Kilder: Involveringspedagogikk, Ingjald Nissen Realitesterapi, Glaser
description
Transcript of Kilder: Involveringspedagogikk, Ingjald Nissen Realitesterapi, Glaser
1
FøFø FF NN SSSS
Fra forelesningene om Fra forelesningene om involveringspedagogikkinvolveringspedagogikk
Et utviklingsarbeid Et utviklingsarbeid Philip DammenPhilip DammenManuset er under arbeidManuset er under arbeid
2
FøFø FF NN SSSS
Kilder:Kilder:
Involveringspedagogikk, Ingjald Involveringspedagogikk, Ingjald NissenNissenRealitesterapi, GlaserRealitesterapi, Glaser
3
FøFø FF NN SSSS
Involverings-Involverings-pedagogikkpedagogikk
FøFø FF NN SS
4
FøFø FF NN SSSS
Utfyllende lesningUtfyllende lesning
– ””Realitetsterapi” av William GlaserRealitetsterapi” av William Glaser– "Involveringspedagogikk" av Ingjald Nissen."Involveringspedagogikk" av Ingjald Nissen.– ””Skolen uten tapere” av John HoltSkolen uten tapere” av John Holt– ” ”Kreativitet i undervisningen” ved/Oddbjørn IndrebøKreativitet i undervisningen” ved/Oddbjørn Indrebø– ””Gunn Imsen” Elevens verdenGunn Imsen” Elevens verden– ””Musikkpedagogisk teori, kap om kreativitet, av Even Musikkpedagogisk teori, kap om kreativitet, av Even
RuudRuud– ””Snakk med oss lærer, av Thomas Gordon”Snakk med oss lærer, av Thomas Gordon”
5
FøFø FF NN SSSS
Manuset er grunnlag for Manuset er grunnlag for forelesningene om forelesningene om involveringspedagogikk.involveringspedagogikk.
6
FøFø FF NN SSSS
InnholdInnhold
7. Selvverdsbehov7. Selvverdsbehov 16. God undervisning16. God undervisning
2. De basale behov2. De basale behov
8 Identitet8 Identitet
12. Nivåsenkning12. Nivåsenkning
17. Barnets vekst17. Barnets vekst
3 . Målet3 . Målet
9 Prinsipper9 Prinsipper
13. Sosial ansvarlighet13. Sosial ansvarlighet4. Involvering4. Involvering
1. Bakgrunn1. Bakgrunn
14. Sosial ansvarlighet 214. Sosial ansvarlighet 25. Sikkerhetsbehovet 5. Sikkerhetsbehovet
11. Involvering11. Involvering
15. Tenkningens betydning15. Tenkningens betydning6. Sosiale behov6. Sosiale behov
18. Former for intelligens 18. Former for intelligens
19. Hukommelse19. Hukommelse
25 De svake elvene25 De svake elvene
21, Konvergent tenkning. 21, Konvergent tenkning.
26. Begrepsdannelse26. Begrepsdannelse
22. Divergent tenkning22. Divergent tenkning
23. Kritikk mot skolen:23. Kritikk mot skolen:
20. Evaluerende tenkning20. Evaluerende tenkning
24 Relevans24 Relevans
27. Relevant undervisning27. Relevant undervisning
1.Introduksjon1.Introduksjon
10. Tiltak med lav verdi10. Tiltak med lav verdi
7
FøFø FF NN SSSS
50.
37. Planen videre37. Planen videre 46.46.
31. Verdimøter31. Verdimøter
38. Forpliktelser38. Forpliktelser
42.42.
47.47.
32. Spørsmål til elevene32. Spørsmål til elevene
39. Ingen straff39. Ingen straff
43.43.33. Problemløsende møtet33. Problemløsende møtet
40. Avtalen settes i verk40. Avtalen settes i verk
44..44..34. Forutsetninger 34. Forutsetninger
41. Sluttkommentar41. Sluttkommentar
45.45.36. Problemløsende møte36. Problemløsende møte
48.48.
49.49.
55.
51.
56.
52.
53.
50.
54.
57
58.
30. Planleggingsmøte30. Planleggingsmøte
29. klassemøter29. klassemøter
Innhold forts.Innhold forts.
FøFø FF NN SSSS
9
FøFø FF NN SS
b1.b1. Utgangspunktet:Utgangspunktet:
10
FøFø FF NN SSSS
Involveringspedagogikk er Involveringspedagogikk er en vekstpsykologi om det en vekstpsykologi om det sunne selvrealiserende sunne selvrealiserende menneskets behov. menneskets behov.
11
FøFø FF NN SSSS
Involveringspedagogikk Involveringspedagogikk handler om handler om kommunikasjon og kommunikasjon og konfliktløsningkonfliktløsning
12
FøFø FF NN SSSS
Involveringspedagogikk er Involveringspedagogikk er en måte å løse konflikter en måte å løse konflikter på. på.
13
FøFø FF NN SSSS
Metoden er utarbeidet til Metoden er utarbeidet til bruk i skolen, men deler bruk i skolen, men deler av den kan også brukes i av den kan også brukes i det daglige liv.det daglige liv.
14
FøFø FF NN SSSS
Involveringspedagogikken Involveringspedagogikken hevder at:hevder at:
15
FøFø FF NN SSSS
Mennesket er unikt og Mennesket er unikt og skapende, skapende,
16
FøFø FF NN SSSS
Mennesket er sosialt og Mennesket er sosialt og selvrealiserende. selvrealiserende.
17
FøFø FF NN SSSS
Det kan tenke rasjonelt og Det kan tenke rasjonelt og være ansvarlig for sine være ansvarlig for sine egne handlinger.egne handlinger.
18
FøFø FF NN SSSS
B0B0 Historisk og filosofisk Historisk og filosofisk bakgrunnbakgrunn
19
FøFø FF NN SSSS
Abraham Maslow, Abraham Maslow, Charlotte Buhler og Carl Charlotte Buhler og Carl Rogers dannet den Rogers dannet den humanistiske skolen i humanistiske skolen i psykologien. psykologien.
20
FøFø FF NN SSSS
De humanistiske skolen er De humanistiske skolen er en reaksjon på en reaksjon på behaviorismen og behaviorismen og psykoanalysen. psykoanalysen.
21
FøFø FF NN SSSS
Deres utgangspunkt er at Deres utgangspunkt er at man burde studere det man burde studere det sunne mennesket. sunne mennesket.
22
FøFø FF NN SSSS
Og terapeuten burde være Og terapeuten burde være et varmt menneske, ikke et varmt menneske, ikke en kjølig fagperson.en kjølig fagperson.
23
FøFø FF NN SSSS
William Glaser hevder at William Glaser hevder at psykiske sykdommer ikke psykiske sykdommer ikke finnes. finnes.
24
FøFø FF NN SSSS
Psykiske lidelser er Psykiske lidelser er resultat av uansvarlig resultat av uansvarlig atferd og manglende evne atferd og manglende evne til å tilfredsstille sine til å tilfredsstille sine basale behov.basale behov.
FøFø FF NN SSSS
25
B2 B2
De basale behovDe basale behov
26
FøFø FF NN SSSS
Målet med all Målet med all undervisning er å undervisning er å tilfredsstille de tilfredsstille de basale behovbasale behovDe basale behov er:De basale behov er:
27
FøFø FF NN SSSS
Behovet for sikkerhetBehovet for sikkerhet
28
FøFø FF NN SSSS
Behovet for anerkjennelseBehovet for anerkjennelse
29
FøFø FF NN SSSS
Behovet for selvverd. Behovet for selvverd.
30
FøFø FF NN SSSS
Dette er medfødte behov, Dette er medfødte behov, men evnen til å men evnen til å tilfredsstille disse behov er tilfredsstille disse behov er ikke medfødt. ikke medfødt.
31
FøFø FF NN SSSS
Om barn lykkes - vil henge Om barn lykkes - vil henge sammen med skolens sammen med skolens evne til å tilfredsstille evne til å tilfredsstille barnas basale behov.barnas basale behov.
32
FøFø FF NN SSSS
De viktigste mål er å De viktigste mål er å lære elevene eller andre å lære elevene eller andre å tilfredsstille sine basale tilfredsstille sine basale behov. behov.
33
FøFø FF NN SSSS
Løsningen ble Løsningen ble realitetsterapirealitetsterapi
34
FøFø FF NN SSSS
Realitetsterapi er en Realitetsterapi er en tilnærming som innebærer tilnærming som innebærer at man umiddelbart at man umiddelbart konfronterer klienten med konfronterer klienten med følgene av hans atferd.følgene av hans atferd.
35
FøFø FF NN SSSS
Realitetsterapi er også Realitetsterapi er også kjennetegnet ved klienten kjennetegnet ved klienten må ta ansvar for sine må ta ansvar for sine handlinger og rette opp handlinger og rette opp eventuell uansvarlig atferd eventuell uansvarlig atferd selv.selv.
36
FøFø FF NN SSSS
Siden W. Glaser mente at Siden W. Glaser mente at terapi var et uheldig ord terapi var et uheldig ord kalte han det kalte han det involveringspedagogikk.involveringspedagogikk.
FøFø FF NN SSSS
37
B3 B3 Målet Målet
38
FøFø FF NN SSSS
Et av de viktigste mål med Et av de viktigste mål med involveringspedagogikk er involveringspedagogikk er å lære elevene å å lære elevene å tilfredsstille sine behovtilfredsstille sine behov
39
FøFø FF NN SSSS
Dette er en oppgave for Dette er en oppgave for hver nye generasjon.hver nye generasjon.
40
FøFø FF NN SSSS
Dette forutsetter kontakt Dette forutsetter kontakt med voksne. Evne til å med voksne. Evne til å dekke egne behov læres dekke egne behov læres ved at voksne tar vare på ved at voksne tar vare på egne og elevens behov egne og elevens behov samtidig.samtidig.
FøFø FF NN SSSS
41
b4 b4 InvolveringInvolvering
42
FøFø FF NN SSSS
Involvering fra den voksne Involvering fra den voksne er et av de mest sentrale er et av de mest sentrale begreper i denne begreper i denne sammenheng. sammenheng.
43
FøFø FF NN SSSS
Involvering betyr et Involvering betyr et vedvarende, gjensidig vedvarende, gjensidig følelsesmessig forhold følelsesmessig forhold mellom to eller flere mellom to eller flere mennesker. mennesker.
44
FøFø FF NN SSSS
Et trekk ved skolens og Et trekk ved skolens og samfunnets utvikling er at samfunnets utvikling er at denne involvering både denne involvering både minker kvantitativt og minker kvantitativt og kvalitativt. kvalitativt.
FøFø FF NN SSSS
45
B5 B5 Sikkerhetsbehovet Sikkerhetsbehovet
46
FøFø FF NN SSSS
Sikkerhetsbehovet gjør at Sikkerhetsbehovet gjør at barnet er avhengig av barnet er avhengig av minst en stabil voksen minst en stabil voksen som beskytter det. som beskytter det.
47
FøFø FF NN SSSS
Men barn har også behov Men barn har også behov for strukturer og grenser for strukturer og grenser med de voksne som de med de voksne som de sterkeste. sterkeste.
48
FøFø FF NN SSSS
Dette er forskjellige fra Dette er forskjellige fra grenser der barnet ikke får grenser der barnet ikke får velge.velge.
49
FøFø FF NN SSSS
Barns evne til å velge hva Barns evne til å velge hva det vil gjøre forutsetter det vil gjøre forutsetter sikkerhet i tilværelsen.sikkerhet i tilværelsen.
FøFø FF NN SSSS
50
b 6b 6 Sosiale behov Sosiale behov
51
FøFø FF NN SSSS
Dette er behov for å være Dette er behov for å være glad i andre og føle at glad i andre og føle at andre er glad i en. andre er glad i en.
52
FøFø FF NN SSSS
Det innebærer et gi og ta Det innebærer et gi og ta forhold. forhold.
53
FøFø FF NN SSSS
Dette er kjernen i Dette er kjernen i oppdragelsen til å bli oppdragelsen til å bli sosialt ansvarlig. sosialt ansvarlig.
54
FøFø FF NN SSSS
Man må lære barnet å Man må lære barnet å regulere sin atferd i forhold regulere sin atferd i forhold til andre for å få tilfredsstilt til andre for å få tilfredsstilt sine sosiale behov. sine sosiale behov.
FøFø FF NN SSSS
55
B7 B7 SelvverdsbehovSelvverdsbehov
56
FøFø FF NN SSSS
Barn har behov for å føle Barn har behov for å føle tilfredsstillelse i det de tilfredsstillelse i det de arbeider med. arbeider med.
57
FøFø FF NN SSSS
Anerkjennelse og respekt Anerkjennelse og respekt fra andre er nødvendig. fra andre er nødvendig.
58
FøFø FF NN SSSS
Anerkjennelse gir selvtillit Anerkjennelse gir selvtillit og styrke til å starte med og styrke til å starte med nye oppgaver. nye oppgaver.
59
FøFø FF NN SSSS
Anerkjennelse gir barn et Anerkjennelse gir barn et positivt selvbilde. positivt selvbilde.
FøFø FF NN SSSS
60
B8 B8 IdentitetIdentitet
61
FøFø FF NN SSSS
Det er vanskelig å skille Det er vanskelig å skille mellom de basale behov. mellom de basale behov.
62
FøFø FF NN SSSS
Forsøker man å samle Forsøker man å samle dem til ett får vi behovet dem til ett får vi behovet for identitet.for identitet.
63
FøFø FF NN SSSS
Tilegnelse av identitet Tilegnelse av identitet innbærer en tilfredsstillelse innbærer en tilfredsstillelse av de basale behov. av de basale behov.
64
FøFø FF NN SSSS
Det er gjennom Det er gjennom undervisningen barnet får undervisningen barnet får utviklet og tilegnet seg en utviklet og tilegnet seg en positiv identitet.positiv identitet.
65
FøFø FF NN SSSS
En forutsetning for En forutsetning for utvikling av en positiv utvikling av en positiv identitet er det å ha det identitet er det å ha det godt sammen og lære godt sammen og lære noe. noe.
FøFø FF NN SSSS
66
B9 B9
InvolveringspedagogikInvolveringspedagogikkens prinsipperkens prinsipper
67
FøFø FF NN SSSS
Involveringen kan skje på Involveringen kan skje på forskjellige måter.forskjellige måter.
Noe mangler her Noe mangler her …………………..…………………..
68
FøFø FF NN SSSS
På denne måten blir På denne måten blir involvering til motiverende involvering til motiverende kraft for eleven og kraft for eleven og læreren.læreren.
69
FøFø FF NN SSSS
Lærerens evne til å Lærerens evne til å involvere seg avgjør om involvere seg avgjør om faget blir interessant. faget blir interessant.
70
FøFø FF NN SSSS
Fagets innhold kommer i Fagets innhold kommer i annen rekke.annen rekke.
71
FøFø FF NN SSSS
Å involvere seg Å involvere seg innebærer å skape innebærer å skape identitet. identitet.
72
FøFø FF NN SSSS
Da først blir faget viktig.Da først blir faget viktig.
FøFø FF NN SSSS
73
B10 B10 Tiltak med liten verdi...Tiltak med liten verdi...
74
FøFø FF NN SSSS
Fagintegrering, Fagintegrering,
75
FøFø FF NN SSSS
Innføring av Innføring av undervisningsteknologiundervisningsteknologi
76
FøFø FF NN SSSS
Tilbud om Tilbud om støtteundervisning støtteundervisning
77
FøFø FF NN SSSS
har liten verdi dersom har liten verdi dersom involveringen manglerinvolveringen mangler..
FøFø FF NN SSSS
78
B11 B11 InvolveringInvolvering
79
FøFø FF NN SSSS
innebærer at man lærer innebærer at man lærer eleven til å tilfredsstille eleven til å tilfredsstille sine basale / sine basale / grunnleggende behov.grunnleggende behov.
80
FøFø FF NN SSSS
forutsetter at man ikke er forutsetter at man ikke er dømmende overfor elever dømmende overfor elever som gjør noe galt,som gjør noe galt,
81
FøFø FF NN SSSS
forutsetter at man stiller forutsetter at man stiller seg på like fot med dem.seg på like fot med dem.
82
FøFø FF NN SSSS
forutsetter at læreren ikke forutsetter at læreren ikke er likegyldig til elever som er likegyldig til elever som gir opp undervisningen,gir opp undervisningen,
83
FøFø FF NN SSSS
Elevene mangler Elevene mangler voksenkontakt og mister voksenkontakt og mister derved en mulighet til få derved en mulighet til få tilfredsstilt sine basale tilfredsstilt sine basale behov. behov.
84
FøFø FF NN SSSS
Resultatet er redde, usikre Resultatet er redde, usikre barn som tilfredsstiller sine barn som tilfredsstiller sine behov på uheldige måter. behov på uheldige måter.
85
FøFø FF NN SSSS
eller elever som ikke eller elever som ikke fungerer blant medelever fungerer blant medelever eller som blir mishandlet.eller som blir mishandlet.
86
FøFø FF NN SSSS
Dette gjør at involvering er Dette gjør at involvering er enda viktigere enn enda viktigere enn tidligere da man hadde tidligere da man hadde voksne kontakter i det voksne kontakter i det nære miljø. nære miljø.
FøFø FF NN SSSS
87
b12 b12 Forklaring på Forklaring på nivåsenkning i skolennivåsenkning i skolen
88
FøFø FF NN SSSS
Antallet voksne kontakter Antallet voksne kontakter minker i skolen. minker i skolen.
89
FøFø FF NN SSSS
En følge av manglende En følge av manglende voksenkontakt blir voksenkontakt blir manglende tilfredsstillelse manglende tilfredsstillelse av elevens behovav elevens behov
90
FøFø FF NN SSSS
En følge av manglende En følge av manglende behovstilfredsstillelse i behovstilfredsstillelse i skolen er dårligere skolen er dårligere konsentrasjon og lavere konsentrasjon og lavere nivå. nivå.
91
FøFø FF NN SSSS
Mindre ytre kontroll, mer Mindre ytre kontroll, mer utagerende elever og utagerende elever og derved mer usikkerhet og derved mer usikkerhet og frykt blant elevenefrykt blant elevene
92
FøFø FF NN SSSS
Derved forsvinner en Derved forsvinner en forutsetning for trivsel. forutsetning for trivsel.
93
FøFø FF NN SSSS
En følge er at elevens En følge er at elevens konsentrasjon flytter seg konsentrasjon flytter seg fra fag, skole og fra fag, skole og undervisning til frykt og på undervisning til frykt og på hendelser og relasjoner hendelser og relasjoner mellom elevene mellom elevene
FøFø FF NN SSSS
94
b13 b13 Sosial ansvarlighet 1.Sosial ansvarlighet 1.
95
FøFø FF NN SSSS
Sosial ansvarlighet er det Sosial ansvarlighet er det andre hovedprinsippet i andre hovedprinsippet i involveringspedagogikken involveringspedagogikken
96
FøFø FF NN SSSS
Dette innebærer evnen til Dette innebærer evnen til å tilfredsstille sine egne å tilfredsstille sine egne behov uten at andre blir behov uten at andre blir forhindret fra å tilfredsstille forhindret fra å tilfredsstille sine.sine.
97
FøFø FF NN SSSS
Sosial ansvarlighet læres Sosial ansvarlighet læres gjennom voksnes omsorg, gjennom voksnes omsorg, holdninger, og den respekt holdninger, og den respekt som de voksne inngir som de voksne inngir overfor barn.overfor barn.
98
FøFø FF NN SSSS
Barn velger ofte kortsiktige Barn velger ofte kortsiktige løsninger for å tilfredsstille løsninger for å tilfredsstille sine behov. sine behov.
99
FøFø FF NN SSSS
Derfor er det viktig at Derfor er det viktig at voksne konsekvent ikke voksne konsekvent ikke aksepterer barns aksepterer barns uansvarlige oppførsel.uansvarlige oppførsel.
100
FøFø FF NN SSSS
Om barnet er sterkere enn Om barnet er sterkere enn den voksne innebærer den voksne innebærer dette at den voksne ikke dette at den voksne ikke får tilfredsstilt sine behov.får tilfredsstilt sine behov.
101
FøFø FF NN SSSS
Da er vi inne i en negativ Da er vi inne i en negativ identitetsutvikling både for identitetsutvikling både for barnet og den voksne.barnet og den voksne.
FøFø FF NN SSSS
102b14 b14 Sosial ansvarlighet 2Sosial ansvarlighet 2
103
FøFø FF NN SSSS
En autoritær holdning fra En autoritær holdning fra den voksne har samme den voksne har samme virkning. virkning.
104
FøFø FF NN SSSS
På den ene siden må På den ene siden må barnet gjøre sine egne barnet gjøre sine egne erfaringer og klare sine erfaringer og klare sine egne problemer, egne problemer,
105
FøFø FF NN SSSS
Det må være en Det må være en balansegang her.balansegang her.
106
FøFø FF NN SSSS
Undervisningen i sosial Undervisningen i sosial ansvarlighet innebærer en ansvarlighet innebærer en balanse mellom balanse mellom involvering og kjærlighet. involvering og kjærlighet.
107
FøFø FF NN SSSS
Om balansen lykkes vil Om balansen lykkes vil barnet frigjøre seg fra den barnet frigjøre seg fra den voksne og gradvis innta en voksne og gradvis innta en selvstendig rolle. selvstendig rolle.
FøFø FF NN SSSS
108
b15 b15 Tenkningens Tenkningens betydningbetydning
109
FøFø FF NN SSSS
Utgangspunktet her er Utgangspunktet her er Piaget. Piaget.
110
FøFø FF NN SSSS
Tenkningen er en aktiv Tenkningen er en aktiv bestrebelse på erkjenne, bestrebelse på erkjenne, forstå virkeligheten. forstå virkeligheten.
111
FøFø FF NN SSSS
Denne erkjennelsen skjer Denne erkjennelsen skjer i en vekselvirkning med i en vekselvirkning med omgivelsene. omgivelsene.
112
FøFø FF NN SSSS
Barnet forsøker, gjennom Barnet forsøker, gjennom tenkningen å få nye tenkningen å få nye erfaringer til å stemme erfaringer til å stemme med tidligere erfaringer. med tidligere erfaringer. (Vi skal senere gå mer inn (Vi skal senere gå mer inn på Piaget).på Piaget).
FøFø FF NN SSSS
113
b16 b16 God undervisningGod undervisning
114
FøFø FF NN SSSS
God undervisning for God undervisning for Piaget er en undervisning Piaget er en undervisning der eleven velger å la seg der eleven velger å la seg undervise og ønsker å undervise og ønsker å erkjenne og tenke.erkjenne og tenke.
FøFø FF NN SSSS
115
b17 b17 Barnets vekstBarnets vekst
116
FøFø FF NN SSSS
Barnets vekst innebærer, Barnets vekst innebærer, for Piaget, at barnet får for Piaget, at barnet får anledning til å vurdere de anledning til å vurdere de inntrykk og tilpasse dem til inntrykk og tilpasse dem til tidligere erfaringer.tidligere erfaringer.
117
FøFø FF NN SSSS
Dette betyr også retten til Dette betyr også retten til å vurdere de opplevelser å vurdere de opplevelser barnet har på skolen og å barnet har på skolen og å
118
FøFø FF NN SSSS
Dette betyr retten til å Dette betyr retten til å snakke om sine snakke om sine opplevelser, tanker og opplevelser, tanker og følelser i forhold til det følelser i forhold til det som har skjedd.som har skjedd.
119
FøFø FF NN SSSS
Noe som innebærer Noe som innebærer retten til å involvere seg retten til å involvere seg med sine følelser og med sine følelser og tanker i forhold til tanker i forhold til omverdenen. omverdenen.
120
FøFø FF NN SSSS
Læreren må involvere seg Læreren må involvere seg i elevens måte å oppleve i elevens måte å oppleve verden på selv om ikke verden på selv om ikke han godtar elevens han godtar elevens fremstilling som den fremstilling som den eneste sanne. eneste sanne.
FøFø FF NN SSSS
121b18 b18 Former for intelligens Former for intelligens om tenkning og om tenkning og erkjennelseerkjennelse
122
FøFø FF NN SSSS
Involveringspedagogene Involveringspedagogene henter deler av sitt henter deler av sitt filosofiske grunnlag fra filosofiske grunnlag fra Guilford som er opptatt Guilford som er opptatt tenkning og kreativitet. tenkning og kreativitet.
123
FøFø FF NN SSSS
Guilford skiller mellom Guilford skiller mellom ulike former for intelligens:ulike former for intelligens:
FøFø FF NN SSSS
124
b19 b19 HukommelseHukommelse
125
FøFø FF NN SSSS
Hukommelse er lagring av Hukommelse er lagring av informasjon som kalles informasjon som kalles fram igjen. fram igjen.
126
FøFø FF NN SSSS
Hukommelsen har fått Hukommelsen har fått mindre betydning enn før mindre betydning enn før fordi lagring skjer via fordi lagring skjer via bøker, film og databøker, film og data
FøFø FF NN SSSS
127
b20 b20 Evaluerende tenkningEvaluerende tenkning
128
FøFø FF NN SSSS
Evaluerende tenkning er Evaluerende tenkning er evnen til å vurdere ut fra evnen til å vurdere ut fra informasjon, verdier og informasjon, verdier og normer. normer.
129
FøFø FF NN SSSS
Den er sentral i et Den er sentral i et samfunn i forandring. samfunn i forandring.
130
FøFø FF NN SSSS
I og med at samfunnet I og med at samfunnet stadig forandres må man stadig forandres må man forandre ut fra bevisste forandre ut fra bevisste valg..valg..
131
FøFø FF NN SSSS
.og vurdere forandringene .og vurdere forandringene ut fra ens verdier.ut fra ens verdier.
FøFø FF NN SSSS
132
b21b21 Konvergent tenkning. Konvergent tenkning.
133
FøFø FF NN SSSS
Konvergent tenkning Konvergent tenkning trengs for å komme fram til trengs for å komme fram til en løsning ut fra gitte en løsning ut fra gitte informasjoner. informasjoner.
134
FøFø FF NN SSSS
Konvergent tenkning Konvergent tenkning følger et logisk oppbygget følger et logisk oppbygget system.system.
FøFø FF NN SSSS
135
B22 B22 Divergent tenkningDivergent tenkning
136
FøFø FF NN SSSS
Divergent tenkning er Divergent tenkning er nødvendig for å nå nødvendig for å nå selvstendige, originale selvstendige, originale løsningerløsninger
137
FøFø FF NN SSSS
De som tenker divergent De som tenker divergent tenker individuelt og tenker individuelt og antikonvensjonelt,antikonvensjonelt,
138
FøFø FF NN SSSS
..selv om disiplin er ..selv om disiplin er nødvendig her ogsånødvendig her også
FøFø FF NN SSSS
139
b23 b23 Kritikken mot skolen:Kritikken mot skolen:
140
FøFø FF NN SSSS
Den er for mye opptatt av Den er for mye opptatt av å reprodusere viten, og å reprodusere viten, og hukommelse. hukommelse.
141
FøFø FF NN SSSS
Den divergente og Den divergente og vurderende tenkning må vurderende tenkning må stimuleres for å oppnå en stimuleres for å oppnå en positiv identitet.positiv identitet.
142
FøFø FF NN SSSS
Den divergente og Den divergente og evaluerende tenkning er evaluerende tenkning er nødvendig for å løse nødvendig for å løse faglige og sosiale faglige og sosiale problemer.problemer.
143
FøFø FF NN SSSS
Den konvergente tenkning Den konvergente tenkning er utilstrekkelig for å få tillit er utilstrekkelig for å få tillit til egne evner og kontroll til egne evner og kontroll over sin situasjon. over sin situasjon.
FøFø FF NN SSSS
144
b24 b24 RelevansRelevans
145
FøFø FF NN SSSS
Involverings-pedagogikken Involverings-pedagogikken hevder at undervisningen hevder at undervisningen må være relevant,må være relevant,
146
FøFø FF NN SSSS
og at den må ha betydning og at den må ha betydning for elevenes liv og de for elevenes liv og de erfaringer de har gjort erfaringer de har gjort utenfor skolenutenfor skolen
147
FøFø FF NN SSSS
Undervisningen i dag har Undervisningen i dag har for liten kontakt med livet for liten kontakt med livet utenfor skolen. utenfor skolen.
148
FøFø FF NN SSSS
Derfor blir skolen Derfor blir skolen meningsløs for de svake meningsløs for de svake elevene. elevene.
FøFø FF NN SSSS
149
b25 b25 De svake elvene: De svake elvene:
150
FøFø FF NN SSSS
De svake elevene har for De svake elevene har for liten erfaringsbakgrunn for liten erfaringsbakgrunn for å løse skolens oppgaver. å løse skolens oppgaver.
151
FøFø FF NN SSSS
En følge er at de mister En følge er at de mister tilliten til sine egne evner tilliten til sine egne evner og lysten til å gå i gang. og lysten til å gå i gang.
152
FøFø FF NN SSSS
De opplever at deres De opplever at deres egne erfaringer ikke kan egne erfaringer ikke kan brukes i skolen.brukes i skolen.
153
FøFø FF NN SSSS
For de flinke blir det For de flinke blir det motsatt, motsatt,
154
FøFø FF NN SSSS
Oppgavene blir kjedelige Oppgavene blir kjedelige og uten utfordring, blant og uten utfordring, blant annet fordi kunnskapene annet fordi kunnskapene og ferdighetene ikke kan og ferdighetene ikke kan brukes utenfor skolen.brukes utenfor skolen.
155
FøFø FF NN SSSS
Et krav blir at det som Et krav blir at det som diskuteres i skolen skal ha diskuteres i skolen skal ha forbindelse med elevens forbindelse med elevens egen virkelighet.egen virkelighet.
FøFø FF NN SSSS
156
b26 b26 BegrepsdannelseBegrepsdannelse
157
FøFø FF NN SSSS
En undervisning som har En undervisning som har forbindelse med elevens forbindelse med elevens virkelighet fører til utvikling virkelighet fører til utvikling av begreper for elevene. av begreper for elevene.
158
FøFø FF NN SSSS
De får ord på tilværelsen De får ord på tilværelsen der ordet er nært, og der ordet er nært, og innholdsfylt og forstått. innholdsfylt og forstått.
159
FøFø FF NN SSSS
Evnen til å tenke abstrakt Evnen til å tenke abstrakt forutsetter at man har forutsetter at man har begreper. begreper.
160
FøFø FF NN SSSS
Begrepsdannelsen skjer Begrepsdannelsen skjer også ved at man lytter til også ved at man lytter til andres erfaringer, andres erfaringer,
161
FøFø FF NN SSSS
-og forteller om sine egne, -og forteller om sine egne, oppstiller hypoteser om oppstiller hypoteser om sammenhengen mellom sammenhengen mellom dem og prøver dem ut.dem og prøver dem ut.
FøFø FF NN SSSS
162
b27b27 En relevant En relevant undervisningundervisning
163
FøFø FF NN SSSS
En relevant undervisning En relevant undervisning sikrersikrer
164
FøFø FF NN SSSS
selvstendig selvstendig tankevirksomhet. tankevirksomhet.
165
FøFø FF NN SSSS
En undervisning som ikke En undervisning som ikke er relevant, som er er relevant, som er fremmed hemmer fremmed hemmer selvstendig selvstendig tankevirksomhet. tankevirksomhet.
FøFø FF NN SSSS
166
b28b28 Klassemøter Klassemøter
167
FøFø FF NN SSSS
Klassemøter er Klassemøter er pedagogiske redskaper for pedagogiske redskaper for å sette i gang å sette i gang involveringspedagogikkinvolveringspedagogikk
168
FøFø FF NN SSSS
Her får elevene anledning Her får elevene anledning til å tilfredsstille basale til å tilfredsstille basale behov. behov.
169
FøFø FF NN SSSS
De får komme med tanker De får komme med tanker og ideer som de synes er og ideer som de synes er viktige, viktige,
170
FøFø FF NN SSSS
De blir lyttet til, deres De blir lyttet til, deres meninger blir diskutert og meninger blir diskutert og kommentert positivt.kommentert positivt.
171
FøFø FF NN SSSS
Forskjellen på åpne Forskjellen på åpne diskusjonsmøter og diskusjonsmøter og klassemøter ligger i de klassemøter ligger i de emner som tas opp. emner som tas opp.
172
FøFø FF NN SSSS
Klassemøter er en mer Klassemøter er en mer systematisert systematisert gruppesituasjon.gruppesituasjon.
173
FøFø FF NN SSSS
Klassemøter bør ikke Klassemøter bør ikke være uavhengig den være uavhengig den øvrige undervisningen. øvrige undervisningen.
174
FøFø FF NN SSSS
Involveringspedagogik-Involveringspedagogik-kens tanker bør integreres kens tanker bør integreres i skolens øvrige i skolens øvrige virksomhet.virksomhet.
175
FøFø FF NN SSSS
og danne grunnlag for og danne grunnlag for pedagogisk planlegging. pedagogisk planlegging.
176
FøFø FF NN SSSS
og slik bli et redskap for at og slik bli et redskap for at skolens lærere og elever skolens lærere og elever kan fungere sosialt.kan fungere sosialt.
177
FøFø FF NN SSSS
Klassemøtene bør foregå Klassemøtene bør foregå i en sirkel uten bord i en sirkel uten bord mellom elevene. mellom elevene.
178
FøFø FF NN SSSS
Dette fordi at Dette fordi at kroppsspråket er en del av kroppsspråket er en del av kommunikasjonen. kommunikasjonen.
179
FøFø FF NN SSSS
Dette fører til mer respekt, Dette fører til mer respekt, men det er også mer men det er også mer krevende. krevende.
180
FøFø FF NN SSSS
Alle ser hverandre, noe Alle ser hverandre, noe som gjør tilbaketrekking som gjør tilbaketrekking vanskelig, passivitet og vanskelig, passivitet og sabotasje vanskelig. sabotasje vanskelig.
181
FøFø FF NN SSSS
Men klassemøter kan Men klassemøter kan være krevende. være krevende.
182
FøFø FF NN SSSS
VarighetVarighet
183
FøFø FF NN SSSS
Klassemøter bør sjelden Klassemøter bør sjelden vare mer enn 10-15 vare mer enn 10-15 minutter, men de bør minutter, men de bør avholdes daglig.avholdes daglig.
184
FøFø FF NN SSSS
I 3-6 klasse kan de vare I 3-6 klasse kan de vare ca 30 minutter 23 ganger ca 30 minutter 23 ganger pr. uke. pr. uke.
185
FøFø FF NN SSSS
I 7-9 klasse er passe tid I 7-9 klasse er passe tid ca. 45 minutter 1-2 ganger ca. 45 minutter 1-2 ganger pr. uke. pr. uke.
FøFø FF NN SSSS
186b29 b29 Prinsipper for Prinsipper for klassemøter Det åpne klassemøter Det åpne debattmøtedebattmøte
187
FøFø FF NN SSSS
På debattmøtene finnes På debattmøtene finnes det ingen såkalt riktige det ingen såkalt riktige svar, som læreren sitter svar, som læreren sitter inne medinne med
188
FøFø FF NN SSSS
Målet er at alle muligheter Målet er at alle muligheter for praktiske løsninger av for praktiske løsninger av et problem skal frem, uten et problem skal frem, uten lærers medvirkning. lærers medvirkning.
189
FøFø FF NN SSSS
Dette vil fortelle noe om Dette vil fortelle noe om klassens diskusjons- og klassens diskusjons- og refleksjonsnivå, pluss refleksjonsnivå, pluss erfaringsbakgrunn. erfaringsbakgrunn.
190
FøFø FF NN SSSS
På den måten letter det På den måten letter det involveringen fra lærers involveringen fra lærers side, side,
191
FøFø FF NN SSSS
fordi han får informasjon fordi han får informasjon han ikke hadde fått om han ikke hadde fått om han hadde dirigert hele han hadde dirigert hele møte eller holdt enetale. møte eller holdt enetale.
192
FøFø FF NN SSSS
Samtidig øker det Samtidig øker det elevenes selvinnsikt. elevenes selvinnsikt.
193
FøFø FF NN SSSS
De oppdager hvordan de De oppdager hvordan de fungerer.fungerer.
194
FøFø FF NN SSSS
Resultatet blir ekte Resultatet blir ekte undervisning fordi elevene undervisning fordi elevene blir engasjert. blir engasjert.
195
FøFø FF NN SSSS
På denne lærer måten de På denne lærer måten de også abstrakt tenkning også abstrakt tenkning fordi begrepsdannelsen fordi begrepsdannelsen stimuleres.stimuleres.
196
FøFø FF NN SSSS
Forslag til emner som Forslag til emner som skal tas opp bør komme skal tas opp bør komme fra lærer, foreldre, eller fra lærer, foreldre, eller elever. elever.
197
FøFø FF NN SSSS
Rekkefølgen på møterRekkefølgen på møter
198
FøFø FF NN SSSS
Det åpne debattmøte er Det åpne debattmøte er best kjent, og lettest å best kjent, og lettest å starte med. starte med.
199
FøFø FF NN SSSS
Dernest Dernest planleggingsmøtet. planleggingsmøtet.
200
FøFø FF NN SSSS
Etterhvert kan man nærme Etterhvert kan man nærme seg de vanskelige som seg de vanskelige som verdimøter og verdimøter og problemløsende møter. problemløsende møter.
FøFø FF NN SSSS
201
b30 b30 Pedagogisk Pedagogisk planleggingsmøteplanleggingsmøte
202
FøFø FF NN SSSS
I det pedagogisk I det pedagogisk planleggingsmøte planleggingsmøte planlegger man hva man planlegger man hva man skal arbeide med og skal arbeide med og hvordanhvordan
203
FøFø FF NN SSSS
Målet er å lære elevene å Målet er å lære elevene å påta seg medansvar for påta seg medansvar for undervisningen. undervisningen.
204
FøFø FF NN SSSS
Dette innebærer at lærer Dette innebærer at lærer og elever bør planlegge i og elever bør planlegge i fellesskap.fellesskap.
205
FøFø FF NN SSSS
I innledningsfasen kastes I innledningsfasen kastes ideene fram og noteres. ideene fram og noteres.
206
FøFø FF NN SSSS
Deretter finnes man ut hva Deretter finnes man ut hva vi vil gjøre og hvem som vi vil gjøre og hvem som skal gjøre hva. skal gjøre hva.
207
FøFø FF NN SSSS
Et krav til prosessen er at Et krav til prosessen er at forslagene må være forslagene må være presise både på personer presise både på personer og saker.og saker.
208
FøFø FF NN SSSS
Gode planer har større Gode planer har større sjanse for å lykkes.sjanse for å lykkes.
209
FøFø FF NN SSSS
Læreren har medansvar i Læreren har medansvar i beslutningsprosessen. beslutningsprosessen.
210
FøFø FF NN SSSS
Dersom man lykkes, fører Dersom man lykkes, fører dette til økt nysgjerrighet dette til økt nysgjerrighet fra elevenes side fra elevenes side
211
FøFø FF NN SSSS
Samtidig øker det Samtidig øker det motivasjonen og lysten til motivasjonen og lysten til å gå løs på nye ting.å gå løs på nye ting.
212
FøFø FF NN SSSS
I vurderingsfasen, I vurderingsfasen, vurderes arbeidet. vurderes arbeidet.
213
FøFø FF NN SSSS
Hva fikk vi ut av det? Hva fikk vi ut av det?
214
FøFø FF NN SSSS
Gjorde vi feil? Gjorde vi feil?
215
FøFø FF NN SSSS
Hva skal vi gjøre neste Hva skal vi gjøre neste gang? gang?
216
FøFø FF NN SSSS
Denne måten å vurdere på Denne måten å vurdere på er viktigere enn prøver og er viktigere enn prøver og tester. tester.
217
FøFø FF NN SSSS
Nå uttrykker elevene seg Nå uttrykker elevene seg fritt.fritt.
218
FøFø FF NN SSSS
Man trener opp deres Man trener opp deres selvstendige vurdering, og selvstendige vurdering, og deres evne til å ta deres evne til å ta standpunkter. standpunkter.
219
FøFø FF NN SSSS
Det er ikke gitt å være en Det er ikke gitt å være en god møteleder. god møteleder.
220
FøFø FF NN SSSS
Man må involvere seg , Man må involvere seg , være åpen, aksepterende være åpen, aksepterende og aktivt lyttende.og aktivt lyttende.
221
FøFø FF NN SSSS
Unngå ferdige Unngå ferdige forklaringer. forklaringer.
222
FøFø FF NN SSSS
Forsøk å stimuler elevene Forsøk å stimuler elevene til å finne løsninger selv. til å finne løsninger selv.
223
FøFø FF NN SSSS
Rett elevenes Rett elevenes oppmerksomhet mot oppmerksomhet mot likheter og forskjeller i likheter og forskjeller i meninger. meninger.
224
FøFø FF NN SSSS
Hensikten er å øke Hensikten er å øke forståelsen for andres forståelsen for andres synspunkter, noe som synspunkter, noe som fører til økt selvinnsikt. fører til økt selvinnsikt.
225
FøFø FF NN SSSS
Still spørsmål som Still spørsmål som stimulerer til divergent og stimulerer til divergent og evaluerende tenkning. evaluerende tenkning.
226
FøFø FF NN SSSS
Sammenfatt diskusjonen Sammenfatt diskusjonen om nødvendig, men vær om nødvendig, men vær ikke dømmende. ikke dømmende.
227
FøFø FF NN SSSS
Vis respekt for elevenes Vis respekt for elevenes verdier og forsøk å øke verdier og forsøk å øke interaksjonen, interaksjonen, samhandlingen mellom samhandlingen mellom dem. dem.
FøFø FF NN SSSS
228
b31 b31 VerdimøterVerdimøter
229
FøFø FF NN SSSS
Bakgrunnen er et vår tid Bakgrunnen er et vår tid preget av at verdier og preget av at verdier og normer er på gli, og at de normer er på gli, og at de vurderes og forandres. vurderes og forandres.
230
FøFø FF NN SSSS
Likevel er det viktig å ha Likevel er det viktig å ha faste normer i samfunnet faste normer i samfunnet og mellom mennesker. og mellom mennesker.
231
FøFø FF NN SSSS
Denne situasjonen leder Denne situasjonen leder til konflikt. til konflikt.
232
FøFø FF NN SSSS
En følge av dette er at de En følge av dette er at de unge har unge har identitetsproblemer: identitetsproblemer:
233
FøFø FF NN SSSS
Hva er jeg, hvem er jeg, Hva er jeg, hvem er jeg, hva kan jeg, hva gjør jeg hva kan jeg, hva gjør jeg og hva er riktig å gjøre?og hva er riktig å gjøre?
234
FøFø FF NN SSSS
Evnen til å kunne velge er Evnen til å kunne velge er sentralt for identiteten. sentralt for identiteten.
235
FøFø FF NN SSSS
Men den blir lite utviklet i Men den blir lite utviklet i skolen. Derfor er den viktig skolen. Derfor er den viktig å trene.å trene.
236
FøFø FF NN SSSS
Formålet med verdimøter Formålet med verdimøter er å bli klar over hva som er å bli klar over hva som er ens egne og andres er ens egne og andres verdi. verdi.
237
FøFø FF NN SSSS
Samtidig vil man trene opp Samtidig vil man trene opp elevenes evne til ta stilling elevenes evne til ta stilling til og vurdere verdier. til og vurdere verdier.
238
FøFø FF NN SSSS
Verdier er kriterier man Verdier er kriterier man velger sin atferd ut i fra. velger sin atferd ut i fra.
239
FøFø FF NN SSSS
Verdimøter følger et Verdimøter følger et mønstermønster
240
FøFø FF NN SSSS
Først klargjør man og Først klargjør man og definerer hva som er definerer hva som er verdier. verdier.
241
FøFø FF NN SSSS
Deretter prioriteres de. Deretter prioriteres de.
242
FøFø FF NN SSSS
Her foretar elevene valg Her foretar elevene valg mellom bestemte verdier. mellom bestemte verdier.
243
FøFø FF NN SSSS
Dernest handler man ut fra Dernest handler man ut fra dem. dem.
244
FøFø FF NN SSSS
Dette innebærer at man Dette innebærer at man forplikter seg til å følge forplikter seg til å følge opp de verdier man mener opp de verdier man mener er viktige.er viktige.
245
FøFø FF NN SSSS
Verdimøter er Verdimøter er utgangspunktet for møter utgangspunktet for møter der man diskuterer der man diskuterer verdier, verdier,
FøFø FF NN SSSS
246
b32 b32 Spørsmål som kan Spørsmål som kan stilles til elevene: stilles til elevene:
247
FøFø FF NN SSSS
Hva er ditt mål? Hva er ditt mål?
248
FøFø FF NN SSSS
Vil du ta konsekvensen av Vil du ta konsekvensen av det du synes er viktig og det du synes er viktig og gjennomføre det ? gjennomføre det ?
249
FøFø FF NN SSSS
Vil du satse for å nå Vil du satse for å nå målet? målet?
250
FøFø FF NN SSSS
Hva kan hjelpe deg til å nå Hva kan hjelpe deg til å nå målet?målet?
251
FøFø FF NN SSSS
Forpliktelsen i forhold til Forpliktelsen i forhold til sin egen beslutning kan sin egen beslutning kan være muntlig. være muntlig.
252
FøFø FF NN SSSS
Den skriftlige avtalen er Den skriftlige avtalen er imidlertid mer konkret for imidlertid mer konkret for elevene, elevene,
253
FøFø FF NN SSSS
-og det er lettere å vurdere -og det er lettere å vurdere om målene blir nådd. om målene blir nådd.
FøFø FF NN SSSS
254
b33 b33 Det problemløsende Det problemløsende møtetmøtet
255
FøFø FF NN SSSS
Det problemløsende møte Det problemløsende møte er et middel til å rette opp er et middel til å rette opp uansvarlig atferd. uansvarlig atferd.
256
FøFø FF NN SSSS
Gode løsninger er en lang Gode løsninger er en lang prosess som kan deles prosess som kan deles opp trinnvis og i 7 opp trinnvis og i 7 prinsipper for arbeidet:prinsipper for arbeidet:
FøFø FF NN SSSS
257
b34b34 Forutsetning Forutsetning
258
FøFø FF NN SSSS
Involvering forutsetter at Involvering forutsetter at alle aksepterer hverandre, alle aksepterer hverandre, stoler på hverandre og stoler på hverandre og føler at de stiller på like føler at de stiller på like fot. fot.
259
FøFø FF NN SSSS
Klargjøring av nåværende Klargjøring av nåværende atferd atferd
260
FøFø FF NN SSSS
Det innebærer å klargjøre Det innebærer å klargjøre hva som foregår på en hva som foregår på en ikke dømmende måte. ikke dømmende måte.
261
FøFø FF NN SSSS
Hensikten er å finne fram Hensikten er å finne fram til hva som er problemet. til hva som er problemet.
262
FøFø FF NN SSSS
FøFø FF NN SSSS
263
b35 b35 Spørsmål man kan Spørsmål man kan stille til elevene er: stille til elevene er:
264
FøFø FF NN SSSS
Hva gjør du? Hva gjør du?
265
FøFø FF NN SSSS
Hva skjer nå? Hva skjer nå?
266
FøFø FF NN SSSS
Men er ute etter konkrete Men er ute etter konkrete handlinger, ikke etter handlinger, ikke etter årsaker til at man handler årsaker til at man handler som man gjør. som man gjør.
FøFø FF NN SSSS
267
b36b36 Det problemløsende Det problemløsende møtet 2møtet 2
268
FøFø FF NN SSSS
Vurdering av nåværende Vurdering av nåværende atferd. atferd.
269
FøFø FF NN SSSS
Hensikten er å få elevene Hensikten er å få elevene til å se kritisk på sin egen til å se kritisk på sin egen atferd. atferd.
270
FøFø FF NN SSSS
Har jeg nytte av den? Har jeg nytte av den? Hjelper den meg? Hjelper den meg?
271
FøFø FF NN SSSS
Har den uheldige følger for Har den uheldige følger for andre? andre?
272
FøFø FF NN SSSS
Er det noe som er riktig Er det noe som er riktig ved den? ved den?
273
FøFø FF NN SSSS
Er det noe som er galt ved Er det noe som er galt ved min oppførsel?min oppførsel?
274
FøFø FF NN SSSS
Kan det gjøres bedre eller Kan det gjøres bedre eller annerledes?annerledes?
275
FøFø FF NN SSSS
Dette er spørsmål som Dette er spørsmål som læreren kan stimulere læreren kan stimulere elevene til å stille selv..elevene til å stille selv..
276
FøFø FF NN SSSS
eller som hun kan stille til eller som hun kan stille til elevene, men ikke elevene, men ikke argumenter med eleven.argumenter med eleven.
277
FøFø FF NN SSSS
Viktig: De som har Viktig: De som har problemene bedømmer problemene bedømmer dem. dem.
278
FøFø FF NN SSSS
Poenget er å gjøre eleven Poenget er å gjøre eleven medansvarlig for sin egen medansvarlig for sin egen atferd, og avdekke hans atferd, og avdekke hans ønsker om å foreta seg ønsker om å foreta seg noe bedre. noe bedre.
FøFø FF NN SSSS
279
b37b37 Planen for det videre Planen for det videre arbeidarbeid
280
FøFø FF NN SSSS
Planen for hvordan eleven Planen for hvordan eleven kan arbeide videre:kan arbeide videre:
281
FøFø FF NN SSSS
må lages av han selv og må lages av han selv og må være i samsvar med må være i samsvar med hans verdigrunnlag. hans verdigrunnlag.
282
FøFø FF NN SSSS
Planen bør være konkret, Planen bør være konkret, realistisk, gjennomførbar realistisk, gjennomførbar og kontrollerbar og kontrollerbar
283
FøFø FF NN SSSS
gjelde for en avtalt gjelde for en avtalt tidsperiode, enten kortere tidsperiode, enten kortere eller lengre. eller lengre.
284
FøFø FF NN SSSS
Bør kunne forandres hvis Bør kunne forandres hvis den mislykkes, men uten den mislykkes, men uten moralisering fra elevens moralisering fra elevens eller lærerens side. eller lærerens side.
FøFø FF NN SSSS
285
b38b38 Forpliktende Forpliktende
286
FøFø FF NN SSSS
Avtalen må være Avtalen må være forpliktende enten muntlig forpliktende enten muntlig eller skriftlig. eller skriftlig.
287
FøFø FF NN SSSS
Avtalen kan inngås med Avtalen kan inngås med lærer eller hele klassen, lærer eller hele klassen, foreldrene eller andre. foreldrene eller andre.
288
FøFø FF NN SSSS
Det at man forplikter seg til Det at man forplikter seg til noe øker involveringen.noe øker involveringen.
289
FøFø FF NN SSSS
Ingen unnskyldning om Ingen unnskyldning om avtaler ikke holdesavtaler ikke holdes
290
FøFø FF NN SSSS
Ved å akseptere Ved å akseptere unnskyldninger reduseres unnskyldninger reduseres forventningene. forventningene.
291
FøFø FF NN SSSS
Et nytt tap er lagt til de Et nytt tap er lagt til de andre. andre.
292
FøFø FF NN SSSS
Derfor er det viktig at man Derfor er det viktig at man lager en rimelig plan, en lager en rimelig plan, en som kan gjennomføres.som kan gjennomføres.
293
FøFø FF NN SSSS
Etterpå analyserer man Etterpå analyserer man avtalen på nytt? avtalen på nytt?
294
FøFø FF NN SSSS
Var det en rimelig plan? Var det en rimelig plan?
295
FøFø FF NN SSSS
Hvordan skal den nye Hvordan skal den nye planen se ut, ut fra de planen se ut, ut fra de erfaringene vi har høstet? erfaringene vi har høstet?
296
FøFø FF NN SSSS
Nå prøver vi på nytt. Nå prøver vi på nytt.
FøFø FF NN SSSS
297
b39b39 Ingen straff Ingen straff
298
FøFø FF NN SSSS
Straff motvirker Straff motvirker involveringen eller ekte involveringen eller ekte deltakelse, og motivasjon. deltakelse, og motivasjon.
299
FøFø FF NN SSSS
Straff fratar også eleven Straff fratar også eleven ansvaret for det han gjør. ansvaret for det han gjør.
300
FøFø FF NN SSSS
Konsekvensen for brudd Konsekvensen for brudd på avtalen må derfor være på avtalen må derfor være avtalt. avtalt.
301
FøFø FF NN SSSS
Da forblir ansvaret hos Da forblir ansvaret hos den rette person, noe som den rette person, noe som gjør det mulig å arbeide gjør det mulig å arbeide med en ny plan.med en ny plan.
FøFø FF NN SSSS
302
b40 b40 Avtalen må settes i Avtalen må settes i verkverk
303
FøFø FF NN SSSS
Faste møtetider er en Faste møtetider er en hjelp. hjelp.
304
FøFø FF NN SSSS
Dette gir oversikt og Dette gir oversikt og innlæring av vaner. innlæring av vaner.
305
FøFø FF NN SSSS
Selv om eleven har Selv om eleven har ansvaret for at hans egen ansvaret for at hans egen plan skal gjennomføres plan skal gjennomføres trenger han støtte. trenger han støtte.
306
FøFø FF NN SSSS
Den voksne må derfor ikke Den voksne må derfor ikke gi opp, men arbeide gi opp, men arbeide sammen med eleven til en sammen med eleven til en ny plan lykkes. ny plan lykkes.
307
FøFø FF NN SSSS
Den voksne må være Den voksne må være forsiktig slik at han ikke forsiktig slik at han ikke manipulerer eleven mot manipulerer eleven mot hans egne ønsker.hans egne ønsker.
308
FøFø FF NN SSSS
Dersom eleven blir likt, Dersom eleven blir likt, øker man elevens iver øker man elevens iver etter å delta og hans etter å delta og hans involvering. involvering.
309
FøFø FF NN SSSS
Dersom eleven blir likt får Dersom eleven blir likt får man et bedre resultat. man et bedre resultat.
FøFø FF NN SSSS
310
b41b41 Sluttkommentar Sluttkommentar
311
FøFø FF NN SSSS
Dette virker kanskje greit, Dette virker kanskje greit, men det byr på problemer men det byr på problemer å gjennomføre. verdimøter å gjennomføre. verdimøter
312
FøFø FF NN SSSS
Vi har alle gjort tabber og Vi har alle gjort tabber og feil, og vi er nødt til å feil, og vi er nødt til å prøve oss fram. prøve oss fram.
313
FøFø FF NN SSSS
Vi har også alle nesten gitt Vi har også alle nesten gitt opp enkelte ting av og til. opp enkelte ting av og til.
314
FøFø FF NN SSSS
Derfor: Forbered elevene Derfor: Forbered elevene på at dere vil trenge tid og på at dere vil trenge tid og at man kommer til å feile i at man kommer til å feile i perioder. perioder.
315
FøFø FF NN SSSS
Det viktigste er likevel det Det viktigste er likevel det jevne, og kanskje jevne, og kanskje forsiktige arbeidet for å nå forsiktige arbeidet for å nå mål man har satt seg. mål man har satt seg.
316
FøFø FF NN SSSS
Mål som det er mulig å Mål som det er mulig å lykkes med.lykkes med.
FøFø FF NN SSSS
317
b42b42
FøFø FF NN SSSS
318
b43b43
FøFø FF NN SSSS
319
b44b44
FøFø FF NN SSSS
320
b45b45
FøFø FF NN SSSS
321
b46b46
FøFø FF NN SSSS
322
b47b47
FøFø FF NN SSSS
323
b48b48
FøFø FF NN SSSS
324
b49b49
FøFø FF NN SSSS
325
b50b50
FøFø FF NN SSSS
326
b51b51
FøFø FF NN SSSS
327
b652b652
FøFø FF NN SSSS
328
b53b53
FøFø FF NN SSSS
329
b54b54
FøFø FF NN SSSS
330
b55b55
FøFø FF NN SSSS
331
b56b56
FøFø FF NN SSSS
332
b57b57
FøFø FF NN SSSS
333
b58b58
FøFø FF NN SSSS
334
b59b59
FøFø FF NN SSSS
335
b60b60
FøFø FF NN SSSS
336
b61b61
FøFø FF NN SSSS
337
b62b62
FøFø FF NN SSSS
338
b63b63
FøFø FF NN SSSS
339
b64b64
FøFø FF NN SSSS
340
b65b65
FøFø FF NN SSSS
341
b66b66
FøFø FF NN SSSS
342
b67b67
FøFø FF NN SSSS
343
b68b68
FøFø FF NN SSSS
344
b69b69
FøFø FF NN SSSS
345
b70b70
FøFø FF NN SSSS
346
b71b71
FøFø FF NN SSSS
347
b72b72
FøFø FF NN SSSS
348
b73b73
FøFø FF NN SSSS
349
b74b74
FøFø FF NN SSSS
350
b75b75
FøFø FF NN SSSS
351
b76b76
FøFø FF NN SSSS
352
b77b77
FøFø FF NN SSSS
353
b78b78
FøFø FF NN SSSS
354
b79b79
FøFø FF NN SSSS
355
b80b80
FøFø FF NN SSSS
356
b81b81
FøFø FF NN SSSS
357
b82b82
FøFø FF NN SSSS
358
b83b83
FøFø FF NN SSSS
359
b84b84
FøFø FF NN SSSS
360
b85b85
FøFø FF NN SSSS
361
b86b86