Kompetansedag - barnehager

INKLUDERING

Helgeland

Tirsdag 09.10.18

Inkludering mål for dagen

• Du skal ha fått et innblikk en den historiske rammen rundt inkludering

• Du skal vite definisjonsgrunnlaget for inkludering

• Du skal vite hva nyere forskning og rammeplan sier om inkludering

• Du skal ha gjort deg noen tanker om hva god inkludering krever av deg som ansatt i barnehagen

Det er lettere å bygge

sterke barn

enn å reparere

ødelagte voksne…..

F. Douglass – min oversettelse

Barnehageansatte!• Unik mulighet for å utgjøre en forskjell!

• Utdannet personell

• Personell med erfaring

• Ser nesten alle barn mellom 1-5 år

• Ca. 8 timer daglig

• Møter foreldre to ganger hver dag

• Har andre instanser samme mulighet?

• ALTSÅ: Norges viktigste jobb

Inkludering - historikk

Inkludering historikk 1881- ca1970

a) Forhistorien om elever med funksjonsnedsettelser :

FRA: Ingen opplæringsrettTIL: Begrenset opplæringsrett

v. SÆRLOVGIVNING (1881 -1951)

SEGREGERING

-> kritikk av segregerte tilbud -> paradigmeskifte

INTEGRERING fra ca 1970

Inkludering – historikk 1970-årab) 1970-åra: Integrering lovfestes.

Blomkomiteen: Integrering betyr

deltakelse

tilhørighet

medansvar

1975 Lovendring i grunnskoleloven:

’Integreringsloven’. Spesialskoleloven avvikles

-> Tilpasset opplæring.

Inkludering historikk 1980 - 1990

c) Internasjonalt:

1980-åra: Radikal kritikk av såkalt mainstreaming i USA -> inclusive education

- en feilslått integreringspolitikk overfor funksjonshemmede og dels overfor minoritetsspråklige i skolen

1990-åra: UNESCO -> inclusive educationSalamancaerklæringen 1994

Inkludering historikk 1990 - 2000d) 1990-åra: Inkludering introduseres i Norge

1990 Ansvarsreformen/

"HVPU-reformen"

Spesialskolereformen:

Spesialskolene avvikles

1990-åra - 2000-tallet:

INKLUDERINGL97 – Inkludering.

Opplæringslova 1998.Kunnskapsløftet 2006

Salamanca erklæringen 1994

– Inkludering innebærer at skoler legger til rette for opplæring av alle barn uansett fysiske, intellektuelle, sosiale emosjonelle, språklige og andre forutsetninger

– Dette omfatter også funksjonshemmede og særskilt begavede barn, gatebarn, barn som er i arbeid. Barn fra avsidesliggende strøk, nomadiske miljø, barn fra språklige, etniske eller kulturelle minoriteter og barn fra andre vanskeligstilte områder eller grupper

• UNESCO, Salamanca 1994, pkt 3 (min oversettelse)

Inkludering 2018

• Fra 2005 er barnehage sett som en del av utdanningssystemet

• Barnehagen skal være en fellesarena i samfunnet – som fremmer inkludering, læring og sosial tilhørighet for alle, uavhengig av kulturell bakgrunn

• Barnehagen skal legge et godt grunnlag for videre utvikling og læring. Målet er en trygg barnehage med kvalifiserte og omsorgsfulle voksne, en barnehage der barna kan leke og lære.

Politiske signaler

Fra rapporten- utfordringen:

• Det er et paradoks at ansatte med

spesialpedagogisk kompetanse skriver

sakkyndige vurderinger mens barn og unge

ofte møter assistenter.

• Det finnes ca. 15–25 prosent av barn og unge

som har så store utfordringer at de trenger en

form for tilrettelegging i barnehage og skole

Fra rapporten

«Inkluderende felleskap for barn og unge» (ekspertgruppen for barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging - 2018)

Fra rapporten

inkluderende felleskap for barn og unge (ekspertgruppen for barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging)

Fra rapporten – Løsningen:

Et helhetlig system for en inkluderende og tilpasset pedagogisk praksis

• Barn får hjelp og støtte der de er

• Tidlig iverksettelse tilpasset den enkelte og innenfor det inkluderende felleskapet

• Alle barn med behov for særskilt tilrettelegging møter pedagoger med relevant og formell pedagogisk kompetanse

• PPT organiseres mer tverrfaglig og slik at den er nærmest mulig barnehager og skoler

• At det utvikles et støttesystem for barn og unge og for lærere, pedagoger og andre ansatte i barnehager og skoler.

Inkludering og barnehagen

Barnehage – noen tall fra 2016

I Meld. St. 24 (2012–2013) påpekes det at framtidens barnehage både vil

være en velferdsarena, en barndomsarena og et første frivillig trinn i

utdanningen

Barn i bhg. Barn med

minoritets-

bakgrunn

Antall bhg,er driftsutgifter Går i private

bhg,er

283 000 46 300 5980 15% av

kommunens

totale budsjett

I gjennomsnitt kr.

150 600 pr barn

49%

av barna

Andel barn i barnehage 2017

80% av ett- til toåringene og 97% av tre- til

femåringene gikk i barnehage i 2017. Det

betyr at Norge er blant de OECD-landene

hvor flest barn går i barnehage.

(Nordahl m. fl. 2018)

Hva preger inkluderende barnehager? Stemmer fra grasrota (Anne Lise Arnesen m. f. 2012)

• Bruker det barna er opptatt av

• Rom for alle barn.

• Positiv til forskjeller og ulikheter

• Alle barn skal føle seg som en del av felleskapet

• Et fysisk tilrettelagt for alle funksjonsnivå

• Et sted alle blir sett for den man er.

Summeoppgave – Nå har du fått en innblikk i hva som

kjennetegner en inkluderende barnehage

1. Er den barnehagen du jobber i inkluderende? Finn et ark og sett opp plusser og minuser.

2. Diskuter funnene dine med sidemannen din Ta vare på arket!

Inkludering et komplekst begrep

Inkludering er

• Å få tilgang til samfunnsgoder

• Likestilling, likeverd og sosial rettferdighet

• Demokratiske verdiger, medvirkning og

deltakelse

• Balanse mellom felleskap og mangfold

• Inkludering som grunnlag for å leve vanlige liv

Inkludering er også • Et politisk prinsipp

• En verdi og grunnlag for deltakelse i et demokratisk samfunn

• En rettighet som gir tilgang til samfunnsgoder

• En norm som skaper grenser for det normale og det avvikende

• Inkludering som nærhet

• Inkludering som en egenskap ved miljø, undervisning eller en person

Inkludering fordi:• En inkluderende praksis motvirker marginalisering

og ekskludering

• Inkluderende miljø er et felleskap som må basere seg på deltakelse, respekt og anerkjennelse

• Inkludering gir kvalitet fordi det skaper opplevelse av tilhørighet, skaper ønske om å delta hos barna

Sosialt deltakendefaglig

Psykisk erfart

Inkludering/

ekskludering

En tredelt definisjon Vi inngår i ulike felleskap/inkluderingsrom; søskenflokken, familien, barnehagen, avdelingen/basen, med 5-årsgruppa, på speider`n… Listen kan bli lang.

Vi er mer og mindre inkludert i disse gruppene og føler oss mer og mindre hjemme innenfor gruppen.

Som voksen kan du velge en del av disse gruppene men som barn er du prisgitt dine foreldres ønske om hvilke fellesskap du skal være en del av. Samtidig er en del tilfeldigheter……

Sosial deltakende inkludering

• Forholdet til jevnaldrende er vesentlig

• Barnehagen er en STOR sosial arena

• Evnen til å etablere og opprettholde

vennskap og mestre det sosial

fellesskapet er viktig

Det er godt å ha noen

• https://www.youtube.com/watch?v=pSd_vMUwpBk

• Venner betyr mye for oss mennesker, både voksne og barn. Læringsmiljøsenteret har laget filmen "Det e godt å ha någen" for å fremme vennskap i barnehagen.

Summeoppgave

• Hvor tett på barna må en være for å hjelpe

alle med å mestre det sosiale?

• Skriv tanker på arket ditt først og del med

naboen etterpå.

Faglig inkludering

• Barnehagen skal ivareta barns behov for omsorg og lek, fremme læring og danning og være tilgjengelig for alle barn.

• I barnehagen skal barn oppleve mestring, inkludering og deltagelse, og de skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter slik at de har et godt grunnlag for å trives på skolen og lykkes i utdanningsløpet.

Inkluderende lek og læringsmiljø• Mye utetid

• Systematisk og ofte tilrettelegging for kreativ og fysisk lek

• Leken er spesielt viktig for helse og inkludering

• Ansatte som ivaretar barns autonomi og er der som støtte og omsorgsperson

• Barn må oppleve følelsesmessig involvering

BEGRIPELIGHET - HÅNDTERBARHET - MENINGSFULLHET

Fysiske miljø som er:Kognitivt

forståelig

velordnet sammenhengende strukturert Klar

informasjon

Psykisk erfart inkludering

• Dette er når barna gir uttrykk for hvordan

de selv opplever og erfarer at de er

inkludert i felleskapet.

• Vi må ta barnas opplevelser på alvor og se

barna som selvstendige aktører i eget liv (Nordahl 2010)

Trivsel med barns øyne Ikke alle barn trives i barnehagen. Det vil si at ikke alle barn synes at barnehagen er et godt sted å være. Ca. hvert 5. barn trives ikke. En av tre mener de opplever at de ofte blir plaget og ertet slik at de blir lei seg. Og det er stor variasjon mellom barnehagene.

Barnehager passer oftere bedre for jenter enn gutter. Jenter liker å gå i barnehagen bedre enn gutter. Guttene opplever sitt forhold til voksne som markert dårligere enn jenter.

Gutter får markert flere negative tilbakemeldinger enn jentene. Gutter oppleves oftere som rastløse, forstyrrende og utagerende enn jenter.

Jentene blir oftere trøstet av en voksen når de er lei seg.

Jentene vurderes å ha klart bedre språklige ferdigheter enn guttene.

(Nordahl, Kostøl, Sunnevåg, Knudsmoen, Johnsen og Qvortrup (2012):Kvalitet i dagtilbudet - set med børneøjne. LSP & Dafolo).

Inkludering – ulike inkluderingsrom

Barnehagen som ett inkluderingsrom er altså for enkelt.

Barnehagen består av flere sosiale eller sosiale systemer rom man kan bli inkludert eller ekskludert fra.

Barnehagen oppfattes i sosiologisk forstand som mange sosiale felleskap og fordi man er inkludert i ett er man ikke nødvendig inkludert i andre.

Sette verdier våre ut i handling

Booth 2009

summeoppgaver

• Tenk over de ulike inkluderingsformene

• Hvilken er lettest å ivareta?

• Hvordan kan du bidra i de ulike inkluderingsrommene?

• Hvordan kan du bruke ditt bidrag inn sammen med de andre voksne i barnehagen?

• Skriv ned tankene dine på arket ditt

Spenning inkludering - ekskludering

Spenning mellom inkluderende og eksluderende

krefter

fra Anne Lise Arnesen f. fl

• Utagerende barn

• Barn med liten sosial kompetanse som

krever en til en voksne for å fungere

• Mange barn, for få voksne

summeoppgave• Finn et barn i din barnehage som er i faresonen (jf.

forrige foil)

• Hva kan du bidra med for å inkludere dette barnet? Skriv på arket ditt!

• Hva kan du i felleskap med de andre i din barnehage gjøre for å inkludere dette barnet? Skriv på arket ditt!

• Snakk med naboen ! Skriv ned dennes tanker hvis de kan bidra inn i dine.

Barn rammeplan og inkludering

Rammeplan• I august 2017 - ny rammeplan for barnehagen.

• Rammeplanen er en forskrift til barnehageloven og skal utdype og presisere

loven.

• Rammeplan skal gjøre rede for barnehagens verdigrunnlag og angi retningslinjer for barnehagens innhold og oppgaver.

Forskningen viser at barnehageansatte oppgir– At rammeplanen er et viktig dokument for de ansatte, blant annet i arbeidet med

barnehagens årsplan( Dronning Mauds minne m. fl. 2011)

– Til tross for dette vurderte barnehagens ansatte at planen var et utydelig styringsdokument. Som juridisk dokument ble den oppfattet å være mangetydig og vidt (Ljunggren, Hoås, Moen, Seland, Naper, Fagerholt, Leirset & Gotvassli, 2017).

Rammeplanen – inkluderingse side 40 «Tilrettelegging av det allmennpedagogiske tilbudet for barn som trenger ekstra støtte»

• Handler om å gi inkluderende likeverdige tilbud ut fra barnets behov og utvikling.

• Handler også om tilrettelegging for sosial deltakelse på egne vilkår.

• Det understrekes av leken er viktig for sosialt samspill og barns utvikling

(Løge 2011)

Rammeplan og inkludering fortsettelse

God tilrettelagt kreativ og fysisk lek gir færre barn med språkvansker

I barnehager med lite omfang

av planlagt kreativ eller fysisk

lek fant forskerne flere tegn på språkvansker hos barn generelt, og mest hos sårbare gutter

(Brandlistuen m. fl. 2015)

Summeoppgave

• Hva betyr dette funnet for inkludering av barn i barnehagen?

• Hvordan bruker din barnehage rammeplan i forhold til inkludering?

• Del med naboen og skriv ned et punkt fra egen barnehage du vil se nærmere på i nærmeste fremtid

BARN: Jeg er inkluderende

• Film Falkåsen barnehage

• Laget av barn i alderen 3-5 år

• Jeg kan dele

• Jeg er en god venn

• Jeg viser omsorg

Summeoppgave

• Med utgangspunkt i filmen: er dette en god måte å jobbe med inkludering i barnehagen?

• Hvordan jobber din barnehage med barna for å lære dem hva inkludering er?

• Skriv ned tanker, tips og synspunkt på arket ditt.

Inkludering og anerkjennelse

• Pedagogisk nærvær handler om kjærlighet til barn, innlevelse og engasjement.

• Inkluderende felleskap er et tålmodig arbeid for å overkomme egne barrierer og fordommer om andre, og gjøre de vanskeligst elskbare til noen som fortjener din fulle oppmerksomhet kjærlighet og støtte.

Anerkjennelsesenergi

summeoppgave

• Hvordan skaper dere en kollektiv

forståelse av anerkjennelse i din

barnehage?

• Hvorfor er det så vanskelig ?

• Skriv ned på arket ditt og snakk med

naboen på den andre siden.

Det er tross alt ikke slik at det er barna som

leker på vår arbeidsplass.

Det er vi som jobber på barnas lekeplassMorten Solheim, første sted nr. 3, 2017

Inkludering og helse Tatt fra «Barns 7 psykiske helserettigheter», Arne Holte professor Helsepsykologi

1. Identitet og selvrespektFølelsen av at du er noen og at du er noe verdt.

2. Mening i livetFølelsen av at du er en del av noe som er større enn

deg selv, at det er noen som trenger deg.

Inkludering og helse Tatt fra «Barns 7 psykiske helserettigheter», Arne Holte

3. MestringFølelsen av at du duger til noe.

4. TilhørighetFølelsen av at du hører til noen, at du hører hjemme et

sted.

Inkludering og helse Tatt fra «Barns 7 psykiske helserettigheter», Arne Holte

5. TrygghetFølelsen av at du kan tenke, føle og utfolde deg uten å

være redd.

6. DeltakelseFølelsen av at det spiller noen rolle for andre hva du gjør

eller ikke gjør.

Inkludering og helse Tatt fra «Barns 7 psykiske helserettigheter», Arne Holte

7. FellesskapFølelsen av å ha noen du kan dele tanker, følelser og

erfaringer med, noen som kjenner deg som gryr seg om

deg og som vil passe på deg når det trengs

Det er i dette landskapet du jobber !

Kjenn deg selvKjenn deg selv - Sokrates

Sin egen verktøykasse:

• Selvinnsikt i egne emosjoner og forståelsen av hvordan du selv reagerer.

• Selvkontroll – impulskontroll

• Empati og toleranse

• Evnen til å holde konsentrasjon

• Kunne planlegge fremover og holde en rød tråd

• Evnen til å stå i vanskelige situasjoner og komme deg sterkere ut av de. Integritet.

• Disse egenskapene utvikles og ”poleres” i voksen alder

Personalets enorme påvirkning• Mangelfull nærhet og konfliktfylt relasjon til pedagogisk lederhenger sammen med språk og

adferd hos alle.

• Konfliktfylt relasjon med pedagogisk leder er sterkt assosiert med atferdsproblemer hos

barnet og det øker over tid.

• Det vil si at psykisk helsefremmende barnehager har pedagogiske ledere som har særlig

høy grad av profesjonellrelasjonskompetanse.

• Høy relasjonskompetanse i personalet

• Godt samarbeid blant personalgruppen

• Entusiasme

• Bevisste tydelige bærekraftige pedagogiske valg

• NB høy andel ufaglærte er forbundet med mer engstelse og depressivitet blant guttene

Tidlig innsats• Tidlig innsats handler om tilrettelegging på et tidlig tidspunkt i

et barns liv, og tidlig i forhold til oppdaging av vansker.

• Det viktigste elementet i dette perspektivet er imidlertid kanskje at det peker mot pedagogens rolle og ansvar for å skape og ivareta en god relasjon mellom barn og voksen.

• Innenfor dette perspektivet kan ikke tidlig innsats legitimeres gjennom gitte program eller predefinerte strategier som systematisk reduserer barn til et institusjonelt objekt

«Du kan bli kvalifisert alene, men

kompetent blir du sammen med

andre»

• For ingenting er fast, eller bestemt på forhånd: hvert øyeblikk kan det skje noe

uforutsett som kan trenge inn i livet mitt og åpne en hel rekke muligheter jeg ikke

hadde tenkt på. Skremmende.

• Likevel på en underlig måte også en trøst. Hvor mange liv har ikke allerede

kommet inn i mitt. Alle er blitt tatt opp i meg. Og jeg i dem.

• Hvert enkeltmenneske jeg har kommet i berøring med underveis, uansett hvor kort,

må ha noe av meg i seg.

• Fra våre respektive plasser kaster vi lys på hverandre, til og med uten å være klar

over det; uten alle de andre kan ingen av oss noensinne være hele.

Et lite sitat fra Andre Brink (1991:321 - En terrorhandling, eller Krepsen venner seg til det. Oslo: Aschehoug.).

Sluttord

Litteraturhenvisninger

Rammeplan for barnehagen, 01.08.2017: https://www.udir.no/globalassets/filer/barnehage/rammeplan/rammeplan-for-barnehagen-

bokmal2017.pdf

Nordahl, T. m. fl. (2018). Inkluderende felleskap for barn og unge. Oslo: Fagbokforlaget. Digital utgave:

https://nettsteder.regjeringen.no/inkludering-barn-unge/files/2018/04/INKLUDERENDE-FELLESSKAP-FOR-BARN-OG-UNGE-til-

publisering-04.04.18.pdf

Arnesen, Anne Lise m. fl. (2012)

Nordahl 2010

(Nordahl, Kostøl, Sunnevåg, Knudsmoen, Johnsen og Qvortrup (2012):Kvalitet i dagtilbudet - set med børneøjne. LSP & Dafolo).

Drugli, M. (2012). Relasjonen lærer og elev – avgjørende for elevens læring og trivsel. Oslo: Cappelen Damm.

Schibbye, A.-L. L. (2012). Relasjoner, Et dialektisk perspektiv på eksistensiell og psykodynamisk psykoterapi. Oslo:

Universitetsforlaget.

Skoglund, R., I. & Åmot, I. red. (2012). Anerkjennelsens kompleksitet i barnehage og skole. Oslo: Universitetsforlaget.