Kompendie i fagemnet Klinisk massasjeterapi...refleks i patella-senen. L5: Nedsatt styrke i...

Klinisk massasjeterapi

Copyright Institutt for helhetsmedisin

Fagskoleutdanning i massasjeterapi

Kompendie i fagemnet Klinisk massasjeterapi



Innholdsfortegnelse

INTRODUKSJON ................................................................................................................................. 4

UNDERSØKELSESMETODIKK .............................................................................................................. 4

Undersøkelsesteknikkenes delmomenter ............................................................................................................... 4

GRUNNPRINSIPPER VED UNDERSØKELSE ......................................................................................... 5 Anamnese .................................................................................................................................................................... 5 Inspeksjon .................................................................................................................................................................... 5 Tester av ryggrad ......................................................................................................................................................... 5 Bevegelsestester - Aktive og passive ........................................................................................................................... 6 Nevrologiske tester ...................................................................................................................................................... 6 Behandling ................................................................................................................................................................... 7 Oppfølging og evaluering ............................................................................................................................................. 7

UNDERSØKELSE OG BEHANDLING AV DE VANLIGSTE SKADER / TILSTANDER I MUSKEL- OG SKJELETTAPPARATET ......................................................................................................................... 8

Typer muskelsmerte man bør unngå å behandle: ....................................................................................................... 8

Hode /nakke ............................................................................................................................................................ 9 Hodepine generelt ....................................................................................................................................................... 9 Spenningshodepine ................................................................................................................................................... 10 Migrene ..................................................................................................................................................................... 12 Andre typer hodepine................................................................................................................................................ 14 Nakke generelt ........................................................................................................................................................... 15 Muskulær nakkelidelse (Nakkemyalgi) ...................................................................................................................... 16 Mekanisk nakkelidelse ............................................................................................................................................... 18 Kink i nakken .............................................................................................................................................................. 20

Nakke/skulder/arm ................................................................................................................................................ 21 Cervikobrachialgi ....................................................................................................................................................... 22 Prolaps - cervikal diskusprolaps ................................................................................................................................. 23 Skulder generelt......................................................................................................................................................... 25 Frozen shoulder - Skulderkapsulitt ............................................................................................................................ 26 Skulderbursitt - betennelse i skulderens slimposer .................................................................................................... 28 Akutt skulderbursitt ................................................................................................................................................... 28 Kronisk skulderbursitt ................................................................................................................................................ 30 Subacromiale impingement ....................................................................................................................................... 32 Albuesmerter generelt ............................................................................................................................................... 33 Musearm.................................................................................................................................................................... 34 Karpaltunellsyndrom ................................................................................................................................................. 36

Ryggsmerter ........................................................................................................................................................... 38 Ryggsmerter generelt ................................................................................................................................................ 38 Torakalrygg (brystryggen) .......................................................................................................................................... 40

Lumbalrygg (korsrygg) / IS-ledd.............................................................................................................................. 41 Lumbago – lave ryggsmerter ..................................................................................................................................... 41 Isjias - Lumbale nerverotsmerter ............................................................................................................................... 43 Falsk isjias / Piriformissyndrom ................................................................................................................................. 45 Spondylose................................................................................................................................................................. 47



Hofte ...................................................................................................................................................................... 48 Hofte generelt............................................................................................................................................................ 48 Bursitt – Trokanterbursitt /gluteus medius bursitt ................................................................................................... 50 Artrose ....................................................................................................................................................................... 52 Myalgi/ muskelsmerte ............................................................................................................................................... 54 Strekkskade/Partiel ruptur ........................................................................................................................................ 54

Kne ......................................................................................................................................................................... 55 Knesmerter generelt .................................................................................................................................................. 55 Bursitt (prepatellarbursitt) ........................................................................................................................................ 56 Artrose ....................................................................................................................................................................... 57 Patellofemoralt smertesyndrom ............................................................................................................................... 58 Valgus- /varusstilling .................................................................................................................................................. 59

Legg/fot ................................................................................................................................................................. 60 Restless legs ............................................................................................................................................................... 60 Valgus- /varusstilling .................................................................................................................................................. 61 Overpronasjon og supinasjon/underpronasjon ......................................................................................................... 62 Hallux Valgus.............................................................................................................................................................. 63 Plantarfascitt.............................................................................................................................................................. 64

APPENDIX ........................................................................................................................................ 65

Appendix : Dermatomer ........................................................................................................................................ 66 Dermatomer dorsalt .................................................................................................................................................. 67 Dermatomer frontalt ................................................................................................................................................. 68 Dermatomer underekstremiteter .............................................................................................................................. 69


Copyright Institutt for helhetsmedisin Side 4

Introduksjon

Dette kompendiet er sammen med læreboken Undersökningsmetodik - Idrott/friskvård fra Medicinskt Kursforum, undervisningsmateriellet i fagemnet "klinisk massasjeterapi". Det går gjennom de vanligste lidelser/sykdommer i muskel- og skjelettapparatet som du som massasjeterapeut vil få kontakt med. Kompendiet er utviklet av naprapatene Kari Koss Slåtlandet og Steinar Ruud. Kompendiet er pensum i fagemnet og skal brukes sammen med læreboken Undersökningsmetodik - Idrott/friskvård. Rev. November 2016

Undersøkelsesmetodikk

For deg som massasjeterapeut er det svært viktig og raskt kunne avdekke når eventuelle kontraindikasjoner eller andre forsiktighetsregler gjelder. Er du usikker på om det har skjedd en større skade eller det er ting du ikke føler deg sikker på, må du alltid henvise pasienten til annet relevant helsepersonale f.eks. lege, naprapat, kiropraktor eller fysioterapeut.

Undersøkelsesteknikkenes delmomenter

Ryggrad

• Anamnese

• Inspeksjon

• Aktive bevegelsestester

• Passive bevegelsestester

• Spesialtester

• Palpasjon – TP

Ekstremiteter

• Aktive bevegelsestester

• Passive bevegelsestester

• Spesialtester

• Palpasjon – TP

Behandling

Oppfølging og evaluering



Grunnprinsipper ved undersøkelse

Anamnese

Før man starter med undersøkelse og tester på pasienten, tar man en anamnese. Her spør man personen ut om bakgrunnen til problemet for å få en så god forståelse som mulig av hva som har hendt. Her vil man kanskje allerede mistenke årsak, samt få informasjon til å kunne foreslå forebyggende tiltak for pasienten.

• Hva har skjedd?

• Hvordan skjedde det – akutt eller kommet gradvis?

• Når skjedde det?

• Hvor har du vondt (vis / pek på området)?

• Hva provoserer fram smerten / og hva lindrer det?

• Har du smerter ved hvile og/ eller om natten?

• Er dette første gang du har slike smerter?

• Beskriv smerten (strålende/stikkende/nummenhet)

• Idrettsbakgrunn?

• Arbeidssituasjon?

• Annen type behandling (har du nå eller tidligere gått til behandling?)

• Andre viktige forhold - helseerklæring

Inspeksjon

Gir en generell oppfatning av hvordan klienten står, går og beveger seg. Kan gi nyttig informasjon til hvordan muskler og ledd samarbeider. Terapeuten observerer skulderhøyde (sammenligne sidene), kyfose, lordose, evt. skoliose, avstand mellom arm/ midje, plassering/ rotasjon av armer, høyde på hoftekam, SIAS/ SIPS, høydeforskjell på rumpeballens nedre kant, knærnes stilling, fotstilling (pronasjon, supinasjon), høyde på ankelkuler. Viktig å inspisere pasienten både forfra, bakfra og fra siden samt både stående, liggende og i bevegelse. Mens pasienten står stille kan man også teste store aktive bevegelser.

Tester av ryggrad

Disse tester er beregnet til å oppdage eventuelle alvorlige skader som man skal være forsiktige med å behandle

• Nakken undersøkes før skulder og arm • Korsrygg testes før undersøkelse av bekken og ben • Ved mistanke om alvorlig skade må klienten henvises videre.



Bevegelsestester - Aktive og passive

Aktive bevegelsestester: Pasienten utfører bevegelsene selv. Passive bevegelsestester: Terapeuten utfører bevegelsene mens pasienten forholder seg passiv. Ved å sammenligne resultatene fra aktive og passive tester, kan det avgjøre om problemet sitter i ledd og/ eller muskel. Det kan også ofte avgjøres om problemet kommer av svak eller stram muskel.

• Er bevegelsen mindre enn den skal være ved aktiv test, men normal ved passiv test, kan det indikere nedsatt styrke i de musklene som utfører bevegelsen

• Er bevegelsen like kort i aktiv som passiv test, kan det indikere for stram muskel

• Er det smerter ved den aktive test, men ikke ved den passive test, kan det indikere skade i muskelen som utfører bevegelsen

• Er det smerter både ved aktiv og passiv test, kan det indikere problemer i ledd og/ eller muskel som hindrer bevegelsen

Dette er ingen klar fasit, men kan brukes som et hjelpeverktøy på veien. Motstandstest av en muskel: Pasienten kontraherer muskelen i forkortet posisjon, og holder imot mens terapeuten forsøker å forlenge den. Smerte her kan tyde på betennelse eller annen skade i den aktuelle muskelen.

Nevrologiske tester

• Grovkraft • Reflekser • Sensibilitet

C5: Nedsatt styrke i abduksjon i skulderleddet. Nedsatt sensibilitet i overarmens utside. Nedsatt refleks i brachioradialis-senen.

C6: Nedsatt styrke i håndledds-ekstensjon. Nedsatt sensibilitet i tommel. Nedsatt refleks i biceps-senen.

C7: Nedsatt styrke i håndledds-fleksjon. Nedsatt sensibilitet i langfinger. Nedsatt refleks i triceps-senen.

L2: Nedsatt styrke i hoftefleksjon. Nedsatt sensibilitet i lyske og fremside lår.

L3: Nedsatt styrke i kneekstensjon. Nedsatt sensibilitet innside lår og kne.

L4: Nedsatt styrke i dorsalflesjon av ankel (hælgang). Nedsatt sensibilitet på innsiden av leggen. Nedsatt refleks i patella-senen.

L5: Nedsatt styrke i stortå-ekstensjon. Nedsatt sensibilitet på utsiden av leggen.

S1: Nedsatt styrke i plantarfleksjon av ankel (tågang). Nedsatt sensibilitet på utsiden av foten. Nedsatt refleks i achilles-senen.



Dermatomer Dermatomer frontalt dorsalt

Se også appendix

Palpasjon Palpasjon er først og fremst vårt viktigste verktøy for å bekrefte at vi er på riktig struktur og at vi vet hvor vi befinner oss i ”kroppens terreng”.

• Palpering er viktig for å kartlegge evt. betennelsestilstander, skader i muskel, sene og/ eller leddbånd

• Palpering vil ofte bekrefte de funn som er gjort ved de øvrige undersøkelsene • Palpasjon handler også om identifisering av aktive triggerpunkt

Behandling

Etter å ha fått en ide om en diagnose er det tid for en prøvebehandling. Basert på resultat fra testene og klientens reaksjon på behandlingen, kan troen på riktig diagnose styrkes. Behandlingen vil bestå i en blanding av massasje, triggerpunktsbehandling og tøyninger.

Oppfølging og evaluering

Etter avsluttet behandlingsserie, bør man følge opp klienten med en kontroll etter 1 – 6 måneder. I løpet av den tiden er det viktig at klienten har fått gode treningsråd og råd om egentøyning.



Undersøkelse og behandling av de vanligste skader / tilstander i muskel- og skjelettapparatet

Under dette kapittelet er de vanligste tilstander/sykdommer dere som massasjeterapeuter vil komme ut for nærmere beskrevet. Tilstandene er beskrevet under hovedtemaene;

Hode/nakke

Nakke/skulder/arm

Ryggsmerter o Torakalrygg o Lumbalrygg

Hofte

Kne

Legg/fot Til hvert hovedtema står det henvisninger til hvor i læreboken du finner undersøkelsesprosedyrer i form av anamnese, inspeksjon og aktuelle tester. De testene som er aktuelle for dere vil bli gjennomgått nøye av faglærer. Tilstandene/sykdommene er beskrevet med litt generell informasjon, samt med årsak og symptomer. Det er så forslag til hvordan man kan stille en diagnose, og til slutt behandlingsforslag i form av massasje, triggerpunktbehandling og tøyninger der hvor dette vil være aktuelt. Til slutt er det enkle råd om hva klienten selv kan gjøre av tøyningsøvelser og trening. Treningsveiledningen vil bli nøye gjennomgått av faglærer. Det er også viktig å være klar over at når det gjelder flere av tilstandene/ sykdommene som nevnes kan vi som massasjeterapeuter ikke fjerne selve årsaken, men vi kan redusere sekundære muskelspenninger og gi smertelindring. Det er som tidligere nevnt viktig at dere som massasjeterapeuter raskt kan avdekke om eventuelle kontraindikasjoner eller andre forsiktighetsregler foreligger. Er dere usikre på om det har skjedd en større skade skal dere alltid henvise klienten til annet relevant helsepersonell før dere eventuelt kan behandle.

Typer muskelsmerte man bør unngå å behandle:

• Akutte leddsykdommer kan gi muskelsmerte og opptrer ofte med en raskt innsettende hevelse uten noen åpenbar grunn, og kraftig smerte. Disse skal alltid henvises til sykehus for annen vurdering.

• All muskelsmerte i sammenheng med bakterielle infeksjoner som kikhoste, øvre luftveisinfeksjoner og lungebetennelser. Det gjelder også alle virusinfeksjoner som for eksempel influensa der muskelsmerter og stølhet kan komme som symptomer før selve forkjølelsen inntrer.

• Ved traume mot ryggraden der det stråler mot arm, ben eller hode. Disse skal alltid først utredes for skade i eller nære ryggraden.



Hode /nakke

Hodepine generelt

Primær hodepine oppstår uten påviselig underliggende sykdom, mens sekundær hodepine har en påviselig underliggende sykdom. Hodepine er svært vanlig og 8 av 10 personer har hatt hodepine i løpet av det siste år. Inndeling skjelner mellom kronisk (vart lenger enn 3 måneder), subakutt og akutt hodepine. Den vanligste formen for hodepine er spenningshodepine (tensjonshodepine), men også migrene er svært utbredt. Under 1% av akutte hodepine-episoder i allmennpraksis skyldes annen sykdom.

Kontraindikasjoner og forsiktighetsregler

Der traume sannsynligvis er årsaken til hodepine. Personer som opplever en plutselig innsettende, intens og ukjent hodepine skal undersøkes grundig hos lege for å utelukke livstruende tilstander.

Tester hode/nakke

Aktuelle tester under undersøkelsen av hode/nakke kan være: Aktive og passive bevegelsestester

Aktive bevegelser nakke: fleksjon, ekstensjon, lateralfleksjon, rotasjon. Observér smerte samt nedsatt bevegelighet.

Kompresjonstest: Sammentrykning av cervial columna for å teste plassforholdet i nerverotskanalen. Positiv test vil gi/øke smerteutstrålingen til armen.

Traksjonstest; Strekk i lengderetning av cervical columna for å skape bedre plassforhold i nerverotskanalen. Positiv test vil redusere / fjerne smerteutstråling til armen.

For spesifikk undersøkelsesmetodikk for hode og nakke henvises til læreboken «Undersökningsmetodik Idrott/friskvård – Mediscinskt kursforum s 18 - 39

Akutt hodepine

Hodepine kan også opptre akutt og da kan det være en alvorlig årsak som ligger bak: • Hjernehinnebetennelse (meningitt) • Hjerneblødning (subaraknoidalblødning, evt andre hjerneblødninger eller intrakranielle

blødninger)

Meningitt og subaraknoidalblødninger gir sterk hodepine og nakkestivhet, og trenger umiddelbar behandling hos lege.



Spenningshodepine

Denne hodepinen utgjør 75 % av alle tilfeller av hodepine som man søker hjelp for, og 3 av 4 som lider av dette er kvinner. 10% av de som lider av spenningshodepine har også migrene. Hodepinen kalles kronisk når den er tilstede mer enn 15 dager pr. måned over minst de tre siste måneder.

Årsak/symptomer:

Hodepinen har trolig årsak i muskelspenninger i nakken og på utsiden av kraniet, noe som fører til smerter og ømme muskler og muskelfester i nakke og bakhode.

Hodepinen oppstår ofte i forbindelse med stress eventuelt i kombinasjon med feilaktig holdning/arbeidsstilling. De vanligste årsakene til spenningshodepine kommer fra triggerpunkter i m. trapezius, nakkerosetten og m. sternocleidomastoideus. Triggerpunkter i andre muskler kan også gi hodepine. Hodepinen øker ofte i styrke utover dagen, og enkelte opplever også kvalme og svimmelhet. Smertene blir sjelden verre ved fysisk aktivitet.

Stille diagnose - undersøkelse

Anamnese utføres, følgende spørsmål stilles; • Når, hvor og hvordan? • Varighet og intensitet? • Nakkestivhet/nakkesmerte?

Inspeksjon og tester: Aktiv og passiv rotasjon, fleksjon, ekstensjon og lateralfleksjon av cervikalrygg til høyre og venstre. Notér evt. nedsatt bevegelighet og-/ eller smerte.

Behandling:

Massasje av brystrygg og nakke, eventuelt også m. sternocleidomastoideus og kjevemuskler. Triggerpunkter som kan være aktuelle:

M. trapezius pars descendens

M. suboccipitalis

M. sternocleidomastoideus

M. masseter

M. temporalis

M. semispinalis capitis

(M. rhomboideii)

(M. levator scapulae) Tøyninger av muskler som nevnt ovenfor – særlig ved hypomobilitet. Behandlingsintervall: Et par behandlinger i uka de første to ukene. Mange blir bra etter to – seks behandlinger.



Tøyningsøvelser - egentrening

Egentøyninger av ovennevnte muskler. Trening – styrke de aktuelle muskler og deres antagonister.

Forebygging

Ergonomisk sittestilling på jobb. Unngå statisk belastning så mye som mulig. Trene øvre del av rygg, husk variasjon i treningen. Ergonomisk riktig sittestilling på kontorarbeidsplass Nedenfor finner du råd for beste sittestilling:

Albueleddet skal være i 90 grader

Ca 2/3 av underarmen skal hvile på skrivebordet

Tastaturet skal stå tilsvarende langt inn på bordet

Øverste del av skjermen skal være i høyde med øynene når du skriver ”touch”

Skuldrene skal være senket

Inn med haken! - hodets tyngdepunkt har en tendens til å være for langt fram.

Ca 2/3 av låret skal være i kontakt med stolen

Låret skal helle litt nedover

Sitt godt inn på stolen, med støtte i korsryggen. Tyngden skal være jevnt fordelt over sete, lår og på føttene.

Gjør deg godt kjent med stolens innstillingsmuligheter. Ofte må skrivebordets høyde justeres, men gjør det etter at stolen er stilt inn i riktig høyde.



Migrene

Migrenen kommer i hovedsak som anfall og kan vare fra 3 - 72 timer. Det er to hovedtyper; med og uten aura (forvarsel som regel i form av synsforstyrrelse). Hodepinen er ofte intens og bankende og gjerne lokalisert til en hodehalvdel, hvilken side som rammes kan variere fra anfall til anfall. Mange har anfall som er ledsaget av kvalme, oppkast, lyd - og lysskyhet. Anfallene varierer veldig i lengde (timer til døgn) og hyppighet (sporadiske til flere ganger pr uke). I en dårlig periode kan pasienten ha oftere anfall enn i gode perioder.

Etter et anfall kan enkelte føle seg utslitt og ha muskelverk.

Migreneplagene oppstår oftest i puberteten, sjelden etter fylte 35. Ca. 16% kvinner og 8% menn i Norge er rammet av migrene.

Årsak:

Årsakene er ikke kjent i detalj. Mens man tidligere har ment at migrene skyldes sammentrekninger med påfølgende utvidelser av pulsårer i og rundt hjernen, er man i dag usikker på om dette er korrekt. Det kan også tyde på at det er en sykdom i hjernen, og sannsynligvis er det en kombinasjon av disse faktorer. Arv spiller trolig en rolle for hvem som utvikler migrene, og flere faktorer kan bidra til å utløse anfall - såkalte triggere; mat og drikke (alkohol og særlig rødvin), søvnmangel, stress og menstruasjon. Spenningshode kan også trigge migrene, og her kan muskelterapeutisk behandling være effektivt.

Symptomer

Hodepineanfall som varer mellom 4 og 72 timer, med eller uten aura. Sterke smerter hvor smerten kan skifte side fra gang til gang eller i løpet av et anfall. Kvalme, lys- og/eller lydskyhet. Smertene forhindrer dagligdagse gjøremål. Fysisk aktivitet kan ofte gjøre smerten verre. Mellom anfallene er pasienten smertefri.

Stille diagnose - undersøkelse

Anamnese utføres, følgende spørsmål stilles; • Når, hvor og hvordan? • Varighet og intensitet

Diagnosen stilles ut fra anamnesen, og de klassiske symptomene er nok for å stille diagnosen og det er ingen spesielle tester man tar.

Behandling:

Vanlige smertestillende medikamenter (f eks paracetamol)

Anfallskuperende migrenemidler

Profylaktisk behandling

Redusere utløsende faktorer: søvnmangel, stress, alkohol



Som massasjeterapeut kan vi bare behandle de tilfellene som utløses av spenningshodepine. Da behandler vi som nevnt på side 10. Aktive triggerpunkter i m. sternocleidomastoideus kan gi migrenelignende hodepine.

Prognose:

Migrene starter vanligvis i ungdommen for så ofte å gå gradvis over med alderen. Kvinner kan merke forbedring under graviditet, men forverring i overgangsalderen.


Klassisk cervikal behandling. Kan i tillegg anbefale pasienten å gå til soneterapi og/ eller akupunktur.



Andre typer hodepine

• Ved traume (hjernerystelse) • Sekundær hodepine (forårsaket av annen type sykdom, f. eks. høyt blodtrykk, svulst,

bihulebetennelse etc.) • Ved medikamentbruk • Cluster hodepine/Hortons hodepine • Væskemangel

– Kombinasjon av flere typer hodepine

Kan også gi hodepine:

Anstrengelser i øyemuskulaturen

Forhøyet intrakranielt trykk

Irritasjon av hjernehinnene, f. eks. pga meningitt er en sjelden, men alvorlig årsak.



Nakke generelt

Nakkesmerter forekommer hos 30 - 50% av den voksne befolkningen i løpet av et år. Hyppigst hos kvinner. Spesielt de kroniske tilfellene øker med alderen. Residiverende smerteperioder er alminnelige helt fra 20-års alder. Smerter i nakkeregionen kan deles i ukompliserte smerter, whiplashskade og smerter med radikulopati (nevrologisk påvirkning av perifere nerver). De alminneligste årsaker er muskulære spenningstilstander og mekaniske lidelser.

Viktig å avklare:

Kommer smertene fra nakken? Foreligger det neurologiske symptomer og tegn? Foreligger det en mekanisk nakkelidelse?

1. M. occipitalis

2. M. temporalis

3. M. trapezius

4. M. sternocleidomastoideus

5. M. infraspinatus

6. M. deltoideus

7. M. teres major

8. M. latissimus dorsi

1 2

3

6

5 1

8

4

7



Muskulær nakkelidelse (Nakkemyalgi)

Muskulær nakkelidelse er en tilstand med kroniske smerter i nakken uten andre årsaker enn spent og smertefull muskulatur. Det er en veldig vanlig plage og utgjør 50% av nakkelidelsene i allmennpraksis. Tilstanden er ufarlig, men svært plagsom.

Årsak:

Smertene kommer fra muskulatur i nakken. Nakkemyalgi er ofte relatert til arbeidsbelastning som manuelt arbeid over skulderhøyde eller ensidig og statisk arbeid, stress, psykososial belastning eller synsproblemer. Når nakkemusklene strammes, fører dette til et kraftigere drag på muskelfestene. Enkelte nakkemuskler festes i nakkevirvlene og i bakre del av skallen. Stramme nakkemuskler kan også føre til hodesmerter og smerter i selve virvelsøylen.

Symptomer

Symptomene kjennetegnes ved diffuse, brennende oftest bilaterale smerter i nakke og skulderbue. Ofte ledsaget av diffus bilateral hodepine. Kan i noen tilfeller også føre til diffus utstråling i arm (se cervicobrachialgi s22). Symptomene er oftest svært typiske med stivhet og anspenthet i nakken.

Hvordan stilles diagnosen?

Diagnosen stilles ved å snakke med pasienten, og å undersøke muskler og muskelfester i nakken ved palpasjon. Videre utfører vi aktive og passive bevegelsestester i nakken. Ved cervicobrakialgi utfører vi også kompresjons- og traksjonstest, samt nevrologiske tester.

Behandling:

Massasje av brystrygg og nakke, eventuelt også scom. Massasjebehandling av brystmuskulatur. Triggerpunkter som kan være aktuelle:

• M. trapezius par desc og par transv

• M. levator scapulae • M. rhomboideii

• M. scalenii • M. semispinalis capitis/cervicis • Mm. pectoralis major/minor

Tøyninger av muskler som nevnt ovenfor – særlig ved nedsatt bevegelighet.

Behandlingsintervall: Et par behandlinger i uka de første to ukene. Mange blir bra etter to – seks behandlinger.



Prognose:

Ved ren fysisk overbelastning vil ro gi en god prognose. Ved mye statisk belastning vil aktivitet/ trening gi en god prognose, samt oftere pauser fra den statiske stillingen. Ved psykososiale årsaker blir tilstanden oftere kronisk. Forklaring, innsikt og forebygging er viktig.


En bevisstgjøring av korrekt holdning, ergonomisk rådgivning. Styrke først og fremst postorale muskler. Vurdere tøying av m. trapezius, m. sternocleidomastoideus, m. levator scapulae, og m. pectoralis major. Tøyning av muskler med nedsatt bevegelighet.



Mekanisk nakkelidelse

Tilstanden er ganske alminnelig. Mange tilfeller av nakkesmerter har sitt opphav i ledd.

1. Bakre ryggtagg (processus spinosus)

2. Øverste nakkevirvel (atlas)

3. Arteria vertebralis

4. C1 nerverot

5. Mellomvirvelskive

6. Virvelkropp

7. Fasettledd

Årsak

- Skader i mellomvirvelskiven

- Patologi i fasettleddene (artrose, degenerative forandringer)

- Cervikal spondylose (nedbrytende bindevevsforandringer i leddbånd, leddflater, leddkapsler og mellomvirvelsskiver) som hemmer bevegelsen

- Sammenvoksninger

Disponerende faktorer: Aktiviteter med brå nakkebevegelser, langvarig statisk belastning m.m.

Symptomer

Kjennetegnes ved diffuse, brennende og oftest bilaterale smerter i nakke og skulderbue. Ofte ledsaget av diffus bilateral hodepine. Det er vanlig å finne en asymmetrisk smerteangivelse og nedsatt og aktiv bevegelighet. Kan i noen tilfeller føre til diffus utstråling i arm (cervicobrachialgi). Ofte sekundære muskelsmerter og ømhet.


Diagnosen stilles ved å snakke med pasienten, og å undersøke bevegeligheten. Det er ofte nedsatt passiv og aktiv bevegelighet i en eller flere nakkebevegelser. Ingen nevrologiske funn.

Passive og aktive bevegelsestester, nevrologiske tester, traksjon og kompresjonstest.

Behandling

Massasje, tøyninger og behandling av triggerpunkter som ved muskulær nakkelidelse (side 16)

7



Prognose

Mange helbredes spontant. Evt. henvise til naprapat, kiropraktor eller manuell terapeut.


Økt generell aktivitet innenfor smertegrensen. Tøye muskler som begrenser bevegeligheten.



Kink i nakken

Medisinsk kalles tilstanden akutt torticollis. Akutt oppståtte cervikoscapulære smerter med skjev stilling av halsen/nakken. Tilstanden forekommer hyppig og er vanligst hos personer mellom 15 og 30 år. Kan oppstå sekundært til brå bevegelser og traumer.

Årsak:

En typisk anamnese forteller at pasienten våkner om morgenen med stiv og smertefull nakke etter å ha ligget med hodet i en skjev stilling om natten. I noen tilfeller kan tilstanden også oppstå ved brå bevegelser i forbindelse med fysisk aktivitet.

Symptomer

Smerter og sterk nedsatt bevegelighet ved rotasjon og lateralfleksjon av cervikalrygg. Ingen nerverotsymptomer eller nevrologiske utfall.


Diagnosen stilles ut fra samtale og undersøkelse av pasienten.

Passive og aktive bevegelsestester, nevrologiske tester, traksjons- og kompresjonstest.

Behandling:

Viktig med aktiv bevegelse av nakken innenfor smertegrensen. Eventuelt analgetica (Ibux og paracet). Massasje og behandling av triggerpunkter som ved muskulær nakkelidelse (side 16)

Prognose:

Kink i nakken er en tilstand med svært god prognose. De fleste vil være bedre allerede etter 2-3 dager, og så godt som alle er symptomfri i løpet av 7-10 dager.


Viktig med aktiv bevegelse av nakken innenfor smertegrensen. Eventuelt analgetica (Ibux og paracet).



Nakke/skulder/arm Aktuelle tester under undersøkelsen av nakke/skulder/arm kan være: Aktive og passive bevegelsestester Kompresjonstest: Sammentrykning av cervial columna for å teste plassforholdet i nerverotskanalen. Positiv test vil gi/øke smerteutstrålingen til armen.

Traksjonstest; Strekk i lengderetning av cervical columna for å skape bedre plassforhold i nerverotskanalen. Positiv test vil redusere / fjerne smerteutstråling til armen.

Roos test: Klienten holder hendene over hodet (som ved pectoralistøyning) og åpner og lukker hendene raskt i 60 sekunder. Positiv test: klienten får nummenhet i hendene. Dette kan indikere Thoracic Outlet Syndrome. TOS test: Klienten holder armen over hodet (som ved pectoralistøyning), og roterer hodet bort fra armen, samtidig som man palperer a.radialis i håndleddet. Dersom pulsen blir svakere er testen positiv, og dette kan indikere Thoracic Outlet Syndrome.

Tinels tegn: Man banker lett på håndleddets palmarside. Positiv test: klienten får stikning og stråling ut i fingrene. Dette kan indikere karpaltunnelsyndrom.

Phalenstest: Klienten legger dorsalsiden av hendene mot hverandre, og dermed framtvinger en palmarfleksjon i håndleddene. Hold posisjonen i 60 sekunder. Positiv test: klienten får nummenhet/stikninger i en eller flere fingre. Dette kan indikere karpaltunnelsyndrom. Painful arc: Smerte ved aktiv abduksjon 60 til 120 grader For spesifikk undersøkelsesmetodikk for skulder og arm henvises til læreboken «Undersökningsmetodik Idrott/friskvård – Mediscinskt kursforum s 86 - 106



Cervikobrachialgi

Nakkesmerter med utstråling til arm.

Årsaker:

– Prolaps som rammer en nerverot

– Spinal stenose

– Spondylose

– Disponerende faktorer:

• Brå bevegelser og tunge løft

• idrett hvor man blir utsatt for vold/belastning av nakke

Symptomer og tegn: (avhengig av hvilken nerverot som er affisert)

– Nakkesmerter som stråler ut i arm

– Parestesier som prikking og stikking i arm

– Visse bevegelser utløser smerter

– Ofte hvilesmerter

– Vanskelig å finne komfortable sitte- og liggestillinger

Hvordan stille diagnose

Diagnosen vil stilles ut fra samtale og undersøkelse av pasienten.

Passive og aktive bevegelsestester, nevrologiske tester, traksjons- og kompresjonstest.

Behandling:

– Avlastning av nakke

– Trening og aktivitet – forsiktig styrking av nakkemuskler

– Traksjon som smertelindring

– Ved rask utvikling av symptomene og sterk smerte, vurderes operasjon

Den primære årsaken kan vi som massasjeterapeuter ikke behandle, men vi kan behandle sekundære muskelspenninger.

Prognose:

God, men det kan ta tid.


Bevegelses- og styrketrening av nakkemuskulatur, samt tøyning av de samme musklene.



Prolaps - cervikal diskusprolaps

En utposning av nucleus pulposus gjennom annulus fibrosus. Cervikal radikulopati er en neurologisk tilstand karakterisert ved dysfunksjon av en cervikal nerverot. Tilstanden viser seg oftest med smerte i nakken og i en arm, men en kombinasjon av sensoriske og motoriske utfall eller refleksendringer i forsyningsområdet til den affiserte nerveroten. Spasmer, pareser og sensibilitetsforstyrrelser kan også forekomme.

Årsak:

– Disponerende faktorer:

• Brå bevegelser og tunge løft

• Statisk belastning over tid

• Gjentatte og ensformige belastninger over tid

Symptomer

Akutt start: Intense smerter nederst i nakken som vil stråle ut i en arm. Noen vil også ha nevrologiske utfall (nedsatt følelse og redusert kraft i armen). Hvilke områder som får nedsatt følese avhenger av hvilken nerverot som er påvirket. Snikende start: Perioder med stivhet og smerter i nakken. Vedkommende vil også kunne føle utstrålende smerter, som regel til en arm, samt nedsatt kraft og følesans. Smerten kan i tillegg sitte mellom skulderbladene og i brystregionen.


Personen vil få plutselige eller mer gradvis innsettende nakkesmerter. Radikulære smerter konstant eller avhengig av hodestilling. Parestesier og /eller motoriske utfall i arm tilsvarende den affiserte nerverot. Ved å holde den affiserte armen over hodet eller ved å bøye hodet ned og bort fra den symptomatiske side kan smertelindring oppnås. Rotasjon av hodet eller å bøye hodet ned mot den symptomatiske side øker smerten.

Prolapset trykker på nerveroten

Processus spinosus

Facettleddsflate Processus transversus

Spinalnerve Annulus fibrosus

Prolapset trykker på nerveroten

Materiale fra nucleus pulposus kommer ut gjennom defekten

i bruskskiven

Nucleus pulposus



På grunn av smertene vil bevegeligheten i nakken oftest være nedsatt. Særlig ekstensjon og rotasjon vil nesten alltid provosere smerte. Passive og aktive bevegelsestester, nevrologiske tester, traksjons- og kompresjonstest.

Behandling:

Den primære årsaken kan vi som massasjeterapeuter ikke behandle, men vi kan behandle sekundære muskelspenninger med massasje, triggerpunktsbehandling og tøyning.

Traksjon for smertelindring.

Ibux og paracet kan lindre smerten.

Evt. operasjon.

Prognose:

God, men kan ta tid (måneder til år).


Styrketrening som ikke belaster eller gir kompresjon av nakken. Slyngetrening, bevegelsestrening.



Skulder generelt

Med skuldersmerter menes smerter som utgår fra strukturer i og omkring selve skulderleddet (glenohumeralleddet) eller acromioclavicularleddet (AC-leddet) .

Rotatorkuffen er betegnelsen på de fire muskler (m. subscapularis, m. supraspinatus, m. infraspinatus, m. teres minor) som møtes under akromion rett over leddhodet og fester proksimalt på humerus. Disse roterer, abduserer og stabiliserer skulderleddet. Betegnelsen rotatorkuff-tendinitt eller tendinose i rotatorkuffen er samlebetegnelse på tendinitt og kronisk tendinitt i en av disse fire sener. Smertene betegnes som kroniske når de har vart i mer enn 2-6 måneder. Smertene skyldes i de langt fleste tilfeller en inflammatorisk prosess basert på

• Overbelastning eller feilbelastning over tid • Sekundære forandringer etter skade • Degenerative forandringer

Skuldersmerter er ganske vanlig, og er etter ryggsmerter den mest alminnelige muskelsykdom som folk oppsøker lege for. Innen idrett er skulderskader den dominerende skade i idretter som svømming, tennis, styrketrenere og idretter med kast.

Slimpose



Frozen shoulder - Skulderkapsulitt

Skulderkapsulitt er en betennelse i ledd-hinnen som omgir skulderleddet. Leddhinnen vil klistre seg sammen med leddhodet, noe som vil resultere i smerter og betydelig nedsatt bevegelighet i skulderen (kapsulært mønster). Tilstanden kan vare i 1- 3 år og er en invalidiserende tilstand. Tilstanden er vanligst hos personer mellom 40 og 70 år og forekomsten i befolkningen er litt over 2%.

Årsak:

Oftest er årsaken ukjent, dvs. uten skader eller spesielle påkjenninger (primær kapsulitt), men tilstanden kan også inntre etter et traume, for eksempel fall på skulderen (sekundær kapsulitt). Plagene kan også oppstå grunnet langvarig inaktivitet i skulderen, eller del av en revmatisk lidelse. Personer over 60 år som immobiliserer skulderleddet etter for eksempel brudd i overarm eller albuen kan ha høy risiko for å utvikle kapsulitt.

Symptomer

Utvikler seg sakte og snikende med økende smerter og stivhet

Smerter i hvile

Vondt å ligge på skulderen

Smerter lokalisert i skulderen og utsiden av overarm, i enkelte tilfeller også stråling til underarm

Sterk nedsatt bevegelighet i skulderen – problemer å løfte armen over skulderhøyde

Utoverrotasjon og abduksjon er mest nedsatt


Typiske funn er redusert bevegelighet i alle retninger. Utoverrotasjon og abduksjon er mest nedsatt. Aktive og passive bevegelighetstester.

Behandling:

Hensikten med behandlingen er økt bevegelighet/hindre ytterligere tilstivning og smertelindring. Massasje og triggerpunktsbehandling av mykdeler rundt skulderleddet. • Holde armen i bevegelse i det smertefrie området • Bevegelse etter traume kan forebygge en kapsulitt



• Kortisoninnsprøytninger i skulderen, betennelsesdempende tabletter (NSAIDs), evt. i kombinasjon med reseptfrie smertestillende tabletter.

• Kirurgi

Prognose:

Ofte spontan helbredelse etter 1 – 2 år.


Holde armen i bevegelse innen smertegrensen.

Man bør informere pasienten om følgende:

Årsaken til smertene og tilstandens forløp Holde armen i bevegelse innenfor smertegrensen Informasjon om at nesten alle blir bra, men at det kan ta litt tid.



Skulderbursitt - betennelse i skulderens slimposer

En bursa er en slimpose som ofte ligger nær et ledd for å beskytte strukturer som skal gli over bein (muskler og sener). Betennelse i slike

slimposer kalles bursitt. Årsaker:

Arbeid med armene over skulderhøyde

Irritasjon pga. trange forhold under acromion

Bakteriell infeksjon

Ved en inflammasjon økes innholdet av slim slik at bursaen blir utspilt og gir smerter. Særlig ved en infeksjon vil den være rød, varm, hoven og

smertefull.

Vanlige eksempler: Subakromialbursitt (i skulderen), olecranonbursitt (på albuen), trochanterbursitt (over trochanter major), prepatellær bursitt (ved kneet).

Akutt skulderbursitt

I skulderen finnes flere slimposer som ligger mellom senene. Ved betennelse i en slik slimpose vil det utvikle seg smerter lokalisert til skulderen og fremsiden av armen. Smertene er sterke også når armen er i hvile.

Akutt skulderbursitt omfatter hele bursaen, både de dype og de overfladiske deler Bursa subdeltoideus har en dyp del lokalisert under akromion, og en overfladisk del av

varierende størrelse lokalisert under m. deltoideus. Skulderbursitt er ikke en uvanlig tilstand.

Årsak:

Tilstanden opptrer oftest ved arbeid over skulderhøyde, men kan også i enkelte tilfeller skyldes en bakterieinfeksjon.

Symptomer

• Utvikling over noen dager med sterk smerte i C5-dermatomet og kraftig nedsatt funksjon i skulderen, særlig nedsatt elevasjon av armen med sterke smerter (impingement: bursaen klemmes under akromion)

• Aktiv abduksjon nedsatt til 20-30 grader, passiv abduksjon med noe mindre reduksjon • Smerter ved hvile • Smerter ved kompresjon av skulder




Samtale med pasienten hvor beskrivelse av smertene gir gode holdepunkter for diagnosen. Pasienten vil fortelle om sterke smerter lateralt i overarmen og i store deler av C5-dermatomet. Sterk nedsatt funksjon av skulderen og betydelige smerter om natten og ved hvile. Problemer med å kle på seg, og generelt ved bevegelser over skulderhøyde.

Ved palpasjon finner man sterk ømhet i den subdeltoidale del av bursaen.

Aktuelle tester • Painful arc • Aktiv / passiv elevasjon • Passiv abduksjon • Passiv utover- og innover rotasjon • Kompresjon av skulder

Behandling:

I akutt fase: Hensikten med behandlingen er smertelindring og å dempe betennelsen.

• Unngå å provosere smerten • Injeksjon av steroider og lokalanestetika • NSAIDS

Subakutt fase (etter ca to uker): Massasje og triggerpunktbehandling av omkringliggende mykdeler. Tøyning av m. pectoralis major og m. deltoideus samt eventuelt andre muskler med begrenset bevegelighet. Styrking av rotatorkuff-muskulatur Traksjon av skulderledd

Prognose

Akutt bursitt blir ofte mye bedre etter ca. to uker. Tilheles oftest spontant etter 6 uker. Kan bli kronisk dersom man ikke avlaster fra forårsakende årsak.


• Styrke rotatorkuff • Tøye m. pectoralis major og m. deltoideus • Egentraksjon



Kronisk skulderbursitt

En vedvarende betennelse i slimposer i skulderen. Smerter lokalisert på siden av skulderen og enkelte ganger med strålinger nedover framsiden av armen. Smertene merkes som regel kun i aktivitet og har ofte vært langvarige. Arbeid og belastning kan føre til oppblomstring av betennelsen, og da kan smertene også forekomme ved hvile. Kronisk skulderbursitt er ikke uvanlig. Utvikler seg sakte og varer ofte i årevis. Sjelden hos eldre.

Årsak:

Oftest ukjent årsak. Tilstanden kan oppstå etter overbelastning og traume (slag, støt). Risikofaktorer for å utvikle kronisk skulderbursitt er arbeid over skulderhøyde, og bruk av pressluftbor.

Symptomer

• Smerter ved aktivitet lateralt i skulderen, og av og til utover i C5- dermatomet • Positiv painful arc. Passiv bevegelighet er ikke nødvendigvis nedsatt. Motstandstester kan også

være negative • Ofte mange usikre funn


Pasientens beskrivelse av symptomer og hva som kan ha forårsaket plagene er viktig når diagnosen skal stilles.

Samme tester som ved akutt skulderbursitt.

Behandling:

Hensikten med behandlingen er smertelindring og dempe betennelsen. • Armen kan brukes fritt innenfor smertegrensen • Unngå løfting av armen over skulderhøyde • Prøve å unngå å sove med armen over hodet • Steroidinjeksjon med lokalanestetika • Langvarig treningsterapi

Dyp massasje og triggerpunktbehandling av rotatorkuff. Tøyning av m. pectoralis major og m. deltoideus samt eventuelt andre muskler med begrenset bevegelighet. Styrking av rotatorkuff-muskulatur, Traksjon av skulderledd.



Prognose

Lidelsen utvikler seg som regel sakte, og kan vare i årevis.


• Styrke rotator-cuff • Tøye m. pectoralis major og m. deltoideus • Egentraksjon



Subacromiale impingement

Impingement/innklemningssyndrom av slimpose og/eller supraspinatussenen under acromion. Ved innklemning av bursa:

• bursa subacromiale • bursa subdeltoidea

Se skulderbursitt, se s. 29. – 32.

Symptomer: Smerter ved abduksjon av skulderledd. Ofte vondt å ligge på den affekterte siden.

Hvordan stilles diagnosen? Ved supraspinatustendinitt vil ofte abduksjon ved motstand være smertefullt, mens passiv abduksjon er mindre smertefullt. Positiv painful arc.

Behandling og tøyningsøvelser/ egentrening: Som ved kronisk skulder-bursitt, (side 30/31).

Prognose: Varierer veldig, alt fra noen uker til år.



Albuesmerter generelt

Smerter i området rundt albuen, oftest pga skader eller overbelastninger. Smertene forekommer hyppigst på utsiden av albuen – lateral epikondylitt eller tennisalbue. For å stille riktig diagnose er det viktig å lokalisere hvor smertene sitter. I enkelte tilfeller kan albuesmertene også skyldes utstrålende smerter fra lidelser i skulder, nakke, håndledd eller hjerte. Relativt god prognose 50-70% helbredelse. Best ved akutte tilstander med klar utløsende årsak, og rask terapi. Tilstanden har lett for å bli kronisk ved uklar årsak og sen behandlingsstart.(Jfr Idrettsskadeboka).

Vanligste årsaker

• Tennisalbue - lateral epikondylitt (Den vanligste årsaken til albuesmerter) • Golfalbue – medial epikondylitt • Betennelse i slimposen på baksiden av albuen - olecranon bursitt (studentalbue) • Musearm - En betegnelse på alle de symptomer som kan oppstå i forbindelse med gjentatte

anstrengelser av muskler, leddbånd, sener og nerver i skulder/arm.

1. Humerus (overarmsbenet) 2. Radius (spolebenet) 3. Ulna 4. Medial epicondyl 5. Lateral epicondyl

Aktuelle spørsmål

- Har pasienten skadet seg og hvordan skjedde skaden?

- Har armen/albuen vært utsatt for overbelastning?

- Har pasienten andre forklaringer?

- Be pasienten om å lokalisere smerten. Er det

på forsiden, utsiden, baksiden, innsiden?

- Hva fremprovoserer smerter? Og hva lindrer dem?

- Stråler smertene ut?

- Er det smerter under aktivitet? Eller i hvile?

- Er armen svakere enn vanlig?

- Har pasienten nakke og/eller skuldersmerter?

- Driver pasienten idrett? I tilfelle hvilken?

- Utsettes pasienten for belastninger i arbeid, evt.

ensidig bevegelse?

- Eventuelle revmatiske sykdommer?

Olecranon bursitt

3

4

5

1

2



Musearm

Begrepet musearm eller musesyke inngår i ”repetitive strain injury”, som inkluderer alle de symptomer som kan oppstå i forbindelse med gjentatt overbelastning av muskler, leddbånd, sener og nerver. Begrepet omfatter mange ulike tilstander i skulder, arm, håndledd og hånd, slik at både symptomer og diagnoser vil variere etter hvilke anatomiske strukturer som er overbelastet. Felles er at plagene skyldes som regel langvarig arbeid ved tastatur eller datamus. Tilstanden forekommer hyppig. Ifølge en svensk studie av pc-brukere, opplever 36% kvinner og 16% menn smerter i nakke, skuldre eller arm minst en dag i uken. Plagene medfører ofte nedsatt effektivitet og økt sykefravær.

Årsak:

Langvarige og gjentatte anstrengelser med monotont arbeid ved pc ofte i kombinasjon med stress. Bruk av datamus som medfører en lengre periode hvor håndleddet holdes i en stilling som avviker fra normal stilling.


Pasienten kan fortelle om smerter i overekstremitet og nakke som følge av langvarig/monotont arbeid ved pc. Symptomene kan variere avhengig av hvilke strukturer som er affisert.

• Smerter i underarm, håndledd, håndflater og skuldre • Smerten øker ved langvarig arbeid på pc • Ved arbeid ved tastatur: ømhet lokalisert bilateralt tilsvarende trapeziusmuskulatur, nakke og

overarm • Ved arbeid med datamus: oftest ensidige klager fra underarm, håndledd og albue

Differensialdiagnoser

Karpaltunnelsyndrom (Phalenstest, Tinels tegn) Lateral epikondylitt (Motstandstest) Medial epikondylitt (Motstandstest) Nakkemyalgi (Palpasjon nakke/skuldre)

Tester

Motstandstest underarmsekstensorer, palpasjon av underarmsekstensorer, samt muskler i nakke og skulder. Nevrologiske tester for å uteslutte nerverotsaffeksjon.

Behandling:

Formålet med behandling er å forebygge belastningsplager og gjenvinne normal arbeidsfunksjon. Behandling omfatter

• Avlastning • Ergonomi • Massasjeterapi • NSAID evt kortisoninjeksjoner • Olecranon bursitt • Kirurgi

http://laegehaandbogen.dk/default.aspx?document=2478





Massasje av aktuelle områder. Triggerpunktbehandling av rotatorkuff og underarmsekstensorer

Prognose:

Varierer veldig, men gjennomsnittlig 3 til 6 behandlinger.


Tøyning av muskler i skulder, over- og underarm. Styrke muskulatur interscapulært, rotatorkuff og underarmsmuskler.



Karpaltunellsyndrom

Tunnelsyndromer er symptomer som oppstår når nerver til underarm, hånd, ankel eller fot utsettes for et stort trykk der de passerer gjennom trange kanaler. Karpaltunnelsyndromet er det vanligste. Gjennom karpaltunnelen går det sener, blodårer og nerver. Det kan av ulike årsaker bli trangt i karpaltunnelen (canalis carpi) og syndromet oppstår når det blir trykk på nervus medianus i håndrotsgangen under ligamentum carpi palmare (håndrotsbåndet). Det kan da oppstå ulike symptomer i nervens forsyningsområde, hånd og fingre. Tilstanden forekommer hos 3-4 % hos den voksne befolkningen, oftest hos kvinner. Økende forekomst med økende alder samt hos gravide.

Årsak:

Vanligste årsak til at det blir trangt i tunnelen er betennelsesreaksjoner med påfølgende væskedannelse og hevelse. Det kan også oppstå ved brudd, senebetennelser eller leddgikt.

Symptomer

• Smerter, prikking og dovning (parestesi) i n. medianus’s forsyningsområde, særlig i langfinger og pekefinger

• Kan gi atrofi av thenarmuskulaturen, særlig m. abduktor pollicis brevis • Symptomene økes ofte om natten eller når armen holdes i ro • Kan få nedsatt kraft for eksempel ved vridning av kluter


Diagnosen stilles på bakgrunn av pasientens anamnese og ut fra kliniske tester. Tester: Phalenstest, Tinels tegn. Dersom disse er negative, utføres også Roos test og Allens test for å avdekke evt. Thoracic Outlet Syndrome.

Behandling

• Avlastning – skinne (ortose) anbefales.

• En lokal kortisoninjeksjon • Kirurgi – snitting av håndrotsbåndet

Man prøvebehandler nakke, skulder og underarm. Triggerpunkter kan være aktuelle i: M. infraspinatus, m. supraspinatus, m. subscapularis, mm. pectoralis major og minor, underarmsfleksorer. Tøyninger : Pectoralis major og minor, underarmsfleksorer. Traksjon av nakken dersom man mistenker at symptomene kommer fra nakken.



Prognose:

Kan være forbigående (for eksempel under svangerskap, eller ved bruk av visse medisiner), og blir da bra av seg selv.


Tøyning av underarmsfleksorer. Dersom man mistenker at symptomene stammer fra andre steder – massasje, triggerpunktsbehandling og tøyning av M. infraspinatus, m. supraspinatus, m. subscapularis, mm. pectoralis major og minor.



Ryggsmerter

Ryggsmerter generelt

Ryggsmerter er en av de vanligste årsaker ved besøk hos legen. Ryggplager forekommer hyppigst mellom 35 og 55 år og er likt fordelt mellom kvinner og menn. Ryggsmerter er den største enkeltdiagnose for sosial- og sykeutbetalinger og står for ca 15% av langtidssykemeldinger. Ryggsmerter deles inn i akutte og kroniske

• Akutte ryggsmerter – varighet under 6 uker • Kroniske ryggsmerter – varighet over 12 uker

En grovinndeling av årsaker til akutte ryggsmerter;

• Uspesifiserte korsryggsmerter (80 – 90%) • Nerverotaffeksjon (5 – 10%) • Andre og mulig alvorligere årsaker, ikke-mekaniske (under 1%)

De aller fleste som får akutte ryggsmerter blir spontant bedre i løpet av noen uker.

Differensialdiagnoser

Akutt lumbago Kronisk lumbago Isjias – lumbal rotaffeksjon Kompresjonsbrudd Morbus Bechterews Spondylolistese Scheuermanns sykdom Skoliose Spondylose Spinalstenose Kreft Nyrebekkenbetennelse

Viktig å avklare:

Har vedkommende vært plaget med ryggen tidligere? Forløp og behandling

Akutt anfall Hvordan oppsto plagene? Hvordan har tilstanden utviklet seg?

Smerter Konstante? Smerter ved hvile? Hva lindrer smertene og hva forverrer dem? Arbeidsevne? Utstrålende smerter?



Tester ryggsmerter

Aktuelle tester under undersøkelsen av ryggen kan være: Inspeksjon Aktive og passive bevegelsestester Aktive bevegelser rygg: fleksjon, ekstensjon, lateralfleksjon, rotasjon. Observér smerte samt nedsatt bevegelighet. SLR/Lasegue test: Pasienten ligger i ryggleie med samlede ben. Terapeuten hever det affekterte benet med ekstendert kne til det oppstår smerter/stråling og angir bevegelsesutslaget i grader. Testen skal kunne gi en gjenkjennende strålesmerte i det affekterte benet. Sammenlikne med motsatt side. Benlengdeforskjell: Klienten ligger på magen på benken. Terapeuten sørger for at klienten ligger helt rett og observerer evt. benlengdeforskjell ved å sammenlikne malleolus medialis på begge sider. Palpasjon For spesifikk undersøkelsesmetodikk for torso og rygg henvises til læreboken «Undersökningsmetodik Idrott/friskvård – Mediscinskt kursforum s 40 - 52

Kontraindikasjoner og forsiktighetsregler

Som øvrige kontraindikasjoner for massasje. Obs ved akutte ryggsmerter ikke la pasienten ligge passiv på benken for lenge.



Torakalrygg (brystryggen)

Smerter i Torax kan ha mange årsaker. De vanligste årsaker er muskelspenninger, triggerpunkter og nedsatt bevegelighet. Spenninger i Torax og/eller låsninger i ryggraden kan noen ganger gi pustebevær, og smerter i brystryggen mistolkes ofte som brystsmerter med hjerte- og lungesykdommer som årsak. Det kan også gi smerter mot brystbenet og framsiden av brystet, samt stivhet og nedsatt bevegelighet. NB! Ribbensbrudd?

Årsak:

Spenninger og nedsatt bevegelighet. Dårlig holdning, feil arbeidsstilling, svak muskulatur.


Diagnosen stilles på bakgrunn av pasientens anamnese, palpasjon og aktive og passive bevegelsestester.

Behandling:

Massasje, triggerpunktbehandling og tøyninger i torakalrygg.

Prognose:

God prognose. De fleste merker bedring/blir helt bra etter 1 – 5 behandlinger.


Tøyning av mm. pectoralis major og minor, fremre del av m. deltoideus. Styrke posturale muskler generelt.



Lumbalrygg (korsrygg) / IS-ledd

Lumbago – lave ryggsmerter

Lumbago er samlebegrepet på ryggsmerter i lumbalryggen hvor det ikke finnes noen sikker forklaring på smertene. Ingen utstråling i ben. Tilstanden kan deles i en akutt form (hekseskudd/kink) som oftest varer kortere enn 6 uker og en kronisk form når varigheten er mer enn 12 uker. Tilstanden er veldig vanlig, ca. 80 – 90 % av befolkningen opplever ryggsmerter minst en gang i løpet av livet.

Årsak

Den viktigste årsaken er trolig overbelastning av muskelgrupper eller leddbånd i korsryggen. Kan også komme fra skivene mellom ryggvirvlene eller leddforbindelsene mellom ryggvirvlene – sideledd eller fasettledd. Psykiske faktorer kan også spille en rolle ved kroniske ryggplager.

Akutt lumbago

• Utløsende årsaker: rask vridning av kroppen, tunge løft osv. Smertene kan ha flere ulike årsaker: forhold i ryggens ledd, mellomvirvelskiver og muskulatur. Ofte vanskelig å påvise noen objektiv årsak

Kronisk lumbago

• Ofte muskulært betinget, kan utløses av degenerasjonsforandringer i leddene

Symptomer akutt lumbago

• Sterke smerter • Vanskeligheter med å bevege ryggen: lett foroverbøyd stilling med en hånd på ryggen • M. erector spinae er spent • Kan se skoliose i lumbaldelen

Symptomer kronisk lumbago

• Smerter lumbalt og sakralt • Forverres etter at pasienten har sittet eller stått foroverbøyd • Det kan komme anfall med akutt forverring • Stivhet i lumbalrygg • Stram og øm muskulatur • Røntgenundersøkelser kan vise spondylose (påleiringer på kanten av virvellegemene), lav

mellom-virvelskive og sklerose (fortetning av beinvevet i virvellegemene). Viktig å utelukke alvorlige årsaker til smertene (fraktur, kreft eller betennelse)




Diagnosen stilles ved anamnese og ryggtester. Det er viktig å se på ryggen ved bevegelse. Må også utelukke andre plager. Det er viktig å utelukke eventuell prolaps med liggende og sittende Laseguetest og nevrologiske tester.

Tester: Nevrologiske tester Laseguetest Aktive bevegelser Fleksjonstest Palpasjon

Behandling:

Massasje og triggerpunktsbehandling av korsrygg og sete. Triggerpunkter av musklene i samme område – m. eector spinae (nedre del), m. quadratus lumborum, m. gluteus max/med/min og m. piriformis. Tøyning av m iliopsoas og m. gluteus max/med/min

• Sengeleie bør unngås da det svekker muskulaturen og forsinker tilhelingen • Gjenoppta normal aktivitet så tidlig som mulig selv om det fortsatt gjør vondt for å unngå at den

stivner • Moderat trening når de akutte plagene er over • Smertestillende og muskelrelakserende medikamenter • Varmebehandling • Kirurgi

Ved evt. benlengdeforskjell eller feilstilling i føtter, kan innleggssåler være aktuelt.

Prognose:

Akutt lumbago går oftest over av seg selv. 50 – 80% av pasientene blir bra innen 2 uker. Prognosen er best for de som kommer raskt i gang med aktivitet, selv med smerter. Rundt 2% av befolkningen har kroniske plager. Ved kronisk lumbago er det viktig å sjekke holdning/arbeidsstilling/sittestilling/aktivitet (hverdagsmønster generelt)/benlengdeforskjell.


Tøyninger av m. iliopsoas og glutealmuskulatur.



Isjias - Lumbale nerverotsmerter

Lumbale nerverotsmerter skyldes påvirkning av nerverøttene i columna lumbalis. Dette kan skyldes dårlig plass som følge av degenerative forandringer, lumbalt skiveprolaps eller i sjeldne tilfeller svulst eller betennelse. Isjias er den mest kjente betegnelsen og er en form for rotsmerter der prolapset presser på isjiasnerven. 95% av de med isjiassmerter (ekte isjias) har dette utløst fra et lumbalt skiveprolaps. Nerven kan også påvirkes gjennom trykk fra muskler (m. piriformis). Triggerpunkter i gluteusmuskulaturen kan også gi strålesmerter ned i benet. Smertene føles fra ryggen og nedover foten tilsvarende isjiasnervens forløp.

Årsak

Prolaps opptrer ofte akutt i forbindelse med tungt arbeid. Det blir degenerative forandringer i bruskskiven – særlig 4. og 5. lumbalskive. Anulus fibrosus degenererer og brister pga akutte belastninger eller aldersforandringer. Når denne brister vil nucleus pulposus (den bløte kjernen) sive ut og bli til en utposning på utsiden av skiven. Denne utposningen kalles en prolaps. Dette vil medføre komprimering og irritasjon av nerverøttene. Smertene skyldes trolig en kombinasjon av mekanisk trykk og en inflammatorisk reaksjon. Disponerende faktorer er degenerative forandringer, røyking, tungt ensidig arbeid, feilaktig trening. Forekommer i alle aldersgrupper, men oftest mellom 30 og 50 år. Utgjør 1 – 5% av pasienter med akutte ryggsmerter.

Symptomer

• Smerter lumbalt som stråler ut i beinet ved trykk mot nerver som følger isjiasnerven ut i benet. • Lumbago er ofte det første symptomet, mens isjiasens art er avhengig av hvilken nerverot

prolapset trykker på • Prikkende eller sovende fornemmelse i samme område som de utstrålende smertene (pga trykk

mot sensoriske nervefibre) • Nedsatt bevegelighet • Smertebetinget avvergingsskoliose og stiv muskulatur • Positiv lasegues test (smerten fremkalles ved fleksjon i hoften) • Store midtstilt prolaps kan presse på hele cauda equina, det vil gi lammelse av analsfinkter

(kontakt lege snarest!) og blærefunksjon i tillegg til andre nevrologiske utfall

Bruskskive (diskus)

Corpus vertebra Prolapsen trykker på nerveroten

Nerve fra ryggmargen (del av isjiasnerven)




Diagnosen stilles gjennom anamnese og undersøkelse av klienten. Man vil ofte finne uttalt stivhet i nederste del av ryggen. Løfting av pasientens ben strakt oppover når han/hun ligger på ryggen (Laseguetest), vil medføre sterke smerter pga at isjiasnerven dras inn mot ryggen, og vil være et typisk og avgjørende funn. Vedkommende kan også ha nedsatt sensibilite (se dermatomkart side 6), svekket kraft eller svekkede reflekser (nevrologiske tester) kan påvises svarende til den nerven som er skadet.

Behandling:

I starten er det viktig med hvile og man avventer situasjonen og ser hvordan det utvikler seg. Det anbefales noe aktivitet og at man unngår sittende stilling. Smertestillende og muskelrelakserende er ofte nødvendig de første dagene. Når den akutte betennelsen gir seg og symptomene avtar er det viktig med fysisk aktivitet, men å unngå belastninger som forverrer smertene. Etter noen uker kan også prolapsen minke og symptomene som skyldes trykket vil forsvinne. Selve prolapsen kan vi som massasjeterapeuter ikke fjerne, men vi kan redusere sekundære muskelspenninger og gi smertelindring. Massasje og triggerpunktbehandling av lumbalrygg og sete (se under lumbago s. 43), samt behandling av lår og legg av det påvirkede benet. Flesteparten vil bedres etter en periode med rolig aktivitet, men det kan gå uker og måneder før plagene er helt borte.

• Ved hurtig forverring av pareser, eller problemer med vannlating eller avføring: kirurgi som øyeblikkelig hjelp

• Ved langvarige smerter skal også operasjon vurderes. Under operasjonen fjernes prolapsen, og restene av nucleus pulposus suges ut.

Prognose:

Flesteparten av de som får isjias har vært plaget med ryggen tidligere, og mange vil også oppleve fortsatt smerter etter at perioden med isjias er over. Langt de fleste som var i arbeid da de fikk isjiasen kommer tilbake til arbeid, men pasienter med spesielt tungt arbeid kan ved gjentatte tilbakevendende smerteepisoder være nødt til omskolering. Selve prolapsen vil tørke ut over tid, men tilhelingen er meget individuell.


Tøyning av m. iiliopsoas og glutealmuskulatur Stabiliserende øvelser for mage og rygg.



Falsk isjias / Piriformissyndrom

M. piriformis har sitt utspring fra sacrum (korsbenet) og fester på utsiden av lårbenet. Når muskelen strammes, roteres hofteleddet utover. Piriformissyndromet er en tilstand hvor smertene kjennes i bakre del av bekkenet – baken. Det er også utstrålende smerte som sprer seg nedover baksiden av låret mot kneet. Tilstanden skyldes et trykk på isjiasnerven. Syndromet oppstår der hvor isjiasnerven passerer ut av bekkenet på siden av eller gjennom m . piriformis. Tilstanden oppstår ofte hos godt trente personer med stram, kraftig muskulatur, men forekommer også hos ikke-idrettsutøvere. Tilstanden forekommer hyppigere hos kvinner.

Årsak:

Det er ikke enighet om årsaken til piriformissyndromet. Tilstanden kan være sekundær til en betennelse etter skade, eller krampe i muskulaturen – dette gjør nervepassasjen trang. Trykk mot nerven medfører nummenhet og smerter tilsvarende nervens forsyningsområde spesielt ved kraftig bruk av m. piriformis, ved gange og ved å sitte på huk. Det kan være vanskelig å skille mellom piriformissyndrom og ekte isjias fordi det i begge tilfeller er isjiasnerven som irriteres. Isjias: oppstår gjerne etter langvarige ryggsmerter som etter hvert flytter seg nedover i det ene benet. Isijasnerven klemmes i det den passerer ut av ryggsøylen – gjerne av en skadet mellomvirvelskive. Piriformissyndrom: Nerven klemmes i seteområdet, under m. piriformis og smerten starter i setet og ikke med ryggsmerter. Hos flesteparten av befolkningen passerer isjiasnerven like i underkant av m. piriformis, men hos en del personer passerer nerven gjennom muskelen, og dette øker risikoen for å utvikle syndromet. Skaden kan komme av overbelastning ved gjentatt aktivitet, eller traume.

Symptomer

Lokalisering av smertene kan være upresise, de kan kjennes i hoften, halebeinet, setet, lysken og nedre del av legg.

• Verkende smerter i seteregionen • Kan også være utstråling ned på baksiden av låret og helt ned i legg • Smertene forverres ved kraftig bruk av m. piriformis • Langvarig sitting – for eksempel bilkjøring – medfører økende smerter.


Diagnose stilles ved anamnese og undersøkelse av klienten. Undersøkelsers viser ømhet i setepartiet. Kraften i m. piriformis kan være svekket. Fleksibilitetstest av m. piriformis Utelukke andre mulige forklaringer.



Behandling:

Massasje, triggerpunktbehandling og tøyning av lumbalrygg, glutealmuskulatur (først og fremst m. piriformis), samt behandling av lår og legg av det påvirkede benet. Se også under lumbago. Ved evt. benlengdeforskjell eller feilstilling i føtter, kan innleggssåler være aktuelt.

• Betennelsesdempende midler

Prognose

Prognosen er vanligvis god hvis diagnosen stilles tidlig og riktig behandling blir igangsatt. Fordi det dreier seg om en lidelse i bløtvevet (muskulaturen), har tilstanden en tendens til å bli kronisk hvis den oppdages og behandles sent.


• Avlastning • Endre/justere treningsopplegg • Styrke m. gluteus medius

Tøyning av glutealmuskulatur og m. iliopsoas. Stabiliserende øvelser for mage og rygg.



Spondylose

Spondylose er degenerative forandringer (slitasje) i ryggraden. Dette kan føre til at det dannes forkalkninger mellom ryggvirvlene og medføre redusert bevegelighet. Forandringen skjer i de vertebrale mellomvirvelskiver til forskjell fra artrose som er i de synoviale facettledd. Tilstanden finnes hos de aller fleste over 40 år, men kun noen få har symptomer. Som massasjeterapeut kan man ikke behandle bort spondylose, men legge vekt på smertelindrende behandling.

Årsak:

Spondylose kommer sekundært til aldersbetingede slitasjeforandringer i de vertebrale mellomvirvelskivene. (Mellomvirvelskivedegenerasjon).

Symptomer

Ryggsmerter av verkende karakter, lokalisert langs ryggsøylen Innskrenket bevegelighet Cervikal spondylose gir symptomer i form av smerter i nakken med utstråling til skuldre og øvre

del av armer Lumbal spondylose gir smerter som forverres av langvarige stå- og sittestillinger, tunge løft. Gir

smerter i korsrygg og evt. utstrålingssmerter mot ben.


Diagnose kan stilles ved anamnese og palpasjon, bevegelsestester. Røntgen/ MR av ryggraden.

Behandling

Vi som massasjeterapeuter kan ikke behandle bort lidelsen, kun gi smertelindring. Massasje av det påvirkede området. Lumbal spondylose: Se under lumbago (s. 43) Cervikal spondylose: Se under nakkemyalgi (s.16) Målet med behandlingen er å lindre smertene og opprettholde et normalt bevegelsesmønster. Trening anbefales i gode perioder.

Prognose:

Da spondylose er aldersforandringer i ryggraden, vil de aldri kunne bli helt bra, men ofte kan symptomene lindres ved muskulær behandling. Pasienten bør informeres om viktigheten ved trening i gode perioder for å opprettholde normal bevegelighet.



Hofte

Hofte generelt

Hofte-, bekken og lyskesmerter kan oppstå fra en rekke ulike tilstander i hoften og fra lesjoner andre steder med utstråling til hoften. Smertetilstander fra hoften kan også gi strålesmerter til andre områder.

Viktig å avklare:

• Er smerten lokalisert foran, lateralt eller bak i hoften?

• Er tilstanden oppstått plutselig eller gradvis?

• Hvilke stillinger, bevegelser og aktiviteter forverrer smerten?

• Er det strålesmerter?

Differentialdiagnoser

Hoftesmerter fortil, gradvis eller spontan debut:

• Hofteartrose (den vanligste årsaken til hoftesmerter) • Fraktur (hyppigst hos eldre med osteoporose) • Inflammatorisk artritt • Skade i acetabular-skålens kant (labrum) • Tumor

Tester hofte

Aktuelle tester under undersøkelsen av hofte kan være:

Inspeksjon

Aktive og passive bevegelsestester

Benlengdeforskjell (se side 39) For spesifikk undersøkelsesmetodikk for hofte henvises til læreboken «Undersökningsmetodik Idrott/friskvård – Mediscinskt kursforum s 56 - 82





Hoftesmerter foran, belastnings- eller idrettsrelaterte skader • Tp i m. iliopsoas, m.tensor fascia latae, m. rectus femoris • Iliopsoas bursit (ikke så vanlig) • Strekkskade eller tendinose i hoftens fleksormuskulatur (overbelastning eller idrettsskade) • Adduktor seneskader (den vanligste årsak til lyskesmerter) • Symfysebetennelse

Laterale hoftesmerter: • Trp i m. gluteus medius/m. piriformis • Trochanter bursitt (relativt vanlig hos eldre personer, flest kvinner) • Trochanter tendinitt eller tractus iliotibiale syndrom ("snapping hip" – vanlig hos idrettsutøvere

Hoftesmerter bak Triggerpunkt i setemuskler. Kan komme fra ryggen

• Dysfunksjon i IS-leddene • Piriformissyndromet





Bursitt – Trokanterbursitt /gluteus medius bursitt

Trokanterbursitt er en betennelse i bursa ved eller ovenfor trochanter major på lateralsiden av lårbenet. Rett ovenfor/bakenfor trokanter fester gluteusmuskulaturen, her kan det også oppstå betennelse i en eller flere bursaer. Det kan være vanskelig å skille trokanterbursitt og gluteus medius-bursitt fra hverandre; Trokanterbursitt – Smerte og ømhet direkte på m. trochanter major med utstråling til lateralsiden av låret. Gluteusbursitt – Smerte og ømhet lateralt i hoften i m. gluteus, like bak eller ovenfor m. trochanter major. Bursitt på utsiden av hofteleddet er ganske vanlig. Opptrer oftest hos middelaldrende kvinner men idrettsutøvere kan også få disse plagene. Det er vanskelig å skille bursitt fra tendinitt i dette området, men i de fleste tilfeller dreier det seg om en bursitt.

Årsak:

Disse betennelsene oppstår som følge av langvarige belastninger i hofteregionen.

Disponerende faktorer: – Mye gåing og ståing – Feilbelastning pga en annen lidelse som f eks hofteleddsartrose – Benlengdeforskjell – Langdistanseløp – Feilstilling i føtter

Symptomer

• Smerter på utsiden av hoften som ofte stråler nedover låret. Forverres ved gange, sjelden til stede ved sitting

• Smertene forverres ved belastning av setemuskulaturen, bl.a. gå i trapper, oppoverbakke, reise seg/sette seg på stol etc.

• Palpasjonsømhet over bursaen • Smertene forsvinner ved injeksjon av lokalanestesi • Smertefullt å ligge på den siden


Diagnose stiles på bakgrunn av samtale med pasienten, samt palpasjon.

Behandling

• Nedkjøling eller NSAIDs kan gi midlertidig smertelindring • Steroidinjeksjon • Evt kirurgisk behandling • Fjerne/redusere disponerende faktorer

Muskulær behandling av setemuskulatur for å redusere belastningen på bursaen.



Prognose

Varierende prognose: noen blir fort bra, mens andre må slite med en kronisk bursitt.

Tøyningsøvelser – egentrening

Tøye setet, unngå provoserende belastning.



Artrose

Artrose er slitasjeforandringer i hofteleddet. Det er vanligvis forårsaket av høy alder og i Norge settes det inn ca. 6500 hofteproteser.

Årsak:

Artrose er en tilstand som bryter ned og ødelegger leddet. Først ødelegges leddbrusken, men etter hvert vil den glatte flaten mellom hofteskål og lårbenets kule bli ujevn. Det bli oppstår gnisninger i leddet og dette gir smerter. Etter hvert oppstår forkalkninger og bevegeligheten blir dårlig. Det skilles mellom primær (aldersbetinget) og sekundær hofteartrose. Disponerende faktorer for sekundær artrose:

Overvekt

Medfødte misdannelser i hoften

Betennelse i hofteleddet, for eksempel leddgikt

Morbus Bekhterew

Div. andre sjeldnere sykdommer I tillegg kan yrker som innebærer langvarig ståing og løfting på tunge gjenstander disponere for artrose. Idrettsutøvere i vektbærende idretter er utsatt og særlig løpere på elitenivå.

Symptomer

Smerter i lysken og foran og på siden av låret, smertene stråler ofte nedover mot kneet. Ofte er smertene mest intense når man starter å gå og blir mindre intense etter litt gåing for så å bli verre over tid. Etter hvert blir det smerter også i hvile og om natten.


Diagnosen stilles ved samtaler med pasienten. Røntgen av hoften vil vise karakteristiske forandringer og bekrefte diagnosen. Nedsatt bevegelighet i hofteledd, smerter ved belastning.



Behandling:

Er pasienten overvektig bør vedkommende anbefales å gå ned i vekt. Det kan hjelpe å ligge på siden med en pute mellom bena. Noe fysisk aktivitet som sykling og svømming vil vær nyttig for mange. Innsetting av hofteprotese er den beste behandlingen for personer med plagsom artrose i hoften. Innsprøytning av kunstig leddvæske, Durulane eller Crespine. Skanlab-behandling. Gir en dyp varme, og ofte smertelindring. Selve artrosen kan vi som massasjeterapeuter ikke fjerne, men vi kan redusere sekundære muskel-spenninger og gi smertelindring.

Prognose:

Prognosen etter en proteseoperasjon er vanligvis meget god. Uten denne vil det skje en gradvis forverring av tilstanden, men mange kan allikevel klare seg bra med medisiner.


Styrketrening, tøyning for å hindre tilstivning.



Myalgi/ muskelsmerte

Generelt Dette kan oppstå i de aller fleste muskler. Oppstår gjerne etter statisk eller ensformig belastning.


Ut ifra pasientens anamnese. Det affekterte området er ofte palpasjonsømt, og redusert styrke. Uteslutte andre diagnoser.

Behandling:

Massasje, triggerpunktsbehandling, tøyninger, varmebehandling, unngå provoserende faktorer. Egentrening.

Prognose:

God ved behandling.

Strekkskade/Partiel ruptur

Generelt Oftest hos idrettsutøvere.


Ut ifra pasientens anamnese. Skaden oppstår gjerne ved en eksplosiv bevegelse, en plutselig smerte i den aktuelle muskelen.

Behandling:

• RICE- prnsippet • Avlaste i akuttfasen • Bevegelighetstrening • Gradvis økt belastning, styrketrening • Massasje vil redusere risiko for arrvev

Prognose:

God ved behandling.



Kne

Knesmerter generelt

Kne er store ledd som utsettes for store belastninger og smerter i kneleddet kan ha mange årsaker. Kneleddet består av ben og brusk samt leddhinner, menisker, leddbånd og bursaer, og rundt kneet er det sener og muskler. Forekomsten er økende og er vanlig blant idrettsutøvere og barn/ungdom. Knesmerter kan som nevnt ha flere ulike årsaker som f.eks.;

– overbelastninger – slitasjeforandringer – giktsykdommer – skader

Vanlige årsaker til generelle knesmerter

– Slitasjegikt – Patellofemoral artrose (slitasje i kneskjell) – Betennelse i brusk og ben (osteokondritt) – Fremre og bakre korsbåndsskade – Skade av ytre eller indre sideleddbånd – Meniskskader

Vanlige årsaker til smerter i fremre del av kneet

– Patellartendinitt – Patellafemoralt smertesyndrom (PFSS) – Knebursitt – Schlatters sykdom – Jumpers knee

Vanlige årsaker til smerter på sidene eller bak kneet

– Meniskskader – Senebetennelse i pesanserinussenene – Langdistansekne/ Runners knee – Senebetennelse i popliteussenen – Utposning i knehasen – Isjias og hoftesykdommer

Tester kne

Aktuelle tester under undersøkelsen av hode/nakke kan være: • Lachmanns test • Pivot shift test • Mc Murry’s test • Apleys kompresjonstest • Valgus- og varus provokasjon • Patella test

For spesifikk undersøkelsesmetodikk for kne henvises til læreboken «Undersökningsmetodik Idrott/friskvård – Mediscinskt kursforum s 56 - 82

http://nhi.no/sykdommer/hjerne-nervesystem/rygg-og-nakke-sykdommer/isjias-prolaps-2435.html



Bursitt (prepatellarbursitt)

Denne betennelsen oppstår vanligvis ikke pga bakterier, men er en reaksjon på lokale skader eller overbelastning. Betennelsen fører til økt mengde væske i bursaen slik at den hovner opp og forårsaker smerte.

Årsaker

Bursitten oppstår etter akutte skader eller overbelastning. Personer som jobber mye i knestående stilling, som enkelte typer håndverkere og rengjøringspersonale er spesielt utsatt. (Derav betegnelsen vaskekonekne).

Symptomer:

De vanligste symptomer er smerter og nedsatt bevegelighet i leddet. Ofte er det hevelse og rødme i huden, det kan også være varme.


Diagnosen stilles ved å snakke med pasienten, samt ved palpasjon, MR og ultralyd.

Behandling:

Vi som massasjeterapeuter kan ikke behandle lidelsen, men kan gi råd til pasienten. Det er viktig at pasienten selv gjør en innsats for å endre belastningsfaren. En bursitt i kneet er ofte tilbakevennende og det er viktig med endringer for å unngå nye tilfeller.

Avlasting

Betennelsesdempende medikamenter

Kortisoninjeksjon

Prognose:

Prognosen er god og de fleste blir bra etter noen dagers behandling. Da mange har yrker som gjør det vanskelig å unngå belastende stillinger, vil tilstanden ofte komme tilbake



Artrose

Kneleddet består av lårbenets og leggbenets leddflater. Artrose (slitasjegikt) i kneleddet er slitasjeforandringer i leddbrusk eller ben i kneleddet.

Årsak:

Artrose er en tilstand som bryter ned og ødelegger leddet, spesielt leddbrusken. Det oppstår gnisninger og leddflatene blir etter hvert ujevne noe som medfører smerter og stivhet i kneleddet, og det oppstår forkalkninger. Risikofaktorer:

• Økt alder • Overvekt • Tidligere kneskader (menisk, korsbånd, bruskskade) • Sykdom, for eksempel leddgikt • Svært kalvbeint/hjulbeint

Symptomer

De viktigste symptomene ved kneleddsartrose er leddsmerter, nedsatt bevegelighet og muskelstyrke som etter hvert gir nedsatt funksjon og evne til å utføre dagliglivets aktiviteter. Smertene forverres ved aktivitet. Stivhet i kneleddet hvis man har sittet lenge, eller gått eller stått lenge. Har tilstanden vart lenge kan det også utvikles smerter ved hvile. Tilstanden er mest vanlig over 55 år, og dobbelt så mange kvinner som menn lider av denne tilstanden.

Diagnose

Anamnese. Pasienten vil fortelle om smerte og stivhet i kneleddet. Leddet kan også være hovent. Røntgen viser typiske slitasjeforandringer og vil bekrefte diagnosen.

Behandling

Vi som massasjeterapeuter kan ikke behandle lidelsen, men kan gi råd til pasienten.

• Vektreduksjon er det viktigste enkelttiltaket når dette er relevant • Kirurgi • Innsprøyting av kunstig leddvæske, Durulane, eller Crespine virker i 6 - 8 mnd. • Skanlab gir dyp varme, ofte smertelindring

Det er også viktig med mosjon og pasienten bør drive med aktiviteter som ikke belaster kneet for mye (sykling og svømming eller lav-intensitets aerobic)

Prognose

Pasienten blir gradvis verre dersom man ikke får kneprotese.



Patellofemoralt smertesyndrom

Patellofemoralt smertesyndrom er en tilstand som karakteriseres ved smerter i kneet rundt patella. Smertene oppstår ved belastning og ved å sitte lenge stille.

Årsak:

• Av ukjent årsak • Forårsaket av traume, fall mot kneet • Økt Q-vinkel – lateralisering av patella

Symptomer:

Hovedsymptomene er smerter i kneet, lokalisert rundt patella. Smerten kan være verkende, men enkelte ganger akutt med sterke smerter. Smerten kan forverres ved å løpe eller gå nedoverbakke eller ned trapper. Stivhet i kneet etter å ha sittet for lenge i samme stilling (f eks å sitte på huk). Kan etter hvert ramme begge knær.


Diagnosen stilles ut fra anamnesen.

Behandling:

Trening av VMO (Vastus medialis obliquus) og gluteus medius.

Prognose:

Relativt god prognose


Trening som ved behandling



Valgus- /varusstilling

Kalvbeint/hjulbeint. En tilstand som er medfødt eller som følge av feilstilling i fot/ankel og/eller svak m. gluteus medius. Fører ofte til belastningsskader i knær og hofter.


Inspeksjon: Stående / gående Trendelenburgstest

Behandling:

• Innleggssåler • Styrke m. gluteus medius • Operasjon


Styrketrening av m. gluteus medius.

Varusstilling

Valgusstilling



Legg/fot

Restless legs

Urolige ben. En ubehagelig tilstand med mauring og kribling i bena (tykkleggen). Plagene blir bedre ved aktivitet, og personer med denne tilstanden får behov for å bevege leggene. Plagene er mest uttalt ca. en halv time etter de har lagt seg, men kan også forekomme på dagtid. Vanligst hos eldre personer og vanligere hos kvinner.

Årsak:

Ukjent årsak ved primær form. Ved sekundær form:

Nyresykdom

Vitamin-mineral mangel

Graviditet

Revmatiske sykdommer

Medisinbruk, alkohol, røyk, koffein

Symptomer

• Trang til å bevege bena • Mauring og kribling i bena • Lindres ved bevegelse • Verst om kvelden/natten


Diagnosen stilles ved anamnese. Ingen undersøkelser kan bekrefte eller avkrefte diagnosen.

Behandling

Massasje av legg og lårmusklatur

• Vitamin og mineraltilskudd. Unngå kaffe, røyk og alkohol • Aktivitet, trening • Medikamentell behandling • Akupunktur kan hjelpe

Prognose:

Tilstanden varer ofte livet ut, men tiltakene overgir ofte god lindring.



Valgus- /varusstilling

Kalvbeint/hjulbeint. En tilstand som er medfødt eller som følge av feilstilling i fot/ankel og/eller svak m. gluteus medius. Fører ofte til belastningsskader i knær og hofter.


Inspeksjon: Stående / gående

Behandling:

• Innleggssåler • Styrke m. gluteus medius • Operasjon


Styrketrening av m. gluteus medius.

Valgusstilling

Varusstilling



Overpronasjon og supinasjon/underpronasjon

Personer med overpronasjon (ca. 50%) sliter sko på innsiden. De er ofte plattfot. Personer med underpronasjon (ca. 10%) sliter sko på utsiden.

Årsak

Feilstillingene er medfødt eller de har oppstått over tid.


Inspeksjon av ankelledd stående og gående. Sjekk skosålene hvor slitasjen er størst – innside eller utside.

Behandling:

• Innleggssåler

Prognose:

God


Styrke muskulatur som løfter fotbuen (krølle håndkle under foten). Styrke gluteus medius ved valgusstilling



Hallux Valgus

Deviasjon av stortåen lateralt. Hyppigst hos eldre kvinner. Bildet til høyre viser før og etter operasjon av hallux valgus.

Årsak

Årsaken er ukjent, men trangt skotøy med høy hæl kan bidra til utvikling av hallux valgus. Tverrplattfot og hulfot kan disponere for tilstanden.

Hvordan stilles diagnosen

Valgusstilling av stortåen. Rød, øm kul på innsiden av stortåens grunnledd.

Behandling

Vi som massasjeterapeuter kan ikke behandle lidelsen, men kan gi råd til pasienten.

• Brede sko / innleggssåle • Kirurgi

Prognose

Riktig skotøy lindrer ofte plagene tilstrekkelig til at man kan leve godt med tilstanden uten behov for kirurgi.



Plantarfascitt

Plantarfaschian er en seneplate på undersiden av foten. Den har utspring fra forkanten av hælbenet og brer seg i vifteform frem til tærne. Plantarfascitt er en inflammasjon, eventuelt med forkalkning der hvor plantarfascian fester på hælbenet. Plantarfascitt er den vanligste smertetilstanden under hælen. Vanligst fra 40 år og oppover.

Årsak:

Årsaken er i de fleste tilfeller en overbelastning av plantarfascians feste i hælbenet. Dette kan skje ved mye gåing og løping på hardt underlag, samt i idretter som innebærer mye hopping. Personer med avvikende fotstillinger som plattfot og hulfot kan være spesielt disponert, også overvekt kan disponere.

Symptomer

Økende smerter fortil under hælen ved belastning. Etter hvert kan smertene også være tilstede ved hvile. Smertene kan stråle fremover i foten og kan omfatte mesteparten av fotens underside.

Verst de første skrittene om morgenen og etter stor belastning

Noen går på tå for å unngå belastning

Palpasjonsømhet ved palpasjon av festet for plantarfascian til hælbenet


Samtale med pasienten hvor beskrivelse av smertene gir gode holdepunkter for diagnosen.

Behandling:

Massasje - tverre friksjoner

• Avlastning • Hælinnlegg som reduserer draget i fascian • Kortisoninjeksjon • Kirurgi • Trykkbølgebehandling

Prognose:

God ved behandling. Kan gå over av seg selv, men det kan ta 1-2 år



Appendix

Appendix A : Dermatomer ............................................................................................................... 66 Dermatomer dorsalt ............................................................................................................................... 67 Dermatomer frontalt .............................................................................................................................. 68 Dermatomer underekstremiteter .......................................................................................................... 69

Underekstremiteter dorsalt ............................................................................................................... 69 Underekstremiteter frontalt .............................................................................................................. 70 Underekstremiteter lateralt ............................................................................................................... 71 Underekstremiteter medialt .............................................................................................................. 72



Appendix : Dermatomer



Dermatomer dorsalt



Dermatomer frontalt



Dermatomer underekstremiteter

Underekstremiteter dorsalt



Underekstremiteter frontalt



Underekstremiteter lateralt



Underekstremiteter medialt

Kompendie i fagemnet Klinisk massasjeterapi...refleks i patella-senen. L5: Nedsatt styrke i...

Documents

Transcript of Kompendie i fagemnet Klinisk massasjeterapi...refleks i patella-senen. L5: Nedsatt styrke i...