Kulturminner i Lørenskog

Kulturminner ses ofte

ikke i sin egen tid.

De står der omkring oss

som et helt naturlig element

i hverdagen og bare venter

på sin plass i historien...

KULTURMILJØET PÅ HAMMER

Hammer var i lang tid sentrum i bygda. Navnet peker på at området ligger nær en berghammer. Man mener at de første boplassene lå her. Antagelig ble Lørenskogs første gård plassert under Hammers-berget lenge før kirken ble bygd. Her lå også hovet, som var viet guden Tor. Da kristendommen kom, var det naturlig at kirken fikk sin plass i nærheten av det gamle kultstedet og i sentrum av bygda. På om-rådet ligger i dag Torshov gård og tre Hammergårder. Mellom Hammer var det opprinnelige bruket. Det er antatt at bygningene der kan skrive seg fra

gjenoppbyggingen etter at hæren til Karl 12. brente gården i 1716. Kommunen kjøpte bruket i 1993 og solgte den dyrka jorda til nabobrukene som tilleggs-jord. Våningshuset ble restaurert ferdig i 2006 og låven og drengestua regnes å være ferdig oppusset i 2010. De andre gårdene er i privat eie.

Området ligger i tilknytning til Hammerveien, en sidevei til Gamleveien. En informasjonstavle ved kirkens parkeringsplass gir ytterligere informasjon.

Lørenskog betyr grenseskogen mot leireheimen.

Lørenskog markerte i 2008

hundreårsjubileum som egen

kommune, men det har trolig bodd

mennesker i dette området

i uminnelige tider.

Disse menneskene har satt synlige

spor etter seg (kulturminner).

Det finnes i dag en rekke severdigheter

og noen av disse er kulturminner som

kommunen har ansvar for å bevare.

Når flere kulturminner inngår i en

sammenheng, snakker vi om

et kulturmiljø.

Kulturminner og kulturmiljøer er

samfunnets felles hukommelse.

Denne trykksaken viser et uvalg av

de mest synlige kulturminnene

og kulturmiljøene i

Lørenskog kommune.

54

svær stein mot kirken for å knuse den. St. Olav ledet da steinen slik at den traff toppen av hammeren i stedet, og kilden sprang fram som et minne om hans hellige kraft. Pilegrimer og andre veifarende har kastet pengestykker ned i kilden mens de rastet og ga sine hester vann. Dette skulle sikre dem en god reise videre.

En informasjonstavle på stedet gir ytterligere informasjon. Det er gangvei til St. Olavskilden fra P-plassen ved kirken.

Hammer skole, som ble bygd i 1862, var den førstekommunale skolen i Lørenskog. Den gamle skole-bygningen, som ligger på stedet i dag, ble tatt i bruk i 1902 og erstattet den eldste skolebygningen som ble flyttet til Stensrud. Den gamle skolebygningen brukes i dag som kurslokale.

Hammer bru over Losbyelva er en hvelvbru bygget i stein i perioden 1811 – 1815 og seinere rehabilitert i perioden 1860 – 1870 og 2006 – 2007. Bruer av denne typen ble vanlige i Norge omkring 1800. Brua var en del av Kongeveien fra Christiania mot Rælingen, Enebakk og Smålenene. Fra gammelt av har veien hatt ferdsel av pilegrimer som skulle til og fra Nida-ros og i ca. 300 år, fram til 1850, ble veien benyttet av plankekjørere med last fra Sagdalen og Fjell-hamar til bordtomtene i byen. Dessuten ble veien på 1600-tallet første postvei mellom Christiania og København. Brua er i dag en del av det kommunale gangveisystemet og i daglig bruk.

En informasjonstavle på stedet gir ytterligere informasjon.

Lørenskog kirke ligger på historisk grunn og er det eldste byggverket i kommunen. Kirken har et grunnplan med et rektangulært kirkeskip og et mindre kor. Dør- og vindusåpninger og korbuen er murt opp av tilhogget kalkstein. Murene forøvrig består av bruddstein som er festet sammen med kalkmørtel slik det ble gjort i ”kalksteinstiden”, som varte fra ca 1150 - 1250. Grunnplanet er det samme i dag som den gang kirken ble bygget.

Man mener at kirken i sin tid ble viet til St. Laurentius. Kirken har vært samlingssted for bygdas folk i mer enn 800 år. I løpet av disse årene er den blitt reparert flere ganger.

En informasjonstavle ved hovedinngangen gir ytterligere informasjon.

St. Olavskilden ligger på toppen av Hammers-berget. Kilden skal ha blitt til da guden Tor kastet en

76

KULTURMILJØET LØRENSKOG BYGDEMUSEUM

Bygdemuseet omfatter bygninger og tekniske kulturminner på tre steder i kommunen; Skårer gård, Skulerud gård og Vasshjulet i Losby.

Lørenskog bygdemuseum har adresse Løken-åsveien 29 og er en del av Akershusmuseet.

Skårer gård er trolig fra sen vikingtid. De eldste delene av låven og våningshuset ble oppført på slutten av 1700-tallet, mens stabburet er fra 1860. Gårdsdriften opphørte på slutten av 1960-tallet. Kommunen kjøpte bygningene og deler av eien-dommen i 1971. Fra 1986 har gården hatt status som bygdemuseum.

Gårdsanlegget er typisk slik mange gårder i Lørenskog så ut på 1950-tallet. Bygningene har gjennomgått flere ombygginger og gir et interes-sant bilde av et gårdsanlegg preget av omleggin-ger i jordbruket. I våningshuset er det innredet en stasstue og et sengekammers slik det var på en

gård omkring 1900. På låvebrua er det en land-bruksutstilling og i fjøsdelen er det lokalhistoriske utstillinger. Stabburskaféen er åpen under alle arrangementer. Gullsmed-, glass- og snek-kerverksteder ligger i låven. Lørenskog histori-elag har kontor og Lørenskog husflidslag driver en utstrakt kursvirksomhet på gården. Lokaler i våningshuset leies ut til selskaper og arrange-menter.

Røykåshytta ble sommeren 1999 flyttet til Skårer gård fra Østaveien 12 på Røykås. Hytta var opprinnelig en av mange plankehytter som ble satt opp i Lørenskog i mellomkrigstida. Med tida ble slike hytter tatt i bruk som bolig. Røykåshytta var i bruk som helårsbolig fram til 1954. Hytta er tatt vare på slik den opprinnelig var både innven-dig og utvendig.

Skulerud gård ligger i Vålerveien, ca. 1 km fra Losbyveien. Gården er trolig fra sein vikingtid. Skulerudstua, det gamle våningshuset på gården, består av to stuer. Den eldste delen, den nordlig-ste, er fra 1669 da gården brant. Den andre delen er fra 1770. Bygningen er en av de få gjenværende 1600-talls trebygninger i Akershus – typisk Øst-landsstue i Akershusisk stil. Slike hus var vanlige i Lørenskog for 200 – 300 år siden. Våningshuset er trolig det eldste i bygda. Her hadde Lørenskog Sparebank sine første lokaler fra 1859. Skulerudstua har vært i kommunens eie siden 1974. I 1993 startet restaureringen av bygget og stua ble gjenåpnet i 1995. Skulerudstua leies ut til selskaper og arrangementer. Det er opparbeidet en skogsti i Skulerud skog nær stua. Bygget er åpent for servering på søndager fra kl.11.30– 15.00, unntatt i perioden fra 1. mai til 15. sept-ember. Parkering ved Fredheim skole, Losbyveien 141.

98

KULTURMILJØET I LOSBY

Losbydalen knytter Losby til det øvrige Løren-skog. Losbyelva bukter seg gjennom dalen på vei mot Fjellhamarelva. Dalen har et ensartet bygn-ingsmiljø med det gamle godsets hovedbygning og driftsbygning i sentrum. 12 oppsitterplasser, skolehuset og funksjonær- og arbeiderboliger ligger spredt i overgangen mellom åker og skog.

Kulturlandskapet har kulturhistorisk verdi og anses for å være bevaringsverdig også i nasjonal sammenheng.

I 1995 ble det utlyst en arkitektkonkurranse for å få nye ideer til disponering av arealene i de sen-trale områdene i Losby. Vinnerutkastet, ”Losby - 3 tema”, presenterte et samspill mellom tre hoved elementer; golf, kurs- og konferansesenter og besøksgård. Golfanlegget og kurs- og konferans-esenteret ble åpnet i 1999 og besøksfjøset i 2003. Dermed startet en ny tid i Losby med følgende

hovedaktører: Losby Bruk, Losby Gods, Losby Golfklubb og Losby besøksgård.

Losby Bruk ANS er en privat eid jord- og skog-brukseiendom i Østmarka. Eiendommen har lange tradisjoner. Eiendommen har i dag 24 boliger og 10 hytter som opprinnelig er bygget som husmannsplasser, funksjonær- og arbeider-boliger samt skogskoier. Bygningsmassen på Losby Bruk er en vesentlig del av områdets sær-preg. Den opprinnelige stilen disse for en stor del er bevart i, gir landskapet en karakter som er med på å dokumentere kulturhistorien i området.

Eiendommen Losby Bruks historie går tilbake til 1855 da de tre gårdene Losby, Østmork og Vest-mork ble samlet og firmaet ”Losbyske Compani” ble dannet. Eierforholdene på Losby Bruk vekslet mye de første årene. Lorenz Meyer Boeck flyttet i 1893 til Losby sammen med hustruen Kathrine og ble de første fastboende eierne. Han markerte seg i det politiske liv blant annet som Lørenskogs første ordfører da Lørenskog ble egen kommune i 1908.De første 20 – 30 årene av 1900-tallet kalles gjerne Losbys glanstid. Lorenz Meyer Boeck sverget til de gamle driftsmåtene, noe som medførte et stort behov for arbeidskraft. Husmannsvesenet holdt seg derfor lenger på Losby enn andre steder. Losbysamfunnet var på mange måter skilt fra det øvrige Lørenskog både geografisk og sosialt. Kontakten med omverdenen var relativ liten. I Losby var det både skole og butikk. Det sies at Boeck utøvde faderlig omsorg for sine arbeidere og de var til gjengjeld lojale mot han.

Losby Bruks skolebygning ligger i Losbyveien 250. Bygningen var Lørenskogs første faste skole. Den ble tatt i bruk i 1858. Den var finansiert av Losby Bruk og tok inn barn fra bruket og fra noen av nabogårdene. I 1911 – 1912 ble huset ombygd og etter at kommunen overtok ansvaret for skole-holdet, er huset brukt som arbeiderbolig. Huset kalles fortsatt Skolehuset, har tre leiligheter og er bebodd den dag i dag.

Losby Gods er et hotell- og konferansesenter som ligger sentralt i Losby. Bygningsmassen ligger i tilknytning til den 150 år gamle hovedbygningen på Losby Bruk. Konsesjon til utbygger ble i sin tid gitt under forutsetning av at hovedbygningen

1110

skulle renoveres og at det skulle foregå historieformidling. I tilknytning til Losby Gods ligger Losby Golfparks to baner, 18-hullsbanen Østmork og 9- hullsbanen Vestmork, begge oppkalt etter to selvstendige gårder som i 1855 ble innlemmet i Losby Bruk.

Vasshjulet står ved Losbyelva nord for Møne-vann. Det ble bygd ca 1865 og var drivverket til Østmorksaga. Vannsag i Losby nevnes for første gang i 1560 og oppfinnelsen av vannsaga skulle få stor betydning for distriktet med plankekjøring til Christiania som kom til å vare i ca. 300 år. Saga ble, som siste vannsag i Lørenskog, nedlagt i 1953. Lørenskog kommune fikk i 1957 godkjenning for å bruke vasshjulmotivet i kommunevåpenet.

En informasjonstavle på stedet gir ytterligere in-formasjon. Parkering ved Losbyveien i ”Dumpa” før besøksgården.

Losbylinja var et 6 km langt jernbanespor gjen-nom Losbydalen fra Østmorksaga fram til Fjell-hamar. Sporet ble åpnet i 1861 for å frakte trelast fra sagene i Losby, isblokker fra omliggende vann til Hovedbanen, og gjødsel i retur fra Christiania.

Losbylinja var i bruk fram til lastebilene tok over i mellomkrigstida. I 1944 ble skinnene fjernet av okkupasjonsmakta. Skiløypa fra Sørlihavna til Losby følger i hovedsak jernbanetraséen. En oppgradering av denne turveien til gang- og sykkelvei og skiløype, er planlagt ferdig i 2010.

BRONSEALDERRØYSENE I HANEBORGÅSEN

Kulurmiljøet omfatter 11 steinrøyser med runde eller ovale grunnflater som er lagt opp av men-nesker. Røysene har hatt et lite gravkammer av steinheller. En håndfull rester av brente men-neskebein blandet med kull, som er funnet i den største røysa, viser at dette er branngraver. Røy-sene er fra bronsealderen (1500 – 500 f. Kr.) og er lagt høyt og fritt med utsyn nordover mot Nittedal, vestover mot Aker, og sørover i Lørenskog.

1312

Lørenskog var et viktig gjennomfarts-område mellom Oslodalen og Romeriksslet-tene. Haneborg (Hunaborg) ligger strategisk til og ble nok etablert i Folkevandringstiden som Raumarrikets yttergrense mot Viken (Oslo) og Vingulmork (Oslofjordområdet). Det er ikke umulig at gravrøysene også har fungert som forsvarsverker – kanskje seinest da Karl 12. forsøkte å innta Christiania i 1716.

Parkering ved krysset Fridtjof Nansens vei/Haneborg Allé. Informasjonstavler settes opp i området i løpet av 2009/2010.

Fjellhamar Hovedgård lå under Haneborg gård og opptrer som sagbruks- og husmanns-plass fra 1686. På 1860-tallet ble Fjellhamar Hovedgård etablert av grosserer Wincentz Thurmann Ihlen, som utviklet stedet til å bli et industrisentrum med sag- og møllebruk og høvleri. I 1893 ble det skilt ut et eget bruk under navnet A/S Fjeldhammer Brug. Her ble det fra 1895 etablert en unik industrivirksom-het. I dag har Icopal AS sitt norske hovedkon-tor i de gamle fabrikklokalene. Icopal er en av verdens ledende produsenter av takbelegg og vanntette tak- og fasadedekker i metall og plast. Da Lørenskog kommune overtok Fjellhamar gård i 1920, hadde den forlengst sluttet å eksis-tere som en større bondegård, og gården ble også utparsellert i flere etapper. Fra 1937 til 1972 ble bygningene brukt som Lørenskogs kommunehus. I dag brukes lokalene av skole-fritidsordningen og musikkskolen. Fjellhamar Hovedgård ligger i Fjellhamarveien 50.

Fjellhamar bru ble bygd i jern og sto ferdig i 1925.

Fjellhamardammen ligger i Fjellhamarelva nedstrøms Fjellhamar bru. Dammen ble bygget av AS Fjellhamar Brug i 1895. Den var opprinnelig en nåledam, regulert ved at verti-kale planker (nåler) ble satt i og tatt ut alt etter hvor mye vann som gikk i elva. I forbindelse med selskapets 100-årsjubileum i 1994 ble dammen gitt i gave til Lørenskog kommune. Dammen var da planlagt utbedret med en be-tongdemning. Den nye dammen ble ferdig i

2003 og overlevert kommunen som i 2006 overtok ansvaret for drift og vedlikehold av den ombygde dammen.

TRÆR SOM KULTURMINNE

Svenskefurua ligger ved Langvannet øst for rådhuset og inngår som et vakkert element i den nye Rådhusparken. I mars 1716 rykket svenskekongen Karl 12. inn i Norge for å innta Christiania. Men Karolinerhæren ble oppholdt noen dager av den norske motstanden fra skan-sene ved Gjelleråsen og Bakåsen. Svenskene måtte trekke seg tilbake gjennom Enebakk og inntok Christiania via fjordisen på Bunnefjorden. Etter ca. 1 måned returnerte hæren via Aker til Lørenskog. Under dette felttoget skal en del sven-ske soldater ha rastet under furua. Det sies også at norske soldater en gang hadde slått leir ved

1514

furua for å innta et måltid med kokt ertesuppe, da flere svenske soldater dukket opp. Måltidet ble raskt avbrutt, de norske soldatene rømte stedet, men var sultne og helte ertesuppa i lommene sine og dro i skjul. Navnet har furua i ettertid fått etter disse episodene. Den store nordiske krig 1709 til 1720 førte til store økonomiske tap for bøndene i Lørenskog. Tre gårder ble brent, mens andre gårder ble plyndret for mat og fõr.

Kurlandseika, tuntreet på gården Kurland, skal være over 400 år gammel. Den måler godt og vel 4 meter rundt stammen. Gårdens navn antas opprinnelig å ha vært Kuland. Historien sier at det bodde en haveinteressert munk på gården, og at det var han som plantet eika. Da Kurlandseika skal være avmerket på et kart som svenskene benyttet under Karl 12.´s tokt i Norge, er det mulig at også dette treet kan ha hatt litt betydning for de svenske troppene.

Både Kurlandseika og Svenskefurua er fredet på grunn av sin historiske forankring.

SKOLER SOM KULTURMINNE

Skolebygningen i Losby fra 1858 og den gamle skolebygningen på Hammer fra 1902 er, i tillegg til å være viktige kulturbærere i de kulturmiljøene de tilhører, også viktige deler av skolehistorien i Lørenskog.

Fredheim skole og Solheim skole ble begge tatt i bruk i 1913. Fredheim overtok etter Losby Bruks skole. Bygningene ble produsert på Strømmen Trævarefabrik og oppført i jugendstil. Tegningene ble utarbeidet av arkitekt Olav Olson. Skolene inneholdt klasserom og leiligheter for lærerne. I 1985 ble Fredheim skole nedlagt som grende-skole, og er i dag atelier hovedsakelig for lokale amatører. De siste klassene flyttet ut av Solheim skole våren 2007. Skolen ble i 2009 restaurert og

pedagogisk- psykologiske kontor (PPK) flyttet inn. Begge skolebygningene symboliserer strømnin-gene i tiden etter at Lørenskog ble selvstendig kommune. Videre har bygningene arkitektoniske så vel som industritekniske kvaliteter. Fredheim skole har adresse Losbyveien 141 og Solheim skole, Mailandveien 4.

1716

JERNBANEN SOM KULTURMINNE

I 1850 undertegnet Den norske stat avtalen med entreprenørfirmaet Ricardo, Peto og Brassey om bygging av landets første jernbane. Avtalen ble godkjent av engelskmennene i mars 1851 og den 8. august 1851 ble første spadetak tatt i Christiania. Jernbanen sto ferdig fram til Strøm-men i 1852 og til Eidsvoll i 1854. Dermed var en epoke på ca. 300 år med plankekjøring over i vårt distrikt. I august 1853 ble den første prøve-turen med passasjerer kjørt mellom Christiania og Strømmen.

Lørenskog stasjon. Først i 1857 sto Robsrud holdeplass ferdig. Den ble i 1902 erstattet av en ny Robsrud stasjon som i 1909 endret navnet til Lørenskog stasjon – i dag også kjent under navnet ”Sesam stasjon” etter barne-TV serien med samme navn.

Les mer om kulturminner og kulturmiljøer på:

www.lorenskog-kultur.no

og i praktbøkene

Lørenskog leksikon (utgitt 2008) og

Historien om Lørenskog (utgitt 1998)

1918

Utgitt av

kulturtjenesten i

kulturminneåret

2009

Design og fotografier andre.clemetsen@gmail.com

Lørenskog kommunekulturtjenesten