KOM111 1 Medier og samfunn Kandidat-ID: 5254...KOM111 1 Medier og samfunn Page 3 av 21 Man så...
Transcript of KOM111 1 Medier og samfunn Kandidat-ID: 5254...KOM111 1 Medier og samfunn Page 3 av 21 Man så...
KOM111 1 Medier og samfunn
Kandidat-ID: 5254
Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status
1 KOM111 11/12-2015 Forside Flervalg Automatisk poengsum Levert
2 Del 1 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert
3 Del 2 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert
KOM111 1 Medier og samfunn
Emnekode KOM111Vurderingsform KOM111Starttidspunkt: 11.12.2015 09:00Sluttidspunkt: 11.12.2015 15:00Sensurfrist 201601080000
PDF opprettet 29.01.2016 14:09Opprettet av Kristina AndersenAntall sider 21Oppgaver inkludert JaSkriv ut automatisk rettede Ja
1
KOM 111 Skriftlig eksamen H15
1 OPPGAVE
KOM111 11/12-2015 ForsideEmnekode: KOM111Emnenavn:Medier og samfunnDato: 11. desember 2015Varighet: 6 timerTillatte hjelpemidler: Kalkulator.Merknader (les nøye!) :Denne eksamen har to deler som hver teller 50 % av karakteren. Begge deler av oppgaven måbestås for å få ståkarakter.I del 1 skal du besvare én av de to alternative oppgavene.I del 2 skal du besvare alle tre oppgavene.-----------------------------Det forekommer av og til spørsmål om bruk av eksamensbesvarelser til undervisnings- oglæringsformål. Universitetet trenger kandidatens tillatelse til at besvarelsen kan benyttes til dette.Besvarelsen vil være anonym.Tillater du at din eksamensbesvarelse blir brukt til slikt formål?
JaNei
Kandidat-ID: 5254
KOM111 1 Medier og samfunn Page 2 av 21
2 OPPGAVE
Del 1DEL 1: Besvar én av to følgende oppgaver (beregn ca. tre timers arbeid på denne)OPPGAVE 1:«Poenget er imidlertid at virkninger på hver enkelt av oss, på grupper og på samfunnet somhelhet, er avgjørende betinget av sosiale og kulturelle omstendigheter som for en stor del liggerutenfor mediene selv og utenfor den direkte tilegnelsen av medienes tekster, lyd og bilder. En måta det totale mediebildet og konsumet, samt en rekke sosiale, kulturelle og psykologiske forhold ibetraktning».(Jostein Gripsrud, Mediekultur, mediesamfunn, s. 51)Med utgangspunkt i dette sitatet fra Jostein Gripsrud (over), drøft hvilke faktorer som avgjør hvormye mediene påvirker oss. Trekk inn relevante teorier om mediepåvirkning og kom gjerne medeksempler.ELLEROPPGAVE 2:Gjør rede for utviklingen og strukturen i det norske mediesystemet.Drøft så hvordan du mener mediene i Norge vil utvikle seg i tiden framover, med bakgrunn iforelesninger og pensum om medieproduksjon og mediebruk i Norge.
Skriv ditt svar her...
BESVARELSE
Oppgave 2:
I denne oppgaven skal jeg først gjøre greie for utviklingen og strukturen i det norske mediesystemet for
deretter å drøfte hvordan jeg mener media i Norge vil utvikle seg fremover. Etter en kort utgreiing om
forhistorien vil jeg ta for meg utviklingen for de 4 basismediene; avis, radio, TV og internett
Forhistorie:Medier, den gang avisene, ble opprettet i en tid hvor kongelig enevelde og en politisk og kulturell elite
dominerte samfunnet. Strukturen var derfor autoritær i starten startet over hele Europa. Dette innebærer at
medier var et talerør for eliten i samfunnet og all form for opposisjon var forbudt.
Utover 1700-tallet ble man opptatt av ytringsfrihet og opplysning og mediestrukturen gikk da til den motsatte
ytterlighet og den ble liberal. Man mente at etterspørselen på markedet ville sørge for det nødvendige
mangfoldet. det mediet som publikum var interessert i, var også var det som ville overleve. Den liberale
mediestrukturen var også en reaksjon eller en løsrivelse fra den tiden med autoritær mediestruktur. Fra nå
skulle markedskreftene få råde.
Kandidat-ID: 5254
KOM111 1 Medier og samfunn Page 3 av 21
Man så forøvrig utover mot slutten av 1800-tallet og i begynnelsen av 1900-tallet at det liberale systemet ikke
fungerte på en måte som gjorde at demokrati og mangfold i media ble ivaretatt. Konkurransen førte til at det
ikke nødvendigvis var de avisene som tjente demokratiet best som overlevde.
Avis:Den første avisen i Norge var Norske Intelligentz-Seddler. Den ble opprettet i 1763. Dette var lenge etter at
avisene var innført i resten av Europa, men som følge av union med Danmark hadde det ikke vært behov for
en egen avis tidligere. Adresseavisen kom utover 1800-tallet og er den lengst nålevende avis i Norge.
Historien for norsk presse deles i 4 perioder:
Ekspansjon: Denne perioden varte fra 1860-årene og frem til 1915. Perioden var preget av etablering av
partipressen. Partiene trengte avisene for å spre sitt budskap til velgerne mens avisene fikk stoff fra
partikontorene. Denne partitilhørigheten skulle vise seg å prege hele den norske pressehistorie og fremdeles
kan man finne igjen partipolitiske grunnsyn i noen av dagens aviser.
Overgang: 1915-1940: Tilknytning til politiske partier fortsatte og spesielt for arbeiderbevegelsen og
bondepartiet.
Markedskonsentrasjon: 1940-1980: Etter krigen var det mange aviser som slet som følge av opplagsspiralen.
Under krigen ble mange aviser forbudt og de avisene som fortsatt var i salg skaffet seg fortrinn ved å etablere
seg som større og med flere annonsører. Dette hadde en forsterkende effekt ved at de som hadde høyt
opplag hadde enda større anledning til å få flere annonsører mens de som ikke hadde høyt opplag ikke fikk
tilsvarende mange annonsører. Bindingen til de politiske partiene ble gradvis svakere og forsvant mer og
mer i løpet av denne perioden. Samtidig førte konkurransen til at mange aviser måtte legges ned og antallet
aviser ble redusert.
Tilbakegang:1980/90-: fra 1980 tallet har avisopplagene gått ned. Blant annet som følge av at internett har
tatt over mange av tjenestene. Man kan nå lese oppdaterte nyheter døgnet rundt mens papiravisene har
deadline en gang i døgnet har avisene på nett deadline hele tiden. Det vil si at man får ferskere nyheter på
internett som gjør det mer attraktivt å hente nyheter derfra.
I dag er det 230 aviser i Norge. Strukturen er formet som en paraply hvor lokale, regionale og riksdekkende
aviser overlapper hverandre og gir alle i landet et godt og variert tilbud. Blant de riksdekkende avisene har
man en rekke meningsbærende aviser og egne aviser for næringslivet med økonomistoff.
Norge er et av de mest avislesende folk i verden og å opprettholde et variert avistilbud blir sett på som et
viktig ledd for demokratiet. Avisene er en viktig arena for å gi folk viktig informasjon om politiske og kulturelle
forhold slik at vi kan være infomert velgere som kan ta veloverveide standpunkt ved stortings- og
kommunevalg og i saker som angår landet vårt. For å sikre mangfold i avisbransjen ble det derfor innført
momsfritak for avisbransjen i Norge. I tillegg får noen meningsbærende aviser produksjonsstøtte.
Radio:NRK startet radiosendingene i Norge i 1933. Noen år før hadde 4 private selskaper fått konsesjon til å drive
radiokanal. Myndighetene så snart at mediet var et gunstig talerør for demokrati og kulturelt mangfold i tillegg
var det i begynnelsen mye kaos rundt eierrettigheter og forstyrrelser på de forskjellige frekvensene. Man
kunne få inn utenlandske kanaler, som for eksempel Radio Luxemburg, og tilbudet var på en ustrukturert
måte, internasjonalt. Norge adopterte derfor BBC-modellen fra Storbritannia, det vil si kringkastingsmodellen,
hvor Staten finansierte driften i form av lisensfinansiering. Det var et viktige prinsipp at Staten skulle eie
Kandidat-ID: 5254
KOM111 1 Medier og samfunn Page 4 av 21
virksomheten men ikke blande seg inn i innholdet slik at programinnholdet kunne være uavhengig. I
allmennkringkastingsprinsippet ligger forutsetninger om at alle stemmer skal bli hørt og at programtilbudet
skulle være variert og representere alle grupper i samfunnet.
Under krigen ble radioen forbudt i Norge men snakker man med besteforeldre fra krigens dager forstår man
hvor viktig den var for samholdet i det norske folk. Dette så man også på 50-tallet da radioen hadde sine
glansdager. Den samlet familiene til hyggestunder rundt radioapparatet som en primæraktivitet. På denne
tiden var det fortsatt et stasjonært apparat i motsetning til i dag hvor radiolytting har blitt individualisert og i
langt større grad en sekundæraktivitet.
I 1984 ble det åpnet opp for at lokalradiostasjoner kunne få starte opp. Uten reklamefinansiering ble det
mange idealister som drev kanalene og Medietilsynet fikk en travel tid med å følge med på hva som ble
sendt. Ofte usensurert og dårlig planlagte sendinger. I realiteten ble dette oppløsningen av monopolet.
På slutten av 80-tallet kom NRK med sin andre kanal, P2 og ikke lenge etter fikk P4 konsesjon som
reklamefinansiert radiokanal. Deretter kom P3 i 1992 og Radio Norge. Disse kanalene er de største norske
radiokanalene. Disse 5 radiokanalene utgjør de største kanalene i Norge. Radiotilbudet på Internett har
forøvrig ført til at radioen igjen har blitt globalisert slik den var da den startet og før FM-nettet ble innført men
mange benytter seg ikke av det.
TV:Det var mye politisk diskusjon om innføring av TV i Norge. Det ble endelig plitisk vedtatt på slutten av 50-
tallet og NRK startet opp i 1960. At det ble etter kringkastingsmodellen og lisensfinansiering var det lite
diskusjon om. I 1897 kunne mange ta inn TV3 via parabol. Kanalen ble sendt fra England og etter engelsk
lov og det ble mye diskusjon om blant annet alkoholreklame. I 1992 fikk TV2 konsesjon om å drive etter
kringkastingsmodellen.
I 1987 ble NRK gjort om til en stiftelse, noe som var viktig for å løse opp politiske bindinger, særlig til
Arbeiderpartiet. På folkemunne ble NRK ofte kalt for ARK før den tiden.
Internett:Som vi har sett hang Norge litt etter i utviklingen både hva gjaldt innføring av avis, radio og TV. Når det
gjelder internett var Norge tidlig på banen og et av de første landene som ble med i forskningen som skjedde
i universitetsmiljøene på 80-tallet for å knytte nettverkene sammen. På 90-tallet ble internett sluppet som et
fullkommersialisert nettverk, åpent for alle.
Strukturen i det norske mediesystemet i dag:På 90-tallet begynte store avishus å etablere seg med stor grad av vertikal integrasjon, dvs. at mange av
mediebedriftenes tjenster blir samlet under samme tak. Samme tendensen ser vi på eiersiden.
Etter mange oppkjøp er i dag norsk presse samlet under 3 eiere; Polaris media, Amedia og Schibsted.
Spesielt Schibsted har vært eier i en rekke andre medier men har i stor grad solgt seg ut igjen for å
konsentrere seg om avisbransjen. De er forøvrig eiere i en rekke utenlandske aviser også, blant annet i Øst-
Europa. Dette er mer et unntakstilfelle enn regelen da tendensen er at stadig flere multimediefortal med
vertikal integrasjon, dvs. flere forskjellige medietyper blir samlet i samme selskap.
Når det gjelder eierstrukturen for radio og TV er Norge, som store deler av Europa, såkalt duopol. Det vil si at
lisensfinansiert radio og TV konkurrerer med reklamefinansierte private selskaper. De største eierne for TV er
Staten som eier NRK 1, 2 og 3. TV2 som eier TV2, Kinnevik-gruppen som eier TV3.
Kandidat-ID: 5254
KOM111 1 Medier og samfunn Page 5 av 21
Drøft hvordan media vil utvikle seg fremover:En viktig faktor i medias utvikling videre, er hvorvidt lisensfinansieringen av NRK vil bli opprettholdt eller
ikke. Det har vært mye politiske stridigheter gjennom årene om hvordan kringkastingsmodellen bør se ut.
Høyresiden har tradisjonelt gått inn for liberalisering og avvikling mens mens venstresiden og arbeiderpartiet
holder igjen. Spørsmålet er hva som blir konsekvensene dersom lisensordningen blir avviklet og eventuelt
erstattet med subsidier over statsbudsjettet eller eventuelt over skatteseddelen. På den ene siden vil det
kunne åpne opp for økonomisk utjevning blant folk. Lisensavgiften er en stor utgiftspost for de som
tjener minst i befolkningen. På den andre siden vil en slik ordning føre til at størrelsen på tilskudd til
kringkastingskanalen vil avhenge av hvilket politiske parti som sitter med makten. Dette vil igjen føre til svært
usikker drift og fare for politiske bindinger som igjen rokker ved viktige allmennkringkastingsprinsipper om
uavhengighet og ytringsfrihet. Man ser i dag at reklame i form av sponsing av programmer både direkte og
indirekte også sniker seg inn i stadig større omfang hos NRK. Dersom denne tendensen fortsetter, noe jeg
tror den vil gjøre, vil integriteten til NRK som en allmennkringkastingskanal stå i fare. Dette vil kunne resultere
i at man i større og større grad ikke ser hensikten med å beholde dagens finansieringsordning
overhodet dersom kanalen fint kan klare seg med finansiering fra næringslivet slik de andre kanalene må.
Samtidig ser vi at konkurransen fører til at mediene blir mer og mer like hverandre og at lett
underholdningsstoff tar mer og mer over sendetiden. Debattprogrammer, dokumentarprogrammer og andre
viktige "smale" programmer som er med på å gjøre oss til opplyste mennesker vil stå i fare for å forsvinne fra
programtilbudet dersom NRK legges ned som en allmennkringkaster. Det kan derfor være at den politiske
viljen, i det minste inn i nær fremtid, vil se fordelen med å beholde dagens ordning.
En annen viktig utvikling av media i fremtiden er hvorvidt papiravisene vil bli opprettholdt eller ikke og hvilke
konsekvenser det får for innholdet og oss som publikum dersom de blir lagt ned. Det er ingen tvil om at
papiravisene har havnet i en svært uheldig spiral. Tendensen er klar. Opplagstallene går stadig nedover.
Avispresser blir lagt ned som igjen fører til at avisene på fraktes lenger fra trykkeri til forbruker og som igjen
fører til at deadline blir stadig skjøvet frem i tid. Konsekvenser blir at nyhetene er langt fra så ferske som dem
vi får på internett hvor deadline er hele tiden. Dette er en negativ spiral for papiravisene og spørsmålet er
kanskje ikke om, men når papiravisene har sett sine siste dager. På en måte er dette en naturlig utvikling
men hva vil det gjøre med informasjonstilfanget? Nyheter på internett er kanskje ferske, men ofte preget av
snuttifisering og hvis man ikke er bevisst kan man lett gå vill i sammenblandinger av nyheter, reklame,
innholdsmarkedsføring. Muligheten til å fordype seg i informative artikler blir vanskeligere, noe som igjen kan
skade demokratiet. Samtidig ser vi at internett har en flat struktur i forhold til papiravisene som er hirerakiske.
Dette gjør at demokratiet på mange måter ivaretas ved at alle kan komme med ytringer. Terskelen for å si sin
mening i debatter er lav. Det er en svært viktig og positiv side ved den digitale utviklingen.
Mediene er i dag i en børs og katedralproblemstilling. De har en viktig samfunnsoppgave samtidig som de
skal overleve i et marked. Mediebedrifter er også bedrifter. Varen som selges er unik og kostbar å fremstille.
Når den først er produsert gjelder det å få den frem til et så stort publikum som mulig. Er vi villige til å betale
for dette? Ønsker vi å stoppe utviklingen i kommersialisering og overgang fra at vi er samfunnsmedlemmer til
å være konsumenter hvor vi ser på medieprodukter ikke noe annet enn varer som selges på markedet eller
er dette en naturlig utvikling som ikke kan stoppes.
Kandidat-ID: 5254
KOM111 1 Medier og samfunn Page 6 av 21
3 OPPGAVE
Del 2Del 2: Besvar alle tre oppgavene (beregn ca. en times arbeid på hver) :OPPGAVE 3:Hva er de viktigste årsakene til at mediesystemer har utviklet seg forskjellig i ulike deler avverden? Trekk inn relevante eksempler.OPPGAVE 4:Vedlagt (til venstre) ser du et oppslag som ble publisert på nrk.no den 3. juli i år. Hva tenker du omdenne måten å bruke statistikk på? Begrunn svaret.OPPGAVE 5:Hva menes med konvergens når vi snakker om medier? Gjør rede for ulike typer konvergens.
Skriv ditt svar her...
BESVARELSE
Oppgave 3: I denne oppgaven skal jeg gjøre rede for de viktigste årsakene til at mediesystem harutviklet seg forskjellig i ulike deler av verden og trekke inn relevante eksempler:Det er en helt klar sammenheng mellom hvordan et land styres og hvordan media er organisert. Dette kan vi
se på hvordan mediesystemer har utviklet seg i forskjellige deler av verden. Jeg har i denne oppgaven valgt
å ta utgangspunkt i inndelingen mellom liberal, sosialt ansvarlig og kommunistisk medieideologi for deretter å
se på hvordan mediestrukturer har utviklet seg de senere år og hvordan USA og Vesten har dominert denne.
Som nevnt i oppgave 2, del 1, var mediene organisert svært likt i starten og i utgangspunktet var det en
autoritær mediestruktur som en konsekens av at samfunnet var føydalt og styrt eneveldig av en mindretallig
maktelite. Bevissthet om prinsipper om ytringsfrihet og en demokratisering av samfunnet førte deretter til
liberalisering av mediestrukturen utover begynnelsen av 1900-tallet.
Denne strukturen ble beholdt av USA som er TV nasjon nr. 1 i verden. Noe av grunnen ligger kanskje i at
de fikk forsprang på Europa når det gjaldt lansering av TV-kanaler som følge av 2. verdenskrig. Egentlig var
både England og Tyskland tidlig på banen men utviklingen ble stoppet opp pga. krigen. I USA var det aldri
snakk om noe annet enn at TV-kanalene skulle være reklamefinansiert. Noe som speiler et langt mer
høyrevridd politisk samfunn enn Europa. Det ble sagt like etter 1. verdenskrig at "What the public need, is
what the public want". Det sier noe om at man aldri vurderte at media skulle ha en samfunnsfunksjon men
kun en underholdningsfunsjon. Publikum ble sett på som forbrukere i mediesammenheng.
I Europa hadde man sett konsekvensen av et liberalt mediesystem og Storbritannia, som var først på banen,
gikk tidlig inn for BBC-modellen, allmennkringkasting og støtteordninger til pressen for å sikre mangfold og
demokrati. Denne modellen ble adoptert til hele Europa og eksisterer i en moderert form også i dag.
I Sovjetunionen ble det et kommunistisk, statsstyrt mediesystem til publikums interesse men styrt og
kontrollert av staten. Denne strukturen var også en speiling av det kommunistiske samfunnets oppbygning og
Kandidat-ID: 5254
KOM111 1 Medier og samfunn Page 7 av 21
tenkemåte. Et kommunismens fall er Russland i dag preget av autoritær mediestruktur med sensur og i stor
grad forbud mot ytringer som motsier Putin og styring av landet.
Sensur og et autoritært mediesystem finner man også i Kina og mange u-land med diktatur og mangel på
demokrati. Selv om U-land er svært forskjellige både hva gjelder styresett og geografi, har de også en del
fellestrekk. Vi snakker her om Afrika, Asia og Latin-Amerika. Mange av disse landene har høy analfabetisme,
lav dødelighet, dårlig utbygd infrastruktur, få journalister og en liten, rik, maktelite. Disse landene lider av
mediefattigdom og har på den måten havnet på hælene når det gjelder godt utviklede mediesystemer selv
om det nå er mye som skjer. Ikke minst er Internett med på å utjevne mange forskjeller.
Mange av disse landene har tidligere vært kolonier og da kolonimaktene trakk seg ut var landene fremdeles
ofte avhengige av kolonimakten på mange måter. På den måten har vestlig ideologi og kultur forblitt i landene
som en slags kulturimperialisme. Denne trenden har fortsatt ved at USA, som den største eksportør av TV-
programmer og TV-formater i stor grad selger sine medieprodukter til fattige utvklingsland. Dette er også en
måte å pådytte andre verdier, kulturer på andre land. Heldigvis er det unntak fra den massive påvirkningen
fra USA og Vesten i noen land. Både i Asia med Al Jazeerad og I Mellom-Amerika blir det produsert mer og
mer originalt stoff på eget språk som speiler egen kultur.
I dag ser man at Internett er med på å jevne ut forskjeller mellom landene på godt og vondt. Globalisering,
det vil si prosessen hvor varer, tjenester, personer, eierskap stadig krysser landegrenser, er tiltakende.
Verden har blitt mindre. I stadig større grad finner man nye fellesskap og identiteter på nettet, uavhengig av
hvor man bor og hvilket mediesystem som dominerer. Selv om noen land forsøker å sensurere Internett og
har lykkes til en viss grad, ser man at Internett har et demokratisk globalt potensial som kan virke utjevnende
på de forskjellige mediesystemene.
Oppgave 4:"Fire dødsulykker og seks omkomne. Aldri har juli startet verre siden registreringen startet i 1977". Allerede i
innledningen av denne artikkelen forstår man at man her opererer med statistikk av mangelfull karakter. Hvis
man skulle hatt en reell sammenligning med 1977, måtte man vite hva man sammenlignet med, hvor mange
biler på veiene og hvor mange mennesker i hver bil.
I statistikken har det blitt målt antall dødsulykker i tidsrommet fra 1. juli til 3. juli klokken 12. Herunder også
antall omkomne i hver ulykke.
Jeg finner 3 variabler: "År", "dødsulykker", "omkomne"
Populasjonen eller utvalgte sies det ikke noe om. Egentlig er populasjonen alle mennesker som har sittet i
biler som har vært på veiene i det gitte tidsrom.
Det første jeg reagerer på er at det ikke sies noe om størrelsen på utvalget. Hvor mange biler var det totalt på
veiene i nevnte tidsrom de forskjellige årene og hvor mange mennesker er involvert? Man nå anta at antall
biler på veiene helt tilbake til 1979 har endret seg ganske dramatisk. Samtidig har nok også veistandarden
endret seg. Uten å kjenne til utvalget blir det helt umulig å forholde seg til slike tall. De sier ingen ting. Hvis vi
hadde kjent til antall biler og mennesker på veiene i gitt tidsrom ville vi kunne ha prosentuert variablene og
sett på den reelle utviklingen i antall dødsulykker. Jeg ser også problemer med å hente utvalg over så mange
år. Den metoden jeg kjenner til er trendundersøkelsen hvor undersøkelsen pågår ved gitte tidsrom over flere
år men jeg kan ikke få den til å stemme her.
Kandidat-ID: 5254
KOM111 1 Medier og samfunn Page 8 av 21
En annen ting som slår meg er at med så lave tall for dødsulykker er det heller ikke troverdig å si noe om
utviklingstrekkene. Tallmaterialet må være mye større for at man skal kunne trekke slutninger.
Tidsrommet som tallene er hentet fra også fører til skjevhet i et evt. representativt utvalg. Biltrafikken og ikke
minst mønsteret i biltrafikken varierer mye ut ifra om det er helg eller ukedag og dette tar ikke denne
statistikken hensyn til. Helle ikke om aktuelle tidsrom faktisk er begynnelsen på ferien hvert år.
Etter min mening kan man ikke generalisere disse tallene, dvs. trekke slutninger fra dem.
Både validitet, dvs. troverdigheten og reabilitet, dvs. påliteligheten i statistikken er så lav at den etter min
mening ikke er gyldig.
Oppgave 5:I denne oppgaven skal jeg gjøre rede for hva som menes med konvergens når det snakkes om medier og
også redegjøre for ulike typer konvergens.
Konvergens i mediesammenheng handler om hvordan det skjer en sammensmelting av tele-, data- og
mediesektoren. Utviklingen skjer i stor grad parallellt med den generelle tekniske utviklingen i samfunnet.
Konvergens har store konsekvenser både for hvordan medieprodusentene jobber, hvordan budskapene
formidles og for hvordan publikum tar i mot budskap fra media.
I mediehusene og blant journalistene ser man at konvergens fører til store endringer i arbeidssituasjonen.
Journalistene som tidligere var spesialisert innen et spesifikt fag må nå multitaske i langt større grad. Ofte ser
man at journalisten er både fotograf og intervjuer. Mediestoff blir også benyttet i forskjellige kanaler ved å
enkelt redigeres til å kunne benyttes både i papiravis, som radiostoff og som nettreportasje. På den måten
blir det redaksjonelle stoffet utnyttet i flere kanaler.
Terminalkonvergens: Mobiltelefonen begynte å bli "smart" i 2004 og utviklingen fra den gang har vært enorm.
I dag kan man si at telefonen vår er den ultimate konvergerte verktøy. Den har blitt en tjenesteplattform som
håndterer nærmest alle formater og i enheten er både telefunksjonen, dvs. muligheten for å ringe, lese
nyheter og sjekke e-post. Tjenester som man for få år siden trengte flere forskjellige redskap og plattformer til
for å kunne utføre. Ulike andre terminaler som nettbrett og pc blir også i større grad konvergert til å håndtere
flere tjenester enn før.
Når det er snakk om nettverkskonvergens handler det om at stadig flere formater kan gå gjennom samme
kabler. Dette henger sammen med digitalisering av bakkenettet og at både telefoni og datatrafikk kan benytte
samme kabler.
Globaliseringen er både en årsak til og et resultat av konvergensen som skjer i mediesammenheng.
Denne oppgaven inneholder en PDF. Se neste side.
Kandidat-ID: 5254
KOM111 1 Medier og samfunn Page 9 av 21
Kandidat-ID: 5254
KOM111 1 Medier og samfunn Page 10 av 21
Kandidat-ID: 5254
KOM111 1 Medier og samfunn Page 11 av 21
Kandidat-ID: 5254
KOM111 1 Medier og samfunn Page 12 av 21
Kandidat-ID: 5254
KOM111 1 Medier og samfunn Page 13 av 21
Kandidat-ID: 5254
KOM111 1 Medier og samfunn Page 14 av 21
Kandidat-ID: 5254
KOM111 1 Medier og samfunn Page 15 av 21
Kandidat-ID: 5254
KOM111 1 Medier og samfunn Page 16 av 21
Kandidat-ID: 5254
KOM111 1 Medier og samfunn Page 17 av 21
Kandidat-ID: 5254
KOM111 1 Medier og samfunn Page 18 av 21
Kandidat-ID: 5254
KOM111 1 Medier og samfunn Page 19 av 21
Kandidat-ID: 5254
KOM111 1 Medier og samfunn Page 20 av 21
Kandidat-ID: 5254
KOM111 1 Medier og samfunn Page 21 av 21