Teatertekst i klasserommet

LÆRERHEFTE

TIL

KRISTIN

LAVRANSDATTER

TRØNDELAG TEATER2005-2006

Redigert avThoralf Berg

Kristin Lavransdatter

Av Sigrid Undset

Dramatisert for Trøndelag Teater

av

Bodil Kvamme & Bentein Baardson

Sesongen 2005-06

Prinsens gate 18-20, 7496 Trondheim Tel: 73 80 51 00 Fax: 73 80 51 01

Billettluke: 73 80 50 00

Teatertekst i klasserommet

Innledning

I dette undervisningsopplegget er teatertekst å forstå som den bearbeidede versjonen som

skuespillere har som sitt tekstgrunnlag for en scenisk presentasjon. Skuespill og teatertekst

kan være identiske tekster. Men svært ofte viser det seg at for eksempel en dramaturg eller

instruktør har bearbeidet eller omarbeidet en dramatikers tekst slik at den er spesielt tilpasset

den oppsetningen teatret vil vise. En bearbeidelse kan for eksempel angå modernisering av

språket, omforming til dialekt, strykning av en eller flere replikker, eller medvirkende. Sted

og tid i en forfatters tekst kan også bli endret i forbindelse med en oppsetning.

I den følgende metoden skal det arbeides ut fra teaterteksten; altså den samme teksten

som det arbeides med i teatret i forbindelse med en oppsetning.

Rukla eller ingenting?

Skal elever forberedes på teaterbesøk? Skal de innta sin plass i teatersalen med hodene fulle

av føringer og oppfatninger fra læreren? Eller skal elevene møte teaterforestillingen ”rene og

upåvirkede” for der å oppleve teaterstykket på sine egne premisser? En eller annen form for

forforståelse og førdommer, eller veier inn i teaterforestillingen, må man etter min mening

uansett regne med.

En svært levende fremstilling av hvordan skuespill er blitt, og kanskje til en viss grad

fortsatt blir gjennomgått i klasserom, gir Dag Solstad i Genanse og verdighet. Time etter time

strever Elias Rukla med å føre elevene inn på sin vei for å forstå Vildanden, dog uten alt for

positiv respons fra elevene. En lærer av i dag ønsker neppe å fremstå som en kopi av Elias

Rukla, men kanskje finnes det fortsatt reminisenser av Ruklas opplegg i enkelte klasserom?

Om Ruklas pedagogiske prinsipper representerer en vei eller et ytterpunkt, og den

tilsynelatende ”uforberedte” den andre veien eller ytterpunktet, vil en dramapedagogisk

tilnærming representere en tredje og mer fruktbar vei eller et alternativt ytterpunkt. Den vil bli

presentert og demonstrert her gjennom tre grep: lærer-i-rolle, fryse et bilde og spille en scene.

Dessuten vil det bli diskutert om og hvordan et eventuelt etterarbeid kan drives.

En dramapedagogisk tilnærming

Vår alternative metode til de to ytterpunktene Rukla eller ingen forberedelse er basert

på at et forarbeid drevet teaterrettet av elevene selv. Det innebærer at elevene i størst mulig

grad skal arbeide med teksten slik det gjøres i teatret. I stedet for å gjennomføre en

tradisjonell litterær analyse av teksten, skal elevene arbeide praktisk med den. Samtidig som

det må bevares en viss handlingsspenning om hvordan det hele går og ender, består en viktig

intensjon med denne metoden å skape nysgjerrighet på hvordan handlingen, og spesielt

utvalgte sekvenser av den, kan fremstilles på scenen. I løpet av forarbeidet skal elevene

gjennom sitt arbeid med sekvenser av teaterteksten, avdekke og bevisstgjøres på at en

teatertekst egentlig rommet et vell av sceniske realiserbare muligheter. Et forarbeid basert på

elevenes egenaktivitet og kreativitet skal med andre ord være innrettet mot å prøve ut hvordan

teksten kan vises på en teaterscene. Dette innebærer bl.a. å bevisstgjøre elevene på at de må

foreta en rekke valg når de skal fremføre en tekstsekvens, og at disse valgene forutsetter og

impliserer tolkninger av personer, handling og tema. Gjennom dette arbeidet vil elevene

naturlig nok oppnå en viss innsikt i teksten samtidig som de vil kunne etablere sin egen

forståelse av teksten.

I løpet av et teaterbesøk vil elevene se hvordan skuespillerne fremfører de samme

scenene de selv har arbeidet med. Samtidig vil de kunne oppleve teatrets tolkning av tekst.

Samlet vil dette gjøre den enkelte elev godt rustet til å møte medelevers og lærerens forståelse

av teksten. Dette vil gi grobunn for meningsfulle og utviklende litterære samtaler.

Når det gjelder timefordelingen, vil det trolig være nødvendig å bruke en dobbeltime

på lærer-i-rolle og til å lage frysebilde. En dobbeltime vil nok også gå med til å spille en

scene. Deretter følger teaterbesøket. Tilbake på skolen kan det muligens være behov for en

enkel- eller dobbeltime til et etterarbeid dersom det skulle være nødvendig. Hele arbeidet vil

altså kunne gjennomføres i løpet av fem til seks skoletimer.

Det er imidlertid ikke nødvendig å arbeide med alle delene for å få utbytte av denne

metoden. Forhold i den enkelte klasse, tid til rådighet og lærerens interesser vil avgjøre både

hvor mye tid som skal anvendes, og om det skal arbeides med alle delene.

Det er veldig viktig å være klar over at verken for lærer eller elever er det nødvendig

med, eller behov for spesifikk dramapedagogisk bakgrunn eller kompetanse for å kunne

gjennomføre et undervisningsopplegg basert på denne metoden. Undervisningsopplegget er

basert på at det skal være fullt ut gjennomførbart for den ”vanlige” lærer med helt ”vanlige”

elever.

Om undervisningsopplegget Teatertekst i klasserommet, se: Berg, Thoralf 2004. ”Teatertekst”

i Moslet, Inge og Peer Harry Bjørkeng Norskdidaktikk – tekstnær og elevnær undervisning. 2.

utgave. Universitetsforlaget.

Lærer-i-rolle

Før et teaterbesøk er trolig de fleste elever interessert i hva stykket handler om, og hvordan

det går til slutt. Hvordan forberede elevene på innholdet uten å røpe for mye av utfallet?

En mulighet er selvsagt å fremskaffe klassesett, og la elevene lese teksten hjemme

eller på skolen. Dette er vel kanskje ikke den mest nyskapende måten å presentere ukjent tekst

på for en klasse. Et alternativ kan være at læreren, som på forhånd kjenner teksten, gir et mer

eller mindre detaljert og kanskje noe krydret referat av den. Selvsagt holdes spenningen på

hvordan det ender, selve avslutningen, tilbake. Noe spenning skal bevares som

motivasjonsfaktor for teaterbesøket. Elevene må følgelig i teatret eller finne frem teksten for å

få vite avslutningen.

Men hvor inspirerende og interessant er et slikt opplegg for elevene? Og hvem er mest

engasjert og aktiv?

Utfordringen består i å finne en annen måte å formidle teksten til elevene. Intensjonen

må være at elevene både oppnår et inntrykk av handlingen, aktiviseres og gjøres deltakende.

Ikke minst må de få lyst til å gå i teatret.

Lærer-i-rolle kan være en metode for å oppnå slike intensjoner. Dette grepet består i at

læreren går inn i en rolle i teksten, eller i tilknytning til den, og at elevene, sammen med

læreren, settes inn i rammen eller konteksten for stykket. Den skal gi elevene noen

forutsetninger de kan spørre ut fra. Dette kan være informasjon om tid og sted for handlingen,

hvem som er med, deres slekts-/vennskapsrelasjoner, og kanskje litt om det som har foregått

eller skjedd. Med utgangspunkt i dette foretar elevene en utspørring av den rollen læreren

inntar, omkring innholdet i teksten. De må utfolde kreativitet i spørsmålsstillingene for å få

vite mest mulig, og derved skaffe seg innsikt i hendelser, episoder, personer og tema. Lærer-i-

rolle innebærer altså en samtale eller dialog av en spesiell art mellom læreren i en rolle og

elevene.

Underveis formidler/røper den som er i rollen, tilstrekkelig relevant stoff til å skape

nysgjerrighet og rom for å foreta mer eller mindre kvalifiserte spekulasjoner, gjetninger og

hen- og antydninger. Som lærer i rolle må man være lydhør overfor spørsmålene for eventuelt

å kunne vri dem og svare i den retning man ønsker, eventuelt foreta tolkninger eller

omformuleringer av spørsmålene.

Varigheten av lærer-i-rolle er avhengig av spørsmålene og svarene. Når den som er i

rolle synes det er gitt tilstrekkelig informasjon, avsluttes sekvensen. Det viser seg ofte at ca.

10 minutter kan være tilstrekkelig.

Informasjon til elevene før lærer-i-rolle i forbindelse med Kristin

Lavransdatter

(Navnene må skrives på tavla med noen ord om relasjonen mellom dem og yrkesbetegnelser.

Dette for å gi elevene bedre oversikt over hvem som er med. Samtidig er det viktig å gjøre

elevene oppmerksom på at dette ikke utgjør hele rollelisten.)

Vi befinner oss på storgården Jørundgård i Gudbrandsdalen i tiden rundt 1320-tallet. Der bor

Lavrans Bjørgulfssøn med sin kone Ragnfrid og deres to døtre Kristin som er den eldste og

Ramborg Lavransdatter. Kristin er i 17-årsalderen og gifteklar, det samme er hennes søster.

Spørsmålet er: hvem skal de giftes med? På gården bor det også en rekke tjenestefolk. Vi

møter dessuten munken Broder Edvind og nabokonen Åshild som Kristin har god kontakt

med.

Det finnes mange menn Kristin kan giftes med. En av dem er Simon Darre, en annen er

Erlend Nikulaussøn.

Erlend er litt spesiell. Han er vakker og høyreist, men har falt i kongens unåde og blitt lyst i

bann av erkebiskopen fordi han lokket en gift kvinne som heter Eline Ormsdatter, fra hennes

mann og fikk barn med henne. Erlend betalte dyrt for å bli fri. Gården til Erlend er Husaby i

nærheten av Nidaros.

Min rolle i lærer-i-rolle er at jeg tilhører tjenestefolket på Jørundgård, og har vært her hele

mitt liv. Du har også vært her i mange år, men ble frelst og drog til et kloster i Oslo. Dette

skjedde for fem år siden. Nå har du lagt ut på en pilegrimsvandring til Olavsvaka i

Nidarosdomen og kommet innom Jørundgård for å hvile, snakke med tidligere kjente og om

hvordan det står til her på Jørundgård. Vi møtes i matsalen og snakker selvsagt om folket på

gården og forholdene her.

Forslag til hva som kan formidles til elevene i sekvensen lærer-i-

rolle i Kristin Lavransdatter

Innledning til samtalen:

Den kan bestå av generelle prat mellom deg og meg om for eksempel at det er en stund siden

vi traff hverandre sist, hvordan det står til med deg, og hvorfor du er her nå osv., osv.

Selve samtalen:

I selve samtalen er det noen momenter jeg ønsker å få frem, som for eksempel:

- at Lavrans ikke er som før

- at dette har noe med Kristin å gjøre

- at Kristin til tross for sine 18 år er ei vakker kvinne

- at Kristin er lovet bort til Simon Darre

- at Kristin har vært i et nonnekloster i Oslo

- at nabokona Åshild har spådd at Kristin ville bli gift med Erlend

- at Kristin har møtt Erlend

- at Erlend er en staut mann

- at møtet ikke var bare et vanlig møte

- at jeg har hørt at de møttes selv da Kristin var i klosteret

- at Erlend er en dårlig mann for Kristin

- at Erlend har gjort mye galt

- at Eline Ormsdatter er sett i nærheten, rund om livet

- at jeg ikke kan tenke meg at Simon Darre vil gi slipp på Kristin

- at Lavrans har det ondt pga. forholdet mellom Kristin og Erlend

- at det vil være beste for Kristin at hun respekterte sin fars gode ønsker for henne

- at hun vil få det godt med Simon som på alle måter er en snill, mild og rettferdig mann

- at ….

- at ….

Avslutning av samtalen:

- Nå må jeg tilbake til arbeidet

- Jeg ønsker deg en god og gudfryktig vandring til Nidaros

Fryse et bilde

Å fryse et bilde består i at elevene i grupper skal arbeide med utdrag av den teksten som skal

oppføres i teatret. Med utgangspunkt i en sekvens av teksten former eller produsere elevene

egne bilder der de eksponerer følelser, stemninger, kjemi mellom rollene osv. Intensjonen er å

trenge inn i teksten og oppnå utdypet forståelse av intrigen, handlingen eller relasjonen

mellom personene. I stilisert form skal gruppene uttrykke en handling, følelse, stemning eller

mening. Derved fokuseres på dynamikken eller energistrømmen i de scenene de arbeider med.

Elevene deles i grupper hvor antallet gruppemedlemmer er avhengig av antallet roller i

den tekstsekvens gruppene skal arbeide med. I tillegg skal hver gruppe ha en ”instruktør”. Ut

fra den samme tekstsekvensen skal to eller tre grupper lage sine frysebilder av samme

situasjon. Den posituren eller de posisjoner som fremstår, skal uttrykke hver enkelt gruppes

oppfatning av de medvirkende personer, relasjoner mellom dem, deres personlighetstrekk,

eventuelt deres reaksjoner i eller holdninger overfor en aktuell situasjon, person osv.

Resultatet blir et tablå, eller en form for bildeteater, eventuelt en statue av samme eller

nærliggende situasjoner. Til slutt skal alle gruppene vise det de har kommet frem til. Deretter

skal det foregår en samtale omkring og ut fra dette bildet.

Utforming

Gruppene får disponere ca. 20 minutter til å arbeide med frysebildet. Gjennom instruktørens

styring skal gruppemedlemmene plasseres i et frysebilde. Hele gruppen enes om hvilke tanker

de enkelte har, hva de skal fremstille og vise.

Når elevene arbeider med ulike versjoner av sitt frysebilde, vil de forhåpentligvis

oppdage hvordan de forskjellige gruppenes frysebilder formidler en og samme rollefigurs

ulike holdninger og verdier. I arbeidet med frysebildet er det viktig at gruppene utprøver

forskjellige posisjoneringer av personenes forhold til hverandre. Hvilke virkninger gir det om

avstand økes, om de stilles nær hverandre, er i berøring, står, sitter, gestikulerer osv.? Her

gjelder det å anvende kroppsspråket på en entydig og klar måte. Ut fra plasseringen i bildet,

kroppsholdning, positur, mimikk osv., skal gruppen forsøke å få frem hva rollefigurene

representerer. Hvordan formidle glede og begeistring, forelskelse, kjærlighet, tungsinn, sinne,

sorg osv.? Det er viktig å gjøre gruppene oppmerksom på at de skal prioritere det visuelle.

Alle grupper skal vise sine frysebilder for hverandre og man skal samtale om det man ser:

- hva tenker personene

- hva foregår inne i personene

- hvilke følelser og holdninger gjør seg gjeldende

- hvilke relasjoner er det mellom personene

- hvordan uttrykkes status mellom personene

- hva er mulige konflikter i situasjonen

- hva vil komme til å skje nå

- hva tematiserer bildet

Det er vanskelig å holde en fryseposisjon over noe tid. Ofte kan situasjoner ende i

latter. Men det må da være lov å le litt? Etter at alle grupper har vist sine frysebilder, kan en

oppsummering dreie seg om hvor like/ulike gruppenes fremstilling er, og hvilke

forståelser/tolkninger frysebildene til de enkelte gruppene åpner for eller peker hen mot.

Oversikt over medvirkende i frysescenene i Kristin Lavransdatter

Fryse 1 Fryse 2 Fryse 3 Fryse 4

Kristin Kristin Kristin Kristin

Erlend Ragnfrid Erlend Erlend

Ulv Ramborg Eline Eline

Simon Lavrans Åshild

I hver scene inngår dessuten en elev som fungerer som instruktør.

26

FRYSE 1

ERLEND:

Hadde du aldri møtt meg – da kunne du fått gode dager med ham,

Kristin. Hvorfor ler du?

KRISTIN:

Jeg minnes noe fru Åshild sa engang. Det var noe om at de gode

dagene er til for forstandige folk, men de beste dagene får den som

våger å være uklok.

ERLEND:

Gud signe moster Åshild, har hun lært deg slikt? Det er underlig,

Kristin, aldri har jeg merket du var redd.

KRISTIN:

Aldri?

(Erlend omfavner Kristin.)

ULV:

Forsiktig det kommer noen!

(Simon Darre kommer.)

SIMON:

I djevelens navn! Slipp henne Erlend Nikulaussøn!

38

FRYSE 2

SCENE 11

PÅ JØRUNDGÅRD - ÅRET ER 1320

RAGNFRID

(Stryker Ramborg over håret.)

RAMBORG:

Hadde det vært meg – da skulle jeg aldri vendt meg fra Simon – han

var snill, og han var så sorgfull da han sa farvel til oss alle.

RAGNFRID:

Ramborg! Din far sa vi ikke skulle snakke om dette.

KRISTIN:

Simon sørget mer over å skilles fra dere enn fra meg.

RAGNFRID:

Da måtte han også vært lite stolt, skulle han vist for deg at han sørget.

KRISTIN:

Ikke merket jeg noe til at Simon brød seg stort om meg, før han

skjønte jeg hadde en annen.

RAGNFRID:

Du har stelt det vanskelig til for Simon, Kristin. Og for far din. Erlend

fra Husaby har bedre ætt enn han har rykte, han har talt med din fars

bror Åsmund om å legge inn et ord for ham hos Lavrans.

(Ragnfrid legger en arm om Kristins liv – klemmer henne inn til seg.)

KRISTIN:

La meg være, mor! Skal du kjenne etter om jeg er blitt tykkere rundt

midjen –!

Geir ScønbergRectangle

39

FRYSE 2

RAGNFRID:(Gir henne en lusing.)

48

FRYSE 3

ÅSHILD:

Så derfor har du rømt gården med ham? Tror du det blir lettere for

Lavrans å bære. Etter loven blir du ikke annet enn Erlends nye frille,

så lenge du lever med ham uten at din far har gitt deg bort.

KRISTIN:

Jeg skjønner at jeg er et ondt barn! Best er det at denne saken nå får en

ende. Vi gifter oss og drar til Sverige.

(Erlend kommer inn sammen med Ulv.)

ERLEND

Åshild, høres hun ikke ut som om hun er den kvinnen jeg trenger?

ÅSHILD:

Å jo, du kan nok være tjent med henne slik som du nå har stelt det til.

ERLEND:

Du får huske moster, det er ikke de dårligste menn som faller i unåde

for en kvinnes skyld.

ÅSHILD

Å Gud hjelpe oss alle! Den talen har jeg hørt før. Om det så er at du

får en prest til å vie dere, har Kristin skuslet bort all rett til gods og arv

etter far sin.

Har du tenkt på hva Lavrans vil gjøre dersom han finner ut at dere var

her og krever oss til regnskap for at vi hjalp til med at du nok en gang

reker ut av landet med stjålne kvinnfolk?

(Eline kommer inn)

ERLEND:

Eline, hvor djevelen kommer du fra – Hva vil du her?

49

FRYSE 3

ELINE:

Spurte du hvor jeg kom fra – ? Fra Husaby og jeg kan hilse deg fra

dine to små barn, Orm og Margrete; de lever bra.

(Erlend svarer ikke.)

Da jeg hørte du hadde latt Gissur låne deg penger, og du skulle

sydover igjen, så tenkte jeg du stanset vel hos dine frender i

Gudbrandsdalen. Jeg visste du hadde latt spørre til datter av naboen

deres.

KRISTIN:

Har hun vært hos deg på Husaby hele tiden?

ERLEND:

Jeg har ikke vært på Husaby. Jeg har vært på Hestnes, sammen med

min fosterfar Bård og Munan, det meste av denne sommeren.

ELINE:

Jeg ville bare si deg, Erlend; Du trenger ikke be frendene dine om

hjelp lenger. Jeg er blitt enke.

ERLEND (til Kristin.)

Det var ikke meg som bad henne komme til Husaby!

ELINE:

Jeg har så meget godhet for deg fra gammelt av, Erlend, at jeg syntes

jeg skulle ta hånd om deg og ditt – enda Gud vet at du har ikke handlet

vel mot våre barn og mot meg.

ERLEND:

Jeg har gjort det jeg kunne for mine barn.

ELINE

Husker du, den natten jeg fødte sønnen din? Da lovet du at du skulle

ekte meg når Sigurd døde…

Geir ScønbergRectangle

52

FRYSE 4

ERLEND:

Hva er dette?

KRISTIN:

Vi drikker sammen, vi - frillene dine!

ERLEND:

Ti stille – du skal ikke drikke med henne!

KRISTIN:

Hvorfor ikke? Hun var like ren hun som jeg, da du lokket henne…

ERLEND

Det har hun sagt så ofte at hun tror det selv.

ELINE:

Hun blir vel ikke spedalsk om hun drikker med meg?

ERLEND:

Jesus (Griper Elines arm.) Drikk henne til da. Drikk først du, så skal

hun drikke med deg. Drikk .(Han river dolken ut av sliren.) Drikk den

drikken du har skjenket i for Kristin.

(Han griper Elines arm – hun skriker.)

Spille en scene

I den siste forberedende delen før teaterbesøket skal elevene oppdelt i grupper, instruere og

fremføre et tekstutdrag. I dette arbeidet vil de oppleve i praksis hvordan ord kan visualiseres

og gis konkret betydningen. En viktig intensjon er at elevene skal få anledning til å utforske

tekstens muligheter og forhåpentligvis oppdage tekstens potensial, samt alle de

valgmuligheter en instruktør står overfor. Elevene må velge en av de løsninger de kommer

frem til. Den løsningen skal elevene vise for hverandre.

Det er viktig å poengtere at resultatet fremstår som et av mange utkast. Det pretenderer

følgelig ikke å være helt og fullt gjennomarbeidet. Til det er disponibel tid (ca. 20 minutter)

alt for begrenset. Dessuten vil de som spiller ha arket i hånden for lesing av rollene. Det som

fremvises er mest å betrakte som en kladd som uttrykker det gruppen har kommet frem til på

nåværende tidspunkt.

Her jaktes det altså ikke på den store prestasjonen. I stedet for noe som presteres

vektlegges at dette er noe som presenteres. Gruppene er på søken, og befinner seg på

skisseplanet i et prosessuelt arbeid med en tekst.

Gruppen må unngå å låse seg til en løsning til å begynne med. Ulike løsninger må

utprøves gjennom praktisering av dem. Det er gjennom utprøving av ulike alternativer at

gruppene kan erfare hva som vil fungere best. I utprøvingen av en scene står det i stor grader

opp til elevene selv å anvende det arsenal av kreativitet de sitter inne med. Instruktøren avgjør

hva gruppen skal formidle eller kommunisere i visningen til medelevene. I arbeidet med de

ulike versjoner er trolig selve den prosessen gruppen gjennomgår, av stor betydning.

Fremføring

I klasserommet presenterer hver gruppe sin versjon. Grupper som har arbeidet med samme

tekst, presenterer sine gruppearbeider etter hverandre. Etter hver presentasjon drøftes det i

korthet hva gruppen har lagt vekt på, hva vi så, og hvilke følelser og relasjoner vi ante.

Gruppens instruktør utdyper og forklarer våre kommentarer, hvorfor enkelte løsninger ble

valgt og gruppens intensjon.

Etter at grupper med samme tekst har presentert sine versjoner, vil det være naturlig å

åpne for en samtale om hvor like eller forskjellige versjonene artet seg. Samtidig poengteres

at det nå vil bli interessant å sammenligne gruppenes versjoner med teatrets presentasjon.

Dette vil vise at ingen løsning er den eneste riktige, men alternativer til hverandre.

Oversikt over medvirkende i spillescenene i Kristin Lavransdatter

Spille 1 Spille 2 Spille 3 Spille 4

Kristin Kristin Kristin Kristin

Erlend Erlend Erlend Lavrans

Ulv Ulv Ulv

Munan Ingebjørg Broder Edvin

Ung pike

Ung pike

I hver scene inngår dessuten en elev som fungerer som instruktør.

13

SPILLE 1

SCENE 4

I OSLO - ÅRET ER 1318BONDEGILDET I AKER VIET SANKTA MARGARETA.

(Det danses. Erlends to følgesvenner Ulv og Munan danser med hver

sin unge pike.

Munan danser med Ingebjørg Fillippusdatter.)

KRISTIN:

Det var uventet, herre, å treffe Dem her i dag.

ERLEND:

Var det uventet? Har ikke Ingebjørg Fillippusdatter båret frem min

hilsen? Jeg gav henne lønn for at hun skulle hilse Dem.

KRISTIN:

Hun fortjente lønnen sin.

KRISTIN:

Er De kanskje andpusten, min herre?

ERLEND:

Det er åtte år siden jeg sist trådte en dans.

KRISTIN:

Hvorfor det, herre? Er De gift, kan hende? (pause) De har kan hende

mistet Deres trolovede eller hustru?

ERLEND:

Jeg? Har ikke Åshild… Hvorfor ble De da så rød da De hørte hvem

jeg var?

(Kristin svarer ikke.)

Hva har min moster sagt om meg?

Geir ScønbergCross-Out

Geir ScønbergRectangle

14

SPILLE 1

(Kristin svarer fremdeles ikke.)

ERLEND

Vil De danse med meg i kveld, Kristin?

KRISTIN:

Det vet jeg ikke, herre. (pause)

ERLEND:

De tenker det er kanskje ikke sømmelig? (pause)

KRISTIN:

Hun sa at mot slike som Deres og hennes ætt var vi ikke for stort å

regne – min slekt og jeg…

ERLEND:

Har hun ikke sagt annet om meg?

KRISTIN:

Hva skulle det være?

ERLEND:

Hun kunne sagt at jeg har vært lyst i bann og måtte bøte dyrt for fred

og forlik…

KRISTIN:

Det er så mange som ikke råder for lykken sin. Men jeg vil aldri tro

om Dem, Erlend Nikulaussøn, at det var for noen uhederlig – sak...

ERLEND:

Gud lønne deg for slike ord, Kristin. (Kysser hennes hånd.)

Hvordan går det med moster Åshild og hennes Bjørn?

Geir ScønbergRectangle

19

SPILLE 2

SCENE 6

VED NONNESÆTER I OSLO - ÅRET ER 1318INGEBJØRG:

Du skulle akte deg for Erlend Nikulaussøn, Kristin – tror du din

trolovede, Simon Darre, ville like at du ble venner med ham?

KRISTIN:

Enn din trolovede, ville han likt at du danset med Munan i går natt?

En får vel danse med den en vil…

INGEBJØRG:

Ja, dans du med Erlend – han ble jo løst av bannet ved påsketider i

fjor.

(Kristin går mot Ingebjørg.)

Visste du ikke det? At han lokket en kone fra mannen hennes – og at

han bodde sammen med henne på gården sin, tross kongens bud og

erkebispens bann – . Jo da, Erlend Nikulaussøn og Eline Ormsdatter

har to barn sammen. Han måtte rømme til Sverige, og gi fra seg så

meget av godset sitt at herr Munan sa han ville bli en fattig mann

tilslutt, hvis han ikke bedret seg snart… Deg kan det da ikke gjøre noe

– du skal jo ha Simon Darre?

Men vakker mann, det er Erlend Nikulaussøn…

(Ingebjørg går. Erlend kommer, Ulv som følger Erlend holder seg i

bakgrunnen.)

KRISTIN (til Erlend):

Hvorfor fortalte du meg ikke om Eline Ormsdatter?

ERLEND:

Fordi det ikke er mer mellom Eline og meg enn våre barn, og hun bryr

seg ikke stort om dem.

Geir ScønbergRectangle

20

SPILLE 2

Ulv er mitt vitne på at jeg snakker sant.

ULV:

Vær hilset Kristin Lavransdatter.

KRISTIN:

Ulv Haldorssøn.

ERLEND

Du må huske, jeg var bare atten år den gangen. Jeg sa til Sigurd,

mannen hennes, at han kunne kreve hva han ville, men han nektet, jeg

skulle brennemerkes for hor med konen der jeg hadde vært gjest. Min

far og kong Håkon fikk vite det. Kongen jaget meg ut av sin gård, han

er en streng herre, spesielt mot sine egne. Sigurd tok Eline til seg

igjen, hun fortalte meg hun måtte gå som en trellkvinne i gården hans

– så vi flyktet til Nidaros. Jeg solgte alt jeg kunne og rømte med

henne til Holland. Hva annet kunne jeg gjøre, hun gikk med barnet

mitt. Du må forstå, jeg var for ung til å handle forstandig, og frendene

mine ville ikke hjelpe meg – bare Munan. Ja, nå vet du det, Kristin, at

jeg har tapt det meste av gods og ære. Bedre tjent er du nok med å

holde fast ved Simon Darre…

KRISTIN

Vi holder fast på det vi sverget for hverandre, Erlend…

ERLEND:

Tro meg, det skal nok bli annerledes – nå har ingen makt over meg -

uten du. Så mye makt har ikke en gang djevelen at jeg skulle kunne

gjøre deg sorg, du det mest dyrebare i livet mitt.

(Erlend gir henne tre gullringer.)

Siden skal du få så mange ringer som hendene dine kan bære. Den

dagen skal komme, før du tror det, at du blir min ektekone. Jeg skal

tale med Munan. Han har lenge mast på meg, at jeg måtte gifte meg.

Han vil nok følge med meg og tale for meg til din far.

Geir ScønbergRectangle

22

SPILLE 3

SCENE 7

I EN KIRKE I OSLO ÅRET ER 1318

(Kristin kommer til Broder Edvin og kaster seg på kne.)

KRISTIN:

Broder Edvin, vil du la meg skrifte?

BRODER EDVIN:

Kristin, du vet jo at du bare kan skrifte for prioren i klosteret.

KRISTIN:

Det er en ting som jeg ikke kan skrifte for prioren i klosteret…

BRODER EDVIN

Jeg kan bare råde deg, men jeg skal tie med det, som om du hadde

sagt det i skriftemål.

KRISTIN:

Jeg kan ikke bli Simon Darres kone.

BRODER EDVIN:

Ulydige barn gir Gud ingen lykke. At din far vil ditt beste, det

skjønner du vel?

KRISTIN:

Simon er for god til å gnage den bare kvisten som en annen mann har

brutt blomsten av.

Erlend Nikulaussøn og jeg har bundet oss til hverandre med de dyreste

eder – og jeg har hørt at en slik ed er like hellig for Gud som hvis våre

foreldre hadde gjort det.

Geir ScønbergRectangle

23

SPILLE 3

BRODER EDVIN:

Kristin, du kan ikke sverge deg bort til denne mannen uten å synde

mot dine foreldre. Gud satte dem over deg før du traff ham. Og hvis

du mener at du er så godt som gift med denne mannen, hvorfor satte

du så ikke linskautet på deg med en gang?

KRISTIN:

Var det ikke for mor og far, da skulle jeg gjerne binde opp håret mitt i

denne dag – jeg skulle ikke bry meg om å bli kalt frille, bare jeg ble

kalt hans.

BRODER EDVIN:

Vet du om denne mannen har i sinne å handle slik mot deg at du kan

kalles hans med ære en dag.

KRISTIN:

Om jeg møtte ham her, så gikk jeg med ham om han bad meg. Da jeg

gikk hjemme, kunne jeg ikke skjønne at noen kunne få slik makt over

menneskenes sinn at de glemte frykten for synden, men nå vet jeg at

kan en ikke få tilgivelse for det en synder av begjær eller hat, da må

der bli ensomt i himmelen.

BRODER EDVIN:

Det er ikke lett å råde deg. Gjør du det som er rett, blir du til sorg for

dine foreldre og skam for hele slekten din. Ikke la denne Erlend friste

deg til å synde mer…

(Erlend og Ulv kommer. Erlend avbryter Broder Edvin. )

ERLEND:

Jeg bærer skylden!

BRODER EDVIN:

Erlend Nikulaussøn, jeg ber Dem, søk forlik med Kristins far, hennes

Geir ScønbergRectangle

33

SPILLE 4

SCENE 9

NONNESÆTERKLOSTER ÅRET ER 1319

(Lavrans kommer, Kristin kaster seg om halsen hans.)

KRISTIN:

Er du sint på meg, far?

LAVRANS:

Det må du vel kunne skjønne jeg er.

(Kristin kaster seg på kne.)

Du vet, du trenger ikke være redd meg. Styr deg, Kristin, skjemmes

du ikke ved å gjøre slikt?!

(Tar hånden hennes.)

KRISTIN:

Hva sier mor om dette?

LAVRANS:

Å, det kan du vel tenke – ! Kristin min, jeg ville tvunget deg til å

holde ditt ord, hadde det ikke vært fordi Simon sa han ikke ville ha

deg – mot din vilje.

KRISTIN:

Jeg har aldri gitt Simon mitt ord og du har alltid sagt at du aldri vil

tvinge meg i ekteskap.

LAVRANS:

Men du har ikke sagt imot eller vist uvilje ved avtalen med Simon,

før nå som bryllupsdagen er blitt fastsatt. Jeg vet ikke hva som ser

verst ut, at du har kastet Simon fra deg eller at du er blitt vraket.

Skam for oss er begge deler.

Geir ScønbergRectangle

34

SPILLE 4

KRISTIN:

Jeg kan ikke skjønne det er så stor skam. Siden Simon og jeg er enige.

LAVRANS:

Enige? Han la ikke skjul på at han var lei seg, men etter dere hadde

snakket sammen, trodde han ikke det kunne komme annet enn ulykke

av det, om han krevde sin rett –. Men nå får du si meg hvordan dette

er kommet over deg?

KRISTIN:

Har ikke Simon sagt noe?

LAVRANS:

Han syntes å mene at du har lagt din elsk til en annen – Du får si meg

hvordan dette er, Kristin.

KRISTIN:

Jeg vet at Simon er god nok for meg og mer enn det. Men jeg ble

kjent med en annen mann og da skjønte jeg, at jeg får aldri en glad

stund mer i livet, skulle jeg leve det sammen med Simon. Ikke om han

rådde over alt gull som er i England – jeg ville heller ha den andre om

han ikke eide mer enn en eneste ku – !

LAVRANS

Du venter vel ikke jeg skal gi deg til en tjenestekar- ?

KRISTIN:

Han er min like og mer enn det. Han har nok både av gods og jord,

men jeg ville heller sove med ham på bare strå, enn med noen annen

mann - i silkeseng!

LAVRANS

Er han slik at jeg kan gifte deg med ham? Å kaste sine øyne på en ung

pike som er lovet bort, det pleier ikke en rettskaffen mann gjøre...

Geir ScønbergRectangle

Billettpriser: Ordinær kr. 295, honnør kr. 210, student kr. 150, grupper over 15 kr. 255

SCENEN

HOVEDKristin Lavransdatteretter en romantrilogi av Sigrid UndsetDramatisert av Bodil Kvamme og Bentein BaardsonMusikk Håkon Berge

REGI B E N T E I N BA A R D S O NSCENOGRAFI BÅ R D L I E T H O R B J Ø R N S E NKOSTYMER M I L JA SA LOVA A R ADRAMATURG B O D I L KVA M M ELYSDESIGN TO R K E L S KJÆ RV E N

K R I ST I N L AV R A N S DAT T E R S H I STO R I EHvem var egentlig Sigrid Undsets Kristin? En varm, hengiven kvinne – villig til all forsakelsefor den mann hun hadde valgt? En egenrådig, ubøyelig datter som ikke bare trosser familien,men ignorerer datidens regler og kristne idealer? En hard og kald hustru som driver mannentil hor og vanvidd med giftig tunge og avvisning? Et gudfryktig angrende menneske pint avskyld og skam - for å ha vært seg selv ? Handlet av egen fri vilje?

I likhet med sitt opphav, har denne ruvende kvinneskikkelsen i norsk litteratur uten tvil ensærs sammensatt natur. Men i all sin gjøren og laden ligger gudsfrykten som en korrigerendeskygge i Kristins samvittighet. Og gjennom hele sitt liv beholder hun Erlend, som hun engang har sagt ja til, i sitt hjerte.

Aldri før er Sigrid Undsets trilogi, Kransen, Husfrue og Korset blitt dramatisert til én helaftens forestilling. Her levendegjøres skjellsettende begivenheter. På Husaby ogJørundgård. Her avdekkes hennes skiftende sinn – fra det første møtes sødme med Erlend til hun dør i Reinsklostret i Rissa. Et beveget liv i en æra hvor den katolske kirke preget samfunn, kultur og dagligliv i Høymiddelalder-Norge.

KRISTIN LAVRANSDATTER TO N E M O ST R AU MDEN ELDRE KRISTIN M O N A JAC O B S E N ERLEND K R I STO F E R H I VJ UHALLBJØRN RØNNING • WENCHE STRØMDAHL • ARE J. RØDSAND • CICI HENRIKSENPÅL CHRISTIAN EGGEN • TORGEIR REITEN • JAN FROSTAD • TROND-OVE SKRØDALHARALD BRENNA • JAN ERIK BERNTSEN • RAGNHILD SØLVBERG • JANNE KOKKINEVY KASSETH RØSTEN • STATISTER

Billetter: 73 80 50 00 Grupper: 73 80 50 50 www.trondelag-teater.no

Motivasjon for teaterbesøk

Når elever arbeider med en teatertekst på den måten som er skissert her, tilsier all

erfaring at de vil være meget motivert for teaterbesøk. Denne undervisningsmetoden skaper

nemlig en rekke forventninger, og elevene vil komme til å oppleve forestillingen på en spe-

siell måte. De vil være spesielt årevåkne på løsninger som den profesjonelle

instruktøren/skuespillerne gir. Naturligvis vil elevene være interessert i å sammenligne egne

og andre gruppers valg med teatrets løsninger. Dette er en direkte følge av at denne metoden

er basert på at elevene inngår i prosessuelle forhold i stedet for å reprodusere et produkt når

de arbeider på denne måten med sekvenser av en teatertekst.

Etterarbeid

Mange lærere har vel erfart at det å drive skoleorganisert etterarbeid etter at elever har hatt

eller fortsatt bærer på en rik følelsesmessig teateropplevelse, ikke alltid faller like heldig ut. I

så fall kan det være tilstrekkelig med en kortfattet felles oppsummering av fellesopplevelsen,

eventuelt at elevene utformer sine inntrykk i en logg. De som måtte føle lyst eller behov, kan

så få lese opp det de har skrevet.

Men det kan også tenkes at forestillingen var av en slik art at en eller annen form for

etterarbeid er strengt nødvendig. Teaterbesøket kan ha satt i gang tanker, ideer og følelser som

krever bearbeidelse. Det kan være svært viktig at det settes ord på dem. Det kan være forhold

eller tema man nødvendigvis må snakke om. Da kan etterarbeidet simpelthen bestå i en

klassesamtale omkring oppsetningen.

To typer etterarbeid

Ønskes en utvidet form for etterarbeid som er mer skoleinnrettet, står man overfor valget om

dette etterarbeidet skal være i tråd med den aktive og kreative tilnærminga vi har skissert

foran, eller arte seg som en tradisjonell analytisk/intellektuell litterær virksomhet. Kanskje er

det mest gunstigste at elevene blir gitt mulighet til et variert og bredt spekter av etterarbeid

som de følgende forslagene er eksempel på.

Forslag til etterarbeid i forbindelse med Kristin Lavransdatter

• Gi elevene noen minutter til å formulere sine inntrykk i korte formuleringer.

- Hver elev sier en eller to ”ting” om sine tanker/følelser etter forestillingen, en

scene eller en person som gjorde et spesielt inntrykk.

- En runde for utdyping av hvorfor de nevner akkurat det de nevner.

- Et alternativ til dette kan være skriving i 5 minutter om forestillingen. Deretter

leser to og to elever for hverandre og diskuterer.

• Skrive en rollefabel. Elevene går inn i en av rollene og skriver ut hvordan denne rollen

opplever hendelser, episoder, forhold mellom personer. Se dette med blikket til en av

personene.

• Skrive dagboken til en av personene; enten fra en eller flere dager.

• Skrive en reportasje/reportasjeserie i skandale/tabloidpressen om en eller flere

episoder.

• Lage et intervju med en av personene

• Skrive et debattinnlegg eller et ordet-fritt-innlegg om temaet tvangsekteskap.

• Samtale om det å bryte normer og regler, om det å velge å følge egne følelser.

• Hvordan går det med en eller flere av personene etter teppefall?

• Lage en illustrasjon av en av scenene.

• Elevene tar for seg Sigrid Undsets liv og litterære forfatterskap.

• En sammenligning av avsnitt/kapitler i romanen med tilsvarende teatertekst.

• Skrive en omtale av stykket

• Elevene kan sammenligne anmeldelser og sammenholde disse med sin egen

anmeldelse

• Studere forhåndsomtaler av oppsetningen, intervju med medvirkende osv., og

sammenligne dette med egne inntrykk.

Noen ord- og saksforklaringer til tekstutdragene fra KristinLavransdatter

Fryse 1Moster: mors søster; tante på morssiden.

Fryse 2Haugating: Det fantes ingen felles instans for hele kongeriket Norge som kunne utrope enmann til konge over hele landet. Et kongsemne som ønsket å bli konge i Norge, måtte reise frating til ting for å fremstille seg for og la seg kåre av bøndene. Noen av tingene fungerte merspesielt som kåringsting. I Vestfold fungerte Haugating, som ble holdt på Møllebakken iTønsberg, som et kåringsting.(Kilde: Mykland, Knut (red.) 1976. Norges historie. Bd. 2 Rikssamling og kristning. 800-1177av Erik Gunnes, s.354. J.W. Cappelens Forlag A/S.)

Magnus:- 8. mai 1319: Kong Håkon 5. dør 49 år gammel på Tunsberghus. Med Håkon 5. dør”Hårfagreætten” ut. (Mange historikere regner Håkon 5s død som overgangen frasenmiddelalderen fordi den nordiske unionstiden tar til.

- 26. – 27. juni 1319: Riksmøte i bispegården i Oslo. Magnus 7. Eriksson, sønn av Ingebjørg,arver tre år gammel den norske tronen etter morfaren Håkon 5. Magnus blir valgt til konge iSverige senere samme år etter initiativ av det svenske riksrådsaristokratiet. Det norske og detsvenske riksrådet danner formynderstyre i hvert sitt land. Møtet i Oslo innleder den rekke avunioner som leder frem til selvstendighetstapet i 1537.(Kilde: Thuesen, Nils Petter 1997. Norges historie i årstall. Fra steinalderen til i dag. OrionForlag.)

Fryse 3Frille: brukt nedsettende om særlig en gift manns elskerinne.

Moster: mors søster; tante på morssiden.

Fosterfar: en mann som oppfostrer/oppdrar et barn i farens sted.

Frende: slektning

Fryse 4Frille: brukt nedsettende om særlig en gift manns elskerinne.

Hornet: et stort drikkebeger (drikkehorn) som er laget av eller har form som et horn av kueller okse.

Spille 1Bondegilde: Historisk, særlig om middelalderske forhold: en forening av likeberettigedemedlemmer som slutter seg sammen for å ivareta felles interesser og møtes til festligesammenkomster (drikkelag). I et bondegilde deltar kun bønder.

Sankta Margareta: Helgenen Sankta Margareta av Antiochia i Syria led martyrdøden i 305under keiser Diokletian i Antiochia i Pisidia i Syria (i dag Antakya i Tyrkia). Hun erskytsengel for bønder, hushjelper; ammer og barnepiker; for fødende og ammende kvinner;for en god fødsel; mot ufruktbarhet; mot sår og sykdommer i ansiktet; for en god død; for åunnslippe djevelen.Sankta Margareta har vært feiret den 20. juli siden 1100-tallet. På den norske primstaven erhennes minnedag avmerket som ”Marie Vassause”.

Trolovede: forlovede

Moster: mors søster; tante på morssiden.

Sømmelig: anstendig, god tone.

Lyst i bann: utelukkelse fra kirken eller fra det borgerlige samfunn.

Spille 2Nonnesæterkloster: Nonnesæterkloster lå i Oslo og var et av i alt fem nonneklostre.

Trolovede: forlovede

Løst av bann: oppløsning av utelukkelsen fra kirken eller fra det borgerlige samfunn.

Bann: utelukkelse fra kirken eller fra det borgerlige samfunn.

Brennmerkes: et merke brent i panna (i eldre tid på en forbryter), et vanærende merke, enskamplett.

Trellekvinne: slavinne

Frende: slektning

Spille 3Broder Edvin: Broder er tittel for en katolsk munk.

Skrifte: bekjenne sine synder

Prioren: forstanderen for et kloster.

Sverge seg bort til: ved ed, høytidelig og en inntrengende forsikring, bedyre at en skal gifteseg med en.

Linskautet på deg: et skaut av lin (hvitt konelin) som gifte kvinner bar som tegn på at de vargift.

Binde opp håret: Ugifte kvinner hadde utslått hår, mens gifte kvinner bandt opp håret.

Frille: nedsettende om særlig en gift manns elskerinne.

Forlik: å komme til forsoning i strid, minnelig overenskomst i strid eller rettstvist.

Spille 4Nonnesæterkloster: Nonnesæterkloster lå i Oslo og var et av i alt fem nonneklostre.Klosteret tilhørte ordenen benediktinerabbedier.

Rettskaffen: Om personer, handlemåter eller opptreden som legger vinn på å følge det som ermoralsk rett og riktig; hederlig; redelig, rettenkende.

Kilde:Steinar Imsen og Harald Winge, 1999: Norsk historisk leksikonKultur og samfunn ca. 1570 - ca. 18002. utgaveCappelen Akademiske Forlag

Kristinmanus til kurs.pdfUntitled