Leca Byggeplank Proff_ korr3

Leca Byggeplank

2 Leca Byggeplank

Innhold1. Ny og bedre Leca Byggeplank 32. Tekniske data 42.1 Produktbeskrivelse 42.2 Fasthets- og deformasjonsegenskaper 52.3 Varmetekniske egenskaper 52.4 Fukttekniske egenskaper 52.5 Dimensjonsbestandighet 52.6 Lydtekniske egenskaper 52.7 Branntekniske egenskaper 52.8 Bestandighet og eksponeringsklasse 52.9 Begrensninger 52.10 Dokumentasjon 53. Prosjektering 63.1 Planlegging for elementbygging 63.1.1 Prosjekteringsforutsetninger 63.1.2 Bruksområder 63.1.3 Forskriftskravene 63.2 Stabilitet og bæreevne 63.2.1 Pålitelighet og dimensjonerende laster 63.2.2 Prinsipper for prosjektering 63.2.3 Dimensjonering etter tabellverdier 63.2.4 Langtids nedbøyning 103.2.5 Konsentrerte laster og utsparinger 103.2.6 Utkraginger 123.2.7 Skiveberegninger 133.2.8 Byggeplank på stålbjelker 143.2.9 Byggeplank på Isoblokkvegger 193.2.10 Byggeplank på trevegger 193.2.10.1 Generelt 193.2.10.2 Forankring mot vindkrefter 203.2.10.3 Byggeplankdekket spenner i husets lengderetning 203.2.10.4 Byggeplankdekket spenner på tvers, mellom husets langvegger 213.2.10.5 Andre forhold 213.2.10.6 Detaljer og utførelse 213.2.10.7 Prosjektering av trevegger 233.3 Brannteknisk prosjektering 253.4 Lydteknisk prosjektering 253.5 Varmeisolering 263.6 Fuktsikring 284. Løsninger 305. Utførelse 325.1 Planlegging av montasje 325.2 Atkomst 325.3 Utstyr og bemanning 325.4 Tilpasning 325.5 Utstøping av fuger 325.6 Vinterforhold 325.7 Overbelastning 325.8 Poretetting 325.9 Pussavretting på gulv 325.10 Armert påstøp 325.11 Membran 335.12 Papptekking 335.13 Undersidebehandling 335.14 Reparasjon av småskader 335.15 Innfesting i Byggeplank 336. Referanser 337. Produktoversikt 348. Leca Veggelementer 358.1 Generelt 358.2 Montering/ prosjektering 358.3 Fuging mellom elementene 358.4 Fuging mellom element og søyle 358.5 Leca Veggelement som brannvegg 358.6 Fundament/ opplegg 35Sjekkliste for prosjektering av Leca Byggeplank 36Sjekkliste for montering av Leca Byggeplank 38

Nye Leca Byggeplank med langt bedre bæreevne

Leca Byggeplank kombinerer Leca materialets gode egenskaper mht bestandighet, varme- og lydisolas-jon og brannmotstand, med god bæreevne og enkel og rask montasje.

I byggeperioden gir et dekke av Leca Byggeplank en fin arbeidsplattform for videre arbeid, men det er viktig å overholde elementets bæreevne ved mellom-lagring av større mengder byggematerialer. Ved lyd-, brann- og varmeisolerende konstruksjoner er

alle detaljer vedrørende tetthet omkring yttervegger, bærevegger og gjennomføringer svært viktige.

Weber tilbyr planleggingsservice med utarbeidelse av montasjetegninger for alle typer prosjekter. Den lokale forhandler kan utarbeide pristilbud. Vår Kundeservice er ellers behjelpelig med veiledning og anvisninger. Det vises også til løsninger i Leca Teknisk Håndbok /13/ og til www.weber-norge.no.

Leca Byggeplank er armerte elementer av lettklinkerbetong (Lecabetong) og har de samme materialegenskapene som Leca blokkprodukter. Bruksområder er etasjeskiller, tak, terrasser og balkonger såvel for småhus som for større bygg. Nå er det kommet en ny og bedre versjon av produktet. Byggeplanken er blitt sterkere, og har fått langt bedre bæreevne.

Leca Byggeplank 3

1. Ny og bedre Leca Byggeplank

ulik armeringsutforming. I de fleste situasjoner har produksjonsstedet ingen praktisk betydning. Figur 1 viser samtlige varianter av Leca Byggeplank.

Armeringen som benyttes i Leca Byggeplank er av stålkvalitet B500NA (kaldbearbeidet stål) med minimum karakteristisk flytegrense Reh = 500 MPa i henhold til armeringsstandarden NS 3576.

Hovedarmeringen har 7 mm tråddiameter og tverr-armeringen av 5 mm tråddiameter. Byggeplank 250 T har 11 langsgående tråder og øvrige varianter har 6 tråder.

4 Leca Byggeplank

2. Tekniske data

2.1 ProduktbeskrivelseLeca Byggeplank leveres i bredde 0,6 m og lengder inntil 8,1 m.Tykkelsene er 150 mm, 200 mm og 250 mm.

Kjernen i Byggeplanken støpes av porøs Lecabetong i gradering 4-10 mm med et sjikt av finere masse i gradering 2-4 mm på undersiden. Byggeplank 250 T har tett finmasse også på toppen.

Byggeplank 150 og 200 har porøs masse i den-sitet 800 kg/m3 og finmasse i densitet 1150 kg/m3. Byggeplank 250 T har porøs masse i densitet 900 kg/m3 og finmasse i densitet 1800 kg/m3.

Pålitelighet og dimensjonerende lasterDefinisjon av enkelte sentrale begreper som benyttes i en prosjekteringssituasjon:

Pålitelighetsklasse Relateres til konsekvens av eventuelt sammenbrudd. Jo høyere pålitelighetsklasse, desto større sikkerhet legges inn i beregningene.

Karakteristiske fasthetsverdier Dokumenterte statistiske verdier, benyttes som input ved beregning av dimensjonerende kapasiteter

Nominelle laster Basisverdier oppgitt i laststandardene, benyttes som input ved beregning av dimensjonerende lastvirkning

Bruddgrensetilstand Her skal det regnes med sikkerhetsfaktorer både på lastvirkning og kapasiteter

Bruksgrensetilstand Benyttes ved deformasjonsberegninger (nedbøyning). Det regnes med vesentlig reduserte sikkerhetsfaktorer både på lastsiden og på materialsiden

Veiledende verdier I brosjyren er det gitt en del regneeksempler, hvor resultatet alltid skal kontrolleres av ansvarlig prosjekterende i den aktuelle byggesaken

Statisk elementlengde Regnes lik lysåpning pluss halv oppleggslengde ved hvert opplegg.

Egenvekt ved normalt fuktinnhold (2-4 %) er:

Byggeplank 150 140 kg/m2

Byggeplank 200 180 kg/m2

Byggeplank 250 T 300 kg/m2

Byggeplankens tillatte toleranser i hht NS-EN 1520 /3/ er:

Lengde +/- 8 mm

Bredde +/- 8 mm

Tykkelse +/- 5 mm

Leca Byggeplank produseres ved de to produksjons-stedene Weber Leca Lillestrøm og Weber Leca Vest-nes etter samme prinsipielle metode, men med litt

Type Byggeplank Lillestrøm Vestnes

Elementtype h1 h2 h1 h2

150 115 35 85 65

200 115 85 85 115

250 T 115 135 85 165

Figur 1 Tverrsnitt av Leca Byggeplank fra Vestnes (venstre) og fra Lillestrøm (høyre). 250 T har 11 langsgående armeringstråder.

Målene refererer til Figur 1

Leca Byggeplank produseres på formbord med en krumning som gir elementene overhøyde som øker med elementlengden. Ved belastning av egenvekt og halv nyttelast vil Leca Byggeplank være tilnærmet plan for lengder opp til 7 m.

Leca Byggeplank 5

2. Tekniske data

Stivhetstall E·I for langtidslast kan regnes lik 2000 kNm2 for Byggeplank 250 T. Tallet gjelder for ett element (bredde 0,6 m).

Bæreevne og nedbøyning av Byggeplankdekke under langtidsbelastning behandles under kap 3. Prosjek-tering.

2.3 Varmetekniske egenskaperDen lette Lecamassen i kjernen har relativt god varmeisolerende evne, med midlere varmekonduk-tivitet λ = 0,23 W/mK for densitet 800 kg/m3 og 0,27 W/mK for densitet 900 kg/m3.

Varmemotstand R (m2K/W) for hele elementtykkelsen er:

Byggeplank 150 0,55

Byggeplank 200 0,77

Byggeplank 250 T 0,75

Varmekapasiteten kan regnes å være 1000 J/kgK.

Leca Byggeplank 250 T har målt luftlekkasje 0,0 m3/m2 time ved 50 Pa trykkforskjell. Øvrige vari-anter Byggeplank må regnes å være luftåpne såfremt de ikke er poretettet.

2.4 Fukttekniske egenskaperNormalt vil fuktinnholdet stille seg inn på 2-4 vekt % avhengig av omgivelsene og overflatebehandling. Vann dreneres gjennom Lecabetongens åpne porer.

2.5 DimensjonsbestandighetTemperaturutvidelseskoeffisienten kan regnes å være 0,008 mm/mK.

Svinnforsøk med Leca Byggeplank viser at den overveiende del av svinnet er unnagjort etter at elementet tas ut av herdekammeret på fabrikken. I henhold til NS-EN 1520 kan uttørkingssvinnet i tørre omgivelser være inntil 1,1 mm/m.

2.6 Lydtekniske egenskaperDen åpne strukturen på undersiden av Leca Byggeplank gir meget god lydabsorpsjon. α = 0,4 er relativt konstant over hele frekvensområdet. Leca Byggeplank må poretettes for luft- og trinnlyd-isolering. Byggeplank 250 må kontrolleres for riss, sprekker, krakeleringer eller andre skader. Disse må i så fall poretettes/ repareres for at lydkonstruksjonen skal fungere som ønsket.

Type Byggeplank Lillestrøm Vestnes

Elementtype h1 h2 h1 h2

150 115 35 85 65

200 115 85 85 115

250 T 115 135 85 165

2.7 Branntekniske egenskaperLeca Byggeplank har brannmotstandsklasse REI 90/A1-s1,d0 (A 90) for alle tykkelser. Når Bygge-plank benyttes i brannskillende konstruksjoner skal minst én side poretettes. Ved brannpåkjenning kun fra oversiden, vil man normalt kunne regne med en høyere brannklasse (REI 120).

2.8 Bestandighet og eksponeringsklasseDen åpne porestrukturen gir frostbestandighet, materialet forringes ikke av sopp eller skadedyr og det er råtebestandig. Armeringens korrosjons-beskyttelse dekker følgende eksponeringsklasser i henhold til NS-3473/16/:

XC1 Tørre omgivelser

XC3 Moderat fuktighet

XC4 Balkonger og terrasser

2.9 BegrensningerLeca Byggeplank har en åpen struktur, og brukt mot det fri må den derfor ha en regn- og lufttettende behandling. Garasjer med Leca Byggeplank som tak må aldri tas i bruk før vanntettingen er i orden. Vanndrypp fra elementene er alkalisk og vil skade billakk o.l. Den åpne strukturen i Byggeplank 150 og 200 gjør at det også kreves en poretettende overflatebehandling dersom konstruksjonen skal virke lydisolerende eller brannseksjonerende. Leca Byggeplank inneholder sement og har derfor begrensninger ved bruk i surt miljø. I permanent fuktig rom og rom med aggressivt miljø må korrosjonsfaren vurderes spesielt.

2.10 DokumentasjonLeca Byggeplank er CE-merket i henhold til NS-EN 1520 med sertifikatnr 1111-CPD-0087. Uavhengig kontroll foretas av Kontrollrådet.

Brannteknisk sertifisering er foretatt av Norwegian Certification System med lisens nr 454 (Lillestrøm) og 455 (Vestnes).

For FDV-dokumentasjon ved avslutning av bygge-sak vises til skjema utlagt på www.weber-norge.no.

SINTEF Byggforsk Teknisk Godkjenning Nr 2550 - Weber Komfortgulv for gulvvarme og trinnlyd.

Weber er miljøsertifisert etter NS-EN ISO 14001:2004 og kvalitetsystemet er sertifisert etter NS-EN ISO 9001:2000

150 og 200 250

Karakteristisk trykkfasthet fck 3,00 MPa MPa

Karakteristisk bøyestrekkfasthet ft, fIk 0,50 MPa MPa

Karakteristisk skjærfasthet fvck 0,19 MPa MPa

2.2 Fasthets- og deformasjonsegenskaper

6 Leca Byggeplank

3.1 Planlegging for elementbygging

3.1.1 Prosjekteringsforutsetninger

Ved bruk av Leca Byggeplank har man muligheten til å redusere byggekostnadene og byggetiden. Enkelte forutsetninger i prosjekteringen bør følges:

• Standardelementer brukes i størst mulig grad. Uregelmessige bygningsformer medfører at til-pasning krever ekstra tid og øker kostnadene.

• Velg like elementer i størst mulig utstrekning, med få varianter.

• Opplegg- og understøttelsesdetaljer beskrevet i denne anvisningen forenkler arbeidene på bygge-plassen.

• Utsparinger som er klarlagt på forhånd, bør ut-føres på våre fabrikker.

• Fremtidige utvidelser kan enkelt ivaretas ved at opplegg, søyler og fundamenter dimensjoneres for dette.

• Anvisninger i denne brosjyren benyttes ved overslagsberegninger. Endelig resultat skal alltid kontrolleres av ansvarlig prosjekterende i bygge-saken.

3.1.2 Bruksområder

Det primære bruksområdet for Leca Byggeplank er boligbygg, og da særlig i forbindelse med:

• Dekke over kjeller eller krypkjeller• Boligdekke mellom leiligheter• Garasjegulv • Våtrom• Etasjeskiller på trevegger• Terrasser, yttertak

Denne anvisningen gir også anbefalinger og detaljer for andre bruksområder og bygningskategorier som f.eks:

• Forretnings- og kontorbygg• Institusjonsbygg• Mindre industribygg

3.1.3 Forskriftskravene

De viktigste kravområdene i Teknisk Forskrift med relevans til Leca Byggeplank er stabilitet og bæreevne, lyd, brann, fukt og varmeisolering. Disse blir nærmere behandlet i det følgende. Det vises også til «Sjekkliste ved prosjektering» (side 32-33)

3. Prosjektering

som anbefales benyttet for kontrolldokumentasjon i byggesaken.

3.2 Stabilitet og bæreevne

3.2.1 Pålitelighet og dimensjonerende laster

Lastfaktorer og pålitelighetsklasser med derav følgende krav til kontrollomfang fremgår av NS 3490 /6/.

Pålitelighetsklasse 1 benyttes for småhus, rekkehus og landbruksbygg og pålitelighetsklasse 2 for de fleste andre bygningskategorier hvor det er aktuelt å benytte Byggeplank.

Kapasiteter kontrolleres i bruddgrense tilstanden mot ugunstigste kombinasjon av samtidig virkende laster, hvor nominelle laster multipliseres med partial-faktorer (lastfaktorer). I regneeksemplene i denne brosjyren benyttes

Partialfaktor for egenlast γG = 1,2

Partialfaktor for variable laster γQ = 1,5

I bruksgrensetilstanden (nedbøyningskontroll) og når egenlasten virker stabiliserende benyttes nominelle laster, dvs γ = 1,0.

Nominelle laster fremgår av NS 3491-serien. Eksempler på typiske nyttelaster fra NS 3491-1 /7/:

Bolig, rom for overnatting etc 2,0 kN/m2

Kontorer, klasserom etc 3,0 kN/m2

Forretningslokaler 5,0 kN/m2

Eksempler på snølaster fra NS 3491-3 /8/:

Stavanger 1,5 kN/m2

Bergen 2,0 kN/m2

Oslo, Drammen, Molde

og Trondheim 3,5 kNm2

Lillehammer, Narvik 4,5 kN/m2

Harstad 5,0 kN/m2

Tromsø 6,0 kN/m2

Røyrvik 8,0 kN/m2

Nominelle snølaster på mark gjelder for kommune-senteret. For høyereliggende områder i kommunen skal det legges til 0,5 kN/m2 eller 1,0 kN/m2 pr.

Leca Byggeplank 7

3. Prosjektering

100m høydeforskjell. For snølast på tak kan man vanligvis regne med en reduksjonsfaktor på ≤ 0,8. pr 100 m høydeforskjell. Vindlaster regnes etter NS 3491-4 /9/. Eksempler på vindlaster, i spredt bebyg-gelse 10m over bakkenivå:

VREF (m/s) qkast (kN/m2)

Oslo 22 0,7

Bergen, Trondheim 26 1,0

Kristiansund, Bodø og Vardø 30 1,3

For det aktuelle byggverket beregnes nominelle vindlaster, både trykk og sug, ved at verdiene for qkast multipliseres med formfaktorer avhengig av bygningsform og lokal plassering.

3.2.2 Prinsipper for prosjektering

På neste side er moment- og skjærkraftkapasiteten for Leca Byggeplank beregnet i bruddgrensetil- standen etter beregningsmodeller basert på betong-standarden NS 3473.

3.2.3 Dimensjonering etter tabellverdier

Bæreevnen i grafene i Figur 2 til 4 er angitt som maksimal, nominell nyttelast for ulike statiske lengder av Byggeplanken. Det er lagt inn kurver

for nominell egenlast i bruksgrensetilstanden fra himling og gulvkonstruksjon i lastområdene 0 – 2,0 kN/m2.

Sikkerhetsfaktorer på last og materialsiden er in-narbeidet og det skal brukes statiske elementlengde når man finner den aktuelle nyttelasten. Statisk el-ementlengde er lysåpning pluss halv oppleggslengde ved hvert opplegg. Det er regnet med fritt opplagte elementer.

Kapasitetsøkning ved 60 mm samvirkende armert påstøp er vist som stiplet linje i diagrammet. Den nominelle nyttelast som fremkommer fra diagram-met skal sammenholdes med aktuell lastkategori i Tabell 6.2 i NS3491-1 /7/.

Armert påstøp kan være aktuelt hvor Leca Bygge-plank beregnes som en stiv skive. Ved slike kon-struksjoner må armeringsbehovet bestemmes ut fra de statiske forhold. Den armerte påstøpen vil spesielt for korte spenn gi en økt bæreevne. Dette forutsetter fullgod heft mellom påstøpen og Leca Bygge-plank. Brytes heften mellom påstøpen og Byggeplanken (f.eks. ved membran eller isolasjon), virker påstøpen som en tilleggslast.

Forutsetninger for beregning av lastvirking og kapasitet:

LASTVIRKNING ≤ KAPASITET

Lastvirkning Sf = GK • γG + Qk • γQ

Kapasitet Rd = Rk / γR

Sf ≤ Rd

PARTIALFAKTORER

γC (Betong) = 1,4

γS (Stål) = 1,25

γGk = 1,2 (γGj = 1,35 og ξ = 0,88)

γQ1 = 1,5

KAPASITETER

Bruddform

Strekkbrudd Msd kNm/m

Trykkbrudd McdkNm/m

Skjærbrudd VdkN/m

Elementtype 0,8 • As • fsd • d 0,3 • fcx • b • d2 fv • b • d

150 14,8 10,4 18

200 20,9 20,8 25,5

250 T 49,6 87,1 48,1

Indre momentarm regnes lik elementtykkelsen minus 30 mm.

EKSEMPELByggeplank 250 mm med statisk elementlengde (spennvidde) 5,7 mEgenlast med lett gulv og himling 3 kN/m2

Nyttelast bolig 2 kN/m2

Dimensjonerende last = 3 · 1,2 + 2 · 1,5 = 6,6 kN/m2

Dimensjonerende moment = 6,6 · 5,72 / 8 = 26,8 kNm/m < 27,1 kNm/m = okDimensjonerende skjærkraft = 6,6 · 5,7 / 2 = 18,8 kN/m < 30,8 kN/m = ok

8 Leca Byggeplank

Leca Byggeplank 150 mm

Leca Byggeplank 200 mm

0,00

2,00

4,00

6,00

8,00

10,00

12,00

14,00

16,00

2080 2580 3080 3580 4080 4580 5080 5580 6080 6580

Statisk elementlengde (mm)

0,0 kN/m2

1,0 kN/m2

1,5 kN/m2

2,0 kN/m2Egenlast påført elementet

60 mm påstøp0,0 kN/m2

60 mm påstøp1,0 kN/m2

0,5 kN/m2

Figur 2 Maksimal nyttelast for Leca Byggeplank 150. Påført egenlast fra himling og gulvkonstruksjon er angitt i lasttrinn 0 – 2,0 kN/m3. Kapasitet ved armert påstøp er vist i den stiplete kurve øverst med påført egenlast i lasttrinn fra 0 – 1,0 kN/m3.

Figur 2 Maksimal nyttelast for Leca Byggeplank 200. Påført egenlast fra himling og gulvkonstruksjon er angitt i lasttrinn 0 – 2,0 kN/m3. Kapasitet ved armert påstøp er vist i den stiplete kurve øverst med påført egenlast i lasttrinn fra 0 – 1,0 kN/m3.

Leca Byggeplank 9

Figur 5 Leca Lydekke. En kombinasjon av Leca Byggeplank og Weber.floor som gir unike lydegenskaper med noe som trolig er markedets mest rasjonelle produksjon og montering

Figur 4 Maksimal nyttelast for Leca Byggeplank 250 T. Påført egenlast fra himling/gulv er angitt i trinn 0 – 2,0 kN/m3. Kapasitet ved armert påstøp er vist i den stiplete kurve øverst med påført egenlast i lasttrinn fra 0 – 1,0 kN/m3. For elementlengder fra 6580 mm til 8080 mm er elementene dimensjonert ved prøving i hht. NS-EN 1520.

10 Leca Byggeplank

3.2.4 Langtids nedbøyning

Elementene vil ha ulik overhøyde for korte og lange spenn og grafene viser kun den tilleggsnedbøyningen man kan få ved påføring av den lastvirkning som elementene blir eksponert for. For eksempel vil et element på 6 m lengde med en påført last på 2 kN/m2 få en nedbøyning fra denne lasten på ca 10 mm. Dersom elementet har en overhøyde på 3 mm før lastpåføring, vil den totale nedbøyningen bli ca 7 mm. For ytterligere dokumentasjon vises til /15/.

3.2.5 Konsentrerte laster og utsparinger

Store punktlaster og stripelaster på tvers av Leca Byggeplank, som samtidig ikke gis direkte under-støttelse, kan beregnings messig fordeles. Grafene med bæreevne er referert som jevnt fordelt belastning. Avhengig av lastangrepspunkt kan punktlastene fordeles slik at maksimal moment- og skjærstyrke ikke overskrides.

Store enkeltlaster fra søyler, pilastre og bærevegger skal overføres direkte til underliggende bæresystem. Der dette ikke overholdes, må belastningene forde-les f.eks. ved en påstøp eller en stålplate, og kapa-siteten for de belastede elementene kontrolleres. Regler for lastfordeling tilsier at inntil 50 % av en konsentrert last kan fordeles til naboelementene,

men det forutsetter at det minst er to elementer på hver side av det belastede elementet og at disse naboelementene er uten utsparinger eller har andre ekstra laster.

Utsparinger kan utføres på fabrikk. Mindre hulltak-ing og slissing som ikke skader den konstruktive armeringen, kan tas på byggeplassen uten videre kontroll. Må derimot noe av armeringen kappes, skal bæreevnen kontrolleres. Som en hovedregel kan det sies at dersom mer enn halvparten av elementets tverrsnitt kappes bort, må utvekslingsjern legges inn. Ved utsparing på byggeplass anbefales at fugene støpes ut først, såfremt dette er praktisk mulig. Etter at fugene er utstøpt vil deler av belastningen på en Leca Byggeplank overføres til naboplankene ved skjærkrefter i fugene. 60 mm påstøp øker denne fordelingen ytterligere. Overførbar dimensjonerende skjærspenning i fugen kan settes til 0,14 N/mm2.

Figur 6Byggeplank lagt i utvekslingsjern ved gjennomføring for skorstein

Leca Byggeplank 11

Ved piper, trapper o.l. utveksles Byggeplank med et tilpasset vinkel- eller flattstål, slik at lasten spesielt i montasjefasen overføres til naboele-mentene. Standard utvekslingsjern fås for åpninger 0,6 m og 1,2 m. For åpning på 1,8 m kan utvekslingsjern spesiallages. Lastøkningen på nabo-byggeplankene må beregnes i hvert enkelt tilfelle. Ved store åpninger som trapperom gjøres utvekslinger f.eks. med ståldrager, som overfører lasten direkte til bygget bærende konstruk-sjon.

Spenningskonsentrasjoner ved opplegg bør kontrolleres. Anbefalte minimum oppleggslengder er 50 mm på stål, 75 mm på treverk og betong og 90 mm på Leca murverk.

For vurdering av kapasitet for gjennomlokning (lokal knusing under punktlast) vises til NS 3473 pkt 12.9 /16/.

12 Leca Byggeplank

Tabell 1. Maksimal utkraging (m) av Leca Byggeplank

Figur 9 Snitt av utkraget Byggeplank med 10 mm kamstål innstøpt i fuge

Figur 11 Prinsippskisse av balkong. Dersom det er oppvarmet rom innenfor må kuldebroproblematikken løses, som f.eks. i figur 12.

Figur 10 Eksempler på hvordan man kan oppnå ytterligere kapasitetsøkning ved utkraging

3.2.6 Utkraginger

Leca Byggeplank kan krages ut over et opplegg i følge tabell 1. Det forutsettes at alle fuger utstøpes og armeres med 10 mm kamstål. Konservative verdier oppgitt for elementer fra Vestnes skyldes at disse har smalere fugebredde og følgelig mindre armeringsoverdekning, kfr. Figur 1. Som dimen-sjonerende last er det benyttet jevnt fordelt last på balkong 4,0 kN/m2 i følge NS 3491-1 /7/.

Ytterligere kapasitetsøkning kan oppnås med en strekkarmert påstøp, eller ved at Byggeplankene trekkes noe fra hverandre og gir plass for en plas-støpt armert betongbjelke.

Ved utkraging armeres fugene mellom de enkelte elementer med kamstål før utstøping med Weber B20 Tørrbetong, Weber Pumpebetong K20, JMS mørtel eller tilsvarende. Armeringen skal ha 25 mm overdekning og være gjennomgående i hele bygge-

PRODuKSJONSSTED

Byggeplank type Lillestrøm Vestnes

150 1,50 0,90

200 1,75 1,10

250 1,85

plankens lengde. Byggeplanken stemples opp midlertidig inntil mørtelen er fullstendig herdet. Direkte på Byggeplanken legges 20–30 mm puss-avretting med fall 1:100. Underside og endekant må lufttettes f. eks. med puss eller mørtelslemming.

Oversiden bør sinkbeslås og dekkes med tremme-gulv. Utkragingslengde beregnes i hvert enkelt tilfelle, se tabell 1 for maksimale lengder. For større utkraginger anbefaler vi bruk av søyler.

Leca Byggeplank 13

Figur 13 Strekkbånd og randdrager ved skivekonstruksjon

Figur 12 Løsning med altan opplagret på søyler i ytterkant og med kuldebrobryter innenfor opplegg i yttervegg.

3.2.7 Skiveberegninger

Leca Byggeplank kan brukes både som et dekke hvor kraftretningen står normalt på overflaten og som skiver hvor kraften ligger i elementets plan. Ved bruk av en armert påstøp kan det på en enkel

måte etableres den skivestivhet som er nødvendig for å beholde stabiliteten. Det kan i flere tilfeller være nødvendig å begrense vertikallasten slik at strekkbånd og randdragere heller bør foretrekkes fremfor en armert påstøp.

14 Leca Byggeplank

Figur 14 Opplegg på stålbjelker, Byggeplank i ett eller to spenn

a) b) c)

d)

3.2.8 Byggeplank på stålbjelker

Detalj a) viser Byggeplank i to spenn med midtopp-legg på IPE- eller HE-bjelke.

Detalj b) viser Byggeplank i to spenn med opplegg inne i HE-bjelke.

Detalj c) viser Byggeplank i ett spenn med ende-opplegg på L-bjelke.

Detalj d) viser Byggeplank i to spenn med opplegg for hatteprofil.

Elementenes spennvidde er lik statisk lengde beny-ttet i beregningene, og er 100 – 200 mm kortere enn elementenes faktiske lengde (bestillingslengde).

Opplegg på stålbjelker er aktuelt når totalt spenn for etasjeskilleren er større enn det som en enkelt Byggeplank klarer, eller hvor det er åpninger i bærevegg som bærer byggeplankdekket. Ved ensidig opplegg skal det kontrolleres for vipping.

Nyttelast på Byggeplankdekket:2,0 kN/m2 Egenlaster fra Byggeplanken:Leca Byggeplank 150 1,4 kN/m2

Leca Byggeplank 200 1,8 kN/m2

Leca Byggeplank 250 T 3,0 kN/m2

Egenlast fra gulvbelegg og himling: 1,0 kN/m2

Det er forutsatt Weber lydgulv med egenlast 0,7 kN/m2 og lett «elektrikerhimling» på undersiden.

Forenklet dimensjonering baseres på følgende forutsetninger:

Dimensjonerende bruddlast finnes ved å multiplisere tallene i tabellen med lastfaktorer 1,5 for nyttelast og 1,2 for egenlast.

Leca Byggeplank Proff 15

16 Leca Byggeplank

Figur 15Maksimal spennvidde

for stålbjelker av HEA-profiler påført dimensjonerende last

(kN/m)

Basert på dimensjonerende bjelkelast finnes maksimal bjelkelengde i de følgende diagrammene. Last fra lette skillevegger er inkludert, men vær oppmerksom på eventuelle tilleggs laster fra bærevegger eller bærende søyler. For lange spenn er nedbøyning dimensjo-nerende. Maksimalt akseptabel nedbøyning er satt til L/300.

Stålbjelker HEA 300 HEA 280 HEA 240 HEA 200

0

20

40

60

80

100

120

140

160

180

200

220

240

260

280

300

320

340

2 3 4 5 6 7 8 9

Bjelkelengde (m)

HEA 300

HEA 240

HEA 200

HEA 280

Dim

ensj

oner

ende

last

(kN

/m)

Stålbjelker IPE 160 IPE 120

0

10

20

30

40

50

60

70

1 2 3 4 5 6 7

Bjelkelengde (m)

IPE 160

IPE 120

Dim

ensj

oner

ende

last

(kN

/m)

Figur 16Maksimal spennvidde

for stålbjelker av IPE-profiler påført

dimensjonerende last (kN/m)

Leca Byggeplank 17

0

10

20

30

40

50

60

70

1 2 3 4 5 6 7

L 200x100x12

L 150x100x12

Bjelkelengde (m)

Dim

ensj

oner

ende

last

(kN

/m)

Stålbjelker

L 200x100x12L 150x100x12

Figur 17Maksimal spennvidde for stålbjelker av L-profiler påført dimensjonerende last (kN/m))

Figur 18Maksimal spennvidde for stålbjelker av Hatte- profil (25x300x150x8) påført dimensjonerende last (kN/m)

18 Leca Byggeplank

Minimaltvedlikehold

Leca Byggeplank 19

3.2.9 Byggeplank på Isoblokkvegger

Generelt

Et komplett Leca murhus har Leca Isoblokk som hovedbæresystem og etasjeskillere av Leca Bygge-plank. Ny Isoblokk 350 mm (lansert i 2009) har vesentlig bedre isolasjonsevne og bæreevne enn de ”gamle” variantene og er velegnet til oppføring av boligblokker inntil 4 etasjer. I dette kapitlet gis eksempler på muligheter og begrensninger i større byggverk med Leca Isoblokk og Leca Byggeplank. For mer detaljert prosjektering av Leca murverk vises til Leca Teknisk Håndbok /13/.

Bæreevne for vegger av Leca murverkTabellen nedenfor viser bæreevnen for aktuelle Leca vegger, til bruk ved overslagsberegninger. Bæreevnen er oppgitt som dimensjonerende kapa-sitet ved vertikallast, sentrisk belastning og knekk-lengde (etasjehøyde) 2,5 m. For Isoblokkvegger er kapasiteten oppgitt for last på én vange.

Veggtype Bæreevne kN/m

Leca Isoblokk 250 mm 94



Leca Blokk 150 mm 120

Leca Blokk 200 mm, fulle fuger 165

Leca Lydblokk 250 mm 445

Tabell 2. Dimensjonerende kapasitet for vertikallast på Leca murverk, vegg-høyde 2,5 m

Eksempel på dimensjonering av murhus med Iso-blokk og Byggeplank Murhuset benyttet i regne-eksempelet er i 4 etasjer, og kan for eksempel være en boligblokk med separate leiligheter i hver etasje. Modellen kan være en kopi av de klassiske bygårdene i Oslo oppført før og etter forrige århundreskiftet. Med Isoblokk i yttervegger og Byggeplank i etasjeskillere oppfylles dagens krav til brannsikker-het, lyd- og varmeisolering.

Leca Byggeplank i 3 etasjer belaster Isoblokk- veggenes indre vange. Last fra takstolene med tilhørende snølast føres ned på ytre vange. Det regnes med følgende laster:

Nyttelast for boliger 2 kN/m2

Nominell snølast 4,5 kN/m2

Egenlast fra takkonstruksjon 1,5 kN/m2

Egenlast fra Byggeplankdekket 4 kN/m2

Dette tilsvarer Byggeplank 250 T med lydgulv og himling.

Figur 19Modell benyttet i regneeksempel, hvor L = Lengde av Byggeplank

Dimensjonerende vertikallast kN/m

Lastpunkt L = 8,1 m L = 7 m L = 6 m L = 5 m

1 Topp yttervegg 1. etasje, ytre vange Isoblokk

70 62 55 48

2 Topp yttervegg 1. etasje, indre vange Isoblokk

68 60 53 47

3 Topp midtbærevegg 1. etasje 136 121 107 93



Tabell 3.Dimensjonerende last på Leca murvegger i regneeksempelet, med varierende lengde på Byggeplanken (maksimalt 8,1 m)

Dersom Isoblokkveggen i eksempelet ikke har åpninger, vil alle varianter av Isoblokk ha tilstrek-kelig bæreevne selv ved lengste Byggeplankspenn. Isoblokk 350 mm kan i dette tilfellet ha inntil 45 % åpninger (vinduer og dører) forutsatt at disse er jevnt fordelt. Midtbærevegg i dette eksempelet kan utføres i Leca Blokk 200 mm forutsatt maksimalt ca 20 % åpninger.

Tabellen kan også brukes for overslagsberegninger av tilsvarende bygning uten midtbærevegg, hvor Byggeplanken spenner fra yttervegg til yttervegg.

I en virkelig prosjekteringssituasjon må det også kontrolleres mot vindlast, hvor murhusets egentyngde kan utnyttes for enkle forankringsløsninger.

3.2.10 Byggeplank på trevegger

3.2.10.1 Generelt

Byggeplank på trevegger er mest aktuelt i bolig-bygg inntil 3 etasjer hvor hver boenhet har utgang direkte til terreng. Rømnings mulighet fra vindu eller balkong som er mindre enn 5 meter over bakken aksepteres vanligvis som rømningsvei. I andre bygnings kategorier og i større bygg er det

20 Leca Byggeplank

vanligvis ikke tillatt med hovedbæresystem av tre-konstruksjoner i mer enn 2 etasjer.

Leca Byggeplank som etasjeskillere gir enkle og rasjonelle løsninger som tilfredsstiller krav til lyd- og brannskille når det er separate boenheter i de ulike etasjene. Byggemetoden kan fortsatt være ny og uprøvet for mange prosjekterende og utførende, og det kreves derfor særskilt omtanke både under planlegging og utførelse. Forhold som spesielt må ivaretas er:

• Forankring mot vindkrefter, både horisontalkrefter og vindsug.

• Detaljer omkring opplegg av Byggeplank på tre-vegger som ivaretar krav til lyd- og branntetting

• Dimensjonering av bærende trevegger hvor egen-lasten fra etasjeskillere er større enn det man er vant med fra «rene» trehus

3.2.10.2 Forankring mot vindkrefter

Den største utfordringen ved denne byggemetoden er overføring ned til fundament av vindkrefter som virker på den lette toppetasjen. I gavlvegger og langvegger er det forholdsvis enkelt å etablere skiver i fasadekonstruksjonen, hvor både oppadrettet vindsug og horisontale krefter føres forbi Byggeplankdekket og ned til fundament. Utfordrin-gen ligger i skilleveggene mellom de ulike boen-hetene, dersom det skal benyttes dobbeltvegg av trekonstruksjoner. Murte skillekonstruksjoner gir imidlertid enkle løsninger også her.

Vanlige småhus med inntil 2 etasjer over bakken regnes vanligvis som preakseptert uten nærmere dokumentasjon av husets stabilitet ved horison-tal vindlast når alle yttervegger har minst ett lag platekledning. Kfr /10/.

I dette kapitlet vises dimensjoneringsprinsipper og et konkret eksempel i form av et boligbygg i 3 etasjer med 2 vertikale skiller, slik at det blir i alt 9 leiligheter inkl leiligheter i sokkeletasjen. Bygnin-gen forutsettes å ligge i skrått terreng for å ivareta krav til rømning direkte til terreng fra øverste etasje. Kjelleretasjen har bærevegger i murverk eller betong mot grunnen. Øvrige bærevegger er i trekonstruk-sjoner med Byggeplank som etasjeskillere. Regne- eksemplene er veiledende. Dimensjonering skal foretas av ansvarlig prosjekterende for den konkrete byggesaken.

Skjæroverføring mellom tresvill og øverste Bygge-plankdekke vil ofte være en kritisk parameter, og regneeksemplene tar derfor utgangspunkt i dette.

3.2.10.3 Byggeplankdekket spenner i husets lengderetning

Egenlasten fra Byggeplankdekket føres ned i gavl- og leilighetsskillevegger. Dette gir den gunstigste lastsituasjonen med hensyn til byggets stabilitet. Horisontalkrefter fra vind ivaretas ved at svill på øvre Bygge plankdekke spikres fast med spikerpistol

Figur 20 Statisk modell av bygg i 3 etasjer med etasjeskiller av Byggeplank og 2 lyd- og brannskillevegger. Øverste 2 etasjer er i bærende trekonstruksjoner og underetasjen av murverk eller betong

FORuTSETNINgER:Vindlaster etter NS 3491-4Referansevindlast for Oslo (22 m/s), Bergen (26 m/s) og Molde (29 m/s)Terrengkategori II (spredt bebyggelse)Pålitelighetsklasse 2 etter NS 3490Lastfaktor for vind 1,5 og for egenlast 1,0 ved stabiliserende virkningTakvinkel 30 graderEgenlast Byggeplank 250 T 3,0 kN/m2 (før himling og gulv)Egenlast tak og loft 1,0 kN/m2

Egenlast skillevegg 0,3 kN/m2

Husbredde (B) 6 – 12 mAvstand mellom leilighetsskiller (L) 6 – 12 mByggehøyde pr etasje (H) 2,8 m

Ved stabilitetsberegninger kan følgende dimensjonerende skjærkapasiteter benyttes:

Platekledning forbi Byggeplankdekket:9 mm gipsplater 3 kN/m13 mm gipsplater 5 kN/m12 mm sponplater 7 kN/m

Mekanisk forankring av svill til Byggeplank:EFP-L Fasadeplugg 10 x 135 mm 5,0 kNGjennomgående 15 mm bolt 7,9 kNBulldog 62 mm, 2-sidig tanning 5,6 kN

Friksjonskoeffisienter ved egenlast:Tresvill på Byggeplank 0,7Tresvill stiftet til Byggeplank, 2 stifter 90 mm pr 0,6 m 1,6

Leca Byggeplank 21

Figur 22Byggeplankdekket spenner på tvers av husets lengderetning med opplegg på langsgående yttervegger. Mekanisk for-ankring av bunnsvill og toppsvill er nødvendig for overføring av vindlaster.

Figur 21Byggeplank spenner i husets lengde retning med opplegg på skillevegg

og 1 stift 90 mm c/c 300 mm. Dette er tilstrekkelig for alle varianter B og L i områder med vindlast som i Oslo. I Bergen går dette når husbredden er minst 8 m. I Molde må svillen ha ekstra forankring over leilighetsskillevegg med 2 stk EFP-L Fasadeplugg eller tilsvarende.

Forankring av Byggeplankdekket til toppsvill i veggen under er ikke påkrevet i noen av tilfellene. Friksjon som følge av Bygge plankens egenlast er tilstrekkelig for overføring av horisotale vind-krefter, også ved nedre Byggeplankdekket og helt ned til grunnen. Det forutsettes at platekledning i gavl- og langvegger går kontinuerlig forbi Bygge-plankdekket.

3.2.10.4 Byggeplankdekket spenner på tvers, mellom husets langvegger.

Byggeplank som spenner på tvers av byggets lengderetning er vesentlig mer ugunstig mht vind-avstivning, og bør alltid kontrolleres av ansvarlig prosjekterende.

Forankring av toppetasjen til øvre Byggeplankdekke er uavhengig av spennretningen, og blir som beskre-vet ovenfor.

Forankring av Byggeplankdekket til toppsvill i leilighetsskilleveggen under er påkrevet som følge av beskjeden fastholding av egenlast i dette lasttil-fellet. Det anbefales benyttet Bulldog 62 mm mel-

lom Byggeplank og toppsvill, en stk pr 1,2 m. I tilfelle Molde trengs ytterligere forankring for husbredder mindre enn 7,5 m.

Forankring av tresvill til nedre Byggeplank dekke i området over lelighetsskilleveggene skjer med 1 stift 90 mm c/c 300 mm. Dette er tilstrekkelig for alle varianter B og L i områder med vindlast som i Oslo. I Bergen holder dette når husbredden er minst 8 m og i Molde når husbredden er minst 10 m.

Forankring av nedre Byggeplankdekke til toppsvill i nedre leilighetsskillevegg under er påkrevet i de fleste situasjoner. Det anbefales benyttet Bulldog 62 mm mellom Byggeplank og toppsvill, en stk pr 1,2 m i Oslo, en stk pr 0,9 m i Bergen og en stk pr 0,7 m i Molde.

3.2.10.5 Andre forhold

Forankring av tak mot vindsug skjer etter vanlige retningslinjer for trehus, kfr /11/. Platekledning som går ubrutt forbi Bygge plank dekket er tilstrekkelig for mothold mot løft og velting som følge av vind i de tilfeller som er omfattet av dette regneeksempe-let. Med tung taktekking (takstein) som vist i dette eksempelet er det vanligvis ikke nødvendig med ytterligere vertikal vindforankring i leilighetsskille- veggene.

Skråavstivning med båndstål eller flattstål i skille-vegger er en alternativ måte for opptak av både

22 Leca Byggeplank

vertikalt vindsug på tak og horisontale vindkrefter. Dette må dimensjoneres av ansvarlig prosjekterende i hvert enkelt tilfelle. Hullbånd 2,0 x 25 mm kan regnes å ha en strekk-kapasitet på 12 kN. Som en tommelfingerregel kan dobbelt krysslagt skråav- stivning i skilleveggene med hullbånd 2,0 x 25 mm antas å ivareta vertikal og horisontal vindlast på steder med moderat vindlast (Oslo) i regneeksem-plet som er vist her. Det forutsettes at skråbåndene går over to etasjer.

Når Byggeplankens spennretning går i husets leng-deretning, tar man samtidig vare på strekk-krefter i langvegg på vindens le-side som følge av Bygge-plankdekkets skivevirkning. Med Byggeplank på tvers av husets lengderetning må strekk i bakkant tas opp av svill e.l. Maksimal dimensjonerende strekk-kraft som skal tas opp er ca 5 kN som tas av en hvilken som helst vanlig benyttet tresvill såfremt denne er utført med lastoverførende skjøter.

I vårt regneeksempel er det tatt utgangspunkt i et rasjonelt byggesystem hvor Byggeplanken spenner fra skillevegg til skillevegg, dvs med relativt små leiligheter. Dersom avstanden mellom skillevegger er større, slik at Byggeplanken må legges i to spenn, anbefales det å benytte en avstivende veggskive ved opplegg. Veggskiven bør fortrinnsvis legges inn som en del av våtrom eller som del av trapperom. Av stivende veggskiver i tillegg til det beskrevne avstivningsystem i herværende regne eksempel må vurderes i hvert enkelt tilfelle.

3.2.10.6 Detaljer og utførelse

Leca Byggeplank må ikke monteres før stenderne i alle bærevegger er avstivet med platekledning på minst én side. Dette gjelder både utvendige og innvendige bærevegger. Skråavstivere er påkrevet i vegger som ikke har platekledning.

Himling av porøse plater (spon/trefiber) eller dif-fusjonstett himling må ikke monteres før Bygge-planken er tilstrekkelig uttørket. Under gode uttørk-ingsbetingelser og temperatur minst 10º C vil 2 uker vanligvis være tilstrekkelig.

For gjennomføringer av kabler og rør benyttes det tettingsprodukter (mansjetter for plastrør etc.) som er godkjent for etasjeskiller av betong.

Opplegget på ytterveggen må utføres slik at etasjeskillerens lydegenskaper ikke svekkes, sam-tidig skal kuldebroen for enden av Byggeplanken være minst mulig. Bygge plankens endekanter poretettes (slemmes). Diffusjonsperren (0,2 mm plastfolie) av sluttes mot svill på under- og overside

Figur 24 BLeca Byggeplank lagt opp på yttervegg av 198 mm bindingsverk.

Figur 23Alternativ løsning hvor skilevegg går som sammen- hengende skive forbi Bygge- plankdekket. Forankring mot horisontale vindkrefter er kun nødvendig mot fundament.

Figur 24Leca Byggeplank lagt opp på yttervegg av 148 mm bindingsverk med 48 mm påføring.

Leca Byggeplank 23

av Byggeplank. Pga faren for oppsamling av vann (byggefukt) fra byggeperiode anbefales at plast-folien ikke føres forbi Byggeplank dekket.

Bjelker over vinduer og dører må dimensjoneres i hvert enkelt tilfelle. For ytterveggene anbefaler vi et teoretisk opplegg på 75 mm.

Fugene må støpes ut og Byggeplanken slemmes til full poretetting ved opplegget før veggen over monteres. Bunnsvilla til veggen over skal ligge an både mot Byggeplanken og veggen under. Det vil derfor være nødvendig å kubbe imellom med 48 mm x 98 mm stendere utenfor Byggeplanken eller tilpasse veggen som stikker opp forbi slik at bunnsvilla blir liggende på både Byggeplank og vegg. Bunnsvilla og veggen over Byggeplanken må forankres til underliggende konstruksjon av hensyn til vindlast.

Til innvendige bærevegger i samme bo enhet er det mest aktuelt å benytte stenderdimensjon 48 x 98 mm, 48 x148 mm (og eventuelt 48 x 198 mm). Andre dimensjoner kan også benyttes. Toppen anbefales avsluttet som vist under opplegg på trevegger. Det er viktig å legge merke til stålopplegget (flatstål minst 10 x 100 mm). På denne måten gjøres opplegget så bredt som mulig. På både over- og undersiden av Byggeplanken legges en tetningslist av gummi mot opplegget. Vi anbefaler å benytte Webers kompakte S-list med dimensjonene 10 x 20 mm.

3.2.10.7 Prosjektering av trevegger

Dette kapitlet gir en enkel veiledning i prosjektering av trevegger som hovedbæresystem med Bygge-plankdekke som etasjeskiller. Statisk modell benyttet i regneeksemplene er vist i figur 25. Byggeplanken spenner mellom langvegger (yttervegger) eller fra langvegg til midtbærevegg.

Prosjekteringsforutsetninger:

Trelastkvalitet minimum (NS-EN338):

T2/C24

BegrensetKontrollklasse for prosjektering og utførelse:

Materialfaktorer:materialdel utførelsesdel

γ1 = 1,1γ2 = 1,0

Klimaklasse 1

Fasthetsfaktorer for lastvarighet Kmod = 1,0

Lastfordelingsfaktor KLS = 1,0

Toleranseklasse 2

Forutsatt stenderlengde 2400 mm

Forutsatt senteravstand stendere

600 mm (eller mindre)

Antatt lasteksentrisitet på yttervegger

Kontrollregnet for 20 mm

Antatt lasteksentrisitet på innervegger

Sentrisk

understøttende trevegger og bygningens stabilitet må i hvert enkelt tilfelle dimensjoneres i henhold til NS 3470 Prosjektering av trekonstruksjoner.

Egenlaster Tak 1,0 kN/m2 (takstein)

Himling 0,5 kN/m2 (loftsbjelkelag, isolasjon, gipsplater)

Yttervegg 0,6 kN/m2 (trevegg med ytterpanel av tre)

Innervegg 0,4 kN/m2 (vanlig utførelse, platekledd)

Byggeplank Tillegg 1,0 kN/m2 for gulv (Weber lydgulv) og himling

Nyttelaster Loft 1,0 kN/m2 (atkomst gjennom luke, lager-plass)

Gulv 2,0 kN/m2

Vindlast 0,64 kN/m2 i hht NS 3491-4 kurve C

Snølast 4,5 kN/m2

Det refereres til følgende norske standarder:

NS 3470-1 Prosjektering av trekonstruksjoner

NS 3490 Prosjektering av konstruksjoner. Krav til pålitelighet

NS 3491-1 Egenlaster og nyttelaster

NS 3491-3 Snølaster

Kravområder i Tekniske forskrifter lagt til grunn for prosjekteringen:

§7-3 Plassering og bæreevne

§7-33 Konstruksjonssikkerhet, nyttelaster

For denne bygningstypen (bolighus i tre) regnes med pålitelighetsklasse 1 og nyttelast kategori A – generelle arealer 2,0 kN/m2 og punktlast 2,0 kN

24 Leca Byggeplank

Figur 25Statisk modell som er benyttet for dimensjonering av trevegger

2

L L

4

31

Dimensjonerende kapasitet for vertikallast for aktuelle veggkonstruksjoner fremgår av tabell 3. Det forutsettes at stenderne er fastholdt mot knekning om svakeste akse, f.eks. av platekledning på minst en side av veggen. Det er regnet med last-varighetsklasse A (langtidslast). Tabell 2 viser dimensjonerende lastvirkning på trevegger som vist i figur 26.

De viste eksemplene gir veiledende verdier for overslagsberegninger, og skal alltid kontrolleres av ansvarlig prosjekterende i den konkrete byggesaken. Lastene i tabell 2 er angitt for Byggeplank 250 T og er således på sikker side dersom andre Byggeplank-varianter benyttes.

Eksempel: For et hus etter statisk modell i figur 25 med Byggeplank 250 T i 2 spenn med L = 6 m (husbredde 12 m) og snølast 4,5 kN/m2 vil dimen-

sjonerende last på midtbæreveggen i underetasjen i følge tabell 4 være 154 kN/m. Etter tabell 5 trenger vi her en trevegg av 48 x 148 mm stendere c/c 300 mm. I dette tilfellet kan det være fornuftig å vurdere en murt bærevegg av 200 mm Leca Blokk i stedet. Til yttervegg i samme etasje holder det med 48 x 148 mm stendere c/c 600 mm

Dimensjonerende vindlast ihht NS 3491-4 gjelder for bygg på flat mark i beskyttende lavereliggende innenlandsstrøk (vindhastighet vref = 22 m/s) med terreng-ruhetsfaktor II, III eller IV (pkt. 5.3) og pålitelighetsklasse 1. På grunn av krav til varme-isolering, vil yttervegger alltid være tykkere enn 98 mm. Ved bruk av den langt vanligere dimensjon 148 mm stendere i yttervegg vil det som oftest være meget god margin mht bæreevne, og ikke behov for ytterligere kontroll av vindlast på denne type bygg.

Tabell 4Dimensjonerende last (kN/m) på trevegger med lastsituasjon vist i figur 26 på steder med nominell snølast 4,5 kN/m2 og Byggeplank 250 T som etasjeskillere

Tabell 5Dimensjonerende kapasitet for vertikallast for veggkonstruksjoner kN/m

Dimensjonerende vertikallast kN/m

Lastpunkt L = 8,1 m L = 7 m L = 6 m L = 5 m

1 Topp yttervegg 1. etasje 103 89 77 65

2 Topp yttervegg 2. etasje 69 60 52 44



C/C stendere mm

Stenderdimensjon mm 300 400 600

48 x 98 73,0 54,8 36,5

48 x123 127,7 95,8 63,8

36 x 148 142,7 107,0 71,3

48 x 148 190,3 142,8 95,2

48 x 173 255,3 191,5 127,7

48 x 198 319,7 239,8 159,8

Leca Byggeplank 25

3.3 Brannteknisk prosjektering

Brannkravene fremgår av TEK §7-2 Sikkerhet ved brann. I denne brosjyren forutsettes det at det prosjekteres etter preaksepterte løsninger angitt i Veiledningen til TEK.

Boligbygg (risikoklasse 4) inntil 3 etasjer med ut-gang direkte til terreng fra hver boenhet prosjekteres i Brannklasse 1. Her kan bærende hovedsystem samt sekundære, bærende bygningsdeler (etasjeskillere) utføres i brannmotstand R15. Branncelle begren-sende vegger/dekker (mellom bo enheter) skal imidlertid ha brannmotstand EI 30.

Boligbygg i 3 etasjer uten direkte utgang til terreng og boligbygg i 4 etasjer tilhører brannklasse 2, hvor hovedbæresystemet skal ha brannmotstand R60. Branncellebegrensende vegger/dekker (mellom boenheter) skal her ha brannmotstand EI 60.

I Brannklasse 3 er det krav om ubrennbare material-er i etasjeskillere. Dette gjelder f.eks. bygninger i 3 etasjer som inneholder forsamlings- og salgslokaler. I andre bygg gjelder ubrennbarhetskravet først fra 5 etasjer og oppover.

Lett himlingsplate Lett himlingsplate

Lett himlingsplate

Weber.floor

Weber.floor

Lett himlingsplate Lett himlingsplate

Lett himlingsplate

Weber.floor

Weber.floor

Figur 26Eksempel på Byggeplankløsninger som tilfredsstiller lydkrav mellom boenheter

Leca Byggeplank som er poretettet er brannklas-sifisert som en REI 90 (A 90) konstruksjon for alle tykkelser. Avgjørende for brannklassifiseringen er armeringens temperatur. Ved brann vil normalt bare deler av konstruksjonen få en temperaturstigning som kan medføre skade eller svekkelse av bæreevnen. Bedring av de branntekniske egenskaper kan oppnås med brannbeskyttende platekledning.

For gjennomføringer av kabler og rør benyttes det tettingsprodukter (mansjetter for plastrør etc.) som er godkjent for etasje skiller av betong. Se ellers /4/.

3.4 Lydteknisk prosjektering

Byggeforskriftene minimumskrav til lydisolasjon mellom ulike bruksenheter er definert som klasse C etter NS 8175. I boligbygg er kravet til luftlydisola- sjon R’w ≥ 55dB og trinnlydisolasjon L’w ≤ 53dB. Disse kravene tilfredsstilles greit med Leca Bygge-plank.

I det følgende vises eksempler på løsninger som tilfredsstiller krav i boliger. Weber anbefaler at man benytter en isolert himling, det vil gi en klar forbed-ring i lydkonstruksjon, for eksempel 50 mm isolert himling med gips eller sponplater. Velger man derimot en uisolert himling, er det viktig at man

26 Leca Byggeplank

har fokus på å minke den forverringen man kan få i konstruksjonen på grunn av resonans i hulrommet mellom himling og Leca Byggeplank.

Det er da viktig at man benytter lette himlingsplater eller har stor stivhet i himlingen (hulrom under 30 mm og enkel gipsplate er ikke å anbefale). Det er her også slik at økt hulroms tykkelse gir bedre resultat. En annen løsning er å helsparkle den. Leca Byggeplank 150 og 200 skal alltid poretettes, også på endekanter for å sikre god lyddemping. Bygge-planken bør alltid monteres på svillelist. Byggeplank 250 må kontrolleres for riss, sprekker, krakeleringer eller andre skader. Disse må i så fall poretettes/ repareres for at lyd konstruksjonen skal fungere som ønsket. Se ellers /13/.

3.5 Varmeisolering

Teknisk Forskrift innførte betydelig skjerpede krav til energibruk i bygg i 2007, med en overgangs-periode frem til 1. aug. 2009 hvor det er valgfritt om man vil prosjektere etter gamle eller nye krav. Etter 1. aug. 2009 er det kun de nye kravene som gjelder. I dette kapitlet er kun de nye kravene referert. Myndighetene har varslet ytterligere innskjerping av energikrav i nær fremtid.

Energikravene

Byggverk med installasjoner skal utføres slik at det fremmer lavt energi- og effektbehov og med ytelser som ikke er dårligere enn det som er fastsatt i dette kapittel. Energibruk og effektbehov skal være slik at krav til forsvarlig innemiljø sikres.

Bygningen skal være så energieffektiv at den enten tilfredsstiller kravene til samlet netto energi-• behov (rammekrav) tilfredsstiller de krav som er angitt til energi-• tiltak

Det skal benyttes faste og standardiserte verdier for bruksavhengige data, samt gjennomsnittlige klima- data for hele landet. I kombinasjonsbygg gjelder

Bygningskategori Rammekrav kWh/m2 (BRA) år

Småhus 125 + 1600/oppvarmet BRABoligblokk 120Barnehager 150Kontorbygg 165Skolebygg 135universitet/høgskole 180Sykehus 325Sykehjem 235Hoteller 240Idrettsbygg 185Forretningsbygg 235Kulturbygg 180Lett industri, verksteder 185

rammekravene for bygningskategoriene tilsvarende for de respektive arealene.

Energitiltak

Energitiltakene TEK 07 i bygningen skal tilfreds-stille følgende krav:

Samlet areal av vinduer, dører, glasstak og • -vegger: maks. 20% av bygningens oppvarmede bruksareal (BRA)U-verdi yttervegg: 0,18 W/m• 2KU-verdi tak: 0,13 W/m• 2KU-verdi gulv på grunn og mot det fri: 0,15 W/• m2KU-verdi glass/vinduer/dører (inkludert karm/• ramme): 1,2 W/m2KNormaliserte kuldebroverdier skal ikke over-• stige 0,03 W/m2K for småhus og 0,06 W/m2K for øvrige bygg, der m2 angis i oppvarmet BRALufttetthet: 1,5 luftvekslinger pr. time ved 50 Pa • trykkforskjell. For småhus gjelder 2,5 luftvekslinger pr. time ved 50 Pa trykkforskjell.Årsmidlere temperaturvirkningsgrad for • varmegjenvinner i ventilasjonsanlegg: 70 %Spesifikk effekt i ventilasjonsvifte, SFP-faktor • (specific fan power):

- næringsbygg 2,0/1,0 kW/m3s (dag/natt) - bolig 2,5 kW/m3s (hele døgnet)

Automatisk utvendig solskjermingsutstyr eller • andre tiltak for å oppfylle krav til termisk kom-fort uten bruk av lokalkjølingNatt- og helgesenking av innetemperatur til • 19°C for de bygningstyper der det kan skilles mellom natt, dag og helgedrift. Idretts-bygg skal ha natt- og helgesenking av tempera-turen til (17°C).

Det er tillatt å fravike ett eller flere av energitiltak-ene, dersom kompenserende tiltak gjør at bygning-ens energibehov ikke økes.

Minstekrav til isolasjon

U-verdi for yttervegg skal ikke overskride 0,22 W/m2K, og U-verdi for tak og gulv på grunn eller mot det fri skal ikke overskride 0,18 W/m2K, og U-verdi for vinduer skal ikke overskride 1,6 W/m2K. Luftlekkasjer skal ikke overskride 3,0.

Unntak for visse bygninger

Isolasjonskravene for yttervegger gjelder ikke for bygninger i laftet tømmer.

Tilrettelegging for bruk av nye fornybare energikilder

Byggverk skal prosjekteres og utføres slik at en vesentlig del av varmebehovet kan dekkes med an-nen energiforsyning enn elektrisitet og/eller fossile

Leca Byggeplank 27

Det forutsettes mineralull eller ekspandert poly-styren i isolasjonsklasse 37. Ved bruk av tilfarere og spikerslag skal det tas hensyn til kuldebroer som disse utgjør og som normalt innregnes i bygnings-delenes gjennomsnittlige U-verdi.

Kuldebroverdier

Det er en nyhet i forskriftssammenheng at det stilles separate krav til kuldebroer. Det er anledning til å omfordele mellom kuldebroer og andre energitiltak, såfremt totalt energibehov er det samme.

Kuldebrokravet er oppgitt som maksimalt tillatt varmetap gjennom kuldebroer pr m2 oppvarmet gulvareal (BRA). Ved eksakt beregning skal alle kuldebroer tas med, dvs summen av kuldebrobidrag-et ψ (W/mK) multiplisert med lengden av de enkelte kuldebroene. Typiske kuldebroer er overgangene yttervegg/gulv på grunnen, yttervegg/tak, yttervegg/etasjeskiller og hjørner. For småhus med oppvarmet gulvareal på 150 m2 kan samlet varmetap gjennom kuldebroer være høyst 0,03 x 150 = 4,5 W/K. Dette er et strengt krav og medfører at det må prosjekteres med omtanke og færrest mulig kuldebroer.

Ved forenklet energiberegning etter NS 3031 /14/ benyttes standardiserte kuldebroverdier på henholds-vis 0,09 W/m2K for murhus med 10 cm kuldebro-brytere i fasadene og 0,12 W/m2K med 5 cm kulde-brobrytere. Disse tallene ligger over forskriftenes maksimalt tillatte verdier, og krever at andre tiltak i sum gir en effekt som oppveier dette, dersom det prosjekteres etter energitiltaksmodellen. Dersom det

ISoLASjoNStyKKELSE

Leca Byggeplank i mm: 0 50 100 150 200 250

150 1,4 0,48 0,29 0,21 0,16 0,13

200 1,1 0,44 0,27 0,20 0,16 0,13

250 T 1,1 0,44 0,28 0,20 0,16 0,13

Tabell 6U-verdier i W/m2K med homogent lag tilleggsisolering på oversiden

brensler hos sluttbruker. Kravet kan fravikes dersom bygningen har særlig lavt varmebehov eller dersom det fører til merkostnader over bygningens livsløp. Det vil i så fall være krav om at bygningen skal ha skorstein og lukket ildsted for bruk av biobrensel. Disse bestemmelsene gjelder ikke boliger under 50 m2 BRA og fritidsboliger under 150 m2 BRA.

Løsninger med Leca Byggeplank

Eksempler på U-verdier i W/m2K for Leca Bygge-plank med og uten tilleggsisolasjon:

velges gode kuldebroløsninger i prosjektet, vil det følgelig lønne seg å regne eksakt i stedet for å velge tabellverdier fra NS 3131.

Kuldebrobryter, isolasjonstykkelse i mm

Yttervegg 50 75 100 150

Modell A Isoblokk 0,03 0,02 0,02 0,015

Modell B Trevegg 0,09 0,06 0,04 0,015

Tabell 7Kuldebrobidrag (W/mK) for modell A og B i figur 27.

Figur 27 A og BModell A: Byggeplank 250 T med opplegg på vegg av Leca Isoblokk 350 mm. Modell B: Byggeplank 250 T med opplegg på 200 mm trevegg.

3.6 Fuktsikring

Krav i Teknisk forskrift finnes i § 8-37. Fukt, hvor de viktigste kravene relatert til Bygge plank er:

Bygningsdeler og konstruksjoner skal være slik ut-ført at nedbør, overflatevann, grunnvann, bruksvann og luftfuktighet ikke kan trenge inn og gi fuktskader, mugg- og soppvekst eller andre hygieniske prob-lemer.

Bad og vaskerom skal ha sluk. Rom med sluk skal ha gulv med tilstrekkelig fall mot sluk for de deler av gulvet som må antas å bli utsatt for vann regelm-essig.

Materialer og konstruksjoner skal være så tørre ved innbygging/forsegling at det ikke oppstår problemer med tilvekst av mikroorganismer, nedbrytning av organiske materialer og økt avgassing.

Regneeksempler

Eksempel småhus:Murhus 8 x 10 m av Leca Isoblokk 350 mm i 2 etasjer og Leca Byggeplank, utførelse som gir kuldebrobidrag ψ = 0,03 W/mK. Kuldebroens lengde er 36 m som gir et varmetap på 36 x 0,03 = 1,08 W/K. Det regnes med til-svarende meget gode kuldebroløsninger mot grunnen, mot taket og i hjørnene. Totalt varmetap som følge av disse kuldebroene utgjør 4,6 W/K. Fordelt på oppvarmet gulvareal ca 150 m2 klarer vi akkurat forskriftskravet på 0,03 W/m2K.

Eksempel større bygg:Flerfamiliehus 10 x 16 m i 3 etasjer bygget i bærende trekonstruksjoner med Leca Byggeplank i 2. og 3. etasje og utførelse med 50 mm kuldebrobryter som gir kuldebro-bidrag ψ = 0,10 W/mK. Kuldebroenes lengde er 104 m som gir et varmetap på 104 x 0,10 = 10,4 W/K. Det regnes med tilsvarende stort kuldebrobidrag gjennom ringmur mot grunnen, men ellers gode løsninger i hjørner og mot tak. Totalt varmetap som følge av disse kuldebroene utgjør 20 W/K. Fordelt på oppvarmet gulvareal ca 460 m2 utgjør dette 0,043 W/m2K og forskriftskravet på 0,06 W/m2K er oppfylt med god margin. Disse to regneeksemplene viser at de nye kuldebrokravene ganske enkelt lar seg oppfylle i større bygg, mens småhus kan få større problemer.

28 Leca Byggeplank

Leca Byggeplank 29

I dette kapitlet vises et utvalg gode detaljer som opp-fyller krav til lydisolasjon, varmeisolering, kuldebroer, enkel utførelse etc. Det er her lagt vekt på knutepunkter hvor Byggeplankdekket møter veggen. Ytterligere detaljer finnes i /13/ og under «Detalj-tegninger» utlagt på www.weber-norge.no hvor nye løsninger legges ut fortløpende. Ved konstruk-sjonsoverganger bør forbindelsen mellom Leca

4. Løsninger

Byggeplank og en bærevegg av f.eks. Leca blokker vanligvis utformes slik at eventuelle bevegelser kan finne sted. Der bygget fungerer som en «skivebyg-ning» vil stabilitetshensyn kreve faste forbindelser. Slike forbindelser bør utformes med tanke på en spredning av lastene for å fordele eventuelle riss i konstruksjonen.

Figur 28Takkonstruksjon

Weber

Figur 29 B

Figur 29 ATerrassekonstruksjon med armert påstøp

Figur 30Opplegg av Byggeplank på 98 mm trevegg med toppsvill (36x148 mm), alternativt opplegg minst 100 mm stålplate på toppen

30 Leca Byggeplank

Leca Byggeplank 31

Figur 32Knutepunkt med Byggeplank på Leca Lydblokk 250 mm som tilfredsstiller forskriftens lydkrav til bolig (klasse C) både horisontalt og vertikalt

Figur 31Opplegg av Byggeplank på yttervegg av Leca Isoblokk 350 mm

Figur 33Byggeplank i småhus av tilleggsisolert Leca Isoblokk 350 mm over uoppvarmet kjeller eller garasje

Figur 34Opplegg av Leca Byggeplank på grunnmur av Leca Isoblokk 350 mm

Figur 35Opplegg av Leca Byggeplank på yttervegg av Leca Isoblokk 350 mm

5.1 Planlegging av montasjePå betong og murverk kan Byggeplank legges direkte på hvis oppleggsflaten er plan. Bruk mørtel eller pappstrimler hvis ujevn hetene er små. Dersom Byggeplank skal erstatte avstivende vegger, må den forankres i grunnmuren. Byggeplank monteres med minst 90 mm opplegg på murkronen. Weber utarbeider montasjetegninger, elementplaner og kappelister for alle typer prosjekter. Byggeplank produseres med en viss pilhøyde (krumning oppover) som er dimensjonert slik at Byggeplanken blir tilnærmet horisontal med egenlast. Eventuell gjenværende krumning tas vanligvis opp av myk svillelist, men mindre justeringer kan være nødven-dig avhengig av hva som skal oppå dekket videre.Vær også oppmerksom på at Bygge planken kan inneholde byggfukt som må få tørke ut før Bygge-planken lukkes inne bak tette sjikt. Det vises ellers til sjekkliste for utførelse bakerst i brosjyren.

5.2 Adkomst

Fortløpende montasje er kostnadsbesparende. Om-rådet omkring bygget bør derfor gi plass til kran og transportutstyr, slik at mellomlagring unngås. Kran og bil må ha fri plass i 6-8 m bredde.

5.3 Utstyr og bemanning

Til mindre prosjekter (enebolig, garasje etc) monteres Byggeplank ved bruk av transportbilens kran. Der kranen ikke når fram over hele dekket (arbeidsradius for kranen opp til 10 m) benyttes stasjonær byggekran eller mobilkran. Normalt skal byggherren stille med to personer til montasjear-beidet.

5.4 Tilpasning

Uforutsette forhold kan medføre at Bygge planken må tilpasses på byggeplassen. Bruk i så fall vinkel-sliper med steinskive. Det skjæres en sliss fra under- og overside og gjennom armeringen. Deretter kan elementet knekkes.

5.5 Utstøping av fuger

Utstøping av fuger foretas snarest mulig med Weber B20 Tørrbetong, Weber Pumpebetong K20 eller JMS-mørtel. Byggeplanken skal være ubelastet mens utstøping og herding foregår. Fugene skal være godt rengjort. Der Byggeplanken skal være synlig i himling, eller ved armert påstøp, anbefales

5. Utførelse

midtunderstøttelse inntil fugemørtelen og betongen er avbundet. Midtunderstøttelse forhindrer sprang mellom elementene og utilsiktet nedbøyning.

Dekkets motstand mot nedbøyning øker dersom man legger inn ett stk kamstål Ø 8 mm i fugene.

5.6 Vinterforhold

Byggeplank tar ikke skade av frost og nedbør under montasjen. Det må ivaretas normale tiltak for å hindre at vinterforhold forringer arbeidet. Før puss-arbeider, fuge utstøping o.l bør elementene tildekkes mot snø og is.

5.7 Overbelastning

Under og etter montasjen må Byggeplanken ikke overbelastes. Mellomlagring av store materialkvanta for den øvrige byggevirsomheten i bygget må i hovedsak skje over bære vegger.

5.8 Poretetting

Byggeplank 250 har en tett porestruktur hvor ekstra tettetiltak i form av slemming eller puss ikke er påkrevet. Øvrige varianter Leca Byggeplank har åpen porestruktur hvor slemming er påkrevet når det er krav om lufttett utførelse som hindrer luft- og lydlekkasjer. Det er særdeles viktig at vind-sperren går ubrutt forbi der Byggeplanken har opplegg i yttervegg. Se for eksempel figurene 25 og 34. Med unntak av Byggeplank 250 T vil det i enkelte situasjoner være nødvendig å poretette (slemme) også endeflatene.

Det kan ofte være praktisk å utføre poretetting samtidig med utstøping av fuger, med samme mørtel (JMS Fugemørtel) og noe tynnere konsistens (tilsett vann).

5.9 Pussavretting på gulv

Gulv avrettes med minst 20 mm pusslag av Weber B20 Tørrbetong. Den åpne strukturen i overflaten gir god vedheft for puss og påstøp. Dersom selv-utjevnende sparkel (flytesparkel) benyttes må den åpne strukturen i overflaten slemmes (poretettes) på forhånd.

5.10 Armert påstøp

Som mørtel til armert påstøp benyttes Weber B20 Tørrbetong eller tilsvarende. Armerings nett f.eks.

32 Leca Byggeplank

K 131 legges i påstøpens øvre halvdel. Påstøpen bør tørke og herde langsomt f.eks. under plastfolie eller vannes hyppig. Påstøpen bør ha tykkelse minst 60 mm. Grundig rengjøring av Byggeplank en er viktig for å sikre vedheft til påstøpen.

5.11 Membran

Ved bruk av membran er det viktig å bruke aner-kjente og dokumenterte produkter hvor leggeanvis- ning følger med. Membran skal alltid være beskyttet med påstøp, tretremmer, belegningsstein, heller eller lignende. Alle konstruksjoner over membranen regnes som egenlast.

5.12 Papptekking

Byggeplank gir et trykkutjevnende underlag for papp slik at buler unngås. Det er imidlertid en fordel å bruke papptyper som kan punktklistres til under-laget. En slik tekking er bedre i stand til å oppta de små bevegelsene ved opplegg som kan opptre i elementtak. Ved papptekking vinterstid bør Bygge-planken tørkes helt opp med f.eks. gassflamme for å gi et sikkert feste. Hvis taket skal tilleggsisoleres, er en mekanisk forankring til underlaget å foretrekke. Følg pappfabrikantens anvisninger.

5.13 Undersidebehandling

Byggeplankens underside kan stå ubehandlet eller behandles med sement- eller latex maling. I almin-nelighet skal det ikke benyttes diffusjonstett behandling. Undersiden kan også slemmes, pusses eller sandsparkles. Ved slik behandling vil lydabsorpsjons- effekten bli borte. Behandling av Bygge plankens underside bør holdes atskilt fra eventuell veggpuss.

5.14 Reparasjon av småskader

Eventuelle transport- eller monteringsskader som ikke har svekket Byggeplankens bæreevne eller bestandighet, kan repareres. Sår i synlige flater kan utbedres på følgende måte:1. Såret børstes rent for løse partikler og grunnes

med Weber REP 05.2. Såret fylles med Weber B20 Tørrbetong eller

tilsvarende mur/pussmørtel slik at det er igjen 5 – 10 mm til ferdig overflate. Hvis såret et stort, kan det være nødvendig å legge på reparasjonsmørtel i flere omganger.

3. Sement og fingradert Leca 2 – 4 mm blandes i forhold 1 : 8. Det skal tilsettes lite vann, men nok til at sementen binder seg til kornene slik at de får et glinsende utseende. Blandingen med Leca og sement trykkes fast i den ferske mørte-les i såret og tildannes slik at overlaten blir mest mulig lik resten av Bygge planken.

5.15 Innfesting i Byggeplank

Rørledninger, armatur, spikerslag o.l. kan festes med skruer i plastplugger eller ekspansjonsbolter for lettbetong (se leverandørenes anvisninger). Spesielt tunge objekter bør festes med klebeankere eller gjennomgående bolter og underlagsskive på over-siden. Det er også utviklet spesielle feste anordninger for takhimlinger (brann, lyd).

/1/ Tekniske forskrifter (TEK) til plan- og bygningsloven 1997 med

endringer av 24. juni 2003

/2/ (REN) Veiledning til teknisk forskrift, utgave april 2003

/3/ NS-EN 1520 Prefabrikkerte elementer av lettklinkerbetong med

åpen struktur, januar 2003

/4/ Mur og betong i bygningsmessig brannvern.

BMB Prosjekteringsanvisning 2005

/5/ NS 3470-1 Prosjektering av trekonstruksjoner. 5. utgave juli 1999

/6/ NS 3490 Prosjektering av konstruksjoner. Krav til pålitelighet.

2. utgave desember 2004

/7/ NS 3491-1 Prosjektering av konstruksjoner. Dimensjonerende

laster. Del 1: Egenlaster og nyttelaster. 1. utgave desember 1998


laster. Del 3: Snølaster. 1. utgave mars 2001.


laster. Del 4: Vindlaster. 1 utgave mai 2002.

/10/ NBI 520.238 Skivekonstruksjoner av tre

/11/ NBI 520.241 Vindforankring av trehus

/12/ NBI 520.243 Stormsikring av lette trebygninger

/13/ Leca Teknisk Håndbok 2006

/14/ NS 3031: 2007. Beregning av bygningens energiytelser, metode

og data.

/15/ Nedbøyninger Leca Byggeplank. Siv. ing. tore Ingar Moen AS.

Rapport Weber 03-2005.

/16/ NS 3473 Prosjektering av betongkonstruksjoner. Beregnings-

og konstruksjonsregler. 6. utgave september 2003

6. Referanser

Leca Byggeplank 33

34 Leca Byggeplank

Produkt Standardlengder Transportvekt

Leca Byggeplank 150 238-448 cm 140 kg



Mørtler og avrettingsmasseWeber har et omfattende sortiment av produkter du kan trenge for fuging, påstøp og avretting av Bygge-planken. Av de mest aktuelle er betongene Weber B20 Tørrbetong og Weber Pumpebetong K20, avrettingsmassene Weber.fl oor 4150 FineFlow og Weber.Floor 4160 FineFlow Rapid. Dessuten har vi fugemørtlene JMS 842 og JMS 832.

• Utvekslingsjern U1 standard for ett element• Utvekslingsjern U1 mot vegg for ett element• Utvekslingsjern U2 for to elementer

• Svillelist for opplegg på trevegg og Isoblokk• Utsparing• Lengdekapp• Tverrkapp

Komplette løsningerVi har også fl ere komplette løsninger å velge mel-lom. Leca Komfortdekke (avbildet) som i tillegg til Byggeplankens egenskaper, også gir en kombinas-jon av vannbåren gulvvarme og trinnlydsreduksjon i samme system. Leca Lyddekke som gir svært gode lydegenskaper i boligdekker (47 dB eller bedre). Kombinasjonen av Leca Byggeplank og Weber.fl oor gir unike egenskaper med noe som trolig er marke-dets mest rasjonelle produksjon og montering.

7. Produktoversikt

Utstyr til Leca Byggeplank

Leca Byggeplank 35

8.1 GenereltLeca Veggelementer er en tilpasset type Leca Byggeplank. Bruksområdet for Veggelementer er ikke-bærende yttervegger, brannvegger og skilleveg-ger i lagerbygg, haller, garasjeanlegg og liknende røffe bygg. Overflaten til Leca Veggelementer kan stå åpen, males, pusses eller kles med plater.

Systemet er enkelt og tidsbesparende, og derfor også meget prisgunstig.

8.2 Montering/prosjektering

Ved montering løftes Leca Veggelementene på plass mellom søyler av stål eller betong ved bruk av bilens kran. Ved høye løft kan det være behov for mobilkran. Den mest rasjonelle metoden er montering mellom stålsøyler av type H-profil, men det er også mulig å forankre Veggelementene med bolter til bak-enforliggende søyler av stål eller betong. Elemen-tene skal utføres med fuger i alle tilfeller for å oppnå dokumentert brannmotstand.

8.3 Fuging mellom elementene

Fugene utformes med Weber.mix M5 Murmørtel, Weber Fugemørtelsystem eller Rockwool Conlit brannisolasjonsremse. Fuging med mørtel ut-føres med en stripefuge på 50 – 100 mm over hele lengden. Det anbefales bruk av pumpbar mørtel, for rask og effektiv fremdrift. Ved bruk av Conlit brannremse bør remsen ha en tykkelse ≥ 10mm og en bredde på 150 – 250 mm.

8.4 Fuging mellom element og søyle

Det skal alltid fuges mellom Veggelementene og stålsøyler av H-profil, for å stabilisere konstruk-

8. Leca Veggelementer

sjonen. Dette kan utføres med både ensidig og tosidig fuging. Før fuging utføres, plasseres det en bunnfyllingslist mellom element og søyle for å avgrense mørtelstripen. Pumping av mørtelfuge gjøres nedenifra og opp. Fugetykkelse må være minst 10 mm, og ved fugetykkelser større enn 200 mm bør forskaling vurderes. Det anbefales å bruke Weber Fugemørtelsystem med pumpbar mørtel tilpasset vertikal fuging.

8.5 Leca Veggelement som brannvegg

Leca Veggelement kan benyttes som en brannskil-lende konstruksjon med krav til brannmotstand opp til REI 240. For å tilfredsstille kravene må elemen-tene poretettes (slemmes eller pusses) på minst en side for å oppnå tilstrekkelig gasstetting. I tillegg må fugene mellom elementene utføres som nevnt over.

I konstruksjoner hvor det benyttes stålsøyler som bæresystem, må disse brannisoleres etter kravene for å oppnå ønsket brannmotstand.

8.6 Fundament/opplegg

Som fundament for Leca Veggelement anbefales det et støpt betongfundament. Det kan også benyttes stål-bjelke eller murverk som opplegg. For alle opplegg skal elementene ha full oppleggsbredde. Det skal alltid fuges mellom opplegg og Veggelement med anbefalte metoder.

Dimensjoner: H = 600 mm B = 250 mm L = 1,98 m – 8,08m Brannmotstand: REI 240M

Leca Veggelement montert mellom stålsøyler

Snitt av Leca Veggelement montert mellom stålsøyler med tosidig fuging

36 Leca Byggeplank

Dok

umen

tasj

onK

vitte

ring

for u

tført

kont

roll,

re

f. til

ved

legg

etc

tilta

ksha

ver:

Byg

gets

adr

esse

:

G

årds

nr./

Bru

ksnu

mm

er

A

nsva

rlig

søke

r:

Ans

varli

g pr

osje

kter

ende

: A

nsva

rlig

utfø

rend

e:

Kon

trolle

rend

e fo

r pro

sjek

terin

g:

Kon

trolle

rend

e fo

r utfø

rels

e:

Dat

o, s

ign:

Pro

sjek

terin

gsgr

unnl

agD

enne

bro

sjyr

en. R

efer

anse

til

anne

n in

form

asjo

n til

føye

s i k

olon

nen

unde

r

Kon

trollo

ppga

veH

vord

an s

kal k

ontro

llen

gjen

nom

føre

s?

Når

Byg

gepl

ankd

ekke

t in

ngår

i by

gget

s av

stiv

ning

s-sy

stem

ska

l sæ

rski

lte s

tabi

litet

sber

egni

nger

frem

-le

gges

og

kont

rolle

res

Sje

kk a

t val

gt le

ngde

og

type

Byg

gepl

ank

har t

il-st

rekk

elig

kap

asite

t for

opp

tak

av n

ytte

last

og

andr

e la

ster

. Dim

ensj

oner

ings

tabe

llene

i gr

afen

e i k

ap. 3

.2.2

i d

enne

bro

sjyr

en e

r reg

net i

bru

ddgr

ense

tilst

and

og

angi

r nom

inel

le n

ytte

last

er i

tille

gg ti

l ege

nlas

ten.

S

jekk

at s

pesi

fiser

te k

rav

til to

lera

nser

ved

r. le

ngde

og

bre

ddem

ål s

amt r

ettv

inkl

ethe

t opp

fylle

s av

Lec

a B

ygge

plan

k

Sje

kk a

t tol

eran

sekr

avet

som

van

ligvi

s er

± 5

mm

er

tatt

med

i be

skriv

else

n

Pås

e at

pro

dukt

data

ben

ytte

t i p

rosj

ekte

ringe

n er

i ov

eren

stem

mel

se m

ed g

jeld

ende

dok

umen

tasj

on

Spe

sifis

er a

t dam

pspe

rre

skal

legg

es p

å pl

ass

før m

onta

sje

av B

ygge

plan

k og

at d

en s

kal v

ære

ub

eska

dige

t når

Byg

gepl

ankd

ekke

t avs

lutte

s i s

am-

men

satt

varm

eiso

lert

ytte

rveg

g (tr

eveg

ger o

g ve

gger

m

ed b

ære

syst

em a

v st

ål)

Pås

e at

det

blir

bes

krev

et p

oret

ettin

g (s

lem

min

g) a

v en

deka

nten

e på

Byg

gepl

ankd

ekke

t der

som

tetth

et

mot

lufti

nntre

ngni

ng ik

ke e

r sik

ret p

å an

nen

måt

e O

pple

gg p

å ve

gger

av

mur

og

beto

ng: K

apas

itet

tilsv

aren

de a

ntal

l og

type

fora

nkrin

gsje

rn k

ontro

llere

s op

p m

ot d

imen

sjon

eren

de la

stvi

rkni

ng

Opp

legg

på

treve

gger

: Kap

asite

t tils

vare

nde

anta

ll og

type

bol

ter k

ontro

llere

s op

p m

ot d

imen

sjon

eren

de

last

virk

ning

Kon

trolle

r at l

aste

r på

stål

drag

ere

og u

tvek

slin

gsje

rn

føre

s ne

d til

opp

legg

med

tils

trekk

elig

bæ

reev

ne o

g de

rette

r til

fund

amen

t

Opp

legg

på

stål

bjel

ker:

Kap

asite

t tils

vare

nde

anta

ll og

type

fora

nkrin

gsje

rn k

ontro

llere

s op

p m

ot d

imen

-sj

oner

ende

last

virk

ning

Pås

e at

Lec

a B

ygge

plan

k bl

ir m

onte

rt m

ed m

inst

90

mm

opp

legg

på

mur

kron

e

Pås

e at

Lec

a B

ygge

plan

k bl

ir m

onte

rt m

ed m

inst

75

mm

opp

legg

på

tresv

ill o

g m

inst

50

mm

på

oppl

egg

av s

tål

Pås

e at

det

blir

bes

krev

et 1

0 m

m p

orøs

tref

iber

plat

e el

ler t

ilsva

rend

e hv

or L

eca

Byg

gepl

ank

går o

ver i

kke

bære

nde

skill

eveg

g.

Pås

e at

det

blir

bes

krev

et ri

ktig

ant

all o

g ty

pe a

rme-

ring

i fug

er fø

r dis

se s

tøpe

s ig

jen,

der

som

det

te e

r på

krev

et a

v ko

nstru

ktiv

e år

sake

r

Arm

ert p

åstø

p be

skriv

es i

hht k

ap. 3

.2.2

i de

nne

br

osjy

ren

elle

r ege

n be

skriv

else

.

Sje

kk a

t for

eslå

tt gu

lvko

nstru

ksjo

n til

freds

still

er k

rav

til tr

innl

yd o

g lu

ftlyd

isol

erin

g de

rsom

ele

men

tdek

ket

ligge

r mel

lom

fors

kjel

lige

bruk

senh

eter

Sje

kk a

t for

eslå

tt gu

lvko

nstru

ksjo

n til

freds

still

er fo

r-sk

rifts

krav

til v

arm

eiso

lerin

g de

rsom

ele

men

tdek

ket

ligge

r mel

lom

bol

igro

m o

g uo

ppva

rmet

kje

ller.

Sje

kk a

t Byg

gepl

anke

ns b

rann

klas

se R

EI 9

0 til

freds

-st

iller

bra

nnkr

av d

erso

m e

lem

entd

ekke

t er e

t bra

nn-

skill

e m

ello

m fo

rskj

ellig

e br

ukse

nhet

er, o

g på

se

at d

et b

eskr

ives

fors

varli

g te

tting

av

alle

fuge

r og

åpni

nger

med

mør

tel e

ller a

nnen

ildf

ast m

asse

Løsn

ing

Ang

i hvi

lke

tegn

inge

r,

bere

gnin

ger,

besk

rivel

ser

e.l s

om s

kal u

tarb

eide

s

Dim

ensj

oner

ings

bere

gnin

ger

Dim

ensj

oner

ings

bere

gnin

ger

Bes

kriv

else

Bes

kriv

else

Bes

kriv

else

Det

aljte

gnin

g

Bes

kriv

else

Dim

ensj

oner

ings

bere

gnin

ger

Bes

kriv

else

Dim

ensj

oner

ings

bere

gnin

ger

Bes

kriv

else

D

etal

jtegn

ing

Dim

ensj

oner

ings

bere

gnin

ger

Dim

ensj

oner

ings

bere

gnin

ger

Bes

kriv

else

Dim

ensj

oner

ings

bere

gnin

ger

Bes

kriv

else

Bes

kriv

else

Bes

kriv

else

Bes

kriv

else

N

otat

lyd,

var

me

og b

rann

Bes

kriv

else

Not

at ly

d, v

arm

e og

bra

nn

Bes

kriv

else

Not

at ly

d, v

arm

e og

bra

nn

Kon

trollo

mrå

dem

ed re

fera

nse

til T

ekni

ske

fors

krift

er

Byg

gver

kets

sta

bilit

et (§

7-3

3)

Bæ

reev

ne fo

r Byg

gepl

ankd

ekke

t(§

7-3

3)

´ Mål

nøya

ktig

het a

v op

pleg

g fo

r B

ygge

plan

k

Pla

nhet

ved

opp

legg

for L

eca

Byg

gepl

ank

Pro

dukt

doku

men

tasj

on (§

5-1

)

Dam

pspe

rre

i ytte

rveg

g (§

8-2

2)

Luftt

ett a

vslu

tnin

g av

Byg

gepl

ankd

ekke

t m

ot y

tterv

egg

(§

8-2

2)

Fora

nkrin

g i m

ur- o

g be

tong

vegg

er

(§ 7

-33)

Fora

nkrin

g i t

reve

gger

(§ 7

-33)

Opp

legg

for s

tåld

rage

r (§

7-33

)

Fora

nkrin

g til

stå

lbje

lker

(§ 7

-33)

Opp

legg

på

mur

kron

e og

m

idtb

ære

vegg

(§

7-33

)

Opp

legg

på

tresv

ill o

g st

ålbj

elke

r(§

7-3

3)

Fuge

mot

ikke

bæ

rend

e sk

illev

egge

r

Arm

erin

g av

fuge

r mel

lom

ele

men

tene

(§

7-3

3)

Arm

ert p

åstø

p (

§ 7-

33)

Lydi

sole

ring

(§

8-42

)

Varm

eiso

lerin

g (

§ 8-

21)

Sik

kerh

et m

ot b

rann

spre

dnin

g (§

7-2

4)

SjE

KK

LIS

tE

Fo

R P

Ro

SjE

Kt

ER

ING

Av

LE

CA

By

GG

EP

LA

NK

Leca Byggeplank 37

Kon

trollo

ppga

veH

vord

an s

kal k

ontro

llen

gjen

nom

føre

s?

Når

Byg

gepl

ankd

ekke

t in

ngår

i by

gget

s av

stiv

ning

s-sy

stem

ska

l sæ

rski

lte s

tabi

litet

sber

egni

nger

frem

-le

gges

og

kont

rolle

res

Sje

kk a

t val

gt le

ngde

og

type

Byg

gepl

ank

har t

il-st

rekk

elig

kap

asite

t for

opp

tak

av n

ytte

last

og

andr

e la

ster

. Dim

ensj

oner

ings

tabe

llene

i gr

afen

e i k

ap. 3

.2.2

i d

enne

bro

sjyr

en e

r reg

net i

bru

ddgr

ense

tilst

and

og

angi

r nom

inel

le n

ytte

last

er i

tille

gg ti

l ege

nlas

ten.

S

jekk

at s

pesi

fiser

te k

rav

til to

lera

nser

ved

r. le

ngde

og

bre

ddem

ål s

amt r

ettv

inkl

ethe

t opp

fylle

s av

Lec

a B

ygge

plan

k

Sje

kk a

t tol

eran

sekr

avet

som

van

ligvi

s er

± 5

mm

er

tatt

med

i be

skriv

else

n

Pås

e at

pro

dukt

data

ben

ytte

t i p

rosj

ekte

ringe

n er

i ov

eren

stem

mel

se m

ed g

jeld

ende

dok

umen

tasj

on

Spe

sifis

er a

t dam

pspe

rre

skal

legg

es p

å pl

ass

før m

onta

sje

av B

ygge

plan

k og

at d

en s

kal v

ære

ub

eska

dige

t når

Byg

gepl

ankd

ekke

t avs

lutte

s i s

am-

men

satt

varm

eiso

lert

ytte

rveg

g (tr

eveg

ger o

g ve

gger

m

ed b

ære

syst

em a

v st

ål)

Pås

e at

det

blir

bes

krev

et p

oret

ettin

g (s

lem

min

g) a

v en

deka

nten

e på

Byg

gepl

ankd

ekke

t der

som

tetth

et

mot

lufti

nntre

ngni

ng ik

ke e

r sik

ret p

å an

nen

måt

e O

pple

gg p

å ve

gger

av

mur

og

beto

ng: K

apas

itet

tilsv

aren

de a

ntal

l og

type

fora

nkrin

gsje

rn k

ontro

llere

s op

p m

ot d

imen

sjon

eren

de la

stvi

rkni

ng

Opp

legg

på

treve

gger

: Kap

asite

t tils

vare

nde

anta

ll og

type

bol

ter k

ontro

llere

s op

p m

ot d

imen

sjon

eren

de

last

virk

ning

Kon

trolle

r at l

aste

r på

stål

drag

ere

og u

tvek

slin

gsje

rn

føre

s ne

d til

opp

legg

med

tils

trekk

elig

bæ

reev

ne o

g de

rette

r til

fund

amen

t

Opp

legg

på

stål

bjel

ker:

Kap

asite

t tils

vare

nde

anta

ll og

type

fora

nkrin

gsje

rn k

ontro

llere

s op

p m

ot d

imen

-sj

oner

ende

last

virk

ning

Pås

e at

Lec

a B

ygge

plan

k bl

ir m

onte

rt m

ed m

inst

90

mm

opp

legg

på

mur

kron

e

Pås

e at

Lec

a B

ygge

plan

k bl

ir m

onte

rt m

ed m

inst

75

mm

opp

legg

på

tresv

ill o

g m

inst

50

mm

på

oppl

egg

av s

tål

Pås

e at

det

blir

bes

krev

et 1

0 m

m p

orøs

tref

iber

plat

e el

ler t

ilsva

rend

e hv

or L

eca

Byg

gepl

ank

går o

ver i

kke

bære

nde

skill

eveg

g.

Pås

e at

det

blir

bes

krev

et ri

ktig

ant

all o

g ty

pe a

rme-

ring

i fug

er fø

r dis

se s

tøpe

s ig

jen,

der

som

det

te e

r på

krev

et a

v ko

nstru

ktiv

e år

sake

r

Arm

ert p

åstø

p be

skriv

es i

hht k

ap. 3

.2.2

i de

nne

br

osjy

ren

elle

r ege

n be

skriv

else

.

Sje

kk a

t for

eslå

tt gu

lvko

nstru

ksjo

n til

freds

still

er k

rav

til tr

innl

yd o

g lu

ftlyd

isol

erin

g de

rsom

ele

men

tdek

ket

ligge

r mel

lom

fors

kjel

lige

bruk

senh

eter

Sje

kk a

t for

eslå

tt gu

lvko

nstru

ksjo

n til

freds

still

er fo

r-sk

rifts

krav

til v

arm

eiso

lerin

g de

rsom

ele

men

tdek

ket

ligge

r mel

lom

bol

igro

m o

g uo

ppva

rmet

kje

ller.

Sje

kk a

t Byg

gepl

anke

ns b

rann

klas

se R

EI 9

0 til

freds

-st

iller

bra

nnkr

av d

erso

m e

lem

entd

ekke

t er e

t bra

nn-

skill

e m

ello

m fo

rskj

ellig

e br

ukse

nhet

er, o

g på

se

at d

et b

eskr

ives

fors

varli

g te

tting

av

alle

fuge

r og

åpni

nger

med

mør

tel e

ller a

nnen

ildf

ast m

asse

Løsn

ing

Ang

i hvi

lke

tegn

inge

r,

bere

gnin

ger,

besk

rivel

ser

e.l s

om s

kal u

tarb

eide

s

Dim

ensj

oner

ings

bere

gnin

ger

Dim

ensj

oner

ings

bere

gnin

ger

Bes

kriv

else

Bes

kriv

else

Bes

kriv

else

Det

aljte

gnin

g

Bes

kriv

else

Dim

ensj

oner

ings

bere

gnin

ger

Bes

kriv

else

Dim

ensj

oner

ings

bere

gnin

ger

Bes

kriv

else

D

etal

jtegn

ing

Dim

ensj

oner

ings

bere

gnin

ger

Dim

ensj

oner

ings

bere

gnin

ger

Bes

kriv

else

Dim

ensj

oner

ings

bere

gnin

ger

Bes

kriv

else

Bes

kriv

else

Bes

kriv

else

Bes

kriv

else

N

otat

lyd,

var

me

og b

rann

Bes

kriv

else

Not

at ly

d, v

arm

e og

bra

nn

Bes

kriv

else

Not

at ly

d, v

arm

e og

bra

nn

Kon

trollo

mrå

dem

ed re

fera

nse

til T

ekni

ske

fors

krift

er

Byg

gver

kets

sta

bilit

et (§

7-3

3)

Bæ

reev

ne fo

r Byg

gepl

ankd

ekke

t(§

7-3

3)

´ Mål

nøya

ktig

het a

v op

pleg

g fo

r B

ygge

plan

k

Pla

nhet

ved

opp

legg

for L

eca

Byg

gepl

ank

Pro

dukt

doku

men

tasj

on (§

5-1

)

Dam

pspe

rre

i ytte

rveg

g (§

8-2

2)

Luftt

ett a

vslu

tnin

g av

Byg

gepl

ankd

ekke

t m

ot y

tterv

egg

(§

8-2

2)

Fora

nkrin

g i m

ur- o

g be

tong

vegg

er

(§ 7

-33)

Fora

nkrin

g i t

reve

gger

(§ 7

-33)

Opp

legg

for s

tåld

rage

r (§

7-33

)

Fora

nkrin

g til

stå

lbje

lker

(§ 7

-33)

Opp

legg

på

mur

kron

e og

m

idtb

ære

vegg

(§

7-33

)

Opp

legg

på

tresv

ill o

g st

ålbj

elke

r(§

7-3

3)

Fuge

mot

ikke

bæ

rend

e sk

illev

egge

r

Arm

erin

g av

fuge

r mel

lom

ele

men

tene

(§

7-3

3)

Arm

ert p

åstø

p (

§ 7-

33)

Lydi

sole

ring

(§

8-42

)

Varm

eiso

lerin

g (

§ 8-

21)

Sik

kerh

et m

ot b

rann

spre

dnin

g (§

7-2

4)

Dok

umen

tasj

onFo

togr

afie

r, kv

itter

ing

for

utfø

rt ko

ntro

ll, r

ef. t

il

vedl

egg

etc

tilta

ksha

ver:

Byg

gets

adr

esse

:

G

årds

nr./

Bru

ksnu

mm

er

A

nsva

rlig

søke

r:

Ans

varli

g pr

osje

kter

ende

: A

nsva

rlig

utfø

rend

e:

Kon

trolle

rend

e fo

r pro

sjek

terin

g:

Kon

trolle

rend

e fo

r utfø

rels

e:

Dat

o, s

ign:

utfø

rels

esgr

unnl

agD

enne

bro

sjyr

en.

Ref

eran

se ti

l teg

ning

er, b

eskr

ivel

ser e

ller

anne

t gru

nnla

g til

føye

s i k

olon

nen

unde

r

SjE

KK

LIS

tE

Fo

R M

oN

tA

SjE

Av

LE

CA

By

GG

EP

LA

NK

Kon

trollo

ppga

veH

vord

an s

kal k

ontro

llen

gjen

nom

føre

s?

Pås

e at

mon

tasj

eper

sone

ll br

uker

hje

lm o

g ve

rneb

rille

r, og

at n

ødve

ndig

uts

tyr e

r for

hå

nden

, f.e

ks. s

pett,

bre

kkje

rn, ø

ks, v

inke

lslip

er

Påse

at d

et e

r fra

mko

mst

til b

ygge

plas

s o

g m

inst

6 m

fri b

redd

e in

ntil

bygg

et fo

r kra

n og

bil

Når

Byg

gepl

ankd

ekke

t in

ngår

i by

gget

s av

stiv

ning

ssys

tem

må

man

pås

e at

byg

g-ve

rket

s st

abili

tet e

r mid

lerti

dig

sikr

et u

nder

mon

tasj

en o

g in

ntil

fuge

ne i

Byg

gepl

ank-

dekk

et e

r uts

tøpt

og

herd

et.

Kon

trolle

r at l

engd

e og

bre

ddem

ål s

tem

mer

med

tegn

ing,

og

kont

rolle

r ret

tvin

klet

het

ved

å m

åle

diag

onal

er

Kon

trolle

r at h

øyde

avvi

k fra

en

2 m

lang

retth

olt l

igge

r inn

enfo

r tol

eran

sekr

avet

som

va

nlig

vis

er ±

5 m

m

Kon

trolle

r at m

otta

tte p

rodu

kter

ste

mm

er o

vere

ns m

ed b

eskr

ivel

sen

og ta

var

e på

kj

øre-

og

kont

rolls

edle

r

Kon

trolle

r at d

amps

perr

e er

lagt

på

plas

s fø

r mon

tasj

e av

Byg

gepl

ank

og a

t den

er

ubes

kadi

get n

år B

ygge

plan

kdek

ket a

vslu

ttes

i sam

men

satt

varm

eiso

lert

ytte

rveg

g

(trev

egge

r og

vegg

er m

ed b

ære

syst

em a

v st

ål)

Gum

mili

st (S

-list

) ska

l leg

ges

inn

unde

r og

over

Byg

gepl

ank,

mot

mur

, bet

ong,

svi

ll, s

tål

End

ekan

t av

Byg

gepl

ank

skal

nor

mal

t sle

mm

es fo

r å h

indr

e in

ntre

ngin

g av

kal

dluf

t i

den

porø

se L

eca-

stru

ktur

en

opp

legg

på

vegg

er a

v m

ur o

g be

tong

: Ant

all o

g ty

pe fo

rank

rings

jern

kon

trolle

res

opp

m

ot b

eskr

ivel

se fr

a an

svar

lig p

rosj

ekte

rend

e

opp

legg

på

treve

gger

: Ant

all o

g ty

pe b

olte

r kon

trolle

res

opp

mot

bes

kriv

else

fra

an

svar

lig p

rosj

ekte

rend

e

Kon

trolle

r at s

tåld

rage

re o

g ut

veks

lings

jern

er m

onte

rt i h

enho

ld ti

l teg

ning

før m

onta

sje

av B

ygge

plan

k

opp

legg

på

stål

bjel

ker:

Ant

all o

g ty

pe fo

rank

rings

jern

kon

trolle

res

opp

mot

bes

kriv

else

fra

ans

varli

g pr

osje

kter

ende

Kon

trolle

r at L

eca

Byg

gepl

ank

mon

tere

s m

ed m

inst

90

mm

opp

legg

på

mur

kron

e

Kon

trolle

r at L

eca

Byg

gepl

ank

mon

tere

s m

ed m

inst

75

mm

opp

legg

på

tresv

ill o

g

min

st 5

0 m

m p

å st

ålbj

elke

Kon

trolle

r at d

et b

lir la

gt in

n 10

mm

por

øs tr

efib

erpl

ate

elle

r tils

vare

nde

hvor

Lec

a B

ygge

plan

k gå

r ove

r ikk

e bæ

rend

e sk

illev

egg.

Fot

ogra

fere

s

Sje

kk a

t det

legg

es n

ed ri

ktig

ant

all o

g ty

pe a

rmer

ing

i fug

er fø

r dis

se s

tøpe

s ig

jen,

de

rsom

det

te e

r påk

reve

t av

kons

trukt

ive

årsa

ker.

Foto

graf

eres

Kon

trolle

r at d

et e

r sat

t opp

rikt

ig u

nder

støt

tels

e nå

r det

te e

r øns

kelig

elle

r kre

vet,

før

istø

ping

av

fuge

r og

even

tuel

l arm

ert p

åstø

p. M

idle

rtidi

g un

ders

tøtte

lse

kan

være

øn

skel

ig v

ed la

nge

spen

n, n

år d

et e

r uje

vn o

verh

øyde

og

ved

mel

lom

lagr

ing

av

mat

eria

ler p

å B

ygge

plan

kdek

ket.

Der

som

tung

e la

ster

mel

lom

lagr

es p

å de

kket

før f

ugin

g, le

gges

dis

se p

å st

ive

strø

som

gå

r ove

r fle

re e

lem

ente

r (f.e

ks. 3

met

er)

Påse

at e

lem

entd

ekke

t tild

ekke

s m

ed p

last

e.l

innt

il ut

støp

ing

av fu

ger o

g på

førin

g av

på -

støp

når

det

forv

ente

s fro

st o

g is

, og

elle

rs n

år m

an ø

nske

r min

st m

ulig

tilfø

rsel

av

bygg

fukt

Pås

e at

mel

lom

lagr

ing

av s

tørr

e m

ater

ialm

engd

er s

kjer

ove

r bæ

reve

gger

elle

r ove

r m

idle

rtidi

g un

ders

tøtte

lse.

Pås

e at

det

blir

bru

kt a

nbef

alt m

ørte

l: B

20 p

umpb

ar e

ller J

MS

.

Kon

trolle

r at e

vt. a

rmer

t pås

tøp

utfø

res

ette

r bes

kriv

else

n. F

erdi

g ut

lagt

arm

erin

g

foto

graf

eres

før s

tøpi

ng.

Sje

kk a

t fer

dig

gulv

kons

truks

jon

utfø

res

i hht

tegn

ing

elle

r bes

kriv

else

og

at d

etal

jer

utfø

res

riktig

. Kom

pone

nter

som

sen

ere

blir

skju

lt fo

togr

afer

es

Sje

kk a

t fer

dig

gulv

kons

truks

jon

utfø

res

i hht

tegn

ing

ders

om e

lem

entd

ekke

t lig

ger m

el-

lom

bol

igro

m o

g uo

ppva

rmet

kje

ller.

Kom

pone

nter

som

sen

ere

blir

skju

lt fo

togr

afer

es

Kon

trolle

r at a

lle fu

ger o

g åp

ning

er e

r tet

tet m

ed m

ørte

l elle

r ann

en il

dfas

t mas

se n

år

gulv

kons

truks

jone

n lig

ger m

ello

m fo

rskj

ellig

e br

ukse

nhet

er h

vor d

et e

r kra

v om

br

annk

lass

e. D

etal

jer f

otog

rafe

res

Kon

trollo

mrå

dem

ed re

fera

nse

til T

ekni

ske

fors

krift

er

Vern

euts

tyr,

verk

tøy

og h

jelp

euts

tyr

ved

mon

tasj

e

Atk

omst

Byg

gver

kets

sta

bilit

et i

mon

tasj

efas

en

Mål

nøya

ktig

het a

v op

pleg

g fo

r B

ygge

plan

k

Pla

nhet

ved

opp

legg

for L

eca

Byg

gepl

ank

Pro

dukt

doku

men

tasj

on

Dam

pspe

rre

i ytte

rveg

g

Luftt

ettin

g ov

er o

g un

der B

ygge

plan

k

Luftt

ettin

g en

deka

nt B

ygge

plan

k

Fora

nkrin

g i m

ur- o

g be

tong

vegg

er

Fora

nkrin

g i t

reve

gger

Opp

legg

for s

tåld

rage

r

Fora

nkrin

g til

stå

lbje

lker

Opp

legg

på

mur

kron

e og

mid

tbæ

reve

gg

Opp

legg

på

tresv

ill o

g st

ålbj

elke

r

Fuge

mot

ikke

bæ

rend

e sk

illev

egge

r

Arm

erin

g av

fuge

r mel

lom

ele

men

tene

Mid

lerti

dig

unde

rstø

ttels

e av

el

emen

tdek

ke fø

r ist

øpin

g av

fuge

r

Mel

lom

lagr

ing

av tu

nge

last

er p

å

dekk

et

Tild

ekki

ng m

ot fu

kt o

g fro

st

unn

gå o

verb

elas

tnin

g

Fugi

ng m

ello

m e

lem

ente

r A

rmer

t pås

tøp

Lydi

sole

ring

Varm

eiso

lerin

g

Sik

kerh

et m

ot b

rann

spre

dnin

g

38 Leca Byggeplank

Kon

trollo

ppga

veH

vord

an s

kal k

ontro

llen

gjen

nom

føre

s?

Pås

e at

mon

tasj

eper

sone

ll br

uker

hje

lm o

g ve

rneb

rille

r, og

at n

ødve

ndig

uts

tyr e

r for

hå

nden

, f.e

ks. s

pett,

bre

kkje

rn, ø

ks, v

inke

lslip

er

Påse

at d

et e

r fra

mko

mst

til b

ygge

plas

s o

g m

inst

6 m

fri b

redd

e in

ntil

bygg

et fo

r kra

n og

bil

Når

Byg

gepl

ankd

ekke

t in

ngår

i by

gget

s av

stiv

ning

ssys

tem

må

man

pås

e at

byg

g-ve

rket

s st

abili

tet e

r mid

lerti

dig

sikr

et u

nder

mon

tasj

en o

g in

ntil

fuge

ne i

Byg

gepl

ank-

dekk

et e

r uts

tøpt

og

herd

et.

Kon

trolle

r at l

engd

e og

bre

ddem

ål s

tem

mer

med

tegn

ing,

og

kont

rolle

r ret

tvin

klet

het

ved

å m

åle

diag

onal

er

Kon

trolle

r at h

øyde

avvi

k fra

en

2 m

lang

retth

olt l

igge

r inn

enfo

r tol

eran

sekr

avet

som

va

nlig

vis

er ±

5 m

m

Kon

trolle

r at m

otta

tte p

rodu

kter

ste

mm

er o

vere

ns m

ed b

eskr

ivel

sen

og ta

var

e på

kj

øre-

og

kont

rolls

edle

r

Kon

trolle

r at d

amps

perr

e er

lagt

på

plas

s fø

r mon

tasj

e av

Byg

gepl

ank

og a

t den

er

ubes

kadi

get n

år B

ygge

plan

kdek

ket a

vslu

ttes

i sam

men

satt

varm

eiso

lert

ytte

rveg

g

(trev

egge

r og

vegg

er m

ed b

ære

syst

em a

v st

ål)

Gum

mili

st (S

-list

) ska

l leg

ges

inn

unde

r og

over

Byg

gepl

ank,

mot

mur

, bet

ong,

svi

ll, s

tål

End

ekan

t av

Byg

gepl

ank

skal

nor

mal

t sle

mm

es fo

r å h

indr

e in

ntre

ngin

g av

kal

dluf

t i

den

porø

se L

eca-

stru

ktur

en

opp

legg

på

vegg

er a

v m

ur o

g be

tong

: Ant

all o

g ty

pe fo

rank

rings

jern

kon

trolle

res

opp

m

ot b

eskr

ivel

se fr

a an

svar

lig p

rosj

ekte

rend

e

opp

legg

på

treve

gger

: Ant

all o

g ty

pe b

olte

r kon

trolle

res

opp

mot

bes

kriv

else

fra

an

svar

lig p

rosj

ekte

rend

e

Kon

trolle

r at s

tåld

rage

re o

g ut

veks

lings

jern

er m

onte

rt i h

enho

ld ti

l teg

ning

før m

onta

sje

av B

ygge

plan

k

opp

legg

på

stål

bjel

ker:

Ant

all o

g ty

pe fo

rank

rings

jern

kon

trolle

res

opp

mot

bes

kriv

else

fra

ans

varli

g pr

osje

kter

ende

Kon

trolle

r at L

eca

Byg

gepl

ank

mon

tere

s m

ed m

inst

90

mm

opp

legg

på

mur

kron

e

Kon

trolle

r at L

eca

Byg

gepl

ank

mon

tere

s m

ed m

inst

75

mm

opp

legg

på

tresv

ill o

g

min

st 5

0 m

m p

å st

ålbj

elke

Kon

trolle

r at d

et b

lir la

gt in

n 10

mm

por

øs tr

efib

erpl

ate

elle

r tils

vare

nde

hvor

Lec

a B

ygge

plan

k gå

r ove

r ikk

e bæ

rend

e sk

illev

egg.

Fot

ogra

fere

s

Sje

kk a

t det

legg

es n

ed ri

ktig

ant

all o

g ty

pe a

rmer

ing

i fug

er fø

r dis

se s

tøpe

s ig

jen,

de

rsom

det

te e

r påk

reve

t av

kons

trukt

ive

årsa

ker.

Foto

graf

eres

Kon

trolle

r at d

et e

r sat

t opp

rikt

ig u

nder

støt

tels

e nå

r det

te e

r øns

kelig

elle

r kre

vet,

før

istø

ping

av

fuge

r og

even

tuel

l arm

ert p

åstø

p. M

idle

rtidi

g un

ders

tøtte

lse

kan

være

øn

skel

ig v

ed la

nge

spen

n, n

år d

et e

r uje

vn o

verh

øyde

og

ved

mel

lom

lagr

ing

av

mat

eria

ler p

å B

ygge

plan

kdek

ket.

Der

som

tung

e la

ster

mel

lom

lagr

es p

å de

kket

før f

ugin

g, le

gges

dis

se p

å st

ive

strø

som

gå

r ove

r fle

re e

lem

ente

r (f.e

ks. 3

met

er)

Påse

at e

lem

entd

ekke

t tild

ekke

s m

ed p

last

e.l

innt

il ut

støp

ing

av fu

ger o

g på

førin

g av

på -

støp

når

det

forv

ente

s fro

st o

g is

, og

elle

rs n

år m

an ø

nske

r min

st m

ulig

tilfø

rsel

av

bygg

fukt

Pås

e at

mel

lom

lagr

ing

av s

tørr

e m

ater

ialm

engd

er s

kjer

ove

r bæ

reve

gger

elle

r ove

r m

idle

rtidi

g un

ders

tøtte

lse.

Pås

e at

det

blir

bru

kt a

nbef

alt m

ørte

l: B

20 p

umpb

ar e

ller J

MS

.

Kon

trolle

r at e

vt. a

rmer

t pås

tøp

utfø

res

ette

r bes

kriv

else

n. F

erdi

g ut

lagt

arm

erin

g

foto

graf

eres

før s

tøpi

ng.

Sje

kk a

t fer

dig

gulv

kons

truks

jon

utfø

res

i hht

tegn

ing

elle

r bes

kriv

else

og

at d

etal

jer

utfø

res

riktig

. Kom

pone

nter

som

sen

ere

blir

skju

lt fo

togr

afer

es

Sje

kk a

t fer

dig

gulv

kons

truks

jon

utfø

res

i hht

tegn

ing

ders

om e

lem

entd

ekke

t lig

ger m

el-

lom

bol

igro

m o

g uo

ppva

rmet

kje

ller.

Kom

pone

nter

som

sen

ere

blir

skju

lt fo

togr

afer

es

Kon

trolle

r at a

lle fu

ger o

g åp

ning

er e

r tet

tet m

ed m

ørte

l elle

r ann

en il

dfas

t mas

se n

år

gulv

kons

truks

jone

n lig

ger m

ello

m fo

rskj

ellig

e br

ukse

nhet

er h

vor d

et e

r kra

v om

br

annk

lass

e. D

etal

jer f

otog

rafe

res

Kon

trollo

mrå

dem

ed re

fera

nse

til T

ekni

ske

fors

krift

er

Vern

euts

tyr,

verk

tøy

og h

jelp

euts

tyr

ved

mon

tasj

e

Atk

omst

Byg

gver

kets

sta

bilit

et i

mon

tasj

efas

en

Mål

nøya

ktig

het a

v op

pleg

g fo

r B

ygge

plan

k

Pla

nhet

ved

opp

legg

for L

eca

Byg

gepl

ank

Pro

dukt

doku

men

tasj

on

Dam

pspe

rre

i ytte

rveg

g

Luftt

ettin

g ov

er o

g un

der B

ygge

plan

k

Luftt

ettin

g en

deka

nt B

ygge

plan

k

Fora

nkrin

g i m

ur- o

g be

tong

vegg

er

Fora

nkrin

g i t

reve

gger

Opp

legg

for s

tåld

rage

r

Fora

nkrin

g til

stå

lbje

lker

Opp

legg

på

mur

kron

e og

mid

tbæ

reve

gg

Opp

legg

på

tresv

ill o

g st

ålbj

elke

r

Fuge

mot

ikke

bæ

rend

e sk

illev

egge

r

Arm

erin

g av

fuge

r mel

lom

ele

men

tene

Mid

lerti

dig

unde

rstø

ttels

e av

el

emen

tdek

ke fø

r ist

øpin

g av

fuge

r

Mel

lom

lagr

ing

av tu

nge

last

er p

å

dekk

et

Tild

ekki

ng m

ot fu

kt o

g fro

st

unn

gå o

verb

elas

tnin

g

Fugi

ng m

ello

m e

lem

ente

r A

rmer

t pås

tøp

Lydi

sole

ring

Varm

eiso

lerin

g

Sik

kerh

et m

ot b

rann

spre

dnin

g

Leca Byggeplank 39

Saint-Gobain Byggevarer ASBrobekkveien 84Postboks 216 Alnabru0614 OsloTel. 22 88 77 00Fax: 22 64 54 54e-post: [email protected]

feb

rua

r 201

1

VI STØTTER SKIjENTENE

Leca Byggeplank Proff_ korr3

Documents

Transcript of Leca Byggeplank Proff_ korr3