Kartlegger bergen sk ekstremvær...skredfaren ble vurdert i et test-område på 12 kvadratkilometer....

2

6

www.bergen.kommune.no I N F O R M A S J O N S A V I S F R A B E R G E N K O M M U N E A P R I L 2 0 0 6

Dublin, Gøteborg, Bordeaux og Porto elsker bybanen sin.

12Byggeboom langs bybanetraseen.

10Visste du at du abonnerer på National Geographic, Ufo-nyt, Taiwan Review og Norsk Hagetidende?

8

Kartlegger bergensk ekstremvær

R O S A N A LY S E N

Bergen kommune holder for

tiden på å lage ekstremvær-kart

som viser risikoen for fl om, kraftig

vind, høy vannstand, store bølger,

ekstreme nedbørsmengder og

ras i Bergen.

FOT

O: EN

DR

E HO

VLA

ND

Skolene i Bergen skal bli fl inkere til å få fl ereinnvandrerforeldre engasjert i barnas skole hverdag.

14

B E R G E N S E R E N A P R I L 2 0 0 62

nytt telefonnummer til kommunen!nytt telefonnummer til kommunen!

AktuelleBergen

To bystyremøter før sommereng Bystyret har to møter igjen før sommeren. Møtene avholdes 22. mai og 19. juni. Deretter tar bysty-ret pause til 18. september. Dersom du har noe på hjertet, kan du møte ordfører Herman Friele på Torgal-lmenningen kl. 12.00 hver fredag før neste bystyremøte. Du kan også den siste uken før møtene, lese forhånd-somtale av hvilke saker bystyret skal behandle, på kommunens nettsider. Under selve bystyremøtene legges dessuten vedtakene fortløpende ut på nettsidene. Alle som ønsker, kan for øvrig være tilskuer på møtene.

Profi lerer byens største arbeidsplassg Bergen kommune har utarbeidet en ny brosjyre og en ny nettside som skal profi lere Bergen kommune som arbeidsplass. Kommunens ansatte utfører i overkant av 11000 årsverk, og kommunen er dermed den klart største arbeidsgiveren i regionen. De fl este ansatte yter tjenester i direkte kontakt med byens innbyggere. Kommunen har et mangfold av tjenester, og det meste av ressursene går til barn, helse og omsorg og utvikling av byen.

W www.bergen.kommune.no/jobb

Ring 05556!g Bergen kommune har fått nytt telefonnummer: 05556. Nummeret har vært i bruk en stund, men fra nå av kobles ikke de som ringer det gamle nummeret automatisk videre til sentralbordet. Innføringen av det nye nummeret har ingen konsekvens for internnummerne i kommunen. Du kan dermed fortsatt ringe direk-te til saksbehandlere eller avdelinger med eget telefonnummer.

Fryser busstaksteneg Samferdseldepartementet har be -vilget 25 millioner kroner til til tak som skal styrke kollektivtrans por-ten i Bergen. Pengene vil blant annet bli brukt til fortsatt frys av buss-takstene. Takstfrysen videre føres dermed for tredje året.

g Helsevernetaten i Bergen kommune har i samarbeid med Mattilsynet laget en brosjyre om fugleinfl uensa. Alle skolene i Bergen har fått utdelt informa-sjonsbrosjyren, og den er også tilgjengelig hos Mattilsynet, Helsevern etaten/Smittevernkontoret, Informasjonssenteret i Bergen rådhus og på andre offentlige steder. Brosjyren er også tilgjengelig på kommunens nettsider.

FOT

O: R

OLF H

OR

DN

ES

Bedre økonomi for Bergeng Bergen kommunes regnskapstall for 2005 viser et overskudd for bykassen på 446 millioner kroner. Dermed kan kommunen få dekket inn en større andel enn forventet av det oppsamlede underskuddet på 895 millioner kroner. Bergen kom-mune har nå 449 millioner kroner igjen å nedbetale av det oppsamlede underskuddet, og dette skal betales ned de kommende tre årene.

Les tidligere utgaver av Bergenseren i PDF-format:

www.bergen.kommune.noKlikk på Aktuelt i menyen til venstre. Velg deretter Bergenseren.

Mange Bergens genierg I forrige utgave av Bergenseren kunne leserne delta i konkurransen Bergensgeni, der spørsmålene dreide seg om hva Bergen kommune bruker pengene på i 2006. Totalt 219 Bergensgenier deltok i konkurransen, og følgende personer ble trukket ut som vinnere av kinobilletter: Mari Linn Forland, Anne Drageset, Anne Langhelle, Kjartan Hollekve, Lene Phillips Rognaldsen, Oddvar G. Gundersen, Eva Storesletten, Ann-Irene Ellingsen Øye, Sidsel Humberset og Bettina Winceslaus.

RIKTIGE SVAR:

1. Bergen kommune kan bruke 47.000 kroner pr. bergenser i 2006.2. Det planlegges 1889 barnehageplasser de neste to årene. 3. Bergens eneste undervisningssykehjem ligger i Fyllingsdalen.4. Det utarbeides nå kommunedelplaner for Store Lungegårdsvann og Damsgårdssundet. 5. Følgende fi re byer skal markere det nasjonale Ibsen-året med eget program i 2006: Bergen, Skien, Grimstad og Oslo. 6. Den nye prisen for en heldagsplass i barnehage er 2250 kroner pr. mnd.

Onsdag 30. november

0900: Byrådet har møte

Byrådet skal blant annet ta stilling til fø

lgende saker:

- Salg av Forum kino

- Legge ny rettsbygning ut til offentlig ettersyn

- Nytt helsesenter i Årstad

W www.bergen.kommune.no

1600: Møte i Komite for helse og so

Sted: Bergen rådhus, møterom 224/225.

1600: Møte i Komite for finans, ku

Sted: Bergen rådhus, Teatersalen.

Torsdag 1. desember

1200: Møte i Komite for miljø o

Sted: Bergen rådhus, Teatersalen.

1600: Møte i Komite for oppve

Sted: Bergen rådhus, møterom 224/225.

Fredag 2. desember

1200-2000: Utstilling

Åsapaletten stiller ut malerier/akvare

Sted: Åsane Kulturhus.

2000-0030: Ungdomsdisk

Dj-Vindy jr. spiller. Alder: 15-18 å

Sted: Åsatuns kjellerlokaler. Arr.:

3 deseml

Bybanemerking i gang

! I perioden frem til 23. desember

vil det etableres og måles inn nye

bolter og søyler langs traseen for

bybane mellom Bergen Sentrum og

Nesttun. Grunneiere som får etablert

nye fastmerker på sin eiendom, vars-

les direkte. Arbeidene utføres av Etat

for byggesak og private planer, Seksjon

for eiendomsmåling/grunnlagsnett.

Kontaktperson: Kirsti Lysaker,

telefon 55 56 62 89.

Juletrehogst på

Gimmeland Gård

! Alle utviklingshemmede med

familie og venner er hjertelig velkom-

men til Gimmeland Gård på Bontveit,

søndag 4. desember kl. 1100 - 1500.

Denne dagen kan du og din fami-

lie, eller venner, tilbringe sammen i

hyggelige, rolige og stemningsfulle

omgivelser � vekk fra byens og kjøpe-

sentrenes mas og kjøpepress. Det vil

bli servert grøt (kr. 20,-) og gløgg inne

på låven, og her kan du også besøke

fjøsnissen. Han er en liten luring

som kanskje har en overraskelse til

alle som har vært snille i år. Vil dere

hilse på dyrene, så er fjøset åpent for

besøk. Juletreet kan dere selv hogge

n Arr.: De lokale kultur-

A K T U E L T

!

Arkivfoto fra fjorårets juletrehogst på Gimmeland Gård.

!

!!

!

Følg med på Kommune torget!gKommunetorget er kommunens ukentlige helsides annonse i Bergens Tidende. Du fi nner også annonsen gjengitt på kommunens nettsider. Annonsen inneholder informasjon om regulerings-planer, etterspørsel etter støtte kontakter, anbud og andre viktige kunngjøringer. I tillegg kan du blant annet lese om hva politikerne vedtar, nyheter fra det kommunale systemet og oversikt over kultur aktiviteter den kommende uken.

W www.bergen.kommune.no/kommunetorget

Lurer du på noe om fugleinfl uensa?

GENI GENI

BERGENS-BERGENS-

2 0 0 62 0 0 6

20 fi kk medhold i klagenemndeng Av 85 klager som ble behandlet av Bergen kommunes klagenemnd i 2005, fi kk 20 medhold. Den kom-munale klagenemnden be står av fem faste medlemmer, og nemnden skal være uavhengig av administrasjonen som fattet vedtak i første instans.

Storbyene sam arbeider om bomiljøg Trondheim, Oslo og Bergen kommuner har inngått en prosjektavtale om å fremme fagutviklingen innen bomiljøarbeid i årene frem mot 2007. Med dette ønsker kommunene å støtte både regionale og nasjonale nettverks-grupper som angår bomiljø, og bidra til å styrke fag- og metodeutviklingen på bomiljøfeltet.

A P R I L 2 0 0 6 B E R G E N S E R E N 3

GENI BERGENS-

2 0 0 6


ommunaldirektør for byutvikling i Bergen kommune, Edel Eike-seth, leder arbeidet

med å gjennomføre ROS-ana-lysen.

Hva er egentlig en ROS-analyse, Eikeseth?� Det er en systematisk frem-gangsmåte for å identiÞ sere risiko og sårbarhet for uønskede hendel-ser som for eksempel ß om, kraftig vind, høy vannstand, store bølger, ekstreme ned børsmengder og ras-fare.

Og hensikten med arbeidet er�� Hensikten er å få kunnskap som kan benyttes i planleggings-arbeidet, slik at vi reduserer om-fanget av slike hendelser.

Hvorfor gjennomfører Bergen kommune nå en ROS-analyse?� ROS-analysen ville uansett blitt gjennomført som en del av kommuneplanens arealdel som nå oppdateres. Den ekstreme nedbøren i fjor høst og rasene ved Hatlestad terrasse og Hetle-bakkvegen har imidlertid ført til en forsering av dette arbeidet. Hendelsene har også gjort at vi har lagt særlig vekt på å kartleg-ge skredfare. Vi har allerede gjennomført et pilotprosjekt der skredfaren ble vurdert i et test-område på 12 kvadratkilometer.

I løpet av året vil vi ha oversikt over hvor det er teoretisk mulig at det kan gå skred i Bergen kom-mune.

Det høres omfattende ut.� Ja, i Norge er det ikke tidligere utført en så omfattende skredfa-rekartlegging som det vi nå har begynt med. Bergen kommune har allerede tatt kontakt med kommunalministeren for å ori-entere om arbeidet vi gjør. Vi ser på det som naturlig at staten tar et økonomisk ansvar for å gjen-nomføre mer omfattende skred-kartlegging og sikring i befolke-de områder over hele landet.

Hvilken hjelp kan kommunen gi?� Kommunen vil være behjelpe-lig med å fremskaffe informa-sjon om ras fare vurderinger i de områdene hvor det er gjort un-dersøkelser i forbindelse med arealplanlegging eller byggesa-ker. Alle som har spørsmål, kan gå inn på kommunens nettsider der vi har lagt ut mye informa-sjon om ROS-analysen, eller de kan ringe informasjonstelefonen for ROS-analysen på telefon-nummer 55 56 65 15.

Hva med rassikring?� Kommunen kan ikke utføre konkrete rassikringstiltak for private. Slike tjenester må bestil-les hos private bedrifter.

Og hvem må betale for rassikringen?� Utgangspunktet er at den en-kelte grunneier må betale for ras-sikring av sin eiendom. Utgifter til rassikring i forbindelse med utbygging må i utgangspunktet dekkes av utbygger.

I hvilken grad forsikringer dekker skader som følge av skred, eller kostnader med å si-kre mot skader, avhenger av den enkelte innbyggers forsikrings-avtale. Dessuten Þ nnes det regler i naturskadeloven som gjør at man kan kreve refundert utgifter til rassikring.

Men kommunen har jo gitt byggetillatelser?� Kommunen har i utganspunk-tet ansvar for at det ikke gis til-latelse til å bygge i rasfarlige om-råder uten at det er gjennomført tilfredsstillende sik ringstiltak. Kommunen kan derfor ha et er-statningsansvar dersom kommu-nen har vist grov uaktsomhet i forbindelse med en gitt byggetil-latelse. Men husk at de enkelte byggesakene er behandlet ut fra den kunnskap og de regler som gjaldt på søknadstidspunktet. Når det er gitt byggetillatelse, betyr det at det ikke var mistanke om rasfare i forbindelse med be-handling av de enkelte søknade-ne. Nå som vi har mer kunnskap om skredfaren, har kommunen

en plikt til å pålegge grunneier å sette i gang nødvendige sikrings-tiltak.

Vil kommunen bli mer restrik-tiv med å gi byggetillatelser i fremtiden?� Resultatene vil bli lagt til grunn for all arealplanlegging og byg-gesaksbehandling. Selv om en byggesøknad er i samsvar med eksisterende reguleringsplan, vil kunnskapene vi nå får, kunne føre til at eiendommer likevel ikke kan bebygges.

Blir det aktuelt å rive hus?� Oppheving av byggetillatelse eller krav om riving av eksiste-rende bebyggelse som følge av rasfare, vil kun være aktuelt i helt spesielle tilfeller der rassik-ring av tekniske eller økonomis-ke grunner ikke er forsvarlig.

Er ikke kommunen redd for å skape panikk?� Hvis noen skulle oppleve resul-tatene som foruroligende, håper vi at de blir berolighet når de ser hvor grundige vi er. Målet er jo at arbeidet som nå gjøres skal re-dusere mulighetene for ulykker, og dermed gjøre Bergen til en tryggere by å bo i.

Bergen kommune holder nå på å gjennomføre en risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse)

som er unik i nasjonal sammenheng. TE KST: ANNE KR INGSTAD OG E NDRE HOVL AND

Hva er en ROS-analyse?■ Bergen kommune holder

for tiden på å gjennomføre en risiko- og sårbarhets-analyse (ROS-analyse).

■ Analysen medfører at kommunen blant annet kartlegger risikoen for fl om, kraftig vind, høy vannstand, store bølger, ekstreme nedbørsmengder og rasfare i Bergen.

■ Hensikten med ROS-analysen er å redusere mulighetene for og konse-kvensene av uhell, ulykker, katastrofer o.l.

■ Resultatene av ROS-analysen vil være viktige i kommunens planleggings-arbeid.

LEDER ARBEIDET: Kommunal -direk tør for byutvikling i Bergen kommune, Edel Eikeseth, leder arbeidet med å gjennomføre ROS-analysen. FOTO : E NDRE HOVL AND

W www.bergen.kommune.no(Velg ROS-analyse i menyen til høyre)

Telefon: 55 56 65 15 E-post: [email protected]

M E R I N FO R M A S J O N :

Gjør tidenes størsterisikoanalyse

K


Jakter på skredBergen kommune skal i løpet av dette året gjennomføre skredfarevurdering

av alle bebygde og planlagt bebygde områder i kommunen. TE KST OG FOTO : E NDRE HOVL AND

UNDERSØKER TERRENGET: Geologene Ola Klyve Dalland og Kari Sletten i Norges Geologiske Under søkelse har de siste ukene undersøkt skredfaren i bergenske skråninger. Her sjekker de forholdene i Kolstien på Landås.

eologer fra Norges Geologiske Under - søkelse i Trondheim holder for tiden på å gjennomføre skredfarevurde-ringene på oppdrag fra Bergen kommune. I første omgang skal undersøkelsene bare ta for seg om det er skredfare, ikke hvor stor faren eventuelt er. Før som-meren kartlegges sentrum og vestre deler av Åsane.

Dette gjør deAllerede før jul begynte geo-logene å arbeide med et pilot-prosjekt der den potensielle skred -faren ble vurdert i et test område på tolv kvadratkilometer. Testom-rådet inkluderer Hatlestad terras-se, der det gikk jordras i fjor høst. Resultatene av prosjektet ble nylig offentliggjort og er også tilgjen-gelig på kommunens nettsider.

Et annet resultat av pilotpro-sjektet er at kommunen nå har funnet en metodikk for kart leg-ging som man ønsker å bruke i det videre arbeidet. Metoden med fører at geologene gjør føl-gende:

ANALYSE RE R DIGITALE TE RRENGMODE LLE R

Geologene gjennomfører såkalte gradientanalyser, der de tar ut-ganspunkt i en digital terreng-modell og beregner skrånings-vinkler, som så deles inn i forskjellige klasser. Utgang-punktet er at jordskred kan utløses i skråninger som er minst 27 grader, mens stein sprang ofte forekommer i fjellskråninger som er brattere enn 45 grader. SER PÅ FLYFOTO

Geologene gjennomgår ß yfoto med stereo skop for å grovkart-

legge løsmasse forholdene i skrå-ninger som er brattere enn 27 grader. De ser også etter spor fra eldre skredhendelser.

FORETAR BEFARING AV BRATTE OMRÅDER

Geologene gjennomfører befa-ring av områder som er brattere enn 27 grader og der det er eksis-terende eller planlagt bebyggelse i nærheten. I disse områdene gjør geologene en grov kartlegging av løsmasseforhold, oppsprukket fjell, spor etter tidligere skred, drenering, vegetasjon, og andre forhold som har betydning for skredfare.

Hvor stor er faren?Undersøkelsene som gjøres i år skal resultere i kart som viser hvor det er teoretisk mulig at det går skred. Deretter vil det være mulig å vurdere hvor stor faren for skred er i hvert enkelt område som er pekt ut som potensielt skredfarlig, og hvor langt ut fra skråningen skredet vil kunne nå. Dette vil være et omfattende ar-beid som krever samarbeid med staten om å Þ nansiere arbeidet.

Disse undersøkelsene vil resul tere i et skredfarekart. Resul tatene kan bli svært nyttige i kommunens arealplanlegging, behandling av byggesaker og beredskapsarbeid. Undersøkelse-ne vil også peke ut hvilke områder som bør sikres, overvåkes og eventuelt evakueres i en akutt-situasjon.

Skryter av BergenI Norge er det ikke tidligere ut-ført en så omfattende skredfare-kartlegging som Bergen kom-mune nå gjennomfører. De siste

ukene har geologene fra Norges Geologiske Undersøkelse tatt turen fra Trondheim for å vandre høyt og lavt i bergenske skrånin-ger.

� Vi registrer jo at det er byg-get mye i skråninger her. Folk vil vel gjerne bo sentralt og ha ut-sikt. Ekstremværet som førte til to skred i fjor høst har nok vært en a-ha-opplevelse både for kom-munen og for byggebransjen, tror geolog og skredforsker Kari Slet-ten i Norges Geologiske Under-søkelse.

Hun påpeker imidlertid at Bergen langt fra er en versting-kommune når det gjelder skred-fare. Mange andre kommuner har bebyggelse i langt mer skred-utsatte områder, enn i Bergen.

� Jeg er glad for at Bergen kommune tar ansvaret sitt så alvorlig og gjennomfører så grundige undersøkelser. Her er Bergen en foregangskommune, sier Sletten.

� Dette vil gi Bergen kommu-ne et unikt verktøy, og kommu-nen vil få en helt ny oversikt. Skredkartene kan for eksempel brukes i beredskapsarbeid. Kom-munen kan Þ nne ut hvor mye det må regne for at det blir rasfare og ha en plan for evakuering, slik at man kommer i forkant av poten-sielle skred, påpeker Sletten.

G



fareMenneskelige inngrep kan øke skredfarenMenneskelige inngrep i form av utgraving,

sprengning, hogst, fyllinger og drenerings-

arbeid kan ha stor innvirkning på skredfaren

i bratte skråninger.

Slike inngrep blir i stor grad utført i urbane strøk som i Bergen, og de kan i verste fall skape en skredfare der det var liten eller ingen skredfare fra før, opplyser Norges Geologiske Undersøkelse i en rapport utarbeidet for Bergen kommune. Her er en kort redegjørelse for inngrep som Norges Geologiske Undersøkelse mener kan være uheldige:■ Utgravinger Ved graving i bratte løsmasseskråninger, for eksempel

ved utgraving av tomter eller veier, vil skråningen over bli mer ustabil ved at foten av skråningen fjernes, samtidig som jorden blottlegges. Skråningen blir også brattere.

■ Utsprenging Når tomter eller veier sprenges inn i skråninger, øker

hellingen, og man skaper nye brattkanter med potensiell fare for steinsprang.

■ Drenering Utilstrekkelig dimensjonering av dreneringssystemet

ved etablering av bebyggelse og veier i bratte skråninger, har i fl ere tilfeller resultert i utglidninger og jordskred.

■ Fyllinger Fyllinger i bratte skråninger påfører løsmassedekket

ekstra tyngde, og dermed reduseres stabiliteten. Fyllingene i seg selv kan også være ustabile hvis disse anlegges med for bratt helling.

■ Hogst Vegetasjon har ofte betydelig effekt på risikoen for

erosjon og utløsning av skred i bratte skråninger. Vegetasjonen virker positivt inn på skråningsstabiliteten på fl ere måter, blant annet ved at røttene hjelper til å forankre jorden. Vanninnholdet i jorden vil også minke, og avrenningshastigheten vil være mindre enn i uvege-terte områder. En tett vegetasjon vil i tillegg kunne fange opp materiale som eroderes høyere opp i skrånin-gen. Trærne fører også til mindre snø og langsommere snøsmelting.

W www.skrednett.no

UNDERSØKELSENE

SOM GEOLOGENE GJØR

I ÅR SKAL RESULTERE

I ET KART SOM VISER

HVOR DET ER

TEORETISK MULIG AT

DET KAN GÅ SKRED.


saksbehandling og planlegging, sier Lund.

Fra før har saksbehandlerne i kommunen en rekke spesialkart å forholde seg til; alt fra kart som viser hvilke markslag som Þ nnes i Bergen til kart som viser hvilke planer som Þ nnes i lokale områder.

Etter rasene i fjor høst, har kommunen dessuten utarbeidet et helningskart som gir en mer detaljert fremstilling av bratt-heten i terrenget, enn man tidli-gere har hatt tilgang til.

� Å lage slike kart er et svært omfattende arbeid, sier Endre Leivestad, prosjektleder for geo-graÞ sk informasjon i Bergen kommune.

SJEKKER NEDBØREN: Meteorolog Fredrik Villanger (til høyre) og Frode Korneliussen ved Storm Weather Center tror mange vil bli overrasket over hvor store de lokale forskjellene i nedbør er.

t bergensere er et folkeslag som er født med sjøstøvler på beina, har vi for lengst forsonet oss med. Reg-net er en del av byens sjel og identitet, men i fjor høst ble selv vær-byen Bergen overrasket av de ekstreme nedbørsmengdene.

Derfor prøver kommunen nå å Þ nne det mest ekstreme været som kan ramme Bergen. Hvor blir det ß om? Hvor sterk kan vinden bli? Hvor høyt kan van-net stige? Hvor høye kan bølgene bli? Og hvor mye nedbør er egentlig naturen i stand til å dryppe ned på oss?

Det er noen av spørmålene Bergen kommune prøver å Þ nne svaret på. Derfor har kommunen nå engasjert Meteorologisk insti-tutt og Storm Weather Center til å kartlegge bergensk ekstrem-vær. Dette skal resultere i spesi-elle ekstremvær-kart som kan benyttes i kommunal saksbe-handling, planarbeid og bered-skapsarbeid.

De nye karteneFølgende kart skal utarbeides:

F L O M K A R T

Bergen kommune holder på å utarbeide et kart som viser hvilke områder som ble over-svømmet i fjor høst og ß om nivået i de forskjellige vassdragene. I løpet av de nærmeste årene plan-legger kommunen også å utar-beide mer detaljerte ß omsone-kart som viser hvor høyt vannet kan stige i elver og vann i ekstreme situasjoner.

V I N D K A R T

Det er ikke påvist noen endrin-ger i ekstremvindforholdene i Bergen de siste femti årene, og det er heller ikke ventet endring av betydning i årene fremover.Vindkartet vil derfor hovedsake-lig vise hvilke områder i Bergen som kan bli rammet av ekstrem vind.

VA N N S TA N D K A R T

Dette kartet skal vise hvor høy vannstanden kan bli i ekstreme situasjoner og hvilke områder som er utsatt for bølger. Det Þ nnes allerede beregninger som viser hvor høy vannstanden i Bergen trolig kan bli på sitt høy-este i dag, og meteorologene skal nå vurdere konsekvensene av mulige klimaendringer, samt hva det maksimale bølgenivået er i Bergen kommune.

N E D B Ø R S K A R T

Det er svært store lokale forskjel-ler i nedbørsmengder i Bergen kommune. Nedbørskartet skal vise hvor mye regn som kan komme i løpet av følgende tidsintervaller: ti minutter, en halvtime, en time, to timer, tre timer, seks timer, tolv timer og ett døgn.

Først i landetFagfeltet samfunnssikkerhet er inne i en periode med omfattende

utvikling. Nylig ble det fra statlig og fylkeskommunalt hold utar-beidet en ny veileder som skal hjelpe kommunene å ta i bruk risiko- og sårbarhetsanalyser i arealplanleggingen og til å bruke kartdata i denne sammenheng.

� Det vi holder på med nå, er skikkelig nybrottsarbeid. Ingen store kommuner har gjort et så omfattende arbeid på disse feltene, forteller Eivind Lund, fag koordinator for geo-data i Bergen kommune.

� I utganspunktet er det kart som er vårt fag, og vi har derfor mye å lære om været. Nå blir utfordringen å forstå analysene som ligger bakom kartene, slik at vi kan bruke kartene best mulig i

A


Hvor ille kan egentlig været bli i Bergen?TE KST OG FOTO : E NDRE HOVL AND

Lager ekstremkart for dårlig vær


� Folk har ofte den holdningen at kart er noe man bare har. Da glemmer de at det ligger en enorm datafangst og databearbeiding bak kartene, påpeker Leivestad.

Unik i verdenStore deler av jobben skal byens meteorologer ta seg av. Og er det en ting man vet mye om i Bergen når det gjelder vær, så er det naturligvis � ja, du gjettet riktig � regn, regn og atter regn!

� Vi er faktisk unike i verden når det gjelder kunnskap om regn. For det første er det sjelden at det faller så mye nedbør i et så avgrenset område, og for det andre sitter vi på et svært omfat-tende datamateriale om ekstrem-været her i Bergen, forteller

meteorolog Fredrik Villanger ved Storm Weather Center.

Meteorolog Roar Inge Hansen ved Storm Weather Center har de siste Þ re årene hatt et prosjekt gående der han har satt ut vann-målere forskjellige steder i kom-munen og syklet mellom målerne for å samle inn resultatene. Det noe spesielle prosjektet gjør at det nå er mulig å si mye om den bergenske nedbøren.

� Det blir spennende å se ned-børskartet fordi vi vil få svært detaljerte resultater. Mange vil nok bli overrasket over hvor store de lokale forskjellene er, sier Villanger.

En annen del av arbeidet som byens meteorologer nå holder på med, og som det knyttes store

forventninger til, er vannstand-kartet. Spesielt interessant blir det å Þ nne ut hvilke områder som kan være utsatt for bølger i ekstreme vær-situasjoner. Tenk deg at maksimal stormß o inn-treffer samtidig med at tide-vannet er på sitt høyeste. Hvis du i tillegg kaster en kraftig storm inn i scenariet, beÞ nner du deg midt i kjernen av det meteorolo-gene nå prøver å Þ nne ut av: Hvilke områder i Bergen kom-mune vil da rammes av de kraf-tige bølgene som oppstår?

Fanger vindenSiden du først har tatt steget inn i stormens verden; kjenn ekstra godt etter vinden som pisker deg i ansiktet. Hvor kommer den fra,

MÅLER VINDEN: Meteorolog Magnar Reistad ved Meteorologisk institutt får målinger fra vindmåleren på Florida i Bergen sentrum.

og hvor skal den hen? Det prøver meteorologene ved Meteorolo-gisk institutt å Þ nne svar på.

� Vi har analysert vindmålin-gene fra alle tilgjengelige måle-stasjoner i Bergen kommune og studert hvordan vindstyrke og vindretning varierer. En viktig del av arbeidet er derfor å vurde-re hvordan terrenget påvirker vinden i de forskjellige område-ne, forteller meteorolog Magnar Reistad.

� Det er svært interessant å jobbe med slike problemstillin-ger � resultatene har jo stor sam-funnsinteresse, påpeker han.

Bergen er rystet etter ekstrem-været i fjor høstet. Kanskje må vi tåle mer ekstremvær i tiden frem-over, eller kanskje var det bare

tilfeldig at denne høsten ble så ekstrem. De ß este eksperter er enig om at vi går mot en varmere klode, men hvordan klimaend-ringene vil slå ut lokalt, er mer usikkert. En del beregninger tyder imidlertid på mer nedbør på Vestlandet.

� En ting er i hvert fall sikkert: Vi som jobber med planlegging av byen har fått et annet forhold til været, sier Endre Leivestad, prosjektleder for geograÞ sk infor masjon i Bergen kommune.


POPULÆRT TILBUD:

Biblioteksmedarbeider Kjersti Johannsesen ønsker velkommen til gratis bruk av bibliotekets avis- og bladrom.

VISSTE DU AT DU

PÅ NATIONAL G

UFO-NYT, TAIW

OG NORSK HAG

I HOVEDBIBLI

AVIS- OG BLADR

NEMLIG FRI TIL

Å LESE 279 BLA

107 AVISER FRA

Bokstav


Dette er en historie som ender med at du slår følge med

resten av menneskeheten til et nytt univers. TE KST OG FOTO : E NDRE HOVL AND

ed første øyekast virker alt til å være normalt når du kommer inn i biblio-tekets avis- og bladrom i hoved-biblioteket i sentrum. Mennes-kene sitter stille og fordypet i hver sine fortellinger. Jorden går trolig ikke under i dag heller, og dessuten har folk annet å tenke på: grunneierne i Kvernavika i Sund kommune føler seg jo over-kjørte av kommunen, slagbjør-nen som herjet i Finnmark i om-rådet mellom Perlarsenvik og Jakobselvdalen er omsider skutt og i Kina� Ja, i Kina er vestlige Þ losoÞ verk bestselgere på svarte-børsen.

Forandrer livet dittBladene og avisene har tatt ordet i bokstavenes egen kinosal. De spiller Þ lm inne i hodene til den som har litt ekstra tid og gjerne vil vite litt mer om et og annet. Noen av historiene blir bare kort-Þ lmer som kastes fra seg. Bekla-ger The Moscow Times! Inni-mellom dukker en og annen uin teres sant reklame opp � god dag, historien om Anne Marit Jacobsens bunad! Men de ß este Þ lmene på bokstavens kino varer lenge. Du kan drøvtygge dem en hel dag om du vil. Og hvis du hører ekstra godt etter på det de

har å si, kan det være her livet får en helt ny retning, en opptur av de sjeldne.

Bli gjennomskinnelig!Ta for eksempel Flynytt ned fra hyllene et øyeblikk. En norsk ß y-ger i Emirates Airline smiler mot deg sittende inne i en av motore-ne på en gigantisk ß ymaskin. Ah, livet er herlig dere slår han fast etter å ha vist frem nok et høyde-punkt i bildesamlingen sin, de arabiske skjønnhetene i ß yver-tinneuniform med hatter nesten like røde som leppestiften. Ja, kanskje det var ß yger i Emirates Airline man skulle vært, tenker du kanskje, og akkurat i det sam-me som du har tenkt tanken, får du øye på annonsen som lokker med pilotutdanning fra Luftfarts-skolen. Fra nå av blir livet en his-torie med skyfri himmel og knøtt-små poser med peanøtter. Flyet har stø kurs mot sydligere lan-dingsbaner, og kontrolltårnet for-teller intet om jordens snarlige undergang.

Din nye drømmetilværelse va-rer helt til du lander ß yet ditt på Alternativt nettverk og Þ nner ut at himmelriket Þ nnes inni deg selv. Nå gjelder det å åpne seg opp og ta del i en av tidenes mest revolusjonerende forandringer i kollektiv bevissthet. Du kan bli

en av de gjennomskinnelige! Du vet, de som lyser innenfra og opplever livets dype, fredfulle og uendelige sider.

Det Þ nnes et sted mellom tre millioner og 60 millioner men-nesker som allerede har rukket å bli gjennomskinnelige, og de kan gjenkjenne hverandre, ofte uten å si et eneste ord.

Og akkurat i det du tror bok-stavene skal la stillheten senke seg over denne historien, skjer det motsatte. De begynner å rope. Det er Dine Penger som vil ha ordet. FÅ BEST JOBBPENSJON! Ikke sov! Pensjonene din snekres sammen i bedriften i disse dager, og her er spørsmålene du bare er nødt å stille arbeidsgiveren din.

Finn din avisI bibliotekets avis- og bladrom Þ nnes noe for alle. Felles for bru-kerne er at alle vil ha sin avis og sitt blad. Dermed er det fortsatt Bergensavisene som er mest po-pulære, men etterspørselen etter lokalaviser er også stor. Setes-dølen Steinar vil at biblioteket skaffer seg lokalavisen Setes-dølen, mens gudbrandsdølen Gunnar synes nå engang at Gudbrandsdølen Dagningen er hakket mer interessant. Størst blir utfordringene for de bibliotek-ansatte og deres budsjetter når mennesker fra konß iktområder skal få sitt lands avis. Finnes det egentlig aviser som er så nøytrale at de kan leses av folk som er i krig med hverandre?

Reisen til et nytt universOg er nå uansett dette med krig og fred og sånn noe å bruke ressurser på når jorden trolig kommer til å gå under hvert øyeblikk?

Det er ikke Villmarkslivs melding om at tre av Þ re barn aldri har vært i skogen som får alt til å rase sammen, heller ikke Ufo-nyts oppsiktsvekkende fortelling om at det har vrimlet av ß yvende tallerkener over Danmark de siste månedene. Nei, det er selve vitenskapen som sender oss ut i mørket på let etter et nytt univers. Illustrert Viten-skap har bedt om ordet i boksta-venes kinosal, og Þ lmen som nå spilles er et dystert drama der handlingen er bygget på en sann historie, i det minste en historie som kan bli sann hvis du i et svakt øyeblikk legger litt god-vilje til. Før eller siden vil en supervulkan eksplodere i et ut-brudd som kan utslette alt liv på jorden, slår forsiden fast. Inni bladet serveres enda dystrere fakta: En gang går universet vårt under. For å overleve kan men-neskeheten konstruere et nytt miniunivers ved å presse sammen stoff. Deretter må hele menneske-heten ß yttes til sitt nye univers. Kanskje blir en rundtur rundt kosmiske superstrenger eller en tur gjennom svarte hull inngan-gen til det nye universet. Trolig må vi først pakke genetisk mate-riale, hukommelse eller person-lighet ned i en høyteknologisk spire som kan takle reisen og la oss begynne for fra et helt annet sted.

God tur (til biblioteket)!

ABONNERER

EOGRAPHIC,

WAN REVIEW

GETIDENDE?

IOTEKETS

ROM HAR DU

LGANG TIL

ADER OG

A 40 LAND.

V

kinoen


Bybanen er ikke bare en bybane – den vil også være styrende for den øvrige byutviklingen

i Bergen og tiltrekker seg omfattende bolig- og næringsutvikling. TE KST: ANNE KR INGSTAD OG E NDRE HOVL AND

Bybanen■ Stortinget vedtok i slutten av februar i år revidert bom-

pengeordning for Bergensprogrammet, som skal løse fremtidens trafi kkutfordringer i Bergen.

■ I perioden 2002-2015 skal det investeres for 5,3 milliarder kroner. Som trafi kant bidrar du med bompenger.

■ Bybanen er en del av Bergens programmet. ■ Bybanen er vedtatt bygget til Flesland. Første byggetrinn

av Bybanen er til Nesttun, og er en del av en større kollektivstrategi.

■ Arbeidet starter høsten 2006 og skal være ferdig i 2009.

lt Bybanen fører med seg, gjør By- banen til det prosjektet med størst føringer på byutviklingen i Bergen. Når Bybanen forlenges til Flesland kan det bygges rundt 20 000 boliger i rimelig gang-avstand til bybanen. Det er alle-rede registrert planprosjekter med 6 000 boligenheter langs bybanetraseen. Samtidig er det rom for et sted mellom 10 000 og 30 000 arbeids plasser langs traseen. Flere store byutviklings-prosjekter er under utvikling. Bybanen vil dermed styrke Bergens muligheter til å nå det overordnete målet om fortetting.

Vil ha fl ere linjerFor Bergen kommune er det derfor en viktig strategi å videre-utvikle områdene langs bybane-traseen. Hvert fjerde år oppdate-rer byens politikere en plan for hvordan arealet i Bergen kom-mune skal utnyttes de kommende årene. Utvikling langs bybane-korridoren er et av ß ere satsings-områder i neste oppdatering av planen, som legges ut til offentlig ettersyn etter sommeren. I kom-muneplanen skal det også utre-des et system med Bybane til alle bydelene i Bergen.

Et rullende fortauEt av de viktigste prosjektene langs traseen er den nye Høg-skolen i Bergen, som skal stå ferdig på Kronstad i 2012. Mange studenter bor i sentrum eller i Fantoft studentby, og med avgan-ger hvert femte minutt, vil Byba-nen bli som et rullende fortau for studentene. Høgskolen forventer også at studentene reiser kollek-tivt � det er bare planlagt 150 parkeringsplasser til de 7000 stu-dentene og 650 ansatte som vil reise til og fra høgskolen i 2012.

� Vi kommer dessuten til å

arbeide for at studenter og ansat-te skal benytte seg av Bybanen, sier informasjonsleder Eli Rye ved Høgskolen i Bergen.

� I dag er høgskolen spredt på seks ulike steder, og ved å samle alle studenter og ansatte, vil vi få sterkere identitet og bedre miljø. Vi tror dessuten at høg-skolen vil generere andre aktivi-teter rundt Kronstad og at områ-det vil blomstre opp blant annet med en rekke nye kafeer, sier Rye. Det foreligger også planer om 110 000 m2 med ny næring i Kronstadparken. Det planlagte 50 meters svømmebassenget som skal komme på Kronstad, vil også trekke mer folk til området.

� Det blir helt fantastisk, sier sekretær Jan Mowinckel i Ber-gensvømmerne.

� Dagens situasjon er som om Brann skulle spilt mot Rosenborg på grusbane. Det nye 50 meters-bassenget vil gi en ny giv for svømmingen og vil bedre rekrut-teringen og få frem ß ere topp -utøvere fra Bergen, tror Mo-winckel.

Også på den andre siden av Danmarksplass foregår det store utviklingsprosjekter. Ved Store Lungegårdsvann er det planer om en helt ny bystruktur med boliger, ny næring og kunsthøy-skole. Det er også planer om boli-ger på Damsgårdssiden og utvik-ling av næringspark og messe senter i Solheimsviken. Resultatene av disse og en rekke andre prosjekter i området kan få Danmarksplass til å blomstre.

Brann vinner serienEt område i byen som mange vil mene at det kanskje er enda vik-tigere at blomstrer, er selvfølge-lig Brann stadion. Om noen år vil tusenvis av bergensere trolig ta Bybanen til staddaen for å se laget forsvare seriegullene fra 2006, 2007 og 2008.

� Personlig tror jeg Bybanen kan føre til en vinn-vinn-situa-sjon for Brann, publikum og By-banen, sier daglig leder Bjørn Dahl i Sportsklubben Brann.

� Vi er godt fornøyd med dagens bussystem, men jeg tror at Bybanen nok vil opp leves som mer moderne. Dersom man får til god logistikk der man for ek-sempel har pakkeløsninger med parkering i bygarasjen, Bybane til stadion og billett til kampen, kan dette fungere veldig bra, tror Dahl.

En lang klarering over stadion-taket og videre oppover bybane-traseen er det planer om et utvi-det Wergeland sentrum.

� Bybanen vil helt udiskutabelt være positiv for Wergeland- om rådet. Vi plan leg ger å bygge 200 lei ligheter, barnehageplass til 120 barn og butikklokaler. Dette vil vi gjøre paral lelt med byggingen av Bybanen, sier styreleder Reidar Madsen ved Rema 1000 på Wergeland.

Jubel i studentbyenOgså Slettebakken kan få et løft når Bybanen kommer. For det første vil det være mer attraktivt å bo i nærheten av Bybanen på grunn av hyppige avganger og komforten som er knyttet til å reise med en Bybane. Slette-

A

Bergens største byutviklingsprosjekt

bakken senter er allerede utvidet. I god tid før Bybanen kommer, skal det dessuten bygges en ß er-brukshall for uorganisert ung-dom på Slettebakken.

Et stopp videre er det også planer om utvikling; 50-200 nye boliger ved Fantoft studentby.

� Bybanen vil være et kjempe-løft for Fantoft-området og er deÞ nitivt det beste som har skjedd her på mange år, sier Frank Indrøy, eiendomssjef for studentboligene i Bergen.

� Området har vært litt lukket, men nå som Bybanen skal gå gjen nom studentbyen, vil det åpne opp miljøet, håper Indrøy.

Sammenlignet med dagens kol-lektivtilbud vil Bybanen halvere reisetiden for studenter som bor på Fantoft. Dersom du tar by -bane ekspressen reiser du fra

Starv husgaten til Fantoft på 13 minutter, og helt frem til Nesttun kommer du på 16 minutter og 42 sekunder.

� Her går vi bare og gleder oss til Bybanen kommer, sier senter-leder Tone Haugland ved Nest-tun senter.

Den nye gågaten ligger klar til å ta imot både Bybanen og ß ere reisende. Senteret planlegger dess uten å utvide dagens 7 000 kvad ratmetre med 11 000 nye kvad rat metre.

� Når Bybanen kommer, håper jeg ß ere som ikke reiser ut av sentrum i dag, tar turen hit. Vi er jo et Bergen sentrum i miniatyr, reklamerer Haugland.


W www.bergen.kommune.no/bybane

H E R E R P R O S J E K T E N E

S O M P L A N L E G G E S L A N G S

B Y B A N E T R A S E E N

S E N T R U M

Nytt bygg for Gulating

lagmannsrett i Kaigaten.

Reguleringsplanen er på vei

til annen gangs behandling.

N O N N E S E T E R

Planforslag er ute til høring for nye

kontorbygg og en ny offentlig plass.

N Y G Å R D S TA N G E N

Det er vedtatt en reguleringsplan for området,

som blant annet medfører at det nå bygges ny

brannstasjon. Reguleringsplanen inkluderer også

næringsareal og offentlig areal. Arbeid med

kommunedelplan som skal sikre videre utvikling

av dette sentrale byområdet, pågår.

M A R I N E H O L M E N

Reguleringsplan er vedtatt for utbyggingen av

Høyteknologisenteret i Bergen. Planforslag til

for en næringspark, nytt Bergen Vitensenter og

enkelte boliger er til saksbehandling.

DA N M A R K S P L A S S /

M Ø L L E N DA L

Utvikling av ny bydel med boliger og næring. Flere planer

er vedtatt for utbygging av boliger i området, og mange

av disse er i ferd med å bli ferdige. Planarbeid pågår for

utbygging av Kunsthøyskolen, fl ere boliger, forretninger

og offentlig areal.

S O L H E I M S V I K E N

Forslag til reguleringsplan er til s

aksbehandling.

Formål for planen er messesenter, bolig, hotell,

kontor og lager. På Damsgårdssiden er det

vedtatt reguleringsplan for en stor bolig-

utbygging, samt forretning og offentlige areal.

K R O N S TA D

- Kronstadparken

Forslag til reguleringsplan for Kronstadparken ligger

ute til offentlig ettersyn. Formål i næringsparken er

kontor, forretninger, offentlige areal og enkelte boliger.

- Høgkolen i Bergen

Reguleringsplan for Høyskolen i Bergen er vedtatt,

samt for tilliggende bygg til f

orretning, kontor, boliger

og offentlig areal.

- Svømmeanlegg

Planarbeid pågår for et nytt 50 meters svømmeanlegg.

N Y M A R K

Brann stadion utvides. Planarbeid er

startet opp for fl ere næringsrettede

formål knyttet til stadion, samt bolig

og barnehage.

W E R G E L A N D

Privat planarbeid skal startes opp

for utbygging av forretninger,

kontor og boligformål knyttet til

stasjonsområdet.

S L E T T E N

Utvidelse av Sletten senter

er ferdig. Forslag til

reguleringsplan for en

boligdel knyttet til senteret

er til politisk behandling.

G RY T E N

Privat planarbeid pågår for bolig-

utbygging. Det bygges dessuten

nytt all-aktivitetshus i området.

FA N TO F T

Planer om 50-200 nye boliger for

studenter. Planforslag er ikke fremmet.

N E S T T U N

Offentlig reguleringsplan er vedtatt o

g

tilrettelegger for cirka 400 nye boliger,

kulturhus og utvikling av handelstilbudet.

FOTO : RU NE J ENS S E N / MONTAS J E : KONVOI

12

Dørene lukkes. Neste stopp: Dublin.

Europa rundtmed bybanenTE KST: E L I SAB E TH FARSTAD OG E N DRE HOVL AND

e siste årene har sta dig ß ere euro- peiske byer investert i nye kollektivsat-singer, enten bussbaserte løsnin-ger eller som bybane. For de av byene som har valgt baneløsnin-ger har satsingen vært en lykke, til tross for at veien frem mot byggeprosessen i enkelte tilfeller har vært lang og kronglete. Kulturbyen Dublin Þ kk sin by-bane i 2004.

� Det var litt protester under utbyggingen, men etter at banen kom, har både politikere og innbyggere sett alle fordelene, forteller Tom O�Reilly, som er transportplanleggingssjef i Du-blins jernbaneanskaffelses sel-skap.

� Omtrent halvparten av dem som bruker banen, kan bruke bil hvis de vil. Men det vil de altså ikke, og traÞ kken på banen oversteg prognosene allerede det første fulle driftsåret! fortel-ler O�Reilly. Derfor må de alle-rede nå bygge om 30-metersvog-nene til 40-metersvogner, og nye linjer er under planlegging.

Dublinernes bybane betraktes nå som selve symbolet for det moderne Dublin. Selv i områder der banen bare er på planstadiet, bruker byens eiendomsmeglere den som et salgsargument.

� Poenget med banen er og må være at den har prioritet i traÞ k-ken. Det må til for at kollektiv-traÞ kken skal kunne vinne over privatbilismen, sier Nielsen.

Også i Dublin har kollektiv-traÞ kken prioritet.

Kontinentet liker bybanenNeste stopp: Bordeaux.Reisen går til kontinentet. Til Frankrike.

� Bybanene har hatt stor suk-sess i Frankrike, og spesielt her i Bordeaux, sier teknisk direktør for bybanen, Thierry Ficat.

Nettopp det er slett ingen selv-følge. Da trikkene ble fjernet fra byens gater på 50-tallet, resul-terte det i en storstilt feiring for å markere det mange trodde var slutten for skinnegående traÞ kk. På 80- og 90-tallet kjempet til-hengerne av bybane en hard kamp for å få kollektivtraÞ kken tilbake på skinner. Men før Bor-deaux bygget ny bybane, satset de på Metrobuss. Denne fungerte imidlertid så dårlig at det ble for-kastet allerede etter kort tid.

Populært hos turisteneNeste stopp: Göteborg.� Bybanen gir byen vår sjel, sier kollektivtraÞ kksjef Bernt Niel-sen i Bergens svenske venn-skapsby, Göteborg.

Skinnegående kollektivtran-sport ser ut til å ha en egen magi, og Göteborg har vært på sporet av magien i 127 år � helt siden byen Þ kk sin spårvagn i 1879.

Tid for en liten avsporing: Hva er det mest avbildete motivet i San Francisco � byen alle andre byer drømmer om å bli sammen-liknet med? Cable Car�en, selv-følgelig! Også våre svenske venner opplever at turistene er ville etter bybanen. De tar bilder av seg selv på og ved sporveien, opplyser Nielsen. På Göteborgs ofÞ sielle nettsider trekkes likheten frem:

�Ofta liknas staden vid San Francisco, för i denna väst-kuststad Þ nns liksom i den ame-rikanska gott om broar, kullar, vatten, spårvagnar och Þ ske-resturanger.�

D

D

G Ø T E B O R

B O R D E A U X

P O RTO

B E R G E N


A P R I L 2 0 0 6 B E R G E N S E R E N

� Vi Þ kk vår første linje i 2003, og nå har vi tre linjer. Iløpet av de neste to årene får vi ß ere nye linjer, og vi vil nesten doble antallet kilometer med bybane, sier Ficat.

Miljøeffekt i tonnesvisNeste stopp: Porto.I Porto i Portugal åpnet bybanen i 2002. Det var over 40.000 pas-sasjerer den første dagen, og nå sier beregningene i Porto at kun-dene i 2005 sparte to millioner timer på å bruke banen heller enn bil. Det sirkulerte 2500 færre bi-ler i byen, utslipp av karbonmon-oksyd til byluften gikk ned med 33 tonn, og luftforurensingen ge-nerelt ble redusert med 11 millioner partikler i fjor som følgen av bybanen.

Mange passasjererNeste stopp: Bergen.Ingen kan vel si annet enn at også den bergenske bybanen har møtt motstand på veien. Bybanen dek-ker jo bare en liten del av byen,

Gir bedre komfort■ Med bybanen trenger du ikke å tenke

på rutetabellen. Det vil gå en bybane hvert femte minutt.

■ Bybanen vil gå på egen trasé og har prioritet i trafi kken. Banen er dermed uavhengig av kø og kork på veiene.

■ Moderne informasjonssystemer vil gi deg fortløpende informasjon om reisetid, når neste bane kommer og hvor du befi nner deg på strekningen.

■ Bybanen får vogner med lavt gulv uten terskler mot perrongen og med plant gulv inne. Dette gjør det lettere for eldre, familier med barnevogn, beve-gelseshemmete og rullestolbrukere.

og ingen kommer til å reise med den, er to av påstandene. Bereg-ninger viser imidlertid at mellom sentrum og Nesttun vil 26 000 passasjerer reise daglig med banen. Når bybanen utvides til Flesland, vil den ha 45 000 pas-sasjerer daglig. Og tanken er jo å utvide bybanen med tiden. Men et sted må man som kjent begyn-ne, og derfor skal bybanen gå sine første turer mellom sentrum og Nesttun når den kommer i drift i 2009. Dørene lukkes. Neste stopp... Bystasjonen.

D U B L I N

R G

FOTO : JAMES HOLM / GÖTE BORG & CO.

13


Integrerer foreldre

er ikke like selv- følgelig barne-lærdom som det engang var. Og i hvert fall ikke æøå. For noen elever smaker det latinske alfa-betet av fremmede fugler som synger lyder som er vanskelige å gjenta og ganske så umulige å skrive ned. Av de 430 elevene som går på Fridalen skole, har 15 prosent minoritetsspråklig bak-grunn. Slik er den nye hverdagen for mange norske skoler. Bare i Bergen bor 18 161 mennesker fra 168 forskjellige land. Nesten åtte prosent av dagens bergenske be folk ning er innvandrere.

Denne gruppen kjennetegnes først og fremst av at de som plas-seres i den, er svært forskjellige. Omtrent like forskjellige som nordmenn og pakistanere, eller sudanesere og kinesere for den saks skyld. Noen likhetstrekk Þ n-nes imidlertid hos mange innvan-drere, og to av disse likhetene er utgangspunktet for et nasjonalt prosjekt som tar sikte på å integrere minoritetspråke-lige elever og deres foreldre i den norske skolen: Foreldre-ne sitter på store ressurser som kan hjelpe barn deres i skole hver dagen, og terskelen for å engasjere seg er høy på grunn av språklige, kultu-relle og i noen tilfeller kunn-skaps messige barrierer.

All hjelp er god hjelpDerfor har prosjektet Minoritets språklige foreldre – en ressurs for elevenes opplæ-ring i skolen sett dagens lys. Fri-dalen skole, Møhlenpris skole og Ny Krohnborg barnehage (se om-tale side 16) representerer Bergen kommune i prosjektet som gjen-nomføres i regi av Foreldreutval-get for grunnskolen.

� Foreldrene er svært viktige for barns resultater på skolen. De

trenger ikke engang å kunne mat-te eller norsk for å hjelpe. Bare det å delta og ha en positiv holdning til arbeidet, skaper en svært posi-tiv effekt, sier Florentino Bulnes, som er leder for prosjektet i Ber-gen kommune.

Fridalen og Møhlenpris skoler prøver nå ut en rekke tiltak for å få ß ere innvandrerforeldre med i

skolen. Blant annet oversettes viktig informasjon til ß ere språk, foreldre skal få roller i barns fritidsaktiviteter, det arrangeres mødrekafé med innleide barne-passere, og en egen leksegruppe på Fridalen skole skal få ß ere minoritetspråkelige foreldre til å hjelpe egne barn med leksene. Foreldrene kan være med på leksegruppen, samtidig som ß ere lærere sørger for å gi elevene verdifull ekstrahjelp. For enkelte av elevene er dette det eneste stedet der de kan få hjelp til å gjøre ukens lekser.

SKOLENE I BERGEN

SKAL BLI FLINKERE

TIL Å FÅ FLERE

INNVANDRER-

FORELDRE

ENGASJERT I BARNS

SKOLEHVERDAG.

Fridalen skole har

nå startet en lekse-

gruppe for minoritets-

språklige elever

der foreldrene er

like velkomne som

elevene. TE KST OG FOTO : E NDRE HOVL AND

ABC

meldingene fra foreldrene har vært svært positive, men oppmø-tet har ikke alltid stått i stil. Zai-nab Al-Obaidi er eneste forelder som er med på dagens leksegrup-pe.

� Det hadde vært Þ nt med ß ere foreldre her, sier hun.

� Leksegruppen er jo et veldig Þ nt tiltak � sønnen min har blitt mye ß inkere til å lese etter at han begynte her. Og så lærer jeg jo litt selv, også, sier hun.

Skolen skal nå prøve å kombi-nere en mødrekafé for minori-tetsspråkelige med leksegrup-

� Vi har begynt å få alt rett på gloseprøvene nå, gliser Talal Syed Hussain (12) og Fredrik Opoku (12).

� Før pleide vi å bare en eller to riktige av ti mulige, forteller de.

Får fl ere medDa leksegruppen hadde sitt før-ste møte i fjor høst, dukket én elev opp. På det neste dukket to lærelystne opp, og slik har utvik-lingen fortsatt frem til dagens oppmøte på 20-30 elever. Forel-drene har det imidlertid ikke vært like lett å få med. Tilbake-

i skolen

HJELPER MED LEKSENE: Zainab Al-Obaidi og sønnen Ali (7) får leksehjelp av lærer Anne Gunvor Losnedahl på Fridalen skole. Prosjektet for minoritesspråklige foreldre

■ Bergen kommune er med i prosjektet Minoritetsspråklige foreldre – en ressurs for elevenes opplæring i skolen. Det gjennomføres i regi av Foreldreutvalget for grunnskolen.

■ Fridalen skole, Møhlenpris skole og Ny Krohnborg barne-hage representerer Bergen i prosjektet.

■ Deltakerne har satt i gang en rekke tiltak for å få minori-tetsspråklige foreldre engasjert i egne barns skolehverdag.

■ Bergen kommune skal dessuten satse spesielt på å utvikle nettverk bestående av minoritetsspråklige foreldre.

pen, for å få ß ere av foreldrene involvert i egne barns lekser. Mens mødrene har sin kafé, der utfordringer og erfaringer for minoritetsspråkelige foreldre står på menyen, går barnene deres i leksegruppen. De som i tillegg har mindre barn hjemme, får besøk av skolens eldste elever som tar seg av jobben med å være barnevakt.

Bygger opp egne nettverkEt kanskje enda viktigere pro-sjekt for å få ß ere minoritetssprå-kelige foreldre involvert i skole-hverdagen, er satsingen på å bygge opp egne nettverk bestå-ende av minoritetsspråkelige foreldre. Deltakerne i introduk-sjonsprogrammet for nyankomne ß yktninger og foreldrene på Fri-dalen og Møhlenpris skoler del-tar for tiden på kurs som skal gjøre dem til ressurspersoner for andre skoler i landet. Kursene tar blant annet for seg hvordan forel-drene kan samarbeide med sko-len, hvorfor innvandrerbarn ge-nerelt har dårligere resultater enn etnisk norske barn, og hvordan innvandrerforeldrene kan enga-sjere seg.

� Skolene som nå deltar i pro-sjektet har mange elever med minoritetsbakgrunn, og vi øn-sker at disse skal være ressurs-skoler som sprer erfaring og kunnskap til andre skoler. Forel-drene som nå deltar på disse kur-sene, blir viktige for å få dette til, sier prosjektleder Florentino Bulnes.

B E R G E N S E R E N A P R I L 2 0 0 6 15

?Hva vil du lese i Bergenseren?

Bergenseren er Bergen kommunes informasjonsavis og skal informere om hva kommunen holder på med, hvilke kommunale tilbud byens innbyggere kan benytte seg av og hvilke rettigheter og plikter innbyggerne har. Avisen skal også bidra til å bygge et positivt omdømme ved å formidle positive historier fra kommunens aktiviteter.

Send forslag til saker du ønsker å lese om til:[email protected]

eller til:Bergen kommuneSeksjon informasjonBergen Rådhus Postboks 77005020 Bergen

Merk konvolutten ”Tips til Bergenseren”.

BergenserenUtgis av Bergen kommuneSeksjon informasjonTelefon: 05556

ANNE KRINGSTAD

[email protected]

ROBERT RASTAD

Ansv. redaktø[email protected]

ELISABETH FARSTAD

[email protected]

ROLF HORDNES

[email protected]

ENDRE HOVLAND

[email protected]

RUNE JENSSEN

[email protected]

Linda Skage er avbildet på forsiden av avisen.


LAY-OUT OG PRODUKSJON: Konvoi ASTRYKK: Mediatrykk AS OPPLAG: 125.000 DISTRIBUSJON: PostenDistribuert til alle husstander og næringsvirksomheter i Bergen kommune.

2MILJØ

MERKET

241 599

Trykksak

APRIL 2006INTERNETT

Bergen tomteselskap AS gjennomfører deler av kommunens arealpolitikk. På selskapets nettsider fi nner du blant annet oversikt over boligtomter til salgs til private eller profe-sjonelle utbyggere. I år er det blant annet tomter til salgs i Ytrebygda, Fana og Åsane. www.bts.no (Velg Boligtomter i menyen til venstre)

KULTURPå Internett fi nner du en rekke presenta-sjoner av utstillinger ved biblioteket. Den nyeste handler om Ibsens år i Bergen. Du fi nner også utstillinger om blant annet barns håndlagde bøker, Bergensudstillingen i 1898, bergenske bokeiermerker og Holberg. www.bergen.folkebibl.no(Velg Utstillinger i rød meny til venstre)

UT PÅ TURI løpet av våren vil alle eksisterende skilt i Fløyenområdet bli byttet ut med nye fl otte treskilt. Skiltene er behandlet spesielt for å vare lenge. Skiltene inngår i byfjellstandarden og vil etterhvert bli å fi nne også i andre byfjellsområder. Det vil i tillegg komme på plass cirka 100 nye skilt.

Bollywood-barnehagenNy Krohnborg barnehage gjør

barnene til fi lmstjerner, og fi lmen

de lager skal oversettes til ti

forskjellige språk. TE KST OG FOTO : E NDRE HOVL AND

et er litt Hollywood, litt mer Bollywood og mest av alt et snev av tv-program-met Migrapolis når smårollinge-ne nå går til Þ lmen. For i mot-setning til når de store Þ lm stjer -nene entrer lerretet, handler det ikke om tåredryppende kjærlig-hetshistorier eller smørjer av ac-tion og enda mer action. Nei, det handler om de enkle ting som ikke er så enkelt likevel når man har vokst opp i en annen kultur. Tema: norsk barnehagekultur.

Barnehageplass = fi lmvisning� Vi har mange barn av minori-tetsspråkelige foreldre og opple-ver i blant at foreldrene har andre forventninger til jobben vi gjør enn det som er vanlig i norsk bar-nehagekultur. Derfor lager vi en introduksjonsvideo på 15-20 mi-nutter som alle foreldre med barn i barnehagen skal se, forteller styrer Ingrid Øvretveit.

Videoen skal oversettes til minst ti forskjellige språk, slik at ß est mulig foreldre skal få sett den på sitt eget morsmål. Barne-hagen har knyttet til seg en rekke tospråklige assistenter som skal oversette Þ lmen.

Livsfarlig regn� Minoritetsgruppen er jo en gruppe med store innbyrdes for-skjeller. Vi opplever for eksem-pel at noen foreldre ikke vil at barnene skal være ute når det regner fordi de selv kommer fra

FILMSTJERNER: Rolf Hordnes fra Seksjon Informasjon i Bergen

kommune lager introduksjonsvideoen som skal vise minoritetsspråkelige

foreldre veien til norsk barnehage kultur. Filmstjernene heter (fra venstre)

Andreas, Isak, Tuva, Julie og styrer Ingrid Øvretveit.

Dområder der regnet kan være livsfarlig. Mens andre foreldre kommer med barn som har 40 i feber, fordi de tror oppmø-tet er obligatorisk, forteller Øvretveit.

� Derfor vil vi ikke bare oversette Þ lmen til foreldrenes mors-mål, men vi vil også prøve å tilpasse bud-skapet til kulturen som knytter seg til det aktu-elle språket, sier hun.

Målet er å få en god dialog med foreldrene og at ß ere skal engasjere seg i barnenes hverdag i barnehagen.

For hele landet� Hvorfor akkurat video?

� Det visuelle når ß ere. Blant mottakerne Þ nnes det også noen som ikke kan lese, og da hjelper det lite å få et skriv, selv om det er på ditt eget morsmål, påpeker Øvretveit.

Ny Krohnborg barnehages video er en del av det nasjo-nale prosjektet �Minoritets-språkelige foreldre � en res-surs for elevenes opplæring i skolen� (se omtale på side 14), og videoen skal lages så gene-rell som mulig slik at den også kan benyttes av andre barneha-ger i landet.

Premieredato: 1. august 2006.

Kartlegger bergen sk ekstremvær...skredfaren ble vurdert i et test-område på 12 kvadratkilometer....

Documents

Transcript of Kartlegger bergen sk ekstremvær...skredfaren ble vurdert i et test-område på 12 kvadratkilometer....