KARGO

LARS SAABYE CHRISTENSEN

KARGO

Dikt

© CAPPELEN DAMM AS 2016

ISBN 978-82-02-51124-11. utgave, 1. opplag 2016

Omslagsdesign: Elizabeth Vold BjoneOmslagsfoto: © Viktor Gladkov/Shutterstock

Sats: Type-it ASTrykk og innbinding: Livonia Print, Latvia 2016

Satt i 13 pkt. Dante og trykt på Munken Print Cream 115/1,5.

Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Utensærskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og

tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennomavtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk.

Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kanstraffes med bøter eller fengsel.

www.cappelendamm.no

ARK

Alt skal medStort og småttHøyt og lavtTørt og våttAlt skal medInne, uteOpp og nedog krets og ruteAlt skal medTjuv og lånHammer, fløyelnåde, hånAlt skal medVinge, krykkeSko og fallskjermSkrap og smykkeKrone, røtterklokke og skallGebiss og kjøttbeinSalme og tallAlt skal medKjøl og mastDjevel, tomgodsGud og lastAlt som skyverAlt som trekker

— 6 —

Skriftestolog fluesmekkerAlt skal medFred og fareBoksehansker og bønnHoggorm og hareØks og stammeNord og nedElv og flammeAlt skal medJeg stryker ikkeJeg bare fugerDet er i rommenemellom jeg dugerFør jeg skriverkan jeg ikke viteom ingenting er for myeeller altfor liteOg hvis det ermå jeg velge andre ord:Døden er enstemmigLivet et blandet kor

Alt skal medPose og sekkJeg er et opphørssalg:Alt skal vekk

— 7 —

SAMLEREN

Han har mange ansikterAlle er i privat eie

ATLASETS SORG

Nasjoneneriver seg løs fra kartetsom plaster fra gamle sårÉn etter éngår nasjonene undereller over til den andre sidenNye flagg heises hver morgenog fires av fremmedesamme kveldSom oftest henger flaggetpå halv stangFolk kan selv bestemmehvem som døde

Jeg arvet for øvrigdette atlaset etter min farfarHan var kaptein og sa til meg:Før du grunnstøtermå du kunne heve skipetMin far sa det samme:Du må kunne bygge et husfør du river detSnart skal jeg også dø:Den siste passkontrollenInntil da vet jeg ikke lengerhvor jeg bor

— 11 —

TIL OVERS

Jeg mistet kjøpekraftenDukknakket gikk jeg forbi vindueneder varene skintei ettermiddagens lave solmens jeg var i skyggeJeg bar mitt gule hjerteslik tiggeren holder sitt krusOm nettene bodde jeg i herbergetunder broen, et åpent kontorlandskapfor oppsagte magikereDen konkurranseutsatte månenholdt meg våkenVi levde i en tidda hendene og blikket byttet plassVi lignet grådige drømmere:Når vi lukket øynene knyttet vi neveneJeg tilstår: jeg måtte også låneklær fra tørkesnoreneMen jeg lot som regel et skift henge igjentil de som måtte reiseEn morgen, jeg husker ikke nårhadde lyset gått i vinduene ogsåeller solnedgangen kom altfor tidlig på ossVarene samlet støv i utstillingens fløyelSnart var heller ikke gressetgrønnere noen steder

— 12 —

Vi stod i en skog av gamle juletrærog kledde oss i pyntsom var blitt til oversSelv tyvene ble arbeidsledigeDet var ikke annet å gjøreenn å gå løs på hverandre

— 13 —