Økokyst – Delprogram Nordland · 2015. 6. 23. · ØKOKYST - Nordland | M-340 5 Forord...

Årsrapport 2014

MILJØOVERVÅKING

M-340|2015

Økokyst – Delprogram Nordland

2

KOLOFON

Utførende institusjon

Havforskningsinstituttet

Oppdragstakers prosjektansvarlig Kontaktperson i miljødirektoratet

Lars Johan Naustvoll Pål Inge Hals

M-nummer År Sidetall Miljødirektoratets kontraktnummer

M-340 2015 24 15078022

Utgiver Prosjektet er finansiert av

Miljødirektoratet Miljødirektoratet

Forfatter(e)

Lars Johan Naustvoll, Terje Jåvold og Svein Erik Enersen

Tittel – norsk og engelsk

Økokyst – Nordland, miljøtilstand 2014

Økokyst – Nordland, Environmental status 2014

Sammendrag – summary

ØKOKYST-Nordland ble igangsatt i 2013 med pelagisk overvåkning. I 2014 ble det kun gjennomført pelagisk

overvåkning. Det pelagiske programmet omfatter støtteparametere og planteplankton med prøvetakning på

stasjonen «Skrova» i Vestfjorden. Foreløpig miljøtilstandsvurdering basert på planteplankton (Klorofyll a), kjemiske

parametere (næringssalter, oksygen) og siktdyp tilsier at vannforekomsten er i miljøtilstand «Svært god» (I) for alle

målte parametere. Det ble ikke registrert unormale tilførsler av næringssalter eller oppblomstringer av

planteplankton i 2014.

The environmental monitoring program ØKOKYST-Nordland was started in 2013 with pelagic monitoring at station

«Skrova». In 2014 only pelagic monitoring has been performed. The pelagic program consistent includes physical

parameter, nutrients, and phytoplankton. Preliminary classification of the environmental status based on nutrients

and phytoplankton biomass (chlorophyll a) showed that the station fall within the class «Very good» for all

monitored parameters.

4 emneord 4 subject words

vannforskriften, næringssalter, miljøtilstand,

biomangfold WFD, Nutrients, environmental status, biodiversity

Forsidefoto

Lofoten, Foto: Kathrine Michalsen, Havforskningsinstituttet

ØKOKYST - Nordland | M-340

5

Forord

ØKOKYST-Nordland er delprogram i det nasjonale overvåkingsprogrammet "Økosystemovervåking i

Kystvann – ØKOKYST" i regi av Miljødirektoratet. Dagens program inkluderer i tillegg Skagerrak, Rogaland,

Hordaland, Møre og Romsdal, Trøndelag, Helgeland og Finnmark.

Overvåkingsprogrammet "Økosystemovervåking i Kystvann – ØKOKYST" har til hensikt å overvåke og

kartlegge miljøtilstanden i utvalgte områder langs norskekysten. Overvåkingen skal innhente kunnskap om

viktige økosystemer og arter, og fange opp uønskede påvirkninger av næringssalter og organisk belastning

på et tidlig stadium. Programmet omfatter undersøkelser av biologiske forhold (hardbunn, bløtbunn),

pelagisk prøvetaking (planteplankton) og kjemiske støtteparametere (næringssalter, oksygen, siktdyp,

temperatur og saltholdighet). Støtteparameterne overvåkes på et stasjonsnett knyttet til den biologiske

overvåkningen med årlig innsamling. Rullerende overvåkning benyttes for hardbunn og bløtbunn i enkelte

områder, det vil si at noen av de biologiske undersøkelsene gjennomføres hvert 3.år.

I Nordland er det gjenneomført et pelagisk prøvetakningsprogram i 2014 av Havforskningsinstituttet. I

løpet av perioden 2013 til 2016 vil også prøvetakning av hardbunn og bløtbunn gjennomføres slik at

programmet tilfredstiller innsamling i henhold til vannforskriftens biologiske tilstandsvurdering. I de årene

der det kun gjennomføres prøvetakning av et element vil dataene presenteres i en kortfattet årsrapport

for området.

En rekke personer har vært innvolvert i arbeidet. En stor takk rettes til alle disse. En spesiell takk rettes

til vår prøvetaker på Skrova Johnny A. Kristiansen.

Arendal, Mai 2015

Lars Johan Naustvoll

Forsker, Havforskningsinstituttet


6

Innhold

1. Om ØKOKYST ................................................................................................ 7

2. Sammendrag ................................................................................................. 8

3. Områdebeskrivelse ......................................................................................... 9

4. Metodikk ................................................................................................... 10

5. Biologisk kvalitetselement (BKE) ...................................................................... 11

5.1 Makroalger ........................................................................................... 11

5.2 Bløtbunnsfauna ..................................................................................... 11

5.3 Planteplankton...................................................................................... 12

5.3.1 Klassegrenser og EQR-verdier ............................................................ 12

5.3.2 Klassifiserte resultater .................................................................... 13

5.3.3 Utvikling over tid ........................................................................... 13

6. Støtteparametere ........................................................................................ 14

6.1 Næringssalter ....................................................................................... 14

6.1.1 Klassegrenser og EQR-verdier ............................................................ 14

6.1.2 Klassifiserte resultater .................................................................... 15

6.2 Siktdyp ............................................................................................... 16

6.3 Oksygen .............................................................................................. 17

6.4 Årsvariasjoner ....................................................................................... 17

6.4.1 Hydrografi/-kjemi .......................................................................... 17

7. Konklusjon og samlet vurdering ........................................................................ 20

8. Referanser ................................................................................................. 20

9. Vedlegg ..................................................................................................... 21

9.1 Vedlegg 1, Overvåkningsprogram og metodikk................................................ 21

9.2 Vedlegg 3, Støtteparameter ...................................................................... 24


7

1. Om ØKOKYST

Bakgrunn og formål

Overvåkingsprogrammet "Økosystemovervåking i Kystvann – ØKOKYST" har til hensikt å overvåke og

kartlegge miljøtilstanden i utvalgte områder langs norskekysten. Overvåkingen skal innhente kunnskap om

viktige økosystemer og arter, og fange opp uønskede påvirkninger av næringssalter og partikler på et tidlig

stadium. ØKOKYST skal dekke inn deler av den nasjonale basisovervåkingen i henhold til vannforskriften og

danne grunnlaget for utvikling av klassifiseringssystemet under vannforskriften. Deler av ØKOKYST er en

videreføring av de tidligere overvåkingsprogrammene: "Overvåking av sukkertare langs norskekysten" (KYS)

og "Kystovervåkingsprogrammet"(KYO).

Tabell 1. ØKOKYST - Kvalitetselementer i grunnprogrammene og gjentaksfrekvens. x = undersøkelsen skal utføres. Blank = år uten undersøkelse. *opsjon.

Delprogram Type undersøkelse 2013 2014 2015 2016

Skagerrak Makroalger x x x x

Makroevertebrater (bløt- og hardbunn) x x x x

Planteplankton (taxa) x x x x

Hydrografi/kjemi x x x x

Rogaland Makroalger x x x

Makroevertebrater (bløt- og hardbunn) x x x

Planteplankton (taxa) x* x*

Hydrografi/kjemi x x x

Hordaland Makroalger x

Makroevertebrater (bløtbunn) x



Møre og

Romsdal

Makroalger x




Trøndelag Makroalger x


Planteplankton (taxa) x x x x


Helgeland

Makroalger x


Planteplankton (taxa) x x x


Nordland Makroalger x




Finnmark

Makroalger x


Planteplankton (taxa) x x x



8

2. Sammendrag

Innen ØKOKYST-Nordland er det i 2014 gjennomført prøvetakning av de frie vannmassene, som dekker

næringssalter og planteplanktonproduksjon. Bløtbunn- og hardbunns-undersøkelser vil inkluderes i

programmet i 2015 og rapporteres i forbindelse med årsrapport i 2016. Denne forenklede rapporten vil kun

dekke pelagiske program, der utvalgte parametere er vist i figurer.

Næringssaltkonsentrasjon og dynamikken i 2014 anses som normal for eksponerte og åpne områder. Stort

forbruk av næringssalter i forbindelse med våroppblomstringen i april-mai resulterte i en kraftig reduksjon

av næringssaltene. I sommerperioden var det relativt lave konsentrasjoner av de målte parameterne.

Omrøring og innblanding av dypereliggende vannmasser medførte økning i næringssaltkonsentrasjon på

høsten. Det ble ikke registrert unormale tilførsler av næringssalter i løpet av 2014 ved stasjonen.

Planteplanktonsammensetningen og biomassen anses som normale for området. Våroppblomstringen fant

sted i månedsskifte april-mai. Oppblomstringen i 2013 var dominert av flagellaten Phaeocystis, men arten

ble ikke registrert i 2014. I 2014 oppblomstringen ble det målt lave tettheter av ulike kiselalger

(Skeletonema, Chaetoceros, Fragilariopsis). Sommerperioden er dominert av små flagellater og ulike arter

av fureflagellater (Gymnodinium, Ceratium) men kun i lave tettheter. Det ble ikke registrert unormale

oppblomstringer av planteplankton i 2013 og 2014.

En foreløpig tilstandsvurdering basert på kjemiske parametere og planteplankton viser at stasjonen faller i

tilstandsklassen «Svært god» (I) for alle parametere (Kart 1, Tabell 2).

Kart 1. Samlet tilstandsvurdering basert på biologisk kvalitetselementer og støtteparametere basert på samlet data fra 2013 og 2014.


9

Tabell 2. Tilstandsvurdering av vannforekomster i Nordland. Farge indikerer tilstandsklasse basert på nEQR-verdi pr stasjon og

kvalitetselement. Samlet vurdering er basert på dårligste BKE-kvalitet. Stasjonsnummer gitt i tabell. Kun foreløpig

tilstandsvurdering.

Vann- Vann- Stasjoner og tilstandsklassifisering pr kvalitetselement Samlet

tilstandsvurdering

Tilstands-

forekomst type Makroalger

RSLA

Bløtbunns-

fauna

nEQRst

Planteplankton

Chl a

Støtte-

parameter

klasser

Vestfjorden indre

G1 nd nd VT29 VT29 I

I.Svært god

II. God

III. Moderat

IV. Dårlig

V. Svært dårlig

Summary The monitoring program for ØKOKYST – Nordland only cover pelagic parameters in 2014. Soft bottom and

makroalgae will be included in the program for 2015 along with pelagic parameters. The nutrient

concentrations and dynamic in 2014 is regarded as normal for the area. The nutrient concentration

decrease rapidly during the annual spring bloom in April – May 2014. During the summer the concentration

was low until autumn circulation increase the nutrient concentration in September – November. During

2014 there were no unexpected increases in nutrients or phytoplankton biomass at the monitoring site.

The only major difference in 2014, compare to 2013, was the high sea temperature. From January to April

and from June to September the sea temperature in the surface were well above the long time average

(IMR time series 1936-2013). Based on two year monitoring data for nutrients and chlorophyll the

environmental status at Skrova is classified as ”Very good” (I) for all measured parameter (Map 1, Table

2).

3. Områdebeskrivelse

I programmet for ØKOKYST-Nordland er det inkludert en stasjon for prøvetakning av de frie vannmasser.

Stasjonen «Skrova» (VT29) ligger inne i Vestfjorden sør for Skrova i vannforekomsten «Vestfjorden indre».

Stasjonen ligger åpent eksponert med god kontakt med utenforliggende områder (Kart 2). Stasjonen ligger

i vanntype G1 (se vedlegg 1, Vanntyper), åpen eksponert kyst innen økoregionen Norskehavet Nord (se

vedlegg 1, Økoregioner). Vestfjorden er en åpen fjord med en dyp terskel ute ved Bodø-Røst på ca 215

meter. Innenfor øker dypet gradvis inn til Skrova. Nord - øst for skrova, mot fastland, er det et dypområde

(ca 600m) som strekker seg videre innover i Vestfjorden. Stasjonen «Skrova» (VT29) ligger sørvest for

dypområdet med dyp på ca 320 meter. Stasjonen ligger i et område som ikke er påvirket av større elver

eller tettsteder, men er i stor grad påvirket av utenforliggende havområder. Stasjonsinformasjon for alle

typer stasjoner som inngår i ØKOKYST – Nordland er gitt i Tabell 3.


10

Tabell 3. Oversikt over stasjoner som inngår i ØKOKYST Nordland. Kun hydrografisk stasjon er inkludert i 2014 programmet.

Stasjonen for bløtbunn og hardbunn inkluderes i 2016. Endelig posisjon for disse må avklares ved første prøvetakning. HYDv= Hydrografi vannsøyle, HAB= Hardbunn, BLB= Bløtbunn. * for enkelte elementer er frekvensen kun 1 prøvetakning innenfor overvåkningsperioden på 2 år. Vanntypekoding er hentet fra oversikt i «Revidert Stasjonsnett for Basisovervåkningen»

(Miljødirektoratet).

Type St Stasjon Vannforekomst Vanntype Prøvedyp

(Maks m) Frekvens*

POS: N

(WGS84)

POS: Ø

(WGS84)

HYDv VT29 Skrova Vestfjorden-indre G1 320 11 (1/mnd) 68,117470 14,532390

HAB HT78 Fuglbergøya Vestfjorden-indre G1 - 1 (1/3år) 68,153945 14,688735

HAB HT77 Våtvikneset Vestfjorden-indre G2 - 1 (1/3år) 68,216377 14,829298

BLB BT10 Skrovsvedet Vestfjorden-indre - - 1 (1/3år) 68,178410 14,710170

BLB BT9 Molløra Vestfjorden-indre - - 1 (1/3år) 68,225530 14,805040

4. Metodikk

Innen ØKOKYST-Nordland er det i 2014 kun gjennomført prøvetakning av de frie vannmassene, som dekker

næringssalter og planteplanktonproduksjon. Bløtbunn- og hardbunns-undersøkelser vil inkluderes i

programmet i 2015 og rapporteres i forbindelse med årsrapport i 2016 (se Tabell 1). Denne forenklede

rapporten vil kun dekke pelagiske program, der utvalgte parametere er vist i figurer.

I forbindelse med ØKOKYST-programmet gjennomføres det vertikale profiler av fysiske parametere

(saltholdighet, temperatur, turbiditet) fra overflaten til 300m. Uorganiske næringssalter (nitrogen, fosfat

og silikat) fra ICES standarddyp, med unntak av ammonium som kun innhentes fra de øvre fem dypene (0

til 30m). Parameterne total nitrogen og total fosfat samles i standarddyp ned til 100 og i 300m dyp.

Oksygen samles i de fem dypeste dypene (100-300m). Planteplankton sammensetning og mengde

bestemmes fra en prøve tatt i fem meters dyp, som vil være representativ for planteplanktonproduksjon i

de øvre vannlagene. De fysiske parameterne innhentes ved bruk av SAIV sonde. En oversikt over hvilke

parametere som er innsamlet i hvilke dyp (parameterdyp) er gitt i Vedlegg 1(Parameterdyp). Alle prøver

analyseres ved Havforskningsinstituttets kjemilaboratorium og Algelaboratorium i henhold til standardisert

og internasjonale beskrevne metoder (Tabell 4).


11

Tabell 4. Oversikt over analysemetodikk benyttet av Havforskningsinstituttet

Matriks Kvalitets-

element Parameter Enhet Metodikk

Hydrografi/ kjemi

Plankton Klorofyll a µg/l eller mg/m3

Fluorometrisk

Jamp Eutrophication Monitoring Guidelines: Chlorophyll a in water.

Artssammensetning Taxa, antall

celler/l NS-EN 15972:2011

Støtte- Temperatur °C NS 9425-3

parameter Salinitet NS 9425-3

Oppløst oksygen ml O2/l NS-ISO 5813

Total fosfor (Tot-P) µg P/l NS-EN ISO 6878

Fosfat (PO4) µg P/l NS-EN ISO 6878

Total nitrogen (Tot-N) µg N/l NS-EN ISO 11905-1

Nitrat og Nitritt (NO3+NO2) µg N/l NS-EN ISO 13395

Ammonium (NH4) µg N/l NS-EN ISO 11732:2005

Silikat (SiO2) µg Si/l Jamp Eutrophication Monitoring

Guidelines: Nutrients

Siktdyp Meter NS-EN ISO 7027

Turbiditet FNU NS-EN ISO 7027

5. Biologisk kvalitetselement (BKE)

I henhold til vannforskriften og revidert «klassifisering av miljøtilstand i vann» (veileder02:2013) skal

tilstanden for en vannforekomst tilstandsklassifiseres i henhold til gitt kvalitetselementer. Hovedvekten

legges på de biologiske kvalitetselementene der fysiske-kjemiske parametere (støtteparametere) er å anse

som supplerende og støttende kvalitetselement. For de ulike biologiske kvalitetselementene er det

utviklet metoder for klassifisering. For enkelte kvalitetselementer er det samme metode som benyttes i

de ulike økoregionene, mens det for andre er utviklet egne metoder for ulike økoregioner og sub-regioner.

I vannforskriften er følgende BKE gitt for kystvann: Makroalger, Bløtbunnsfauna, Ålegress og

Planteplankton. I 2014 er det kun samlet inn data for BKE Planteplankton i Nordland.

5.1 Makroalger

Inngår ikke i 2014 programmet, vil omtales i årsrapport for 2015.

5.2 Bløtbunnsfauna

Inngår ikke i 2014 programmet, vil omtales i årsrapport for 2015.


12

5.3 Planteplankton

Planteplankton er encellede frittsvevende mikroskopiske organismer. Planteplankton vekst er styrt av en

rekke faktorer. En av de viktigste faktorene er tilgang på næringssaltene nitrogen og fosfat, samt silikat

for gruppen kiselalger. I tillegg vil fysiske forhold og annen biologisk aktivitet, primært beiting, kunne

påvirke vekst, sammensetning og biomasse økning. I og med at planteplanktonbiomassen responderer

relativt hurtig på endringer i vekstforholdene vil økning i næringssaltkonsentrasjon (eutrofiering) kunne

føre til en økning i biomassen dersom øvrige vekstfaktorer tilsier det. Eutrofiering kan resultere i at

enkelte arter danner masseoppblomstringer utenom de vanlige blomstringsperiodene og fører til endret

artsmangfold. Dette kvalitetselementet vil kun gjelde for den delen av planteplankton som er autotroft,

dvs. omsetter uorganiske næringssalter til planteplanktonbiomasse.

I forbindelse med ØKOKYST programmet er det inkludert artssammensetning av planteplankton ved

utvalgte stasjoner. Dataene som innhentes skal gi datagrunnlag for videreutvikling av et

klassifiseringsverktøy basert på artssammensetning. I forbindelse med ØKOKYST-rapportene presenters

artsammensetningen på gruppenivå. I figurer er planteplanktonet delt inn i tre hovedgrupper, mens det i

teksten er inkludert artsnavn der dette er naturlig å ta med. Gruppen kiselalger består av alle arter innen

klassen Bacillariophyceae. Felles for disse er at alle arter har et ytre kiselskall og gruppen skiller seg fra

de andre ved at de er avhengig av silikat for biomasseøkning. Gruppen fureflagellater er alle arter innen

algeklassen Dinophycea og er celler som er bygget opp med en ytre vegg av celluloseplater. Den siste

gruppen av planteplankton er «flagellater» som en større samlegruppe for ulike små planteplankton arter.

Gruppen vil inneholde arter fra forskjellige algeklasser som for eksempel svepeflagellater, kalkalger og

svelgflagellater. Gruppen, slik det er brukt i denne sammenhengen, vil dekke alle øvrige arter foruten

kiselalger og fureflagellater. Felles for gruppen «flagellater» er at de alle har flageller (bevegelsesorgan),

enkelte klasser kun i enkelte stadier. For mange av artene innen denne klassen er taksonomisk

opparbeiding svært vanskelig da de ved fiksering endrer form eller mister sentrale taksonomiske

kjennetegn.

5.3.1 Klassegrenser og EQR-verdier

I veilederen 02:2013 er det kun parameteren klorofyll a for kvalitetselementet planteplankton som

benyttes. Klorofyll a er et indirekte mål for algebiomassen, og mengden klorofyll a vil variere med

miljøforholdene. På sikt vil det utvikles en sammensatt indeks for planteplankton som også inkluderer

mengde, frekvens og intensitet av oppblomstringer og sammensetning av funksjonelle gruppe.

I dagens klassifiseringssystem er det skilt mellom ulike økoregioner og vanntyper (Tabell 5). I

klassifiseringen benyttes 90-persentil for hele vekstsesongen for planteplanktonet. I Nord-Norge (fra Stadt)

skal analysene foretas på innsamlet materiale fra og med mars til og med september. I forbindelse med

klassifiseringen skal man foreta vurderingen basert på minimum tre års samlede data for at naturlig

variasjon skal kunne fanges opp i vurderingen. Prøvene skal være representative for de øvre vannlag (0-

10m). For ØKOKYST-Nordland har vi ikke tilstrekkelig tidsserie for en fullstendig tilstandsklassifisering. For

denne rapporten er det besluttet å gi en foreløpig tilstandsvurdering basert på kun to års data.


13

Tabell 5. Referanseverdier og klassegrenser for klorofyll a (µg/l) i de ulike vanntypene i de ulike økoregioner (veilederen 02:2013). *) Vanntypen «sterkt ferskvannspåvirket» inngår ikke i klassifiseringssystemet for planteplankton.

**) Klassegrenser mangler pga. manglende data. (Tabell 8-3 i klassifiseringsveilederen).

5.3.2 Klassifiserte resultater

For BKE Planteplankton er det kun Klorofyll a som kan benyttes i tilstandsvurderingen. Basert på 90-

persentil for hele vekstperioden ble tilstanden ved stasjonen «Skrova» (VT29) satt til «Svært god» (I)

tilstand i den foreløpige klassifiseringen i 2013 og 2014 (Tabell 6). Ved bruk av to års samlede data er

tilstanden satt til «Svært god» (I). Det er viktig å påpeke at dette er en foreløpig klassifisering av

tilstanden da det kun inngår to år samlede data i analysen. Usikkerheten anses som relativt stor da

naturlig variasjon mellom årene i planteplanktonbiomassen ikke er godt ivaretatt i den foreløpige

analysen.

Tabell 6. Foreløpig tilstandsklassifisering planteplankton klorofyll a (Chl a) og normalisert EQR verdi. Verdier er gitt for enkelt år og to års samlede data.

5.3.3 Utvikling over tid

Planteplanktonbiomassen (uttrykt som klorofyll a) er vist i Figur 1. Prøvetakningen i 2014 traff ikke

maksimum klorofyll a i forbindelse med våroppblomstringen. Med månedelig prøvetakning vil det være en

fare for at man mister kortvarige oppblomstringer. Basert kun på klorofyll a målingen kan det virke som

om det ikke var noen våroppblomstring eller en oppblomstring med svært lav biomasse. Dersom man

inkluderer næringssaltdata i tolkningen er det tydelig at det var en våroppblomstring i april-mai 2014.

Målingene av klorofyll viste bare en beskjeden økning i mai sammenlignet med måneden før og etter og

viser nok ikke maksimum konsentrasjon av klorofyll i oppblomstringen. Årets oppblomstring kom litt

senere enn i 2013 men er innenfor det som anses som den normal perioden. I sommerperioden er

konsentrasjonen lav ved stasjonen og omtrent på samme nivå som i 2013. Som i 2013 ble det målt noe

høyere klorofyllkonsentrasjoner i september-oktober 2014.

Klassifisering 90-Persentil

Stasjon Vanntype Vannforekomst År Chl a nEQR

Skrova G1 Vestfjorden

indre 2013 2 1

2014 0,5 1

Skrova 2013-2014 0,6 1


14

Figur 1. Planteplankton biomassen uttrykt som klorofyll a (µg/l). Medianverdier av de øvre 0 til 10m. Grå søyler er 2013 data og blå søyler er 2014 data.

Våroppblomstringen i 2013 var dominert av flagellaten Phaeocystic som er en vanlig slekt i

våroppblomstringen i Nord-Norge. I 2014 traff ikke prøvetakningen på maksimum tetthet i

våroppblomstringen, men fremtredende grupper i april – mai 2014 var flagellater og kiselalger. Av

kiselagene var vanlige vårformer som Chaetoceros, Skeletonema og Fragilariopsis tilstede.

Sommerplanktonet er normalt dominert av små flagellater. Også i 2014 var små flagellater vanlig i

sommermånedene, men også større fureflagellater (Gymnodinium og Ceratium) var tilstede i moderate til

lave tettheter.

6. Støtteparametere

Kjemiske og fysiske parametere anses som støtteparametere som skal benyttes til å forklare eventuelle

endringer i de biologiske overvåkningselementene. Samtidig vil de kjemiske dataene si noe konkret om

mengden næringssalter på prøvetakningstidspunktet. Enkelte av de kjemiske parameterne vil kunne

benyttes til tilstandsvurdering av miljøforholdene basert på klassifiseringssystem gitt i Veilederen 02:2013.

Sammensatt kjemiske data innenfor tidsavgrensede perioder kan si noe om eutrofitilstanden i et område.

Innen støtteparametere er også oksygenkonsentrasjon i bunnvannet inkludert. Oksygen mengden kan gi

informasjon om organisk belastning og oksygenforbruk. Disse dataene må tolkes sammen med topografisk

informasjon om området, der grunne terskler og oppholdstid vil ha stor betydning. De fysiske dataene

benyttes først og fremst for å beskrive området med henblikk på temperaturutvikling og fordeling av

vannmassene. Estimater av siktdyp er en sammensatt parameter som gir informasjon om vannets klarhet.

Dette vil påvirkes av en rekke faktorer slik som planteplanktonproduksjon, partikulære forhold i vannet og

partikkelavrenning fra land. Redusert klarhet i vannet kan få betydning for organismer som er avhengig av

lys for å vokse, som for eksempel makroalger.

6.1 Næringssalter

6.1.1 Klassegrenser og EQR-verdier

Basert på klassifiseringssystem gitt i veileder 02:2013 er det foretatt en tilstandsvurdering basert på de

kjemiske parameterne. Klassegrensene for de støtteparameterne som inngår i klassifisering er gitt i tabell

under (Tabell 7a og b). For kjemiske data foretas det en tilstandsvurdering basert på


15

vinterkonsentrasjonen og sommerkonsentrasjonen av de ulike næringssaltene. Målinger og vurderinger for

vinterperioden vil fange opp overkonsentrasjon utover naturlig konsentrasjon av næringssalter i en

vannforekomst før planteplankton produksjon har påvirket mengden. Vintermålinger er best egnet for

vurdering av eutrofieringsstatusen. Sommerklassifisering vil i større grad fange opp effekter og tilførsler

som er knyttet til avrenning eller utslipp og vil i større grad gi informasjon om biologiske responser på

disse.

I Veilederen er det gitt at vurderingen skal foretas på grunnlag av minimum tre års samlede data for å

kunne fange opp naturlig variasjon. På grunn av manglende referanseverdier foreligger det ikke noen

«EQR» verdier for kjemiske parametere og sammenligning på tvers av parametere innen en stasjon

vanskeliggjøres. I en samlet tilstandsvurdering av støtteparametere vil den parameteren som faller i den

dårligste tilstandsklassen bli vektlagt i en samlet tilstandsklassifisering.

Tabell 7a. Klassifisering av tilstand for næringssalter og siktdyp i overflatelaget, samt oksygen i dypvannet ved saltholdigheter over 18 (modifisert fra SFT 97:03).

Tabell 7b. Klassifisering av tilstand for næringssalter og siktdyp i overflatelaget, samt oksygen i dypvannet ved saltholdigheter 5-18 (modifisert fra SFT 97:03).

6.1.2 Klassifiserte resultater

I utgangspunktet kan det ikke foretas en kjemisk eller biologisk tilstandsklassifisering med to års data ut

fra kriterier gitt i «Klassifisering av miljøtilstand i vann» (Veileder 02:2013). Veilederen forutsetter at

tilstanden skal vurderes ut fra minimum tre års samlede kjemiske data for å fange opp naturlig variasjon. I

Tabell 8 er det allikevel valgt å presentere en foreløpig tilstandsvurdering basert på kun to års data. I


16

oversikten er resultatene for de enkelte årene vist, samt samlet vurdering for perioden 2013-2014.

Vurdering vil være usikker på grunn av lite datagrunnlag. Basert på eksiterende datagrunnlag faller alle

målte parametere inn i tilstandsklassen «Svært god» (I) i begge årene i sommerperioden og vinterperioden

og samlet for perioden 2013-2014 er tilstanden «Svært god» (Tabell 8).

Tabell 8. Foreløpig klassifisering av miljøtilstand ved stasjon «Skrova» (VT29). Klassifiseringen basert på næringssalter i vinterperioden og sommerperioden. Klassifiseringen oppfyller ikke krav om antall år som skal inngå i en klassifisering

(Veileder 02:2013)

Klassifisering vinterverdier (des-feb)

Stasjon Vannforekomst År Fosfat Tot P Nitrat Ammonium Tot N

Skrova Vestfjorden

indre

2013 10 15 60 5 157

2014 10 15 59 5 144

Skrova 2013-2014 10 15 60 5 150

6.2 Siktdyp

Siktdyp er en sammensatt parameter som gir informasjon om vannets klarhet. Dette vil påvirkes av en

rekke faktorer slik som planktonproduksjon, partikulære forhold i vannet og partikkelavrenning fra land.

Redusert klarhet i vannet kan få betydning for organismer som er avhengig av lys for å vokse, som for

eksempel makroalger på bunnen. Klassegrenser for siktdyp basert på sommerdata foreligger i veilederen

02:2013 og er gitt i tabell 7a. Som for alle støttedata skal man foreta en vurdering basert på minimum tre

sammenhengende års datagrunnlag for å kunne fange opp naturlige variasjonen i parameteren. For siktdyp

er den samlede foreløpige vurderingen med tilgjengelige data fra 2013 og 2014 «Svært god» (I) (Tabell 9)

for vannforekomsten «Vestfjorden-indre».

Tabell 9. Foreløpig klassifisering av miljøtilstand ved stasjon «Skrova» (VT29). Data for siktdyp (m) er hentet fra sommerperioden. Klassifisering oppfyller ikke krav om antall år som skal inngå i en klassifisering (veileder 02:2013).

Tilstandsklasser

I. Svært god

II. God

III. Moderat

IV. Dårlig

V. Svært dårlig

Klassifisering Sommerverdier (jun-aug)

Stasjon Vannforekomst År Fosfat Tot P Nitrat Ammonium Tot N

Skrova Vestfjorden

indre

2013 2 9 2 3 119

2014 2 10 1 8 149

Skrova 2013-2014 2 10 1 5 134

Klassifisering Sommerverdier (jun-aug)

Stasjon Vannforekomst År Sikt

Skrova Vestfjorden indre 2013 11

2014 10

Skrova 2013-2014 11

Tilstandsklasser

I. Svært god

II. God

III. Moderat

IV. Dårlig

V. Svært dårlig


17

6.3 Oksygen

Oksygenkonsentrasjonen er en støtteparameter som gir informasjon om organisk belastning og

oksygenforbruk. Disse dataene må tolkes sammen med topografisk kunnskap om området, for eksempel

om terskler og oppholdstid. Klassifiseringen basert på oksygenkonsentrasjon i dypvannet skal bygge på

data fra den perioden på året der man forventer lavest konsentrasjon. Hvilken periode dette er varierer

fra område til område. Ifølge veilederen skal vurderingen foretas på grunnlag av tre års samlede data for å

kunne fange opp naturlig variasjon. Klassegrenser for oksygen er gitt i Veilederen 02:2013 og gjengitt i

Tabell 7a. Foreløpig klassifisering er derfor kun gitt basert på samlet data fra 2013 og 2014. Foreløpig

tilstandsvurdering av oksygenforholdene i bunnvannet er at forholdene er «Svært god» (I) ved Skrova

(Tabell 10).

Tabell 10. Foreløpig klassifisering av miljøtilstand ved stasjon «Skrova» (VT29). Oksygendata er hentet fra den måneden på høsten med lavest oksygenkonsentrasjon. Klassifiseringen oppfyller ikke krav om antall år som skal inngå i en klassifisering

(Veileder 02:2013).

6.4 Årsvariasjoner

6.4.1 Hydrografi/-kjemi I dypvannet er det forholdsvis stabile forhold i løpet av året og mellom årene. I dypvannet ligger

saltholdigheten stort sett rett i overkant av 35 (Psu). I 2014 var det en kortere periode (april –juni) med

saltholdigheter rett under 35 (Psu) før det økte igjen i juli. Stabiliteten skyldes først og fremst en dyp

terskel i ytre del av Vestfjorden (Bodø-Røst) på 215 meter som muliggjør en kontinuerlig innstrømning av

friskt atlantiske vann. Utskiftninger av dypvannet skjer regelmessig ved at tungt atlantisk vann presses

over terskelen og ned i dypområdene på innsiden.

I overflatelaget (øvre ti meter) var det forholdsvis stabile saltholdighetsforhold, med unntak av en kort

periode i august – september med lavere saltholdigheter i de øvre to meterne (Vedlegg 3, Fysiske forhold).

Det samme mønsteret ble observert i 2013, men saltholdigheten var lavere i 2014. Stasjonen «Skrova» er i

liten grad påvirket av ferskvannstilførsel og i større gardpåvirket av innstrømninger fra utenforliggende

havområder. Utviklingen i temperaturen i de øvre 10 meterne er vist i Figur 2. I forbindelse med

Havforskningsinstituttets klimaovervåkning har man foretatt temperaturmålinger ved «Skrova» siden 1935.

I 2014 var temperaturen godt over det historiske langtidsmiddel (1935-1993) i januar – april og i juni,

august og september. For de øvrige dekningene var temperaturen over gjennomsnittet men innenfor det

man anser som «normalt».

Klassifisering Høst (sept-nov)

Stasjon Vannforekomst År Oksygen 02 metning

Skrova Vestfjorden indre 2013 5,7 86

2014 5,6 84

Skrova 2013-2014 5,7 85

Tilstandsklasser

I. Svært god

II. God

III. Moderat

IV. Dårlig

V. Svært dårlig


18

Figur 2. Månedlig gjennomsnittlig temperatur for de øvre 0 til 10 m ved stasjon ”Skrova” (VT29) i 2014 (blå linje). Data sammenlignet

med månedelig langtidsgjennomsnitt (grå linje) og 75 og 25 persentil (striplet grå linje) for perioden 1936-2013 (Datakilde:

Havforskningstinstituttet)

Vannets klarhet (siktdyp) varierte fra 15 til 8m i løpet av 2014 (Vedlegg 3, Fysiske forhold). Lavest siktdyp

ble målt i april og kan være forårsaket av påbegynt våroppblomstring. Størst siktdyp ble målt i februar og

mars.

Mengden næringssalter viser et forholdsvis «normalt» forløp gjennom 2014 (Figur 3). I vintermånedene er

det naturlige konsentrasjoner av næringssalter i overflatelaget (0-10m) på grunn av omrøringsprosesser og

blanding med dypvannet. Konsentrasjon av nitrogen og fosfat var på omtrent samme nivå i 2014 som i

2013. Eneste avvik fra 2013 mønsteret var at oppblomstringen kom i gang noe senere og dermed var det

mer næringssalter i april 2014 enn i 2013. Silikatkonsentrasjonen var betydelig lavere i etterkant av

oppblomstringen i april 2014, noe som skyldes forskjeller i artssammensetningen mellom årene.

Vinterinnblandingen startet omtrent samtidig i 2014 og 2013 men med høyere konsentrasjoner i november

2014.

Det ble målt lave ammoniumkonsentrasjoner gjennom hele 2014. Total Nitrogen (N) viser ikke store

variasjoner i konsentrasjonen i løpet av året. Sammenlignet med 2013 var total N konsentrasjonene

omtrent like i 2014, med unntak av april og juni da det ble målt noe høyere verdier av total N. Også for

total fosfat (P) var forholdene omtrent like i 2013 og 2014. Kun i april og mai var det avvik med betydelig

høyere total P konsentrasjoner i 2014.


19

Oksygenforholdene i bunnvannet ved ”skrova” er forholdsvis stabile og vaierte i 2014 mellom 5,7 og 6 ml/l

(Figur 4). Lavest oksygenkonsentrasjon ble målt i septemeber i 2014. Sammenlignet med 2013 var

forholdene omtrent like i 2014. De små forskjellene som kan observeres mellom årene er forårsaket av

ulike tidspunkt for utskiftninger i bunnvannet og pelagisk produksjon.

Figur 4. Oksygenkonsentrasjon (ml/l) i dypvennaet ved stasjon ”Skrova” (VT29) i perioden 2013 og 2014

Figur 3. Konsentrasjon av næringssalter (µg/l) ved stasjon «Skrova» (VT29). Grå søyler data for 2013 og blå søyler data for 2014.

Medianverdi for dypene 0 til 10m. A. Nitrat og nitritt, B. Fosfat, C. Silikat.


20

7. Konklusjon og samlet vurdering

Næringssaltdynamikken og suksesjonen i 2014 er forholdsvis lik det som ble observert i 2013.

Våroppblomstringen fant sted ca en måned senere i 2014 enn i 2013. Sen oppblomstring medførte en

mindre forskyvning i næringssaltsuksesjonen, med høyere konsentrasjoner i april. Oksygeforholdene og

vannets klarhet var i 2014 omtrent som i 2013.

Innen det biologiske kvaliteteselementet (BKE) ”planteplankton” er det kun klorofyll som kan benyttes til

tilstandsklassifisering. I Veilederen (02:2013) er det gitt at minimum tre års data skal benyttes. I en

foreløpig samlet vurdering av to års samlede data for klorofyll a kommer stasjonen i tilstandsklasse ”Svært

god” (I).

En foreløpig samlet tilstandsklassifiseringen basert på to års data for støtteparameter viser at alle målte

parametere kommer ut i tilstandsklasse ”Svært god” (I). Samlet tilstandvurdering gitt i Tabell 11.

Tabell 11. Samlet tilstandsvurdering basert på planteplankton og støtteparametere

Vann- Vann- Stasjoner og tilstandsklassifisering pr kvalitetselement Samlet

tilstandsvurdering

Tilstands-

forekomst type Makroalger

RSLA

Bløtbunns-

fauna

nEQRst

Planteplankton

Chl a

Støtte-

parameter

klasser

Vestfjorden indre

G1 nd nd VT29 VT29 I

I. Svært god

II. God

III. Moderat

IV. Dårlig

V. Svært dårlig

8. Referanser Veileder 02:2013. Klassifisering av miljøtilstand i vann. Økologisk og kjemisk klassifiseringssystem forkystvann,

grunnvann, innsjøer og elver.


21

9. Vedlegg

9.1 Vedlegg 1, Overvåkningsprogram og metodikk

Parameterdyp Alle parametere samles ikke i alle standarddyp (ICES). I forbindelse med oppstart av programmet er

parameterdypene justert for opptimalisering for tilstandsvurdering og fokus på de dybdene der de ulike

parameterne viser størst utslag. Tabell under viser parameterdyp for stasjonen ”Skrova” (VT29) i

Nordland.

Stasjon dyp

Parameter

Skrova Salt. Temp Turbiditet Tot P. Tot N NO2/NO3 NH4 SiO3 PO4 O2 Chl. Alger

0 X X X X X X X X X X

5 X X X X X X X X X X X




50 X X X X X X X X

75 X X X X X X X X

100 X X X X X X X X X

150 X X X X X X X

200 X X X X X X X

250 X X X X X X X

300* X X X X X X X X X

*Dypeste dyp minus fem meter sikkerhetssone for vitenskapelig utstyr


22

Økoregioner Norske vannforekomster er gruppert i vanntyper som har forskjellige naturgitte miljøforhold mht fysiske

forhold, klima, topografi etc. Videre er alle norske vannforekomster gruppert inn i 6 ulike økoregioner ut

fra klimatiske forhold og biogeografiske utbredelsesmønster for forskjellige arter (biologiske

kvalitetselementer). Figur «Regioner og vanntyper» (fra Veileder 02:2013) sammenfatter overordnet

inndeling.

Figur Regioner og Vanntyper. Oversikt over inndeling av norske vannforekomster i økoregioner og

vanntyper benyttet i norske farvann.


23

Vanntyper

Vanntyper i økoregion Norskehavet Nord (G). Tabellen under viser egenskaper til de ulike vanntypene

innen økoregionene. Tabell hentet fra Vannforskriftveileder 02:2013. Uthevet skrift angir viktige faktorer.

Saltholdigheten gjelder for de øverste ti meterne av vannsøylen.

Vanntyper Dyp (m) Tidevann (m)

Saltholdighet (gj.sn øvre 10m)

Eksponering/ Innblanding

Oppholds-tid Strøm i knop

1- Åpen eksponert kyst >30 ≥1*

>30

Høy Blandet

Dager 1-3

2- Moderat Eksponert kyst/fjord

>30 ≥1*

>30 Moderat Blandet

Dager 1-3

3- Beskyttet kyst/fjord >30 ≥1*

>30 Beskyttet Delvis blandet

Dager til uker 30

≥1*

18 - 30 Beskyttet

Delvis lagdelt

Dager til uker


24

9.2 Vedlegg 3, Støtteparameter

Fysiske forhold Sammenstilling av figurer som ikke er vist i selve rapporten.

Figur Siktdyp. Siktdyp (m) ved stasjon «Skrova» for perioden 2013 (grå søyler) og 2014 (blå søyler)

Figur Saltholdighet. Månedlig gjennomsnittlig Saltholdighet for de øvre 0 til 10 m ved stasjon ”Skrova” i 2014 (blå linje). Data

sammenlignet med månedelig langtidsgjennomsnitt (grå linje) og 75 og 25 persentil (striplet grå linje) for perioden 1936-2013 (Datakilde: Havforskningstinstituttet)

0

2

4

6

8

10

12

14

16

jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov

Dyp

(m

)

28

29

30

31

32

33

34

Jan feb Mar Apr May Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des

Salt

hold

ighet

(psu

), 0

-10m

Miljødirektoratets hovedoppgaver er å redusere

klimagassutslipp, forvalte norsk natur og hindre

forurensning.

Vi er underlagt Klima- og miljødepartementet og

har mer enn 700 ansatte ved våre to kontorer i

Trondheim og Oslo, og ved Statens naturoppsyn

(SNO) sine mer enn 60 lokalkontor.

Våre viktigste funksjoner er å overvåke

miljøtilstanden og formidle informasjon, være

myndighetsutøver, styre og veilede regionalt og

kommunalt nivå, samarbeide med berørte

sektormyndigheter, være faglig rådgiver og bidra

i internasjonalt miljøarbeid.

Miljødirektoratet

Telefon: 03400/73 58 05 00 | Faks: 73 58 05 01

E-post: [email protected]

Nett: www.miljødirektoratet.no

Post: Postboks 5672 Sluppen, 7485 Trondheim

Besøksadresse Trondheim: Brattørkaia 15, 7010 Trondheim

Besøksadresse Oslo: Grensesvingen 7, 0661 Oslo

Økokyst – Delprogram Nordland · 2015. 6. 23. · ØKOKYST - Nordland | M-340 5 Forord...

Documents

Transcript of Økokyst – Delprogram Nordland · 2015. 6. 23. · ØKOKYST - Nordland | M-340 5 Forord...