Læringsmiljøsenteret.no

25.03.2015

Klasseledelse i ungdomstrinnsatsingenRessurslærersamling 2, vår 2015Professor Unni V. Midthassel og førsteamanuensis Randi M. Sølvik

2

Mål

Klasseleiing som tema: Auka innsikt i struktur, reglar og rutinar som ei side ved klasseleiing Auka innsikt i tydelege forventningar og motivasjon som ei side ved klasseleiing

Ressurslærar si rolle: Auka innsikt i analyse og refleksjon som grunnleggande verktøy for ressurslærarrolla Kjennskap til observasjon som metode og relevante observasjonsskjema Kjennskap til arbeidsmåte for utarbeiding av delingskultur

3

Klasseledelsesbordet

En integrert kompetanse

Relasjoner

Læringskultur og læringsfellesskap

Struktur, rutiner, regler

Tydelig forventningerog motivering

jfr grunnlagsdokumentet omklasseledelse

4

5

Klassen – et sosialt system

6

Klasserommet - et økologisk perspektiv (Doyle 2006)

Multidimensjonelt

Simultant

Umiddelbart

Upredikerbart

Offentlig

Historie

7

Ressurslærerrollen – veileder?

8

Ulike samtaletyper (ref Kristin Helstad i går)

Disputerende samtaler Akkumulerende samtaler Utforskende samtaler

9

Mellomarbeid

Din rolle som veileder

Bruk 10 min til å dele erfaringer med en kollega du ikke kjenner fra før:

- Trekk frem en positiv erfaring

- Trekk frem en utfordring du har møtt

Hva mener du at du har lært av dette som du vil ta med deg videre?

Struktur, rutiner og regler

Klasseledelse

11

Strukturskapt gjennom organisering, rutiner og regler

12

Rutiner for oppstart, overganger og avslutning

Rutiner for relasjonsbygging med elever og med hjemmetRutiner for elevoppfølging Rutiner for å avdekke mobbingRutiner for å reagere på uønsket atferd

Innarbeidede rutiner styrer atferd

13

Regler trenger konkretisering

«I denne klassen viser vi hverandre respekt»

Hvorfor en slik regel?hva betyr det egentlig?hvordan kommer det til uttrykk?

14

Hvilke normer gjelder? Hvilke rutiner er innarbeidet?

15

Når regler utfordres

Lærers mentale sett:

Withitness: Være så årvåken tilstede at du ser det som skal skje før det skjer – og dermed kan agere heller enn å reagere.Emotional objectivity: Handle forretningsmessig og uten emosjoner- ikke bli personlig støtt

Marzano 2009

16

Utfordringer?

17

Profesjonell capital

Pf = f( human capital, social capital, desicional capital)

Individuellkunnskap Kunnskap utviklet i

fellesskap

Beslutningsevne

Hargreaves og Fullan 2012

Observasjoneit grunnlag for veiledning, meiningsavklaring og handling

19

Observasjon i klasserom

• Klasserommet – ein avgrensa, men kompleks arena.

• Kva påverkar kva og kven me legg merke til?

20

(Bisgaard 1999, s58)

Kva me ser avhenger av mange faktorar

InteresserAlderUtviklingstrinnDagsform

Fagleg perspektivVal av instrument

21

Observasjon – kjelde til utvikling

Utvikling av elevane sine føresetnader for læring

Profesjonell utvikling

sjølvinnsikt

samarbeid

22

Figur - grunn

I systematisk observasjon må det avklarast kva som er observasjonsfokus (figur) og kontekst (grunn)

– ein må ta nokre val.

23

Observasjon av kollega

http://www.udir.no/Laringsmiljo/Bedre-laringsmiljo/Klasseledelse/Sider/Veiledning-for-observasjon1/

Skjema for observasjon av: Støttande relasjonar Struktur og reglar Læringskultur Motivasjon og forventningar

24

Etablere struktur:• Kontroll og oversikt• Kommunikasjon av forventningar• Skaper tryggleik og forutsigbarhet• Direkte beskjeder/advarsler ved

brot på reglar

Etablere/oppretthalde reglar:• Klasseromsrutinar følges opp• Anerkjenner elevar når reglar blir

fulgt• Konsekvensar ved regelbrot

25

Oppgåve

Kva ser du når det gjeld etablering av struktur og reglar i dette klasserommet?

Bruk observasjonsskjemaet og noter for deg sjølv når du ser filmen.

Snakk saman i gruppa om:- Kva er utfordringane i timen?- Kva grep gjer læraren ift struktur?

Tydelege forventningar og motivasjon

Klasseleiing

27

Observasjon knytt til motivasjon og forventningar

http://www.udir.no/Upload/Laringsmiljo/Klasseledelse%202/observasjon_motivasjon_og_forventninger.pdf?epslanguage=no

Motivering av elevar: Vekke og oppretthalde

engasjement Oppmuntring til læring Engasjement i ulike

læringsaktivitetar

Kommunisere forventningar: Faglege forventningar Forventningar til oppførsel Forventningar til læring Tilbakemeldingar på læring,

progresjon og framgong

28

Mål for pedagogisk arbeid

Mobilisere den enkelte elev sine læringsressursar, uavhengig av deiraføresetnadar.

Sørgje for positive læringsprosessar.

Illustrasjon: ”Barske glæder” P.W. Zappfe

29

Utfordringar på ungdomstrinnet

Nedgong i trivsel og skulefagleg motivasjon Mindre støtte heimefrå Opplever i mindre grad undervisninga relevant og nyttig Tilpassa opplæring:

Undervisninga for lett for 13% av elevar på 10.trinn Undervisninga for vanskeleg for ca 26% av elevar på 10.trinn

(Skaalvik og Skaalvik 2011, Utdanningsspeilet 2014)

30

Kva påverkar motivasjon og lærelyst?

Haldning til utdanning og læring

Praktisk, variert og relevant opplæring

Meistring og god vurderingspraksis

Trivsel og gode relasjonarMeld.St. 22, 2010-2011

31

Praktisk og variert undervisning gjennom val av…

Undervisningsformar Aktivitetar Oppgåvetypar Kontekstar Vurderingsformar Valfag

Læringsmål

Vi bruker jo naturen som et klasserom på en måte. Jeg har i hvert fall lettere for å lære ting når jeg flyr ute for eksempel og kan se på det, istedenfor å se på

et bilde i boka.

(elevsitat i Sølvik 2013)

32

Når man er ute på tur så er man mer sammen, sånn tettere og sånn da. Da får man se at dem andre kan ting. Men viss jeg sitter å spiller tv-

spill med en kamerat så kan jeg godt si at ”å det var bra” eller noe sånt, men ikke sånn på samme måten. Fordi ute så gjør han noe ordentlig bra og det har noen sånne konsekvenser for han.

Men på tv så er det bare sånn du slår av etterpå.

(elevsitat i Sølvik 2013)

33

Vurderingspraksis og meistring

Kontinuerleg og undervegs

Kor skal eg? Kor er eg? Korleis skal eg komme vidare?

Tilbakemelding gjennom (Gamlem 2014)

Karakter og poeng Kontroll Rapport Dialog og interaksjon

34

Vurdere og tilpasse undervegs

Kva var bra? Kvifor?

Kva kan gjerast betre? Korleis?

Vurderingskrysset

35

Idèdugnad - delingskultur

Tenk på 1 motiverande tips du har god erfaring med frå di klasseleiing og/eller vurderingspraksis (2 min)

Del desse tipsa med dei andre på gruppa (10 min) Ta runden rundt bordet slik at alle får delt Still oppklarande spørsmål om nødvendig, men ikkje diskuter

36

Å utvikle delingskulturar gjennom å…

Skape rom og lav terskel for deling

Skape effektive system for deling

Skape rom for å dele erfaringar etter bruk

37

Læraren - ein balansekunstnar?

Foto: Randi M. Sølvik

Resssurslæraren

Vegen vidare…

39

Neste samling

Klasseleiing – ein integrert kompetanse Kva veit me om lærarars klasseleiing? Kor er me gode og kor er me ikkje fullt så

gode? Korleis auke læringsstøtten?

Frå fokus på: lærar-elev

Til fokus på: skulen som system - skulekulturSkule-heim samarbeid

40

Mellomarbeid 1. Sjå filmen «Klasse 10B – Relasjon og mestring»

http://www.udir.no/Utvikling/Ungdomstrinnet/Klasseledelse/klasse-10B/Relasjon-og-mestring/ Gje tre konkrete døme på korleis denne læraren støttar og «byggjer stillas» for

elevane si læring. Vær førebudd på å dele dine observasjonar med dei andre på neste samling.

2. Drøft med dine kollegaer og/eller leiinga på skulen/skulane: Kva er skulen sine hovedutfordringar når det gjeld utøving av god klasseleiing, sett i

lys av klasseleiingsbordet? Skriv gjerne ned ein av utfordringane (kort) og send den på e-post:

randi.m.solvik@uis.no innan juli 2015.

41

Tips til vidare lesing Damsgaard, H.L. (2003). Med åpne øyne. Observasjon og tiltak i skolens arbeid med

problematferd. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag Damsgaard, H.L. og Eftedal, C.I. (2014) …men hvordan gjør vi det? Tilpasset opplæring

i grunnskolen. Oslo: Cappelen Damm Krumsvik, R.J.(2014). Klasseledelse i den digitale skolen. Cappelen Damm Akademisk Sammons, P., Kington, Lindorff-Vijayendran og Ortega (2014). Inspiring teachers:

perspectives and practices. http://www.cfbt.com/en-GB/Research/Research-library/2014/r-inspiring-teachers-2014

Sandvik, L.V. og Buland, T. (red.) (2014). Vurdering i skolen. Utvikling av kompetanse og fellesskap. Sluttrapport fra prosjektet Forskning på individuell vurdering i skolen (FIVIS). Trondheim: NTNU http://www.udir.no/Upload/Forskning/2015/FIVIS%20sluttrapport%20desember%202014.pdf?epslanguage=no

Sølvik, R. (2014) Den inspirerande læraren. Fagblogg Læringsmiljø i barnehage og skole: https://lillegarden.wordpress.com/2014/10/03/den-inspirerande-laeraren/

42

Kontaktinformasjon:

Læringsmiljøsenteret,Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning, Universitetet i Stavanger, avd. Porsgrunn og avd. Stavanger:

Nettside: http://laringsmiljosenteret.uis.no/ Facebook: https://www.facebook.com/Laringsmiljosenteret Fagblogg: http://lillegarden.wordpress.com/ Twitter: https://twitter.com/laringsmiljo

Unni Vere MidthasselprofessorE-post: unni.midthassel@uis.no

Randi M. SølvikførsteamanuensisE-post: randi.m.solvik@uis.no

43

Referansar Bisgaard, N.J. (1999). Iagttagelse – psykologisk og pædagogisk. København: Gads forlag. Bru, E. (2014). Å skape motivasjon og lærelyst. Henta 11.03.15 frå

http://laringsmiljosenteret.uis.no/laerelyst/aa-skape-laerelyst/motivasjon-for-aa-laere-article81468-12936.html

Doyle, W. (2006). Ecological approaches to classroom management. In C.M Evertson & C.S Weinstein (Eds.), Handbook of classroom management (pp. 97-126). USA: Lawrence Erlbaum Associates.

Hargreaves, A. & Fullan, M. (2012). Professional Capital. New York and London: Teacher College Press Columbia University

Meld.St.nr 22 (2010-2011). Motivasjon-mestring-muligheter. Ungdomstrinnet. Oslo: Kunnskapsdepartementet.

Skaalvik, E. M. & Skaalvik, S. (2011). Motivasjon for skolearbeid. Trondheim: Tapir Akademisk Forlag. Sølvik, R. (2013). Friluftsliv som sosialt læringslandskap for ungdom i risiko. EIt fenomenologisk

inspirert kasusstudium. (Doktorgradsavhandling) Oslo: Institutt for Spesialpedagogikk, Universitetet i Oslo

Utdanningsspeilet (2014). Utdanningsdirektoratet. Henta 11.03.15 fråhttp://utdanningsspeilet.udir.no/wp-content/uploads/2014/06/Utdanningsspeilet-2014-utskriftsversjon.pdf