Kognitiv utvikling Hukommelse, begreper, læring og opplæring
description
Transcript of Kognitiv utvikling Hukommelse, begreper, læring og opplæring
Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen
1
Kognitiv utviklingHukommelse, begreper,
læring og opplæring
Stephen von TetzchnerUtviklingspsykologi
Barne- og ungdomsalderen
Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen
2
Hukommelse• Arbeidshukommelse/korttidshukommelse
- omfatter det vi gjør mens vi gjør det f.eks. arbeider med et problem
• Langtidshukommelse- prosedural - hvorden vi går fram- deklarativ – det som gjenkalles som et bilde eller et utsagn
• Disse har ulikt nevrologisk grunnlag
Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen
3
Arbeidshukommelse• Arbeidshukommelse/korttidshukommelse
Vanlig å måle ved at en gjengir et antall tallsifre i korrekt rekkefølge: voksne 7±2, 2-åring 2, 5-åring 4, en 7-åring 5- hva med telefonnummer?
• Erfaring påvirker arbeidshukommelsen – f.eks. når en blir vist et bilde av noe er interessert i, vil en huske flere ting enn den som ikke er interessert
• Strategier for å huske utvikles med alder – f.eks. å gjenta for seg selv, eller å danne visuelle bilder av hendelser, motoriske mønstre
Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen
4
Langtidshukommelse 1
• Deklarativ kunnskap kan være- semantisk, dvs. at den omfatter fakta, ”det man vet” eller - episodisk, dvs. at den omfatter det en selv har deltatt i
• Prosedural kunnskap kan være vaner, lærte ferdigheter
Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen
5
Langtidshukommelse 2• gjenkjenning – dvs. at en viser at en
har kunnskap når en reagerer som om et fenomen er kjent, f.eks. når en ser et bilde i avisa som en tidligere har sett på utstilling
• gjenkalling – dvs. at en først blir presentert for et fenomen, f.eks. når en forteller om noe som har hendt
Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen
6
Hukommelse hos barn
• Barn under 3 år husker semantisk – som fakta (s.223)
• Barn over 3 år husker episodisk – fakta ledsaget av følelse av deltakelse og involvering
jf. å få søsken for barn ± 3 år
Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen
7
Hukommelse og språkDet er ingen klar sammenheng mellom språkutvikling og hukommelse. Dvs. at barn med mangelfull språkutvikling kan bli undervurdert mht. hvor mye de huskerAlternativer til å be barna tale kan være å be dem gjøre/vise, tegne/male
Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen
8
Begrepsutvikling• Begrep: mental representasjon av
en kategori av fenomener som objekter, hendelser, personer
• Begrepsdannelse: utviklingen av den mentale representasjonen
Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen
9
Tre grunnleggende forholdfor barns forståelse av verden
• rom – objekter mm finnes selv om de ikke sees, eller endrer posisjon
• tid – objekter mm finnes også til andre tidspunkt enn her og nåTid har tre dimensjoner: - rekkefølge, varighet og intervaller
• kausalitet/sammenheng – årsak-virkning
Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen
10
Teorier om kategorisering av objekter
TrekkteorierBegrepskjennetegn:
• i perseptuelle kategorier: f.eks. visuelle egenskaper ved objekter (rund = ball, glass, hjul, knapp)
• funksjonelle trekk - hva en kan gjøre med objektene (trille = ballen, hjulet, knappen)
Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen
11
Teorier om kategorisering av objekter
Prototypeteorier• Begrepsforståelsen er utviklet fra den
første kjennskapen til fenomener f.eks. bord; fra ett til flere utseender, fugler; som har noen like trekk, men ikke er fullstendig like
• Prototyper er helhetsorienterte og ikke kjennetegnavhengige
Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen
12
Hierarkiske begreperOverordnet
nivåFisk Blomster
Grunnleggende nivå
Størjefisk Roser
Underordnet nivå
Makrell Austinrose
Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen
13
Hierarkiene variererOverordnet
nivåBlomster Roser
Grunnleggende nivå
Roser Klatreroser
Underordnet nivå
Klaseroser Heidelberg
Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen
14
Kulturavhengig kategorisering
• Vår kultur kategoriserer ofte i hierarkier• Andre kulturer kategoriserer i
virksomheter f.eks.- øks, sag, hoggestabbe = felle og kløve ved- traktor, plog, jorde = pløye og forberede for ny såing
• Noen kulturer vil da ikke være i stand til å kategorisere øks, plog, hammer fordi de ikke har hierarkiske kategorier
Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen
15
Strategier i begrepsdannelsen
• kategorisere ved å sammenlikne egenskaper ved ukjente objekter, hendelser osv, med kjente f.eks. struts har fjær, to bein og to vinger og begripes som ”fugl” (topp-ned)
• kategorisere ved å se etter felles kjennetegn ved en gruppe objekter, hendelser osv. f.eks. pakke, bukse, handkle, reise, gå i vannet i basseng/innsjø/havet = badetur (bunn-opp)
Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen
16
Språk og begreper
To ytterpunkter• Språket former barnets
begreper• Ord er kun merkelapper på
begreper barn allerede har utviklet
Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen
17
Språk først, så begreper• Språket former begreper
Et ytterliggående standpunkt er tilbakevist, men hva med denne:
”Jeg går svanger med en bok”
Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen
18
Begreper først, så språk• Piaget står for standpunktet
om begreper først, så språk• Vygotskij forsøker en syntese:
begreper/tenkning og språk har ulike røtter der ikke-språklig og språklig tenkning påvirker hverandre
Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen
19
Begreper avhengig av språk ?
• Kommunikasjonshemmede har måter å uttrykke sine ideer på selv om talespråket mangler
• Hva ville begrepet ”demokrati” vært uten språk?
Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen
20
Læring og opplæring• Læring er en relativt varig endring i
atferdspotensiale, som følge av tidligere erfaring (Dalland)
• Læring blir vanligvis def. som forholdsvis varige endringer i opplevelse og atferd som er resultat av erfaring (Tetzchner)
• Læring er et relativt varige endringer i atferd som skyldes erfaring, og ikke modning, skader, eller forgiftning (Svartdal og Flaten)
Læring er en prosess med et resultat
Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen
21
Læring - Habituering• Habituering – et barn presenteres
for et fenomen en rekke ganger til det slutter å reagere med oppmerksomhet på fenomenet – barnet blir vant til det, dvs. har lært det å kjenne
Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen
22
Læring – Klassisk betinging• En ubetinget stimulus (f.eks. en lyd ved øret)
fører til en ubetinget reaksjon/respons (fryktreaksjon)
• En ny stimulus (en hvit kanin) vises straks før den ubetingete stimulusen (lyden ved øret). Den nye stimulusen er nøytral
• Ved gjentatte presentasjoner vil den nøytrale stimulusen alene føre til fryktreaksjon hos barnet. Den blir en betinget stimulus og reaksjonen blir en betinget respons – den er lært
• Den nøytrale stimulusen må komme før den ubetingete for at barn skal lære
Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen
23
Læring - Operant betinging• Atferd endres som følge av de
konsekvenser atferden har hatt• Atferdens konsekvenser påvirker
sannsynligheten for atferdenEks - gjør lekser, får gode karakterer, gjør mer lekser- kjører fort, får bot, kjører etter fartsgrensene
Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen
24
Operant betinging – belønning og straff
• Belønning/forsterkning øker atferds sannsynlighetForsterkning kan være positiv – få noe en ønsker, eller negativ – fjerne ubehag eller noe en ikke ønsker
• Straff minsker atferds sannsynlighetStraff kan være positiv – tilføre ubehag eller noe en ikke ønsker, eller den kan være negativ ved at en fjerner noe som ønskes
Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen
25
Belønning og straff - eksempler
• Positiv forsterkning – Per arbeider og får skryt for vel utført arbeid
• Negativ forsterkning – Kari rydder rommet og mor lar være å skjenne
• Positiv straff – Håvard kaller Bente ei hurpe og mor smikker til han på munnen
• Negativ straff – Bodil gjør ikke leksene, men leker med Herdis i steden. Hun blir sendt på rommet sitt uten Herdis
Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen
26
Imitasjon• Imitasjon er handlinger som
gjentas etter observasjon av andres handlinger. Kalles også observasjonslæring.
• Umiddelbar eller utsatt imitasjon• Imitasjon reduserer barns behov
for å lære ved å prøve og feileSentral teoretiker: Albert Bandura – Social learning theory
Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen
27
Læring ved prøving og feilingLæring ved innsikt
• En prøver og lykkes og gjentar det samme Eller en prøver, feiler, prøver igjen og lykkes til en viss grad, gjentar med noe endring til en lykkes
• Innsikt forutsetter begreper om de gjeldende fenomener, kognisjon/tanker om det som skal utføres – mental prøving/feiling og så iverksetting
Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen
28
Perspektiver på opplæringLogisk konstruktivisme
• Læringen kommer som et resultat av utviklingen – barn konstruerer sin kognisjon
• Opplæringen er barnesentrert og legger til grunn barns utviklingsnivå som setter grenser for hva barn kan lære
• Barn er aktive deltakere i egen læring• Læreren legger til rette situasjoner og
spørsmål og barn skaper sin egen intellektuelle vekst
Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen
29
Perspektiver på opplæringSosialkonstruktivisme
• Læringen kommer som et resultat av at barn er sosialt beredt, aktivt og i samhandling med mer kompetente barn og voksne
• Lærerens rolle er å være regissør og veileder
• Virksomheten i læringssituasjonen er kulturbestemt
• Opplæringen tar hensyn til den nære utviklingssonen og læreren eller mer kompetente barn bidrar med hjelp (stilas)