Knt Olv Oftdl - SSB · oseksøe oseke e iasie a Sosia- og eseeaemee og Kike- og uaigs- og...

96/15 Rapporter Reports

Knut Olav Oftedal

Framskriving av markeds-situasjonen for helse- ogsosialpersonell fram mot år 2030

Statistisk sentralbyrå • Statistics NorwayOslo-Kongsvinger 1996

Standardtegn i tabellerTall kan ikke forekommeOppgave manglerOppgave mangler foreløpigTall kan ikke offentliggjøres

Symbols in tables Category not applicableData not availableData not yet availableNot for publication NilLess than 0.5 of unitemployedLess than 0.05 of unitemployedProvisional or preliminary figureBreak in the homogeneity of a vertical seriesBreak in the homogeneity of a horizontal seriesRevised since the previous issue

Symbol

NullMindre enn 0,5av den brukte enhetenMindre enn 0,05av den brukte enhetenForeløpige tallBrudd i den loddrette serienBrudd i den vannrette serienRettet siden forrige utgave

-

0,0

ISBN 82-537-4307-6ISSN 0806-2056

Emnegruppe03 Helse og sosiale forhold

EmneordArbeidsmarkedHelsepersonellModellerPrognoser

Design: Enzo Finger DesignTrykk: Statistisk sentralbyrå

Sammendrag

Knut Olav Oftedal

Framskriving av markedssituasjonen for helse- og sosialpersonell fram mot år2030

Rapporter 96/15 • Statistisk sentralbyrå 1996

Våren 1995 overtok Forskningsavdelingen i Statistisk sentralbyrå ansvaret for oppdatering, drift og videreutvikling aven modell for framskriving av situasjonen på arbeidsmarkedet for ulike grupper helsepersonell. Modellen er siden blittendret på en rekke punkt. Fra å være en PC-basert regnearksmodell, er modellen omprogrammert til SAS og kjøresnå på Forskningsavdelingens arbeidsstasjoner. Videre er datagrunnlaget oppdatert slik at 1994 er det nye basisåret.Når det gjelder studentopptaket, er det imidlertid benyttet 1995-tall.

Både på tilbudssiden og etterspørselssiden er modellen blitt mer nyansert enn tilfellet var for det første modell-utkastet. Den nye modellen har fått navnet HELSEMOD. Rapporten dokumenterer modellen slik denne forelå vedutgangen av første kvartal 1996. Dokumentasjonen omfatter datagrunnlag, modellstruktur og grunnleggendeforutsetninger.

Rapporten presenterer også framskrivinger av arbeidsmarkedet for helse- og sosialpersonell på grunnlag avHELSEMOD. Konkret blir det foretatt en framskriving av markedssituasjonen for hver av de 18 faggruppene sominngår i modellen fram til år 2030. Ifølge HELSEMOD blir det overskudd på de fleste personellgruppene under detsettet av forutsetninger som er lagt til grunn. Overskuddet synes å bli mest dramatisk for audiografene, barnevern-pedagogene og sosionomene. Det blir også for mange bioingeniører, ergoterapeuter, helsesøstre, jordmødre,radiografer og vernepleiere. Derimot blir det tilnærmet balanse mellom tilbud og etterspørsel for farmasøytene,fysioterapeutene, hjelpepleierne, psykologene, sykepleierne og tannpleierne. Det vil imidlertid bli mangel påhjelpepleiere etter år 2010. Videre blir det en viss legemangel i hele framskrivingsperioden. Tannleger ogortopediingeniører er de eneste faggruppene i HELSEMOD det blir stor mangel på i årene som kommer.

Kraftig vekst i utdanningskapasiteten innen helse- og sosialfag de senere årene bidrar sterkt til å forklare hvorforHELSEMOD framskriver personelloverskudd. Dersom kandidatproduksjonen holder seg på 1995-nivå over fram-skrivingsperioden, vil effekten av voksende personellbestander på arbeidstilbudet dominere over den økningen ietterspørselen som følger av at befolkningen eldes og blir mer velstående.

Andelen av helse- og sosialfaglig personell i den totale arbeidsstyrken kommer til å øke markert over framskrivings-perioden dersom kandidatproduksjonen holder seg på 1995-nivå. Det blir beregnet at andelen av den norskearbeidsstyrken med &-) av de forannevnte utdanningene vil øke fra 7,6 prosent i 1995 til 12,3 prosent i år 2030. Forkvinnene er andelen beregnet til å øke fra 14,1 prosent i 1995 til 21,4 prosent i 2030. For mennene øker andelen fra2,1 til 4,2 prosent over den samme perioden.

Rapporten viser at det er betydelige awik i bestandstallene for enkelte grupper helsepersonell mellom Utdannings-registeret til Statistisk sentralbyrå og Helsepersonellregisteret som administreres av Statens Helsetilsyn.

Emneord: Arbeidsmarked, helsepersonell, modeller, prognoser.

Prosjektstøtte: Prosjektet er finansiert av Sosial- og helsedepartementet og Kirke- og untdannings- ogforskningsdepartementet.

3

Rapporter 96/15 Fremtidig arbeidsmarked for helse- og sosialpersonell

Innhold1. Innledning 71.1. Valg av dataprogram og klassifisering 81.2. Svakheter i modellen 9

2. En oversikt over modellstrukturen 112.1. Personellet 112.2. Aktivitetsområdene 122.3. Strukturen i HELSEMOD 142.4. Helsemod som ettermodell til BEFREG og MODAG 16

3. Tilbudssiden 17

4. Modelleringen av etterspørselen i HELSEMOD 19

4.1. Demografikomponenten i etterspørselen etter helsetjenester 204.1.1. Befolkningsutviklingen 204.2. Indekser for demografi-komponenten i etterspørselen 214.2.1. Somatiske institusjoner 214.2.2. Psykiatrisk behandling 244.2.3. Eldreomsorg 264.2.4. Leger i kommunehelsetjenesten 274.2.5. Fysioterapeuter i kommunehelsetjenesten 274.2.6. Tannhelsetjenesten 284.2.7. Skole- og helsestasjonstjenesten 294.2.8. Jordmortjenesten 294.2.9. Tjenester fra sosialsektoren 294.2.10. Demografiens innvirkning på etterspørselen etter tjenester fra «sektor 2» 294.3. lnntektskomponenten i etterspørselen 294.3.1. Modellering av inntektskomponenten i etterspørselen 294.3.2. Tolkning av inntektskomponenten 304.3.3. Problem i tilknytning til bruttonasjonalproduktet som mål på inntekt 314.4. HELSEMOD sett i forhold til MAKKO 314.4.1. Generelt om MAKKO 324.4.2. Modellering av somatiske spesialisttjenester i MAKKO 324.4.3. Modellering av psykisk helsevern i MAKKO 334.4.4. Modellering av sektoren for pleie og omsorg i kommunene 33

5. Datagrunnlaget 345.1. Beholdningstall for helsepersonellet 345.2. Nye studenter 345.3. Yrkesaktiviteten for helsepersonellgruppene 355.3.1. Timeverkstilbud fra Arbeidskraftundersøkelsene 355.3.2. Opplysninger fra Arbeidskraftundersøkelsene brukt i MOSART 355.3.3. Bearbeidete data om yrkesaktivitet fra MOSART i HELSEMOD 355.3.4. Arbeidstakerregisteret som kilde for informasjon om sysselsettingsmønster 365.4. Utvikling i befolkning og aktivitetsnivå samt personellsituasjonen i basisåret 37

6. Generelt om forutsetninger til grunn for framskrivingene 396.1. Tidshorisonten 396.2. Forutsetninger om tilbudssiden 406.3. Forutsetninger om etterspørselen 416.3.1. Utvikling i befolkningens størrelse og sammensetning 416.3.2. Sykdomsbildet 416.3.3. Organiseringen av helsesektoren 416.3.4. Todelt arbeidsmarked for helsepersonell 41

5

Fremtidig arbeidsmarked for helse- og sosialpersonell Rapporter 96/15

6.3.5. Utvikling i økonomisk aktivitetsnivå 426.3.6. Effekt på etterspørselen av økt inntekt 436.4. Yrkesspesifikke forutsetninger 44

7. Markedet for helse- og sosialfaglig personell fram mot år 2030 457.1. Innledende kommentarer til framskrivingene 457.1.1. Angående forutsetningen om balanse mellom tilbud og etterspørsel i basisåret 457.1.2. En mulig tolkning av etterspørselsindikatorene 467.2. Audiografer 467.3. Barnevernpedagoger 477.4. Bioingeniører 477.5. Ergoterapeuter 487.6. Farmasøyter 487.7. Fysioterapeuter 497.8. Helsesøstre 507.9. Hjelpepleiere 507.10. Jordmødre 527.11. Leger 537.12. Ortopedi-ingeniører 547.13. Psykologer 557.14. Radiografer 567.15. Sosionomer 577.16. Sykepleiere 577.17. Tannleger 597.18. Tannpleiere 607.19. Vernepleiere 607.20. Oppsummering 617.20.1. Stor kandidatproduksjon medfører at bestandene av helse- og sosialfaglig personell vokser 617.20.2. Vekst i etterspørselen er markert lavere enn bestandsveksten for mange faggrupper 617.20.3. Helse- og sosialpersonellets andel av den totale arbeidsstyrken 61

Referanser 63

Vedlegg 1. Koder brukt til gruppering av helsepersonell i SSBs register over befolkningenshøyeste fullførte utdanning 65

De siste utgitte publikasjonene i serien Rapporter 66

6

Rapporter 96/15

Fremtidig arbeidsmarked for helse- og sosialpersonell

Innledning

Arbeidskraft er helsesektorens viktigste ressurs. Kjerneni helsetjenestens virksomhet er kontakten ansikt-til-ansikt mellom klienter og behandlende eller pleiendepersonell. Det er en nær sammenheng mellom vekst iutgifter til helseformål og vekst i antall sysselsatte isektoren. De sysselsatte har gjennomgående høyutdanning. For mange av de tjenester som ytes innenhelsevesenet krever samfunnet at personellet hargjennomført en helsefaglig utdanning på høyskole-eller universitetsnivå. Befolkningens og politikernesønsker vedrørende omfanget av og kvaliteten på detjenester som sektoren leverer, har stor betydning foretterspørselen etter helsefaglig utdannet personell.

I Norge har vi valgt å organisere de fleste aktiviteterinnen utdanning og helseomsorg som del av offentligsektor. Dette gjelder både administrasjon, produksjonog finansiering av tjenestene levert av personer syssel-satt i disse sektorene. Den høye grad av offentlig del-takelse, pålegger myndighetene et stort ansvar forplanlegging og kvalitetssikring. Innen helseomsorgenmå de delta aktivt i beslutningsprosessene angåendehvilke behandlingstilbud som skal etableres, omfangetav de ulike typer behandling og hvem som skal mottatjenestene. Innen utdanningssektoren har myndig-hetene blant annet et overordnet ansvar for dimen-sjonering av utdanningsinstitusjonene slik at kandidat-produksjonen i størst mulig grad kan falle sammen medde personellbehov som forventes å oppstå i de ulikedeler av det norske arbeidsmarkedet.

Mange av de valg offentlige myndigheter tar i dagvedrørende forhold i utdanningssektoren og helse-sektoren har konsekvenser i lang tid etter at be-slutningene fattes. Eksempelvis har den innenlandskestudiekapasiteten for sykepleiere i 1995 betydning forårsverkstilbudet fra norske sykepleiere et halvtårhundre fram i tid. Likeledes vil en beslutning om åetablere et nytt fagmiljø for behandling av en typesykdom ofte ha betydning for omfanget av dettespesifikke tjenestetilbudet i mange år etter at beslut-ningen er tatt. Opprettelse av en ny type omsorg for enkategori pleietrengende kan også i mange tilfellertenkes å ha virkninger som strekker seg langt fram itid. Eksemplene indikerer at offentlige myndigheter bør

tenke langsiktig. Tidsdimensjonen i problemene bidrartrolig til å øke myndighetenes behov for informasjonsom grunnlag for planlegging av framtidig struktur ogaktivitet innen ansvarsområdene helse og utdanning.

Myndighetene kan tenkes å ha behov for ulike typerverktøy for å forenkle planleggingsarbeidet på dissefeltene. Blant annet må det tas mange hensyn når enskal danne seg et bilde av framtidig tilbud og etter-spørsel på de ulike delmarkedene for helse- og sosial-personell. For å holde orden på de mange faktorenebak de relevante endringsprosessene og for å sikrekonsistens, kan en modell være et nyttig hjelpemiddel.I denne rapporten presenteres HELSEMOD. Dennemodellen er konstruert slik at den gir et bilde av denframtidige situasjonen på arbeidsmarkedet for ulikegrupper helse- og sosialfaglig personell under et gittsett av forutsetninger. Videre kan HELSEMOD brukestil å undersøke hva som skjer når vi endrer på &n ellerflere av forutsetningene til grunn for modellen.

Arbeidet med den første versjonen av en modell forframskriving av arbeidsmarkedssituasjonen for helse-faglig personell ble initiert av Kirke-, utdannings- ogforskningsdepartementet (KUF) og Sosial- og helse-departementet (SHD) som et samarbeidsprosjektmellom Folkehelsa, NAVFs utredningsinstitutt ogStatistisk sentralbyrå i 1991 og 1992 (Stene-Larsenm.fl. 1993). Hovedgrunnen til at departementene satteigang dette arbeidet lå nettopp i et ønske om å bedrebeslutningsgrunnlaget for en del av de politiske valgsom angår helsesektoren og utdanningssektoren.Modellarbeidet var organisert slik at Folkehelsa haddeansvar for koordinering og programmering, SSB levertedatagrunnlaget, og NAVFs utredningsinstitutt bidromed kunnskap om utdanningssektoren og arbeids-markedet generelt. Det viste seg at denne måten åorganisere modellarbeidet var lite hensiktsmessig fordrift og videreutvikling av modellen. Fra og med 1995ble derfor ansvaret for dette overført til Forsknings-avdelingen i Statistisk sentralbyrå på oppdrag fra KUFog SHD.

HELSEMOD bygger på allerede eksisterende modeller iStatistisk sentralbyrå. Viktigst er den demografiske

7

Rapporter 96/15Fremtidig arbeidsmarked for helse- og sosialpersonell

modellen BEFREG (Rideng m.fl. 1985) som benyttes ide offisielle framskrivningene av den norske befolk-ningen. De demografiske utviklingstrekk som følger avdisse framskrivingene, påvirker behovet for ulike typertjenester fra helse- og sosialpersonell. Videre benyttesprognoser over veksten i den norske økonomien fraden makroøkonometriske modellen MODAG1 (Cappel-en 1992) som et viktig grunnlag for HELSEMOD. Pågrunnlag av den anslåtte økonomiske utviklingen blirdet dannet indekser for utviklingen i bruttonasjonal-produkt pr. innbygger. Modellen kan derfor benyttes tilå analysere konsekvensene av at veksten pr. innbyggeri helsesektoren følger veksten i realinntekt i samfunnetforøvrig.2

HELSEMOD har et visst slektskap til modellen MAKKO(Langørgen 1994) utviklet i Statistisk sentralbyrå.MAKKO er en makromodell for kommunal økonomi.Modellen kan benyttes til å framskrive sysselsettingen ikommuneforvaltningen. Mens MAKKO tar for seg etter-spørselen etter tjenester fra personell i hele kommune-forvaltningen, konsentrerer vi oss i HELSEMOD omtjenester levert fra helse- og sosialfaglig personell. Forhelse- og sosialsektoren er HELSEMOD utformet meden mer detaljert behandling av ulike etterspørsels-faktorer enn hva som er tilfellet i MAKKO. Videre tarHELSEMOD for seg begge sidene i markedet for helse-og sosialpersonell, mens MAKKO begrenser seg tiletterspørselssiden. I motsetning til HELSEMOD eretterspørselen etter arbeidskraft ikke utdannings-spesifikk i MAKKO.

HELSEMOD har også en del fellestrekk med modellenAD-MOD som også er utviklet ved Forsknings-avdelingen i Statistisk sentralbyrå (se Drzwi m.fl.1994). AD-MOD benyttes til analyser av tilbud ogetterspørsel etter ulike typer arbeidskraft og er enettermodell til MODAG og MOSART (Fredriksen 1995) •

Sysselsettingsutviklingen i MODAG blir i AD-MODfordelt på ulike typer arbeidskraft etter utdanning ogsammenholdt med utviklingen i det utdannings-spesifikke arbeidstilbudet som gis fra MOSART. Ved åsette tilbudet opp mot etterspørselen etter de ulikeutdanningskategoriene, kan framtidige ubalanseravdekkes. HELSEMOD skiller seg fra AD-MOD ved athelse- og sosialsektoren er behandlet mer detaljert,både når det gjelder inndeling i aktivitetsområder ogutdanningsgrupper. Videre benytter AD-MODUtdanningsregisteret til å fordele de sysselsatte etterutdanning. Som vi ser ved sammenligning avUtdanningsregisteret og Helsepersonellregisteret ikapittel 7, viser sistnevnte register klart større

i For framskrivinger på lang sikt kan det være vel så aktuelt å basereanslagene på veksten i norsk økonomi på framskrivinger med dengenerelle likevektsmodellen MSG.2 Det er en enkel sak å erstatte vekstanslagene fra MODAG medalternative anslag over utviklingen i det reelle bruttonasjona-lproduktet. Det er heller ingen praktiske problem knyttet til å leggeinn ad-hoc anslag over framtidig økonomisk vekst.

bestander av noen av personellgruppene enn tilfellet eri Utdanningsregisteret. Som vi skal komme tilbake tilsenere, er det ikke utenkelig at Utdanningsregisteret girfor lave bestandstall for enkelte personellgrupper.3

Bearbeidet informasjon om kjønns- alders- ogutdanningsspesifikke sannsynligheter for yrkesaktivitetog gjennomsnittlig antall tilbudte timeverk pr. uke forsysselsatte fra mikrosimuleringsmodellen MOSARTligger til grunn for tilbudssiden i HELSEMOD. MOSARTbrukes til framskrivinger av skolegang, arbeidstilbud ogtrygd, og har således et temamessig slektskap tilHELSEMOD. Når det gjelder det øvrige datagrunnlagetfor modellen, stammer mesteparten fra ulikefagseksjoner i SSB. Datagrunnlaget blir nærmere omtalti kapittel 5.

1.1. Valg av dataprogram og klassifiseringDen første versjonen av Helsepersonellmodellen varprogrammert i LOTUS. Dette viste seg å være litehensiktsmessig for videreutvikling og drift ettersomregnearksmodeller ofte blir nokså uoversiktlige når devokser i kompleksitet og omfang. Det er videre en farefor at store regnearksmodeller kommer i konflikt medde tilgjengelige systemressursene på den enkelte PC.Da Statistisk sentralbyrå overtok ansvaret for drift ogvidereutvikling, ble det derfor besluttet å formuleremodellen i SAS.' Ved å omprogrammere modellen, fikkvi en versjon som var mer fleksibel og dermed lettere åmodifisere enn tilfellet var med LOTUS-versjonen.Videre tillates større kompleksitet og omfang formodeller programmert i SAS enn tilfellet er medmodeller som består av et sett med innbyrdesavhengige regneark.' Det forhold at databehandlingenrundt SSBs mikrosimuleringsmodell MOSART alleredeer programmert i SAS, tilsier at kommunikasjonenmellom MOSART og HELSEMOD vil gå lettere når detsamme datasystemet legges til grunn for de tomodellene. Samtidig som HELSEMOD ble overført fraregneark til SAS, ble datagrunnlaget oppdatert til31.12.94, og 1994 er nå basisåret for modellen.

I tillegg til oppdateringen er modellen endret på enrekke punkt fra den opprinnelige regneark-versjonen.Endringer har funnet sted både i modellstruktur ogdatagrunnlag. I modellstrukturen er det særlig påetterspørselssiden det er foretatt endringer. Det totalebehov for tjenester fra en personellgruppe er nåmodellert som summen av en rekke etterspørsels-

3 En del av avviket kan selvsagt skyldes at bestandstallene vi får fraHelsepersonellregisteret av en eller annen grunn er for høye fornoen av personellgruppene.4 SAS-systemet er et integrert system av programvareprodukt.5 SAS-systemet kjøres på UNIX-arbeidsstasjoner. Arbeidsstasjoneneer mer kraftfulle verktøy for databehandling enn ordinære PC'er, ogvi støter derfor skjeldnere på kapasitetsproblem når vi jobber påarbeidsstasjon enn tilfellet er når vi kjører modeller ved hjelp av PC-ens systemressurser.

8

Rapporter 96/15


komponenter. Hver for seg utgjør disse komponenteneet eget aktivitetsområde innen helsevesenet.

I modellen blir det skilt mellom etterspørselen etterpersonell fra de somatiske og de psykiatriske insti-tusjonene. Videre skiller vi mellom personelletter-spørselen fra barne- og ungdomspsykiatrien og etter-spørselen etter personell fra de voksenpsykiatriskeinstitusjonene. Langs samme linje er eldreomsorgendelt inn i tre aktivitetsområder med hvert sittpersonellbehov. Leger og fysioterapeuter som harkommunale avtaler, er skilt ut som egne aktivitets-områder i helsevesenet. Det samme gjelder skole- oghelsestasjonstjenesten, jordmortjenesten og tannhelse-tjenesten. Sosialsektoren er delt inn i aktivitets-områdene barnevern, økonomisk sosialhjelp oginstitusjoner for rusmiddelmisbrukere.

For basisåret 1994 henter vi inn utførte årsverk forhver av de 14 ulike aktivitetsområdene fra den årligehelsepersonellstatistikken og fra sosialstatistikken(Statistisk sentralbyrå 1996).

I tillegg til de 14 forannevnte aktivitetsområdene har videfinert en sekkepost som består av alt helsepersonellsom antas å være sysselsatt utenfor de aktivitets-områdene som inngår i helsepersonellstatistikken ogsosialstatistikken. Samleposten over personell som ikkeer registrert sysselsatt gjennom disse to statistikk-kildene, antas i det følgende å være sysselsatt i «sektor2».

Dette betyr blant annet at fagpersonell i store deler avdet private helsevesenet blir definert inn under sektor2.

Det helse- og sosialfaglige personellet er delt inn i 18grupper i HELSEMOD. Disse er i alfabetisk orden:Audiografer, barnevernpedagoger, bioingeniører, ergo-terapeuter, farmasøyter, helsesøstre, fysioterapeuter,hjelpepleiere, jordmødre, leger, ortopedi-ingeniører,psykologer, radiografer, sosionomer, sykepleiere,tannleger, tannpleiere og vernepleiere. I rapportenpresenteres framskrivinger mot år 2030 for alle dissepersonellgruppene. Slike framskrivninger kan blantannet benyttes som del av beslutningsgrunnlaget nårutdanningskapasiteten for ulike grupper av helse-personell tas opp til vurdering. Resultater fra HELSE-MOD kan imidlertid tenkes å være av interesse for etbredt spekter av problemstillinger.

1.2. Svakheter i modellenDen versjonen av HELSEMOD som ligger til grunn fordenne rapporten, bærer i stor grad preg av å være enforeløpig modell. Mye kan for eksempel gjøres for åbedre kvaliteten på de enkelte fragmenter av infor-masjon som til sammen utgjør informasjonssettet iHELSEMOD. Videre kan det argumenteres for atstrukturen i modellen er for enkel, og at dette bidrar til

at den gir et feilaktig bilde av det framtidige arbeids-markedet for helsepersonell. Disse to typer inn-vendinger vil så og si alltid ha elementer i seg somutgjør relevant kritikk mot empiriske modeller sombrukes for å belyse sider ved samfunnsutviklingen.

Kritikk som rettes mot modellstrukturen vil ofte viseseg å være særlig treffende overfor nye modeller. Detteskyldes at de første versjoner av en modell nødvendig-vis må være nokså enkle for å føye seg inn under deressursbeskrankninger som modellbyggerne har å for-holde seg til.

Kritikk angående kvaliteten på deler av informasjons-settet til grunn for en empirisk modell, er også ofteberettiget når målet er å evaluere den konkrete empi-riske modellen. I likhet med kritikk av modellstruktur,vil dette ofte vise seg å være særlig relevant i forhold tilnye modeller. Dette skyldes blant annet at medar-beiderne på et nytt modellprosjekt i utgangspunktetikke sitter inne med fullstendig kunnskap om detpotensielle informasjonsgrunnlaget som kan tenkesbenyttet i prosjektet. Videre blir det en avveining mel-lom det å grave seg ned i detaljer angående informa-sjonssettet og det å «komme videre». Et annet forhold,som kanskje er vel så viktig, er at «unge modeller» ikkehar rukket å sende signaler om statistikkbehov tilbaketil de relevante statistikkproduserende enheter, slik atde opplysningene som legges til grunn for de førstemodellversjonene i stor grad kan være dannet ut fraandre informasjonsbehov enn dem som springer ut framodellarbeidet. Det er imidlertid ikke gitt at signalerom statistikkbehov sendt av modellbyggere, kan imøte-kommes på kort sikt. Ofte krever innhenting og bear-beiding av data betydelige ressurser i form av pengerog personell. Selv om det blir besluttet å utarbeide nystatistikk, kan dette i seg selv være så ressurskrevendeat det tar lang tid før den foreligger.

Mangel på relevant informasjon for HELSEMOD harført til at vi blant annet har valgt å neglisjere helse-personell med utenlandsk statsborgerskap i modellen.Et annet eksempel på mangelfull informasjon er at vitvinges til å bruke egenskaper ved det aldersspesifikkearbeidstilbudet til kvinnelige sykepleiere for å si noeom de samme egenskapene til flere av de andre typenekvinnelig helsepersonell. Likeledes bruker vi trekk veddet aldersspesifikke arbeidstilbudet til mannligeingeniører når vi beregner den tilbudte årsverks-innsatsen til mannlig helsefaglig personell med unntakav menn som har fullført profesjonsstudier i medisin,odontologi, psykologi og farmasi. Vi har også værttvunget til å slå sammen aktivitetsområdene hjemme-sykepleie, drift av aldersboliger og drift av sykehjem pågrunn av mangler ved årsverksstatistikken for pleie- ogomsorgssektoren. Mangel på relevant informasjon kannok til en viss grad tilskrives at det innen helsesektorener liten tradisjon for denne type modeller. Således erdet ikke urimelig å tenke seg at informasjonsgrunnlaget

9


Rapporter 96/15

for framskrivingsmodeller som belyser helsesektorenblir bedre etterhvert dersom det blir arbeidet medtilsvarende prosjekt over et lengre tidsrom. For dagensversjon av HELSEMOD er vi imidlertid bundet til deninformasjon som nå er tilgjengelig hos de ulikestatistikkprodusenter.

Flere steder i rapporten nevnes eksplisitt svakheter vedmodellen slik den nå foreligger. Andre steder er ikkeslike svakheter nevnt, selv om de åpenbart gjør seggjeldende. Det sier seg nesten selv at vi må anvendeforenklede forutsetninger for å få et visst grep på helse-sektoren. Det er lett å blendes av kompleksiteten ogalle de «små» problem som etterhvert kommer til synenår vi analyserer en så omfattende del av arbeids-markedet som helsevesenet utgjør.

Generelt er det rimelig å anta at framskrivingene blirmer usikre jo lengre fram i tid vi går. Mange forholdbidrar til dette. Av spesiell viktighet er det at helse- ogsosialsektoren kan være gjenstand for strukturelle en-dringer i løpet av framskrivingsperioden. Dette fangesikke automatisk opp av HELSEMOD slik modellen nå erutformet. Effekter av eventuelle framtidige strukturelleendringer i utdanningssektoren blir heller ikke auto-matisk tatt hensyn til. Et konkret eksempel på de for-enklede forutsetningene som er lagt til grunn for ut-danningssektoren, er at vi «fryser» kapasiteten vedutdanningsinstitusjonene over framskrivingsperioden.Forutsetningen om uendret struktur i helse- sosial- ogutdanningssektoren illustrerer noe av usikkerheten iframskrivingene.

Mangel på atferdsrelasjoner medfører også at modellenikke inneholder noen justeringsmekanismer som trek-ker i retning av å rette opp eventuelle ubalanser sommåtte oppstå over tid. Dette gir seg ofte utslag i at nårmodellen predikerer at noe «går galt» i markedet for enpersonellgruppe, så går det ofte «skikkelig galt». Vedsenere versjoner av HELSEMOD kan det derfor værehensiktsmessig å gjøre forsøk på å innføre enkeltejusteringsmekanismer. Det å innføre justerings-mekanismer i en modell vil ofte si å forklare eller endo-genisere atferden til enkelte aktører. Det vil eksempel-vis være av interesse å undersøke hvilke substitusjons-muligheter som eksisterer mellom ulike personell-kategorier innen de ulike aktivitetsområdene i helse-sektoren. Vil en relativ lønnsøkning for sykepleiere iforhold til hjelpepleiere bidra til at arbeidsgivernevelger å knytte til seg flere hjelpepleiere på bekostningav sykepleiere? Langs samme linje kan vi spørre omøkte legelønninger medfører at andelen leger reduseresi de ulike aktivitetsområder innen helsesektoren. Kanmangel på &i gruppe fagpersonell medføre økt etter-spørsel etter andre personellgrupper? Videre vil detvære av interesse å gi en bedre teoretisk og empiriskbegrunnelse av inntektskomponenten i etterspørselenetter tjenester fra helsefaglig personell enn hva tilfelleter i dag. Økt innsikt på forannevnte områder kan bidra

til at framtidige versjoner av HELSEMOD i større gradenn nå kan antas å reflektere forhold i helsesektorensom har betydning for etterspørselen etter helse-personell.

I kapittel 2 gir vi en oversikt over generelle trekk vedmodellen. Dernest ser vi i kapittel 3 på hvordan til-budssiden er modellert. I kapittel 4 tar vi for oss etter-spørselssiden. Informasjonsgrunnlaget blir gjennomgåtti kapittel 5. Vi presenterer forutsetningene som er lagttil grunn for framskrivingene i kapittel 6, mensresultatene når det gjelder arbeidsmarkedssituasjonenfor de 18 ulike helsepersonellkategoriene blir illustrert ikapittel 7.

10


2. En oversikt over modellstrukturen

I dette kapitlet gir vi en oversikt over oppbyggingen avHELSEMOD. Først ser vi på hvilke personellgruppersom inngår i modellen. Dernest viser vi hvordan helse-og sosialsektoren er splittet opp i 14 atskilte aktivi-tetsområder, og gir en kort beskrivelse av det enkeltearbeidsområdet. Til slutt gir vi et bilde av hvordan deulike delene av modellen henger sammen.

2.1. PersonelletHELSEMOD kan brukes til å kaste lys over denframtidige situasjonen på arbeidsmarkedet for 18 ulikepersonellgrupper med tilknytning til helsesektoren. Vikan gruppere personellet etter hvor lang tid det tar åkvalifisere seg til yrket. Vi kan på denne måten lage etskille mellom profesjonsutdannede, høyskole-utdannede, helsefaglig utdannet helsepersonell medkun videregående skole og personell uten helse- ogsosialfaglig utdanning.

Blant de 18 personellgruppene er det fire grupper medutdanning på profesjonsnivå. Dette gjelder legene,tannlegene, farmasøytene og psykologene. Kriteriet forå bli definert inn under &I av disse gruppene er at manhar avlagt avsluttende eksamen i det korresponderendeprofesjonsstudiet. Eksempelvis har vi valgt å plasserealle de som har ervervet seg den akademiske tittelencand. med. under kategorien «leger» i vår modell, uan-sett om vedkommende senere har fullført &i av de 45spesialistutdanningene for leger i Norge.6 Videre vilvedkommende fortsatt regnes som lege selv om pers-onen senere skulle avlegge eksamen i et ikke-medisinsktema og begynne å arbeide på et felt som ikke er avfaglig relevans sett i forhold til pensum på medisin-studiet. Antallet tannleger, farmasøyter og psykologerblir anslått på tilsvarende måte i modellen. Når detgjelder farmasøytene, er det nærliggende å definerereseptarene som utdannes ved Høyskolen i Oslo innunder personellgruppen farmasøyter.

De fleste yrkesgruppene som behandles i HELSEMODhar gjennomført en 3-årig helsefaglig høyskole-utdanning. Dette gjelder bioingeniørene, ergo-

6 Det står listet opp 45 ulike spesialistutdanninger i «Legestatistikkpr. 25.05.94» utgitt av Den norske lægeforrening.

terapeutene, fysioterapeutene, ortopedi-ingeniørene,radiografene, vernepleierne og sykepleierne. I tillegginngår sosionomer og barnevernpedagoger i modellen.De to siste yrkesgruppene er i hovedsak sysselsatt isosialsektoren, og har gjennomført en treårig sosial-faglig høyskoleutdanning.

Vi skiller i modellen mellom sykepleiere, jordmødre oghelsesøstre. Vi skiller imidlertid ikke mellom ordinæresykepleiere og spesialsykepleiere innen eksempelvispsykiatri eller geriatri. Disse spesialsykepleierne inngårblant de ordinære sykepleierne.

Audiografene og tannpleierne representerer de togjenstående yrkesgruppene med høyskoleutdanningsom behandles i modellen. Audiografene gjennomgåren toårig høyskoleutdanning, mens tannpleiernegjennomgår en ettårig utdanning på høyskolenivå.

Hjelpepleierne er den eneste personellgruppen utenpostgymnasial utdanning i modellen. Den relativt storegruppen personell i helsesektoren uten helsefagligutdanning er neglisjert i denne utgaven. I 1994 utførtearbeidstakere uten én av de forannevnte utdanningeromtrent 40 prosent av den årlige årsverksinnsatsensom ble registrert i helsepersonellstatistikken ogsosialstatistikken. En del av disse årsverkene utføres avufaglærte, mens andre arbeidstakere eksempelvis harøkonomisk, administrativ eller teknisk utdanning.

Det kan tenkes å eksistere avhengighet i etterspørselenmellom noen av de faggruppene som er nevnt i detforegående. Generelt kan det tenkes at det er mulig atpersonell fra de ulike kategoriene til en viss grad kanerstatte hverandre. Eksempelvis kan det være substitu-sjonsmuligheter mellom ulike typer personell medsamme utdanningsnivå og mellom personell med uliktutdanningsnivå. Videre er det rimelig at etterspørselenetter noen faggrupper kan ha komplementær karakterslik at økt etterspørsel etter en faggruppe initierer øktetterspørsel etter visse andre grupper helse- og sosial-faglig personell. I nåværende form behandles gruppeneseparat i modellen, og de samme etterspørselsele-mentene gjør seg gjeldende for alle gruppene. På siktkan det være ønskelig å fange opp eventuelle

11


Rapporter 96/15

sammenhenger mellom etterspørselen etter de ulikegruppene.

2.2. AktivitetsområdeneVi har i HELSEMOD splittet helsesektoren opp i elleveulike aktivitetsområder. For hvert av disseaktivitetsområdene blir det beregnet enetterspørselskomponent. Denne komponentenbestemmer etterspørselen etter årsverk fra enpersonellgruppe i et aktivitetsområde ut fra antattdemografisk og økonomisk utvikling samtsysselsettingsmønsteret i utgangsåret foraktivitetsområdet. I tillegg har vi delt sosialsektorenopp i tre hovedaktivitetsområder til hjelp i beregningerav etterspørselen etter sosionomer ogbarnevernspedagoger. I tillegg til disse 14aktivitetsområdene, har vi definert en samlepost,sektor 2, som skal dekke den delen av personellet somer sysselsatt utenfor de aktivitetsområdene som inngåri helsepersonellstatistikken og sosialstatistikkenNedenfor beskriver vi kort hvordan vi kategorisererhelse- og sosialsektoren i 14 forskjelligeaktivitetsområder:

Aktivitetsområde 1: Somatiske institusjonerMed somatiske institusjoner mener vi sykehus,spesialsykehjem, somatiske opptreningsinstitusjoner ogmindre somatiske helseinstitusjoner. Den siste gruppenomfatter sykestuer og fødehjem. Alle institusjoner somstår på fylkenes helseplaner, samt de statlige somatiskeinstitusjonene, faller inn under dette aktivitetsområdet.

Aktivitetsområde 2: Psykiatriske institusjoner for barnUnder dette aktivitetsområdet har vi plassert allebarne- og ungdomspsykiatriske avdelinger og poli-klinikker som står på fylkenes helseplaner, ellereventuelt er statlige.

Aktivitetsområde 3: Psykiatriske institusjoner for voksneMed psykiatriske institusjoner for voksne mener vi allepsykiatriske sykehus, psykiatriske klinikker og nerve-sanatorium, psykiatriske sykehjem, distriktspsykiatriskesenter samt ettervernshjem som nevnes i fylkeneshelseplaner eller er statlige. Psykiatriske avdelinger vedsomatiske sykehus er tatt med sammen med de psykia-triske institusjonene.

Aktivitetsområde 4: Institusjoner for eldreEn institusjon defineres her som et bygningsmessigkompleks hvor en del av arealet er felles for alle be-boerne, hvor det er felleshusholdning, og hvor det eransatt personale til stede hele døgnet. I prinsippet vilalle boformer som omfattes av lov om helsetjenesten ikommunene og lov om sosiale tjenester komme innunder definisjonen. Konkret inngår sykehjem, alders-hjem og kombinerte alders- og sykehjem samt insti-tusjoner der somatisk sykehjemsavdeling er kombinertmed sykestue/fødehjem eller psykiatrisk sykehjems-avdeling i aktivitetsområdet som vi kaller «Institusjoner

for eldre». I tillegg kommer boliger med heldøgns pleieog omsorg. Disse boligene går under betegnelsen«serviceboliger» i statistikken over norske helse-institusjoner.'

Serviceboligene blir i en del sammenhenger primærtbetraktet som et botilbud for eldre i og med at detdreier seg om selvstendige leiligheter. Når service-boligene likevel inkluderes i institusjonskategorien,skyldes dette at heldøgnstilbudet til beboerne gis av etfast tilknyttet personale.

Aktivitetsområde 5: Boliger for eldre og funksjons-hemmeteUnder aktivitetsområde 5 sorterer boliger somkommunene stiller til disposisjon overfor hjelpe-trengende eldre og funksjonshemmede med unntak forserviceboligene som inngår i aktivitetsområde 4. Detteer selvstendige boformer hvor beboeren er leietakereller andelseier. En del av disse boligene har til-knyttede tjenester, men disse er ikke heldøgnsbaserte.De øvrige boligene har ikke slik tilkobling, og beboernebenytter hjemmetjenester på linje med andre hjemme-boende. Mange av disse boligene er tilrettelagt medtanke på beboere med nedsatt funksjonsevne. For øvrigkan boligene ha fellesfunksjoner i forskjellig utstrek-ning og felleshusholdning. I hovedsak omfatter disseboligene trygdeboliger, aldersboliger, omsorgsboligerog borettslag for eldre etc.

Aktivitetsområde 6: Hjemmetjenester ikommunehelsetjenestenUnder dette aktivitetsområdet sorterer alle som mottarhjemmehjelp/husmorvikar, hjemmesykepleie ellerbegge disse tjenestene av den kommunale helse-omsorgen.

Aktivitetsområde 7: AllmennlegetjenestenLegene i allmennlegetjenesten kan ha en av følgendefire tilknytningsformer til kommunen:

Leger med fastlønnsordning representerer &I typetilknytning til kommunen. Disse legene er tilsatt istillinger som kommunen har utlyst som kommune-leger eller kommunefysioterapeuter. Det kan dreie segom både heltids- og deltidsstillinger. Kommunenedekker alle utgiftene til disse stillingene, men folke-trygden gir faste tilskudd til kommunen pr. stilling.Arbeidsoppgavene til de fastlønnede legene fastsettesgjennom kommunale instrukser.

7 Statistisk sentralbyrå definerer serviceboliger på følgende måte ispørreskjemaene som sendes ut til den enkelte kommune samtbydelene i de større byene: Serviceboliger er boliganlegg som erspesielt tilrettelagt for eldre og funksjonshemmede, med selvs-tendige leiligheter (bad/WC/kokemuligheter), felles areal og ansattpersonale som gir beboerne omsorg og/eller pleie 24 timer i døgnet(Daatland 1994).

12

Rapporter 96/15


Leger med kommunal avtale representerer i likhet medde fastlønte legene en mye brukt tilknytningsform forleger i allmennlegetjenesten. Disse legene er i utgangs-punktet privatpraktiserende, men inngår en avtale medkommunen eller bydelen. Innholdet i denne avtalenbygger på en overenskomst mellom Kommunenessentralforbund og Den norske lægeforrening. Overens-komsten innebærer at legene forplikter seg til å delta ilegevakt og kommunale oppgaver som eldreomsorg ogforebyggende funksjoner. Grunnlaget for inntekten tilleger med kommunal avtale er refusjoner fra folke-trygden, pasientenes egenandeler og et fast drifts-tilskudd fra kommunene (Finnvold 1996).

De to siste tilknytningsformene utgjøres av turnus-kandidater og leger som driver privat praksis uten å haavtale med kommunen. For den enkelte pasient vil detikke ha noen økonomisk betydning hvilken yrkesutøverman går til, med unntak av de som ikke har noenkommunal avtale. Disse kan etter november 1992 ikkekreve refusjon fra folketrygden, men kan ta så høyegenandel som pasientene er villige til å betale(Finnvold 1996).

Legene i allmennlegetjenesten er spredt utover enrekke virksomhetsområder i kommunene. De arbeidermed kommuneadministrasjon, eldreomsorg,forebyggende funksjoner og kurativt arbeid.

Aktivitetsområde 8: FysioterapitjenestenFysioterapeutene i kommunehelsetjenesten kan ha &iav de fire tilknytningsformene til kommunen som blebeskrevet under avsnittet om allmennlegetjenesten.Fastlønnsordningen og avtale-ordningen er også forfysioterapeutene de to vanligste tilknytningsformene.For fysioterapeutene er det imidlertid et klarere skillemellom de privatpraktiserende yrkesutøverne og defastlønnede fysioterapeutene og turnuskandidatene. Deprivatpraktiserende driver nesten utelukkende medfysikalsk behandling som i de fleste tilfeller vil sibehandling i fysikalske institutt.

Aktivitetsområde 9: TannhelsetjenestenTannlegene og tannpleierne inngår i et aktivitets-område som vi kaller tannhelsetjenesten. Vi regner allede som har ervervet den akademiske graden cand.odont. som tannleger, uansett om disse senere har tatttilleggsutdanning av noe slag, for eksempel enspesialistutdanning.

Aktivitetsområde 10: Skole- og helsestasjonstjenestenSeksjon for helsestatistikk ved Statistisk sentralbyråmottar årlige oppgaver over arbeidsinnsatsen til ulikeyrkesgrupper i skole- og helsestasjonstjenesten. Helse-søstrene sto i 1994 for vel 60 prosent av årsverks-innsatsen innen dette aktivitetsområdet. Fysiotera-peutene sto for ti prosent, legene 8,9 sto for 8,9prosent og jordmødrene for 5,7 prosent av de inn-rapporterte årsverkene fra dette aktivitetsområdet.

I Sosial- og helsedepartementets forskrift om helse-stasjonsvirksomheten fra 1983 heter det at «Helse-søsteren skal være daglig administrativ og sykepleiefagligleder ved helsestasjonen. I særlige tilfeller kan departe-mentet godkjenne sykepleier med annen spesial-utdanning, fortrinnsvis som jordmor, når det er godtgjortat vedkommende har den nødvendige kyndighet». Skole-og helsestasjonstjenesten er rettet inn mot barn ogbarnefamilier, og er hovedsakelig av forebyggende art.

Aktivitetsområde 11: JordmortjenestenDe fleste yrkesaktive jordmødre er ansatt ved soma-tiske institusjoner, men et betydelig antall er ansatt ikommunehelsetjenesten. Etter 1. januar 1995 erkommunene etter loven pliktige til å ha en jordmor-tjeneste. Veksten i ubesatte stillinger for jordmødre i1994 kan settes i sammenheng med jordmorreformen(Finnvold 1996).

Aktivitetsområde 12: BarnevernUnder dette aktivitetsområdet inngår det kommunalebarnevernet. Bamevernsinstitusjonene utgjør en del avdette. Samfunnets ansvar for det enkelte barn tar tilnår foreldrene faller fra eller ikke er i stand til å ta segav barne på en forsvarlig måte. Ifølge barnevernlovener barnevernstjenestens generelle oppgaver å forebyggeog avdekke omsorgssvikt og atferdsproblem, å samar-beide med andre deler av forvaltningen for å sikre atbarnas interesser ivaretas og å samarbeide med fri-villige organisasjoner som arbeider med barn og unge(Sosialstatistikk 1994). I 1994 utgjorde sosionomene24 prosent av den samlede årsverksinnsatsen i barne-vernet med 1093 registrerte årsverk, mens barnevern-pedagogenes 1216 registrerte årsverk i barnevernetrepresenterte 26 prosent (Sosialstatistikk 1994).

Til sammen utgjorde sosionomene og barneverns-pedagogene nøyaktig halvparten av de registrerteårsverkene i dette aktivitetsområdet. Barnevernetsorterer under sosialkontoret i kommunene.

Aktivitetsområde 13: Økonomisk sosialhjelpUlike pensjons- og stønadsordninger i Folketrygdenskal sikre den enkelte mot inntektsbortfall. Selv omtrygdeordningene er godt utbygd i Norge, dekker deikke alle behov til enhver tid. det kan være at trygde-ytelsene ikke er tilstrekkelige til å dekke de reelleutgiftene til livsopphold, eller at en får uforutsette storeutgifter. Personer som venter på behandling av søknadom trygdeytelser, kan få hjelp til livsopphold i vente-tiden. I tillegg er det også noen som vil falle utenforFolketrygdens pensjons- og stønadssystem. Sosialhjelper en subsidiær hjelpeordning som forutsetter at alleandre inntektsmuligheter er prøvd. Sosionomene ut-førte hele 36 prosent av de 4259 årsverkene som bleregistrert innen kommunenes økonomiske sosialhjelp i1994. Det tilsvarende tallet for barnevernspedagogervar drøye 3 prosent.

13


Aktivitetsområde 14: Institusjoner for rusmiddelbrukereUnder dette aktivitetsområdet inkluderer vi alle døgn-institusjoner som gir behandling eller omsorg til rus-middelmisbrukere, uansett eierform. Videre skiller viikke mellom institusjoner etablert spesielt for alkohol-misbrukere og institusjoner etablert som tilbud tilstoffmisbrukere. Poliklinisk behandling av rusmis-brukere er ikke inkludert. Også på dette aktivitets-området innen sosialsektoren er sosionomene ogbarnevernspedagogene store arbeidstakergrupper.Sosionomene sto i 1994 for 45 prosent av de totalt6169 årsverkene som ble registrert for denne typeinstitusjoner, mens det tilsvarende tall for barneverns-pedagoger var 23 prosent. To tredjedeler av den totaleårsverksinnsatsen i rusomsorgen ble utført av sosio-nomer og barnevernpedagoger.

2.3. Strukturen i HELSEMODTilbudssiden og etterspørselssiden er i denne første ver-sjonen av HELSEMOD behandlet separat, selv om det ipraksis kan være avhengighet mellom tilbud og etter-spørsel i arbeidsmarkedet for helsepersonell. Likeledeser de ulike personellgruppene behandlet hver for seg.

Siden tilbudet og etterspørselen er modellert separat,kan vi behandle disse blokkene hver for seg når vi for-klarer virkemåten til modellen. I figur 2.1 viser vi enskisse over hvordan vi har modellert det utdannings-spesifikke tilbudet av arbeidskraft i modellen. Dernestgjengir vi i figur 2.2 en skisse som viser hvordan vi harmodellen etterspørselen etter tjenester fra de ulikepersonellgruppene. Til slutt i kapitlet omtaler vi i kortetrekk modellene BEFREG og MODAG som bidrar medinformasjon som ligger til grunn for henholdsvis demo-grafikomponenten og inntektskomponenten i etter-spørselen etter den enkelte kategori av helsepersonell.

Vi ser av skissen i figur 2.1 at HELSEMOD beregnertotalt antall tilbudte årsverk fra en yrkesgruppe overframskrivingsperioden ved å framskrive beholdningenav den spesifikke yrkesgruppen, og justere beholdnings-tallene med opplysninger om arbeidstilbøyeligheter oggjennomsnittlig arbeidstid for dem som er i jobb.Informasjon om antall studieplasser i Norge ogutlandet, kjønns- og aldersstruktur på nye studenter,normert studietid og beregnete fullføringsprosenterbrukes til å beregne framtidig kandidatproduksjon forden enkelte faggruppe innen helsevesen ogsosialomsorgen. De nyutdannete føres inn i denallerede eksisterende beholdningen av faggruppen.

Etterhvert som tiden går, eldes medlemmene ifaggruppen samtidig som noen dør. Det er lagt tilgrunn at kjønns- og aldersspesifikke dødssann-synligheter for helsepersonellet endrer seg over tid slikat vi får konsistens mellom utviklingen i bestanden avhelsepersonell og befolkningen som helhet medutgangspunkt i det alternativ for befolknings-utviklingen som vi velger.

Figur 2.1. Modellering av arbeidstilbudet for en yrkesgruppei HELSEMOD

Beholdningen av alle norske statsborgeremed utdanning u ved utgangen av år t o. to= 1994 i nåværende versjon. t= t o

Etter å ha framskrevet den kjønns- og aldersspesifikkebestanden av den enkelte personellgruppen, beregnervi den yrkesaktive bestanden ved å ta hensyn til sann-synligheten for å være yrkesaktiv gitt kjønn, alder ogutdanning. Årsverksinnsatsen fra den yrkesaktive be-standen beregnes deretter ved å multiplisere detkjønns- og aldersspesifikke antall yrkesaktive innen denutdanningskategorien vi ser på med tilhørende gjen-nomsnittlig årsverkstilbud for denne delgruppen.

Ved å summere årsverksinnsatsene for alle de kjønns-og aldersspesifikke undergruppene, kommer vi fram tiltotal tilbudt årsverksinnsats fra yrkesgruppen. Denneprosedyren følges for hele framskrivings-perioden.Eventuelt kan vi legge inn endringer i framtidig

14

Fremtidig arbeidsmarked for helse- og sosialpersonellRapporter 96/15

Figur 2.2. Skisse som viser oppbyggingen av efterspørselsiden i HELSEMOD

DEMOGRAFIKOMPONENTEN:

BEFREGFramskriving av folkemengden over det aktu-elle tidsrom ved hjelp av den demografiskemodellen BEFREG. Befolkningen grupperessammen på ulike måter slik at vi kan nyttig-gjøre oss informasjon om pasientgrunnlagetfor hvert av de 14 aktivitetsområdene når viskal beregne framtidig årsverksbehov i disseaktivitetsområdene.

INNTEKTSKOMPONENTEN:

MODAGPrognose for reell vekst i den norske økonomi-en over simuleringsperioden hentes fra denmakroøkonometriske modellen MODAG.

Registrert årsverksinnsats i de 14aktivitetsområdene (somatikk, barnepsykiatri,voksenpsykiatri, allmennlegetjeneste,eldreomsorg osv.) for de aktuellepersonellgruppene (leger, sykepleiere,hjelpepleiere osv.) i basisåret 1994.

mønster i yrkesdeltakingen og arbeidstids-bestemmelsene for å se hvordan den framtidigesituasjonen på markedet for yrkesgruppen alternativtkan fortone seg under et slikt alternativt mønster.Oppbyggingen av etterspørselssiden i HELSEMOD ervist i figur 2.2.

Figur 2.2 viser at vi tenker oss to hovedfaktorer baketterspørselen etter tjenester fra den enkelte personell-gruppe som HELSEMOD dekker. Den ene faktoren er«kundegrunnlaget» eller befolkningens størrelse ogsammensetning. Den demografiske modellen BEFREG(Rideng m.fl. 1985) ligger til grunn for utregning av

etterspørselsendringer som skyldes utviklingen i demo-grafiske forhold.

Fra BEFREG henter vi offisielle befolknings-framskrivinger. En framskriving av befolkningensammenholdes med kjønns- og aldersspesifikkebruksmønster ved de 14 aktivitetsområdene som blebeskrevet tidligere i kapitlet. Vi får på grunnlag avregistrerte bruksmønster og en offisiell befolknings-framskriving dannet indekser for veksten i personell-behov som følge av demografiske endringer over tidenfor hvert av de 14 aktivitetsområdene vi opererer med iHELSEMOD. Det er lagt til grunn at forholdet mellomhver utdanningskategori innen hvert aktivitetsområde

15


Rapporter 96/15

holder seg konstant over framskrivingsperioden.Indeksene for de ulike aktivitetsområdene er normertslik at de er lik 1,0 i basisåret.

I tillegg til de demografiske indeksene, blir det danneten indeks for hvert aktivitetsområde som skal fangeopp hvordan økt inntektsnivå pr. innbygger slår ut i øktetterspørsel etter tjenester fra personell som jobber idet aktuelle aktivitetsområdet når befolkningens størr-else og sammensetning holdes konstant. Denne indeks-en sier noe om hvor stor økning i bevilgningene tilulike aktiviteter innen helse- og sosialsektoren som kanventes å følge av økt inntekt pr. innbygger ved et gittpasientgrunnlag. Også inntektsindeksene er normertslik at de har verdien 1,0 i basisåret. Vi bruker denmakroøkonometriske modellen MODAG (Cappelen1992) til å anslå veksten i den norske økonomien overframskrivingsperioden.

Demografi-indeksen for det enkelte aktivitetsområdetmultipliseres med den korresponderende vekstindeksenfor hvert år i framskrivingsperioden. Vi beregner der-nest etterspørselen etter de ulike faggruppene i et gittaktivitetsområde ved å multiplisere årsverksinnsatsen ibasisåret med verdien på produktet av demografi-indeksen og vekstindeksen. Dette gjøres for alle årene iframskrivingsperioden. Til slutt summerer vi alle de 15delkomponentene 8 i etterspørselen etter den enkeltefaggruppe for hvert av årene i framskrivingsperioden,og får den totale årsverksetterspørselen for hverfaggruppe over den aktuelle perioden.

2.4. Helsemod som ettermodell til BEFREG ogMODAG

Som nevnt ovenfor benyttes den demografiske modell-en BEFREG, utviklet ved Statistisk sentralbyrå, tilframskriving av den norske befolkningen. Modellenberegner utviklingen for aggregater av kommuner i 101såkalte prognoseregioner. Grunnlaget for befolknings-framskrivingen er den registrerte kjønns- og alders-spesifikke befolkningsstrukturen pr. 1.januar 1993(Statistisk sentralbyrå 1994). Befolkningen framskrivesved å beregne antall levendefødte gutter og jenter,antall dødsfall blant kvinner og menn etter alder, ogantall inn- og utflyttere etter kjønn og alder for hvertframskrivingsår. Disse begivenhetene beregnes stortsett ved å kombinere en rate med det aktuelle folke-tallet. Vi får nasjonale tall ved å aggregere over prog-noseregionene for det enkelte framskrivingsår. Endetaljert beskrivelse av den norske modellen finnes iRideng, Sørensen og Sørlie (1985).

Når det gjelder befolkningsutviklingen, kan vi velgemellom tre ulike baner gitt fra BEFREG ved forskjellige

8 De 15 aktivitetsområdene utgjøres av de elleve aktivitetsområdenei helsesektoren, de tre aktivitetsområdene i sosialsektoren samt«sektor 2». Som tidligere nevnt, samler vi i sektor 2 opp det fag-personellet som er sysselsatt utenfor de områdene som inngår ihelsepersonellstatistikken og sosialstatistikken.

forutsetninger om fruktbarhet, dødelighet og nettoinnvandring. Vi kan dermed synliggjøre noe av usikker-heten i framskrivingene ved å kjøre HELSEMOD medforskjellige forutsetninger om de forannevnte demo-grafiske endringsfaktorene.

Den makroøkonomiske modellen MODAG, utviklet vedForskningsavdelingen i Statistisk sentralbyrå, er endisaggregert kryssløpsmodell som blir brukt til makro-økonomisk planlegging og politikkanalyser på kort ogmellomlang sikt. Både det definisjonsmessige og empir-iske grunnlaget for modellen stammer fra nasjonal-regnskapet. En presentasjon av modellversjonen fra1990 er gitt i Cappelen (1992). Teknisk dokumentasjonpr. 1. juni 1993 er gitt i Bowitz og Holm (1993).

Når det gjelder utviklingen i aktivitetsnivået i økono-mien, målt ved reelle BNP-endringer, bruker vi resul-tatet fra en referansekjøring ved MODAG datert14.02.95 og med 1993 som basisår. Vi kan imidlertidoverstyre vekstanslagene fra MODAG ved å legge innandre vekstbaner i HELSEMOD enn den som følger frareferansekjøringen. Vi kan eksempelvis oppjustere ellernedjustere vekstanslagene fra MODAG med ett prosent-poeng, og se hvilke utslag dette gir for resultatene.

16

Rapporter 96/15


3. Tilbudssiden

Vi går i dette kapitlet nærmere inn på hvordan vi harmodellert tilbudssiden i HELSEMOD.

Med få unntak behandles de 18 utdanningsgruppenelikt på tilbudssiden, slik at det er tilstrekkelig å se påoppbyggingen av modellen for &i av utdannings-gruppene. Ligningene (3.1)-(3.4) viser strukturen påtilbudssiden for personell med en gitt helse- ellersosialfaglig utdanning (u) for tidspunkt t:

11:4k,a,t = (SNE (t-normert u ) • AlVu, (t —normert u )(3.1.) SU+ 311u, (t—normert u ) .UVu, (t—Ørt)) • FFu • KAu,k,a

(3 .2 .) Bu,k,a,t = Bu,k,a-1,t-1 • ( 1— Dk,a,t) +Tu,k,a,t

Y u,k,a) 35(334 C u,k,a,t = ( B u,k,a,t •• a u,k,a •• 13 u,k,a ••

2 74(3.4.) Cu,t = / Cu jc,a,t

k=1 a=16

hvorT ka,t er antall uteksaminerte studenter med enspesifikk helse- eller sosialfaglig utdanning (u)fordelt på kjønn (k) og ettårige aldersgrupper (a) iår t,SNu, t er antall studenter tatt opp til studium u iNorge i år t.normert. er studiets normerte tid eller normalegjennomføringstid,NV. t er prosentvis økning i det innenlandskestudentopptaket til utdanning u fra år (t o - normert. )til år t, hvor to er basisåret for simuleringen,SUu t er antall studenter som starter på studium u iutlandet i år t,LIV. t er prosentvis økning i det utenlandske opptaketav norske studenter med utdanning u fra år (to -normert. ) til år t for utdanning u,FF. er fullføringsprosenten for studenter sombegynner på utdanning u. Fullføringsprosenten ergjennomsnittlig og avhenger ikke av kjønn og alder.

Videre blir fullføringsprosenten holdt konstant overframskrivingsperioden,"u k,a er andel kvinner/menn med alder a blantstudenter som begynner på utdanning u. De kjønns-og aldersspesifikke andelene er tatt frautdanningsregisteret for året 1994. Andeleneforutsettes å være konstante overframskrivingsperioden,B. ka,t er antall norske statsborgere med utdanning u,kjønn k og alder a på tidspunkt t,

t er dødssannsynlighet for mennesker med kjønnk og alder a på tidspunkt t,Cu'

'

k,a t er kjønns- og aldersspesifikt årsverkstilbud forgruppen med utdanning u,au, k,a er sannsynlighet for å være i arbeidsstyrken, gittkjønn, alder og yrkesgruppe. Dette settet avsannsynligheter holdes konstant overframskrivingsperioden,13u ka er gjennomsnittlig timeverkstilbud pr. uke forden yrkesaktive delen av dem som har fullførtutdanning u, gitt kjønn, alder og yrkesgruppe. Degjennomsnittlige timeverkstilbudene holdes iutgangspunktet konstante overframskrivingsperioden, men denne forutsetningenkan lempes på i modellen,Yu,k,a,t er prosentvis endring i gjennomsnittligtimeverksinnsats pr. uke fra basisåret til år t, gittkjønn, alder og yrkesgruppe. (Bu,k,a målertimeverksinnsatsen i basisåret, og yu,ka, t viser endringi timeverksinnsatsene i år t sett i forhold tilsituasjonen i basisåret,Cut symboliserer beregnet årsverkstilbud fra en gittyrkesgruppe u.

Ligning (3.1) gir oss antall nyutdannete med en spesi-fikk utdannelse. Vi inkluderer norske studenter i ut-landet når vi lager anslag på totalt antall nyutdannete.Det åpnes opp for endringer i antall studieplasser iNorge og i utlandet over simuleringsperioden. Antalluteksaminerte etter kjønn og alder er en funksjon avstudiekapasitet, normert studietid, fullføringsgrad,kjønnsandeler og aldersprofilen til nye studenter.

17


I ligning (3.2) føres de nyutdannete sammen med denallerede eksisterende beholdning av mennesker medsamme type utdanning, samtidig som den opprinneligebeholdningen av personell eldes.

Arbeidstilbudet fra en yrkesgruppe bestemmes avkjønns- og alderssammensetningen av gruppen,sannsynligheten for å være i arbeidsstyrken gitt kjønnog alder, og kjønns- og aldersspesifikk gjennomsnittligarbeidstid gitt at man er i arbeidsstyrken. Ligning (3.3)gir således kjønns- og aldersspesifikt arbeidstilbud målti antall årsverk, mens ligning (3.4) summerer dekjønns- og aldersspesifikke årsverksinnsatsene sammentil totalt antall årsverk fra den gitte yrkesgruppen.På denne måten beregnes årsverkstilbudet for hver avde 18 helsepersonellgruppene over hele fram-skrivingsperioden.

18

Rapporter 96/15


4. Modelleringen av etterspørselen iHELSEMOD

I kapittel 2 så vi hvordan helsevesenet ble delt inn ielleve aktivitetsområder og at sosialsektoren ble deltinn i tre aktivitetsområder. For hver av disse fjortenaktivitetsområdene beregnes den framtidige etterspurteårsverksinnsatsen fra en personellgruppe med utgangs-punkt i den registrerte årsverksinnsatsen i basisåretog med forutsetninger om hvordan den demografiskeog økonomiske utviklingen som antas å finne sted overframskrivingsperioden, influerer på den utdannings-spesifikke etterspørselen etter arbeidskraft.

I tillegg til etterspørsel fra ulike arbeidsgivere innenhelsevesenet og sosialsektoren, står helse- og sosial-faglig utdannet personell overfor etterspørsel fra deøvrige sektorene i økonomien. Som en første til-nærming har vi valgt å samle disse etterspørsels-komponentene i en «fellessektor» som vi kaller «Sektor2». Etterspørselen etter helsepersonell fra Sektor 2bestemmes i basisåret som differansen mellom be-regnet årsverkstilbud og beregnet årsverksetterspørselfra den delen av økonomien som vi noe løst kalleroffentlig del av helse- og sosialsektoren, der det ogsåtas hensyn til antall vakanser i basisåret. Det er settbort fra eventuell ledighet blant helsefaglig personell,slik at vi her snakker om «bruttovakanser». Medoffentlig helseomsorg skal vi nå og i det følgende menede aktivitetsområdene innen helse- og sosialsektorensom Statistisk sentralbyrå henter inn oppgaver fra tilbruk i SSBs helsepersonellstatistikk og sosialstatistikk.Av modelltekniske grunner inkluderer vi ogsåtannhelsetjenesten i den offentlige helseomsorgen.

14

(4.1) E— OFF ,u,ti=1

(4.2) E SEKTOR2,u,to = C u,t — E OFF,u,t 0 Vu,to

(4.3) Eu,t = EOFF,u,t + ESEK7'0R2,u,t

hvor:- er årsverksetterspørselen fra det offentlige

sosial- og helsevesen etter personell med utdanningu. Her inngår etterspørselskomponentene fra alle de

fjorten aktivitetsområdene som ble omtalt i kapittel2.2,E SEKTOR 2,u,t er årsverksetterspørselen etterpersonellgruppe u fra alle sektorene i økonomienunntatt de aktivitetsområdene som inngår i E0,..,„cu t er beregnet årsverkstilbud fra en gittyrkesgruppe u i år t,vu, t er antallet beregnete vakanser for yrkesgruppe upå tidspunkt t,Eu,t er total etterspørsel etter fagpersonell u i år t.

Av ligning (4.1)-(4.3) ser vi at etterspørselen etter denenkelte faggruppe er splittet opp i etterspørselen fra 15delsektorer eller aktivitetsområder. For hver av del-sektorene har vi laget en modell som anslår den fram-tidige etterspørselen etter personell. Grunntanken bakmodelleringen er den samme for alle delsektorene, slikat vi kan nøye oss med å se på &i delsektor for å illu-strere dette. Nedenfor tar vi for oss etterspørselenrettet mot ulike typer helsepersonell fra de somatiskeinstitusjonene i Norge:

(4.4a) = Ei,u,t 0 + t • liggedagt • priosomat

(4.4b) E1 (E1 0 + V10 ) • utskrivt • priosomat

hvor:Ei er etterspørselen etter årsverk fra faggruppe u iaktivitetsområde 1 (somatiske inst.) i år t,vi ut er antall vakante årsverk for fagpersonellgruppeu i år t i aktivitetsområde 1,liggedagt er en demografi-indeks som beregnerpleietyngden ved somatiske institusjoner utfrabefolkningens størrelse og fordeling på kjønn ogalder,utskrivt er en demografi-indeks som utfra befolk-ningens karakteristika beregner antall opphold vedsomatiske sykehus,priosomat er den beregnede veksten i antall årsverkved somatiske sykehus fra basisåret to til år t somfølge av vekst i reelt bruttonasjonalprodukt pr.capita og antakelser om hvordan denne vekstenpåvirker samfunnets etterspørsel etter tjenester frade somatiske institusjonene.

19

7000000 -

6500000-0z

6000000 -c,

5500000 -C71

9 5000000

4500000 -

—L1:- M1:

— -F11:


Det er personellgruppen i fokus for analysen somavgjør hvorvidt vi bruker (4.4a) eller (4.4b). Denførstnevnte etterspørselskomponenten benyttes forpleiegruppene representert ved blant andre hjelpe- ogsykepleierne i de somatiske institusjonene, mensligning (4.4b) er mer naturlig å bruke dersom vieksempelvis ser på etterspørselsforholdene for legereller bioingeniører.

I ligningene (4.4a) og (4.4b) får vi illustrert de tohovedfaktorerene som bestemmer etterspørselen ettertjenester levert av helse- og sosialfaglig personell iHELSEMOD. Den ene faktoren er «kundegrunnlaget»eller befolkningens størrelse og sammensetning. Dennekomponenten er representert ved indeksen liggedag, i(4.4a) og indeksen utskriv t i (4.4b). Priosomat er mentå fange opp inntektseffekten i etterspørselen. Vi vil iavsnitt 4.1 ta for oss demografikomponenten i etter-spørselen. I avsnitt 4.2 ser vi på inntektskomponenten.

4.1. Demografikomponenten i etterspørselenetter helsetjenester

4.1.1. BefolkningsutviklingenBefolkningsframskrivningene 9 som benyttes i HELSE-MOD er laget av Seksjon for demografi og levekårs-forskning i Statistisk sentralbyrå (Statistisk sentralbyrå1994). 10 For å ta vare på usikkerheten knyttet til anslagover fruktbarhet, dødelighet og netto innvandring, erdet formulert alternative forutsetninger for hver avdisse størrelsene. I framskrivingene opereres det medtre hovedalternativ:

Alternativ Ll: Lav fruktbarhet, lav forventet levealderog lav nettoinnvandring.Alternativ Ml: Mellomalternativ for fruktbarhet, døde-lighet og nettoinnvandring.Alternativ Hl: Høy fruktbarhet, høy forventet levealderog høy nettoinnvandring.

I særtrykk fra ukens statistikk nr. 51/52 1993 fremgårdet at brukere som trenger tall for nasjonal befolk-ningsutvikling bør anvende hovedalternativene Li ogHl, som viser det intervall som folketallet trolig villigge innenfor. Dersom forskjellen mellom Li og Hlikke har betydning, eller dersom det av andre grunnervelges ett alternativ, så anbefales alternativ Ml.

9 Begrepet befolkningsframskriving brukes når en beregner denframtidige sammensetning (etter kjønn, alder og bosted) av ogutvikling (antall fødsler, dødsfall, inn- og utvandringer, flyttingerinnenlands) i befolkningen, basert på visse antakelser ombefolkningens endringskomponenter, dvs. fruktbarhet, dødelighet,inn- og utvandring, og innenlandsk flytting. I hvilken grad disseantakelsene er realistiske eller ikke, blir ikke spesifisert i enframskriving.lo Framskrivingsmodellen som ble brukt, bygger på en såkaltregional kohortkomponentmodell med en flytterpool. (Rideng,Sørensen og Sørlie (1985)).

Tabell 4.1. Forutsetninger om fruktbarhet, dødelighet og inn-vandring ved alternativ L1, M1 og H1

L1 M1 H1

FruktbarhetGjennomsnittlig antall barn pr. kvinnefødt i 1980 eller senere

1,68 1,88 2,10DødelighetForventet levealder i 2050, menn

76,0 79,0 82,0

Forventet levealder i 2050, kvinner

81,5 84,5 87,5InnvandringNettoinnvandring i 1998 og senere

4000 8000 12000

Kilde: Statistisk sentralbyrå (1993)

Figur 4.1. Utviklingen i totalbefolkningen i Norge ved alternativL1, M1 og H1

.............

4000000 IH1111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111

61 iN 2 " W-01 01 01 at al CD CD 0 0 0 0 0 0 0 0 0 CD 0 N Ni (N N N N N N N N N N N

Kilde: Statistisk sentralbyrå (1994).

I figur 4.1 har vi gjengitt utviklingen i totalt antallinnbyggere i Norge under de tre hovedalternativene forbefolkningsutviklingen skissert i tabell 4.1.

I befolkningsframskrivingen forventes folketallet å blimellom 4,42 og 4,53 millioner i år 2000. I år 2010 vildet ligge mellom 4,48 og 4,84 millioner, mens inn-byggertallet i 2030 ventes å ligge mellom 4,52 og 5,55millioner.

I 1993 var 620 000 personer i Norge 67 år eller eldre.Ved århundreskiftet vil tallet sannsynligvis ligge påsamme nivå, og tilveksten de neste ti år blir heller ikkesærlig stor. Men fra 2010, når de store etterkrigs-kullene når pensjonsalderen, vil antall eldre voksesterkt helt fram til 2040. Veksten stopper opp når desmå fødselskullene fra midten av 1970-tallet blir gamle.I 2040 må en regne med at omtrent 19 prosent avbefolkningen er over 66 år. I dag er denne andelen14,4 prosent.

Antall personer i alderen 20-66 år vil stige de neste 20år, fra 2,6 millioner i 1993 til 2,8-2,9 millioner rundt år2010. Deretter begynner de store etterkrigskullene å nåpensjonsalderen, noe som bremser veksten i antallpersoner i denne aldersgruppen. Nettoinnvandringenantas å ligge mellom 4000 og 12000 i framtiden.

20

Figur 4.2. Utskrivinger pr. 1000 innbyggere, etter kjønn og alder

Kilde: Statistisk sentralbyrå (1995a)

Disse opplysningene er hentet fra den offisiellepasientstatistikken som utgis av Statistisk sentralbyrå.

I figur 4.2 har vi splittet opp befolkningen i 18 alders-grupper, og vi har skilt mellom menn og kvinner. Foralle delgruppene har vi opplysninger om antall ut-skrivninger pr. 1000 medlemmer i gruppen.

Informasjonen gjengitt i figur 4.2 brukes når vi kon-struerer en indeks for utviklingen over tid i antallutskrivinger ved somatiske sykehus.

Forløpet av en indeks for antall utskrivinger kan gi ossopplysninger om antallet pasienter de somatiskeinstitusjonene må være forberedt på å motta ifremtiden. Antall pasienter vil i sin tur være enbestemmende faktor for personellbehovet. Ligning(4.5) til (4.7), med tilhørende symbolforklaringer, viserhvordan vi i praksis konstruerer indeksen for antallutskrivinger fra somatiske institusjoner.

tr, 500

cn 450-

400-

-'t3 350

- 300-

8 250 -

`å- 200 -

.En 150 -5▪ 100

50 -Tg

00 5-9 15- 25-

19 2935- 45- 55- 65- 75-39 49 59 69 79

Alder

E MennKvinner


Årsgjennomsnittet etter 1980 har vært på vel 6000(Statistisk sentralbyrå 1994).

Antall personer eldre enn 79 år var 167 000 i 1993.Fram til år 2000 må en regne med en økning på 13-20prosent. I 2030 kan denne aldersgruppen nå et omfangi størrelsesorden 240 000 til 360 000. Økningen i antalleldre har nær sammenheng med en betydelig reduk-sjon i dødeligheten. I fram-skrivingene er det forutsattat forventet levealder øker over framskrivingsperioden,slik at forventet levealder for menn blir på mellom 76og 82 år i 2050. Tilsvarende blir det forutsatt atforventet levealder for kvinner i 2050 ligger et stedmellom 81,5 og 87,5 år (Statistisk sentralbyrå 1994).

4.2. Indekser for demografi-komponenten ietterspørselen

Betydningen av den demografiske utviklingen foretterspørselen etter tjenester fra helsefaglig personellblir i HELSEMOD modellert ved hjelp av et sett medindekser. Med unntak for somatiske institusjoner, blirdet dannet én indeks for hvert av aktivitetsområdene iden offentlige helseomsorgen.11 I avsnittene nedenforser vi nærmere på hvordan de ulike indeksene erkonstruert, og viser utviklingen i indeksene overperioden 1994-2050.

4.2.1. Somatiske institusjonerVi har valgt å bruke den offisielle pasientstatistikkensom grunnlag når vi danner indekser for hvordandemografiske utviklingstrekk påvirker behovet forhelsepersonell i somatiske institusjoner. Pasient-statistikken er basert på data om pasienter utskrevet frasengeavdelingene på somatiske sykehus. Psykiatriskeavdelinger ved somatiske sykehus er holdt utenfor. Detsamme gjelder polikliniske avdelinger og dagpasienter.Pasienter bosatt i utlandet er heller ikke med. Disseutgjør omtrent fem promille av totaltallene. Vi skalfokusere på antall utskrivinger fra somatiske institu-sjoner12 og antall liggedager ved somatiske institu-sjoner.'

UtskrivingerEn indeks for antall utskrivinger fra somatiske insti-tusjoner konstrueres på bakgrunn av kjønns- ogaldersspesifikke opplysninger om antall utskrivninger.

li-Aktivitetsområdene er gjennomgått i kapittel 212Utskriving fra somatisk sykehusopphold (avsluttet sykehusopp-hold) er den statistiske enheten som er brukt i den offisiellepasientstatistikken. Personer som er utskrevet flere ganger i løpet avåret, er telt med for hver utskriving. Overføring til annen avdeling erslått sammen til sykehusopphold. Pasienter som er innlagt på ensykehusavdeling i året, men som ikke er utskrevet ved slutten avåret (overliggende pasienter), er ikke tatt med.13 •Liggedager gjelder de utskrevne pasientene. Antall liggedager foren pasient regnes ut ved utskrivinsdag minus innskrivingsdag. Våretall er fra Statistisk sentralbyrå (1995a). Liggedager i 1992 er regnetmed for pasienter som var overliggende fra året før, dvs. som bleinnlagt men ikke utskrevet i 1992.

(4.5) Utskriv, =8 • ixutskr„,,t + (1— 0)- ixutskrk,,

(4.6) ixutskr • =

18

(usksoma • • agr • )

a=1 j e {m,k}18

(usksoma • agr • )j,a j,a,to

a=1

18

(14SkSOMani,a • agro

(4.7) 0 = a=1 18 18

(USkSOMam,a • agr„,,a,,0)+I(usksomaka.agr0)

a=1 a=1

hvor:— Utskrivt er indeksen for antall utskrivinger fra

somatiske sykehus,

21

— H1- - - M1— - L1

1111111111111111le) ON N Ill 00C) C)0 0 OD c; ON N N N NI

11111111111111111111111o le) al N lrl COM m mo c) c. O o o c)N NI N N NI N N

1,7 -

1,6 -

1 ,5 -

1,4 -

1 ,3 -

1,2 -

1 ,1 -

1

0,9 -

0,8

cn

11111a— cf NNIC) 0 ONI N

111

Ol

1 1 111M

0 0C) C:)N N


Figur 4.3. Utvikling i indeksen utskriv, ved alternativene LI, Mlog HI for befolkningsframskrivingen

— 9 er andelen menn i totalindeksen,"— ixutskrj t er en delindeks for antall med kjønn j (m:

Menn, k: Kvinner) som blir utskrevet fra somatiskeinstitusjoner. Den dannes ved å dividere det totaleantall pasienter med kjønn j som vi beregnerskrives ut fra somatiske institusjoner i år t medtilsvarende tall fra basisåret to .

— agrj,a, t er antall innbyggere i Norge med kjønn j (m:menn, k: kvinner) i aldersgruppe a på tidspunkt t.Aldersinndelingen agr 1 agr2 , agr18 er identiskmed den som gjengis langs den horisontale aksen ifigur 4.2,

— usksornaj a er antallet pasienter pr. 1000 i alders-gruppe a med kjønn j som skrives ut fra somatiskeinstitusjoner.

I figur 4.3 gjengir vi utviklingen i indeksen for antallutskrivinger over årene 1994 til og med 2050.

Dersom vi antar at kjønns- og aldersspesifikt mønster iantall utskrivinger pr. 1000 holder seg konstant overperioden 1994-2050, så kan en økning på 0,1 i utskriv-indeksen tolkes som ti prosent økning i antallutskrivinger fra somatiske institusjoner i forhold tilsituasjonen i basisåret 1994. Figur 4.3 viser da at vi vedframskrivingsalternativ Ml får 8 prosent flereutskrivinger i 2010 enn i 1994, 19 prosent flereutskrivinger i 2020 og 28 prosent flere utskrivinger i2030. For framskrivingsalternativet Hl vil vi tilsvar-ende få 41 prosent flere utskrivinger i 2030 enn i basis-året, mens den tilsvarende vekst i antall utskrivingerfor alternativet L1 er 14 prosent.

Gjennomgående er det mennene som bidrar sterkest tilveksten i antall utskrivinger fra somatiske sykehus.Dette ser vi av utviklingen til de kjønnsspesifikkedelindeksene ixutskr,, t og ixutskrkt som totalindeksenutskrivt bygger på. For mellomalternativet M1 for

14 e har beregnet verdi lik 0,441. Det er med andre ord flere kvinnerenn menn som innlegges på norske somatiske institusjoner. Konkretrepresenterte kvinnelige pasienter 56 prosent av alle utskrivinger frasomatiske institusjoner i 1994 (Statistisk sentralbyrå 1995a).

befolkningsframskrivingen øker antall utskrevne mennmed 37 prosent i forhold til antallet utskrivinger i1994. Den tilsvarende økningen for kvinner er på 21prosent. Når vi vekter disse tallene sammen medvekten 0=0,441, får vi veksten på 28 prosent i total-indeksen som vi redegjorde for i foregående avsnitt.

Det forhold at den relative økningen i antallutskrivinger av menn fra somatiske institusjoner erhøyere enn den relative økningen i antallet utskrivingerav kvinnelige pasienter, bidrar til at kjønnsspesifikkebelastinger på de somatiske institusjonene synes åjevnes ut over tid. Dersom vi tillater vektingen av de todelindeksene ixutskr, t og ixutskrkt å variere over tidsom følge av at mennenes andel av det totale antallutskrivinger synes å øke, kan vi erstatte (4.7) ovenformed (4.8) i konstruksjonen av en indeks for antallutskrivinger:

(4.8)18

(usksomam ,a • agr„,,a , t )

e tt 18 18

(USkSOMa m,a • agr,n ,a,,)+I(usksoma k , a • agrk,a,, )

a=1 a=1

V t E [to , tsim.siuu

Over perioden 1994 -2030 vil 0, i (4.8) generelt væreøkende. Inntil videre beholder vi imidlertid utform-ingen av indeksen utskrivt gjengitt ved (4.5)-(4.7) iHELSEMOD. Nedenfor undersøker vi om tendensen tilutjevning av belastningen på somatiske institusjonerogså reflekteres i utviklingen av de kjønnsspesifikkedelindeksene for antall liggedager ved somatiskeinstitusjoner.

LiggedagerIndeksen for antall liggedager ved somatiske institu-sjoner blir konstruert på bakgrunn av kjønns- og alders-spesifikke opplysninger om liggedager som hentes fraden offisielle pasientstatistikken som utgis av Statistisksentralbyrå.

Av figur 4.2 og figur 4.4 ser vi at forbruket av sykehus-tjenester varierer sterkt etter alder. Både tallet påutskrivinger og antall liggedager pr. 1000 innbyggereer lavest for aldersgruppene 5-9 år og 10-14 år. Dealler eldste, 80 år og over, har nesten ni ganger såmange utskrivinger og vel 21ganger så mange ligge-dager pr. 1000 innbyggere som 10-14-åringene. Medunntak for spedbarn, øker antall liggedager pr.utskriving med økende alder, mens lengden på syke-husoppholdene er noenlunde likt for menn og kvinner.Dette mønsteret ved sykehusoppholdene går tydeligfram av figur 4.5.

a=1

22

5000

4500 -k,g; 4000

E 3500 -

° 3000 --h_ 2500

• 2000 --c,g; 1500 ---4 1000 -å

500 -

00

E MennKvinner

5-9 15- 25- 35- 45- 55- 65- 75-19 29 39 49 59 69 79

Alder


Figur 4.4. Antall liggedager pr. 1000 innbyggere, etter kjønn ogalder

Kilde: Statistisk sentralbyrå (1995a).

Figur 4. 5. Antall liggedager pr utskriving, etter kjønn og alder

0 1-4 5-9 10- 15- 20- 25- 30- 35- 40- 45- 50- 55- 60- 65- 70- 75- 80-14 19 24 29 34 39 44 49 54 59 64 69 74 79

Alder

Kilde: Statistisk sentralbyrå (1995a).

Figur 4.6. Indeks for antall liggedager ved somatiske institu-sjoner over perioden 1994-2050

1,8

1,7- -H1- - - M1

1,6 - - - L.11,5 - ...........1,4 -

1,3 - - •. • ....... -

• -1,2 -

1,1--

1

0,9 -

0,8 ▪ N 0 rn kr, c!) N kn co d N o m kr. cr, NI in coON a 0 0 0 0 N N NI rn fr) M fn •,1"Cf) 01 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0

- N N N N N N N N NI N N NI NI NI NI NI N

Da det er en klar sammenheng mellom alder og lengdepå sykehusoppholdene, er det formålstjenlig å danneen indeks for antall liggedager ved somatiske sykehus.

Indeksen for antall liggedager ved sykehusene blir etviktig supplement til indeksen for antall utskrivinger,og står ikke i noe direkte konkurranseforhold tilsistnevnte indeks. Vi konstruerer indeksen for antallliggedager, Liggedag, , på nøyaktig samme måte som vikonstruerte indeksen for antall utskrivinger frasomatiske institusjoner. Indeksen for antall liggedagerkan beskrives ved (4.5)-(4.7) når vi foretar passendeomdefineringer av variablene i disse ligningene. I figur4.6 har vi gjengitt beregnet forløp til indeksen forantall liggedager over perioden 1994 -2050.

Vi antar i det følgende at kjønns- og aldersspesifiktmønster i antall liggedager pr. 1000 innbyggere holderseg konstant over perioden 1994-2050. Da kan enøkning på 0,1 i liggedag-indeksen tolkes som ti prosentøkning i antall liggedager ved somatiske institusjoner iforhold til situasjonen i 1994. Ved framskrivings-alternativ Ml får vi da 10 prosent flere liggedager i2010 enn i 1994, 23 prosent flere liggedager i 2020 og37 prosent flere liggedager i 2030 enn i basisåret 1994.

For framskrivingsalternativet H1 vil vi få 49 prosentflere liggedager i 2030 enn i basisåret, mens den til-svarende vekst i antall liggedager for alternativet Li er22 prosent.

Gjennomgående er det mennene som bidrar sterkest tilveksten i antall liggedager ved somatiske institusjoner.Dette er det samme mønster som det vi fant for de tokjønns bidrag til veksten i antall utskrivinger frainstitusjonene.

For mellomalternativet M1 øker antall liggedager formenn med 46 prosent i 2030 sett i forhold til antallliggedager i 1994. Den tilsvarende økningen forkvinner er på 30 prosent. Når vi vekter disse tallenesammen med vekten el =0,435, får vi veksten på 37prosent i totalindeksen Liggedag, som vi redegjorde fori foregående avsnitt. Det forhold at den relativeøkningen i antall liggedager for menn fra somatiskeinstitusjoner er høyere enn den relative økningen iantallet utskrivinger av kvinnelige pasienter, bidrar tilat kjønnsspesifikke belastninger på de somatiskeinstitusjonene synes å jevnes ut over tid.

Kjønnsforskjeller i brukerintensitetVi har i det foregående sett at mennenes andel avbelastningen på de somatiske institusjonene synes åøke over tid. Vi vil nå belyse dette forhold noenærmere. Av de 627032 personene som i 1993 bleutskrevet fra somatiske institusjoner var 351005, eller

Rapporter 96/15

23

konstant over denne perioden. Også her legger vi tilgrunn mellomalternativet Ml for befolknings-utviklingen. Av figur 4.8 ser vi at vi må vente oss enjevn økning i liggedager ved somatiske institusjoner iårene som kommer. Figuren gjenspeiler også entendens til utjevning i den kjønnsspesifikkebelastningen, målt i antall liggedager.

Utjevningen i bruk av tjenestene fra de somatiskeinstitusjonene målt i antall utskrivinger eller antallliggedager må ses i lys av de endringer i populasjonensalderssammensetning som forventes å finne sted ettersom årene går.

4.2.2. Psykiatrisk behandlingI HELSEMOD blir behandling ved psykiatriskeinstitusjoner delt opp i barne- og ungdomspsykiatri ogvoksenpsykiatri. Det er laget en indeks for hvordan dendemografiske utviklingen påvirker hvert av disseaktivitetsområdene. Indeksene baseres på befolknings-framskrivingene og opplysninger om pasientenes kjønnog alder. Pasientopplysninger for de voksenpsykiatriskeinstitusjonene hentes fra SINTEF (1995). Vi har ikketilsvarende pasientopplysninger fra de barne- ogungdomspsykiatriske institusjonene. De manglendepasientopplysningene fra barne- og ungdoms-psykiatrien gjør at vi bruker totalt antall barn i alderen0-18 år som grunnlag for demografi-indeksen for dennedelen av helsevesenet.

Barne- og ungdomspsykiatriDen klart største befolkningsandelen som får behand-ling innen barne- og ungdomspsykiatrien, blir tilbudtpoliklinisk behandling. I 1993 fikk 176 personer pr.10 000 innbyggere under 18 år poliklinisk behandling.De tilsvarende tall for henholdsvis døgn- og dagbe-handling var henholdsvis 8,7 og 4,1. Totalt sett gabarne- og ungdomspsykiatrien et behandlingstilbud til1,9 prosent av befolkningen under 18 år i 1993.

Det er flere gutter enn jenter som behandles innenforbarne- og ungdomspsykiatrien. Likevel genererer

Figur 4.10. Indeks for antall personer yngre enn 18 år bosatt iNorge ved alternative framskrivinger av den norskebefolkningen

CY10 C) 00 0 0N N N

I I

111111111CT1 N in co

ON N N

IIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIrnD cr, in co

r.,1 N N fn m (T1 r'nCD 0 0 0 0 0 0 0 0

N N N N N N N N N N

0,6 I I I I

a,


Figur 4.7. Beregnet antall utskrivinger fra somatiske institusjonerover perioden 1980-2050

500000 --Kvinner

450000 - - - - Menn

400000 - - --------

5 •

350000 -

Tg300000 -

••

•250000 -

200000 11111111111111111111111+14-11111111111111111111111111111111111111111111cp d' 03 N le. 0 CO N UD 0":1' CO N les 0 CO00 00 CO 01 O0 0 0 N N N m ,to o a o cn cp cp c, 0 0 o 0 0 cp cp c, 0 cp N N N N N N N N N N N N N

Figur 4.8. Beregnet utvikling i antall liggedager for menn ogkvinner ved norske somatiske institusjoner i perioden1980-2050

3500000 -

3300000 -

3100000 -

2900000 -

2700000 -

2500000 -

2300000 -

2100000 -

1900000 -

1700000

1500000

-Kvinner- - - Menn

0 d' CO N lf3CO CO CO 01 ON 001 01 010101 0

d' 00 N VP 0 d' 00 ri 0 0 d' CO0 0 N N N rn rn0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0N N N N N N N N N N N N

56 prosent, kvinner.' I figur 4.7 har vi sett på hvordanutviklingen i antall utskrivinger blir i perioden fra 1980og frem til år 2050 når vi antar at det kjønns- ogaldersspesifikke utskrivingsmønsteret som vi observertei 1993 holder seg konstant over denne perioden. Fordette formålet har vi lagt til grunn mellomalternativetMl for befolkningsutviklingen. Figur 4.7 reflekterer detforhold at vi må vente oss flere pasienter ved våresomatiske institusjoner i årene som kommer, og at denrelative forskjellen i antall utskrivinger mellom kvinnerog menn synes å avta over perioden.

Kvinnelige pasienter sto for 2,43 millioner av totalt4,30 millioner registrerte liggedager ved somatiskeinstitusjoner i 1993. Dette tilsvarer omtrent 57 prosentav alle liggedagene registrert ved somatiskeinstitusjoner for dette året.

I figur 4.8 har vi sett på hvordan utviklingen i antallliggedager blir i perioden fra 1980 og fram til år 2050når vi antar at det kjønns- og aldersspesifikke ut-skrivingsmønsteret som vi observerte i 1993 holder seg

15 For kvinner gjaldt nær 1/5 av utskrivingene opphold i forbindelsemed fødsler og graviditet (Statistisk sentralbyrå 1995a)

24

I figur 4.12 gjengir vi utviklingsforløpet til indeksenPsykiatrt fra basisåret 1994 og til 2050 under alter-native forutsetninger angående de sentrale demo-grafiske endringsfaktorene fruktbarhet, dødelighet ognetto innvandring.


jentene like mange behandlingsdøgn som guttene på debarne- og ungdomspsykiatriske klinikkene. Sidenjentene og guttene belaster de psykiatriske klinikkenenokså likt, velger vi å se bort fra kjønnsdimensjonen ibarnas behov for psykiatrisk hjelp. Vi bruker det totaleantall individ yngre enn 18 år som grunnlag forindeksen som skal indikere hvordan utviklingen avbefolkningen vil endre behovet for tjenester fra barne-og ungdomspsykiatrien.

Av figur 4.10 ser vi at «kundegrunnlaget» for barne- ogungdomspsykiatrien så å si holder seg uendret vedalternativ Ml for befolkningsutviklingen fram mot år2050. Eventuell økning i personellbehovet innen dennedel av helsevesenet må derfor tilskrives andre forholdenn befolkningsutviklingen dersom den aktuellebefolkningsutviklingen skulle vise seg å falle sammenmed framskrivingsalternativ Ml. Ved det høye alter-nativet for befolkningsveksten vil vi ha ca. 25 prosentøkning i antall barn yngre enn 18 år i 2030 sammen-lignet med 1994. Tilsvarende synker barnetallet medomlag elleve prosent fra 1994 til 2030 ved det lavealternativet Ll for befolkningsutviklingen.

VoksenpsykiatriVed de voksenpsykiatriske institusjonene ble detregistrert ca. 2,2 millioner oppholdsdøgn i 1993. Av dettotale antall oppholdsdøgn tilskrives 44 prosent syke-husene, 41 prosent sykehjemmene, 12 prosent bleregistrert ved bo- og behandlingssentre og tre prosentble registrert ved andre typer døgninstitusjoner.

De psykiatriske sykehusene har en relativt ung pasient-populasjon. Pasienter med alder mellom 20 og 50 årsto i 1993 for 66 prosent av døgnoppholdene. Også vedde mindre institusjonene dekker pasientene et bredtaldersspekter, der pasienter under 50 år i 1993 sto for31 prosent av døgnoppholdene. Også ved syke-hjemmene finner vi et stort innslag av yngre pasienter.Her står pasienter under 60 år for 48 prosent av alledøgnopphold. En særlig ung pasientpopulasjon finner

Figur 4.11. Døgnpasienter ved psykiatriske sykehus pr. 1000innbyggere

vi ved de psykiatriske poliklinikkene. Her var 77 pro-sent av konsultasjonsseriene for pasienter yngre enn 50år i 1993 (SINTEF 1995).

Vi bruker antall døgnpasienter ved psykiatriske sykehuspr. 1000 innbyggere etter alder og kjønn som grunnlagfor en indeks. Denne indeksen er ment å fange opphvordan størrelsen på den norske befolkningen, denskjønns- og alderssammensetning påvirker behovet fortjenester fra voksenpsykiatrien.

(4.9) Psykiatrt = 0 1 . ixpsykm ,, + (1— 0 1 )• ixpsykk ,,

8

(agri,ai,t • PsYki,ai

ixpsyk j , t = 8(4.10)

al=1

j = k: kvinner , m: menn

(4.11)8

pSykm,ai • agrm ,ai ,toal=1

0 = 8 8

(pSyk, ,a i •agrm,aLto (PSYkk,a1g• a_rk,ai,t0 )al=1 al=1

hvor:— Psykiatrt er indeksen for befolkningsutviklingens

innvirkning på antallet individ som får— behandling ved psykiatriske institusjoner,— bcpsyk, er den kjønnsspesifikke analogien til

Psykiatrt j:kjønn,— agri, t,a, er antall personer med kjønn j i

aldersgruppen al' ,— psyka, er døgnopphold på psykiatriske sykehus pr.

1000 innbyggere, etter alder al og kjønn j— 01 er vekten til delindeksen for menn i totalindeksen

Psykiatrt 17

al=1

agri,ai,to • psyk

0- 18- 30-17 29 39

40- 50-49 59

År

60-69

70-79

80 16 De åtte aldersgruppene det opereres med, er lik dem som erangitt langs den horisontale aksen i figur 4.11

Kilde: SINTEF (1995). 17 el har verdien 0,48, altså veier delindeksen for menn ogdelindeksen for kvinner omtrent likt i totalindeksen Psykiatrt

25


Figur 4.12. Utviklingen til indeksen Psykiatr, over tidsrommet1994-2050 ved alt. L1, M1 og H1

0,9 -

0,8 111111111111111f111[411[11111111111111111111111111111111o m o en N Lr) CO d" N 0 ry) D O N Ln CO

01 0 0 0 0N N N ni rrl erlcn0 0 0 o o 0 o 0 o 0 o o 0 0 0 0 o

N N N N N N rV N N N N N N N N N N

Vi ser av figur 4.12 at ved samme mønster i innlegg-elsene ved psykiatriske sykehus i årene framover somdet mønsteret vi observerte i 1993, vil mellomalterna-tivet Ml gi oss 15 prosent flere pasienter ved depsykiatriske institusjonene i 2030 enn i 1994. Alter-nativ Hl gir oss 24 prosent flere pasienter og alternativLi gir oss 5 prosent flere pasienter ved psykiatriskesykehus i 2030 enn i 1994.

4.2.3. EldreomsorgEldreomsorgens tjenester består av aldersinstitusjoneneog den åpne omsorgen. Aldersinstitusjonene innbe-fatter sykehjemmene, aldershjemmene og de kombi-nerte hjemmene. Åpen eldreomsorg er en fellesbe-nevnelse for aldersboligene, det vil si serviceboligeneog trygdeboligene, og de hjemmebaserte tjenestene. Dehjemmebaserte tjenestene består hovedsakelig avhjemmehjelp og hjemmesykepleie. Ingen av eldreom-sorgens tjenester er øremerket for eldre, men kjenne-tegnes ved at eldre personer dominerer bruken av dissetjenestene.

I HELSEMOD skiller vi ut aldersinstitusjonene,aldersboligene og hjemmesykepleien som aktivitets-områder hvor det i særlig grad etterspørres tjenester

Figur 4.13. Brukerrater i ulike deler av eldreomsorgen pr.31.12.1992

E Aldersinstitusjoner

Aldersboliger

E Hjemmesykepleie

67-79

80-84

85-89

90+

Aldersgruppe

Kilde: Norsk gerontologisk institutt (Daatland 1994).

fra helsefaglig personell. For hver av disse delsektorenei eldreomsorgen danner vi en indeks som er ment åfange opp demografiske impulser til endring i etter-spørselen etter helsepersonell fra eldreomsorgen. Detre indeksene har lik struktur. Aldersspesifikke bruks-rater danner grunnlag for indeksene.

Vi vil nå illustrere hvordan indeksene foreldreomsorgen er dannet ved å bruke indeksen foraldersinstitusjoner som eksempel. De to andreindeksene dannes på tilsvarende måte.

(4.12) Syhj, = 0,5. XSYhJm,t + 0,5- ixsyhj k,t

(4.13) ixsyhj j,, =

4

I(geroinst a2 agra2,t)a2=14

geroinst a2 agra2,,0)a2=1

hvor:— Syhjt er indeksen for antall pasienter ved alders-

institusjoner på tidspunkt t,— ixsyhj er delindeksen for kjønn j på tidspunkt t,— geroinsta2 er prosentandelen av befolkningen i

aldersgruppe a2 som er pasienter ved institusjoner— for eldre,'— agrazt er antall personer bosatt i Norge med alder i

aldersgruppen a2 på tidspunkt t.

Av (4.12) går det fram at vi har vektet delindeksen formenn og delindeksen for kvinner likt når disse er slåttsammen til en totalindeks for hvordan demografiskeendringer slår ut i endret etterspørsel etter personell ieldreinstitusjonene. Dette har vi gjort fordi vi kunhadde aldersspesifikke brukerrater da indeksen bledannet. Det samme gjelder for brukerratene i de toandre aktivitetsområdene i eldreomsorgen. På sikt erdet ønskelig å bruke observerte brukerrater fordelt påkjønn og alder for å bestemme vektleggingen av dedemografiske delindeksene for menn og kvinner ieldreomsorgen.

I figur 4.14 gjengir vi forløpet til de tre indeksene foreldreomsorgen ved framskrivingsalternaliv Ml forbefolkningen.

I det følgende antar vi at brukerratene for de tretjenestene som skildres i figur 4.14 i fremtiden erkonstant og lik nivået i basisåret 1994. Av figur 4.14ser vi da at ved framskrivingsalternativ M1 for be-folkningen vil vi få omtrent 90 prosent flere pasienterved institusjoner for eldre i år 2030 enn tilfellet var i

18 De fire aldersgruppene er som angitt på horisontal akse i figur4.13.

50 -

45 -

40 -

35 -

30 -

25 -

20 -

15 -

10 -

5 -

26

1,2 -

1

0,8 11111111111111111111111111111111111111111111111111111111oo N LO 0 ,t 00 N lO 0 d' CO N CO 0

0101

0101

00

00 0 0

r-0

N0

ry0

m0

m0

m0 0 0

Ln0

N N N NI N N NI N N N NI N

6

prim lg i,a3 • agr ,a3,,a3=16

I prim lg i ,a3 • agri ,a3 , to

a3=1

(4.16) = , j E {m, k}


Figur 4.14 Utvikling til tre indekser for antall pasienter ieldreomsorgen over perioden 1994-2050 vedframskrivingsalternativ M1 for befolkningen

—Aldersinstitusjoner- - - Aldersboliger— — Hjemmesykepleie

1,6 -

1,4 -

For året 1994 har vi på tilsvarende måte beregnet atkvinner sto for 59,2 prosent av det totale antall besøkhos primærlege. Dette anslaget bruker vi når vi slårsammen delindeksen for menn og kvinner til en total-indeks for antall besøk hos primærlegen. Indeksen forantall besøk hos primærlege er konstruert på følgendemåte:

(4.15) primlege t = 0 2 .1g„,, t + (1— 0 2 ) • lg k ,t

2,8

2,6 -

2,4 -

2,2 -

2 -

1,8 -

1994. Antall individ som bor i aldersboliger øker medca. 70 prosent i forhold til basisåret, som er nokså likden økningen i antall mottakere av hjemmesykepleienvi kan vente oss ut fra befolkningsframskrivingen.

4.2.4. Leger i kommunehelsetjenestenEn indeks er konstruert for å fange opp demografi-komponenten i etterspørselen etter tjenester fra leger ikommunehelsetjenesten på grunnlag av informasjonom kjønns- og aldersspesifikke besøksrater hos primær-legene. Denne indeksen benyttes også for enkelte andretyper helsefaglig ansatte i kommune-helsetjenestensom ikke faller inn under fysioterapeut-tilbudet, eldre-omsorgen, tannhelsetjenesten eller skole- og helse-stasjonstjenesten.

I figur 4.15 gjengir vi en beregnet aldersfordeling påbesøkene hos primærlege i 1994 på grunnlag avbesøksrater fra helseundersøkelsen og framskrivings-alternativet Ml for den norske befolkningen. For drøythalvparten av besøkene hos primærlege blir alderen påden besøkende anslått å være 45 år eller høyere.

Figur 4.15 Beregnet aldersfordeling av det totale antall besøk hosprimærlege i 1994

0-6 år

(4.1 7)6

prim lg „,,a3 agr,„,a3 ,toa3=1

92 _ 6 6

prim lg m,a3 • agr.,a3 , to + prim lg k ,a3 • agrk,a3,toa3=1 a3=1

hvor:— primlege t er indeks for antall besøk hos primærlege,— er kjønnsspesifikke indekser for antall besøk hos

primærlege,— 02 er vekten som brukes når de kjønnsspesifikke

indeksene slås sammen til indeksen primlege t

— primlgi,a3 er kjønns- og aldersspesifikke tall for antallbesøk hos primærlege pr. 1000 i vedkommendegruppe,

— agri,a3,, er antall individ med kjønn j i aldersgruppea3 på tidspunkt t.

I figur 4.18 gjengir vi utviklingen i primleget overperioden 1994-2030.

4.2.5. Fysioterapeuter i kommunehelse-tjenesten

Indeksen for demografikomponenten i etterspørselenetter tjenester fra fysioterapeuter som har kommunalavtale, dannes på tilsvarende måte som indeksen forprimærlegene i kommunehelsetjenesten. Igjen bruker viopplysninger fra helseundersøkelsen som Statistisksentralbyrå gjennomførte i 1985. Ved å erstatte indeks-navnet primlege t med fysioter, i (4.15) og primlgi,a3 medprimfti,a3 i ligning (4.16) og (4.17) kan ligningene(4.15)-(4.17) illustrere hvordan indeksen for tjenesterfra fysioterapeuter er dannet.

I figur 4.16 gjengir vi en beregnet aldersfordeling påbesøkene hos fysioterapeuter på grunnlag av besøkstallfra helseundersøkelsen og framskrivingsalternativet Mlfor den norske befolkningen. Når vi sammenholderfigurene 4.15 og 4.16, ser vi at individene som går til

27

67 - 0-6 år16704 40-6

1 % n,70 16-24 år

9 7 %

8% 7%

25-44 år29 %

45-66 år24 %


Figur 4.16 Beregnet aldersfordeling av totalt antall besøk hosfysioterapeut i 1994

Figur 4.17 Beregnet aldersfordeling for det totale antall besøkhos tannlege i 1994

fysioterapeut gjennomgående er eldre enn dem somoppsøker primærlegen. Av figur 4.16 ser vi at vi anslårat hele 60 prosent av pasientene som behandles avfysioterapeut er eldre enn 44 år. Det tilsvarende tall forbesøk hos primærlege var 51 prosent. Det er forholds-vis få unge som går til fysioterapeut. Kun tolv prosentav pasientene ble beregnet til å være yngre enn 25 år i1994. Det tilsvarende beregnete tall for primærlegeneer 24 prosent.

Vi har beregnet at kvinner stod for 60 prosent av dettotale antall besøk hos fysioterapeut i 1994. Detteanslaget bruker vi for å vekte de kjønnsspesifikkeindeksene når disse slås sammen til en totalindeks forbefolkningen.

I figur 4.18 gjengir vi utviklingen i fysiotert overperioden 1994-2030.

4.2.6. TannhelsetjenestenVi bruker samme indeks for å anslå demografiensinnvirkning på etterspørselen etter tjenester fra tann-leger og tannpleiere. Indeksen dannes med det sammeinformasjonsgrunnlaget som det vi brukte til å lageindekser for legene og fysioterapeutene i kommune-helsetjenesten. Således kan vi bruke ligningene (4.15)-(4.17) til å illustrere hvordan indeksen for tjenester fratannleger og tannpleiere er dannet. Dette gjør vi ved åerstatte indeksnavnet prirnleget med tannleget i (4.15)og primlgi,a3med primt/i,a3 i ligning (4.16) og (4.17).

I figur 4.17 gjengir vi en beregnet aldersfordeling påbesøkene hos tannleger på grunnlag av besøkstall frahelseundersøkelsen og framskrivingsaltemativet Ml forden norske befolkningen. Når vi sammenholder figur-ene 4.15 og 4.16 med figur 4.17, ser vi at individenesom går til tannlege gjennomgående er yngre enn demsom oppsøker primærlege og fysioterapeut.

Vi har beregnet at kvinner stod for 52 prosent av dettotale antall besøk hos tannlege i 1994.

Figur 4.18 Utvikling i indeksene for leger og fysioterapeuter. iprimærhelsetjenesten samt indeks for tannhelse-tjenesten over perioden 1994-2030 ved alternativ M1for befolkningsutviklingen

•

rr,••••

UD00 0 N ,r ko co o ko 00 o r D 00 ocy, cr, o o 0 0 o N N N N N MCrl CT1 C> 0 0 CD 0 0 0 (=> 0 0 0 0 0 0 0

N N N N N N N N N N N N N N N N

I figur 4.18 viser vi forløpet til indeksene for leger ogfysioterapeuter i primærhelsetjenesten samt indeksenfor tannhelsetjenesten i samme diagram. For alle de treindeksene har vi bruk framskrivingsalternativet Ml forbefolkningsutviklingen.

Dersom vi antar at kjønns- og aldersspesifikt mønster iantall besøk hos lege, tannlege og fysioterapeut erkonstant over perioden 1994-2030, kan en økning på0,1 i en indeks tolkes som ti prosent økning i antallbesøk for den helsepersonellgruppen som indeksenomhandler. Ved framskrivingsalternativ Ml får vi da 9prosent flere besøk hos primærlegene og tannlegene i2010 enn tilfellet var i 1994. Tilsvarende øker antallbesøk hos fysioterapeut med 13 prosent i dettetidsrommet. I år 2020 får vi henholdsvis 16, 11 og 20prosent flere besøk hos leger, tannleger og fysio-terapeuter enn hva som ble anslått for 1994. Ti årsenene, i 2030, er økningen på 22, 14 og 23 prosent iforhold til beregnet antall besøk i 1994 for henholdsvisleger, tannleger og fysioterapeuter.

1,25

— Primlege

1,2 - - - Fysioter— -Tannlege

1,15

1,1••

. •

1,05 ,

1

28

Rapporter 96/15


4.2.7. Skole- og helsestasjonstjenestenIndeksen for aktiviteten i skole- og helsestasjons-tjenesten dannes på grunnlag av antall individ yngreenn 18 år. Det lages ikke delindeks for gutter og jenter,og det skilles heller ikke mellom ulike aldersgrupperfor barna. Indeksen for virkningen av befolkningsutvik-lingen på etterspørselen etter personell i skole- oghelsestasjonstjenesten er med andre ord identisk medden indeksen vi bruker for å måle hvordan utviklingen idemografiske forhold slår ut i etterspørselen ettertjenester fra barne- og ungdomspsykiatrien. Detteimpliserer at indeksene gjengitt i figur 4.10 ogsågjelder for skole- og helsestasjonstjenesten.

4.2.8. JordmortjenestenHvert av framskrivingsalternativene Ll, Ml og Hibygger på antakelser om fertilitetsmønsteret overframskrivingsperioden. Som grunnlag for demografi-indeksen i etterspørselen etter tjenester fra jordmødre,brukes antallet levendefødte jenter og gutter fra detframskrivingsalternativet som velges. Indeksennormeres slik at den har verdien 1 i basisåret.

4.2.9. Tjenester fra sosialsektorenSosialsektoren er inkludert i HELSEMOD fordi vi skal sinoe om den fremtidige sysselsettingssituasjonen forsosionomer og barnevernspedagoger. Disse topersonellgruppene jobber hovedsakelig innensosialsektoren, men er også representert ihelsesektoren.

Videre sysselsetter sosialsektoren en del personell medhelsefaglig utdanning, slik at vi også oppnår en bedremodellering av disse gruppene ved å inkludere sosial-sektoren i modellen.

Den årlige sosialstatistikken fra Statistisk sentralbyråhar opplysninger om årsverksforbruk for fire uliketjenester i sosialsektoren. I HELSEMOD har vi valgt åslå sammen barnevernstjenesten og tjenestene som ytesi forbindelse med barnevernsinstitusjonene, slik at vi imodellen opererer med tre aktivitetsområder i sosial-sektoren. For disse tre aktivitetsområdene har vi idenne første versjonen av modellen valgt enkle ut-forminger av demografi-indeksene. Indeksene forbarnevernet reflekterer utviklingen i totalt antall barn ialderen 0-17 år under de ulike framskrivingsalternativ-ene for befolkningen, og er således identisk med deindeksene vi dannet for barnepsykiatrien. For de toandre aktivitetsområdene innen sosialsektoren iHELSEMOD, representert ved den økonomiske sosial-hjelpen og institusjonene for rusmisbrukere, har vivalgt å basere demografiindeksen på utviklingen i dettotale folketallet. Vi legger med andre ord til grunn atmedlemmene i de ulike aldersgruppene i befolkningener like hyppige brukere av disse tjenestene.

4.2.10. Demografiens innvirkning på etter-spørselen efter tjenester fra «sektor 2»

Anslaget på utviklingen i totalt folketall i Norge fra denoffisielle befolkningsframskrivingen benyttes somgrunnlag for indeksen som lages for å anslå demo-grafiens innvirkning på etterspørselen etter tjenesterfra «sektor 2». Figur 4.1 viser utviklingen i totalt folke-tall ved alternativene Ll, Ml og Hl. Indeksen fordemografikomponenten i etterspørselen etter tjenesterfra helsepersonell i Sektor 2 er normert slik at den harverdien 1 i basisåret 1994.

4.3. Inntektskomponenten i etterspørselenI forrige avsnitt så vi hvordan demografiske endringerpåvirker antall «kunder» som personellet i helse- ogsosialsektoren må betjene. Vi skal i dette avsnittet visehvordan vi har tenkt at økning i realdisponible inn-tekter for samfunnet kan resultere i økt etterspørseletter helse- og sosialpersonell for et gitt sykdomsbildeog -omfang. I det første underavsnittet ser vi konkretpå modelleringen av inntektskomponenten i etter-spørselen. Deretter gir vi i 4.2.2 en tolkning av denneinntektskomponenten, mens vi i delavsnitt 4.2.3problematiserer det inntektsmålet vi har valgt.

4.3.1. Modellering av inntektskomponenten ietterspørselen

For å anslå framtidig etterspørsel etter tjenester fraulike typer helsepersonell, må vi si noe om hvordanendringer i samfunnets inntekter slår ut i konsum-atferden. For å rendyrke inntektseffekten i etterspør-selen holder vi nå befolkningens størrelse og sammen-setning konstant. For vårt formål er det av spesiellinteresse å forestille seg hvordan økte inntekter isamfunnet virker på etterspørselen etter tjenester frahelse- og sosialsektoren. Siden HELSEMOD er av-grenset til å belyse utviklingstrekk i forbindelse medarbeidsmarkedet for helse- og sosialpersonell på lands-basis, har vi valgt bruttonasjonalproduktet pr. innbygg-er som inntektsmål. Konkret bruker vi en framskrivingav reelt bruttonasjonalprodukt fra MODAG til åberegne den økonomiske veksten. Vekstraten for BNPjusteres med veksten i totalbefolkningen ved alterna-tivet Ml for utviklingen i befolkningen, slik at vi får enindeks for veksten i reelt bruttonasjonalprodukt pr.innbygger over framskrivingsperioden.

Neste skritt er å anslå hvordan reell vekst i BNP pr.innbygger påvirker etterspørselen etter tjenester fra de15 aktivitetsområdene. Det holder å se på hvordaninntektskomponenten er konstruert for ett av disse.Dette skyldes at vi har valgt lik struktur i modellering-en av inntektskomponenten for alle aktivitetsområdenei denne første versjonen av HELSEMOD. Som eksempelviser vi hvordan inntektskomponenten i etterspørselenetter tjenester fra somatiske institusjoner er modellert.Denne inntektskomponenten har fått variabelnavnetpriosoma t og inngår i ligningene (4.4a) og (4.4b)

29

(4.18)

a rpriosomat = i+ ylt

(ALI» 1-1, )

t= tid(y1t)

t > to


ovenfor. I ligningene (4.18)-(4.20) viser vi hvordandenne indeksen er konstruert:

inntektsindeksen som en produktsum. Av (4.18) ser vividere at inntektsveksten pr. innbygger hvert år blirmultiplisert med d(Akt / Lt) / d(y1) som er en

elastisitet som angir relativ økning i antall årsverk ut-ført ved somatiske institusjoner som følge av en relativøkning i reell inntekt pr. innbygger på én prosent.Ligning (4.20) viser at indeksen er normert slik at dener lik 1,0 i basisåret to.

Ayt Atotmt Yr—Yr-i totmt_i

(4.19)totm , —totm t_i

totmt_i

(4.20) priosomato = 1,0

hvor:— priosomat er den beregnede veksten i antall årsverk

ved somatiske sykehus fra basisåret to til år t somfølge av vekst i reelt bruttonasjonalprodukt pr.capita og antakelser om hvordan denne vekstenpåvirker samfunnets etterspørsel etter tjenester frade somatiske institusjonene,

— y, er bruttonasjonalproduktet målt i faste priser,— totm, er totalt antall individ på tidspunkt t ved

framskrivingsalternativ Ml for befolkningen,— yl t er vekst i reelt bruttonasjonalprodukt pr.

innbygger fra år t-1 til år t,— L1,, er antall årsverk utført ved somatiske

institusjoner i år t.

Vi ser av (4.19) at den årlige veksten i reelle inntekterpr. innbygger, yl„ beregnes ved at vi hvert år trekkerprosentvis befolkningsvekst fra den reelle BNP-veksten.Hvis eksempelvis BNP i år 2005 forutsettes å øke medto prosent mens befolkningsveksten forutsettes lik 0,5prosent i 2005, vil reell inntekt pr. innbygger øke med1,5 prosent. Uttrykket i (4.18) viser at vi har konstruert

Figur 4.19. ~kling i indeksen priosomat over framskrivingsperioden

Ar

I figur 4.19 har vi gjengitt utviklingen i priosomat underforutsetning om at inntektselastisiteten i samfunnetsetterspørsel etter tjenester fra somatiske institusjonerer lik &i. I framskrivingen av etterspørselen etter deulike yrkesgruppene som er gjengitt i kapittel 7, har visatt verdien på «inntektselastisiteten», representert vedd(3.4,, I Lt)I d(y1t) i (4.18) lik 1,0 for alle de 13 øvrige

aktivitetsområdene i helse- og sosialsektoren, mens dentilsvarende inntektselastisiteten for sektor 2 er satt liknull. Utviklingen til priosomat vil med andre ord væreidentisk lik utviklingen i inntektsindeksen for de 13andre aktivitetsområdene i helse- og sosialsektorenunder denne kjøringen av HELSEMOD.

Av figur 4.19 ser vi at forutsetningene om denøkonomiske veksten fra MODAG samt den valgteinntektselastisiteten på 1,0 i etterspørselen, slår ut i enbetydelig økning i antall årsverk ved de somatiskeinstitusjonene over framskrivingsperioden. Ut fra forut-setningene vil inntektsøkningen isolert sett føre til atårsverksetterspørselen øker med 11 prosent i år 2000,20 prosent i år 2010, 33 prosent i år 2020 og 44 pro-sent i år 2030 i forhold til den registrerte årsverksinn-satsen i basisåret 1994. Ved å sammenligne veksten ietterspørselen som skyldes inntektsøkningen medveksten i etterspørselen som skyldes demografiskeendringer, ser vi at den økonomiske veksten bidrarsterkere til etterspørselen enn den beregnede veksten iantall pasienter ved gitt sykdomsbilde og -omfang.Eksempelvis ser vi av figur 4.3 at antall utskrivinger i år2030 øker med 28 prosent fra basisåret. Tilsvarendeviser figur 4.5 at antall liggedager øker med 37 pro-sent. Begge disse anslagene for vekst i antall pasienterer lavere enn den veksten i årsverksetterspørselen somfølger av en inntektselastisitet på 1,0.

4.3.2. Tolkning av inntektskomponentenDet virker ikke urimelig å anta at noe av den økte inn-tekten pr. innbygger i et samfunn vil gå med til øktinnsats for å behandle sykdommer og skavanker slik atlivskvalitet og forventet levealder øker for enkelt-individet. Dette er &i av grunnene til at vi antar at eninntektsøkningen pr. innbygger vil slå ut i høyere etter-spørsel etter ulike helsetjenester. Dette kan væretjenester som allerede idag blir produsert i et visst om-fang, og hvor brukerintensiteten øker eller kvalitetenpå tjenesten øker som følge av høyere inntektsnivå.Men deler av den økte etterspørselen kan være resultatav at den økonomiske veksten også foregår innen

ylt =

t > to

30

Rapporter 96/15


medisinfaget ved at nye «helse-produkt» utvikles og blirgjort tilgjengelig for potensielle brukere. Således blirdet et spørsmål om tolkning hvorvidt vi får økt etter-spørsel grunnet en ren inntektseffekt eller om vi får øktetterspørsel fordi den økte inntekten reflekterer enteknologisk utvikling som også gjør seg gjeldende innenhelsesektoren. Slik HELSEMOD nå er modellert, kan vibetrakte det vi kaller inntektseffekten i etterspørselensom en bruttokomponent som inneholder både en reninntektseffekt i etterspørselen etter den enkelte tjenesteog det forhold at nettoeffekten av teknologisk fram-gang innen helsesektoren antakelig medfører øktpersonellbehov.

En påstand om at nettoeffekten av den teknologiskeutviklingen i helsesektoren er økt personellbehov kanbygge på en antakelse om at sysselsettingseffekten avarbeidssparende teknologiske endringene ikkedominerer over sysselsettingseffektene fra teknologiskeendringer som ikke er arbeidskraft-besparende. Vitenker her blant annet på utvikling av nye tilbud innenhelsevesenet ettersom nye behandlingsteknikker etterhvert blir utviklet og inkludert i den medisinske tekno-logien. Blant de teknologiske endringene som kantenkes ikke å være arbeidssparende hører også en delbedrete behandlingsrutiner på områder hvor det iutgangspunktet eksisterer behandlingstilbud, men hvorny teknologi i større grad enn den gamle oppfyllerdefinerte suksesskriterier for medisinsk omsorg.

4.3.3. Problem i tilknytning til brutto-nasjonalproduktet som mål på inntekt

I et arbeid av Aslaksen og Koren (1995) belyses densamfunnsøkonomiske betydningen av husholdsarbeidetnår det gjelder omfang og fordeling. Forfatterne argu-menterer for at dagens mål for økonomisk aktivitet giret ufullstendig bilde av verdiene som skapes i sam-funnet. For eksempel omfatter nasjonalregnskapet kunvarer og tjenester som omsettes eller kan omsettes imarkedet, og tradisjonelle nasjonalregnskapstall vildermed ikke fange opp at vekst i sysselsetting og pro-duksjon kan ha en motpost i reduksjon av det ubetaltearbeidet i hjemmene. Dette forhold reiser blant annetspørsmålet om den økonomiske veksten har vært såstor som tradisjonell statistikk viser, eller om denneobserverte veksten delvis er fiktiv. År for år er detregnet med «ny» produksjon av tjenester og varer somer kommet til i markedet uten at det samtidig erkorrigert for at en del av økningen gjenspeiler at delerav produksjonen bare er flyttet fra ubetalt til betaltvirksomhet.

Det foreligger anslag for verdien av husholdnings-arbeidet på grunnlag av alle de tre tidsnyttingsunder-søkelsene som er gjennomført i perioden fra 1972 til1990. Verdiskapningen i husholdsarbeidet er anslåttved å gange opp antall timer brukt til ubetalt arbeidmed en lønnssats for husmorvikarer. Tabell 4.2 viserhovedresultatene fra disse beregningene:

Tabell 4.2 Verdiskapingen ved ubetalt arbeid i husholdningeneberegnet ved husmorvikarlønn

1972 1981 1990Milliarder kronerAlle 52,0 134,1 248,2

Kvinner 39,9 93,3 163,5Menn 12,1 40,8 84,6

I prosent av BNPAlle 53 41 38

Kvinner 41 28 25Menn 12 12 13

Kilde: Aslaksen og Koren (1995).

Av tabell 4.2 ser vi at verdien av det ubetalte arbeidet ihusholdningene ble beregnet til ca. 40 prosent avbruttonasjonalproduktet i 1990. Vi ser videre at denneandelen har sunket betydelig i løpet av de 18 årenesom er gått mellom første og siste beregning. Kvinnenebidrar sterkest til den ulønnede produksjonen, men viser en markert nedgang i kvinnenes hjemmeproduksjonsom andel av BNP. Den tilsvarende andelen av ulønnetproduksjonen av BNP for menn holder seg uendret på12-13 prosent over den perioden vi har data for.

Den markerte nedgangen i kvinnenes ulønnede arbeidmå ses i lys av de store endringer i norsk arbeidsliv desiste 25 år ved at mellom 300 000 og 400 000 kvinnerhar gått ut i lønnet arbeid (Aslaksen og Koren (1995)).En stor del av disse kvinnene har gått ut i lønnet arbeidi tjenesteytende næringer, særlig i offentlig sektor.Mange gjør ifølge Aslaksen og Koren det sammearbeidet som de før gjorde hjemme: De passer barn,underviser, vasker gamle, steller syke og serverer mat.Videre er store deler av produksjonen av mat og klærblitt industrialisert. Aslaksen og Koren peker på at vimå ta hensyn til at vi ved utbyggingen av offentligeomsorgstilbud samtidig tapper det omsorgspotensialetsom finnes i husholdningene.

Offentlige helsetjenester har ekspandert raskt siden1962 med en gjennomsnittlig årlig vekst i antall syssel-satte på 6,1 prosent og en gjennomsnittlig vekst i time-verkene på 4,6 prosent. I 1991 sysselsatte offentlighelsesektor 261 000 personer.

Kommunal tjenesteyting har økt antall sysselsatte fra107 000 i 1962 (Holtsmark 1994) til omtrent 476 000 i1994 (Statistisk sentralbyrå 1995b). Sysselsettings-veksten har vært sterkest i produksjon av kommunalehelsetjenester, men det har også vært en sterk vekst ikommunalt omsorgs- og velferdsarbeid og i den kom-munale undervisnings- og forskningsvirksomheten.Utviklingen i tjenesteproduksjonen er tema i Langørgen(1994) og Holtsmark (1994).

4.4. HELSEMOD sett i forhold til MAKKOMakromodellen MAKKO utviklet ved Statistisksentralbyrå (Langørgen 1994) har visse paralleller tilHELSEMOD. MAKKO kan brukes til å framskrive syssel-settingen i ulike tjenesteytende aktivitetsområder i

31


Rapporter 96/15

kommunesektoren. Nedenfor ser vi på likheter og ulik-heter mellom MAKKO og HELSEMOD.

4.4.1. Generelt om MAKKODen totale tjenesteproduksjon modelleres som en funk-sjon av standarder og dekningsgrader i de ulike kom-munale og fylkeskommunale aktivitetsområdene, samtstørrelse og aldersfordeling til den norske befolk-ningen:

(4.21) Li = Si Ci FMi

hvor:— L3 utførte timeverk i aktivitetsområde j,—si er standarden i aktivitetsområde j,— C. er dekningsgraden i sektor j,— FM. er populasjonen som tjenestene i sektor j retter

seg mot, for eksempel folkemengden i enbestemtaldersgruppe.

En dekningsgrad er i denne sammenhengen antallmottakere av en tjeneste i forhold til antall personer ibefolkningen som tjenesten retter seg mot. Som eksem-pel på dekningsgrader kan nevnes andelen barn ibarnehager eller andelen eldre på eldreinstitusjoner.En dekningsgrad øker dersom prosentvis økning i antallklienter er større enn prosentvis økning i befolkningensom tjenesten retter seg mot.

Standarden til en tjeneste defineres som ressursbrukenpr. klient, mottaker eller behandling. Standarden måltsom antall timeverk pr. klient kan tolkes som et uttrykkfor kvaliteten på en velferdstjeneste. Tolkningen avstandarder som mål på kvalitet må bygge på en forut-setning om at arbeidsproduktiviteten er tilnærmetkonstant. I simuleringene av MAKKO, dokumentert iLangørgen (1994), blir standard, dekningsgrad ogbefolkningsmengde behandlet som eksogene størrelser.

I motsetning til HELSEMOD, inneholder ikke MAKKOen tilbudsside. I MAKKO ser en kun på utviklingen isamlet etterspørsel etter tjenester fra kommuner ogfylkeskommuner. Videre behandles arbeidskraften iMAKKO som en homogen innsatsfaktor i tjenestepro-duksjonen. Det skilles med andre ord ikke mellom uliketyper arbeidskraft. Modellen er avgrenset til å ana-lysere utviklingen i total etterspørsel etter timeverk idet enkelte aktivitetsområde i kommunesektoren, ogskiller eksempelvis ikke mellom timeverksetterspørseletter leger og timeverksetterspørsel etter barnehage-assistenter.

I MAKKO deles kommunesektoren inn i følgende 7aktivitetsområder:

(i) Barnehager og fritidshjem(ii) Grunnskoler(iii) Videregående skoler(iv) Somatiske spesialisttjenester

(v) Psykisk helsevern(vi) Pleie og omsorg for eldre og funksjonshemmete(vii) Øvrige aktivitetsområder i kommunesektoren

Nedenfor undersøker vi nærmere hvordan aktivitets-områdene ( iv ), ( v ) og ( vi ) er modellert i MAKKO,og sammenholder denne modelleringen med utform-ingen av de korresponderende aktivitetsområdene iHELSEMOD.

4.4.2. Modellering av somatiske spesialist-tjenester i MAKKO

I MAKKO modelleres den kommunale og fylkes-kommunale etterspørselen etter tjenester fra personellansatt i aktivitetsområdet somatiske spesialisttjenester.Dette aktivitetsområdet inkluderer de somatiskeinstitusjonene samt poliklinisk virksomhet. Somatiskeinstitusjoner og andre virksomheter som eies av statener ekskludert. Timeverksetterspørselen fra desomatiske institusjonene er i MAKKO modellert ved(4.22):

7

(4.22) L4,t= a t(1+ • I(UTR" . FM '4)a4=1

hvor:— L4,, er utførte timeverk i sektoren for kommunale

somatiske spesialisttjenester i år t,— at er en korreksjonsfaktor for eksogent gitt utvikling

i ulike omregningsfaktorer,— y måler den relative vektleggingen av polikliniske

konsultasjoner i produktmålet,— PKI måler antall polikliniske konsultasjoner pr.

behandlet døgnpasient,— S, t måler den eksogent gitte standarden i somatisk

sektor med timeverk pr. behandetdøgnpasientekvivalent som måleenhet,

— UTR" er utskrivingsraten fra somatiske sykehus foraldersgruppe a4, det vil si andelen utskrivninger avbefolkningen i vedkommende aldersgruppe,

— FMt a4 antall individ i aldersgruppe a4 ibefolkningen. Det opereres med følgende sjualderskrupper for de somatiske institusjonene: 0-19år, 20-34 år, 35-44 år, 45-54 år, 55-64 år, 65-74 årog gruppen som består av de som er eldre enn 74år.

Av (4.22) ser vi at MAKKO i motsetning til HELSEMODikke tar hensyn til kjønnsforskjeller i bruk at tjenestersom ytes av personell ansatt i somatisk spesialist-helsetjeneste. Grovt sett kan vi si at summetegnsut-trykket i (4.22) svarer til demografi-indeksen utskrivt i(4.4b) og som er forklart ved hjelp av (4.5)-(4.7).Videre svarer S4,t til priosomat i (4.4a) og (4.4b) og somforklares i tilknytning til ligningene (4.18)-(4.20 ).Således vil vekst i priosomat i HELSEMOD kunne tolkessom økning i standarden for somatiske spesialist-tjenester i MAKKO. Eksempelvis vil en ti prosent økning

32

Rapporter 96/15


i priosoma t i HELSEMOD tilnærmingsvis bety at antalltimeverk pr. pasient i den somatiske spesialist-tjenestenøker med 10 prosent. Utviklingen i priosoma t er endo-gent bestemt i HELSEMOD, mens utviklingen istandarden for de ulike aktivitetsområder i kommune-sektoren blir eksogent bestemt i MAKKO. Videre ser viav (4.22) at dekningsgraden implisitt antas å værekonstant for de somatiske spesialisttjenestene iMAKKO. Alternativt kan vi omdefinere S4

'

t i (4.22) slikat denne variabelen kan tolkes som brutto effekten avøkt brukshyppighet og økt timeverksinnsats pr. bruker,det vil si at S,, t tolkes som en bruttovariabel somrommer endringer i dekningsgrad og standard innenden kommunale somatiske spesialisthelsetjenesten. Veden slik tolkning av S4, t faller denne variabelen veldignær de utviklingstrekk som priosoma t er ment å fangeopp. Eksempelvis vil en økning i S4,t eller i priosomat påti prosent over en viss periode kunne tolkes somveksten i produktet av relativ økning i standard ogdekningsgrad for den somatiske spesialisttjenesten.

4.4.3. Modellering av psykisk helsevern iMAKKO

I MAKKO er klientene i psykisk helsevern hverkenfordelt på alder eller kjønn, og MAKKO opererer derformed en svært enkel sammenheng for sysselsettingen idenne sektoren. Denne sammenhengen er gjengitt iligning (4.23) nedenfor:

(4.23) L5 ,t = PSC5,t FMt

hvor:— Ls, r er utførte timeverk i psykisk helsevern i år t,— PSC,, t er timeverk i psykisk helsevern pr. person i

befolkningen,— FMt er totalt antall individ i den norske

befolkningen i år t.

Vi har tidligere sett hvordan vi i HELSEMOD splitterpsykisk helsevern opp i psykiatriske institusjoner forbarn og psykiatriske institusjoner for voksne. Forbarnepsykiatrien bruker vi totalt antall individ i alderen0 - 18 år som grunnlag for en demografi-indeks, mens vifor voksenpsykiatrien splitter opp klientellet i kjønn ogalder. Vi kan derfor si at vi har modellert brukerne avdet psykiatriske helsevernet mer nyansert i HELSEMODenn tilfellet er i MAKKO.

Det faller rimelig å tolke variabelen PSC5, t i (4.23) somen bruttostørrelse som er ment å fange opp endringer istandard og dekningsgrad for det psykiske helsevernet.Variabelen PSC,, t , tolket som en bruttoeffekt av disseto kjennetegnene ved det psykiske helsevernet, fallertett opp mot tolkningen av den korresponderendeindeksen for inntektseffekten i etterspørselen ettertjenester fra henholdsvis barnepsykiatrien ogvoksenpsykiatrien i HELSEMOD.

4.4.4. Modellering av sektoren for pleie ogomsorg i kommunene

I MAKKO fordeles timeverkstallene for pleie og omsorgpå hjemmetjenester og institusjonsbaserte tjenesteretter vekter basert på årsverkstall fra klientstatistikken.Dette gir sammenhengen:

(4.24) L6 = L6 + L161

I (4.24) er L6 utførte timeverk i pleie og omsorg. L6 ervidere summen av timeverkene i institusjonene foreldre og funksjonshemmete (toppskrift I) og time-verkene i de hjemmebaserte tjenestene (toppskrift H).For hver av disse delområdene regnes timeverks-etterspørselen ut på følgende måte:

(4.25)(c i 3 O -66 F•M 0-66år ri i,67-79 67-79år

Li6 = S6 6 6

r6,80-89 Fm 80-89 år r. i6,90- Fm 90år

Notasjonen i (4.25) er den samme som i ligningene(4.21)-(4.24), og (4.25) bør kunne tolkes på dettegrunnlaget.

Vi ser at for aktivitetsområdet pleie og omsorg erdekningsgrad og standard eksplisitt modellert iMAKKO. Vi har tidligere sett at dette ikke var tilfelle forsomatikken og psykiatrien. I HELSEMOD kan inntekts-komponenten i etterspørselen etter tjenester frapersonell ansatt i pleie og omsorg tolkes som en formfor bruttokomponent som rommer effekter både fraendret dekningsgrad og endret standard for dissetjenestene.

, i E {I, H}

33


Rapporter 96/15

5. Datagrunnlaget

Nedenfor gis en oversikt over informasjonssettet tilgrunn for HELSEMOD. Opplysninger om helsesektorenhentes fra flere kilder. I det store og hele bruker viimidlertid data som er innhentet og bearbeidet avStatistisk sentralbyrå. Mesteparten av den informasjonsom benyttes, er primært samlet inn for andre formålenn til bruk i HELSEMOD. I praksis bidrar dette til at vimå utforme modellen slik at den passer til de tilgjenge-lige data. Ved en rikere tilgang på informasjon, kunneen i større grad latt modellhensyn være avgjørende forhvilke typer data som ble benyttet i HELSEMOD.

5.1. Beholdningstall for helsepersonelletSSBs register over befolkningens høyeste utdanning,BHU-registeret (Vassenden 1993), dannet grunnlag forde bestandstall man opererte med i den opprinneligeregneark-modellen for helsepersonell som SSB mottokhøsten 1994. Det er til dels betydelige avvik mellomdette registeret og Helsepersonellregisteret som Statenshelsetilsyn har opprettet. Helsetilsynet bruker registeretblant annet til å få oversikt over det totale antall per-soner med offentlig godkjente helsefaglige utdanningeri Norge. Flere forhold kan bidra til at det oppstår avvikmellom SSBs BHU-register og Helsepersonellregisteret(HPR-registeret). En faktor bak ulikhetene kan være athelsefaglig personell som tar tilleggsutdanning i enkeltetilfeller faller utenfor den utdanningskategorien i BHU-registeret som passer best ut fra dette personelletsaktiviteter i yrkeslivet fordi en tilleggsutdannelse på ethøyere nivå medfører at de registreres med sin høyestefullførte utdanning på dette nivået (Vassenden 1993).Eksempelvis kan sykepleiere som tar et grunnfag ved etuniversitet gå over fra å være registret utdannet somsykepleiere til å bli sortert under cand. mag. utdannedei BHU-registeret.19 En annen faktor bak avvikene kan

19 En kan benytte seg av årgangsfiler for avsluttet utdanning(a350b5a3 og i630c2a1) fra utdanningsregisteret i et forsøk på åskaffe til veie mer presist anslag for antallet kjennetegnet ved enspesiell type utdannelse. Denne metoden anbefales av Seksjon forbefolknings- og utdanningsstatistikk (Vassenden 1993) . Pr. idag erdette imidlertid ikke gjort, grunnet ressurstilgangen til prosjektet ogdet forhold at vi for de fleste gruppene henter bestandstall frahelsepersonellregisteret. Den forannevnte fremgangsmåten måimidlertid vurderes seriøst ved en eventuell framtidig oppdateringav HELSEMOD.

være at norsk personell som utdannes i utlandet,behandles ulikt i de to registrene. Andre forhold kanselvsagt også bidra til avvik.

I kapittel 7 viser vi graden av samsvar mellom de toforannevnte registrene for enkelte av yrkesgruppene.Vi gjør dette ved å framskrive beregnet totalt årsverks-tilbud med utgangspunkt i de to registrene over heleframskrivingsperioden. Siden produksjonen av nyekandidater er lik i de to modellberegningene, får vi entendens til at avvikende mellom de beregnete årsverks-innsatsene på grunnlag av henholdsvis BHU- og HPR-registeret avtar over tid. Vi ser at valg av register harmest å si for det beregnete årsverkstilbudet de førsteårene av framskrivingsperioden. Etter hvert dominererde nye kandidatene over den eksisterende beholdning-en av fagpersonell i basisåret.

BHU-registeret har informasjon om alle de 18 yrkes-gruppene som inngår i modellen, mens helsepersonell-registeret mangler opplysninger om audiografer,barnevernpedagoger, sosionomer og farmasøyter. Vibenytter oss av helsepersonellregisterets beholdnings-tall i de tilfeller hvor dette er mulig. For de øvrigepersonellgruppene bruker vi tall fra BHU-registeret. Avpraktiske grunner bør beholdningstallene fra de toregistrene være fra noenlunde samme tidspunkt når debenyttes i HELSEMOD. Både BHU- og HPR-registeretgir opplysninger om fagpersonellets kjønn og alder.

5.2. Nye studenterOversikt over historiske opptakstall ved de ulikehelsefaglige utdanningene er framskaffet av Kirke-utdannings- og forskningsdepartementet. Viktige kilderfor opplysninger om opptak er oppgaver over student-opptak ved de ulike helsefaglige utdanninger veduniversitetene og statistikk fra Samordnet opptak forhøyskolene. Når basisåret er 1994, trenger vi opptaks-tall fra og med 1988 for de lange profesjonsstudiene,mens vi klarer oss med historiske opptakstall fra ogmed 1992 for de treårige høyskoleutdanningene.

Tall på uteksaminert helsefaglig personell fra uten-landske læresteder dannes på grunnlag av statistikkover tallet på utenlandsstudenter som er registrert som

34

Rapporter 96/15


låntakere i Statens lånekasse for utdanning. Låne-kassens statistikk gir kun grunnlag for svært groveanslag på kandidatproduksjonen ved utenlandskelæresteder (Statens lånekasse for utdanning 1995).

I framskrivingsperioden fordeles de uteksaminertestudentene på kjønn og alder ut fra de korresponder-ende karakteristika til «1.klassingene» ved detrespektive studium i 1994. Aldersfordelingen til deuteksaminerte beregnes ved å addere 1.1dassingenesalder med normert studietid. Opplysningene om kjønnog alder til nye studenter henter vi fraUtdanningsregisteret.

5.3. Yrkesaktiviteten for helsepersonell-gruppene

5.3.1. Timeverkstilbud fra Arbeidskraft-undersøkelsene

De kvartalsvise Arbeidskraftundersøkelsene (AKU) eren av de viktigste kildene for statistikk om arbeids-markedet i Norge. Eksempelvis tillegges AKU-tall storvekt ved beregning av den totale sysselsettingen slikdenne defineres i Nasjonalregnskapet. Arbeidskraft-undersøkelsen er en utvalgsundersøkelse og personenei yrkesaktiv alder (16-74 år) klassifiseres etter til-knytning til arbeidsmarkedet i løpet av en uke,«undersøkelsesuka». Mens AKU tidligere var basert påen undersøkelsesuke i kvartalet, er tallene fra og med2. kvartal 1988 et gjennomsnitt for tre uker i hvertkvartal, det vil si en undersøkelsesuke i hver måned.Fra og med 2. kvartal 1990 blir 24 000 personerforsøkt kontaktet for intervju hvert kvartal. Frafallethar avtatt gjennom de siste år, og var i 1994 på 5,7prosent i gjennomsnitt for de fire kvartalene'.

Alle sysselsatte personer med inntektsgivende arbeid iundersøkelsesuken blir spurt om den faktiske arbeids-tiden i denne uken. I dette timetallet skal overtid ogannet arbeid utover avtalt arbeidstid tas med samtidigsom fravær på grunn av for eksempel sykdom og ferietrekkes fra. Faktisk utførte timeverk i undersøkelses-uken bes oppgitt med antall hele timer pluss over-skytende minutter.

5.3.2. Opplysninger fra Arbeidskraftunder-søkelsene brukt i MOSART

Informasjon fra AKU ligger blant annet til grunn forberegning av arbeidstilbudet i SSBs mikrosimulerings-modell MOSART. I MOSART kombineres informasjonfra AKU med opplysninger fra blant annet SSBs BHU-register slik at estimerte sannsynligheter for å væresysselsatt, gitt andre bakgrunnskjennetegn somutdanning, kjønn, alder o.s.v. kan benyttes som en delav grunnlaget for simuleringene. Videre blir det

20 I avsnitt 5.3.1 beskrives AKU slik denne undersøkelsen varutformet i 1994. Siden den gang er det foretatt noen små endringeri AKU. For eksempel blir det nå tatt intervju hver uke og frafallet ernoe endret.

beregnet gjennomsnittlig timeverk-innsats for ulikegrupper sysselsatte etter utdanning, kjønn og alder.Basisåret er 1993 i den nåværende versjonen avmodellen.

5.3.3. Bearbeidete data om yrkesaktivitet fraMOSART i HELSEMOD

I HELSEMOD utnytter vi noen av estimatene påyrkesdeltaking og gjennomsnittlig timeverk-innsats forsysselsatte som legges til grunn ved simuleringer avMOSART21 '22 .

Vi tar med andre ord utgangspunkt i det mønsteret iarbeidsstyrken vi observerer gjennom Arbeidskraft-undersøkelsene når vi beregner arbeidstilbudet fra deulike personellgruppene.

Vi har valgt å la kjønns- og aldersspesifikt mønster iyrkesdeltakingen for legene, tannlegene, farmasøyteneog psykologene bli beregnet ut fra et gjennomsnitt avkjønns- og aldersspesifikke sysselsettingsdata forjurister, sivilingeniører, leger og tannleger fraMOSART. 23 Denne tilnærmingen er lagt til grunn bådefor opplysningene om andelen sysselsatte og for å fåestimat på gjennomsnittlig arbeidstilbud fordelt påkjønn og alder for de sysselsatte.

Problemet med sparsommelig datamateriale gjør seggjeldene for alle grupper av mannlig helse- og sosial-faglig personell. Vi velger, med unntak for legene,tannlegene, farmasøytene og psykologene, å benyttejobbsannsynligheter og gjennomsnittlig antall utførtetimeverk for mannlige ingeniører fra MOSART når viberegner årsverkstilbudet fra de øvrige mannligepersonellgruppene.

Det ufullstendige informasjonsgrunnlaget gjør seg ogsågjeldende når vi skal beregne årsverksinnsatsen tilkvinnelig fagpersonell. Med unntak for leger, tann-leger, farmasøyter, psykologer og hjelpepleiere,benytter vi oss av observert jobbsannsynlighet oggjennomsnittlig timeverksinnsats for kvinneligesykepleiere fra MOSART når vi beregner årsverk-tilbudet fra kvinnelig helse- og sosialfaglig personell iHELSEMOD. Årsverksinnsatsen for kvinnelige hjelpe-pleiere beregnes på grunnlag av sysselsettingstall for528 kvinnelige hjelpepleiere fra MOSART.

21 De jobbsannsynlighetene og gjennomsnittlige timeverksinnsatsenesom ligger til grunn for HELSEMOD pr. 01.01.96 er de samme somligger til grunn for simuleringen av MOSART som er beskrevet iFredriksen og Spurkland (1993) og Fredriksen (1993, 1995, 1996).22 Mikrosimuleringsmodellen MOSART har imidlertid en grovereyrkesinndeling enn den vi opererer med i HELSEMOD.23 Vi trekker inn juristene og sivilingeniørene for å få nok informa-sjon til å beregne tilpasningen til yrkeslivet fordelt på kjønn ogalder. For vårt formål skulle AKU ideelt sett vært av et slikt omfangat vi kunne beregne yrkesspesifikke jobbsannsynligheter oggjennomsnittlig årsverkinnsats for den enkelte faggruppe innenhelsesektoren.

35

1,4 -

1,2 -

1 -

«‘-o-T4t 0,8 -

r% 0,6 --03

0,4 -

0,2 -

-Menn- - - Kvinner


5.3.4. Arbeidstakerregisteret som kilde forinformasjon om sysselsettingsmønster

Rikstrygdeverkets Arbeidstakerregister har vært bruktinnenfor arbeidsmarkedsstatistikken i over ti år. I detteregisteret skal alle arbeidstakerforhold være registrertmed start og eventuelt stoppdato. Med arbeidstakermenes enhver som arbeider i annens tjeneste for lønneller annen godtgjørelse. Meldinger om inntak itjeneste skal sendes når arbeidsforholdet antas å villevare i mer enn seks dager og antas å ville innebære merenn gjennomsnittlig tre timers arbeid pr. uke.Registeret omfatter alle norske arbeidstakere. Det bleetablert ved innføringen av den nye sykepenge-ordningen i 1978.

Omfanget av det enkelte arbeidsforhold er registrertmed en tredelt kode for intervall av avtalt arbeidstidpr. uke. Det brukes følgende inndeling: Første inter-vallet går fra 4 til 19 timer pr. uke, det neste fra 20 til29 timer pr. uke mens det siste er på 30 timer eller merpr. uke.

Den grove inndelingen av timeverksinnsatsen for denenkelte arbeidstaker i Arbeidstakerregisteret gjør at tallfor timeverksinnsatsen fra dette registeret pr. idag ikkerepresenterer et alternativ til timeverkstallene fra AKUfor vårt formål. Dersom det hadde vært registrerttimeverksopplysninger for de sysselsatte i Arbeidstaker-registeret, så kunne det vært ønskelig å benytte detteregisteret som grunnlag for de kjønns-, alders- ogutdanningsspesifikke timeverksinnsatser.

Det brukes for tiden mye ressurser i Statistisk sentral-byrå for å nyttiggjøre administrative registre tilstatistikkformål. I dette arbeidet undersøkes mulig-heten for å koble forskjellige registre. Det kan tenkes atArbeidstakerregisteret i framtiden kan erstatte AKU-tallene i HELSEMOD dersom Arbeidstakerregisteretstall kan ses i sammenheng med tall fra andre registerpå en slik måte at vi får mer presise mål på blant annettimeverksinnsatsen. Mer nærliggende er det kanskje åbenytte Arbeidstakerregisteret til sysselsettingsfor-deling og deretter å legge på opplysninger omgjennomsnittlig arbeidstid for de ulike gruppene fraAKU. Dette er hittil ikke gjort. Da arbeidet med åopptatere HELSEMOD tok til våren 1995, fantes dethverken relevante koblinger mellom Arbeidstaker-registeret og Helsepersonellregisteret eller Arbeids-takerregisteret og Utdanningsregisteret for deyrkesgruppene vi trenger opplysninger om. Ved ensenere oppdatering av HELSEMOD, må vi vurdere omvi skal forsøke å koble noen administrative registre forå få tak i opplysninger om arbeidsstedet til de uliketypene helsefaglig personell. Inntil videre benytter viimidlertid årsverksstatistikk fra de viktigste arbeids-plassene for helsepersonell til å si noe om etter-spørselen etter dette fagpersonellet i basisåret.

Figur 5.1. Kjønns- og aldersspesifikt gjennomsnittlig årsverkstilbud for leger, tannleger, farmasøyter og psykologer

som er i eller utenfor arbeidsstyrken ifølge AKU .24

Lf1 CO cr N 0 rn kr) cn N L11 CO ctm rn m Lf1 LII Lf1 O O O

Alder

Kilde: MOSART, Statistisk sentralbyrå.

I figur 5.1 har vi gjengitt kjønns- og aldersspesifiktarbeidstilbud i 1993 for personer som har fullførtstudier innen medisin, odontologi, jus samtsivilingeniør-utdanningen. Som nevnt danner dissetallene en viktig del av grunnlaget for beregning avtotal årsverksinnsats for leger, tannleger, farmasøyterog psykologer i et gitt år.

For mannlige leger, tannleger, psykologer og farma-søyter i alderen 25-67 år er gjennomsnittlig årsverks-innsats beregnet til 1,0. Da dette er gjennomsnittstall,betyr dette at en vesentlig del av mennene utdannet iforannevnte fagdisipliner arbeider mer enn 35 timer pr.uke. Av figur 5.1 ser vi at profesjonsutdannete i alderen35-56 år har et særlig høyt beregnet arbeidstilbud. Fordenne aldersgruppen ligger beregnet arbeidsinnsatsgjennomgående i overkant av ett årsverk pr. individ.

Kvinnelige profesjonsutdannete har lavere yrkes-aktivitet enn profesjonsutdannete menn. Den gjennom-snittlige arbeidsinnsatsen for kvinnelige profesjons-utdannete er beregnet til 0,65 årsverk i 1993. Ved åstudere figur 5.1 ser vi at profesjonsutdannete kvinnermed alder mellom 40 og 60 år er mest aktive i arbeids-markedet. Dette kan ses i sammenheng med athjemmearbeid i tilknytning til omsorg for egne barnspiller en mindre rolle for kvinner i denne alders-gruppen enn for kvinner som er yngre enn 40 år.

For personell med utdanning på høyskolenivå samthjelpepleier-gruppen, er kjønns- og aldersspesifiktarbeidstilbud vist i figur 5.2 . Figuren viser beregnetgjennomsnittlig årsverkstilbud for arbeidstaker-

24 °Arsverkstilbudet er beregnet på bakgrunn av opplysninger omfaktisk utførte timeverk pr. uke for 1. - 4. kvartal 1993 ifølge tall fraArbeidskraftundersøkelsene. Antall timeverk pr. uke blir dividertmed 35 for å komme fram til årsverk som måleenhet for arbeids-tilbudet. Vi benytter glidende gjennomsnitt for tre årsklasser for åglatte ut kurvene i figuren, slik at eksempelvis årsverkstilbudet for33 åringer er gjennomsnittet av årsverkstilbudet fra personer medalder mellom 32 og 34 år.

36

-dr \

V \

•I—Kvinnelige sykepleiere- - - Kvinnelige hjelpepleiere— — Mannlige ingeniører

/ \ —

'd' N o Crl tø Cr) NJ 1.11 00

0 en løN N Ni en ni ni C.1

Lfl ul Lf1

l0

Alder


Figur 5.2. Kjønns- og aldersspesifikke årsverksinnsatser forkvinnelige hjelpe- og sykepleiere samt for mannligeingeniører som er i eller utenfor arbeidsstyrken ifølgeAKU .25

1,2

0,8

0,6

0,4

0,2

Kilde: MOSART, Statistisk sentralbyrå.

gruppene kvinnelige hjelpepleiere, kvinnelige syke-pleiere samt mannlige ingeniører. Årsverkstilbudet erogså her beregnet på grunnlag av tall fra Arbeids-kraftundersøkelsene som er koblet mot SSBs ut-danningsregister. De beregnete kjønns- og aldersfor-delte årsverksinnsatsene for disse gruppene er lagt tilgrunn for beregninger av framtidig årsverkstilbud foralle typer fagpersonell i HELSEMOD med unntak av deprofesjonsutdannete.

Gjennomsnittlig årsverksinnsats for kvinnelige hjelpe-pleiere og kvinnelige sykepleiere i yrkesaktiv alder erberegnet til henholdsvis 59 og 66 prosent av et fulltårsverk. For mannlige ingeniører er den tilsvarendegjennomsnittlige arbeidsinnsatsen beregnet til 87prosent av et fullt årsverk.

I en innledende fase i arbeidet med oppdateringen ogvidereutviklingen av HELSEMOD, la vi inn beregnetekjønns-og aldersspesifikke gjennomsnittlige årsverkinn-satser for de personellgruppene som helsepersonell-registeret i Statens helsetilsyn har opplysninger om. Vivalgte på et senere tidspunkt å neglisjere disse opplys-ningene, da vi har grunn til å tro at de er dannet pågrunnlag av et skjevt utvalg av personellet som det ikkeer tatt hensyn til i konstruksjonen av de gjennomsnitt-lige årsverksinnsatsene. På sikt er det imidlertidønskelig å inkludere beregnete årsverksinnsatser frahelsepersonellregisteret. En åpenbar fordel med slikeårsverksinnsatser sammenlignet med AKU-tallene, er atårsverksinnsatsene i helsepersonellregisteret erspesifikke for den enkelte fagpersonellgruppe.

25 °Arsverkstilbudet er beregnet på bakgrunn av opplysninger omfaktisk utførte timeverk pr. uke for 1. - 4. kvartal 1993 ifølge tall fraArbeidskraftundersøkelsene. Antall timeverk pr. uke blir dividertmed 35 for å komme fram til årsverk som måleenhet for arbeids-tilbudet. Vi benytter glidende gjennomsnitt for tre årsklasser for åglatte ut kurvene i figuren, slik at eksempelvis årsverkstilbudet for33 åringer er gjennomsnittet av årsverkstilbudet fra personer medalder mellom 32 og 34 år.

5.4. Utvikling i befolkning og aktivitetsnivåsamt personellsituasjonen i basisåret

BefolkningsutviklingenVi bruker offisielle framskrivinger av befolkningen somer dannet på grunnlag av modellen BEFREG utviklet avStatistisk sentralbyrå. Disse framskrivingene er om-handlet i avsnitt 4.1.

Utvikling i dødelighetenBak de offisielle framskrivingene av befolkningen liggerdet et sett av forutsetninger. Én av disse forutsetning-ene omhandler utviklingen i kjønns- og aldersspesifikkedødssannsynligheter over tiden. I alternativene Li, Mlog Hl for befolkningsframskrivingene justeres døds-sannsynlighetene ned etterhvert som årene går slik atkjønnsspesifikk forventet levealder for nyfødte tillates åøke over tid. De alders- og kjønnsspesifikke dødssann-synlighetene reduseres mest for Hl-alternativet ogminst for Li-alternativet (Statistisk sentralbyrå 1994).

For å behandle befolkningsutviklingen og utviklingen ide enkelte personellbeholdninger konsistent, har vivalgt å bruke samme justeringsfaktor for dødssann-synlighetene for alle de grupperingene av menneskersom finnes i HELSEMOD.' Dette innebærer at vi larforutsetning om økt forventet levealder i fremtidenvirke inn på framskrivingen av de ulike personell-gruppene. Da dødssannsynlighetene gjennomgående ersmå for mennesker i alderen 20-67 år, vil imidlertid dejusterte dødssannsynlighetene ikke bidra mye til åendre det beregnete arbeidstilbudet over tid.

Det økonomiske aktivitetsnivåetSom anslag for økonomisk vekst kan vi enten benytteoss av modellberegnede vekstanslag, eksempelvis fraMODAG, eller vi kan legge inn et eget senario på denframtidige veksten i økonomien.

Personell ansatt ved somatiske institusjonerTall for sysselsatte og ubesatte stillinger ved desomatiske institusjonene dannes på grunnlag av års-oppgaver fra den enkelte somatiske institusjon.' Fornoen institusjoner med kombinert virksomhet,somatikk og psykiatri eller voksenpsykiatri og barne- ogungdomspsykiatri, er sysselsettingstallene fordelt på deenkelte virksomheter etter skjønn. De somatiske syke-hjemmene og sykehjemsavdelingene er ikke inkludert istatistikken over somatiske institusjoner. Sysselsettings-

26 Helsepersonell har relativt lav dødelighet. Ved å brukebefolkningens dødelighet som tilnærming til dødeligheten blanthelse- og sosialpersonellet i framskrivingene, får vi derfor for storavgang av helse- og sosialpersonell grunnet død. Men siden døds-sannsynlighetene er forholdsvis små for personer i yrkesaktiv alder,spiller dette forholdet ikke noen stor rolle for tolkningen avframskrivingsresultatene.27 •Institusionstypeinndelingen er tilpasset Standard for nærings-gruppering i offentlig norsk statistikk, men er i enkelte tilfeller merdetaljert.

37


tall for disse avdelingene sorterer under statistikken forinstitusjoner for eldre.

Personellopplysningene fra de somatiske institusjonenegir grunnlag for å regne om deltidsansatte til heltidsan-satte slik at vi får et bilde av antall heltidsansatte vedutgangen av det år som statistikken gjelder for. Overtidblir imidlertid ikke medregnet når en beregner antallheltidsansatte fordelt på personellkategori. Helsefagligutdannete som er i administrative stillinger i institu-sjonen føres inn under den ordinære helsefaggruppensom vedkommende tilhører. Framgangsmåten skissertovenfor blir også brukt i de øvrige deler av statistikkenover personell sysselsatt i helseinstitusjonene.

Personell ansatt ved psykiatriske institusjonerFor institusjoner under psykisk helsevern er det medoppgaver fra psykiatriske sykehus, psykiatriskeklinikker og nervesanatorier, barne- og ungdoms-psykiatriske institusjoner, psykiatriske sykehjem ogettervernshjem, samt psykiatriske avdelinger vedsomatiske sykehus. Statistikken som dannes på grunn-lag av årsoppgavene fra psykiatriske institusjoner,omfatter alle de psykiatriske institusjonene som står påfylkenes helseplaner, samt de statlige psykiatriskeinstitusjonene.

KommunehelsetjenestenDet kommunale helsetilbudet er delt inn i ulikeaktivitetsområder. Denne inndelingen er utført medhensyn til SSBs statistikkrutiner for kommunehelse-tjenesten. Statistisk sentralbyrå mottar årlige oppgaverover yrkesspesifikke totale årsverksinnsatser for deulike aktivitetsområdene fra den enkelte kommune.Tallene fra kommunene summeres slik at vi får syssel-settingstall i kommunehelsetjenesten for landet somhelhet. Eldreomsorgen er i HELSEMOD forsøkt delt oppi institusjoner for eldre, eldre i aldersboliger og mot-takere av hjemmesykepleie. Sysselsettingstallene foreldreomsorgen er imidlertid ikke spesifisert på disseulike typene omsorg pr. idag. Manglende oppsplitting isysselsettingstallene for eldreomsorgen gjør at vi ikkekan dele opp eldreomsorgen i de ulike typer tilbud tileldre i dagens versjon av HELSEMOD.

VakanserAntall vakante årsverk for en yrkesgruppe regnes utsom differansen mellom budsjetterte hele stillinger i1994 og antall sysselsatte omregnet til fulltidsstillingerpr. 31.12.94 for denne yrkesgruppen. Dette gjøres forde personellgruppene og de aktivitetsområder vi harrelevante sysselsettingsdata for. Når det gjelder deøvrige aktivitetsområdene og personellgruppene, settesdet utdanningsspesifikke antall vakanser lik null ibasisåret 1994. Vi tar med andre ord ikke hensyn til atdet er noe registrert ledighet for noen av de personell-gruppene som omhandles i denne versjonen avHELSEMOD.

38

Rapporter 96/15


6. Generelt om forutsetninger til grunnfor framskrivingene

6.1. TidshorisontenVi gjengir her de vesentligste forutsetningene til grunnfor framskrivingene av markedssituasjonen for helse-personell over perioden 1995-2030. Vi vil i detfølgende se at framskrivingene avhenger av en rekkeforutsetninger som det vil rå stor usikkerhet rundt.Generelt vil usikkerheten øke jo lenger fram i tid vifører framskrivingene, siden vår mulighet til blantannet å vurdere relevansen til forutsetningene avtarmed tiden. Den største usikkerhetsfaktoren i modellener antakelig knyttet til vår modellering av denøkonomiske komponenten i etterspørselen etter helse-og sosialfaglig personell. Modelleringen av inntekts-komponenten er svært grov samtidig som dennekomponenten bidrar vesentlig til den samlete etter-spørselen. En annen stor usikkerhetsfaktor er knyttet tildet framtidige studiemønsteret på tilbudssiden avmodellen. Vil alle helse- og sosialfaglige studieplasserbli fylt opp i framtiden, og vil antallet studieplasservære konstant over tiden? Vi har i denne tidligeversjonen av HELSEMOD ikke gjort forsøk på åmodellere søkemønsteret og opptaksmønsteret for defagutdannelsene vi ser på i modellen. En annen svakhetmed HELSEMOD, slik modellen nå foreligger, er at deulike faggruppene kun i liten grad ses i sammenheng.Vi har blant annet ikke modellert at mangel på enpersonellgruppe kan initiere økt etterspørsel etter enannen personellgruppe. Dette forhold kan eksem-plifiseres med at mangel på sykepleiere i modellen ikkemedfører økt etterspørsel etter hjelpepleiere og andregrupper pleiende personell ved framskrivinger medmodellen.

Når vi nå likevel, på tross av de mange usikkerhets-faktorene, velger å føre framskrivingene helt fram til år2030, skyldes dette flere forhold. Et argument for åvelge lang tidshorisont for framskrivingene er at det tartid før endret struktur i utdanningssystemet slår ut iendrete bestandstall for de ulike gruppene helse- ogsosialfaglig personell. Det tar selvsagt enda lenger tidfør effektene av endringer i utdanningssektoren påbestanden av helse- og sosialfaglig personell er uttømt.Som vi ser av tabell 6.3 , er opptaket av nye studenterinnen helse- og sosialfaglige utdanninger økt dramatiskfra 1990 og fram til idag. Vi ser at innen

barnevernstudiet er opptaket nesten tredoblet i denneperioden. Videre ser vi at opptaket av studenter påsosionomstudiet og ergoterapeutstudiet er doblet siden1990. Tilnærmet gjelder dette også for opptaket tilpsykologi-, fysioterapeut- og vernepleierstudiet. For defleste av de øvrige fagpersonellgruppene som inngår iHELSEMOD, har opptaksrammene også økt merkbart iløpet av de siste fem årene. Den økte studiekapasiteteninnen helse- og sosialfaglige utdanninger øker bestand-en av de ulike personellgruppene etter hvert som årenegår. Dersom vi forutsetter at utdanningskapasitetenefryses på 1995-nivå over framskrivingsperioden, vilhele effekten av den økte studiekapasiteten påbestandstallene ikke være uttømt i år 2030. Ved å velgeen lang framskrivingshorisont oppnår vi å kunne følgeden langsiktige utviklingen i beregnete bestandstallsom følge av endrete studiekapasiteter. Størrelsen påden enkelte bestand av helse- og sosialfaglig personeller avgjørende for graden av balanse i det enkeltemarked for disse arbeidstakergruppene i framtida.

Demografiske endringsfaktorer som fertilitet, dødelig-het og netto innvandring former befolkningen slik atdens totale størrelse og dens fordeling på alder ogkjønn, endres over tiden. Endringen skjer langsomt.Det tar mange år før alle effektene av for eksempelendret fertilitet er uttømt. Ved å ha en lang tidshori-sont ved framskrivingene, tillates de demografiskeendringsfaktorene å få virke tilstrekkelig lenge til at defår vesentlig betydning på den totale befolkningen.

I kapittel 4 så vi at vi må forvente en kraftig vekst iantall eldre fra år 2010 til år 2050. Vi får sett litt avvirkningen av eldrebølgen på etterspørselen etter helse-og sosialfaglig personell ved å la framskrivingene gåfram til år 2030.

Tidligere i dette avsnittet antydet vi den betydeligeusikkerheten på etterspørselssiden av modellen somskyldes ad-hoc modellering av inntektskomponenten ietterspørselen etter helse- og sosialfaglig personell.Spesielt antydet vi at denne usikkerheten blir størreetterhvert som vi beveger oss framover i framskrivings-perioden. Vi kan imidlertid velge å neglisjere inntekts-komponenten i etterspørselen og bare konsentrere oss

39


Rapporter 96/15

om etterspørselsendringer som skyldes demografiskeforhold ved å fokuserer på den rene demografi-komponenten i etterspørselen. Denne komponenten erikke beheftet med samme grad av usikkerhet sominntektskomponenten. Således kan vi si at HELSEMODbidrar til å gi innsikt om hvordan demografiskeendringer påvirker etterspørselen etter personell overhele framskrivingsperioden mens usikkerheten omkringinntektskomponenten gjør at vi må være mer forsiktigenår vi tolker den totale etterspørselen langt fram i tid.

Framskrivingene tar utgangspunkt i den observertesituasjonen på arbeidsmarkedet for helsepersonell ibasisåret 1994. Vi vil i det følgende gi en oversikt overforutsetningene som er lagt til grunn for modell-kjøringene. Noen utdanningsspesifikke forutsetningerkommer som tillegg til de mer generelle forutsetning-ene som gjengis i avsnittene 6.1 og 6.2 . Deutdanningsspesifikke forutsetningene blir gjennomgåtti avsnitt 6.3.

6.2. Forutsetninger om tilbudssiden

Studiekapasitet og kapasitetsutnyttingVi forutsetter uendret studiekapasitet for perioden1995-2030 og uendret antall utenlandsstudenter innenhelsefagene over beregningsperioden. Unntak er gjortfor leger og psykologer hvor vi har utformet et alter-nativ med økning i studiekapasiteten med henholdsvis75 og 12 plasser fra og med 1996. Framskrivingene erogså gjennomført under forutsetning om at nåtidig ogforventet framtidig situasjon på det enkelte delmarkedfor helse- og sosialfaglig personell ikke har noenbetydning for tilgangen på studenter til det enkeltelærested. Studieplassene fylles opp uansett, og antallnorske studenter som tar helsefaglig utdannelse iutlandet påvirkes ikke av forventninger om framtidigarbeidssituasjon i hjemlandet. Det antas at allenordmenn som tar helsefaglig utdanning i utlandetvender tilbake til Norge, uavhengig av aktøreneseventuelle forventninger om antatt relevante størrelserslik som utvikling i reallønn og ledighet over tid. Detlegges også til grunn at myndighetene ikke setter i verktiltak for å dempe eventuelle mistilpasninger mellomtilbudt og etterspurt personell for den enkelte yrkes-gruppe i helse- og sosialvesenet. Dette settet av tildels«harde» forutsetninger bidrar sterkt i retning av atframskrivingene bare kan oppfattes som eksempler påhva som kan inntreffe under gitte forutsetninger. Deter viktig å være klar over at disse forutsetingene neppevil gi noen fullgod presentasjon av de utviklingstrekksom vil komme for dagen etterhvert som årene går. Deter grunn til å tro at både myndighetenes og de studie-søkendes valg vil bli påvirket av situasjonen på de ulikedelmarkeder for helse- og sosialfaglig personell.

På sikt kan en tenke seg en utvidet versjon avHELSEMOD hvor aktørene tillates å reagere på et settav faktorer som det er rimelig å anta har betydning for

de beslutninger som tas. Ovenfor nevnte vi forventetutvikling i reallønn og arbeidsledighet som to muligefaktorer for å forklare aktørenes handlinger.

Kjønns- og aldersfordelingen til nye studenterVi antar at aldersfordelingen blant nye studenter innenhelsefagene holder seg konstant over tiden, og er likden aldersfordeling vi observerte i 1994.

Lovbestemt arbeidstidNormalarbeidstiden forutsettes uendret oversimuleringsperioden. Vi definerer et årsverk slik at detutgjør 35 timeverk pr. uke for alle yrkesgruppene.

YrkesdeltakingInformasjon om kjønns- og aldersspesifikt mønster iyrkesdeltakingen og i gjennomsnittlig ukeverkinnsatsfra arbeidskraftundersøkelsene til Statistisk sentralbyråbenyttes for å anslå antall tilbudte årsverk fra enyrkesgruppe. Mønsteret forutsettes å være konstantover framskrivingsperioden.

BeholdningstallVi har valgt å bruke helsepersonellregisterets opp-lysninger om beholdningstall for de aktuelle yrkes-gruppene som dette registeret har opplysninger om.For de øvrige yrkesgruppene har vi brukt beholdnings-tall fra SSB's utdanningsregister pr. 01.10.94.28 Valg avkilde for beholdningstall blir spesifisert eksplisittsammen med framskrivingsresultatene. For noen avyrkesgruppene foretar vi også en sammenligning avberegnet årsverkstilbud på grunnlag av de toregistrene.

Helsefaglig personell med utenlandsk statsborgerskapVi har valgt å sette arbeidstakergruppen som består avhelsepersonell med utenlandsk statsborgerskap lik nulli våre beregninger. Dette fordi vi er svært usikre påantallet og mønsteret i yrkesdeltakingen for de uliketyper fagpersonell som inngår i denne gruppen. Vedvurdering av simuleringsresultatene, må en forsøke ådanne seg et bilde av hvordan denne utelatte gruppenav arbeidstakere kan tenkes å påvirke sluttresultatet avsimuleringene. På sikt er det ønskelig at informasjons-innhenting og oppdateringsrutiner i helsepersonell-registeret blir utviklet i en slik retning at vi fårtroverdige tall for bestanden av helsefaglig personellmed utenlandsk statsborgerskap som jobber i Norge.

Mangel på opplysninger om helsefaglig personell medutenlandsk statsborgerskap er en svakhet ved vårt opp-legg. Dette gjelder særlig på kort sikt. På lengre sikt harandre forutsetninger større betydning for resultatene.

28 For bioingeniørene bruker vi tall fra BHU-registeret istedenfor tallfra HPR-registeret. Dette unntaket gjør vi fordi det antas å ha fore-gått en utstrakt dobbeltrapportering i HPR-registeret for bio-ingeniørene.

40

Rapporter 96/15


6.3. Forutsetninger om etterspørselen

6.3.1. Utvikling i befolkningens størrelse ogsammensetning

Alternativ Ml er valgt for utviklingen i befolkningen.Dette er SSB's offisielle mellomalternativ for fram-skriving av folkemengden 1993-2050.

6.3.2. SykdomsbildetVi antar at sykdomsbildet og kjønns- og aldersspesifiktbehov for behandling holder seg konstant over fram-skrivingsperioden og i samsvar med det mønster vi harobservert de senere år. Summariske mål på omsorgs-og behandlingsbehov er dokumentert i kapittel 4.

6.3.3. Organiseringen av helsesektorenVi forutsetter at helsevesenet ikke gjennomgårorganisatoriske eller institusjonelle endringer overframskrivingsperioden. I framskrivingene «fryses» detinstitusjonelle «øyeblikksbildet» vi observerte i 1994.Dette betyr at offentlig sektor står som arbeidsgiver forhovedtyngden av helsepersonell over hele fram-skrivingsperioden. Også når det gjelder arbeidsfor-delingen mellom yrkesgruppene og arbeidsoppgaveneinnen et enkelt aktivitetsområde i helsesektoren forut-setter vi «status quo». Vi antar eksempelvis at prosent-vis andel av sykepleiere i forhold til leger og hjelpe-pleiere i de somatiske institusjonene holder segkonstant over hele framskrivingsperioden.

I senere versjoner av HELSEMOD kan det tenkesimplementert substitusjonsmuligheter mellom uliketyper helsefaglig personell. Som en første tilnærmingkunne det vært interessant å analysere substitusjons-muligheter mellom personell i helsesektoren meduniversitetsutdanning, høyskoleutdanning og ensamlegruppe bestående av personell uten post-gymnasial utdanning. Denne analysen kan eksempelvisgjøres på grunnlag av lønns- og sysselsettingsdata forårene 1972-1990. Resultater fra en slik analysekombinert med en modell for lønnsdannelsen til dissegruppene, vil kunne bidra til å gi modellen et forløpsom er mer dynamisk og forhåpentlig også merrealistisk enn det som er tilfelle pr. idag.

6.3.4. Todelt arbeidsmarked for helse-personell

Vi har kun opplysninger om helsefaglig personellsysselsatt i helsesektoren og som er nært knyttet tiloffentlig sektor, enten som arbeidstakere eller vedandre typer kontrakter slik som for legene og fysiotera-peutene i primærhelsetjenesten. Vi har svært fåopplysninger om helse- og sosialfaglig personell utenforannevnte tilknytning til offentlig sektor. Detteforhold tvinger oss til å behandle disse personell-gruppene på en svært summarisk måte. Vi sammen-fatter dette personellet i en egen sektor som vi kaller«sektor 2». Vi makter ikke å skille mellom dem somjobber i og dem som jobber utenfor helsesektoren blant

personellet i sektor 2. Vi har heller ingen tall forvakante stillinger for sektor 2. Vi bygger opp inntekts-komponenten i etterspørselen etter tjenester fra sektor2 på samme måte som for de aktivitetsområder sominkluderes i den sektoren som vi har kalt «offentlighelsevesen». Demografikomponenten i etterspørselenetter helse- og sosialfaglig personell i sektor 2 be-stemmes av utviklingen i totalt antall innbyggere iNorge. Vi forsøker med andre ord ikke å pålegge etkjønns- og aldersmønster i etterspørselen etterpersonell i denne sektoren.

Vi kan illustrere inndelingen av arbeidsmarkedet forhelsepersonell i to hovedsektorer ved å se på sektor-spesifikke sysselsettingstall for sykepleiere, hjelpe-pleiere, leger og tannleger. Disse tallene er dannet forbruk i modellen AD-MOD. 29 Datagrunnlaget forfordelingen av sysselsettingen etter utdanning er ihovedsak basert på arbeidskraftundersøkelsene (AKU)og arbeidstakerregisteret. Privat, statlig og kommunalsysselsetting innenfor henholdsvis undervisning oghelse- og sosial omsorg er slått sammen 30 . I tabell 6.1gjengir vi antallet sysselsatte innen ulike sektorer avøkonomien for de fire forannevnte gruppenehelsefaglig personell.

Av tabell 6.1 ser vi at hovedtyngden av legene,tannlegene, sykepleierne og hjelpepleierne jobberinnenfor helse- og sosialomsorgen. Men vi har ikketilgang på separate tall for helsesektoren. Vi har hellerikke tall for hvor mange som jobber i privat del avhelsesektoren og som dermed faller utenfor detpersonellet som helsepersonellstatistikken gir ossoversikt over.

Generelt blir våre framskrivinger av etterspørselssiden iHELSEMOD mer usikker jo flere av de modellbe-regnede årsverkene som vi blir nødt til å forutsettetilbudt av helsepersonell sysselsatt i sektor 2. Det fallervanskelig å si noe om framtidig sysselsetting i sektor 2sammenlignet med sysselsettingen i den offentligedelen av helsesektoren. I tabell 6.2 gjengis en rangeringav fagpersonellet ut fra våre opplysninger om detssysselsettingsmønster. I denne tabellen divideres

29 Modellen AD-MOD fordeler sysselsettingen i den makro-økonomiske modellen MODAG på ulike typer arbeidskraft etterutdanning og sammenholder dette med resultatene fra tilgangs-modellen MOSART. Modellen AD-MOD kan dermed brukes somredskap til å si noe om eventuelle ubalanser som kan oppstå iarbeidsmarkedet. AD-MOD omhandler alle delmarkedene forarbeidskraft i Norge, og har som følge av dette forhold en myegrovere inndeling av arbeidskraften etter utdanning enn deninndelingen som ligger til grunn for HELSEMOD. Når det gjelderhelsefaglige utdanninger, har AD-MOD spesifikke opplysninger forleger, tannleger, sykepleiere og hjelpepleiere.30 ViVi møter på problem når vi på grunnlag av Arbeidstakerregisteretforsøker å skille ut offentlig forvaltning fra de øvrige institusjonelleenhetene i undervisningssektoren samt helse- og sosialsektoren, slikdisse institusjonelle enhetene er definert i Nasjonalregnskapet. Detteskyldes hovedsakelig dårlig kvalitet og stor «uoppgitt-andel» iArbeidstakerregisteret.

41

SEKTOR, (AD-MOD sektor blir o • • • itt ( )Jordbruk, skogbruk og tj. i tilknytning (10)Fiske og oppdrett (13)Næringsmidler, Nytelsesmidler og tekstil (15)Trevarer og mineraler, grafisk, bergverk (25)Treforedling (34)Kjemiske råvarer, Raffinerier (37)Metaller (43)Verksted (45)Skip, plattform (50)Bygg og anlegg (55)Utenriks og innenriks sjøfart (60)Bank, a.kreditt, Livs- og skadeforsikring (63)Oljeutvinning, rørtransport, oljeboring (64)Elektrisitetsforsyning (71)Jernbane, rutebil, lufttransport m.m. (72)Drosje, leiebil (73)Post, telekommunikasjon (75)Varehandel (81)Renovasjon og annet husarbeid (82)Boliger, utleie bygg, meglere m.m. (82)Hotell (88)Interesseorg., underholdning m.m. (89)Forsvar (92)Skole; privat, statlig, kommunal (93)Helse og sosial; privat, statlig, kommunal (94)Off. adm. stat (95)Off. adm. kommune (96)

SUM SYSSELSATTE I ALLE SEKTORENE

Tannle er S ke leiere H . Peiere33 325 4490 4 111 41 807 100 1480 16 30 18 40 31 00 43 511 19 112 52 880 19 180 39 511 149 130 9 41 95 681 12 360 37 8634 483 6490 25 13919 200 2932 50 13713 271 26532 120 21179 982 5313687 45725 4331214 131 94110 655 1038

4137 49651 47600

Le I er2201242711161710961926231123326521439905609984164119

11314

Fagpersonellgruppe

ErgoterapeuterSosionomerBioingeniørerRadiograferFysioterapeuterJordmødreLegerHelsesøstreBarnevernpedagogerSykepleiereVernepleiereHjelpepleierePsykologerAudiografer, farmasøyter, ortopedi-ing., tannleger og tannpleiere

Beregnet årsverksinnsats i1994 ifølge primærstatistikkfor personellet i helse- ogsosialsektoren delt påberegnet årsverksinnsatsifølge registerstatistikk ogHELSEMOD. 1,2611,2271,2241,1720,9280,8680,8430,8230,7490,7430,6890,6550,424

0,0


Rapporter 96/15

Tabell 6.1. Sysselsatt helsefaglig personell fordelt på sektor i 199331

Tabell 6.2 Andelen av beregnet årsverksinnsats som faller innunder området for helsepersonellstatistikken til SSB.

summen av registrert sysselsatte årsverk for en helse-personellgruppe fra helsepersonellstatistikken ogsosialstatistikken med den beregnete årsverksinnsatsenfra yrkesgruppen fra HELSEMOD. Vi får dermed et tallfor andelen av det modellberegnede årsverkstilbudetfra en helse- eller sosialfaglig personellgruppe somfanges opp av helsepersonellstatistikken eller sosial-

31 Dokumentasjon av AD-MOD finnes i Drzwi, W. m.flere (1994).

statistikken til Statistisk sentralbyrå. Av tabell 6.2 ser viat for bioingeniørene, ergoterapeutene, radiografeneog sosionomene er andelen større enn &i. Dette kanenten skyldes store grupper utenlandsk personell som.ikke inngår i de norske registrene eller at utdannings-registeret sorterer et betydelig antall medlemmer avdisse faggruppene under andre utdanningskategorierenn dem som benyttes i den oppgavebaserte stati-stikken for helse- og sosialsektoren. Vi ser videre at viikke har opplysninger om antall sysselsatte årsverk foraudiografene, farmasøytene, ortopedi-ingeniørene,tannlegene og tannpleierne.

6.3.5. Utvikling i økonomisk aktivitetsnivåVi forutsetter at aktivitetsnivået i økonomien følgerbanen som indikert ved referansebanen til MODAG pr.14.02.95. En bane som er nært beslektet med banendatert 14.02.95 er beskrevet av Cappelen og Rolland(1995). I artikkelen presenteres en mellomlangsiktigframskriving for hovedtrekk ved norsk økonomi og deforutsetningene denne framskrivingen bygger på. Grovtsett kan disse forutsetningene grupperes i fire hoved-grupper; utviklingen i verdensøkonomien, den norskebefolkningens størrelse og sammensetning på kjønn ogalder, politiske valg av de norske myndighetene ogproduksjonsutviklingen i naturressursbaserte norskenæringer, det vil si primærnæringene, petroleums-virksomhet og kraftforsyning. Vi vil nedenfor se nær-mere på noen av disse forutsetningene.

42


Utviklingen i internasjonal økonomiDet er først og fremst konjunkturutviklingen i OECD-landene som er av betydning for norsk økonomi, og dasærlig utviklingen i EU. Inngangen til 1990-årene harvært preget av lav vekst i OECD-området, men bunn-nivået synes å ha blitt passert i 1993. Utviklingen pekermot en konjunkturtopp i 1995 eller 1996, med engjennomsnittlig BNP-vekst på tre prosent. Deretterventes en liten nedgang med bunn i 1997, og trolig enny konjunkturoppgang mot slutten av tiåret. Til grunnfor referansekjøringen av MODAG brukes en gjennom-snittlig vekstrate for perioden 1998 til 2002 på i under-kant av tre prosent.

Cappelen og Rolland påpeker at selv om utviklingen iOECD-landene er av størst betydning for Norge i dag,kan det i et mellomlangsiktig perspektiv tenkes å skjeen vektforskyving med Asia, og særlig Kina, som stadigmer viktig område for vårt internasjonale økonomiskesamkvem.

Økonomisk politikkNår det gjelder det offentliges kjøp av varer ogtjenester er det lagt til grunn uendret nivå på statligebruttoinvesteringer og militære utgifter. Sivilt statligkonsum antas å øke med vel èn prosent pr. år. Kom-munalt konsum antas å øke med 2,4 prosent årlig ogkommunale bruttoinvesteringer med fem prosent i1995 og 1,5 prosent deretter. Dette gir en samlet veksti offentlige kjøp av varer og tjenester på gjennom-snittlig 1,8 prosent i perioden 1994-2000.

Produksjonsutvikling i ressursbaserte næringerJordbrukets produksjon vokser svakt og inntektsut-viklingen gir en reduksjon i sysselsettingen i jordbruketpå knapt tre prosent årlig i de nærmeste årene. Pro-duksjonen i fiskerisektoren inkludert oppdrett øktesterkt i 1993 og særlig i 1994. Det er lagt til grunn enhøy vekst også framover (fem prosent årlig vekst), menlangt mer moderat enn i de to foregående årene. Ikraftforsyningen er det lagt til grunn en økning imidlere produksjon på 1,5 prosent pr. år fram mot år2000.

Eksporten av olje og gass er av stor betydning for norskøkonomi. Det ventes ikke store endringer i oljeproduk-sjonen fram mot år 2000. Nedgangen i oljeutvinningenvil antakelig først komme etter år 2000. For gassut-vinning kan en regne med en fordobling av produk-sjonen fram mot år 2000. Utviklingen etter år 2000 ermer usikker, men vi får trolig en betydelig vekst også ibegynnelsen av neste århundre.

6.3.6. Effekt på etterspørselen av økt inntektVi forutsetter at &i prosent økning i realverdien av BNPpr. innbygger medfører &I prosent økning i reellebevilgninger pr. innbygger til alle de aktivitetsom-rådene som sysselsetter helsepersonell. Forutsetningenom hvordan etterspørselen etter tjenester fra de ulikeaktivitetsområdene i helsesektoren påvirkes avendringer i samlet produksjonen eller samlet inntekt iden norske økonomien, «driver» nivået på etter-spørselen etter de ulike personellkategorier i modellen.Det er åpenbart at dette er en svært forenklet forut-

Tabell 6.3 Forutsetninger om antall studieplasser pr.år, utenlandske studenter og studentenes fullføringsgrad.

Registrert studentopptak I MåltallUtdanning 1990 1991 1992 1993 1994 1995Audiografer 20 20 20 20 21 20Barnevern ped. 220 306 620 547 542 648Bioingeniører 186 194 213 206 236 239Ergoterapeuter 80 144 146 178 178 178Farmasøyter 55 55 55 55 70 70Fysioter. alt. 1 184 220 254 262 271 303Fysioter. alt. 2 184 220 254 262 271 303Helsesøstre 181 185 185Hjelpepleiere 3520 3520Jordmødre 105 105Leger, alt. 1 310 345 346 417 421 416Leger, alt. 2 310 345 346 417 421 416Ortopedi-ing. 4 4 4 4 4 4Psykologer,alt.1 112 134 144 148 164 208Psykologer,alt.2 112 134 144 148 164 208Radiografer 84 95 96 105 114 124Sosionomer 353 367 513 620 622 727Sykepleiere 2519 2768 3125 3194 3346 3565Tannleger 99 104 109 111 110 105Tann pleiere 45 57 57Vernepleiere 300 535 587 512 523 584

Utenlands-1996 -2030 stud. pr. år

20 0

648 0

239 0

178 0

70 0

303 100

303 0

185 0

3520 0

105 0

416 100

491 100

4 0

208 0

220 0

124 0

727 0

3565 60

105 0

57 0

584 0

Fullføringsgradinn- og utland

95%76%90%81%95%90%90%100%90%100%100%100%100%80%80%90%85%87%

65,5%80%81%

I

43


setning. Størrelsen på inntektselastisiteten har hverkenteoretisk eller økonometrisk begrunnelse, men byggerpå en forutsetning om at andelen av offentlig sektorsproduksjon i forhold til bruttonasjonalproduktet pr.innbygger vil holde seg konstant over tiden og lik detforholdstall vi observerte i basisåret 1994. Denneforutsetningen innebærer at en stadig større andel avden totale sysselsettingen arbeider innen helsesektorenfram mot år 2030. Implikasjonen skyldes at helse-sektoren er en tjenesteproduserende sektor som ersvært arbeidsintensiv og hvor den teknologiskeutviklingen i relativt liten grad medfører produktivitets-økning blant helsepersonellet. 32

På sikt kan det være interessant å undersøke hvilkefaktorer som forklarer offentlige bevilgninger til helse-vesenet og budsjettatferden til offentlig sektor settunder ett. Dette kan tenkes gjennomført i form av enøkonometrisk tidsserieanalyse hvor en undersøkerbetydningen av økonomiske, politiske, teknologiske ogdemografiske faktorer på utgiftene til offentlig helse-vesen. Resultater fra et slikt arbeid på norske data vilbidra til å gi en tallfesting og mer presis begrunnelse avhvordan inntektsutviklingen i Norge påvirker etterspør-selen etter tjenester fra de ulike helsepersonell-gruppene.

6.4. Yrkesspesifikke forutsetningerI tabell 6.3 gjengir vi yrkesspesifikke forutsetningerangående innenlandsk studiekapasitet over perioden1990-1995, samt den konstante studiekapasiteten somforutsettes for årene 1996-2030. Vi gjengir også forut-setningen om antall studenter som begynner på et gitthelsefaglig studium i utlandet i løpet av et år. Videreoppgir vi den fullføringsprosenten vi opererer med imodellen. Det totale antall vakanser regnes somsummen av de vakanser som er beregnet fra helse-personellstatistikken til Statistisk sentralbyrå for 1994.Vi neglisjerer det forhold at det er registrert en vissarbeidsledighet blant enkelte av personellgruppene.For de personellgrupper som Helsepersonellstatistikkenikke har opplysninger om, forutsetter vi at antallvakanser i 1994 er lik null. Dette er tilfellet for audio-grafene, farmasøytene, ortopedi-ingeniørene, tann-legene og tannpleierne.

32 Det kan tenkes at nettoeffekten av den teknologiske utviklingeninnen helsesektoren isolert sett bidrar til å øke etterspørselen etterulike typer helsepersonell.

44

Rapporter 96/15


7. Markedet for helse- og sosialfagligpersonell fram mot år 2030

7.1. Innledende kommentarer tilframskrivingene

I dette kapitlet blir utviklingen på arbeidsmarkedetbelyst for hver av de 18 utdanningsgruppene sominngår i HELSEMOD. Framskrivingene er gjort underforutsetningene spesifisert i kapittel 6 og med data-grunnlag som gjengitt i kapittel 5. Det er viktig å væreklar over at resultatene drives av den gitte modell-strukturen, datagrunnlaget og de valgte forutsetning-ene. Derfor representerer framskrivingene ikkenødvendigvis gode prognoser over hva som vil skje iårene som kommer. Framskrivingene bør heller tolkessom en type tanke-eksperiment hvor vi ser hva somskjer dersom det spesifiserte settet av forutsetningerinnfris over framskrivingsperioden. Som implisittforutsetning antar vi da at HELSEMOD representerer etsett av gyldige forenklinger av arbeidsmarkedet i helse-og sosialsektoren. For å konkretisere noe av usikker-heten i framskrivingene, blir to av de grunnleggendeforutsetningene problematisert i avsnittene 7.1.1 og7.1.2.

For hver faggruppe gir vi en grafisk framstilling avårsverkstilbudet og -etterspørselen fra 1995 og frammot år 2030, og vi viser eventuelle ubalanser mellomtilbudet og etterspørselen. Foruten å framskriveetterspørselen når både demografiske og økonomiskeforhold virker inn, ser vi også på hvordan årsverksetter-spørselen utvikler seg dersom kun demografiskeendringer har betydning. Variabelen ESPDMu „ vist ifigurene for de ulike yrkesgruppene, representereretterspørselen etter personell med utdanningen u i år tnår kun demografiske utviklingstrekk virker inn på denframtidige etterspørselen. ESPDM, kan tolkes sometterspørselen i en situasjon hvor tjenestetilbudet pr.innbygger holdes konstant og likt tjenestetilbudet ibasisåret over hele framskrivingsperioden. VariabelenESP,, , representerer etterspørselen etter tjenester fragruppe u i år t når vi i tillegg til demografiskeutviklingstrekk lar den økonomiske utviklingen fåbetydning. Både ESPDMu,, og ESP.,, har årsverk sommåle-enhet.

Som det framgår av kapittel 5.1, gir både BHU- ogHPR-registeret beholdningstall for mange av ut-

danningsgruppene. I kapittel 3 viste vi at beholdnings-tallene danner grunnlag for beregning av årsverksinn-satsen. I de følgende figurene i dette kapitlet står BHU-

TILBUD, for beregnet årsverkstilbud fra utdannings-gruppe u i år t med utgangspunkt i BHU-registeretmens HPR- TILBUD,,, står for det korresponderendeårsverkstilbudet med utgangspunkt i HPR-registeret.Variablene BHU- TILBUD,,, og HPR- TILBUD,,,k, svarer til

i ligning (3.4). Både 'BHU-TILBUD,„ og HPR-TILBUD (4 , har årsverk som måle-enhet.

For de yrkesgruppene som både inngår i BHU-registeret og HPR-registeret, plotter vi beregnetårsverkstilbud på grunnlag av de to registrene i sammediagram. Blant annet med utgangspunkt i dettediagrammet begrunner vi hvorfor vi foretrekkerbeholdningstallene fra det ene registeret fremfor detandre. Hvilket register vi har valgt som utgangspunkt,fremkommer også implisitt i diagrammet som visermarkedsutviklingen for den enkelte yrkesgruppen.Variabelen VAKANSER,, , blir regnet ut som differansenmellom ESP,,, og enten BHU-TILBUD,,, eller HPR-

TILBUD u , og tilsvarer variabelen i (4.2). Utviklingeni VAKANSER , avhenger av hvilket av de to registrene vibruker for den faggruppen som analyseres.

7.1.1. Angående forutsetningen om balansemellom tilbud og etterspørsel i basis-året

Det er viktig å være klar over at vi i HELSEMOD forut-setter at arbeidsmarkedet i utgangsåret «balanserer»for alle faggruppene. 33 Vi antar med andre ord at detmed hensyn til den enkelte gruppen hverken er noebetydelig tilbudsoverskudd eller etterspørselsoverskuddi basisåret. Konkret vil dette si at vi bruker den obser-verte årsverksinnsatsen samt antall vakante årsverk frahelsepersonellstatistikken og sosialstatistikken for 1994til å anslå samlet etterspørsel fra helse- og sosial-sektoren dette året. Dersom HELSEMOD i basisåret gir

33 En viss ulikevekt er imidlertid representert ved de observertevakansene for de ulike yrkesgruppene i basisåret. Men siden antallvakanser som andel av det totale årsverkstilbudet fra den enkeltefaggruppen er lite, så kan vi likevel si at tilbudet tilnærmetbalanserer etterspørselen på det enkelte delmarkedet.

45

Fremtidig arbeidsmarked for heise- og sosialpersonell

Rapporter 96/15

et høyere årsverkstilbud fra faggruppen enn etters-pørselen fra helse- og sosialsektoren, antas dette«overskuddstilbudet» å bli fanget opp av utdannings-spesifikk etterspørsel i «sektor 2». Som tidligere nevntrepresenterer Sektor 2 alle sektorer med unntak avhelse- og sosialsektoren.

Når vi legger til grunn at de enkelte delmarked forhelse- og sosialfaglig personell balanserer i basisåret,betyr dette blant annet at vi tar utgangspunkt i ensituasjon hvor vi kan se bort fra latente stillinger for deulike personellgruppene. Dersom det eksisterer et stortantall «latente» arbeidsplasser for en yrkesgruppe, kande kommende analysene vise seg å være misvisende.Som eksempel kan vi nevne den framtidige situasjonenpå arbeidsmarkedet for sosionomene. Vi har de sistefem årene vært vitne til en storstilet utbygging avstudiekapasiteten for denne yrkesgruppen. Mens det i1990 ble tatt opp 352 studenter til sosionomstudiet,var måltallet i 1995 på hele 727 nye studenter. Vi ser atopptaket er mer enn fordoblet i løpet av fem år.Dersom denne kapasitetsøkningen skyldes en antakelseom at det eksisterer store udekkede behov etter sosio-nomer og at dette behovet av forskjellige grunner ikkereflekteres i offisielle tall for vakante stillinger, vilforutsetningene til grunn for HELSEMOD være feil-aktige. HELSEMOD vil da beregne vekst i etter-spørselen grunnet endringer i befolkningens størrelseog sammensetning samt det økonomiske aktivitets-nivået ut fra et for lavt etterspørselsnivå i utgangsåret.Hvis etterspørselen er undervurdert i basisåret, vilHELSEMOD gi for lave tall for etterspørselen gjennomhele framskrivingsperioden. I avsnitt 7.15 ser vi merinngående på den framtidige situasjonen på arbeids-markedet for sosionomene.

7.1.2. En mulig tolkning av etterspørsels-indikatorene

Variablene ESP. , og ESPDM, er kalibrert slik at vi harbalanse mellom tilbud og etterspørsel for den enkeltefaggruppe i basisåret. Når markedet balanserer, vilderfor ESP. , og ESPDM. , være identiske og reflektereden reelle Årsverksetters'pørselen i basisåret. Ettersomvi beveger oss bort fra utgangspunktet vokserdifferansen mellom de to målene for etterspørselen.Siden ESPDM. , viser etterspørselen etter en spesifikkfaggruppe under forutsetning om at behandlingstil-budet pr. capita holdes konstant, er det nærliggende åtolke ESPDM.,, som et minimumsnivå for etterspørseleni årene som kommer. Med økte inntekter pr. capita iframtiden virker det kanskje ikke urimelig å anta atsamfunnet ihvertfall ikke ønsker å redusere tjeneste-nivået i disse sektorene. Mer trolig er det at samfunnetvil «kjøpe» mer av disse tjenestene når inntektenestiger. Langs samme linje kan ESP. tolkes som et øvreanslag på den framtidige etterspørselen etter de uliketypene helse- og sosialpersonell. Vi har tidligere sett atdet bak ESP. , ligger en forutsetning om at vekst i BNPpr. innbygger på 6n prosent vil medføre at

etterspørselen etter tjenester øker med én prosent foralle de 14 aktivitetsområdene i helse- og sosialsektoren.Dersom vi forutsetter konstant reallønn for helse- ogsosialpersonellet over framskrivingsperioden, kandenne forutsetningen forenes med at en konstant andelav BNP brukes på helse- og sosialsektoren. Mer rimeliger det kanskje å anta at reallønnen til helse- og sosial-personellet avhenger positivt av utviklingen i BNP pr.innbygger. Den valgte inntektselastisiteten til grunn forESP. , vil da implisere økte budsjettandeler til helse- ogsosialsektoren over hele framskrivingsperioden.

I det følgende tar vi utgangspunkt i ESP. , som mål påden totale etterspørselen etter faggruppe u på tids-punkt t. I avsnittene 7.2 til 7.19 presenteres fram-skrivingsresultatene i alfabetisk rekkefølge. Vi opp-summerer i avsnitt 7.20.

7.2. AudiograferEn audiograf er en teknisk assistent som foretar audio-metriske undersøkelser. Pr. 1. oktober 1994 sto 116kvinner og 15 menn med alder mellom 21 og 72 åroppført med denne utdannelsen i SSBs register overbefolkningens høyeste utdanning. Av de totalt 131audiografene var 94 yngre enn 40 år, og vi kan pådette grunnlag si at audiograf-bestanden er forholdsvisung.

Vi har hverken sysselsettingstall eller vakanstall foraudiografene i basisåret. Vi antar at det årsverkstil-budet som er beregnet for de 131 audiografene ibasisåret tilsvarer sysselsettingen. Vi fremskrivertilbudet og etterspørselen mot år 2000 med utgangs-punkt i forutsetningen om at markedet for audiograferer balansert i basisåret. Vi antar at utviklingen i totaltfolketall kan brukes for å anslå hvordan demografiskeendringer influerer på etterspørselen etter audiografer.Med en opptakskapasitet på 20 nye studenter hvert år iframskrivingsperioden vil vi få en femdobling avårsverkstilbudet fra 1994 til år 2030 slik at dette antaså øke fra 100 til 517 tilbudte årsverk over fram-skrivingsperioden. Vi ser av figur 7.2 at endringer idemografi og inntekt pr. innbygger medfører at etter-spørselen vokser fra omtrent 100 årsverk i 1994 til 167årsverk i år 2030.

HELSEMOD viser at arbeidstilbudet fra audiograferoverstiger etterspørselen gjennom hele framskrivings-perioden. To faktorer kan tenkes å dempe dennetrenden. Det kan for det første tenkes at det pr. idageksisterer latente behov for audiografer, slik at øktarbeidstilbud fra denne yrkesgruppen gir seg utslag inye typer stillinger utover den økningen som inntekts-komponenten i etterspørselen reflekterer. For detandre kan det tenkes at dersom det er slik at eldremennesker er mer hyppige brukere av audiografer ennyngre, så vil dette medføre større behov for audiograferenn det som framgår av denne kjøringen avHELSEMOD.

46

7000 -

6000 -

5000 -

4000 -a,

3000

2000

1 000 -

0

-1000 -

-2000 -

= VAKANSER- - - ESPDM- - ESP- BHU-TILBUD

.7 :. .........................


Figur 7.2. Audiografer: Antall tilbudte årsverk og antall etter-spurte årsverk

600 - =VAKANSER

500 - - - - ESPDM

- - ESP

400 - BHU-TILBUD300 -

200

100 -

.: 0

-100 -

-300 -

-400 -111 N 01 I- m Ill O rn Ill N rn - rn alal al al 0 0 0 C) C) N NI NI N Nal al al 0 O C) C) 0 C) 0 C) C) 0 0 0 C) 0 0

N N NI N NI N N N N N N N N NI NI

År

7.3. BarnevernpedagogerOver halvparten av det modellberegnete årsverkstil-budet fra barnevernspedagoger i 1994 er å finne innenbarnevern og barnevernsinstitusjoner. Omtrent tiprosent av det totale beregnete årsverkstilbudet fordenne gruppen er sysselsatt innen sosialhjelp og institu-sjoner for rusmiddelmisbrukere. Totalt er anslagsvis 64prosent av årsverkstilbudet for barnevernsinstitusjon-ene i 1994 lokalisert til sosialsektoren.

Pr. 1. oktober 1994 viser Utdanningsregisteret 1 996kvinner og 549 menn med 3-årig barnevernsutdanningsom høyeste fullførte utdanning. Bare 363 av barne-vernpedagogene var 50 år eller eldre. Av dette kan vislutte at populasjonen av barnevernpedagoger er for-holdsvis ung og at få vil gå av med alderspensjon denærmeste 15 årene.

Av tabell 6.3 ser vi at det har skjedd en dramatiskøkning i studiekapasiteten fra 1990 og fram til 1995. Iløpet av denne perioden er opptaket av nye studenternesten tredoblet fra 220 i 1990 til 648 i 1995. Den kraftigeoppbyggingen av studiekapasiteten sammen med denlave forventede avgangen fra yrket de nærmeste 20 år,gjør at beregnet potensielt årsverkstilbud fra barne-vernspedagogene øker sterkt over hele framskrivings-perioden. Fram til år 2015 vil potensielt årsverkstilbudfra barnevernspedagogene øke med 1000 pr. 3. år forut-satt at opptaket til studiet stabiliserer seg på 1995-nivå.Deretter vil veksten i det potensielle årsverkstilbudetflate noe ut, og ser ut til å stabilisere seg på noe over12 000 årsverk dersom opptaket av nye studenter ibarnevernpedagogikk opprettholdes på 1995-nivå.

HELSEMOD viser at det potensielle arbeidstilbudet frabarnevernpedagoger overstiger etterspørselen gjennomhele framskrivingsperioden. Dersom veksten i antallstudieplasser skyldes en antakelse om at det eksistererstore latente behov for barnevernspedagoger, så vildette bidra til at behovet for barnevernpedagoger erstørre enn det som framgår i denne kjøringen avHELSEMOD.

Figur 7.3. Barnevempedagoger: Antall tilbudte og antall etter-spurte årsverk for årene 1995-2030

15000 =VAKANSERESPDM

10000 ---- ESP- BHU-TILBUD

5000 -,17̂,-7.

0 1-1.-Au luldu f

-5000 -

- 1 0000 -1.1-1 N rn'- fr1 Lrl N a, e- frl Ul N al m 111 N alal al al C:) C) 0 0 0 NI N N N Nal cr, al O O o o o O oo ooc, o o o o

N N N NI N N N N N N N N N NI

År

7.4. BioingeniørerIfølge registeret over befolkningens høyeste utdanningvar det 27594 norske kvinner og 230 norske menn ialderen 22 til 72 år som hadde fullført 3-årig bio-ingeniørutdanning pr. 1. oktober 1994. Hele 96 prosentav disse var yngre enn 50 år. Vi ser av dette atbestanden av bioingeniører er ung og at forventetavgang fra yrkeslivet grunnet alderdom ikke får storbetydning de nærmeste 20 årene.

Av tabell 6.3 ser vi at opptaket til bioingeniørut-danningen har økt moderat over de siste fem årene. I1990 ble det tatt opp 186 nye bioingeniørstudenter. I1995 var måltallet for opptaket 239 plasser.

Bioingeniørene arbeider i all hovedsak i de somatiskeinstitusjonene. I 1995 anslås det å være ca 600 vakanteårsverk for denne yrkesgruppen i de somatiske institu-sjonene. På grunn av ung medlemsmasse og øktstudentopptak forventes bestanden av bioingeniører åøke raskt i årene framover, slik at vi i år 2000 beregnerat det blir balanse i arbeidsmarkedet for denne personell-gruppen. Vi får vekst i årsverkstilbudet fra bioingeniør-ene over hele framskrivingsperioden. Store deler avveksten i årsverkstilbudet motsvares av økt etterspørsel

Figur 7.4. Bioingeniører: Antall tilbudte og antall etterspurteårsverk for årene 1995-2030

Lf1 al e- fr1 L/1 N al (11 ul r, rn en Lg) r,al al al c) c) cp O cD N N/ N N Nal al 01 C) C) C) C) C) 0 0 0 C. 0 0 0 0 0 C)

NNNININN,IN NI N N NI N N

År

47

4500 -

4000 -

3500 -

3000

> 2500,1-

T. 2000 -:td

1500 -

1000 -

500 -

— BHU-TILBUD

- - - HPR-TILBUD

1-1.1,1 Er


Rapporter 96/15

etter tjenester fra denne yrkesgruppen, slik at situa-sjonen stabiliserer seg fra år 2010 og utover på ca.1200 «overtallige» tilbudte årsverk fra bioingeniørene.

7.5. ErgoterapeuterVi har bestandstall for ergoterapeutene både fraUtdanningsregisteret og fra Helsepersonellregisteret.Bestandstallene er imidlertid forskjellige i de toregistrene. I 1995 vil bestandstallene fra Utdannings-registret gi grunnlag for 857 tilbudte årsverk fraergoterapeutene. Dette er 225 flere årsverk enn de somberegnes med utgangspunkt i Helsepersonellregisteretfor samme år. Gjennom hele framskrivingsperioden får-vi et høyere beregnet årsverkstilbud når vi tar utgangs-punkt i Utdanningsregisteret enn når vi legger Helse-personellregisteret til grunn for beregningene, menetter år 2015 ser vi at den beregnete årsverksinnsatsenfra de to registrene konvergerer. I år 2030 får vi kun 42flere årsverk ved å holde oss til Utdanningsregisteretenn å benytte Helsepersonellregisteret. Utviklingen iberegnet årsverkstilbud fra norske ergoterapeuter medutgangspunkt i de to forannevnte registre er gjengitt ifigur 7.5.1 nedenfor.

Fra helsepersonellstatistikken og sosialstatistikken erdet registrert at ergoterapeuter tilbød anslagsvis 1080

Figur 7.5.1. Beregnet årsverlcstilbud fra ergoterapeutene medutgangspunkt i henholdsvis BHU- og HPR-registeret

U1 N Ol Lfl N al fn U1 N 01 m ul r.a a cr, 0 0 0 c, c) NJ N N N Nal 01 al 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 CD 0 0 0 0

NI N N NI N N N N N N N NI N NJ

År

Figur 7.5.2. Ergoterapeuter: Antall tilbudte og antall etterspurteårsverk for årene 1995-2030

VAKANS E R ESPDM— -ESP— BHU-TILBUD

.......

.................................

-2000 -V, cr, rn U1 N Cl Lti N 01 111 N Crio 01 01 0 0 0 0 0 N N N Ni No 01 01 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0

N NI N N N N N N Ni N N N N N N

År

årsverk i 1994. Nær halvparten av disse årsverkene varknyttet til eldreomsorgen. De somatiske institusjoneneog de psykiatriske institusjonene hadde hver for seg ioverkant av 200 registrerte årsverk utført av ergo-terapeuter i 1994.

Siden årsverkstilbudet fra ergoterapeutene registrert ihelsepersonellstatistikken og sosialstatistikken erhøyere enn anslagene over årsverkstilbudet medutgangspunkt i BHU- og HPR-registeret, faller detnaturlig å velge BHU-registeret som utgangspunkt formodellberegningene. Som vi har sett, gir BHU-registeret høyest anslag over tilbudte årsverk fraergoterapeutene.

Av tabell 6.3 ser vi at det årlige opptaket til ergoterapi-studiet er mer enn firedoblet fra 1990 og fram til idag.Dette fører til at bestanden av ergoterapeuter økersterkt over framskrivingsperioden. Med økt bestand avergoterapeutene øker også det potensielle arbeidstil-budet fra denne faggruppen. Vi ser av figur 7.5.2 at detpotensielle årsverkstilbudet mer enn firedobles over de35 årene som framskrivingen strekker seg.

Av figur 7.5.2 ser vi at det i 1995 er et visst underskuddpå ergoterapeuter. Denne situasjonen endrer seg etter-hvert som bestanden av ergoterapeuter øker slik at virundt år 2000 beregner å ha balanse i markedet forergoterapi-tjenester. Mot slutten av framskrivings-perioden ser situasjonen på dette delmarkedet ut til åstabilisere seg på ca. 1300 overtallige ergoterapi-årsverk. Vi ser av figuren at store deler av denforventede veksten i årsverkstilbudet fra ergotera-peuter motsvares i økt etterspørsel etter de typertjenester som denne yrkesgruppen leverer, men at denøkte etterspørselen etter ergoterapeuter ikke er stornok for å fange opp hele økningen i tilbudet.

7.6. FarmasøyterIfølge registeret over høyeste fullførte utdanning forden norske befolkningen var det 976 kvinner og 394menn i alderen 24 til 74 år som var utdannet farma-søyter. Bestanden av norske farmasøyter fordeler segjevnt over de ulike aldersgrupper, slik at vi må forventeen jevn naturlig avgang fra dette yrket. Den jevne alders-fordelingen skyldes trolig at farmasi-studiet har langetradisjoner og at opptaket til studiet og gjennomstrøm-mingen av studenter har vært stabil over de siste tiår. Igjennomsnitt vil eksempelvis 28 farmasøyter gå av medalderspensjon pr. år over hele framskrivingsperioden.

I 1994 økte opptaket til farmasistudiet fra 55 til 70 nyestudenter pr. år. Økt opptak til studiet er en viktig år-sak til økningen i antall tilbudte årsverk fra farmasøytersom er illustrert i figur 7.6. Årsverksinnsatsen franorske farmasøyter er beregnet å stige fra 967 i 1995til 1 960 i år 2030.

5000 -

4000 -

3000 -

2000 -

= 1000 -&

-1000 -

48

L/1

0

-500 -Lncn

alalal

cn 0rn0

•8000 -

,,r`ij 6000 -Tgå

4000 -

NN N

IN

LI, N at00000 0 0 0N IN N N

Lf, N a,

0 0 0 0 0f■J IN N c, N

-—Sektor 2- - - Somatik 1

Psykbarn— - Psykvoks— - Komfysio

LA NLA

0 0 0 0 0 0 0N N IN IN N N N

N LAch I,0 00 0IN N

,c5 (fl

0 0fN

5000 -

4000-

`Li'•̀ " 3000 -

2000 -

1 000

- -

....................................................

— - — - — - — - — - — - — - — - - -0Ln

BHU-TILBUD- - HPR-TILBUD

6000


Figur 7.6. Farmasøyter: Antall tilbudte og antall etterspurteårsverk for årene 1995-2030

2000

1500 -

I; 1000 -

▪ 500 -

0

Lf1

0 0 C) 0 0 0N IN f• (N IN N

År

Videre ser vi av figur 7.6 at behovet for tjenester frafarmasøyter antas å stige i takt med det økte tilbudetfram mot år 2015. Etter år 2015 får vi som følge avvåre forutsetninger et visst overskudd av farmasøyter.

7.7. FysioterapeuterFor fysioterapeutene gjennomfører vi to modell-kjøringer. I den første kjøringen, alternativ 1, har vilagt inn en forutsetning om at 100 nordmenn hvert årbegynner på et fysioterapi-studium i utlandet. Denandre kjøringen av modellen, alternativ 2, kjenne-tegnes ved en forutsetning om at ingen nordmennstuderer til fysioterapeut i utlandet. Dette alternativetkan bidra til å belyse i hvilken grad vi er avhengige avkandidatproduksjon i utlandet for å dekke deinnenlandske behov for tjenester fra fysioterapeuter.

Både Utdanningsregisteret og Helsepersonellregisteretgir bestandstall for fysioterapeutene. Det er imidlertidet stort avvik mellom den bestanden som står registrerti de to registrene. For 1995 beregner vi 964 flere års-verk på bakgrunn av Helsepersonellregisteret ennberegnet årsverkstilbud på grunnlag av Utdannings-registeret. Differansen mellom beregnet årsverkstilbudholder seg på ca. 1 000 fram til år 2007. Deretterbegynner den beregnete årsverksinnsatsen på grunnlag

Figur 7.7.1. Beregnet årsverlcstilbud fra fysioterapeutene medutgangspunkt i henholdsvis BHU- og HPR-registeret(Alternativ 1)

av de to registrene å konvergere slik at vi for år 2030kun får 83 flere årsverk på grunnlag av Helsepersonell-registeret enn på grunnlag av Utdanningsregisteret.Utviklingen er illustrert ved hjelp av figur 7.7.1.

Vi velger å bruke bestandstallene for fysioterapeutenefra Helsepersonellregisteret i HELSEMOD. Dettebegrunner vi først og fremst med at helsepersonell-statistikken og sosialstatistikken rapporterer at det i1994 ble utført 4267 årsverk av fysioterapeuter i helse-og sosialsektoren, mens beregnet årsverkstilbud pågrunnlag av Utdanningsregisteret kun viser 3693årsverk i 1995 mot de 4657 årsverkene som vi beregnermed utgangspunkt i Helsepersonellregisteret.

Bestanden av fysioterapeuter i Helsepersonellregisteretkjennetegnes ved relativt lav alder. Kun 575 av totalt6977 registrerte fysioterapeuter er født før 1940. Fåfysioterapeuter vil med andre ord oppnå pensjons-alderen innen år 2010. Deler av veksten i årsverkstil-budet fra fysioterapeuter må derfor tilskrives at defleste av dagens yrkesaktive fysioterapeuter også for-ventes å være aktive de neste to tiårene.

Tabell 6.3 viser at antall studieplasser for nye fysio-terapistudenter i Norge nesten er doblet i løpet av defem siste årene. I 1990 var det plass til 184 1.klassingerved fysioterapistudiene i Norge. I 1995 var antallplasser for nye fysioterapi-studenter økt til 303.Økningen i antall studieplasser er av stor betydning forøkningen i årsverkstilbudet fra de norske fysiotera-peutene. HELSEMOD beregner at antall årsverk tilbudtav fysioterapeuter øker med over 200 pr. år fram til år2005. Deretter avtar veksten gradvis slik at vi i år 2030har en netto vekst i antall årsverk på noe over 100 pr. år.

I figur 7.7.2 har vi dekomponert utviklingen i etter-spørselen etter fysioterapeuter. Vi ser at etterspørselenetter fysioterapeuter til kommunehelsetjenesten(komfysio) er den viktigste faktoren. For 1995 er denneetterspørselskomponenten beregnet til 3438 årsverk. Iår 2005 er det tilsvarende tallet beregnet til 4142 årsverk,i år 2015 til 4937 årsverk og i år 2030 til 5891 årsverk.

Figur 7.7.2. Utviklingen i etterspørselen etter fysioterapeuter målt iantall årsverk over perioden 1995-2030

=VAKANSER

ESPDM

--- ESP

—BHU-TILBUD

Lf1fN

NJ

År År

49


Figur 7.7.3. Fysioterapeuter: Antall tilbudte og antall etterspurteårsverk for årene 1995-2030

Figur 7.8. Helsesøstre: Antall tilbudte og antall etterspurteårsverk for årene 1995-2030

12000 -

10000 -

8000 -

> 6000 -

4000

2000 -

▪ VAK.(Alt.1)▪ VAK(AIt.2)- - - ESPDM

- ESP— H PR-TILBU D(Alt.1) — -

4000 -

3500 -

3000 -

2500 -

2000 -

.%2 1500 -1000 —500 -

0

-500

-1000

-1500

............

--------------------VAKANSER

- - - ESPDM- ESP

— BHU-TILBUD ..»,11 11 1

0 I -2000

Ln N O m Ul N Cl r- m Ul N al In N- al01010100000 N NNNMMMO O O 00000 O O O 000

NNNN N N N NNN N NNNN

År

g; rc c"=). " c:,0 0 0 0 000 0 00000

År

De fylkeskommunale og statlige somatiske institusjon-ene (somatikl) representerer en annen stor etter-spørselskomponent. For 1995 beregner HELSEMOD atdet blir etterspurt 889 årsverk fra fysioterapeuter i desomatiske institusjonene. I år 2005 er beregnet etter-spørsel økt til 1 043 årsverk, i år 2015 til 1 268 årsverkog i år 2030 til 1 689 årsverk. Vi ser av figuren at barenoen få fysioterapeuter er knyttet til de psykiatriskeinstitusjonene (psykbarn: Psykiatriske institusjoner forbarn, psykvoks: Psykiatriske institusjoner for voksne).

I figur 7.7.3 sammenstiller vi tilbudssiden og etter-spørselssiden for fysioterapeutene. Vi ser at vi har enviss mangel på fysioterapeuter fram til århundreskiftet.Dersom alternativ 2 inntreffer ved at ingen nordmennutdanner seg til fysioterapeuter i utlandet, vil vi ha etmarked for fysioterapeuter som i hovedsak er i balansevidere framover. Dersom derimot anslaget på 100norske fysioterapistudenter pr. klassetrinn ved uten-landske læresteder viser seg å holde stikk, vil vi få enviss overtallighet når det gjelder fysioterapeutene fraårhundreskiftet og fram mot år 2030. Denne over-talligheten er beregnet å tilsvare omtrent 1400 årsverkfra år 2010 til år 2030.

7.8. HelsesøstreDe aller fleste helsesøstre jobber i skole- og helse-stasjonstjenesten i kommunene. I 1994 ble det ifølgehelsepersonellstatistikken utført anslagsvis 1430årsverk av helsesøstre innen dette aktivitetsområdet.En årsverksinnsats i denne størrelsesorden tilsvareromtrent 80 prosent av den modellberegnete samledeårsverksinnsatsen fra denne gruppen.

Vi ser av figur 7.8 at dersom dagens opptaksmønster tilhelsesøsterutdanningen opprettholdes over fram-skrivingsperioden, vil bestanden av helsesøstrestabilisere seg på et nivå som medfører et arbeidstilbudtilsvarende ca. 3600 årsverk. Dette er litt i overkant avdobbelt så mange årsverk som helsesøster-bestanden i1995 antas å utføre.

Det økte arbeidstilbudet fra helsesøstre blir delvis mot-svart av en økning i etterspørselen etter tjenester frahelsesøstre, men er ikke tilstrekkelig til å fange opphele økningen i det forventede årsverkstilbudet overframskrivingsperioden. Vi venter oss derfor en vissovertallighet av helsesøstre. Av figur 7.8 ser vi at denneovertalligheten er mest framtredende for årene mellom2010 og 2025.

7.9. HjelpepleiereBåde Utdanningsregisteret og Helsepersonellregisteretgir bestandstall for hjelpepleierne. Antall hjelpepleiereavviker imidlertid sterkt mellom de to registrene. IUtdanningsregisteret var det registrert 49 166 hjelpe-pleiere i alderen 17 til 74 år pr 1. oktober 1994.Helsepersonellregisteret hadde på sin side oppgaverover 80 924 hjelpepleiere i alderen 17 til 74 år pr26.04.95. Avviket mellom de to registrene er på hele30 000 personer i yrkesaktiv alder. 34' 35 Av figur 7.9.1ser vi at Helsepersonellregisteret gjennomgående viserstørre bestandstall enn Utdanningsregisteret for allealdersgrupper. Videre ser vi at hovedtyngden av hjelpe-pleierne er yngre enn 50 år. Helsepersonellregisteretgir at 73,5 prosent av hjelpepleierne er yngre enn 50år, mens den tilsvarende andel fra Utdanningsregistereter 76,5 prosent. Populasjonen av hjelpepleiere synes åvære nokså ung, slik at den isolerte reduksjonen ihjelpepleierbestanden som skyldes pensjonering vilspille en relativt liten rolle fram mot år 2010.

Det uensartete bildet som Utdanningsregisteret ogHelsepersonellregisteret gir for den totale bestanden avhjelpepleiere, gjør det nødvendig å foreta en avveiingav hvilke tall vi skal legge til grunn for HELSEMOD.

34 Viktigste årsak til de lave tallene for hjelpepleierne i Statistisksentralbyrås register over befolkningens høyeste utdanning er troligat hjelpepleierne tidligere hadde nivå 3 i dette registeret, mensexamen artium/ videregående skole (allmennfag) hadde nivå 4.Hjelpepleiere med artium fikk tidligere denne utdanningen som denhøyeste i registeret.35 Personer med flere fullførte fagutdanninger på samme nivå, blirregistrert med den siste fullførte fagutdanningen i BHU-registeret(Vassenden 1993).

50


Figur 7.9.1. Aldersfordelingen til norske hjelpepleiere ifølgeUtdanningsregisteret (BHU) og Helsepersonellregisteret (HPR).

30000 -E BHU

25000 - D HPR

20000 -k;

k 15000--7,

10000-

5000 -

i

17-19 20-29 30-39 40-49 50-59 60-69 70-74Aldersgruppe

Figur 7.9.2. Beregnet årsverlcstilbud fra hjelpepleierne medutgangspunkt i henholdsvis BHU- og HPR-registeret

70000 - .............................

60000 - •

50000 •

40000 -

-T2 30000- BHU-TILBUD

20000 - - - - HPR-TILBUD

10000 -

0 1111111111111114111111111fIllif 1111N

L.C1 N C71

fnN

0 0 0 0 0 0 0N N NI NI NJ N N

År

Ved å legge bestandstallene fra de to registrene tilgrunn for en kjøring av HELSEMOD, har vi i figur 7.9.2vist avviket i beregnet årsverksinnsats for hjelpe-pleierne på grunnlag av de to alternativene. Mens detmodellberegnete årsverkstilbudet på grunnlag avHelsepersonellregisteret er på 50 100 årsverk i 1995, erdet tilsvarende årsverkstilbudet på grunnlag avUtdanningsregisteret beregnet til 31 800 årsverk.

Fra helsepersonellstatistikken og sosialstatistikkenrapporteres det at hjelpepleiere i 1994 tilsammenutførte 32 820 årsverk innen de deler av helse- ogsosialsektoren som disse to statistikkområdene dekker.Hvis vi antar at 20 prosent av alle hjelpepleiere ialderen 17-74 år står utenfor arbeidsstyrken og at deyrkesaktive hjelpepleierne gjennomsnittlig arbeidertilsvarende 67 prosent av et fullt årsverk, vil dettrenges 61 100 hjelpepleiere for å få utført 32 820årsverk innen helse- og sosialsektoren.

Når vi fra tabell 6.1 kan anslå at det i 1993 var 4 288hjelpepleiere som hadde sitt hovedarbeidsforholdutenfor helse - og sosialsektoren, innebærer forut-setningene foran at det samlede antall hjelpepleiere iyrkesaktiv alder må være minst 66 460 personer. Når

Utdanningsregisteret viser i underkant av 50 000hjelpepleiere pr. 1. oktober 1995, velger vi medutgangspunkt i sysselsettingsopplysningene å benytteHelsepersonellregisteret som grunnlag ved beregningerav den framtidige arbeidsmarkedssituasjonen forhjelpepleiere. I figur 7.9.2 ser vi at uansett hvilket avde to registrene vi velger, vil arbeidstilbudet nærme seg70 000 årsverk etter som tiden går. På sikt dominerertilstrømmingen av nye personer inn i beholdningen avhjelpepleiere over hjelpepleierbestanden i basisåret,slik at situasjonen på tilbudssiden etter år 2030hovedsakelig styres av kandidatproduksjonen.

Figur 7.9.3 viser de ulike komponentene i etter-spørselen etter tjenester fra hjelpepleiere. Vi ser ateldreomsorgen utgjør den største arbeidsplassen. Foråret 1995 er det innenfor dette området beregnet etarbeidskraftbehov tilsvarende 26 118 årsverk frahjelpepleierne. Av figur 7.9.3 ser vi videre at etter-spørselen etter hjelpepleiere innen eldreomsorgen økerkraftig over hele framskrivingsperioden. Etter år 2020forventes behovet for hjelpepleiere å stige særlig raskt,slik at HELSEMOD anslår at det i år 2030 vil bli etter-spurt omtrent 67 700 årsverk fra eldreomsorgen.

De somatiske institusjonene utgjør også en vesentligdel av etterspørselen etter hjelpepleiere med etberegnet årsverksbehov på 5 900 i 1995. Av figur 7.9.3ser vi at etterspørselen etter hjelpepleiere i desomatiske institusjonene forventes å øke over heleframskrivingsperioden og kan komme opp i 11230årsverk i år 2030.

Vi har valgt å la etterspørselen fra sektor 2 etter hjelpe-pleiere være konstant lik nivået på 16 425 årsverk somvi beregner for 1995 på grunnlag av Helsepersonell-registeret fratrukket etterspørselen fra helse- ogsosialsektoren. Dette gjør vi fordi det knytter seg storusikkerhet til årsverksinsatsen fra hjelpepleierne iSektor 2, og en forutsetning om nullvekst i dennesektoren virker kanskje ikke så urimelig på dettegrunnlag. Kanskje flertallet av hjelpepleierne somarbeider i sektor 2 har arbeidsoppgaver på siden avdem som hjelpepleierne ble utdannet til. De kaneksempelvis arbeide med ulike typer salg eller værekontorpersonale. Disse menneskene arbeider ikke somhjelpepleiere selv om de står oppført som hjelpepleierei Helsepersonellregisteret. Antakelig vil en betydeligandel av de hjelpepleierne vi forutsetter at jobber isektor 2 ha fullført annen type utdanning etter de varferdige som hjelpepleiere. Da kan disse personenefortsatt stå oppført som hjelpepleiere i Helsepersonell-registeret, selv om de i realiteten har fullført lære-rskole, ingeniørutdanning eller andre typer utdanningsom ikke er helsefaglig. Det forhold at mange hjelpe-pleiere trolig skaffer seg annen type utdanning etterhvert, blir korrigert for i Utdanningsregisteret men ikkei tilstrekkelig grad i Helsepersonellregisteret. Kundersom hjelpepleiere utdanner seg til en annen fag-

Lfl

01

NC71

C71

C71

Lfl Lf1

NI

NINI

NI

C71NI

NI

51

Figur 7.9.3. Utviklingen i etterspørselen etter hjelpepleiere overperioden 1995-2030. ( Målt i antall årsverk)

70000 -

60000 -

50000 -

>-) 40000 -2

3 30000 -

20000 -

10000 -

— Sektor 2- - - Somatik 1

Psykbarn—- Psykvoks— - Geriatri

Kom.htj.Skolehtj.

■■• ■•■■ ■■■• . . .

0 111111111111111111111itillilf111111

gi; rc., FD — (-^a) ON al 0 0 0 O C:) C:) O C) 0 C) 0 0 (D 0 C)•-• e-- N N N N N N N N N N (N N (N N (N

År

Figur 7.9.4. Hjelpepleiere: Antall tilbudte og antall etterspurteårsverk for årene 1995-2030

120000 -

100000 -

80000 -

=VAKANSER- - - ESPDM— - ESP— HPR-TILBUD

&) 60000 -

3 40000 -

20000 -

0

-20000 -Ln

....

........ — ................

År


I HELSEMOD er det lagt til grunn faste forhold mellomde ulike yrkesgruppene i hvert av aktivitetsområdene.Dette er gjort med utgangspunkt i yrkesgruppenesrelative andeler slik disse framkom i helsepersonell-statistikken og sosialstatistikken for 1994. I HELSEMODhar vi følgelig ingen forskyving i etterspørselen bort frahjelpepleiere og i favør av sykepleiere etter som årenegår. En slik forskyving i etterspørselen er en avforutsetningene som ligger til grunn for resultatene fraAD-MOD. Dette forholdet kan bidra til å forklarehvorfor de to modellene gir forskjellige bilder av detframtidige arbeidsmarkedet for hjelpepleiere.

Veksten i etterspørselen etter helsepersonell i AD-MODavhenger av anslagene for veksten i helsesektoren iMODAG. Disse anslagene kan derfor avvike fra de BNP-anslagene som er lagt til grunn for framskrivingen medHELSEMOD. Dette forholdet kan bidra til at vi får ulikeframskrivingsresultat for hjelpepleierne i de to modellene.

7.10. JordmødreI Utdanningsregisteret pr. 1. oktober 1994 var detregistrert 2023 personer i yrkesaktiv alder med jord-morutdannelse som sin høyeste fullførte utdannelse.Jordmødrene er med få unntak kvinner, og de er for-holdsvis jevnt aldersmessig fordelt. Jordmødrene er iall hovedsak ansatt ved de somatiske institusjonene. I1994 ble årsverksinnsatsen fra jordmødre i disseinstitusjonene beregnet til 937 årsverk, eller ca. 75prosent av den årsverksinnsatsen fra jordmødrene somHELSEMOD beregner for dette året. I 1994 utførtejordmødrene dessuten 135 årsverk i skole- og helse-stasjonstjenesten.

Figur 7.10 gjengir framskrivingsresultatet for jord-mødrene fra HELSEMOD. Vi ser at med en forutsetningom at 105 sykepleiere fullfører jordmorutdannelsehvert år, vil årsverksinnsatsen til denne yrkesgruppenstabilisere seg på 2330 årsverk. Etterspørselen etterjordmortjenester forventes å ikke stige like raskt somtilbudet, slik at vi vil ha et visst overskudd på jord-mødre etter år 1997. Dette overskuddet stabiliserer segpå ca. 500 årsverk når vi passerer år 2008.

Spesielt ser vi av espdm i figur 7.10 at demografi-komponenten i etterspørselen etter jordmødre holderseg konstant over framskrivingsperioden. Heleøkningen i etterspørselen etter jordmødre skyldes enforutsetning om høyere standard på jordmortjenesten iframtiden. Denne standarden kan tolkes som antalltimer brukt av jordmor på hvert født barn. Vi ser at denøkonomiske veksten alene ikke er tilstrekkelig til å løfteetterspørselen opp på et nivå hvor alle jordmødre fårjobbe med de kjerneaktivitetene som hører til underjordmor-ordningen dersom vi i årene fram mot 2030uteksaminerer 105 jordmødre pr. år.

gruppe som inngår i Helsepersonellregisteret, blirendringen registrert.

I figur 7.9.4 sammenstiller vi tilbuds- og etterspørsels-siden i modellen, og får et bilde av den modellbe-regnete framtidige situasjonen på arbeidsmarkedet forhjelpepleiere. Av figuren ser vi at tilbudet balansereretterspørselen fram mot år 2010. Deretter får vi enutvikling hvor det langsomt blir et visst underskudd avhjelpepleiere. Dette underskuddet må ses i lys av detøkende antall eldre og pleietrengende etter år 2010.

Hjelpepleierne er en av utdanningsgruppene sominngår i AD-MOD. I motsetning til resultatene fraHELSEMOD, viser framskrivingsresultatene til AD-MODet tilbudsoverskudd på ca. 4000 hjelpepleiere overperioden 1995 til 2010. AD-MOD bruker Utdannings-registeret til å fordele arbeidsstyrken på de ulikeutdanningskategoriene, og får derfor 30 000 færrehjelpepleiere i 1994 enn dem vi opererer med iHELSEMOD. Ettersom arbeidsmarkedet for hjelpe-pleiere er forutsatt å være noenlunde i balanse ibasisåret også i AD-MOD, har dette nivå-avviket ikkedramatisk innvirkning på de framskrevne ubalansene.

52

Rapporter 96/15


Figur 7.10. Jordmødre: Antall tilbuctte og antall etterspurteårsverk for årene 1995-2030

2500

2000 -••••■•

■■■

1500 -..................................................

1000

=i VAKANSER- - - ESPDM

500 - — - ESPå

— BHU-TILBUD

-1000 -Lfl N al a- Ln a, m Lr, lrl N 01al al al 0 0 CD 0 0 N N <N r.4 rj

a o o 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0e-- e- e- IN N N N N N NI N N N N N IN NI N

År

Figur 7.11.1. Beregnet årsverlcstilbud fra legene med utgangspunkti henholdsvis BHU- og HPR-registeret

18000

16000 - . ... •

14000 - — -- .

12000 -

10000-,`,3

.....................

5 8000 -— BHU-tilbud,alt.1å

6000 - - - - HPR-tilbud,alt.1

4000 - — - HPR-tilbud,alt.2

2000 -

0 111111-11111111111113111111111111M

ul N O — m rl N al Ln N al al

a, o o c=, 0 c=, 0 0 fN N N NI NIal al a 0 0 0 0 0 C) 0 0 0 0 0 0 0 0 0

N N N NI rN NI NI NI NI eN N N NI NI

År

7.11. LegerVi gjennomfører to alternative modellkjøringer forlegene. I den første kjøringen, alternativ 1, forutsettervi at opptaket til første år ved medisinstudiene holderseg på 1995-nivå over hele framskrivingsperioden. Iden andre kjøringen, alternativ 2, økes inntaket av nyestudenter til medisinstudiet med 75 plasser fra 1996 ogut framskrivingsperioden. Alternativ 2 kan motiveres utfra økningen i opptaket til medisinstudiet med 75plasser som vi observerer for høstopptaket til demedisinske fakultetene i 1996. Vi antar i alternativ 2 atdenne økningen blir permanent.

Av figur 7.11.1 ser vi at det er stor grad av samsvarmellom Utdanningsregisteret og Helsepersonell-registeret når det gjelder legene. Med leger i dennesammenhengen mener vi personer som har fullført etstudium som gir rett til den akademiske graden Cand.med. Vedkommende blir regnet som lege i modellenselv om han eller hun senere gjennomfører enspesialistutdanning eksempelvis som psykiater ellerindremedisiner (Dr. Med.-utdanning). For 1995 girHelsepersonellregisteret 317 flere årsverk enn tilfelleter når vi legger Utdanningsregisteret til grunn forberegning av årsverksinnsatsen. Vi ser av figur 7.11.1at etter år 2004 vil Utdanningsregisteret gi grunnlag fornoe høyere årsverksinnsats enn Helsepersonell-registeret når vi betrakter alternativ 1 for fram-skrivingene. I år 2010 gir Utdanningsregisteret 119årsverk mer enn Helsepersonellregisteret, i år 2020 erdette tallet steget til 486 årsverk og i år 2030 tilsvareroverskuddet fra Utdanningsregisteret 392 årsverk nårvi betrakter alternativ 1 for modellkjøringene. IHELSEMOD velger vi å ta utgangspunkt i tallene fraHelsepersonellregisteret.

Vi ser av figur 7.11.1 at arbeidstilbudet forventes å økeover hele framskrivingsperioden, og at økningen ersærlig sterk fram mot år 2010. Deretter avtar vekstennoe. I 1995 er beregnet årsverkstilbud på 11 282 års-verk for legene. Årsverkstilbudet ved alternativ 1 er

beregnet å øke til 12 480 i år 2000, 13 460 i år 2005,14 310 i år 2010, 14 910 i år 2020 og 15 910 i år 2030.Veksten i årsverkstilbudet fra leger må ses i sammen-heng med oppbyggingen av studiekapasiteten ved demedisinske fakultetene siden 1990. I 1990 var detinnenlandske opptaket på 310 studenter. I 1995 varopptaket steget til 416 pr. år. I alternativ 2 er det lagttil grunn at innenlandsk opptak øke til 491 pr. år forårene 1996 til 2030. For begge kjøringene avHELSEMOD antas det at 100 tas opp til lege-studium iutlandet pr. år.

Figur 7.11.1 viser effekten av kapasitetsøkningen imedisinstudiet på årsverkstilbudet fra legene. Dette servi ved å sammenholde grafen for HPR-tilbudet vedalternativ 1 og den tilsvarende grafen for alternativ 2.Vi ser at kapasitetsøkningen først gjør seg gjeldende påantall tilbudte årsverk fra og med år 2002. I år 2016 erantall årsverk i alternativ 2 økt med 1008 i forhold tilårsverksinnsatsen i alternativ 1, mens vi i år 2030beregner 2062 flere årsverk under alternativ 2 ennunder alternativ 1.

I figur 7.11.2 ser vi nærmere på hvordan HELSEMODframskriver etterspørselsforholdene for leger. Vi ser avfiguren at de somatiske institusjonene utgjør denstørste arbeidsplassen for legene. Deretter følger all-mennlegetjenesten med kommunelege-ordningen. Devoksenpsykiatriske institusjonene legger også beslag pået betydelig antall leger.

Etterspørselen etter leger i de somatiske institusjoneneforventes å øke sterkt i løpet av framskrivingsperioden.Utslaget er spesielt merkbart etter år 2003. Detteskyldes blant annet endringer i befolkningens alders-sammensetning. En aldrende befolkning vil medføreflere konsultasjoner hos lege og større antall behand-linger. Likeledes kan økte inntekter i samfunnet med-føre politiske ønsker om bredere behandlingstilbud ogbedre kvalitet på allerede eksisterende behandlings-former.

53

90 -

80 -

70

60 -

50 -

40

30 - BHU-TILBUD

20 - - - - HPR-TILBUD

1 0 -

0III N alal al alal 01 01

Lf1111 Lf1 N al

O ONi

O

Ni

OC:)O

Lf1OO

OO

OO

(1-1

NiOC) C) CD C, C:)

Ni Ni Ni Ni Ni

Lf1C)O

al OO

al01

0O

NOO


Rapporter 96/15

Figur 7.11.2. Beregnet utvikling i etterspørselen etter leger overperioden 1995-2030

— Sektor 2- - - Kommunelegetj.— - Skolehtj.— - Somatik 2

Psykbarn— - Psykvoks

. - ......

... -....

■■■ ■■• •■■• ■•• I■■

al e- (11 Lfl N 01 -

mo r.io o o o c:) o o oN N N hl NJ hl NI N

År

Figur 7.11.3. Leger: Antall tilbudte og antall etterspurte årsverkfor årene 1995-2030

25000 -

20000 -

15000KO

-76+&«. 10000 -

5000 -

EE VAK.(alt.1)VAK.(alt.2)

- - - ESPDM— - ESP— HPR-TILB.(alt.1)

■••• . ... .... . .. .. . .... . . _

0 ''''("‘"P rr9"1?"- 1-1 1 1 sl 9 ,_4.“,kkiiikkimiii14111111)iiiLf1 N al Lf1

cnal0000 al e- m Lf1 (- 01 .- 1110 N

01C710 C, 0 0 0 0 0 0 C) 0 0 0N hl NI Ni Ni N hl Na-- I- e- N hl hl hl

År

I figur 7.11.3 har vi sammenholdt utviklingen i tilbuds-og etterspørselssiden for leger slik den framkommerved kjøring av HELSEMOD. Vi rapporterer kunarbeidstilbudet under alternativ 1 i figuren, men viservakanstallene som framkommer ved hver av de alterna-tive kjøringene. For alternativ 2 reduseres antallvakante stillinger i takt med det økte årsverkstilbudetsom følge av økt opptakskapasitet ved de norske lære-stedene.

Framskrivingen av markedssituasjonen for legene vedhjelp av HELSEMOD samsvarer bra med tidligerepubliserte resultat for denne yrkesgruppen. I Drzwim.fl. (1994) rapporteres en kjøring av AD-MOD hvordet antas å være en viss legemangel over hele periodenfra 1995 til år 2010. I 1995 vil det ifølge AD-MOD væreet underskudd på 700 leger. Situasjonen forverrer seggradvis fram mot år 2010. I år 2000 beregnes under-skuddet til 1000 leger, i 2005 til 2300 leger og i år2010 til 3100 leger.

Vi ser av figur 7.11.3 at legeunderskuddet somHELSEMOD predikerer for denne perioden blir mermoderat. Underskuddet blir ifølge HELSEMOD aldristørre enn tilsvarende 1000 leger i perioden fra 1995 til

år 2010. Ulike forutsetninger om veksten i helse-sektoren og hvordan denne fordeler seg på de ulikeutdanningsgruppene er trolig de viktigste årsakene tilavvikene. Vi ser imidlertid av figuren at legemangelenifølge HELSEMOD blir mer markert etter år 2010.Dette gjelder både ved framskrivingsalternativ 1 og 2.

7.12. Ortopedi-ingeniørerOrtopedi-ingeniørene er fagutdannede yrkesutøveresom særlig fremstiller proteser, bandasjer, ortopediskfottøy og på annen måte deltar i attføringsarbeid over-for bevegelseshemmede. Fagutdannelsen er treårig ogblir gitt ved Statens høgskole i ortopediteknikk i Oslo.

Det tas opp 12 studenter til ortopedi-ingeniørstudiethvert tredje år. I HELSEMOD har vi valgt å legge inn enforutsetning om at det tas opp 4 studenter årlig. Full-føringsgraden er satt lik 100 prosent. Vi ser av figur7.12.1 at selv når alle som tas opp til utdanningenfullfører, får vi en nedgang i samlet årsverksinnsats franorske ortopedi-ingeniører.

Av figur 7.12.1 ser vi videre at det er et stort relativtavvik mellom opplysningene om bestanden av dennetype ingeniører i Utdanningsregisteret og Helse-personellregisteret. I HELSEMOD velger vi å tautgangspunkt i tallene fra Helsepersonellregisteret.

Vi har ikke sysselsettingstall eller vakanstall forortopedi-ingeniørene. Vi har heller ikke tall for antallutenlandske ortopedi-ingeniører som arbeider i Norge.Vi velger som en grov antakelse å forutsette at etter-spørselen etter denne faggruppen i 1994 er lik detberegnete årsverkstilbudet på grunnlag av Helse-personellregisteret. Videre lar vi demografi-komponenten i etterspørselen utvikle seg i samsvarmed indeksen vi dannet for pasientgrunnlaget påeldreinstitusjonene. Den beregnete framtidigearbeidsmarkedssituasjonen for ortopedi-ingeniørene erskissert i figur 7.12.2.

Figur 7.12.1. Beregnet årsverkstilbud fra ortopedi-ingeniører medutgangspunkt i henholdsvis BHU- og HPR-registeret

År

10000 -

9000 -

8000 -

7000 -

6000 -

5000 -

4000 -

3000 -

2000 -

1000

0LIlrn

Lf1 N rn

O O O

L/1 01N

0 O ON

54

200

180 -

160 -

140 -

120 -

100 -

80 -

60 -40 -

20 -

-- BH U-TILBUD

- - HPR-TILBUD

= VA KAN S E R— - ESPDM— ESP- - - HPR-TILBUD

5000 -4500 -4000 -3500 -3000 -2500 -2000 -1500 -1000 -500 -

0Lflcr,

.......••••••

- ............. . ......

—

Ere I n fri In I ri I ril FlI 1 1 I

00

I I1 1Ln0

Lf1f■I

LCI N al .-01 al 01 001 al al 0

e- e- (N,I(N—o 0000

N N N N

N ale-MLflh0 0 0 0 0 0 0 0 0N NI NI NI N NI N

1 1 1 1 1 1 1m LnN N

0000NI CN

N Cl Ul N0 000N NI

M L110 00 0fN rJ

År År

5000

4000 -

3000 -

'! 2000 -Tgå

1000 -

0

01CT1

N01

0

-1000 -Ln fn L11 N al

0 0 0 C)0 0 0 0NJ N N NI

m0 0 0 0 0NI NJ NI

År

N

NJ

•••••

•••••

I:= VAK.(aIt.1)EIE VAK.(alt.2)- - - ESPDM— - ESP— HPR-TILB.(aIt.1)


Figur 7.12.2. Ortopedi-ingeniører: Antall tilbudte og antalletterspurte årsverk for årene 1995-2030

Figur 7.13.1. Beregnet årsverlcstilbud fra psykologer medutgangspunkt i henholdsvis BHU- og HPR-registeret(Alternativ 1)

Av figuren ser vi at vi må vente oss en betydelig mangelpå ortopedi-ingeniører i årene som kommer dersomvåre forutsetninger ikke er altfor urimelige. En slikunderdekning av personell kan på kort sikt lindres vedeksempelvis å forsøke å ansette utenlandske ortopedi-ingeniører. På litt lenger sikt kan vi få et mer balansertbilde ved eksempelvis å øke opptaket ved ortopedi-ingeniørstudiet i Norge eller kjøpe plasser ved uten-landske læresteder.

7.13. PsykologerFor psykologene har vi gjennomført to kjøringer avHELSEMOD hvor det eneste som skiller er forut-setningen om hvilket årlig studentopptak vi får forgruppen over perioden 1996-2030. I alternativ 1 har vivalgt å la opptaket over denne perioden være lik de208 studieplassene pr. klassetrinn som vi observerte i1995. I alternativ 2 utvider vi tilbudet med 12 plasserfra og med 1996 og ut framskrivingsperioden.

Vi har opplysninger om bestanden av psykologer både iUtdanningsregisteret og i Helsepersonellregisteret. Avfigur 7.13.1 ser vi at disse to settene med uavhengigeopplysninger i det store og hele er sammenfallende. IHELSEMOD velger vi å bruke tallene fra Helse-personellregisteret.

Av tabell 6.3 ser vi at den innenlandske utdannings-kapasiteten for psykologer har vokst sterkt de seneneår. I 1990 ble det registrert et opptak av 112 nyestudenter til psykologistudiet. Fem år senere var antallplasser for nye psykologistudenter steget til 208. Der-som alternativ 2 realiseres for 1996, betyr dette attallet på studieplasser er fordoblet i løpet av de seksårene. Fullføringsgraden for psykologer er iHELSEMOD satt lik 80 prosent.

Den økede innenlandske studiekapasiteten gir segutslag i at årsverkstilbudet stiger for psykologene overhele framskrivingsperioden. Dersom alternativ 1 blir

Figur 7.13.2. Psykologer: Antall tilbudte og antall etterspurteårsverk for årene 1995-2030

realisert for studentopptaket over årene 1996-2030,beregner vi 2 338 tilbudte årsverk i 1995. Dette øker til2 670 årsverk i år 2000, 3 141 årsverk i år 2005, 3 470årsverk i år 2010, 3 876 årsverk i år 2020 og 4 495årsverk i år 2030. Utviklingen for arbeidstilbudet underalternativ 1 er forøvrig skissert i figur 7.13.1 ovenfor.

Dersom alternativ 2 realiseres for studentopptaket overperioden fra 1996 til 2030, vil dette medføre at denårlige tilveksten i tilbudte årsverk øker med mellom 6og 10 årsverk hvert år i tillegg til den økningen iarbeidstilbudet vi beregnet for alternativ 1. Etter år2002 begynner tilbudet å stige og i år 2030 har det øktmed 228 årsverk i forhold til det beregneteårsverkstilbudet under alternativ 1.

Et stort antall psykologer arbeider utenfor helse- ogsosialsektoren. Av tabell 6.2 ser vi at kun omtrent 40prosent av det beregnete årsverkstilbudet fra psyko-loger blir utført i de nevnte sektorene. Det knytter segderfor større usikkerhet til etterspørselssiden forpsykologene enn for mange av de andre personell-gruppene som behandles av HELSEMOD.

55

0rnOcpNi

rn

Cfl

N

01

fnOO

OO

OON

OO

Lf1 N 01 Lf1

01Ni

C, C, C) C) 0 0 C:) C, O O

Ni N Ni Ni Ni

År

BHU-TILBUD

- - - HPR-TILBUD

3500

3000

2500

2000

1500Q

1000

500

=VAKANSER- - - ESPDM— - ESP—BHU-TILBUD

350 -

300

-3" 250 -d

O• 2 0 -

150 -k,

100 -

50 -

0

N Menn

D Kvinner

22-24 år

30-34 år 40-44 år

Aldersgruppe


Rapporter 96/15

I figur 7.13.2 viser vi utviklingen i tilbud og etter-spørsel for psykologene. Vi viser kun det beregnetearbeidstilbudet under alternativ 1, men viser vakanstallfor begge de alternative modelikjøringene. Vi ser avfiguren at vi får en liten mangel på psykologer frammot århundreskiftet, men at det økte årsverkstilbudetfra en stadig økende bestand av norske psykologermedfører et visst overskudd av psykologer etter år2000. Denne tendensen forsterkes under alternativ 2for framskrivingen av årsverkstilbudet.

7.14. RadiograferRadiografer er tekniske assistenter som foretarrøntgen- og nukleær-medisinske undersøkelser og girstrålebehandling. Norske radiografer utdannes vedradiografhøgskoler i Oslo, Bergen og Tromsø.Utdannelsen er 3-årig.

Vi har opplysninger om bestanden av norske radio-grafer både i Utdanningsregisteret og i Helsepersonell-registeret. Av figur 7.14.1 ser vi at den registrertebestanden ikke er sammenfallende for de to registrene.Utdanningsregisteret gir gjennomgående høyereberegnet årsverksinnsats enn Helsepersonellregisteret.For året 1995 var anslaget på årsverksinnsatsen fraUtdanningsregisteret 835 mens det tilsvarende talletfor Helsepersonellregisteret var 423 årsverk, eller 50,6prosent av den årsverksinnsatsen som regnes ut pågrunnlag av Utdanningsregisteret.

Fra helsepersonellstatistikken for 1994 finner vi at detrapporteres 978 utførte radiograf-årsverk i desomatiske institusjonene. På grunnlag av denne opp-lysningen finner vi det rimelig å ta utgangspunkt iUtdanningsregisteret når vi beregner framtidig arbeids-markedssituasjon for radiografer ved hjelp avHELSEMOD. Den positive differansen mellom års-verksinnsatsen utført i de somatiske institusjonene ogårsverksinnsatsen beregnet med utgangspunkt iUtdanningsregisteret kan antakelig tilskrives følgendeto forhold: For det første har trolig en del radiografertatt tilleggsutdanning som bidrar til at disse ikke lengersorterer under merkelappen «radiografer» i Ut-danningsregisteret, mens de like fullt kan arbeide somradiografer. For det andre vil utenlandske radiografersom arbeider i de somatiske institusjonene for kortereeller lengre perioder ikke inngå i Utdanningsregisteret.

I figur 7.14.2 gjengir vi kjønns- og aldersfordelingen tilradiografer slik dette framkommer av Utdannings-registeret 1. oktober 1994.

Vi ser av figur 7.14.2 at de fleste radiografene er ialderen 25 til 39 år. Av den samlede bestanden på1039 radiografer i 1994 finner vi 68 prosent i dettealdersintervallet. Videre ser vi at det er en overvekt avkvinner i alle aldersgruppene. Kvinnene utgjorde i1994 omtrent 76 prosent av alle dem som stod oppførtmed radiografutdannelse i Utdanningsregisteret til SSB.

Figur 7.14.1. Beregnet årsverkstilbud fra radiografer med utgangspunkt i henholdsvis BHU- og HPR-registeret

Figur 7.14.2. Kjønns- og aldersfordeling til norske radiografer ifølgeUtdanningsregisteret pr. 01.10.94

I I ••••••••• I I50-54 år 60-74 år

Figur 7.14.3. Radiografer: Antall tilbudte og antall etterspurteårsverk for årene 1995-2030

År

Av tabell 6.3 ser vi at vi har hatt en økning i antallstudieplasser for nye radiografstudenter på nesten 50prosent fra 1990 og fram til 1995. Denne kapasitets-økningen sammen med den unge radiografpopula-sjonen pr. idag medfører at vi får en dramatisk vekst iberegnet potensiell årsverksinnsats dersom antallstudieplasser opprettholdes i framtida og disse plassene

56

500450 -400 -

d350 -

. 300 -'a250 -200150100 -50 -

0

E MennEl Kvinner


blir fyllet opp med studenter. Fra en beregnet arbeids-innsats i 1995 på 835 årsverk, øker ønsket arbeidsinn-sats fra radiografene til 3460 årsverk i 2030. Vi får medandre ord en firedobling av ønsket årsverkstilbud fraradiografene på disse 35 årene.

I figur 7.14.3 sammenstiller vi tilbudssiden og etter-spørselssiden for radiografene. Vi ser av figuren at vifår en betydelig overproduksjon av radiografer i årenesom kommer under våre forutsetninger.

7.15.5osionomerDet ble i 1994 registret tilsammen 3374 utførte årsverkav sosionomer i helse- og sosialsektoren. Det storeflertall jobbet i sosialsektoren. I sosialsektoren ble detregistrert 987 årsverk i tilknytning til den økonomiskesosialhjelpen i kommunene, 1 475 årsverk i barne-vernet og barnevernsinstitusjonene samt 177 årsverk itilknytning til institusjoner for rusmiddelmisbrukere. Ihelsesektoren ble det registrert 174 utførte årsverk avsosionomer i de somatiske institusjonen samt 561årsverk i de psykiatriske institusjonene.

Pr. 1. oktober 1994 var det 3 342 nordmenn i alderen22 til 74 år som sto oppført som sosionomer iUtdanningsregisteret. Antall kvinnelige sosionomer varnærmere 2 600, noe som tilsvarer 78 prosent av allesosionomene. I figur 7.15.1 har vi gjengitt kjønns- ogaldersfordelingen til sosionomene.

Antall sosionomer som står oppført i Utdannings-registeret er lavt sett i forhold til den årsverksinnsatsensom registreres for denne yrkesgruppen i helsepe-rsonellstatistikken og sosialstatistikken. Av det fore-gående ser vi at sosionomene i gjennomsnitt må tilby ethelt årsverk dersom det beregnete årsverkstilbudet pågrunnlag av Utdanningsregisteret skal stå i samsvarmed den rapporterte årsverksinnsatsen.

Avviket mellom beholdingstallene fra Utdannings-registeret og den rapporterte arbeidsinnsatsen til sosio-nomene kan delvis skyldes at mange sosionomer tartilleggsutdanning som definerer dem ut av sosionom-gruppen i Utdanningsregisteret. Avviket kan også delvisvære et resultat av utenlandske sosionomer arbeider iNorge.

Vi ser av tabell 6.3 at studentopptaket til sosionom-studiet er fordoblet fra 1990 til 1995. Økt student-opptak medfører økning i den framtidige bestanden avsosionomer i arbeidsdyktig alder. I HELSEMOD erårsverkstilbudet for sosionomene beregnet til 14 870årsverk i 2030. Med de forutsetninger som er lagt tilgrunn kan vi få en femdobling av det ønskede årsverks-tilbudet fra sosionomer i løpet av de 35 nærmeste årene.Utviklingen i etterspørselen som beregnes i HELSEMODklarer på langt nær å fange opp den store økningen iårsverkstilbudet. Vi ser av figur 7.15.2 at vi derfor fåret stort overskudd av sosionomer i årene som kommer.

Figur 7.15.1. Kjønns- og aldersfordeling til norske sosionomer ifølgeIttdanningsregisteret pr. 01.10.94

22- 30- 40- 50- 60- 70-24

34

44

54

64

74år

år

år

år

år

år

Aldersgruppe

Figur 7.15.2. Sosionomer: Antall tilbudte og antall etterspurteårsverk for årene 1995-2030

15000 E= VAKANSER- - - ESPDM— - ESP

10000 - — BHU-TILBUD

5000

0 -76

-5000 -

-10000 -

-15000N Cl Cfl L11 N al m00 ni NI0 0 0 0 0 0 0 0 0NI N N N N N NI Ni N

År

Ved hjelp av HELSEMOD beregner vi at det vedutgangen av 1994 må være anslagsvis tilsammen 6250latente eller vakante sosionom-årsverk for at vi skal fålangsiktig balanse mellom tilbud og etterspørsel forsosionomene dersom kandidatproduksjonen holder segpå 1995-nivå over framskrivingsperioden. Det kan utfra dette være fristende å konkludere med at kapasi-teten innen utdanning av sosionomer er for høy iforhold til det framtidige behov for tjenester fra denneyrkesgruppen.

7.16. SykepleiereVi finner bestandstall for norske sykepleiere både iUtdanningsregisteret og i Helsepersonellregisteret. Deter imidlertid et stort avvik mellom disse to registrene.Av figur 7.16.1 ser vi at beregnet årsverksinnsats pågrunnlag av Helsepersonellregisteret ligger betydeligover tilsvarende beregnede årsverksinnsats fra Ut-danningsregisteret. Eksempelvis beregner vi henholds-vis 44 073 og 34 514 årsverk på grunnlag av Helse-personellet og Utdanningsregisteret for 1995. Avviketmellom de beregnete årsverksinnsatsene på grunnlagav de to registrene avtar over framskrivingsperioden. Vivelger å legge Helsepersonellregisteret til grunn for

C71C71C71

fn U10 00 0NI N

Lf1

0N

57


Figur 7.16.1. Beregnet årsverkstilbud fra sykepleiere med utgangspunkt i henholdsvis BHU- og HPR-registeret

........

— BHU-tilbud

- - - HPR-tilbud

Figur 7.16.2. Beregnet utvikling i etterspørselen etter sykepleiereover perioden 1995-2030

— Somatik 1- - - Geraiatri- Psykbarn— - Psykvoks— - Skolehtj.

Kommunehtj.Sektor 2

~.• ■■••

■■•• ■■•• ■■••••

80000 -

70000 -

60000 -

50000 -

40000 -

30000 -

20000 -

10000 -

„ • ••

35000 -

30000 -

25000 -

20000 -

15000 -

10000 -

5000 -

0 1111111111111M11111111M111111110

Lf101

Lf1

C, 0 C> C, C) 0NI NI NI NI NI NI

År

Lflrn al

01

rnrnOl

O0r■J

fnC,O

LflC:)ONI

NC,O

rnC,O O

(,1

O

År

Lfl

O Or•J

rnO O

mC)

LflNIO O

01

OLfl N 01

cr, al O O O 0 C)01 01 O O O 0 0

NI

f•I NI N

Lf1N

O O O ON NI

HELSEMOD. Den antatte «underrapporteringen» avantall sykepleiere i Utdanningsregisteret skyldes troligat en del sykepleiere tar videreutdanning som gjør atde sorterer inn under en annen utdanningsgruppe iregisteret, eksempelvis utdanningsgruppen Cand.mag.

Vi ser av figur 7.16.1 at antall tilbudte årsverk frasykepleierne forventes å øke over hele framskrivings-perioden fra 44 000 i 1995 er arbeidstilbudet forsykepleiere i HELSEMOD beregnet å øke til 76 000årsverk i år 2030.

I figur 7.16.2 ser vi på utviklingen i de ulike etter-spørselskomponentene for sykepleierne. Vi ser at desomatiske institusjonene og eldreomsorgen utgjør de tostørste arbeidsplassene. I begge disse aktivitetsom-rådene får vi en markert vekst i antall etterspurte års-verk over framskrivingsperioden. For eldreomsorgenblir etterspørselsveksten særlig stor etter år 2020.Psykiatriske institusjoner for voksne er et tredjeaktivitetsområde som sysselsetter mange sykepleiere.Innen dette aktivitetsområdet forventes veksten å bliforholdsvis moderat over framskrivingsperioden. Vi harvalgt å fryse årsverksetterspørselen i sektor 2 lik detnivået vi beregner for 1995. Dette gjør vi fordi detråder stor usikkerhet om sykepleieres yrkesdeltakelseutenfor helse- og sosialsektoren. Dessuten kan en beregnetårsverksinnsats i sektor 2 på 10 000 virke noe høyt.

I figur 7.16.3 ser vi på tilbuds- og etterspørselssidenunder ett for sykepleierne. Vi ser at markedet synes åvære rimelig balansert over hele framskrivings-perioden, gitt forutsetningene som ligger til grunn forberegningene. Vi får et lite overskudd av sykepleierefra år 2001 til år 2020. Deretter vil eldrebølgenmedføre en liten underdekning.

Den framtidige markedssituasjonen for sykepleiere ertidligere analysert ved hjelp av AD-MOD i Drzwi m.fl.(1994). I dette arbeidet blir det beregnet balanse iarbeidsmarkedet i 1995. I tiden fram til år 2010 viserAD-MOD økende ubalanse i markedet for sykepleiere.

Figur 7.16.3. Sykepleiere: Antall tilbudte og antall etterspurteårsverk for årene 1995-2030

=VAKANSER- - - ESPDM— - ESP— HPR-TILBUD

- ...... ............................

Lf1 rn0101

1,1 LflO o 0 o0 0 0 0NI N NI

alOC)

rn

0 C)NI N

År

Lf1 n 01 NIONI

Lfl

ONON

01

O c) C) C> C,NI NI

C,NI

For år 2000 er det beregnet et underskudd på 4 000sykepleiere. Fem år senere er underskuddet økt til8300 mens underskuddet i år 2010 blir beregnet til13400 sykepleiere.

Det forhold at AD-MOD benytter Utdanningsregisterettil å fordele sysselsettingen på de ulike utdannings-kategorier, vanskeliggjør sammenligninger mellomframskrivingsresultatene til AD-MOD og HELSEMODfor sykepleierne. Tidligere i dette avsnittet så vi atårsverksberegninger i HELSEMOD med utgangspunkt ide to registrene for 1995 gir ca. 10 000 flere årsverkifølge Helsepersonellregisteret enn årsverksinnsatsenberegnet på grunnlag av Utdanningsregisteret.

Når vi likevel sammenligner framskrivingene fra de tomodellene, virker det rimelig at AD-MOD gir et visstunderskudd på sykepleiere etter 1995 fordi fram-skrivingsresultatene i AD-MOD bygger på en forut-setning om at sykepleiere til en viss grad vil overtaoppgaver som hjelpepleierne tidligere hadde. Som vitidligere har sett, bygger ikke HELSEMOD på denneforutsetningen. Det er også mulig at AD-MOD ikke isamme grad som HELSEMOD fanger opp den gradviseopptrappingen av studiekapasiteten vi har observert

90000

80000

70000

60000

50000

40000

30000

20000

10000

0

-10000

58

— HPR-TILBUD

- - - BHU-TILBUDTo,

4000

3500 -

3000

2500 -

2000 -

1500 -

1000 -

500 -

35-39år25-29år 45-49år 55-59år

65-69årAldersgruppe

600

500 -

400

69, 300 -5

200 -

100 -

E KvinnerMenn

TT”


sykepleierne fra 1990 og fram til i dag. Dersom dette ertilfellet, så vil dette bidra til at det framtidige arbeids-tilbudet blir lavere i AD-MOD enn i HELSEMOD.

7.17.TannlegerVi har bestandstall for norske tannleger i Utdannings-registeret og Helsepersonellregisteret. I figur 7.17.1nedenfor viser vi den beregnete utviklingen overframskrivingsperioden for tannleger på bakgrunn av deto registrene. Vi ser av figuren at bestandstallene erforholdsvis like. I HELSEMOD bruker vi beholdnings-tallene fra Helsepersonellregisteret for tannlegene.

Vi ser av figur 7.17.1 at årsverkstilbudet fra tannlegerer fallende over hele framskrivingsperioden. Detteskyldes delvis at utdanningskapasiteten for tannlegerhar vært konstant de siste årene og at andelen avstudentene som fullfører tannlegestudiet forventes åvære 65 prosent. Nedgangen i årsverkstilbudet må ogsåses i lys av at dagens tannleger er relativt gamle. Detteforholdet kommer fram av figur 7.17.2 nedenfor.

Et av trekkene som kommer til syne i figur 7.17.2 erden store andelen menn i de eldre årsklasser sammen-

Figur 7.17.1. Beregnet årsverkstilbud fra tannleger med utgangspunkt i henholdsvis BHU- og HPR-registeret

I I i i I i I I I i I I I I I I I I Mflm Lf1

-

In N al

-

fY1 Lf1 N al0 0 0 N1 N N N0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0N N N N N N N N N N N NI N N

År

Figur 7.17.2. Kjønns- og aldersfordeling til norske tannleger ifølgeHelsepersonellregisteret pr. 26.04.95

Figur 7.17.3. Tannleger: Antall tilbucite og antall etterspurte årsverkfor årene 1995-2030

7000 =VAKANSER— - ESPDM

6000 - ESP- - - HPR-TILBUD

5000

4000 -

-76 3000 -

2000 -

1000 -

Crl VIN 01 e- MU1 N al e- en L11 INal 0 0 0 N NI NIal 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0

IN N N NJ NI IN N N N NI N N N NI

År

lignet med de yngre. Dette forholdet kan også bidra tilå forklare den betydelige reduksjonen i forventet fram-tidig arbeidstilbud fra tannleger. Etter som tiden går vilmange mannlige tannleger gå av med pensjon. Disse vili økende grad «bli erstattet av» unge kvinnelige tann-leger. De kvinnelige tannlegene forutsettes å ha laveresannsynlighet for å være i arbeidsstyrken enn menn. Deyrkesaktive kvinnelige tannlegene antas i tillegg å tilbymindre arbeidskraft i gjennomsnitt enn jevnaldrendemenn.

I HELSEMOD er tilbudet av arbeidskraft fra de norsketannlegene beregnet til å tilsvare 3 941 årsverk i 1995.Deretter reduseres årsverksinnsatsen gradvis over fram-skrivingsperioden slik at norske tannleger i 2030 kuntilbyr 2 250 årsverk. Vi ser at nedgangen i arbeidstil-budet for tannlegene fra 1995 til 2030 er på 43 pro-sent.

I figur 7.17.3 har vi sammenholdt tilbudssiden og etter-spørselssiden for tannlegene. Vi ser av denne figuren atvi får et stort underskudd på tannleger i årene somkommer under de forutsetningene som modell-kjøringen hviler på.

De siste tiårene har det vært fokusert på forebyggendetiltak for å bevare tannhelsen. Tannregulering, fluor-tannskylling, fluortannkrem og bruk av diverse tann-hygieniske artikler kan bidra til å bedre tannhelsenover livsløpet for enkeltindividet. En eventuell bedringi tannhelsen over livsløpet vil trolig redusere behovetfor tannleger. Dersom det er slik at bedret tannhelsekun utsetter problemene med tenner og tannkjøtt, slikat behandlingsintensiteten forskyves mot stadig eldremennesker, så vil reduksjonen i etterspørselen ettertannleger som følge av bedret tannhygiene ikke bli såstor. Det er imidlertidig rimelig å anta at enkeltindi-videts økende bruk av forebyggende tiltak for å bevaretannhelsen vil bidra til å redusere behovet for tann-leger. Dette forhold er det ikke tatt hensyn til imodellen. Den framtidige etterspørselen etter tann-leger er derfor trolig overvurdert i HELSEMOD.

•■■■•

.. ------------------------

7

59

1400

1200 --

1000

BHU-TILBUD

- - - HPR-TILBUD

200 -

12000 -

10000 -

8000 -

6000

L% 4000 -

-5 2000 -å

0

-2000 -

-4000 -

-6000

C= VAKANSER- - - ESPDM— - ESP— HPR-TILBUD


Situasjonen på arbeidsmarkedet for tannleger fram motår 2010 er belyst i Drzwi m. fl. (1994). Framskrivings-resultatene fra AD-MOD som blir rapportert i denforannevnte publikasjonen samsvarer godt medresultatene fra HELSEMOD. AD-MOD gir et tannlege-underskudd på 600 personer i 1995, 1 700 i år 2000, 2900 i år 2005 og 3 900 i år 2010. Når vi sammenholderdette med resultatene gjengitt i figur 7.17.3, ser vi attannlegeunderskuddet fra AD-MOD blir noe større enndet underskuddet som følger fra HELSEMOD i periodenfram mot år 2010. Avviket har trolig sammenheng medulike forutsetninger om vekst i helsesektoren og hvor-dan denne fordeler seg på de ulike utdannings-gruppene

7.18. TannpleiereVi har beholdningstall for tannpleierne både iUtdanningsregisteret og i Helsepersonellregisteret. Avfigur 7.18.1 ser vi at de to settene med registeropp-lysninger medfører noenlunde likt årsverkstilbud iHELSEMOD. Vi velger å legge beholdningsopp-lysningene fra Helsepersonellregisteret til grunn.

Vi ser av figur 7.18.1 at vi får en betydelig vekst i antallårsverk tilbudt av tannpleiere i årene framover. Dersom

Figur 7.18.1. Beregnet årsverkstilbud fra tannpleiere med utgangspunkt i henholdsvis BHU- og HPR-registeret

0Lf1 N al m in cn m u N cr) en in N alal 01 al 0 0 0 0 0 NI NI N N N010101000000000000000

a-- NI N N N N N N N N NI N N1 N N NI

År

Figur 7.18.2. Tannpleiere: Antall tilbudte og antall etterspurteårsverk for årene 1995-2030

c= VAKANSER- - - ESPDM— - ESP— H PR-TILBUD

...............

-200 -

-400 -

-600 -L11 N al Lf1 N al m L1-1 N al Lf1 N alo a10100000 N N NI NI NI0101010000 0000000 0000

a- N N N N N NI NI N NI N NI N NI N N

År

dagens opptakstall og fullføringsprosenter holder segkonstante over framskrivingsperioden, får vi en for-dobling i arbeidstilbudet fra tannpleiere over årene1995 til 2012. I 1995 tilsvarer det beregnete arbeids-tilbudet fra tannpleierne 497 årsverk. I år 2012 for-ventes arbeidstilbudet fra tannpleiere å tilsvare 1 000årsverk. Ved slutten av framskrivingsperioden, i år2030, er beregnet arbeidstilbud steget til 1 250 årsverk.

I figur 7.18.2 ser vi på i hvilken grad en eventuell veksti etterspørselen klarer å fange opp veksten i arbeids-tilbudet fra tannpleiere. Vi ser av figuren at vi gradvisfår et visst overskudd på tannpleiere som ser ut til åstabilisere seg på omtrent 400 årsverk etter år 2020.

Vi så i den forrige delanalysen at vi trolig får et under-skudd på tannleger i årene som kommer. Mangelen påtannleger er mye større enn det overskuddet av tann-pleiere vi beregner fram mot år 2030. Dersom tann-pleiere kan avlaste tannlegene for enkelte av de opp-gaver som tannlegene utfører idag, vil trolig alle de 400«overflødige» årsverkene som vises i figur 7.18.2 kunnesysselsettes i tannhelsetjenesten.

7.19.VernepleiereFra 1990 til 1991 fikk vi en økning i opptaket til verne-pleierstudiet fra 300 til 535 studenter. Deretter har viogså hatt en viss økning i opptaket. I 1995 begynte 584studenter på studiet. Av figur 7.19.1 ser vi at dersomopptaket i framtiden holder seg på 1995-nivå, og full-føringsprosenten på studiet fortsatt vil være 81 prosent,får vi en dramatisk økning i det ønskede årsverks-tilbudet fra norske vernepleiere. Fra et beregnetarbeidstilbud i 1995 på 2 500 årsverk, stiger tilbudet til11 670 årsverk i år 2030. Vi får med andre ord nestenen femdobling av årsverksinnsatsen over fram-skrivingsperioden med det settet av forutsetninger somligger til grunn for HELSEMOD.

Vi ser av figur 7.19.1 at forventet økning i etter-spørselen etter vernepleiere langt fra er tilstrekkelig tilå fange opp den store økningen i arbeidstilbud fragruppen i årene som kommer. Vi får dermed et betyde-

Figur 7.19.1. Vernepleiere: Antall tilbudte og antall etterspurteårsverk for årene 1995-2030

Lf1 N al Ill N al Lf1 N al fr1 Lf1 N 01al al al 0 0 0 0 0 NI N NI N Nal al al 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0a- a- a- N NI N NI NI N NI N1 N NI NI N N Ni <-84

År

1400

1200 -

1000 -

800 -

600

400

200 -

0 1-1.1ulululul

60

Rapporter 96/15


lig overskudd på vernepleiere i årene som kommerdersom utviklingen i hovedtrekk ligger på linje medforutsetningene bak kjøringen av HELSEMOD. Av figur7.19.1 synes situasjonen å stabilisere seg på 5 000overflødige årsverk fra vernepleierne.

7.20. OppsummeringAnalysen for de ulike utdanningsgruppene indikerer atvi kan få overskudd av de fleste personellgruppene iårene som kommer dersom kandidatproduksjonenholder seg på 1995-nivå i framskrivingsperioden. Detteframtidige overskuddet synes å bli mest dramatisk foraudiografene, barnevernpedagogene og sosionomene.For disse gruppene vil under halvparten av den tilbudtearbeidskraften i år 2010 bli motsvart av yrkesspesifikketterspørsel i helse- og sosialsektoren under de forut-setningene som framskrivingene hviler på. Deretter blirsituasjonen gradvis forverret, slik at helse- og sosial-sektoren i år 2030 kun etterspør tredjeparten av dentilbudte årsverksinnsatsen fra disse gruppene.

Framskrivingene med HELSEMOD viser at det også blirfor mange bioingeniører, ergoterapeuter, helsesøstre,jordmødre, radiografer og vernepleiere i årene somkommer. Graden av ubalanse i arbeidsmarkedet fordisse gruppene er imidlertid mindre dramatisk enn forde tre forannevnte gruppene.

Derimot viser framskrivingene at det vil være tilnærmetbalanse mellom tilbud og etterspørsel for farmasøyt-ene, fysioterapeutene, hjelpepleierne, psykologene,sykepleierne og tannpleierne. Vi ser førøvrig at det bliren markert mangel på hjelpepleiere etter år 2010.Videre blir det en viss legemangel i hele framskrivings-perioden. Ortopediingeniørene og tannlegene er deeneste faggruppene som HELSEMOD gir stor mangelpå i de kommende år.

Nedenfor ser vi nærmere på hvorfor vi får store over-skudd av enkelte yrkesgrupper med helse- og sosial-faglig utdanning, og belyser hvordan forutsetningenepå tilbudssiden i HELSEMOD slår ut i endringer iutdanningsspesifikk sammensetning av den framtidigearbeidsstyrken.

7.20.1. Stor kandidatproduksjon medfører atbestandene av helse- og sosialfagligpersonell vokser

Det forhold at HELSEMOD gir store overskudd avenkelte faggrupper skyldes hovedsakelig den kraftigeøkningen i årsverkstilbudet vi får dersom kandidatpro-duksjonen holder seg på 1995-nivå over hele fram-skrivingsperioden. Den potensielle årsverksinnsatsen tilaudiografene, barnevernpedagogene og sosionomeneblir mer enn femdoblet over framskrivingsperioden.Videre får vi en firedobling av det potensielleårsverkstilbudet fra ergoterapeuter, radiografer ogvernepleiere, mens potensielt årsverkstilbud frabioingeniørene tredobles. Det beregnete årsverkstil-

budet fra farmasøyter, fysioterapeuter, helsesøstre,psykologer og tannpleiere dobles i løpet av fram-skrivingsperioden.

7.20.2. Vekst i etterspørselen er markertlavere enn bestandsveksten for mangefaggrupper

Alle yrkesgruppene vil ifølge framskrivingene oppleveøkende etterspørsel i årene som kommer. Sterkest blirveksten i etterspørselen etter tjenester fra hjelpepleiere,sykepleiere, vernepleiere, ergoterapeuter og ortopedi-ingeniører. For disse gruppene dobles årsverksetter-spørselen over framskrivingsperioden. Med unntak forbarnevernpedagogene og jordmødrene, øker etter-spørselen etter de øvrige personellgruppene med merenn 50 prosent fram mot år 2030. Som vi har sett i detforegående, er imidlertid etterspørselsveksten ikke stornok til å balansere økningen i arbeidstilbudet framange av de helse- og sosialfaglige personellgruppene.Dette blir spesielt klart dersom vi som i avsnitt 7.1tolker ESP,,

'

, som et øvre anslag på etterspørselen i åril.t. 36 Når vi vurderer framskrivingsresultatene, er det

imidlertid viktig å være klar over betydningen av forut-setningen om at det ikke eksisterer ubalanse i de gittepersonellmarkedene i utgangsåret for kjøringene.Betydningen av forutsetningen om balanse i basisåreter diskutert nærmere i avsnitt 7.1.

7.20.3. Helse- og sosialpersonellets andel avden totale arbeidsstyrken

Forutsetningen om at kandidatproduksjonen i årenesom kommer holder seg på 1995-nivå har implika-sjoner for sammensetningen av den framtidige arbeids-styrken. Økende bestander av helse- og sosialfagligpersonell fører til at andelen av arbeidsstyrken meddenne typen utdanning øker. For å belyse dette, har viberegnet antallet kvinner og menn i arbeidsstyrken somhar fullført &i av de 18 utdanningene som inngår iHELSEMOD samt den totale arbeidsstyrken over fram-skrivingsperioden. Vi benytter kun opplysninger somallerede ligger til grunn for framskrivingene når viberegner antallet menn og kvinner i den framtidigearbeidsstyrken som har fullført &I av de 18 fagut-danningene i HELSEMOD. Anslag på den totalearbeidsstyrken over framskrivingsperioden henter vi fraMOSART. 37

I figur 7.20.1 har vi vist hvor stor andel de 18 ulikefaggruppene i HELSEMOD vil utgjøre av den totalearbeidsstyrken dersom forutsetningene til grunn for

36 Det er forøvrig ikke utenkelig at eventuelle framtidige priori-teringer av hele eller deler av helse- og sosialsektoren blir av en slikart at våre forutsetninger om den økonomiske vekstens innflytelsepå enkelte av personellgruppene blir undervurdert i denne kjøringenav HELSEMOD. Spesielt kan dette bli realiteten dersom det blirigangsatt personellkrevende reformer i tidsrommet fram mot år2030. Usikkerhet omkring den framtidige sammensetningen avpersonelletterspørselen i helse- og sosialsektoren bidrar også til at atvi ikke kan tolke ESP,,,, som en øvre grense i absolutt forstand.37 MOSART-kjøringen er datert 09.05.96.

61

0,25 - N TOTALTo KVINNERE MENN


Figur 7.20.1. Den helse- og sosialfaglige arbeidsstyrken som andelav total arbeidsstyrke fram mot år 2030

1995 1999 2003 2007 2011 2015 2019 2023 2027År

tilbudssiden i HELSEMOD blir i tråd med den faktiskeutviklingen over framskrivingsperioden. Vi ser også påandelen av henholdsvis den kvinnelige og den mann-lige arbeidsstyrken som vil ha en av de 18 typene helse-eller sosialfaglig utdanning fram mot år 2030.

De 18 personellgruppene i HELSEMOD utgjorde om-trent 7,6 prosent av den totale arbeidsstyrken i 1995.Vi ser at under våre forutsetninger om framtidigkandidatproduksjon, vil denne andelen stige jevnt overhele framskrivingsperioden. I år 2007 vil i overkant av10 prosent av arbeidsstyrken ha fullført &i av de 18utdanningene som omhandles i HELSEMOD. For året2030 beregner vi at denne andelen er steget til 12,3prosent. Tilsvarende hadde omtrent 14,1prosent av denkvinnelige arbeidsstyrken fullført &i av de 18 ut-danningene i 1995. Vi ser av figur 7.20.1 at også denneandelen stiger uavbrutt over framskrivingsperioden. Iår 2030 har andelen kvinner med en av de forannevntehelse- og sosialfaglige utdanninger økt til 21,4 prosentifølge våre beregninger. Tilsvarende ser vi at det i 1995ble beregnet at omtrent 2,1 prosent av den mannligearbeidsstyrken hadde &i av de 18 typene helse- ogsosialfaglig utdanning som inngår i HELSEMOD. I år2030 er denne andelen fordoblet under våreforutsetninger. Videre har vi beregnet at menneneutgjorde omtrent 15,4 prosent av arbeidsstyrken som i1995 hadde fullført én av de 18 utdanningene. Underde gjeldende forutsetninger om tilbudsiden iHELSEMOD vil andelen menn øke svakt over fram-skrivingsperioden. I år 2030 vil andelen menn medhelse- eller sosialfaglig utdanning ha steget til 18,1prosent av den totale arbeidsstyrken med denne typeutdanning.

62

Rapporter 96/15


Referanser

Aslaksen, I., C. Koren (1995) : Det ubetalte hus-holdningsarbeidet - omfang og fordeling. Tidsskrift forsamfunnsforskning nr. I, 1995, Universitetsforlaget,Oslo, s. 3 - 30.

Bowitz, E., I. Holm (1993): MODAG. Teknisk doku-mentasjon pr. 1.6 1993. Notater 93/26, Statistisksentralbyrå, Oslo.

Cappelen, Å., I. Rolland (1995): Makroøkonomiskutvikling på mellomlang sikt. Økonomiske analyser1/95, Statistisk sentralbyrå, Oslo, s. 35 - 45.

Cappelen, Å. (1992): «MODAG: A Medium TermMacroeconometric Model of the Norwegian Economy».Publisert i L. Bergman og Ø. Olsen (red.): NordicMacroeconometric Models. North-Holland, s. 55 - 93.

Daatland, S.O. (1994) : Hva skjer i eldresektoren? Statusog utvikling av eldrepolitikkens tilbud og tjenester.Rapport nr. 1/1994, Norsk gerontologisk institutt,Oslo.

Drzwi, D., L. Lerskau, Ø. Olsen, N.M. Stølen (1994):Tilbud og etterspørsel etter ulike typer arbeidskraft.Rapporter 94/2, Statistisk sentralbyrå, Oslo.

Finnvold, J.E. (1996): Kommunale helsetilbud:Organisering, ulikhet og kontinuitet. Rapporter 96/6,Statistisk sentralbyrå, Oslo.

Fredriksen, D., G. Spurkland (1993): Framskriving avalders- og uføretrygd ved hjelp av mikrosimulerings-modellen MOSART. Rapporter 93/7, Statistisksentralbyrå, Oslo.

Fredriksen, D. (1993): Dokumentasjon av input tilMOSART. Notater 93/42, Statistisk sentralbyrå, Oslo.

Fredriksen, D. (1995): MOSART - en modell forframskrivinger av befolkningen. Økonomiske analysernr. 1, 1995, Statistisk sentralbyrå, Oslo, s. 3 - 11.

Fredriksen, D. (1996): Datagrunnlaget for modellenMOSART, Notater 96/9, Statistisk sentralbyrå, Oslo.

Holtsmark, B. (1994): Tjenesteytende virksomhet iNorge, Notater 94/13, Statistisk sentralbyrå, Oslo.

Langørgen, A. (1994): Framskriving av sysselsettingen ikommuneforvaltningen, Rapporter 94/24, Statistisksentralbyrå, Oslo.

Olsen, B. (1996): Pleie- og omsorgstjenestene 1991-1993. Notater 96/2, Statistisk sentralbyrå, Oslo.

Rideng, A., K.Ø. Sørensen, K. Sørlie (1985): Modell forregionale framskrivinger. Rapporter 85/7, Statistisksentralbyrå, Oslo.

SINTEF, Norsk institutt for sykehusforskning (1995):Samdata psykiatri. Sammenligningsdata for psykiatriskfylkeshelsetjeneste 1993. Rapport 1/95, SINTEF,Trondheim.

Statens lånekasse for utdanning (1995) : Norske eleverog studenter i utlandet 1994 - 1995. Notater om studie-finansiering nr. 1-95, Lånekassen, Oslo.

Statistisk sentralbyrå (1987): Helseundersøkelse 1985.Norges offisielle statistikk, NOS B692, Statistisksentralbyrå, Oslo.

Statistisk sentralbyrå (1993): Helseinstitusjoner 1991.Norges offisielle statistikk, NOS C85, Statistisksentralbyrå, Oslo.

Statistisk sentralbyrå (1993) : Vi blir flere og eldre iNorge. Ukens statistikk nr. 51/52, 1993, Statistisksentralbyrå, Oslo.

Statistisk sentralbyrå (1994): Framskriving av folke-mengden 1993-2050. Nasjonale og regionale tall. Norgesoffisielle statistikk, NOS C176, Statistisk sentralbyrå,Oslo.

Statistisk sentralbyrå (1995a): Pasientstatistikk 1993.Norges offisielle statistikk, NOS C 231, Statistisksentralbyrå, Oslo.

63


Statistisk sentralbyrå (1995b): Foreløpigenasjonalregnskapstall for 1994, Økonomiske analyser2/95, Oslo, s. 111 -

Statistisk sentralbyrå (1996): Sosialstatistikk 1994.Norges offisielle statistikk, NOS C 302, Statistisksentralbyrå, Oslo.

Stene-Larsen, G., E. Flaatten, D. Hofoss, T. Næss, A.Bjørndal, C.Å. Arnesen, P.O. Aamodt (1993): Tilbud ogetterspørsel etter helse- og sosialpersonell -en datamodellfor prognostisering. Utredningsrapport nr. U1,1993,Statens institutt for folkehelse, Oslo.

Vassenden, E (1993): Befolkningens høyesteutdanning. Revidert dokumentasjon, Notater 93/15,Statistisk sentralbyrå, Oslo.

64


Vedlegg 1. Koder brukt til gruppering avhelsepersonell i SSBs register over be-folkningens høyeste fullførte utdanning

De oppgitte kodene svarer til kodene for klassifikasjonav de enkelte utdanninger i Utdanningsregisteret tilStatistisk sentralbyrå. Nedenfor gjengir vi alfabetisk de18 faggruppene som inngår i HELSEMOD medtilhørende utdanningskoder:

Utdanning

Utdanningskoder

479001, 579904546700, 546701, 646701, 646702, 646703, 646704, 646705557300, 557301, 657300, 657301, 657302, 657303576200, 576201, 676200, 676201, 776200, 776201675100, 675102, 775100, 775101, 875200, 875400576100, 576101, 576102, 576203, 676101, 676102, 776100, 776101, 876100

571400, 571401, 671400, 671401371100, 371101, 371102, 374100, 374101, 471100, 471101, 471102, 471103, 471104, 471105, 471106, 471107,473202, 474100, 474101, 474102

571200, 571201, 671201771100, 771101, 771102, 771103, 871400679902743100, 743101, 743200, 743201, 743401, 743500, 743501, 843000 843100, 843200, 843400

471700, 471701, 571700, 671701, 671702546600, 646600, 646601, 746600, 746601571100, 571101, 571102, 571300, 571301, 571600, 571601, 571602, 571604, 571605, 571606, 671000, 671100,671101,671103,671109671110,671111,671112,671113, 671114, 671115, 771201, 771202, 771203, 771204

772100, 772101, 772102, 872100, 872400572200, 572201574000, 574100, 574101, 674100, 674101, 674102, 674103, 674104

AudiograferBarnevernspedagogerBioingeniørerErgoterapeuterFarmasøyterFysioterapeuter

HelsesøstreHjelpepleiere

JordmødreLegerOrtopedi-ingeniørerPsykologer

RadiograferSosionomerSykepleiere

TannlegerTann pleiereVernepleiere

65


Rapporter 96/15

De sist utgitte publikasjonene i serien RapporterRecent publications in the series Reports

95/27 K.H. Alfsen, B.M. Larsen og H. Vennemo:Bærekraftig økonomi? Noen alternativemodellscenarier for Norge mot år 2030. 1995.62s. 95 kr. ISBN 82-537-4190-1

95/28 L.S. Stambøl: Flytting og arbeidsstyrken:Flyttetilbøyelighet og flyttemønster hosarbeidsledige og sysselsatte i perioden 1988-1993. 1995. 66s. 95 kr. ISBN 82-537-4193-6

95/29 G. Dahl, E. Flittig, J. Lajord og D. Fredriksen:Trygd og velferd. 1995. 91s. 95 kr. ISBN 82-537-4198-7

95/30 T. Skjerpen: Seasonal Adjustment of First TimeRegistered New Passenger Cars in Norway byStructural Time Series Analysis. 1995. 35s. 80kr. ISBN 82-537-4200-2

95/31 A. Bruvoll og K. Ibenholt: Norske avfalls-mengder etter årtusenskiftet. 1995. 41s. 80 kr.ISBN 82-537-4208-8

95/32 S. Blom: Innvandrere og bokonsentrasjon i Oslo.1995. 125s. 95 kr. ISBN 82-537-4211-8

95/33 T.A. Johnsen og B.M. Larsen: Kraftmarkeds-modell med energi- og effektdimensjon. 1995.54s. 95 kr. ISBN 82-537-4212-6

95/34 F. R. Aune: Virkninger på de nordiske energi-markedene av en svensk kjernekraftutfasing.1995. 58s. 95 kr. ISBN 82-537-4213-4

95/35 M.S. Bjerkseth: Engroshandelen i Norge 1985-1992. 1995. 43s. 95 kr. ISBN 82-537-4214-2

95/36 T. Kornstad: Vridninger i lønnstakernes relativebrukerpriser på bolig, ikke-varige goder og fritid1985/86 til 1992/93. 1995. 35s. 80 kr. ISBN 82-537-4216-9

95/38 G.J. Limperopoulos: Usikkerhet i oljeprosjekter.1995. 72s. 95 kr. ISBN 82-537-4222-3

96/1 E. Bowitz, N.Ø. Mæhle, V.S. Sasmitawidjaja andS.B. Widoyono: MEMLI - The Indonesian Modelfor Environmental Analysis: TechnicalDocumentation. 1996. 70s. 95 kr. ISBN 82-53 7-4223-1

96/2 A. Essilfie: Investeringer, kostnader og gebyrer iden kommunale avløpssektoren: Resultater fraundersøkelsen i 1995. 1996. 36s. 80 kr. ISBN82-537-4239-8

96/3 Resultatkontroll jordbruk 1996: Gjennom-føringav tiltak mot forurensninger. 1996. 85s. 95 kr.ISBN 82-537-4244-4

96/4 Å. Osmunddalen og T. Kalve: Bofasteinnvandreres bruk av sosialhjelp 1987-1993.1996. 33s. 80 kr. ISBN 82-537-4245-2

96/5 S. Blom: Inn i samfunnet? Flyktningkull iarbeid, utdanning og på sosialhjelp. 1996. 84s.95 kr. ISBN 82-537-4249-5

96/6 J.E. Finnvold: Kommunale helsetilbud:Organisering, ulikhet og kontinuitet. 1996. 70s.95 kr. ISBN 82-537-4221-5

96/7 Offentlig sektor i Norge: Strukturellehovedtrekk og utvikling i perioden 1988-1994.1996. 43s. 80 kr. ISBN 82-537-4268-1

96/8 K.E. Rosendahl: Helseeffekter av luft-forurensning og virkninger på økonomiskaktivitet: Generelle relasjoner med anvendelsepå Oslo. 1996. 40s. 80 kr. ISBN 82-537-4277-0

96/9 S.-E. Mamelund og J.-K. Borgan: Kohort- ogperiodedødelighet i Norge 1846-1994. 1996.236s. 165 kr. ISBN 82-537-4278-9

96/10 A. Schjalm: Kvalitetsundersøkelsen for Folke- ogboligtelling 1990. 1996. 36s. 80 kr. ISBN 82-537-4279-7

96/11 K. Skrede og M. Ryen: Levekår i støpeskjeen.Status og utvikling i ungdomsgenerasjonenesmaterielle levekår 1990-1995. 1996. 80s. 95 kr.ISBN 82-537-4284-3

96/12 K.H. Alfsen, P. Boug and D. Kolsrud: EnergyDemand, Carbon Emissions and Acid Rain:Consequences of a Changing Western Europe.1996. 26s. 80 kr. ISBN 82-537-4285-1

96/13 M.W. Arneberg: Theory and Practice in theWorld Bank and IMF Economic Policy Models:Case study Mozambique. 1996. 28s. 80 kr. ISBN82-537-4296-7

96/15 K.O. Oftedal: Framskriving av markeds-situasjonen for helse- og sosialpersonell frammot år 2030. 1996. 68s. 95 kr. ISBN 82-537-4307-6

66

Returadresse:Statistisk sentralbyråPostboks 8131 Dep.N-0033 Oslo

Publikasjonen kan bestilles fra:

Statistisk sentralbyråSalg-og abonnementservicePostboks 8131 Dep.N-0033 Oslo

Telefon: 22 00 44 80Telefaks: 22 86 49 76

eller:Akademika — avdeling foroffentlige publikasjonerMøllergt. 17Postboks 8134 Dep.N-0033 Oslo

Telefon: 22 11 67 70Telefaks: 22 42 05 51

ISBN 82-537-4307-6ISSN 0806-2056

Pris kr 95,00

Statistisk sentralbyråStatistics Norway

Knt Olv Oftdl - SSB · oseksøe oseke e iasie a Sosia- og eseeaemee og Kike- og uaigs- og...

Documents

Transcript of Knt Olv Oftdl - SSB · oseksøe oseke e iasie a Sosia- og eseeaemee og Kike- og uaigs- og...