Korleis kan bruk av modelltekstar hjelpa elevar som...
Transcript of Korleis kan bruk av modelltekstar hjelpa elevar som...
Korleis kan bruk av modelltekstar hjelpa elevar som strevar med skriving?
Anne Håland, mai 2010 Nasjonal lesekonferanse i
Stavanger
Lesing og sakprega skriving • Min hypotese: Fokusert lesing av
modelltekst gir skriverammer, ikkje minst for dei som strevar med skriving (Håland, 2010)
• Kvifor denne hypotesen og fokus på sakprega skriving? – Erfaringar- skjønnlitterær skriving – Tidlegare forsking (Kal-materiellet) – ”Lesing og skriving er parallelle prosesser i
den enkeltes læringsløp.” (42) – Sakprega lesing og skriving sterkt vektlagt i
Kunnskapsløftet
Forskingsprosjekt: Sakprega skriving på mellomtrinnet
• Sjangrar: – logg, – rapport, – fagtekst
• Modelltekstar: – Brannmannslogg/sjukepleiar – Labrapport – Moderne fagbøker for barn
Kva er sakprosa? • Definisjon: Sakprosa er tekster som adressaten har grunn til å
oppfatte som direkte ytringer om virkeligheten (Tønnesson, 2008:34)
• Deler sakprosaen i to typer: • A. Litterær sakprosa
– Forfattarane kan forståast som individ, uavhengige skribentar, har alle litterære verkemiddel til disposisjon så lenge kontrakten med ”virkeligheten” blir haldt ved lag.
• B. Funksjonell sakprosa – Offentleg tilgjengeleg tekstar ofte skrivne av ikkje
namngitte personar. Forfattaren vender seg som skribent på vegne av ein institusjon.
Skriveoppgåve-biotoplogg
• Observera endringar i ein bestemt biotop over tid, par
• Observasjonane skulle munna ut i ein rapport sendt til miljøvernavdelinga i kommunen
Fokusert lesing: • Samtale om tekstane: innhald-form-bruk
Innhald: Lærar:…Då lurer eg på, er det noko som er likt med desse to loggane? Er det
nokre opplysningar eller ting som vi får vite i begge loggane? Kva er likt med desse to? Knut Arne?
Knut Arne: I begge to får vi faktaopplysningar. Form: Kva trur de desse hovudoverskrifene..kva gjer dei? Kva er dei for noko? Kva er
desse hovudoverskriftene, Andreas? Andreas: Dei skriftene..de stiller spørsmål..at det liksom eh..hva stopper
brannen..så står det til dømes eit hovudspørsmål og så liksom kva stoppar brannen..
Bruk: Kven er det som skriv slike trur du, Thea?
Fokusert lesing…
• Overføring av kunnskapar til eiga skriving… frå brannmannslogg til biotoplogg
• Lærar: Når de skal lage logg, når de skal observere ein biotop..viss de skal finne nokre hovudoverskrifter i loggen dykkar, kva skulle det ha vore? Kva hadde vore lurt å ha som hovudoverskrift i ein slik logg. Tomas?
Lærar: Viss du tenkjer at du treng noko slikt som dette, kva ville du ha skrive då? (Peikar på brannmannsloggen)
Tore: Eg ville ha skrive..viss eg skulle bruke avkryssing (...) så ville eg ha skrive ’hvor mange planter’, eh.. ’hvor mye biller’ og ’hvor mange småkryp’.
Biotoploggar
• IMRaD-struktur • Spørsmål og
hypotese • Passiv • Multimodalitet • Forholdet mellom
introduksjon og diskusjon
• Vender seg direkte til lesar
• Gjentaking • Samanlikning • Kontrastar • Allitterasjon
• Refleksjonslogg • • Vi har jobet med emne Egypt og
fagbok om egypt. Vi har jobet med egypt i tre, fire veker nå. Vi har også lagd tankekart. Vi måte være på datamaskinen veldig mye. Noen av oss ville skrive på vanlikt ark.
• Eg har lagd ei bok slik at eg snaker ret til lesaren. Tenk deg at…
• Det var veldig kjekt fordi vi fik være veldig mykje på datamaskinen. Eg synes at det er veldig kjekt å være på datamaskinene.
• Eg synes at eg var veldig flink til å skrive på datamaskinen.
• Det var veldig vanskelig å fine bilser å setje inn i teksten.
• Eg vil skrive meir neste gang vi skal ha eit anet tema på datamaskinene.
Funn… så langt: • Tekstane frå 4. trinn
– Fagtekstane er svar på spørsmål, avskrift av tavla – Eigenproduserte tekstar er i hovudsak referat frå turar,- svært lite faglege – Dei svake skrivarane har ofte uferdige tekstar
• Tekstane i prosjektet- utvikla skriftkyndigheit ?
– Meir faglege tekstar posisjonerer seg som fagpersonar • ”Nei, det er ein skarabe.” ”Det skal vera Keopspyramiden med gulltopp.”
– Metaperspektiv på eiga skriving – Uttrykkjer viten om skrivemåtar – Nyttar faglege ord og omgrep
– ”Vi skulle ikkje skriva slik jeg heller, liksom. Ikkje personlege pronomen.”
Korleis kan bruk av modelltekstar hjelpa elevar som strevar med
skriving? • Gi ein komposisjon slik at dei skriv ein tekst • Nyttar faglege ord og omgrep, spesialisert skriving (Hetmar2004)
• Fokusert lesing gir metaperspektiv på eiga skriving • Posisjonerer seg fagleg relevant (Ongstad, 1997 og 2004)
• … men også:
• Iscenesetja meiningsfylte og klåre skrivekontekstar – Tenkeskriving eller formidlingsskriving – Gi skriveroller og mottakarroller
• Utnytta fagkunnskapane dei har erverva seg i andre fag enn norskfaget (Hertzberg, 2006)
• Samtalekultur om tekstar
Litteratur: • Hetmar, V.(2004): Kulturformer som didaktisk kategori – litteraturpædagogisk
konkretiseret. I: Schack, K (red.): Didaktikk på kryds og tvers. Dpu`s Forlag • Hertzberg, F. (2006): Skrivekompetanse på tvers av fag. I: Elstad, E. og Turmo, A.
(red.): Læringsstrategier. Søkelys på lærernes praksis. Universitetsforlaget • Håland, A. (2007): Dialog om tekst. Praktisk arbeid med elevtekstar i
norskfaget.Universitetsforlaget • Håland, A. (2009): ”Skriv slik at nokon får lyst til å lesa teksten din!” Fagtekstskriving
på mellomtrinnet. I Knudsen, S.V., Skjelbred, D. og Aamotsbakken, B. (red.) (2009): Lys på lesing. Lesing av fagtekster i skolen. Novus Forlag
• Håland, A (2010): Lesing av modelltekstar gir skriverammer. (Upublisert) • Lorentzen, R.T og Smidt, J. (2008): Å skrive i alle fag. Universitetsforlaget • Ongstad, S. (1997): Sjanger, posisjonering og oppgaveideologier. Avhandling for
graden dr.art. NTNU, Trondheim • Ongstad, S. (2004): Språk, kommunikasjon og didaktikk. Norsk som flerfaglig og
fagdidaktisk ressurs. Fagbokforlaget, Landslaget for norskundervisning.