Julemagasinet 2010

MAGASINETSSVESTBYVESTBY FROGNFROGN

SOMMER

JULE

SSVESTBYVESTBY FROGNFROGN

MAGASINETSSVESTBYVESTBY FROGNFROGNPSKE

MAGASINET

NR. 2 2010 2. RGANG

God Jul!

199.-

379.- READ

PRIS

ORD. P

RIS

Bake k

ake st

e

249.-

349.- READ

PRIS

ORD. P

RIS

Mofon

go

249.-

399.- READ

PRIS

ORD. P

RIS

Fatima

s hnd

249.-

399.- READ

PRIS

ORD. P

RIS

Rappor

t fra nr

. 24

NORDENS BESTEOUTLET SENTER VG

79.-

READ P

RISAlle b

kene i s

erien

99/129

.-

ORD. P

RIS

79.-

READ P

RISAlle b

kene i s

erien

139.-

ORD. P

RIS

JULEMAGASINET NR 2 - 2010 3

MAGASINET

SOMMER

JULE



MAGASINETPSKE SSVESTBYVESTBY FROGNFROGN

MAGASINET

Om g til kirke i julen...I min barndom gikk vi ga-rantert til kirke i julen. Da kirkevegen var ganske lang, ble ofte kirkegangen i for-bindelse med julehytiden det eneste kirkebesket vi gjorde gjennom hele ret. P den annen side var det noe spennende med kirken og julen: klokkene som ringte julen inn og orgel-musikken som bruste mot en fra et hyt kirkehvelv og salmene: Det virket som om salmen Glade jul fikk en annen og dypere mening i kirken enn den Glade Jul vi vde p og sang om i klassetimen p skolen.

Siden kirkevegen var lang og bilskyss ikke tilgjenge-lig straks etter krigen, ble kirkegang for mange en strabasis tur: lang kirke-veg og f eller ingen som kunne tilby motorisert skyss. Men kirken var fullsatt og mange mtte st under preken julen 1945 det var en skning til kirkerommet som savner sidestykke i vr nasjonale historie. For de voksne var det befriende kunne komme sammen i en kirke i et fritt land. Det hadde knapt nok vrt mulig de fem krigsrene forsam-linger var ikke tillatt. Vi var bervet den friheten.

Selv om radio og fjernsyn bringer julen tett innp oss alle, er tilstedevrelse ved kirkepreken p julaften noe spesielt som mange fortsatt setter pris p og tar del i. Det er noe eget med kirken og julestemningen de fleste av oss har ftt med som en viktig arv gjennom lang, lang tid. Knapt noen rstid er s kirkelig viktig som julen: Den betyr noe for oss alle enten vi er troende eller bare vanlige men-nesker.

GOD, FREDELIG JUL TIL DERE ALLE!

TOTALOPPLAG: 23.000 Distribueres til s: 6.800 husstander og 650 bedrifter

Distribueres til Vestby: 6.700 husstander og 550 bedrifter

Distribueres til Frogn:6.700 husstander og 550 bedrifter.samt til hytteeierne i kommunene.

Distribueres til Sjhagen, Moss:600 husstander

Hytteeierne i de 3 kommunene

www.mediasenteret .no

Utgiver:

Kleverveien 31540 VestbyTll. 64 98 52 80Fax: 64 98 52 [email protected]

Ansvarlig redaktr: Roy Nermo

Daglig leder: Ronny Nermo

Mediekonsulent: Christian Schaanning

Mediekonsulent: Trond Larsen

Grafisk designer: Eilin Knutsen

Frilans-journalister:Arne EriksenMarit H. LarsenInger Eide NordsethBirgitte Sofie HenriksenAase Weydahl-OttesenJan Vidar MagnussenNina Elisabeth Evensen

Trykk: Nr 1 Trykk

Forsidefoto: Trond Larsen

Stemningsfull julemesse p prestegrden 6

Julenissen! 8

Symboler i kirketekstiler 10

Kald start p advent 12

Juletreet 14

En strmpe full av juleglede 16

Fantastisk jul langs veien 18

Follominne 2010 20

Hjemmelaget sylte til jul 22

Juletradisjoner 24

N blir det lys i julegrana igjen! 24

Hornqvget betrffende 26

Julefeiringen 30

Julequiz 36

Akevitten livets vann 38

N har vi det de voksne kaller julestri... 40

Jul hos avistegnerne i Drbak 44

rets bker masse velge i! 48

13. desember er Luciadagen! 50

Det var den gang da... 52

Den vanskelige tiden fr jul 56

Glade jul? 58

Fem p gaten om julens tradisjoner 59

Fest og glede p sykehjemmet 61

En uhyggelig julenatt i Nordby 62

Svar p julequiz 65

Julebakst med tradisjoner 66

Vitnesbyrd om tre r i Hitlers fangenskap 68

Julegaver! 69

Jul i Guatemala 70

Vestby Kunstforenings juleutstilling 74

Alternativ jul 75

P jobb i julen 82

Innhold

6

5012

38

40

En megler for hele familien

Ung eller gammel vi er der!

Din lokale eiendomsmegler Et naturlig valg

RING OSS I DAG!64 98 66 88

Foss&Co Vestby/SonStorgata 30Thornegrden 1555 Son

Telefon: 64 98 66 88Faks: 64 98 66 80www.fossco.no

Telefon utenforkontortid: 932 03 565 / 924 13 005

Selges gjennom:Avd.: Vestby/Son, Storgt. 30, 1555 SonTlf.: 64 98 66 88 - Faks: 64 98 66 80

Moderne selveierleiligheter - med spennende lsninger!





IKKE vent til det er for sent, kontakt oss i dag!

Attraktiv beliggenhet Pendlervennlig avstand til togstasjon Priser fra 2.590.000,- Strrelse: 91 til 106 m Kontakt oss for verdivurdering av egen bolig!

KUN 2 IGJEN!

6 JULEMAGASINET NR 2 - 2010

Stemningsfull julemesseI denne frjulstiden bugner det av hyggelige begivenheter rundt i vre kommuner. Jule-messen p Vestby Prestegrd er alltid godt beskt, og hit kommer gjerne publikum fra vre nabokommuner.

Marit H. Larsen

Tidlig lrdag morgen er det hektisk aktivitet p Kultursenteret Vestby Prestegrd. De mange utstillerne legger siste hnd p verket, og stan-den skal gjres innbydende og pre-sentabel. Utallige timers innsats lig-ger bak de mange produktene vi kan la oss friste med, og nr vi vet at de fleste utstillerne lager produktene p fritiden sin, s m vi bare la oss im-ponere igjen.

p Vestby Prestegrd

Hektisk innspurtEn av de faste utstillerne er Lise Randem, som innrmmer at hun har hatt en hektisk sluttspurt siden hun kom litt seint i gang i r. For bli ferdig har bde syrommet og stu-ebordet blitt tatt i bruk, for selv om

noen julestrmper har overvintret fra i fjor, s gjelder det likevel fornye seg, s i r er flotte dekorative pynte-puter et av Lises nye innslag.

Gode strikkeplaggDet skal sies at det var beinkaldt

p lrdagen da messen pnet, og kanskje var det da ekstra fristende handle gode, varme hjemmestrik-kede votter og sokker. Marit Granli innrmmer at drmmen er selge ut alt hun har strikket, men hun var godt fornyd etter messehelgen. Det er 30 utstillere p julemessen, og alle er fra Vestby. Det viser hvilken krea-tivitet og energi som finnes i denne bygda, og siden publikum til og med kommer fra Fredrikstad og Oslo, s vitner det om godt omdmme. Og ingen behvde fryse verken p hender, tr eller hodet, for flere av utstillerne kunne tilby gode varme plagg til flere kroppsdeler.

Duftende julebakstCamilla Sjlie og Trude Skage An-dersen var nykommere p rets mes-se, men her p bordet var det mye fristende. Gode, gamle julekaker og duftende krydderkake, var noe jentene kunne by p. Vi har ikke sovet i hele natt, innrmmet nykom-

Jentene fra Furunla 4H gikk offensivt til verks for selge julenek, og jammen ser det ut til at fuglene fr mat i jula i r ogs.

Her skal ingen fryse verken p armer eller bein.


merne, men de hadde ingen grunn til bekymring. De siste ukene har rik-tignok vrt hektiske, for julekakene skal jo vre ferske, og dermed har det blitt mange sene kvelder. Litt hjelp har de ftt av dtrene Ingrid Andersen og Aurora Sjlie. Jentene hadde nemlig pyntet Norgesglassene som kakene var plassert i.

De som holdt til inne i selve ho-vedhuset og forpakterboligen var hel-dige, for de hadde det godt og varmt. Verre var det for tapre medlemmer fra Furunla 4H som stod ute p tunet og solgte glgg og varme plser. Srlig lrdagen var sur og kald, og til og med den trofaste hesteskyssen kunne nok nsket seg litt varmere vr. Jule-messen har tidligere opplevd hele spekteret med vr og temperaturer, men i r l det et lite hvitt dryss p plenen og julestemningen kom nok sakte men sikkert. P stabburet hos Rotary var kanskje ikke julestem-ningen s stor, srlig ikke nr grade-stokken viste minusgrader inne. Hel-

digvis var de fleste godt kledd, men det var nok fint kunne bevege seg inn i kafeen og nyte en tallerken med god varm tomatsuppe nr vakten var over. Inntektene av boksalget til Rotary gr til prosjektet Polio plus dvs. utrydding av polio. Prosjektet er et samarbeidsprosjekt med Ver-dens Helseorganisasjon.

Hils p nabonDet er lett la seg friste av smyk-ker, engler, keramikk og treboller, og mange var nok lure og gjorde unna deler av julehandelen p messa. Til tider var det enormt med mennesker inne p prestegrden, og p slike ar-rangement treffer man alltid mange kjente. Det er derfor lett sl av en prat, mens Else Tannum vandrer rundt mellom husene og stemmer i med kjente julesanger p trekkspill. Etter to hektiske dager kan utstiller-ne endelig pakke ned og slappe av. Nok en julemesse er over, men om et r er det pn igjen.

Nissejentene Anne . Eriksen og Ingrid Randem delte ut pepperkaker til alle som kom.

Erle Seljeset rbeck , Silje Marie Hove og Martha Persdotter Hagb fra Furuhla 4H solgte bde glgg, julenek og varme pler.

Hjemmelagde julekaker av den gode gamle sorten, kunne Trude Skage Andersen, Ingrid Andersen, Aurora Sjlie og Camilla Sjlie tilby.

Gro Jegstad, Nils Randem og Ola Ekren hadde kledt seg godt der de stod p stabburet.


Julenissen!Alle norske barn kjenner julenissen som en lattermild eldre herre som kommer med julegaver, ifrt sorte stver, en rd drakt, hvitt skjegg og store rde kinn. Men hvem er julenissen egentlig, og hvor stam-mer julenissen fra?

Jan Vidar Magnussen

Legenden om julenissen gr helt til-bake til 300-tallet, da det ble fdt et barn ved navn Nikolaus. Ingen vis-ste den gang at han skulle bli ver-densbermt som julenissen med alle julegavene, men Nikolaus viste raskt tegn p at han hadde spesielle evner. Som voksen ble han biskop i Myra i det srvestlige Lille-Asia, og her-fra gjorde han iflge legenden bare gode gjerninger. En av de gjernin-gene som senere er knyttet til Niko-laus som julenisse eller gavegiver skjedde da han reddet en familie fra fattigdom ved kaste penger inn gjennom vinduet deres om nat-ten. Men Nikolaus kunne mye mer enn det. Ved Guds kraft kunne han vekke de dde til live, og han kunne redde sjfolk fra stormene. Derfor ble Nikolaus (senere kaldt julenis-sen) kret som helgen og ble i frste omgang mest ret av sjmennene.

Nikolaus blir til julenissenNikolaus var i frste omgang katolsk helgen, men under reformasjonen avskaffet protestantene helgendyr-kelsen. Men de hadde problemer med bare droppe Sankt Nikolaus, fordi han var s populr, s i stedet fremstilte man ham uten bispelue, og kalte ham julenissen. Det passet godt med at Nikolaus i sin tid hadde ddd i desember, for n kunne han kobles sammen med julen og julega-vene som julenissen.

Slik ble Sankt Nikolaus under

navnet julenissen kjent i Norge, og slik ble han ogs spredt til USA. Her ble fortellingen om ham spredt av de hollandske sjfolk som la til i New York. De kalte Sankt Nikolaus for Sinterklaas, og via oversettelsene til amerikansk ble han til Sancta Claus den amerikanske julenis-sen.

Julenissen og julegaveneI dag er julenissen kjent over alt i verden som den snille, eldre mannen som kommer med julegaver til bar-na. Julenissen blir brukt i et massivt omfang som kommersielt blikkfang opp mot jul srlig etter 1930, hvor Coca Cola for frste gang tegnet ham inn i sine reklamer. Her hadde han stort, hvitt skjegg, sorte stvler,

en tykk, rd frakk og en smittende latter. Akkurat slik som vi kjenner ham og elsker ham i dag.

Men det er fortsatt diskusjoner om hvor han stammer fra. Sankt Nikolaus var jo fra Lille-Asia, men i dag blir han knyttet sammen med snen og julen, og derfor kjemper bde Canada, Finland, Grnland, Norge og Sverige om retten til ha den gamle gavegiveren boende.

Fjsnisser og grdsnisserFjsnisser og grdsnisser var finne p nesten hver bondegrd i gamle dager. De er ganske sm, gr alltid i vadmelsklr i grtt, og har p en rd topplue. Fjsnisser og grdsnisser er i godt humr, glade og fornyde, bare de fr holde p med sitt. Fjs-

Et typisk bilde av Fjsnissen slik vi helst vil kjenne han.

Tom Kristiansen har blitt en verdens-kjent skikkelse i fra Nissens postkontor i Drbak.

Legenden om julenissen gr helt tilbake til 300-tallet, da det ble fdt et barn ved navn Nikolaus.

nisser og grdsnisser har fire fingre som de steller i fjs og stall med slik at de fr krtterlykke p grden. Ogs i slttonna kan de vre med. Nissene steller slik at bonden ikke gr tom for mel og mat.

Den hellige Nikolaus var en snill biskop som levde p 300-tal-let. Han var en gavmild og ydmyk mann, som ga til de fattige, og p denne mten oppsto skikken med julegaver. Fordi han var biskop had-de han en fotsid hvit krave. Dette er opprinnelsen til julenissedrakten. S Santa Claus og den norske nissen p lven kommer fra to forskjellige tra-disjoner, men er mikset sammen til vr velkjente norske julenisse.

Kilde: Internett

STORT UTVALG I TO FORRETNINGER!

Hagembelforretningen i Vestby!

GOD KVALITET TIL RIKTIG PRIS!

Hagembelbutikken i Vestby: Fredrikstad:Hgdaveien 5, 1540 Vestby. Dikeveien, 1661 RolvsyT: 41 48 73 97 T: 69 35 29 00 F: 69 35 29 01

Mbelforretning i Vestby:Hgdaveien 4, 1540 Vestby.

T: 64 87 74 00 F: 64 95 74 00

ww

w.m

edia

sent

eret

.no

[email protected]

HJE

LMEL

AND

Nils Hjelmeland & Co ble etablert i 1953.

Grunnlegger av sofaproduksjon var Nils Hjelmeland. Tradisjon ligger til grunn for den kvalitet og design vi skaper.

Mlsetningen har gjennom tidene vrt skape bruksvennlige sofa og stoler med god sittekomfort og hy kvalitet. Bedriften har i mer enn 50 r gjennomgtt en lpende

utvikling, og er i dag en produsent som har spesialisert seg p produksjon av stoppede mbler. Vi presenterer her en bred kolleksjon, og et bredt utvalg av tekstiler og

kjedervarianter. Modellene i vr kolleksjon kan leveres i flere ulike tekstiler, det er opp til deg velge. I vr produksjon benyttes de beste rmatrialer og vi stiller strenge kvalitetskrav.

Vre medarbeidere er gode fagfolk som alltid gjr sitt beste for kunne gi deg et fagmbel som blir til glede for fremtiden. Vre mbler er designet av Hjelmeland Design, et team

som designer mbler med basis i bedriftens tradisjoner og metoder, og som er overfrt til de behov og krav dagens mbelkjpere stiller.

Vre mbler er miljvennlige og vre rvarekvaliteter og konstruksjoner er nye uttestet. Alle tekstiler i vr kolleksjon er testet og tilfredstiller hye kvalitetskrav.

Vi nsker deg velkommen som vr kunde. LModell Laguna er en moderne-klassisk sofagruppe designet av Cajus S. Mhlum.Her fr man sittekomfort og kvalitet av ypperste klasse!Regulerbar relappstol Impreza vises til gruppen. Laguna

198

Midi-pall: 65 x 55 cmMaxi-pall: 95 x 55 cm

225

87

86

- det gode tekstil

- det gode tekstil

STORT OG SPENNENDE

UTVALG!

Vi minner om at hagebutikken er pen gjennom hele vinteren.

Hvorfor ikke hagembler som julegave?

Og til deg som har vinterhage;

Det er n du br handle!

B.V. MEUBELINDUSTRIEHET ANKER

Velkommen til Vestbys nye trivelige mbelforretning.Hos oss finner du kvalitetsmbler for enhver smak.Du finner ogs lamper, pynt, gardiner... etc, etc. Vi har "middagsgaven" som erstatter blomsten til vert- innen og for ikke snakke om julegavene til dine kjre. Nye mbler til jul ?? Husk at tiden gr fort!!

Velkommen til en hyggelig julehandel!

Mbelforretningen i Vestby!


Symboler i kirketekstilerGreta Rimington om

Bruk av tekstiler i kirken, herunder ikke minst prestens pkledning, er styrt av et regelverk m.h.t. farger og symboler. Vi har gjre med en tradisjon som daterer seg 3500 r tilbake i tiden. Dette var temaet for fore-draget som vr hyt aner-kjente tekstilkunstner, Greta Rimington, holdt p Vestby Kunstforenings kulturkveld p folkehgskolen torsdag 28. oktober.

Arne Eriksen

Hva er et symbol?Greta Rimington startet sitt foredrag med gi et svar p nettopp dette-sprsmlet:

Et symbol er et tegn eller et merke. Det kan ogs vre en helt ab-

strakt id. Symbol er ordlse men de str for noe og representerer noe. Symboler taler mer til hjertet enn til hodet, vi berres mer emosjonelt enn intellektuelt. Slik sett utgjr symbo-ler sitt eget sprk. Kirkesymbolene blir et redskap for formidle mys-teriet, som dreier seg om Jesus Kris-tus, Gud som ble menneske. Dette sprket er det som kirketekstilere m kunne og arbeide med.

Introduksjon:Klr skaper folk og Folk skaper klr dette tok Greta Rimington som utgangspunkt videre i sitt fore-drag. Klr har betydning. De kan ut-trykke makt og avstand, og de kan formidle glede, sorg, rikdom, fat-tigdom. Klr skapes ut fra kultur, materialtilgang, og ut fra den sam-menheng de skal brukes i.

3500-rig tradisjonForedragsholderen gjorde deret-ter veien kort over til dagens tema: Tekstiler i kirkelig sammenheng. Vi bringer etter beste evne et utdrag:

Her skal vi srlig ta for oss

de klrne som prester og biskoper benytter i sin tjeneste. Alt skal bru-kes i det vi kaller Det hellige rom, i en gudstjenestlig ramme. Her str vi i en tradisjon som gr langt, langt bakover i tiden. Vi m 3500 r til-bake for finne rttene(!)

Vi skal ut i rkenen p Sinai-halvya, der israelittene befant seg etter ha krysset Det rde hav p flukt fra Farao i Egypt. Mens de van-dret om i 40 r her ute i rkenen, fikk Moses i oppdrag fra Gud lage et mtetelt, det som ble Tabernaklet. Dette skulle vre det hellige rom hvor Gud ville mte folket. Dette kan vi lese om over flere sider i 2. Mose-bok. Moses ble gitt ytterst nyaktige detaljer om materialer, fargevalg, form, symbolikk m m. Her var alt med, lengde, bredde, antall stolper, sokler og mye, mye mer. Innvendig skulle Moses f laget et forheng av fiolett, purpurrd og karmosinrd ull og fint, tvunnet lingarn. Forhenget skulle vre skillet mellom Det helli-ge og Det aller helligste. Guds pbud til Moses gjaldt ogs prestens be-kledning. Disse klrne skulle lages:

Brystduk, efod(kledning), kappe, ru-tet kjortel, lue og belte. Og presten var Aron, bror til Moses.

Hvem var det s som skulle lage klrne? Moses selv? Nei, det var folk med skaperevne, kunstnere og kunsthndverkere som var og skulle bli ndsutrustet og ndsfylte.

Fargesymbolikken var til stede alle-rede i denne eldgamle tiden:Hvitt str for renhetRdt er blodets og livets fargeBltt er et symbol for himmelen Purpur er kongeverdighetens farge Gull er symbolet for det hellige

S langt har vi alts holdt oss til tra-disjonen fra Det gamle testamente. N var tiden kommet for et sprang fremover i tid.

Den frste tiden etter Kristi fdselVi er i Roma, hovedstaden i det romerske imperium, omkring r 100 e Kr.

Her var det etter hvert oppsttt en voksende forsamling av kristne

Her vises prestens grnne antrekk til dagens gudstjenestlige bruk. Akset p brystet er symbolet for vekst og grotid.


Vestby Kunstforenings

Juleutstilling 2010

Therese NortvedtGunnar Aune

Arne Tassulv SamuelsenAkin Duzakin

Karin EieHanne Lunder

Anne Karin Helly HansenThomas SettemTurid Mjelve

Greta RimingtonKaja Bolette Red

m.fl.

18. & 19. desember kl. 12 - 16Follo folkehgskole, Vestby

Di

sney

Gr

eta

Rim

ing

ton

Salg-fra-vegg.Utlodning, glgg og pepperkaker.

Donaldtegner Arild Midthun tegner og forteller om rets julealbum Donald med hammeren, lrdag 18. des.kl. 12:30 - 14:00.

Forfatter Mikael Holmberg leser for barna, sndag 19. des. kl. 13:00 - 14:00.

PlakatJuleutstilling.indd 1 22-11-10 18:09:10

Symboler i kirketekstilerromere, grekere, jder og andre fol-kegrupper. Vi er i den spede begyn-nelse p det vi kaller Kirken. Den aktuelle dpsformen var voksendp. Det var antagelig p denne tiden man begynte ifre de voksendpte en lang, hvit kjortel etter dpen, som et symbol p den indre forvandling. Legeme og sjel var renset fra synd. Derfor var dpskjortlene hvite, slik de er ogs i dag.

Og presteskapet tok p denne tiden i bruk sine liturgiske klr, som kanskje ikke var s forskjellige fra det som den vanlige romer gikk kledd i. Men gjennom rhundrene har prestenes bekledning gjennom-gtt en forandring og tilpasning.

Dermed kommer vi til et nytt sprang i tid.

Hymiddelalderen og fremoverDen mektige pave Innocens III (1198-1216) bestemte n hvilke far-ger som skulle brukes i kirken. Han

nyde seg med fire farger, noe til-passet i forhold til 2. Mosebok:

Hvitt: Gleden, lysets og renhetens fargeRdt: Ilden, blodets og martyriets fargeFiolett: Botens og himmellengselens fargeGrnt: Hpets symbol og paradisets farge

Fargene skulle hjelpe menigheten til forst innhold og mening i rs-tidene og de kirkelige fester. Fra 1200-tallet frte dette til at hver kir-ke ideelt skulle ha fire messehagler og fire stolaer. Slik er det fremdeles i dag!

Frem til 1980 var det likevel den gamle, sorte prestekjolen med pipekrage som var i bruk i Norge. Men vi ser n at stadig flere kirker gr over til presteantrekk i fire farger (vr anm.)

Greta Rimington avsluttet sitt foredrag med vise bilder av kir-ketekstiler med symboler som hun som kirketekstilkunstner har levert i mange kirker. Inntrykket ble sterkt levendegjort ved at elever fra Follo Folkehgskole viste mye av utvalget live.

Greta Rimington er lektor med forming som hovedfag + engelsk og kristendoms-kunnskap.Utdanning: Maling og radr ved The Slade School of Fine Art, London Tekstiltegnelinjen ved Statens kvinnelige industri- skole, Oslo Studier i kunsthistorie i Italia

Greta Rimington er interna-sjonalt hyt anerkjent som kirketekstilkunstner, og har levert kirketekstiler til en lang rekke kirker i inn- og utland.

Greta Rimington holder sitt foredrag om kirketekstiler. Fra Follo Folkehgskole 28. oktober.

Hrnes Byggtjeneste ASKroervn. 1, 1540 Vestby

Tlf.: 64 95 50 50 Mob.: 920 45 500

Vi nsker alle vre kunder og vrige forretningsforbindelser en riktig

God Jul og et Godt Nytt r! Hilsen alle oss!

Orgelkonsert Jon Harald Haug Musikk av Josef Rheinberger, J.S. Bach, Julius Reubke.Arrangr: Adventsfestivalen, Pris Fri entre.

Adventsfestivalen 2010Dato 11. desember 2010+Se forvrig flere datoer/tider for festivalen pwww.frogn.kommune.no/kalender Sted Drbak kirke. Drene pnes kl. 19:00

Renati voks 1 stk. kr. 165,-

2 stk. for kr. 300,-God jul og

Godt Nytt r!

Gi et gavekort. Den perfekte julegave!

TONE&GINES KLIPPEKROKVESTBYVEIEN, 1540 VESTBY - TELEFON: 64 95 24 10


Kald start p

Frste helgen i advent, ble en svrt kald opplevelse for mange, og srlig musikan-tene som skulle spille, fikk merke at kulden ikke var venn med instrumentene.

Tekst: Marit H. Larsen Foto: Trond Larsen

S var den endelig kommet, fr-ste helg i advent. Rundt omkring i Drbak, s og Vestby var det i r skikkelig julestemning, med hvit bakke og snfnugg i lufta. Verst var det kanskje 1. sndag i advent. Da julegrana p ettermiddagen ble tent bde i Drbak og i Vestby l snen tett i lufta, og minusgradene kom krypende.

Blfrosne musikanterVestby Skolemusikkorps starter all-tid frste sndag i advent med en li-ten julekonsert p Vestby Sykehjem. Deretter setter de kursen mot gamle Lensmannskontoret hvor spente nis-sebarn og foreldre venter med lykter

og fakler. I r var det srdeles kaldt, og det skulle raskt vise seg at det ikke var lett vre musikant i dette vret. Ventiler frs fast og forfrosne fingre hadde problemer med trykke ned alle klaffene p treblseinstru-mentene. I de senere rene har det vrt mye forskjellig vr under ten-ning av julegrana i Vestby sentrum, men i r var det vel ny kulderekord.

Godteposen lokketKulden til tross, mange smnisser hadde likevel mtt opp, og fakkelto-get ble overraskende langt. I sentrum ventet konferansier Lasse Hovd, som trygt og godt loset alle gjennom ar-rangementet. Tom Anders Ludvigsen fra Vestby Nringsselskap fikk ren av tenne lysene p julegrana, men det mtte flere forsk til fr lysene ble tent. Deretter var det de tradisjo-nelle julesangene, og ungene holdt ut i snvret. Premien var naturlig-vis godteposene som ble delt ut av frivillige brannmenn til slutt. Vestby Skolemusikkorps hadde i samarbeid med Vestby Nringsselskap og Tom Mikkelsen pakket til sammen 600 godteposer, s alle smnisser kunne fornyd sette kursen hjem med for-frosne ftter og rd nese.

advent

Tradisjonen tro, deles det ut premie til beste nissekostyme for jente og gutt i Vestby. I r var det Emily Madelen Sommer (6 r) og Arien Inghelm (5 r).


Er det p tide at boligen din gir deg bedre og tryggere konomi?

SeniorLn gir muligheter

Ring zeroonumeightonumzeroonumtwoonumzeroonum eller se www.bnbank.no. Du kan ogs beske oss i Seniorsaken sine lokaler i Bygdy all fiveonum i Oslo, eller kontakte vr seniorrdgiver Judith-Karin Adolfsen p tlf. nineonumzeroonum zeroonumzeroonum fiveonumsevenonum nineonumfouronum for informasjon, og eventuelt avtale mte.

Er du over sixonumzeroonum r og har helt eller nesten gjeld-fri bolig? Da kan du frigjre deler av sparepengene dine som er bundet opp i boligen, uten betale verken renter eller avdrag s lenge du bor der. Du velger selv om du vil ha et engangsbelp, mnedlige utbetalinger eller en kombinasjon.

Pengene kan du bruke som du vil.Til vedlikehold og oppussing, forskudd p arv eller kanskje til reise for? Du kan sikre konomien og f tilgang til pengene mens du har mest glede av dem.

Vi nsker alle en riktig God Jul og Godt Nytt r!

Ring 08020 eller se www.bnbank.no. Du kan ogs beske oss i Seniorsaken sine lokaler i Bygdy All 5 i Oslo, eller kontakte vr seniorrdgiver Judith-Karin Adolfsen p tlf. 95 00 57 94 for informasjon, og eventuelt avtale mte.


Aase Weydahl-Ottesen

Skikken med juletre startet i Tyskland Det fortelles at skikken med juletre startet i hndverkslaugene i Syd-Tyskland en gang p 1500-tallet hvor noen hadde pyntet tre utenfor laugs-hallene til jul. Skikken spredte seg, s etter en stund begynte private gjre det samme pynten var gjerne spiselig, som kaker, frukt, ntter og det man ellers hadde av godsaker.

I katolske menigheter begynte man riktig nok ogs pynte tre til jul men feiret likevel julen noe mer som vi feiret midtvinters i gamle da-ger, s treet ble pyntet for fruktbar-het og trivsel i det kommende ret. Her hjemme har vi jo enda rester fra vr tidlige feiring av midtvinter og sol-snu med sette ut kornnek folk trodde dette ville sikre kom-mende rs fremgang og gode grde noe som fuglene fikk stor glede av.

Den protestantiske befolknin-gen i Europa la vel egentlig grunn-laget for den kristne juleskikken vi kjenner hvor det skulle vre en fest i hjemmet og med juletreet som symbol.

1600 og 1700-tallets TysklandI disse rene spredte skikken seg langsomt oppover gjennom landet, men det tok mange r fr juletreet ble et fast innslag i julefeiringen

selv i Tyskland. Som vanlig var det i byene man frst tok opp skikken, men utover p landet ble de gamle midtvinters-skikkene holdt i hevd i lang tid, og det pynte tre til jul ble ikke vanlig her heller fr godt ut p 1800-tallet.

konomien hos den enkelte be-tydde mye, langt ifra alle hadde rd til en standsmessig jul slik som adelen og embetsmennene hadde. Det kostet penger man skulle skaf-fe seg tre og det skulle pyntes med kaker, frukt og gjerne noen julega-ver, dette l ikke innenfor alles rek-kevidde.

Juletreet kommer til NorgeDen frste vi har hrt om her i Nor-ge som pyntet et juletre var visstnok fengselsdirektr Richard Petersen i Christiania i ret 1822. Man kan jo tenke seg byens borgere den gang fikk noe snakke om eller gikk

de for titte p herligheten gjennom vinduet hos fengselsdirektren. El-lers var det de velstende her som ute i Europa, adelen, embetsmenn og handelsmenn som hadde rd til en slik feiring av julehytiden i de rene.

Men, etter hvert i byene, og noe senere ute p bygdene her hjemme begynte skikken med ha juletre privat sl rot, s ogs her hos oss. En del skoler og menigheter hadde i siste del av 1800-tallet begynt ar-rangere julefester, noe som folk lr-te av, og ved rhundreskiftet 1900 var det stort sett blitt vanlig pynte juletre i hjemmene ogs her i landet.

Men den gang var det julaften og de nrmeste juledagene treet fikk st inne, nr juledagene var slutt var det vanlig kaste treet ut igjen s til nyttr var nok de fleste jule-trrne borte.

Jeg husker pappa fortalte at hjemme hadde det vrt vanlig med juletre i alle fall i 1890-rene tre som var pyntet med kaker, ntter, frukter og annet godt, og inne p 1900-tallet fortalte han (han var fdt i 1891) at de pleide hste juletre nr det nrmet seg nyttrskvelden.

Da samlet de unge fra nabogrdene seg og ribbet treet for alt spiselig fr det ble kastet ut. Men, de had-de jo litt annen pynt ogs, for jeg har faktisk en blek, liten lys bl glassku-le fra pappas tid som barn med nr vi pynter juletreet ogs i dag.

Gustava Kiellands JuletreGustava Kielland var gift med Ga-briel Kirsebom Kielland som tidlige-re hadde vrt huslrer for grevebar-na p Bogstad og derfor godt kjente til husets skikker. P Bogstad grd som ofte fr jul i vr tid er pent for publikum har de i salen gjerne satt inn et stort juletre som er pyntet et-ter Gustava Kiellands beskrivelse av juletreet de hadde p prestegrden i Lyngdal i 1840. Hun har beskrevet treet p flgende mte:

Juletreet var vel besat med hjemmestbte Lys, bestret med store, gule og hvite Evighetsblomster fra Haven, prydet med Silkebaand og Perler fra mine Pigedage og med Sster Saras smukke og lange Silke-baand, behngt med bler, Guirlan-der af Rosiner trukne paa Traad og Mandler i Papirnet og forsynet med simple hjemmearbeidede Gaver.

JuletreetStort juletre-glansbilde fra r 1900.

Et skinnende hvitt juletre Skeidar i Ski julen 2009.

Juletreet p Bogstad


Vi har godt utvalg i vanlig gran opp til 8 m.,

Serbergran. Julenek og pyntebar.

Alt fra egen produksjon.

JULETRR

Detalj-salg p grdstunet fra 10.desember kl. 10-20.

Knalstad GrdHvitstenveien 105

Tlf. 64 95 50 16Mob. 913 87 503 /

951 30 470 www.gsb.no Norskeid familiebyr for hele Follo

Vi nsker gi den bestehjelp og veiledning

Tlf. 64 95 16 65 1540 VestbyHele dgnet

Begravelsesbyra?et_Annonse 2 sp:Layout 1 12-01-09 1

www.vestbyfrp.no

God Jul og Godt Nytt r!

Og, som de sier i en beskrivelse som l ved treet p Bogstad da jeg beskte stedet for noen r siden: Dette treet stemmer ganske godt overens med hva vi vet om over-klassens juletrr p den tiden, og hvis de hadde juletre p Bogstad hos grev Herman Wedel Jarlsberg ogs i ret 1840 har det trolig sett slik ut. I resten av Norge ble det ikke vanlig med juletre fr p slutten av 1800-tallet

Og juletreet p Bogstad var virkelig et vakkert skue. Det fortal-tes ogs at det var Gustava Kielland som hadde skrevet julesangen O jul med din glede.

Du grnne, glitrende tre goddagMange av oss vil kanskje helst ha en grnn og fin gran som juletre. Men vil du ikke g til juletrehandleren p torvet, kan du om du nsker det hugge ditt eget tre. P enkelte grder har de gjort det til en del av nrin-gen dyrke frem juletrr for salg, s her kan du f velge ditt eget tre p rot hugge det selv. De har som regel bde vanlig gran og edelgran velge mellom, og denne mten skaffe seg juletre p har blitt veldig populrt for bde barn og voksne i dagene fr jul.

Stort utvalg av juletrr!

Du finner oss bak Amfi Drbak CityTlf: 64 93 51 46

pningstiderMan-fre 10-20 Lr 10-18 Sn 12-18

www.bogront.no

Godt utvalg i juleblomster

Vi lager blomster- dekorasjoner

Alt i gravpynt

Levende tre eller plasttre Noen velger kanskje juletre av plast et tre som kan legges i kjelleren til neste jul kan vre praktisk kan-skje et tre mer moderne og annerle-des enn det velkjente grantreet med glasskuler og lys, glitter og stjerne i toppen og barnler p gulvet.

Kanskje ikke bare et grnt plasttre heller, men et skinnende hvitt juletre? I butikkene finnes s mye kjpe n ogs hvite juletrr med julepynt i riktig stil; og du kan ogs f kjpt store, hvite julenisser pynte opp med i stua.

Er kanskje den gamle julenis-sen i rd frakk gtt av mote? Eller hva med fjsnissen vr med strik-kegenser, nikkers og tovede stvler? Det har jo noe med tradisjon gjre ogs, kanskje men tradisjoner ska-pes.

Men fortsatt vil vi tro at vi m ha juletre i norsk jul, men i mot-setning til tidligere r da treet ikke skulle pyntes fr selve julaften, kan vi n se glitrende juletrr i folks vin-duer flere dager fr jul og treet fr gjerne ogs st til langt ut i januar.

Men, det lyser jo kanskje litt opp i vr mrke, norske midtvinter at man strekker julen noe, og vi har jo bde trettendedag og tjuendedag jul godt ute i januar s da, s.

Vi tilbyr juridisk bistand innen blant annet: Fast eiendoms rettsforhold, plan- og bygningsrett Erstatningsrettbl.a. voldsoererstatning Rettferdsvederlag / billighetserstatning Oentlig forvaltning og klagesaker Familerett, arverett, testament og forbrukerkjp

Tone Marit StensrudRettshjelperbevilling fra Tilsynsrdet for advokatvirksomhetTlf 95 33 88 29 | [email protected] 4-6, Son sentrum, 2. etg. over Kiwi

Lett-tjente penger...En mann str tiltalt for vpnet ran. Juryen kommer frem til at det ikke finnes tilstrekkelig bevis for felle ham, og flgelig erklrer lagmannen at han er frikjent.Den tiltalte reiser seg og roper ut: Herlig, betyr det at jeg fr beholde pengene?


julegledeEn strmpe full avJulestrmpen har lange tradi-sjoner i Skandinavia. En lang strmpe eller sokk ble hengt opp p julaften, slik at jule-nissen kunne legge i godteri og andre smting i lpet av julenatten. Da barna sto opp p juledagsmorgenen var det frste de gjorde sjekke om det var noe i strmpen. Etter krigen ble det imidlertid mer vanlig f julenissen p besk om julaften og strmpen ble hengt opp kvelden fr.

Nina Elisabeth Evensen

I USA henger barna alltid opp jule-strmpene p julaften da gave- utdelingen vanligvis finner sted frste juledag. Den henges gjerne ved peisen, eller i entreen eller nr juletreet. Det frste de gjr juledags morgen er sjekke strmpene, som da er fylt med sm ventegaver (stocking stuffers) som godteri og sm leker. I senere tid har tradisjo-nen med julestrmpen blitt populr igjen her hjemme, og i mange famili-er lages personlige julestrmper med hvert familiemedlems navn p, slik at julenissen vil vite hvilken strmpe som hrer til hvilket familiemedlem. Mange butikker og nettbutikker har et stort utvalg stiler og strrelser av julestrmper, bde ferdiglagde og oppskrifter til lage selv. Og i dag-ligvarebutikkene finner man ofte i frjulstiden julegodter i poser formet som en julestrmpe.

St. Nicholas Det finnes ingen skriftlige registre-ringer av opprinnelsen til julestrm-pen. Derimot finnes det populre legender som forsker fortelle his-torien til denne juletradisjon. En av disse legendene har flere variasjoner, men flgende er et godt eksempel: For lenge, lenge siden levde det en fattig mann og hans tre svrt vakre dtre. Han hadde ingen penger til f sine dtre gift, og var svrt be-kymret for hva som ville skje med dem etter hans dd. St. Nicholas var p gjennomreise da han hrte lands-byboerne snakker om disse jentene og nsket hjelpe, men visste at den gamle mannen ikke ville godta vel-dedighet. Derfor bestemte han seg for hjelpe i det skjulte. Han ventet til det var natt og krp gjennom skor-steinen. Med seg hadde han tre poser med gullmynter, en for hver jente. Da han var p utkikk etter et sted legge de tre posene, la han merke til jentenes strmper som hang til trk over peishyllen. Han satte n pose i hver strmpe fr han gikk. Nr jente-ne og deres far vknet neste morgen, fant de poser med gullmynter og var selvsagt overlykkelig. Jentene hadde n ftt muligheten til gifte seg og leve lykkelig resten av livet.

Dette frte til skikken med barna som hengte opp strmper el-ler satte ut skoene, ivrig ventende p gaver fra St. Nicholas. Noen ganger fortelles historien med gullballer i stedet for poser med gull. Derfor er tre gullballer, noen ganger represen-tert som appelsiner, et av symbolene for St. Nicholas.

Odins hest SleipnerDenne julestrmpe tradisjonen er avledet fra guden Odin i den nor-rne mytologien. Iflge forfatteren Phyllis Siefker fylte barna stvlene sine med gulrtter, halm eller suk-ker og plasserte de i nrheten av

pipa. Dette var for at Odins flygende hest, Sleipner, kunne spise av det de hadde fylt stvlene med. Odin ville belnne barna for deres vennlighet ved erstatte Sleipners mat med ga-ver eller godteri. Denne praksisen overlevde iflge Siefker i Tyskland, Belgia og Nederland etter vedtakel-sen av kristendommen og ble asso-siert med St. Nicholas som flge av prosessen med kristningen.

KullklumperDet finnes ogs historier om jule-strmpen og bruken av kull. Den ene

forteller at barn som oppfrer seg drlig i lpet av ret bare ville motta et stykke kull i julestrmpen sin. Men dette gjres sjeldent i dag, da det an-ses som slemt. Den andre forteller at en klump av antrasitt kull i en jule-strmpe betydde at familien hadde kommet seg konomisk. Hvis alle satte sine kullklumper sammen de kunne lage en fin, symbolsk ild. Men feil type kull kunne lage litt av et rot og skitne strmper, og de yngste bar-na forstod nok ikke symbolikken.

Kilde: www.wikipedia.com

Stor er spenningen nr barna vkner julaften og lurer p er hva som er oppi jule-strmpene.


RIVAL SKYVEDRSGARDEROBERKvalitet har mange venner

Mlleveien 20, 1540 Vestby, Tlf. 64 95 63 80, Fax 64 95 27 45, E-mail [email protected] www.rival.no

BE OM VR NYE 76 SIDERS PRODUKTKATALOG. VESTB

YGRA

FISK

E AS

VI GIR DEG FRIHET TIL VELGE

Velkommen til Studio Rival, 700m2 utstilling over 3 etg. med over 50 garderobemiljer. Skreddersydde skyvedrer og innredningssystemer er vr standard. Skrtaklsninger og Walk-in garderober er vr

spesialitet. Gratis konsulenthjelp og oppmling er vr service. Velger du Rival fr du kvalitet til riktig pris.pningstider: mandag - fredag 08-16, lrdag 10-14.

Rival annonse_VestbyNytt:Layout 1 15.06.09 10.15 Side 2


Det er nrliggende ta en tur til Krukkegrden et sjarme-rende og fantastisk sted langs veien til Drbak. se Sekkelsten og Roar Hunnes har drevet stedet i 21 r. Her m du ha god tid, for her vil du kose deg lenge...

Inger Eide Nordseth

Vi er inne i en hektisk tid med jule-handel og p Krukkegrden har de fylt opp all mulig julepynt, vinter-lykter, adventskranser og Krukke-grdens bermte juleglgg.

se Sekkeltsten er opprinnelig smykkedesigner og sammen med ektemannen Roar Hunnes driver de n Krukkegrden p fulltid. Ekte-mannen driver ogs Treider Grd, men har i de siste rene trappen ned p grdsdriften. De kom til et vei-skille. Skulle de trre satse for fullt p krukker og julepynt? Det turte de, og Krukkegrden var et faktum.

Katrine Rysland fra Risr synes det er flott jobbe her i se-songen. Jeg koser meg med alle kundene og spesielt er det mye folk er i helgene og n fr jul, forteller Katrine.

Ofte m folk g flere runder, fordi det er s mye fint her, de sier det er en oppdagelsesferd g og handle her, sier Rysland.

Fornyde kunderDenne helgen har Anne Torhild Hovda tatt turen til Krukkegrden. Her er det som g inn fjsdra, slik det var hjemme, og nr du pner dra er det som komme inne i et eventyr, sier Hovda. jeg finner alltid noe fint her, og jeg liker sup-plere julepynt jeg har fra fr.

Her finner jeg mer varierte ting enn p kjedebutikker, stedet har kvalitet og egenart, og det er behage-lig g og titte her, forteller Hovda.

I kosekroken som bestr av en sittegruppe med sofa og et bord fin-ner vi familien Martinsen /Thorns fra Oslo.

Det er 7 r siden de beskte Krukkegrden for frste gang, og siden har de vrt der hver jul. Dette er julestedet vrt, og et deilig frikvarter, forteller Vibeke Torns. Og selvflgelig m vi kjpe med oss krukkegrdens glgg blanding, tilfyer Vibeke.

Julens trenderse Sekkelsten reiser rundt i ulike land for finne nye ider og varer.

Hvilke trender har du sett i r? Julens trender er mange, litt for-skjellig fra land til land. I Tyskland p Tendence var det Alice i Won-derland, eventyr og fantasifigurer i skarpe farger. I Stockholm var det ogs mye farger, men ogs veldig skandinavisk. Natur, tre, klart glass og hvitt- og rust. Bltt kommer ogs mens fattigslv og lilla fortsatt er lov. S det er ikke enkelt, det er

Fantastisk jul langs veienFantastisk jul langs veien

Hvilepause: Familien finner seg godt til rette i sofakroken. F.v. Per-Hvard Martinsen (far) og Fredrik Martinsen Thorns (6), begge fra Oslo.

Katrine Rysland fra Risr er sesongarbeider ved Krukkegrden.


God jul til alle vre kunder!

Glassmesteren i Son og AkershusIsolrglass - Solkontrollglass - Interirglass- Speil - Brannglass - Lyddempende glass - Sikkerhetsglass (herdet og laminert) - Spesialglass med digital- og silketrykk - Plast - Btglass

Telefon: 64 95 31 30Mobil: 47 66 40 00Telefax: 64 95 31 31www. svendsen-glass.no

Trenger du elektriker?

Vi har erfarne servicemontrer som utfrer

sm og store oppdrag.

Alle typer installasjon for privat og nring.

Kontakt oss p tlf. 64 98 50 60 eller

e-post: [email protected]

Vi nsker alle en riktig God Jul og Godt Nytt r!

mye velge mellom, forteller se Sekkelsten. Hun fortsetter prate om blomstermarkedet.

Der er det veldig inn med Juleroser- ogs kalt vinterroser (hel-leborus), rosa julestjerner, alle farger svibler, og veldig hett er amaryllis i alle varianter. Mose og vintage tre-verk som tilbehr.

Gammeldagse blomsterpot-ter er ogs vei tilbake. Med fioler og andre blomster p, men kanskje ikke mye av det fr neste r, avslutter se Sekkelsten.

Hyggelig julehandel: Anne-Thorild Hovda liker legge julehandelen til Krukkegrden

Lilla er fremdeles tillatt!


Follominne 2010Follominne 2010 Follo Histo-rielags rbok byr p ikke mindre enn 187 sider med lokalhistorisk stoff fra Follo, stappfulle av spen-nende og interessant lesning. Forfatterne er fagpersoner med inngende kjennskap til sitt stoff. rbokredaktr er ogs dette ret ystein Retvedt. Follominne 2010, som ble presentert under en sam-ling p Follo Museum tirsdag 9. november, ligger n ute for salg.

Fortiden talerFollobygdene utgjr et hy-interessant omrde hva angr lokalhistorie. Fortids-minner, s vel fra eldre som nyere tid, finner vi nr sagt overalt. Her finnes funn fra den eldste steinalderkulturen, og fra den tidligste faste bosetning i vrt land. Mange steder er gravhauger, gravryser og bygdeborger lokalisert. Og historien kan flges videre gjennom middelalder frem til nyere tid. Den Fredrikshaldske Kongevei gikk gjennom Follo. Spor etter gruvedrift, nringsvirksomhet og bosetning utgjr til sammen et fascinerende bilde.Follo Historielag arbeider bevisst for bevare minnene fra fortiden, og gjre det omfattende materialet kjent. Det skjer bl a gjennom utgivelsen av rboken Follominne, som utkom frste gang i 1951. Med Follominne 2010 har Follo Historielag publisert 431 artikler p til sammen 6285 sider med tettpakket follohistorie.

Arne Eriksen

Vi gjengir en oversikt over innholdet i Follominne 2010, som illustrerer spennvidden i det omfat-tende stoffet:

Sven Lindblad forteller om den temperamentsfulle kunstmaler Carl Drnberger og de mange utro-lige historier som verserer fra ma-lerens liv, ikke minst fra rene hans i Son. Drnberger gikk gjerne med vide bukser med en revolver i hver bukselomme, og brukte ikke sjelden sine skytere for understreke sine oppfatninger om mangt og meget. Forsidebildet til rets Follominne viser Drnbergers maleri av sitt eget hus i Son etter foto av Sven Lind-blad.

Nikolai Bjrneby leverer his-torien om den aller frste bussruta som ble satt i gang mellom s og Drbak. Snart er det 100 r siden denne historiske bussforbindelsen kom i stand. Da var veiene bygget for hestetrafikk, og turen kunne ta sin tid.

Dagfinn W. Jakobsen beretter om Kontra skole i Ski, som ble reist i ret 1912. Bygningen har i tur og orden huset folkeskole, framhalds-skole, yrkesskole, og n kulturskole.

Martin Petersens selvbiografi gir oss et innblikk i en mangslungen karriere fra stortingsstenograf via lrer, farmer og tmmerhogger i USA frem til nye r i Norge.

Forfatteren sier selv: Endelig tilrettela skjebnen et yrke for meg som ble mitt livsfaste anker etter alle sprell og forsk. Fra vren 1892 skulle jeg f vre med Statens Jern-

baneunderskelser ute i marken. Dette var jo starten p en grnder-tid og en stor jernbaneutbyggingstid i vrt land, et felt som ga den virk-somme Martin Petersen rike mulig-heter for utfoldelse helt til han sluttet her i 1932.

Arne Johnsen har hentet fram skattebker fra Krange p Nesod-den helt tilbake fra 1700-tallet. Skat-tekvitteringsbkene fra Krange er blant de ytterst f bevarte eksempla-rer man kjenner til fra denne tidlige perioden.

Sten Hyendahl tar oss med til Svart pske i gjestgivergrden p Korsegrden i ret 1824.

Frste pskedag dette ret fant en grufull hendelse sted i dette huset. Gjestgiver Nils Mortensen slo i hjel sin hustru, Anne Marie Amundsdat-ter. Rettsdokumentene forteller en beksvart historie om en mann og en kvinne som hadde forskt skape seg en framtid sammen, men som

endte med legge hverandre for gl-dende hat. Ugjerningsmannen fikk frst ddsdom, som deretter ble om-gjort til festningsarbeid, inntil han ble bendet og lslatt i 1832. Men Nils Mortensens historie rommer mye etter dette - - -

Korsegrdsbygningen, som ble oppfrt rundt 1740, str n p Follo Museum.

Odd Halvorsen har kalt sin artikkel Skipperstua 1797 1939. Hus og folk. Her flger han eien-dommen fra en tid lenge fr den ble til den kjente restauranten i Drbak.

Henning Karlstad har i sin ar-tikkel samlet en rekke temaer fra kul-turminnedagen 2007 i Vestby under tittelen Identitet, tro og tilhrighet. Undertittel: Steder der vestbyfolk har mtt hverandre i sorg og glede, i alvor, leik og fest. Til sammen et detaljrikt bilde av folkeliv og sosiale mteplasser i Vestby helt tilbake til siste del av 1800-tallet. Her kan vi

lese om kristelig forenings- og for-samlingsvirksomhet, gamle minne-steiner og minneplater, livet i Festi-viteten og Banken, Klubben i Son, Bua i Hvitsten, Elverhy i Hlen, mteplasser i Garder, gamle og nye arenaer for leik og idrett.

Anne Berit Klungsyr har kalt sin artikkel Sigrid Undset Roma-Hlen-Roma. Sigrid Undsets for-fatterskap kan knyttes til flere for-skjellige Follo-lokaliteter.

Ingvar Dahl tar for seg H-lens historie, srlig fra 1600-tallet og fremover. Skogen og oppgangs-sagene langs Hlenelva dannet basis for Hlens storhetstid p 1600- og 1700-tallet. Fem sager og to kverner l i rekke og rad ved Storfossen. Den siste mllen ble i 1916 ombygd til ullvarefabrikk under navnet Hlen Fabrikker og var i drift til 1927.

Aase Weydahl-Ottesen fortel-ler om sin onkel Haakon, som 17. mars1905 reiste fra Nordby i s over havet til det forjettede landet Amerika for prve lykken der. Han var enn ikke fylt 23 r - - - . Han ble bde farmer og bankeier, med sitt eget fly, og ble den store onkel fra Amerika. Flere ganger var han p besk hos familien i gamlelandet, med eventyrets glans rundt seg.

Bokens siste artikkel er Elin Aas og Egil Wenger: Kulturmin-ner i Follo-skauene. Dette i sam-arbeid med Oppegrd og Ski His-torielag om kulturminneposter i turorienteringen Skautraver`n 2010.

Follominne 2010 avsluttes med flgende: rsberetning 2009 for Stiftelsen Follo Museum. Follo Historielag rsberetning for 2009. Noen korte personopplysninger om artikkelforfatterne.

rbokens forsidebilde 2010 viser Carl Drnbergers maleri av sitt eget hus i Son, omkranset av syriner. Etter foto av Sven Lindblad.

rbokens redaktr, ystein Retvedt(til hyre), her i selskap med en av artikkelforfat-terne, Ingvar Dahl, Hlen.


Svarthagsveien 2, 1540 Vestby,Tlf. 64 98 33 33Faks.: 64 98 33 34, E-post: [email protected] Lrdagspent fra 10.00 - 14.00

Ditt bilverksted i VestbyVi reparerer alle bilmerker

- brukte bile

r p lager

i alle prisklasser

www.fiat.no

29

Vest

by B

edrif

tsse

nter SELSKAPSLOKALER

Kontorlokaler Selskapslokaler, bar Konferanselokaler Resepsjon/sentralbordlsning Vi har trdlst nettverk, prosjektor, overhead, flip-over og annet relevant ekstrautstyr. Vestby Bedriftssenter ASKleverv. 3, 1540 Vestby, Tlf. 64 98 51 00 - Fax: 64 98 51 27 - www.vestbybedriftssenter.no

Be gjerne om komplette pakker med oppdekning, mat osv.

Konfirmasjon Bryllup Juleselskap Mter Kickoff Konferanser Foredrag Kurs

Vi mestrer glass!S: 64 94 04 10 VESTBY: 64 95 11 49

s Glassmester forretning AS www.aasglass.no

Prestegrden!RESTAURERTE, HYGGELIGE SELSKAPSLOKALER

I GAMMEL STIL I VESTBY PRESTEGRD LEIES UT TIL:

Brylluper, fdselsdagsfeiringer, barnedp, jubileumsfeiringer, generalforsamlinger, styremter,

messer, kurs, foredragsaftener o.a.

Ring oss p 64 95 31 41 for nrmere informasjon eller ta gjerne turen oppom Prestegrden torsdag

mellom 16-19 for visning.www.vestbyprestegaard.no [email protected]

NB! Vr store nasjonale dikter, Johan Hermann Wessel,trdte sine barnesko p Prestegrden i det huset p tunet

som i dag kalles Forpakterboligen. (t.v. p bildet)Hans bauta er nylig flyttet til hagen.

Velkommen tilVelkommen tilPrestegrden!

Ring oss p telefon 64 95 31 41 for nrmere informasjon og avtale om visning av lokalene

www.vestbyprestegaard.no [email protected]

"Vi hjelper

deg med ma

ten"

Tlf.: 64 93 92 77Nesoddveien 225, 1455 Nordre Frogn

www.spar-esset.no

- MEST LEST I S -Neste utgave er nr. 1-201120. januar - Materiellfrist 11. januar. Ring 64 98 52 80. www.mediasenteret.no

- MEST LEST I VESTBY -

Neste utgave er nr. 1-201127. januar - Materiellfrist 18. januar.

Ring 64 98 52 80. www.mediasenteret.no

MAGASINET

SOMMER

JULE



MAGASINETPSKE SSVESTBYVESTBY FROGNFROGN

MAGASINET

Opplag

23.000 eksemplarer

Intet oppdrag for lite, og intet oppdrag for stortIntet oppdrag for lite, og intet oppdrag for stort

Vestbyvn 15, VestbyTlf. 64 95 61 61 Fax: 64 95 19 56www.schaus.no

Vi har busser fra 7 til 83 seter. Nye busser og serviceinnstilte sjfrer som vil gjre alt de kan for gjre turen s hyggelig og behagelig som mulig. Alle vre store busser har standardutstyr som klimaan-legg, toalett og sikkerhetsseler.

Vrt hovedkontor i Vestby er ikke langt unna stlandets tre store flyplasser; Gardermoen, Torp og Rygge.

Vi kan gi deg forslag til dags- og uketurer, og er behjelpelig med opplegg av hele turen.

For Schau's Buss har vi tre "verdier" som vi skal st for:Positivitet - Stolthet - Lagnd

74 VESTBY NYTT NR. 12 - 2002

Arrangerte turerog utflukter hvormltider hotellerog evt. ferger erinkludert.

Sjfrene vre harlang erfaring, ogbringer Dem trygt ihavn

Intet oppdrag for liteIntet oppdrag for stort

Vestbyvn 15,1540 Vestby.Tlf. 64 95 61 61 Fax: 64 95 19 56

De fleste De Lux-bussene er utstyrtmed: Kjleskap,toalett, air-condition,video, mobil-telefon,kaffe-koker, kjkken

1. klasses tur-busser fra10 til 65 seter

Kontakt oss for tilbud neste gang De brukerbusstransport.

Til alle anledninger

NYTTSSNYTTVESTBYVESTBY

NYTTSSNYTTVESTBYVESTBY


Hjemmelaget sylte til julDet lage sylte til jul, er en gam-mel norsk tradisjon. Rundt p grdene ble dyrene slaktet, og grisen endte opp bde som jule-ribbe og sylte.

Marit H. Larsen

Flere av de gamle mattradisjonene er i ferd med g i glemmeboken, men fremdeles finnes det interesse for de gamle matrettene som ble la-get til jul. I dag velger mange kjpe julesylten ferdig fra de store mat-produsentene, men det er da likevel noe eget med det vi lager selv til jul. Vestby Bygdekvinnelag og Vestby Husflidslag er oppatt av at gamle tradisjoner ikke skal g i glemmebo-ken, s fr jul inviterte begge lagene til et lite skolekjkken hvor hjem-melaget sylte stod p menyen.

Med Mette ins som inspi-rator, var 11 kvinner og 1 mann p plass for lage sylte p den gode, gamle mten. Mette har laget mange hjemmelagede sylter opp gjennom rene, og hun lrte i sin tid fra sin mor. N har tradisjonen gtt i arv til begge snnene, samt datteren Beate.

Hodet til grisenGrisehoder var kjpt inn p for-hnd, og kokt i et par timer. Hodene var kjpt direkte fra slakteriet, men det er ogs mulig f kjpt hele og halve grisehoder gjennom dagligva-rebutikkene. Sjekk med din vanlige dagligvarebutikk om de har mulig-het til bestille inn hode for deg. Fr hodet kokes, vaskes det med kaldt vann. Snuta br vaskes godt, det gjelder ikke f snrr i sylta! Noen kutter av nesten fr koking nettopp av samme grunn.

BarndomsminnerNr hodet er kokt, begynner selve jobben. Kjttet er veldig varmt, s det kan vre greit bruke hansker. lage sylte er bokstavelig talt en grisete jobb. Svoren m skjres pent av, deretter skal resten av kjttet og flesket skjres opp i mindre biter. Det er viktig at bitene ikke er for store. De frreste i bygdekvinnela-get og husflidslaget hadde laget sylte tidligere, men mange husket tilbake fra barndommen da mor stod p kjkkenet og lagde sylte. Det lage sylte, er morsomt uansett om man er relativt ung, eller godt voksen, og ju-len er jo til for tradisjoner.

Oppskrift p hodesylte svinehode3 4 ts. salt1 ts. pepper1 ts. nellik1 ts. allehnde2 ts. gelantinpulver

Svinehodet skal ligge i vann 1 dgn. Skift vann underveis. Kok hodet med svoren ned i lettsaltet vann i 1 time. Snu ho-det og kok i 1 til 1 time til.Skjr av svoren og prv f den s hel som mulig. Skjr deretter kjttet og fettet i tynne skiver og sorter underveis. Se etter at itler blir tatt bort. Vri et klede opp i varmt vann og legg det utover en bolle eller en form, for ek-sempel en brdform. Legg frst i svoren. Legg s skiftevis et lag med kjtt og fett. Krydre godt mellom lagene gelantinen bi-drar til binde sylten sammen.Bland gjerne lyst og mrkt kjtt da fr sylten et pent utseende. Brett resten av svoren over legg over kledet og sy, eller bind rullen sammen slik at innholdet holder seg p plass. Sylten er n klar til kokes.

Kok sylten ca. time i godt sal-tet vann. Nr hodesylten er kokt, skal den legges i press. Her kom-mer syltepressen inn legg syl-ten i pressen og stram skruene. Stram videre etter hvert som syl-ten blir kald. En annen lsning er legge den kokte sylten p et brett, legge et nytt brett over, og sette noen tungt p toppen. La gjerne fantasien rde. La sylten hvile i pressen et dgn, og den er klar til servering.

PressingViktige hjelpemidler i syltelagingen er skarp kniv og en stor langpanne. Det kokte grisehodet skjres opp i langpannen, og dermed blir det mindre sl et veldig lurt tips. Det samarbeide om bake julekaker, lefser eller sylte, er hyggelig, og ofte er dette aktiviteter som hele familien kan samles om. Uansett om du skal lage sylte eller rull, s er en sylte-presse et viktig hjelpemiddel. Pres-sene finnes bde i tre og i metall, og mange har kanskje noen stende i kjellere eller p loftet. Det er ogs fullt mulig f tak i syltepresser i for eksempel jernvarebutikker, men vr klar over at de koster en del. Det bes-te er kanskje ta turen til en brukt-butikk eller sjekke loppemarked i nrheten. Her er det nemlig mulig-heter for finne billige syltepresser.

Hvordan ble s resultatet?Hodesylten ble laget etter god gam-mel oppskrift fra 1920-tallet, s flere tradisjoner av husmdre kan g god for oppskriften. Det er alltid knyttet stor spenning til om sylten henger godt sammen nr den er kokt og fer-dig presset, men smaken er nok like god uansett om hodesylten skulle smule litt eller ikke.

Heidi str klar med hodet n skal det bli hjemmelaget sylte.

Mette ins har lang erfaring med lage hodesylte, og hun deler gjerne sine tips med andre.

Slik blir det ferdige resultatet. Smaker utmerket p brdskiven med sennep til, eller i gode lefseruller.

monter.no

OKTAN

Montr FrognHolterveien 4 B, Drbaktlf: 64 90 51 507-17 (9-14)

julegavebutikkene30. november - 23. desember

Montr Grstad Kroerveien 5, Vestbytlf: 64 98 58 007-17 (9-14)

VerktysettQ-TOOLS 15 deler

299

499

VerktysettQ-TOOLS 99 deler

399Fr: 499 spar: 100

VarmedetektorBlack & Decker TLD100-XJ

MultiverktyQ-TOOLS 130 W, i koffert med 161 deler

199 299

PipenkkelsettQ-TOOLS 1/2 25 deler

89Fr: 189 spar: 100

Verktysett til barn 12 deler

SirkelsagDeWalt D23550 55 mm. 1050 W

1249Fr: 1599 spar: 350

Skiboks- og kajakkheisMaks belastning: 45 kg

299Sykkeloppheng for veggMax belastning: 45 kg. Festes direkte p vegg. Plass til inntil 2 sykler.

199Fein Multimaster startSupereffektivt multiverkty p 250 W

1290Fr: 1690 spar: 400

Kapp/GjrsagDeWalt DW777-QS, 216 mm.

2499

SkrudrillDeWalt DC740KA-QW

999BorhammerDeWalt D25013K-QS

1399Fr: 1799 spar: 400 3990

Asgrd 3

499VifteovnCalor HF5

Varmevifte 2000 W.

299fra:


Vestby Naturbarnehage i Son har et 24 meter hyt grantre som det pleier vre julelys p i desember. For to r siden mtte barnehagen flytte midlertidig p grunn av en omfattende vannlekkasje. I fjor var det om-bygging av barnehagen som gjorde at det ikke ble lys p grana. Derfor var gleden stor da julegrana ble tent 1. desember i r etter to r uten julelys!

Det er mye arbeid nr den hye grana skal pyntes til jul. Barna fulgte nye med p liften som mtte til for feste lysene den lange veien til toppen. Og s ble det jul igjen for den flotte grana som rager hyt i landskapet, til glede for barnehagen og alle andre naboer rundt.

JuletradisjonerJulen er en hytid fylt med kos, mye mat, gaver og masse jule-tradisjoner. Juletradisjoner slik vi kjenner dem i dag tok langsomt form allerede fra 1500-tallet, hvor man rundt omkring i Europa spiste spesiell mat i forbindelse med julen.

Jan Vidar Magnussen

I dag er de norske juletradisjoner en blanding av mange hundre forskjel-lige juletradisjoner fra hele Europa. Den mest grunnleggende av alle juletradisjoner er nok at det iflge den kristne skikken skal herske fred p Jorden den natten Jesus ble fdt. Det er grunnlaget for alle andre kristne juletradisjoner.

Mat:Julaften spises lutefisk, juleribbe el-ler pinnekjtt. Det spises riskrem, multekrem eller karamellpudding til dessert. P juledagene spises det ste saker i form av pepperkaker, sirupsnipper, juleknekk, krumkaker, marsipan osv.

Det finne roen p kanefart i vintermr-ket, med fakler og saueskinn i sleden og sntunge graner er det mange av oss som drmmer om.

BRO M A N D E R S H N DV E R K

BRO M A N D E R S H N DV E R K

Mats BromanderTlf: 97 74 08 99

[email protected]

TMRER MBLERINNREDNING

Tar sm og store oppdrag, alt fra lettere oppussing

til total rehabilitering

Ta kontakt for et uforpliktende tilbud.

Drikke:Iflge mange norske juletradisjo-ner drikker man gjerne julel opp mot jul, enten i form av julel eller hjemmebrygget l. Den svenske tra-disjonen med drikke glgg er ogs svrt utbredt. P selve julaften drik-ker de voksne ofte l, akevitt, kon-jakk, kaffe eller portvin.

Det finne roen p kanefart i vintermrket, med fakler og saue-skinn i sleden og sntunge graner er det mange av oss som drmmer om.

Juletradisjoner preger de aller fleste begivenheter i julen. Uansett om vi spiser, drikker, fester, besker venner, kjper inn, synger eller ar-beider bruker vi juletradisjoner.

N blir det lys p julegrana igjen!

*Nominell rente. Forutsetter 35% egenkapital ved ln og 15% forskuddsleie ved privatleie. Pris levert forhandler. Det tas forbehold om trykkfeil og eventuelle endringer i spesifi kasjoner fra fabrikk.Bildene kan avvike fra tilbudte modeller. Pris gjelder for standard modell og vil avvike avhengig av tilleggsutstyr og forhandler. Forbruk fra 0,63 - 0,84 l/mil. CO2 fra 167-199 g/km

USTOPPELIG UTVALGSymmetrical AWD og Boxermotor.

SUBARU WEEKEND!

25 DEMOBILER SKAL UT!

SUBARU FORESTER FAMILIEBILEN BOXERMOTOR HY EFFEKT, LAVT TYNGDEPUNKT SYMMETRISK FIREHJULSDRIFT TESTVINNER I KOMPAKT SUV-KLASSEN HY KOMFORT DIESEL MED MANUELT GIR ELLER BENSIN MED AUTOMATGIR

382.400,-Pris fra

BOXERMOTOR HY EFFEKT,

SYMMETRISK FIREHJULSDRIFT

ELLER BENSIN MED AUTOMATGIR

SUBARU IMPREZA

BOXERMOTOR HY EFFEKT, LAVT TYNGDEPUNKT SYMMETRISK FIREHJULSDRIFT SPORTY KJREEGENSKAPER GODT MED PLASS HYT UTSTYRSNIV YPPERLIG KOMFORT

274.900 ,- SPORTY KJREEGENSKAPER

Pris fra

Birger N. Haug AS www.bnh.noOSLO BRUM LILLESTRM FOLLOHaraldrudveien 9, vis--vis Biltilsynet. Olav Ingstads vei 14. Depotgt. 12, vis--vis Obs! Haugenveien 3. T 23 24 41 00. T 67 15 40 00. T 63 80 44 00. T 64 00 23 70.

USTOPPELIG

Velg en av flgende utstyrpakker inkludert i prisen:

Defa Warm Up Avtagbart hengerfeste Skiboks med takstativ Sjekk www.bnh.no

utstyrpakker inkludert i prisen:utstyrpakker inkludert i prisen:

Defa Warm Up Avtagbart hengerfeste

Kun

2,95%*rente

*Nominell rente. Forutsetter 35% egenkapital ved ln og 15% forskuddsleie ved privatleie. Pris levert forhandler. Det tas forbehold om trykkfeil og eventuelle endringer i spesifi kasjoner fra fabrikk.Bildene kan avvike fra tilbudte modeller. Pris gjelder for standard modell og vil avvike avhengig av tilleggsutstyr og forhandler. Forbruk fra 0,63 - 0,84 l/mil. CO2 fra 167-199 g/km

USTOPPELIG UTVALGSymmetrical AWD og Boxermotor.

SUBARU WEEKEND!

25 DEMOBILER SKAL UT!

SUBARU FORESTER FAMILIEBILEN BOXERMOTOR HY EFFEKT, LAVT TYNGDEPUNKT SYMMETRISK FIREHJULSDRIFT TESTVINNER I KOMPAKT SUV-KLASSEN HY KOMFORT DIESEL MED MANUELT GIR ELLER BENSIN MED AUTOMATGIR

382.400,-Pris fra

BOXERMOTOR HY EFFEKT,

SYMMETRISK FIREHJULSDRIFT

ELLER BENSIN MED AUTOMATGIR

SUBARU IMPREZA

BOXERMOTOR HY EFFEKT, LAVT TYNGDEPUNKT SYMMETRISK FIREHJULSDRIFT SPORTY KJREEGENSKAPER GODT MED PLASS HYT UTSTYRSNIV YPPERLIG KOMFORT

274.900 ,- SPORTY KJREEGENSKAPER

Pris fra

Birger N. Haug AS www.bnh.noOSLO BRUM LILLESTRM FOLLOHaraldrudveien 9, vis--vis Biltilsynet. Olav Ingstads vei 14. Depotgt. 12, vis--vis Obs! Haugenveien 3. T 23 24 41 00. T 67 15 40 00. T 63 80 44 00. T 64 00 23 70.

USTOPPELIG

Velg en av flgende utstyrpakker inkludert i prisen:

Defa Warm Up Avtagbart hengerfeste Skiboks med takstativ Sjekk www.bnh.no

utstyrpakker inkludert i prisen:utstyrpakker inkludert i prisen:

Defa Warm Up Avtagbart hengerfeste

Kun

2,95%*rente

Birger N. Haug AS FolloHaugenveien 3, 1400 Ski - Nygrdsomrdet v/Brdrene dahl (4 km fra Ski sentrum) Tlf. 64 00 23 70 - www.bnh.no


Hornqvget betrffende Norsk Landbruksmuseums rbok 2010

Norsk Landbruksmuseums rbok 2010 er en samling av professor Ola Syrstads tidli-gere publiserte feavlshisto-riske artikler. I denne rekken av kulturhistoriske artikler om husdyravl og husdyrhistorie finnes mengder av interessant stoff. Boka ligger n ute for salg p landbruksmuseet.

Arne Eriksen

Spr han Ola!Ola Syrstad kom til s som student i 1944, og fikk sin eksamen ved Den hiere Landbrugsskole p Aas som sivilagronom i 1947. I 1966 ble han ansatt her som forsksleder, senere dosent og til slutt professor fra 1986 til 1992. I 1967 fikk han sin doktor-grad i landbruksvitenskap. I alle r etter at han ble pensjonist og fram til dags dato har han vrt i virksomhet som fast, frivillig medarbeider ved Norsk Landbruksmuseum, til stor nytte og glede for museet.

Syrstads fagomrde har vrt husdyrgenetikk og husdyravl, med spesiell vekt p storfe-utvikling og kt melkeproduksjon. Som fagper-son stod han sentralt i utviklingen av Norsk Rdt Fe. Fra 1977 var Ola Syrstad engasjert som koordinator og lrer for et kurs for studenter fra Tanzania og andre land i st-Afrika.

I mange r har han hatt en jevn produksjon av kulturhistoriske arti-kler om husdyravl og husdyrhistorie. Det er disse artiklene som n utgis samlet i Norsk Landbruksmuseums rbok 2010. Professor Syrstad ka-rakteriseres som en stillfaren og raus kunnskapsformidler.

Alle spr han Ola, er gjen-nomgangsmelodien. I fagmiljet p s har han status som den store guru innen utviklingen av norsk landbruk.

Mange av Syrstads artikler omhandler praktiske forhold innen norsk husdyrbruk i 1920-30-rene, som var kjennetegnet av smbruks-drift med produksjon av kjtt og melk til eget bruk, og lite for salg. Stedegne storferaser, enkel fring og lav ytelse var typisk. Artiklene til Syrstad ga et detaljert bilde av denne situasjonen. Oppvokst som grdbrukersnn i Meldal hadde Syr-stad et godt utgangspunkt fra denne tiden med nrkontakt med dyra p grden. Han lrte seg fjsstell og fring. kunne navnene p kalv og ku var en selvflge.

I 1930-rene begynte ting skje i norsk landbruk. Melkeomsetningen ble organisert, NRF-foreningen ble stiftet, bruk av kulturbeiter utviklet seg, og bruk av silogras ble mer ut-bredt.

Etter fullfrt utdanning i 1947 hadde den unge Ola Syrstad bde praktisk erfaring og teoretiske kunn-skaper til forst hvilke store opp-gaver som l i utvikle norsk hus-dyravl. En av hovedsakene var nye hjelpemidler for velge ut avlsdyr. I 1954 ble han utnevnt til statskonsu-

lent i husdyrbruk. En av oppgavene ble finne en effektiv metode for re-gistrering av resultatene fra den s-kalte husdyrkontrollen. Syrstad var den frste som tok i bruk hullkort og EDB i denne sammenhengen. For statskonsulenten ble det mange turer til Bergen, og til den store da-tamaskinen EMMA, som var til-gjengelig der. Etter tilsettingen som forsksleder ble det mer tid til fors-kning, noe det ble mye av etter hvert. Og det ble mye interessant undervis-ning for landbruksstudentene p alle niver.

Et par av artiklene i boka om-handler internasjonalt arbeid og bistandsarbeid. Ola Syrstad har i alle r hatt et nrt og fortrolig samarbeid med de utenlandske stu-dentene og medarbeidere ved uten-landske institusjoner. Han har hatt flere engasjementer ved FAO, men hovedinnsatsen bestod i opplring av husdyrstudenter fra Tanzania og oppbygging av et sterkt husdyrfaglig milj ved Sokoine University i Tan-zania. Dette har ftt stor betydning bde for Tanzania og andre afrikan-ske land.

Et vidt spekterProfessor Syrstads bok inneholder over 30 artikler, som dekker et vidt spekter av emner. Til sammen gir dette et unikt innblikk i det norske landbrukssamfunnet og dets utvik-ling, srlig hva hornqvget an-gr. Boken vil vekke interesse i vide kretser. Vi fr en jordnr beskrivelse av forhold som mange vil nikke gjenkjennende til, ogs de som ikke selv har bakgrunn fra grdsmilj. Her kan vi lese om utviklingen av dyrskuer i Follo, hvordan det stod til i norske fjs, om Norsk Rdt Fe, om Gullbrand, Grfell og Gange-Rolv, om dyrlegens ankomst p arenaen, og en mengde annet. Alt skrevet med fagmannens dype innsikt og rike personlige erfaring.

NRF krysser ekvatorI ret 1965 skjedde en av de mest spektakulre tildragelser noensinne i norsk landbrukshistorie. Dette drei-er seg om landbruksbistand til ya Madagaskar utenfor Afrikas stkyst. Her fantes allerede en jordbruks-skole, og forholdene l i og for seg godt til rette for melkeproduksjon,

Fem r senere: Norske kyr trives godt i Afrika. Nrmest ses Prinsesse, som var med p transporten i 1965. De vrige er dtrene hennes, som er fdt p Madagaskar.


Vestby Janitsjar & s Musikkorps

NYTTRSKONSERTEN2011

Lrdag 8. januar kl. 16:00Aud.Max.

Medvirkende: Konferansier: slaug Haga Musikal- og vokallinjen ved Follo folkehgskole s Korforening Dans & Ballett fra Vestby

Forhndssalg av billetter: Nye Knoll og Tott, Vestby NT kiosk ved KIWI, s Billettservice: tlf. 815 33 133 Posten En time fr konserten p Aud.Max.

Voksne kr. 250,-Barn kr. 100,-

Odd Ren AndersenS O L I S T :

som ellers hadde vrt lite paktet p Madagaskar. Men det viste seg van-skelig f tak i dyr som var skikket til dette formlet.

Etter en del diskusjon ble import av NRF-kyr fra Norge klarert med de lokale myndighetene, og det gikk i orden med importtillatelse. Den for-melle siden var dermed ordnet.

Den praktiske gjennomfrin-gen av dette var mildt sagt rime-lig spektakulr. Selve transportm-ten var i seg selv et diskusjonstema. Det endte til slutt med at 10 kviger og en okse, alle spillevende, skulle sendes med fly fra Norge til Borde-aux i Frankrike(!) Derfra tilbd Den Skandinaviske stafrika-linje gratis skipstransport av hele blingen til Madagaskar. Et svrt generst til-bud. Med ordinre fraktrater ville bttransporten sikkert kostet mer enn verdien av dyra, fremholder Ola Syrstad, som stod midt oppe i pro-sjektet.

Dyra ble skaffet til veie gjen-nom fylkeslagene av NRF og andre instanser i norsk landbruksmilj, som s verdien i tiltaket.

S var det klart for frste etap-pe, flyturen til Bordeaux. Den lange reisen startet sent p kvelden 30. september 1965. Ola Syrstad for-teller om denne ikke helt farefrie turen: P Gardermoen stod et av luftforsvarets fly klart til foreta denne hyst utradisjonelle transpor-ten. Flyet var srskilt innredet med bser, og dyra ble bundet med gri-mer. Et par av kvigene ble skremt av larmen fra flymotorene og slet seg da flyet skulle ta av. Men de lot seg fange inn igjen og roet seg snart. (Hvor mange har vrt med p fange inn dyr p villstr inne i et fly i fart?) Flyturen gikk imidlertid deretter greit, og flyet landet trygt i Bordeaux neste formiddag. Her ble

kyrne innkvartert i noen dager p en grd i nrheten.

P morgenen 5. oktober ankom lasteskipet Tysfjord til havna i Bordeaux. Ogs her var det nd-vendig med fjsinnredning med krybber for hy og kraftfr. Kyrne skulle tilbringe turen oppe p dek-ket. De ble leid opp landgangen og plassert i to rader p en av lukene. Over bsene var det festet presen-ninger som kunne trekkes ned for verne dyra mot solskinn og uvr. Turen gikk gjennom Gibraltarstredet og Suezkanalen. Rdehavet var den varmeste etappen p turen med luft-temperaturer over 35 grader C. Dyra likte seg drlig, men virkelig kritisk var det ikke. Blingen ble fret mor-gen og kveld, og fikk vann fra btter flere ganger om dagen. P det var-meste ble kyrne dusjet for kjle dem ned litt. Gjdsla ble fjernet hver dag og gikk rett i sjen. 30. okto-ber la skipet til kai i Toamasina, en havneby p stkysten av Madagas-kar, og dyra ble forsynt med et bredt belte rundt magen og losset med hei-sekran. Deretter gikk turen til deres nye hjemsted p Tombontsoa. Da ti-den kom for at kvigene skulle kalve, var det ikke alt som gikk like knir-kefritt. Men fem av kvigene kalvet normalt, noe som ga et godt grunn-lag for videre utvikling av buska-pen. I 1975 hadde flokken vokst til om lag 60 melkekyr og like mange ungdyr. Et dristig prosjekt var vel i havn. I 1970 vedtok NORAD sette i gang et strre jordbruksprosjekt p Madagaskar, med dyrking av hvete og poteter samt melkeproduksjon. Uten erfaringene med de frste NRF-kyrne fra 1965 er det lite tro-lig at NORAD ville ha vget satse s sterkt p Madagaskar. Den utra-disjonelle dyretransporten fikk store ringvirkninger.

Professor Ola Syrstad og avdelingsleder Ida Wesselthun betrakter fornyd forsiden til Hornqvget Betrffende, landbruksmuseets rbok 2010.

Englebyen SonVelkommen til JuleprodukterAPOTEKERENSLaget etterfin gammelapotekoppskrift

Julesennep

Bispe-essens- den opprinnelige

norske glggen!Tinktur av det finestekrydder etter gammelnorsk tradisjon

kr. 69,-200g

kr. 89,-60ml

APOTEKETI S O N

T l f. : 6 4 9 8 3 1 3 0

pningstider i julen:

Sn 19/12 12-16 20-21/12 9.30-17

22-23/12 9.30-18 Julaften 9.30-13

1. og 2. juledag stengt

27-28/12 9.30-17 29-30/12 9.30-18

31/12 9.30-14

Julegaver til barn og voksne

Togbane 249,-N

Fr Kr. 399.-

Fr Kr. 499,-N 349.-

Fr Kr. 699.-N 499.-

99,50.Kun

H Wc

E

V

AKSuperundertyfor barn og

voksne

LekerGaverHusHjem

Barne-PC for de minsteFra 3 r. Med 30 interaktive kompetanseniver.

Barne-PC for de minsteFra 5 r. 45 morsomme velser. Aktiviteter med bokstaver.

Vegg i vegg med apoteket Kolsveien 4, 1555 Son Tlf. 96 67 25 50

www.lavprisvarehuset.no

RTWF E

GRATIS P. PLASSER

Hilsen Ellen, Marith og Natalie

God jul til nye og gamle kunderGod jul til nye og gamle kunder

[email protected] - www.sondameogherrefrisor.com

Velg en julegave til venner og familie

VI SELGER GAVEKORT

Lrdag 28/11-2009Galleri Son - rets Engleutstilling pner Cafe Neptun - Meleriutstilling . Der englende bor. Med Tone Torvaldsen henger til og med 20.12

1 sndag i advent. 29/11-2009Julegatepning ved KiwanisMarked i Son kystkultursenter

Lrdag 5/12 2009Cafe Neptun byr p Julekonserten 20091 En behagelig og nostalgisk konsert med kjente og kjre julesanger, men ogs med moderne hytidsanger full av glede.Nikol Konstante, mezzosopranNikolai Samuelsen, bassMonica Tomescu-Rhode, piano

2 sondag i advent: 6/12-2009Marked i Son KystkultursenterSon Blanda Kor salg og sang.

Julejazz/Englejazz m. Kulturskolen p Cafe Neptun kl. 15:00

Onsdag 9/12Cafe Neptun kl 19:00 Middagsklubb med julemenyCafe Neptun kl 20:00 Foredrag med Sissel Tvedt fra Jupitersenteret Engler er nr oss hele tiden

Torsdag 10/12Cafe Neptun kl:19 Juleavsluttning med Son Viseklubb

Lrdag 12/12Englejamm p Brygga med rokkenegler

3 sndag i advent 13/12-09Luciatog Marked i som Kystkultursenter

Lrdag 19/12Nattarrangement med laser/lyd/lys start kl 20:00

4 sndag i advent 20/12 -09Marked i Son kystkultursenter

Under hele desember:

11. Desember Birkelandgrden: Engleyoga med Camilla Augusta fri entre. Kle deg gjerne i engleklr & englevin-ger.Barn 4-7 r kl. 12-13Barn 8-12 r kl. 13.30 14.30Voksne kl. 15 16.15Samtidig holdes det salgsutstilling med englemotiver av Annika Sylte og Liv Shoel.

13. DesemberLuciatog oppmte plassen ned-enfor eldresenteret kl. 17.30

16. DesemberGalleri Soon Cafe: Pepperkake-baking for barn kr. 50,- pmeld. 90529000

18. DesemberJuleforestillingen i Son kl. 15.00 i Grevlingen Kultur-sal fri entre for hele familien. Lysshow p Torget kl. 18.00 med egenkomponert musikk.

20, 21 og 22 DesemberSon Kystkultursenter: Smia Tea-ter Krumelanke v/Hanne Dahle.

Det tas forbehold om endringer se oppslag.

JuleutstillingEngler daler ned i Son

27. Nov. 24. Des 2010

Alt av juleblomster - Gaver og interir Juletrr med gratis hjemkjring fr 19 des.

Skap stemning med vakre juleblomster!

Tlf. 64 95 79 80

pningstider: 10-17 (14)Sagaveien 2, 1555 Son

Tlf. 64 95 83 00

Strikkestua nsker nye og gamle kunder en riktig god jul!

Kolsveien 2, 1555 Son, 64 95 97 00 / 924 03 097

Galleri og Rammeverksted Innramming av grafikk Malieri Broderi Medaljer Gamle brev Kort / Fotografier Objektinnramming


Julefeiringen2 en gammel og innholdsrik historie 2

Med glede og forventning ser vi frem til julen og jule-feiringen, vr store familie-hytid. Gjennom rene, og rhundrene, har feiringen av julen foregtt i ulike former, under vekslende tider og kr. Mange juleskikker og tradi-sjoner er fortsatt levende. Men bakenfor finnes en lang og mangfoldig historie, som gr helt tilbake til oldtiden.

Arne Eriksen

VintersolvervI det gamle Romerriket ble den store lysfesten feiret hvert r, i landene rundt Middelhavet. Disse festlig-hetene, ved vintersolverv, har sin opprinnelse flere hundre r fr Jesu fdsel, og var knyttet til feiringen av solguden Mithras fdselsdag, 25. desember. Ogs i store deler av det frkristne Nord-Europa ble vinter-solverv markert, i siste del av de-sember. Det ble feiret og festet fordi solen snudde, fordi det gikk mot lysere tider og for et godt og frukt-bart r.

Kristi fdselI tidens fylde kom kirken inn i bildet, anfrt av paven i Roma. Etter Jesu fdsel gikk det godt over 300 r fr en offisiell, kristen julefeiring kom i stand. Utgangspunktet var det store kirkemtet som fant sted i r 353. I denne rverdige forsamling ble Kristi fdselsfest offisielt innstiftet. Den katolske kirke fastsatte datoen 25. desember som Jesu fdselsdag, og dagen ble feiret fra r 354. Der-med ble den kristne fdselsfesten lagt p samme dato som den gamle romerske vintersolvervsfesten.

Budskapet spres videreI rhundrene som fulgte, spredte kristendommen seg til andre land i Europa. Om selve julefeiringen i denne tidlige perioden i europeisk historie foreligger det imidlertid ikke s mye kildemateriale. Men vi kan nok regne med at det neppe fant sted noen stor og rask utvik-ling. Hele samfunnsutviklingen gikk langsomt for seg. Vi m faktisk g 1000 r frem i tiden fr vi finner si-kre holdepunkter. Vi kjenner til at i perioden fr reformasjonen, alts fr en kom frem til 1500-tallet, ble det arrangert store kirkespill. Kirkespil-lene var stort anlagte forestillin-ger, med omfattende prosesjoner, der Josef og Maria, hyrdene p mar-ken og de hellige tre konger m fl ble fremstilt. Scenen var naturlig nok inne i kirkene, men det hele kunne

ogs foreg utendrs. Arrangemen-tene var mektig populre, og tilsku-erne stilte tallrikt opp i en tid da det ikke var s mange andre variasjoner i tilvrelsen.

Etter hvert ble Tyskland fore-gangslandet nr det gjaldt julefes-tligheter. Hele tiden var Kristi fd-sel det som stod sentralt i feiringen, med gudstjenester og sammenkom-ster i kirkene. I tilknytning til dette oppstod et stort nett av ulike skikker og tradisjoner. P 1500-tallet, i re-formasjonsrhundret, holdt juletreet sitt inntog i julefeiringen. Treet ble sett p som selve symbolet p liv og uddelighet. I Tyskland ble juletreet mange steder pyntet til selskapelige sammenkomster i forsamlingshu-sene. At Bayern, med sitt frodige folkeliv, ble et foregangsomrde, forbauser oss kanskje ikke. Man

kjenner til at tidlig p 1500-tallet be-gynte hndverkerne i Bayern sette inn juletrr i sine laugslokaler, med en englefigur eller en stjerne i top-pen. De pyntet juletrrne med ka-ker, godterier, ntter, epler m m. Nr julefeiringen var over, som regel et-ter 13.dagen, fikk barna lov til hs-te treet. Det var nok stor stas stappe i seg av alle godsakene. Den frste beretningen om grana som juletre i et vanlig hjem, stammer visstnok fra Strassbourg i 1605. Da ble et tre satt inn i stuen, behengt med epler, oblater og glitter. Fra 1700-tallet ble det vanlig med pyntet juletre i kirkene rundt om i Europa. I enkelte byer ble det fastsatt begrensninger p juletrehogsten. Ingen fikk lov til hogge mer enn ett tre til jul, og treet skulle ikke vre hyere enn tte sko.

Fra tidlig p 1800-tallet er skik-

Den dag i dag er julemarkedet i Bremen (og andre tyske byer)en attraksjon. Blant de gamle bygningene kan historiens sus fornemmes. Foto: Pelle Nilssen, PelCon AS.


ken med julekrybber kjent, med kunstferdig utskrede figurer av Je-susbarnet, og med Josef, Maria og gjeterne med dyrene sine ved stallen i Betlehem. Verdens frste (kjente) julekort s ikke dagens lys fr i 1843, i England.

I Danmark ble de frste jule-trrne tent i 1808. Fra Kbenhavn er denne beretningen kjent:

En av byens gode borgerfami-lier pyntet her sitt tre hjemme i stuen i r 1811. Da sa folk: De har satt fyr p et grantre midt i stuen i Kongens Gade! Dette merkelige treet skulle alle se, og noen satte opp stiger for kunne kike inn gjennom vinduene.

Julen i NorgeI frkristen tid holdt de gamle nord-menn sin store midtvintersfest, en hedensk offerfest. Folk samlet seg i hovene og ofret til Odin og de andre gudene. Ordet jul kan stamme her-fra, d v s fra det norrne jl, som har sammenheng med vending av ret, at solhjulet fikk en ny dreining, at solen snudde.

Omsider kom tiden for inn-fring av kristendommen i Norge. Kristningsverket i vrt land regnes jo tradisjonelt som fullfrt i 1030, da Olav den hellige falt i slaget p Stiklestad. I Gulatingsloven ble det bestemt at julen skulle feires i Norge som i de sydligere europeiske lan-dene. Og ogs i vrt land ble den nye festen lagt opp den gamle. Juleti-den skulle regnes fra julaften til 13. dagen, ja, gjerne helt til 20. dagen. Ingen mtte bryte den hellige jule-freden, og det ble forbudt arbeide, bre vpen, dpe barn og avholde rettssaker. I den store kirkebyggings-tiden som fulgte, ble kristne kirker reist rundt om i landet, om enn med noe ujevn framdrift.

Men den gamle gudetroen holdt seg lenge levende ute i folket, og det

Nr alle forberedelser endelig var over p julekvelden, ringte kirkeklokkene klokka fem, og helgedagsfreden la seg over bygd og by. Lysene som var tent, skulle brenne hele julenatten til ende. Juledagen mtte alle hol-de seg hjemme. Det eneste som var godkjent utover dette, var mte opp til juledagshy-messe i kirken. P annendagen begynte julefestlighetene, som ofte kunne g sin gang gjen-nom hele julehelgen.

Vi har over 100 sorter is!Velkommen til

prve!

NORSK TIPPINGRIKSTOTO DIREKTE

Vinn oftere. Bli med p andelslag!

Sagaveien 8 - tlf 64 95 72 10pent i skoleferien: alle dager 8-24

Annonse Kiosk&Spill.indd 1 5/22/07 9:11:22 AM

Soft-is Kule-is Italiensk is Slush

Kaffe Cappucino Kakao etc.

Belgiske vafl er Nysmurte baguetter

Leiv Vidar plser

Kiosk-/dagligvarer Reseptfrie legemidler

Telekort Aviser Ukeblader Bker

DVD-filmer kjp og leie

Kort Konvolutter Kopiering etc.

God Jul

nsker vi alle vre kunder

Sagaveien 8 - tlf. 64 95 72 10pningstider se

www.kioskogspill.no

pent Alle

dager i julen!

&Godt nytt r!

Akupunkturklinikken i Son

Arne Hovlandakupunktr NAFO / sykepleier

Tlf: 64 95 86 88 - Mob: 917 51 861 - Steinlkka 30, 1555 Son

www.akupunkturkl inikkenison.no

gikk et par hundre r fr troen p Kvite-Krist slo ordentlig rot i folke-dypet. I denne overgangstiden levde de gamle hedenske skikkene paral-lelt med den nye troen. De gamle nordmenn sklte s vel for Odin og Tor som for Kristus og Jomfru Ma-ria. Men gradvis fikk kristentroen overtaket, og den kristne julefeirin-gen fikk fotfeste. Med reformasjonen i 1536 forsvant latinen fra kirkene, og nordmennene fikk gudstjenesten, og ikke minst prestens preken, p sitt eget sprk. En ikke ubetydelig for-bedring!

Og tiden gikk sin gang, med julefeiring i kirkens regi. Ute blant folk flest, i det gamle bonde-samfunnet, var det travle tider p grdene ut gjennom hele forvinte-ren, etter at rets grde var i hus. Det tok lang tid forberede julen. Nesten hele befolkningen bodde p grdene. Det skulle slaktes, s en hadde nok kjtt i huset til julen og resten av vinteren. Det siste dyret som ble slaktet, var julegrisen, som fikk mer enn nok mat de siste mnedene. Gri-sen mtte slaktes p voksende mne, for da ble flesket fetere, og slaktin-gen skulle helst foreg s tidlig p morgenen at ingen andre var oppe. Partering av skrotten var en kunst og s ble det laget til ribbe, kotelet-ter, sylte og blodplse...

lbryggingen var forbundet med mange slags skikker, srlig med tanke p verne let mot onde makter. De gamle satte opp kors og stl som vern mot oskorsreia, el-lers kunne den komme fykende og drikke opp hele beholdningen. Nr bryggingen gikk mot slutten, skulle det ropes og skrles, for da ble let ekstra sterkt. Ofte kom naboene sammen for ke lydstyrken.

S skulle jo julebaksten gj-res unna, men ikke tidligere enn at folk kunne f ferske brd, kaker og lefser i jula. Bakingen falt gjerne sammen med mildvrsperioden

fr jul, derav navnet kakelinna. Noen kaker ble formet som et kors. Dagens skikk med lage pepperka-kefigurer er en rest av denne gamle tradisjonen. Mange bakte ogs en skake. Den l p bordet hele ju-len, og ble ikke spist. Etter at hy-tiden var over, ble skaken pakket vekk til singen begynte om vren, for at den skulle gi ekstra stor av-ling. Rundt midten av 1800-tallet kom finmel og sukker inn i hushold-ningen i norske hjem, og p slutten av 1800-tallet kom jernkomfyren med stekeovn.

Til jul skulle jo huset ogs vas-kes og skrubbes. Det var en skikke-lig sjau. Men gjres mtte det, og et-ter jul skulle jula feies ut.

Nr alt strevet til slutt var un-nagjort, kom endelig julekvelden. gi hverandre julegaver ble etter hvert vanlig. Gavene var gjerne hjem-melagede, med rvarer fra det som grden produserte. Ei fin strikket kofte, og votter og luer til ungene, var alltid populrt. Til de sm var jo ogs hjemmesnekrede leker en sik-ker suksess. For mannen i huset var en hjemmesmidd kniv en gjev gave f. I eldre tid ble gavene ofte hengt p juletreet. Senere ble det vanlig legge dem under treet. Det frste juletreet vi hrer om i Norge, daterer seg til ret 1822. En overklassefa-milie i Christiania hadde tatt denne snodige skikken med seg fra Tysk-land, og mot slutten av 1800-tallet begynte skikken med ta inn juletre i stua bre seg utover landsbygda i Norge.

Vr tids julenisse nedstam-mer fra den hellige biskop Nikolas i Myra i Lilleasia(dd ca r 350). Biskopen, som senere ble gjort til helgen, var kjent for vre svrt gavmild med gi gaver til alle barn.

Hovedkilder:Birger Sivertsen: Norsk julSylvia Olsen: Julen og juletreets his-torie

32 JULEMAGASINET NR 2 - 2010 VESTBY SENTRUMEN GOD JULEHANDEL

www.m

edia

team

.no

dia

team

.no

- du kjenner oss

-du kjenner oss p de gode tilbudene

SPAR Vestby

Vi nskerle vre unde iktig od jul odttsfeiin!

Hverdager: 07-23Sndag12/12: 14-20Sndag19/12: 12-20Lillejulaften: 07-23

Julaften: 08-151. og 2. juledag: stengt

Romjulen: 07-23Nyttrsaften: 07-16

Vre pningstider i julen er:

Tlf. 64 95 27 97 man.-fre. 10-19 lr. 10-15

nskes til alle vre kunder

GOD JUL OG

GODT NYTT R

VESKER SMYKKER BARNE- OG DAMEKLR

Beauty Centeret, Tlf. 64 95 60 55 Mlleveien 3, 1540 Vestby

Nye toalettmapperMange julegavepakninger

Gi et gavekort til den du er glad i!

pningstider i juleuka: 9-19Man.-fre. (Julaften) 10-13Romjula 10-13

God Jul!

BeautyCenteret

Vi satser p nringsutvikling i kommunen.Vi har oversikt over ledige nringstomter og lokaler.

Ta kontakt med oss.Telefon 64 98 51 61 - www.vns.no

Vi holder til i Kleverveien 3 - 1540 Vestby

Vestby Nringsselskap nsker alle en Riktig God Jul og et Godt Nytt r!

Q u i l t e s t o f f e r - s t r i k k e g a r n - b r o d e r i e r

Bryggerhuset

Nordbyveien 21540 Vestby64 95 08 57

pningstider:TTir-Fre 10-16Lrdag 10-14

Brukt og Nytt

Bryggerhuset

Vi nsker alle gamle og nye kunder en Riktig God Jul .Velkommen til en hyggelig julehandel.www.bryggernett.no

Vi nsker alle gamle og nye kunder en Riktig God Jul .Velkommen til en hyggelig julehandel.www.bryggernett.no

VESTBY FJERNVARME

Vestby Fjernvarme nsker deg

en varm jul!

JULEMAGASINET NR 2 - 2010 33EN GOD JULEHANDELVESTBY SENTRUM

Hjerter Cream Kaffe Soyaconcept Intown

Julemagasinet 2010

Documents

Transcript of Julemagasinet 2010