KOMMUNEPLANENS AREALDELwebhotel3.gisline.no/GisLinePlanarkiv/5025/201801/Dokumenter/201801... ·...

KOMMUNEPLANENS

AREALDEL KONSEKVENSUTREDNING

25.2.2019

Dato Sak Formannskap 7.3.2019 Kommunestyret

INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning ....................................................................................................................... 5 2 Metode ........................................................................................................................... 6 3 Tema, datagrunnlag og vurderingskriterier ..................................................................... 9

Miljø .................................................................................................................... 10 3.1.1 Støy og forurensing .........................................................................................10 3.1.2 Kulturminner og verdensarv ............................................................................11 3.1.3 Naturmangfold/biologisk mangfold ..................................................................12 3.1.4 Landskap ........................................................................................................13 3.1.5 Jord- og skogressurser ....................................................................................14 3.1.6 Friluftsområder og grønnstruktur .....................................................................15

Samfunn ............................................................................................................. 16 3.2.1 Teknisk infrastruktur ........................................................................................16 3.2.2 Barn og unges interesser og folkehelse ..........................................................17 3.2.3 Transportbehov og trafikksikkerhet..................................................................18 3.2.4 Lokal utvikling og utbyggingsmønster ..............................................................19

4 Risiko- og sårbarhet ...................................................................................................... 20 Naturrisiko .......................................................................................................... 20 Kritisk infrastruktur .............................................................................................. 20 Virksomhetsbasert risiko ..................................................................................... 20

5 Konsekvensutredning av innspill ................................................................................... 21 Boligformål.......................................................................................................... 21

5.1.1 B1- Blautmyrveien, Galåen .............................................................................21 5.1.2 B2- Bratthaugen, Galåen .................................................................................24 5.1.3 B3 – Rørosgård innspill nr 13 og 49 ................................................................26 5.1.4 B4– Litjtrøa ......................................................................................................28 5.1.5 B5- Glåmos, idrettsbanen ................................................................................30 5.1.6 B7- Hånesåsen ...............................................................................................32

Fritidsformål ........................................................................................................ 34 5.2.1 F1– Gammelvollia ...........................................................................................34 5.2.2 F2– Gjetberget Rørosgård ..............................................................................36 5.2.3 F4- Glåmos vest ..............................................................................................38 5.2.4 F5– Pustbakken ..............................................................................................40 5.2.5 F6- Sandkjernan ..............................................................................................42 5.2.6 F7–Vintervollen ...............................................................................................44 5.2.7 F8– Kløftberget ...............................................................................................46 5.2.8 F9– Mattislia ....................................................................................................48 5.2.9 F10–Sandneset ...............................................................................................50 5.2.10 F11–Svendslia ................................................................................................52 5.2.11 F12– Hånesåsen .............................................................................................54 5.2.12 F13–Sommerlia ...............................................................................................56

Bolig/Fritidsbolig ................................................................................................. 58 5.3.1 F/B1- Galåen ...................................................................................................58 5.3.2 F/B2- Fruhaugen .............................................................................................60 5.3.3 F/B3- Rørosgård ............................................................................................62

Næring ................................................................................................................ 65

5.4.1 N1- Brekken ....................................................................................................65 5.4.2 N2- Stensåsen ................................................................................................67 5.4.3 N3-Havsjøveien ...............................................................................................69

Fritids- og turistformål ......................................................................................... 71 5.5.1 FT1- Synnervika ..............................................................................................71 5.5.2 FT2- Gjetbergvollen ........................................................................................73

Råstoffutvinning .................................................................................................. 76 R1- Rødbekkegga, Hådalen ........................................................................................76

LNFR spredt næring ........................................................................................... 78 5.7.1 LNFR-SB1- Engesvollen .................................................................................78

LNFR spredt bolig ............................................................................................... 80 5.8.1 FSB1- Galåen samfunnshus ...........................................................................80 5.8.2 FSB2- Sundet .................................................................................................83 5.8.3 FSB3- Engan ..................................................................................................85 5.8.4 FSB4- Kvernengan ..........................................................................................87 5.8.5 FSB5- Bakkan .................................................................................................89 5.8.6 FSB6- Glåmos idrettsbanen ............................................................................91 5.8.7 FSB7- Glåmos Kuråsen ..................................................................................93 5.8.8 FSB8- Brekken ................................................................................................96 5.8.9 FSB10- Djupsjølia ...........................................................................................99 5.8.10 FSB11- Kvaksvollen/Pantslåtten ................................................................... 102

6 Oversikt over alle nye byggeområder og LNFR spredt områder.................................. 105 7 Planens samlede konsekvenser ................................................................................. 106

Utbyggingsformål og konsekvenser .................................................................. 106 7.1.1 Bolig .............................................................................................................. 106 7.1.2 Fritidsbolig ..................................................................................................... 107 7.1.3 Næringsformål............................................................................................... 107 7.1.4 Offentlig og privat tjenesteyting ..................................................................... 108 7.1.5 LNFR spredt boligbebyggelse ....................................................................... 108

Samlede konsekvenser for de ulike temaene. ................................................... 109 7.2.1 Støy og forurensing ....................................................................................... 109 7.2.2 Kulturminner og verdensarv .......................................................................... 109 7.2.3 Naturmangfold/biologisk mangfold ................................................................ 109 7.2.4 Landskap ...................................................................................................... 110 7.2.5 Jord- og skogressurser .................................................................................. 110 7.2.6 Friluftsområder og grønstruktur ..................................................................... 111 7.2.7 Teknisk infrastruktur ...................................................................................... 111 7.2.8 Barn og unges interesser .............................................................................. 111 7.2.9 Transportbehov og trafikksikkerhet................................................................ 111 7.2.10 Lokal utvikling og utbyggingsmønster ............................................................ 111 7.2.11 Klima- og energi ............................................................................................ 112

8 ROS analyse .............................................................................................................. 113 Status ............................................................................................................... 113 Risiko knyttet til ny arealbruk ............................................................................ 113 Risiko knyttet til ulovlig virksomhet .................................................................... 113 Metodikk ........................................................................................................... 113 Analyse ............................................................................................................. 116

1 INNLEDNING Formålet med konsekvensutredningen er å klargjøre virkningene kommuneplanen kan ha på miljø og samfunn. For nye utbyggingsområder eller hvor det er foreslått større endringer av arealbruk skal det foretas en konsekvensutredning (KU) jfr plan- og bygningslovens § 4-2, annet ledd og forskrift om konsekvensutredning. Konsekvensutredningen av kommuneplanens arealdel skal beskrive virkningene som kan oppstå for miljø og samfunn. Vedtatt planprogram legger grunnlag og føringer for kommuneplanarbeidet og avklarer hvilke utredninger som skal gjennomføres. Risiko- og sårbarhetsvurdering inngår som tema i konsekvensutredningen for hvert enkeltområde. I tillegg er det utarbeidet en overordnet ROS-analyse for kommuneplanens arealdel som helhet. Ved revisjon av kommuneplanens arealdel skal det, i henhold til forskrift om konsekvensutredning §§ 6 og 9 skilles mellom utredning av enkeltområder og utredning av planen som helhet. KU skal beskrive virkninger for miljø og samfunn ut fra foreliggende kunnskap og nødvendig oppdatering av denne. Utredningen skal være beslutningsrelevant og bl.a. tilpasses utbyggingens omfang og antatt konfliktgrad I tillegg til de private innspillene som er foreslått tatt inn, har kommunen vurdert og lagt inn behov for arealbruksendringer ut fra kommunens mål og interesser som samfunnsutvikler. Områder som er avklart til utbygging gjennom tidligere kommuneplan eller gjennom vedtatt reguleringsplan vises som eksisterende byggeområder på plankartet, selv om de ikke er utbygd. Eksisterende byggeområder fra godkjent kommuneplan og områder innenfor godkjent reguleringsplan anses som avklarte byggeområder og er ikke videre konsekvensutredet. Det er kun områder avsatt til fremtidige utbyggingsformål som er konsekvensutredet. Områder som avsettes til eksisterende bruk er ikke konsekvensutredet. Dette gjelder for eksempel områder for offentlig og privat tjenesteyting som kirker, kapell, forsamlingshus og grendehus. I tillegg gjelder det mindre områder som småbåthavner og samferdselsanlegg. Det er utarbeidet en egen konsekvensutredning for tema reindrift. Dette med bakgrunn i at kommunen har ønsket en uavhengig og faglig kompetent vurdering av temaet. Alle nye utbyggingsområder øst for FV 30 er konsekvensutredet for tema reindrift. Konsekvensutredningen er et grunnlag for administrativ og politisk behandling av hvorvidt innspillene skal innarbeides i planen eller ikke.

Forkortelser brukt i konsekvensutredningen LNFR/LNF: Landbruks-, natur- og friluftsområder (LNFR) PBL: Plan- og bygningsloven SEFRAK: Sekretariatet For Registrering Av faste Kulturminner KU: Konsekvensutredning

2 METODE Analysene baserer seg på eksisterende dokumentasjon og kjente forhold. I verdi- og konsekvensvurderingen ligger også faglige vurderinger og utøvelse av skjønn. Formålet med konsekvensutredninga for de nye byggeområder og samferdselstiltak, er å belyse virkninger av det planlagte tiltaket for miljø, naturressurser og samfunn slik at virkningene kan tas i betraktning under forberedelse av planen og når det tas stilling til om tiltaket kan gjennomføres. Det er tidligere foretatt en enkel konsekvensutredning av alle innkomne innspill (grovsiling) hvor flere av innspillene ble silt ut. Alle innspill har blitt sammenstilt i et eget dokument «Grovsiling av innspill til kommuneplanens arealdel». I tillegg er det gjort en vurdering av avgrensing av eksisterende byggeområder og fortetting/utvidelser av eksisterende felter som vil være i tråd med kommunens langsiktige føringer for arealbruk. Utredningene er utformet i tråd med temakartene som er angitt i planprogrammet. Konsekvensutredningen av hvert område omfatter en analyse av hvert område/innspill med en kort beskrivelse av forslaget, faktagrunnlag og kart. Ut fra vurderingen av konsekvenser for de utvalgte temaene, er det gjort en samlet vurdering av konsekvenser for tiltaket. Med bakgrunn i dette og vurderingen av nytten av å gjennomføre tiltaket, er det på hvert KU-ark gitt en anbefaling om tiltaket bør være en del av planforslaget eller om det foreslåtte byggeområdet/tiltaket bør tas ut av planforslaget pga. at konsekvensene er for store, eller at det er andre områder som vurderes som bedre egnet for å oppfylle kommunens målsettinger for planperioden. Noen innspill er vurdert sammen med andre innspill i de tilfeller det er snakk om områder som tilstøter hverandre eller ligger nært hverandre. De enkelte innspillene er likevel vurdert i forhold til om de kan gjennomføres helt eller delvis. Temakartene har vært grunnlaget for å angi verdien av områdene. Når begrepet «temakart» benyttes, vises det til de kommunale kartene. Brukes andre temakart, vises det konkret til disse. For hvert forslag til fremtidig byggeområde er det gjort en oppsummering av konsekvenser i en tabell, basert på metodikken beskrevet i Statens vegvesens Håndbok V712 (Vegdirektoratet 2014). Tre begreper står sentralt i håndboka når det gjelder vurdering og analyse av konsekvenser:

• Verdi. Med verdi menes en vurdering av hvor verdifullt et område eller miljø er.

• Effekt/omfang. Med omfang menes en vurdering av hvordan et område påvirkes.

• Konsekvens. Med konsekvens menes fordeler og ulemper et definert tiltak vil medføre i forhold til 0-alternativet. 0-Alternativet er slik planområdet vil framstå uten den planlagte utbygginga, dvs. videreføring av dagens situasjon.

Vurderingene av «Verdi» tar utgangspunkt i Håndbok V712, der det er bl.a. er tabeller for hjelp for fastsetting av verdi av det enkelte tema, i tillegg er verdivurderingene er knyttet opp mot verdisetting gjort i de ulike temakartene. Verdivurderingen er innarbeidet i vurderingskriteriene angitt som grønn, gul eller rød i tabellene for hvert KU-ark.

«Konsekvens» av et tiltak, framkommer ved å sammenholde temaet/områdets verdi og effekt/omfang av tiltaket ved bruk av det en i håndboka benevner som «Konsekvensvifta»:

Tabell 1. Konsekvensvifte- en finner konsekvensgrad ved sammenstilling av verdi og omfang

I oppsettet av kriterier for vurdering av det enkelte tema er det gjort en forenklet vurdering av hva som gir arealene verdi og dette er vurdert i forhold til innspillenes omfang. Med verdi menes en vurdering av hvor verdifullt et område eller miljø er. Med omfang/effekt menes en vurdering av hvilke endringer tiltaket antas å medføre for de ulike miljøene eller områdene,

og graden av denne endringen. Konsekvensen er altså en avveining mellom de fordeler og ulemper et innspill vil medføre. Beskrivelsen av konsekvens vises i tabell 2. Fargene i tabell 2 illustrerer konsekvensnivået. Grønt er positiv konsekvens, der en arealendring som følge av innspillet er vurdert å være positivt eller ingen konsekvens, der en arealendring som følge av innspillet er vurdert til å være akseptabelt. Oransje er en liten negativ konsekvens, og det må vurderes om innspillet skal innlemmes i planen basert på behov og hvor realistisk prosjektet er. Rødt er middels og stor negativ konsekvens. Da er en arealendring i konflikt med viktige hensyn, og innspillet blir ikke innlemmet i planen.

Symbol Konsekvens Beskrivelse Fargeskala

+++ Stor positiv konsekvens

Store forbedringer i forhold til dagens situasjon. Arealbruk beriker hensynet

Innspillet anbefales meget sterkt

++ Middels positiv konsekvens

Middels store forbedringer i forhold til dagens situasjon. Arealbruk fremmer hensynet

Innspillet anbefales sterkt

+ Liten positiv konsekvens

Små forbedringer i forhold til dagens situasjon. Arealbruk fremmer i noe positiv grad hensynet

Innspillet anbefales

0 Ubetydelig konsekvens

Ingen eller uvesentlig endringer i forhold til dagens situasjon. Arealbruk uvesentlig/ingen kjent konflikt med aktuelle hensyn

Innspillet er akseptabelt

- Liten negativ konsekvens

Noe forverring i forhold til dagens situasjon. Arealbruk uheldig, aktuelle hensyn forringes uten å forsvinne.

Innspillet frarådes isolert

-- Middels negativ konsekvens

Middels foreverring av dagens situasjon. Arealbruk medfører bortfall/reduksjon av aktuelle hensyn.

Innspillet frarådes sterkt

--- Stor negativ konsekvens

Stor forverring i forhold til dagens situasjon. Arealbruk uaktuell.

Innspillet frarådes meget sterkt

Tabell 2. Konsekvenstabell

Omtalen av de enkelte områdene er i hovedsak hentet fra innspillene til planarbeidene. De er supplert med befaringer og karttolkning. Temaene er fastsatt av Røros kommune og er i hovedsak gjennomgående for alle typer områder. For områder foreslått til næring og fritidsbebyggelse, er ikke tema som skole, barnehage ol vurdert.

3 TEMA, DATAGRUNNLAG OG VURDERINGSKRITERIER Konsekvensutredningen har så langt som mulig basert verdivurderingen på kjent kunnskap. Det er brukt ulike veiledere, kart- og databaseløsninger fra regionale og statlige myndigheter, nettsider og lokalkunnskap. Nedenfor følger informasjon om hvert tema, hvilke vurderingskriterier som er lagt til grunn og hvilket datagrunnlag som er brukt. Grunnlagsmaterialet er ikke uttømmende for alle tema, men de er vurdert dekkende for hva som er beslutningsrelevant. Kartløsningen Gisline er brukt som datagrunnlag i de fleste utredningstemaene. Miljø Støy og forurensing

Kulturminner og verdensarv

Naturmangfold/biologisk mangfold

Landskap

Jord- og skogressurser

Friluftsområder og grøntstruktur

Reindrift

Samfunn

Teknisk infrastruktur

Barn og unges interesser og folkehelse

Transportbehov og trafikksikkerhet

Lokal utvikling og lokalt utbyggingsmønster

ROS Naturrisiko (grunnforhold, skred, flom, radon)

Kritisk infrastruktur (vei, institusjoner, utrykningsetater)

Virksomhetsrisiko (støy, forurensing, utilsiktede inngrep i naturmangfolr/kulturmiljøer)

Tabell 3 Tema i konsekvensutredningen

Som en del av en planprosess kan det gjøres tilpasninger av et prosjekt, for å redusere eventuelle negative konsekvenser. Denne konsekvensutredningen, på kommuneplannivå, har ikke lagt til grunn eller gått i de detalj på mulige avbøtende tiltak. For innspill som tas inn kommuneplanens arealdel, må man i det videre planarbeidet vurdere avbøtende tiltak som kan redusere de negative virkningene som er påpekt i denne konsekvensutredningen.

Miljø

3.1.1 Støy og forurensing

Generelt om temaet Støy er en av de viktigste måleparameterne for tema som bokvalitet, bomiljø, livskvalitet mv. Støy oppleves subjektivt. Det er anbefalt (i T-1442) at anleggseiere beregner to støysoner rundt viktige støykilder, en rød og en gul sone. Ved etablering av støyfølsom bebyggelse skal det unngås å bygge i rød sone, mens den gule sonen er en vurderingssone hvor ny bebyggelse kan oppføres dersom det kan dokumenteres at avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. Ved etablering av støyende virksomhet skal det synliggjøres i hvilken grad virksomheten vil berøre natur- og friluftsområder, bebyggelse, parker og kirkegårder. I begrepet forurensing legges luftforurensing, forurenset grunn og radon. Ved etablering av ny boligbebyggelse må det vurderes om utbygging er i tråd med anbefalingene i retningslinjer. Om ny luftforurensende virksomhet kan få betydning for eksisterende situasjon skal vurderes. Generelt er vegtrafikk og vedfyring de viktigste faktorene som påvirker luftkvaliteten negativt. Anbefalte luftforurensingsgrenser skal legges til grunn ved planlegging av ny virksomhet eller bebyggelse. I rød sone skal følsom bebyggelse unngås, mens gul sone er en vurderingssone. Beskrivelse av situasjonen Støy i Røros kommune genereres hovedsakelig fra transport, dvs trafikk langs vei og jernbane av motorisert kjøretøy. Røros kommune har ingen kjente tilfeller av overskridelser av grenseverdier for luftkvalitet. Røros kommune har et stedvis radonproblem, hvor det blant annet er høy/middels høy sannsynlighet for forhøyede radonverdier rundt Røros sentrum og steder i Brekken. Det forekommer punktvise registreringer av grunnforurensing i kommunen. Vurderingskriterier og datagrunnlag

Positiv/ingen konsekvens (+++/++/+/0)

Liten negativ konsekvens (-)

Middels/stor negativ konsekvens (--/---)

Berøres ikke av kartlagte støysoner. Utbygging vil ikke gi støy Berører ikke registrerte områder for grunnforurensing. Lav sannsynlighet for radon

Ligger på grensen til eller innenfor gul støysone. Utbygging vil gi noe økt støy Muligheter for grunnforurensing. Moderat sannsynlighet for radon

Ligger på grensen til eller innenfor rød støysone. Utbygging vil gi økt støy. Berører i stor grad områder for grunnforurensing. Utbygging øker faren for forurensing. Høy sannsynlighet for høye konsentrasjoner av radon.

Relevant dokumentasjon brukt i utredningen

R-1442 Retningslinje for behandling av støy i arealplanleggingen Støysonekart Vegvesenet Aktsomhet radon, ngu

3.1.2 Kulturminner og verdensarv

Generelt om temaet Kulturminner er ikke fornybare ressurser og derfor er det viktig å forvalte disse på en måte så de også er med fremtidige generasjoner. Alle kulturminner kan man ikke ta vare på, det er viktig å prioritere. Med kulturminner menes alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til. Med kulturmiljø menes et område hvor kulturminner inngår som en del av en større helhet eller sammenheng. Alle faste og arkeologiske kulturminner fra før 1537 og alle erklærte stående byggverk fra før 1650 er automatisk freda, jf. Lov om kulturminner § 4. Beskrivelse av situasjonen Røros kommune er i en særstilling når det gjelder kulturminner og kulturmiljø ved at det er utvalgt som verdensarvsted og innskrevet på UNESCOs List of World Heritage. Innskrivingen av Røros bergstad ble gjort i 1980 og omfavnet selve bygningsmiljøet i Røros sentrum. I 2010 ble verdensarvområdet utvidet til også å gjelde store utmarksområder, gruveområder og transportårer for å vise noe av det store nettverket Verket hadde i bruk og virke av områder i Røros og nabokommunene. Circumferensen ble da avsatt som en buffersone for verdensarven. I tillegg til store verdier etter gruvedriften har også kommunen et stort antall fredede objekt og områder etter kulturminneloven. Fangsgroper og fangstanlegg, bosettingsområder og funnplasser ligger i hele kommunen og viser at det har vært en omfattende bruk av arealene i lang tid, særlig langs større vassdrag og sjøer. Det er utarbeidet uttallige kartlegginger av kulturmiljø i Røros. Arbeidet med konsekvensutredningen er mest knyttet opp mot de forarbeider som ble gjort til utvidelse av verdensarven i 2010 samt det pågående arbeidet med kommunedelplan for kulturminner som utføres av kommunen. Vurderingskriterier og datagrunnlag




Berører ikke kulturminner eller kulturmiljøer. Berører ikke verdensarvverdier. Tiltaket kan være med å gjenopprette sammenhenger mellom kulturmiljøer og restaurere kulturhistoriske landskapselement.

Berører kulturminner/kulturmiljø uten formell vernestatus. Tiltaket ligger innenfor verdensarvområdet, men kommer ikke i konflikt med verdensarvverdiene.

Berører verdensarvverdier og fredete kulturminner og i stor grad regionalt viktige kulturminner og kulturmiljøer. Landskap …. Områder som inngår i en helhetlig kulturhistorisk sammenheng og landskap. Bygninger og bygningsmiljø med stor arkitekturhistorisk betydning.


- Riksantikvarens database: askeladden.ra.no - Røros Mining Town and the Circumference. Norwegian Nomination 2009 for extension of WHS Røros

Mining Town. - Temakart kulturminner.

3.1.3 Naturmangfold/biologisk mangfold

Generelt om temaet Omhandler naturtyper og artsforekomster som har betydning for dyr og planters levegrunnlag. Alle terrestriske, limnologiske og marine forekomster og biologisk mangfold knyttet til disse omfattes. Verneområder, utvalgte og verdifulle naturtyper, prioriterte arter, rødlistearter og viktoge artsforekomster/yngleområder omtales særskilt. Verdisettingen omfatter naturens egenverdi, ikke verdi og funksjon for mennesket. Regjeringens miljøpolitikk forplikter Norge og sektormyndighetene å forvalte naturmangfold og biologisk mangfold slik at naturtyper og arter som naturlig finnes i Norge sikres tilfredsstillende størrelse og levedyktige bestander. Kartleggingen av arter er ikke fullstendig innenfor planområde og det må derfor tas med en vurdering av potensialet for å finne evt verdifulle arter innenfor de ulike områdene. Beskrivelse av situasjonen Det ble utført naturtypekartlegging i Røros i 2010. Røros kommune har en stor variasjon i naturtyper, noe som skyldes til lokaliteter av rik berggrunn og lang kontinuitet i bruk av kulturlandskapet sammen med mange rikmyrer. Lengst øst er områdene mer karrige og blokkrike. Markerte daler og store vann og vassdrag og skogdekkede lisider med myr preger landskapet. Store verneområder finnes mot øst med Femundsmarka nasjonalpark og områdene nord for Aursunden er spesielt viktige kulturlandskap og områder for et rikt naturmangfold. Der går et berggrunnsskille langs med Glomma med rike bergarter på vestsiden og rundt Aursund og mindre rike områder mot sørøst. Konsekvensvurderingen er basert på eksisterende kunnskapsgrunnlag. Vurderingskriterier og datagrunnlag




Tiltaket vil ikke endre eller være positivt på forekomsten av eller kvaliteten på naturtypen og for artsmangfoldet. Ingen kjente registreringer av sjeldne arter. ingen utvalgte naturtyper. Området er registrert som viktig i viltkart

Tiltaket vil svekke eller i liten grad berøre prioriterte naturtyper og artsmangfold. Tiltaket vil svekke eller i liten grad endre viktige biologiske/landskapsøkologiske sammenhenger Angitt som svært viktig område i viltkart

Tiltaket vil forringe kvaliteten eller redusere mangfoldet av prioriterte naturtyper og artsmangfold eller deres levevilkår Tiltaket vil bryte viktige biologiske/landskapsøkologiske sammenhenger Viktige områder med sjeldne arter/hekkeområder. Svært viktig viltområde med vilttrekk angitt i viltkart


Naturbase.no Norsk rødliste- Artsdatabanken Viltkart Røros kommune DN håndbok nr 13 2006/2007

3.1.4 Landskap

Generelt om temaet Landskapsbilde er et uttrykk for et områdes visuelle særpreg eller karakter, og er basert på fagtradisjoner innen landskapsarkitekturen. Temaet tar for seg hvordan landskapet oppleves romlig, ut i fra omgivelsene Landskapsbilde omfatter alle omgivelsene, fra det tette bylandskap til det uberørte naturlandskap. I veileder fra Riksantikvaren og Direktoratet for naturforvaltning, nå Miljødirektoratet; Metode for landskapsanalyse i kommuneplan (2011), blir et områdes særpreg definert som et konsentrert uttrykk for samspillet mellom et landskapsområdes naturgrunnlag, arealbruk, historiske og kulturelle innhold, og romlige og andre sansbare forhold. Slike landskapskomponenter inngår som grunnlag for en visuell vurdering av landskapet. Begrepet landskap er definert i Den Europeiske landskapskonvensjonen (ELK) og lyder slik: Landskap betyr et område, slik folk oppfatter det, hvis særpreg er et resultat av påvirkning fra, og samspill mellom, naturlige og/eller menneskelige faktorer. Definisjonen av landskap er svært vid og inneholder flere perspektiver.Arealbruken skal vurderes opp mot områdets rolle i overordnet landskap, fjernvirkning, lokale topografiske forhold og virkning på viktige landskapselementer/landskapssymboler. Omfanget av inngrepet vurderes i forhold til verdien på delområdet. Beskrivelse av situasjonen Landskapsbildet Røros kommune er preget av bølgende vidder, rolige topper og vannårer. Dyrket mark og eksisterende bebyggelse følger stort sett dalførene og langs elver og vassdrag. Skog og Landskap deler landet inn i 45 landskapsregioner med 444 underregioner. Røros kommune består for det meste av landskapsregion «Viddebygdene i Sør-Trøndelag og Hedmark. I nord og vest forekommer landskapsregion «Lågfjellet i sør-norge» og «Fjellskogen i Sør-Norge». Landskapet er preget av rolige landformer med vide, åpne daler, morenerygger og et rikts system av vann og vassdrag. Prekvartære landformer preger landskapet. Vurderingskriterier og datagrunnlag




Tiltaket vil styrke eller forbedre eksisterende landskapsbildet. Området er dominert av inngrep. Utbygging vil gi forbedringer eller vil ikke nevneverdig forringe eksisterende landskapsbilde.

Landskapet har enkeltkvaliteter typisk for regionen. Nær- og fjernvirkning av utbygging har liten konsekvens. Utbygging vil i noe grad forringe landskapsbildet i området.

Landskapet utmerker seg med spesielt gode visuelle kvaliteter i et helhetlig landskap. Utbygging vil gi tap av verdifullt landskap og gi negativ nær- og fjernvirkning. Landskapsbildets karakter vil bli kraftig forringet av utbygging.


Veileder- Metode for landskapsanalyse i kommuneplanne Naturbase Ortofoto NIBIO- Kilden

3.1.5 Jord- og skogressurser

Generelt om temaet Det er viktig å ta vare på produksjonsarealene som en begrenset ressurs. De beste matproduksjonsarealene er ofte lokalisert i områder der utbyggingspresset er størst. Dyrka og dyrkbar jord er en ikke-fornybar ressurs som i størst mulig grad må skjermes mot nedbygging, for å sikre nasjonal matproduksjon i et langsiktig perspektiv Beskrivelse av situasjonen Røros har 569 landbrukseiendommer og 74 registrerte landbruksbedrifter, det er en nedgang fra 91 registrerte bedrifter i 2005 (ssb). Røros kommune er 1.956.000 daa stort hvorav 23.081 daa er dyrket mark(2016) og 253.680 daa er angitt som dyrkbar mark (2008). Røros har svært stort areal angitt som dyrkbart areal sammenlignet med øvrige kommuner i Trøndelag (kun Lierne har like mye) Omdisponeringen av dyrket jord er lav, siden 2005 er det ihht kostra rapportert inn 55 daa omdisponert dyrket mark mens det i samme tidsrom er rapportert inn 183 daa omdisponert dyrkbar mark etter jordloven. Omdisponering foregår først og fremst til formål bolig og fritidsbebyggelse. Man må her ta forbehold om at det er rapportert riktige tall. Kommunen har ca 200.000 daa produktivt skogareal (ssb). Fra 2005-2016 er det godkjent nydyrket i alt 847 daa. Videre utbygging i kommunen må ha fokus på å ivareta større sammenhengende jordbruksareal eller potensiellt jordbruksareal med god kvalitet. NIBIO anbefaler i sin rapport 108/2017 at jordsmonnsdata legges til grunn, for Røros er ikke dette utarbeidet og klassifiseringen må derfor basere seg på AR5 og DMK. Røros har kun områder som klassifiseres som «middels verdi» og «noe verdi» (mangler «stor verdi» og «svært stor verdi») Kommunens temakart 2017 er verdiklassifisert, klassifiseringen er for grov til å legge til grunn men er retningsgivende. NIBIOs kartlag «verdiklasser for jordbruksareal» og «verdiklasser for dyrkbar jord» er lagt til grunn for verdivurderinger. Tiltak i områder angitt for dyrkbar mark som «noe verdi» gis lav verdi, «middels verdi» eksisterende dyrket mark gis høy verdi. Vurderingskriterier og datagrunnlag




Arealer angitt som dyrkbare under 20 daa sammenhengende felt eller inneklemte arealer. Lite eksisterende beitebruk. Skog av lav bonitet/uproduktiv skog, dyrkbar mark med lav bonitet.

Dyrkbare areal mindre enn 60 daa sammenhengende område eller har en form som gjør det vanskelig å utnytte maskinelt. Tiltaket vil berøre jord som har gått ut av drift eller myr. Skog middels bonitet, dyrkbar mark med middels bonitet Lite eksisterende beitebruk

Tiltaket vil berøre fulldyrket jord eller dyrkbar jord av høy bonitet Store sammenhengende (over 60 daa) områder med dyrkbar jord av høy bonitet er områder av høy verdi. Skog av særs høy/høy bonitet og gode driftsforhold Dypt jordsmonn Stor grad av eksisterende beitebruk

Arealet er en viktig del av gårdens ressursgrunnlag.


Temakart for Røros kommune. 2017 Markslagskart, AR5 NIBIO rapport 108/2017: Verdisetting og påvirkning av jordbruksareal ved konsekvensanalyser NIBIO kilden.no

3.1.6 Friluftsområder og grønnstruktur

Generelt om temaet Områder for nærmiljø, friluftsliv og rekreasjon er viktig for blant annet mobilitet, opplevelser og stedsutvikling. Ivaretakelse av områder for friluftsliv og rekreasjon er blant annet beskrevet i Nasjonal strategi for et aktivt friluftsliv (2013). Beskrivelse av situasjonen Både fastboende og tilreisende i Røros kommune har generelt god tilgang på friluftsområder. Tilgang til etablerte stier og skiløyper er ikke bare positivt for beboere og tilreisende, men også positivt for naturmiljøet i og med at man slipper å etabler nye ferdselsårer. Skoler og barnehager skal ha tilgang til gode friluftsområder og grønnstrukturområder. Store sammenhengende friluftsområder skal ivaretas og ikke tas hull på Universell utforming og øvrig tilrettelegging er viktig for å kanalisere ferdsel og styre ferdsel dit man ønsker og det vil gjøre minst mulig skade, i tillegg vil det bidra til å bringe flere ut i naturen og dermed ha et folkehelseaspekt ved seg. Der hvor det i nye utbyggingsområder kommer konflikt med eksisterende turveger/skiløyper skal det i reguleringsplanen legges til rette for grønne forbindelser ut i området og ut i omkringliggende friluftsområder. Vurderingskriterier og datagrunnlag




Berører i liten grad friluftsområder og/eller stier/løyper Berører områder med stor grad av øvrige inngrep

Berører i liten grad områder med særegne opplevelseskvaliteter/ symbolverdi for friluftsliv. Områdene brukes til rekreasjon og friluftsliv og har viktige ferdselslinjer. Eventuell berøring av turløyper kan løses gjennom plan. Berører områder med en viss grad av øvrige inngrep.

Berører områder med spesielle opplevelseskvaliteter eller symbolverdi for frilfutsliv og som er særlig attraktive og med høy bruksfrekvens. Berører store sammenhengende friluftsområder Berører områder med liten grad av øvrige inngrep


Verdsetting av friluftsliv- temakart Røros kommune

Samfunn

3.2.1 Teknisk infrastruktur

Generelt om temaet Med teknisk infrastruktur menes de installasjoner som må etableres før utbygging, eks. veg, vann og avløp. Ved etablering av nye utbyggingsområder er det av stor betydning å kunne bruke allerede utførte investeringer for all infrastruktur. Kostnader knyttet til etablering av vann og avløp og veger kan bli betydelig mindre når det eksisterende nettet benyttes opp til kapasitetsgrensen. For områder hvor det er lite eller ingen kapasitet på eksisterende anlegg og hvor utbygging vil fordre oppgraderinger må det gjøres en kost-nytte vurdering av tiltaket. Beskrivelse av situasjonen I hovedsak har de fleste utbyggingsområdene enten lokale samleanlegg eller enkeltanlegg. Kun områdene rundt sentrum er tilknyttet kommunale anlegg i dag. Det er den senere tid etablert kommunalt vann og avløp i Galåen, men kapasiteten på renseanlegget er begrenset slik det driftes i dag.

Kommunen har vannkilder i Røros sentrum, Brekken, Glåmos og Galåen. Flere av disse har begrenset kapasitet. Vurderingskriterier og datagrunnlag




Sentralt i forhold til teknisk infrastruktur. Mulighet for tilknytning til eksisterende ledningsnett. God kapasitet. Ingen store kostnader knyttet til infrastruktur som følge av tiltaket

Krever noe utbygging av infrastruktur. Omfang for utbygging må vurderes i forhold til behov for tiltaket som foreslås. Kan knyttes til eksisterende eller etablere nye fellesanlegg

Usentralt i forhold til teknisk infrastruktur. Dårlig kapasitet på ledningsnett. Medfører større utbygging av teknisk infrastruktur som ikke står i forhold til størrelsen/behovet for tiltaket. Ikke aktuelt med fellesanlegg.


Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging i kommunene Kommunedelplan Klima- og energi Vann- og avløpsplan?

3.2.2 Barn og unges interesser og folkehelse

Generelt om temaet Folkehelsearbeidet skal fremme befolkningens helse og trivsel, gjennom å tilrettelegge for gode sosiale og miljømessige forhold. Folkehelse er et sammensatt begrep og favner om bla tilrettelegging for fysisk aktivitet, arbeid med å redusere kriminalitet, reduksjon i luftforurensning, økt fokus på universell utforming, trygge veger og et godt transporttilbud, arenaer for frivillighet, møteplasser og kulturtilbud. Røros kommune har forbindelse med tettstedsplanlegging tatt i bruk barnetråkk registreringer hvor elevene har vært direkte involvert i registreringsarbeidet. Ved planlegging av nye utbyggingsområder rundt tettstedene har det vært lagt vekt på nærhet til barnehage, skole og idrettsanlegg, tilgjengelighet til friluftsområder samt minstekrav til leke-, ute og oppholdsarealer. Beskrivelse av situasjonen Røros kommune har en stor andel fritidsboliger, og majoriteten av innspill og forslag til nye utbygginger dreier seg også om dette. Det er mindre relevant å utrede konsekvensene av avstand til skole og barnehage for fritidsboliger. Bruk av fritidsboliger kan regnes for å ha positiv helseeffekt for eierne, samtidig kan bruk og utbygging av fritidsboliger fortrenge allmennhetens tilgang til de samme områdene. Særlig gjelder dette områder langs sjø og vassdrag hvor utbygging kan hindre allmennhetens tilgang til frilufts- og strandområder. Kommuneplanens arealdel er en overordnet plan som sjelden går i detalj på utforming av bo- og aktivitetsområder. Vurderingene som gjøres skal derfor være på et overordnet nivå. Vurderingene vil først og fremst se på mulighetene for gang- og sykkelveier i lokalsentraene, lokalisering i forhold til skole og å sikre friområder og grøntområder i tilknytning til områder barn og unge bruker mye. Kommunens folkehelseplan fremmer følgende tiltak som er relevant for arealplanleggingen:

- Skal vektlegge høy estetisk og funksjonell kvalitet gjennom arealplanleggingen. - Utvikle nærmiljøanlegg og legge til rette for at befolkningen kan sykle og gå til daglige

gjøremål gjennom å utvikle sammenhengende gang- og sykkelveinett i nærmiljøet. - Vektlegge trafikksikkerhet og trygge skoleveier. - Legge til rette for gode bo- og oppvekstmiljø - styrke samfunnshusene som sosiale møteplasser og arena for fysisk aktivitet.

Vurderingskriterier og datagrunnlag




Området har rimelig nærhet til skole og barnehage Nærhet til sosial møteplass Viktige friområder/nærmiljøområder nedbygges ikke

Akseptabel avstand til skole og barnehage Akseptabel nærhet til sosiale møteplasse Viktige friområder/ nærmiljøområder nedbygges delvis

Mangler nærhet til skole og barnehage Mangler nærhet til sosiale møteplasser.


Folkehelseplan Røros kommune 2016 T-1513 Temaveileder barn og unge og planlegging etter plan- og bygningsloven

3.2.3 Transportbehov og trafikksikkerhet

Generelt om temaet Det er et overordnet nasjonalt mål at trafikkveksten skal tas med gange, sykkel eller kollektivreiser. Det overordnete målet for regjeringens transportpolitikk er å tilby et effektivt, tilgjengelig, sikkert og miljøvennlig transportsystem som dekker samfunnets behov for transport og fremmer regional utvikling. For å redusere personskadeulykker og å øke trygghetsfølelse for de ulike trafikantgruppene er det viktig med gjennomføring av fysiske trafikksikkerhetstiltak, men også holdningsendringer. Snarveger og tråkk har verdi som ferdselsårer, turstier, treningsløyper og lokalhistoriske spor, men kan også ha verdi i trafikksikkerhetsarbeidet, og må tas hensyn til i arealplanleggingen. Ved å satse på tettsted, videre utbygging av kollektivtilbud, økt sykkelsatsning i form av nye gang- og sykkelveger, og optimal lokalisering av trafikkskapende virksomhet kan en redusere ulykkestallene. Beskrivelse av situasjonen For Røros vil det være et mål å jobbe mot dette, men med avveininger mot lokale forhold i forhold til tilrettelegging for gange og sykkel og et sparsomt utbygget kollektivtilbu. Røros er en del av et felles bo- og arbeidsmarkedregion som går fra Holtålen i nord og til Tynset i sørvest. Det foregår en stor grad av innpendling til Røros fra de omkringliggende kommunene. En stor andel av disse benytter personbil ved pendling. Kollektivtilbudet er i stor grad for dårlig utbygget til å kunne benytte seg av, både lokalt og regionalt. Flyplass gjør at det er mulig å komme seg til Oslo raskt og effektivt. Med bakgrunn i at eksisterende kollektivtilbud har for lav kapasitet og omfang til å kunne basere utbygging på kan ikke konsekvensutredningen tillegge disse elementene stor vekt. Gang- og sykkelveier finnes stort sett innenfor sentrumsområdet. Det må iverksettes bedre tilrettelegging for myke trafikanter dersom man skal kunne forvente at andelen gange og sykkel skal kunne øke. Konsekvensutredningen kan dermed ikke legge mulighet for gange og sykkel til grunn i vurderingene. Vurdering av konsekvenser for trafikk begrenses til antatt trafikkøkning, og må for noen områder følges opp med en vurdering av behov for trafikksikkerhet og standardheving av veier. For kommunale veier foretar kommunen vurderingen selv. Vurderingskriterier og datagrunnlag




Sentrumsnært til lokalsenter. Avkjørsel fra hovedveg anses som trygg Området har eller tiltaket vil bidra til at det etableres møteplasser i nærheten

Akseptabel avstand til sentrum. Akseptabel avkjørsel. Lang avstand til møteplasser

Lite sentrumsnært Utrygg avkjørsel fra hovedveg


Barnetråkk Trafikksikkerhetsplan for Røros Nasjonal vegdatabank (SVV)

3.2.4 Lokal utvikling og utbyggingsmønster

Generelt om temaet Det er et generelt mål om å effektivisere arealbruken for å bla begrense energiforbruket, samordne areal og transportsystemet. God lokal og regional planlegging er avgjørende for å sikre en fremtidsrettet og bærekraftig utvikling. Ved å fokusere på et kompakt utbyggingsmønster vil man jobbe mot at størst mulig andel av transporten kan skje med gange/sykkel eller evt ved kollektivreiser dersom dette intensiveres.

Beskrivelse av situasjonen Over 30 % av kommunens fritidsboliger ligger i områder karakterisert som spredt bebyggelse (ssb). For å maksimere økonomiske ringvirkninger og minimalisere de negatave konsekvensene ovenfor øvrige interesser som bla landbruk, reindrift, friluftsliv, natur og vilt er det en målsetting å endre utbyggingsmønsteret fra spredt til tett. Ny utbygging skal hovedsakelig skje i byggeområder hvor avklaringer for infrastruktur, estetikk og volum skal vurderes gjennom reguleringsplanprosesser.

Kommunen ønsker å styrke tettstedene og lokalsentrene, både når det gjelder utbygging av bolig og fritidsboliger. Ny arealplan skal bidra til et mer kompakt utbyggingsmønster ved å vektlegge at særlig ny fritidsbebyggelse etableres i tilknytning til eksisterende bebyggelse og utføres som en fortetting og utfylling av eksisterende hytteområder. Verdiskaping skal oppnås ved å bygge tettere, rundt tettstedene og i områder hvor det kan knyttes til eksisterende infrastruktur. Vurderingskriterier og datagrunnlag




Styrker målsettingen om et kompakt utbyggingsmønster. I nærheten av lokalsenter/bygdesenter med servicefunksjoner. Gir økt konsentrasjon/fortetting.

Styrker delvis målsettingen om et mer kompakt utbyggingsmønster. Til dels økt konsentrasjon/ fortetting.

Bidrar til et spredt utbyggingsmønster


- Statlige retningslinjer for samordnet bolig, areal og transportplanlegging - Statlig planretningslinje for klima og energiplanlegging i kommunene - Bedre - Regional plan? - Kommuneplanens samfunnsdel 2015

4 RISIKO- OG SÅRBARHET Tema knyttet til risiko og sårbarhet som er vurdert i KU for de enkelte byggeområdene, er naturfare (steinsprang, jord- og flomskred, snøskred, flom og nedbør/overvann), støy, radon og forurensning. Tilgjengelighet/framkommelighet for utrykningskjøretøy er også vurdert. I tillegg er det utarbeidet en egen risikoog sårbarhetsanalyse (ROS) for arealplanen som helhet. Temakart som viser fare- og risikosoner og hensynssoner er utarbeidet, og supplerer vurderingene av risiko og særbarhet i KU for enkeltinnspill, og ROS-analysen for kommuneplanen som helhet. Helhetlig ROS analyse for kommunen må legges til grunn.

Naturrisiko

Grunnforhold, skred, flom, radon Radon i inneluft øker risiko for lungekreft. Risikoøkningen bestemmes av tidsrommet boligen benyttes og radonnivå. Skoler, barnehager og utleieboliger er omfattet av strålevernforskriften, og det stilles bindende krav til radonnivåene. For øvrige bygg anbefaler Statens strålevern så lave radonnivåer som praktisk mulig og innenfor anbefalte grenseverdier. I praksis er det enkelt å sikre bygninger mot radonstråling, analysens hensikt er derfor å synliggjøre omfang og risiko. I praksis er det enkelt å sikre bygninger mot radonstråling, analysens hensikt er derfor å synliggjøre omfang og risiko. Utbyggingsforslag som gir usikker konsekvens: • Høy eller moderat aktsomhetsgrad for radon. Økt nedbørshyppighet er en følge av klimaendringene og det er en stor fremtidig utfordring å sikre bygg og andre strukturer mot flom. Utbyggingsforslag som gir usikker-, moderat-, eller stor negativ konsekvens: Utbyggingsforslag som gir usikker-, moderat-, eller stor negativ konsekvens: • Registrert flomfare • Vassdrag innenfor, tilgrensende, eller nærliggende områdeavgrensningen.

Kritisk infrastruktur Analysen vil gi utslag dersom tiltaket har antatt negativ innvirkning på vei, institusjoner, utrykningsetater ved utbygging.

Virksomhetsbasert risiko Om tiltaket vil bidra til økt støy, forurensing, utilsiktede inngrep i naturmangfold/kultuminner utover det området kan akseptere.

5 KONSEKVENSUTREDNING AV INNSPILL Utredningen av innspillene er fordelt på boligformål (kap. 3.1), kombinerte formål (kap 3.2), næringsformål (kap. 3.3) og andre formål (kap. 3.4). De gårds- og bruksnumrene som er oppgitt til innspillene, kan dels gjelde hele eiendommen eller kun del av eiendommen. Kartene angir arealavgrensingen på det området som foreslås omdisponert. Konsekvensutredningen tar utgangspunkt i innspillene i sin helhet, og konsekvensene kan være annerledes hvis avgrensningen endres. I totalvurderingene er det gjort vurderinger av om en mindre del av foreslått område kan bygges ut. Hensynet til utbyggingsstruktur, transport og verdifulle jordbruksarealer er av de overordnede temaer som er tillagt størst vekt.

Boligformål

5.1.1 B1- Blautmyrveien, Galåen

Gnr/bnr 151,4

Dagens formål LNF spredt bolig/fritidsbebyggelse

Foreslått formål Bolig

Areal 55 Daa

Innspill fra Rådmannen

Beliggenhet I Galåen, sørvendt område delvis med skog og bebyggelse. 8 km fra Røros sentrum, 7 km fra skole, 400 m fra barnehage. Spredt boligbebyggelse rundt.

Forslag Ønskes endret fra LNF-spredt bolig/fritidsbolig til bolig

Oversiktskart (1:50 0000) Utsnitt eksisterende kommuneplan(1:6000)

TEMA KONSEKVENS VERDIBESKRIVELSE OG OMFANG

Miljø og natur

Støy og Forurensing 0 Område er ikke støyutsatt


0 Ingen registreringer av kulturminner i området. Utenfor verdensarvområdet.


0 Ingen

Landskap 0 Ingen registreringer i området.

Jord- og skogressurser -

Området er angitt som dyrkbart, men er lite og inneklemt mellom eksisterende bebyggelse. 6 daa er angitt som fulldyrket jord, men står i dag brakk. Jorda ligger tett opp mot eksisterende bebyggelse.

Friluftsområder og grønnstruktur

0 Del av stort turområde uten tilrettelegging. Liten verdi som friluftsområde da det ligger inneklemt mellom eksisterende bebyggelse og landbruksområder.

Reindrift Utenfor reinbeiteområdet

Samfunn

Teknisk infrastruktur ++ Kan tilknyttes offentlig vann og avløp


+ Ligger i nærheten av barnehage og samfunnshus. Sentralt i bygda.


- Nært bygdesentrum. Eksisterende avkjørsel kan benyttes.

Lokal utvikling og utbyggingsmønster

++ Styrker målsettingen om et mer tett utbyggingsmønster i grendesentrum.

ROS- analyse

Naturrisiko (Grunnforhold, skred, flom, radon)

Ingen kjente forhold



Virksomhetsrisiko (støy, forurensing, utilsiktede inngrep i naturmangfold/kultuminljøer)


Samlet vurdering

Tiltaket er en fortetting av boligbebyggelse innenfor områder med eksisterende spredt boligbebyggelse. Det ligger i sentrum av Galåen med nærhet til barnehage og samfunnshus. Området har gode solforhold og etablert infrastruktur. Det er både en målsetting og ønsket utvikling at det bygges tettere og flere boliger i tilknytning til våre grendesentrum. Ca 6 daa av området er angitt som fulldyrket jord. I dag benyttes denne jorda verken til beite eller slått. Det er små jordstykker som ligger mellom eksisterende bebyggelse. Galåen er et attraktivt område for boliger og det er behov for sentrumsnære boligtomter hvor det er lagt til rette for felles infrastruktur. Innspillet tilrådes med denne bakgrunn.

Konklusjon

Området anbefales lagt ut med arealbruksformål byggeområde for boliger i kommuneplanens arealdel.

Vedtak

5.1.2 B2- Bratthaugen, Galåen

Gnr/bnr 151/3

Dagens formål LNF spredt bolig og /fritidsbebyggelse


Areal 33 daa

Innspill fra Odd Ingar Døhl

Beliggenhet Galåen. Nordvest for Gamle Kongevei. Avgrenset av eksisterende byggefeltboligfelt (Bratthaugen) i sørvest, Fruhaugveien i nord, og dyrket mark i sørøst og utmark mot nordvest. Terrenget er svakt skrånende før det mot vest blir brattere opp mot Fruhaugen. 6 km til Røros sentrum, 6 km fra skole. Sørøstvendt helling fra Fruhaugen. .

Forslag Ønskes endret fra LNF spredt bolig og fritidsbolig til bolig

Oversiktskart (1:50 0000)

Utsnitt eksisterende kommuneplan(1:6000)


Miljø og natur

Støy og Forurensing 0 Område er ikke støyutsatt

Kulturminner og verdensarv - Området ligger utenfor verdensarvområdet, men berører rester etter barokkanlegget på Hjort-Engan ved at siktlinjer fra gårdsanlegget og mot Skansen går gjennom området. Siktlinjen er i dag ikke synlig og det antas at denne var en uthogd passasje mot anlegget på toppen av Fruhaugen. Siktlinjen er lagt med hensynssone i

kommunekartet og bør ikke bebygges. Reguleringsplan for området må utrede mer detaljert forholdet til kulturminner.


0 Det er ikke kjent spesielle naturtyper eller verdifulle artsforekomster i området

Landskap 0 Fruhaugen er en markant landskapsformasjon i området og ligger i bakkant av området. Omådet vil ligge i underkant av det eksponerte området og vil i liten grad påvirke viktige landskapselementer.

Jord- og skogressurser 0 Området består av skogsmark og er berørt av eksisterende infrastuktur under bakken. Området er dyrkbart men er lite og ligger nært eksisterende bebyggelse. Ved regulering må det etableres en buffer mot dyrket mark.


0 Utbyggingen berører ikke områder som er viktige for friluftslivet. Grenser til utmark/friluftsområder.


Samfunn

Teknisk infrastruktur ++ Kan tilknyttes fellesløsninger for vann og avløp.


0 Akseptabel avstand til barnehage. Ikke gangavstand til skole. Ligger i tilknytning til friluftsområder.


+ Vil være bilbasert til Røros sentrum. Eksisterende avkjørsel kan benyttes evt, Fruhaugveien.


++ I Galåen er det nå kun 1 ledig regulert tomt. Området har barnehage og samfunnshus og regnes på mange måter som ei grend selv om det i forhold til andre servicefunksjoner er Røros sentrum som blir nærmest. En utbygging av området vil styrke Galåen som grend og være i tråd med en fortetting av eksisterende grender.

ROS- analyse







Samlet vurdering

Innspillet innebærer en utvidelse av eksisterende boligfelt. Det finnes i dag nær sagt ikke ledige boligtomter i Galåen. Ny bebyggelse kan tilknyttes vann og avløp. Eksisterende avkjørsler kan benyttes. Østvendt, med gode solforhold. Forholdet til Hjort-Engan og siktlinjer må ivaretas i reguleringsplan og bør ikke bebygges. Det er ikke avdekket overordnet risikofaktorer innenfor området.

Konklusjon


Vedtak

5.1.3 B3 – Rørosgård innspill nr 13 og 49

Gnr/bnr 35/6 og 35/1

Dagens formål LNF spredt fritidsbebyggelse


Areal 33994

Innspill fra Elisabeth Syrstad (13) og Idar Sverre Indseth (49)

Beliggenhet På Rørosgård, langs Kveldsbeteveien. Innspillet er opprinnelig to innspill om to separate boligtomter langs veien og ligger på brinken ovenfor arealene langs Rørosgårdveien. Innspill 49 ligger på en tydelig avsats over dalbunnen.

Forslag Ønskes endret fra LNF-b til bolig




Miljø og natur

Støy og Forurensing - Grunnen hvor innspill 49 ligger er en eksisterende lagringsplass for rundballer og landbruksutstyr. Det må avklares hvordan grunnforhold er. Området berøres ikke av støysoner mht. vegtrafikkstøy. Økt trafikk fram til området vil medføre noe økt støy for tilgrensende områder

Kulturminner og verdensarv -- Utbygging på avsatsen vil gi svært høy synlighet i kulturlandskapet ved Rørosgård og påvirke forringe kulturlandskapet.


0 Ingen registreringer i området.

Landskap --- Landskapet på Rørosgård er preget av en flat dalbunn med eksisterende landbruksbebyggelse og dyrket mark med en klar landskapsrygg bak. Utbygging på denne ryggen vil komme i siluett fra dalbunnen og gi tap av verdifulle landskapskvaliteter og gi negativ nær- og fjernvirkning. En utbygging her vil sterkt forringe områdets landskapskvaliteter i forhold til synlighet

Jord- og skogressurser -- Deler av innspillet på vestsiden av veien vil ligge på dyrket mark med stor verdi. Øvrige deler av innspillene ligger på åpen fastmark. Rørosgård er et utpreget jordbrukslandskap og ny spredt bebyggelse vil ytterligere bidra til oppstykking av jordbruksarealet.


0 ingen


Samfunn

Teknisk infrastruktur -- Området har ikke fellesløsninger


- Området har akseptabel avstand til skole, men ikke gangavstand. Ingen offentlige møteplasser på Rørosgård.


- Området har akseptabel avstand til sentrum. Eksisterende avkjørsel er akseptabel


-- Styrker delvis målsettingen om et kompakt utbyggingsmønster i grendene rundt Røros, men vil bidra til et mer spredt utbyggingsmønster.

ROS- analyse







Samlet vurdering

Områdene ligger som en del av et etablert og verdifullt jordbruks- og kulturlandskap på Rørosgård. Bebyggelse på lokaliteten vil endre landskapet og ha påvirkning på områdets verdi som kulturlandskap og som en del av verdensarvområdet. Tiltaket vil bidra til et mer spredt utbyggingsmønster, har ikke fellesløsninger for VA og vil føre til en oppstykking av eksisterende jordbruksareal. Deler av innspillet vil beslaglegge dyrket jord. Tiltaket er ikke en naturlig utvidelse av eksisterende bebyggelse. Det er ikke avdekket overordnet risikofaktorer innenfor området.

Konklusjon/Rådmannens vurdering

Innspillet tilrådes ikke

Vedtak

5.1.4 B4– Litjtrøa

Gnr/bnr 38/3



Areal 7548

Innspill fra Grunneier Jon Indset

Beliggenhet På Sundet langs Fjellsjøliveien.3 km til skole, 4 km til Røros sentrum

Forslag Ønskes endret fra LNF-b til bolig ca 3-4 tomter


Utsnitt eksisterende kommuneplan (1:6000)


Miljø og natur

Støy og Forurensing + Området ligger utenfor støysone for flyplassen. Utbygging av boliger vil ikke gi økt støy. Ingen kjent forurensing i området. Moderat til lav risiko for radon.


- Ligger innenfor verdensarvområdet. Litjtrøa, sommersted under Finnegården, som ble fredet ved områdefredning i 2018 ligger ca 200 m unna området. Utbygging på B4 må ikke redusere kulturminnekvaliteter for Litjtrøa. Reguleringsplan må hensyn ta dette i forhold til høyder og volum på bebyggelse.


+ Ingen registrerte artsobs i rødliste. Ingen utvalgt naturtype.

Landskap + Flatt landskap langs veien. Skogvokst med furu. Beliggende i et område med spredt og noe tettere fritids- og boligbebyggelse. Innspillet vil ikke nevneverdig endre landskapet.

Jord- og skogressurser - Dyrkbar jord, middels verdi. Selvdrenert, ikke blokkrik mark. Barskog av middels bonitet. Under 60 daa.


+ Berører ikke eksisterende løyper. Angitt som del av viktig friluftslivområde og del av turområde med tilrettelegging.


Samfunn

Teknisk infrastruktur + Kan tilknyttes offentlig vann


- Akseptabel avstand til skole og barnehage. Vil ikke bygge ned viktige områder for barn og unge.


- Tilfredsstillende avkjørsel i dag.


+ Akseptabel avstand til sentrum. Mulighet for å bygge 3-4 eneboliger i tilknytning til eksisterende bebyggelse. Vil være i tråd med å styrke og fortette bosetting rundt sentrum.

ROS- analyse










Samlet vurdering

Innspillet ligger i bakkant av bebyggelse og jordbruksområdene på Sundet. Området er relativt sentrumsnært og det oppleves som et attraktivt område å bygge boliger i for de som ikke ønsker å bosette seg i Røros sentrum. Bygdene Sundet, Rørosgård og Kvernengan har viktige kvaliteter som kulturlandskap, jordbrukslandskap, verdensarv og en landskapsformasjon som gjør at det er lite ønskelig å fortsette dagens praksis med fradelinger og etableringer av nye boliger i landskapet langs hovedveien og det umiddelbare jordbrukslandskapet. Det er det viktig at det avsettes arealer til bolig som ikke kommer i strid med viktige kulturlandskap- og jordbrukshensyn. Innspillet tilrådes derfor ut fra en totalvurdering av behov for boligtomter, nærheten til sentrum og liten konflikt med kulturlandskapshensyn. Det settes krav til reguleringsplan hvor forholdet til Litjtrøa og påvirkning på dette området tillegges vekt ved bla fastsettelse av høyder og utforming av bebyggelsen.



Vedtak

5.1.5 B5- Glåmos, idrettsbanen

Gnr/bnr 62/8, 62/45

Dagens formål LNF


Areal


Beliggenhet På Glåmos, sør for sentrum og Glomma. Tilgrensende til eksisterende idrettsanlegg og eksisterende bolig og fritidsbebyggelse. 1,2 km til skole og barnehage. Har en eksisterende ubebygd boligtomt.

Forslag Ønskes endret fra LNF til bolig




Miljø og natur

Støy og Forurensing 0 Utbygging av boliger vil ikke gi økt støy. Ingen kjent forurensing i området. Moderat til lav risiko for radon.

Kulturminner og verdensarv 0 Ingen kjente forekomster av kulturminner innenfor området.


0 Området er kontrollert opp mot Naturbase og Artskart. Det er ikke kjent spesielle naturtyper eller verdifulle artsforekomster i området

Landskap 0 Området berører ikke viktige landskapsmessige elementer. Området er flatt og ligger 10-15 m høyere enn elva.

Jord- og skogressurser + Ikke dyrkbart areal. Rammer ikke dyrket mark.


0 Del av stort turområde med tilrettelegging. Området ligger inneklemt mellom eksisterende bebyggelse og idrettsanlegg. Liten betydning for friluftsliv. Ved regulering må det ivaretas grønne områder internt i området.


Samfunn

Teknisk infrastruktur -- Området har ikke fellesløsninger.


+ Nærhet til idrettsanlegg er positivt for bolig, nærhet til uteområder.


- Avkjørsel fra Vintervolleveien er tilfredsstillende.


++ Området ligger i nærhet av Glåmos sentrum med gangavstand til oppvekstsenter, idrettsanlegg og butikk.

ROS- analyse







Samlet vurdering

Området ligger i gangavstand til skole og barnehage, men uten gang- og sykkelvei mot disse. God nærhet til idrettsanlegg og turområder, grenser mot eksisterende bebyggelse. Det ligger offentlig infrastruktur på andre siden av Glomma, men dette vil være lite aktuelt å føre over elva. Det må derfor etableres private løsninger for både vann og avløp på evt nye tomter. Bokvalitetene vurderes som svært gode mht. sol og utsikt og avstand til friluftsområder



Vedtak

5.1.6 B7- Hånesåsen

Gnr/bnr 132/111, 132/708, 132/1167, 132/1168, 132/1753

Dagens formål Fritidsbebyggelse


Areal 17 daa

Innspill fra Christine Sophie Elven. Noe endret av Rådmannen.

Beliggenhet Området ligger langs Hånesåsveien, på vestsiden 4 km fra Røros sentrum, 5 km fra Røros skole. Området er vestvendt skråning. Solrikt og med god utsikt. Innenfor området ligger to bebygde boligeiendommer og en bebygd fritidseiendom. I tillegg ligger to fradelte tomter.

Forslag Ønskes endret fra LNF/frtidsbolig til bolig




Miljø og natur

Støy og Forurensing 0 Utbygging av boliger vil ikke gi økt støy. Ingen kjent forurensing i området. Lav risiko for radon.

Kulturminner og verdensarv - Ingen kjente forekomster av kulturminner innenfor området. De to eksisterende boligtomtene, en ubebygd fradelt tomt samt halve den bebygde

fritidsboligeiendommen ligger innenfor verdensarvområdet. Øvrige deler av


0 Området er kontrollert opp mot Naturbase og Artskart. Det er ikke kjent spesielle naturtyper eller verdifulle artsforekomster i området

Landskap 0 Området berører ikke viktige landskapsmessige elementer. Skrånende terreng med eksisterende bebyggelse rundt. I forhold til tiltakets omfang vil det ha liten synlighet også fra vestsiden av dalen.

Jord- og skogressurser 0 Dyrkbart areal, B område , skog av lav bonitet. Bratt terreng og nærhet til eksisterende bebyggelse gjør at det er lite egnet for oppdyrking.


0 Del av markaområde, verdisatt som del av svært viktig friluftslivsområde. Ingen stier eller løyper innenfor området. Liten betydning for friluftsliv.


Samfunn

Teknisk infrastruktur + Kan kobles til offentlig vann. Separate avløpsanlegg.


+ Rimelig nærhet til skole og barnehage. Vil ikke bygge ned viktige områder for barn og unge.


+ Eksisterende avkjørsel kan benyttes fra kommunal vei.


++ Området er så nært Røros sentrum man kan komme med dagens avgrensing mot kommunedelplanen. Det er eksisterende bebygggelse i området og utbygging vil være en fortetting og forsiktig utvidelse av eksisterende bebyggelse.

ROS- analyse







Samlet vurdering

Innspillet ble opprinnelig fremmet som et innspill til fritidsboliger med et område fra eksisterende bebyggelse og nedover lia (vestover). Innspillet som ble fremmet omfattet ikke eksisterende bebyggelse eller fradelte tomter. I vurderingen av innspillet er det tidlig tatt opp at området kan være egnet til boliger (fra grovsiling). I tilknytning til området ligger to eksisterende bebygde boligeiendommer, 1 bebygd fritidseiendom samt to fradelte, ubebygde fritidsboligtomter. Det er senere i prosessen fremmet innspill om at de to boligeiendommene ønskes avsatt til bolig slik at det ikke er behov for dispensasjonsbehandling for bygging av for eksempel garasje. Rådmannen mener området er bedre egnet til boligbebyggelse enn fritidsbebyggelse ut fra at det er eksisterende boligbebyggelse i området, det er behov for tilgjengelige boligtomter i området, nærhet til sentrum og kan tilknyttes eksisterende infrastruktur. Rådmannen fremmer derfor et forslag om at innspillet, samt eksisterende bebyggelse og fradelte tomter legges ut som boligområde. Området er skogsmark med glissen bjørkeskog tilgrensende dyrket mark i sør. Helningsgrad er 1/6 mot vest. Området har god utsikt og vil være attraktive tomter med god tilgang til infrasktur og nærhet til sentrum.

Konklusjon


Vedtak

Fritidsformål

5.2.1 F1– Gammelvollia

Gnr/bnr 150/1


Foreslått formål Fritidsbolig

Areal 610 daa

Innspill fra Grunneier Jens Inge Galåen

Beliggenhet I Gammelvollia sør for Galåen grensende mot Os kommune i sørvest. Sørøst vendt område vest for Gamle Kongevei.

Forslag Ønskes endret fra LNF-spredt fritidsbebyggelse til fritidsbebyggelse




Miljø og natur

Støy og Forurensing 0 Ingen kjente forhold.

Kulturminner og verdensarv - Utenfor verdensarvområdet. Kjente forekomster av eldre skiferbrudd i området må ivaretas gjennom reguleringsplan.


0 Ingen verdifulle naturtyper eller rødlistearter er registrert. Ligger som mindre viktig område i viltkart.

Landskap + Området er preget av skog og eksisterende bebyggelse mot veien. Området er dominert av inngrep fra tidligere med skiferbrudd og hyttefelt. Ingen særskilte landskapskvaliteter.

Jord- og skogressurser +++ Uproduktiv lauvskog, ikke egnet til jord- eller skogproduksjon.


0 Ikke angitt som viktig friluftsområde. Benyttes lite til friluftsliv i dag. Ivaretakelse av grøntstrukturområder innad i området må ivaretas gjennom plan.


Samfunn

Teknisk infrastruktur - Eksisterende privat anlegg. Bør vurdere mulighetene for å koble til offentlig anlegg når feltet når en viss mengde. Løsning på VA må utredes gjennom reguleringsplan


0 Viktige friområder nedbygges ikke. Det er ikke registrert at området benyttes av barn og unge.


+++ Eksisterende avkjørsel er god. Akseptabel avstand til sentrum.


+++ Bidrar til å styrke målet om fortetting/utvidelse av eksisterende felt. I tråd med retningslinjene for arealbruk.

ROS- analyse







Samlet vurdering

Utbygging i området har få konflikter men det bør utredes bedre hvorvidt feltet kan kobles til offentlig vann og avløp når det når en viss størrelse. Feltet må sees i sammenheng med feltet på Os side og helst planlegges videre sammen dersom det der skal utvides. Skiferbrudd i området bør ivaretas og sikres dersom det er nødvendig. Feltet bør bygges ut arealeffektivt og vil kunne fungere som et sentrumsnært høystandard hyttefelt for Røros sentrum.

Konklusjon

Området anbefales lagt ut med arealbruksformål byggeområde for fritidsboliger i kommuneplanens arealdel.

Vedtak

5.2.2 F2– Gjetberget Rørosgård

Gnr/bnr 35/2



Areal 89 daa

Innspill fra Grunneier Stein Indseth

Beliggenhet Beliggende på Rørosgård langs Kveldsbeteveien. Skrånende terreng østvendt.

Forslag Ønskes endret fra LNF-s til fritidsbolig




Miljø og natur

Støy og Forurensing - Området ligger utenfor registrerte støysoner. Ingen kjent forurensing i området. Området har moderat/lav til høy aktsomhetsgrad for radon. Ved regulering og bygging bør det gjøres tiltak i forhold til radon.

Kulturminner og verdensarv 0 Ligger utenfor verdensarvområdet. Ingen kjente kulturminner eller viktige kulturmiljø innenfor området.


0 Ingen utvalgte naturtyper innen området. Det er gjort en observasjon av Gulspurv (artsobs) innen området. Denne arten er klassifisert som NT og er knyttet til jordbrukslandskapet, ikke til skog.

Landskap 0 Skrånende terreng mot sørøst. Området har stor synlighet fra vestsiden av dalen. Utbygging må ivareata områder med vegetasjon (skog).

Jord- og skogressurser 0 Deler av området er angitt som svært viktig dyrkbar ressurs. Området er preget av eksisterende bebyggelse og en del myr og er lite aktuelt å dyrke opp da det ligger høyt, skrånende og langt fra annen dyrket jord. Skog av lav bonitet (impediment)


- Turområde med tilrettelegging. Angitt som viktig friluftsområde. Området har en viss grad av øvrige inngrep med eksisterende fritidsboliger. Berører ikke eksisterende turløyper.


Samfunn

Teknisk infrastruktur + Har offentlig vann. Separate avløp.


0 Ikke kjent at barn og unge benytter området. Innebærer ikke nedbygging av viktige friområder.


- Avkjørsel fra hovedvei er akseptabel. Tiltaket forutsetter utvidelse av avkjørselstillatelsen fra fylkesveien.


+++ Tiltaket styrker målsettingen om et mer kompakt utbyggingsmønster og er utvidelse av et eksisterende område. Området har delvis tilrettelagt infrastruktur og ligger i akseptabel avstand til Røros sentrum.

ROS- analyse







Samlet vurdering

Området er en utvidelse av et eksisterende byggeområde. Det er en risiko for at det kan forekomme radon i området, dette må løses gjennom tiltak i bygg og settes krav om i reguleringsplan. Det veier positivt at området har felles løsninger for infrastruktur i dag og at området er attraktivt i forhold til avstand til Røros sentrum.

Konklusjon


Vedtak

5.2.3 F4- Glåmos vest

Gnr/bnr 22/1 og 21/1



Areal


Beliggenhet Ligger vest for Fv30 ca 1,5 km fra Glåmos sentrum.

Forslag Ønskes endret fra LNF spredt bolig/fritidsbolig til fritidsbolig




Miljø og natur

Støy og Forurensing 0 Området ligger utenfor registrerte støysoner. Ingen kjent forurensing i området.


- Ligger innenfor verdensarvområdet men tiltaket vil ikke forringe verdensarvverdier.


+ Ingen registreringer

Landskap 0 Flatt myrlendt landskap med bjørkeskog. Området har eksisterende inngrep i form av hytter. Inngrep vil ha ikke gi negative fjernvirkninger med bakgrunn i topografi.

Jord- og skogressurser 0 Ingen registreringer. Eksisterende dyrket jord kan ikke bebygges.


0 Angitt som viktig friluftsområde med tilrettelegging. Ingen negativ betydning


Samfunn

Teknisk infrastruktur - Ny bebyggelse må etablere fellesløsninger. Ingen offentlige VA nett i området.


0 Ikke kjent at barn og unge benytter området. Innebærer ikke nedbygging av viktige friområder. God tilgang på uteareal


+ Flere eksisterende avkjørsler til området som må vurderes om kan utvides. Dårlig utbygd kollektivtransport.


+ 1,5 km til Glåmos sentrum med butikk og idrettsplass. Er en utvidelse av eksisterende felt og vil være med å styrke Glåmos som tettsted og fritidsbebyggelsen rundt bygda.

ROS- analyse


Ingen kjente registreringer





Samlet vurdering

Området ligger som en utvidelse av eksisterende byggeområde. Det er eldre reguleringsplaner i området hvor bebyggelsen ligger spredt innenfor byggeområdene. Nærheten til Glåmos gjør at området er egnet for fortetting og forsiktig utvidelse for å være med å styrke grendas servicetilbud. En utvidelse kan også være positivt for å få til fellesløsninger for teknisk infrastruktur.



Vedtak

5.2.4 F5– Pustbakken

Gnr/bnr 23/1



Areal

Innspill fra Stein Reidar Krogh

Beliggenhet Pustbakken, Vest for Fv30 mellom Røros og Glåmos





Miljø og natur



- Ligger innenfor verdensarvområdet. Pustbakken er en gammel seter med noe dyrket jord. Området er lagt på sørsiden av grusveien.


0 Ingen utvalgte naturtyper eller registrerte observasjoner av arter i området.

Landskap 0 Flatt område bestående av bjørkeskog og myr. Ingen særegne landskapsformasjoner innenfor området.

Jord- og skogressurser - Deler av området er dyrkbar jord. Eksisterende dyrket jord på eiendommen drives ikke. Ingen aktive bruk i nærheten


- Angitt som viktig friluftsområde med tilrettelegging. Ikke et spesielt utfartsområde. Områdene nærme veien har flere inngrep fra tidligere. Regulering må legge til rette for mulighet til å bruke områdene videre vestover.

Reindrift Utenfor reinbeitedistriktet

Samfunn

Teknisk infrastruktur -- Ingen offentlig infrastruktur i området. Ingen felles infrastruktur pr i dag. Dette må opparbeides.




- Ikke gangavstand til sosiale møteplasser utenfor området. Eksisterende avkjørsel må endres og sikres.


+ Området ligger i nærheten av Glåmos og vil være med å styrke Glåmos som lokalsamfunn. Relativt spredt hyttebygging i området fra før, både i regulerte felter og i LNFR

ROS- analyse










Samlet vurdering

Området har ikke bebyggelse fra før og vil fremstå som et nytt byggeområde. Det er ikke eksisterende infrastruktur i området og avkjørsel fra Fv30 må forbedres. Dette må gjøres i detaljplan. Rådmannen mener området likevel er egnet til bebyggelse da det ligger i nærheten av Glåmos sentrum og vil være med å styrke dette som bygdesentrum. Området har liten grad av øvrige konflikter.



Vedtak

5.2.5 F6- Sandkjernan

Gnr/bnr 62/80



Areal 259 daa

Innspill fra Kjell Sandkjernan

Beliggenhet Ligger øst for Vintervollveien 2 km fra Glåmos. I bakkant av eksisterende dyrket jord. Har eksisterende spredt fritidsboligbebyggelse, regulert felt i sør. Flatt område med bjørkeskog og noe myr.





Miljø og natur


Kulturminner og verdensarv - Avgrensing for verdensarvområdet er trukket i rett linje i bakkant av dyrket jorda. Området er derfor delvis innenfor verdensarven men vil ikke forringe verdensarvverdier.


- Deler av området ligger innenfor viktig naturtype BN00088302, Tynsetdalen. Denne er angitt som rikmyr. Inndelingen er grov og området er svært stort. Kvalitetene er knyttet til rikmyrslokalitetene. Det ligger eksisterende bebyggelse innenfor området. Myrområdene bør ikke bebygges eller grøftes. De store myrområdene ligger lenger øst og vil ikke berøres.

Landskap 0 Flatt myrlendt landskap med bjørkeskog. Området har eksisterende inngrep i form av hytter. Inngrep vil ha ikke gi negative fjernvirkninger med bakgrunn i topografi.

Jord- og skogressurser 0 Angitt som dyrkbar jord og svært viktig. Eksisterende spredt bebyggelse i området vanskeliggjør utvidelse av dyrket jord. Vil gi oppstykkete areal.


0 Angitt som viktig friluftsområde med tilrettelegging. Skliøype kjøres opp i bakkant av området. Ingen negativ betydning

Reindrift 0/- Vurdert i egen KU

Samfunn

Teknisk infrastruktur - Eksisterende felt har fellesløsning for vann. Nytt felt må enten knytte seg til dette eller etableres eget. Ingen offentlige løsninger.




+ Flere eksisterende avkjørsler til området. Adkomst bør ikke legges gjennom eksisterende gårdstun. Dårlig utbygd kollektivtransport.


+ 2 km til Glåmos sentrum med butikk og idrettsplass. Er en utvidelse av eksisterende felt og vil være med å styrke Glåmos som tettsted og fritidsbebyggelsen rundt bygda.

ROS- analyse







Samlet vurdering

Området ligger mellom to områder regulert til fritidsboliger og er spredt bebygget med hytter. Området er dyrkbart og ligger i tilknytning til andre landbruksområder, men eksisterende hytter vanskeliggjør utvidelse av dyrkingsarealene. For å få med eksisterende bebyggelse tas derfor hele arealet inn som byggeområde. Myrområder bør ikke utbygges. Utbygging vil ha noe konsekvens for reindrifta, men området har eksisterende sti- og løypenett som styrende for ferdsel. Trekkleier vil ikke berøres. Områdets nærhet til Glåmos sentrum, eksisterende infrastruktur og liten grad av konsekvens gjør at området anbefales.



Vedtak

5.2.6 F7–Vintervollen

Gnr/bnr 62/7



Areal 136 daa

Innspill fra Hans Vintervoll

Beliggenhet Øst for Vintervollveien ca 2 km fra Glåmos

Forslag Ønskes endret fra LNF-b til fritidsbolig




Miljø og natur


Kulturminner og verdensarv -- Ligger utenfor verdensarvområdet men innenfor circumfernsen. Ingen kjente registreringer


-- En registrering av pestrot i område. Denne er angitt som NT i rødlista og har voksested på næringsrik myr. Forholdet til myr må hensyntas i detaljplan. Ligger delvis innenfor viktig naturtype BN00088302, Tynsetdalen. Angitt som rikmyr. Området er stort og avgrensingen usikker. Ny bebyggelse bør ikke bygge ned rikmyrområder. Området bør reduseres mot øst.

Landskap 0 Flatt, myrlendt landskap. Utbygging gir ingen fjernvirkning. Området har inngrep fra før.

Jord- og skogressurser 0 Angitt som svært viktig dyrkbart areal. Arealet bør ikke dyrkes mhp viktige naturtyper.


0 Viktig friluftsområde med tilrettelegging. Tiltaket kommer i tilknytning til eksisterende tiltak og vil ikke ha negativ påvirkning på områdets verdi som friluftslivområde.

Reindrift 0/- Vurdert i egen KU

Samfunn

Teknisk infrastruktur - Eksisterende felt har fellesløsninger for infrastruktur. Nye enheter må tilkobles denne eller etablere egne fellesløsninger. Det finnes ikke offentlige løsninger i området.


0 Ikke kjent at barn og unge benytter området. Innebærer ikke nedbygging av viktige friområder. God tilgang på utearea0


+ Eksisterende avkjørsel fra hovedvei kan benyttes. Dårlig utbygget kollektivtransport (gjelder hele kommunen). I nærhet av hovedvei. Nærme lokalsenter


+ 2 km til Glåmos. Vil være med å styrke Glåmos som bygdesenter.

ROS- analyse







Samlet vurdering

Innspillet er en utvidelse av eksisterende felt hvor det er etablert fellesløsninger for infrastruktur. Området ligger i nærheten av Glåmos og en utvidelse av eksisterende felt. Deler av området kommer i konflikt med viktige rikmyrsområder. Arealet reduseres derfor noe for å ta ut myrområdene i nordøst. Området er vurdert i KU reindrift. Utbygging vil ha noe konsekvens for reindrifta. Området har et eksisterende godt utbygget sti- og løypenett for kanalisering av ferdsel. For øvrig vurderinger som for F7.



Vedtak

5.2.7 F8– Kløftberget

Gnr/bnr 87/3

Dagens formål LNF

Foreslått formål FritidsBolig

Areal 87 daa


Beliggenhet Sør for Brekken og Fv31 i underkant av 1 km fra Brekken

Forslag Ønskes endret fra LNF til fritidsbolig




Miljø og natur


Kulturminner og verdensarv 0 Ingen registreringer


0 Ingen registreringer

Landskap - Området opp mot Skallhaugen har stor synlighet i terrenget. Utbygging må hensynta fjernvirkninger.

Jord- og skogressurser - Skallhaugen er angitt som svært viktig dyrkbar ressurs. Lokaliteten er imidlertid svært avgrenset, i

ca 45 daa. Ingen dyrket mark i nærheten. Lokaliteten er lite aktuell for oppdyrking.


- Viktig nærturterreng for Brekken. Eksisterende lysløype må hensyntas. Området har en viss grad av eksisterende inngrep.

Reindrift -- KU reindrift.

Samfunn

Teknisk infrastruktur + Offentlig infrastruktur er tilgjengelig




+ Eksisterende avkjørsel kan benyttes. Dårlig tilbud av kollektivtrafikk. Ligger i nærheten av hovedvei.


++ Ligger svært nært Brekken sentrum og vil være med å styrke servicefunksjoner i grendesenteret. Utvidelse av eksisterende felt med ferdig utbygd offentlig infrastruktur.

ROS- analyse







Samlet vurdering

Kløftberget er et eksisterende område for fritidsboliger hvor det er lagt til rette for høystandardhytter. Feltet er under utbygging. Kapasiteten i eksisterende felt er god og vil antagelig være tilstrekkelig for flere år fremover. Rådmannen synes imidlertid det er viktig at Brekken har god og forutsigbar tilgang til nye tomter for å styrke Brekken som lokalsenter. Området har få andre områder hvor fritidsboligutbygging kan foregå uten at det kommer i konflikt med viktige nasjonale og regionale interesser. Det foreslås derfor lagt inn en ytterligere utvidelse av Kløftberget fremfor å vurdere nye områder hvor det ikke er eksisterende fritidsbebyggelse. I KU reindrift angis en utbygging å ha konsekvens for reindrifta. Økning i ferdsel vil være hovedårsaken til dette. I planforslaget er derfor området kraftig redusert i forhold til opprinnelig tegnet. Antallet enheter er tatt ned. Det legges vekt på at det ikke er lagt ut øvrige nye felter i Brekken.



Vedtak

5.2.8 F9– Mattislia

Gnr/bnr 132/196 og 132/197



Areal 97,8 daa endres

Innspill fra Per Egil Ilsås og Inge Gunnar Aspås

Beliggenhet Nord for Fv31 ved Djupsjøen ca 9 km til Røros sentrum

Forslag Ønskes endret fra LNF-spredt bolig/fritidsbolig til fritidsbolig




Miljø og natur


Kulturminner og verdensarv - Ligger innenfor verdensarvområdet. Tiltak må ikke påvirke gården Mattisvollen. Ny bebyggelse må legges slik at det ikke er synlig fra gården. Kulturmarka rundt gården må ikke nedbygges. Byggeområdet trekkes på utsiden av eksisterende steingjerde


0 Ingen registreringer innenfor området.

Landskap 0 Ingen registreringer. Området er preget av eksisterende bebyggelse

Jord- og skogressurser 0 Ingen registreringer innenfor området


0 Svært viktig friluftslivområde. Området er preget av eksisterende bebyggelse. Eksisterende skiløype krysser Gruvveien i vest.

Reindrift Utenfor reinbeiteområdet. Ligger ikke i flytt- og trekklei.

Samfunn

Teknisk infrastruktur - Eksisterende hyttefelt har felles infrastrukturløsninger. Nye enheter må enten knytte seg til disse eller etablere nye felles løsninger.


0 Ikke kjent at barn og unge benytter området. Innebærer ikke nedbygging av viktige friområder. God tilgang på uteareal.


+ Området har eksisterende avkjørsel fra hovedvei som kan benyttes.


++ Områdene i Djupsjølia er attraktive områder for fritidsbebyggelse. 9 km fra Røros sentrum. Kort vei til Gruvveien med adkomst til Storwartz og Olavsgruva samt tur- og skiområder. Tiltaket vil være en utvidelse av eksisterende felt og i tråd med ønsket utvikling.

ROS- analyse







Samlet vurdering og anbefaling

Området er en utvidelse av eksisterende byggeområde. Innspillet er fremmet av to ulike grunneiere, men behandles som ett da de er tilgrensende til hverandre. Byggeområdet vil da gå over to eiendommer hvor bla adkomst delvis vil være felles. Det bør vurderes om områdene bør planlegges videre sammen som ett felt. Hensynet til gården Mattisvollen skal vektes tungt. Dette er et gammelt og intakt gårdsanlegg hvor både bygninger og kulturlandskapet rundt må ivaretas som en helhet. Det anbefales derfor at innspillet reduseres noe til kun å omfatte områdene på utsiden av (øst for) steingjerdet.



Vedtak

5.2.9 F10–Sandneset

Gnr/bnr 67/1

Dagens formål LNF spredt bolig/fritidsbebyggelse


Areal 40 daa

Innspill fra Grunneier Ola Sandnes

Beliggenhet I Viken på sørsiden av Aursunden. Avgrenset av Bekkosveien i nord, svakt skrånende terreng mot sør opp fra Aursunden. 7 km fra Glåmos sentrum.





Miljø og natur






Landskap 0 Svakt skrånende skogkledd terreng. Ingen særlige landskapsformasjoner.

Jord- og skogressurser - Angitt som dyrkbart areal. Skog av middels bonitet, lauvskog. Nærhet til eksisterende bebyggelse samt beliggenhet på over 760 moh gjør området lite aktuelt for oppdyrking.


+ Del av stort viktig turområde med tilrettelegging. Tiltaket vil ikke bygge ned viktige stier eller ferdselsårer. God tilgang til skiløyper og lysløype rett ved siden av.

Reindrift - KU reindrift. Noe/middels verdi, noe forringet/forringet.

Samfunn

Teknisk infrastruktur - Nye fellesløsninger må etableres. Ikke tilgang til offentlige løsninger.


0 Vil ikke bygge ned viktige områder for barn og unge.


- Eksisterende avkjørsel kan benyttes, denne er tilfredsstillende. Området ligger 7 km fra Glåmos sentrum og ikke i middelbar nærhet.


+ En utvidelse av feltet vil være i tråd med kommunens retningslinjer for arealbruk ved at det er i tilknytning til eksisterende bebyggelse og langs en hovedvei. Det er derimot litt langt unna bygdesentrum til å direkte være med å støtte opp om dette. Tiltaket vurderes imidlertid til å ha positive konsekvenser for lokal utvikling og utbyggingsmønster.

Samlet vurdering

Området ligger i tilknytning til eksisterende hyttefelt og vil være en naturlig utvidelse av dette. Utvidelsen mot sørøst vil gi minst landskapspåvirkning i forhold til en evt utvidelse østover langs veien. Eksisterende hytteområde er et høystandard hyttefelt med strøm, vann og avløp. Arealet er angitt som dyrkbart areal og det var tidligere slått og beite i området. I dag vil det være mer hensiktsmessig å legge til rette for nydyrking nærmere vei, i lavereliggende terreng og bedre adkomstforhold. Avstanden til nærmeste bygdesentrum er 7 km, noe som gjør at det vil være bilbasert. Utbygging vil likevel være med å støtte opp om Glåmos som lokalsentrum. Innspillet vurderes til å ha liten grad av konsekvenser totalt når man ser i forhold til å finne alternative utbyggingsområder sørøst for Glåmos. Tiltaket vil forringe området noe for reindrifta. Tiltaket ligger i et område som benyttes under flytting. Hovedsakelig er det ferdsel som vil påvirke beitebruken. Gode sti- og løypetraseer vil være med å kanalisere ferdselen.



Vedtak

5.2.10 F11–Svendslia

Gnr/bnr 109/4



Areal 105 daa

Innspill fra Kjell og Asbjørn Møller

Beliggenhet Øst for Fv31 nord for Djupsjøen. 10 km fra Røros sentrum

Forslag Ønskes endret fra LNF til fritidsbolig




Miljø og natur



0 Ligger utenfor verdensarvområdet. Ingen registreringer.


0 Ingen registreringer. Viltkart angir 100 m sone langs vassdrag som viktige å ivareta.

Landskap 0 Flatt område. Ingen spesielle landskapsformasjoner.

Jord- og skogressurser 0 Ingen registreringer


0 Viktig turområde med tilrettelegging. Området har tilgang til skiløypenett, men ingen løyper og stier vil berøres av tiltaket.

Reindrift 0 Ligger utenfor reinbeiteområdet. Ikke i konflikt med trekk- og flyttlei.

Samfunn

Teknisk infrastruktur -- Ingen bebyggelse og infrasruktur i området i dag. Det må opparbeides felles infrastruktur for området.




+ Forholdene rundt eksisterende kryss er vurdert som en av hovedgrunnene til at dette feltet vurderes fremfor flere andre innspill i området. Avkjøringa til Svendsliveien er betydelig bedre og mer oversiktlig enn øvrige avkjøringer i området.


-- Området er ikke bebygd fra før. Beliggende ca 10 km fra Røros. Området er attraktivt for fritidsbebyggelse med både tilgang til vann og fjellområder.

ROS- analyse


Ingen risiko


Ingen risiko


Ingen risiko

Samlet vurdering og Rådmannens vurdering.

Området er lite konfliktfylt i forhold til konkrete fagtema, men området er i dag ubebygd og det vil således ikke være i tråd med våre retningslinjer rundt utbyggingsmønser. Områdene rundt Djupsjøen og oppover Hitterdalen er attraktive og vi har flere innspill i området. Ved å avsette områder til fritidsbebyggelse her er vi så nærme Røros sentrum at områdene fortsatt kan fungere som avlastningsområder for sentrum. Områdene har en del eksisterende spredt bebyggelse og det er ikke i mange deler av området at vi finner områder som ikke kommer vesentlig i strid med enten vilt, reindriftsinteresser, landbruk eller kulturminnevern. Området anbefales med denne bakgrunn lagt inn i planforslaget som et nytt byggeområde uten at det er en utvidelse av eksisterende. Vi mener da at forhold som trygg avkjørsel, lite øvrige konflikter og områdets totale attraktivitet i dette tilfellet veier tyngre enn forholdet rundt utbyggingsmønster. En konsekvens av dette valget er at dette innspillet vurderes fremfor øvrige innspill i området.



Vedtak

5.2.11 F12– Hånesåsen

Gnr/bnr 132/115



Areal 9 daa

Innspill fra Odd Haugen

Beliggenhet Innerst i Malenaveien som ligger langs Hånesåsveien, 4,5 km fra Røros sentrum. I tilknytning til eksisterende regulert hyttefelt.





Miljø og natur


Kulturminner og verdensarv 0 Ligger utenfor verdensarvområdet. Ingen registreringer.



Landskap 0 Skvakt skrånende terreng med bjørk. Liten fjernvirkning.

Jord- og skogressurser 0 Angitt som viktig dyrkbar mark. Lite egnet for dyrking mhp nærhet til eksisterende fritidsbebyggelse


+ Svært viktig turområde med tilrettelegging. Området har tilgang til etablerte ski- og turløyper.


Samfunn

Teknisk infrastruktur + Tilgang til offentlig vann og avløp


+ Ikke kjent at barn og unge benytter området. Innebærer ikke nedbygging av viktige friområder. God tilgang på uteareal.


0 Eksisterende avkjørsel kan benyttes. Dårlig utbygd kollektivtrafikk (gjelder hele kommunen). Sykkelavstand til Røros sentrum.


+ En mindre utvidelse av eksisterende felt. I tråd med retningslinjer for utbyggingsmønster ved å ligge nærme sentrum med god tilkomst med bla sykke.

ROS- analyse







Samlet vurdering/anbefaling

Området er tilknyttet offentlig vann og avløp og har etablert felles infrastruktur. Området ligger høyt, men med liten synlighet fra Galåen. En mindre utvidelse kan anbefales.



Vedtak

5.2.12 F13–Sommerlia

Gnr/bnr 132/270



Areal 29,4

Innspill fra Rune Kurås

Beliggenhet Nord for Aursundveien ved Sommerlia, 13 km til Glåmos, 18 km til Brekken





Miljø og natur

Støy og Forurensing 0

Området ligger utenfor registrerte støysoner. Ingen kjent forurensing i området.

Kulturminner og verdensarv 0 Ligger utenfor verdensarvområdet. Ingen registreringer


0 Ingen registreringer. Ligger innenfor 100 m fra Aursunden

Landskap - Ligger på en liten avsats over veien og Aursunden. Nye enheter bør tilpasses terrenget og etableres i 1 etasje for å redusere fjernvirkning.

Jord- og skogressurser 0 Ingen registreringer


0 Stort viktig friluftsområde uten tilrettelegging. Området har liten grad av eksisterende ski- og turløyper. Nærhet til Aursund som kan benyttes til rekreasjonsområde.

Reindrift Ligger innenfor reinbeilteområdet. Se KU reindrift

Samfunn

Teknisk infrastruktur - Ingen offentlige løsninger. Nye enheter må etablere fellesløsninger.




- Eksisterende avkjørsel kan benyttes. Dårlig tilgang på offentlig kommunikasjon.


- Området ligger ikke i nærheten av bygdesentrum, men mellom Glåmos og Brekken. Ligger som en utvidelse av eksisterende hyttefelt.

ROS- analyse







Samlet vurdering

Området ligger langt fra bygdesentrum , men er en utvidelse av eksisterende felt. Det vil kunne være rom for fortetting også innenfor eksisterende avsatte byggeområde.Nytt byggeområde er trukket slik at tre eksisterende fritidsboliger som ikke er regulert også tas med i byggeområdet. Alle disse ligger innenfor både 100 og 50 m sone fra vann. Det er ikke tatt inn noen øvrige nye byggeområder nord for Aursunden. Ny reguleringsplan må favne også eksisterende bebyggelse. Byggehøyder må være restriktive, kun 1 etasje.



Vedtak

Bolig/Fritidsbolig

5.3.1 F/B1- Galåen

Gnr/bnr 152 9

152 10

152 15

152 17

152 26

152 30

152 31

152 32

152 33

152 34

152 35

152 36

152 38

152 40

152 41

152 42

152 43

Dagens formål LNF spredt bolig/fritidsbebyggelse og Fritidsbebyggelse

Foreslått formål Bolig/Fritidsbolig

Areal 47 daa


Beliggenhet Galåen. Område Nord for gamle Kongevei, avgrenset i sørvest av Galådalsveien. 8 km fra Røros sentrum, 650 m fra barnehage.

Forslag Ønskes endret fra LNF-spredt bolig/fritidsbolig til bolig/fritidsbolig




Miljø og natur




0 Ligger utenfor verdensarvområdet. Ingen registreringer


0 Ikke registrert viktige naturverdier innenfor eller i tilknytning til området.

Landskap - Området er preget av inngrep og bebyggelse.

Jord- og skogressurser - Deler av området er dyrket mark. Regulering av området bør ivareta eksisterende dyrket mark. Hele Galåen ligger som svært viktig dyrkbart areal. Områdene er små og inneklemt. Det er lite aktuelt å dyrke opp mellom eksisterende eiendommer. Deler av området er allerede fradelt i tomter.


+ Området er del av eksisterende byggeområde. God tilgang på etablerte ski- og turløyper.

Reindrift Utenfor reinbeiteområdet.

Samfunn

Teknisk infrastruktur + Offentlig avløp, kan knyttes til offentlig vann. Eksisterende kapasitet på avløp i Galåen er begrenset.






- Området ligger sentralt i Galåen, nærme barnehage. Galåen er et attraktivt område nærme Røros. Det er fradelt flere tomter i området og det er behov for en vurdering av hva disse tomtene skal kunne benyttes til. Reguleringsplan må gjøre denne vurderingen.

ROS- analyse


Morenegrunn. Ingen kjent risiko.






Området er allerede bebygget med en blanding av bolig og fritidsbolig. Det er fradelt 5 ubebygde tomter. Disse er fradelt i strid med eksisterende reguleringsplan. Det er ønskelig at det tas en bedre vurdering av hvorvidt disse tomtene skal kunne bebygges med fritidsbolig eller bolig gjennom en ny reguleringsplan. Området gis en adskillig høyere utnytetlse dersom alle tomtene bebygges og bør derfor legges som byggeområde. Innenfor området foreligger 8 daa dyrket mark. For å unngå å få svært små og oppdelte områder og heller prioritere å få med deler av eksisterende bebyggelse innenfor byggeområdet er dyrket jord tatt med i byggeområdet. Reguleringsplan bør legge til rette slik at dyrket mark ikke bygges ned.

Konklusjon

Området anbefales lagt ut med arealbruksformål byggeområde for bolig/fritidsboliger i kommuneplanens arealdel.

Vedtak

5.3.2 F/B2- Fruhaugen

Gnr/bnr 152/7


Foreslått formål Fritidsbolig/Bolig

Areal 315 daa

Innspill fra Steinar Skjerdingstad

Beliggenhet Langs Gamle Kongevei, avgrenset av Galåveien mot sør og mot vestsiden av Fruhaugen.

Forslag Ønskes endret fra LNF-spredt bolig/fritidsbolig til bolig/fritidsbolig




Miljø og natur



Kulturminner og verdensarv - Ligger utenfor verdensarvområdet. Hensynssone kulturminner som innebefatter Skansen fra Tyvold (Hjort-Engan) og til Bratthaugen/Fruhaugen må hensyntas. Området må trekkes utenfor hensynssone.


- Observasjon av Hønsehauk, Gulspurv og Dvergspett innen området. Ingen registreringer av viktige naturtyper.

Landskap - Fruhaugen er en markert topp i landskapet. Mot sørøst er det bratt helling, mot vest er det slakere. Eksisterende tre hytter på toppen av haugen er svært synlig i landskapet og videre utbygging på toppen bør unngås. Ny bebyggelse trekkes ned fra de øverste høydekurvene slik at synligheten både fra veien og Røros reduseres.

Jord- og skogressurser + Området er i kommunens landbrukskart ikke registrert som potensielt dyrkbart.


+ Viktig utfartsområde. Galådalen er mye benyttet til friluftsliv og tur. Området har etablerte ski- og turløyper.

Reindrift Ligger utenfor reinbeiteområdet.

Samfunn

Teknisk infrastruktur ++ Kan tilknyttes offentlig vann og avløp. Eksisterende privat vannkilde ligger innenfor planområdet, utbygging av området må gjøres slik at denne ikke påvirkes negativt.




+ Eksisterende avkjørsel kan benyttes. Dårlig tilgang på offentlig kommunikasjon. Gåavstand til barnehage, sykkelavstand til Røros sentrum.


+ Området ligger sentralt i Galåen og i nærhet til Røros. Behov for attraktive boligtomter i Galåen.

ROS- analyse


Morenemateriale. Bekken som renner fra Fruvollmyra ligger inne i aktsomhetskart fra NVE. Overvannshåndtering og byggegrenser mot bekk må ivaretas i reguleringsplan.




Forholdet til Skansen må ivaretas med byggehøyder og vises i 3D presentasjoner i reguleringsplan.

Samlet vurdering

Området ligger sentralt i Galåen med god tilgang til barnehage og friluftsområder. Området kan tilknyttes offentlig vann og avløp. Forholdet til Skansen og siktlinjer mot gamle Hjort-engan må ivaretas spesielt. Feltet avgrenses ved at det trekkes i bakkant av Fruhaugen for å redusere synlighet og bebyggelsens fjernvirkning på landskapet. Forholdet til eksisterende private drikkevannskilde må utredes og ivaretas i reguleringsplan. Deler av området er myrlendt og ikke egnet byggegrunn slik at helel byggeområdet ikke vil være mulig å bebygge.

Området er sentrumsnært og vil være med å støtte opp om utvikling av Galåen som grend. Området er attraktivt både for bolig og fritidsbolig og kan tilknyttes offentlig infrastruktur. Området anbefales med bakgrunn i dette.



Vedtak

5.3.3 F/B3- Rørosgård

Gnr/bnr 35/4


Foreslått formål Fritidsbolig/Bolig

Areal 104 daa

Innspill fra Grunneier Kristin Olsen

Beliggenhet På Rørosgård, sør for Rødalsveien. Mellom veien og elva Røa.

Forslag Innspillet ble opprinnelig fremmet som tre innspill, to innspill om fritidsbebyggelse og ett innspill om boligbebyggelse. I grovsilingen ble disse områdene vurdert separat, men anbefalt vurdert sammen videre. Innspillene er derfor her vurdert som kombinert formål.

Oversiktskart (1:50 0000) Utsnitt eksisterende kommuneplan (1:6000)


Miljø og natur



Kulturminner og verdensarv 0 Ligger utenfor verdensarvområdet. Området er trukket utenfor automatisk fredede kulturminner i området.


0 Deler av området ligger innenfor viktig naturtype «Røa»

id BN00030314. Naturtypen er angitt som viktig med

bakgrunn i kantvegetasjon mot elva Røa med

høgstaudeskog, lågurtskog og oreskog. Lokaliteten er

gammel og grensene er unøyaktige. Området som er

avsatt her er furuskog og ligger oppe på selve platået

og innehar ikke de kvaliteter som naturbase beskriver.

Landskap 0 Landskapet på Rørosgård er særegent, men en skarp brink i bakkant av jordbrukslandskapet som danner et skarpt skille mot landskapet bak. Området her ligger oppe på denne kanten. Opprinnelig innspill var trukket helt fram på brinken. I planforslaget er området redusert noe slik at fjernvirkningen blir mindre.

Jord- og skogressurser 0 Området er dyrkbart, men eksisterende bebyggelse i området vil gjøre oppdyrking mindre aktuelt.


0 Viktig utfartsområde. Rødalen er et viktig turområde med frodig vegetasjon.


Samfunn

Teknisk infrastruktur - Kan tilknyttes offentlig vann, separate avløp




+ Eksisterende avkjørsel kan benyttes. Dårlig tilgang på offentlig kommunikasjon. Sykkelavstand til Røros sentrum.


+ Området ligger sentralt på Rørosgård og i nærhet til Røros. Behov for attraktive boligtomter på Rørosgård som ikke kommer i konflikt med kulturlandskapet.

ROS- analyse


Morenemateriale.





Samlet vurdering

Området ligger sentralt på Rørosgård og har sykkelavstand til Røros sentrum. Innspillet er opprinnelig fremmet som tre innspill fra samme grunneier. Det er her slått sammen og vurdert som kombinert formål for bolig og fritidsbolig. Det ligger tilgrensende områder for fritidsboliger både vest, nord og en eiendom øst for området. Området er egnet for boligbebyggelse for å ha et attraktivt tilbud til ny boligbebyggelse på Rørosgård som ikke kommer i konflikt med kulturlandskapet. Området er trukket noe vestover for å redusere synligheten og virkiningen i landskapet. Området tilrådes med krav til reguleringsplan og at det settes et minsteantall for antall boliger i feltet.



Vedtak

Næring

5.4.1 N1- Brekken

Gnr/bnr 87/5

Dagens formål LNF

Foreslått formål Næringsformål

Areal 62 daa

Innspill fra Røros Fiskeoppdrett og foredling AS v/Ole Jørgen Kjellmark

Beliggenhet På vestsiden av Aursundveien, 1 km nord for Brekken

Forslag Ønskes endret fra LNF til næringsformål. Innspillet dreier seg om ønske om å starte opp med fiskeoppdrett og foredlingsanlegg, noe som er relativt arealkrevende.




Miljø og natur



Kulturminner og verdensarv 0 Ligger utenfor verdensarvområdet. Det er flere registreringer av fangstgropsystemer i området rundt. Ingen registreringer innenfor foreslått område.


0 Områdene rundt både Abbortjønna og Haugatjønna har flere registreringer av arter. Ingen registreringer innenfor området.

Landskap 0 Flatt landskap, vekselvis dyrket jord og bjørkeskog. Sandholdig jord. Tiltak vil ha relativt liten fjernvirkning annet enn om man går opp i høyden. Området er påvirket av eksisterende landbruksvirksomhet.

Jord- og skogressurser 0 Området er en viktig dyrkbar ressurs. Området er flatt og egnet for oppdyrking.


0 Del av viktig nærturterreng for Brekken. Det er ikke ikke etablerte tur- eller skløype innenfor området. Ingen konsekvens.

Reindrift Ligger innenfor reinbeilteområdet. Se KU reindrift

Samfunn

Teknisk infrastruktur - Kan tilknyttes offentlig vann men kapasiteten er dårlig. Må etablere egne løsninger for avløp.






++ Brekken har pr i dag ingen avsatte ubebygde næringsarealer. Arealet ligger sentrumsnært og nærme strøm og vei. Et tilgjengelig næringsområde kan ha positiv virkning for etablering/utvidelse av bedrifter i Brekken.

ROS- analyse


Ingen registreringer


Ingen registreringer. Nærme offentlig vei


I hvilken grad en arealbruksendring vil gi økt risiko for forurensing og støy vil avhenge av hva slags type næringsvirksomhet som etableres og i hvilken skala. Virksomhetsrisiko må utredes nærmere i detaljplan. Å hindre avrenning til Aursund vil være viktig.


Området ligger nært Brekken sentrum og bygda har ingen eksisterende avsatte områder for næringsbebyggelse. Innspillet går på ønske om etablering av fiskeoppdrett og foredling, imidlertid vil arealet, om det blir avsatt til næring, kunne brukes til alle typer næringsvirksomhet som faller innenfor formålet. En del avklaringer vil måtte tas i detaljplan, som for eksempel virksomhetsrisiko, skala på utbygging og hvordan vann og avløp kan håndteres. Området har god dyrkingsjord og området vil være aktuelt for oppdyrking. Brekken har mange store og gode områder som kan dyrkes opp om ønskelig. Det er ønskelig å prioritere ny næringsbebyggelse i nærhet til vei, sentrum og infrastruktur. Området anbefales tatt med i ny plan .

Konklusjon

Området anbefales lagt ut med arealbruksformål byggeområde for næringsbebyggelse i kommuneplanens arealdel.

Vedtak

5.4.2 N2- Stensåsen

Gnr/bnr 132/151, 132/970

Dagens formål LNF og LNF spredt bolig/fritidsbolig


Areal 46,7 daa


Beliggenhet Sørsiden av Brekkveien ved avkjørsel til Feragsveien.

Forslag Innspillet er fremmet av Rådmannen og er en stadfesting av eksisterende bruk samt noe utvidelse. Området drives i dag som slakteri.




Miljø og natur


Støysone langs Fv. For øvrig ingen kjent forurensing i området.

Kulturminner og verdensarv 0 Ligger utenfor verdensarvområdet. Ingen øvrige registreringer.



Landskap 0 Flatt landskap, skrånende mot Røragen. Eksisterende tiltak og bebyggelse i området.

Jord- og skogressurser 0 Registrert som svært viktig dyrkbart areal. Ikke aktuelt å dyrke opp.


0 Del av stort turområde med tilrettelegging. Ingen konsekvens.

Reindrift Ligger innenfor reinbeiteområdet. Se KU reindrift.

Samfunn

Teknisk infrastruktur - Har privat vann og avløp.






++ Eksisterende tiltak. Stensåsen reinsdyrslakteri er et eksisterende tiltak med bebyggelse og drift.

ROS- analyse




Ingen kjent risiko


Ingen kjent risiko


Stensåsen reinsdyrslakteri er en eksisterende bedrift og er et av landets største reinsdyrslakterier. Eksisterende bygningsmasse og gjerdeanlegg bør avsettes til næringsformål i kommuneplanen slik at det kan knyttes bestemmelser til formålet. Rådmannen foreslår derfor å endre arealformål for å sette mer forutsigbare rammer for utvikling og utbygging for både bedriften og forvaltningen.

Konklusjon


Vedtak

5.4.3 N3-Havsjøveien

Gnr/bnr 132/78

Dagens formål LNF


Areal 47,7 daa


Beliggenhet På vestsiden av Aursundveien, 1 km nord for Brekken

Forslag Ønskes endret fra LNF til næringsformål. Havsjøveien er Røros sitt store, sammenhengende næringsområde som ble etablert i kommunedelplanen i 2009. For å sikre nok arealer for fremtidig planperiode ønsker rådmannen å legge inn en utvidelse av eksisterende areal.




Miljø og natur


Støysone langs Fv. Ingen kjent forurensing i området.

Kulturminner og verdensarv 0 Ligger utenfor verdensarvområdet. Fjernvirkning av tiltaket fra Engan som ser rett ned på området. Reguleringsplanen bør vurdere bruk av farger og takmateriale.


0 Ingen kjente registreringer

Landskap 0 Flatt landskap, furumark. Ingen spesielle registreringer

Jord- og skogressurser 0 Viktig dyrkbart areal. Lite aktuelt for oppdyrking i og med at det ligger direkte tilgrensende næringsarealet.

Friluftsområder og grønnstruktur 0 Angitt som markaområde. Lite egnet som turområde med beliggenhet mellom vei og jernbane. Det er ikke ikke etablerte tur- eller skløype innenfor området. Ingen konsekvens.


Samfunn

Teknisk infrastruktur + Kan tilknyttes offentlig vann og avløp kapasiteten for avløp bør utbedres.




- Eksisterende avkjørsel kan benyttes. Dårlig tilgang på offentlig kommunikasjon. Ikke gang- og sykkelvei fra sentrum.


++ Havsjøveien ble tilrettelagt som næringsområde etter kommunedelplanen i 2009. området er attraktivt med store arealer og mulighet for å bygge større næringsbygg. Sentrumsnært røros og langs Fv30.

ROS- analyse




Ingen registreringer. Nærme offentlig vei og jernbane.


I hvilken grad en arealbruksendring vil gi økt risiko for forurensing og støy vil avhenge av hva slags type næringsvirksomhet som etableres og i hvilken skala. Virksomhetsrisiko må utredes nærmere i detaljplan.


For å være sikret nok avsatt areal til næringsformål vil Rådmannen anbefale at næringsarealet i Havsjøveien utvides. En utvidelse mot sentrum vil være best egnet ut fra topografi.

Konklusjon


Vedtak

Fritids- og turistformål

5.5.1 FT1- Synnervika

Gnr/bnr 132 307

132 1634

Dagens formål LNF

Foreslått formål Småbåthavn

Areal 33, 5 daa


Beliggenhet Synnervika, nordvestlig ende av Femund

Forslag Området består i dag av bla en utleiehytte eid av Statskog, brygge-og opplagsanlegg, skipperhus, pakkhus for Fæmund II. Området har i tillegg en viss tilrettelegging i form av informasjon om nasjonalpark, benker og parkering. Arealformålet ønskes endret til fritids- og turistformål for å tilrettelegge område mer for friluftsliv og som informasjon og «ventepunkt» for ferdsel i området.




Miljø og natur


Ingen kjente registreringer. Ingen konsekvens


- Ligger utenfor verdensarvområdet. Bryggeområdet er ilagt hensynssone kulturmiljø med tanke på Fæmund II som er et fredet. Bestemmelser må utformes slik at formålet bak hensynssonen ivaretas.


0 Flere observasjoner i Synnervika av arter knyttet til vann, bla Havelle. Området er i bruk og skal ikke utvides. Ingen konsekvens.

Landskap 0 Området er sårbart for nye tiltak ved at det ligger i strandsonen. Hele Synnervika er i dag preget av flere typer eksisterende inngrep.

Jord- og skogressurser 0 Ingen konsekvens.


+ Klassifisert som svært viktig friluftsområde/strandsone. Området er viktig utfartsområde for friluftsliv både til lands og til vanns. At området er tilrettelagt og ivaretas er positivit for bruken av området. Positiv konsekvens.

Reindrift - Ligger innenfor reinbeiteområdet. Utredet i KU reindrift. Angitt til ubetydelig til forringet konsekvens for reindrift. Bruk av bestemmelser må ivareta at ikke konsekvensen blir mer negativ for reindrift.

Samfunn

Teknisk infrastruktur - Området har ikke offentlig vann og avløp. Fylkesvei fra Røros og helt frem til området.


+ Området er svært viktig som utgangspunkt for utfartsområde og for bruk av Femund til både tur og fiske. Tiltaket vil ikke bygge ned viktige områder for barn og unge. Positiv konsekvens.


+ Sommerstid har området bussforbindelse til Røros og båtforbindelse sørover.


++ Området er viktig for å kunne benytte området som friluftsområde og som båthavn for fritidsboligene i Synnervika som ikke er tilknyttet vei. Informasjonspunkt og tilrettelegging for utfart vil være med å styrke opp om fortsatt drift av rutebåten.

ROS- analyse


Området ligger innenfor aktsomhetsområde flom. Femund er en stor innsjø og det er lite sannsynlig at hele aktsomhetsområdet vil berøres ved flom. Nye tiltak må hensynta risiko for flom


Anlegget vil ikke påvirke kritisk infrastruktur.


Ingen kjent virksomhetsrisiko.


Området er svært viktig for å legge til rette for friluftsliv og ferdsel både på egen hånd og med utgangspunkt i rutebåten Fæmund II. Rådmannen har vurdert hvorvidt nødvendige tiltak som tilrettelegging for friluftsliv kan utføres i tråd med LNF og har vært usikker på hvor langt dette arealformålet kan benyttes her. Det er derfor valgt å legge formål Fritids- og turistformål på området for å kunne knytte bestemmelser til området og bedre se all bruk i en helhet. Hensynssone for kulturmiljø og forholdet til det verna fartøyet Fæmund II er viktig når det gjelder tiltak som berører brygge og opplagsanlegg for denne. Området er utredet i egen konsekvensutredning for reindrift. Området er viktig for reindrifta vinterstid og har et nærliggende slakteanlegg. Som avbøtende tiltak må bestemmelser må utformes slik at det ikke legges til rette for ny bebyggelse.

Konklusjon

Området anbefales lagt ut med arealbruksformål byggeområde fritids- og turistformål i kommuneplanens arealdel.

Vedtak

5.5.2 FT2- Gjetbergvollen

Gnr/bnr 132 174

Dagens formål LNF

Foreslått formål Næringsareal

Areal Ca 80 daa daa, evt hele teigen

Innspill fra Knut Arne Tellebon

Beliggenhet Gjetbergvollen ligger sør for Fv31, forbi Harsjøen og inn mot Tamneshøgda. Anlegget er opprinnelig ei seter som gjennom tidene er blitt bygget om til serveringssted for lokalmat.

Forslag Grunneier har fremmet innspill om at eiendommen som helhet avsettes til næringsformål for å bedre kunne legge til rette for å utvikle serveringstilbudet. Pr i dag har anlegget i utgangspunktet kun åpent sommerstid og er svært populært. De siste årene har det vært servert ca 6000 kuverter gjennom en kort sesong. Råvarene er lokale og er stort sett foredlet av driver selv.




Miljø og natur

Støy og Forurensing 0 Ingen kjente registreringer. Ingen konsekvens


-- Ligger utenfor verdensarvområdet. Anlegget er opprinnelig en setervoll omringet av mindre områder med tidligere dyrket mark og steingjerder. Utenfor steingjerdene er bjørkeskog og delvis myrlendt. en endring til næringsformål vil ha stor negativ konsekvens.


0 Gjetbergmyra er del av svært viktig viltområde med trekklei for elg i nærheten.

Landskap -- Området er lite påvirket av inngrep foruten eksisterende hytter som ligger mot nord. Gjetbergsmyra utgjør dalbunnen i det som fremstår som en vid dal mellom Tamneshøgda og Hestkampen. Videre utbygging og tilrettelegging i området vil stykke opp landskapet og forringe det helhetlige natur- og kulturlanskapet i området.

Jord- og skogressurser - Setra er i dag ikke i tradisjonell bruk. Om den har en bruk som i dag kan kvalifisere inn under landbruksformålet er tvilsomt ettersom virksomheten drives som en selvtendig bedrift. Likevel er setra en viktig del av det mulige ressursgrunnlaget for gården.


+ Klassifisert som svært viktig friluftsområde. En større tilrettelegging av området kan være positivt for friluftslivet med at flere kan benytte området.

Reindrift -- Ligger innenfor reinbeiteområdet. Utredet i KU reindrift. En videre utvikling av området til næringsformål vil ha svært stor konsekvens for reindrifta.

Samfunn

Teknisk infrastruktur -- Området har ikke offentlig vann og avløp eller strøm. Veien inn til området er lang, smal og i dårlig stand. En videreutvikling av området vil kreve større tiltak innen infrastruktur.


0 Området benyttes sommerstid som utgangspunkt for friluftsliv. Mindre tilrettelagt vinterstid. En endring av arealformål vil ha liten konsekvens for barn og unge.


- Dagens veistandard må heves om området skal videreutvikles. 27 km til Røros sentrum


-- Området mangler viktig infrastruktur i form av særlig strøm og vei. Området har i dag liten grad av inngrep. Avstand til lokalsenter er stor og en endring av arealformål vil legge til rette for et spredt utbyggingsmønster og at nye og i dag utbebygde områder tas ibruk.

ROS- analyse




Anlegget vil ikke påvirke kritisk infrastruktur.

Virksomhetsrisiko (støy, forurensing, utilsiktede inngrep i

Ingen kjent virksomhetsrisiko.

naturmangfold/kultuminljøer)


Driften som i dag er på Gjetbergsvollen er en virksomhet som har utviklet seg over tid, med ombygginger og økning av bygningsmasse for å legge til rette for serveringsvirksomheten. Opprinnelig var driften et supplement til gårdsdriften, mens det i dag er en bedrift som står på egne ben og kan driftes uten at det er en del av gården, både økonomisk og i forhold til ressurser. Anlegget har hele tiden vært ansett som en del av LNF formålet og det er i alltid vanskelig å trekke linjen av hvor langt dette formålet strekker seg i det enkelte tilfellet. På Gjetbergvollen bør det for fremtidige tiltak gjøres en vurdering av hvorvidt LNFR formålet lenger er dekkende for virksomheten. Området som er spilt inn er stort og i stor grad uberørt av tiltak, alternativt er det spilt inn at man kun endrer formål på det som i dag ligger innenfor steingjerdet (setervollen). Dersom teigen eller deler av teigen avsettes til næringsformål vil i utgangspunktet ikke jordloven lenger være gjeldende og arealet vil være fritt omsettelig uavhengig av resten av gårdsbruket. Rådmannen mener dette ikke er noen god løsning med tanke på områdets beliggenhet. Et alternativ kunne da være at området ble avsatt til LNFR spredt næringsbebyggelse. En må da forutsette at en videre utvikling av området må gjøres gjennom detaljplanlegging. Det må like fullt gjøres en overordnet vurdering av hvorvidt det kan anbefales at anlegget i det hele tatt bør kunne utvides, både med hensyn på bygningsmasse og også i forhold til evt helårsaktivitet i området, økt ferdsel og områdets påvirkning på omgivelsene. Med bakgrunn i konflikt med reindriftsinteresser, viltinteresser, landskapspåvirkning og infrastrukturkrav anbefales området ikke utlagt til utbygginsformål.

Konklusjon


Vedtak

Råstoffutvinning

R1- Rødbekkegga, Hådalen

Gnr/bnr 50/2

Dagens formål LNF spredt bolig/fritidsbolig

Foreslått formål Råstoffutvinning

Areal 52 daa


Beliggenhet Hådalen, ved avkjørsel til Sevatdalen. På sørsiden av Femundsveien. 9 km fra Røros.

Forslag Området ligger i dag i LNFR spredt bolig/fritidsbolig og er et eksisterende område for råstoffutvinning. Finkornige masser. Området er ikke regulert og det er i kommuneplanprosessen tatt kontakt med kommunen for å få området vurdert som råstoffområde.




Miljø og natur


Ingen registreringer. Ingen konsekvens.

Kulturminner og verdensarv 0 Utenfor verdensarvområdet. Det er registrert to funn av kullmiler innenfor området. Disse er ikke fredet. Tilstand uviss. Ingen konsekvens.


+ Ingen registreringer innenfor området. Tiltaket er et eksisterende tiltak og har allerede påvirket naturmangfoldet innenfor arealet. En fremtidig regulering av området vil sikre bestemmelser for istandsetting og være positivt.

Landskap 0 Ingen registreringer innenfor området. Tiltaket er et eksisterende tiltak og har allerede påvirket landskapet innenfor arealet. En fremtidig regulering av området vil sikre bestemmelser for istandsetting og være positivt.

Jord- og skogressurser 0 Angitt som viktig dyrkbar mark. Eksisterende tiltak som ikke har verdi for jord- skogbruk i dag. Evt istandsetting kan området benyttes tilgjengeliggjøres for landbruk.

Friluftsområder og grønnstruktur 0 Eksisterende tiltak. Ingen konsekvens.

Reindrift 0 Innenfor reinbeiteområdet. Naboområdet ble utredet. Det legges til grunn at dette området har samme verdi og konsekvens. Ubetydelig konsekvens.

Samfunn

Teknisk infrastruktur 0 Ingen tilknytning til offentlig vann og avløp. Ingen behov.


+ Eksisterende tiltak. Tiltaket vil ikke bygge ned viktige områder for barn og unge. Ingen konskvens.


- Eksisterende avkjørsel kan benyttes. Eksisterende tiltak. Dårlig kollektivdekning


++ Ligger i et område hvor grusressursen er angitt som viktig og god. Positivt at slike naturressurser tas ut og er en del av kommunens

ROS- analyse




Ingen registreringer. Ingen kjente konsekvenser


Ingen registreringer. Ingen kjent konsekvens.


Området er et eksisterende grussuttak hvor det er drift i dag. Forekomsten av grus er viktig og ligger i temakart angitt som svært god. Området har eksisterende avkjørsel.

Konklusjon

Området anbefales lagt ut med arealbruksformål byggeområde råstoffutvinning i kommuneplanens arealdel.

Vedtak

LNFR spredt næring

5.7.1 LNFR-SB1- Engesvollen

Gnr/bnr 72/2


Foreslått formål Næringsområde

Areal Ca 20 daa

Innspill fra Bjørn Sandnes

Beliggenhet Engesvollen nord for Aursund. 11 km fra Glåmos, 19 km fra Brekken.

Forslag Forslaget er en del av en større utviklingsplan for eiendommen. Planen består av å utvikle eiendommen videre innenfor turisme, fiske, griseproduksjon og foredling og servering av gårdens produkter. I tillegg inneholdt innspillet et forslag om 20-25 hyttetomter. Etter grovsilingen ble kun området ned mot sjøen sendt videre til konsekvensutredning. I dette forslaget ligger anlegg for fiskemottak og foredling, salg og foredling av mat, båtutleie, gapahuk, område for dyr og tursti.




Miljø og natur


Ingen kjente registreringer i området. Ingen konsekvens

Kulturminner og verdensarv 0 Ligger utenfor verdensarvområdet. Ingen registreringer innenfor området.


- Store deler av lia nord for Aursunden, fra strandsonen og opp mot fjellbandet ligger som verdifullt kulturlandskap. Det er angitt som et av de botanisk rikeste områdene i Røros med høgstaudeskog, ekstremrike myrer. Forslaget dreier seg om områder som i stor grad er berørt av tidligere tiltak og som ligger i tilknytning til gården. Området har eksisterende molo, naust og dyrket mark. Viderutvikling av området vil dermed ha liten innvirkning på naturmangfoldet utover det arealet som allerede er påvirket av eksisterende tiltak.

Landskap 0 Innspillet ligger innenfor strandsonen, men innenfor områder som allerede er påvirket av tiltak. Forslaget vil ha ingen konsekvens.

Jord- og skogressurser 0 Deler av innspillet ligger på dyrket mark. Ut fra utviklingsplanen er det uklart om dette området søkes bebyget, eller om det fortsatt skal benyttes til landbruksformål. Driften som søkes etablert har nær sammenheng med eiendommens landbruksproduksjon og virksomhet basert på gårdens ressurser.


0 Klassifisert som del av stort turområde uten tilrettelegging. Området er ikke et utpreget utfartsområde for friluftsliv og i liten grad tilrettelagt med stier og veier.

Reindrift - Ligger innenfor reinbeiteområdet. Utredet i KU reindrift. Angitt som høstbeite. Ubetydelig/noe forringet som beiteområde.

Samfunn

Teknisk infrastruktur + Området har ikke offentlig vann og avløp. Må etableres nytt.


+ Tiltaket vil ikke bygge ned viktige områder for barn og unge. Ingen konsekvens.


- Området ligger langt unna eksisterende sentrum. Ny avkjørsel må etableres.


+ Området ligger langt fra etablerte grendesentrum. For å opprettholde og aktivitet i områdene nord for Aursund er det viktig å legge til rette for viderutvikling av eksisterende eiendommer og utnyttelse av gårdens ressurser. Tiltaket vil i slikt henseende være positivt.

ROS- analyse


Områdene lengst mot strandsonen ligger i aktsomhetsområdet for flom. Aursunden er en regulert innsjø. Eventuell utvikling av området må klargjøre eventuell fare for flom.


Tiltaket vil ikke ha virkning på kritisk infrastruktur.

Virksomhetsrisiko (støy, forurensing, utilsiktede inngrep i nml/kultumiljøer)

Liten grad av virksomhetsrisiko ved tiltaket.


Innspillet som ble sendt videre fra grovsiling var en del av en større utviklingsplan for eiendommen og innebefatter følgende:

- Fiskemottak og foredlingsanlegg for fisk - Reiselivsrelatert virksomhet med salg av lokal mat, serveringslokale, båtutleie.

- Uteanlegg tilknyttet reiselivsvirksomheten, bla tursti, gapahuk ol. I tillegg lå utviklingsplanen inne med et mål om å utvide dagens griseproduksjon til en årsproduksjon på 500-800 slaktegris pr år. Eiendommen er en landbrukseiendom hvor det pr i dag er drift med produksjon av utegående gris. Utvikling av anlegg for fiske vil være en del av LNFR kategorien ihht veilederen «Gården som ressurs». Veilederen tar for seg hvilke typer tiltak som vil kunne defineres inn under LNFR kategorien. Rådmannen har gjort en vurdering av den delen av tiltakene som ble sendt videre fra grovsiling og som er beskrevet i utviklingsplanen og vurdert disse opp mot veilederen. Det er konkludert med at de tiltak som foreslås i form av mottak og foredlingsanlegg for fiske, serveringslokale og tiltak i tilknytning til reiselivsvirksomheten vil være i tråd med LNFR formålet også med den landbruksdrift som er på eiendommen i dag. Rådmannen foreslår derfor at innspillet ikke tas til følge da det er tiltak som vil kunne gå inn under LNFR formålet.

Konklusjon


Vedtak

LNFR spredt bolig

5.8.1 FSB1- Galåen samfunnshus

Gnr/bnr 151 6

151 8

151 31

151 32

151 33

151 48

154 1

154 4

154 5

154 7

154 9

154 12

154 13

154 15

1531 10


Foreslått formål LNFR spredt bolig

Areal 102,9 daa

Innspill fra Rådmannen/ Liv Grådal

Beliggenhet Områder i krysset mellom Gamle Kongevei og Finneveien i Galåen.

Forslag Området er i dag avsatt til spredt bolig og fritidsbolig. Dette ønskes videreført men med et mer avgrenset område. Området har eksisterende boligbebyggelse som ligger som eksisterende spredt bolig.




Miljø og natur


Støysone langs vei. Ingen kjent forurensing i området.


0 Ligger utenfor verdensarvområdet. Ingen kjente registreringer



Landskap 0 Deler av området er plantefelt for gran. Vekselvis skog, dyrket jord og bebyggelse.

Jord- og skogressurser

0 Viktig dyrkbart areal. Fragmenterte områder med eksisterende bebygelse. Buffer mot eksisterende landbruksjord bør etableres for ny bebyggelse.


0 Viktig utfartsområde. Området er spredt bebygget og med dyrket jord. I liten grad brukbart som utfartsområde her konkret. Etablerte tur- og skiløyper i nærheten. God tilgang på friluftsområder.


Samfunn

Teknisk infrastruktur + Kan tilknyttes offentlig vann og avløp kapasiteten for avløp bør utbedres i Galåen generelt.


+ Ikke kjent at barn og unge benytter området. Innebærer ikke nedbygging av viktige friområder. God tilgang til fellesområder.


- Nye avkjørsler kan etableres fra privat eller kommunal vei. Dårlig tilgang på offentlig kommunikasjon.


++ Området ligger sentralt i Galåen, nærme samfunnshus og barnehage. Etablering av flere boliger vil være med å styrke Galåen som grendesenter.

ROS- analyse




Ingen registreringer.

Virksomhetsrisiko (støy, forurensing, utilsiktede inngrep i nml/kultumiljøer)

Ingen registreringer. Ingen kjent konsekvens.


Galåen er et attraktivt område som ligger sentralt til mellom Røros og Os og nært Røros sentrum. Bygda har en privat drevet naturbarnehage. Det er en viss etterspørsel etter tomter, særlig for spredt utbygging i hele området mot Rørosgård. Det er ønskelig å legge til rette for flere avgrensede, attraktive områder for boligbygging for å styre ny bebyggelse mot disse. Områdene ligger solvendt til, nærme sentrum og med gode kommunikasjonsårer.

Konklusjon

Området anbefales lagt ut med arealbruksformål LNFR spredt boligbebyggelse i kommuneplanens arealdel.

Vedtak

5.8.2 FSB2- Sundet

Gnr/bnr 36/1

Dagens formål LNF

Foreslått formål LNF spredt bolig

Areal 77 daa


Beliggenhet Vest for Rørosgårdveien mellom Sundet og Rørosgård.

Forslag Ønskes endret fra LNF tilLNF spredt bolig. Forslaget kommer fra Rådmannen med bakgrunn i ønsket om å legge til rette for spredt boligbygging i et område som er attraktivt og nærme sentrum.




Miljø og natur


Ligger rett utenfor gul støysone til Røros flyplass. For øvrig ingen kjente registreringer.

Kulturminner og verdensarv 0 Ligger innenfor verdensarvområdet. Ingen kjente registreringer i området. Utbygging vil ikke ha konsekvenser for verdensarvverdier.



Landskap 0 Tett furuskog. Ingen konsekvenser.

Jord- og skogressurser - Svært viktig dyrkbart areal. Arealet er mulig å dyrke opp. Generelt i området er det bedre dyrksingsområder på østsiden av Rørosgårdveien. Disse bygges ikke ned men avsettes som LNFR områder.


0 Del av viktig turområde med tilrettelegging. Selve området er lite brukt som friluftslivområde pga tett skog og lavt i terrenget.


Samfunn

Teknisk infrastruktur + Kan tilknyttes offentlig vann, men ikke avløp slik det er i dag.




- Må anlegges ny avkjørsel inn til området. . Dårlig tilgang på offentlig kommunikasjon. Ikke gang- og sykkelvei fra sentrum.


++ Områdene fra Sundet til Kvernengan er attraktive områder for spredt boligbebyggelse. Framtidig utbygging skal ikke etableres slik at det påvirker kulturlandskapene i disse grendene negativt og ny bebyggelse søkes derfor lagt til skogområdene mellom grendene hvor påvirkningen vil være liten. Områdene er nærme Røros sentrum og med gode veiforbindelser.

ROS- analyse








Området er svært viktig dyrkbar mark og kan være aktuell for oppdyrking. Det er imidlertid få bruk i aktiv drift i området. Områdene er attraktive for spredt boligbygging og for å ivareta kulturlandskapet og unngå nedbygging av særegne landskapsformasjoner i området bør det legges til rette for ny bebyggelse mellom selve grendene. Området har få andre konflikter, ligger nære vei og med mulighet for offentlig vann.

Konklusjon


Vedtak

5.8.3 FSB3- Engan

Gnr/bnr 46 2

46 8

46 18

46 19

46 21

1531 8



Areal 163,6 daa


Beliggenhet Nord for Gamle Kongevei i Engan. 6 km fra Røros sentrum. 5,5 km fra skole.

Forslag Ønskes endret fra LNF spredt bolig/fritidsbolig til LNFR spredt bolig. Området har eksisterende bolig- og fritidsbebyggelse. Etablert vei med god avkjørsel. Det er ønskelig å legge til rette for mer boligbygging i området og at denne styres til konkrete områder.




Miljø og natur


Ingen kjente registreringer. Ingen konsekvens.

Kulturminner og verdensarv 0 Ligger utenfor verdensarvområdet. Ingen kjente registreringer. Hensynssone kulturminner sørvest for området viser siktlinje mot Skansen. Antallet nye enheter i området bør begrenses for å minimalisere fjernvirkning.



Landskap 0 Opp mot Fruhaugen, en markant høyde. Ligger mindre eksponert enn toppen og betydelig lavere i terrenget. Øvre avgrensing er trukket i nedkant av det bratteste nivået. Ingen spesielle registreringer

Jord- og skogressurser 0 Svært viktig dyrkbart areal. Lite aktuelt for oppdyrking i og med at området har spredt bebyggelse i dag. Området er i tillegg skrånende og teigen er begrenset i størrelse.


0 Angitt som del av viktig utfartsområde. Eksisterende bebyggelse gir området begrenset funksjon som friluftsområde. God tilgang på øvrige friluftsområder og etablerte ski- og turløyper.


Samfunn

Teknisk infrastruktur + Kan tilknyttes offentlig vann og avløp kapasiteten for avløp i Galåen bør utbedres.






++ Lokalsenter for Engan er enten Røros sentrum eller Galåen. Ligger nærme vei i tilknytning til eksisterende bebyggelse.

ROS- analyse








Området er svært viktig dyrkbar mark og kan være aktuell for oppdyrking. Imidlertid ligger området inneklemt mellom etablert bebyggelse og teigen er av begrenset størrelse. Områdene er attraktive for spredt boligbygging og for å ivareta kulturlandskapet og unngå nedbygging av særegne landskapsformasjoner i området bør det legges til rette for ny bebyggelse i sammenheng med eksisterende bebyggelse. Området har få andre konflikter, ligger nære vei og med mulighet for offentlig vann og avløp.

Konklusjon


Vedtak

5.8.4 FSB4- Kvernengan

Gnr/bnr 34/1



Areal 18,2 daa


Beliggenhet Vest for Rørosgårdveien mellom Rørosgård og Kvernengan.

Forslag Ønskes endret fra LNFspredt bolig/fritidsbolig til LNFR spredt bolig.




Miljø og natur


Ingen kjent forurensing eller støy i området.

Kulturminner og verdensarv - Ligger innenfor verdensarvområdet. Ingen øvrige registreringer.Vil ikke virke negativt på verdensarvverdier.



Landskap 0 Ingen spesielle registreringer. Ingen negativ konsekvens på landskapsformasjoner.

Jord- og skogressurser 0 Svært viktig dyrkbart areal. Lite aktuelt for oppdyrking i og med at det ligger direkte tilgrensende eksisterende boliger.


0 Angitt som del av stort viktig turområde med tilrettelegging. Området er ikke spesielt attraktivt som turområde. Tilgang til etablerte tur- eller skløype i nærheten av området. Ingen konsekvens.


Samfunn

Teknisk infrastruktur 0 Tilknyttet offentlig vann. Separate avløpsanlegg.




- Må etableres ny avkjørsel til ny bebyggelse. Dårlig tilgang på offentlig kommunikasjon. Ikke gang- og sykkelvei fra sentrum.


++ Områdene fra Sundet og mot Rørosgård og Kvernengan er attraktive områder for spredt boligbebyggelse. De er sentrumsnære til Røros sentrum og gir andre muligheter enn å bygge i et byggefelt.

ROS- analyse





Virksomhetsrisiko (støy, forurensing, utilsiktede inngrep i naturmangfold/kultumiljøer)



Området er svært viktig dyrkbar mark og kan være aktuell for oppdyrking. Imidlertid ligger området inntil etablert bebyggelse og vil være lite heldig å dyrke opp. Områdene er attraktive for spredt boligbygging og for å ivareta kulturlandskapet og unngå nedbygging av særegne landskapsformasjoner i området bør det legges til rette for ny bebyggelse i sammenheng med eksisterende bebyggelse. Området har få andre konflikter, ligger nære vei og med mulighet for offentlig vann.

Konklusjon


Vedtak

5.8.5 FSB5- Bakkan

Gnr/bnr 26/1, 26/2



Areal 81 daa


Beliggenhet Mellom Kongens veien og Håmmårveien vest for Rørosgårdveien. 9 km fra Røros sentrum

Forslag Ønskes endret fra LNF spredt bolig/fritidsbolig til LNF spredt bolig.




Miljø og natur


Ingen kjente registreringer i området. Nytt fjøsbygg som ligger på brinken ovenfor kan generere støy. Område for bebyggelse bør trekkes unna landbruksbygningene.

Kulturminner og verdensarv 0 Ligger innenfor verdensarvområdet. Ingen registreringer innenfor området. Eksisterende lite jorde «litltrøa» med steingjerde rundt. Ligger i dag brakk. Bør ivaretas, steingjerdet bør ikke fjernes.



Landskap 0 I nedkant av markant brink. Skrånende terreng med bjørk. Utbygging vil ikke ha stor konsekvens for landskapet.

Jord- og skogressurser 0 Svært viktig dyrkbart areal. Ligger nært opp mot nybygd fjøs. Teigen er ikke prioritert for oppdyrking i forbindelse med nydyrking til fjøset på Solhus. Til det er teigen for liten og det er planer om å etablere ny adkomstvei i nord.


0 Angitt som del av stort turområde med tilrettelegging. Lite egnet som turområde med beliggenhet mellom vei og gårdsbruk. God tilgang på friluftsområder. Ingen konsekvens.


Samfunn

Teknisk infrastruktur + Ingen tilgang på offentlig vann og avløp. Privat vannanlegg eller private borehull.




- Eksisterende avkjørsel fra Rørosgårdveien kan benyttes. Dårlig tilgang på offentlig kommunikasjon. Ikke gang- og sykkelvei fra sentrum.


++ Orvos er ei grend med eget samfunnshus. Ikke noe utpreget sentrum med sentrumsfunksjoner. Det er ønskelig å legge til rette for noen boligtomter i bygda for å få tilflytting av yngre. Området er i tilknytning til eksisterende bebyggelse og vei.

ROS- analyse





Virksomhetsrisiko (støy, forurensing, utilsiktede inngrep i naturmangfold/kultumiljøer)



Orvos har ikke et utpreget sentrumsområde. Om så må dette være Nyplassen som ligger på østsiden av elva. Her vil videre utbygging være vanskelig med tanke på kulturmiljø og landbruksareal. Ny bebyggelse bør derfor lokaliseres utenfor tett landbruksbebyggelse. Området på Bakkan ligger i nærheten av et nytt stort fjøsbygning, men er lite aktuelt for oppdyrking. Det er planer om etablering av ny tilførselsvei til fjøsbygningen, i tillegg er området delvis bratt og oppdelt i flere eiere. Innenfor området ligger et gammelt jorde med steingjerde rundt. Jordet er ikke i drift og vil være vanskelig å drifte med dagens utstyr da det er svært lite i areal. Bestemmelser bør ivareta steingjerdet og føre til at dette blir bevart ved en evt utbygging.

Konklusjon


Vedtak

5.8.6 FSB6- Glåmos idrettsbanen

Gnr/bnr 62 2

62 8

62 28

62 85

Dagens formål LNF og LNF spredt bolig/fritidsbolig


Areal 90 daa


Beliggenhet Øst for Vintervollveien, 1 km fra Glåmos sentrum og skole.

Forslag Ønskes endret fra LNF/LNF spredt bolig/fritidsbolig til LNFR spredt bolig. Området har eksisterende spredte enheter og ligger senralt på Glåmos. Rådmannen fremmer forslaget.




Miljø og natur


Støysone langs Fv. Ingen kjent forurensing i området.

Kulturminner og verdensarv - Verdensarvområdet går på langs gjennom området. Området er flatt og det er ingen synlig avgrensing av grensen mot verdensarv i terrenget. Tiltaket vil ikke ha konsekvens for verdensarven. Registrering av automatisk fredet kulturminne, jernvinneanlegg i krysset mellom Vintervollveien og Idrettsveien.

Avsatt sikringssone i Askeladden. Ingen konsekvens, bebyggelse kan legges utenom.


0 Foreligger registreringer av arter med stor forvaltningsinteresse innen botanikk i området. Disse er knyttet til myr (eks skarmarikåpe). Avgrensingen er usikker og mest sannsynlig lenger sør og øst der det er mer myr. Lite aktuelt som byggegrunn.

Landskap 0 Flatt landskap, myrlendt bjørkeskog. Ingen registreringer. Spredt utbygging vil ikke endre landskapet.

Jord- og skogressurser - Mindre deler av området er angitt som svært viktig dyrkbart areal. Området vil være mindre aktuelt til oppdyrking ved at det ligger tett på eksisterende bebyggelse.


+ Del av stort viktig turområde med tilrettelegging. Eksisterende skiløype rett i bakkant av området. Aktuelt utfartsområde vil være denne skiløypa vinterstid. Sommerstid går det flere turløyper østover. Vil ikke bygge ned eksisterende løypenett.De indre områdene er angitt som del av viktig viltområde, særlig er disse områdene knyttet til myrområdene lenger inn mot fjellet. Ingen til positiv konsekvens.

Reindrift 0 Ligger utenfor reinbeiteområdet. Er vurdert i KU reindrift med ubetydelig konsekvens.

Samfunn

Teknisk infrastruktur - Ingen offentlige løsninger i området. Finnes private fellesløsninger. Ny bebyggelse må enten tilknyttes dette eller etablere separate løsninger.




- Eksisterende avkjørsel bør benyttes. Dårlig tilgang på offentlig kommunikasjon. Ikke gang- og sykkelvei fra sentrum.


++ Utbygging i gangavstand til Glåmos sentrum vil være med å styrke opp om servicefunksjoner som butikk, barnehage og skole i Glåmos. Ligger i tilknytning til eksisterende bebyggelse og idrettsanlegg.

ROS- analyse


Ingen registreringer. De bratteste delene av området bør ikke bebygges.




Forhold til kulturmiljø er utredet over. Boligbebyggelse vil ikke gi konkret virksomhetsrisiko. Ingen konsekvens.


Området ligger nærme Glåmos med barnehage, skole, butikk og idrettsbane. Nærme vei, men Glåmos har et lite utbygd offentlig vann og avløpsnett. Ønsket fortetting med ulike typer bolig rundt Glåmos, det foreligger ledige boliger i felt (Vollberget) men de store områdene for spredt bebyggelse som foreligger i eksisterende plan tas ut. Områdene erstattes med forslag til to mindre områder rundt Glåmos. Ny bebyggelse må trekkes vekk fra krysset mot idrettsbanen da det der foreligger et aut fredet kulturminne. Ny bebyggelse bør kunne bruke eksisterende avkjørsler.

Konklusjon


Vedtak

5.8.7 FSB7- Glåmos Kuråsen

Gnr/bnr 19 1

19 2

19 4

19 6

19 7

19 8

19 10

19 18

19 22

19 26

19 29

19 30

19 35

19 39

19 44

19 46

19 47

19 50

19 56

19 83

19 90

19 96

19 102

19 111

19 112

19 113

19 116

19 131

19 137

Dagens formål LNF i vest og LNF spredt bolig/fritidsbolig i øst.


Areal 518 daa


Beliggenhet Øst for Glåmos mot kuråsforssen og Aursund, nord for Aursundveien. Ca 2 km til skole.

Forslag Områdene innenfor dagens kommunedelplan er avsatt til LNF, mens områdene i kommuneplanen ligger som LNF spredt bolig/fritidsbolig. Området er i dag bestående av landbruksbebyggelse, dyrket jord og spredt bolig og fritidsboligbebyggelse. Det ligger nærme Glåmos sentrum med gang- og sykkelvei inn til skole og barnehage. Området foreslås med bakgrunn i muligheter for forsiktig fortetting eller omdisponering av eksisterende fritidsboliger til bolig.




Miljø og natur


Støysone langs vei. For øvrig ingen registreringer.

Kulturminner og verdensarv - Strømlinja fra Kuråsfossen samt en sone rundt denne er en del av verdensarvområdet. Ingen registreringer innenfor området. Forholdet til strømlinje må ivaretas ved nye tiltak.


0 Ingen kjente registreringer. Ikke klassifisert i viltkart. Ingen konsekvens.

Landskap - Småkupert landskap med vekselvis dyrket jord og skog. Noe myr. Ny bebyggelse må ta hensyn til fjernvirkning av tiltaket. Området er preget av eksisterende inngrep.

Jord- og skogressurser 0 Deler av området er dyrket, ny bebyggelse bør ikke etableres for nært dyrket mark. Områdene i nord og øst er mest aktuell for ny bebygelse. Ingen konsekvens.


+ Angitt som del av viktig nærturterreng. Forbindelse til lysløypeanlegg og etablerte tuløype norodver. Aktuelt utfartsområde antas å være eksisterende skiløypetraseer vinterstid, hovedsakelig sørover. Nye tiltak må hensynta eksisterende tur- og skiløypenett. Ingen til positiv konsekvens.

Reindrift - Ligger utenfor reinbeiteområdet. Utredet i KU reindrift. Angitt med noe forringelse som konsekvens. Antallet nye enheter bør settes lavt.

Samfunn

Teknisk infrastruktur - Ikke offentlig avløpsnett, kan tilknyttes offentlig vann.


0 Ikke kjent at barn og unge benytter området. Innebærer ikke nedbygging av viktige friområder. Bebyggelse i gåavstand til sentrum er positivt.


+ Eksisterende avkjørsel fra hovedvei kan benyttes. Dårlig tilgang på offentlig kommunikasjon. Etablert gang og sykkelvei fra sentrum er svært positivt.


++ Utbygging i gangavstand til Glåmos sentrum vil være med å styrke opp om servicefunksjoner som butikk, barnehage og skole i Glåmos. Ligger i tilknytning til eksisterende bebyggelse og idrettsanlegg.

ROS- analyse


Ny bebyggelse må ha tilfredsstillende avstand til eksisterende bekk gjennom området. For øvrig ingen registreringer.


Eksisterende kraftlinje går gjennom området. Ny boligbebyggelse vil utgjøre liten risiko for denne. For øvrig ingen registreringer.


Ingen kjente registreringer. Bolig utgjør liten virksomhetsrisiko.


Området ligger nærme Glåmos med barnehage, skole, butikk og idrettsbane. Nærme vei, men Glåmos har et lite utbygd offentlig vann og avløpsnett. Ønsket fortetting med ulike typer bolig rundt Glåmos, det foreligger ledige boliger i felt (Vollberget) men de store områdene for spredt bebyggelse som foreligger i eksisterende plan tas ut. Områdene erstattes med forslag til to mindre områder rundt Glåmos. Ny bebyggelse må ta hensyn til eksisterende dyrket mark og ikke nedbygge markante topper/høydedrag i området. Forholdet til den gamle strømlinja til Kuråsfossen må ivaretas. Det legges inn kun en beskjeden økning i antall nye enheter for å redusere konsekvensene for reindrifta.

Konklusjon


Vedtak

5.8.8 FSB8- Brekken

Gnr/bnr 87 5

89 3

98 1

99 1

100 1

100 2

Dagens formål LNF

Foreslått formål LNFR spredt bolig.

Areal 265 daa


Beliggenhet Nord for Brekken, vest for Aursundveien. 1 km til skole og barnehage og butikk.

Forslag Ønskes endret fra LNF LNFR spredt bolig. Området ligger nærme Brekken sentrum og med gangforbindelse til skole og barnehage. Gode kvaliteter i nærområdet som nærhet til sjø og idrettsanlegg.




Miljø og natur


Støysone langs Fv. Flybildet viser et eksisterende grustak i området. Dette er ikke regulert. Hvorvidt dette er i drift er ukjent. Området har eksisterende slamlagune i tilknytning til renseanlegg. Disse skal ikke bebygges. Ingen kjent forurensing i området.


- Ligger utenfor verdensarvområdet. Eksisterende fangsgropanlegg langs vei i sør mot Borgosveien.

Anlegget må ivaretas ved tiltak og fangstroprekka ikke brytes av nye tiltak.


- Områdene rundt Haugatjønna og Åbbårtjønna er angitt som område hvor det er observert arter av særlig stor og stor forvaltningsinteresse. Ny bebyggelse må trekkes vekk fra kantsonene. Ingen øvrige registreringer.

Landskap 0 Flatt landskap, vekselvis dyrket mark og skogklett. Ingen markante landskapsformasjoner.

Jord- og skogressurser - Svært viktig dyrkbart areal. Brekken er et viktig område for landbruk og det foreligger store områder med gode dyrkbare arealer. Området er snevret inn for å ha minst mulig forbruk av dyrkbart areal.


0 Angitt som del av viktig nærturterreng. . Lite egnet som turområde med beliggenhet mellom dyrket mark og bebyggelse. Det må ivaretas passasje fra skole og ut i skogområdene. God tilgang på ski- og turløyper. Ferdsel vi antas å rette seg mot sjøen, eller langs eksisterende løypenett som går gjennom området. Ingen til positiv konsekvens.

Reindrift - Ligger innenfor reinbeiteområdet.Området ligger mellom dyrket mark og eksisterende bebyggelse og vil ha liten verdi som beiteområde men har en viss verdi for de dyra som kommer innnefor sperregjerdet.

Samfunn

Teknisk infrastruktur + Kan tilknyttes offentlig vann og avløp .


- Ikke kjent at barn og unge benytter området. Innebærer ikke nedbygging av områder som er regulert til friområder, men ligger i nærheten av skole og barnehage og er en del av deres nærturterreng. Ny bebyggelse skal etableres spredt og ikke gi inntrykk av boligfelt slik at forholdet til barn og unge ivaretas.


- Eksisterende avkjørsler bør benyttes. Dårlig tilgang på offentlig kommunikasjon. Eksisterende gang- og sykkelvei fra sentrum og skole/barnehage.


++ Området ligger tett på skole og barnehage samt butikk. Tiltaket er i tråd med ønsket fremtidig utbyggingsmønster og det vil være viktig for å ivareta viktige servicefunksjoner i Brekken at det tilrettelegges for ulike typer bebyggelse. Positiv konsekvens

ROS- analyse


Aktsomhetsområde flom særlig rundt Åbbårtjønna. Ny bebyggelse må hensynta denne sonen. Ingen øvrige registreringer.


Ligger nært skole og barnehage, men ingen risiko forbundet med tiltaket i forhold til disse funksjonene.


Boligbebyggelse utgjør liten virksomhetsrisiko. Ingen konsekvens.


Eksisterende områder for spredt boligbygging tas ut av planen og skal erstattes med nye, mer avgrensede områder. Rådmannen har gjort vurdering av flere områder rundt Brekken som kan være egnet for spredt

boligbebyggelse og har kommet frem til at dette er det området som vil gi minst negative konsekvenser og samtidig være attraktivt for fremtidig bebyggelse. Brekken har eksisterende regulerte boligtomter i boligfelt, men disse er lite attraktive. Det er ønskelig å ha et tilbud også for spredt boligbebyggelse og at dette er nærme sentrum for å være med å bygge opp rundt servicefunksjoner i bygda. Ny bebyggelse må særlig ta hensyn til registrerte fangstgropsystem som ligger sørøst i området. I tillegg må områdene rundt Åbbårtjønna ivaretas for naturmangfoldet. Eksisterende avkjørsler i sør og nord bør benyttes.

Konklusjon


Vedtak

5.8.9 FSB10- Djupsjølia

Gnr/bnr 132 198

132 356

132 955

202 1



Areal 212 daa

Innspill fra Statskog SF og Frode Økdal Bukkvold

Beliggenhet Nord for Brekkveien øst for kryss mot Gruvveien. Ved Djupsjøen. 7 km fra Røros sentrum.

Forslag Ønskes endret fra LNFspredt bolig/fritidsbolig til et mer avgrenset område for spredt bolig. Området har eksisterende landbruks (ikke i drift), bolig og fritidsboligbebyggelse. Kort avstand til nærmiljøanlegg og attraktive friluftsområder.




Miljø og natur


Støysone langs Fv gjør at områdene nærmest vei ikke bør bebygges. Ingen kjent forurensing i området.


- Ligger innenfor verdensarvområdet med Gruvveien inn til Storwartz i bakkant. Skrånende terreng vekk fra Gruvveien gjør at utbygging har liten konsekvens . Ingen øvrige registreringer.


0 Ingen kjente registreringer. Området langs vassdraget er angitt som svært viktig område for vilt, dette gjelder særlig fugl. Brekkveien er en relativt trafikkert vei som går mellom området og vassdraget. Tiltak vil ha liten til ingen påvirkning på disse

områdene. Ingen øvrige registreringer. Ingen konsekvens.

Landskap - Skrånende landskap fra vannet og oppover. Tiltak vil gi en viss synlighet fra Djupsjøen og området mot Pantslåtten. Området er preget av eksisterende bebygeggelse og dyrket mark. Nye inngrep vil ha liten konsekvens men forutsetter at de til en viss grad blir spredt og ikke for tett bebyggelse.

Jord- og skogressurser 0 Viktig dyrkbart areal. Noe dyrket mark innenfor området. Liten grad av aktiv drift og skrinnt jordsmonn. Nydyrking er lite aktuelt ut fra eierforhold og naturgitte forutsetninger.


0 Området Einarsvole-Storwartz er et viktig og mye benyttet område for friluftsliv, angitt i kart som markaområde. Angitte området er lite benyttet da det ligger nær bebyggelse, vei og dyrket mark. Etablert ski- og turløype i tilknytning til området. Vinterstid vil hovedtyngden av ferdsel følge etablerte skispor. Ingen til positiv konsekvens.

Reindrift 0 Ligger innenfor reinbeiteområdet. Utredet i KU reindrift med ubetydelig konsekvens for reindrift

Samfunn

Teknisk infrastruktur + Finnes ikke offentlig vann og avløp i området. Separate løsninger må etableres.


+ Ikke kjent at barn og unge benytter området. Innebærer ikke nedbygging av viktige friområder. Nærhet til eksisterende nærmiljøanlegg. Positiv konsekvens.




+ Området ligger i nærhet til Røros sentrum, men uten tilfredsstillende gang- og sykkelvei. Det er ønskelig å legge til rette for flere typer boligområder også rundt Røros sentrum, pga arealknapphet rundt sentrum må man derfor bevege seg relativt langt ut før man finner egnede arealer for spredt bebyggelse. Området vil knytte opp rundt eksisterende nærmiljøanlegg og spredt boligbebyggelse i Djupsjølia.

ROS- analyse




Eksisterende strømlinje gjennom området. Denne bør enten legges i bakken eller bebyggelse må etableres utenfor faresone. Ingen konsekvens


Boligbebyggelse gir liten virksomhetsrisiko. Forhold rundt kulturminner og fjernvirkning må hensyntas.


Eksisterende områder for spredt boligbygging tas ut av planen og skal erstattes med nye, mer avgrensede områder. Rådmannen har gjort vurdering av flere områder rundt Djupsjølia/Hitterdalen som kan være egnet for spredt boligbebyggelse og har kommet frem til at dette er det området som vil gi minst negative konsekvenser og samtidig være attraktivt for fremtidig bebyggelse. Røros sentrum og områdene rundt er attraktive for både bolig og firtidsbebyggelse og det er viktig å avsette områder særlig for etablering av ny boligbebyggelse som

ikke er i felter. Terrenget gjør at ny bebyggelse vil ha en viss fjernvirkning fra Djupsjøen og bør derfor etableres spredt. Området anbefales tatt med i plan.

Konklusjon


Vedtak

5.8.10 FSB11- Kvaksvollen/Pantslåtten

Gnr/bnr 132 219

132 220

132 629

132 630

132 637

132 750

132 897

132 985

132 987

132 989

132 1028

132 1029

132 1832

Dagens formål LNF, LNF spredt bolig/fritidsbolig og fritidsbolig.


Areal 284 daa


Beliggenhet Sør for Djupsjøen, langs Pantslåttveien.

Forslag Området ønskes endret til LNFR spredt bolig. Er i dag bebygget med spredte fritidsboliger og noe bolig. Området er aktuelt både for bruksendring fra fritisbolig til bolig og for etablering av et begrenset antall boliger. Nærhet til Røros sentrum og friluftsområder gjør området attraktivt.




Miljø og natur




- Ligger innenfor verdensarvområdet. Tiltaket vil ha liten innvirkning på verdensarvverdier. Ingen kjente registreringer. Ingen konsekvens


0 Observasjon av jordugle innenfor området. Jordugle er knyttet mot myrområder. Lite trolig at tiltaket vil påvirke arten merkbart. Området mot Djupsjøen er i viltkart angitt som svært viktig. Ingen øvrige registreringer.

Landskap 0 Myrlendt og noe småkupert landskap. Antall nye enheter bør begrenses sterkt og trekkes mot eksisterende inngrep. Området har eksisterende bebyggelse.

Jord- og skogressurser 0 En mindre del av området mot øst er angitt som viktig dyrkbar mark. Tiltak vil ha ingen eller liten konsekvens.


0 Vika-Hitterdalen er angitt som stort viktig turområde med tilrettelegging. FSB11 er lite egnet til turområde da det har eksisterende inngrep. Ferdsel vinterstid vil hovedsakelig kunne gå langs eksisterende skiløype over Djupsjøen, sommerstid er det eksisterende eldre leder i området som benyttes som turstier. Ingen til positiv konsekvens.

Reindrift 0 Ligger innenfor reinbeiteområdet. Angitt med noe verdi som reinbeiteområde men med ubetydelig konsekvens for reindrifta.

Samfunn

Teknisk infrastruktur - Området har ikke offentlig vann og avløp. Separate løsninger må etableres. Eksisterende størmlinje gjennom området.




- Eksisterende avkjørsel fra hovedvei må benyttes, denne er lite oversiktlig og antallet nye enheter bør derfor begrenses. Dårlig tilgang på offentlig kommunikasjon. Ikke gang- og sykkelvei fra sentrum.


++ Området ligger i nærhet til Røros sentrum, men uten tilfredsstillende gang- og sykkelvei. Det er ønskelig å legge til rette for flere typer boligområder også rundt Røros sentrum, pga arealknapphet rundt sentrum må man derfor bevege seg relativt langt ut før man finner egnede arealer for spredt bebyggelse. Området vil knytte opp rundt eksisterende bebyggelse og gir også mulighet til bruksendring av eksisterende enheter.

ROS- analyse






Boligbebyggelse gir i liten grad virksomhetsbasert risiko. Ingen konsekvens.


Eksisterende områder for spredt boligbygging tas ut av planen og skal erstattes med nye, mer avgrensede områder. Rådmannen har gjort vurdering av flere områder rundt Djupsjølia/Hitterdalen som kan være egnet for spredt boligbebyggelse og har kommet frem til at dette er et av områdene som vil gi minst negative konsekvenser og samtidig være attraktivt for fremtidig bebyggelse. Røros sentrum og områdene rundt er attraktive for både bolig og frtidsbebyggelse og det er viktig å avsette områder særlig for etablering av ny boligbebyggelse som ikke er i felter. Arealet innebefatter også eksisterende bolig og fritidsbebyggelse og

formålet vil åpne for bruksendring ved evt søknad om bruksendring av enheter fra fritidsbolig til bolig. Området anbefales med bakgrunn i behov for slike områder rundt sentrum og områdets attraktivitet. Området er sårbart og har i utgangspunktet en lite egnet avkjørsel. Det må legges opp til et svært begrenset antall nye enheter.

Konklusjon


Vedtak

6 OVERSIKT OVER ALLE NYE BYGGEOMRÅDER OG LNFR SPREDT

OMRÅDER. ID Sted/Navn Eksisterende

arealformål Framtidig arealformål

B1 Galåen, Blautmyrveien LNF spredt Bolig

B2 Galåen, Bratthaugen LNF spredt Bolig

B4 Sundet, Litjtrøa LNF spredt Bolig

B5 Glåmos, idrettsbanen LNF Bolig

B7 Hånesåsen Fritidsbolig Bolig

F/B1 Galåen, Galåa Fritidsbolig Fritidsbolig/Bolig

F/B2 Galåen, Fruhaugen LNF spredt Fritidsbolig/Bolig

F/B3 Rørosgård LNF spredt Fritidsbolig/Bolig

F1 Gammelvollia LNF spredt Fritidsbolig

F2 Rørosgård, Gjetberget LNF spredt Fritidsbolig

F3 Glåmos, Pustbakken LNF spredt Fritidsbolig

F4 Glåmos vest LNF spredt/Fritidsbolig Fritidsbolig

F6 Glåmos, Sandkjernan LNF spredt Fritidsbolig

F7 Glåmos, vintervollen LNF spredt Fritidsbolig

F8 Brekken, Kløftberget LNF Fritidsbolig

F9 Mattislia LNF spredt Fritidsbolig

F10 Sandneset LNF spredt Fritidsbolig

F11 Svendslia LNF spredt Fritidsbolig

F12 Hånesåsen LNF spredt Fritidsbolig

F13 Sommerlia LNF spredt Fritidsbolig

SB1 Galåen, Samfunnshuset LNF spredt LNF spredt bolig

SB2 Sundet, Skogly LNF LNF spredt bolig

SB3 Galåen, Engan LNF spredt LNF spredt bolig

SB4 Kvernengan LNF spredt LNF spredt bolig

SB5 Orvos, Bakkan LNF spredt LNF spredt bolig

SB6 Glåmos, idrettsbanen LNF LNF spredt bolig

SB7 Glåmos, Fjerdingen LNF spredt LNF spredt bolig

SB8 Brekken LNF LNF spredt bolig

SB9 Djupsjølia LNF spredt/LNF LNF spredt bolig

SB10 Djupsjøen, Kvaksvollen LNF spredt/Fritidsbolig LNF spredt bolig

N1 Brekken LNF Næring

N2 Stensåsen LNF Næring

N3 Havsjøveien LNF Næring

FT1 Synnervika LNF Fritids- og turistformål

Det totale nettoarealet som er tatt med i kommuneplanen er på 759 dekar. Av dette er 211 dekar til bolig, 230 dekar til kombinerte formål, 219 dekar til næring og 99 dekar til andre formål. Arealer for hvert innspill kan sees i tabell 6, gjør oppmerksom på at for innspill 62 og 89 er netto endring lagt inn i forhold til tidligere i dokumentet. Tabell 6 viser i tillegg en oversikt over omdisponerte jordbruksarealer og dyrkbare arealer. Det er i kommuneplanen omdisponert 98 dekar jordbruksareal og 512 dekar dyrkbare arealer.

7 PLANENS SAMLEDE KONSEKVENSER Konsekvensutredningen for kommuneplanens arealdel samlet er en overordnet beskrivelse av planforslagets konsekvenser for miljø og samfunn når det gjelder arealformål og utredningstema. Samlede virkninger av planforslaget kan beskrives som det «avtrykket» forslagene til endret arealbruk i planforslaget setter igjen for relevante miljø- og samfunnsforhold.

Utbyggingsformål og konsekvenser

7.1.1 Bolig

• Samlet nytt areal: 44 daa

• Samlet areal totalt: 575 daa

• 5 nye områder. Det har i planprosessen vært fokusert på å legge til rette for attraktive boligområder, både gjennom boligformål og som LNFR spredt områder, i tilknytning til grender og bygder i Røros kommune. Det er rettet særlig fokus mot å finne aktuelle områder på strekningen Galåen- Kvernengan samt områdene rundt Glåmos og Brekken. Fra kommunens side er det ønskelig å styrke bosettingen ute i grendene - og som i forrige plan - foreslått å åpne for noe ny spredt bosetting. Det har imidlertid vært nødvendig å avgrense og konkretisere områdene bedre i forhold til eksisterende plan. I eksisterende kommuneplan er 10 % av kommunens areal lagt som områder for spredt bolig- og fritidsboligutbygging. Det er lagt vekt på å lokalisere områder som i siste planperiode har vært attraktive for spredt boligbebyggelse og områder hvor det er viktig å ha tilgjengelig arealformål for boligbebyggelse for å aktivt styre hvor man ønsker ny bebyggelse etablert. I planforslaget som sendes på ny høring er det foreslått 10 mindre LNFR-SB-områder for spredt boligbygging. Både på Glåmos og Brekken er det tilstrekkelige arealreserver hva angår tettstedsnære boligtomter i allerede vedtatte reguleringsplaner. I Galåen er det lagt ut 2 områder for ren boligbebyggelse, begge områdene er utvidelse/fortetting av områder som i dag er bebygd med bolig. Summen av boligtomter i planforslaget tilsier en vekst i antall innbygger som ligger over ønsket befolkningsvekst. Dette er lagt inn ut fra den kjensgjerning at kommunen ikke selv har råderett over utbyggingsområdene, men avhengig av grunneiernes vilje og evne til å bygge ut, dette gjelder særlig for LNF-SB områdene. I tillegg er dette områder som man må påregnes at ikke utbygges konsentrert men over en lengre tidsperiode enn et vanlig byggefelt. Boligbebyggelse i Røros kommune skjer i dag stort sett utenfor det som i dag er kommuneplanens plangrenser, dvs innenfor Røros sentrum. Planforslaget legger til grunn at det er viktig å ha et attraktivt og godt tilbud til sentrumsutbyggingen også i kommunens grender. Nye foreslåtte byggeområder for boliger, omfatter ett område som berører dyrka jord, og flere områder som berører dyrkbar jord.

7.1.2 Fritidsbolig


• Samlet areal totalt: 12.543 daa

• 12 nye områder

Røros kommune er en stor hyttekommune, og det er også en av kommunens overordnede målsettinger at man i større grad skal legge til rette for fritidsboligutbygging som grunnlag for næringsaktivitet i lokalsamfunnene. Kommunen er preget av spredte og små hyttefelt hvor hyttebyggingen er konsentrert langs dalførene. Særlig tyngdepunkt av fritidsboliger finner vi i og rundt Røros sentrum, samt i dalføret langs Fv30. I forbindelse med kommuneplanens samfunnsdel ble det utarbeidet retningslinjer for langsiktig arealbruk med føringer for at fremtidig utbygging i hovedsak skal komme som fortettinger og i tilknytning til eksisterende bebyggelse og infrastruktur. Planforslaget har lagt fokus på områdenes nærhet til bygdesentra. Det er lagt opp til at nye hytteområder og ved fortetting av eksisterende skal det legges til rette for felles infrastruktur og det er et generelt plankrav. 2/3 av byggeområdene for fritidsbolig legges i områdene vest for Glomma. Her er konfliktene i forhold til beitebruk minst. Naturmangfold er vurdert ut fra Naturbase og Artsdatabanken og kommunens viltkart. Enkelte innspill er redusert i omfang dersom det er gjort registreringer i området. Flere områder som kom i konflikt med disse temakartene ble luket ut gjennom grovsilingsprosessen. Når det gjelder kulturminner, er det ikke gjort registrering av automatisk fredede kulturminner innen de foreslåtte hytteområdene. Det er heller ikke registrert verneverdige bygg. Nye områder for fritidsbebyggelse ligger alle i tilknytning til eksisterende hovedvei, men de fleste vil ha kun en atkomstvei inn til selve byggeområdet. Dette kan være utfordrende for evt framkommelighet for redningsmannskap.

7.1.3 Næringsformål



• 3 nye områder

Kommunens hovedsatsingsområde for næringsformål er Havsjøveien næringspark utenfor Røros sentrum. Området lå tidligere inn under kommunedelplan for Røros sentrum, men er nå tatt med i revisjonen av kommuneplanens arealdel for å kunne utvide området noe. Det er lagt inn en utvidelse mot Røros i tilknytning til eksisterende område. Området har etablert infrastruktur og ligger i strategisk avstand til Røros sentrum. Det er i tillegg lagt til rette for et nytt område for næringsformål i Brekken etter konkret innspill for oppstart med landbasert fiskeoppdrett. I planforslaget er det videre lagt inn næringsformål for Stensåsen reinsdyrslakteri, i eksisterende plan ligger dette som en del av LNF formålet. Dette er en endring til eksisterende forhold og er viktig for å kunne legge til rette for fortsatt drift og utvikling av slakteriet.

Totalt areal avsatt til næringsformål har økt mye fra dagens kommuneplan. Dette har bakgrunn i at det etter 2004 er regulert flere områder for råstoffutvinning som ikke lå inne i tidligere plan.

7.1.4 Offentlig og privat tjenesteyting


• Samlet areal totalt: 137 daa Alle grendehus, skoler, forsamlingslokaler og kirker er i planforslaget avsatt til offentlig og privat tjenesteyting. Dette gir oss bedre rammer ved søknader om endringer av bebyggelsen eller ved evt brann.

7.1.5 LNFR spredt boligbebyggelse

• Samlet nytt areal: -92.075 daa


• 10 nye områder

For å stimulere til slik boligbygging, er det etter den gjennomførte konsekvensutredningen tilbake forslag om 6 såkalte LSB-områder i kommuneplanen. Hensikten er å ha en enklere behandlingsmåte av utbyggingsforslag for boliger. Det vil for LSB-områdene ikke bli krevd at det utarbeides reguleringsplan, og det vil således bli enklere og rimeligere å realisere en utbygging for grunneierne. 4 av de opprinnelige 10 foreslåtte områdene for LSB, er ikke anbefalt videreført etter konsekvensutredningen. Det har bakgrunn at områdene ligger i aktsomhetsområde for skred, ligger ugunstig til mht. trafikksikkerhet eller har uheldige konsekvenser mht. landbruksdrift og jordvern. Alle områdene for spredt boligbebyggelse er jobbet frem av Rådmannen og vil således være avhengig av at den enkelte grunneier informeres om muligheten på egen eiendom og stimuleres til ønske om å bidra til etablering av boligbebyggelse i disse områdene. Særlig for områdene Galåen- Sundet- Kvernengan har det vært viktig å legge til rette for attraktive og flere større områder for spredt boligbebyggelse for å unngå at ny boligbebyggelse etablerer seg i det eksisterende kulturlandskapet. Områdene har en markant landskapsform med hovedsakelig landbruksbebyggelse og dyrket jord i dalbunnen og en markert brink i bakkant av denne bebyggelsen. Områdene har den siste planperioden vært attraktiv for spredt boligbebyggelse med sykkelavstand inn til Røros sentrum, gode solforhold og i mange tilfeller etablert infrastruktur. For å ivareta kultur- og landbrukslandskapet i disse grendene er det lagt områder for spredt boligbebyggelse i utkanten av eksisterende bebygde områder som i mindre grad vil være forstyrrende for landskapet og kulturverdiene i området.

Samlede konsekvenser for de ulike temaene. Kommuneplanens arealdel er bygget på overordnede retningslinjer for arealbruk fra kommuneplanens samfunnsdel. Nedenfor følger en oppsummering av virkningene av kommuneplanens arealdel.

7.2.1 Støy og forurensing

Bygging i områder som er støyutsatt kommer inn under gjeldende veileder T-1442, og det vil være påkrevet at det i reguleringsplanarbeidet gjøres støyanalyser og evt gis bestemmelser og gjennomføres tiltak for å redusere støybelasningen. Det er ikke foreslått områder som berøres av støy. Det er utarbeidet eget temakart hvor støy er tatt inn som en faktor i analysene for områder som ikke bør bebygges.

7.2.2 Kulturminner og verdensarv

Det har i planarbeidet vært et fokus på å kartfeste både kulturminner som er båndlagt og kulturminner som kommunen anser som særlig viktige at blir ivaretatt i fremtidige arealplaner. Arbeidet med hensynssoner for kulturminner har vært viktig for komme frem til områder hvor det er kulturminneinteresser som må ivaretas i videre planarbeid. For de områder som har vært i klar konflikt med kulturminnetemaer er disse fjernet gjennom grovsiling. For områder som ligger innenfor verdensarvområdet er dette kommentert i KU og det har automatisk fått farge gul. For de områder hvor det er behov for å ta særlig hensyn til kulturminner/kulturmiljø eller særlige verdier for verdensarven er dette kommentert i konsekvensutredningen. Byggeområde F/B2, Fruhaugen, er trukket tilbake for å komme utenfor hensynssonen for kulturmiljø som går opp til Skansen. B2 har denne hensynssonen gående gjennom byggeområdet. Forholdet til denne må utredes i reguleringsplan.

7.2.3 Naturmangfold/biologisk mangfold

Med unntak av forslaget til byggeområde for bolig/fritidsbolig F/B3, Rørosgård og F7, Vintervollen, er ikke nye utbyggingsområder lagt til områder hvor det er registrert viktige naturtyper eller arter. I begge disse områdene er det behov for en bedre og mer detaljert kartlegging for å vurdere avgrensing av området i forhold til de kvaliteter som er prioritert. Dersom det i forbindelse med høringsprosessen kommer signaler om naturtyper eller arter som ikke er kjent for kommunen, vil det bli tatt inn krav om kartlegging av naturmangfoldet i forbindelse med regulering, slik at eventuelle naturverdier blir hensyntatt. Ved vurderingen av mulige utbyggingsområder, er det tatt hensyn til områdenes betydning for dyre- og plantearter gjennom bruk av temakart vilg. Leve- og beiteområdene for elg er omfattende i Røros, og som tidligere har det vært vanskelig å komme utenom slike områder ved avsetting av nye utbyggingsområder. Ingen av de nye byggeområdene er særlig store i areal og det vil være mulig å ivareta intern

grøntstruktur internt i byggeområdene som legger til rette for viltpassasjer i den grad det er nødvendig i detaljreguleringen av områdene. Med de vurderinger som er gjort på grunnlag av databaser om naturforhold og lokal kunnskap vurderes det at kravene som er satt i naturmangfoldloven §§ 8 -12 om kunnskapsgrunnlag, føre-varprinsippet, økosystemtilnærming og samlet belastning, å være er oppfylt. Totalt sett vurderes det til at en gjennom planforslaget, ikke legger opp til en utbygging som i vesentlig grad går ut over naturmangfoldet og gir en for stor samlet belastning. Databasene og karttjenestene til Miljødirektoratet, Naturbase og Artskart viser registrerte naturtyper, viktige leveområder for dyr og planter, samt artsforekomster. Naturmangfoldloven trådte i kraft 2009, og i forbindelse med vedtak som kan berøre naturmangfoldet, skal dette vektlegges og vurderes i henhold til loven. Områder som er vernet i medhold av naturmangfoldsloven (tidl. naturvernlova), er vist som båndlagte etter naturmangfoldlovens bestemmelser på kommuneplankartet. Ved senere detaljregulering og utbygginger i disse byggeområdene, kan kommunen kreve at det gjennomføres særskilte vurderinger av virkningene på naturverdier og biologisk mangfold, dersom det er behov og det evt. skulle komme fram nye opplysninger om dette tema. Forskrift for utvalgte naturtyper etter naturmangfoldloven trådte i kraft i 2011. Vassdragsmiljø er også viktige leveområder for planter og dyr. Vannressursloven og flere forskrifter legger føringer for forvaltning av kantsoner langs vann og vassdrag. EUs vanndirektiv legger føringer på forvaltningen av vassdrag, hvor et hovedmål er god kjemisk og økologisk status.

7.2.4 Landskap

Røroslandskapet, med åpent, flatt landskap med vide daler og vassdragssystemer tilsier at det er få områder som blir liggende særlig eksponert. Samtidig gjør ønsket om utsikt og gode solforhold at ny bebyggelse sjelden blir lagt i dalbunnen, men trekkes litt opp i sidene og dermed får en viss eksponering. Det er lagt vekt på at arealene bør ligge mot tidligere bebygde områder slik at man i minst mulig grad bryter opp landskapsbildet ytterligere. Det skal unngås høydedrag og åser som fører til at bygningene kommer i silhuett, men ivareta gode bokvaliteter som er nødvendig. All utbygging vil påvirke landskapet i en viss grad, men med de vurderinger som er gjort her er det ikke lagt opp til utbygging som i vesentlig grad går utover landskapsbildet.

7.2.5 Jord- og skogressurser

Røros har en overordnet målsetting om at verdiskaping skal skje på miljøet og kulturarvens premisser. Planforslaget legger opp til ivaretakelse av dyrket jord samt store sammenhengende områder med dyrkbar jord. Røros har svært store områder avsatt i kategorien «dyrkbar jord» etter en kartlegging gjort på 80 tallet. Kateoriseringen har store mangler og er i liten grad gjeldende for hva vi vil karakterisere som dyrkbar jord i dag, bla er det ikke undersøkt jordsmonn eller andel stein i områdene. Det er gjort lokale vurderinger av hvorvidt områdene vil være aktuell for oppdyrking, både ut fra nærhet til andre dyrkede områder i drift og i forhold til jordsmonn. Planforslaget legger opp til at totalt 16,6 daa dyrket mark kan omdisponeres. Dette er svært små teiger, hvor kun områdene avsatt innenfor F/B1 er i drift. Det er i de to feltene som

innehar dyrket jord gjort en prioritering i forhold til ønsket om å få med eksisterende spredt bebyggelse innenfor byggeområdet for å få knyttet bestemmelser til denne samt ønsket om fortetting av bebyggels i sentrum av grenda Galåen. Den samlede virkning av de foreslåtte utbyggingsområdene mht nedbygging av dyrket og dyrkbare areal vurderes å være av lite omfang og i liten grad medføre skade eller ulemper for landbruket. Landbrukets produksjonsressurser for øvrig er lagt ut som LNFR- områder og bruken av områdene er sikret gjennom arealformålet i planen.

7.2.6 Friluftsområder og grønstruktur

Områder langs vassdrag skjermes for utbygging og også videre fortetting ved at det er videreført en 100 m byggesone langs vann og vassdrag. Flere utbyggingsområder legges i tilknytning til sammenhengende grønnstruktur og med eksisterende tur- og løypenett i nærheten. Ingen nye utbyggingsområder har negativ innvirkning for friluftslivet. En tilrettelegging i Synnervika vil ha en positiv effekt for friluftslivet med mulighet for informasjon og rasteplass.

7.2.7 Teknisk infrastruktur

Ikke alle nye byggeområder har tilknytingsmulighet til offentlig vann- og avløpsnett. Det er i hovedsak prioritert nye byggeområder til områder hvor det er mulighet for dette, da særlig gjelder dette områdene i og rundt Galåen. For utbygging i Gammelvollia er det nødvendig med en utvidelse av det kommunale anlegget for å knytte nye enheter til dette. Planforslaget legger opp til at en slik utvidelse gjennomføres dersom det blir konkrete planer om utbygging i området. I tillegg vil det på et tidspunkt være nødvendig med en oppgradering av renseanlegget i Galåen, dette avhengig av antall brukere og type bruk (for eksempel Havsjøen). For øvrige felter legges det til grunn et krav om etablering av fellesløsninger for infrastruktur samtidig som utarbeidelse av reguleringsplan.

7.2.8 Barn og unges interesser

Det er tatt i bruk barnetråkk registreringer for Glåmos sentrum hvor elevene har vært direkte involvert i registreringsarbeidet. Ved planlegging av nye utbyggingsområder for bolig har det vært lagt vekt på nærhet til barnehage, skole, idrettsanlegg og tilgjengelighet til friluftsområder. Dette er fulgt opp ved at det i planbestemmelsene er tatt inn bestemmelser om minstekrav til leke-, ute- og oppholdsarealer.

7.2.9 Transportbehov og trafikksikkerhet

Forholdet til eksisterende avkjørsler har vært et kriterium for prioritering av områder. Røros kommune har i liten grad utbygget gang- og sykkelveinett, selv ikke i Røros sentrum. Det er av den grunn ikke lagt til grunn et krav om gang- og sykkelvei til skole og sentrum i denne planrevisjonen.

7.2.10 Lokal utvikling og utbyggingsmønster

Kommuneplanens samfunnsdel med langsiktige retningslinjer for arealbruk legger til grunn at utbygging og vekst av fritidsboliger hovedsakelig skal skje i nærhet av grendesentre og i tilknytning til eksisterende bebyggelse. Et viktig punkt er å legge til rette for satsing på fortetting og utfylling av eksisterende hytteområder. Den spredte utbyggingsstrukturen i Røros har ført til at det er mange mindre felter spredt i hele kommunen. Planforslaget legger

opp til at nærhet til eksisterende bygdesentrum veies tungt. I tillegg er det lagt særlig vekt på om området har eksisterende spredt bebyggelse eller er byggeområde. Hovedtyngden av nye områder ligger på vestsiden av Fv30, fra Galåen og til Glåmos er det lagt til rette for nær 2/3 av de nye områdene for fritidsbebyggelse. Dette med bakgrunn i at disse områdene har best utbygget eksisterende infrastruktur, er attraktive med hensyn på nærhet til Røros sentrum, utsikt og solforhold og samtidig er lite konfliktfylte områder. Utbygging i Galåen og rundt Glåmos sentrum vil være med å styrke lokalsentraene både med økt aktivitet og økt omsetting for næring og handel. Brekken har god tomtekapasitet pr i dag og har i mindre grad blitt prioritert når det gjelder nye områder. Når det gjelder boligområder er det lagt opp til en strategi om at alle grendesentrum skal ha tilgjengelige regulerte boligtomter i felt, samtidig er det lag til rette for spredte boligområder så nært til grendesentrum det har vært mulig å finne egnede arealer. Dette har vært et grunnleggende prinsipp for å styrke lokal utvikling og legge til rette for boligbebyggelse i grendene.

7.2.11 Klima- og energi

Temaet klima og energi er ikke et av utredningstemaene i konsekvensutredningen nettopp av de grunner som nevnt over, men er avslutningsvis kommentert her i samlet konsekvens. Vurderinger i forhold til klima og energi er kompliserte og sammensatte. Klimaregnskapsmessig vil alle former for nedbygging av «grønne» arealer – jord-, skog- og andre grøntarealer – falle negativt ut ved at CO2-opptaket reduseres, og ved at all utbygging generer økt transport og utslipp fra oppvarming som øker CO2-utslippet. Kommunens styringsmidler ligger hovedsakelig i bygge tettere for å forbruke mindre areal samt å legge til rette for effektiv transportbruk i kommunen. En prioritering av utbyggingsområder som ligger i nærhet av lokalsentra og til eksisterende bebyggelse mefører mest effektiv transportbruk i kommunen. På sikt kan dette være med å redusere klimagassutslipp fra alle typer transport. Kommunen er i liten grad lagt til rette for kollektivtransport i forhold til avstander og brukergrunnlag, slik at det i hovedsak vil være bilbasert utbygging utenfor Røros sentrum.

8 ROS ANALYSE Risiko- og sårbarhetsanalyse skal utarbeides for alle områder. I følge plan- og bygningslovens § 4-3 skal myndighetene ved utarbeidelse av planer for utbygging påse at risikoog sårbarhetsanalyse gjennomføres for planområdet. Analysen skal vise alle risikoog sårbarhetsforhold som har betydning for om arealet er egnet for formålet, og eventuelle endringer i slike forhold som følge av planlagt utbygging. Denne ROS-analysen skal ivareta dette kravet. I analyseprosessen ble en rekke kartdata knyttet til samfunnssikkerhet vurdert, og det ble avdekket at flom, radon, grunnforhold og elektromagnetisk stråling var aktuelle tema.

Status Eksisterende helhetlig risikoog sårbarhetsanalyse for Røros er utarbeidet i 2013. Den er pr i dag under revidering med ferdigstillelse høst 2019. Tema knyttet til risiko og sårbarhet som er vurdert i KU for de enkelte byggeområdene, er naturfare (steinsprang, jord- og flomskred, snøskred, flom og nedbør/overvann), støy, radon og forurensning. Tilgjengelighet/framkommelighet for utrykningskjøretøy er også vurdert. I tillegg er det utarbeidet en egen risikoog sårbarhetsanalyse (ROS) for arealplanen som helhet. Temakart som viser fare- og risikosoner og hensynssoner er utarbeidet, og supplerer vurderingene av risiko og særbarhet i KU for enkeltinnspill, og ROS-analysen for kommuneplanen som helhet.

Risiko knyttet til ny arealbruk Ny eller endret arealbruk kan medføre økt biltrafikk, som igjen kan innebære økt støybelastning på de tilgrensende områder. Ved fortetting i eksisterende byggeområder, kan det være en utfordring å sikre uteområder for lek og rekreasjon mot støy. Krav om etablering av støyskjermer i slike områder må påregnes. Terrengformasjoner som bratte skråninger og skrenter tett opp mot bebyggelsen, kan enkelte steder utgjøre en fare for aktiviteter i området. Bruken/aktiviteten vil kunne avgjøre hva som er akseptabel risiko og hvilke tiltak som eventuelt må gjennomføres for å sikre området.

Risiko knyttet til ulovlig virksomhet Røros som terrormål er ikke vurdert spesielt i forbindelse med revisjonen av kommuneplanens arealdel. Det vises til kommunens Overordnede risikoog sårbarhetsanalyse. Faren for sabotasje vurderes her som lav for Røros generelt, men med forhøyet risiko ved store arrangement i sentrum.

Metodikk Risiko er definert som kombinasjonen av sannsynlighet for at en hendelse skal inntreffe og konsekvensene av denne hendelsen. Metodikken for inndeling i klasser av sannsynlighet og

konsekvenser tar utgangspunkt i kommunens Overordnede risikoog sårbarhetsanalyse og rapporten Samfunnssikkerhet i arealplanlegging (DSB 2011). Revisjon av kommuneplanens arealdel legger til rette for noe ny og endret arealbruk. ROS-analysen har til hensikt å identifisere uønskede hendelser som er knyttet til den nye eller endrete arealbruken, vurdere sannsynligheten for at hendelser skal inntreffe, samt vurdere konsekvensen av hendelsene dersom de inntreffer. Med bakgrunn i risikoen som avdekkes knyttet til arealbruken, blir det foreslått avbøtende tiltak. Sårbarhetsvurderingene tar utgangspunkt i Øyer kommunes ROS-skjema som er utarbeidet i forbindelse med revisjonen av kommuneplanens arealdel. Skjemaet er en videreføring av tidligere utarbeidet skjema og sjekkliste benyttet i forbindelse med behandling av reguleringsplaner. Sannsynlighet Ved vurdering av sannsynlighet er sannsynligheten gruppert i 5 klasser. Tabell 4 Sannsynlighet

Lite sannsynlig 1 hendelse hvert 100. år eller sjeldnere

2. Mindre sannsynlig Mer enn 1 hendelse hvert 100. år, men mindre enn 1 hendelse hvert 50. år

3. Sannsynlig Mer enn 1 hendelse hvert 50. år, men mindre enn 1 hendelse hvert 10. år

4. Meget sannsynlig Mer enn 1 hendelse hvert 10. år, men mindre enn 1 hendelse pr. år.

5. Svært sannsynlig Mer enn 1 hendelse per år

Konsekvens Konsekvenser er vurdert ut fra temaene liv og helse, ytre miljø og økonomiske verdier/produksjonstap. Det temaet som gir den høyeste verdien danner grunnlag for tallfestingen av konsekvens. Tabell 5 Konsekvens

Liv og helse Ytre miljø Økonomiske verdier/produksjonstap

1. Ufarlig Ingen personskader Ingen skader Skader for < 100.000 kr

2. En viss fare Få og små personskader Mindre skader, lokale skader

Skader for 100.000 kr til 1 mill. kr

3. Farlig Alvorlige personskader Omfattende skader, regionale konsekvenser med restitusjonstid < 1 år

Skader for 1-10 mill. kr

4. Kritisk Alvorlige skader/ en død Alvorlige skader, regionale konsekvenser med restitusjonstid > 1 år

Skader for 10-100 mill. kr

5. Katastrofal En eller flere døde Svært alvorlige og langvarige skader, uopprettelig miljøskade

Skader for > 100 mill. kr

Kategorisering av risiko

Risiko er kombinasjonen av sannsynlighet og konsekvens. Det benyttes et eget skjema for sammenstilling av sannsynlighet og konsekvens, samt fargekoder for kategorisering av risiko. Tabell 6 Sammenstilling av sannsynlighet og konsekvens

1. Ufarlig 2. En viss fare 3. Farlig 4. Kritisk 5. Katastrofal

1. Lite sannsynlig

2. Mindre sannsynlig

3. Sannsynlig

4. Meget sannsynlig

5. Svært sannsynlig

Tabell 7 Kategorisering av risikoer

Grønn Akseptabel risiko – arealene kan benyttes som planlagt uten tiltak

Gul Akseptabel risiko – risikoreduserende tiltak må vurderes før arealene tas i bruk

Rød Uakseptabel risiko – risikoreduserende tiltak må iverksettes før arealene tas i bruk

Analyse I tabellen er mulige hendelser samt risikovurdering sammenfattet for alle arealendringer i kommunen. Tabell 8

Emne Forhold til ønsket eller uønsket hendelse

Aktue lt Ja/nei

Sa

nn

syn

lighe

t

Konsekvens Ris

iko

Kommentar

Liv

og

he

lse

Ytre

miljø

Øko

nom

iske

ve

ride

r/pro

duksjo

nsta

p

1. Naturgitte forhold

Er det områder i arealplanen som er utsatt for:

1.1 Snø eller steinskred N 1 1 1 1

1.2 Utgliding av løsmasser N 1 1 1 1

1.3 Flom/oversvømmelser N 1 1 1 1

1.4 Flom i elv/bekk herunder lukket bekk og overvann

J 3 1 2 3

1.5 Radon i grunnen J 4 4 1 1 Kap 9.14

1.6 Vindutsatt J 2 2 2 2

2. Infrastruktur

Kan utilsiktede/ukontrollerte hendelser, som kan inntreffe på nærliggende transportårer utgjøre en risiko for området?

2.1 Hendelser på vei J 5 3 2 3 Kap 9.14

2.2 Hendelser på jernbane N

2.3 Hendelser på vann/elv N

2.4 Hendelser i luft N

Dersom det går høyspentlinjer ved/gjennom området:

2.5 Påvirkes området av magnetiske felt fra el. Linjer?

J 3 2 1 1

2.6 Er det spesiell klatrefare med master?

N

Er det spesielle farer forbundet med bruk av transportnett for gående, syklende og kjørende gjennom området?

2.7 Til forretning/serviceanlegg

J 3 3 1 3 Kap 9.14

2.8 Til anlegg for idretts- og friluftsformål

J 3 3 1 3 Kap 9.14

2.9 Til kollektive forbindelser J 3 3 1 3 Kap 9.14

Brannberedskap

2.10 Omfatter området spesielt farlige anlegg?

N

2.11 Har området tilstrekkelig brannvannforskyning?

N 4 3 1 3 Kap 9.14

Har området bare en mulig atkomstrute for brannbil?

J 4 3 1 3 Kap 9.14

3. Tidligere bruk

Er området påvirket/forurenset fra tidligere virksomheter?

3.1 Gamle fyllplasser? N

3.2 Skytebane? N

3.3 Industri eller lagerplass? N

4. Omgivelser

4.1 Er det regulerte vannmagasiner i nærheten, med spesiell fare for usikker is?

J 2 3 1 1

4.2 Er det regulerte vassdrag nærheten, som kan føre til varierende vannstand i elveløp?

J 2 3 1 1

4.3 Medfører tiltaket økt støybelastning eller er det virksomhet i området som kan medføre støybelastning?

J 4 2 2 2 Kap 9.14

4.4 Finnes det naturlige terrengformasjoner som utgjør spesiell fare?

N

5. Naturområder og kulturminner

Kan planen/tiltaket få konsekvenser for:

5.1 Vassdragsmiljø J 3 1 2 1

5.2 Kulturlandskap/verdensarv

J 3 1 2 1

5.3 Sårbar flora/fauna, artsforekomster og naturtyper

J 3 1 2 1

5.4 Automatisk fredede kulturminner

N

6. Naturressurser 6.1 Kan tiltaket redusere mulighetene for utnyttelse av løsmasser/mineralske ressurser?

N

6.2 Er det drikkevannsinteresser i området?

N

7. Strategiske områder /funksjoner

Kan planen/tiltaket få konsekvenser for:

7.1 Veg, bru, bane, knutepunkt

J 2 2 1 2

7.2 Sykehus, kirke N

7.3 Brann, politi N

7.4 Kraftforskyning N

7.5 Vannforsyning J 3 2 2 1 Kap 9.14

7.6 Områder for lek/idrett N

7.7 Park, turveg, stier J 3 2 1 1

Risiko for uønskede hendelser må reduseres gjennom tiltak. Noen tiltak kan reduseres sannsynligheten for at uønskede hendelser oppstår, mens andre kan redusere konsekvensen av den uønskede hendelsen. Noen hendelser kan ikke forebygges tilstrekkelig, eller utelukkes selv om det iverksettes tiltak. Hendelser karakterisert som «røde» og «gule» innebærer at tiltak må iverksettes før arealene tas i bruk. En rekke hendelser og tiltak må avklares ved regulering, mens andre må ivaretas i forbindelse med byggesaker.

Å tilpasse seg et klima i endring blir mer og mer viktig, og tilpasninger må derfor legges til grunn bl.a. i forhold til planlegging og forvaltning av kommunal infrastruktur, kommunale bygg, utbyggingsprosjekter og beredskap i forhold til klimautløste hendelser. For å finne ut hvilke tiltak mot uønskede hendelser som er aktuelle å gjennomføre, legger en til grunn ulike lover og forskrifter. Hva som regnes som akseptabel risiko følger til en viss grad bestemmelser som er angitt i lover eller forskrifter, samt i bestemmelser som følger av kommuneplanens arealdel. Ut over dette er en del akseptkriterier angitt i ulike veiledere og retningslinjer hvor faglige og skjønnsmessige vurderinger og erfaring legges til grunn. Rød risiko

Hendelse Planlagt arealbruk/tiltak Avbøtende tiltak

Radon 1.5

Radonverdier over tiltaksgrensen kan forekomme i hele kommunen. Byggteknisk forskrift stiller krav om tiltak mot radon i forbindelse med nye bygg for opphold. Iht. byggteknisk forskrift § 13-5 skal det for nye byggverk gjennomføres tiltak mot inntrenging av radon, og legges til rette for eventuelt ytterligere tiltak ved behov. Med byggverk menes bygning for varig opphold. Måling av radon og ytterligere tiltak mot radon må vurderes for eksisterende bygninger, ved bruksendringer etc. Krav om sikring mot radon kan tas inn i planbestemmelser ved regulering

• TEK 17

Hendelse på veg 2.1

Ingen nye hovedveistrekninger er lagt inn i planen, men kryssutbedringer vurderes ved detaljregulering og søknader om avkjøringstillatelse. Utbedringer av veger og etablering av løsninger for myke trafikanter, kan sikres med rekkefølgebestemmelser ved regulering

• KPA § 1.5

• KPA § 1.7

Brannberedskap 2.11 og 2.12

Brannvannsforsyning og atkomst må ivaretas ved regulering/ byggesak.Flere fritidsboligområder vil kun ha en atkomst inn i området, men ingen områder ligger langt fra hovedvei. Det er begrenset tilgang på vann for brannslukning. Tilgang til brannvannsforsyning sommer og vinter, forutsettes utredet i forbindelse med regulering.

• Forskrift om brann- og eksplosjonsvern §§ 5-4 og 5-5.

Gul risiko

Hendelse Planlagt arealbruk/tiltak Avbøtende tiltak

Flom i elv/bekk, lukket bekk, overvann 1.4

Sidevassdrag og overvann må ivaretas ved regulering og i byggesaksbehandling. Sidevassdrag som er vurdert som spesielt problematiske pga. massetransport, risiko for stor vannføring, begrenset kapasitet eller bratt terreng er vist i temakart og/eller NVEs «Skrednett». Overvann kan være en utfordring i alle byggeområder. Fortetting i sentrumsnære områder kan innebære utfordringer. Kommuneplanens arealdel har tatt inn bestemmelser vedrørende overvann. Som grunnlag for planlegging av tiltak vises det til veiledere for overvannshåndtering, for eksempel NORVAR Prosjektrapport 144/2005 Veiledning i overvannshåndtering (NORVAR 2005). Revidert hovedplan for vann og avløp vil legge føringer på bla. håndtering av overvann

• TEK 17

• PBL § 28-1

• KPA § 1. 6

Bruk av transportnett 2

Ny utbygging og fortetting kan gi utfordringer når det gjelder kapasitet/standard på vegnettet og trafikksikkerhet.

• KPA § 1.5

Støy 4.3

Trafikk i forbindelse med næringsetableringer, nye bolig- og fritidsboligutbygginger og fortettinger, kan medføre økt støybelastning på eksisterende bebyggelse. Støyskjermingstiltak må stedvis vurderes. Krav til tiltak mot støy gjelder både innendørs og utendørs.

• TEK 17

• Retningslinje T-1442

• KPA § 1.13

Vannforsyning 7.5

Det er avsatt sikringssoner med restriksjonsbestemmelser for kommunale vannverk. Utbygging og utbedring av VA-ledninger er nødvendig for noen nye byggeområder. Rekkefølgebestemmelser og utbyggingsavtaler kan fastsettes ved regulering.

• KPA § 6.1.1

KOMMUNEPLANENS AREALDELwebhotel3.gisline.no/GisLinePlanarkiv/5025/201801/Dokumenter/201801... ·...

Documents

Transcript of KOMMUNEPLANENS AREALDELwebhotel3.gisline.no/GisLinePlanarkiv/5025/201801/Dokumenter/201801... ·...