26 Fredag 2. oktober 2015 AGDERPOSTEN

Tobakksblader fra Tromøy, tørket og buntet med papirhyssing. FOTO: KAR

Det er høst. Mange høster littfrukt, bær og kanskje noengrønnsaker i familiens hage.De fleste av dagens småhage-eiere velger matvekster etteregen smak og ønsker. Slik vardet ikke under verdenskrigen.Da ble landets mange hagerog jordlapper satt inn i storeprogram for nasjonal matfor-syning.

Hage-idealeri krigs-tiden

Myndigheter, eksperter og Hageselska-per fortalte folk hva de skulle dyrke.Hagebruket hadde en storhetstid underandre verdenskrig. Mange, både medog uten talent og kunnskap forsøkte segpå matauken.

Norsk Hagetidend viktig blad. Hagesel-skapet forberedte fra nyåret 1940 med-lemmene på vanskelige tider for hage-bruket fremover: ”Der er alvorlige tidervi lever i og vi må være forberedt på atdet i den tida som nå kommer vil blistillet store krav til vårt hagebruk,”skrev Norsk Hagetidend i januarnum-meret 1940. Bladet ble viktig for å spreinformasjon og opprop til landets man-ge amatørdyrkere under verdenskrigen.

I mars ble det trykket et stort fore-drag av landets fremste grønnsaksek-spert, professor Olav Moen på Norges

landbrukshøgskole som understreketat alle ”under krisen” burde forsøke ådyrke mest mulig til eget bruk og atfolk i Norge måtte forberede seg på åspise mer poteter, korn, kålrot oggrønnsaker. ”Det som skal monnemest (…) i en situasjon som nå – er åutvide arealet for å dyrke poteter.Denne vidunderlige plante som kandyrkes over alt i landet og som folk ernokså flinke å få til å lykkes, og somfolk forstår seg best på å bruke. Endastørre allsidighet enn nå i potetensbruk kan der dog godt bli tale om.”Folk burde fjerne gamle frukttrær,som ga dårlig avling, kastet mye skyg-ge og tok næring fra andre vekster, forå bruke arealet til grønnsaker og po-teter som trengte mye sol.

Hageselskapet trykte lister over deplantene de anbefalte folk å dyrke i

HELGhistorisk lys

INNSENDT Denne artikkelen er ikke skrevet av en journalist i Agderposten, og er derfor ikke uavhengig journalistikk. Artikkelen er i sin helhet laget av en ekstern bidragsyter.Vi har funnet innholdet interessant for våre lesere, og publiserer det derfor redigert og tilrettelagt av redaksjonen. Det betales ikke honorar for slike artikler.

27Fredag 2. oktober 2015AGDERPOSTEN

RL RAGNAR GJERTSEN, AUST-AGDER MUSEUM OG ARKIV.

denne krisesituasjonen: Pastinakk,poteter, kvitkål, kålrot, gulrot, rødbe-ter, grønnkål, purre, løk, blomkål,snittebønner, erter, rosenkål, aspar-ges, hvete og fôrbeter. Vekstene blesatt opp i tabeller der leserne kunnese hvor mye vann, fett, proteiner, kar-bohydrater og kalorier de ulike vek-stene inneholdt, og hvor mye avling ognæringsstoffer per dekar de ulike vek-stene ga. Her kom pastinakk og pote-ter i en særklasse, foran kvitkål ogkålrot. Moen mente folk også burdedyrke erter fordi ”husmødrene kankunsten å konservere erter”.

Realitetene har forgrunnsplassen. Hage-tidend og radioen formidlet alvoret tilalle landets hageeiere. Det gjaldt å fådyrket mest mulig mat og å få oppbe-vart og utnyttet denne maten best mu-lig. Bladet ga en mengde praktiske rådog startet spalte med «inspirerende»

matretter av grønnsaker fra hagen,kunstferdig og symmetrisk oppstilt påtidens maner. Typiske retter var”Grønnsaksfat”; et helkokt blomkålmed gulrøtter og erter dandert rundtsom en sol med oransje gulrotstråler pågrønn ertehimmel. Eller ”Egg i tomat”;halve uthulte tomater fylt med et hard-kokt egg i hver, pyntet med en krans ogtopp av tubekaviar og oppstilt i ring påfatet som også var pyntet med figurertegnet med tubekaviar. Muntre matfatmåtte til i en tung tid. I Kriseoppskrif-ter, etterligninger av maten en drømteom, erstattet en ingredienser somman-glet med revne eller kokte og malte po-teter: Potetplumpudding, potetgoro ogeplepotetkake.

Ungdommen skulle oppdras til ha-gebruk. Store annonser lokket dem tilå ta hagebruksskoler eller korrespon-dansekurs i hagebruk. Reklame for”muntre” bøker ”for unge piker” skil-

dret livet på en hagebruksskole, oglokket jenter til hagebruksskoler for åfinne seg en ektemann: ”Det er selv-sagt litt kjærlighet med i spillet, menrealitetene har forgrunnsplassen. Jegspår at mange unge piker som leserboken vil prøve å gå veien om hage-bruksskolen”, fortalte professor OlavMoen. Nye store propagandafilmerfor norsk hagebruk viste fruktdyrkin-gen i Norge og bunadskledde jentermellom blomstrende epletrær i Sogn.Filmen viste mannlige «eksperter»som planla, organiserte og skolerteseg, eller vurderte frukt og sprøytettrær, mens kvinner plukket jordbærog ”pyntet opp” i landskapet.

Stor etterspørsel. Hageselskapet fikk enhelt eventyrlig medlemsøkning underokkupasjonsårene. Opplaget av Hageti-dend ble fordoblet. Uerfarne fikk sta-dige formaninger om å søke faglig hjelpog råd hos ”fylkesgartner, herredsgart-ner eller en annen kyndig mann” og omå lytte på rettledningen for hagebru-kere i radio hver tirsdag, torsdag og fre-dag og på meldingene fra administra-sjonsrådet om ”mataukinga” etterkveldsnyhetene.

I mange områder av landet ble detopprettet sesongparseller og herreds-gartnere som kartla arealet av privatehager og mengden av matvekster somkunne dyrkes der. En rekke skoleropprettet skolehager for elevene.

For å hindre ukontrollert prisstig-ning på nødvendige varer og matvarersatte myndighetene disse årene mak-simalpriser på en rekke varer, og som-meren 1940 ble det innført maksimal-priser på flere sentrale hageprodukter.Men markedet var økt betrakteligmed et stigende antall av okkupante-nes soldater i landet og sterkt fall iimporten på grunn av brutte handels-veier over havet. I 1942 ble poteter ogflere grønnsaker rasjonert for å sikreat matvarene ble rimelig godt fordeltmellom alle og særlig dekket behovetfor familier med mange barn og folkmed hardt arbeid. Hagebrukere somproduserte for salg hadde derfor sværtgode tider på grunn av krigstidensknapphet på varer og rikelighet avpenger blant mange. De fikk avset-ning på absolutt alt de kunne produ-sere, nærmest uansett kvalitet. Vardet spiselig, så var det noen som kjøp-te det, om ikke annet så til fangemat.

Kunnskap og marked. Når behovet forhagekunnskap var så stort oppsto detogså et lukrativt marked for nye hage-bøker. Ekspertene kunne selge kunn-skapen stykkevis og dermed tjene bedreenn om alt sto i en bok. Olav Moensutga i 1941 ”Tomatboka”, ”Agurkboka”,”Kepaløk”, ”Kålrot”, ”Mer grønnsaker”,”Grønnsakenes gjødselbehov”, ”Våregrønsak- og rotveksters foredling” og”Elektrisitetens utnytting i landbruket”.I 1942 kom ”Gulrotboka”, i 1943 ”Pasti-nakk” og i 1944 bøkene ”Kål” og ”Norskplanteskoledrift”. ”Kjøp faglitteraturnå! Fyll ut hullene i Deres kunnskap,nyt resultatene

«Sylting uten sukker eller med lite sukker»av Henriette Schønberg Erken, utgitt i Oslo1942.

FOTO: KARL RAGNAR GJERTSEN,AUST-AGDER MUSEUM OG ARKIV.

Rasjoneringskort for sukker og kaffe.FOTO: KARL RAGNAR GJERTSEN, AUST-AGDER MUSEUM OG ARKIV.

Ungdommen skulle opp-dras til hagebruk

l Annenhver fredag vil historikere i Ag-der skrive om aktuelle saker i et historisklys. Spalten er et samarbeid mellom Dennorske historiske forening (HIFO), avd.Agder og Agderposten. Gjennom en slikspaltestafett vil historikere i ulike stillin-ger og med ulik yrkeserfaring betrakteAgder, Norge og verden ut fra sitt profe-sjonelle ståsted. Har du tips og ideerkontakt oss på e-post: Thomas.hagen@stifetlsen-arkivet.no eller

I et historisk lys

FAKTA