Levanger historielag - Årbok 2005

ÅRBOK 2005

LEVANGER HISTORIELAG

Skriftstyre:Sidsel Wohlen

Sveinung HavikPål Kulås

Solveig OtloAsbjørn Tingstad

TRYKT HOS INNHERRED GRAFISK AS 2005

Forside: Norges riksvåpen som broderimønster 1905.Rentegnet av Lise Kvalø 2005.

ISSN 0803-1975

Forord

Årboka kommer nå ut for 25. gang og fyldigere enn noensinne, ikke minsttakka være jubileumsåret 2005. Dere vil finne en hel bolk lokalt stoff fra 1905.

De fleste av oss veit en del om det som skjedde på sentralt, nasjonalt holddette året, men det er slett ikke sikkert at så mange har kjennskap til hvordandet opplevdes lokalt. Kontakten over grensa hadde alltid vært sterk i regionen,og den spente situasjonen i forkant av unionsoppløsningen fikk nok fram blandafølelser. Små hverdagsklipp fra året er også med på å gi oss et bilde av Levangeranno 1905.

Artiklene om lokal industri fortsetter, og i år kan dere lese om listefabrik-ken, dresinfabrikken og marmorbruddet i Skogn.

Barneheimen i Levanger er for lengst historie, og den er heldigvis nå ned-skrevet og presentert i en fyldig artikkel.

Ellers er det som vanlig lett blanding av korte og lange artikler, av skjemtog alvor, og her er billedstoff og biografier.

Vi i skriftstyret håper på mange lesere og ikke minst på kontakt med ogtilbakemeldinger fra dem som leser. Det kan være kommentarer, utfyllendeopplysninger og rettelser til det som står, og gjerne ideer til emner det bør skri-ves om.

Som vi har sagt så mange ganger før, ønsker vi alle områder i kommunenrepresentert med stoff, men det er ikke til å komme bort fra at noen er flinkereenn andre til å presentere det lokale. Noe er det å skrive om alle steder, og dettrenger ikke å være store og dramatiske hendelser. Hverdagsmenneskene hørerogså med i historien.

Vi ønsker våre lesere trivelige lesestunder!

Skriftstyret

Lasting av kalkstein ved Skånes. (Foto: Sv. Bjerkan 1907)

InnholdSidsel Wohlen Årboka for 25. gang . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .side 7

1905 - 2005 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .side 14Folkeafstemningen 13. august 1905 . . . . . . . . . . .side 15"Kvindernes adresse" . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .side 19"Da unionsflaget firedes..." . . . . . . . . . . . . . . . . .side 21

Annar J. Johansen Norge-Sverige på 1800-tallet og det som skjedde i 1905 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .side 23

Thomas Berg Rekruttskolen på Rinnleiret, eskadronane ogveteranane frå 1905 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .side 30

"Fra Rindleret" i spaltene . . . . . . . . . . . . . . . . . . .side 55Julius Riddervold Oppe paa Bjerget. Prædiken i Alstadhaug Kirke .side 58P. A. Røstad Rekognosering i grensefjella i 1895 . . . . . . . . . . .side 64Asbjørn Andresen På nøytralitetsvakt med sykkel i 1905 . . . . . . . . .side 67

Veteranminner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .side 69Carl Aune På grensevakt ved Sul 1905 . . . . . . . . . . . . . . . . .side 74Einar Skjetnemark Organiseringen av nasjonale rytterkompanier . . .side 76

Grensevakt med humor og skjemt . . . . . . . . . . . .side 78Per B. Jenssen Fra lokalavisene i 1905 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .side 82Einar Haugan Markeder og næringskontakt over grensen

i Midt-Norden . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .side 85Per Anker Johansen Amtsudstillingen paa Levanger i 1905 . . . . . . . . .side 95Eli Lunnan Dagligliv i Levanger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .side 101Oline Bredeli Tekstilkunnskap over grensene . . . . . . . . . . . . . . .side 104Sidsel Wohlen Skal vi skyte på våre venner og naboer? . . . . . . .side 113Arnold Dalen Om jemtsk og trøndersk - og

Levangermarknaden . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .side 119Leiv Ramfjord Musikk uten grenser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .side 124Oline Bredeli Om Norges riksvåpen som broderimønster . . . . .side 128Guri M. Sivertsen Haugan Henriette Schønberg Erken . . . . . . . . . . . . . . . . .side 130Pål Kulås Harald Bothner - sentral politiker i 1905 . . . . . . .side 133

Litteratur om unionen og 1905 . . . . . . . . . . . . . . .side 144Kjell Solberg Levanger Mannssonglag 100 år . . . . . . . . . . . . . .side 147Jarle Kregnes Sangfuglen som kom til Skånes . . . . . . . . . . . . . .side 154Jann Karlsen Innherred Barneheim . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .side 170

Andreas Lunnan Anton Berg fra Åsen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .side 201Ola Indgaard Skolebilde frå Halsan skole . . . . . . . . . . . . . . . . .side 206Kirsti Midttømme Marmorbruddet på Stavlo i Skogn . . . . . . . . . . . .side 208Asbjørn Hallem Levanger Speil- og Guldlistefabrik . . . . . . . . . . . .side 215Sveinung Havik Ny musikkpaviljong på den gamle rådhustomta .side 235Asbjørn Berg Rullende materiell fra Levanger . . . . . . . . . . . . . .side 241

Sølvbryllup på Viset i Frol 28. juni 1937 . . . . . . .side 248Eli Lunnan Kunstverk i Okkenhaugs-grenda . . . . . . . . . . . . .side 250Frits Wahlstrøm To 50 år gamle bilder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .side 255Johs Vongraven Leif Granli 1909 - 1988 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .side 258Tor Munkeby Klokka i åkeren . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .side 265Hans O. Løkken Nedskutt Spitfire over Hammervatnet . . . . . . . . .side 267Jakob Aune Eit 65-årsminne . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .side 273Pål Kulås Minnemarkering på Ekne 8. mai 2005 . . . . . . . .side 279Sigrun Okkenhaug Martnan på 1870-tallet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .side 283Asbjørn Andresen Anna Trætli - et eventyrlig liv . . . . . . . . . . . . . . .side 287Nelius Hallan Arbeiderrørsla i Skogn gjennom 50 år . . . . . . . . .side 289Paul S. Fagerli Ein "uforskammet" dragon og skomakar

på By i Skogn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .side 291Leif Kjønstad Vanførelag i Frol . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .side 298Andreas Lunnan Det kunne blitt Vyacheslav...... . . . . . . . . . . . . . . .side 300Åke Jünge Bygdesamar i Skogn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .side 303Svein Guddingsmo Gammel bauta på plass . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .side 310Lev. Historielag Årsmelding for 2004 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .side 313

Lokallitteratur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .side 317Medarbeidere . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .side 318

6

Sidsel Wohlen:

Årboka for 25. gang

"Om hundre år er allting glemt!" - det er et ordtak som brukes titt og ofte.Og i 2005, når Norge markerer Unionsoppløsningen, har det fått ny aktualitet.Hundre år - det virker som det er så forferdelig lenge siden, og ingen, eller sværtfå nålevende personer kan fortelle om førstehånds opplevelser i den forbindelse.

Femti år er også lenge siden; mange av oss var barn på den tiden. Og når viser på bilder fra 1950- og 60-tallet av veteranene fra grensevakten i 1905, kanvi i dag angre på at vi f.eks. ikke spurte dem ut der og da og fikk dem til å for-telle mer, mens de ennå var i live. Nå i 2005 er også det borte og glemt, sliksom alt det andre muntlige stoffet og alle minnene som eldre har tatt med segi graven.

I Levanger Historielag finner et annet jubileum sted i år, et lite jubileum, kan-skje? Men viktig nok til å bli markert, også fordi det henger sammen med detstore, nevnt ovenfor. Årboka kommer nemlig ut for 25. gang i 2005. Det vil siat vi i et kvart århundre har samlet og utgitt lokalhistorisk stoff fra Levangerkommune og resten av Trøndelag. Og når vi angrer på at vi ikke spurte ut vete-ranene mer - vel, så viser årboka at det er ganske mye stoff som likevel er blitttatt vare på for kommende slekter, både om 1905 og om en mengde andretemaer.

Til og med år 2004 er det blitt over 3500 sider med artikkelstoff, fordelt på570 artikler! Historielaget kan være stolt av å ha gitt alt dette kulturstoffet somgave til Levanger kommune og dens innbyggere.

BakgrunnenDet første styret i historielaget satte opp i vedtektene at det er viktig å ta vare

på skriftlig materiale, og det ble diskutert hvordan en skulle få minner, opp-lysninger og bilder ut til de innbyggerne som var interessert i Levanger ogkommunens historie, og hvordan en kunne gjøre stoffet tilgjengelig for skolerog andre institusjoner. Det ble agitert for å prøve å få til et årsskrift, som detda het. Selv om økonomien var skral, var enkelte så optimistiske at de menteat utgivelsen av et slikt skrift etter hvert ville komme til å bære seg økonomisk.Alle var enige om at stoff og emner var det nok av; det skulle ikke stå på det.

7

Det første skriftetVinteren 1979-80 ble det valgt et skriftstyre med Torbjørn Prestvik, Terje

Veimo og Johan S. Mo som medlemmer, og meningen var at det skulle kommeut en bok høsten 1980 i god tid før julesalget. Men på grunn av forsinkelser itrykkeprosessen måtte det settes1981 på bokomslaget. Og det pro-duktet som ble levert, bar tydeligpreg av at her var det amatører itrykkeribransjen som prøvde seg.

Men skriftstyrets arbeid og inn-holdet var det ikke noe å si på.Riktignok var det ikke opparbeideten stamme av velvillige artikkel-forfattere ennå, så medlemmene iskriftstyret måtte i stor grad bidraselv. Men emnene var interessante,og den geografiske spredningen fin,med artikler fra alle de gamle kom-munene. Akkurat dét var fra førstestund et viktig poeng, som allesenere skriftstyrer har prøvd å tahensyn til så langt råd er.

Takket være velvillig økonomiskstøtte fra næringslivet i Levangerfikk vi til et årsskrift i 1981. Over40 forskjellige bedrifter sto på lis-ten over bidragsytere til trykkingenav de knappe 90 sidene.

Vel blåst!

Videre fremoverDet viste seg fort at årsskriftet var liv laga, og salget gikk etter hvert så bra

at en slapp å tigge næringslivet om økonomisk støtte. På 80-tallet fantes det ennåkommunale kulturmidler av en viss betydning, og gjennom flere år fikk lagetkommunal støtte til trykkingen.

I mange år har regnskapet for årboka gått med overskudd, noe som harbidratt til at laget har hatt økonomi til andre lokalhistoriske tiltak. Blant annethar det medført forholdsvis store bidrag til det lokalhistoriske arkivet i LevangerBibliotek, i form av f.eks. leseapparater for mikrofilm.

Fra starten av var skriftet heftet, og frem mot 1990 varierte sidetallet mellom90 og 130. I 1990 ble det et lite hamskifte - idet skriftet skiftet navn fra års-

8

Forsiden til det første årsskriftet, utformetav Kari Skålvoll Nyborg. Tegning fraMunkeby klosterruiner av Berit Kregnes.

skrift til årbok, og fra da av ble boka levert innbundet. Sidetallet varierte en delutover på 90-tallet, men de fleste årene lå det på mellom 130 og 170.

Neste forandring skjedde i 2002. Da ble antall medlemmer i skriftstyret økttil fem. Dette resulterte i økt innsats og flere artikler, og sidetallet de sisteårene har vært oppe i over 200.

SkriftstyretTil sammen 23 personer har gjennom årene vært med i skriftstyret, noen for

kortere, noen for lengre tid. Lengst fartstid har Asbjørn Tingstad, som har hele11 årbøker på samvittigheten, og dertil har han vært formann i skriftstyret imange år.

Alle som har deltatt i årbokarbeid, er nok enige om at det er et interessantog givende arbeid, men at det til tider kan være nervepirrende og medføresøvnløse nattetimer. Får vi nok stoff? Hvorfor drar det ut med bidraget fra NN- har hun glemt oss? Blir artikkelen fra XX på fem eller femten sider? Har vinok bilder? Rekker vi å få boka ferdig i rimelig tid før julesalget? Ønsket fraskriftstyret om å få artiklene inn på våren kolliderer med artikkelforfatternesklokkertro på at de skal få gjort så mye om sommeren - også skrevet manus tilårets bok. Men ting tar tid - det vet vi alle! Slik kan det oppstå stress-situasjon-er blant medlemmene i styret. Men bok har det blitt hvert år!

ForfatterneDet er utrolig nok hele 224 forskjellige personer som har levert bidrag til

årboka gjennom disse 25 årene. Skriftstyret har bestandig følere ute rundt i kom-munen, og saumfarer opplysninger om personer og miljøer som kan tenkes åha interessante emner å fare med, både andre steder i Trøndelag og videre ut-over landet. Ganske mange utflyttede Levangsbygg leverer artikler - det vitnerom gode, sterke bånd til hjemkommunen.

9

Skriftstyret for årboka for Levanger Historielag 1981-2005.

Noen forfattere har skrevetog levert sin ene artikkel ogblitt borte, mens andre er merskriveglade og kommer igjenmed nye ting. Og noen er godeog trofaste bidragsytere år etterår. En finregning viser at det erfire personer som er i særklassenår det gjelder å levere artikler,nemlig Eli Lunnan (til sammen21 artikler), Einar Haugan (19artikler), Peter Grevskott ogArnfinn Husby (begge 16 artikler). Andre flittige skri-benter er Leif Kjønstad ogAsbjørn Andresen. Og ingenav dem har gått med harelabbover stoffet. Her ligger det

solid research og mange timershodebry bak det endelige pro-duktet. En liten fanfare for deseks - og for alle andre som harkommet med bidrag. Uten for-fattere - ingen årbok!

EmneneI alle år har skriftstyret hatt

et romslig syn på emnevalg.Spennvidden skal være stor ien årbok; fra den seriøse artik-kelen, skrevet av personer somleter i kilder og kommer medfaglig stoff på et høyt nivå, tilnoen få linjer som f.eks. kanvære kommentar til et bilde fra skriverens barndom. Her er det plass for gamleviser, utvandrerhistorier, krigshistorie, barndomsminner, industrihistorie, artik-ler om kunstnere, sed og skikk, gårdsdrift, stedsnavn, Amerikabrev, bygårder,osv, osv. Dette spennet gir boka liv, og skaper allmenn interesse.

Det er en selvfølge at meninger og opplysninger i artiklene er forfatterensansvar, og skriftstyret har ingen mulighet til å sjekke alt som står der. Derfor

10

Eli Lunnan forteller om sitt arbeid med artikke-len om fru Martini. Fra venstre Ola Indgaard,Johan S. Moe, Arnfinn Husby og Eli.

To av de flittigste bidragsyterne er AsbjørnAndresen og Einar Haugan.

kan en nok finneeksempler på tvil-somme påstander ogmanglende sannhets-gehalt. Dette kan væreganske skummelt, fordet skrevne ord harstor styrke oggjennomslagskraft.Om noen år kan bådede som "løy i bestemening" og de somkan verifisere ellermotbevise påstan-dene, være borte. Ogda står "opplysning-ene" der på prent som

den endelige sannhet. Men slik har det vært i alle tider. Historikerne advarermot å ta Snorre for bokstavlig, samtidig som den samme Snorre stadig blirbrukt som kilde - uten forbehold.

Tre ganger er det utarbeidet et emneregister for årboka. To av dem er trykti boka. Først i 1990 for bøkene frem til 1989, så i 2002 for bøkene 1990-2001.Det tredje er utarbeidet vinteren 2005, omarbeidet og utvidet til et fyldig emne-register for alle årbøkene. Dette registret kommer til å bli ajourført hvert år, ogskal legges ut på Historielagets hjemmeside. Et viktig hjelpemiddel for skoler,journalister, forskere, andre skrivere og ellers alle som er ute etter opplys-ninger om begivenheter og lokalhistorie.

Emneregistret for årboka viser variasjon og mangfold. Men også hva det erskrevet lite om og de emnene som mangler helt. Slik er registret også en idé-bank for kommende skriftstyrer og interesserte skribenter.

MimremøteEn vårdag i 2005 samlet Historielaget noen av nøkkelpersonene i årbokas

25-årige historie til et møte i Storkjøkkenet på Brusve. Over grynsodd og svis-kegrøt kom minner og betraktninger frem, fra folk som var med på oppstartenav årboka, fra de mest trofaste bidragsyterne og fra noen av pådriverne i selvelaget og i skriftstyret.

Johan Mo fra det første skriftstyret fortalte om pessimisme og traurig-heter før den første årboka kom i salg. Han advarte også skrivere mot å værefor skråsikre i sine påstander; om 50 år kan det da gjelde som sannhet, selv omdet ikke er det.

11

Solide støttespillere for årboka er Pål Kulås, Leif Kjønstad,Sveinung Havik, Asbjørn Tingstad og Solveig Otlo.

Ola Indgaard kunne fortelle om logoen på forsiden av boka. Opprinneligble det holdt en liten konkurranse blant elever på formingslinja på Lærerskolenom utforming av forsiden på det første årsskriftet. Kari Skålvoll Nyborg vantmed de tre velkjente figurene, som er brukt i alle år etterpå, og som også blelagets logo senere. Hun har fortalt at hun fikk 200 kroner for vinnerutkastet,som er skapt ut fra fri fantasi og ikke basert på gamle tegninger eller mønster.

Einar Haugan erkjente at han i dag angrer på at han ikke studerte historiei sin tid. Til vordende skribenter kunne han gi et godt råd: “Det er viktig mednoter og henvisninger til kildene!” Han kom også med en oppfordring til allesom har en historie, noe de vet eller har hørt: “Noter det ned straks! Andrekan senere arbeide videre med det, hvis en selv synes at en ikke mestrer skri-vekunsten.”

Asbjørn Andresen erklærte seg enig: "Da vi var unge, hørte vi mye, menskrev det ikke ned. Nå har vi tid og interesse, men har ingen å spørre mer - nåer vi de eldste."

Arnfinn Husby kom med en humørfylt beretning om vanskene som fulgtemed det å skulle gi ut en bok på egen hånd. Det har han nettopp prøvd, og detble bok, utrolig nok.

Eli Lunnan mintes den artikkelen hun synes det var artigst å holde på med;nemlig den om fru Martini (Årbok 1992). Eli holdt på et helt år med forun-dersøkelsene og hadde store problemer, fordi det ikke var noen å spørre. OleneMartini var født Moe, fra Kristiansand, og Eli sendte et sjansebrev dit, til enfamilie med etternavn Moe. Slik kom hun etter hvert i kontakt med Fredrik Moe,grandnevø av fru Martini. Gjennom lengre tid med utstrakt korrespondansemed Moe, kom mange opplysninger frem. Til sammen ble det 13 brev, ogmange hyggelige møter. Eli hørte etter Moes død at han hadde ment at dettearbeidet var noe av det mest interessante han hadde vært med på. Det haddeforgylt de siste årene hans.

Nedskriveren av disse linjer har hatt et pussig møte med trykkfeildjevelensinfame spill i årboka. Jeg skrev noen betraktninger i årsskriftet for 1981 om"Levanger Historielag - fra i dag", og kom bl.a. med følgende setning: "Det eringen "gubbetendenser" i laget, det kan nevnes at gjennomsnittsalderen blantstyremedlemmer og varamenn er under 40 år." Dette lovet etter min mening godtfor fremtidig arbeid med Levangers lokalhistorie. Ti år etter ble Årsskrift 1981trykket opp igjen som Årbok 1981, og hva leste jeg da i min optimistiske lilleartikkel? Jo, der sto det: "Det er "gubbetendenser" i laget, det kan nevnes ....."Ordet "ingen" var borte! Altså det stikk motsatte budskap! Trykkfeilsdjevelenslo nesten profetisk til, for kanskje er det etter hvert blitt en tendens til for-gubbing?

12

Mot nye tiderÅrboka har kommet for å bli! Slik ser en på det i dag. Men en skal ikke være

for sikker på at det er en trykt bok med stive permer vi kjøper oss om 20 år! Tenk bare tilbake: Det er under 20 år siden Historielaget arbeidet med

"Krigsår", som ble en stor bok på 350 sider. Da ble mange manuskripter leverthåndskrevet, resten skrevet på skrivemaskin. Og det var et omfattende og møy-sommelig arbeid å få artiklene renskrevet og levert til trykking. For skriben-ter var det etter hvert en stor nyvinning å få skrivemaskin med rettetast!

I dag skriver vi alt på PC, retter og flytter om på null komma null, og sen-der både manus og bilder hit og dit via mail på sekunder.

Og slik utviklingen innen data, billedbehandling og kommunikasjon nå sky-ter fart, kan ingen forestille seg hvordan mediaverdenen ser ut om nye 20 år,og hvordan vi da produserer, skaffer oss, leser og lagrer skriftlig materiale. Vivet bare at mye vil være annerledes enn i dag. Om årboka vil foreligge som bokeller på CD-rom eller tilsvarende lagring, eller kanskje bare finnes på nettet,klar til å skrives ut - det gjenstår å se.

Men husk - om 20 år er nåtiden historie! Skriv ned minner og opplysningertil glede for deg selv og etterkommerne! Helst med en gang!

13

Bambergs brygge 1904. (Foto: Bjerkan)

1905 – 2005

Skriftstyret ønsker å markere at det i år er ett hundre år siden Norge gikk utav unionen med Sverige. Vi har derfor samla artikler som på ulikt vis kan rela-teres til 1905. Videre har vi sett i avisene fra 1905 og plukka ut annonser ogartikler som på sin måte forteller om Levanger på den tida.

Den 7. juni 1905 fattet et enstemmig Storting vedtak om å oppløse unionenmed Sverige og avsette Oscar 2. som konge i Norge. Etter mange og langeforhandlinger ble Norges selvstendighet til slutt godkjent, og Oscar 2. frasa segden norske tronen.

I august 1905 sa det norske folket et rungende ja til å oppløse unionen i enfolkeavstemming – 368 208 stemte ja til oppløsning av unionen, mens bare 184stemte nei.

Seinere på høsten bekreftet nordmennene gjennom en ny folkeavstemmingat de fortsatt ønsket monarki, og 25. november 1905 kunne Haakon og Maudstige i land i snøføyka i Oslo som konge og dronning.

1905 var et år fullt av storpolitiske hendinger som har betydd mye for utvik-linga av Norge de hundre åra som har gått. Men det skriftstyret ønsker å rettesøkelyset mot i årboka, er ikke først og fremst disse storpolitiske hendingenesom førte til Norges selvstendighet. Vi ønsker at årboka kan bidra til å gi et inn-blikk i hvordan de samfunnsmessige forholdene var i Levanger for hundre årsiden, og hvordan de storpolitiske hendelsene virket inn på folks liv her i dis-triktet.

14

Mudringenaf dampskibsløbet i

sundet begyndte igaareftermiddag. Det optagnegrus føres ud i fjorden paaprammer, som bugseres afdampbaaden “Forra”.

Familieforsørgeresom indkaldes til mili-

tærtjeneste, vil herefterifølge Storthingets beslut-ning erholde udbetalt engodtgjørelse, naar det ergodtgjort, at trang forfamilien er opstaaet somfølge af indkaldelsen.

Bygningernetil sprengstoffabrikken

i Aasen er ifølge “Tr.hjemsAdr.” nu færdige og denøvrige montering vil blivetilendebragt i løbet afdenne maaned. Produktionaf krudt tager derpaa sinbegyndelse. Fabrikens tek-niske leder er ingeniørSandholm.NTA 5.5.05

Folkeafstemningen 13. august 1905

For å bringe en oversikt over hva som foregikk i Levanger i forbindelsemed folkeavstemningen 13. august 1905, har skriftstyret sakset fra NordreTrondhjems Amtstidende, som er en god kilde til opplysninger om hendelserog kunngjøringer før, under og etter den store begivenheten.

NTA 8.8.05LevangerInteressenfor den forestaaende folkeafstemning viser sig at være stor overalt i landet.

Partigrænserne er væk, og alle mødes i ønsket om fædrelandets vel. Det vil nok vise sig,at 13 august kommer til at arte sig som en sand national dag.

Almindelig flagning bør finde sted den 13 august. Det vil være fuldstendig paa sin plads at give afstem-

ningsdagen et virkeligt høitidspræg.

NTA 15.8.05Fra stemmemødets styre i Skogn den 14 august 1905Ved folkeafstemningen igaar i Alstadhaug kirke afgaves af 662 stemmeberettigede

552 godkjendte stemmer, samtlige med ”Ja”, - ingen Nei.Fra Markabygden og Ekne forholdsvis bedst fremmøde, idet kun henholdsvis 15 og 18

udeblev. For dette gode udfald gives enhver deltager styrets tak.Likeledes en hjertelig tak til de, der havde bidraget til mødets høitidelighed, ved at pynte

og dekorere i og udenfor kirken.

NTA 15.8.05Folkeafstemningen.Fremmødet har i alle amtets bygder været særdeles godt. Ved sidste storthingsvalg

afgaves paa de fleste ikke mere end tredjeparten saamange stemmer som nu.

15

16

På

bild

et f

ra B

ysty

resa

len,

tatt

av f

otog

raf

Sver

re B

jerk

an, s

er v

i til

vens

tre

polit

ibet

jent

E. N

. Ros

enlu

nd o

g ko

ntor

ist O

. C.

Eid

e. S

tem

mes

tyre

t sitt

er r

undt

bor

det.

Fra

ven

stre

: Sm

ed O

la K

arlg

aard

, dis

trik

tsle

ge o

g or

dfør

er O

tto C

hr. H

iort

h, f

oged

Hen

rik

Stee

n, a

pote

ker

E. B

. Aag

aard

, fab

rikk

eier

I. L

. Eid

e og

gul

lsm

ed H

ans

Sveb

ak. T

il hø

yre

huse

ts v

aktm

este

r E

. Eri

ksen

.

Af nei-stemmer er afgivet 1 i Nedre Stjørdalen, 1 i Namsos, 1 i Kolvereid, 2 i Fosnesog 4 i Lierne, ialt 9. Ellers er overalt i amtets valgdistrikter kun afgivet jastemmer.

Følgende summariske oversigt over fremmødet hidsettes:

Antal Afgivnestemmeberettigede stemmer

Levanger herred 416 384Skogn 662 552Værdalen 1210 952Inderøen 1031 864Ytterøen, Mosvigen og Værran 662 544Aasen og Frosta 946 778Nedre Stjørdalen 1328 1170Øvre Stjørdalen 910 806Leksviken 586 548Sparbu 856 795Stenkjær og Egge 735 698Namsos 935 876Snaasen 579 511

NTA 15.8.05FolkeafstemningenDagens ydre præg.Søndag morgen vaagnede man i straalende solskin, men det holdt sig ikke længe.

Skyerne trak snart over, og man fik udover dagen afvekslende regn og solskin. Flagene varimidlertid kommet op baade i by og paa land; de tilkjendegav, at dagen var en festdag, enminderig dag, da de stemmeberettigede gjennem afstemningen skulde give sin mening til-kjende med hensyn til, hvad der i de sidste maaneder er passeret i vort lands politik.

Kl. 1 gik hornmusiken gjennem byen, spillende fædrelandssangen, og stilte seg op uden-for valglokalet, hvor der underholdtes med en række smukke musiknumre, saalænge afstem-ningen paagik. Afstemningslokalet var smukt dekoreret baade inde og ude, og det hele gjordeet særdeles godt indtryk.

De stemmeberettigede begyndte straks at indfinde sig, og tilstrømningen var navnligstor mellem kl. 1 og 2.

Resultatetblev ogsaa særdeles bra. Af mandtallets 288 effektive stemmeberettigede blev afgivet

270 stemmer, samtlige lydende paa Ja. Af de 18, som ikke stemte, er de fleste bortreist, dels

17

i Amerika, dels andre steder, saa at der kun skulde være etpar stemmer, som kunde væretafgivne, men udeblev.

Dette resultat maa siges at være et mandigt og værdigt svar paa det forelagte spørgs-maal.

18

20

”Kvindernes adresse”

Som de fleste aviser i landet, fulgte Nordre Trondhjems Amtstidende oppmed opplysninger om den store aksjonen, som norske kvinner gjennomførte iforbindelse med folkeavstemningen om unionsoppløsningen. Norske kvinnerhadde ennå ikke stemmerett, og for å vise at også de sluttet opp om mennenesJA, ble det lagt ut lister over hele landet, der kvinnene kunne gi sin tilslutning.Til sammen skrev nesten 280 000 kvinner under på listene. Skriftstyret bringerher en del notiser, som viser at også i Levanger og omegn var aktiviteten storfor å få kvinnene til å skrive under på ”Adressen”. Vi vet at sanitetsforening-ene i distriktet ytet en betydelig innsats for å få listene sendt ut til og samletinn fra de ulike grendene. Styret har fått adgang til kopier av underskriftslis-tene, som inneholder mange kjente navn fra lokalsamfunnet. Navnelisten lig-ger i sin helhet ute på hjemmesiden til Levanger Bibliotek.

8.8.05NNoorrsskkee kkvviinnddeerr!!Landskvindestemmeretsforeningen har allerede gjennem adresse til storthing og regje-

ring udtalt sin tak til statsmagterne for, hvad der af disse er gjort for at opretholde vortlands selvstændighed og selvbestemmelsesret. Medlemmerne ønsker yderligere at føie sitja til de mænds, der har ret til at deltage i folkeafstemningen den 13de august, idet de meddyb overbevisning er med paa at slaa ring om 7de-junibeslutningen.

Samtidig retter foreningen en opfordring til alle landets kvinder om at slutte sig der-til ved at indsende sine navne.

Liste kan undertegnes i dette blads expedition.

Kristiania 5te august 1905.F. M. Qvam

formandElise Welhaven-Gunnerson Marie Kjølseth

21

15.8.05KKvviinnddeerrnneess aaddrreesssseettiill ssttoorrtthhiinngg oogg rreeggjjeerriinnggRepræsentanter for omkring 500 kvindelige foreninger og organisationer over det hele

land har den 11 ds. oversendt storthing og regjering følgende adresse:”Det norske vælgerfolk – de norske mænd – skal nu stemme over, om de er enige i den

stedfundne opløsning af unionen. Vi er ikke i tvil om udfaldet. Vi ved, at et samstemmigtJa vil lyde fra landsende til landsende.

Norske kvinder savner endnu statsborgerlige rettigheder og kan derfor ikke lægge sinstemme i vægtskaalen. Kunde de det, vilde de vidne om, at hele det norske folk staar enigt.

Vore forbund repræsenterer mange tusener af norske kvinder. Vi er derved sat istandtil at kjende den stemning, som raader blandt kvinderne landet rundt. Vi ved, at i glædenover den beslutning, som skal bekræftes, blander sig kvindernes sorg over ikke, ad lovfor-melig vei, at faa være med at besegle den med sit ja.

Under følelse af fuldt ansvar udtaler vi som vor faste overbevisning, at der staar enmæktig fylking af kvinder bag, og at saaledes de norske hjem er med i den stadfæstelse, somnu skal gives”.

15.8.05KKvviinnddeerrnneess lliisstteeer udlagt i Amtstid.s kontor til imorgen, hvorefter den skal indsendes til Kristiania.

De kvinder over 25 aar, som endnu ikke har tegnet sig paa nogen liste, har altsaa endnuanledning dertil.

18.8.05KKvviinnddeerrnneess jjaaPaa de lister, som cirkulerede her i byen og nærmeste omegn til underskrift paa kvin-

dernes tilslutning, tegnedes ca. 560 navne.

23

Da unionsflaget firedes og det nye norske orlogsflag heistes paa Rindleret

(Nordre Trondhjems Amtstidende 13. juni 1905)

Ifølge ordre fra kommanderende general skulde paa alleexcercerpladse, fæstninger og krigsskibe unionsflaget ombyttesmed det rene norske flag fredag den 9 juni kl 10 form. PaaRindleret overtog den fungerende korpschef, oberstløitnant m.m. Erken, selv kommandoen, medens den høitidelige ceremoniforegik. Tropperne opstilledes i aaben firkant om flagstangen,hvorfra det unionsmærkede flag for sidste gang vaiede.Remonteskolen paa høire fløi under ritmester Isachsens kom-mando, i midten rekrutskolen med ritmester Brun som chef,medens den 3die side optoges af de to kanoner med deres betje-ningsmandskaber under sergent Saxhaugs kommando.Firkantens fjerde side dannedes af alle de øvrige officerer medoberstløitnanten og hans adjutant, premierløitnant Knap, ispidsen.

Efterat tropperne var overleverede til korpschefen, befalede denne, da klokken viste paaslaget 10: Fir flaget! hvorpaa det gamle orlogsflag gled sagtelig nedad stangen. Idet fla-gets spids berørte marken, kommanderte oberstløitnanten: Presenter gevær! hvorpaa afde-lingerne presenterede gevær, og officererne gjorde "stor salut" med sabelen. Da flaget varhelt nede, kommandertes atter: Paa aksel gevær!

Det nye trefarvede flag med split og tunge fæstedes nu til linene, og idet det begyndteat heve sig opad mod den azurblaa himmel, presentertes atter gevær og stor salut gjordes.I begyndelsen vilde flaget ligsom ikke fuldt udfolde sig, det viklede sig ind i linen, men indendet naaede toppen, slog det ud med sterke slag som ørnen sine vinger i den unge kraftfuldedag. Det kunde næsten tages som et lidet omen; de første tider vil vistnok byde paa mangevanskeligheder og forviklinger, men tilslut vil vort kjære fædreland naa frem til hæder oglykke.

Da det nye flag var fastgjort, kommandertes atter: Paa aksel gevær! Oberstløitnanten holdt saa følgende smukke, anslaaende tale til de forsamlede krigs-

mænd:Kavalerister! I denne stund, da rundt Norges land, paa vore krigsskibe norske krigs-

Oberstløitnant Albert Leonard Erken

(Utlån: RinnleiretsVenner)

24

mænd staar opstillede til honnør for Norges nye orlogsflag, tegnet paa vor selvstændig-hed, vor frihed og vor uafhængighed, - i denne stund spørger jeg eder: Vil I vove liv og blodfor at værge fædrelandets frihed under dette mærke? (Et ualmindeligt kraftig enstemmigt"Ja!" var svaret.) Maatte Gud styrke og give os kraft til at holde dette vort løfte! Vibekræfter løftet, idet vi udbringer et tre gange tre leve for vort elskede fædrelands nye orlogs-flag!

9 kraftige taktfaste hurraer udbragtes, hvorefter sergent Saxhaugs batteri tordnede løsmed 21 skud. Da drønet af det sidste skud var døet hen, dimitteredes afdelingerne, og densmukke og høitidelige agt var til ende.

Ikke faa civile overvar ceremonien og blandt disse flere damer, fornemlig da officerer-nes fruer. Alle blev med vanlig militær gjæstfrihed inviteret ind i officersmessen, hvoroberstløitnant Erken ved et glas vin benyttede leiligheden til at udbringe et "Leve fædre-landet", der fulgtes af et 9-foldigt hurra. Ritmester Smith intonerede derpaa paa pianoet"Ja, vi elsker", som straks istemtes af hele forsamlingen, der staaende unisont sang de toførste og det sidste værs af fædrelandssangen. Det var et høitideligt øieblik, alle følte siggrebet af dagens alvor. Dermed endte den enkle, men helt igjennem stilige og smukke til-stelning.

Quod bonum, felix faustumque patriae sit!-a-

(Sitat til slutt: Gid det må være til gagn og lykke for fedrelandet!)

NTA 17.6.05Uhyre snemængde og sen vaar.

Tilfjelds er der endnu store masser af sne, og mange af fjeldvandene "ligger" endnu.

26

Annar J. Johansen:

Norge-Sverige på 1800-tallet og detsom skjedde i 1905

Den 7. juni 2005 hadde Bymuseet i Levanger et arrangement på Brusve iforbindelse med markeringen av Unionsoppløsningen 1905. En av program-postene var en liten forestilling, som besto av en historisk gjennomgang vedAnnar J. Johansen, i samspill med Oddbjørn Hagen, som opptrådte som bådeOscar II, Michelsen, Nansen, Bjørnson og Haakon 7. Følgende artikkel ermanus til det Annar foredro i forestillingen.

Skriftstyret

Unionen 1814 – 1905Unionstidas første 90 år var ikke preget av så store problemer og konflik-

ter som man i ettertid lett kan få inntrykk av. Unionen ble opprettet etter atSverige og Karl Johan med et kort felttog slo ned norsk motstand. Sverigehadde fått løfte fra stormaktene Russland, England og Preussen om å få Norgesom belønning for å hjelpe til mot Napoleon. Karl Johan tvang danskekongen14. januar 1814 til å avstå Norge ved Kielfreden.

Karl Johan ga Norge mange friheter som blant annet omfattet: • En svært liberal grunnlov fra 17. mai 1814 ble beholdt nesten uforandret.• Norge var så godt som en selvstendig stat innenfor unionen.• Egne statsorganer.Unionen ga oss felles kongehus og felles utenriksvesen. Landene var selv-

stendige på de aller fleste områder, men hadde felles forsvar, og stort sett vardet fredelig sameksistens mellom nabolandene.

Men Norge og Sverige utviklet seg gjennom hele 1800-tallet i ulik retningbåde politisk og kulturelt, og dette skapte en del spenninger. Den norske nasjo-nalismen var preget av den toneangivende eliten som hadde sitt liberale tan-kegods fra opplysningstida og den franske revolusjon. Den nasjonalroman-tiske retningen omkring 1850 var opptatt av nasjonale særegenheter i historie,språk, kunst og kultur. Bonden og bondekulturen ble symbolet på denne opp-rinnelige ”norskheten.”

Venstre brukte den politiske nasjonalisme i sin kamp mot unionen og Sverige,og partiet kjempet for større likeverd.

Fram mot1905 smeltet den politiske og kulturelle nasjonalismen i Norge sam-men, samtidig som demokratiseringen gikk raskere i Norge enn i Sverige.Mens nasjonalismen i Sverige gikk i retning avstyrket union, gikk det i Norge motsatt vei: Utav unionen! Nasjonale symboler som flagget,”Ja, vi elsker” og ord som nasjonal verdighet,nasjonalfølelse og nasjonens ære ble flittigbrukt.

Da Norge i 1884 innførte parlamentaris-men, økte uoverensstemmelsene. På 1890-tal-let ble det åpen konflikt da nordmennenekrevde større kontroll med utenrikspolitikkenog eget konsulatvesen. Saken gikk i bølgeda-ler med topper og roligere perioder.

Fra 1904 til mars 1905 strandet forsøkenepå å finne fram til en forhandlingsløsning påkonsulatsaken. Forhandlingsbruddet kom ifebruar 1905, og da prøvde begge land å finneegne løsninger på saken. I Norge ble den for-handlingsvennlige Hagerupregjeringen erstat-tet av regjeringen Michelsen. Michelsen ville gå til ensidig aksjon i konsulat-saken og var ikke villig til kompromiss.

Stortingets vedtak 7. juni og kongens reaksjonVåren og forsommeren 1905 ble det klart for de fleste at unionen ikke kunne

reddes.Oppløsningen av unionen hadde mange årsaker, men det spørsmålet som

framfor noe annet ble utslagsgivende, var konsulatsaken. Partiet Venstre førtean i kampen. Høyre og svenskene mente at norsk utenriksminister, norsk uten-riksdepartement og utenrikspolitikk betydde slutten på unionen. Dette ønsketVenstre allerede i 1891.

I mars 1905 dannet Chr. Michelsen en bred samlingsregjering som haddeett overordnet mål: Å skaffe Norge eget konsulatvesen. Michelsen var en dyk-tig forhandler som manøvrerte skuta gjennom stormen. Det norske Storting ved-tok konsulatloven, som selvsagt måtte provosere svenskene. Da kongen den 27.mai nektet å sanksjonere loven, søkte den norske regjering om avskjed ogStortinget vedtok enstemmig den 7. juni ensidig å løsrive seg fra unionen.Kongen hadde nemlig erklært at han ikke maktet å skaffe landet en ny regje-ring, og dette tolket Michelsen som at kongemakten var trådt ut av funksjon.

27

Christian Michelsen

”Foreningen med Sverige under en konge har tatt slutt som følge av at kongenhar sluttet å fungere som norsk konge.” Samme dag sverget de norske genera-lene ed til den norske regjering og forlot slik den svenske kommandoen, og flag-get ble skiftet ut.

Reaksjonene i Sverige var sterke, og i Europa ble dette vedtaket sett på somet norsk kupp. Spenningsnivået steg betraktelig.

En annen sentral politiker var Carl Berner, som fra 1898 – 1909 var stor-tingspresident. Han tilhørte det radikale Venstre og spilte en aktiv rolle i de sen-trale beslutningene før, under og etter unionsoppløsningen. Berner og Michelsensupplerte hverandre på en utmerket måte. Berner redigerte 7. juni-beslutningenog deltok sentralt i Karlstad-forhandlingene og i deputasjonen til prins Carl, sei-nere kong Haakon 7.

Om kong Oscar II – Norges konge 1872 -1905Kong Oscar II var en begavet person

og en idealist som stilte store krav til segselv og som forsøkte å innfri alle de kravfamilie, politikere, borgere og to ure-gjerlige nasjoner stilte. Han følte et tungtansvar fra sin farfar, Bernadotte-dynasti-ets grunnlegger, som forlangte at hanskulle regjere over to riker. Han haddesom mål å forene Sverige og Norge tilfredelig samliv under sitt valgspråk”Brödrafolkens väl.”

Kong Oscar II var spesiell også fordihan følte seg som en nordmann, snakketog skrev nordmennenes språk og i tilleggbehersket sjømannsyrket! Han hadde nor-ske lærere, var utallige ganger på reiseog opphold i Norge og kjente nordmen-nene meget godt fra barnsben av.

Vår kong Harald er av Bernadotteslekt.

Kong Oscar på Levanger-visittKong Oscar regjerte over Norge i 33 år. Hans første besøk i Norge som

konge gikk til Trøndelag i juni 1873 da han blant annet besøkte Levanger.Ferden gikk med båt fra Stockholm til Sundsvall, deretter med hestskyss til

Östersund og videre til riksgrensa. Oscar II fulgte samme rute som Olav denhellige og Armfeldt. Veien ble i sin tid utbedret av Karl Johan. Kongen over-nattet på Sandvika. Neste dag gikk ferden til Stiklestad og Levanger. Kongen

28

Kong Oscar II

ble hjertelig mottatt hvor han kom. Ved Rinnelva ble kongen møtt av 20 ryt-tere fra Skogn anført av lensmann Lynum som fulgte kongen til Levanger byhvor han ankom utpå ettermiddagen.

”Da kongen betrådte byens grunn ble det saluttert fra fregatten ”St. Olaf”som lå ute på reden. Under jubel og hurrarop kjørte nå kongen stående inn ibyen. Med tydelig tilfredshet mottok han de mange blomsterbuketter som bleoverlevert av damer og småpiker og til og med kastet ned fra vinduene, mensfølget passerte torget og fortsatte til godseier Hans Jelstrups eiendom …"

Mobilisering, forhandlinger og folkeavstemningEtter at Stortinget hadde fattet sitt vedtak 7. juni, kom det i gang forhand-

linger ut over sommeren. Stortinget handlet raskt og kom den svenske Riksdageni forkjøpet ved å foreslå folkeavstemning om unionsoppløsning. Fram mot fol-keavstemningen var det en kraftig agitasjon for å få folk til å møte opp ogstemme ja.

Unionen var påført nordmennene med våpenmaktog tvang. Perioden 1814 – 1905 var ei oppgangstid forNorge som aldri før. Den kulturelle og politiske utvik-ling ga økt selvstyre, større frihet og medbestemmelse,stemmerett og kommunalt selvstyre som betydde atNorge lå foran de fleste europeiske land på disse områ-dene – deriblant Sverige.

En rekke sterke personligheter i politikk og åndslivkjempet mot unionen og svenskestyret. Johan Sverdrupkjempet fram parlamentarismen i 1884, Chr. Michelsengjenreiste Norges selvstendighet i 1905. Men den somvekket kampgløden og egget folket til kamp mot unio-nen, var dikteren Bjørnstjerne Bjørnson. Bjørnson haddeet brennende hat til Bernadottene og han brukte allemidler for sitt standpunkt.

Kong Oscar II og Bjørnson var født på samme tid og døde noenlunde sam-tidig. Oscar II hadde "Brödrafolkens väl” som motto, mens Bjørnson kjempetfor Norge som fri og uavhengig nasjon.

Bjørnsons tale på Stiklestad 1882 ble et oppgjør med Bernadottene og etangrep på Sverige. Han hadde ingen tro på kongens valgspråk eller hans norsk-het.

Bjørnson gikk seirende ut av kampen med kong Oscar II. Riktignok endrethan syn på unionen etter tsarens underkuelse av finnene. Dette åpnet for en vissforståelse for unionens forsvarsmessige betydning for Norge. Bjørnson mot-tok Nobelprisen i litteratur i 1903 i Stockholm og ble hjertelig mottatt av kongOscar II.

29

Bjørnstjerne Bjørnson

Folkeavstemningen 13. august ble en nasjonal festdag. Det å stemme for opp-løsning ble betraktet som en nasjonal handling. Vi fikk et rekordstort fram-møte, og folkeavstemningen viste et overveldende flertall for oppløsning av uni-onen: 368 208 stemte ja, og bare 184 stemte nei til oppløsning. Bare mennkunne stemme, men 244 765 kvinner viste sin støtte gjennom egne kvinnelis-ter.

Den 31. august startet forhandlinger i Karlstad om vilkårene for unions-oppløsningen, og forhandlingene ble vanskelige. I 1905 var indre norsk uenig-het lagt til side, selvtilliten var større, hær og marine var styrket og tålmodig-heten med unionen var slutt.

Ja, situasjonen ble spent mellom broderfolkene med militær mobilisering ogøkt krigsfrykt. Grensevakten var reell og stemningen var fortettet og krigs-frykten stor i september da forhandlingene holdt på å bryte sammen. Skulle vir-kelig Norge og Sverige kastes ut i krig for første gang siden 1814?

Hele perioden mellom 7. juni og 13. oktober – da Riksdagen godkjenteavtalen - var preget av krigsfrykt og usikkerhet. At kong Oscar II selv gikk imot bruk av våpenmakt mot Norge, var et viktig signal til svenskene.Moderasjon og besinnelse førte fram slik at delegasjonene kom fram til enig-het.

Avtalen ble godkjent av Stortinget 9. oktober. Norge ofret de nybygde gren-sefestningene, mens de historiske festningene fikk stå. Statsminister ChristianMichelsen hadde ledet forhandlingene for Norge fram mot en suveren stat.

På samme tid begynte en annen debatt i Norge: Hvilken statsform skulle viha – kongedømme eller republikk?

OppløsningenI oktober 1905 ble unionen formelt oppløst,

og kong Oscar II ga fra seg den norske konge-kronen. Etter hvert ble Norge godkjent av andrestater. Grensevakten ble oppløst og situasjoneni begge land begynte å bli normal.

Republikk eller monarki?Debatten om Norges framtidige statsform

raste med full styrke. Republikanerne oppnåddeå få folkeavstemning om statsformen, men taptekampen. Monarkistene argumenterte forGrunnlovens ord, en konge hevet over partistrid,det stabiliserende element, symbolverdien ogfaren for kaos.

30

Fridtjof Nansen

Republikanerne hadde som bevegelse vokste kraftig i slutten av 1880-tal-let og telte mange framtredende politikere og kulturpersonligheter i sine rek-ker. Blant de mest kjente republikanere var Bjørnson og Nansen. Det var en sterksammenheng mellom økt demokratisering, nasjonalisme og unionskritikk.Monarkiet ble sett på som en gammeldags statsform.

Da folkeavstemningen nærmet seg, var det flere republikanere som forlotsitt prinsipielle syn på republikk, fordi kongedømme virket stabiliserende ogmer akseptabelt internasjonalt. Statsminister Michelsen, Bjørnson og Nansenvar blant dem som stemte taktisk for monarki.

Den 12. og 13. november gikk det norske folk – dvs. mennene – til denandre folkeavstemningen. Den populære Michelsenregjeringen gjorde det klartat den ville gå av dersom resultatet ikke ble et klart flertall for kongedømmet.

Nærmere 259 563 stemte for kongedømme og prins Carls kandidatur, og 69264 stemte for republikk.

Den nye kongenDet hadde allerede tidlig vært uformell

kontakt med den danske prinsen Carl, sommange ønsket som ny norsk konge. Hanhadde skandinavisk bakgrunn, forstonorsk, hadde en to år gammel sønn somville bli en norsk kronprins, og han vargift med den engelske prinsessen Maud,datter til kong Edward VII. Dermed haddeNorge støtte fra Storbritannia – og detkunne komme godt med.

Prins Carl takket ja til den norske tro-nen, og et enstemmig Storting foretok det formelle valget den 18. november.

Den 25. november kom prins Carl med familie til Norge og ble mottatt avjublende folkemasser i Kristiania. Han avla ed til Grunnloven 27. november ogble kronet til norsk konge i Nidarosdomen 22. juni 1906, og tok navnet HaakonVII.

Kilder:Hundreårsmarkeringen, Norge 2005Aschehoug og Gyldendals leksikonEdv. Bull: Nordmenn før oss Rolf Vestvik: Oscar II – Norges konge (trykt foredrag)

31

32

Oddbjørn Hagen opptrer påBrusve 7. juni 2005. (Foto: R. Larsen, Levanger-Avisa)

Fra "Den gamle protokoll"Høsten 1900 var ”fru statsrådinde Quam”i Levanger og stifta sanitetsforening. I1905 var foreningen alt i godt gjengemed sin egen krig, nemlig krigen mottuberkulosen. Men i protokollen fra 1905kan vi ane at også annen krigsfare lurer ibakgrunnen.I møte 8. februar ble det opplest en hen-stilling fra hovedstyret om å skaffe tilveie en del utstyr. I dette møtet ble detvedtatt ”at opsy krigsmateriel, til begyn-delse 1 duz. skjorter”. Senere, frajunimøtet kan vi lese at det ”besluttedesat skaffe materiel til 5 lazaretsenge”.Heldigvis uteble krigen og satsinga påtuberkulosekampen kunne fortsette medfull styrke.

1905 og navnevalgAnne Otlo på Sæter i Frolhadde en stor barneflokk. Deto eldste, født henholdsvis1892 og 1894, ble døpt Sofieog Oskar. Om dette var enmåte å hedre kongeparet på,vet vi ikke, men dronningSofie var i hvert fall både els-ket og respektert i Norge. Men da Anne i 1905 fikktvillinger, fikk disse navnaHåkon og Harald. Det er ikkeutenkelig at visse nasjonalestrømninger i tida har påvirkanavnevalget denne gangen.

33

Thomas Berg:

Rekruttskolen på Rinnleiret, eskadronane og veteranane frå 1905

RekruttskolenFor rekruttane som skulle gjere teneste på Rinnleiret sommaren 1905, vart

det eit lengre opphald i militæret enn dei først hadde tenkt. Dei var kalla innog møtte 5. mai til 102 dagars teneste, slik reglane var i 1905. Men stridenomkring unionen med Sverige gjorde at det etter rekruttskolen først vart eikorpssamling på 24 dagar og så til sist grensevakt i 23 dagar, eller ”forlengandeøvingar” som vakta vart kalla. Dette vart til saman teneste i 149 dagar dennesommaren for 100 år sia.

Dagseddelen for dragonane viser at dei måtte tidleg opp om morgonen. Detstarta med stallteneste kl 5.10 og fortsette med øvingar heile dagen til det vartkveld i åttetida. Det var gymnastikk, foteksersis, saling og pakking, riding medsabel og den nye Krag Jørgensen karabin som dragonane var oppsett med.Noko annleis var 17. mai. Denne dagen rei rekruttskolen i samla tropp tilLevanger og deltok i gudstenesta i kyrkja. Om ettermiddagen var det leike- ogidrettsøvingar i leiren med utdeling av premiar.

Rekruttskolen foran Tistelberget 1905. (Utlån: Rinnleirets Venner)

Program for 17. mai:

kl. 5.10 – 5.55 Staldteneste” 7.00 Udlevering af feltbekledning, turnsko” 9.45 Opstilling til hest med sabel, sadel og trinse, for at rykke

til Levanger, hvor gudstjenesten i anledning dagen afhol-des kl. 12.00

” 3.00 Spisning (ekstraforpleining)” 5.30 Tak for dagen af pr.lt. Knop” 6.00 Lege og idretsøvelser:

a. Hinderløb 2 premier pr.lt. Kildalb. Sekkeløb 1 premie serg. Saxhaugc. Høidesprang 2 premier pr.lt. Baumannd. Pølsespisinge. Lengdesprang 1 premie serg. Hallanf. Dragkamp 12 mann af hver esk. ritm. Brung. Slagsmaal med høisekke serg. Saxhaugh. Trebensløb serg. BagloHvoretter premieutdelning, brus og hvedebrødDans og leirbaal

” 11.00 Retræt og gestilling

Til denne dagen hadde det og komi helsing frå ”Feltjägerna på Frösön”,som viser det gode samkvem som var mellom befal frå begge sider. I 1902, ettereit besøk av norske offiserar på Frøsøn, hadde offiserar frå Frøsøn tala om”hur vänskapsbandet var så hårdt åtdraget att ingen makt i världen kunde lösadet”. Nå kom følgjande telegram: ”Varma hälsningar bringes eder från kame-raterna på Frösön läger på nationaldagen. Leve de vänskapsband som knötosvid vaare samkväm. Minnen härför skola aldrig dö.” Så kom 7. juni, og snartskulle troppane stå vakt ovanfor kvarandre på kvar si side av grensa.

9. juni vart det reine norske flagget heist på Rinnleiret med ein salutt på 21skudd. Fungerande sjef, oberstløytnant Erken heldt ein tale til dragonane, ogetterpå kunne flagget sjåast over bygda så langt auget rokk. For rekruttanesom var med på denne seremonien vart det eit minne for livet. Dragon JohanLagesen, Malm, skreiv følgjande i 1963: ”Det som var mest spennende foross var den 9. juni da vi mønstret på flaghøiden, da vi firet ned det flaggetsom hadde et merke i det ene hjørne som ikke hørte oss til og vi fikk opp vårtrene Norske flagg.” Nordre Trondhjems Amtstidende for 13. juni 1905 haddereferat frå flaggskiftet. (Sjå side 21)

34

35

Sommaren 1905 var det i alt 106 rekruttar til opplæring i skolen. Det var 79kavaleristar, ein veterinærrekrutt, 18 tren1 , fem handverkarar, ein kokk og tounge mannskaper.

Hestane var mykje sjuke avdi det var innblanding av sennep i hageren ogden var det umogeleg å få utsortert i kastemaskina. Av den grunn måtte hager-rasjonen aukast frå tre til fem kg pr. dag for kvar hest. Vatnet var ofte udrik-keleg, så eit porselensfilter hadde vori på sin plass for å bøte på det.Ekserserplassen var òg til tider noko sølete.

Linja, Landvernet og LandstormenEtter rekruttskolen gjekk dragonane inn i Sparbu eller Skogn linjeeskadron.

Her gjorde dei teneste i seks år. Kvar linjeeskadron hadde fire troppar. Dessehadde det slitsamt hausten 1905 med patruljering og ritt mellom Rinnleiret,Garnes og Sulstua. Dessutan hadde dei vaktteneste på Nybygget og ved St. Olafsbru. Linjeeskadronen vart kalla inn til korpssamling i tida 16. august til 8. sep-tember, men samlinga vart forlenga med grensevaktteneste fram til 30. sep-tember.

Sjef for linjeeskadronen var oberst Feiring, som også var sjef på Rinnleiret.Ritmester Brun var sjef for Skogn eskadron, mens ritmester Smith var sjef

for Sparbu eskadron. Den eine av Sparbu eskadron sine troppar vart sendt tilvaktteneste i Gudå i Meråker. For mitraljøseavdelinga var premierløytnantThrap-Jensen sjef. Denne var oppretta i 1902 og var oppsett med hestar frå dra-

Soldatar på tunet på Sul, gamal og viden kjent gard og skysstasjon.(Utlån: Rinnleirets Venner)

36

Garnes i Inndalen, hovudkvarter for linja og landstormen under grensevakta. OberstFeiring heldt til her. (Utlån: Rinnleirets Venner)

Bruvakta ved St. Olafs bru vart kalla "Grårygg skanse", oppkalla etter hesten tiloberstløytnant Haslem.

37

gonkvartera i Inndal, Ness, Vinne og gardane kring Rinnleiret. Mannskapetfrå Skognske eskadron.

Etter seks år i Linja kom så nye seks år i Landverneskadronen og til sist vardet teneste i Landstormeskadronen. Det var Linja, som var oppsett med hes-tar, og Landstormen som deltok med vaktteneste under grensevakta etter mobi-liseringa 14. til 30. september. Landvernet var ikkje med i grensevakta. Det vargodt vaksne karar som deltok i Landstormen. Den eldste som møtte var MartinEggen frå Fæby, 66 år. Han hadde i ungdomen vore underoffiser på Rinnleiret.

Av Trondhjemske Distriktskommando sine mannskaper vart 4200 befal ogmenige mobilisert i 1905. Det blir ca 30% av styrken. TrondhjemskeKavalerikorps (Rinnleiret) med sjef oberst Feiring disponerte totalt ca 900mann.

MobiliseringOrdren om mobilisering av Sparbu og Skognske landstormeskadronar kom

til Rinnleiret kl. 3.37 em. 13. september. Dragonane møtte snart opp og var fer-dig oppsett om kvelden 16. september. Dagen etter fekk dei utlevert skarpeskot og dødsmerket. Etter å ha sunge ”Ja, vi elsker” marsjerte dei til Inndalen.Der vart Sparbuske eskadron sine 139 mann med sekondløytnant Ø. Lindboesom sjef, forlagt på Skavhaug nedre, og Skognske eskadron med 124 mann

Oberst Edmund Isidor Feiring, f. 1845og offiser i 1867. Utnemnt til oberst ogsjef på Rinnleiret i tida 1899-1910.

(Utlån: Rinnleirets Venner)

Premierløytnant Lauritz ChristianThrap-Jensen, f. 1878 og offiser i 1900.

(Utlån: Rinnleirets Venner)

under kommando av premierløytnant H. Baumann, forlagt på Skavhaug øvre.Oberstløytnant Haslem var sjef for begge landstormeskadronane med majorEinar Jensen, eigar av Vinje bruk i Mosvik, som nestkommanderande.

Ved sida av kavaleriet gjorde også to kompani av infanteriet teneste i Verdal.Indherred landstormsbataljon som namnet var, hadde standkvarter på Steinkjerog var oppsett med fire kompani. 2. kompani med 142 mann og kaptein D. Kokksom sjef, møtte på Steinkjer og reiste 17. september til Verdal. Transportengjekk med grustoget frå Steinkjer til Verdal. Dette toget frakta grus til Steinkjerkor jernbanen var under bygging. Frå Verdalsøra marsjerte kompaniet til Inndaløvre der dei vart innkvarterte.

3. kompani med 136 mann hadde kaptein Solum som sjef. Desse møtte påFæby i Verdal og etter ei overnatting på Øra marsjerte dei oppover dalen og vartinnkvarterte på dei andre Inndalsgardane. Desse to kompania var til saman einhalvbataljon og sto under major Klingenberg sin kommando.

Grensevakta vara til 30. september for rekruttane, linjeeskadronen og land-stormen. Da fekk dei heimlov saman med 3. kompani av infanteriet, etter ei hel-ler lang teneste og da særleg for rekruttane. 2. kompani av infanteriet overtokvakttenesta fram til 13. oktober. Da vart også dei demobilisert. Grensevakta,som i dei militære kjelder er kalla "forlengede øvelser", slutta utan samanstøytav noko slag og liv gjekk tapt. Likevel gjekk det gale for ein dragon på Vardøhusfestning. Han vart sparka i magen av ein hest og livet kunne ikkje bergast.

RapportarEtter grensevakta vart det skrive fleire rapportar. Desse fortel mykje om

korleis forholda var for vaktsoldatane. Mens infanteriets Landstorm var opp-sett med Jarmann-gevær 10.15 mm, var kavaleriet oppsett med den nye KragJørgensen karabin 6.5 mm. Det vart klaga over at Jarmann-geværa gjekk dår-leg og at dei trong innskyting. Ved kavaleriet og ingeniørvåpnet var forholdaførst nokså vanskelege, da ingen av mannskapa og omtrent ingen av befaletkjende det nye Krag Jørgensen geværet.

Største veikskapen med Landstormen var den store mangelen på befal, sær-leg offisersbefal. I innherredskompania rår dei til eit større lager av støvlar.Ved 1. kompani som vesentleg var sjøfølk og fiskarar, møtte såleis flestepar-ten i sine eigne sjøstøvlar. Major Klingenberg skriv at det på Verdalsøra var van-skeleg å få tak i sverte til lêrtøy og beslag. Rapporten frå Landstormen skrytav undertøyet og dei sivile buksene, men klagar på skotøyet. Det var mangelpå strømper, og dei færraste hadde islandske ulltrøyer. Elles var det stor mangelpå kapper.

Kavalerikorpset skriv at hestane er korpset si veike side og tilrår sterk foring.Men dei utskrivne trekkhestane var gode. Skogn eskadron meiner derimot athestane greide seg godt.

38

39

Skog

nske

land

stor

mes

kadr

on p

å Sk

avha

ug ø

vre

25. s

ept 1

905.

(Utl

ån:

Els

tein

Ska

vhau

g. F

otog

raf S

v. B

jerk

an)

2. kompani av infanteriet var lite nøgd med den måten proviantskaffar O.C.Strøm sørga for trakteringa under grensevakta. Han tvinga på avdelinganefleire dagars proviant om gongen og sørga ikkje for veksling i kostholdet. Detvar berre kjøtt i åtte veker, og det meinte kompaniet ikkje var sunt. Brødet varheller ikkje godt. Major Klingenberg meinte derimot at Strøm leverte utmerkagod proviant.

Takk frå Skognske LandstormeskadronSom takk for opphaldet på garden Skavhaug øvre, skreiv befal og mannskap

følgjande takk til vertskapen:

Til mindeom opholdet paa gaarden øvre Skavhaug aar 1905, mellem den 17 og 30 sep-

tember, nedtegner vi, befal og mandskap ved Skognske eskadron afTrondhjemske kavalerikorpslandstormskorps, vore navne, idet vi udtaler vorbedste tak for den opofrelse, venlighed og uegennytte som af husets folk er osudvist under vort ophold her.

Skavhaug i Vuku 30 september 1905

Hans Baumann, pr.løitnant, eskadronskommandørHans Schou, pr.løitnant, eskadronskommandørM. H. Benum, gaardbruger, for. pr.løitnant og eskadronskommandørJohn Segtnan, gaardbruger, for. kom. sergeant.P. Kvarving, gaardbruger, for. sergeant.Johan Haugan, gaardbruger, for. sergeant.Peder Skjerve, gaardbruger, for. korporalPaul Lynaas, sanitetskorporalS. T. Berg, for. furer.Nikolay Johansen, skrædder, for. korporalKonrad Ystgaard – P. M. Storborg, gaardbruger – John Westrum, gaardbruger

- Vilhelm Valnes – Peder Mære – Ludvig Valbækken – Jacob J. Baglo for. kor-poral – Johs. Tynestangen – Olaf Øwre – J. M. Storborg – Sivert Lyngstad –Johannes Skaanes – Johannes Kolberg – Oluf Lund – Ole Lætnes – Jon Vistven– Johs. Følstad – K. M. Karlsen – Christian Næfs – Ole Faaren – J. A. Hansen,trompeter – Gustav Volen – P. O. Vold – Karl Grønn – Peder A. Fleskhus – OleBrækken – Mortinus Lyngstad – M. Pettersen, gaardsbestyrer – Peter Johansen- Anton Grevskot – Gust Gundersen Løkken – Johan B. Salberg – LudvigBulling – Paul Røiseng – Ole Berget, hovslager – Edvard Bakenget, gaardbruger– Iver Snerting – Edvard Moaas, gaardbruger – Anders O. Vang – JoakimGulstad, skrædder – J. M. Sagmo – Johan Koa – Johannes Balgaard – Ole A.Bjørken – M. Hallan, meierist – Ole A. Follo – Alfred Lyng – O. B. Hoem –

40

41

Henr. M. Ertzgaard – S. Høi – Johannes A. Kvam – Aneus O. Stubskind – J.Bjørge – R. Henning, gaardbruger – P. Huseby – G. Flyum – O. Øksnes – JohnM. Brataas – J. Ramstad – Johs. Haga – Sefanias O. Lillemarken – AlfredHaugan – Ludvig Schei – Ole Bruaas, handelsbetjent Trondhjem – O. H.Sjaastad, gaardbruger Skogn – Sofian Rendum – Erik O. Ree – RagnvaldBjørgum, lærer Trondhjem – Ole Eliassen –Andreas Viken – G. A. Olsen – S. Myraas –Anders Rosvold – Anton Bye.

"Skrifta på veggen"Ved Nybygget på Carl Johansvegen har

fleire soldatar hogd inn namna sine i berg-veggen. To er òg særs tydelege og fintmeisla. Iver Høknes var fra Høknes vedNamsos, Jacob Sommerhus fra Vemundvik.

Veteranane frå 1905 Dei som deltok i grensevakta møttest

fleire gonger på veterantreff. Første gongeni 1935 og andre gongen i 1955 (sjå bileteside 70). På Rinnleiret finst fleire bilete frå "Skrifta på veggen" ved Nybygget.

(Foto: Trygve Forberg)

Dragonar fra 1905. Mønstring på Rinnleiret 1935. I uniform fra v.: Hovslager furerS. Høe, standartjunker P. Ness, standartjunker A. Østeraas, løytnant S. Saxhaug, løyt-nant J. Baglo, løytnant J. Aune. (Utlån: Rinnleirets Venner)

42

desse samankomstane der regimentet var vertskap. Siste gongen dei var samla, var i olsokhelga 1963. Ved det høvet fekk dei

46 som møtte fram, helsa på Kong Olav V. Den eldste frammøtte dragonen frå1905 var Jakob Solberg frå Vinne, Verdal, som da var 94 år. Tilsaman var vete-ranane nesten 4000 år.

Dei andre som var med denne dagen var:Lars Høyem, Byneset, Rolf Andersen, Ogndal, Bernt Olsen, Kopperå, Ole

Lilleby, Stjørdal, Jakob A. Hammer, Høylandet, Johan Lagesen, Malm, OskarFormo, Grong, Peter Bruheim, Binde, Anton Meldal, Klingsundet, O. K.Nordgård, Sparbu, Martin Julius Bjørken, Levanger, Peder Hestø, Levanger, KarlVerdal, Sakshaug, Johannes A. Berg, Utøy, O. J. Hegdal, Utøy, Johan Sætran,Hegra, Arne O. Aune, Spillum, O. C. Eide, Leksvik, S. Aksnes, Steinkjer, IverVerdal, Sakshaug, Ole Skjerve, Levanger, Knut Seehuus, Sør-Hitra, A. S.Bakken, Verdal, Andreas Kaalen, Stiklestad, Verdal, Jon J. Myhre, Vinne,Verdal, Ellef Tronsvold, Trondheim, Anton Stjørdalsmo, Verdal, Ola Nymo,Klingsundet, Paul M. Stubban, Malvik, Rasmus Grinde, Hovin i Gauldal, BerntHoltan, Røra, Edin Gjersing, Medstugan i Sverige, Petter Ingvaldsen, Verdal,Ole N. Musum, Verdal, Marius Lynum, Verdal, Jeremias Haukå, Verdal, Jakob

Kong Olav helsar på veteranane i 1963. Oberst Larsgaard bistår med opplysningar.(Utlån: Rinnleirets Venner)

43

Vete

rana

ne 1

905

sam

la p

å St

ikle

stad

øvr

e i 1

963.

(Utlå

n: R

innl

eire

ts V

enne

r)

44

Fossum, Sakshaug, John A. Storstad, Ulvilla, Verdal, John Lingen, Sjøåsen, OleDalen, Strinda, Arnt Haugan, Trondheim, Johannes Brønstad, Beitstad, NilsWinther Westin, Trondheim, Johan Getz, Steinkjer, O. P. Hallan, Verdal, OlafMyhr, Levanger, O. K. Røkke, Skatval, Daniel Skipnes, Trondheim, JacobSolberg, Verdal, Anton Spillum, Trondheim, Hans Støp, Levanger og O.Prestvik, Rørvik.

Nordenfjeldske Dragonregiment eller Trondhjemske Kavalerikorps som varnamnet mellom 1889 og 1911, hadde standkvarter på Rinnleiret frå 1894. I åraframover vart leiren utbygd med dei gamle brakkene slik som vi kjenner lei-ren i dag. Av 49 hus vart 21 freda i 2004. Dette er i alt vesentleg den gamle byg-ningsmassen som vart bygd frå 1894 til 1912. Rinnleiret står i dag fram somden best bevara kavalerileiren i heile Nord-Europa.

Vedlegg: Styrkeliste for Skognske eskadron. Befal, dragonar og hestar vedrekruttskolen 1905. J. Brun, sjef for Skognske linjeeskadron.Eskadronens opsætning paa feltfod. Rapport frå J. Brun. Rapport over mobiliseringen i september 1905. S. Haslem, sjef forTrondhjems Kavalerikorps Landstorm Rapport om sundhedstilstanden. E. Markussen, avdelingslege Fortegnelse over personell og heste kommanderede iTrondhjemske kavalerikorps rekrutskole 1905.Rapport fra Trondhjemske kavalerikorps' mitraljøseafdeling efterforlængede vaabenøvelser 1905. Thrap-Jensen, sjef for mitraljø-seavdelingen.

Kjelder: Rinnleiret kavalerimuseumStatsarkivetRiksarkivet

Bilder: Rinnleiret kavalerimuseumAdresseavisenPrivat utlån

1 Side 32: Tren: samnemning for køyrety i ei hæravdeling, som fraktar ammunisjon, drivstoff,materiell og mat.

Styrkeliste for Skognske eskadron den 15 de september kl. 7 em.

Stridende: 1 ritmester1 sec. løitnant8 fastlønnede underoffiserer2 vernepligtige underoffiserer4 korporaler3 spil102 kavalerister

Ikke stridende:1 vernepliktig veterinærkorporal(dyrlæge)1 ” sanitetskorporal2 hovslagerkorporaler1 skomager4 hestepassere7 troskusker1 kokk

Heste:1 offisershest130 kvarterheste14 trosheste (udskrevne)(13 kvarterheste syge paa

Rindenleret)

J. Brun

Rapport fra J. Brun, sjef for Skognske linjeeskadron

Levanger den 20de oktober 1905

I henhold til Generalstabens skrivelse af 4de ds, korpsets paategning af 6deds, meddeles tjenstligst følgende andgaaende eskadronens opsætning paa felt-fod:

Den 13de september kl. 3.50 eftermiddag modtog eskadronen fra korpsetordre om opsætning paa feltfod. Eskadronen, den samme dags formiddag var

45

Rittmester Jakob Brun, f. 1863og offiser 1891. Utnemnt til ritt-mester 2.12.1899. (Seinare sjeffor Østre Toten eskadron)(Utlån: Rinnleirets Venner)

fremsendt som forposteskadron til Garnes med feltvagt fremsendt til Suul(Olafs bro og Kongstuen), var netop færdig med udsættelsen af sin bevogt-ning, da korpsets ordre kom. Af eskadronens sersjanter laa 2 paa Suul (hvoraf1 som underoffiserspostens chef ved Olafs bro), 1 paa Indal, 2 paa Garnes,medens 1 var udsendt paa patrulje til Væren. Eskadronen og samtlige sersjan-ter havde sine mobiliseringsopgjør med sig.

Ordre med navnelig fortegnelse over det mandskap, der skulde indkaldes,blev strax given. Indkaldesen af de mandskaper, heri fordelingsunderoffisererder laa paa Suul, blev delvis besørget af de 2 af eskadronens sersjanter, der varafdelt til mitraljøse af 3 linjen paa Rindenleret.

Fureren fik ordre til at afgaa til Rindenleret for at beklede, udruste ogbevæbne de der fremmødende mandskap.

Paa grund af de særdegne omstendighede, hvorunder orden traf eskadronen,var man nødt til at gaa udenfra rammen af eskadronens mobiliseringsplan.

Ved indkaldesen benyttedes omtrent udelukkende telefon og telegraf.Her indkaldes et overskud af 10%. Fremmødet:1. De stridende kavaleriste – 26 mand – fremmødte i løbet af natten til den

14de og denne dags formiddag. Alle fremmødte den 14de (1ste dag) kl.12 fm.

2. Af trænmandskaberne fremmødte:den 15de 4 mand” 17 ” 4 ”” 19 ” 3 ”” 27 ” 1 ” (kokk)

Indkaldelsen af trænmandskaberne gikk forholdsvis sent, da de delvis erboende udenfor korpsdistriktet, delvis var ude paa fiske, paa samme tidsom telefonlinien fra Garnes var temmelig belastet efterat ordren om denfeltmæstige opsætning var udgaaet.

3. Hestene fremmødte i henhold til korpsets ordre den 15de september kl.10 fm. paa Rindenleret.

Den 15de (2den dag) kl. 7 em. var eskadronen fuldt opsat forsaavidt angaarunderbefal, stridende menige og træn. Det nyopsatte personell og heste slutt-ede sig til den øvrige del af eskadronen paa Garnes den følgende dag (16de).

Der manglede følgende offisersbefal:1 premierløitnant, 1 secondløitnant, samt ifølge mobiliseringsplanen for

1905–06 1 sanitetsoffiser.En af secondløitnantene tjenestegjorde som premierløitnant. I stedetfor

den manglende secondløitnanten beordredes en kadet og i stedet for den mang-

46

lende sanitetsoffiser tjenestegjorde doktor Svendsen, Værdalsøren, der i hen-hold til tidligere henvendelse fra eskadronen, havde erklæret sig villg til atvære eskadronens læge i mobiliseringstilfælde.

Offiserer, underbefal og menige har den hele tid udvist det bedste forhold.Hestene holdt sig ganska bra. At en del heste under den trange indkvarte-

ring (alle heste kom under tag) blev slaaet, var ikke til at undgaa.Sæletøiet af ældre modell viste sig at trykke hestene over manken allerede

den første dag.Telefonapparatene er daarlige og slet ikke at stole paa.Uheldig var det, at eskadronen i mobiliseringsøieblikket maatte undvære sin

premierløitnant, i det premierløitnanten ved Skognske eskadron ogsaa er cheffor mitraljøseavdelingen uden at han blev erstattet at en anden fastlønnet offi-ser. I stedet for to fastlønnede offiserer altsaa kun en.

Under feltmessige forhold, især naar man ligger paa forpost føler man sav-net af ikke at kunde gjøre den kavaleriavdelingerne tildelte sanitetskorporal bere-den.

At de – i henhold til udrustningsplanen beredne offisers hestepassere skaltages blant trænmandskaberne er heller ikke heldig. Ialfald bør den kavaleri-offiseren tildelte hestepasser i krigstid være en fuldt uddannet kavalerist, da hanfornøden sin egen hest vil have to blodsheste at passe.

Eskadronens proviantering og furagring gikk hele tiden bra.Befolkningens holdning var i enhver henseende god.

J. Brun

Fra Trondhjemske Kavalerikorps'Landstormkorps.

Vang pr. Dilling 14/10-1905

Rapport over mobiliseringen i sep-tember 1905.

Den 13de September Kl. 11 1/2 em.modtaget Ordre om Mobilisering paaRindleret. Major Jenssen og beggeKommanderserg. (Eskadronskom.) strakspr Telefon beordrede, hermed færdig Kl.1 Nat.

Detaljerne ved Opsætningen fremgaaraf medfølgende Dagbog, Ordrebog og

47

Oberstløytnant Sigvart Haslem, f.1842 og offiser i 1866. Oberstløyt-nant i Landstormen frå 22.12.1904.(Utlån: Rinnleirets Venner)

Journal.Det vil sees, at der 14de September Kl: 10 em. var fremmødt og ekviperet

75 mand. Mandskaberne møtte jevnt hele Døgnet rundt. Den 15de SeptemberKl: 10 em. var mødt Befal og Mandskab 185 Hoveder. Den 16de SeptemberKl. 12 Middag var mødt og ekviperet 210 mand, samme Aften Kl: 8 em. varstyrken:

Korpsstab 1ste esk. 2den esk. Sum (Sparbu) (Skognske)

Offiserer 2 2Sanitetsoffiser 1 1Offiserer 1 1 2Underoffiserer 5 3 8Korporaler 3 5 8Kavalerister 108 95 203Træn 11 9 20Haandværkere og Hovslagere 1 6 7Sanitetskorporaler 1 1 2

3 130 120 253

Ifølge Lægens Bestemmelse hjemsendtes som for tiden udyktige 5 mand ogdessuden overkomplette 3 Hovslagere.

Fremdeles fremmødte og ekviperedes Mandskaber (helt til 28de September).Ved Opsætningsmønstringen 17de September Kl: 12 Middag var Styrken:

Korpsstab 1ste esk. 2den esk. SumOffiserer 2 2Sanitetsoffiserer 1 1Offiserer 1 1 2Underoffiserer 4 4 8Korporaler 3 5 8Kavalerister 103 99 203Spil 1 1Træn 8 12 20Hovslager og Haandv. 1 2 3Sanitetskorporaler 1 1 2

3 121 125 249(foruden hjemsendt 5+3)

De opnaaede Tider var altsaa: 14de September Kl: 10 Em 75 mand15de ” ” 12 ” 185 ” 16de ” ” 12 Middag 210 ”

48

16de ” ” 8 Em 253 ”Ved Opsætningsmønstringen 17de ” ” 12 Middag 249 ”

Ved Afmarschen til Opperationsfeldtet 17de September Kl: 5 1/2 Em. efter-lades som Vagt paa Rindleret efter Lægens Raad 20 Halvsyge. Under Opholdeti Værdalsfeldtet mødte fremdeles Mandskaber saaledes den fungerende Adjutantvpl. Sergeant Lindboe, der efter endt Ophold i Udlandet mødte 26/9-1905.Sidste Mand mødte 28de September.

1. Om befal og Mandskab er kun godt at sige, alle var ivrige, ved godt Modog glade og stolte over at tjene Fædrelandet, og ingen var beruset. Der dek-teredes ikke den mindste straf.

2. Vaabenkjolerne var altfor smaa, selv ved Bytte med Liniekorpset og Laanaf 30 Vaabenkjoler af Landværnet maatte flere (12 Mand) bruge egneklæder, ligesom svært mange ikke kunde knappe igjen over Maven.

Baade af Linie og Landværnskorpset fik vi laant Kapper og da vi hellerikke havde Soveposer saa var dette aldeles nødvendig, da der enkelteNætter frøs Is. Om de ved Korpsdepotet havendes 28 Par Marschstøvlergjelder ogsaa de er for smaa, de blev vistnok udleverede; men slet ikkealtid, hvor de mest trængtes, da de ogsaa ofte var for smaa. Der fore-slaaes, at Landstormkorpset udstyres med store, taktisk farvedeBlusejakker, og Kapper, aller helst Soveposer. Ammunitionen forblev iPakkerne, men Indpakningen gikk meget itu, hvorfor Patroner tabtes.

Om alle Grader af Befal maa siges, at de meget mangledeAdministrationsroutine. Øvede Regnskabsførere (Furerer) trængtes meget.

Som almindelig Bemærkning maa udtales, at dersom Landstormen tæn-kes anvendt i betragtelig Tid i 1ste Linie saa bør den udstyres som deøvrige Opbud (Pengekasse, Stabsbagevogn, Kofferter, Kantiner, Sygevogn(der var ingen saadan at faa leiet i Feltet).

Til Sanitetskorpset blev telegraferet efter 25 Senge der ikke kom, men fraLevanger og fra Stenkjer Sanitetsforeninger modtages fra hver 5 Senge,der sluttelig retourneredes ubrugte og med Tak for Laanet.

Af baade Landværn og Liniekorpset især fik Landstormkorpset godAssistance, der kom godt med baade under Opsætningen og især medForpleiningen, men fremtidig og især om Landstormkorpset skal Opsættes

49

alene, saa anser man det fornødent at Distriktsintendanturen besørgerForpleiningen.

Nu stod Landstormkorpset med Behov af Brød til neste Dag til vel 250Mand og hertil kunde Distriktsintendanten kun henvise til at rekvirere Rugfra Magasinet i Trondhjem; men Liniekvartermesteren hjalp os saa detteblev undgaaet. Den ved Generalintendantens Forsorg modtagne Proviantvar af særdeles god Kvalitet.

Sluttelig bemærkes, at da Landstormkorpset fik Ordre til at mobilisere,saa indkaltes alt Befal ogsaa af Krigsforstærkningen (ellers vilde manikke havt Underbefal); i det man gikk ud fra, at dette varKrigsmobilisering. Som følge heraf raadede der - heelt til man oppe iFeltet fik Cirkulære om Aflønningen – Usikkerhed om, hvilket Regulativder skulde anvendes.

S. Haslem

Rapport om sundhedstilstanden under de forlængede øvelser 1905

Øvelsesdage 24 x 248 mand = 5952Antal syg for helt sygmeldt 87

” delvis 23Sygeprosent helt sygmeldt 1.41 %

” delvis 0.39 %

Sundhedstilstanden har under de forlængede øvelser været udmærket. Ingenepidemiske sygdommer. Leirhygienen har været bra, dog maa drikkevandetsynes at være ualminnelig daarligt. Maden har været udmærket og stellet ikjøknene renslig.

Søndag 17. sept. rykkede linje og landstorm opover til Værdalen med faststation paa Garnes 19 km. fra Rindenleret. Jeg ordnede da tjenesten slig, at jegselv opholdt mig paa Garnes og derpaa omtrent hver dag besøkte de øvrige leir-pladse gaardene Steine, Lefring. Paa grund af denne fordeling af troppene harinspektionen og kontrollen med de syge mandskaber faldt noget vanskeligligesom forbindingsaker, medisin har maattet fordeles paa de forskjellige leir-pladser.

4 mandskaber er sendt paa sygehus, da det var umulig at ha dem liggendeude i feldten, eller paa Rindenleiret, hvor de ingen pleie kunde faa.

Mandskaberne har paa udmarchen til Værdalen lagt paa høilaaver og har,naar undtagen et tilfelde, været meget tilfredse herved.

50

Rindenleret 2. oktober 1905E. Markussenafdelingslæge

Fortegnelse over personel og heste kommanderedei Trondhjemske kavalerikorps rekrutskole 1905

Nr. Grad og navn Tildelt hestKvarter Navn Anmerkning

Ritmester Brun-"- HenchienPremierlnt. Kildal 111 Myrslo-"- Bauman 127 HafstadSanitetslnt. 117 SkroveVeterinærlnt. Scheflo 70 SteneStandartjunker DillanKorpsbøssemager EngebretsenKommanderserg. BergFurer LehnSergeant Anzjøn-"- Myhr-"- Hofstad-"- Baglo-"- Kvistad-"- Hallan-"- GustadVpl. -"- Berg-"- korp. KvistadMusikkorp. SlapgaardHaandv.serg Helmo-"- Svendsen

Hovslgr. " Høe73 -"- korp. Solberg

1664 Sanit. -"- Velde45 Overkokk Visth

Vpl. Dyrlæge Gjørsin 58 BorgenMusikkelev Nybo 194 Skrove

-"- Sotran 103 Bruum

Sparbu eskadron

51

2 Harald Brønstad 71 Tønne5 Karl Vordahl 28 Skrove7 Harald Gram Ikke møtt


9 Johan Lagesen 44 Vætten10 Olaf Inderberg 78 Smulan19 Hans Kvistad 19 Lyngstad20 Even Følstad 3 Leren21 Martin Gustad 101 Stigum24 Peder Vigen 74 Lorvik26 Lorentz Gjørstad Midl.utj.dygtig28 Kristian Benjaminsen 67 Mære29 Andreas Aunan 104 Svebstad30 Hilmar Brevik 110 Holde33 Bernhard Tellefsen Hjemsendt f.t.

utj.dygtig.34 Peter Ramstad 112 Sem35 Anton Meldal 114 Haugseth36 Ole Johnsen Udygtig38 Edvard Parnas 126 Rygh41 Arnt Elertsen 118 Moen45 Ingebrigt N. Sakshaug 35 Sakshaug47 Andreas P. Svarva 198 Norgaard48 Ingebrigt Pettersen 135 Vibe50 Petter P. Lie 89 Østeraas53 Anton B. Lehn 11 Norum58 Peter E. Aarmo 17 Kirknes60 Edin A. Pedersen 139 Brandsæg61 John A. Hogensen 144 Raade64 Ingebrigt Fjæringen 146 Boldaas Udygtig 16/566 Iver M. Iversen 61 Storbjerkan67 Tore P. Bulling 73 Bulling68 Ole E. Svalien 32 Sundnes70 Olaf P. Stamnes 162 Overrein71 Tormod T. Nøstvold 5 Rostad75 Johannes E. Lund 177 Ulstad77 Ivar M. Rafaelsen 167 Udvik78 Ellert A. Svarva 169 Benan80 Johannes J. Fiskum 58 Hustad

52

84 Kalmar Pettersen 196 Røsøg85 Martin M. Lyngberg 197 Berg87 Anton E. Dahl 129 Rannum


88 Andreas L. Klykken 199 Dahl Til infant. 16/589 Ole Olsen Rømo 189 Forfang91 Jahannes A. Næss 200 Nordgaard95 Anton A. Erntsen Til infanteriet

1479 Martin Laumand Ikke møtt1538 Andreas A. Tyldum Ikke møtt1548 Anton O. Rygh Ikke møtt1622 Alf Rafaelsen Midl.utj.dygtig.1633 Konrad H. Albertsen Sykm.fremstilles

for Legekom.1641 Haakon K. Hansen 161 Oksaas

Trænet

150 Ole Korneliussen151 Haakon J. Ganes Udygtig155 Petter Karlsen156 Elias B. Lorntsen173 Johan G. Juliussen175 Peter K. Østvik178 Ingebrigt J. Grognstad179 Anton I. Grande182 Karl I. M. Knutsen183 Iver I. Reitan186 Albert A. Gulstad187 Rasinus P. Grav

K. Hilmersen Rian

Hovslager50 Johan Juliussen Overf. til

trænet 16/560 Normand Myrvold

Kokk64 Tomas Edvardsen Ikke møtt

53

Skomager65 Ingvald Lorntsen


Skogn eskadron1 Ole A. Johannesen 61 Melby3 Peter Johannesen Stokke 66 Levring4 Nils Øvre Johannesen 97 Storvuku6 Olaf Antonsen 13 Lian Overf. til

trænet 16/58 Bernt Ludvig Pedersen 90 Østgrund

11 Olaf Andreas Kristiansen 9 Lein12 Ingvald Johannesen Aurstad Ikke møtt13 Peder Andreas Pettersen 184 Berg14 Iver Andreas Holmsen Eng 135 Hegstad15 John Edvard Andersen Storstad 91 Vestgrund16 Anton Martin Toresen Ness 186 Grande17 Arne Bernhard Einarsen 75 Balgaard18 Karl Bernhard Eggen 199 Sundby22 Gustav Halvorsen Ottermo 82 Røe23 Konrad Marius Nilsen Vang For tiden

udygtig25 Johannes Ovisen Berg 119 Skrove27 Alf Marius Henning 198 Okkenhaug31 Rafael M. Andreassen Ørsjødal 113 Jermstad32 Gustav Mikalsen Sand 155 Kvam37 Edin Olai Johansen Gjersing 39 Berg39 Albert Julius Johansen 200 Haugskottvollen42 Peter Bertin Jørgensen 197 Buran43 Eilert Olander Nilssen 53 Rosvold44 Ole Olsen Elnes Overf. til trænet 46 John Edvard Edvardsen 166 Seem49 Hilmer Lorntsen Reitan Overf. til

trænet 16/551 Karl Teodorsen Ørsjødal Overf.

infanteriet52 John Johannesen Lundsaunet 149 Visth54 Georg Sakæus Olsen Markhus 34 Balhald55 Johannes Antonius Johannesen 51 Vinne

54

56 Johan Mikalsen 201 Nestvold57 John Nikolai Lorntsen Overf.

infanterietNr. Grad og navn Tildelt hest

Kvarter Navn Anmerkning

62 John Marius Johnsen Fæby 134 Ekle65 Hans Valdemar Støp 20 Storborg69 Anders M. Musum 123 Musum72 Peter Johannesen Haug 42 Kjæran73 Hilmer Rasmussen Berg 65 Kvello74 Johannes A. Berg 182 Loraas76 Andreas Mortinius Sivertsen 195 Stiklestad79 Peter Marius Pedersen 37 Rein81 Andreas Hansen 56 Skjørdahl82 John Andreas Magnussen Hamstad125 Lund83 Anders Kristian Anderssen Til infanteriet86 Harald Heide Kindberg Udygtig90 Oluf Nikolaisen Nyberg 100 Breding92 Lorents Martinussen Lyngstad Udygtig93 Johan Oskar Mathiassen Til infanteriet96 Johan Olsen Gilstad Overf. til trænet

1668 Johan Severin Sakariassen 196 Skogseth1678 Ole Nilssen Rønning Ikke møtt1103 Ingolfer Godtfred Jørgensen Ikke møtt

Trænet170 Hilmer Julius Strand171 Hans Kristoffersen Sand172 Martin Nikolaisen Luntsem174 Edvard Marsen Olstad176 Adolf Julius Lorntsen Melkevik177 Einar Jakobsen Asphaug Ikke møtt180 Martin Adolf Kristoffersen181 Iver Andersen Julnæsset184 Ole Peter Lauritsen

Rapport fra Trondhjemske kavalerikorps' mitraljøseafdeling efterforlængede vaabenøvelser 1905

55

56

Mitr

aljø

setr

oppe

n m

ed s

jef

prem

ierl

øytn

ant T

hrap

-Jen

sen.

Tro

ppen

var

opp

satt

med

Hot

chki

ss m

itral

jøse

r. T

il sa

man

bar

mitr

al-

jøse

hest

en 1

16 k

g.

57

Ordre om mitraljøseafdelingens opsættelse modtoges 9/10 05 kl. 6.45 em.Fordelingsunderofficererne beordredes straks at indkalde mandskaberne, hvil-ket skeede pr. telefon udover aftenen.

Den 11/10 kl. 11.47 fm. ankom sek.løitn. Eriksen" " " 31 kavalerister" " " 16.50 em. " sek.løitn. Bang" 14/10 " 11.47 fm. " pr.løitn. Thrap-Jensen" 15/10 " vpl. sergent Bergsaas

samt 1 kavalerist" 16/10 " 4 kavaleristerHeste blev af korpset afgivet 12/10 kl. 11 fm.

Opsætningsmønstring afholdtes 16/10 kl 5 em.Styrken var da: 1 premierløitnant (chef)

2 vpl. sekondløitnanter4 fastlønnede uoff.1 vpl uoff.36 kavalerister31 kvarterheste17 udskrevne heste5 enspandte kjærrer.

Iøvrigt henvises til rapport af 1. Oktober 05.

Thrap-Jensen

Mitraljøseafdelingenschef

58

59

"Fra Rindleret" i spaltene

Naturligvis ble det alltid skrevet mye i Nordre Trondhjems Amtstidende omRinnleiret og den militære virksomheten der. Leiren var jo en av Levangers stør-ste arbeidsplasser, og satte slik sitt preg på lokalsamfunnet. Dessuten gikk enstor del av den mannlige del av befolkningen gjennom rekruttskolen påRinnleiret. Derfor var notiser om militære aktiviteter godt stoff.

Her vil skriftstyret trekke fram noe av det som sto i NTA i 1905. Reportasjenfra 9. juni står på side 21.

1.8.05FFrraa RRiinnddlleerreettskrives 30 juli til ”Nordre T.hjems Amtstidende”:

OOllaaffssddaaggeennlørdag den 29 juli, feiredes ogsaa herude paa Rindleret og det paa en meget smuk

maade. Kl. 7 om aftenen stillede samtlige herværende afdelinger, landvernskorpsets 2eskadroner, rekrut- og remonteskolen, i aaben firkant foran officersbarakken under korps-chefens, oberstløitnant Erkens kommando. Høitideligheden begyndte med, at der unisontblev afsunget et par vers af den vakre salme: ”Kirken den er et gammelt hus, staar omendtaarnene falder”, hvorefter sekondløitnant Krohn (der er theologisk kandidat) i særdelessmukke ordelag talte om det kors’s betydning, som ”Olaf maled paa landet med sit blod”i tilslutning til det sted af Joh.s evang. 12, 23-32: Uden at hvedekornet falder i jorden ogdør, blir det alene; men naar det dør, bærer det megen frugt.

Efter den opbyggelige tale sang man sidste vers af ovennævnte salme.Derefter sang man: ”Fram, bønder, fram paa valen, det lød ved Stiklestad”, hvorpaa

premierløitnant Knap holdt et kort, greit foredrag om Olaf den helliges sidste færd fraGardarike gjennem Sverige og hans indmarsch i Værdalen og gjennomgik slaget vedStiklestad. Foredraget, der paahørtes med megen interesse af det samlede befal og mand-skab, belystes ved karter og en grafisk fremstilling af de to hæres styrkeforhold.

Efterat oberstløitnanten havde takket talerne, mindede han i nogle faa, kraftige ordom, at der altid har været kamp og uenighed blandt os; dog strid er bra, thi uden den intetfremskridt. Men naar det gjaldt fædrelandets selvstændighed, da stod vi altid sammen someen mand. Han udbragte et ”Leve fædrelandet”, der ledsagedes af 3 gange 3 hurra og ”Ja,vi elsker”. Den smukke høitidelighed affsluttedes med en tordnende salut paa 21 skud.

1.8.05TTrrooppppeerrnnee ppeerrmmiitttteerreett..Den forlængede tjenestetid, som er faldt i enkelte værnepliktige afdelingers lod – idet

de svenske krigstrudsler har medført, at de tropper, som alligevel var under fanerne, ikkeer bleven permitteret – er nu tilende. Alle de, som havde udtjent sin lovlige tid, blev per-mitteret søndag. Dette var ogsaa tilfældet med Indherreds bataljon af linjen, som harværet stationeret paa Værnesmoen. Bataljonen kom nat til mandag hertil med ekstratogfra Stjørdalen og befordredes med dampskib herfra til Stenkjær, hvor aflevering er fore-gaaet. Det vil være et stort gode i denne travle aannetid, at mandskaberne nu kommer hjem.

11.8.05KKaapprriiddtteett ppaaaa RRiinnddlleerreettfandt sted igaar. Førstemænd i de 3 hækkeløb blev følgende:1. Officerer paa officersheste: Ritmester Grøttum2. Underofficerer paa nationale heste: Serg. Myhr, korporal Homnes, serg. Snerting3. Officerer paa nationale heste: Ritm. Bauman, ritm. Smith, løitn. Lindbo.

Jagtløb 4000 m. Master: Oberst Feiring. Nr. 1 løitn. Bauman, 2 løitn. Kildal,3 ritm. Bauman.

15.8.05IIddrræættssøøvveellsseerrnnee ppaaaa RRiinnddeennlleerreettPræmieuddelingenforetoges kl 7 1/2 mandag aften ved oberst Feiring.I. Rekognoceringsridt for underofficerer (7 deltagere). 1 pr. (opsat af centralfor-

eningen) kom.serg. Berg.II. Meldings- og orienteringsridt for menige, Øvre Røstad over Borgsaasen til

Skaanes (39 deltagere). 1 pr. (centr.for.) 61 Haagensen af Sparbuske eskadr. 2 pr.(centr.for.) 10 Inderberg af do. 3 pr. (ops. af oberst Feiring) 91 Næsset af do. 4pr. (korpsets) 30 Brevik af do. 5 pr. vpl. dyrlæge Jersin.

III. Hinderridt (barabak) 2 hække. 1000 m. 38 deltagere. 1 pr. (centralforningens) 1668Brevik af Skognske eskadr. 2 pr. (opsat af rekrutskolens off.) 65 Støp af do. 3 pr.(ops. af off. paa Rindleret) 77 Rafaelsen af Sparbuske 4 pr. (ops. af korpset) 10Inderberg af do.

IV. Hinderridning (2 hække, 1 vold) 43 delt. 1 pr. (centralforeningen) musikelevNybo. 2 pr. (centralforeningen) 32 Sand af Sk. 3 pr. (opsat af officererne paaRindleret) 46 Edvardsen af do. 4 pr. (opsat af korpset) 91 Næsset af Sp.

V. Voltageridning 16 deltagere. 1 pr. (centr.for.) 9 Nagelsen af Sp. 2 pr. (opsat afoff. paa Rindleret) 45 Sakshaug af do. 3 pr. (opsat af korpset) Nilsen af Skognske.

60

61

VI. Høide- og længdesprang 18 deltagere. 1 ste pr (opsat af rekr.skolens chef) musik-elev Sætrang. 2 pr. (opsat af korpset) 16 Næss af Sk. 3 pr. (ops. af korpset) 39Johansen af do.Da rekrutskolens hele styrke er 76 mand, maa deltagelsen siges at være særdelesgod.

15.8.05OOmm iiddrræættssøøvveellsseerrnneeved rekrutskolen paa Rindenleret i søndags meddeler en civil tilskuer følgende:Det var opvisning i høide- og længdesprang, volteridning, hinderridt og kapridt. Det

sidste var det mest interesante, idet alle deltagere startede samtidig og skulde over elvenog 2 barrierer. Elven var ikke svært dyb og da rytterne i hurtigste galop satte ud i denne,stod vandsprøiten som en røg omkring dem, saa de bolde ryttere fik sig en ordentlig dusch.Tre stykker tog helt bad, idet de faldt af hestene; den ene af dem blev overridt, saa hanblev endel forslaaet. – Pladsen, hvorpaa de øvrige ridt foregik, var adskillig blød; ved denene ”hinder” faldt nedslaget ned i en sump, ”bare saa spruten stod”.

15.8.05KKaavvaalleerriieettLandværnets øvelser paa Rindenleret sluttede igaar og linjen begynder idag med den

vanlige 24 dagers korpssamling.

NTA høsten 05

63

J. Riddervold:

Oppe paa BjergetPrædiken i Alstadhaug Kirke (Skogn)

13de August 1905 Folkeafstemningsdagen

Julius Riddervold, 1842-1921, gikk på Nissen Latin- ogRealskole, ble student 1859 og cand. theol. 1863. Som ungprest i Kristiania var han en meget ansett predikant. Detble sagt at han var byens moteprest, og samlet store til-hørerskarer i Trefoldighetskirken. Han utga flere popu-lære bibelfortolkninger og leilighetstrykk.

Amtstina dokumenterer at Riddervold holdt denne "poli-tiske" prekenen 13. august i Alstadhaug kirke. En drøy ukeetter høymessen skriver "flere menighedsmedlemmer" i avisa:"Hr. Pastor Riddervold! Man tillader sig herved i ærbødighed at henstille tilDem at lade Deres prædiken for søndag 13 august udgaa i trykken, saa at denkunde blive tilgjængelig for endnu flere end forsamlingen i Alstadhaug kirkeden nævnte dag."

Den 12. september melder samme avis at "prædiken erholdes bl.a. i B.Thurn-Paulsens boghandel i Levanger samt hos handelsmand Skagseth i Skogn."Om det ble en salgsuksess er ikke godt å vite, men et snedig eksempel på at åndga litt attåtnæring til bokhandler Thurn-Paulsen og A. Jenssens boktrykkeri.

Skriftstyret

Evang. Matth. 7. 15-21

Lad os samle vore Sind om dette Ord i Dagens Evangelium:,,Ikke enhver, som siger til mig: Herre! Herre! skal indgaa i Himmeriges Rige,

men den som gjør min Faders Vilje, som er i Himlene”.Ikke de tomme Ord er det, vor Frelser kræver, men at vi gjør den himmel-

ske Faders Vilje. Guds Rige bestaar ikke i Ord, men i Kraft. Den Politik, somgjælder i Guds Rige, er ikke Ordenes, men Handlingens Politik.

Vi mindes, ved hvilken Leilighed vaar Frelser talte dette Ord. Det var engang,

han var gaaet op paa Bjerget for at tale. Og hvorfor gik han op paa Bjerget? Fordidet var for trangt nede i Dalen.

Dernede var det trangt. Ikke blot trange Dale, men ogsaa trange Hjerter ogtrangt Syn.

Folk dernede havde vel Kjendskab til Gud og til Guds Vilje. Men der varsaa liden Plads i deres Hjerter for den levende Gud. De kjendte ikke hansStorhed, de fattede ikke hans Kjærlighed. Saa var det ogsaa med det, som hørerGuds Vilje til. Vistnok gik de dernede og strævede med alle sine Bud og Forbudog Skikke og Overleveringer og Udvortes Former.

Men det var altsammen uden Aand og uden Liv; det var saa tørt og saa vis-sent. Guds klare ligefremme Vilje, Sandheden, Kjærligheden, Troskaben,Barmhjertigheden, disse Ting, som er saa enkle og dog saa store, dette kundede trange Hjerter ikke rumme. Ligesom Fjeldene stængte mellem Bygder ogGrænder, saa var der ogsaa Stængsler, som skrumpede deres Hjerter sammen.Guds Vilje fik ikke Plads. Men desto mere gjaldt for dem deres eget.

Det gaar nemlig saa overalt, hvor der er trangt, — enten det nu er i bredeeller i trange Bygder —, at dér gror der frem et Hovmod, en Egenretfærdighed,en Selvgodhed, Dømmelyst og Ukjærlighed. Man mistænker hinanden og serskjævt til hinanden. Er der lidet Rum, saa vil den ene trampe paa den anden,være større, være bedre i egen Indbildning. Og hvad man da lægger Vinn paa,er det, som tager sig ud i Menneskers Øine. Og ikke mindst da at bruge de storeOrd; thi de store Ord giver Livet en vis ydre Glans, ved dem voxer man i sineegne Tanker.

Men medens man gaar der med den snævre Horizont og tænker smaat ogsimpelt, saa tænker man ogsaa lavt om sin Gjerning, om sit Arbeide.

At det netop er vort daglige Arbeide, som Gud vil fylde med Troskabens,Sandhedens og Kjærlighedens hellige Kræfter, det fatter man ikke der, hvor Synog Sans er snevret ind. Men saaledes bliver Guds hellige Vilje ringeagtet og sattilside.

Saa var det paa Jesu Tid. Nede i den trange Dal, blandt de trange Hjerter hørtehan de store Ord. De kunde raabe Herre! Herre! de kunde overbyde hinandeni alt, som havde Klang for Menneskers Øren og Glans for deres Øine. MenKlangen var hul. Thi deres Liv var ikke fyldt med det hellige Indhold, som erat gjøre den himmelske Faders Vilje.

Men saa hører vi idag, at vor Frelser var med sine Disciple og medFolkeskaren gaaet op paa Bjerget. Thi han vilde sprænge det trange, sprængede trange Hjerter og de trange Sind.

Thi oppe paa Bjerget, dér naaede Øiet længere; der saa man ud over detrange Dale, bort over Høiderne, ud til dem, fra hvem man havde følt sig skiltved høie Stængsler. Deroppe lyste Solen saa klart, og det var fra den sammeSol de kom de Straaler, som lyste over alle dem, hvis Hjerter dernede var kolde

64

mod hinanden. Oppe paa Bjerget var Luften saa ren; der var intet af Dalens Støvog Smuds; der var heller ikke Dalbundens stinkende Sumpe, men de friskesprudlende Kilder. Deroppe saa man den store Horizont med de enkle klareLinjer; og midt i alt dette blev man selv saa liden.

Jeg ved forresten ikke, hvor høit dette Bjerg var; men jeg ved, at Jesu KristiOrd i hans Bjergprædiken var talte fra den store lyse Høide. Han løftede Sindeneop til den Gud, hvis Kjærligheds Sol lyser ud over den hele Verden. Han taltederfor om, at ogsaa vor Sag var at leve med den Kjærlighed, som ikke kjenderde snevre Grænser, men rækker ud til alle, som de mange Stængsler i Livet hervil skille os fra. Han vilde føre os op fra det Støv og Smuds, som Synd ogBekymringer lægger over et Menneskes Liv, til at kunne aande frit i Troen paaden himmelske Fader. Han viste os, at vort Livs Tørst slukkes ikke iEgenretfærdighedens eller de jordiske Skattes stinkende Sumpe, men aleneved den Guds Barmhjertigheds levende Kilde, som springer du fra det høie. Hanviste os Guds Riges aabne Horizont med de enkle klare Linjer ind i den storerene Harmoni, — og saa blev det saa smaat alt Menneskeværket nede i Dalen,alt som der glimrede og tog sig ud, alle store Ord, alt hykkelsk Skin, alt somde der strævede med for at komme sig op den ene over den anden, - alt detteblev saa smaat. Men Guds Rige blev stort, og i Guds Rige er Linjerne saa klareog Veiene saa bene; der er ikke alle disse Krogveie med Hensyn hid og Hensyndid, med Spørgsmaal om, hvad der kan vindes her og vindes der; — nei, iGuds Rige gjælder den bene vei i Sandhed og Oprigtighed, i Troskab ogKjærlighed. Her er den himmelske Faders Vilje, den Guds Vilje, som springerud af Guds eget Væsen.

Og derfor har vor Frelser her kaldet os til at legge bort alt Had ogUforsonlighed og Dømmelyst, lægge fra os de onde Bekymringer,Utilfredsheden og Misnøien, lægge fra os Hykleriet og Løgnen og alle detomme Ord, og gjøre Guds Vilje saaledes, som Guds Vilje er; ren og klar ogligefrem; han har kaldet os til at leve vort Liv og gjøre vor Gjerning medTroskab og Rettfærdighed, med Renhed og Sandhed i vort Sind.

Da skal du indgaa i Guds Rige. Thi er din Livsgjerning fyldt med disse hel-lige Kræfter, da er din Livsgjerning i Slægtskab og Sammenhæng med heleGuds Riges Liv, ja med Gud selv. Og da blir den stor for dig den Gjerning, somher syntes dig liden.

Til dette store, lyse, frie Syn vilde vor Frelser føre os; derfor talte han oppepaa Bjerget.

Og han taler saa fremdeles; ja han taler som den Frelser, der selv har van-dret gjennem Jordelivets trange Dale. Han vandrede i de dybe Dale for at bærealt, som der tynger og trykker og lægger Byrder over Menneskenes Sind og deresSamvittighed. Her nede har han vandret for at kjæmpe mod alt, som er usseltog trangt. Ja, han vandrede ned i Dalens dybeste Dyb; han blev trampet under

65

Fødder, mishandlet, ihjelslagen. Men hans Vei veg dog aldrig af fra den him-melske Faders Vilje.

Og dette har han gjort for at vinde en Seier for os alle, forat vi skulde faafølge ham op paa den lyse Høide, hvor vi skulde faa kjende GudsBarmhjertigheds Sol over vort Liv, og vore Hjerters trange Grænser blivesprængte.

Er du da villig til at følge ham? Thi han talte ikke, forat du skulle sidde enStund i Stemning over det store, hans Ord skjænker os, men forat du ogsaaskulde gjøre den himmelske Faders Vilje. Er du da villig til at følge ham paade Veie han har vandret, paa de trange Veie, paa Forsagelsens, Kampens ogArbeidets Veie. Er du villig til at følge ham som den, der har gjort Guds Viljetil din Vilje, følge ham med Guds Riges hellige Kræfter i din Sjel, — det er dadu skal faa følge ham ogsaa op over alle i Høider op til Guds Riges evigeHøide, hvor ogsaa Dødens Stængsler er sprængte.

Jeg vil holde dette Ord frem i dag. Thi i dag er ogsaa vi, vort norske Folk,ført op paa et Bjerg, op paa en stor lys Høide med den store vide Udsigt.

I lange Tider har der i vort Folk været Fjelde, som har skillet Bygd fra Bygd,Grænd fra Grænd, Hjerte fra Hjerte. I vort nationale Liv har der været en lang-varig, oprivende politisk Strid, og under alt dette har man ikke kjendt hinan-den og ikke forstaaet hinanden. Men idag er vi samlet oppe paa Bjerget; vi erkomne did fra Høire og Venstre og fra alle Kanter og vort Blik løfter sig idagud over det hele Fædreland, ud over alle Fjelde, ud over alle Stængsler, somhar skilt os fra hinanden.

Lad os derfor vende vort Øie opad og se! der er en Guds BarmhjertighedsSol, som lyser over vort Land. Den Gud og Fader i Himmelen, som styrerFolkeslagenes Liv, har ogsaa styret det did, at vort Folk er samlet idag. Lad osda være samlede med Hjerter, som banker for vort Fædreland, med Tro paa, atGud vil føre vort Folk frem til Lykke og Velsignelse, med Vilje til selv at levemed i den nye Dag, som Gud har skjænket vort Folk.

Men lad os da tage til Hjerte Jesu Ord idag: det er ikke Ordene, som harVærd, men at vi gjør den Himmelske Faders Vilje. Det er heller ikke ved detomme, klingende Ord, at vort Land skal vinde sin Lykke og sin Fremgang.

Men der har været meget af slige Ord her i dette Land. Der har været enFædrelandskjærlighed, som har bestaaet i Ord, i tom Tale, hule Fraser, kling-ende Snak. Og ved slige Ord har man villet vinde sig en Storhed i andres Øine;ved slige Ord har man trampet andre under Fødder for selv at voxe.

Nu skal det ikke længere være saa. I den store nationale Sag, som i saa langTid har optaget vort Folks Sind, er nu Ordenes Tid forbi. I denne Sag har vortFolk nu kun et eneste Ord igjen at sige, og det er Ordet Ja.

Lad dette vort ja idag være et helligt ja!Du mindes ogsaa tidligere Leiligheder i Livet, at du har sagt et ja.

67

Engang i din tidlige Ungdom stod du for Herrens Alter med et ja. Dette jaskulde indvie dit Liv til et Liv i Forsagelser af det onde og i Kamp mod MørketsMagter, til et Liv med den lyse Tro og det glade Haab, som Kristi Evangeliumskjænker. Men saa vil ogsaa dit ja idag indvie dit Liv til et Liv i Kamp mod alleFolkelivets fordærvende Magtcr, til et Liv i Tro og Haab for dit Fædreland.

Eller du mindes den Stund, da du stod ved Herrens Alter og blev viet til dinBrud. Der blev spurgt dig, om du vilde elske og ære hende og være hende troi gode og onde Dage indtil Døden skiller eder ad. Og du gav dit ja. Men dit jaidag vil ogsaa vie dig til dit Fædreland, thi hvad der idag spørges om er, omdu vil elske dit Land og være det tro i gode Dage og i onde Dage.

Saa lad os leve i vort Land med en Fædrelandskjærlighed, som er sand ogvirkelig. Ikke Ord men Handling er det, som gjælder i Guds Rige. Did skal ind-gaa den, som gjør den himmelske Faders Vilje. Saa ogsaa her, naar det gjæl-der vort Fædreland.

Thi det var ofte saa, at man nok kunde bruge de store Ord, men gjøre nogetfor sit Land, det vilde man ikke. Arbeidet, det ligefremme, jevne, dagligeArbeide, blev foragtet. Man fandt det for simpelt. Og som vi har sagt: saale-des tænker man overalt, hvor der er trangt. Der ser man saa kort; man ser kundet lille man steller med. Men naar vor Frelser faar ført os op paa den storeHøide, da giver han os et større Syn. Han viser os, at Sandhed og Troskab ogKjærlighed er de hellige Kræfter, som hører med til Gud selv, og som Guds Aandskaber. Og disse hellige Kræfter er som de friske Kilder fra det høie, somskjænker Liv og Frugtbarhed til Dalens tørre Bund. Lev da dit Liv med Hjertetaabent for Guds Aands skabende Virke. Da blir ikke din Livsgjerning liden; dablir den stor; din Gjerning kommer ind i den store Sammenhæng med heleGuds Riges Liv.

Og naar nu da vort Folk idag staar paa den store Høide, saa lad os nu faa etstørre Syn for, hvad det er at leve for sit Fædreland. Det er saa underligt meddette ja, som vi alle idag skal give, at den enes ja veier akkurat det samme somden andens; der er ingen Forskjel paa høi og lav, rig og fattig. Men saaledes erdet heller ikke det, det kommer an paa, om dit Arbeide er stort eller lidet iMenneskers Øine. Hvad det alene gjælder er, at dit Arbeide er fyldt med de store,hellige, evige Kræfter, Retfærdighed og Sandhed, Troskab og Kjærlighed,Tilgivelse og Barmhjertighed.

Dette er Guds Riges bene Veie og dets enkle klare Linjer, som vor Frelserviste os oppe paa den store Høide. Her er ogsaa de bene, klare Veie, ad hvilkevort Fædreland skal gaa frem til Lykke og Fred og Velsignelse.

Vær du Herre med vort Folk; giv os en enig og gudfrygtig Aand, giv os ditRiges hellige Kræfter. Vær med os alle under vort Liv her i vort Fædreland, atvi maa leve med Evighedslivets hellige Kræfter i vor Sjæl. Thi vi ved, at alt,hvad du har skabt og din Aand har helliget, vil du opreise til et evigt Liv!

68

69

P. A. Røstad:

Rekognosering i grensefjella i 1895Denne artikkelen fra 1937 har en litt spesiell forhistorie. Den er del av et

foredrag som er funnet i det gamle arkivet som hører til LevangerBygdeboknemnd, og som biblioteket nå rydder opp i. Det første avsnittet i fore-draget lyder slik:

"I Amtstina for tirsdag står det at P. A. Røstad skal holde foredrag her ikvellom fjellturer i Innherred. Dette må vistnok bero på en liten misforståelse, daeg egentlig lovte å si noe om vore fjellvega. Men for å efterkomme det somstår i avisa skal eg likevel fortelle litt om en eneste fjelltur. Vi må gå så langttilbake i tia som til 1895. Altså nu for 42 år siden."

Petter Andreas Røstad (1875-1954),var eldste sønn på Rinnan øvre i Frol.Han var gift med Marie Bye fraSalthammer øvre, og de fikk etter hvert6 barn. Han overtok Rinnan øvre oggården Reitan i 1905. P. A. Røstad varhele livet en interessert jaktog fjell-mann. Han var også ivrig skytter ogble skytterkonge i Kristiansand i 1902.Røstad var ellers en foregangsmann ibygda, og ordfører i Frol 1923-28 . Hanvar med og bygde elektrisitetsverk iRinnelva i 1914, og senere ledet hanarbeidet da Fjellveien opp Jamtkneppetble anlagt. (Kilde: Skogn Historie bind4, Frol I)

P. A. Røstad (Foto: Bjerkan)

Her kommer beretningen om fjellturen i 1895 med hans egne ord.

Den fjellturen eg skal dra frem i erindringen var en større skitur i vore gren-setrakter. Den politiske stoda mellom Norge og Sverige var i de tider ikke såbra som ønskelig kunne være, og det var almindelig mening om at vi ikkekunne undgå et opgjør med vore brødre på den annen side av Kjølen. Derforvar det om å gjøre sig kjent.

De menn som egentlig stilte sig i brodden for denne rekognoseringen var denu forlengst avdøde hedersmenn garvermester P. Følling og standartjunker PålOkkenhaug. Deltakerne bestod foruten disse to ledere av 8 menige. TypografRosenvinge, Søren Wold, Marius Wold, Sigurd Kjønstad, Rikard Tingstad, PerLian, Kristian Lian og P. A. Røstad, ialt 10 mann.

Vi samlet oss på øvre Okkenhaug fredag 15. mars 1895, og derfra dro vi iveiopover til Jamtkneppet, Vulusjø, Heståsdalen og frem til Glonka seter. Her vardet en slags middagsrast. Men det var en del vanskeligheter med å få op varme,da både sæterhuset og grua var nesten full av snø.

Skiføret hadde til nu været bra. Men da vi kom til Lerfallsetra satte det innmed snøfokk og skiføret ble slemt. Det må vi merke os at i de tider hadde manikke de nuværende hjelpemidler mot dårlig føre. Det var ikke annet å gjøre ennå skrape isen av skiene og så slite i veipåny.

Av dette selskap kan vi si at det var4 mann som var nogenlunde trenet. Deandre hadde en del vanskeligheter medå følge med, men vi kom da frem i godbehold til Lillevoll på Færsdalen. Herblev vi vel mottat og hadde det stor-artet i alle måter.

Dagen derpå, lørdag, gikk ruten tilMeråker hvor en del av oss var gjesterhos folkehøiskolebestyrer Kuløy ogfrue. Om kvellen tok vi siste tog tilStorlia. Her hadde vi en del vanskelig-heter da svenskerne tok os for speidere.Vi fikk endelig hus og natlosji på detsvenske hotellet.

Neste morgen (søndag) startet vi igod tid med Skalstugan som mål. Aven banevokter fikk vi angit retningenog han sa at hvis vi gikk riktig ville vikomme til å passere Dikson Villa. Vor

70

Garver Peter Følling med sitt lange ogstaselige skjegg. (Foto: Bjerkan)

utrustning var ikke noe å skryte av. En liten lommekompas men ikke kart ogingen kjentmann og heller ingen av deltakerne hadde gått ruten før. Været varnogenlunde bra den første timen. Men så satte det inn med en voldsom snøstorm.Vi var da oppe på en øde fjellstrekning og en orientering måtte øieblikkelig til.Okkenhaug tok ledelsen. Eg hadde kompasset og måtte holde mig ved sidenav ham.

Men nu fikk vi også en både pussig og gemytlig afære. Følling med sitlange og staselige skjegg kom i en slem knipe. Skjegget ble ganske straks for-vandlet til en veldig istapp, og det var uråd for ham å fortsette. Da var det atOkkenhaug i halvt spøk uttalte at vi fikk ta tollekniven og kutte skjegget av.Enden blev at vi fik skjegget inn i jakken og surret et skjerf og noen snoreromkring hele gubben. Ja, Følling var da senior, såvidt eg husker lit over 50.

Vi holdt da retning efter kompas, og holdt sammen i god orden og omsiderkom vi da ned i lit lavere tereng med lit bjørkekrat. Her var det spor efter flereulve som netop hadde passert. Eg var den eneste som hadde gevær med og detvar ikke frit for at enkelte av deltakerne nu søkte å holde sig i min umiddelbarenærhet. Skiføret blev imidlertid verre og verre.

Det merkelige hendte at vi kom like på Dikson Villa. Her stod et stort værelseåpent. Bjørkved var der en hel del av, og det skal sies at det var noen lykke-lige skapninger som tok inn på dette høifjeldshotel. Hadde vi ikke funnetVillaen var vi uten tvil blit liggende ute den natt. Mat hadde vi lite av, men videlte det vi hadde og greidde os såvidt.

Uværet fortsatte. Om natta hadde det kommet en masse snø og skiføret varenda verre, og det var nu kalt med jordfokk. Men ut måtte vi. Kl. 7 for vi fraVillaen og langt på eftermiddagen kom vi frem til Medstugan. Vi kom altså forlangt på aust. I Medstugan fikk vi mat og hadde det svert bra.

Om kvellen gikk vi til Skalstugan, hvor den bekjente steile Stål Staven varbestyrer. Vi blev da innstalert i Engelskmannens palass og hadde det helt utmer-ket.

Så tok vi nedover Verdal, overnattet neste nat på Garnes og fortsatte lande-vegen.

En liten oplevelse må eg få nevne som karakteriserer situasjonen. På turenfra Dikson Villa over Middagsfjellet til Medstugan, var det så kalt at alle somikke hadde skindhuer og skindhansker, fikk frost. Det var da en som holdt påå gi opp. Og med gråten i halsen sa han følgende: "Jeg ser aldrig Levanger mer.""Jau da," sa Okkenhaug, "du ska da sjå Levanger om vi så ska bårå deg pårygga."

Nu er det ganske almindelig å ta sånne fjellturer, men dengang var det heltukjent.

71

72

Asbjørn Andresen:

På nøytralitetsvakt med sykkel i 1905

Våren 1905 satt den kreft-syke kona på Buran i Marka-bygda temmelig rådvill. Henneshjemmeværende sønn Alfred,var innkalt til nøytralitetsvakt.Bortsett fra husmannen Nilsville bestemor bli alene omgardsdrifta nå når Alfred måttereise bort. Den andre sønnenPeder var med faren Ole iSkjelstadmarka, der Ole haddei oppdrag å sette opp ny kirke.Mette og Ole, som var minebesteforeldre, hadde fått innlagttelefon på Buran, slik at de tilhver tid kunne ha kontakt medhverandre. Mette ringte ogønsket at Peder måtte kommeheim snarest mulig og hjelpe tilpå garden. Min far Peder varbare 19 år og slapp derfor åmøte opp til militærtjeneste.

Alfred hadde eksersert somhjulrytter på Rinnleiret. Om deda brukte sine egne sykler vitesikke. Men sykkelen han har pådet store bildet var min fars. I1937 brukte jeg samme sykke-len da jeg gikk for presten og syklet fram og tilbake.

På det andre bildet viser Martin Friberg fram ei sykkelramme som han hari gardsmuseet sitt. Denne sykkelen brukte morfaren Alfred under nøytralitets-vakten oppe i Sul. Han hadde kjøpt den hos sykkelforhandler Køhler på Stjørdal.

Alfred står til venstre av de to kameratene.Bildet er tatt under rekruttskolen påRinnleiret.

73

Bestemor Mette var ei sin-dig kvinne. Men likevel kan vitenke oss avskjeden med Alfredda han gikk ut gjennom døra påBuran. Skulle hun få se hanigjen? Heldigvis gjorde hun det.Karlstadforliket hindret det somkunne blitt et blodbad mellomde to landene.

En tilsvarende avskjed varjeg vitne til den 10. april 1940da to av mine brødre gikk utgjennom den samme døra påBuran som Alfred i 1905. MorLina hadde ikke den sammeroen som bestemor Mette. Hunvar oppløst i tårer og bad brø-drene mine om unnskyldningfor at hun hadde vært for strengmot dem. Jeg husker far trøstethenne, men det hjalp så lite. Ilikhet med Alfred kom Olav ogMeinhard tilbake med livet ibehold. Olav var med i en litentrefning oppe i Formofoss.Meinhard i litt hardere tref-ninger nede på Verdalsøra.

Dattersønnen til Alfred, Martin Friberg, medramma av sykkelen Alfred brukte under nøy-tralitetsvakten i Sul i 1905.

74

Veteranminner1905-veteraner på Stiklestad 29. juli 1963

I juli 1963 ble det arrangert et treff på Stiklestad for veteraner fra nøytra-litetsvakten i 1905. De innbudte var alle som hadde deltatt på grensevakt iNord-Trøndelag i 1905. 52 veteraner møtte, derav 5 fra Levanger kommune:M. J. Bjørken, Peder Hestø, Olaf Myhr, Ole Skjerve og Hans Støp.

Alle deltakerne ble på forhånd spurt om å skrive ned noen av sine minnerfra mobiliseringen og grensevakten i 1905, og evt. det noen av dem opplevdeved kroningsfestlighetene i Trondheim i 1906. Resultatet ble samlet i et heftesom ble presentert på møtet. Dessverre for oss i dag var det mange som ikkeoppga annet enn grad og hvor de tjenestegjorde.

Her følger det de fem fra Levanger har skrevet. Alt er avskrift, med deresegen ortografi og ordbruk. Bildet fra veterantreffet i 1955 har vi fått låne avNils Støp, sønn av Hans Støp.

Skriftstyret

Martin Julius Bjørken, f. 1879Sommeren 1905 hadde jeg tjeneste ved IR13 Steinkjer 3dje kompani 3dje

pelleton. Spendte forhold var det. Unionsopløsning og forviklinger før Karlstadmøtet.

Da mobiliseringsordren kom og skarpe skudd 100 pr. mann ble udlevert blestemningen akutt. 3dje kompani skulle til Meraker.

Like før avmarsj kom kaptein Johansen til mig. Det er ikke ordre men omjeg frivillig ville via Sandviken forsøke at skaffe opplysning om de svenske stil-linger ved grendsen. Jeg var straks villig. De er dimitert fra Korpset indtilvidere.

Jeg tok syklen, spurtet hjem omgående. - skiftet fra uniform til sportsutstyr,fiskestang, rygsekk med et sætt undertøi hånduk sepe og to par strømper, detvar alt -.

Syklet til Sandviken, 5 mil. Kom der kl 7 om morgenen. Kom der i kontaktmed 2 Trondheimsdamer – kjemiingeniør Darre og søsteren. Jeg spurte om deville være med til Skalstugan 1 mil fra grensen. Ja i kor. Vi startet kl 10, men10-15 m fra grensen ble vi anholdt av patrulje på 7 mann. Det gikk bra. Vigikk i kupert lende frem til et sted Mærraskardet 4-5 km. 7 ganger ble vianholdt. Darre førte an på engelsk. Ved Mærraskardet lå forpost komp. Vi gikk

75

videre etter gamle Kongsveg frem til vestre Skalstugan. Her var bataljonens dob-beltpost med en pelleton. Vi måtte vente en time før sjefen kom og vi slapp frem.Bak Skalstugan lå bataljonen, resten av brigaden ved Saksvolden, ca 8000mann. Vi var tre dager der så tilbake til Sandvika og hjem. Skrev rapport tilJohansen Meraker og fikk takkeskrivelse.

Siden holdt jeg meg hjemme og ventet. Karlstad overenskomsten kom istand og alt ble ro.

1906 KroningenVar da også på Steinkjer. Etter ankomst Trondheim lå vi på Vollan i telt. Det

ble mest vagt hele de dagene først ved Ravnkloa der Kongen kom i land medOlav på armen siden ved Stiftsgården, Domkirken og sist ved Frimurerinn-gangen der Kongen var æresgjest. Alt gikk bra.

Veterantreff på Rinnleiret 1955. (Utlån: Nils Støp)

Peder Hestø, f. 1870Dragon 511, Kokk. Landstormen. Øvre Skavhaug i Verdal. Gikk fra

Rindleiret kl 3 ettermiddag og kom til Skavhaug kl 11 kveld.

Olaf Myhr, f. 1881Dragon 1657 Skogn eskadron. Grensevakt 1905 Verdalen mot grensen.

Ole Skjerve, f. 1881Korporal ved 2. Trondhjemske linjekompani Værnes. Tjenestegjorde som

leiet tropsinstruktør i rekrutskolen. Regimentsamling. Da de andre kompanierreiste hjem, ble 2. Trondhjemske linjekompani beordret på grensevakt og fikkikke avløsning. I årenes løp har jeg skrevet en del om tjenesten på grensevakt.Vedlagt følger en smakebit.

Min første tjeneste ved grensevakta var sjef for Kopperåens postering. Daregimentet ble mobilisert, ble posteringene avløst. Senere var jeg fast ukeha-vende ved kompaniet.

2. Trondhjemske linjekompani, kaptein Klingenberg, lå på grensevakt helesommeren 1905 helt til 13/10. Saken var nok den at det vanskelig lot seg gjøreå skaffe kompaniet avløsning. Det måtte i tilfelle ha skjedd ved troppetransportpr. bane, og en visste jo at svenske spioner til stadighet reiste med banen.Kompaniet hadde posteringer ved alle strategiske punkter langs banen helt opptil grensa. Resten av kompaniet lå godt bortgjemt i skogen et sted ved Gudå jern-banestasjon. Men furer og kommandersersjant var sivile og hadde sine konto-rer på kammersloftet hos Mikal Gudå. Jeg var kompaniets faste ukehavende,var detasjert hos fureren og sov i høyet på låven. Ellers gikk jeg i fast rutemellom kompaniet og de to sivile befalingsmenn.

Så var det en dag furer Lundamo, også kalt kirkefureren (han var i det sivilekasserer i Domkjerka) kom heseblesende opp fra jernbanestasjonen. “Det komen finn som snakka svensk ruslan jernbanelina oppover til stasjon i dag. Haine sekkert spion. Og no gjels det om å få underretta kaptein lite fort. Du fårmed ein gong ta hyven oppover bakkan og få tak i’n Klingenberg.”

Jo, jeg skal si det bar i vei lite fort, og med ånden i halsen stormet jeg innpå kompaniets område. “Kapteinen,” sa jeg, “hvor er kapteinen?” Det var løyt-nant Korisinsky (senere direktør ved Trondheims sykehus) spørsmålet ble stil-let til. “Kapteinen er for øyeblikket opptatt,” sa løytnanten. Men her gjaldt detfedrelandets sikkerhet, og da jeg fikk se kompaniets hornblåser, korporal Høyemfra Bynesset, gikk jeg løs på ham: “Du får øyeblikkelig skaffe meg rede på hvorkaptein Klingenberg er,” sa jeg. “Klingenberg? Jau han sett på do nedmed bek-ken,” sa korporalen. Der nede ved bekken hadde vi laget et aldeles nydeligoffisersdo av flettet løvverk. Jo der satt kapteinen i full virksomhet, og hanfikk furerens melding overlevert under stram “giv akt” og med handa på skyg-

76

gen. Så ble det en lengere pause i begivenhetenes utvikling. Kapteinen tenktelenge og grundig. Så sa han: “De får ordre til å gi furer Lundamo følgendebeskjed: Fureren ringer straks til Trondhjems brennevinssamlag og rekvirereren flaske brennevin for kompaniets regning. Så får De skjenke finnen full omhan da skulle bli så løs på tungen at han kan pumpes for gode nyheter fra denannen side av grensen. Værsågod gjenta ordren, korporal.” Ordren ble gjentattog 10 minutter etter stod jeg på furerens kontor.

Fureren ble ytterst forferdet da han hadde mottatt kapteinens beskjed: “Egsom er en av de mest bekjente Godtemplara i hele Trondhjems by kan da veli all anstendighets navn itt bli tvenga til å rekvirer brennvin fra samlaget,” sahan. “Jau det skol ta seg nydelig ut når han fanejunker Hestnes fekk greie pådet.” “Det er ordre fra kaptein Klingenberg,” sa jeg. “Ja ja ja, så får eg reng da,”sa fureren.

Flaska kom, men da var Jakop Nordfjell rusla videre oppetter jernbanelinja.“Ka i all verden ska eg gjårrå no?” sa Lundamo. “Du må vel våttå at du no harberre en ting å gjårrå,” sa kommandersersjanten Flønes. “Stekk brennvins-flaska i lomma og spreng ned på stasjon. Toget går om 5 minutter. Så når duatt han Nordfjell på Kopperå.”

Jeg gikk ned for å se fureren vel av gårde. Han stakk inn på den første ogbeste jernbanevogn i en meget opphisset sinnstilstand. Og av sted for han.Dette var en av de mere vanskelige militære operasjoner i 1905 som furerennå var kommet opp i. Neste morgen fikk vi høre at fureren hadde stått av togetpå Kopperåen slik som forutsetningen var. Men dit var også Nordfjell kommet.Han stod på stasjonen. “Sjå der står Urian, og her i lomma mi ligg brennvins-flaska,” tenkte Lundamo. “Nå skal de militære operasjoner begynne.” Men førtoget gikk, smatt Nordfjell inn i en jernbanekupe, og borte var han. Og derstod fureren igjen med brennvinsflaska.

Per drasinmann fekk flaska. Han var deroppe med proviant til posteringene,og fureren fekk sitt på med ham da han returnerte med sin drasin. Per drakkseg full om kvelden og laget hurlumheiom.

Dagen etter kom regningen fra brennevinssamlaget, og regningen skulleattesteres i tre punkter som den tids skikk var. Jeg tørnet inn til kapteinen forå få hans attestasjon og han leste:

Det attesteres:1. at den innkjøpte flaske brennevin var nødvendig for å bringe fjellfinn

Jakob Nordfjell i en slik sinnstilstand at han kunne bli gjenstand forutpumping,

2. at brennevinet var anskaffet på den for staten billigste måte, samt3. at det var av simpleste sort.Kapteinen satt og fingret med Vasaordenen som han til vanlig hadde liggende

sammen med annet rask i en blikkeske på skrivebordet. Da han hadde lest

77

78

attesten, slo han opp latterdøra og kastet Vasaordenen i papirkorga. (Jeg haddeforresten sett ham kaste ordenen i papirkorga to gonger før.) “De som sitter iriksrevisjonen har min santen et tørt arbeide. Men se der får de seg en god lat-ter!” sa han og skrev under.

Hans Støp, f. 1881Dragon 65 ved Skogn eskadron ved St. Olavs bru og Nybygget.

Da Peter Nelius PedersenElgsæter fra Elsetersveet bleiinnkalt til grensevakt i 1905,skapte dette naturlig nok urohos kona hans, GjertruMathiasdatter. Peters avdelingvar forlagt øverst i Verdalsfjella,og som situasjonen var, følte

Gjertru seg langt fra sikker på at hun fikkse mannen igjen i live. Hun forlangte daat de skulle dra til Levanger og ta et familiebilde, slik at hun i alle fall haddedet, om det verst tenkelige skulle skje.Med på bildet er også sønnen OlafMartin (f. 1900). Gjertru venter barnnummer to. Det var en alvorlig sak å tabilde i 1905, og med bakgrunnen fordette bildet skjønner vi ekstra godtalvoret over ansiktene. Men Peter komtilbake i god behold, han. Konrad ble født ikke så lenge etter atbildet ble tatt, og i 1906 fikk de sønnnummer tre, kalt Karl. Peter vart òg fotografert som dragon påRinnleiret i 1890.

Til fotografen i 1905et bilde med en spesiell historie

79

Carl Aune:

På grensevakt ved Sul 1905

Denne teksten sto i Levanger-Avisa i 1963 og er signert Carl Aune. Vednærmere undersøkelser har vi ikke funnet noen soldat fra grensevakten 1905med dette navnet. Når vi så via andre kilder har fått fram forskjellige versjo-ner av hendelsen med standartjunkeren og oberst Feiring, er det nok all grunntil å ta sannhetsgehalten i denne historien med en klype salt. Når vi likevel valgteå trykke teksten, er det fordi den gir et livfullt bilde av soldatliv i en svunnentid. Vi sier som Guttorm Hansen: "Vi vesst de va itj sainnt, mæn de va arti åhør de læll!" Skriftstyret

Levanger-Avisa 27. juli 1963Sommeren 1905 tjenestegjorde nedskriveren herav ved Skogn eskadron.

Eskadronsjefen var rittmester Jakob Brun. Korpssjefen var den bekjente oberstFeiring.

Under Karlstadmøtet lå Skogn eskadron på grensevakt oppe i Inndalen.Da landstormen ble mobilisert hadde vi kvarter 8 à 9 kilometer fra Sulstua.

Foruten de vernepliktige meldte seg en hel del gamle gubber frivillig for åverne om land og folk. Det heter i historien: I Trøndelagen fikk fienden mestmotstand. Og i 1905 viste de atter at trønderne var tapre karer.

Vi hadde ikke uniformer til disse frivillige, men for å vise dem trøndersk godmottakelse fikk noen en lue, andre en våpenkjole og en kavallerisabel.

Standartjunker Skavhaug hadde hele sommeren ført tredje tropp av eska-dronen. Også sia skulle han være sjef for troppen, som ble beordret til å dannevakt ved svenskegrensen.

Etter at tredje tropp sto oppstillet til avmarsj kom der ilordre om at Skavhaugikke skulle føre troppen da han kun var underoffiser. En nybakt løytnant fraKristiania var beordret til denne tjeneste. Han overtok kommandoen og stand-artjunkeren stilte bak troppen som sluttet befal.

Den unge løytnanten visiterte troppen på parademåte."De stiller opp med upussede støvler og rustne sporer," ropte han til den ene

av gamlekarene. "Og De har ikke engang pudset Deres hest," brølte han til enannen. Uvettige krav til de som i hestens tid lå innkvartert på en bondegård langtoppe i dalen.

80

"Ned to fra høyre," kommanderte han med myndig stemme.Kun sersjanten på høyre fløy lystret ordren. De andre av troppen satt som

om de ikke hadde hørt ordren.I raseri skrek løytnanten: "Nekter De virkelig å lystre ordre fra Deres offi-

ser?"Ingen mann rørte på seg.Oberst Feiring og ritmester Brun satt tilhest foran troppen. Obersten spurte

i en rolig tone om: "Vet dere at det er mytteri og foræderi ikke å lystre en over-ordnets ordre i mobiliseringstid?"

Da red en fjøskontrollassistent fra Hallan fram og sa: "Herr oberst. Vi harmeldt oss frivillig mange av oss for å forsvare hjem og fedreland. Men flere avoss har kone og barn hjemme. Og andre har far og mor å ta i betraktning. Vier enige om å gjøre vår plikt som obersten vil forstå. Herfra til Sul tollstasjoner det ca. 8-9 kilometer. På nordre side av elva er på de mest hensiktsmessigepunkter stillet kanoner, kamuflert av høy m. m. På den motsatte side er selveterrengets formasjon vårt vern og verge. For ukjente er det umulig å orientereseg ifall fienden skulle stenge veien som går langs elva. Og hele troppen vil lidenederlag.

Herr standartjunker Skavhaug som er født og oppvokset heroppe i Inndalen,kjenner hver kløvvei og hver sti og har ført troppen i hele sommer og vi føleross tryggere med ham enn en Oslogutt, selv om han har løytnants grad.Standartjunkeren skal vi lystre og følge alle som en, hr. oberst."

Oberst Feiring snudde beveget sin hest fra troppen og ga en ordre til eska-dronsjefen, hvorpå denne ga standartjunker Skavhaug ordre om å overta trop-pen. Skavhaug red opp foran troppen og vinket fremad med hånden. Og allefulgte med som perler på en snor.

_ _ _

Oppe ved St. Olavs bro ble jeg uttatt til vaktkommandør over 6 mann somdannet brovakt. Vi hadde ordre til ikke å løsne et skudd så lengeKarlstadunderhandlingene stod på.

En natt tok den norske patruljen 3 svenske soldater som hadde gått seg vill,til fange og brakte dem til vakten. Her forklarte disse at de hadde gått seg villog ikke smakt mat på 2 dager.

Å slippe dem var vanskelig, men å sette dem i arrest var enda vanskeligereunder sådanne forhold.

Jeg forsøkte å ringe til sjefen, men kom ikke fram i felttelefonen på grunnav regnvær.

Hva skulle så gjøres? De hadde jo ikke spist annet enn litt bær på to dager.Vi lot dem få litt av vår reserveproviant, bandt bind for deres øyne og førte demad omveie over grensen.

81

Einar Skjetnemark:

Organiseringen av nasjonale rytterkompanier

med hovedvekt på Skognske eskadron, i tida før 1900 og fram til 1905

• Ved kgl. Reskript av 26. februar 1701 utskiltes de Nordenfjeldske ryt-ter- og Dragonkompanier fra de søndenfjeldske og sammenførtes i enegen kommando – under oberst Halcke, og fikk benevnelsen ”Dragonernordenfjelds”I oppsettingen av kompanier i Trondhjemske dragonregiment (1711)finner vi her Skognske kompani, Værdalske kompani og Sparboskekompani. Før opprettelsen av Trondhjemske dragonregiment, senere Norden-fjeldske Dragonregiment, foregikk de årlige øvinger i Levanger og iVerdal, ofte ved at Skognske og Verdalske kompanier hadde fellessamlinger.

• Dragonkompaniene skulle kunne kjempe både til hest og til fots.

• I 1818 er Stjørdalske og Skognske dragonkorps å finne i ”Trondhjemskeridende jægerkorps” og består av 100 menige i hvert korps.

• I 1905 var oberst Edmund Isidor Feiring sjef for NordenfjeldskeDragonregiment (korps). Han hadde denne stillingen fra 1899 til 1910.

• Det er interessant å merke seg at i 1899 ble vernepliktstiden (den tidman hadde plikt og rett til å forsvare landet) økt fra 13 til 16 år meden fordeling på henholdsvis 6 år i linjen (de yngste, og for dragonenetil hest), 6 år i landstormen (gamlekara) og 4 år i de forskjellige”opbud”.

• Fra 1900 ble rekruttskolen på 90 dager, og fra 1903 på 102 dager.

82

Ekserserplass.• Skognske kompani (senere eskadron) benyttet Levangermoen som

ekserserplass, og betalte ikke leie før det ved kgl res av 11. august1773 ble tilstått grunneieren Hans Jelstrup 15 riksdaler årlig. Detteble utbetalt av 1. Trondhjemske infanteriregiment, som også nyttetplassen.

Telthus (depot)• For Skognske kompani lå depotet allerede 1742 – 1794 sannsynligvis

på Stjørdalshalsen.

Kilde:Nordenfjeldske Dragonregiments historie gjennom 300 år 12. mars 1701 til 1. august1995 / Kjell Nagel Dahl.

Fra en militærøvelse på Gråmyra, Skogn.

BestyrelsenLevanger formandskab har bevilget 100 kroner til uddeling blandt familier

her i byen, hvis forsørgere har været indkaldt til ekstraordinær militærtjeneste.NTA 3.10.05

83

Grensevakt med humor og skjemt

Blant de mer lødige omtaler fra livet ved ”grændsevagten” er ”SuulsTidende. Organ for grændsevagten i Suul, 3die oktober – 10de oktober” og”Nogle Minder fra Grændsevagten i Værdalen 1905” skrevet av FridtjofAndersen. Sjøl om han skrev disse minnene kun to år etterpå, er dette en kildesom må brukes med en smule kritisk sans. Han benytter seg av mye direkte sam-taler og løse episoder. Vi skal huske på at han var en mann godt opp i åra –litt ”satt” eller kort i lortfaillet, og neppe blant de raskeste til beins i de toLandstorm-eskadronene. Hans sønn Rolf var i ”Linjen”. Men kilden er likefullt verdifull, for det er med ”hans blikk” vi ser hendingene i disse høstdagene.Vi anbefaler interesserte å se kildene i sin helhet i bibliotekets lokalsamling.

Skriftstyret

Andersen var Frivillig No. 1, og skriver:...”Det var Nat til Søndag den 17de September 1905 at Sparbuske og

Skognske Landstormekskadroner for det væsentligste var beklædt paaRindleiret. De havde alt hvad en gammel Jæger kunde ønske sig – undtagenHest. Landstormen skulde jo stride tilfods. (...)

“Linjen og Landstormen!”

84

”Ret!" – ”Høire!" – "Ret!" – ”Giv agt!" ”Fædrelandet kalder Dere, Karer.Vi har Ordre til at marschere mod Grændsen. Foreløbig gjælder MarschenGarnæs, der vil vi modtage videre Ordre. – Værsgo marscher med Eskadronen,Rittmester.” – ”Eskadron, høire om – Marsch!”

Til Garnæs. Naa javist, Garnæs laa jo øverst opp i Værdalen vel? Alle havdejo hørt om det grufuldtraa Rovmordet, som etpar svenske Sataner engang iTiden havde begaat paa den Gaarden. Der skulde vi altsaa faa ”videre Ordre”(...) Men jeg lod mig fortælle, at da Landstormkorpset i Mørket gjorde holdtpaa Garnæs Gaard, kom Oberst Feiring ud paa Trappen og meddelte, at hannetop havde modtaget Telegram om, at Forhandlerne i Karlstad var kommentil Enighed paa for os Nordmænd ”uanet” gode Betingelser, hvorefter der rop-tes Hurra. Da disse daanet væk ropte en Røst fra Geleddet: ”Vi faar vel igjenbaade Bohuslen og Jemtland no da?” (…)

Stappende mørkt var det. Men langt opi Aasen, opunder Skavhaugvolen lysteder Lys ud fra to Hjem. ”Dit opp ska vi ailtsaa.”

Aa saa bar det opover Garnæsengene efter en daarlig Vei, som lidt efter lidtopløste sig i en forfærdelig Søle. (...)

I Graalysningen begyndte det at røre paa sig i Laave og Lem. Kar efter Karkom hukrende og frysende nedover Lembroen, men kokkerne – de prægtigeKokkerne vore – fik snart Kaffe færdig, og da Solen randt stor og rund ogvarm i Øst, stod Karerne i godt Humør bortover Tunet aa spiste Stomp aa drakKaffe. Aa saa begyndte den første Dag paa Grændsevagten.

(...)Og Dagene gik med Manøvrer og Øvelser. Saa kom en Dag Ordre om, at

Sparbuske Eskadron skulde flytte til Suul og overtage Vagten ved St. OlafsBro og Nybygget. Linjen havde hidtil besørget denne Tjeneste medHovedkvarteret paa Suul Gaard. Nybygget og St. Olafs Bro ligger ca. 1 Milovenfor Suul. Cycelafdelingen blev sendt iforveien for at afløse Linjens Vagter.Den skulde melde sig hos Vagthavende paa Suul.

Da den kom did meldte dens fører, Lærer Tessem, sig hos høiesteVedkommende, som viste sig at være en Kadet. Denne tog en Hest og red iForveien opover til Broen, idet han gikk ud fra, at vi Cyclisterne for hurtigereend han. Imidlertid maatte disse ha sig lidt til Livs paa Suul, saa Kadettenallerede var ankommen til Brovagten, da de kom. De trodde, han havde ven-tet længe paa dem og Chefen, Lærer Tessem, vilde gjøre ham en Undskyldningderfor idet han sa:

- ”Kainski Kadetten hi veinta paa os aa?” - ”Hva behager?” svarte Kadetten, han forsto øiensynlig ikke et Ord af

Indheredsdialekten, hvorfor Tessem forsøgte at rette paa det ved at slaa over iRigsmaal.

-”Jeg mener – om det er længe siden Kadetten kom opover”.- ”Ja, - det er snart 3 uger det,” svarte Kadetten.

- ”Nei – jeg mener om det er længe siden Kadetten kom opover hid?”- ”Ja det er snart 3 Uger det” – svarte Kadetten.- ”Sætt ifraa Dokk Cyclan!”Sidst men ikke mindst vil Eskadronen mindes Turen til Suul med ublandet

Glæde – ikke fordi at Karlstadoverenskomsten ved Ankomsten did var en fuld-bragt Kjendsgjerning, men fordi Opholdet paa Suul var udelt behagelig. De hyg-gelige Værtsfolk, Dansen, Sangen, - alt vil mindes som en behagelig Afslutningpaa de Dage, der begyndte under saa alvorsfulde Udsigter." ...

Sangom begivenhedernes gang under grænsevagten

paa Suul høsten 1905.

Det er lystligt her i Suul, san.Hver en dag saa har vi jul, san.

Proviant paa lager,flust af gode sager,

og de deles ud med stor omhu, san.Men en gru, saner det nu, san,

at vi ikke pleies af vor fru, san!

Naar vi vaagner i vor sæk, san,skjønne drømme blæses væk, san.

Da maa vi fra sækkensporenstregs i bækken,

hvis vi ikke dækkes skal af lort, san.Det er stort, sanom vi fort, san

ifra hele stellet kommer bort, san.

Værdals piger os begræde vil, san;thi vi var dem mere vel end snil, san,

hjalp dem mer end gjernemed at drage kverne,

vand og melk at bære ind med il, sanog til vask, sanvar vi rask san;

gik til grænserne med bram og brask, san.85

86

Somme syntes at vi gamle var, san;men med det det ingen fare har, san;

thi vi kan os greiepaa vor ungkars veie,

skjønt vi hvide skjær i haaret bar, san.Piger smaa, sanikke maa, san

had til vores ungkarsgriller faa, san.

Skal vi være her enda en stund, sanvokser skjægget lystigt om vor mund, san.

Haaret snart i fletterhænge vil nedefter,

saa vi vild og grumme tar os ud, san.Blir det krig, san,

er vi slig, san,at hver svenske hurtig gjemmer sig, san.

Stærke fæstninger vi ogsaa har, san:Olafsbroen ingen svenske tar, san.

Og vi har en hytteingen magt kan flytte,

før skal den i lus og luer gaa, san.Ve de graa, sanog de smaa, san,

som vi ei i springmarsch med kan faa, san.

Nu jeg slutte vil min lille sang, san,den er slettesikke meget lang, san.

Før vi ud i verdendrage vil paa færden

skal vi have os en vise til, san.Dans og spil, san

høres vil, san,af de unge, gamle og vor pikelil, san.

Fra “Suuls Tidende”

87

Per Bernhard Jenssen:

Fra lokalavisene i 1905

Når man ser gjennom “Nordre Trondhjems Amtstidende” og “NordenfjeldskTidende” for året 1905 er det, ikke uventet, unionsstriden som er hovedopp-slagene i begge aviser. På en god andreplass kommer meldingene om den rus-sisk-japanske krig, med reportasjer som er omtrent like detaljerte som dagenskrigsreportasjer. Den gang som nå var det de store telegrambyråene som haddesine folk ute, og avisene i Europa baserte seg i hovedsak på det som byråenesendte ut.

Lokalt stoff ble behandlet litt mer forskjellig, så lenge det ikke dreide segom rene nyhetsreportasjer. Der er begge aviser temmelig like. Et eksempel erreferatet fra en eksplosjon i apotekets kjeller, som lett kunne ha fått større kon-sekvenser:

“Amtstidende” 14. august refererer: ”En benzin-explosion af noksaa alvor-lig beskaffenhed forefaldt fredag formiddag i en af Levanger Apoteks kjæl-dere, nemlig under den lille bygning nærmest kjøbmand Bambergs gaard. Dervar bleven spildt noget benzin paa kjældergulvet og da en tjenestepige kort efterkom ned i kjælderen og tændte en fyrstikke eksploderede benzindampen medfrygtelig kraft. Pigen slyngedes op i stentrappen og fikk en del kvæstelser ogbrandsaar, dog uden at tabe bevistheden. Den indre dør, som delvis var afjern, blev sprængt ud i kjælderhalsen. Dobbeldørene ovenfor kjældertrappenknustes i fliser og laa sammen med glasbider strøet du over hele gaardsrum-met. Et vindu til fogedens kontor knækkedes. En til kjældernedgangen stø-dende vognbod blev adskilligt ramponeret. Udigjennem kjældergluggen tilgaden havde explosionen sendt en del halm og murstensstykker, 2-3 vindusruderi Grønns gaard ret over gaden var indslaaet og trærne udenfor var oversaaetmed halm. Pigen blev straks bragt paa sygehuset, men skal være udenfor fare.Det var et stort under, at hun ikke blev dræbt.”

"Nordenfjeldsk Tidende"s reportasje skiller seg ikke stort fra sitatet oven-for, bare litt mer dramatisert, men begge aviser er enige om fakta.

Noe som er litt uvant for et “moderne menneske”, er den beskjedne plasslokale nyheter får i avisene. “Amtstidende” hadde overhodet ingen nyheter påførste side, bare artikler av “folkeopplysende” art, svært mye om avholdssa-

ken; en utgave har hele førstesiden viet til to artikler om Godtemplarbevegelsenskurser.

”Nordenfjeldsk Tidende” derimot blander ofte nyheter og opplysende artik-ler på første side, men det er helst utenriksnyheter som får plass der.

Lokale reportasjer er også i begge aviser som oftest i en-spalte format, oglitt tilfeldig plassert. “Amtstidende” 10. oktober har følgende oppslag i en ogsamme spalte på side 3:

“14de oktober er ifølge almanakken første vinterdag.... I methodistkirken hol-der frelsesarmeen 16aars fest i aften …. Ulykkestilfælde. DampskibsførerHottran på “Stenkjær” var igaarmorges, da han i T.hjem skulde gaa om bordi sit skib, saa uheldig at glide paa landgangsbroen og falde paa hodet ned idampskibet. Hodet, som traf en jerntrappe forud, blev sørgelig ødelagt ogHottran maatte øyeblikkelig kjøres paa sygehuset”… Som øvelsesskole vedLevanger lærerskole foreslaar kirkedepartementet stedets folkeskole."

Ikke akkurat slik vi er vant til, opplysninger og nyheter “godt blandet”."Nordenfjeldsk Tidende" vier den 21. juli en halv spalte til omtale av ny bade-

plass som på rekordtid ble anlagt i samme bukt der Sjøbadet senere ble plas-sert. Avisen skriver:

“Et par herrer tok initiativet til at faa en badebro samt flyttet det gamleomkledningshus ind i bugten bak Støpshaugen og paa 3 dage var alt færdig tilalmen afbenyttelse.”

Lenger ut i reportasjen oppfordrer avisen brukerne av anlegget - “især ungehalvvoksne Gutter om at iagtta Sømmelighedens Fordringer og ikke somKapteinerne paa dampskipene har beklaget sig over, springe ut paa Broennaar dampskibene passerer, likesaa som naar Damer i fiskerbaade ror forbi,men vente med badet til de passerende er i nogen afstand” (gutter badet somoftest i Adams drakt den gang).

Den l2. februar har avisen en fyldig reportasje om det nye røntgenappara-tet på sykehuset, som i følge avisen, med unntak av et i Trondheim, er deteneste nordenfjelds.

Avisen bringer også en utførlig reportasje fra markedet, med opplysningerom prisene på skinn og hester og omsetningen, som generelt var lav, samt atde svensker som kom til markedet ikke kjøpte noen ting, da de fant prisene forhøye!

“Tidende” har 23. august en innstendig oppfordring til byens myndigheterom å få gjort noe med den gamle vannledning (som var i dårlig forfatning), førfrost og tele gjør arbeidet umulig. Det hadde kommet en mengde klager påledningens forfatning til redaksjonen.

“Amtstidende” bringer den 22. august den kortest mulige melding om noesom må ha vært en lokal begivenhet: ”Elektrisk lys er nu indlagt i Levangerkirke.” Til sammenligning bragte samme avis følgende nyhet den 7. mars:

88

89

”Elektrisitetsværket leverer elektrisk belysning i Kirkegaaden under Markedet.Oljelygterne staar rent forpjuskede og sørgmodig over al denne nymodensbelysning.” En kan spekulere på hva som gjorde at avisen valgte å skrive så liteom lyset i kirken, kontra det midlertidige gatelyset i Kirkegata.

Den som leter etter, eller hadde ventet å finne diskusjoner i avisene for ogi mot unionsoppløsningen, blir sørgelig skuffet, men når man ser avstem-mingsresultatet med bare 184 “nei”, bør det ikke være noen overraskelse.

Begge aviser har vært omtrent like gode til “å bruke saksen”. Trengte mannoe til å fylle en ledig spalte, “sakset” man bare noe fra en eller annen uten-landsk storavis, bl.a. en melding fra Italia om at fire ansatte hos en vinblanderdruknet i et vinkar, fordi vinen avga en gass som førte til at alle besvimte ogfalt i karet!

Det er i grunnen ikke så mye som har forandret seg på 100 år, forskjellenmellom 1905 og 2005 er hovedsakelig mengde og presentasjonsform.

Reklamen var heller ikke den gang beskjeden, den opptok en god del av plas-sen i avisene (annonsene var den gang som nå avisens hovedinntektskilde). Etlite utvalg:

Skiløbere.Forbausende resultater opnaaes selv iRegnveir ved at lade sine ski indsættemed min nye skikrem.J. Leiknæs.

Vognsmørelsei mangel af slædeføre anbefalerBernhard Jenssen

Spadserstokkeuhørt billige hosJ. Larsen.

Alle Straahattesamt Straahuer og Guttehatte Selges til nedsatte priser,Caroline Hoff

Nyt i hermetikkKalkunCambridge, Sausages,Sardelringe med NellikanbefalerJ.P. Bamberg.

90

Einar Haugan:

Markeder og næringskontakt overgrensen i Midt-Norden

Grenser er ingen hindring, men en mulighet

InnledningLa oss først sitere fra Lars Larsson sin herlige bok fra 1912: ”Te Byn å

Levång”:”Gränsfolken äro på sitt sätt interessanta, hvar man än träffar dem, i geo-

grafisk, politisk, eller sosial mening. De ha alltid större vyer, mera förståelseoch tolerans än andra människor, mera af djärfhet och initiativ. Lätt ha deöfverskridit gränserna och funnit at dessa intet mänskligt stänga, men at dette”bortom” tvärtom lockar, förbindar och ena”.1

Ut fra denne beskrivelsen av ”gränsfolken”, er det ikke til å undres over atdet tidlig ble markeder både i Levanger og på Frösön. Markedene var deler avet økonomisk nettverk for varebytte, sannsynlig etablert før år 1000 e. Kr.

Levanger-marknaden(e) og Frösö marknad ble grunnlaget for en senereutvikling mot tettsteder, og for at Östersund ble formalisert som stad i 1786 ogLevanger som by i 1836. På begge steder skjedde dette mot protest fra det pri-vilegerte borgerskapet i de nærliggende etablerte byene Trondheim og Sundsvall.

Markeder og handelMarknadene i Levanger og Östersund var viktige ledd i sin tids økonomiske

system for varebytte og omsetning. Toppårene for Levangermartnan og Frösömarknad var omkring 1750. I gjennomsnitt for en vintersesong ble det da regis-trert at betydelige varemengder kommer til Levanger fra Jämtland. Oversikterviser 40 tonn jern, 2 tonn kopper, 200 kg messing, 5 tonn humle, 50 000 m sek-kestrie, 1400 m dreiel, 800 m lerret, 200 stk åklær. Til Jämtland ble i første rekkesolgt/byttet fisk og salt. På midten av 1700-tallet var det registrert at 1500-2000 jamter deltok på Marsimartnan. Kjøpmenn fra Trondheim kom medimportvarer som vin, brennevin, krydder og utenlandske tøyer. Levanger var irealiteten den nærmeste importhavna til jemtlendingene, og for all del, dennærmeste eksporthavna.2

1 Lars Larsson: Te Byn å Levång, Bokmalens forlag, nytrykk 1960.2 Einar Sandvik: Levangermarknaden, Jämtlands Läns Museum, Östersund 1987.

91

Etter at Levanger fikk bystatus i 1836 var det flere Levanger-kjøpmenn somslo seg opp og gjorde gode forretninger med jemtlendingene. Vi kan nevnenoen få av dem:

Grosserer Henrich Meyer var et stort forretningstalent og drev med betydeligkjøp av trelast for utskiping over Levanger. Han var avhengig av gode veger.Forutsetningene for transport bedret seg med ny veg i 1865. Han prøvde medardennerhester i transporten, de kunne trekke større lass. Til og med et damp-lokomotiv ble innkjøpt og prøvd, noe som ikke ble vellykket. Bruene var forsvake. Meyer var også en tid (1871-75) disponent og medeier i Huså Bruk ABi Åre; viktig med sine koppergruver, skoger og trelastbruk.

Andreas Krogness og O. Stendal drev en utstrakt jemthandel. B. M. Bratsbergog P. G. Strømsøe drev også mye med svenskehandel. For begge disse to varsmør fra Jämtland en stor artikkel. Jemtene kunne år om annet levere 10 000kg smør til Levangermartnan.

Først på 1900-tallet ebbet Levangermartnan ut mer og mer. På denne tidenvar det store endringer i det økonomiske livet på bygdene både på norsk og

Rödö-urnen fra 400-tallet, er den kjøpt på marsimartnan?

92

svensk side. En liberalisering av handelen i Sverige i 1846 førte til at han-delsmenn kunne slå seg ned på bygdene og drive landhandel utenom marke-dene. Jernbanen ble bygd ut og satt i trafikk, fra Trondheim til Trångsviken vedStorsjøen i 1881 og videre til Östersund i 1882. Mange har nok gitt jernbanenskylden for at Levangermartnan ble redusert fra varemarked til et hestemarked.Det er nok mer riktig å si at jernbanen påskyndet en utvikling som alt var pågang og at markedene i realiteten hadde utspilt sin rolle.

Norsk kunnskap og teknologi i sagbruk og treforedling går mot øst perioden1880-1920

Ved starten av 1800-tallet var Norge et tilbakeliggende og fattige land iEuropa. På to felt, bergverk og sagbruk, lå Norge imidlertid langt framme. Påsagbruk kan en si at Norge lå på verdenstoppen både teknologisk, kvantitativtog kvalitativt. Norge hadde flere fortrinn. Vi hadde skog, fløytbare elver, til-gang på vannkraft og relativt kort veg til de store markeder i England ogHolland. I krigsårene 1805 og 1806 før den engelske blokade, ble det ekspor-tert 1,4 mill m3 trelast fra Norge, og det til priser som var fantastiske. Dette eret eksportkvantum som ligger høyere enn det kvantum trelast som eksporteres

Kart med oversikt over markeder i Trøndelag og Jämtland.

i dag. Den svenske trelasteksporten var mindre enn 10% av den norske. Fra omkring 1850 fikk vi en annen form for kontakt mellom Norge og

Sverige. Det tenkes her på overføringen av teknologi og industriell erfaring fraNorge til Sverige. I Norge var industrien tidlig ute med å ta i bruk dampsag-bruk. Med denne teknologien kunne det bygges sagbruk uavhengig av fosse-kraft. Norges første dampsagbruk ble bygget på Spillum i Namdal i 1853 mensJämtland fikk sitt første i Östersund i 1879.

Etter at den engelske importtollen ble fjernet, i 1854 for Norge og i 1866 forSverige, ble forutsetningene for både trelastindustrien og treforedlingsindus-trien kraftig bedret. Mange svenske bruk nyttet seg av norsk teknologi og erfa-ring, ikke minst utviklet ved Myrens Mekaniske Verksted. Denne bedrift levertei 1896-97 hele 26 såkalte varmeslipverk til Sverige. Mange nordmenn ble idenne tiden også med som eiere og/eller ledere i svenske sagbruks- og tre-foredlingsbedrifter.

Trelastproduksjonen i Norge ble fordoblet i perioden 1850-1875. I Sverigeble den femdoblet i samme periode. Både i Sverige og Finland er detalminnelig kjent at nordmennenes innsats i vesentlig grad bidro til at vi i disselandene fikk en rask og sterk utvikling gjennom å tilføre førsteklasses bran-sjeerfaring og teknologi. Det er hevdet at det var denne ekspansjonen i tre-lastnæringen som gjorde Sverige til et moderne industriland, det dominerendei Skandinavia.

Teknologi og kapital fra Syd-Norge til SverigeVi skal først se på overføringen av teknologi og kapital fra Syd-Norge til

Sverige. I 1856 kjøpte et norsk konsortium fra Drammen et dampsagbruk littutenfor Sundsvall, Tunadal Sågverk. Til Tunadal hørte også store skogområ-der med rett til hogst i 50 år. Under ledelse av den norske disponenten, CarstenTank Jacobsen, og hans bror, utviklet Tunadal seg til å bli ett av Sverigesledende innen bransjen med produksjon både av skurlast og høvellast, og medstore skoger og interesser i mange andre store svenske selskaper.

I 1864 flyttet den norske forretningsmannen Hans Rasmus Astrup fra Spaniatil Stockholm og bygde et stort sagbruk ved Skutskär utenfor Gävle. I 1885 blebruket solgt til et av de andre store svenske skogindustriselskaper, StoraKopparberg. Astrup kunne trekke seg tilbake til Norge som en meget rik mann.I 1888 kjøpte han aksjemajoriteten i Merakergodset (Meraker Bruk). Bådesom rikspolitiker og næringslivsmann, kom Astrup fram til sin død i 1898 tilå prege perioden som førte oss fram til 1905. Dødsboet etter Hans RasmusAstrup solgte i 1898 Meraker Bruk til brukseier Ole Haugan fra Drammen.Selskapet gikk konkurs i 1901 og ble i 1906 kjøpt av familiene Kiær og Solbergfra Fredrikstad, som vi skal høre mer om.

93

94

”Norsk” industri i JämtlandI Jämtland finner vi mange eksempler på et betydelig norsk engasjement både

i bergverk og skogindustri. I 1742-44 fant den norskfødde Anders Flood kop-permalm ved Huså i fjellet mellom Kallsjøen og Åre. Med disse funn starteten relativt stor gruvedrift og smelting av kopper. Flood hadde erfaring og kunn-skap fra Røros kopperverk.3

Disse funnene ble senere grunnlaget for Huså Bruk AB; et selskap somskulle bli aktiv både i bergverk og skogindustri.

Så tidlig som i 1857 hadde en ung nordmann, Jens Sivertsen Stensås, kjøptSkalstugan. Han drev opp Skalstugan til å bli et mønsterbruk med stor beset-ning, eget meieri, gjestgiveri, m.m. Han var organisator av store varetranspor-ter både østover og vestover, og Skalstugan lå strategisk til. I 1879 solgte han

Skalstugan til et norsk triumvirat som besto av Peter Theodor Holst, JørgenJohannes Havig og Johannes Aune. Peter Theodor Holst var premierløytnanti kavaleriet, ordfører og eier av gården Hallem søndre i Verdal. I 1889 kjøpteHolst Brusve i Levanger landsogn (Frol) og ble ordfører og senere stortings-mann og statsråd. Stensås var framsynt og hadde nok forstått at den svenskejernbanen vestover kom til å gå over Storlien. Han kjøpte derfor store arealeri Enafors. Her bygde han opp sagbruk og deltok i utbyggingen av jernbanenvestover til Storlien. Sagbruket ble avviklet som salgssagbruk i 1885.4

Sagbrukene i Jämtland 1870 – 1914.

3 Britta Hedros: Fröå gruva, Jamtli 1995, s. 8.4 Olle Edquist: Guld och gröna skogar. Jämtlands läns museum, Fornvårdaren 1989, s. 45.

95

Holst solgte allerede i 1887 den store Skalstugan-eiendommen til en rik eng-elskmann, Tom Nickalls. Han fikk ikke konsesjon for kjøpet og det ble proformaoverført til en I. M. Holst i Trondheim. For nordmenn var det ikke formelle hin-der for kjøp av fast eiendom i Sverige i unionstiden. Den reelle eier var fort-satt engelskmannen Tom Nickalls. Engelskmannen brukte Skalstugan til jaktog fiske og ikke minst til store festligheter. Det var også skysstasjon i Skalstugan.Martin Indahl fra Verdal (f.1875, d. 1968), senere bonde på Lykkens prøve i Frol,var 1891-1900 ansatt som skysskar på Skalstugan.5

Da I. M. Holst fikk økonomiske problemer, ble det i 1895 dannet et aksje-selskap som overtok eiendommen. Nickalls berget på denne måten sin inves-terte kapital ved at han fikk leieavtale på eiendommen.

I 1902 ble Skalstugan solgt til K. A. Wallenberg, onkel til den svenskefinansfyrsten Marcus Wallenberg.6

Jernbanen endrer næringslivet grunnleggende på begge sider av grensenI 1851 ble det bevilget penger i den svenske riksdagen for å forbinde

Bottenhavet og Atlanterhavet. Et privat transportsselskap, JemtlandsKommunikations AB, ble startet i 1857. Transporten skulle skje med båter påde store elvene og sjøene, og med hestetransport på vegsystemet i Jämtland ogi Norge fra Melen og fram til Levanger. Transporten ble startet 1. september1863. Selskapet var ikke liv laga og gikk konkurs i 1867. Transportvolumetble for lite og omlastingene mellom båt og hestetransport for tidkrevende ogkostbar.

I 1868 ble det i landstinget i Jämtland nedsatt en komité for å vurdere alter-nativet med en jernbane vestover. I første omgang fikk ikke dette initiativet støttei riksdagen, men i 1872 var tiden moden for beslutning både i regjeringen ogriksdagen. Først ble strekningen fra Hell via Storlien til Trångsviken åpnet den16. oktober i 1881, og den 22. juli 1882 ble tverrbanen tatt i bruk helt fram tilÖstersund. Byggingen av en bredsporet jernbane med god kapasitet over Kjølenvar svært interessant for å nå isfri havner i Trondheimsfjorden. Havna iHommelvik var her spesielt av interesse. Dette hadde stor betydning både forvare- og persontransport og sett ut fra et militært synspunkt. 7 8

Den nye transportmuligheten la grunnlaget for en meget sterk utvikling avskogindustrien langs jernbanen i Vestre Jämtland i perioden 1880 - 1905. Herble mange sagbruk og massefabrikker bygd nær råvaren. Også i Jämtland del-tok mange nordmenn med sin erfaring og dyktighet.

Før jernbanen kom i 1882, var det ikke flere enn 4 salgssagbruk i Vest-Jämtland. Det var de to brukene ved Kallsjøen, i Sundet og i Sulviken, bruket

5 Intervju i Adresseavisen 1960.6 Holger Wichman og Gert Nylander: Skalstugan. En historikk. AB. AB Wisénska Bokhandeln, 1968, s. 23.7 F.d. landshövding Johan Widén: Om Jämtlands läns vägar. Jämten 1923, s. 15.8 Olle Edquist: Guld och gröna skogar. Jämtlands läns museum, Fornvårdaren 1989, s. 27-28.

96

i Äggforsen i Mörsil og bruket i Kvitsleströmmen i Mattmar. Etter at jernba-nen var ferdig, ble det i de neste 20 år etablert ikke mindre enn 19 kommersi-elle sagbruk i det området som i dag er Åre kommune. Noen av dem var ikkei drift i så mange år før de måtte avvikle. Tilgangen på grovt skurtømmer varikke tilstrekkelig for alle brukene. Det er interessant å legge merke til at i flereav disse brukene var nordmenn engasjert både på investeringssiden og på drifts-siden. Med lange tradisjoner som forbønder og handelsmenn var det naturligat enkelte kloke jemter satset på handel og eksport av trelast og pitprops somalternativ til selv å bygge sagbruk.9

I perioden fra 1880 til 1905 var det tre selskaper som dominerte virksom-heten på skogindustrisiden i Jämtland. Det var

1. Huså Bruk, 2. Trondhjems Aktie Trælast Compagnie 3. Lewis Miller fra Skottland. Huså Bruk hadde i 1881 sluttet med å smelte kopper, og avviklet i 1883 berg-

verksdriften og gikk over til sagbruksdrift ved å kjøpe Bratt-sågen i Järpen. Denvar bygd 1880-81 av nordmannen Edvard Bratt fra Trondheim.10 I 1883 kjøpteGøteborgfirmaet Jacob Elliot & Co. Huså Bruk AB. I 1892 ble selskapet solgttil nordmennene konsul Christian Marentius Thams fra Trondheim og grosse-rer Thorvald Olrog. Olrog ble svensk statsborger i 1892.

Det andre selskapet, Trondhjems Aktie Trælast Compagnie, hadde i 1890-årene kjøpt opp store skogeiendommer på Vest-Jämtland og engasjert seg i enrekke sagbruk. Dette var et selskap som var eid av firmaet Jenssen & Co iTrondheim. I 1912 ble ”Compagniet” oppkjøpt av Værdalsbruket i den såkalteWesselperioden.11

Lewis Miller var en engelsk trevaregrossist fra Crieff i Skottland. Han komtil å bli en betydelig aktør på sagbrukssiden i Jämtland. Hans største sagbruklå i Trångsviken ved Storsjøen. Han overtok (1887), bygde ut og moderniserteOckesågen og oppførte flere mindre sagbruk nær Järpen.12 Miller kjøpte uthogs-trettigheter med 25 års varighet. Skurlasten ble transportert med jernbanen tilHommelvik, for stabling og tørking og utskiping derfra i løpet av vinteren, fordet meste til England.13

Lewis Miller avsluttet sin sagbruksvirksomhet i Jämtland i 1904 og flyttettil New Foundland.14

Vi skal ikke gå nærmere inn på de enkelte sagbruk som ble bygd i Vest-Jämtland i perioden etter 1882, men konstatere at sagbruksepoken ble kortva-rig og at nordmenn deltok både på godt og vondt.

9 Olle Edquist: Guld och gröna skogar. Jämtlands läns museum, Fornvårdaren 1989, s. 31.10 Christian Valeur: Papper och massa i Medelpad och Jämtland. Hudiksvall 1997, s. 73.11 Eivind Hartmann: Værdalsbrukets Historie 1640-1908. Verdal 1976, s. 95.12 Olle Edquist: Guld och gröna skogar. Jämtlands läns museum, Fornvårdaren 1989, s. 33.13 Johan Nygaardsvold: Min barndom og ungdom, Oslo 1952, s. 81.14 Bengt Ocklind: AB Ocke Åmgsågs Historia, 2001.

97

Ved Äggfossen i Mörsil lå det flere industrianlegg etablert gjennom førstehalvdel av 1800-årene, et stamperi, et ullspinneri og en kvern. Et sagbruk blebygd i 1874. I 1881 ble Ockesågen bygd av to norske grosserere fra Bergen,Johannessen og Bruun. Det gikk under navnet Jemtlands Saagbrugs AB.Sagbruket gikk dårlig og ble i 1886 solgt til en annen Bergensmann, C.Christensen, som i 1887 igjen solgte det til den tidligere nevnte Lewis Miller.I perioden 1896-1905 var Ockesågen det største sagbruket på Vest-Jämtland.Bruket skiftet eiere flere ganger, og ble 1926 etter en konkurs overtatt av fami-lien Ocklind.

Åre er et industrihistorisk interessant område. Spesielt gjelder dette områ-det rundt Järpen. Her ble det bygd flere sagbruk og en sulfittcellulosefabrikk(1886). Karakteristisk er at mange av bedriftene skiftet eiere og at nordmennvar aktive i løpet av perioden etter at jernbanen var bygd ferdig.

Et eksempel er Tegefors Ångsåg i Järpen, det var den tidligere nevnteBrattsågen. Sagbruket var eid av Huså Bruk og bygd kort tid før jernbanenkom i 1882. Det ble solgt i 1884 og ble drevet av den nye eier fram til 1894 daTrondhjems Aktie Trælast Compagnie, eid av familien Jenssen & Co, overtokog drev sagbruket fram til 1900. Tegefors AB, eier av sulfittfabrikken i Järpen,kjøpte hele det norske ”Compagniet” med sagbruk, eiendommer og hogst-rettigheter.

Ocke dampsag ca. 1900. (Jämtlands läns museum)

98

Selskapet skiftet navn til AB Tegefors Verk. Sagbruket ble lagt ned i 1904,men fortsatte driften av sulfittfabrikken fram til 1916 da det kom inn nye nor-ske eiere, familiene Kiær og Solberg. De kjøpte alle faste eiendommer og ret-tigheter og fortsatte under det samme navnet som tidligere, AB Tegefors Verk.

De nye eierne i Järpen, familiene Kiær og Solberg, var tidligere eiere av skogog skogindustri Trøndelag, Van Severen fra 1901, Meraker Bruk fra 1904 ogRanheim Papirfabrikk sammen med familien Astrup fra 1907. Nesbruket iMosjøen ble også kjøpt i 1907. De var interessert i Værdalsbruket da det kompå salg i 1908.15

Vi kan i ettertid se at Kjær og Solberg sine kjøp av skog og industri var etledd i en stor næringspolitisk slagplan for å få ”hånd om” og dominans i Midt-Norge.

Ved kjøpet av AB Tegefors Verk var det Meraker Bruk som formelt sto somhovedeier sammen med familiens svenske sagbruksselskaper, Rö og Köia.Disse familiene sto fra 1890 og fram mot 1920-årene sentralt i norsk og nor-disk industriutvikling. De hadde utviklet sin virksomhet fra en base i Fredrikstadog Glomma-vassdraget, via en storstilt satsing i Trøndelag og til områder påsvensk side av grensen både i Jämtland og lenger nord i Sverige.

Familiene Kiær og Solberg sitt engasjement skjedde ofte i samarbeid medandre markerte norske industrifamilier som Fearnley, Stang, Egeberg, Astrup,Heftye, Andresen, Plathe, Kiøsterud, Olsen, Schjelderup, Wilhelmsen, Jacobsenog Mathiesen.

I 1875 ble det oppført en kvern og et rammesagbruk ved Äggforsen iIndalselven under navnet Äggfors Werk, senere (1887) Äggfors AB. I 1913ble selskapet og anleggene innkjøpt av et selskap med delvis norske eiere. Dekjøpte relativt store skogeiendommer i området, Fävikskogene. Selskapet bleetablert 1913, og i 1915 startet produksjonen på et tresliperi med navnet ASJämtlandsbruket. Bruket ble utbygd ved flere anledninger og ble etter hvert etav Sveriges største sliperier.

Den norske ingeniøren Alf Prydz ble overingeniør og senere sjef for sel-skapet. Äggfors AB ble i 1947 slått sammen med Hissmofors sulfittfabrikksom senere (1963) gikk opp i skogeiernes skogindustrikonsern NCB.

I 1914-17 kom Huså Bruk og andre skogeiendommer rundt Kallsjøen på nor-ske hender da Verdalsbruket kjøpte ca 30.000 ha skogsmark i Kall. For trans-port av virket ble det i 1915 bygget taubane fra Kallsjøen til Anjan og fra Anjantil Vera. Driften av taubanen opphørte i 1920, og virket ble overført til sven-ske bedrifter. De økonomiske forhold lå ikke lenger til rette for en foredling avvirket på norsk side av grensen. Etterkrigstidens høykonjunktur var over i1921, og preludiet til de harde trettiåra var startet.

Værdalsbruket måtte i 1930 selge de svenske skogeiendommene på grunn

15 Einar Haugan: Skogen vår, Levanger kommuneskogers historie 2002, s. 27.

99

av en innskjerpelse av de svenske konsesjonsbetingelser. Det er verdt å merkeseg at også denne gang var en av kjøperne nordmann, Verdalsbrukets skog-forvalter Bernhard Mona fra Snåsa. Han gikk 14. august 1930 sammen med dis-ponent John Ocklind på Ocke Ångsåg og kjøpte Verdalsbrukets eiendommeri Jämtland.

I Midt-Norge førte strukturendringen til at vi i 1966 fikk etablertNordenfjelske Treforedling, det selskapet som senere utviklet seg til Norges stør-ste under navnet Norske Skogindustrier. I Jämtland legges den lokale tre-foredlingsindustrien med massefabrikker og cellulosefabrikker ned. Deres peri-ode er ute. Sagbruksindustrien i Jämtland utvikler seg imidlertid i nye former.Selskapet Camfore AB med flere lokale sagbruk, blir i Jämtland en ny og sterkgruppe. Norske Skogindustrier ble med på eiersiden med en mindre andel.

Kilder:Einar Sandvik: Levangermarknaden. (Jämtlands Läns Museum, Fornvårdaren 21.

Östersund 1987)Olle Edqvist: Guld och gröna skogar. (Fornvårdaren 22. Jämtlands Läns Museum,

Östersund 1989)Claus J. Koren: 11 beretninger fra skogindustriens historie.

(PTF og Tidsskriftet Skogindustri, Oslo 1994.)Gösta Ullberg: Huså Bruks Historia. (AB Wisènska Bokhandelns Förlag, Öster-

sund 1967.)Britta Hedros: Fröå Gruva. (Jamtli/Jämtlands Läns Museum, Östersund 1995)Sågverksfolkets Förlagskommittè:

Sågverksfolket, Alnöbygd i förvandling. (Sundsvall, 1995)Holger Wichman og Gert Nylander:

Skalstugan, En historik. (Östersund 1968.)Einar Haugan: Peter Theodor Holst. (Levanger Historielag, årbok 1991)

Grosserer Heinrich Meyer.(Levanger Historielags årbok 1995)Skogen vår. Levanger kommuneskogs historie. Levanger 2000.

Edv. Bull: Jemtland og Norge. Östersund 1970.Lars Larsson: Te Byn å Levång. Bokmalens Förlag, nytrykk 1960.

Eksport af kalkstenfra hr. Bratsbergs eiendom Østborg til Hjerpens cellulosefabrik i Jämtlandforegaar nu regelmæssig med 5 jernbanevogne hver uge. Stenen kjøres fra2 brud efter nyanlagt vei op til jernbanelinjen ved øvre ende af Mulelien,hvor der er anbragt sidespor, og hvor stenen læsses paa jernbanevognene.Fra læsserampen til stenbruddene er der ca et par hundre meter.

NTA 24.1.05

100

Per Anker Johansen:

Amtsudstillingen paa Levanger30te og 31te august og 1ste september 1905

Amtsutstillinger av landbruksprodukter av ulike slag ble under normale for-hold holdt hvert tiende år i Nord-Trøndelag. I 1891 ble utstillingen avholdt påSteinkjer med 277 nummer i katalogen. Levanger skulle vært utstillingsplassi 1901, men tidspunktet ble av ulike årsaker utsatt til høsten 1905.

I juni 1905 sto følgende annonse i Amtstidende:

Statens Kvæg-udstilling samt Udstilling af Faar, Gjeder og Svinfor Nordre Trondhjems Amt afholdes i Levanger i forbindelse medAmtsudstilling og Statens Hestudstilling, Thorsdag 31te August ogFredag 1ste Spt.

Værdalen i juni 1905E. Anzjøn

Anzjøn var statskonsulent i landbruk for amtet og var formann for bestyrelsenfor utstillingen. De øvrige medlemmer var:

Brukseier JelstrupOverrettsakfører BragstadBruksfullmektig T. RichterAmtsagronom Eggen - sekretær

Amtsutstillingen ble gjennomført med bidrag fra Staten, amtet, Levanger by,Levanger øl- og vinsamlag og Levanger og Skogns sparebank.

Utstillingene ble åpnet ved en seremoni i lærerskolens gymnastikksal ons-dag 30. august med tale av amtmann Løchen. I en lang hilsningstale snakketLøchen varmt om den rivende utvikling han mente å observere i nord-trøndersklandbruk. Antall meierier i amtet hadde økt fra 45 i 1890 til 73 i 1905. Innveiddmelkemengde hadde i samme periode økt fra 7,4 mill liter til 13 mill. liter.

Dagens melkeprodusenter er neppe særlig imponert over melkemengden,mens antallet meierier i 1905 – 73 i tallet - forteller om en annen tid. Det gjør

nok også amtmannens opplysning om at for de 13 mill liter melk ble det betaltprodusentene kr 978.154. Dette gir en literpris på 7,5 øre!

Statens Kvægutstilling og Hesteutstilling ble avholdt på Mo gård med 53 hes-ter og 324 nummer i katalogen for Kvegutstillingen.

Det var regn og vestavær disse dagene, men det ble likevel meldt om ei storog vellykket utstilling.

PremieoversiktI premieoversikten tar jeg av plasshensyn ikke med resultatene fra dyreut-

stillingene på Mo. Av premielisten har jeg trukket ut vinnere fra nåværendeLevanger kommune.

MEIERIPRODUKTERUtstilling i Folkeskolens gymnastikksal100 nr i katalogenDommere: smørmester Schumann, kjøbmann Ivar Lykke, meierimesterWold, kjøbmand Anton Dahl, fhv. ysteribestyrer Schärer.

Sølvmedalje:Marit Aune, Skogn (smør)

Bronsemedalje:Gustava Ertsaas, Levanger landsogn (smør)J. K. Henning, Ytterøen (fed ost)Peter Sjaastad, Skogn (hvit gjedost)

Hederlig omtale:Aasen meieri

PRODUKTER AF OG FOR LANDBRUGETUtstilling i Ridehuset53 nr i katalogenDommere: Landbrugskemiker Dr. E. Solberg, brukseier Jelstrup,

Bronsemedalje:P. M. Storborg, Levanger landsogn (potet og turnips)

Hederlig omtale:O. Weske, Skogn (trønderhavre)J & F. Sandstad, Brosveet (turnips)

101

HAVEBRUKUtstilling i Ridehuset52 nr i katalogenDommere: Fru Schønberg-Erken, gartner Kirkeberg

Sølvmedalje:Røstad skole (grønnsaker)B. Følling, Levanger (grønnsaker)Gartner Huseby, Levanger (blomsterbinderi)

Bronsemedalje:Johs. Finsvik, Ekne (grønnsaker)Levanger Mineralvandfabrikk (saft og syltetøi)Fru Five, Levanger (bærvin)

SKOGBRUKUtstilling i Ridehuset60 nr i katalogenDommere: Skogforvalter Winsnes, brugseier Getz

Sølvmedalje:Nordre Trondhjems Amt Skogselskab (frøplanter av gran, furu, buskfuru oglærketre)

HUSFLIDUtstilling i Lærerskolens gymnastikksal247 nr i katalogenDommere: Fru Jelstrup, fru Okkenhaug, fabrikkeier Eide, folkehøgskole-bestyrer Sakshaug

1. premie m. sølvmedalje:Levanger husflidskole (samling)Serine Haugskott, Levanger landsogn (vævede sager)Oline Okkenhaug, L. lands. (vævede sager)Oline Munkeby, L. lands. (vævede sager)Nikoline Mollan, L. lands. (vævede sager)

1. premie:Nikoline Eggen, Skogn (vævede sager)Karl Grav, Ytterøen (udskaarne møbler)

102

2. premie m. bronsemedalje:Røstad Skole (samling)Fru Floan, Røstad (vævede sager)Laura Sjaastad, Skogn (vævede sager)Anna Alfnæs, Skogn (vævede sager)Ingeborganna Kveldstad, Levanger (flatbrød) 81 år!

2. premie:Frk. Hartmann, Levanger (syede tepper)Olaf Eggen, Skogn (dreiede sager)Snedker Leiknæs, Levanger (ski)

REDSKABER OG MASKINERUtstilling i Ridehuset39 nummer i katalogenDommere: Landbrugsingeniør Arentz, brukseier O. N. Wæhre

Sølvmedalje:O. Karlgaard, Levanger (femkantet labharv)Smed Paul Holthe, Levanger (samling av kjøretøier)

Bronsemedalje:Smed Rangul, Skogn (hestesko)

FJÆRKRÆ OG KANINERUtstilling i Ridehuset27 nummer i katalogenDommere: Ordfører Leinum, gaardbruker J. Sandstad

1. premie:Peder Gevik, Ekne (graa Toulusergås og svart Pekingand)Gevik fikk også Norsk Fjærkræs Sølvmedalje for omfattende udstilling avgjæs, ænder og høns.

2. premie:Ole Saltvik, Ytterøen (sorte Minorkas)J. E. Nordenborg, Levanger (sorte Minorkas)

Kilder:Program for Amtsutstillingen 1905 – trykt i N-T AmtstidendeReportasje i Amtstidende fredag 1. september og tirsdag 5. september 1905

103

104

Nord. Tid. 14.8.05Annonse

KundgjørelseDet sædvanlige heste- og kvægmarked i Levanger afholdes i forbindelse med

amtsudstillingen torsdag den 31te august og fredag den 1ste september førstk.Akrobater, gjøglere, taskenspillere, dyretæmmere, panoramaforevisere o.

l. vil blive negtet tilladelse til at udøve sin bedrift under markedet.Levanger politikammer 10 august 1905

H. Steen

NTA 1.9.05FestmiddagBestyrelsen for amtsudstillingen gav igaaraftes en soupér i byens festsal for endel indbudne og andre deltagere. Den fungerende vært, hr. overretssagf.Bragstad, ønskede velkommen tilbords. Amtmanden udbragte et leve for fædrelandet, statkonsulent Anzjøn for regjer-ing og storting, major E. Jenssen for Levanger by, ordfører dr. Hiorth for amtet,amtmanden for landbrugsdirektør Tandberg, landbrugsdirektøren for amtetslandhusholdningsselskab, Joh.s Okkenhaug for Norges landbrugshøiskole, brugs-eier Jelstrup for udstillerne, O. N. Mæhre for udstillingsbestyrelsen, E. Anzjønfor prisdommerne, amtsagronom Eggen for bestyrerne af udstillingensafdelinger, E. Anzjøn for kommunikationerne og Bernh. Øverland for amtmandHolst.

Garver Føllings have. (Foto: Bjerkan)

106

Eli Lunnan:

Dagligliv i LevangerSmåplukk fra "Amtstina" i 1905

"Fru Schønberg-Erken, som nu er flyttet til Levanger, vil i følge bladeneogsaa her fortsætte sine "opvisninger for sparsommelige husmødre", som huni Kristiania har udført under stor tilslutning. Vi har tidligere omtalt hendes bog"For sparsommelige husmødre"."

Dette sto å lese 5. mai 1905 i Nordre Trondhjems Amtstidende, og bok-handler Thurn Paulsen kunne melde at de hadde fått inn "2.det Oplag" avsamme bok.

På våren 1905 var nok dette noe som opptok den vanlige Levangerhusmori større grad enn storpolitikken og unionsspørsmålet, som tilspisset seg påsamme tid. Dagliglivet gikk sin vante gang, med arbeidsliv, handel, husstell,skole, høytider og fritidssysler; det kommer tydelig fram i avisspaltene. Og herer det mye fornøyelig lesning.

Gustav Bøhn, nå mest kjent som Mannssonglagets far, vil starte et "kursusi tonetræfning", og det må vi i ettertid kunne si var et vellykket foretagende!- Festsalen var fylt til siste plass da en "Grammophon-Concert" ble arrangert,og den var både "tydelig og kraftig". - "Johan Bojer med Familie skal opholdesig i Indherred i Sommer", og fra Inderøy meldes om et brudepar på 80 og 66år, med kommentar: "det kan med rette siges at ungdomsletsindigheden ikkevar aarsag til forbindelsen."

Levanger Meieri ønsker å leie en Locomobil på 4 Hk, og Per Holsand har"klokhøner tilsalgs denne uge." - Leiknæs anbefaler sin Ligkisteforretning,og det er "auksjon efter Jokumine Slengens efterladenskaber".

Det er tydelig at sykkelen har gjort sitt inntog etter annonsene å dømme.Uhrmager M. Heir blir eneforhandler for de nye modellene "Styria" og"Nidaros", og Olav Køhler åpner reparasjonsverksted i Svebaks gård.

En del notiser, handelsannonser og kunngjøringer for hele året 1905 erspredt utover i årboka, de får tale for seg sjøl. God fornøyelse!

109

Oline Bredeli:

Tekstilkunnskap over grensene

InnledningTrangen til dekorasjon på bruksgjenstander er en meget gammel skikk. Det

er funnet dekorative streker på leirkar fra 3-4000 år tilbake.Når det gjelder tekstil, var fra først av all produksjon rettet mot nødven-

dighetsartikler. Disse ble etter hvert pyntet, og flere tekstiler fikk statuspreg.Senere kom arbeider som bare var dekorative, som veggtepper, kirketekstiler,religiøse motiver i hjemmet og festklær.

Tekstilredskaper, mønster og teknikker flyttet med over hele Europa og tilAmerika ved emigrasjon, ekteskap og besøk mellom slektninger og venner. Menmotene fulgte også handelsveiene, pilegrimsstiene og håndverkervandringene.

Her i Trøndelag var handelen med Sverige omfattende og tradisjonsrik.Varer som ble ført til Levangermartnan fra Europa via Bergen og Trondheim,ble kjøpt av svenske handelsmenn og deretter solgt i Østersund til andre reis-ende som tok varene videre mot Finland og Russland. Og likedan den omvendteveien. Ut fra dette kan en skjønne at motene innen tekstil og klær også vandretover landegrensene, og at en i trønderske bygder tidlig tok i bruk teknikker somkom fra fjerne, ukjente land.

Når en ser på denne påvirkningen, må en også ta i betraktning at Jämtlandvar norsk til 1600-tallet. Da gikk påvirkningen lettere øst-vest enn nord-sør.

Damaskveving i Norge med svenske læremestreDamaskveving kommer som navnet antyder, opprinnelig fra Østen. Det

karakteristiske ved damaskvev er at bunn og mønster opptrer på begge sider avstoffet, men da med motsatt "bilde". Teknikken gjør at en kan veve mønstre medutrolig fine detaljer, og den ble før benyttet først og fremst til finere duker ogservietter. I Trøndelag i våre dager kjennes teknikken igjen i vestestoffet tiltrønderbunaden. Damaskvev krever en egen utrustning på veven, som må spe-sialbygges. Trønderne kalte veven for "langlein".

Det fineste bevarte eksempel på trøndersk husflidsdamask er Domkirkedukeni Inderøy Bygdemuseum, med motiv av Nidarosdomen før restaureringsar-beidene i 1869. Duken har en bred bord av åttebladsroser og et stilisert blom-stermotiv, en indre bord av vinløv og et stort overflødighetshorn i hvert hjørne.

110

I borden er innvevd "JR MR- DEN 24de juni 1848".Ingeborg Anna (f. 1824) vovduken til foreldrene Jørgenog Massi Richters sølvbryl-lupsdag. Hun var en dyktigveverske med diplom frabl.a. en utstilling i London.Noe som sikkert ikke varvanlig for norske husflidsve-versker den gang. Det ermulig vi kan se dette isammenheng med OleRichters opphold i Londonpå samme tid.

Mønsteret til den flotte borden finnes i siste utgave av de svenskeEkenmarkske vevbøker, utgitt i Stockholm 1847. Selve vevemåten tyder på atveversken har kjent dragapparat-metoden som er publisert i boka. Kan hun hadeltatt på et Ekenmarks-kurs? Kjennskaptil Johannes Sæchnanns lærebok, trykt iLevanger 1849, ville ikke ha vært nok,for den bygger på en tidligere utgave fra1835. De første damaskvevkurs denkjente, svenske vevfamilien Ekenmarkholdt i Norge, var i januar 1835 iEugeniastiftelsen i Kristiania. De blesamme år etterfulgt av en rekke kurs iSør-Norge.

Det er vanskelig å tidfeste når densvenske Ekenmark-damaskvevingen komtil Trøndelag. De første spor kan være enpremie for veving til Severina O. RynningSneeaasen (Snåsa) 1836, "En vævestolaf ny indredning til 6 sp.daler fra NorskVidenskabsselskaber".

I 1786 kom den første svenskedamaskvever fra Flors Damaskveveri iHelsingland til Trondheim. Renholdt W.Edler hadde damaskvevkurs i byen, ogsønnen fortsatte noen år, men noe størreverksted drev de aldri.

Hovedmotivet i Domkirkeduken fra Inderøy 1848.

Damaskmønster fra J. Sæchnanns"Veiledning til Dreiel- og Teppen-Vævning for Begyndere" fra 1849.

111

På damaskvevkurset i Levanger i 1847 var en mann fra Trondheim lærer (ikkenavngitt noe sted), sammen med lærer Sæchnann, som hjalp til med under-visningen og som gav ut sin bok i 1849 i et opplag på 250. I 1963 kom et fak-simileopptrykk i 1000 eksemplarer.

En annen trøndersk dame må nevnes i damask-sammenheng, nemlig AneMartha Henriksdatter Jøraas (1824-1907) fra Skogn, gift Holthe. Hun har etter-latt seg en håndskrevet vevbok, datert 1843. Den vitner om at hun enten har gåttpå Ekenmark-kurs eller har hatt tilgang til en av familien Ekenmarks lærebø-ker. Ane Martha har nemlig tegnet oppknytting og hovling for flere av de mestpopulære mønstrene til Ekenmark, og hun bruker en del svenske betegnelseri beskrivelsene. En duk, merket "Ane Maartha J 1850", er bevart i slekten,samt den store veven hennes, langleina.

Dobbel vevMeråkervev - Tydal / Jämtland - Härjedalsvev

Vev med mønstra ulikesida dobbel vev er kjent så langt tilbake i tid som vikjenner tekstilhistorien. 2000 år f. Kr. vov de i Kina tredobbel mønstervev, etbevis på at teknikken er adskillig eldre.

Dobbel vev i Norden er kjent fra tidlig middelalder. Den første svenske

Damaskduk, vevd av Ane Martha Jøraas, Skogn 1850.

dobbelvev ble funnet sammensydd med den kjente Över-hogdals-bonaden, som er C 14-datert til mellom år 800 og1100 (Utstilt på Jämtlands läns museum i Østersund). Påden tiden lå Överhogdal kirke under erkebiskop Olaf iTrondheim, og Jämtland/Härjedal tilhørte Norge.

De mange salmevers som gjennom tidene ble vevd inni dobbelt vevde åkle, viser at vevingen har vært drevet iet religiøst miljø.

Jämtland, Härjedal og Stugudal kan regnes som fel-lesområde for dobbel vev også på 1700-tallet.Produksjonen i vevefamiliene på svensk og norsk sideviser felles preg i mønster og motiv fra tidlig i århundret.

"Åkleberit" (1764-1859), gift med Ole G. Hilmo pågården Stugudal øverst i Tydal, lærte teknikken av sinetanter, bosatt på andre sida av "Skardøra", fjellovergangenmellom Jämtland/Härjedalen og Tydal/ Trøndelag. Dettevar Nordens eldste og viktigste ferdselsvei mellomØstersjøen og Atlanterhavet, med stor trafikk av pilegri-mer og handelsmenn.

Etter Åkleberit er det registrert 500 åkle i dobbel vev.De ble kalt Hilmoåkle eller Tydalsåkle. Berit begynteneppe å nummerere sine åkle før produksjonen var godti gang. Hun ble enke i 1805, og da de seks barna voksteopp, tok hun for alvor opp åklevevinga. Flere gangerbodde hun hos sin bror Ingebrigt (gift med søster av Beritsmann), som var bosatt på Tømmerås i Meråker.Tydalsvevingen med sine spesielle mønster og motiv blepå denne måten overført til Meråker og andre bygder iStjørdal. Den største produksjonen ser likevel ut til å haforegått i Stugudal.

I 1905 lærte Ingeborg Skei, g. Haave (1865 - 1951)fra gården Skei i Sparbu å veve dobbel vev av AneGilsåmo i Meråker. Hun hadde lært teknikken av BeritBitnes, som igjen hadde lært av Berit Hilmo da hun boddehos broren Ingebrigt i Meråker.

Ingeborg Haave var på besøk i fjellbygda Stordalen iMeråker noen vårdager i 1905. Det krydde av soldaterog grensevakter, og denne opplevelsen gjorde at det før-ste åkle i dobbel vev som Ingeborg vov, fikk innskriften"7. juni 1905". Hun vov senere 33 åkle, mange medinskripsjon.

112

Dobbeltvevd lengdefra Överhogdalsbona-den, datert til tidligmiddelalder.

113

""Meråkeråkle" er eit namn eg har gjeve vevemåten," fortalte IngeborgHaave en gang.

Veveteknikken har betegnelsen "finnvev" i Sverige. I Finland blir den kalt"ryssvev". Slike navn vitner om tradisjoner og teknikker på vandring over lan-degrensene.

Knipletradisjoner på vandringKniplinger og kniplingproduksjon utgjør en viktig del av vår europeiske

tekstilhistorie. Italia, Frankrike og Belgia er de land der knipletradisjonen harvært sterkest, men det finnes neppe et land i Europa der kniplekunsten erukjent. Norge hadde en ikke ubetydelig kniplingproduksjon på 1800-tallet, ifølge Hans Dedekam, tidligere direktør på Kunstindustrimuseet i Oslo. Hanmener at Rindal har laget de rikeste og vakreste kniplinger som er kjent i norskfolkekunst. Kunstindustrimuseet har ellers landets største samling av knip-linger fra 1600-tallet fram til vår tid.

Eksakt å peke ut et bestemt sted der kniplekunsten har startet, er ikke mulig,sier tekstilhistorikeren. Det er gjort mange gravfunn fra før vår tidsrekningmed kniplingslignende teknikker, egyptisk, koptisk, orientalsk. Den eldstemønsterbok for knipling som en kjenner til, kom ut i Venezia i 1557. Boka haringen opplysning om framgangsmåte og materiale; en rekner med at det er velkjent fra før. Boka kan være en av grunnene til at Italia har fått æren for å haintrodusert både knipla knipling såvel som sydd knipling. Vi skiller nemlig

Ingeborg Haave i meråkerveven. Tresnitt av Gunbjørg Skei.

mellom to former for knipling. Sydd knipling med utgangspunkt i det såkalteretisella-broderiet, med etterkommere eks.vis "hedebosøm" i Danmark og"Hardangersøm" i Norge. Knipla knipling har sitt utgangspunkt i firfletting.

Bregding gir mønster som har likhetspunkter med knipling, en teknikk somer kjent langt tilbake i tid fra gravfunn både i Egypt og i Danmark og Norge.Også Telemarksbinding har mønster på gjennombrudt botn, og kan minne omkniplinger. Den har fiskeknuten som basis, og ble i eldre tid mest brukt til pyntpå julehandkleet som tradisjonelt ble hengt opp i høgsetet over kristenåkleettil kvar jul.

Kvinner i hundretusentall skaffet seg etter hvert levebrød gjennom knip-lingindustrien. Den ble en økonomisk faktor av stor betydning. På midten av1700-tallet hadde Danmark 12.000 kniplepiger, og knipling var Danmarksstørste eksportartikkel. I Sverige var Vadstena kloster et betydningsfullt sen-trum for svensk kniplingproduksjon. Finnland og Russland har også lang knip-lingstradisjon; de russiske 1600-tallskniplingene viser klar orientalsk inspira-sjon.

Mønstrene og knipleteknikken begynte tidlig å "vandre" mellom landene iEuropa. Bak ligger momenter som politikk, religion, økonomi og flyktning-problematikk. Også emigrantertil Amerika tok kniplekunsten oginteressen for knipling med segpå reisa.

Men kanskje viktigst varMOTE. Dess mer kniplingene blebrukt på klesdrakter, dess mervokste produksjonen.

Norske kniplere ble ogsåpåvirket av de utenlandske møn-strene. Den trønderske knipling"trillingene fra Selbu" fra midtenav 1700-åra, montert på hodetør-kle, storsaumplagg eller brur-plagg, og signert GIDH D, er foreksempel svært lik "tvillingene"fra Dalarne, som har en rik kniplingtradisjon.

Kniplekunsten var i lengre tidnesten gått i glemmeboken. Meninteressen har tatt seg betydeligopp fra 1960-tallet, og da er detradisjonelle mønstrene brukt som

114

Oline Bredeli demonstrerer knipleteknikk,iført kniplet ullsjal med mønster fra Vadstenai Sverige.

inspirasjon for nye former og bruksområder. Utstrakt kursvirksomhet har ikkebare tatt for seg norske mønstre. Her studeres danske almuekniplinger, middel-alderkniplinger, Tønderkniplinger og "svenska spetsar".

Som eksempel på at denne utvekslingen av mønster og teknikker varer vedopp mot vår tid, kan nevnes at Jamtlimuseet i Østersund på midten av 1990-tallet "lånte" bregdeeksperter på norsk side av grensa for å demonstrere tek-nikken på museet.

Skillbragdåkle-fellåkleMartnashandel

Når en leser og hører om martnashandel, dreier det seg ofte om kjøp ogsalg av matvarer, dyr og redskaper. Men også klær og stoffer var en stor salgs-vare, og da særlig vadmel, som var det vanligste stoffet å sy klær av, særligmannsklær.

Forarbeidete tekstiler var også en handelsvare. Fra gammelt av var sengeneutstyrt med skinnfeller som overbredsel, og for å dekke den hårløse siden påfellen ble det sydd fast et vevd teppe - eller åkle. Ikke alle hadde mulighet tilå veve slike åkle selv, og da var det lettvint å kjøpe det på Martnan.

Svenske omfarhandlere kom til Martnan på Levanger og solgte bl.a. skill-bragdåkle (på svensk ble disse teppene betegnet som "opphempta") til trønderne.Disse svenskene var ofte vestgøter, og teppene deres fikk derfor betegnelsen"væsjøttåkle". Helt til Romsdalsmartnan på Veblungsnes dro svenskene ogsolgte åkle. I 1977 ble det vist mange gamle væsjøttåkle på en stor husflids-utstilling i Molde.

En kan kanskje tenke seg at betegnelsen "væsjøttåkle" også ble brukt om deåklærne som ble vevet her i Norge etter mønster av de svenske teppene.

Åkleet fra KjesbuFørst noen ord om Guru Bessdatter Jørås. Guru var først gift med Peder, nevnt

i 1711 som oppsitter på Kjesbu. Sammen hadde de barna Besse, Ingeborg,Ane, Siri og Ole.

Guru ble enke og giftet seg i 1715 med Anders Jørås. I 1718 fikk de besøkav svenskene, som tok med seg mat og innbo for 194 riksdaler. I 1729 kjøpteJonas Angel Kjesbu for 126 riksdaler, men Anders kjøpte gården tilbake for 120riksdaler.

Guru dør i 1740 og 11. september blir det holdt skifte. Og vi kan lese i skif-teprotokollen:

- 1 væskjøtåklæde forløden sau skinn feld- 1 do med blåt åklæde- 1 flamskåklæde- 1 væsjøttåklæde

115

Her får vi opplysningerom at det på Kjesbu var heletre "væsjøttåkle".

Ett av dem har motståtttidens tann og er blitt tattvare på i slekten, og fra1920 kan vi følge detsvidere skjebne.

Eier i 1920 var JohannesRee Kjesbu (1878 - 1959).Han ga i 1930 åkleet somgave til Inga Aune (1.8.1878- 19.5.1952), gift Skei påHolte. Inga ga i 1935 åkleetsom gave til undertegnedeOline Bredeli, som i 1995forærte det til LevangerMuseum, til montering iMartnasutstillingen påDampskipsbrygga.

Formatet på åkleet erlengde 1,66 m, bredde 1,32m.

Materiale: Varp: Handspunnet lin, 1-trådet.Veft: Botn: Handspunnet lin, 1-trådet

Mønster: Handspunnet ull, 2-trådetPlantefarger: Gul

Blå - grønn - gulgrønnHøgrød - blårød

"Pilgrimstapeten"Pilgrimstapeten er et teppe med motiv fra middelalder til nåtid. Motivet

dreier seg om en vandring fra Karlstad, langs Klaraelven og Trysilelven, opptil Røros, langs Gaula til den 1000-årige byen Trondheim og Olav den helli-ges grav, og videre til Stiklestad. Den samme veien som tusener av pilegrimerhar vandret gjennom århundrene for å søke bot eller helbredelse i Nidaros.

Teppet ble brodert av fire norske og seks svenske kvinner i årene 1995-97.Museet i Ransby i Sverige satte i gang dette prosjektet, som skulle ha som

116

Åkleet fra Kjesbu (1700-tallet), montert iMartnasutstillingen på Dampskipsbrygga.

(Foto: S. Wohlen)

resultat en svensk gave til byen Trondheims tusenårsjubileum i 1997. "Tapeten" er 40 meter langt og 50 cm bredt, og er brodert med ull på lin-

vev. Det er sterkt inspirert av Bayeux-teppet i Frankrike, som på samme måteforteller en historie på et langt, smalt teppe. Motivene ble plassert etter hver-andre bortover veven. Kvinnene i Ransby fikk bruke sin fantasi og skapergledei utformingen av de forskjellige bildene, fra skisse til ferdig broderi.

Sommeren 1997 ble Pilgrimstapeten stilt ut i Lavetthuset i Erkebispegårdenved Nidarosdomen i Trondheim, der det ble sett av et stort antall besøkende.

Men hvordan ville teppet bli behandlet etter utstillingen? Ville Trondheimstille ut dette storverket også i framtida? Ransby museum bestemte seg for åbygge et eget utstillingshus på museumsområdet, for permanent montering avteppet. "Pilgrimshärbärget" sto klart i 1998, et langhus i tømmer og glass medtjæret takspon på taket. Her kan den besøkende fordype seg i historien, som deflittige kvinnene mante fram med nål og tråd.

Kilder: Nord-Trøndelag Historielags årbok 1967/68"Norsk Ungdom" Bodstikka 1930Trønderavisa 14.01.64Pilgrimstapeten. Nordvärmlands jakt og fiskemuseum 1997Ruth Horneij: Bonaderna från Överhogdal. Jämtland läns museum 1991Levanger Husflidsforening 1888-1988. Jubileumsskrift 1988 Egne foredrag og notater

117

Stolte kvinner med det ferdige teppet i Ransby (1997).

118

Sidsel Wohlen:

Skal vi skyte på våre venner og naboer?

Unionsdramatikk 1905 på Jamtli og Sverresborg

Vi hører i disse dager mye om de store, rikspolitiske hendelsene i forbindelsemed markeringen av unionsoppløsningen 1905. Men det som hendte for hun-dre år siden, foregikk på mange nivåer; regionalt, lokalt og helt ned på fami-lieplan, til de personlige, små historiene som dreide seg om virkeligheten i detusen hjem. Krigstrusselen, evakueringsplanene, mobiliseringsordren, spion-anklagene - det var ikke lite den alminnelige norske og svenske familie plut-selig fikk inn over seg og måtte ta stilling til.

Om dette grasrotplanet vet vi lite; det har ikke vært skrevet lange artikler ogstore bøker om den vanlige manns opplevelser, og få har tatt vare på eller notertned minnene, bortsett fra enkelte "gode" historier og spesielle hendelser, somhar levd videre i familiene.

Det samme kan nok sies om historien på svensk side. Vi spør oss - nettopp her i Trøndelag med sin nærhet til Sverige: "Hvordan

opplevde den enkelte at naboer, venner og i mange tilfelle slektninger, plutse-lig ble definert som ens uvenner, noen man mobiliserte mot, muligens skullekrige mot og i verste fall drepe? Kanskje de var spioner? Hvem kunne man stolepå?"

Bånd over Kjølen Det var fra gammelt av knyttet mange slags bånd over Kjølen. Mange svensker hadde kommet hit på arbeid, på gårdene, på jernbane- og

veianlegg, som håndverkere, industriarbeidere, sjøfolk og fiskere. Slik fikk dekolleger og venner. Og en del av dem hadde slått seg ned her, giftet seg norskog stiftet familie, bygget hus og hjem, fått naboer og venner og grodd fast. Såogså med nordmenn i Sverige. Unge gutter var for eksempel svært populæresom onnearbeidere i Jämtland.

De norske og svenske samene levde sitt liv og drev sin virksomhet i fjellet,uten store problemer på grunn av landegrensen, og hadde gode forbindelser ibegge land.

Gjennom århundrene hadde markedene i Levanger og Östersund ført tillangvarig kontakt og godt vennskap med folk man stolte på, fra de store han-delsmenn, via forbønder og skyss-stasjonsholdere, til kaffekjerringene og små-handlerne på Torget. Alle hadde de et smil og et "Velkommen!" til de somkom reisende. Så vanlig var det svenske besøket at jemten var med i ordtak. Dethet i den tiden da bruk av parafinlamper gjorde det nødvendig å spare på lyset:"Når jämten snur nassin mot øst, ska ein legg sæ mens det e løst!" (Dvs. ettermarsimartnan.)

Det norske og svenske forsvaret hadde også helt til 1905 hatt solide kontakterover grensen, med møter, øvelser og vennskapsytringer.

Det ble alvor når storpolitikken kom og truet med å klippe over alle dissesterke båndene.

Kunne man stole på avisene?Datidens eneste form for nyhetsformidling foregikk gjennom avisene. Disse

ble da svært viktige for opinionsdannelse og meningsytring. Men faren varstor for ryktespredning og propaganda, og det var vanskelig for leserne å få ensaklig og kontrollerbar nyhetsrapportering. Det viste seg da også at i konkur-ranseiveren la enkelte aviser litt ekstra på i sine reportasjer.

I Sverige ble det norske vedtaket 7. juni om unionsoppløsning betegnet somen revolusjon og en dyp fornærmelse mot Kongen, og det var om å gjøre foravisene å styrke lesernes fedrelandskjærlighet og moral, og vise hvilket landsom hadde den beste militære beredskap. Lokalavisene i Östersund overgikkhverandre når det gjaldt å melde om militære forberedelser på norsk side. Detteførte igjen til anklager om krigshissing. Hva skulle leserne tro? Lå virkelignordmennene klare til å rykke inn i Sverige?

DilemmaeneFor å gi oss en sjanse til å tenke over hvordan livet muligens kunne ha artet

seg utover bygdene i Jämtland og her i Trøndelag i året 1905, hadde de to storemuseene Jämtlands läns museum og Trøndelag Folkemuseum i løpet av som-meren 2005 et fellesprosjekt på gang, under tittelen "Unionsdramatikk 1905".Her kunne vi på hhv. Jamtli og Sverresborg gjennom to teaterforstillinger, ellerdilemmaforestillinger, som de ble kalt, oppleve stemningen fra sommeren 1905blant grensebefolkningen på hver side, representert ved beboerne på gården Näsi Mörsil (museumsgård på Jamtli) og Nesset i Meråker (museumsgård påSverresborg).

I begge forestillingene var det lagt stor vekt på at publikum skulle væreaktivt med. Ut gjennom handlingen fikk vi oss forelagt en rekke vanskeligespørsmål, som nok måtte ha plaget den enkelte svenske og norske innbyggerfor hundre år siden. De var nødt til å ta standpunkt og foreta valg! Og det måtte

119

vi som publikum i 2005 også; for svaret på disse dilemma-spørsmålene -gjennom avstemning og simpelt flertall - avgjorde hvilken retning handlingenvidere i forestillingen skulle ta. Riktignok visste ikke folk sommeren 1905 atforhandlingene ville føre frem til en fredelig løsning på konflikten, og valgenederes var preget av frykt og usikkerhet. Vi som publikum av i dag visste dette,og valgene vi foretok, var kanskje preget av den vissheten?

Familiene Andersson og NessetHandlingen dreier seg om livet på en svensk og en norsk gård, knyttet sam-

men med familiære og vennskapelige bånd. De norske søstrene Marit ogJohanna er husmødre på hver sin gård. Marit har for lenge siden flyttet tilSverige og giftet seg med Nils Andersson på Näs i Mörsil. De har fire barn, der-

iblant odelsgutten Olle. Johanna er gift med Peder Nesset på Nesset gård iMeråker. De har tre barn sammen, og Peder har fire voksne barn fra et tidligereekteskap, deriblant Signe. Signe og Olle er forlovet, noe som ellers ville ha værten lykkelig familiebegivenhet, men som utover i 1905 gjør at de to familienefår store problemer å hanskes med.

120

Marit på Näs er bekymret for sønnen Olle og hans forlovelse med norske Signe.(Foto: S. Wohlen)

121

NäsHusfruen Marit er bekymret. Hun forstår nok at nordmennene vil ut av uni-

onen, men synes som sin mann at det er mest praktisk at unionen fortsetter. Hunplages av problemene som er oppstått i forbindelse med forlovelsen. Olle somskal ta over gården, vil reise til Norge og Signe. Men han har også fått innkallingtil militærtjeneste. I begge tilfelle vil det gå det ut over gårdsdriften på Näs. Mariter også urolig for sin norske familie i Meråker.

Vi møter også dikteren Andelius, som representerer de gammeldagse, stor-svenske tankene. Han synes unionsoppløsningen er et svik mot Sverige ogKongen. Tankene hans brynes mot meningene til lærerinnen, frøkenGrundstrøm, som er liberal og mener at nordmennene skal ha rett til å bestemmei eget land.

Publikum er med i forestillingen, som deltakere i Diskusjonsklubben, med-lemmer av festkomiteen for Fosterlandsfesten eller festdeltakere, og de må tastilling til viktige spørsmål:

- Skal vi synge "Ja, vi elsker" på den svenske Fosterlandsfesten?- Skal Olle være hjemme og møte på militærtjeneste eller skal han dra til

Signe i Norge?- Om Signe kommer til Näs, kan vi da stole på at hun ikke er spion?

NessetPå Nesset er tilværelsen mer dramatisk. Gården ligger i den sonen som må

evakueres hvis svenskene kommer over Storlien, og beboerne må til enhver tid

Johanna tar "geværene" fra ungene som vil leke krig. (Foto: S. Wohlen)

være forberedt på oppbrudd i full fart. Meråkerbyggen er vitne til den militæreaktiviteten som forgår i distriktet.

Odelsgutten Ingvald er leder i skytterlaget og unionsmotstander, og vil atSigne skal bryte med Olle. Broren Olaf vil arbeide som vanlig på gården og fåinn høyet. Han stoler på at forhandlingene Norge-Sverige fører til en fredeligløsning. Småbrødrene er smittet av den opphissete stemningen og leker krig.De farer rundt med kjepper og "skyter" på folk og fe, og skremmer tjeneste-jenter og besøkende.

Her er det mange dilemma-spørsmål:- Skal Signe være i Norge og hjelpe til på gården eller reise til Olle i Sverige?- Skal ungene holdes unna "krigingen" og den delvis hatske stemningen, eller

har de rett til å høre alt som blir sagt i diskusjonene blant de voksne?- Skal tjenestejenta tvangsevakueres når alarmen går, eller skal hun etter

eget ønske få være igjen på gården?- Skal Olaf lyve for sin gode venn, den svenske handelsmannen, og si at

Nesset ikke har norske soldater innkvartert? Eller fortelle sannheten og håpeat svensken ikke er spion?

AvslutningBegge forestillingene sluttet med mange uavklarte spørsmål. Forfattere,

aktører og publikum visste alle at det ikke ble krig, og at Norge og Sverige skil-

122

Olaf og Ingvald har ulikt syn på hvordan lokalsamfunnet skal reagere på storpoli-tikken. (Foto: S. Wohlen)

123

tes ad på fredelig vis, noe beboerne på Näs og Nesset ikke kunne vite sommeren1905.

Vi kan fundere videre på hva den jevne nordmann og svenske tenkte på dentiden. Kanskje begynte noen å tumle med spørsmål omkring hva det ville si åvære norsk eller svensk? Var trøndere og jämter så forskjellige at det var verdtå slåss for? Henger identitet sammen med sosial posisjon, utdannelse og yrke,mer enn med nasjonalitet? I dag snakkes det mye om kulturell identitet i for-bindelse med innvandringsproblematikken. Slike ord var ikke funnet opp forhundre år siden, men problemene var i grunnen de samme.

Men den gang skulle det stort mot til for å stå mot strømmen. Folkets røstsa 368 208 for unionsoppløsning, 184 mot. Hvis det hadde blitt krig høsten 1905,hadde det nordmennene antagelig ikke vært like fornøyde og enige etterpå.

Kilder:Erik Hellberg: Lokaltidningarna och unionskrisen. I "Jämten" 2005Brosjyrer og omtaler fra Jamtli og Sverresborg sommeren 2005I manns minne. Trøndelag. Det Norske Samlaget 1969

124

Arnold Dalen:

Om jemtsk og trøndersk –og Levangsmarknaden

Det er vel mange inntrønderar som har møtt innfødde jemtar og opplevd atdei har forstått kvarandre så utruleg godt. Det vil seie: dersom jemtane dei harmøtt, har våga seg til å snakke heimedialektane sine. Den språklege disipline-ringa i Sverige, først og fremst gjennom skolen, har vori, og er stadig, mykjesterkare enn i Norge, og svenskane har nærmast som ryggmargsrefleks å slå overtil rikssvensk dersom det kjem ein utanforståande inn i bildet. Når dei på sko-len ikkje fekk lov til å snakke det lokale talemålet, er dei heller ikkje like fri-modige som nordmenn til å bruke dialekten i andre sammenhengar. Dette gjeldogså jemtane, men det ser ut til at dei reknar trønderane som nære slektningarmed eit talemål som dei kjenner igjen. Dette har sjølsagt sammenheng med lang-varig og nær kontakt mellom jemtane og trønderane, ein kontakt som går langttilbake i historia. Den språklege sammenhengen mellom dialektane i Jemtlandog Trøndelag er da også heilt tydeleg, sjøl om ikkje alt er likt, sjølvsagt.

I nordisk perspektiv står jemtlandsmåla på ein måte i ei mellomstillingmellom svensk og norsk, og dei viser påverknad både frå aust og vest. Enkeltesvenske dialektforskarar har peikt på sammenhengen med trøndersk, men kon-kludert med at jemtsk likevel er meir svensk enn norsk, mens andre ikkje er såsikre på tilhørigheita. Spørsmålet er om det er så fruktbart å diskutere nasjo-nalitet i denne sammenhengen. Det gir kanskje meir meining å snakke om eitnordskandinavisk dialektområde som omfattar først og fremst Trøndelag og ialle fall Nordland på den eine sida, og Jemtland, Herjedalen og resten avNorrland på den andre.

Dersom ein ser på gamle språklege særtrekk, dei som er lagt til grunn fordelinga mellom austnordisk (dansk og svensk) og vestnordisk (norsk og måletpå Vesterhavsøyane), kan ein peike på at jemtane har vestlege former som ku,bru, ei bu, å gnu (svensk ko, bro, gno), sopp, bratt, vott, dråkkn (svensk svamp,brant, vante, drunkna), og at dei har bevart dei gamle diftongane: bein, stein,røyk, graut osv. Derimot vitnar såkalla brytingsformer (overgang av opphav-leg e til ja) som stjala ‘stela’, sjunu ‘sene’, sjaga ‘stige’, tjånår ‘tinar, hardved’,og framfor alt pronomenet je, om sammenheng med svensk. Dei tilsvarande inn-

125

trønderske formene er stållå, sunnu eller sonno, ståggå, tunnur, æ(g). I deinærmaste bygdene rundt Levanger har ein likevel eitt ord med brytingsform,og som har sammenheng austover, nemleg tjuddur ‘tiur’ (Den vanlegaste formai resten av Inntrøndelag er tuddur). Her kan kontakten til Jemtland, kanskje førstog fremst gjennom Levangsmarknaden, vera forklaringa.

Dreg ein inn språklege særtrekk av nyare dato enn dei som er nemnt ovan-for, blir fellestrekka i jemtsk og trøndersk enda meir påfallande, og det viktig-aste av dei er jamvekt med apokope. Det inneber at det i visse ordkategoriar medopphavleg tostavingsform er ei todeling, ei gruppe som har bevart den gamleendingsvokalen, mens ei anna har mista vokalen i andrestavinga og fått ein-stavingsform. For å ta eksempel frå det tradisjonelle skognamålet, så har vi for-skjellen mellom verb som å vårrå, gråvvå, låvvå (= både ‘leva’ og ‘lova’) påden eine sida og å skjøt’, brennj’, kjøp’ på den andre. Tilsvarande motsetnadhar vi ved substantiv mellom ein ståggå, nåvvå, hårrå osv. og ein oks’, stœlp’,mån’osv., og mellom ei hokko, mussu, vækka osv. og ei gryt’, gaup’, pip’osv.Dei orda som har bevart endingsvokalen (vårrå, ståggå, hokko) blir kalla jam-vektsord, dei som er forkorta overvektsord.

I Jemtland finn vi det samme systemet, men formene kan vera noko for-skjellig frå dei inntrønderske. I dialekten i Åre har ein desse formene: væra,grava, læva - skjö’öt, bræ’ænn, kjö’öp1 ; nava, hära - o’oks, stö’ölp, må’ån;huku, musu, vuku - gry’yt, ga’aup, pi’ip.

Apokopen, bortfallet av endevokal, har vi også i Nord-Norge, mest iNordland, men der er det ikkje kombinert med jamvekt (bortsett frå restar avjamvekt i dialekten i Rana), og bortfallet omfattar også gamle jamvektsordsom å vær, å græv, å lev, ei vek(k) o.l. Apokope i kombinasjon med jamvekt erdet derimot som karakteriserer trøndersk, jemtsk og målføre i større delar avsvensk Norrland. Når det gjeld apokopen, er det elles ein del meir av det i jemtskenn i det meste av trøndersk. Bortfallet i dei såkalla svake hankjønnsorda, einbakk’, ein mån’ osv., som vi har aust for grensa, er det berre dei austlege ognordlege trøndermåla som har (i alle fall gjennomført): frå Stjørdalen-Meråkertil og med Verdalen, og dessutan Ytterøya, og dessutan Sørli og Nordli. Jemtskeforkortar også notidsformene av svake verb, men på vestsida av grensa finn vidette berre hos snåsningane og libyggene. I eldre jemtsk var det også apokopei fleirtal av substantiv: fleir hä’äst, kni’iv, bjä’ärk, men i yngre mål er endingpå -a: hästa, kniva, eller -e: bjärke.

Utviklinga fram til dette systemet, som da trøndersk og jemtsk har felles,

1 Dobbeltskrivinga av vokal med apostrof mellom markerer eit spesielt tonelag med for-lengning eller gjentaking av vokalen. Dette tonelaget liknar på det såkalla cirkumfleks-tonelaget i inntrøndersk. Her er det markert med ein apostrof etter konsonanten: skjøt’,gryt’ osv.

men som vi ikkje har i dialektane lenger sør i Sverige eller Norge, må ha skjeddi den seinare delen av mellomalderen, mest sannsynleg på 1300- og 1400-talet.

Fellesskap når det gjeld språkleg utvikling er eit sterkt vitnemål om nær oglang kontakt mellom folk i denne delen av Skandinavia. Eit anna område derkontakt på tvers av vekslande statsgrenser har sett tydelege spor, er ordforrå-det i dialektane. Her kan ein peike på ei mengd ord som vi finn både i jemtskog trøndersk, og delvis i eit større område, men stort sett i den nordlege delenav den skandinaviske halvøya, og som manglar i meir sørlege dialektar. Noenav dei, slike som skryp «udryg», frau «gjødsel», speik’ «fryse til is», raukjoks’«lavskrike», æksing «kveke» og mange fleire, kan vera gammalt fellesgodseller ord som tidleg er innlånt, og i denne sammenhengen er det truleg atpåverknaden mest har gått frå vest mot aust. Det samme må også vera tilfellemed orda Gammal-Sjul «Gammel-Erik, Satan» og sjulsmessdan «sigurds-messedagen, 23. desember» som er knytt til den kristne trua og må skrive segfrå mellomalderen. Det interessante å merke seg i denne sammenhengen er, atsjøl om Jemtland låg inn under erkebispesetet i Uppsala, så har dei lånt slikebegrep frå Trøndelag.

Det var fleire møtestader for folk frå Jemtland og Trøndelag, men den vik-tigaste var truleg marknaden på Levanger. Kor langt tilbake i tidLevangsmarknaden går, veit ein ikkje heilt sikkert, men Edvard Bull og fleiremeiner den har røter tilbake til mellomalderen. Sikrare opplysningar har ein frå1600-talet, og vi veit at jemtane da kom i store flokkar til Marsimartnan og atdet kom folk frå kystområda og frå Trondheim for å vera med på kjøpstemnet.Det er vitnemål om at det i enkelte år kunne vera opp til 2000 jemtske forbønder(eigentleg «bønder som er på ferd») under marknaden. Det var fleire varersom var omsett, men jemtane hadde først og fremst med seg forskjellige jarn-varer, men også skinn og huder, malt, smør, flesk osv., og dei kjøpte hestar avnordmennene, ved sida av sild og fisk, salt og importvarer.

Levangsmarknaden var såleis ein stad der jemtar og nordmenn, både fråInn- og Uttrøndelag møttes og kunne prate sammen og utveksle erfaringar.Spørsmålet er om vi kan finne tydelege språklege spor, først og fremst iInntrøndelag, etter denne menneskelege kontakten. Her kan det vera vanske-leg å skilje mellom gammal fellesskap og direkte lån frå den eine eller andresida. Mest interessant er det om ein i inntrønderdialekten kan finne ord og ord-former som må ha vorti importert frå aust, og det vil i dei fleste tilfelle seie fråjemtsk.

Ein kan sjølsagt peike på at vi i ein del av Innherad, og nettopp bygdene rundtLevanger, bruker tidsadverbet nu, på samme vis som jemtane - og svenskaneelles. Utbreiinga av nu: nordbygda i Åsen, Skogn, Frol, Ytterøya, Mosvika ogVerdalen, dvs. nesten nøyaktig sammenfall med grensene for dei to gamlefylka Skeyna- og Verdœlafylki, tyder likevel på at vi har med den opphavlege

126

gammalnorske forma nú, å gjera, og at det ikkje er den utvida forma núna somligg til grunn for både no og nå. (Også nord i Nordland og i Sør-Troms har deiforma nu.)

Derimot er det ein del ord som har tilknyting til hestar, og dermed også tilhestehandel, å gjera, som vi må ha fått frå jemtane - og da er Levangsmarknadendet sannsynlege spreiingssentret - nemleg skjut og svall. Eit skjut «ei merr» harvori brukt i Skogn, Frol og Verdalen. Ordet er også notert frå Rana, Helgelandog Namdalen, og det fins i eldre ordsamlingar frå Austlandet. Hans Ross harskjut om «gammelt Øg» frå Trøndelag uspesifisert. Ordforma er lånt austfrå,og i Trøndelag har det nok kommi gjennom hestehandelen med jemtane. Dentilsvarande norske forma skjøt, av gno. skjót, fins i ei ordsamling frå Stavangerfrå 1698: schiød, men er elles brukt om «skyss» som også er den opphavlegetydinga.

Det andre ordet som også er knytt til hesten, er svallje «svallet, hestefor-kjølelsa». Det vanlegaste ordet i dag for denne sjukdomstilstanden hos hesten,er her i Trøndelag kverk eller kverksvull, evt. kversill som er eit rein aust-landsform av ordet. No kan det vera snakk om to typar forkjølelse, enten denvanleg naseforkjølelse med stor slimproduksjon, eller halsbetennelse, og sval-let er eigentleg berre den første, men vanlegvis blir det ikkje skilt klart mellomdei to. Både svall og -svull skriv seg frå samme ordrota, men har ulik grunn-form, og svall peikar eintydig austover. I svensk kan svall også bli brukt omforkjølelse generelt, men i Jemtland er det, som i den nordlege delen avTrøndelag, hesteforkjølelsa det er snakk om.

Når handelen skulle avsluttas, måtte dei opp med kamforet «pengeboka».Dette er eit ord som har kommi frå tysk, kammfutter, og var i utgangspunkteteit futteral for kammen - kammen var meir verdifull i gammal tid enn i dag -men den kunne også ha rom til å legge pengesetlar i, og det vart etter kvarthovedfunksjonen. Denne betydningsendringa ser ut til å ha skjedd i svensk, ogjemtane har tatt med seg ordet, som så har trengt inn på trøndersk område. Avutbreiinga ser det til at det kan vera spreidd frå to sentra, Levangsmarknadenog Rørosmarknaden. At det også har vori brukt på Fosen, bl.a. Frøya, er ikkjemerkeleg. Kystfiskarane kom jo med sine produkt til marknaden på Levanger.

Jemtland-Herjedalen og Trøndelag har også eit felles ord for «hestesele»,nemleg greie (grei’, gre’e), men i dette tilfellet er det nok jemtane som har fåttordet frå vest, for det ser ut til at dette er ei opphavleg trøndersk nemning som,truleg med utgangspunkt i Trondheim og salmakarane der, har spreidd segbåde på norsk side til Nordfjord, Nordøsterdalen og Nord-Norge, og på svenskside til Hälsingland.

At den språklege kontakten som vart formidla gjennom Levangsmarknadenikkje berre innskrenka seg til spørsmål om kjøp og sal, og først og fremst omhestar, viser utbereiinga av enkelte andre ord. Det er såleis påfallande at den

127

128

leike- eller idrettsreiskapen som i meir offisielt språk heiter ‘stylter’, blir kallajængla eller gjængla - ordet er avleidd av verbet ganga - både i Jemtland og iein del av Trøndelag som har klare sambandsliner mot Jemtland. I bygdene rundtLevanger: Skogn, Frol, Verdalen, Røra, Inderøya, Mosvika, Leksvika og Frostagår dei på gjængla, og ordet også har breidd seg til Rissa og Lensvika. Dessutanfinn vi det i Snåsa og Overhalla (og truleg i ein større del av Innernamdalen),her kanskje lånt gjennom direkte kontakt med jemtane. Sammenhengen aust-over kjem tydeleg fram når ein ser at både vest og sør for gjængla-området, dvs.i Ytternamdalen, på Fosen og i Stjørdals-bygdene, der går dei på gjægla, somhar eit anna opphav enn gjængla, nemleg å gigle og ei gigle, og fortel at deter noko som er oppgigla og ustøtt.

Det er sikkert mange fleire ord som har vori utveksla mellom jemtar ogtrønderar, og først og fremst inntrønderar, på Levangsmarknaden, og her liggdet upløygd mark for den som vil gjera grundigare undersøkingar. Men atmarknaden har hatt språklege konsekvensar på begge sider av Kjølen, er detingen tvil om. Dei få eksempla som er nemnt her, gir ein klar indikasjon på det.

LitteraturBull, Edvard, Jemtland og Norge, Oslo 1927. (Nyopptrykk Östersund 1970.)Dalen, Arnold, Trøndelag - eit ordgeografisk brytingsområde. MOT-SKRIFT nr. 2,1984.Dalen, Arnold, Jamskan - norsk, svensk eller midtnordisk? I Imsen, Steinar (red.),Grenser og grannelag i Nordens historie. Oslo 2005.Forsåker, Anna-Lena, Åremålet. Åre 1999.Hallan, Nils, Jemter på Levangsmarknaden i 1680-årene. Skrifter av Jämtlands länsbiblioteks vänner, I. Östersund 1966.Oscarsson, Bo, Orlboka. Ordbok över jamskan. Östersund 2001.

Levanger jernbanestasjon. (Foto: Bjerkan)

129

Leiv Ramfjord:

Musikk uten grenser

Jamtskreia skrir mot vest…med kåppår, koinn og hest. Jamtkneppet ned med rangsnuidd sle’.

I desember og mars gjekk turan te møte med trønderbønder i Buran. Froling forbrødres med forbønder,levangsmartnad med jamte og trønder.

Sjøl i krigstid mellom aust og oss i vest trampa hesthovan traust ned te Levang’. Dæm møttes te martnadshandel, te sang og te fest, rundt fela ein slått, ein svengom og ein sang.

Gjennom hundrevis av år er det blitt knyttet musikalske bånd mellomJämtland og Trøndelag. I Norge har vi alltid sunget og spilt mye svensk musikk.Dette gjelder kanskje først og fremst korsang og visesang, og våre dagers pop-musikk. Svensk visesang står i så måte i en særstilling. Det skulle være nok ånevne trubadurer som Carl Michael Bellman, Evert Taube, Dan Andersson,Cornelis Vreeswijk og Göran Fristorp.

Forbindelsene mellom våre to land har ført til en rik og gjensidig musikalskutveksling opp gjennom historien. Her er det selvsagt naturlig å trekke framLevangsmartna’n og Gregorimartna’n. Når folk gjennom hundrevis av år møtesjevnlig for å handle med hverandre, blir det også knyttet menneskelige for-bindelser som også omfatter kultur. Man byttet varer seg imellom og man sang,spilte og danset.

Helge Dillan, som var den fremste folkemusikksamleren i Trøndelag, sieri forordet til det første bindet av ”Folkemusikk i Trøndelag”: ”…..skyldskapenmellom musikken i Verdal (Trøndelag) og Jämtland er tydeleg nok. Det er eialn av same tyet. Ei riksgrense kan ikkje vera kulturgrense. Elles veit vi at

Jämtland og Härjedalen er gamalt norsk land.” I ”Svenska låtar” bind I, skriver O. Andersson: ”De från Indahl (Anneus

Indahl, Verdal) upptecknade polskorna visa med tydlighet att nogon egentliggräns, musikalisk sett, ej existerar i dessa trakter mellan de båda länderna”.

Spillemennene, som gjerne var bønder, husmenn, fiskere eller håndverkere,lærte slåtter av hverandre. En dyktig spillemann med et stort repertoar av slåt-ter hadde status.

For å vise at det ble danset i martnadstida, gjengir jeg her en sjelden tekstfra levangsmartna’n som vel må betraktes som en reklamesang for ett av demange skjenkestedene på Levanger i martnadstida. Forfatteren er anonym.Trykket var ”Forlagt af, trykt og tilkjøbs hos A. Kjølstad, Levanger 1853”.

Dandsehuset.

:/: Den bedste Sal’n er min, :/: Kom til mig Piger ind, Ja kom til mig Piger ind; Tag med jer eders Dreng’Her kan I dandse læng’

Og eder vel fornøie ja saalænge som I vil, Ja indtil ud paa Qvælden da kommer Byens Vagt, Og byder eder gaa hjem med jers udslidte Dragt.

I Dandsen er jeg let Tilmed en Pige net. Hurra, Hurra, Hurra!

130

Skillingstrykk hadde vanligvis ikke noter. Dette trykket omfatter seks sanger:”Visehandleren”, ”Kjøbmanden”, ”Brændeviinshuset”, ”Ølhuset”,”Dandsehuset” og ”Kaffesælgersken”. Det er angitt to melodier som alle sang-ene kan synges på: ”Ak sørgeligt det er”, eller ”Min hytte og mit Fjeld”.

Ett av kriteriene på folkemusikk er at opphavsmannen, komponist og even-tuell tekstforfatter, som oftest er anonym. Derfor har vi tusenvis av slåtter påbegge sider av grensa hvor opphavsmannen er ukjent. Ofte vet vi heller ikkeom musikken er svensk eller norsk. For mange år siden traff jeg to kolleger fraJämtland på et lærerkurs i Duved. Utpå kvelden fant vi ut at vi alle tre spiltefele, og da ble det skaffet tre feler og en koffert med slåttenoter. Det gikk ikkelang tid før vi gjennom samspillet opplevde det nære musikalske slektskapetmellom Innherred og Jämtland. Det ble ikke mange timers søvn den natta!

Et annet kriterium på folkemusikk er at den har en muntlig spredning ellerdet vi kaller tradering. Slåtten eller sangen læres på øret uten bruk av noter, ogdermed har den en tendens til å få mange varianter fra sted til sted og fra engenerasjon til en annen. Her kommer noen takter fra en pols som vi har i tra-disjon etter spellmannen Lapp-Nils. En variant av denne polsen har vi etter dentrønderske spellmannen Anneus Indahl. Om polsen har trøndersk eller jämtskopphav vet vi ikke.

Slik spilte Lapp-Nils:

Slik spilte Indahl:

Mye av det som ble brukt av musikkog danseformer på begge sidene avgrensa har røtter utenfor Skandinavia. Vals, reinlender, polka og pols er dan-seformer som er kommet fra kontinentet. Mest iøynefallende er i så måte pol-sen, en dans som har vært og fortsatt er svært populær i Trøndelag og Jämtland.Dansen kom fra Polen. På svensk side heter den da også ”polska”. I notesam-linga ”Svenska låtar” fra Jämtland og Herjedalen finnes det overveiende pol-ser, en del valser og noen brurmarsjer.

Ved siden av slåttemusikken og danseformene, vil en også finne en fellesarv når det gjelder den vokale folkemusikken. Ingrid Okkenhaug lærte dennelille barnevisa av Kjersti Haug:

131

Klokka fir når hanin gol, stei a opp a mor. Somtid hadd’ a nå å spinn,- somtid hadd a nå å tvinn, før at æ sku ler å binn våtta at’om far.

Dette verset fant jeg igjen i heftet ”Visor och ramsor på Jämtska” som ettav i alt åtte vers:

Klokka fyr nårr tuppen gol, steig a opp a mor. För hu hadd nå de hu gjol, de e nå vå je tror. Anting skull a opp å spinn,- Häll så hadd a nå te tvinn, Så je skull få ler me binn, vantan at a far.

Er sangen opprinnelig svensk eller norsk? Melodien til sangen fra Frol erogså tilnærmet den samme som ble sunget i Jämtland. Det er også morsomt åregistrere at også de gamle jamtdialektene har svært mye til felles med inn-trøndersk. I min barndom brukte vi for eksempel både ordet ”våtta” og ”vanta”.

Tusen år med samhandel over grensa er også samhandling som har knyttetsterke menneskelige og kulturelle slektskapsbånd.

Kilder: Muntlige kilder: Peter Andreas Røstad snr. og Geir Egil Larsen. Leiv Ramfjord: Utdrag fra ”Festprolog til Levanger Mannssonglags 100-årsfest” påRøstad i februar 2005. Helge Dillan: ”Folkemusikk i Trøndelag, band I”. ”Svenska låtar” fra Jämtland og Härjedalen, samlet av Nils Andersson. Skillingstrykk fra Levanger. ”Forlagt af, trykt og tilkjøbs hos A. Kjølstad, Levanger1853”. Liv Olaug Venås: ”Folkemusikk i Levanger”. Berta Magnusson og Olof Lindgren: ”Visor och ramsor på Jämtska”. Einar Sandvik: ”Levangermarknaden”.

132

133

Oline Bredeli:

Om Norges riksvåpen som broderimønster

I 1905 ble Norges riksvåpen "Årets broderi". Norges befolkning opplevdeet begivenhetsfylt år, som førte til økt nasjonalfølelse og begeistring for nasjo-nale symboler. Bilder, tegninger og mønster fra Norges gamle storhetstid bletrukket fram til inspirasjon for handverk og brukskunst. Norges riksvåpen bleher et naturlig symbol for samling om den nye selvstendige staten.

Motivet på Norges riksvåpen er mer enn 700 år gammelt. I det 13. århun-dre tok Håkon Håkonsson en gylden løve som merke på et hvitt skjold. ErikMagnusson ga senere løven øks og krone. Håkon V fastsatte at løven med øksog krone, men på rød bunn, skulle være Norges riksvåpen. Senere forandret bådeløve og øks fasong flereganger; øksa ble bl.a. skif-tet ut med en hellebard. I1844 bestemte en kongeligresolusjon at Norges riks-våpen skulle være et fir-kantet skjold, med en opp-reist, kronet løve medstridsøks, med gyldentskaft og blad av sølv.

Den 14. desember1905, noen få dager etterat Haakon VII haddeavlagt ed i Stortinget somNorges nye konge, bledette våpenet ved konge-lig resolusjon endeligavløst av vårt nåværenderiksvåpen; der skjoldet ertrekantet og løven slankereog mer oppreist. Inga Skeis teppe, brodert i 1905.

Det tok ikke lang tid før det ble utarbeidet mønster til broderte tepper ogputer, der riksvåpnet ble montert sammen med det rene, norske flagg og kran-ser av eikeløv eller olivengrener. Dermed var det fritt fram for flittige dame-fingre som ville smykke vegger og møbler med hovedsymbolet for vår nyestat og kongedømme.

På Holte i Skogn var Inga Skei absolutt med i tiden. I familien er det bevartet stort teppe, sydd av henne, der riksvåpen, flagg og olivengrener er montertsammen i et staselig broderi på blå bunn. Tradisjonen sier at teppet ble sydd i1905. Det er kopiert for noen få år siden av barnebarnet Liv Fostad Rygnestad.

På Østlandet er det bevart flere tepper med tilsvarende nasjonale symboler,men i litt annen utforming enn Inga Skeis teppe. Noen har også som motiv denmer alderdommelige løven fra før 1905.

Det norske flagget hadde fram til 1905 en "sildesalat" oppe i hjørnet. Salatenbesto av en montering avbiter fra det norske ogsvenske flagget, og skullenaturligvis være et symbolfor unionen mellom de tobroderfolkene. Også på1800-tallet var det mangedamer som likte å brodere,og det eksisterer broderiermed riksvåpen og eikeløv,der flagget med sildesala-ten er dandert rundt.

Andre ville gi uttrykkfor en mer nasjonal hold-ning. Men de ville kanskjeikke demonstrere ved bareå sløyfe sildesalaten. Datok de like godt bort heleflagget, og broderte kunløven og eikeløvet. Og dette kunne vel virke like sterkt? Karoline og BjørnstjerneBjørnson fikk en pute med et slikt motiv som gave på sølvbryllupsdagen i1883. På den tiden var Bjørnson en av de sterkeste forkjempere for et frittNorge.

Kilder:Kunnskapsforlagets leksikon"Familien" nr. 1 og 12/2005

134

Brodert bilde med riksvåpen og flagg med "sildesa-lat". (Familien 1/2005)

135

Guri Marjane Sivertsen Haugan:

Henriette Schønberg Erken

I dag dynges vi ned av nye flotte kokebøker hvert år.Kokeboksjangeren har blitt en bestselger innen generell lit-teratur, og alle kokker med respekt for seg selv gir ut koke-bok.

Men i store deler av 1900-tallet var det én kokeboksom gjaldt, og den fantes i de fleste hjem. ”Stor kokebokfor større og mindre husholdninger” av HenrietteSchønberg Erken kom ut første gang i 1914, og siden i 20nye utgaver fram til 1951. I 1980 og 1996 kom det faksimi-leutgaver av originalboka fra 1914, og i 2002 ble 1951-utgavenigjen trykket opp. Ingen kokebok har hatt så mye å si for det norske kjøkkensom denne.

At husholdningslæreren, kokekunstneren og kokebokforfatteren HenrietteSchønberg Erken bodde i Levanger en periode, er ikke så godt kjent. Men iNordre Trondhjems Amtstidende den 5. mai 1905 finner vi følgende notis:

Maren Henriette Caroline Schønberg ble født i Kristiania i 1866, som dat-ter av professor Edvard Schønberg og Olivia Antoinette Fangen. Hun viste tid-lig interesse for kokekunsten, og tok diplomeksamen ved Edinburgh HighSchool of Cookery, i tillegg til kurs i Kristiania og Berlin. Hun fikk fast anset-telse ved Bonnevies pikeskole i 1893, og i 1895 ga hun ut sin første publika-sjon ”Kogebok for skole og hjem”.

Fra 1897 hadde hun fast oppskriftsspalte i damebladet Urd, og var allerede

Fru Schønberg-Erkensom nu er flyttet til Levanger, vil ifølge bladene ogsaa her fortsætte sine”opvisninger for sparsommelige husmødre”, som hun i Kristiania har udførtunder stor tilslutning. Vi har tidligere omtalt hennes bog ”For sparsommelige husmødre”.

et kjent navn. Hun reiste rundt i Norgeog hadde ”oppvisninger” for husmød-re, og var kjent som en svært dyktigformidler. Man kan si hun var en slagsfjernsynskokk lenge før fjernsynets tid.

Allerede i sin samtid ble hun karak-terisert som ”en autoritet på kokekun-stens område”, og var den som lærtehele Norge matkunstens gleder entendet handlet om smak, tilberedning ellerborddekking. Hun var også medvir-kende til at ”matpakka” ble standardhos norske elever.

I 1901 giftet hun seg med offiserenAlbert Leonhard Erken, og etter at hanvar blitt utnevnt til oberstløytnant ogstasjonert i Levanger, flyttet de hit i1905. Her ble de boende til oberst-løytnant Erken, senere oberst, ble over-flyttet til Hamar i 1908. Der opprettet Henriette en husholdningsskole påDystingbo gård.

Hva finner vi av spor etter henne på Levanger?På Levangerlistene for kvinnenes underskriftsaksjon til støtte for 7. juni-

beslutningen, finner vi selvfølgelig Henriette Schönberg Erkens navn. I til-legg står navnene Emilie Schönberg, Mathilde Schönberg og AntoinetteSchönberg på samme liste. Det var hennes mor og to av hennes søstre fraKristiania som da må ha vært på besøk.

Hennes mann, oberstløytnant Erken, var fungerende korpssjef på Rinnleiret,og ledet sermonien under flaggbyttet fredag 9. juni. I beskrivelsen av dette etannet sted i denne årboka, står det at offiserenes fruer var tilstede, så her varnok Henriette også på plass. Og sannsynligvis hadde hun mer enn en finger medi spillet angående pynting og servering ved denne anledning.

136

137

I slutten av august 1905 var det en stor landbruksutstilling på Levanger.Her finner vi fru Schönberg-Erken som dommer innen ”Tilberedte produkteraf havebruget”. I denne kategorien konkurrerte flere lokale produsenter av saft,syltetøy, vin og konserverte bær, frukt og grønnsaker. Å få selveste fru SchönbergErken som dommer var nok stort.

Beskrivelser av hennes ”opptredener” på Levanger har vi ikke, men det siesat hun hadde sans for det teatrale og at hennes opptredener var godt iscenesatt,så det var nok mange av Levangers husmødre som fant veien til disse.

Kilder:Norsk biografisk leksikon, B III, 1926Notaker, Henry: Ganens makt : norsk kokekunst og matkultur gjennom tusen år, 1993Risåsen, Geir Thomas: Kokekunstens norske faddere. I Fortidsvern, nr. 3, 2001 s. 24-26Lyngø, Inger Johanne: Fra vomfyll til vitaminkalender. NRK P2-akademiet 23.10.2003Kvindernes adresse 1905 (http://www.levanger.folkebibl.no/stemmerett_kvinner.htm)Katalog for Amtsudstillingen paa Levanger 30te og 31te august og 1ste september1905.

17. mai rundt 1905.

138

Pål Kulås:

Harald BothnerSorenskriveren fra Stjør- og Verdal som sto midt

i begivenhetenes sentrum i 1905

Vanligvis ser vi på det politiske spillet som foregikk i1905 som fjernt fra Levanger, og som ting som skjeddeuten at vi hadde noen direkte innflytelse annet enngjennom folkeavstemningene. Men en "froling" sto midti begivenhetenes sentrum som medlem av den svenskedelen av den norske regjeringen i 1905. Nu er han på

mange måter en glemt person blant folk. Derfor er det påtide å trekke ham fram i lyset igjen ved 100-årsmarkeringa

for unionsoppløsninga. Hans navn var Harald Bothner.

Bothners bakgrunn og utdannelseHarald Bothner var født 3. november 1850 i Fredrikshald. Som sønn av

kjøpmann og hotelleier Andreas Peter Bothner og Mette Christine, født Zetliz,var han født direkte inn i de høyere sosiale lag med røtter tilbake til adels-standen. Navnet kom fra gården Bothner i Høland, som hadde vært i slektenseie siden 1329 og tilhørt den gjennom 21 generasjoner.

Bothner ble student i 1868 og cand. jur. i 1872. Fra 1873 til 1875 var hansakførerfullmektig i Drammen. Så ble han autorisert som overrettsakfører ogedsvoren fullmektig hos sorenskriveren i Tune, og var også en tid konstituertsorenskriver. I 1877 ble han gift med Rosa Ambrosia Jakobine Christine Bergh,født i 1857, datter av handelsmann i Nes på Romerike, senere kontrollør,Torkild Bergh og Maren Christine Østbye.

Året etter bryllupet bosatte det nygifte paret seg i Sarpsborg hvor Bothnerslo seg ned som overrettssakfører. I 1880 flyttet han til fødebyen Fredrikshald.Fra 1887 var han også bestyrer for Norges Banks avdeling der. Da juryloventrådte i kraft i 1889, ble han utnevnt til statsadvokat i Lister og Mandal ogStavanger lagsogn, og bosatte seg i Stavanger. I 1896 ble han sorenskriver i Stjør-og Verdal og bosatte seg da med sin familie på gården Nordre Halsan i Frol.

Sorenskriveriene og Nordre Halsan som sorenskrivergårdSorenskriveriene har sitt opphav i et kongebrev fra 1591 som bestemte at det

i landdistriktene skulle ansettes edsvorne skrivere. Disse skulle undervise lag-rettemennene på bygdetingene og skrive dommen for dem. Sorenskriverne(egentlig ”edsvorne skrivere”) ble altså embetsdommere ved underretten. Vedsiden av dommerfunksjonene i straffesaker og sivile saker ble sorenskriverenetter hvert også namsdommer, tinglysningsdommer, skiftedommer og nota-rius publicus. Sorenskriverne hadde ikke fast lønn, men hadde sin inntekt iform av den betaling de fikk for sakene de behandlet i sitt embete. I den utfyl-lende artikkelen av Nils Moksnes i historielagets utgivelse av Albert KjørboeTrapness si bok ”Levanger – før jernbanens tid” står det følgende om lønna:”Sorenskrivarane hadde lita løn den tida. Men dei uvisse inntekter var store”.Med ”dei uvisse inntekter” sikter han her til at det var antallet saker som blebehandlet, som avgjorde inntekta til skriveren. Stjør- og Verdal vart regna foret av de beste embete i landet, slik at det var et ettertraktet embete å få.

Embetsgården for sorenskriveren i Stjør- og Verdal var Vatn i Åsen. Men deter uvisst om noen av skriverne budde der. Hovedbygningen der var eldgammelog lita, og skriveren hadde behov for mye rom til kontor, kontorfolk, familieog tjenestefolk. De fleste skriverne fra 1750 og utover budde på sjøleide går-der rundt om i Skogn som Øver Eggen, Bergvinan, Gilstad og Zinkrennan.Men på grunn av at det budde embetsfolk der, ble disse gårdene likevel regnetsom embetsgårder. At sorenskriverne budde på egne gårder i distriktet, ble det

139

Nordre Halsan slik det så ut på den tid Bothner budde der. Sorenskriveren medfamilie og stab disponerte den store bygningen, mens gårdens eier budde i byg-ningen til høyre.

slutt med da Peder Klykken på Zinkrennan ble pensjonert i 1849. Hans etter-følger P. M. Middelfart leide hus på den gamle skrivergården Øver Eggen. Hervar det en imponerende stue på tre etasjer i høgda. En storm på 1800-talletblåste av toppetasjen slik at den stua som står der i dag med valma tak, omfat-ter bare de to nederste etasjene av den opprinnelige stua. Nestemann i rekkenav skrivere, Bernt Anker Steen, budde også på Øver Eggen til han i 1860 fikkeieren av Nordre Halsan til å sette opp en riktig ”staslån” hvor sorenskriverneleidde seg inn i om lag 50 år.

Eiere av Nordre Halsan fra 1855 var Jens Roaldsen Reistad, født på LilleTroset i Markabygda og kone Elisabet Jonsdatter Hallan. Hun var født i Hegra,men kom som lita til Øster Hallan i Markabygda da familien kjøpte denne går-den. Jens Roaldsens slekt hadde sittet med bøgselen på Lille Troset fra 1650til 1818 og etterkommerne er spredd over store deler av Inntrøndelag. I 1885ble Halsan overtatt av en brorsønn av Jens Roaldsen, Ole Iversen Troset. I dagdrives gården av Oles oldebarn Jostein Halsan, altså femte generasjon av denneslekta. Han forteller at det skulle være 12 handverkere som hadde arbeid i toår før den store stuelåna sto fiks ferdig, men så ble det også et imponerendebyggverk.

Nu var sorenskriveren bosatt på en gård som lå meget sentralt til, men hvor-for flyttet han ikke til Levanger og leide seg inn i en bygård, når han allikevel

140

Slik tar Nordre Halsan seg ut i dag. Det store utbygget ble fjernet ved en restaure-ring i 1951.

141

leide lokaler? I følge dagens eier Jostein Halsan var nok frykten for de mangebybranner på Levanger grunnen til at Halsan ble valgt.

Hit til Halsan kom så den nye sorenskriveren med sin familie og sin stabfor å tiltre sitt nye embete i 1896.

Politikeren Harald Bothner fram til valget i 1903Som politiker var Bothner en avviker fra den samfunnsgruppe han tilhørte.

I motsetning til jurister og embetsmenn flest sluttet han seg til partiet Venstre,og ble attpåtil regnet med til partiets mest radikale fløy. Han kom aktivt medi politikken allerede mens han var sakfører i Fredrikshald, og i 1885 var hanpåtenkt som Venstres stortingsrepresentant for byen, dersom partiet hadde vun-net valgmannsvalget der. Her i Nordre Trondhjems amt sto Venstre meget sterktfra før med flere profilerte politikere, men likevel gjorde Bothner seg ganskeraskt gjeldende i politikken her også. Harald Hals påpeker i sin innledning vedutgivelsen av Bothners dagbøker, ”at både tidligere politisk innsats og storsosial prestisje som sorenskriver var sikkert medvirkende til at han oppnåddepolitisk innflytelse i dette amtet der Venstre sto så sterkt”. Venstre-avisen iLevanger, ”Nordenfjelsk Tidende”, omtalte ham som en ”grei og retlinjetVenstremand” og en ”paa sit Omraade… meget dyktig Mand”. Allerede vedstortingsvalget i 1900 ble Bothner valgt som 1. suppleant for amtet, uten å tanoen aktiv del i Stortingets arbeid denne perioden.

Bothner ved skrivebordet.

Bothner var ingen tilhenger av pomp og prakt og hadde helt fra sin ungdomvært republikaner. Dette sammen med en sterk nasjonal innstilling førte til athan ble radikal venstremann. Hans politiske og nasjonalistiske ideer kom godtfram i en 17. maitale han holdt på Hegle 1903. Nu nærmet stortingsvalget seg,og drøftingene mellom Sverige og Norge om nyordningen av konsulatvesenetkom i høy grad til å prege valgkampen. I følge referatene sa han blant annet isin 17. maitale: ”Gjennom de mange, lange Aarhundreder, da fremede havdestyret i Landet, var vi komne dit, at det for os gjaldt Livet som Nation. Det varvor gamle Frihed og Selvstændighet vi havde tapt, og vi havde tapt mere.Saalenge havde de fremmede hersket i Landet, at vi havde mistet noget av osselv, av vor Eiendommelighet som Nation, av vor Folkepersonlighet”. Senerei talen tok han utgangspunkt i 1814 og sa at det var da vår nasjonale gjenopp-våkning tok til. Han roste grunnlovens prinsipper om frihet og selvstendighet,og sa at "nu gjaldt det at føre disse Principer ut i livet og gjennemføre dem iAand og Sandhet”. Han kom også direkte inn på de utilfredsstillende unions-forholdene: ”Saken er at Grundlovens andet store Princip – Selvstændigheten– Landets suveræne Stilling utad mellom Folkene, det Vilkaar, som intet ære-kjært Folk kan slippe – det staar nok i Grundloven, men det staar der endnu baresom et Løfte – et Løfte, som maa gjennemføres saa sandt vi vil være et Folk”.

Ved stortingsvalget i 1900 var valgkampen i Nordre Trondhjems amt pre-get av indre strid om hvor jernbanen nordover skulle gå. Skulle den følge densåkalte Beistadlina eller Snåsalina? Venstres Hans Konrad Foosnæs ble hardtstraffet ved valget dette året. Sjøl om han var en av partiets mest nasjonalistiskog radikalt innstilte representanter, ble han kritisert på grunn av at han holdtpå Beistadlina,

Sjøl om interessen for de rikspolitiske sakene, så som konsulentsaken og uni-onsstriden, hadde ført til en sterkere rikspolitisk interesse i amtet ved valget i1903, greide ikke Venstre helt å legge vekk gamle stridigheter som omhandletlokale interesser. Også under nominasjonen før dette valget dukket jernbane-saken og andre lokale saker opp og holdt på å splitte partiet. Dette kom megettydelig fram ved valgmannsvalget i Steinkjer. Foruten Høyres valgmannslisteforelå det her tre mer eller mindre venstrepregede lister: ”Venstres ubundne valg-mænd”, som var den mest rikspolitisk orientert av de tre lister, en ”AntiFoosnæsliste”, samt ”Innherredspostens Liste” med erklærte Foosnæs-menn.Før det endelige valgmannstinget, der stortingsrepresentantene for amtet skullekåres, var det på denne måten ganske stor fraksjonsvirksomhet innen Venstre.Det hele endte med at Bothner ble sett på som en kompromisskandidat. En mannsom ikke var bundet av særkrav, og som en forkjemper for nasjonale interes-ser og de større hensyn. Dette førte til at han på selve valgmannstinget ble sattpå førsteplass fra amtet.

142

Bothners to første år på StortingetPå Stortinget ble Bothner også sett på som en kandidat som var ubundet av

distriktsinteresser, og han ble valgt inn i komiteer hvor det var liten kampmellom landsdeler og distrikter. Han var ikke av dem som grep ordet oftest idebattene, men hans debattinnlegg ble ofte lagt merke til. Han viste seg somvelgerne hadde ventet, å stå på ytterste radikale fløy i de fleste saker. Han opp-trådte også i debattene om forsvaret som en ivrig forsvarsvenn på nasjonalis-tisk grunnlag.

Bothner var riktignok en radikaler i mange henseender, men enkelte gangerkom også hans erfaring som jurist og embetsmann fram ved behandling avsaker i Stortinget. Han var skeptisk til stadig forandring av lover og stadig inn-føring av nye lover. Bothner pekte her på de økonomiske grunner som talte forå gå sakte fram, men uttalte også at man burde ”være varlig med at legge fremnye lover, der bør være sterke omstændigheder til stede før man skrider til atindføre lovforandringer”.

Men på ett punkt var han villig til å gå langt når det gjaldt å få inn nye lov-bestemmelser: kvinners rett og adgang til stillinger. Han støttet blant annetavsnittet i sakførerloven om kvinners rett til sakføreryrket. Han foreslo atkvinner skulle kunne autoriseres til sakførere eller høyesterettsadvokater påsamme vilkår som menn. Bothner talte også for at kvinner skulle kunne innehaembeter, og satte seg i mars 1904 imot at et lovforslag om dette ble utsatt.

Dagbokskriveren Harald BothnerEtter to år på Stortinget hadde Bothner oppnådd et forholdsvis godt

omdømme som politiker ved starten av året 1905. Han tilhørte riktig nok ikkeledersjiktet innen Venstre, men han var i alle fall godt plassert i annet geledd,som det er sagt om han.

Han var av dem som gikk inn for at konsulatsaken skulle gjennomføressnarest. Og i februar vedtok Venstre: ”Konsulatsagens Gjennomførelse strax”og at Norge ikke skulle vike for en sanksjonsnektelse fra kongen. Bothner varogså med på å ta et initiativ til at svenske krigsskip skulle sidestilles med andrenasjoner og inkluderes i det maksimale antall på fire utenlandske skip, som sam-tidig kunne oppholde seg i norske havner.

Han forsto etter hvert at han sto midt oppe i en viktig prosess i norsk his-torie, og begynte å føre dagbok. Han startet sine daglige nedtegnelser den 13.februar 1905, og fortsatte med skrivingen fram til 27. oktober. Da hadde hanfylt 13 notis- og kladdebøker og var begynt på den 14. I alt omfattet dagbøkene1275 sider. Disse dagbøkene til Harald Bothner er en sentral kilde til det indrepolitiske spillet i Norge rundt unionsoppløsningen. Historikerne rangerer dag-bøkene hans som noe av det aller viktigste av det som ble skrevet ned underde dramatiske begivenhetene. Flere andre skrev også dagbøker, men ingen

144

over så langt tidsrom som Bothner, og ofte var disse heller ikke så inngåendeog velorientert. Bothner skrev direkte og utilslørt om begivenheter og perso-ner han kom i kontakt med og gikk ikke av veien for å komme med kritikk nårnoen ”fortjente” det.

Dagbøkene ble gitt i gave til Riksarkivet i 1924, det året Bothner døde, ogble utgitt med grundige kommentarer og innledning av historikeren og arkivarenHarald Hals i 1987.

Statsråden Harald Bothner Regjeringen Hagerup gikk av og Christian Michelsen fikk oppdraget med

å danne ny regjering. Han tok fra første stund sikte på å danne en forholdsvisbred samlingsregjering, med både høyrefolk, moderate og venstrefolk. I utgangs-punktet ville han ikke ha med noen fra den radikale delen av Venstre, menetter hvert som flere av de spurte vegret seg for å si ja, ble Johan Castbergspurt likevel. Men da han nølte for lenge med å bestemme seg, ble Bothner til-budt en plass i Stockholmsavdelingen og takket ja.

Om dette skrev Bothner,” jeg fandt da ikke at have noget Valg, men at maattemottage Kaldelsen saa ugjerne jeg end vilde”. På grunn av at han ikke tilhørtedet øverste politiske lederskapet innen den radikale delen av Venstre, kom val-get av ham som en stor overraskelse for de fleste. Jacob Schøning som tidli-gere hadde sittet i regjering sammen med Michelsen, men nu var politisk obser-vatør, mente tvert i mot at Bothner ikke tenkte seg lenge om, og tilføyde litt ond-skapsfullt: ”slike tilbud hører nå heller ikke til de dagligdagse for menn medhans kvalifikasjoner”.

I en samtale om denne hendelsen 18 år senere med professor Worm-Muller,sa Michelsen: ”Vi hadde lykken med oss i 1905 – dette var mitt første hell”.Ellers sa han ikke så mye om Bothner i disse samtalene, men uttrykte respektfor ham: ”Bothner var en meget dygtig og tiltalende mand. Han var elskvær-dig og hadde sund sans.”

Enkelte aviser kunngjorde den 10. mars den forventede ministerlisten medCastberg som medlem av regjeringen, og måtte dagen etter komme med dementiog omtale og bilde av Bothner. Omtalene var stort sett ganske positive både blantvenstre- og høyreavisene. Kanskje var de en tanke mer positive i en del avhøyreavisene, noe som tyder på at han ble ansett som en mann begge parterkunne leve med.

AvskjedssøknadenBle så Bothner den medgjørlige nikkedukken i regjeringen som det ser ut

som enkelte regnet med? Mitt svar er absolutt nei. Han var for eks. i konsu-latsaken en av pådriverne og strategene bak opplegget om å nekte kontrasig-nering av protokollen på Stockholm Slott den 27. mai, om kongen nektet å

145

sanksjonere (noe Bothner var helt overbevist om kom til å skje). Ellers opptrådteBothner som regjeringens mest ”antisvenske” og nasjonalistisk innstilte med-lem i denne og flere andre saker. Han overbeviste også sine to regjeringskol-leger i Stockholm, Jørgen Løvland og Edevard Hagerup Bull, om at sank-sjonsnektelse på konsulatloven ville være et grunnlovstridig utslag av person-lig kongemakt. I fellesskap utformet så disse tre herrer et utkast til avskjeds-søknad, som også med visse forandringer ble lagt til grunn for avskjedssøknadentil resten av regjeringen. Ellers ivret han for at regjeringen skulle sikre korn-og melforsyningen i tilfelle krise og for større bevilgninger til forsvaret. Medandre ord ivret han for at vi skulle være best mulig forberedt i tilfelle katastrofenkom.

Men det som i ettertid gjør at hans navn for evig står i historiebøkene, er hansdeltagelse i statsrådsmøtet på Stockholm Slott den 27. mai 1905 mellom kongOskar den II og herrene Løvland, Hagerup Bull og Bothner. Unionsbruddet den27. mai innebar den endelige slutten på unionen med Sverige, og det somskjedde i Stortinget den 7. juni var bare en formalisering av vedtaket. Dette skrevogså Hjalmar Branting i sin dagbok: ”den 27 maj 1905 avgick kungaunionenmellan Sverige og Norge med en stilla död i en ålder av 90 och ett halvt år. Detsom kvarstår är begravningen og bouppteckningen.” Dermed kan vi slå fast atvår mann var en av de sentrale aktører ved unionsbruddet i 1905.

Hans videre løpebane som politikerEtter at Stockholmsavdelingen ble nedlagt 7. juni, ble Bothner sjef for

Revisjonsdepartementet. Dette førte til nærmere kontakt med statsministerenog andre i regjeringen, noe som påvirket hans holdninger slik at han etter hvertble mindre og mindre radikal. Han var nok skeptisk til flere ting som ble tattopp av regjeringen, men det var nok følelsen av samhørighet med regjeringen– at det gjaldt å stå samlet i en farlig situasjon – som gjorde at Bothner over-vant sine betenkeligheter og støttet opp om regjeringens linje. Han protestertenok en god del under diskusjoner innad i regjeringen, men utad sto han last ogbrast med statsministeren og regjeringen i de fleste saker, så også i valget avframtidig statsform.

Hans svingninger mot Michelsen standpunkter i de fleste saker, gikk ikkehus forbi hos hans tidligere radikale venner i Venstre. Og hans nye standpunkti spørsmålet om statsform var nok den endelige dråpen som fikk de radikalevenstrefolk til å vende seg mot den ”frafalne”. Ikke minst i vårt distrikt –Bothners heimtrakter - kom uviljen mot ham sterkt fram blant enkelte av hansegne velgere. Før folkeavstemningen om statsform var Bothner på en fore-dragsturné i Innherreds-bygdene og agiterte for kongedømme og hvorfor regje-ringen mente det var nødvendig. Etter hans tale i Festiviteten her i Levanger

146

147

den 6. november rådde det litt forskjellig oppfatning i avisene etter hvilken stil-ling de tok til regjeringen Michelsen og dens virksomhet. Nordenfjelsk Tidendehadde følgende oppslag: ”Statsraad Bothners foredrag Hersteds Mandags-kvelden var godt besøkt – antagelig henved 500 Mennesker, derav ogsaa en DelLandsfolk. Foredraget, som var meget mat, bragte intet av Nyt utenfor, hva mantidligere kjender av Bladene, men det var rolig, litet utfordrende, nøiaktigtskrevet og fordringsløst fremført. Det verken svækket eller styrket Folk i deresTro. Det bragte ingen Klarhet, ingen Veiledning for tvilende Sjæle”. Viderevar hovedpunktene i foredraget opplistet og til slutt sto det, ”Foredraget mod-toges med bifald”. Avisen hadde også fått med at Dr. Hiort takket for foredra-get og utbrakte et ”Leve for Regjeringen, som Statsraaden besvarte med etLeve for Fædrelandet”. Andre aviser hadde langt mer utførlige og positivereferater fra Festiviteten. Dagsposten skrev for eksempel: ”folket havde ikkealene fyldt Salen, men stod tæt i tæt ogsaa i Gange og Trapper helt ute paaGaden”. Avisen roste også innholdet og sa blant annet det var et ”helt igjen-nom oplysende og et kraftig Indlæg for Eidsvoldforfatningen.”

Etter foredraget spurte den gamle venstrestortingsmannen og skyttersakensfar, Ola Five, om det var anledning til å imøtegå det, men da det ifølge Nidarosikke var anledning til diskusjon, ”indskrænked Five sig til at nedlægge en pro-test mot fordragets ensidighet”. I Dagsposten ble ikke denne protesten referert,det ble bare skrevet at Bothner ikke kunne imøtekomme Five sitt ønske, da hanpå forhånd hadde disponert sin tid. Dette var jo et ganske smart trekk for å unngådiskusjon og protester mot de standpunkter og påstander han hadde hevdet i sittforedrag. Men kritikken slapp han ikke fra. I et innlegg i Nidaros noen dagersenere, skrevet av M. Jørum, Åsen, fikk han passet sitt påskrevet for sitt svik:” Trøndelagen sine tradisjoner hev ikkje gaatt den leidi, han no er inne paa.”avslutta Jørum innlegget med. Også den kjente lokalhistorikkeren og lærerenArne Vestrum var blant de som i et avisinnlegg var skeptisk til flere av depåstander Bothner kom med i foredraget og syntes de var dårlig begrunnet. Detheter at ”det er av sine egne en skal ha det,” og det fikk Bothner til fulle erfareetter hvert som han ble mer og mer påvirket i sine holdninger av Michelsenssyn på sakene regjeringen behandlet.

Med seieren for kongedømmet ved folkeavstemningen 12. og 13. novem-ber var regjeringens gjerning i 1905 over. Noe som for både Bothner og de andrei regjeringen vart stående som høydepunktet i deres liv. Bothner hadde nokmest lyst til å gå tilbake til sitt sorenskriverembete. Men ved rekonstruksjon avregjeringen 21. november etter at Gunnar Knutsen hadde gått ut av den, ble hantilbudt jobben som justisminister. Og lojal som han var mot Michelsen, takkethan ja. Her ble jobben hans først og fremst å utforme konsesjonspolitikkenetter retningslinjer fra Michelsen. Dette arbeidet førte til slutt til hans fall. MotMichelsen og Bothners råd gikk flertallet av regjeringsmedlemmene høsten

1907 inn for at en svensk bergverksmann, konsul Persson, skulle få konsesjontil å drive Rustvangen kobbergruver. Dette førte til store stridigheter innad iregjeringen. Bothner som den ”frafalne” hadde i lenger tid fått kraftig kritikkfor sin stadsrådgjerning av sine gamle våpendragere i den radikaleVenstrepressen. Nu hadde han fått nok og søkte avskjed. Han gikk av 28.november 1907, samme dag som Michelsen sjøl.

Tiden etter 1907Ved avskjeden fra regjeringen ble han utnevnt til stiftsamtmann i Trondheim

og amtmann i Søndre Trondhjems amt. Stiftstad var den byen hvor biskopenhadde sete, og stiftsamtmann den amtmannen som hadde kontorsted i stiftsta-den. Han hadde amtmannens funksjoner overfor byene i hele stiftet, samtidigsom han vanligvis var amtmann for et amt. Ordningen forsvant i 1918, da amt-mennene ble fylkesmenn og amtene fylker. En levning fra den eldre ordningenfinnes i stiftsdireksjonen, som består av biskopen og fylkesmannen og somhar tilsyn med kirkegårder og kirkebygninger, offentlige hospitaler og stif-telser.

Bothner slapp ikke helt politikken ennå. I begynnelsen av 1909 sluttet hanseg til Frisinnede Venstre, og ble medlem av hovedstyret der. I 1909 ble hanogså stilt opp som Frisinnede Venstres kandidat i Gauldalen krets, men kom ikkeinn på Stortinget.

Det er sagt at Bothner som amtmann i det store og hele fulgte en forsiktigog nøktern linje. Han nølte med å sette amt og amtskommune i større gjeld.Under første verdenskrig tok Bothner seg mye av provianteringsspørsmål oggjorde en verdifull innsats. Dette var jo også saker han hadde ivret svært for i1905.

Bothner tok avskjed som fylkesmann i 1921og virket etterpå som ekstraor-dinær assessor ved Trondhjem overrett et par år. Den 24. oktober 1924 dødehan.

I Trondheim er han hedret ved å få en vei oppkalt etter seg. Harald Bothnersveg ligger på Tyholt.

Kilder:Harald Bothner: Dagbøker fra 1905, utgitt av Harald Hals.Anders Ekstrøms artikkel fra 28. august 1998 – Unionsoppløsningen Norge-Sverige1905Hjemmets store leksikonDiverse avisutklipp fra div. aviser fra 1905 og 2005.Diverse stoff lastet ned fra Internett.

148

149

Litteratur om unionen med Sverige og unionsoppløsningen i 1905

– sett fra Innherred

I forbindelse med hundreårsmarkeringen har Nord-Trøndelag fylkesbiblio-tek laget en oversikt over litteratur om unionen med Sverige og unionsopp-løsningen i 1905. Vi har gjort et utvalg.

Skriftstyret

1905. – S. 370-372. – I: Strømsøe, Reidar. Levanger bys historie : tids-rommet 1836-1918. – [Levanger] : Komitéen for Levanger bys historie, 1967.

Andersen, Fridtjof. Nogle Minder fra Grændsevagten i Værdalen 1905 /ved Frivillig No.1 af Sparbuske Landstormeskadron. – Stenkjær : FridtjofAndersens Bogtrykkeri, 1907. – 38 s.

Berg, Jorid Klette. Et litt uvanlig ”Amerika-brev”. – S. 22-30. – I: Årbok forNamdalen / Namdal historielag. – Nr 42 (2000). –I denne artikkelen gjengiset brev hvor Lorents Peter Saltvik, som vokste opp i Namdal, forteller om sinreise fra Kautokeino til Trondheim for å overvære kroningen av Kong Haakon.– Artikkelen er også publisert i : Årbok for Mosvik historielag. – Årg. 8 (1993-1994)

Dahl, Johannes. Minner fra Rinnleiret. – S. 143-146. – I: Årsskrift 1978 /Verdal historielag. – 1978. – (Verdal historielags skrifter ; 3)

Damsve, Johannes. En mislykket salutt. – S. 77. – I: Årbok for Mosvik his-torielag. – Årg. 2 (1987/88). – Dampbåten Kong Oscar passererKjerringviktangen med kong Håkon om bord.

Egervärn, Erik A. Unionsupplösningen 1905. – S. 194-202. – I: Årbok 2004/ Levanger historielag. – 2004. -– Av innholdet: Stämningen i Jämtland. –Svensk tekst.

Haugan, Einar. ”Jamtskyssen”, en stor aktivitet i sin tid. – S. 121-123. – I:Årbok 1999 / Levanger historielag. – 1999

Haugan, Einar. Handel og kontakt over grensen mellom Jemtland ogTrøndelag. – S. 206-211. – I: Årbok for 1998 / Nord-Trøndelag historielag. –Årg. 75 (1998)

Haugan, Svein. Konge eller president. – S. 139-141. – I: Årbok 1978 / Verdalhistorielag. – 1978. – (Verdal historielags skrifter ; 3). – En humoristisk for-telling om ”presidentvalget i Vuku”.

Hjelde, Einar. Vandring over grensa. – S. 14-15. – I: Helgådalsnytt. – Årg.13 (1984). – Om ferdselen mellom Verdal og Jemtland i perioden 1600 -1900

Hovd, Rune. Nasjonal identitet og nasjonalisme i Inntrøndelag. – S. 83-95.– I: Årbok for 2000 / Nord-Trøndelag historielag. – Årg. 77 (2000). – Av inn-holdet: 1905 og det nasjonale. – Artikkelen bygger på forfatterens hovedopp-gave i historie.

Husby, Arnfinn. Grensehandel i 1860 åra. – S. 60-61. – I: Årbok 1994 /Levanger historielag. - 1994

Høin, Nils. Da ordren kom : minner fra 1905. – S. 42-46. – I: Årbok for 1935/ Nord-Trøndelag historielag. – Årg. 15 (1935). – Også publisert i årg. 58(1981)

Ludvigsen, Kjell Narve. Den militære situasjonen i Trøndelag 1905. – S. 25-35. – I: Krig mellom broderfolkene? : rapport fra seminar under markeringenav 300-års jubiléet for Nordenfjeldske Dragonregiment 8.-9. juni 2001. – [S.l.: Rinnleirets venner og Norge 2005, 2001?]

Moen, Erling. 1905 i Sparbu. – S. 62-64. – I: Årbok 1990 / Sparbu histori-elag. – Årg. 13 (1990)

Moen, Erling. Fjellmannen som gikk to gonger til kongen i Stockholm. –S. 109-111. – I: Årbok for 1950 / Nord-Trøndelag historielag. – Årg. 30 (1950)

Okkenhaug, Trond. 1905 – 80 år etter. – S. 209-218. – I: Årbok 1985 /Verdal historielag. – 1985. – (Verdal historielags skrifter ; 11)

Skjelbred, Hans. Bygging av kong Karl Johans veg. – S. 129-138. – I: Årbokfor 1991 / Nord-Trøndelag historielag. – Årg. 68 (1991)

Skjelbred, Hans. Kong Karls Johans vei : anleggslederne 1821-1822. – S.45-50. – I: Årbok 1988 / Verdal historielag. – 1988. – (Verdal historielags skrif-ter ; 15)

Stubbe, Eivind. Litt historie fra ”Jamtskyss”-tida. – S. 182-190. – I: Årbok1990 / Verdal historielag. – 1990. – (Verdal historielags skrifter ; 17)

Suuls Tidende : Minder fra Grændsevagten 1905 / udgivet af 2det Kompaniaf Indherreds Landstormsbataljon.- Sandnessjøen : Forlagt af Helgelands Blad,1906. - 56 s.

Suuls Tidende : Organ for Grænsevagten i Suul. – Aarg. 1, No 1 (3die okto-ber 1905) – Sidste Aarg., No 8 (10de oktober 1905)

Ulstad, Martin. Kong Oscar IIs reise gjennom Verdal i 1873. – S. 74-77. –I: Årbok for 1951 / Verdal historielag. – Årg. 3 (1951)

Veimo, Morten. Andreas Kålen stoppet spionen : minner fra grensevakten.– S. 197-198. – I: Årbok 1995 / Verdal historielag. – 1995. – (Verdal histori-elags skrifter ; 22)

150

151

Veimo, Roald. 100 år siden unionsoppløsningen. – S. 101-106. – I: Årbok2004 / Verdal historielag. – 2004. – (Verdal historielags skrifter ; 32)

Årstadvold, Magne. Krakilske jemter på besøk i Inndalen. – S. 101-111. –I: Årbok 1993 / Verdal historielag. – 1993. – (Verdal historielags skrifter ; 20)

152

Kjell Solberg:

Levanger Mannssonglag 100 år

”Hipp-hipp-hipp, hurra, hurra, hurra”. Ja, hvem har ikke hørt dette før? Defleste som bor i Levanger kjenner Levanger Mannssonglags kraftige appellropi 17. maitoget og ellers. Det er ment som en munter markering, en forsterket glede.Når en gjeng på ca. 70-80 sangglade karer smeller til samtidig, ja da høres det.

JubileumsfeiringLevanger Mannssonglag feirer sine første 100 år nå i 2005. 100-årsjubileet

har pågått lenge og vil vare året ut. Det startet med utgivelsen av egen CD i okto-ber 2004. Så ble det årsfest med ekstra stil den 19. februar 2005, jubileums-konserter 23. april, deltakelse i 17. maitog med sang på Torvet, og sang påBrusve og i Festiviteten i forbindelse med feiringen av unionsoppløsningen i1905. Videre arrangerte koret en såkalt ”bursdagsfeiring” den 4. juni for invi-terte grupper og foreninger innen kulturlivet i Levanger. Den 13. juni var detutflukt og omvisning til ”De Verdalske Befestninger”.

8. oktober blir det bokutgivelse (hundreårsberetning), og jubileumsrevy-forestillinger arrangeres 21., 22., 28. og 29. oktober, adventskonsert den 27.november og jubileumskirkekonsert den 11. desember.

I tillegg til dette har koret hatt åpen ”Choir-kafe” i Kirkegata med utstillingav korklenodier og bilder, kaffeservering og billettservice til arrangementer. Herhar det også vært pressekonferanser, og flere vil det bli. Ellers har vi et sam-arbeid med Levanger-Avisa, som hver lørdag (bortsett fra i sommer og ferie-

tida) har tatt inn artikler om koret ogvirksomheten, skrevet av kormedlem-mer.

Denne opplistingen av aktiviteter ogarrangement er ikke ment som selvskryt.Det viser bare at vi feirer skikkelig.

Et lite, historisk gløttLevanger Mannssonglag hadde ved

stiftelsen i 1905 ti sangere, og dirigent

Sangintreserededer ønsker at indmelde sig i Levanger Mandssonglag, kan henvende sigtil Formanden, adrs. Uhrmager Thoresen

Annonse i NTA 29.9.1905

Gustav Bøhn gikk straks i gang med å øve inn sanger. Korets første opptredenvar 17. mai 1905 og videre var det flere konserter i 1906.

Allerede kort tid etter stiftelsen kom det nye sangere til, og utviklingen fort-satte. Som en ser av fotografiet fra 1907, er det 28 sangere og dirigent som eravbildet.

Koret har vært forskånet fra særlige ”gnisninger” opp gjennom årene. Menen liten krise var det allerede i 1905 da fire gode sangere og ihuga landsmåls-forkjempere ville endre korets navn. For ved starten het koret LevangerMandssangforening, og dette ville de fire ha endret til Levanger Mannssonglag.De fire herrene var Ole Jørstad, Ove Tingstad, Anton Tingstad og DanielTingstad. På dette tidspunktet, nærmere bestemt den 16. april 1905, haddekoret 17 sangere. Når da fire meget sangsterke medlemmer satte utmeldings-trussel bak kravet om navneendring, så var det dramatisk. De fleste andre

153

Det første bilde av Levanger Mannssonglag tatt i 1907. De som var med:4. rekke: O. C. Eide, S. Hofstad, Ola Karlgård, John Sørvik, Ole Jørstad, Anton

Tingstad, J. Kristiansen.3. rekke: M. J. Bjørken, Ingv. Johansen, H. Hagstad, Ove Tingstad, Karl Johansen,

A. Larsen, M. Mathisen, J. Lindgård.2. rekke: Agr. Johnsen, Bernt Krog, Anton Østeraas, dir. Gustav Bøhn, M. Wesche,

Daniel Tingstad, S. Bjerkan, M. Larsen.1. rekke: P. W. Nilsen, Johan Haglund, Ulrik Johansen, Kr. Skaufel, Ole Nilsen,

Hjalmar Hansen.

valgte å jenke seg, for man ønsket å beholde alle sangerne. Navneendringen blederfor vedtatt mot to stemmer. Sju år senere gikk de samme fire sangerne like-vel ut av koret i protest mot en invitasjon av tre hedersgjester til sangerfestenetter sangerstevnet i Levanger i 1912. Det var herrene Bøe, Buch og prestenGilhuus som ble invitert til sangerfesten, og det var særlig presten de fire haddeimot. Det kan vi lese i utmeldingsbrevet fra de fire sangerne, et brev de villeha vedlagt protokollen (eller lagsboka, som de skrev).

ForbundsstiftelseDet kom tidlig i gang et samarbeid mellom korene i de tre byene Namsos,

Steinkjer og Levanger. De møttes til stevner, først i Steinkjer i 1911, deretteri Levanger i 1912 og i Namsos i 1913. Under stevnet i Namsos i 1913 bleNordre Trondhjems Amts Sangerforbund stiftet etter initiativ fra LevangerMannssonglag. Namsos og Levanger gikk straks inn i forbundet, mens Steinkjerkom med først i 1916. En viktig årsak til forbundsstiftelsen var at man ønsketå delta som forbundskor ved Landssangerstevnet i Kristiania i 1914. Ideenkom visstnok fra dirigent Gustav Bøhn, og pådrivere var Anton Østeraas ogMarius Wesche. Før avreisen til Landssangerstevnet var det samlinger og fel-lesøvelser, og før avreisen til Kristiania ble deltakerne foreviget i Staupshaugen.

Vi kunne kanskje navngi en del sangere på bildet, men slett ikke alle. Av med-aljene på sangernes bryst kan vi i alle fall slutte oss til at de med tre medaljerhadde deltatt i stevnene i de tre foregående år. Den fjerde medaljen som enkeltebærer, er Levanger Mannssonglags lagsmedalje som ble laget i 1908. Slik kanvi vel finne ut hvem som var fra Namsos og hvem som var fra Levanger.

Det som kanskje er mer interessant, er fanene bak sangerne. NamsosSangforenings fane er til venstre, forbundsfanen for Nordre Trondhjems AmtsSangerforbund i midten (og den var naturligvis ganske ny), og LevangerMannssonlags ”fane” til høyre, - et norsk flagg og en stripe med korets navnog stiftelseår på.

154

Fra v.: Ole Jørstad, Ove Tingstad, Anton Tingstad og Daniel Tingstad.

155

Korarbeidet videreLevanger Mannssonglag har i årenes løp hatt sine opp- og nedturer. En ten-

dens som ganske tidlig kom til syne, var at publikum sviktet når koret gavkonserter. Dette var kritisk, for koret trengte en del inntekter til drift.Kontingenten alene ble ikke nok. En måtte se seg om etter nye måter å styrkekorkassen på, i tillegg til de årlige konsertene.

Det ble satset på loddsalg, tombola, friluftsfester og lignende, altså arran-gement med noe mer enn korsang. Etter hvert kom skuespill inn som del av kor-arrangementene. Av stykker som ble brukt kan nevnes ”Til sæters”,”Fjelleventyret”, ”På hybelen”, ”En søndag på Amager”, ”Kjærleik påLykteland” og ”Ingvald Enersen” – uten tanke på rekkefølge. Arrangementeneble kalt Aftenunderholdning og dette slo godt an hos publikum. Før krigenkom det også etter hvert en del revyer i Mannssonglagets regi, og her kan nev-nes: i 1934 ”Rekord. Jorden rundt på 2 timer”, i 1936 ”Vi jubilerer. Eller revyensom ble vekk”, i 1937 ”På asfalten eller Vi synger ut”, i 1938 ”Hei, Levanger,hei på dig”.

Sangerne fra Namsos og Levanger før de dro til Kristiania i 1914.

KrigsåraUnder den andre verdenskrig fikk koret store problemer med å holde hju-

lene i gang. Mest på grunn av mangel på øvingslokaler, men også fordi styres-maktene mislikte at folk samlet seg i større grupper. En del sangere ble arres-tert, andre ble utskrevet til arbeidstjeneste og ble borte fra koret. Men siden detvar lite å ta seg til med for mange, opplevde koret en økende innmelding frasangglade karer, og medlemstallet steg. Aftenunderholdninger med skuespillog korsang ble framført under hele krigstida, og publikum møtte opp.

Det var imidlertid svært streng sensur på alt, og formann Anton Østeraashadde mange kontroverser å ordne opp i vis à vis myndighetene.

Det viktigste var at koret ikke gikk inn under krigen. Sangerne møttes ogøvde jevnt og trutt på ulike steder rundt om i byen.

Da freden endelig kom i 1945, kunne Levanger Mannssonglag stille medet meget ”sangbart” kor under feiringen i de glade maidagene og tida etterpå.

Etter krigenDa koret i 1955 feiret sin 50-årsdag, ble en ny fane avduket, med jubi-

leumskonsert og stor festivitas. En 50-årsjubileumsberetning ble også laget.Etter hvert kom flere revyer, 1958 ”Mudder i byen” og 1960 ”Pang”. Utover

i 1960-årene kom fjernsynet, og her fikk Mannssonglaget en alvorlig konkur-rent om publikums interesse. En var nødt til å tenke nytt. Hva kunne gjøres forå tilfredsstille folks ønske om underholdning?

156

Sangere og skuespillere i Bellmankroen ”Tre byttor”

En kreativ gjeng satte seg sammen for å legge planer for framtida. Det kon-septet som kom ut av dette, var en Bellman-oppsetning. Koret ønsket å syngeBellmansanger, i Bellmans miljø, med kro, kostymer, servering av mat ogdrikke i kroa, der sangerne fungerte som kelnere. En hake var servering avalkoholholdige drikker i kroa, men dette løste en ved å invitere ”krogjestene”,altså publikum, som Levanger Mannssonglags venner. Dermed kunne det kal-les sluttet lag, og det hele gikk i boks.

Slik startet det vi kaller Bellman-æraen i koret, med mange forestillinger bådei Levanger og langt utenfor kommunens grenser.

Innimellom Bellmanoppsetningene kom i 1976 ”Aurora”, 1978”Heppeneppetepp”, 1979 ”Le-Levanger-Le”, 1983 ”Ryk og Reis”, 1986 ”HotellCabarell”, 1989 ”Nye sprell på hotell Cabarell”, 1991 ”Artisjokk og plukksa-lat”. I 1992 kom Bellman igjen i flere omganger. Den mest omfattende fore-stilling koret har laget er likevel ”Blot til lyst” i 1998.

Etter ”Blot til lyst” kom tyroleraftenene, kalt ”Ompa Wien og sang” i 2003.Sluttord

I dag vet vi at mange mannskor rundt om i landet sliter med rekruttering. Iflere tilfelle har kor slått seg sammen. Levanger Mannssonglag har i lang tidhatt et medlemstall på mellom 70 og 80 sangere, og aktiviteten har vært stor.Det har vært, og er faktisk slik at de fleste nyinnmeldinger har kommet når akti-

157

Skuespillere, sangere og orkester framfører stykket ”Blot til Lyst”.

158

viteten har vært som størst. Frammøtet til øvelser og forestillinger/konserter harvært meget godt.

Utenom de årlige konsertene, revyene, cabaretene og korteatrene, har viopplevd at folk år etter år fyller kirka når de tradisjonelle førjulskonsertene finnersted. Her tror vi at koret fyller et behov. Vår tradisjonelle korbesøk på sykehuset1. juledag og 17. mai sprer også glede. Mannssonglagets opptreden på Torveti forbindelse med 17. mai-feiringen har ikke alltid vært ”blinkskudd”, mensang i friluft krever gode lydanlegg, og det har vi sant å si ikke alltid hatt.

Det som her er nevnt, er et overfladisk sveip over korets første 100 år. Mangevil kanskje gjerne vite mer om koret vårt, og det som har skjedd så langt. Daanbefales selvsagt Levanger Mannssonglag 100 års-jubileumsbok.

NTA mai 05

159

Jarle Kregnes:

Sangfuglen som kom til Skånes

Ellrun Green Røstads liv og virke gir stoff til flere bøker. Jeg hadde gledenav å kjenne denne unike ressurspersonen, og har fått tilgang til en nærmest kom-plett dokumentasjon av hennes innsats i kulturlivet, spesielt på sangens vinger.

Denne artikkelen, som bare er et kortfattet resymé av et mangfoldig liv, harjeg skrevet i nært samråd med hennes mann Sigbjørn. Han lot meg få låneEllruns rikholdige utklippssamlinger, og har lånt meg fotografier av Ellrun. Jegfikk fotografere noen av Ellruns arbeider som treskjærer, hennes broderier, oghennes malerier. Han har lest gjennom manuskriptet og gitt råd om endringerog supplement. Hans åpenhet i våre samtaler har vært av uvurderlig betydning.Uten hans bistand har det ikke vært mulig for meg å skrive artikkelen.

En stor takk til deg, Sigbjørn.

Fra Skånes Skanse i Nord-Trøndelag,når sjøen ligg speilblank og fin.

Et landskap åpner seg i store drag,som vevd av den fineste lin.

Her ligg gardar og grender, åser og fjell,med solnedgang i en julikveld.

Her er måker og tjeld og båtar på fjord,– det vakreste sted på denne jord.

Ellrun

Det første treffTidlig på sommeren 1949 var det ungdomsstemne på Skånes. Selve stem-

neplassen var nettopp Skånes skanse, oppe i lia ovafor gården, der AsmundRøstad (Sigbjørns far) hadde fått i stand et lite museum. Her oppe fra haddeEllrun registrert en traktor som gikk i skytteltransport med varer opp til stem-neplassen. Men lite ante hun da at denne gutten på traktoren skulle bli hennesskjebne.

Dagen før stemnet gikk snøskurene tett, og de færreste trudde at deltakerne

ville innfinne seg. Og teltleiren på Kaustangen ville det nok ikke bli noe av. Meni løpet av et døgn endra været seg totalt, til ei strålende sommerhelg. Deltakernestrømma til fra alle kanter. Blant andre kom det en lastebil med ungdommerfra Beitstad. Ellrun Green var en av dem.

Sigbjørn har ei søster som heter Svanhild. Hun gikk et år på Sund folke-høgskole (1951/52) og var klassevenninne med bl.a. beitstøingen Ellrun Green.De mimret selvfølgelig om ungdomsstemnet på Skånes, og Ellrun fortalte omhvor betatt hun var av landskapet der (se for øvrig diktet hennes som innlederartikkelen). Utpå våren bestemte de seg for at Ellrun skulle bli med Svanhildheim på helgatur. De reiste med tog fra Steinkjer til Rinnan stasjon, den gangenvar det bare en kort spasertur videre til Skånes (3 km).

Dette året gikk Sigbjørn påFinsås Småbruksskole iSnåsa, og denne helga skullehan heim, også han med tog.Samme tog som Svanhild ogEllrun, men i ei anna vogn.Derfor møttes de først på per-rongen på Rinnan. Med pre-sentasjon som seg hør og bør.Vi skal ikke gå i videre detal-jer. Men det ble til at Sigbjørngjorde flere turer til Sund, ogdet var nok ikke bare for åbesøke søstera Svanhild.

For Ellrun gikk de flestefaga på folkehøgskolen somen drøm. Men hun strevdenoe med matematikken – ellerrekning som det het den gang.Sigbjørn forklarte og instru-erte, og gikk gjennom oppga-vene langt framover, medoppsett og utrekninger. Ikkeså rart at noen undra seg overEllruns plutselige interesse og framgang i faget.

Men det var nok mer enn matematikken som var deres felles interesse, ogom høsten ble de forlovet. Mens Sigbjørn fullførte høstsemesteret på Finsås,ville Ellrun perfeksjonere seg til husmorgjerningen gjennom et halvår ved denflyttbare husmorskolen.

Ved avslutningen på Finsås innunder jul 1952 viser avisutklipp at det var

160

Ellrun som ung og lovende sangerinne.

Sigbjørn Røstad som holdt takketalen fra elevene. Etter middagen var det for-skjellige slag underholdning, blant annet var det sang av Ellrun Green fraBeitstad, fortsetter avisa. Skal tru hvem som hadde ordna med det?

Akkurat da måtte det være travle dager for Ellrun, for bare et par dager tid-ligere var det avslutningsfest for den flyttbare husmorskolen i Beitstad. Om detteforteller avisa at en av elevene, Ellrun Green, underholdt med flere sanger.

Høsten 1953 ble Ellrun og Sigbjørn gift, og de forpakta Ellruns heimgårdet års tid før de flytta til Skånes.

UtdanningPå folkeskolen var det på 40-tallet obligatorisk å lære utenat både salmevers

og verdslige sanger. I det minste skulle skoledagen både begynne og avsluttesmed sang. Men læreren var en tufs til å synge, og det visste han. Om dette for-teller barndomsvenninna Solveig (Saursaunet), i sine minneord om Ellrun(Trønder-Avisa 05.11.2003):

Ute på skoleplassen var det mykje leik og moro, da var det meir alvor innei skolestua. Den tid sang vi mye og vart tidlig kjent med at ”Elle” hadde einsærs fin sangstemme. Vi minnes at læraren nikka til ”Elle” – ho måtte alltidbegynne på sangene.

Ellrun vokste opp i en sangglad familie. Repertoaret var stort og mangfol-dig, og gitaren var en god følgesvenn. Hun bestemte seg tidlig for at hun villebli sanger, og satsa på det. Hun var klar over at da måtte det kyndig veiledningtil. Derfor dro hun til Trondheim for å ta timer hos sangpedagogen RuthSchreiner.

Ellrun var da nykonfirmert, men hun mangla kåpe. Det måtte hun ha når hunskulle til storbyen. Og det var ikke bare å gå i butikken og kjøpe seg kåpe dengang. Under og like etter krigen var det ikke så mye å få kjøpt, og kanskje vardet ikke nok med kroner til den slags ”luksus” heller. Men storesøster Nancyvisste råd. Med saksa gikk hun løs med tilskjæring av et divanteppe, og så vardet å sette seg ved symaskina (”trømaskin”) og dure i vei. Jo, det ble kåpe påjenta, og undervisning i sang.

Fru Schreiner var sterkt opptatt av flyktninger, som det var mange av etterverdenskrigen. Høsten 1950 arrangerte hun sin første elevkonsert på 12 år.Inntekta ble i sin helhet sendt direkte til flyktninger som hun hadde adresse tilog som hun gjennom sine kjenninger visste hadde behov for hjelp. I konser-ten bidro Ellrun med sanger av så vel Händel som Kierulf m.fl. I denne sammen-hengen ble hun også kjent med den renommerte operasangeren Per Sjølie.

Senere studerte hun med Anna Marie Lyngstad, og var deretter klar for sineførste store oppdrag i tallrike oppføringer av oratorier og pasjoner. Men Ellrunvar perfeksjonist, hun visste at hun hadde mer å gå på under kyndig veiledning.Vår lokale Paul Okkenhaug, Per Hjort Albertsen (Vår Frue kirke) og Ludvig

161

162

Nielsen (Nidarosdomen) var gode læremestere med hensyn til musikalsk inn-levelse. Videre må vi nevne den kjente Morten Vatn fra Inderøy (1964), ogKristian Riis, som var avdelingsleder ved Københavns universitet (1971). KåreBjørkøy ved Universitetet på Dragvoll i Trondheim må også nevnes, samtHelge Birkeland.

Da sistnevnte fylte 50 år i oktober 1975, feiret han dette med pomp og prakt.Da stabla han sammen ”Solistkvartetten 1975”, med Bjørg Leerstang fraPorsgrunn, Per Müller fra Oslo, Kåre Bjørkøy fra Trondheim, og Ellrun GreenRøstad fra Levanger. Øvingene pågikk i nærmere et år. De møttes 5 ganger iOslo, og hadde et 3-4 dagers sommertreff på Bakketun.

Dette ga inspirasjon, en masse lærdom og nye erfaringer. Det blir ingen netto,men skal en komme videre og føle at en gjør noe, må en ha undervisning ogkontakt med andre sangere. Det er krevende å synge flere sammen. En måogså kunne stemme til de andre. Men det koster penger å dra til Oslo for å taundervisning.

Dette sier Ellrun til Trønder-Avisa etter sin debut i Universitetets aula.Om selve konserten kan vi henvise til Aftenposten:Kvartetten hadde tydeligvis nedlagt et grundig forarbeide. Her var ingen ting

overlatt til tilfeldighetene. Alt var på plass, og programmet ble gjennomført medmønstergyldig orden, balanse og disiplin. Prektige stemmer har de alle fire, ogmed sine solide kunstneriske erfaringer kunne de i sitt samarbeid levere ytelserav stor musikalsk virkning.

Solistkvartetten 1975 fikk fortjent applaus i Universitetets Aula. Fra venstre: KåreBjørkøy, Ellrun Green Røstad, Bjørg Leerstang og Per Müller.

Debut og gjennombrudd i samme slengen.Helt fra hun var lita jente var Ellrun i rampelyset med sine sanger, til dels

sammen med søsken, med og uten gitar. Hun gledet mange gjennom sine inn-slag i mer eller mindre lokale arrangementer. Vi havner på viddene hvis virefererer alle de opptredener hvor hun bidro i denne perioden. Men vi nevnerat allerede i 1947 (15 år gammel) deltok hun, sammen med søstera Elsa, iKringkastingens amatørkonkurranse i Frimurerlosjen. Om dette skriverAdresseavisen::

Ellrun og Elsa Green, jodling og gitar. Søstrene Green hensatte svært mangei begeistring med sin stemmegymnastikk.

Da hun kom under ”kyndig veiledning”, fikk hun vite at slik ”stemme-gymnastikk” ikke var av det gode når stemmen skulle skoleres til mer seriøseformål.

Det som Ellrun selv betraktet som den egentlige debuten, var hennes del-takelse i oratoriet ”Messias” i Vår Frue kirke (Trondheim) på Kristi himmel-fartsdag 7. mai 1959, med Per Hjort Albertsen som dirigent. Her kan vi tilføyeat dette også var det definitive gjennombruddet. Arbeider-Avisas Åsta Buen varingen hvem som helst til å skrivemusikkanmeldelser, hun kunnevære kritisk, men også veile-dende:

Alten Ellrun Røstad kommeget godt fra sin første størreoppgave. Den verdifulle altrøs-ten har fått god skolering hoshennes lærer Anna MarieLyngstad. I hennes første resita-tiv hørte en med glede hvor bløttog behersket og samtidigbærende stemmen klang, og hunvar heldig med arien ”Og du sombringer”, hvor det tydelig komfram at stemmen har sin sikre,naturlige plassering i altregistret.

Til og med AdresseavisensErling Wisth (han kunne være littav en grinebiter) skrev følgende:

Alten Ellrun Røstad skal ogsåha full anerkjennelse for verdi-full innsats, som for eksempel i”Og du som bringer”.

163

Etter debutkonserten med oratoriet Messias(1959) var Ellrun anerkjent av selv de mestkresne kritikere.

Til dette bemerket Ellrun at når selveste Erling Wisth kunne skrive såpasspositivt, så måtte det da være noe bra i det hun sang.

Som en liten kuriositet: Billett med teksthefte kr. 5,-.

Mindre konserterMen både før og etter denne debuten hadde Ellrun sunget seg inn i trøndernes

hjerter ved å delta i tallrike konserter og tilstelninger, gjerne sammen med koreller orkester, eller ved å synge alene med piano- eller orgelakkompagnement.Ikke sjelden sammen med Paul Okkenhaug eller Per Hjort Albertsen. Sammenmed sistnevnte deltok hun i en rekke med musikkandakter i Trondheim, gjernesammen med lokale kor eller musikkgrupper.

Vi finner også omtale av sangaften med romanser i ”kinoen” (Festiviteten)i Levanger, med Ragnhild Stenstadvold ved flygelet. Disse to hadde et utvik-lende samarbeid, som førte dem til Fjernsynets storstue med Erik Bye somprogramleder. Konserten i kinoen var en gedigen suksess, hvor kritikeren IngerHegle Lingås brukte store bokstaver til å fortelle at ”Ellrun Green Røstad kom,sang og vant”. Arrangør var Rikskonsertene og Levanger kulturutvalg.

Jeg skal ikke gå i detalj om hennes opptredener i lokalsamfunnet, men deter verd å nevne hennes solistoppdrag sammen med Frol orkester hvor hunbegeistret publikum i ei fullsatt Levanger kirke.

Ellrun trivdes med å synge i kirka. Selv hadde hun god oversikt over hvormange ekteskap som var smidd mens hun sang. Sigbjørn forteller at en gangpresterte hun å synge i hele 3 brylluper på en og samme lørdag! Apropos bryl-lup; hun antyda bekymring over at ikke så få av disse ekteskapene hadde endtopp i skilsmisse. Men det kan vi i alle fall ikke tilskrive solisten!

Sorgen og gleden, de vandre til hobe, står det i salmeverset. Ved begravelservar solosang av Ellrun et heller vanlig innslag. Mange ganger var hun godtkjent med avdøde. Hun nevnte at da gjaldt det å konsentrere seg om sangen,slik at følelsene ikke tok overhånd.

Etter hvert trappa hun ned på både større og mindre oppdrag, hun mente at”hun var for gammel” og at stemmen ikke holdt mål. Jeg tar dette som et bildepå hennes perfeksjonisme og selvkritiske sans, for Ellrun var bare det beste godtnok. Siste gang hun sang i kirka var ved svigerfar Asmund Røstads begravelsei 1991.

Bachs juleoratorium.Dette er et fast innslag i Trondheims musikkliv; juleoratoriet i Nidarosdomen

hører med til adventstida og juleforberedelsene. Det blir liksom ikke jul i stifts-staden uten dette praktfulle fyrverkeriet av sang og musikk. Olavskorets diri-gent, domorganist Ludvig Nielsen, tok ikke til takke med hvem som helst påsolistpodiet, de var handplukka med sterkt kritisk sans.

164

Ellrun skilte seg godt fra oppgaven, det er nok å vise til foran nevnte ErlingWisths kritikk i Adressa 16.12.1963:

Vår forholdsvis nye oppgående stjerne, Ellrun Green Røstad, i altsoloenebekreftet i går de gode inntrykk man har fått av henne tidligere. Hennes stemmehar stort omfang, dybden strekker som regel til, og i høyden har hun den gyldnevarme klang som er sjarmerende ved den ekte alt. Hun klarte sine til dels stortanlagte partier med musikalsk sikkerhet og behagelig tone.

Det var altså ikke uten grunn at Ellrun gjennom mange år ble reengasjert,og løste oppgaven med glans. I 1966 skriver Erling Wisth:

Ellrun Green Røstad (alt) sang sine partier med klangfull og bærendestemme, i høyden var den som en god, fyldig sopran. Det er forresten farlig åvære ”alt” i Nidarosdomen, men Ellrun Røstad klarte skjærene ganske godt.

Og i 1972:Ellrun Green Røstad var betrodd altens parti. De vakre alt-ariene som fin-

nes i Juleoratoriet, tolket hun med sin varme stemme, i et nydelig foredrag. -Den alt-arien som nå fulgte, ”Barn, du kjære”, var skjønn, og fiolinene

akkompagnerte nydelig.-Den vakreste arien ga Ellrun Green Røstad i denne del. Hva var det som

gjorde at man fikk frysninger nedover ryggen da? Var det fromheten hun for-midlet gjennom sin sang som gjorde det?

Husmor, bondekone, mor og solist i NidarosdomenTrønder-Avisa (14.12.1963) gjør et stort nummer med overskrifta ”Husmor

fra Frol på solistpodiet i domkirken”, og fortsetter i teksten med en frase omat ”mor til fire øver flittig over oppvasken”:

Mens husmødre flest i dag praktisk talt står på hodet i julebaksten – ellerhenger under taket med en såpeduftende vaskefille – finner man en ung ogsjarmerende representant for den inntrønderske mor- og husmorstand foran korog orkester i Nidarosdomen. I et digert partitur foran seg følger hun nøyaktigmed i hva som skjer – hun lytter til sine kolleger, til orkester og instrumental-solister, hun teller takter – og ikke minst: hun foredrar arier og resitativeretter hvert som man skrider fram i det store juleoratorium under en domor-ganists sikre ledelse.

Journalisten ”lunik” (Andreas Lunnan) gir oss nærmest inntrykk av at Ellrundroppa ut julebakst og husvask til fordel for sangen. Men de som besøkteSkånes ved juletider, har erfart at Ellrun svingte opp med sjøllaga heimbakst,og at det lukta nyvaska hus. Husmorgjerningen var ikke forsømt, den ble opp-fylt til punkt og prikke.

165

166

Hva som var primært og hva som kom i tillegg skal være usagt. Men alt hungjorde ble helhjerta gjennomført. På alle områder var hun perfeksjonist ut i fing-erspissene. Da ”lunik” antyda at sangøvingene foregikk over oppvask og stry-kejern, fikk han belæring om at nynning til husarbeidet kunne være fin opp-varming:

Men når det skal øves skikkelig, må det konsentrasjon til, og alt arbeid målegges bort.

Dette karakteriserer Ellrun, hun gjorde ikke noe med halvt hjerte. Hunmente at selv det mest perfekte kan gjøres enda bedre, gjennom nitid arbeid ogtålmodig øving. Dette videreførte hun da også til sine sangelever, som det etterhvert ble mange av.

I tallrike avisartikler finner vi overskrifter av kategorien som er nevnt foran:Bondekone fra Frol solist i ”Messias”.Husdyrene på Skånes i Frol får arier til morgenstellet.Bondekone med romanseaften.Bondekone fra Frol synger i TV i kveld.Trøndersk bondekone i Erik Byes ”lørdagskveld”.Levangerdame synger for Erik Bye i kveld (med bilde fra fjøset)Frol-frue skal medvirke i Matteuspasjonen.

Øving og samarbeidOm Ellrun kan vi si at hun tok teksten i gymnastikkmarsjen ”Mot i brystet”

helt bokstavelig: Født som mester, født som helt, å nei, det ble da ingen, om ogom og om og om og om igjen!

Overfor seg selv kunne hun være nådeløs i sin kritikk: replikker som dettevar ikke bra nok var en heller vanlig kommentar. Det kunne dreie seg om detal-jer som ble terpa og repetert. Hun var nøye med at teksten skulle komme tyde-lig fram, dikterens budskap skulle ikke drukne i sangerens ekvilibrisme.

I et privat opptak av Haugtussa-sanger kommer dette tydelig fram, ikke ettord går tapt. Men hennes respekt og ydmykhet overfor komponisten var likesåstor. Å slå om seg med triller som ikke var angitt i notene var ikke i Ellruns ånd.Hennes oppgave var ene og alene å formidle dikterens og tonesetterens bud-skap på best mulig måte. Det er ingen tvil om at hun levde seg helt inn i sangen.Sjelden har jeg hørt dette så tydelig som i ”Blåbærli”, hvor hennes omtanke fordyr inngår som en viktig faktor. Her var Ellrun på heimebane: no må me roaoss, kyra!

Ved nevnte opptak av Haugtussa ble hun akkompagnert på klaver av SveinAmund Skara. Han forteller at det var lett og inspirerende å samarbeide medEllrun, men hennes intensitet krevde full konsentrasjon. Hun ville gjerne høreakkompagnatørens mening, og lytta til råd og tips fra den unge samarbeids-partneren.

Paul Okkenhaug og EllrunSambygdingen Paul Okkenhaug var en dyktig organist og komponist. Han

er vel mest kjent for musikken til ”Spelet om heilag Olav”, men har også kom-ponert en rekke andre større og mindre verk, og ikke minst svært mange sangerog korverk. Han og Ellrun hadde et nært samarbeid. Med Paul Okkenhaug vedorgelet eller flygelet hadde hun et trygt tonefølge, enten det var i kirka vedbegravelser, eller i konsertlokalet. Med gjensidig musikalitet utfylte de hver-andres kvaliteter.

Ikke så sjelden kunne Paul Okkenhaug stikke innom med en ny komposi-sjon, han ville høre hvordan den tok seg ut med Ellrun som vokalist. Da var detrom for justeringer og tilpassinger, begge var nitide perfeksjonister.

Det var ved en slik anledning at han hadde med seg sin venn, komponistenDavid Monrad Johansen. De kom uanmeldt, det var seinsommer med stor sildi sjøen, og Ellrun var i ferd med å steike sild til middag. Etterpå var Ellrun littbeskjemmet fordi hun bare serverte sild til slike kjentfolk. Men David MonradJohansen forsikra henne om at silda og nypotetene var absolutt herrekost og noeav den beste maten han hadde fått på lange tider!

Jeg vil spesielt trekke fram at Ellrun sang en rekke av Paul Okkenhaugskomposisjoner med han selv som akkompagnatør. Da kan vi føle oss trygge påat Ellruns tolking av sangen var helt i tråd med komponistens intensjoner. Detfinnes for øvrig en del private opptak av dette. Sigbjørn og familien har stilt dissetil disposisjon, og det arbeides med å få kopier av dem i biblioteket.

På slutten av 1950-tallet begynte orgelet i kirka å svikte. Med sin musikal-ske fagkunnskap fant organist og sanger ut at det var tid for å tenke på nytt orgel.De sørga for at det ble stifta en orgelkomité, og dermed begynte et møysom-melig og langvarig arbeid med finansiering av prosjektet. De arrangerte til-stelninger og konserter for å samle inn penger, og det var aldri snakk om kunst-nerhonorar for dette. Kontoen vokste sakte og sikkert, men kostnadene med nyttorgel steg raskere – og differansen opp til ferdig prosjekt ble stadig større.

Rundt 1970 mangla kirka penger til et annet formål. Det ble antyda at orgel-kontoen kunne omdisponeres til dette formålet, det var jo likevel så urealistiskå tenke på nytt orgel. Men da tente Ellrun på alle pluggene, hun gikk på bar-rikadene for å slåss, og fikk lagt denne vederstyggelige ideen død én gang foralle!

Dessverre ble det slik at ingen av de to opprinnelige initiativtakerne fikk opp-leve det nye orgelet. Paul Okkenhaug døde allerede i 1975, og Ellrun dødeknapt halvåret før orgelet sto ferdig.

Målselv minnes de første innflytterneI slutten av juli 1789, dvs. bare noen få dager etter at Bastillen i Paris ble

storma som innledning til den franske revolusjon, trakk det opp til uvær over

167

Østlandet og deler av Midt-Norge. Det enorme regnværet førte til den størsteflomkatastrofen vi har kunnskap om i vårt land. Det gikk særlig hardt ut overGudbrandsdalen og Østerdalen. I tillegg utløste de store vannmengdene kjem-pemessige jordskred. Årets avling gikk selvfølgelig tapt, men verre var det atdyrkajorda ble ødelagt, og mange husdyr mista livet i katastrofen, som har fåttnavnet ”storofsen”. Det var mange som mista livsgrunnlaget. Ikke så rent få tokmed seg familie og det som var igjen av eiendeler og flytta nordover, helt tilMålselv og Bardu.

175 år senere, 5. og 6. september 1964, ble det i Målselv arrangert et stor-stilt jubileum til minne om de første ”innvandrerne” og pionerene for bosettinga.Distriktets verdensberømte sangfugl, Aase Nordmo Løvberg, skulle delta. Menhun fikk forfall, og arrangøren henvendte seg til Ellrun Green Røstad. Hun saselvfølgelig ja, og med sin kledelige beskjedenhet kunne hun grunngi fore-spørselen slik i Trønder-Avisa 29. august 1964:

Årsaken til at jeg ble forespurt ligger nok i at jeg har aner der oppe. Minoldefar kom i sin tid flyttende til Målselv – og dessuten ble jo mine foreldre vieti Målselv kirke, så jeg har jo en viss tilknytting til stedet.

Jeg trur likevel at det var Ellruns egenskaper som sanger som var hovedår-sak til at valget falt på henne.

Det er ingen tvil om at Ellrun vant en ny publikumsskare. Fra lokalavisenekan vi sitere:

Sangerinnen Ellrun Green Røstad var en strålende overraskelse og gjordeden største lykke med opptredener begge dager. Til akkompagnement av sog-neprest Hesselberg sang hun en rekke kjente sanger, og i samfunnshuset ble hunkveldens absolutte clou.

-Det mest populære innslaget og vel den som fikk den sterkeste applaus, var

sangerinnen fru Ellrun Green Røstad fra Levanger. Fru Røstads far er fraMålselv og i den anledning var både hun og hennes mann Sigbjørn Røstad heroppe. Det falt seg også slik at lørdagen var deres 11. bryllupsdag. I den anled-ning måtte også hennes mann opp på scenen og motta den omtrent fullsattesalens hyldest. Etter siste sangnummer overrakte sokneprest Hesselberg envakker blomsterbukett til fru Røstad fra kveldens arrangør Karlstad Husmorlag,en velfortjent honnør for hennes vakre sang.

Og dette var altså i ”løvens hule”, som ”erstatning” for heimbygdas egen AaseNordmo Løvberg!

Som avslutning på dette kapittelet kan det nevnes at Ellrun og Sigbjørnnoen år tidligere fikk tilbud om å overta slektsgården der oppe. Men Sigbjørnvar odelsgutt på Skånes østre, og de slo seg til der.

168

I fjernsynet med Erik Bye i Store studio10. november 1973 var Ellrun gjest hos Erik Bye i Store studio. Adressa gir

en fyldig forhåndsomtale:Så skal hun presenteres for hele det norske TV-publikum på lørdagskvelden,

den syngende gårdbrukerkone Ellrun Green Røstad fra Skånes Østre i Levanger.I kveld skal hun synge for Erik Bye og hans lørdagskveldsgjester i studio 1 iFjernsynshuset, hun som til daglig gleder kuene i fjøset hjemme på bruket medarier og romanser. – Det er fint å øve i fjøset, skal hun ha sagt. Akustikken erfin-fin, og kuene har ikke noe i mot det.

Hun er egentlig mezzo-sopran, men har gjennomgått et slags stemmeskifte,og har i Trondheim gjort seg kjent ved gjentatte medvirkninger i pasjoner ogoratorier som alt-solist. Også rundt i distriktet i de to Trøndelagsfylkene er hunen kjent og kjær gjest ved kirkekonserter og romanseaftener. Et helaftensromanseprogram har hun satt opp sammen med pianistinnen RagnhildStenstadvold. Og ved siden av denne travle musikalske virksomhet får hun tidtil å være gårdbrukerkone, med alt det innebærer, firebarnsmamma, dagmamma– og bestemor.

Artikkelen var illustrert med et bilde fra fjøset på Skånes, hvor Ellrun stårmed partituret. Billedteksten var denne:

Til daglig synger Ellrun Green Røstad for ektemannen Sigbjørn og kuene ifjøset på Skånes østre. I kveld synger hun for hele det norske TV-publikum.

I programmet sang Ellrun flere romanser til klaverakkompagnement avRagnhild Stenstadvold. Men underveis fikk Erik Bye lirka ut av henne at huni sine yngre år hadde bedrevet jodling, og han trylla fram en gitar slik at hunkunne vise gamle kunster (”En kveld så jodler jeg ved tjernet”). Etter detteinnslaget fikk Ellrun tallrike henvendelser fra fjern og nær om å komme tildem for å jodle ved diverse arrangementer.

Ektemann Sigbjørn var med i programmet, og kunne som sannhetsvitnebekrefte at Ellrun sang for dyra i fjøset, og at dyra satte tydelig pris på dette.Og dessuten øvde hun i siloen, der var det en spesiell akustikk.

I forbindelse med fjernsynsprogrammet mintes lokalavisa i Målselv Ellrunsbesøk der oppe ved 175-årsjubileet, og ”En glad lytter” avslutter sitt avisinn-legg slik:

Vi vil takke Erik Bye som oppsporet henne og fikk henne til Oslo i TV. Menførst og fremst takker vi Ellrun Røstad for de rene og sølvklare toner vi fikk lyttetil, også vi her langt oppe i nord. Ta imot disse roser som ikke falmer så fort.

SangpedagogenFra en sped begynnelse ble det etter hvert mange som henvendte seg til

Ellrun for å få veiledning i sang. Ettersom hun viste gode egenskaper sompedagog, ble hun engasjert som sanglærer ved de kommunale musikkskolene,

169

først i Levanger og deretter også i Verdal. Det endte opp med at hun – gjennomsitt samarbeid med bl.a. Valborg Sundnes – også underviste ved Universitetetpå Dragvoll i Trondheim.

Jeg har tidligere nevnt at Ellrun la vekt på teksten som et bærende elementi sangen, og dette videreførte hun til sine elever. Men i tillegg til den musikalskeskolering var hun opptatt av sangtekniske forhold ut over bruk av stemme-båndene. For å bli en god sanger var det nødvendig å bruke nær sagt hele krop-pen på riktig måte. Å puste riktig, ikke bare med lungene, men også medmaven, var et av mange temaer i den sammenheng. Men framfor alt: stadig terp-ing og øving på detaljer danner grunnlaget, og det måtte skje med glede!

Sopranen May-Britt Norum fra Levanger var en av Ellruns elever. Hun harstudert med flere verdenskjente sangpedagoger både i Italia og i USA. I etintervju forteller May-Britt at Ellrun på mange vis kan settes i klasse meddisse. Hun understreker Ellruns utmerkede pedagogiske egenskaper, og det tiltross for at hun ikke hadde utdannelse i den retning. Man kan komme langt medsunt vett og generell menneskelig forståelse. May-Britt filosoferer også overhva Ellrun kunne drevet det til, både som sanger og som musikkpedagog, der-som hun hadde vært egoistisk nok til å ofre hele livet på fru Cecilias (sang-gudinnens) alter. Men Ellrun hadde ingen slike tanker, for henne var det men-neskelige faktorer som hensyn til nærmiljøet med familie, omgangskrets og dyrai fjøset som ga inspirasjon og drivkraft for sangen.

May-Britt forteller at Ellrun ikke alltid brukte mange ord i sin veiledning,ansiktsuttrykkene kunne mange ganger fortelle mye mer enn ord. Faglig settvar hun en streng pedagog, men dette formidla hun alltid på en vennlig ogpositiv måte. Det var viktig at elevene skulle føle seg vel i hennes nærvær.

Ellrun var flink til å gi oppmuntringer. Sigbjørn forteller at han flere gangeroverhørte deler av undervisningen, og under nitid terping kunne Ellrun plut-selig nesten juble at akkurat der har du det, fortsett slik! Slike utbrudd kan betymye for eleven, som gjerne svever på ei sky resten av timen. Men hun kunneogså være sterkt kritisk. Når hun visste at vedkommende tålte (eller burde tåle)kritikken, ga hun i klare ordelag uttrykkelig beskjed om sin mening. Ved flereanledninger utbrøt hun at slik kannj du itj søng det der! Og hvis temaet varOkkenhaugsanger, kunne hun uttale seg med betydelig autoritet, ettersom hunhadde innstudert de fleste av hans sanger i nært samarbeid med komponisten.

Jeg vil også nevne at flere sangere i Ellruns omgangskrets oppsøkte henneforan sine konsertopptredener, som en slags ”siste olje”. De visste at her villede få nøktern og saklig veiledning, med oppmuntringer som ga dem den vik-tige følelsen av trygghet.

170

171

MorForan har jeg nevnt mange avisoppslag om hvordan Ellrun kombinerte

sangen med rollen som gardkone, mor og husmor. Vi kan stille spørsmål omhvordan i all verden hun kunne rekke over alt, og hvordan hun prioriterte deulike roller i livet. Svaret må ligge i at hun – i tillegg til sin uoppslitelige energi– hadde en fenomenal evne til å planlegge og organisere seg selv og sine omgi-velser. Derigjennom fikk hun rom til å gjennomføre de ulike gjøremål. Men detvar aldri snakk om at rollen som ektemake, som mor og som husmor skulle ned-prioriteres, uansett hvor travelt det måtte være med forberedelser til de små ogstore oppdragene på sangens vinger.

Men morsrollen, og etter hvert også rollen som bestemor, ser ut til å havært drivkraft og kilde til inspirasjon for de store og små oppgavene som sangerog pedagog. Ingen av delene ble forsømt. Hun deltok i barnas lek, og fulgte nøyemed i skolearbeidet. Og selvfølgelig lærte ungene å bli glad i sang og musikk!

Det lyser av sangglede! Ellrun ved pianoet. Sveinung (bak), Per Asmund, Valborgog Tone Lise.

172

Sammen med barnebarnet Marie, nr. 11, og eneste jente.

(Foto: Per Asmund Røstad)

Hytta i ÅfjordI 1986 kjøpte Ellrun

og Sigbjørn seg et fri-sted, ei hytte i Åfjord,og de hadde mange godeturer dit. Begge to elsketsjøen og stranda og den frienaturen, friheten fra et arbeid-somt liv. Men ordet ”avkobling” varet begrep som ikke inngikk i Ellruns vokabular,ordet ”omkobling” vil være langt mer dekkende. Her utfolda hun seg blantannet med malerpenselen, det var her hun produserte mange av sine fine akva-reller.

I 1992 hadde Ellrun et fall på isen, hun slo bakhodet og pådro seg ei kraftighjernerystelse. Etter dette fikk hun problemer med balansen, og mista mye av san-sen for lukt og smak. I tillegg var hun mye plaga med hodepine. Men hun fort-satte å være aktiv og pleide omgang med sine venner så langt kreftene rakk.

Hun planla å feire 71-årsdagen på hytta, sammen med ei venninne fraTrondheim. Dette var midt i laksesesongen, så Sigbjørn var opptatt med dette.Venninna var ukjent i området, så hun og Ellrun avtalte et møtested. MenEllrun kom ikke, og venninna antok at hun hadde misforstått tid eller sted.Men saken var at Ellrun lå hjelpeløs i hytta. Dagen før hadde hun fått hjerne-blødning, som kanskje var en følge av fallet på isen. Trolig lå hun hjelpeløs iet par døgn, før hun fikk hjelp og ble transportert til sykehus.

Ellrun Green Røstad døde 25. juni 2003.

Mye mer enn sanger og bondekoneDet som er skrevet foran, forteller oss at Ellrun hadde en enorm arbeidska-

pasitet. Så kan vi saktens spørre: hvordan rakk hun over alt dette? Til og meduten å virke stressa? Men ikke nok med innsatsen som sanger, husmor, mor ogbondekone, hun dyrka et flertall interesser ut over dette.

Ellrun var en dyktig kunstmaler. Hun var inspirert av Jakob Weidemann, somhun kjente gjennom Paul Okkenhaug. Hun stilte ut bilder sammen med andre”hobbymalere”, men hadde også flere separatutstillinger. Den siste var i bryggapå Skånes sommeren 2001, hvor hun solgte mye av både bilder og stein-smykker.

Dessuten var hun en mester i søm og brodering. I kårstua på Skånes skal detvære 3 sett med gardiner som Ellrun har hekla, og ei kiste (med hennes egneutskjæringer) som er full av duker og løpere fra hennes hånd. Dessuten syddehun bunader til seg selv og jentene, både til fest og såkalt ”kvardagsbunad”, dvs.to bunader til hver.

I treskjæring starter de fleste med å lage ei spekkfjøl eller en annen enkeloppgave. Men Ellrun hadde spekkfjøl fra før, derfor ville hun fluksens begynnemed å skjære ut kasse til ei veggklokke. Hun følte seg trygg på at hun ville beher-ske faget allerede fra først av. Og resultatet skal vi slett ikke kimse av.

For en del år siden ville hun prøve seg med steinsliping. Å slipe stein fraSkånesfjæra måtte være tingen, hun hadde så absolutt sans for alt hun så inaturen. Det falt seg slik at jeg ble veileder for henne, noe jeg ser tilbake på medudelt glede. Men her var hun resultatorientert på grensa til det utålmodige.

Mange ganger måtte jeg minne henneom nødvendigheten av tålmodig øving,noe som hun på sin side stadig inn-prenta sine sangelever. Like fullt la hunkraft på steinen. Dette resulterte gjernei at hun slipte ned neglene, av og til(eller ofte!) helt til det smertefulle. Ikkeså sjelden ble slipevannet ispedd noendråper blod fra fingertuppene også. Det

hendte nok at jeg mobba henne for åslipe ”blodstein”, som er populærtsmykkemateriale med det mer viten-skapelige navnet hematitt.

Omtanke for andreAv og til kunne Ellrun lage stem-

ningsfulle leilighetsdikt (se innled-ningen). Og la oss slett ikke glemmehennes sosiale engasjement. I de sei-

173

Inspirert av Weidemann.(Foto: Jarle Kregnes)

Debutant som treskjærer.(Foto: Jarle Kregnes)

174

nere åra var hun stadig gjest på treff foreldre, hvor hun elska å svinge seg i dansen.Hun besøkte jevnlig slekt, naboer og ven-ner.

Her vil jeg spesielt framheve hennes nærevennskap med Ragna Skånes, en person somikke hadde sett bare solsidene av livet. Somhusmannsjente fra Leirfjord i Nordlandreiste hun heimefra i ung alder, og komomsider til Skånes. Men skrive kunne hun!I biblioteket finner vi et par små samlingerav dikt og prosa fra hennes hånd. Disse småheftene forteller oss at hennes liv ikke var endans på blomstrende roser, greinene var ogsåbesatt med smertefulle torner.

Ellrun og Ragna fant hverandre som for-trolige venninner, begge med kunstneriske evner, og de ga hverandre gjensi-dig inspirasjon gjennom toner og inderlige små dikt.

De unge åra i Leirfjord var fulle av slit. Ragna hadde ikke vært der oppe etterat hun flytta heimefra. Men som nordlendinger flest hadde hun en lengsel etterå se stedet der barndomsheimen hadde vært. I ett av sine dikt kunne hun skil-dre inntrykket av gjensynet, som hun fikk oppleve takket være at Ellrun plas-serte henne i bilen. Sammen dro de to venninnene på en biltur som for beggeble et rikt minne.

Både Ellrun og Ragna levde i pakt med naturen. Begge fryda seg stort overden vakre utsikten fra Skånes.

Utsikt fra Skånes. (Foto:Ellrun Green Røstad)

Dyp konsentrasjon ved slipeskiva.(Foto: Jarle Kregnes)

175

Jann Karlsen:

Innherred BarneheimOmsorg for barn i mer enn 100 år

– fra barneheim til barnehage

1890 - 1920

VisjonenDet var en deilig, solklar høstdag i 1890 at mange indremisjonsvenner dro

heim fra et større legmannsmøte i Trondheim. Praten gikk om det store møtetog indremisjonsgjerningen. Lærer S. Henning fra Mosvik og kirkesanger Strandfra Leksvik satt oppe på dekket og snakket om forskjellige gjøremål. Henningutfordret Strand til å komme med et aktuelt emne og innlede til det på indre-misjonens sitt fellesmøte i Mosvik neste sommer.

”Ja”, sa Strand, ”jeg har ofte tenkt på om det ikke kunne være aktuelt medet barnehjem for Innherred." "Kom med emnet, så skal jeg sørge for at det blirtatt opp," svarte Henning.

Bilde fra Røstadlia av Dagali Barnehage og Innherred Barneheim.(Foto: Jann Karlsen)

Så i 1891 presenterte Strand tanken om å opprette en barneheim i Innherredog holdt et varmt og interessant foredrag. Ingen andre hadde hittil tenkt pånoe slikt. Men det varme foredraget vakte oppmerksomhet, så folk begynte åtenke over om dette kunne ha noe for seg. Det ble ikke tid til noen samtale overtemaet og folk var heller ikke forberedt på det. Så prost Bøchmann stilte for-slag om at Strand skulle komme igjen neste år og holde et innledningsforedragover samme emne, og det ble enstemmig vedtatt.

Det tok sin tidPå fellesmøtet i Malm i 1892 ble det samme emne tatt opp og Strand holdt

et mer inngående foredrag. Møtet var godt besøkt og emnet ble meget grun-dig behandlet. Det ble fremmet 3 forskjellige forslag. Forslaget som var frem-met av sogneprest Sønderaal, ble enstemmig vedtatt. Det hadde slik ordlyd: "Dethenstilles til indremisjonsvennene saa snart som mulig at sørge for at stifte etkristelig hjem for de for fattigvesenets regning utsatte barn. Der besluttes ned-sat en komité på 3 medlemmer til innsamling av oplysninger, som kan sette nesteaars indremisjonsfellesmøte i stand til at danne sig en mere begrundet meningom den her omhandlede sag ligesom forsamlingen uttaler vanskelighedene avat nevnte komité vilde forsøke at vekke interesse for denne sag, og i menighe-dene ved foredrag av dertil styrkede mænd.” Som komité ble valgt: SogneprestSønderaal, pastor Grimelund og kirkesanger Strand.

Fellesmøtet i 1893 var lagt til Henning i Sparbu. Og igjen var barneheimenoppe som sak. Men enda en gang ble saken utsatt. Begrunnelsen var at ideensfar, kirkesanger Strand ikke kunne delta, og ellers et generelt dårlig oppmøte.En håpet derfor på en større deltakelse når møtet neste år ble lagt til Leksvik.

Da møtet ble holdt i Leksvik året etter, hadde mye folk møtt opp, også flere”notabiliteter”, stiftsprest Hall, Ruud, Amlie og pastor Aarvold m.fl.Barneheimssaken ble ivrig drøftet og mange ble svært interessert. KirkesangerStrand foreslo følgende enstemmige vedtak:

"Fellesmøtet henstiller til komiteen at stille opfordring til kristelige venneri Innherred om at være oppmerksom paa, at her maa arbeides henimod opret-telse av et barnehjem. Skulde en mand tilbyde et lokale til et slikt hjem bør dettemodtakes med taknemlighed som et vink ifra Herren."

Følgende tillegg ble forslått av møtedirigenten, sogneprest Wormdahl:"Fellesmøtet ønsker at de 3 mænd, som hidtil har havt med barnehjemssakenat bestille fremdeles fungerer som komité."

Under dette møtet snakket Henning og Strand sammen om at tollbetjentJohannes Muller i Steinkjer eide Bakkehuset ved Levanger, og at han kanskjekunne gi dette til barneheimen. De forfattet et brev der de forela tanken omBakkehuset for ham. Det kom et vennlig svar fra Muller hvor han beklaget atde var 14 dager for sent ute. Han hadde nettopp bestemt Bakkehusets skjebne.

176

Men han sa også: "Bli ved at arbeidefor et barnehjem, vor Herre vil nokfremme den sak, om ikke og for vore.”

14. og 15. august 1895 var felles-møtet lagt til Levanger. Barneheims-saken var nå behandlet på 4 fellesmø-ter og den valgte komiteen hadde i opp-drag å fortsette å arbeide for saken.Dette hadde ikke indremisjonsstyret iLevanger fulgt med i, og hadde derforikke satt opp barneheimssaken på pro-grammet. I stedet hadde de satt opp et

emne om "den kristelige fattigpleie." Sogneprest Christoffersen innledet ogdet var samtale om dette. Da dirigenten, som var kirkesanger Strand, skullesamle det som kom fram i samtalen, sluttet han med å si: "Jeg frykter for, atdet vil gå likens med den kristelige fattigpleie, som det er gått med barne-hjemssaken, man samtales om det en 3-4 år og så blir intet mer av." Han bekla-get at barneheimssaken var nedlagt. Det var mange som hadde fått saken kjærog som sørget over at det nå var forbi.

Men som Henning skriver: ”Det var en som ikke hadde glemt barnehjem-met. Det var han som er barnas ven. Det som naa følger viser klart at Vorherrevilde bygget barnehjem for sine smaa.”

Møtet på Levanger ble avsluttet med fest i Metodistkirken. Her var også toll-betjent Muller, som nå var forfremmet til tollbestyrer, og Henning skriver:

"Muller kom til meg ned på gulvet efter at alle var gaadt ut. Han sier: "Serdu kirkesanger Strand noget?" ”Ja, han staar der fremme”, sa jeg. ”Be hankomme hit”, sa Muller. Jeg hentet da Strand, og da vi 3 stod der la Mullersine hender på vore skuldre og sa: "Deres brev kom 14 dager forsendt jeghadde da bestemt Bakkehuset til en, men tilslut ønsket ikke denne Bakkehuset.Da bestemte jeg at dersom jeg fikk solgt Bakkehuset og fikk 3000 kr. for dette,så skulle barnehjemmet faa 1000 kroner og faar jeg ikke det saa skal barne-hjemmet faa det for 1500 kroner - altsaa halv pris. Nu har jeg i dag til min storeoverraskelse solgt Bakkehuset og faat 3300 kroner. Vær saa god dere faar1000 kr. naar dere vil." Dette blev for os en stor overraskelse og glade blev vi."

Neste år var det ingen som hadde uttrykt ønske om å få arrangere møtet. Detblev da bestemt at om noen ønsket å ha møtet, skulle de henvende seg til indre-misjonsformannen i Levanger, som da var smed Holm. Da det led over julhadde ingen meldt seg. Henning tok da et initiativ over for misjonsfolket ilandsognet (Frol) om møtet kunne legges til Okkenhaug, og det fikk bifall ogoppmuntring. Det ble derfor bekjentgjort at fellesmøte for 1896 skulle være iOkkenhaug den 23. og 24. juni.

177

Gnr. 23 Bnr 16 Bakkehuset - i dag ArneVestrums vei 2.

(Foto: Norges Bebyggelse)

Da innbydelsen ble sendt ut var det første emnet i programmet: Barneheimssak for Innherred.

Det ble en livlig samtale og interessen for barneheimen var alminnelig stori forsamlingen. De 1000 kronene fra tollbestyrer Muller ble betraktet som ettegn fra Gud. Likens ble man i en uttalelse enig om at heimen måtte ligge i nær-heten av Levanger. Komiteen som ble nedsatt på møtet i Malm i 1892, ble kri-tisert for at de ikke hadde gjort nok.

Ellers var det stor begeistring både for en heim og enighet om stedet.Forhandlingene ble avsluttet med et enstemmig vedtak framsatt av sogneprestWormdahl:

"Fellesmøtet beslutter at man fra den 1. juni 1897 opretter et barnehjem, derforeløpig vaages henlagt til et bekvemt sted i nærheden av Levanger. Der opp-nevnes en komité på 3 mænd og 2 kvinder. Komiteen vælger seg imellom en for-mand og en kasserer. Den bemyndiges til at sende en emissær omkring for atindsamle gaver og penger til hjemmets drift. De 1000 kr. avsettes som bygge-fond.”

Under gudstjenesten i Okkenhaug ble det under ofringen gitt kr. 48,54 til bar-neheimens drift.

Til komiteen ble disse valgt: Fru Petersen, Levanger, frk. Gustava Aasenhus,Frol, kirkesanger Strand, H. Svebak, Levanger og seminarlærer A. Forfang,Levanger. Varamedlemmer ble: frk. Stendahl, fru Skard, S. Henning, smedHolm og seminarlærer Skard.

Ved valget i 1897 hadde Strand frasagt seg gjenvalg, og valget fikk sliktutfall: A. Forfang, H. Svebak, S. Henning, fru Petersen og Gustava Ertsaas.Varamedlemmer ble da: Johs. Hansen, Johan Munkeby, Oline Munkeby ogHansine Munkeby. Denne komiteen fikk nå navnet: Barnehjemmets bestyrelse.

På møtet i Okkenhaug var det en av deltagerne som uttalte: "Nu har vi daopnaad det vi ønskede. Dette første emne omhandlet et 6 aars gammelt foster,som nu måtte fødes, og vi sier: I Jesu navn skal al vor gjerning skje."

På fellesmøtet på Inderøy i 1897 ble "Innherred fellesforening for indre-misjonen" stiftet. Foreningen omfattet begge innherredsprostiene. Det ble ogsåvalgt et fellesstyre bestående av 1 prest og 2 legmenn. Valgt blev sogneprestSwensen, Steinkjer, smed Holm og kirkesanger Kjeldaas. Fra nå av ble fel-lesmøtene ledet av fellesstyret, med valg av program og forslag til valg av bar-neheimsstyret.

Hadde det dratt i langdrag med mange års forhandlinger om å starte en bar-neheim, så gikk det nå med raske skritt. Oppstart skulle skje allerede 1. juni1897. Men foreløpig hadde de ikke noe hus å være i. Takknemligheten varderfor stor da forhandlingene med Bernhard Munkrøstad på Lykkens Prøve iFrol om å leie lokaler, gikk i orden fra 1/3 1897.

178

179

Barneheimskomiteenfikk en travel tid etter fel-lesmøtet i 1896, men denhadde dessverre lite årutte med. Vel var det gitt1000 kr, men det varbestemt til grunnfond.Og så kom det inn kr.48,50 på ofringen iOkkenhaug. Det var dethele. Komiteen haddeikke annet å gjøre enn åbegynne å arbeide.Allerede den 8. julisamme år hadde den etkonstituerende møte. Den8. september hadde denatter møte for gjennom

misjonsbladene å oppfordre misjonsvennene til å yte bidrag.Den 30. oktober hadde den nytt møte. Da det ble vedtatt å anmode Svebak

om å reise i nordre prosti og Henning om å reise i søndre prosti for å arbeidefor saken. Det gikk bra. Overalt ble de mottatt med velvilje og de fikk inn godtmed penger.

Det måtte også ansettes bestyrerinne. To søkere hadde meldt seg; frk. Eideog frk. Johansen, og i møtet den 29. desember ble frk. Eide ansatt. På møtetden 2. januar 1897 var frk. Eide til stede i forhandling med komiteen omarbeidsforhold og lønn. Det ble da bestemt at heimen skulle åpnes den 1. mars1897.

Utfordringen nå var om det ville komme barn. Det var nok en viss skepsistil barneheimen, men etter hvert kom det søknad om plass for to småpiker fraLeksvik. Fra da og fram til på 50-tallet var det stort behov for barneheims-plassene, det var dessverre heller for få plasser. Arbeidet gikk i det små, mendet hadde sin stille vekst, ”og det daglige brød har aldri manglet.”

På fellesmøtet i Stod den 22. og 23. juni 1898 ble følgende valgt til styrefor hjemmet: A. Forfang, H. Svebak, S. Henning, fru Gerhardine Petersen ogfru Gustava Ertsaas. Møtet var godt besøkt og der ble disse statuttene grundigbearbeidet.

"Lykkens prøve" 1954. Gnr. 20 Bnr. 2. På venstre sideav Okkenhaugveien like etter bebyggelsen på Ulve.

(Foto utlånt av Lev. Museum)

STATUTTER FOR INNHERREDS BARNEHJEM.

1.Innherreds barnehjem der er oprettet og vesentlig underholdes av den

indremisjon inden Innherred fellesforening opptar til forpleining og opdra-gelse fattige og foreldreløse barn fra 2 - 5 aar.

2.Barnehjemmet har til formaal at gi de i hjemmet optagne barn en kriste-

lig oppdragelse og utdanne dem til gudfryktige og dyktige tjenere.(Merk! Dette ord tjenere i punkt 2. blev på fellesmøtet i Frol 1919

enstemmig forandret til "mennesker".)3.

Barn, hvis foreldre (eller en av dem) lever kan ogsaa opptages men maada vedkommende foreldre være villige til - uten at nogen indblanding fra

deres side finder sted - helt at overlate omsorgen for forpleining og opdra-gelse til hjemmet.

4.Hjemmet har at sørge for at de skolepliktige barn faar en til folkeskolens

maal svarende undervisning. Undervisningen meddeles efter omstendighe-tene i hjemmet selv eller i en offentlig folkeskole.

5.Børnene opdrages tarveligt og nøisomt og forblir i regelen i barnehjem-

met indtil 1-2 aar etter konfirmasjonen.6.

Det nødvendige tilsyn med hjemmet føres av en bestyrelse på 5 medlem-mer - 3 mænd og 2 kvinder hvilke vælges av fellesforeningen i dets aarligemøter. Bestyrelsen blir staaende i 2 aar, dog saaledes at førstegang 2 mændog 1 kvinde gaar ut ved loddtrekning; siden finder uttredelse sted efter tur.

Fellesforeningenes bestyrelse foreslaar ved hvert aar det dobbelte antal. Deuttredende kan gjenvelges om de dertil erklærer seg villige.Bestyrelsen vælger selv formand, viseformand og kassserer.

7.Bestyrelsen antar hjemmets bestyrerinde og tjenestepike; den avgjør

hvilke barn der skal optages, men antallet av disse bestemmes av fellesfor-eningens aarsmøte. Den angir aarsberetning, avlegger regnskapet og frem-

legger for dette sin forslag hjemmet angaaende.8.

Forandringer i disse statutter kan foretages naar forslag derom er ind-sendt til fellesforeningens bestyrelse inden 1. mars. Forandringene foretages

paa aarsmøtet og utkreves dertil 2/3 flertall.

180

Heimen kom altså i drift fra 1. mars 1897 og virket som sagt i det stille etpar år til styret i møte den 10. juli så seg nødt til å forhandle med tanke på egethus. Da ble det igjen en spennende tid, som er interessant å se tilbake på.

Slutt på "Lykkens prøve"Høsten 1899 ble leieavtalen på Lykkens Prøve sagt opp. Da ble gode råd dyre.

Barneheimen hadde allerede en flokk barn, men ikke hus og lite penger. Detvar en vanskelig stilling de da stod i. Men som Henning selv skriver: ”Det varda ingen anden raad end at gaa til ham, som er barnevennen og som eierbaade sølvet og gullet, og han viste at han ogsaa denne gang kunde hjelpe ogdet for os en utenkt maate.”

En spennende historie om et husHistorien som nå følger, har en spennende utvikling. Det var nok ikke rart

at de, som stod midt i det, tok det hele som et synlig bevis fra Herren. Dette var etter de store bybrannene på Levanger. Det var derfor en del

nybygging. I tillegg kom det at jernbanen skulle bygges og det medførte atflere hus ble ekspropriert og derfor måtte rives eller flyttes. Dette var også til-fellet med en stor fattiggård som lå på Levanger. Fram til brannen i 1897 lå detgamle ”Fattighuset” som det da ble kalt, på hjørnet av den nåværende Brugataog Jernbanegata (der nye Domus/Vinmonopolet nåligger) I følge Reidar Strømsøes bokLevangerboka "brant dette ”skjurreiret” ned i1897, heldigvis får en vel si". Det er derfor usik-kert om Strømsøe refererer til et annet hus enndet som senere ble kjøpt og gitt til barneheimen,det som også er referert til som "fattiggården". Ien branntakstliste etter brannen i 1881 erFattighuset benevnt som tomt nr. 50 og med entakst på kr. 8.000. Hvor huset lå, er for så vidtuvesentlig for den videre historie. Men at barne-heimshuset har en lengre historie bak seg, er inter-essant å ta med.

Denne historien startet også et annet sted, nem-lig på Nossum gård, og den er her referert slik S.Henning selv opplevde den og skrev den ned:

“Det var en dag at Guttorm Grøneng d.e. påNossum - han skal selv ha fortalt dette - var litt uvel og derfor ble han liggendelitt lenge denne dagen. Han lå og leste i en avis. Hva fikk han se? ”Jo, i dag kl10.00 skal fattiggården på Levanger selges og jeg som tenkte å kjøpe den og nåer kl. 9”. Det var ingen tid å miste, opp og i klærne i en fart, ikke tid til å spise,

181

Guttorm Grøneng, født 1851,død 19.6.1913.

(Foto utlånt av Kirsti og Klaus Grøneng)

hesten for sleden og i raskt trav til Levanger. Nettopp som jeg kom” - sier han– ”ble gården ropt opp.” Grøneng bød 900 kr. "900 kr", gjentok lensmannen noenganger, men ingen bød over. Så falt hammeren og gården tilhørte Grøneng. Detvar en stor 2 etasjes gård, 12 meter lang og 5,5 meter bred med krumstens takog 3 skorsteinspiper av teglstein. Det hørte også med et uthus.

En dag senere kom Grøneng inn på kontoret til Forfang, som da var formanni barneheimsstyret. Han sa omtrent så: ”Jeg blev utsat for denne fattiggårdenher på Levanger jeg. Nu ved jeg ikke riktig hvad jeg skal gjøre med den. Kanskjejeg må kjøre den ind på Fossen - en plads under Nossum - og sette den opp tilbarnehjem til dere.”

Men Grøneng var ikke enig med seg selv. "Jeg ved ikke hva jeg skal gjøre."”Ja,” sa Forfang, "Grøneng må du bli enig med, jeg har respekt for den karen.””Ja vi får se på det,” sa Grøneng, ”så får jeg komme igjen. Farvel.”

En halv time senere kom Grøneng igjen og sa: ”Ja, nu er vi enig. Dere fårta gården som den står og set den hvor dere vil, det er det retteste.” ”Er Grønengenig i dette nu da?” sa Forfang. ”Ja nu er vi enig, vær så god.” sa Grøneng.”

Dette ble tolket som et merkelig sammentreff, som Henning selv skriver:”Det er bare en som kan gjøre slikt i en fart, nettopp da når det trengtes sommest?” Og da tror jeg ikke han tenkte på Grøneng, men en helt annen …

Alt dette kunne Forfang fortelle om på styremøtet den 30. november 1899.Nå ble det stor aktivitet. Den 22. januar 1900 var der atter møte i styret. Derble det valgt byggekomité beståendeav: Grøneng, J. Floan, J. Munkeby,Svebak og snekker Leiknes (nuHveding). Floan erklærte at han villegi et mål jord av sin gård Røstad søn-dre Gnr. 21 til tomt for barneheimen.

Han varogså villigtil å selge 5mål til en pris av 250 kr pr. mål. Alt dette ble lagt framfor fellesstyret som sanksjonerte det hele og Forfangfikk i oppdrag å overbringe herrene Floan og Grønengen hjertelig takk for gavene.

I 1902 fikk Innherred fellesforning for indremi-sjonen skjøte fra Julius Floan for kr. 1750 og i 1909fikk de 10 dekar tilleggsjord for kr 1200.

Nå ble det en travel tid. De gikk straks i gang medå rive huset, og her gjorde bøndene i Frol en stor inn-sats. De stilte med hest og folk. Det meste av tømmerog stein ble kjørt gratis til byggetomten. Men så var

182

Røstad søndre, gnr. 21.(Foto utlånt av Petra og Leif Floan)

Ludvig Julius Floan, født1863, død 1944.(Foto utlånt av Petra ogLeif Floan)

spørsmålet: Skulle de sette opp huset som det var, det ville bli billigst, eller skullede forandre det og gjøre det mer tidsmessig? Denne avgjørelsen ville ikke sty-ret ta på egen hånd. De ble derfor enig om å høre foreningenes mening. Derforfikk Svebak og Henning i oppdrag å reise rundt i foreningene i prostiet ogdrøfte dette.

Over alt fikk de råd om å bygge en tidsmessig heim. Prost Bade i Stjørdalsa da de snakket med ham: ”Jeg sier dere en ting skjemmer dere bort huset fårdere ingen ting, men bygger dere et tidsmessig hjem skal dere få penger.” Ogdet fikk de.

Det ble holdt basar over flere dager i Stjørdal. Da basaren nærmet seg slut-ten, ringte prosten og sa: ”Dere må komme og avslutte basaren lørdag." "Nåhvordan går det,” sa Henning. ”Jeg har aldri sett slikt”, sa prosten, ”i gårkom det inn 400 kroner”. Og da Henning reiste fra Stjørdal hadde han med seg632 kroner til barneheimssaken. Og det var mye det, den gang.

På tomten lå det nå store dunger av tømmer, bord og stein. Nå var det å fåsatt i gang arbeidet. Snekker Hveding i Levanger fikk i oppdrag å føre opphuset. Som arbeidsformann fungerte hr. Stavrum som da var bordskriver vedVærdalsbruket. Arbeidet ble utført solid og godt, og hver eneste stubb ble

benyttet. Huset ble oppført som reisverk.Det var en travel tid. Både styret ogarbeidsgiveren hadde sin fulle hyre medå skaffe tilveie alt det nødvendige. Jolenger det led utover sommeren, jo merble de styrket i håpet om å få eget hus tilvinteren. Året var 1900.

Men alle bekymringer var ikke løstmed et nytt hus. Midt oppe i byggear-beidet sa bestyrerinnen opp stillingensin, og en ny var ikke så lett å oppdrive.

Frøken Eide fratrådte sin stilling den 8. august samme år. De hadde ingenandre, men Hennings søster tok midlertidig stillingen som bestyrerinne.

FlyttedagenDen store flyttedagen kom på høsten. Det var ustanselig "silregn". Da de kom

til heimen så det ikke lyst ut. Gårdsplassen var ødelagt i alle retninger av grøf-ter til kloakk og vannledning. Den ene ungen etter den andre ble løftet over grøf-tene. Alt var en bløt leirmasse. Inne så det heller ikke rart ut. Folk var i arbeidebåde her og der. På kjøkkenet stod komfyren midt på gulvet - bare én stue varsåpass ferdig at barna kunne være der. De tok hverandre i hendene, gikk rundtog sang sine glade barnesanger - de fryktet ikke for noe. De voksne stod og såpå de glade barneansikter og tenkte at vi har noe at lære av dem.

183

Barneheimen 1901/1902.(Foto:Bernhard Jenssen, utlånt av PerB. Jenssen)

Det viktigste nå var å få ting i orden så godt de kunne. Komfyren kom påsin rette plass og snart ble det servert varm grøt som smakte godt.

Hvordan den første natt i den nye heimen var, er det ikke sagt noe om, menat forholdene nå var bedre var sikkert og visst. Det var et stort under at barnakom gjennom flyttingen, i det sure været som var og det uferdige huset dekom til, uten en gang å bli forkjølt.

En kan saktens spørre seg om hvorfor de flyttet inn i et så uferdig hus.Saken var at de hadde spurt husverten om å få være 14 dager utover den tidensom var bestemt, men det var umulig. De måtte ut på dagen. Men det gikk fortframover med arbeidet. Både bygge-komiteen og arbeidsgiveren la sin flidi det som måtte gjøres, så huset stodsnart ferdig.

Frk. Henning hadde bare postenmidlertidig, og stillingen ble derforavertert og én søker meldte seg. AnnaRensvik ble tilsatt den 20. september1900, men hun ble ikke lenge. På nyttmåtte de lyse ut stillingen og i styre-møte 15. januar 1901 skulle det anset-tes ny bestyrerinne. Denne gangen vardet også bare en søker, nemlig frk.Sofie Øyen. Hun ble ansatt.

InnvielsenInnvielsesdagen ble fastsatt til 3. påskedag 1901. Til dette møte ble samt-

lige formenn i de respektive indremisjonsforeninger i Innherred innkalt, og dealler fleste møtte. Det var en høytidsdag i heimens historie.

Prost Swensen, som var sogneprest på Steinkjer og også formann i fellesstyretfor Indremisjonen, holdt innvielsestalen. Han tok utgangspunkt i Salmenes bok103, 1-2. I varme ord talte han om at vi måtte love Herren for at han lot byggedette hjem for de hjemløse små. Det var en høytidsstund. Huset ble besiktiget,og alle de som hadde hatt med arbeidet å gjøre, fikk ros for at arbeidet var solid,godt og uten unødvendig stas. Etterpå ble huset, av hr. Forfang, overlevert tilInnherred fellesforening for indremisjonen. Prost Swensen tok i mot huset påindremisjonens vegne og frambar en takk for godt og solid utført arbeid.

Men så sa Forfang: ”Vi takker for den tillid som er os bevist og den ros somvi har fåt for utført arbeide. Men nu kommer noget som er mindre behagelig,men bli ikke bange, vi har bestemt hvorledes det skal ordnes. Vi har en byldtmed regninger. Vi har voret betroet folk - hele 8000 kr. - otte tusen kroner.

184

Barneheimen ca 1914. Legg merke tilbarna foran gjerdet.

(Foto utlånt av Levanger Museum)

Men hør nu! Til høsten skal vi ha fellesmøte i landsognet. Da tar dere med 4000kr. Resten 4000 får vi anbragt som pantegjeld i huset, så er det ordnet."

Og - hva skjedde? Jo, på fellesmøtet i august i Frol var det gitt og innsam-let 4000 kr, og resten 4000 kr ble belånt med pantegjeld i huset.

BarneheimsbladetAlt i 1901 ble det satt i gang utgi-

velse av et lite blad som først fikk nav-net "Fra Innherreds Barnehjem", senere"Barneheimsbladet". Det gikk helt tilheimen ble nedlagt, og var en trofast

støtte og hjelper. Bladet kom ut en gang pr. måned og kostet kr. 2.50 i året i 1967.Bladet innhold meldinger og artikler fra livet på barneheimen, oppbyggeligeartikler beregnet for leserne og møte-annonser om den aktivitet organisa-sjonen hadde i området. En inntekts-kilde var også bedrifts- og forret-ningsannonser.

Testamente fra Chr. GrønnGjelden ble etter hvert nedbetalt til 3000 kr, men det ble svært vanskelig å

betjene en så stor gjeldpost. En syntes heller ikke en kunne be misjonsfolketom mer penger. Situasjonen var svært mørk og en ante ingen utvei for å bli kvittgjelden.

Da gamle Chr. Grønn i Levanger døde, hadde han i sitt testamente en bestem-melse om at gjelden på barnehjemmet skulle innfries. Ingen hadde ant noeslikt fra det hold. Gamle Grønn var av de "stille i landet" som talte lite, mentenkte desto mer. Denne testamentariske gaven gjorde at barneheimen blegjeldfri.

Nye bestyrerinnerEtter 2 år sa frk. Sofie Øien opp sin stilling. Så fra 22. mars 1903 ble frk.

Sara Johnsen ansatt og hun hadde stillingen til hun sluttet 7. oktober 1915 etter12 års tjeneste. Det var en velsignet tid for barneheimen. Frk. Johnsen tok imange år mangt et tungt tak på heimen, og følte sig ofte trøtt og sliten. Hunble i 1909 gift med byggmester Rødsæther fra Levanger, dermed ble det ”bådeen far og en mor” på heimen, i og med at Rødsæter utførte en stort frivillig arbeidog ga barnehjemsbarna mye omsorg. Etter hvert stiftet de egen heim og flyt-tet fra barneheimen.

I møte den 8. november 1915 var ansettelse av ny bestyrerinne sak. Det var8 søkere. Det ble enighet om å ansette frk. Marie Røsegg fra Beitstaden.

185

SildefiskeRundt 1910 var det et rikt sildefiske i Trondheimsfjorden, og denne artik-

kelen kunne en lese i Barneheimsbladet i oktober 1910:”Paa barnehjemmet er ikke saa mange dygtige fiskere som der en mange

smaa kjappe munde til at spise fisken. Bruke ”sølvkroken” (kjøpe) har ogsaasine ulemper for dette hjem. Men saa finder man paa en anden maate at ”fiske”paa. Man bare fortæller at hjemmet ønsker fisk og saa pleier venner av desmaa på Indherreds barnehjem sende 1/8 – 1/4 - 1/2 og 1 tønde sild litt fisk osv.– og barna fryder seg – og spiser. Hittil er det lite fisk paa hjemmet i aar – ogvi er spændt paa hvordan ”fiskeriet” vil slaa til i høst.”

Det kan nok hende at barn var annerledes før enn nå, men om denne leng-selen etter fisk var like stor hos barna som hos de som hadde bedt om fisken,er en annen sak.

GaverMange ga gaver til barneheimen hele året igjennom, men givergleden var

størst før jul. Foruten pengegaver kom det også mange andre gaver. Her er entakkeliste over det barneheimen hadde fått til julen 1909. Den vitner om storgiverglede, stor oppfinnsomhet og mange behov som skulle fylles.

Matvarer:Henning, Frol - 1 fårekropp og 1 dags flatbrødbakingAnna Valstad, Leksdal - 1 gomostEnkefrue Jenssen - 9 kg. Risengryn, 6 kg havregryn, 2 kg sviskerG. Larsson, Skånes - 1/2 sekk kålrabiKjøpmand Møldrop, Levanger - 1 kasse kolonialvarerFloan, Røstad - 20 liter melk, 1 bøtte fersk sild, 1 hestepølseThore M. Grande - 1 fårekroppKaren Anna Hynne, Skogn - 2 kalvelår, 1 stk fleskOve Lein, Frosta - 1 pose mel, en del kålrabi, m.m.Jelstrup, Mo gård, Levanger - 1 kalvekropp I. K. Henning, Ytterøy - 1 mysostFrøknene Buch, Levanger - 1 mellommatkakeAnton Lothe, Frol - 1 sirupskakeVenner, Vadanesset - 1 kasse fersk fisk

Klær m. m:Ubenevnt, Steinkjer – 1 kasse nye og brukte klærLaura Lønvik, Skjelvågen – 3 brukte kofterFru Halland, Steinkjer – en del brukte klær, leketøy m.m.Grethe Rognan, Sparbu – 1 par vanter

186

Fru Marie Mo, Verdal – 2 ulltrøyer, 2 underskjørt, 1 par strømper, 1 forkleA. H. Steinkjer – 6 par strømper, 1 ulltrøyeFrk. Balchen – 3 m forkletøyKatrine Langaunet, Mosvik -1 ullskjørt, 1 par strømperFru Caroline Jelstrup, Kristiania - 3 strikketørklærFru Guldahl, Ogndal – 1 kåpe, 2 kyser, 1 kjole, 1 ullskjørt, 2 skjerf m.m. alt nytt.Frk Ekern, Røstad skole – 1 vinterhatt, 6 meter forkletøyS. Grønns enke, Levanger – 34 meter flanellUbenevnt – 1 kasse med 6 nye ulltrøyer, 4 bøker, en del billedbøker, spill,juletrelys, juletrepynt, 5 stk såpe m.m.Bergitte Lein, Frosta – 1 brukt kåpeAustjords – 21 julepakker til barna, en del bøkerFrk. Ane Sivertsen – Julepakker til skolebarnaKjøpmann Hegle, Levanger – 12 par kaffekopper og 1 sukkerkoppSekretær Forfang, Trondheim – en del bøkerFloens, Røstad – 1 krumkakejernKlem Hansen, Trondheim – 5 par nye skoBokhandler Larsen – en del illustrerte bladerJohan Munkeby, Frol – juletre og julenekJelstrup, Mo gård – 1 lass halmG. Larsson, Skånes – 2 baller halm, korn til hønene

I tillegg var det i hvert nummer av barneheimsbladet en liste over de somhadde gitt pengegaver. Beløpene varierte fra 30 øre til 50 kroner. Til sammenble det i desember takket for kr. 150,30.

JULAFTEN (Utdrag fra Barnehjemsbladet)Julaften paa barnehjemmet i aar (1909) var riktig gild. Alle fikk lov at være

friske og vennerne hadde nok husket barneflokken der, skulde jeg mene.Der var en hel hærskare med pakker, men saa hadde da ”a mor” – rime-

ligvis med hjelp - forstaat at lage pakker av alt mulig og fordelt gaverne i tøif.eks. til dem som passet disse ting – og som trengte det bedst - uten at nogenfølte seg tilsidesat. Gaver til bestemte piker blev selvfølgelig git disse.

Kl. 5 samledes man i spisestuen til ”julekveldsmaal” med sjokolade o.a. Efteren kort julebetragtning av formanden og en sang tændtes det prægtige juletræsom de smaa saa utaalmodig har tittet i dørsprækken efter at se. Dørene aap-nedes, og i den oplyste stue dannedes ring om juletræet. Julesalmer og jule-sange blev sunget saa umiddelbart og glædesstraalende av alle, selv de mind-ste, at man maatte tine opp – synge med og glædes med dem som barn igjen.

Saa delte mor ut gaverne, forklæder, strømper, luer, vaatter, bøker, billed-bøker o.s.v. o.s.v. o.s.v.

187

De jublet og pjutret og fremviste straalende sine gaver. For de smaas ved-kommende var det især dukker i dukkesenger (sigaræsker, pappæsker m.m.) ialle skikkelser og størrelser, de fleste vistnok arbeidet av de større piker efterHjemmets modejournal. Og om moden ikke altid er vakker, er den like gild. TilliFalkenberg hadde med dukkestuen sidste vaar sendt en hel del dukkeklær somvar gjemt til nu, hvor de forvandledet ældre dukker til nye – samt enda rak tilmange helt nye og bragt en fryd som kun kan findes hos taknemmelige smaa.

Det skulde vært gildt om mange av giverne kunde set glæden hos dissesmaa, det vilde været en herlig løn for deres godhet. De smaa selv sovnet indmed et deilig, lyst minde, en del med dukken i sin arm.

Hjærtelig tak, alle I som glædet barnehjemsbarna.

StyretI denne perioden var

det ikke mange utskift-ninger i styret. Kvinnersom hadde vært med istyret fra begynnelse til1920, var: fru Pettersen,fru Gustava Ertsaas, fruMunkeby, fru Floan, ogfrk. Liva Karlgaard.Menn som hadde værtmed i denne tid var: A.Forfang, S. Henning, H.Svebak, Austjord, J.Aadde, prost Gilhuus ogA. Rødsæther.

1920-1960

25-årsjubileumArbeidet på heimen gikk sin vanlige gang uten viderverdigheter til den 10.

juli 1921. Det var en høytidsdag på heimen, som da feiret sitt 25-årsjubileum.Feiringen ble holdt i forbindelse med fellesmøtet for indremisjonen som var lagttil Levanger. Under gudstjenesten i Levanger Kirke ble det gitt 808,46 til bar-neheimen.

På barneheimsjordet var det store misjonsteltet satt opp, og det var samletrundt 600 personer. Det var en storartet fest med taler av kirkeverge Strand, prost

188

Barneheimen 1946.(Foto utlånt av Levanger Museum)

189

Nilsen, sogneprest Jancke, misjonsprest Haugan, bestyrer Austjord mfl.Barneheimsbarna sang nye sanger. Under møtet i teltet ble det gitt 260 kr ikollekt, og entreen innbrakte 500 kr. Det meste av det de trengte til festen vargitt, så de 1500 som kom inn, var ren netto.

Både jubileumsfeiringen og gavene ga fornyet mot til arbeidet.Både på grunn av alder og for å la yngre krefter slippe til, trakk S. Henning

seg fra styret for barneheimen etter å ha vært med i 26 år. Etter han ble sog-neprest Jancke på Levanger valgt til formann 16. august 1922.

Økonomiske problemer og gode kasserereEn av heimens største vanskeligheter opp i gjennom årene var økonomien.

Det var nok derfor sogneprest Gilhuus uttalte følgende på et fellesmøte: ”Jeghar den glede å meddele at Barneheimen i år har et underskudd på kr. 3000.”Han mente vel at heimens venner trengte denne opplysning for å ha noe åvarme seg på i arbeidet, og det viste seg da, som det har vist seg både før ogsiden, at når det kniper om, så kommer hjelpen.

Ett av de mest ansvarsfulle verv ved slike situasjoner er uten tvil det å værekasserer, særlig når det er lite i kassen. Barneheimen var så heldig å ha kasse-rere som av og til kunne legge ut på forskudd for heimen. Dette var ofte mennsom også var bedriftseiere på Levanger. Derfor er disse tatt med for å visenoen av de som var engasjert i barneheimen, og hvilken store og uegennyttigeinnsats disse gjorde fram til 2. verdenskrig.

• Glassmester Odin Berg, Levanger 1897 – 1898 første kasserer.• Kjøpmann K. F. Hegle, Levanger 1899 og til sin død i 1920 • Kjøpmann Jak. Hallan, Levanger 1920 og til sin død i 1930• Kjøpmann J. G. Aursand, Levanger 1930 til 1932. • Kjøpmann Johan Sæther, Levanger 1932 til han flyttet fra Levanger 1939• Kjøpmann Arne Sivertsen, Levanger 1940 • Tollforvalter Johannesen, Levanger

Testamentariske gaver og andre pengegaverBarneheimen mottok hele tiden gaver fra mennesker og institusjoner som

så viktigheten av dette arbeidet. 1921 Testamentarisk gave fra Marie Pålsgård, Frosta kr. 1100.1922 Gave fra Stod og Steinkjer sparebank kr. 500.

J. Ådde bevilget et 2. prioritetslån på kr. 2000.Gave fra tollbetjent Muller 30 aksjer i Sarpsborg Aktiekreditt til etbeløp kr. 3750,- kontant kr. 198. Samt kr. 1000 hvorav rentene skaltilfalle heimen mot at den vedlikeholder Mullers gravsteder.

1924 Testamentarisk gave fra enkefru Maren Moe kr. 2000.Gave fra Nikoline Moksnes, Frosta kr. 300.

1925 Gave fra Anna Lind kr. 1000.1926 Inger Helen Bokmann kr. 1000.

A. Verdal kr. 250.Gave fra Petter Wold, Skatval kr. 1000.Gave fra Kjerstine Inderberg, Egge kr. 500.

1930 Heimens kasserer J. Hallan døde og testamenterte heimen kr. 6464,som var 5 % av hans netto formue. Gave fra Austjord til julegaver til barna stor kr. 500

1935 Gave fra E. A. Hegle, California 100 dollar.

Denne listen er mangelfull, men er tatt med for å vise noe av engasjemen-tet som var blant barneheimens venner.

Økning i barnetalletI 1929 ble det vedtatt å øke barnetallet fra 20 til 25 barn. Samme år (1929) ble det også vedtatt å bygge nytt uthus. Kostnadene på huset

var satt til kr. 3.300, men da byggeregnskapet ble avsluttet var sluttsummen blittkr. 5.077.

VannproblemerDet var gjennom årene store vanskeligheter med å skaffe heimen skikkelig

og tilstrekkelig med vann til mat og renhold, samt fjøs.Det går ei vannåre under eiendommen langs Gml. Kongevei, og det ble der-

for gravd brønner på heimens egen grunn, men den ga verken godt eller til-strekkelig med vann. Dette varte til 1908 da eieren av Røstad søndre, hr. Jul.Floan erklærte seg villig til å legge ledning fra sin egen vannledning til bar-neheimen for en pris av kr. 500 innbefattet både rør og arbeid. Floan forplik-tet i denne kontrakt gården søndre Røstad å skaffe Barneheimen nok vann forall framtid. Imidlertid gikk det annerledes. Floan solgte gården og nye eiereønsket ikke å videreføre denne ordningen. I en periode måtte det derfor kjø-res vann fra Bruborg.

I 1937 ble det inngått avtale med Bruborg vannverk om vann derfra. Ogetter at barneheimen sammen med mange av heimens naboer søkte om å få vannderfra, blev det til at verket la ledning til Ole Tingstad sin eiendom. Derframåtte så Barneheimen legge egen ledning, og det ble en stor investering. Overkr 1000 kostet det, men så fikk da heimen både nok og godt vann.

GutteheimTil fellesmøtet på Inderøy i juli 1920 ble det lagt fram en uttalelse fra en

komité som var opprettet for å vurdere opprettelsen av en gutteheim, i og medat Barneheimen var kun for jenter. Et grunnbeløp på 600 kr. som hadde kom-

190

met på bakgrunn av noenartikler i”Barnehjemsbladet”, varmed og gjorde at de menteden beleilige tid var inne. Dehadde også blitt tilbudt etmål jord i Verdal som gavetil tomt, og det var mulighe-ter for å få kjøpe 10-12 målsom grenset inntil det enemålet.

Men komiteen ville foreløpig ikke binde seg. ”Vi får se tiden an med hen-syn til tid og sted.”

Ett av styremedlemmene, Liva Karlgård fra Verdal, hadde stor interesse forbarneheimen og var også opptatt med å få reist en gutteheim. Hun hadde fåttet gullur som skulle loddes ut for saken. Hun satte senere i gang en innsam-ling av penger til dette formålet. Heimen ble aldri realisert tiltross for komi-teens positive innstilling. Etter Karlgård sitt testamente ble gutteheimsfondet,som i 1937 var kommet opp i kr. 4591, gitt til Innherred Barneheim.

50 par støvlerI 1939 fikk barneheimen av en eller

annen grunn tildelt 50 par gummi-støvler fra Trondheim tolldistrikt. Deter ikke brakt på det rene om det varsøkt om dette eller hva. En skulle troat de hadde støvler for en stund, menat det skulle bli nødvendig med etstort ”lager”, fikk de etter hvert erfare.

KrigsårenePå styremøtet den 25. mai 1940 ble det redegjort for barnas evakuering i

anledning av at Norge var i krig med Tyskland. Hovedveien nordover gikklike forbi barneheimen og dette medførte store tyske troppetransporter. Derforble det besluttet å evakuere barna til Munkeby i Frol.

Den 1. mai hadde tyske tropper brutt seg inn på barneheimen. Ingen nev-neverdig skade ble gjort. Bestyrerinnen og fungerende formann møtte fram, ogmed tolkens hjelp fikk de forståelse av at tyskerne skulle flytte om ettermid-dagen til Røstad skole. De hadde blant annet kokt middagsmat på heimen.

Styret for barneheimen vurderte situasjonen som så alvorlig at de forfattet

191

Innherred Barneheim ca 1955.(Foto: Barneheimsbladet)

Barn og ansatte ca 1952.(Foto: Barneheimsbladet)

følgende skriv til styret for Innherred Fellesforening for Indremisjonen, somvar øverste ledelse for barneheimen:

”Styret finner at så usikre som tidene nu er, og så utsatt som barneheimenligger til, er det vanskelig å fortsette driften som før. Styret vil derfor foreslåfor Fellesforeningsstyret å ta under overveielse, om man som forholdene lig-ger an, bør senne heim de barn som kan sennes til sine respektive kommuner.Dette så meget mer som de økonomiske forhold er usikre. Det er således bestat Fellesforeningens styre sammen med Barneheimsstyret snarest mulig fikk ind-kalt til felles styremøte, for å ta en beslutning i saken."

Det tok ikke lang tid før barna var tilbake fra Munkeby. Situasjonen blemer normalisert etter hvert og barneheimen var i full drift gjennom alle krigs-årene.

Men krigen førte med seg mange vansker for driften av barneheimen. I1941 ble de ansatte, pga. den vanskelige situasjonen, pålagt å følge barna nårde var ute.

StillingsinstrukserI 1941 fikk de ansatte nye stillingsinstrukser. Her kan en se noe om alle de

arbeidsoppgaver som måtte gjøres for at en slik heim skulle fungere.ASSISTENTEN:Tilsyn med barna, og soveværelsene. Ta seg av barnas lekser og lek, tilse

deres tøy, lære barna å stoppe, lappe og sy, Hun har ansvaret for at barna errene og har orden i sine saker.

Hun har ansvaret for biblioteket, ordner med utlån og innlevering av bøker.Hun er med i klesvask, og istandgjøring av tøyet, dessuten holde orden pålekestuene. Hun har ansvaret for barneheimen i bestyrerinnens fravær. Lønnkr. 780 pr. år.

KOKKA:Har å utføre matlagning. Renhold på kjøkken, kjeller og matbu. Deltar i kles-

vask. Dessuten være behjelpelig med fjøsstellet og annet forefallende arbeid.Lønn kr 600 pr. år.

Betjeningen har fri tredjehver søndag og 1/2 fridag pr. uke, 14 dagers feriemed kostpenger.

Forelegges vedkommende fri trygdekasse, og en måneds gjensidig oppsigelse.

En gang kom tyskerne og ville ta heimen. Men formann Ragnvald Gjengedaltalte heimens sak meget godt, og den ble ikke okkupert. Matspørsmålet var hel-ler ikke så enkelt, men venner og naboer hjalp til, så barna led ingen nød.

Det var sparing på alle hold, men i 1941 kom et skriv fra departementetsom svar på søknad om tekstilbevilgning. Barnehjemmet ble da tilgodesett

192

med: 4 stk doble ulltepper, 30 m teppetrekk, 15 mgardintøy, 24 m håndduktøy, 42 m linbånd, 5 pak-ker snelletråd, 30 m bomullstøy, 3 dusin lommetør-klær.

Skotøy: 7 nøster tråd til såling, 12 par arbeids-tøvler, 7 par spasersko, 7 par gummistøvler, sålingog flikking til 20 par støvler.

Dette kan høres mye ut, men med mange barnog ansatte og et stort hus var det smått med alt.

Bestyrerinnen ble mer og mer bekymret overstandarden på klærne. En dag reiste hun ut til Åsenullvarefabrikk og klaget sin nød. Da hun dro tilbake,hadde hun med seg metervis med stoff, og gleden ogtakken ble stor.

Ei tung tid begynte da en difteriepidemi brøt uti 1944. Mange av barna ble angrepet og ett av barnadøde. Et barn omkom også ved ei ulykke mot slut-ten av krigen. En tysk lastebil kjørte av riksveienog inn i barneflokken som lekte et stykke fra vegen.

BarneheimsringenDen 10. februar 1943 ble det stiftet en støtteforening som fikk navnet

Barneheimsringen. Med i foreningen var flere av fruene til de som hadde sty-reverv på barneheimen. Foreningen fikk ikke noe langt liv og den hadde sistemøte 23. oktober 1947, men gjorde likevel mye godt for heimen og barna i envanskelig tid.

Etter krigenKrigen tok slutt, og barneheimen hadde en god driftstid til ut i sekstiårene. Mange barneforeninger og misjonsforeninger samlet inn penger til barne-

heimen. Ett av de mest årvisse arrangementene var det Øverbygdens kvinne-forening for Indremisjonen, som sto for. Foreningen, også kalt ”Alma-for-eninga”, etter sin mangeårige formann Alma Kvitvang, samlet damer i fraOkkenhaug, og de arrangerte fast ”7. junimøte” med utlodning/basar til inntektfor barneheimen. Formannen i barnehjemsstyret var selvskreven andaktshol-der. Dette var en tradisjon som Alma Kvitvang (se bildet nedenfor) videre-førte etter sin mor, Albertine Lian, som hadde startet opp tidlig på nittenhun-dretallet. Senere da barneheimen ble avviklet, gikk inntekten av ”7. junimøtet”til Dagali barnehage, og dette fortsatte helt fram til Alma Kvitvang døde i1997.

193

Johanne Østgård, besty-rerinne fra 1942-47, seneregift med bonde NilsHammer, Verdal.(Foto: Barneheimsbladet)

194

Dette bildet er fra et årsmøte i Innherred Fellesforening for Indremisjonen. Det ertatt utenfor Barnehjemmet engang i tidsrommet 1946-1948. Flere av de som er påbildet, var sentrale personer i barnehjemmets drift. 1. rekke. Foruten barna som varpå barnehjemmet ser en fra venstre: Sekr. Ragnvald Gjengedal, bestyrerinne JohannaØstgård, ukjent.. 2. rekke: 1. Ole Aune, 4. Håkon Bergvin, 6. Lærer Øvreness, 7.Johan Arnt Dalen, 8. Christian Nadheim, 9. Hanna Ronglan, 10. Karl Aksnes, 11.Liva Karlgård, 12. Ellen Valsø. 3. rekke: 1. Ola Vandvik, 2. Ragnhild Vandvik 6.Annbjørg Kvello Kne, 8. Margit Kristiansen Nilsen, 9. Mathilde Bendiksen, 10. ÅstaHaugan, 12. Norunn Ronglan, 13. Fru Aaring, 14. Alma Kvitvang, 15. HelgaHogstad, 16. Signe Gran. 19. Fru Østgård. 4. rekke: 3. Værnesbranden, 5. ReidunSivertsen, 6. Alfred Husby, 7. Sofie Husby, 8. Ragna Trondsen, 10. Bjørnhild Sæther,11. Johan Sæther, 12. Karl Viken, 13. Åsmund Ronglan, 15. Ågot Hovelsen. 5. rekke:2. Marna Bremseth, 3. Dina Breivold, 4. Olaug Segtnanmo, 5. Klara Aursand, 6. AnnaViken Johansen, 12. Harald Dalen, 16. Wilhelm Buran, 20. Olav Østgård.

(Foto utlånt av Randi Valde)

Assistenten Marna Bremseth, giftKulås, til venstre sammen medbarna. Den andre voksne er ukjent.

(Foto utlånt av Randi Valde)

Konfirmantene på heimen1951 sammen med besty-rerinnen.(Foto: Barneheimsbladet)

1960 - 1968

Nye investeringerUtover 60-tallet ble det vanskeligheter for barneheimen.Myndighetene stilte krav til høyere boligstandard, og lønnsutgiftene vokste

raskt. Barneheimstyret gjorde det de kunne hva møbler og utstyr angikk. Det bleogså kjøpt inn ny fryser og satt inn oljekamin i dagligstua med tank utenfor.

Hovedbygningen ble også satt i stand. Hjørnestua og systua var det ikke gjortannet med på flere år enn at det var satt nye vinduer. Nå ble disse rommene res-taurert. Gunnar Lund og Fridtjof Folden utførte den oppgaven. I styremøte24/3-63 ble det vedtatt å bygge lufte-balkong over hovedinngangen ogvindfang over kjøkkeninngangen.Senere ble det kjøpt flaggstang avmetall, og montert tørkerom i kjelle-ren. Det var ikke mulig forFellesforeningen å ta fatt på mermodernisering av det gamle huset. Daville det vært bedre å rive den gamlebygningen og bygge nytt. Men det blelagt skiferstein på taket på gårdsia, daden gamle var både morken og utett.

23. oktober 1961 var det 65-års jubileumsmarkering og kvartalsmøte medfellesmiddag kl. 13 og fest kl. 17.

Til styremøtet 7. mars 1963 forelå det oppsigelse fra bestyrerinne KarenRørvik, med fratredelse 31. mai. Hun hadde stått i tjenesten i ca. 15 år og utførtet meget godt arbeid på heimen. Den 18. mai ble det holdt avskjedsfest forhenne.

I 1963 omkom et av barn i en tragisk drukningsulykke under en badetur påLåttra (Havfruebadet) i Verdal. Det ble en tung tid for pårørende, betjening, sty-ret og ikke minst barna.

Bestyrerinneposten ble utlyst i flere blad og aviser, men ingen søknad kom.Asbjørg Livik, Kolvereid, ble konstituert midlertidig. Men fra 10. juli 1963 over-tok Bergliot Lein fra Verdal stillingen, og hun hadde den til hun sluttet 1.august 1965.

Posten ble utlyst på nytt. Solveig Leirvik fra Frosta ble da ansatt, men ingenprotokoll sier noe om at hun overtok stillingen. I februar 1966 ble så ElsaEvenstad konstituert. Etter henne ble Olaug Risøy fra Fitjar ansatt og hun blebarneheimens siste fast ansatte bestyrerinne. Hun sluttet 28. september 1967.Fram til barneheimen ble nedlagt, var Jorunn Langås konstituert.

Det var stadig utskifting i den øvrige betjening. Det var bare kokke Hildur

195

Barneheimen en vinterdag.(Foto: Jubileumsbok “TrøndelagIndremisjonskrets 1886-1986”)

Skei som fortsatte. Hun var på heimen i mange år og var der til den ble ned-lagt i 1968.

Nye lover og regler førte til at de sosiale myndigheter bestemte at barnetalletikke kunne overstige 12 barn på heimen. Hadde barnetallet vært stabilt, kunnedet ha vært mulig å drive videre, men de fleste barnahadde bare midlertidig opphold. Dette gjorde at bar-netallet av og til var helt nede i 3.

Samtidig gikk lønningene opp i takt med pris-stigningen. For å få et innblikk i de stigende løn-ninger, kan nevnes at da Karen Rørvik sluttet i 1963,hadde hun kr. 575,- pr. måned. Den sist fast ansattehadde 1.700,- + kr. 200,- i kost. Dette sier noe omde økonomiske vansker styret hadde å stri med.Riktignok ble oppholdsprisene for barna forhøyetetter hvert, men det dekket ikke de stigende utgif-ter til lønninger, mat og klær m.m.

Nye ideer og planerI 1963 ble de økonomiske og driftsmessige forhold drøftet på et styremøte,

også om en eventuell omlegging av driften. Fellesstyret ble kontaktet og under-rettet om stillingen ved barneheimen. En mente da at om forholdene stabiliserteseg, så kunne heimen makte sin oppgave. I styremøte på barneheimen den 10.desember 1965 var styret i fellesforeningen innkalt og her ble framtiden for bar-neheimen drøftet. De ble enige om at driften av barneheimen måtte fortsetteinntil videre. Men tanken om et hybelhus var sterkt understreket. I tilfelle detskulle realiseres, mente de at det måtte bli en oppgave for indremisjonskretsen,da fellesforeningen ikke kunne makte en slik oppgave av økonomiske grunner.Samtidig ble det også nevnt at en kanskje kunne bygge et daghjem for barn,som fellesforeningen kunne stå ansvarlig for. Det ble vedtatt å kontakte krets-styret for indremisjonen angående saken. Videre ble det vedtatt å innkalle tilekstraordinært årsmøte den 22. januar 1966 på barneheimen.

Det ekstraordinære årsmøtet tok ikke noen bestemt stilling til saken, menvedtok å velge en komité med 2 fra kretsen, 2 fra fellesforeningen og 2 fra bar-neheimsstyret, og så legge saken fram for det ordinære årsmøtet i fellesfor-eningen.

På årsmøtet i Åsenfjorden 3. og 4. sept. ble det vedtatt å fortsette driften avbarneheimen, da det nå var blitt fullt belegg. En komité som besto av felles-foreningens formann, Karl Viken, rektor på Bakketun, Henrik Hofset og dr.Johan Melby, hadde revidert loven for barneheimen og la fram lovutkastet,som ble enstemmig vedtatt.

196

Bak til venstre Hildur Skei,kokke i mange år. Bak tilhøyre bestyrer BergljotLein, som har lånt ut bil-det.

197

Barneheimen legges nedPå styremøte 11. februar 1967 ble følgende valgt til å utrede spørsmålet om

muligheten for barneheimens fremtidige drift: Olaf Bjørgum, Petter Humstadog Harald Græsli (varamann John Sæther). Forholdene forverret, seg og i sty-remøte 13. oktober 1967 ble følgende vedtatt: "På grunn av vanskelighetermed kvalifisert arbeidshjelp, lite barn på heimen og driftsunderskudd, vil sty-ret henstille til det nedsatte utvalg som skal vurdere barneheimens framtid, ågjøre fortgang i sitt arbeide, da vi ser den nåværende stilling vanskelig".

Den 25. november 1967 ble detholdt ekstraordinært årsmøte i felles-foreningen på Næss bedehus i Verdal.Formannen i barneheimstyret, OlafBjørgum, redegjorde for grunnene tilat styret gikk inn for nedlegging av hei-men; mangel på kvalifisert betjening,økonomien og bygningene, som ikkefylte tidens krav. Det siste året haddedet vært over 20.000 i underskudd. Detble en lang samtale om saken. Byggingav hybelhus var nå også sterkt frammei samtalen. Etter forslag fra MagnerVangstad, Levanger, ble dette vedtatt:”Det ekstraordinære årsmøtet 25.november 1967 gir sin tilslutning til

vedtak i det nedsatte utvalg og barneheimstyret, og videre vedtak i fellestyret omå innstille driften ved Innherad Barneheim. Barneheimens styre gis i oppdragå avvikle driften så snart forholdene tillater dette. Spørsmålet om nybygg bear-beides videre og legges fram for det ordinære årsmøte 1968". Dette forslagetfikk 29 stemmer. Et forslag fra Einar Brenne, Verdal, om ikke å binde seg til åselge til hybelhus, fikk 6 stemmer. Det var noen som mente at det var mulighetfor nybygg på barneheimens tomt. Johan Melby, Ottar Gravås, Olaf Bjørgum,Sigmund Alfnes og Kristian Ofstad ble valgt til å vurdere muligheten for byg-ging av ny barneheim, og legge det fram for fellesforeningens årsmøte 1968.

Dette ble holdt på Ekne 17. august. Der redegjorde Sigmund Alfnes for detresultatet nemnda hadde kommet fram til. ”Styret tilrår: Planene om ny bar-neheim legges bort, og jordeiendommen nyttes til andre formål”

Etter grundig drøfting ble det vedtatt å utsette saken. Styret skulle kalle inntil ekstraordinært årsmøte, som gikk av stabelen 12. oktober i Solhaug bede-hus, Frol. Der var det stort oppmøte og lang samtale. Framlegget fra møtet påEkne ble satt under skriftlig avstemming. Det ble vedtatt med 37 mot 4 stem-mer. 2 stemte blankt.

Noen av de siste som var på barnehei-men. De voksne er fra venstre: OlineReinås, en av de store jentene, HildurSkei, en av de store jentene, Asbjørg Livik.

(Foto utlånt av Bergliot Lein)

198

En kan nok spørre seg om det var beslutningsvegring som førte til flere års-møter og flere komiteer før en endelig beslutning ble tatt. Men det hadde nokmer å gjøre med at dette var en tung beslutning å ta. Det er det godt å ha bakseg grundig og velfundert vurdering før en går til endelig beslutning.

Betjeningen ble oppsagt fra 1. desember 1968 med fratredelse 31. desem-ber 1968. Emissær Marius Hojemsaunet skriver i et notat om barneheimendette: ”Det ble slutten på et velsignelsesrikt arbeide som var drevet i nesten 70år. Vi som fikk den nåde å være med, opplevde både sorger og gleder. Menstørst av alt var det å få være i tjenesten for de umyndige små…”

Økonomisk perspektivDet kan være interessant å se på utviklingen som kommer fram ved å

sammenligne to utgiftsbudsjetter fra ulike tidsepoker for barneheimen.

1899 1967Husholdning 700,- Lønninger 64.000,-Husleie 200,- Brensel, strøm 5.000,-Betjening 300,- Vedlikehold 3.000,-Brensel 100,- Forsikringer, avgifter 1.000,-Inventar 40,- Inventar 5.000,-Emissærvirksomhet 70,- Trygdepremier 6.500,-Diverse 50,- Telefon, porto 1.000,-

Medisin 250,-Sko og klær 5.000,-Husholdningspenger 17.000,-Diverse 1.400,-

Til sammen 1.460,- 109.250,-

Barneheimenes vanskelige historieDe siste årene har barneheimer landet rundt blitt satt i et kritisk lys. Det er

blitt avdekket uverdige situasjoner der barn ble utsatt for ulike typer av over-grep den tiden de var i barneheimenes omsorg. Dette er handlinger som vi påalle måter tar avstand fra. Jeg har valgt å nevne dette også her. Jeg er ikke kjentmed at barn ved Innherred Barneheim var utsatt for krenkelser av den art somhar vært omtalt i media. En annen sak er at for mange barn kunne det opple-ves både traumatisk og vanskelig bare det å bli plassert på barneheim.Oppdragelsesmetoder som var vanlig for noen tiår siden er former som vi i dagtar avstand fra. Det er derfor ikke riktig bare å bedømme fortiden med dagensøyne. Organisasjonene som har drevet barneheimene, ønsker å ta aktuelle over-grepssaker på alvor og har derfor opprettet fagteam og regelverk for behand-ling av slikt.

Barneheimene var for mange barn en viktig del av deres oppvekst og gamange et godt utgangspunkt for videre liv. Derfor er det viktig å skrive ned bar-neheimenes historie.

BarnI tidsrommet 1897-1968 har rundt 180 barn hatt et kortere eller lengre opp-

hold på Innherred Barneheim. Av personvernshensyn har jeg valgt å ikke brukenavn på barna verken i tekst eller på bilder. Her velger jeg å ta med en liten stati-stikk over noen av de fellesopplysningene som kommer fram om barna, førstog fremst bosted.

Kommunekartet var et helt annet enn den gang barna fikk plass på barne-heimen. Listen er satt opp ut fra dagens kommunegrenser i alfabetisk rekke-følge:

Hvorfor kom barna på barneheimen?Søknad om plass på barneheimen kom fra kommunen, presten i bygda, for-

eldre eller andre som vil hjelpe barnet. For å få plass måtte den enkelte kom-mune gi økonomisk garanti før barnet ble tatt inn. Det var mange og ulikegrunner til at barna var på barneheimen. Det kunne være vanskelige heime-forhold, dødsfall, sykdom, omsorgssvikt.

Samfunnsforholdene var svært forskjellige i forhold til de vi har i dag. Desosiale støtteordninger og samfunnets forståelse var annerledes. Hovedgrunnenvar nok ulike former for omsorgssvikt, der foreldrene ikke lenger var i standtil å gi sine barn den nødvendige oppfølging og oppdragelse. Fattigdommenhadde også et annet ansikt enn den har i dag. Mange mennesker satt i svært

199

Agdenes 1Frosta 6Grong 1Gudbrandsdalen 1Hattfjelldal 1Inderøy 3Leksvik 6Levanger 35Malvik 2Meløy 1Meråker 2Mosvik 2Namsos 2Nærøy 1

Orkdal 4Oslo 1Overhalla 1Rissa 1Røros 2Snåsa 4Steinkjer 41Stjørdal 12Trondheim 23Verdal 13Verran 2Vikna 1Ørland 2Ukjent 6

200

trange kår som gjorde at de ikke kunne ta vare på sin barneflokk, som ofte varsvært stor. Å føde barn utenfor ekteskap var ikke lett, og dette gjorde at flereav barna som kom til barneheimen hadde enslig mor. Noen få hadde enslig far,hovedsaklig etter at mor var død. 2. verdenskrig gjorde det også vanskelig formange og førte også til at noen barn som kom til barneheimen, hadde tysk far.Det var også barn av omstreifere som var innom. Dette var noen av årsakenetil at barna måtte tilbringe kortere eller lenger tid på barneheimen.

Noen av barna hadde hele sin barndom på heimen, mens andre bare var dernoen måneder. De siste årene var også noen av barna der bare på dagtid, mensforeldrene studerte. På midten av 50-tallet fikk også små gutter mulighet til åfå plass på barneheimen.

Noen barn var der hele sin barndomstid fram til konfirmasjonsalder, mensandre kunne være der bare for en kortere tid bl.a. ved sykdom i familien. Destore folkesykdommene rammet også barna på barneheimen, så først på nit-tenhundretallet var det flere som dødeav sykdommer som tæring, difteri oglungebetennelse.

Hva barna gjorde etter tiden på bar-neheimen, var forskjellig. Noen reistetilbake til sin opprinnelige heim. Dekår som folk hadde, gjorde at noenvalgte å emigrere. Av inntaksproto-kollene kan en se at noen barn ble tattut av barneheimen fordi foreldreneville prøve en ny start i Amerika. Noenav barna tok videreutdanning, spesieltvar det mange som gikk på folkehøg-skole. Fra protokollene kan en se atflere fikk prøve seg i arbeidslivet i husposter hos barneheimens venner. Noenfå barn ble også adoptert og fikk gjennom det nye foreldre.

Glimt fra livet på barneheimen

Hverdagen Dagene var fylt av alle vanlige daglige gjøremål. Ungene brukte tiden til leik,

skolegang, lekser og andre gjøremål som unger alltid har gjort. De hadde ogsåplikter i huset og de store hjalp til med å passe og stelle de minste. De voksnebrukte tiden på pass og stell, matlaging, holde orden på klær og ellers å giungene den omsorgen de trengte. Det var ikke ansatt egne nattvakter, så dettevar det personalet som utførte som hvilende nattvakt.

Karen Røvik, bestyrerinne 1947-63, sam-men med to av konfirmantene i 1962 ogen av småpikene.

(Foto: Barneheimsbladet)

Det var 3-4 soverom foruten besty-rerinnens rom i andre etasje. De min-ste ungene hadde ett og de største gut-tene og jentene hadde rom hver for seg.På loftet hadde det øvrige personaletrom. I første etasje var det kjøkken,lekerom og stue. I styrereferatet fra1967 kan en lese at barna fikk innvil-get lommepenger på denne måten: 0-12år kr. 2 pr. uke, 12 år og oppover kr. 3pr. uke.

Om sommeren og til jul var det flerebarn som reiste til sine nærmeste.

GårdsdriftenFra den første tiden ble jorda drevet som et vanlig småbruk med et par kyr,

et par griser, noen høner og av og til noe sau. En stor hage ga plass for grønn-sakdyrking, bærbusker og frukttrær. På den øvrige jorda dyrka de poteter, kornog gras. Naboene hjalp til med våronn og innhøsting. Fridtjof Folden var densom hadde ansvaret for gårdsdriften i noen år.

Fra først på 50-tallet ble jorden bortforpaktet. Gunnar Lund fra Mule for-paktet jorden de siste årene, og leverte potet til barneheimens husholdningsom en del av forpakteravgiften.

Gris og bibelSom en kuriositet kan en i styrereferat fra 31. oktober 1950 lese at i en sak

ble det vedtatt å kjøpe inn 2 smågriser til husdyrholdet og i neste sak ble detbesluttet å kjøpe 1 barnebibel. Så her gikk tingene hånd i hånd.

Konkurrent med RiksteatretBarneheimen arrangerte med jevne mellomrom ulike tilstelninger. Noen av

disse var åpne samlinger der alle ble ønsker velkommen, mens andre var interne”familiekvelder” for de som bodde på heimen. Der var styret ofte medarrangør.Her var programmet lysbilder, gjettekonkurranser, kaker og brus m.m. En avdisse samlingene ble kritisert i avisspaltene fordi det ble arrangert ”familiekveld”på barneheimen samme kveld som Riksteateret hadde sin forestilling”Skurkestreker og skøyerstreker” på Levanger. Styreformannen måtte kom-mentere og begrunne saken i avisa..

3. juledagsfestenI mange år ble det arrangert juletrefest 3. juledag. Her gikk det ut åpen inn-

201

Lek på tunet på midten av 60-tallet.(Foto: Barneheimsbladet)

202

bydelse til alle, blant annet til naboer og venner av barneheimen. Dette var ethøydepunkt både for de på heimen og de som kom på besøk. Mange husker medglede disse festene som en av julens tradisjoner.

Etter 1968

Hva skjedde videre med barneheimshuset?Etter nedleggelsen ble huset leid ut som hybler og leiligheter. I 1983 kjøpte

daværende bestyrer på IMI Hybelhus, Trygve Nilsen, barneheimsbygningen.Siden da har det vært brukt som lager og til utleie av hybler. De siste årene harLevanger kommune leid første 1. etasje til ”A-skolen”. I 1989 ble det foretatten grensejustering mellom den gamle barneheimen og hybelhuset som nåhadde fått ny eier.

HybelhusAllerede på årsmøtet for Trøndelag Indremisjonskrets i 1966 ble det drøf-

tet å bygge et hybelhus for 30 studenter/skoleelever. På årsmøtet iFellesforeningen samme år ble følgende vedtak fattet: ”…Årsmøtet henstillertil Trøndelag indremisjonskrets å sette i gang bygging av hybelhus på InnherredBarneheims område. Nødvendig tomteareal stilles gratis til disposisjon." I1971 ble det utstedt skjøte fra Innherred Fellesforening for Indremisjonen tilIndremisjonens Boligstiftelse, som organiserte all boligforvaltning for TrøndelagIndremisjonskrets. Dette inkluderte også barneheimsbygningen. Hybelhusetble satt opp på det som var barneheimens grunn og ble innviet i 1973.

Over til barnehageDet ble ingen ny barneheim. I stedet ble tanken om en barnehage, eller dag-

hjem som det den gang het, lansert.Innherred fellesforening for Indremisjonen så det som en viktig sak å være

med på den utstrakte barnehageutbyggingen som skjedde på 70-tallet. Det varfremdeles igjen et stort areal av det som var åkrene til barneheimen. Så i 1974stod Dagali Daginstitusjon (senere Dagali Barnehage) klar til å ta i mot nye barnpå den samme tomten der barneheimen ble drevet.

Det siste styret for Innherred Barneheim gjorde, var å overføre alle bank-bøker og aksjer, ca. kr 15.000, fra barneheimen til barnehagen.

Og når vi i dag skriver 2005 har det blitt over 100 år med omsorg for barnog verdiskapning for samfunnet.

ANSATTE:Årstall er ansettelsesår og sluttår. Det har ikke vært mulig å finne en full-

stendig liste over ansatte før 1940-tallet.

Barnepike/hushjelp/assistent1937 1942 Jenny Kulsli, Verdal

Rakel BørsetKjellrun Haugen, Buvik

1939 1940 Margit Faksvåg1940 1942 Halldis Osen, Hemne

Annbjørg EggenFrk. EggenGustava Nordnes

1941 Frk. Brekstad1942 1943 Bergljot Skaret

1944 Ingeborg Thompson1944 1945 Marta Indrestrand1944 Alfhild Lund1945 Anna Weche, Lånke1945 Ruth Berg, Heimdal1945 1945 Beret Engen1945 Else Moløkken

1947 Magna Bremset, Stjørdal, gift Kulås1948 Kari Gjerde1948 Hjørdis Lervåg

1948 Kjellaug Berg1949 1951 Borghild Fjerstad, Sandvollan 1950 1956 Marie Rørvik, Stadsbygd1952 Pauline Bjørnerås, ansatt noen måneder1952 Karoline Myren, Hattfelldal1954 1958 Oline Haugbotn

1954 Olaug Taraldsen, Stod, gift Skjevelås1957 1957 Ellen Sanner, Østfold1957 Serina Trang, Stadsbygd, gift Stenstad1957 1960 Liv Munkeby, Frol, gift Lindal

Johanne Hegge, Åsen, vikar1958 1960 Haldis Undlien, Åsen1959 1960 Serina Trang, Stadsbygd1960 1961 Marit Berg, Røra1961 1961 Inger Hvalstrand, Åstfjord1961 1961 Astrid Kvål, Lånke1961 1961 Anne Grete Husby, Åsen,1962 Solveig Aabakken, Skogn1963 Anlaug Nesgård, Skogn, vikar, gift Småli 1963 Asbjørg Livik, Kolvereid

203

204

1963 Oline Reinås1964 1965 Anlaug Nesgård, Skogn, gift Småli1964 Inger Åse Eliassen, Stod1965 Marit Nustad1965 Jorunn Forr, Utøy1966 Bjørg Volden1966 Kirsten Hammertrø1967 1967 Marit Joramo, Rennebu1967 Jorun Gangås, Orkanger

Kokke:1943 Ingeborg Thompson

1944 Rakel Hestvik1944 Else Moløkken, Elverum1946 Sigrid Sørhald, gift Hammer

1948 Klara Nilsen1948 Hjørdis Lervåg, Kristiansund1949 1951 Borghild Fjerstad, Sandvollan 1949 Gerda Venn

1952 Pauline Bjørnerås1958 Oline Haugbotn1959 Serina Trang

1960 1968 Hildur Skei

Bestyrerinner:1897: Marit Eide1900: Anna Rensvik1901: Sofie Øien1904: Sara Johnsen1915: Marie Røsegg, Beitstad1942: Johanne Østgård, Verdal, gift Hammer1947: Agnes Schei1949: Karen Rørvik, Stadsbygd

Ragna Tronsen/Gunnbjørg Ronglan, vikarer mens Rørvik tok besty-rerinnekurs i 1954

1963: Asbjørg Livik, Kolvereid. Konstituert midlertidig 1 1/2 mnd.1963: Bergliot Lein, Verdal1966: Elsa Evenstad, konstituert midlertidig1966: Olaug Risøy, Fitjar1967: Jorun Langås, konstituert til nedleggelsen nyttår 67

205

Formenn i barneheimens styre:1897: H. Svebak1899: A. Forfang1907: Øystein Austjord1911: H. Svebak1914: B. Gilhuus1918: S. Henning1922: G. J. Janke1928: Johan Aadde1935: A. Nergård1940: Ragnvald Gjengedal1947: John Sæther1958: Johan Melby1960: Marius Hojemsaunet1963: Karl Viken1967: Olaf Bjørgum

Kilder:S. Henning: Håndskrevet historikkRagnvald Gjengedal: Håndskrevne notaterMarius Hojemsaunet: Håndskrevne notaterKristian Ofstad: Artikkel i Jubileumsbok for Trøndelag Indremisjonskrets 1886-1986Barneheimsbladet: Årgang 10 samt årsmeldinger fra 1921 til 1966Asbjørn D. K. Eklo: Bygårder i Levanger

Personer som har gitt opplysninger:Asbjørn D. K. Eklo, Bergljot Lein, Bjørnhild Sæther Taraldsen, Oddlaug Viken, EsterViken

206

Andreas Lunnan:

Anton Berg fra Åsen – toppidrettsmann og skismurningsprodusent

I 1925 tok åsbyggen Anton Berg bronsemedaljen i Nordisk Mesterskap ilandevegssykling i Trondheim. Tre år tidlegare var han 8. mann på 50-kilo-meteren i Holmenkollen, og i 1921 fekk han 8. premie på 3-mila i NM i lang-renn. På 1930-talet gjekk han til topps i mange militære langrenn. I sameperioden var han ein aktiv deltakar i turrenn både i og utanfor Trøndelag, ogkom heim med mange fine plasseringar. Av profesjon var han snikkar og land-bruksarbeidar, ved sidan av at han etablerte seg som produsent av skismø-ring. Han dreiv fabrikasjonen i ei lita hytte ved heimgarden, og seinare lagahan seg ein liten fabrikk på Kolstad der han ei tid dreiv eigen gard. ”SkiløperenAnton Bergs skismørning” vart etter kvart godt mottatt mellom vinteridretts-folket, både i innog utland.

Anton Berg vart fødd i mellomjula i 1897 på eit lite bruk i ”Bæri-grenda”like ovanfor Åsenfjord sentrum, ein plass som i si tid vart lagt under granne-garden. Som ungdom arbeidde han i heimbygda, men kom tidleg i tjueåra i kon-takt med idrettsmiljøet i Trondheim. Han var da ein sterk og veltrena kar somlenge hadde utmerka seg som idrettsmann i Åsen. I 1921 kom han i kontakt medTrondhjems Velocipedklub (TVK), nærmest ved eit slumpehøve. Syklistaneder hadde merka seg at Berg var ein habil skirennar, og dei spurde han om hanville vera med i laget.

- Da må de låna meg ein sykkel, svara Anton Berg. Han hadde naturleg nokikkje råd til å kjøpa seg noko slikt. Og sykkel vart det. Anton kvitterte med åvinne kretsmeisterskapen i landevegsritt nokre dagar seinare!

Deretter vart det sykling sommars tid, og skigåing heile vinteren. AntonBerg hadde ord på seg for å vera svært hard med seg sjølv. Ikkje noko ”kjæremor” under treningane, - og turane kunne bli både lange og tunge. Når han tiltider budde i Åsen, kunne det hende at han køyrde heilt til Namsos før hansnudde. Det vart bortimot 30 mil på dårleg grusveg, det. Dess lengre distanse,dess betre passa det for Anton Berg. Derfor starta han i dei fleste tidkrevandesykkelkonkurransane. Det vart sagt at han køyrde aller best på dei siste milene,og han var derfor ein frykta konkurrent i innspurten.

Da han skulle reise tilrittet Oslo-Gjøvik-Oslo,tok han tog til Lille-hammer og sykla vidaretil hovudstaden viaGjøvik for å gjera segkjent med løypetraséen.Det vart eit knallhardt ritt,og Anton slo den kjentedanske landslagsryttarenErik Andersen med eihalv hjulbreidd. UnderNordisk i 1925 – som varlagt opp med enkeltstart(temporitt over 18 mil),nådde han att den sameAndersen, og køyrde ifråhan med stor styrke. Menden danske verdsmeiste-ren Henry Hansen haddeAnton ingen sjanse til å

slå. Karl Hansen frå sykkelklubben ”Jarlen” i Trondheim klarte han hellerikkje å tukta, - men bronseplassen var klar.

Første gong Berg forsøkte seg på ei tjue-mil, velta han på Heimdal.Grusvegen var full av hjulspor, og dermed skrensa sykkelen best det var. Detgjekk hardt ut over både syklist og køyredoning. Men Anton skulle ikkje gi seg.Han hadde gledd seg lenge til denne styrkeprøven, og da nytta det ikkje åmelde seg ut av konkurransen på grunn av eit lite uhell. Han braut styret påplass, og var snart på pedalane igjen. Da 200 kilometer var unnagjort, visteklokka at han hadde brukt like i underkant av sju timar på turen. Det var ny løy-perekord.

Anton Berg prøvde seg også ein gong som soloryttar på distansen Trondheim-Oslo, og kom i mål på om lag 25 timar, blir det fortalt.

I langrennssporet hadde Berg ein sermerkt og spesiell stil, slik at han var lettå kjenne igjen ute i terrenget. Han hadde en eigen flyt over skigangen, og triv-dest best i kupert terreng.

Nordmarka i Oslo passa dermed godt for Anton, og han gjekk 5-mila iHolmenkollen minst fire år på rad først på 1920-talet. 8.plassen i 1922 varaltså hans beste, og den gongen slo han sjølvaste ”Hauer’n” (Torleif Haug)med 13 sekund. Haug vann femtikilometeren i Kollen i alt seks gonger (1918-21 og 1923-24) og slo igjennom som den store skikongen ved OL i Chamonix

207

Anton Berg (t.v.) med plakett og premie for 3. plasseni Nordisk mesterskap over 180 km landeveg iTrondheim i 1925. Til høgre ser vi Jon Altern som varbåde aktiv syklist og seinare sentral administrator inna-for idrettslivet i byen. (Foto: Tore Jacobsen)

i 1924, men to år tidlegare varthan slått av ein seig åsbygg!

Da Berg flytta til Trond-heim, fekk han seg arbeid somsnikkar hos byggmesterEspenes. Seinare kjøpte hanseg gard på Kolstad – Kolstad-løkka - der det er bustadom-råde i dag. Etter at kommunenkjøpte eigedomen, budde hanog kona Klara ei tid på Byåsenfør dei flytta ned til Nonnegatai sentrum. Anton Berg døyddei 1981.

På Kolstad er Anton Bergheidra med å få ei gate opp-kalla etter seg, Anton Bergsveg.

"Far var ein svært godlyndtog triveleg mann," fortelIngeborg Aanonli, som erhans einaste barn. "Men han kunne vera streng og bestemt når det galdt meg.Han ville ikkje vita om noko slinger i valsen, og eg tykte vel no og da at hanvar i strengaste laget. Men seinare i livet har eg betre forstått kva som låg bakdenne haldninga, og det er ikkje vanskeleg å karakterisere han som ein sværtgod far.

Av dei mange fine barndomsminna nemner eg særleg alle dei gongane egsom lita gjente spente på meg skiene for å gå ut og møte far på heimveg fråskogsarbeidet. Det var noko spesielt med dette å sjå han komme imot meg iløypa, og så gjekk vi saman gjennom marka, heimover til Kolstadløkka.

Fritida brukte han gjerne til å lesa, både bøker og aviser. Han ville gjernehalda seg oppdatert om det som hendte i tida, - ikkje minst innafor idrettslivetsom gjennom ein lang karrière gav han så mykje.

Mor Klara var frå Orkanger, fødd Lien i ein barneflokk på ni. Familienbudde ei tid i Skogn, da bestefar var med på bygginga av Nordlandsbanen."

Ved sida av sitt daglege arbeid i landbruk og snikkarverkstad starta AntonBerg fabrikasjon av skismurning. Denne verksemda byrja han med i ei litabygning ved heimgarden i Åsenfjord, og tok seinare med seg produksjonen tilTrondheim. Han var svært fintfarande med industri-løyndomane sine, og villehelst ikkje vise fram oppskriftene til dei ymse produkta. Ikkje ville han snakkaså mye om det, heller. Det vart fortald at han karva opp gamle kalosjar og

208

Ingeborg Aanonli – dotter av Anton Berg – med eitminne frå Nordisk meisterskap i sykkel i 1925 derdet vart 3. plass til faren. Ingeborg har ein stordel av premiesamlinga til far sin i husveret sitt iTrondheim.

gummistøvlar somhan blanda inn i vel-lingen som hantørka og deretterpressa inn i smur-ningsboksane.

Anton laga ymsetypar skismurning tilbruk på eit variertunderlag. Han seldebåde klister og tørr-snøsmurning, og detblir fortalt at pro-dukta hans fekkgodt skussmål hosskifolket. Utvalet avkjøpesmurning varikkje så stort på dentida, og folk varnaturlegvis nyfiknenår dei fann slike til-bod i sportsbutik-ken.

”Fortreffeligste smørning for tørsne”, stod det på ein type boksar som kosta60 øre pr. stk. Same pris var det også på klistervoks-boksen som skulle brukastnår det var kornsnø, kram og våt snø – og til den utgaven som vart tilrådd for

kladdeføre. Eller ”cloggingsnow”, som engelsktalande bru-karar kunne lesa. ”FürPappschnee”, var den tyske teksten. I vareutvalet fanst ogsåein type klister. Denne var seldi metallboks og kosta 75 øre pr.stk. ”Fortreffeligste skismør-ning for våt sne og kramsne”,stod det på etiketten.

Av og til tok Anton Berg segturar rundt omkring til sports-butikkane i Trøndelag, serlegder han var godt kjent med deitilsette. Da hadde han ski-smur-

209

Åsbyggene var flittige brukarar av skismurning frå fabrik-ken hans Anton Berg, fortel Karl Ove Lynum og syner oss einboks med voks for ”kladdeføre” – ”für Pappschnee” for tyskeskifolk, og ”for clogging snow” for engelske. Produktet siktaseg med andre ord godt inn på den internasjonale markna-den. Men denne boksen stod att da Lynum-butikken i Åsensentrum slutta med verksemda si i 1982.

”Anton Bergs patenterte skismøring” vart seld ibåde små og større boksar. Her ein klisterboksmed denne reklamen: ”Fortreffeligste skismø-ring for våt sne og kramsne” – utsalspris kr.0.75.”

ning i bagasjen, og dette vart godt mottatt i forretningane.Sjølv om kokinga av smurning var berre ei attåtnæring, satsa Berg ganske

hardt på produksjon i nokre periodar. Etter kvart voks etterspurnaden etter pro-dukta hans, både i innog utland. På slutten av 1930-talet fekk han mellom annaein stor ordre frå Tsjekkoslovakia, men på grunn av verdskrigen fekk han aldrifram dette partiet.

Krigen sette i det heile ein stoppar for den vesle fabrikken – men sjølv omdet etter kvart kom nye typar skismurning i etterkrigsåra, var det nok mangeskifolk som hadde glede av Anton Bergs produktutval rundt midten av detførre hundreåret.

“Tjære, Shellak og Ferniss…”Anton Berg var ein seriøs fabrikant. Alt i 1924 søkte han patent på skis-

murningen som han sjølv hadde eksperimentert seg fram til. Skrivet til ”Styretfor det industrielle retsvern” hadde denne ordlyden:

I vedlegg til søknaden kan ein lesa at smurningen var sammansett slik: 78delar tjære, 8 delar ferniss, 12 delar harpiks og to delar shellak. Skjellakk, somdet blir skriven i dag, er ein naturharpiks som er eit stoffskifteprodukt hosinsektet ”Laccifera lacca”. Det finst på indiske fikentre, og oppstår ved stikkav skjoldlus. Stoffet vart i sin tid også brukt i produksjonen av grammofonplaterog som snikkar-politur.

Frå den 2. februar i 1924 hadde 26-åringen Anton Berg såleis patent på sieiga ”skismørelse”, som sikkert vart til stor hjelp for mange skirennarar i ei tidda både glid og feste kunne vera så ymse.

Enno kan vi høyre godt vaksne karar snakka om Anton Berg-smurningen,og det finst nokre reminisensar av produkta rundt omkring i kjellar og loft.Etter at Berg la ned produksjonen kom mellom andre Bratlie og Østby med sinevarer, før Swix og dei meir moderne smurningane overtok marknaden.

210

SkismørelseNærværende opfindelse angaar en skismørelse som ved bruk viser sig at være

overordentlig effektiv. Den kan med nogen variation i de enkelte bestanddele med likestor fordel benyttes i nysne som i kornsne. Det karakteristiske ved smørelsen er atblandingen er sammensat av tjære, fernis, harpix og shellak. Blandingen gis et opp-kok, hvorefter den ifyldes beholdere (æsker, boxer, etc.) og derefter stivner til en pas-sende konsistens.

211

Hal

san

skol

e ca

. 192

9.

212

Ola Indgaard:

Skolebilde frå Halsan skoleca. 1929

Halsan skole var tredelt. 1. klasse var for seg sjøl, 2., 3. og 4. klasse gjekksaman, 5., 6. og 7. likeeins. Elevane gjekk annakvar dag og det var undervis-ning alle seks dagar. Småklassane hadde fem timar og storklassane seks timar.Alle 1.timane starta med ein song, og så var det kristendomskunnskap med hei-melekse. Elles var det alle dagar rekning og norsk, både skriftleg og lesing.Naturkunnskap og geografi var òg viktige fag, og norgeshistorie om kongar ogvikingar høyrde med.

Dei to siste vekene om våren vart dagane nytta til sløyd for gutane og hand-arbeid for gjentene. Petter Krogstad fortel om ei oppleving frå sløyden: Hanvalgte å lage hammarskaft, virke fann han i vedskjulet. Skaftet vart ferdig, oglærarens spontane kommentar var: "Du blir aldri noen snekker!" Likevel vartPetter gjennom eit langt yrkesliv ein flink og dugande snekkar og bygnings-mann.

I friminutta gjekk det mykje på å slå ball, kor både jenter og gutar deltok.Vinters tid var det alltid skidag med hopp for gutane og utfor for gjentene.Ingen av gjentene hadde skibukse i den tida.

På fridagane frå skolen var det alltid noko arbeid heime som ungane hjelptetil med, både til nytte og for praktisk lærdom.

Dette er dei klassene som var på skolen den dagen da bildet ble tatt sist på1920-talet. Så dette er ca. halvparten av elevene:

1. rekke fra venstre: Einar Bergvin, Ragnar Vestrum, Jon Reinås, Margit Sivertsen,Hansine Sivertsen, Margot Moksnes, Otelie Bergvin, Hilda Halsan, Målfrid Tingstad,Sverre Moksnes, Martin Bjørås, Petter Krogstad, Bernhard Skei.2. rekke fra venstre: Klara Aune, Anna Ryssgård, Aslaug Rømo, Olaug Holberg,Gunnlaug Matberg, Klara Sivertsen, Johanna Halsan, Idun Tingstad, Aslaug Stubbe,Agnes Aune.3. rekke fra venstre: Johan Nervik, Ingvald Heierås, Arne Vestrum, Arnuld Nilsen,Olaf Nyenget, Odd Spillum, Leif Moksnes, Erling Bjørås, Oddmund Krogstad.Bak står lærerne Anna Øverland og S. Ryssgård.

213

Kirsti Midttømme:

Marmorbruddet på Stavlo i Skogn

Byggelederen ved Nidarosdomens restaureringsarbeid (NDR) skriver i sindagbok 8. mai 1928:

Sender i morgen et par mann inn til Skogn for å bryte ut tre gravplater avmarmor til domkirkearkitektenes1 graver. Har tidligere lagt en kleberstein-splate på Christies grav, men denne er så dårlig at den bør skiftes ut.

Gravene til domkirkearkitektene Christian Christie og Nils Ryjord1 liggerlike ved hovedinngangen til Nidarosdomen og gravsteinen er av marmor fraStavlo på Skogn.

Marmor fra Stavlo ble også brukt i restaureringa av Nidarosdomen. Følgendeer nedskrevet i dagbøkene til NDR:

Vår-sommer 1870 (?) • Det er kommet en steinprøve fra Johan Stavloe i Levanger. Steinen opp-

gis å komme fra Alstadhaug 22. juli 1870

• Guttormsen er på tur til Levanger for å undersøke om marmor fra Stavloeer brukbar.

27. oktober 1870 / januar 1871• Fra 20 sept 1871 har 3-4 mann arbeidet i ca en måned med marmorbry-

ting på Stavloe. De har brukt krutt ved brytning. • Fire blokker (44 kubikfot) har blitt lastet på "Dampen" (dampskip) for

frakt til Trondhjem

3-4 mann vil normalt greie å bryte ut mer enn 4 blokker i løpet av en måned,så det kan være flere blokker som er levert fra Stavlo. Det antas at marmorener brukt i gulvet i Kapittelhuset i Nidarosdomen. Kapittelhuset ble restaurerti perioden 1869-1871 og gulvet består av marmorplater.

1 Domkirkearkitektene Christian B. Christie (1832-1906), Olaf B. Nordhagen (1883-1925) og Nils Ryjord ledet restaureringa av Nidarosdommen. Det var kanskje plan-lagt en gravstein av marmor til Olaf Nordhagens grav også.

214

En annen steinkirke fra middelalderen ligger 2,5 km nord for Stavlo. Mangeav byggesteinene i Alstadhaug kirke er av marmor. I motsetning til flere av deandre trønderske steinkirkene er ikke marmorsteinene i Alstadhaug kirke hen-tet fra øya Almenningen utenfor Roan på Fosen.

Prøvesteinen Johan Stavloe sendte til Trondheim i 1870, var oppgitt å kommefra Alstadhaug. I 1868-1869 ble Alstadhaug kirke bygd om, blant annet ble vin-duene utvida. Det var derfor stein fra den opprinnelige muren tilgjengelig i1870.

Muren i Alstadhaugkirka er dekket med kalkpuss. Det er derfor vanskeligå studere detaljene og fargenyansene i marmoren som er brukt. Inne i kirka ståren gravstein av marmor over Mikkel prest som døde på midten av 1500-tallet.Steinen er hvit og blå og identisk med de fargenyansene man ser i steinbrud-det på Stavlo. Ifølge Øystein Ekroll (NDR), er gravsteinen egentlig fra 11-1200-tallet, men ble gjenbrukt som gravstein til Mikkel prest. Det er derfor sann-synlig at steinen er henta fra samme steinbrudd som steinen i kirka.

Kart over Skogn.

215

Gerhard Schøning skriver om marmorbruddet på Stavlo i sin reiseskildringfra Trøndelag i 1773-75. Han dokumenterer at bruddet er gammelt. Schøningbeskriver fjellknausen ved Stavlo, som består av hvit og blå farget marmoreller kalk. Han diskuterte også noen bokstaver som var risset inn i fjellet.Innskriften var gammel og uleselig og det var tvil om det var brukt nye ellergamle bokstaver2. Schøning konkluderte med at de bokstavene som fortsattkunne leses, var skrevet med nye bokstaver. I og med at bokstavene var såpassnedslitt, måtte de likevel ha vært skrevet for endel år siden.

Gården Stavlo, som ligger like ved steinbruddet, er blant de eldste gårdenei Skogn. Det eldste oppbevarte dokument om noen av gårdene i Skogn omhand-ler Stavlo. Dokumentet er datert 18. september 1332 og er et gavebrev tilNidarosdomen.

En annet karakteristisk steinbygning i Skogn er jernbanestasjonen. Skognstasjon ble bygd i 1900, designet av Paul A. Due, en av Norges fremste arki-tekter. I likhet med alle mellomstasjoner på Hell-Sunnanbanen ble stasjonenbygd med første etasje i naturstein og andre etasje i reisverk. Due satte krav tiltradisjonell, håndverksmessig utførelse. Stasjonsbygningene skulle gjenspeilemotiver og materialbruk i den lokale byggeskikken.

Bygginga av Skogn stasjon rundt 1900. (Bilde fått av K. Krogstad)

2 Runer ble brukt som skrifttegn i Norge fram til 1300-tallet.

Første etasje på Skogn stasjon er bygd med marmor fra Stavlo og fyllitt, sann-synligvis fra et større steinbrudd som ligger på Sandberghaugen like ved sta-sjonen. Marmorblokkene er brukt i hjørnene, rundt vinduene og dører, og i etlag over sokkelen. Alle marmorsteinene ser ut til å være nøyaktig uthogd etterspesielle mål. Likevel har de aller fleste marmorblokkene tydelige merker etterborestrengen. Når det tydeligvis ble brukt såpass mye ressurser på å hogge utblokkene, er det overraskende at ikke sporene etter utboring ble fjernet.

Også for 100 år siden ble det overskridelser på budsjettene. Kostnadeneved å bygge stasjonsbygningen på Skogn var kr 23 400, noe som ifølge avslut-ningsrapporten for Hell-Sunnanbanen var vesentlig dyrere enn tilsvarende byg-ninger oppført tidligere ved andre jernbaneanlegg (og også senere påNordlandsbanen).

Bygningene på Skogn stasjon ble fredet i 1999. Formålet med fredningener å bevare et arkitektonisk, jernbanehistorisk og bygningshistorisk verdifulltanlegg fra åpningen av Hell-Sunnanbanen.

Marmor fra Stavlo er brukt som byggestein i flere av kjellermurene på går-dene i Midt-Skogn. Gården Øver-Eggen, som ligger 300 m nord for bruddet,har ikke bare Stavlomarmor i grunnmuren. Dagens hovedbygning, som ble

216

Bilde fra kjelleren på Eggen.

satt opp i 1765, er reist over en gammel steinbygning. I kjelleren er det fort-satt intakte murer av marmor etter en gammel kvadratisk steinbygning. Dennegamle steinbygningen har sannsynligvis vært flere etasjer høy, for under plenapå baksiden av huset ligger fullt av marmorstein. Det er ukjent hva den gamlesteinbygningen ble brukt til, og hvor gammel den er.

Også i nyere tid er det henta stein fra Stavlo. Forstøtningsmuren ved fjøsetpå Håve er et eksempel på at Stavlomarmor fortsatt brukes som byggemateri-ale. De fleste steinene i muren stammer fra gammelfjøset på gården som brantned for 6 år siden, men i tillegg er det supplert med nye marmorblokker.

Det meste av marmoren fra Stavlo har ikke endt som byggestein, men somoppknust kalk. Forskjellige personer og firmaer har opp gjennom årene hatt ret-tigheter til å utvinne og transportere marmor fra Stavlo. I 1912 overtok MeråkerBrug rettigheten til uttak. Marmoren ble knust og sendt til karbidfabrikken iMeråker.

Det brytes fortsatt ut marmorblokker på Stavlo. Berget i bruddet er myeoppsprukket, i tillegg benyttes det tydeligvis store ladninger for å bryte ut stei-nen. Mye av marmoren som brytes ut nå, ender derfor som skrotstein somknuses ned til pukk.

I tillegg til dagens hovedbrudd er det flere mindre steinbrudd rundt omkring

217

Forstøtningsmur på Håve i Skogn. Byggematerialet er marmor fra Stavlo.

218

på Stavlohaugen. Leter man rundt i kjerr og brennesle på haugen, kan manfortsatt finne spor av menneskelig aktivitet som for eksempel spor etter utbo-ring og hauger av skrotstein. Gjemt i tett vegetasjon finnes det også et parpåbegynte blokker som aldri ble ferdig.

Marmor fra Stavlo har vært et viktig byggematerialet i bygda. Selve stein-bruddet har en historie som startet med uttak av stein til Alstadhaug kirka rundtmidten av 1100-tallet. Selv om det ikke har vært sammenhengende drift i brud-det, er det i dag trolig Skogns eldste industriarbeidsplass.

Også i framtida vil det være etterspørsel etter lokale byggematerialer medlange tradisjoner og høy kvalitet. Ved å gjøre en historisk og geologisk kart-legging av Stavlohaugen, bør det være mulig å kombinere vern av viktig kul-turhistorie med fortsatt uttak av marmor på Stavlo.

Bidragsytere til artikkelen: Øystein Ekroll, NDR og Per Storemyr har bidratt med informasjon om Nidarosdomenog Alstadhaug kirke. Tom Heldal, NGU, har bidratt med kunnskap om bruk av natur-stein. Per Olav Gilstad, Geir Ketil Fostad, Arne Laurits Jessen, Oddvar Dahl og JohannesVongraven har gitt verdifull informasjon om bygninger og steinbrudd i Skogn.

Marmorbruddet på Stavlo.

Referanser:Schøning, G. Reise som giennom en deel af Norge i de aar 1773,1774,1775 paa hansmajestets kongens bekostning er giort og beskreven af Gerhard Schøning. Andet bindUtgitt av Tapir i 1979.Brev fra Riksantikvaren til Levanger kommune i forbindelse med fredning av Levangerog Skogn stasjon av 07.09.1999.Skogn Historie X. Midt-Skogn 1. Gård og slektshistorie for gnr 19-31. Nemda forSkogn Historie Skogn 2003.Arkiv og dagbøker fra NDR.Storemyr, P. 1997. The Stones of Nidaros. An Applied Weathering Study of Europe'sNorthernmost Medieval Cathedral. Dr.ing. avhandling 1997:92 NTNU. Avslutningsrapport for Hell-Sunnanbanen. Avgit til Den kgl. Regjerings Departementfor de Offentlige Arbeider fra Statsbanernes Hovedstyre. Kristiania Steen'skeBogtrykkeri 1913.

219

220

Asbjørn G. Hallem:

Levanger Speil- & Guldlistefabrik1906 - 1984

Menneskene og bedriften

InnledningForfatteren Dag Skogheim og undertegnede har i lengre tid hatt god kon-

takt og regelmessig samarbeid, lagt til Levanger Bibliotek. Vi har opplevd detjenester som bibliotekets ledelse og personale forøvrig gir, som meget verdi-fulle. Dette har igjen ført til at vi har følt et sterkt behov for å yte noe igjen over-for biblioteket, og da i form av et skriftlig arbeid.

Tematisk falt valg av emne på refleksjoner omkring hvordan tida omkringunionsoppløsningen i 1905 kunne tenkes å ha virket på blant annet industri-etablering og arbeidsliv i en småby som Levanger. Levanger Speil- &Guldlistefabrik pekte seg ut som et særlig relevant og interessant eksempel åse nærmere på, også på grunn av at biblioteket holder til i lokaler som ”Lista”benyttet i mange år.

Arbeidstittelen vår var: “Plukk fra historien om og rundt Levanger Speil-& Guldlistefabrik. Menneskene og bedriften.” Hallem arbeidet med “fabrikk-historien”, mens Skogheim tok for seg “historien innen historien”.

Artikkelen som nå trykkes i Årboka, er en videreføring av dette arbeidet ogkommer som årets bidrag til serien om industrihistorie i Levanger.

Politiske og infrastrukturelle forhold på den tid, som kunne muliggjøre oppstarten av Levangers første industribedrift *

Nord-Trøndelag gjennomgikk i de siste 40 åra av 1800-tallet en politiskradikalisering. Fylket ble kalt “Det røde Amt”, og i den sammenheng kan ennevne navn som Qvam, Wexelsen og “firegårds-eieren” Peder Theodor Holst(eieren av Stiklestad Vestre, Hallem Søndre, Brusve og gården Skredshol (i amt-mannsperioden i Kristians Amt, 1900-1908). Han og hans etterfølger som for-svarsminister, Georg Stang, har mye av æren for at det norske forsvaret ble såsterkt som det var før unionsoppløsningen i 1905.

I fjorårets årbokartikkel om Melkefabrikken (Granaune/ Kulås) hører vi ati 1861 ble Levangers første meieri anlagt på Mo gård. Litt senere kom LerensYsteri med Ingebrigt Hallem som yster, og vi kan nå tale om et forsiktig skrittbort fra naturalhusholdningen og inn i et mer industripreget opplegg.

At Sundbrua ble bygd i 1864, innebar langt bedre trafikale forhold og en merallsidig kommunikasjon mellom bykjernen og et forholdsvis viktig land-bruksområde (som også hadde en viss industriell bakgrunn, jfr. bl.a. kalkov-nen på Nesset og mer håndverkspreget båtbyggerivirksomhet).

I 1893 kom den fryktelige naturkatastrofen som blir omtalt som“Verdalsraset”. Dette ødela havneforholdene for Værdalsbrukets sagbruk somvar bygget på Ørmelen i 1872. Både lenseforholdene og sleping av tømmer bleproblematisk p.g.a. at elva stadig la igjen store mengder grus og slam. Av dengrunn ble ny dampsag bygget i Levanger allerede i 1903. Selve sagbruketmåtte flyttes til Trones i 1913. Dermed dannet det seg etter hvert et betydeligindustripreget område for førsteforedling av tømmer, på det område som førbyjubileet i 1936 ble kalt “Saga” og etter jubileumsfeiringene ”Sagas Hall”.

Etter bybrannen i 1897 får Levanger flere nye og større arbeidsplasser. Somen konsekvens av dette ble Levanger Håndverkerforening stiftet i 1863, ogvitner om fagfolk innen mange bransjer og småforetak. Kaffetilsetningsfabrikk-en var i virksomhet i 43 år fra 1872. Melkefabrikken var en svært god arbeids-plass (omtalt i årbok 2004), og der den opprinnelig lå fantes et Ølbryggeri ogPotetmelfabrikken. Disse bedriftene hadde korte perioder, bryggeriet lengst, fra60-årene til slutten på 90-årene. To av landets eldste bedrifter i sine bransjerfantes også i kjøpstaden, nemlig Isachsen & Renbjørs harmoniumfabrikk ogdampfarveriet i Eides Fabrikker. Disse eksemplene viser allsidig nærings-virksomhet, og behovet for en håndverkerforening i lokalsamfunnet. Året1902 kommer jernbanen til Levanger. Dermed var kommunikasjonsmulighe-tene for bl.a. ny industri enormt forbedret.

Grunnleggerne og oppstarten av Speil- & GuldlistefabrikkenFabrikant Lars Larsen (1864-1917) og hustru Oline Larsen, f. Meek, begge

fra Trondheim, startet Levanger Speil- & Guldlistefabrik den 6. oktober 1906.

221

222

Jernbaneområdet og den nærmeste bebyggelsen, sett fra Brusvesiden rundt 1905.Hjørnegården med tre piper, litt til venstre i bildet, er garver Føllings gård, somhuset Listfabrikken i mange år. Se også bilde s. 99.

Fabrikkens lokaler holdt visstnok først til i Johnsen Aarviks gård ved Kaffestova,Jernbanegt.15. Allerede i 1910 ble det for trangt om plassen, og bedriftenkjøpte snekkermester Brobaks gård i Jernbanegt. 19/21 (Nåværende“Rolvsjordgården”). Men da garvermester Føllings gård i Jernbanegt. 11, derGjensidigegården er nå, ble til salgs i 1914, flyttet fabrikken dit etter at det vargjort nødvendige tekniske forandringer. Den siste fabrikkbygningen ble ferdigi 1956 på ei tomt ved siden av Jernbaneparken.

Fabrikken hadde til å begynne med 5 fagarbeidere og 3 hjelpearbeidere.Men etter hvert kunne det på det meste være 50-60 arbeidere.

Lars Larsen hadde mangeårig erfaring fra treforedlingsbransjen. Han veks-let mellom driften av egen fabrikk og oppgaven som reisende. Det var hanselv som sørget for markedsføringen. Han ble holdt for å være en meget habilselger.

I 1917 døde fabrikant Lars Larsen. En av Larsens mange sønner, Andreas,overtok arbeidet som selger etter sin far (langt senere også stillingen som dis-ponent).

”Lest-Oline”Enken etter Lars Larsen, Oline, overtok umiddelbart og helt alene ledelsen

av bedriften etter sin mann. Hun var vant til å ordne opp og “drifte” fabrikken.Hun var meget dyktig og arbeidsom; først oppe om morgenen for å sette på lim-pottene, slik at alt skulle være klart til arbeiderne kom!

Arbeidsglede og et myndig vesen kjennetegnet Oline, eller “Lest-Oline”som hun gjerne ble kalt. Det husker jeg at både min onkel Halvdan Larsen, samtfars søskenbarn Charles Lyng, og mors onkel John Gundersen, som alle trearbeidet på “Lista”, brukte på en godslig, men respektfull måte når det ble taleom “Hu Lest-Oline”!

Den før omtalte håndverkerforening stifter i 1912 en kvinneforening, ogher finner vi hennes navn nevnt. Det står at; ”Møtet ble ledet av foreningensformann, P. Følling”. Og ”til kvinneforeningens første styre ble følgende damervalgt: ”Fru Oline Larsen, frk. Karoline Følling og fru skreddermester Johansen.Foreningen hadde ved stiftelsen 21 medlemmer”.

I 1927/28 ble “foretaget” eller fabrikken omdannet til aksjeselskap, medden tidligere innehaver, fru Oline Larsen, som disponent.

Alle fire sønnene, Andreas, Kåre, Gunnar og Odd, sparket fotball som med-lemmer i idrettslaget Sverre. Kåre var til og med aktiv på A-laget. Men morOline var ikke bare glad for dette. For henne var beinhardt arbeid for å nå vel-stand og suksess i samfunnet viktigere! Følgende hjertesukk tillegges derfor den

223

Bilde, tatt i bakgården til fabrikken, ca. 1920. Oline Larsen til høyre. I arbeidsstok-ken finnes bl.a.: Otto Johansen, Ole Vold, Normann Steen, Reinås, KrenkelGundersen, Andreas Larsen (Holsen), Oscar Winnberg, Bjarne Munkrøstad, JardarWold, Hj. Bjørken. I trappa bl.a. Kåre Larsen.

224

myndige kvinnelige disponenten:“Idrettslaget Sverre har ødelagtalle mine sønner!”

Oline Larsen var nær-mest landskjent for sinklokskap og dyktighetsom sjef. Vi skal daogså huske på at detden gang var megetsjelden med kvinneligeforetaks-sjefer, enn si enkvinnelig fabrikkeier! Vedsiden av sine daglige gjøre-mål i forbindelse med bedrif-ten - gjøremål som kunnevære både tøffe og krevende- oppdro hun en stor barne-flokk (ei jente og fire gutter).Dessuten var hun aktivt med iforeningsliv hvor hun blantannet støttet Levanger Husmorlag. Det kan også nevnes at hennes datter, GundaSkjerve, startet og i mange år ledet Levanger Husmorvikarskole (se årbok1998).

Jeg har et minne om Oline Larsen, og finner henne omtalt i dagboka mi islutten av mars 1947. Jeg var da nettopp fylt 16 år og gikk det andre året påLevanger Realskole og Gymnas (i stortingsmann Ørakers rektortid). Vi boddepå gården Elberg, like ved “Himmelbrua”. Min far, Odin Hallem, var gartner,og det hendte ofte at hageeiere kom innom om våren og ville ha “beskjæring”av bærtrær og frukttrær og annen “vårrengjøring” i hagen. Denne marskveldenvar mor og far borte, mens vi guttene i “Hallems Trio” (Trygve Madsen på trekk-spill, jeg på fiolin, og bror Øystein på gitar) hadde musikkøving hos oss. Dabanket det på døra og inn kom ei myndig, eldre dame. Hun fortalte at hungjerne skulle ha snakket med gartner Hallem for å tinge gartnerarbeid. Jegbeklaget at far var borte. Da sa hun, riktig så myndig: “Men du kan vel skrivedet opp i oppdragsboka til far din og si at han finner meg på kontoret påListefabrikken i morgen tidleg, slik at jeg kan få orden på denne hagen! Forrestenpasser det meg godt nå å få lytte til et musikkstykke! Spill opp, gutter!” Og vispilte den melodien vi holdt på å slite med, “Donauwellen” av Ivanovici! “Dettevar da ganske bra!” sier den imponerende, eldre damen etterpå. Det hele endteopp med en etter hvert temmelig hissig diskusjon. Jeg siterer fra dagboka mifor denne dagen: “Det vart ein både lang og kvass diskusjon mellom den

Sølvmedaljerammen fra Trondheimsutstillingeni 1930 ble brukt i markedsføringen senere. Her iforbindelse med 70-årsjubileet i 1976.

kvinnelege fabrikkeigaren og oss, noko meir radikale ungdomane. Men hosette oss på plass på ein sakleg, fast og likevel venleg måte!”

Oline Larsen døde i 1956.Samme året flyttet fabrikken inn i nye fabrikklokaler på 1000 kvadratme-

ter. Bedriften hadde da 35 ansatte. Med stor omtenksomhet hadde Oline Larsenplanlagt fabrikklokalene slik at arbeiderne fikk skikkelige garderober, kjøkkenog spisesal på arbeidsplassen sin.

På 70-årsmarkeringen for bedriften den 6. oktober 1976 rettet styrefor-mannen, eldste sønn av Oline og Lars Larsen, disponent Andreas Holsen, entakk til bedriftsledelse, arbeidere, ansatte forøvrig, kunder og leverandører forgodt samarbeid. Styret besto da foruten Holsen, av fru Astrid Larsen, varafor-mann og Torgeir Skjerve, styremedlem.

Ei litt forenklet familietavle for Lars og Oline Larsens slekt vil se noenlundeslik ut:

Lars Larsen gift med Oline Larsen (f. Meek) fikk fire sønner og én datter:• Andreas, som i voksen alder tok familienavnet Holsen. Fruen het Sigrid.

Barn: Per og Gerd (Lillegull). Disse lekte bror Øystein og jeg med omsomrene og høsten når far styrte “Bærlaget” i Håndverkerkjelleren.

• Kåre, som spilte på Sverres A-lag. Butikk i Stockholm.• Gunnar • Odd• Gunda, som ble gift med kjøpmann Ole Skjerve. De hadde sønnen Lars,

som ble gift med Reidun Tiller. Barn: Torgeir og Toril.

Kronologisk oversikt over ledelsesstruktur og ledere ved fabrikken1906: Lars Larsen1917: Oline Meek Larsen1928: Overgang til aksjeselskap

Disponent Andreas (Larsen) Holsen. Lars Skjerve, styremedlem1978: Torgeir Skjerve, disponent1980: Torgeir Johanssen, disponent1982: Torstein H. Juvik, disponent1983: Rolf G. Larsen, styreformann.

MarkedsføringFabrikken var den nest eldste listefabrikken i landet. Det nye fabrikkanleg-

get i 1916 i Jernbanegt 11 ble som det er presisert i reklamen, anlagt spesieltfor “spundne, ovale rammer”, og var i så måte den første fabrikken med denneteknikken i vårt land. En formue ble nedlagt i forsøksdrift før en kom så langtsom til å framstille de ideelle rammer, nemlig den holdbare, “spundne” ramme.

I motsetning til helskårne rammer, kunne en “spundet” ramme aldri “slå”

225

226

seg og bli skjev. Det kunne ikke oppstå brudd, og p.g.a. treets fasthet, kunneden høye “gull”-glansen beholdes. Vi ser at disse momentene blir vektlagt i mar-kedsførings-sammenheng.

Presentasjonstegningen (eller skal vi si reklametegningen?) som ble utar-beidet til “Trøndelagsutstillingen” i 1930, er også et eksempel på god mar-kedsføring. Den er laget slik at hele kartutsnittet gir inntrykk av at LevangerSpeil- & Guldlistefabrik opptar et helt kvartal (“husgruppe med fasade mot 4gater”), som i vårt tilfelle dannes av Sundgata, Jernbanegata, Sverres gate ogHåkon den godes gate! Imponerende for de som beskuer plakaten! Men fra énside sett er det ikke nødvendigvis løgn, for fabrikken har jo på dette tidspunktav sin eksistens, til vekslende tider, holdt til i så mange bygninger i dette områ-det av byen, at den totalt sett har dekket det meste av kvartalsrektangelet:

1906: “Bedriften holdt til i leide lokaler i en bakgård i gamle Levanger.”1908: “Egen eiendom ble innkjøpt”.1910-15: “Bedriften flyttes til Johnsen-Aarviks gård” Jernbanegt.15.1918: Oline Larsen kjøper opp (til bolighus) huset der Alstads Spiseforretning

holdt til. Her bodde senere familien Andreas Holsen.Ca. 1915 ble garvermester Peder Føllings gård Jernbanegt. 11 kjøpt og ble

fabrikkens hovedarena i mange år, inntil den måtte vike for den omregule-ringen som førte til det vi i dag kaller Gjensidige-bygget i 1956.

Forøvrig ser vi at bedriften var flink når det gjelder markedsføring bl.a. vedå delta flittig på utstillinger. Helt siden på Frogner i Oslo i 1914 deltok fabrik-ken på varemesser og utstillinger og ble tildelt en rekke diplomer og medaljer.

Presentasjonstegningen som ble utarbeidet til Trøndelagsutstillingen i 1930.

Den tids "nye landsmenn" i arbeidsstokkenFlere svenske håndverkere, særlig fra Karlstadområdet, kom som spesial-

arbeidere på “Lista”. Jeg kan huske fra barneåra hvordan enkelte av disse navnaklang litt spennende og mystisk, f.eks. Algot Ollonquist, (som først arbeidet påLista og senere på Melkefabrikken).

Navn og stillingsbetegnelserEn kan fra perioden ca. 1935 til ca. 1965 nevne følgende navn og stillings-typer fra arbeidsstokken ved Listefabrikken:Nilsen, Nils, innrammingssnekker og glassarbeider.Reinsborg, Erling, rammesnekker.Lello, Jorulf, rammesnekker.Lyng, Charles, rammesnekker.Letnes, Mimmi, gift Anderssen, arbeidet på rammeverkstedet.Alstad, Marry, gift Nekstad, arbeidet på rammeverkstedet.Eng, Arthur, rammeforgyller.Lorentzen, Lorentz, rammefreser.Arntsen, Paul, høvlerimester.Holten, Fridtjof, høvlerimester.Johansen, Olaf, arbeidet på høvleriet.Eriksen, Einar, arbeidet på høvleriet.Trondsen, ? , grunderer-mester. Han var spesialist i å legge masse på list-verket.Borgsø, Olaf, grunderer, la masse på de ovale rammene.Hagen, Svein, la ornament, dvs, en type utsmykking, på rammene.Tørresvold, Åse, gift Gulstad, pussa ornament.Stedenfeldt, Carl Bernhard, polerte rammer og listverk.Magnusson, Gunnar, polerte rammer og listverk.Larsson, Bernhard, polerte rammer og listverk.Eggen, Rolf, polerte listverk.Gundersen, John, forgylla listverk.Stubbe, Jarle, lakkerte listverk.Olsen, Kåre, arbeidet med diverse listverk.Sørholdt, Inger, gift Tykkriset, pakka listverk.Eide, Georg, arbeidet på fyrrommet.Røstad, Konrad, snekker.Eggen, Claus, arbeidet på forskjellige rom.Haugskott, Sverre, ekspederte listverk og rammer fra lageret.Nilsen, Klara, gift Skjølberg, pakka rammer og listverk for utsending.

228

Sistnevnte Klara Nilsen kunne forresten fortelle at fabrikkeier Oline Larsenstod hver dag sammen med henne og hjalp til med pakking. Det var vel ikkeså vanlig at eieren av en så stor bedrift var å finne i aktivt arbeid sammen med“de som arbeidet på golvet”!

Det har ikke vært mulig å finne fram til en helt komplett liste her, og en vilbeklage dersom noen fra denne 30-årsperioden er blitt utelatt.

FagforeningsarbeidEldar Høidal sier i et brev av 30.01.2004 at Levanger Guldlistearbeider-

forening først ble stiftet 31.03.1912. Senere ble den tilsluttet NorskMøbelsnekkerforbund/Norsk Treindustriarbeiderforbund i flere perioder. I1958 hadde foreningen 40 medlemmer, av disse 10 kvinner. Høidal sier atfabrikken tilsynelatende ble opprettholdt svært lenge.

I 1968 hadde foreningen 34 medlemmer, i 1974 var det 24 medlemmer, i1983 var det 18 og i 1984 var det bare 8 medlemmer.

I 1972 ser vi at Guldlistearbeidernes forening i Levanger har 28 medlem-mer. Formann er Jan Flatås, nestformann og sekretær er Erling Reinsborg, kas-serer Sigurd Skei og styremedlemmer Åse Guldstad og Rolf Eggen.

FagforeningsledereTakket være meget god hjelp fra Erling Reinsborg har det vært mulig å

finne navn på fagforeningsformenn fra det årstallet Høidal nevner i sitt brev,nemlig 1912, og framover til nedleggelsen av fabrikken i Levanger i 1982.Her kommer oversikten:

1912-13: Otto Johansen1914: Bernhard Stedenfeldt1915: Josef Kristensen1916: Bernhard Stedenfeldt1917: Gunnar Magnusson1918-19: Olaf Tiller1920: Svend Holm1921: John Gundersen1922-23: Olaf Tiller1924: Paul Arntsen1925: Jardar Wold1926: Gunnar Magnusson1927-34: Bernhard Stedenfeldt1935: John Gundersen1936-39: Svend Hagen1940-41: Olav Borgsø

229

1942: Jorulf Lello1943-44: Olav Borgsø1945-49: John Gundersen1950: Svend Hagen1951: Elfinn Arntsen1952-53: John Gundersen1954: Erling Reinsborg1955-56: Leif Sund1957: Oddvar Næssan1958: Asle Steinsmo1959: Sverre Haugskot1960-62: Kåre Olsen1963-64: Asle Steinsmo1965-66: Jarle Stubbe1967: Asle Steinsmo1968-71: Lorentz Lorentzen1972-73 : Jan Flataas1974-78: Lorentz Lorentzen1979: Fritjof Holten (til april 80)1980: Bjarne Granaune (fra april)1981: Bjarne Granaune1982: Bjarne Granaune (til 18.6.)1982: Lorentz Lorentzen (fra 18.6. til nedleggelsen)

Samarbeidsånden og trivselen i arbeidsstaben var, ifølge intervjuene, jevntgod. Fagforeningsvirksomheten gikk vanligvis greit og uten altfor store pro-blemer. Det er mulig at den vekslende stabilitet vi ser for årene 1979, -80, -81og -82, kan tolkes ut fra den krisen fabrikken gjennomgikk i disse årene.

Jubileer, festligheter og spesielle markeringer innen bedriftenGenerelt viser intervjuer i avisene at bedriften støttet jubileer, åremålsdager

m.m. på en positiv og raus måte. Blant annet bekostet bedriften hver jul en jule-trefest med gaver til de ansattes barn.

Trønderavisa skriver 17.10.1966 om markeringen av bedriftens 60-årsdag.Vi får høre at jubileumsfesten ble holdt i bedriftens store spisesal med ca.100personer til bords. Det var taler av styreformann Gunnar Larsen og disponentAndreas Holsen.

Det store høydepunktet var da ordfører Einar Fostad festet Kongens for-tjenstmedalje på forgyller John Gundersens bryst.

John Gundersen var gift med søster av min mormor. Vi pratet ofte sammen.På mitt spørsmål om hvordan en kunne holde seg så frisk, aktiv og klartenkt

230

opp i høy alder, svarte han: ”Det dreier seg ikke primært om sunn kost ogmosjon, men én ting er viktig: Du skal aldri ergre deg over det uavvendelige!”

Av avisa ser vi også at Erling Reinsborg på vegne av arbeiderne holdt taleog overrakte jubilanten en vakker blomsterdekorasjon som en påskjønnelsefra Levanger Guldlistearbeiderforening. Det ble også gjort ære på disponentAndreas Holsen som hadde vært ved bedriften i 40 år. Erling Reinsborg sa i sintale: “Arbeidere ved Levanger Speil- og Guldlistefabrik omfatter sin arbeids-plass med hengivenhet og yrkesstolthet.”

ØkonomiI 1981 representerer lønnskostnadene 55 prosent av omsetningen på 3 mill.

kroner. “Kvalitet og tradisjonsrikt håndverk har alltid vært nøkkelord” sier dis-ponent Torstein H. Juvik i et intervju i Trønder-Avisa 11.11.1982, “men det hjel-per bare så lite når man skal konkurrere med billig import fra Taiwan, Øst-Tyskland og Italia”.

Også det siste året før virksomheten på “Levangers eldste industribedrift”legges ned, representerer lønnskostnadene 55 prosent av omsetningen på 3mill. kroner.

Helse og trivselProduksjonen krevde bruk av skjæreredskaper og kappe-, strekk-, trykk-

og pressredskaper. Videre var det i bruk sterke kjemikalier for rensing, grun-ning, maling, poleringer og lakkering. Føyer en til at temperatur, ventilasjonog synsvern kunne være mangelfull, vil en kunne anta at datidens vernebe-stemmelser og helsetiltak ikke ville holdt mål ut fra dagens arbeidsmiljøbe-stemmelser.

Men intervjuresultatene går i retning av at arbeidsplassen var preget av triv-sel, humor og gjensidig respekt.

I “Nord-Trøndelag -79” står det torsdag 14. juni 1979 om Levanger Speil-& Guldlistefabrik A/S at de ansatte, 30 i tallet, hver har vært tilknyttet bedrif-ten i gjennomsnittlig 25 år, et imponerende høyt tall!

Særlig var det tenkt på trivsel i inventar og faciliteter i den nye fabrikk-bygningen av 1956. Konsulent for innredning, fargebruk o.l. var Levanger-(eller Frol-)gutten Jostein Molden. Eller hadde det kanskje litt å si at også deansatte ble spurt til råds, og at det blant dem var 15 kvinner? (En av de som blespurt i planleggingsfasen dette året, var bl.a. Edel Leverås, forøvrig kjent fri-idrettskvinne).

"Løglege skruvar og anna folk"(Jeg velger som heading på dette lille avsnittet tittelen på Olav Duuns debut-

bok i 1907, altså året etter at Listefabrikken var kommet i gang.) Miljøet på “Lista” var preget av pågangsmot og humor. En del hermer og

231

232

beretninger bør det gjerne være plass for, også i vår faglig sett mer seriøsebeskrivelse av Levanger Speil- & Guldlistefabrik!

Jeg kan takke bl.a. Bjørn Johansen for de følgende glimtene av “Lestfabrikk-humor”!

En levangsbygg skulle en gang rygge sin lastebil med varer inn portåp-ningen mellom Jembanegt. 11 og 13 og inn på gårdsplassen for fabrikken ogprivathuset. Det var så vidt det var mulig å komme inn med lasset og få tippetdet. Oline Larsen kom ut fra kjøkkenet og fikk se at sønnen, Andreas Holsen,hadde dirigert lasset til en meget upraktisk tippeplass. Forarget ropte hun:“Hunden har såmenn mer vett enn du, Andreas!” Så her var det nok ikke plassfor noe “Kjære mor”!

Det er også fortalt flere historier om en av spesialarbeiderne fra Sverige,Karl(…), som flittig benyttet Listefabrikkens hytte ved Hulbekkdammen (påmyrene før Skjøtingen). Den forfalne hytta ble i 1924 restaurert gjennom storegeninnsats fra arbeiderne og velvillig støtte fra bedriften.

Karl og andre av gull-listearbeiderne drakk ofte det de kalte “Lest-sprit”, dvs,en slags denaturert sprit eller “duinner” som utgjorde en viktig del av kjemi-

Norges Vels Medalje ble i januar 1980 tildelt: Kåre Olsen, Oddvar Næssan,Erling Reinsborg, Kjell Langen, Jarle Stubbe og Rolf Eggen.

233

kaliene som ble brukt i enkelte arbeidsprosesser i fabrikken. En gang hadde Karlforsynt seg godt av denne drikken, og etterpå fant gruppa på at de skulle gå uten tur på ski. Ved en feiltagelse kom Karl kjørende i full fart utfor en brattbakke med ei svær dolp i, og han falt stygt. Han reiste seg omsider, men beholdttydeligvis litt av verdigheten da han sa: “Det här bliver visserligen min sistasesong som aktiv ski-løpare!”

Da de i 1924 fikk høre at bokseren Porath hadde vunnet over svenskenPersson, utbrøt Karl skuffet: “Tacka honom før det! Først kastade han sand ihans (altså Perssons) øgon, ock senare klappade han til!!”

Da Karl og en av de andre hyttebrukerne skulle på rypejakt, bestemte de segfor at de skulle ta en dram for hver rype de skjøt. Det ble selvfølgelig ikke eteneste treff. Dette gikk på æren løs, så dagen etter fortalte Karl til arbeidska-meratene på “Lesta” om turen, og avsluttet: ”Men ta mig tjusan hur vi blivitfulle!”

Påsken 1938 oppdaget folk som gikk på ski forbi Listfabrikk-hytta at det bleflagget på halv stang der. Da de fikk opp døra for å undersøke nærmere, møttede Karl og spurte engstelig om det hadde vært en alvorlig ulykke der. “Ja!”,svarte han, “Brändvinet har tagit slut!”

Arbeidsprosessen og produkteneNår det gjelder arbeidsprosessene ved fabrikken, har en vært så heldig å få

muligheten til å studere et video-opptak av en fjernsynsreportasje omListefabrikken, som Andreas Lunnan hadde ansvaret for, og som ble vist pånorsk fjernsyn i 1980, ogi 1981 både på dansk ogfinsk fjernsyn. TorgeirSkjerve var så imøte-kommende å stille til dis-posisjon en kopi av TV-opptaket til bruk for ori-enteringsmøtet somSkogheim og Hallemhadde på LevangerBibliotek våren 2005.Slik ble det mulig å få etinntrykk av arbeidspro-sessene som ble brukt iproduksjonen av bille-drammer og lister.

234

Glimt fra produksjonsprosessen på Listefabrikken. (Kopier fra video).Bildene viser arbeidsgang m.m. i fabrikasjonen av rammer og gull-lister.(Et par av personnavnene er usikre)

BILDENE 1-4: Lorentz Lorentzen sager rammer. Krevende og ikke ufarlig!Han limer ei rund eller mer oval ramme (fire kvart-sirkler). Fabrikken brukte150 ulike standardprofiler for rammer!

1 2

3 4

5 6

235

BILDENE 5-8: Når profilen er klar, er det tid for dekor. Her blir det bruktei maskin med ulike mønstre som preges i massen og limes på rammen (Detblir brukt en masse som kalles “grunn”, laget av lim, kritt og vatn). ErlingReinsborg sliper ujevnheter bort med sandpapir. Aktuelle forbøyninger i rammablir bygd opp av “grunn”.

BILDENE 9-10: Slapgård (?) finpusser ramma, og da må han også brukekniven!

7 8

9 10

11 12

236

Da Andreas Holsen overtok ansvaret for bedriften, ble nye maskiner tatt ibruk som en del av prosessen, og dette gav ny flyt i virksomheten.

Disponent Torgeir Skjerve sier i et intervju med Lunnan på video-opptaketat bedriften primært er basert på manuelt arbeid og at han derfor er bekymretfor rekrutteringen. Den vil bli et stort problem fordi det er vanskelig å finne folkmed det håndlaget og den utholdenhet “våre folk har.” Videre sier TorgeirSkjerve at det er først og fremst i listeproduksjonen, ikke rammeproduksjonen,at man kanskje kan basere seg på maskiner.

Som vi kan se av lista over ansattes og deres titler, har vi blant annet føl-gende fagarbeidertitler: lagersjef, høvelmester (som profilerer listene), glass-mester, sliper, forgyller, pakkerske, grundere (dvs, den som setter inn ramme-listene med grunningsmasse og pusser og sliper dem) og ornamenterer, somsetter ornamenter på rammene.

BILDENE 11-15: Anny Sevaldsen(?) vasker bronsjerammas ornamenterog legger på “polement” (et rødt under-lag), deretter lakkerer og polerer hundette med pimpstein. Sterke stoffer,bl.a. terpentin, innebar stor påkjenningbåde for lunger og fingre! Ikke rart, nåren tenker på de krevende manuellearbeidsprosessene, at det kunne bli enleveringstid på flere uker! Gullet gnies

på i meget tynne flaker. Listverket bearbeides i eget rom. Væske strykes på mednatursvamp. - Kåre Olsen legger tynt “gull-papir” på listene.

13 14

15

Rammer med ekte gullbelegg, slik det var på Ludwigenes Versailles og detkinesiske keiserpalasset i Bejing, er svært kostbare, og Listefabrikken benyt-tet mest imitasjoner. Men det ble i enkelte tilfelle, og på spesielle bestillingerogså laget rammer med ekte gull i dekoren! Mot slutten av fabrikkens eksis-tens opplevde en at det ble stadig mer etterspørsel etter rammer med orna-menter av den typen som var mye brukt tidligere. Av ferdigrammer gikk det etterhvert mest av den glatte, sorte typen.

Som vi har sett, omfattet produksjonen gull-lister og andre lister, rammer,speil, ovale og runde rammer samt blonderammer som er rikt utskåret og orna-mentert, en stor del av dem i en rekke forskjellige farger. Hovedtyngden av pro-duksjonen var rammelister, alt fra fotolister til malerilister. Det ble benyttet barefuru, som måtte være helt kvistfri ytterved. Trevirket måtte importeres fraSverige og Finland. Råmaterialer av edlere tresorter ble importert oversjøisk.Kundene kunne etter hvert velge mellom hele 1000 ulike standardprofiler, noesom medførte liten effektivitet i produksjonen og store krav til lagerkapasitet.Men til tider kunne det være betydelig etterspørsel fra gallerier og utøvendekunstnere.

I Levanger-Avisa 1. november 1980 leser vi at “Listfabrikken” har sluttet ålage ovale og runde rammer. Spaltisten skriver: “Det er ikke lenger mulig å fåhengt det gamle bildet av mormora i ei rund ramme. Likeens må ordfører JarleHaugan finne seg i å bli hengt opp i en firkantet ramme når bildet av han skalopp ved siden av de ovale.”

OmsetningenI perioden 1961-66 gikk ca. 20% av produksjonen til utlandet, særlig Sør-

Afrika, Sverige, England, Canada og Østen, trass i økende utenlandsk kon-kurranse når det gjelder lister og rammer.

I 1966 var omsetningen på nærmere 400.000 meter lister og til sammen ca.30.000 ferdige rammer i året! Størst ble salget til Sør-Afrika hvor en fortsattkan finne rammer og lister fra Levanger-fabrikken i Cape Town, East London,Durban, Johannesbourg og Port Elisabeth. Noe av eksporten gikk også tilEngland, en del til Frankrike, noe til Sverige. Ja, selv Canada har importert ram-mer og lister fra fabrikken i Levanger! Vi ser av Trønderavisa 12. januar 1971at disponent Holsen regner med at en fjerdedel av fabrikkens produksjon sen-des ut av landet.

At bedriften gjennom mer enn en menneskealder har gitt godt og sikkertarbeid for opptil et halvt hundre personer, har nok betydd mye for en litenkommune som Levanger.

Nedgangstider og nedleggelse av Levangers eldste industribedriftBlant de første mørke skyer på fabrikkens himmel ser vi i Arbeider-Avisa

237

17.10.1979: “Om reguleringsplanen for Levanger sentrum blir satt ut i livet, slikden er lagt fram, betyr det kroken på døra for arbeidsplassene.” Levangers nyebussterminal skulle etter vedtak i kommunestyret legges til området ved jern-banestasjonen, som var nærmeste nabo til Listefabrikken.

Hele fabrikken var bygd opp omkring fyrhuset og de maskiner som stod isamband med dette, og med materiallageret som kjerne. Disponent TorgeirSkjerve sier: “Dersom vi mister fyrhus og lager, kan vi like godt stoppe.”

Fagforeningen ved Levaner Speil & Guldlistefabrik A/S uttaler: “Det sierseg sjøl at det blir umulig å drive fabrikkanlegget uten materiallager, fyrhus,tørkehus m.m.”

Levanger-Avisa for 22.01.1980 opplyser: “Bedriften har nå fått tilsagn påen 11 mål stor tomt av industriområdet “Trekanten”, nord for Levanger, ogdette blir kanskje de ansattes siste flytting.”

Fra 03.12.81 til 04.01.82 blir 75 % av bemanningen permittert. Årsaken eroverproduksjon, ifølge firmaets sekretær, Ruth Heggland. Styreformann RolfG. Larsen opplyser imidlertid at permisjonen er innført i full forståelse med deansatte.

Sommeren 1981 arbeider finansrådmann Hilmo og plansjef Flakne med etforslag for Bygningsrådet om tomt på 3000 kvadratmeter for Listefabrikken påindustriområdet på Heir. Styreformann Rolf G. Larsen forteller da at fabrikkens“nåværende produksjonslokaler” (altså Jernbanegt. 16 hvor biblioteket nå er)vil bli pusset opp til kontorlokaler for utleie, samtidig som en del av tomta vilbli avstått til kommunens bussterminal.

Avisene melder om at permisjonsvarsel er gitt til 8 ansatte av totalt 30.Disponent på den tid er Torgeir Johansen og hovedtillitsmann er BjarneGranaune.

Onsdag 02.02.1983 vedtar Levanger kommunestyre å omregulereGuldlistefabrikkens eiendom i Jernbanegata til offentlige formål. DisponentTorstein H. Juvik sier at Levanger Speil- og Guldlistefabrikk dermed har bareto alternativer:

1) Å legge ned bedriften og sette de 20 på porten.2) Å flytte virksomheten til en annen kommune.Den 30. juni 1983 skriver Levanger-Avisa at Listefabrikken vil leie lokaler

hos “Snåsa-list”. Alle de fem som da arbeidet på bedriften i Levanger, ble sagtå være tilbudt jobb i Snåsa, men hadde reagert med at tilbudet var uaktuelt. Isamme avis får vi høre at det er postverket som skal inn i Listefabrikkens loka-ler.

Så er vi da ved veis ende og lytter til Trønderavisa som i juni-juli 1982 medforskjellige overskrifter tar opp den begredelige situasjonen Levanger Speil-& Guldlistefabrik A/S har havnet i: “Listefabrikken avvikles.”, “23 mister job-ben.”, Hovedtillitsmann Bjarne Granaune sier: “Arbeiderne har resignert. Vi er

238

offer for et Bør Børson-spill!”. "Ordfører Haugan sier: ”Vi har ikke skylda forat det har gått så galt.” Det gjaldt nok mange bedrifter på den tid at høye kost-nader og meget hard konkurranse la ei klam hand om virksomheten.

* Merknad: I diskusjonen om hvorvidt Levanger Speil- & Guldlistefabrik kan sies åvære Levangers første industribedrift, er det klart at synspunktene kan være ulike. Nårjeg her velger å bruke denne betegnelsen m.h.t. Listefabrikken, så beror det på følgende:1. Bedriften planlegges og realiseres i Levanger som en selvstendig og uavhengig

bedrift.2. Bedriften kan sies å være den første betydelige industribedrift som består i lengre

tid (85 år) i Levanger (altså ikke bare en birolle, som f.eks. det at Værdalsbruketbygde et nytt, supplerende sagbruk/dampsag i Levanger).

3. Bedriftens tekniske hjelpemidler har en viss kompleksitet.4. Råstoff-foredlingen ligger på et meget høyt nivå.

Kilder:Arbeider-Avisa (ulike årganger).Arbeidsliv. Levanger Museums fotoalbum nr. 2.Bygårder i Levanger. Bind 2 og 3. Asbjørn D.K. Eklo.Innherreds Folkeblad Verdalingen (ulike årganger).Krigsår. Minner fra Frol, Levanger, Skogn, Ytterøy, Åsen. Levanger Historielag.Kulturbærerne ved Sundet. Per Anker Johansen.Levanger Håndverkerforening 1863-1963.Levanger-Avisa (ulike årganger).Trønder-Avisa (ulike årganger).Verdal historielags årbok 1990.Årbok Levanger Historielag. 1992, 2003, 2004.

239

Intervjuliste:Berg, AsbjørnBerg, Randi NilsenEggen, Rolf Haugen, Guri Marjane SivertsenHegge, Ingrid LarsenJohansen, BjørnLund, Dagmar Gundersen

Lyng, BjørnLarsen, GredelKjønstad, LeifReinsborg, ErlingSkauge, Jorunn LyngSkjerve, TorgeirSkogheim, DagTorske, Nils

240

Sveinung Havik:

Ny musikkpaviljong på den gamle rådhustomta

I dag hvelver store trær seg over paviljongen, og nesten gjemmer den bort.Men først på 1900-tallet var det annerledes. En ødeleggende bybrann hadde tattbort det meste, byområdet lå nakent og goldt mellom husene, men driftigehender maktet i løpet av få år å gjenoppbygge byen i all sin prakt. Parkdragethadde sin praktiske hensikt som ”branngate”, planlagt allerede i 1844 av majorSejersted, og gradvis utviklet til det vi ser i dag. En ”grønn lunge” for trivselog opplevelse under årlige fester som Marsimartnan og 17. mai.

Inspirert fra andre steder i landet ble byen pyntet etter de to siste bybran-nene. Levanger Træplantningsselskab sørget for at det hvert år fra 1879 ble plan-tet trær. Trolig er flere av trærne rundt paviljongen fra den tida, snart innpå hun-dre år. Dette selskapet fikk en stor betydning ”for arbeidet med forbedringenav byens utseende”. Årsberetningen for 1903 viser at ; ”det til rådhusplassens

forskjønnelse av bren-nevinssamlaget i sintid bevilgende beløp(kr. 200,-) er nu opp-brukt til utfylling avdenne plass samt tilbortkjøring av grus ogpåfylling av matjordpå torvet. Dette vil i årbli græsslagt, hvoref-ter plantning vil finnested til høsten ellerneste vår”. Eldre bil-der viser at Øvrepark-en trolig har vært detførste naturlig sam-lingspunkt, anlagt forspasering, men ogsåutformet som et

offentlig rom hvor folk samlet seg. Strømsøe skriver; ”den første tid, før musikk-paviljongen ennu var bygget, spilte hornmusikken ved de kirkelige høytider ogved andre festlige anledninger fra kirketårnet. Efter at paviljongen var byggeti parken mot Sjøgata, spilte musikken fra denne sommersøndags eftermidda-ger såfremt været var bra. Ved disse anledninger kunne den alltid glede seg overet tallrikt og takknemlig publikum, som i det gode vær spaserte i gatene rundtparken mens musikken varte”.

Lokalavisa forteller at 17. maiprosesjonene startet ut herfra, barnetoget såvel som borgertoget. Etterpå var detsang av Mannssonglaget og tale frapaviljongen. Dette er den første pavil-jongen som omtales, og den var plas-sert i rett linje fra dagens. Her lå deni mange år, og byens befolkning møttetrofast fram. Etter å ha gjennomgått”Amtstinas” årganger fra 1920-talletkan jeg ikke finne noen henvisningereller omtaler av når den nye musikk-paviljongen ble tatt i bruk. Det erhøyst merkverdig, men kanskje vi kanslutte at den unge cand. jur. Ingstadvar den første 17. maitaler som inn-

241

Musikkpaviljongen i øvre parkområde fra 1904. (Foto: Bjerkan)

vidde dagens paviljong. ”Amtstina” skriver at det var ikke mye å høre av HelgeIngstads 17. maitale i 1923. ”Efter alles mening var det en god og værdig tale,let og behagelig fremført og holdt i en upartisk aand”. Og fortsetter; ”...det maabemerkes at det ikke er nogen let sak at tale fra musikktribunen til en stor fol-kemasse, naar vinden staar ret imot taleren”. Området var ennå litt ufullsten-dig og åpent.

Avisreferatene fra nasjonaldagen i dette 10-året er stort sett i generelle for-mer som; ”med tale paa torvet”, ”idrætsleke paa torvet”, ”leke for barn paa tor-vet” og ”da toget marsjerte ind paa torvet var musikpaviljongen tæt besat avfolk fra by og land”. Men ved påsketider 1923 viser avisa en tegning av dennye paviljongen med følgende kryptiske tekst; ”Følg med!”. Det varsler at noeekstraordinært snart kommer til å skje.

Ved hundreårsskiftet var det populært å bygge musikkpaviljonger i parkerog på utsiktsplasser. Sten Nyman skriver i ”Jämten”; ”Ett vackert exempel ärden musikpaviljong som omkr. 1905 uppfördes i Badhusparken (i Östersund).Då hade parken nyss anlagts. Denna paviljong var halvcirkelformad och utsmyc-kad med mycket löv-sågerier. Den stod där”handverkarbrunnen”nu ligger”. (…) ”VidRestaurang Hov påJamtli står en rektang-ulär musikpaviljongmed fönster. Den byg-des i 1920”. I form erde nært beslektet medlysthus, som fantesved storgårder i dis-triktet. Hva gjordeman i et lysthus? Jo,man kunne sitte ogprate, spille kort, arr.familiefester, kanskjedrikke kaffe (ellermuligens sterkere drikker), eller bare sitte og nyte omgivelsene. På Korenhaugenlå det et slikt lysthus. Eier var telegrafbestyrer Paul Koren f. 1845 i Selje. Vivet svært lite om hvordan dette lysthuset ble brukt, men det var ingen tvil omat det lå ”ute på landet” den gangen. Her hadde man et utsiktspunkt over sun-det og brua. En av døtrene til telegrafbestyreren, Louise ”Lulla” Koren f. 1898,forteller i et video-opptak om oppveksten i småbyen. Det var mye sang, musikkog moro i det Korenske hus. Hun var minstebarnet i en søskenflokk på ni.

242

Lysthuset på Korenhaugen. (Foto: Bjerkan)

Hennes mor pleide be henne plukke heggebær om høsten, og med spirituosafra apoteket ble dette den nydeligste heggebærlikør. Det kan vel hende at detble smakt på likøren og musisert på vakre sommerkvelder fra denne lysthau-gen.

Musikkpaviljongene var åpne, overbygde paviljonger som hovedsakelig blebenyttet til musikkfremføring. Slike fantes flere steder, i Trondheim på Ilevolleni vestenden av parken og i Östersund på kaserngården på Frösön. Byens bor-gere hadde rikelig anledning til å hente inspirasjon fra distriktene. Dette lillebygget var først og fremst for trivselens skyld, og man hadde ikke noen prak-tisk eller økonomisk nytte av det. Fra den private sfære og over i det offentligerom kan man også dra linjer fra den gamle Agoraen i Athen, der templets utfor-ming med søyler og kuppel, samt plassering i byrommet, har mye til fellesmed hagetempel og paviljongene slik de kom inn i småbymiljøet på slutten av1800-tallet og tidlig 1900-tall.

Hva er det som forårsaker interessen for en ny paviljong på Levanger? Vivet sikkert at Anton Kristiansen har sendt et brev til ordfører Ant. Salberg i 1920,hvor han ber om at det vurderes ”..utvidelse og istandsettelse av musikpavili-onen”. Altså var den gamle både i dårlig stand og for liten. Formannskapetbestemmer da at ”…arbeidschefen…” (…) skal utarbeide plan og overslag foren ny musikkpaviljong, ”… opf. på Raadhustomten”. Kristiansen var leder ogdirigent for Levanger Musikkforening fra 1892 til 1927, og hans sønn var ogsåen dyktig musiker. Det er helt typisk at dette knyttes til musikk. I lokalavisavåren 1929 annonseres musikk på torvet ”i anledning kronprins Olavs og prin-sesse Märthas bryllup”. Og naturligvis var det Levanger Musikkforening somspilte.

243

Musikk på torvet ikveldI anledning kronprins Olavs og prinsesse Märthas bryllup spiller

Levanger Musikkforening i paviljongen ikveld fra kl. 20.Program:

Ohlsen: Kronprinsmarsch.Grieg: Intermesso av Sigurd Jorsalfar

Grieg: Landkjenning.*** Du gamla du fria.

Nordråk: Ja, vi elsker dette landet.*** Svenska Arméens Tappenstrek�

Det kan tyde på at saken blir lagt til side, uvisst av hvilken grunn. Under noti-sen ”Ny musikpaviljong”, blir det på nytt i lokalavisa pekt på at den gamle pavil-jongen er for liten for musikkorpset. Skredder Normann i København (?) hargitt 500 som bidrag til en innsamlingsaksjon, og formannskapet følger oppmed en enstemmig bevilgning på kr. 2.000,00 av kinematografens oppspartefond (1922). Bernt Mortinus Normann er i folketellinga 1900 oppført somskreddermester, og hans sønn Peter Olaus var blant stifterne av LevangerHormusikkforening i 1892. Det er ikke et ubetydelig beløp familien Normannbidrar med. På nytt blir det presisert at den nye musikkpaviljongen skal liggepå den gamle rådhusplassen, dvs. mellom Kirkegaten og det nye torget. Detføyes videre til at ”arbeidet iverksættes hurtigst mulig, saa paviljongen kanbenyttes denne sommer”.

Da Levanger Sparebank ble ferdigstilt i 1912, var det kun en gressbakke ned-over mot elveleiet. Fyllmasse etter opprydding av branntomtene i 1897 blebrukt til å heve grunnen der hvor Håkon den godes gt. og Jernbanegata går idag. Alt dette mens byen er i stadig endring, og Levanger velger fortsatt sin stor-tingsrepresentant i felleskap med Trondhjem by (Kalvskindet).

Fra 1900-tallet ble det mer vanlig med industriell produksjon av musikk-paviljonger. Dette har ogsammenheng med fram-veksten av korpsbeve-gelsen og militærmusik-ken ved eksersplassene.Fri-luftskonsertene varpopulære, og for befolk-ningen var det hyggeligadspredelse. Det er rime-lig å anta at musikkpavi-jongen på Levanger harlikhetspunkter med andrepaviljonger. Vi må ogsåanta at den kan være bygdetter en standardtegning,utført av et lokalt snek-kerverksted. Eklo skriveri ”Bygårder i Levanger” at snekkermester Olaus Tiller dreide søylene til pavil-jongen. Snekkerverkstedet lå i uthuset til Tillergården (Håkon den godes gt. 33).Søylene var så lange at det var nødvendig å gjøre spesialtilpassninger for ågjennomføre dreiearbeidet. En finsnekker og dreiemester Johs. Jøsseng var ogsåmed i arbeidsstokken. Han drev visstnok sitt eget snekkerverksted på Alleenborg(Gamle Kongeveg 13). Videre finnes et dokument i kommunearkivet som viser

244

Odin Alsens kostnadsoverslag på andre deler av bygningen. Paviljongen har et hvelvet tak, og ti søyler danner rommet med en radius på

ca. toogenhalv meter. Hver søyle avsluttes i et kapitél, med en krans av utsmyk-king langs gesimsen. Det hele er inspirert av antikken. Et halvhøyt stakittomkranser søylene. Paviljongen er plassert over torgnivået på et støpt funda-ment, og har slik en forhøyet plassering i byrommet. Opprinnelig var det tenktat det skulle være en forgyllet stjerne av messing på takhvelvingen, men omdette ble gjennomført er usikkert. Arbeidstegningen for stjernen er utført i 1:1av arkitekt J. Holmgren, Trondheim i august 1922.

Levanger Vel har i etterkrigsårene sørget for nødvendig maling og vedlike-hold.

Og hvordan gikk det seinere? Hanne H. Munkeby nevner i sin ”minnebok”de mektige hestekastanjene, og fine plenene på hver side. Hun fortsetter;”musikkpaviljongen var et yndet tilholdsted for oss ungene, spesielt for oss sombodde i nærheten. Her leikte vi mor og barn, mor og far og her holdt vi dealler første ”talene” våre fra talerstolene mot torget hvor det av og til kunnekomme voksne mennesker som hørte oss mens de gikk forbi og sikkert syntesdet var flotte greier. På gulvet i paviljongen var det ei luke som kunne åpnes,og vi krøp nedi den lille ”kjelleren” og hadde hemmelige møter”.

Jeg vet ikke helt nøyaktig fødselsdato for ”den lille idyll” på torvet, menmener at den sto ferdig våren 1923, om lag tre år etter at Anton Kristiansen påeget og musikkforeningens initiativ vekket politikerne og byens borgere tilhandling. Det kunne vært artig å ha sett hva han skrev. Brevet er borte, men hansoppriktige ”con amore” for musikken og hjembyen ga synlige resultater.

Kilder :Fiin Aargang. Portretter fra et århundre. <video> 2002. Jämten 1985.Klipparkivet i Levanger Bibliotek.Munkeby, H.H.: Levanger by med Hanne – 1940-1952. Levanger 2001.Nordre Trondhjems Amtstidende/Levanger-Avisa.Strømsøe, Reidar: Levanger by’s historie. Skogns historie b.V.Muntlige informanter: A.D. Eklo, A.J. Johansen og K. Ramfjord.

245

246

Asbjørn Berg:

Rullende materiell fra LevangerHistorisk beretning om Arne Holm, mek. verksted –

senere A/S Arne Holm dresinfabrikk, Levanger

Arne Holm seniorDet hele startet med Arne Holm

senior. Han ble født i Fåberg iGudbrandsdalen i 1837. Han gikk ismedlære og havnet som smedlærerpå Rotvold landbruksskole iTrondheim i 1866. I en attest, skre-vet 17. april 1869, står det: "Han for-lader denne Stilling for at paabegyndeVirksomhed for egen Regning paaLevanger." Attesten roser Arne Holmfor hans dyktighet i smedfaget.

Til Levanger I et avisutklipp - muligens fra Adresseavisen -

datert 17/5-44, står det som overskrift: "LandskjentLevangerfirma feirer 75-årsjubileum." Går vi 75 årtilbake i tid, havner vi i 1869! Men hvor han dabodde og hadde verksted, vites ikke. I artikkelenfortelles det at han under sitt virke på Rotvold bleoppmerksom på at jordbruket burde få en bedreplogtype. Han tok derfor opp produksjon av stål-ploger, som vant anerkjennelse overalt hvor de bletatt i bruk. Ved landbruksutstillingen i Drammen år1872 fikk Holmverkstedet den store sølvmedaljen.Etter hvert omfattet produksjonen også utstyr forsagbruk, meierier m.m., samt vanlig mekanisk verk-stedarbeid.

Smedmester Arne Holmsenior, som startet det hele.

Ved folketellingen i 1875 finner vi ham bosatt i Kirkegaten 35 med fami-lien - nå som smedmester.

Smedmesteren ble tidlig med i Levanger Håndverkerforening, og i 1880 erhan medlem av representantskapet i foreningens Sparekasse.

Kirkegaten 47I papirer som er oppbevart på Levanger Bibliotek, står det at smedmester

Arne Holm fikk feste tomta Kirkegaten 47 den 31. mars 1897. I grunnbrevetforekommer denne tomta som matrikkel 19 a. Jeg har prøvd å finne koblingmellom nr 47 og matr. 19 a, blant annet på Sorenskriverkontoret, men utenhell. Ved en tilfeldighet under lesing av Levangerboka av Reidar Strømsøefinner jeg igjen nr 19 a og Arne Holm. Byen hadde fått nytt vannverk - trykk-vann - og flere huseiere, blant annet Arne Holm, søkte om nedsettelse avforsikringspremien. Dette var i året 1880. Men når Arne Holm først etablerteseg på dette stedet, vet jeg ikke.

På den festede tomta bygget han bolighus mot Kirkegaten og verksted medsmie i bakgården langs Holbergs gate.

Christian Holm tar over ledelsenI år 1900 overtok Arne Holms sønn Christian

ledelsen av bedriften. Han hadde da vært med-eier i noen år. Christian Holm hadde fagligutdannelse både hjemme og ute. Han var født iStrinda i 1869. Etter at han overtok, ser det ut tilat drifta ble lagt om og siktet inn mot NSB.

Når startet så leveransene til NSB? Enannonse i bladet "Jernbanemanden" fra 1926forteller at firmaet - nå A/S Arne Holm dresin-fabrikk - har vært leverandør til NSB i 25 år. Det

vil si første leveranse i 1901.En må anta at dette gjelderdiverse lastetraller/arbeids-traller til jernbaneanleggetHell-Sunnanbanen, og kan-skje også andre anlegg.

247

Christian Holm senior.

Lastetralle. Disse trallene kunne være enten 2,5-eller 5-tonns.

248

Sparkdresin.

Handtralle. Sykkeldresin.

Banemestertralle. Arne Fr. Berg demonstrerer.

I de første årene etter 1901 var det i konkurranse med andre leverandører,også utenlandske. Men etter hvert vant Holm-verkstedet på sin gode kvalitet.

Traller og dresinerSmått om senn kom diverse kjøredoninger, som sparkdresiner, handtraller,

vanlige dresiner og banemestertraller på leveranselista. Betegnelsen trallergjaldt doninger på fire hjul, dresiner hadde tre.

Sparkdresin: Brukeren sto med høyre kne på en plate langs venstre side avdresinen og sparket fra med venstre fot for framdrift.

Handtralle: Brukeren satt på et sete oppå tralla og førte et handtak eller enspak som sto opp foran setet, fram og tilbake. Denne bevegelsen ble via tann-hjul omsatt til en roterende bevegelse, som ble overført til drivhjulakselen.

Dresiner: Dette var trehjulinger som ble drevet fram som en sykkel - deravnavnet sykkeldresin. Senere ble disse utstyrt med en liten motor.

Trallene og dresinene ble brukt av banevoktere som visiterte sine bane-strekninger (sikkerhetssjekk). De ble også i noen grad brukt til transport av folkog smågods.

Banemestertralle: Betegnelsen kommer av at det var banemestrene sombrukte disse trallene. Banemesteren var sjef for banevokterne og hadde ansvarfor en lang banestrekning. De første banemestertrallene var åpne med bare engjennomsiktig vindskjerm foran. Senere ble de helt lukket, som en liten bil.

Anerkjennelsen av firmaets produkter ble etter hvert så stor at både bane-mestre, avdelingsingeniører, distriktssjefer og direktører i NSB anbefalte kjøpfra leverandøren i Levanger.

HjultypeneEn stor og viktig nyhet fra Levangerfirmaet ble etter hvert det nye lamell-

hjulet med SKF kulelager - "Holmhjulet". Før lamellhjulet kom, ble det brukthelstøpte hjul med fasong som et lite jernbanehjul. Lamellhjulet var lettere ogrullet bedre. Det var også bedrenår det var snø og is på skinnene,fordi det lett skar seg gjennomhindringene. En annonse i"Jernbanemanden" fra 1921 opp-lyser at Arne Holm mek. verk-sted er landets eneste spesialfa-brikk for disse hjulene.

Dette året er forøvrig sentraltfordi Christian Holm sendte søk-nad til Styret for det industriellerettsvern om patent på en revo-

249

lusjonerende detalj ved Holmhjulet. Og med virkning fra 14. september 1921får verkseier Chr. Holm "Patent paa Anordning ved dræsinhjul."

Hva gikk så patentet ut på?Følgende forklaring er kortfattet, men skulle være

dekkende: Det første patentet: Det dreies ut et spor i løpebanen

på hjulet (se tegning 1). En tråd av spesialherdet stålpresses ned/anbringes i sporet. Trådskjøten sveises. Menen ulempe ved sveisingen er at tråden ved skjøten blirbløtere, og det blir lett et lite flatt stykke her. Dette lageren bankende lyd under rullingen på skinnegangen.

Denne ulempen medførte at Chr. Holm fikk utarbei-det en ny trådtype med en annen tverrsnittsform (tegning2). Man benyttet adusert støpejern til selve hjulstam-men (Adusering: reduksjon av kullstoffinnhold i støpe-jernet). Dette gjorde støpejernet bløtere, og det gikk anmed en spesialmaskin med trinse å presse støpegodset

på hver side av spo-ret, slik at detomsluttet den sirkel-formete rota påringen. Dermedtrengte ikke skjøtenå sveises, og ulem-pen ved forrigegenerasjon hjul varborte. Også denne

trådtypen fikk Holm patent på (1929).Materialet i ringen var forøvrig herdet, tysk spesialstål, som ikke kunne

dreises ved overhaling/service, men måtte slipes med en supportslipemaskin,montert i dreiebenk.

Over til A/SSmedmester Arne Holm døde i 1921, etter rike arbeidsår og et virke som satte

dype spor etter seg.Den 30. januar 1923 inngikk verkseieren kontrakt med sine sønner Arne, Chr.

jr., Eyvind og Helge om å danne aksjeselskap. Navnet ble A/S Arne Holm,dresinfabrikk. Christian Holm ble disponent og sønnene arbeidet i firmaet.Eiendommen Kirkegt. 47, hus og utrustning ble også tilskjøtet det nye firmaet.Det samme gjaldt patentrettighetene vedr. dresinhjulet (fra 29.6.29). Patentet,som hadde gyldighet et visst antall år, ble fornyet en rekke ganger, og gikk siste

251

Tegning 2 Tegning 1

gang ut 29. juni 1952. Etter det ble det ikkefornyet.

Drifta fortsatte i samme spor etter sel-skapsdannelsen. I en annonse i "Jernbane-manden" fra 1926 reklamerer firmaet medat det hadde levert over 400 dresiner tilNSB.

Christian Holm døde i 1945. SønnenArne Holm ble ny disponent. Da han dødei 1955, ble Ole Alstad disponent.

Firmaet møtte motgang og tunge tiderpå slutten av 50-tallet. Togtrafikken økteog visitasjonene minket - dvs mindre behovfor og etterspørsel etter produktene. Rundt1960 var det slutt og firmaet innstilte drifta.

Fortsatt virksomhetMin far Arne Fridtjof Berg ble ansatt i A/S Arne Holm, dresinfabrikk i 1945

og arbeidet der til omtrent midt på 50-tallet. I 1960 kjøpte han nødvendigemaskiner av boet og fortsatte med leveranser til jernbanen. Først med tilholdi leide lokaler på stasjonsområdet, siden i egne lokaler i Kirkeg. 75 A. I tilleggtil dresiner og annet til NSB, ble det også arbeid for andre bedrifter i Levanger,som sagbruk, slakteri, næringsmiddelindustri m.fl. Denne virksomheten kom-penserte for mindre salg til jernbaneformål. Man var på en måte tilbake tiltiden rundt 1900. Ringen var sluttet.

Drifta opphørte først på 70-tallet da far fikk helseproblemer.

Egen praksisI barndommen var jeg ofte innom verkstedet, og for en guttunge var det

mye interessant å se på. Jeg ble også godt kjent med Eyvind, Helge og ArneHolm, som alle arbeidet i firmaet. Senere var jeg selv i arbeid på verkstedet hosmin far i flere perioder mellom opphold andre steder i forbindelse med diverseskolegang/utdannelse. Dermed fikk jeg være med på å bygge både sykkel ogmotordresiner, samt utføre service og reparasjoner på kjøredoningene.

Kilder:Papirer fra firmaet (Oppbevart i Levanger bibliotek)Ellen (Tullik) Holm, gift HelnesFolketellingerJernbanemuseetReidar Strømsøe: Levangerboka. Skogn Historie

252

Arne Holm, sønnesønn av grunn-leggeren.

254

Sølvbryllup på Viset i Frol 28. juni 1937

Sølvbrudeparet er Marie og Alfred Skånes.

Foran fra venstre: Arve Faanes og Kåre Faanes.Første rekke: Odd Dahl, Aslaug Dahl, Åsta Borgsø, Ingeborg Svendgård, MarieGrøtting, Julie Skånes, Sara Simonsen, Dagny Skånes, Marie Skånes, Alfred Skånes,Magnhild Skånes, Andrea Nilsen, Anna Grevskott, Lise Østborg, Ragnhild Tingstad,Inga Kvam, Johanna Faanes.Andre rekke: Ågot Grønneng, Sofie Sørholt, Mary Sørholt, Dagrun Skånes, IngridHansen, Haranda Olsen, Olaug Thorsen, Lovise Skånesli, Asmund Skånes, LeifSkånes, Thoralf Skånes, Tora Nordal, Telle Rinnan, Randi Svisdal, Borghild Haugen,Nils Kristian Rinnan, Einar Skånes, Lilly Lie, Bernhard Kvam, Kolbjørn Nygård.Tredje rekke: Ingemar Grønneng, Oskar Haugen, Arne Grøtting, Martin Thorsen,Olaf Grøtting, Oddleif Skånes, Edvard Tingstad, Arnljot Grøtting, Egil Nordal, JohnMoe, Jon Østborg, Albert Severin Ellingsen, Lidvard Nygård, Bernhard Sørholt,Ivar Svisdal, Karl Faanes, Olav Haugen, Edvard Nilsen, Anton Grevskott, JohannesSkånesli, Sigurd Pettersen.

Informant: Leif Kjønstad

255

Eli Lunnan:

Kunstverk i Okkenhaugs-grendaHundre år sidan Louis og Elliot Kvalstad vart fødd

For sytti år sidan, i april 1935, fekk soknerå-det i Okkenhaug eit brev med litt av eit til-bod frå den unge kunstnaren LouisKvalstad. Der stod det mellom anna: ”Nunår Okkenhaug kapell har fått nytt orgel,synes jeg det er synd at det ikke også haren altertavle. En slik utsmykning avkoret vilde gjøre interiøret uigjenkjen-nelig varmere og rikere. Men da dette,som jeg forstår, er en kanskje på langtid uovervinnelig vanskelig affære, tørjeg herved gjøre det ærede menighets-råd et tilbud, så, hvis det er et ønske,anskaffelsen av en altertavle allikevel kanrealiseres allerede kommende sommer. –Dersom det skaffes penger til innkjøp av denødvendige materialer, påtar jeg meg å utføre bil-det helt gratis.”

TvillingbrørneLouis Kvalstad og tvillingbroren Elliot frå Namdalen var kunststudentar i

Oslo da dei møtte Paul Okkenhaug, som var elev ved musikkonservatoriet.Han bad dei med seg heim i 1933, og dei fekk sette i stand det gamle tørkhu-set på garden som arbeidsrom for seg. Hit kunne dei komme når dei ville, ogher låg inspirasjon for både malar og diktar. Tidlegare hadde dei prøvd seg imangt slags arbeid, for serleg skolegang hadde dei ikkje råd til, Men trongentil kunnskap var stor, og gode evner – som dei begge hadde – førte dei til stu-dier i Oslo, og her vart det ein kamp for det daglege brødet. Dette var i tidafør ein kunne få studielån.

LouisKvalstad

SjukdomDa Louis kom med dette tilbodet om å male altertavle, var han sterkt merka

av poliomyelitt. Han vart sjuk hausten i 1934, men det var heilt fjernt frå hansnatur å gje seg over i bitter klage. Livsglede, skapartrong og pågangsmot pregahan så sterkt at problema fekk ikkje kome fram og kvele dette.

I eit brev til Sigrun og Fredrik Okkenhaug frå 31. januar i 1935 skriv hanmellom anna: ”Og no kjem eg da med den meldinga at eg ikkje lenger er paaUllevaal Sjukehus, men nett der eg skal vera, paa eit atelier millom kunstna-rar, der det luktar terpentin, saa pass at ein kan faa aanden over seg til noko avkvart. Etter om lag fire mnd paa Ullevaal vart eg samd med lækjarane om aaprøva aa ta opp att mitt ”gamle liv”, daa eg paa det vis vilde faa saa mykje meirmosjon for aa mjuke meg op og øving til aa greie meg sjølv, dessutan var detpsykisk nødvendig for meg aa kome bort fraa sjukehusmiljøet saa fort det for-svarleg gjekk an. Og ettersom eg har Elliot til aa hjelpe meg det som trengs,er det greit saaleis. Eg er enno ikkje saa pass i høgre hand, at eg kan klæ megeller klæ av meg, men elles hjelper eg meg utruleg, eta kan eg, og det er ikkjeminst viktig!”

Ein skjønar etter kvart at det varlitt av ein gave som Okkenhaug sok-neråd takka ja til. Louis såg nok ogsåfram til enda ein sommar i Okken-haugs-grenda for å få att styrke ogkrefter etter sjukdomen.

Innviing av altertavleAltertavla kom til å bli ein kopi av

det kjente motivet ”Kristus iGetsemane”. Det er den store, tyskekunstnaren Heinrich Hofmann (1824-1911), som laga dette bildet i 1890.Elles mala han mange bilder medbibelske motiv. Men dette er serskiltvakkert, med varme, harmoniske far-gar som kjem så godt fram når solakjem inn frå sør og strålane leikar overkunstverket. Louis Kvalstad haddetidlegare laga to altertavler i kyrkjer iNord-Trøndelag.

Søndag 22. september i 1935 vartaltertavla innvigd under gudstenesta.Vi siterer frå ”Amtstina”:

256

Altertavla i Okkenhaug kyrkje er 70 år i2005.

”Altertavlen er innfattet i en enkel ramme som står godt til kirkens utstyr forøvrig. Rammen er også tegnet av Louis Kvalstad og er utført med bistand avbyggmester Karl Solberg, Frol. Rammen har øverst et trekantet felt med et gyl-dent kors på brunrød bunn. Så kommer det store billedet og under dette et smaltfelt med følgende inskripsjon i gull som tekst til billedet: ”Ikkje som eg vil,berre som du vil” (Matt. 26. 39).

Okkenhaug kirke var nesten fylt ved gudstjenesten søndag. SogneprestHauge forrettet og talte i tilslutning til dagens tekst. Etter prekenen rettet sog-nepresten fra kordøren en særlig takk til den unge kunstner Louis Kvalstadfor hans arbeide med altertavlen og uttalte anerkjennende ord om den utmer-kede måte han hadde løst sin opgave på.”

Malinga gjorde han til diktarLouis leverte også små dikt til avisa ”Inntrøndelagen”, der Olav Hougen var

redaktør. Hougen skjøna kor viktig det var å få trykt dikta som Kvalstad sendeinn, og såg at han hadde sers fine lyriske evner. Alt i 1928 fekk avisa trykt eidiktsamling, ”Sordin”. Etter som åra gjekk, kom mange diktsamlingar fråLouis Kvalstad: ”Kornsus”, ”Ringbølger”, ”Rosa og svart”, ”Vingeslag”,”Flotid”, for å nemne nokre. Johan Falkberget skriv om debutsamlinga hans:”Louis Kvalstad er forunderlig nærbeslektet med Einar Øfstis sommernatt-maleri fra Inderøya.” I Arbeiderbladet skreiv Rolf Thesen: ”Det er lengemellom det dukker opp en lyriker som er så lovende, og derfor også så spen-nende. Vi har rett til å vente oss mye av ham.”

Gunnar Reiss Andersen uttrykte seg slik: ”Kvalstads vers er både fint musi-kalske og røber et malerisk syn”. Herman Wildenvey skreiv i eit brev våren1952 at Louis var ”en ren og klar kilde, hvorfra de skjønneste elver har strøm-met all din tid. Takk for din trofasthet mot diktningens gudinne. Måtte din kjær-lighet til livet overvinne alt.”

”Det var Namdalen som var hans landskap”, skrev Guttorm Hansen om sinvenn Louis i eit minneskrift om brørne Kvalstad. ”Alltid kom han tilbake diti samtalene. Han kunne snakke om det slik at du så for deg Namsen gjennomet landskap av jord og skog og fjell. Hans kunstneriske begavelse var jo ogsåmalerens. Han sa flere ganger at det var malingen som hadde gjort ham til dik-ter.”

”Den vart no eit dikt, den òg….”Omkring 1950 fekk Louis eit nytt oppdrag frå Okkenhaugs-grenda. Skolen

trong ny fane, og Louis vart spurt. Dermed laga han den raude, vakre fanensom har vore samlingsmerke for Okkenhaug skole kvar 17. mai. Men ogsådenne gongen sleit Louis med sjukdom. Han hadde kreft i bihulene, viste detseg.

257

258

”Eg lengtar etter lukta av villgras på eng”, skreiv han i eit brev til MagnhildOkkenhaug 28. juni 1951. ”Ein blir så matt av all røntgen, mest som ein gåri søvne heile dagen, men om natta er det mest uråd å få sova. Det gled meg atfanen ikkje vart til skamme”, skriv han. ”Det var i siste liten eg greide den, -avdi eg var sjuk. Takk for godt samarbeid, da. Eg er glad for at eg fekk lagadenne fanen. Den vart no eit dikt, den òg.”

Tvillingbroren Elliot døde 32 år gammel av tuberkulose, og det var eit ufat-teleg tap for Louis, som han aldri kom over. Dei var så sterkt bundne til kvar-andre, dei to. Det var som han mista seg sjølv. Men nye dikt kom til og viservegen vidare:

”De ble ikke bitre.Må vi ikke bli det, selv vi som aldri skal glemme de brennende øynene,hans og de andre sine.La oss ta penn og palettog pensler, meisel og bue,og fable oss videre frem gjennomskyggene, ut i skapergledenssol-lavine.”

Skolen kan takke Louis Kvalstad for sin vakre fane, med ”Storfuru” som motiv.

Da Louis sjølv i 1952 var dødsmerkt, arbeidde han med ein diktsyklus omNamsen, elva som skilde dei to 10-åringane som vart bortsette på kvar sin gardsom gjetargutar. Dei hadde kontakt med kvarandre berre med å rope over elva.Mange dikt handlar om dette, og Namsen blir etter kvart elva som skil dei tobrørne, og at Elliot ventar på den andre breidda.

Louis Kvalstad døde i mai 1952, 47 år gamal.

Kilder:”Okkenhaug kapell”, heimstadlære ved Ester Viken og Per Arvid Lyngstad.Nordre Trondhjems Amtstidende 1935.”De hvite skyene – et 90-årsminne”. Overhalla kommune 1995.Private brev.Foto: Asbjørn Andresen.Strektegning: Svein Roar Lindseth på oppdrag frå Steinkjer-Avisa.

259

260

Frits Wahlstrøm:

To 50 år gamle bilder

Store bygningsmessige forandringer er skjedd på Røstad skole siden detteflybildet ble tatt for 50 år siden. Røstad offentlige skole for evneveike er blitttil Høgskolen i Nord-Trøndelag (HINT), trolig det største skoleanlegg som erplanlagt og gjennomført i vårt fylke de siste 10 årene.

I forgrunnen på bildet ser vi gartneriet på jordene vest for den vakre alleen.Her dyrket skolen grønnsaker, bær og frukt, og mye av dette ble solgt til byensbefolkning. Skoleungdommer, husmødre og andre benyttet anledningen til åtjene litt ekstra feriepenger på å plukke frukt og bær, som ble solgt rett fra åke-ren. På tampen av sesongen annonserte skolen selvplukk, noe mange benyttetseg av for å sikre vinterforsyningen. I bygningen ved siden av veksthuset haddeogså skoletannlegen kontorer i noen år.

Foto fra Røstad skole (Foto: K. Harstad Kunstforlag, Oslo)

Den ruvende og monumentale hovedbygningen på skolen sto ferdig i 1903og er over 80 meter lang. Bak hovedbygningen skimtes taket på den gamlegymnastikksalen som er satt i stand og fortsatt er i bruk. Gårdsanlegget sesbakenfor med det store hovedbygget fra 1856. Her bodde skolebestyrer OlaVandvik med sin store familie. Det er i denne delen av bildet samt på skolensfotballbane at de fleste av høgskolens nye bygg er ført opp etter at fylket over-tok eiendommen. Det eldste hovedbygget på gården står fortsatt, men er skjultbak trærne på bildet. Låven og øvrige driftsbygninger er revet. Det tre etasjesstore stabburet fra 1857 som mange vil huske sto i svingen på veien motKattangen, er også revet.

I bakgrunnen på bildet ses Kattangen, Tynestangen, Børøya og Børsåsen.Både Kattangen og Børøya var populære badesteder i 1950-årene.

Foto fra LevangerInnherred sykehus slik anlegget fortonte seg i 1950-årene. Vi ser fra venstre

"Arken", brukt til badebygning, og ellers vaskeri, størhus, rullebod, likstue, port-nerbolig, elevheim og bakeri, deretter det opprinnelige sykehuset, som ble flyt-tet fra Eidesøra i 1893, så taket på "1916-bygget" og endelig den store fløyasom sto ferdig i 1941.

261

Foto: Widerøe Flyveselskap A.s

262

Sykepleierskolen er ennå ikke bygd, men var nok under planlegging. 50-talls-husene i forgrunnen er legeboliger. Den gangen hadde mange av sykehusetsleger og øvrige ansatte kort vei til jobb, med de fordeler og ulemper dette med-førte.

Bygningene til høyre mot stadion er delvis revet. Sommeren 2005 står fort-satt husene til Snekkvik, Elstad og Hegstad, mens den vakre presteboligen iKirkegaten er jevnet med jorden. Dessverre vil de øvrige husene forsvinne isykehusets neste byggetrinn. Noen av byens flotteste bygninger må dermed vikefor et politisk vedtak som fører til vandalisering av vakker arkitektur og byg-gestil.

Midt på bildet bak sykehuset mellom Kirkegaten og Sundet, mellom lærer-skolens rektorbolig og Meirikgården, ser vi Ridehustomta med de store byg-gene. Noen år senere ble disse byggene revet til fordel for de tre boligblokkenesom står der i dag. På folkemunne blir de gjerne kalt Ridehusblokkene.

I bakgrunnen på Nesset-siden har vi Fagerstrand og veien utover motVassdalen, og den gamle trebrua over Sundet. Vi ser også det som i dag dan-ner Bryggestua, hvor det med store bokstaver står “Leiknæs” på taket. Herhadde kjøpmann Hans Leiknæs sitt varelager. På stadion er det løpebane, somnoen år senere ble ombygget til sykkelbane med doserte svinger.

263

Johannes Vongraven:

Leif Granli 1909 – 1988Småbruker, journalist, stortingsmann, statsråd,

stortingspresident og fylkesmann

Absolutismer, verdslige og ikke minstreligiøse, fremmer ikke godhet og rettferd i verden. De representerer en intoleransesom hindrer det godes fremmarsj. (Fra et intervju i Trønder-Avisa)

BakgrunnenFaren til Leif Granli, Paul Ellefsen Troset,

var født på Troset lille i Skogns Markabygd i1882. Som så mange fra Markabygda før han,fant han kona si i Skjelstadmarka, nemlig denjevnaldrende Severine Lorntsdatter Buland. PaulEllefsen kjøpte i 1908 Frigård g.nr. 121 iMarkabygda. Han solgte gården i 1909 og flyttatil Skjelstadmarka hvor de bodde i Gederås sko-lehus. Under et besøk i Markabygda ved påske-tider i 1911 døde Paul Ellefsen Troset. Severinesatt igjen uten forsørger og med tre små barn.

Søstra til Severine, Sigrid, var gift medMartin Johannessen Granvald og bodde i Frol.De var barnløse og det ble bestemt at de skulleta til seg Severines sønn Leif. De bodde på en

plass under Gran nedre, (kjøpte plassen i 1906), og ga den navnet Granli, et navnde tok som familienavn. Der hos tante og onkel i Frol vokste Leif Granli opp.

Barndom og ungdomDet fortelles at Leif var en oppvakt gutt - og intelligent. Etter folkeskolen

var det - sammen med mange jevnaldrende - å arbeide på gårdene. Politiskvar dette en brytningstid. Ren fraksjonsstrid gjorde at det en tid var 3 arbei-

Foto: Paul Knoph, Steinkjer

264

derpartier som kjempet om å være mest sosialistisk, sier Granli i et intervju medTrønderavisa 3.3.79. Denne striden var brakt til ende da Leif Granli meldte seginn i Frol Arbeiderparti i 1928. Han organiserte seg faglig i ”Skog og Land”,en organisasjon som skapte en del uro i de gamle bondesamfunnene. (Adressa30.9.78)

På fritida var han en tid medlem av den frilynde ungdomsbevegelsen og iavholdslosjen. Å melde seg inn i Frol Arbeiderparti var ukomplisert, ifølgehan selv. I et intervju i Adresseavisen 30.9.78 svarer han på spørsmålet omhan ikke var i tvil om at Arbeiderpartiet var det rette sted å plassere seg: ”Aldri.Det jeg hørte og så, borget for det. Og den tids sosialisme var veldig enkel. Detgjaldt å hjelpe de som hadde det vondt, rette på skjevheter, få bort klasseskil-ler. Så enkelt var det, og denne politikken kalte vi sosialisme.”

Som så mange av hans partivenner var Granli en overbevist antimilitarist.” Jeg var ikke gamle karen,” sier han, ”før jeg innledet om avvæpning i den fri-lynde ungdomsbevegelsen. Og for mitt vedkommende var det en antimilitarismebasert på pasifisme, ei tru på en internasjonal forbrødring der våpnene ikke skullevære avgjørende. Men vi lærte visse ting i 1940, en lærdom som satt i da viskulle inn i Nato i 1949.” (Adressa 30.09.78.)

PartivervGranli fikk tidlig verv i Arbeiderpartiet. Han var formann i Frol Arbeiderparti

1931-1933 og medlem av styret til 1935. Han var formann i Inn-TrøndelagArbeiderparti 1935–1947 (i krigsårene var partiet forbudt.) Han var medlem avArbeiderpartiets Landsstyre 1939–1948. I Frol kommune var han medlem avkommunestyre og formannskap 1933–1940 og 1945–1949. Medlem av

Granli i Frol. Bygningene er for lengst borte.

265

Levanger kommunestyre 1959-1967. Han haddeflere tillitsverv i Frol kommune utenom disse.Bl.a. Bibliotekstyret 1937-1940, Skolestyret1937-1940, Legatstyret i Frol 1937-1940,Veinemnda i Frol 1937-1947. Utenom disse poli-tiske valgte verv var han medlem og styrefor-mann i Frol lokallag av IOGT.

I den tida Leif Granli meldte seg inn i FrolArbeiderparti, og fraksjonskampene var over, bledet nystartet partiavdelinger og lokallag i mangebygder og grender. Granli som hadde ord og penni sin makt, var en god organisator som med sinåpenhet og joviale vesen var en god mann å ty til når organisasjonene så dagenslys. (Protokolltilgangen er her begrenset, men samtaler med for lengst avdødeveteraner og Granli selv bekrefter dette.) Med sin evne til å få folk i tale varhan i denne radioens barndom og før TV, en attraksjon på mange partimøter.Han var en glimrende taler, vennene såg opp til hans intellekt og vennlighet.Foredragene var ofte ledsaget av lysbilder utlånt fra AOF.

Journalist og redaktørGranlis evner som kontaktskaper og hans evne til å finne løsninger førte til

at han fikk stipend og kom inn på Arbeiderbevegelsens Høgskole på Malmøyai 1934. Videre ble han elev ved Den Nordiske Folkehøgskolen i Geneve i 1936.Ferdig med dette fikk han jobb som journalist i Arbeider-Avisa. Småbruket iFrol tok han over i 1935 og med dette ståstedet jobbet han i avisa til 1940.Han ble så spurt om å ta over redaktørjobben i partiavisa Hardanger Folkebladi Odda, noe han sa ja til. Der arbeidet han til 1941. Det var krig og myndig-hetene var svært interessert i hva som sto i avisa.

Den 26.7 i 1941 har bladstyret en notis i avisa:”Dette er foreløpig det siste nummer av vårt blad. Bladstyret gjorde tors-

dag vedtak om å innstille drifta inntil videre. De fleste av våre lesere forstår sik-

kert at det er ekstraordinære forhold, og vanskene er blitt så store at bladsty-ret ikke finner det forsvarlig å fortsette videre.”

Etter å ha uttrykt håp om at ”forholdene” senere skulle gjøre det mulig å giut avisa igjen, takkes leserne. Vi sakser en bit fra samme nummer:

” FRIHET.””Friheten vinnes ikke en gang for alle. Den må det alltid kjempes om, hver

dag og i enhver sak. Vi må alltid og under alle forhold måle vårt livssyn og vårlivsform med livets krav og livets sannheter. Men når vi i vårt livssyn møter ossselv i det evig norske, i fedrenes arv, når vi har skapt samstemmighet i guds-tro og livssyn og overensstemmelse mellom personlige liv og samfunnshensyn,da er vi fri.”

Granli var redaktør, jeg vet ikke om denne lille biten om frihet kommer frahans penn, men det er sannsynlig. Sikkert kunne slike små ”drypp” få nazi-myndighetene til å reagere. Avisa gikk i alle fall inn og Leif Granli reiste heimtil Frol. Etter at han kom heim fra Odda, arbeidet han som småbruker og sommøllearbeider ved Granfoss Mølle i Frol resten av krigsåra.

StortingetLeif Granli ble valgt inn på Stortinget i 1945. Der hadde han plass i 28 år,

som femte representant på Arbeiderpartiets liste 1945 -1949, som fjerde repre-sentant de tre neste periodene, tredjeplass på lista i perioden 1961 -1965 og før-steplass på lista i de to periodene fra 1965 -1973. Han arbeidet i Justiskomiteende to første periodene, i Finans- og tollkomiteen de to neste og var sekretær isamme komite 1961 -1965. Han satt i Landbrukskomiteen fra 1965-1969. IUtenriks- og konstitusjonskomiteen var han fast medlem 1969-1973, iForsvarskomiteen 1969 -1971. Leif Granli var også varamedlem til Den utvi-dede utenriks- og konstitusjonskomiteen 1950 - 1969. I tilegg var han med iflere råd, utvalg og delegasjoner. I 1957 var han medlem av Stortingets dele-gasjon til NATO-parlamentarikerforsamlingen. I Arbeiderpartiets gruppestyrevar han varamedlem 1958 -1961, og fast medlem fra 1967 til 1973.

Statsråd Granli var medlem av regjeringen som landbruksminister fra 25.9.1963 til

12.10.1965. ”Jeg ble landbruksminister på min fødselsdag i 1963, men jeghadde ikke særlig lyst på posten. Jeg var blitt spurt året før om å bli lønns- ogprisminister. Da sa jeg tvert nei. I 1963 var det derimot en ordre,” sier han iintervjuet i Adressa 30.9.78. Ifølge dagboka til Jens Haugland var han også påtale som sosialminister på nyåret i 1963. Det er sagt om Granli og kollegaenHåkon Johnsen at de aldri løp etter ombud. For Granlis vedkommende ser enav komiteplasseringene at partigruppa visste å utnytte hans kvalifikasjoner.

266

Leif Granli hadde ensentral rolle i mangebudsjettforhandlinger iårene på Stortinget. Hanvar en utpreget samar-beidsmann, pragmatisk,men kunne være megetbestemt. Samarbeids-vilje, åpenhet, fasthet ogkanskje en smule jovia-litet er gode egenskaper ien forhandlingsposisjon.”- Sta og bestemt –” er

ord som ofte er brukt om Granli. At han likte seg som politiker, tyder en utta-lelse i Arbeideravisa 3.3.79 på: ” Jeg er tilfreds med det jeg har foretatt meg.Jeg har hele tiden fått arbeide med ting som har interessert meg.”

I det samme intervjuet uttaler han om synet på en politikers ære: ”Ingen poli-tiker – uansett hvor han befinner seg på den politiske rangstige – kan slå segpå brystet og peke på at det og det har jeg fått gjort. Det fungerer ikke slik idet politiske liv. Gjennomføringen av politiske saker er summen av en helrekke menneskers innsats. Politikk er et kollektivt arbeid, uansett hvilket sam-funnssystem man arbeider under.” Han mente med andre ord at hans person oghans egenskaper ikke var noe å snakke eller skrive om.

En sak som særlig ble knyttet til Granlis navn, var det såkalte”Kjernekraftutvalget”, der han var leder. Jeg vet ikke egentlig om han var foreller mot bruken av kjernekraft. I intervjuet i Arbeider-Avisa 3.3.79 sier han omutvalgets arbeid: ” …Vi tok overhode ikke standpunkt for eller imot kjerne-kraftverk. Vårt mandat var å vurdere risikomessige sider ved kjernekraft. Detligger ikke i vår innstilling noen anbefaling om utbygging av kjernekraftverki Norge. Myndighetene får vurdere det arbeid vi har gjort opp mot andre hen-syn, og så vurdere de energikilder vi i framtida skal bruke. Personlig mener jegat vi fortsatt må utnytte den vasskrafta vi tross alt har her i landet....”

StortingspresidentenI perioden 1965 – 1969 var Granli midlertidig visepresident i Stortinget.

Dagene 9.-13.5.1966 og fra 2.10.1967 var han visepresident. I neste periode varhan visepresident 8.10.1969 – 1.10.1972. Fra 2.10.1972 og ut perioden varsmåbrukeren fra Frol ”nest etter Kongen” d.v.s. Stortingspresident.

FylkesmannenDa fylkesmann i Nord-Trøndelag Ole Bae søkte avskjed i 1971 ble Leif

267

Granli utnevnt til ny ”Kongens mann” i heimfylket. Han var fortsatt stor-tingsrepresentant og måtte nøye seg med diverse gjesteopptredener i embetetinntil han tiltrådte for fullt i 1973.

”Med Leif Granli fikk Nord-Trøndelag en fylkesmann som nærmest var etmotstykke til sine forgjengere når det gjaldt embetsførsel og formaliteter,”skriver tidligere fylkesrådmann Dagfinn Sakshaug i boka ”Nord-TrøndelagFylkeskommune – Oversikt for tiden etter andre verdenskrig.” ”Som tidligerekommunepolitiker og rikspolitiker var han kjent i de politiske irrganger. Hanhadde også gode kunnskaper om partipolitisk arbeid foruten erfaring som jour-nalist og redaktør.” Han stilte med andre ord i sin nye jobb usedvanlig kvali-fisert. I tillegg var han ”Nordtrønder på sin hals,” skriver Sakshaug.

For å fortsette med Sakshaug:” Med Lindboe og delvis med Sjaastad var denærmeste medarbeiderne Dis. Bae sa De til damene, men du til mannfolkene.Dette ble annerledes med Granli. Han sa du til alt og alle uansett stand og sta-tus.... Dette gjorde det lettere å arbeide. Det daglige liv ble lettere, og en fikken omgangsform som bidro til en mer effektiv saksbehandling. Det var ingensom kviet seg for å søke kontakt og bistand hos fylkesmannen slik det til delshadde vært tidligere. Granli var vennligsinnet overfor alle mennesker….”

Granli var som fylkesmann lite interessert i små trivialiteter. Han ville brukeenergien på større saker. ”Derfor var det interessant å ha han som sjef.”(Sakshaug) Medarbeiderne måtte i større grad stole på seg sjøl og sine egneevner til å løse problemer. Han var ikke interessert i å se posten som kom inn.En streng rapporteringsplikt måtte da til for at fylkesmannen skulle holdes ori-entert om det som var nødvendig. Han var opptatt av å ta standpunkt, det skulleikke være en snev av tvil, og sakene skulle ut fort.

Sakshaug nevner og et annet særtrekk ved Granlis personlige holdninger. Detgjaldt tildeling av Kongens fortjenestemedaljer. ”Vanlig og innarbeidet prak-sis var at dersom noen hadde gjort seg fortjent til Kongens oppmerksomhet igull, skulle tildelingen foretas av fylkesmannen. Dersom det var fortjeneste-medalje i sølv ble det som regel overlatt vedkommende ordfører. Dette varikke Granli enig i. Gullmedaljen kunne andre overlevere, mens han sjøl villeha vervet når det var snakk om sølvmedaljen." Som så mange av de andreveteranene i Arbeiderbevegelsen, var ikke Granli begeistret for medaljer ogandre dekorasjoner. ”Jeg fordrar ikke medaljer, og det er i grunnen pussig nårgamle radikalere lar seg pryde med medaljer.” (Adressa 30/9-78.)

Ellers var Granli som fylkesmann opptatt av ”avstanden” mellom norddelog sørdel i fylket. Da som nå gjaldt dette især når debatten dreide seg om deto sykehusene. Granli var støtt over stadig å lese kritikk av fylkesmann og fyl-kespolitikere – mest fra Namsosavisene. Mest såret var han over en under-skriftkampanje i forbindelse med sykehusutbyggingen. På høsttinget i 1974 tokhan et oppgjør med avishetsingen: ”Og så vil mange spørre: Hvorfor legge så

268

stor vekt på Namdal? Jo, det er derfra kritikken kommer om at ingen ting blirgjort. Vi hører ikke noe fra sørdelen av fylket.”

Høsten 1975 var det siste gang fylkesmannen deltok i fylkestinget somadministrasjonssjef. Fra 1/1 1976 var det en fylkesrådmann som overtok dennejobben. Granli var bekymret over de fremtidige muligheter til å få meningsfylteoppgaver for fylkesmannsembetet, ja, han var direkte pessimistisk med hensyntil embetets fremtid. Han var en av sju som på et fylkesmannsmøte stemte forå legge ned embetet.

AvslutningLeif Granli fratrådte som fylkesmann i 1978. På tampen av fylkesmannsperi-oden ble han ofte intervjuet. ”Markant politiker og samfunnstjener.”(Arbeideravisa). ” Kjernekar fra Frol.” (Adressa). ”En trivelig fylkesmann tarfarvel.” (Trønderavisa). Som pensjonist flytta Granli til Bærum der han hadde sin bolig. Sammen medkona Gunvor, født Langeland fra Frol, fikk han noen rolige pensjonistår medstell i hus og hage. Leif Granli døde i 1988.Leif Granli er den personen fra Levanger kommune som har kommet høyestpå samfunnets rangstige. Småbrukeren fra Frol som ble ”nest etter Kongen”.På en eller annen måte skulle navnet hans ha blitt tatt vare på og hedret i kom-munen.

Kilder:Statsarkivet. TrondheimInterkommunalt Arkiv. TrondheimDagfinn Sakshaug: Nord-Trøndelag Fylkekommune,Oversikt for tiden etter andre verdenskrig.Arbeider-Avisa.Adresseavisen.Trønder-Avisa.Jens Haugland: Dagbok fra kongens råd. Samtaler med partikolleger.

269

270

Tor Munkeby:

Klokka i åkeren

Tor Munkeby fra Frol har kontaktet skriftstyret for å få hjelp til å løse et mys-terium. Har noen lesere opplysninger etter å ha lest nedenstående artikkel - takontakt!

Skriftstyret

Når du tar Okkenhaugveien fatt og kommer forbi tettbebyggelsen sørøstfor Hegle skole, ligger gården "Lykkens Prøve" på venstre hånd. Et merkelignavn på en gård, kan en si! Forklaringen er å finne i naturen. Hele området utovermot Sætersmyra er flat myr, og det var i sin tid som å delta i et lotteri å ryddeblautmyra og få til skikkelig drift. Derav navnet.

Bruket ble utskilt fra Røstad øvre i 1862. Eiere/brukere har siden da værtAnders L. Munkrøstad, Bernhard Ingemann Munkrøstad, Aneus PedersenStornes, Mortinus Ellingsen, Anton Martin Indal, Mateus Indal og BorgnyIndal.

Klokka i åkerenI 1974 ble det drevet grøftearbeid på en av de åkrene som allerede var opp-

dyrket. En halv meter nede i jorda fant Tor Munkeby ei klokke. Samme stedsom klokka lå, var det merker ettermurer og brent stein etter et ild-sted. Tydeligvis hadde det vært enboplass akkurat her. Har husenepå Lykkens Prøve ligget her før,og senere blitt flyttet til ny tomt?Eller var dette rester etter en tidli-gere boplass?

Tilbake til klokka. Den var mer-ket av tidens tann - blant annet varviserne brukket, men etter litt ren-gjøring og pussing kom det frambåde mønster og bokstaver, møn- Klokka har mønster på lokket

ster på lokket og bokstaver inni.Øverst et nummer: 19482, underRobert Geneve (fabrikanten?) ogunder midten 8 Rubis. Inni en fir-kant på midten står det noen store,vanskelig lesbare bokstaver; anta-kelig UNION.

Klokka må ha tilhørt en mannved navn K. Skjelstad. Navnethans er gravert nederst på flaten,og gravøren har til og med span-dert på en liten blomsterpynt undernavnet.

Men hvem var K. Skjelstad, oghvorfor havnet klokka hans i åke-ren? Teoriene kan være mange, særlig siden det var rester av en boplass derklokka ble funnet. Men det er også en mulighet for at klokka og boplassenikke har noe med hverandre å gjøre.

- Skjelstad kan ha arbeidet i åkeren hos daværende eier av gården.- Han kan ha vært på besøk på gården.- Klokka kan ha vært tyvegods, som har havnet der ved en tilfeldighet.- Klokka kan være arvet etter K. Skjelstad og tilhørt en annen da den ble mis-

tet.- Klokka kan være mistet av en tilfeldig forbipasserende. Det siste er ikke

sannsynlig, siden det ikke er vanlig ferdselsvei akkurat i nærheten av funn-stedet.

Skjelstadnavnet var vanlig i mange kommuner innover heleTrondheimsfjorden, bl.a. Trondheim, Stjørdal, Hegra, Åsen, Levanger, Frol,Inderøy, Verran og Steinkjer. Det er derfor ikke noen enkel sak å finne vårmann i arkivene, når en ikke har noe årstall å holde seg til.

Kanskje nettopp du som leser dette, kan bidra til løsningen av mysteriet?

271

Graveringen inni klokka

272

Hans O. Løkken:

Nedskutt Spitfire over Hammervatnet

”Reis opp!” Slik lød kommandoen fra vakthavende flyger for å indikere atden rutinemessige orienteringen var over, og at øverste befal og skvadronsjefforlot rommet. Morgenbriefen hadde som vanlig bestått av en gjennomgang avgårsdagen, fiendtlige styrker, dagens situasjon, skvadronens styrke og mobi-litet, dagens program, teknisk status, taktiske disposisjoner og planlagte pro-gram, værsituasjonen og særoppgaver. Pilotene ved No.1 PhotographicReconnaissance Unit (fotoskvadronen) var de eneste som fulgte med, de andreflygerne satt henslengt i sine faste stoler med luene på snei. Redningsvesteneog fallskjermene pakket de inn som noen påkledde småunger. De erfarne pilo-tene tenkte på andre ting, mens ferskingene lyttet spente og forventningsfulle.Alle visste at det ville bli langtokt de kommende dager - såkalte ”missions” eller”sorties” over Trondheim i Norge. Det tyske slagskipet Tirpitz var i bevegelse.

Stedet er Wick i Skottland, fredag 10. april1942. Klokken er 06:00 – og normalt skulleden første flighten ha tatt av for en time siden.Enkelte av pilotene ergret seg litt over situa-sjonen, mulighetene for at helgepermen gikki vasken var stor. Tirpitz var viktigere. FlyingOfficer (løytnant) Peter Geoffrey CharlesGimson (23) fra RAF Volunteer Reserveskjønte at i dag var det hans tur. Dagen førhadde han snakket med sine foreldre på endårlig telefonlinje. Mary Evelyn og GeoffreyGimson hjemme i Leicester var selvsagt alltidbekymret for sin sønn, men han trøstet demmed at hans oppdrag for tiden gikk ”himmel-høyt” og til områder hvor motstanden var hel-ler liten. Mer hadde han ikke lov å si.Kommandoen ”Reis opp” rev den unge løytnanten på en måte ut av ”søvnen”,og han gikk raskt til ops-rommet og flightdesken for å forberede sin tur.Crewchiefen hadde for lengst begynt klargjøringen av flyet, en Supermarine

Peter Gimson

Spitfire PR IV med kjennetegnene AB307. Denne jagertypen var spesialbygdfor fotorekognosering. Den hadde ekstra tanker for drivstoff og olje. Dette i segselv gjorde den lite fleksibel og manøvreringsdyktig med tanke på kamp i lufta(dogfight). ”A born loser” kan en vel si i den sammenhengen. Dette til trosshadde den maks hastighet på 372 miles pr. time i 15 000 fot, kunne på grunnav sine spesialkonstruerte ”windshield” - fly opp til 36 000 fot med maks vektpå 7 105 lbs, og sist - men ikke minst: en betydelig rekkevidde (range) på hele1 460 miles. Denne Spit’en kunne ingen få has på, trodde man. - AB307 varet nytt fly. Første gangen fløyet 12. desember 1941. Gimson’s ordre var å flydirekte til Trondheim, gjøre to ”photo-runs” og så returnere.

500 nautiske mil unna sitter en annen skva-dron, og gjennomgår tilsvarende orientering(morgenbrief). Stedet er Lade i Trondheim,og skvadronen er den tyske 9 Staffel JG/5 opp-satt med de fantastiske Messerschmitt BF 109jagerfly. Denne Staffel (tysk ord for skvadron)hadde, sammen med SonderkommandoLosigkeit, som primæroppgave å beskytteTirpitz, og de ble liggende på Lade som vakt-somme blekkspruter på jakt etter bytte. De tokraskt av, dødeliggjorde byttet med sine fang-armer og trakk seg kjapt tilbake, mensSonderkommando Losigkeit - som kom tilLade i januar samme året - rekognoserte luft-rommet over Trøndelag og Tirpitz.Staffelkapitän var oberleutnant HerbertHuppertz, en av Tysklands fremst jagerflygere, et såkalt ”flygeress” - medRidderkorset og et stort antall luftseire over øst- og vestfronten. Denne fredagmorgen var hans oppgave blant annet å oppmuntre sine menn, etter en noepretensiøs diskusjon i messa kvelden før med basis i et løfte Huppertz tidligerehadde kommet med. Spitfire-fly fra Skottland hadde begynt å frekventereområdet jevnlig, og med deres flyhøyde og rekkevidde var det lite tyskernekunne gjøre for å hindre at de utførte oppgaven sin, underforstått: å ta bilderav Tirpitz, Lützow og Admiral Hipper. Dette irriterte den seiersvante skva-dronsjefen, og han hadde utlovet en flaske cognac for hvert nedskutt PR-fly(Spitfire). Etter sin morgenbrief gjorde de tyske flygerne, som opererte i lag toog to, seg klare for å møte engelskmennene. Tyskerne visste de kom, hvor dekom - men når? På Lade var klokken 0715 - dagen var fortsatt fredag 10. april1942.

På Sannan i Åsen hadde de også for lengst begynt dagen. SøskenparetMarta (11) og Per Sannan (21) hadde sine gjøremål på gården som ligger på

273

Herbert Huppertz

vestsiden av Hammervatnet. Denne fredagenvar det meningen at Per skulle ta hesten ogdra til fjells. Han kom seg tidlig av sted, fak-tisk mens broren Fridtjov (16) fortsatt tok fjøs-stellet.

På andre siden av vatnet, ved Samvirke-laget - holdt to unge gutter på med sitt. Det varden 13-årige Magnar G. Huseby og den 11-årige Tor Loe. De ble alle tiltrukket av enøkende flydur. Til tross for at de var vante med

at luftvern-kanonene tiltyskerne fikkf o r s t y r r es t i l lhe ten ,ble de også oppmerksom på at disse tiltok ifrekvens. Og så plutselig dukker de opp: Etjagerfly med to andre på slep. De gikk inn i enform for luftkamp. Et både skrekkinngytendeog majestetisk syn - nesten helt uvirkelig.

Klokken 10:10 på formiddagen tar PeterGimson av fra Wick. Målet var fjordarmenerundt selve Trondheimsfjorden, med hoved-mål Fættenfjorden. Distanse fra Sumburg påShetland til Værnes er 409,9 nautiske mil. Tidover målet var satt til 12:45, hvilket skulle

tyde på at Gimson skulle gjøre noen svinger over diverse fjordarmer før ankomstFættenfjorden. Alt gikk som normalt. Litt over klokken 12:00 flyr Gimsonlavere. På dette tidspunkteter han for lengst oppdaget.Alarmen går på Lade og toflygere løper raskt ut for åavskjære Fi med hvert sittjagerfly. ”Lead” (leder avformasjonen) er oberleut-nant Huppertz, som rasktblir forenet med sin ving-mann.

På Sannan har Per kom-met tilbake fra fjellet medlass, og begir seg inn på

274

Fridtjov Sannan

Magnar G. Husby

Per og Marta Sannan på stedet hvor Gimson falt ned.

kjøkkenet for å hentenoe. Han skal snart avsted igjen på en ny fjell-tur. Marta har nettoppvasket opp, og satt segned ved kjøkkenbordetmed noen lekse-bøker.Faren, Ole Sannan - vari ligningsmøte. Dennedagen skulle ikke bli som

andre dager for folket rundt Hammervatnet.Det som skjedde innledningsvis hva gjelder forestående luftkamp, er hel-

ler usikkert, men i følge arkiver hos RAF i London heter det seg vedrørendeluftdyktigheten tilGimson’s Spitfire: ”hisaircraft may previouslyhave been damaged byGerman anti-aircraftfire”, hvilket kanskje kanbety at Spit’en hadde blitttruffet av luftvernartilleriog blitt skadet før hankom i luftkamp. I så fallville han trolig ikkefløyet så lavt, men retur-nert. Dette er meget usik-kert. I henhold til Marta og Per Sannan skjedde følgende. De var begge innepå dette tidsrommet og stod i sørvinduet og så på. De forteller det slik: Et litefly (jagerfly) kom inn over Hammervatnet og ble liggende ganske høyt og flyi ring rundt og rundt på samme plass. (Var det skadet?). Stedlig luftvern rundtÅsen iverksatte en kraftig ildgivning. ”Men granatene eksploderte langt underflyet”, sier de to ivrige i munnen på hverandre - en vakker torsdagskveld i juni2003 når Olaf Vedul og undertegnede er på besøk hos søskenparet. Plutseligdukker to andre fly opp. Dette var altså Staffelkapitän Huppertz og hans ving-mann. Gimson i sin Spitfire forsøker å komme seg unna. Så blir engelsk-mannen tydeligvis truffet av Huppertz. Spit’en går ned i glideflukt, flygerenhopper ut - fallskjermen åpner seg ikke slik den skal. ”Gimson forsøker å styremed armer og ben”, sier Per - og så faller han ned straks nord av Fonnån, mensflyet styrter på isen i strandkanten på den sørlige siden av øya i Hammervatnet.Klokka var snart ett på dagen.

Og så var det de to ungdommene ved Samvirkelaget. Redselen ble skjøvet

275

Spitfire

Messerschmitt BF 109E

til sides for spenningen. De så at Spit’en - som de på det tidspunktet troligikke visste engang hva var - mistet høyde. Først trodde de den ville falle nedved jernbanestasjonen i Åsen, men plutselig gjør flyet en sving utover, noesvart røk kommer ut og bak flyet - og der - fra Samvirkelaget i Åsen en april-dag i 1942, er Magnar og Tor tause vitner til en tragedie. De ser flygeren falleut av flyet, men at fallskjermen ikke åpner seg, men blir hengende som en snoretter bylten som raskt faller mot bakken. De bevitner måpende og med storslåtteøyne at Spit’en treffer isen på sørsiden av Hammerøya, og at piloten synes åfalle ned på andre siden. Og som de raske ”rakkerungene” de var, var de på veiomtrent før flyet traff isen. De løp alt de kunne. Flydeler lå spredt utover, ogselve motoren synes å ha gått igjennom isen. Etter å ha trukket pusten noensekunder, løp de over øya det beste de kunne, og kom frem til stedet hvor fly-geren hadde falt ned. Der var allerede noen tyske soldater og offiserer samlet.Tyskerne stod i ”giv akt” og gjorde honnør, en verdig æresbevisning blant like-menn. Magnar G. Huseby har siden fortalt at dette gjorde sterkt inntrykk, selvpå en uvitende 13-åring. Han hadde hørt, sett og forstått mer og mer av krigensdjevelskap, brutalitet og ubarmhjertelighet - og så er han vitne til at selv tysk-ere hadde følelser og verdighet. Den tapre Peter Gimson hadde falt ned overei stor furu ved siden av veien til Fonnån. Nå lå han der maltraktert. ”Et offerfor vår frihet”, sa Magnar det til meg en vakker søndag ettermiddag på hyttasi ute på Åtlo. De tyske jagerflyene gjorde et par lave, stupende forbiflyg-ninger, trolig ikke som et hoverende seierstegn, men som et siste bukk i respektfor en verdig motstander. Straks etterpå ble Peter Gimson kjørt bort i ærbødighet.Klokken hadde passert ett den dagen.

Peter Gimson fulgte sin plan og sin ordre. Dette var hans aller første tur. Detskulle bli hans siste. Huppertz fulgte sin plan og sin ordre. Begge visste at eteventuelt møte ville utvikle seg ujamt - til det var fotospit’en for tung. LøytnantGimson var en klok ung mann, en gentleman. Hva han måtte ha tenkt der oppe- allerede skadet eller ikke - kan vi kanskje forestille oss. Han ba ikke omnåde. Han fullførte sitt løp, og måtte ha klart å komme seg ut av flyet, menuheldigvis var fallskjermen skadet - trolig som et resultat av luftkampen / ild-givning. Huppertz var en like klok mann, også en gentleman - men så mye, myemer erfaren. Han visste han hadde overtaket. Det måtte gå som det gikk. Etterover 60 luftseire likte han trolig ikke hva han så hva angikk fallskjermen.

På Sannan tok Per hesten og dro til fjells for andre gang den dagen. Martafikk ikke lov å gå ut. Marta og Per forteller meg at de er ganske sikre på at deresavdøde bror, Fridtjov - var den første som kom frem til havaristedet. Det heterseg at da ”den gamle i Fonnån” kom til havaristedet, ga han med sin militærebakgrunn klar og tydelig beskjed om at ingen måtte røre noe. Likevel vet vi iettertid at ”noen” tok ”noe”, blant annet pilotens klokke - eller det som var igjenav den (ingen innmat). Den ble i 1950 gitt til Gimson’s slekt i England.

276

Fridtjov Sannan, Magnar G. Huseby og Tor Loe tok sin brutale livserfaringmed seg inn i det voksne liv. Opplevelsen påvirket de unge herrer. De måtte bligentlemen av slikt - de og.

Forhenværende stortingsrepresentant Magnar G. Huseby har den 17. maihvert år holdt en liten seremoni på graven til Gimson. Slikt står det respekt av.En handling som gleder Jacqueline Gimson, søster til Peter. Hun bor i Leicester,England. Ved siden av Jacqueline er det kun igjen en annen søster, som dess-verre er syk. Begge søstrene er ugifte og uten barn. Familiegrenen til PeterGimson er i ferd med å dø ut. I telefon og brev til meg uttrykker hun tak-knemlighet for at vi hedrer Peters minne, med en spesiell takk til Magnar G.Huseby.

Flying Officer Peter Gimson ble begravet på Stavne kirkegård den 17. april.Og hvordan gikk det så med oberleutnant Herbert Huppertz? Det heter seg athan vant de fleste cognacflaskene selv. For øvrig ble han skutt ned og mistetlivet i nærheten av Caen i Frankrike den 8. juni 1944 - to dager etter invasjo-nen (D-dag).

Døden kan flamme som kornmo;klarere ser vi enn før,hvert liv i dens hvite smerte,det er de beste som dør.

(Nordal Grieg)

277

Søster Jacqueline i1992.

278

Jakob Aune:

Eit 65-årsminnePetter Krogstad fortel

Da Petter Krogstad (no 87 år) leverte inn uniforma og militæreffektene etteravslutta rekruttskole på Steinkjersannan 29. august 1939, meinte han at hanskulle vera ferdig med militærteneste i lang tid.

Tre dagar etter sendte Hitler troppane sine inn i Polen, og tre dagar etter detigjen erklærte England og Frankrike krig mot Tyskland. Den 30. november1939 gjekk Sovjetunionen til åtak på Finland ."Da tykte vi krigen hadde kominær nok", seier Petter.

Den 5. januar 1940 måtte Petter igjen dra uniforma på og møte på nøytra-litetsvakt. Han var da soldat i første bataljon av Nord-TrøndelagInfanteriregiment nr.13. Men det var vel ingen i IR 13 som tenkte at dei skulleut i nokon krig da dei reiste nordover til Narvik med D/S Lyra og D/S Leda fråBergenske Dampskipsselskap den 12. januar. Ombord i båtane var det 679korporalar og menige, 51 befal og 88 hestar med kjørety. Dei tok av hestanebakskorne så dei ikkje skulle skade kvarandre under transporten. Dagen etterdei kom fram, fekk dei høre frå Köningsberg radio kor mange soldatar og hes-tar som hadde komi til Narvik. Spionasje?

På turen utover Trondheimsfjorden hadde dei fint ver, men da dei la kursennordover utom Agdenes, fekk dei sterk vestavind. Når hestane blir nervøse, svet-tar dei. Svettedampen vart kondensert oppunder jarndekket over lasterommetog draup ned på karane som skulle passe hestane, og dyra glei frå side til sideetter som skipet rulla. Heldigvis vart det stilt da vi kom til Rørvik, fortel Petter.Da dei kom fram til Narvik, var det hålkeføre og vanskeleg med uskodde hes-tar.

Tronge forlegningar var det òg i Narvik. Det vart betre da regimentet vartoverført til Elvegårdsmoen. Der var det meir plass både for folk og dyr. Det vartlikevel 15 mann på kvart rom utan elektrisk lys. Petromaksen måtte pumpastopp rett ofte. Dei nord-norske vinterkveldane vart lange.

Tida gjekk med til skitrening og skyteøvingar i dei korte januar- og febru-ardagane. Det var stort snøfall den vinteren så soldatane fekk mykje arbeidmed snømåking.

I slutten av mars fekk vi høyre at vi skulle få avløysing, fortel Petter. Den15. april skulle vi få reise heim og nytt mannskap skulle overta. Den 6. aprilhadde vi "farvelfest". Eg sendte brev heim og fortalte at no var det slutt pånøytralitetsvakta for min del.

Men så den 8. april fekk vi høyre at avløysinga var utsett på ubestemt tid.Regimentet skulle gjerast stridsklart og overførast til Narvik. Soldatane fekkutlevert skarpe skot. Mitraljøsemagasin skulle fyllast. Ryggsekker skulle pak-kast. Alle hadde skiutstyr som skulle gjerast klart. Alt måtte skje fort. Opp i altdette vart det eit forrykande uver med stort snøfall, og vegane vart uframko-melege.

Vi forsto at noko alvorleg var i gjære. Vi hadde merka oss at eit stort tyskkvalkokeri hadde ankra opp ute i Ofotfjorden, og at norske tollarar ikkje fekkkoma om bord.

Seint på kvelden 8. april starta vi frå Elvegårdsmoen. Hestar og kuskar vartigjen. Halv tre om natta kom vi til Øyjord, og vidare med ferje til Vassvik vedNarvik. Klokka fem om morgonen hørte vi kraftige eksplosjonar frå sjøenutanfor Narvik. Seinare fekk vi rede på at det var dei norske krigsskipa Norgeog Eidsvold som var torpederte. 276 mann miste livet den morgonen. Medanvi marsjerte frå Elvegårdsmoen, hadde tyskarane sett i land troppar frå kval-kokeriet fleire stader.

Vi fekk ordre om å rykke fram til hamneområdet. Vi sprang gjennom gatene.Eg var i lag med løytnant Torgersen. Han sa at eg ikkje måtte skyte på eng-elskmemn, berre på tyskarar. Eg meinte det verken var engelskmenn eller tys-karar her, men fekk ikkje svar.

Før vi nådde hamna, fekk vi ordre om å snu og samlast på skolegården innei byen. Tredje kompani (mitt kompani) med omlag 130 mann marsjerte så inntil skoleområdet. Det var eit kvartal med bygningar på tre sider. Ei tid etter vikom dit, gjekk eg over plassen. Da møtte eg ein soldat som fortalde at vi varomringa av tyske soldatar. Eg kunne ikkje tru det. Bli med og sjå, sa han. Vigjekk bort til skoleporten og der sto dei, tett i tett med maskinpistolar, og hand-granatar i støvIeskafta. Medan befalet diskuterte kva vi skulle gjera, kom detei gruppe på 5 - 6 tyske soldatar med ein plakat dei heldt opp. Der sto med storebokstavar: "Oslo, Bergen og Trondheim er besatt. Den norske regjering harbestemt at all motstand skal opphøre” (Dette var bløff!). Etter litt diskusjonmellom norsk og tysk befal, fekk vi ein halv time tenketid. Vi snakka om kvasjansar vi hadde til å koma oss ut. Nokre meinte at vi måtte prøve å skyte ossut. Det vart heldigvis ikkje gjort. I staden ville major Omdal prøve ein bløff.Han ba oss stille opp i ei rekke og marsjere etter ham. Så gjekk han rett gjennomden tyske sperringa. Vi følgde etter han på ei rekke. Dei tyske soldatane sto berreog måpte. Dei sto med skotklare maskinpistolar. Vi gjekk med våpnet i reimover skuldra. Nesten heile kompaniet var ute før ein tysk offiser ropte: "Halt,

279

dere får ikkje marsjere!" Major Omdal svarte: "Doch wir marschieren. GutenMorgen!" Ein større bløff vart neppe gjennomført i Narvik.

Da vi kom ut av skolegården, gjekk vi vidare mot stasjonen etter jarnvegs-lina, gjennom den første tunnelen og opp til den neste. Der stoppa vi og mon-terte mitraljøsestilling ved opninga. Etter ei tid såg vi folk i den første tunnel-opninga. "Skyt varselskot!" sa løytnanten som hadde kommandoen. Da fekkvi svar. Kulene kvein over oss, men ingen vart trefte. Da ropte løytnanten:"Femti skot, eld!" Dette var første skotvekslinga i Narvik mellom norske ogtyske troppar.

Etter ein halv time trekte tyskarane seg tilbake. Vi heldt stillinga til omkvelden. Da gjekk vi vidare til Hundal stasjon. Der vart vi om natta. Medmalmvogner vart vi transporterte til Gamle Bjørnefjell stasjon. Nye Bjørnefjellligg noko nærare grensa. 10. april hadde vi fått tak i fire par ski, og om kvel-den vart 4 mann sendt for å rekognosera. Det var ingen triveleg skitur, men visåg ingen tyskarar på den to timar lange turen.

11. april vart eit geværlag på 8 mannn sendt ut som sikringsvakt ved ØvreGeitvatn. Der kom det ei patrulje på 13 tyske soldatar over isen mot dei. Da deivar omlag 150 meter frå land, vart det opna eld. Det vart ein kort kamp før tys-

280

Etter avvæpninga av den tyske patruljen fant Petter ein eksponert film i ein av rygg-sekkene til soldatene. Han fikk filmen framkalt i Sverige. To av bildene viste seg åvere frå trefningane. Her er den tyske patruljen oppstilt og ferdig til avgang fraElvegårdsmoen den 10. april 1940.

karane overga seg med ein mann såra. Desse vart førte til Bjørnefjell somfangar.

13. april landa 11 tyske transportfly på isen på Hartvikvatnet. Dei nord-mennene som vart tekne til fangar på Elvegårdsmoen, vart sette til å trampe start-banar så flya kunne koma opp att. Berre eit fly kom opp. Det feilnavigerte ogmåtte nødlande i Sverige. Dei andre 10 flya vart ståande til om våren da dei sokkgjennom isen.

Det hende enda meir den 13. april. Da gjekk engelskmennene til åtak medeit slagskip og 9 destroyarar mot dei tyske skipa på hamna. Det vart ein vold-som kanonade i fleire timar. Svart røyk velta opp mot oss. 10 tyske skip vartsenka. Dei 4 siste inne i Rombaksbotn.

15. april fekk vi forsyningar med fly. Fire fly kom med proviant for 8 dagar.Dei hadde òg med 14000 mitraljøsepatronar. Alt skulle lagrast og fordelastdagen etter. Medan nokre av oss var opptekne med dette, var ein patrulje utepå sikringsoppdrag. Dei trefte på ein tysk patrulje på same oppdrag. Det vartskotveksling og ein av våre fall. Dei andre var uskadde.

I grålysinga 16. april gjekk tyskarane til åtak på Bjørnefjell. Dei fleste nor-ske var i stasjonsbygninga og inne i hotellet. Etter intens skotveksling frå beggesider, måtte vi gje oss. Da låg 5 drepne og 16 såra i snøen. Eg låg saman med3 andre litt frå stasjonen. Da vi såg at dei gav opp, heldt vi opp òg.

Vi vart liggande i dekning til klokka halv to om natta. Da såg vi at månenville bli dekt av ei sky, og vi bestemte oss for å prøve å koma oss vekk. Vi gjekkut med 100 meters mellomrom for å vekkje minst mogeleg oppsikt. Eg gjekkut som tredjemann. Han som gjekk sist, vart oppdaga og fekk nokre skot etter

281

Den tyske patruljen på veg over isen på Øvre Geitvatn like før trefninga med dei nor-ske soldatene den 11. april.

seg. Vi tok oss over ein åsrygg, ogvar ikkje lenger synlege frå jernba-nelina. Straks etter vart det kraftigsnøfall. Vi gjekk oss fast og måttesnu fleire gonger. Endeleg letna detsåpass at vi såg jernbanelina oggjekk mot den. Vi fann fleire hus,men alle var låst. Dei fleste var fråanleggstida. To mann var no heiltutslitne og nekta å gå vidare. Egville da undersøke dei husa vikunne sjå, men dei var tomme. Dakom ein banevaktar kjørande pådresin. Eg stoppa han, og hanspurte: "Er ni norske eller tyske?”og om eg var "ensam”. Eg fortalteat det var tre mann til i eit skur nedeved huset der. Det viste seg at bane-vaktaren budde der, men familienvar evakuert. Eg vart med tilbakepå dresinen og vi fekk bli med inn.Dette var om kvelden 17. april etter18 timars marsj og utan mat i todøgn. Han tok kontakt med sven-ske myndigheter og vi vart henta iei motorvogn av svenske militære.Våpen og ein nesten tom ryggsekkvart beslaglagt. Vi fekk mat og ei seng for natta. Dagen etter vart vi sendt tilKiruna der dei andre var. Så var det slutt med krigen for min del, seier Petter.

Seks norske soldatar fall på Bjørnefjell: Arne Brustad frå Frosta, GunnarAhlgren frå Verdal, Olav Nordtug frå Beitstad, Olav Hembre frå Hegra, OlavKatmo frå Overhalla, Peter Hårsaker frå Stadsbygd. Jon Amdal frå Overhallafall den 20. mai på Kopperfjellet. Dei seks har fått sin minnestein på Bjørnefjell.Tyskarane gav lov til å føre dei falne til Sverige. I Kiruna vart dei bisette fråkjerka med store æresbevisningar frå svenske militære.

Petter Krogstad fortel om Peter Hårsaker: Om kvelden 8. april da vi skullegå frå Elvegårdsmoen, var Peter Hårsaker utteke til å gå vakt. Han var lei av ågå vakt, så han bytta bort vakta til ein annan soldat og vart med til Narvik.Hadde han teki vakta, kunne han kanskja ha overlevd krigen, spekulerer Petter.Ingen kan frå si førloge fly, heiter det i eit dikt frå mellomalderen. (Ingen kanfly frå sin skjebne)

282

Petter ved Fredsrosa utanfor den vakre hei-men sin, Tingstad lille i Halsangrenda. Petterer snekkar og har vori med på å byggemange hus i Levangerområdet. Han har òglaga møbler til heimen, t.d. stolar, bord ogskuvsenger. Ein må ikkje vere "trehendt"for å lage ei slik skute.

283

Ut på sommaren vart dei norske soldatane flytta sørover i Sverige. Petter ognokre andre kom til Sveg. Seinare vart dei flytta til Falun, til ein nedlagt mili-tærleir. Der fekk dei arbeid i jordbruket, og treivst godt. Den 16. juli 1940 gavsvenskane dei norske soldatane fri. Dei vart med tog til Kornsjø. Der vart deistoppa av tyskarane. Dei fekk ikkje koma inn i Norge før dei skreiv under påå ikkje bera våpen mot den tyske hærmakta.

Skjema som måtte underskrives før ein kom inn i Norge etter at krigshandlinganevar over.

284

Pål Kulås:

Minnemarkering på Ekne 8. mai 2005– et 60-års jubileum

Markeringen i FalstadskogenVåren 2005 var det 60 år siden portene til ”Strafgefangenenlager Falstad”

ble åpnet, fangene slapp fri og ”freden braut laus”.”Gleden og jubelen som fulgte utover våren og sommeren når freden ende-

lig kom må en ha opplevd for i det hele tatt å fatte den fullt og helt”, som entidligere krigshelt nettopp sa i et avisintervju. Den samme karen sa videre:”Jeg ønsker heller ikke at kommende generasjoner skal få oppleve en slik vårog sommer, for opplevelsene, tragediene og elendigheten de fem okkupa-sjonsårene som førte til denne ufattelige gleden, var så tunge å bære for det nor-ske folk at jeg ønsker alle kommende generasjoner skal slippe å oppleve noetilsvarende”.

Når en vet at Falstad fangeleir var den nest største og etter alt å dømme denmest brutale tyske fangeleir i krigens Norge, kan en forestille seg gledescenenesom utspant seg der da portene gikk opp og vaktene forsvant.

I årene 1941 – 1945 fungerte Falstad både som konsentrasjonsleir, interne-ringsleir og dødsleir.

Opplevelsene her på Falstad har preget både fangene og deres pårørende forresten av livet. Sjøl om tortur og andre lidelser under oppholdet har pregetbåde deres sinn og helse, er det en annen sak de alle heller har villet snakke omi alle år etter krigen. Det er takknemligheten til folket og grendesamfunnet påEkne for deres store innsats for å gjøre hverdagen lettere og lysere for fang-ene. Bygdefolket smuglet mat, brev, pakker og beskjeder inn i leiren. De hjalppårørende både med skyss, losji og mat slik at de fikk møte sine kjære som varder som fanger. Det viktigste av alt var kanskje at de viste medmenneskelig-het i en håpløs situasjon. De strakte ut en hjelpende hånd og gav på dennemåten et håp. Det er dette som er så fint uttrykt i minnebautaen på Falstad, etmotto som går igjen i Falstadfangenes logo.

Men bygdefolkets innsats sluttet ikke der, den har fortsatt i alle år etter kri-gen. Bygdefolket ”har gått mann av huse” og stilt frivillig opp og gått i bresjen

285

for det ene minnearrangementet etter det andre. Også i år ble det innbudt til mar-kering av fredsdagen – 8. mai.

Ekne menighetsråd har i mange år arrangert minnegudstjeneste i luftegår-den på Falstad ei helg nær 8. mai. Da Falstad i år var under ombygging, ble guds-tjenesten lagt til Falstadskogen 8. mai kl. 12.00. Gudstjenesten ble ledet avprost Per Halstein Nielsen. Generalsekretær i Kirkens Nødhjelp, AtleSommerfeldt, holdt dagens tale. Skogn speidergruppe deltok sammen med enavdeling fra militæret. Videre var det korsang og kranspålegginger.

Etter det var slutt i Falstadskogen, ble det solgt middag på Ekne grendehus,hvor også blant andre Falstadsenteret og Falstadfangenes Forening orienterteom sitt arbeid.

En presentasjon av fangeforeningenSom avslutning på den meget trivelige markeringen holdt Falstadfangenes

Forening sitt landsmøte på Smihaugen. Der ble det vedtatt nye statutter forforeningen hvor jeg her tar med de to første paragrafer:

To veteranene både fra fangetida og fangeforeningen ved minnebautaen 8. mai2005, formannen i fangeforeningen Knut Karlsen Vestergren, Vanse til h. sammenmed Johan Pedersen, Mosjøen.

§ 1. Foreningens navn er Falstadfangenes Forening (FFF) – en vennefor-ening. Den ble stiftet i Ekne den 28. august 1999.Foreningens sete er i Ekne, Levanger kommune.

§ 2. Formålet med Falstadfangenes Forening er å representere alle som harsittet som fanger på Falstad i tiden 1941 – 1945, deres familier ogetterkommere og andre som har vært knyttet til Falstadleiren i denperioden. Foreningen ønsker å ivareta disse personenes interesser og bidra til atkommende generasjoner blir kjent med det som hendte, og dermedblir på vakt mot at lignende forhold oppstår ved at diktatorer og ter-rorsystemer får makt.Foreningen har som siktemål å bidra til at Stiftelsen Falstadsenteretgjennom et museum og en bred forsknings- og informasjonsvirksom-het arbeider for at alle lag av folket ser behovet for fremtidsrettet freds-arbeid.

Okkupasjonstiden er en viktig del av Eknes historie, og fangeforeningen serdeler av sin virksomhet som et viktig bidrag til historielagets arbeid. Derfor enkort presentasjon her:

Som navnet sier ble foreningen dannet av fanger fra krigsårene, men nå erde fleste medlemmer pårørende og etterkommere. Foreningen er åpen for allesom har vært knyttet til Falstad eller er interessert i leirens historie og for-eningens formål. Og gledelig for oss i styret er at mange fra hele landet tar kon-takt for å melde seg inn. De har innsett viktigheten av at noen følger opp arbei-det fangeforeningen har startet (nå etter hvert som de eldste faller fra).

Som en ser av formålsparagrafen, er siktemålet blant annet å være en støtteog venneforening for Falstadsenteret. Men det er vel heller ikke til å stikkeunder en stol at dette samarbeidet har snublet litt i starten. Derfor opprettet fange-foreningen i 2004 et arbeidsutvalg bestående av Kjell Baalsrud, leder, AndersGustad og Erik Lykke. Målet har vært å skape grunnlag for dialog og samar-beid med Stiftelsen. Gruppas arbeid har ført til at på Stiftelsens årsmøte 13. april2005 ble Kjell Baalsrud og Anders Gustad valgt inn i Rådet for Falstadstiftelsensom fangeforeningens representanter. Ved neste korsvei er målet å bli repre-sentert i styret. Falstadfangenes Forening er meget glad for opprettelsen avStiftelsen Falstadsenteret og at dette senteret ble lagt til Ekne. Vi støtter arbei-det fullt og helt (det er jo helt i vår ånd og etter våre ønsker – dette har ogsåbygda og folket på Ekne fortjent), men vi ønsker enda mer innsyn og tetteresamarbeid med stiftelsen, og dette kan vi bare oppnå ved å bli representert i sty-ret. Vi synes det er en naturlig utvikling at den gruppa som på grunn av sine

286

lidelser og også med sine liv har vært den direkte foranledningen til at et freds-senter ble opprettet, blir representert i det framtidige styret.

I 2004 ble det opprettet en konto for å samle inn kr. 50.000,- for å sette inni Stiftelsens grunnkapital når vi ble representert i Rådet. Til denne kontoenkom det inn et mye større beløp. Dette beløpet er vedtatt satt inn i et aktivi-tetsfond som er opprettet av fangeforeningen, ”hvor fondets midler skal tjeneForeningens formål, spesielt aktiviteter som tilgodeser bygden Ekne, Falstadkrigsminnested og dets ofre”.

Kildematerieale fra krigsåreneEn av fangeforeningens oppgaver er å ta vare på historisk materiale til ar-

kivet. Det kan være beretninger som er skrevet av fanger eller pårørende, bidragtil historiske årbøker, avisartikler m. m. Det er også skrevet mange bøker ietterkrigsårene om aksjoner og hendelser omkring i landet. De aller fleste avdisse bøkene kom i lite opplag, og finnes i dag bare hos private.

Dagens styre i FFF:Knut Karlsen Vestergren, lederAnders Gustad, nestlederAtle Sand, sekretærPål Kulås, kassererKjell Baalsrud, Einar Svee og Alfred Falstad, styremedlemmer

287

Falstadfangenes Forening– en venneforening

288

Sigrun Okkenhaug:

Martnan på 1870-talet

Skrevet ca 1939

Bare for 60-70 år sidan var Levangermartnan noko heilt anna enn den er idag. Det som sermerkte martnan den tida var jamthandelen og handelen med“sjøkallan”. Når det leid til martnas kom jamtane køyrande inn til byen i skrin-nene sine. Heile Røstadlia kunde vera full av jamt – fal (ferd) etter fal kom køy-rande inn til byen, og det var ikkje tale om at alle dei ymse losjihus med stal-lar kunde ta imot alt, når “jamtskreia” kom. Så vart skrinnene sett ut på gata –og det hende det var so tett med jamtskrinner opp gjenom Akergata, at detmest var vondt å koma fram der.

Akergata var den noverande Håkon den godes gate. Den gjekk den tid – førdet var nokon skikkeleg regulering – frå meieriet og nedover til Sivertsenmælen(Nordenborghjørnet). Nedanfor der var det ei “ør” – og når det var flom, gjekkelva opp her. Det var ikkje lenger millom fjorden og elva da, enn at smågutanefann moro i å dra båtane som høyrde sjøkallan’ til over frå hamna og ned ielva. Når så kallane kom og leita etter båtane sine, hadde dei moro.

Men så var det jamten – han kom ikkje berre etter riksvegen ned gjenomRøstadlia. Når føret var skralt, tok dei over frå Levring i Verdal – over Buran– og ned gjenom Frolbygda. Føret heldt seg sjølvsagt lenger i høgda enn i låg-lendet. Det kunde da stå tett med jamtskrinner ved Okkenhaug t.d. dagane førmartnan. Og jamtene fekk hus og mat, så lenge folk hadde noko. Det blir for-talt mange morosame småsoger frå den tid. Det var t.d. straks etter at jarnom-nane kom i bruk. Eit par jamter fekk mat og hus på Okkenhaug – og dei sat dåog prata ut etter kvelden. Om morgonen fann ikkje den eine jamten att skinn-hanskane sine. Han leita og dei andre leita, men ingen fann noko. “Kor la dudei frå deg då?” vart det spurt. “I jarnskåpan der korvskinnan ligg,” sa jamten.Han hadde lagt dei i omnsetasjen – og no var dei oppbrende, så dei såg ut sompølseskinn.

Ein annan gong kom det eit par jamter og bad om hus og mat. Hus fekk dei,men av mat var det ikkje anna å få enn graut. Og mjølka var det gått etter med,så det var lite om noko attåt grauten. Det måtte bli øl eller brennevin – og no

fekk dei sjølv velge kva dei vilde ha. “Vi tar det som better er,” sa jamtane, ogvalde brennevinet. Så åt dei graut og drakk brennevin. Men til slutt vart det nokki sterkaste laget. “Det er ryslig sterk grautvet’ dei brukar i Norje,” sa den einajamten og sukka. “Ja,” sanna den andre med, “jag tar alt på og vil sjung, jag.”

Jamtane hadde med seg smør og ost og skinnvarer frå Jämtland. Så bytta deitil seg – eller handla til seg – korn og sjømat. Attåt dreiv dei mykje med hes-tehandel – og den var kanskje vigtugaste grunnlaget for martnashandelen.

Sjøkallan’ kom frå Frøya, Hitra, frå Mørekysten og Romsdal. Dei kom medsjømat, og bytta eller handla til seg landmannsvarer. Potet, kålrot og korn fekkdei for fisken sin. Og i mange høve var det vel om å gjera å narre kvarandrebest mogeleg. Det hende sjøkallan’ fekk kunepe i staden for kålrot t.d. – og deimerka det ikkje før dei skulde koke og eta rotgrauten. Men så kunde det vel ôghende at fisken ikkje var fullt så fin som den var oppskrytt til. Det gjellt vel påbåe leider om å få mest mogeleg for varene sine – den tid som no i dag. Og kvareinskild fekk vera vaken og anse etter så han ikkje vart snytt.

Ein annan handelsvare som kanskje ikkje var så kjend, var agnskjel. I rekn-skapsbøkene etter gamle Carl Fredrik Okkenhaug på Tynes og Røstad står detoppskrive fleire oppgjer med folk som har plukka opp mot 10 000 agnskjel.Agnskjel vart sild til sjøkallan’. Like eins kjøpte dei askelutaske – til å lute tørr-fisken med. I sjødistrikta brende dei mykje torv – og fekk soleis ikkje til skik-keleg lutaske sjølv.

Jamtane og sjøkallan’ var det som i høg grad sette sitt præg påLevangermartnan den tid. Dei skapte liv og røre. Dei gjorde Levanger til eit knu-tepunkt for samferdsla millom grannelanda – til Merakerbanen kom og tokover den mellomriks-samferdsla som før naturleg gjekk over Levanger. Når eintaler med gamle – eller eldre – folk i dag om martnan, så høyrer ein gjerne: “Ja,den tid var det martna da.” Det kjem som eit lite hjartesukk over gamle dagersliv og røre, i motsetnad til stilla i dag.

Korleis tok så byen imot desse langfarande handelskarane?Der parken med vassbassenget no er, var martnasplassen. Der reiste teltbyen

seg med bu etter bu, der dei selde alt mogeleg, frå sureple til skinnvarer.Blikktyhandelen vart kanskje dominerande med kvart. Søtkake (honningkake)var og noko som det var avsetnad på.

Det var kaffebuer på torvet. Kjerringene kokte kaffen heime i store kjelar.Desse kjelane stod innballa i klæde – skinnfelder t.d. – på langbord, og rundtom borda stod benker. For ei stor skillingskake med smør og ost på og kaffetil var det tri skilling – for ei brødskive med kaffe til var prisen to skilling. Ogdet var koppar som det var tak i – dei var som ei halvveges lita bøtte imot deifingerbøllene som er i bruk i dag.

Rundt om i byen var det brennevinssjapper og dansarsaler. Peter Gilstadt.d. hadde dansarsal der samvirkelaget no er. Håvaldsen hadde brendevins-

289

handel i Skjørholmgården – og jomfru Tangen selde øl og vin der Bethania noer. Ho hadde billiard, og hos henne samlas folk både frå bygd og by. Gunnarog Beret Hansen Marienborg hadde og brennevinshandel – med bon’-losji ogutskjenkning. Ei flaske godt brennevin kosta den tid ei ort og tolv skilling – eiflaske “fufu” fekk dei for ei ort. Reitan selde noko dei kalla hønsjit-vin – lad-devin; det var gamall kirsebervin. Og den var ôg rimelig i pris. Som folkevitsfrå den tid – til å markere laddevinens verknad etter prisen – vart det gjerne sagtat ein kunde få ei bøtte laddevin for 70 øre – og da kunne ein vera full i fjor-ten dagar, etter å ha drukke dette.

Mads Lie frå Håden på Nesset var politibetjent – og han skulde då sjå til såbåde martnadslivet og livet elles gjekk for seg i ro og med sømd. Men kl 9 omkvelden kom Andreas Moe med tromma si. Peter A – Peter A – Peter AndreasMoe – etter den takten gjekk tappenstreken. Og då skulle all handel vera slutt.Då stengte brennevinssjappene, då pakka dei saman i buene på torvet, då vardet slutt med kaffesal og handel elles. Når Peter Andreas Moe hadde gått sinrunde gjenom byen, skulde det vera stilt.

Det var ikkje berre kjøp og salg og brennevinshandel som fylgde mart-nadslivet. Tryllekunstnarar og andre som hadde noko å syne fram møtte ogopp. Ein av dei mest kjende var ein Barthel – han var tryllekunstnar. JakopEttermiddag fôr omkring med bjørnar i band. Dei dansa og gjorde kunster. Ogdet var stor stas når han Jakop møtte opp på torvet med bjørnane sine og fekkdei til å danse. Ku-Per fôr omkring med “glåmskapet” sitt. For ti øre fekk folksjå bilæta hans frå dei ymse stader både her i landet og i utlandet. “Så forlatervi Norge for stedse – og drager til Kristiansand,” hermer dei etter Ku-Per fråden tid.

Han selde bilæte og. Ein dag kom det ei kone frå Leksvik og ville kjøpe eitbilæte av Kristus. Jau, det skulde ho få. Ku-Per rota gjenom bilæta sine; menno vilde uheldet at han ikkje hadde noko Kristusbilæte. Bjørnstjerne Bjørnsonderimot hadde han. Og etter å ha tenkt seg om litt og sett på kona og takserthenne, kom han til at det small vel like skarpt kven bilæte var av, når berre hotrudde. Så selde han Bjørnson og sa det var frelsaren. Ja, kona takka og tok med,ho, og skulle betale. Då kom det ein kar til og såg bilætet. “Jaså, du fer ogdreg med deg denne Bjørnsonkaren og,” sa han. Det var i 70-80 åra dette, såBjørnson var ikkje halde for å vera nokon lysets engel nett – enno. Ku-Perkunne ikkje nekte ombyttinga og dermed gjekk den martnashandelen over-styr.

Blant dei originalar som Levanger elles hadde – som budde her og som ôgvar med og sette sitt merke på martnaslivet – var Johan Odin, populært kalla“Rundtomen” og så Marius Lunde. Dei var sjauarar – dei var vener og drik-kebrør. Og drakk gjorde dei. Det går utruleg mange soger om dei to, både fråmartnaslivet og frå dagleglivet.

290

Når dei kunde nå til med det, gjekk dei ikkje av vegen for å gjera kvaran-dre småpek – og somtid var det ikkje berre småpek heller.

Rundtomen låg gjerne nede på brygga – i ei grisehekke t.d. eller i eitkvartanna som han kunde bruke til seng. Han hadde ein skinnfeld med, som han tullaseg inn i. Ein gong han hadde drukke tett og somna godt, kom Marius Lundemed saks og skulde agere frisør. Rundtomen hadde fullskjegg og Marius syn-tes kanskje det var i meste laget med skjegg. Han tok saksa og klipte Rundtomen– på eine sida. På den andre sida fekk skjegget vera – og kallen såg nok litt snålut som halvklipping. Marius lo og fekk folk til å læ med seg. Men Rundtomengret den dagen.

Dette var berre eit lite bilæte av martnaslivet slik som det ovra seg for 60-70 år sidan.

291

292

Asbjørn Andresen:

Anna Trætli - et eventyrlig liv

Da Anna Trætli fylte 85 år i 1991, ble hun intervjuet av Asbjørn Andresenfor Levanger-Avisa.

Nå er hun 98 år, og fremdeles frisk, med tanker og en hukommelse som erhelt unik. Den klare latteren er heller ikke langt borte.

Intervjuet lar oss få innblikk i hverdagstilværelsen til et menneske som harlevd gjennom nesten hele 1900-tallet, og vi synes det fortjener en plass i årboka.

Et eventyrlig liv har Anna Trætli bak seg, nårhun 1. november fyller 85 år. I dag sitter hun somkårkone på gården Sve i Markabygda, og kan latankene gli over et liv som få kan vise maken til. -Kanskje på både godt og ondt. - Det onde glemmes,det gode har jeg tatt vare på, sier hun med sineklare latter. Med et ansikt som lyser av erfaring ogviten, skuer hun utover bygda og sier til seg selv:- Dette blir mitt siste oppholdsted her på jorden.Og vi kan forstå henne. Tilfreds med livet i dagblant sine egne, oppe i kårstua i Sve, med utsynover hele bygda. Dette er en alderdom med meningi.

Vi spør om hun vil fortelle litt om seg selv og sitt liv.- Om du ikke skriver ned alle mine tanker så kan du få høre litt. Mine før-

ste barneår tilbrakte jeg ute på Ronglan. Far som var fra garden Holme i Verdalble gift til Veie i 1893. Dessverre døde mor da jeg var 6 år gammel. Fra mine8 år på Veie sitter det enkelte glimt igjen den dag i dag. Blant de gamle kirke-steinene nedafor husa på Veie var lekeplassen til barna i grenda. Steinene bletil hus i drømmeleken. Butikk, bank, og en ekstra stor stein ble til kirke. En steinsom tidligere hadde vært en av de mange i Veieskirka.

Men som enkemann så far det vanskelig å drive gardsbruket. Han solgte daVeie og bygde opp Holmegården på Skogn. Det skulle bli gjestgiveri. Og gjest-giveri ble det. Et sentrum i skognamiljøet i mange år. Men jeg ble ikke der sålenge i første omgang. Som 12-åring hamnet jeg hos onkelen på Holme i Verdal,

som gjeterjente. Selv om det var godt å være der må det nok innrømmes at arbei-det gikk foran leken. Kan ikke huske at jeg ble kjent med noen naboer.

Etter 5 år i Verdal var jeg tilbake i Skogn som voksen. Da var det en eldresøster av meg som drev Holmegården sammen med far. Som 20-åring var detmin tur til å ta over ansvaret.

- Var det stor trafikk av gjester?- Ja, ikke bare det. To legekontor måtte til hver tid holdes vedlike med vask

og andre ting. Så kom E-verket med kontor og lager. 7 av montørene hadde fullkost og losji. Jernbanefolk, båtfolk fra Holsand og mange flere. Midt oppe i altdette flytta Skogn Handelslag inn med butikk i 1. etasje. Flere av betjentenebodde også i et rom ved butikken.

Anna trekker pusten og tenker seg om.- Og så var det en jentunge som skulle styre dette? Du fikk vel brødet fra

bakeren og melka fra meieriet?- Er du på styr? Nei, det hadde vi ikke råd til. I 4-5 tida om morgenen måtte

jeg i fjøset og melke. Så var det å fyre opp i svartkomfyren og bake brød førgjestene kom opp. Jeg kan ikke huske når jeg sov, natt og dag gikk i ett. Menjeg var ung og lett til sinns. Utrolig nok ble det også overskudd til et ung-domsliv blant andre ungdommer. Det skjedde noe hele tiden. - Ei herlig tid.

Og så kom Birger med Forden sin. Han kjørte melka fra Skogn til Levanger.Det gikk da ikke så lang tid før jeg også fikk Trætli til etternavn. Og som fami-liefolk måtte vi ha en heim. For annen gang flytta jeg til Verdal. Til garden Kulslioppe i Helgådalen. Birger solgte bilen og mer til for å greie den handelen.

- Det måtte da være en vanskelig omstilling fra å være midt oppe i det somforegikk i Skogn til å være gardbruker oppe i Helgådalen?

- Nei da, nye oppgaver og nye naboer, jeg har alltid likt å ta fatt med utfor-dringer utenom det jeg er vant til. Det var en tungdrevet gard, men jeg fikk ven-ner helt oppe i Vera, som gjorde at jeg trivdes godt.

Men så var det Birger, han gikk bare og sturet. Trivdes ikke en dag deroppe. Kanskje var det Helgåa som til stadighet var en farlig nabo, som skremtehan? Av den grunn solgte vi Kulsli og kjøpte Sve i Markabygda. Og her sitterjeg no som kårkone. Etter vi solgte garden var vi vaktmestre på Halltun en tid.Men helsa til Birger sviktet og nu er jeg alene.

- Blir tida lang når du sitter her oppe i kårstua?- Nei langt ifra. Jeg reiser mye, har blant annet vært 3 ganger i Amerika sia

jeg ble enke. Ellers farter jeg rundt i Norge og Sverige for å besøke slekt og ven-ner. Har nettopp kommet hjem fra Oslo, har besøkt en datter der.

- Er du tilfreds med livet ditt og det du har opplevd?- Jeg ser bare framover, gler meg over alle ting rundt omkring. Og så har jeg

nerver av stål, sier mine nærmeste. Og den troen må de bare ha. Den gode latteren fyller igjen den friske høstluften oppe i Svea.

293

294

Nelius Hallan:

Arbeiderrørsla i Skogn gjennom 50 årSkrevet 1957

Den 9. juni 1907 ble det første arbeiderlag stiftet i Skogn på møte hos BerntHoem. Første pinsedag kan altså partiet feire 50 årsjubileum. Laget ble strakstilmeldt Stjørdalens kretsparti, og fra 1912 Inntrøndelag Arbeiderparti deromfatter de tre kretspartier Stjørdal, Verdal og Snåsa. Medlemskapet iSamorganisasjonen er opprettholdt sammenhengende hele tiden, sjøl om med-lemstallet ikke alltid har vært så stort.

Materialet for den første tid og utover til omkring 1930 er borte, så det harvært vanskelig å skaffe de nødvendige opplysninger tilveie. Men stort sett trurjeg å ha fått med det meste i den for anledningen utarbeidede 50 årsberet-ningen. Personlig hadde jeg mitt arbeide i Trondheim den tid, så det ble ikkehvert møte jeg deltok i. Men sjøl om det nu er gått 50 år etter starten, så min-nes jeg en del.

Jeg skal her få nevne noen av dem jeg er sikker på var med fra starten: PaulRossingaunet, Andreas Falstad, Jonas Eriksen, Petter Svarva, Anton Holskaret,Johan Rustgårdvollan, Mortinus Larsen, John Falstad, Marius Dypdal, ArneOversand, Bernt Hoem og Nelius Hallan. Det var ganske sikkert mange flere.Fra det første arbeidsår minnes jeg således: Peder Hansen, Karl Moksnes,Helge Falstad og Gustav Dalheim. Av andre som sluttet seg til på et tidlig tids-punkt skal nevnes: Paul Lynås, Ove Storaunet, Ole Reinås, Ingebrigt Bye,Sofian Kjønstad, Bonsak Sørli, Karl Vandsvik, Ole Vestrum, Johan Tretli,Harald Vinje, Olaf Løvli, Johan Kjønstad og Ole H. Berget.

Laget fikk ganske straks avleggere: På Nesset ble det stiftet arbeiderlag i 1910og på Ekne og i Markabygda i 1911. Andre lag kom til i 1931: RonglanArbeiderlag og Kvinnegruppene i Skogn og på Nesset. Dette år ble antakeligogså Skogn AUF-lag stiftet. Det har også vært flere lag, men disse har hattbare en kortere levetid.

Til å begynne med var det et intenst partiarbeid, og resultatet viste seg vedvalgene. Allerede i 1910 tok arbeiderlista halvparten av de 12 representantenefra hovedsoknet. Så ble tallet auka til 7. Men så kom splittelse og dermed ned-gangen, og ved valget i 1931 ble det bare 5. Senere har det atter gått oppover.

Ved valget i 1937 ble det hele 9 av det samlede antall kommunerepresentan-ter i bygda.

Ved valget i 1945 ble det også 9. Ved valget i 1955 ble det 11 av 25. Antallrepresentanter var da auka til 25. I tillegg hertil kommer at kommunistene vedde fleste valg har fått valgt en mann.

Arbeiderpartiet har hatt ordføreren i 3 perioder. Ove Storaunet var ordføreri 1917 – 19, Olaf Løvli i 1946 – 47 og Odin Vist i 1951 – 1955.

Nelius Hallan ledet partiarbeidet det meste av tiden fra 1923 til 1948. Senereformenn har vært: Birger Kjønstad, Einar Bragstad og Erling Sommervold.

Som en personlig merknad tillater jeg meg å tilføye: Sjøl om arbeiderklassagjennom sine organisasjoner i dag har oppnådd å se at det har gått framover,så må der enda holdes vakt om det vunne. Sovende mann når aldri fram tilnoe mål.

295

296

Paul Steinar Fagerli:

Ein "uforskammet" dragon og skomakar på By i Skogn

Frå 1671 er både Vester- og Øster-By (eller “By vestre” og ”By østre” somdet gjerne heiter på papirspråket), også kalt Øverby og Nerby i “Midtskogn“,såkalt “soldaterlæg”. Før nyåret 1689 vart båe gardane utlagt til dragonkvar-ter. I matrikkelverket 1723 er det ingen husmann, “ringe bomark”, en seter påFinnåsen 1 1/2 mil frå garden. Det heiter at garden er noe tungvint men korn-viss, og “der er måtelig leilighet til fiske.” I 1754 selde kong Fredrik 5 detmeste av det krongodset som da var att i Skogn, og kaptein Johan “von”Motzfeldt, son av general Peter Motzfeldt kjøpte seg inn på By.

Ved endringane i den norske hær i 1783 skulle kvart regiment ha dragon-kvarter som i regelen besto av to gardar til dei menige. Det til da Nordenfjeldskedragonregiment fekk namnet “Det trondhjemske”. Det var forøvrig krigersketilhøve i 1780-åra med felttog mot Sverige i 1788 under leiing av prins Carl avHessen, søskenbarnet til kong Kristian 7.

Den 8. mars 1768 kjøpte vaktmester Hans Peter Kaas Øster-By på auksjonetter kaptein Motzfeldt, og her vart han buande til inn i neste hundreåret. Kaasvar født i Trondheim ca 1745-47. Han var av ei gammal dansk adelsætt. Dennorske greina kom med Wenzel Rothkirch Kaas (1669-1746). I Trondheim varein Hans Kaas stiftamtmann i tida 1687-1700, kanskje farfar til herren på By?

I 1778 var denne Hans Peter Kaas sekondløytnant “à la suite vedNordenfjeldske Dragonregiment”, men eigentleg var han berre vaktmester vedSkognske landvernskompani. Landvernet var eit slags heimevern.Dragonregimentet blir frå 1.1. 1784 kalt Trondhjemske dragonregiment. Kaasvart premierløytnant ved dette regimentets skognske kompani 23.6. 1786. Hanvar titulær rittmester 26.6. 1795 og verkeleg rittmester først i 1800; først veddet skognske kompani og deretter ved sparbuske. Han heldt fram med å bu påBy og døydde her 2. september 1807.

I 1778 da Kaas var “sekondløytnant à la suite”, men i røynda vaktmester,hadde han ein skomakar i arbeid ved pinsetider dette året. Denne skomakarenvar husmann på ein plass under Eide, men òg dragon ved skognske kompani.Dagen før pinseftan kom Kaas inn til skomakaren og sa at han måtte såle eit

297

par sko til ei av tenestejentene på By. Han skulle sjøl til Levanger for å kjøpelær, men kunne ikkje komme att før neste dag. På det viset skjønte skomaka-ren som altså òg var dragon og hadde Kaas som militær sjef, at han vart nøyddtil å arbeide med dette natt til første pinsedag.

Løytnanten sto i døra klar til å gå, men vende seg om da han høyrde sko-makaren brumme ei misshagsytring om det å måtte sitte og reparere sko pin-seftan. No gjekk Kaas bort til skomakaren og drog han etter håret opp av krak-ken. Skomakaren heldt på sitt, at han ikkje ville sitte og såle sko på ein helge-kveld og tok tak i brystet på den unge offiseren og slengte han over ein stol.Men no reiste Kaas seg opp og pressa skomakaren mot veggen. Skomakarenhadde gløymt at han var ein skarve dragon som sto mot ein overordna, og hanvart arg og tok igjen med Kaas.

Det vart ikkje noko av skorepareringa i pinsehelga. Tenestejenta måtte vente.Men skomakaren fekk smake på ryggen for å stå mot løytnanten. Kaas meldtedragonen for “uhøflighet, uforskammet oppførsel og Insubordination”, d.v.s.ulydig og respektstridig framferd mot ein overordna. Det vart krigsforhør ogkrigsrett, ikkje mindre, og denne dømte dragonen til å “løbe stigremmen 12gange giennem 100 Mand.” Dette var den såkalte spissrotgang. Underleg nokvar det menn frå underklassen og preses som stemte for denne straffa, menssekondløytnanten og kapteinen berre stemte for 6 gonger gjennom 100 mann.Det heiter som kjent at “frende er frende verst”.

I ein artikkel i Folkebladet 15. april 1902, der denne historia blir fortald, hei-ter det at “Medens Underklasserne altså slavisk har bøiet sig for auditorenes

Tidlegare låg husa på østre og vestre By nær einnannan. Her ser vi Østerby/Øverby.Like bak låg husa på Vesterby. T.h. ser vi Ståvåren med gult våningshus.

(Foto pinse 2005 v/P. S. Fagerli)

Indstilling uden at tage Spor afMedlidenhedshensyn til en af sineegne, har de fleste Officerer havt detpaa Følelsen, at Lieutenant Kaasved denne Leilighed ikke havdeopført sig saa særdeles værdigtovenpaa sit ubillige Forlangende afSkomageren.”

Krigsretten besto foruten av 2vaktmestrar, 2 korporalar og 2 dra-gonar, av major Jens Sejersted,assessor, kapt. Brostrup Müller, pre-mierløytnantane Lorentz MarcusHanning, Friedrich von Suckow ogJohan Christian Bolle, og sekond-løytnantane Peter Christian vonBrüenech og William Wessel.

At det var somme som ikkjeheldt ut det militære livet på dennetida, vitner ein notis av prestenTestmann i kyrkjeboka i 1787. Haner bedt om å etterlyse to dragonarOle Michelsen Ulfve og NielsMogenssøn Sandberg, som hadderømt. Ola Ulve var ein mann på 37-38 år og tykte kanhende han hadde tent lengenok i det militære slavelivet.

Hans Peter Kaas var gift to gonger og andre kona var Martha Johanne f.Helkan 1760. Ho døydde i 1800. Dei hadde sonen Gregorius Henrich f. i Skogn1791. Han vart sekondløytnant à la suite ved 1. trondhjemske nasjonale infan-teriregiment 1.1.1811. Han var først ved ytterøykompaniet og deretter vedSkogns jegerkompani frå juli 1815. Ved den nye hærordninga kom han tiltrondhjemske infanteribrigade og sto da han døydde 5. september 1819 som pre-mierløytnant ved innheredske nasjonale musketerkorps. Han gifta seg i 1812med Inger Elisabeth Müller (1795 - 1838). Ho var dotter til kaptein HansMüller og Anna f. Krog Kierulf på Øver-Eggen.

Kva så med dragonen/skomakaren? I nemnte artikkel er han anonym, menein skomakar som kjøpte Ståvåren i 1783, budde på denne tida på Mo. Hanhadde festebrev/ bygselbrev på Ståvåren frå res. kap. Sebastian Pristroph 2.januar 1778 på 6 år mot 18 riksdalar årleg, som skulle innbetalast “hverLevanger Marked.” Han skulle “utøve sit skomakerhåndverk på Eide” heiter deti festebrevet. Ståvåren var “uteng” til Eide, eller også liksom Eideslia mellom

298

Inngangspartiet til den eldste delen er i empi-restil. (Foto 2005: P. S. Fagerli)

Staup og Veskje og Rennstein (Tilfredshet) aun (øydegard) som låg under pres-tegarden Eide.

Namnet til denne karen var Jon Ejnersen. (Til dagleg må vi tru han vart kaltJo.) Han var om oppgitt alder i folketellinga 1801 er rett, født ca 1735 og varaltså omlag 10 år eldre enn Kaas og han var son på ein plass under Mo. Jon vartkonfirmert i 1757, og var vel ved dette høvet omlag 17 år, altså må han ha vorefødd nærare år 1740.

Ein augustdag i 1766 sto Jon Ejnersen Moe fram på tinget med ein jen-tunge ved handa, Anna Marte på 5 1/2 år, som han hadde “aflet med Quinde-Mennesket Siri Taraldsdatter” og som han “Declarerede” at han ville “ælskesom en Datter.” I alles påhøyr lyste han henne i “kull og kjønn.” Nils Hallansom refererer dette i Skogn historie, nemner enno eit liknande tilfelle, menlegg til at “Regelen var nok at slike ikkje ville kjennest ved avkommet sitt.” Jongifta seg i september 1770 med Marit Olsdtr. f. 1747, og den 2. januar 1783kjøpte han altså Ståvåren av Eskild Monsen og Peder Pedersen for 290 riks-dalar. Den 1. februar 1801 bur han på Ner-By (Vester-By), og han vart dermedgranne med Kaas på Øver-By (Øster-By).

Det ser altså ut til at skomakaren og dragonen som kom i handgemeng medKaas, var denne Jon Ejnersen. I 1778 var Jon over 40 år, men Otto Vaupell skrivi si militærhistorie at mange dragonar kunne tene i 20-30 år og han var dermedikkje for gammal til slik teneste. Korleis det gjekk med Jon etter den harde med-farten veit vi ikkje. Fekk han varig helseskade?

Spissrotgang var ei militær straff for “alvorlige forseelser” som deserte-ring, ulydnad, for å utebli frå vaktteneste, tjuveri o.a. Det var vistnok opphav-

299

Våningshuset på Øverby. Den opplyste delen er eldst, frå 1835 ifølge dagens eigar,Anne Marie Sand, som er utlånar av biletet.

leg ei straff brukt av landsknektane i mellomalderen. Den dømte måtte passeremed bar overkropp og hendene bundne frampå brystet mellom to rekker av såog så mange soldatar så og så mange vendingar, og soldatane stakk opphav-leg den dømte med spyd (derav namnet spissrot). Dette var altså på denne tidaei straff som i røynda var dødstraff ved bruk av tortur. Svenskekongen Gustaf2. Adolf innførte ei noko mildare form der offeret fekk kraftige rapp over ryg-gen av hassel- eller pilekjeppar. Rekkene var på 100-300 mann. For å hindreat stakkaren sprang mellom rekkene for fort, gjekk ein underoffiser føre i rolegeog avmålte steg, og smerteskrika vart overdøyvd av at ein trommeslagar gjekkbak han og slo trommevirvlar.

I Orkdalsboka refererer Skrondal vers som skildrer korleis dette var:

Det andet var end ro og mag,men som en stud for hug og slag,Naar den skal ud at tæmmes.

Skrondal skriv: “Vår tid kan ikkje forstå at ein menneskekropp og eit men-neskesinn kunne stå ut dei gruoppvekkande strafferåder som rådde i hæren.”

Eit anna vers viser korleis straffa vekte harme og hevnlyst i staden for under-kasting for den tyranniske autoritet, som målet var:

Og pisken har jeg på min ryg,og trommen har jeg her.Men har jeg stjaalet litet før,saa skal jeg stjæle mer.

Dette siste verset vart laga om ein fantegut i eit kompani, som hadde stoleeitkvart i ein butikk i byen og vart dømt til spissrotgang for dette. Visa vart lagai den marsjtakt tromma slo under eksekusjonen. Det heiter om guten at da hansiste gongen hadde “løbet giennem rækkerne, rullede han sig i sanden og spratsaa op igjen, ligesaa rask at se til som han før havde været.”

Ein husmann på Grøtte prestegard vart ein gong dømt til “at springe 16ganger mellem 200 mand.” Men dette vart fordelt på tre dagar. Om rekkene varpå 300 mann og stakkaren måtte gå seks gonger var denne torturen mest årekne som dødstraff. Fall han over ende, skulle han “lægges på Straa” og få deiresterande slag over ryggen i denne stillinga.

Denne råskapen vart avskaffa her i landet i 1814, og i Danmark først i 1836.I Russland dreiv dei enno på med dette heilt opp i 1860-åra.

Johan Herman Wessel har i “Kierlighed uden Strømper” ein “Aria” somfortel om ei åtgjerd for å “hjelpe” den dømte å bite i seg smertene, ei blykulevart lagt i munnen på han:

300

Saa æltes Bly med vredne TænderI Heltes Mund; hvis blotte Rygge,Ei for at svales, søge SkyggeI en Alle gevorbne Venner,Som bleve Bøddeler af Tvang,Og under spiilte Huders Klang,Dem viste Ild med smidig GreenPaa nys afklædte Rygge-BeenDe præge deres bitre QualI det uskyldige Metalo.s.v.

Også i ein “Ode” kalt “Den fri Vognleie” skriv Wessel om ein tjuv som vardømt til å gå spissrot. Det er så ein høyrer trommevirvalene også i takten pådette verset:

Med Møie de dog slæbeHam til opstilled rad.Som Stielysten dræbeMed myge Grene gad.

Men han gad ei spadsereImellem mordisk Pak.Som grusomt harcellere.Han sagde tusind Tak.”

Han nekter å gå, og da ein klokkar kjem forbi med hest og vogn låner deivogna til klokkaren og fører mannen gjennom rekkene så han får sine idømteslag på denne måten.

Jon Ejnersen budde altså på By i 1801. Iver Ejnersen 72 år, som var husmannpå Mo samme året, var truleg bror hans. Ei søster av Jon var Beret/BeritteEjnersdtr som var enke i 1801 og døydde i 1814, 82 år gammal som enke etterJon Jonsen Skarpenget, husmann under Halsan. Ho var mor til Kirsten Jonsdtrf.1761, gift med lensmann Ole Moe på Støre. Også han kom frå Levanger-Mosom han hadde namnet frå. Han var ein føregangsmann på Levanger når detgjaldt grønsakdyrking. Da dei kom til Støre, fekk søstrene til Kirsten, KarenJonsdtr gift med Johan Christoffer Larsen, og Berit gift med Tørres Olsen, til-delt dei to Vejen-plassane under Støre som no fekk namnet Jonsborg, oppkaltetter faren Jon Skarpenget.

Det ser ut til at Jon Ejnersen på By sto på god fot med ætta si på Støre. Hansto fadder da ei dotter av lensmann Ole Moe hadde eit barn til dåpen i 1809.

301

Jon var altså grandonkel til barnemora. Da farfars farfar til artikkelskrivaren,Peder Hansen (son til Hans Halvorsen Findaas) sto konfirmant i 1816 var handreng hos Jon som levde til 1827. Alderen ved dødsfallet er oppgitt å vere 561/2 år! (Må vere feil for 86 1/2, om alderen var 16-17 ved konfirmasjonen i1757.)

Ei dotter av Jon, Berte/Berith/Berethe Jonsdtr. var gift med underoffiserPeder Olsen f. på Gryte som son av Ole Eriksen. Ho vart mor til KjerstinePersdtr. f. 1797, g.m. Henrik Benjaminsen Veie (f. på Rendum 1790). Dei tosistnemnte vart foreldre til m.a. Benjamin Henriksen Jøraas f.1820, JohannesJøraas på Sør-Håve f. 1826 og klæbuseminarist og lærar i Skogn, seinareTrondheim og Porsgrunn; Peder Olaus Jøraas f. 1821. Denne Peder Olaus varden første i ei lang rekke lærarar i Skogn med utdanning frå Klæbu-seminaret.(Det er dermed ikkje rett som det heiter i Skogn historie, B. 11 at Olai Olsenvar “den første seminarist blant lærerne her i kommunen.” )

Den første klæbuseminaristen i Skogn var altså denne Peder Olaus (Peroleus)Jøraas, men den langt tidlegare Christen Grue hadde gått på det midlertidigeseminaret i Trondheim som biskop Scønheyder starta lenge før Klæbuseminaretkom i stand. (Grue var lærar på Skjerpingen det andre tiåret av 1800-talet.)

Jøraas vart formann i Alstahaug arbeider-forening grunnlagt på Synne i1851 med 103 medlemar. Dette oldebarnet til Jon By (han var i 6-årsalderenda Jon døydde), var lærar i Finnekretsen på denne tida. Etter “Levangerkrigen”dette året vart det truleg vanskeleg å vere tranitt-radikalar i bygda og han flyttaut av bygda.

Det var altså “bein i nasen” og framdrift i folket til Jon Ejnersen, som varonkel til dei nemnte konene på Støre og på dei to Jonsborg-bruka. Han vart gran-donkel til Sigrid Støre g.m. Jonas Støre, stamforeldre til det vidtforgreinaStøre-folket. Dei var foreldre til m.a. Paul Edvard Støre, ordførar i Levanger1889-91 og 1897-1900 (oldefar til Jonas Gahr Støre), lærarinne Bina Støre påLevanger (ei lita og lubben dame kjent for ikkje å ville “teie i forsamlinga” ogsom la seg ut med den strenge og upopulære presten Jønsberg, men fekk med-hold av biskopen), og dei var far-foreldre til Marius Støre på Hojem, som i sintur var far til Oline Norberg og Emma Støre, gift med Nikolai Vanderås.Skodespelar Astrid Folstad er òg av dette Støre-folket

I “Inntrønderslekter” under “Eskildætta” er folket til Jon omtalt. Her er ògdetaljar som ikkje heilt er i samsvar med opplysningar i “Skogn historie”, Frol.

(Artikkelforfattaren skylder å gjere merksam på at Jan Kåre Løveng harvore til hjelp med opplysningar som gjeld den uekte dottera til Jon Bye.)

302

303

1. r

ekke

fra

vens

tre:

Joh

anne

Faa

nes,

Kri

stin

e G

ran,

Ast

rid

Hild

rum

, Hen

rikk

e Pe

tters

en, B

ergl

jot S

alth

amm

er, J

ohan

ne L

ie, A

neN

æss

. 2.

rek

ke:

Inga

Kva

m, A

slau

g G

rand

e, A

slau

g Je

nsse

n, G

udru

n Ø

vre,

Lov

ise

Fla

tås,

Dag

ny S

ende

, M

agnh

ild

Nyg

ård,

Joha

nne

Hau

gsko

tt, S

igne

Rin

nan,

Bor

ghild

Rok

ne, I

ngri

d H

anse

n, T

ordi

s R

østa

d, B

orgh

ild H

auge

n, u

kjen

t, uk

jent

. 3. r

ekke

: Ing

aSk

ånes

, Jen

ny G

rønl

i, G

usta

va H

alla

n, H

ildur

Ren

dum

, Ote

lie T

ings

tad,

Mag

da M

oe, S

igru

n Sa

gmo,

Mar

git H

øylo

, Bor

ghild

Røs

tad,

Ast

rid

Sørh

olt,

Ågo

t Røn

ning

. 4. r

ekke

: Gud

run

Mok

snes

, Hild

ur S

tørd

al, G

unnl

aug

Mok

snes

, Sig

rid

Hal

san,

Åse

Seh

us, G

unvo

rH

alsa

n, E

mm

a Sk

ive

(dis

se s

ju v

ar g

jest

er fr

a va

nfør

elag

et N

øste

Hal

san)

, Ola

ug K

vello

, Bor

ghild

Øst

borg

, Mar

y B

jørk

en, A

stri

dA

ugda

l, K

rist

ine

Bel

svik

, Gun

da L

und,

Kje

rsti

Rin

nan,

Rut

t Høy

lo, A

gnes

Gra

naun

et, M

ary

Han

sen,

Son

ja S

ørho

lt, L

aura

Lie

,L

aura

Ren

dum

304

Leif Kjønstad:

Vanførelag i Frol

Betegnelsen vanfør ble tidligere brukt om personer som hadde medfødte ellerervervede forstyrrelser i bevegelsesorganene, slik at det medførte nedsatt før-lighet. Uttrykket i dag er fysisk funksjonshemmede eller mennesker med fysiskhandikap eller lyte.

Vanførelagene ble startet for å yte hjelp til vanføre, blant annet ved inn-samling av økonomiske midler. Lagene sto også for fordelingen av midlene.Dette var den eneste tilgangen vanføre hadde til hjelp før Folketrygden kom istand ved lov av 17. juni 1966.

De første vanførelagene kom i stand på 1920-tallet. Den økonomiske usik-kerheten var trolig medvirkende årsak. I 1931 ble lagene slått sammen tilNorges Vanførelag, fra 1975 til Norges Handicapforbund. Med Folketrygdlovenble naturligvis Vanførelagene snart overflødige.

I Halsan og Mule var navnet på vanførelagene Nøste og Vårsol. I Okkenhaughet laget Liljen. Vanførelaget Vårsol ble stiftet i fredsåret 1945. Første for-mann var Aslaug Grande. Bildet fra 5-årsjubileet i Vårsol på Mule møtehus viserblant annet sju gjester fra vanførelaget Nøste i Halsan.

Møteboka fra Vårsol foreligger bare fra de siste årene av lagets virsomhet.Inga Kvam og Mary Sørholt var henholdsvis formann og sekretær i laget overen årrekke. Vårsol feiret 25-års jubileum 4. mai 1970 på Mule møtehus.

Vårsol ble nedlagt på årsmøte 6. mars 1972. Lagets midler ble fordelt slik:kroner 3500 til Munkvoll Vanføreheim, til glede for pasientene der; et mindrebeløp ble delt likt mellom Mule møtehus og handikapsenteret. Bordflagget tillaget ble gitt til Mule møtehus.

Vanførelagene som her er nevnt gjorde en meget stor innsats for de vanførefør det offentlige tok over. Alt som ble samlet inn gikk uavkortet til de somtrengte støtte. I dag går kanskje mer av slike midler til administrasjonskostna-der.

Bildet er fra Vanførelaget Vårsols 5-års jubileum 1950 på Mule møtehus.

305

Andreas Lunnan:

Det kunne blitt Vyacheslav……men det ble Gjermund på Tangsveet

Lørdag 26. februar i 1966 satt Margit Rønning på Tangsveet ved Movatnetmed nervene i høyspenn. Hun gikk i 8. måned med sitt tolvte barn, og i dis-kusjonen om hva barnet skulle hete, hadde hun vært litt dristig i sitt forslag: Hvisdet ble gutt, skulle han bære samme navn som vinneren av 5-mila i VM i Oslo.Gemalen Arnfinn var skeptisk til saken, og pekte på at det var løpere fra mangeland i kampen om gullet. Men Margit gamblet og stod på sitt. De hjemme-værende av den ski-engasjerte barneflokken fulgte langrennet på TV sammenmed foreldrene, og ungene visste vel egentlig ikke hvem de skulle ta partimed.

Temperaturen steg imidlertid i stua da Vyacheslav Vedenin gjorde seg sterktgjeldende. - Han lå rett og slett i teten etter 31 kilometer, minnes Margit. -Han hadde for lengst passert min favoritt, Gjermund Eggen, som startet hal-vannet minutt før russeren. Klokka viste at han hadde 2 minutter og 32 sekundertil gode på engerdølen.

– Jeg tenkte nok mitt akkurat da, innrømmer Margit i dag. – Ungene varfrustrert mens Arnfinn ristet på hodet. Et ord er imidlertid et ord, sa jeg til megselv – og håpet noe helt inderlig at Vedenin skulle miste gnisten…. Men detvar jo også andre karer som hadde det travelt. Arto Tiainen, for eksempel. OgEero Mäntyranta. Hvordan skulle dette ende?

Men så bestemte Gjermund Eggen fra Engerdal seg, og ble – uten selv å viteom det - Margits reddende engel. Allerede etter 39 kilometer hadde nord-mannen innhentet den 23 år gamle studenten fra Moskva, som gikk seg tom imotene opp fra Blankvannsbråten. Og da TV-bildene ved neste passering visteat herr Eggen hadde kastet lua, skjønte alle forståsegpåere at nå var det alvor-lige ting i gjære. I mål var Gjermund 10.4 sekund foran nestemann, finnenTiainen, mens stakkars Vedenin havnet på 6.plass.

Alle parter foran TV’en på Tangsveet pustet lettet ut. ”Vyacheslav” Rønningville liksom ikke smakt helt godt. Gjermund passet mye bedre - og Gjermundble det, og er det.

Den 5. april fyller han sineførti. Han er utdannet øko-nom, bor i Lommedalen sam-men med skiløpende kone ogfem sportsinteresserte barn -og er rimeligvis god kompismed navnebror Eggen iEngerdal.

- Han heter forrestenGjermund med østlandsut-tale, poengterer mor Margit. –Ikke for å være jålete, menjeg synes navnet klingerfinere med ”–munn” enn medtrøndersk ”–muinn”. I fami-lien har vi alltid holdt oss tilden uttalen.

- Triumfen på 50 km i1966-VM var kanskje detstørste jeg opplevde i min ski-karrière, innrømmer ”Enger-dalsprinsen”, som for øvrigble legendarisk gjennomdette verdensmesterskapet.

Han knep nemlig også gull på 15-kilometeren, og var dessuten med på sta-fettlaget, som også gikk til topps.

I dag jobber Gjermund Eggen som sauebonde og markedskonsulent i heim-bygda, og husker selvfølgelig sin historiske femmil mer og mindre i detalj. –Det var jo ekstra spenning rundt dette løpet denne lørdagen, erindrer han. – Fordet første var det hjemmebane, og dessuten gjaldt det å følge opp de fine,norske resultatene fra de tidligere mesterskapsdagene. Da Vedenin kom hal-sende forbi, lot jeg ham bare forsvinne. Regnet med at strikken ikke villeholde så lenge. Og det stemte jo bra. Da jeg tok ham igjen etter ca. 39 kilometer,vaklet han i sporet og stirret bare rett fram, og jeg skjønte at han ikke kom tilå bli noen trussel. Da var det verre med Tiainen og Mäntyranta. Etter 46 kmvar det bare 2-3 sekunder mellom oss, og jeg måtte helt ned i kjelleren og for-syne meg av reservene. Heldigvis var marginene på min side.

- Hadde jeg visst at Margit satt oppe ved Movatnet og slet med dette ekstraspenningsmomentet, hadde jeg vel ”køla på” for å knipe enda noen sekunder,ler Gjermund Eggen, som synes det er gjevt å ha gitt navn til yngstemann på

306

- Når Gjermund er hjemme blir det ofte litt pratom dette navne-spetakkelet jeg fikk i stand. Da fli-rer vi godt og rister på hodet alle sammen, røpermor Margit som heller ikke nekter for at det kan bliekstra stas på Tangsveet når Gjermund minste-mann dukker opp.

(Foto: Andreas Lunnan)

307

Tangsveet. – Jeg følger naturligvis fremdeles med når det gjelder familienRønning og dens bravader. Gjermunds søster Vigdis var jo i Norges-eliten imange år, og nå er jammen Gjermunds brorsønn, Eldar, en av dem jeg virke-lig har tro på i årene som kommer.

- Hvis det i framtida finnes mødre som bestemmer seg for å ”låne” navn etteren norsk verdensmester, kan det sannelig min hatt bli et dåpsbarn ved navnEldar…

Gjermund’ene Eggen (t.h.) og Rønning med førstnevntes gullfangst fra VM i Osloi 1966.

(Foto: Marie Norum Lerbak)

308

Åke Jünge:

Bygdesamar i SkognFinnrommet i Lynalmenningen

Dei samiske innslaga i bygdene i Trøndelag har hatt ein tendens til å falleutanfor i dei tradisjonelle bygdebøkene, kor slektene knytta til gardar og brukhar fått breidaste omtalen. I kirkebøkene for området har det imidlertid vore inn-føringar om samar frå den første tida dei tar til å løpe, dei eldste frå 1680-tal-let. I Nord-Trøndelag er dei eldste kirkebøkene frå Stod, og her dukkar deiførste innføringane om samar opp på side 2 alt i 1689. Men i andre skriftligekjelder enn kirkebøkene er det lite om samar. Samar flest hadde ikkje fast eige-dom, flytta ofte på seg og var ikkje enkle å få til å betale skatt. Derfor har deivore ei vanskelig gruppe for bygdebokforfattarane.

I det siste tiåret har dette tatt til å rette på seg. Og ei utgruppe som dei meireller mindre bufaste bygdesamane som vi finn dokumentert i Volhaugen mellomVerdal og Inderøy og i Oftenåsen i Sparbu i Finnemanntallet frå 1686, har detdukka opp meir og meir materiale om. Eit eksempel er bygdesamane på Finn-rommet i Lynalmenningen, Ytre Skogn. I årboka for 1994 skreiv Betzy Stavrumom Finn-Ole og Finnrommet (s 26-27). Og i årboka for 1995 har Arnfinn Husbyein artikkel om Finn-Anna (s 70-72). Ole og Anna var søsken og vaks opp påFinnrommet eller Svartåssveet som låg i Lynum statsalmenning, også kalt Ørendalalmenning på 1800-tallet. I Skogn Historie, XI bind Ytre Skogn 2 gir forfattarIvar Berre ein breid og grundig omtale av samane på Gnr 168 Svartåssveet (s 480-487). I samband med forsking på bygdesamane ved Trondheimsfjorden har egspora opp meir materiale som eg gjerne vil legge til her.

Foreldra til Finn-Ole og Finn-Anna som Stavrum og Husby skreiv om, varThomas Thomassen og Ane Margrethe Paulsdatter.

Thomas Thomassen var født i Tydal 1801 eller 1803 og levde til 1877. Slektahans var reindriftssamar, som dreiv på begge sider av den norsk-svenske grensa.Ane Margrethe Paulsdatter er født på Fosen, for eg finn ho døpt i 1818 i Leksvikkirkebok. Foreldra hennes står som gifte i Leksvik kirke 5. desember 1817. Deivar Paul Nielsen Find 28 år og Margrete Andersdatter på samme alder. Vitne vedgiftermålet var ein same frå Fosen, nemlig Johannes Tobiassen Find døpt i

309

Leksvik 1787. Find, altså finn, var datidas folkenamn på samar, vanlig brukt ogikkje meint nedsettande. Foreldra hennes er trulig reindriftssamar, for Fosen erfrå gammalt av brukt av samane som reinbeite. Det var ikkje uvanlig at samarfrå Indre Namdal og Jämtlandsfjella kunne dra ut dit på vinteren når reinlaveni fjella isa ned. Paul Nilsen Find står ført i kirkeboka som heimehørande iFrostviken, og Margrete Andersdatter er frå Sagbakken i ”Jamteland”.

Ifølge Berre blir så Thomas Thomassen og Ane Margrethe Paulsdatter giftden 3. juli 1837 på Levanger. Kor dei heldt til på denne tida, har eg ikkje funneut. Første barnet til dei nygifte kjem samme året og får namnet Maren Marie,av og til berre nemnt som Marie Thomasdatter etter kvart som ho dukkar oppi kirkebøkene i Skogn og Stjørdal. Meir om ho kjem nedanfor.

Det må ha vore vanskelig å finne livberging i Levanger eller Skogn for denunge samefamilien. Rett nok var det vanlig med samiske innslag i bygdene rundtLevanger, og det er mye som tyder på at det var kontakt og samhold mellombygdesamane. Både ekteskap og fadderlister er prov på det når ein går igjen-nom dei mange innføringane i kirkebøkene. Men Thomas og Ane Margrethehar kanskje ikkje hatt dette nettverket, fordi han var frå Tydal og ho frå Leksvika.Så dei melder utflytting til Trondheim i 1839. Der kan dei heller ikkje ha fåttarbeid eller fast bustad, for det andre barnet kjem til i Stadsbygd på sørendenav Fosen i 1840. Den 12. juli 1840 blir Serine Anne Margrete Thomasdatter døptder. Serine blir for øvrig berre 27 år. Ho blir gravlagt på Alstadhaug kirkegardi april 1867 etter at ho alvolig sjuk var lagt inn på sjukehuset på Eidesøra vedEidsbotn.

Nystua og nytt uthus på Finnrommet, sett opp av Ole Thomassen, sønn til Thomasog Ane Margrethe. Ole er med på bildet, sittande på ein klappstol i hagen. Kvinnamidt i hagen er ikkje Gjertrud Olsdatter, kona til Ole, men mest sannsynlig hennessøster Kirsten Olsdatter Trosetkleiv. (Foto ca 1900 lånt av Rolf Ottesen)

Kva tid Thomas Thomasson med familie kom tilbake over fjorden og eta-blerte seg i Skogn, er uvisst. Ungane kom på rekke og rad. Marie Margrete erfødt 1843 (Berre 1997: 485), men ho finn eg ikkje døpt i Levanger eller Skogn.Sønnen Tomadius kjem til i februar 1846, mens familien bur på ein plass underLello. Han blir berre 12 dagar gammal. Anne Torine (Finn-Anna) blir født i 1851og broren Nils Andreas i 1853. I kirkeboka står det at familien ved den sistefødselen held til på ”Schjervesval”, og alle 6 faddrane er bondefolk fråAlstadhaug og Sandberg. Guten dør etter få dagar. Det er kanskje på denne tidaat Thomas og Anne Margrethe med ungane held til i ei lita gamme på Karbuafør dei får lov til å sette opp ei gamme i Lynalmenningen for å rydde land ogbygge hus der.

For i 1856 står det i kirkeboka at ”Rydningsmand og Fin Thomas ThomassenSvartaassveen og Kone Anne Margrethe Poulsdatter” har fått ein sønn den 14.

juni, og han har fått namnet OleAndreas. Dette er ovanfornemnte Finn-Ole. No harThomas lagt ned mye slit ogsveitte og rydda av dei førstemåla med jord. Sveen skullekanskje tyde på at litt skog vartsvidd av, men det er ikkje sik-kert. Gamma er kanskje erstattamed den første tømra hytta somskal ha vore krøbelt lita: berre3.6 x 3.6 meter innvendig mål.Ikkje mye for ein barnefamiliemed fem ungar. To gutar vardøde som spebarn. To barn tilvart født på Svartåssveet, mendet namnlause barnet født 26.

desember 1858, var dødfødt, og Caroline Berntine født 5. februar 1861, levdeheller ikkje lenge. Ein kan ane at samane på Svartåssveet levde i stor fattigdom.

Thomas Thomassen og Ane Margrethe Paulsdatter fekk altså ni ungar i alt,men berre fem av dei fekk leve opp. Det må tyde på at dei hadde tronge kår oglevde under fattige forhold, sjølv om det ikkje var uvanlig at speungar døyddepå denne tida. Jordstykkene på Svartåssveet ga ikkje nok livsgrunnlag for fami-lien, så Thomas og dei eldste ungane ”gjekk i gardane”. Dei måtte tigge matfor å klare seg. Slik står det i folketellinga for 1865: ” Thomas: vanker megetom og betler. Serine, Marie, Anna: ernærer sig dels ved Arbejde og dels Betleri.”

Eldste dattera, Maren Marie (eller berre Maria) Thomasdatter, er ikkje førtopp ved folketellinga i 1865, så ho er flytta heimafrå. Ingen av dei som har skrive

310

Gammalstua til Thomas Thomassen og AneMargrethe Paulsdatter frå ca 1855. Bolig-rommet til venstre var på ca 3.6 x 3.6 m, altså13 kvadratmeter. Husdyr og vedskjul var i detlitt mindre rommet til høgre.

(Foto: Asbjørn Andresen august 1994, lånt avRolf Ottesen)

om dette før, nemner henne, så eg skal ta med deteg har funne ut. Maren Maria født i 1837, flytta i lagmed ein reindriftssame Ole Olsen (Olaf Olafsen,Oluf Olufsen) Bull født 15. august 1833 iUndersåker, Sverige. Han var av reinsameslekt somdreiv på begge sider av riksgrensa, med basar bådei Enkroken, Handøl og i Meråker, med vinterbeitevestover mot Skjøtingen og Levanger. Dei fekkmange ungar, eg finn spor etter ti i kirkebøker og fol-ketellingar. Men berre få av desse levde opp, såfamilien må ha vore fattig og flytta mellom kum-merlige boligar i reinfjellet.

Ei av døtrene som levde opp, var MargretheOlsdatter Bull født 20. april 1863 i Enkroken,Undersåker socken, døpt 15. november 1863 iMeraker kirke. Ho vart gift med Strådal-samenAnders Krøyts og levde i Strådalen i Vera og isvensk-Strådalen og Grønås lappläger i Kall som

fattige reindriftssamar. I 1889 vart dei hyra på forå visast fram på verdensutstillinga i Paris, ved sidanav struts og bavianar. Her fekk Margrethe ei dattersom fekk namnet Parisienne. Etter at mange av ung-ane døde i tuberkulose og mannen flytta ifrå ho ogemigrerte til USA, flytta Margrethe Olsdatter Bulltil Lærdal i Sogn og vart reingjetar for eit av tam-reinlaga som dreiv på Hardangervidda. Ho døde iGol i Hallingdal 15. september 1922, men vart grav-lagt i Lærdal i Borgund sokn. Ein kan ane eit tungtog trasig, men spennande liv for dette barnebarnettil Thomas Thomassen og Ane MargrethePaulsdatter på Lynalmenningen. Dette har eg tattmed for å vise kor vidt ein må granske for å finnesamane i skriftlige kjelder.

Enno ved folketellinga i 1875 er ThomasThomassen buande på Finnrommet. Han er ein gam-mal mann, og det står at han ernærer seg ved at han”forfærdiger hornskjeer”. Det finst enno skeier pågardane i Skogn som Thomas skal ha laga.

Da Thomas døde i 1877, var det den einaste gjenlevande sønnen Ole Andreassom tok over Svartåssveet. Han skal ha vore ein uvanlig drivande kar. Handyrka opp vidare der faren hadde starta og endte opp med 20 mål dyrkajord.

311

Anna Torine Tomasdtr.(1851-1923).

(Foto: Caroline Nilsen)

Ole Thomassen frå Finn-rommet, f 1856, hos foto-grafen i Åre, ca 1890. (Foto: Nils Thomasson, Åre,

lånt av Rolf Ottesen)

Han smidde sjølv piggane til pigghorva somhan sjølv drog. Han var litt av ein dyrlege oggjella husdyr, både gris, katt og sau. At bygde-samane vart brukt som gjellarar må ha vore gan-ske vanlig, for eg finn samar som er hestgjella-rar i kirkebøkene både for Verdal og forInderøya på 1700-tallet. Reindriftssamane varekspertar på å ”jækkel task” på reinen, altsåbite til rundt sædleiarane og gnekse dei avmellom jekslane utan å skjære. Så det er velikkje usannsynlig at bygdesamane var tilsva-rande flinke med husdyr.

Ole Thomassen dreiv jorda på Svartåssveetgodt. Han skal ha vore blant dei første som toktil å dyrke løk i bygda. Han var òg på gardsar-beid hos andre bønder i bygda og var ein neve-nyttig kar. Han dreiv med treskjæring og anna

finhandverk. Ein av spesialitetane var at han laga hornskeier som han selteeller ga vekk. Dette hadde han nok lært av faren og kanskje også svigerfarenOle Andersen Trosetkleiva. Innimellom tok han seg arbeid på anlegg og vartkjent som litt av ein ekspert på å bygge steinkvelvbruer. Han vart òg kjent somein dyktig og dristig tømmerfløtar. Ei tid var han med på jernbanebyggingagjennom Åsen og Skogn. Blant anna var han med på steinmuringa påJernbanebrua over Fossingelva.

Ole Thomassen var ikkje berre dyredoktor. Han var godt kjent med tradi-sjonell samisk folkemedisin og vart kjent som kvakksalvar eller naturdoktor.Blant dei vekstene han brukte var m a kvann og tysbast. Kvann (Angelicaarchangelica) blir nemnt blant samiske medisinvekster så tidlig som i 1671hos Johannes Schefferus. Å ha eit stykke kvann i munnen som forebygging motsjukdom, vart brukt av lulesamane tidlig på 1900-tallet (Svanberg & Lindin2004: 233), omtrent samtidig med at Ole ”praktiserte”.

Likeins er det kjent at Ole rådde folk til å tygge tived, for ”da beit itj smett-sam sjukdom på.” (Berre 1997: 487). Berre syns det høyrest drastisk ut å tyggetived som altså er tysbast (Daphne mezerum). Og det kan han ha rett i, for deter giftig. Men dei raude bæra av tysbast har vore brukt i salvar til utvortes brukog også til innvortes bruk i små dosar, ikkje berre i samisk folkemedisin(Svanberg & Lindin 2004: 236).

Søstra til Ole, Anna Torine Thomasdatter med aukenamnet Finn-Anna, skalòg ha hatt mye kunnskap om samisk naturmedisin. Husby skriv at ho ofte vartsendt bod etter når husdyr vart sjuke. Så laga ho urtemedisin og ramsa opp reglersom: ”Hjelper det så blir han frisk, men verkar det ikkje, så døyr han.” (Husby

312

Jenny Olsdtr. (1898-1927).Finnrommet Lynalmenningen.

1995: 71). Det er tydelig ut frå dei muntlige overleveringane at begge to haddegodt ry som naturdoktorar.

Interessant er det å merke seg at akkurat i Innherred har det vore samiskenaturdoktorar både før og etter Finn-Ole og Finn-Anna. På 1830-tallet buddesamen Anders Andersen Lindgren og kona hans Ane Margrethe Andersdatteri Skogn, og dei praktiserte både på dyr og menneske. Blant Volhaugen-samanemellom Verdal og Inderøy, som hadde tett samband med Lindgren og kona, vardet òg folk som kunne naturlege-kunsten. Ole Olsen Kant Liljestrand (1883-1973) fekk eit veldig godt rykte som naturdoktor, spesielt etter andre ver-denskrigen. Det kan sjå ut som bygdesamane i Innherred satt inne med tradi-sjonell samisk medisinkunnskap som vart brakt vidare frå generasjon til gene-rasjon, og at dette var ei av fleire nisjer dei spesialiserte seg på for å få til eitutkomme.

Eit anna prov på at bygdesamane var ei gruppe som hadde hyppig kontaktmed kvarandre, var giftermål dei imellom. For eksempel vart Ole ThomassenSvartåssveet på 1890-tallet gift med ei bygdesamejente frå andre sida avTrondheimsfjorden. Det var Gjertrud Olsdatter Trosetkleiv frå Mosvika, født4. september 1864 på Ørlandet. Mora hennes, Anna Serina eller SerineJonasdatter (1829-1886), var av bygdesameslekt frå Mosvik og Verran. Foreldratil Serine igjen heldt til i ei torvgamme på Tua i Verran før dei rydda ein plassi Skavdal statsalmenning i Mosvik, tidligare Verran. Lokalhistorikar ArvidJåma meiner å kunne påvise at det var bygdesamar i Tunsskogen i Verran på1600-tallet, og viser til muntlige kjelder om Finnheimen på Tua (Jåma 1997).Faren til Gjertrud, Ole Andersen Trosetkleiv, var av sameslekt med band overtil Sverige, født i Stjørdal 1842. Han var ein allsidig og flink kar som dreiv somjeger og fiskar, snekkar og hornskeimakar. Han var berømt som bjørnejeger ogskal ha flådd ein bjørn inne på stuegolvet i Trosetkleiva. Han var ein av stifta-rane av Mosvik skyttarlag i 1883, da den store skyttarlagsbølgen feide over lan-det i samband med den gryande politiske kampen for eit unionsfritt Norge.Dessutan var han òg kjent som ein flink naturdoktor for både folk og fe.

Ole Thomassen og kona Gjertrud dreiv jorda på Svartåssveet godt og haddeeit godt rykte i Skogn. Dei fekk berre eit einaste barn. Det var Jenny Olaug født24. mai 1898. Gjertrud Olsdatter ser ikkje ut til å ha levd lenge etter barne-fødselen, for ved folketellinga år 1900 er Jenny Olaug Olsdatter Lynum å finnesom fosterdatter i ein bondefamilie i Skogn, nemlig hos Kaspar og Bergitte Stavøpå gardnummer 84 Holte. Verken mora Gjertrud eller faren Ole er å finne i fol-ketellinga for 1900. Gjertrud er trulig død, mens Ole trulig er på anleggsarbeidpå annan kant av landet eller i Sverige. For han dukka opp og dreiv påSvartåssveet, Nyheimen eller Finnrommet i Lynalmenningen, innimellom at hanvar på anleggsarbeid. Dattera Jenny Olaug døde i 1927 av tuberkulose.

I 1929 tok nye folk over på Finnrommet: Olaf Ottesen og Kristianne Viborg.

313

Da var den samiske æraen over i Lynalmenningen. Ole Thomassen flytta da påBreidablikk aldersheim i Levanger, kor han var til han døde den 7. september1935.

Det som eg har lagt fram i denne artikkelen, kan fortelle oss ein god del ombygdesamane i bygdene rundt Trondheimsfjorden.

For det første ser det ut til at det har vore tett samband mellom bygdesamanei Skogn, Skatval, Stjørdal, Verdal, Inderøy, Mosvik, Leksvik og Verran. Dei varei gruppe i utkanten av bygdesamfunnet som hadde ein annleis bakgrunn ogein annan livsstil enn bygdefolk ellers. Fordommar mot finnfolk kunne ògbidra til at dei måtte hjelpe kvarandre og ha eit samhold seg imellom. Som regelvar dei svært fattige folk, men det var det mange som var på 1700- og 1800-tallet. Indre samhold og ytre press frå storsamfunnet inneheldt element somgjorde at bygdesamane ofte gifta seg med kvarandre. Unntak fanst, f eks Finn-Ane som vart gift med anleggsarbeidaren Ole Olsen frå Rindal.

For det andre ser det ut til at det har vore tett kontakt mellom bygdesamaneog reindriftssamane, både gjennom familieband og økonomisk. Bygdesamanekunne for eksempel ha sytingsrein, altså rein i pensjon, hos slektningar ogkjente samar i reinfjellet.

For det tredje så ser det ut som bygdesamane var flinke til å finne økono-miske nisjer som dei kunne skaffe seg eit økonomisk utkomme av: hornskei-making, korgfletting, husdyrgjelling, husdyrflåing, skinnforedling og natur-doktorverksemd både på dyr og menneske.

Det meste av dette kjem ein borti når ein grev i lokalhistoria til bygdesamanepå Finnrommet i Lynalmenningen .

Kjelder:Berre, Ivar 1997 Skogn Historie XI. Ytre Skogn 2. Nemnda for Skogn Historie.Folketellingane på Digitalarkivet: http://digitalarkivet.uib.noHusby, Arnfinn 1995 Finn-Anna. I: Levanger historielags årbok 1995: 70-72. Levanger.Jünge, Åke 2004 Om Krøyts-namn og Krøyts-folk. Litt samisk lokalhistorie knytta tilVera og Strådalen. I: Verdal Historielags skrifter 32, årbok 2004: 39-51. Verdal.Jåma, Arvid 1997 Sameslekter i Tunsskogen i Verran og Skavdalen i Mosvik. Årbokfor Verran historie- og museumslag.Kirkebøker for Skogn, Levanger, Stjørdal, Meraker, Inderøy, Ytterøy, Verdal, Lærdal.Stavrum, Betzy 1994 Finn-Ole og Finnrommet. I: Levanger historielags årbok 1994:26-27. Levanger.Svanberg, Ingvar & Lindin, Leif 2004 ”Dock brukas åtskilliga hus curer i synnerhethos lapparna.” S. 227-239 i: Bergvall & Persson (red.) Tidsspår. Västernorrland –Sameland. Om samisk närvaro i Ångermanland och Medelpad. Härnösand.

314

315

Svein Guddingsmo:

Gammel bauta på plass

På toppen av Mul-lia, litt øst for den nå nedlagte kalkmølla, sto det ”før itia” en bauta med innhugget årstall 1865. Bautaen markerte åpninga avJamtlandsvegen som ble bygget i åra 1858 – 1865. Hele veganlegget strakte segfra Levanger, opp gjennom Verdalen og til Melen ved Anjan i Sverige. Anleggetvar delt i to parseller med strekningen Levanger - Ådalsvollen (Tollstasjonen),

betegnet som utbedring av det eksiste-rende Kong Karl Johans vei, og viderefra Ådalsvollen til Melen som nyanlegg.

Strekningen som ble betegnet somnyanlegg ble åpnet 2 år tidligere, i 1863(Se artikkel i Årbok for VerdalHistorielag 1985 side 27 – av MadsAlmaas), mens hovedåpninga av heleanlegget foregikk 27. oktober 1865.

Den nevnte bautaen ble fjernet underomlegging/utvidelse av nåværende E6

rundt 1960-tallet. I mange år sto den så plassert på Brusve gård i Levangermen ble for en 3-4 år siden nedtatt der og lagt på lager på vegmuseet påStiklestad. I 2004 ble det tatt initiativ av historielaga i Levanger og Verdal i fel-lesskap for å få denne bautaen satt på plass igjen. I samarbeid med StatensVegvesen – som har gjort arbeidet og hatt kostnaden med å få den gjenreist –er den nå kommet på plass i rimelig nærhet av der den opprinnelig sto.

En pensjonistgjeng bestående av Karl Johan Bjørgvik, Åsmund Karlgård ogSvein Haugan, har hatt arbeidet med oppmuring av steinen. Sverre Finstad harvært kontaktmann på Vegkontoret. Fredag 26. august 2005 ble steinen plassert.

All dokumentasjon på bygginga av Jamtlandsvegen gikk tapt under bom-binga av Steinkjer i 1940. Men vi har heldigvis en artikkel skrevet av lærer OleSivertsen Haugdahl. Den er inntatt i ”Innherreds Folkeblad” 22. og 25. juli1930, og der har han mye historie om vegen. I denne artikkelen siterer han detsom ble skrevet i ”Nordre Trondhjems Amtstidende” i 1865 i forbindelse medåpninga av vegen, og vi tillater oss å ta med dette i denne forbindelse:

316

”Den Del af den nye Vei mellem Jemtland og Levanger som dannerSlutstenen paa den norske Side af den nye Communicationslinie mellemTrondhjemsfjorden og Østersund eller om man vil, den Botniske Bugt – blev fre-dag 27. oktober aabnet for almindelig Ferdsel, uden at dog den saakaldte offi-sielle Overlevering endnu har funnet Sted på grund av Snefaldet. DeHøitideligheder som var paatenkt paa Levanger var ogsaa gandske indstilletpå Grund af den i Byen indtrufne Brandulykke.*)

Oparbeidelsen af Veien fra Rigsgrendsen til Levanger med Afstikker tilVerdalsøren er med undtagelse af Udgiftene til Grund og Gjerdehold paaStrækningen fra Valbæk bro til Levanger og paa Afstikkeren til Verdalsøren,bestridt av Staten ved Storthingets Bevilgninger af 1857, 1860 og 1863 med tilsammen 597 472 Kroner, og Distrigtsbidrag til Grund m.v. paa de nevnteStrækninger har til sammen udgjort Kr. 19 284.

Arbeidet blev paabegyndt 24de september 1858 og har været fortsatt uaf-brudt med en gjennemsnitlig Arbeidsstyrke paa 140 Mænd og 10 Hester.Lengden af Veien fra Rigsgrendsen til Levanger er 5 7/10 Miil med en ca. 3000Alns Afstikker til Verdalsøren. Dens Bredde er 7 Aln østenfor SkydsstationNæss og 8 Aln vestenfor.

Veien var fra først af beregnet som Grusvei; men paa Grund af at der paalengere Strækninger ikke fantes brugbart Grus i Forbindelse med den betyde-lig tiltagende Trafik, blev til Veidække benyttet knust Sten med et tynt Grusdækkeover, hvilket har forøget Omkostningene adskillig.

Veiens Gjennemsnitsstigning 1:100, og de største Stigninger hvor til delsStigningen kan komme op i 1:16, forekommer fra Næss til Levring, fra Suul tilInsvandet og fra Østeraa-broen til Rigsgrensen hvor vi har Veiens høiestePunkt med 1615 Fot over Havet. Foruten disse store Fordeler fremfor dengamle Mellemriksvei kommer ogsaa at den nye Vei ingensteds gaar over heltskogbart Høifjeld.

Det har været adskillig Bergsprengning – i alt 7300 Kubikkfavner – og der-til ogsaa adskillig Murarbeide. I det hele medgikk 295 000 Dagsverk for Folkog 20 000 Hestedagsverk. Den gjennemsnitlige Arbeidsfortjeneste har væretKr. 1,50 som Daglønn for Akkordarbeide og Kr. 1,31 for Dagsarbeide. For Hestog Kar henholdsvis Kr. 2,61 og 2,51.

Ved dette Arbeides Afslutning paa norsk Side er Herr Landssekretær ThoméesArbeide for en lettere Forbindelse mellem Jemtland og Trondhjemsfjorden vir-keliggjort, og hans Forhaabninger om en forøget Trafik har allerede paa densmukkeste Maade vist sig at gaa i Opfyldelse, noe især de sidste MaanedersFerdsel allerede har vist.

*) Den 20. oktober 1865 brente kvartalet fra hjørnet, hvor nu Eides fabrikker er beliggende,og nedover til Sverres gate. Der var i dette kvartal at firmaet Meyer & Co. senere opførte sinstore gård.

317

Dette storartede Veiarbeide – maaske det mest storartede Veiarbeide i vaartLand – er saaledes fuldført, og det paa en i alle Henseender tilfredsstillendeMaade, saa Veien af alle skjønsomme maa betragtes som et Mesterverk ogdertil bygget forholdsvis billig. De Mænd som har ledet Arbeidet, nemligd’herrer kaptein Lassen, løitnant Ramm og kaptein Castberg fortjener fullt udden Ros som alle uden Forbehold omtaler dem paa.”

I tillegg skriver Haugdal:“Til anførte artikkel kan også anføres at under arbeidet forekom kun ett ulyk-

kestilfelle av noen videre betydning, nemlig da Olaus Buraunet fra Frol tokskade under mineringsarbeide ved ”Skipet”. Olaus som var en bekjent jeger, somogså i sin tid skjøt flere bjørner, tjenestgjorde som ”skytter” ved veiarbeidet, detvil si at han stod for å antende minerskuddene. Og en kveld han skulde utføredette arbeide, var den line han skulde springe op efter når luntene var tendt, sådårlig festet at den slapp løs, og Olaus falt ned på veibanen og derfra videre uti Innsvatnet. Det var dog et stort hell at han ikke blev liggende på veikanten, forda vilde han ha fått hele steinmassen av minerskuddene over sig. Det så dogmeget stygt ut, for meget stein sprutet også ut over vannet, men heldigvis ram-met ingen ham. Han kom sig snart i land; dog hadde han slått sig adskillig for-dervet ved sitt fall mot veien, så han i noen uker måtte være borte fra arbeidet.”

At det forekom bare en alvorlig ulykke under arbeidet stemmer nok ikke heltmed virkeligheten. I Adresseavisen for 2. mars i 1864 står følgende å lese:

“Levanger den 25de Febr. (N. Th. A.).I forrige Uge hændte den Ulykke, at en af Arbeiderne paa Veiomlægningen

af Sundbykleven i Værdalen paa en høist ynkelig Maade omkom. Han var iVirksomhed med at udhugge Issvulden i en Skraaning, hvor Minering skuldeforegaa, og da han var næsten færdig med Arbeidet, løsnede det udhuggdeIsstykke og aldeles begrov ham. Hans Medarbeidere grov ham straks op, ogbefantes han da aldeles sønderknust. Den Omkomne var forlovet og skuldesnart have haft Bryllup. Dette er, om vi ikke erindrer Feil, den tredje Ulykkeaf det Slags, der har hændt under Veiarbeidet paa Jemtelandsveien siden detsBegyndelse, hvilket ikke kan kaldes meget, naar Hensyn tages til ArbeidetsStorartethed.”

Den forulykkede var Anders Halvorsen Eklo, født 19.03.1837 i Eklo. Foreldravar Halvor Pedersen og Anne Andersdatter. Halvor er husmann på Eklomeleni 1865.

Ulykka skjedde 17. februar 1864 – mest sannsynlig i Bjørkberga. Det heteri avisa: ”--- på Veiomlægningen af Sundbykleven ---”. Vegen ble jo omlagt fraden bratte Sundbygropa og til Bjørkberga, og når det nevnes minering, rekneren med at dette har foregått i Bjørkberga eller kanskje i berga øst for Lysthaugen.

318

Levanger Historielag:

Årsmelding for 2004

Årsmøtet 2003 vart halde i Folkets hus den 25. februar, kor ca. 30 medlemer del-tok.

Leif Kjønstad vart utnemnt til æresmedlem for sin store innsats for lokalhistorie ogslektsarbeid.

Styret har vori: Leiar Ola Indgaard, nestleier Marit Svarva Henriksen, kasserarPål Kulås, sekretær Tor Falch, studieleiar Aud Graadal, styremedlemar Arnbjørg Tvete,Arman Saadat Rad, Vidar Grøtting og Øystein Haugan.

Skriftstyret: Sidsel Wohlen, Asbjørn Tingstad, Solveig Otlo, Pål Kulås og SveinungHavik.

Turnemnda: Tore Berg, Inger A. Munkeby, Arman Saadat Rad, Oddrun Myhr ogKolbjørn Nestgaard.

Registreringsnemnda: Ola Indgaard, Hogne Heir, Marit Svarva Henriksen, LajlaEidsvik og Hege S. Haugdal.

Slektsutval: Aud Graadal, Jan Kåre Løveng og Leif Kjønstad.Styret har halde 7 møter og behandla 39 saker. Det har i alt vori 13 andre arrange-

ment og laget har delteki i tre utstillingar på Brygga.

RepresentasjonVårmøte i Nord-Trøndelag historielag på Værnes 17. april, Pål Kulås og Ola Indgaard

møtte. Årsmøte i Nord-Trøndelag historielag i Mosvik 20. november, Pål Kulås, JonSteinar Munkeby og Ola Indgaard møtte.

Levanger bygdeboknemd: Paul Lein og Atle Sand.

AktivitetarStyret har ut ifrå idedugnader dei siste to årsmøta sett opp aktivitetsplan for heile

året med datoar og stadar for gå- og bussturar og åpne møte. Dette vart sendt som vår-brev til medlemene og lagt ut i biblioteket, bokhandelen og rådhuset.

Gåturar: 11. mai Halssteinborgen, 8. juni Stokkvola med Jon Mo, 13. juli Våttåhaugenmed Leif Kjønstad og 10. august Finnåsen i Markabygda med Ivar Berre.

Andre turar: Nattvandring til gravhaugane på Gjeite 25. mai, kor Ivar Berre tokoss med på ei historisk reise tilbake til liv og samfunn i Skeynafylket frå steinalderenog fram gjennom bronse- og jernalder mot kristen tid, og satte fram mange teoriar omkorleis folk kunne ha organisert seg for å få til levelege kår i bygdene. Egge museum

24. juni, kor vi vart veldig godt motteki og fikk god orientering om drifta. 24. augustvart det full buss på rundtur i Markabygda med Asbjørn Andresen som allsidig kjent-mann. Som avslutning vart vi innbedne på kaffe hos Magnhild og Asbjørn. 12. septembertok Bitte og Ivar Stjern imot til gårdsbesøk på Bjørgum på Ekne. Garden føyer seg godtinn i rekka av gardar som laget har vitja tidlegare. Mange møtte opp og hadde ein tri-veleg dag i dei vakre stuene. Takk til vertskapet.

Åpne møte i Folkets hus: 27. april fortalte Asbjørn Berg om handverk og industrii Sjøgata før i tida, det vil seia for ca. 70 år sida. 28. september var det Leif Kjønstadsom tok oss med i historia om husmenn og plassar i Frol. 26. oktober fikk vi KjellMinsaas frå Verdal til å fortelje om historia opp imot dei Stjør-og Verdalske befest-ningane. 24. november var det historia omkring strandsittarane ved Sundet som PerAnker Johansen kunne bidra med.

Oppmøtet på arrangementa har variert frå ca.15-20 til ca. 60 stykker.Vi deltok og i årets kulturminnedag på Brusve den 12. september saman med

Bymuseet og Frol bygdekvinnelag. Emne: "Fra korn til brød." Vi ordna til ei enkel utstil-ling av handredskap for korndyrking, korn på staur, ljå, sigd og skjurru, rive, heinkopp,langgaffel, kornause, sold og handkvernsteinar frå Børøya.

Laget deltok med stand på Brygga på både mars- og sommermartnaden og julemessamed sal av årbøker m.m. og marknadsføring av laget. Det er ikkje noko stort sal, menvi møter mange interessante personar med lokalhistoriske kunnskapar. Det er òg noensom er med på Brusve annakvar torsdag for å indentifisere personar med meir på bildesom Levanger Museum har fått etter Erling Sommervoll.

Styret har vori med som arrangør av to DIS møte (Databehandling i slektsforsking)i biblioteket. Turnemnda har organisert turane på ein god måte til glede for alle somhar delteki, og Hanne Munkeby og Sidsel Wohlen har vori flinke til å sende referat tilavisene.

Dei åpne møta har styret ordna med.

Læring, kurs og seminarOla Indgaard deltok i kur i "praktisk lokalt arkivarbeid" på Egge Museum den 19.

og 20. april med Marit Hosar frå Landslaget for lokal- og privatarkiv som kursleiar.Kurset ga ei veldig god, men kort innføring i emnet. Det vart knytta nettverk (32 del-takarar). Vi fekk noe materiell, og meir vil kome etter kvart.

4.-5. mai vart det arrangert ein "bli-kjent"-konferanse i Levanger for arkiv, bibliotekog museum i Nord- og Sør-Trøndelag. Tor Falch og Ola Indgaard deltok

2. og 3. juni. var det kurs i og om digitale bilde ved Levanger museum på Høgskoleni Nord-Trøndelag. Hege S. Haugdal, Hogne Heir og Ola Indgaard deltok. Formålet medkurset var fleire:

* Gi ein introduksjon, start eller utgangspunkt for å ta, bruke og formidle digitalebilde.

* Lære litt om det nye fotoapparatet.* Lære litt bildebehandling.* Eit par fagdager i herlege Levanger

319

RegistreringsnemndaNemnda har halde 6 møte. Vi er i gang med registrering av gamle fotografi i dei fire

tidlegare skolekrinsane i Frol. Vi ønskjer å bygge opp ei fotosamling for å sikre atverdifullt materiale ikkje går tapt, å samle informasjon og kunnskap om lokalsam-funnet og bygda vår og å bringe denne kunnskapen tilbake til bygdas innbygjarar ogandre interesserte. Registreringa foregår ved at interesserte grendekontaktar hentarinn gamle bilde og informasjon om dei. Nemnda sørger for å få bilda avfotografert ellerdigitalisert (skanna). Eigarane får deretter bilda tilbake så snart registreringa er ferdig.Levanger museum får med det samme velje ut foto som er interessant for dei.Junior innsatspris for arbeid med lokalhistorie

Vi har ikkje fått tilbakemeldingar frå skolar eller ungdommar på dette tilbodet.

HøringarHistorielaget har gitt slike merknader til forslaget til kulturplan for kommunen,

som var sendt til høring:Det er bra at kommunen legg opp til ein plan for kultur, og den kan sikkert gi mange

positive resultat på fleire område.I utfordringar for emna er det mange gode forslag til tiltak.Når det gjeld fellesarenaer for generasjonane, vil vi minne om at arbeidet som 4H-

klubbane gjer er spesielt godt tilrettelagt for samspill mellom generasjonane, og foraktivitetar i lokalsamfunna.

Under avsnittet for friluftsområde og anlegg for friluftsliv bør Roknesvollen 4H-seternemnast.

Avsnittet om å styrke samarbeidet skole - lag og foreiningar er positivt, her kanHistorielaget, Bymuseet m.fl. delta aktivt.

Under kulturarv bør dei heilt spesielle kulturminna for Levanger, som er jernvin-netida og Halssteinborgen, vektleggast. Aktivitetane her for ca 2500 år sidan har hattstor betydning for utviklinga i området vårt. Klosterruinane i Munkeby, som er det nord-legste klosteranlegget vi kjenner, bør óg nemnast.

Vi vil óg minne om kulturminneplanen av 1996, som mellom anna gir sterke føringarfor samarbeid med frivillige organisasjonar.

GrendeskolaneSom eit bidrag i samband med kommunens planar om å legge ned "byskola" hadde

vi eit innlegg i begge lokalavisene om betydninga av grendeskolar i lokalsamfunna. Sjåheimesida vår: www.levanger-historielag.no

Fleirbruksplan for Frolfjellet3. mars vart denne planen godkjent i kommunestyret, og delar av laget sine merk-

nader til forslaget vart vedteki i tråd med vårt syn når det gjeld Roknesvollen og jern-vinneanlegget. Reservatet sitt forslag til slåttmyrprosjekt vart vraka. Her tar vi med ved-taket om tiltak for:

"Setervoller.- Aktiviteten på Roknesvollen reguleres av forvaltningen, eiere og brukere av vol-

len. Det forventes at hensynet til verneinteressene blir ivaretatt.

320

321

- Gjennomgangstrafikken på Heglesvollen må styres utenom fornminnene.- Fornminnene på Heglesvollen må sikres etter råd fra fagfolk.- Setervollene i områder holdes åpne.Jernvinna.- Det åpnes for at det kan bygges et rekonstruksjonsanlegg i Heståsdalen der andre

sikrede fornminner fra jernproduksjonen kan observeres i en helhet."

HalssteinborgaVi har i samarbeid med Bendik Holt og Gunnar Løvås frå Momarka Vel fått rydda

området i Halssteinborga for alt kratt som holdt på å ødelegge for innsyn og ferdsel.Kvist og noe ved må fjernast til våren. 40 elevar frå 7. klassar på Halsan skole var medein dag på dugnad. For å hindre området i å vokse til att vil det bli slept sauer så fortdet vert grønt til våren, og da vil det med tida bli vakker grøn natureng å sjå.

ÅrbokaSkriftstyret arbeider veldig godt og har full kontroll i framdrifta av boka.Grendekontaktane har vori i gang som før, og salet går bra. Årets bok fikk veldig

god omtale i Trønder-Avisa ved Ronald Indal. Alle skolane i Levanger får ei årbok igave. Vi har bokbytte med Verdal historielag, Ogndal historielag, Sparbu historielag,Beitstaden historielag, Mosvik historielag, Namdal historielag, Trøndelag museum,Jamtlands lens museum og Riksarkivets bibliotek. Byttebøkene vert sett i lokalhisto-risk avdeling i biblioteket.

AvslutningDet er mange som er med og gjer at laget vårt synes i lokalsamfunnet. Vi har for-

fattarar og andre bidragsytarar til årboka, det er grendekontaktar for bildeinnsamling,omvisarar og forteljarar på turar og møte, dei som fer rundt i grendene og sel bøker,dei som er med på stand på Brygga, tillitspersonane i styre og nemnder, revisorar somgår gjennom rekneskapen, og redaktør for heimesida. Og vi er glade for at så mangemøter opp på arrangementa våre.

Vi har god grunn til å takka alle som på ymse vis bidrar med stor uegennyttig inn-sats for å halde så mange aktivitetar i gang.

Marit - Aud - Arnbjørg - Arman - Vidar - Pål - Tor - Øystein og Ola

322

Samling av lokallitteratur

EF-medlemskap og EF-tilpassing. Konsekvenser forLevanger kommune Verdal 1992Gratulerer. Levanger Håndverkerforening 13. november1863-1963 Levanger 1963Haugan, Einar: Frol Skogeierlag 1929 til 2004 Levanger 2004Henden, G. O.: Kristian Ofstad. ”Hellig bok” Fiskåbygd 2004Husby, Arnfinn: Åsen. Folket i arbeid og strev slik eg minnest. Levanger 2004I hjertet av Inntrøndelag. I.: Levanger og omegn Steinkjer 1929Katalog for Amtsudstillingen paa Levanger 30te og 31teaugust og 1ste september 1905 Levanger 1905Kjærstad, Gaute: Dammer med nasjonal verdi i Levanger og Verdal Theim 2004Kjønstad, Arne: Memoarer Kr.sand S 1990Landmark, F. W.: 25-aarsberetning for Falstad skolehjem Theim 1920Legater og Gavebrev i Levanger Levanger 1930Levanger Historielags årbok 2004 Levanger 2004Levanger indremisjon 1874 – 1984/1984 – 1999 Levanger 1984Lian, Trygve: Hverdagsliv I. 1600-1945 Åsen 2004 Lian, Trygve: Hverdagsliv II. 1945-2004 Åsen 2004 Namdal Historielags årbok 2004 Namsos 2004Nesset Ungdomsskole. Utklipp fra Levanger-Avisa Levanger 2005Nord-Trøndelag Historielags årbok 2004 Steinkjer 2004På tur med Asbjørn Andresen.(9 videoer som omfatterMarkabygda, Ytterøya, Byavatnet, Åsen, Skogn,Ekne, Skognfjellet og Frol) Levanger 2003Rapport om skoleungdommens fritidsvaner og behov 1974/75 Levanger 1975Stavrum, Pål: 20 års renovasjonsrevolusjon.IR. Innherred Renovasjon Verdal 2005Velkommen til Hoplavassdraget Levanger u.å.Verdal Historielags årbok 2004 Verdal 2004Vudduaune, A.S.: Åsen kirke 1904-2004 Steinkjer 2004

Levanger BibliotekLokalavdelingaTlf.: 74 05 29 00. Faks.: 74 05 29 09.E-post.: [email protected]

323

Medarbeidere:

Asbjørn Andresen f. 1923 i Skogn, adr. MarkabygdaJakob Aune f. 1924 i Levanger, adr. LevangerAsbjørn Berg f. 1936 i Levanger, adr. LevangerThomas Berg f. 1938 i Verdal, adr. VerdalOline Bredeli f. 1915 i Skogn, adr. LevangerArnold Dalen f. 1931 i Ekne, adr. JakobsliPaul Steinar Fagerli f. 1945 i Levanger, adr. RykkinSvein Guddingsmo f. 1924 i Verdal, adr. VerdalNelius Hallan f. 1883 i Markabygda, død 1968Asbjørn Hallem f. 1931 i Frol, adr. LevangerEinar Haugan f. 1928 i Frol, adr. LevangerGuri M. Sivertsen Haugan f. 1960 i Levanger, adr. LevangerSveinung Havik f. 1947 i Snåsa, adr. LevangerOla Indgaard f. 1928 i Frol, adr. LevangerPer Bernhard Jenssen f. 1945 i Levanger, adr. LevangerAnnar J. Johansen f. 1937 i Levanger, adr. LevangerPer Anker Johansen f. 1941 i Misvær, adr. LevangerÅke Jünge f. 1947 i Namsos, adr. VerdalJann Karlsen f. 1953 i Trondheim, adr. LevangerLeif Kjønstad f. 1928 i Frol, adr. LevangerJarle Kregnes f. 1932 i Heimdal, adr. LevangerPål Kulås f. 1935 i Markabygda, adr. MarkabygdaAndreas Lunnan f. 1940 i Åsen, adr. SkognEli Lunnan f. 1940 i Levanger, adr. SkognHans O. Løkken f. 1950 i Stjørdal, adr. StjørdalKirsti Midttømme f. 1966 i Oslo, adr. TrondheimTor Munkeby f. 1939 i Frol, adr. LevangerSigrun Okkenhaug f. 1889 i Frol, død 1940Leiv Ramfjord f. 1941 i Levanger, adr. LevangerP. A. Røstad f. 1875 i Frol, død 1954Einar Skjetnemark f. 1941 i Frol, adr. LevangerKjell Solberg f. 1935 i Inderøy, adr. LevangerJohannes Vongraven f. 1935 i Ålen, adr. SkognFrits Wahlstrøm f. 1943 i Skogn, adr. ÅrnesSidsel Wohlen f. 1940 i Andebu, adr. Levanger

324

Retting til Årbok 2004

Bearlag i FrolSkrivemåten s. 68 og 77 skal være Borghild Reistad Ertsgård, og vedSalthammer lille s. 76 skal det stå Ertzgaard.

Levanger historielag - Årbok 2005

Documents

Transcript of Levanger historielag - Årbok 2005