KLASSEKAMPENMENiNgEr KLASSEKAMPEN18 Onsdag 4. november 2015

kobonde yvind Hansen mener i Klassekampen 31. oktober at Framtiden i vre hender er motstandere av kjttproduksjon. Han tar feil: Vi tar til orde for en reduksjon i kjttkonsum og -produksjon av hensyn til miljet. Vi er enige med Hansen i at en strre andel av kjttproduksjonen br vre kologisk i framtiden, blant annet p grunn av knappe fosforressurser. Men hans vrige pstander er dessverre lite holdbare.

Det er en dry pstand at metanutslippene fra dagens drvtyggende husdyr, som utgjr et antall p halvannen milliard p globalt niv, er en del av et naturlig kretslp. Kyr og andre drvtyggere omdan-ner karbonet i gras og fr til metan, som er en 23 ganger sterkere klimagass enn CO2. Derfor bidrar bde kologiske og ikke- kologiske kyr til kte klimagassutslipp. Dagens produksjon av animalske produkter str for like hye klimautslipp som all verdens transport til sammen, strstedelen av dette er metanutslipp. se bort fra denne effekten er som se bort fra klima-vitenskapen. Vi vil ha redusert kjttfor-bruk og -produksjon, bde av klimahensyn og av hensyn til andre miljbe-lastninger som avskoging, forurensning og forbruk av ferskvann.

Samtidig tar vi utgangs-punkt i at det sannsynlig-vis vil kunne vre bre-kraftig med kjttproduk-sjon p et lavere niv, forutsatt at den drives mer kologisk enn i dag.

Arild Hermstad,leder i Framtiden i vre hender

arild@framtiden.no

Kutt m tilklimAVersting: Rdt kjtt.

KjttArild Hermstad

norsk utenriks- og sikkerhets-politikk opplever en rystelse. Den fundamentale trygg-heten, som inntil nylig gjorde at man med USA i ryggen kunne peke nese til Russland og prioritere tilstedevrelsen av fem hundre soldater i Faryab, er erstattet av en potensielt samfunnsomvel-tende migrasjon. I det klassiske og nylige sikkerhets-politiske paradig-met var truslene noe eller noen man med selvrespekten i noenlunde behold kunne drepe eller delegge. Slik blir det neppe i framtiden.

Blgene av mennesker inn i Europa viser i hvilken grad nsketenking, idealistiske illusjoner og konstruerte vennskaps- og fiendebilder har preget norsk og vestlig meningsdannelse etter den kalde krigen. Statsfallitt, borgerkrig og lidelse ble forsttt som organisatoriske problemer som kunne lses, med hjelp av vestlige soldater og bistandsfolk. Men i dag, etter fadesene i Irak og Afghanis-tan og med Vestens generelle nedgang som bakteppe, har troen p det eksporterbare stemmeseddeldemokratiet brutt sammen.

Dermed str vi igjen uten det virkemiddelet som siden 1990-tallet gjorde en fortsatt bekjennelse til framskrittet og optimismen mulig. De humanitre intervensjoners tid er forbi, og symptomatisk nok kuttes bistandsbudsjet-tene.

Det er mange trender som n sammenfaller og som tydeliggjr seg i migrasjon. Utenriks- og sikkerhetspoli-tikk var inntil nylig abstrakte

og til dels symbolske politikk-felt. Norske politikere slapp unna med definere Nato som en grunnplanke, uten at srlig mange spurte hvorfor, eller hvem som var fienden, eller om fienden i form av Russland strengt tatt ikke i hovedsak var en konsekvens av Natos egen ekspansjon. En rekke argu-menter ble fremsatt for hvorfor Norge skulle sende soldater til Afghanistan eller at bomber skulle slippes over Libya. Jeg tr pst at f, om noen, s for seg at Norge skulle merke konsekvensene

av dette p annet enn forholdet til USA, eller for eksistens-grunnlaget for Nato og FN (vi stiller opp!).

n har Europas grenser smuldret opp i lpet av noen uker. Folk gr gjennom kontinentet uten pass og papirer, og blir geleidet gjennom

transittlandene til de kommer dit de vil. Hplsheten og makteslsheten har demret for oss i den rike verden, og ikke minst for dem som forlater sine hjemsteder. Mange millioner mennesker vil med god grunn oppfatte det slik at de og deres etter-kommere vil f det bedre ved skaffe seg permanent rot i et nordeuropeisk land enn ved bli der de er. Sjansene for lykkes bde for overleve turen og f opphold er s store at folk er villige til bruke alle sparepengene sine p forsket.

Fra Afghanistan koster det minimum 30.000 kroner komme til Europa, de fleste betaler opp mot 80.000 for en noe mer behagelig tur. De aller mest velstende kan kjpe et Schengen-visum gjennom korrupte europeiske byrkrater for rundt 200.000 kroner, for deretter ske asyl etter ankomst p et fly.Rask forbedring i hjemlan-dene er usannsynlig, og det er bare en innskrenkning av oppholdsutsiktene eller kt risiko og ubehag ved reisen,

som kan endre migrantenes insentiver til dra. Hvis det er stor sannsynlighet for at man lider underveis og i tillegg kaster bort reisepengene og blir sendt i retur, vil frre sette p marsj. Det er denne brutale realiteten som krasjer s spektakulrt mot med-menneskelighet, omsorg og formelle konvensjoner. Noe m gi etter i den situasjonen som har oppsttt, og det er alles demokratiske ansvar erkjenne hva som str p spill.

Det er kampen bde mot og med en beinhard realpolitikk som er konturene av uten-riks- og sikkerhetspolitikken de neste rene langt fra den

ekspansive og USA-orienterte idealismen og Russland-fobi-en som inntil nylig dominerte i vrt land. Hvert eneste trekk vi gjr langs en verdiakse vil f konsekvenser for den samtidige politikken med innskrenke innvandringen og begrense migrasjonen. I den grad vi kritiserer andre land for deres menneskerettspoli-tikk, legitimerer vi samtidig folks sknader om beskyt-telse. De landene som har den hyeste moralske standarden, sitter igjen med svarteper og de fleste asylskerne.

geografi blir ogs en viktigere faktor. Nr det gjelder

Flyktningkrisen i Europa m tvinge fram en mer konsekven sorientert utenriks- og sikkerhetspolitikk.

nsketenkningens endelikt

Det er en ny tid for realister.

KroniKKHelge lurs

Klassekampen honorerer normalt ikke innsendt stoff. Innsenderens e-postadresse blir trykt med mindre innsenderen reserverer seg mot dette.

kronikk &debatt

KroniKK: Maks 5000 tegn inkludert mellomrom. Legg ved portrettfoto.

debatt: Innlegg: 3000 tegn inkludert mellomrom.Replikk/kortinnlegg: 1000 2000 tegn.

E-post: debatt@klassekampen.noRedaksjonen forbeholder seg retten til forkorte innlegg.

tollef mjaugedal tollefm@klassekampen.noKronikk- og debattredaktr

Carline trompcarlinet@klassekampen.noRedaksjonssekretr

ingrid grnli mingridga@klassekampen.noRedaksjonssekretr

meningerKLASSeKAmPenKLASSEKAMPEN 19Onsdag 4. november 2015

Flyktningkrisen i Europa m tvinge fram en mer konsekven sorientert utenriks- og sikkerhetspolitikk.

nsketenkningens endelikt

migrasjon har USA og Europa et helt ulikt trusselbilde, og Nord-Europa m lede vei ut av ufret selv. For begrense migrasjonen, kan disse landene knapt velge bli seg selv mer lik, men m kopiere atferd og nasjonalsjvinisme hos andre. Et av virkemidlene mot migrasjon er returavtaler. Men i fravr av Vestens hegemoni, hvorfor skal myndighetene i fattige land akseptere det som blant deres egne migrasjonsskende befolkninger vil vre upopu-

lre returordninger og som for dem ogs er en kilde til utenlandsk kapital? Destina-sjonslandenes forhandlings-posisjon svekkes i takt med deres egen desperasjon, og regelrett utpressing av europeiske land med migran-ter som variabel, kan bli resultatet.

Det er en ny tid ikke bare for idealister, men ogs for realister. Hva vil man si i Washington? var sprsmlet man i Utenriksdepartementet som regel stilte seg rundt nye

initiativ bde under og etter den kalde krigen. Fremover blir det trolig en overgang mot: Hva vil det ha si for tilstrmningen til Norge?

Og for de to sprsmlene vil man nok i kende grad komme til ulike svar, blant annet om vr stlige nabo, Russland.

Helge lurs, forfatter av Hva truer Norge n?

Sikkerhetspolitiske selvbedrag etter den kalde krigen

helge.luras@strategiskanalyse.no

exit iDeAlisme: Norsk utenrikspolitikk vil trolig bry seg mer om konsekvenser for tilstrmmingen av migranter til Norge, skriver Helge Lurs. Her migranter ved grensa til sterrike. Foto: Leonhard Foeger, reUterS/ntB Scanpix

HADDe ikke nOe VAlg: President Anibal Cavaco Silva ba statsminister Pedro Passos Coelho forme ny regjering. Foto: raFaeL Marchante, reUterS/ntB Scanpix

klassekampens bokmagasin sist lrdag inneholdt, som vanlig, en liten quiz. I avdeling for politikk ble man spurt: I hvilket land, som nylig avholdt valg, mener presidenten at venstresida er uegnet til styre landet og har derfor bedt et borgerlig parti styre skuta? Svaret fr vi vite skal vre Portugal.

Jeg antar at quizen bygger p fortellingen Paul Bjerke serverte i sin spalte 29. oktober. Her spr han retorisk om hvorfor norske medier ikke har reagert med fordmmel-ser etter parlamentsvalget 4. oktober.

Hva er grunnen til Bjerkes indignasjon? Jo, presiden-ten ignorerte valgresultatet og nektet utpeke en statsminister fra koalisjonen av sosialdemokrater, kommunister og den Syriza-aktige Venstreblok-ken. Men Bjerke vet rett og slett ikke hva han skriver om.

Det var valgforbundet av regjeringspartiene PSD og CDS som vant valget. De mistet riktignok flertallet i parlamentet, men gikk seirende ut av valgkampen. Det er ogs verdt huske at kommunistene under valgkampen gjorde det klart at det var uaktuelt sttte sosialistpartiets kandidat.

Alts ingen koalisjon p venstre side snarere en ideologisk kollisjon.

Valgresultatet ble et neder-lag for sosialistpartiet. I ettertid har statsminister-kandidat Antonio Costa forskt forhandle med de to andre partiene p venstre-sida. Men frem til n har vi ikke sett noe konkret regjeringsprogram. Det er ogs mange i sosialistpartiet som tar avstand fra Costas.

Presidenten hadde ikke noe valg. Han utpekte valgvinneren, statsminister Pedro Passos Coelho, til danne ny regjering. Hvor-

vidt han blir sittende eller ikke, er opp til parlamentet. Hvis regjerin-gen blir felt, vil nok Costa

forske danne regjering. Men det er f som tror at Costa vil klare styre med en s svak posisjon.

At president Anibal Cavaco Silva gjorde det han mtte gjre, bekreftes av at de to presidentkandidatene Maria de Belm og Sampaio da Novoa, begge tilknyttet sosialistpartiet, sttter ham. Han gjorde det en president i et demokratisk land br gjre: flge grunnloven og lytte til velgernes vilje.

S kjre Bjerke: Grunnen til at mediene og politikerne i Norge ikke brukte s mye tid p saken, var at det ikke var noe skrive om. Portu-gals demokrati lever i beste velgende.

eduardo silva,portugisisk velger

eduardo.dasilva@tromso.kommune.no

Ingenting skrive hjem om

Portugals demo-krati lever

i beste velgende.

Portugaleduardo da silva

Den nye Hulken

Klassekampen honorerer normalt ikke innsendt stoff. Innsenderens e-postadresse blir trykt med mindre innsenderen reserverer seg mot dette. Mer debatt neste side

DA

ge

ns

l

V

soverhrtJeg reagerer p dette godhetstyran-niet som rir det norske samfunnet som en mare.

sylvi listhaug til nrk

Jeg har nettopp tatt kontakt med min arbeidsgiver og bedt om en etikkbonus p 1,7 mill, basert p en holistisk vurdering av brekraftige

resultater og etterlevelse av Bergen kommunes retningslinjer.

Pl norheim om bonusen til telenor-sjef svein Aaser,

p Facebook

Det blir ofte kampanjejournalistikk. Vi har sett det i hst med flyktnin-gene. For kjnn ser vi det hver 8. mars.

kjetil rolness om ukritiske journalister, til journalisten.no

Ros fra damer er rubler. Mennenes anerkjennelse: dollar.

Harald eia p nrk Ytring

Hvis denne homososialiseringen er en dypt bevart hemmelighet blant menn, kan jeg avslre at kvinner har kjent til den en stund. Selv Maria Magdalena skjnte at Jesus var mer opptatt av Judas.

marie simonsen svarer eia, i Dagbladet