Internasjonal Sosialisme nr. 1 - 2011

Internasjonal sosIalIsme 1-2011

4. årgang. Kr: 30,-

لحلاا يه ةةرروثلاا

one solutIon revolutIon

KlasseKamP I eGYPt sIde 4-8

mulIGHeter For sosIalIsme?

sIde 10-15

internasjonal sosialisme 1-2011 22

KLASSEKAMP I EGYPTHorder av arbeidere forlot arbeidsplassene og kjempet med folket i ga-tene fra revolusjonens første dag. De første streikene til støtte for de-monstrasjonene ble iverksatt i løpet av dagene som fulgte. Arbeiderak-tivister møttes for å forme grunnskissene til en ny, uavhengig fagbeve-gelse på Tahrir-plassen.

19-22

inTernAsjonAl sosiAlisme

MULIGHETER FOR SOSIALISME?Arbeiderklassen fortsetter å streike etter mubaraks fall. en sammenlikning med den iranske revolusjonen i 1979 peker på et viktig fellestrekk – mangelen på et revolusjonært parti, men også på forskjeller. Arbeiderklassen i egypt har forelø-pig ikke dannet sine egne maktorganer, men det kan fortsatt skje.YTRE HØYRE VOKSER

Både høyrepopulistiske partier som FrP og fascistiske partier står ster-kere enn på lenge. men bildet er ikke entydig. i storbritannia gjorde British national Party i fjor et langt dårligere valg enn forventet.

10-15Bjørn Østby skriver om om mulighetene som skapes i den egyptiske revolusjonThomas Kvilhaug skriver om arbeiderklassen i den egyptiske revolusjonen

Monika Ustad skriver om nazistene i Europa

4-8

4-15: REVOLUSJONEN I EGYP T: KLASSEKAMPEN, INTERVU, MULIGHETENE. LIBYA.

ANMELDELSE! 16-17: REVOLUSJONSBILDER 18: DETTE ER MARXISME 19-22: NAZISTER

23: ANNONSE 24: BÅT TIL GAZA 25: INTERVJU 26-27: VIKARBYRÅDIREKTIVET

28-30: EL SALVADOR 31: HVOR VI STÅR

innHolD


internasjonal sosia-lisme - nr. 1 - 2011. Utgitt av internasjonale sosialister.issn: 1890-6567. info / epost: internasjonalesosialister @hotmail.com.

postadresse: P.b.9226 Grønland, 0134 oslo. konto: 7874 05 27591. redaktør: randi Færevikredaksjon: monika Ustad, Thomas Kvilhaug, Bjørn Østby, susan lyden, simen Tutvedt.

trykk: 07 Gruppen as

forsidebilde: Fra Tahrir-plassen i Kairo, egypt 2011. elviscameronmerrill.blogspot.com

abonnement: internasjonalesosialister @hotmail.com.Kr 150,- pr. år (seks nr.) magasinet finnes også i digital versjon på www.intsos.no.

www.inTsos.no

leDer

Det som har skjedd i Midtøsten har gjort det tydelig for millioner at revolusjoner og opprør nedenfra er en realitet også i dag. Folk lar seg inspi-rere fra Afrika til wisconsin og stu-dentbevegelsen i storbritannia. man-ge ønsker seg, forlanger og til og med ser at det er mulig med regime skifte.

Samtidig fortsetter marerittet i japan etter jordskjelvet og atom-reaktorulykken. mer enn 20 000 er bekrefta døde eller savna i japan. Dette er den største katastrofen der etter andre verdenskrig. Det er enorme ødeleggelser. Tusenvis er stua sammen i evakueringssentre. Det er ikke nok mat, klær, brensel, medisin eller tilfredsstillende sanitære for-hold. i motsetning til hva mytene sier om japanere, er mange forbanna på regjeringen. De tror ikke på myn-dighetene og at de gjør alt de kan for befolkningen. mange japanere føler at de blir ofra, til fordel for japansk økonomi. sånn fungerer kapitalis-men. Den har alltid satt profitt foran menneskelige hensyn.

Sånn fungere også ”den norske” kapitalismen. ”norge uten skrupler”

var overskriften i Dagsavisen 22. mars. Utenriksminister jonas Gahr støre sier at regjeringen ikke vil opp-fordre norsk næringsliv til å la være å tjene penger i diktaturer som libya. statoil har vært i libya i snart 20 år og er partner på to oljefelt der. Den norske staten eier 67 prosent i statoil. statoil sitt kontor i libya har vært stengt siden 21. februar. statoil må presses videre til å stoppe all virksom-het i libya til Gaddafi er fjernet.

Nylig vedtok FNs sikkerhetsråd resolusjon 1973. Den åpner for bruk av alle midler for å beskytte sivile i libya mot overgrep (unntatt okku-pasjon.) ”De bomber som noen gal-ninger, også mot sivile mål”, sa men-neskerettighetsaktivisten Karima på telefon fra Tripoli til Klassekampen 21. mars. norge har sendt av gårde seks F16 fly for å være med på på det-te. Alle partiene på stortinget støtter beslutningen regjeringa har tatt. Gahr støre sa på Dagsnytt Atten 22.mars at – Dette er en operasjon som skal beskytte sivile, ikke fjerne Gaddafi. 3 minutter seinere sa han at – Vi er til-hengere av at Gaddafi fjernes.

Norges støtte til bombinga av libya, har skapt splid innad i sV. sU og internasjonal leder ivar johan-sen er ikke fornøyd med regjeringas beslutning. Forsvarsminister Grete Faremo har anslått at deltakelsen i denne militære operasjonen vil koste norge mer enn 70 millioner kroner.

Det er god grunn til å være skep-tisk til UsA, storbritannia, Frank-rikes og nå norges ”humanitære” intensjoner. Flyforbudssoner skapte ikke fred i irak. 12 år med sanksjoner førte til humanitær katastrofe. mili-tær invasjon i 2003 gjorde det ikke bedre. milosevic beholdt makta selv om serbia ble bomba i 71 dager. mas-sene i egypt fjerna mubarak, ikke vestens bomber. Folk i Tunisia fikk fjerna Ben Ali. myten om at demo-krati ikke er mulig i araberverdenen er knust. millioner av egyptere har oppdaget at de kan styre sine kvar-taler og arbeidsplasser selv. Demon-strantene på Tahrir-plassen har bevist at det finnes politiske alternativer.

Rosa Luxemburg sa at valget menneskeheten står ovenfor er sosi-alisme eller barbari. Hun sa også at

den sosialistiske revolusjonen vil være et resultat av arbeiderklassens spon-tane handlinger. og som vi har sett, revolusjon er ikke noe dødt fenomen.

Obama får kritikk fra både høyre og venstre for å ha trukket UsA inn i enda en krig. norske styrker i lib-ya er i skrivende stund under militær kommando av UsA. – Denne situ-asjonen har skapt flere spørsmål enn svar, sa Grete Faremo til Dagsnytt 18 (23.03). – Handlingen var ikke per-fekt, men å ikke handle var uakseptabelt, sa Gahr støre om angrepet på libya (Dagsnytt 18, 23.03).

Kloke ord fra de som styrer Norge. Det er et ordtak som sier:” Tilgi dem, for de vet ikke hva de gjør.” Vi sier :”Tilgi dem ikke, de vet hva de gjør!”

Raketter, jagerfly, spesialstyrker og massakrer skaper ikke demokra-ti. Norge må trekke seg ut av den-ne krigen. Hent F16 flyene og de norske soldatene hjem!

Vestens bombing skaper ikke demokrati


Den forhatte egyptiske diktatoren Hos-ni Mubarak falt fredag den 11. febru-ar, etter 18 dager med massive demon-strasjoner og streiker “til støtte for ungdommene på Tahrir”. Den revolu-sjonære kampen mot regimet stoppet imidlertid ikke med å felle Mubarak. Den politiske revolusjonen retter seg mot et råttent system, der politisk, øko-nomisk og militær makt er organisk for-bundet, og underliggende i kampen er et kraftig sosialt opprør blant arbeidere og ungdom.

■ Thomas Kvilhaug

relativt fåtallige aktivister på venstresida og de radikale ungdomsbevegelsene tok initiativene som samlet folkemassene til de store demonstrasjone-ne 25. januar. selv om disse gruppene ikke har et felles program, var det åpenbart for sentrale akti-vister at den revolusjonære kampen måtte lenger enn å felle mubarak.

mohammad Abdel Aziz, en ledende person-lighet i “6. april ungdomsbevegelsen”, uttalte seg til den amerikanske avisa Socialist Worker like før mubarak forlot Kairo; “Det er veldig viktig at om vi styrter mubarak i dag, så vil det ikke være slut-ten, men begynnelsen på revolusjonen. regimet er ikke bare en person, men en hel regjerende elite. Det som begynte som en ungdomsrevolusjon har blitt hele folkets revolusjon”.

i en appell fra De revolusjonære sosialistene fra samme tid, trekkes linjene for revolusjonen videre forbi mubarak til kampen mot de øvrige politiske elitene og imperialismen de har støttet

seg på, og mot egyptiske forretningseliter og uten-landske selskap som har kapret landets kilder til rikdom under mubarak. “Dette er ungdommens, arbeidernes og bøndenes revolusjon” heter det i erklæringen, som foregriper sentrale krav arbei-derbevegelsen i egypt har samlet seg om etter mubaraks fall, krav vi skal komme tilbake til når vi senere går nærmere inn på arbeiderklassens del i revolusjonen.

Revolusjonen videreføres nedenfraKreftene på venstresida, blant ungdom, studenter og arbeidere, tar initiativene til å videreføre revo-lusjonen nedenfra. Folkekommiteer til forsvar for

Klassekamp i den egyptiske revolusjonen

Kvinnelige arbeidere roper slagord under streik.

Folkekommiteer til forsvar for revolusjonen

har blitt organisert i flere store byer, og representative aktivister for hundretusener av arbeidere har gått sammen om å organisere en ny regimeuavhengig. fagbevegelse.


revolusjonen har blitt organisert i flere store byer, og representative aktivister for hundretusener av arbeidere har gått sammen om å organisere en ny regimeuavhengig fagbevegelse. Arbeideraktivister og sosialister har også tatt initiativ til å stifte et nytt nasjonalt arbeiderparti, egypts Demokratiske Arbeiderparti, som skal være en drivkraft for å bringe revolusjonen sosialt dypere. samtidig som arbeidere over hele landet har streiket for øko-nomiske og politiske krav og kjempet mot det gamle regimets korrupte direktører og nDP-folk (mubaraks parti) i administrative posisjoner, har også studenter og universitetslærere vært i kamp og bevegelse. studentene i Kairo har for eksempel demonstrert i titusentalls for å kaste gamle deka-ner og universitetspresidenten.

i begynnelsen av mars fikk revolusjonen også et nytt gjennombrudd i kampen mot politistaten, da folkemasser angrep sikkerhetspolitiets hoved-kvarterer i alle de store byene. Foranledningen var at aktivister fra den venstreorienterte bevegelsen Demokratisk Folkebevegelse mistenkte at vik-tige dokumenter om flere tiårs statsforbrytelser, som tortur, drap, og bortføring av opposisjonel-le, ble forsøkt smuglet ut fra sikkerhetspolitiets hovedkvarter i Alexandria. Aktivistene mobili-serte umiddelbart til masseprotester. mange av de

som tilsluttet seg hadde familiemedlemmer som hadde blitt utsatt for det fryktede sikkerhetspo-litiets metoder. Til tross for at fire demonstranter ble skutt og demonstrasjonene ble angrepet av soldatene som voktet bygningen, lyktes massene å ta seg inn i hovedkvarteret og jage sikkerhets-politiet på rømmen. innafor i politiets tortursen-ter fikk de bekreftet sine mistanker. Bunker av dokumenter fløt rundt mellom halvspiste måltider og halvfulle kopper og glass som politiet hadde etterlatt seg da de måtte rømme bygningen. Påføl-gende dag gikk folk til aksjon mot hovedkvarte-rene til sikkerhetspolitiet i Kairo og alle sentrale provinshovedsteder. sikkerhetspolitiets forsøk på å slette sine stygge spor i egypt, var en direkte konsekvens av en annen viktig politisk seier, da det øverste militærrådet gav etter for krav om at den mubarak-assosierte statsministeren Ahmad shafiq måtte gå av. Den nye statsministeren ble den mindre assosierte essam sharaff. Hendelsene rundt sikkerhetspolitiet gikk ikke upåaktet hen i Tunisia heller, der presidenten som er innsatt i overgangsperioden måtte oppløse den forhatte politiske grenen av politiet.

Arbeiderklassen i den egyptiske revolu-sjonen selv om ikke arbeiderklassen utgjorde en kollek-tivt aksjonerende kraft i revolusjonens første dager, så var arbeiderklassens oppslutning om revolusjo-nen manifestert på andre måter. Horder av arbei-dere forlot arbeidsplassene og kjempet med folket i gatene fra revolusjonens første dag. De første streikene til støtte for demonstrasjonene, eller som det ofte het; “til støtte for ungdommene på Tah-rir”, ble iverksatt i løpet av dagene som fulgte. og det var nettopp på Tahrir den 25. januar, at arbeideraktivister fra forskjellige arbeidsplasser og sektorer møttes for å forme grunnskissene til en ny uavhengig fagbevegelse. sentrale aktivister i demonstrasjonene appellerte på sin side til lan-dets arbeidere og oppfordret til generalstreik 1. februar. Aktivistene forstod at arbeiderklassens aksjonsmidler var avgjørende for revolusjonens seier. Arbeidere kunne lamme hele landet ved å slå ut alt av transport og produksjon. i opptakten til mubaraks fall var millioner av arbeidere i streik, noe som bidro sterkt til å sette inn nådestøtet.

Arbeiderkamper la et grunnlag for revo-lusjonenVender vi blikket noen år tilbake vil vi også kunne

Demonstrantene på Tharir-plassen har hengt opp en dukke av Mubarak i en lyktestolpe.

I begynnelsen av mars fikk revolusjonen også et nytt gjennombrudd i kampen mot politistaten, da folkemasser angrep sikkerhetspolitiets hovedkvarterer i alle de store byene.


se en kontinuitet i arbeideres motstand og kamper og revolusjonen som nå ble trigget av de tunisiske massenes seier over Ben Ali.

egypts arbeidere har, på tross av en regime-kontrollert fagbevegelse og beinhard undertryk-king, utfordret regimets maktapparat gjennom flere streiker, sit-ins og gateprotester de seneste årene. Arbeideres kamper har svekket regimets faktiske og psykologiske grep om samfunnet, og inspirert og styrket politisk opposisjon mot mubarak generelt. matopptøyene i 2008 må leg-ges til som et hardt slag mot regimet. en sentral drivkraft for arbeiderklassens kamper i egypt er å finne blant arbeiderne i byen mahalla al Kubra, som ligger i det tungt industrialiserte nil-deltaet. Her ligger egypts største fabrikk, misr spinne- og vevefabrikk. i 2006 gikk 25 000 arbeidere her ut i streik og okkupasjoner av fabrikker og vant gjen-nom med krav om bedre lønninger og arbeidsbe-tingelser. i 2007 gjorde de det samme. så, 6. april 2008, gikk en liten gruppe arbeidere i byen ut på gatene og krevde mubaraks avgang, noe som var svært dristig. Tusener tilsluttet seg demonstra-sjonen, som utviklet seg til opptøyer der politiets angrep ble slått tilbake. “6. april ungdomsbevegel-sen”, som har vært en sentral kraft i demokratibe-vegelsen og som har hatt både radikale liberalere og sosialister i rekkene, ble oppkalt etter disse arbeiderkampene. men arbeideraktivister i byen var dypt involvert i planleggingen av egypts nye fagbevegelse.

Arbeiderklassen tar revolusjonen dypere“Friheten er ikke komplett uten sosial rettfer-dighet” og “revolusjonen er ikke verdt noe uten redistribusjon av rikdom”, uttaler den uavhengige fagbevegelsen i introduksjonen til sin egen stiftel-seserklæring fra 21. februar.

i tiden etter mubarak har arbeidernes streiker også vært knytta til forskjellige lokale krav som vedrører de forskjellige arbeidsplassene, noe som av enkelte har blitt brukt som argument mot at streikebølgen er politisk. Det er imidlertid en del krav som er gjennomgående for kampene i flere sektorer og virksomheter. Kamp for minstelønn og faste ansettelser, for sparking av korrupte direktø-rer og administrative ledere og reversering av pri-vatisering som ble gjennomført under mubarak. For mange har det også vært viktig å bli kvitt de regjeringskontrollerte fagforeningsbyråkratene i den gamle fagbevegelsen.

“mubaraks fall var et våre hovedkrav. nå vil vi fokusere på økonomiske krav”, sa en kvinne-lig tekstilarbeider til avisa socialist worker. Tek-stilarbeiderne i mahalla al Kubra streiket både i solidaritet med demonstrasjoner mot medlemmer

av interimregjeringa og for krav knytta til lønn, arbeidsvilkår og helsetjenester. etter tre dagers streik vant de gjennom med alle sine krav. også tekstilarbeidere i menufiya har aksjonert og okku-pert fabrikker. Transportarbeidere, bussjåfører og ambulansepersonell har streiket for lønn og faste ansettelser, mens oljearbeidere har streiket med krav om stans i gasseksport til israel. jernbane-arbeidere har blokkert linjene til Kairo og holdt streikemøter på dem. Da en offiser fra hæren truet

dem, ble han jaget bort. 5000 postarbeidere blok-kerte hovedkontoret for å bli kvitt direktøren i postvesenet, 1500 sykehusansatte har okkupert sykehuset med sit-in aksjoner for å bli kvitt direk-tøren der. Dette bare for å nevne noen type strei-ker. streiker og arbeiderprotester fortsetter mens denne artikkelen skrives.

Den uavhengige fagbevegelsenDa ledende aktivister fra egypts gryende uavhen-gige fagbevegelse møttes i Kairo 21. februar, tok de med seg det essensielle i arbeideres krav over hele landet, og videreførte dem i sine erklæringer. “Helter fra 25. januar-revolusjonen! Vi arbeidere og fagforeningsaktivister fra forskjellige arbeids-plasser, som har sett streiker, okkupasjoner og demonstrasjoner blant hundretusenvis av arbei-dere rundt i egypt, føler at tiden har kommet for å forene kravene til de streikende arbeiderne slik at de blir en integrert del vår revolusjon, som egypts folk har skapt, og for hvilke martyrer ofret sitt blod. Vi presenterer for dere et arbeidernes program, som bringer sammen alle våre krav, i den hensikt å sikre det sosiale aspektet av revolusjonen og forhindre at revolusjonen blir tatt fra dem som skulle tjene på den. “

De krevde en nasjonal minstelønn, men også en topplønn som maksimum skulle være 15 gan-ger minstelønna. Videre krevde de økte pensjo-ner og trygdeytelser for arbeidsledige. Frihet for uavhengige fagforeninger, retten for alle arbei-

En sentral drivkraft for arbeiderklassens

kamper i Egypt er å finne blant arbeiderne i byen Mahalla al Kubra, som ligger i det tungt industrialiserte Nil-deltaet. Her ligger Egypts største fabrikk, Misr spinne- og vevefabrikk.

Regimets psykologiske grep over samfunnet er svekket.

Jernbanearbeidere har blokkert linjene til Kairo og holdt streikemøter på dem. Da en offiser fra hæren truet dem, ble han jaget bort. 5000 postarbeidere blokkerte

hovedkontoret for å bli kvitt direktøren i postvesenet, 1500 sykehusansatte har okkupert sykehuset med sit-in aksjoner for å bli kvitt direktøren der.


noTiser

dere i alle sektorer og bransjer til jobbsikkerhet og faste ansettelser, og at oppsagte arbeidere får vende tilbake til jobb. Tredje punkt på program-met var nasjonalisering av privatiserte selskap og full stans i privatiseringsprogrammet var ytterli-gere et krav. Programmet krever også at korrupte direktører blir avsatt, og åpning av arbeidsmarke-det for de unge ved å pensjonere ut ansatte som er over pensjonsalder.

Videre krevde de priskontroll på varer og tje-nester, gratis pleie og helsetjenester, full streikerett og rett til å demonstrere for krav. omsider krevde de oppløsning av den gamle regimekontrollerte fagbevegelsen. Det er fremdeles uklart om landets myndigheter fullt ut vil akseptere den uavhengige fagbevegelsen.

De egyptiske arbeidernes kamper etter muba-raks fall har inspirert arbeidere til aksjoner, ikke bare i den arabiske verden, men også i land som UsA. Arbeidere i madison i wisconsin, som har okkupert delstatsbygningen og streiket og demonstrerte i titusentalls gjennom flere uker mot den republikanske guvernørens forsøk på fagforeningsknusing, har sett til egypt. Fagfore-ningsaktivister i begge land har knyttet bånd og hilst hverandre med støtteerklæringer og støt-temarkeringer.

Venstresida og arbeiderklassen Den nye venstresida inkluderer både avleggere fra det gamle kommunistpartiet, venstreorienterte arabiske nasjonalister, trotskister og venstresosia-lister, som De revolusjonære sosialistene. Disse gruppene har jobbet tett med demokratibevegel-

ser som “Kifaya” og “6. april ungdomsbevegelsen”. opposisjon mot slikt som irak-krigen og båndene til UsA og israel, til korrupsjonen i elitene og den brutale politistaten, har knyttet venstresida og demokratiaktivistene sammen rundt kampan-jer og aksjoner. selv om demonstrasjoner i det undertrykte egypt stort sett har vært relativt små, har båndene som har blitt knyttet mellom akti-vister vært av stor verdi.

Det er hovedsakelig sosialistiske grupperinger som aktivt har forholdt seg til arbeideres kamper som en del av kampen mot regimet. Dette har innebåret at sosialister, til tross for små antall, har vunnet tillitt blant kampvillige arbeidere og at de har etablert kontakter blant aktivister på arbeidsplassene. i sin innsats for organiseringen av den nye fagbevegelsen og Det Demokratiske Arbeiderpartiet, har venstresida og arbeiderak-tivistene sådd frøene til organisasjoner som kan lede massekamper mot hele det økonomiske systemet. Konklusjoner man kan trekke om den egyptiske revolusjonen og de andre revolusjo-nene i regionen, er at de er politiske revolusjoner som er generert av sosial misnøye med politikk som er ført på kapitalens premisser, og at de er både styrket av og styrkende for arbeiderklas-sens kamper. Arbeiderklassens kampbevegelser vil være avgjørende mot tilbakeslag og for sosiale forbedringer for flertallet. i forhold til dette, har venstresidas perspektiver sprengkraft. Videre har arbeiderklassen i egypt et stort potensial til å løfte klassekampene og revolusjonene i hele regionen og inspirere kjempende arbeidere og undertrykte folk i hele verden.

✪ Revolusjonen kan ikke legges på boks19. mars var det folkeavstemning i Egypt om forslag til grunnlovsend-ringer. Store deler av opposisjonen kritiserte endringsforslagene for å være utilstrekkelige. 44 % av de stem-meberettigede deltok i valget, og selv om valget forløp uten politibrutalitet, ble den seirende ja-sida blant annet anklaget for å kjøpe stemmer.

Revolusjonære Sosialister i Egypt hadde blant annet dette å si; “spørs-målet nå er hvordan vi kan utvikle revolusjonen. Svaret på dette er ikke et ja eller nei. Med respekt for utfallet av avstemningen; revolusjonen utvikles ikke ved å legge papir på boks”. Videre går de ut mot alliansen av generaler, forretningseliter, det gamle statsby-råkratiet og toppene i det muslimske brorskapet, som nå står sammen om å forsvare “stabiliteten i systemet”.

“Så lenge den økonomiske politikken opprettholdes”, sier RS, “vil lokale og utenlandske kapitalister plyndre lan-det for rikdommer og holde millioner av hardt arbeidende nede” og “brødkø-ene vil fortsatt være lengre enn valgkø-ene”. Videre sier de; “Mubaraks menn vil fortsatt sitte i sine posisjoner” og “militærjuntaen vil fortsette å for-plikte Egypt til internasjonale avtaler, mer presist, til diktat fra USA og Israel, slik som under angrepet på Libya, ikke ulikt angrepet på Irak. Hillarys (nylige) besøk var ikke en tilfeldighet.”

Arbeiderklassens kampbevegelser vil være avgjørende mot tilbakeslag og for sosiale forbedringer for flertallet.

I forhold til dette, har venstresidas perspektiver sprengkraft.

Den egyptiske revolusjonen har kommet.

Demonstrantene i Egypt vet hva de risikerer


Sameh Naguib er et ledende medlem av De revolusjonære sosialistene i egypt. Her er han i samtale om sosialister og den egyptiske revolusjo-nen med Mostafa Omar den 23. februar. inter-vjuet er oversatt fra den amerikanske utgaven av Socialist Worker og er noe kortet ned.

Dette er fantastiske tider for revolusjonære i Egypt. Men forventet dere noe av det som skulle skje 25. januar?

Den politiske situasjonen har vært spent i flere år og i teorien forstod vi at utbruddet av en revolu-sjon ville være mulig. men vi hadde ingen anelse om at det ville skje den 25. januar. Det massive antallet demonstranter som deltok og den mili-tante viljen var uventet. Vi var vant til at folk kalte inn til masseprotester, for så at det dukket opp noen få hundre som raskt ble jaget av sikkerhets-styrker. men 25. januar veltet folk ut i gatene, i Kairo, Alexandria og by etter by. Demonstranter slo tilbake det ene angrepet fra politiet etter det andre. Folk kastet stein på politiet, og stadig kom fler ut av sine hjem for å delta.

Hva slags rolle spilte De Revolusjonære Sosia-listene og andre venstrekrefter i mobiliseringen til 25. januar?

Vi og resten av venstresida, sammen med 6. april-ungdomsbevegelsen, hadde en nøkkel-rolle for mobiliseringen. Det muslimske Brorska-pet støttet ikke protestene denne dagen, som regel liker de ikke å støtte aksjoner som de selv ikke kontrollerer. så venstresida hadde en ledende rolle.

Vi og de andre venstrekreftene møttes og la våre strategier til den 25. For eksempel bestemte vi oss for å begynne demonstrasjonene på flere forskjellige steder i Kairo, for så å gå mot Tahir-plassen. slik forhindret vi sikkerhetsstyrkene i å kunne sette inn alt på ett sted og knuse aksjonene før de hadde startet, slik det alltid har skjedd før. men for å være ærlig, tror jeg også sikkerhetsstyr-kene ble overrasket over det store antallet folk som kom. De ble tatt på senga.

Vestlige som egyptiske medier terpet på at dette var en ungdomsrevolusjon, organisert på Facebook og andre sosiale medier. Kan du gi oss et innblikk i klassestrukturen i revolusjonens første dager?

Unge folk fra flere sosiale klasser, alle med sine egne grunner til raseri mot regimet, hadde en ledende rolle i å sparke i gang revolusjonen. men arbeiderklassen var sentral fra første dag. suez, for eksempel, en arbeiderklasse-by med lange tradi-sjoner for anti-britisk og anti-sionistisk motstand, var i front for revolusjonen. Arbeidere strømmet ut av fabrikkene og ut i gatene, og de ofret sine martyrer fra dag én. Tilsvarende var arbeidere i

Kairo, Alexandria og mansoura nøkkelspillere fra begynnelsen. men mange arbeidere kunne ikke delta som en kollektiv styrke på det tidspunktet, fordi også kapitalistene gikk ut i streik og stengte produksjonen. Dette skulle forandre seg i de siste dagene før mubaraks fall og etterpå.

Det var millioner av folk som tok del i revolusjo-nen. Hvordan klarte dere som revolusjonære sosia-lister i knappe antall å operere innafor en slik mas-sebevegelse, og hva prioriterte dere?

i begynnelsen hadde sosialister og andre ven-strekrefter en viktig rolle i å lede protester. men etter hvert som folkemassene passerte millionen i byer som Kairo og Alexandria, måtte vi priori-tere. Vi valgte fem ting å fokusere på. Vi fokuserte på å fortsette kampen til regimet faller og ikke inngå forhandlinger. Vi satte arbeiderkrav i front og snakket med alle våre kontakter og allierte i arbeiderbevegelsen for å igangsette streiker som kunne styrke revolusjonen. Vi satte opp krav om nasjonalisering av virksomheter knyttet til regimet og forlangte at disse ble nasjonalisert under arbei-derkontroll. Vi argumenterte for å forandre revo-lusjonen fra en rent politisk til en sosial revolu-sjon. Vi argumenterte for minstelønn, uavhengige fagforeninger, flere arbeidsplasser og arbeidsledig-hetstrygd. Vi formulerte en sekspunktserklæring som sammenfattet våre analyser og krav, og dis-tribuerte tusener på tusener av løpesedler.

Hva er rollen til Det Muslimske Brorskapet, den største opposisjonsbevegelsen i Egypt?

lederne deres støttet ikke oppfordringene til demonstrasjoner den 25. fordi de som regel ikke vil delta i aksjoner de ikke kontrollerer. men etter hvert som det ble klart at en revolusjon var under utvikling, bestemte de seg for å delta. De fikk etter hvert en viktig betydning på Tahrir og andre ste-der, særlig 2. februar, da regjeringa sendte inn bøl-ler med hester og molotovcocktails som angrep demonstrasjonene. nå danner de et nytt politisk parti. enkelte i bevegelsen vil ha det til å bli et sivilt ikke-religiøst parti. Vi regner med splittel-ser i bevegelsen.

Det er mange venstregrupper og sosialister i Egypt. Hva slags forhold har dere i De Revolusjo-nære Sosialistene til de andre gruppene?

Vi koordinerer alltid våre handlinger med andre venstrekrefter. For eksempel er vi en del av en front for den radikale venstresida. sammen hjalp vi til med å igangsette komiteer til forsvar for revolusjonen blant arbeidere og studenter. nå er vi i midt i prosessen med å samle signaturer blant ledende militante arbeidere for å lage et nytt arbeiderparti. Dette partiet kan organisere, repre-

sentere, og artikulere interessene til arbeiderklas-sen og drive revolusjonen videre.

Den Egyptiske arbeiderklassen er stor, og de strei-kende er mange og spredt vidt. Hvor begynner dere å bygge et slikt parti?

ja, det er sant. men vi begynner ikke fra scratch. i løpet av mange års kamp har vi oppar-beidet kontakter og nære forhold i arbeiderklas-sen. samtidig fokuserer vi på sentrale sektorer i økonomien: tekstilarbeidere, posten, jernbanen, transport, kommunikasjoner og sementindustrien.

Hæren styrer landet, gir uttalelser, og gir noen innrømmelser som å oppløse parlamentet. Hva for-venter dere av hæren framover? Vil den bruke makt mot streiker?

Hæren er en viktig del av egyptisk økonomi. Den kontrollerer 25 prosent av økonomien, fra industri, jordbruk og hoteller til våpenhandel.

Hæren tvang mubarak ut og tok over for å prøve å roe ned revolusjonen og bevare syste-met. revolusjonspresset nedenfra forårsaket en splittelse i hærledelsen. mubarak, forsvarsminis-ter mohamed Tantawi og visepresident omar suleiman ville at hæren skulle bruke makt for å få slutt på revolusjonen. Generalløytnant sami Hafez Anan, hærens stabssjef – som forresten var i washington 25. januar – avviste maktbruk. På det tidspunktet var det ingen annen utvei enn å bli kvitt mubarak.

nå ber hæren de streikende om å avslutte beve-gelsen. Det er alt de kan gjøre. For øyeblikket er de ikke i en posisjon hvor de kan nekte eller angripe streiker. Tida er på arbeidernes side. Hæren tren-ger tid på å mobilisere et flertall av befolkningen imot streiker – ikke bare middelklasseliberale – før den kan gå til angrep.

Dessuten er hæren i en vanskelig stilling. Den egyptiske revolusjonen har enorm regional og internasjonal innvirkning. Verden ser til oss. revolusjonen har dype røtter, er veldig bred og har stort potensial til å bli en sosial revolusjon. Det er forskjellen fra revolusjonen mot Ferdinand marcos på Filippinene på 1980-tallet, eller mot suharto i indonesia på 1990-tallet. Arbeiderklas-sen spiller mye mer sentral rolle i den egyptiske revolusjonen enn den gjorde i de revolusjonene.

Den egyptiske arbeiderklassen la grunnen for 25. januar gjennom en intens klassekamp som har pågått siden 2004. nå er den i bevegelse. Derfor er det mye vanskeligere for den herskende klas-sen i egypt å begrense revolusjonen til politiske reformer.

i eGYP T: sAmeH nAGUiB oG mosTAFA omAr


Revolusjonen i Midtøsten har satt våre følelser i sving. Ende-lig slår folk tilbake mot diktatormakt, tortur og brutale politi- og militærstyrker – tvers gjennom lov til frihet. Ikke minst i Libya har folk fått nok av undertrykking, fattigdom og arbeidsløshet.men like sterkt som vi følte gleden over at opprøret tok kontrollen over by etter by og nærmet seg Tripoli, ble vi tvunget til å forholde oss til at Gad-dafi, reaksjonen og overlegne militærstyrker tok makten tilbake. Det er derfor lett å forstå alle dem som i fortvilelse ser til en militær aksjon som håpet, ja nærmest ridderen som på sin hvite hest skal redde folket fra for-tapelsen. likevel bør folk tenke seg om to ganger før de støtter en slik krig (ja, for krig er det).

1) Krigen vil ikke være ren og kirurgisk. Tvert om er det ganske sannsyn-lig at radarene vestens flyvåpen nå skal bombe ligger nær sivil bebyggelse og institusjoner, som sykehus og skoler, bevisst plassert der av Gaddafi. og at mange sivile kan bli rammet. en luftkrig virker selvsagt imponerende, kraftfull og reell, men er i virkeligheten temmelig impotent for å få kon-trollen med det som skjer på bakken; noe av bakgrunnen for skepsisen fra UsAs forsvarsminister robert Gates mot en slik aksjon.

2) Krigen kan med stor sannsynlighet virke mot sin hensikt. erfaringene fra 12 år med sanksjoner mot irak, frem til invasjonen i 2003, inkludert fly-forbudssoner, var at de skapte en humanitær katastrofe og slett ikke oppnådde den erklærte hensikten om å fjerne det autoritære regimet, inkludert sad-dam Hussein. Heller ikke i serbia oppnådde de 71 dagene med bombing i 1999 å fjerne milosevic. Det var det folket selv som måtte sørge for, senere.

3) Krigen kan også virke mot sin hensikt på en annen måte: Den kan rett og slett styrke Gaddafi, fordi mange libyere vil bli forbannet over at utenland-ske soldater trenger seg inn på deres område. også de har sett den brutale fremferden til vestlige soldater i Afghanistan og tror ikke noe på retorikken om at UsA og storbritannia over natta har blitt det godes beskytter. På den måten kan Gaddafi få nye allierte og fremstå som en anti-imperialist når han slår tilbake mot utenlandske militærangrep.

4) Kriger kan være lette å slippe ut av flasken – langt vanskeligere å få inn igjen. Hva som nå skjer er svært uforutsigbart. Dersom Vesten setter seg fast i libya, kan krigen komme til å vare lenge. og Fn kan bli tvunget til å åpne for en bakkekrig. Taperne? ja, det vil være libyerne som har null kontroll over utviklingen i deres eget land.

5) Humanitære intervensjoner skaper presedenser. etter de fullstendig mislykkete intervensjonene i Afghanistan og irak, har humanitære inter-vensjoner fått et dårlig rykte. og med god grunn. Humanitære intervensjo-ner høres flott ut, men er stormaktenes militære redskaper for å kontrollere skjebnen i andre deler av verden, til sin egen fordel og på bekostning av folket. Humanitære intervensjoner skaper ikke fred, frihet, demokrati og kvinnefrigjøring. De fører med seg ufred, utrygghet og undertrykking. De skaper lidelse. Det bør vi ikke glemme, når vi nå føler med folket som gjør opprør i libya og som desperat ser etter utveier.

6) Det er ikke noe umiddelbart svar på hva vi som er engasjerte kan gjøre utenfra, annet enn å støtte med mat og medisiner. Det beste er derfor å lytte til hva mange libyere selv har gjentatt: no to foreign intervention. libyans can do it alone!

Vegard Velle, AU medlem i rødt.

Luftkrig i Libya vil gjøre vondt verre

Aldri mer nazisme - 9. aprilDemonstrasjon mot Norwegian Defence League

Jernbanetorget kl. 12

appeller

felles avmarsj til Borggården, Rådhuset


Gjennom sine streikekamper spilte den egyptiske arbeiderklassen en avgjø-rende rolle i revolusjonen som førte til Mubaraks fall. Arbeiderklassen har fortsatt å streike, mens herskerklassen vil ha ro. Hva vil skje videre?

■ Bjørn Østby

Det gikk under en måned fra mohamed Boazizis selvmord til de tunisiske massene styrtet dikta-tor og president Zine el Abidine Ben Ali den 14. januar. Ben Alis fall tente en gnist som førte til mubaraks fall en måneds tid senere.

revolusjonene i Tunisia og egypt har vært en stor inspirasjon, og det er eller har vært opprør og demonstrasjoner i så å si alle land i midtøsten – blant annet jemen, Bahrain, saudi-Arabia, syria, jordan, iran, Algerie og marokko.

Det er lett å glemme Tunisia etter at libya og egypt har dominert mediebildet de siste ukene. Demonstrasjoner og streiker fortsetter i Tunisia, og revolusjonen går stadig dypere. Det har gått mer enn 50 dager siden Ben Ali ble styrtet, og i løpet av denne tida har folket kastet to regjeringer og tvunget statsminister mohamed Ghannouchi til å gå av. Ghannouchis avsluttet sin avskjedstale med å be «den tause majoritet» redde landet fra «anarki.»

innenriksministeren var skremt av hendelsene i egypt da han i begynnelsen av mars annonserte at departementet for statens sikkerhet skulle ned-legges og at det politiske politiet skulle oppløses.

Kampen for å rense Tunisia for alle Ben Alis venner pågår for fullt. revolusjonen tok et sprang framover da det ble opprettet lokale råd for beskyttelse av revolusjonen i flere byer og lands-byer. Disse rådene har presset opposisjonelle poli-tiske partier, fagforeningsføderasjonen UGTT, studentunionen og mange andre organisasjoner til å erklære at det skal dannes et nasjonalt råd for beskyttelse av revolusjonen. Det jobbes også for

å få i gang landsomfattende demonstrasjoner for å kreve overgangsregjeringas avgang.

Libyarevolusjonen i libya, som startet 17. februar, hadde vunnet noen viktige seire før den vestlige intervensjonen kom i gang med flyforbudssone og bombing. opprørerne kontrollerte den østlige delen av landet, men også flere byer i vest. revo-lusjonen startet i Benghazi, libyas nest største by, med rundt 700 000 innbyggere. Det ble raskt opprettet et revolusjonært råd i løpet av oppstan-den. rådet består av oppstandens ledere, ansette dommere, representanter fra opprørske stam-mer og fra opprørske hærenheter. Det satte alle statsfunksjoner under sin kontroll og organiserte matdistribusjon etter behov. rådet drev en TV-stasjon, en radiostasjon og har utgitt en revolusjo-nær avis. Arbeiderkomiteer drev elektrisitetsverk,

havna og flyplassen.Det er også opprettet et nasjonalt revolusjo-

nært råd, det nasjonale overgangsrådet (TnC), med delegater fra folkelige råd som har oppstått. Dessverre har avhoppere fra Gaddafis regime gjort sitt for å ufarliggjøre TnC. en av dets før-ste erklæringer var å ære alle internasjonale kon-trakter signert av Gaddafis regime.

Det revolusjonære rådet har erklært at det avviser all utenlandsk militær intervensjon, men etter Gaddafis gjenerobring av flere byer, er meningene mer delte.

regimet til Gaddafi hviler ikke bare på bru-tal undertrykking. Han bruker også penger fra landets oljeinntekter til å binde folk til seg. His-torisk har regimet oppnådd stabilitet ved å spil-le på motsetninger mellom klaner og stammer. ettersom urbaniseringen har truet slike bånd har Gaddafi kjøpt lojalitet ved å gi deler av befolk-

Revolusjonen i Egypt - muligheter for sosialisme?

Folk tar over gater og torg i Kairo.


ningen tilgang til oljeavtaler og kontrakter. Disse folka fikk utdannelse og godt betalte jobber og befinner seg først og tremst i Tripoli og i Gad-dafis hjemby, sirte.

Vesten er ingen venn av revolusjonene i midt-østen og nord-Afrika. Den franske regjeringa som nå leder an i bombingen av libya, støttet Tunisias styrtede president Ben Ali nesten til det siste.

man har tapt innflytelse i egypt og Tunisia og ser på libya som en mulighet til å gjenvinne dominansen i regionen.

Det Vesten ønsker, er å begrense revolusjonen og sikre kontrollen over libyas oljekilder. man er sannsynligvis forberedt på å akseptere en deling av landet for å sikre dette. De vestlige landene vil også inngå avtaler med Gaddafi hvis de mener det tjener dem. De har gjort det før.

Revolusjonær situasjonen revolusjonær situasjon kan definers som en situasjon der de som blir styrt ikke lenger finner seg i å bli styrt på den gamle måten, og den her-skende klassen ikke lenger er i stand til å styre på den gamle måten. (Fritt etter lenin.) når det gjel-der egypt, kan det ikke herske tvil om at de styrte ikke lenger finner seg i å bli styrt på den gamle måten. Hele folket deltok i 25. januar-revolusjo-nen. Det er heller ingen tvil om at den herskende klassen ikke lenger var i stand til å styre på den gamle måten.

selv om mubaraks stat fremdeles eksiste-rer, er den svekket. regimet har mistet sitt grep om arbeiderklassen. Det er også klare uenigheter eller splittelse innenfor herskerklassen. militæret, som har spilt en viktig rolle i landets politikk, er en viktig del av herskerklassen. Under mubarak har militæret fått en stadig mer økonomisk rolle, ettersom militærmakta eier flere bedrifter. De ser privatiseringen av statlige bedrifter som en trus-sel mot sin økonomiske posisjon. men det er ikke de militære toppene som har tjent mest på pri-

vatiseringen. De har da også motsatt seg muba-raks forsøk på å innsette sin sønn, Gamal, som sin etterfølger. Han har vært en pådriver for de nyliberale reformene.

På tvers av klassemotsetningerDet som nå blir kalt 25. januar-revolusjonen, var et fantastisk folkelig opprør der alle egyptere på tvers av klassemotsetninger eller andre skiller var forent i kampen for å kaste tyrannen mubarak. Deler av borgerskapet artikulerte krav som tidli-gere ble ansett som revolusjonære: oppløsning av det nylig valgte parlamentet og en på slutt åra med unntakstilstand. Dette var krav som hele bevegel-sen stilte seg bak.

men slagord som “Brød, frihet og sosial ver-dighet” viser hvordan den revolusjonære bevegel-sen har forent protestbølgene vi har sett i egypt de siste åra.

Den egyptiske organisasjonen revolusjonære sosialister (rs) forteller til avisa Socialist Worker (UsA) at unge mennesker fra ulike klasser spilte en ledende rolle i å sette i gang revolusjonen, men at arbeiderklassens rolle i revolusjonen var sentral fra første dag. i begynnelsen kunne imidlertid ikke arbeiderne delta som en kollektiv kraft, for-di arbeidsgiverne streiket og stengte fabrikkene. Dette endret seg i dagene like før mubaraks fall, og den 8. februar startet streikebølgen som var helt avgjørende for mubaraks fall. streiker som brøt ut på noen få arbeidsplasser spredde seg over hele egypt. Arbeiderne som klasse viste sin makt.

stålarbeidere i suez skal ha gått til streik på ube-stemt tid inntil mubarak trakk seg.

Hull i diktaturets veggDen egyptiske revolusjonen oppsto ikke i et tom-rom. Bakgrunnen er nyliberale reformer, særlig det siste tiåret. Kombinert med en global økonomisk krise, har dette forverret den økonomiske situa-sjonen for den vanlige egypter. 40 prosent av den egyptiske befolkningen lever på 2 dollar dagen mens mubaraks rikdom er anslått til 70 milliar-

der dollar. men det er ikke bare bakgrunnen som er viktig her. mange egyptere har demonstrert og streiket de siste 30 åra. Det finnes en «kultur for protest.»

mahalla al-Kubra i 1984, Helwan jern- og stålverk i 1989 og Kafr al-Dawwar i 1994 er eksempler på steder der arbeidermotstanden vir-kelig eksploderte på 1980- og 90-tallet.

siden 2000 har vi sett folkelige mobiliseringer for Palestina og mot irak-krigen. Det har også blitt demonstrert for demokrati, høyere lønn og fagforeningsrettigheter og mot tortur.

nok et eksempel er det raseriet som ble utløst da politiet i 2010 drepte den politiske bloggeren Khaled said.

et betydelig gjennombrudd kom i 2003, da titusener av demonstranter tok kontroll over Tah-rir-plassen i protest mot UsAs invasjon av irak. Det ble slått «et hull i diktaturets vegg,» som en egyptisk sosialist formulerte det.

Under Gamal Abdul nassers styre (1952-

Når det gjelder Egypt, kan det ikke herske tvil

om at de styrte ikke lenger finner seg i å bli styrt på den gamle måten.

Under Mubarak har militæret fått en stadig mer økonomisk rolle, ettersom militærmakta eier flere bedrifter. De ser privatiseringen av statlige bedrifter som en trussel mot sin

økonomiske posisjon.

Streiker som brøt ut på noen få arbeidsplasser,

spredde seg over hele Egypt. Arbeiderne som klasse viste sin makt.


1970) var den økonomiske strategien blant annet å binde arbeidere og bønder til staten ved å gi dem fordeler som utdanning, subsidierte boliger, velferdsgoder, jobbsikkerhet. Under denne stats-kapitalistiske modellen mistet arbeiderklassen sin politiske uavhengighet, og uavhengige fagfore-ninger ble forbudt.

etter at nasser døde i 1970, brøt hans etter-kommer sadat med sovjet, og UsA overtok sov-jets rolle. Privatiseringen av næringslivet kom i gang under sadat, men i enda sterkere grad under mubarak.

selv om nasser døde for over 40 år siden, har mye av «nasserismen» hatt et godt grep om folket. ideologisk har det blant annet ført til at arbeiderklassens identifisering med statlig ledet økonomisk utvikling har fått uheldige resultater i klassekampen. i stedet for å gå til full streik og lamme produksjonen, har arbeiderne ofte valgt å gjennomføre såkalte «work-ins» for å vise at de, i motsetning til arbeidsgiverne, fremdeles var innstilt på å ofre noe for nasjonen. «work-ins» er protester, ofte mot trusler om nedlegging, der man fortsetter å jobbe uten betaling.

i 2006 streiket 25 000 tekstilarbeidere i al-mahalla al-Kubra. Dette var startskuddet for en streikebølge som spredde seg fra sektor til sektor. noen av streikene fikk en direkte politisk karakter med krav om uavhengige fagforeninger. Denne streikebølgen satte «work-ins-strategien» på side-linja og representerte derfor et skifte i arbeidernes bevissthet.

Revolusjonen må føres videreselv om mubarak er borte, sitter fremdeles hans regime ved makta. Det er viktig å forstå at muba-raks fall bare var første steg i en revolusjonær pro-sess. en prosess som vil inneholde både framgang og tilbakeslag. militærrådet forbød streiker umid-delbart etter at det overtok makta og ville også forby arbeidere å danne uavhengige fagforenin-ger. men regimets kampanje for å gjennomføre disse forbudene, virker foreløpig ikke. revolusjo-nen fortsetter, og arbeiderklassen leder den. nye streiker og protester har brutt ut hver dag siden mubaraks fall.

Det er nettopp dette som må til for at revo-lusjonen skal føre til virkelig forandring for alle epyptere.

24 000 arbeidere ved misr spinne- og vevesel-skap i al-mahalla al-Kubra, egypts største offent-lig eide selskap, gikk den 15. februar til full streik på ubestemt tid for både politiske og økonomiske krav. 19. februar samlet representanter for uav-hengige fagforeninger seg i Kairo og vedtok fel-les krav.

streikebevegelsen har stilt både økonomiske og politiske krav. Her er noen eksempler: høyere minstelønn, direktører knyttet til mubarakregi-met må gå, slutt på privatisering og outsourcing, vekk med representanter for den gamle statskon-trollerte fagforeningen.

sosialister og andre på venstresida har dan-net folkelige komiteer på arbeidsplasser, bydeler og landsbyer for å forsvare revolusjonen. i Kairo alene er det blitt dannet 16 slike nabolagskomi-teer. sosialister har trykket opp tusener av bul-letiner med tittelen «egypt revolusjonen» for å rekruttere nye medlemmer.

Egypt og IranFor å sette den egyptiske revolusjonen i perspek-tiv, vil jeg sammenligne den med den iranske revolusjonen i 1979.

Både i iran i 1979 og i egypt i 2011 var det folkelige bevegelser som styrtet tyrannene, men det var først da arbeiderklassen brukte sin kollek-tive kraft og startet streikebevegelser at både irans shah (konge) og mubarak endelig ble tvunget i kne. Arbeiderklassen var og er derfor den vik-tigste sosiale krafta i begge revolusjonene. Den revolusjonære venstresida var svak i iran, og den er svak i egypt. et stort og slagkraftig revolusjo-nært arbeiderparti var og er fraværende i begge revolusjoner.

etter at shahen i iran var styrtet, ble Bakhti-ar fra den nasjonale Fronten statsminister i et desperat forsøk på å redde monarkiet. Det førte til umiddelbare massedemonstrasjoner, mens offi-serer hemmelig diskuterte muligheten for mili-tærkupp med sine amerikanske rådgivere. Det oppsto et politisk vakuum. Det ble raskt fylt av islamisten Khomeini.

De streikende i Mahalla al Kubra ved Misr Spinning and Weaving Company fortsetter streiken. Bildet er fra 21. februar.

Både i Iran i 1979 og i Egypt i 2011 var det folkelige bevegelser som styrtet tyrannene, men det var først da arbeiderklassen brukte sin kollektive kraft og startet streikebevegelser at

både shahen og Mubarak endelig ble tvunget i kne.


i egypt er tyrannen mubarak styrtet, og det øverste militære rådet styrer i en overgangsperi-ode. Det øverste militære rådet har lovet å legge til rette for frie valg, men det har forbudt strei-ker – selv om det ikke klarer å gjennomføre for-budet. Arbeiderklassens selvtillit er stor og den revolusjonære bevegelsen vil ha sine økonomiske og politiske krav oppfylt så raskt som mulig, og foreløpig har lite eller ingenting skjedd. sammen-lignet med iran kan det virke som det tar lengre tid før en «ny orden og en ny leder» er på plass i egypt. Vi har ikke sett de voldsomme gatekam-pene for å bryte ned staten slik det var i iran.

ser vi nærmere på de politiske organisasjone-ne, er det noen forskjeller. i iran var det gerilja-organisasjonene som dominerte. Både mujahe-din (egentlig Mujahidin-i Khalq) og Fedayeen oppsto på 1960-tallet og var inspirert av mao Zedong, Fidel Castro og Ho Chi minh. men deres politiske røtter og viktigste inspirasjonskil-der var de stalinistiske og nasjonalistiske bevegel-sene på 1940- og 50-tallet. Geriljabevegelsene så det som sin oppgave å begrense revolusjonen til en borgerlig-demokratisk revolusjon i stedet for å arbeide for en sosialistisk revolusjon. et annet feilaktig perspektiv var at de revolusjonære skulle

slåss på vegne av arbeiderklassen. Hovedmotstan-derne i den iranske revolusjonen var islamistene og Khomeini på den ene sida og arbeiderklassen på den andre. At Khomeini vant, var på ingen måte gitt.

mujahedin og Fedayeen hadde ingen for-ståelse av arbeiderklassens rolle i en sosialistisk revolusjon. At «arbeiderklassens frigjøring må være arbeiderklassens eget verk,» var dem totalt fremmed. Geriljabevegelsenes politiske tradisjon og strategi førte til en politikk full av motsetnin-ger. mujahedin brukte slagord som «støtt Kho-meini» og «støtt shoraene.» shora betyr råd, og i denne sammenhengen dreide det seg om rådene – i utgangspunktet valgte streikekomiteer – som oppsto på arbeidsplassene.

Det sovjetvennlige Tudehpartiet og den nasjonale Fronten var andre politiske aktører, men de delte geriljaens syn på revolusjonen som en borgerlig-demokratisk revolusjon, selv om de ikke var enige om geriljastrategien.

i iran var venstresidas feilslåtte strategi og politiske forståelse den viktigste grunnen til Kho-meinis seier.

Egypts venstresideDet finnes heller ikke noe slagkraftig revolusjo-nært arbeiderparti i egypt.

Til tross for mange år med undertrykking, har nassers arabiske nasjonalisme enda mange tilhengere i landet. nasseristene støtter bønders og arbeideres krav, men mener de bør begrenses av hensyn til nasjonal enhet. men de har ingen organisasjon å snakke om og kan på ingen måte matche det muslimske Brorskap organisasjons-messig. nasseristene har en motsetningsfull poli-tikk. De er klare motstandere av nyliberalismen, men er for kapitalisme.

6. april-bevegelsen, som hevder å ha rundt 70 000 tilhengere, var en av initiativtakerne til revolusjonen i egypt. Den har støttet moham-mad al-Baradeis anstrengelser for komme i for-handlingsposisjon med regimet.

Det finnes et legalt sV-aktig parti som fikk lov til å sitte i parlamentet sammen med muba-raks parti. Hvilken rolle det har spilt, kan man jo tenke seg. Det gamle stalinistiske kommunist-partiet har visstnok kommet seg på beina igjen etter flere tiår under jorda. skal man vurdere utfra partiets fortid, er det mye som tyder på at det vil fungere begrensende i forhold til den revolu-sjonære bevegelsen og se revolusjonen gjennom borgerlig-demokratiske briller.

Finnes det så en revolusjonær sosialistisk ven-streside i egypt? svaret er ja, men den er liten og har derfor beskjeden innflytelse. Den lille organi-sasjonen revolusjonære sosialister (rs) var viktig sammen med andre venstrekrefter i mobiliserin-gen til de første demonstrasjonene. selv om de er små, har de argumentert for å få arbeideres krav på dagsorden og agitert for at den politiske revolusjonen må gå over i en sosial revolusjon. De er del av en front for den radikale venstresida, og sammen koordineres streikestøtte, demonstrasjo-ner, mediautspill og offentlige uttalelser.

rs har hjulpet til å danne komiteer for å for-svare revolusjonen blant studenter og arbeidere. De er også med i en kampanje for å få tusen sig-naturer fra ledende militante arbeidere med sikte på å danne et nytt arbeiderparti.

Tyrannen Mubarak er styrtet.

Streiker som brøt ut på noen få arbeidsplasser, spredde seg over hele Egypt. Arbeiderne som klasse viste sin makt.


RådFor sosialister er dannelsen av arbeidermaktorga-ner på arbeidsplassene det en kanskje forventer skal skje i egypt nå. så vidt vi kan se har dette ikke skjedd.

i iran ble fabrikkråd eller shoraer dannet da shahens stat falt fra hverandre.

shaen forlot iran 16. januar 1979, og Kho-meini utropte seg selv til leder 6. februar. Hærens offiserer mistet støtte fra soldatene etter shahens fall, og de var splittede og usikre. 11. februar nådde revolusjonen et klimaks da bevæpnede mennes-ker tok kontroll over politiarsenaler og kaserner, likeledes den viktigste hærgarnisonen i Teheran og militærakademiet. Den iranske staten falt nå fra hverandre og makta var i folkets hender. strei-kekomiteene på arbeidsplassene begynte å fun-gere som råd som tok kontroll over produksjon og andre funksjoner.

i egypt har ikke staten falt fra hverandre, selv om den er svekket. Den revolusjonære bevegelsen ser ikke ut til å føre en aktiv kamp for å ødelegge staten, slik det skjedde i iran. en grunn kan være at det egyptiske militæret i stor grad har holdt seg i ro.

selv om streikebevegelsen er og har vært meget omfattende, og streikekomiteer utvilsomt finnes mange steder, har vi foreløpig ikke sett at arbeider-maktsorganer har oppstått. Foreløpig har streikene handlet om forhold på den enkelte arbeidsplass, men også mer politiske krav som høyere min-stelønn og uavhengige fagforeninger. Vi venter spent på revolusjonens neste steg. opprettelse av rådsorganer kan være neste steg, men det kan også skje tilbakeskritt.

Det er svært positivt at den uavhengige fag-bevegelsen styrker seg. Det vil gjøre mulighetene til politiske diskusjoner i arbeiderklassen og blant sosialister lettere, og gi de beskjedne revolusjo-nære sosialistiske kreftene som finnes i egypt et større publikum.

Den demokratiske og den sosialistiske revolusjonenHva slags revolusjon er det vi ser utvikler seg i egypt? jeg hørt noen si at dette bare er en borger-lig-demokratisk revolusjon. men det er for tidlig å konkludere. Det er riktig at revolusjonen nå er inne i en demokratisk eller politisk fase. spørsmå-let er om den vil nøye seg med det og stoppe opp. militærrådet jobber nå for å etablere frie valg, og en folkeavstemning om konstitusjonen er gjen-nomført. Herskerklassen og deler av middelklas-sen er nå fornøyd. De er i ferd med å få det egypt de ønsket seg.

men arbeiderklassens streikeaksjoner var helt avgjørende for å tvinge regimet i kne – altså for å sikre den demokratiske revolusjonens foreløpige seier. og egypts arbeiderklasse er ikke fornøyd. Gjennom sine streikeaksjoner har arbeiderne også fremmet sine krav, politiske og økonomiske. Dette er klassekrav som den egyptiske herskerklassen ikke liker, og derfor foregår det en kampanje som sier at arbeiderne må tilbake på jobb og slutte med

sine aksjoner. Det er med andre ord en sosial- og klassemessig dimensjon i revolusjonen, en klas-sepolarisering som blir stadig tydeligere. Dette er ikke noe spesielt for den egyptiske revolusjonen. Dette har skjedd i alle tidligere revolusjoner, også de aller første borgerlige revolusjonene. men i alle revolusjoner etter 1848 har det vært et potensial for at denne klassepolariseringen kan utvikle seg til et punkt der arbeidere skaper sine egne makt-organer: arbeiderråd.

Det finnes ingen arbeiderråd i egypt, og det finnes heller ingen råd på de enkelte arbeidsplas-ser. men det betyr ikke at den egyptiske hersker-klassen ikke må ta hensyn til arbeiderklassens masseaksjoner. Det er imidlertid dannet komi-teer på arbeiderplasser og i nabolag for å forsvare revolusjonen. Disse komiteene kan utvikle seg til reelle arbeidermaktorganer.

Det finnes ingen objektive barrierer for en sosialistisk revolusjon i egypt. Det er et kapi-talistisk land med en stor arbeiderklasse. Det er totalt usannsynlig at en arbeiderklasse som de siste

Men i alle revolusjoner etter 1848 har det vært et potensial for at denne klassepolariseringen kan utvikle seg til et punkt der arbeidere skaper sine egne

maktorganer: arbeiderråd.

Den revolusjonære bevegelsen okkuperte Tahrirplassen i Kairo.


ukene har vært den viktigste aktøren i den demo-kratiske revolusjonen, ikke skal være mottakelig for sosialistisk agitasjon og propaganda. Gjennom sine streikeaksjoner både før og under revolusjo-nen har den høstet massevis av erfaringer og fått utviklet sin bevissthet.

Arbeidere begynner alltid en kamp med tro på sine tradisjonelle ledere, fordi disse lederne har en tendens til å reflektere et kompromiss med det bestående systemet. i egypt har arbeiderklassen lenge vært påvirket av nasserismens budskap om nasjonens enhet, men de massive streikeaksjonene vi har sett de siste åra har bidratt til å endre en slik bevissthet. etterhvert som arbeiderklassen høster nye erfaringer gjennom sin kamp nedenfra, vil den også være mer mottakelig for revolusjonære argumenter. Argumenter som handler om statens karakter og arbeidermaktorganer.

For at alle arbeiderklassens og alle undertryk-tes krav og drømmer skal realiseres, må arbei-derklassen kontrollere sin egen stat. Det betyr at regimets stat må nedkjempes.

i egypt i dag ser det ikke ut til å være en slik situasjon. men det kan endre seg raskt. mangelen på et stort revolusjonært parti er en klar ulempe i dagens revolusjonære situasjon, men denne situa-sjonen gir også revolusjonære sosialistiske organi-sasjoner store muligheter til å vokse. Det har tross alt bare gått en drøy måned siden mubarak falt.

For å komme tilbake til spørsmålet om hva slags revolusjon dette er, må svaret bli en demo-kratisk revolusjon med et potensial til å gli over i en sosialistisk revolusjon. skal en slik potensiell sosialistisk revolusjon seire og overleve, må den spres internasjonalt. som vi har sett, har gnisten som ble tent i Tunisia og egypt spredd seg til så å si alle land i regionen. opprøret i de andre lan-dene må også videreføres slik at det ikke stopper opp med bare færre diktatorer og frie valg. Vi går spennende tider i møte. Ukene og månedene framover vil vise hva som skjer.

I fjor høst kom boka ”Med mandat til å drepe” ut. Boka er skrevet av flere nor-ske spesialsoldater. Soldatene beskri-ver i detalj hvordan de jakter på og dre-per afghanere. Forsvaret mente etter utgivelsen at forfatterne av boka brøt taushetsplikten. Forleggeren erling Kagge, sier at ønsket med boka fra soldatenes side, er at det norske folk skal få innblikk i hva som skjer i Afghanistan på bakkenivå.

Boka inneholder flere små kapitler skrevet av norske skarpskyttere i Afghanistan. De beskri-ver dagliglivet som soldat og skildrer deres jakt på det de kaller taliban og opprørere. Boka er på 150 sider og starter med at skarpskytterne er på treningskurs for deretter og samles rundt en pils og diskutere. Hvorfor ønsker noen å reise ut til krigsområder med mulighet for å kom-me hjem i en kiste? en av soldatene uttaler: ”Terror provoserer. et hvert tilfeldig, sivilt offer er en katastrofe. Terrorens kjerne er nettopp til-feldige ofre. og en hellig overbevisning. like trasig begge deler, jeg vil bidra til å knuse dette. For ekstremister som bifaller terror, gauler på Allah og brenner flagg, finnes bare en kur, utøy-et må vekk fra jordas overflate, enkelt og greit. Dessuten setter jeg arbeidet – faget – høyt og vil ut å virke. om jeg vil drepe fienden? en spade er en spade, selvsagt vil jeg drepe han. Alle skarp-skyttere vil det. Denne drapslysten er profesjo-nell og vakker - det holder med en enkelt kule og få miner- ferdig arbeid, en terrorist mindre å bekymre seg for”.

Spesialstyrker fra Norge26 dager etter 11. september 2001, ble Afghanis-tan angrepet av britiske og amerikanske bombe-fly. i mars 2002 innledet UsA ”operation Ana-conda”. Her deltok også spesialstyrker fra norge. etter utgivelsen av denne boka , sa Øgland i forsvarsstaben, til nrK Dagsrevyen at: ”Vi bru-ker skarpskyttere som en del av de internasjo-

nale operasjonene vi deltar i. skarpskyttere er et av de virkemidlene vi har, og det er en human måte å drepe på i forhold til å bruke bomber”. norge har vært i krig i Afghanistan i snart 10 år. i begynnelsen av krigen ble det snakket mye om at grunnen til at norske soldater var i landet, var for å forsvare kvinners rettigheter og for å lage demokrati. men boka denne boka er gjen-nomsyret av rasistiske og sexistiske kommen-tarer og tanker blant de norske soldatene. en soldat beskriver mennesker innenfor det norske systemet som skal ta imot dem når de kommer tilbake til norge: ” …Disse menneskene er nær beslektet med dem som verner om alskensk pakk innenfor norges grenser. Her sendes vi krigere til fjerne himmelstrøk for å drepe ekstremister, samtidig som de verste av dem alle går på fôr hjemme, for eksempel mullah Krekar….”. et annet eksempel er: ”Ganske mange av dem blir til strålende vakre kvinner, og det er vel ikke fritt for at det maskuline feltlivets savn egger litt ekstra ved synet av enkelte vellykkede eksem-plarer”. men den norske soldaten skjønner ikke hvorfor han ikke har sjans på damene der ”så flott mannfolk som jeg er - ja, i uniform og greier..”. Til sammen har 2010 utenlandske soldater mis-tet livet i Afghanistan. Foreløpig har ni norske soldater blitt drept. Det finnes ingen offisielle tall på hvor mange som har blitt lemlestet. sol-datene i boka skriver også om at norge ikke set-ter nok pris på soldatene som vender hjem. De ønsker, i følge Kagge forlag, å bidra til en debatt om hvorvidt innsatsen til de norske soldatene er verdt prisen. De norske soldatene avslører at norge er med i en skitten og blodig krig. Det skrives blant annet om drap på en barnesoldat. Tviler du fremdeles på at norge er i krig? les denne boka skrevet av norske soldater som har vært i Afghanistan.

randi Færevik ”Med mandat til å drepe.” Norske skarpskyttere i

Afghanistan forteller. Kagge forlag 2010

Gjennomsyret av rasisme og sexisme

AnmelDelse


OPPRØRBtxt

Libya

Egypt

Egypt


Tunis

Bahrain Egypt

Libya

Libya


Å kjenne sin fiende er en gammel god regel. Arbeiderbevegelsen og millioner av andre rundt omkring i verden – bønder, studenter, intellektuel-le – har en felles fiende: kapitalismen. Til tross for dette har de fleste mennesker, til og med innenfor bevegelsen, en vag forståelse av hva kapitalisme er.

De som styrer vil at det skal være sånn, og kan derfor være med på å sørge for at det fortsetter å råde forvirring om emnet. Framfor alt vil de at det skal framstå som om kapitalismen i prinsip-pet skal vare evig, at det er et spørsmål om den menneskelige natur og at man dermed kan for-kaste alle tanker om å kvitte seg med den. Kon-sekvensen blir at de identifiserer en kapitalisme med et menneskelig karaktertrekk, nemlig som en ”gjerrighet”, som til en viss grad har eksistert like lenge som mennesket. eller med ”penger” som har eksistert i ca 5000 år, eller privateiendom som har eksistert i ca 10.000 år. Disse beskrivelsene påvir-ker selvfølgelig vanlige mennesker. Det hindrer dem ikke i å ikke like kapitalismen, og spesielt konsekvensene av kapitalismen som de opplever daglig. Det hindrer dem heller ikke fra å gjøre motstand mot kapitalismen. men det hindrer dem fra å forkaste den helt.

Kapitalismens historieen av de viktigste tingene Karl marx gjorde, var å lage en nøyaktig analyse av hva som define-rer kapitalismen, hvordan den oppsto historisk og dens fundamentale drivkraft. Det første man trenger å forstå er at kapitalismen verken er en holdning eller en idè. Kapitalismen er et bestemt økonomisk system, en bestemt måte å organi-sere produksjonen på. Fra begynnelsen oppsto den spontant og den er relativt ny i menneskets historie. Den begynte å utvikle seg på alvor i sein-middelalderen under føydalismen.

Den var, og er fremdeles, et system for å produ-sere varer for å selge dem på et marked. Arbeids-kraft blir en vare og lønnsarbeid den viktigste form

for arbeidskraft. systemet domineres av kapital (derav navnet). Kapital er akkumulert rikdom som brukes for å ansette lønnsarbeidere med mål om å øke kapitalens verdi i konkurranse med annen kapital. lønnsarbeider/kapitalrelasjonen er den grunnleggende sosiale relasjonen som definerer kapitalismen.

For å ta over fullt ut behøvde kapitalismen ikke bare utvikles økonomisk. Kapitaleierne/kapitalis-tene behøvde også å ta den politiske makta. Dette gjorde de først i den nederlandske revolusjonen på 1500 tallet, og seinere i den engelske revolusjo-nen på 1600 tallet. Gjennom den amerikanske og franske revolusjonen samt den industrielle revo-lusjonen kom kapitalismen til å dominere verden.

Kapitalismens egenskaperKapitalismens grunnleggende egenskaper forkla-rer hvorfor den var et mer progressivt system enn føydalismen. For det første var lønnsarbeidet et framskritt framfor slavearbeid, livegenskap osv, som hadde vært systemet før, i forhold til mennes-kelig frihet, produktivitet og revolusjonære poten-siale. For det andre så tvang konkurransen mellom kapitalister dem til å utvikle produksjonen på en måte som hadde vært utenkelig før.

men akkurat disse egenskapene ved kapitalis-men inneholder frøene til all umenneskelighet, ulikhet, kriser, krig og ødeleggelser. egenskaper som gjør det viktig å knuse den.

Utviklingen av en kapitalistisk vareproduksjon leder til en verden der alt er til salgs. Forvand-lingen fra arbeidskraft til en vare, fremmedgjør arbeideren fra sitt arbeid og fra produktet av dette arbeidet. Det omgjør arbeidet til kjedelig ruti-nearbeid og arbeidere til maskindeler og kontor inventar.

Den ukontrollerte konkurransen mellom kapi-tal produserer periodiske kriser der firmaer går konkurs, produksjonen faller, folk blir arbeids-løse og fattige. samme konkurransen fører til at

mindre firmaer blir overtatt av større og sterkere. Kapital og produksjon konsentreres dermed i et fåtall gigantiske firmaer. Konkurransen dem imel-lom kan lede til mer alvorlige hendelser som krig og økende miljø ødeleggelser.

Den feilaktige analysensosialdemokrater trodde før at gjennom økende statlig eierskap og statlig styring av kapitalismen, ville det bli mulig å skrittvis avskaffe kapitalismen. eller i alle fall å temme den. De tok feil. Det skap-te ikke en blanding av kapitalisme og sosialisme, men bare en blanding av kapitalisme og statska-pitalisme. stalinistene trodde at land der staten nesten eide alt og planla alt, som sovjet og Kina, var sosialistiske. Dette til tross for at arbeiderne hverken kontrollerte produksjonen eller staten. lønnsarbeidet besto og staten konkurrerte med resten av den kapitalistiske verden. De tok feil. et samfunn kontrollert av et privilegert statlig byråkrati, var ikke sosialisme, men et byråkratisk statskapitalistisk tyranni.

i dagens sosiale bevegelser finnes det mange som identifiserer nyliberalismen som den eneste fienden, og ikke kapitalismen som helhet. nyli-beralismen er en fiende, men den er bare et hode på kapitalismens skuldre. Å hogge av et hode kommer ikke til å gjøre de andre hodene min-dre dødelige.

Det finnes bare en måte å avskaffe kapitalis-men på og oppnå sosialisme. Det er at arbeiderne selv tar over eierskapet og kontrollen over produk-sjonsprosessen. og for å gjøre det må de ta den politiske makta.

rosa luxemburg oppsummerte det hele da hun skrev:” der kapitalismens lenker smies, må de brytes”.

john molyneuxPublisert på: johnmolyneux.blogspot.com

/2006/07/what-is-capitalism.htmloversatt og noe forkortet av randi Færevik

Hva er kapitalisme?

joHn molYneUx: DeTTe er mArxisme


Ytre høyre i Europa vokser. Både høy-repopulistiske partier som FrP og fas-cistiske partier som det ungarske pariet Jobbik står sterkere enn på lenge. I en fersk meningsmåling får Front Natio-nals Marine Le Pen flere stemmer enn president Sarkozy.

■ Monika Ustad

Bildet er likevel ikke entydig. i storbritannia gjor-de British national Party (BnP) i fjor et langt dårligere valg enn forventet, og fikk ikke inn en eneste representant noe sted i landet. samtidig gikk Frihetspartiet i Østerrike kraftig tilbake i forhold til parlamentsvalget to år tidligere.

når ytre høyre går på en smell, er det gjer-ne som følge av to viktige faktorer: antifascistisk organisering og et høyere nivå på klassekampen.

Kamp nytteri storbritannia førte Unite Against Fascism (UAF) en knallhard kampanje mot BnP i par-lamentsvalget. Det ga uttelling. UAF-organisa-tor weyman Bennett oppsummerte seieren slik: “BnP ble beseiret gjennom masseaktivitet mot nazisme. Vi bygde en koalisjon mot BnP av svarte, hvite og asiatiske folk, fagforeningsfolk, lGTB-aktivister og medlemmer av ulike tros-samfunn. Vi oppsøkte systematisk hvert eneste distrikt, alle store arbeidsplasser og bystyreloka-ler, og avslørte BnP som nazister.” (uaf.org.uk)

ofte opplever sosialdemokratiske partier fremgang i forbindelse med økonomiske kriser, da velgerne stemmer for statlig regulering og mot-konjunkturpolitikk. Denne gangen ser det ut til at hovedtendensen er at velgerne gir skylda for krisa til sosialdemokratene, og heller går til høyre. sosialdemokratene har tapt valgene i viktige land som storbritannia, Frankrike og Tyskland. Dette har sammenheng med at de har skuffet velgerne

med sitt knefall for markedsliberalismen, velgerne ser hvem som betaler for krisa.

Der det er mest kamp nedenfra mot den økonomiske krisa, i form av generalstreiker og demonstrasjoner, ser vi at fremgangen for høy-resida stagnerer. Da kampen mot pensjonsrefor-men i Frankrike stod på for fullt i fjor, ble Front national midlertidig spilt ut på sidelinjen. Den radikale venstresida er ennå ikke sterk nok til å

fremstå som et alternativ for de mange som vender sosialdemokratene ryggen, men fanger opp noe av misnøyen. Die linke i Tyskland fikk 11,9 % opp-slutning i valget i 2009. Det nye antikapitalistiske partiet nPA i Frankrike fikk 4,9 % oppslutning i valget til europaparlamentet i 2009.

Islamofobii tillegg til å få drahjelp fra krisa, har ytre høyre fått vind i seilene ved å adoptere islamofobien som sin politiske spydspiss. Det er ikke lenger jøder, men muslimer, som er det viktigste hat-objektet for ytre høyre, i alle fall i Vest-europa (search-lightmagazine.com). BnP var blant de første på den ytre høyresiden som kastet seg på den islam-kritiske bølgen. i 2004 holdt BnP-leder nick Griffin en tale der han kalte islam for en ond tro, og anklaget muslimer for å ville ta over land etter land i verden. senere sammenlignet han islam

Nazistene i Europa vokser

Mai 2010 - English Defence League drømmer om å bli like stuereine som Geert Wilders PVV i Nederland.

Når ytre høyre går på en smell, er det gjerne som

følge av to viktige faktorer: antifascistisk organisering og et høyere nivå på klassekampen.


med kreft, og påstod at islam tillater voldtekt av alle kvinner som ikke er muslimer. Dersom ytre høyre hadde sagt det samme om jøder som de sier om muslimer, ville de blitt regnet som ekstremis-ter. i dag er muslimhets dessverre så utbredt at snakk om muslimers «underlegne kultur» nær-mest fremstår som stuereint.

BnP-medlemmer har vært med på å bygge opp english Defence league (eDl), som er en gateorientert og sterkt islamkritisk nazistorgani-sasjon. “eDl protester har blitt besøkt av med-lemmer og tidligere medlemmer av BnP, nasjo-nal Front, Volunteer Force, British People’s Party, Blood and Honour og Combat 18, melder det antifascistiske magasinet searchlight. etter BnPs nederlag i forbindelse med parlamentsvalget i storbritannia har flere og flere BnP-medlem-mer, også organisatorer, møtt opp på eDl sine arrangementer, i følge searchlight. eDl har 83 000 tilhengere på facebook, og har samlet opp til 3000 personer i demonstrasjoner.

eDl forsøker for tiden å etablere underav-delinger i en rekke land, blant annet i norge. norsk Defence league (nDl) sitt første forsøk strandet, da de avlyste en planlagt demonstra-sjon i oslo i februar i år. Begrunnelsen de la ut på hjemmesida si var at de ikke kunne garantere for sikkerheten til nDl-tilhengerne på grunn av motdemonstrasjonen. Dette viser hvor viktig det var at vi var på gata for å stoppe dem. nDl har imidlertid søkt om tillatelse til en ny demonstra-sjon 9. april på Kontraskjæret i oslo.

Nazister i dress og slipsYtre høyre i Vest-europa har stort sett lært at de blir isolert dersom de blir oppfattet som nazister. i nederland endte Geert wilders og hans parti PVV på tredjeplass i parlamentsvalget i juni i fjor, et valgresultat som var langt bedre enn forventet. Geert wilders har gjort et poeng ut av å frem-stå som en liberaler og en tilhenger av homofili og likestilling. Den samme Geert wilders regis-serte den omstridte filmen «Fitna», som fremstil-ler muslimer som terrorister. Den samme Geert

wilders risikerer ett år i fengsel for å kalle islam en fascistisk religion og for å sammenligne Kora-nen med «mein Kampf». rettsaken mot wilders skulle vært avgjort i oktober i fjor, men ble utsatt. eksempelet nederland er en viktig prøve på hvor-vidt nazister i dress og slips får slippe unna med rasistisk hets eller ikke.

i sverige overrasket sverigedemokratarna (sD) i fjor med et valgresultat på 5,7 %, og fikk inn 20 representanter i parlamentet, like mange som Vänsterpartiet. også i sverige, som i ned-

Det fascistiske partiet Jobbik i Ungarn står bak organiserte drap på Romfolk.

Geert Wilders har gjort et poeng ut av å fremstå som en liberaler og en tilhenger av homofili og likestilling.


erland, diskuteres det om det er riktig å kalle par-tiet for nazistisk eller ikke. Aktivistene Amanda Dübeck og Alex Tarkan sen fra is i Gøteborg er ikke i tvil: “sD er fortsatt samme parti i dag som på 1990-tallet, da de arrangerte unifor-merte nazistmarsjer og det var vanlig å gå med naziuniform på partimøter. De som tilhører kjer-nen i partiet har alle vært med siden dette foregikk åpenlyst.” (internasjonal sosialisme nr 4 2010).

i det norske stortingsvalget i 2009 fikk Frp 22,9 %. Det gjør norge til landet med det største høyrepopulisiske partiet i europa. FrP har i tråd med tendensen i resten av europa trappet opp retorikken mot muslimer og ikke-vestlig innvand-ring. Det er på tide at vi trapper opp kampen mot FrPs rasisme. er det egentlig særlig forskjell på FrP og partier som Front national og Gert wil-ders PVV? når det gjelder mer rendyrkede ytre høyrepartier, hadde ikke de særlig å komme med i stortingsvalget. norgespartiotene stilte liste i Vestfolk og fikk 183 stemmer, mens Vigrid stilte liste i Buskerud og fikk 179 stemmer. Til tross for det beskjedne resultatet er det likevel et varsko at nazister føler seg selvsikre nok til å stille til valg i norge. Forsøket på å etablere en ny nazistor-ganisasjon i norge må tas på alvor, og nDl må stoppes.

Forskjell mellom øst og vest?Den ungarske tenketanken Political Capital mener det er en forskjell på ytre høyre i Øst-europa og Vest-europa. - Fascistisk er kanskje å ta hardt i, men det østeuropeiske ytre høyre har en langt

mer radikal dagsorden, som ikke kan sammenlik-nes med Østerrike, nederland og storbritannia. i Vest-europa er høyrefløypartiene generelt bare fokusert på motstanden mot innvandring. Her i Øst-europa er det en helt ekstrem kritikk av og kamp mot det etablerte demokratiske systemet og dets institusjoner, sier Peter Kreko, forskningsdi-rektør i Political Capital (Klassekampen 14.4.10). ifølge Political Capitals anslag er mellom 20 og 30 prosent av befolkningen i Ungarn, Tyrkia, Ukraina og Bulgaria åpne for høyreekstreme ideer.

Det kan se ut som ytre høyre i Øst-europa fortsatt scorer på en mer «gammeldags» høyreek-strem politikk enn ytre høyre i Vest-europa. et eksempel er partiet jobbik i Ungarn. jobbik, som fikk hver sjette stemme ved parlamentsvalget i Ungarn i fjor og som har tette bånd til regjeringen, står bak organiserte drap på romfolk. Partiet ble starta i 2003 på en nasjonalistisk og høyreekstrem anti-rom plattform. De bygde opp en egen para-militær avdeling, som marsjerte gjennom rom-folks nabolag ikledd fascistiske uniformer. ifølge european roma rights Centre (errC), ble ni personer av romslekt, inkludert to mindreårige, drept i perioden januar 2008 – juli 2010. en rekke personer ble såret av blant annet molotov-cock-tails og håndgranater, og i minst tolv tilfeller ble skudd avfyrt. Den militære fløyen av jobbik er nå forbudt.

Den russiske nazistorganisasjonen slavisk Union sin norske avdeling fikk nylig utkastelses-ordre fra sine lokaler på Holbergs Plass i oslo.

✪ AUF støtter papirløse AUFs sentralstyre har vedtatt en utta-lelse om papirløse innvandrere. I utta-lelsen etterlyses det en mer human asylpolitikk. - Papirløse er i ferd med å bli Norges nye underklasse, sier AUF-nestleder Åsmund Aukrust. Nå ønsker AUF en gjennomgang av regelverket for de papirløse flyktningene, og at en ny regel skal gjøre at personer som har bodd mer enn 4 år i Norge skal ha rett til å få saken sin prøvd på ny. - Norge har en av Europas strengeste politikk for papirløse, de fleste andre land i Europa har valgt en humanitær linje, fortsetter Aukrust.

Spesielt er han bekymret for barna. AUF krever at alle mindreårige skal ha rett på selvstendig behandling av søk-naden sin. - Ingen burde straffes for foreldrenes valg, barns beste må ha forrang for innvandringspolitiske hen-syn. Vi mener barns tilknytning til riket i større grad må vektlegges, avslutter Aukrust ( Fra AUFs nettsider).

✪ Disco-diskriminering 60 utesteder i 14 europeiske land ble i mars testet for rasisme. Resultatet var at annenhver nattklubb diskriminerte mellom hvite og mørke eller stengte etniske minoriteter ute. I Norge del-tok Antirasistisk senter sammen med to vennegjenger. Den hvite gruppa kom inn på alle fem stedene som ble besøkt, mens den mørke gruppa ble nektet på 4 av 5 steder. På utestedet Havanna fikk de mørke beskjed om at de måtte stå på gjesteliste, mens de hvite ikke hørte et pip om noen gjes-teliste. - Jeg og venner har opplevd diskriminering i mange år og velger nå steder vi vet at vi kommer inn, sier Thinesh Waran Uthayamanogaran (20) til Dagbladet. Antirasistisk senter har meldt Havanna til Likestilings- og dis-krimineringsombudet.

Demonstrasjon mot BNP i Blackpool, England juni 2009.


slavisk Union er russlands største ytre høyre gruppering. De passer også inn i beskrivelsen til den ungarske tenketanken Political Capital, om en råere nazisme i øst. slavisk Union fornekter Holocaust og logoen deres er basert på et svastika. De står bak omfattende vold mot etniske minori-teter i russland, og ifølge sikkerhetsmyndigheter har de også journalister og politiske motstandere på sine drapslister.

Det er nok likevel ikke verdt å overdrive for-skjellen mellom nazister i øst og vest. i partier som BnP og det italienske movimento sociale ita-liano (msi) er nazihilsener og rasistisk vold en del av pakka, om enn mer skjult enn i Ungaske jobbik og Bulgarske Ataka. Da nestleder simon Darby fra BnP var i milano på en samling for høyreek-streme i mai 2009, ble han hilst velkommen med nazihilsener (Dagbladet 8.6.09). i høst angrep ti eDl-tilhengere et socialist workers Party møte i newcastle. en parlamentkandidat fra BnP ble i sommer i hemmelighet filmet i slåsskamp med asiatisk ungdom, et opptak som ble vist på BBC. Kandidaten var ute og drev valgkamp med flere partikamerater, og ropte til asiatisk ungdom at de «alle var tyver». Da en av ungdommene spyttet på han, fløy han rett på vedkommende, og forsøkte å slå han ned. Heldigvis hadde den unge mannen gode venner som hjalp til å legge BnP-kandida-ten i bakken, og showet endte med at nazistene trakk seg tilbake med halen mellom beina.

Ytre høyre i Vesten er dessuten farlige, uansett om de driver med åpenlys vold eller ikke. Det er skremmende å se at etablerte partier forsøker å

kopiere politikken deres i håp om å kapre stem-mer. i Frankrike har sarkozy lagt seg tett opp til Front national både når det gjelder hets mot muslimer og romfolk. etter aksjonen mot rom-folket i Frankrike i 2010, der 300 sigøynerleire ble rasert og over 8000 roma-folk ble deportert, hadde marine le Pen følgende kommentar: “Det hjelper ikke å utvise noen tusen av romfolket. [...] Alle som ikke har lovlig opphold, enten det

er amerikanere, afrikanere, guatemalanere eller rumenere skal sendes hjem til sine respektive hjemland. Det krever loven og selvråderetten.” (Dagens næringsliv 25.10.10).

Hvem som er farligst av nazister i dress og slips og nazister i uniform er ikke lett å si. Det som er sikkert er at vi må bekjempe begge typene.

Jobbik bygde opp en egen paramilitær avdeling, som marsjerte gjennom romfolks nabolag ikledd fascistiske uniformer.

Voldelige nazister også i Vest-Europa.


Tegn gratis abonnement! Fyll ut skjema på roedt.no/nyttig

Rødt nytt er gratisavisa til partiet Rødt.

Den kommer ut ti ganger i året.


Landsmøtet til EL og IT vedtok en utta-lelse om Palestina i mars i år. Det ble stående applaus da landsmøtets gjester fra Palestina takket for den tydelige og skarpe uttalelsenUttalelsen vedtatt av el & iT Forbundets lands-møte krever:

- israel må avslutte sin ulovlige okkupasjon av Palestina og respektere Fn- resolusjonene som

omfatter palestinernes rettigheter- Det må etableres en tostatsløsning med bak-

grunn i grensene fra 4. juni 1967- skammens mur må rives- De ulovlige bosettingene må opphøre og

overlates til palestinerne- norge må anerkjenne en palestinsk stat innen

for 1967-grensene- lo må bryte med Histadrut- el & iT Forbundet vil arbeide for en

boikott av israel ved at:- Forbrukerne ikke kjøper israelske varer- norge stanser import og eksport av våpen

og andre militære midler til og fra israel. slik eksport og import skal ei heller skje fra et tredje land

- Full stopp i norsk forskningssamarbeid med israel

- norge fremmer forslag i Fn om internasjo-nal sanksjoner mot israel.

EL & IT uttalelse om Palestina og Israel

NORSK BÅT TIL GAZA

1.500.000 mennesker trenger din hjelp

Som følge av Israels blokade står befolkningen på Gaza uten tilgang til så grunnleggende ressurser som medisiner, skolemateriell og papir. Nå vil vi sende en norsk båt til Gaza for å bryte blokaden, og vi ønsker et bredest mulig sivilt samarbeid. Vær med å støtte initiativet!

Ønsker du å bidra - samle inn penger eller delta på andre måter?Send e-post til [email protected] / tlf. 415 12 313

Ønsker du å gi økonomisk støtte?Benytt kontonummer: 9001.08.17454

NORSK BÅT TIL GAZA

1.500.000 mennesker trenger din hjelp

Som følge av Israels blokade står befolkningen på Gaza uten tilgang til så grunnleggende ressurser som medisiner, skolemateriell og papir. Nå vil vi sende en norsk båt til Gaza for å bryte blokaden, og vi ønsker et bredest mulig sivilt samarbeid. Vær med å støtte initiativet!

Ønsker du å bidra - samle inn penger eller delta på andre måter?Send e-post til [email protected] / tlf. 415 12 313

Ønsker du å gi økonomisk støtte?Benytt kontonummer: 9001.08.17454

internasjonal sosialisme 1-2011

Sameer kom til Norge for 2 ½ år siden. Han kommer fra Jenin på Vestbredden i Palestina. Der har han fremdeles kona si og fire barn. Han er utdannet land-bruksingeniør og er medlem i Norsk Transportarbeiderforbund.

■ Randi Færevik

- jeg dro til norge fordi jeg ikke orket den poli-tiske undertrykkinga der. jeg ønsket meg et bedre liv, sier sameer til internasjonal sosialisme. – mitt håp var at jeg skulle få asyl og at familien skulle komme etter. nå har det gått 2 ½ år og jeg ven-ter på å få komme tilbake. Der trengte jeg aldri å sulte eller bekymre meg for at jeg hadde tak over hodet i hvert fall, sier han.

rett før jul i fjor fikk sameer avslag på søk-naden om asyl og fikk en frist for utreise. Han mener selv dette er veldig rart, da han mener han som politisk flyktning har krav på asyl her. - jeg trodde norge var et demokrati som tok vare på mennesker som trengte det.

mens han venta på at søknaden om asyl ble behandla, jobba han i vikar- byrået Plint. Der har han blitt underbetalt og det viser seg at han og flere andre har krav på etterbetaling fra i fjor høst etter krav fra Transportarbeiderforbundet hvor han er medlem. etterbetalinga venter han fremdeles på.

Alvorlig sjuki desember i fjor, omtrent samtidig som avsla-get på asyl kom, ble sameer alvorlig sjuk og sjukmeldt. Han har siden da, brukt over 10 000 kroner på lege og medisiner. Han har ikke fått sjukepenger eller andre trygdeytelser. Han har ikke krav på frikort. Han har ikke krav på noen form for økonomisk hjelp, ikke til mat, ikke til medisiner. i følge nAV har han heller ikke krav på hjelp til husleie eller et sted å bo. På spørs-

mål fra sameer, til saksbehandleren på nAV, om hva han skal leve av, svarer saksbehandleren med et skuldertrekk. - Det er ikke mitt problem. sameer var i arbeid nesten hele fjoråret. Han betalte over hundre tusen i skatt. Han mener han skal ha igjen penger på skatten. skattekontoret sier at han ikke får tilbake pengene før han reiser tilbake til Palestina.

– Du får dem på konto når du er tilbake der, sier de. – ring når du er der. samer vil tilbake nå.

Han er sliten av norge. men han kan ikke dra til-bake uten papirer. Politiet har dem. Han vil også ha skattepengene den norske staten skylder han. Han har selv opparbeida seg stor gjeld blant ven-ner og kamerater for å kunne overleve her i norge. - jeg er sliten, sier sameer. - jeg vil hjem. jeg trod-de ikke norge var sånn. men i skrivende stund har politiet enda ikke gjort klar reisedokumentene hans. Han venter fremdeles.

Jeg trodde ikke Norge var sånn

25

Sameer kom til Norge for 2 ½ år siden fra Jenin på Vestbredden i Palestina.


Bemanningsbyrået Adeccos lemfel-dige omgang med Arbeidsmiljølovens overtidsbestemmelser ble omtalt som en skandale. Arbeidere, og det vi kaller det norske velferdsstaten, står ovenfor en større skandale om vikarbyrådirek-tivet blir implementert i Norge.

■ Monica Nkechi Okpe

De tre siste lo kongressene vedtok å bruke veto mot direktiver som ville undergrave faglige rettig-heter. Arbeidsdepartementet mener på sin side at en innføring av direktivet ikke vil bety endringer i norsk lov, og med det heller ikke føre til svek-kete faglige rettigheter. Arbeidsgiverorganisasjo-nen nHo og de deler av arbeidstakerorganisa-sjonene som er kritiske til direktivet, er begge av en annen oppfatning. Arbeidsmiljølovens para-grafer som stiller krav til bruken av innleie vil stå for fall sies det.

nHo sa i sitt høringssvar til direktivet at de ser på Arbeidsmiljøloven § 14-12 som en begrensning som vil være i strid med direktivets bestemmelser. De viser også til at loven sier at arbeidstakere i hovedsak skal ansettes fast. De hevder videre at en fast ansettelse i et vikarbyrå må sidestilles med fast ansettelse i hvilken som helst bedrift.

”Vi er av den klare oppfatning av at det må gjøres både lovendringer og endringer i tariffav-taler. Gjennom arbeidsmiljøloven setter man som hovedregel at det må være et midlertidig behov for arbeidskraft til stede for å leie inn. Da tar man ikke innover seg at arbeidstakere faktisk kan være fast ansatt i et bemanningsbyrå. når arbeidstaker-nes rettigheter er sørget for, er det ingen grunn

til å holde bemanningsbransjen nede” sier fagsjef i nHo service, even Hagelien.

i stedet for å ansette folk på prøvetid blir det mer og mer vanlig å ta inn en vikar for å teste ut vedkommende i arbeidet. Da er det enkelt å kvitte seg med en som ikke passer, ikke jobber fort nok eller en de rett og slett ikke liker trynet på. Dette er et grovt brudd på stillingsvernet som til nå har stått sterkt i norge sammenlignet med andre land. med bruk av bemanningsbyråer kan man med enkelthet komme seg unna begrensninger som lovverket stiller, blant annet med tanke på oppsigelsesfrister.

et annen utfordring ved implementering av direktivet er at flere overenskomster inneholder

begrensninger på bedrifters bruk av vikarer. Det finnes tariffavtaler som sier at det ikke skal bru-kes bemanningsbyråer overhodet, at det skal for-handles med tillitsvalgte før innleie og at direkte ansettelser skal være hovedregelen.

nå sier lo-leder Flåthen at direktivet kan redde vikarene. men vil direktivet få den effekten?

Ikke et enkelttilfelle Adecco-saken avslørte hvordan det systema-tisk ble jobbet overtid uten overtidsbetaling, og at ansatte sov i bomberom. mange håpa nok at dette var snakk om et engangstilfelle, og at det ikke er sånn virkeligheten er for mange i det nor-ske arbeidslivet. men det viste seg at det ikke var

Vikarbyrådirektivet - fra vondt til verre?

Transportarbeiderne kjempet for tarifflønn til vikarer under tariffstreiken i 2010. Foto: Vegard Holm


et enkelttilfelle. Flere har stått fram, og flere har sagt opp kontrakten de hadde med Adecco. Til nå har Adecco mistet kontrakter til en verdi av 174 millioner kroner bare i oslo-området. Folk ble opprørte over at eldre i norge skulle tas vare på av ansatte som jobbet 12 timer om dagen.

i omsorgssektoren er bemanningsbransjen på full fart inn og bransjen selv ser et voldsomt vekst-potensial i helse, omsorg og utdanningssektoren. situasjonen er like hårreisende i privat sektor.

i fjor fikk saken til Victor olsson en del opp-merksomhet. Han var vikar gjennom beman-ningsselskapet jobzone og ble oppsagt på dagen via en sms. «siste arbeidsdag på DHl i dag, ring meg gjerne på mandag». Adecco er norges største bemanningsselskap med en omsetning på 3.5 milliarder kroner i 2010. jobzone tilhører også hva som blir omtalt som en seriøs aktør i beman-ningsbransjen.

Boka Yarden av Kristian lundberg ble omtalt i Dagsavisen 15.mars. Forfatteren forteller om sitt liv som vikar på havna i malmø og hva som inspirerte ham til å skrive boka. «Det var etter en dag med utearbeid i desember. regnet var blandet med snø, vinden pisket vannet fra havnene mot oss. Vi hadde flyttet biler fram og tilbake i åtte timer, hele tida overvåket av en tilsynsmann som satt varmt og tørt i en bil og kontrollerte hvor lang tid vi brukte på hver. Der og da kjente jeg hvor-dan klassehatet veltet opp i meg og innså at vi har skapt et nytt klassesamfunn». Han forklarer videre hvor overrasket han ble over at han ikke visste at dette var arbeidslivet for mange i sverige i dag.

De rettigheter og stillingsvernet vi kan være stolte av i norge har fagbevegelsen kjempet fram.

Det blir uttalt at man ikke ønsker et A-lag og et B-lag i arbeidslivet, men den økte bruken av innleid arbeidskraft vil bety, som lundberg sier, et ”nytt klassesamfunn”.

Kampen for faste ansettelserVikarbyrådirketivet er et uttrykk for en politikk som ikke har arbeidsfolk interesse som hovedprio-ritet. i 2004 gjennomførte lo en politisk streik mot den borgerlige regjeringas forsøk på å uthule bestemmelsene om midlertidige ansettelser. ingen ting tyder på at de ikke vil forsøke på nytt om de kommer til regjeringsmakt. Tollpostklubben gikk ut i ulovlig streik i kampen for faste ansettelser, det samme gjorde de sAs-ansatte. speditørarbei-derne i Transportarbeiderforbundet gikk i streik for like lønns- og arbeidsvilkår for de innleide som de faste ansatte i mai 2010. De vant, og fikk en ny overenskomst som nHo pr. dags dato ennå ikke har undertegnet.

Vi har gått fra et forbud mot utleie av arbeids-kraft til frislipp for en bransje som stadig vok-ser og tar for seg av nye områder. Da jan-roger smith-nilsen, daglig leder i nordre sunnmøre Ambulanse, før Adecco-skandalen ble spurt om hvorfor de ikke hadde betalt overtid tidligere, svarte han:

-Det har ikke vært særlig behov for det. som lundberg sier i Dagsavisen ”systemet

med vikarbyråer river ned det svenske folkhem-met. Det er en uthuling av den nordiske velferds-modellen.” Vi må protestere høylydt mot alle angrep på arbeideres rettigheter og ikke la eU-direktiver bestemme hvilket arbeidsliv vi skal ha.

Arbeidsmiljøloven

§ 14-9. Midlertidig ansettelse (1) Arbeidstaker skal ansettes fast. Avtale om mid-lertidig ansettelse kan likevel inngås:

a) når arbeidets karakter tilsier det og arbei-det atskiller seg fra det som ordinært utføres i virksomheten,

b) for arbeid i stedet for en annen eller andre (vikariat),

c)for praksisarbeid, d)deltaker i arbeidsmarkedstiltak i regi av eller

i samarbeid med Arbeids- og velferdsetaten, e)for idrettsutøvere, idrettstrenere, dommere

og andre ledere innen den organiserte idretten.

§ 14-12. Innleie fra virksomhet som har til formål å drive utleie (1) innleie av arbeidstaker fra virksomhet som har til formål å drive utleie er tillatt i samme utstrek-ning som det kan avtales midlertidig ansettelse etter § 14-9 første ledd.

(2) i virksomhet som er bundet av tariffavtale kan arbeidsgiver og tillitsvalgte som til sammen representerer et flertall av den arbeidstakerka-tegori innleien gjelder, inngå skriftlig avtale om tidsbegrenset innleie uten hinder av det som er bestemt i første ledd.

(3) Ved innleie etter denne paragraf gjelder reglene i § 14-9 femte ledd andre punktum til-svarende.

(4) Departementet kan i forskrift forby innleie av visse arbeidstakergrupper eller på visse områder når viktige samfunnshensyn tilsier det

Speditørarbeiderne i Transportarbeiderforbundet gikk i streik for like lønns- og arbeidsvilkår for de innleide som de faste ansatte i mai 2010, og de vant. Foto: Vegard Holm


En streik i Maquila-industrien er det eneste som virkelig kunne ha satt arbei-derrettigheter på dagsorden i El Sal-vador. Uten støtte fra regjeringen og solidaritet fra de store forbundene, har fagforeningsaktivister i denne sektoren en tung kamp foran seg.

■ Jeanette Syversen

Da det ekstreme høyrepartiet ArenA tok mak-ten etter fredsavtalen i 1992 fulgte tjue år med nyliberalisme i el salvador og i 1999 var de fles-te statlige selskapene privatisert. På tross av mye kaffeeksport har landet alltid manglet en sterk selvstendig industri. i 2004 undertegnet ArenA frihandelsavtalen CAFTA-Dr.

Frihandelsavtalen lovet bærekraftig utvikling, høy vekstrate utløst av ekspansjon og diversifise-ringen av eksport. i realiteten har denne avtalen kun gagnet store internasjonale selskaper og få individer med mye makt. Fra avtalen ble signert har el salvadors totale eksport til disse landene økt med 2,6 millioner dollar, mens importen har økt med 880,7 millioner dollar. slik er det blitt svært vanskelig for småbønder å få solgt varene sine på det salvadoranske markedet, da importerte produkter fra UsA er billigere.

Maquila - En beskyttet parasittmaquila-industrien står for 25 prosent av landets BnP, og her befinner størstedelen av el salvadors formelt sysselsatte seg. industrien kjennetegnes ved fabrikker som er plassert i såkalte Zonas Fran-cas. Dette er skattefrie soner opprettet gjennom handelsavtaler som CAFTA-Dr. Verken den sal-vadoranske staten eller folket tjener på maquila-industrien. Tvert imot tjener selskapene på statens eksisterende infrastruktur og får fri tilgang på vei-

system, toglinjer og utbygging av kraftverk. Han-delsavtaler som Plan Puebla Panama sikrer sel-skapenes interesser med garanti om markeder, så lenge selskapene kjøper tråd og tekstiler fra leve-randører som er innbefattet i avtalene. lignende avtaler har gjort det mulig for store selskaper å utnytte billig arbeidskraft i hele latin-Amerika og Østen, uten at styresmaktene har myndighet til å regulere eller påvirke markedet.

Dramatisk ustabilitetselskapene som etablerer seg kommer i hovedsak fra Taiwan og japan. industrien omfatter fabrik-ker hvor det produseres klær, sko eller elektroniske komponenter. i 2003 var det 230 maquila-fabrik-ker spredt langs det lille landet som er på størrelse med nord-Trøndelag fylke, og talte i alt 93 000 arbeidere. i løpet av 2005 og 2006 falt antallet

fabrikker til 123. 25 000 mennesker mistet livs-grunnlaget sitt. sammenlignet med tall fra 2000 og frem til i dag, reflekterer dette en tydelig nega-tiv trend som kan spores tilbake til krisen i den globale økonomien. i sonen olocuilta i slutten av 2007 sysselsatte det Taiwanske selskapet Charter inc. 1,400 mennesker. i dag sysselsetter de bare 370 personer. På toppen av denne ekstreme ned-bemanningen, har selskapet økt produksjonsesti-matet per 8 timersdag fra 935 til 2.500 enheter. med andre ord er de sosiale konsekvensene av den ustabile verdensøkonomien svært dramatiske.

Et nærmere blikk på dongeribuksen dinVerdensmarkedene oversvømmes daglig med pro-

dukter som stammer fra en industri hvor millioner av arbeidere utnyttes på det groveste. steinvaskede dongeribukser, leker, tannkoster og for eksem-pel iPad'er som er produsert i Colombia, mexi-co, Kina, Korea og Bangladesh er produkter som kommer fra skattefrie soner. Dette er mulig gjen-nom markedsliberalistiske handelsavtaler, nedbyg-ging av tollmurer og knusing av fagforeninger. et av hovedkriteriene for at disse selskapene ønsker å etablere seg i el salvador og sentral-Amerika er den billige arbeidskraften. ingen av selskapene betaler mer enn den ekstremt lave minimumsløn-nen. selv om den stadig blir “regulert” og har hatt en årlig økning ligger den på bare ca. 160 dollar. en gjennomsnittsfamilie trenger månedlig 180 dollar for å overleve. i handlekurven inkluderes

Fagorganisering i lovløse frihandelssoner

Verken den Salvadoranske staten

eller folket tjener på Maqulia industrien.

Det er viktig å bygge en fri fagbevegelse i El Salvador.


ikke utgifter på bolig, strøm, transport og helse-kostnader. På grunnlag av den drastiske prisøk-ningen på basisvarer som bønner, mais og poteter, skaper en dagslønn på under 4 dollar med andre ord alvorlige sosiale konsekvenser.

8 timers arbeidsdag fortsatt en drøm i maquila-fabrikkene, hvor 85 prosent av de sys-selsatte er kvinner, arbeides det i praksis oppi-mot 150 prosents stilling, og man jobber vanligvis aldri mer enn 1-2 år i samme bedrift. Dette fordi fabrikkeierne flytter på seg hvis de finner billi-gere arbeidskraft. slik får kvinnene aldri rett til full pensjon, da man må ha jobbet 30 år i samme bedrift for å ha rett til dette. mange av kvinnene er alenemødre og arbeider seks dager i uken, tolv timer dagen. Arbeidsforholdene er kjenneteg-net med overtidsarbeid, dårlig belysning, dårlige sanitære forhold, farlige maskiner og mangel på verneutstyr. seksuell trakassering fra eierne, bruk av graviditetstester og mangel på overtidsbetaling forekommer hyppig. Kvinnegruppen Las Meli-das mottar jevnlig anonyme rapporter om at det arbeides langt mer enn det blir utbetalt lønn for. Arbeiderne mister også fridager om man kom-mer så lite som 5 minutter for sent uavhengig av om de har syke barn eller selv er syk.

Hva med fagorganisering?el salvador har en god arbeidsmiljølov som i

1995 ble ratifisert av ilo, Den internasjonale Arbeidsorganisasjonen under Fn. loven hin-drer allikevel ikke en av de største salvadoran-ske industriene i totalt å neglisjere den. Alle for-søk på organisering blir møtt med oppsigelser og svartelisting. Disse navnelistene deler selskapene seg i mellom, og slik sørges det for at tidligere tillitsvalgte får store vanskeligheter med å finne arbeid i andre maquila-fabrikker. På grunn av mangelen på effektiv organisering nedenfra i lan-dets industrisektor er det ingen selskaper som i praksis forholder seg til loven om arbeidstid og arbeidsforhold. Den statlige sektoren som står for 5 prosent av BnP, representerer en betyde-lig del av den organiserte befolkningen. Bygg og konstruksjon står for 4 prosent av BnP, her fin-ner vi resten av de nevneverdige fagforeningene. De store forbundene her er allikevel kjennetegnet med tunge byråkratiske prosesser, og arbeidsfolk har vansker med å få gehør hos sine representan-ter for ønsker om drastiske endringer og aksjoner.

De store hjelper de storeFagbevegelsen i el salvador har hatt oppturer og nedturer. oppturene har vært av juridisk art, i form av reglement etablert i grunnloven som sik-rer rettigheter lik de vi har i den norske arbeids-miljøloven. likevel har det vært flest nedturer for folk flest. Konservative krefter har kontinuerlig hatt eierskap over media og slik hatt det politis-

ke, militære, økonomiske og organisasjonsmes-sige overtaket. i el salvador har dette sørget for at en lang rekke såkalte fagforbund, har fungert som trojanske hester i arbeidernes kamp. Disse forbundene er opprettet og subsidiert gjennom amerikanske midler. De er styrt av korrupte lede-re, og har beskyttelse av selskapet og markedets interesser som sine hovedmål. med slike forbund lykkes høyresiden stadig i å splitte arbeiderne, og de som forsøker å organisere seg uavhengig. De uavhengige forbundene finnes, men kjemper en tung kamp mot hegemoniet.

Kvinner som står opp for sin rettPå tross av de tilsynelatende umulige omsten-digheter er det allikevel kvinner som utfordrer det etablerte, og organiserer seg. FESS Federación Sindical de El Salvador er en organisasjon som arbeider for å støtte de uavhengige fagforenin-gene i el salvador. De støttet 14. mai 2009 en arbeidsstopp, som var iverksatt av fagorganiserte kvinnelige arbeidere i en tekstil fabrikk i områ-det Comalapa. Kvinnene stoppet i samsvar med kontrakten produksjonen da de etter et år frem-deles ikke hadde fått utbetalt lønnsøkningen som var avtalt med fabrikkledelsen. etter en tredagers ikke-voldelig streik kom plutselig et annet fagfor-bund på banen. FENASTRAS, Nasjonale Fagfor-bunds Føderasjon av Salvadoranske Arbeidere, sper-ret motorveien til Comalapa og annonserte at de

På grunn av mangelen på effektiv organisering nedenfra i landets industrisektor er det altså ingen selskaper som i praksis forholder seg til loven om arbeidstid og arbeidsforhold.

Streikende arbeidere i El Salvador 2011.

Illustrasjon: www.alternativas-prensa.info.

30

ønsket å presse regjeringen til å fjerne FESS sine medlemmer som hindret materialer i å komme inn på fabrikken. sonia Urrutia fortalte pressen at “alt dette er på grunn av en liten gruppe arbei-dere som sperrer veien for oss. Vi ber PNC, Det Nasjonale Politiet, om å ordne opp i dette, de må sikre tilgangen til de frie sonene”. Da kvinnene kom inn i fabrikken igjen, kunne de rapportere at selskapets administrasjon oppfordret alle arbeidere til å signere medlemskap i FENASTRAS. Det var med dette innforstått at deres signatur var en for-utsetning for å fortsette å arbeide der.

Ny regjering, samme politikkselv om det ikke er uvanlig at selskaper bruker splitt og hersk metoder, var utfallet av denne kon-flikten sjokkerende for den nydannede føderasjo-nen FESS. ministeren for sikkerhet valgte å sette inn UMO, Den Salvadoranske Ordens Enheten, for å rydde motorveien, da ministeren mente veisper-ringen var urettferdig overfor folk som trengte å nå flyet sitt. UMO laget en avtale med FENASTRAS og de gikk sammen inn for å stoppe streiken og se til at produksjonen fortsatte som normalt. UMO brukte voldelige metoder og pepperspray for å fysisk fjerne Fess medlemmene. Da de prøvde å forsvare seg selv ble FESS medlemmene arres-tert. slik gjorde Fmln-ministeren det tydelig at arbeidernes rettigheter kommer i siste rekke på hans prioriteringsliste.

Internasjonal solidaritetFor nordmenn er det en kjensgjerning at det hjel-per å ha en sterk fagbevegelse for å øke lønnin-ger og å sikre sosiale forbedringer. Dette vil ikke forekomme i el salvador eller i sentral-amerika i sin helhet generelt, før arbeidsfolk evner å orga-nisere seg i solidaritet på tvers av sektorer. Det forutsetter grundig forarbeid og presis koordi-nering, og ikke minst en årvåken vaktbikkje som kan se til at korrekt informasjon når ut til verdens-pressen. Maquila Solidarity Network, MSN, er en slik vaktbikkje, og har vært til stor hjelp for flere vellykkede streiker i maquila-sektoren i mexico. Forhåpentligvis kan denne artikkelen vekke lysten hos deg som leser til å organisere deg og å kreve at ditt forbund i norge yter solidaritet, og uttaler sin støtte til foreninger som Fess i el salvador.

Denne artikkelen har tidligere stått på trykk i bladet LatinAmerika.

internasjonal sosialisme 1-2011

På tross av de tilsynelatende umulige omstendigheter er det allikevel kvinner som utfordrer det etablerte, og organiserer seg.

Maquila-arbeiderne jobber hardt under elendige arbeisvilkår for 160 dollar i måneden.

Maquiladora eller Maquila er spansk og hen-viser til mølleren som tar ”en maquila” altså ”en møllers andel” for å bearbeide andres korn. slik bearbeider også arbeiderne i fabrikken, tekstiler

som kommer utenifra, og sender det videre til landene hvor produktet markedsføres. Dess-verre er det maquila-eierne som stikker av med den største andelen.

Maquila

Central American Free Trade Agreement – Dominican republic. Frihandelsavtale mellom UsA og flere land i mellomamerika som el salvador underskrev i 2004. Tredde i kraft i 2006. De viktigste konsekvensene av avtalen er at den:

1) Fjerner tollbarrierer, noe som gjør det mulig for UsAs subsidierte landbruk å over-svømme det lokale markedet med billige varer

som igjen utkonkurrerer de lokale bøndene.2) Åpner opp for utenlandske investeringer

i skattefrie soner, noe som innebærer at utbyt-tingen av arbeidsstokken, i form av luselønn og elendige arbeidsforhold legitimeres.

3) setter en rekke begrensninger i forhold til statlig inngripen i markedet når det kom-mer til skattenivå, ekspropriering, støtte til lokal industri og kontroll over den lokale handelen.

CAFTA-DR avtalen

Plan Puebla Panamá er en handelsavtale som tilsynelatende er ment å avhjelpe en mangel på investering og stimulere handel i regionen ved å bygge og forbedre store infrastrukturprosjekter som motorveier, luft- og sjøhavner, elektriske og telekommunikasjonsnett.

ifølge den UsA-baserte gruppen Root Force, er PPP og tilhørende infrastrukturprosjekter avgjørende for å sikre den "første verden" fri tilgang til billige ressurser og dermed opprett-

holde en ”kolonialistisk” global økonomi.Trojansk hest: metafor for noe som utgir

seg for å være positivt, men har negative føl-ger. i følge myten satte grekerne igjen en stor hul trehest utenfor den romerske byen Troja. Da grekerne gjorde retrett, ble hesten dratt på innsiden av byens porter, fordi romerne trodde det var en offergave. De greske soldatene som skjulte seg inne i hesten åpnet byportene for det siste greske angrepet.

Plan Puebla Panama

31internasjonal sosialisme 1-2011

Internasjonale sosialisterInternasjonale sosialister er en revo-lusjonær sosialistisk organisasjon til-knyttet søsterorganisasjoner i andre land gjennom International Socialist Tendency.

Kapitalismen er et system ute av kontroll. Selv ikke de rike og mektige som tjener på det, er i stand til å styre utviklingen. I stedet er de tvunget til å gjøre det som sikrer makten og profit-ten deres på kort sikt. Derfor er den globale kapitalismen i sin natur brutal og umenneskelig. Et system basert på konkurranse, utbytting og profittjag fører uunngåelig til krig, fattigdom, sult og undertrykking. Derfor står vi også på randen av økologisk katastrofe.

IS vil ha en verden der mennerskers behov settes i stedet for kapitalistenes profittjag. Det er bare mulig dersom folk selv tar makten fra de som har den i dag, og styrer samfunnet demokratisk.

Elitene vil ikke gi fra makten frivillig. De er villige til å bruke våpen og gå til krig for å beholde den. Et samfunn styrt nedenfra forutsetter derfor revolusjon, at de undertrykte organiserer seg og skaper sine egne, demokratiske organer for å styre.

Over hele verden har det store flertallet felles interesser i å kjempe for forbe-

dringer, og for å avskaffe kapitalismen. Arbeiderklassen står i en særstilling, fordi de kan ta kontroll over kjernen i den kapitalistiske økonomien – produk-sjonen av varer og tjenester.

Kapitalismen er et globalt system, og sosialismen og kampen for den må være internasjonal. Bare en verdensomspen-nende omveltning kan gjøre endelig slutt på århundrer av undertrykking og lidelse, og skape muligheten for en fredelig verden der alles grunnleggende behov kan tilfredsstilles.

Vi vil bekjempe kapitalismens oppsplit-ting av folk på grunnlag av nasjonalitet. Følgelig er vi for åpne grenser og mot all innvandringskontroll, som alltid funge-rer rasistisk.

RødtInternasjonale Sosialister er med i Rødt. Vi vil bygge Rødt fordi det trengs et bredt, åpent, radikalt venstreparti som kan målbære de viktigste politiske sake-ne i vår tid på en prinsippfast måte.

Det trengs et parti som konsekvent er mot Vestens imperialistiske kriger.

Det trengs et parti som er konsekvent for miljø og som virkelig vil gjøre noe med den globale oppvarmingen.

Det trengs et parti som er konsekvent mot nyliberalisme.

Det trengs et parti som er konsekvente

og kompromissløse antirasister, som er krystallklare mot muslimhets.

Det trengs et parti som konsekvent avviser og bekjemper kvinneundertryk-king, homohets og alle andre former for diskriminering.

Rødt må orientere seg mot arbeiderklas-sen og fagbevegelsen. Partiet må alltid støtte arbeidere i kamp, og alltid sette disse kampene inn både i en nasjonal og internasjonal sammenheng.

Vi må bli flere og slåss for større oppslut-ning. Det betyr at vi aktivt må forholde oss til bevegelser og grupper som i dag ikke nødvendigvis ser på Rødt som et alternativ, og gå i dialog med dem.

Rødt må både utfordre og samarbeide både med resten av venstresida og nyere sosiale bevegelser. I alle saker der det er mulig må vi ta initiativ til, eller delta i felles fronter, aksjoner, kampanjer og lignende. Vi må finne fram til felles grunnlag for dette samarbeidet. Sam-tidig må vi aldri skjule uenigheter med dem vi samarbeider med. På den måten kan andre se hva vi står for og hvordan vi jobber. Gjennom slike enhetsfronter kan vi vinne arbeiderklassen til revolusjonær politikk.

Internasjonal solidaritet og anti-rasisme må være et fundament for partiet. Vi vil ha et fargerikt parti, også i den forstand at Rødt må reflektere den multietnis-ke og flernasjonale arbeiderklassen i dagens Norge. Dette vil være avgjørende

for Rødts utvikling. Uten å organisere blant de mest undertrykte i dagens Nor-ge, kan ikke partiet på sikt fylle sin rolle som et virkelig solidarisk venstreparti.

Partiet må bygges på et demokratisk grunnlag. Det krever at det utvikles en demokratisk og inkluderende partikul-tur, der medlemmene reelt bestem-mer. Et slikt parti må bestå av aktive medlemmer. Medlemmene må skoleres, og det må etableres et klima der man dyktiggjør hverandre, og der det er rom for uenigheter. Meningsbrytning er en forutsetning for å kunne utvikle riktig politikk.

Demokrati er mer enn å stemme i valg. Reelle forandringer til det bedre kommer nedenfra, og et ekte demokrati krever at folk engasjerer seg, ofte på tross av det som er bestemt i styre og stell. Der-for ønsker vi et Rødt som kan fungere som organisator for sosiale bevegelser og konkrete aksjoner og kamper. I alle de andre partiene, er stortingsgrup-pene og andre folkevalgte de som fak-tisk bestemmer. Rødts folkevalgte må være underlagt medlemsdemokratiet. Vi ønsker et parti der parlamentarisk arbeid er en integrert del av partiets aktivitet, og ikke en virksomhet for seg.

Det haster å bygge Rødt. Flertallet av medlemmene i fremtidens sosialistiske parti har fremdeles ikke sluttet seg til partiet. Bli med oss og bygg det!

HVor Vi sTÅr

✪ ABONNeMeNT Fyll utslippen og send den til: IS, PB 9226 Grønland. 0136 Oslo, eller send epost til [email protected]

Vervet av:

Internasjonal Sosialisme er bladet for deg som vil bekjempe kapitalisme, krig, klimakrise og rasisme.

fredsmarsj2011.wordpress.com

B-BLADReturadresse: IS PB 9226 Grønland0134 Oslo

&

Internasjonal Sosialisme nr. 1 - 2011

Documents

Transcript of Internasjonal Sosialisme nr. 1 - 2011