Vedtatt av kommunestyret i møte 14.12.2011

Visjon: Steinkjer landbruket skal være et utstillingsvindu

for norsk landbruk.

Målsettinger:

-Nyskapende og en pådriver i norsk landbruk

-Mangfoldig bruksstruktur og produksjon

-Kjennetegnes av lønnsomhet og kompetanse

-Produsere og selge produkter, tjenester og opplevelser av

god kvalitet

-Aktivitet i Steinkjerskogbruket skal optimaliseres og

kommunen skal bidra til nye bruksområder for trevirke

-Langsiktig, bærekraftig miljø- og ressursforvaltning

Kommunedelplan landbruk

Steinkjer kommune

(2012-2015)

2

Forside:

1.rekke:

-Jordbær, foto

-Ku

-Trine Merete Moe Ramberg fra Utvik gård i Beitstad, foto: Linn Aasnes, Steinkjer

kommune

2.rekke:

-Arne Johannes Røliaunet, Steinkjer kornsilo, foto: Øyvind Bones, Steinkjeravisa

-Sau, foto: Jon Scharer, bioforsk

-Glad liten gris, foto: Janne Brodin

-Hogstmaskin i Øvre Kvam, foto: Myslo skogavvirkning

Innholdsfortegnelse

1. Sammendrag .................................................................................. 5

2. Innledning ...................................................................................... 8

2.1 Planens hensikt, visjon og hovedmål .................................................... 8 2.2 Planprogrammet og forholdet til andre planer ........................................ 9 2.3 Utarbeidelsesprosessen, medvirkning og oppfølging av planen ............... 13

3. Evaluering av forrige landbruksplan ............................................. 14

3.1 Hovedmål 1 ..................................................................................... 14 3.2 Hovedmål 2 ..................................................................................... 15 3.3 Hovedmål 3 ..................................................................................... 16 3.4 Hovedmål 4 ..................................................................................... 18 3.5 Hovedmål 5 ..................................................................................... 19

4. Generelt om landbruket i Steinkjer ............................................... 20

4.1 Jord og skogbruk .............................................................................. 20 4.2 Verdiskapning og sysselsetting ........................................................... 21 4.3 Brutto omsetning i landbruket ............................................................ 22

5. Rammevilkår ................................................................................ 24

5.1 Naturgitte rammevilkår ..................................................................... 24 5.2 Rammebetingelser og virkemidler ....................................................... 24 5.2.1 Internasjonale rammebetingelser 24 5.2.2 Nasjonal politikk 25 5.2.3 Praktisering av virkemidlene i Steinkjer 26

6. Viktige faktorer som kan påvirke utviklingen av landbruket fram

mot 2020 ...................................................................................... 30

6.1 Teknologisk utvikling ......................................................................... 30 6.2 Utviklinga i varehandelen................................................................... 31 6.3 Bosetting ......................................................................................... 31 6.4 Inntektsutvikling i landbruket sammenligna med andre næringer. .......... 32 6.5 Produksjonsvolum og struktur ............................................................ 33 6.6 Rekruttering..................................................................................... 34 6.7 Likestilling og mangfold ..................................................................... 35 6.8 Økologisk produksjon ........................................................................ 36 6.9 Kompetanse ..................................................................................... 38 6.10 Kulturlandskap og kulturminne ........................................................... 39 6.11 Miljø: forurensning, klima og energi .................................................... 40 6.12 Rovdyr ............................................................................................ 44

7. Ulike produksjoner – status (1995-2010), analyser og målsettinger

..................................................................................................... 47

7.1 Jordbruk: areal, antall bønder, husdyrhold, planteproduksjon................. 47 7.2 Skogbruk: primærskogbruk, bioenergi................................................. 63 7.3 Nye næringer ................................................................................... 66 7.3.1 Definisjoner og statistiske indikatorer 66 7.3.2 Faktorer som stimulerer etablering av nye næringer 68

4

7.3.3 Status for nye gårdsbaserte næringer i Steinkjer 70 7.4 Hjortevilt, småvilt og fisk ................................................................... 74 7.5 Ringvirkninger av landbruket i kommunen ........................................... 79

8. Investeringsbehov i de enkelte produksjoner ............................... 81

8.1 Melk ................................................................................................ 81 8.2 Ammeku .......................................................................................... 81 8.3 Sau ................................................................................................. 82 8.4 Gris ................................................................................................ 82 8.5 Egg og slaktekylling .......................................................................... 82 8.6 Nydyrking ........................................................................................ 83 8.7 Grøfting ........................................................................................... 83 8.8 Sum investeringsbehov i jordbruket pr. år ........................................... 83 8.9 Investeringer i skogbruket pr år ......................................................... 84 8.10 Oppsummering av hovedmål, delmål, tiltak og ansvar ........................... 85

1. Sammendrag

“Kommunedelplan landbruk (2012-2015) Steinkjer kommune” beskriver kommunens visjon,

målsettinger og tiltak for Steinkjerlandbruket for perioden 2012-2015.

Planprogrammet ble vedtatt av formannskapet i møte 14.10.2010, og setter omfattende krav til

planens innhold. Kommunedelplan landbruk er avgrenset til de tiltak som politikerne og

administrasjonen rår over. Andre kommunale planer som omhandler tiltak i Steinkjerlandbruket er

også innlemmet i planen. Med landbruk menes jord- skog- og hagebruk, vilt samt nye næringer.

Landbruksplanen holder fast på sin visjon om at “Steinkjerlandbruket skal være et utstillingsvindu

for norsk landbruk”, og setter derfor følgende 6 hovedmål for landbruket i Steinkjer kommune:

Landbruket har gjennomgått store strukturendringer. Det har i perioden 1995-2009 vært en helt

klar utvikling hvor antall bønder (bruk) har gått ned (30%), jordbruksarealet pr driftsenhet har

gått opp (50%), besetningsstørrelsene har gått opp for ulike produksjoner, mens

volumproduksjonen i hovedsak er opprettholdt eller økt. Økning finner man i antall ammekyr på

157 %, antall sau 23 %, antall slaktegris 73%, antall slaktekylling 13 849 % , antall verpehøns

648 % , antall daa korn 16 % , antall daa jordbær 47 %, antall daa grønnsaker 141 %. Nedgang

finner man i melkeproduksjonen på 3 % og i smågrisproduksjonen med reduksjon i antall

avlspurker på 19 %.

Jordbruksarealet har holdt seg relativt konstant i Steinkjer. Omdisponering har skjedd i hovedsak

med utbygging av E6 og forventes i forbindelse med utbedring/omlegging av Fv17. Andel leiejord

har økt fra 15 % i 1995 til 25 % i 2010, og det foregår en del nydyrking i kommunen.

Mekaniseringen av jordbruket går mot investering i flere melkeroboter og tyngre maskinelt utstyr.

Inntektene i landbruket er lave sammenholdt med andre grupper i samfunnet. Det gjør at man på

små/middels bruk gjerne har en-to inntekter utenom bruket. Verdiskapningen er lavest i

kjøttproduksjon på sau og storfe, mens den er størst i produksjonen av slaktekylling og egg.

↗ Nyskapende og en pådriver i norsk landbrukspolitikk.

↗ En viktig og sterk landbrukskommune med en mangfoldig bruksstruktur og produksjon.

↗ Kjennetegnes av lønnsomhet og kompetanse

↗ Produsere og selge produkter, tjenester og opplevelser av god kvalitet.

↗ Aktiviteten i Steinkjerskogbruket skal optimaliseres og kommunen skal bidra til nye bruksområder

for trevirke.

↗ Langsiktig, bærekraftig miljø og ressursforvaltning.

6

Melkeproduksjonen er den viktigste enkeltproduksjonen i jordbruket i Steinkjer. Landbrukets

posisjon og betydning for Steinkjer avhenger i stor grad av hvordan man lykkes med

melkeproduksjonen. Investeringene som trengs for å drive et moderne melkebruk er store. Høye

kapitalkostnader gir lite igjen til inntekt til melkebonden. En kan forvente en ytterligere

strukturendring i Steinkjerlandbruket, men det er viktig at denne ikke går for langt og skjer for

raskt. Landbruk og landbruksbasert virksomhet har stor betydning for sysselsetting og

verdiskaping i Steinkjer. Til sammen sysselsetter landbruksvirksomheten omtrent 880 årsverk i

primærlandbruket (bønder), 151 årsverk i avløsning (avløsere/sesongarbeidere) og 657 årsverk i

landbruksrelatert virksomhet, dette gir i sum 1608 årsverk i Steinkjer.

Hovedmålene i planen inneholder ytterligere delmål. Det viktigste delmålet er å utvikle en ny

bygdepolitikk med fokus på verdiskapning og bosetting på bygdene: Steinkjer skal beholde

sin nåværende markedsandel gjennom en produksjonsøkning lik 1 % hvert år. Tiltakene innebærer

i stor grad at enhet landbruk gjennomfører gratis driftsplanlegging, gjennomfører

utviklingssamtaler med alle melkeprodusenter, videreføre utviklingssamtaler med øvrige

produsenter, motiverer og veileder. Det er viktig at grøftingen intensiveres og jordpakking unngås.

Dette kan skje gjennom en gjeninnføring av grøftetilskuddet, noe som vil kreve stor politisk

innsats. Uttaket av gaupe og jerv må også økes for å oppnå større samsvar mellom bestandsmål

og eksisterende bestand. Dette er nødvendig for at reindrifta skal fortsette å eksistere og for at

utmarka skal kunne nyttes til sauebeite. Et “bortfall” av utmarka til beite på grunn av rovdyr vil

kunne få konsekvenser for gårdens drift. Bosettingshensynet skal ivaretas ved fradeling av

gårdstun, og det skal gjøres riktige avveininger mellom næringsinteresser og bosetting ved

arealdisponering, boplikten skal følges opp, og gårdsbruk som ikke drives/er ubebodde skal

kartlegges.

Videre skal rekrutteringen til skogbruket sikres ved at den reine skogutdanningen styrkes gjennom

reetablering av skogbruksstudiet på HINT, planting og rydding økes i skogbruket, nye

skogbruksplaner skal utarbeides, hovedplan for skogsveier skal ferdigstilles. Enhet landbruk skal

innarbeide likestilling og mangfoldsperspektivet i sitt arbeid (også i utarbeidelsen av denne

planen), vi skal fortsatt gjennomføre ei solid hjorteviltforvaltning, og det skal utarbeides ny

kulturrminneplan. Alle vannforekomster skal oppnå en god økologisk tilstand innen utgangen av

2020. For å få til dette skal Steinkjer kommune bistå fylkesmannen i klassifiserings og

karakteriseringsarbeidet, delta aktivt gjennom sin sekretariatsfunksjon og medlemskommune i

utarbeidelsen av tiltaksanalysen for vannområde Inn- Trøndelag.

Alle hovedmål, delmål og tiltak er opplistet i vedlegg 1. Flere av delmålene og tiltakene gjentas

under flere hovedmål fordi de er med på oppfylle flere hovedmål.

Politisk behandling av planen

Planen ble godkjent av kommunestyre i møte 14.12.2012 med følgende tillegg:

Det legges opp til en offensiv satsing i landbruksnæringa og det krever betydelige ressurser

fra kommunens side i planperioden. Enhet landbruk må inneha tilstrekkelig med ressurser for

å kunne gjennomføre de tiltak som er skissert i planen. Vedrørende andre endringer henvises

til administrasjonens saksvurderinger

Dessuten vil kommunestyret peke på:

1. En avgjørende forutsetning for at planen kan gjennomføres i 4-årperioden er at nasjonal landbrukspolitikk og rammevilkår muliggjør det. Kommunesektoren har de senere åra fått en klar påvirkningsrolle i den sammenheng. Steinkjer kommune må bruke denne muligheten når det er naturlig, bl.a. ved å ta en aktiv rolle både i fylket, regionalt og nasjonalt for å fremme landbrukets stilling og styrking av rammevilkårene i næringa.

2. For at ungdom skal satse på utdanning og ei framtid i landbruket må landbruket ha mulighet til å oppnå en arbeidsinntekt og et velferdsnivå på linje med andre yrkesgrupper.

3. Det må komme investeringspakker som muliggjør den produksjonsvekst i Steinkjerlandbruket som planen legger opp til.

4. Med den betydningen landbruket har i landbrukskommunen Steinkjer er det viktig at kommunen selv fører en samla politikk som også legger til rette for bosetting og verdiskaping på bygdene.

8

2. Innledning

2.1 Planens hensikt, visjon og hovedmål

“Kommunedelplan landbruk Steinkjer kommune 2012-2015” er:

et politisk styringsverktøy

et redskap for administrasjonen til måloppnåelse.

som kommunens skal nytte gjennom sine roller som myndighet, forvalter og

tilrettelegger for å bidra til en positiv utvikling for Steinkjerlandbruket.

Planen analyserer og beskriver landbrukets muligheter for videre vekst i

produksjonsvolum og verdiskapning med bakgrunn i det ressursgrunnlaget vi har i dag i

kommunen. Planen beskriver dermed de utfordringer landbruket har i forhold til

investering, rekruttering, kompetanse, bosetting, mangfold og likestilling, og til miljø og

klima.

Å utarbeide en landbruksplan innebærer en evaluering av måloppnåelsen i forrige

landbruksplan, en analyse av dagens situasjon, en analyse av utvikling, klarlegging av

utfordringene, samt fastsettelse av klare mål og tiltak. Planen avløser kommunedelplan

landbruk Steinkjer kommune 2007-2011.

Kommunedelplan landbruk beskriver de tiltakene som politikere og administrasjon i

Steinkjer kommune skal gjennomføre i 2012-2015 for å nå sine fastsatte mål for

Steinkjerlandbruket.

Analyser, mål og tiltak er utarbeidet for å dekke krav i planprogrammet som ble vedtatt

av kommunestyret 14.10.10, kommunestyrets interpellasjon om skogbruk 15.12.2010

samt mål eller tiltak i andre kommunale, fylkeskommunale eller statlige planer som må

inkorporeres i landbruksplanen.

Hovedmålene er konkretisert som resultatmål under de ulike produksjonene (kap. 6 og

7) i henhold til vedtatt planprogram og interpellasjon til kommunestyret om skogbruk.

Med landbruk menes jord- skog- og hagebruk, samt nye næringer.

vil det være riktig å videreføre visjonen fra forrige landbruksplan (2007-2011):

2.2 Planprogrammet og forholdet til andre planer

2.3.I Planprogrammet

Planprogrammet ble vedtatt av formannskapet i møte 14.10.2010, hvor følgende tema ble angitt som aktuelle å ta opp ved rullering av landbruksplanen:

Nasjonale og internasjonale rammebetingelser

Arealressursene – jordvern/nydyrking

Produksjonsvolumet innen primærlandbruket o Melkeproduksjon o Kjøttproduksjon

Storfe Gris Sau Kylling

o Eggproduksjon o Planteproduksjon – salg

Korn Bær og grønsaker

o Produksjon av trevirke Årlig hogst Tilplanting

Med henvisning til Steinkjerprofilen som bygger på de fysiske elementene: ↗ Unike røtter ↗ Levende småby med bygder i utvikling

↗ Utstillingsvindu for norsk landbruk

↗ Norges geografiske midtpunkt

Visjon:

Steinkjerlandbruket skal være et utstillingsvindu for norsk landbruk

Ut fra analyser av muligheter og utfordringer utledes følgende målsettinger for landbruket i Steinkjer

kommune:

↗ Nyskapende og en pådriver i norsk landbrukspolitikk

↗ En viktig og sterk landbrukskommune med en mangfoldig bruksstruktur og produksjon.

↗ Kjennetegnes av lønnsomhet og kompetanse

↗ Produsere og selge produkter, tjenester og opplevelser av god kvalitet

↗ Aktiviteten i Steinkjerskogbruket skal optimaliseres og kommunen skal bidra til nye bruksområder

for trevirke.

↗ Langsiktig, bærekraftig miljø og ressursforvaltning.

↗

10

Ungskogpleie Utvikling av nye treprodukt Produksjon av bioenergi Utbygging av skogsveger

Utmarksnæringer o Nyttbare viltarter o Fiske

Nye næringer - tilleggsnæringer o Inn på tunet o Reiseliv o Utvikling av annen tjenesteyting o Foredling av melk, kjøtt, tre og lignende

Videreutvikling av produksjonen og økning av produksjonsvolumet

Antall produksjonsenheter/struktur – utvikling av bygdene

Ringvirkning landbruket gir

Kulturlandskapet og byggeskikk

Rekruttering

Kompetanse

Likestilling og mangfold

Økologisk produksjon

Teknologisk utvikling

Økonomisk utviklinga.

I tillegg ønsket formannskapet (14.10.10) at følgende tilleggstema/presiseringer tas

med:

Det formuleres måloppnåelse for de enkelte produksjoner

Ubebodde gårdsbruk/gårdsbruk ikke i drift kartlegges

Omsetningsmåter av flisvirke utredes

Landbruket i Steinkjer skal være en vekstnæring i den forstand at produksjonsvolumet skal økes med

minimum 1 % i planperioden og med samme vekst også ut over planperioden. På den måten vil

Steinkjer bidra med sin forholdsmessige andel av den ønskede veksten i matproduksjon i Norge.

På denne bakgrunn skal det formuleres måloppnåelse for de enkelte produksjoner. Det pekes spesielt

på den dominerende betydning de grovforkrevende driftsformene har for verdiskaping og

sysselsetting (82 % av totalen). Hvis en framskriver utviklingen lineært i antall produksjonsanlegg for

melk (melketanker) vil antallet i 2020 være 54. Planen må anvise hvordan produksjonsmålene kan nås

med en langt forsiktigere strukturutvikling.

For å nå produksjonsmålene må landbruket gjennomgå et betydelig investeringsprogram. Planen må

vise omfanget av nødvendige investeringer og skissere investeringsløsninger. Realismen i dette

arbeidet må drøftes med private og offentlige finansieringsinstitusjoner.

Landbruksbefolkningen utgjør en raskt synkende del av befolkningen i Steinkjer. På landsbygda truer

dette etter hvert bosettingen. Av hensyn til landbruket selv må det derfor settes inn ekstra tiltak slik at

vi kan opprettholde et minimum av bosetting på bygdene. Et godt tiltak kan være å arbeide for at de

mange gårdstun som kommer for salg blir arrondert slik at de framstår som attraktive bosteder for de

som etterspør slike tilbud.

Steinkjer kommune vil i framtida kunne få en viktigere rolle i utforminga av landbruket hos oss. Det

må derfor knyttes nære kontakter til andre aktører, slik som stat, fylkeskommune og

næringa sjøl. Dette må vektlegges både i planprosessen og ikke minst i gjennomføring og evaluering.

Landbruk er en næring med evigheten som tidsperspektiv. I selve planen og i samarbeid med andre

må dette vektlegges. Det betyr at stabilitet og forutsigbarhet er viktig. Nødvendige

konsesjonssystemer kan bidra til en slik stabilitet.

Ved interpellasjon til kommunestyret i møte 15.12.2010 ble det vedtatt følgende:

”Skognæringa, med skogen og videreforedling i skogindustrien, er fylkets nest største næring. Steinkjer er den klart største skogkommunen i Nord-Trøndelag både i areal og i avvirkning, men vi avvirker, i likhet med i skogbruket for øvrig, langt fra den årlige tilveksten.

Kommunestyret ber om at ambisjonene i prosjektet Innherred skognettverk følges opp i kommunedelplan for landbruk, og ber i tillegg om at følgende forhold vurderes og belyses spesielt i planen: “Strategier og tiltak for å øke avvirkningen de neste tiårene før kulturskogen er hogstmoden, herunder en strategi for gjennomføring av hovedplanarbeidet for skogsveger i Steinkjer. Følge opp sentrale føringer i ”klimaforliket” som alle førstekandidatene inngikk før siste valg som bl.a. innebærer strategi for trebruk og bioenergi ved kommunal utbygging, samt vurdere ordninger i Steinkjer med skogplanting som klimatiltak. HiNT og Mære landbruksskole som viktige samarbeidspartnere for Steinkjer kommune fremover.”

2.3.2 Forholdet til andre planer

En rekke andre kommunale og fylkeskommunale planer påvirker innholdet i

kommunedelplan landbruk. I utarbeidelsen av landruksplanen har man forsøkt å ta inn i

vedtatte tiltak som omfatter landbruk fra følgende planer:

Overordnede planer:

Kommuneplan for Steinkjer (2010 – 2013)

Felles fylkesplan for Trøndelag (2009 – 2012)

Regionalutviklingsplan (RUP)

Landbruksmelding for Trøndelag

Handlingsplaner for ulike satsingsområder

Fylkesmannen har i samarbeid med andre utviklet en rekke handlingsplaner/

dokumenter der overordna strategier i Trøndersk Tenkeloft, Fylkesplanen,

strategisk plan landbruk, RUP og andre dokumenter følges opp gjennom konkrete

tiltak. Disse er: Handlingsplan for lokal mat i Trøndelag, Handlingsplan for

økologisk landbruk i Trøndelag, Handlingsplan for bioenergi for Nord-Trøndelag,

Handlingsplan for bær og grønt i Trøndelag, Kornstrategi for Trøndelag, Forstudie

næringsutvikling i utmark i Nord-Trøndelag og Handlingsplan kjøtt for Trøndelag.

Planene rulleres årlig.

Kommuneplan for Steinkjer (2010 – 2013)

Kommuneplan for Steinkjer 2010 – 2013 refererer til sentrale mål og tiltak fra

foregående utgave av kommunedelplan landbruk (2007-2011).

I tillegg vektlegges landbrukets betydning for sysselsetting og bosetting, samt

klima og miljøstatus i Steinkjer. Sammenhengen mellom landbruk og øvrig

næringsliv vektlegges også. Det heter blant annet:

12

“Landbruket er svært viktig for opprettholdelse og utvikling av Steinkjer

kommune. Særlig viktig er landbruket for at vi skal ha et levende grendesamfunn.

Landbrukets inntektspotensial vil derfor ha stor betydning for stedsutvikling i en

landbrukskommune som Steinkjer.”

“Landbruk sammen med avledede næringer utgjør en viktig næringsvei i

Steinkjer, og moderne drift stiller store krav til ny kompetanse. Satsing på gode

og faglig sterke utdanningsmiljø er nødvendig for å sikre rekrutteringen og for å få

en økt, bærekraftig produksjon.”

”Sterk reduksjon i landbrukets sysselsetting har gitt, og antas fortsatt å gi, ut-

tynning av den spredte bosettingen, noe som fort kan gi negativ virkning på

sosialt liv og trivsel i grendene.”

“Alt næringsliv, inkl. landbruket kan bidra med forbedringer av miljø og klima.

Skogbruket, med CO2-binding og råvareleverandør av ”grønn energi”

representerer her en stor mulighet.”

“Steinkjer kommune vil i et samarbeid med Steinkjer Næringsselskap AS og

1.linje-tjenesten for landbruk og bygdeutvikling arbeide aktivt for å styrke og

videreutvikle reiselivsnæringen i Steinkjer”

“Det skal etableres et samarbeidsforum mellom Steinkjer-skolene og næringslivet

med sikte på å utvikle partnerskap og gjennomføre fellessatsinger. Landbruket

skal også trekkes aktivt inn i dette samarbeidsforumet, jfr. gården som

pedagogisk ressurs, rekruttering m.m.”

Kommuneplanens arealdel (2009)

I målformuleringene i kommuneplanens arealdel, vedtatt av kommunestyret

16.12.09, står det at utbygging på gode landbruksområder skal unngås. Innen

landbruks-, natur- og friluftsområder, sone A (LNF A) tillates ikke annen bygge-

og anleggsvirksomhet enn den som er direkte knytta til stedbunden næring.

Innen landbruks-, natur- og friluftsområder, sone B (LNF B) kan i tillegg spredt

boligbebyggelse tillates på særskilte tidligere godkjente tilfeller).Bruksendring av

eksisterende bygg på landbrukseiendom til næringsformål kan tillates når

bruksendringen ikke er til ulempe for drifta av landbrukseiendommen eller

medfører vesentlige miljømessige ulemper for omgivelsene, som f.eks. støy, støv

og lukt, og hvor tiltaket ikke innebærer fradeling. Tillatelsen gjelder ikke

bruksendring av eksisterende bygg på landbrukseiendom som ligger i 100-

metersbeltet langs sjø og/eller berører andre regionale/ nasjonale miljøverdier.

Bebyggelse/ tiltak innen landbruks-, natur- og friluftsområder, skal underordnes

og tilpasses viktige trekk i natur- og kulturlandskapet, samt gardsbebyggelse eller

andre bygninger som utgjør et viktig trekk i stedlig landskapsbilde.

Inn på tunet – flere planverk

Steinkjer kommune har nedfelt intensjoner om å benytte inn på tunet-tilbud i

følgende planverk:

Kommuneplan for Steinkjer 2010-2013

Økonomiplan 2011-2014

Kommunedelplan for skole 2009-2012

Kommunedelplan for bistand og omsorgstjenester 2011-2013

Kommunedelplan for rehabilitering 2010-2013

Kommunedelplan samfunnsmedisin og folkehelse 2010-2013

Kommunen mangler imidlertid en enhetlig og avklart strategi for hvilken plass inn

på tunet-tjenester skal ha i forhold til det øvrige tjenestetilbudet. Det er svært få

kontraktsfestede tilbud i Steinkjer og elever og brukere av helsetjenester har liten

mulighet til å få tilgang til gårdsbaserte tjenestetilbud.

Kommunedelplan klima- og energi 2011 -2014

Kommunedelplan klima- og energi Steinkjer kommune (2010-2013) ble vedtatt av

kommunestyret 24.03.10. Et av hovedmålene i planen er at landbruk og annen næring

skal være en pådriver for å redusere klimagassutslipp fra landbruket (30 % innen

2020) og energibruk (20 % innen 2020). I hovedsak skal dette oppnås ved at

kommunen nytter sin pådriverrolle innen gjødsling, biogassanlegg, husdyrproduksjon

og nydyrkning. Planens målsettinger er tatt inn i landbruksplanen.

2.3 Utarbeidelsesprosessen, medvirkning og oppfølging av planen

Enhet landbruk har vært styringsgruppe for arbeidet og har ansvaret for oppfølgingen av

planen. Enhet landbruk har også de fleste saksfelt som berøres av planen. Det avholdt et

felles temamøte om landbruk for formannskapet og hovedutvalg for teknisk, miljø og

naturforvaltning. I utarbeidelsen av planen er lagt opp til et nært samarbeid med

landbruksnæringen. Deler av planen er presentert i alle årsmøter til de lokale bondelaga i

Steinkjer. Samme presentasjon er gjort overfor representanter for bonde- og

småbrukerlaga. Flere samrådningsmøter med samstyret i bondelaga er gjennomført.

I planen er det skissert nødvendige investeringer i landbruket. Investeringsprogrammet

og finansiering er drøftet med offentlige og private finansieringsinstitusjoner i et eget

møte.

14

3. Evaluering av forrige landbruksplan

3.1 Hovedmål 1

Hovedmål 1: Et innovativt og nyskapende landbruk i Steinkjer skal være en pådriver i

norsk landbrukspolitikk.

Resultatmål (Delmål) Måloppnåelse - Beskrivelse

Det er utviklet nye samarbeidsløsninger både innen

primær – og sekundærnæringen

Det er etablert til sammen 44 melkesamdrifter.

Videre er det utviklet flere

samarbeidskonstellasjoner inne planteproduksjon,

både på korn og bær/grønnsaker.

Det er utviklet 5 nye produkter med bakgrunn i

landbrukets ressurser i året

Minimum 10 positive medieoppslag fra landbruket

og et nettverk med landbruks - ambassadører

Det har være flere enn 10 mediaoppslag i perioden.

Arbeidet med egne ambassadører har ikke vært

prioritert.

Det er etablert en velfungerende samarbeidsarena

for landbruket på Innherred

I samarbeid med Fylkesmannen er det etabler fast

regionsamarbeid med nabokommunene Inderøy,

Mosvik, Leksvik og Verran. Sammen med ”Forum

landbruk” har det vært flere faglige samlinger.

Forum landbruk i Steinkjer er nå lagt ned. Videre

har det vært samarbeidsprosjekt med

innherredskommunene (utvikle økosamarbeid på

kornproduksjon)

Etablering av gårdbrukerens sikkerhetsnett.

Kommunen (m/ kommuneoverlegen og landbrukskontoret), familievernkontoret,

Landbrukets HMS-tjeneste, Avløserkontoret, NAV, Mattilsynet og Faglaga i landbruket har

etablert et forum hvis formål er å bistå og hjelpe gårdbrukere i akutte krisesituasjoner.

Pilotprosjektet “Likestilling og mangfold”.

Dette er et 2-årig prosjekt med oppstart 01.05,2011 og har som formål fremme

likestilling og mangfold og at det blir en integrert del av alle deler av

landbruksforvaltningen virksomhet. Prosjektet finansieres ved statlige og

fylkeskommunale midler.

3.2 Hovedmål 2

Hovedmål 2: Steinkjer landbruket skal ha en mangfoldig bruksstruktur og

produksjon.

Resultatmål (Delmål) Måloppnåelse – Beskrivelse

Antall foretak som søker produksjonstilskudd

holder seg på minst 550

Antall foretak som søkte om produksjonstilskudd i

august 2010 var 550

Antall dekar dyrket mark som er i produksjon er

minst som i dag

Antall daa dyrka mark har økt med 1490 daa

Minst like stort mangfold i produksjonene både på

husdyr og planteproduksjon som i dag

Det har vært en meget stor økning innen fjørfe.

Ellers er de samme produksjoner som var i 2007, videreført

både på husdyr og planteproduksjon

Antall liter melk, kilo kjøtt (storfe, gris og kylling)

og egg har økt med 3% , 10% av

produksjonsarealet skal være økologisk dyrket

Melkeleveranse: Økning på 0,3 %. Storfekjøtt:

Reduksjon på 7 %. Sau: Reduksjon på 0,7 % Gris:

Økning på 6,2 %. Kylling: Økning på 218,4 %. Egg:

Økning på 24,9 %. 8,4 % av arealet er lagt om til

økologisk produksjon.

Tallene referer seg til perioden 2005 -2009.

16

3.3 Hovedmål 3

Hovedmål 3: Steinkjer landbruket skal kjennetegnes av kompetanse, lønnsomhet og

utviklingsorienterte fagmiljø.

Resultatmål (Delmål) Måloppnåelse - Beskrivelse

Det blir lagt nasjonale oppgaver til fagmiljøene i

Steinkjer

?

Lønnsomheten i landbruket øker

Lønnsomhet gått ned for grôvforproduksjonen,

med unntak av fjørfe

300 bønder skal i løpet av

planperioden deltatt på et eller annet kurs i regi av

virkemiddelapparatet eller kompetansemiljøene på

Innherred

?

Bidra til å styrke kompetansemiljø Mære/ HiNT/

Bioforsk slik at de blir ledende i Norge på sine felt

Ikke prioritert

Bidra til å etablere et forum for de som driver

rådgivingstjenester og regnskapsføring mot

landbruket på Innherred

Nettverk for rådgivere og regnskapsførere på etablert i

Steinkjer. Utvikler et økonomistyringsverktøy for

bønder og rådgivere.

Markedsføring av de kurs – og fagtilbudene som

finnes ovenfor gårdbrukerne og være med å påvirke

hvilke tilbud som skal settes i gang og at de har god

kvalitet

Gjennomføres kontinuerlig

Lønnsomheten i landbruket påvirkes og bestemmes av en lang rekke aktører og

hendelser som verken politikere eller ansatte i Steinkjer kommune rår over. Det synes å

være store forskjeller i lønnsomhet innen næringa, alt etter hvor i investeringsløpet

gårdbrukeren befinner seg, og hvilken produksjon vedkommende har. De siste årene

synes det som om kraftforkrevende produksjoner, og da særlig fjørfe, forsvarer

investeringskostnadene bedre enn de grovforbaserte produksjonene. Dette, samt

markedsåpning og etter hvert sterke produksjonsmiljøer og drivkrefter, er bakgrunnen

for den formidable oppbyggingen av fjørfenæringen vi har sett de siste 5-6 årene. På

dette området kan en si at Steinkjerbonden har vært svært så utviklingsorientert.

På tross av at enkelte i næringa nå har bygget seg opp, er deler av landbruket litt nede i

en bølgedal, både rent økonomisk og følelsesmessig. Dette er mest framtredende i

melkeproduksjonen. Dette har igjen sendt dårlige signaler til neste generasjon

gårdbrukere, og ført til at våre utdanningsinstitusjoner har hatt en nedgang i antall

søkere og studenter. Det er vanlig at vi anbefaler personer kursvirksomhet hvis de spør

etter kompetanse, eller hvis vi ser det kan være av interesse gjennom samtaler vi har

med brukerne. Det er ellers ikke stor samhandling mellom landbrukskontoret og

utdanningsinstitusjonene.

Det er tatt initiativ til et nettverk for rådgivere og regnskapsførere i Steinkjer. Dette

nettverket har generert et prosjekt som søker å utvikle et økonomistyringsverktøy for

bønder og rådgivere. Norsk Landbruksrådgivning har ansatt prosjektleder for dette.

Prosjektet har hatt flere samlinger, og kommet langt på vei mot målet med å utvikle et

verktøy. Prosjektet er også koblet mot NILF’s dataflytprogram, som har som mål å lette

informasjonsflyten av data fra de forskjellige aktørene i forvaltningen av landbruket. Mot

dette igjen er også Bondelagets utvikling av regnskapsprogrammet Duett koblet.

Det er gjennomført coachingkurs for rådgivere. Dette for å styrke rådgiveren i

samtaleteknikker som brukes for bedre å bevisstgjøre brukeren i sine valg. De fleste av

landbrukskontorets ansatte var på dette kurset.

18

3.4 Hovedmål 4

Hovedmål 4: Steinkjer landbruket skal presentere og selge opplevelser som preges

av ekthet og kvalitet

Resultatmål (Delmål) Måloppnåelse - Beskrivelse

50 % økning av gårdsbruk som driver med

tilleggsnæring innen videreforedling av mat,

reiseliv og turisme og grønn omsorg/ gården som

pedagogisk ressurs.

-Det er ikke opprettet nye nettverksbedrifter innen reiseliv

og turisme

-4 nyetableringer av gårdsbasert virksomhet etter 28

veiledninger siste 4 år

-1 Inn-på-tunet etablering

Det er opprettet 4 nettverksbedrifter som

samarbeider om produkter og kunder

-Gjennomført ressurskartlegging som grunnlag for

nettverksprosesser på “Mokk gruver” og “Bøla/Valøy”.

-Det er tatt initiativ til bransjenettverk innen

bygdesagbruk.

Det er lønnsomhet i utmarks – og

tilleggsnæringene

-Kommunen har en stor og stabil elgstamme

-Kommunen er med på å gjennomføre fører ei solid

hjorteviltforvaltning

-Bestandsplanområdene består

Antall daa innmarksbeite er på dagens nivå.

-Antall daa innmarksbeite har økt med 992 daa

3.5 Hovedmål 5

Hovedmål 5: Steinkjerskogbruket skal ha en langsiktig og bærekraftig

ressursforvaltning, øke aktiviteten i skogen og bidra til nye bruksområder for trevirke.

Resultatmål (Delmål) Måloppnåelse - Beskrivelse

Det plantes på 3500 daa på år

Gjennomsnitt: Ca 2800 daa årlig 1)

Ungskogpleie utføres på 4000 daa årlig

Gjennomsnitt: Ca 2500 daa årlig

Avvirkningskvantumet er på 90 000 m3 hvert år

Gjennomsnitt: Ca 82 000 m3 årlig

2010: 92. avvirkning tilsvarende

85-90 000 m3 årlig er mer riktig

Nye bruksområder for trevirke

Midt-Norsk Skog- og Tresenter er etablert på Mære.

Det er etablert 4 større bioenergianlegg i planperioden

Det er etablert 2 større bioenergi-anlegg i planperioden,

videre er det bygd 3 gårdsanlegg.

Det bemerkes at i gjennomsnitt er 640 daa søkt omdisponert til jordbruksareal.

Måloppnåelsen 1) blir dermed 98 %.

Måloppnåelsen på ungskogpleie er 62 %. Dette har sammenheng med at investeringer i

skogbruket er meget langsiktige. Avkastning kan man ikke høste før om 70-80 år. Det

investeringer i stedet innen jordbrukvirksomheten.

Måloppnåelsen for avvirkningskvantumet er på ca. 90 %. Underavvirkning har

sammenheng med lave virkespriser. Etter nye beregninger av årlig tilvekst og vurdering

av skogkapitalen har man vurdert riktig hogstkvantum pr år til å være 85-90 000 m3

Midt-Norsk Skog- og Tresenter er etablert på Mære. Her er det etablert prosjekt på bruk

av trevirke på nye bruksområder, som for eksempel mer bruk av massivtre i bygninger.

Innherred Skognettverk som ble etablert i 2009 har også et av hovedmålene sine på nye

bruksområder på trevirke, og har blant annet med Midt-Norsk Skog- og Tresenter

arrangert et seminar på bruken av tre i bygninger.

20

4. Generelt om landbruket i Steinkjer

4.1 Jord og skogbruk

Landbruket er en stor og viktig næring i Steinkjer kommune, med stor betydning for

sysselsettingen, både på primærleddet, på sekundærleddet med foredling og på tertiær-

leddet med service og handel. Flere av foredlingsbedriftene av landbruksprodukter ligger

utenfor kommunen. Landbruket i Steinkjer gir med andre ord positive ringvirkninger for

andre kommuner i Trøndelag.

Steinkjer er største landbrukskommune i fylket, både i forhold til jordbruksareal,

melkemengde og avvirkning av trevirke av skurtømmer og massevirke fra skogen. Også

nasjonalt er Steinkjerlandbruket betydelig i omfang, og er nest størst i landet målt i

antall daa dyrka mark, 3. størst i forhold til melkemengde og 15. størst innen avvirkning

fra skogen.

Landbruket kjennetegnes av velstelte gårder og dyktige bønder. Mange bønder har

foretatt store investeringer, og har et godt utbygd og velholdt produksjonsapparat. De

står produksjonsmessig godt rustet for å møte framtida. De fleste av de som bygger ut

foretar også en betydelig produksjonsøkning, noe som har resultert i langt større

arbeidsbehov. Svakere økonomi i produksjonen den siste tiden og til dels store kapital-

kostnader har gitt meget lav arbeidsinntekt. Dette har skapt usikkerhet i hele næringen.

Lysten til å foreta store investeringer er langt mer avdempet, spesielt innen melk og gris.

I de siste 10-årene er det etablert over 40 samdrifter innen melk. Bestemmelsen om at

man kan leie ut melkekvoten har ført til at flere samdrifter er oppløst. I første rekke er

det samdrifter med passiv deltakelse som er blitt oppløst. Det har heller ikke blitt etablert

nye samdrifter de 2 siste årene. Samordning av tilskuddssystemet mellom enkeltbruk og

samdrifter har også ført til mindre interesse for å gå inn i samdrift.

Avvirkningen fra skogbruket var i 2010 på nivå med anslått tilvekst, mens det tidligere

har ligget noe under tilveksten. På grunn av at skogbruksplanene er gamle, de nyeste fra

1990, hefter det usikkerhet med hensyn på hvor stor tilveksten er. Kulturarbeidet, med

planting og rydding av lauv, er ikke fulgt godt nok opp. Her må det gjøres en ekstra

innsats for sikre framtidsskogen.

4.2 Verdiskapning og sysselsetting

En rapport utarbeidet av “Trøndelag Forskning og Utvikling” viser andelen av

verdiskapning og sysselsetting i Nord- og Sør-Trøndelag fordelt mellom grovfôrbasert,

kraftfôrbasert og salgsproduksjon av planteprodukter:

Produksjonsform Andel av

verdiskapning 1)

Andel av sysselsetting

Grovfôrbasert produksjon 76 % 82 %

Kraftfôrbasert produksjon 15 % 10 %

Planteproduksjon i jord- og

hagebruk (salgsproduksjon)

9 % 8 %

Sum 100 % 100 %

1) defineres som det som er igjen til dekning av arbeids- og kapitalinnsats når øvrige innsatsfaktorer er dekket

Steinkjers andel av produksjonen i Nord-Trøndelag er 18,5 % av antall melkekyr, 19 %

av ammekyr, 19 % av storfe, 11,5 % av slaktegris, 30,5 % av verpehøns, 34 % av

slaktekylling, 16 % av kornarealet og 65% av bær, 10 % av grønnsaksarealet. Steinkjers

andel av jordbruksarealet utgjør om lag 18 %. I fylket brukes 35 % av arealet til korn,

mens det i Steinkjer brukes 46 % til korn i 2009. I 2010 er andel kornareal i fylket den

samme, men er i Steinkjer økt 49 %.

Sysselsettingen fordeler seg omtrent likt mellom de ulike produksjonsformene i Steinkjer

sammenliknet med Trøndelagsfylkene. Steinkjer har derimot noe større produksjon på

fjørfe, samt noe lavere produksjon på gris. Så selv om de grovfôrbaserte driftsformene er

dominerende når det gjelder sysselsetting i landbruket i Steinkjer, så er det sannsynlig at

de kraftfôrbasert produksjonene, pga fjørfe, utgjøre en noe større prosentandel av

verdiskapningen sammenliknet med Trøndelagsfylkene. Dette bekreftes av beregninger

av brutto omsetning, jf. kap 4.3.

Verdiskapingen i primærleddet i skognæringen er forholdsvis beskjeden. Det må

imidlertid understrekes at primærskogbruket er råstoffleverandør og slik sett en

forutsetning for skognæringa, som er en stor, viktig og eksportorientert næring i

Trøndelag.

På samme måte utgjør tilleggsnæringer knyttet til landbruket i Steinkjer kommune bare

en liten del av verdiskapingen. De er likevel viktige, og kanskje enda viktigere i framtida.

Dette kan særlig vise seg å bli tilfelle for ”Inn på Tunet-prosjektet.”

22

4.3 Brutto omsetning i landbruket

Beregningene er gjort med basis i oppgaver fra varemottakere og produksjonstilskudds-

søknadene i 2009 og gir uttrykk for bruttoomsetningen (kr) fra landbruket i Steinkjer:

Produkt Verdi på produkt Sum tilskudd Verdi på produkt + tilskudd

Melk 136 006 560 78 913 612 214 920 172

Storfekjøtt 54 225 605 32 059 464 86 285 069

Sau/lam 2 480 017 3 042 541 5 522 558

Gris 45 341 221 2451000 47 792 221

Slaktekylling 78 851 791 3243423 82 095 214

Egg 26 786 166 2250701 29 036 867

Korn 60 924 516 33 010 746 93 935 262

Bær/grønnsaker 22 110 000 1 600 000 23 710 000

Sum primærjordbruket 426 725 876 156 571 487 583 297 363

Skog 25 000 000 25 000 000

Veksthus 3 440 000 3 440 000

Nye næringer 10 000 000 10 000 000

Viltkjøtt - elg/hjort 5 470 860 5 470 860

Sum brutto omsetning 470 636 736 627 208 223

Verdien fra primærjordbruket er på 583 mill kr inkl alle tilskudd. Tas det med uttak av

tømmer, veksthus, verdi av jakt og nye næringer blir samlet brutto omsetning på 627

mill kr. Dette er en økning på ca. 158 mill kr i forhold til beregninger som ble foretatt i

2005. Den største økningen er på fjørfekjøtt med 58 mill kr, på egg med 16 mill kr, på

melk med 38 mill kr og på gris med 11 mill kr. Økningen for fjørfekjøtt, egg og gris

skyldes i hovedsak økning i produsert volum, mens det ellers skriver seg fra økte

produktpriser og økte tilskudd.

Fig. 1: Prosentvis fordeling av Fig 2: Fordeling av tilskudd

brutto omsetning i primærjordbruket (inkl. tilskudd)

Hele 73 % av tilskudd går til grovfôrbasert produksjon, mens bare 5 % til kraftfôrbasert

produksjon. Inntekt fra sistnevnte produksjon hentes i hovedsak fra pris i markedet.

Fordelingen mellom sum verdi på produkt og sum tilskudd er 73 % på produkt og 27 %

53 % 27 %

20 %

Verdi på produkt fra primærjordbruket + tilskudd

Grovforbasertproduksjon

Kraftforbasertproduksjon

Planteproduksjonfor salg

73 %

5 %

22 %

Fordeling av tilskudd

på tilskudd. I 2005 var fordelingen 69 % på produkt og 31 % på tilskudd, men det i 1999

var 65 % på produkt og 35 % på tilskudd. Denne endringen skyldes i hovedsak større

produksjon på kraftforbasert varer.

Fig. 3 Diagrammet viser produsert mengde av kjøtt

og egg i 1999, i 2005 og i 2009.

0

1000000

2000000

3000000

4000000

5000000

1999 2005 2009

K

g

k

j

ø

t

t

Storfekjøtt SaukjøttGriskjøtt FjøfekjøttEgg

Størst produksjonsøkning i perioden

1999 til og med 2009 i Steinkjer har

det vært for fjørfekjøtt. Kg produsert

fjørfekjøtt er i 2009 2,5 ganger større

enn produsert mengde storfekjøtt

samme år.

Også for egg har det vært en

markant produksjonsøkning. Oversikt

over melkeleveransen vises i et eget

diagram under punkt 6.1.3.1

Fig 4 Lokalisering av

husdyrproduksjoner i

Steinkjer

Melk

Sau

Slaktekylling

Egg

Gris

24

5. Rammevilkår

5.1 Naturgitte rammevilkår

Steinkjer har rike naturressurser og gode forutsetninger for jord- og skogproduksjon. Det

er variert landskap med ulik topografi og jordressurser. De beste områdene har gode

naturgitte forhold for lønnsom produksjon av både korn, bær og grønnsaker. De høgt-

liggende områdene egner seg best til gras- og fôrvekster. Videre er det i utmark og fjell-

områder store beiteressurser. Dette er meget i viktige ressurser for jordbruks-

produksjonen.

Årlig middeltemperatur i var i 2008 på 3,2 grad C. Gjennomsnittlig årsnedbør (1961-90)

er på 960 mm. I henhold til Bioforsk Midt-Norge (Landbruksmelding for Trøndelag) har

vekstsesongen økt med 1 måned de siste 50 år. Videre har FN`s klimapanel dokumentert

at klimaet er i endring og at det kan gi ytterligere lengre vekstsesong. Siden klimaet er

den mest begrensende faktor for landbruksproduksjon vil det gi landbruket muligheter

både for å øke planteproduksjon og dyrke mer varmekrevende vekster. Av et totalareal

på 1564 km2 er 152 km2 dyrka mark eller 9,7 %. Skog og landskap anslår at ytterligere

203 km2 er dyrkbart, ca 80 km2 av dette er myr. Produktivt skogareal er på 590 000 daa

eller 30 % av totalarealet. Det meste av dyrka marka ligger under den marine grense.

Leir og siltig leire er den dominerende jordarten.

5.2 Rammebetingelser og virkemidler

5.2.1 Internasjonale rammebetingelser

Landbruket er en regulert næring. Landbrukspolitikken er omfattende og av stor

betydning for den enkelte eiers driftsmessige tilpasning. Internasjonale avtaler og

prosesser legger i økende grad føringer for utformingen av den nasjonale landbruks-

politikken. Utviklingen i retning av en mer åpen verdenshandel på matområdet og økt

internasjonal konkurranse stiller norsk landbruk og næringsmiddelindustri ovenfor store

utfordringer. En eventuell ny WTO-avtale vil blant annet definere sentrale ramme-

betingelser for den framtidige handelen med landbruksvarer. Regelverket for produksjon

og omsetning av mat er også i noen grad styrt av internasjonale avtaler. Dette gjelder

spesielt EØS-avtalen som harmoniserer regelverket innen mattrygghet i EØS-området.

Tilgangen til nok og trygg mat er truet i deler av verden. Verden står overfor en

matkrise, og det er nå nesten en milliard sultende i verden. I 2050 kan det være ni

milliarder mennesker på jorda. For å dekke den økte etterspørselen etter mat må den

globale matproduksjonen, i følge FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO),

fordobles i løpet av 40 år.

5.2.2 Nasjonal politikk

Norge har i dag nasjonal handlefrihet til å føre en egen landbruks- og matpolitikk.

Landbruket er en næring som i stor grad jobber under rammebetingelser som settes av

staten, dermed blir næringen avhengig av hvilken landbrukspolitikk som til enhver tid

føres. I tillegg til den nasjonale politikken ser en at internasjonale avtaler som EØS og

WTO påvirker rammebetingelsene i økende grad. Man kan si at landbruket har en

kontrakt med samfunnet der landbruket skal levere:

• verdiskaping og arbeidsplasser

• trygg mat

• levende bygder

• kulturlandskap

Samfunnet gir rammer gjennom tollvern, budsjettoverføringer, lovverk og andre

virkemidler som bidrar til stabilitet. Det finnes en rekke virkemidler i landbruksnæringen

som administreres både av staten, fylkesmannen og kommunen. Nedenfor kommer en

kort oversikt over virkemidlene og rammebetingelsene i landbruket, i vedlegg 3 finnes en

detaljert oversikt over de enkelte rammebetingelsene og virkemidlene og hvordan disse

praktiseres i Steinkjer.

5.2.2.1 Rammebetingelser og virkemidler

Nasjonale

• Stortingsmelding nr 19

• Stortingsmelding nr 17

• Soria Moria II –erklæringen

Regionale

• Fylkesmannens Landbruksavdeling

• Fylkeskommunen

• Innovasjon Norge – BU-tilskudd

• Jordbruksforhandlingene

• Nasjonalt og regionalt

miljøprogram

• Innherredsprogrammet

• Skognæringen i Trøndelag

26

5.2.2.1.1 Kommunale

Juridiske virkemidler:

• Konsesjonsloven

• Jordloven

• Skogbruksloven

• Odelsloven

• Plan - og bygningsloven

Økonomiske virkemidler:

• Produksjonstilskudd

• Spesielle miljøtiltak i landbruket

(SMIL)

5.2.3 Praktisering av virkemidlene i Steinkjer

5.2.3.1 Juridiske virkemidler – de viktigste lovene

Konsesjonsloven:

Formålet med loven er oppnå et effektivt vern av landbrukets produksjonsarealer samt et

eier- og bruksforhold som er mest gagnlig for samfunnet ved omsetning av fast

eiendom.Konsesjonbehandlingen skal legge særlig vekt på:

Om erverver vil bosette seg der

Om han/hun er skikket til å drive eiendommen

Om erverver er skikket til å drive eiendommen

Steinkjer har ført en forholdsvis liberal politikk i forhold til sammenslåing av gårdsbruk.

Alle søknader om kjøp av tilleggsjord gjennom kjøp av naboeiendom er godkjent.

Kommunen behandler i gjennomsnitt 4- 5 slike søknader i året (2005-2010). Dette vil

redusere antall landbrukseiendommer i kommunen, men samtidig styrke ressurs-

grunnlaget på gjenværende bruk og gjøre landbruket mer robust. Det registreres at

nabokommuner har en langt mer restriktiv politikk vedrørende sammenslåing av

gårdsbruk. Det registreres at de driftsmessige ulempene med hensyn til avstander i

enkelte tilfeller kan bli mer problematiske enn man i utgangspunktet tenkte seg. Ingen

søknader er avvist på grunn av for høy pris.

• Motorferdselloven

• Viltloven

• Laks – og innlandsfiskeloven

• Naturmangfoldloven

• Friluftsloven

• Tilskudd til nærings – og miljøtiltak i

skogbruket (NMSK)

• Viltfondet

Om ervervet gir en driftsmessig god løsning og ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvaltning og landskap

Om prisen gir en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling

Jordloven:

Formålet med loven er å legge forholdene til rette slik at arealressussene (jord, skog og

fjell) blir brukt på en måte som er mest gagnlig for samfunnet og landbruket.

Det føres en restriktiv jordvernpolitikk i Steinkjer. Omdisponering av dyrka og dyrkbare

arealer skjer i hovedsak i forbindelse med veiutbygging. Bare unntaksvis er produktive

arealer tatt til boligformål. Ved sammenslåing av gårdsbruk gis det mulighet til å fradele

husene på gården som ervervet som tilleggsareal. For å gjøre slike gårdstun mer

attraktive som bosted, godkjennes i en del tilfeller fradeling av noe større areal enn selve

gårdstunet. Målet er at gårdstunet ikke blir stående tomt og forfalle, men ervervet av

ressurssterke kjøpere som tilfører bygdesamfunnet positive ting.

Skogbruksloven:

Formålet med loven er å få til en aktiv lokal og nasjonal verdiskaping gjennom en

bærekraftig forvaltning av skogressursene. Det biologiske mangfoldet skal sikres, en skal

ta hensyn til landskapet, friluftslivet og kulturverdiene i skogen.

Areal som avvirkes skal tilplantes innen det har gått 3 år. Unntaket er omdisponering til

annet formål. Tilplanting og oppfølging av kulturtiltak er viktig for å sikre framtidsskogen.

For å få økt fokus på kulturarbeid i skogen er i over flere år gjennomført intensiv

veiledning ovenfor skogeierne. Gjennom ekstern finansiering har det vært økonomi til å

engasjert ekstra personell til å utføre arbeidet. Tilbakemeldingene har vært gode og slik

oppsøkende virksomhet har gitt god effekt i form av økt aktivitet fra de skogeierne som

er blitt oppsøkt.

Motorferdselsloven:

Formålet med loven er ut fra et samfunnsmessig helhetssyn å regulere motorferdselen i

utmark og i vassdrag på en slik måte at en verner om naturmiljøet og fremmer trivselen.

§ 3 fastslår at: I utmark og vassdrag er motorferdsel ikke tillatt med mindre annet følger

av denne lov eller vedtak med hjemmel i loven. Loven tar imidlertid ikke sikte på å

hindre nødvendig ferdsel til anerkjente nytteformål. Motorferdselen skal imidlertid

begrenses til et minimum. Regelverket er utformet slik at de transporter som er tillatt,

foregår med minst mulig skade og ulempe.

Regelverket består av “Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag” (motorferdselsloven),

“Forskrift om bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag” (forskrift om bruk

av motorkjøretøyer), rundskriv T-1/96, rundskriv T-6/09, Kommunale retningslinjer for

Kommunal forskrift til lov om motorferdsel i utmark og vassdrag (omfatter i hovedsak

båt og helikopter), Steinkjer kommune for behandling av søknader som er hjemlet i

28

forskriftens § 5. Steinkjer kommune har en solid, gjennomtenkt og veletablert

saksbehandlingspraksis på motorferdsel i utmark. Praksisen er relativt lik i kommunene

på Innherred.

Retningslinjene som ble vedtatt i hovedutvalg teknisk, miljø og naturforvaltning

09.12.08, gir en klar pekepinn på at kommunen ønsker en godt utbygd leiekjørerordning

som dekker det største behovet for bruk av snøskuter på snøføre til transport av

materiell, slik at det foregår minst mulig barmarkskjøring. Leiekjørerordningen er

velfungerende. Det er også med snøskuter det meste av handikaptransporten foregår.

Steinkjer har praktisert en liberal snøskuterpolitikk for handikappede.

Det meste av saksbehandlingen av motorferdselsregelverket skjer administrativt. § 6 i

forskriften (som i de fleste tilfeller betyr bruk av ATV), reguleres strengt av regelverket,

og skal behandles politisk. Det er ikke tillatt etter regelverket å kjøre fritt med ATV,

hverken på snøføre eller på barmark. Det er særdeles viktig at disse sakene behandles

etter hva ulike typer barmarksdekke tåler, og at grensene forutsigbare, siden vedtakene,

spesielt i klagesakene, danner presidens for seinere saksbehandling.

5.2.3.2 Økonomiske virkemidler

Årlig produksjonstilskudd:

Tilskuddet utbetales 2 ganger pr år etter søknad, og omfatter:

Tilskudd på dyr – søkes pr 20. januar og 20. august

Tilskudd på areal – areal og kulturlandskapstilskudd – søkes pr 20. august

Regional miljøprogram (RMP) – søkes pr 20. august.

Tilskuddet er rettighetsbasert, det vil si at hvis man oppfyller kriteriene har man krav på

tilskudd. Det gjøres en aktiv innsats fra enhet landbruk slik at gårdbrukerne oppnår de

tilskudd som de har rettmessig krav på.

Egen retningslinjer og tiltaksstrategier utarbeides hvert år. Dette gjøres i samarbeid

faglaga og godkjennes av hovedutvalget. Tilskuddet er ikke rettighetsbasert, men gode

søknader kan bli innvilget tilskudd. Det gjøres en aktiv markedsføring av ordningen.

SMIL (spesielle miljøtiltak i jordbruket):

Det kan gis tilskudd til miljøtiltak innen kulturlandskap og forurensning. Kulturlandskaps-

tiltak har vært prioritert, men vil framover fokusere mer på tiltak for å hindre

forurensning.

NMSK (nærings- og miljøtiltak i skogbruket):

Kommunen har delegert myndighet til å innvilge tilskudd til planting og ungskogpleie. Det

er lagt stor vekt på å øke aktiviteten innen skogkultur, med en strategisk bruk av NMSK-

midlene. Øvrige tiltak, for eksempel skogsvegbygging og drift i vanskelig terreng, foretar

kommunen innstilling og oversender til fylkesmannen.

I 2003-2005 opphørte tilskudd til planting og ungskogpleie, og medførte at aktiviteten

innen skogkultur ble drastisk redusert. I 2006 ble tilskuddet gjeninnført, men aktiviteten

er fortsatt ikke på samme nivå som før 2003. I tillegg har det vært en økende trend til en

mer kortsiktig tenkning i skogbruket. Skogbrukeren ønsker selv å høste gevinsten av det

han sår, og nyplanting blir derfor ikke prioritert i samme grad som før. Tilskudds-

ordningen for nyplanting og ungskogpleie har også vært lavere enn for beite, dette har

ført til en økt omdisponering av høyproduktivt skogareal til beite. Utviklingen av

tilskuddsordningen for planting og ungskogpleie er derfor avgjørende for om vi klarer å

plante nok skog og stelle skogen nok til at vi i framtida kan opprettholde avvirkningen

slik den er i dag.

30

6. Viktige faktorer som kan påvirke utviklingen av landbruket

fram mot 2020

6.1 Teknologisk utvikling

Utvikling og bruk av ny teknikk har vært førende for utviklinga i landbruket, og har ført

Steinkjerlandbruket inn i industrilandbruket. Teknologiske nyvinninger blir tatt i bruk når

dette gjør arbeidsoppgavene letter og raskere å utføre, gjerne før det er bedrifts-

økonomisk fordelaktige. Den teknologiske utviklinga har ført til en produktivitetsøkning

og strukturendring i landbruket. Samfunnet forøvrig har tjent mest på dette gjennom

billigere produksjon av matvarer. Om dette er udelt positivt for landbruket og bøndene er

usikkert. Det har vært lite fokus i idustrialiserings- og effektiviseringsdebatten om hvor

grensen for sammenslåing av bruk og industrialisering går.

I Steinkjer har det blitt investert i 28 melkeroboter de siste 5 årene, og ytterligere 4

melkeroboter er planlagt. En tredel av melkerobotene står på enkeltbruk mens to tre-

deler i samdrift. 64 kvoter blir produsert ved hjelp av melkerobot. I kraftforkrevende

produksjoner er fôring og håndtering av produkter mekanisert. Dette har ført til økt

produksjon av egg og kylling. I kornproduksjon er det oftere samarbeid mellom brukere

om redskap og en stor skurtresker. Kornmottak og tørkekapasitet ved Steinkjer kornsilo

er økt slik at de i innhøstingsperioden kan ta hånd om større mengder korn enn tidligere.

Utviklingen fører til at det blir tatt i bruk stadig større og tyngre maskiner som fører til

jordpakking og redusert avling. Færre og større driftsenheter kan gi lengre transport-

avstander og som igjen gir stordriftsulemper. Det man vinner ved å bruke rasjonelle

maskiner ute på jorda, kan tapes når transportavstandene mellom skiftene blir for store.

Eksempler på dette kan man finne for store samdrifter hvor kostnadene ved transport av

husdyrgjødsel og fôr blir høge.

6.2 Utviklinga i varehandelen

Foredling og omsetning av landbruksvarer foretas både av private aktører og av

landbrukssamvirke. Landbrukssamvirke er langt den største aktøren og har også ansvar

for markedsreguleringen. Samvirket er imidlertid sterkt utfordret og taper årlig

markedsandeler til private aktører, spesielt innen kjøtt og egg har private overtatt større

del av volumet. Dette kan gjøre det vanskelig for landbrukssamvirke å være en effektiv

markedsregulator. Denne utviklingen kan også true utkantjordbruket gjennom at det blir

vanskelig å opprettholde fraktutjevningen som samvirke har etablert.

Omsetningsleddet ut til forbrukeren kontrolleres av 4 store kjeder, de har over 99 % av

volumet. Matmaktutredningen som ble presentert i mai 2011 peker på at kjedene har

meget stor makt i forhold til både pris på varene og på vareutvalg. For

småskalaprodusenter er det både vanskelig å komme inn i butikkene samt oppnå en god

hyllepallasering av sine varer.

6.3 Bosetting

Andelen av aktive bønder går ned, og vil på sikt utgjøre en liten del av befolkningen i

bygdene. Denne utviklingen ser ut til å ha skutt fart de siste årene. Siden 1950 har det

blitt nedlagt 150 gårdsbruk over 20 daa i Steinkjer. De siste 5 årene har det blitt nedlagt

30 slike bruk. Jord- og skogbruksarealene på brukene er fradelt og solgt som

tilleggsareal til nabobruk og tun-området omdefinert til boligeiendom.

Et livskraftig bygdesamfunn er avhengig av at bosettingen opprettholdes. Bygda må

være attraktiv for flere enn bare de aktive bøndene. Viktige bidrag for å skape bolyst er

blant anna attraktive bosted (fin beliggenhet i terrenget og romslig tomter), velholdt

kulturlandskap, gode service- og kulturtilbud, god infrastruktur (busstilgang,

internetttilknytning, gang og sykkelveger osv).

Hensyn til bosetting bør også vektlegges sterkt ved fradeling av gårdstun. Dersom

tomtarealet er riktig utformet og det følger med 3-4 daa dyrket mark utover selve

gårdstunet, vil eiendommen ha større sannsynlighet for å tiltrekke seg flere potensielle

og ressurssterke kjøpere. Gårdstun som deles fra har gjerne hatt lavt vedlikehold de

siste årene, og i enkelte tilfeller har husene blitt stående tomme i lengre perioder. Økes

derimot tomta gir dette større mulighet for å dyrke interesser og hobbyer av mer

plasskrevende karakter, for eksempel hestehold, og vil tiltrekke seg kjøpere som vil

kunne være viktige ressurspersoner i bygda.

32

Det er driveplikt for dyrket mark som legges til tunområdet. Kan man ikke drive arealet

selv, må det leies ut til naboene. Steinkjer har ved politisk vedtak bestemt alle hus som

utgjør tunet må deles fra som en enhet. Driftsbygningen og andre uthus kan selvsagt

leies ut. Det er viktig at alle gårdsbruk og tunområder som er fradelt er bebodd, og det

skal derfor foretas en kartlegging av ubebodde gårdsbruk/gårdsbruk ikke i drift

6.4 Inntektsutvikling i landbruket sammenligna med andre næringer.

Inntektene i landbruket er lave sammenholdt med andre grupper i samfunnet. De siste

10 årene har jordbruket, hatt en sterk kostnadsøkning (spesielt på gjødsel og fôrråvarer)

mens inntektene periodevis har stagnert. Dette gjelder for hele landet. Det er særlig sau-

Fig 5 Familiens arbeidsfortjeneste pr årsverk i ulike

Driftsformer i Trøndelag 1997-2007. Kilde: NILF

Opptrappingsvedtaket i Stortinget for over 30 år siden pekte på mulighetene for at

bønder og industriarbeidere skulle likestilles når det gjaldt lønnsinntekter. Dette har ikke

slått til, jf fig 6. Samtidig har vi nå i mange år hatt en god utvikling i det samla

arbeidsmarkedet. Dette gjelder også Steinkjer, og er kombinert med lavt rentenivå og

god reallønns-utvikling for andre enn bøndene. Arbeid utenom bruket betyr mer og mer

for Trønderbonden. Figur 7 viser at driftsoverskuddet i ordbruket sank fra om lag 60

prosent av samla inntekt på bruka i 1995, til om lag 40 prosent i 2007. I samme periode

økte andelen lønns-inntekter fra 20 prosent til nær 40 prosent. Dette vil isolert sett føre

Målsetting: Utvikle en ny bygdepolitikk med fokus på økt bosetting på bygdene. Alle gårdsbruk, både store og små, samt fradelte

gårdstun skal være bebodd som helårsbolig.

Tiltak:

↗ Ivareta bosettingshensynet ved fradeling av gårdstun. Gårdstunet skal gjøres til en attraktiv boplass. Fradeling av 3-4 daa

dyrka mark sammen med selve tunet kan være riktig arealforvaltning.

↗ Aktiv oppfølging av boplikt

og storfekjøttprodusentene samt melke-

produsentene som har et lavt inntekts-

nivå. Lanbruksmeldinga for Trøndelag for

2010, viser noe av dette ved å

sammenlikne arbeidsfortjenesten pr

årsverk i ulike driftsformer i Trøndelag

1997-2007:

til en sterkere avskalling fra landbruket i Steinkjer, og er nok den viktigste enkeltfaktoren

som gjør at ungdom vegrer seg for å gå inn i bondeyrket.

Fig 6 Lønnsutvikling for ulike yrker Trøndelag Fig 7 Prosentvis fordeling av sum inntekt,

1995-2007. Kilde: NILF nominelle kroner. Kilde: NILF

6.5 Produksjonsvolum og struktur

Strukturendringene i landbruket i Trøndelag har som tidligere nevnt vært omfattende.

Volumproduksjonen innenfor landbruket i Trøndelag har økt med 80 % de siste 50 årene,

på tross av at antall driftsenheter har gått ned. Arbeidsinnsatsen har gått ned 75 % i

samme periode.

I Steinkjer har volumproduksjonen holdt seg på samme nivå eller økt i perioden 1995 til

2009, avhengig av type produksjon.jf kap 7.

Innen salgsproduksjon av planteprodukter og husdyrholdet, unntatt fjørfe, er antall

produsenter sterkt redusert. Strukturendringen har vært jevn gjennom hele perioden, og

i dag er hele grender/områder uten husdyr, jf fig 3 kap 4.3.

Det forventes at innbyggertallet i Norge vil øke med 20 % innen 2030, det vil si med 1 %

hvert år. Matbehovet vil øke tilsvarende. Det bør derfor være et mål for

Steinkjerlandbruket å opprettholde eller øke sin markedsandel. Jordbruksproduksjonen

må økes i takt med befolkningsøkningen. Det antas at for melke og flere planteprodukter

kan økningen tas gjennom økt avdrått/økt avling pr enhet. For andre dyreslag må antall

dyreenheter økes. Man antar at strukturendringen vil fortsette, både teknologiske

nyvinninger og tilgang på bedre plante- og dyrematerialer tilsier det. Det vurderes

imidlertid som uheldig at strukturen endres for raskt, det også er en nedre grense for

antall produsenter.

34

6.6 Rekruttering

I løpet av 10 år vil ca 100 stk slutte i næringa og nye vil komme til. Det er i dag 560

primærprodusenter i Steinkjer, hvorav 330 driver med husdyr. Avgangen er antatt størst

for de med husdyr, dvs ca 70-80 stk. De nye som kommer til vil fortsatt kjøpe

eiendommen fra sine foreldre, hvilket betyr at det fortsatt blir lite rekruttering utenfra.

Det avgjørende spørsmålet blir derfor om de gjør det for å fortsette som bønder eller om

de gjør det for å ha gården som bosted og ha et yrke utenom. Det siste vil bli det mest

vanlige i det neste 10-året, og da med gårdsdrifta som attåtnæring.

Det har vært en trend at den nye brukeren på små til middels store melkebruk har lagt

ned melkeproduksjonen, og heller gått over til produksjon av okser i det eksisterende

fjøset. Etter en stund har dette blitt avviklet fordi det er enklere å bare dyrke korn. Etter

dette er veien kort til å leie en entreprenør til å gjøre våronn, sprøyting og tresking.

Det er naturlig å anta at hovedtyngden av sysselsettingen for Steinkjerlandbruket vil

være storfehold. En eventuell manglende rekruttering til storfenæringa vil prege

rekrutteringen til hele landbruket i Steinkjer.

Omsetning av fint beliggende gårdsbruk i frie markedet de siste 4 – 5 år har gitt tildels

svært høge priser. Disse eiendommene er blitt overtatt av personer i godt voksen alder

og med god økonomi. Hovedmotivet for ervervet kan ofte være bostedfunksjon. Yngre

folk uten særlig egenkapital vil sjelden nå opp ved slike overdragelser. Man kan se

konturene av en todeling av eierforhold for gårdsbruk:

Målsetting: Utvikle en ny bygdepolitikk med fokus på økt verdiskapning. Steinkjer skal beholde sin posisjon som en viktig og sterk

landbrukskommune. Steinkjer skal beholde sin nåværende markedsandel gjennom produksjonsøkning lik 1 % hvert år.

Tiltak:

↗ Tilby gratis driftsplanlegging.

↗ Være pådriver i arbeidet med å øke produksjonsomfanget

↗ Gjennomføre utviklingssamtaler med alle melkeprodusentene

↗ Videreføre utviklingssamtaler for øvrige gårdbrukere

↗ Arbeide for gjeninnføring av grøftetilskuddet

1. Landbrukseiendommer med attraktiv beliggenhet som bosted overtas av noen som baserer

seg på enklere driftsopplegg i kombinasjon med jobb utenom gården.

2. Husdyrproduksjonen kanaliseres til andre gårdsbruk.

Fig 8 Alder på gårdbrukere med melkekvoter, gruppert i 5 års intervall.

Diagrammet viser alderssammensetningen på melkeprodusentene, inndelt i intervall på 5

år. I løpet av en 10-årsperiode må man regne med at minst 40 vil avslutte sin karriere

på grunn av alder.

6.7 Likestilling og mangfold

Tjenesteenhet landbruk har nettopp startet et to-årig nasjonalt pilotprosjekt for å

stimulere til økt likestilling og mangfold i landbruket. Prosjektet skal ivareta mål om økt

toleranse, alternativ bruk av ressurser i landbruket, tilleggsnæringer, kulturlandskaps-

verdier og biologisk mangfold. Formålet med denne aktiviteten er å utvikle en mangfoldig

bruksstruktur og produksjon, innovasjon og nyskaping, samt utviklingsorienterte

fagmiljø. Erfaringene fra prosjektvirksomheten skal dessuten videreformidles til andre

norske kommuner, som ønsker å sette likestilling og mangfold på dagsorden. Forventede

virkninger av prosjektet vil være:

Større likestilling og mangfold i Steinkjerlandbruket med tanke på eierskap og

rekruttering, produksjoner og driftsformer, bedre samhandling mm.

Økt alternativ bruk av grunneiernes og bygdesamfunnenes ressurser (arealer,

produksjonsapparat, bygningsmasse og menneskelige ressurser)

Økt bevissthet omkring det multifunksjonelle landbrukets betydning for

Steinkjersamfunnet (kommunal landbruksforvaltning, rådgivingsapparatet,

næringsdrivende innen landbruket og kommunens øvrige innbyggere)

Økt kunnskapsgrunnlag om kjønn- og likestilling i landbruket som utgangspunkt

for politikkutforming

Deltakerne i prosjektet har deltatt i utarbeidelsen av denne landbruksplanen.

0

10

20

30

40

50

25 år 35 år 45 år 55 år 65 år 75 år

Antall gårdbrukere

Målsetting: Arbeide for økt fokus på likestilling og mangfold i Steinkjerlandbruket

Tiltak: Gjennomføre og evaluere prosjektet “Likestilling og mangfold i Steinkjerlandbruket”

36

6.8 Økologisk produksjon

Areal med økologisk jordbruksproduksjon har økt med 133 % siden 2002 (jf fig 9), og er

nå nesten 13 400 daa. Dette utgjør 8,4 % av det totale jordbruksarealet i Steinkjer.

Fig 9 Diagrammet viser arealet av ulike økologiske produksjoner.

daa korn og 5800 daa eng. I 2010 var det bare 6 daa som ble benyttet til potet og 1 daa

til grønnsaker. Praktisk talt hele arealet brukes til produksjon av planter som må

videreforedles gjennom husdyra. Det har vært en markant økning fra 2002 til 2003 samt

og fra 2007 til 2008 i mengden økologisk produksjon.

Det har vært en jevn økning i antall brukere som har lagt om arealene til økologisk

produksjon. Antall melkeprodusenter som driver økologisk har ligget på samme nivå

siden 2003. Det er i dag 7 stk som produserer økomelk. Gjennomsnittsbesetningen i

2010 var 32 kyr.

Fig 10 Utvikling av antall produsenter for ulike produksjoner

Det produseres i dag økologiskprodusert melk- og kjøttprodukter utover det markedet tar

i mot. Deler av produksjonen, spesielt på melk og storfekjøtt, selges derfor som

Målsettingen i gjeldende

kommunedelplan er at 10 % skal

være omlagt til økologisk innen

2010. Den nasjonale målsettingen

er at 15 % av arealet skal nyttes

til økologisk produksjon innen

2015.

Det meste av arealet nyttes til

korn og eng med henholdsvis 6300

konvensjonelt produsert vare. Nye økoprodusenter på melk og storfekjøtt får av den

grunn ikke ekstra betaling for produktet, i motsetning til de som ble etablert på et

tidligere tidspunkt.

Markedssituasjonen for økologisk korn er annerledes. 50 % av det totale forbruket må

importeres. Dette innebærer transport av store mengder korn over lange avstander, det

er ikke forenelig med den økologiske tankegangen. Dette blir også dratt frem som et

ankepunkt blant motstandere av økologisk landbruk. Økologisk kornproduksjon må økes.

Dette gir Steinkjer mulighet til å øke sitt økologiske areal på tross av dårlig markeds-

situasjon for husdyrproduktene. På bakgrunn av dette har Steinkjer deltatt sammen med

resten av Innherredskommunene og Norsk landbruksrådgiving i et prosjekt

“Økosamarbeid” med formål å øke den økologiske kornproduksjonen.

Hovedutfordringene ved økologisk kornproduksjon er ugrasbekjempelse og riktig

næringsbalanse. Et viktig tiltak i denne sammenheng er godt vekstskifte. Produsenter

med ensidig kornproduksjon kan oppnå vekstskifte gjennom samarbeid med

husdyrprodusenter.

Avlingsnivået på økologisk drevet arealer ligger vanligvis noe under det som oppnås ved

konvensjonell produksjon. Dette må kompenseres med større areal. Viktige

forutsetninger for å lykkes og som Steinkjer landbruket har:

-tilstrekkelig areal

-jord med god næringsbalanse

-god tilgang på husdyrgjødsel

Gjeldende plan har ikke har nådd målsetningen om at 10 % av arealet skal ha økologisk

produksjon. Med Steinkjerlandbrukets gode forutsetninger anses det som realistisk å nå

det nasjonale målet om at 15 % av arealet skal være omlagt til økologisk produksjon

innen 2015.

Målsetting: Innen 2015 skal 15 % av jordbruksarealet ha økologisk produksjon.

Tiltak:

Kommunen skal være pådriver for omlegging til økologisk produksjon

Være medarrangør av årlig økoseminar.

Markedsføre Norsk landbruksrådgivnings tilbud om gratis førsterådgivning i økologisk jordbruk

38

6.9 Kompetanse

Steinkjer kommune har to utdanningsinstitusjoner innen landbruksfag, Mære

landbruksskole og HINT (Høgskolen i Nord-Trøndelag). Mære er en videregående skole

som tilbyr undervisning på studieretning naturbruk. Skolen har i dag ca. 160 elever og

80 ansatte. HINT tilbyr undervisning i flere landbruksrelaterte fagområder på

høgskolenivå, bla husdyrfag, natur- og utmarksforvaltning og grønn næringsutvikling.

Både Mære og HINT mangler derimot rein skogbruksutdanning. HINT har i dag 178

elever og 20 ansatte knyttet til sine landbruksfag.

Trøndelag Forskning og Utvikling AS er et regionalt forskningsinstitutt som arbeider med

forskning og utvikling blant annet innen landbruk, opplevelsesnæringer og regional

utvikling. Selskapet har 25 ansatte, de aller fleste plassert i Steinkjer, men også noen i

Trondheim.

Det er flere aktører som tilbyr kurs og rådgivning for landbruksnæringa i kommunen.

Landbrukets rådgivningstjenester kan grovt deles inn i tre grupper: den bondeeide, den

offentlige og andre aktører. Det offentlige har over tid trukket seg mer tilbake som

rådgivningsaktør til fordel for næringens eget tjenesteapparat. Særlig

samvirkebedriftene i landbruket driver rådgivning som en integrert del av sin

organisasjonsvirksomhet, og representerer en betydelig kapasitet og produksjonsfaglig

kompetanse innenfor sine sektorer.

I en tid der landbruket skal møte utfordringer blant annet knyttet til økonomi, teknologi,

klima, miljø og økt matproduksjon, er antallet som utdanner seg innen landbruksfag

betydelig redusert. Viktige primærnæringsfag mangler søkere, og kompetansemiljø står i

fare for å bygges ned. Dette står i kontrast til gjeldende landbrukspolitikk som slår fast

at langsiktig satsing på forskning og kompetansebygging skal sikre norsk landbruk den

faglige kompetansen som kreves for næringsutvikling og konkurransedyktig produksjon.

Betydningen av utdanning og kompetanse for næringas framtid er også noe som blir

understreket av Landbruks og Matdepartementet i prosessen rundt utarbeidelse av den

nye landbruksmeldinga. Det er god grunn til å tro at svakere økonomi i næringa i det

siste har gitt seg utslag i lavere søkning til landbruksfag både på videregående og

høyskolenivå, og at dette vil bedre seg hvis lønnsnivået i landbruket øker.

I motsetning til f.eks våre naboland Danmark og Finland, er det her i Norge i dag ingen

formelle krav til utdanning eller kompetanse for de som ønsker å drive gårdsbruk.

Konsesjonsloven stiller krav om at den som overtar landbrukseiendom skal være skikket,

men dagens praksis tilsier at det skal svært mye til før noen anses uskikket.

Sett i lys av at Steinkjer ligger i et av Norges tyngste landbruksområder, er det naturlig

at det i dette området også i framtida skal være mange tilbydere og brukere av

landbrukskompetanse. For fortsatt å være i fremste rekke i produksjon av

landbruksprodukter i årene som kommer, er det viktig at næringa er bevisst på behovet

for grunnutdanning, etterutdanning og kompetanseheving, og at utdanningstilbudet

tilpasses strukturendringene i landbruket. For å nå dette målet er det veldig viktig at

kompetansetilbyderne hele tiden er i forkant av utviklingen slik at de kan overføre ny og

bedre kompetanse til næringen. Det å ha sterke, synlige, oppdaterte og framsynte

utdanningsmiljøer vil bli viktig framover. Det er nødvendig at utdanningsmiljøene i større

grad enn tidligere fremstår som det naturlige prioriterte førstevalg blant ungdom som er

utdanningssøkende.

6.10 Kulturlandskap og kulturminne

Steinkjer har et vakkert, åpent og velholdt kulturlandskap. Landskapet er et resultat av

aktiv og variert jordbruksdrift gjennom generasjoner. Gårdsbebyggelsen med det

karakteristiske trøndertunet, dyrkajord og beitearealer er viktige element i

kulturlandskapet. Strukturendringene vil medføre at konsentrasjonen av beitedyr vil

fortsette å minke. Beitearealer i deler av kommunen vil bli liggende ubrukt og etter hvert

gro igjen. Dette vil endre landskapsbildet i negativ retning.

Steinkjer kommune er på 7. plass i landssammenheng i antall kulturminner. Det er i alt

registrert 1200 kulturminner i kommunen. Videre kan Steinkjer vise til et kulturmiljø og

matkultur med særpreg. Dette har til sammen en stor egenverdi og er en viktig faktor

ved satsing på tilleggsnæring.

Det blir en viktig utfordring å ivareta kultur- og miljøverdiene landbruket nå når

strukturendringene er så store, og færre skal drive store areal. Dette åpner for en rekke

Målsetting: Grunnutdanning, videreutdanning og rådgivning innen landbruk i Steinkjer bør være ledende på sine fagfelt i landet.

Det er naturlig at det legges nasjonale oppgaver til fagmiljøene i Steinkjer.

Tiltak: Steinkjer kommune ønsker å styrke og støtte landbrukskompetansen gjennom å:

Være arrangør eller medarrangør av kurs og informasjonsmøter

drive oppsøkende virksomhet på skog

Formidle kontakt opp mot kompetansemiljøene ved behov

Initiere og/eller drive prosjekt som munner ut i kompetansebygging

Øke egen kompetanse i administrasjonen og blant de folkevalgte

Ta initiativ til å etablere et eget landbruksnettverk opp mot kompetansemiljøene

40

fradelingssaker. Trønderlåna er et grunnelement i den tradisjonelle trønderske

gårdsbebyggelsen. Ved nybygging, tilbygging og rehabilitering på gårdstun der det finnes

representative trønderlån, skal det tas tilbørlig hensyn slik at viktige karaktertrekk ikke

går tapt. Dette er nedfelt i kommunens arealdel. Det kan også gis tilskudd gjennom SMIL

ordningen til utvendig restaurering av trønderlån.

6.11 Miljø: forurensning, klima og energi

6.11.1 Landbruksforurensning.

I henhold til “Forskrift om rammer for vannforvaltning” (Vannforskriften), som trådte i

kraft 01.01.2007, skal det med noen unntak for vannforekomster med store fysiske

inngrep, oppnås god økologisk tilstand i alle vannforekomster i kommunen innen

utgangen av 2020. Lanbruksforurensning er sammen med forurensning fra avløp blant de

viktigste utfordringene i forhold til håndhevingen av “Vannforskriften” i kommunen.

En lokal tiltaksanalyse for vannområde Inn-Trøndelag skal foreligge i løpet av 2013.

Denne utarbeides av Vannområde Inn-Trøndelag. Et forslag til forvaltningsplan m/

tiltaksplan for hele Vannregion Trøndelag skal foreligge i 2014. Planen utarbeides av

Vannregionutvalget og vedtas av fylkestinget i 2015. Som en del av dette arbeidet skal

kommunen de tre neste årene bidra i karakteriserings og klassifiseringsarbeidet som nå

gjennomføres i samarbeid med fylkesmannen og fylkeskommunen, samt delta aktivt i

utarbeidelsen av tiltaksanalysen gjennom vannområde Inn-Trøndelag. Steinkjer

kommune har også akseptert ledervervet i Inn-Trøndelag vannområde. Dette innebærer

blant annet at Steinkjer kommunen skal ha oversikt over egen problematikk knyttet til

vannforekomstene, og vurdere tiltak som er hensiktsmessige og nødvendige å

gjennomføre i denne sammenheng samt lede 7 andre kommuner i dette arbeide.

Vannforskriften forutsetter en nedbørfeltorientert og helhetlig forvaltning av vann og

vassdrag. Ulike påvirkningsfaktorer vil i større grad måtte ses i sammenheng.

Målsetting:

↗ Ivareta kulturminner og kulturmiljø.

↗ Opprettholde et åpent, variert og velholdt kulturlandskap.

Tiltak:

↗ Gjennomføre og følge opp kulturminneplan.

↗ Ivareta Trøndertunet gjennom saksbehandlingen i tråd med kommuneplanens arealdel.

↗ Gi SMIL midler til utvendig restaurering av Trønderlån.

↗ Gi SMIL midler til gjenåpning av gamle innmarksbeiter.

Kommunen skal i sitt arbeid medvirke til at målene for vannforekomsten nås på tvers av

ulike saksfelt. Dette krever en bevisst samording av arbeidet mellom enheter/avdelinger/

andre offentlige etater/private aktører samt bevisst drift av prosessen internt. I tillegg

krever det at kommunen besitter nødvendig kompetanse og erfaring på feltet, noe den

gjør. Dette har ført til at kommunen har fått henvendelse fra Vannregionmyndigheten om

å drive prosessen i Vannområdet Inn-Trøndelag. Det er forventet at følgende

landbruksforurensning vil få hovedfokus:

Arealavrenning fra dyrket mark (inkl. hydrotekniske anlegg: bekker i lukkede rør

+ kulverter)

Punktutslipp (gjødsel, silosaft, melkeromsavløp, separatavløp, vann fra

vaskeplass)

Avfall (villfyllinger og oppsamling av plast)

Arealavrenning regnes som en av de alvorligste forurensningene fra jordbruket, og fører

til at næringsstoffer (nitrogen og fosfor) tapes fra jorda og tilføres resipienten. Kvaliteten

på dyrkajorda reduseres, og de økte konsentrasjonene av næringsstoffer i resipienten gir

gjerne algeoppblomstring og oksygenmangel. Arealavrenning henger nøye sammen med

driftsformene i jordbruket, jordtype og klimavariasjoner. Moderne driftsformer i

jordbruket har ført til større avrenning fra dyrka mark enn tidligere. Ved bakkeplanering

og lukking av bekker fjernes naturlige hindringer som dalsøkk og kantvegetasjon. Særlig

i leirjordsområder gjør planering jorden mer utsatt for vær og vind og bringer mye av

undergrunnsjorden opp til overflaten hvor den blir blandet med det gamle matjordlaget.

Dette gjør at jorden lettere pakkes sammen av tunge landbruksmaskiner, noe som igjen

øker risikoen for overflateavrenning. Andre faktorer som spiller inn ved avrenning er

overgjødsling, gjødsling om høsten i stedet for i vekstsesongen og jordarbeiding om

høsten. Siden 1980-årene har flere tiltak blitt satt inn for å begrense arealavrenning,

reduksjon av fosfor i kunstgjødsel, overgang til mer vårpløying og bedre planlegging av

gjødsling med krav til spredeareal og spredning av husdyrgjødsel i vekstsesongen.

Punktutslipp fra surfôrsiloer og utette husdyrgjødsellager et problem der hvor dette skjer

i forbindelse med uhell. Det er kommunen som har tilsynsmyndighet, og det er spesielt

viktig at kommunen tar tak i denne problematikken der hvor det er gjengangere eller i

nærheten av drikkevannskilder. Silopressaft er rik på næringsstoffer og er en ressurs som

gjødsel eller fôr. Silopressaft skal samles opp, lagres og disponeres slik at den ikke fører

til forurensing. Lager for husdyrgjødsel skal sikres mot avrenning og tap av

næringsstoffer i samsvar med forskriftene. Det er også aktuelt å gjøre tiltak mot gasstap

og lukt.

42

Vann fra melkerom inneholder melkerester, vaskemidler og rester av fôr og gjødsel, og

kan representere et problem der det går rett ut i bekken. Vannforbruket er opptil 6000 l

per ku i året. Vannet kan samles i gjødselkjelleren eller gå til et godkjent avløp. Annet

vaskevann fra husdyrrom uten gjødselkjeller kan samles i kum og spres på jordet i

vekstsesongen eller samordnes i et annet godkjent avløp.

Det er også avløp fra andre aktiviteter på en gård: Vannklosett, bad, kjøkken i bolighus

og eventuelt i andre bygninger på gården. Kommunale regler om for avløp gjelder. Ofte

kan det være aktuelt med et eget minirenseanlegg eller en naturbasert løsning for spredt

avløp. Kommunen setter kravene til dette.

Ved vask av maskiner blir det rester av jord, olje, gjødsel og plantevernmidler.

Vaskeplassen bør legges slik at det ikke blir avrenning direkte til vassdrag eller til

grunnvann. Man bør spesielt være oppmerksom på plantevernmidler som lett kan finne

veien til gårdsbrønn. Dersom vaskeplassen har fast dekke med sluk for avløpet, bør det

legges en slamavskiller. Fra et gårdsverksted kan det være nødvendig å oppfylle strenge

krav til utslipp.

Punktutslipp skal være vurdert i forbindelse med miljøplanen på hver enkelt gård.

Mangler og feil skal rettes. Dersom det er behov for større utbedringstiltak, skal det

legges fram en plan for dette. Miljøplanen skal kunne fremvises for kontroll av

kommunen.

Avfall oppstår ved gårdsdrift, og villfylllinger samt rundballplast er noe som observeres

ofte ved befaringer langs vannstrenger i forbindelse med befaringer. Avfallshåndtering

skal inngå i gårdsbrukets miljøplan, slik at papir, papp, plast, metall osv blir levert til

godkjent mottak, og ikke kastet på villfyllinger som gjerne ligger nært en bekk eller et

lite elveløp.

Målsetting: Kommunen skal i henhold til krav i vannforskriften oppnå god økologisk tilstand i alle vannforekomster i

kommunen innen utgangen av 2020

Tiltak:

↗ Bistå med Fylkesmannen og Fylkeskommunen med informasjon til karakterisering og klassifisering av

vannforekomstene.

↗ Delta aktivt i utarbeidelsen av tiltaksanalysen for vannområde Inn-Trøndelag.

↗ Samordne og lede arbeidet i vannområde Inn-Trøndelag.

6.11.2 Klima og energi.

Kommunedelplan klima- og energi Steinkjer kommune (2010-2013) ble vedtatt av

kommunestyret 24.03.10. Et av hovedmålene i planen er at landbruk og annen næring

skal være en pådriver for å redusere klimagassutslipp fra landbruket (30 % innen 2020)

og energibruk (20 % innen 2020). I hovedsak skal dette oppnås ved at kommunen nytter

sin pådriverrolle innen gjødsling, biogassanlegg, husdyrproduksjon, nydyrkning:

Kommunen skal oppfylle sin pådriverrolle som skal bidra til at 30 % av husdyrgjødsla skal nyttes til biogassproduksjon. Innen 2020. Dette skal gjøres gjennom:

-Kommunens pådriverrolle for at Mære landbruksskole skal utvikles til et senter for bioenergi i fylket. -Aktiv veiledning for etablering av biogassanlegg. Det tas forbehold om tilstrekkelig teknologisk utvikling og økonomiske støtte ordninger.

Kommunen skal oppfylle sin pådriverrolle som skal bidra til mer effektiv og riktig gjødsling. N-gjødslinga skal reduseres med 10 % innen 2020. Dette skal gjøres gjennom:

-Kunnskapsformidling i samarbeid med Mære landbruksskole, Forsøksringen og HINT. -Aktiv rådgivning om N-gjødsling.

Kommunen skal oppfylle sin pådriverrolle som skal bidra til å:

-Øke ytelse i husdyrproduksjonen. -Nydyrking av myr skal holdes på et lavt nivå. Klimaeffekten ved nydyrking av myr skal vurderes i forhold til produksjonspotensialet. -Redusere jordarbeiding om høsten.

Kommunen skal oppfylle sin pådriverrolle for å:

-Opprettholde gode rammebetingelser generelt for skogbruket i hele kommunen og for kommuneskogen. -Øke aktiviteten i skogbruket gjennom økt avvirking, økt planting, økt trebruk (flisfyring, bygningskonstruksjoner). -Styrke egen kunnskap og kunnskapsformidling ut mot skogeiere og andre om skogkultur (spesielt stell av ungskog, bærekraftig skogbruk) og bioenergi. -Kommunen skal aktivt nytte sine egne skogeiendommer som et eksempel på aktiv satsning.

Kommunen skal oppfylle sin pådriverrolle for å stimulere næringsdrivende til miljømessige gode løsninger, utslippskutt og energiøkonomisering. Målet er å bidra til at:

-30% av alle bedriftene i Steinkjer skal være miljøsertifisert innen 2020. -Bedriftene i Steinkjer kommune skal redusere sine spesifikke energibehov med 20%.

Målsetting: Ivareta de målsettinger som er satt for landbruk i klima og energiplanen.

Tiltak:

↗ Gjennomføre og følge opp de tiltak som omfatter landbruk i klima og energiplanen.

44

6.12 Rovdyr

Rovdyrstammen har økt mye de seinere årene. Gaupebestanden er betydelig over

bestandsmålet, jervbestanden er også over bestandsmålet. Steinkjer ligger i

yngleområde for gaupe og jerv, men ikke for bjørn. Vi gjeter ikke på samme måte som

før, og vi tar heller ikke ut rovdyrene på samme måte som før. Dette har gitt

beitenæringa i Steinkjer store utfordringer knyttet til:

• Tap av bufe og rein • Dyrevelferd v/store tap • Menneskelige, psykiske og kulturelle forhold/ aspekter knyttet til store tap • Redusert tillit til forvaltningen • Redusert skjøtsel av kulturlandskapet som følge av redusert/avviklet beiting • Redusert skjøtsel av kulturlandskapet på grunn av redusert/avviklet beite • Gårdsdriften påvirkes når utmarksbeite “går tapt”

Nord-Trøndelag har i følge skog og landskap sin statistikk for 2009 den største

tapsprosenten for sau og lam (11,6 %), etterfulgt av Finnmark (10,05 %) og Hedmark

(9,02 %). I Nord-Trøndelag er det kun Lierne og Steinkjer som har en tapsprosent for

2009 for sau og lam som er større enn 20 % for enkeltområder. I 2010 var gaupa

fastsatt som skadevolder på 32 % av erstatningene på sau og lam. Gaupa tar i hovedsak

lam. Det samme gjør jerven, men den ble fastsatt som skadevolder i 5 % av tilfellene.

Bjørn var skadevolder for 16 % av erstatningene på sau og lam i 2010, med omtrent likt

antall sau som lam. I Steinkjer er det områdene rundt Brannheiklumpen og i Øver Kvam

som har den største tapsprosenten for sau og lam.

Fig 11 Sau og lam: Totalt, omsøkt og erstattet tap over tid. Kilde: Rovbasen

Miljøverndepartementet nedsatte i 2009, i samråd med Landbruks- og matdepartementet

en arbeidsgruppe som skal vurdere tiltak og gi råd til myndighetene for å bedre

situasjonen for den sørsamiske tamreindriften. Arbeidsgruppen oversendte sin rapport i

september 2009 der det blant annet konkluderes med at en stor del av nedgangen i

produktivitet i reindriften må forklares med økte tap til fredet rovvilt. I Skjækra

reinbeitedistrikt for 2009/2010 var gaupa skadevolder for hele 58 % av reinen som ble

erstattet. Gaupa går i hovedsak etter reinkalvene, men tar også en del simler. Jerven ble

regnet som skadevolder i nesten 23 % av erstatningene, og går i hovedsak etter

reinkalvene.

Fig 12 Tap av tamrein målt i % for Sør-Trøndelag/Hedmark og Nord-Trøndelag i perioden 80/81-

07/08. Kilde Rovbasen.

Nord-Trøndelag har tradisjonelt sett hatt en driftsform på sau hvor relativt store

besetninger slippes på utmarksbeite. I Steinkjer er mange bruk avhengige av

utmarksressursene for å kunne drive grovforbasert husdyrproduksjon.

Store tap har ført til at bøndene kvier seg for å slippe sauen på beite, de gjeter mer/går

mer tilsyn og kan i enkelte tilfeller gjennomføre seinere slipp/ tidligere nedsanking.

46

Enkelte bønder slipper sauen på beite på andre mindre tapsutsatte lokaliteter, gjerne i

andre kommuner. Noen besetninger har fått beitenekt fra Mattilsynet dersom tapstallene

forsetter å være høye for sommersesongen 2011. Flere har sluttet med sau på grunn av

store tapstall. Det er psykisk belastende med store tapstall for den som driver med

beitedyr. Muligheten for å nytte utmarka i gårdsdriften reduseres med en økende

rovdyrstamme. Reduserte utmarksressurser legger fører til at innmarksareal må nyttes til

beite. Endringer i besetningsstørrelsen og geografisk fordeling av beitedyra har stor

betydning for kulturlandskapet, bosetting og sysselsetting. Storfe er ikke så utsatt som

sau, men bjørn kan rive storfe. Bjørn i nærheten av beitende storfe skaper uro i flokken.

Det vurderes ikke å være mulig med lønnsom beitedrift på utmark dersom ikke skadedyr

kan tas ut raskt og effektivt. Tapene av rein har nå nådd et så høyt nivå i Nord-Trøndelag

at de truer den samiske reindrifta, og dermed videreføring av sør-samisk kultur.

Store rovdyrstammer kan også påvirke bestanden av hjortevilt. Rådyrstammen i

Steinkjer har gått ned de siste årene som følge av den store forekomsten av gaupe. I

enkelte tilfeller oppleves de store rovdyrene av befolkningen, spesielt bjørn, som en

trussel mot friluftsaktiviteten.

En reduksjon av rovviltbestander ned mot de vedtatte bestandsmålene må antas å ha

tapsforebyggende effekt. Det uttaket som har vært gjort de siste årene av gaupe og jerv

er for lavt til at dette skjer. Oppbygging av en sterk rovdyrstamme synes å være

overordnet de konflikter dette skaper mellom de forskjellige interesser.

Målsetting: Reduksjon av rovviltbestanden ned mot vedtatte bestandsmål. Øke forvaltningens forståelse for

beitenæringas situasjon. Bidra til å øke beitenæringas tillit til forvaltningen.

Tiltak:

↗ Uttaket av gaupe og jerv må økes.

↗ Kommunen skal bidra til rolige og saklige diskusjoner sammen med rovviltforvaltningen og beitenæringen

7. Ulike produksjoner – status (1995-2010), analyser og

målsettinger

7.1 Jordbruk: areal, antall bønder, husdyrhold, planteproduksjon

7.1.1 Areal

7.1.1.1 Areal i drift

Fig 14 Diagrammet viser areal som omsøkes i søknad om produksjonstilskudd.

Det er liten endring i jordbruksarealet i Steinkjer siden 1996. Fra 1996 til 2005 økte det

med 196 daa, dvs fra 160 086 daa til 164 280 daa. I 2007 går arealtallet ned med 7500

daa. Dette skyldes de nye gårdskarta som kom i 2007. På flere gårdsbruk var det brukt

for høge arealtall. Som følge av nydyrking har arealet igjen økt med ca. 2 500 daa og er i

2010 på 159 246 daa. Areal med innmarksbeite har økt med hele 82 % og er i 2010 på

8 331 daa. I henhold til Skog og landskap utgjør registeret innmarks-areal i Steinkjer

8400 daa, det vil si at nesten hele dette arealet er tatt i bruk.

Fig 15 Nydyrking på Årholtan i Henning. Foto: Myrslo skogavvirkning.

48

Det er viktig at dyrka marka holdes i god hevd med grøfting, kalking og ugras-

bekjemping. Det må grøftes mer enn det som er gjort i løpet av de seinere åra, og trykk

– og belastningsskader må tillegges mer vekt fordi dette reduserer avlingspotensialet. I

tillegg har klimaendringene gitt mer nedbør, noe som fører til økt behov for grøfting.

Arbeidet på dyrkajorda skjer med stadig tyngre og større maskiner, med økt fare for

jordpakking og sundkjøring av grøftesystemene. Dersom en skal utnytte gjødsla er det

viktig å ha god drenering og liten jordpakking. Det er stor sannsynlighet for store utslipp

av lystgass hvis en gjødsler like sterkt som vanlig der jorda er dårlig drenert. Dette er

med på å prioritere nasjonal sikker matproduksjon.

Fig 16 Skal en utnytte gjødsla er det viktig å ha god drenering og liten jordpakking. Dårlig

drenering gir ved normal gjødsling store lystgassutslipp. Foto: Karl Erik Berge, Norsk landbruk.

Det er gått ca. 25 år siden ordningen med grøftetilskudd ble fjernet, unntatt en kort

periode ved tusenårsskiftet da den ble gjeninnført, og så fjernet igjen. Fra det

tidspunktet stoppet grøfting nesten helt opp. Det har ikke vært økonomi i landbruket til å

finansiere grøfting i det omfang som var for 25 år siden. Dette er forsterket av en

eksplosjonsartet økning av grøftekostnadene. Det antas at om lag 80 % av dyrka marka

må grøftes. Det tilsvarer i overkant av 122 000 daa. Settes fornyingstakten til 30 år, vil

dette bety nygrøfting av 4 000 daa hvert år.

I henhold til beregninger foretatt av Skog og landskap foreligger et betydelig potensial

for nydyrking. Det anslås at det kan nydyrkes i overkant av 200 000 daa, av dette er

80 000 daa myr. Dette utgjør en økning på 125 % i forhold dagens areal. Det foreligger

forslag om å forby nydyrking av myr. Selv om dette forbudet blir vedtatt kan det fortsatt

nydyrkes 120 000 daa, det vil si en økning på 75 %. Steinkjerjordbruket har gode

muligheter for ekspansjon. Mye av den dyrkbare fastmarka ligger i dag som høg- og

middelbonitet skogsmark og slik omdisponering vil svekke skogressursene.

7.1.1.2 Avgang – tilgang av jord

Fig 17 Diagrammet viser areal som er omsøkt nydyrket i Steinkjer, videre areal som er omsøkt

brukt til utbyggingsformål i Steinkjer og i Nord-Trøndelag.

Dyrket mark og dyrkbare arealer omdisponeres i svært liten grad i Steinkjer kommune. I

perioden 2005 – 2009 er det søkt om nydyrking av 3090 daa. I samme periode er 179

daa søkt omdisponert til utbyggingsformål, av dette utgjør 134 daa (2005) som omfatter

utbygging av E6 sør for Steinkjer sentrum. Utbygging av Steinkjer sentrum har foregått

på utfylligsområdene på Nordsileiret, på Sørsileiret og på tidligere militære

øvingsområder på Sannan. Nye boligtomter legges vanligvis ikke på dyrkede eller

dyrkbare areal. Det gjelder både ved Steinkjer sentrum og ved grendesentra. Mye av

boligbygginga i siste år er foretatt ved blokkbebyggelse i bykjernen. Pr i dag er det

potensial for bygging av 1150 – 1300 boligenheter. Det forventes at den største

nedbygging av dyrka og dyrkbar jord vil skje i samband med trafikale behov. Omlegging

av Fv 17 og ytterligere utbedring av E6 med blant anna midtdeler vil bli de viktigste

enkeltsakene.

Målsetting:

↗ Intensivere grøfting av dyrket jord.

↗ Jordbruksarealet skal økes minst 2500 daa innen 2015.

Tiltak:

↗ Motivere og bistå ved planlegging av grøfting.

↗ Arbeide for å gjeninnføre grøftetilskuddet.

↗ Motivere og bistå ved planlegging og utarbeidelse av søknad for nydyrking.

50

7.1.1.3 Arealbruk

Fig 18 Diagrammet viser utvikling Fig 19 Diagrammet viser utvikling av areal med

av areal med grovfôr og korn jordbær, grønnsaker og potet i Steinkjer.

i Steinkjer.

Kornarealet har i perioden 1996-2010 økt (7000 daa) på bekostning av grovfôrarealet.

Endringen skyldes nedgang i grovfôrbasert husdyrhold og større grasavlinger per enhet.

Både jordbær- og grønnsaksproduksjonen har økt i Steinkjer, mens potetproduksjonen

som salgsproduksjon er avviklet.

7.1.1.4 Leiejord

Andelen leiejord har økt fra ca. 25 000 daa (15 %) i 2000 og til nesten 40 000 daa (25

%) i 2010. Dette utgjør halvparten av kornarealet i Steinkjer. En antar at det meste av

leiejorda blir brukt til kornproduksjon. På landsbasis er hele 40 % av dyrkajorda leiejord.

Erfaringene viser at jord som blir bortleid blir ikke holdt i like god hevd som jord man

eier og driver selv. Dette gjelder vedlikehold av grøftesystemet, oppføling med kalking og

ugrasbekjemping. Regjeringen har som mål å redusere leiejordandelen. Det kan enten

gjøres ved at:

det stimuleres til drift av egen jord.

tunet fradeles og jord- og skogbruksareal som man ikke driver selv selges til nabobruk.

En nedgang i andelen leiejord vurderes ikke å være realistisk på kort sikt. Nedgang i

antall i driftsenheter vil fortsette og andelen leiejord vil dermed øke, med mindre man får

Målsetting: Unngå nedbygging av dyrka og dyrkbare arealer hvor det finnes alternative arealer.

Tiltak:

↗ Delta aktivt i arbeidet med kommunens arealplan og i enkeltsaker som kommer opp, og fremme

jordverninteressene på en god og saklig måte.

↗ Gjøre gode vurderinger mellom jordverninteressene og utbyggingsinteressene.

endring i eiendomsstrukturen. Salg av landbrukseiendommer som tilleggsareal til

nabobruk er ikke udelt positivt. Nedgang i antall landbrukseiendommer vil føre til at en

mindre del av befolkningen har direkte interesse i landbruksnæringen.

7.1.1.5 Vedlikehold av dyrka jorda

For å kunne utnytte avlingspotensiale må dyrkajorda holdes i hevd. Dreneringstilstand,

jordstruktur, kalktilstand og næringsinnhold inngår som viktige kriterier for å holde jorda

i god hevd. Likeledes er det viktig å unngå jordpakking med bruk av for tungt utstyr.

Dreneringstilstand.

Ca 60 % av dyrka jorda i Steinkjer må dreneres med grøfting, dvs ca. 90 000 daa.

Omløpstida for grøfting varierer mye. I myrjord kan det være nødvendig med oppgrøfting

allerede etter 10 – 12 år. I fastmark kan grøftesystemet holde i mer enn 40 år, muligens

enda lengre dersom grøftene vedlikeholdes gjennom spyling.

Fram til 1990 ble det bevilget tilskudd til grøfting av dyrka mark. Ordningen ble da tatt

bort, men gjeninnført for årene 1999 og 2000. Grøftetilskuddet var en meget god

motivasjonsfaktor for å utføre nødvendig grøfting. Etter at ordningen ble tatt bort har

grøfteaktiviteten gått betydelig ned. Bare mindre arealer blir i dag systematisk grøftet, i

tillegg blir det utført noe reparasjonsgrøfting. Grøfting er nødvendig dersom vi skal ha

opprettholde og/ eller øke avlingen. Dersom en antar en omløpstid lik 40 år, må det

grøftes 2250 daa pr år. En gjeninnføring av grøftetilskuddet vil kunne stimulere til økt

grøfting.

Jordstruktur.

Jordstruktur påvirkes både av tekstur i jorda, dreneringstilstand og jordpakking, det vil si

hvilke måte jorda drives på. Bruk av store og tunge maskiner vil gi større fare for

jordpakking enn å bruke lettere utstyr. Bruk av tungt utstyr i kombinasjon med

mangelfull drenering kan ofte gi skadelig jordpakking. Foruten reduksjon i avling vil

Målsetting: Leiejorda holdes i hevd og er i full drift i rasjonelle driftsenheter.

Tiltak:

↗ Standard jordleiekontrakt, som er tilgjengelig på kommunens nettside, skal ha tilstrekkelig fokus

på å holde jorda i god hevd, både i forhold til grøftetilstand, ugrasbekjemping,

vedlikeholdskalking, samt unngå skadelig jordpakking.

↗ Gjøre gode vurderinger i henhold til jordloven slik at driftsenhetene blir rasjonelle.

52

jordpakking også føre til økt avrenning med tap av næringsstoffer og matjord. Et viktig

tiltak for å redusere jordpakkingen er å unngå bruk av tunge maskiner.

Kalktilstand.

Riktig syre/base-forhold i jordvæska er viktig for at plantene skal få god tilgang til

næringsstoffene i jorda. Heving av pH til rett nivå med tilføring av kalk, samt fortløpende

vedlikeholdskalking er viktige tiltak for å oppnå dette. Et godt utbygd system for

utkjøring og spredning av kalk har gitt økt aktivitet innenfor jordbrukskalking. Jevnt over

har dyrka jorda i Steinkjer tilfredsstillende kalktilstand.

Næringsinnhold.

God kunnskap om næringsinnholdet i jorda er viktig for å kunne gjødsel riktig. Uttak av

jordprøver for analyse av viktige næringsstoffer gir godt grunnlag for å tilføre rett

mengde av de forskjellige næringsstoffer til rett tid. Foruten å optimalisere avlinga vil det

også hindre overdosering av næringsstoffer og unngå forurensning til vann og til luft. Det

kreves i dag at det foreligger gjødselplan på alle gårdsbruk og at denne bygger

jordanalyser.

Målsetting:

↗ Det må nygrøftes 2250 daa pr år (omløpstid 40 år).

↗ Reduser skadelig jordpakking ved å unngå unødvendig bruk av tunge maskiner.

Tiltak:

↗ Arbeide for å gjeninnføre grøftetilskuddet. ↗ Enhet landbruk må gjennom sine nettsider opplyse om virkningene av bruk av tungt utstyr.

7.1.2. Antall bønder

Fig 20 Diagrammet viser antall bønder som mottar produksjonstilskudd samt framskriving.

I perioden 1995-2010 er antallet bønder som mottar produksjonstilskudd redusert med

30 %, dvs en gjennomsnittlig reduksjon lik ca 2 % per år. Dette gjenspeiles også i

økningen av antall daa per bruk. Hver bonde driver i dag i underkant av 300 daa. Dette

er en økning på ca. 50 % fra 1995. En lineær framskriving med 10 år av antall bønder

med produksjonstid, viser at antallet bønder vil bli redusert til 400. Dette vil i så fall

være en svært stor strukturrasjonalisering på 25 år.

En stor del av brukene er avhengig av inntekt utenfor bruket. I mange år har vi observert

at den ene ektefellen gjerne har hatt slikt arbeid. I de siste årene har blitt mer vanlig at

begge tar lønnet arbeid utenfor bruket. Det er antatt at denne utviklingen vil dempe

nedgangen i antall bruk. En del av dyrkajorda har dessuten mindre bra arrondering og

topografi, og vil være mindre attraktiv som tilleggsjord, fordi det vil være vanskelig å ta

ut rasjonaliseringsgevinst med bruk av større maskiner.

Målsetting: Antall bønder skal ikke være under 490 stykker i 2020.

Tiltak:

↗ Enhet landbruk må gjennom sin rådgiving motivere og veilede.

54

7.1.2 Husdyrhold

7.1.1.6 Melkeproduksjon

Fig 19 Melkeleveranse og melkekvoter i Fig 20 Antall kyr og ytelse per ku. 1000 liter.

Melkeleveransen styres innenfor rammen av et kvotesystem, og følger utviklingen av

denne jf 19. Kvoten var på det laveste i 2002. I 2010 hadde den økt til 33,2 mill liter.

Nedgangen i melkeproduksjon skyldes meget svak økonomi. Kvoteoppfyllelsen var i

Fig 21 Utvikling i antall melkekvoter og melketanker.

antall produksjonslokaliteter er redusert med over 50 %. Gjennomsnittskvoten i 2010 er

på 123 700 liter, gjennomsnittet pr melketank er 181 200 liter. Det er installert

melkeroboter i 25 fjøs i Steinkjer siden 2005. Disse produserer ca 30 % av melken. Til

sammen utgjør dette en kraftig strukturendring. Den samlede produksjonen er likevel

nesten opprettholdt.

Melkeproduksjonen er den viktigste enkeltproduksjonen i jordbruket i Steinkjer. Den er

mest arealkrevende, gir størst sysselsetting og står for ca. 1/3 av beregnet førstehånds-

omsetningen. Landbrukets posisjon og betydning for Steinkjer avhenger i stor grad av

melkeproduksjonen lykkes. Produksjonsomfang og antall produsenter blir dermed viktige

2009 på 95 %. Antall melkekyr er i

perioden redusert med ca. 1000 kyr og

er i 2009 på 5 063 kyr, jf. fig 20.

Leveranse pr ku har siden 1999 økt med

ca. 1100 liter. Melkeproduksjonen

fordeler seg i 2010 på 262 kvoter og 176

gårdsbruk (melketanker). Dette

inkluderer samdrifter og utleie av kvoter.

I perioden 1995-2010 er bruk med

melkekvote redusert med ca. 30 % og

mål for den videre utvikling. Strukturen, det vil si antall produksjonsenheter vil trolig

fortsette å gå ned. Hastigheten i nedgangen bestemmes av flere faktorer:

• Teknisk standard på fjøsbygning

• Størrelse på melkekvote

• Innføring av ny teknologi (melkerobot),

Store bygningsmessige investeringer krever gjerne større produksjonsomfang for å være

økonomisk forsvarlig. Interessen for å investere i melkerobot er økende, og er antatt å bli

den dominerende måte å melke på. Det er ikke ønskelig at reduksjonen i antall bruk

fortsetter på samme måte som i dag. Dersom dette skjer (lineær framskriving), vil det

være 54 enheter igjen i 2020. Økonomi er den styrende faktoren. Den tekniske

standarden og derved behovet for fornying/utbygging er en annen viktig faktor.

Fig 22 Melkerobot. Foto: Landbruks og Matdepartementet

Ut fra en forventing om økning i folketallet antas også at det blir behov for større

melkemengde på ca 10 % innen 2020 (1 % per år). Det er nødvendig at jordbruket i

Steinkjer tar sin markedsandel som følge av befolkningsøkningen. Dette tilsvarer en

økning i melkekvoten fra 2010 til 2020 på 3,3 mill liter. Dette betyr at avdråtten på

dagens kutall må økes med 600 liter per årsku, noe som er mulig gjennom et enda bedre

fôringsregime.

Målsetting: Nedgangen i antall melkebruk må bremses, og melkeproduksjonen må økes i takt med

befolkningsutviklingen i Norge uten å øke antall produksjonsdyr.

Tiltak:

↗ Gjennomføre utviklingssamtaler med alle melkeprodusenter.

↗ Enhet landbruk må gjennom sin rådgiving motivere og veilede.

• Interesse

• økonomi

56

7.1.1.7 Ammekuproduksjon

Fig 23 Utvikling av ammekuproduksjonen i Steinkjer og Nord-Trøndelag samt utvikling av antall ammekuprodusenter.

Ammekuproduksjonen i Steinkjer viser en fordobling av antall kyr fra 1995 og fram til

2000. Deretter har kutallet holdt seg stabilt fram til i dag. Vurderes Nord-Trøndelag under

ett, har det skjedd mer enn en tredobling av ammekuproduksjonen i samme periode.

Antall enheter som driver med ammeku har derimot blitt redusert siden 2000.

Gjennomsnittsbesetningen er i dag ca. 15 kyr. Ammekuproduksjon drives dermed

sammen med annen produksjon eller ved at gårdbrukeren har annen inntekt utenom

bruket.

Steinkjer har fortsatt et uutnyttet potensial for en økning av ammekuproduksjonene.

Grunner til at ammekuproduksjonen bør økes i Steinkjer:

• Markedssituasjonen • Store beiteressurser • Ledige fjøs p.g.a. stor avvikling av melkeproduksjon

Målsetting: Gjennomsnittlig besetningsstørrelse på ammekyr økes fra 15 til 20 dyr innen 2020, dvs Steinkjer har

1400 ammekyr innen 2020.

Tiltak: Gjennomføre utviklingssamtaler med potensielle og nåværende ammekuprodusenter.

↗ Tiltak???

7.1.1.8 Sauehold

Fig 24 Utvikling av antall sauebønder Fig 25 Fordeling av skadevolder etter erstattet sau

(produsenter) og antall vinterfôra og lam for 2010.

sau i Steinkjer. Fra 2010 er tallene

fremskrevet.

Trøndelag har hatt en økning i sauetallet de siste årene, med unntak av de rovdyrutsatte

områdene. I Steinkjer har sauetallet svingt noe de siste 15 årene. Reduksjonen de siste 5

årene må tilskrives rovdyrproblematikken jf kap6.12. 12 sauebønder har lagt ned i denne

perioden. Det er tap av lam på grunn av predasjon fra gaupe som er det største

problemet, samt tap av sau og lam til bjørn.

Gjennomsnittsbesetning i Steinkjer er for 2009 på litt over 80 vinterfôra sau. De fleste

sauebesetninger drives i tillegg til annen husdyrproduksjon eller som tillegg til lønnet

arbeid utenom gården, og står for en viktig del av den samlede inntekten til

gårdbrukerfamilien. Dersom saueholdet skal være hovedinntektskilden, kreves en

besetning på ca. 300 vinterfôra sau. Steinkjer har store fjell- og utmarksområdet som er

godt egnet til sauebeite. Dette gir grunnlag for å øke produksjonen. På mange bruk er

det grunnlag for å øke besetningsstørrelsen.

Målsetting: Gjennomsnittsbesetningen i Steinkjer økes fra 80 til 120 vinterfôra sau. Antall produsenter holdes

konstant.

Tiltak:

↗ Skadevoldere må kunne tas ut i større grad.

↗ større beskatning av gaupe.

58

7.1.1.9 Svinehold

Nord-Trøndelag og Rogaland er de fylkene som produserer mest svin i Norge, jf fig 26. I

Nord-Trøndelag finner vi hoveddelen av produksjonen av slaktegris på Innherred, d.v.s.

Frosta, Levanger Verdal, Inderøy og Steinkjer, jf fig 27.

Fig 26 Antall avlspurker i fylker 31.12.1998 Fig 27 Antall slaktegris i 2009 i

og 01.01.2009. Nord-Trøndelagskommunene.

Det har også skjedd strukturendringer i svineholdet i perioden 1995-2009: Antall

slaktegrisprodusenter er redusert med 56 %, mens antall smågrisprodusenter er redusert

med 68 %. Produksjon med slaktegris er økt med 73 % og var i 2009 på 27 100 gris.

Gjennomsnittsbesetningen i 2009 var på 645 slaktegris og 42 purker. Flere av

svineprodusentene driver med kombinert produksjon.

Fig 28 Utvikling av smågrisproduksjon i Fig 29 Utvikling av produksjon av

Steinkjer. slaktegrisproduksjon i Steinkjer

Svineproduksjonen er viktig for primærjordbruket i Steinkjer, gjerne i kombinasjon med

kornproduksjon. Norturas slakteanlegg for gris på Steinkjer må sikres nødvendig råstoff.

Her slaktes det i underkant av 300 000 gris i året. Ca. 9 % produseres i Steinkjer og 80

% kommer fra Nord-Trøndelag. Det er underdekning av smågris i Steinker i forhold til

slaktegrisproduksjonen. Det er derfor behov for ekstra økning i antall purker.

Fig 30 Kontroll av slakt ved Nortura Steinkjer, som er landets største svineslakteri som

slakter/skjærer ca 300 000 gris hvert år. 200 medarbeidere arbeider ved fabrikken. Foto: Nortura

7.1.1.10 Fjørfehold

Økningen i antall slaktekylling og antall produsenter har vært formidabel siden 2006, jf

fig. 31. I 2004 ble det produsert i underkant av 28 000 slaktekylling i året, mens det i

2009 ble produsert nesten 40 000 slaktekylling. Fra 2005 til 2009 økte antall enheter fra

4 til 42.

Fig 31 Utvikling av antall slaktekylling Figur 32 Utvikling av antall verpehøns og og produsenter. Produsenter.

Målsetting: Antall purker må økes til 1200 innen 2020. Slaktegrisproduksjonen bør økes til 30 000 hvert år innen

2020. Økningen bør skje uten nevneverdig økning i antall produsenter.

Tiltak: Gjennomføre utviklingssamtaler med svineprodusenter.

60

Eggproduksjonen har økt fra 1995 til og med 2010, jf fig. 32. Antall verpehøns har økt

med hele 870 % i dette tidsrommet. Den sistnevnte økningen har skjedd noe mer

trinnvis sammenliknet med økningen i slaktekylling, og har vært spesielt stor fra 2008 til

og med 2009. I dag er det 27 eggprodusenter, og 15 driver opp mot konsesjonsgrensen.

Det er forventet at en del eggprodusenter vil falle fra når de nye kravene til innredning

og drift trer i kraft. Etablering og utbygging av egg- og slaktekyllingproduksjon er i

hovedsak finansiert av bøndene selv og det private bankvesenet, og er i liten grad

politisk styrt gjennom offentlig finansiering. Egg og slaktekyllingproduksjon krever

tilstrekkelig spredeareal, noe som ikke er en begrensende faktor i Steinkjer i dag.

Fig 33 Familien Ramberg på Utvik i Beitstad er en av de nye rugeeggprodusentene

Forbruket av hvitt kjøtt i Norge er ca. 17 kg kyllingkjøtt pr innbygger pr år. Det forventes

at dette vil stige. I Danmark er forbruket i dag ca. 23 kg pr år.

Målsetting: En total vekst i fjørfenæringa på ca. 30% i tida 2010 – 2020, dvs:

Produksjon 2010 Mål 2020

Slaktekylling 32 enheter 38 enheter

15 årsverk 18 årsverk

Konsumegg 12 enheter 18 enheter

10 årsverk 15 årsverk

Rugeeggproduksjon 3 enheter 4 enheter

4,5 årsverk 6 årsverk

Tiltak: Gjennomføre utviklingssamtaler med fjørfeprodusenter.

7.1.4 Planteproduksjon

7.1.1.11 Gras- og grovfòrproduksjon

Grovfôr av god kvalitet og i rikelige mengder, er nødvendig for god lønnsomhet i

melkeproduksjon og kjøttproduksjon av storfe og sau. I Steinkjer ligger forholdende godt

til rette for god grovfôrproduksjon. Det er rikelig med nedbør, gunstige temperatur-

forhold, og jord med god næringsbalanse. I tillegg har arealene god arrondering.

7.1.1.12 Kornproduksjon

Fig 34 Utvikling av mengde produsert

korn i Steinkjer

Målsetting: Fortsatt avlingsøkning for korn.

Tiltak: Enhet landbruk må gjennom sin rådgiving motivere og veilede.

Mengde produsert korn varierer noe fra år til år, avhengig

av temperatur og nedbør. Trenden for perioden 1995-

2009 viser likevel en klar økning i mengde produsert korn

lik 135 pr daa. Pr år utgjør økningen 7,1 kg eller 3,1 %.

Klimaendringene vil trolig gi bedre vilkår for korndyrking i

Steinkjer. Det er sannsynlig at kornarealet kan økes med

50 %. Viktige faktorer i fortsatt avlingsøking er:

• Ta i bruk nye yterike sorter

• Større vektlegging av agronomiske forhold

• Riktig gjødsling

• Effektiv ugrasbekjemping

62

7.1.1.13 Bær og grønnsaksproduksjon

Fig 32 Utvikling av jordbærareal i Steinkjer og Nord-Trøndelag samt utvikling i antall jordbærprodusenter i Steinkjer.

Fig 33 Utvikling i antall grønnsaksprodusenter

og areal i Steinkjer

arbeidskraft. Selve innhøstingsarbeidet utføres i alt vesentlig med folk fra Polen, fra

Baltiske land og fra Hviterussland.

Produksjonen av bær og grønnsaker foregår hos få, svært profesjonelle produsenter.

Produksjonsvolumet hos den enkelte produsent styres gjennom kontrakter med

varemottakere. Markedssituasjonen for konsumbær er tilfredsstillende. Trønderbærene

kommer på markedet noe seinere enn bær fra Østlandet, og er dermed ikke i direkte

konkurranse med disse. Dette har resultert i forholdsvis stabile priser.

Jordbærarealet i Nord-Trøndelag er

redusert med 28 % siden 1995, jf fig

32. 80 % av jordbærarealet i Nord-

Trøndelag ligger i Steinkjer. I 2010

hadde Steinkjer 9 jorbærprodusenter

med et jorbærareal på 795 daa.

Gjennomsnittsarealet pr produsent var

84 daa, og utgjør en betydelig del av

inntektsgrunnlaget på bruket.

Steinkjer har også 3-4

bringebærprodusenter som til sammen

har 30-40 daa bringebærareal.

Antall grønnsaksprodusenter i Steinkjer er

omtrent det samme i 2009 (12 stk) som i

1995 (13 stk), jf fig 33. Arealet med

grønnsaker har derimot økt med 320 daa i

samme tidsrom, og er i 2009 hele 513 daa.

Arealet til gjennomsnittsprodusenten har

dermed økt fra 15 daa i 1995 til 43 daa i

2009.

Både bær- og grønnsaksproduksjonen

foregår med stort innslag av utenlandsk

Situasjonen er noe annerledes for omsetning av grønnsaker. Det meste produseres for

lager og forsyner samme marked. Dette gir en tøffere konkurranse og mer press på

prisene.

Bær- og grønnsaksproduksjon er svært arbeidskrevende og krever god tilgang på rimelig

arbeidskraft. Dette har gjort grønnsak og bærprodusentene avhengig av utenlandsk

arbeidskraft.

7.2 Skogbruk: primærskogbruk, bioenergi

7.2.1 Primærskogbruk

Steinkjer er Nord-Trøndelags største skogkommune, med en årlig tilvekst på om lag

85 000 m³. Det totale produktive skogarealet i kommunen ligger på ca. 620 000 daa.

Gjennomsnittlig avvirkning de siste 5 årene er i underkant av 80 000 m³, og gir en

førstehåndsverdi på 25 mill kroner. Verdiskapingen i den samlede skognæringen

(inklusive industrien), er i underkant av 300 mill. kroner i året. Stående kubikkmasse

totalt er om lag 3,2 m³.

Størrelsen på skogeiendommene i Steinkjer er noe varierende:

• 30 % er under 100 daa

• store skogeiendommer representert ved Statskog, Steinkjer kommuneskoger, By Brug AS,

Kvernå bygdeallmenning og Strinde og Bøle bygdeallmenning.

• Gjennomsnittlig eiendomsstørrelse er 600 daa.

Målsetting: Steinkjer må ta sin markedsandel av økt grønnsaks- og bærsalg som kommer som et resultat av

befolkningsøkning samt økt fokus på ernæring (“ernæringsmeldingen”).

Tiltak: Enhet landbruk må gjennom sin rådgiving motivere og veilede.

64

Fig 34 Utvikling av avvirkningen i Steinkjer Fig 35 Utvikling av kulturarbeidet i skogen i Steinkjer

Avvirkningen i Steinkjer har i tidsrommet 1995-2009 vært noe varierende, jf. fig. 34. Fra

2001 og til 2003 er planteaktiviteten redusert betydelig, jf fig 35. Dette har nok sin årsak

i at stats-tilskuddet ble tatt bort i 2001. Det ble gjeninnført i 2003. Også antall daa

plantefelt som ryddes for lauv ble redusert mye da tilskuddet ble tatt bort (det samme

som for planting). Avvirkningen er noe lavere enn anslått tilvekst. Utført planting er

lavere enn det som ansees som nødvendig. I henhold til skogbruksloven skal

skogbruksareal som er avvirket tilplantes innen 3 år etter avvirkning. Noe areal er

omdisponert til andre formål, for eksempel nydyrking og til beiteformål. Dette er det

justert for i diagrammet.

Mesteparten av skurtømmeret som blir avvirket blir foredlet ved Inn-Tre´s

sagbruk i Steinkjer, mens massevirket blir levert til Norske Skog´s papirfabrikk på Skogn

og Sødra Cell´s massefabrikk i Verran kommune. Foredlingsindustrien i Steinkjer og

Verran har i dag et virkesforbruk på om lag 425.000 m³, hvor en betydelig andel er

import. Industrien har tydelig signalisert behov for en større andel lokalt råstoff. I

tillegg er det et økende forbruk av ved/bioenergi.

Det finnes ingen ren skogbruksutdanning i dag i Nord-Trøndelag. Dette er bekymringsfullt

med tanke på rekrutteringen framover. Gjennom etableringen av Midt-Norsk Skogsenter

ved Mære landbruksskole, er noe av fagkompetansen tatt vare på og videreutviklet. En

videre satsing for å heve kompetansen og sikre rekrutteringen vil være avgjørende for å

kunne nå målsetninger for skognæringa på kort og lang sikt.

Det er i dag etablert fem regionale skognettverk i fylket. Kommunen deltar sammen

med seks andre kommuner i nettverket ”Skognæringa i Innherred”, hvor hovedmålet er

økt avvirkning og verdiskaping i skogbruket i Innherred.

Innherredsprogrammet (Utviklingsplan for Innherredsregionen) har skogbruk og

trebearbeidende industri som ett av fem satsingsområder, hvor det tas utgangspunkt i at

foredlingsbedriftene sliter med å skaffe lokalt råstoff og infrastrukturen heller ikke er

optimal.

Utfordringen framover i skogbruket blir å opprettholde den avvirkningen vi har i dag.

Samlet sett er hovedtyngden av gammelskogarealet på relativt svake boniteter i

Steinkjer. Vi har noe gammelskog på høy bonitet som fortsatt ikke er avvirket, men dette

er små arealer som ligger vanskelig tilgjengelig. Det samme gjelder skog som er 130-140

og eldre, den ligger også på de samme områdene med den råteproblematikk som kan

følge med. Gammelskogarealene er gjerne små og ligger vanskelig tilgjengelig.

Det er et stort fokus fra både kommunen og fylkesmannen på å øke tilgjengeligheten i

skogbruket slik at vi kan øke eller i det minste opprettholde dagens avvirkningskvantum i

nærmeste fremtid. Da må det bygges mer skogsveger, slik at vi kommer inn i nye

områder med gammelskog som også innbefatter drift i vanskelig terreng med

vinsj/kabelbane. Lave boniteter eller små arealer med høy bonitet gjør byggingen av veg

lite lønnsom.

Målsetting:

↗ Uttak av 85 – 90 000 m3 skogsvirke pr år.

↗ Planting av 4 400 daa pr år.

↗ Rydding av 4 500 daa plantefelt.

↗ Nye skogbruksplaner for 400 skogeiere (60 % av alle skogeierne).

↗ Ferdigstille hovedplan for skogsbilveger i samarbeid med fylkesmannen.

↗ Sikre rekrutteringen til skogbruket gjennom skogbruksutdanning.

Tiltak:

↗ Enhet landbruk må gjennom sin rådgiving motivere og veilede.

↗ Revidere bruken av NMSK midler.

↗ Fremskaffe grunnlagsdata, markedsføre planarbeidet, bestille skogbruksplaner, lede arbeidet for

utarbeidelse av nye skogbruksplaner for 400 skogeiere (60 % av alle skogeierne).

↗ Registrering av eksisterende skogsveger. Utarbeide oversikt over nye veger for å ta ut tømmer.

↗ Arbeide sammen med Innherred skognettverk for å reetablere en ren skogbruksutdanning på HINT.

↗ Delta på 8. klassingenes skogskoledag på Mære.

66

7.2.2 Bioenergi

Industrien har tydelig signalisert behov for en større andel lokalt råstoff. I tillegg er det

et økende forbruk av ved/bioenergi til oppvarming. I Steinkjer sentrum er det anlagt et

fjernvarmeanlegg på Nordsia som leverer ca 25 GWh pr år. Anlegget nytter bark og flis

fra sagbruket på Inntre som energikilde. I Verdal foregår tilsvarende produksjon. Inntre

Energi AS har et samlet potensial for bioenergiråstoff for en produksjon på vel 80GWh og

en virkestilgang på ca 60.000 fm3 virke av ulike sortiment.

Biovarme AS er gitt konsesjon for utbygging av et fjernvarmeanlegg på Sørsida med en

samlet produksjon på inntil 33 GWh hvor ca. halvparten skal være basert på bioenergi.

Det er et økende antall mindre biovarmeanlegg rundt omkring i kommunen som baserer

seg på virke fra skogen. Her nevnes Veldamelen bioengergi som forsyner nyskolen med

”bondevarme”, det vil si at 4 skogeiere leverer varmt vatn inn på veggen til skolen og til

idrettshallen. De øvrige anlegg er 5 gårdsanlegg som dekker gårdens behov. Samla

utgjør dette i dag en varmeproduksjon på ca. 22 GWh. De aller fleste anleggende

baserer seg på skogsflis som råstoff. Dette består av heltre fra ungskogpleie,

kulturlandskapspleie og veikantrydding og grot (hogstavfall). I tillegg vil både ved,

pellets, halm og gjødsel være energikilder fra landbruket som vil økende anvendelse i

årene som kommer. I 2011 ytes det et statlig tilskudd til uttak av energiflis fra skogen

som utgjør fra 1 – 6 øre pr KWh, avhengig av hvilket sortiment som tas ut.

7.3 Nye næringer

7.3.1 Definisjoner og statistiske indikatorer

Offisiell definisjon på tilleggsnæring er «en næring som baserer seg på

jordbruksbedriftens ressurser, dvs. bygninger, areal, maskiner og/eller produkter

(råvarer), og som drives i tillegg til jord- og skogbruket». Aktiviteten skal gi inntekt eller

sysselsetting for brukeren og/eller brukerens familie. Det er ingen avgrensning på

omfanget av tilleggsnæringen. Den kan være større, regnet i omsetning eller

arbeidsinnsats, enn jordbruksaktiviteten. Det er ikke klare grenser mellom tilleggsnæring

Målsetting: Øke bruken av bioenergi.

Tiltak: Arbeide for å etablere flere bioenergianlegg på gårdsbruk.

og «annen næring» som blir drevet av brukeren. Eksempler på gråsoner er

driftsbygninger i jordbruket som bygges helt om til annen aktivitet, og maskiner som

hovedsakelig brukes til annen aktivitet enn jordbruk. Det er dessuten vanlig å skille

mellom såkalte tradisjonelle og moderne tilleggsnæringer, se egen tabell.

Tabell: Indeksering av tilleggsnæring (kilde: Bygdeforsk N-6/07)

TRADISJONELLE NÆRINGSGREINER MODERNE NÆRINGSGREINER

Leiekjøring, slått, brøyting, strøing o.l. Utleie av lokaler, lagerhold o.l.

Vedproduksjon, biobrensel o.l. Overnatting på eller ved gården

Gårdssag Gårdsmat (foredling og/eller salg)

Bygningsarbeid Opplevelsestilbud, guiding o.l. (reiseliv)

Utleie av jakt- og/eller fiskerettigheter Servering på eller ved gården

Husdyravløsning Fiskeri

Organisert bygdeservice Helse og omsorg, avlastning

Havbruk og/eller oppdrett Kurs/Barnehage/skolerelaterte tjenester

Totalt sysselsetting i form av arbeidsforbruk innen tilleggsnæringer i Steinkjer er økt fra

60 573 timer i 1999 til 71 365 timer i 2010. Dette representerer en økning fra 3,0 % til

5,6 % av det totale arbeidsforbruket i steinkjerlandbruket. Til sammenligning

representerer skogbruk i underkant av 3,3 % og husdyr-, jord- og hagebruk 91,1 %.

Tilsvarende fordeling på landsbasis i 2010 er totalt 94,5 mill timer, hvorav 8 % innen

tilleggsnæring, 3 % innen skogbruk og 89 % innen husdyr-, jord- og hagebruk.

Gjennomsnittlig arbeidsforbruk per enhet som driver tilleggsnæring i Steinkjer er økt fra

78,5 timer pr bedrift i 1999 til om lag 218 timer 2010.

Studier gjennomført av Bygdeforsk viser at ressursbruk innen tilleggsnæring ikke går på

bekostning av tradisjonell landbruksproduksjon. Tilleggsnæring er altså ikke en vei ut av

landbruket. Etablerere av nye gårdsbaserte næringer ønsker å skape sin egen

arbeidsplass på gården som supplement til den ordinære driften. Det er altså ikke slik at

det etableres tilleggsnæring i mangel av andre muligheter. Tilleggsnæringer

representerer således etablering av nye arbeidsplasser og økt sysselsetting ut over både

eksisterende landbruksdrift og andre typer lønnsarbeid i nærmiljøet.

I følge undersøkelser gjennomført av NILF og TFoU er verdiskapingen i

tilleggsnæringer tilknyttet jord- og skogbruk i Trøndelag beregnet til kr 347 mill. i

2007. Det har vært en betydelig økning siden 2004 hvor den samlede verdiskapingen i

tilleggsnæringer var på 254 mill. kroner for Trøndelag. Beregningene viser en økning i

sysselsettingen fra 418 årsverk i 2004 til 474 årsverk i 2007 for begge fylkene samlet

68

sett. Omsetningsveksten har vært enda større fra 317 mill. kroner i 2004 til 626 mill.

kroner i 2007 (NILF 2009).

Andelen landbrukseiendommer med tilleggsnæring har gått ned fra 53 prosent til 50

prosent fra 2004 til 2007 (tabell nedenfor). Aktiviteten på bruk med tilleggsnæring ser

imidlertid ut til å ha økt sterkt. På bruksnivå har omsetningen økt med over 90 prosent,

verdiskapingen har økt med 32 prosent og sysselsettingen med 48 prosent. Også på

fylkesnivå har omsetning, verdiskaping og sysselsetting økt sterkt. I følge beregningene

har omsetningen i tilleggsnæring i perioden fra 2004 til 2007 økt 120 prosent i Sør-

Trøndelag. Det er økningen i tilleggsnæringer på skogeiendommer uten jordbruksdrift

som har betydd mest for den sterke prosentvise økningen i fylket (NILF). Videre har

verdiskapingen i tilleggsnæringene økt med 50 prosent i samme periode. Sysselsettingen

har også økt, men ikke så mye som verdiskaping og omsetning. Det er grunn til å tro at

utviklingen i Steinkjer har hatt omtrent samme forløp, eventuelt noe lavere utvikling.

Tabell: Utviklingen av tilleggsnæringer i Trøndelag perioden 2004-07

OMSETNING, VERDISKAPING OG SYSSELSETTING I TILLEGGSNÆRING, 2004 OG 2007

Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag

År 2004 2007 2004 2007

Prosent bruk med tilleggsnæring 53 % 50 % 53 % 50 %

Omsetning i tilleggsnæring, 1000 kr 100 040 173 009 117 887 203 227

Verdiskaping i tilleggsnæring, 1000 kr 81 541 96 975 96 087 113 912

Sysselsetting i tilleggsnæring, årsverk 110 148 130 173

Kilde: SLF og NILF Fylke

Tjenesteenhet landbruk gjennomførte en spørreundersøkelse i 2009 blant søkere av

produksjonstilskudd i Steinkjer. Undersøkelsen var en del av forprosjektet ”likestilling i

steinkjerlandbruket”. Av et utvalg på 190 besvarelser (tilsvarer en svarprosent på 33 %)

har 55 enheter tilleggsnæring, dvs. 29 % av utvalget. I tillegg svarer i alt 31 seg ”helt

enig” i påstanden ”jeg kan tenke meg at jeg/vi etablerer tilleggsnæring på gården”. Dette

utgjør 16 % av utvalget. 42 av deltakerne i undersøkelsen svarte ”delvis enig” på samme

spørsmål. Til sammen utgjør ”enige” og ”delvis enige” 38 % av utvalget. "Dette viser at

det er et urealisert potensiale for å etablere nye gårdsbaserte næringer i Steinkjer.

7.3.2 Faktorer som stimulerer etablering av nye næringer

Den offisielle definisjonen av tilleggsnæring vektlegger utelukkende fysiske ressurser

på gården som arealer, bygninger, maskiner og råvarer. Imidlertid erfarer

næringskonsulentene i Steinkjer at menneskelige ressurser på gården er det viktigste

suksesskriteriet for å oppnå vellykket etablering av tilleggsnæring. Med menneskelige

ressurser mener vi både den innstilling, profesjonalitet, kompetanse, erfaring og det

nettverk som personene som er involvert i virksomheten sitter inne med.

Støtte i familien er også en viktig faktor for investering i nye næringer. Den/ de som er

direkte involvert i ny næringsvirksomhet er avhengig av at familien kan sette av

tilstrekkelig tids- og kapitalressurs til å opparbeide omsetningstall som gjør at

virksomheten står på egne bein.

Holdninger i nærmiljøet vil også påvirke motivasjonen til etablerere. Vi er kjent med

at mange innen det tradisjonelle landbruksmiljøet i Steinkjer er negativt innstilt til

kreative og alternative gårdsbaserte produkter og tjenester. Dette kan oppleves

belastende i en idéutviklings/etableringsfase og hindrer trolig enkelte i å realisere det

fulle potensialet som ligger i ressursene på gården. Det er derfor viktig å legge til rette

for at moderne forretningskonsepter med markedspotensial blir akseptert som reell

gårdsbasert næringsvirksomhet og at det er takhøyde for å kombinere det tradisjonelle

med nye og kreative løsninger. Generelt ser vi at tradisjonelle tilleggsnæringer som utleie

av jakt- og fiskerettigheter, leiekjøring, bygdeservice-virksomhet og gårdssagbruk og

delvis matforedling er «allment aksepterte» tilleggsnæringer, mens mer såkalte moderne

tilleggsnæringer som reiseliv, kursvirksomhet, håndverksbasert virksomhet og inn på

tunet-tjenester blir møtt med skepsis hos enkelte.

I dette ligger også et kjønns- og likestillingsperspektiv i og med at de tradisjonelle

tilleggsnæringene drives hovedsakelig av menn, mens moderne tilleggsnæringer er

kvinnedominert (kilde: Bygdeforsk N-6/07). Når tradisjonelle gårdsbruk legger om til

naturbasert gårdsturisme, endres kjønnenes roller på gården. Kvinnene blir gjerne daglig

ledere, mens mennene i større grad stepper inn etter behov og får dermed den

posisjonen som kvinner tradisjonelt har hatt – som medhjelpere (kilde: Brandth og

Haugen, Journal of rural studies 27/1-2011 s35-44).

Muligheten til å bruke tidligere utdanning og yrkeserfaring er viktige faktorer som

forklarer fremveksten av tilleggsnæringer i det trønderske landbruket, og da spesielt

fremveksten av de moderne tilleggsnæringene (kilde: Bygdeforsk N-6/07). Sentrale

sektorer som gir nyttig erfaringsbakgrunn for etablerere av nye gårdsbaserte næringer er

hotell-, restaurant-, servering-, undervisning-, helse- og omsorg- eller kultursektor. Dette

gjelder for både hovedbruker og for deres ektefelle/samboer. Erfaring fra etablering av

ny bedrift øker også sannsynligheten for at bruker og/eller partner etablerer

70

tilleggsnæring på gården. Etablererkurs og mentorordninger er derfor aktuelle

stimulerende tiltak.

Støtteordninger, tiltaksapparat og oppstartkapital. Generelt er oppstartsfasen for

ny virksomhet kapitalkrevende, og vi ser de samme økonomiske utfordringene for

investeringer i nye næringer som innen tradisjonell landbruksdrift. Det tar minimum 5 år

å bygge opp et nytt produkt eller en tjeneste-produksjon. Etablererne må være svært

dedikert til virksomheten i denne fasen, og trenger støtte både hos familie og i

lokalmiljøet for øvrig, i tillegg til økonomisk og faglig støtte fra tiltaksapparatet lokalt og

regionalt. Etter at ny næringsvirksomhet er etablert i markedet, kjennetegnes de av

arbeidsintensiv drift med inntjening på linje med andre små og mellomstore bedrifter.

Innovasjon Norge har innvilget totalt 13 mill. kr av sine BU-midler rettet mot etablering

av tilleggsnæring til virksomheter i Steinkjer kommune over perioden 2000-2010.

Prosjektene tilsvarer en samlet investeringsverdi på 26 mill. kr.

Marked og struktur. Mange av brukene i Steinkjer har flere bein å stå på, noe som er

en styrke i skiftende tider. Steinkjer ligger ikke langt fra et relativt stort og

betalingsdyktig marked, dette gjør at det er et lokalt marked for nye produkter basert på

landbrukets ressursgrunnlag. Med et sterkt primærlandbruk øker markedet også for

sekundærnæringer, tertiærnæringer og kvartærnæringer. De fleste næringsgreinene har

få aktører og enhver vellykket nyetablering vil derfor få stor betydning for det lokale

miljøet.

7.3.3 Status for nye gårdsbaserte næringer i Steinkjer

Tabell: Statistikk fra SSB, jordbrukstelling

ANTALL ENHETER MED TILLEGGSNÆRING I STEINKJER 1999 2010

Leiekjøring med traktor, skurtresker mv. 192 161

Turisme (campingplass, hytteutleie, mv.) 10 9

Utleie av våningshus og/eller driftsbygninger 36 65

Andre tilleggsnæringer 96 93

Sum enheter tilleggsnæring 334 328

Driftsenheter totalt 772 555

Andel enheter med tilleggsnæring 43 % 59 %

Det er utviklet flere håndverksbaserte bedrifter i gårdsmiljø i Steinkjer. Blant

tilbudene finner vi både galleri, verksteder/ kurslokaler og utsalgssteder.

Håndverksproduktene omsettes hovedsakelig gjennom direktesalg fra gården, messer og

markeder, husflidsbutikker, samt via internett. Det ser ut til å være de mest kreative og

særpregede produktene som lykkes best i markedet. Det kan skyldes at det er større

etterspørsel etter nyskapende og moderne designprodukter enn etter mer tradisjonell

brukskunst, men det kan også skyldes forskjeller mellom produsentene med hensyn til

salgs- og markedsarbeid.

Bygdesagbruk er en næring med hele 23 aktører i Steinkjer (inkl. eiere av mobilsager).

Tjenesteenhet landbruk inviterte sentrale aktører til et utviklingsseminar i 2009.

Aktørene er faglig og kvalitetsmessig sterke, men lite markedsrettet. De er preget av

sesongbetont virksomhet basert på leiesaging og rå skurlast. De har liten kundekrets og

mangler nettverk. Næringen kan tjene på å utvikle mer spesialprodukter. De har

nødvendig fagkunnskap til å produsere spesialvarer av høy kvalitet, men dette krever

andre salgskanaler enn de etablerte og at aktørene samarbeider fremfor å konkurrere.

Under utviklingsseminaret fikk aktørene presentert økonomiske støtteordninger i form av

bedriftsutviklingstilskudd og verdiskapingsprogrammet for trebransjen og nøkkelpersoner

innen lokalt og regionalt tiltaksapparat. Dessverre var det dårlig oppmøte på seminaret

og det er ikke registrert ytterligere initiativ fra bransjen på kommunens initiativ.

Hestenæring drives av flere aktører i steinkjer. Eksempler på virksomheter er

avlsarbeid, innkjørings- og treningsarbeid, ridesenter/ rideleir, utleie av stallplasser,

helse- og rehabiliteringstjenester og produksjon av spesialfór. Det forventes en økning i

hestetettheten de kommende årene. Denne økningen vil kunne medføre økt nyskaping

og vekst både i tilbud på og etterspørsel av hestebaserte produkter og tjenester. Siden

næringen er liten i Steinkjer og sterkt knyttet til bransjer med regionalt tilsnitt, som

reiseliv med destinasjonssamarbeid på Innherred og travmiljø med baner i Levanger og

Trondheim, bør eventuell lokal bransjeutvikling og tilrettelegging for å oppnå økt

verdiskaping knyttes opp mot et tilsvarende regionalt initiativ.

Vi har noen gode eksempler på matforedlingsbedrifter med landbrukstilknytning i

Steinkjer. Generelt er produksjonene arbeidsintensive og salgs- og markedsarbeidet

svært ressurskrevende. Flere aktører ville trolig vært interessert i å utvikle nye produkter

dersom markedssituasjonen hadde vært mer forutsigbar. Dette kan oppnås gjennom

ulike former for aktørsamarbeid. Det kan være både mellom matprodusenter med

komplementært varesortiment og mellom matprodusenter og bedrifter innen reiseliv/

opplevelsesnæring.

Steinkjer har en rekke små, men solide virksomheter innenfor natur- og kulturbasert

reiselivs- og opplevelsesnæring. All statistikk tilsier at reiseliv er en næring i vekst.

72

Nordmenn reiser mer enn før både ut- og innenlands og flytransporten ut og inn av både

Norge og Trøndelag har økt. I tillegg er det voksende etterspørsel etter kurs- og

konferanseopphold i Trondheims- og Innherredsregionen. Bedrifter etterspør i større grad

spesielle og unike opplevelser. En rekke gårdsbruk i Steinkjer rår over stor bygnings-

masse, noen av disse kan med enkle grep gjøres om til spesielle overnattingsplasser,

spisesteder o.l. Reiselivet i Steinkjerdistriktet

Fig 36 Aktiviteter for barn på Bjerkem

Foto: Kulturgården Bjerkem

ytterligere styrking av destinasjonssamarbeidet i regionen, ut over det nivået vi har hatt

de siste årene.

Inn på tunet (IPT) er en annen sektor hvor det finnes muligheter. IPT er en

samlebetegnelse på grønne helse- omsorgs- og velferdstjenester og pedagogiske tilbud

på gård (både allmenn- og spesialpedagogikk). Forskning har dokumentert at kontakt

med husdyr, planter og natur har god effekt på menneskers helse og trivsel.

I Steinkjer er det pr i dag 10 gårdsbruk som har utviklet tjenestetilbud overfor skole- og

helsesektoren og flere er interessert i å tilby slike tjenester. Dette er i hovedsak

gårdbrukere med formell tilleggskompetanse innen enten helsefag/ rehabilitering,

barnevern eller pedagogikk, som bør utgjøre en attraktiv ressurs for Steinkjer kommune.

Dessverre er kontraktsfestede tilbud kommet i gang ved bare 5 av gårdene og det er kun

snakk om marginale oppdrag. Det er med andre ord stor uutnyttet kapasitet på dette

området i Steinkjer, samtidig som elever og brukere av helsetjenester i Steinkjer har

svært liten mulighet til å få tilgang til gårdsbaserte tjenestetilbud.

IPT-leverandørene opplever svært positive tilbakemeldinger fra brukere på tjenestene

som tilbys. Selv om det alltid er rom for forbedringer er det lite som tyder på at

mangelfull kvalitet er årsak til den lave etterspørselen.

er fragmentert og store aktører utnytter i liten

grad potensialet som ligger i samarbeid med

mindre tilbydere av gårds- og naturbaserte

aktiviteter. Norges Midtpunkt BA er et eksempel

på at det går an å tenke sammen og dermed

kunne gi et bredere tilbud til kundene. Dette

kan være en interessant vei å gå for flere.

Samarbeid på tvers av reiselivsbedriftene i

Steinkjer vil kunne løfte Steinkjer som reisemål

i langt større grad. Landbruket en viktig aktør

for å få dette til. Fortsatt destinasjonssamarbeid

mellom Innherredskommunene vil være en

viktig driver i dette arbeidet. Vi ser behov for

Steinkjer kommune har nedfelt intensjoner om å benytte inn på tunet-tilbud i flere

planverk (økonomiplan, samt delplaner; skole, bistand og omsorg, rehabilitering,

samfunnsmedisin og folkehelse), men mangler en enhetlig og avklart strategi for hvilken

plass inn på tunet-tjenester skal ha i forhold til det øvrige tjenestetilbudet.

Næringskonsulentene i kommunen får signal fra tilbydersiden om at Steinkjer kommune

oppleves som vanskelig å forholde seg til. Det skyldes trolig en kombinasjon av

manglende profesjonalitet hos tilbyder i innsalgsrollen, manglende bestillerkompetanse i

kommunen og stram kommuneøkonomi. Trenden har vært at stillinger opprettes internt i

kommunal skoledrift og helsetjeneste fremfor å avsette ressurser til å benytte

landbruksbaserte IPT-tjenester. Tilbud om grønt arbeid overfor NAV-kunder har også vist

seg vanskelig. Vekstbedriften Reko, som har overordnet ansvar for kontraktsinngåelse på

dette området, tilbyr pr i dag ingen IPT-plasser.

Erfaringer fra andre kommuner i vår region (Verran, Trondheim) viser at øremerkede

midler over budsjett til kjøp av IPT-tjenester har virket stimulerende og ført til endret

bruksmønster blant offentlig forvaltning. Tjenesteenhet landbruk har fremlagt konkrete

forslag om øremerking ved utarbeidelse av årsbudsjett for 2010 og 2011 uten å få

gjennomslag for denne tenkningen.

Målsetting: Steinkjer skal oppfattes som en næringsvennlig kommune blant alle etablerte og potensielle nye aktører

innen nye næringer i Steinkjerlandbruket.

Tiltak:

↗ Opprettholde 1.linjetjenestens løpende veiledningstilbud innen bedriftsetablering og –utvikling.

↗ Øremerke budsjettmidler til kjøp av Inn på tunet-tjenester.

↗ Ta initiativ overfor lokale landbruksorganisasjoner med forslag til konkrete tiltak for å sette lokalt klima for

nyskaping på dagsorden.

↗ Støtte Norges Midtpunkt BA I deres treårige utviklingsprosjekt 2010-13.

↗ Støtte opp om Innovasjon Norges initiativ for aktørsamarbeid blant matforedlingsbedrifter.

↗ Innarbeide likestilling- og mangfoldsperspektivet i all kommunal virksomhet for å stimulere nye

næringsvirksomhet i Steinkjerlandbruket.

↗ Initiere et regionalt prosjekt for hest i næring.

74

7.4 Hjortevilt, småvilt og fisk

7.4.1 Hjortevilt

Steinkjer kommune er landets 3. største elgkommuner, kun forbigått av

Hedmarkskommunene Åmot og Trysil, jf fellingsstatistikk fra SSB for 2009.

Hjorteviltjakta (elg, hjort og rådyr) er en viktig tilleggsnæring for mange gårdsbruk

gjennom salg av jakt og kjøtt. I tillegg er hjorteviltjakta en viktig fritids- og

friluftsinteresse for mange av kommunens innbyggere, og en naturlig del av matauken

og matkulturen for mange.

Fig 37 Førstehåndsverdien av salg av

kjøtt fra elg og hjortejakta 2010 og

rådyrjakta 2009.

I samarbeid med viltforvalter, og behandles politisk av hovedutvalget. Planene er et

resultat av informasjon som innhentes gjennom ”sett elg/hjort”-skjema, fellingsstatistikk

for hjortevilt, statistikk for irregulær avgang, CERCIM analyser fra fylkesmannen,

resultater fra beiteregistrering, melding om beiteproblematikk og skogskader. Planene er

framlagt og diskutert i viltrådet før de går til politisk behandling.

Avskytningstrykket er høyt, med en målsetting om å felle ca. 700 dyr i året. Avskytinga

av kalv og ungdyr er relativ høy (totalt ca. 75 %), mens høyproduktive dyr i større grad

spares. Dette er gjort for å gjøre antall overvintrende dyr minst mulig, både med tanke

på belastning av vinterbeite og antall påkjørsler på veg og jernbane og samtidig

opprettholde produktiviteten. I 2010 var avskytingen på 730 elg, og har gått etter planen

i forhold til antall, alders og kjønnsfordeling.

Steinkjer har en liten bestand av hjort som beskattes hardt. I 2010 ble det felt 14 dyr.

Dette er i samsvar med kommunens målsetninger fra 2009, hvor man ønsker en årlig

avskyting på 10 til 20 dyr. Den harde beskatningen begrunnes i at man ikke ønsker en

ytterligere etablering av hjort i kommunen. Enkelte storvald ønsker ikke at elgen skal få

ytterligere konkurranse om vinterføden, som en av de viktigste nøkkelfaktorene for

Førstehåndsverdien for salg av kjøtt fra elg og

hjort (2010) og rådyr (2009) var til sammen

nesten 5,5 millioner kroner. Elgkjøttet utgjorde

nesten 5 millioner alene i førstehånds-verdi. Til

sammenlikning utgjorde bruttoomsetningen for

sau i Steinkjer kommune 7,5 millioner kroner.

Kommunen har en langsiktig forvaltning av

hjorteviltet, med klare politisk vedtatte generelle

og artsspesifikke målsettinger for hjorteviltet.

Forvaltning av hjortevilt skjer gjennom 3-årige

bestandsplaner som utarbeides av storvaldene

regulering av størrelsen på elgbestanden. Hjorten finnes i hovedsak på

tildelingsområdene Beitstad, Stod og Ogndal og til dels Egge. Hjortejakta er en annen

jaktform enn elgjakta, den har få tradisjoner i Steinkjer og byr på andre utfordringer enn

elgjakta. Dette har gitt en lav fellingsprosent sammenliknet med elgjakta.

I 2010 var uttaket 252 rådyr. Avskytinga av rådyr svinger betydelig (100-400 stk), og

reflekterer svigninger i predasjon, spesielt fra gaupe, men også noe predasjon av kje fra

rødrev. Målet med rådyrforvaltninga er å oppnå en mest mulig stabil bestand med et

jaktuttak på 350-400 dyr pr. år. Det gjør at enkelte bestandsplaner inneholder tiltak i for

å stimulere til økt uttak av rødrev, som er en viktig predator på rådyrkje.

Hjorteviltforvaltninga står i tida framover overfor en rekke utfordringer:

↗ Storvaldene lykkes i ulik grad til å følge opp målsettinger, spesielt i forhold til å

redusere avskyting av større okser og øke avskytinga av kviger.

↗ Utfordringene i den overordnede kommunale hjorteviltforvaltningen som

behandles politisk er først og fremst knyttet til:

Påkjørsler av hjortevilt

Rydding av skog på viltoverganger ved veg og jernbane

Ivaretakelse av viktige viltkorridorer for elg i arealplanleggingen

Konflikter knyttet til beiting/skogskader

Mangelfull kunnskap om vinterbeitets utvikling

Mangelfull kunnskap om beiteskader på skog

Riktig bruk av viltfondsmidler gjennom tilskuddsordningen

Vi har et lavt antall elgpåkjørsler på veg og et middels antall påkjørsler på jernbane,

sammenliknet med andre norske kommuner med tilsvarende elgtetthet. Steinkjer har

veg og jernbane gjennom store deler av kommunen. I tillegg er Steinkjer skogrikt, og

skogen går gjerne helt ned til jernbane og veg. Fra 15.mars 2009 til 15. mars 2010 ble

det påkjørt 7 elg på veg og 10 på jernbane, som er en nedgang fra de to foregående

årene, både for veg og jernbane. I samme tidsrom ble det påkjørt 22 rådyr i Steinkjer

på veg, noe som er et høyt tall sammenliknet med antall felte rådyr. En ser en utvikling

mot at flere av rådyrene blir påkjørt i tettbebygd strøk.

Antall hjorteviltpåkjørsler varierer frå år til år. Noen av faktorene som er bestemmende

er: bestandsutvikling, viltovergangenes lokalisering i forhold til veg og jernbane, tilgang

på beite nær veg og jernbane, vandring i løpet av døgnet/årstidstrekk, snømengde etc.

76

En stor hjorteviltstamme krever at vi forsetter å rydde på skog langs veg og jernbane på

en systematisk måte, etter en rulleringsplan. Dette gjelder spesielt for elg. I tillegg

krever det at vi ivaretar hjorteviltet i arealplanleggingen. Ivaretakelsen av viltkorridorer

er viktig for å redusere antall viltpåkjørsler, ivareta tilgang til viktige beiteområder,

ivareta trekkruter, redusere konflikter i forhold til beiteskader. Dette inkluderer alt fra

planlegging av hvor vegen skal gå, til hvordan viltovergangen skal bli seende ut ved

bygging av veg, til ivaretakelse av sammenhengende vinterbeiteområder. Elgen benytter

i større grad større viltoverganger (faste store stier), mens rådyrene krysser veg og

jernbane mer spredt (mer småstier). I tillegg må vi fortsette ryddingen av viltoverganger

slik som vi gjør i dag. En ytterligere reduksjon i antall rådyrpåkjørsler som følge av

rydding vil være for kostbart og for vanskelig å gjennomføre. Rådyrpåkjørslene ser nå ut

til å skje i større grad enn før i tettbygde strøk. Siden det er vanskelig å få gjennomført

rydding i private hager, kunne alternativet være at man i samarbeid med Trygg trafikk og

styringsgruppa Trafikk og vilt kunne ha fått i gang en aksjon angående rydding for bedre

sikt i tettbygd strøk.

Fig 38 Kristine Svartvatn på elgjakt. Foto: Eskild

Barstad.

kunnskap om vinterbeitets utvikling gjennom å skaffe seg kunnskap om hvordan skogens

hogstklasser utvikler seg over tid, utvikling av beitetrykket i de ulike bestandsplan-

områdene, samt hvor beiting av hjortevilt oppleves som mest konfliktfylt. Dette er

arbeidskrevende og kostnadskrevende datainnsamling og bearbeidelse som kommer i

tillegg til annen bearbeiding av ”sett elg”- og fellingsdata. Dette er data som bør

innhentes for at vi skal gjennomføre ei solid elgforvaltning. De bør derfor prioriteres ved

bruk av Viltfondsmidler. Det er derfor viktig at Vilfondsmidlene ikke i for stor grad brukes

til en mengde mer ”perifere” prosjekt.

Viltovergangene kan til dels være svært gamle. I 2010 ble det

brukt 200 000 kr på rydding av viltoverganger i kommunen,

100 000 kr kom fra tilskudd fra styringsgruppa trafikk og vilt,

75 000 fra Viltfondet og 25 000 kr fra storvaldene. Dette

representerer en betydelig kostnad for Viltfondet. En maskinell

rydding har blitt diskutert, men blir vurdert av kommunen som

lite praktisk gjennomførbar for å oppnå samme resultat.

En tett hjorteviltstamme vil i enkelte områder kunne føre til

konflikter med landbruk og skogbruk gjennom beiting på eng,

åker, rundball og skog. Det er derfor viktig at landbruks og

skogbruksnæringa fortsetter å være tilstrekkelig representert i

rådgivende organ innen hjorteviltforvaltninga som for eksempel

Viltrådet. I tillegg er det også viktig at det innhentes tilstrekkelig

7.4.2 Småvilt

Småvilt defineres som alle jaktbare arter som ikke er definert som storvilt; altså rype,

skogsfugl, hare for å nevne noen. I Steinkjer er det store, sammenhengende areal eid av

staten og kommunen hvor småviltjakta forvaltes av Steinkjer Fjellstyre og Steinkjer

Kommuneskoger. Dette er lett tilgjengelig og attraktiv småviltjakt både for kommunens

innbyggere og et stort antall tilreisende jegere. På deler av den private grunnen selges

det jaktkort, men det er noe å hente på bedre organisering, tilrettelegging og et mer

samlet tilbud.

Målsetting: Vedtatt 09.03.10 i sak 10/31 i hovedutvalg teknisk, miljø og naturforvaltning. Det ble i dette vedtaket

gitt målsettinger felles for alle hjorteviltartene i tillegg til spesifikke målsettinger for elg, hjort og rådyr. Felles for

alle hjorteviltartene:

Hjorteviltbestandene skal holdes på et bærekraftig nivå i forhold til å ha livskraftige bestander

med høy kvalitet i balanse med beitegrunnlag, biologisk mangfold, jord- og skogbruk og andre

samfunnsinteresser.

Samhandling mellom kommunen, rettighetshaverne, jegerne og kompetansemiljøene skal

sikres gjennom Steinkjer viltråd.

Samarbeidet med HINT og forskningsmiljøer skal utvikles for å bygge opp- og bevare

kompetanse lokalt.

Bestandene skal gi grunnlag for sunn økonomisk og rekreasjonsmessig utnyttelse.

Hjorteviltbestandene skal i størst mulig grad forvaltes av grunneiere / rettighetshavere

gjennom godkjente bestandsplaner.

All tildeling av hjortevilt fra kommunen skal skje etter bestandsplaner og avskytningsavtaler

gjeldende for 3 år.

Bestandsplanene skal inneholde en beskrivelse av følgende punkter: Beskrivelse av

planområdet, planperiode, organisering og samarbeidsorgan, grunnlags- og bestandsdata for

valdet, målsettinger, virkemidler, avskytingsplan, reaksjonsbestemmelser.

Målsettingen for hjorteviltforvaltningen skal revideres i 2013.

Tiltak:

↗ Gjennomføre kommunens målsettinger for hjorteviltforvaltningen.

↗ Revidere målsettingene for hjorteviltforvaltningen i 2013.

↗ Fortsette skog/krattrydding på viltoverganger langs veg og jernbane som før.

↗ Ivareta viktige viltkorridorer og viltområder, spesielt for elg i arealplanleggingen.

↗ Gjennomføre nødvendig beiteregistrering.

↗ Lage en oversikt over utvikling av vinterbeite i kommunen for de neste 10 årene

↗ Kartlegge konflikter med skader forårsaket av hjortevilt.

↗ Ta bevisst stilling til om de nødvendigste oppgavene er dekket før det bevilges penger til andre oppgaver

fra Viltfondet.

78

En del av bestandsplanene har målsettinger knyttet til uttak av rødrev, som følge av

predasjon på rådyrkje. En velfungerende skuddpremieordning vil stimulere til uttak av

rødrev. En skuddpremieordning opprettholder også uttak av små rovdyr som tar en del

skogsfugl og rype kyllinger. Skuddpremieordningen i Steinkjer har bestått av penger fra

bestandsplanområdene, Steinkjer kommuneskoger og fjellstyret. Det er usikkert i hvilken

grad Kommuneskogen og fjellstyret kan støtte opp om ordningen i fremtiden. Det er

viktig at kommunen opprettholder en skuddpremieordning, enten gjennom Steinkjer

jeger og fiske forening eller som selvstendig ordning.

7.4.3 Fisk – Innlandsfisket

De fleste vatn i Steinkjer er ørretvatn. Noen få røyevatn finnes. Gjedde og lake er vanlig i

Snåsavassdraget. Innlandsfiske har størst betydning som ferie og fritidsfiske, med unntak av Snåsa- og

Leksdalsvatnet hvor fisket har næringsmessig betydning.

Det er mange tilbud om fiske i kommunen, men lite er i særlig grad kommersialisert. Isfiske har blitt

noe utnyttet for Leksdalsvatnet, kombinert med overnatting. De største rettighetshaverne

(Kommuneskogen, fjellstyret, diverse allmenninger og større grunneiere) har rimelige

fiskekortsordninger. Disse har også tilbud om leie av båter og overnattingsplasser.

Den gode tilgangen på fiskemuligheter gjør at det er vanskelig å få en høy pris på selve fisket.

Utfordringen blir dermed å kunne utarbeide “pakketilbud” som inkluderer overnatting, mat, guiding

etc, noe som i liten grad klarer å forvare eventuelle nye investeringer.

Målsetting: Opprettholde en skuddpremieordning, slik at uttak av små rovdyr opprettholdes.

Tiltak:

↗ Revidere skuddpremieordning må utarbeides.

Målsetting: Opprettholde levelige bestander i alle vatn.

Tiltak:

↗ Det skal være tilbud om fiske i alle vatn i kommunen.

↗ Det skal ikke innføres fremmede fiskearter.

7.4.4 Fisk – Fisket i lakseelvene

Lakseparasitten Gyrodactylus salaris ble påvist i Steinkjervassdraget og Figga i 1980. I

1988 ble det bygget fiskesperre i Figga for å hindre lakseoppgang i Leksdalsvatnet.

Laksetrappa ved Støa ble også stengt. Dette ble gjort for å redusere den anadrome

strekningen av vassdraget. Det er gjennomført bekjempelsesaksjoner i vassdragene

(rotenon) i 1993, 2001, 2002, 2005, 2008 og sist i 2009. Det foretas regelmessig

overvåking av situasjonen. I tillegg er det er omfattende reetableringsprosjekt på gang.

Det forventes friskmelding av vassdragene 5 år etter siste behandling (2014). Ved

friskmelding av vassdragene skal de lokale lakse- og sjøørretbestandene være best mulig

oppbygd.

Før lakseparasitten Gyrodactylus salaris kom til Steinkjervassdraget, ble det fanget opptil

3500 kg laks pr år i Ogna, Byaelva og Steinkjerelva. I Figga ble det fanget ca 850 kg laks

pr år. Den største utfordringen har vært å skaffe midler til veie for å få vassdragene

friske. Fra 1980 til 2010 er det brukt ca 50 mill kr i bekjempingstiltak. I tillegg kommer

kostnadene til bevaring av genmaterialet, utsetting av rogn og yngel. Utsettingen skjer i

henhold til vedtatt utsettingsprogram, og det settes ut ca 2 mill rogn og yngel hvert år.

7.5 Ringvirkninger av landbruket i kommunen

Landbruk og landbruksbasert virksomhet har stor betydning for sysselsetting og

verdiskaping i Steinkjer. Med bakgrunn i nasjonalregnskapets tall og offisiell statistikk

kan en si at jordbruk og jordbruksrelatert næringsmiddelindustri i Trøndelag årlig har

14,5 mrd kroner i omsetning og 13900 sysselsatte. Dette utgjør 6,5 % av samlet antall

sysselsatte i de to fylkene. I august 2009 var det 547 foretak som søkte

produksjonstilskudd i Steinkjer. NILF har i beregninger de har gjort (rapport 3-2009)

beregnet at dette antall søkere utgjør ca. 1,45 årsverk pr søker, dvs 547 x 1,45 = 793

årsverk i landbruket i Steinkjer i 2009. Tar en med de som er sysselsatt med direkte

relaterte virksomheter i verdikjeden og det øvrige næringsliv som er knyttet til

Målsetting: Vassdraget skal være friskmeldt innen 2014, ordinært fiske skal kunne gjennomføres i 2015.

Tiltak:

↗ Ingen kommunale.

80

landbruket, regner en på fylkesnivå at en fordoble dette tallet. Dette skulle tilsi at det

skulle være ca. 880 årsverk i Steinkjer som er sysselsatte i landbruksrelaterte jobber. I

og med at Steinkjer er en stor landbrukskommune der mange servicefunksjoner for et

stort omland er samlet, er det naturlig å anta at dette tallet er høyere. Det er foretatt en

spørrerunde hos de fleste bedrifter/etater i Steinkjer som er relatert til landbruk, og vi

har innhentet disse tallene for antall ansatte:

Bank og forsikring (ansatte som jobber med landbruk) 22 stk

Regnskapskontorer ( - ” - ) 25

Avløserlaget 20

Inntre 54

Allskog 6

Mære landbruksskole 75

HINT 20

Skogsentreprenører 13

Felleskjøpet (butikk, verksted, fabrikk) 41

Steinkjer kornsilo 6

Maskinforretninger 46

Nortura 200

Transport (korn, kraftfor, dyr, melk etc) 25

Mattilsynet 42

Tine 10

Norsk landbruksrådgivning (forsøksringen) 7

Landbrukets HMS-tjeneste 2

Bondelaget 5

Fylkesmannens landbruksavdeling 26

Landbrukskontoret Steinkjer 7

Uavhengige rådgivere ca 5

Sum 657 stk

I tillegg avlønnes 460 personer gjennom avløserlaget for gårdbrukerne, fortrinnsvis til

ferieavløsning. Ellers har de største bær og grønnsaksprodusentene oppgitt at de har ca

450 personer ansatt som sesongarbeidshjelp under innhøsting, alt overveiende

utenlandsk arbeidskraft. Lanbruksnæringen i Steinkjer har ut fra det vi kan se, ca. 800

årsverk selv på gårdene. I tillegg har de ansatt 260 stk som ferieavløsere, og 450 stk

som sesongarbeidshjelper, vi kan anta at disse i snitt jobber 2 mnd hver på gården, dvs

151 årsverk. I tillegg sysselsettes det ca. 657 stk i landbruksrelatert virksomhet i

kommunen, en del av disse server også et større omland enn Steinkjer.

Til sammen utgjør landbruksvirksomheten omtrent (800 + 151 + 657) = 1608 årsverk.

8. Investeringsbehov i de enkelte produksjoner

I planen legges det opp til at produksjonen skal økes med 1 % pr år. Det meste av denne

økningen kan for melk oppnås gjennom økt ytelse pr enhet, mens det for andre

husdyrproduksjoner innebærer økt dyretall. Det er forventet at strukturrasjonalisering vil

fortsette. Ses dette i kombinasjon med ordinært vedlikehold og fornying vil dette fordre

et betydelig investeringsbehov.

8.1 Melk

I 2010 var i 5050 melkekyr fordelt på 176 fjøs. Det forventes at en produksjonsøkning

tas ut gjennom økt ytelse pr enhet. I 2003 er 73 av fjøsene i Steinkjer lausdriftsfjøs,

mens 103 er båsfjøs. 28 fjøs har melkerobot, og ytterligere 4 melkeroboter er under

installering. Planen forventer at det i 2020 vil være igjen 120 fjøs med melkeproduksjon.

På grunnlag av en oversiktsvurdering av den tekniske tilstanden, har man kommet fram

til at det i løpet av perioden fram til 2020 vil være behov betydelig investeringer til en

produksjonsmengde på ca. 13,5 mill. liter. Ca. 10 mill. liter produseres i båsfjøs og 3.5

mill. i lausdriftsfjøs. Med en produksjonsvolum på 300 000 liter pr fjøs, må det investeres

i 45 fjøs i løpet av perioden fram til 2020, eller 4,5 fjøs pr år. I planperioden vil det

utgjøre 20 fjøs.

8.2 Ammeku

Målesettingen i planen er å øke antall ammekyr til 1300 fram til 2020, en økning på 250

kyr. I planperioden utgjør det 100 kyr eller 25 kyr pr år.

Investeringsbehovet pr år stipuleres til 36 mill. kr.

Investeringsbehovet pr år stipuleres til 2,25 mill. kr pr. år

82

8.3 Sau

Antall vinterfôra sau skal økes til 6000 fram til 2020. Dette tilsvarer en økning på 1800

eller 180 v.f.s pr år.

En viktig forutsetning for en slik satsing er at rovdyrstammen holdes på et nivå slik at

det er mulig å benytte fjell- og utmarksbeitene.

8.4 Gris

Purketallet skal økes til 1200, og antall slaktegris til 30 000 fram til 2020. Dette utgjør en

økning på ca. 20 purker og 300 slaktegris pr år. Det tas utgangspunkt i at utvidelse vil

skje ved nybygging opp til konsesjonsgrensa. Bygging for kombinertproduksjon vil kreve

en kapasitet pr grisehus på 60 purker og 900 slaktegris. For å nå målsettingen må det

bygges 1 grishus hvert 3. år.

8.5 Egg og slaktekylling

Markedsituasjonen for slaktekylling er i balanse og det forventes økt forbruk.

Eggmarkedet er mer usikkert og det er pr dags dato overproduksjon. Det forventes at

med de nye krava til innredning, som blir innført i inneværende år (2012), vil en del

brukere avslutte sin produksjon. Dette vil igjen åpne for nyetableringer.

Fjørfenæringen kalkulerer med i underkant av 20 % økning på slaktekylling, 50 % på

konsumegg og 33 % på rugeegg fram til 2020.

Investeringsbehovet pr år stipuleres til 2,16 mill. kr pr. år

Investeringsbehovet stipuleres til 4 mill. kr. pr. år

Investeringsbehovet pr år stipuleres til 4,15 mil. kr pr. år

8.6 Nydyrking

I de siste år er det nydyrket i gjennomsnitt 600 daa pr år. Det forventes at dette

fortsetter, og må regnes inn som en årlig investering framover.

Nydyrkingskostnadene stipuleres til 7 000 kr daa.

8.7 Grøfting

Årlig grøftebehov er kalkulert til 2 250 daa. Kostnad pr daa settes til 4 500 kr.

8.8 Sum investeringsbehov i jordbruket pr. år

I tillegg til ovennevnte kommer investeringer innen blant anna maskiner og redskaper,

dyremateriell osv.

Investeringsbehovet blir på 4,2 mill. kr pr. år

Investeringsbehovet blir på ca. 10 mill. kr. pr år.

Investeringsbehov fordelt på produksjon/tilak:

Melk: 31,5 mill. kr Ammeku: 2,25 mill. kr Sau: 2,16 mill. kr Gris: 4,- mill. kr Egg og slaktekylling: 4,15 mill. kr

Nydyrking: 4,2 mill. kr Grøfting: 10,- mill. kr

Sum investeringsbehov 58,26 mill. kr

84

8.9 Investeringer i skogbruket pr år

Type investering Mål Gj.snittlig kostnad pr daa/stk/m

Sum kostnad

Planting 640 000 stk 5,20 kr/stk 3 328 000

Ungskogpleie 4000 daa 300 kr/daa 1 200 000

Grøfting/grøfterensk 10 000 m 11 kr/m 110 000

Vegbygging – bilveg 2000 m 600 kr/m 1 200 000

Traktorveg 2000 m 400 kr/m 800 000

Opprusting 1000 m 350 kr/m 350 000

Markberedning 1000 daa 400 kr/daa 400 000

Totalt investeringsbehov 7 388 000

Tabellen viser årlige investeringer som er nødvendig for å opprettholde målsettingen i

planen om årlig avvirkning av ca. 80 000 m3. Følgen av ikke å investere blir at tilveksten

blir lavere og det blir dårligere kvalitet på virke. Hogstkvantumet må da over tid

reduseres.

Vedlegg

8.10 Oppsummering av hovedmål, delmål, tiltak og ansvar

Hovedmål og delmål, med tiltak, gjennomføringstidspunkt kan oppsummeres som

følgende:

Hovedmål 1: Et innovativt og nyskapende landbruk i Steinkjer skal være en pådriver i

norsk landbrukspolitikk.

Resultatmål

(delmål)

Tiltak Gjennomført

innen

Ansvarlig

Være en

premissleverandør og

påvirker overfor

statlige

landbruksmyndigheter

Ta opp viktige utfordringer i

landbrukspolitikken og gi innspill til

landbruksdepartementet

Arbeide for gjeninnføring av

grøftetilskuddet

Kontinuerlig

Kontinuerlig

Kommunepolitikerne i

Steinkjer

Kommunepolitikerne i

Steinkjer

Utvikle nye

samarbeidsløsninger

Bistå gårdbrukerne ved oppstart,

planlegging og gjennomføring

Kontinuerlig Enhet landbruk

Utvikle en ny

bygdepolitikk med

fokus på økt

verdiskapning og

bosetting på

bygdene

Ivareta bosettingshensynet ved

fradeling av gårdstun.

Kontinuerlig Politikerne og enhet

Landbruk

Gjøre en riktig avveining mellom

næringsinteresser og bosetting ved

arealdisponering.

Oppfølging av boplikt

Kontinuerlig Politikerne og enhet

Landbruk

Kartlegge ubebodde

gårdsbruk/gårdsbruk ikke i drift.

Dette samkjøres m/kartlegging av

ikke bebodde eiendommer.

Kontinuerlig Enhet landbruk

Forbedre kvaliteten på

veiledningen fra

Enhet landbruk

Gjennomføre og evaluere

likestilling og mangfoldsprosjektet

Kontinuerlig Enhet landbruk

En avgjørende

forutsetning for at

planen kan

gjennomføres i 4-

årperioden er at

nasjonal

landbrukspolitikk og

86

rammevilkår muliggjør

det. Kommunesektoren

har de senere åra fått

en klar påvirkningsrolle

i den sammenheng.

Steinkjer kommune

må bruke denne

muligheten når det er

naturlig, bl.a. ved å ta

en aktiv rolle både i

fylket, regionalt og

nasjonalt for å fremme

landbrukets stilling og

styrking av

rammevilkårene i

næringa.

Kommunepolitikerne

Med den betydningen

landbruket har i

landbrukskommunen

Steinkjer er det viktig

at kommunen selv

fører en samla politikk

som også legger til

rette for bosetting og

verdiskaping på

bygdene

Kommunepolitikerne

Hovedmål 2: Steinkjer landbruket skal være en viktig og sterk landbrukskommune med

en mangfoldig bruksstruktur og produksjon.

Resultatmål (delmål) Tiltak Gjennom

ført

innen

Ansvarlig

Utvikle en ny bygdepolitikk med

fokus på økt verdiskapning og

bosetting på bygdene. Steinkjer skal

beholde sin nåværende markedsandel

gjennom produksjonsøkning lik 1 %

hvert år. Det betyr:

-Generell økning i produksjonsomfang i

alle produksjoner

-Bremse nedgangen i antall melkebruk,

men øke melkeproduksjonen uten å endre

antall kyr

-Gjennomsnittlig besetningsstørrelse for

ammekyr økes til 20 dyr innen 2020, dvs

1400 ammekyr i Steinkjer innen 2020.

- Gjennomsnittsbesetningen for sau økes

120 vinterfôra sau

- Antall purker må økes til 1200 innen

2020. Slaktegrisproduksjonen bør økes til

30 000 hvert år innen 2020. Økningen bør

skje uten nevneverdig økning i antall

produsenter.

- En total vekst i fjørfenæringa på ca.

30% i tida 2010 – 2020, dvs:

Produksjon Mål 2020

Slaktekylling 38 enheter

18 årsverk

Konsumegg 18 enheter

15 årsverk

Rugeeggproduksjon 4 enheter

6 årsverk

-økt markedsandel av grønnsak- og

bærsalg.

Tilby gratis driftsplanlegging

Utviklingssamtaler med alle

melkeprodusentene.

Videreføre utviklingssamtaler

for øvrige gårdbrukere.

Enhet landbruk må gjennom

sin rådgiving motivere og

veilede

Redusere jordpakking ved å

opplyse på kommunens

hjemmeside om virkningene

av bruk av tunge maskiner.

Intensivere grøfting av dyrket

jord gjennom å motivere og

bistå ved planlegging.

Det må nygrøftes 2250 daa pr

år (omløpstid 40 år).

Kommunepolitikerne i

Steinkjer må derfor arbeide

for gjeninnføring av

grøftetilskuddet.

Uttaket av gaupe må økes.

Skadevoldere må kunne tas ut

i større grad.

Kontinuerlig

Innen 2015

Kontinuerlig

Kontinuerlig

Kontinuerlig

Kontinuerlig

Kontinuerlig

Kontinuerlig

Enhet landbruk

Enhet landbruk

Enhet landbruk

Enhet landbruk

Enhet landbruk

Enhet landbruk

Kommune

politikerne i

Steinkjer

Kommune

politikerne i

Steinkjer

Leiejorda holdes i hevd og er i full drift i

rasjonelle driftsenheter.

Standard jordleiekontrakt,

som er tilgjengelig på

kommunens nettside, skal ha

tilstrekkelig fokus på å holde

jorda i god hevd, både i

forhold til grøftetilstand,

ugrasbekjemping,

vedlikeholdskalking, samt

Kontinuerlig

Kontinuerlig

Enhet landbruk

Enhet landbruk

88

unngå skadelig jordpakking.

Gjøre gode vurderinger i

henhold til jordloven slik at

driftsenhetene blir rasjonelle.

Kommune

politikerne i

Steinkjer

Jordbruksarealet skal økes minst 2500

daa innen 2015

Motivere til nye søknader

Bistå ved utarbeidelse av

søknader

Kontinuerlig Enhet landbruk

Unngå nedbygging av dyrka og dyrkbare

arealer hvor det finnes alternative arealer.

Delta aktivt i arbeidet med

kommunens arealplan og i

enkeltsaker som kommer opp,

og fremme

jordverninteressene på en god

og saklig måte.

Gjøre gode vurderinger

mellom jordverninteressene

og utbyggingsinteressene.

Antall foretak som søker

produksjonstilskudd holder seg på minst

490 stk.

Motivere og veilede Kontinuerlig Enhet landbruk

Investeringsprogrammet som er skissert i

planen gjennomføres

Motivere og veilede, samt yte

bistand ved planlegging og

finansiering

Gjennom-

føres hvert

år

Enhet landbruk

15 % av dyrka jorda skal være omlagt til

økologisk produksjon innen 2015

Pådriver for omlegging til

økologisk produksjon.

Være medarrangør av årlig

økoseminar.

Markedsføre Norsk

landbruksrådgivnings tilbud

om gratis førsterådgivning i

økologisk jordbruk

Innen 2015

Hvert år

Kontinuerlig

Enhet landbruk

Enhet landbruk

Enhet landbruk

Det må komme investeringspakker som muliggjør den produksjonsvekst i Steinkjerlandbruket som planen legger

opp til.

Kommune-

politikerne i

Steinkjer

Hovedmål 3: Steinkjer landbruket skal kjennetegnes av kompetanse, lønnsomhet og

utviklingsorienterte fagmiljø.

Resultatmål

(delmål)

Tiltak Gjennomført

innen

Ansvarlig

Øke bondens muligheter for

økonomisk styring og gi

muligheter for

sammenlikning med

tilsvarende bruk

Videreføre arbeidet med

økonominettverket

(økonomistyringsverktøy)

Innen 2015 Enhet landbruk

Norsk landbruks-

rådgivning

Grunnutdanning,

videreutdanning og

rådgivning innen landbruk i

Steinkjer bør være ledende

på sine fagfelt i landet. Det

er naturlig at det legges

nasjonale oppgaver til fa

For at ungdom skal satse på

utdanning og ei framtid i

landbruket må landbruket

ha mulighet til å oppnå en

arbeidsinntekt og et

velferdsnivå på linje med

andre yrkesgrupper

gmiljøene i Steinkjer.

Steinkjer kommune ønsker å styrke

og støtte landbrukskompetansen

gjennom å:

Være arrangør eller

medarrangør av kurs og

informasjonsmøter

Drive oppsøkende

virksomhet på skog

Formidle kontakt opp mot

kompetansemiljøene ved

behov

Ta initiativ til å etablere et

eget landbruksnettverk

opp mot

kompetansemiljøene

Initiere og/eller drive

prosjekt som munner ut i

kompetansebygging

Øke egen kompetanse i

administrasjonen og blant

de folkevalgte

Kommune-

politikerne

90

Hovedmål 4: Steinkjer landbruket skal presentere og selge opplevelser som preges av

ekthet og kvalitet

Resultatmål

(delmål)

Tiltak Gjennomført

innen

Ansvarlig

Steinkjer skal oppfattes

som en næringsvennlig

kommune blant alle

etablerte og potensielle

nye aktører innen nye

næringer i

Steinkjerlandbruket.

Veilede etablerere

Øremerke budsjettmidler til

kjøp av Inn på tunet-tjenester

Initiere holdningsskapende

arbeid for nyskaping

Støtte Norges Midtpunkt BA I

deres treårige utviklingsprosjekt

2010-13

Støtte opp om Innovasjon

Norges initiativ for

aktørsamarbeid blant

matforedlingsbedrifter

Innarbeide likestilling- og

mangfoldsperspektivet i enhet

landbruk for å stimulere til ny

næringsvirksomhet i

Steinkjerlandbruket

Initiere et regionalt prosjekt for

hest i næring

Innen 2015

Innen 2015

Innen 2015

Innen 2015

Innen 2015

Innen 2015

Innen 2015

Enhet landbruk

Enhet landbruk

Enhet landbruk

Enhet landbruk

Enhet landbruk

Enhet landbruk

Enhet landbruk

Hovedmål 5: Aktiviteten i Steinkjerskogbruket skal optimaliseres og kommunen skal

bidra til nye bruksområder for trevirke.

Resultatmål

(delmål)

Tiltak Gjennomført

innen

Ansvarlig

Uttak av 85 – 90 000 m3

skogsvirke pr år

Veilede og motivere

skogeierne for å ta

hogstkvantumet i

gammelskogen og i skog

som har råteskader

Årlig Enhet Landbruk

Planting av 4 400 daa pr

år

Veilede og motivere.

Revidere bruken av

NMSK-midlene

Årlig Enhet Landbruk

Rydding av 4 500 daa

plantefelt

Veilede og motivere.

Revidere bruken av

NMSK-midlene

Årlig Enhet Landbruk

Nye skogbruksplaner for

400 skogeiere, utgjør i

overkant av 60 % av de

som får tilbud om

skogbruksplan

Framskaffe nødvendig

grunnlagsdata

Markedsføre planarbeidet

og motivere skogeierne

til å bestille

skogbruksplan

Planer utarbeides

August 2011

.

Oktober 2011

.

.

.

Innen 2015

Enhet Landbruk i

samarbeid med

Fylkesmannen

Hovedplan for

skogsveger skal

ferdigstilles

Registrering av

eksisterende skogsveger.

Utarbeide oversikt over

nye veger for å ta ut

stående hogskvantum.

Utarbeide endelig plan

med kart og databaser

Er utført

.

Desember 2011

.

.

Våren 2012

Enhet Landbruk i

samarbeid med

Fylkesmannen

Sikre rekrutteringen til

skogbruket gjennom

skogbruksutdanning

Arbeide sammen med

Innherred skognettverk

for å reetablere en ren

skogbruksutdanning på

HINT

Delta på 8. klassingenes

skogskoledag på Mære

Kontinuerlig

Årlig

Enhet landbruk

Kommunepolitikerne i

Steinkjer

Enhet landbruk

92

Hovedmål 6: Langsiktig, bærekraftig miljø og ressursforvaltning.

Resultatmål

(delmål)

Tiltak Gjennomført

innen

Ansvarlig

God økologisk

tilstand i alle

vannforekomster i

kommunen innen

utgangen av 2020

Bistå med Fylkesmannen og

Fylkeskommunen med informasjon til

karakterisering og klassifisering av

vannforekomstene.

Delta aktivt i utarbeidelsen av

tiltaksanalysen for vannområde Inn-

Trøndelag.

Samordne og lede arbeidet i

vannområde Inn-Trøndelag.

2013

2013

2015

Enhet landbruk

Enhet landbruk

Enhet landbruk

Ivareta klima og

energi

Gjennomføre og følge opp klima og

energiplanen

2013 Enhet landbruk

Øke bruken av

bioenergi

Arbeide for å etablere flere

bioenergianlegg på gårdsbruk

2015 Enhet landbruk

Gjennomføre en solid

hjorteviltforvaltning

Gjennomføre kommunens målsettinger

for hjorteviltforvaltninga.

Revidere målsettingene for

hjorteviltforvaltningen.

Fortsette skog/krattrydding langs veg og

jernbane som før.

Ivareta viktige viltkorridorer og

viltområde ved rullering av arealplaner,

spesielt for elg i arealplanleggingen

Gjennomføre nødvendig

beiteregistrering.

2015

2013

Kontinuerlig

Ved rullering av

arealplan

2014

Storvaldene

Enhet landbruk

Viltrådet

Kommunepolitikerne i

Steinkjer

Storvaldene

Enhet landbruk

Viltrådet

Kommunepolitikerne i

Steinkjer

Enhet landbruk

Viltrådet

Kommunepolitikerne i

Steinkjer

Enhet landbruk

Viltrådet

Kommunepolitikerne i

Steinkjer

Enhet landbruk

Viltrådet

Kommunepolitikerne i

Steinkjer

Kartlegge utviklingen i tilgang på beite

for hjortevilt for de neste 10 årene

Kartlegge konflikter med skader

forårsaket av hjortevilt

Ta bevisst stilling til ved bevilging av

penger fra Viltfondet om de

nødvendigste oppgaver er dekket før det

bevilges penger til andre prosjekt.

Enhet landbruk

Viltrådet

Kommunepolitikerne i

Steinkjer

Enhet landbruk

Viltrådet

Kommunepolitikerne i

Steinkjer

Enhet landbruk

Viltrådet

Kommunepolitikerne i

Steinkjer

Ivareta kulturminner

og kulturmiljø

Vedta, gjennomføre og følge opp

kulturminneplan

Ivareta Trøndertunet gjennom

saksbehandlingen i tråd med

kommuneplanens arealdel

Gi SMIL midler til utvendig restaurering

av Trønderlån

2015

Kontinuerlig

Årlig

Avdeling kultur

Enhet landbruk

Kommunepolitikerne i

Steinkjer

Enhet landbruk

Enhet landbruk

Opprettholde et

åpent, variert og

velholdt

kulturlandskap

Gi SMIL midler til gjenåpning av gamle

innmarksbeiter

Årlig Enhet landbruk

Reduksjon av

rovviltbestander ned

mot de vedtatte

bestandsmålene

uttaket av gaupe og jerv må økes Innen 2015 Kommunepolitikerne i

Steinkjer

Øke forvaltningens

forståelse for

beitenæringas

situasjon. Bidra til å

øke beitenæringas tillit

til forvaltningen.

↗ Kommunen skal bidra til rolige og

saklige diskusjoner sammen med

rovviltforvaltningen og

beitenæringen

Innen 2013 Kommunepolitikerne i

Steinkjer

Opprettholde en

skuddpremieordning,

slik at uttak av små

rovdyr

opprettholdes.

Revidere skuddpremieordning Innen 2012 Enhet landbruk

Viltrådet

94

Det legges opp til en offensiv satsing i landbruksnæringa og det krever betydelige ressurser

fra kommunens side i planperioden. Enhet landbruk må inneha tilstrekkelig med ressurser for

å kunne gjennomføre de tiltak som er skissert i planen. Vedrørende andre endringer henvises

til administrasjonens saksvurderinger

Dessuten vil kommunestyret peke på:

3. En avgjørende forutsetning for at planen kan gjennomføres i 4-årperioden er at nasjonal landbrukspolitikk og rammevilkår muliggjør det. Kommunesektoren har de senere åra fått en klar påvirkningsrolle i den sammenheng. Steinkjer kommune må bruke denne muligheten når det er naturlig, bl.a. ved å ta en aktiv rolle både i fylket, regionalt og nasjonalt for å fremme landbrukets stilling og styrking av rammevilkårene i næringa.

4. For at ungdom skal satse på utdanning og ei framtid i landbruket må landbruket ha mulighet til å oppnå en arbeidsinntekt og et velferdsnivå på linje med andre yrkesgrupper.

5. Det må komme investeringspakker som muliggjør den produksjonsvekst i Steinkjerlandbruket som planen legger opp til.

6. Med den betydningen landbruket har i landbrukskommunen Steinkjer er det viktig at kommunen selv fører en samla politikk som også legger til rette for bosetting og verdiskaping på bygdene.