Kunnskapsnotat no1

Click here to load reader

  • date post

    14-Mar-2016
  • Category

    Documents

  • view

    229
  • download

    1

Embed Size (px)

description

Om klimafotavtrykk, klimakvoter, klimanøytralitet og miljøsertifisering.

Transcript of Kunnskapsnotat no1

  • KLIMANYTRALITETSIDE 3 KLIMAFOTAVTRYKKSIDE 4 KLIMAKVOTERSIDE 5MILJSERTIFISERINGSIDE 7 ARENDAL KOMMUNESIDE 8 PRESSEMELDINGSIDE 10 FN-BY KLIMAPARTNERSIDE 11 ORD OG BEGREPERSIDE 12

    KUNNSKAPSNOTAT NO 1 APRIL 2009

    Om Klimafotavtrykk, klimakvoter, klimanytralitet og miljsertifiseringAV PER OTTO LARSEN, ROBERT SVENDSEN OG SVEIN TVEITDAL

  • For mte denne utfordringen p en offensiv mte har Arendal kommune, Aust-Agder fylkeskommune og GRID-Arendal innledet et samarbeid med nringslivet p Srlandet kalt FN-by Klima-partner. Samarbeidet skal bidra til at partnerne og regionen str best mulig rustet til mte klimautfordringene og overgangen til morgendagens lavutslippsamfunn. Partnerne har gjennom samarbeidet forpliktet seg til mle

    egne utslipp av klimagasser (klimafotavtrykk) og gjre tiltak for redusere disse. Flere av partnerne har videre vedtatt bli klima-nytrale i henhold til FNs definisjon, som betyr at restutslippene av klimagasser nytraliseres gjennom kjp av klimakvoter.Norske og internasjonale myndigheter stiller stadig strengere

    krav til at virksomheter skal drives etisk, milj- og samfunnsan-svarlig. Men det er ikke bare lovplagte krav, og offentlige krav om rapportering som endrer seg. Eiere, investorer, forbrukere og media forlanger stadig mer innsyn og informasjon, samt bevis for at bedriftene faktisk opererer slik de sier. I Norge arbeider Forbrukerombudet med retningslinjer for hvem som kan kalle seg klimavennlig eller klimanytral. Definisjonene som er lagt til grunn i notatet tar utgangspunktet i FNs anbefalte me-toder, og det gis henvisninger til mer omfattende rapporter for de som nsker mer detaljer. Til slutt i notatet er det gitt en beskrivelse av hvordan Arendal

    kommune planlegger bli klimanytral. Kommunen vedtok som landets frste kommune i Norge bli klimanytral i henhold til FNs definisjon med virkning fra 2008. Kunnskapsnotatet er produsert av partner i CO2focus AS Per

    Otto Larsen, miljrdgiver i Arendal kommune Robert Svendsen, og Svein Tveitdal fra Klima 2020 og prosjektleder for FN-by Klimapartner.

    Arendal, 4. april 2009

    Svein TveitdalProsjektleder, FN-by Klimapartner

    Innledning 2

    Klimanytralitet 3

    Klimafotavtrykk 4

    Klimakvoter 5

    Miljsertifisering 7

    EksempelfraArendalkommune 8

    Pressemelding 10

    Ordogbegreper 11

    FN-byKlimapartner 12

    KLIMAI KRISEKlimaendringer er i flge FN den strste utfordringen vi str overfor i dag, og vil tvinge fram omstillinger som vil f stor betydning bde for nringsliv, offentlig sektor og enkeltindivider.

    INNHOLD

    Utgiver: FN-by Klimapartner

    Redaktr: Liv Ekeberg

    Tekst: Per Otto Larsen, Robert Svendsen, Svein Tveitdal

    Design: DALE+BANG PR

    Print: Xpressprint

    Papir: Resirkulert Miljvennlig

  • 3KLIMANYTRALITETBegrepet klimanytral i dette notatet flger FNs defi-nisjon. Dette oppns gjennom redusere egne utslipp s mye som mulig, og deretter kjpe klimakvoter for nytralisere restutslippene. Eller sagt p en annen mte, betale for at de utslippene en forrsaker reduseres til-svarende et annet sted.

    bli klimanytral er en frivillig handling. Iflge FNs klimapanel m de globale utslippene reduseres med mellom 50% og 80 % innen 2050 for at den globale temperaturkningen skal begrense seg til 2 grader som er satt av EU som smertegrensen for hva vi kan tle. Den siste utviklingen tyder p at det kan bli svrt vanskelig n dette mlet, at kravet til utslippsreduksjoner m skjerpes, og at verden str overfor store ndvendige utslippsreduksjoner i overgangen til et lavutslippssamfunn som framtidige generasjoner kan leve med. Land, byer, bedrifter og enkeltpersoner som velger bli klimanytrale gjr dette for vise ansvar i forhold til klima-trusselen vi str overfor. Det er imidlertid kende enighet om at de som forebereder seg p overgangen til lavutslippssamfunnet n, enten det er en kommune eller en bedrift, vil bli framtidas politiske og konomiske vinnere. P verdens miljdag 5. juni 2008 lanserte FN en ny guide om

    klimanytralitet Kick the Habit, a UN guide to climate neutra-lity. I forordet sier FNs ge-neralsekretr Ban Ki-moon bl.a.: Budska-pet i denne boka er at vi alle er en del av lsningen. Enten vi er et enkeltindivid,

    en privat bedrift, en organisasjon eller en regjering er det mange tiltak vi kan gjre som reduserer klimafotavtrykket. Guiden be-skriver flgende generelle oppskrift for bli klimanytral:

    KLIMANYTRAL ELLER KARBONNYTRAL? Disse begrepene brukes om hverandre. FN bruker imidlertid klima-nytral ganske enkelt av den grunn at drivhusgasser ikke bare er karbondioksid (CO2) som riktignok str for ca. 80% av utslippene, men ogs fem andre drivhusgasser, hvorav metan (CH4) og lystgass (N2O) er de viktigste.

    FAKTA

    1. BESLUTNING Selskapet eller kommunens verste ledelse m beslutte at virksomheten skal bli klimanytral. 2. MLE KLIMAFOTAVTRYKKET Det finnes en rekke kal-kulatorer tilgjengelig p internett som kan brukes for mle utslippene av klimagasser. De fleste tar utgangspunktet i The Greenhouse Gas Protocol (GHG) eller drivhusgassprotokol-len som er utarbeidet av World Resources Institute (WRI) og World Business Council for Sustainable Development (WBCSD). Denne standarden anbefales av FN og beskriver hva som er obligatorisk mle (Scope 1 og 2), og hva som er frivillig (Scope 3). Dette beskrives nrmere i kapitlet om klimafot-avtrykk.

    3. REDUSERE UTSLIPPENE De aller fleste kan ved enkle tiltak redusere utslipp av klimagasser betydelig. Dette kan gjres gjennom energieffektivisering, overgang fra bruk av fossil til fornybar energi og drivstoff, redusere reiser ved kt bruk av videokonferanser osv. Det anbefales lage rlige og mer langsiktige reduksjonsplaner.

    4. KOMPENSERE RESTUTSLIPPENE GJENNOM KJP AV KLIMAKVOTER De utslippene som gjenstr kompenseres gjen-nom kjp av klimakvoter som reduserer utslippene like mye et annet sted. Det finnes flere tilbud i markedet p klimakvoter. Dette notatet anbefaler bruk av FNs grnne utviklingsmeka-nisme CDM. Ordningen forklares nrmere under kapitlet om klimakvoter.

    5. KOMMUNISERE De som blir klimanytrale vil vre ek-sempler for andre. Det er derfor viktig kommunisere dette i samfunnet 6. EVALUERE OG REPETERE Klimanytralitet er en konti-nuerlig prosess. Hvert r br det gjennomfres en evaluering og mling av utslippene, ytterligere reduksjon og kjp av kvoter gjentas.

  • 4KLIMAFOTAVTRYKK

    GHG-protokollen bestr av to regnskapsstandarder (corporate accounting and reporting og project accounting) som forkla-rer hvordan man kan tallfeste og rapportere klimagassutslipp. Protokollen er resultat av et ti r langt samarbeid mellom nringsliv, myndigheter og miljbevegelsen, og var i 2006 grunnlag for ISO-normen 14064-I. Rapporteringen tar hensyn til flgende klimagasser: CO2, CH4 (metan), N2O (lystgass), SF6, HFK og PFK og er omregnet til CO2-ekvivalenter.I fremstilling av regnskapet er det vanlig fordele utslipp-

    stallene sektorvis, for eksempel landtransport, flyreiser, elek-trisitetsforbruk og varmeproduksjon.GHG-protokollen baserer sin klimarapportering p tre niver

    (scope) av utslipp:

    SCOPE 1: DIREKTE UTSLIPP (OBLIGATORISK RAPPOR-TERING) Dette nivet omfatter direkte utslipp fra kilder som eies eller kontrolleres av selskapet, som egne biler, kjrety, transport av avsatte, eller egne prosessutslipp

    SCOPE 2: INDIREKTE UTSLIPP (OBLIGATORISK RAP-PORTERING) Dette nivet omfatter utslipp knyttet til innkjpt energi, hovedsakelig elektrisitet eller fjernvarme. SCOPE 3: INDIREKTE UTSLIPP (VALGFRI RAPPORTERING) Mens Scope 1 og 2 er obligatoriske etter GHG-protokollen, er det valgfritt inkludere Scope 3-utslipp i klimaregnskapet. Scope 3 omfatter andre indirekte klimautslipp. Utslippene er et resultat av selskapets aktiviteter, men slippes ut fra kilder som

    ikke kontrolleres av selskapet. Eksempler er ansattes reiser til og fra jobb, utslipp fra underleverandrer, sluttkunders bruk av bedriftens solgte varer og tjenester og avfallshndtering. Dette systemet benyttes n av selskaper over hele verden og er i ferd med bli det dominerende rammeverket for bereg-ning av klimafotavtrykk. ET EKSEMPEL SOM VISER HVORDAN SCOPE 1,2 OG 3 BRUKES I PRAKSIS er Aust-Agder fylkeskommune som kj-per transportjenester fra Nettbuss Sr. For fylkeskommunen er utslippene fra transporten de kjper fra nettbuss Scope 3, men for Nettbuss er disse utslippene Scope 1. I stedet for kjpe kvoter for utslippene fra Nettbuss, velger fylkeskommunen stille strenge krav til utslipp ved innkjp av transporttjenester. De kan fremdeles kalle seg klimanytale, da de kompenserer fullt for utslippene i henhold til Scope 1 og 2. Dersom Nettbuss skal kunne kalle seg klimanytral m det kompensere for utslip-pene fra bussene de eier, da disse er Scope 1 ved beregning av klimafotavtrykket til Nettbuss.

    For beregne et klimafotavtrykk benyttes den interna-sjonale standarden for mling av drivhusgasser, Green-house Gas Protocol Initiative (GHG-protokollen), som ble etablert i regi av World Resources Institute (WRI) og World Business Council for Sustainable Development (WBCSD).

  • 5HVA ER EN KLIMAKVOTE? - Alle offisielle klimakvoter har utgangspunkt i Kyoto- protokollen- En FN-godkjent klimakvote er et bevis p at det har funnet sted en reduksjon i klimagassutslipp p 1 tonn CO2 ekvivalenter.- En offisiell klimakvote kan kun utstedes av nasjonale myndigheter eller FN- Alle FN-godkjente klimakvoter er registrert i FNs CDM-register (www.unfccc.int).- En klimakvote er et verdipapir som er registrert i et nasjo- nalt kvoteregister som igjen er linket opp til en internasjo- nal transaksjonslogg hvor alle transaksjoner registreres.- Omsetningen av offisielle klimakvoter foregr i regulerte markeder (f.eks. i henhold til EUs kvotedirektiv).

    Det offisielle navnet p klimakvotene er CER (Certified Emissi-on Reduction). CER betyr at reduksjonen i klimagassutslipp har funnet sted nr kvoten utstedes og effekten er dokumentert. Prosjektene inngr i det som kalles CDM (Clean Development Mechanism) eller den grnne utviklingsmekanismen. Dette er et kvalitetsstempel p en offisiell klimakvote som bde ga-ranterer reduksjon i klimagassutslipp og sttter brekraftig utvikling i utviklingsland.

    NOEN EGENSKAPER VED CER-KVOTENE:- De er knyttet til konkrete prosjekter som er godt dokumentert, og klimaeffekten har allerede funnet sted nr kvoten utstedes av FN.- Den grnne utviklingsmekanismen innebrer at vestlige land investerer kapital og teknologi i et utviklingsland som en direkte konsekvens av kvotesystemet. - Disse prosjektene legger grunnlaget for brekraftig utvikling i utviklingsland.

    DET EUROPEISKE SYSTEMET FOR KVOTEHANDEL- EUs Emission Trading Scheme directive (2003/87/EC) startet opp handel med EU-kvoter (European Union Allowance) fra 1. januar 2005.- Testperiode 2005-2007; Kyoto-perioden 2008-2012. EU har vedtatt at neste periode skal lpe fra 2013 til 2020.- Omfatter EUs 27 land og fra og med 1. januar gjelder direktivet ogs for ES-landene Norge, Island og Liech- tenstein. I Norge er dette regulert gjennom en egen lov om kvotehandel.- Sektorene energi, raffinering, metall/mineraler, sement/ glass, pulp/papir; til sammen over 10 000 anlegg (utslippskilder) over hele Europa. Europeisk luftfart blir inkludert fra og med 1.januar 2012.- Utslippene fra disse sektorene representer ca 40 % av EUs totale klimagassutslipp.- Knyttet opp mot de vrige kvotemekanismene (CDM/JI) gjennom et eget linking-direktiv, som tillater europeiske selskaper bruke ca 10-20 % FN-kvoter (CER). Denne andelen vil ke i neste periode.

    DEN GRNNE UTVIKLINGSMEKANISMEN (THE CLEAN DEVELOPMENT MECHANISM - CDM) Alle prosjekter som skal godkjennes av FN som et CDM-prosjekt m gjennom en srskilt prosess. CDM-investoren har ansvaret for dette og >

    Kvotehandelsmekanismen er en del av Kyo-to-protokollen og er ett av flere virkemidler for bekjempe klimatrusselen. Gjennom kjpe n FN-godkjent klimakvote finan-sierer man et klimareduserende tiltak i et utviklingsland som tilsvarer 1 tonn CO2 (1 kvote = 1 tonn CO2). Prosjektene vil som oftest vre knyttet til fornybar og klima-vennlig energiproduksjon.

    KLIMAKVOTER

  • 6> prosessen innebrer flgende: Nr prosjektet er identifisert og man har ftt p plass avtaler med en lokal samarbeidspart-ner i et utviklingsland, skal prosjektet godkjennes av landets myndigheter. Likeledes skal CDM-investoren godkjennes av sitt lands myndigheter. Prosjektet skal beskrives ved at det utvikles et skalt Project

    Design Document som skal dokumentere at prosjektet frer til reelle utslippsreduksjoner mlt i CO2-ekvivalenter, og at prosjektet ikke har konomiske insentiver som gjr at det vil bli utviklet uansett, uten salg av klimakvoter. Dette skal i neste omgang valideres av en skalt Designated Operational Entity, f. eks Det Norske Veritas. Hvis prosjektet oppfyller kriteriene for et CDM-prosjekt, s-

    ker man endelig godkjenning av FN (CDM Executive Board) som et CDM-prosjekt. Nr prosjektet er realisert, og kan dokumentere at utslipps-

    reduksjoner har funnet sted, vil FN utstede CER-klimakvoter til prosjektets deltakere. Disse kan deretter omsettes i et interna-sjonalt kvotemarked til gjeldende markedspris. FN vil overfre kvotene til et nasjonalt kvoteregister, hvor CDM-investoren har konto. Mottakeren av kvotene kan velge slette kvotene eller selge disse videre til f.eks en bedrift som deretter sletter kvotene for gjre opp for sitt klimaregnskap.

    MWANZA EKSEMPEL P UTVIKLING AV CDM-PRO-SJEKT Aust-Agder fylkeskommune og Arendal kommune samarbeider om utvikling av et CDM-prosjekt i Mwanza - Arendals vennskapsby i Tanzania. Ideen er fange og fakle metangassen fra sppeldeponiet i byen. Mange tilsvarende prosjekter er godkjent innenfor CDM-rammeverket. I Tanzania er det tidligere gjennomfrt ett lignende CDM-prosjekt i Dar es Salaam. Prosjektet vil foruten gi en god klimaeffekt, skape

    lokale arbeidsplasser, gi tilgang til en uut-nyttet ressurs, og uskadeliggjre utslipp av andre helsefarlige gasser som flger utslipp fra avfallsdeponier. Prosjektet vil ogs av-sette en andel av inntektene fra kvotesalget som skal tilbakefres til Mwanza by/region gjennom det eksisterende samarbeidet som allerede foregr mellom FN-byen Arendal og Mwanza by.Hovedhensikten med prosjektet er

    fange metangassen fra det aktuelle depo-niet, forbrenne denne og p sikt benytte energien til produsere elektrisitet som kan sendes ut p det nasjonale/regionale dis-tribusjonsnettet. Biogassen fra tilsvarende deponier inneholder ca 50 % metan som har en global oppvarmingseffekt tilsvarende 21 ganger CO2. Gjennom forbrenne metan reduserer man utslippene av klimagasser tilsvarende. Det eksisterer per i dag verken legale eller konomiske insentivordninger for gjennomfre denne type prosjekter i Tanzania. Alternativet vil derfor vre la biogassen sive ut i atmosfren. FNs krav om addisjonalitet for prosjektet vil dermed vre oppfylt.Teknisk innebrer et slikt prosjekt i stor

    grad det samme som gjennomfres p en rekke norske avfallsdeponier, med fanging av biogass, brnner, gassrr, mle- og kon-trollutstyr, fakkelutstyr, gassgenerator for produsere egen energi etc.Arbeidet med Mwanza-prosjektet er p

    forprosjektstadiet og ble initiert i desem-ber -08. Forprosjektet er tildelt sttte fra Norad og Aust Agder fylkeskommune, og vil bli avsluttet innen sommeren -09. Hvis for-underskelsene viser at prosjektet er leve-dyktig, vil dette bli lagt frem for potensielle investorer i lpet av hsten -09.PerfraArendalogPatricfraMwanzainspisereravfallsdeponietiMwanza.

    Dengrnneutviklingsmekanismen.

  • 7MILJSERTIFISERINGISO 14001 ISO 14001 er en internasjonal standard for bedrifter som vil bygge opp et miljstyringssystem i sin organisasjon. Frst kartlegges bedriftens miljpvirkning, for s fastsl hvilke mil-jpvirkninger som er vesentlige og hvilke forbedringstiltak som er aktuelle. I trd med denne analysen utformes en miljpolitikk og et miljforbedringsprogram med miljml og tidsfrister. For oppn miljmlene m det innfres et styringssystem, bl.a. prose-dyrer, rapporteringsrutiner og ansvar. Det kreves at virksomheten arbeider kontinuerlig med redusere sin miljpvirkning.Standarden krever ikke at bedriften har gjennomfrt store

    miljtiltak fr sertifisering. Minimumskravet er at man opp-fyller krav i lover, forskrifter og eventuelle utslippstillatelser. Utover dette utvikler hver bedrift seg fra det nivet de er p ved sertifisering. EMAS - ECO MANAGEMENT & AUDIT SCHEME EMAS er EU`s miljstyringssystem som ble innfrt i alle EU og ES-land i 1995. Dette er en frivillig ordning for miljregistrering av bde offentlige og private virksomheter. EMAS-kravene til selve miljstyringsystem er lik kravene i ISO 14001, men for EMAS-godkjenning m bedriften i tillegg beskrive kriteriene for valg av hvilke miljpvirkninger de vil arbeide med.Det legges mer vekt p at medarbeiderne i virksomheten

    skal trekkes med i prosessen, og virksomheten m rlig utgi en miljrapport som er pen for allmennheten. Det m ogs innhentes en bekreftelse fra Forurensingsmyndighetene om at virksomheten driver i samsvar med norsk miljregelverk fr det skes registrering i Brnnysund- registeret. ISO 14001 og EMAS er vre to aktuelle internasjonale

    miljledelsessystemer. ISO 14001 er globalt, mens EMAS er europeisk. MILJFYRTRN - DET OFFISIELLE NORSKE MILJSERTI-FIKATET Miljfyrtrn er et offisielt, norsk miljsertifikat. Det er et enkelt miljhandlingsprogram og samtidig et miljledelses-system hvor bedriftene gjennomfrer en miljanalyse og lager en handlingsplan for innfri spesifiserte bransjekrav. Miljana-lysen tar for seg bl.a. fysisk arbeidsmilj, energi, avfall, utslipp mm. Bde private og offentlige virksomheter kan sertifisere seg. De fr da et norsk offentlig sertifikat som m fornyes hvert 3. r. Miljfyrtrnsertifisering er et lavterskeltilbud for mindre bedrifter og organisasjoner og det er forholdsvis enkelt oppfylle bransjekravene. En Miljfyrtrn- bedrift som vil g videre mot andre sertifiseringer har et godt grunnlag.

    SVANEMERKET - NORDENS OFFISIELLE MILJMERKE Det er over 100 produktgrupper med flere tusen ulike produk-ter somer svanemerket i dag. Svanemerket er symbolet for den felles nordiske miljmerkingen. Formlet med ordningen er veilede forbrukere og innkjpere til velge de minst miljbelastende produktene og tjenestene i markedet. Mil-jkrav er utarbeidet for mer enn 50 produkter og tjenester, basert p miljpvirkning fra vugge-til-grav. Svanemerket sikrer dermed at produktene belaster miljet mindre nr de produseres, nr de brukes eller som avfall. Kravene skjerpes etter 3-5 r og Svanemerkets krav skal bare kunne oppfylles av den beste tredjedelen i bransjen.

  • 8MILJSERTIFISERING

    ARENDAL KOMMUNEBESLUTNINGEN Bystyret i Arendal kommune vedtok i mars 2008 bli Norges frste klimanytrale kommune. Dette skulle oppns gjennom flge FNs prinsipper og metode for klima-nytralitet, som tidligere beskrevet. Klimanytralitet gjelder da Arendal kommune som virksomhet og ikke som samfunn. Arendal kommune er Aust-Agders strste arbeidsplass, med ca 2800 rsverk og et rlig budsjett p i underkant av 2 mil-liarder kroner.

    BEREGNING AV KLIMAFOTAVTRYKK Arbeidet med Kli-manytrale Arendal startet med etablere et klimafotavtrykk basert p metodikken i GHG protokollen. Kommunens utslipp ble analysert, kilder for utslipp funnet og indikatorer for GHG- protokollens scope 1 og scope 2 etablert. Arendal kommune har gtt til anskaffelse av et miljstyrings-

    verkty som heter Environmental Performance System (EPS) som er utviklet av Det Norske Veritas (DNV). I dette systemet er det satt opp et sett med indikatorer det skal mles mot, og som til sammen utgjr kommunens klimagassregnskap.Systemet inneholder ikke bare klimarelaterte parametre,

    men flere miljindikatorer. Miljstyringssystemet og klima-gassregnskapet vil alltid vre under utvikling, bde med nye indikatorer og nye konstanter (verdier p ulike utslippskilder), men ogs nr kommunen for eksempel fr nye utslippskilder eller en utslippskilde blir faset ut. Det finnes en rekke enklere kalkulatorer som bare fokuserer p klimagassutslipp.Det er valgt 29 konstanter og ca 50 indikatorer og 122

    parametre. Systemet skal p sikt kunne tilfredstille kravene til ISO 14001-standard for milj.

    Indikatorene skal i s stor grad det er mulig dekke kom-munens utslipp av klimagasser til atmosfren fra scope 1 og scope 2 i GHG-protokollen. Det ble for 2007 laget et prve-regnskap for Arendal kommune.

    KLIMAREGNSKAP ARENDAL KOMMUNE 2007 Rapportering av hovedomrder:Elektrisitet 5704Fyringsolje 591Diesel B5 368Kjring i tjeneste 205Bensin 115Flyreiser 34Sum 7020 tonn CO2

    En analyse av klimaregnskapet for 2007 viser at ca 90% av Arendal kommunes utslipp fra sin virksomhet er knyttet til drift av bygg og anlegg. Dette er kanskje ikke s unaturlig da svrt mange av en kommunes tjenester blir tilbudt i bygningsmasser som skoler, sykehjem, kulturbygg og idrettshaller. Forbruket av energi knyttet til vann og avlp er ogs et stort felt.

    REDUSERE Det er et administrativt ml redusere utslippene i scope 1 og 2 med 90 % p 10 r med 2007 regnskapet som utgangspunkt. For scope 3 i GHG-protokollen er det et ml pvirke dette gjennom bedre innkjp og krav til anbud. Mlet er f bedre kontroll p scope 3 innen fem r fra 2007.Arbeidet med redusere utslippene startet umiddelbart.

    Arendal kommune utlste en fremforhandlet opsjon p elek-

  • 9trisitet med opprinnelsesgaranti. Se egen faktaboks om opp-rinnelsesgaranti.Bystyret i Arendal kommune vedtok i oktober Klimahand-

    lingsplan 2009 - 2011. I denne planen er det prioritert 18 praktiske tiltak. Her er det ogs lagt vekt p Arendal kommune som samfunnsaktr, slik at 9 av tiltakene er for kommunes egen organisasjon og 9 av tiltakene er tilrettelegging for at kommunens innbyggere og nringsliv kan gjre mer klima - og energivennlige valg. Kunnskap og god klimaledelse er hovedfaktorer for suksess.

    Politiske og administrativ ledelse vil gjennom handlingsplanpe-rioden f god tilgang til kunnskap om milj og klimautfordringer, gjennom seminarer, kunnskapsnotater og gjennom media.

    TILTAK FOR KOMMUNENS DRIFT:- Klimaledelse- Kommunalt transportprosjekt- Energikonomisering- Samfunnsansvarlige innkjp- Energi- og klimavennlig etablering og restaurering av kommunal bygningsmasse- Innfring av ECO-budget- Vitalisering av plan- og byggesaksarbeidet- Utfasing av oljekjeler i kommunale bygg- Konsekvenser ved klimaendringer TILTAK FOR KOMMUNEN:- FN-by Klimapartner- Klima- og energird til kommuens innbyggere- Tilrettelegging for sykkel- 5 juni: FN-dagen-arrangement- KLIMaVIS - undervisningsopplegg for Arendalsskolen- Nei til reklame (klistremerker til postkasser i private husstander)- Kollektivsatsing- Forprosjekt CDM-prosjekt Mwanza, Tanzania- Pilotkommue i energimerkeprosjektet

    DET LIGGER FEM HOVEDPRINSIPPER TIL GRUNN FOR KLIMAHANDLINGSPLANENS PROSJEKTER:1. k kunnskapen om klima og miljutfordringene, synliggjre lsningene2. Bruke mindre energi og frre produkter3. Fra fossile til fornybare energikilder4. Kjpe og ettersprre mer miljvennlige varer/innsatsfaktorer5. Kildesortere, redusere og gjenvinne avfallet

    KOMPENSERE Arendal kommune skal kompensere for sine restutslipp ved kjp av CER fra CDM-prosjekter (se side 5 for forklaring av kvotemekanismer). Kommunen kan kjpe fra hvil-ket som helst CDM-prosjekt som har kvoter til salgs, men har nsket sammen med samarbeidspartnere hjelpe vennskaps-byen Mwanza i Tanzania med etablere et CDM-prosjekt. bli klimanytral er en stor forpliktelse. Organisasjonens

    utslipp kobles til et marked hvor utslippet har en pris. Dette gir

    konomiske insentiver til redusere utslippene i eget hus, fordi utslippet har ftt en kostnad. Dersom Arendal kommune ker sine utslipp, gir dette kte drfitskostnader for kommunen.Klarer derimot kommunen redusere utslipp, reduseres

    kommunens driftskostnader. Terskelen for investeringer for reduserende tiltak vil derfor senkes og fokuset p utslipp og driftskostnader ved investeringer kes. Spesielt vil dette pvirke kommunen som stor eier og utbygger av bygningsmasse. Mer energieffektive bygg og bygg med fornybare energikilder til opp-varming bygges allerede i dag, feks. p nye Strmmen skole.Arendal kommune har valgt tenke globalt og handle lokalt.

    sette en pris p utslippet og ta ansvaret med forplikte seg til betale denne prisen, er ndvendig dersom en skal f til de massive utslippsreduksjonene som er ndvendig for n 2-graders-mlet, som er smertegrensen EU har satt p en global oppvarming vi kan leve med i framtida.Forbrukerombudet er i ferd med utarbeide retningslinjer

    for virksomheter som vil kalle seg klimanytral. I en presse- >

    FAKTA

    OPPRINNELSESGARANTI En opprinnelsesgaranti er et verdipapir som fungerer som et bevis p at elektrisk kraft er produsert med fornybare energikilder, definert som all fornybar ikke-fossil energi. Eksempler p dette er vannkraft og vindkraft. Eksempler p energi som ikke fr opprinnel-sesgaranti er strm fra gasskraftverk og kjernekraftverk. I Norge utstedes opprinnelsesgarantiene av Statnett p foresprsel fra kraftprodusenter. Hensikten med opprinnel-sesgarantiene er ke produksjonen av fornybar energi.Bedrifter som nsker ha en grnn profil kan kjpe

    opprinnelsesgarantier og dermed dokumentere at bedrif-tens kraftforbruk ikke forurenser. Privatpersoner kan ogs kjpe strm med opprinnelsesgaranti for gjre et bevisst valg av energikilde og for oppmuntre kraftleverand-ren til produsere fornybar energi. Garantien innebrer ikke at strmmen som faktisk leveres til bedriften eller husstanden er produsert med fornybare ressurser, men at kraftleverandren garanterer at lik mengde fornybar energi er produsert.En opprinnelsesgaranti angir hvilken energikilde som er

    brukt, og tid og sted for produksjonen. Hver garanti tilsva-rer 1 MWh og utstedes p ukentlig basis. Det er Statnett sitt ansvar sikre at opplysningene i opprinnelsesgaranti-ene er korrekte og plitelige.EUs fornybarhetsdirektiv (RES-direktivet) som trdte i

    kraft i Norge 1. september 2006 gir alle kraftprodusenter krav p f utstedt opprinnelsesgarantier derom de pro-duserer energi som oppfyller kravene.I den foresltte finansieringsordningen kjent som Grn-

    ne sertifikater vil alle kjpere av energi plegges kjpe en bestemt andel strm med opprinnelsesgaranti. Denne ordningen er ikke innfrt i Norge, og opprinnelsesgarantier fungerer derfor kun som en mulighet for kjperne til utve forbrukermakt. Kilde: Wikipedia.

  • Mange bedrifter bruker ulike typer klimapstander, som for eksempel klimaven

    nlig og klimanytral, i sin markedsfring. -

    N blir bruken av slike pstander regulert, sier forbrukerombud Bjrn Erik Thon

    .

    En rekke eksperter mttes nylig p en konferanse i regi av Forbrukerombudet

    og Barne- og likestillingsdepartementet

    for diskutere bruken av klimapstander i markedsfringen. Det var bred enig

    het om at det er et stort behov for klare

    retningslinjer for slik markedsfring.

    - Det er positivt at enkeltbedrifter nsker gjre en forskjell, men klimapstan

    dene m vre riktige og forbrukerne m

    ikke bli villedet, sier Thon.

    STRENGE KRAV Det vil bli stilt strenge krav. Blant annet m bedriften:

    - forplikte seg til beregne egne utslipp,

    - redusere egne utslipp etter et fastsatt plan,

    - kjpe sertifiserte klimakvoter for restutslippet,

    - vre helt pne p hvor store utslipp de har og hvor store klimakvoter de kj

    per,

    - gjenta denne prosessen med jevne mellomrom.

    INGEN BRANSJER UTELUKKES Forbrukerombudet nsker i utgangspunktet

    ikke utelukke noen bransjer fra ordningen.

    - Dersom en bedrift med store utslipp av klimagasser reduserer sine utslipp vil

    det gi ekstra god effekt. Samtidig vil jeg

    understreke at kriteriene vil bli strenge, og det er ikke sikkert alle bransjer vil

    klare redusere utslippene sine nok til

    kunne bruke klimapstander i sin markedsfring, sier Thon.

    Retningslinjene vil bli sendt p hring fr sommeren. Kontaktperson hos Forbr

    ukerombudet: Bjrn Erik Thon, forbruker-

    ombud Mob. 99 00 50 90.

    PRESSEMELDING FRA FORBRUKEROMBUDET

    STRENGERE KRAV TIL BRUK AV KLIMAPSTANDER, 26.02.2009

    10

    > melding av 26. februar annonseres krav i trd med retningslinjene utarbeidet av FN, som Arendal har brukt i sitt arbeid for bli klimanytral. Se pres-semelding nedenfor..

    ERFARINGER FRA MILJFYRTRNSERTIFISE-RINGEN AV ARENDAL KOMMUNE Etter en treg start har Arendal kommunes enheter kommet skik-kelig i gang med sertifisere virksomhetene sine. Bo- og omsorgssentrene Nyskogen, Red, Elim og Plankemyra har motivert og utfordret hverandre p gjennomfring av miljfyrtrnarbeidet.Erfaringene fra arbeidet har s langt vrt ute-

    lukkende positive. Besparelser i rene penger, bedre arbeidsmilj, bedre oversikt over arbeidet med helse, milj og sikkerhet (HMS), oppfriskning av energi- konomiseringstiltak og fokus p praktiske lsnin-ger, har gjort sertifiseringen til en lnnsom fore-teelse. Effekten av sertifiseringen og arbeidet er det for tidlig si noe om. Oppflging og stimulering til videre holde trykket vil vre viktig for holde interessen oppe blant de som utfrer miljarbeidet til daglig. MILJFYRTRN I KLIMANYTRALE ARENDAL Miljfyr-trnsertifiseringen er et av de viktigste virkemidlene i Arendal kommunes arbeid med vre Norges frste Klimanytrale

    kommune. Miljfyrtrn er limet i organisasjonen som skal srge for at vi drar i samme retning og driver god og milj-vennlig tjenesteproduksjon. Figuren over viser at mange tiltak for motvirke klimaend-

    ringer er lnnsomme i seg selv.

    Strategiskealternativerformotvirkeklimaendringer.Globalkostnadskurvefordrivhusgassreduserendetiltak.Kostnadervedredusererdrivhusgassutslippeneinnen2030.EuropertonnCo2-ekvivalenterunngttperr.

  • 11

    FNS KLIMANYTRALE NETTVERK CN-NET FNs miljprogram UNEP etablerte i februar 2008 et nytt nettverk for land, byer, bedrifter og organisasjoner som allerede er , eller har bestemt seg for bli klimanytrale. Dette nettverket har vokst raskt og har n ca. 100 medlemmer. Formlet med dette nettverket er kommunisere medlemmenes planer og strategier for redusere klima-gassutslippene, vre et forum hvor medlemmene kan utveksle erfaring, og bringe medlemmer fra rike og fattige land sammen for sttte FNs utviklingsml og brekraftig utvikling. Norge og Arendal kommune har vrt medlemmer av dette nettverket fra start. Flere norske bedrifter samt festivalene Hove og Canal Street er blitt oppatt som medlemmer i lpet av 2008. Av klimapartnerne er Aust-Agder fylkeskommune, CO2focus, GRID-Arendal og Dale+Bang n medlemmer av dette FN-nettverket.

    FAKTA

    HVA ER KLIMAGASSER? Denaturligeklimagassene(ogskaltdrivhusgasser)omfattervanndamp(H20),karbondioksid(CO2),metan(CH4)oglystgass(N2O).Dissesrgerforatmiddeltemperaturenpjordaerca.15graderCelsius(C),ogikke-18Csomdenvillevrtutenklimagassene.Demenneskeskapte(antropogene)utslippeneavklimagasseneCO2,CH4,N2Oogfluorholdigegassergirenytterligereoppvarming.Denglobalemiddeltemperaturenharktmed0,74Cdesiste100rene.Medfluorholdigegassermenesperfluorkarboner(PFK),

    hydrofluorkarboner(HFK)ogsvovelheksafluorid(SF6).Dissestammerfrstogfremstfraindustrielleprosesserogbrukavkjleanleggoglignende.

    HVA ER CO2? DenviktigstemenneskeskapteklimagassenerCO2.KonsentrasjonenavCO2eridaghyereenndenharvrtp650000r.Denstammerhovedsakeligfraforbren-ningavfossiltbrensel.Sidenoppstartenavdenindustriellerevolusjoneni1750harkonsentrasjonenktfra280partspermillion(ppm)(280ppmtilsvarer0,028prosent)til379ppm(2005),dvs.enkningpca.35prosent.Desiste10reneharkonsentrasjonenktmed0,5prosentperr.INorgeutgjordeCO2vel79prosentavdesamledenorskeutslippeneavklimagasseri2004.Petroleumsvirksomheten,transport,ogindustrierdeviktigstekildenetildisseutslippene.

    HVA ER KYOTOPROTOKOLLEN? Kyotoprotokollenblefer-digforhandletogvedtattpdettredjepartsmtetunderKli-makonvensjoneniKyotoiJapanidesember1997.Protokollenerjuridiskbindendeogomfattertallfestede,tidsbestemteutslippsreduksjonerforindustrilandene.Detallfestedeut-slippsforpliktelseneforhvertenkeltindustrilandvariererfra8prosentreduksjontil10prosentkningavutslippeneforperioden2008-2012iforholdtil1990.Sometsupplementtiltiltakinnenlands,pnerprotokollenforatlandkaninnfrisineforpliktelservedbrukavdeskalteKyotomekanismene,somomfatter:-kjpavutslippsrettigheterfraandreindustrilandmeden nasjonalkvote(EmissionTrading-kvotehandel),

    -finansieringavgodkjenteprosjekterforutslipps- reduksjoneriutviklingsland(CDMCleanDevelopment Mechanism,dengrnneutviklingsmekanismen),eller-finansieringavgodkjenteprosjekteriandreindustriland (JointImplementation-fellesgjennomfring).

    Kyotoprotokollenpnerogstilenvissgradoppforattiltakinnenskogbrukogarealbrukkanbrukestiloppfylleforpliktelsen.

    HVA ER CDM? CDMerenforkortelseforCleanDevelope-mentMechanismdengrnneutviklingsmekanismen.DenneordningenerenavKyotoprotokollenstrefleksiblemekanis-mer.CDMinnebreratindustrilandmedforpliktelserogut-viklingslandutenforpliktelserkansamarbeideomprosjektersombidrartilreduserteklimagassutslippiutviklingslandet.Prosjekteneskalogsbidratilenbrekraftigutviklingiut-viklingslandet.Investorlandetvilkunnebenytteoppnddeut-slippsreduksjonerfraslikeprosjekterskalteutslippskredit-tertilmtedeleravsinekvantitativeutslippsforpliktelserunderKyotoprotokollen.

    HVA ER EN KLIMAKVOTE? Enklimakvoteerenfrittomset-teligtillatelsetilutslippavetttonnCO2.

    LENKER TIL VIDERE LESNING: -http://www.ghgprotocol.org/-www.UNFCCC.org-www.fnbyen.no-www.sft.no/-Norgesforurensningsmyndighet-http://www.ssb.no/klima/-KlimastatistikkfraSSB-http://www.sft.no/artikkel_40817.aspx-veilederforlokalt klimaarbeide-http://www.klimakur2020.no-http://met.no/Klima/-Meteorologiskinstituttom klimaendringer-http://www.climateneutral.unep.org/cnn_frontpage. aspx?m=52

    ORD,UTTRYKKOGLENKER

  • KLIMAPARTNERE 10. MARS 2009:

    TelemarkTelemark

    FN-BY KLIMAPARTNER

    Klima er i ferd med bli et konkurranseelement i nringslivet. Selskaper ser nye markeder, og de utvikler konkurransefortrinn ved redusere egne utslipp og ved tilby varer og tjenester som gir mindre utslipp av klimagasser. Samtidig kan selskapers klimaprofil pvirke omdmme, investeringsviljen til investorer, og underleveran-

    drers priser. Selskaper som ikke tar hensyn til denne utviklingen lper en risiko. Denne risikoen vil bli strre desto flere konkurren-ter det blir som legger klimahensyn til grunn for forretningsutvik-lingen. FN-by Klimapartner er en mteplass for kunnskapsdeling om nringslivsrelevante klima- og miljsprsml.Hovedvekten legges p kunnskapsbygging og profilering.

    Dette gjres bl.a. gjennom frokostmter og seminarer som skal gi grunnleggende kunnskap om klimaendringer samtidig som de er lsningsorienterte med fokus p utvikling av produkter og tjenester for morgendagens lavutslippssamfunn.Det er etablert en hjemmeside for prosjektet www.fnbyen.

    no/klimapartner som profilerer medlemmene, bringer nyhets-stoff om nringsliv og klimautfordringen, og med linker til relevant kunnskap.

    Medlemmer m vre enige i nettverkets forml om bidra til redusksjon av klimagassutslipp, vre minimum miljfyr-trnsertifisert eller iverksette miljsertifisering av sin bedrift i lpet av frste medlemsr, lage en klimafotavtrykksrapport over egne utslipp av klimagasser, og lage tiltaksplaner for redusere disse.

    FrapningenavCN-NetiMonacoi2008.Arendalsordfrer

    sammenmedbl.a.MiljministerErikSolheimogsjefenforFNs

    miljprogramAchimSteiner.