Klubbavisa 1. utg. 2012 - WordPress.com€¦ · 1. april 2011 kr 2,00 1. april 2012 kr. 3,50 1....

17
Forord Lederen har ordet Årsfest G4S Partienes arbeidsliv Hjemmesiden Månedens bilde Styret OSL Europas mest punktlig flyplass Aviation info Bønder, opprørere og agitatorer AML § 1 S.2 S.3 S.4 S.5 S.6 S.7 S.8 og 9 S.10 S.11 og 12 S.13 og 14 S. 15 Sammen er vi sterke!!! Innhold Klubbavisa NAF Gardermoen Vakt Klubbavisa NAF Gardermoen Vakt 1. Utgave 2012 S.01 E-mail: [email protected] Hjemmeside: www.nafgardermoenvakt.no

Transcript of Klubbavisa 1. utg. 2012 - WordPress.com€¦ · 1. april 2011 kr 2,00 1. april 2012 kr. 3,50 1....

Page 1: Klubbavisa 1. utg. 2012 - WordPress.com€¦ · 1. april 2011 kr 2,00 1. april 2012 kr. 3,50 1. april 2013 kr 5,00 Målet er å komme nærmere en gjennomsnittlig industriarbeiderlønn»

Forord

Lederen har ordet

Årsfest G4S

Partienes arbeidsliv

Hjemmesiden

Månedens bilde

Styret

OSL Europas mest punktlig flyplass

Aviation info

Bønder, opprørere og agitatorer

AML § 1

S.2

S.3

S.4

S.5

S.6

S.7

S.8 og 9

S.10

S.11 og 12

S.13 og 14

S. 15

Sammen er vi sterke!!!

Innhold

KlubbavisaNAF Gardermoen Vakt

Klubbavisa NAF Gardermoen Vakt

1. Utgave 2012

S.01

E-mail:[email protected]

Hjemmeside:www.nafgardermoenvakt.no

Page 2: Klubbavisa 1. utg. 2012 - WordPress.com€¦ · 1. april 2011 kr 2,00 1. april 2012 kr. 3,50 1. april 2013 kr 5,00 Målet er å komme nærmere en gjennomsnittlig industriarbeiderlønn»

Forord

S.02

Godt nytt år!!

Da er januar kommet og den tok med seg vinteren. Nå kan vi leke oss med akebrett, ski og snø. Januar har også med seg noe annet, jeg tenker på forhandlinger. Etter streiken i 2010 fikk vi gjennom egene forhandlinger i januar hvert år tre år fremover. Det ble også satt minstesatser som skal forhandles om.

protokolltilførsel 8 i tariffavtalen:

«Partene er enige om at lønnsutviklingen i bransjen skal bedres. Dette er et ledd i arbeidet med å heve bransjens status og gjøre den bedre i stand til å konkurrere om arbeidskraften.

Det skal innen utgangen av januar hvert år forhandles om en opptrapping av lønnssatsene med særlig vekt på kompetanse som øker verdiskapningen i bransjen. Økningen gis med virkning fra 1. april, og skal minst resultere i slik økning:

1. april 2011 kr 2,00

1. april 2012 kr. 3,50

1. april 2013 kr 5,00

Målet er å komme nærmere en gjennomsnittlig industriarbeiderlønn»

Disse forhandlingene pågår nå mens jeg skriver dette, så følg med på www.nafgardermoenvakt.no for å få vite utfallet.

Stian Amundsen - Informasjonsutvalget

Page 3: Klubbavisa 1. utg. 2012 - WordPress.com€¦ · 1. april 2011 kr 2,00 1. april 2012 kr. 3,50 1. april 2013 kr 5,00 Målet er å komme nærmere en gjennomsnittlig industriarbeiderlønn»

Marius

HTV

NAF Gardermoen Vakt

S.03

Lederen har ordet

Kjære kamerater og kolleger!

Først og fremst vil jeg gjerne få ønske dere alle sammen et godt nytt år og takke for det gamle. For NAF vil jeg si at 2011 ble et bra år på Gardermoen. Vi har sammen snudd trenden og fått tilbake de medlemstallene vi hadde på flyplassen før Parat fikk fotfeste. Det synes jeg som leder er veldig bra og vil takke alle dere trofaste medlemmer som har kjempet vår sak. Dette trykket håper jeg vi kan fortsette. Dette er veldig viktig med tanke vårens lønnsoppgjør. I lønnsoppgjørene er det slik at det er tunga på vektskåla som teller og hvert eneste medlem er da viktig. Det kan se ut som i skrivende stund at det går mot forbundsvise oppgjør og det betyr vi kommer til å forhandle direkte med arbeidsgiversiden slik vi gjorde i 2010. Det betyr at NHO Service og NAF møtes i direkte forhandlinger på egen overenskomst. En av fanesakene fra lønnsoppgjøret i 2010 var at vi må få hevet garantibestemmelsen på 85 % til 95 % av en gjennomsnittlig industriarbeider lønn. I dag har det slik at vi vektere er minimum garantert 85 % av lønna til en industriarbeider. Dessverre er det slik at det er stort sett rundt det vi ligger og når denne industriarbeideren ikke henger med i den gjennomsnittlige lønnsutviklingen i landet blir vi også hengende etter resten av samfunnet i ren lønnsutvikling. Sånn kan vi ikke ha det. Vårt arbeid er like mye verdt som alle andres. Derfor må vi kjempe for å få øket denne garantibestemmelsen.

I tillegg er det viktig for oss med en glidning på tilleggene våre. Dette gjelder både natt, helg og flyplasstillegget. Dette er viktig for oss og vil sikkert være krav som blir stilt ovenfor arbeidsgiversiden. Forslagene som har kommet inn fra Gardermoen har blitt videreført til forbundet sentralt og vi håper at disse blir hørt. Sammen er vi sterke og sammen skal vi vise styrke!Utover det håper jeg at de som har ønsket seg snø er blitt fornøyd og at man igjen kan ta ut skiene! Ha en deilig vinter.

MariusHTV Naf Gardermoen Vakt

Page 4: Klubbavisa 1. utg. 2012 - WordPress.com€¦ · 1. april 2011 kr 2,00 1. april 2012 kr. 3,50 1. april 2013 kr 5,00 Målet er å komme nærmere en gjennomsnittlig industriarbeiderlønn»

Årsfest G4S

S.04

Årsfest 2012

Personalforeningen i G4S inviterer deg til årsfest 2012

Dette blir en helaften med god mat og levende underholdning. I tillegg vil årets sikkerhetskontrollører, flyplassvektere, servicemedarbeidere og ledere bli kåret. Det blir servert en tre-retters middag med drikke, og alle vil få utdelt to drikkebonger.

Clarion Hotel Gardermoen Lørdag 24.03.2012 Oppmøte kl. 18:30

Påmelding sendes på mail til [email protected] innen 01.03.2012. Merk mailen med navn og ansattnummer.

I tillegg betales kr. 250,- til konto 1503 12 12038 innen 16.03.2012. Merk innbetalingen med navn og ansattnummer.

Ansatte som ønsker å overnatte tar kontakt direkte med Clarion Hotel. Pris per person i singelrom kroner 1025,- og per person i dobbeltrom kroner 825.-

Skjema for kåringene finnes på pauserommet, hos DPS og på uteposisjonene.

Hvis du har noen spørsmål kan du kontakte et av medlemmene i personalforeningen: Hanne (flyporten), Andreas (DPS), Daniel (DPS), Roar (områdeleder) eller Per Kristian (SK). Med vennlig hilsen Personalforeningen G4S Aviation

Page 5: Klubbavisa 1. utg. 2012 - WordPress.com€¦ · 1. april 2011 kr 2,00 1. april 2012 kr. 3,50 1. april 2013 kr 5,00 Målet er å komme nærmere en gjennomsnittlig industriarbeiderlønn»

Partienes arbeidsliv

S.05

Det nærmer seg stortingsvalg i 2013, i den forbindelse ønsker vi i informasjonsutvalget å se nærmere på hva de forskjellige partier sier om arbeidsliv. Vi føler at det er viktig å informere om dette siden det vil ha en stor innvirkning på vår arbeidshverdag.

Vi skal ta for oss et parti om gangen, og se hva de sier om arbeidsliv i sine partiprogrammer. Dette skal vi gjøre så partinøytralt som mulig, og går kun ut ifra hva de skriver på sine respektive nettsider.

Partiet Rødt er først ut.

Et arbeidsliv som er fritt for diskriminering, med plass til mangfold og mulighet for mennesker til å yte etter evne.Ungdomsgaranti med rett til utdanning eller arbeid for alle under 25 år.Rett til arbeidsledighetstrygd uten tidsbegrensing og uten krav til en viss minimumsinntekt eller minimum tidligere arbeidstid.Midlertidige ansettelser og innleie bare for vikariater og reelt kortvarig arbeid.Lovfesta rett til heltid.Likestilling av skift- og turnusarbeid.En sterk fagbevegelse bør være uten formalisert binding til noen partier, den må være demokratisk, og makta må ligge hos medlemmene.Seks timers normalarbeidsdag med full lønnskompensasjon.At det med lokale lønnsoppgjør må følge reell forhandlingsrett og streikerett.At sykelønnsordninga ikke røres.At tariffavtaler må gjelde videre etter at arbeidsgiver skifter arbeidsgiverforening. Endring må skje etter oppsigelse og med streikerett.Lovfesta krav om tariffavtale ved anbud, bortsetting av oppdrag og tilskudd fra stat, kommune, offentlige bedrifter og foretak. Dette må også gjelde alle underentrepriser eller andre som utfører deler av oppdrag som er satt bort.Innføring av regionale verneombud også i servicesektoren.Å beskytte eldre arbeidstakere, og å følge ansiennitetsprinsippet ved oppsigelser og innskrenkninger.Å forsvare sykelønnsordninga.At uføretrygd er folketrygd.At pensjonene fortsatt skal følge lønnsutviklinga ellers i samfunnet.At pensjonene ikke skal settes ned når levealderen øker.At pensjonen ikke skal settes ned dersom du må gå av tidligere.

Dette er noen saker tatt ut av deres Arbeidsprogram om "Faglige rettigheter,Arbeidsliv og Pensjon" Om du vil lese mer om Rødt så gå inn på Rødt.no. Der står det fler punkter innenfor de 3 områdene som Rødt jobber for, en veldig oversiktlig side er det også. Så vil du vite mer om Rødt så kan det anbefales å ta en titt.

Thor Arne Lotsbø - Informasjonsutvalget

Page 6: Klubbavisa 1. utg. 2012 - WordPress.com€¦ · 1. april 2011 kr 2,00 1. april 2012 kr. 3,50 1. april 2013 kr 5,00 Målet er å komme nærmere en gjennomsnittlig industriarbeiderlønn»

Nettsidene våres er det beste stedet å titte innom for å holde deg oppdatert på hva som skjer på Gardermoen. Spesielt viktig er det nå når forhandlingene pågår. Med en gang vi får resultatet vil det være ute på nettsidene.

Vi lenker også til nyttige og interessante nyheter angående vaktbransjen og gardermoen. F. eks. så er en av våre kolleger intervjuet i arbeidsmanden. klikk deg inn på sidene våres og les!

Hvis du har glemt det så er fortsatt nettadressen vår:

www.nafgardermoenvakt.no

Stian Amundsen - Informasjonsutvalget

Hjemmesiden

S.06

Page 7: Klubbavisa 1. utg. 2012 - WordPress.com€¦ · 1. april 2011 kr 2,00 1. april 2012 kr. 3,50 1. april 2013 kr 5,00 Målet er å komme nærmere en gjennomsnittlig industriarbeiderlønn»

Månedens bilder

Vi i informasjonsutvalget har tenkt at det er sikkert mange medlemmer som har en del fine bilder fra flyplassen. Derfor hadde det vært gøy å kunne publisere bilder i avisen som viser flyplassen fra alle sine sider. Har du noen bilder, flyplassrelatert eller ikke, så send de på mail til [email protected] så kanskje de blir publisert her. Denne måneden fikk jeg ingen bilder. Derfor tok jeg noen bilder selv for å gi dere litt innspirasjon. Håper det kommer bilder til neste utgave.

Stian Amundsen - Informasjonsutvalget

S.07

Illustrasjon: Team_T AS

Foto: Tina Brænna

Page 8: Klubbavisa 1. utg. 2012 - WordPress.com€¦ · 1. april 2011 kr 2,00 1. april 2012 kr. 3,50 1. april 2013 kr 5,00 Målet er å komme nærmere en gjennomsnittlig industriarbeiderlønn»

Styret

HovedtillitsvalgtKnut Marius GaarderSK skift [email protected] 22 027

NestlederStian AmundsenLevel 4 skift [email protected] 53 779

SekretærMaj Britt Bongé JohansenSK skift [email protected] 13 663

StyremedlemmerTurid EvensenFlyplassvekter skift [email protected] 77 400

Elisabeth LarsenLevel 4 skift [email protected] 71 899

Maren Bålsrud MosebyHovedport skift [email protected] 20 660

S.08

Page 9: Klubbavisa 1. utg. 2012 - WordPress.com€¦ · 1. april 2011 kr 2,00 1. april 2012 kr. 3,50 1. april 2013 kr 5,00 Målet er å komme nærmere en gjennomsnittlig industriarbeiderlønn»

Inger JensenHovedport skift 4

900 56 204

Styret

S.09

Thor Arne LotsbøPort vest skift [email protected] 72 326

Mona HansenSK skift [email protected]

Jan Erik StensrundSK skift [email protected] 34 878

Randi ØstgårdSK skift [email protected]

Shpan MunjakajPort frakt skift [email protected]

Harald OlsenSAS Cargo skift [email protected] 73 640

Varaer

Ellinor Alund [email protected] 39 433

Page 10: Klubbavisa 1. utg. 2012 - WordPress.com€¦ · 1. april 2011 kr 2,00 1. april 2012 kr. 3,50 1. april 2013 kr 5,00 Målet er å komme nærmere en gjennomsnittlig industriarbeiderlønn»

OSL Europas mest punktlige flyplass

Bransjeorganisasjonen Flightstats har for andre år på rad kåret OSL til den mest punktlige flyplassen blant de større flyplassene i Europa.

OSL var nominert sammen med Vienna Intl. Wien, Tegel Berlin, Schiphol Amsterdam og Eleftherios Venizelos Intl. Athen.

'Vi er svært glade over å få denne utmerkelsen. Punktlighet er et satsingsområde for oss, og det vet alle som jobber her. Punktlighet har med økende trafikk blitt en konkurransefaktor. Passasjerene vurderer også ofte flyplassenes punktlighet som et utrykk for hvordan flyplassen drives', sier administrerende direktør Nic. Nilsen som samtidig sender en takk til alle ansatte som står på for å få fornøyde kunder.

Kåringen er basert på punktligheten ved de største flyplassene i Europa.

Avgangspunktligheten ved Oslo Lufthavn var ifølge FlightStat på 87,17 prosent i 2011.

Flightstat.com fører statistikk over punktligheten for flyselskap og lufthavner over hele verden. Prisen til Oslo Lufthavn inngår i prisutdelingen FlightStats On-Time Service Awards 2011.

Hentet fra OSL sine nettsider

Stian Amundsen - Informasjonsutvalget

S.10

Page 11: Klubbavisa 1. utg. 2012 - WordPress.com€¦ · 1. april 2011 kr 2,00 1. april 2012 kr. 3,50 1. april 2013 kr 5,00 Målet er å komme nærmere en gjennomsnittlig industriarbeiderlønn»

S.11

Page 12: Klubbavisa 1. utg. 2012 - WordPress.com€¦ · 1. april 2011 kr 2,00 1. april 2012 kr. 3,50 1. april 2013 kr 5,00 Målet er å komme nærmere en gjennomsnittlig industriarbeiderlønn»

S.12

Page 13: Klubbavisa 1. utg. 2012 - WordPress.com€¦ · 1. april 2011 kr 2,00 1. april 2012 kr. 3,50 1. april 2013 kr 5,00 Målet er å komme nærmere en gjennomsnittlig industriarbeiderlønn»

S.13

Bønder, opprørere og agitatorerChristian Jensen Lofthus var en driftig bonde i fra Vestre Moland i Aust-Agder. Hans Nielsen Hauge var bondesønn i fra Østfold, og Marcus Thrane var rikmannssønn fra Kristiania. Alle tre ble foregangsmenn som agitatorer og opprørere.De sto i spissen for en oppstand mot embetsmannsveldet og mot borgerskapets økonomiske privilegier, som ved utgangen av 1700-tallet og begynnelsen av 1800-årene opplevdes trykkende for bøndene. Den skjerpede konflikten mellom bønder og borgerskap må sees i sammenheng med handelskapitalismens generelle oppsving i denne perioden.

LofthusI 1782 ble Christian Lofthus dømt for ulovlig handel med trelast. Denne virksomheten var forbeholdt Arendals privilegerte byborgere. Lofthus drev handelsvirksomhet og skipsfart ved siden av gårdsbruket. Da han ble rammet av både skipsbrann og dårlig høst, måtte han imidlertid gå fra gården - men ble reddet av sin svigerfar som kjøpte gården tilbake. Arendals byborgere og lokale embetsmenn begynte nå å betrakte Lofthus som sin fiende. Lofthus mente at embetsmennene hadde tiltvunget seg ytelser av bøndene som de ikke hadde krav på, og at byborgere i Arendal utnyttet sine privilegier til å utsuge bøndene og drive dem fra sine gårder. Han ble til og med i 1783 – på et relativt tvilsomt grunnlag – dømt som tremarksmann, en æreløs løgner.

Den 8. juni 1786 stod den 36 år gamle bonden og handelsmannen i audiensværelset til kronprins Frederik – den senere Kong Frederik 6 – i København. Han overrakte et protestskrift over grådige embetsmenn og byborgere som utnyttet sine privilegier. Kronprinsen oppfordret Lofthus til å komme med ytterligere bevis. Han reiste hjem og produserte nye klageskrift som ble bevitnet av bønder fra flere sokn, og reiste allerede i juli til København hvor han på ny avleverte klageskrifter til kronprinsen personlig. Folk fra Froland hadde selv forfattet et klageskrift ”..imod Arendals kiøbmænd og borgere,” men ble stoppet av fogden, Lars Weidemann. Dermed ble Lofthus leder for en gryende bondereisning. To nye og langt mer omfattende klageskrift til kongen ble forfattet. Det ene ble underskrevet av 143 bønder, det andre av 389 bønder i 13 kirkesokn.

Jakten på Lofthus ble fra myndighetenes side intensivert, og arrestordre ble utstedt. Hovedpersonen selv flyktet og vandret fra gård til gård innover i landet. Flere og flere bønder sluttet seg til han, og etter hvert hadde han knyttet til seg en styrke på 800 mann bevæpnet med sabler og langskaftede økser.

Christian Jensen Lofthus ble til slutt arrestert og måtte tilbringe resten av sitt liv lenket til en stein ved Slaveriet på Akershus festning, uten dom.

HaugianereI årene mellom 1797 og 1804 reiste Hans Nielsen Hauge rundt i landet og drev religiøs forkynnelse. Året før han startet reisen hadde bondegutten fra Tune i Østfold hatt en mektig religiøs opplevelse mens han pløyde åkeren på Hauge gård. Tankene dreiet seg om liv og død, og om synd og evig frelse – med ett begynte han plutselig å synge en gammel salme, og i ordene han sang opplevde han plutselig en bestemt mening. Opplevelsen ble ikke bare innledningen til uker fylt med bønn, bibellesning, sang og gråt – men også opptakten til den første store folkebevegelse her i landet.

To måneder senere dro han til Kristiania med manuskriptet til en bok som ble trykket samme år, og som bar tittelen: ”Betragtning om Verdens Daarlighed”.

Innen utgangen av året kom bok nummer to. Dette var opptakten til et svært produktivt forfatterskap. Han begynte å holde samlinger i sine nærområder på Østlandet, hvor han tolket Guds ord og leste fra Bibelen. Deretter la han ut på en vandring, først langs kysten til Bergen – senere var han også ved Mørekysten og i Trøndelag. I denne perioden skapte han Norges første virkelige landsomfattende folkebevegelse. Der Hauge kom ble det dannet vennesamfunn av troende som han holdt kontakten med gjennom sendebrev. Snart begynte også begrepet ”haugianere” å bli en vanlig betegnelse på de som ble med i denne bevegelsen.

Landets første kapitalist uten privilegier er han også blitt kalt. Dette var i en tid hvor man måtte ha byborgerens privilegier for å kunne drive forretningsvirksomhet. Etter 1801 begynte Hauge i sin

Page 14: Klubbavisa 1. utg. 2012 - WordPress.com€¦ · 1. april 2011 kr 2,00 1. april 2012 kr. 3,50 1. april 2013 kr 5,00 Målet er å komme nærmere en gjennomsnittlig industriarbeiderlønn»

S.14

forkynnelse å trekke inn tanken om allmuens økonomiske og sosiale frigjøring. Inntil da hadde han i skrift og tale først og fremst angrepet presteskapet. Selv bygget han opp, med hjelp av sine venner i bevegelsen, et forretningsimperium med rederivirksomhet og eksporthandel. Da Hauge ble arrestert av lensmannen i Eiker i 1804, stod han i spissen for en mektig landsomfattende sosial og religiøs bevegelse med økonomiske muskler. Han var den første i Norge som vekket allmuen til kamp mot presteskapet i religiøse spørsmål, men han hadde samtidig vært med på å vekke bøndene til kamp mot byborgerens herredømme på det økonomiske plan.

Allerede ved utgangen av 1790-tallet skapte Hauges virksomhet angst hos mektige geistlige og embetsmenn. Han ble arrestert første gang i 1797, og satt i arresten en måneds tid. Man støttet seg til konventikkelplakaten av 1741 som kun tillot lekmannssamvær i private hus dersom de hadde sokneprestens godkjennelse. Senere ble han betraktet som en religiøs landsstryker, og da ble løsgjengerloven av 1754 anvendt. I mellom 1797 og 1804 ble han arrestert hele 10 ganger. Han forlot fengselet høsten 1811 som en nedbrutt og knekket mann. Men hans bevegelse hadde ingen klart å knekke.

Haugianere skulle i årtier framover innta sentrale posisjoner i norsk samfunnsliv.

ThranitterbevegelsenThranitterbevegelsen er navnet på den første reising av underklassen i Norge i årene fra 1849 til 1852, og hadde sitt navn etter Marcus Thrane (1817-1890).

Befolkningsøkningen i Norge medførte at mange bondesønner ble husmenn. Underklassen besto på dette tidspunktet primært av husmenn med jord, dvs. bofaste jordarbeidere, tjenestefolk og dagarbeidere på landet, byarbeidere - som stort sett var daglønnede - men også av verfts- og lossearbeidere, tjenestejenter og læregutter.

I kjølevannet av urolighetene i Europa i revolusjonsåret 1848, ble det skapt et politisk klima som ga muligheten for en sosial reising av denne underklassen i Norge. Opplevelsen av den åpenbare nød underklassen levde i hadde gjort det klart for Marcus Thrane at handling måtte foretaes. Mot slutten av 1848 begynte han å dette arbeidet. 27. desember stiftet han den første arbeiderforening i Drammen med 160 medlemmer. Mot slutten av april 1849 fantes det i alt 10 arbeiderforeninger på Østlandet. Til tross for de vanskeligheter som oppsto med å organisere håndverkere, småbønder, husmenn og dagarbeidere i et land med spredt bosetning og dårlig kommunikasjon, utviklet bevegelsen seg svært raskt. På sitt høydepunkt hadde bevegelsen ca. 30 000 medlemmer. I alt kan en regne med at det eksisterte rundt 400 foreninger.

Thrane og hans nærmeste medarbeidere ble arrestert 7. juli 1851. En langvarig rettsforfølgelse av bevegelsen tok til over hele landet. Marcus Thrane ble dømt til fire års fengsel, og da han slapp ut emigrerte han til Amerika som en nedbrutt mann.

Både Thrane og Hauge var opprørere som på mange måter var grunnleggere av de første organiserte bevegelsene i Norge. Christian Lofthus var også en foregangsmann som opprører og agitator, men hans bevegelse var ikke så godt organisert.

Alle tre ble offer for et samfunnssystem; et klassesamfunn der ikke alle hadde de samme rettighetene, og ikke alle var like mye verdt.

Page 15: Klubbavisa 1. utg. 2012 - WordPress.com€¦ · 1. april 2011 kr 2,00 1. april 2012 kr. 3,50 1. april 2013 kr 5,00 Målet er å komme nærmere en gjennomsnittlig industriarbeiderlønn»

S.15

§ 1-1. Lovens formål

Lovens formål er: a)å sikre et arbeidsmiljø som gir grunnlag for en helsefremmende og meningsfylt

arbeidssituasjon, som gir full trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger, og med en velferdsmessig standard som til enhver tid er i samsvar med den teknologiske og sosiale utvikling i samfunnet,

b)å sikre trygge ansettelsesforhold og likebehandling i arbeidslivet,

c)å legge til rette for tilpasninger i arbeidsforholdet knyttet til den enkelte arbeidstakers forutsetninger og livssituasjon,

d)å gi grunnlag for at arbeidsgiver og arbeidstakerne i virksomhetene selv kan ivareta og utvikle sitt arbeidsmiljø i samarbeid med arbeidslivets parter og med nødvendig veiledning og kontroll fra offentlig myndighet,

e)å bidra til et inkluderende arbeidsliv.

Endret ved lov 21 des 2005 nr. 121 (ikr. 1 jan 2006).

§ 1-2. Hva loven omfatter

(1) Loven gjelder for virksomhet som sysselsetter arbeidstaker, med mindre annet er uttrykkelig fastsatt i loven.

(2) Unntatt fra loven er: a)sjøfart, fangst og fiske, herunder bearbeiding av fangsten ombord i skip,

b)militær luftfart som omfattes av luftfartsloven. Departementet kan gi forskrift om unntak fra loven for sivil luftfart og annen statsluftfart enn militær luftfart og om særregler for slik luftfart.

(3) Kongen kan gi forskrift om og i hvilken utstrekning bestemmelsene i kapittel 14, 15, 16 og 17 skal gjelde for arbeidstakere som omfattes av lov 4. mars 1983 nr. 3 om statens tjenestemenn m.m. eller som er embetsmenn.

(4) Kongen kan gi forskrift om at deler av den offentlige forvaltning, helt eller delvis skal unntas fra loven når virksomheten er av så særegen art at den vanskelig lar seg tilpasse lovens bestemmelser.

Endret ved lov 21 des 2005 nr. 121 (ikr. 1 jan 2006).

§ 1-3. Petroleumsvirksomhet til havs

(1) Loven gjelder for virksomhet i forbindelse med undersøkelse etter og utnyttelse av naturforekomster på havbunnen eller i dens undergrunn, i indre norske farvann, norsk sjøterritorium og den norske del av kontinentalsokkelen.

(2) Loven gjelder for virksomhet som nevnt i første ledd i området utenfor den norske del av kontinentalsokkelen dersom dette følger av særskilt avtale med fremmed stat eller av folkeretten for øvrig.

(3) Departementet kan ved forskrift helt eller delvis unnta virksomhet som nevnt i første og andre ledd fra loven. Departementet kan også gi forskrift om at loven helt eller delvis skal gjelde for virksomhet som nevnt i første ledd i områder utenfor den norske del av kontinentalsokkelen

Page 16: Klubbavisa 1. utg. 2012 - WordPress.com€¦ · 1. april 2011 kr 2,00 1. april 2012 kr. 3,50 1. april 2013 kr 5,00 Målet er å komme nærmere en gjennomsnittlig industriarbeiderlønn»

dersom det foretas undersøkelse eller utnyttelse av naturforekomster på havbunnen eller i dens undergrunn fra innretning registrert i norsk skipsregister eller det gjennomføres bemannede undervannsoperasjoner fra innretning eller fartøy registrert i norsk skipsregister. Departementet kan ved forskrift også fastsette at loven skal gjelde ved forflytning av innretning eller fartøy som nevnt.

(4) I forskrift etter denne paragraf kan det også fastsettes særregler.

§ 1-4. Virksomhet som ikke sysselsetter arbeidstaker mv.

(1) Departementet kan gi forskrift om at lovens regler helt eller delvis skal gjelde for virksomhet som ikke sysselsetter arbeidstaker.

(2) Departementet kan gi forskrift om at virksomhet i landbruket som ikke nytter annen hjelp enn avløserhjelp skal unntas fra loven.

(3) Departementet kan gi forskrift om at lovens regler helt eller delvis skal gjelde for byggherre eller dennes representant.

(4) I forskrift etter denne paragraf kan det fastsettes særregler.

§ 1-5. Arbeid i arbeidstakers og arbeidsgivers hjem

(1) Departementet kan gi forskrift om og i hvilken utstrekning loven skal gjelde for arbeid som utføres i arbeidstakers hjem.

(2) Departementet kan gi forskrift om at lovens regler helt eller delvis skal gjelde for arbeidstaker som utfører husarbeid, tilsyn eller pleie i arbeidsgivers hjem.

(3) I forskrift etter denne paragraf kan det fastsettes særregler.

§ 1-6. Personer som ikke er arbeidstakere

(1) Følgende personer anses som arbeidstakere i forhold til lovens regler om helse, miljø og sikkerhet når de utfører arbeid i virksomhet som går inn under loven:

a)elever ved institusjoner som har undervisning eller forskning som formål,

b)vernepliktige,

c)sivile tjenestepliktige og tjenestepliktige i sivilforsvaret,

d)innsatte i kriminalomsorgens anstalter,

e)pasienter i helseinstitusjoner, attføringsinstitusjoner o.l.,

f)personer som i opplæringsøyemed eller i forbindelse med arbeidsrettede tiltak utplasseres i virksomheter uten å være arbeidstakere,

g)personer som uten å være arbeidstakere deltar i arbeidsmarkedstiltak.

Departementet kan i forskrift fastsette unntak fra bestemmelsen i første punktum.

(2) Lovens bestemmelser om arbeidsgiveren gjelder for den som lar personer som nevnt i første ledd utføre arbeid i sin virksomhet.

(3) Departementet kan gi forskrift om i hvilken utstrekning lovens øvrige bestemmelser skal gjelde for personer nevnt i første ledd.

Page 17: Klubbavisa 1. utg. 2012 - WordPress.com€¦ · 1. april 2011 kr 2,00 1. april 2012 kr. 3,50 1. april 2013 kr 5,00 Målet er å komme nærmere en gjennomsnittlig industriarbeiderlønn»

Endret ved lover 19 juni 2009 nr. 83 (ikr. 26 juni 2009 iflg. res. 26 juni 2009 nr. 878), 19 des 2008 nr. 106 (ikr. 1 mars 2010 iflg. res. 19 feb 2010 nr. 189).

§ 1-7. Utsendt arbeidstaker

(1) Med utsendt arbeidstaker menes arbeidstaker som i et begrenset tidsrom arbeider i et annet land enn det arbeidsforholdet vanligvis er knyttet til.

(2) Utsending av arbeidstaker anses å foreligge når en utenlandsk virksomhet i forbindelse med tjenesteyting:

a)etter avtale med en mottaker av tjenesteytelser i Norge, sender en arbeidstaker til Norge for egen regning og risiko og under egen ledelse, eller

b)sender en arbeidstaker til et forretningssted eller virksomhet i Norge som inngår i konsernet, eller

c)i egenskap av å være vikarbyrå eller annen virksomhet som stiller arbeidstakere til rådighet, sender arbeidstakere til en virksomhet i Norge.

(3) Utsending av arbeidstaker anses også å foreligge når en norsk virksomhet i forbindelse med tjenesteyting sender en arbeidstaker til et annet land innenfor EØS-området.

(4) Kongen kan gi forskrift om hvilke bestemmelser i loven som skal gjelde for utsendte arbeidstakere.

§ 1-8. Arbeidstaker og arbeidsgiver

(1) Med arbeidstaker menes i denne lov enhver som utfører arbeid i annens tjeneste.

(2) Med arbeidsgiver menes i denne lov enhver som har ansatt arbeidstaker for å utføre arbeid i sin tjeneste. Det som i denne lov er bestemt om arbeidsgiver, skal gjelde tilsvarende for den som i arbeidsgivers sted leder virksomheten.

§ 1-9. Ufravikelighet

Loven kan ikke fravikes ved avtale til ugunst for arbeidstaker med mindre det er særskilt fastsatt.