Medlemsinstitusjonene iDet nasjonalefakultetsmøte for realfagNasjonalt råd for teknologisk utdanning

Ilt I C refertnne

UNIVERSITETS- OG HØGSKOLERÅDETThe Norwegian Association of Higher Education Institutions

Del nasjonale fakultetsmele for realfagNasjonalt råd for teknologisk utdanning

eu ,eferan't dalo

09 222-16 27.04.2012

Nye felles beskrivelser for karakterene for masteroppgaver i MNT- fagene

Det nasjonale fakultetsmøte for realfag (NFmR) og Nasjonalt råd for teknologisk utdanning(NRT) har ønsket å få til en felles og lik forståelse og bruk av de forskjellige karakterene påmasteroppgavene. Innføring av kvalifikasjonsrammeverket for høyere utdanning har ogsåmedført behov for gjennomgang av karakterbeskrivelsene. NFmR og NRT har i fellesskaparbeidet med denne oppgaven. Et viktig formål med arbeidet har vært å klargjøresammenhengen mellom læringsmål og karaktersetting til hjelp for veileder og sensor.

Det meste av arbeidet har vært gjort i en felles arbeidsgruppe ledet av professor Carl HenrikGørbitz. Resultatet av arbeidet er følgende:

• Arbeidsgruppens rapport: Karaktersetting av masteroppgaver for MNT-fagene, vedlegg 1

• Generisk karakterbeskrivelse for masterarbeider/-oppgaver, vedlegg 2

• Sensorvurdering, vedlegg 3

• Veiledervurdering, vedlegg 4

• Sensurskjema, vedlegg 5

Arbeidet har blitt presentert og drøftet i flere møter i NFmR og NRT samt i fellesmøter. Det ergitt enstemmig tilslutning til opplegget.

Implementering av de nye karakterbeskrivelsene er en viktig oppgave hver enkelt institusjonmå gjøre. Dette brevet beskriver ønsker og anbefalinger til implementeringsprosessen.

ImplementeringstidspunktetDet er enighet om at de nye beskrivelsene tas i bruk høsten 2012 for følgendemasteroppgaver:

For masteroppgavene fil de studentene som starter opp et toårig mastergradstudiuminnen MNT høsten 2012.

For masteroppgavene til de studentene som starter på det fjerde året i et integrertfemårig mastergradsstudium innen MNT høsten 2012.

Gjennomgang av regelverk

Implementeringen av disse nye beskrivelsene krever at de aktuelle høyereutdanningsinstitusjonene går gjennom sitt regelverk; fra sentrale forskrifter til emnebeskriverog foretar de endringer de nye karakterbeskrivelsene utløser. Det har vist seg at det ikke er

Postadresse: Telefon: •47 22 45 39 50 SaksbehandlerPilestredet 46 B postmottak@uhr.no «Sbr_Navn»NO-0167 Oslo www.uhr.no «Sbr_Ernail+

Org.no: 974 652 323 Telefon: «Sbr Tlf»

enhetlige steder i regelverket til de enkelte institusjonene hvor rettinger må foretas. Det erderfor ikke utarbeidet detaljerte forslag til anbefalt ny tekst i forbindelse med rettingene. Hverinstitusjon må selv gjøre det nødvendige forarbeidet og fatte de nødvendige vedtak for åimplementere felles karakterbeskrivelser.

Informasjon

Det er viktig at hver enkelt institusjon gir informasjon til alle aktuelle parter; studenter,veiledere, sensorer og samarbeidsparter i arbeidslivet. Se vedlagte dokumenter som det kantas utgangspunkt i når det skal utarbeides informasjon:

• Karaktersetfing av masteroppgaver for MNT-fagene, (Informasjonsnotat; en nedkortet

versjon av arbeidsgruppens rapport)

• Utkast til Informasjon til studentene angående karaktersetting av masteroppgaver for MNT-

fagene.

Arbeidsgruppens leder, professor Carl Henrik Gørbitz, Universitetet i Oslo har sagt seg villigtil å komme til universitetene og gi informasjon om de nye karakterbeskrivelsene. Han harallerede vært ute ved flere av institusjonene. Det er mange institusjoner som gir MNT-utdanning og Gørbitz har ikke kapasitet til snarlig besøk hos alle. Vi foreslår derfor atuniversitetene inviterer Gørbitz og at de samarbeider med nærliggende aktuelle høyskolerom slike informasjonsopplegg. Det vil si at et informas'onsmøte holdes for aktuelt universiteto de nærli ende aktuelle hø skolene. Institusjonene dekker reisen for Gørbitz.

Det anbefales å utarbeide en egen hjemmeside med informasjon om de nyekarakterbeskrivelsene.

En utfordring er å få god informasjon ut til de fremtidige arbeidsgiverne. NRT har vært ikontakt med Norsk Industri, Tekna og NITO med spørsmål om de kan være behjelpelig medå spre informasjon og har fått positiv tilbakemelding. Det vil bli tatt kontakt sentralt også medandre organisasjoner innen arbeidslivet slik at vi har godt håp om å nå ut til de fremtidigearbeidsgiverne.

Det må fremgå av vitnemålene som utstedes, hvilke karakterbeskrivelser som ligger til grunnfor vurderingen av masteroppgaven.

Studentene syn på de nye beskrivelsene

Studentrepresentantene i NFmR og NRT har sluttet seg til opplegget. På bakgrunn av derestilbakemelding fra studentorganisasjonene er de positive til beskrivelsene. De nyebeskrivelsene som bruker hele karakterskalaen og beskriver alle karakterene på enlikeverdig måte anser studentene som et positivt fremskritt. Studentene ser de nyebeskrivelsene som mer rettferdige enn de gamle siden de virkelig gode studentene vil fåkarakter som viser at de er gode. De mener at studenter med masteroppgaver fra forskjelligefaggrupper ved de forskjellige institusjonene, vil ha karakterer som fremlidig eksternearbeidsgivere (utenfor aktuell faggruppe) kan vurdere reelt og rettferdig opp mot hverandre.NFmR og NRT anbefaler institusjonene å samarbeide med aktuelle studentorganer iforbindelse med informasjonsopplegget og implementeringen av de nyekarakterbeskrivelsene.

Overgangsordninger

Det er ikke utarbeidet overgangsordninger. Studentene som leverer masteroppgaver inn tilvurdering skal vite senest ved starten av arbeidet med oppgaven hvilke karakterbeskrivelsersom gjelder. Ved å bruke vitnemål som er tydelig på hvilke karakterbeskrivelser som eranvendt, vil det fremgå hva karakter reelt betyr og de som leser vitnemålet kan dermed skillemellom gamle og nye karakterbeskrivelser. Overgangsproblemene vil derfor være minimale.

Opptak til ph.d.-studier

Det anbefales at institusjonene ser på karakterkravet til opptak til ph.d.-studier. I de nyebeskrivelsene er karakteren C en god karakter og det antas at karakter C vil bli mer bruktenn i dag. Karakteren A antas a bli brukt i et klart mindre omfang enn i dag og bare for dehelt særs gode oppgavene.

Det regnes ikke med at implementeringen medfører store nnerutgifter for institusjonene.Justering av regelverk og vitnemal ma uansett gjøres pa grunn avkvalifikasjonsrammeverket. Dette hadde i seg selv medført ny tekst pa karakterbeskrivelsenepa vitnernalene. Informasjonsarbeidet antas a medføre noen utgifter, hovedsakeligengangsulgifter.

Med vennlig hilsen

Bjørn Hafskjold C,43(4) Mads Nygardleder av NFmR leder av NRT

Kopi: Alle aktuelle dekanerNSOUHRUHRs utdanningsutvalgProfessor Carl Henrik Gørbitz

Vedlegg:Vedlegg 1 Arbeidsgruppens rapport: Karaktersetting av masteroppgaver for MNT-fageneVedlegg 2 Generisk karakterbeskrivelse for masterarbeider/-oppgaverVedlegg 3 SensorvurderingVedlegg 4 VeiledervurderingVedlegg 5 SensurskjemaVedlegg 6 Informasjonsnotat om: Karaktersetting av masteroppgaver for MNT-fagene,

(en nedkortet versjon av arbeidsgruppens rapport)Vedlegg 7 Utkast til Informasjon til studentene angående Karaktersetting av

masteroppgaver for MNT-fagene

HØRINGSFORSLAG

KARAKTERSETTING AV MASTEROPPGAVER FOR MNT-FAGENE

Nasjonalt fakultetsmøte i realfag (Nfm) og

Nasjonalt råd for teknologisk utdanning (Nrt)

4/1/2011

2

Contents Bakgrunn ............................................................................................................................................. 2

Mandat og arbeidsgruppe ................................................................................................................... 3

Arbeidsprosess .................................................................................................................................... 5

Kvalifikasjonsrammeverket ................................................................................................................. 5

Normert tid .......................................................................................................................................... 6

Karakterbeskrivelser ............................................................................................................................ 6

Veileder- og sensor vurdering ............................................................................................................. 7

Standardisert sensurskjema ................................................................................................................ 8

Implementering ................................................................................................................................. 10

Høringskommentarer ........................................................................................................................ 11

Vedlegg: ............................................................................................................................................. 11

Bakgrunn

Med kvalitetsreformen i 2003 ble det innført en ny karakterskala basert på

ECTS skalaen. Skalaen går fra A til E og den enkelte karakter er kvalitativt

beskrevet:

Symbol Betegnelse Generell, ikke fagspesifikk beskrivelse av vurderingskriterier

A Fremragende Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Kandidaten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet.

B Meget god Meget god prestasjon. Kandidaten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet.

C God Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Kandidaten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene.

D Brukbar En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Kandidaten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet.

E Tilstrekkelig Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Kandidaten viser liten vurderingsevne og selvstendighet.

F Ikke bestått Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Kandidaten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet.

3

For å overvåke hvordan denne karakterskalaen ble anvendt på ulike nivåer og

fag, nedsatte Universitets- og høyskolerådet en analysegruppe i 2005. UHR har

også årlig arrangert nasjonale konferanser siden 2007 om bruken av

karakterskalaen. Statistikker over karakterfordeling på ulike nivå og fag er blitt

presentert og diskutert med U&H-sektoren.

Når det gjelde karaktersetting på masteroppgaven, viser statistikkene

utarbeidet av UHRs analysegruppe at det i stor grad er karakterene A og B som

blir gitt. Til tross for fokus på denne situasjonen både fra UHR og

institusjonenes side samt noen lokale tiltak for å øke bruken av C, D og E, har

karaktersettingen på masteroppgaver ikke endret seg nevneverdig i perioden

siden innføringen.

Et tiltak for å bedre bruken av hele karakterskalaen, har vært å lage fag- og

nivåspesifikke karakterbeskrivelser. På UHRs karakterkonferanse i 2009 ble

slike fag- og nivåspesifikke karakterbeskrivelser presentert og forslaget som var

utarbeidet av Nasjonalt fagråd for biologi fikk svært god mottagelse.

Nasjonalt fakultetsmøte i realfag (Nfm) og Nasjonalt råd for teknologisk

utdanning (Nrt) besluttet i 2009 å utarbeide en felles karakterbeskrivelse for

masteroppgaver innen MNT-fag.

Mandat og arbeidsgruppe

Nfm og Nrt oppnevnte en arbeidsgruppe og utarbeidet følgende mandat med

føringer og påpekte utfordringer:

Det skal utarbeides:

generiske karakterbeskrivelser for masterarbeider/-oppgaver.

sensor-/veiledervurdering.

standardisert sensurskjema basert på de nye

karakterbeskrivelsene.

Til grunn for arbeidet legges at:

karakterbeskrivelser og sensor/veiledervurdering skal ta utgangspunkt i

forslaget for biologi.

karakterbeskrivelsene skal så langt det er mulig være generiske for MNT-

fagene.

4

karakterbeskrivelsene må forankres i nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk.

beskrivelsene skal være omfattende nok til å bli oppfattet som nyttig ved

evaluering.

karakterbeskrivelsene skal utformes slik at

o Karakteren A fremheves som eksklusiv, forbeholdt et lite

mindretall av kandidatene

o Karakteren B viser en presentasjon viser en presentasjon over

gjennomsnittet

o Karakteren C blir naturlig karakter for en normalt god prestasjon

o Selv karakteren E viser kompetanse som tilfredsstiller

kvalitetsrammeverket.

Utfordringer som arbeidsgruppen bør være oppmerksom på under

utarbeidelsen av forslag:

Eksperimentelle og teoretiske fagområder kan ha ulike behov i forhold til

valg av kriterier for en karakterbeskrivelse

Ved krav om gjennomføring på normert tid for å bestå er det variasjon

mellom institusjonene med hensyn til retningslinjer om utsatt frist for

innlevering

Opptakskrav til ph.d.-studiet

Arbeidsgruppen har bestått av:

Carl Henrik Gørbitz (UiO, Nfm, leder)

Trond Schumacher (UiO, Nfm)

Mette Mo Jakobsen (HiO, Nrt)

Kristin Kjøglum (student, NTNU, Nfm)

Ole-Gunnar Søgnen (HiB, Nrt)

Vidar Thue-Hansen (UMB, Nrt)

Hanne Sølna (Utdanningsutvalget, UiO, Nfm, sekretær)

5

Arbeidsprosess

Arbeidsgruppen har hatt to møter høsten 2010 samt diverse utvekslinger på

epost. Underveis i arbeidet har utkast til skjemaer, beskrivelser og veiledninger

vært presentert i Nrt og Nfm i henholdsvis september og november 2010. Et

utkast til rapport ble presentert og diskutert i et felles AU møte for henholdsvis

Nrt og Nfm i februar 2011.

I mars 2011 var rapporten på høring hos fagrådene samt studentene ved Norsk

studentorganisasjon (NSO). Arbeidsgruppen mottok høringssvar fra fagrådene

for biologi, kjemi og matematikk samt studentene. Det er ikke kommet svar fra

fagrådene for fysikk, informatikk og geofag.

Kvalifikasjonsrammeverket

Det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket beskriver hva en kandidat skal ha av

teoretisk kunnskap, praktiske ferdigheter og generelle ferdigheter ved oppnådd

grad. Arbeidsgruppen har valgt å se på disse beskrivelsene som et minimum av

kvalifikasjoner for kandidatene som oppnår graden. Kandidater som oppnår

laveste karakteren E skal også oppfylle beskrivelsen av kvalifikasjons-

rammeverket.

Arbeidsgruppen har blitt bedt om å basere en ny generisk karakterbeskrivelse

på forslaget som er utarbeidet av fagrådet for biologi. Ved sammenligning av E

slik den er beskrevet i biologiforslaget med kvalifikasjonsrammeverket,

kommer det fram at beskrivelsen av karakteren E ligger på et etter

arbeidsgruppens oppfatning, for lavt nivå.

Kvalifikasjonsrammeverket sier i beskrivelsen av mastergraden:

Kandidaten har

avansert kunnskap innenfor fagområdet og spesialisert innsikt i et

avgrenset område

inngående kunnskap om fagområdets vitenskapelige metoder

I beskrivelsen av karakteren E i forslaget fra fagrådet fra biologi står det:

kandidaten viser liten teoretisk forståelse for fagområdet

kandidaten viser liten teoretisk forståelse for metodevalg i oppgaven

6

kandidaten mangler vesentlige tekniske ferdigheter og har liten evne til

selvstendig arbeid under veiledning

Arbeidsgruppen er av den oppfatning at i henhold til denne beskrivelsen av en

prestasjon, burde karakteren vært ikke bestått (F) siden den ikke fyller kravene

til oppnådd grad i henhold til kvalifikasjonsrammeverket. Det at kravene til

karakteren E ligger såpass lavt, kan bidra til press på de øvre karakterene på

skalaen og dermed svekke bruken av hele karakterskalaen.

Arbeidsgruppen vil skjerpe beskrivelsen av karakteren E i det nye forslaget og

harmonisere det med kvalifikasjonsrammeverket.

Normert tid

I forslaget fra fagråd for biologi var det skrevet inn i karakterbeskrivelsen at

masteroppgaven var levert inn på normert tid. Arbeidsgruppen mener at

innlevering på normert tid ikke bør nevnes i en karakterbeskrivelse, men ligge

som en forutsetning for at masteroppgaven/-arbeidet blir sensurert.

Innlevering på normert tid er imidlertid satt opp som et punkt i veiledningen

for veileder.

Karakterbeskrivelser

I tillegg til å basere en ny generisk karakterbeskrivelse på forslaget utarbeidet

fra fagrådet for biologi, har arbeidsgruppen også basert sitt nye forslag på

tilsendt dokumentasjon fra en rekke læresteder, der de mest utfyllende var fra:

Kjemi, UiO

Fysikk og teknologi, UiB

Teknologi, NTNU

De fleste karakterbeskrivelsene fokuserer på fire temaer når det gjelder å

vurdere prestasjonen:

1 – noe generelt om oppgaven

2 – teoretiske forståelse og innsikt

3 – fremstillingen

4 – ferdighetene

7

Disse temaene opptrer ofte litt spredt innenfor beskrivelsen av en karakter, og i

tillegg er det en tendens til at selve beskrivelsen blir kortere og mindre

utdypende jo dårligere karakteren er.

Arbeidsgruppen har i sitt forslag bygget beskrivelsen av hver enkelt karakter

rundt fem punkter:

1. generell kommentar

2. teoretisk oversikt, innsikt og metodevalg

3. gjennomføring (nivå, tekniske ferdigheter, omfang)

4. forskning og utvikling (F&U)

5. fremstilling

Det nye punktet om F&U var tillagt stor vekt i karakterbeskrivelsen fra

teknologi, NTNU, og ble av arbeidsgruppen trukket fram som et vesentlig

element i vurderingen av forskningsarbeidet.

Beskrivelsene av de enkelte karakterene vil da være likt strukturert, mens det

er beskrivelsen av prestasjonen i forhold til disse fem punktene som

hovedsakelig vil variere.

I det nye forslaget er det lagt vekt på å finne gode adjektiver for beskrive

prestasjonen som er i samsvar med mandatet og føringene for arbeidet. Settet

med adjektiver for hver karakter går i stor grad igjen i beskrivelsen av de fem

punktene. Arbeidsgruppen mener dette vil tydeliggjøre nyansene i

karakterskalaen og bidra til en mer presis karaktersetting.

Veileder- og sensor vurdering

For å få en enhetlig forståelse av karakterbeskrivelsene, har arbeidsgruppen

utarbeidet veiledninger for henholdsvis veiledere og sensorer. I veiledningene

blir begrepene som er brukt i karakterbeskrivelsene utdypet og eksemplifisert

for å bidra til en tydelighet på hva som skal vektlegges i vurderingen.

Veiledningene for henholdsvis veileder og sensor er ulike med hensyn på hvilke

sider ved oppgaven de skal vurdere. Veileder er den som har kjennskap til

hvordan kandidaten har gjennomført masteroppgaven med hensyn på

selvstendighet, arbeidsform, tidsbruk og arbeidsinnsats og kan vurdere disse

områdene i forhold til den faglige prestasjonen. Sensor kjenner ikke til hvordan

kandidaten har fungert under arbeidet med oppgaven og skal kun vurdere de

8

faglige sidene ved oppgaven. I tillegg mener arbeidsgruppen det er viktig at

sensor og veileder fra hvert sitt ståsted, supplerer den andres vurdering av

prestasjonen på områder som teoretisk innsikt, ferdighetsnivå og selve

oppgaven.

Arbeidsgruppen mener at veiledningene også er med på å avklare roller og

ansvar for henholdsvis veileder og sensor i prosessen med å fastsette karakter.

Arbeidsgruppen har slik mandatet sier, lagt vekt på å kople vurderingskriterier

til nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk. For å tydeliggjøre denne koplingen er ord

og begreper i sensor- og veiledervurderingene som er hentet fra rammeverket,

skrevet med skråskrift.

Standardisert sensurskjema

For å sikre en enhetlig vekting av de ulike sidene ved en masteroppgave, har

arbeidsgruppen utarbeidet et standardisert sensurskjema. Skjemaet er ment

som er verktøy for å sette en karakter som er summen av alle delvurderingene.

De ulike delene av sensurskjemaet speiler summen av de punktene som

veileder og sensor er bedt om å vurdere i henhold til veiledningene. En slik

strukturert fastsetting av karakteren mener arbeidsgruppen kan føre til en mer

objektiv fastsetting av karakter som igjen fører til en bredere bruk av hele

karakterskalaen.

Poengsummene som er satt ved en forhåndsvurdering av veileder og/eller

sensor, kan endres avhengig kandidatens prestasjon under muntlig eksamen.

Den skriftlige fremstillingen er upåvirket av muntlig eksamen og her vil

forhåndsvurdering og endelig poengsum være like. Poengsum for muntlig

eksamen kan nødvendigvis ikke deles ut på forhånd.

Sensurskjemaet har fire hovedpunkter som går på selve oppgaven, mens siste

del går på den muntlige presentasjonen. Hvert punkt er delt inn i delpunkter

som speiler punktene i de to vurderingsveiledningene og peker til sensor eller

veileder eller begge to, som hovedansvarlig for å vurdere delpunktet.

Arbeidsgruppen har vurdert å sette opp forslag til max poeng for hvert

delpunkt, men har ikke gjort det i det endelige forslaget. Grunnen er at det kan

være ulike behov for vekting av punkter og delpunkter innen ulike fag, typer

oppgave (teori, eksperimentelle etc) og lengde på oppgaven (30 / 60

9

studiepoeng). I stedet er det foreslått en max poengsum på hvert punkt for her

å sette en felles hovedramme for vurdering av masteroppgaver- og arbeider.

Hver enhet må selv vekte de ulike punktene og delpunktene slik at

totalsummene blir 100.

Arbeidsgruppen er usikker på hvilken inndeling i poengintervaller som skiller

karakterene på en mest mulig fornuftig og hensiktsmessig måte. Nrt har

etablert og brukt en karaktertabell som settes opp her som et utgangspunkt:

Karakter Poengintervall A 90 - 100

B 80 - 89

C 60 - 79

D 50 - 59

E 40 - 49 F 0 - 39

Bakgrunnen for denne tabellen var et omforent ønske om å snevre inn

intervallet for A og også å følge opp departementets ønske om å etablere C

som en “middels god prestasjon” med et romsligere poengintervall.

Inndelingen i poengintervaller har ikke vært gjenstand for en grundig diskusjon

i arbeidsgruppen men det var en enighet om å ta utgangspunkt i de

poengintervallene som Nrt har brukt. Beslutningsgrunnlaget knyttet til hvilke

poengintervaller som skal brukes er preget av at det ikke er gjort noen studier

eller analyser av effekten av de ulike skalaene. Det er imidlertid klart at det må

være en felles enighet om inndelingen av poengintervaller for at det skal bli en

felles forståelse og praktisering av karakterskalaen. Det ble uttrykt et særlig

ønske om å få tilbakemelding på inndelingen i poengintervaller vs karakter

gjennom høring hos fagrådene. Bortsett fra fagråd for matematikk som bruker

egne poengintervaller og som synes de er mest hensiktsmessige, hadde de

andre høringsinstansene ikke innvendinger mot de foreslåtte poengintervallene

for den enkelte karakter. Vedlegg 5 viser noen av de karaktertabellene som er i

bruk innenfor MNT-fag idag.

Fagråd for biologi mener det bør komme frem av skjemaet hva som har

forårsaket trekk i poeng under det enkelte kriterium. Det er derfor satt opp en

kolonne helt til høyre i skjemaet for “kommentarer” der et kortfattet grunnlag

for poengsettingen kan gis.

10

En utfordring med sensurskjema og poengsetting er at hvis 1 poeng på et

kriterium oppfattes som akseptabelt og masteroppgaven vurderes til 1 poeng

for alle kriteriene, vil hele kriterielisten til sammen gi 16 poeng. Dette er i

henhold til karaktertabellen i intervallet for F (0 – 39) og stryk. 1 poeng kan

derfor ikke markere en “over listen/ akseptabel” verdi. Vi vil derfor få frem at

poenggivingen innen et kriterium ikke kan legges opp med 1 poeng som

akseptabelt men for eksempel som forslaget under (for 1 – 5 poengs kriterie)

og som også føres på sensurskjema som en hjelp til vurdering:

Dersom et delpunkt, slik som "Faglig forankring", gis maksimal uttelling på 5 poeng, fordeles poeng etter følgende skala: 5 poeng - bortimot perfekt 4 poeng - meget godt, bare små mangler 3 poeng - godt, men med klare mangler 2 poeng - akkurat nok til å være en akseptabel prestasjon for mastergraden 1 poeng - noe av verdi, men ikke godt nok til å være akseptabelt 0 poeng - lite eller intet av verdi

Implementering

Utifra den tilsendte dokumentasjonen ser arbeidsgruppen at det er miljøer

innen MNT-fagene som pr. idag fastsetter karakterer på masteroppgaver i tråd

med de karakterbeskrivelser og retningslinjer som er beskrevet i dette notatet.

Likevel er det såpass mange institusjoner og fagmiljøer som har en helt annen

tilnærming til og tradisjon for karaktersetting og har en sterk dominans av

karakterene A og B.

Endrede karakterbeskrivelser vil forhåpentligvis medføre en bedre bruk av hele

karakterskalaen, noe som vil innebære en endring både for kandidater og for

avtagere av masterkandidatene, dvs arbeidsgivere og andre

utdanningsinstitusjoner. For å tilrettelegge for en smidig overgang til en ny og

felles karaktertradisjon, er det viktig med et felles starttidspunkt for alle MNF-

institusjonene. Den endrede praktiseringen av karakterskalaen må i god tid før

implementeringen kommuniseres til alle berørte parter for å unngå

misforståelser og at kandidatene føler seg lurt og opplever at dette innebærer

reduserte muligheter og anseelse. Fagrådet for biologi sier i sin høring at det

bør være en evaluering av selve implementeringen av de nye

11

karakterbeskrivelsene, både de umiddelbare virkningene og bruken av

karakterskalaen på litt lengre sikt.

Høringskommentarer

Gjennom høringen til studentorganisasjonen og fagrådene kommer det fram

innspill som ikke direkte er til høringen men som er knyttet til karaktersetting

og vurdering av masteroppgaver mer generelt.

Fagrådet for biologi:

Fagrådet mener det bør være en nasjonal nivellering i bruk av

eksternsensor på masternivå, dette for å sikre lik bruk av karakterskalaen

mellom institusjonene. Dette sikres best ved at eksterne sensorer fra

andre universiteter og høgskoler tas i bruk. Telefonsensur og

videokonferanser kan være et viktig hjelpemiddel her.

Den nye fagbeskrivelsen medfører etter fagrådets oppfatning at

karakteren C må være utgangspunktet for opptak til phd-studiet.

Fagrådet ber Nfm og Nrt ta opp dette opp med de ulike institusjonene.

NSO:

Det vil være en styrke om Diploma Supplement innføres på

masteroppgaver.

Karakteren på masteroppgaven skal begrunnes med en skriftlig, og

individuell vurdering fortrinnsvis med både sensors og veileders

vurderinger.

Det kan synes svært instrumentelt og lite fleksibelt at oppgaver som ikke

leveres innen normert tid ikke blir vurdert/sensurert.

Det kan være behov for en bevisstgjøring av at E er en godkjent karakter

og at det drives et kontinuerlig arbeide for å sikre at karakterene ikke

normalfordeles.

Vedlegg:

1 - Generisk karakterbeskrivelse for masterarbeider/-oppgaver

2 - Sensorvurdering

3 - Veiledervurdering

12

4 - Sensurskjema

5 – Oversikt over ulike poengintervaller vs karakter

6 – Høringssvar fra fagrådet for kjemi

7 – Høringssvar fra fagråd for biologi

8 – Høringssvar fra fagrådet for matematikk

9 – Høringssvar fra Norsk studentorganisasjon

1

Generisk karakterbeskrivelse for masterarbeider/-oppgaver

Betegnelse Beskrivelse

A Fremragende - Fremragende prestasjon som klart utmerker seg og viser et i

nasjonal sammenheng åpenbart forskertalent og/eller orginalitet. - Kandidaten har meget god innsikt i fagområdets vitenskapelige teori

og metoder og viser fagkunnskap på svært høyt nivå. Målene med

oppgaven er klart definert og lette å forstå.

- Kandidaten kan velge ut og benytte relevante faglige metoder på en

overbevisende måte, innehar alle tekniske ferdigheter for oppgaven,

kan planlegge og gjennomføre meget avanserte forsøk eller

beregninger på egen hånd og arbeider svært selvstendig.

- Arbeidet fremstår som svært omfattende og/eller nyskapende.

Analyse og diskusjon er faglig svært godt fundert og begrunnet og er

tydelig koblet til problemstillingen. Kandidaten viser svært god evne

til kritisk refleksjon og skiller tydelig mellom eget og andres bidrag.

- Oppgavens form, struktur og språk ligger på et svært høyt nivå.

B Meget god - Meget god prestasjon som klart skiller seg ut.

- Kandidaten har meget god fagkunnskap og innsikt i fagområdets

vitenskapelige teori og metoder. Målene med oppgaven er klart

definert og lette å forstå.

- Kandidaten kan velge ut og benytte relevante faglige metoder på en

solid måte, innehar de aller fleste tekniske ferdigheter for oppgaven,

kan planlegge og gjennomføre avanserte forsøk eller beregninger på

egen hånd og arbeider meget selvstendig.

- Arbeidet fremstår som omfattende og/eller nyskapende. Analyse og

diskusjon er faglig meget godt fundert og begrunnet og er tydelig

koblet til problemstillingen. Kandidaten viser meget god evne til

kritisk refleksjon og skiller tydelig mellom eget og andres bidrag.

- Oppgavens form, struktur og språk ligger på et meget høyt nivå.

C God - God prestasjon.

- Kandidaten har god fagkunnskap og innsikt i fagområdets

vitenskapelige teori og metoder. Målene med oppgaven er

hovedsakelig godt definert, men kan inneholde uklare formuleringer.

- Kandidaten benytter relevante faglige metoder på en god måte,

innehar de fleste relevante tekniske ferdigheter for oppgaven, kan

planlegge og gjennomføre ganske avanserte forsøk eller beregninger

på egen hånd og arbeider selvstendig.

- Arbeidet fremstår som godt med innslag av kreativitet. Analyse og

diskusjon er faglig godt fundert og begrunnet og er koblet til

problemstillingen. Kandidaten viser god evne til kritisk refleksjon og

skiller vanligvis tydelig mellom eget og andres bidrag.

- Oppgavens form, struktur og språk ligger på et godt nivå.

D Nokså god - Klart akseptabel prestasjon - Kandidaten har nokså god fagkunnskap og innsikt i fagområdets

2

vitenskapelige teori og metoder. Målene med oppgaven kan være noe

uklart definert.

- Kandidaten kan stort sett benytte relevante faglige metoder, innehar

de viktigste tekniske ferdigheter for oppgaven og kan gjennomføre

forsøk eller beregninger på egen hånd. Kandidaten arbeider noe

selvstendig, men er avhengig av relativt tett oppfølging for å ha god

faglig progresjon og kan ha problemer med å utnytte

forskningsmiljøets kompetanse i eget arbeid.

- Arbeidet fremstår som nokså godt. Analyse og diskusjon er faglig

fundert og begrunnet og koblet til problemstillingen, men med

potensial for forbedring. Kandidaten viser evne til kritisk refleksjon,

men kan ha problemer med å skille klart mellom eget og andres bidrag

- Oppgavens form, struktur og språk ligger på et akseptabelt nivå.

E Tilstrekkelig - Prestasjon som er akseptabel ved at den tilfredsstiller

minimumskravene.

- Kandidaten har tilstrekkelig fagkunnskap og innsikt i fagområdets

vitenskapelige teori og metoder. Målene med oppgaven er beskrevet,

men kan være uklare.

- Kandidaten kan benytte noen relevante faglige metoder, innehar et

minimum av tekniske ferdigheter for oppgaven og kan gjennomføre

enkle forsøk eller beregninger på egen hånd, men viser begrenset

faglig progresjon uten tett oppfølging og har noe problemer med å

utnytte forskningsmiljøets kompetanse i eget arbeid.

- Arbeidet fremstår som relativt beskjedent og noe fragmentarisk.

Analyse og diskusjon er tilstrekkelig faglig fundert, men burde vært

bedre koblet til problemstillingen. Kandidaten viser nødvendig evne

til kritisk refleksjon, men kan ha problemer med å skille mellom eget

og andres bidrag.

- Fremstillingen er stort sett akseptabel, men har merkbare mangler

mht. form, struktur og språk.

F Ikke bestått - Prestasjon som ikke tilfredsstiller minimumskravene.

- Kandidaten har ikke nødvendig fagkunnskap og innsikt i

fagområdets vitenskapelige teori og metoder. Målene med oppgaven

er uklart definert eller er ikke beskrevet.

- Kandidaten viser manglende kompetanse mht. bruk av fagområdets

metoder, innehar ikke de ønskede tekniske ferdigheter og

selvstendighet for oppgaven og har i liten grad utnyttet

forskningsmiljøets kompetanse i eget arbeid.

- Arbeidet fremstår som beskjedent og fragmentarisk. Analyse og

diskusjon er ikke i tilstrekkelig grad faglig fundert og er løst koblet til

problemstillingen. Kandidaten viser ikke nødvendig evne til kritisk

refleksjon og skiller lite mellom eget og andres bidrag.

- Fremstillingen har vesentlige mangler mht. form, struktur og språk.

Ord og begreper med skråstilt skrift er hentet fra Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk.

Sensorvurdering

Vurder for hvert punkt i hvilken grad kandidaten har oppnådd de beskrevne mål.

Faglig forankring

Er det teoretiske og faglige grunnlaget godt beskrevet slik at arbeidet blir satt inn i fagfeltets internasjonale

forskning?

Teoretisk innsikt

Dokumenterer oppgaven, og spesielt innledningen, at kandidaten har avansert kunnskap om fagfeltets teori

og metoder generelt og spesialisert innsikt i et avgrenset område av spesiell betydning for oppgaven?

Målbeskrivelse

Er målene og/eller aktuelle hypoteser presentert på en klar og forståelig måte?

Ferdighetsnivå

Behersker kandidaten relevante metoder og bruker dem i eget arbeid på en hensiktsmessig og integrert

måte?

Arbeidet

Viser arbeidet kreativitet og/eller bidrar til nytenkning/nyskapning? Gir arbeidet inntrykk av å være spesielt

omfattende? Hvordan vurderes kvaliteten på og betydningen av ny kunnskap /nye resultater som er generert

i arbeidet?

Analyse og diskusjon

Er analyse, fortolkning/syntese og diskusjon faglig fundert og begrunnet og tydelig koblet til

problemstillingen? Ligger diskusjonen på et høyt faglig nivå? Kan kandidaten anvende sine kunnskaper og

ferdigheter på nye områder og plassere resultatene i en større sammenheng?

Kritisk refleksjon

Gir kandidaten en rimelig vurdering av betydningen av resultatene? Forholder kandidaten seg kritisk til

ulike informasjonskilder? Er usikkerhetsmomenter, som metodefeil, målefeil og annet vurdert og diskutert?

Er relevante fag-, yrkes- og forskningsetiske problemstillinger analysert?

Eget bidrag/måloppnåelse

Evner kandidaten klart å skille eget bidrag fra andres? Inneholder det skriftlige arbeidet en konklusjon der

resultatene oppsummeres på en god måte med vurdering av i hvilken grad målene er nådd? Foreligger et

fornuftig og begrunnet forslag til ytterligere undersøkelser eller potensialet for slike?

Struktur

Har det skriftlige arbeidet en stringent oppbygning (normalt IMRaD: Introduction, Methods, Results and

Discussion)? Er arbeidet generelt oversiktlig?

Språk

Kan kandidaten presentere problemstilling og resultater med nødvendig faglig presisjon? Er den godt lesbar

med høy kvalitet på språket som er benyttet?

Form

Er det benyttet en enhetlig stil for referanser, figurer og tabeller? Er kvalitet på figurer og tabeller

tilfredsstillende? Behersker kandidaten fagområdets uttrykksformer?

Ord og begreper med skråstilt skrift er hentet fra Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk.

Veiledervurdering

Vurder for hvert punkt i hvilken grad kandidaten har oppnådd de beskrevne mål.

Teoretisk innsikt

Har kandidaten selv generert viktige elementer/problemstillinger i oppgaven? Bruker

studenten relevante ressurser (databaser m.m.) til å fremskaffe aktuell og oppdatert litteratur

og bakgrunnskunnskap for arbeidet?

Ferdighetsnivå

Behersker kandidaten relevante metoder og bruker dem i eget arbeid på en hensiktsmessig og

integrert måte?

Arbeidsform Viser kandidaten evne til planmessig og metodisk arbeid?

Arbeidsinnsats Viser kandidaten evne til høy arbeidsinnsats og solid faglig engasjement?

Selvstendighet

Kan kandidaten arbeide og bruke relevante metoder selvstendig og gjennomføre et selvstendig

forsknings- eller utviklingsprosjekt under veiledning? Vises det personlig initiativ? Hvilke

typer hjelp og veiledning har kandidaten mottatt i ulike faser av arbeidet? Har kandidaten

evne til å dra nytte av forskningsgruppens fagkompetanse i eget arbeid?

Arbeidet

Viser arbeidet kreativitet og/eller bidrar til nytenkning/nyskapning? Gir arbeidet inntrykk av å

være spesielt omfattende?

Tid

Det er en forutsetning for vurdering av arbeidet at det er levert innenfor normert tid.

Standardisert sensurskjema

Vurdering

av

Delpunkt:

Kommentar

V/Sa Maks.

poeng

Forhånds-

vurdering

Endelig

poeng

Kommentarer

Innledning

og teori

(maks. 20 p.)

Faglig forankring:

S

Teoretisk innsikt:

S

Målbeskrivelse:

S

Eget bidrag:

V

Metoder og

arbeidsform

(maks. 25 p.)

Ferdighetsnivå:

S+V

Arbeidsform:

V

Arbeidsinnsats:

V

Selvstendighet:

V

Resultater

og

diskusjon

(maks. 35 p.)

Arbeidet:

S+V

Analyse og

diskusjon:

S

Kritisk refleksjon

S

Eget

bidrag/måloppnåelse

S

Fremstilling

(maks. 15 p.)

Struktur:

S

Språk:

S

Form:

S

Muntlig

(maks. 5 p.)

Presentasjon i

forbindelse med

avsluttende

eksamen:

S+V

SUM 100 a Vurdering gjøres primært av Sensor eller Veileder.

Det er foreslått max poengsum for hvert punkt (som i sum ikke må overskride 100) mens det ikke er

foreslått noen max poengsum for hvert delpunkt (som i sum skal bli 100). Dette er begrunnet med at

ulike typer oppgaver (teoretisk / eksperimentelle, 30/60 studiepoeng etc) kan ha behov for å vekte

punkter og underpunkter ulikt.

Bruk av sensurskjema

Poengsummer:

Fakultet/institutt/fagmiljø må sette en max poengsum på hvert punkt slik at summen blir 100.

Likeledes må hvert underpunkt få en max poengsum slik at den totale summen av

underpunkter blir 100. Underpunkter og tilhørende punkt skal ha samme max poengsum.

En utfordring med sensurskjema og poengsetting er at hvis 1 poeng på et kriterium oppfattes som akseptabelt og masteroppgaven vurderes til 1 poeng for alle kriteriene, vil hele kriterielisten til sammen gi 16 poeng. Dette er i henhold til karaktertabellen i intervallet for F (0 – 39) og stryk. 1 poeng kan derfor ikke markere en “over listen/ akseptabel” verdi. Dersom et delpunkt, slik som "Faglig forankring", gis maksimal uttelling på 5 poeng, fordeles poeng etter følgende skala: 5 poeng - bortimot perfekt 4 poeng - meget godt, bare små mangler 3 poeng - godt, men med klare mangler 2 poeng - akkurat nok til å være en akseptabel prestasjon for mastergraden 1 poeng - noe av verdi, men ikke godt nok til å være akseptabelt 0 poeng - lite eller intet av verdi

Vurdering:

Sensor og veileder gjør en forhåndsvurdering og setter foreløpige poengsummer for sine

punkter (merket med S og V). Etter muntlig eksaminasjon og sensurmøte kan alle

poengsummene bortsett fra for punktene “Fremstilling” og “Muntlig eksamen”, justeres. Det

er markert hvilke underpunkter som henholdsvis sensor (S) og veileder (V) har ansvar for å

vurdere. For tre punkter har sensor og veileder (S + V) et delt ansvar for å sette en poengsum.

Karaktertabell:

Karakter Poengintervall

A 90 - 100

B 80 - 89

C 60 - 79

D 50 - 59

E 40 - 49

F 0 - 39

KARAKTERSETTING AV MASTEROPPGAVER FOR MNT-FAGENE

Universitets- og høgskolerådet (UHR),

Nasjonalt fakultetsmøte i realfag (Nfm) og

Nasjonalt råd for teknologisk utdanning (Nrt)

1/8/2012

2

Contents Bakgrunn ........................................................................................................................................2

Mandat og arbeidsgruppe ...............................................................................................................3

Arbeidsprosess................................................................................... Error! Bookmark not defined.

Kvalifikasjonsrammeverket .............................................................................................................3

Normert tid .....................................................................................................................................4

Karakterbeskrivelser .......................................................................................................................4

Veileder- og sensor vurdering .........................................................................................................4

Standardisert sensurskjema ............................................................................................................5

Implementering ................................................................................. Error! Bookmark not defined.

Høringskommentarer ......................................................................... Error! Bookmark not defined.

Vedlegg: ..........................................................................................................................................6

Bakgrunn

Med kvalitetsreformen i 2003 ble det innført en ny karakterskala basert på

ECTS skalaen. Skalaen går fra A til E og den enkelte karakter er kvalitativt

beskrevet. For å overvåke hvordan denne karakterskalaen ble anvendt på ulike

nivåer og fag, nedsatte Universitets- og høyskolerådet en analysegruppe i 2005.

UHR har også årlig arrangert nasjonale konferanser siden 2007 om bruken av

karakterskalaen. Statistikker over karakterfordeling på ulike nivå og fag er blitt

presentert og diskutert med U&H-sektoren.

Når det gjelde karaktersetting på masteroppgaven, viser statistikkene

utarbeidet av UHRs analysegruppe at det i stor grad er karakterene A og B som

blir gitt. Til tross for fokus på denne situasjonen både fra UHR og

institusjonenes side samt noen lokale tiltak for å øke bruken av C, D og E, har

karaktersettingen på masteroppgaver ikke endret seg nevneverdig i perioden

siden innføringen.

Et tiltak for å bedre bruken av hele karakterskalaen, har vært å lage fag- og

nivåspesifikke karakterbeskrivelser. På UHRs karakterkonferanse i 2009 ble

slike fag- og nivåspesifikke karakterbeskrivelser presentert og forslaget som var

utarbeidet av Nasjonalt fagråd for biologi fikk svært god mottagelse.

3

Nasjonalt fakultetsmøte i realfag (Nfm) og Nasjonalt råd for teknologisk

utdanning (Nrt) besluttet i 2009 å utarbeide en felles karakterbeskrivelse for

masteroppgaver innen MNT-fag.

Endrede karakterbeskrivelser vil forhåpentligvis medføre en bedre bruk av hele

karakterskalaen, noe som vil innebære en endring både for kandidater og for

avtagere av masterkandidatene, det vil si arbeidsgivere og andre

utdanningsinstitusjoner. Det vil derfor bli utarbeidet eget informasjonsskriv til

potensielle arbeidsgivere, samt oppdatert beskrivelse av karaktergivningen i

vitnemål og diploma supplement.

Mandat og arbeidsgruppe

Nfm og Nrt oppnevnte i fellesskap en arbeidsgruppe med følgende mandat:

Det skal utarbeides:

generiske karakterbeskrivelser for masterarbeider/-oppgaver

sensor-/veiledervurdering

standardisert sensurskjema basert på de nye karakterbeskrivelsene

Arbeidsgruppen har bestått av:

Carl Henrik Gørbitz (UiO, Nfm, leder)

Trond Schumacher (UiO, Nfm)

Mette Mo Jakobsen (HiO, Nrt)

Kristin Kjøglum (student, NTNU, Nfm)

Ole-Gunnar Søgnen (HiB, Nrt)

Vidar Thue-Hansen (UMB, Nrt)

Hanne Sølna (Utdanningsutvalget, UiO, Nfm, sekretær)

Kvalifikasjonsrammeverket

Det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket beskriver hva en kandidat skal ha av

teoretisk kunnskap, praktiske ferdigheter og generelle ferdigheter ved oppnådd

grad. Kandidater som oppnår laveste karakteren E skal også oppfylle

beskrivelsen av kvalifikasjonsrammeverket.

4

Normert tid

Innlevering på normert tid ligger som en forutsetning for at masteroppgaven/-

arbeidet blir sensurert. Punkt om innlevering på normert tid er derfor satt opp

som et punkt i veiledningen for veileder.

Karakterbeskrivelser

Hver enkelt karakter er beskrevet rundt fem punkter:

1. generell kommentar

2. teoretisk oversikt, innsikt og metodevalg

3. gjennomføring (nivå, tekniske ferdigheter, omfang)

4. forskning og utvikling (F&U)

5. fremstilling

Beskrivelsene av de enkelte karakterene er likt strukturert. Beskrivelsen av

prestasjonen i forhold til disse fem punktene vil variere.

Veileder- og sensor vurdering

For å få en enhetlig forståelse av karakterbeskrivelsene, er det utarbeidet

veiledninger for henholdsvis veiledere og sensorer. I veiledningene blir

begrepene som er brukt i karakterbeskrivelsene utdypet og eksemplifisert for å

bidra til tydelighet på hva som skal vektlegges i vurderingen.

Veiledningene for henholdsvis veileder og sensor er ulike med hensyn på hvilke

sider ved oppgaven de skal vurdere. Veileder er den som har kjennskap til

hvordan kandidaten har gjennomført masteroppgaven med hensyn på

selvstendighet, arbeidsform, tidsbruk og arbeidsinnsats, og kan vurdere disse

områdene i forhold til den faglige prestasjonen. Sensor kjenner ikke til hvordan

kandidaten har fungert under arbeidet med oppgaven, og skal kun vurdere de

faglige sidene ved oppgaven. I tillegg er det viktig at sensor og veileder fra hvert

sitt ståsted supplerer den andres vurdering av prestasjonen, på områder som

teoretisk innsikt, ferdighetsnivå og selve oppgaven.

Veiledningene er også med på å avklare roller og ansvar for henholdsvis

veileder og sensor i prosessen med å fastsette karakter.

Vurderingskriterier hentet fra nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk i sensor- og

veiledervurderingene er skrevet med skråskrift.

5

Standardisert sensurskjema

For å sikre en enhetlig vekting av de ulike sidene ved en masteroppgave er det

utarbeidet et standardisert sensurskjema. Skjemaet er ment som er verktøy for

å sette en karakter som er summen av alle delvurderingene.

De ulike delene av sensurskjemaet speiler summen av de punktene som

veileder og sensor blir bedt om å vurdere i henhold til veiledningene. En slik

strukturert fastsetting av karakteren fører til en mer objektiv fastsetting av

karakter, som igjen fører til en bredere bruk av hele karakterskalaen.

Poengsummene som er satt ved en forhåndsvurdering av veileder og/eller

sensor, kan endres avhengig kandidatens prestasjon under muntlig eksamen.

Den skriftlige fremstillingen er upåvirket av muntlig eksamen og her vil

forhåndsvurdering og endelig poengsum være like. Poengsum for muntlig

eksamen kan nødvendigvis ikke deles ut på forhånd.

Sensurskjemaet har fire hovedpunkter som går på selve oppgaven, mens siste

del går på den muntlige presentasjonen. Hvert punkt er delt inn i delpunkter

som speiler punktene i de to vurderingsveiledningene og peker til sensor eller

veileder eller begge to, som hovedansvarlig for å vurdere delpunktet.

Hver enhet må selv vekte de ulike punktene og delpunktene slik at

totalsummene blir 100.

Nrt har etablert og brukt følgende karaktertabell:

Karakter Poengintervall

A 90 - 100

B 80 - 89

C 60 - 79

D 50 - 59

E 40 - 49

F 0 - 39

Bakgrunnen for denne tabellen var et omforent ønske om å snevre inn

intervallet for A, og også å følge opp departementets ønske om å etablere C

som en “middels god prestasjon” med et romsligere poengintervall.

6

Det er tatt utgangspunkt i de poengintervallene som Nrt har brukt. Det må

være en felles enighet om inndelingen av poengintervaller for at det skal bli en

felles forståelse og praktisering av karakterskalaen. Det er satt opp en kolonne

helt til høyre i skjemaet for “kommentarer” der et kortfattet grunnlag for

poengsettingen kan gis.

Dersom et delpunkt, slik som "Faglig forankring", gis maksimal uttelling på 5

poeng, fordeles poeng etter følgende skala:

5 poeng - bortimot perfekt

4 poeng - meget godt, bare små mangler

3 poeng - godt, men med klare mangler

2 poeng - akkurat nok til å være en akseptabel prestasjon for

mastergraden

1 poeng - noe av verdi, men ikke godt nok til å være akseptabelt

0 poeng - lite eller intet av verdi

Vedlegg:

1 - Generisk karakterbeskrivelse for masterarbeider/-oppgaver

2 - Sensorvurdering

3 - Veiledervurdering

4 - Sensurskjema

5 – Oversikt over ulike poengintervaller vs karakter

KARAKTERSETTING PÅ MASTEROPPGAVER FOR MNT-FAGENE Kjære Student,

Med kvalitetsreformen i 2003 ble det innført bokstavkarakterer, basert på ECTS skalaen. Skalaen går

fra A til E og den enkelte karakter er kvalitativt beskrevet. Når det gjelder karaktersetting på

masteroppgaven, viser statistikkene at det i stor grad er karakterene A og B som blir gitt. Til tross for

fokus på denne situasjonen, har karaktersettingen på masteroppgaver ikke endret seg nevneverdig i

perioden siden innføringen.

Endrede karakterbeskrivelser vil medføre en bedre bruk av hele karakterskalaen, noe som vil

innebære en endring både for kandidater og for avtagere av masterkandidatene, det vil si

arbeidsgivere og andre utdanningsinstitusjoner. Det er viktig at konsekvensene for studentene ikke

blir at det blir vanskeligere å nå opp for de som vurderes etter den nye ordningen. Det vil derfor bli

utarbeidet eget informasjonsskriv til potensielle arbeidsgivere, samt oppdatert beskrivelse av

karaktergivningen i vitnemål og diploma supplement.

Det er kun vurderingsformen, og ikke selve måten masteroppgaven utføres på som med dette

endres. Den eneste reelle konsekvensen for deg som student, blir derfor at karaktersettingen på

masteroppgaven din i større grad enn tidligere vil speile kvaliteten på arbeidet som er gjort.

Innfasing Det nye systemet for karaktersetting på mastergradsoppgaver i MNT-fagene vil tre i kraft for

studenter som begynner på en toårig mastergrad, eller de to siste årene av en integrert mastergrad,

utdanningsåret 2012/2013. Altså de som normalt vil levere masteroppgave våren 2014.

Normert tid Innlevering på normert tid ligger som en forutsetning for at masteroppgaven/-arbeidet blir sensurert.

Punkt om innlevering på normert tid er derfor satt opp som et punkt i veiledningen for veileder.

Karakterbeskrivelser Hver enkelt karakter er beskrevet rundt fem punkter: (1) generell kommentar, (2) teoretisk oversikt,

innsikt og metodevalg, (3) gjennomføring (nivå, tekniske ferdigheter, omfang), (4) forskning og

utvikling (F&U), (5) fremstilling. Beskrivelsene av de enkelte karakterene er likt strukturert.

Beskrivelsen av prestasjonen i forhold til disse fem punktene vil variere.

Veileder- og sensor vurdering For å få en enhetlig forståelse av karakterbeskrivelsene, er det utarbeidet veiledninger for veiledere

og sensorer. I veiledningene blir begrepene som er brukt i karakterbeskrivelsene utdypet og

eksemplifisert for å bidra til tydelighet på hva som skal vektlegges i vurderingen.

Standardisert sensurskjema For å sikre en enhetlig vekting av de ulike sidene ved en masteroppgave er det utarbeidet et

standardisert sensurskjema. Skjemaet er ment som er verktøy for å sette en karakter som er summen

av alle delvurderingene.

Mer informasjon finner du på www….