Lærerutdanning i praksis, Håkon Finne, Sintef

Teknologi for et bedre samfunn

Lærerutdanning i praksis, Oslo, 31. mai 2011

1

Forskningsleder Håkon FinneSINTEF

Hvordan oppfattes studiekvalitetav de som er involvert i

lærerutdanning?

studiekvalitets

-

undersøkelse


Rapport tilgjengelig på gnistweb.no

Håkon Finne

Heidi Jensberg

Bjørg Eva Aaslid

Halvdan Haugsbakken

Ida Holth Mathiesen

Siri Mordal

Teknologi for et bedre samfunn 3

Disposisjon

1. Om prosjektet2. Oppfatninger av selve utdanningens kvalitet3. Oppfatninger av resultatkvaliteten4. Prioriterte forbedringstiltak5. Konklusjon


1. Om prosjektet”Oppfatninger av studiekvalitet i

lærerutdanningen”

4

• Bakgrunn• Tidligere forskning• Begrepsfesting• Problemstillinger• Metode• Data


• Oppdrag fra Kunnskapsdepartementet innenfor rammen av GNIST-samarbeidet

• Kartlegge fire gruppers oppfatning av kvalitet i lærerutdanningen• Lærerutdannere• Lærerstudenter• Øvingslærere• Rektorer i grunnopplæringen

• Inngår som grunnlag for oppfølging av GNIST-tiltakene

5

Bakgrunn


• Undervisningen ved utdanningsinstitusjonene og praksisopplæringen ved øvingsskolene går i to forskjellige kretsløp (NOKUT-utvalget 2006)

• Økende krav drar profesjonsutdanningen i begge retninger: mer praksisorientering, mer forskningsorientering

• ”Utdanninga skal vere profesjonsretta, praksisorientert, handverksorientert, fagorientert, globalisert, internasjonalisert, framtidsretta, dagsaktuell, og alt med høg kvalitet. Lærarutdanninga har vanskar med å leve opp til desse ideala” (Haug, 2006 s. 153)

6

Tidligere forskning og forventninger


teoriundervisning

praksisopplæring

nye studenter nyutdannede lærere

Resultat:•læringsutbytte

•andre resultater

Struktur:•ressurser•rammeverk

Krav:•integrertØteori/praksisØfag/didaktikkØmellom fagene

Krav:•forskningsbasert•profesjonsrettet

Prosess:•veiledning•undervisningsmetoder

studenter

rektorer

lærerutdannere

øvingslærere

studiekvalitet ≈ strukturkvalitet + prosesskvalitet + resultatkvalitet


• Hvilke kvaliteter står sterkt og svakt i lærerutdanningen?• Er det systematiske forskjeller mellom oppfatningene …

• … til de fire målgruppene?• … til de som er knyttet til ulike lærerutdanninger? (allmennlærer,

PPU, lektor, faglærer)• … til de som soner til ulike utdanningsregioner? (Oslofjord, Oslo

Nord, Sør-Vest, Vest, Midt, Nord)• Hvordan utvikler forholdet mellom de to kretsløpene

(teoriundervisningen og praksisopplæringen) seg?• Utvikling fra 2010 til 2013 i lys av endringene i lærerutdanningen for

grunnskolen

8

Problemstillinger


9

Tre faser i prosjektet

Fase I:Fokusgruppeintervjuer

med målgruppene (vinter 2010)

Ca. 60 deltakere i- Trondheim- Tromsø- Sogndal- Oslo

Ett spørsmål:- ”Hva er viktig for å

sikre god kvalitet i lærerutdanningen?”

Fase II:Nettbasert spørreundersøkelse til

målgruppene (vår 2010)

Målgruppe Svarprosent N

Studenter 43,33.775

Lærerutdannere 53,5 720

Øvingslærere 36,6 1.078Rektorer 37,7

1.242

Fase III:Gjenta

spørreundersøkelsen (vår 2013)


• Fokusgruppeintervjuene:• Særdeles vidtfavnende, åpent og nyansert• Mest interesse for praksisopplæringen og sammenhengen med

undervisningen ved lærestedene• Spørreskjemaet:

• Resultater som er viktige for utøvelse av læreryrket• Undervisningen: fag, didaktikk, metoder,

undervisningspersonalet, læringsmiljø, …• Praksisopplæringen: innhold, organisering, øvingslærerne,

veiledning, …• Samspillet mellom undervisning og praksisopplæring• Fem viktigste tiltak for å øke kvaliteten• Bakgrunnsvariabler

10

Fokusområder i undersøkelsen


Presentasjon og tolkning av spørreskjemaresultater

2

1

4

8

2

10

16

5

7

21

37

27

25

34

31

48

52

29

6

17

16

1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 4,0 4,5 5,0 5,5 6,0

Studenter

Lærerutd

Øvingslærere

Rektorer

0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 %

1 Helt uenig 2 3 4 5 6 Helt enig Snitt

uenig verken/eller enig

(eksempel)


2. Oppfatninger av selve utdanningens kvalitet

eller: Er det en god utdanning å gå gjennom?

12

• Hovedinntrykk• Teoriundervisningen og

lærerutdannerne• Praksisopplæringen og

øvingslærerne• Sammenheng teori/praksis


• Studenter vurderer praksisdelen høyere enn undervisningsdelen• Lærerutdannere og øvingslærere vurderer hverandres domener

relativt sett lavere enn sine egne• Rektorene er enda mer kritisk enn øvingslærerne

• Er dette negativt?• Naturlig at studentene anser praktiske aktiviteter som mer

motiverende og relevante?• Teori og praksis innebærer to ulike kunnskapsformer som begge

må læres om de skal kunne mestres?• Utfordringen blir ikke å sørge for at de to delene i

lærerutdanningen skal ha de samme kvaliteter, men at de utfyller hverandre og at utdanningen som helhet oppleves som relevant?

13

Hvilket bilde sitter vi igjen med?


Figur 23 ”Lærerutdanningen har god kvalitet”

4

3

1

1

10

9

7

11

22

19

26

33

34

38

45

43

23

29

20

11

6

3

2

1

1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 4,0 4,5 5,0 5,5 6,0

Studenter

Lærerutd

Øvingslærere

Rektorer

0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 %



Figur 24 ”Lærerutdanningen fremstår som helhetlig og integrert”

6

4

2

2

18

14

14

20

27

31

34

40

28

34

34

31

16

15

14

6

5

2

1

1

1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 4,0 4,5 5,0 5,5 6,0

Studenter

Lærerutd

Øvingslærere

Rektorer

0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 %



Figur 4 ”Det blir stilt store nok krav til studentenes innsats på studiet”

5

14

4

6

8

26

11

20

15

23

20

28

21

18

32

32

29

16

26

13

22

2

7

1

1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 4,0 4,5 5,0 5,5 6,0

Studenter

Lærerutd

Øvingslærere

Rektorer

0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 %



Figur 11 ”De vitenskapelig ansatte har oppdatert erfaring fra praksisfeltet”

12

4

13

18

10

28

26

13

28

23

26

21

14

27

8

6

20

2

1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 4,0 4,5 5,0 5,5 6,0

Studenter

Lærerutd

Øvingslærere

0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 %



Figur 9 ”De vitenskapelig ansatte er gode rollemodeller for studentene”

Figur 15 ”Øvingslærerne er gode rollemodeller for studentene”

3 4

5

11

21

2

2

18

38

17

14

30

32

52

48

34

5

30

36

1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 4,0 4,5 5,0 5,5 6,0

Studenter

Lærerutd

Øvingslærere

Rektorer

0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 %


7

2

3

14

4

18

22

17

43

25

44

28

21

30

7

11

3

1

1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 4,0 4,5 5,0 5,5 6,0

Studenter

Lærerutd

Rektorer

0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 %


Rollemodeller


Figur 12 ”Alt i alt er jeg fornøyd med undervisningen ved studiet mitt”

Figur 17 ”Alt i alt er jeg fornøyd med praksisopplæringen som tilbys ved studiet”

2

1

4

8

2

10

16

5

7

21

37

27

25

34

31

48

52

29

6

17

16

1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 4,0 4,5 5,0 5,5 6,0

Studenter

Lærerutd

Øvingslærere

Rektorer

0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 %


4

1

10

6

18

14

30

41

26

32

12

5

1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 4,0 4,5 5,0 5,5 6,0

Studenter

Lærerutd

0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 %


Alt i alt fornøyd


Figur 19 ”Det er god sammenheng mellom innholdet i undervisningen og

praksisopplæringen”

8

2

4

1

17

7

9

8

24

16

26

25

30

39

39

44

16

31

18

19

6

5

5

3

1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 4,0 4,5 5,0 5,5 6,0

Studenter

Lærerutd

Øvingslærere

Rektorer

0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 %



Figur 21 ”Rekkefølgen og progresjonen i undervisningen og praksisperiodene er

godt tilpasset hverandre”

9

2

3

1

16

9

11

6

25

25

27

29

28

36

40

43

16

22

15

19

6

6

4

2

1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 4,0 4,5 5,0 5,5 6,0

Studenter

Lærerutd

Øvingslærere

Rektorer

0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 %



Figur 22 ”Universitetet/høgskolen og øvingsskolene har et godt faglig

samarbeid”

12

4

4

2

20

12

14

10

26

23

25

17

25

37

31

32

13

20

19

29

5

5

8

10

1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 4,0 4,5 5,0 5,5 6,0

Studenter

Lærerutd

Øvingslærere

Rektorer

0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 %



3. Oppfatninger av resultatkvaliteteneller: Blir det gode lærere av det?

27

• 24 resultatvariabler• Sammenslåing til 6 indekser• Kontrollvariabler• Resultater


1 1.5 2 2.5 3 3.5 4 4.5 5 5.5 6

gir studentene god kompetanse om skole/hjem-samarbeid

gir studentene god kompetanse i flerkulturelle problemstillinger

gir studentene god kompetanse i tilpasset opplæring

vekker studentenes interesse for forskning og utviklingsarbeid

gir studentene god kompetanse i klasseledelse

forbereder studenten godt til sin første jobb som lærer

gir studentene god kompetanse i bruken av ny informasjonsteknologi

utvikler studentenes evner til å vurdere elevenes læringsutbytte

gir studentene kompetanse i hvordan man arbeider med grunnleggende ferdigheter

gir studentene gode ferdigheter i praktisk utøvelse av læreryrket

skaper lærere som er trygge i lærerrollen

gir studentene nødvendig kunnskap, ferdigheter og kompetanse til å bli en god lærer

gir studentene god endrings- og utviklingskompetanse

utvikler studentenes evner til å kommunisere tydelige mål for elevenes opplæring

vekker studentenes interesse for kontinuerlig faglig oppdatering

bygger opp under læreres yrkesstolthet

gir studentene god didaktisk kompetanse

gir studentene god kompetanse om barn og unges læring og utvikling

gir studentene god sosial kompetanse

formidler viktigheten av lærerutdanningen på en god måte

fremmer studentenes yrkesetiske holdninger

gir studentene god faglig kompetanse

utvikler studentenes samarbeidsevner

fremmer studentenes evne til refleksjon over egen og andres praksis

alle studenter lærerutd øvingslærere rektorer

uenig verken/eller enig


• Profesjonsidentitet• ... bygger opp under læreres yrkesstolthet• ... formidler viktigheten av lærerutdanningen på en god måte• ... fremmer studentenes yrkesetiske holdninger

• Jobbrelevans• ... forbereder studenten godt til sin første jobb som lærer• ... gir studentene nødvendig kunnskap, ferdigheter og

kompetanse til å bli en god lærer• ... gir studentene gode ferdigheter i praktisk utøvelse av

læreryrket• ... skaper lærere som er trygge i lærerrollen

29

Indikatorer på oppfatning av resultatkvalitet (1)


• Utviklingskompetanse• ... fremmer studentenes evne til refleksjon over egen og andres

praksis• ... vekker studentenes interesse for kontinuerlig faglig oppdatering• ... vekker studentenes interesse for forskning og utviklingsarbeid• ... gir studentene god endrings- og utviklingskompetanse

• Vurderingskompetanse• ... utvikler studentenes evner til å kommunisere tydelige mål for

elevenes opplæring• ... utvikler studentenes evner til å vurdere elevenes læringsutbytte

30



• Sosial kompetanse• ... gir studentene god sosial kompetanse• ... utvikler studentenes samarbeidsevner

• Undervisningskompetanse• ... gir studentene god kompetanse i tilpasset opplæring• ... gir studentene god kompetanse om barn og unges læring og

utvikling• ... gir studentene god faglig kompetanse• ... gir studentene god didaktisk kompetanse• ... gir studentene god kompetanse i klasseledelse• ... gir studentene kompetanse i hvordan man arbeider med

grunnleggende ferdigheter

31



Figur 26 Gjennomsnittskår på resultatindikatorer etter målgruppe i

lærerutdanningen

2,8

3,0

3,2

3,4

3,6

3,8

4,0

4,2

4,4

sosi

al k

omp*

prof

esjo

nsid

*

utvi

klin

gsko

mp*

unde

rvis

ning

skom

p*

vurd

erin

gsko

mp*

jobb

rele

vans

*

snitt

skår

(1-6

)

Studenter

Lærerutdannere

Øvingslærere

Rektorer

Alle

Målgrupper


• Lærerutdannerne er den målgruppen som skårer resultatkvaliteten i lærerutdanningen høyest, mens rektorene skårer resultatkvaliteten relativt mye lavere enn noen av de andre målgruppene. Dette er et gjennomgående funn som er tydelig uansett hvilke resultatkvaliteter vi fokuserer på. Og selv om rektorer ved øvingsskoler er noe mer positive, er også de langt mindre positive i sine oppfatninger enn de andre målgruppene.

• Blant studentene slår region og type lærerutdanning ut, men utslagene varierer mellom hvilken resultatindikator det gjelder, og utslagene er små når vi kontrollerer for andre forhold.

• Studentenes vurdering av samlet kvalitet og relevans i den utdanningen de selv går gjennom, har stor betydning for deres vurdering av resultatkvalitetene generelt.

• Blant lærerutdannerne fant vi at type lærerutdanning og region ikke har særlig betydning for oppfatning av resultatkvalitet i lærerutdanningen. Det å være fornøyd med eget arbeid og det å ha erfaring med praksisopplæringen, har sterkest effekt i denne målgruppen.

33


Tabell 20 Rektorenes fornøydhet med sist ansatte nyutdannede lærer

Egenskap Gjennomsnitt samarbeidsevne 4,6 sosial kompetanse 4,4 faglig kompetanse 4,4 endrings- og utviklingskompetanse 4,2 praktiske ferdigheter 4,1 didaktisk kompetanse 4,0 trygghet i lærerrollen 3,7 Note: skala 1-6 fornøyd. N=929


• Blant øvingslærerne er de som er tilknyttet lektorutdanningen generelt mer positive, mens øvingslærerne tilknyttet allmennlærerutdanningen og faglærerutdanningen er generelt minst positive i sin vurdering av resultatkvalitet.

• Uavhengig av hvilken målgruppe man tilhører, fremstår de som er hjemmehørende i utdanningsregion Midt som mer positive til resultatkvaliteten enn noen av de andre utdanningsregionene.

• De resultatkvalitetene som målgruppene vurderer mest forskjellig, handler i stor grad om hvor godt lærerutdanningen evner å forberede studentene til å mestre jobb som lærer (jobbrelevans, undervisningskompetanse og vurderingskompetanse).

35


4. Prioriterte forbedringstiltakeller: Hva er det viktigst å gjøre noe med?

36


1. Heve inntakskravene for lærerutdanningen

2. Styrke samarbeidet mellom aktørene (universitet/høgskole, øvingsskoler, etc.)

3. Heve den faglige kompetansen til de vitenskapelig ansatte

4. Heve den pedagogiske kompetansen til de vitenskapelig ansatte

5. Heve den faglige kompetanse til øvingslærerne

6. Heve den pedagogiske kompetansen til øvingslærerne

7. Heve forsknings- og utviklingskompetansen til de vitenskapelig ansatte

8. Heve statusen på læreryrket9. Mer praksis10. Samkjøre lærerutdanningen bedre på

tvers av institusjoner

11. Bedre arbeidsvilkårene for øvingslærere12. Forlenge studiet13. Styrke det faglige samarbeidet mellom

lærerutdannerne14. Redusere frafallet underveis i studiet15. Øke de økonomiske ressursene til

lærerutdanningen16. Bedre mulighet for å veilede studenter

som ikke er skikket til lærerrollen ut av studiet

17. Styrke relevansen av praksisopplæringen for yrkesutøvelsen

18. Styrke relevansen av undervisningen for yrkesutøvelsen

19. Klarere retningslinjer for kompetansemål i praksisperioden

20. Å oppdatere lærerutdannerne på dagens skolehverdag

37

Tiltak for å heve kvaliteten i lærerutdanningen


Tabell 25 De viktigste tiltakene for å øke kvaliteten i lærerutdanningen etter

målgruppeNr Studenter Lærerutdannere Øvingslærere Rektorer 1 Heve statusen på

læreryrket (54) Øke de økonomiske ressursene til lærerutdanningen (50)

Mer praksis (61) Å oppdatere lærerutdannerne på dagens skolehverdag (63)

2 Mer praksis (45) Heve statusen på læreryrket (48)

Heve statusen på læreryrket (60)

Mer praksis (58)

3 Styrke samarbeidet mellom aktørene (universitet/høgskole, øvingsskoler, etc.) (43)

Heve inntakskravene for lærerutdanningen (46)

Å oppdatere lærerutdannerne på dagens skolehverdag (54)

Heve statusen på læreryrket (53)

4 Å oppdatere lærerutdannerne på dagens skolehverdag (37)

Styrke samarbeidet mellom aktørene (universitet/høgskole, øvingsskoler, etc.) (38)



5 Styrke relevansen av undervisningen for yrkesutøvelsen (35)

Å oppdatere lærerutdannerne på dagens skolehverdag (31)

Styrke samarbeidet mellom aktørene (universitet/høgskole, øvingsskoler, etc.) (45)

Bedre mulighet for å veilede studenter som ikke er skikket til lærerrollen ut av studiet (45)


5. Konklusjoneller: Lærerutdanning i praksis?

39


• Svært mange spørsmål skårer midt på treet – verken bra eller dårlig• Betydelige forskjeller i vurdering mellom gruppene: posisjon eller

interesse?• Praksisopplæringen får høyere skår enn teoriundervisningen• Lavere interesse for mer forskningsorientering enn for mer

praksisorientering?• Samspillet mellom utdanningsinstitusjonene og øvingsskolene skårer

heller ikke høyt

• Uventet høyt samsvar i målgruppenes vurdering av hva som vil være de viktigste tiltakene

• ”Styrke samarbeidet mellom aktørene” kan være en ryggrad i mange av de andre tiltakene

40

Teori og praksis

Lærerutdanning i praksis, Håkon Finne, Sintef

Education

Transcript of Lærerutdanning i praksis, Håkon Finne, Sintef