Økonomiplan 2012-2015oyer.custompublish.com/getfile.php/1823862.1851.abyefsebvv/... · FSKs...

FSKs innstilling. FSK sak 107/11, møte 08.11.11 1

Økonomiplan 2012-2015

Årsbudsjett 2012

Kommunestyrets vedtak

K-sak 118/11, Møte 24.11.11

Kommunestyrets vedtak – K-sak 118/11, møte 24.11.2011 Side 2 Side 2

1. FORORD ......................................................................................................................................................... 4

2. MULIGHETER OG UTFORDRINGER................................................................................................................ 6

3. PLAN- OG STYRINGSSYSTEM ........................................................................................................................ 9

4. OMSTILLING OG FORNYELSE ...................................................................................................................... 12

5. MÅL FOR ØKONOMISK HANDLEFRIHET .......................................................................................................... 16

5.1 Mål om årlig netto driftsresultat på 3 % ............................................................................................ 17 5.2 Overføringsordningen ................................................................................................................... 17 5.3 Styrking av likviditeten .................................................................................................................. 18 5.4 Egenfinansiering av investeringer ...................................................................................................... 18

6. ØKONOMISKE RAMMEBETINGELSER ............................................................................................................... 20

6.1 Pris- og lønnsforutsetninger ............................................................................................................... 20 6.2 Utvikling i kommunenes frie inntekter ............................................................................................... 20 6.3 Øremerkede ordninger ....................................................................................................................... 22 6.4 Eiendomsskatt .................................................................................................................................... 22 6.5 Inntekter fra kraftbransjen ................................................................................................................. 22 6.7 Kommunale avgifter og betalingssatser ............................................................................................ 23 6.8 Momskompensasjonsordningen ........................................................................................................ 24 6.9 Kompensasjonstilskudd – lån ............................................................................................................. 24 6.10 Gjeldsutvikling - renter og avdrag på kommunale lån .................................................................. 24

7. ØKONOMIPLAN 2012 - 2015 ....................................................................................................................... 26

7.1 Videreføring av driftsnivå ................................................................................................................... 26 7.2 Saldering av økonomiplanen .............................................................................................................. 26 7.3 Krav til balanse og realisme i budsjettet ............................................................................................ 27

8. RESSURSBRUK OG KVALITET ........................................................................................................................... 28

8.1 Prioriteringer i tjenesteproduksjonen ................................................................................................ 28

9. DE ENKELTE TJENESTENE I 2012 ................................................................................................................. 30

9.1 Innledning .......................................................................................................................................... 30 9.2 Driftsrammer 2012 ............................................................................................................................. 31 9.3 Kommunens rolle som samfunnsutvikler ........................................................................................... 31 9.4 Sentraladministrasjonen (stab inkl. Servicetorg og lederteam) og politisk virksomhet ..................... 32 9.5 Fellesfunksjoner ................................................................................................................................. 33 9.6 Barnehagene ...................................................................................................................................... 34 9.7 Skolene inkl skolefritidsordningen ...................................................................................................... 37 9.8 Felles helse- og familietjenesten/pleie og omsorg ............................................................................. 40 9.9 Helse- og familietjenesten .................................................................................................................. 42 9.10 Pleie og omsorg – institusjon og hjemmetjenester ....................................................................... 44 9.11 Kultur (Kulturskole, bibliotek, kultur, barne- og ungdomsarbeid) ................................................. 46 9.12 Eiendom og anlegg ........................................................................................................................ 47 9.13 Vann og avløp ............................................................................................................................... 49 9.14 Bygg/anlegg/geomatikk (inkl jord-, skogbruk og vilt) ................................................................... 49

10. MÅLKART 2012 ............................................................................................................................................ 52

11. TABELL: ØKONOMIPLAN 2012 – 2015 ................................................................................................... 58

12. BUDSJETTSKJEMA 1 – BEVILGNINGSBUDSJETTET 2012 ........................................................................ 65

13. BUDSJETTSKJEMA 2 - TIL FORDELING DRIFT 2012 ................................................................................ 66


1. Forord

Økonomiplan for 2012 – 2015 og årsbudsjett for 2012 følger samme prinsipper som tidligere, med en samordnet prosess for økonomiplan (fire års perspektiv) og årsbudsjett (ett år). Utfordringen er å lykkes med å beholde et langsiktig fokus. 2012 skal representere det første året fram mot realisering av langsiktige mål. Dersom en ikke lykkes med å beholde det lang-siktige fokus i prosessen, kan resultatene på lang sikt bli summen av kortsiktige prioriteringer for å takle utfordringer for det kommende året.

Økonomiplan- og budsjettprosessen følger praksis fra de siste år. Elementer som følge av ”Helhetlig styring og ledelse” som ble innfaset i forbindelse med utarbeidelse av budsjett for 2007, opprettelse av brukerråd og innføring av dialogmøter samt medarbeider- og bruker-undersøkelser er fulgt opp også i år. Gjennomføringen av kommunestyrets dialogseminar ble forenklet i fjor, og likeledes i år. Det er en rimeligere løsning, men dialogseminar kombinert med ordinære kommunestyresaker på sakskartet gir mindre oppmerksomhet på og mindre vektlegging av dialogseminaret. Resultatet kan bli at dialogseminarets betydning etter hvert blir borte. Økonomiplan- og budsjettprosessen avsluttes ved behandling av kommunestyret i november. Etterfølgende detaljering av budsjettet og utarbeidelse av virksomhetsplaner, herunder virksomhetsspesifikke målkart blir gjort i slutten av november/begynnelsen av desember.

Prosessen har som tidligere år, og i samsvar med kommunelovens prinsipper, vært at formannskapet utarbeider forslag til økonomiplan og budsjett gjennom behandling i flere møter. Sammenliknet med de foregående årene har antall møter i formannskapet vært færre, slik rådmannen ser det har ikke dette gått vesentlig utover prosessen eller kvaliteten i budsjettarbeidet. Rådmannen og virksomhetslederne bidrar fortløpende med beslutnings-underlag i form av utredninger, råd og veiledning.

Øyer kommune er i vekst og sett over de siste år har folketallet økt med 300 personer. Dette er positivt. Med innkjøp av grunn til Trodal boligområde, ferdigstilling av næringsarealer, og prioriterte sentrumsutviklingstiltak for Øyer sentrum bør det være gode forutsetninger for fortsatt vekst. Ved inngangen til året er det fokus på kommunens apparat for å realisere mulighetene. Stillingen som utviklingsstrateg fryses. Det rekrutteres prosjektleder til å styre utbyggingsoppgavene, med spesiell vekt på boligbygging.

Tjenestetilbudet er under omforming og utvikling. Innenfor pleie og omsorg pågår fortsatt en omfattende omstilling, med innførte kriterier for tildeling av tjenester, omprioritering fra institusjon til hjemmetjeneste, og fokus på tilbud som mangler i omsorgstrappa. Det ble gjennomført omorganisering sommeren 2011. Den store utfordringen er ombygging og utbygging av Tretten sjukeheim. Forslag til økonomiplan innebærer at dette kan startes opp i 2014, det er avsatt kr 800.000 til videre planlegging i 2012.

Kommunens mangeårige tradisjon med full barnehagedekning står under press. Ved ut-gangen av 2011 står barn på venteliste. Rett til barnehageplass oppfylles, men det er ikke kapasitet til å følge opp løpende behov for barnehageplass gjennom året. I følge vedtatt drifts- og investeringsplan for barnehageområdet skulle utbygging av Mosjordet barnehage


på Tretten etterfølges av ny barnehage i Øyer sogn, til erstatning for Vestlund barnehage og delvis Orretun barnehage. Det er i 2011 ervervet grunn til to alternative tomter til ny barne-hage i Øyer. Planleggingen er stanset, og kommunestyret skal ta ny stilling til bygging av barnehage tidlig i 2012. Formannskapets innstilling innebærer at Vidarheim skole bygges om til barnehage og tas i bruk i januar 2014, fra samme tidspunkt opphører barnehagedrift i Vestlund og Orretun. Administrasjonen bes om å utrede kostnadene for utbygging og drift for både 90 og 108 plasser på Vidarheim, samt kostnadene ved å ta i bruk 10 ekstra plasser i Mosjordet barnehage. Administrasjonen er også bedt om å se på mulighetene for «forlenging» av kollektivtilbudet fram til Vidarheim. Ny finansieringsordning for private barnehager gjør at høye driftskostnader i kommunale barnehager slår direkte ut i høyere overføringer til private barnehager, det er følgelig viktig å etablere et rasjonelt driftsopplegg for de kommunale barnehagene.

Innenfor skole er det fokus på realisering av nye Solvang skole, med sammenslåing av Solvang med Vidarheim skole. Det blir en midlertidig situasjon med bruk av begge skole-anleggene i byggetiden, og alle må være innstilt på fleksibilitet. Ifølge planene skal nye Solvang skole tas i bruk høsten 2013. Samtidig bygges ny flerbrukshall ved Solvang skole, og det innarbeides noen lokaler eksklusivt for Øyer kulturskole.

På de tekniske områder er det fortsatt stor aktivitet innenfor vann og avløp. E6 prosjektet nærmer seg avslutningen i forhold til vann- og avløpsutbygging. Med framlegging av hoved-plan for vann og avløp vil videre investeringer ses i sammenheng. Skal kommunen realisere tiltak i klima- og energiplanen må omlegging til alternative energikilder i kommunale anlegg gjennomføres. I økonomplanen er drifts – og investeringstiltak i Øyer og på Tretten fortsatt inne.

Alt i alt er kommunen inne i en omfattende investeringsperiode, med anlegg som unge og eldre vil nyte godt av i mange tiår framover. Noen tiltak i investeringsplanen er skjøvet ut i tid. Investeringene gjør at kommunens lånegjeld øker betydelig i økonomiplanperioden. Med nåværende rentenivå er dette gjennomførbart. Renteutviklingen framover må følges nøye, og det er nødvendig å redusere risiko med å binde en del av lånemassen på langsiktig fastrente.

Kommunens økonomiske situasjon er stram. Det budsjetteres ikke med tilstrekkelig netto driftsresultat, egenfinansiering av investeringer har vært minimal og nivået på frie disposi-sjonsfond er for lavt. Reserver er små, soliditeten ikke tilstrekkelig vektlagt. Veksten i drifts-utgiftene var i flere år etter 2005 høyere enn veksten i driftsinntektene. Dette har snudd. Samlet for perioden 2007 til og med 2010 er veksten i driftsutgiftene på 30,2 %, mens veksten i driftsinntektene er 30,4 %. Endringen skjedde fra 2009 og ble videreført i 2010. Den viktigste utfordringen i økonomiplanprosessen har vært å opprettholde en balanse mellom utgifts- og inntektssida i budsjettet. Det er viktig å videreføre denne utviklingen for årene som kommer.

Øyer kommune er en budsjettvinner for 2012, med en vekst i frie inntekter på 6,9 % sammenliknet med anslag frie inntekter 2011. Forslaget til statsbudsjett innebærer ikke realøkning for kommunesektoren, etter at det er tatt hensyn til nye og endrede tjeneste-behov som følge av den demografiske utvikling i landet. For kommuner flest betyr statsbudsjettet en reduksjon i tjenestetilbudet.


Midler bevilget til samhandlingsreformen kan ikke disponeres, da dette i prinsippet er bytting av penger. Det innføres betalingsplikt overfor sykehusene. For Øyer kommune utgjør statens bevilgning for 2012 til samhandlingsreformen 6,1 mill kr. Regjeringen er klar på at det ikke ligger midler til forebyggende tiltak eller folkehelsearbeid i bevilgningen til samhandlingsreformen. Det er ikke klart hvordan ny betalingsordning vil bli utformet.

2. Muligheter og utfordringer

Øyer er en del av en vekstregion i innlandet, og har alle muligheter til å lykkes. Med Hafjell-Hunderfossen som en reiselivsmotor i bygda og Høgskolemiljøet på Storhove rett ved kommunegrensa er mulighetene mange. Få kommuner kan som Øyer selv styre veksten, både ny fritidsbebyggelse i Hafjell gjennom arealdisponering og fast bosetting gjennom tilgang på boligtomter. Revidert kommunedelplan for Øyer sør som ble sluttbehandlet våren 2007 åpner for vekstmuligheter på begge disse sentrale satsingsområdene. Ved inngangen til 2012 kan kommunens hovedfokus oppsummeres på følgende måte:

- Samfunnsutvikling, næringsutvikling og sysselsetting

Kommunedelplan for Øyer sør gir rammer og føringer for videre utvikling av reiselivsnæringen i og rundt Hafjell Alpinsenter. Kommunen må følge opp vedr planlegging og tilrettelegging av offentlig infrastruktur, og ha kapasitet til behandling av planer, byggesaksbehandling og oppmåling. En komitesak som ble sluttbehandlet i kommunestyret i september 2007, avklarer hvordan kommunens rolle som samfunnsutvikler skal ivaretas og prioriteres. Konkrete tiltak er utredet og enkelte av tiltakene er prioritert i økonomiplan- og budsjettsammenheng. Det pågår for tiden utarbeidelse av områdeplan for Øyer sentrum.

Strategisk næringsplan er vedtatt i 2011.

Tingberg industriområde er opparbeidet med ny adkomstveg, og de første firmaene er etablert på området.

I 2012 skal det utarbeides planstrategi og arbeidet med revisjon av kommuneplanens arealdel og samfunnsdel skal startes opp.

- Tilrettelegging for boligbygging Kommunestyret har tidligere gjort vedtak om en mer aktiv rolle i boligbygging. Planlegging, grunnkjøp og teknisk klargjøring av boligområder må ivaretas som en løpende oppgave for å sikre framdriften.

I økonomiplanen er forutsatt nye boligfelt på Tingberg, i Trodal og i Sørbygda. I 2011 er grunn til


Trodal boligområde innkjøpt. Opparbeidelse av tomter på Tingberg ferdigstilles våren 2012. Det er lagt inn midler til veger inkl gang- og sykkelstier som en nødvendig del av tilretteleggingen.

I driftsbudsjettet er lagt inn 1 mill kr pr år i planperioden til kommunens andel av sentrumsringfondet.

- Klima og energi Det er avsatt midler på investeringsbudsjettet til årlige ENØK-tiltak.

- Kulturområdet Et sentralt element i lokalsamfunnsutvikling er å tilrettelegge gode kulturtilbud i kommunen og fritidstilbud i nærområder og ellers. Kommunestyret vedtok plan for opptrapping av tilbudet i kultur-skolen, dette er fulgt opp. Lokaler til kulturskolen er innarbeidet i nye Solvang skole.

Flerbrukshall ved Solvang skole er lagt inn i investeringsplanen i perioden.

Øyer kommune bygger i 2012 ridehall på Stav. Prosjektet er et spleiselag, med til sammen 5 mill kr i bidrag fra Oppland fylke og Gudbrandsdal Energi AS.

- Barnehager Barnehagetilbudet er viktig å arbeide med for å lokke nye innbyggere til kommunen. Det er lagt planer for bygging av ny barnehage i Øyer, med bakgrunn i prognose for utvikling av behov. Ny finansieringsordning for private barnehager setter sektoren under ekstra press, og urasjonell drift av kommunes barnehager betyr høyere overføring til private barnehager. Nye løsninger må ta tilstrekkelig hensyn til driftsøkonomi. P.t. er ny kommunal barnehage satt på vent, og ombygging av Vidarheim til barnehage både med 90 og 108 plasser skal utredes.

- Skolestruktur og opprusting av skoler Framtidig barneskolestruktur i Øyer sogn ble behandlet i kommunestyret 28.10.10 ved vedtak om samordning av Vidarheim og Solvang. Solvang skole skal rustes opp i etappe II før sammenslåing. Alle kommunens skoler er rehabilitert det siste tiåret.

- Framtidas omsorgsutfordringer 2010 - 2022

- Samhandlingsreformen

Kommunedelplan for omsorgstjenester 2010 – 2030 ble vedtatt i kommunestyrets møte 27.05.10. Planen er omfattende og involverer mange aktører og virksomheter. Stortingsmelding 47 Samhandlingsreformen (2008 – 2009) – Rett behandling – på rett sted – til rett tid, gir nye utfordringer, men også nye muligheter for


kommunene. For å utvikle samhandlingen og forberede tjenestene på den forestående reformen er det etablert et regionalt prosjekt – TRUST-prosjektet.


3. Plan- og styringssystem

Styringsmodell

Kommunestyret vedtok endret styringsmodell i januar 2006. Styringsmodellen tar utgangs-punkt i etablering av to politiske komiteer. Ved at politikere kommer tidligere inn i saks-forberedelsen og ved bruk av funksjon som saksordfører i komiteen og under behandling i kommunestyret, legges det grunnlag for en vitalisering av den politiske styringen. Våren 2006 ble det oppnevnt og etablert brukerråd, det er arrangert dialogmøter og kommune-styret har avholdt dialogseminar hvert år f.o.m. 2006. På dialogseminaret i 2008 og 2009 deltok brukerrådslederne. De presenterte prioriteringene fra dialogmøtene og deltok da de politiske prioriteringene ble presentert. I 2010 og 2011 ble dialogseminaret erstattet av et dialog-/prioriteringsseminar uten deltagelse fra brukerrådslederne. Høsten 2010 ble kommunens politiske organisering og arbeidsmåter grundig evaluert av komite 2. Evalueringen ble behandlet i kommunestyret 28.10.10, hovedtrekkene i modellen ble videreført. Selve dialogprosessen – brukerråd – dialogmøter – dialogseminar var forutsatt evaluert før nytt kommunestyre trer i funksjon. Det har ikke vært mulig å prioritere dette arbeidet og det nye kommunestyret bør ha deltatt på minimum to økonomiplanprosesser før de blir invitert inn i en evaluering. Vi står foran stor utskifting av brukerrådene, det vil i perioden desember 2011 – januar 2012 bli gjennomført en spørreundersøkelse blant de brukerrådsmedlemmene som fungerer pr oktober 2011. Funnene i denne undersøkelsen vil bli lagt fram for kommunestyret, sammen med eventuelle forslag til justeringer/forbedringer. Det er utarbeidet kjøreplaner for bruker- og medarbeider-undersøkelser. Resultatet av undersøkelsene blir rapport til brukerråd og kommunestyre og er tema i ledersamtalene mellom rådmannen og virksomhetslederne. Det er en forutsetning at bruker- og medarbeiderundersøkelser blir fulgt opp på en systematisk måte for å medvirke til læring, forbedring og fornyelse.

Balansert målstyring Som ledd i prosjektet helhetlig styring og ledelse er det innført balansert målstyring (BMS) i kommunen. Det er en ambisjon å ta i bruk BMS som et enkelt og nyttig verktøy for å oppnå bedre styring og resultater i kommunen. Systemet integrerer kunnskap om brukere, samfunn, læring og fornyelse, medarbeidere og økonomi. Kommunestyret har gjort vedtak om fokusområder og vedtar overordnet målkart for budsjettåret.

Årshjulet

Arbeidsmåter og roller er en konsekvens av styringsmodellen. Øyers modell tar utgangs-punkt i tre styrings- og ledelsesverktøy; etiske prosesser (dialogmodellen), balansert mål-styring og lederavtaler. Plan- og styringssystemet kan illustreres i form av et årshjul, slik det er vist i figuren under. I årshjulet inngår aktivitetene i den årlige plan- og styringssyklusen med politisk virksomhet, administrativ virksomhet og dialog mellom innbyggere/brukere, administrasjon og politikere.


Fokusområdene Kommunestyret har valgt følgende fokusområder (to eksterne og tre interne):

Samfunn: Angir hvor godt vi skaper en god lokal og regional utvikling.

Brukere: Angir hvor godt vi tilfresstiller brukernes ønsker og behov.

Medarbeidere: Angir hvorvidt vi bidrar til motivasjon og trivsel hos de ansatte.

Økonomi: Angir om de økonomiske ressursene utnyttes på en effektiv måte.

Læring og fornyelse: Angir om vi forbedrer arbeidsmetodene våre gjennom for eksempel bruk av ny teknologi og organisasjonslæring.

Samfunnsutvikling representerer et fokus som har større bredde enn å tilfredsstille den enkelte brukers spesifikke behov. Vi skal ikke bare forholde oss til innbyggerne som brukere gjennom brukerdialog, men også som borgere gjennom offentlig debatt.

Øyer kommune har valgt en organisasjonsmodell der politiske mål og strategier skal gjennomføres i en desentralisert organisasjon med mange virksomheter. Den politiske styringen skal være helhetsorientert, ikke sektororientert. For å få en slik organisasjon til å fungere må det være en gjennomgående bevissthet om hva det skal fokuseres på samlet for hele kommunen, på tvers av virksomhetene og innenfor hver enkelt virksomhet:

Den langsiktige visjonen, målene og strategiene

De gjennomgående målene innen hvert av de ovennevnte fokusområdene i målkartet, som forteller hva vi vil lykkes med

Resultatmålene tilknyttet de gjennomgående målene som fastslår ambisjonsnivået vårt

Årshjulet Detaljert budsjett og virk-

somhetsplaner inkl

virksomhetsspesifikt

målkart utarbeides i

virksomhetene.

Bruker- og

arbeidsmiljøundersøkelser

gjennomføres.

Vurdering av måloppnåelse og

resultater fra foregående år

Dialogmøter: ansatte

og tillitsvalgte i

virksomhetene,

politikere og brukere.

Dialogseminar:

Brukerrådsl, adm.

ledere og politikere i k-

styret (forenklet 2010)

Forslag til handlingsplan

inkludert overordnet

målkart og forslag til

budsjettrammer

utarbeides.

K.styrets vedtak om

budsjettrammer for

neste år og om

handlingsplan for

kommende 4 år.

K.styrets vedtak om

linjer og prioriter-

inger for neste år og

kommende 4 år.

I dialogmøtene og dialog-

seminaret i 2. kvartal er

”grensene” mellom politikk

og administrasjon ”visket ut”.


Hvilke metoder vi skal bruke for å finne ut i hvor stor grad vi har lykkes

Resultatdokumentasjonen der vi viser hva resultatene ble og hva vi har oppnådd

Dette er fem trinn i en plan- og styringsprosess, der resultatdokumentasjonen blir grunnlaget for nye visjoner, mål og strategier.

Visjon, mål og strategier ble utformet i kommuneplanens samfunnsdel, vedtatt i kommune-styret i oktober 2003. Kommuneplanen har et sterkt fokus på samfunnsutvikling gjennom følgende fire fokusområder med tilhørende mål og strategier: Trygt og godt lokalsamfunn, næringsutvikling (lokalt og regionalt), natur og miljø og fysisk aktivitet.

Normalt skulle kommuneplanens samfunnsdel og arealdel vært revidert nå, men er for-skjøvet med forventet oppstart i slutten av 2012 etter utarbeiding av planstrategi. Kommunestyret har i 2011 behandlet mange viktige saker som omhandler kommunens rolle som samfunnsutvikler. Strategisk næringsplan ble vedtatt i kommunestyret 27.1.2011 (K-sak 3/11). I møte 24.3.2011 (K-sak 27/11) vedtok kommunestyret felles handlingsplan for stedsutviklingsprosjektet i Øyer sentrum, handlingsplanen er lagt til grunn for område-reguleringen. I møte 20.10.2011 (K-sak 100/11) vedtok kommunestyret å legge område-reguleringen ut til offentlig ettersyn. I det samme møtet (K-sak 101/11) vedtok kommune-styret boligplan for perioden 2011 – 2015. Kommunalt engasjement i tilrettelegging for økt boligbygging vil være en sentral utfordring i 2012 og årene framover. Overordnet risiko- og sårbarhetsanalyse ble vedtatt i kommunestyret 24.2.2011 (K-sak 14/11).

Utover dette legger kommunal oppfølging av vegvesenets gjennomføring av prosjektet E6 Tingberg til Tretten med ny bru på Tretten, beslag på ressurser i det kommunale apparat. Fylkesmannen bevilget 1 million kroner i skjønnsmidler i 2011 og i 2012 som følge av betydelige merbelastninger i utbyggingsperioden.

Det er utarbeidet overordnet målkart med gjennomgående mål for alle de fem fokus-områdene. Etter kommunestyrebehandling av de virksomhetsspesifikke målkartene i januar 2012 er målkartet fullstendig med resultatmål og opplegg for måling og tilbakerapportering for alle de fem fokusområdene.


4. Omstilling og fornyelse

Tjenester i kommunen er under et vedvarende krav om omstilling. Det har vært flere runder med innstramminger og innsats for å bedre kommunens økonomiske stilling. Samtidig har det lykkes å sette fokus på ledelse og oppfølging av medarbeidere, arbeidsmiljø og syke-fravær.

Sjukefraværet i 2010 var så vidt over 8 %, som er 1,4 prosentpoeng lavere enn i 2009. Sammenliknet med 2009 har det vært en betydelig sterkere reduksjon av syke-fraværet i 2010. Selv om sykefraværet har vist en nedadgående tendens er det viktig fortsatt å arbeide kontinuerlig med sykefraværsoppfølging, analysearbeid og forebyggende tiltak. På grunn av vakant stilling i personalavdelingen i 2011, har aktiviteten i nærværsgruppa vært noe redusert. Denne er nå i gang igjen, og vil følge opp virksomheter som har utfordringer i sykefraværsarbeidet.

Kvalitetskommuneprogrammet ble avsluttet våren 2010. Styringsgruppa for helhetlig styring og ledelse vurderte det nye programmet ”Saman om ein betre kommune” i møte i juni. Gruppa var kritisk til omfanget av programmet og ønsket heller å sette fokus på pågående prosjekter i kommunen.

Selv om omstilling og fornyelse er krevende i en fra før hektisk hverdag for ansatte, bidrar det også til høynet motivasjon og tilfredsstillelse når en lykkes i å forbedre arbeidsprosesser og resultat. Dette måles først og fremst i bruker- og i arbeidsmiljøundersøkelser.

Pågående arbeid/prosjekter som har vært drøftet i styringsgruppa i 2011 er:

Flink med folk i Øyer kommune

Bedre Læring – et felles skoleprosjekt

LEAN – metodikk for forbedring av arbeidsoperasjoner

Kompetansekartleggingsprosjektet - Dossier

Oppfølging av sjukefravær

Oppfølging av implementering av kvalitetssystem i flere virksomheter

Vi har en felles forventning om at iverksatte prosjekter skal gjennomføres og avsluttes på en måte som bidrar til å heve kvaliteten på kommunale tjenester. Ovennevnte prosjekter er ikke ferdigstilt og må fortsatt ha fokus i 2012.

Ledelsesutvikling – myndiggjøring Kommunestyret vedtok i 2008 revidert arbeidsgiverstrategi og lønnspolitisk plan for perioden 2008 – 2011. Denne må revideres i 2012.

Innføring av balansert målstyring sikrer måling av ledelse ut fra flere enn de økonomiske og aktivitetsbaserte perspektivene. Lederavtaler og ledersamtaler legger det formelle grunn-laget for systematisk oppfølging av utøvelsen av ledelse.


Kommunens pleie- og omsorgstjenester har gradvis vokst fram fra midt på 1980-tallet. Tjenestene har vært gjenstand for nærmest kontinuerlige reformer. Samtidig har det vært en voldsom volumvekst med framvekst av nye brukergrupper (unge funksjonshemmede, psykiatri, rus). En tredjedel av de som mottar hjemmetjenester i Norge i dag er under 67 år, men bruker to tredjedeler av hjemmetjenestenes ressurser. Noe av dette kan forklares med endringer i samfunnsstrukturer og livsstil, noe ved en gradvis forskyvning av oppgaver fra sykehusene til kommunene. Øyer kommunes største utfordringer er endringene i oppgave-deling med sykehuset, der gjennomføringen av samhandlingsreformen blir hovedutfordr-ingen de nærmeste årene. For å møte disse utfordringen må vi gjennomføre nødvendig nyorientering ved å finne fram til nye arbeids- og samhandlingsmønstre, dette stiller åpen-bart store krav til vår kommune. Det handler ikke bare om samhandling med helseforetaket, men også internt i vår kommune, med pasienten og dens pårørende, samt samarbeid og samhandling i regionen.

Rådmannsledelsen fikk høsten 2009 tilført skolefaglig kompetanse. Økning i kapasitet og bredde i kompetanse har gitt bedre styringsgrunnlag. Skolefaglig kompetanse har vært viktig å få på plass for å kunne styre og samordne skolesektoren bedre og for at kommunen skal kunne bli en tydeligere og bedre skoleeier. Kommunestyret vedtok i 2011 skolepolitisk utviklingsplan. Denne legger flere føringer for bedre samhandling, styrking og fornyelse av grunnskolen. Samordning av oppgaver og felles satsingsområder vil i større grad enn før bidra til at skolene tenker mer helhet over det 10-årige skoleløpet.

For å sikre at virksomhetsledere har god lederkompetanse og avsetter tid til foredling av denne kompetansen, er alle virksomhetsledere og lederteam i gang med å gjennomføre Kommunenes Sentralforbund sitt lederprogram «Veksthus for ledelse». Dette vil fortsette inn i 2012 og bidra til å styrke organisasjonskulturen og samhandlingen mellom virksomhets-lederne i Øyer kommune.

Regional it-satsing Øyer har sammen med Gausdal og Lillehammer satset betydelige ressurser på etablering av en felles IT-løsning. Siden opprettelse av felles IT-selskap i 2003 er mange milepeler nådd. Kommunestyrene i Gausdal, Lillehammer og Øyer ga høsten 2009 sin tilslutning til felles IKT-strategi for 3 – 1 kommunene for 2010 – 2013. Det er tverrkommunal enighet om følgende seks satsingsområder: Folkevalgte og lokaldemokrati, læringsperspektivet i skole og barne-hage, tjenester på nett, innsyn og saksbehandling, vedlikehold og utnyttelse av eksisterende systemer og intern informasjon og kommunikasjon. Det er også utarbeidet en felles IKT-handlingsplan. Gjennomføring av strategien med handlingsplan er avhengig av at kommune-ne finner økonomisk rom for prioriterte tiltak. Høsten 2010 ble det etter administrativ gjennomgang av IKT-strategien og handlingsplanen på 3 – 1 nivå, foretatt en beskjeden justering av IKT-handlingsplanen. I tilknytning til satsingen på IT er det lagt til grunn kontinu-erlig fokus på effektivisering av arbeidsprosesser, ny teknologi som erstatter dagens antatt dyrere teknologi og eventuelt differensierte løsninger.

I 2011 har tilretteleggingen for lansering av ny portalløsning for de tre kommunene vært høyt prioritert. Den nye portalen ble lansert i juni 2011. Det gjenstår fortsatt kvalitetssikring og forbedring av deler av innholdet i portalen. Arbeidet med skjemaløsninger på nett er en naturlig oppfølging når portalen er på plass. Midt i oktober ble skjemaleverandør valgt, og


utover i det nye året vil det vil det bli tatt stilling til hvilke skjemaer som skal tilbys og graden av integrasjon med kommunenes øvrige fagsystemer. Tjenestekatalogen er etablert og i drift når det gjelder flesteparten av de kommunale tjenestene. Det er i løpet av 2011 arbeidet med nettbasert politisk løsning. Leverandør av løsning er valgt og type utstyr er besluttet. Øyer og Gausdal starter etter planen i november 2011, mens Lillehammer tar i bruk løsningen på nyåret.

Som et ledd i tilretteleggingen for tjenester på nett og løsninger for folkevalgte er den tekniske oppgraderingen av sak- og arkivsystemet gjennomført. Det gjenstår fortsatt en del arbeid for å få på plass nødvendige endringer/forbedringer av dagens praksis innen arkiv og saksbehandling. En viktig del av dette arbeidet er scanning av inngående post som er et ledd i retning fullelektronisk arkiv og er nødvendig for å optimalisere gevinstrealiseringen i prosjektene tjenester på nett og papirløse politikere.

Utover dette har IT innenfor skole og pleie og omsorg et kontinuerlig fokus. Samhandlings-reformen med samhandling mellom kommunene og sykehusene medfører behov for IKT-løsninger som støtter opp under samhandlingen ved flyt av pasientinformasjon mellom partene. Samhandlingsreformen innebærer betydelige IKT-utfordringer både teknisk og i forhold til personvernet. TRUST-prosjektet har stort fokus på IKT-konsekvensene av samhandlingsreformen og mulige løsninger.

Overgang til ny versjon av økonomisystemet i 2010 har gitt utfordringer også i 2011. Hoved-årsaken er at de tre kommunene fra overgangen til felles økonomisystem, har en spesial-tilpasset versjon som gir leverandøren og kommunene utfordringer i forhold til vedlikehold, feilretting og support. Når det gjelder økonomisystemet vil det i 2012 bli tatt stilling til inn-føring av eventuelle nye moduler. Alle nye moduler må vurderes i et gevinstrealiserings-perspektiv for å se hvilke moduler som er aktuelle å anskaffe.

Policyen for IKT-sikkerhet inkl sikkerhetsregler er revidert og implementert i de tre kommunene. Å holde et permanent høyt fokus på IKT-sikkerhet er nødvendig, men utfordrende. Kommunen som behandlingsansvarlig er ansvarlig for at informasjons-sikkerheten ivaretas i alle ledd, og sette IKT-bruk i sammenheng med både fysisk sikkerhet og personellsikkerhet. Informasjonssikkerhet handler ikke bare om elektronisk behandling av personopplysninger, men også om bevissthet om bruken av digitalt utstyr som bærbare PC’er, mobiltelefoner, minnepenner osv.

Innenfor Geodata – digitalisering av kart – nærmer et fire-årig samarbeidsprosjekt seg slutten. Det er viktig at det realiseres gevinster som følge av ny kartløsning gjennom at mulighetene synliggjøres og tas i bruk i hele kommunen. Hvordan dette skal følges opp i driftsfasen vil bli avklart tidlig i 2012.

Ved oppstarten av felles it-selskap i 2003 ble det inngått en IKT-avtale. I årenes løp er det tilkommet svært mange endringsbilag, og hele avtalekomplekset er blitt uoversiktlig. I løpet av 2011 er avtalestrukturen endret. Vi har nå et oppdatert og oversiktlig avtalesystem for alle elementene i IKT-leveransen mellom Ikomm AS og de tre kommunene.

Omgjøring av Ikomm til aksjeselskap krever at kommunen tar et selvstendig ansvar for strategiplanlegging, og er bevisste på bestillerrollen. Dette fører til at kommunen selv må ha kompetanse og kapasitet på IKT-området. IKT-løsningene skal konkurranseutsettes. Avtalen


mellom Ikomm AS og de tre kommunene er forlenget ut 2013. Det pågår samtidig eierdrøftinger rundt Ikomm AS.


5. Mål for økonomisk handlefrihet

Fra 1986 ble det innført rammefinansiering av kommuner og fylkeskommuner. Systemet er siden 1986 revidert flere ganger. Fra 1.1.2011 ble det foretatt betydelige endringer i inntektssystemet, det ble blant annet utarbeidet ny kostnadsnøkkel for kommunene, tilskuddene til drift av barnehager ble innlemmet i rammetilskuddet, inntektsutjevningen og de regionalpolitiske tilskuddene ble endret. De viktigste endringene fra 1.1.2012 er:

Samhandlingsreformen som innebærer at kommunene får (økt) finansielt ansvar for

o behandlingsutgifter på sykehusene (20 % av utgiftene til nærmere spesifiserte behandlingsutgifter)

o utskrivningsklare pasienter

o forebyggende tiltak

o dagaktivitetstilbud for demente

o øyeblikkelig hjelp (senere i planperioden)

Barnehagefinansieringen: Kompensasjon til dekning av

o økte utgifter som følge av gradvis økning av tilskuddsprosenten til private barnehager

o økte utgifter som følge av fjerning av kontantstøtten for 2-åringer fra høsten 2012

o de økonomiske konsekvensene av at foreldrebetalingen ikke øker

Ungdomstrinnet, nytt valgfag f.o.m. høsten 2012 (innføring over tre år)

Øyer kommune får for første gang på mange år en sterkere vekst i frie inntekter enn gjennomsnittet av kommunene i Norge. Veksten i frie inntekter for Øyer er på 6,9 % sammenliknet med anslag frie inntekter 2011, landsgjennomsnittet er på 4,3 %, mens gjennomsnittet for kommunene i Oppland er på 4,1 %. Hovedårsaken til den sterke veksten i frie inntekter fra 2011 til 2012 er sammensetningen av befolkningen sammenliknet med kommunene for øvrig, det er den relative sammensetningen som teller. Indeks for utgifts-behov var i 2011 1,0009, mens tilsvarende for 2012 er 1,0248. Mens Øyer i 2011 får ca 0,9 mill kr i utgiftsutjevning, er tilsvarende tall i 2012 6,7 mill kr.

Konsekvensene av utviklingen i aldersgrupper som har stor betydning for rammetilskuddet må beregnes og legges inn i økonomiplanen. Med utgangspunkt i middels nasjonal vekst viser prognosene for perioden 2012 – 2015 en økning i aldersgruppa 1 – 5 år på 30, alders-gruppa 6 – 15 år reduseres med 56, aldersgruppa 16 – 66 år øker med 135, mens alders-gruppa over 67 år øker med 57. Omregnet med de satsene som gjelder for beregningen av utgiftsutjevningen i 2012 gir dette for Øyer kommune ca 3 mill kr i beregnet redusert utgiftsutjevning i 2013 og 2014. Utgiftsutjevningen viser en liten forbedring igjen i 2015. Det er en utfordring å justere utgiftssiden i budsjettet i samsvar med reduksjon av antall inn-


byggere i en brukergruppe. Det er mange årsaker til det, for eksempel at midler er bundet i strukturer og at brukergruppenes sammensetning gir økte økonomiske utfordringer.

Når det gjelder lønns- og prisutviklingen og pålagte oppgaver er situasjonen stort sett lik i Øyer som i andre kommuner. Med en utvikling i befolkningen som innebærer redusert utgiftsutjevning fra år to i planperioden øker dermed presset på kommunens økonomi.

5.1 Mål om årlig netto driftsresultat på 3 %

Nøkkelen til økonomisk handlefrihet er positive netto driftsresultat av en viss størrelse. Netto driftsresultat øker mulighetene for aktiv politisk styring og gjør kommunen mindre sårbar overfor svingninger i økonomiske rammebetingelser. Budsjettering med netto drifts-resultat gir muligheter til:

å praktisere gjeldende overføringsordning

å redusere låneavhengigheten ved å øke egenfinansieringsgraden i investeringer

å bygge opp driftsreserver og investeringsfond

Netto driftsresultat vil over tid bidra til at det politiske fokus kan rettes mot langsiktig prioritering av ressursbruken, og ikke i retning nedskjæringer for å skape eller opprettholde en kortsiktig balanse.

Statens anbefaling er et budsjettert netto driftsresultat på 3 % i forhold til sum drifts-inntekter.

Langsiktig mål for opparbeidelse av økonomisk handlefrihet:

R 2010 2011 2012 2013 2014 2015

Mål for handlefrihet – netto driftsresultat %

2,3 0,8 2,5 2,5 2,5 2,5

I foreliggende økonomiplan budsjetteres med positive netto driftsresultat1 i samsvar med tabellen nedenfor. Det har ikke lykkes å følge opp det langsiktige målet og utviklingen er klart svakere enn ønskelig.

R 10 2011 2012 2013 2014 2015

Sum driftsinntekter, mill kr 3402 340 340 340 340 340

Netto driftsresultat, mill kr 8,0 2,7 4,7 3,7 2,8 3,8

Netto driftsresultat i % 2,5 0,8 1,4 1,1 0,8 1,1

5.2 Overføringsordningen

Et viktig prinsipp i kommunens plan- og styringssystem er virksomhetenes ansvar for egne økonomiske rammer. Overføringsordningen, der virksomhetene får ta med seg besparelser

1 Netto avsetninger til disposisjonsfond inkl tilbakeføring av tidligere lån av disposisjonsfondet

2 Sum driftsinntekter regnskap 2010 er lagt til grunn i hele økonomiplanperioden


over i nytt regnskapsår, og selv må ta ansvar for merforbruk, ivaretar prinsippet i praksis. Overføringsordningen forutsettes å ha full effekt framover.

For å sikre full effekt må det avsettes reserver sentralt i kommunen som sikrer at praktiser-ingen ikke avhenger av at virksomhetene samlet går med mindreforbruk. I forslaget til økonomiplan er det ikke funnet rom for slik sentral avsetning, og praktiseringen av over-føringsordningen hviler derfor på forutsetningen om at kommunens generelle utgifter og inntekter balanserer i regnskapet.

5.3 Styrking av likviditeten

Kommunens utgifter og inntekter forfaller ikke til betaling til samme tid gjennom året. Likviditeten er en kontantbeholdning som gjør det mulig for kommunen å fange opp svingninger mellom inn- og utbetalinger. Når det gjelder detaljer vedr utvikling av kommunens likviditet vises det til oversikter i årsregnskaper og årsmeldinger.

Kommunen kan bedre sin likviditet ved å:

Redusere årlige avdrag på investeringslån i samsvar med minimumsreglene i kommuneloven § 50 nr 7

Vurdere salg av anleggsmidler for å tilføre likviditet

Endre faktureringstidspunkt og frekvens for kommunale avgifter, samt få inn andre styrbare salgsinntekter og refusjoner så tidlig som mulig i året

Holde streng utgiftsstyring og drøye utgifter så lenge som mulig

Holde fokus på utviklingen i ubrukte lånemidler

Føre en streng prioritering ved at frigjorte midler blir avsatt til fond.

Forvaltningsrevisjonsrapporten om likviditet / kontantstrømanalyse som ble utarbeidet en tid tilbake understreket behovet for iverksetting av en langsiktig plan for å bedre kommunens likviditet. I økonomiplanen er det satt av midler til fortsatt styrking av basis-likviditeten med 0,5 mill pr år. I tillegg har kommunen et ”disposisjonsfond - likviditet” som var på 3,6 mill kr ved utgangen av 2010. System for likviditetsplanlegging som fast rutine er under utarbeiding.

5.4 Egenfinansiering av investeringer

Kommunale investeringer bør delfinansieres med egne midler, enten av midler fra budsjett-erte driftsresultat eller av tidligere avsatte midler (fondsmidler). Egenfinansieringsgraden kan varieres i det enkelte året i tråd med andelen fremmedfinansiering i et prosjekt. Et nøkternt gjennomsnittsmål for egenfinansiering har vært 20 %, regnet av netto investering. Et slikt mål har vært krevende å realisere. Omlegging av regler for føring av mva-kompensasjon på investeringer fra 2010, med gradvis føring av mva-kompensasjonen for investeringer i investeringsregnskapet (noe som er en logisk forbedring av gjeldende regnskapsregler), medfører at kommunen frigir midler til egenfinansiering i planperioden. Det er satt som mål å ha minst 20 % egenkapital på investeringer, dette krever at midler frigjøres på driftsbudsjettet for overføring til investeringsbudsjettet. Så langt har dette ikke vært mulig. Vedtatt investeringsprogram for bygninger og anlegg dvs ekskl investeringer i


vann og avløp, gir egenkapitalandel3 på 21 % i 2012, 13,5 % i 2013, 23,3 % i 2014 og 9,8 % i 2015. Samlet for hele perioden gir dette en egenkapitalandel på 15,6 %, hvorav investeringsmomsen bidrar med ca 12 %. Investeringer på ulike områder har ikke samme virkning på kommende driftsbudsjetter. Noen investeringer skjer innen selvkostområder, hvor gebyrer og avgifter helt eller delvis dekker driftsutgifter og kapitalkostnader. Et typisk eksempel er investeringer innen vann og avløp. Investeringer i utleieboliger skal i prinsippet også være selvkostområder. I noen grad blir boligdriften subsidiert over sosialbudsjettet, når utleie skjer til prioriterte og utsatte grupper. Omsorgsboliger, sykehjem og barnehager medfører inntekter fra beboere/brukere, som dekker hele eller deler av drifts- og kapitalkostnadene. Investering i skolebygg, kirke-bygg og gravplasser fører ikke med seg driftsinntekter i hele tatt, kapitalkostnadene for slike formål må derfor i sin helhet dekkes over framtidige driftsbudsjetter. Noen investeringer gis det fremmedfinansiering til, andre ikke. Til nærvarmeanlegg er forutsatt 15 % tilskudd fra Enova, til sykehjemsutbyggingen er forutsatt 44 % investerings-tilskudd. Til flerbrukshallen er forutsatt 7 mill kr i tippemidler og veger/gang- og sykkelstier er forutsatt 50 % eksternt finansiert. Alle utgiftene tilknyttet boligbygging inkl finans-utgiftene er forutsatt dekket av salgsinntekter. Satsing på full barnehagedekning skal i prinsippet medføre statlige investeringstilskudd med utgangspunkt i antall nye plasser, i praksis har imidlertid investeringstilskuddet blitt avregnet mot momskompensasjonen, det er derfor ikke forutsatt investeringstilskudd til ombyggingen av Vidarheim til barnehage.

3 Som egenkapital er regnet investeringsmoms og egenkapital for øvrig (kr 7.330.000 i 2012 og kr 1.000.000 pr

år i resten av planperioden). Egenkapitalen er regnet i % av brutto investering det enkelte året.


6. Økonomiske rammebetingelser

6.1 Pris- og lønnsforutsetninger

Statsbudsjettet legger til grunn 4,0 % lønnsvekst og 2,0 % prisvekst. Den såkalte deflatoren, et veid gjennomsnitt av lønn og varekjøp, er beregnet til 3,25 %. Midler til lønns- og prisvekst i 2012 er avsatt på sentral pott til senere fordeling på virksom-hetene, det samme gjelder midler til dekning av 2012-effekten av deler av de lokale forhandlingene høsten 20114. Sammenliknet med forutsetningene i statsbudsjettet er lagt inn 1,5 mill kr mindre på den sentrale potten. Dersom lønns- og prisveksten blir som forut-satt i statsbudsjettet vil dette gi tilsvarende flatt kutt på virksomhetenes rammer. Som i budsjettet for 2011 er arbeidsgivers andel av pensjon budsjettert med 15,2 % for felles-ordning kommuner, 17,3 % for sykepleiere og 25 % for ordfører. For lærere er arbeidsgiver-andelen økt fra 11 til 12,4 %. Virksomhetenes rammer er justert til dekning av resultatet av sentrale forhandlinger og deler av de lokale forhandlingene høsten 2011. For selvkost-tjenestene er det forutsatt at lønnsveksten dekkes av inntekter.

6.2 Utvikling i kommunenes frie inntekter

Inntektssystemet er et system for fordeling av statlige rammetilskudd til kommuner og fylkeskommuner bygd på objektive kriterier. Formålet med inntektssystemet er å jevne ut de økonomiske forutsetningene for et likeverdig tjenestetilbud i kommunesektoren. Gjennom inntektsutjevning blir forskjeller i skatteinntekter delvis utjevnet, og gjennom utgifts-utjevning får kommunene kompensasjon for ufrivillige kostnader i tjenesteproduksjonen. Det ble gjort betydelige endringer i inntektssystemet fra 1.1.2011. Den største endringen fra 1.1.2012 er økning av rammetilskuddet som følge av samhandlingsreformen. Det vises for øvrig til kapitel 5 der utslagene av endringen av befolkningssammensetning i 2012 og i resten av planperioden er nærmere omtalt. Skatteinntekt og rammeoverføring

Frie inntekter er inntekter som kommunen fritt kan disponere innenfor rammen av gjeldende lover og regler, i hovedsak skatt og rammeoverføring. Inntekts- og formuesskatt og rammetilskudd utgjorde om lag 52,5 % av Øyer kommunes samlede driftsinntekter i 2010. I 2006 var andelen oppe i 59,3 %, den ble gradvis redusert hvert år fram til 2009 (52 %). I budsjettet for 2011 er forutsatt skatteinntekter på 99,3 mill kr og rammetilskudd på 106,2 mill kr, tilsvarende tall for 2012 er henholdsvis 104,2 og 124,2 mill kr. Tallene for 2012 er i henhold til de siste prognosene fra Kommunenes Sentralforbund (KS) og ligger kr 700.000 lavere enn statsbudsjettets tall, KS har justert tallene med ferskere befolkningsdata. I økonomiplanen er det f.o.m. 2013 forutsatt en betydelig reduksjon av frie inntekter som følge av demografiutviklingen. Skjønnsmidler som følge av E-6 utbyggingen (1 mill kr) og skjønnsmidler til minoritetsspråklige barn (0,4 mill kr) er forutsatt fjernet fra 2013. På den andre siden er det forutsatt en økning i frie inntekter som følge av at det såkalte INGAR-

4 Forhandlingene avsluttes etter at økonomiplan og budsjett er lagt ut til offentlig ettersyn.


trekket gradvis trappes ned. INGAR er inntektsgarantiordningen i inntektssystemet som skal sikre at ingen kommuner har en beregnet vekst i rammetilskuddet fra et år til det neste som er lavere enn et nærmere definert nivå. Det er også forutsatt en økning til dekning av opptrapping av valgfag på ungdomstrinnet. Regjeringen legger opp til en vekst i kommunesektorens frie inntekter på 3,8 mrd kroner, denne veksten kommer i tillegg til kompensasjonen for pris- og lønnsvekst. Veksten er fordelt med 3,2 mrd på kommunene og 0,6 mrd på fylkeskommunene. Tabellen nedenfor viser sammenhengen mellom økningen i frie inntekter for Øyer sammenliknet med budsjettet for 2011 og de utgifts-/inntektselementene økningen er forutsatt å dekke.

Tall i 1000 kr

Skatt og rammetilskudd – økning 22.900

Utgifts-/inntektsendringer som skal dekkes av økningen:

Samhandlingsreformen: 20 % av utgiftene til medisinsk behandling, kr 4.000 pr liggedøgn for utskrivningsklare pasienter, oppstart tilbud med øyeblikkelig hjelp, forebyggende tiltak

Private barnehager: Opptrapping av tilskuddsprosenten fra 89,25 til 91,42 % (gjennomsnitt på årsbasis)

Minoritetsspråklige barn i barnehage

Dagaktivitetstilbud for demente

Kontantstøtte: Opphør for 2-åringer fra høsten 2012

Ungdomstrinnet, nytt valgfag

Fysioterapi: Økning av kommunalt driftstilskudd

Lønns- og prisvekst 2012

6.100

690

400 150 100

75 80

10.2305

Økt utgiftsutjevning: Bidrar positivt til salderingen av økonomiplanen

5.0756

Vekst i frie inntekter, cirka

Løpende inntektsutjevning Inntektssystemet innebærer en ordning med løpende inntektsutjevning. Ordningen inne-bærer at kommuner som har en sterkere skattevekst enn landet får trekk i rammetilskuddet, mens kommuner som har en lavere skattevekst får kompensert. Det endelige resultatet for året foreligger medio februar året etter budsjett- og regnskapsåret, dvs like før regnskapet for året blir avlagt.

Selskapsskatt Ordningen med å tilføre kommunene selskapsskatt som rammetilskudd opphørte i 2009.

5 I formannskapets innstilling er det avsatt 1,5 mill kr mindre til dekning av lønns- og prisvekst

6 En vekst i frie inntekter på 3,2 mrd for kommunene ble varslet i kommuneproposisjonen i mai. Øyers andel av

denne veksten 3,3 mill kr, ble lagt inn i konsekvensjustert økonomiplan pr juni 2011


6.3 Øremerkede ordninger

Tilskuddsordning til ressurskrevende brukere F.o.m. 2008 ble tilskuddsordningen til ressurskrevende brukere lagt om. Ordningen ble mer forutsigbar ved at kommunene for hver enkelt bruker får dekket en andel av lønnskostnader utover en fastlagt sum, dvs kommunene får kompensert en fast andel av egne utgifter. På grunn av at vektingen av kriteriet psykisk utviklingshemmede er redusert i utgiftsutjevningen er det overført midler til styrking av toppfinansieringsordningen, 236 mill kr på landsbasis. Det er umulig å vite om endringen gir utslag for Øyer, budsjettert inntekt er videreført med kr 1.270.000.

Statstilskudd flyktninger (integreringstilskudd) Rådmannen har fullmakt til å disponere eventuelt statstilskudd til flyktninger utover budsjettert 7,3 mill kr. Kommunestyret behandlet i møte 26.11.09, sak 64/09 vedrørende bosetting av flyktninger. Det ble vedtatt å ta imot 45 personer i perioden 2011 – 2013. Kommunen er i rute i forhold til måltallet.

6.4 Eiendomsskatt

Budsjettert eiendomsskatt i 2012 er 17,5 mill kr. Økningen for hvert år i planperioden som følge av nye skatteobjekter er kr 400.000. For 2012 skrives ut eiendomsskatt med 2,5 promille for boligeiendommer og 7 promille for næringseiendommer. Det ble i løpet av 2007 gjennomført nytaksering etter at kommunestyret fattet prinsippvedtak om utskriving av eiendomsskatt i hele kommunen. I kommunestyresak K-33/07 (møte 24.05.07) ble skatte-satser fastlagt (justert opp for boligeiendommer fra 2010), det ble samtidig vedtatt ikke å innføre bunnfradrag på boligenheter.

6.5 Inntekter fra kraftbransjen

Aksjer i Gudbrandsdal Energi AS, Eidsiva Energi AS, Hafjell Alpinsenter A/S og Ikomm A/S

Tabellen nedenfor viser utbytte de siste årene og de forutsetningene som er lagt til grunn om aksjeutbytte de første årene i planperioden. Hele tusen kr R 09 R 10 R 11 B 11 B12 B13 B 14

Gudbr. Energi A/S 3200 2240 5.230 2240 2500 2500 2500

Eidsiva Energi A/S 1958 1960 2.065 1960 1960 1960 1960

Hafjell Alpinsenter A/S

380 190 0 350 200 200 200

Ikomm A/S 85 0 0 0 0 0 0

Til sammen 5623 4390 7295 4550 4660 4660 4660

Forutsatt utbytte fra Hafjell Alpinsenter A/S kr 200.000, tilsvarer ca 1/3 av kommunens kapitalutgifter knyttet til aksjekjøpet på 6,2 mill kr i 2008.


Ansvarlig lån til Gudbrandsdal Energi (GE) AS og Eidsiva Energ (EE) AS

Det pågår på nytt drøftinger mellom eierkommunene i GE AS. Blant annet gjelder dette status på eierkommunenes innskutte verdier, blant annet konsesjons- og avtalekraft. Pr dato er det uklart hva dette fører til. Et innspill som er gjort er endring av vilkår på eksisterende ansvarlige lån, jmfr tilsvarende lån til EE AS. Aktuelle verdsettinger og endringer vil trolig bli sett i sammenheng med drøftingene, og det er for tidlig å ta enkeltelementer inn i økonomi-plan og årsbudsjett. I økonomiplanen er likevel lagt inn en markering av endring vedr ansvarlige lån fra 2015. Forhåpentligvis skjer avklaringene tidligere. Fram til 2015 er størrelsen på renteinntektene av ansvarlig lån til GE AS beholdt uendret fra 2012, denne renten bestemmes pr 1. juli året før.

EE AS vedtok i ekstraordinær generalforsamling 5.7.2011 kapitalnedsettelser på til sammen 2.250 mill kr i tilknytning til ny aksjonæravtale. 750 mill kr utbetales kontant ca midt i desember 2011 og 1.500 mill kr etableres som ansvarlig lån. Den delen som utbetales kontant utgjør for Øyer kommune kr 5.340.000 og vil bli avsatt til investeringsfond. Øyers andel av det ansvarlige lånet er 10,7 mill kr, med en antatt rente på 7 % gir dette en årlig utbetaling på ca kr 750.000.

De økte renteinntektene fra GE AS og EE AS er planlagt brukt til tilbakebetaling av lån av disposisjonsfondet til bygging av Stav ridehall. F.o.m. 2015 frigjøres midlene til andre formål, planen er å avsette midlene til næringsfond.

Hele tusen kr R 09 B 2010 2011 2012 2013 2014 2015

GE AS: Renter på ansvarlig lån, eks avtale

2787 1127 1372 1587 1587 1587 1587

GE AS: Tillegg pga endring ansvarlig lån

1031 1031 1031

EE AS: Renter på ansvarlig lån

31 747 747 747 747

Sum renter ansvarlige lån

1787 1127 1403 2334 3365 3365 3365

Ny kraftutbygging

GE AS forbereder søknad om utbygging av nytt overføringsanlegg, inntaksdam og kraft-stasjon for Åkvisla – Moksa på Tretten. Søknad planlegges sendt NVE i begynnelsen av 2012. Prosjektet anses ikke særlig kontroversielt i forhold til andre interesser, og selskapet regner med en rask realisering av utbyggingen. Underveis i søknadsbehandlingen skal vilkår, forutsetninger og vederlag avklares.

6.7 Kommunale avgifter og betalingssatser

Det er utarbeidet eget hefte med oversikt over alle endringer i gebyrer og betalingssatser, gammel sats, ny sats og prosentvis endring framkommer. Endringene er nærmere kommen-tert i kapitel 9 under den enkelte sektor/den enkelte virksomhet.


Utgangspunktet er fortsatt at avgifter og betalingssatser på tjenesteområder hvor det etter lovverket er adgang til det, skal fastsettes ut fra mål om selvkost. Avgiftendringer skal fore-slås med sikte på en så jevn utvikling som mulig, og eventuelle overskudd skal utjevnes innenfor lovens krav på 3 – 5 år. Betalingssatser skal over tid søkes harmonisert med pris-nivået i våre nabokommuner. Det ble i 2010 foretatt en gjennomgang av gebyrene og betalingssatsene for bygge-, delings- og plansaker. Av kommunestyrets vedtak (K-sak 68/10 i møte 28.10.10) framkommer blant annet at sammenstillingen med andre kommuner viser at det er tatt hensyn til lokale forhold og at Øyer derfor ligger noe høyere enn andre kommuner for enkelte sakstyper, men noe lavere for andre sakstyper. Kommunestyret ba om en utredning om hva de økonomiske konsekvensene ville bli ved å senke gebyrene for reguleringsplaner, hytte-/delings- og dispensasjonssaker til noenlunde samme nivå som i våre nabokommuner Gausdal, Ringebu, Lillehammer. Denne utredningen ble behandlet i planutvalget 18.10.11 (PU-sak 50/11), planutvalget tok rådmannens vurdering av gebyrnivået for selvkosttjenester for bygge-, delings- og plansaker til etterretning.

6.8 Momskompensasjonsordningen

Den generelle momskompensasjonsordningen ble innført i 2004 som en erstatning for en mer begrenset ordning. Forventet inntekt som følge av kompensasjon for både drifts- og investeringsmoms, blir trukket fra i rammetilskuddet. Fram t.o.m. 2009 er både kompensa-sjonen for drifts- og investeringsmoms i sin helhet ført i driftsregnskapet. Fra 2010 blir det en endring i hvordan kommunene og fylkeskommunene kan disponere momsrefusjonen fra investeringer. I årene f.o.m. 2010 t.o.m. 2013 (overgangsperioden) føres investerings-momsen i driftsregnskapet som i dag, men trinnvis økes overføringen av midler fra drifts- til investeringsregnskapet. I 2010 ble kommunene pålagt å overføre minimum 20 % av momskompensasjonen fra investeringer til investeringsregnskapet, deretter minimum 40 % i 2011, minimum 60 % i 2012 og minimum 80 % i 2013. Fra og med 2014 skal moms-kompensasjon fra investeringer i sin helhet føres i investeringsregnskapet. Kravet til minimumsoverføringene kommer ikke inn under de alminnelige bestemmelsene (strykningsreglene) i § 9 i forskrift om årsregnskap og årsberetning. I økonomiplanen er lagt til grunn en gradvis reduksjon av inntektsforventningen i driftsbudsjettet i samsvar med det nye regelverket.

6.9 Kompensasjonstilskudd – lån

Kompensasjon for renter og avdrag til bygging av sykehjemsplasser, omsorgsboliger og opprusting av skoler må ses i sammenheng med rente- og avdragsutgifter. Rente-kompensasjonen følger Husbankens flytende rente. Samlet budsjettert rentekompensasjon i 2012 er kr 2.060.000.

6.10 Gjeldsutvikling - renter og avdrag på kommunale lån

Kommunens lånegjeld pr utgangen av 2010 var 271,7 mill kr. I tillegg hadde kommunen 11,8 mill kr lån for videreutlån. Dette er ikke en spesiell høy lånegjeld sammenlignet med andre kommuner. Ved utgangen av 2010 var 54,3 % av låneporteføljen bundet til fastrente. For


den delen av låneporteføljen som har flytende rente er det lagt inn 3,5 % rente (styringsrenten, rentemøte 19.10.2011 var på 2,25 %).

Utvikling i netto kapitalkostnader siste 5 år:

Tall i hele tusen kr 2007 2008 2009 2010 2011*

Betalte avdrag 7.404 9.877 9.546 10.168 12.575 - mottatte avdrag 0 0 0 0 0

Netto avdrag 7.404 9.877 9.546 10.168 12.575

Betalte renter 7.809 11.108 10.568 12.049 10.590 - finansinntekter** -11.574 -12.793 -11.427 -10 359 -7.922

Netto renter/utbytte -3.765 -1.685 -447 1.690 2.668

Sum kapitalutgifter 3.639 8.192 10.103 11.858 15.243

Lånegjeld pr 31.12. 193.697 210.709 242.779 283.887 305.415

* Budsjettall. ** inkl rente på ansvarlig lån GE og utbytte GE og EE

Utvikling i kapitalkostnader og lånegjeld i økonomiplanperioden, anslag: Tall i hele tusen kr 2012 2013 2014 2015

Avdragsutgifter 13.465 13.884 15.544 16.869

Renteutgifter* 10.551 12.541 14.220 15.910

Låneopptak eks startl. 58.700 72.800 40.600 44.400 Herav VA-lån 25.300 27.300 20.000 8.500

Lånegjeld pr 31.12., anslag 325.000 385.000 410.000 435.000

* Renteutgiftene til avdragsfritt lån Trodal og Tingberg boligfelt ligger inne i summene, i 2012 utgjør dette ca kr 730.000.

Vann og avløp sin andel av kommunens låneportefølje øker noe i planperioden, fra ca 29,5 % i 2012 til ca 31,6 % i 2015. Kapitalutgiftene for disse lånene dekkes gjennom gebyrer og belaster ikke kommunens øvrige driftsøkonomi.


7. Økonomiplan 2012 - 2015

Økonomiplan for 2012 – 2015 framgår av tabell Økonomiplan 2012 – 2015.

7.1 Videreføring av driftsnivå

Økonomiplan for 2012 – 2015 er i balanse. Så lenge det ikke er rom for å budsjettere et netto driftsresultat på mellom 3 – 5 % er driftsutgiftene for høye i forhold til drifts-inntektene. Alvorlighetsgraden forsterkes ved svært liten egenfinansiering av investeringer utenom investeringsmomsen, og svært beskjedne frie fondsavsetninger. Som enhver økonomiplan er Øyers økonomiplan også sårbar for endrede forutsetninger, i form av vesentlig endret rentenivå, endringer i statlige rammebetingelser overfor kommune-sektoren, eller økt behov for kommunale tjenester som gjør det vanskelig å overholde de økonomiske rammene for drift. Økonomiplan for 2012 – 2015 oppfyller kravet til balanse mellom inntekter og utgifter for det enkelte budsjettår. Dersom en ser bort fra økningen av bevilgningsbudsjettet som følge av omleggingen av diverse finansieringsordninger inkl beregnet pris- og lønnsvekst fra 2011 til 2012 og korrigerer for vann- og avløpsvirksomhetens andel av økt rente- og avdrags-belastning, reduseres overføringen til drift fra og med 2012. De to viktigste årsakene til den reduserte overføringen til drift er økt rente- og avdragsbelastning som følge av et offensivt investeringsprogram og reduserte frie inntekter pga demografiske endringer. Investerings-momsen skal gradvis overføres til investeringsregnskapet f.o.m. 2010 og inntektsbortfallet i driftsregnskapet må kompenseres. Det er utgiftspress på store, tunge tjenesteområder og kommunens økonomiske stilling er fortsatt svak:

KS anbefaler at kommunene innretter sin økonomi slik at netto driftsresultat utgjør minst 3 % av samlede driftsinntekter, for Øyer tilsvarer dette ca 10,2 mill kr. Vedtatt økonomiplan legger opp til et netto driftsresultat som varierer fra 2,8 – 4,7 mill kr pr år i planperioden.

Kommunen har fortsatt svært begrensede fondsavsetninger som kan brukes som egenkapital ved investeringer. Reserver må derfor bygges opp, fortrinnsvis gjennom overskudd på den løpende driften.

Det er et etterslep på vedlikehold av kommunens eiendomsmasse. Det ligger latent et behov for å styrke tjenestetilbudet innenfor utsatte områder.

7.2 Saldering av økonomiplanen

Selv om kommunen har fått en sterk vekst i frie inntekter som følge av den generelle veksten i kommunenes frie inntekter og den økte utgiftsutjevningen, har kommunen økonomiske utfordringer. I økonomiplanen for 2011 – 2014 er lagt inn tiltak som frigjør midler i plan-perioden. Disse tiltakene berører alle de store virksomhetene dvs skolene, barnehagene, pleie og omsorg og helse og familie. Det er de siste årene også frigjort midler innenfor de øvrige virksomhetene gjennom andel av flate kutt og manglende kompensasjon for prisvekst.


For å saldere økonomiplanen 2012 – 2015 er ytterligere innsparingstiltak forutsatt gjennom-ført. De største tiltakene er utsatt bygging av barnehage i Trodal, redusert pott til dekning av pris- og lønnsvekst, ytterligere rammekutt skole med begrunnelse forventet elevtallsned-gang, reduserte energikostnader, utviklingsstrategstillingen holdes vakant og redusert rente på lån med flytende rente.

Uttak fra disposisjonsfondet i 2012 er kr 190.000 til delfinansiering av adresseringsutgifter. I tillegg lånes det 4,2 mill kr av disposisjonsfondet til STAV – ridehall, lånet er forutsatt tilbakebetalt i løpet av planperioden.

7.3 Krav til balanse og realisme i budsjettet

Kommuneloven stiller to krav til de kommunale budsjetter: Budsjettet skal være i balanse Budsjettet skal være realistisk

Balansekravet innebærer at budsjetterte inntekter minst må dekke budsjetterte utgifter. Realismekravet betyr at budsjettet skal bygge på realistiske anslag over inntekter og utgifter. Dette kravet kan ofte være vanskelig å forene med krav i gjeldende rettighetslovgivning som setter standarder for kvalitet og omfang på tjenestene til innbyggerne. Begge krav må være oppfylt for hvert enkelt budsjettår i økonomiplanperioden.


8. Ressursbruk og kvalitet

8.1 Prioriteringer i tjenesteproduksjonen

Tabellen med data hentet fra KOSTRA viser utvalgte nøkkeltall for Øyers tjenesteproduksjon sammenlignet med andre. Tabellen viser hvordan ressursinnsatsen er i forhold til viktige tjenester og store brukergrupper. Tallene sier i mindre grad noe kvalitativt om resultater i forhold til behov. For sistnevnte vises til virksomhetenes målkart for 2012, som vil bli behandlet i kommunestyret i januar 2012.

Øyer kommune

Øyer kommune

Kommune-gruppe 2*

Kommune-gruppe

11*

Oppland

gj.snitt

Landet

gj.snitt

2009 2010 2010 2010 2010 2010 Barnehager, netto driftsutgifter pr innbygger 1 – 5 år, kr

17.238 12.734 20.137 16.734 17.553 16.898

Grunnskolesektor,

netto driftsutgifter pr innbygger 6 – 15 år, kr

95.065 102.612 101.815 93.555 94.126 87.988

Kommunehelsetjenesten

Netto driftsutgifter pr innbygger, kr

2.004 2.119 2.466 1.946 2.034 1.834

Pleie- og omsorg, netto driftsutgifter pr innbygger 67 år og over, kr

90.877 89.912 102.008 101.667 95.913 102.879

Sosialtjenesten, netto driftsutgifter pr innbygger 20 – 66 år, kr

2.417 2.388 1.736 2.282 2.158 2.499

Barnevernstjenesten, netto driftsutgifter pr innbygger 0 – 17 år, kr

5.548 5.646 5.952 5.731 5.592 5.842

Skolefritidsordning, netto driftsutgifter pr innb. 6 - 9 år, kr

4.318 6.601 4.067 4.343 3.315 3.635

Kultursektoren, netto driftsutgifter pr innbygger, kr

880 785 1.695 1.509 1.556 1.681

Kommunal vei og gate, brutto driftsutgifter pr km, kr

85.927 50.098 65.945 82.825 86.961 107.667

Forebygging/beredskap

Mot branner og andre ulykker, netto driftsutgifter pr innb kr

590 610 753 718 627 669


* Pga vekst i folketall er det sannsynlig at Øyer flyttes over fra kommunegruppe 2 til 11 i KOSTRA-sammenheng f.o.m. rapporteringen for 2011. Da dette ikke er endelig bekreftet vises tall for begge kommunegrupper.


9. De enkelte tjenestene i 2012

9.1 Innledning

Budsjettprosessen startet med dialogmøter med brukerrådene i april/mai. Innspillene fra dialogmøtene ble lagt fram for kommunestyret i dialog-/prioriteringsseminaret 16. juni (K-sak 64/11). I kommunestyremøtet samme dag vedtok kommunestyret å ha som intensjon å gjennomføre følgende prioriterte tiltak i planperioden: 1. Helse- og familietjenesten: Sikre videreføring av prosjektlederstilling tilknyttet sosialhjelp 2. Pleie- og omsorgstjenesten: Lavterskel-prosjekt 3. Vedlikehold kommunale bygg 4. Investeringer skole og barnehage Rådmannen fikk i samme kommunestyresak fullmakt til å fastlegge virksomhetenes plan-rammer. Formannskapet har behandlet økonomiplan og årsbudsjett på møter 23. august, 27. september og 11. oktober. Formannskapet avga sin innstilling til økonomiplan og årsbudsjett den 8. november. Innstillingen ble lagt ut til offentlig ettersyn den 10. november og ble behandlet i kommunestyret den 24. november. Når det gjelder de prioriterte tiltakene fra dialog-/prioriteringsseminaret er 60 % prosjekt-lederstilling ved HeFa lagt inn i tre år dvs fram til midten av 2014. PLO-lavterskelprosjekt som er beregnet til kr 550.000, er henvist til dekning innenfor PLO sin økonomiske ramme. Det er ikke funnet rom for økte bevilgninger til vedlikehold av kommunale bygg. Investeringer i skole er fulgt opp gjennom bevilgninger til riving/nybygg ved Solvang skole inkl bygging av Øyer flerbrukshall i hht. kommunestyresak 66/11. Når det gjelder barnehage i Øyer er midlene til bygging av ny barnehage i Trodal tatt ut av investeringsbudsjettet. Det er lagt inn 8,8 mill kr til ombygging av Vidarheim til barnehage. Administrasjonen er bedt om å utrede kostnaden for utbygging og drift for både 90 og 108 plasser på Vidarheim. Når det gjelder de prioriterte tiltakene fra dialog-/prioriteringsseminaret våren 2010 er satsingen på tiltaket ”Tidlig intervensjon” som lå inne i økonomiplanen for 2009 – 2012, kr 500.000 pr år i planperioden videreført. Kulturskolesatsingen er fulgt opp med en styrking på kr 250.000 i 2012, kr 350.000 i 2013 og kr 400.000 pr år fra og med 2014. Det er også lagt inn midler til rente- og avdragsutgifter til kulturskoledelen på Solvang skole. Tilrettelegging for boligbygging følges opp med betydelige investeringer basert på selvkost. Et punkt i omsorgs-planen som gjelder oppfølging av barn med funksjonshemminger er fulgt opp ved opprett-else av en kombinasjonsstilling innenfor HEFA (2011). Stillingen medfører samtidig en nødvendig avlastning av virksomhetsleder, noe som blant annet skal styrke ressursstyringen i enkelte tjenester. Skolekvalitet er satt på dagsorden i forbindelse med behandlingen av skolepolitisk utviklingsplan 2011 - 2018. Midler til trafikksikkerhetstiltak er lagt inn i investeringsprogrammet med til sammen kr 400.000 i planperioden. Til tiltak i henhold til klima- og energiplanen er lagt inn kr 500.000 pr år til ENØK-tiltak i investeringsbudsjettet.


Utover oppfølging av prioriterte tiltak fra dialog-/prioriteringsseminaret er driftsbudsjettet økt på flere områder, detaljene er kommentert under de enkelte tjenestene.

For å få saldert økonomiplanen er blant annet følgende innsparingstiltak forutsatt i driften: Mindre avsetning til pris- og lønnsvekst enn forutsetningene i statsbudsjettet tilsier, ytterligere rammekutt skole med begrunnelse forventet elevtallsnedgang, reduserte energikostnader, utviklingsstrategstillingen holdes vakant og et generelt effektiviseringskrav som gradvis fases inn fra 2013.

9.2 Driftsrammer 2012

Mill kr

Virksomhetenes planrammer 220,8

Kommunale og ikke-kommunale barnehager: Midler til dekning av kommunens økte forpliktelser, netto

1,5

Samhandlingsreformen: Midler til dekning av kommunens økte forpliktelser utover lagt inn i planrammen

0,8

Prioriterte tiltak fra dialogseminarene 2010 (Kulturskolen) og 2011

0,6

Saldering, netto -1,2

Diverse endringer – netto, se spesifikasjon i økonomiplan

1,5

Lønns- og prisvekst 2012 fratrukket salderingskutt 8,7

Fordelt drift 232,7

9.3 Kommunens rolle som samfunnsutvikler

Som et ledd i dialogprosessen gjennomførte formannskapet en drøfting/dialog med representanter for Øyer næringsråd.

Prioriterte tiltak fra dialogmøtet – dekkes innenfor eksisterende ramme

1. Tingberg, vest: Markedsføre de tilrettelagte næringsarealene 2. Tretten: Arbeide for utnytting av de mulighetene ny bru gir 3. Oftere møtepunkter i dialog mellom næringsråd og kommune

Prioriterte tiltak fra dialogmøtet – krever økte rammer

1. Sentrumsutviklingstiltak 2. Daglig leder i næringsrådet, spleiselag 3. Tilrettelegging for differensiert boligtilbud; sesongarbeidskraft, seniorleiligheter,

ungdomsleiligheter osv

Kommunestyret godkjente i møte 1.9.2011 (K-sak 82/11) bygging av ridehall på Stav i kommunal regi. Bruttokostnad er 15,8 mill inkl mva, hvorav Øyer kommune skal dekke 5 mill.


Tidligere avsatte fondmidler dekker 0,8 mill og resterende 4,2 mill lånes av disposisjons-fondet mot tilbakeføring i planperioden med økte renteinntekter av ansvarlige lån til GE og EE AS. Lånet vil være nedbetalt i løpet av 2015, renteinntekter som frigjøres i 2015 ca 1,2 mill kr er forutsatt avsatt til næringsfond.

Under fellesfunksjoner er videreført den årlige bevilgningen på 1 million til kommunens andel av sentrumsringfondet (utbyggingsprogram). I planperioden er lagt inn 1,3 mill kr til Øyers bidrag til UngdomsOL 2016, samlet er forutsatt en bevilgning fra Øyer på 1,5 mill kr. Filmsatsing i Innlandet er lagt inn med kr 90.000 pr år. Tilskudd til skiløyper og til Øyer næringsråd er økt med kr 200.000 pr år som dekkes ved bruk av næringsfondsmidler. Til kollektivtransport er avsatt kr 250.000 i 2012. Det er forutsatt betydelige investeringer i nye boligfelt og veger inkl gang- og sykkelstier, se investeringsprogrammet. På investerings-budsjettet er også avsatt 0,9 mill kr i planperioden til utvikling av Øyer sentrum. Utviklingsstrategstillingen er forutsatt holdt vakant i planperioden.

For ytterligere omtale av temaet – kommunens rolle som samfunnsutvikler - se kapitel 2.

9.4 Sentraladministrasjonen (stab inkl. Servicetorg og lederteam) og politisk virksomhet

Prioriterte tiltak fra dialogmøtet (administrasjon) – dekkes innenfor eksisterende ramme

1. Sluttføre/implementere Standarden, før igangsetting av nye store prosjekter 2. Forbedring av rutiner og praksis innenfor saksbehandling og andre administrative

funksjoner 3. Kompetanseutvikling. Presisering av hvilken kompetanse staben innehar og kartlegge

hva vi trenger av ny kompetanse 4. Bestillerkompetanse og strategisk planlegging i forhold til fellesenheter 5. Stabil drifting av hele organisasjonen

Prioriterte tiltak fra dialogmøtet (administrasjon) – krever økte rammer

1. Overlapping i sentrale stabsfunksjoner pga alder (personalrådgiver) 2. E-sak – scanning av post/elektronisk arkiv – felles postmottak for hele kommunen

krever økt kapasitet i innføringsfasen 3. Tiltak som følge av felles IKT-strategi 2009 – 2012

Tjenester på nett

Papirløse politikere 4. Bestillerkompetanse og strategisk planlegging i forhold til fellesenheter og Ikomm AS.

Det bør vurderes en regional løsning.

Den økonomiske rammen til politisk virksomhet ble redusert med kr 100.000 i budsjettet for 2010, videreført i 2011 og 2012. Beregningsgrunnlaget for godtgjørelser for politisk arbeid ble vedtatt økt til kr 570.000 dvs tilsvarende ordførerens lønn, merutgiften kr 170.000 er forutsatt dekket inn av rammen til politisk styring og administrasjon. For å løse de økonomiske utfordringene er det forutsatt noe reduksjon av møtevirksomheten. Økningen av rammen til revisjon pga et felles forvaltningsrevisjonsprosjekt for Lillehammer, Gausdal og Øyer tilknyttet GLØR i 2010, er videreført i planperioden. Til seniortiltak i sentrale posisjoner (overlapping) i rådmannens stab er lagt inn kr 540.000 pr år f.o.m. andre halvår


2011 (midlertidig styrking), helårsvirkning fra 2012. Det har vært nødvendig å øke rammen pga økt kontingent til kommunenes interesseorganisasjon (KS), økt frikjøp av hovedverne-ombud (Arbeidsmiljøutvalgssak 2/10) og økt frikjøp av hovedtillitsvalgte pga økt medlems-tall. De to fellesenhetene på 3 – 1 nivå på økonomiområdet, Fellesenhet for regnskap, lønn og fakturering på Lillehammer og Fellesenhet for skatt og innfordring i Øyer (her er også Nord-Fron kommune med), er i ordinær drift. Ved oppretting av fellesenheter må rutiner strøm-linjeformes i større grad enn tidligere, dette er en utfordring vi arbeider med kontinuerlig og i tett samarbeid med fellesenhetene. I perioden fra oppstart t.o.m. fjerde driftsår (2011) er de årlige driftsutgiftene redusert med 15 %, en reduksjon som er i samsvar med forutsetn-inger lagt til grunn ved opprettelsen av de to fellesenhetene. Etter en overgangsperiode der utgiftene mellom kommunene fordeles etter andel bemanning på oppstarttidspunktet, skal utgiftene fra og med det fjerde driftsåret dvs f.o.m. 2011 fordeles etter folketallet i kommunene. Det er mange fordeler med etablering av fellesenheter på regionalt nivå, for en liten administrasjon er det imidlertid ikke tvil om at slike etableringer også skaper utfordringer i form av økt sårbarhet for den resterende organisasjonen. På IT-området vil arbeidet med å forbedre innholdet i den nye portalen videreføres. Når det gjelder elektroniske skjemaløsninger vil det bli tatt stilling til hvilke skjemaer som skal tilbys og graden av integrasjon med kommunenes øvrige fagsystemer. Elektronisk dokument-behandling vil bli innført og arbeidet mot fullelektronisk arkiv vil bli videreført. Folkevalgt-løsningen er satt i drift i november 2011. Når det gjelder økonomisystemet vil det bli tatt stilling til innføring av eventuelle nye moduler. Alle nye moduler må vurderes i et gevinst-realiseringsperspektiv for å se hvilke moduler som er aktuelle å anskaffe. Arbeidet med implementering av elektronisk kvalitetsstyringssystem vil videreføres i 2012.

9.5 Fellesfunksjoner

Ansvarsområdet gjelder diverse fellesfunksjoner for kommunen som helhet. Dette er et område som ikke egner seg for dialogmøte. Det vises for øvrig til det som er skrevet under punktet om kommunens rolle som samfunnsutvikler og under felles barnehager og felles skoler. Rammen er redusert som følge av at midlene til sentrumsutvikling er overført til investeringsbudsjettet. Midler til samhandlingsreformen 6,1 mill kr er i påvente av en plan for disponering, plassert under fellesfunksjoner. Andre økninger er gjesteelevutgifter (0,5 mill kr), bidrag til ungdomsOL 2016 (kr 225.000), bidrag til filmsatsing i Innlandet (kr 90.000) og Øyers andel til sivilforsvarslager (kr 45.000). Selvkosttjenestenes andel av indirekte utgifter er plassert som en inntekt under fellesfunksjoner, dette dreier seg om kr 670.000 fra BAG, 1,2 mill kr fra VA og 0,3 mill kr fra selvkosttjenester under Eiendom og Anlegg. I økonomiplanen er forutsatt realisert et gradvis effektiviseringskrav med kr 250.000 i 2013, økende til kr 500.000 i 2014 og kr 750.000 pr år f.o.m. 2015. I forbindelse med neste rullering av økonomiplanen vil det bli tatt stilling til på hvilken måte effektiviseringskravet skal innfris. Midler til dekning av pris- og lønnsveksten fra 2011 til 2012 blir avsatt under fellesfunksjoner, det er avsatt 1,5 mill kr mindre enn beregninger i henhold til forut-


setningene i statsbudsjettet tilsier. Dersom ikke veksten blir 1,5 mill kr lavere vil dette kuttet bli realisert ved at alle virksomhetene får kompensert en lik andel under reell lønnsvekst (flatt kutt). Øyer og Tretten kirkelige råd

Prioriterte tiltak fra dialogmøtet mellom representanter for rådet og kommunens politiske og administrative ledelse – dekkes innenfor eksisterende ramme

1. Transportløsning for bårer fra kirke til gravlund 2. Opprusting av kapellet på Tretten 3. Kontorhjelp til kirkekontoret på timebasis

Prioriterte tiltak fra dialogmøtet – krever økte rammer

1. Rehabilitering av Tretten kirke 2. Kirkegårdsutstyr, utskifting av materiell. Det er ønske om årlige bevilgninger isteden for

engangsbevilgninger. Det vises til punkt under utfordringer. 3. Prioritert plan for større vedlikeholdsarbeider med kostnadsoverslag. Det er ønskelig

med faglig bistand fra kommunen for kartlegging av enkelte vedlikeholdsbehov

Bevilgningene til drift av Øyer/Tretten kirkelige råd er økt med kr 75.000 pr år for å dekke de reelle økte lønnsutgiftene som følge av utvidingen med 50 % stilling for å drifte nye Bruvin gravplass. Som for 2011 er det lagt inn kr 150.000 til kirkegårds- og renholdsutstyr. På investeringsbudsjettet er lagt inn 5 mill kr til oppstart av utbedring av Tretten kirke det siste året i planperioden.

9.6 Barnehagene

Felles I løpet av få tiår har barnehagetilbudet gått fra å være et tilbud til de få, til et universelt velferdsgode med uttrykte og klare kvalitetskrav. Ny formålsbestemmelse for barnehagen er vedtatt. Regjeringen har høye ambisjoner og ambisiøse mål for sektoren. Det er nedsatt et offentlig utvalg som skal vurdere regelverket for barnehagesektoren, og ny Stortingsmelding og revisjon av Rammeplan for barnehager er varslet i 2012.

Hovedmålene for det kvalitetsfremmende arbeidet skal knyttes til likeverdig og høy kvalitet i alle barnehager, styrking av barnehagen som læringsarena og tilbud til alle barn om å få delta aktivt i et inkluderende fellesskap. Fra 1. januar 2011 overtok kommunen hele ansvaret for å finansiere barnehagene. Finansieringsordningen er utfordrende, med effekter som skaper økonomisk usikkerhet og er vanskelig å forutse.

Innlemmet i tilskuddet er ordinært driftstilskudd, skjønnsmidler til barnehager og tilskudd til tiltak for barn med nedsatt funksjonsevne i barnehage. Tilskudd til tiltak for å bedre språk-forståelsen blant minoritetsspråklige barn i førskolealder, investeringstilskuddet, tilskudd til midlertidige lokaler og midler til kvalitetsutviklingstiltak vil inntil videre fortsatt være øre-merket. Øremerket tilskudd til styrking av bemanning i barnehager med mange minoritets-språklige barn er fjernet. Det ble søkt om ekstra skjønnsmidler til dette, og vi fikk en ekstra-bevilgning for 2012 på kr 400 000,-. For å sikre barna god start og gjennomføring av skole-


gangen, bør disse midlene sikres for kommende periode (midlene er lagt inn i Økonomiplan 2012 – 2015).

Regjeringen viderefører maksimalprisen på samme nominelle nivå som i 2011. Maksimal-grensen på foreldrebetalingen for en heltidsplass i 2012 vil med dette utgjøre 2 330 kroner per måned og 25 630 kroner på årsbasis.

Mosjordet barnehage har utvidet antall plasser som fast ordning fra høsten 2011 med 8 plasser. Per 15.9.2011 hadde vi 130 barn i kommunale barnehager og 108 barn i private barnehager. 66 % av barna har en ukentlig oppholdstid på 41 timer eller mer.

Per oktober 2011 er det få ledige plasser i de kommunale barnehagene. Øyer kommune oppfyller foreldres rettigheter etter loven, men har ikke fleksibilitet og plasser nok til å gi et ønsket tilbud til søkere gjennom året. Med forslag om barnehage på Vidarheim, og et antydet tilsagn om garanti til Hågåsletta barnehage vil det sannsynligvis være behov for å rullere drifts- og investeringsplan vedtatt i mai inneværende år.

Pedagogtettheten i alle barnehagene er nå i overensstemmelse med lov og forskrift, men vi har ikke lykkes i å få tak i utdannede førskolelærere til alle stillingene, og har derfor tre ansatte på dispensasjon. PPT har styrket sin bemanning med logopedressurs og styrket oppfølging av barn i førskolealder.

Barnehagene har relativt små rammer, noe som fører til at det som kan betraktes som et lite kutt får forholdsvis store konsekvenser. Selv det som synes som små kutt vil gripe sterkt inn i barnehagenes hverdag. Størst negativ effekt har en reduksjon av bemanning og ledelse. Barnehagene har et vidt og omfattende mandat. Alle barn skal ha et tilrettelagt omsorgs- og læringsmiljø som bidrar til det enkelte barnets utvikling og læring. I hvilken grad de greier å gi god oppfølging og støtte til barn og foreldre i tidlig alder, vil virke inn på barnas hjelpe-behov i senere alder. Reduksjon i ledelse og bemanning vil gi de ansatte mindre tid til opp-følging av det enkelte barn. I en tid med en sterk erkjennelse av viktigheten av tidlig innsats og forebyggende arbeid, kan reduksjon i bemanning synes som et svært kortsiktig tiltak.

Det er mangel på førskolelærere. Arbeidsmarkedet for førskolelærere i dag er slik at det er arbeidstakere som velger arbeidsgiver, ikke omvendt. Å gå under norm for bemanning gjør barnehagene i Øyer mindre attraktive for førskolelærere. Formannskapets innstilling innebærer at bygging av barnehage i Trodal utsettes. Vidarheim skole bygges om til barnehage og tas i bruk i januar 2014, fra samme tidspunkt opphører barnehagedrift i Vestlund og Orretun. Administrasjonen bes om å utrede kostnadene for utbygging og drift for både 90 og 108 plasser på Vidarheim, samt kostnadene ved å ta i bruk 10 ekstra plasser i Mosjordet barnehage. Kommunestyret har for øvrig også bedt administrasjonen om å se på mulighetene for «forlenging» av kollektivtilbudet fram til Vidarheim. Driftsrammene til de kommunale barnehagene er redusert med kr 500.000 pr år fra høsten 2012. Utover dette er oppstart av ny struktur fra januar 2014 forutsatt å frigjøre driftsmidler kr 500.000 pr år. Til FDV-utgifter er lagt inn nødvendige midler til drifting av Vidarheim som barnehage.

Mosjordet barnehage


Prioriterte tiltak/endringer fra dialogmøtet – dekkes innenfor eksisterende ramme

1. Planleggingsdagene i barnehagene koordineres med skolenes fridager så langt det lar seg gjøre.

2. Enkle tiltak og holdningsarbeid for å øke trafikksikkerheten rundt barnehagen kan gjøres innenfor ramma.

3. Brukerne skal bli flinkere til å melde fra om uttak av ferie og fridager slik at personalressursene kan brukes til det beste for brukerne.

Prioriterte tiltak/endringer 2010 – krever økte rammer

1. Tilstrekkelig med barnehageplasser slik at plasser kan tilbys gjennom året. Dette er i tråd med kommunens egen målsetting

2. Tidlig innsats. Arbeide for å beholde og øke kompetanse i alle barnehager og PP-tjenesten for å sikre at alle barn får et godt tilbud i samsvar med de behovene de har.

3. Iverksette trafikksikkerhetstiltak på Tretten med utgangspunkt i forslag fra foreldrerådene på Mosjordet og på Aurvoll.

4. Antall planleggingsdager i barnehagen bør reduseres. Kommunen bør finne nye måter å arbeide med planlegging og med kompetanseheving for de ansatte i barnehagen.

Antall plasser i drift barnehageåret 2011/12: 62

Orretun barnehage


1. Øke kompetanse på språk og språkutvikling hos de ansatte 2. Fordeling av minoritetsspråklige barn i barnehagen. De vil på denne måten bli lettere

integrert i samfunnet.


1. Knerten har 9 plasser på en avdeling som ikke har tilgang på vann, dette er lite gunstig. Trenger et minikjøkken for å lette arbeidet i hverdagen.


Vestlund barnehage

1. Beholde og øke de ansattes kompetanse er et tema som bør stå på tiltak både innenfor og utenfor ramma. Vi har muligheten til å sende folk på kurs, men vi har ikke mulighet til å gi f.eks støtte til videreutdanning.


1. Ny barnehage 2. Tilstrekkelig med plasser så vi kan tilby plasser gjennom hele året.


3. Kompetanse: Vi må jobbe for å beholde og øke de ansattes kompetanse i tillegg til å rekruttere nye. Viktig at barnehagene våre er attraktive arbeidsplasser som bidrar positivt til omdømmebygging for Øyer kommune. Det er nødvendig med virkemidler til rådighet for å lokke til oss kompetente medarbeidere.


9.7 Skolene inkl skolefritidsordningen

Felles Planer:

I 2011 fikk vi ny stortingsmelding om ungdomstrinnet. Denne vil legge noen nye føringer for ungdomsskolen framover. Innføring av valgfag vil foregå trinnvis fra høst 2012, for deretter å trappes opp til å gjelde alle trinn. Utgifter til valgfag kompenseres og er lagt inn i økonomi-plan. NyGiv er et annet satsingsområde som setter fokus på frafall i videregående skole og består av tiltak som skal settes inn på 10 trinn, midler er lagt inn i økonomiplanen. Regional opplæring -, yrkes- og veiledningskoordinator finansiert av bla regionkommunene bistår ungdomsskoler og videregående skoler med å skape bedre kontakt og helhet mellom de to skoleslagene i regionen.

Skolepolitisk utviklingsplan 2011 – 2015 er vedtatt. Planen angir retning og mål for Øyer-skolen og vil legge føringer for skolens arbeid i årene framover. Ansatte, foreldre, ledere og Komité 1 har vært involvert i arbeidet med planen, som dermed er godt forankret. Planen inneholder mange tiltak uten økonomiske konsekvenser, men også tiltak som ikke kan iverksettes uten tilføring av midler (svømmeopplæring, sosialrådgiverressurs på barne-skolene med mer).

Skolelokaler: Utbygging av Solvang skole er vedtatt, og Vidarheim og Solvang skole blir samlokalisert fra høsten 2013. For å unngå ekstra utgifter vil elevene på 5.-7. trinn flyttes over til Vidarheim skole i byggeperioden. Overføringen vil utløse noe ekstra utgifter til skole-skyss.

Tidlig innsats: Gjennom tett oppfølging og høy kvalitet i opplæringen skal alle være godt rustet når de går ut av grunnskolen, slik at de kan fullføre en videregående opplæring. Det skal legges vekt på tidlig innsats, både ved at det satses på større lærertetthet på de laveste klassetrinnene, og ved at det tas raskt tak i problemer som oppstår gjennom skolegangen. Varierte arbeidsmåter, og en helhetlig tilnærming til elever og lærlinger skal gi trivsel, motivasjon og mestring for alle. Tidlig innsats i skolen og godt tverrfaglig samarbeid er suksesskriterier for å motvirke mestringsproblemer, hindre frafall og skape et godt lærings-miljø for alle elever. Tverrfaglig samarbeid forutsetter at det settes av tilstrekkelig tid og vedlikehold av rutiner og kompetanse i alle ledd. Samarbeidet er svært sårbart for vakanse i fagstillinger. Effekt av tidlig innsats og godt forebyggende arbeid kan først måles når en har holdt fast ved denne strategien over tid.

Spesialundervisning: Øyerskolen har fremdeles et høyt antall elever med vedtak om spesial-undervisning. I prosjektet «Bedre læring» arbeides det på tvers av skolene med å styrke det 10-årige skoleløpet i kommunen, øke motivasjon og redusere antall elever som får spesial-undervisning. Arbeidet er prosjektfinansiert med midler fra Utdanningsdirektoratet og


Fylkesmannen: Prosjektet har fått nytt tilsagn om midler fra Utdanningsdirektoratet til og med skoleåret 2013/2014.

Særskilt norskopplæring: Øyer ungdomsskole og Solvang skole har pr 1. oktober 2010 44 elever med behov for særskilt norskopplæring, inkludert barn av asylsøkere. Skolene får midler til dette gjennom egne tilskudd/overføringer. Selv om disse elevenes læring har fått økt fokus, er det fortsatt behov for styrket innsats og økt kompetanse i norsk som 2.-språk og kulturforskjeller.

Rekruttering og videre-/etterutdanning: Regjeringens hovedprioritet for å få en god skole er å få flere og godt kvalifiserte lærere inn i skolen. Regjeringen vil satse på rekruttering av lærere og fortsette å bygge opp lærernes kompetanse gjennom en omlegging av lærer-utdanningen, og en fortsatt satsing på etter- og videreutdanning. Øyer kommune fikk tilstrekkelig antall kvalifiserte søkere til stillingene som ble lyst ut i vår. Nasjonal bestem-melse om lærertetthet i grunnskolen er ute på høring. Innføring av nasjonal bestemmelse vil forverre tilgangen på godt kvalifiserte lærere.

Skolefritidsordning (SFO): Omfang og kvalitet i skolefritidstilbudet var til vurdering i Komité 1 i 2008 og fra sommeren 2009 ble det innført felles SFO i fem av skolens ferieuker. Tilbudet er lokalisert på Solvang skole. Kommunebarometeret for 2011 viste at Øyer kommune ligger svært lavt på ansatte med fagutdanning i SFO. Satsene for SFO er uendret fra 2010, og fore-slås økt i 2012. Bakgrunn for forslaget er at skolene setter av mer tid til ledelse for å styrke kvaliteten i tilbudet og for å ivareta sentralt vedtatt norm for ledelse i SFO.

Idrett i skole: Idrett i skole har nå gått inn i en implementeringsfase, der en skal sikre at igangsatte tiltak blir godt implementert i alle skolene i regionen. Øyer ungdomsskole skal være pilotskole i 2011/2012, sammen med to barneskoler på Lillehammer. Det må arbeides med hvordan idrett i skole skal kunne ivaretas lokalt når prosjektet avsluttes. Det er ønskelig med en fortsatt regional satsing på idrett og folkehelse også etter prosjektperioden.

IKT-oppgradering: Midler til dekning av økte driftsutgifter etter IKT-oppgradering er lagt inn i skolenes rammer.

Elevtall: Elevtallet i barneskolene har kun en liten nedgang på 8 elever fra 2010 til 2011, dette er 11 færre enn forventet. Elevtallet vil gå gradvis nedover i årene framover. Med begrunnelse forventet elevtallsnedgang legger økonomiplanen opp til et rammekutt på 1 mill kr pr år fra høsten 2013. Aurvoll skole har hatt den største nedgangen, men elevtallet stabiliserer seg på ca 115 elever i årene framover. Ungdomsskolen får nedgangen i elevtall fra og med 2012.

Aurvoll skole


1. I større grad legge til rette for fysisk aktivitet 2. Vektlegge videre utvikling og ytterligere trykk på utøvelse av god klasseledelse og

struktur 3. Utvikle skolens utemiljø. Legge til rette for flere aktiviteter i skolens uteområde



1. Støyproblematikk i mat og helse, kunst og håndverksrom i gamlebygget. 2. Trafikksikkerhetsarbeid i tilknytning til skolens nærområde.

Solvang skole


1. Jobbe med sosial kompetanse – motvirke mobbing (PALS) 2. Tilrettelegge mot en skole. 3. Bedre/øke bruken av digitale verktøy – Its learning


1. Tidlig innsats og ansette SFO-leder. 2. Opprette PALS-team 3. Kompetanseheving- realfag

Vidarheim skole


1. Videreutvikle midtøkta 2. Jobbe fram mot én skole 3. Jobbe med sosial kompetanse


1. Leksehjelp for storskolen

2. Tidlig innsats

3. Gode/varierte læremidler

Øyer ungdomsskole

Prioriterte tiltak/endringer fra dialogmøtet(dialogmøtet ble ikke avholdt, punktene er fra brukerrådsmøte) – dekkes innenfor eksisterende ramme

1. Gjennomføre prosjektet ”Vurdering for læring”, fokus på ny vurderingsforskrift samt fortsette arbeidet med ”Bedre læringsmiljø”

2. Opprettholde skolens omdømme lokalt, regionalt og nasjonalt 3. Oppussing av enkelte klasserom


1. Læreverk i forhold til ny læreplan, nye lærebøker må kjøpes inn etter behov. Kostnad ca kr 330000,-.

2. Opprettholde tilbudet om Åpen skole og Basistreningstilbudet. Kostnad Åpen skole ca kr 150000. basistrening ca kr 130000.

3. Holde svømmehall åpen fra høstferie til påske, merkostnad drift ca kr 80000,-


4. Det må også tas høyde for kostnadene med den nye stortingsmeldingen om ungdomsskolen. Med bl.a. tilbud om valgfag og mulighet for faget ”Arbeidslivsfag”. I tillegg kostnader knyttet til eventuelt tilbud om at motiverte elever kan ta fag fra 1.klasse videregående skole. Disse tingene vil ha en kostnadsvirkning fra høsten

Læringssenter Øyer

Til etablering av Læringssenter Øyer ble det lånt kr 750.000 fra disposisjonsfondet mot tilbakeføring av kr 250.000 for hvert av årene 2011, 2012 og 2013. Denne forutsetningen er fulgt opp ved at netto rammen for læringsenteret er på minus kr 250.000 i 2012.

9.8 Felles helse- og familietjenesten/pleie og omsorg

Kommunedelplanen for omsorgstjenester (2010-2030) ble vedtatt i kommunestyret 27.5.2010. Det arbeides nå med å implementere handlingsprogrammet i virksomhetene, noe som involverer mange aktører i flere virksomheter. I utredningsarbeidet til denne planen ble det lagt et godt grunnlag for samarbeid mellom virksomhetene og frivillige organisasjoner. I gjennomføringsfasen er det et stort engasjement for gjennomføring og implementering av nye tiltak som er vedtatt. Det vil bli gjennomført en revisjon av handlingsprogrammet i 2012.

Stortingsmelding 47 Samhandlingsreformen (2009-2010) - Rett behandling - på rett sted - til rett tid: Stortingsmeldingen beskriver dagens og framtidens utfordringer innen helse- og omsorgsområdet og hvordan dette er knyttet til både et pasient- og samfunnsøkonomisk perspektiv. Reformen bygger på en forståelse av at bedre samhandling bør være et av helse- og omsorgssektorens viktigste utviklingsområder i framtiden.

Samhandlingsreformen skal bidra til å nå den norske velferdsstatens viktigste og vanskeligste mål; å sikre gode og lett tilgjengelige helse- og omsorgstjenester til alle som har behov for det, helst i eget lokalmiljø. Denne utfordringen er ikke ny eller nødvendigvis spesielt anner-ledes enn tidligere. Det nye er at tjenestene skal tilpasses langt flere og langt mer komplekse behov enn tidligere, og at kvalitetsnivået i tjenestene skal defineres og standardiseres.

Hvordan møter HEFA og PLO samhandlingsreformen: TRUST prosjektet - det regionale sam-arbeidet om helse- og omsorgstjenester mellom kommunene Ringebu, Øyer, Gausdal, Lillehammer og Sykehuset Innlandet, har pågått siden 2009. Prosjektet har satt i gang mange tiltak som i første rekke involverer eldreomsorgen i regionen. Prosjektet avsluttes 1.7.2012, tiltak og samarbeid overføres til ordinær drift og annen organisasjonsform i kommunene. Alt bygger på intensjonene i Samhandlingreformen, som nå er videreført gjennom ny Nasjonal helse- og omsorgsplan og understøttet av to nye lover: Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester og lov om folkehelsearbeid Samhandlingsreformen er omfattende og berører hele bredden i helsetjenestene - fra folkehelsearbeid til sykehustjenester. Det kan brukes mange ord på å beskrive utfordringer, virkemidler og tiltak, men det kan også gjøres enkelt ved å beskrive reformen i tre punkter: 1. Forebygge mer 2. Behandle tidligere 3. Samhandle bedre


Det kan sies at reformen like mye har karakter som et flerårig utviklingsprogram, som en tradisjonell reform. Viktige økonomiske og juridiske virkemidler er på plass, til en viss grad også faglige og organisatoriske virkemidler. De faglige og organisatoriske virkemidlene må i stor grad utvikles ut fra lokale forutsetninger og i nært samarbeid mellom kommunene og helseforetakene. Dette legges det da også opp til ved at et viktig styrende prinsipp i føringene som hittil er gitt fra statlige myndigheter, nettopp er at virkemidler og tiltak i størst mulig grad skal tilpasses lokale forhold. Ulik avstand til lokalsykehuset, ulike kommunestørrelser og ulikheter i omfang og innretting på eksisterende samarbeids-løsninger, er eksempler på forhold som gjør at gode virkemidler i en region kan være uhensiktsmessige i en annen. I helseregion Sør-Gudbrandsdal (Lillehammerregionen + Ringebu), gjør den korte avstanden til sykehuset at både er nødvendig og mulig med en alternativ innretting på virkemidlene. Tiltak som innebærer døgndrift vil det være naturlig å utvikle ved å ruste opp eksisterende tjenester, ikke ved å bygge opp en ny tjeneste i et nytt bygg. ”Lokalmedisinsk senter” (LMS) vil dermed bestå i at alle fire samarbeidende kommuner finansierer og bidrar med kompe-tanse i såkalte ”intermediære tilbud” innenfor ulike fagområder, og at dette lokaliseres til allerede eksisterende korttidsavdelinger. Sykehusets bidrag vil være kompetanse. En slik modell betyr at alle fire kommunene kan ta rollen som ”regional hovedaktør” innen ulike fagområder. At de nye tiltakene bygges opp med utgangspunkt i ”ordinære” tjenester, både i institusjon og i hjemmebasert omsorg, gir både muligheter og utfordringer. På mange måter ville det vært enklere å starte med et nytt bygg, nyrekruttert personale og en turnus som er tilpasset fra første dag. På den andre sida får man ved å gjøre det på denne måten, direkte og god oversikt over hva som skal til (hva som eventuelt mangler) for at de kommunale tjenestene skal framstå som robuste nok til å være en reell samhandlingspart med sykehusene. Vi ser allerede at det er flere ting som må på plass. Det kan nevnes noen eksempler på konkrete forbedringspunkter hvor det for tiden arbeides med løsninger fra kommunenes side: 1. Styrking av legetjenesten ved de kommunale institusjonsplassene 2. Styrking av ledelsesfunksjonene med fokus på fagutvikling og koordinering 3. Styrking av grunnbemanningen og disponering av fagressurser i turnus. Elektronisk samhandling er en viktig forutsetning for realisering av samhandlingsreformen. Gode IKT-løsninger kan bidra til bedre behandling, mindre pasienttransport, bedre lokale helsetilbud, bedre utnyttelse av ressurser og styrking av pasient- og brukerrollen. Regjeringen vil derfor fremme en stortingsmelding om IKT i helse- og omsorgssektoren i løpet av 2012. Fordi vår region har kommet langt med konkrete tiltak, har vi også god oversikt over utfordringer innen IKT-området som det haster å finne løsninger på. Det er derfor opprettet et selvstendig prosjekt, TRUST IKT hvor det er utarbeidet både en for-analyse og en prosjektbeskrivelse som grunnlag for å søke om midler til å gjennomføre et pilotprosjekt i vår region. Vi har tett dialog med sentrale myndigheter om hva vi mener er nødvendig utvikling av IKT-løsningene.


Selv om det fortsatt gjenstår mye arbeid for å kunne si at vi er i mål, vil erfaringene, kunnskapen og ikke minst måten de fire kommunene og sykehuset har organisert sam-handlingen på, være viktig å bygge på når Nasjonal helse- og omsorgsplan skal gjennomføres i sin helhet. Vi kom tidlig i gang, og vi har i dag en god samhandling både mellom kommunene og mellom kommunene og sykehuset. Det betyr også at vi ligger godt an i forhold til å kunne hente ut de helsemessige gevinstene av reformen.

9.9 Helse- og familietjenesten

Helsefremmende og forebyggende arbeid må stå sentralt i virksomheten i økonomiplan-perioden. Dette er i samsvar med føringer i samhandlingsreformen, kommunestyrets prioritering av tidlig innsats og en oppfølging av handlingsplanen i kommunedelplan for omsorgstjenester. For øvrig ligger det også føringer i andre vedtatte kommunale planer. Ny lov om helse- og omsorgstjenester og lov om folkehelsearbeid trer i kraft fra 1.1.2012, det må sikres at prioriteringer i økonomiplanen gjør det mulig å følge opp mål og sikre lovpålagte tjenestetilbud i tråd med nytt lovverk. 2010/2011 har vært preget av endring og omstilling innenfor flere områder i virksomheten. Gjennom prioriteringer i budsjett og økonomiplan for 2011 -2014 har det vært mulig å realisere en ny avdelingslederstilling. Stillingen kom på plass i august 2011 og denne kompletterer ledernivået under virksomhetsleder og skal bidra til en styrking av virksom-hetens lederteam. Stillingen er også tillagt ansvaret for kommunens koordinerende enhet for habilitering av barn/unge (jfr. nytt lovkrav i Helse- og omsorgsloven § 7-3). Organisasjonsendringen skal sikre mer fokus på overordnet ledelse og utvikling, utfordringer og mål for virksomheten og styring og samordning av oppgaveløsning. Dette er viktig med tanke på budsjettansvar og muligheter for tettere oppfølging av tjenester som har vesentlig økonomisk betydning. Det har pågått et utredningsarbeid for å få avklart lokalisering, innhold og kapasitet i kommunens legetjeneste. I møte 20.10.11 (K-sak 91/11) vedtok kommunestyret at lege-tjenesten skal fortsette med delt løsning i eksisterende lokaler. Det er ikke avsatt midler til oppgradering av lokalene i økonomiplanperioden. Kommunestyret opprettet samtidig stilling for fastlønnet lege i kommunens femte legehjemmel. F.o.m. høsten 2012 er det lagt inn midler til ½ legestilling, planen er å kombinere denne delstillingen med tilsvarende delstilling ved Tretten sjukeheim (PLO sin økonomiske ramme). Det har vært utfordringer knyttet til oppfølging av offentlige oppgaver pga. den generelle kapasiteten i legetjenesten, i tillegg til skifte i stillinger. Når det gjelder rekruttering, ser det imidlertid ut til at Øyer er en attraktiv kommune å jobbe i, og det er tilstrekkelig antall kompetente søkere til stillingene. Økte utgifter til legevakt er lagt inn i økonomiplanen med kr 50.000, dette er et svært usikkert anslag på merutgiftene. Det har vært gjennomført et prosjekt i forhold til tidlig intervensjon (3. år) som det arbeides med en videreføring av i 2012. Prosjektet er i 2011 blitt utvidet til å omfatte barnehage-sektoren, og det er bl.a. prioritert tiltak for fremmedspråklige grupper. Personell i tjenestene har nedlagt en betydelig innsats innenfor daglig drift. Tiltak og innhold i prosjektet er i tråd med føringer i samhandlingsreformen, og det er vesentlig å få tiltakene implementert i daglig drift som et ledd i kommunens satsing på forebyggende arbeid.


Arbeidet med ny rusmiddelpolitisk plan er påbegynt og vil få en tydelig tidliginnsats-profil. Ferdigstilling er blitt forsinket p.g.a. andre prioriterte oppgaver, men mål og forslag til tiltak vil være i tråd med føringer i samhandlingsreformen og kommunale føringer og vil derigjennom bidra til å løse kommunes utfordringer på best mulig måte. Planforslaget kommer til politisk behandling. Planen vil også omfatte retningslinjer for salg- og skjenke-bevillinger, dette er viktig å ha på plass før kommunestyrets behandling av bevillinger for neste periode. Plan for psykisk helse oppdateres parallelt med ny rusplan. Det er tilsatt psykolog i 50 % stilling som tiltrer høsten 2011 (samarbeid med Lillehammer kommune). Stillingen er et ledd i arbeidet med å øke kompetansen i kommunen i tråd med krav og forventninger i samhandlingsreformen, og den er en satsing på forebyggende helsearbeid og tidlig innsats. Stillingen er så langt finansiert av midler fra Helsedirektoratet. NAV kontoret er blitt godt etablert i løpet av 2010/2011. Driften preges av at det er tatt tak i oppgaver og utfordringer på en god måte. Det er nylig gjennomført tilsyn fra fylkesmannen på kommunale tjenester i NAV, og det ble ikke funnet noen avvik. Gjennom fylkesmannen er det gitt prosjektmidler til boligsosialt arbeid i NAV fra 2012. Dette muliggjør realisering av en prosjektstilling til oppfølging av brukere med særskilte behov på dette området og skal bidra til at flere kommer i aktivitet/arbeid. Stillingsressursen vil også være en styrke for kommunens eget prosjekt i forhold til unge sosialhjelpsmottakere, se nærmere omtale under arbeid og aktivitet. Avdeling for Arbeid og aktivitet tilrettelegger aktivitet og arbeid for ulike grupper og er en base for både dagtilbud og arbeidskvalifisering. Bedriften Øyer A-senter er i løpet av 2011 blitt flyttet ut av Øyer aktivitetssenter og er nå lokalisert på Hafjellrampa. Snekkerverkstedet som i sin tid ble finansiert av Øyer A-senter, ble overtatt/kjøpt av Øyer kommune i 2011. Kommunestyret bevilget i sak 56/11, kr 250.000 til et treårig prosjekt og engasjement av 60 % stilling for prosjektmedarbeider. Midlene ble dekket av disposisjonsfondet og videreføring er innarbeidet i økonomiplanen med kr 300.000 pr år fram til midten av 2014. Stillingen skal ha ansvar for tett individuell oppfølging av unge sosialhjelpsmottakere og tilrettelegging av arbeidskvalifiserende tiltak for disse og er forankret i avdeling for arbeid og aktivitet. I økonomiplanen er lagt inn en forutsetning om reduserte utgifter til økonomiske sosialhjelp med kr 300.000 pr år fra høsten 2012. I formannskapets saldering er det innarbeidet ytterligere kutt på kr 100.000 i 2013, kr 150.000 i 2014 og kr 200.000 i 2015. PP tjenesten har hatt et utfordrende år i 2011, men stabil bemanning ser ut til å være på plass igjen fra 2012. Det er tatt initiativ til etablering av faglig nettverk/kompetanse-samarbeid med kommuner i regionen, dette må det arbeides videre med i økonomiplan-perioden. I 2011 ble stillingsressurser omdisponert til en 50 % logopedstilling med arbeids-område forebyggende arbeid for barn i førskolealder. Stillingen er besatt og samarbeidet med barnehagene er godt i gang. Barneverntjenesten er blitt styrket i 2011 gjennom økte bevilgninger i statsbudsjettet for 2011. Styrkingen er kommet vel med for utfordringene er store og tiltakene kostnadskrevende. Nytt avdelingsledernivå/organisasjonsendringen i virksomheten, vil bl.a. gjøre det mulig å sette et økt fokus på oppfølging av barnevernsarbeidet. Samarbeidsavtale med den statlige barne- og familieetaten og Øyer kommune er under utarbeiding og skal bl.a. bidra til forventningsavklaringer mellom stat og kommune.


Det foreligger kommunestyrevedtak om bosetting av 15 flyktninger pr år i perioden 2011 – 2013. jfr. K-sak 64/09. Rådmannen er gitt fullmakt til å justere antallet ut fra sentrale bosettingsbehov og tilgjengelige ressurser. Øyer kommune har et relativt stort mottak sammenliknet med andre kommuner i Oppland. Mottaket representerer en ressurs for kommunen, men også spesielle utfordringer for å sikre integrering av de voksne, og gode oppvekstforhold for barna. Mottaks- og integreringsarbeidet involverer i praksis de fleste virksomhetene i kommunen, arbeidet settes på dagsorden i ulike relevante fora. Det forventes ny forespørsel fra IMDI om mottak utover 2013, forespørselen blir lagt fram for kommunestyret i økonomiplanperioden. Virksomhetens oppgaver er preget av stor kompleksitet, hvor de enkelte tjenesters aktivitet innenfor ett område påvirker behovet for tjenester innenfor et annet, noe som gir stort behov for samordning. Det forutsettes at overordnet strategisk ledelse, økonomistyring, utvikling og samordning av tjenestetilbud skal stå sentralt i økonomiplanperioden. Det er nødvendig med økt fokus på ressursutnyttelse og det forebyggende arbeidet må prioriteres for å redusere framtidig bistandsbehov Prioriterte tiltak/endringer fra dialogmøtet – dekkes innenfor eksisterende ramme

1. Noen av tiltakene i prosjekt tidlig intervensjon implementeres i daglig drift.

2. Kompetanseheving ihht. Kompetanseplan

3. Veiledningstilbud til ansatte


Tidlig innsats: Tidlig i alder og tidlig i forløp 1. Sikre at alle tiltak i prosjektet ”Tidlig intervensjon” implementeres i daglig drift. 2. Sikre ressurser til tett individuell oppfølging av brukere innenfor NAV/arbeid og aktivitet 3. Styrke kapasiteten i helsetjenesten

9.10 Pleie og omsorg – institusjon og hjemmetjenester

Det ble fra første september gjennomført en organisasjonsendring innenfor PLO, der de to virksomhetene hjemme- og institusjonstjenesten ble slått sammen til en virksomhet. Denne virksomheten disponerer 62,3 mill kr, dvs. 26,8 % av netto driftsbudsjett. Pleie- og omsorgs-tjenester ytes til alle aldersgrupper med utgangspunkt i både fysiske, psykiske og sosiale behov. Tjenestene innebærer også helsetjenester. Selv om det brukes en stadig større andel av ressursene til yngre brukere, er det likevel de eldre som utgjør hovedtyngden. I takt med at kommunen tilføres nye oppgaver fra sykehusene, stilles tjenestene overfor økte utfordringer, blant annet i forhold til spesialisert kompetanse og utstyr.

Mange brukere har sammensatte behov og får flere typer tjenester samtidig, og behovene endres gjerne over tid. Dette stiller krav til samordning, fleksibilitet og oversikt. Tjenestene kan betraktes som ledd i en kjede. For at ressursene skal utnyttes optimalt og komme flest mulig til nytte, er det viktig at nødvendig hjelp gis på laveste effektive nivå i kjeden (LEON -prinsippet). Det er utarbeidet kriterier for tildeling av tjenester som er implementert i organisasjonen, der omstilling av ressurser fra sykehjemmet til hjemmetjenesten gjennom-


føres. Dette er en krevende prosess man er godt i gang med, og som man forventer vil gi gode resultater. Det er en stor utfordring ved denne omstillingen at budsjettrammene reduseres raskere en det planen for omstrukturering legger opp til. Strategiene/tiltakene for å lykkes med omstillingen innenfor de økonomiske rammene i økonomiplanen jobbes det kontinuerlig med gjennom oppfølging av virksomheten.

PLO- tjenestene i kommunen har de siste årene fått flere og mer sammensatte oppgaver. Dette gir store utfordringer med tanke på å finne gode løsninger for bærekraftige tjenester økonomisk sett, men ikke minst å sikre gode tjenester til pasientene. Drift og ressurs-analysen, utført av Rune Devold AS, har sett på mulighetene for å gjøre endringer i praksis ved tildeling av tjenester i virksomhetene etter LEON prinsippet. Gjennomføring av Devolds konklusjoner er avgjørende for å løse dagens og fremtidens utfordringer innenfor tjeneste-nes budsjettramme. Konklusjonene i Devold-rapporten sammenstilt med vurderinger utført sammen med virksomhetene, er at utviklingen av gode tjenester i årene fremover innebærer at ressurser fortsatt omstilles fra ordinære sykehjemstjenester til hjemmetjenester. For å nå denne målsettingen er de nye kriteriene et nyttig hjelpemiddel som sikrer den ønskede omfordeling av ressurser mellom PLO- tjenestene i årene fremover.

Sammenliknet med budsjettet for 2011 er rammen redusert med 1 million begrunnet i en mer optimal utnytting av omsorgstrappa, og med kr 550.000 begrunnet i aktivitetsreduksjon og ny organisering. Begge disse tiltakene er en oppfølging av økonomiplanen 2011 – 2014. Rammen er økt med kr 150.000 til dagaktivitetstilbud for demente og med kr 80.000 til dekning av økt kommunalt driftstilskudd til private fysioterapeuter. Begge tiltakene dekkes gjennom økt rammetilskudd.

Midler til samhandlingsreformen 6,1 mill kr, er i påvente av en plan for disponering lagt på budsjettet for Fellesutgifter, en betydelig del av disse midlene vil bli overført til virksomhet PLO. Rådmannen har fullmakt til å fordele samhandlingsmidlene. Prioritert tiltak fra dialogseminaret ”PLO, lavterskel” er forutsatt finansiert innenfor virksomhetens ramme.


1. Se hele PLO under ett, og kunne benytte ressurser og kompetanse på tvers, - videreføre påstartet arbeid og gjennomføre planlagt organisering. Vurdere alternative turnuser og evt. etablere det, for å få bedre stabilitet og økte stillingsbrøker.

2. Tilbud om samtaler primærkontakt - pårørende/bruker iht. serviceerklæring, inkludert tilbud om gjennomgang av helsetilstand og medisinbruk sammen med lege.

3. Ivareta den positive holdningen og samhandlingen innen PLO i ledergruppa og blant de ansatte. Dette er positivt innen alle områder, og det vil kunne redusere sjukefraværet og bedre kvaliteten enda mer.



1. Melde oss på TRUST samarbeidet, - rehabiliteringsplasser Tretten sjukeheim 2. Starte byggeprosjekt:

sørge for at alle trinn i omsorgstrappa etableres

etablere bofellesskap for demente

funksjonelle rom på sjukeheimen (25 rom uten dusj, en avdeling der 13 pasienter deler 1 dusj)

3. Bedre lavterskeltilbudet, etablere et pilotprosjekt for å bli ”best” på forebyggende tiltak og praktisk bistand

Hjemmehjelp/praktisk bistand (min 2009 nivå)

Transporttilbud

Dagsenter og aktiviteter

Behandling og sosial stimulering

Mat og omsorg 4. BO HJEMME LENGRE GJENNOM TIDLIG INTERVENSJON

9.11 Kultur (Kulturskole, bibliotek, kultur, barne- og ungdomsarbeid)


1. Skatepark, forprosjekt 2. Styrke idrettssamarbeidet, omdisponering av midler (se punkt 2, tiltak som krever

økte rammer) 3. Koordinatorfunksjon kulturtilbud Bakketun, Tunfaret, Øvregate og Tretten

sjukeheim, kontaktmøter/kulturnett. 4. Vitalisere idrettsråd 5. Styrke samarbeid Øyer/Tretten, fellesprosjekter og fordele tjenester 6. Oppdatere adresselister og oppdatere lister og informasjon på nettet.


1. Utvide Kulturskoletilbudet i henhold til opptrappingsplan vedtatt for kulturskolen i kommunestyret høsten 2009

2. Idrettskonsulent, kommunal andel til idrettskonsulent i spleis med idretten som ser for seg å kombinere idrettskonsulent og daglig leder ØTI. Helhetlig blikk på midler til idrett, idrettskonsulent vs hallstyrer.

3. Fredagstilbud på ungdomsklubben, rusfritt. Utvide ungdomskonsulentstillingen.

Midler til å skjøtte vertskapsfunksjonen for vennskapskommunetreffet er fjernet i 2012 og 2013, men lagt inn igjen i 2014. Til styrking av ledelse/allment kulturarbeid forankret i den evalueringen av organisering og arbeidsfordeling innen virksomhet Kultur som ble gjennom-ført høsten 2010, må rammen økes til dekning av de reelle økte utgiftene. Til oppfølging av K-sak 68/09 – Øyer kulturskole, status og utfordringer – er lagt inn en økning på kr 250.000 i 2012, kr 350.000 i 2013 og kr 400.000 pr år fra 2014. I 2012 dekker dette teatertilbud, treblåserlærer og en utviding av sanglærertilbudet. I 2013 utvides med filmtilbud. Hoveddelen av aktiviteten innen kulturskolen flytter til nye lokaler ved Solvang


skole høsten 2013. Satsene for brukerbetaling innenfor kulturskolen er økt med ca 3,5 % fra 2011 til 2012. Fra det tidspunktet Øyer flerbrukshall er i drift er forutsatt en netto inntektsøkning som følge av utleie av idrettshallene (Øyer og Tretten) på kr 150.000 pr år.

9.12 Eiendom og anlegg


1. Sentrumsvedlikehold: Vedlikehold av grøntanlegg og plukking av avfall i sentrums- og rekreasjonsområdene

2. Sentrumsutvikling: Det må utarbeides utomhusplan for å ivareta utvikling av Øyer S innenfor de bevilgninger som foreligger. Avsatt 300.000 kr i 2011 og ytterligere 650.000 kr i 2012 og 2013. Involvere private/næringslivet til å delta.

3. Administrative forhold: Rullering av handlingsdelene i Trafikksikkerhetsplanen og Klima- og energiplanen og revisjon av forskriftene for innsamling av husholdningsavfall/renovasjon


1. Planlagt vedlikehold av kommunale bygg Brukerrådet er av den formening at det bør avsettes midler til å ivareta planlagt vedlikehold av kommunale bygg. Tiltakspakka i 2009 fra staten var en gavepakke for kommunen, men registreringsarbeidet som ble utført i forbindelse med den og i 2008 i forbindelse med en KS-undersøkelse om vedlikeholdsetterslep i offentlige bygg, viser at behovet for planlagt vedlikehold er stort. Tiltakene omfatter alt fra utskifting av ventilasjonsanlegg som er over 50 år gamle, utskifting av vinduer og dører og etterisolering mht energisparetiltak, utvendig og innvendig maling av bygningene, ombygging av varmeanlegg fra elektriske panelovner til vannbårne varmesystemer med jord-, grunn- eller biovarme som energibærer, sikring av inngangspartier, adgangssystemer med nøkkelkort, tilfredsstille krav om universell utforming og så videre. Det finnes tiltak som koster mange millioner kroner, og det vil være økonomisk riktig å avsette et beløp hvert år til slike tiltak. 2. Reasfaltering av faste dekker Kapitalslitet er større enn tilgjengelige ressurser for vedlikehold, dvs. at faste dekker slites raskere ned enn hva vi klarer å rehabilitere. Det trengs ekstra økonomiske ressurser for å vedlikeholde asfaltdekkene, ellers vil de gå i oppløsning. Vi har ca 22.000 m2 asfaltert vegbane, og rehabilitering koster fra ca 95 kr/m2 – 110 kr/m2 inkl mva avhengig av mengde og følgearbeid som må utføres. Eksempler er Furuvegen, Bakkevegen, Skogvegen, Lyngvegen og Haugsgutua. FOKUS: Det fokuseres på 2 vegparseller i 2012


1. Haugsgutua: Vegbana er sterkt slitt etter mye tung transport. Vegen er ca 400 m lang og har et asfaltert areal på ca 2250 m2. Kostnader med reasfaltering estimeres til ca 225.000 kr inkl mva. 2. Furuvegen: Asfalten er vel 25 år gammel og sterkt krakelert og slitt. Vegen er ca 1240 m lang og har et asfaltert areal på ca 6850 m2. Estimerte kostnader til reasfaltering er på ca 650.000 kr inkl. mva.

Virksomheten har ansvaret for kommunens vaktmester- og renholdstjeneste, tilskudd til private veger, kommunale utleielokaler, grøntanlegg, kommunale veger inkl veg- og gatelys.

Rammen er redusert som følge av overføring av midler til fysisk skilting fra drifts- til investeringsbudsjettet (kr 400.000) og som følge av at radon-registeringen er fullført i 2011 (kr 80.000). Rammen er økt med kr 35.000 til oppretting av tidligere rammejustering og med kr 90.000 til 20 % økt renholdsstilling ved Tretten kontorbygg/samf.hus. F.o.m. 2013 er det forutsatt en reduksjon av energikostnadene på kr 700.000 pr år begrunnet i at Øyer kommune har høye energikostnader sammenliknet med andre kommuner.

Felles brann- og feietjeneste for Lillehammer, Øyer og Gausdal etableres fra 1.1.2012 (K-sak 89/11). Brann - og feievesenet organiseres som et interkommunalt samarbeid etter Kommunelovens § 27. Til brannberedskap budsjetteres det i 2012 med kr 3.456.000 tilnærmet samme beløp som i 2011, som andel fra Øyer kommune til felles brannvesen. I brannvesenets budsjett ligger det en avsetning til utskifting av maskinpark på kr 1.250.000 i 2012, en økning på 25 % fra 2011 på grunn av utvidet samarbeid. Gjennom denne praksis løser brannvesenet selv behovet for utskifting av større og mindre kjøretøy.

Kommunestyret ba i økonomiplanen for 2009 - 2012 (vedtaket punkt 13) rådmannen i sam-arbeid med Øyer kommunale boligstiftelse, om å utarbeide en sak for politisk behandling om framtidig utvikling av kommunal eiendomsmasse og eventuell omorganisering av den kommunale boligstiftelsen. Saken er utsatt i påvente av eierskapsmeldingen. Kommune-styret tok i K-sak 66/10 i møte 28.10.10 stilling til eierskapspolitikken for Øyer kommune. Med denne avklaringen er grunnlaget for oppfølging av saken lagt, det har dessverre ikke vært mulig å få fram denne saken foreløpig.

Eiendom og anlegg - selvkostområde F.o.m. 2011 er budsjetteringen av indirekte utgifter for selvkosttjenester lagt om, i forbindelse med omleggingen ble det opprettet ny virksomhet ”Eiendom og anlegg selvkost-område”. Tjenestene budsjetteres i balanse under de respektive virksomhetene, selvkost-tjenestenes andel av indirekte utgifter utgiftsføres på selvkosttjenesten og godskrives virksomhet 200 Fellesutgifter.

Gebyrene for renovasjon er foreslått økt med fra 2,1 – 3,2 %. Unntak er containerrenovasjon som foreslås økt fra kr 1.443 til kr 1.944 ekskl moms, dvs med ca 35 %.

Feiing og tilsyn skjøttes av de tre kommunenes felles brann- og feietjeneste. Gebyr-inntektene overføres i sin helhet til brann- og feietjenesten, mens andel av fellesutgifter og støttefunksjoner (indirekte utgifter) tilbakeføres til Øyer kommune. Feiegebyret er redusert med 5 % fra kr 395 til kr 375 pr pipe/pipeløp.


9.13 Vann og avløp


1. Ferdigstille hovedplan for vann og avløp snarest. 2. Info om virksomheten i Hærdera, på hjemmesiden etc. 3. Info om brukerrådsarbeid, utfordre til engasjement. 4. Bidra til interesse for VA-faget gjennom samarbeid med skolen.


Ingen

F.o.m. 2011 er budsjetteringen av indirekte utgifter for selvkosttjenester lagt om. Tjenestene budsjetteres i balanse under de respektive virksomhetene, selvkosttjenestenes andel av indirekte utgifter utgiftsføres på selvkosttjenesten og godskrives Fellesutgifter. Indirekte utgifter for VA-tjenestene utgjør kr 1.190.000. Avskrivninger og renter for VA-tjenestene utgiftsføres også på selvkosttjenesten og godskrives ”Bygningsmessige investeringer”, for 2012 er avskrivninger og renter beregnet til kr 5.967.000.

Budsjettforslaget gir 91,2 % dekning for vann og 92,2 % dekning for avløp. Det legges opp til bruk av fond ca 2 mill kr til sammen for vann og avløp for å oppnå full dekning. Beholdning fond pr utgangen av 2010 var til sammen 7,8 mill kr.

Det er ikke forslått noen økning av gebyrene for boliger og fritidsboliger fra 2011 til 2012, dette er tredje året på rad uten gebyrøkning, dette innebærer en betydelig reduksjon av gebyrnivået for perioden 2009 – 2012. Tilknytningsgebyret for nærings- og offentlig virksomhet både for vann og avløp reduseres fra kr 100 pr m2 bruksareal til kr 80 pr m2 bruksareal, dvs med 20 %. Når det gjelder abonnementsgebyret for næring er dette endret slik at gebyret beregnes pr 1.000 m3 i stedetfor pr 500 m3 i 2011. Sistnevnte gir en reduksjon av årsgebyrinntektene på mellom kr 300.000 og kr 400.000. For abonnenter med stort vannforbruk innebærer dette en stor reduksjon av utgiftene.

9.14 Bygg/anlegg/geomatikk (inkl jord-, skogbruk og vilt)


1. Utviklingen av faglederkonseptet og BAG som organisasjon 2. Videreføre arbeidet med skanning og bruk av saksbehandlingssystemet for å gjøre

BAG til en heldigital avdeling.


Ingen enkelttiltak. (Balansen mellom selvkost og ikke selvkost i forhold til den økonomiske rammen tilknyttet kommunens planoppgaver og planansvar må imidlertid følges spesielt, se egen gjennomgang tilknyttet konsekvenser for planrammen.)

Midler til fullføring av skiltingen av nye vei- og gateadresser i bygda er lagt inn i investeringsbudsjettet.


Opplysninger til eiendomsmegler blir formidlet via Infoland (statlig instans), 25 % av gebyr-inntektene overføres Infoland til dekning av administrative utgifter, blant annet innfordrings-utgifter.

Bygg, anlegg, geomatikk - selvkostområde Selvkosttjenester innenfor BAG er reguleringsplaner, byggesaker og kart-/delingssaker. F.o.m. 2011 ble budsjetteringen av indirekte utgifter for selvkosttjenester lagt om, i forbindelse med omleggingen er det opprettet ny virksomhet ”BAG selvkostområde”. Tjenestene budsjetteres i balanse under de respektive virksomhetene, selvkosttjenestenes andel av indirekte utgifter utgiftsføres på selvkosttjenesten og godskrives virksomhet 200 Fellesutgifter. Selvkosttjenestene innenfor BAG er forutsatt å bidra med kr 670.000 til indirekte utgifter i 2012.

Det ble i 2010 foretatt en gjennomgang av gebyrene og betalingssatsene for bygge-, delings- og plansaker. Av kommunestyrets vedtak (K-sak 68/10 i møte 28.10.10) framkommer blant annet at sammenstillingen med andre kommuner viser at det er tatt hensyn til lokale forhold og at Øyer derfor ligger noe høyere enn andre kommuner for enkelte sakstyper, men noe lavere for andre sakstyper. Kommunestyret ba om en utredning om hva de økonomiske konsekvensene ville bli ved å senke gebyrene for reguleringsplaner, hytte-/delings- og dispensasjonssaker til noenlunde samme nivå som i våre nabokommuner Gausdal, Ringebu, Lillehammer. Denne utredningen ble behandlet i planutvalget 18.10.11 (PU-sak 50/11), planutvalget tok rådmannens vurdering av gebyrnivået for selvkosttjenester for bygge-, delings- og plansaker til etteretning. Økningen i gebyrene fra 2011 til 2012 varierer forholdsvis mye, men ligger stort sett betydelig over deflatoren i statsbudsjett (3,25 %). Hovedårsaken til dette er at lønns-utviklingen for de stillingskategorier som skjøtter disse tjenestene både har vært og er, sterkere enn gjennomsnittet for kommunal sektor. For nærmere detaljer henvises det til gebyrregulativet.


Overordnet målkart 2012 med kommentarer


10. MÅLKART 2012

Kommentarer til målene i overordnet målkart for 2012:

SAMFUNN 1. Øyer kommune skal tilrettelegge for en aktiv steds- og næringsutvikling som skal bidra til at kommunens innbyggertall årlig øker med 1 %. For 2012 er målet 5150 innbyggere.

Det skal etableres 50 nye helårs arbeidsplasser innen utgangen av 2014. Det er et gjennomgående mål at innbyggertallet i kommunen øker, samt at det etableres nye helårs arbeidsplasser. For å oppnå disse målene skal Øyer kommune tilrettelegge for en aktiv steds- og næringsutvikling, noe som operasjonaliseres gjennom påfølgende resultat-mål. Pr. 01.07.11 er innbyggertallet i Øyer på 5101. En årlig økning på 1 % i tilsier et mål om 5150 innbyggere i løpet av 2012. Når det gjelder etablering av 50 nye helårs arbeidsplasser innen 2014 er dette et mål som vanskelig lar seg måle, da det ikke finnes tilgjengelig data-grunnlag for å telle nyetablering av antall helårs arbeidsplasser i kommunen. Det er derfor ikke mulig å følge opp gjennom konkret kvantifisering, men dette er likevel en viktig målsetting å ha fokus på.

1 a) Det tilrettelegges for boligtomter i kommunen Tilrettelegging av boligtomter er et viktig virkemiddel for å kunne nå målsettingen om økt folketall. Det finnes i dag 20 klargjorte boligtomter i kommunen, mens det fram mot 2013 er planlagt 130 nye kommunale tomter. I tillegg kommer klargjorte arealer for rekkehusbebyggelse. Måloppfyllelse måles ut fra antall klargjorte boligtomter b) Det skal være klargjorte næringstomter i kommunen, regulert og tilrettelagt med vann og avløp I Kommuneplan 2003-2015, har Øyer kommune en målsetting om at vi skal sikre god tilgang til næringsarealer. Å ha klargjorte næringstomter i Øyer er et viktig virkemiddel for å kunne nå målsettingen om 50 nye helårs arbeidsplasser innen utgangen av 2014. Per i dag er det henholdsvis 38 dekar klargjort i Øyer sogn og 4,5 dekar på Tretten. Fram mot 2013 er det planlagt klargjort 50 dekar i Øyer sogn. Måloppfyllelse måles ut i fra klargjorte næringstomter i de to sognene c) Arbeid med gjennomføring av mindre sentrumsutviklingstiltak i Øyer sentrum gjennomføres, og arbeid med tre større sentrumsutviklingstiltak igangsettes. Sentrumsplan for Øyer sentrum forventes ferdigbehandlet i første halvår 2012. Når arbeidet med sentrumsplanen er ferdigstilt er det viktig å rette fokus på gjennomføring av sentrumsutviklingstiltak som følger av planen. Slike tiltak vil være viktig for å nå målet om en aktiv steds- og næringsutvikling, samt økt innbyggertall og etablering av nye helårs arbeidsplasser. Handlingsplanen i sentrumsplan for Øyer sentrum er omfattende og har tidshorisont utover 2012. Imidlertid er det en rekke mindre tiltak knyttet til for eksempel belysning og beplantning som bør kunne gjennomføres før sommersesongen 2012. Videre er flere større tiltak aktuelle å sette i gang, eksempelvis turveg langs Lågen, miljøgate og opprusting av idrettsplassen. Måloppnåelsen vurderes ut fra om mindre sentrums-


utviklingstiltak som følger av sentrumsplan for Øyer sentrum er gjennomført i løpet av 2012, og om minimum tre større tiltak er igangsatt. d) Prosjektet Stedsutvikling Tretten gjennomføres Å skape attraktive sentrum er viktige bidrag for å sikre befolkningsvekst og næringsutvikling i kommunen. Dette vil blant annet dreie seg om å skape gode møteplasser for befolkningen og kunne tilby egnede næringslokaler. Prosjektet Stedsutvikling Tretten igangsettes på nyåret 2012, og behovet for en områdeplan for Tretten sentrum vil bli vurdert i løpet av prosjektet. Måloppnåelsen vurderes ut fra om prosjektet er gjennomført i løpet av 2012 eller ikke. e) Full barnehagedekning gjennom hele året Full barnehagedekning gjennom hele året vurderes som et viktig virkemiddel for å oppnå målsettingene om både befolkningsvekst og næringsutvikling. Øyer kommune har også som målsetting i Kommuneplan 2003 – 2015, at ”alle barn og unge skal ha gode og trygge oppvekstvilkår.” En uttalt strategi i denne forbindelse, er å ”sikre alle som ønsker det en privat eller kommunal barnehageplass.” Måloppnåelse vurderes ut i fra antall barn på venteliste, og gjelder uavhengig av rett til plass etter barnehageloven.

2. Øyer kommune har et godt omdømme.

2 a) Innbyggerundersøkelse gjennomføres i 2013 For å fange opp innbyggernes vurderinger omkring kommunens omdømme bør Øyer kommune gjennomføre KSs Innbyggerundersøkelse. Undersøkelsen gjennomføres i 2013.

b) Øyer kommune skal oppnå minimum 5 stjerner i undersøkelsen Kvalitet på nett Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) gjennomfører årlig undersøkelsen Kvalitet på nett, hvor kommunens hjemmesider måles i forhold til kriteriene tilgjengelighet, bruker-tilpasning og nyttig innhold. Undersøkelsen gir en god indikasjon både på innholdet på kommunale nettsider og hvor brukervennlige sidene er. Måloppnåelse måles ut fra antall stjerner kommunen oppnår på undersøkelsen, og nås ved minimum 5 stjerner. c) Øyer kommune skal ha minimum 35 positive (omdømmebyggende) presseomtaler i lokale og/eller nasjonale medier Tellende presseomtale er nyhetsoppslag, kronikker eller andre omtaler som fremhever kommunale tjenester på en positiv måte. Veiledende norm er et omfang på minimum ¼ side per omtale. Mindre notiser og nyhetsoppslag i GD’s lokalsider er ikke tellende.

LÆRING/FORNYELSE Øyer kommune er en utviklingsorientert, endringsvillig og attraktiv arbeidsgiver.

a) Tilstrekkelig antall kvalifiserte søkere til utlyste stillinger Det er viktig for kommunen å rekruttere og beholde kvalifisert arbeidskraft. Tilstrekkelig antall kvalifiserte søkere til utlyste stillinger er en god indikator for å måle om Øyer kommune blir oppfattet som en utviklingsorientert, endringsvillig og attraktiv arbeidsgiver. Måloppnåelse måles med at det er minimum tre kvalifiserte søkere til utlyste stillinger.


b) Minst 90 prosent av kompetanseutviklingstiltakene i virksomhetenes kompetanseplan skal gjennomføres For å sikre realisme og ambisjonsnivå, samt fokus på betydningen av reell gjennomføring av kompetanseutviklingstiltak, settes det eksplisitt målkrav på resultatoppnåelse. Måloppnåelse rapporteres i prosent av det totale antall planlagte tiltak, akkumulert gjennom året. c) Arbeidsmiljøet er preget av vilje og støtte til utvikling Øyer kommune har vedtatt å gjennomføre regelmessige medarbeiderundersøkelser. Dette gjør vi fordi vi tror at gode tjenester til brukerne starter med fornøyde og kompetente medarbeidere. Med regelmessige medarbeiderundersøkelser vil vi bli bedre i stand til å gjøre de riktige tingene på riktig måte når det gjelder arbeidssituasjon og arbeidsmiljø. Humankapitalindeksen (HKI) er en indeks som måler sentrale momenter for leder- og medarbeiderengasjement, som forventninger, ressurser, omsorg og oppmuntring. Slik er HKI ikke bare en spørreundersøkelse, men det er oppfølgingen etter selve undersøkelsen som er avgjørende for resultatet. Neste undersøkelse er planlagt gjennomført 1. tertial 2012. Undersøkelsen har seks dimensjoner. Den sjette dimensjonen fokuserer på om ”noen på jobben oppmuntrer meg til å videreutvikle meg”. Maksimal score (snitt) er 5. Resultatmålet settes til bedre enn 4,5.

MEDARBEIDERE Øyer kommune har et godt arbeidsmiljø som gir medarbeiderne

mulighet til å yte gode tjenester.

a) Det gjennomføres medarbeidersamtale for alle ansatte Ved å fokusere på gjennomføring av medarbeidersamtaler (og rapportering av at dette faktisk skjer i hver enkelt virksomhet), fremheves betydningen av oppfølging av den enkelte medarbeider. Det forutsettes at maler for medarbeidersamtaler i Øyer kommune legges til grunn for samtalene. b) Det gjennomføres i henhold til lederavtalene 3 ledersamtaler mellom rådmann og hver enkelt virksomhetsleder. Dette inkluderer medarbeidersamtale og samtale for å ferdigstille lederavtalen for kommende år. c) Høy total humankapitalindeks Se beskrivelse av HKI ovenfor. Mål: 24 (maksimal score (snitt) er 30). d) Med fokus på nærvær og trivsel skal sykefraværet i løpet av året reduseres med 5 prosentpoeng (ut fra gj.snitt fravær for 2011 og sammenligning av like kvartaler i 2011 og 2012), inntil sykefraværet er på et nivå på 6-7 prosentpoeng eller lavere. Målformuleringen tar hensyn til at det er ulike utfordringer knyttet til sykefravær innen


virksomhetene. Det er samtidig viktig å erkjenne at det alltid vil eksistere et sykefravær, som ligger mellom 6-7 prosent. Det gjøres oppmerksom på at det egenmeldte fraværet er inkludert i tallene.

ØKONOMI Aktiviteten er tilpasset den økonomiske rammen.

Budsjettrammen skal holdes Ved hver rapportering, skal forventet årsresultat angis med prognose og det skal angis konkrete tiltak som muliggjør et årsregnskap i balanse

FSKs innstilling. FSK sak 107/11, møte 08.11.11 56

Fokusområde Gjennomgående mål Resultatmål Indikator Rapport Rapporteringstid

Fokusområde Gjennomgående mål Resultatmål Indikator Rapport Rapporteringstid Samfunn 1. Øyer kommune skal

tilrettelegge for en aktiv

steds- og

næringsutvikling som

skal bidra til at

kommunens

innbyggertall årlig

øker med 1 %. For

2012 er målet 5150

innbyggere. Det skal

etablere 50 nye helårs

arbeidsplasser innen

utgangen av 2014.

2. Øyer kommune har

et godt omdømme

a) Det tilrettelegges for

boligtomter i kommunen

b) Det skal være klargjorte

næringstomter i kommunen,

regulert og tilrettelagt med vann

og avløp

c) Arbeid med gjennomføring av

mindre sentrumsutviklingstiltak

i Øyer sentrum gjennomføres,

og arbeid med tre større

sentrumsutviklingstiltak

igangsettes.

d) Prosjektet Stedsutvikling

Tretten gjennomføres

e) Full barnehagedekning

gjennom hele året

a) Innbyggerundersøkelse

gjennomføres i 2013

b) Øyer kommune skal oppnå

minimum 5 stjerner i under-

søkelsen Kvalitet på nett

c) Øyer kommune skal ha

minimum 35 positive

(omdømmebyggende)

presseomtaler i lokale og/ eller

nasjonale medier

a) Antall klargjorte tomter

b) Antall dekar i Øyer sogn

Antall dekar i Tretten sogn

c) Gjennomført/ikke gjennomført

d) Gjennomført/ikke gjennomført

e) Venteliste

a) Innbyggerundersøkelsen

b) Difis Kvalitet på nett-

undersøkelse

c) Pressedekning definerte

kriterier (web-nyhetssøk)

a) Kommunenivå

b) Kommunenivå

c) Kommunenivå

d) Kommunenivå

e) Kommunenivå

a) Kommunenivå

b) Kommunenivå

c) Kommunenivå

a) Årlig

b) Årlig

c) Årlig

d) Årlig

e) Tertial

a) Årlig

b) Årlig

c) Tertial

Læring/

fornyelse

Øyer kommune er en

utviklingsorientert,

endringsvillig og

attraktiv arbeidsgiver

a) Tilstrekkelig antall kvalifiserte

søkere til utlyste stillinger

b) Minst 90 prosent av

kompetanse-utviklingstiltakene

i virksomhetenes kompetanse-

plan skal gjennomføres

c) Arbeidsmiljøet er preget av

a) Minimum tre kvalifiserte

søkere

b) Måloppnåelse i prosent,

akkumulerte tall

c) HKI, punkt 6 – over 4,5

a) Virksomhetsnivå

b) Virksomhetsnivå

c) Virksomhetsnivå

a) Årlig

b) Årlig

c) Årlig


vilje og støtte til utvikling

Fokusområde Gjennomgående mål Resultatmål Indikator Rapport Rapporteringstid

Fokusområde Gjennomgående mål Resultatmål Indikator Rapport Rapporteringstid Medarbeidere Øyer kommune har et

godt arbeidsmiljø som

gir medarbeiderne

mulighet til å yte gode

tjenester

a) Det gjennomføres medarbeider-

samtale for alle ansatte

b) Det gjennomføres i henhold til

lederavtalene 3 ledersamtaler

mellom rådmann og hver enkelt

virksomhetsleder

c) Høy total humankapitalindeks

d) Med fokus på nærvær og trivsel

skal sykefraværet i løpet av året

reduseres med 5 prosentpoeng

(ut fra gj.snitt fravær for 2011 og

sammenligning med like

kvartaler i 2011 og 2012), inntil

sykefraværet er på et nivå på 6-7

prosent eller lavere.

a) Måloppnåelse i prosent,

b) Måloppnåelse i prosent,

c) HKI minimum 24

d) Agresso/sykefraværs-statistikk

a) Virksomhetsnivå

b) Virksomhetsnivå

c) Virksomhetsnivå

d) Virksomhetsnivå

a) Tertial

b) Tertial

c) Årlig

d) Tertial

Økonomi Aktiviteten er tilpasset

den økonomiske

rammen

Budsjettrammen skal holdes Forventet årsresultat skal angis med

prognose og det skal angis konkrete

tiltak som skal muliggjøre et

årsregnskap i balanse

Virksomhetsnivå

Tertial

Brukere 1. Øyer kommune har

fornøyde brukere som

blir møtt med respekt

2. Øyer kommune

legger til rette for

dialog og medvirkning i

saker som angår

brukerne

3. Øyer kommune

leverer tjenester av god

faglig kvalitet med

fokus på tidlig innsats

Virksomhetene angir resultatmål og

indikatorer

Virksomhetene angir resultatmål og

indikatorer

Nasjonale indikatorer for objektivt

målt kvalitet/faglige

minstestandarder


11. TABELL: ØKONOMIPLAN 2012 – 2015

A. Frie inntekter og finansposter B-2011 2012 2013 2014 2015

Økte midler

Frie inntekter: Økning fra B-2011 - 2012 205490 22870 22870 22870 22870

Frie innt: Effekt demografiutvikling, red overføringer fra staten -3000 -3000 -2500

Frie innt: Red skjønnsmidler E6-utb f.o.m. 2013 -1000 -1000 -1000

Frie innt: Red skjønnsmidler minoritetsspråkl barn f.o.m. 2013 -400 -400 -400

Frie inntekter: Økning som følge av redusert INGAR-trekk (inntektsgarantiordn) 155 205 205

Frie innt: Barnehager - økn til dekning av gradvis økt tilsk% priv barnehager

Frie innt: Vekst i frie innt fra 2011 - 2012, 1 promille av landet, opptr valgfag U-sk 160 320 405

Eiendomsskatt. Regnskap 2010: 16,7 mill 17100

Eiendomsskatt: Nye objekter 400 800 1200 1600

GE A/S: renteinntekter, 12 mndr NIBOR pr 01.07.11 + 0,5 % = 4,25%, 7 % 2015 1372 215 215 215 1245

GE A/S: utbytte. Regnskap 2011: 3500' , legger inn 2500' 2240 260 260 260 260

Eidsiva Energi AS: Ansvarlig lån, renteinnt etter tilbakebet dfond Stav ridehall 130

Eidsiva Energi AS: utbytte: I hht 3-årig utbytteplan. Regnskap 2011=2065' 1960

IKOMM A/S: Utbytte: Regnskap 2011=0 0

Disposisjonsfond: Adressering - 50 % av utgiftene 190

Bruk av bundet driftsfond: STAV - ridehall 800

Lån av disposisjonsfondet: STAV - ridehall, tilbakeføring i l a planperioden 4200

Sum økte midler 28935 20060 20670 22815

Reduserte midler

Renteinntekter, generelt 2000

Diverse elementer renter og avdrag:

Invest Økoplan 2011 - 2015: 4 % rente og avdrag inkl VA og renter startlån 1600 4850 7750 8045


Herav: Trodal og boligfelt Tingberg: Forutsatt dekket av salgsinntekter -940 -1600 -1575 -1545

K-sak 66/11: Utbygging Solvang skole: 64,7 mill (økt fra 28 mill) 575 1715 2260 2215

K-sak 66/11: Idretts-/flerbr.hall, 26,9 mill (gym.sal lagt inn tidl med 7 mill) 400 800

K-sak 67/11: Flerbrukshus, kulturskoledelen til Solvang 115 115 Ny barnehage Øyer: Erfa tilsier at beregn 14 % tilsk må erstattes med lån 180 350 340

Orretun: Oppgr av arbeids-, personalrom, garderober, invest netto 3 mill 120 230

Øyer K Boligstiftelse: Overf av eiendommer/nedbet lån - red. renter og avdrag

Hafjell Alpinsenter A/S: Utbytte (K-sak 26/08). R 2010=190', R2011=0 350 150 150 150 150

Rentekompensasjon (inkl Solvang): Prog 2011= 2160 2560 500 500 500 500

Til investbudsj: Diverse poster i 2012, bl a STAV - ridehall 4,2 mill 500 6030 500 500 500

Investeringsbudsjettet: differanse avdrag startlån 450

Avsetning disposisjonsfond, likviditet 500

Netto driftsres: Foreslått avsetn 3 mill tils de to dfondene i 2012, gradvis opptr 1785 715 965 1215 1465

Læringssenter Øyer: Tilbakef av lån av disp.fondet, kr 250.000 i 2011, -12 og -13 250 250

BAG: Tilbakef av lån av disp.fondet, kr 50' t.o.m. 2013 (Bilkjøp) 50 50 50

Sum reduserte midler 8930 7560 11785 12815

Endring sum fordeling drift 20005 12500 8885 10000

B. Driftsbudsjettet 2012 2013 2014 2015

Frigitte midler

Virksomhet 100: Sentrale styringsorganer og stab

V100: Fellesenhet Økonomi - reduksjon pga GAT-soft innføringen

V100: Valg 65 65 0 65 0

V100: Opplæring nye folkevalgte, videreføre som årlig bevilgning 50

V100: Kontrollutv og revisjon: Ekstaord GLØR iks - prosjekt i 2010, videreført 852 5 15 15

V100: Regionrådet: Delt på 3, eventuell alternativ fordeling frigjør midler

"Virksomhet": Fellesutgifter

V200: Ressurskrevende brukere: særskilt tilskuddsordning 1270

V200: GE AS: Godtgj for egenprod kraft - just. 01.01.09 (gj 5 år): Avsatt næring 1040

V200: Sentrumsforskjønning 150 150 150 150 150


V200: Kirkegårds./renholdsutstyr: Ekstrabevilgning i 2011 og 2012 150 0 150 150 150

Virksomhetene 300 - 330 inkl private barnehager (Fellesutg)

V..: Gradvis nedtr driftsutg nivå kommunale barnehager 300 500 500 500

Virksomhetene 340 - 390: Skolene inkl Læringssenter Øyer

V390: Læringssenter Øyer: Tilbakeføring lån av disposisjonsfondet 250 250

Skolestruktur: samordn Vidarh/Solv (K-sak 62/10) - innsp drift skole 1280 2780 2780

Skole: Kutt i rammer etter sammenlikning med Kommgr 11 H-2012 810 1350 1350 1350

V3..: Voksenopplæring - endret organisering

Virksomhetene 400 - 460: HeFa og PLO

V420: HeFa - reduserte utgifter til økonomisk sosialhjelp 150 300 300 300

V440: PLO - Omst - Optimal utn av omsorgstrappa, oppf. Devold-rapport 1000 1000 1000 1000 1000

PLO: Aktivitetsreduksjon og endret organisering 550 550 550 550

Virksomhet 500: Kultur

V500: Vennskapskommunesamarbeid: Vertskap 120 120 120 0 120

V500: Kulturskolen - Tine lokalene: Leieavtale ut 2013 - beholdt utgiftsnivået

Virksomhetene 550 - 570: EA, VA og BAG

V550: Skolestruktur: samordn Vidarh/Solv (K-sak 62/10) - red. FDV-utgifter 220 520 520

V550: Radonregistering, fullføring 80 80 80 80 80

V560: VA - Andel renter og avdrag 6590 -790 700 2065 3500

V570: Redusert driftsramme tilbakeføring dispfond (Bilkjøp f.o.m. 2009 t.o.m. 2013) 50 50 50 0 0

Sum frigitte midler 2740 6715 9525 11000

Økt binding av midler

Virksomhet 100: Sentrale styringsorganer og stab

V100: Kontingent KS og FOU, økt utgift 40 40 40 40

V100: Valg 65 0 95 0 95

V100: Seniortiltak, personal/sekretariat 270 270 270 270 270

V100:Økt frikjøp hovedverneombud (AMU 2/10) 50 50 50 50


V100: Økt frikjøp hovedtillitsvalgte, vekst i medlemstall Fagforb og Utdanningsforb 75 75 75 75

"Virksomhet": Fellesutgifter

V200: Ø/T kirkel råd: Utvidet kirketj, økt ramme ref 1. tertialrapp 2011 75 75 75 75

V200: UngdomsOL 2016: Bidrag fra Øyer 1,5 mill kr fordelt over 5 år tom 2016 225 300 375 375

V200: Filmsatsing i Innlandet (K-sak 36/11) 90 90 90 90

V200: Sivilforsvarslager - Øyers andel 45 45 45 45

V200: VM alpint 2019: Tilskudd til invest i alpinanlegget, inntil 1 mill (K-21/11) ??

V200: Gjesteelever (underdekning) 500 500 500 500

V200: Samhandl.reformen: 20 % av utg til med beh + utskriv klare pas + foreb tiltak 6100 6100 6100 6100

V200: Samhandlingsreformen: Tidl års midler til foreb tiltak 80

V200: 3 - 1 samarbeid GIS: Andel av årlig driftsutgift utover VA- og BAG-andel

V200: Økte renteinnt GE og EE AS: Avsettes til næringsfond 1160

Virksomhet 300 - 330: Barnehagene inkl barneh under Fellesutgifter

V200: Priv barneh: Økt tilsk fra 89,25 % (2011), 91,42 % (2012) 690 690 690 690

V200: Priv barneh: Økt utg pga eksist.utgnivå kommunale barnehager 600 200 200 200

V200: Skjønnsmidl, merket "minoritetsspråkl barn i barneh", videref i planperioden 400 400 400 400

V200: Fjerning av kontantstøtte 2 - år H-12: Økt etterspørsel etter barnehagepl 100 100 100 100

V200: Priv barneh: Økt overf pga eventuelt utvidet plasstall ?

V3--: Komm b.hage Øyer: FDV-utg utover dagens nivå V og O - ca 670.000 ?

Virksomhetene 340 - 370: Skolene

V3..: Vidarheim: Driftskonsekv av tilknytning komm vann-/avløpssystem 10 10

V3--: Idrett i skole - implementeringsprosjekt. Partnerskapsmidler ?

V3..: Statens Pensjonskasse: Red arbsgiverandel i 2011 (11 %), 2012 (12,4 %) 450 450 450 450

V370: Nytt valgfag i U-skolen - innføres over 3 år f.o.m. H 2012, 2 timer/uke/trinn 75 235 395 480

V370: "Ny GIV": Statlig prosjekt f.o.m. 2012, ekstra undervisning vårh 10. trinn 60 60 60 60

V3--: IKT - Oppgradering DIG 3, årlig driftsutgift 120 120 120 120

Virksomhetene 400 - 460: HeFa og PLO

V400: Helsetjenesten - Legevakt - usikkert utgiftsnivå 50 50 50 50

V400: Helsetj - Økt legebem, avvente samhandlingsreformen


V420: HeFa - Sosialhjelpsutgifter, prosjektleder 60 % (K-56/11) 300 300 150 0

V4..: Samhandlingsreformen: Egenandel øyeblikkelig hjelp, fra 2016

V4..: Demente - dagaktivitetstilbud 150 150 150 150

V4..: Øyer Kommunale boligstiftelse: Husleieøkning

V4..: Priv fysiot: Overg fra ref fra folketrygden til økt kommunalt driftstilskudd 80 80 80 80

Virksomhet 500: Kultur

V500: Ny organisering - For liten økning i rammen 150 150 150 150

Virksomhetene 550 - 570: EA, VA og BAG

V550: Korrigering av justeringer for husleieendringer, 1. tertial 2011 35 35 35 35

V550: Tretten kontorbygg/samf hus: 20 % økt renholdsstill 90 90 90 90

Diverse:

V910: Mvakomp.for invest: Gradvis utfasing av budsjettert beløp i driftsbudsjettet -1705 570 1140 1705 1705

V--: Samhandlingsreformen: Økt satsing forebygging

V--: Statsbudsjettet 2012 - statlige satsinger forutsatt dekket av økte frie innt. 1000 1000 1000 1000

V--: Lønnsvekst 2010 (overheng) og 2011: Underdekning ref 1. tertialrapport 1000 1000 1000 1000

V--: Prisvekst 2011: Utgift utover budsjett 2011 200 200 200 200

V--: Prisvekst til 2012: Konsum 2,0 %, deflator 3,25 % 2030 2030 2030 2030

V--: Lønnsvekst: 4 % til 2012 8200 8200 8200 8200

V--: Seniorpolitikk - ramme: Prognose for 2011 = 700.000. NB: Endr retnlinjer 560 140 140 140 140

V--: Premieavvik - amortisering: Endring, reduksjon fra 15 til 10 år 300 300 300 300

Utbyggingsprogram - andel sentrumsringfondet (K-35/08) 1000

V350/550: Nye Solvang m/flerbrukshall: Økte FDV-Utgifter 460 1100 1100

V--: Pensjon - Stor usikkerhet, kalkyler tilsier at budsjettert nivå holder

Sum økt binding av midler 24270 25230 26415 27605

Endring drift -21530 -18515 -16890 -16605

C. Endring disponibelt -1525 -6015 -8005 -6605

Finansieringsbehov - konsekvensjustert økonomiplan -1525 -6015 -8005 -6605


Prioriterte tiltak:

Dialogseminaret 2010: K-sak 68/09 - Øyer Kultursk: Satsing utover fase 1, se nedenfor

Dialogseminaret 2010:K-sak 4/10 - Kommunedelplan for klima og energi, tiltak

Dialogseminaret 2010: K-sak 10!10 - Trafikksikkerhetsplanen, se investeringsplanen

Dialogseminaret 2011: HeFa-stilling, sikre videreføring: Ligger inne i økoplanen

Dialogseminaret 2011: PLO: Lavterskel - prosjekt -550 -550 -550 -550

Dialogseminaret 2011: Vedlikehold kommunale bygg, spesifikasjon er utarbeidet

Kommunestyrevedtak:

K-sak 3/11: Strategisk næringsplan

K-sak 7/11: KID-prosjektet: Videreført i 2011. Midler lagt inn i 2012, se nedenfor

K-sak 14/11: Overordnet risiko- og sårbarhetsanalyse, se investplanen

K-sak 100/11: Øyer sentrum, stedsutvikl: Omr.reg til off ettersyn, se investplanen

K-sak 30/10: Kommunedelplan for omsorgstjenester 2009 - 2030 K-sak 73/11: "Trustprosjektet" og "Helseregion S-Gudbr.dal": Videreføring/-utv

K-sak 88/11: Skolepolitisk utviklingsplan 2011 - 2018

K-sak 101/11: Boligplan 2011 - 2015

K-sak 91/11:Helsesenter

Saker "på gang":

Ruspolitisk plan

Oppretting av ungdomsråd

Samlet finansieringsbehov -2075 -6565 -8555 -7155

Kommunestyrets saldering:


Endringer i frie inntekter og finansposter:

Rente på lån settes til 3,5 % i stedet for 4 % 650 650 650 650

Avsetn netto driftsres settes til 3 mill kr pr år (lavere i 2014) 250 740 750

Orretun: Oppgradering kuttes ut, frigjør renter og avdrag 120 230

Barnehage i Trodal: Utsettes 780 1900 1920 1910

Næringsfondsmidler til økt tilskudd skiløyper og tilskudd Øyer næringsråd 200 200 200 200

Vidarheim: Ombygging til barnehage, investering 7 mill, renter og avdrag -200 -475 -465

Tretten sjukeheim: Byggeprosjektet, resterende lånebehov 34,8 mill (1/2 effekt 2015) -1100

Trodal rundkjøring: Brutto investering 3,1 mill, renter og avdrag halv effekt 2013 -45 -90 -90

Tretten kirke: Ett års forskyvning av oppstart av investeringen, frigjør 135 135

Avsetning netto driftsresultat: Økning, formannskapets innstilling -1555 -390 -795

Tretten sjukeheim: Planl.midler til utb/rehab, overføring til investeringsbudsjettet -800

Endringer i driftsbudsjettet:

Idrettshallene: Økte inntekter etter at Øyer flerbrukshall er i drift 75 150

Økt tilskudd skiløyper og tilskudd til Øyer næringsråd -200 -200 -200 -200

Kulturskole: Oppfølging av K-sak 68/09 -250 -350 -400 -400

Utviklingsstrategstilling, vakanse 700 700 700 700

Barnehagene: Red ramme på grunn av strukturendr, oppstart ny struktur jan 2014 500 500

Generelt effektiviseringskrav 0 250 500 750

Legestilling: Økn med 1/2 stilling (kombineres med 1/2 legestill Tretten sjukeh) -250 -500 -500 -500

Lønns- og prisvekst, redusert avsetning til dekning av økte utgifter 1500 1500 1500 1500

Sosialtjenesten, Reduksjon av gjennomsn stønadslengde og andel utover 6 mndr 100 150 200

Energikostnader: Reduksjon av utgifter pr m2 (Kommunebarometeret) 700 700 700

Kollektivtransport: Videreføres i 2012 -250

Statsbudsjettet 2012 - statlige satsinger forutsatt dekket av økte frie innt 1000 1000 1000 1000

Skolene: Rammekutt med begrunnelse forventet elevtallsnedgang 450 1000 1000

PLO, lavterskel: Finansieres innenfor rammen 550 550 550 550

Vidarheim som barnehage: FDV-utgifter utover innsparinger Orretun og Vestlund -220 -220

Sum frigjorte midler 2075 6565 8555 7155

Samlet finansieringsbehov -2075 -6565 -8555 -7155

Økonomiplan i balanse 0 0 0 0

Kommunestyrets vedtak – K-sak 118/11, møte 24.11.11 Side 65 65

12. BUDSJETTSKJEMA 1 – BEVILGNINGSBUDSJETTET 2012

INNTEKTER I BEVILGNINGSBUDSJETTET Budsjett Budsjett Regnskap Budsjett

Tall i 1000 kr 2012 2011 2010 2010

Skatt på inntekt og formue 104 280 99 290 102 938 105 048

Rammetilskudd inkl. skjønns- og inntektsutjevnende tilskudd 124 080 106 200 75 562 70 352

Eiendomsskatt 17 500 17 100 16 653 16 300

Flyktningetilskudd 7 310 7 310 8 499 8 499

Lånekompensasjon 2 060 2 560 2 045 2 760

Andre tilskudd 0 0 11 983 10 567

SUM FRIE DISPONIBLE INNTEKTER 255 230 232 460 217 680 213 526

Renteinntekter 3 585 3 372 5 328 3 127

Utbytte 4 660 4 550 5 031 5 968

Renteutgifter, provisjoner o.l. -9 820 -10 590 -12 050 -9 574

Avdrag på egne lån -13 465 -12 575 -10 169 -11 640

NETTO FINANSTRANSAKSJONER -15 040 -15 243 -11 860 -12 119

Dekning av tidligere års underskudd 0 0 0 0

Til ubundne avsetninger -4 855 -2 585 -8 359 -7 359

Til bundne avsetninger 0 0 -7 626 -160

Disponering av tidligere års overskudd 0 0 5 090 5 090

Bruk av ubundne avsetninger 4 390 850 3 258 3 313

Bruk av bundne avsetninger 800 0 3 990 820

BRUK/AVSETNING AV RESERVER 335 -1 735 -3 647 1 704

Til finansiering av utgifter i investeringsbudsjettet -7 780 -950 -2 252 -1 737

TIL FORDELING DRIFT 232 745 214 532 199 921 201 374


13. BUDSJETTSKJEMA 2 - TIL FORDELING DRIFT 2012

Virksomhet Budsjett Budsjett Regnskap

Tall i 1000 kr 2012 2011 2010

Politisk styring og administrasjon

Netto driftsramme 16 805 15 691 14 683

Fellesutgifter

Netto driftsramme * 34 765 23 212 15 344

Fellesenhet skatt/innfordring

Netto driftsramme ** 0 0 773

Mosjordet barnehage


Orretun barnehage


Vestlund barnehage

Netto driftsramme 2 647 2 569 997

Aurvoll skole


Solvang skole


Vidarheim skole


Øyer ungdomsskole


Øyer læringssenter

Netto driftsramme -250 0 1 597

Helse- og familietjenesten


Pleie og omsorg ***



Kultur


Eiendom og anlegg


Vann og avløp ****

Netto driftsramme 0 0 -7 885

Bygg, areal, geomatikk


Skatt og finans

Netto driftsramme -1 785

Bygningsm investeringer ****

Netto driftsramme -7 101 -8 461 -2 341

BAG selvkostområde

Netto driftsramme 0 0 0

Eiendom og anlegg selvkostområde

Netto driftsramme 0 0 0

232 745 214 532 198 173

* Budsjett 2011 inneholder kompensasjon for pris- og lønnsvekst 4,5 mill kr.

* Budsjett 2012 inneholder kompensasjon for pris- og lønnsvekst 7,1 mill kr.

** Fellesenhet skatt/innfordring har en netto ramme = 0. Utgiftene dekkes ved overføringer fra

de fire samarbeidskommunene. Øyers andel er budsjettert under politisk styring og adm.

*** Pleie og omsorg , tidligere PLO institusjon og PLO hjemmetjenester

**** Bygningsm investeringer inkl VA-virksomhetens renter og kalkulatoriske avskrivninger

Økonomiplan 2012-2015oyer.custompublish.com/getfile.php/1823862.1851.abyefsebvv/... · FSKs...

Documents

Transcript of Økonomiplan 2012-2015oyer.custompublish.com/getfile.php/1823862.1851.abyefsebvv/... · FSKs...