DEMENSSYKDOM

Demensomsorgens ABC Seminar I 11. mars 2015

Sabine Piepenstock Nore

Teamoverlege ved Bergen Kommune

Avdeling for sykehjemsmedisin, spesialist i indre medisin og geriatri

HVA ER DEMENS? Årsaker, typer og kjennetegn.

HVA ER DEMENS?

• Demens betyr avsindig/gal.

• Senil betyr gammel.

Demens:

Fellesbetegnelse for flere hjernesykdommer som medfører kognitiv svikt, endringer i følelser og personlighet, samt redusert evne til å fungere i dagliglivet.

Forekomst av demens i Norge

Former for demens

Er det demens?

• Varighet av kognitiv svikt i minst 6 mndr

• Evt. annen utløsende årsak skal være utelukket

• Flere kognitive funksjoner er rammet, eks nedsatt hukommelse, læringsvansker, orienteringsvansker, dømmekraft, planlegging, tenkning, abstraksjon.

• Personen trenger hjelp i vanlige daglige aktiviteter

Mild: Virker inn på dagliglivet.

Moderat: Kan ikke klare seg uten hjelp.

Alvorlig: Kontinuerlig tilsyn og pleie nødvendig.

Sekundær eller Pseudo- DEMENS

Tilstander som sekundært kan føre til kognitiv svikt og demenslignende sykdomsbilde.

• Årsaker i hodet: viktigst normaltrykkshydrocefalus («voksenvannhode»), subdural blødning og svulster

Pseudo-demens (Kroppslige årsaker)

• Depresjon

• Infeksjoner

• Legemidler: -Parkinsonmedisin -Gamle antidepressiva -Psykofarmaka -Epilepsimedisin -Digoksin -Inkontinensmidler

• Organsvikt: hjerte, lunge,

lever, nyrer

• Kreftsykdom

• Mangeltilstander: VitB12, Folat, ernæringssvikt, dehydrering

• Stoffskiftesykdom

• Diabetes/hypoglykemi

• Abstinens

Komponenter i utredningen

Samtale/

generelt

inntrykk.

Billedus.:

CT/MR

Somatisk/

nevrologisk

us.

Blodprøver

Tester

Komparent

PASIENTEN

ALZHEIMERS SYKDOM

• Ofte start med hukommelsesproblem, problem med å lære

nye ting, tap av ferdigheter og økende passivitet.

• Ved tidlig debut ,ofte tidligere problem med vrangforestillinger og språk.

• Tidlig debuterende Alzheimer = før 65 Sent debuterende Alzheimer = etter 65

Symptomer ved Alzheimer demens

Kognitive symptomer (tidlig)

• Oppmerksomhetssvikt

• Hukommelsessvikt

• Språkvansker

• Forståelsessvikt

• Generell intellektuell svikt

• Redusert evne til å agere på og tolke visuell informasjon om hvor objekter er i rommet

Psykiatriske symptomer (midt i forløpet)

• Endret atferd

• Depressivt/angst syndrom

• Psykotisk syndrom

Motoriske symptomer (sent)

•

VASKULÆR DEMENS Demens pga sirkulasjonsforstyrrelser i hjernen:

*Etter et eller flere store hjerneslag

*Multiinfarkt-demens

*Demens pga generelt nedsatt sirkulasjon

Symptomer ved vaskulær demens

• Ulike symptom og utvikling

• Ved multiinfarkt demens brå start og stegvis forverring. Nevrologiske utfall.

• Ved generell sirkulasjonssvikt mer diffus symptomatologi og langsommere utvikling, og flere bevarte ferdigheter

• Ofte bakenforliggende karsykdom/blodtrykkssykdom/diabetes/røyking.

Vaskulær demens

• Svært varierte forløp både med tanke på symptombilde og graden av utvikling: En del kan ha lange stabile faser og sykdommen kan også stagnere - men enkelte kan ha forløp med gradvis forverring mye likt Alzheimer.

• Viktig med god forebyggende behandling i tillegg til forsøk på anti-demensbehandling

Alzheimer kontra Vaskulær demens:

• Ofte overlappende former, i opptil 20 % av tilfellene.

• ”Aldersdemens” : Er dette en kombinasjon av ”lett Alzheimer” og vaskulær demens ?

FRONTALLAPPSDEMENS

• Ofte start 50-60 årsalder-kan debutere senere.

• En del med Alzheimer kan ha et tidlig ”frontalt” bilde.

• Hovedskaden er i frontallappen som styrer adferd og personlighet

• Trenger mer grensesetting, skjerming, faste rutiner og avledning enn andre demensformer.

Frontallappsdemens

Hovedsymptom:

*Initiativløshet og tilbaketrekning

*Bortfall av hemninger med ukritisk og asosial adferd

*Svikt i problemløsningsevne

* Gjentagelse av en og samme handling eller forestilling

*Motorisk språkvansker, språkfattig.

• Angst

• Endret spise og drikke atferd

• Rastløs

LEWY-LEGEME DEMENS • Kan være vanskelig å stille rette diagnose i en tidlig fase av

sykdommen.

• Lewy legemer påvises i hjernebarken ved obduksjon-disse finner man også ved Parkinsons sykdom.

• Kan ha enda bedre effekt av demensmedisin i startfasen enn Alzheimerpasienter -Obs! tåler dårlig nevroleptika (psykosemedisin)

Typiske symptomer ved Lewy-legeme demens

• Svingende oppmerksomhet

• Episodiske forverringer

• Hallusinasjoner

• Sterkt reduserte evne til å agere på og tolke visuell informasjon om hvor objekter er i rommet / orienteringsvansker

• Økt falltendens/autonome forstyrrelser.

• Ofte bedre hukommelse enn ved Alzheimer

• Tidlig parkinsonisme- av og til vanskelig å skille fra Parkinson med demens.

Demens

Alzheimer

Huntington

Vaskulær demens

Parkinson demens

Lewy legeme demens

Sekundær demens

Frontallapps

demens

SAMMENDRAG

• Demens er en fellesbetegnelse for sykdommer og tilstander som medfører mental(kognitiv) svikt.

• De fleste demenstilstandene kan ikke kureres, men god oppfølgning, riktige tiltak og medisinsk behandling kan bedre sykdomsutviklingen.

• Korrekt diagnose er viktig-både for pasient, pårørende og behandler. Det gir mulighet for god oppfølgning, riktig valg av tiltak på rett tidspunkt og korrekt medisinsk behandling.

SYMPTOMER OG BEHANDLING VED DEMENS

Sabine Piepenstock Nore

Teamoverlege ved Bergen Kommune

Avdeling for sykehjemsmedisin, spesialist i indremedisin og geriatri

Primærsymptom ved demens:

• Redusert oppmerksomhet og konsentrasjon

• Redusert hukommelse (korttids>langtids)

• Redusert innlæringsevne

• Språkproblem: tale og forståelse.

• Apraksi og agnosi

Primærsymptom II

• Orienteringssvikt og kopieringssvikt

• Intellektuell svikt: svikt i abstrakt og fleksibel tenkning.

• Passivitet/apati: mye pga redusert evne til å planlegge og

utføre en handling.

Sekundærsymptom:

• Emosjonelle forandringer

• Tretthet

• Tidligere personlighetstrekk forsterkes

• Angst og depresjon med isoleringstendens.

• Nedsatt dømmekraft: Nedsatt hygiene, ordenssans og ukritisk adferd

• Vrangforestillinger/hallusinasjoner

Sekundærsymptom II

• Motorisk uro/vandring

• Nevrologiske: svekket mobilitet og finkoordinasjon

• Generelt nedsatt allmenntilstand/ernæringssvikt.

Akutt forvirring / Delir

• En rekke sykdommer,traumer/skader, bivirkninger og

forgiftninger kan utløse en akutt mental endring hos den demente. (dette kan også oppstå hos pasienter uten demens)

• Akutt start: rask forverring av kognitiv funksjon med betydelig forvirringstendens.

• Svingende forløp i løpet av døgnet.

• Hyper-og hypoaktiv delir.

Adferdsforstyrrelser

• APSD = Adferds- og Psykiatriske Symptomer ved Demens

Avvikende

motorisk

adferd

Irritabilitet

Hemnings-

løshet

Apati

Agitasjon/

aggresjon

Eufori

Angst

Hallus-

inasjoner

Depresjon

Vrang-

forestillinger

APSD

Adferdsforstyrrelser II

• Det er variasjon i hvor stor grad man utvikler adferdsforstyrrelser som forverrer sykdomsbildet betydelig.

• Agressjon, vrangforestillinger, uro med vandring evt verbale utbrudd og hallusinasjoner er vanskelig å takle for de pårørende og fører ofte til tidligere behov for institusjonsplass.

• Uro natt og endret søvnmønster hos den demente fører også til tidligere behov for sykehjem.

BEHANDLING AV DEMENS

• Miljøtiltak og støttebehandling

• Demensmedisiner

• Depresjonsmedisiner

• Medisiner mot søvnvansker

• Angstdempende medisiner

• Psykosemedisiner

MILJØTILTAK OG STØTTEBEHANDLING

• Tidlig diagnostikk, oppfølgning og tilrettelegging.

• Tilsyn/avlastning i hjemmet- besøkstjeneste-familie/venner

• Dagsenter/avlastningsopphold

• Institusjonsplass-tilrettelagte evt skjermede enheter.

• Pårørende: Opplæring/kunnskap hos pårørende

• Kompetanse i helsevesenet.

Miljøtiltak II

*Kunnskap hos pårørende og behandlere gjør at man møter

pasienten på en bedre måte

*Kartlegge årsak til adferdsforstyrrelser

*Ro og skjerming når nødvendig

*God verbal og kroppslig kontakt

*Faste rutiner /trygge omgivelser

*Positive stimuli

DEMENSMEDISINENE

• Brukes primært for å bremse sykdoms-utviklingen, kan gi noe bedring hos enkelte og kan også ha en adferdregulerende effekt.

• Effekt hos ca 50% hos pasienter med Alzheimer og Lewy-legeme. Noe mindre effekt ved vaskulær demens og ved Parkinson demens. Ingen effekt ved frontallappsdemens.

• To typer: -Kolinesterasehemmere Aricept®(donepezil); Exelon® (rivastigmin) -NMDA reseptor /glutamathemmere. Ebixa®(memantin)

Hvordan virker demensmedisinene?

Effekt av demensmedisin

ANNEN MEDIKAMENTELL BEHANDLING

• Depresjonsbehandling: best egnet SSRI (f.eks. Cipramil®, Cipralex®).

• Depresjon og søvnvansker: Remeron® brukes mest.

• Søvnvansker/ endret døgnrytme: ”Vanlig ” innsovingsmedisin mest aktuelt (f.eks. Imovane®). Heminevrin ® i en kortere periode. Remeron® aktuelt også uten depresjon.

• Angst: Sobril® brukes mest akutt SSRI kan ha effekt, likeledes Remeron® eller Tolvon®

• Vrangforestillinger og/eller hallusinasjoner : Nevroleptika - minst mulig (akutt Haldol®, på sikt eks Risperdal®, Seroquel®)

Hvordan forholde seg?

• Glemsomhet

• Språkproblemer

• Handlingssvikt / praktiske vansker

• Aggressiv og truende adferd

• Generelle råd

GLEMSOMHET:

• Faste rutiner

• Legg ting på faste plasser

• Avtalebok

• Oppslagstavle

• Tydelig kommunikasjon

SPRÅKPROBLEMENE:

• God kontakt

• Bruk navn ved tiltale

• Se på personen

• Snakk tydelig

• Enkle ord/en ting i gangen

• Tålmodighet

• Bruk bilder

HANDLINGSSVIKT:

• Vis i handling hvordan ting gjøres

• En instruksjon av gangen

• Veiled og tilrettelegg, ikke overta

• Bruk velkjente og enkle hjelpemidler

AGGRESSIV OG TRUENDE ATFERD I:

Finner vi utløsende årsaker?

• Smerter

• Infeksjon

• Urinretensjon

• Forstoppelse

• Dehydrering

• Annen ubehandlet sykdom

• Medikamentbivirkninger

• Støynivå

• Vanskelig gjenkjennbar omgivelse

• Overstimulering

AGGRESSIV OG TRUENDE ATFERD II:

• Minsk stimuli fra omgivelsen

• Nærme deg på en tygg og rolig måte

• Still ikke noe krav til vedkommende

• Forsøk å avlede vedkommende

• Gi tydelige signaler til vedkommende, både verbalt og non-verbal

• Bruke gjerne flere sansestimuli for å nå fram til vedkommende

GENNERELLE RÅD

• Ro og tålmodighet

• Balansere nærhet - avstand

• Ikke bli irritert på den demente

• Det er sykdommen som er årsak til adferden

• Bruk humor og humør!

Kan vi gjøre noe for å holde oss vital?

• Fysisk aktivitet

• Dyrke hobbyer

• Tenk positiv – det man pleier å gjøre henger igjen

• Livstil med sunn mat , lite alkohol, ikke røyk tobakk

• Unngå mye stress

• Behandle høyt blodtrykk

• Hold deg mental aktiv ( eks. lese, løse kryssord, sosiale aktiviteter)

FREMTIDIGE UTFORDRINGER

• ”Eldrebølgen”

• Demensplan 2015

• Øke behandlingskapasitet: bla dagsenter, tilpassede boliger, sykehjemsplasser

• Økt kompetanse, både profesjonelt og i befolkningen

• Mer differensiert demensomsorg

• Utvikling av mer effektive medikamenter

OPPSUMMERT

• Symptomene kan variere betydelig mellom de ulike demensformene - men også innenfor den enkelte sykdomsgruppe.

• Graden av adferdsforstyrrelser varierer fra nærmest ingen i hele sykdomsperioden til betydelige tidlig i forløpet.

• Pasientens personlige ressurser, nettverksressursene, støttetiltakene og behandlingen kan påvirke sykdomsforløpet betydelig.

Takk for oppmerksomheten!