Kunnskapsnotat no1

download Kunnskapsnotat no1

of 12

  • date post

    14-Mar-2016
  • Category

    Documents

  • view

    229
  • download

    1

Embed Size (px)

description

Om klimafotavtrykk, klimakvoter, klimanøytralitet og miljøsertifisering.

Transcript of Kunnskapsnotat no1

  • KLIMANYTRALITETSIDE 3 KLIMAFOTAVTRYKKSIDE 4 KLIMAKVOTERSIDE 5MILJSERTIFISERINGSIDE 7 ARENDAL KOMMUNESIDE 8 PRESSEMELDINGSIDE 10 FN-BY KLIMAPARTNERSIDE 11 ORD OG BEGREPERSIDE 12

    KUNNSKAPSNOTAT NO 1 APRIL 2009

    Om Klimafotavtrykk, klimakvoter, klimanytralitet og miljsertifiseringAV PER OTTO LARSEN, ROBERT SVENDSEN OG SVEIN TVEITDAL

  • For mte denne utfordringen p en offensiv mte har Arendal kommune, Aust-Agder fylkeskommune og GRID-Arendal innledet et samarbeid med nringslivet p Srlandet kalt FN-by Klima-partner. Samarbeidet skal bidra til at partnerne og regionen str best mulig rustet til mte klimautfordringene og overgangen til morgendagens lavutslippsamfunn. Partnerne har gjennom samarbeidet forpliktet seg til mle

    egne utslipp av klimagasser (klimafotavtrykk) og gjre tiltak for redusere disse. Flere av partnerne har videre vedtatt bli klima-nytrale i henhold til FNs definisjon, som betyr at restutslippene av klimagasser nytraliseres gjennom kjp av klimakvoter.Norske og internasjonale myndigheter stiller stadig strengere

    krav til at virksomheter skal drives etisk, milj- og samfunnsan-svarlig. Men det er ikke bare lovplagte krav, og offentlige krav om rapportering som endrer seg. Eiere, investorer, forbrukere og media forlanger stadig mer innsyn og informasjon, samt bevis for at bedriftene faktisk opererer slik de sier. I Norge arbeider Forbrukerombudet med retningslinjer for hvem som kan kalle seg klimavennlig eller klimanytral. Definisjonene som er lagt til grunn i notatet tar utgangspunktet i FNs anbefalte me-toder, og det gis henvisninger til mer omfattende rapporter for de som nsker mer detaljer. Til slutt i notatet er det gitt en beskrivelse av hvordan Arendal

    kommune planlegger bli klimanytral. Kommunen vedtok som landets frste kommune i Norge bli klimanytral i henhold til FNs definisjon med virkning fra 2008. Kunnskapsnotatet er produsert av partner i CO2focus AS Per

    Otto Larsen, miljrdgiver i Arendal kommune Robert Svendsen, og Svein Tveitdal fra Klima 2020 og prosjektleder for FN-by Klimapartner.

    Arendal, 4. april 2009

    Svein TveitdalProsjektleder, FN-by Klimapartner

    Innledning 2

    Klimanytralitet 3

    Klimafotavtrykk 4

    Klimakvoter 5

    Miljsertifisering 7

    EksempelfraArendalkommune 8

    Pressemelding 10

    Ordogbegreper 11

    FN-byKlimapartner 12

    KLIMAI KRISEKlimaendringer er i flge FN den strste utfordringen vi str overfor i dag, og vil tvinge fram omstillinger som vil f stor betydning bde for nringsliv, offentlig sektor og enkeltindivider.

    INNHOLD

    Utgiver: FN-by Klimapartner

    Redaktr: Liv Ekeberg

    Tekst: Per Otto Larsen, Robert Svendsen, Svein Tveitdal

    Design: DALE+BANG PR

    Print: Xpressprint

    Papir: Resirkulert Miljvennlig

  • 3KLIMANYTRALITETBegrepet klimanytral i dette notatet flger FNs defi-nisjon. Dette oppns gjennom redusere egne utslipp s mye som mulig, og deretter kjpe klimakvoter for nytralisere restutslippene. Eller sagt p en annen mte, betale for at de utslippene en forrsaker reduseres til-svarende et annet sted.

    bli klimanytral er en frivillig handling. Iflge FNs klimapanel m de globale utslippene reduseres med mellom 50% og 80 % innen 2050 for at den globale temperaturkningen skal begrense seg til 2 grader som er satt av EU som smertegrensen for hva vi kan tle. Den siste utviklingen tyder p at det kan bli svrt vanskelig n dette mlet, at kravet til utslippsreduksjoner m skjerpes, og at verden str overfor store ndvendige utslippsreduksjoner i overgangen til et lavutslippssamfunn som framtidige generasjoner kan leve med. Land, byer, bedrifter og enkeltpersoner som velger bli klimanytrale gjr dette for vise ansvar i forhold til klima-trusselen vi str overfor. Det er imidlertid kende enighet om at de som forebereder seg p overgangen til lavutslippssamfunnet n, enten det er en kommune eller en bedrift, vil bli framtidas politiske og konomiske vinnere. P verdens miljdag 5. juni 2008 lanserte FN en ny guide om

    klimanytralitet Kick the Habit, a UN guide to climate neutra-lity. I forordet sier FNs ge-neralsekretr Ban Ki-moon bl.a.: Budska-pet i denne boka er at vi alle er en del av lsningen. Enten vi er et enkeltindivid,

    en privat bedrift, en organisasjon eller en regjering er det mange tiltak vi kan gjre som reduserer klimafotavtrykket. Guiden be-skriver flgende generelle oppskrift for bli klimanytral:

    KLIMANYTRAL ELLER KARBONNYTRAL? Disse begrepene brukes om hverandre. FN bruker imidlertid klima-nytral ganske enkelt av den grunn at drivhusgasser ikke bare er karbondioksid (CO2) som riktignok str for ca. 80% av utslippene, men ogs fem andre drivhusgasser, hvorav metan (CH4) og lystgass (N2O) er de viktigste.

    FAKTA

    1. BESLUTNING Selskapet eller kommunens verste ledelse m beslutte at virksomheten skal bli klimanytral. 2. MLE KLIMAFOTAVTRYKKET Det finnes en rekke kal-kulatorer tilgjengelig p internett som kan brukes for mle utslippene av klimagasser. De fleste tar utgangspunktet i The Greenhouse Gas Protocol (GHG) eller drivhusgassprotokol-len som er utarbeidet av World Resources Institute (WRI) og World Business Council for Sustainable Development (WBCSD). Denne standarden anbefales av FN og beskriver hva som er obligatorisk mle (Scope 1 og 2), og hva som er frivillig (Scope 3). Dette beskrives nrmere i kapitlet om klimafot-avtrykk.

    3. REDUSERE UTSLIPPENE De aller fleste kan ved enkle tiltak redusere utslipp av klimagasser betydelig. Dette kan gjres gjennom energieffektivisering, overgang fra bruk av fossil til fornybar energi og drivstoff, redusere reiser ved kt bruk av videokonferanser osv. Det anbefales lage rlige og mer langsiktige reduksjonsplaner.

    4. KOMPENSERE RESTUTSLIPPENE GJENNOM KJP AV KLIMAKVOTER De utslippene som gjenstr kompenseres gjen-nom kjp av klimakvoter som reduserer utslippene like mye et annet sted. Det finnes flere tilbud i markedet p klimakvoter. Dette notatet anbefaler bruk av FNs grnne utviklingsmeka-nisme CDM. Ordningen forklares nrmere under kapitlet om klimakvoter.

    5. KOMMUNISERE De som blir klimanytrale vil vre ek-sempler for andre. Det er derfor viktig kommunisere dette i samfunnet 6. EVALUERE OG REPETERE Klimanytralitet er en konti-nuerlig prosess. Hvert r br det gjennomfres en evaluering og mling av utslippene, ytterligere reduksjon og kjp av kvoter gjentas.

  • 4KLIMAFOTAVTRYKK

    GHG-protokollen bestr av to regnskapsstandarder (corporate accounting and reporting og project accounting) som forkla-rer hvordan man kan tallfeste og rapportere klimagassutslipp. Protokollen er resultat av et ti r langt samarbeid mellom nringsliv, myndigheter og miljbevegelsen, og var i 2006 grunnlag for ISO-normen 14064-I. Rapporteringen tar hensyn til flgende klimagasser: CO2, CH4 (metan), N2O (lystgass), SF6, HFK og PFK og er omregnet til CO2-ekvivalenter.I fremstilling av regnskapet er det vanlig fordele utslipp-

    stallene sektorvis, for eksempel landtransport, flyreiser, elek-trisitetsforbruk og varmeproduksjon.GHG-protokollen baserer sin klimarapportering p tre niver

    (scope) av utslipp:

    SCOPE 1: DIREKTE UTSLIPP (OBLIGATORISK RAPPOR-TERING) Dette nivet omfatter direkte utslipp fra kilder som eies eller kontrolleres av selskapet, som egne biler, kjrety, transport av avsatte, eller egne prosessutslipp

    SCOPE 2: INDIREKTE UTSLIPP (OBLIGATORISK RAP-PORTERING) Dette nivet omfatter utslipp knyttet til innkjpt energi, hovedsakelig elektrisitet eller fjernvarme. SCOPE 3: INDIREKTE UTSLIPP (VALGFRI RAPPORTERING) Mens Scope 1 og 2 er obligatoriske etter GHG-protokollen, er det valgfritt inkludere Scope 3-utslipp i klimaregnskapet. Scope 3 omfatter andre indirekte klimautslipp. Utslippene er et resultat av selskapets aktiviteter, men slippes ut fra kilder som

    ikke kontrolleres av selskapet. Eksempler er ansattes reiser til og fra jobb, utslipp fra underleverandrer, sluttkunders bruk av bedriftens solgte varer og tjenester og avfallshndtering. Dette systemet benyttes n av selskaper over hele verden og er i ferd med bli det dominerende rammeverket for bereg-ning av klimafotavtrykk. ET EKSEMPEL SOM VISER HVORDAN SCOPE 1,2 OG 3 BRUKES I PRAKSIS er Aust-Agder fylkeskommune som kj-per transportjenester fra Nettbuss Sr. For fylkeskommunen er utslippene fra transporten de kjper fra nettbuss Scope 3, men for Nettbuss er disse utslippene Scope 1. I stedet for kjpe kvoter for utslippene fra Nettbuss, velger fylkeskommunen stille strenge krav til utslipp ved innkjp av transporttjenester. De kan fremdeles kalle seg klimanytale, da de kompenserer fullt for utslippene i henhold til Scope 1 og 2. Dersom Nettbuss skal kunne kalle seg klimanytral m det kompensere for utslip-pene fra bussene de eier, da disse er Scope 1 ved beregning av klimafotavtrykket til Nettbuss.

    For beregne et klimafotavtrykk benyttes den interna-sjonale standarden for mling av drivhusgasser, Green-house Gas Protocol Initiative (GHG-protokollen), som ble etablert i regi av World Resources Institute (WRI) og World Business Council for Sustainable Development (WBCSD).

  • 5HVA ER EN KLIMAKVOTE? - Alle offisielle klimakvoter har utgangspunkt i Kyoto- protokollen- En FN-godkjent klimakvote er et bevis p at det har funnet sted en reduksjon i klimagassutslipp p 1 tonn CO2 ekvivalenter.- En offisiell klimakvote kan kun utstedes av nasjonale myndigheter eller FN- Alle FN-godkjente klimakvoter er registrert i FNs CDM-register (www.unfccc.int).- En klimakvote er et verdipapir som er registrert i et nasjo- nalt kvoteregister som igjen er linket opp til en internasjo- nal transaksjonslogg hvor alle transaksjoner registreres.- Omsetningen av offisielle klimakvoter foregr i regulerte markeder (f.eks. i henhold til EUs kvotedirektiv).

    Det offisielle navnet p klimakvotene er CER (Certified Emissi-on Reduction). CE