Kontroll av geodata - Kartverket...2007/01/08 · Kontroll av geodata Side 7 av 90----- Versjon...

Kontroll av geodata

Side 1 av 90

-------------------------------------

Versjon 2007

Kontroll av geodata

Kontroll av geodata

Side 2 av 90

-------------------------------------

Versjon 2007

Forord

Den første versjonen av denne standarden ble utarbeidet av:

− Even Stangebye (Oslo kommune)

− Lars Mardal (Statens kartverk)

− Erling Onstein (Høgskolen i Gjøvik)

− Andreas Holter (Norkart AS)

− Mona Trötscher (Bravida Geomatikk AS), leder

− Øystein Andersen, IKF/NLH Ansvarlig for revisjonsarbeidet har vært Barbi Nilsen (Norsk institutt for skog og landskap). De vesentligste endringer gjelder eksempler og illustrasjoner, som har blitt forbedret og flere nye har kommet til, og presiseringer rundt omfanget av kontrollen og bruken av tabeller.

Kontroll av geodata

Side 3 av 90

-------------------------------------

Versjon 2007

Innhold

FORORD ..................................................................................................................................................2

INNHOLD .................................................................................................................................................3

0 INNLEDNING ........................................................................................................................................7

0.1 BAKGRUNN .......................................................................................................................................7

0.2 STANDARDENS OPPBYGGING.............................................................................................................7

1 FORMÅL OG OMFANG .......................................................................................................................8

1.1 FORMÅL ...........................................................................................................................................8

1.2 OMFANG...........................................................................................................................................8 1.2.1 Forholdet til Geodatastandarden..........................................................................................................8 1.2.2 Kvalitetselementer som omfattes av standarden .................................................................................8 1.2.3 Kontroll mot produktspesifikasjon ........................................................................................................9 1.2.4 Forholdet til ”Avtale for geodataarbeider”.............................................................................................9 1.2.5 Eksempelmaterialet............................................................................................................................10

1.3 ANSVAR FOR GJENNOMFØRING AV KONTROLL...................................................................................10 1.3.1 Produsentens ansvar .........................................................................................................................10 1.3.2 Dataforvalterens ansvar .....................................................................................................................10

1.4 REVISJON.......................................................................................................................................10

2 REFERANSER, DEFINISJONER OG FORKORTELSER..................................................................11

2.1 REFERANSER .................................................................................................................................11

2.2 DEFINISJONER ................................................................................................................................11

2.3 FORKORTELSER..............................................................................................................................14

3 KONTROLLPROSESSEN..................................................................................................................16

3.1 LAGE KONTROLLPLAN......................................................................................................................16 3.1.1 Velg datasett ......................................................................................................................................16 3.1.2 Velg kvalitetselement .........................................................................................................................16 3.1.3 Velg kvalitetsmål ................................................................................................................................17 3.1.4 Identifiser toleranser...........................................................................................................................17 3.1.5 Velg omfanget av kontrollen...............................................................................................................17 3.1.6 Velg kontrollmetode............................................................................................................................17

3.2 GJENNOMFØRING AV KONTROLL ......................................................................................................17 3.2.1 Utfør kontrollmålinger og beregn verdier for kvalitetsmål...................................................................17 3.2.2 Sammenlikne beregnede verdier for kvalitetsmål med toleranser .....................................................17 3.2.3 Godkjenning og grovfeil-/avviksbehandling........................................................................................18 3.2.4 Rapportering.......................................................................................................................................18

4 OMFANG AV KONTROLLEN ............................................................................................................20

4.1 INNDELING I KONTROLLOMRÅDER .....................................................................................................20

4.2 UTVALG AV OBJEKTTYPER ...............................................................................................................21

4.3 FULL KONTROLL ..............................................................................................................................22

Kontroll av geodata

Side 4 av 90

-------------------------------------

Versjon 2007

4.4 STIKKPRØVEKONTROLL ...................................................................................................................23 4.4.1 Antall stikkprøver................................................................................................................................23 4.4.2 Geografisk fordeling av stikkprøver....................................................................................................24

4.4.2.1 Fordeling ved kontroll av stedfestingsnøyaktighet og fullstendighet .........................................................24 4.4.2.2 Fordeling ved kontroll av egenskapsnøyaktighet og fullstendighet ...........................................................26

5 KLASSIFIKASJON AV KONTROLLMETODER ................................................................................28

5.1 DIREKTE METODER – KONTROLL AV DATASETTET .............................................................................28

5.2 INDIREKTE METODER – VURDERING AV KVALITET ..............................................................................28

5.3 KLASSIFIKASJON AV KONTROLLMETODER I PRAKTISK BRUK ...............................................................29

5.4 METODENES EGNETHET FOR KONTROLL AV ULIKE KVALITETSELEMENTER ..........................................29

6 MÅLINGER OG BEREGNINGER.......................................................................................................31

6.1 TELLING AV OBJEKTER OG AVVIK .....................................................................................................31 6.1.1 Telling av objekter ..............................................................................................................................31

6.1.1.1 Objekter som deles av avgrensingslinjer..................................................................................................32 6.1.1.2 Beregning av totalt antall objekter i stikkprøven .......................................................................................32

6.1.2 Telling og beregning av avvik og grove feil ........................................................................................32

6.2 FASITMÅLING VED KONTROLL AV STEDFESTINGSNØYAKTIGHET ..........................................................33 6.2.1 Nøyaktighet til fasitmålingen ..............................................................................................................33 6.2.2 Fasitmåling av punkter .......................................................................................................................34 6.2.3 Fasitmåling av kurver .........................................................................................................................34 6.2.4 Fasitmåling av høydekurver og terrengmodell ...................................................................................35

6.3 FASITMÅLING VED KONTROLL AV EGENSKAPSNØYAKTIGHET ..............................................................35 6.3.1 Fasitmåling av nøyaktighet til kvantitative egenskaper ......................................................................35 6.3.2 Fasitmåling av nøyaktighet til kvalitative egenskaper ........................................................................36

6.4 KONTROLL AV LOGISK KONSISTENS..................................................................................................36 6.4.1 Egenskapskonsistens ........................................................................................................................36 6.4.2 Formatkonsistens...............................................................................................................................36 6.4.3 Topologisk konsistens........................................................................................................................37 6.4.4 Geometrisk konsistens.......................................................................................................................37

6.5 FASITMÅLING VED KONTROLL AV FULLSTENDIGHET ...........................................................................37

7 SAMMENLIKNING AV MÅLT KVALITET MOT KRAV......................................................................38

7.1 KONTROLLENS TROVERDIGHET ........................................................................................................38 7.1.1 Krav til signifikans...............................................................................................................................38 7.1.2 Konfidensintervall for kvalitetsmål ......................................................................................................38 7.1.3 Hypotesetesting – er kvaliteten god nok? ..........................................................................................39

7.2 TESTING – SAMMENLIKNING AV VERDI FOR KVALITETSMÅL MED TOLERANSE .......................................39 7.2.1 Testing av grove feil, manglende objekter, manglende egenskaper, egenskapskonsistens, osv. .....40 7.2.2 Testing av standardavvik....................................................................................................................41 7.2.3 Testing av systematisk avvik ..............................................................................................................42

7.3 TVIL OM RESULTATET. UTVIDET KONTROLL.......................................................................................43 7.3.1 Utvidet kontroll – samme metode.......................................................................................................43 7.3.2 Utvidet kontroll – annen metode.........................................................................................................44

7.4 GODKJENNING/AVVIKSBEHANDLING .................................................................................................44 7.4.1 Godkjenning/avviksbehandling ved leveranse fra produsent til dataforvalter ....................................44 7.4.2 Godkjenning/avviksbehandling på ulike trinn i et geodataprosjekt.....................................................45 7.4.3 Kontroll av dataleveranse til sluttbruker .............................................................................................45 7.4.4 Garanti av databasens kvalitet ...........................................................................................................45

Kontroll av geodata

Side 5 av 90

-------------------------------------

Versjon 2007

8 RAPPORTERING................................................................................................................................46

8.1 KONTROLLRAPPORTER....................................................................................................................46 8.1.1 Standard kontrollrapport.....................................................................................................................46 8.1.2 Detaljert kontrollrapport ......................................................................................................................46

8.2 RAPPORTERING I METADATA............................................................................................................47 8.2.1 Kvalitetsrapport som del av HODE-informasjonen i SOSI-fila............................................................47 8.2.2 Internasjonal standardisering .............................................................................................................47

TILLEGG A (NORMATIVT) OVERSIKT OVER KVALITETSELEMENT OG KVALITETSMÅL ....48

TILLEGG B (INFORMATIVT) AKTUELLE METODER FOR KONTROLL AV FKB-DATA...........50

B.1 KONTROLL AV DOKUMENTASJON ......................................................................................................50

B.2 KONTROLL VED BRUK AV PROGRAMVARE..........................................................................................50 B.2.1 Kontroll av logisk konsistens og historikk ..........................................................................................50 B.2.2 Kontroll av stedfestingsnøyaktighet ...................................................................................................50 B.2.3 Kontroll av fullstendighet (manglende egenskaper)...........................................................................51 B.2.4 Kontroll av ajourføring........................................................................................................................51

B.3 BILDETOLKING ................................................................................................................................51

B.4 SJEKK AV KONTROLLPLOTT..............................................................................................................51

B.5 KONTROLL MOT ANDRE DATA ...........................................................................................................52

B.6 SYNFARING ....................................................................................................................................52

B.7 LANDMÅLING...................................................................................................................................52

B.8 FOTOGRAMMETRISK KONTROLLMÅLING ............................................................................................53 B.8.1 Fotogrammetrisk kontroll av fullstendighet og egenskapsnøyaktighet ..............................................53 B.8.2 Fotogrammetrisk kontroll av stedfestingsnøyaktighet........................................................................53

TILLEGG C (INFORMATIVT) UTKAST TIL KONTROLLPLANER OG -RAPPORTSKJEMAER FOR KARTLEGGINGSPROSJEKT.......................................................................................................54

C.1 KONTROLL PÅ ULIKE TRINN I PROSJEKTET ........................................................................................54

C.2 ULIKE NIVÅER AV KONTROLL ............................................................................................................55 K5.1 Minimumskontroll ................................................................................................................................55 K5.2 Standard kontroll .................................................................................................................................55 K5.3 Grundig kontroll...................................................................................................................................55

C.3 FLYTSKJEMA FOR KONTROLLPLAN....................................................................................................55

C.4 BESKRIVELSE AV KONTROLLENE ......................................................................................................57 C.4.1 K1 Kontroll av forberedelser og planlegging .....................................................................................57 C.4.2 K2 Kontroll av signalering og passpunktmåling ................................................................................58 C.4.3 K3 Kontroll av flyfotografering...........................................................................................................60 C.4.4 K4 Kontroll av aerotriangulering........................................................................................................62 C.4.5 K5 Kontroll av konstruksjon .............................................................................................................64 C.4.6 K6 Kontroll av ferdig bearbeidede primærdatasett ..........................................................................67

TILLEGG D (INFORMATIVT) EKSEMPEL PÅ KONTROLLPLANER OG STANDARD KONTROLL AV FOTOGRAMMETRISK PRODUSERTE FKB-DATA..................................................70

D.1 KONTROLLPLAN FOR STEDFESTINGSNØYAKTIGHET ...........................................................................70

D.2 KONTROLLPLAN FOR EGENSKAPSNØYAKTIGHET ...............................................................................71

D.3 KONTROLLPLAN FOR LOGISK KONSISTENS ........................................................................................71

Kontroll av geodata

Side 6 av 90

-------------------------------------

Versjon 2007

D.4 KONTROLLPLAN FOR FULLSTENDIGHET.............................................................................................71

D.5 KONTROLLRAPPORT........................................................................................................................72

TILLEGG E (INFORMATIVT) EKSEMPEL PÅ KARTKONTROLL................................................75

TILLEGG F (INFORMATIVT) EKSEMPEL PÅ KONTROLLRAPPORT ........................................76

F.1 ADMINISTRATIVE DATA FOR KONTROLLPROSJEKTET..........................................................................77

F.2 HVA SOM ER KONTROLLERT.............................................................................................................77

F.3 HVEM KONTROLLEN BLE UTFØRT AV OG NÅR. KONTROLLMETODE. .....................................................77

F.4 KONTROLLMATERIELL......................................................................................................................78

F.5 KONTROLL AV SIGNALERING OG PASSPUNKTMÅLING .........................................................................78

F.6 KONTROLL AV FLYFOTOGRAFERING OG BILDEMATERIALE ..................................................................79

F.7 KONTROLL AV AEROTRIANGULERING ................................................................................................79

F.8 KONTROLL AV INNPASSING ..............................................................................................................80

F.9 RESULTAT AV KARTKONTROLL .........................................................................................................80

F.10 GROVFEIL-/AVVIKSBEHANDLING .....................................................................................................82

F.11 KONKLUSJON, GODKJENNING .........................................................................................................82

F.12 RAPPORT SENDT TIL, NÅR ..............................................................................................................82

TILLEGG G (INFORMATIVT) KRAV ..............................................................................................83

G.1 KRAV VED MOTTAKSKONTROLL ........................................................................................................83

G.2 KRAV VED KONTROLL AV DOKUMENTASJON FRA KARTLEGGINGSPROSJEKT ........................................83

TILLEGG H (INFORMATIVT) STATISTIKKEMNER ......................................................................85

H.1 STIKKPRØVEKONTROLL, MED STANDARDAVVIK SOM EKSEMPEL .........................................................85

H.2 KONFIDENSINTERVALL FOR KVALITETSMÅL .......................................................................................87

H.3 GEOGRAFISK FORDELING AV KONTROLLER .......................................................................................87

H.4 ISO-STANDARDER ..........................................................................................................................88 H.4.1 ISO 2859............................................................................................................................................88 H.4.2 ISO 3951............................................................................................................................................89

Kontroll av geodata

Side 7 av 90

-------------------------------------

Versjon 2007

0 Innledning

0.1 Bakgrunn Denne standarden har navnet ”Kontroll av geodata” (1. gang utgitt 01.07.2001).

Grunnlags-nett

Plassering og beliggenhets-

kontroll

Stedfesting av eiendoms- og

råderettsgrenser

Kart og geodata

Kontroll av

geodata

Produkt-spesifikasjon for FKB-data

Kvalitetssikring av oppmåling, kartlegging og geodata (Geodatastandarden)

Figur 0.1. Eksempler på standarder som refererer til Geodatastandarden. ”Kontroll av geodata” er tett koordinert med ”Kart og geodata”, og begge bygger på ”Kvalitetssikring av oppmåling, kartlegging og geodata” (Geodatastandarden). Kvalitetskravene som resultatene av kontrollene skal sammenliknes med, finnes i produktspesifikasjoner, f.eks. ”SOSI Del 3 Produktspesifikasjon for Felles KartdataBase (FKB)” (Produktspesifikasjon FKB). Standarden har vært i bruk i 5 år, og revisjonen er gjort med hensyn på erfaringer og bruk i denne perioden. Teksten er forsøkt gjort klarere etter behov og eksemplene er blitt flere og bedre. Standarden ”Kart og geodata” er nå gitt ut, og henvisninger til denne er oppdaterte og korrigerte.

0.2 Standardens oppbygging

Standarden omhandler ikke i detalj emner som er tilstrekkelig beskrevet i andre standarder og normer. Det er i stedet vist til disse. Likeens er det vist til overordnede premissgivende regelverk (lover m.v.). Se kapittel 2. Standarden er søkt tilpasset NS-ISO 9000-serien; ”Kvalitetssystemer”, og den skal kunne være et hjelpemiddel ved sertifisering av geodatavirksomheter i forhold til ISOs sertifiseringsregler. Selve standarden er generelt utformet. For den som søker informasjon om hvordan kontroller kan utføres i praksis, kan det derfor anbefales å starte lesingen med til-leggene. Særlig Tillegg D gir en enkel introduksjon, likeså Tillegg C. Tillegg F viser et eksempel på en kontrollrapport. Tilleggene har referanser tilbake til standarden.

Kontroll av geodata

Side 8 av 90

-------------------------------------

Versjon 2007

1 Formål og omfang

1.1 Formål Formålet med denne standarden er å bidra til høy kvalitet på geodata. Standarden spesifiserer hvordan kontroll av geodata skal gjennomføres for at kontrollen skal være statistisk troverdig. Et hovedprinsipp i standarden er at datasett som holder spesifisert kvalitet, med stor sannsynlighet skal bli godkjent ved kontrollene. Standarden kan benyttes av tjeneste- og dataprodusenter for å kontrollere hvor godt et produkt tilfredsstiller kvalitetskravene i produktspesifikasjonene. På tilsvarende måte kan standarden benyttes av brukere av geodata og geodatatjenester når man ønsker å kontrollere om et produkt har tilstrekkelig kvalitet til den aktuelle anvendelse. Denne standarden skal kunne benyttes som referansedokument ved inngåelse av avtaler om geodataprodukter og -tjenester.

1.2 Omfang Standarden definerer generelle prinsipper for kontroll av geodata. Det er likevel gjort en del avgrensinger i de temaer som er behandlet.

1.2.1 Forholdet til Geodatastandarden

Geodatastandarden gir generelle retningslinjer for hvordan kontroller av geodata skal utføres. I kapittel 6 beskrives kvalitetssikring hva kartleggings- og oppmålingsarbeider angår. Geodatastandarden sier i avsnitt 6.5:

Det skal utarbeides en skriftlig kontrollplan før arbeid med geodatabaser og andre geodatatjenester starter. Planen skal angi hva det er nødvendig å kontrollere, kontrollform, hvilke kvalitetskrav som skal gjelde og hvordan rapportering og godkjenning skal skje, se avsnitt 6.6 og 6.7. Kontrollplanen skal spesifisere kontroll av alle de kvalitetselementene og kvalitets-delelementene fra avsnitt 4.1 som er relevante for aktuelt produkt eller aktuell tjeneste. Kvalitetskontroll av geodata og tjenester skjer oftest ved stikkprøvekontroll etter reglene i Tillegg A og i de standardene som refererer til Geodatastandarden.

”Kontroll av geodata” beskriver hvordan en kontrollplan utarbeides og hvordan geodata kontrolleres på de ulike trinnene i produksjonsprosessen.

1.2.2 Kvalitetselementer som omfattes av standarden

Kvalitet skal beskrives med de kvalitetselementene som er definert i Geodata-standarden. Denne standarden beskriver hvordan følgende kvalitetselementer kontrolleres:

− Stedfestingsnøyaktighet

Kontroll av geodata

Side 9 av 90

-------------------------------------

Versjon 2007

− Egenskapsnøyaktighet

− Logisk konsistens

− Fullstendighet Kontroll av kvalitetselementene ”Datasettets historikk og tidligere bruk” og ”Tilgjengelighet og leveringstid” er ikke grundig behandlet i standarden. Tillegg A inneholder en oversikt over kvalitetselementer og kvalitetsmål.

1.2.3 Kontroll mot produktspesifikasjon

Standarden er basert på at kontrollene foretas mot kravene i produktspesifikasjonen for det aktuelle produktet. I denne standarden benyttes begrepet ”produkt” både om leveransen fra en data-produsent til en dataforvalter, om primærdatasettet og om et sluttprodukt som leveres til en bruker, se figur 1.1. Det er også mulig å legge brukerbehov til grunn for en kontroll. Brukerne av geodata deltar imidlertid i stor grad i spesifikasjonsarbeidet, og en har derfor ikke funnet det nødvendig å definere egne kontroller ut fra dette perspektivet.

Eksempel: Standarden beskriver hvordan en kan kontrollere at stedfestingsnøyaktigheten i et datasett, angitt ved standardavvik, ikke overskrider det maksimale tillatte standardavviket på f.eks. 18 cm. Standarden beskriver derimot ikke hvordan data kan kontrolleres mot brukeres behov definert ved ”Skal kunne brukes til å lage en reguleringsplan”.

Krav: Egenkontroll hos produsent

Interne kvalitetsrutiner

Kontroll av leveranse fra dataprodusent

Produktspesifikasjon

Kontroll av primærdatasett


Kontroll av sluttprodukt til bruker


Kontroll mot brukerbehov

Brukerbehov

Figur 1.1 Ulike kontroller.

1.2.4 Forholdet til ”Avtale for geodataarbeider”

I et geodataprosjekt inngås det normalt en avtale om at datasett skal produseres og leveres i henhold til en spesifikasjon. Ved bortsetting av arbeider bør ”Avtale for geodataarbeider” benyttes. I avtalen kan det være angitt krav som avviker fra eller kommer i tillegg til produkt-spesifikasjonen. Dette forholdet gis ingen særskilt behandling her.

Produsent

Dataforvalter

Sluttbrukere

Kontroll av geodata

Side 10 av 90

-------------------------------------

Versjon 2007

Standarden henviser behandling av mangler ved kontraktsarbeidet til ”Avtale for geodataarbeider”, se avsnitt 7.4.1.

1.2.5 Eksempelmaterialet

Behovet for bedre kontrollrutiner for FKB-data har vært utgangspunkt for arbeidet med denne standarden. Størstedelen av eksempelmaterialet er derfor knyttet til kontroll av fotogrammetrisk produserte FKB-data. Standardens prinsipper kan imidlertid benyttes på alle typer geodata. Flere av tilleggene er utarbeidet spesielt for FKB-data, men de kan tillempes for andre typer geodata. Tillegg C gjelder kartleggingsprosjekt som gjennomføres med foto-grammetriske metoder. I en del eksempler oppgis det krav til geodata. Disse kravene er eksempler og er ikke hentet fra produktspesifikasjoner.

1.3 Ansvar for gjennomføring av kontroll

Denne standarden spesifiserer hvordan troverdige kontroller skal utføres.

1.3.1 Produsentens ansvar

Mellom en produsent (oppdragstaker) og en dataforvalter (oppdragsgiver) inngås det en avtale om leveransen. Oppdragstakeren påtar seg å levere et kontraktsarbeid i samsvar med kontraktsdokumenter og spesifikasjoner. Det påligger dermed oppdragstaker å levere geodata som tilfredsstiller spesifiserte krav. Produsenten har ansvar for å kvalitetssikre produksjonen og utføre kontroller som sikrer at produktet holder kravene. Tilsvarende prinsipp finnes i plan- og bygningslovens bestemmelser for ansvarlig utførende (pbl § 98). Oppdragsgiver kan kreve at oppdragstaker utfører dokumentert egenkontroll. Denne standarden bør benyttes for slik kontroll.

1.3.2 Dataforvalterens ansvar

Geodatastandardens avsnitt 6.9 spesifiseres forvalterens ansvar for kvaliteten i data-basene. Et kartleggingsprosjekt eller annet geodataetableringsprosjekt vil normalt ha en prosjektleder. Dette er ofte dataforvalteren. Det er prosjektleders ansvar å sørge for at avtalt kontrollplan blir gjennomført. Kontrollplanen må fastlegge hvilken etat som har ansvar for kontrollen. Kontrollen kan utføres av prosjektleder eller av innleid konsulent.

1.4 Revisjon Statens kartverk har ansvaret for at standarden blir revidert hvert 3. år og ellers ved behov.

Kontroll av geodata

Side 11 av 90

-------------------------------------

Versjon 2007

2 Referanser, definisjoner og forkortelser

2.1 Referanser

− NS-EN ISO 19113 ”Geografisk informasjon - Prinsipper for spesifisering av kvalitet (ISO 19113:2002)”, 2005.

− NS-EN ISO 19114 ”Geografisk informasjon - Prosedyrer for kvalitetsvurdering (ISO 19114:2003/Cor 1:2005)”, 2002-2005.

− NS-ISO 2859 ”Prosedyre for prøvetaking for attributtkontroll”, del 0-5, 2000-2003.

− ISO 3951 ”Sampling procedures for inspection by variables”, part 1, 2005.

− Plan- og bygningsloven av 14. juni 1985 nr. 77 med endringer, sist ved lov av 01.04.05.

− Statens kartverk: ”Samordnet Opplegg for Stedfestet Informasjon” - SOSI-standarden Versjon 4.0, 2007.

− Statens kartverk: ”Produktspesifikasjon for Felles KartdataBase (FKB)”. Versjon 4.0, 2007.

− Statens kartverk: ”Kvalitetssikring av oppmåling, kartlegging og geodata” (Geodatastandarden). Versjon 20.09.2001, 75 s.

− Statens kartverk: ”Avtale for geodataarbeider”. Versjon 2.0, 2001, 31 s.

− Statens kartverk: ”Kart og geodata”. Versjon 19.12.2003, 111 s.

2.2 Definisjoner

Termer som er definert nedenfor, har angitt kilde slik:

− [FKB] Produktspesifikasjon for Felles KartdataBase (FKB)

− [G] Geodatastandarden

− [KAG] Kontroll av geodata (denne standarden)

− [KOG] Kart og geodata

− [NS-EN ISO 9000] Systemer for kvalitetsstyring. Grunntrekk og terminologi (1. utg. 2000)

− [SS] Samordning av standardiseringsarbeidet i Statens kartverk

− [T] ”Termer for geografisk informasjon” på Internett (revisjon av ”Ordbok for kart og oppmåling”)

For andre termer vises til Geodatastandarden.

avvik forskjell fra sann verdi, fra det man antar er den sanne verdi, eller forskjellen mellom to målte verdier for samme størrelse [G]

datasett identifiserbar samling av beslektede data [T]

direkte kontrollmetoder kontrollmetoder som anvendes på selve dataene som skal kontrolleres [KAG] MERKNAD Se også indirekte kontrollmetoder

Kontroll av geodata

Side 12 av 90

-------------------------------------

Versjon 2007

egenkontroll kontroll av arbeidet i henhold til spesielle regler og som utføres av den som har utført arbeidet [KAG]

fasitmåling kontrollmåling med vesentlig bedre nøyaktighet enn det som skal kontrolleres [KAG]

Felles KartdataBase (FKB) en samling datasett som utgjør det digitale grunnkartet i et område [KOG] MERKNAD Se forkortelsen FKB i avsnitt 2.3.

full kontroll kontroll av alle objekter i et datasett innenfor kontrollområdet [KAG]

geodata informasjon stedfestet ved koordinater [T]

grov feil feil som skyldes tabbe, svikt ved måleutstyr eller feil ved prosedyre [G] MERKNAD Ved kartkontroll settes skillet mellom avvik og grov feil for målbare størrelser til en verdi lik 3 ganger toleransen for standardavviket for den aktuelle størrelsen.

indirekte kontrollmetoder kontrollmetoder som vurdering av datakvalitet ut fra andre kilder enn selve dataene [KAG] MERKNAD Andre kilder kan være metadata, kjennskap til opprinnelse og produksjonsmetoder samt produksjonsrapporter. Se også direkte kontrollmetoder.

kontroll aktivitet så som måling, undersøkelse, prøving eller tolking av en eller flere egenskaper ved en enhet og sammenligning av resultatene med spesifiserte krav for å bestemme om overensstemmelse er oppnådd for hver egenskap [KAG]

kontrollområde område som skal kontrolleres [KAG] MERKNAD Området skal være homogent i forhold til kontrollen. Ved stikkprøvekontroll gjelder resultatet av kontrollen for hele kontrollområdet, også dersom resultatet er at produktet ikke tilfredsstiller kravene.

Kontroll av geodata

Side 13 av 90

-------------------------------------

Versjon 2007

kontrollplan plan for kontroll som angir hva som skal kontrolleres, kontrollmetode, aktuelle kvalitetskrav, rapportering, godkjenning og kontrollansvarlig [KAG] MERKNAD Kontrollplanen skal være skriftlig. Ved bestilling av tjenester eller produkter fra andre skal det være enighet om kontrollplanen, og den skal signeres av partene.

kvalitet i hvilken grad en samling av iboende egenskaper oppfyller krav [NS-EN ISO 9000, 3.1]

kvalitetssikring del av kvalitetsstyring, med fokus på å skaffe tiltro til at krav til kvalitet blir oppfylt [NS-EN ISO 9000, 3.2.11]

markant terrengformdetalj søkk, dumper, koller, fremspring osv. som er større enn en minstegrense slik at de skal være med i datasettet [KAG]

MERKNAD

Minstegrensen for at en terrengformdetalj skal være en markant terrengformdetalj er at tverrmålet er lik 3 ganger toleransen for standardavviket til høydekurver eller DTM-punkter i området. Detaljer som er mindre enn dette, tas også med dersom de skiller seg ut som noe spesielt i forhold til omgivelsene. Markante terrengformdetaljer konstrueres vha. andre objekttyper som høydekurve, hjelpekurve, forsenkningskurve, forsenkningspunkt, terrenglinje, terrengpunkt eller toppunkt. Markant terrengformdetalj er definert for at ikke høydekurver skal bli for glatte og terrengmodeller for detaljfattige. Det settes i Produktspesifikasjon FKB krav til fullstendigheten av markante terrengformdetaljer. (Uttrykket ”signifikant terrengformdetalj” har tidligere vært brukt i stedet for ”markant terrengformdetalj”.)

objekt forekomst (instans) av en objekttype [SOSI]

objekttype geografisk objekttype en klasse av objekter med felles egenskaper, forholdet mot andre objekttyper og funksjoner [SOSI] EKSEMPEL Eksempler på objekttyper er Takkant, Arealbruksgrense og Mønelinje.

primærdatasett et definert geodatasett som består av de mest detaljerte og nøyaktige data innen et definert område, har en viss utbredelse og jevnlig blir produsert og/eller ajourholdt [G]

Kontroll av geodata

Side 14 av 90

-------------------------------------

Versjon 2007

produktspesifikasjon detaljert beskrivelse av ett datasett eller en serie med datasett med tilleggsinformasjon som gjør det mulig å produsere, distribuere og bruke datasettet av andre (tredjepart) [SOSI] MERKNAD En dataproduktspesifikasjon kan lages for produksjon, salg, sluttbrukervirksomhet eller annet.

RMSE Root Mean Square Error [KAG] MERKNAD Se standardavvik.

signifikans tallmessig uttrykk for troverdigheten til en beregnet størrelse [G]

MERKNAD Den beregnede størrelsen er i denne sammenhengen ofte resultatet av en kontroll. Signifikansen er da lik risikoen for at kontrollresultatet er galt. Signifikans uttrykkes normalt i prosent. Vanlig verdi er 5 %. Lavere verdi betyr høyere troverdighet.

standardavvik statistisk størrelse som angir spredningen for en gruppe måle- eller beregningsverdier i forhold til deres sanne eller estimerte verdi [G] MERKNAD 1. Begrepet benyttes på samme måte som i norske produktspesifikasjoner. 2. I internasjonale standarder som f.eks. ISO/DIS 19114, benyttes begrepet RMSE.

”Kontroll av geodata” forutsetter fasitmålinger av høy nøyaktighet. Da er RMSE og standardavvik sammenfallende, se for øvrig Geodatastandarden, Tillegg A.

stikkprøve utvalg av objekter som velges ut for kontroll [KAG]

toleranse maksimalt tillatt avvik eller verdi [G]

2.3 Forkortelser

DEK: Digitalt EiendomsKartverk. Et datasett som er spesifisert i SOSI Del 2. (DEK inngår i Matrikkelen fra og med 2007.)

DMK: Digitalt MarkslagsKart. Fagansvarlig er Norsk institutt for skog- og landskap. Fra og med 2007 er det AR5 som ajourføres og forvaltes.

FKB: Felles KartdataBase, beskrevet i Produktspesifikasjon FKB. FKB består av strukturerte vektordata. Det er spesifisert FKB-standarder (FKB-A, FKB-B, FKB-C og

Kontroll av geodata

Side 15 av 90

-------------------------------------

Versjon 2007

FKB-D) som skal dekke behovet for felles kartdatabase i de ulike områdetypene definert i Geodatastandarden.

GAB: Grunneiendom - Adresse - Bygning. Offisielt register over grunneiendommer, adresse og bygninger i Norge, forvaltes av Statens kartverk. (GAB inngår i Matrikkelen fra og med 2007.)

Geovekst: Et geodatasamarbeid for å sørge for at geografisk informasjon samles inn én gang og ajourholdes av én etat, men brukes av mange etater. Samarbeidsavtalen ble inngått i 1992 av Statens vegvesen, Energiforsyningens Fellesorganisasjon, Kommunenes Sentralforbund, Statens kartverk, Telenor og Landbruks- og matdepartementet.

NS-ISO: Betegnelse på standard som er utviklet internasjonal (ISO), og som Norge har valgt å fastsette som Norsk Standard (NS).

NS-EN ISO: Betegnelse på standard som er utviklet internasjonalt (ISO) og som deretter har blitt fastsatt som europeiske standard (CEN), eller den kan være utviklet parallelt i CEN og ISO, for deretter igjen å bli fastsatt som Norsk Standard (NS). (ISO International Organization for Standardization: Organisasjon som utarbeider internasjonale standarder. CEN Comité Européen de Normalisation/European Committe for Standardization: Organisasjon som utarbeider europeiske standarder)

SOSI-kontroll: Programvare for kvalitetskontroll av kartdata på SOSI-format.

SOSI (SOSI-standarden): Samordnet Opplegg for Stedfestet Informasjon - et system for standardisert beskrivelse av digitale geodata.

Vbase: Landsdekkende digital veidatabase. Et datasett som er spesifisert i SOSI Del 2. Basen inneholder såkalt geometrisk senterlinje for samtlige kjørbare veier lengre enn 50 m. I Vbase er det koblingsnøkler mot Statens vegvesens vegdatabank, mot gatenavn i GAB og mot landbrukets skogsbilveiregister.

ØK: Økonomisk kartverk. Landsomfattende kartserie i målestokk 1:5000 (i visse områder 1:10 000) over områder med økonomisk interesse, dekker vel 60 % av landets totalareal og omfatter over 30 000 kartblad.

Kontroll av geodata

Side 16 av 90

-------------------------------------

Versjon 2007

3 Kontrollprosessen De følgende avsnittene angir en standard fremgangsmåte for å bestemme og doku-mentere kvalitet til geodata. Kvaliteten måles i forhold til en produktspesifikasjon. Avsnitt 3.1 og 3.2 beskriver kortfattet hvordan enkeltkontroller planlegges og utføres. Kontroll av et produkt kan omfatte mange enkeltkontroller. Tillegg C gir eksempler på dette og definerer også tre kontrollnivåer: Minimumskontroll, standard kontroll og grundig kontroll. Avsnitt 3.1 angir trinnene man må gå igjennom når man lager en kontrollplan. Resultatet fra gjennomgangen skrives inn i prosjektets kontrollplan. Ved rutinemessig produksjon som f.eks. fremstilling av FKB-data, kan den samme kontrollplanmalen brukes om igjen (kopieres) for flere prosjekter. Konkrete eksempler på kontrollplaner finnes i tilleggene C, D, E og F. Avsnitt 3.2 angir trinnene man må gå igjennom når man utfører en kontroll. Selve kontrollen må være ny for hvert prosjekt, mens fremgangsmåten kan være den samme for sammenliknbare prosjekter. Figur 3.1 gir en skjematisk oversikt over kontrollprosessen.

3.1 Lage kontrollplan

Når man lager en kontrollplan, må man gå igjennom trinnene beskrevet i avsnitt 3.1.1-3.1.6.

3.1.1 Velg datasett

Ved valg av datasett skal en legge vekt på data som er viktige for formålet med kart-leggingen. Datasett vil ofte bety primær- eller FKB-datasett. Datasett kan imidlertid bestå av objekttyper fra ulike primær-/FKB-datasett. Se avsnittene 4.1 og 4.2 som beskriver hvordan man best setter sammen gode datasett med hensyn til geografisk spredning, innhold og antall.

Eksempel: Kontroll skal utføres av FKB-A kartlegging av nytt boligområde. Valgt datasett for kontroll er FKB-datasettet ”FKB Bygning”. Eksempel: Kontroll skal utføres av FKB-B kartlegging. Det velges ut to datasett for kontroll: ”FKB Bygning” og ”FKB LedningVa”.

3.1.2 Velg kvalitetselement

Kontrollen kan omfatte ett eller flere kvalitetselementer. Geodatastandarden sier (jf. avsnitt 1.2.1 foran): ” Kontrollplanen skal spesifisere kontroll av alle de kvalitets-elementene og kvalitets-delelementene fra avsnitt 4.1 som er relevante for det aktuelle produkt eller tjeneste.” Kvalitetselementer er definert i Geodatastandarden; se også Tillegg A for en oversikt.

Eksempel: Kontroll av fullstendighet til objekttypene ElvBekk (bekker) og Innsjø i FKB-datasettet ”FKB Vann”. Eksempel: Kontroll av fullstendighet og stedfestingssnøyaktighet til objekttypene Bygning, Takkant og Mønelinje i FKB-datasettet ”FKB Bygning”.

Kontroll av geodata

Side 17 av 90

-------------------------------------

Versjon 2007

3.1.3 Velg kvalitetsmål

Det må defineres hvilket kvalitetsmål som skal benyttes. Oversikt over kvalitetsmål finnes i Tillegg A.

Eksempel: Andel manglende forekomster av objekttypen Bygning, oppgitt i %. Eksempel: Punktstandardavviket til stolper (objekttypen StolpeEnkel i ”FKB LedningElTele”), oppgitt i cm.

3.1.4 Identifiser toleranser

Krav til geodata oppgitt som toleranse, hentes normalt fra produktspesifikasjonen for datasettet. (Se Geodatastandarden for definisjon av termen ”toleranse”.) Tillegg G inneholder oversikt over krav til geodata som ikke finnes i produktspesifikasjoner.

Eksempel: Krav til fullstendighet for objekttypen Bygning konstruert fra 1:8000-bilder er oppgitt som toleranse for manglende bygninger lik 0,5 % (FKB-B og fullstendighetsklasse 1).

3.1.5 Velg omfanget av kontrollen

Velg stikkprøveområder/prøveflater og objekttyper som skal kontrolleres. Ta stilling til om det skal utføres full kontroll eller stikkprøvekontroll. Ved stikkprøvekontroll bestemmes utvalgsstørrelsen, og stikkprøvene fordeles geografisk. Kapittel 4 behandler utvalg.

Eksempel: Kontrollere objekttype Mønelinje innenfor 2 stk. 1:1000 kartblad, totalt 125 bygninger.

3.1.6 Velg kontrollmetode

Kapittel 5 klassifiserer metodene. Tillegg B har en oversikt over metoder som er aktuelle å benytte for kontroll av geodata.

Eksempel: Velg kontrollmetoden synfaring.

3.2 Gjennomføring av kontroll

3.2.1 Utfør kontrollmålinger og beregn verdier for kvalitetsmål

Fasitdata fremskaffes, som oftest ved kontrollmålinger, se kapittel 6. De tilsvarende verdier hentes frem fra datasettet. Forskjellen mellom datasettets verdi og fasitverdien er avviket. Av alle avvikene i kontrollen beregnes verdi for det aktuelle kvalitetsmålet.

Eksempel: En stikkprøve inneholder 125 bygninger. Fullstendighet av objekttypen Bygning skal kontrolleres. Det utføres synfaring som viser at datasettet mangler 2 bygninger som fins i terrenget (fasiten), altså mangler 2 bygninger av totalt 127. Prosentandel manglende bygninger beregnes til å være 2/(125+2) ·100 % = 1,6 %.

3.2.2 Sammenlikne beregnede verdier for kvalitetsmål med toleranser

Verdi fra kontrollen sammenliknes med toleransen for kvalitetsmålet, se kapittel 7. Det fastslås om kvaliteten samsvarer med produktspesifikasjonen eller ikke. Resultatet skal være signifikant dårligere enn toleransen før datasettet forkastes.

Eksempel: Andel manglende bygninger: 1,6 %. Toleranse: 0,5 %. Man må utføre test for konklusjon.

Kontroll av geodata

Side 18 av 90

-------------------------------------

Versjon 2007

3.2.3 Godkjenning og grovfeil-/avviksbehandling

Etter at kontrollen er gjennomført, tas det stilling til om datasettet skal godkjennes, ikke godkjennes eller om kontrollen skal utvides. Godkjenning og grovfeil-/avviksbehandling skal skje i henhold til avsnitt 7.4.

3.2.4 Rapportering

Kontrollen rapporteres, se kapittel 8. Tillegg C, D og F gir eksempler på rapporter.

Kontroll av geodata

Side 19 av 90

-------------------------------------

Versjon 2007

Figur 3.1 Skjematisk oversikt over kontrollprosessen.

Datasett

Produkt-spesifikasjon

Velg kvalitetselement

Velg kvalitetsmål

Velg omfang

Velg metode

Måling direkte i datasettet

Fasitmåling

Måleresultat (avvik)

Identifiser toleranser (grense for maks. tillatt

avvik)

Sammenlikning

Godkjenning Avviks-

behandling

Godkjent

Ikke godkjent

Rapportering

Ytterligere kontroller

Kontroll av geodata

Side 20 av 90

-------------------------------------

Versjon 2007

4 Omfang av kontrollen Omfanget av kontrollen bestemmes ved

− størrelsen på kontrollområdet.

− hvor mange objekttyper som velges ut for kontroll.

− om det utføres full kontroll eller stikkprøvekontroll. Avsnittene 4.1 og 4.2 beskriver hvordan man setter sammen gode datasett.

4.1 Inndeling i kontrollområder

Kartleggingsoppdrag inndeles i kontrollområder slik at de vanligvis til sammen dekker hele kartleggingsområdet, se figur 4.1. Inndelingen i kontrollområder fastlegges av oppdragsgiver. Områdene bør hver for seg være enhetlige med hensyn på spesifikasjon og produksjonsforhold. Følgende faktorer spiller inn:

− Bildemateriale, særlig bildemålestokk

− Tidspunkt for flyfotografering

− Kartleggingsstandard

− Målemetode (i henhold til SOSI Del 1) Ulike flybildetidspunkter og ulik blokkutjevning er viktigere enn ulike leveransetids-punkt.

Figur 4.1 Inndeling av kartleggingsområdet i kontrollområder. Hvis kontrollområde 1 kontrollers, vil resultatet

av kontrollen gjelde hele kontrollområde nr. 1, men bare for dette.

Dersom en av partene i et kartleggingssamarbeid har spesielle interesseområder, kan disse skilles ut som egne kontrollområder. Enkelte ganger kan det være at bare slike spesielle kontrollområder blir kontrollert.

Eksempel: Statens vegvesen ønsker å gjennomføre en grundig kontroll i en korridor langs riks- og fylkesveier. Eksempel: Kommunen er særlig interessert i stedfestingsnøyaktigheten i et tettbygd område. Dette området velges ut som kontrollområde.

Det kan forekomme at man ved gjennomgang av f.eks. rapport for fotogrammetri har fått mistanke om at et spesielt område eller spesielle detaljer kan ha dårlig kvalitet. Dette er særlig aktuelt der det synes å være for svak passpunktdekning, eller der pass-punktene synes diffuse eller usikre i definisjonen. En annen måte for å finne områder som kan være dårlige, er å speile inn dataene i en digital fotogrammetrisk arbeidsstasjon (DFA). Slike områder bør skilles ut som egne kontrollområder.

Kontrollområde 1 1:6000 FKB-B

Kontrollområde 2 1:12000 FKB-C

Kontrollområde 3 1:8000 FKB-B

Kartleggingsområdet. (Vanligvis dekkes hele kartleggingsområdet av kontrollområder.)

Kontroll av geodata

Side 21 av 90

-------------------------------------

Versjon 2007

Statistisk sett gjelder resultatet av kontrollen innenfor ett kontrollområde for hele

dette kontrollområdet, også hvis kvaliteten underkjennes. Kontrollen gjelder altså ikke for ev. andre kontrollområder innenfor samme kartleggingsområde.

Eksempel: I et kontrollområde (nr. 2 av i alt 4 kontrollområder) kontrolleres datasettet ”FKB

Bygning” bestående av objekttypene Takkant og Mønelinje. En kontroll av stedfestingsnøyaktighet i grunnriss for Takkant gir et signifikant for dårlig standardavvik. Konklusjon: Hele datasettet forkastes i kontrollområde 2.

Videre saksgang og behandling må avtales mellom oppdragstaker og -giver.

4.2 Utvalg av objekttyper Enkeltkontroller omfatter normalt kun én objekttype. Enkelte ganger kan en kontroll omfatte objekttyper fra ulike datasett, men med samme kvalitetskrav. Typisk er dette aktuelt dersom det er få forekomster av hver objekttype. Det bør plukkes ut objekttyper med relativt strenge krav. Antall objekttyper som inngår eller velges til å inngå i datasettet vil variere. I FKB-datasett varierer antall objekttyper fra 3 til 70 (hhv. ”FKB LedningVa” og ”FKB BygnAnlegg”). Minimum 2 objekttyper skal kontrolleres i et datasettet. Antall objekttyper som må kontrolleres kan bestemmes på følgende måte: a. I kontrollområdet: Finn totalt antall punkter/objekter (forekomster av alle

objekttyper) i valgt datasett. (Hvis ”FKB Bygning”: Finn alle punkter/objekter for alle objekttypene i aktuelt kontrollområde.) Dette totalantallet vil gi en total utvalgsstørrelse n (tabell 4.0, andre kolonne).

b. Velg så ut minimum antall objekttyper i dette datasettet hvis respektive utvalgs-størrelser ni til sammen gir totalutvalgsstørrelse funnet i a:

∑=

=m

i

inn1

hvor m = antall objekttyper.

Antall punkter/objekter i datasettet i kontrollområdet

Fra Til

Utvalgsstørrelse (min. ant. punkter/objekter som må kontrolleres)

1 8 (5) Alle objekter 9 (6) 50 8

51 90 13 91 150 20

151 280 32 281 400 50 401 500 60 501 1200 80

1201 3200 125 3201 10 000 200

10 001 35 000 315 35 001 150 000 500

150 001 500 000 800 Over 500 000 1250

Tabell 4.0. Antall objekttyper man må kontrollere i datasettet i et kontrollområde baseres på utvalgsstørrelsen som

bestemmes av totalt antall punkter i datasettet i kontrollområdet, jf. punkt a og b over og eksempelet

under.

Eksempel: a. Har valgt å kontrollere datasettet ”FKB Veg” i et kontrollområde. Det er totalt 757 016

punkter i dette datasettet. I følge tabell 4.0, andre kolonne, er minimum, totale

Kontroll av geodata

Side 22 av 90

-------------------------------------

Versjon 2007

utvalgsstørrelse n = 1250 punkter/objekter i datasettet. b. For kontroll starter man for eksempel med å plukker ut objekttypen Dekkekant som viser seg

å inneholde 236 841 punkter som gir n1 = 800 punkter. Fortsatt gjenstår altså 450 punkter (1250 punkter - 800 punkter). Man velger så ut objekttypen Ferist som det bare er 20 stykker av innenfor kontrollområdet. Dette gir n2 = 8. Siden det fortsatt mangler 442 punkter for å komme opp i minste totale utvalgsstørrelse n = 1250, velger man ut nok en objekttype, denne

gang GangSykkelveg. Denne objekttypen består av 69 611 punkter og n3 = 500. Den totale n blir da 1308 punkter. Man kontrollerer så disse 3 objekttypene for seg (med sine respektive utvalgsstørrelser lik 800, 8 og 500). Hvis en av objekttypene har for dårlig kvalitet, forkastes hele dette FKB-datasettet Veg.

De fleste kontroller krever at dataene (objekttypene) som kontrolleres, har homogen kvalitet. Primærdatasett i henhold til SOSI-standarden vil ofte ikke ha homogen kvalitet; de vil kunne inneholde data fra ulike kilder. Dette medfører at det blir vesentlig å definere omfanget av kontrollen slik at den gir sikker informasjon. I forbindelse med en fotogrammetrisk konstruksjon vil datasettet som leveres, normalt ha homogen kvalitet. Høydekurver o.l. fra fotogrammetrisk konstruksjon kan imidlertid være kodet med ”dårlig synbart”. Kvalitetsmål for slike data må beregnes separat. Dersom det er ulike krav til stedfestingsnøyaktighet i ulike terrengtyper (jf. Produkt-spesifikasjon FKB), må en skille fra hverandre stikkprøver for kontroll av stedfestings-nøyaktighet i ulike terrengtyper (bratt, flatt). Ved kontroll av ajourføring kan f.eks. nykonstruerte objekt velges ut for kontroll.

Resultatet av kontrollen vil være gyldig for det/de datasettet som kontrolleres, men det

gjelder for alle objekttypene i dette/disse datasett. Med leveranse forståes alle FKB-datasett som inngår (i kartet/i sosifil(ene)).Skal man godkjenne hele leveransen i et kontrollområde må man kontrollere alle FKB-datasett (min. 2 objekttyper per datasett) som inngår. En leveranse inneholder for eksempel totalt 5 FKB-datasett; Terrengform, Veg, Bygning, BygnAnlegg og LedningVA. Man må da kontrollere minst 2 objekttyper i hver av disse 5 datasettene. Hvis alle resultater godkjennes (altså alle datasettene godkjennes), godkjennes hele leveransen i kontrollområdet. Skulle det vise seg at datasettene Terrengform og Ledningsnett VA ikke holder mål, underkjennes disse 2 datasettene, men man kan ikke underkjenne hele leveransen, bare disse datasettene. Jf. kapittel 7, spesielt avsnittene 7.4.1. og 7.4.4 og Tillegg F.

4.3 Full kontroll

Ved full kontroll blir alle forekomster i kontrollområdet av en viss objekttype sjekket, noe som egner seg for kontroller som kan kjøres maskinelt ved hjelp av programvare.

Eksempel: Maskinell kontroll av topologisk konsistens (flatedanning) i eiendomskartet (DEK). Eksempel: Maskinell kontroll av egenskapskonsistens (lovlige egenskaper og verdier) i Vbase.

Full kontroll brukes også når antall forekomster av en objekttype er så lavt at stikkprøvekontroll blir lite utsagnskraftig.

Kontroll av geodata

Side 23 av 90

-------------------------------------

Versjon 2007

4.4 Stikkprøvekontroll For å redusere arbeidet, gjør en ofte kontrollen på et utvalg av dataene (stikkprøve). Dette avsnittet definerer hvordan en utfører en troverdig stikkprøvekontroll. Generelle internasjonale standarder på fagfeltet ligger til grunn. Tabell 4.1 inneholder anbefalte forslag til utvalgsstørrelser.

4.4.1 Antall stikkprøver

Reglene for størrelse på utvalg basert på ISO-standardene 2859 og 3915 er gjengitt i tabell 4.1 som angir minimum antall stikkprøver ved ulike antall objekter i kontrollområdet. For ”telling” av antall objekter i datasettet innenfor kontrollområdet, se avsnitt 6.1.1. Utvalgsstørrelsen (minimum antall stikkprøver) øker med totalt antall forekomster av objekttypen i kontrollområdet. Som det går frem av tabellen, kreves det litt færre stikkprøver når det kontrolleres stedfestingsnøyaktighet eller nøyaktighet til kvantitative egenskaper enn hvis det bare telles antall feil. (Dette skyldes at man får mer presis informasjon om kvaliteten når avvikene måles f.eks. i cm enn hvis det bare telles feil/ikke feil.) Hvis fasitmålingene gjøres med fotogrammetri, bør det gjøres mange flere fasitmålinger enn ved markmåling. Når modellen sitter inne i stereoinstrumentet, er det billig å måle punkter. Generelt får man en grundigere kontroll som bedre kan avsløre dårlige data dersom man gjør mange kontrollmålinger. Antall forekomster av objekttypen i kontrollområdet

Fra Til

Utvalgsstørrelse (min. ant. stikkprøver) ved kontroll av egenskapsnøyaktighet og fullstendighet

Utvalgsstørrelse (min. ant. stikkprøver) ved kontroll av stedfestingsnøyaktighet og nøyaktighet til kvantitative egenskaper

1 8 (5) Alle objekter Alle objekter 9 (6) 50 8 5

51 90 13 7 91 150 20 10

151 280 32 15 281 400 50 20 401 500 60 25 501 1200 80 35

1201 3200 125 50 3201 10 000 200 75

10 001 35 000 315 100 35 001 150 000 500 150

150 001 500 000 800 200 Over 500 000 1250 200

Tabell 4.1. Utvalgsstørrelse (minimum antall stikkprøver). ”Alle objekter” betyr at full kontroll (se avsnitt 4.3) skal gjøres, ikke stikkprøvekontroll. Tallene finnes igjen i tabellene 7.1, 7.2 og 7.3. NB! Minste antall

forekomster for testing av standardavvik og gjennomsnitt er 26 stykker, jf. tabell 7.2 og 7.3.

Eksempel: Det er 2500 kummer i kontrollområdet. Stedfestingsnøyaktigheten skal kontrolleres. Tabell 4.1 sier at utvalgsstørrelsen må være minst 50 kummer.

Eksempel: Objekttypen Hekk innholder totalt 10873 punkter. Fullstendighet skal kontrolleres: Tabell 4.1 sier at utvalgsstørrelsen må være minst 315 punkter. Man må altså kontrollere 315 ulike hekk-punkter. (Jf. avsnitt 6.1 som beskriver telling av antall forekomster av objekttyper.)

Kontroll av geodata

Side 24 av 90

-------------------------------------

Versjon 2007

4.4.2 Geografisk fordeling av stikkprøver

Standarden åpner for at en ved den geografiske fordelingen av stikkprøvene tar hensyn til hvilket kvalitetselement som skal kontrolleres, og hvilken kontrollmetode som skal benyttes. Forutsatt en fordeling av stikkprøvene som angitt i dette avsnittet, er stikkprøvekon-trollen gyldig for hele kontrollområdet.

4.4.2.1 Fordeling ved kontroll av stedfestingsnøyaktighet og fullstendighet

Stikkprøvene (= kontrollpunktene) fordeles ideelt sett mest mulig jevnt over hele kontrollområdet, se figur 4.2. I et geodatasett kan avvik på naboobjekter være korrelert. En vil derfor få den mest effektive kontrollen ved å legge stikkprøvene i god avstand fra hverandre. Reglene nedenfor er tilpasset fotogrammetrisk kartlegging og gjelder ellers så langt de passer. For at store områder ikke skal falle utenfor kontroll, settes en grense for maksi-mal avstand mellom stikkprøvene til 50 cm i flybildet, dvs.:

− 2500 m i bildemålestokk 1:5000

− 4000 m i bildemålestokk 1:8000

− 5000 m i bildemålestokk 1:10 000 Større avstander tillates dersom kontrollområdet inneholder arealer der objekt-typen som kontrolleres, ikke finnes, f.eks. skogområder uten bebyggelse. Regelmessig avstand mellom stikkprøvene er det teoretisk riktige, men passer best ved fotogrammetrisk kontroll. Ved kontroll som krever fasitmålinger i terrenget, vil det være nødvendig å ta praktiske hensyn, bl.a. til adkomst. Kontrollpunktene kan derfor samles i mindre grupper (prøveflate), se figur 4.2. Totalt antall stikkprøver skal imidlertid være det samme, men avstanden mellom prøveflatene kan da bli større enn 50 cm i flybildet, jf. 4.4.2.2.

Kontroll av geodata

Side 25 av 90

-------------------------------------

Versjon 2007

Alt. 1 Fotogrammetrisk - kontrollmåling av stedfestingsnøyaktighet

n = 20 (o)

Alt. 2 Markarbeid - landmåling

n = 20 (7+4+6+3) fordelt på 4 prøveflater (O)

Figur 4.2. Geografisk fordeling av stikkprøver i et kontrollområde avhengig av metode. Eksempel: Med utgangspunkt figur 4.1 ser vi nå nærmere på kontrollområde 3. Bildemålestokk 1:8000 gir en dmaks mellom prøveflatene (kontrollpunktene) lik 4000 m. Det er totalt 310 forekomster av objekttypen Takkant (dvs. 310 takflater) i kontrollområde 3. Ifølge tabell 4.1 blir utvalgsstørrelsen n, lik 20 for kontroll av stedfestingsnøyaktighet.

Ved kontroll av FKB-datasettet ”FKB-Terrengform” bør kontrollpunktene være mest mulig jevnt fordelt geografisk. Nærmere detaljer om plasseringen av punktene er gitt i avsnitt 4.2 og 6.2.4.

d ≥ dmaks

d ≤ dmaks

d > dmaks er OK pga. skogen

Skog; ingen forekomster av objekttypen

Stikkprøve

Prøveflate

Kontrollområde

Stikkprøve

Kontrollområde

Kontroll av geodata

Side 26 av 90

-------------------------------------

Versjon 2007

Figur 4.3. Eksempel på spredte prøveflater for kontroll av stedfestingsnøyaktighet. Benyttes ved fasitmålinger i

terrenget.

4.4.2.2 Fordeling ved kontroll av egenskapsnøyaktighet og fullstendighet

Ved kontroll av fullstendighet kan fordelingen i avsnitt 4.4.2.1 benyttes. Dette er særlig aktuelt der en foretar fullstendighetskontroll sammen med f.eks. sted-festingskontroll, enten ved markarbeid eller fotogrammetri. Alternativt kan en velge ut representative arealer (store prøveflater) som for-deles mest mulig jevnt geografisk uten at kravet til maksimumsavstand trenger å overholdes. Begrensningen av disse prøveflatene kan følge kartbladkanter, stereomodeller eller naturlige delelinjer som veger og vassdrag. Innenfor disse prøveflatene kontrolleres alle forekomster av valgt(e) objekt-type(r) systematisk (i det utvalgte datasett), og feil og mangler registreres. Objekttyper skal være med etter gitt standard. F.eks. kontrollere at alle takkanter og mønelinjer er med (avhengig av kartleggingsstandard). Se figur 4.4 under.

Plukker ut noen objekttyper, f.eks. Bygning og Takkant

Kontroll av geodata

Side 27 av 90

-------------------------------------

Versjon 2007

Fotogrammetrisk – visuell inspeksjon av fullstendighet

Figur 4.4. Utvalg av prøveflater for kontroll av fullstendighet. Eksempel: Ser fremdeles på kontrollområde 3. Bildemålestokk 1:8000 gir en dmaks mellom prøveflatene (kontrollpunktene) lik 4000 m. Det er totalt 310 forekomster av objekttypen Takkant (dvs. 310 takflater) i kontrollområde 3. Minumumutvalgsstørrelse er 50. Her velges det imidlertid å kontrollere alle takkanter i 3 utvalgte større prøveflater; hhv. 29, 21 og 13 takflater, totalt 64.

Figur 4.5. Utvalg av prøveflater for kontroll av fullstendighet.

d ≥ dmaks Alle

Alle Alle

Plukker ut alle forekomster av valgte objekttyper, f.eks. Bygning og Takkant

Stor prøveflate (alle forekomster av objekttypen kontrolleres)

Kontrollområde

Kontroll av geodata

Side 28 av 90

-------------------------------------

Versjon 2007

5 Klassifikasjon av kontrollmetoder Vi skiller mellom to hovedtyper av kontrollmetoder; direkte og indirekte metoder. Disse deles igjen inn etter hvilken type data som er nødvendig for å utføre kontrollen.

Figur 5.1. Klassifikasjon av kontrollmetoder etter behov for kontrolldata.

5.1 Direkte metoder – kontroll av datasettet Direkte kontrollmetoder anvendes på selve datautvalget som skal kontrolleres. Det skilles mellom bruk av interne og eksterne kontrolldata:

− Kontroll mot interne data Interne kontrolldata finnes i selve datasettet.

Eksempel: All informasjon som trengs for å kontrollere mot kryssende høydekurver, finnes i datasettet. Eksempel: All informasjon som trengs for å kontrollere topologisk konsistens i et datasett, finnes

i datasettet.

− Kontroll mot eksterne data Eksterne kontrolldata er andre data enn datasettet som skal kontrolleres. For de fleste kontroller av geodata vil innhenting av eksterne data være nødvendig.

Eksempel: Kontroll av stedfestingsnøyaktighet krever kontrollmålinger i felt eller et referansedatasett. Eksempel: Kontroll av egenskapsnøyaktighet for bygninger krever tilgang til data fra GAB eller feltkontroll (synfaring).

Eksempel: Kontroll av fullstendighet krever kontroll mot flybildene eller feltkontroll (synfaring). Eksempel: Kontroll av nøyaktighet til kvalitative egenskaper mot eksisterende kart.

5.2 Indirekte metoder – vurdering av kvalitet Indirekte metoder baserer seg på vurdering av datakvalitet ut fra andre kilder enn selve dataene. Disse kildene kan være metadata, kjennskap til opprinnelse og produksjons-metoder, samt produksjonsrapporter. De indirekte metodene gir ikke mulighet til å måle og tallfeste kvaliteten som et datasett har. Dermed kan kvaliteten heller ikke sikres i forhold til kravene. De indirekte metodene er derfor ikke brukbare til å sikre kvaliteten til geodata opp mot en produktspesifikasjon. Indirekte metoder kan imidler-tid være kostnadseffektive og vesentlig enklere å gjennomføre enn kontroll ved direkte metoder.

Kontrollmetoder

Direkte metoder Indirekte metoder

Kontroll mot interne data

Kontroll mot eksterne data

Metadata Rapporter

Referansedata Fasitmålinger

Data i datasettet

Kontroll av geodata

Side 29 av 90

-------------------------------------

Versjon 2007

For at indirekte metoder skal kunne benyttes, må tilstrekkelig kvalitetsinformasjon foreligge. Indirekte metoder medfører en vurdering, dvs. utøvelse av skjønn.

Eksempel: Gjennomgang og evaluering av en fotogrammetrirapport. Eksempel: Kvalitetsinformasjonen i en SOSI-fil gir opplysninger om benyttet målemetode og dato for flyfotografering/kartkonstruksjon.

Vurdering av Rapport for fotogrammetri, Rapport for landmåling og lignende rapporter er indirekte kontroll. Dette kan gi informasjon om steder hvor kartleggingen ev. er dårlig slik at man ved markkontroll eller fotogrammetrisk kontroll kan gjøre litt ekstra kontrollinnsats på suspekte steder. Et eksempel kan være et område hvor man ved kontroll av rapporten fra aerotrianguleringen har inntrykk av at kjentpunkt-fordelingen er dårlig.

5.3 Klassifikasjon av kontrollmetoder i praktisk bruk

Tillegg B beskriver kontrollmetoder for geodata. Her gis bare en oversikt over metodene:

− Indirekte metoder

− Kontroll av dokumentasjon

− Direkte metoder; interne data

− Kontroll med programvare

− 3D-visualisering

− Direkte metoder; eksterne data

− Bildetolking med stereoskop

− Sjekk av kontrollplott

− Kontroll mot andre data

− Synfaring

− Landmåling

− Fotogrammetrisk kontrollmåling

− Visuell inspeksjon i stereoinstrument For en mer detaljert beskrivelse av kontrollmetodene vises til Tillegg B.

5.4 Metodenes egnethet for kontroll av ulike kvalitetselementer Tabell 5.1 gir en oversikt over metoder som kan benyttes for å kontrollere de ulike kvalitetselementene.

Kontroll av geodata

Side 30 av 90

-------------------------------------

Versjon 2007

Kontrollmetoder Direkte In-

direkte Intern Ekstern Kontorarbeid Markarbeid Fotogrammetri

Kvalitets- element

Kvalitets-delelement

Kontr. av

dok.

Kontr. med

progr. vare

3D-visuali-sering

Bilde- tolking med

stereo-skop1)

Sjekk av

kontr. plott

Kontr. mot

andre data

Syn-faring

Land-måling

Kontr. måling

Visuell Inspek

sjon

Stedfestings- nøyaktighet Abs. stedfestingsnøyaktighet O X X Nabonøyaktighet O O O X X Egenskaps- nøyaktighet Nøyaktighet til kvant. egenskaper X Nøyaktighet til kval. egenskaper O X X Feil klassifisering O O O X X Logisk konsistens Egenskapskonsistens X Formatkonsistens X Topologisk konsistens X Geometrisk konsistens X Konsistens mellom datasett X O Fullstendighet Manglende objekter O O O X X Overskytende objekter O O O X X Manglende egenskaper X O Historikk og tidligere bruk Formål X Ansvarlig produsent/eier X O Historikk X O Tidligere bruk X Tilgjengelighet og leveringstid Juridisk tilgjengelighet X Tekn. tilgjengelighet, lev. tid X

Tabell 5.1. Oversikt over metodenes egnethet for kontroll av ulike kvalitetselementer.

X Metoden er godt egnet.

O Metoden kan være egnet. (Se Tillegg B og Geodatastandarden.) Blankt Metoden er uegnet.

1) Avhenger av bildemålestokken og stereoskopets forstørrelse. Med bildemålestokk 1:8000 er det

vanskelig å se kummer og stolper i lommestereoskop.

Nabonøyaktighet gir ingen informasjon om nøyaktigheten til punktenes plassering i koordinatsystemet.

Kontroll av nabonøyaktighet er derfor mindre nyttig enn kontroll av absolutt stedfestingsnøyaktighet.

Kontroll av geodata

Side 31 av 90

-------------------------------------

Versjon 2007

6 Målinger og beregninger Dette kapitlet gir retningslinjer for hvordan målinger og beregninger skal utføres. Annet kan avtales i det enkelte prosjekt. Formelapparat for beregning av kvalitetsmål finnes i Geodatastandardens Tillegg A. Et eksempel på hvordan beregningene utføres finnes i Tillegg E. Med fasitmålinger menes målinger som gir en mest mulig ”sann” gjengivelse av virkeligheten. Fasitmålinger er nødvendig ved kontroll av kvalitetselementene:

− Stedfestingsnøyaktighet

− Egenskapsnøyaktighet

− Fullstendighet

6.1 Telling av objekter og avvik Antall forekomster av objekter og avvik telles etter samme prinsipper.

6.1.1 Telling av objekter

Følgende prinsipper legges til grunn for telling av antall forekomster av en objekttype:

− Punktobjekter telles ved antall.

− Flater telles ved antall.

− Kurveobjekter ”telles” ved deres samlede punktantall. Antall objekter og punkter finnes enkelt ved hjelp av statistikkfunksjoner i aktuelle program.

Eksempel: Fra valgt datasett ”FKB Bygning” skal man kontrollerer stedfestingsnøyaktighet og fullstendighet. For stedfestingsnøyaktighet velger man ut objekttypen Takkant (geometritype KURVE), mens man for fullstendighet ser på objekttypen Bygning (geometritype FLATE). Antall bygninger i kontrollområdet er 74, mens det samlede punktantallet for alle takflatene til

disse 74 bygningene er 356. Stedfestingsnøyaktighet: n = 50, man måler ett eller flere takhjørner per tak. Fullstendighet: n = 13, er alle bygninger med? Jf. Geodatastandardens avsnitt 4.5. Alternativt kan man se på takene til disse 13 bygningene og kontrollere at alle takhjørner er med på disse.

Når det er målt eller generert terrengmodell, benyttes antall punkter i modellen. For høydekurver kan en alternativt beregne et punktantall ut fra en typisk gridpunkt-avstand, jf. tabell 6.1. Tabellen gir tall for gjennomsnittsterreng. For enkelt terreng kan gridpunktavstanden økes med 30 % og for småkupert terreng (”Sørlandsterreng”) reduseres med 30 %.

Ekvidistanse (m) Gridpunktavstand (m) Antall punkter pr. km2

1 3 100 000 5 15 4 400

20 60 280

Tabell 6.1. Beregning av antall punkter for høydekurver.

Ved kontroll av fullstendighet til linje- og kurveobjekter kan prinsippene i følgende eksempel brukes.

Eksempel: I et kontrollområde er det kontrollert fullstendighet av bekker (objekttypen ElvBekk, senterlinje). Det ble funnet 2480 m bekker med 4960 registrerte punkter i datasettet (ifølge

Kontroll av geodata

Side 32 av 90

-------------------------------------

Versjon 2007

statistikken til passende program). 2480 m tilsvarer altså 4960 punkter. Kontrollen avdekket at det manglet 50 m bekk. Hvor mange (manglende) punkter tisvarer da 50 m? Antall manglende bekkepunkter anslås til: (4960 punkter/2480 m) *50 m = 100 punkter som tilsvarer 100 punkter/4960 punkter = 2,0 %.

6.1.1.1 Objekter som deles av avgrensingslinjer

Geografiske data kan være kontinuerlige over større områder. Objekter kan derfor bli delt av avgrensingslinjene for et kontrollområde. En må da være bevisst på om disse objektene telles med eller ikke. Det anbefales å la disse objektforekomstene inngå i kontrollen.

Eksempel: På et kartblad i 1:1000 skal fullstendighet for objekttypen Bygning kontrolleres. 8 bygninger deles av kartkanten. Disse bygningene inngår i kontrollen og telles med.

6.1.1.2 Beregning av totalt antall objekter i stikkprøven

Totalt antall objekter beregnes som: antall objekter i utvalget + manglende objekter - overskytende objekter

Eksempel: I en stikkprøve er det 180 forekomster av objekttypen Bygning. Ved kontroll (synfaring) finner en at 5 bygninger er uteglemt, og at det er konstruert 1 for mye (egentlig en campingvogn). Totalt antall forekomster av objekttypen Bygning er da 180 + 5 - 1 = 184 bygninger.

6.1.2 Telling og beregning av avvik og grove feil

Avvik telles etter samme prinsipper som objekter. Grensen for grove feil er i henhold til Geodatastandarden definert som 3 ganger tole-ransen for standardavviket. Kvalitetsmålet ”andel grove feil” benyttes derfor kun for de kvalitetselementer der det også er aktuelt å benytte kvalitetsmålet standardavvik. Når en foretar en kontroll, telles antall grove feil separat, og de inngår ikke i bereg-ningen av standardavvik. Produktspesifikasjonen kan inneholde toleranse for både standardavvik og andel grove feil.

Eksempel: Stedfestingsnøyaktighet (x, y) for 50 kummer konstruert fra bilder i målestokk 1:5000 kontrolleres. Toleransen for punktstandardavviket er 15 cm. 3 kummer har avvik større enn 45 cm og registreres som grove feil. Andel grove feil blir 6 %. Punktstandardavviket for de resterende 47 kummene beregnes til 12 cm.

Beregning av systematisk avvik og standardavvik utføres som beskrevet i Tillegg A til Geodatastandarden. Systematisk avvik skal imidlertid her ikke spaltes av, men inkluderes i stedet i standardavviket, jf. Produktspesifikasjon FKB . (Når man etter en kartkontroll analyserer avvikene, kan det være aktuelt å beregne systematiske avvik.) Standardavvik beregnes uten grove feil, jf. eksempel i Tillegg E.

Det gjøres spesielt oppmerksom på at ved kontroll av egenskapsnøyaktighet for kvali-tative egenskaper beregnes hvor stor andel av egenskapene som er feil, se Geodata-standardens avsnitt 4.3.2.1. Det samme gjelder ved kontroll av fullstendighet - manglende egenskaper, se Geodatastandardens avsnitt 4.5.3.

Eksempel: SOSI-standarden spesifiserer at alle eiendomsteiger skal kodes med EKODE (angir status for eiendomsteigen). Ved en kontroll finner en at 3 objekter mangler EKODE. Dette rapporteres i henhold til Geodatastandarden som 3 manglende egenskaper.

Når det gjelder vurdering av om produktet er godt nok i forhold til produktspesifi-kasjonen, vises det til kapittel 7.

Kontroll av geodata

Side 33 av 90

-------------------------------------

Versjon 2007

6.2 Fasitmåling ved kontroll av stedfestingsnøyaktighet Fasiten for kontroll av stedfestingsnøyaktighet må bygge på samme koordinatbaserte referansesystem i grunnriss og høyde som det kartleggingen skulle gjøre ifølge kon-trakten. Det kan være EUREF89 eller NGO1948 i grunnriss og NN1954 i høyde eller lokale systemer. Dersom grunnlagsnettet er av dårlig kvalitet, må fasitmålingene bygge på de samme fastmerkene som kartleggingen gjorde. Det skal måles uavhengige kontrollpunkter. Dette vil si at det f.eks. på ett og samme hus bare skal måles ett kontrollpunkt, ev. et punkt på skyggesiden og et punkt på solsiden av huset. Langs en og samme linjedetalj skal kontrollpunkter ikke ligge tettere enn 5 mm i flybildet, målt langs linjen.

6.2.1 Nøyaktighet til fasitmålingen

Det har ingen hensikt å utføre kontroller hvor fasiten ikke er tilstrekkelig nøyaktig og pålitelig til å avdekke feil. Dette er spesielt viktig dersom man ønsker å klage til produsenten ved feil i dataene. Koordinater og høyder, ev. avstander (nabonøyaktighet), skal fasitmåles med så stor nøyaktighet at det samlede standardavvik for identifisering og måling ikke er større enn 1/3 av toleransen for standardavviket til objekttypen som kontrolleres. Dette vil oftest kreve markmåling. Kontrollmålingene skal være uavhengige målinger, helst med andre metoder og utstyr enn de som ble brukt under selve produksjonen. Dermed får avvikene karakter av sanne avvik, og all ”skyld” kan legges på de verdiene som kontrolleres.

Eksempel: Objekt av type Dekkekant konstruert fra bilder i målestokk 1:5000 har en forutsatt grunnrissnøyaktighet på 18 cm (toleranse for standardavvik). Kontrollmålingene skal da ha et standardavvik på 6 cm eller mindre. Eksempel: Produktet Vbase skal ha et standardavvik for stedfestingsnøyaktighet ≤ 2 m. Dette kan kontrolleres mot f.eks. vegsituasjon konstruert fra bilder i målestokk 1:8000 (forutsatt

standardavvik 22 cm).

Nøyaktigheten til markmålt kontroll dokumenteres slik:

− Grunnlagsnettets nøyaktighet og pålitelighet dokumenteres.

− Målemetodens/målingenes nøyaktighet og pålitelighet dokumenteres.

− Vise til Produktspesifikasjon FKB og beskrive hvordan kontrollpunktene er definert og hvor på objektet stedfestingen er foretatt i marka.

Det kreves meget nøyaktig markarbeid og et godt grunnlagsnett for å tilfredsstille 1/3-regelen ovenfor når bildemålestokken er stor og kravene til standardavvik er strenge.

Eksempel:

− Grunnlag: Referansestasjoner i landsnettpunktene G36T1234 og G36T1256. Standardavvik

ifølge Statens kartverk: ≤ 1 cm

− Målemetode: GPS, type RTK.

− Krav ved målingene, jf. avsnitt 6.3 i standarden ”Satellittbasert posisjonsbestemmelse”: Avstand fra referansestasjon til kontrollpunktene < 10 km. Måletid > 30 s, Heltallsløsning: Fixed. Mottagertype: Tofrekvent. Geometri: Enkeltvektor. Minimum antall uavhengige vektorer: 2. Oppstillingsnøyaktighet i referansestasjon bedre enn 5 mm, i kontrollpunkt bedre

enn 15 mm. Standardavvik til innmålingen = 1 cm + 1 ppm = 1 cm + 1·10-6·10·1000·100 cm = 2 cm (ved 10 km avstand).

− Toleranse for datasettets standardavvik: 22 cm. Fasitens standardavvik:

Kontroll av geodata

Side 34 av 90

-------------------------------------

Versjon 2007

cm 21.50.51 2222 +++ = 2,7 cm, som er mindre enn 1/3 av 22 cm.

− Ved målingen ble kontrollpunktene plassert som spesifisert i Produktspesifikasjon FKB.

Dersom 1/3-regelen ikke kan overholdes, må fasitens standardavvik estimeres og trekkes fra i beregningene på samme måte som i eksemplet nedenfor. Enkelte ganger er man imidlertid henvist til å bruke samme metoder og type utstyr som ble brukt under selve produksjonen. Samme instrument eller operatør må ikke benyttes. (Man kan altså bruke samme type instrument, men ikke det samme som ble brukt i den opprinnelige konstruksjonen.) Andre ganger kan det være aktuelt å bruke eksisterende data (f.eks. fra tidligere kart-legginger med større bildemålestokk eller fra andre kilder) som fasit. I alle slike tilfeller må fasitens standardavvik bestemmes og dokumenteres og trekkes fra ved beregningene. (Formler og regler finnes i Geodatastandardens Tillegg A.) Med fasitens standardavvik menes det samlede standardavvik for identifisering og inn-måling av kontrollpunkt eller kontrollavstand.

Eksempel: Terrengmodell er generert i DFA fra digitale bilder i målestokk 1:5000. Forutsatt stedfestingsnøyaktighet er 20 cm. Fasitmåling ble gjort i analytt med analog utgave av de samme bildene. Fasitens standardavvik er estimert til 0,2 ‰ av flyhøyden = 15 cm. Kontrollen gir at høydestandardavviket mellom DFA og analytt = 25 cm. Når fasitens standardavvik trekkes fra, estimeres derved terrengmodellens standardavvik til

cm1525 22 − = 20 cm.

6.2.2 Fasitmåling av punkter

Herunder regnes både enkeltpunkter, knekkpunkter i linjer og endepunkter på linjer. Ved fasitmålingen måles det eksakt i de punktene som produktspesifikasjonen krever målt ved kartlegging av objektet.

Eksempel: Ved måling av grunnmur (objekttype Grunnmur) måles ytre hjørne (ikke sentrum av grunnmuren i hvert hjørne).

6.2.3 Fasitmåling av kurver

Ved fasitmåling av kurver kan man ikke forutsette å finne de punktene som er målt på kurven i datasettet. Kurven fasitmåles uavhengig av kurven i datasettet. Ved kontroll-beregningen bestemmes tverravviket fra hvert kontrollpunkt vinkelrett på kurven i datasettet. Tverravviket gis fortegn etter om det går til høyre eller venstre for linjen.

Figur 6.1. Avvik ved kurver; fra kontrollpunktet vinkelrett på kurven fra datasettet.

Kontrollpunkt

Kurven i virkeligheten Kurven i datasettet

Avvik

Kontroll av geodata

Side 35 av 90

-------------------------------------

Versjon 2007

6.2.4 Fasitmåling av høydekurver og terrengmodell

Objekttypene Bruddlinje, SkjæringKant og FyllingKant har krav om stedfestings-nøyaktighet både i grunnriss og høyde. Knekkpunkter og endepunkter i slike objekter kontrolleres som angitt i avsnitt 6.2.2. De øvrige objekttypene i datasettet Terrengform har bare krav om høydenøyaktighet. De fleste av disse objekttypene representerer ikke distinkte punkter i terrenget. I stedet er de hjelpemidler som til sammen skal utgjøre en nøyaktig og fullstendig beskrivelse av terrengoverflatens høyde og høydeformasjoner. Ved fotogrammetrisk kontroll av digital terrengmodell (DTM) anbefales det å gjøre 1/4 av kontrollmålingene i DTM-punkter, 1/4 midt mellom DTM-punkter, 1/4 på knekkpunkter o.l. i terrenget og 1/4 på markante terrengformdetaljer (hvis det er mulig å finne frem til DTM-punktene på en overkommelig måte). Utvalgte punkter fra høydekurvene kan ”speiles inn” i DFA. Ved hjelp av snapping (snapper til punktenes grunnrisskoordinater, x og y), kan operatøren lese av høyden (z) manuelt. Man får altså kontrollmålt høyden i samme punkt. Målt høyde sammenliknes så med høydekurvens verdi. Ved markkontroll av DTM og ved kontroll av høydekurver anbefales det å gjøre 1/3 av kontrollmålingene på knekkpunkter o.l. i terrenget, 1/3 på markante terrengform-detaljer og 1/3 på partier med jevn helling. Ved kontroll fasitmåles enkeltpunkter i terrenget eller i stereomodell (se avsnitt 4.4.1 og 4.4.2 om kontrollpunktenes antall og fordeling). Databasens høydeverdi i kontrollpunktene interpoleres frem; lineært mellom høyde-kurver og bilineært i terrengmodell. Avviket mellom kontrollpunktets fasithøyde og den interpolerte høyden i datasettet beregnes. Dersom det foretas kontrollmålinger i ulike terrengtyper (bratt, flatt) innenfor kontroll-området, må det beregnes et standardavvik for hver av terrengtypene. Det samme gjelder for områder med dårlig synbarhet. Som kontrollpunkt kan også brukes grunnrissdetaljer som har nøyaktig høyde, f.eks. fastmerke, vegkant, kystkontur, innsjøkant, kum (hvis kumlokket ligger i terrengnivå) og sluk. Høydekurver som er genererte fra terrengmodell, kontrolleres på samme måte som direkte konstruerte høydekurver.

6.3 Fasitmåling ved kontroll av egenskapsnøyaktighet

6.3.1 Fasitmåling av nøyaktighet til kvantitative egenskaper

Kvalitetskravene angis med toleranse for standardavvik og for andel grove feil. Ved kontroll av om kravene er oppfylt, brukes tilsvarende metode som for kontroll av stedfestingsnøyaktighet, både når det gjelder utvalg og mengde objekter i stikk-

Kontroll av geodata

Side 36 av 90

-------------------------------------

Versjon 2007

prøvene, når det gjelder beregning og når det gjelder underkjenning av produktet som testes, se avsnitt 6.2.

Eksempel: Kvaliteten ved måling av trehøyder bestemmes ved fasitmåling i terrenget av høyden til minst 25 trær.

6.3.2 Fasitmåling av nøyaktighet til kvalitative egenskaper

Kvalitetskravene angis med toleranse for andel feil klassifiserte egenskaper. Ved kontroll av om kravene er oppfylt, brukes tilsvarende metode som for kontroll av fullstendighet, både når det gjelder utvalg og mengde objekter i stikkprøvene, når det gjelder beregning og når det gjelder underkjenning av produktet som testes, se avsnitt 6.5.

Eksempel: Krav til kvaliteten på fotogrammetrisk klassifisering av bygninger angis med toleranse for feil klassifisering.

6.4 Kontroll av logisk konsistens Kravene til logisk konsistens er knyttet til regler for dataene i et datasett. Disse reglene skal være definert i produktspesifikasjonen. Datasettets format må derfor kunne identifiseres entydig. Ofte er dette SOSI-formatet. Kontroll av logisk konsistens gjennomføres normalt som full inspeksjon, dvs. alle data kontrolleres maskinelt ved bruk av passende programvare. Dermed blir man avhengig av at det finnes programvare og av hvilke kontroller som er implementert i pro-grammet. Ved kontroll av logisk konsistens kan en finne ut at noe (hele eller deler av datafila) er feil. Det vil derimot normalt ikke være mulig å finne ut hvor stor feilen er eller hva som er rett (korrekte data).

6.4.1 Egenskapskonsistens

Egenskapsregler bestemmer hvilke egenskaper et objekt kan eller skal ha og hvilke verdier disse kan ha. Kontrollen av egenskapskonsistens består i å kontrollere om disse reglene er fulgt.

Eksempel: Egenskapskonsistenskontroll for SOSI-formatet er samlet i kontrollprogrammet SOSI-kontroll, delkontroll 2.6 SOSI-syntaks. Denne kontrollen sammenlikner alle egenskaper og verdier på datafila som testes med spesifikasjonen, og rapporterer feilbruk. Eksempel: SOSI-kontroll delkontroll 5 Objektkontroll går gjennom alle objektene i et datasett, bestemmer hvilken objekttype de tilhører og sammenlikner med objekttypedefinisjonene i SOSI-standarden. Avvik rapporteres.

6.4.2 Formatkonsistens

Er det mulig å lese innholdet på fila/filene? Er innholdet i samsvar med formatreglene? Formatkonsistenskravene til data på SOSI-format finnes i SOSI-standarden. Dersom det benyttes andre format enn SOSI-formatet, vil tilsvarende krav til format-konsistens finnes i vedkommende formatbeskrivelse.

Eksempel: Følgende formatkonsistenskontroller er implementert i kontrollprogrammet SOSI-kontroll som testgruppe 1 - Formell formatsjekk: 1. Delkontroll 1.1. Hodekontroll. Det første som finnes på ei SOSI-fil, skal være et filhode;

SOSI gruppetype HODE. Dette skal inneholde et minimum av opplysninger. 2. Delkontroll 1.2. Multiple hoder. Det skal bare være ett filhode på hver fil.

Kontroll av geodata

Side 37 av 90

-------------------------------------

Versjon 2007

3. Delkontroll 1.3. Tegnsettkontroll. SOSI-formatet er basert på ASCII tegnsett, og alle tegn fra et standard ASCII-tegnsett er lovlige. Hodet på ei SOSI-fil skal inneholde opplysninger om hvilket ASCII-tegnsett som benyttes.

4. Delkontroll 1.4. Sluttkontroll. Ei SOSI-fil skal avsluttes med ei SLUTT-gruppe. Dersom innholdet på ei fil bryter noen av disse fire kontrollene, er det ikke mulig å tolke noe av innholdet, og hele fila må forkastes. Den kan ikke sies å være konsistent med SOSI-standarden.

6.4.3 Topologisk konsistens

Kontroll av topologisk konsistens er kontroller ved hjelp av programvare av lenkefeil, manglende linjesammenknytting, feil i linjeforløp, flatekonsistens og ulovlige løse ender. Kvalitetsmålet skal angi hvor mange brudd det er på slike regler.

Eksempel: Datasettet ”FKB-Vann” kontrolleres for manglende linjesammenknytting og ulovlige løse ender. Programvaren viser feilene på skjerm eller produserer en feilliste.

6.4.4 Geometrisk konsistens

Kravene til geometrisk konsistens er knyttet til ulike objekttyper og finnes i objekt-definisjonene. For SOSI-baserte data vil dette si SOSI-standarden Del 2 og/eller Produktspesifikasjon FKB.

Eksempel: Terrenghøyder som kan utledes fra to eller flere objekter, skal samsvare, f.eks. i krysningspunktet mellom en vegkant og en høydekurve. Eksempel: Punkter på en høydekurve skal alle ha samme høyde og vanligvis en ”rund” høyde-verdi. Eksempel: Høydekurver skal ikke krysse hverandre (unntatt ved overheng). Eksempel: Punkter på en vannkontur skal alle ha samme høyde, unntatt ved rennende vann.

6.5 Fasitmåling ved kontroll av fullstendighet Fasitmåling av fullstendighet foretas ved synfaring eller ved kontroll i stereomodell (stereoskop med god forstørrelse eller stereoinstrument). Kvalitetskravet angis med krav til fullstendighet.

Eksempel: Ved kontroll av fullstendigheten til datasettet Terrengform kontrolleres at alle markante terrengformdetaljer er med i databasen, og at det ikke mangler nødvendige Forsenkningskurve, Hjelpekurve, Høydekurve, Terrenglinje, Toppunkt, Forsenkningspunkt, Terrengpunkt , TerrenglinjeBygg, FyllingKant og SkjæringKant.

Dersom spesifikasjonen for datasettet fastsetter kvalitetskrav i forhold til aktuell situa-sjon, må fasitmålingene foretas i felt (synfaring). Kvalitetskravene til en fotogrammetrisk leveranse er i Produktspesifikasjon FKB spesifisert i forhold til hva som kan sees i originalflybildene. Dersom kontrollen utføres ved synfaring, må det derfor sjekkes om manglende objekter er synlige i flybildene.

Kontroll av geodata

Side 38 av 90

-------------------------------------

Versjon 2007

7 Sammenlikning av målt kvalitet mot krav Etter at fasitmålinger og beregninger er utført, sammenliknes resultatet med toleranser gitt i produktspesifikasjonen. Sammenlikningen skal munne ut i en konklusjon om hvorvidt datasettet godkjennes eller ikke. Dette kapitlet bruker generelle statistiske metoder for å vurdere om kvaliteten er god nok. Et eksempel på hvordan en vurderer om kvaliteten er god nok finnes i Tillegg E. Aktuelle emner fra statistikken er omtalt i Tillegg H.

7.1 Kontrollens troverdighet

Enkelte kontroller kan omfatte alle forekomster av en objekttype i et datasett fra et kontrollområde (full kontroll, jf. avsnitt 4.3). Beregnet resultat fra kontrollen sammenliknes da direkte med toleransen, uten bruk av konfidensintervall. Det vanlige vil imidlertid være at kvalitetsmålene bestemmes ved stikkprøvekontroll. Resultatet av stikkprøvekontrollen (kvalitetsmålet) vil bli sammenliknet med kravet (toleransen) i produktspesifikasjonen. Kontroller som gir kvalitetsmål som er lavere (bedre) enn de aktuelle toleransene, medfører normalt at datasettet blir godkjent uten videre testing. Ved vurdering av om produktet er for dårlig, må en ta i betraktning at resultatet av stikkprøvekontrollen har en usikkerhet. Det betyr at selv om stikkprøven gir et resultat som er dårligere enn toleransen, så kan det likevel tenkes at produktet er godt nok. Kvalitetsmålet skal være signifikant dårligere enn toleransen før datasettet forkastes.

7.1.1 Krav til signifikans

Signifikans er et tallmessig uttrykk for troverdigheten til kontroll (jf. Geodata-standarden). Signifikansen er lik sannsynligheten for at konklusjonen fra kontrollen er gal. Signifikans uttrykkes normalt i %. I Geodatastandarden er kravet til kontroller at disse skal ha et signifikansnivå på 5 %. Dette kravet kan gjelde både fra produsentsiden og kundesiden. Produsenten vil kreve

at det er ≤ 5 % risiko for at en leveranse blir underkjent selv om den er god nok.

En kunde vil kreve at det er ≤ 5 % risiko for godkjenning av en leveranse som skulle vært underkjent. Denne standarden tar utgangspunkt i produsentens krav, jf. siste avsnitt i 7.1. Antall objekter som kontrolleres, påvirker kontrollens troverdighet. Det er lettere å få forkastet et dårlig datasett når utvalget er relativt stort enn når det er lite, jf. tabellene i avsnitt 7.2.1-7.2.3.

7.1.2 Konfidensintervall for kvalitetsmål

Stikkprøven gir en estimert verdi for kvalitetsmålet, mens den sanne verdien for kvalitetsmålet kan være litt større eller litt mindre.

Kontroll av geodata

Side 39 av 90

-------------------------------------

Versjon 2007

Et konfidensintervall er et intervall til hver side for den estimerte verdien for kvalitets-målet, slik at det f.eks. er 95 % sannsynlighet for at den sanne verdien ligger innenfor intervallet.

7.1.3 Hypotesetesting – er kvaliteten god nok?

For å teste om kvalitetsmålet er signifikant dårligere enn toleransen, brukes hypotese-testing ifølge statistikken. Dette er mer detaljert forklart i Tillegg H.

− Nullhypotese H0: Kvaliteten er lik eller bedre enn toleransen

− Alternativ hypotese H1: Kvaliteten er dårligere enn toleransen Det brukes altså ensidig hypotesetesting. Et eksempel med testing av standardavvik belyser dette:

− Hvis stikkprøvens standardavvik er lik eller bedre (lavere) enn toleransen, så utføres det ingen testing.

− Testing utføres bare hvis stikkprøvens standardavvik er dårligere (større) enn tole-ransen. Spørsmålet er da: ”Kan det likevel tenkes at datasettets standardavvik er bedre enn toleransen?”

− Hvis nedre grense for konfidensintervallet til den estimerte (litt skuffende) verdien likevel er bedre (lavere) enn toleransen, vil datasettet bli godkjent.

Eksemplet under viser hvordan man tester om et kvalitetsmål er signifikant dårligere enn toleransen. Det er lagt til grunn at det maksimalt skal være 5 % risiko for å for-kaste et datasett som egentlig er godt nok.

Eksempel: Stedfestingsnøyaktighet (x, y) for takkant konstruert fra bilder i målestokk 1:5000 kontrolleres. 50 punkter kontrollmåles (stikkprøven, n). Vi finner at punktstandardavviket (s) til stikkprøven er 22 cm, mens toleransen (σ) er 20 cm. Det kan derfor se ut som om punktstandardavviket er for dårlig. Imidlertid, med et krav til signi-fikans på 5 %, finner vi at konfidensintervallet for dette punktstandardavviket ”rekker ned til” 22 cm/1,16 (se tabell 7.2) = 19 cm. Konklusjon: Punktstandardavviket er altså ikke signifikant for dårlig.

7.2 Testing – sammenlikning av verdi for kvalitetsmål med toleranse

Metodene nedenfor beskriver hvordan kvalitetsmålene testes for signifikans. De ulike kvalitetsmålene følger forskjellige statistiske fordelingsfunksjoner, og testene blir derfor ulike. Alle testene tar utgangspunkt i et signifikansnivå på 5 %. Dette signifikansnivået ligger også til grunn for tabell 7.1, 2 og 3. Det skal være regnet ut ett konfidensintervall for den estimerte verdien for kvalitets-målet, for det aktuelle kontrollområdet. Selv om kontrollene innen kontrollområdet er fordelt på flere prøveflater, så regnes det ut bare ett konfidensintervall pr. kontroll-område og kvalitetsmål. Dersom det i et kontrollområde er kontrollert stedfestingsnøyaktighet (høyde-nøyaktighet) både i bratt og flatt terreng, får en to kvalitetsmål med hvert sitt konfidensintervall, se avsnitt 6.2.4.

Kontroll av geodata

Side 40 av 90

-------------------------------------

Versjon 2007

7.2.1 Testing av grove feil, manglende objekter, manglende egenskaper, egenskapskonsistens, osv.

Testen nedenfor gjelder for enten/eller situasjoner: OK eller ikke OK, grov feil eller ikke grov feil, riktig klassifisering eller ikke riktig klassifisering, feil format eller riktig format, lovlig egenskap eller ikke lovlig egenskap, logisk konsistent eller ikke, osv. Typisk er kontroll av fullstendighet av f.eks. bygninger: For kontrollområdet telles antall hus (objekttypen Bygning) som finnes og antall som mangler i datasettet. Spørsmålet er: Er dette signifikant flere manglende objekter enn toleransen på f.eks. 0,5 %? Tabellen nedenfor bygger på den hypergeometriske fordelingen, og vi forutsetter at avvikene følger denne fordelingen. Utvalgsstørrelse (ant. stikkprøver): n Toleranse for andel mangler: p0 Konfidensintervall: Fra 0 til og med (tabellens forkastningsgrense-1).

Dersom antall grove feil, manglende objekter e.l. funnet i stikkprøven er ≥ tabellens forkastnings-grense, så er kvaliteten signifikant for dårlig.

Bruk av tabellen: Finn antall forekomster av objekttypen i datasettet. Bestem utvalgsstørrelse n (stikkprøvens størrelse) fra tabellen. Utfør kontrollen, og tell antall grove feil eller mangler. Hele datasettet forkastes dersom antall feil/mangler funnet er ≥

tabellens forkastningsgrense for den aktuelle n og p0.

Tabell 7.1. Statistiske størrelser for testing av antall grove feil eller mangler, se teksten ovenfor. 95 % signifikans-

nivå. (NB! Hvis antall stikkprøver avviker fra utvalgsstørrelsen (man foretar flere målinger enn

minimumsantallet) angitt i tabellen over, må man selv bergene forkastningsgrensen manuelt. Tabellen

er klikkbar i den digitale utgaven i form av et Excel-regneark hvor man gir inn sine egne aktuelle tall

for n og p0.) Tabellverdiene er noe strengere enn den faktisk binomiske/ hypergeometriske. Gule felter

er uten formel, dvs. har konstant verdi. p0 tas fra Produktspesifikasjon FKB.

Eksempel: Valgt datasett er ”FKB Bygning”. Fullstendigheten til hus (objekttype Bygning), konstruert fra bilder i målestokk 1:15 000, FKB-C, kontrolleres. Datasettet for aktuelt kontrollområde består av totalt 2440 hus.

Antall forekomster av

objekttypen i kontrollområdet p 0 = 0,5 % 1,0 % 2,0 % 3,0 % 4,0 % 5,0 %

Fra Til Utvalgsstørrelse n Forkastningsgrense

1 8 Alle objekter (full kontroll) 1 1 1 1 1 19 50 8 1 1 1 2 2 2

51 90 13 1 1 2 2 2 391 150 20 1 2 2 3 3 4

151 280 32 1 2 3 3 4 4281 400 50 2 3 3 4 5 6401 500 60 2 3 4 5 6 7501 1200 80 3 3 5 6 7 8

1201 3200 125 3 4 6 8 10 113201 10 000 200 4 6 8 11 14 16

10 001 35 000 315 5 7 12 16 20 2335 001 150 000 500 6 10 16 23 28 34

150 001 500 000 800 9 14 24 33 42 51Over 500 000 1250 12 20 34 49 63 76

Kontroll av geodata

Side 41 av 90

-------------------------------------

Versjon 2007

Utvalgets, dvs. stikkprøvens, størrelse n = 125 (fra tabell 7.1). Ved markkontroll (synfaring) viser det seg at 2 av de 125 bygningene mangler. Dette tilsvarer en prosentandel lik 1,6 % (= (2/(125+2) · 100 %). Se også eksempel under avsnitt 6.1.1.2. Toleranse fra produktspesifikasjonen p0 = 0,5 % mangler for FKB-C. (fullstendighetsklasse 1). 1,6 % er en god del mer enn 0,5 %, men kan datasettet forkastes? Her er det snakk om en stikkprøvekontroll slik at resultatet fra kontrollen ikke kan sammenliknes direkte med toleransen (avsnitt 7.1). Hvis beregnet prosentandel hadde vært lavere enn toleransen p0, hadde imidlertid datasett blitt godkjent uten ytterligere testing. Dette er jo imidlertid ikke tilfelle her siden 1,6 % > 0,5 %. Resultatet av en stikkprøvekontroll har imidlertid en usikkerhet. Stikkprøven gir en estimert verdi for kvalitetsmålet, men den sanne verdien for kvalitetsmålet kan være litt større eller litt mindre (avsnitt 7.1.2). Spørsmålet er altså om kvalitetsmålet (resultatet på 1,6 %) er signifikant dårligere enn toleransen (0,5 %)? For å svare på dette, må man utføre en ensidig hypotesetest (avsnitt 7.1.3). Forkastningsgrense fra tabellen ved n = 125 og p0 = 0,5 %: 3 manglende hus. Ved stikkprøvekontrollen fant man 2 manglende hus (1,6 %). Konklusjon: Datasettet er ikke signifikant for dårlig og kan godkjennes.

Eksempel: Valgt datasett er ”FKB Vann”. I et kontrollområde er det kontrollert fullstendighet av bekker (objekttypen ElvBekk, senterlinje). Det ble funnet 2480 m bekker med 4960 registrerte punkter i datasettet (ifølge statistikken til passende program). 2480 m tilsvarer altså 4960 punkter. Kontrollen avdekket at det manglet 21 m bekk. Hvor mange (manglende) punkter tilsvarer 36 m? Antall manglende bekkepunkter anslås til (4960 punkter/2480 m) 21 m = 42 punkter som tilsvarer 42 punkter/4960 punkter = 0,8 %. Toleransekravet for ElvBekk (klasse 1) er 0,5 % ifølge Produktspesifikasjon FKB. Er kvalitetsmålet (resultatet på 0,8 %) signifikant dårligere enn toleransekravet (0,5 %)? For å svare på dette , beregnes forkastningsgrensen i antall punkter som så sammenliknes med 42. I tabell 7.2 kan man selv sette inn n = 4960. Dette gir 34 punkter som forkastningsgrense for p0 = 0,5 %, mens kontrollen altså avdekket 42 manglende bekker. Konklusjon: Datasettet er signifikant for dårlig og kan underkjennes.

7.2.2 Testing av standardavvik

For å fastslå om standardavviket til datasettet er signifikant større enn toleransen, benyttes den statistiske metoden nedenfor. Tabellen nedenfor bygger på normal-fordelingen, og vi forutsetter at avvikene følger denne fordelingen. Standardavvik estimert fra stikkprøven: s Utvalgsstørrelse (ant. stikkprøver): n

Toleranse for standardavviket: σ F: F0.05, n-1, ∞ fra F-fordelingen

Konfidensintervall: Fs,F

s ·

Standardavviket er for dårlig dersom: σ < F

s

Kontroll av geodata

Side 42 av 90

-------------------------------------

Versjon 2007

Antall forekomster av objekttypen i kontrollområdet

Fra Til Utvalgsstørrelse n

26 50 5 1,5451 90 7 1,4591 150 10 1,37

151 280 15 1,30281 400 20 1,26401 500 25 1,23501 1200 35 1,20

1201 3200 50 1,163201 10 000 75 1,13

10 001 35 000 100 1,1235 001 150 000 150 1,09

150 001 500 000 200 1,08Over 500 000 200 1,08

Tabell 7.2. Statistiske størrelser for testing av standardavvik, se teksten ovenfor. 95 % signifikansnivå. (Tabellen er

klikkbar i den digitale utgaven i form av et Excel-regneark hvor man gir inn sine egne aktuelle tall for

n.)

Eksempel: Stedfestingsnøyaktighet (x, y) for kumlokk konstruert fra bilder i målestokk 1:8000 kontrolleres. 25 kumlokk kontrollmåles (stikkprøven, n). Vi finner at punktstandardavviket (s) er 21 cm, mens toleransen (σ) er 19 cm. Nedre grense for konfidensintervallet = 21 cm/1,23 (fra tabell 7.2) = 17,1 cm. Konklusjon: Punktstandardavviket er ikke signifikant større enn 19 cm, og vi kan derfor ikke forkaste datasettet.

7.2.3 Testing av systematisk avvik

Hvis en kontrollerer et datasett med hensyn på systematisk avvik, beregnes gjennom-snittet til avvikene. Hvis gjennomsnittet er for stort, så er datasettet for dårlig. For å fastslå om gjennomsnittet er signifikant større enn toleransen, benyttes den statistiske metoden nedenfor. Tabellen nedenfor bygger på normalfordelingen, og vi forutsetter at avvikene følger denne fordelingen. Gjennomsnitt estimert fra stikkprøven: x

Standardavvik: s (formel; se Geodatastandardens Tillegg A.3) Utvalgsstørrelse (ant. stikkprøver): n

Toleranse for gjennomsnittet: µ t: t 0.95, n-1 fra Students t-fordeling

Konfidensintervall: n

tsx,

n

ts-x +

Gjennomsnittet er for dårlig dersom: n

tsx -<µ

∞ 1,-n 0.05,F

Kontroll av geodata

Side 43 av 90

-------------------------------------

Versjon 2007

Antall forekomster avobjekttypen i kontrollområdet

Fra Til Utvalgsstørrelse n t 0.95, n-1

26 50 5 2,13 0,9551 90 7 1,94 0,7391 150 10 1,83 0,58

151 280 15 1,76 0,45281 400 20 1,73 0,39401 500 25 1,71 0,34501 1200 35 1,69 0,29

1201 3200 50 1,68 0,243201 10 000 75 1,67 0,19

10 001 35 000 100 1,66 0,1735 001 150 000 150 1,66 0,14

150 001 500 000 200 1,65 0,12Over 500 000 200 1,65 0,12

Tabell 7.3. Statistiske størrelser for testing av gjennomsnitt, se teksten ovenfor. 95 % signifikansnivå. (Tabellen er

klikkbar i den digitale utgaven i form av et Excel-regneark hvor man gir inn sine egne aktuelle tall for

n.

Eksempel: Systematisk avvik i høyde for kumlokk konstruert fra bilder i målestokk 1:8000 kon-trolleres. 50 kumlokk kontrollmåles (stikkprøven, n).

Vi finner at det systematiske avviket (gjennomsnittet) x = 11 cm, mens toleransen µ = 9 cm.

Standardavviket til høydemålingene estimeres av stikkprøven til s = 5 cm. Nedre grense for konfidensintervallet = 11 cm - 5 cm · 0,24 (fra tabell 7.3) = 9,8 cm. Konklusjon: Det systematiske avviket er signifikant større enn 9 cm, og datasettet er ikke godt nok.

7.3 Tvil om resultatet. Utvidet kontroll I tilfeller der oppdragsgiver er i tvil om resultatet av kontrollen gjenspeiler datasettets virkelige kvalitet, kan oppdragsgiver velge å utføre en utvidet kontroll.

7.3.1 Utvidet kontroll – samme metode

Kontrollen kan da omfatte flere objekter og/eller flere objekttyper, men utføres for øvrig som beskrevet foran.

Eksempel: Høydenøyaktighet (z) for kummer konstruert fra bilder i målestokk 1:8000 kon-trolleres. 25 kummer kontrollmåles (stikkprøven, n). Vi finner at standardavviket (s) er 28 cm, mens toleransen (σ) er 24 cm. Nedre grense for konfidensintervallet = 28 cm/1,23 (fra tabell 7.2) = 22,8 cm. Konklusjon: Vi kan ikke si at standardavviket er signifikant større enn 24 cm. Vi kan derfor ikke forkaste produktet; dvs. datasettet kan godkjennes. Oppdragstaker er fortsatt usikker. For å bli sikker på konklusjonen, velger hun å kontrollmåle ytterligere 75 kummer, dvs. totalt 100 kummer. Standardavviket (s) av de 100 kummer (n) beregnes, med resultat 28,3 cm. Nedre grense for dette konfidensintervallet = 28,3 cm/1,12 (fra tabell 7.2) = 25,3 cm. Konklusjon: Standardavviket er signifikant større enn toleransen (σ = 24 cm). Kontrollen tilsier at datasettet ikke skal godkjennes.

n

t

Kontroll av geodata

Side 44 av 90

-------------------------------------

Versjon 2007

7.3.2 Utvidet kontroll – annen metode

Dersom kontrollmålingenes standardavvik er relativt stort, må dette estimeres og trekkes fra. (Regler og formler finnes i Geodatastandarden Tillegg A). Imidlertid vil estimatet være usikkert, og dermed blir hele kontrollen usikker. Hvis resultatet av kontrollen er i nærheten av toleransen, bør man utføre utvidet (ny) kontroll med en mer nøyaktig metode (ofte markmåling).

Eksempel: Terrengmodell er generert i DFA fra digitale bilder i målestokk 1:5000. Toleranse for standardavvik i høyde sh = 20 cm. Antall punkter i terrengmodellen = 180 000, antall kontrollpunkter = 200 (jf. tabell 4.1). Kontrollmåling ble gjort i analytt med analog utgave av de samme bildene. Kontrollmålingens standardavvik ble estimert til 0,2 ‰ av flyhøyden = 15 cm. Kontrollen gir at høydestandardavviket mellom DFA og analytt = 29 cm. Når kontrollmålingens standardavvik trekkes fra, estimeres derved terrengmodellens standard-

avvik til cm1529 22 − = 24,8 cm. Ifølge tabell 7.2 rekker konfidensintervallet ned til

24,8 cm/1,08 (fra tabell 7.2) = 23 cm, som overskrider toleransen på 20 cm. Produsenten mener imidlertid at det estimerte standardavviket for kontrollmålingen (15 cm) er for optimistisk, og at en realistisk verdi er 20 cm. Hvis dette godtas, er datasettet godt nok:

cm2029 22 − = 21,0 cm, 21,0 cm/1,08 = 19,4 cm.

Det konkluderes med at kontrollen ikke er nøyaktig nok til å avgjøre entydig om datasettet er godt nok. Det velges å gjøre en ny kontroll med markmåling i et kontrollområde på 0,3 km2. Antall punkter i kontrollområdet = 30 000. Antall kontrollpunkter ifølge tabell 4.1 = 100. Kontrollpunktene måles inn med GPS/RTK. Standardavviket til kontrollmålingene = 5 cm. Dette er mindre enn 1/3 av toleransen (20 cm) og neglisjeres. Standardavviket til terrengmodellen, fra markmålingene = 24 cm. Konfidensintervallet rekker ned til 24 cm/1,12 (fra tabell 7.2) = 21,4 cm. Konklusjon: Terrengmodellen er signifikant for dårlig.

7.4 Godkjenning/avviksbehandling

Godkjenning omfatter inspeksjon eller gjennomgang av rapporter fra gjennomførte kontroller og vurdering av om resultatene ligger innenfor gjeldende krav. Geodatastandarden gir i avsnitt 6.7 generelle regler for godkjenning og grovfeil-/ avviksbehandling.

7.4.1 Godkjenning/avviksbehandling ved leveranse fra produsent til dataforvalter

Denne standarden anbefaler at ”Avtale for kartarbeider” benyttes ved bortsetting av arbeid. Dersom kontrollen gir et resultat som er signifikant dårligere enn toleransen, skal dette behandles i henhold til kapittel 31 i ”Avtale for kartarbeider”, Mangel ved kontraktsarbeidet. Hvis det konstateres signifikant overskridelse av toleranse i et kontrollområde, så er dette en mangel. Mangelen regnes å gjelde hele primærdatasettet selv om det bare er noen objekttyper innenfor datasettet som er kontrollert, jf. avsnitt 4.2. Resultatet (enten kvaliteten godkjennes eller underkjennes) av stikkprøvekontroller innenfor et kontrollområde gjelder for hele kontrollområdet.

Kontroll av geodata

Side 45 av 90

-------------------------------------

Versjon 2007

7.4.2 Godkjenning/avviksbehandling på ulike trinn i et geodataprosjekt

I et geodataprosjekt er det viktig å ha godkjenningsprosedyrer som klarerer for neste steg i prosessen. Dersom kontrollen gir et resultat som er signifikant dårligere enn toleransen, kan en ikke gå videre i prosjektet før det som er kontrollert, er brakt innenfor toleransen.

7.4.3 Kontroll av dataleveranse til sluttbruker

En dataforvalter kan bruke denne standarden sammen med produktspesifikasjonen til å gi en objektiv beskrivelse av kvaliteten på produktet som leveres til sluttbruker. Brukere av databaser er sannsynligvis lite interessert i hvordan dataene i en database er fremkommet og mest interessert i hvor godt dataene passer med virkeligheten. Derfor har detaljerte sammenlikninger med flybilder for å finne fullstendighet i forhold til fly-bildene liten annen verdi enn å kontrollere at det fotogrammetriske firmaet har gjort jobben sin. Forvaltere av databaser må derfor på eget initiativ måle fullstendighet i forhold til virkeligheten. Brukerne vil også være opptatt av hvor godt dataene beskriver verden ”i dag”, dvs. hvor à jour de er. Dette er i motsetning til en underleverandør av fotogrammetrisk produserte data, som kun er opptatt av å sammenlikne med de flybildene som ble benyttet.

7.4.4 Garanti av databasens kvalitet

Det kan tenkes at en dataforvalter skal garantere at produktet holder en gitt kvalitet (angitt i produktspesifikasjonen) overfor sluttbruker (kjøper av data fra basen). Avsnitt 7.1. til 7.3 har hatt som utgangspunkt, at en leveranse inn til en database ikke skal avvises dersom overskridelser av toleranser ikke er signifikante. Er det gjort stikk-prøvekontroll av kvaliteten, har resultatet en usikkerhet. I eksemplet i avsnitt 7.2.2 er toleransen for punktstandardavviket 19 cm, mens estimert punktstandardavvik fra stikkprøven er 21 cm. Nedre og øvre grense for konfidensintervallet i eksemplet er henholdsvis 17,1 og 25,8 cm (21 cm/1,23 og 21 cm . 1,23) På bakgrunn av utført kontroll, kan dataforvalteren si til kunden: ”Med 90 % sikkerhet er stedfestings-nøyaktigheten (angitt som punktstandardavvik) for kummer mellom 17,1 og 25,8 cm”. Produktet som tilbys kundene, kan altså ha vesentlig dårligere nøyaktighet enn forutsatt i produktspesifikasjonen (19 cm). Hvis dataforvalteren derimot vil garantere at stedfestingsnøyaktigheten skal være 19 cm eller bedre, må en som oppdragsgiver for en kartproduksjon, kreve at kontrollen gir en estimert stedfestingsnøyaktighet på 15,5 cm (19 cm/1,23) eller bedre (forutsatt utvalgsstørrelse som i eksemplet) før leveransen kan legges inn i databasen. (Denne eiendommeligheten er en følge av å bare gjøre stikkprøvekontroll i stedet for full -kontroll.)

Kontroll av geodata

Side 46 av 90

-------------------------------------

Versjon 2007

8 Rapportering Rapportering kan skje på to ulike måter: 1. Utarbeiding av en egen kontrollrapport. 2. Rapportering i metadata (se SOSI Del 1, kapittel 11). Rapportering i metadata er ikke utprøvd, og det anbefales foreløpig å utarbeide egne kontrollrapporter.

8.1 Kontrollrapporter Det bør tilstrebes at kontrollrapporter er korte og konsise, fokuserer på kontroll-resultatet og uttrykker datakvaliteten med tall.

8.1.1 Standard kontrollrapport

Kontrollrapporter er behandlet i Tillegg F.3 i Geodatastandarden og skal inneholde følgende opplysninger: 1. Sakens identitet og rapportnummer (administrative data for kontrollprosjektet). 2. Hvilken kontrollplan som er benyttet. 3. Hva som er kontrollert. 4. Når kontrollen er utført og av hvem. 5. Kort resultatbeskrivelse:

a) Kvalitetselementer og objekter som er kontrollert. b) Kontrollresultat (datakvalitet). c) Konstaterte grove feil (skal grovfeil-/avviksbehandles).

6. Datering og underskrift. 7. Opplysninger om utført resultatrapportering. 8. Resultat av grovfeil-/avviksbehandling der det er aktuelt. Dersom det bare er kontrollert et avgrenset kontrollområde og/eller utvalgte datasett, må dette klart fremgå. En må unngå at leseren tror at hele kartprosjektet er kontrollert dersom dette ikke er tilfelle. Det må gjøres klart, og opplyses i kontrollrapporten, om dataene har gjennomgått kartografisk redigering. Hvis så er tilfelle, vil unøyaktighetene som avdekkes av kon-trollene, være forårsaket av både unøyaktighetene til de opprinnelige dataene og av redigeringen. Tillegg C inneholder eksempel på kontrollrapporter fra kartleggingsprosjekt på de ulike trinnene i prosjektet. Avsnitt D.5 inneholder eksempel på enkel kontrollrapport. Tillegg F inneholder eksempel på detaljert rapport for kontroll av kartarbeider.

8.1.2 Detaljert kontrollrapport

Rapportene beskrevet i avsnitt 8.1.1 inneholder ingen detaljert beskrivelse av hvordan kontrollen er utført. En detaljert kontrollrapport skal i tillegg inneholde informasjon om følgende elementer:

Kontroll av geodata

Side 47 av 90

-------------------------------------

Versjon 2007

− Datasett(et) som kontrolleres

− Kvalitetselementer som kontrolleres

− Kvalitetsmål

− Matematisk beskrivelse, ev. henvisning til Geodatastandarden

− Toleranse for kvalitetsmål

− Utvalg

− Inndeling i kontrollområder

− Utvalg av objekttyper

− Størrelse på utvalget

− Kontrollmetode

− Valg av metode

− Benyttet utstyr, kildemateriale, programvare, osv.

− Målinger og beregninger

− Beregnede avvik og kvalitetsmål

− Måledata (som vedlegg)

− Sammenlikning av måleresultat med toleranse

− Testing

− Resultat

− Ev. vurdering av resultatet

− Godkjenning/avviksbehandling Før prosedyrene for de enkelte kontrollmetodene er godt utprøvd og dokumentert, anbefales det å utarbeide detaljerte kontrollrapporter.

8.2 Rapportering i metadata Opplysninger om at kontroll er utført og en henvisning til kontrollrapporten skal inngå i metadata for datasettet.

8.2.1 Kvalitetsrapport som del av HODE-informasjonen i SOSI-fila

SOSI Del 1, kapittel 11, inneholder en beskrivelse av hvordan kvalitet kan rapporteres i henhold til SOSI-formatet og legges inn som en del av HODE-informasjonen i SOSI-fila. Kapitlet inneholder SOSI-definisjon av elementene i en kvalitetsrapport. Henvisning til kvalitetsrapport bør legges inn i HODE. Denne form for rapportering er foreløpig ikke tatt i bruk og bør testes ut før en ev. anbefaler denne formen for rapportering.

8.2.2 Internasjonal standardisering

NS-EN ISO 19115 ”Geografisk informasjon - Metadata (ISO 19115:2003)”, 2005. Datakvalitet er et av elementene som inngår i metadata. ISO-standarden foreslår retningslinjer for hvordan metadata skal rapporteres. Disse retningslinjene er foreløpig ikke innarbeidet i ”Kontroll av geodata”.

Kontroll av geodata Tillegg A (normativt) Oversikt over kvalitetselement og kvalitetsmål Side 48 av 90

------------------------------------- Versjon 2007

Tillegg A (normativt)

Oversikt over kvalitetselement og kvalitetsmål Oversikten er tatt fra Geodatastandarden. Kvalitetsmålene som er tatt med i Geodatastandardens kapittel 4, er markert med grå bakgrunn. (Tabellen går over to sider.)

Kvalitetselement (Data Quality Element) Kilde: ISO 19113 Geographic information – Quality principles

Kvalitets-delelement (Data Quality Sub element) Kilde: ISO 19113 Geographic information – Quality principles

Kvalitetsmål (Data Quality Measure) Kilde: ISO 19114 Geographic information – Quality evaluation procedures

Stedfestingsnøyaktighet Absolutt stedfestingsnøyaktighet (Positional accuracy) (Absolute or external accuracy) Absolutt høydenøyaktighet Grove feil - avsnitt 4.2.1.1 (Absolute elevation accuracy) Systematisk avvik - avsnitt 4.2.1.2 Standardavvik - avsnitt 4.2.1.3 Absolutt grunnrissnøyaktighet Grove feil - avsnitt 4.2.1.1 (Absolute horizontal accuracy) Systematisk avvik - avsnitt 4.2.1.2 Standardavvik - avsnitt 4.2.1.3 Absolutt 3-dimensjonal nøyaktighet Grove feil - avsnitt 4.2.1.1 (Absolute three dimensional accuracy) Systematisk avvik - avsnitt 4.2.1.2 Standardavvik - avsnitt 4.2.1.3 Nabonøyaktighet (Relative or internal accuracy) Nabonøyaktighet i høyde Grove feil - avsnitt 4.2.2 (ev. 4.2.1.1) (Relative elevation accuracy) Systematisk avvik - avsnitt 4.2.2 (ev. 4.2.1.2) Standardavvik - avsnitt 4.2.2 (ev. 4.2.1.3) Nabonøyaktighet i grunnriss Grove feil - avsnitt 4.2.2 (ev. 4.2.1.1) Systematisk avvik - avsnitt 4.2.2 (ev. 4.2.1.2) Standardavvik - avsnitt 4.2.2 (ev. 4.2.1.3) Nabonøyaktighet 3-dimensjonalt Grove feil - avsnitt 4.2.2 (ev. 4.2.1.1) Systematisk avvik - avsnitt 4.2.2 (ev. 4.2.1.2) Standardavvik - avsnitt 4.2.2 (ev. 4.2.1.3) Piksel-stedfestingsnøyaktighet (Pixel position accuracy) Absolutt grunnrissnøyaktighet Grove feil (Absolute horizontal accuracy) Systematisk avvik Standardavvik Oppløsning Pikselstørrelse, i meter på bakken (Resolution) Stedfestingspålitelighet

(mangler i ISO/TC211-arbeidet) Deformasjon - avsnitt 4.2.3

(fortsetter på neste side)

Kontroll av geodata Tillegg A (normativt) Oversikt over kvalitetselement og kvalitetsmål Side 49 av 90

------------------------------------- Versjon 2007

Kvalitetselement (Data Quality Element) Kilde: ISO 19113 Geographic information – Quality principles

Kvalitets-delelement (Data Quality Sub element) Kilde: ISO 19113 Geographic information – Quality principles

Kvalitetsmål (Data Quality Measure) Kilde: ISO 19114 Geographic information – Quality evaluation procedures

Egenskapsnøyaktighet Nøyaktighet til kvantitative egenskaper Grove feil - avsnitt 4.3.1 (ev. 4.2.1.1) (Thematic accuracy) (Accuracy of the value given to a quantitative Systematisk avvik - avsnitt 4.3.1 (ev. 4.2.1.2) attribute) Standardavvik - avsnitt 4.3.1 (ev. 4.2.1.3) Nøyaktighet til kvalitative egenskaper - feil klassifisering Andel feil klassifiserte egenskaper (prosent) - avsnitt 4.3.2.1 (Classification correctness) Feilklassifikasjonsmatrise - avsnitt 4.3.2.2 Tidfestingsnøyaktighet (Temporal accuracy)

Nøyaktighet på tidfesting (Accuracy)

(Temporal consistency) (Temporal validity) Logisk konsistens Egenskapskonsistens Egenskapskonsistens (samme navn) (Ja/Nei eller prosent) (Logical consistency) (Domain consistency) - avsnitt 4.4.1 Formatkonsistens Formatkonsistens (samme navn) (Ja/Nei eller prosent) (Format consistency) - avsnitt 4.4.2 Topologisk konsistens Ulovlige løse ender (antall eller prosent) (Topological consistency) - avsnitt 4.4.3.1 Lenkekryssing (antall eller prosent) - avsnitt 4.4.3.2 Manglende sammenheng i linjenettverk (antall eller prosent) - avsnitt 4.4.3.3 Feil ved flatedanning (antall eller prosent) - avsnitt 4.4.3.4 Manglende flatekonsistens (antall eller prosent) - avsnitt 4.4.3.5 Geometrisk konsistens

(mangler i ISO/TC211-arbeidet) Geometrisk konsistens (samme navn) - avsnitt 4.4.4

Konsistens mellom datasett (mangler i ISO/TC211-arbeidet)

Konsistens mellom datasett (samme navn) - avsnitt 4.4.5

Fullstendighet Manglende objekter Manglende objekter (samme navn) (antall eller prosent) (Completeness) (Omission) - avsnitt 4.5.1 Overskytende objekter Overskytende objekter (samme navn) (antall eller prosent) (Commission) - avsnitt 4.5.2 Manglende egenskaper Manglende egenskaper (samme navn) (mangler i ISO/TC211-arbeidet) - avsnitt 4.5.3

Kontroll av geodata Tillegg B (informativt) Aktuelle metoder for kontroll av FKB-data Side 50 av 90

-------------------------------------

Versjon 2007

Tillegg B (informativt) Aktuelle metoder for kontroll av FKB-data I dette tillegget gis det en oversikt over aktuelle kontrollmetoder for FKB-data. Metodene kan også benyttes for andre typer data, f.eks. temadata. Tabell 5.1 viser metodenes egnethet for kontroll av ulike kvalitetselementer.

B.1 Kontroll av dokumentasjon I et kartleggingsprosjekt skal normalt følgende rapporter inngå:

− Signaleringsrapport

− Landmålingsrapport

− Flyfotograferingsrapport

− Aerotrianguleringsrapport

− Fotogrammetrirapport Krav til innhold i disse rapportene finnes i standarden ”Kart og geodata”. Kontrollen av rapportene omfatter:

− Kontroll av at rapportplikten er oppfylt.

− Kontroll av om rapportens innhold er i henhold til kravene.

− Evaluering av resultatene. Disse kontrollene går ikke direkte på geodataene.

B.2 Kontroll ved bruk av programvare Metoden kan benyttes for kontroll på hele datasett (100 % kontroller). Kontrollen går direkte på geodataene.

B.2.1 Kontroll av logisk konsistens og historikk

Programvaren SOSI-kontroll kan kjøres på SOSI-filer og kontrollerer egenskaps-konsistens, formatkonsistens, til en viss grad topologisk konsistens og historikk (HODE i SOSI-fila). For at SOSI-kontroll skal gi fornuftige rapporter, er en avhengig av korrekt oppsatte definisjonsfiler for SOSI-kontroll. Det må benyttes definisjonsfiler som tilsvarer SOSI-versjonen på datasettet som kontrolleres. Funksjoner for kontroll av topologisk konsistens ligger også inne i annen programvare i bruk i det norske markedet.

B.2.2 Kontroll av stedfestingsnøyaktighet

Flere typer programvare har funksjoner for å kontrollere høyden på kryssende objekter. Programmet gir feilmelding der avviket mellom høydeverdi til to objekter som krysser hverandre, overstiger en gitt toleranse.

Eksempel: Kontrollen kan utføres på kryssing mellom vegsituasjon og høydekurver.


-------------------------------------

Versjon 2007

B.2.3 Kontroll av fullstendighet (manglende egenskaper)

Ved hjelp av statistikkfunksjoner i bl.a. GIS-programvare kan det utføres kontroller av manglende egenskaper.

Eksempel: Programmet kan kjøre ut statistikk på hvor menge bekker registrert ved midtlinje som mangler egenskapen vannbredde (..VANNBR).

Tegneregler og tegneutvalg i GIS-programvare kan også benyttes for inspeksjon på skjerm eller plott.

Eksempel: Bygg med egenskapen ..BYGGTYP_NBR tegnes gult, mens bygg uten ..BYGGTYP_NBR tegnes rødt.

B.2.4 Kontroll av ajourføring

Kontroller av ajourføring gir spesielle utfordringer. Ofte vil data av ulik årgang ha ulik kvalitet. F.eks. kan høydeangivelser være mangelfulle i gamle data. Test av konsistens-krav til høyde vil da gi en mengde feil, som det oftest ikke har ligget i kontrakten for oppdraget å rette.

B.3 Bildetolking

Ved denne metoden benyttes flybilder til kontroll av fullstendighet og egenskaps-nøyaktighet. Mest vanlig vil det være å benytte bildene fra kartleggingen, men best er det å ha bilder i større målestokk for kontrollen. Bildene betraktes enkeltvis eller i stereoskop (stereo-instrument er best, men lite tilgjengelig). Digitale bilder kan betraktes på skjermen til en PC med vanlige bildeprogram. Stereo-betraktning krever spesialutstyr. Ortofoto kan også benyttes for kontroll. En kan da hente opp ortofoto på skjermen og gjøre kontroll av geodataene mot disse. Metoden utføres på kontoret og er dermed vesentlig billigere enn synfaring. Imidlertid er kontrollen mindre grundig enn ved synfaring. Dessuten gir bruk av enkeltbilde eller stereoskop vesentlig dårligere tolkingsmuligheter enn stereoinstrumentet som ble brukt ved konstruksjonen. Dette medfører stor fare for at kontrollen avdekker bare noen av feilene i datasettet. Objekter som ikke synes i bildene, eller er vanskelige å se eller identifisere, vil ikke komme med som manglende objekter ved bruk av bildetolking. Metoden er altså lite utsagnskraftig vedrørende datakvaliteten.

B.4 Sjekk av kontrollplott

Denne metoden kan med litt ulike forutsetninger benyttes for kontroll av egenskaps-nøyaktighet og fullstendighet. Det kan tegnes særskilte plott beregnet for kontroll, på skjerm eller papir. En trenet operatør vil da kunne kontrollere egenskapsnøyaktighet og kunne avsløre manglende egenskaper. Lokalkjente folk vil kunne gjennomføre en fullstendighetskontroll av enkelte objekt-typer ut fra et kontrollplott uten å foreta synfaring. Imidlertid vil verdien til kvalitets-målet ”fullstendighet” da kanskje være mer et uttrykk for graden av lokalkjennskap enn et uttrykk for kvaliteten til geodataene.


-------------------------------------

Versjon 2007

Et annet eksempel på svakhet ved metoden: Mønelinjer som mangler, kan skyldes at takene er flate.

B.5 Kontroll mot andre data Stedfestingsnøyaktighet, fullstendighet og egenskapsnøyaktighet kan kontrolleres mot andre data. En vil ha mest nytte av en slik kontroll der det finnes data av bedre kvalitet. Kontrollen kan utføres på kontoret og er forholdsvis rimelig. En må være oppmerksom på at datasettene vil ha ulik kvalitet, historikk og ajour-føringstidspunkt. En vil derfor ofte ikke kunne si med sikkerhet hva som er korrekt uten å kontrollere mot flybilder eller forholdene i marka. Godheten til kontrollen avhenger av godheten til dataene som det kontrolleres mot. Gamle kart må ikke brukes ukritisk (nykartlegging gjøres vanligvis fordi de gamle kartene ikke lenger er gode nok).

B.6 Synfaring Synfaring kan benyttes for å kontrollere fullstendighet og egenskapsnøyaktighet. Man går i terrenget med et kontrollplott av kartet og sjekker at alle objekter virkelig er med. Antall kontrollerte objekter og antall manglende objekter telles. Manglende objekter skisseres på plottet. Dersom metoden benyttes til kontroll av en fotogrammetrisk leveranse, må en ta hensyn til at en ikke ser det samme i flybildene som i marka. Metoden gir ”fasitmålinger” av geodataene.

B.7 Landmåling

Landmåling kan benyttes til kontroll av stedfestingsnøyaktighet. Metoden gir normalt ”fasitmålinger”, dvs. målinger med vesentlig bedre nøyaktighet enn de konstruerte data. Metoden kan ev. kombineres med kontroll av fullstendighet ved synfaring. Målingene må utføres som angitt i ”Kart og geodata”, kapittel 5. Kontrollmålingene må bygge på samme koordinatbaserte referansesystem som ble benyttet ved kart-leggingen. Metoden kan ikke benyttes ukritisk til å kontrollere fotogrammetriske målinger. En kan få forskjeller av ulike grunner:

− Objekter kan ha ulik synbarhet i bildene og i marka.

− Målinger til ulike tider på året kan gi ulikt resultat, f.eks. ved kontroll av stedfesting for vann og vassdrag.

Det er dessuten begrensninger både i GPS-utstyr og tradisjonelt landmålingsutstyr når det gjelder anvendbarhet.


-------------------------------------

Versjon 2007

B.8 Fotogrammetrisk kontrollmåling Ved fotogrammetrisk kontroll skjer kontrollarbeidet i et fotogrammetrisk stereo-instrument (et analytisk instrument eller en digital fotogrammetrisk arbeidsstasjon (DFA)). Det anbefales bruk av instrument med stereoinnspeiling, i praksis DFA. Med denne type utstyr vil det være enkelt å utføre ulike typer kontroller på en gang. Metoden er mer kostnadseffektiv enn landmåling og synfaring, men den er ikke like sterk til å påvise mangler i datasettet. Kontrollen vil oftest bli utført med det samme bildematerialet som ble brukt ved konstruksjonen. I Produktspesifikasjon FKB er kravene til fullstendighet angitt i % av det en kan se i originalbildene. Originalbildene vil i dette tilfellet være ”fasit”. Ved kontroll av stedfestingsnøyaktighet gir fotogrammetrisk kontroll ingen fasit-måling, men data med omtrent samme forventede nøyaktighet som geodataene som kontrolleres. (En bør utføre grunnlagsmåling og/eller aerotriangulering på nytt for å unngå at kartdata og kontrolldata har de samme feilene fra disse kildene.) Kontrollen kan derfor med fordel utføres på bilder i større målestokk enn bildene som ble brukt ved konstruksjonen. F.eks. kan Vbase konstruert fra 1:40 000-bilder kontrolleres mot bilder i målestokk 1:8000. Dette vil gi en reell kvalitetskontroll. Fotogrammetrisk kontroll går direkte på geodataene.

B.8.1 Fotogrammetrisk kontroll av fullstendighet og egenskaps-nøyaktighet

Denne kontrollen gjøres med innspeiling av geodataene over stereomodellen og manglende objekter (forekomster av aktuell objekttype) konstrueres i kontrollområdet for å skaffe datagrunnlag for registrerte mangler. En trenet operatør sammenlikner datasettet med stereomodellen. Det kan være mest effektivt å kontrollere flere, ev. alle, objekttyper i få modeller fremfor å kontrollere få objekttyper i mange modeller, jf. avsnitt. 4.4.2.1 og 4.4.2.2. Metoden kan også benyttes for å kontrollere fullstendigheten til datasettet Terrengform (detaljer i terrengets høydeformasjoner). Operatøren må da gjøre en grundig inspeksjon av stereomodellen og vurdere om det datasettet som er levert kunden, detaljbeskriver terrenget i henhold til spesifikasjonen.

B.8.2 Fotogrammetrisk kontroll av stedfestingsnøyaktighet

Denne kontrollen gjøres ved måling av enkeltpunkter. For å få mest mulig uavhengige kontrollmålinger anbefales det å gjøre målingene uten datasettet innspeilet. Nøyaktigheten til høydedata kan også kontrolleres fotogrammetrisk. En kontrollerer da det produktet som leveres kunden, ikke mellomprodukter som bare produsenten har. For antall, fordeling og plassering av kontrollpunktene vises til avsnitt 4.4.1 og 4.4.2.

Kontroll av geodata Tillegg C (informativt) Utkast til kontrollplaner og -rapportskjemaer for kartleggingsprosjekt Side 54 av 90

-------------------------------------

Versjon 2007

Tillegg C (informativt) Utkast til kontrollplaner og -rapportskjemaer for kartleggingsprosjekt Dette tillegget er et forslag til hvilke kontroller som bør gjennomføres i forbindelse med fotogrammetriske kartleggingsprosjekter. Hvilke kontrolltiltak som skal gjennomføres og hvem som skal utføre kontrollene, må nedfelles i kontrollplanen for prosjektet, jf. Geodatastandardens avsnitt 6.5. Både kontrollplanen og kontrollrapporten er her utformet som et felles ”Kontroll-skjema”, se avsnitt K1-K6 nedenfor. Når

− administrative data er ført inn i skjemaet

− områder, datasett, objekttyper og utvalg er bestemt og ført inn i skjemaet

− kontroller, kontrollmetoder og kvalitetsmål er valgt

− toleranser er funnet frem og ført inn i skjemaet, er skjemaet en kontrollplan. Når så

− kontrollen(e) er utført

− kontrollresultatene er ført inn i skjemaet

− vurderinger er gjort og konklusjoner trukket

− skjemaet er ferdig utfylt, er skjemaet en kontrollrapport. Tillegg D inneholder eksempler hvor kontrollplan og kontrollrapport er skrevet i atskilte skjema. Utkastet nedenfor forutsetter at det skrives kontrollrapport på hvert trinn i prosjektet. Alle partene i prosjektet skal få kopi av rapportene.

C.1 Kontroll på ulike trinn i prosjektet Figur C.1 viser i et flytdiagram hvordan kontroller gjennomføres på ulike trinn i prosjektet. Det skal gjennomføres kontroller på hvert trinn. Det er definert seks kontroller: K1 Kontroll av planer og forberedelser K2 Kontroll av signalering og passpunktmåling K3 Kontroll av flyfotografering K4 Kontroll av aerotriangulering K5 Kontroll av konstruksjon (tre nivåer: K5.1, K5.2, K5.3) K6 Kvalitetskontroll av ferdig bearbeidede datasett Oppdragsgiveren, ved prosjektleder, skal ved gjennomgang av produsentens rapporter og dokumentasjon forvisse seg om at kartleggingen tilfredsstiller krav i denne standarden, i ”Kart og geodata”, i produktspesifikasjonen og i inngåtte kontrakter. Prosjektlederen skal vurdere resultatet av hvert kontrolltrinn (se figur C.1) og gi


-------------------------------------

Versjon 2007

klarsignal for neste trinn i produksjonsprosessen når kontrollresultatet er tilfreds-stillende. Oppdragsgivers kontroller skal dokumenteres skriftlig. Legg merke til at det er K5 og K6 som kontrollerer dataenes kvalitet i forhold til produktspesifikasjonen.

C.2 Ulike nivåer av kontroll

Av økonomiske årsaker er det nødvendig å ha flere nivåer av kontroll. Det er lagt opp til tre nivåer av kontroll. Som det fremgår av figur C.1, er det definert tre nivåer av K5 Kontroll av konstruksjon, nemlig K5.1, K5.2 og K5.3. De øvrige kontrollene er felles for alle nivåer.

K5.1 Minimumskontroll

Omfatter kontrollene K1, K2, K3, K4, K5.1 og K6. Denne kontrollen kan utføres på prosjekt med lave krav til kvalitet. Den inneholder kvalitetskontroll av logisk konsistens og kontroll av fullstendighet og egenskapsnøyaktighet ved kontorarbeid. Kontrollen sikrer ikke dataenes kvalitet vedrørende stedfestingsnøyaktighet og egenskapsnøyaktighet og bare i noen grad vedrørende fullstendighet.

K5.2 Standard kontroll

Omfatter kontrollene K1, K2, K3, K4, K5.2 og K6. Denne kontrollen utføres som standard for kartleggingsprosjekt. Standard kontroll inneholder, i tillegg til minimumskontrollen K5.1, kontroll av stedfestingsnøyaktighet ved markmåling i minst ett kontrollområde. Mest effektivt vil det være å utføre disse målingene i forbindelse med øvrig landmålingsarbeid i prosjektet. Standard kontroll inneholder også en kontroll av fullstendighet ved bildetolking eller ved kontroll mot annet datamateriale. Fotogrammetrisk kartkontroll kan benyttes som alternativ metode for kontroll av fullstendighet og stedfestingsnøyaktighet.

K5.3 Grundig kontroll

Omfatter kontrollene K1, K2, K3, K4, K5.3 og K6. Denne kontrollen utføres i prosjekt med strenge krav til kvalitet. Grundig kontroll inneholder, i tillegg til minimumskontrollen K5.1, en grundig kontroll av stedfestings-nøyaktighet ved markmåling eller fotogrammetri i alle kontrollområder. Grundig kontroll inneholder også en kontroll av fullstendighet og egenskapsnøyaktighet ved synfaring. Fotogrammetrisk kartkontroll er satt opp som alternativ metode (Alt.) i kontroll-skjemaet. Normalt vil databearbeiding starte før en har resultatene av en grundig kontroll.

C.3 Flytskjema for kontrollplan

Figur C.1 gir en oversikt over kontrollene i et kartleggingsprosjekt.


-------------------------------------

Versjon 2007

Figur C.1. Flytdiagram for kontrollprosessen. (Landmålingen vil sjelden være ferdig før flyfotograferingen, men

vil gjerne løpe parallelt med denne og gjøres ferdig utover sommeren.)

Aerotriangulering

Konstruksjon

Bearbeiding

K4

K5.1

K6

Ferdige geodata

K5.2 K5.3

Flyfotografering

K1

Signalering, passpunktmåling

K2

K3

Planlegging, forberedelser


-------------------------------------

Versjon 2007

C.4 Beskrivelse av kontrollene

C.4.1 K1 Kontroll av forberedelser og planlegging

Kontrollplan

Føres i skjema, se nedenfor.

Toleranse/krav

Krav til forberedelser og planlegging er nedfelt i Geodatastandarden og ”Geovekst veiledningsmateriale”. Krav vil dessuten komme i ”Kart og geodata”, se avsnitt G.2.

Omfang

Kontrollen gjelder hele prosjektet og går frem av kontrollskjemaet.

Kontrollmetode

Kontrollen består av gjennomgang av avtaler og planer.

Godkjenning og grovfeil-/avviksbehandling

Etter godkjenning kan prosjektet starte.

Kontrollskjema (plan og rapport) – K1 Forberedelser og planlegging

Kontrollprosjektnummer og -navn, rapportnummer

Kartleggingsprosjekt-nummer og -navn

Hva som er kontrollert Forberedelser og planlegging Arbeid utført av, når Kontrollert av, når Grovfeil-/avviksbehandling Godkjent, dato, sign. Rapport sendt til, når

Kontroller Toleranse/Krav Samsvar Merknad Avtaler Avtale underskrevet av alle parter

(Se Tillegg G)

Kontrollplan avtalt (Se Tillegg G) Kontrakter(er) med firma(er) underskrevet hvis aktuelt

(Se Tillegg G)


-------------------------------------

Versjon 2007

C.4.2 K2 Kontroll av signalering og passpunktmåling

Kontrollplan


Toleranse/krav

Kravene til og dokumentasjonen av disse arbeidene vil bli beskrevet i ”Kart og geodata”, se avsnitt G.2.

Omfang

Kontrollen omfatter hele prosjektet og går frem av kontrollskjemaet.

Kontrollmetode

Kontrollen utføres som en kontroll av dokumentasjon på utførte arbeider. ”Kart og geodata” krever signaleringsrapport og landmålingsrapport, enten arbeidene settes bort til et privat firma, utføres av kommunen eller andre. Kontroll av måling og beregning krever landmålingskunnskap og -erfaring.


En vil få en godkjenning eller ikke godkjenning av arbeidene. Godkjent signalerings- og landmålingsrapport er en forutsetning for start av aerotriangulering. (Landmålingen vil sjelden være ferdig før flyfotograferingen, men vil gjerne løpe parallelt med denne og gjøres ferdig utover sommeren.)

Kontrollrapport



-------------------------------------

Versjon 2007

Kontrollskjema (plan og rapport) – K2 Signalering og passpunktmåling



Hva som er kontrollert Signalering og passpunktmåling Arbeid utført av, når Kontrollert av, når Grovfeil-/avviksbehandling Godkjent, dato, sign. Rapport sendt til, når

Kontroller Toleranse/Krav Samsvar Merknad Planer Signaleringsplan utarbeidet (Se Tillegg G og ”Kart og

geodata” avsnitt 6.1-6.2?)

Punktantall og plassering i henhold til krav

(Se Tillegg G og ”Kart og geodata” avsnitt 6.4-6.5)

Signaleringsrapporten Skisse/beskrivelse levert for alle punkter

(Se Tillegg G og ”Kart og geodata” avsnitt 6.1)

Høydeforskjell mellom bolt og signal angitt for alle punkter


Punkter merket på flybildesett (passpunktbildene)

(Se Tillegg G og ”Kart og geodata” avsnitt 6.1 og Tillegg E)

Rapport fra passpunkt-måling

Generelt at innholdet i rapporten er i henhold til kravene

(Se ”Kart og geodata” kapittel 5)

Måleutstyr (Se Tillegg G og ”Kart og geodata” kapittel 5)

Benyttet horisontalt og vertikalt grunnlag

(Se Tillegg G og ”Kart og geodata” kapittel 5)

Vanskeligheter under arbeidet


Resultatet skal være vurdert og kommentert

(Se ”Kart og geodata” kapittel 5)

Bilag i henhold til teknisk beskrivelse


Grafisk oversikt som skal inneholde: − Nummererte fastmerker

og passpunkter − Observasjonsriss



-------------------------------------

Versjon 2007

C.4.3 K3 Kontroll av flyfotografering

Kontrollplan


Toleranse/krav

Krav til flyfotografering vil bli beskrevet i ”Kart og geodata”, se foreløpige krav i avsnitt G.2.

Omfang


Kontrollmetode

Kontrollen utføres på tilsendt bildemateriell og bildeoversikt.


En vil få en godkjenning eller ikke godkjenning av arbeidene. Godkjent fly-fotografering er en forutsetning for start av aerotriangulering.

Kontrollrapport



-------------------------------------

Versjon 2007

Kontrollskjema (plan og rapport) – K3 Flyfotografering



Hva som er kontrollert Flyfotografering Arbeid utført av, når Kontrollert av, når Grovfeil-/avviksbehandling Godkjent, dato, sign. Rapport sendt til, når

Kontroller Toleranse/Krav Samsvar Merknad Planer Fotograferingsplan utarbeidet – bør sendes kunden før flyfotografering


Dokumentasjon Innholdet i bildeplottet er i henhold til beskrivelse


GPS-data levert hvis bestilt (Se ”Kart og geodata” avsnitt 6.2)

Problemer under fotografering rapportert


Kalibrering, alder (Se Tillegg G og ”Kart og geodata” avsnitt 6.2)

Flybilder Bildemålestokk og kamera som bestilt


Stereodekning av bestilt område


Bildekvalitet i orden (Se Tillegg G og ”Kart og geodata” avsnitt 6.2)

Kartleggingsområdet ikke dekket av skyer


Lengdeoverlapp korrekt (60 % eller 80 %)


Sideoverlapp korrekt (Se Tillegg G og ”Kart og geodata” avsnitt 6.2)

Solvinkel > 30 ° (Se Tillegg G og ”Kart og geodata” avsnitt 6.2)

Spesielle forhold rapportert (Se ”Kart og geodata” avsnitt 6.2)


-------------------------------------

Versjon 2007

C.4.4 K4 Kontroll av aerotriangulering

Kontrollplan


Toleranse/krav

Krav til aerotrianguleringen vil bli beskrevet i ”Kart og geodata”. Standarden vil stille krav til:

− blokkens størrelse.

− antall og plassering av kjentpunkter.

− andel punkter som kan sjaltes ut i beregningen.

− skarpt definerte nypunkter.

− nøyaktighet til nypunktenes koordinater.

− nøyaktighet til bildenes projeksjonssentre når de er bestemt med GPS.

Omfang


Kontrollmetode

Aerotrianguleringen skal dokumenteres i en rapport. Kontrollen utføres som en kontroll av dokumentasjonen på de utførte arbeidene samt de aktuelle bildene. Kontroll av aerotrianguleringen krever god kunnskap i fotogrammetri.


En vil få en godkjenning eller ikke godkjenning av arbeidene. Godkjent aero-triangulering er en forutsetning for start av konstruksjon.

Kontrollrapport



-------------------------------------

Versjon 2007

Kontrollskjema (plan og rapport) – K4 Aerotriangulering



Hva som er kontrollert Aerotriangulering Arbeid utført av, når Kontrollert av, når Grovfeil-/avviksbehandling Godkjent, dato, sign. Rapport sendt til, når

Kontroller Toleranse/Krav Samsvar Merknad Aerotriangulerings-rapporten

Generelt at innholdet i rapporten er i henhold til avtalen

(Se ”Kart og geodata” avsnitt 6.4 og 6.9)

Grafisk oversikt som skal inneholde: − Omriss av det enkelte

bilde − Kjentpunkter − Fotogrammetrisk

bestemte nye pass-punkter

(Se Tillegg G og ”Kart og geodata” avsnitt 6.4 og 6.9)

Antall, plassering og kvalitet til kjentpunkter


Antall og plassering til sammenbindingspunkter


Koordinater for nybestemte passpunkter som vedlegg


Ytre orienteringselementer for bildene som vedlegg


Resultatet skal være vurdert og kommentert

(Se ”Kart og geodata” avsnitt 6.4-6.5)

Flybildene Nybestemte passpunkter skarpt definert i alle bilder


Måling og beregning av nye passpunkter

Standardavvik for nybestemte punkter


Standardavvik for ytre orienteringselementer


Andel ikke benyttede kjentpunkter


Restavvik i kjentpunkter (Se Tillegg G og ”Kart og geodata” avsnitt 6.4-6.5)

Standardavvik på vektsenheten s0



-------------------------------------

Versjon 2007

C.4.5 K5 Kontroll av konstruksjon

Kontrollplan


Toleranse/krav

Kvalitetskravene finnes i produktspesifikasjonen. For FKB-data finnes kravene i Produktspesifikasjon FKB. Særskilte krav kan også finnes i kontrakten mellom oppdragsgiver og firma. Kravene til innpass beskrives i ”Kart og geodata”, se Tillegg G. Det kan også anbefales å foreta en kontroll mot flybildene av om koden ”dårlig synbart” er korrekt brukt.

Omfang

Omfang går frem av kontrollskjemaet. Det er definert tre nivåer av kontroll:

− K5.1 Minimumskontroll

− K5.2 Standard kontroll

− K5.3 Grundig kontroll For alle tre nivåer er det inkludert en mottakskontroll som omfatter en kontroll av leveransen mot avtalen og en kontroll av innpass (kontroll av dokumentasjon).

Kontrollmetode

Kontrollmetodene er flere og går frem av kontrollskjemaet.


Godkjent konstruksjon vil være en forutsetning for start av databearbeiding.

Kontrollskjema (plan og rapport) – K5 Konstruksjon

Kontrollprosjekt-nummer og -navn, rapportnummer


Hva som er kontrollert Konstruksjon Arbeid utført av, når Kontrollert av, når Grovfeil-/avviksbehandling Godkjent, dato, sign. Rapport sendt til, når

Mottakskontroll Krav Samsvar Merknad Avtale Avtalens navn, dato, osv. Riktig areal XX da Riktig standard FKB-? Opsjoner Ja/Nei Konnektert mot tilstøtende data

Ja/Nei

Tidsfrist overholdt åå-mm-dd Innpass, alle bilder Importerte ytre orienteringselementer


Passpunktenes kvalitet (Se Tillegg G og ”Kart og geodata” avsnitt 6.5-6.6)

Bilde- og modellorientering (Se Tillegg G og ”Kart og geodata” avsnitt 6.5-6.6)


------------------------------------- Versjon 2007

Nivå Hva skal kontrolleres

Utvalg av objekttyper

Kontr.-omr.

Fullstendig/ stikkprøver

Utvalgs- størrelse

Kontrollmetode Kvalitetsmål Toleranse Kontrollens verdi

God-kjent

Merknad

Stedfestingsnøyaktighet Prod.spes. FKB 1, 2 ,3 Terrengform (kryssende

høydekurver) Høydekurver og relevant situasjon (bl.a. vegkant)

Alle Fullstendig Kontroll med programvare

Grove feil

2 Terrengform (høyder) Høydekurver og høydepunkt, ev. DTM

Ett Stikkprøver Se tab. 4.1 Landmåling Grove feil Standardavvik

2 Situasjonsdata 2-5 objekttyper Ett Stikkprøver Se tab. 4.1 Landmåling Grove feil Standardavvik Ev. nabonøyaktighet

3 Terrengform (høyder) Høydekurver og høydepunkt, ev. DTM

Alle Stikkprøver Se tab. 4.1 Landmåling Grove feil Standardavvik

3 Situasjonsdata 5-10 objekttyper Alle Stikkprøver Se tab. 4.1 Landmåling

Grove feil Standardavvik Ev. nabonøyaktighet

3 (Alt.) Terrengform (høyder) Høydekurver og høydepunkt, ev. DTM

Alle Stikkprøver Se tab. 4.1 Fotogrammetrisk måling av enkeltpunkter

Grove feil Standardavvik

3 (Alt.) Situasjonsdata 5-10 objekttyper Alle Stikkprøver Se tab. 4.1 Fotogrammetrisk måling av enkeltpunkter

Grove feil Standardavvik Ev. nabonøyaktighet

Egenskapsnøyaktighet Prod.spes. FKB 1, 2, 3 Alle datasett 5-10 objekttyper Ett Stikkprøver Se tab. 4.1 Kontrollplott på

skjerm eller papir eller bildetolking

Andel feil klassifiserte objekter

3 Situasjonsdata 5-10 objekttyper Alle Stikkprøver Se tab. 4.1 Synfaring Andel feil klassifiserte objekter

3 (Alt.) Situasjonsdata 5-10 objekttyper Alle Stikkprøver Se tab. 4.1 Visuell kontroll i DFA




------------------------------------- Versjon 2007



Kontr.-omr.


Utvalgs- størrelse


God-kjent

Merknad

Logisk konsistens Prod.spes. FKB 1, 2, 3 Alle datasett Alle objekter Alle Fullstendig Kontroll med

programvare NB! Flere kontroller.

Andel ikke konsistente objekter

Fullstendighet Prod.spes. FKB 1, 2, 3 Alle datasett Alle objekter Alle Fullstendig Kontroll med

programvare Manglende egenskaper

1 Situasjonsdata

5-10 objekttyper Ett Stikkprøver (fullstendig i prøveflater)

Se tab. 4.1 Kontroll mot andre data (f.eks. ØK, ev. lokalkunnskap i kommunen)

Andel manglende objekter Andel overskytende objekter

2 Situasjonsdata Minst 5-10 objekttyper

Ett Stikkprøver (fullstendig i prøveflater)

Se tab. 4.1 Bildetolking (avhengig av bildemålestokk)


2 Vann Alle Ett Stikkprøver (fullstendig i prøveflater)

Se tab. 4.1 Kontroll mot andre data (f.eks. ØK)


2 Situasjonsdata (utvalg av minst 5-10 objekttyper som kontrolleres)

Minst 5-10 objekttyper

Ett Stikkprøver (fullstendig i prøveflater)

Se tab. 4.1 Synfaring Andel manglende objekter Andel overskytende objekter

3 Vann Alle Alle Stikkprøver (fullstendig i prøveflater)

Se tab. 4.1 Kontroll mot andre data (f.eks. ØK)


3 Situasjonsdata 5-10 objekttyper

Alle Stikkprøver (fullstendig i prøveflater)

Se tab. 4.1 Synfaring Andel manglende objekter Andel overskytende objekter

3 (Alt.) Alle datasett (også terrengform)

5-10 objekttyper Alle Stikkprøver (fullstendig i prøveflater)

Se tab. 4.1 Visuell kontroll i DFA



-------------------------------------

Versjon 2007

C.4.6 K6 Kontroll av ferdig bearbeidede primærdatasett

Kontrollplan


Toleranse/krav

Kvalitetskravene finnes i produktspesifikasjonen. For FKB-data finnes kravene i Produktspesifikasjon FKB. Særskilte krav kan også finnes i kontrakten mellom oppdragsgiver og firma. Når data er ferdig bearbeidet, kontrolleres logisk konsistens. I tillegg gjøres det stikkprøvekontroller der bearbeidede data kontrolleres mot data levert fra konstruksjonsfirma. Denne kontrollen gjøres for å sjekke at datakvaliteten ikke er blitt forringet under bearbeidingen. Forringelse kan skje f.eks. ved knute-punktsberegning.

Omfang

Omfang går frem av kontrollskjema.

Kontrollmetode

Kontrollen på dette trinnet utføres ved bruk av programvare og visuell kontroll på skjerm.


Kontrollene av primærdatasett utføres før data legges inn i forvaltningssystemet og leveres til partene i kartleggingsprosjektet.

Kontrollrapport



------------------------------------- Versjon 2007

Kontrollskjema (plan og rapport) – K6 Ferdig bearbeidede primærdatasett



Hva som er kontrollert Ferdig bearbeidede primærdatasett Arbeid utført av, når Kontrollert av, når Grovfeil-/avviksbehandling Godkjent, dato, sign. Rapport sendt til, når



Kontr.- omr.


Utvalgs- størrelse


God-kjent

Merknad

Stedfestingsnøyaktighet Prod.spes. FKB 1, 2, 3 Bearbeidede data mot

originaldata fra konstruksjonsfirma

5-10 objekttyper fra ulike datasett

Ett Stikkprøver Se tab. 4.1 Visuell inspeksjon Grove feil

1, 2, 3 Digitaliserte og bearbeidede data mot utgangsmaterialet for digitaliseringen

5-10 objekttyper fra ulike datasett

Ett Stikkprøver Se tab. 4.1 Visuell inspeksjon Grove feil

1, 2, 3 Terrengform (kryssende høydekurver)

Hele datasettet, hele området

Alle Fullstendig Kontroll ved hjelp av programvare

Grove feil



------------------------------------- Versjon 2007



Kontr.- omr.


Utvalgs- størrelse


God-kjent

Merknad

Logisk konsistens Se Tillegg G 1, 2, 3 Kontroll av

egenskapskonsistens, formatkonsistens, topologisk konsistens og geometrisk konsistens

Alle datasett, alle objekter

Alle Fullstendig Kontroll ved hjelp av programvare (flere kontroller)


1, 2, 3 Konsistens mellom data-settene Vann , Eiendomskart (DEK) og DMK

Alle Ett Fullstendig Visuell inspeksjon Andel ikke konsistente objekter

1, 2, 3 Konsistens mellom data-settene Bygning, GAB og Eiendomskart (DEK)

Alle Alle Fullstendig Kontroll mot andre data


1, 2, 3 Konsistens mellom data-settene Veg og Vbase



1, 2, 3 Konsistens mellom steds-navn i presentasjons-dataene og Sentralt Stedsnavnregister (SSR)



m.fl. Fullstendighet Se Tillegg G 1, 2, 3 Bearbeidede data mot

originaldata fra konstruksjonsfirma

Alle Alle Fullstendig Visuell inspeksjon Andel manglende og overskytende objekter

1, 2, 3 Digitaliserte og bearbeidede data mot utgangsmaterialet for digitaliseringen

Alle Alle Fullstendig Visuell inspeksjon Andel manglende og overskytende objekter

Kontroll av geodata Tillegg D (informativt) Eksempel på kontrollplaner og standard kontroll av

fotogrammetrisk produserte FKB-data Side 70 av 90

-------------------------------------

Versjon 2007

Tillegg D (informativt) Eksempel på kontrollplaner og standard kontroll av fotogrammetrisk produserte FKB-data Nedenfor følger eksempel på kontrollplaner for FKB-data og tilsvarende geodata, utformet med tanke på kontroll av fotogrammetrisk produserte datasett. Kontrollen følger i hovedsak forslaget til ”Standard kontroll” av konstruksjon i Tillegg C (kontroll K5.2). Avsnitt D.1-D.4 omfatter kontrollplaner, mens avsnitt D.5 inneholder eksempel på korresponderende kontrollrapport. Eksempel:

Kartleggingsområdet er 1 km2 og skal kartlegges med FKB-B kvalitet. Dataene er konstruert fra flybilder i målestokk 1:6000, og bildetolking med stereoskop er dermed en aktuell kontrollmetode for egenskapsnøyaktighet og fullstendighet. Objekttypene som er valgt ut for kontroll, er takkant (Bygning), stolper (LedningElTele), dekkekant (Veg) og høydekurver (Terrengform). Det er konstruert 300 bygninger, 250 stolper og dekkekantene består av 6000 punkter. På elv, bekk og grøft er det konstruert 5000 punkter. (NB! Minimum 2 objekttyper i hvert datasett må kontrolleres, jf. avsnitt 4.2. Her er imidlertid for enkelthets skyld bare vist kontrollen av én objekttype fra de ulike datasettene.) Datasettet Terrengform er levert som 1 m høydekurver (FKB-H1) for hele området. Ut fra tabell 6.1 i standarden anslår vi antallet høydepunkter til 100 000 for hele området. Kartleggingsområdet behandles som ett kontrollområde. For kontroll av stedfestings-nøyaktighet fordeles stikkprøvene på fire prøveflater. For kontroll av egenskaps-nøyaktighet og fullstendighet tas ett 1:1000-kartblad ut for kontroll.

D.1 Kontrollplan for stedfestingsnøyaktighet Datasett Velg f.eks. terrengform (høydedata), bygninger, ledningsnett og vegsituasjon. Kvalitetselement Stedfestingsnøyaktighet Kvalitetsmål Grove feil og standardavvik Toleranse Finn toleranse for standardavvik og grove feil, se Produktspesifikasjon FKB. Omfang (*) Antall punkter som må kontrollmåles, finnes i tabell 4.1/4.2.

Det må kontrollmåles 500/150 terrengpunkter (høydepunkter), 50/20 hjørner på takkant, 32/15 stolper og 200/75 punkter i dekkekant. Stikkprøvene fordeles på 4 prøveflater.

Kontrollmetode Landmåling (bruk samme koordinatbaserte referansesystem som for konstruksjon/kartlegging, se avsnitt 6.2).

Beregninger Tell opp antall grove feil og beregn standardavvik. (Se f.eks. Tillegg E.) Sammenlikn data Innenfor toleransene? (Se kapittel 7.) Rapport Se eksempel i avsnitt D.5.



-------------------------------------

Versjon 2007

D.2 Kontrollplan for egenskapsnøyaktighet Datasett Velg f.eks. bygninger og ledningsdata. Kvalitetselement Egenskapsnøyaktighet – Feil klassifisering Kvalitetsmål Andel feil klassifiserte objekter Toleranse Finn toleransen i produktspesifikasjonen, se Produktspesifikasjon FKB. Omfang (*) Antall objekter som må kontrolleres, finnes i tabell 4.1.

Minimum 50 bygninger og 32 stolper må kontrolleres. Det velges ut 1 kartblad for kontroll hvor alle bygninger og stolper kontrolleres.

Kontrollmetode Bildetolking med stereoskop (kontroll mot flybildene). (Alternativt kunne en valgt synfaring og utført kontrollen sammen med landmålingsarbeidene i D.1.)

Beregninger Tell opp antall feil klassifiserte objekter. Sammenlikn data Innenfor toleransene? (Se kapittel 7.) Rapport Se eksempel i avsnitt D.5.

D.3 Kontrollplan for logisk konsistens Datasett Alle datasett kontrolleres. Kvalitetselement Logisk konsistens

Formatkonsistens Egenskapskonsistens Topologisk konsistens Geometrisk konsistens

Kvalitetsmål Andel ikke egenskapskonsistente objekter (med ulovlige egenskapskoder) Andel ikke formatkonsistente objekter (med ugyldig format) Andel ikke topologisk konsistente objekter (objekter med feil i topologi) Andel ikke geometrisk konsistente objekter (objekter med feil i geometri)

Toleranse Finn toleransene i produktspesifikasjonen, se Produktspesifikasjon FKB. Omfang Alle objekter kontrolleres (alle datasett, hele datasettene). Kontrollmetode Kontroll med SOSI-kontroll, SOSIVIS eller annen programvare. Beregninger Tell opp antall objekter med konsistensfeil. Sammenlikn data Innenfor toleransene? (Se kapittel 7.) Rapport Se eksempel i avsnitt D.5.

D.4 Kontrollplan for fullstendighet Datasett Velg f.eks. bygninger og ledningsdata. Kvalitetselement Fullstendighet Kvalitetsmål Andel manglende objekter

Andel overskytende objekter Toleranse Finn toleransene i produktspesifikasjonen, se Produktspesifikasjon FKB. Omfang (*) Antall objekter som må kontrollmåles, finnes i tabell 4.1.

Minimum 50 bygninger og 32 stolper må kontrolleres. Velg samme område som ved kontroll av egenskapsnøyaktighet og kontroller alle objekter.

Kontrollmetode Bildetolking med stereoskop (kontroll mot flybildene). (Alternativt kunne en valgt synfaring og utført kontrollen sammen med landmålingsarbeidene i D.1.)

Beregninger Tell opp antall manglende objekter og antall overskytende objekter. Sammenlikn data Innenfor toleransene? (Se kapittel 7.) Rapport Se eksempel i avsnitt D.5.

(*) Minimum 2 objekttyper i hvert datasett må kontrolleres, jf. avsnitt 4.2. Her er imidlertid for enkelthets skyld bare vist kontrollen av én objekttype fra de ulike datasettene.



-------------------------------------

Versjon 2007

D.5 Kontrollrapport

Kontrollrapport – K5 Konstruksjon


Kontrollprosjekt 2013 MTØA. Rapport nr. 1


1014 Fantasy world

Hva som er kontrollert Konstruksjon Arbeid utført av, når Fotogrammetrigutta AS, april-september 2000 Kontrollert av, når Siri Haukøye, oktober 2000 Grovfeil-/avviksbehandling Færre grove feil enn toleransene, ergo ingen ytterligere tiltak Godkjent, dato, sign. 30.10.00 Connie Kontrollør Rapport sendt til, når FK XX, Fotogrammetrigutta AS, 03.11.00

Mottakskontroll Krav Samsvar Merknad Avtale 1014 Fantasy world Riktig areal 1000 da Riktig standard FKB-B Opsjoner Nei Tidsfrist overholdt 15.08.00 Innpass Se Tillegg G Importerte ytre orienteringselementer

Ikke benyttet

Passpunktenes kvalitet sp < 9 cm, sz < 7 cm sp = 6 cm, sz = 6 cm Bilde og modellorientering Jf. ”Kart og geodata” rmsp = 7 cm,

rmsz = 12 cm



------------------------------------- Versjon 2007

Hva skal kontrolleres


Kontr.-omr.


Utvalgs- Størrelse1

Kontrollmetode Kvalitetsmål Toleranse Kontrollens verdi 1

God-kjent

Merknad

Stedfestingsnøyaktighet Prod.spes. FKB Fra D.1: Terrengform (kryssende høydekurver

Høydekurver og relevant situasjon (bl.a. vegkant)

Ett Fullstendig Kontroll med programvare

Grove feil 0 % Ikke kontrollert Ja

Terrengform (høyder) Høydekurver Ett Stikkprøver (4 prøveflater)

500 150

Landmåling Grove feil Standardavvik

2 % (FKB-H1) 25 cm

2 %, 16 stk. 28 cm

Nei Nei, signifikant

Bygning Takkant

Ett Stikkprøver (4 prøveflater)

50 20

Landmåling Grove feil Standardavvik (x, y)

1 % (FKB-B) 35 cm (kl. 3)

4 %, 2 stk. 45 cm

Ja Nei, signifikant

LedningElTele StolpeEnkel Ett Stikkprøver (4 prøveflater)

32 15


1 % (FKB-B) 35 cm (kl. 3)

0 %, 0 stk. 39 cm

Ja Ja

Veg Dekkekant Ett Stikkprøver (4 prøveflater)

200 75


1 % (FKB-B) 25 cm (kl. 2)

2,5 %, 5 stk. 28 cm

Ja, ikke signifikant Ja

Egenskapsnøyaktighet Prod.spes. FKB Fra D.2: Bygning Takkant

Ett Stikkprøver

(ett kartblad fullstendig)

≥ 50 Kontrollplott på skjerm eller papir


0,5 % (FKB-B) 2 %, 1 stk. Ja

LedningElTele StolpeEnkel Ett Stikkprøver (ett kartblad fullstendig)

≥ 32 Bildetolking Andel feil klassifiserte objekter

0,5 % (FKB-B) 2 %, 1 stk. av 50 (har målt 50 og ikke 32)

Ja

Vann Vannbredde (Elv, bekk, grøft)

Ett Stikkprøver (ett kartblad fullstendig)

≥ 200 punkter

Bildetolking Andel feil klassifiserte objekter

0,5 % (FKB-B) 3 %, 6 stk. Nei, signifikant

Veg Annet vegareal /avkjørsel, vegkant


≥ 200 punkter

Kontrollplott på skjerm eller papir, kontroll mot Vbase


0,5 % (FKB-B) 2 %, 4 stk. Nei, signifikant

Logisk konsistens Prod.spes. FKB Fra D.3: Kontroll av formatkonsistens, egenskapskonsistens, topologisk konsistens og geometrisk konsistens

Alle datasett, alle objekttyper

Ett Fullstendig Kontroll med programvare NB! Flere kontroller.


0 % 0 % 2, 2, 0, (5) % 0 %

0,8 % 0 % 0,9, 1, 0, 5 % 1,1 %

Ja Ja Ja Ja, ikke signifikant

(fortsetter på neste side) Hva skal kontrolleres


Kontr.-omr.


Utvalgs- størrelse


God-kjent

Merknad



------------------------------------- Versjon 2007

Fullstendighet Prod.spes. FKB Fra D.4: Bygning Bygninger

Ett Stikkprøver

(ett kartblad fullstendig)

≥ 50 Synfaring Andel manglende objekter Andel overskytende objekter

0,5 % (kl. 1) 0 % (kl. 1)

3,9 %, 2 stk. 2 %, 1 stk.

Nei Nei

(*)

LedningElTele StolpeEnkel Ett ≥ 32 Synfaring Andel manglende objekter Andel overskytende objekter

2 % (kl. 2) 0 % (kl. 2)

9,4 %, 3 stk 0 %, 0 stk.

Ja Ja

Vann ElvBekk, KanalGrøft (senterlinje)


≥ 200 punkter

Bildetolking Andel feil klassifiserte objekter

0,5 % (FKB-B) 0,5 % (FKB-B)

2 %, 4 stk. 1 %, 2 stk.

Nei Ja

Veg Dekkekant, VegAvgrensningAvkjørsel


≥ 200 punkter

Kontrollplott på skjerm eller papir, kontroll mot Vbase


0,5 % (FKB-B) 2,5 %, 5 stk Nei

(*) n = 50 bygninger. 2 er uteglemt og 1 overskytende (er en campingvogn): Totalt antall forekomster blir: 50 + 2 -1 = 51. 2 av 51 tilsvarer 3,9 %. Konklusjon: Stedfestingsnøyaktighet: Datasettene LedningElTele og Veg godkjennes.

Egenskapsnøyaktighet: FKB-Bygning og FKB-LedningElTele godkjennes.

Logisk konsistens: Alle datasett godkjennes.

Fullstendighet: Kun FKB-LedningElTele kan godekjennes.

Kontroll av geodata Tillegg E (informativt) Eksempel på kartkontroll Side 75 av 90

-------------------------------------

Versjon 2007

Tillegg E (informativt) Eksempel på kartkontroll Etter opplegg fra ”Kontroll av kart i store målestokker” av Dag Norberg 1983. Kartlegging av bygninger (Takkant) i FKB-B fra flybilder i bildemålestokk 1:15 000.

Terrengkoordinater Terrengkoordinater fra databasen (m) fra kontrollmåling (m) Differanser (m)

Punktnr. Detalj xb yb xk yk ex = xb-xk ey = yb-yk Merknad101 Bolig 305498,48 12025,30 305498,39 12025,20 0,09 m 0,10 m

102 Bolig 305587,25 12052,93 305587,08 12052,88 0,17 m 0,05 m

103 Garasje 305646,68 12092,75 305646,51 12092,40 0,17 m 0,35 m

104 Uthus 305417,93 12283,80 305417,85 12283,73 0,08 m 0,07 m

105 Garasje 305483,18 12264,15 305483,11 12263,90 0,07 m 0,25 m

106 Villa 305504,14 12349,00 305504,10 12348,90 0,04 m 0,10 m

107 Villa 305529,45 12383,15 305529,08 12381,98 0,37 m 1,17 m Grov feil

108 Bolig 305918,15 12334,50 305918,38 12334,18 -0,23 m 0,32 m

109 Bolig 305813,60 12211,40 305812,37 12212,16 1,23 m -0,76 m Grov feil

110 Rekkehus 305969,80 12087,90 305969,47 12087,53 0,33 m 0,37 m

111 Rekkehus 305892,50 12148,60 305892,24 12148,55 0,26 m 0,05 m

112 Lager 305919,70 12007,60 305919,87 12007,38 -0,17 m 0,22 m

113 Uthus 305892,50 12464,20 305892,28 12464,24 0,22 m -0,04 m

114 Skole 305868,90 12363,00 305866,83 12362,90 2,07 m 0,10 m Grov feil

115 Dukkestue 305621,45 12513,65 305621,54 12512,93 -0,09 m 0,72 m

116 Bolig 305664,65 12568,85 305664,53 12568,25 0,12 m 0,60 m

117 Bolig 305817,40 12777,25 305818,24 12776,02 -0,84 m 1,23 m Grov feil

201 Garasje 306463,10 12805,95 306457,10 12805,64 6,00 m 0,31 m Grov feil

202 Uthus 306446,85 12853,45 306446,60 12853,57 0,25 m -0,12 m

203 Garasje 306464,48 12905,65 306463,95 12905,74 0,53 m -0,09 m

204 Villa 306457,00 12834,60 306456,74 12834,57 0,26 m 0,03 m

205 Villa 306097,70 13413,00 306097,62 13413,07 0,08 m -0,07 m

206 Bolig 306203,30 13306,10 306203,67 13305,94 -0,37 m 0,16 m

207 Bolig 306160,88 13271,60 306161,20 13271,18 -0,32 m 0,42 m

208 Rekkehus 306119,25 13279,22 306119,35 13278,73 -0,10 m 0,49 m

209 Rekkehus 306121,95 13244,65 306122,20 13244,41 -0,25 m 0,24 m

210 Lager 306336,65 13251,23 306336,69 13250,82 -0,04 m 0,41 m

211 Uthus 306305,93 13284,20 306305,98 13283,64 -0,05 m 0,56 m

212 Bolig 305587,25 12052,93 305587,08 12052,88 0,17 m 0,05 m

213 Garasje 305646,68 12092,75 305646,51 12092,40 0,17 m 0,35 m

Standardavvik = 0,22 m 0,32 m

Punktstandardavvik = 0,39 m

Opprinnelig utvalgsstørrelse n = 30 Ant. grove = 5

Ny utvalgsstørrelse n = 30 - 5 = 25

= 1,23

Toleranse for pkt.st.avvik = 0,25 m Nedre grense for konfidensintervallet = 0,31 m Ikke godkjent

Toleranse for grove feil = 1,0 % Antall grove feil i datasettet = 5 Ikke godkjent

Forkastningsgr. grove feil = 2

Systematisk avvik = 0,06 m 0,22 m

Systematisk punktavvik = 0,23 m

∞ 1 ,-n 0.05 ,F

Toleransen for punktstandardavvik og andel grove feil hentes fra Produktspesifikasjon FKB for Takkant (hhv. klasse 2 og 1). fra tabell 7.2. Legg merke til at de grove feilene trekkes fra utvalgsstørrelsen i den videre beregningen av F, dvs. de 5 grove feilene trekkes ut og n = 25. Konklusjon: Datasettet kan ikke godkjennes. Punktstandardavviket er signifikant for dårlig (forkastningsgrensen blir 39 cm/1,23 = 31 cm for n = 25), og antall grove feil er signifikant for høyt. Analysen viser også at datasettet er systematisk forskjøvet, særlig i y-retning.

Kontroll av geodata Tillegg F (informativt) Eksempel på kontrollrapport Side 76 av 90

-------------------------------------

Versjon 2007

Tillegg F (informativt) Eksempel på kontrollrapport

Eksemplet er basert en idéskisse fra NOF av 12.03.99.

Rapport for

Kontroll av

kartarbeider

Kontrolloppdrag: XXXXX

Kontroll av kartprosjekt: YYYYY

Hønefoss, 12.03.99


-------------------------------------

Versjon 2007

F.1 Administrative data for kontrollprosjektet

F1.1 Kontrollprosjektets navn: ”xxxxx”, Geovekst-prosjekt LACxxxxx. F1.2 Rapport nr. 1 av 1.

F1.3 Oppdragsgiver: xxxyy kommune. Prosjektledelse for oppdraget er tillagt Statens kartverk lokalt ved overingeniør NN1.

F.2 Hva som er kontrollert

F2.1 Kartleggingsprosjektets navn: xxxyy

F2.2 Oppdragsgiver: xxxyy kommune F2.3 Generell kontroll av hele kartleggingsprosjektet. F2.4 Kontroll av fullstendighet og høydenøyaktighet i de leverte data. F2.5 Omfang av kontroll av geodata: Se avsnitt F9.3 og F9.6. F2.6 Administrative data for kartleggingsprosjektet.

a) Arbeidet ble utført av firma yyyyy AS. Faglig ansvarlig hos yyyyy AS har vært NN2.

b) Arbeidet ble utført i tiden april-desember 1998. c) Oppdraget besto av to områder:

− Område 1: FKB-B standard med detaljert høydegrunnlag og opsjoner. Areal: 4,33 km2.

− Område 2: FKB-C standard med opsjoner. Areal: 84,20 km2. d) Bildemålestokk ved konstruksjonen ifølge kontrakten:

− Område 1: 1:6000

− Område 2: 1:15 000 e) Følgende kvalitetskrav gjelder for prosjektet: SOSI-versjon, 4.0 med

justering av krav til fullstendighet ……………….. f) Metode for datafangst: Fotogrammetri.

Konstruktør NN3 har hatt ansvar for den fotogrammetriske konstruksjonen. Benyttet stereoinstrument: ……………….., som sist ble kalibrert ……………….. Høydedata: Konstruerte høydekurver, høydepunkter og terrenglinjer.

F2.5 Kartografisk redigering: De kontrollerte data har ikke vært igjennom kartografisk redigering.

F.3 Hvem kontrollen ble utført av og når. Kontrollmetode. F3.1 Kontrollen er utført av Statens kartverk sentralt ved kontrollavdelingen.

Ansvarlig for kontrollen har vært NN4. F3.2 Kontrollen har vært utført i tiden ……………….. F3.3 Kontrollmetode:

− Gjennomgang av rapporter (NN4)

− Kontroll ved hjelp av programvare (NN4)

− Fotogrammetrisk måling. Konstruktør NN5 har hatt ansvar for den fotogrammetriske kontrollen. Benyttet stereoinstrument: ……………….., som sist ble kalibrert ……………….. Ved kontrollen ble det brukt de samme bildene som ved kartkonstruksjonen. Program ”ZZZZZ” ble brukt ved kontroll av høydenøyaktighet.


-------------------------------------

Versjon 2007

F3.4 Kontrollen er utført etter ”Instruks for kontroll av kartarbeider” versjon 1.0.

F.4 Kontrollmateriell F4.1 Følgende materiell er oversendt fra Statens kartverk lokalt i forbindelse med

kontrollarbeidet: a) Tilbudsforespørsel med dokumentasjon.

b) Kontrakt inngått mellom Statens kartverk lokalt og yyyyy AS. c) Relevant korrespondanse og hendelsesjournal ført av Statens kartverk lokalt. d) Landmålingsrapport utarbeidet av yyyyy AS, datert 19.12.98. e) Flybilder: Kontaktkopier, diapositiver, digitale bildedata, dekningsoversikt,

GPS posisjoner og kamerakalibreringsrapport.

f) Aerotrianguleringsrapport utarbeidet av yyyyy AS, datert 19.12.98.

g) Fotogrammetrirapport utarbeidet av yyyyy AS, datert 19.12.98.

h) SOSI-filer på CD levert av yyyyy AS.

i) Uttegnede kontrollplott fra yyyyy AS. j) Data fra Statens kartverk lokalt sin datakontroll.

F.5 Kontroll av signalering og passpunktmåling

F5.1 Signalering:

− Signaleringsplan: OK.

− Punktantall og plassering: I henhold til krav i ”Kart og geodata”. F5.2 Signaleringsrapporten:

− Selve rapporten mangler. Må leveres.

− Skisse/beskrivelse levert for alle punkter: OK.

− Høydeforskjell mellom bolt og signal angitt for alle punkter: Ikke nevnt. Ved å sammenlikne høydeverdier i landmålingsrapporten og aero-trianguleringsrapporten har vi funnet at det er utført korreksjon.

− Punkter merket på flybildesett (passpunktbilder): OK. F5.3 Rapport fra passpunktmåling:

a) Selve rapporten: Sidenummereringen i rapporten er springende. Noen sidetall mangler.

b) Måleutstyr: Alle målinger er utført med GPS. Det er benyttet tofrekvente mottakere av type: ………………..

c) Benyttet horisontalt og vertikalt grunnlag: Som grunnlagspunkter er det benyttet 1 stamnettspunkt, 3 landsnettspunkter og 1 tidligere GPS-målt punkt (7730). Stamnett- og landsnettspunkter finnes i den offisielle punktlisten. For punkt 7730 er det henvist til rapport ……………….. utarbeidet av ……………….. En gjennomgang av denne rapporten viser at punktet er godt nok som grunnlagspunkt for videre målinger. Måleopplegget virker solid, selv om det ville vært ønskelig med målt vektor mellom 4500 og 4509. For kommentarer til punktplassering, se avsnitt F.7 og F.8.

d) Vektorberegningen er utført av NN2 med ……………….. programvare. Ut fra de tilgjengelige rådata er det gjort en prøveberegning av 5 vektorer. Beregningen viste ingen grove feil.

e) Utjevningsberegningen i kartprojeksjonsplanet er gjort i ……………….. landmålingspakke. Denne beregningen er også gjort av NN2. Det er ingenting å utsette på beregningen.


-------------------------------------

Versjon 2007

f) Vanskeligheter under arbeidet: Ingen rapportert. g) Resultatet vurdert og kommentert: OK. h) Bilag: På vedlagte diskett er de ferdig beregnede punktene kun lagt ut på

ASCII-format. Fil med SOSI-format må suppleres. Ellers OK. i) Grafiske oversikter: OK.

F5.4 Konklusjon: Rapportene er godkjent, forutsatt at de nevnte mangler blir rettet.

F.6 Kontroll av flyfotografering og bildemateriale

F6.1 Flyfotograferingen ble utført av yyyyy AS 01.05.98, dekningsnummer 98068. Det er fotografert 4 striper med betegnelsene A, B, C og D. Stripe A og B er bestilt i bildemålestokk 1:6000, mens stripe C og D er bestilt i bildemålestokk 1:15 000. Det er benyttet GPS for navigering og for bestemmelse av projeksjonssenterets posisjon i eksponeringsøyeblikket.

F6.2 Fotograferingsplan: OK. F6.3 Bildeplott: OK. F6.4 GPS-data levert: Ja. F6.5 Problemer under fotograferingen: Ingen rapportert. F6.6 Kalibreringsdato: 01.03.97. Ikke eldre enn 2 år: OK. F6.7 Kontroll av bildemålestokkene viser at stripe B er fotografert høyere enn

bestilt. For det sentrale kartleggingsområdet varierer bildemålestokken mellom 1:5600 og 1:7800. Bratt terreng kan være en årsak til disse avvikene. For de øvrige stripene er det kun mindre avvik. Kamera: Wild RC30, objektivnr. 13311. I samsvar med bestilling.

F6.8 Stereodekning av bestilt område: OK.

F6.9 I yyyyy AS sine rapporter er det ikke rapportert mangler i forbindelse med bildekvaliteten. Vi finner heller ingen grunn til å påpeke slike mangler.

F6.10 Skyer: Ingen. F6.11 Lengdeoverdekningen varierer mellom 58 og 66 %. F6.12 Stripene C og D har felles sideoverdekning. Denne varierer mellom 17 og 30

%.

F6.13 Solvinkel: 35°. OK. F6.14 Merking av bildene: OK. F6.15 Konklusjon: Bildematerialet er godkjent.

F.7 Kontroll av aerotriangulering F7.1 Det er benyttet aerotriangulering med GPS. F7.2 Blokkstørrelse: 4 parallelle striper med 11-13 bilder i hver. F7.3 Rapporten inneholder de avsnitt den skal: OK. F7.4 Grafisk oversikt:

a) Omriss av det enkelte bilde: OK. b) Kjentpunkter avmerket: OK. c) Forbindingspunkter (nye passpunkter) avmerket: OK. d) Observasjoner: Finnes på CD, men ikke på grafisk oversikt. OK.

F7.5 Antall, plassering og kvalitet til kjentpunkter: Det området som skal kartlegges, dekkes av grunnlagspunkter. For full utnyttelse av bildematerialet er imidlertid punktplasseringen svak. Punktene 4503 og 4505 burde vært trukket lenger ut


-------------------------------------

Versjon 2007

mot bildekanten i stripe B. Likeledes burde punkt 4509 vært trukket lenger ut mot kanten i Stripe C. OK.

F7.6 Antall og plassering til sammenbindingspunkter: OK. F7.7 Koordinater for nybestemte passpunkter (sammenbindingspunktene) vedlagt:

På diskett. OK. F7.8 Ytre orienteringselementer for bildene som vedlegg: På diskett. OK. F7.9 Resultatet vurdert og kommentert: OK. F7.10 Flybildene: Nybestemte passpunkter (sammenbindingspunktene) skarpt

definert i alle bilder: OK. F7.11 Måling og beregning av nye passpunkter (sammenbindingspunktene):

a) Punktstandardavvik for nybestemte punkter: ……………….. b) Nøyaktighet til bildenes ytre orienteringselementer: ……………….. c) Andel ikke brukte kjentpunkter: ……………….. d) Restavvik i kjentpunkter: ……………….. e) Standardavvik på vektsenheten: ………………..

F7.12 Inputdata i aerotrianguleringen stemmer overens med data fra landmålings-rapport og kamerakalibreringsrapport.

F7.13 Gjennomgang av beregningen viser ingen ting å påpeke. F7.14 Rapport for aerotriangulering er godkjent.

F.8 Kontroll av innpassing

F8.1 Importerte ytre orienteringselementer: Ikke benyttet. F8.2 Anvendte passpunkter: Tilfredsstiller kravene i ”Kart og geodata”. F8.3 Innpassingsavvik ved bilde- og modellorientering på passpunkter:

Tilfredsstiller kravene i ”Kart og geodata”.

F.9 Resultat av kartkontroll

F9.1 Rapporterte problemer ifølge fotogrammetrirapporten fra yyyyy AS: Ingen. F9.2 Statens kartverk lokalt har foretatt datakontroll av leveransen. Det er påvist

mangler i henhold til vedlagte liste. F9.3 Utvalg (omfang): Av de 44 modellene er 3 plukket ut for kontroll. Modellene

……...…. ligger i FKB-B-området, modell ………….. ligger i FKB-C-området.

F9.4 Innpassingsdata ved kontrollen: ……………….. F9.5 Kontrollens egennøyaktighet: ……………….. F9.6 Kontrollresultat for FKB-B området:


-------------------------------------

Versjon 2007

Kontrollresultat for FKB-B, kontrollområde 2, bildemålestokk 1:8000.

Hva som kontrolleres

Objekttyper Ant. pkt. Utvalg Metode Kvalitetselement

Kvalitetsmål Toleranse Kontr. verdi

Konklusjon, godkjent?

3.1.1 Velg datasett

3.1.5 Velg omfanget av kontrollen

Tot. ant. forekomster

av objekttypen

Utv.str. (n = min. ant. stikkprøver)

3.1.6 Velg kontr.metode

3.1.2 Velg kvalitets-element

3.1.3 Velg kvalitetsmål

3.1.4 Identifiser toleranser

Basert på hypotesetesting

Produktspek FKB

Produktspek FKB

KAG tab. 4.1, 7.1, 7.2 og 7.3 avh. av

kval.elem. og kval.mål.

KAG kap. 5, tabell 5.1

KAG Till. A KAG Till. A FKB, KAG Till. G

Tabell 7.1 og 7.2

Veg Dekkekant (Kl. 1)

286 50 Fotogrammetri - visuell insp.

Fullstendig-het

Manglende objekter

0,5 % 2 %, 1 stk. Ja, grense = 2 stk.

ElvBekk (senterlinje) (Kl. 1)

63 20 (min. 13) 0 %, 0 stk. Ja, grense = 1 stk. Vann

Innsjø (Kl. 1)

7 Alle 7

Fullstendig-het

Manglende objekter

0,5 %

0 %, 0 stk. Ja

Bygning Bygning (Kl. 1)

2140 125 Fullstendig-het

Manglende objekter

0,5 % 1,6 %, 2 stk.

Ja, grense = 3 stk.

Grove feil 0 % 0,2 % Ja, ikke signifikant Terrengform

(Kryssing veg-situasjon og høydekurver)

Høydekurver Vegsituasjon

Alle modeller Alle kurver

1730 kryssinger

Kontroll med programvare

Nabo-nøyaktighet. St.avvik 28 cm (høyde) 28 cm Ja

Terrengform Høydekurver 433 000 800 Grove feil 2 % 2,8 %, 22 stk.

Ja, grense = 24 stk.

Fotogrammetri - kontrollmåling

Abs. høyde-nøyaktighet

St.avvik 35 cm (høyde) 34,5 cm Ja Bygning Takkant

(Kl. 2) 237 (telt som objekter) 1896 (telt som punkt)

15 50

Stedfestings-nøyaktighet

St.avvik 25 cm (gr.riss) 25 cm (høyde)

26 cm 31 cm 28 cm 29 cm

Ja, res. = 20 cm Ja, res.= 23,8 cm Ja, res. = 24,1 cm Ja res. = 25 cm

Mønelinje (Kl. 2)

415 (telt som punkter)

60 Grove feil 1 % 3,3 %, 2 stk.

Ja, grense = 3 stk.

LedningVa Kum 576 35 Markarbeid - landmåling

Stedfestings-nøyaktighet

St.avvik 20 cm (gr.riss) 20 cm (høyde)

22 cm 23 cm

Ja, res. = 18,3 cm Ja, res. = 19,2 cm

Sluk 438 35 20 cm (gr.riss) 20 cm (høyde)

Ja

Siden det her er snakk om stikkprøvekontroll og ikke full kontroll, kan man ikke sammenlikne resultatet (de beregnede verdier for kvalitetsmålet) direkte med toleransen; man må utføre hypotesetesting, jf. avsnitt 7.1. Merknader:

− Vedlagt følger komplett utlisting fra kontroll av høydenøyaktighet.

− Modell A4/A5: Mangler 1 hytte. Vannsystemet ved utløpet til Brattlisjøen er forenklet. Deler av områder kodet med ”dårlig synbarhet” er målbart og burde ikke hatt denne kodingen.

− Modell B2/B3: Mangler garasje i Boligveien. Mangler skogsbilvei (er delvis konstruert som sti). Mangler ved konstruksjon av stikkrenne/bekker.

− Vedlagt følger plott med manglene avmerket.

− Noen svakheter i høydekurvene er avdekket, spesielt i områdene med tett skog.

− Funnet 75 ”grove” feil (større enn 3⋅35 cm) i forbindelse med høydekurvene. Men av disse ligger 55 i områder med ”dårlig synbarhet” hvor grensen for

grove feil blir 3⋅105 cm = 315 cm (jf. avsnitt 5.3.1.3 i Produktspesifikasjon FKB). Bare 2 av de 55 avvikene overstiger 315 cm. Det er altså totalt 20 + 2 = 22 grove feil = 2,8 %.


-------------------------------------

Versjon 2007

F9.7 Kontrollresultat for FKB-C området: (Tilsvarende som for FKB-B-området.) F9.8 De avdekkede mangler ligger ikke signifikant utenfor krav til nøyaktighet og

fullstendighet som er definert i Produktspesifikasjon FKB. De digitale kartdataene er å betrakte som godkjente

F9.9 Kartografisk redigering: De kontrollerte data har ikke vært igjennom kartografisk redigering.

F.10 Grovfeil-/avviksbehandling

F10.1 Det er ikke påvist for mange grove feil.

F.11 Konklusjon, godkjenning F11.1 Kontrollen har avdekket mindre avvik og mangler i de leverte produkter. Ingen

kvalitetsmål overstiger sine toleranser. Det virker som om det utøvende firmaet har god kontroll på kvalitet gjennom hele produksjonslinjen.

F11.2 Det er totalt brukt 22 timer til kontroller og rapportering. Av dette er 9 timer brukt til kontroll i fotogrammetrisk instrument.

F11.3 Statens kartverk kontrollavdelingen finner å kunne godkjenne de leverte produktene.

F.12 Rapport sendt til, når F12.1 Denne rapporten er utarbeidet i 3 eksemplarer. Et eksemplar er sendt Statens

kartverk lokalt som representant for Geovekst-prosjektet, et eksemplar er sendt

yyyyy AS, mens det siste eksemplaret er arkivert ved kontrollavdelingen.

Hønefoss, 12.10.2006

………………………………. NN4

Kontroll av geodata Tillegg G (informativt) Krav Side 83 av 90

-------------------------------------

Versjon 2007

Tillegg G (informativt) Krav Standarden er basert på at resultatet av kontrollen (kvalitetsmålet) vil bli sammenliknet med kravet (toleransen) som ofte finnes i produktspesifikasjonen for datasettet. Avvik fra produktspesifikasjonen kan være avtalt. Det er jo fullt mulig for oppdragsgiver å spesifisere krav ved bestillingen. Kontrollen må ta hensyn til dette. I Produktspesifikasjon FKB finner man kvalitetskravene til de enkelte datasett. Her i Tillegg G er det redegjort for toleranser som ikke inngår i Produktspesifikasjon FKB. Dette er krav som benyttes for kontroll på de ulike trinn i et kartleggingsprosjekt. Det er i stor grad henvist til ”Kart og geodata”, men det er også stilt opp toleranser der hvor slike ikke eksisterer fra før. Kravene her i Tillegg G skal vike for tilsvarende krav i Produktspesifikasjon FKB og ”Kart og geodata”.

G.1 Krav ved mottakskontroll Moment Toleranse Riktig areal er dekket? ”Ja”, 100 % korrekt Riktig standard (FKB-A, B, C) er fulgt? ”Ja”, 100 % korrekt Opsjoner er i henhold til avtale? ”Ja”, 100 % korrekt Tidsfrister er overholdt? ”Ja”, 100 % korrekt

Tabell G.1. Toleranser ved mottakskontroll.

G.2 Krav ved kontroll av dokumentasjon fra kartleggingsprosjekt Generelle toleranser:

− Rapportens innhold skal være i samsvar med kravene.

− Kvaliteten til arbeidene vurderes ut fra rapporten til å være tilfredsstillende for formålet.

Spesielle krav finnes i tabell G.2.

Rapport Krav finnes i Spesielle krav Toleranse Avtale underskrevet av alle parter ”Ja” Kontrollplan avtalt ”Ja”

Planer og forberedelser

Geodatastandarden, ”Geovekst veiledningsmateriale”, ”Kart og geodata”

Kontrakter(er) med firma(er) underskrevet hvis aktuelt

”Ja”

Signalering Signaleringsplan utarbeidet ”Ja” Punktantall og plassering i henhold til krav ”Ja” Skisse/beskrivelse levert for alle punkter ”Ja” Høydeforskjell mellom bolt og signal angitt for

alle punkter ”Ja”

”Kart og geodata” Kapittel 6

Punkter merket på flybildesett (passpunkt-bildene)

”Ja”

Måleutstyr ”OK” Benyttet horisontalt og vertikalt grunnlag ”OK” Vanskeligheter under arbeidet ”OK” Skisse/beskrivelse for alle innmålte punkter? ”Ja”

Landmåling, passpunkt-måling

”Kart og geodata” kapittel 5

Bilag i henhold til teknisk beskrivelse ”OK”

(fortsetter på neste side) Fly- ”Kart og geodata” Grafisk oversikt ”Innhold OK”

Kontroll av geodata Tillegg G (informativt) Krav Side 84 av 90

-------------------------------------

Versjon 2007

Fotograferingsplan utarbeidet ”OK” Innholdet i bildeplottet ”OK” Problemer under fotografering rapportert ”OK” Kamerakalibrering, alder Maks. 2 år Bildemålestokk som bestilt ±20 % Kamera som bestilt ”Ja” Stereodekning av bestilt område ”OK” Dersom fløyet med GPS: Rapport som viser standardavvik til koordinatene, referanse-stasjon(er), antall og geometri for satellittene.

Se ”Kart og geodata”

Bildekvalitet i orden ”OK” Skydekke < 3 % Skygge av skyer <10 % av kart-

leggingsarealet

fotografering kapittel 6

Lengdeoverlapp Se ”Kart og geodata” Sideoverlapp Se ”Kart og geodata” Solvinkel > 30 ° Grafisk oversikt ”Innhold OK” Antall, plassering og kvalitet til kjentpunkter Se ”Kart og geodata”

avsnitt 6.4 Antall og plassering til sammenbindingspunkter Se ”Kart og geodata”

avsnitt 6.4 Koordinater for nybestemte passpunkter som vedlegg

”Ja”

Ytre orienteringselementer som vedlegg ”Ja” Nybestemte, manuelt uttatte, passpunkter skarpt definert i alle bilder

”Ja”

Standardavvik for nybestemte punkter Se ”Kart og geodata” avsnitt 6.4

Standardavvik for ytre orienteringselementer Se ”Kart og geodata” avsnitt 6.5

Aero-triangulering


Største verdi for dreiningene ω, φ, κ Ikke satt i ”Kart og geodata”

Andel ikke benyttede kjentpunkter Se ”Kart og geodata” avsnitt 6.4-6.6

Restavvik i kjentpunkter Se ”Kart og geodata” avsnitt 6.4-6.6

Standardavvik på vektsenheten (s0) Se ”Kart og geodata” avsnitt 6.4-6.6

Importerte ytre orienteringselementer Se ”Kart og geodata” avsnitt 6.5

Passpunktenes kvalitet Se ”Kart og geodata” avsnitt 6.4-6.6

Bilde- og modellorientering Se ”Kart og geodata” avsnitt 6.5

Kryssende høydekurver Bare i stup

Konstruksjon fotogrammetri


Stedfestingsnøyaktighet i grunnriss og høyde Egenskapsnøyaktighet Logisk konsistens

Fullstendighet

Kryssende høydekurver Bare i stup Stedfestingsnøyaktighet i grunnriss og høyde Egenskapsnøyaktighet Logisk konsistens

Fullstendighet

Bearbeiding ”Kart og geodata” kapittel 6

Konsistens mellom datasett

Tabell G.2. Toleranser ved kontroll av dokumentasjon.

”Ja” betyr: ”Kontrollert og funnet i orden”.

”OK” betyr: ”Ut fra en grundig vurdering av dokumentasjonen synes dette å være faglig forsvarlig.”

Kontroll av geodata Tillegg H (informativt) Statistikkemner Side 85 av 90

-------------------------------------

Versjon 2007

Tillegg H (informativt) Statistikkemner I dette tillegget er det samlet emner fra statistikken som er grunnlag for kontrollene i standarden. Et av formålene med å skrive dette er å dokumentere for ettertiden hvordan det er resonnert på en del steder.

H.1 Stikkprøvekontroll, med standardavvik som eksempel Ta som utgangspunkt denne eksempelsituasjonen: For takhjørner er toleransen for standardavviket 1 m. Det betyr at dersom et firma måler takhjørnene med standardavvik 0,99 m så er det godt nok, men dersom de måler det med standardavvik 1,01 m, så er det for dårlig. Vi vet ikke hvor nøyaktig firmaet har målt. Derfor tar vi en stikkprøve på 25 takhjørner og får at stikkprøven forteller at standardavviket er 0,95 m. Imidlertid, fordi det er en stikkprøve med bare 25 kontroller, så kan det tenkes at vi til-feldigvis har kontrollmålt takhjørner som er bedre enn takhjørner flest. I så fall er det virkelige standardavviket større enn 0,95 m. Kanskje er det virkelige standardavviket på hele 1,10 m. Det vil ikke være bra om vi godtar et kart med standardavvik på 1,10 m fordi den stikkprøven vi tok tilfeldigvis fortalte (feilaktig) at standardavviket var 0,95 m. Det motsatte kan like gjerne skje, nemlig at våre 25 kontrollmålinger har havnet på takhjørner som tilfeldigvis var dårligere enn takhjørner flest. Da kan det tenkes at stikkprøven forteller at standardavviket er 1,10 m, mens sannheten er 0,95 m. Da kunne vi komme til å forkaste et kart som egentlig er godt nok. Første valg vi må gjøre:

− Tror vi på firmaet slik at vi går ut fra at det måler nøyaktig nok, i hvert fall inntil det motsatte er bevist?

− Eller har vi stor skepsis til firmaet og det kartet som er levert, slik at vi ikke godtar kartet før det er bevist at det er godt nok?

I første tilfelle ville man godta et kart selv når stikkprøven sa 1,05 m, fordi ”det er sikkert bare tilfeldigheter ved stikkprøvekontrollen som gjør at tallet fra kontrollen ble over 1 m”. I andre tilfelle ville man forkaste et kart selv når stikkprøven sa 0,95 m, fordi ”det er sikkert bare tilfeldigheter ved stikkprøvekontrollen som gjør at tallet fra kontrollen ble lavere enn 1 m”. Det har vært tradisjon å ha tro på produsenten. Det betyr at vi godtar kartet selv om stikkprøven gir et resultat som er et stykke over 1 m. Neste spørsmål blir da ”Hvor langt over grensen vil vi godta at stikkprøven går?”


-------------------------------------

Versjon 2007

Da tenker vi slik: Vi har et kart hvor det virkelige standardavviket er ørlite lavere enn 1 m. Altså burde kartet bli godkjent. Så gjør vi en stikkprøve og finner estimert standardavvik. Så gjør vi mange stikkprøver og beregner et estimert standardavvik for hver av dem. De fleste av disse estimerte standardavvikene vil være nær 1 m, mens noen få kan ligge et godt stykke unna. Det estimerte standardavviket har altså en usikkerhet i seg. For at det estimerte standardavvikets usikkerhet skulle bli null måtte antall kontroll-målinger i stikkprøven være uendelig stort. Vi kan ikke ha en stikkprøve som er uendelig stor. Dette medfører imidlertid at det alltid er en viss risiko for at en stikkprøve kan komme til å gi et høyt standardavvik, selv om kartet egentlig er OK. Det medfører at vi må velge hvor stor risiko vi godtar for å kassere et kart ut fra en stikkprøve, selv om kartet egentlig er (så vidt) godt nok. Denne risikoen er allerede valgt i Geodatastandarden til 5 %. Imidlertid har antall kontrollmålinger i stikkprøven betydning. Hvis vi har få kontroll-målinger, vil stikkprøven være temmelig usikker. Hvis vi har mange, er stikkprøven temmelig sikker.

Av tabell 7.2foran kan vi lese (fortsatt med samme talleksempel som ovenfor):

Hvis stikkprøven er på 25 kontrollmålinger, så må vi godta kartet hvis stikkprøveresultatet er bedre enn 1,23 m. Hvis stikkprøven er på 200 kontroll-målinger, så må vi godta kartet hvis stikkprøveresultatet er bedre enn 1,08 m.

Oppsummering av eksemplet, konklusjoner Vi setter kassasjonsgrensa lik kravet (begge lik 1 m i eksemplet): 1. Dersom Fotogrammetri AS produserer kart med standardavvik 0,995 m, så vil

halvparten av kartene likevel bli kassert fordi halvparten av stikkprøvene vil gi et estimert standardavvik større enn 1 m.

2. For å unngå trøblet i pkt. 1 kunne Fotogrammetri AS endre sin produksjon til å ha standardavvik 0,75 m. Da ville bare noen få av kartene ”ryke ut” på forkastnings-grense 1 m. Men det koster penger å produsere mer nøyaktig, og det er jo heller ikke hensikten å endre kvalitetskravet.

3. Vi kunne ha to tall i alle tabeller med nøyaktighetskrav (f.eks. i hele Produktspesifikasjon FKB), et tall ”nøyaktighetskrav” (1 m i eksemplet), og et annet tall ”forkastningsgrense” (1,30 m i eksemplet). Men dette vil nok skape forvirring, ”hva er egentlig kravet, 1 m eller 1,30 m?”

4. Konklusjon: Det synes, tross alt, å være best å ha det som hittil foreslått/beskrevet, men formulert som et konfidensintervall, ved vurderingen av kontrollen. Da brukes konfidensintervall bare ved vurderingen av kontrollen, og det er lettere å få frem at intervallet er noe som kun skyldes at stikkprøven har begrenset omfang. Dessuten får man frem at dersom man ønsker at krav og forkastningsgrense skal bli temmelig like, så kan man øke antall kontrollmålinger i stikkprøven.


-------------------------------------

Versjon 2007

Figur H.1. Jf. teksten i avsnitt H.1. Kravet er ”standardavvik < 1 m”. Stikkprøven er på 25 kontrollmålinger. Kartet blir

først forkastet dersom standardavviket fra stikkprøven er større enn 1,23 m (for da er det mindre enn 5 %

sannsynlighet for at kartet har virkelig standardavvik ≤ 1 m).

H.2 Konfidensintervall for kvalitetsmål Stikkprøven gir en estimert verdi for kvalitetsmålet, men den sanne verdien for kvalitetsmålet kan være litt større eller litt mindre. Et konfidensintervall er et intervall til hver side for den estimerte verdien, slik at det f.eks. er 95 % sannsynlighet for at den sanne verdien ligger innenfor intervallet. Når toleransen ligger innenfor konfidensintervallet til den estimerte verdien, vil det i dette eksempelet være 5 % sjanse for at en gjør en feilvurdering av om kvaliteten er god nok.

Eksempel: Stedfestingsnøyaktighet (x, y) for kumlokk konstruert fra bilder i målestokk 1:8000 kontrolleres. 50 kumlokk kontrollmåles (stikkprøven). Vi finner at punktstandardavviket er 21 cm, mens toleransen er 19 cm. Det kan derfor se ut som om kvaliteten er for dårlig. Imidlertid, med et krav til signifikans på 5 %, finner vi at konfidensintervallet for denne verdien går ned til 18,1 cm. Konklusjon: Vi kan ikke si at punktstandardavviket er signifikant større enn 19 cm og kan derfor ikke forkaste produktet.

Konfidensintervallet kan legges rundt toleransen eller stikkprøvens resultat. Begge valg vil gi samme resultat ved vurderingen ”Er datasettet signifikant for dårlig?” Det er valgt å legge konfidensintervallet rundt stikkprøvens resultat fordi:

− Det er mest forståelig at det er stikkprøven som har en usikkerhet.

− Toleransen bør fremstå uten slingringsmonn.

H.3 Geografisk fordeling av kontroller

Forutsetninger:

− Avvikene ε i datasettet er ikke en funksjon av x, y eller z.

− Vi antar altså som hovedregel at det ikke er noen underliggende funksjon som ε = f(x, y) som vi må prøve å estimere eller ta hensyn til ved analyse av avvik.

Unntak fra hovedregelen:

− Punkter som ligger tett, kan være korrelerte. Dette håndteres ved å unngå tett-liggende kontrollpunkter.

-4 -2 0 2 4 0

0,1

0,2

0,3

0,4

σ σ σ σ

Sannsynlighet

Standardavvik 0,2 m 0,4 m 0,6 m 0,8 m

1,23 m

1,0 m

0 σ

Krav Stikkprøve

5 %


-------------------------------------

Versjon 2007

− Ulike områder kan ha ulik kvalitet. Dette søkes dekket ved å fordele kontroll-punktene over hele arealet.

Ut over dette antas avvikene å være tilfeldige og uavhengige. Videre trenger man ikke ta hensyn til posisjonen når det gjelder statistisk behandling.

H.4 ISO-standarder (Under omtales eldre, engelske versjoner av NS-EN ISO 19114 og NS-ISO 2859.) Både denne standarden og ”Kart og geodata” bygger på ISO 19114 ”Geographic information – Quality evaluation procedures”. For den statistiske testingen viser ISO 19114 videre til standarden ISO 2859 ”Sampling procedures for inspection by attribute” og til ISO 3951 ”Sampling procedures and charts for inspection by variables for percent nonconforming”. Det følgende er kommentarer til hvordan disse ISO-standardene er brukt i ”Kontroll av geodata”.

H.4.1 ISO 2859

Standarden dreier seg om ”inspection by attribute”. Det er de tilfellene hvor kvaliteten til hvert objekt uttrykkes ved ”OK/ikke OK”, ”ikke grov feil/grov feil”, ”riktig/galt”, ”finnes i datasettet/mangler” eller andre ”enten/eller”-situasjoner som karakteriseres ved telling av antall gale objekter (heltall). (Når det gjelder kvaliteten til f.eks. koordinater (reelle tall), så benyttes i stedet ISO 3951.) ISO 2859 er tydelig skrevet med tanke på f.eks. en industriprosess hvor samme produkt produseres dag ut og dag inn. Dette passer mindre bra for et kartleggings-prosjekt hvor hvert prosjekt er et avsluttet prosjekt som vanligvis har forskjeller fra andre kartleggingsprosjekter. Dette gjør at ISO 2859 bare er til begrenset nytte for ”Kontroll av geodata”. ISO 2859 ”Sampling procedures for inspection by attributes” består av fem del-standarder:

− Part 0: Introduction to the ISO 2859 attribute sampling system.

Standarden definerer en del begreper for denne type kvalitetskontroll.

− Part 1: Sampling schemes indexed by acceptance quality limit (AQL) for lot by lot

inspection.

”It is emphasized that ISO 2859-1 provides sampling schemes indexed by AQL. The quality measure used can be percent nonconforming or the number of non-conformities per 100 items. ISO 2859-1 was developed primarily for the inspection of a continuing series of lots all originating from the same source, as in this situation adequate protection (of the maximum process average percent non-conforming) is possible by use of the switching rules (i.e. from normal to tightened inspection) should a certain (limiting) number of unacceptable lots be found in a short series of successive lots.”

Dette passer ikke for kontroll av geodata.

− Part 2: Sampling plans indexed by limiting quality (LQ) for isolated lot inspection.

(Termen ”limiting quality” kan tenkes erstattet med ”consumer's risk quality”.)


-------------------------------------

Versjon 2007

”ISO 2859-2 provides sampling plans arranged for use when individual or isolated lots are to be sampled. These sampling plans are in many instances identical to those in ISO 2859-1. All the tables of sampling plans in ISO 2859-2 include information regarding the quality level required to assure a high probability of lot acceptance. It is recommended that ISO 2859-2 rather than 2859-1 be used for individual or isolated lots”. Dette høres ut til å kunne være brukbart for kontroll av geodata. Men: Ved valg av ”sampling plan” velger man en LQ, ”a quality level which … is limited to a low probability of acceptance”. Man velger altså et kvalitetsnivå som er så dårlig at ”consumer risk” blir liten, ”but at the expense of a possible high risk of not accepting lots of qualities that both parties actually would consider to be acceptable” (høy ”producer risk”). På den annen side sies at LQ skal settes vesentlig høyere enn ”desired quality”, f.eks. 3 ganger så høy. Det tas altså ikke utgangspunkt i et standardkrav til kvalitet. Typisk sies: ”limiting quality does not provide a reliable guide for the consumer as to the true quality of the accepted lots”. Ergo er ikke standarden brukbar for geodata.

− Part 3: Skip-lot sampling procedures.

”ISO 2859-3 provides skip-lot procedures for use when the process quality is markedly superior to the AQL for a defined long period of delivery or observation.” Dette passer ikke for kontroll av geodata.

− Part 4: Procedures for assessment of stated quality levels.

Standarden sier om Part 1-3: ”… do not make reference (either explicitly or impli-citly) to any formally declared quality level.” ”…but they should not be used in reviews, audits, etc. to verify a quality that has been declared”. Standarden sier om Part 4: ”…These parts of ISO 2859 have developed as a response to the growing need for sampling procedures suitable for formal, syste-matic inspections such as reviews or audits”. ”…there is only a small, limited risk of contradicting the declared quality when in fact the actual level conforms to the declared level” (lav ”producer risk”). ”If it were also desired that there should be a similarly small risk of not contra-dicting the declared quality level when in fact the actual quality level does not conform to the declared quality level, then it would be necessary to investigate a rather large sample.” (lav ”consumer risk”). ”…producer risk of less than 5 % of contradicting a correct declared quality level. Consumer risk is 10 % of failing to contradict an incorrect declared quality level, which is related to the limiting quality ratio” (som er mye bedre enn ”declared quality”).

H.4.2 ISO 3951

Standarden dreier seg om ”inspection by variables”. Det er de tilfellene hvor størrelsen som kontrolleres, måles langs en kontinuerlig skala (reelle tall), som f.eks. koordinater. For øvrig er standarden komplementær til ISO 2859.


-------------------------------------

Versjon 2007

ISO 3951 er skrevet med tanke på f.eks. en industriprosess hvor samme produkt produseres dag ut og dag inn (svitsjing til tettere kontroller hvis kontroll tyder på at kvaliteten i prosessen begynner å bli for dårlig). Dette passer mindre bra for et kart-leggingsprosjekt hvor hvert prosjekt er et avsluttet prosjekt som sannsynligvis har forskjeller fra andre kartleggingsprosjekter. Likevel inneholder ISO 3951 momenter som kan brukes ved ”Kontroll av geodata”.

− På samme måte som i ISO 2859, er det prosentandel overskridelser av en grense som er avgjørende kriterium ved kontrollen. Eksempel: Bare 4 % av høydeavvikene får ha tallverdi større enn 15 cm.

Det er altså uønsket hvis

− ∆z < -15 cm (ensidig krav)

− ∆z > 15 cm (ensidig krav)

− ∆z < -15 cm eller ∆z > 15 cm (tosidig krav)

− Det forutsettes at størrelsene (og avvikene) er normalfordelte.

− AQL Acceptable Quality Level (akseptabel kvalitet) uttrykkes i prosent, f.eks. 4 % av alle ∆z > 15 cm. Standarden har i sine tabeller listet ulike AQL, fra 0,1 % til

10 %.

− Standarden gir tall for stikkprøvestørrelsen, avhengig av antall objekter i datasettet. Tallene er lavere enn i ISO 2859, hvilket hovedsakelig kommer av at når man måler størrelser på en skala, så får man mer informasjon om kvaliteten enn når man bare sjekker ”galt/ikke galt”.

− Standarden har opplegg både for tilfeller hvor dataenes standardavvik er kjent (”σ-method”) og når standardavviket er ukjent (”s-method”). Det er det siste som er aktuelt for geodata.

− Standarden opererer med en ”consumer risk” på 10 %. (Hold tunga rett i munnen, det er to forskjellige størrelser som begge uttrykkes i prosent.)

− Standarden er lagt opp etter en litt uvant tenking: Datasettets gjennomsnitt og standardavvik estimeres. Dersom disse to er slik at andel grove feil blir større enn tillatt, så forkastes datasettet. Man forutsetter altså normalfordeling, estimerer gjennomsnitt og standardavvik og kan så beregne andel grove feil datasettet antagelig har. (Man teller altså ikke andel grove feil, men estimerer andelen ut fra fordelingsfunksjonen). Dermed blir det samtidig test av både gjennomsnitt og standardavvik (både øking av standardavvik og gjennomsnitt kan hver for seg medføre at antall avvik over grensen (grove feil) kan bli for stort).

Dette passer ikke for kontroll av geodata.

− Grenseverdier tas fra t-fordelingen siden datasettets standardavvik estimeres av stikkprøven.

Kontroll av geodata - Kartverket...2007/01/08 · Kontroll av geodata Side 7 av 90----- Versjon...

Documents

Transcript of Kontroll av geodata - Kartverket...2007/01/08 · Kontroll av geodata Side 7 av 90----- Versjon...