Jacarandatreets barn

download Jacarandatreets barn

of 25

  • date post

    06-Apr-2016
  • Category

    Documents

  • view

    214
  • download

    2

Embed Size (px)

description

Les Sahar Delijanis gripende roman om den iranske revolusjonens mørke hemmeligheter.

Transcript of Jacarandatreets barn

  • Sahar Delijani

    Jacarandatreets barn

    Oversatt av Heidi Grinde

  • Originalens tittel: Children of the Jacaranda TreeCopyright Sahar Delijani 2013

    Norsk utgave Schibsted Forlag AS, 2015Oversatt av: Heidi Grinde

    Repro: RenessanseMedia ASSats: Type-it AS, Trondheim

    Satt med: Sabon 10,1Trykk og innbinding: GGP Media GmbH, Tyskland

    ISBN: 978-82-516-5832-4

    Det m ikke kopieres fra denne bok i strid med ndsverkloveneller avtaler om kopiering inngtt med Kopinor. Kopiering i

    strid med norsk lov eller avtale kan medfre erstatningsansvarog inndragning, og kan straffes med bter eller fengsel.

  • Til foreldrene mine

  • 1983

    Evin fengsel, Teheran

  • Azar satt p metallgulvet i kassebilen og krp sammenmot veggen. Bilen svaiet i den svingete gaten, og hunble slengt fra side til side. Med den ledige hnden klamrethun seg til noe som kjentes som et rekkverk. Den andre lp den harde, runde magen som trakk seg sammen og pres-set p s pusten hennes ble hivende og uregelmessig. En hetsmerteblge strlte ut fra et sted i korsryggen og bredte seggjennom kroppen. Azar gispet og grep tak i chadoren hunvar tullet inn i, s hardt at knokene hvitnet. For hver svingbilen gjorde, ble hun kastet mot veggene. For hver hump oghvert hull i veien gjorde kroppen et hopp opp mot taket,og det kjentes som om barnet i magen spente seg i forsvar.Bindet hun hadde for ynene, var vtt av svette.

    Hun lftet hnden og trket svetten fra ynene. Huntorde ikke ta av seg bindet, selv om hun satt alene bak ibilen. Men hun visste at det var et vindu bak ryggen hen-nes. Hun hadde kjent glasset da hun krp inn. Sster kunnesnu seg og se henne gjennom denne ruten, eller bilen kunnestanse s brtt at Azar ikke fikk tid til ta p seg bindet forynene igjen.

    Hun visste ikke hva som ville skje med henne hvis defant henne med utildekkede yne, og hun ville ikke vite detheller. Fra tid til annen forskte hun overbevise seg selvom at angsten som hadde krpet inn i kroppen og skar seg

    9

  • gjennom henne, var grunnls ingen hadde lagt hnd phenne, dyttet henne, truet henne. Hun hadde ingen grunn til vre s livredd for Sstrene og Brdrene, ingen hndgripe-lig grunn. Men s var det skrikene som fikk fengselsmurenetil dirre, skrik som gjallet gjennom de tomme korridoreneog kunne vekke fangene om natten, eller bryte inn i samta-len mens fangene delte lunsjen mellom seg, og tvinge deminn i en anspent, sammenbitt taushet som vedvarte gjennomettermiddagen og kvelden. Ingen visste hvor skrikene komfra. Ingen torde sprre. Men det var smerteskrik, de skjntespass. For det var ikke mulig forveksle smerteskrik mednoe annet; dette var skrik fra en kropp der jeget hadde for-svunnet, en kropp som var knust, en formls masse hviseneste tegn p at den var i live, var at den kunne splintrestillheten mellom fengselsmurene med voldsom kraft. Ogingen visste nr det ville bli deres tur, nr de ville forsvinnebortover korridoren og det ikke ville bli annet igjen av demenn hyl. De levde og ventet og fulgte ordre under en tung,truende sky, og alle visste at de ikke kunne unng den i allevighet.

    De dempete lydene fra en by i ferd med vkne opptrengte inn i bilen gjennom en liten pning et sted over hodetp Azar: lemmer ble pnet, biler tutet, barn lo, kunder pru-tet med gateselgere. Gjennom den innvendige ruten kunnehun ogs av og til hre prat og latter fra forsetet i kassebilen,uten at hun kunne skjelne ordene. Alt hun hrte, var at Ss-ter lo hyt av noe en av Brdrene fortalte. Azar forskte stenge lydene fra forsetet ute ved konsentrere seg om densummende styen fra byen utenfor hennes elskede Tehe-ran, som hun hverken hadde sett eller hrt p mange mne-der. Hun lurte p om det var mange forandringer i byen,n nr krigen mot Irak hadde vart i nesten tre r. Haddekrigsflammene ndd fram til Teheran? Rmte folk fra byen?Etter lydene utenfra dmme, virket det som om alt fort-

    10

  • satte som fr det samme kaoset, den samme hylytte kam-pen for tilvrelsen.Hun lurte p hva foreldrene hennes drevmed akkurat n. Mor sto nok i k ved bakerbutikken, farensatte seg p motorsykkelen for dra p arbeid. Nr Azartenkte p dem, kjentes det som om noen tok strupetak phenne. Hun lftet hodet, pnet munnen p vidt gap og for-skte trekke inn luften som sivet inn i bilen gjennom ensmal pning.

    Hun kastet hodet bakover og trakk pusten voldsomt inn,s voldsomt at det sved i strupen, og hun mtte hoste. Hunknyttet opp den stramme knuten under haken og lot chado-ren gli ned fra hodet. Smerten kom tilbake, den skar gjen-nom henne som en hvitgldende gevrkule, bilen humpetog svaiet, hun grep hardt om stangen, gjorde kroppen stivog forskte holde ut. Azar prvde sette seg opp, hungrsset ved tanken p fde her p metallgulvet i en vare-bil som kjrte gjennom humpete gater, med Ssters sking-rende latter i rene. Hun grep enda hardere om stangen ogforskte ikke ense presset fra kroppens indre. Hun varfast bestemt p beholde barnet inne i seg til de kom tilsykehuset.

    I samme yeblikk kjente Azar at noe strmmet ukontrol-lert ut mellom bena, og holdt pusten mens det rant nedoverlret. Hun skjv chadoren til side og kjente panisk p tru-sene med fingertuppene. Hun visste at vannet ville g p eteller annet tidspunkt fr fdselen, men ikke hva som komtil skje etterp. Betydde dette at fdselen var nr forest-ende? Var det farlig? Azar hadde nettopp begynt lese omsvangerskap og fdsel da de kom og frte henne bort. Hunskulle akkurat til begynne p kapittelet om rier og foster-vann og hva hun skulle ta med seg til sykehuset, da de dund-ret p entrdren hennes som om de ville sl den inn. Dendagen de halte henne med seg, hadde magen s vidt begynt runde seg.

    11

  • Hun bet tennene sammen mens hjertet slo vilt. Hun skullenske moren hadde vrt der s hun kunne forklare hva somskjedde. Mor med den dype stemmen og det snille ansiktet.Azar skulle nske hun hadde noe av moren holde fast ved,et klesplagg, hodesjalet hennes. Det ville ha hjulpet.

    Hun skulle nske Ismael hadde vrt der og holdt hennei hnden og forsikret henne om at alt kom til g bra.Hun visste at han ville blitt redd, syk av bekymring, omhan hadde sett henne i en slik tilstand. Han ville ha stir-ret p henne med de klare, brune ynene som om han villesuge til seg smerten hennes, gjre den til sin egen. For hamvar ingenting verre enn se henne ha det vondt. Den gan-gen hun falt ned fra stolen hun hadde klatret opp p for plukke druer fra en vinranke, og ble liggende og vri segp bakken, ble han s forferdet at han nesten grt da hantok henne i armene. Jeg trodde du hadde brukket ryggen,sa han etterp. Jeg ville d hvis noe skjedde med deg. Hanskjrlighet fikk henne til fle seg sterk som fjell, urokkeligog uddelig. Hun trengte den altomfattende kjrligheten,de engstelige ynene hans, for nr hun mtte berolige ham,greide hun alltid berolige seg selv samtidig.

    Hun skulle nske faren hadde vrt der s han kunnebret henne ut i bilen og kjrt som en villmann til sykehuset.

    Azar ble revet ut av tankene sine da bilen plutselig stan-set, hun snudde seg brtt, som om hun kunne se. Selv ommotorduren hadde stilnet, hadde ingen pnet dren enn.Hendene krp opp mot skautet, knyttet det fast igjen, trakkchadoren over hodet. Nok en skingrende lattersalve fra Ss-ter. Azar skjnte etter hvert at de ventet p at Bror skullebli ferdig med historien han fortalte. Hun ventet mens hunholdt den glatte kanten p chadoren fast med skjelvendehender.

    Etter en liten stund hrte hun at bildren ble pnet oglukket. Noen fiklet med lsen til bakdren. Azar holdt fast

    12

  • rundt stangen og halte seg fremover. Hun var fremme veddren da den ble pnet.

    Ut! sa Sster og festet hndjernene rundt Azars hnd-ledd.

    Azar kunne nesten ikke st p bena. Hun vaklet av grdeved siden av Sster, bindet for ynene gjorde det mrktomkring henne, de vte trusene klistret seg til lrene. Likeetter kjente hun hender mot bakhodet, bindet ble lsnet, oghun s at hun sto i en drlig opplyst korridor med langerader av lukkede drer p begge sider. Noen plaststoler stooppmarsjert langs veggene, som var prydet med plakatermed smilende barneansikter og et innrammet bilde av ensykepleier med fingeren mot leppene for be om stillhet.Azar kjente seg lett om hjertet da hun skjnte at de endeligvar fremme ved fengselssykehuset.

    Noen unge sykepleiere skyndte seg forbi. Azar s etterdem da de forsvant bortover gangen. Det kjentes s herlig atynene endelig var utildekket, blikket hennes gled raskt oguhindret fra de grnne veggene til drene til de flate neon-lampene som var innfelt i taket, til sykepleierne i hvite uni-former og hvite sko som flagret rundt og pnet og lukketdrer, travelt opptatt av arbeidet, varme og rde i ansiktet.Azar flte seg mindre utsatt n da hun kunne se og p et vissto p like fot med alle andre. Med bind for ynene haddehun flt at hun manglet noe, at hun var lemlestet og ned-sunket i srbarhet som i en myr, der alt kunne skje og hunikke kunne forsvare seg. N kjentes det som om hun med ettblikk kunne kaste av seg den lammende, huggende redselensom fikk henne til fle seg mindre hel, mindre enn et men-neske. N, med pne yne, i en halvmrk korridor, omgittav liv og travelhet og fdsel, flte Azar at hun var i ferd med f sin egen menneskelighet tilbake.

    Bak noen av de lukkede drene hrtes dempet sped-barngrt. Azar lyttet intenst, som om det l et budskap til

    13

  • henne i de ustoppelige, sultne skrikene, et budskap fra tidenbortenfor, bortenfor hennes egen kropp.

    En sykepleier stanset foran dem. En tykkfallen kvinnemed klare, nttebrune yne. Hun mlte Azar opp og ned frhun snudde seg til Sster.

    Vi har det svrt travelt i dag. Vi sliter med et rush fraEid-Ghorban, og jeg vet ikke om vi har noe ledig rom. Menbli med opp, vi kan iallfall f en lege til se p henne.

    Sykepleieren tok dem med til en trapp som Azar haddestore problemer med komme seg opp. Et par skritt, smt