Kommunedelplan helse og omsorg 2015 - levanger.kommune.no · Kommunedelplan helse og omsorg...

Kommunedelplan helse og omsorg 2015 - 2030

«Mestring for alle»

Vedtatt av kommunestyret i Levanger, 19.11.2014

Handlingsdel 2016-2019 er revidert i k.sak 79/15 Budsjett 2016 og Økonomiplan 2016-2019

Kommunedelplan helse og omsorg «Mestring for alle» 2015-2030, Levanger kommune – rev. handlingsdel 16.12.15

2 av 86

Sammendrag Befolkningen i Levanger kommune er generelt ved god helse, men økende forskjeller i

innbyggernes helsetilstand gir grunn til bekymring. Sykdomsbildet preges i stadig sterkere

grad av livsstilssykdommer som også rammer barn og unge. Folkehelsearbeidet i

kommunen må derfor forsterkes og videreutvikles i årene som kommer, og innsatsen må

særlig rettes mot barn, unge og deres familier. Kommunens helse- og omsorgstjenester har

vokst betydelig de seinere årene og vil fortsette med det. Utviklingen er ikke bærekraftig

med hensyn til økonomi, kvalitet, kompetanse og omsorgsressurser. Vi står overfor

utfordringer knyttet til livsstilsykdommene, eldrebølgen, rekruttering til omsorgsyrkene,

stadig økende forventninger til helsetjenestene og kommunens plikt til å ta over

helsetjenester som i dag er har vært statens ansvarsområde.

Denne planen bygger på en tanke om at vi alle kan ha et ønske om - og muligheter til - å

greie mer enn det vi faktisk gjør, i forhold til å ivareta egen helse og livskvalitet, og i forhold

til det å gjøre en innsats for våre medmennesker. Å bygge sterkere opp under personlige

ressurser og engasjement, kan bidra til en utvikling som kommer både den enkelte og hele

samfunnet til gode. Kommunen må derfor ha som mål at helsefremming og mestring skal

vektlegges innenfor alle sektorer. Pårørende og frivillighet er viktige aktører som

kommunen må styrke sitt samarbeid med. Likedan må det bygges opp under

lokalsamfunnenes robusthet, det vil si evnen til å ivareta innbyggernes helse og trivsel.

Levanger kommune må også styrke sine fagmiljø, utvikle differensierte botilbud og utvikle

tjenester som er koordinerte, helhetlige og langsiktige. Planen legger opp til en

grunnleggende retningsendring som krever et systematisk og kontinuerlig utviklings- og

innovasjonsarbeid som vektlegger ledelse, samhandling, tillit, kompetansestyring og nye

arbeidsmetoder.


3 av 86

Forord

«Omsorgskrisen skapes ikke av eldrebølgen. Den skapes av forestillingen om at omsorg ikke

kan gjøres annerledes enn i dag. Sees, gripes og brukes mulighetene, er en helt annen framtid

mulig1»

(Kåre Hagen)

Selv om de fleste av oss er ved god helse er det mange som faller utenfor i samfunnet. Det

får store konsekvenser, både for den enkelte og for omgivelsene. Folkehelseutfordringene

er skapt av samfunnet, og må dermed løses i og av samfunnet. Visjonen «mestring for alle»

viser vei mot en framtid der det er naturlig for alle innbyggere å ta helsefremmende valg,

og å ta bedre vare på hverandre. Den peker mot økt livskvalitet og selvstendighet for den

enkelte, og mot en mer bærekraftig samfunnsøkonomi. For å lykkes med dette arbeidet

kreves det helhetlige prioriteringer og løsninger.

Staten legger opp til at det skal skje store omveltninger i kommunenes helse- og

omsorgstjenester. Innbyggerne skal gis bedre muligheter til å klare seg selv i hverdagen, til

tross for sykdom eller funksjonsnedsettelse. Samtidig skal det faglige arbeidet for de som

har behov for helsehjelp videreutvikles og styrkes. Fellesskapsløsningene landet er bygd

opp på skal fornyes og videreutvikles.

Kommunenes helse- og omsorgstjenester står foran et veiskille. Det er allerede nå

tvingende nødvendig å starte arbeidet med å sikre framtidig kapasitet, kvalitet,

kompetanse og rekruttering, og planlegge samt å sette i verk tiltak for å redusere den raske

veksten i omsorgstjenestene.

Det må skapes nye løsninger innen helse- og omsorgstjenestene. Noen vil nok oppleve

utrygghet som en konsekvens av de endringer som til en hver tid må gjennomføres. Tillit

er en grunnleggende forutsetning for å lykkes i gjennomføringen av denne planen, og vi

må bestrebe oss på å bygge tillit i ekstern samhandling med brukere, pårørende, frivillighet

og lokalsamfunn, og internt på tvers av fag og sektorer.

1 Professor Kåre Hagen (BI) ledet det såkalte ”Hagen-utvalget” som i juni 2011 leverte utredningen "Innovasjon

i omsorg".


4 av 86

Innhold

Sammendrag .................................................................................... 2

Forord ............................................................................................ 3

Innhold ........................................................................................... 4

Innledning ....................................................................................... 7

Formål med planarbeidet .................................................................. 7

Avgrensning ................................................................................ 7

Om planprosessen ......................................................................... 8

Leseveiledning .............................................................................. 8

Sentrale begreper .............................................................................. 9

1 Føringer for planen ......................................................................... 13

1.1 Kommunale føringer ................................................................ 13

1.2 Regionale føringer................................................................... 14

1.3 Statlige føringer ..................................................................... 14

2 Utfordringer.................................................................................. 16

2.1 Helse, livsstil og mestring ......................................................... 16 2.1.1 Folkehelse ........................................................................................................................ 16

2.1.2 Endringer i sykdomspanoramaet i et historisk perspektiv.................................................. 19

2.1.3 Arbeid og aktivitet ............................................................................................................ 20

2.2 Samfunnets omsorgsressurser ..................................................... 20

2.3 Faglig og økonomisk bærekraftige tjenester................................ 22 2.3.1 Barn og unges helse, oppvekst- og læringsmiljø ................................................................ 24

2.3.2 Rus og psykisk helse ......................................................................................................... 26

2.3.3 Eldreomsorg ..................................................................................................................... 28

2.3.4 Minoritetshelse ................................................................................................................ 30

2.4 Evne til utvikling og nyskaping .................................................... 31 2.4.1 Kompetanse, rekruttering og lokalisering ......................................................................... 31

2.4.2 Interkommunalt og regionalt samarbeid ........................................................................... 32

3 Visjon og mål ................................................................................ 33

3.1 Visjon .................................................................................. 33

3.2 Mål fram mot år 2030 ............................................................... 33 3.2.1 Helse, livsstil og mestring.................................................................................................. 33

3.2.2 Samfunnets omsorgsressurser .......................................................................................... 34

3.2.3 Faglig og økonomisk bærekraftige tjenester ..................................................................... 34

3.2.4 Evne til utvikling og nyskaping ......................................................................................... 34

4 Strategier ..................................................................................... 35

4.1 Hovedstrategi: Mestring og mening – hele livet ................................ 36 4.1.1 Mestring som verdigrunnlag og arbeidsform .................................................................... 36

4.1.2 En aktiv brukerrolle .......................................................................................................... 38

4.1.3 Forebygging og tidlig innsats ............................................................................................. 39


5 av 86

4.1.4 Habilitering og rehabilitering ............................................................................................ 42

4.1.5 Mestring i egen bolig ........................................................................................................ 43

4.1.6 Meningsfull hverdag ......................................................................................................... 46

4.1.7 Ønsket utvikling mot 2030: ............................................................................................... 48

4.2 Hovedstrategi: Mobilisere og engasjere samfunnets omsorgsressurser .... 50 4.2.1 Barn og unges helse, oppvekst- og læringsmiljø ................................................................ 50

4.2.2 En moderne pårørendepolitikk ......................................................................................... 50

4.2.3 Aktiv samhandling med de frivillige .................................................................................. 51

4.2.4 Kompetansebygging i nærmiljøet ..................................................................................... 53


4.3 Hovedstrategi: Framtidsrettede og bærekraftige tjenester ................. 55 4.3.1 Koordinerte og helhetlige tjenester .................................................................................. 55

4.3.2 Barn og unges helse, oppvekst- og læringsmiljø ................................................................ 59

4.3.3 Utvikling av rus og psykisk helsearbeid i kommunen ........................................................ 60

4.3.4 Legekontor og fastleger .................................................................................................... 60

4.3.5 Utvikling av spesialiserte tilbud i kommunen .................................................................... 61

4.3.6 Desentralisert modell for omsorgsfellesskap..................................................................... 62

4.3.7 Systematisk utvikling av demensomsorgen ....................................................................... 64

4.3.8 Private tjenesteleverandører ............................................................................................ 64

4.3.9 Regional samhandling ....................................................................................................... 66

4.3.10 Ønsket utvikling mot 2030: ............................................................................................. 66

4.4 Hovedstrategi: Systematisk og kontinuerlig utvikling og innovasjonsarbeid .............................................................................................. 68

4.4.1 Systematisk innovasjon og utviklingsarbeid ...................................................................... 68

4.4.2 Ledelse, rekrutteringspolitikk, kompetanseutvikling og samhandling ................................ 69


5 Planer og utredninger ...................................................................... 71

5.1 Revisjonsbehov ...................................................................... 71

5.2 Nye temaplaner ...................................................................... 72

5.3 Utredninger ........................................................................... 73

6 Handlingsdel 2015-2018 .................................................................... 74

6.1 Oppsummerte strategier og delstrategier ...................................... 74

6.2 Effektmål og måleindikatorer ..................................................... 75

6.3 Handlingsdel Revidert i k.sak 79/15, møte 16.12.15 ....................... 78

Driftstiltak 2016-2019 ................................................................... 78

Investeringstiltak 2016-2019 ........................................................... 80

Vedlegg ......................................................................................... 81

Vedlegg 1: «Kortversjonen» av kommunedelplan helse og omsorg .................. 81


6 av 86


7 av 86

Innledning Formål med planarbeidet

Kommunedelplan helse og omsorg skal synliggjøre helhetlige sammenhenger knyttet til

kommunens helseutfordringer.

Formålet med planarbeidet er å innarbeide helsefremmende og rehabiliterende strategier

i alle deler av helse og omsorgstjenestene.

Kvalitet i tjenestene skal oppnås gjennom kunnskapsbasert arbeid, god samhandling og

nytenkning satt i system. Kapasitet sikres gjennom differensiering, målretta utvikling av

helsetilbudene og rekrutteringspolitikken samt systematisk samhandling med pårørende

og frivillighet. Planen skal bidra til en omlegging av tjenestene mot en gjennomgående

mestringsorientert arbeidsform for alle aldersgrupper. Tjenester må derfor settes inn på et

tidligst mulig tidspunkt etter en totalvurdering.

Avgrensning

I plan- og styringssystemet for kommunene Levanger og Verdal er det besluttet at

kommunene skal ha fem kommunedelplaner i tillegg til kommunedelplaner for areal.

Kommunedelplan helse og omsorg inngår blant disse.

Kommunedelplan helse og omsorg dekker alle aldre. Den bygger på en sektorovergripende

og tverrfaglig tilnærming. Endringer i statlige føringer og rammebetingelser,

befolkningsutvikling og tjenestebehov øker behovet for en overordnet, helhetlig og

strategisk plan. I planen gjøres prioriteringer samlet for sektoren, samtidig som

sammenhenger mellom helse, kommunal tjenesteproduksjon og samfunnsutvikling

synliggjøres.

Levanger kommune har ulike temaplaner innenfor helse- og omsorgsfeltet som angir

strategier og tiltak for enkeltområder.

Folkehelsestrategien for Levanger og Verdal behandles i løpet av 2014. Den er førende for

alle kommunedelplanene.

http://levanger.kommune.no/Dokumenter/Arshjulet/Temaplaner/


8 av 86

Om planprosessen

Kommunestyret i Levanger eier og vedtar kommunedelplan helse og omsorg. Høsten 2013

ble det utarbeidet en statusrapport for helse og omsorgstjenestene i Levanger. Mange

fagpersoner bidro i dette arbeidet. Statusrapporten danner et viktig kunnskapsgrunnlag

for planarbeidet. Planprogrammet for kommunedelplan helse og omsorg ble vedtatt

26.2.2014. Her gjøres det rede for formålet med planarbeidet og opplegget for

planprosessen. Planarbeidet har vært drevet fram av ei prosjektgruppe, administrative

ledere og arbeidsgrupper. En styringsgruppe sammensatt av politikere, administrasjon,

brukerrepresentanter og tillitsvalgte har bidratt i den overordnede styringen av prosjektet.

Det har vært en kontinuerlig dialog med Driftskomiteen, som har det politiske ansvaret for

behandlingen av kommunedelplanen. Det har også vært dialog med Ungdomsrådet, Eldres

råd og Rådet for likestilling av funksjonshemmede. Det har vært arrangert to åpne

temamøter med vektlegging av temaene helhetlig pasientforløp, folkehelse og frivillighet.

Tre åpne folkemøter har vært arrangert, på Skogn, Åsen og i Levanger sentrum.

Informasjon har blitt lagt ut på egen side for planarbeidet på kommunens hjemmeside.

Kommunedelplanen skal revideres hvert fjerde år, mens handlingsdelen skal revidere årlig.

Leseveiledning

Innledningsvis defineres sentrale begreper i planen i egen «ordliste».

Kapittel 1 tar for seg bakgrunnen og føringer for kommunedelplan helse og omsorg.

Kapittel 2 gjennomgår de utfordringer som synes viktigst å vektlegge i forhold til

utviklingen av befolkningens helse og kommunens omsorgstjenester.

Kapittel 3 gjør rede for visjon og målsettinger for utviklingen fram mot år 2030.

Kapittel 4 gjennomgår 4 overordnede strategier for å nå målene. For hver strategi

gjøres det rede for områder som særlig skal vektlegges i utviklingen av

tjenestene (delstrategier).

Kapittel 5 gjør rede for behovet for temaplaner og utredninger.

Kapittel 6 er handlingsdelen for kommunedelplanen. Her gjennomgås tiltak som skal

iverksettes for å oppnå ønsket utvikling. Ett enkelt tiltak kan gi effekter i

forhold til ulike mål.

http://www.levanger.kommune.no/Politikk/Driftskomiteen-2011-2015/021013/PS-4213-Kommunedelplan-helse/

http://www.levanger.kommune.no/Politikk/Kommunestyret-2011-2015/260214/PS-614-Kplan-samfunnsdel/


9 av 86

Sentrale begreper Kommunedelplan helse og omsorg bygger på en del begreper som er grunnleggende for

den videre utviklingen av tjenester og samfunn. I dette kapitlet definieres de mest sentrale

og generelle begrepene, ut fra hva Levanger kommune legger vekt på ved hvert enkelt

begrep. En del andre begreper forklares i tekstbokser i planen.

Helse: «God helse har den som har evne og kapasitet til å mestre og tilpasse seg livets

uunngåelige vanskeligheter og hverdagens krav2». Helsen er i utvikling hele livet, noe en

har mer eller mindre av. Avhenger av menneskers evne til å mestre livet, og menneskers

opplevelse av sammenheng i tilværelsen: hvorvidt livet oppleves som begripelig,

håndterbart og meningsfullt3.

Folkehelse er befolkningens helsetilstand og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning.

Folkehelsearbeid er samfunnets innsats for å påvirke faktorer som direkte eller indirekte

fremmer befolkningens helse og trivsel, forebygger psykisk og somatisk sykdom, skade

eller lidelse eller som beskytter mot helsetrusler. Det innebærer også arbeid for en jevnere

fordeling av faktorer som direkte eller indirekte påvirker helsa.

Sosial ulikhet i helse er systematiske forskjeller i helsestatus mellom sosioøkonomiske

grupper målt etter inntekt, utdanning og yrke. Alle systematiske sosiale helseulikheter

innen et land er sosialt frembragt, mulig å endre og urettferdige

Forebygging versus behandling: Forebygging er alle tiltak vi setter i verk før

diagnostiserbar sykdom eller klinisk høyt symptomnivå har oppstått. Behandling er alt vi

setter i verk etter at diagnostiserbar sykdom eller klinisk høyt symptomnivå har oppstått.

Forebyggende arbeid er tiltak som fører til en reduksjon i sykdom, skade, sosiale

problemer, dødelighet og risikofaktorer. Skiller her mellom 3 hovednivå:

Primærforebygging: styrke helsen og hindre at sykdom, skade eller lyte oppstår.

Sekundærforebygging: stanse sykdomsutvikling og/eller hindre tilbakefall.

Sekundærforebygging kan deles inn i tre nivåer:

innsats i symptomfri fase (ofte risikospesifikk)

innsats ved begynnende faresignaler eller uhelse (betegnes ofte som tidlig

intervensjon)

innsats i klinisk, symptomgivende fase for å hindre tilbakefall av en sykdom

2 Hjort, P. F. (1982): Helsebegrepet, helseidealet og helsepolitiske mål. Lorentzen PE (red). Helsepolitikk og

helseadministrasjon, Oslo: Tanum Norli. 3 Antonovsky, A. (2000): Helbredets mysterium: at tåle stress og forblive rask / Aaron Antonovsky ; på dansk ved Amnon Lev. København: Hans Reitzel Forlag.


10 av 86

Tertiærforebygging: Hindre forverring og sikre best mulig liv med den helsesvikten

som foreligger. Sammenfaller med begrepene habilitering og rehabilitering.

Helsefremmende arbeid er prosesser som gjør folk i stand til å bedre og bevare sin helse.

Helsefremmende arbeid har klar sammenheng med politikk, med alle samfunnsnivåer, og

med lokalmiljøet rundt oss4. De fem hovedstolpene er å

føre helsefremmende politikk

skape støttende miljøer for helse og utvikling

styrke lokalsamfunnets muligheter og evne til å handle

utvikle personlige ferdigheter som setter folk i stand til å gjøre valg som fremmer

helsen

styrke helsetjenestens forebyggende helsearbeid

Mestring kan forstås som noe i den enkelte, det personen behersker, deltar i og selv

bestemmer. Det dreier seg i stor grad om opplevelse av å ha krefter til å møte utfordringer

og følelse av å ha kontroll over eget liv. Mestring kan setter deg i stand til å se forskjellen

på det du må leve med, og det du selv kan være med på å endre» .

Mestring henger også tett sammen med de sosiale sammenhenger og omgivelser folk

inngår i. Dersom folk skal oppleve mestring, bør det være balanse mellom krav og støtte i

omgivelsene, som kan være av fysisk, økonomisk, kulturell eller sosial karakter.

Mestringsorienterte tjenester er å se innbyggerne som hele mennesker som er eksperter

på sine egne liv, og vektlegge deres ressurser og mål som utgangspunkt for

tjenesteytingen.

Tidlig innsats er innsats ved begynnende faresignaler eller uhelse.

Rehabilitering er hjelpeapparatets bistand til å gjenoppbygge tidligere mestrede

funksjoner hos personer med ervervede funksjonsnedsettelser.

Habilitering knyttes vanligvis til bistand til personer med medfødt eller tidlig ervervet

(barn- eller ungdomsalder) funksjonsnedsettelse. I motsetning til rehabilitering som er

tidsavgrenset er behov for habilitering ofte ”livslang”.

Samfunnets omsorgsressurser er et begrep som viser til oppgavefordelingen mellom

omsorgsaktørene i samfunnet, og de ressurser ulike aktører kan bidra med i

omsorgsarbeid. Det dreier seg om ressurser som ligger hos brukerne selv, deres familie og

sosiale nettverk, i nærmiljøet og lokalsamfunnet, i ideelle virksomheter og næringslivet5.

4 Konferanse om helsefremming i Ottawa, Canada i 1986, «Ottawa Charteret» 5 Meld. St. 29 (2012–2013): Morgendagens omsorg.


11 av 86

Bærekraftig utvikling baserer seg på tre pilarer: naturmiljø, økonomi og sosiale forhold.

Bærekraft innebærer en utvikling som imøtekommer behov til dagens innbyggere uten å

redusere mulighetene for kommende generasjoner til å dekke sine behov6. For å klare

dette kreves tett samspill mellom innbyggere, samfunnsaktører og kommunene, gjennom

dialog, forhandling og tydelig styring av samfunnsutviklingen.

Helsehus er et lokalmedisinsk senter med hovedoppgavene utredning, behandling,

rehabilitering og avlastning. I helsehuset skal det bygges opp spesialisert kompetanse

gjennom ressursinnsats av f.eks. leger, sykepleiere, fysioterapeuter og ergoterapeuter.

Helsehuset er ikke et botilbud.

Bofellesskap er en boform tilrettelagt for alle aldersgrupper og med heldøgns helse og

omsorgstjenester. Skillet mellom boform og tjenestetilbud skal være mer tydelig, ved at

tjenestetilbud og ressursinnsats knyttes til den enkeltes behov. Bofellesskap er mindre

enheter og avdelinger i stedet for tradisjonelle institusjonsløsninger. Boligløsningen skal

være tilrettelagt for bruk av velferdsteknologi og ha alle nødvendige bofunksjoner

innenfor privatarealet, tilrettelagt for beboere og pårørende.Lokalene er en integrert del

av nærmiljøet og de offentlige arealene deles med den øvrige befolkning.

Velferdsteknologi er hjelpemidler for å fremme menneskers velferd7. Det innebærer

teknologisk assistanse som bidrar til økt trygghet, sosial deltakelse, mobilitet og fysisk og

kulturell aktivitet, og styrker den enkeltes evne til å klare seg selv i hverdagen til tross for

sykdom og sosial, psykisk eller fysisk nedsatt funksjonsevne8. Velferdsteknologi kan også

fungere som teknologisk støtte til pårørende og ellers bidra til å forbedre tilgjengelighet,

ressursutnyttelse og kvalitet i tjenestetilbudet.

Tverrfaglig samarbeid skjer mellom fagpersoner med ulik utdanningsbakgrunn9 som

jobber mot felles mål10. Samarbeid innebærer samordning og samhandling. Tverrfaglighet

bygger på sterk faglig identitet, kjennskap til de andre profesjonene ansvarsområder og en

felles forståelse av fagfeltet det tverrfaglige samarbeidet er rettet mot.

Innovasjon er

kjent eller ny viten kombinert på en ny måte

6 World Commission on Environment and Development (1987): Our Common Future. Oxford University Press. 7 Hoffmann, B. (2010): Etiske utfordringer med velferdsteknologi. Notat September 2010. ISBN 978-82-8121-

364-7. Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. 8 NOU 2011: 11: Innovasjon i omsorg. Avgitt til Helse- og omsorgsdepartementet 16. juni 2011 9 Buli-Holmberg, J. & Ekeberg, T.R. (2011): Likeverdig og tilpasset opplæring i en skole for alle. Oslo:

Universitetsforlaget AS. 10 Glavin, K. og Erdal B. (2013): Tverrfaglig samarbeid i praksis: til beste for barn og unge i kommune-Norge. Oslo: Kommuneforlaget.


12 av 86

ideer omsatt til en bedre praksis

driftig, dristig og eksperimenterende i formen

en kultur

en prosess der resultatet ikke er kjent på forhånd


13 av 86

1 Føringer for planen

1.1 Kommunale føringer

Kommunedelplan helse og omsorg er utarbeidet i samsvar med

plan- og bygningslovens §§ 11-1, 11-2 og 11-4, og inngår i

kommunens plan- og styringssystem og i årshjulet. En

kommunedelplan er et verktøy for å sikre at kommunestyrets

strategiske føringer for samfunnsutviklingen omsettes til

handling, i sektorens prioritering av innsats.

Kommunedelplanene utgjør beslutningsgrunnlaget for den

årlige behandlingen av budsjettet, og rulleres årlig gjennom

økonomiplanen.

Rammene for kommunedelplan helse og omsorg er gitt i lokale,

regionale og nasjonale føringer. Kommunestyret har gitt

føringer i planstrategien, kommuneplanens samfunnsdel,

økonomiplanen og i årsrapporten. Temaplaner for enkeltområder

inngår også i beslutningsgrunnlaget for planen. Arbeidet med

kommunedelplan skal gi innspill til behov for revidering av

Kommuneplanen

Kommuneplanen skal

ivareta både kommunale,

regionale og nasjonale mål,

interesser.

Kommuneplanens

samfunnsdel skal ta stilling

til langsiktige utfordringer,

mål og strategier for

kommunesamfunnet som

helhet og kommunen som

organisasjon.

Plan- og bygningsloven §

11-1 og 11-2

Figur 1: Årshjul for planer i Levanger kommune

http://lovdata.no/dokument/NL/lov/2008-06-27-71

http://www.levanger.kommune.no/Global/dokumenter/plan_styringssystem.pdf

http://www.verdal.kommune.no/Dokumenter/Arshjul/

http://www.levanger.kommune.no/Documents/planer/budsjettforslag_2014_2017.pdf

http://www.levanger.kommune.no/Global/dokumenter/planstrategi.pdf

http://www.levanger.kommune.no/Global/dokumenter/kommuneplan_samfunn.pdf

http://www.levanger.kommune.no/Documents/planer/budsjettforslag_2014_2017.pdf

http://www.levanger.kommune.no/Dokumenter/Arshjulet/Temaplaner/

http://lovdata.no/dokument/NL/lov/2008-06-27-71/KAPITTEL_2-4-2

http://levanger.kommune.no/Dokumenter/Arshjulet/


14 av 86

planstrategien, kommunedelplanen og temaplaner.

Figur 2: Føringer og revisjonsbehov

På nasjonalt nivå er lovverk, stortingsmeldinger og nasjonale utredninger særlig førende

for planen.

1.2 Regionale føringer

Nord Trøndelag fylkeskommune har utarbeidet en Strategi for folkehelsearbeidet i Nord-

Trøndelag 2011-2014.

Ansvaret for diagnostikk og behandling er delt mellom kommunene og helseforetakene.

Økende spesialisering og funksjonsfordeling har stykket opp pasientforløpene innad i

spesialisthelsetjenesten. En samarbeidsavtale og 12 tjenesteavtaler mellom Helse Nord-

Trøndelag og Levanger kommune skal sikre et sammenhengende og koordinert

tjenestetilbud mellom alle ledd i behandlingskjeden - fra kommune til

spesialisthelsetjeneste.

1.3 Statlige føringer

Folkehelseloven pålegger kommunen som helhet ansvaret for folkehelsearbeidet, jfr. kap

2, § 4. Kommunen skal bruke alle sektorer for å bidra til en samfunnsutvikling som fremmer

helse og utjevner sosiale helseforskjeller. Loven løfter frem fem grunnleggende prinsipper

for folkehelsearbeidet: prinsippet om å utjevne sosiale helseforskjeller, ”helse i alt vi gjør”,

bærekraftig utvikling, føre – var prinsippet og medvirkning11.

11 Rundskriv 1-6 (2011): Ikraftsetting av lov om folkehelsearbeid fra Helse- og omsorgsdepartementet.

http://www.ntfk.no/Arbeidsomrader/folkehelse/Documents/Strategi%20for%20folkehelsearbeidet%20i%20Nord-Trøndelag%202011-2014.pdf

http://www.ntfk.no/Arbeidsomrader/folkehelse/Documents/Strategi%20for%20folkehelsearbeidet%20i%20Nord-Trøndelag%202011-2014.pdf

https://ekstranett.helse-midt.no/Samhandling/default.aspx

http://www.regjeringen.no/nb/dep/hod/tema/folkehelse/folkehelsearbeid.html?id=673728


15 av 86

Stortingsmelding 34 Folkehelsemeldingen har som mål at Norge skal være et av de tre

landene i verden som har høyest levealder, og at befolkningen skal oppleve flere leveår

med god helse og trivsel og reduserte sosiale helseforskjeller. Det skal skapes et samfunn

som fremmer helse i hele befolkningen.

Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester (gjeldende fra 01.01.12) inneholder en

rekke forskrifter og andre lover som regulerer driften. Tjenestene er stadig gjenstand for

ulike statlige tilsyn.

Gjennomføring av Samhandlingsreformen preger i stor grad utviklingen av tjenestene.

Reformen peker ut følgende hovedutfordringer:

Pasientenes behov for koordinerte tjenester besvares ikke godt nok.

Tjenestene preges av for liten innsats for å begrense og forebygge sykdom.

Demografisk utvikling og endring i sykdomsbildet gir utfordringer som vil kunne

true samfunnets bæreevne.

Økende behov for arbeidskraft og kompetanse.

Våren 2013 la Regjeringen fram Stortingsmelding 29, Morgendagens omsorg – Omsorgsplan

2020. Dette er en plan som legger vekt på å utvikle og innarbeide nye og framtidsrettede

løsninger. Tiltak skal iverksettes innenfor følgende områder:

Morgendagens omsorg – et innovasjonsprogram fram mot 2020.

Morgendagens omsorgstjenestebrukere – med et ressursorientert perspektiv.

Morgendagens omsorgsfellesskap – med et pårørendeprogram, en nasjonal

frivillighetsstrategi og politikk for ideelle, samvirkebaserte og private

tjenesteleverandører.

Morgendagens omsorgstjeneste – med faglig omlegging og større vekt på tidlig

innsats, hverdagsrehabilitering og nettverksarbeid.

Morgendagens omsorgsomgivelser – med et program for utvikling og innføring av

velferdsteknologi og tiltak for fornyelse, bygging og utvikling av framtidas

sykehjem og omsorgsboliger.

Omsorgsplanen 2015 er en viktig del av den store retningsreformen –

samhandlingsreformen. Planen skal dekke hele livsløpet og er en satsing for alle brukere

av helse og omsorgstjenestene uansett alder, diagnose eller funksjonshemming. Planen

vektlegger omstillingsdyktige tjenester, samhandling og helhetlig økonomi- og

kommuneplanlegging.

Demensplan 2015 bygger på fem hovedstrategier: kvalitetsutvikling, forskning og

planlegging, kapasitetsvekst og kompetanseheving, bedre samhandling og

medisinsk oppfølging, aktiv omsorg og partnerskap med familie og lokalsamfunn.

http://www.regjeringen.no/nb/dokumentarkiv/stoltenberg-ii/hod/tema-og-redaksjonelt-innhold/redaksjonelle-artikler/2013/folkehelsemeldingen-god-helse---felles-a.html?id=724323

http://www.regjeringen.no/nb/dep/hod/tema/helse-_og_omsorgstjenester_i_kommunene/lov-om-sosiale-tjenester-mv.html?id=434971

http://www.regjeringen.no/nb/dep/hod/dok/regpubl/stmeld/2008-2009/stmeld-nr-47-2008-2009-.html?id=567201

http://www.regjeringen.no/nb/dep/hod/dok/regpubl/stmeld/2012-2013/meld-st-29-20122013.html?id=723252

http://www.regjeringen.no/nb/dep/hod/dok/regpubl/stmeld/2012-2013/meld-st-29-20122013.html?id=723252

http://www.regjeringen.no/nb/dep/hod/tema/helse-_og_omsorgstjenester_i_kommunene/omsorgsmeldingen.html?id=115224


16 av 86

Kompetanseløftet 2015: inneholder strategier og tiltak som skal bidra til å sikre

tilstrekkelig, kompetent og stabil bemanning i omsorgstjenestene.

Nevroplan 2015: innebærer konkrete tiltak for utvikling av tjenestetilbud til personer

med nevrologiske sykdommer og skader. Målet er å styrke den faglige bredden i det

kommunale tjenestetilbudet med sterkere vekt på aktivisering, rehabilitering og

bistand i hverdagen. Dette forutsetter tverrfaglig samarbeid i helse- og

omsorgstjenesten og tett oppfølging fra spesialisthelsetjenesten.

Omsorgstjenestetilbudet til personer med nevrologiske skader og sykdommer skal

utvikles som en integrert del av den samlede helse- og omsorgstjenesten.

Helsedirektoratets «IS 1/2014: Nasjonale mål og prioriteringer på helse og

omsorgsområdet i 2014» vektlegger helsefremmende og forebyggende arbeid,

habilitering og rehabilitering, økt brukerinnflytelse, gode behandlingsforløp og

forpliktende samarbeidsavtaler mellom den kommunale helse- og omsorgstjenesten og

spesialisthelsetjenesten. Dokumentet gir føringer for prioriteringer på en rekke områder i

kommunene.

2 Utfordringer

2.1 Helse, livsstil og mestring

2.1.1 Folkehelse

Den norske folkehelsa har aldri vært bedre enn i dag, folk lever lengre, og nyter i snitt flere

leveår som friske. Likevel står samfunnet vårt overfor store folkehelseutfordringer som vi

må håndtere smartest mulig for å sikre sosial, kulturell og økonomisk bærekraft for

framtida. Tidligere var infeksjonssykdommer den største trusselen for folkehelsa, men

dette har endret seg dramatisk de siste hundre årene. Det nye sykdomspanoramaet, det vil

si utbredelse av spesielle sykdommer i befolkningen, viser økning i kroniske ikke-

smittsomme sykdommer som henger nøye sammen med det samfunnet vi lever i.

http://helsedirektoratet.no/publikasjoner/nasjonale-mal-og-prioriteringer-pa-helse-og-omsorgsomradet-i-2014/Sider/default.aspx

http://helsedirektoratet.no/publikasjoner/nasjonale-mal-og-prioriteringer-pa-helse-og-omsorgsomradet-i-2014/Sider/default.aspx


17 av 86

I de siste 10 – årene har de mest sentrale helseproblemene vært relatert til inaktivitet,

høyere forekomst av diabetes, rus, psykiske lidelser, overvekt og KOLS samt enkelte

kreftformer12 (figur 3). Den samlede belastingen med invaliditet og tidlig død som følge av

depresjon kommer til å øke, og psykiske lidelser i 2020 vil være den viktigeste bidragsyteren

til den samla sykdomsbelastinga i vestlige land13.

Grunnlaget for gode liv og god helse legges i tidlig barndom. Arbeid rettet mot barn og

unge handler om å påvirke de grunnleggende årsaker til at sykdom og dårlig helse utvikles,

samt sikre rammer for et trygt, godt og sunt liv for alle barn og unge. Det er derfor

avgjørende å rette hovedtyngden av innsatsen mot å gi alle en best mulig start på livet. Det

er imidlertid en stor utfordring for samfunnet og for politikken å vri utviklingen mot tidlig

innsats og forebyggende arbeid gjennom hele livsløpet. Særlig krevende er det å hente ut

framtidig folkehelsegevinst ved å prioritere innsats som fremmer barn og ungdoms helse-

og livsvilkår.

Vår største folkehelseutfordring er at vi har ulike muligheter til å ta kontroll over faktorer

som påvirker helsa vår. Dette medfører systematiske forskjeller i helse mellom ulike sosiale

lag. Mennesker med lang utdanning og høy inntekt, og yrker med høy status, har bedre

helse enn folk med lavere inntekt, kortere utdanning og yrker med lavere status. Plassen

vår i det sosioøkonomiske hierarkiet skaper altså systematiske forskjeller i sjansen for

sykdom og død. For eksempel blir helseforskjellene mellom innvandrere og den generelle

befolkningen langt mindre når man tar hensyn til sosial bakgrunn14.

Forskning viser at sosiale forskjeller i helse ikke er mindre i Norge enn i andre

sammenlignbare land. For eksempel er det større sosiale forskjeller i dødelighet blant

12 Helse- og omsorgsdepartementet. 13 Whiteford, H. A. et.al. (2013): Global burden of disease attributable to mental and substance use disorders:

findings from the Global Burden of Disease Study 2010. The Lancet382(9904): 1575-1586. 14 Meld. St. 6 (2012 – 2013): En helhetlig integreringspolitikk.

Figur 3: Ei folkehelse i endring. Kilde: Helse- og omsorgsdepartementet.


18 av 86

menn i Norge enn i England og Wales15. Vi har ikke lokale data om sosiale forskjeller i helse

blant voksne og eldre i Levanger, men det er god grunn til å anta at vi har tilsvarende

utfordringer her som i resten av landet. På regionalt nivå viser HUNT-rapporten «Folkehelse

i endring» at vi også har store sosiale forskjeller i helse, sykelighet og dødelighet i Nord-

Trøndelag. For eksempel er det over dobbelt så mange som har en eller flere kroniske

sykdommer blant de som har lav utdanning sammenlignet med de som har høyest

utdanningsnivå16. Ungdataundersøkelsen for Levanger (2012) bekrefter at det er store

sosiale forskjeller i helse, trivsel og risikoatferd blant ungdom på ungdomsskole og

videregående skole i Levanger.

Avgjørende investeringsfaktorer for god og rettferdig fordelt folkehelse er gode

oppvekstsvilkår, like muligheter til læring og mestring i skolen, inntektssikring,

bekjempelse av store økonomiske forskjeller, et inkluderende arbeidsliv og godt

arbeidsmiljø, samt helsemessig tilfredsstillende boforhold for alle. Fattige barnefamilier

(med vedvarende lavinntekt) er en særskilt utfordring i denne sammenhengen. Det er en

stor utfordring for kommunen å målrette de virkemidler vi rår over for å utjevne sosiale

ulikheter i helse og trivsel i vår kommune.

Sosiale ulikheter i helse har store konsekvenser for helse- omsorg- og velferdstjenestene.

Forskning viser at mennesker med høy sosioøkonomisk status generelt benytter offentlige

tilbud og tjenester i større grad enn mennesker med lavere sosioøkonomiske status17. Det

er en utfordring å tilrettelegge for rettferdig tildeling av tjenester. Det er også utfordrende

å utvikle en praksis som gjør tjenestene meningsfulle og virkningsfulle for alle, uavhengig

av inntekt, utdanning og yrkesbakgrunn.

De mest sentrale folkehelseutfordringene i Levanger, oppsummert:

Helsetilstanden til befolkningen i Levanger kommune presenteres i kommunenes

kunnskapsgrunnlag, og utfordringene analyseres i en samlet samfunnsanalyse. Folkehelsa

i Levanger er generelt god, og på mange områder er den bedre enn gjennomsnitt for fylket

og resten av landet. Hovedutfordringene er

klare sosiale forskjeller i helse og påvirkningsfaktorer for helse blant Levangers

innbyggere18. Dette samsvarer med utviklingen i landet for øvrig.

at Levanger har flere unge uføre enn landet for øvrig19.

15 Lundberg m. fl. (2012): Inequalities in mortality across Europe: An international comparative study. 16 Krokstad og Knudsen (2011): Myten om den norske kultureliten. 17 Dahl m. fl. (2014): Sosial ulikhet i helse: En norsk kunnskapsoversikt. 18 Dette understøttes bl.a. gjennom funn i Ungdataundersøkelsen (2012). 19 Folkehelseinstituttet, Folkehelseprofilen for 2014.

http://www.levanger.kommune.no/Dokumenter/Arshjulet/Grunnlagsdokument_meny/Befolkningsdata/Folkehelse/Ungdata/

http://levanger.kommune.no/Dokumenter/Arshjulet/Grunnlagsdokument_meny/

http://levanger.kommune.no/Dokumenter/Arshjulet/Grunnlagsdokument_meny/


http://www.levanger.kommune.no/Dokumenter/Arshjulet/Grunnlagsdokument_meny/Befolkningsdata/Folkehelse/Folkehelseprofiler/


19 av 86

at psykososiale problemer blant ungdom til dels er svært utbredt i Levanger, særlig

hos jenter20. Levanger skiller seg negativt ut på dette området sammenlignet med

andre, sammenlignbare kommuner.

at i likhet med resten av landet har andelen av befolkningen med overvekt og fedme

i Levanger økt markant de siste tiårene. Dette er et stort folkehelseproblem, selv

om Levanger i gjennomsnitt har «Nord-Trøndelags slankeste innbyggere»21.

2.1.2 Endringer i sykdomspanoramaet i et historisk perspektiv

Sykdomspanoramaet i befolkningen har endret seg gjennom de siste 150 år (figur 4).

Endringene skyldes i stor grad økt kunnskap om sykdommer og måten de oppstår og spres

på. Økonomisk vekst, allmennutdanning og industriell utvikling har dannet grunnlag for

utviklingen.

Fattigdom var lenge en direkte årsak til en relativt høy barnedødelighet og redusert

levealder. Etter hvert som spedbarnsdødeligheten avtok og det ble vekst i økonomien økte

levealderen. Det ble forbedringer knyttet til kosthold, privatøkonomi og næringsstruktur

og man innså betydningen av sunne levevaner. Det store bidraget til økt levealder skyldes

nok «den kardiovaskulære revolusjonen» de siste to tiårene. Den innebar ny kunnskap om

årsaker og behandlingsmetoder, slik at hjerte/kar-lidelser kan behandles på effektive

måter.

Den forventa levealderen for menn har steget med 10 år fra 1950, og 11 år for kvinner i

samme tidsperiode. Utviklingen er forventet å fortsette i Norge, og dette må stat og

kommuner å ta inn i sine analyser. Et avgjørende spørsmål er om forlenget levetid vil bety

flere friske eller syke år.

20 Ungdataundersøkelsen (2012) og statistikk fra HUNT. 21 HUNT-data.


http://www.ntnu.no/hunt/kommunedata

http://www.ntnu.no/hunt/kommunedata


20 av 86

2.1.3 Arbeid og aktivitet

Arbeid og meningsfull aktivitet er grunnleggende for å oppleve mestring, utvikle relasjoner

og å ha et meningsfullt liv. Det er viktig for den enkeltes helse, et gode for fellesskapet og

vesentlig for økonomisk trygghet og for å motvirke fattigdom.

Antallet unge uføre har steget de siste årene. Det betyr at et økende antall personer med

funksjonsnedsettelser ikke kommer inn i arbeidslivet. Dette medfører store menneskelige

og samfunnsøkonomiske kostnader. Arbeid og aktivitetstilbud til mennesker med

funksjonsnedsettelse eller til mennesker som har behov for tilrettelagte tilbud er viktig for

å forhindre passivitet og ytterligere funksjonstap. Det er behov for å utvide og styrke

arbeids- og aktivitetstilbudet for personer i denne målgruppen.

En del personer er i kortere eller lengre perioder ikke i stand til å nyttiggjøre seg tilbud fra

Nav, andre tiltaksarrangører, frivillige aktører, lag eller organisasjoner. NAV, kommune og

private aktører må samhandle bedre for å finne gode individuelle løsninger. Regjeringens

kvalifiseringsprogram22 er et viktig virkemiddel i så måte.

Det er også behov for dagtilbud for eldre med demens som er hjemmeboende utenfor bo-

aktivitetssenter/Helsetun.

2.2 Samfunnets omsorgsressurser

22 Ot.prp. nr. 70 (2006-2007): Om lov om endringer i sosialtjenesteloven og i enkelte andre lover.

Figur 4. Forventet levealder i Norge, 1846-2010 (Folkehelseinstituttet)


21 av 86

Veksten i tjenestebehovet og økende knapphet på «omsorgshender» får konsekvenser for

hvordan kommunen bør organisere framtidas helse- og omsorgstjenester. Det er en stor

utfordring å støtte opp under og utløse alle de ressurser som ligger hos brukerne selv,

deres familie og sosiale nettverk, i nærmiljøet og lokalsamfunnet, i ideelle organisasjoner

og næringslivet. Alle må ta sin del av samfunnsansvaret. Noen av disse ressursene er til

stede i dag, men utfordringen er å skape grunnlag for nye løsninger gjennom systematisk

organisering av samfunnets totale omsorgsressurser23.

Statlige forventninger legger opp til en dreining som utfordrer til mer samfunnsansvar.

Dette budskapet kan være utfordrende å formidle i dagens samfunn. Etterkrigstidas ideal

om at hver enkelt må yte sitt for fellesskapet er neppe rådende lenger. Litt forenklet sagt

er vi nå kanskje mer opptatt av å hevde egne rettigheter opp mot storsamfunnet.

Enkeltindividets frihet og rettigheter står i sentrum. For å lykkes må dette temaet løftes

høyt på agendaen i samfunnsdebatten og nye løsninger må prøves ut. «Samfunnets totale

omsorgsressurs» vil ikke nødvendigvis utvikles på samme måten som det ville gjort for en

eller to generasjoner siden. Å spille på enkeltmenneskers interesser og engasjement

fremfor plikt synes viktig.

Framtidas knapphet på både frivillige omsorgsytere og arbeidskraft forutsetter at det blir

mulig å kombinere arbeid og omsorg på en annen og mer fleksibel måte enn i dag.

Familieomsorgen er den usynlige omsorgen. Den registreres knapt i saksbehandling,

statistikker eller offentlige utredninger, til tross for at den fortsatt har en årsverksinnsats

på størrelse med den offentlige omsorgstjenesten. Det bør settes sterkere fokus på

pårørende og frivillige som ressurs og utformes en samlet politikk på området24.

Frivilligheten for barn og unge har lange tradisjoner i Norge. Innenfor idrett og friluftsliv,

musikk og andre kultur- og fritidsaktiviteter legger foreldre og andre ned utallige timer som

trenere, tilretteleggere eller som voksne støttespillere og hjelpere. I skolen er frivillige

engasjert som leksehjelp, og både i barnehage og skole stiller foreldre opp på dugnader og

arrangementer. Mange lag og organisasjoner har barn og unge som hovedtema. De driver

med aktiviteter og direkte og indirekte støttearbeid for barn og unge i egen kommune, så

vel som nasjonalt og internasjonalt. Frivilligsentralen organiserer og støtter også opp om

en rekke aktiviteter relatert til barn og unge.

Samlet skaper denne aktiviteten omsorgsnettverk rundt barn og unge. For de fleste barn

og unge gjør frivilligheten barndommen rikere. Noen kan finne «den ene» som gjør dagen

litt bedre blant de frivillige. For de voksne frivillige er belønningen å få være sammen med

barn og unge, å oppleve fellesskap og livsglede, å bety noe for andre, og å vite at man gjør

en forskjell. Frivillighet kan derfor sies å være helsefremmende både for den som nyter

godt av tiltaket og for den som yter tjenesten.

23 Meld. St. 29 (2012–2013): Morgendagens omsorg. 24 NOU 2011: 11: Innovasjon i omsorg. Avgitt til Helse- og omsorgsdepartementet 16. juni 2011


22 av 86

Til tross for at frivilligheten rundt barn og unge er mangfoldig og omfattende, er det også

sårbare ordninger. Rekrutteringen kan være krevende, noen «sliter seg ut» mens andre

yter lite. Utskiftingene er ofte store. Dårlig økonomi og organisering kan slite på motivasjon

og gjennomføringsevne. Natteravnordningen er et eksempel på en ordning som «alle»

støtter, men som har vist seg krevende å opprettholde på grunn av svikt i rekrutteringen.

Besøksfamilier og familieverter for innvandrere er et annet eksempel.

Forholdet mellom offentlig og privat samarbeid må sees i et nytt perspektiv. Begrepet

«samfunnets totale omsorgsressurs» krever at også private tjenesteytere blir bevisst

utfordringene som ligger i nær framtid. Ulike modeller for samarbeid bør drøftes.

2.3 Faglig og økonomisk bærekraftige tjenester

I likhet med utviklingen i resten av landet har de offentlige helse- og

omsorgstjenestene i Levanger vært i vekst over flere tiår. Om 10–15 år vil «eldrebølgen»

slå inn for fullt (figur 5).

Figur 5: Relativ utvikling aldersgrupper Levanger kommune (SSB 2012)


23 av 86

Det er større økning i antall personer med behov for helsetjenester tjenster i heimen for de

under 67 år enn for de som er eldre25. Årsakene er sammensatte, og skyldes blant annet

livsstilssykdommer, lavere grense for overlevelse av premature, flere trafikkskadde og

flere yngre rammes av slag. Generelt bedre behandlingsmetoder er en del av denne

utviklingen.

Samhandlingsreformen forutsetter at en større andel av de totale helsetjenestene skal skje

i kommunen og så nært brukeren som mulig. Samtidig vil den demografiske utviklingen

føre til at flere får behov for tjenester med heldøgns bemanning. Kommunens økonomiske

rammer forventes imidlertid å bli strammere i årene som kommer, og det utfordrer våre

muligheter og evner til å videreutvikle kvaliteten på tjenestene. Kravene knyttet til

økonomi, kapasitet, kompetanse og et helsefremmende samfunn øker.

Befolkningens etterspørsel etter hjelpe-/støttetjenester og tildeling av slike tjenester har

økt betydelig de siste årene26. Terskelen for å søke hjelp for sine lidelser er blitt lavere,

samtidig som forventningene til kommunens helsetjenester, både fra tjenestemottakere

og samarbeidsparter, er økende. Overfor innbyggere og interessegrupper er det en

utfordring å skape realistiske forventninger til hva kommunen kan løse, og hva hver enkelt

av oss må ta ansvar for.

Vi må vurdere innholdet i omsorgsbegrepet. Omsorg er et begrep som er godt innarbeidet

i språket og som mange har et nært forhold til. Stortingsmelding 29 «Morgendagens

omsorg» gir føringer for hvordan begrepet bør forstås. Framtidig mangel på ressurser skal

ikke løses gjennom å heve terskelen for å få hjelp. I stedet skal det utvikles tjenester som

støtter opp under mestring, forebygging, tidlig innsats og rehabilitering. Menneskers

egenomsorg skal med andre ord styrkes, og omsorgen for andre skal bygges opp under.

Samfunnet omsorgsevne settes på prøve.

Fylkesmannen og KS gjennomførte analyser av helse- og omsorgstjenestene i kommunen

i 201327. Her stilles det spørsmål ved om bruken av kompetanse i organisasjonen kunne vært

brukt mer hensiktsmessig, og om kommunen bør styrke det tverrfaglige arbeidet.

Ressurser og kompetanse synes ikke å være i samsvar med oppgavene og behovene for

hver enkelt tjeneste.

Et annet viktig funn er at Levanger, i liket med kommuner som ligger geografisk nært

sykehus, bruker spesialisthelsetjenestene mer enn kommuner som ikke har samme nærhet

til sykehus. Det har medført store kostnader for kommunen, og er heller ikke

25 Romøren, Tor Inge (2007): Kommunale hjemmetjenester - fra eldreomsorg til "yngreomsorg"? Aldring og

livsløp. - Nr. 1 (2007).

Tall fra Kostra viser samme utviklingstrekk. 26 Data fra Kostra, SSB og egne data. 27 Tallanalyse av helse og omsorgstjenestene i Levanger, Fylkesmannen og KS

Presentasjon på folkemøter kommunedelplan helse og omsorg, Fylkesmannen og KS.

http://ephorte/ephorteweb/locator/?SHOW=JP&JP_ID=639407&database=EPHORTE

http://ephorte/ephorteweb/locator/?SHOW=JP&JP_ID=639418&database=EPHORTE


24 av 86

hensiktsmessig i forhold til å etablere gode og kunnskapsbaserte pasientforløp, det vil si

sammenheng mellom ulike tjenester.

Analysen av Levanger påpeker også at kommunen i litt for stor grad synes å bruke

sykeheimene som boform for eldre mennesker, uavhengig av behovet for medisinsk

behandling og bistand. Dette er utfordrende i forhold til økonomisk bærekraft og kvalitet

på tjenestene. Det er behov for å utvikle botilbud for alle som trenger tilrettelagte boliger

og heldøgns helse- og omsorgstjenester. Boliger og tjenester må tilpasses de ulike

brukernes behov ut fra alder, mestringsnivå og grad av funksjonsevne.

Det er viktig å se oppvekst og alderdom i sammenheng. En forutsetning for å skape

økonomisk bærekraft i framtida er en sterkere satsing på barn, unge og deres familier. Ved

å arbeide «riktig» i årene som kommer kan kommunene ha større sjanse til å flytte penger

fra reparasjon til forebygging. Innsats som favner alle har en større effekt på folkehelsa

enn tiltak som favner en bestemt risikogruppe. Innsats som virker inn på barndom og

oppvekst vil gi større helseeffekt i et livsløpsperspektiv enn tiltak senere i livet. Å forebygge

livsstilssykdommer kan vise seg å være den største og eneste muligheten vi har til å skape

bærekraftige løsninger for framtida, det vil si en utvikling som imøtekommer dagens behov

uten å ødelegge kommende generasjoners muligheter for å få tilfredsstilt sine behov28.

Men det kan være en stor utfordring å prioritere tjenester for problemer som ennå ikke er

oppstått (forebyggende tjenester).

2.3.1 Barn og unges helse, oppvekst- og læringsmiljø

Overvekt og fedme, diabetes og andre livsstilssykdommer blant barn og unge har vært

økende de siste 20-30 år. Selv om utviklingen nå ser ut til bedre seg noe står vi overfor

store utfordringer.

Kommunen har forholdsvis mange yngre innbyggere med sammensatte, ressurskrevende

og langvarige tjenestebehov. Mange familier opplever store utfordringer knyttet til helse,

opplæring og fritid. Det kan dreie seg om sjeldne eller omfattende somatiske tilstander,

alvorlig rusmiddelmisbruk og/eller alvorlige psykiske lidelser, lavt funksjons- og

egenomsorgsnivå med sammensatte hjelpebehov, begrensninger i sosial fungering og lite

sosial støtte. Disse personene og familiene er gjerne sårbare for mangel på kontinuitet og

samhandling i tjenestene. Det er også en utfordring å tilrettelegge og sikre boliger som er

tilpasset barn og familier med stort tjenestebehov.

Det er anslått at 15 til 20 prosent av barn mellom 3 og 18 år til enhver tid har nedsatt

funksjon på grunn av symptomer på psykiske lidelser som angst, depresjon og

atferdsforstyrrelser29. Om lag en fjerdedel av barna som har betydelige psykiske plager i

28 Verdenskommisjonen, 1987. 29 Folkehelseinstituttet


25 av 86

småbarnsalderen vil ha symptomer som varer i mange år. Slike lidelser øker i omfang, og er

ofte komplekse. De knytter seg gjerne til flere områder, som vennskap, mangel på opplevd

trygget og støtte fra nær familie, dårlig bokompetanse, ikke gjennomført skolegang,

arbeidsledighet og opplevelse av tap og håpløshet. Det må arbeides spesielt for å

identifisere og sette inn riktige tiltak overfor barn og unge med slike lidelser, og overfor

barn som lever i omgivelser der denne problematikken finnes.

Mange barn og unge vokser opp i omgivelser preget av rus og/eller psykiske lidelser, og

den sosiale arven har en tendens til å føres videre når de selv blir foreldre. Jo tidligere

rusdebut hos ungdom, jo mer øker risikoen for større forbruk, og jo større er sjansen for

misbruk og avhengighet. Erfaring tyder på at bruken av hasj og andre illegale rusmidler

øker, og at tallene er høyere enn det undersøkelser viser. Tilbakemeldinger fra ungdom

selv, foreldre, fagfolk og oppslag i media de siste år tyder på at ungdom opplever en

økende normalisering knyttet til en del illegale rusmidler3031.

Rusbelastet ungdom har langt større frafall fra skole og arbeidsliv. I tillegg bidrar det å falle

utenfor til sosiale og psykiske problemer.

Barn som gir oss bekymringer om at ”det er noe” kalles gjerne ”risikobarn”. Risiko er

kjennetegn ved individer og/eller miljø som øker sannsynligheten for senere fysisk og/eller

psykososial vanske, og som innvirker på alvorlighetsgrad, varighet og hyppighet av slike

vansker. Dette kan handle om

egenskaper ved barnet selv, f.eks. sansetap og nedsatt funksjonsevne

biomedisinsk risiko, f.eks. rusmisbruk under graviditeten, anoreksi, lav fødselsvekt

og prematuritet

relasjonelle faktorer som belastende familieforhold, eksempelvis dårlig samspill og

tiknytning, vold, omsorgssvikt og rus

miljømessig risiko, f.eks. uheldige skoleerfaringer, lite støttende nettverk og utrygt

nærmiljø mv.

Det er sjelden at bare én risikofaktor er utslagsgivende. Desto flere risikofaktorer som er til

stede i barnets liv, desto mer alvorlig er det, og sjansene for et vanskelig liv mangedobles.

Barnehage og skole er viktige oppvekstarenaer som spiller en sentral rolle for barns fysiske

og psykiske helse. Her fremmes læring og helse, her skapes vennskap og fellesskap i det

som for de fleste er en balanse mellom mestring og utfordring i et støttende og

inkluderende miljø. Men et oppvekstmiljø kan også bidra til helseproblemer gjennom

mobbing, sosial stigmatisering og utenforskap, opplevelse av mislykkethet/manglende

mestring, og manglende eller utilfredsstillende støtte og tilrettelegging når det er behov

for det. Svikt i systemene rundt barn og unge kan gi helseproblemer som fører til redusert

30 Om nasjonale tall, omfang og rusbruk: Meld. St. 30 «Se meg!» 31 Fremtidige folkehelseutfordringer innen rus og psykisk helse: Kommunetorget

http://www.regjeringen.no/nb/dep/hod/dok/regpubl/stmeld/2011-2012/meld-st-30-20112012/2.html?id=686018

http://www.kommunetorget.no/Temaomrader/Folkehelse/Hva-og-hvorfor-folkehelse/Dagens-folkehelseutfordringer/


26 av 86

konsentrasjon og læreevne. Det kan skape negative spiraler med

dårlig prognose for framtidig utdanning og arbeidsliv.

Samfunnet har et særlig ansvar for å beskytte barn og unge, og å

gi dem like muligheter og gode oppvekstsvilkår32.

Kunnskapsstatusen om utviklingsfremmende og -hemmende

oppvekstsvilkår er meget omfattende, og risiko for skjevutvikling

og gode tiltak for å hindre dette er vel dokumentert33. Det er

likevel mye som tyder på at vi i mange tilfeller fanger opp barn i

risiko for sent. Helsestasjonen har ikke gode nok lavterskeltilbud

til barn som de «lurer på», barnehager venter for lenge med å gi

bekymringsmelding til barnevern, relativt få barn har

spesialpedagogisk hjelp i barnehagen (ca 2,5%), og mange foreldre

ber om hjelp senere enn de kanskje burde. Andelen elever med

spesialundervisning er høy i Levanger, særlig på ungdomstrinnet.

Levanger kommune har en utfordring knyttet til andelen uføre

mellom 18-44 år. Trenden med frafall i videregående skole er

urovekkende i samsvar med antallet som blir ufør i ung alder.

Årsakene til frafallet starter gjerne mye tidligere, og kan ses i

sammenheng med helseutfordringene som er nevnt over.

I mange tilfeller kan en se at symptomer på vansker, feilutvikling

og miljøbelastninger hos barn og unge ikke er tatt tilstrekkelig tak

i, slik at problemer har vokst seg store og komplekse over tid.

Dette er et fellesansvar som krever tydelige holdninger og

prioriteringer, samt godt samarbeid fra alle som har med barn og

unge å gjøre. Forebygging i et barndoms- og livsløpsperspektiv

lønner seg både økonomisk og etisk, for enkeltmennesket,

omgivelsene og samfunnet. Det som koster av innsats i dag, vil vi

med stor sannsynlighet få igjen som sparte kostnader i framtida.

Likevel bruker vi langt mer penger på å reparere utviklingsskader

enn å forebygge dem, til tross for at hjelp og tiltak som settes inn

sent i et utviklingsløp gjerne er både mer kostbare og mindre

effektfulle.

2.3.2 Rus og psykisk helse

Nasjonalt ser en at gruppen av mennesker med rus og psykiske

plager/lidelser øker i samfunnet. Omtrent en tredjedel av den

32 Meld St. 34 (2012-2013): Folkehelsemeldingen. 33 NOU 2012:5: Bedre beskyttelse av barns utvikling.

Psykisk helse

Psykisk helse er en tilstand av

velvære der individet kan

realisere sine muligheter, kan

håndtere normale stress-

situasjoner i livet, kan arbeide på

en fruktbar og produktiv måte og

har mulighet til å bidra overfor

andre og i samfunnet. Dette

omfatter utvikling av både

følelser, tanker, atferd og sosiale

evner, samt evne til

selvstendighet, tilknytning,

fleksibilitet og vitalitet. Psykisk

helse er avgjørende for

livskvalitet, mellommenneskelige

forhold og produktivitet og langt

mer enn fravær av sykdom.

Verdens Helseorganisasjon

(WHO)


27 av 86

voksne befolkningen opplever en psykisk lidelse hvert år, halvparten av oss gjennom et helt

liv. I noen tilfeller som en konsekvens eller et resultat av økende rusmiddelbruk. Angst,

depresjon og alkoholmisbruk er våre største folkehelseutfordringer, de rammer flest og

koster mest34. Det er ingen grunn til å anta at denne utviklingen ikke også gjelder for

Levanger.

Gjennom samhandlingsreformen skal mer av behandlingen av personer med rus og

psykiske lidelser overføres fra spesialisthelsetjenesten til kommunen. Overføringen skal

skje gradvis etter 2015. Beregningene for hvor stor andel av de polikliniske pasientene som

skal overføres er på ca. 15%. Konsekvensene for de kommunale tjenestene kan illustreres

gjennom å se på antallet pasienter som har hatt time hos en enhet i psykiatrien ved

Levanger sykehus i 2013, og som har bostedsadresse i Levanger. Dette antallet var på 678

pasienter. En overføring av pasienter i tråd med samhandlingsreformen ville dermed for

2013 utgjort en økning i antall brukere av kommunale tjenester på ca. 100 personer.

2009 2010 2011 2012 2013

Mann 274 279 271 272 323

Kvinne 319 305 326 347 355

Sum 539 584 597 619 678

Tabell 1: Økning i antall pasienter ved psykiatrisk enhet ved Sykehuset Levanger, med bostedsadresse Levanger. Fordelt på årstall og kjønn. Kilde: Psykiatrisk poliklinikk, Levanger sykehus.

Kommunen må sørge for å ha et tilbud om døgnopphold til pasienter og brukere med

behov for øyeblikkelig helse- og omsorgshjelp. Dette gjelder også personer med

utfordringer knyttet til rus og psykisk helse.

Sosial ulikhet og arbeidsledighet er to risikofaktorer for å utvikle psykisk sykdom og

rusmiddelavhengighet. Levanger har en høyere andel av uføre enn landsgjennomsnittet,

og det er grunn til å ha ekstra fokus på denne risikofaktoren.

En hovedutfordring for kommunens rus og psykiatritjenester i framtida blir å komme inn

med gode tiltak tidlig nok, og dermed forhindre at problemer forsterker seg over tid. Å

etablere tjenester som treffer i forhold til barn og unges utfordringer, som beskrevet i

forrige kapittel, blir dermed avgjørende viktig.

34 Folkehelseinstituttet

http://www.fhi.no/om-fhi/a-aa-finn-frem/hjelp


28 av 86

2.3.3 Eldreomsorg

Levanger kommune møter i de nærmeste årene en stor utfordring i forhold til å dekke

behovet for heldøgns omsorgsplasser for eldre. Forventet vekst i aldersgruppen over 80

år er på 137 % fram mot år 2040. Levanger kommune har i dag en dekningsgrad for heldøgns

plasser for brukere 80 år og eldre på 18,7 %. Dette er i tråd med statlige føringer. Staten

legger opp til en fornyet satsing med tilskudd for bygging av både omsorgsboliger og

sykehjem35.

Sykehjemsdekningen i norske kommuner varierer fra ca. 4 % til 75 % for aldersgruppen 80+.

Kommunene har dermed i ulik grad tilpasset sine løsninger til nasjonale forventninger36.

Dekningsgraden for heldøgns plasser i norske kommuner (sykehjem og boliger med

heldøgns bemanning) utgjør gjennomsnittlig 28 % for innbyggere i alderen 80+37.

Hvis kommunen ikke foretar seg noe vil dekningsgraden i år 2030 være på 11 %. Tabell 3

illustrerer hvordan dekningsgraden vil utvikle seg i forhold til befolkningsveksten i gruppen

80+ fram mot år 2030.

Type Tjeneste Hvor 2014 2030

Omsorgsbolig (HDO) Breidablikktunet 40 40

LBAS 29 29

Ytterøy 2 2

SUM 72 72

Institusjonsplasser Antall Breidablikktunet 24 24

Skogn 46 46

Ytterøy 10 10

Åsen (fram til 1.7.14) (26)

SUM 80 80

Totalt antall plasser 152 152

Antall plasser i sykehjem 80 80

Faktisk dekningsgrad % 18,7 11,0

Befolkning 80 + 811 1388

Antall plasser ved 20 % dekning 162 278

Antall plasser ved 25 % dekning 203 347

Avvik 25 % dekning -51 -195

Avvik 20 % dekning -10 -126

Tabell 2: Behov for heldøgns plasser 80+. Utgangspunktet er dagens situasjon uten nye utbygginger.

35 Husbanken: Investeringstilskudd til omsorgsboliger og sykehjem. 36 Jamfør Meld. St. 50 (1996-97): Handlingsplan for eldreomsorgen. 37 Tall fra KOSTRA (2007).

http://www.husbanken.no/tilskudd/tilskudd-investeringstilskudd/


29 av 86

For å opprettholde dagens nivå er det behov for utbygging av ca.

120 plasser de neste 15 årene. Det er vanskelig å se for seg at den

kommunale økonomien skal kunne bære en satsing ut over det.

Endra mindre tenkelig er det å skaffe nok arbeidskraft og

kompetanse til en utbygging ut over en dekningsgrad på 20 %.

Tabell 3 viser ønsket utvikling, hvor dekningsgraden bygges opp

til et minimumsnivå. Det betyr at vi må arbeide aktivt for å gjøre

det mulig for eldre å bli boende i egen heim så lenge som mulig.

En forutsetning er at det bygges omsorgsboliger med heldøgns

tjenester som tilsvarer det tjenestenivået som i hovedsak finnes i

dagens sykeheimer.

I inneværende økonomiplanperiode er det vedtatt utbygging av

heldøgns omsorgsplasser på Åsen og Staup. Dette vil øke

kapasiteten noe, men på langt nær nok til å dekke behovet etter

år 2015. Det betyr at det må legges en plan for investeringer

tilsvarende 50-100 nye plasser (heldøgns helse- og

omsorgstjenester/HDO) fram mot år 2040. Det vil allikevel ikke gi

en dekningsgrad større enn 20 % av antallet over 80.

Andelen av befolkningen som utvikler demens øker i takt med en

stadig eldre befolkning (figur 6). Det hevdes at ca. 80 % av dagens

beboere i sykeheim har demens. Med en økende andel eldre, og

høyere levealder, vil antallet demente i kommunen øke. I

aldersgruppen 80-85 år er forekomsten ca. 17 %, mens i gruppen

over 90 år er mer enn 40 % demente. Andelen demente i de

framtidige omsorgsfellesskapene vil trolig ikke bli lavere enn

dagens situasjon, i og med at forekomsten av demens korrelerer

til alder.

2015 2020 2025 2030 2035 2040

65-69 år 10 10 11 11 12 11

70-74 år 17 21 22 24 24 27

75-79 år 35 45 56 59 63 66

80-84 år 76 80 108 135 145 156

85-89 år 84 90 97 134 172 189

90 + 51 63 71 77 107 144

SUM 273 310 365 440 524 593

Figur 6: Antall demente etter framskriving38

38 Ott m. fl. (1995): Prevalence of Alzheimer’s disease and vascular dementia:

Association with education.

Mål i demensplanen

2015:

utredning og

diagnostisering ved

mistanke om demens

systematisk og

forpliktendesamarbeid

mellom kommune-

helsetjenestene og

spesialisthelsetjenesten

tilrettelagt

dagaktivitetstilbud

økt vektleggingen av

aktivisering,

sosialpedagogikk,

ergoterapi, fysioterapi og

sosialt arbeid

tilpassede og tilrettelagte

boliger

avlastningstiltak og

daktivitetstilbud for

mennesker med demens

og deres pårørende

Demensplan 2015 - Den gode

dagen

http://www.regjeringen.no/nb/dep/hod/dok/rapporter_planer/planer/2011/demensplan-2015-den-gode-dagen.html?id=663429

http://www.regjeringen.no/nb/dep/hod/dok/rapporter_planer/planer/2011/demensplan-2015-den-gode-dagen.html?id=663429


30 av 86

Demens påvirker ikke bare den syke, men også i stor grad pårørende. Å være

familieomsorgsgiver for en person med demens øker risikoen for helseproblemer.

Demensplan 2015 er førende for hvordan kommunen bør organisere demensomsorgen for

å imøtekomme et økende antall personer med demens.

2.3.4 Minoritetshelse

I dag utgjør innvandrerbefolkningen ca. 5 % i Nord-Trøndelag, men vil stige til omtrent det

dobbelte i løpet av de 30 neste årene. Levanger kommune har 16 % av

innvandrerbefolkningen i Nord-Trøndelag39. Det er en større andel enn gjennomsnittet

for fylket, og utgjør 6,5 % av befolkningen i Levanger. Pr. 01.01.2013 er det registrert 1272

personer med innvandrerbakgrunn i Levanger. Av dem er ca. 212 knyttet opp mot

flyktningetjenesten.

Personer med minoritetsbakgrunn er en sammensatt gruppe som bidrar med viktige

ressurser i det norske samfunnet. Migrasjonsfeltet er et nytt, voksende fagfelt som også

utfordrer helse og omsorgstjenestene. Flyktninger har ofte omfattende helseutfordringer

som krever innsats fra flere sektorer og forvaltningsnivå. Psykiske helse, traumer,

ubehandlede fysiske tilstander og dårlig tannhelse er eksempler på dette. Språk, bolig og

arbeidsmarked er sentrale faktorer for å oppleve inkludering, mestring og livskvalitet i

samfunnet, men kan også være grunnleggende for hvordan helsa utvikler seg. Mange

innvandrere faller utenfor den ordinære flyktning/asyltjenesten, bl.a. familiegjenforente,

hente-ektefeller og arbeidsinnvandrere. Mangel på kompetanse knyttet til fagfeltet, og

manglende tilrettelagt informasjon og kommunikasjon kan være en årsak til at denne

gruppen ikke får samme tilgang til helse og omsorgstjenester som den øvrige

befolkningen.

39 Tall fra SSB.


31 av 86

2.4 Evne til utvikling og nyskaping

Utfordringene som er gjennomgått over krever at kommunen settes bedre i stand til å

drive utviklingsarbeid på en systematisk måte. Velferdsteknologi er ett av mange aktuelle

tiltak. For å sikre at innovasjon skjer bredt i hele helsesektoren og ikke innenfor

enkeltområder er det allikevel viktigst å forankre arbeidet i ledelse og på systemnivå.

Det ligger et stort potensiale i samhandlingen mellom næringsliv og offentlig sektor.

Tradisjonelt har kommunene i hovedsak dekket brukernes behov ved å utnytte ressurser

innenfor egen organisasjon. Det er et åpenbart behov for å bringe sammen grupper på

tvers av organisatoriske skillelinjer og på tvers av skillet mellom offentlig sektor og

sivilsamfunnet. Kjernen er nye relasjoner mellom brukere, pårørende, ansatte, eksperter

og andre relevante aktører.

Samskaping eller «co-creation» er en slik metode, som ikke handler for, men sammen med

folk: «Co-creation changes the game of innovation from designing FOR people to designing

WITH people»40. Metoden har lenge vært benyttet i privat sektor for å utvikle nye produkter

og konsepter. Ved å trekke kunder og eksperter langt inn i bedriftens utviklingsprosesser

åpnes det opp for samhandling og innovasjon.

Å utvikle nye samarbeidsformer innenfor det brede spekteret av aktører forutsetter økt

kompetanse innenfor innovasjon, metode, innovasjonsledelse og et utvidet samarbeid

med forskningsmiljøene. Det kreves evne og vilje til kommunikasjon og relasjonsbygging,

å arbeide på tvers, ta politisk risiko og å slippe løs medarbeidere og involvere innbyggere,

brukere og organisasjoner mer aktivt og direkte.

2.4.1 Kompetanse, rekruttering og lokalisering

Samhandlingsreformen legger opp til en spesialisering av kommunenes helsetjenester.

Tjenestene må integreres bedre i hverandre og kompetansemiljø styrkes for å sikre

rekruttering, kompetanseutveksling, gjensidig ressursutnyttelse og et helhetlig

tjenestetilbud. Teamorganisering som arbeidsform og bedre koordinering vil kunne bidra

til styrking og spredning av kompetanse og mer effektiv tjenesteproduksjon. Dette

medfører et behov for å samlokalisere og samorganisere enkelte kommunale

tjenestetilbud.

Det må utvikles en organisasjon som yter tjenester med riktig kvalitet gjennom effektiv

ressursbruk og som har fornøyde brukere av tjenestene. En forutsetning er å framstå som

en attraktiv kommune med en samkjørt og kompetent personalpolitikk, og som klarer å

rekruttere, beholde og utvikle sine medarbeidere.

40 Copenhagen business school. Cocreating social entrepreneurship for growth.


32 av 86

2.4.2 Interkommunalt og regionalt samarbeid

Regjeringen planlegger en kommunereform med formål om gode og likeverdig tjenester

til innbyggerne, helhetlig og samordnet samfunnsutvikling, bærekraftige og økonomisk

robuste kommuner og et styrket lokaldemokrati. Det er en målsetting at kommunene skal

bli store og robuste.

I utviklingen av nye metoder, tjenester og løsninger er utstrakt samarbeid mellom

kommuner nødvendig. Kostnadene ved enkelte av framtidas velferdsordninger vil bli så

høye pr. enhet at de fremtvinger regionale/interkommunale løsninger. Tjenesteavtaler

som er inngått mellom Helseforetak og kommune regulerer deler av samhandlingen med

Helseforetakene, men de kan ikke alene løse utfordringene vi står overfor. I tiden som

kommer vil alle kommuner måtte vurdere framtidig kommunestruktur. Det innebærer at

ulike muligheter for interkommunale/regionale løsninger må vurderes for ulike tjenester.

Mange av oppgavene vi står overfor på helseområdet er komplekse. De kan være påvirket

av familiestruktur, bosetningsmønster, sysselsetting, økonomi, utdanning og

enkeltmenneskers mestringsevne. Å utvikle gode tjenester krever sammenhengende

pasientforløp og samhandling. Umiddelbare tiltak skal bidra til at mennesket funksjons- og

mestringsevne bygges opp på nytt. Slik blir det mulig å fortsette et mest mulig selvstendig

liv og å delta sosialt i samfunnet. Å bygge opp under en mestringsbasert utvikling må være

målet for all samhandling og for alle kommuner. Da bør ikke grenser og tilhørighet bygge

byråkratiske hindre.


33 av 86

3 Visjon og mål

3.1 Visjon

Levanger kommunes visjon er «Livskvalitet og Vekst».

Livskvalitet må oppleves av den enkelte, enten en er selvhjulpen i egen heim eller avhengig

av offentlige tjenester. Dette mener vi er et grunnleggende element i hvordan vi oppfatter

oss selv som mennesker. I denne planen framhever vi noen av de faktorene vi mener er

viktigst for å kunne oppleve livskvalitet.

Det er en klar kobling mellom det å mestre og det å oppleve livskvalitet. Å være tilstede i

eget liv, eller oppleve at man mestrer daglige utfordringer, mener vi er så viktig at

«mestring» må være et overordnet mål for denne planen og for all tjenesteutvikling.

«Mestring for alle» konkretiserer kommunens visjoner for innbyggernes helse og

kommunens helse- og omsorgstjenester.

3.2 Mål fram mot år 2030

Overordnet mål for innbyggernes helse og kommunens helse- og omsorgstjenester:

«Alle innbyggere i Levanger kommune opplever mestring og samhørighet, og tar ansvar for

egen og andres livskvalitet, helse og utvikling. Kommunens helse- og omsorgstjenester

omstilles til en gjennomgående mestringsorientert arbeidsform for alle aldersgrupper.»

Den overordnede målsettingen er konkretisert for følgende områder:

3.2.1 Helse, livsstil og mestring

Innbyggerne deltar på ulike kulturarenaer og er aktive, tilfredse og bidrar i

lokaldemokratiet. Det er en svært lav terskel for å delta i ulike aktiviteter som fremmer

opplevelse av mestring og samhørighet.

Det kommunale tjenesteapparatet slutter opp om et verdigrunnlag som setter

menneskets iboende ressurser og mestringsevne i sentrum. Tjenestebehov avdekkes og

tiltak settes inn ved et tidligst mulig tidspunkt gjennom helhetlig og koordinert innsats

med interne og eksterne aktører.


34 av 86

3.2.2 Samfunnets omsorgsressurser

Innbyggerne utviser selvstendighet og ansvar for egen og andres livskvalitet, helse og

utvikling. Engasjementet i forhold til utviklingen av lokalsamfunnet er stort, ikke minst i de

livskraftige grendene. Den faglige virksomheten i Levanger kommune er rettet inn mot å

styrke denne utviklingen. De offentlige tjenestene har utviklet en avklart og systematisk

samhandling med pårørende, frivillige, lag og foreninger.

3.2.3 Faglig og økonomisk bærekraftige tjenester

Det har skjedd en dreining mot mer helsefremmende perspektiver i samfunnsutviklingen,

og dette gjenspeiles i tjenesteproduksjonen. Det har bidratt til å gi mer livskvalitet for den

enkelte, bedre kvalitet i tjenestetilbudet og mindre press på helse- og omsorgstjenestene.

Kommunen prioriterer koordinert innsats, beredskap, forebygging og bruk av teknologi.

Det er utviklet bygg som gir fleksible og rasjonelle løsninger. Dette skaper trygghet hos

befolkningen, og har sammen med økt mobilisering i lokalsamfunnet bidratt til at folk bor

og trives i egen bolig lenger enn før.

Det er etablert mindre bofellesskap for alle aldere og funksjonsnivå tilrettelagt for

mestring og sosialt fellesskap rundt om i kommunen. Bofellesskapene er tilrettelagt for

heldøgns helse- og omsorgstjenester.

Kommunens nye spesialiserte fagområder er samlet i sterke fagmiljø, som tiltrekker seg

arbeidstakere med spisskompetanse.

Uavhengig av kommunestruktur er Levanger et godt og trygt sted å bo med en forutsigbar

tjenestestruktur.

3.2.4 Evne til utvikling og nyskaping

Kommunen arbeider med utviklings- og innovasjonsarbeid på en systematisk måte. Det er

utviklet en organisasjon der det å finne fram til nye løsninger gjennom samhandling med

interne og eksterne aktører og på tvers av forvaltningsnivå er en del av hverdagen. I dette

arbeidet er ledelse, samhandling, tillit, kompetansestyring og nye arbeidsmetoder

avgjørende.

Et bredt kulturliv, gode lokalsamfunn og velutvikla sentre bidrar til økt bosetting og at

kommunen oppfattes som urban og attraktiv for unge og kompetente mennesker.

Levanger har stor tilflytting, innbyggere med ulik bakgrunn, og et arbeidsmarked som har

bruk for alle. Lokal ungdom har høy bevissthet om nåværende og framtidig behov for

arbeidskraft og kompetanse. Barn og unges oppvekstsvilkår stimulerer til utdanning og

deltakelse i samfunns- og arbeidsliv.


35 av 86

4 Strategier Strategier og tiltak i kommunedelplanen er innrettet mot et forebyggende helseperspektiv

og en styrking av enkeltindividets ansvar for egen helse og livssituasjon. Innretning av det

fremtidige kommunale tjenestetilbudet tar høyde for utfordringene fram mot år 2030.

Nye og yngre brukergrupper med mer sammensatte behov vil føre til økt press på de

tradisjonelle helse- og omsorgsoppgavene. Samtidig vil også gruppen eldre få mer

sammensatte behov med bruk for tilsvarende tjenester.

Planen bygger på prinsippet om å samle det som må samles av funksjoner og kompetanse

og spre det som kan spres av generalisttilbud. Kommunen skal ende opp med en boform

for eldre med heldøgns tjenester og et helsetilbud som ivaretar en større del av de

spesialiserte oppgavene enn det som har vært vanlig fram til i dag.

Planen må ta høyde for de krav som stilles til økt kompetanse og spesialisering i samspill

med spesialisthelsetjenestene. Tiltak vil måtte utvikles kontinuerlig og med ulik

tidshorisont.


36 av 86

4.1 Hovedstrategi: Mestring og

mening – hele livet

Levanger kommune vektlegger helsefremming og

mestring innenfor alle sektorer.

4.1.1 Mestring som verdigrunnlag og

arbeidsform

Det viktigste målet er ikke bare god helse, men også selve livet.

Meningsfull utfoldelse av livet står sentralt i

omsorgstjenestene, der mange i perioder oppholder seg hele

døgnet, eller trenger assistanse gjennom et helt liv. Å sørge for

at livet kan leves ut innenfor slike rammer, til tross for sykdom

og funksjonsnedsettelse, er en av omsorgstjenestenes viktigste

oppgaver.

Noen er livsavhengige av hjelp til de fleste av hverdagslivets

funksjoner, og har stort behov for bistand og omsorg. For andre

skal omsorgstjenestene bidra til at man blir i stand til å klare

hverdagslivet på egen hånd gjennom opptrening og

rehabilitering. I begge tilfeller er målet selve livet.

Helse- og omsorgstjenestene er gjennomgående gode på

grunnleggende behandling og omsorg, men svakere på

forebygging og rehabilitering og fysisk, sosial og kulturell

aktivitet. Morgendagens omsorgstjeneste må derfor foredle

videre det den er god på i dag, og styrke de områder den er svak

Utfordringer fra kap. 2:

livsstilssykdommer

inaktivitet og svak

«robusthet» og

mestringsevne

for lite fokus på

helsefremmende

samfunn og tjenester

tiltak settes inn for sent

samhandling og

arbeidsmetoder


37 av 86

på. Den må ikke forlate omsorg og medisinsk behandling om den legger større vekt på

rehabilitering. For i framtida skal den gjøre begge deler41.

Betydningen av mestring

Vi tror det er nødvendig å gjøre omsorgstjenestene bedre i stand til å styrke den enkeltes

muligheter til å ta ansvar for seg selv og andre. Hjelpeapparatet og innbyggerne må

forstås som likeverdige partnere som sammen identifiserer og mobilisere tilgjengelige

ressurser. Målet må være større motivasjon og mestringsevne, og at ferdigheter trenes

opp ut fra klare målsettinger. Dette kan forhindre behov for varige tjenester, og er

dermed et gode både for den enkelte og i et samfunnsøkonomisk perspektiv.

Mestring kan forstås som noe i den enkelte, det personen behersker, deltar i og selv

bestemmer, og avhenger av en balanse mellom krav og støtte i omgivelsene (jamfør

definisjonen i kap. «Sentrale begreper»)

Aaron Antonovsky har gjennom sin forskning utviklet en teori om salutogenese. Teorien

tar for seg hvordan helse blir til (salus = helse, genese = opprinnelse), og at alle

mennesker, så lenge det er snev av liv i oss, har helse i en eller annen forstand.

Antonovsky vektlegger at helse ikke er et spørsmål om hva vi utsettes for, men vår evne

til å takle det som skjer i livet. Han forstår helse som noe vi alle har mer eller mindre av, og

som er i utvikling gjennom hele livet livet. Antonovsky mener vi må fokusere mer på hva

som forårsaker helse enn hva som forårsaker sykdom. Han konkluderer med at

menneskets «opplevelse av sammenheng» i tilværelsen er en grunnstein for helse. Tre

forhold må være til stede for å oppleve sammenheng i tilværelsen42:

Forståelse. At det som inntreffer er forståelig og oppleves som ordnet, strukturert

og tydelig.

Håndterbarhet. At man har en opplevelse av å ha tilstrekkelig ressurser for å kunne

møte ulike situasjoner i livet.

Meningsfullhet. At man har en opplevelse av delaktighet i det som skjer43.

En mestringsorientert tilnærming i tjenestene setter krav til ansattes verdier, holdninger,

etikk og arbeidsmetoder. Hjelpeapparatets møte med den enkelte er avgjørende for å

lykkes med arbeidet. Vi må se innbyggerne som hele mennesker som er eksperter på

egne liv, og vektlegge deres ressurser og mål som utgangspunkt for tjenesteytingen.

Sosial støtte og nettverk er noen av de viktigste mestringsressursene, og det er

41 Meld. St. 29 (2012–2013): Morgendagens omsorg. 42 Nasjonal kompetansetjeneste for læring og mestring innen helse (NK LMH) 43 Antonovsky, A. (2000): Helbredets mysterium: at tåle stress og forblive rask / Aaron Antonovsky ;

på dansk ved Amnon Lev. København: Hans Reitzel Forlag.

http://mestring.no/laerings-og-mestringstjenester/laering-og-mestring/mestring/


38 av 86

avgjørende at kommunen understøtter et familie- og nettverksperspektiv som grunnlag

for innsatsen.

Begrepet hverdagsmestring bygger på denne tenkningen. Det er et grunnleggende

forebyggende og rehabiliterende tankesett, som vektlegger enkeltmenneskets mestring i

hverdagen, uansett funksjonsnivå. Dette må være et overordnet prinsipp for kommunen,

og må anvendes tverrsektorielt og tverrfaglig for at vi skal lykkes.

4.1.2 En aktiv brukerrolle

Å bygge opp under innbyggerens mestringsevne krever økt oppmerksomhet mot den

enkeltes totale livssituasjon og kapasiteter. Kommunen må derfor satse sterkere på

brukermedvirkning, som handler om at tjenesteapparatet skal vektlegge brukerens

erfaringskunnskap for å kunne yte best mulig hjelp. Det skal heve kvaliteten på tjenesten

og gi brukeren økt innflytelse på egen livskvalitet.

Dette skal også gi bedre informasjon om tjenestetilbudet, og bidra til å avklare

innbyggerens forventninger til hjelpeapparatet. Brukermedvirkning er lovpålagt og skal

være etterspørbart i forhold til hvordan brukerens rettigheter og tjenesteutøverens plikter

er ivaretatt. Brukermedvirkning foregår på flere nivå:

Individnivå: innbyggeren får innflytelse på tjenestetilbudet ved å medvirke i valg, utforming

og anvendelse av de tilbud som til enhver tid er tilgjengelige. Dette innebærer større

autonomi, myndighet og kontroll over eget liv.

Figur 7: Hverdagsmestring


39 av 86

Systemnivå: Innbyggeren inngår i et likeverdig samarbeid med

tjenesteapparatet og er aktivt deltakende i planlegging og

beslutningsprosesser fra start til mål. Brukere og representanter

for brukerorganisasjoner eller brukergrupper velges inn i ulike

utvalg og råd. System for innhenting av brukererfaringer,

brukerundersøkelser m.m. er også brukermedvirkning på

systemnivå. Resultatene skal benyttes til forbedring av tjenesten.

Politisk nivå: Brukergrupper og brukerorganisasjoner involveres i

prosesser før politiske beslutninger fattes. På politisk og

administrativt systemnivå bør det vurderes en kombinasjon av

representativ deltakelse og brukerhøringer, hvor en inkluderer

større brukergrupper i utviklingen av tiltak44.

4.1.3 Forebygging og tidlig innsats

En samfunnsutvikling som styrker innbyggernes og

lokalsamfunnets mulighet til å ta ansvar for helse, trivsel og

mestring krever systematisk forebyggingsarbeid og tidlig innsats.

Dette må være grunnleggende prinsipper for all tjenesteutvikling,

uavhengig av alder, målgruppe og tjenestebehov.

44 Sosial- og helsedirektoratet (2006): Brukermedvirkning – psykisk helsefeltet.

Rapport IS-1315.

Tidlig innsats for alle

Tidlig innsats handler om å

være i forkant av et forløp, en

forventet utvikling, eller

hendelse som er forbundet

med en viss risiko. Begrepet

betegner også et valg om å

forebygge framfor å reparere.

Det kan f.eks. gjelde for

trafikkskader, utvikling av

livsstilssykdom,

rusproblematikk, mobbing og

lærevansker. Tidlig innsats

krever innsatsfaktorer på et

langt lavere nivå enn

reparerende innsats. Det

krever også målrettet,

mangfoldig og flerfaglig

samarbeid over tid.


40 av 86

Figur 8: Tidlig innsats som prinsipp for all tjenesteutvikling

Tidlig innsats for barn og unge

Tidlig innsats dreier seg om å sette i gang gode sirkler og bryte onde sirkler så tidlig som

mulig. Levanger kommune må satse på helsefremmende og forebyggende arbeid overfor

barn og unge innen alle sektorer. Innsats tidlig i livet og tidlig i et sykdomsforløp vil på sikt

gi bedre livskvalitet for den enkelte og spare samfunnet for store kostnader knyttet til

helsetjenester.

Det som først og fremst må prioriteres i dette arbeidet:

Tidlig innsats for barn og unge gjennom lett tilgjengelige lavterskeltilbud for

barnefamilier. Det betyr også tidlig hjelp for barn i risiko og tidlig behandling for

barn med etablerte problemer og sykdom.

Styrke helse og livskvalitet til barn og unge med funksjonsnedsettelser, gjennom å

stimulere til aktiv deltakelse i eget liv.

Styrking av foreldrerollen (f.eks. oppfølging på helsestasjonen,

nettverksgrupper, foreldreveiledning gjennom «De utrolige årene» eller PMTO

(Parental Management Training), veiledning fra barneverntjenesten eller PP-

tjenesten).

Tiltak som reduserer sosial ulikhet for fattige barnefamilier, f.eks. gjennom

boligpolitikken.

Tiltak som bidrar til å utjevne sosiale forskjeller knyttet til barn og unges deltakelse

i fritidsaktiviteter.

Gode lokalsamfunn med innbyggere som også bryr seg om «naboungen».

Utnytte omsorgskapasiteten gjennom styrket samarbeid med frivillige.

Tettere samhandling mellom sektorer og enheter som har å gjøre med barn og

unges oppvekstforhold.

Familien er den grunnleggende enhet for omsorg, trygghet, mestring og vekst, fellesskap,

verdiformidling og sosial læring. Foreldre er derfor barnets viktigste «helsefremmende

faktor». Tidlig innsats for barn og unge vil derfor i stor grad dreie seg om foreldrestøttende

tiltak, rådgivning og veiledning til barnehage og skole, i tillegg til direkte hjelp og støtte til

barnet.


41 av 86

Arbeidet med barn og unge som har nedsatt funksjon på grunn av symptomer på psykiske

lidelser som angst, depresjon og atferdsforstyrrelser er et felles ansvar. Det kreves tydelige

holdninger, prioriteringer og godt samarbeid fra alle som har med målgruppen å gjøre. Det

skal særlig arbeides med å identifisere slike utfordringer og å sette inn tiltak så tidlig som

mulig. Dette gjelder også for barn som lever i omgivelser preget av psykiske lidelser.

I kommunens arbeid med rusproblematikk knyttet til barn og unge er det fire grunnpilarer:

et rusfritt svangerskap, å forebygge og å forhindre at barn vokser opp i rusbelastede eller

voldsutsatte miljø, å heve terskelen for rusdebut, blant annet ved å sørge for rusfrie

arenaer for ungdom, samt å gi hjelp og støtte til barn og unge som har eller som har hatt

store belastninger med rus og psykiatri gjennom oppveksten. Å se og hjelpe barn som

pårørende er et forebyggende tiltak som har fått større oppmerksomhet de senere år, og

som koster lite og gir stor effekt.

Det må etableres tettere samarbeid med Nav og tiltaksarrangører omkring brukere med

rusproblemer og eller psykiske helseplager, både på individnivå og systemnivå. Det kan

være aktuelt å opprette et integrert samarbeid med helseforetaket i forhold til rus og

psykiske lidelser, gjennom å etablere felles gruppetilbud eller team som opererer ute i

kommunen.

Tidlig bistand fra helsetjenesten til barn med nedsatt funksjonsevne og deres familier har

avgjørende betydning for sikre barnet best mulig utvikling. En grunnleggende forutsetning

er at barn og ungdom i størst mulig grad skal kunne bo hjemme og få nødvendige tilbud i

sitt vante miljø. Det må etableres helhetlige tjenester rundt den enkelte bruker gjennom

tilstrekkelig kvalifisert personell og riktig utforming av tjenestene. Derigjennom kan man

forhindre at barn og unge flyttes for tidlig inn i omsorgsbolig med døgnbemanning.

Kommunens innsats på området tilrettelegges i dag på flere plan og arenaer. Fastlege,

ergo- og fysioterapeut, helsestasjon, barnehage og skole er sammen med

avlastningstjenester de viktigste støttespillerne.

Samspillet mellom foreldrene og tjenester er særlig viktig i forhold til barn og unge med

nedsatt funksjonsevne. Familiens koordinator og koordinerende får en avgjørende rolle.

Et godt samarbeid bør skreddersys gjennom individuelle planer og regelmessig kontakt

mellom faginstanser, foreldre og barnet selv. Denne kontakten kan foregå direkte mellom

samarbeidspartnerne eller via koordinator. En bør unngå store møter og heller styrke

koordinatorens personlige kontakt med familien. Målet er å styrke foreldres

trygghetsskapende og motiverende ressurser for sine barn.

De fleste barn og unge med nedsatt funksjonsevne vil ha behov for habiliteringsbistand

gjennom hele livet. Tjenestebehovet varierer og vil endre seg med barnets alder og

utvikling. Målet er at den enkelte bruker og familie skal oppleve sammenheng, helhet,

kontinuitet, god koordinering og langsiktighet i planlegging, utredning og gjennomføring

av tiltak. Det betyr blant annet at det må være en sammenheng mellom innholdet i den

individuelle planen (IP) og den individuelle opplæringsplanen (IOP).


42 av 86

4.1.4 Habilitering og rehabilitering

Selv om vi innretter tjenestene mot helsefremming og forebygging vil det selvsagt oppstå

sykdom og skade. Da må funksjoner bygges opp på nytt eller vedlikeholdes gjennom

habilitering og rehabilitering. Dette skal være prioriterte satsingsområder innen alle

tjenester i helse og i samarbeid med andre sektorer. ReHabiliteringens grunnide er å bistå

den enkelte bruker til å oppnå best mulig funksjonsnivå og mestringsevne der det er mulig.

Strategien innebærer å tilby individuelt tilpasset tilbud til personer med behov for

habilitering og rehabilitering, i barnehage, skole, hjem og i institusjon. Arbeidsformen

krever utstrakt samarbeid og samhandling, og innebærer at flere brukere bør få

tidsavgrensede vedtak som legger opp til målrettede prosesser. Brukeren skal få

opplæring og veiledning til å tilpasse seg og mestre en ny livssituasjon. En slik praksis kan

innebære større ressursinnsats over en kortere tidsperiode, framfor å gi lite bistand over

lang tid.

ReHabiliteringstiltak (figur 9) bør tilbys på beste effektive omsorgsnivå (BEON).

Kartlegging av behov er en forutsetning for å kunne gi riktig tilbud. Gjennom forsterket

innsats i tidlig fase skal funksjonsbedring og hverdagsmestring oppnås. Aktiv samhandling

med fysioterapeuter med driftsavtaler, fastleger og spesialisthelsetjeneste spiller en

avgjørende rolle.

For barn og unge under 16 år er opphold i kommunalt helsehus sjeldent aktuelt. Slike behov

blir som regel ivaretatt innen spesialisthelsetjenesten.

Enkelte deler av reHabiliteringfeltet må styrkes, for eksempel habilitering barn/unge,

rehabilitering/mestringstiltak etter kreftsykdom og i forhold til sansetap/kommunikasjon.


43 av 86

Figur 9: Rehabiliteringspyramiden

4.1.5 Mestring i egen bolig

Habilitering og

rehabilitering

Habilitering og

rehabilitering er

tidsavgrensede,

planlagte prosesser med

klare mål og virkemidler,

hvor flere aktører

samarbeider om å gi

nødvendig bistand til

brukerens egen innsats

for å oppnå best mulig

funksjons- og

mestringsevne,

selvstendighet og

deltakelse sosialt og i

samfunnet.

Referanse?


44 av 86

Strategien gjelder for alle aldre, funksjonsnedsettelser og behov, og innebærer en satsing

på egen bolig, det være seg opprinnelig bolig eller omsorgsbolig/bofellesskap.

Med «egen bolig» menes eid eller leid husvære, uavhengig av eierstruktur, i motsetning til

institusjonsplass som følger en tjeneste (f.eks. langtidsplass). Når man bor i egen bolig

bruker kommunen ressurser til tjenester, ikke til bo-funksjonen.

Innbyggerne skal stimuleres til å bo og mestre hverdagen i egen bolig lengst mulig.

Strategiene som er gjennomgått over bygger opp under denne retningen. Kommunen må

utvikle en boligpolitikk som bidrar til å redusere sosiale ulikheter i helse. Målsettinger,

strategier og tiltak for boligpolitikken må tydeliggjøres ved neste revisjon av boligsosial

handlingsplan.

Støttetjenester som avlastning, støttekontakt og tilsynsordning etter skoletid gjøre det

mulig for barn og unge med omfattende hjelpebehov å bli boende i familiehjemmet fram

til voksen alder. Det er også behov for tilrettelagte boliger som permanent bosted for barn

og unge (barnebolig), der omsorgsoppgavene overstiger familiens evne eller muligheter til

å mestre hverdagen.

Tiltak bør settes inn for å bedre enkeltmenneskers boevne, f.eks. gjennom tilpassede

forebygging- og reHabiliteringstilbud. Eksempler på dette er treningsgrupper for

innbyggere i alle aldre i samarbeid med frivillige, lag og foreninger, behandling og

opptrening ved fysikalske institutter, hverdagsrehabilitering, støttesamtaler og

boveiledning. Krav i omgivelsene kan reduseres gjennom tilpasset transporttilbud,

bygningsmessige endringer av boliger, tekniske hjelpemidler og velferdsteknologi.

Gjennom universell utforming bør omgivelsene utformes slik at de også fungerer for

personer med ulike funksjonsnedsettelser. Ved bygging, ombygging og restaurering av

private boliger må det stilles krav til livsløpsstandard.

Brukere innen rusomsorgen med behov for kommunalt disponert bolig skal tilbys dette i

henhold til føringer gitt i boligsosial handlingsplan. Kommunen må gi målrettet og tilpasset

hjelp i heimen slik at brukere mestrer egen hverdag og ivaretakelse av boforholdet.


45 av 86

Differensierte hjemmetjenester med

hverdagsmestring som fokus

Hjemmetjenestene skal også utvikles for å jobbe mer målrettet

med forebygging. Omfanget av passive tjenester som f.eks.

matombringing og praktisk bistand bør reduseres når det er

mulig, mens graden av aktive tjenester som f.eks.

hjemmerehabilitering for å kunne lage mat selv og ordne hus

økes.

En godt utbygd hjemmetjeneste er sentral i en ny tjenesteprofil,

med tanke på å redusere presset på institusjonstjenester og å

forhindre sykehusinnleggelser. Det vil grad bidra til at

utskrivningsklare pasienter kan reise rett hjem etter avsluttet

opphold hos spesialisthelsetjenesten.

Oppsøkende (ambulante) team er en gruppe med

komplementære ferdigheter/kompetanse som jobber

oppsøkende. Slike team må etableres som en overordnet

arbeidsform. Team bør jobbe etter samme tilnærming

uavhengig av funksjon og målgruppe, for eksempel innen rus,

psykiatri, rehabilitering, demens osv.

Hverdagsrehabilitering er mestring, forebygging og

rehabilitering i eget hjem. Metoden skiller seg fra ordinære

helse- og omsorgstjenester ved at omsorg, praktisk hjelp og

bistand ikke gis før brukerne har fått en vurdering av sitt

rehabiliteringspotensiale. Hensikten er å utsette og forkorte

brukers behov for ressurskrevende helse- og omsorgstjenester.

Den enkeltes behov og motivasjon for å mestre eget liv

vektlegges før passiviserende eller kompenserende tiltak.

Arbeidsmetoden tar utgangspunkt i spørsmålet: «Hva er viktige

aktiviteter for deg nå?». For mange dreier det seg om å mestre

hverdagsaktiviteter som å stelle seg selv, lage mat, handle i

butikken, leke med barnebarn, være med på fritidsaktiviteter

og ivareta sosiale relasjoner.

I hverdagsrehabilitering er innsatsen tverrfaglig.

Ergoterapeuter, fysioterapeuter og sykepleiere med

rehabiliteringskompetanse er viktige faggrupper.

Arbeidsmetoden er basert på en intensiv innsats i oppstarten,

og gradvis avvikling av opptrening ettersom

aktivitetsfunksjoner bedres. Hverdagsrehabilitering kan være

Hverdagsmestring og

hverdags-rehabilitering

er en rapport som gir et godt

grunnlag for utvikling og

utbredelse av gode modeller

for hverdagsrehabilitering i

de kommunale

omsorgstjenestene.

Rapporten viser til godt

dokumenterte studier og

erfaringer i ulike svenske og

danske kommuner.

Hverdagsrehabilitering

er en anbefalt

ressursorientert

arbeidsmetode i

Stortingsmelding 29 -

Morgendagens omsorg.

Metoden oppsto primært for

eldre, men er aktuell for flere

målgrupper, bl.a.

utviklingshemmede og

personer med psykiske

plager.

http://ergoterapeutene.org/Ergoterapeutene/aktuelt/Nyhetsarkiv/Rapporten-Hverdagsmestring-og-hverdagsrehabilitering-overlevert-departementet


46 av 86

rettet mot opptrening av fysisk så vel som psykisk funksjonssvikt. For å sikre kontinuitet

etableres det et team rundt hver enkelt bruker.

4.1.6 Meningsfull hverdag

Det er behov for å legge mer vekt på «aktiv omsorg», det vil si sosial og fysisk aktivisering,

og å vektlegge brukeres sosiale, eksistensielle og kulturelle behov45. Kultur, ernæring,

aktivitet og trivsel er grunnleggende elementer i et helhetlig og framtidsrettet

tjenestetilbud. Dette er et område hvor vi må styrke vår kompetanse.

Arbeid og aktivitet er forebyggende helsearbeid. Det gir mening og mestring i hverdagen,

og følelsen av å være til nytte i samfunnet. Arbeid og aktivitet er viktig for mental helse, og

kan forebygge fysiske og psykiske helseplager samt rusmiddelbruk. Kun det å ha et hjem

og nær familie blir ansett som viktigere enn arbeid46. Det gir tilhørighet til sosiale fellesskap

som kan danne grunnlag for gode relasjoner. Tilrettelagt arbeid er like viktig for den

enkelte som ordinært lønnet arbeid. Kommunen må styrke arbeids- og aktivitetstilbudet

til personer som av ulike grunner ikke er i stand til å delta i det ordinære arbeidslivet.

Hverdagsmestring i arbeids- og aktivitetstilbud innebærer bl.a. tilbud tilrettelagt for den

enkelte, fokus på konkrete mål på individ og gruppenivå og muligheter til å opprettholde

eller bedre funksjonsnivå.

Arbeids- og aktivitetstilbud bør planlegges slik at det ikke unødig overtar ansvar som

naturlig tilhører f.eks. NAV. Samarbeid med NAV, tiltaksarrangører og videregående skole

må styrkes slik at flest mulig får mulighet til å komme i ordinært lønnet arbeid, eventuelt

tilrettelagt arbeid i ordinær bedrift.

Det må legges til rette for økt samarbeid med frivillig sektor for å få oversikt over hva som

samlet tilbys innbyggerne av aktivitet. Det er behov for mer samarbeid for å få utnyttet det

samlede tilbudet på best mulig måte. Frivillig sektor og kommune bør komplettere

hverandre, og kommunen må bli flinkere til å konkretisere muligheter og invitere til

samarbeid. Frivilligsentralen har en viktig rolle i dette arbeidet som må videreutvikles.

45 Meld. St. 29 (2012–2013): Morgendagens omsorg. 46 Undersøkelse av TNS Gallup på vegne av Helsedirektoratet.


47 av 86

Kultur og helse

Det må arbeides for å skape mer verdighet innen helse og

omsorgsektoren. I de senere årene har forskning vist at opplevd

helse og velvære har sammenheng med det sosiale miljøet vi er en

del av, og våre muligheter til å delta og oppleve utrykk for

menneskelig samhandling, kunst og kultur47. Levanger kommune

har over flere år også erfart effekter av slike sammenhenger, bl.a.

ved Ytterøy helsetun.

Kunst og kultur bør i større grad brukes til å utvikle nye

miljøterapeutiske metoder og faglige tilnærminger i

omsorgstjenestene, som f.eks. integrert bruk av musikk, sang, dans

og andre kulturuttrykk. Kultur og omsorg må spille sammen i et tett

tverrfaglig samarbeid som både stimulerer kropp og sjel og

aktiviserer tanker og følelsesliv.

Kommunen skal fortsette å videreutvikle dette arbeidet i

kommunens arbeidsgruppe for kultur og helse. Den må også gå

aktivt ut mot utdanningsinstitusjonene, opptre som en god

læringsarena for helseutdanningen og bidra til fornyet interesse og

rekruttering til helsefagyrkene gjennom systematisk bruk av

kulturelle virkemidler i tjenestene. Kulturkompetanse skal

inkluderes i praksisfeltet, som også skal være med i utviklingene av

nye arbeidsmetoder.

Levanger kommune har etter oppdrag fra Helse- og

omsorgsdepartementet, i et likeverdig samarbeid mellom

kommune, helseforetak, NTNU, høyskole og fylkeskommune,

etablert et nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg.

Her er formålet å utvikle verktøy og metoder med utgangspunkt i

denne kunnskapen. Kommunen må delta aktivt i arbeidet ved

kompetansesenteret.

47 Forskningsdata fra bl.a. HUNT.

Kunst og kultur i

omsorgstjenesten

«Bruk av kunst og kultur i

omsorgstjenesten kan tjene

mange ulike formål. Kunst

og kultur har sin egen verdi

som kilde til opplevelser og

til å finne språk og

uttrykksformer som kan

formidle reaksjoner,

inntrykk, tanker og

erfaringer som det ellers

kan være vanskelig å sette

ord på. Videre kan sang,

musikk, bevegelse og dans

være en del av den gode

omsorgen, og skape

meningsfulle

felleskapsopplevelser i

hverdagen. Sist, men ikke

minst, kan bruk av

kulturuttrykk ha

behandlende og

terapeutisk effekt.»

Meld. St. 29 (2012–2013):

Morgendagens omsorg


48 av 86

4.1.7 Ønsket utvikling mot 2030:

Innbyggerne trives og deltar i aktiviteter som fremmer opplevelse av mestring og

samhørighet.

Kommunens verdigrunnlag og arbeidsformer setter menneskets iboende ressurser

og mestringsevne i sentrum.

Helsefremmende oppvekstfaktorer og tidlig innsats i et familie- og

utdanningsperspektiv bygger opp under (barn og unges) trivsel, mestring og

utvikling.

Kommunens boligpolitikk og tilrettelegging av boliger motvirker sosiale ulikheter i

helse og tilrettelegger for sosiale arenaer og større trivsel og mestring.

Det er utviklet god nok kapasitet og kvalitet på bo- og avlastningstjenester til barn

og unge med omfattende tjenestebehov.

Målrettet miljøarbeid, aktivitet, utdanning og arbeid bidrar til selvstendighet og

opprettholder funksjonsnivå og sosiale ferdigheter.


49 av 86


for få hender i helse og

omsorgstjenestene

hvordan kan pårørende,

frivillighet og

lokalsamfunn bidra enda

sterkere enn i dag?

støtte opp under

utvikling av robuste

lokalsamfunn

systematisk og god

kommunikasjon med

pårørende og frivillighet


50 av 86

4.2 Hovedstrategi: Mobilisere og engasjere

samfunnets omsorgsressurser

Levanger kommune skal styrke sitt samarbeid med pårørende og frivillighet og

bygge opp under robuste lokalsamfunn.


Det er mange «potensielt frivillige» ressurspersoner som ikke helt vet hvor de skal begynne

eller hvem de skal kontakte. Å styrke det frivillige arbeidet for barn og unge forutsetter at

kommunen skaper gode vilkår for frivilligheten. Kommunen bør derfor holde lave priser på

leie av aktuelle arenaer, gi råd og veiledning i barnefaglige spørsmål, økonomi og drift samt

verdsette tiltak gjennom positiv oppmerksomhet.

Levanger kommune bør styrke frivilligheten for barn og unge og legge til rette for at

ordninger som HomeStart-familiekontakten og familievennprosjekter for småbarns-

familier etableres i samarbeid med Frivilligsentralen.

4.2.2 En moderne pårørendepolitikk

En ny politikk for de nærmeste må først og fremst synliggjøre og verdsette den innsats

familie, venner og naboer yter. Dernest må den løse opp den tidsklemma mange står i,

gjennom større fleksibilitet i arbeidslivet, og lette omsorgsbyrden gjennom et tett samspill

med de kommunale omsorgstjenestene. Det er seks områder som må stå sentralt i en ny

pårørendepolitikk48:

synliggjøring

likestilling

fleksibilitet

veiledning

avlastning

verdsetting

Den enkeltes innsats bør være gjenstand for en økt oppmerksomhet og anerkjennelse fra

kommunale myndigheters side. Avtaler som gjøres med pårørende og frivillige, bør

48 NOU 2011: 11: Innovasjon i omsorg. Avgitt til Helse- og omsorgsdepartementet 16. juni 2011


51 av 86

nedfelles i saksutredning og i individuell plan, både for å

samordne innsatsen med det offentlige hjelpeapparat, og

vurdere tiltak overfor pårørende i form av opplæring,

veiledning, avlastning og økonomi.

En samlet og mer helhetlig pårørendepolitikk sørger for nye

rettigheter og velferdsordninger med

opplæring, støtte og veiledning til pårørende

avlastning til de som bærer tunge omsorgsbyrder

økonomisk trygghet slik at de ikke i tillegg blir sittende

i en vanskelig økonomisk situasjon

nødvendig permisjon slik at de ikke mister rett til

arbeid eller må sykmeldes for å kunne ta seg av sine

nærmeste

For å gjøre det lettere å kombinere arbeid og omsorg bør rett

til permisjon for omsorgsarbeid for nære pårørende vurderes

utvidet til et år.

Det må også vurderes mer omfattende og fleksible

avlastningsordninger både i eget hjem, som

dagaktivitetstilbud og korttidsopphold utenfor hjemmet.

Det blir viktig å utnytte mulighetene nye sosiale medier og ny

kommunikasjonsteknologi gir for bekymringsreduksjon,

trygghet, veiledning, kontakt og oppfølging i forholdet

mellom brukere, pårørende og hjelpeapparat.

4.2.3 Aktiv samhandling med de frivillige

Det ligger et stort potensial i å utfordre de ideelle

organisasjonene til fortsatt å gå foran og finne nye veier,

aktivt involvere nye generasjoner frivillige, og utvikle nye

former for ideelle tiltak og samarbeid. Å sette av fagpersonell

og samarbeide med ideelle og frivillige organisasjoner er en

investering som kan gi mangfold igjen. Å engasjere flere i

frivillig omsorgsarbeid forutsetter at kommunen arbeider

systematisk på området, med rekruttering, oppfølging,

opplæring, motivasjon, veiledning, organisering og

koordinering.

«Den andre samhandlings-

reformen»

NOU 2011:11. «Innovasjon i

omsorg» retter blikket mot familie

og lokalsamfunn. Den skisserer en

reform basert på næromsorg,

medborgerskap og

samproduksjon, og inneholder

partnerskap mellom offentlig

og frivillig virksomhet på

omsorgsområdet

nye eier- og driftsformer som

samvirkeforetak,

brukerstyrte ordninger og

sosialt entreprenørskap

nye arbeidsmetoder og

faglige tilnærminger med

større vekt på aktivitet,

kultur og trivsel

en ny og moderne

pårørendepolitikk

en omsorgstjeneste som

organiserer seg inn mot

familie og nærmiljø, med

satsing på hjemmetjenester,

åpne institusjoner og

nettverksarbeid

http://www.regjeringen.no/nb/dep/hod/dok/nouer/2011/nou-2011-11.html?id=646812

http://www.regjeringen.no/nb/dep/hod/dok/nouer/2011/nou-2011-11.html?id=646812


52 av 86

Kommunens strategier for frivillighetspolitikken er vedtatt i en temaplan49. Følgende

strategier er sentrale for samhandling med de frivillige50:

mobilisering, organisering og koordinering

nettverksarbeid

arenaer for frivillighet

kunnskap og forskning

Det må utarbeides klare forventninger og standarder knyttet til de tjenester som ytes, både

i forhold til kommunens egne ansatte og frivillige, lag og foreninger.

Mange frivillige ønsker å bidra, men de vektlegger betydningen av det å bli spurt først51.

Frivilligsentralen har en viktig rolle som et bindeledd mellom ulike frivillige aktører og

kommunen. Frivilligsentralens rolle skal forsterkes i framtida og gjøres mer synlig.

49 Plan for frivillighetspolitikk (2012-2016) (vedtatt 23.11.11) 50 Jamfør Meld. St. 29 (2012–2013): Morgendagens omsorg. 51 Solbjør m.fl (2012): Samarbeid mellom kommuner og frivillig sektor på pleie- og

omsorgsfeltet. En kartlegging. TFoU Rapport 2012:15.

http://levanger.kommune.no/Global/dokumenter/frivillighetspolitikk_plan.pdf


53 av 86

4.2.4 Kompetansebygging i nærmiljøet

”Næromsorg” – kalles den andre samhandlingsreformen52. Den handler om å mobilisere

ressurser og å sette samspillet med familie, sosiale nettverk og lokalsamfunn i sentrum.

Det er nødvendig å tenke nytt om samspillet mellom de offentlige ordningene og det sivile

samfunnet. Vi må utforske de nye formene frivilligheten tar, sette i system alternative

arbeidsmetoder, satse på felles kompetanseoppbygging og utvikle eksisterende

driftsformer og organisering. Som følge av dette må det etableres et tettere samarbeid

mellom fagpersoner i kommunen, pårørende og frivillige organisasjoner.

Å lykkes med satsingen krever trolig også at levangersamfunnet som sådan løfter og

verdsetter verdier og holdninger knyttet til frivillig innsats og lokalt engasjement.


Innbyggerne har innsikt i betydningen av frivillig innsats og hva det innebærer.

Innbyggerne utviser selvstendighet og ansvar for egen og andres livskvalitet, helse

og utvikling.

Innbyggerne viser engasjement i forhold til utviklingen av lokalsamfunnet.

Kommunen inviterer frivilligheten til innsats og verdsetter og synliggjør dette

arbeidet.

De offentlige tjenestene har en avklart og systematisk samhandling med pårørende,

frivillige, lag og foreninger.

52 Jamfør NOU 2011:11. Innovasjon i omsorg.


54 av 86


økt vekst i helse- og

omsorgstjenestene

økte forventninger

unge med komplekse

utfordringer

eldrebølge

behov for økt spesialisering

skape helhetlige, koordinerte

og langsiktige tjenester

ivareta et økende antall

personer med behov for

heldøgns tjenester

http://www.google.no/url?sa=i&rct=j&q=&esrc=s&source=images&cd=&cad=rja&uact=8&docid=z_-_OGZWLNI7QM&tbnid=VV6-qIDBec4T-M:&ved=0CAUQjRw&url=http://www.boldsky.com/insync/pulse/2014/benefits-of-team-building-039001.html&ei=fMjDU8TyDoiMO_nagegN&bvm=bv.70810081,d.ZGU&psig=AFQjCNHk_6wwFHNaMlj2gd4yeB80eqC5kQ&ust=1405426149350527


55 av 86

4.3 Hovedstrategi: Framtidsrettede og bærekraftige

tjenester

Levanger kommune skal styrke sine fagmiljø, utvikle differensierte botilbud

og utvikle tjenester som er koordinerte, helhetlige og langsiktige.

4.3.1 Koordinerte og helhetlige tjenester

Det skal legges til rette for tjenester som oppleves tilgjengelige, trygge, fleksible,

helhetlige og koordinerte for den enkelte bruker. Dette gjelder alle aldre, diagnoser,

hjelpebehov og bosted.

Samhandlingsreformen og endringer i lov- og regelverk har gitt kommunene stadig større

«sørge for»- ansvar for befolkningens helse på alle plan. Dette medfører behov for styrket

kapasitet og fagkompetanse generelt, samt behov for økt spesialisering både på

utrednings- og behandlingsnivå i førstelinjetjenestene.

Å vektlegge brukerens ressurser og mestringsevne starter i saksbehandlingen ved tildeling

av tjenester. Helse og omsorgstorget (HOT) og Koordinerende enhet (KE) skal utvikles og

jobbe ut fra klare målsetninger, knyttet til kvalitet og omfang som ønskes av tjenestene,

og hvordan vi ønsker tjenestene organisert. Dette skal sikre at alle innbyggere blir

behandlet likt, uavhengig av hvor de bor. En slik omlegging krever endringer i forhold til

hvordan vi imøtekommer brukere som søker om tjenester.

Figur 10 illustrer en strategisk oppbygging av kommunens helse- og omsorgstjenester, og

HOT og KE som koordineringstjenester som går på tvers av de ulike tjenestene.


56 av 86

Figur 10: Oppbygging av de kommunale helse- og omsorgstjenestene

Koordineringen av tjenestene skal foregå sømløst og kontaktpunktet for tjenestene skal

være tilgjengelig og kjent for brukere, pårørende og samarbeidspartnere. Gjennomgående

pasientforløp og målrettet og koordinert innsats skal bidra til å redusere faren for

funksjonstap i overgangssituasjoner. Det innebærer at også samhandlingen med sykehuset

må bedres.

Koordinerende enhet

Omlegging til hverdagsmestring, bruk av velferdsteknologi og krav om god flyt i

pasientforløp vil kreve mye tettere tverrfaglig og tverretatlig samarbeid enn dagens

praksis. I september 2014 ble KE i Levanger kommune organisert i helsetjenesten og

samlokalisert med HOT som et ledd i dette arbeidet.

Helsefremmende og forebyggende tiltakLæring og Mestring

HOT - Helse og Omsorgstorget

KE - Koordinerende Enhet

Hjemmetjenester "Helsehus"

Heldøgns omsorgstjenester i omsorgsfellesskap/

omsorgsboliger


57 av 86

Levanger Kommune har innført SamPro for individuell plan.

Systemansvar og ansvar for opplæring legges til KE som en del

av ansvaret for koordinatoropplæring.

Ko

ord

inere

nd

e E

nhet

- K

E

Koordinerende enhet

Et kontaktpunkt for

samarbeid internt og

eksternt. KE skal kunne gi

informasjon til brukere som

har behov for sosial,

psykososial eller medisinsk

habilitering eller

rehabilitering. Helse og

omsorgstorget er adresse for

henvendelser fra interne og

eksterne samarbeidspartnere.

Saker sendes fra HOT til KE

ved behov. KE skal svare på

henvendelser om

hvilke tjenester som tilbys

i det offentlige

hjelpeapparatet

koordinering av tjenester

og/eller individuell plan

I tillegg:

være en pådriver –og et

kontaktpunkt for

samhandling.

medvirke til synlige, lett

tilgjengelige og helhetlige

tjenestetilbud

ha det overordnede

ansvar for arbeidet med

individuell plan, og for

oppnevning, opplæring og

veiledning av

koordinatorer


58 av 86

Interessenter Rolle/oppgaver

Brukere/

Pårørende

Henvendelsessted

Avklare tjenestetilbud

Informasjon om individuell plan

Kommunale

Enheter inkl

NAV, Fastleger

og

Fysioterapeuter

med driftsavtale

Henvendelsessted

Avklare tjenestetilbud

Informasjon og opplæring i

individuell

plan/koordinatorfunksjon

Veiledning av koordinatorer

Administrasjon Samarbeidsavtaler med ulike

samarbeidspartner

(for eksempel NAV

Hjelpemiddelsentral)

Oppmelding til økonomiplan via

enhetsledere

Spesialist-

helsetjenesten

Henvendelsessted

Samarbeidsavtaler

Fast Kontaktpunkt

Bruker-

organisasjoner

Henvendelsessted

Dialogpartner

Gjensidig veiledning

Tabell 3: Koordinerende enhet, interessenter og roller

Mandat for KE, prosedyre for individuell plan, utnevning av personlig koordinator og

opprettelse av ansvarsgrupper skal vedtas av rådmannen og gjøres kjent i hele

organisasjonen.

Frisklivssentralens rolle

Frisklivssentralen i Levanger kommune er en helse- og omsorgstjeneste som ble etablert i

desember 2011. Målet er at den skal bidra til å styrke broen mellom helsetjenesten og det

brede folkehelsearbeidet. Den er en samarbeidspartner i det forebyggende og

helsefremmende arbeidet i kommunen og skal samarbeide med relevante aktører i frivillig,

privat og offentlig sektor.

Tilbudet ved Frisklivssentralen retter seg primært mot personer som har økt risiko eller

utfordringer/sykdom knyttet til livsstil og levevaner. Målgruppen er personer i alderen 18-

67 år i Levanger, men det langsiktige målet er å utvide målgruppen til å omfatte alle aldre.

Barn, ungdom og familieperspektivet må stå sentralt også her.

Frisklivssentralens tilbud skal videreutvikles til å omfatte for eksempel personer med

utfordringer knyttet til psykisk helse, risikofylt alkoholforbruk og lærings- og

mestringstilbud til personer med langvarige og komplekse utfordringer. Tilbudene skal


59 av 86

være lett tilgjengelige med så få barrierer som mulig. Personer kan henvende seg til

Frisklivssentralen med og uten henvisning53.

Læring og mestring

Med samhandlingsreformen har kommunene fått flere oppgaver knyttet til store

brukergrupper som lever med langvarige helseutfordringer. Som følge av dette er

kommunale lærings- og mestringstjenester under oppbygging.

Lærings- og mestringstjenester gir i hovedsak gruppebaserte tilbud til personer som har

langvarige helseutfordringer, og deres pårørende. Målet er å bidra til økt mestring og

bedre livskvalitet. Brukermedvirkning står sentralt. Alle tilbud skal utvikles og

gjennomføres i sidestilt samarbeid mellom fagpersoner og erfarne

brukere/brukerrepresentanter54.

Grenseflaten mellom frisklivssentraler og kommunale lærings- og mestringstilbud er

overlappende. Det er viktig med lokal tilpasning, og etableringen av nye tilbud må sees i

sammenheng med eksisterende tilbud. I Levanger kommune eksisterer det allerede tilbud

som kan defineres som lærings- og mestringstilbud. Det er viktig å kartlegge disse og

utrede hvordan kommunen kan organisere disse tilbudene på best mulig måte. Dette må

skje i samhandling med spesialisthelsetjenesten.


Kommunen bruker store ressurser på spesialundervisning og barnevern. Dette er

kostbare tiltak som krever mye byråkrati. Den viktigste strategien for å snu utviklingen er

å vektlegge helsefremmende oppvekstmiljø og å styrke lavterskeltiltak, slik at

problemene ikke rekker å vokse seg store. Det må bli enkelt å oppsøke hjelp tidlig, og det

må settes inn hjelp fort når det avdekkes behov for det. På sikt forventes det et endret

kostnadsbilde, men det er viktig å være klar over at dette vil ta tid.

Eksempler på lavterskeltilbud er:

Familiens hus er et tverrfaglig kommunalt lavterskeltilbud som innebærer både et

”drop-in”-tilbud og et sted hvor foreldre/ansatte i barnehager kan bestille ”time”

på kort varsel, uten henvisning, venting eller lang saksbehandlingstid. Tilbudet

knyttes til helsestasjonen, for å styrke dennes flerfaglighet og tiltaksportefølje.

53 Helsedirektoratet (2011). Veileder for kommunale frisklivssentraler – Etablering og organisering. 54 Nasjonal kompetansetjeneste for Læring og mestring innen helse (2014): Strategiplan 2014-2016.

http://mestring.no/wp-content/uploads/2014/03/nk_lmh_strategiplan_2014–2016_140114_140321.pdf


60 av 86

Skolehelsetjenesten er elevenes egen lovpålagte helsetjeneste. Tjenesten har en

unik mulighet å treffe barn og unge på deres arena og bidra til at de får rask hjelp

når noe er vanskelig. Det er svært stor etterspørsel etter tjenesten, og det er et

nasjonalt mål å styrke tjenesten som ledd i kommunens forebyggende innsats.

Samhandlingsreformen har medført høyere terskler for inntak av barn og unge i

spesialisthelsetjenesten. Parallelt med dette har staten stimulert til etablering av

kommunale tilbud. Et eksempel på dette er kommunepsykologordningen. I Levanger er

det en kommunepsykolog for småbarn og deres familier, og det er et mål å utvide tilbudet

til å omfatte ungdomsgruppen og deres familier.

4.3.3 Utvikling av rus og psykisk helsearbeid i kommunen

På bakgrunn av den forventede økningen for rus/psykisk helsearbeid må kommunenes

innsats innen disse feltene videreutvikles og styrkes. Tjenestene må utvikles slik at de

settes inn på et tidligst mulig tidspunkt, og slik at forebygging går foran behandling og

reparasjon. Tjenestene skal optimaliseres, effektiviseres og møte morgendagens

utfordringer med nye og mer bærekraftige metoder og prinsipper55:

tjenestene skal organiseres og utformes i et bruker og mestringsperspektiv, som

lett tilgjengelige tjenester

bedre samarbeid mellom tjenestenivå og bedre koordinering slik at vi lettere kan

oppnå gode pasientforløp

psykisk helse og rus sees i sammenheng

familiefokus og tidlig innsats

opprette kurs og gruppetilbud

individrettede og gruppebaserte dag og fritidstilbud

brukerstyrte ressursgrupper (hjelp til selvhjelp)

Det administrative arbeidet med å evaluere og revidere planer på området rus og psykisk

helsearbeid er allerede igangsatt.

4.3.4 Legekontor og fastleger

Plan for legetjenestene i Levanger er en temaplan som må revideres med utgangspunkt i

de utfordringer og oppgaver vi står overfor. Kommunene har ulike utgangspunkt når de

skal dekke oppgavene Helse – og Omsorgstjenesteloven og annet relevant lov og regelverk

pålegger dem. Legetjenesten skal ha fokus på både hele befolkningens behov og på

55 Helsedirektoratet. «Sammen om mestring». Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne.(IS-

2076)

http://www.levanger.kommune.no/PageFiles/367744/9_1.pdf


61 av 86

prioriterte målgrupper og oppgaver. Legetjenesten må være tilstrekkelig dimensjonert, slik

at prioriterte oppgaver i kommunen kan løses.

Organisering av det lokale arbeidet, virkemidler og oppgaveløsning skal først og fremst

innfri målet om likeverdige tjenester for den enkelte innbygger, uavhengig av sosial status

og geografisk bosted. Levanger kommune ønsker imidlertid fortsatt å lokalisere

legehjemler i Åsen og Skogn.

Fastlegene utfører den største andelen av allmennmedisinske tjenester i kommunen, og er

en integrert del av kommunehelsetjenesten. Kommunehelsetjenesten skal levere

samordnede tjenester. Koordinering og samordning mellom kommunale deltjenester,

herunder fastlegene, må forbedres. Kommunens prosess må innebære klargjøring av

ansvars- og oppgavefordeling mellom ulike aktører, og tilrettelegging for samhandling

med utgangspunkt i brukernes behov.

På bakgrunn av kvalitetskrav og behov som framkommer under revisjonen av «Plan for

legetjenesten» må kommunen vurdere hvilke konsekvenser dette får for

oppgavefordeling, kapasitet, organisering og finansiering av kommunens legetjeneste.

I nær framtid vil det komme vesentlige endringer som følge av at legene som selvstendig

næringsdrivende er i ferd med å bygge nye legesenter. Det er nødvending å ha en tett

dialog med fastlegene, for å i vareta kommunens pålagte oppgaver, fastlegenes interesser

og viktigst av alt innbyggernes behov. Dialogen må avdekke hvordan legetjenester i de

ulike delene av kommunens helsetjenester skal dimensjoneres.

4.3.5 Utvikling av spesialiserte tilbud i kommunen

Et viktig ledd i det å etablere kvalitetsmessig og økonomisk bærekraftige løsninger er å

videreutvikle sykehjemmets funksjon som behandlingsinstitusjon. Det gjøres gjennom å

legge spesialiserte behandlingsfunksjoner til et «Helsehus». Sykehjemmenes

korttidsfunksjoner samlokaliseres og samorganiseres. Sykehjemmets korttidsfunksjoner

er det samme som helsehusets funksjoner, det vil si alt annet enn det å bo.

Omleggingen skal sikre rekruttering, kompetanseutveksling, gjensidig ressursutnyttelse

og et helhetlig tjenestetilbud. Sentralt står rehabiliteringstilbud, en styrket kommunal

legetjeneste og medisinsk og lindrende behandling av høy faglig kompetanse. Helsehuset

skal fungere i nært samarbeid med sykehuset. For å bidra til økt tverrfaglig samarbeid skal

det etableres faste møteplasser og rutiner for kunnskaps- og informasjonsutveksling,

refleksjon og veiledning.

I Helsehuset skal det utvikles gode tilbud for nye brukergrupper, f.eks. egnede plasser for

yngre og eldre personer med psykiske lidelser og rusmiddelavhengige med somatiske

plager/tilstander.


62 av 86

Helsehuset spiller en sentral rolle når det gjelder sikkerhet og trygghet for innbyggerne,

uansett alder. Det er et «lokalmedisinsk senter» 56 som har en sentral rolle i det å sikre gode

pasientforløp. Det skal bidra til å sikre behandling, observasjon, etterbehandling og

rehabilitering før, istedenfor og etter sykehus (figur 11). For Levanger kommune innebærer

det at vi midlertidig videreutvikler Breidablikktunet som Helsehus, i påvente av at

framtidige lokaler på Staup er på plass.

Det er igangsatt prosjektering av vedtatte utbygging på Staup57. Det legges opp til at

Helsehuset blir en del av det nye omsorgsfelleskapet på Staup. Eksisterende

sykeheimsplasser (26) på Breidablikktunet omhjemles til omsorgsboliger. Breidablikktunet

vil da framstå som et rent bofellesskap med heldøgns tjenester.

Det vil være økonomisk hensiktsmessig å samle produksjonskjøkkenene i en ny lokalitet,

basert på kok/server prinsippet. Det innebærer produksjon og utkjøring av varm mat. Det

nye produksjonskjøkkenet dimensjoneres for alle helseinstitusjoner i kommunen, og kan

eventuelt også produsere for «storkommunen» Levanger. Dagen ordning vedvarer inntil

ny lokalisering er utredet og sett opp mot øvrig institusjonsutvikling58.

4.3.6 Desentralisert modell for omsorgsfellesskap

Sykehjemmene slik vi kjenner dem i dag avvikles gradvis som boform. Framtidas boform

innebærer å videreutvikle helse- og omsorgssentrene til omsorgsfelleskap. Utviklingen vil

gi et mer verdig botilbud. Den vil også innebære en reduksjon i driftskostnadene for

kommunen. Overordnede prinsipper for omleggingen:

56 «Samhandlingsreformen. Rett behandling – på rett sted – til rett tid» 57 Kommunestyret 26.09.12, sak 55/12. Planprogram, områderegulering Staup. 58 Notat (2014): Kommunedelplan helse og omsorg, Kjøkkenstrukturen i Levanger kommune 2014 og fremover.

Kommunalt helsehus

Figur 11: Helsehusets rolle

http://www.regjeringen.no/nb/dokumentarkiv/stoltenberg-ii/smk/Nyheter-og-pressemeldinger/pressemeldinger/2009/samhandlingsreformen--rett-behandling--p.html?id=567911

http://levanger.kommune.no/Politikk/Kommunestyret-2011-2015/260912/PS-5512-Planprogram-Staup/


63 av 86

Langtidsopphold på sykehjem avvikles som tjeneste og erstattes med botilbud i omsorgsboliger med heldøgns omsorg (omsorgsfellesskap) for alle brukergrupper og aldere.

Omsorgsboligene bemannes slik at de representerer samme tilbud som i dag gis i sykehjem.

Tjenestene utmåles etter beboernes behov og i henhold til gjeldende lovgivning.

Omsorgsfellesskapene tilrettelegges for demente med hensyn til fysisk utforming.

Den aldersmedisinske kompetansen videreutvikles gjennom interkommunal dialog og tverrfaglig samhandling.

Omleggingen innebærer boformer og lokaler som er en integrert del

av nærmiljøet, der de offentlige arealene deles med den øvrige

befolkningen59. Kommunen skal arbeide for å styrke samspill og

partnerskap med nærmiljøene. Omsorgsfellesskap bygger på en

modell der gode faglige nettverk og utveksling av personell på tvers

av steder står sentralt. Stordriftsfordeler skal utnyttes ved å ta

hensyn til eksisterende drift, kompetanse og ressurser ved

utbygging, samt differensiering av nye omsorgsfellesskap for

spesielle grupper.

Geografisk tilhørighet er viktig ved ivaretakelse av langvarige

bistandsbehov, men vektlegges ikke ved behov for korttidsplass og

spesialiserte tjenester som for eksempel rehabilitering og lindrende

behandling.

Det skal bygges opp mindre bofellesskap og avdelinger i stedet for

tradisjonelle institusjonsløsninger, med maksimalt 6 boenheter i nye

bofellesskap. Skillet mellom boform og tjenestetilbud skal være mer

tydelig, ved at tjenestetilbud og ressursinnsats knyttes til den

enkeltes behov. Dette prinsippet gjelder for alle aldere og

målgrupper.

Privat areal, fellesareal, offentlig areal og tjenesteareal i alle bygg

med helse- og omsorgsformål skal være tydelig adskilt.

Boligløsninger skal være tilrettelagt for bruk av velferdsteknologi og

ha alle nødvendige bofunksjoner innenfor privatarealet, tilrettelagt

for beboere og pårørende.

Antallet plasser og boliger til omsorgsformål og fordeling på ulike

målgrupper skal være gjenstand for kontinuerlig vurdering. Antallet

bofellesskap må sees i sammenheng med utbyggingen av

59 Meld. St. 29 (2012–2013): Morgendagens omsorg.

Smått er godt

Tjenestestrukturen

knyttet til det å bo

utvikles med

utgangspunkt i en

ideologi om at «smått er

godt». Det innebærer en

satsing på små

bofellesskap og

avdelinger i stedet for

tradisjonelle

institusjonsløsninger.

Meld. St. 29 (2012-

2013): Morgendagens

omsorg


64 av 86

hjemmebaserte tjenester. Slik dagens lovgivning, finansieringsordning og

kommuneøkonomi er innrettet så vil det være mer kostnadseffektivt å samle tjenestene

på færre lokaliteter enn i dag.

4.3.7 Systematisk utvikling av demensomsorgen

Helse- og omsorgstjenesten skal gi aktiv omsorg i samråd med bruker og pårørende, styrke

den enkeltes ressurser best mulig, bidra med nødvendige tilpasninger og være åpne for

nyvinninger (for eksempel velferdsteknologi). Ved tilrettelegging for personer med

demens er det særlig viktig å ha blikk for ressurser som finnes rundt brukeren, i familien og

nærmiljøet, og å samhandle med disse.

Kommunehelsetjenesten skal sørge for at den enkelte bruker sikres utredning og

diagnostisering ved mistanke om demens60. Det skal samarbeides med

spesialisthelsetjenesten hvis saken er komplisert. For å utrede og planlegge hjelpetiltak for

personer med demens må kommunen videreutvikle og forankre demensteamets rolle og

sammensetning. Det anbefales en tverrfaglig sammensetning av personer med særskilt

kompetanse og engasjement innen demensomsorg. Demensteam som organisasjonsform

legger til rette for at fast personell får ansvaret for demensutredning og å sørge for

kontinuitet i arbeidet. Det skal være et lavterskeltilbud som er tilgjengelig for brukere og

pårørende under sykdommens forløp. Demensteamet skal

bistå fastlegene med utredningsarbeidet som grunnlag for diagnostisering

utarbeide oppfølgingstiltak særlig for hjemmeboende personer med demens

bistå i vedtaksprosessen ved vurdering av behov og tildeling av tjenester

bidra med undervisning og veiledning av personell og pårørende

Både for hjemmeboende personer med demens og de som bor på institusjon kan

frivillige bidra til å skape et meningsfylt innhold i hverdagen. Støttekontaktordningen og

samarbeid med frivillige organisasjoner kan være viktige ledd i tiltakskjeden. Det kan

bidra med aktivitetstilbud tilrettelagt for den enkeltes funksjonsnivå og behov, og

medføre avlastning for pårørende. Dette kan øke mulighetene for personer med demens

og pårørende til å delta i samfunnet. Bygging av dagsenter for demente på Staup er en

prioritert oppgave.

4.3.8 Private tjenesteleverandører

60 Helse- og omsorgsdepartementet (2007). Demensplan 2015 «Den gode dagen». Revidert handlingsprogram for perioden 2012–2015.


65 av 86

Kommunen har et ansvar for å yte forsvarlige tjenester.

Tjenestetilbudet som kommunen har ansvar for skal ivaretas av kommunen og

kommunalt ansatte.

De siste årene har private leverandører av helse- og

omsorgstjenester gjort seg bemerket i i Levanger. Dersom innbyggerne på eget

initiativ velger å kjøpe tjenester utover det kommunen har ansvar for,

arbeider disse private leverandørene for brukerens regning, og dette vil ikke

medføre kostnader for kommunen.

Brukermedvirkning ivaretas gjennom god saksbehandling, utmåling av tjenester og en

kompetent tjenesteutøvelse i dialog med bruker og eventuelt dennes pårørende.

Brukermedvirkning betyr ikke å kunne velge tjenesteleverandør.

Finner kommunen behov for bruk av privat tjenesteleverandør kan dette skje ved utlysing

av tjenestekonsesjon i henhold til føringer gitt i lov om offentlige anskaffelser og

utlyses via DOFFIN. Konsesjonsgrunnlag som utarbeides må være politisk forankret.

Sentrale momenter:

en generell beskrivelse av tjenestekonsesjonsordningen

regler for gjennomføring av konsesjonstildeling

vilkår for konsesjon og kontraktbetingelser

Det er viktig å mobilisere alle omsorgsressurser. Her er ideelle organisasjoner og

frivillige lag viktige samarbeidspartnere i kommunens arbeid.


66 av 86

4.3.9 Regional samhandling

Framtidens utfordringer krever god samhandling mellom aktører og på tvers av

forvaltningsnivå, og omfatter en rekke tjenesteområder. Levanger kommune må være en

aktiv pådriver i arbeidet med å finne de beste og mest kostnadseffektive løsningene i

samarbeid med nabokommuner og i de ulike fag-nettverkene.

Det er fra statens side lagt inn en stor satsing innen rus- og psykiatrifeltet, hvor

kommunene må være forberedte på å utvikle tilrettelagte tjenester som inkluderer

heldøgns plasser for behandling og rehabilitering/habilitering. Utbygging av boliger til barn

fra familier med stor omsorgsbyrde og med stort behov for avlastningstjenester må

vurderes i lys av mulig kommunesamarbeid. Det samme gjelder servicetilbud som call-

senter og catering/kjøkkentjeneste til hjemmeboende eldre. En regional eller

interkommunal næringssatsing bør se på mulighetene for å utvikle komplementære

tjenester i heimene.


Mer helsefremmende samfunn og tjenester gir bedre livskvalitet for den enkelte og

mindre press på helse- og omsorgstjenestene. Tverrfaglig og tidlig innsats samt nye

arbeidsmetoder danner grunnlag for utviklingen

Kommunen bidrar til at det etableres møteplasser, dagtilbud, kurs- og gruppetilbud,

frisklivssatsing som lavterskeltilbud og Frisklivssentralen som arena for

kompetansespredning

Kommunen tilbyr helhetlige og koordinerte tjenester

Kommunen har sikret kompetanse og kapasitet til å ta hånd om kortvarig og

kompetansekrevende medisinsk behandling gjennom utviklingen av Helsehuset

Innbyggerne er sikret en tilpasset, tilrettelagt og mestringsfokusert boform med

heldøgns tilrettelagte helsetjenester for alle aldere gjennom utvikling av

omsorgsfellesskap

Personer med langvarige og omfattende bistandsbehov opplever tilpassede

boforhold, aktiv omsorg, konstruktivt pårørendesamarbeid og tjenester preget av

helhet, verdighet og omsorgsteknologiske løsninger

Kommunen er en pådriver for å løse tjenestebehov gjennom interkommunale og

regionale løsninger


67 av 86


tenke grunnleggende nytt om

helse og omsorgstjenestene

behov for ekstern samhandling

med pårørende, frivillighet,

næringsliv og nabokommuner

en dreining for politisk styring

utvikle en organisasjon som

inviterer til nytenking

behov for intern samhandling,

kompetanse og ledelse

https://www.google.no/imgres?imgurl=http://chuangxinforum.org/wp-content/uploads/2013/09/Droplets.jpg&imgrefurl=http://chuangxinforum.org/&docid=-GVlvDa92VdzMM&tbnid=_h99WFWx0RYG4M:&w=1400&h=937&ei=PdLDU7ilBoLaPJaCgZAN&ved=0CAIQxiAwAA&iact=c

http://www.google.no/url?sa=i&rct=j&q=&esrc=s&source=images&cd=&cad=rja&uact=8&docid=kthqbPg70FzR0M&tbnid=HMoiHAT5KYwSoM:&ved=0CAUQjRw&url=http://globalpublicsquare.blogs.cnn.com/2011/06/20/america-must-embrace-global-innovation/&ei=qdLDU5W3Mse3PNWlgNAB&bvm=bv.70810081,d.ZGU&psig=AFQjCNG3uBAIgtI7tHtBEofXvhzSJN4lYg&ust=1405428476362863


68 av 86

4.4 Hovedstrategi: Systematisk og kontinuerlig

utvikling og innovasjonsarbeid

Levanger kommune skal styrke sin evne til å arbeide med utviklings- og

innovasjonsarbeid på en systematisk måte, gjennom å vektlegge ledelse,

samhandling, tillit, kompetansestyring og nye arbeidsmetoder.

4.4.1 Systematisk innovasjon og utviklingsarbeid

Innovasjons- og utviklingsarbeid i omsorgstjenestene skjer først og fremst i den enkelte

kommune og i lokalmiljøene. I strategiene som er gjennomgått over framgår det at

morgendagens helsetjenester skal legge til rette for at brukere i større grad blir en ressurs

i eget liv, at innbyggerne mobiliseres til innsats i lokalsafunnet på nye måter, at

velferdsteknologi blir en ressurs i hverdagen for brukere og at ressursene hos ideelle og

frivillige organisasjoner videreutvikles. Dette er ikke nye ressurser, men det er først når vi

systematisk trekker inn ulike aktører i utforming og produksjon av tjenestene at nye

løsninger oppstår61.

For å utløse ressurser på tvers av og utenfor kommuneorganisasjonen må det ses med nye

øyne på hva en tjeneste skal være, og hvem som skal være med på å skape den. Dette

utgangspunktet krever kontinuerlig utviklingsarbeid og en organisasjon med stor evne og

vilje til å tenke nytt. Det må skapes en kultur som verdsetter nye ideer og kreative løsninger.

Innovasjonsarbeid skjer i to retninger. Vertikal innovasjon skjer mellom forvaltningsnivåer,

mellom spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten.

Horisontal innovasjon skjer i mellomrommene mellom kommunale virksomhetsområder, på

tvers av sektorer og mellom kommunen som forvaltning og kommunen som lokalsamfunn.

Kommunens systematiske kvalitets- og forbedringsarbeid i henhold til lov og forskrift må

videreutvikles for å oppnå kontinuerlig forbedring. F.eks. må det arbeides med å forbedre

og kvalitetssikre IPLOS data. Forskningsbaserte arbeidsmetoder som f.eks. MI

(motiverende Intervju) skal videreføre og nye implementeres i tjenesteutøvelsen.

Å lykkes med strategiene i denne planen krever økt kompetanse innen nye

arbeidsmetoder, innovasjon og innovasjonsledelse. Det må satses på å videreutvikle

samarbeidet med forskningsmiljøer og næringsliv. Dette blir sentrale tema i en revidert

kompetanseplan.

61 Meld. St. 29 (2012–2013): Morgendagens omsorg


69 av 86

4.4.2 Ledelse, rekrutteringspolitikk,

kompetanseutvikling og samhandling

God ledelse, tilstrekkelig rekruttering, kompetanseheving og

kunnskap er forutsetninger for å få en ønsket utvikling av

kvaliteten på helse- og omsorgstjenestene. Det legger også

grunnlaget for økonomisk bærekraftige tjenester.

Tillit er en grunnleggende forutsetning for samhandling og

innovasjon. Å lykkes i gjennomføring krever at vi bygger tillit i all

samhandling. Det kan være krevende å balansere behovet for tillit

mot kravet om økonomisk kontroll. Derfor må tillitsskapende

arbeid og ledelse vektlegges sterkt i organisasjonen og i

samhandling med innbyggerne.

Å skape kultur for endring krever at ledere

kommuniserer tydelige mål og framtidsbilder

sørger for at organisasjonen forstår behovet for endring

tilpasser prosess, kommunikasjon og gjennomføringsplan i

henhold til organisasjonens faktiske omstillingsevne

involverer linjeledere

mobiliserer «ambassadører»

kommuniser resultat

Staten forventer at den demokratiske styringen forsterkes i

kommunenes forvaltningspolitikk62. Det må derfor utvikles

systemer for tettere samhandling mellom politikk og

administrasjon. Denne dreiningen er også forventet å skje gjennom

sterkere satsing på partnerskapsløsninger med sivilsamfunn og

næringsliv.


Verdigrunnlaget i Levanger kommune bygger opp under

nytenking gjennom intern og ekstern samhandling.

Kommunen arbeider med utviklings- og innovasjonsarbeid

på en systematisk måte, gjennom å vektlegge ledelse,

62 Meld. St. 29 (2012–2013): Morgendagens omsorg

Innovasjonskultur

«En åpen og

anerkjennende

organisasjonskultur er

viktig for å fremme

refleksjon, nytenking og

innovasjon. Det å utvikle

en innovativ

organisasjonskultur er et

langsiktig og kontinuerlig

arbeid. Det sterkeste

virkemiddelet er å

framelske og premiere den

atferden som ønskes. […]

En kultur preget av

regelstyring og

profesjonstenkning kan

hindre utvikling av en

innovasjonskultur.»

Meld. St. 29 (2012-2013):

Morgendagens omsorg


70 av 86

samhandling, tillit, kompetansestyring, nye arbeidsmetoder og

partnerskapsløsninger.

Kommunen oppfattes som attraktiv for unge og kompetente mennesker.


71 av 86

5 Planer og utredninger

Gjennom arbeidet med kommunedelplan helse og omsorg har det vist seg behov for å

revidere gjeldende planer, utarbeide nye temaplaner og å foreta utredninger innenfor

enkeltområder.

5.1 Revisjonsbehov

Revideringene av planene skal foregå i linja og ikke som ressurskrevende prosjekter. Det

vil i hovedsak være handlingsdelen og tiltakene som må gjennomgås i f.h.t. strategier i

«kommunedelplan for helse og omsorg». Følgende planer skal revideres:

Ruspolitisk handlingsplan (vedtatt 2010). Revideres i 2014/2015.

Boligsosial handlingsplan. Revideres i 2014/2015.

Inkluderer vurdering av modernisering og oppgradering av eksisterende omsorgs-

og utleieboliger i samarbeid med enhet Bygg og Eiendom. Det må også gjøres en

total gjennomgang av kommunens boliger og tjenestebaser, for å vurdere å samle

(sentralisere) tjenester til noen brukergrupper, og desentralisere andre.

Plan for Frivillighetspolitikken i Levanger. Revideres i 2014/2015.

Følgende tema må særlig vurderes ved revisjon: nettverksarbeid og nærmiljøarbeid

som metode for å fremme frivillighet, felles kurs for ansatte og frivillige knyttet til

næromsorg, partnerskapsavtaler, koordinering og formalisering av samarbeid

mellom sektor helse og frivillig sektor og Frivilligsentralen, rammebetingelser og

tilskudd ved frivillig arbeid, kartlegging av felles behov og arenaer for frivillig

aktivitet.

Temaplan for legetjenesten i Levanger. Revideres 2015 63.

Avklare og styrke samhandling med legetjenesten/fastlegene, deres rolle og ansvar

overfor den enkelte beboer i omsorgsfelleskap, samt med/overfor aktuelle

tjenesteytende enheter. Det bør utredes alternative strategier for involvering og

integrering av fastlegene i kommunens øvrige helsetjenester og utviklingen innen

disse.

Rehabiliteringsplan. Eksisterende plan justeres og legges til behandling.

Revidering og justering av Plan for kompetanse, ledelse og innovasjon. Årlig

revidering fra 2015. Bygger på dagens kompetanseplan.

Vektlegging av strategisk kompetansestyring og endrings- og innovasjonsledelse.

Avdelingenes kompetansebehov på bakgrunn av fremtidige arbeidsoppgaver.

63 Plan for legetjenestene i Levanger (vedtatt 13.03.13)

http://levanger.kommune.no/Dokumenter/Arshjulet/Temaplaner/

http://levanger.kommune.no/Politikk/Driftskomiteen-2011-2015/130313/PS-913-Legetjenestene/


72 av 86

Noen av de nye arbeidsområdene har ingen formell utdannelse enda. Det er særlig

behov for kompetanseheving innen nye retninger/metoder knyttet til psykisk

helsehjelp, demensomsorgen og psykisk utviklingshemmede.

Temaplan for psykisk helsearbeid, 0-100 år. Revideres 2014/2015.

På bakgrunn av den økende grad av psykiske utfordringer i befolkningen er det

viktig at kommunen utarbeider en plan for hvordan det kan ytes effektive og gode

tjenester for befolkningen. I planen vil nye metoder og samarbeidsformer beskrives

samt tverrsektorielt samarbeid. Nettverksarbeid, tidlig intervensjon, mestring og

ressursfokus blir viktige områder.

5.2 Nye temaplaner

Plan for institusjonsutvikling. Utarbeides 2014-2015.

Planen skal ta inn over seg føringene i kommunedelplanen i forholdet til strukturelle

endringer og innhold i tjenestene.

Temaplanen skal konkretisere strategier og tiltak knyttet til framtidig

institusjonsbruk, og utarbeides med utgangspunkt i vedtatte Institusjonsbruksplan.

Planen må gi svar på hvordan man skal løse utredning, spesialisering og

differensiering (sentralisering og/eller desentralisering) innen demensomsorgen,

bl.a. med tilrettelagte omsorgsfelleskap, døgnenhet og dagtilbud. Behov for

spesiell tilrettelegging og tjenester må kartlegges for ulike aldersgrupper, med

særlig vektlegging av unges behov. Dette må ligge til grunn for ulike scenarier til

løsninger som involverer kommunale tjenester i ulik grad, som et grunnlag for

politiske valg av løsninger. Konsekvenser av desentraliserte omsorgsfellesskap bør

utredes mtp. medisinskfaglig behandleransvar.

Temaplan «Forebygging og tidlig innsats». Utarbeides 2014-2015.

Fokus på tverrfaglig og tverrsektoriell samhandling knyttet til barn og unges

oppvekst. Planen må inkludere forebyggende helsetjenester, foreldrestøttene

tiltak, samarbeid mellom helsestasjon 0-6, barnehage og barnevern. Overvekt og

fedme, diabetes og andre livsstilssykdommer er sentrale områder for forebygging

og tidlig innsats.

Handlingsplan for demensomsorgen.

Noen viktige fokusområder:

kunnskap og kompetanseutvikling

organisering av demensomsorgen

interkommunal samhandling og koordinering

dagtilbud

hjemmebaserte tjenester

http://www.levanger.kommune.no/Politikk/Kommunestyret-2011-2015/260214/PS-414-Institusjonsbruksplan/


73 av 86

Handlingsplan for Kreftomsorg.

Noen viktige fokusområder:

forebyggende helsearbeid

lindrende enhet/palliative team

egen modell for kontaktsykepleienettverk

samarbeid med fastleger

samarbeid og samhandling med spesialisthelsetjenesten

kompetanseutvikling

Arbeid og aktivisering. Utarbeides 2014-2015.

Temaplan for alle målgrupper og aldere, rettet mot styrking av arbeid og

aktivitetstilbud for personer som av ulike grunner ikke er i stand til å delta i det

ordinære arbeidslivet. Planen bør omfatte en kartlegging av ulike gruppers behov.

Sentrale tema vil være videre utvikling av møteplasser og fysisk tilrettelegging,

lavterskel og spissede aktiviteter, samarbeid med frivillige, individrettede og

gruppebaserte dag- og fritidstilbud for personer med f.eks. demens,

funksjonshemming, psykisk utviklingshemming, psykiske lidelser og

rusavhengighet. Støttekontakt- og treningskontaktordninger bør inkluderes i

planen.

Arbeid/aktivitet for stønad er også et sentralt tema. Helse- omsorg og

velferdstjenester må bidra til kvalifisering og deltakelse i arbeidslivet, og her har

NAV avgjørende betydning. Det må spesielt vurderes aktivitet for ungdom som står

i fare for å utvikle rusproblemer eller er tidlig i ruskarrieren.

Temaplan innvandring/inkludering. Igangsatt høst/vinter 2014.

Bør også omhandle helsetilbud til mennesker med annen kulturell bakgrunn.

5.3 Utredninger

Konsekvenser av økt satsing på brukermedvirkning.

Hvilke konsekvenser får dette for samarbeidet mellom de ulike tjenesteutøverne?

Det må foretas en analyse av dagens samarbeidsrutiner, inkludert samarbeidet med

fastlegene, skole, NAV og arbeidsgivere, og utredes hvordan brukerperspektivet

kan styrkes.

Helse- og omsorgstorget (HOT) og Koordinerende enhet sine (KE) mandater, rolle,

ansvar og funksjon.

Utarbeide strategi for IT satsingen i helse og omsorgstjenestene. Rolle, mandat og

videreføring av profilforum (Profil og Sampro).

Frisklivssentralens rolle og arbeidsoppgaver.


74 av 86

6 Handlingsdel 2015-2018 Handlingsdelen inneholder tiltak for gjennomføring av strategiene i kommunedelplanen.

6.1 Oppsummerte strategier og delstrategier

Hovedstrategi: Mestring og mening – hele livet

Delstrategier: Mestring som verdigrunnlag og arbeidsform

En aktiv brukerrolle

Forebygging og tidlig innsats

Habilitering og rehabilitering

Mestring i egen bolig

Meningsfull hverdag

Hovedstrategi: Mobilisere og engasjere samfunnets omsorgsressurser

Delstrategier: Barn og unges helse, oppvekst- og læringsmiljø

En moderne pårørendepolitikk

Aktiv samhandling med de frivillige

Kompetansebygging i nærmiljøet

Hovedstrategi: Framtidsrettede og bærekraftige tjenester

Delstrategier: Koordinerte og helhetlige tjenester

Barn og unges helse, oppvekst- og læringsmiljø

Utvikling av rus og psykisk helsearbeid i kommunen

Legekontor og fastleger

Utvikling av spesialiserte tilbud i kommunen

Desentralisert modell for omsorgsfellesskap

Systematisk utvikling av demensomsorgen

Private tjenesteleverandører

Regional samhandling

Hovedstrategi: Systematisk og kontinuerlig utvikling og innovasjonsarbeid

Delstrategier: Systematisk innovasjon og utviklingsarbeid

Ledelse, rekrutteringspolitikk, kompetanseutvikling og samhandling


75 av 86

6.2 Effektmål og måleindikatorer

Utgangspunktet for målingene vil være en oppdatert oversikt som skal ligge i

grunnlagsdokumentet. Denne må oppdateres hvert år. Som følge av dette må

grunnlagsdokumentet kompletteres med indikatorer fra denne planen.

Hovedstrategi 1: Mestring og mening – hele livet

Effektmål Måleindikatorer

Innbyggerne opplever mestring og

livskvalitet ved at tjenester gis til

rett tid og er godt koordinerte

Antall forebyggende hjemmebesøk

Andel med tilrettelagt opplæring på

ungdomsskole ift. barneskole

Måle kvalitet gjennom brukerundersøkelse

Kommunens bruk av Husbankens virkemidler for

tilrettelegging av boliger

Antall arbeidsledig ungdom under 25 år

Antall passive mottakere av sosialstønad

Antall partnerskapsavtaler med friville lag og

organisasjoner rettet mot tiltak for fattige

barnefamilier

Antall deltakere som gjennomfører læring- og

mestringstilbud

Antall som har fått utarbeidet individuell plan (IP)

Innbyggerne opplever livskvalitet

gjennom god tilrettelegging for

kulturdeltakelse

Antall kulturaktiviteter på institusjoner (i

betydningen aktiviteter innen hele kulturbegrepet,

inkludert fysisk aktivitet)

Antall tilrettelagte kulturaktiviteter for ulike

målgrupper med spesielle behov

Antall partnerskapsavtaler


76 av 86

Hovedstrategi 2: Mobilisere og engasjere samfunnets

omsorgsressurser


Innbyggerne opplever at det er

godt tilrettelagt for å bidra med

frivillig innsats

Godt samarbeid mellom administrasjonen,

rådene og samarbeidsutvalgene

(brukerundersøkelse)

Antall partnerskapsavtaler med frivilligheten

Antall oppdrag som formidles

Opplæring av besøksvenner

Private tjenesteytere opplever et

forutsigbart og godt samarbeid

med kommunen

Antall tjenestekonsesjoner

Hovedstrategi 3: Framtidsrettede og bærekraftige tjenester


Innbyggerne opplever koordinerte,

helhetlige og langsiktige tjenester

Hvordan innbyggerne oppfatter legetjenestene

(brukerundersøkelse)

Oppfølging og videreutvikling av inngåtte

tjenesteavtaler

Antall reinnleggelser

Måloppnåelse i henhold til kompetanseplanen

Regnskapet i balanse

Alle brukere er IPLOS registrert

Innbyggerne opplever tilstrekkelig

og godt tilrettelagte botilbud

20 % dekningsgrad i omsorgsfellesskap


77 av 86

Hovedstrategi 4: Systematisk og kontinuerlig utvikling og

innovasjonsarbeid


Innbyggerne opplever kompetente

og motiverte tjeneytere

Medarbeiderundersøkelse

Antall avviksmeldinger

Tjenesteytere oppfyller årlige utviklingsmål

Innbyggerne opplever god tilgang

til ny velferdsteknologi som

understøtter medbestemmelse,

velferd og trygghet

Antall installasjoner

Opplevd nytte for bruker, pårørende og ansatt


78 av 86

6.3 Handlingsdel Revidert i k.sak 79/15, møte 16.12.15

Driftstiltak 2016-2019

Strategier i Kommuneplanens samfunnsdel

Tiltak Beskrivelser i lenket dokument.

Kostnad mill. kr.

Finansiering av helårsvirkning

mill. kr.

Sikr

e e

t b

ære

kra

ftig

sa

mfu

nn

Pri

ori

tere

en

go

d s

tart

o

g m

est

rin

g h

ele

live

t

Skap

e ra

use

og

rob

ust

e liv

smilj

øe

r

2016

La

gt

i ra

mm

a

2017

2018

2019

Om

still

ing

dri

ft

Ekst

ern

fin

ansi

erin

g

Økt

bu

dsj

ettr

amm

e

Strategi 1: Mestring og mening – hele livet

Forankring av mestring som verdigrunnlag og arbeidsform gjennom:

Å utvikle en egen modell for hverdagsmestring og hjemmerehabilitering i Levanger som bidrar til å etablere en ny praksis.

X X X X X X

Plan for ny tverrfaglig teamstruktur. Omfatter bl.a. implementering av kulturkompetanse i organisasjonen

X X X X X

Kommunale lærings- og

mestringstilbud X X X X

Reorganisering av samarbeidsutvalgene

X X X

Informasjonssenter for helse og omsorgstjenester:

Etablere forebyggende

hjemmebesøk for eldre > 70 med tverrfaglig fokus

X X X

Etablere informasjonstjeneste

om velferdsteknologi for innbyggerne

X X X

Videreutvikle Frisklivssentralens rolle og arbeidsoppgaver

X X X X X

Ikke funnet rom for i Økonomiplan 2016-2019

Logopedsstilling for voksne og eldre 0,8 0,8 0,8 0,8 0,8


79 av 86

Strategier i Kommuneplanens samfunnsdel

Tiltak Beskrivelser i lenket dokument.

Kostnad mill. kr.

Finansiering av helårsvirkning

mill. kr.

Sikr

e e

t b

ære

kra

ftig

sa

mfu

nn

Pri

ori

tere

en

go

d s

tart

o

g m

est

rin

g h

ele

live

t

Skap

e ra

use

og

rob

ust

e liv

smilj

øe

r

2016

La

gt

i ra

mm

a

2017

2018

2019

Om

still

ing

dri

ft

Ekst

ern

fin

ansi

erin

g

Økt

bu

dsj

ettr

amm

e

Strategi 2: Mobilisere og engasjere samfunnets omsorgsressurser

Koordinering av frivillige og aktiviteter rettet mot beboere i omsorgsboliger

X X X X

Ikke funnet rom for i Økonomiplan 2016-2019

Program for opplæring og motivering

X X

Strategi 3: Fremtidsrettede og bærekraftige tjenester

Ansette demenskoordinator X X

Videreføre kreftkoordinator X X X X X

Ansette rus- og psykiatrikoordinator X X

Nye tilbud helse og omsorg inkl.

driftskostn. barnebolig med 2 mill. årlig fra 2017

8,0 16,0

17,0 18,0 18,0

Strategi 4: Systematisk og kontinuerlig utvikling og innovasjonsarbeid

Sikre strategisk utredningskapasitet i organisasjonen

X X

Stilling velferdsteknologi, samarbeid

med Verdal 0,4 0,4 0,4 0,4 0,4


80 av 86

Investeringstiltak 2016-2019

Strategier i

Kommuneplanens

samfunnsdel

Tiltak

Beskrivelser i lenket dokument

Kostnad (mill. kr.)

Sikr

e et

bæ

rekr

afti

g

sam

fun

n

Pri

ori

tere

en

go

d s

tart

og

mes

trin

g h

ele

livet

Skap

e ra

use

og

rob

ust

e

livsm

iljø

er 2015

Progn

. 2015 2016 2017 2018 2019

Tilsk/

salg Fond Moms Lån

Kostn.

2016

-2019

Heldøgns omsorgstilbud - Åsen 23,0 23,0 117,0 50,1 23,4 43,5 117,0

Helsehus, Staup 10,0 106,0 121,3 75,0 24,3 22,0 121,3

Øvrige heldøgns omsorg-

ombygginger 1,0 1,0 1,0 10,0 1,0 1,0 2,6 10,4 13,0

Boligsosial handlingsplan 25,0 25,0 25,0 15,0 10,0 10,0 12,0 12,0 36,0 60,0

Barnebolig - avlastningsbolig 6,0 0,0 6,5 5,0 10,0 3,0 4,3 14,2 21,5

Rehabilitering kommunale boliger 4,5 4,5 2,0 1,5 1,5 1,5 1,3 5,2 6,5

Velferdsteknologi/trygghets-

alarmer/kjøkkenutstyr 5,0 2,0 4,0 1,0 1,0 1,0 1,4 5,6 7,0

Kombinasjonsbygg 40,0 30,0 75,0 12,0 4,7 82,3 87,0

Staup inkl. infrastruktur 2,0 2,0 9,0 2,0 2,2 8,8 11,0


81 av 86

Vedlegg

Vedlegg 1: «Kortversjonen» av

kommunedelplan helse og omsorg

Denne første utgaven av en kommunedelplan for helse og omsorg

i Levanger kommune er en omfattende plan. Planen beskriver en

rekke utfordringer kommunen står overfor, og skisserer behovet

for en grunnleggende dreining i forhold til folkehelse og

kommunens helse- og omsorgstjenester. Denne «kortversjonen»

av kommunedelplan helse og omsorg gir en kort oppsummering

over planens utfordringer, mål og strategier.

Helse, livsstil og mestring

Utfordringer

livsstilssykdommer

inaktivitet og svak «robusthet» og mestringsevne

for lite fokus på helsefremmende samfunn og tjenester

tiltak settes inn for sent

samhandling og arbeidsmetoder

Målbilde for 2030

Innbyggerne deltar på sosiale kulturarenaer og er aktive, tilfredse

og slutter opp om lokaldemokratiet. Det er en svært lav terskel for

å delta i ulike aktiviteter som fremmer opplevelse av mestring og

samhørighet.

Det kommunale tjenesteapparatet slutter opp om et verdigrunnlag

som setter menneskets iboende ressurser og mestringsevne i

sentrum. Tjenestebehov avdekkes og tiltak settes inn ved et tidligst

mulig tidspunkt gjennom helhetlig og koordinert innsats med

interne og eksterne aktører.

Mulighetsmelding for

omsorgsfeltet

Stortingsmeldingen som

ble framlagt våren 2013

peker på nye muligheter

for omsorgsfeltet:

”Den skal først og fremst

gi helse- og

omsorgstjenestens brukere

nye muligheter til å klare

seg selv bedre i hverdagen

til tross for sykdom,

problemer eller

funksjonsnedsettelse.

Samtidig skal den gi

grunnlag for å

videreutvikle det faglige

arbeidet, både for de som

har størst behov for

lindring og pleie, og de

som daglig trenger

assistanse gjennom et helt

liv. Den skal også skape

trygghet for at vi gjennom

nyskaping og fornyelse

fortsatt kan satse på de

fellesskapsløsninger vi har

bygd opp i vårt land. Vi

skal ikke bare forsvare,

men også utvikle

velferdsstaten.”

Meld. St. 29 (2012-2013):

Morgendagens omsorg


82 av 86

Strategi 1: Mestring og mening – hele livet

Levanger kommune vektlegger helsefremming og mestring innenfor alle sine sektorer.

Kommunens helsetjenester utvikler verdier og arbeidsmetoder som tar utgangspunkt i

menneskets iboende ressurser og styrker den enkeltes mestringsevne. Helsetjenester

settes inn på et tidligst mulig tidspunkt. Helse og omsorgstjenesten skal være pådriver for

at innbyggerne i kommunen tar ansvar for egen og andres helse gjennom fysisk aktivitet,

sosiale fellesskap og tilrettelegging av egen livssituasjon. Et variert dag- og aktivitetstilbud

videreutvikles i samarbeid med frivillig sektor.

Samfunnets omsorgsressurser

Utfordringer

for få hender i helse og omsorgstjenestene

hvordan kan pårørende, frivillighet og lokalsamfunn bidra enda sterkere enn i dag?

støtte opp under utvikling av robuste lokalsamfunn

systematisk og god kommunikasjon med pårørende og frivillighet

Målbilde for 2030

Innbyggerne utviser selvstendighet og ansvar for egen og andres livskvalitet, helse og

utvikling. Engasjementet i forhold til utviklingen av lokalsamfunnet er stort, ikke minst i de

livskraftige grendene. Den faglige virksomheten i Levanger kommune er rettet inn mot å

styrke denne utviklingen. De offentlige tjenestene har utviklet en avklart og systematisk

samhandling med pårørende, frivillige, lag og foreninger.

Strategi 2: Mobilisere og engasjere samfunnets omsorgsressurser

Levanger kommune skal styrke sitt samarbeid med frivilligheten og bygge opp under

robuste lokalsamfunn. Helse- og omsorgstjenestene skal støtte opp under og utløse

ressurser som ligger hos brukerne selv, deres familie og sosiale nettverk, i nærmiljøet og

lokalsamfunnet, i ideelle organisasjoner og næringslivet. Alle må ta sin del av

samfunnsansvaret. Det vil kreve omstilling av den faglige virksomheten i Levanger

kommune, med større vekt på nettverksarbeid, tverrfaglig samarbeid, forebygging, tidlig

innsats og rehabilitering.

Faglig og økonomisk bærekraftige tjenester


83 av 86

Utfordringer

økt vekst i helse- og omsorgstjenestene

økte forventninger

unge med komplekse utfordringer

eldrebølge

behov for økt spesialisering

skape helhetlige, koordinerte og langsiktige tjenester

ivareta et økende antall personer med behov for heldøgns tjenester

Målbilde for 2030

Det har skjedd en dreining mot mer helsefremmende perspektiver i samfunnsutviklingen,

og dette gjenspeiles i tjenesteproduksjonen. Det har bidratt til å gi mer livskvalitet for den

enkelte, bedre kvalitet i tjenestetilbudet og mindre press på helse- og omsorgstjenestene.

Kommunen prioriterer koordinert innsats, beredskap, forebygging og bruk av teknologi.

Det er utviklet bygg som gir fleksible og rasjonelle løsninger. Dette skaper trygghet hos

befolkningen, og har sammen med økt mobilisering i lokalsamfunnet bidratt til at folk bor

og trives i egen bolig lenger enn før.

Det er etablert små bofellesskap for alle aldere og funksjonsnivå tilrettelagt for mestring

og sosialt fellesskap rundt om i kommunen. Bofellesskapene er tilrettelagt for heldøgns

helse- og omsorgstjenester.

Kommunens nye spesialiserte fagområder er samlet i sterke fagmiljø, som tiltrekker seg

arbeidstakere med spisskompetanse.

Uavhengig av kommunestruktur er Levanger et godt og trygt sted å bo med en

forutsigbar tjenestestruktur.

Strategi 3: Framtidsrettede og bærekraftige tjenester

Dreiningen mot et mer helsefremmende samfunn, mestringsorienterte helse- og

omsorgstjenester og økt samhandling med frivilligheten vil på sikt resultere i en friskere

befolkning og økte omsorgsressurser (skissert under strategi 1 og 2). Det må utvikles

tjenester som er koordinerte, helhetlige og langsiktige, i intern og ekstern samhandling.

Kompetanseutveksling, teamarbeid og gjensidig ressursutnyttelse er avgjørende for å

lykkes med dette arbeidet.


84 av 86

Det må bygges sterke fagmiljø for å muliggjøre en slik satsing, også med tanke på framtidig

rekruttering. Overføringen av nye spesialiserte oppgaver til kommunene gjennom

samhandlingsreformen krever også en slik omlegging. Spesialiserte kommunale

tjenestetilbud må derfor samlokaliseres og samorganiseres.

Små desentraliserte bofellesskap utvikles for alle aldere med utgangspunkt i

enkeltmenneskets behov og tilrettelegges for ulik grad av mestringsevne, og tilrettelegges

for pårørende, frivillighet og lokalsamfunn. Bofellesskapene tilrettelegges for heldøgns

helse- og omsorgstjenester.

Evne til utvikling og nyskaping

Utfordringer:

utvikle en organisasjon som inviterer til nytenking

behov for ekstern samhandling med pårørende, frivillighet, næringsliv og

nabokommuner

en dreining for politisk styring

behov for intern samhandling, kompetanse og ledelse

Målbilde for 2030

Kommunen arbeider med utviklings- og innovasjonsarbeid på en systematisk måte. Det er

utviklet en organisasjon der det å finne fram til nye løsninger gjennom samhandling med

interne og eksterne aktører og på tvers av forvaltningsnivå er en del av hverdagen. I dette

arbeidet er ledelse, samhandling, tillit, kompetansestyring og nye arbeidsmetoder

avgjørende.

Et bredt kulturliv, gode lokalsamfunn og velutvikla sentrum bidrar til økt bosetting og at

kommunen oppfattes som urban og attraktiv for unge og kompetente mennesker.

Levanger har stor tilflytting, innbyggere med ulik bakgrunn, og et arbeidsmarked som har

bruk for alle. Lokal ungdom har høy bevissthet om nåværende og framtidig behov for

arbeidskraft og kompetanse. Barn og unges oppvekstsvilkår stimulerer til utdanning og

deltakelse i samfunns- og arbeidsliv.


85 av 86

Strategi 4: Systematisk og kontinuerlig utvikling og innovasjonsarbeid

Gjennom å utvikle en offentlig forvaltning som fremmer mangfold og mobiliserer de

mange ressurser som finnes i lokalsamfunnet forbedres kvaliteten i tjenestene og

effektiviteten økes. Det forutsetter en satsing på tillitsbasert samspill framfor byråkratisk

kontroll, som anerkjenner og tar i bruk faglig kunnskap og erfaring, og samarbeider på

tvers av faggrenser, forvaltningsnivå og i møte med eksterne aktører. Kommunen må

styrke sin evne til å drive utviklings- og innovasjonsarbeid på en systematisk måte.


86 av 86

Figurer

Figur 1: Årshjul for planer i Levanger kommune ................................................................................ 13

Figur 2: Føringer og revisjonsbehov ................................................................................................. 14

Figur 3: Ei folkehelse i endring. Kilde: Helse- og omsorgsdepartementet. .......................................... 17

Figur 4. Forventet levealder i Norge, 1846-2010 (Folkehelseinstituttet) ............................................ 20

Figur 5: Relativ utvikling aldersgrupper Levanger kommune (SSB 2012) ............................................ 22

Figur 6: Antall demente etter framskriving ...................................................................................... 29

Figur 7: Hverdagsmestring ................................................................................................................ 38

Figur 8: Tidlig innsats som prinsipp for all tjenesteutvikling ............................................................... 40

Figur 9: Rehabiliteringspyramiden ..................................................................................................... 43

Figur 10: Oppbygging av de kommunale helse- og omsorgstjenestene .......................................... 56

Figur 11: Helsehusets rolle ................................................................................................................ 62

Kommunedelplan helse og omsorg 2015 - levanger.kommune.no · Kommunedelplan helse og omsorg...

Documents

Transcript of Kommunedelplan helse og omsorg 2015 - levanger.kommune.no · Kommunedelplan helse og omsorg...