Kvalitetsvurdering og

kvalitetsledelse

Skoleeierskap som fremmer

skolebasert kompetanseutvikling og

profesjonell undervisning

Værnes 21. september 2015

Dag Langfjæran

dag.langfjaeran@ks.no

www.kskonsulent.no

Dette foredraget har

• fokus på rolleforståelse – særlig skoleeierrollen

• fokus på hva skoleeier kan gjøre for å gjøre skolelederne gode

Det innebærer også fokus på

• hvordan skoleeier kan bidra på møtene der skolelederne og representanter for lærerne møter kommuneledelsen

• hvordan skoleeier kan invitere til lærende møter der skolelederne byr på sin ‘beste lederpraksis’, og hvordan de skal utvikle sin ‘neste lederpraksis’

• … og lærende møter der skolelederne legger fram noe de ikke lykkes godt nok med for å lære av sine lederkolleger

Ide 1

Ide 2

Ide 3

Ide 4

Min neste utfordring:

Ide 5

Ide 6

Ide 7

Ide 8

Lytt deg inn

på gode

ideer.

Skoleeier

• Medskaping / felles prosesser

• Undrende – sammen med

• Felles ambisjoner & mål

• Vedta – etter felles prosesser

• Nysgjerrig

• Tilrettelegge

• Etterspørre / Følge opp

Presist nok til å styre etter

&

Løst nok til å skape handlingsrom

Når involvere?

Involvering av interessentene i

Utviklingsfase (FØR)

Gjennomføringsfase (UNDER)

Oppfølgingsfase (ETTER)

Kilde: Knut Roald

Roller og gjensidig respekt

Respektere profesjonens valg mht gjennomføring

Respektere ledelsens ansvar for ledelse

Respektere skoleeiers styring og skoleeiers ansvar for innhold og kvalitet

S

k

o

l

e

e

i

e

r

P

r

o

f

e

s

j

o

n

L

e

d

e

l

s

e

S

t

y

r

e

G

j

e

n

n

o

m

f

ø

r

e

L

e

d

e

Viktige forutsetninger for et

godt skoleeierskap

1. At skoleeier vet, ikke tror

2. At skoleeier ivaretar og følger opp

• Skolene som organisasjoner • Skolelederne • Lærerne • Elevene

3. At skoleeier har ambisjoner, og prioriterer og avgrenser målene

4. At skoleeier har gjennomføringsevne

og tenker langsiktig

1. Hvordan vet vi at vi vet?

2. Hva gjør vi for å ivareta og følge opp?

3. Har vi de rette ambisjonene, og er «vi» sammen om dem?

4. Har vi gjennomføringsevne og langsiktighet, og hvordan vet vi det?

Skolebasert kompetanseutvikling Retningsgivende erfaringer fra statlige satsinger (5 av 10)

Kompetanseutvikling virker best

dersom den

knyttes tett opp til den

praksisen som skal endres

«The most abused educational research finding

these days is this:

the quality

of the teacher

is

the single

most important

determinant in

the learning

of the student.»

2012, s. 15 2014, s. 18

Forholdet mellom individ og kollektiv (1)

Ikke kvaliteten på

læreren,

men kvaliteten på

lærerens undervisning

er den viktigste

enkeltfaktoren for

elevenes læring.

?

Forholdet mellom individ og kollektiv (2)

• Høyt presterende skoler kjennetegnes av at personalet som kollektiv er i kontinuerlig utvikling.

• Skal man lykkes med å bygge en enda bedre skole er et av de viktigste grepene å utvikle lærernes profesjonalitet (profesjonelle kapital) med utgangspunkt i skolen som organisasjon.

• En aktiv profesjonsutvikling er avhengig av en kollektivt orientert kompetanseutvikling knyttet til den enkelte arbeidsplass.

Kompetanse

Holdninger

Ferdigheter

Evner

Kunnskaper

Kompetansekomponenter

Linda Lai 2013

Oppgave:

a) Hva forstår du med «kollektivt

orientert kompetanseutvikling

knyttet til den enkelte

arbeidsplass»?

b) Hvordan jobber du sammen

med dine kollegaer og

medarbeidere med en

«kollektivt orientert

kompetanseutvikling knyttet

til den enkelte arbeidsplass»?

Metodikk:

IGP

m/rekkeframlegg

Et sosiokulturelt læringssyn som grunnlag for

kvalitetsutvikling i virksomhetene

Personalets læring (endring

av atferd) gis de beste vilkår

ved gjentatt veksling mellom

erfaringsdeling og vurdering

ved felles refleksjon over egen

og hverandres yrkespraksis /

pedagogiske praksis,

konkludering om hva som er

vår «beste praksis» og

hvordan vi kan forbedre den

og utvikle vår felles «neste

praksis», og utprøving i

praksisfellesskapet.

Eirik Irgens:

Utviklingshjul for

en organisasjon i

bevegelse

Aktivitetsfelle

Lærerne i ett møte brukte hele

møtet (90 min.) til å diskutere

tidsplaner og rammer for videre

arbeid.

Utgangspunkt i felles utforsking av elevtekster. Lærerne …

• reflekterer sammen rundt elevtekstene

• drøfter generelle utfordringer i det fagdidaktiske arbeidet

– digitale ressurser

– elevsamarbeid

– vurderingspraksis

Fokuset på elevtekster fungerte som tankeredskap og springbrett for lærernes videre utforsking av pedagogiske og fagdidaktiske utfordringer

Kristin Helstad, 2014

Eirik J. Irgens, 2010

Kunnskapsutviklende refleksjon

Lærerne i ett møte brukte hele

møtet (90 min.) til å diskutere

tidsplaner og rammer for videre

arbeid.

Utgangspunkt i felles utforsking av elevtekster. Lærerne …

• reflekterte sammen rundt elevtekstene

• drøftet generelle utfordringer i det fagdidaktiske arbeidet

– digitale ressurser

– elevsamarbeid

– vurderingspraksis

Fokuset på elevtekster fungerte som tankeredskap og springbrett for lærernes videre utforsking av pedagogiske og fagdidaktiske utfordringer

Kristin Helstad, 2014

Eirik J. Irgens, 2010

Skoleeier som stilas for ledelse

Ledelse som bidrar til profesjonsutvikling

Utvikling av lærernes undervisning

Utvikling av elevenes læringsarbeid

Perspektiv på forbedring av

elevenes utbytte av

opplæringen

Flere fullfører og består VGO

Bedre faglige resultater

© dag langfjaeran@ks.no

Skoleeier som stilas for ledelse

Ledelse som bidrar til profesjonsutvikling

Lærernes undervisning forbedret

Elevenes læringsarbeid forbedret

Perspektiv på forbedring av

elevenes utbytte av

opplæringen

Flere fullfører og består VGO

Bedre faglige resultater

© dag langfjaeran@ks.no

Fem dimensjoner for et virkningsfullt lederskap (V. Robinson)

dag langfjaeran@ks.no

Nøkkelkomponenter i

«åpen-for-læring-samtaler» (ref. Viviane Robinson)

1. Beskriv synspunktet ditt uten å anta at det er sannheten

2. Beskriv hva synspunktet ditt er basert på

3. Inviter den andre parten til å komme med sitt synspunkt

4. Omformuler den andres synspunkt og sjekk om du har

forstått de riktig

5. Legg merke til og sjekk viktige antakelser

6. Etabler et felles grunnlag

7. Lag en plan for å få til det dere begge ønsker

Kilde: V. Robinson, Elevsentrert skoleledelse (s 44-48)

Rektor

Lederteam

Organisasjon

Avdeling

Helhet og sammenheng.

Læringssløyfer!

Elev

Læringsmiljø

Enkeltlærer

Base- / trinnteam

Felles

kultur

for

læring!

Beste

Praksis/

God

under-

visning

L

Æ

R

I

N

G

S

L

E

D

E

L

S

E

Roller i møtet – avhengig av type møte

a) Møteleder

b) Ordstyrer

c) Referent

d) Oppsummere hver sak

e) Tidtaker

f) Prosessleder

g) Viddevakt

Hva bidrar til lærende møteformer?

A. IGP med rekkeframlegg

B. Felles språk og begrepsforståelse

C. Heterogene arbeidsgrupper

D. Spørsmål heller enn forslag

E. Pauserommet er ikke en god arbeidsplass

F. Distribuert ansvar for møteledelse, oppsummeringer og referat

G. Tydelig tildeling av roller i møtet

H. Sikre at alle noterer underveis i prosessene Aktiv lytting

IGP med rekkeframlegg

I. Alle møtedeltakerne forbereder seg ut fra definerte problemstillinger

– Noterer egne momenter

G. Hver deltaker spiller inn sine refleksjoner i rekkefremlegg før åpen

drøfting i gruppe.

• Notere andres momenter under rekkeframlegg

• Spørre & spørre & spørre & spørre før innspill / forslag

• Vurdere det positive før det negative

• Utelate motforestillinger i innledende søkefase

• Evt. kritikkfase etter kommentarer/innspill/forslag

• På jakt etter sammenhenger og løsningsforslag framfor årsaker

• Søke prioritering framfor vedtak

P. Rekkeframlegg fra gruppene i plenum

• (som for "G")

• ALLE på gruppen deltar i rekkeframleggene

• ALLE på gruppen deltar med spørsmål til de andre gruppene

Notater i spalter under rekkeframlegg i gruppen

Mine egne momenter

a) Xxxxxxxxxx

b) Xxxxxxxxxxx

c) Xxxxxxxxxxxxxxx

d) Xxxxxxxxxxxxxxx

e) Xxxxxxxxxx

f) Xxxxxxxxxxxxx

g) Xxxxxxxxx

h) Xxxxxxxxxxxxx

i) Xxxxxxxxxxxxxx

De andres momenter

1) Xxxxxxxxxx

2) Xxxxxxxxxxx

3) Xxxxxxxxxxxxxxx

4) Xxxxxxxxxxxxxxx

5) Xxxxxxxxxx

6) Xxxxxxxxxxxxx

7) Xxxxxxxxx

8) Xxxxxxxxxxxxx

9) Xxxxxxxxxxxxxx

Mine spørsmål

1) ???

2) ???

3) ???

4) ???

5) ???

6) ???

7) ???

8) ???

9) ???

v/ Dag Langfjæran – tlf. 41777969

www.kskonsulent.no

Min gruppes prioriterte momenter

1.

2.

3.

4.

5.

v/ Dag Langfjæran – tlf. 41777969

www.kskonsulent.no

Notater i spalter under rekkeframlegg i PLENUM

Vår gruppes momenter

a) Xxxxxxxxxx

b) Xxxxxxxxxxx

c) Xxxxxxxxxxxxxxx

d) Xxxxxxxxxxxxxxx

e) Xxxxxxxxxx

f) Xxxxxxxxxxxxx

g) Xxxxxxxxx

h) Xxxxxxxxxxxxx

i) Xxxxxxxxxxxxxx

De andre gruppenes momenter

1) Xxxxxxxxxx

2) Xxxxxxxxxxx

3) Xxxxxxxxxxxxxxx

4) Xxxxxxxxxxxxxxx

5) Xxxxxxxxxx

6) Xxxxxxxxxxxxx

7) Xxxxxxxxx

8) Xxxxxxxxxxxxx

9) Xxxxxxxxxxxxxx

Mine spørsmål til de andre

1) ???

2) ???

3) ???

4) ???

5) ???

6) ???

7) ???

8) ???

9) ???

v/ Dag Langfjæran – tlf. 41777969

www.kskonsulent.no

IGP med rekkeframlegg

I. Alle møtedeltakerne forbereder seg ut fra definerte

problemstillinger – Noterer egne momenter

G. Hver deltaker spiller inn sine refleksjoner i rekkefremlegg før

åpen drøfting i gruppe.

• Notere andres momenter under rekkeframlegg

• Spørre & spørre & spørre & spørre før innspill / forslag

• Vurdere det positive før det negative

• Utelate motforestillinger i innledende søkefase

• Evt. kritikkfase etter kommentarer/innspill/forslag

• På jakt etter sammenhenger og løsningsforslag framfor

årsaker

• Søke prioritering framfor vedtak

P. Rekkeframlegg fra gruppene i plenum

• (som for "G")

• ALLE på gruppen deltar i rekkeframleggene

• ALLE på gruppen deltar med spørsmål til de andre gruppene

Hva bidrar til lærende møteformer?

v/ Dag Langfjæran – tlf. 41777969

www.kskonsulent.no

IGP med rekkeframlegg

I. Alle møtedeltakerne forbereder seg ut

fra definerte problemstillinger

G. Hver deltaker spiller inn sine

refleksjoner i rekkefremlegg før åpen

drøfting i gruppe.

• Utelate motforestillinger i innledende

søkefase

• Spørre & spørre før innspill / forslag

• Vurdere det positive før det negative

• Avtalt kritikkfase

• På jakt etter sammenhenger og

løsningsforslag framfor årsaker

• Søke prioritering framfor vedtak

P. Rekkeframlegg fra gruppene i plenum

• (som for "G")

•

•

Hva bidrar til lærende møteformer?

Mental forberedelse

før møtet Ved å flytte «I’en» av IGP ut i

forkant av møtet, vil en oppnå

en økt metal forberedelse og

dermed økt deltakelse /

engasjement i møtet, pluss at

man sparer tiden man ellers

ville brukt på «I’en» i møtet.

Eksempel på hvordan dette kan gjøres

Eksempel:

Innkalling fra kommunalsjef til møte om

status / tilstand i skolene basert på elevkartleggingene

Kommunalsjef A)

Dialogmøte onsdag kl. 12:00

1) Kommunalsjefen presenterer

resultatene og forslag til tiltak

2) Diskusjon

Kommunalsjef B)

• Resultatene fra

elevkartleggingene på skolene

ligger i Vokal.

• Gå igjennom kartleggingene, og

fyll ut vedlagte refleksjonsskjema.

• Vel møtt til felles refleksjon,

læring og konkludering i

dialogmøtet onsdag kl. 12:00

Mental forberedelse til deltakende refleksiv prosess

Forberedelsesskjema til møtet

På vår skole I kommunen

3 momenter:

Gode resultater / Her står vi

sterkt

1.

2.

3.

1.

2.

3.

3 momenter:

Det som burde vært bedre /

Behov for forbedring

1.

2.

3.

1.

2.

3.

3 konkrete handlinger vi bør

gjennomføre for å lykkes

videre framover

1.

2.

3.

1.

2.

3.