Norsk Telefoningeniørmøte 1992 - et 40 års jubileumOla Espvik 3

Program 4

ÅpningKjell P Karlsen 7

Norsk telekommunikasjon i 40 årOle Johan Haga 8

Products and services for the international marketVincent Gargaro 17

Teleindustrien i forandringKari Broberg 21

Framtidens telenett - svitsjing eller transmisjonNils Tolleshaug 24

Kommunikasjonsløsninger i 90-åreneBjørn Løken 29

Datatjenester i GSMSiri Eggesbø 31

Sikkerhetskrav og realisering av disse imobile nettverkRune Hagen 35

Bedriftsintern trådløs kommunikasjonog personlig telefoniKnut E Heimdal 41

Introduksjon av IN (Intelligent Networks)i NorgeGunnar Aasvangen 47

Transportnett for multiple protokollerHans Petter Tronstad 50

Fra smalbånds ISDN til B-ISDNCarl-Edward Joys 54

Mot 90-årenes intelligente bredbåndsnettInge Grønbæk 56

Testsvitsj for bredbånds ISDNTrond Myrstad 63

Optiske fibrer i abonnentnettetJan Erik Leistad 66

LOS - Lange Optiske SjøkabelsystemerEn nasjonal satsing med internasjonal suksessGunnar Berthelsen 71

Bedriftsintern kommunikasjon -samspill med offentlige nettJan Saugen 73

VPN - BedriftskommunikasjonFrode Saastad 77

Fjernarbeid - en teleteknisk utfordring?John Willy Bakke 81

Mobilitet - nye utfordringer og muligheterSteinar Tveit 85

Norge - en god plattform for eksport avtelekommunikasjonsutstyrAsbjørn Birkeland 87

Telekommunikasjoner i Sentral- og Øst-Europa.Marked, behov og finansieringOdd Haugan 90

Key trends in telecommunications.Alcatel strategy towards broadbandJozef Cornu 93

New technology and marketsKarl A Alsmar 96

Televerket som en av flere operatører- muligheter og utfordringerTormod Hermansen 99

Rammebetingelser for teleoperatørene i Norgei 90-åreneKarin M Bruzelius 103

Utfordringer i VØT-markedetKnut Ottem 105

British Telecom - strategi og tjänster iSkandinavienThomas Ahlberg 108

Televerkets internasjonale satellitt-tjenesterKristen Folkestad 109

Resymé av replikkvekslinger etter derespektive foredragKarl H Amundsen 112

Innhold

Gjennom 40 år har Norsk Telefoningeniørmøte vært et tradi-sjonelt samlingssted for telefolk. Her har de møtt kolleger frahele bransjen og - gjennom foredrag og diskusjoner - blitt ajourmed et fagfelt i rivende utvikling.

Norsk Telefoningeniørmøte er et viktig arrangement - med storekrav til faglig oversikt og innsatsvilje hos arbeidsutvalget.

Vi gratulerer jubilanten med de runde 40 år og arbeidsutvalgetmed et særdeles vellykket opplegg.

Telektronikk har i alle år presentert Telefoningeniørmøtets fore-drag i et spesialnummer. Så også i 1992.

Våre lesere ønskes hermed velkommen til foredragene i jubile-umsåret.

3

Norsk Telefoningeniørmøte 1992 - et 40 års jubileum

Norsk Telefoningeniørmøte 1992 ble holdt på Bolkesjø Hotel iperioden 21 - 24 mai 1992

Arbeidsutvalget for Norsk Telefoningeniørmøte 1992:Fra venstre, Knut E Moen, Jon R Skeie, Terje Søyland, Per K Eggen

Ola Espvikredaktør

Torsdag 21 mai

Registrering

1900 Middag

Fredag 22 mai

Møteleder: Terje Søyland

0900 ÅpningKjell P Karlsenformann i Televerkets Sivilingeniørforening

0915 Norsk telekommunikasjon i 40 årOle Johan HagaDistriktsdirektør, Oslo teledistrikt

1000 Products and services for the international marketVincent GargaroChief Executive Officer, Sprint International,Northern Europe

1040 Teleindustrien i forandringKari BrobergDivisjonsdirektør, Alcatel Telecom Norway

1110 Kaffepause

1130 Framtidens telenett - Switching- ellertransmisjonsnettNils TolleshaugTeknisk sjef, Siemens

1200 Styring og kontroll av egne nettressurserPer EikesetDirektør, Ericsson Telecom

1230 Kommunikasjonsløsninger i 90-åreneBjørn LøkenForskningssjef, Teledirektoratet

1300 Lunsj

1500 Parallelle spesialsesjoner

Sesjon A - Trådløs kommunikasjon

Møteleder: Jon R Skeie

1500 Planning a GSM network for Norway:Issues, Methodology and ToolsDr Mohamed F IbrahimMobile Systems UK/Siemens

1530 Datatjenester i GSMSiri T EggesbøProsjektleder, Ericsson Telecom

1600 Kaffepause

1630 Sikkerhetskrav i mobilkommunikasjonRune HagenCand.scient., Alcatel Telecom Norway

1700 Bedriftsintern trådløs kommunikasjon ogpersonlig telefoniKnut E HeimdalProduktsjef, TBK Ericsson

1730 Satellitteknologi i 90-åreneJ Cato HalsaaDivisjonsdirektør, ABB Nera

Sesjon B - Bredbåndsnett/Intelligente nett

Møteleder: Knut E Moen

1500 Intelligente nettGunnar AasvangenAvdelingsingeniør, Teledirektoratet

1530 Synspunkter på transportnett for multipleprotokoller (ATM)Hans Petter TronstadSenior Systemkonsulent, IBM

1600 Kaffepause

1630 Fra smalbånds ISDN til B-ISDNCarl Edward JoysSjefingeniør, Alcatel Telecom Norway

1700 Mot 90-årenes intelligente bredbåndsnettInge GrønbækSenior systemingeniør, Siemens

1730 Testsvitsj for bredbånds ISDNTrond MyrstadForsker, SINTEF

Sesjon C - Fiber/Bedriftskommunikasjon

Møteleder: Per Kr Eggen

1500 Optiske fibrer i abonnentnettetJan Erik LeistadForsker, ABB Norsk Kabel

1530 LOS - Lange Optiske Sjøkabler- en nasjonal satsing med internasjonal suksessGunnar BerthelsenTeknisk sjef, Alcatel Kabel Norge

1600 Kaffepause

1630 Bedriftsintern kommunikasjon- samspill med offentlige nettJan SaugenSivilingeniør, Intech

1700 VPN; BedriftskommunikasjonFrode SaastadOveringeniør, Midt-Norge teledistrikt

1730 Fjernarbeid - en teleteknisk utfordring?John Willy BakkeForsker, Teledirektoratet

1900 - Middag

4

Program

5

Lørdag 23 mai

Møteleder: Per Kr Eggen

0900 Konkurranseregler for teletjenesterEugen LandeideAvdelingsdirektør, Statens Teleforvaltning

0930 Mobilitet - nye utfordringer og muligheterSteinar TveitAdm. direktør, Ericsson Telecom

1000 Telekommunikasjon; utfordringer og muligheteri et åpent europeisk markedNils Erik SkarsgårdAdm. direktør, Alcatel Telecom Norway

1030 Norge, en god plattform for eksport avtelekommunikasjonsutstyrAsbjørn BirkelandAdm. direktør, ABB Nera

1100 Kaffepause

1130 Telekommunikasjoner i Sentral- og Øst-Europa.Marked, behov og finansieringOdd HauganDirektør, The European Bank forReconstruction and Development

1200 Norsk televirksomhet mot Øst-EuropaArne BessebergDivisjonsdirektør, Siemens

1230 Lunsj

Møteleder: Terje Søyland

1430 Key trends in telecommunications.An Alcatel strategy towards broadband andfibre technologyJozef CornuExecutive Vice President, Alcatel N.V.

1500 New technology and marketsKarl A AlsmarExecutive Vice President, Ericsson Telecom AB

1530 Kaffepause

1600 Televerket som en av flere operatører - muligheter og utfordringerTormod HermansenAdm. direktør, Televerket

1630 Rammebetingelser for teleoperatørene i Norgei 90-åreneKarin BruzeliusDepartementsråd, Samferdselsdepartementet

1830 Aperitif

1845 NTIM 40 år - Kunstnerisk innslag v/Provins Pirum

1930 Middag

Søndag 24 mai

Møteleder: Knut E Moen

0930 Postens elektroniske tjenesterAnders RenolenPostdirektør, Postverket

1000 Utfordringer i VØT-markedetKnut OttemAdm. direktør, Statens Datasentral

1030 Kaffepause

1100 Strategi og tjenester i SkandinaviaThomas AhlbergMarknadchef, British Telecom Scandinavia

1130 Televerkets internasjonale satellittjenesterKristen FolkestadSjefingeniør, Norwegian Telecom International

1200 Utfordringer og muligheter for ny GSM operatørTrygve TamburstuenAdm. direktør, NetCom

1230 Hvordan møte konkurransenKåre GustadDirektør, TeleMobil

1300 Avslutning

1310 Lunsj

6

Det er en stor ære for meg å stå her idag. Jeg leder TS, dvs Norske Sivil-ingeniørers Forenings etatsgruppe iTeleverket (NIF, Televerkets Sivilin-geniørforening), og jeg setter pris påat man også i år har valgt en repre-sentant for min forening til denneoppgaven.

Norsk Telefoningeniørmøte (NTIM)er kunnskapsformidling. Faglig virk-somhet er en hjertesak for NIF. Tele-verket har alltid støttet opp omNTIM. Som telekommunikasjonsin-geniør har jeg dessuten god motiva-sjon for min deltakelse her.

Fiberoptiske kabler, satellitter ogdigital teknikk i svitsjing og trans-misjon samt bredbåndsteknikk girmuligheter for telekommunikasjonsom var uant for ikke mange år til-bake. Det skjer en sammensmeltingav tele- og datateknikk, dvs telenettkonstruert for informasjonstransportog datamaskiner konstruert forinformasjonsbehandling. Sentraler itelenettet er datamaskiner, og basertpå tilknyttede datamaskiner medstyrings- og registreringssystemer.

Ny teknikk sparer samfunnet for res-surser og kostnader. Priser på tele-kommunikasjon har gått ned de sen-ere år. Tjenester basert på ny teknikkgir raskere og bedre service. Dette erimidlertid nødvendig for å hevde segi telekommunikasjonsvirksomhet.

Arbeidsliv og samfunn baserer seg iøkende grad på infrastruktur av tele-kommunikasjon. Registre oppdateresfra geografisk fjerne steder. Pro-sesser, målinger og alarmer baserespå signaloverføring i offentlig nett.Elektronisk overførte meldinger(EDI) erstatter etter hvert handels-dokumenter.

Mange muligheter og utfordringer erbasert på den tekniske utvikling oget internasjonalt samarbeid. Det nor-ske telekommunikasjonsmiljø harnoe å bidra med her. Ett eksempel pådette er de norske bidrag til utvikl-ing av mobil kommunikasjon. Nor-ske ingeniører er sterkt opptatt avfaglige og ressursøkonomiskeaspekter (optimalisering). Dette børkunne gi grunnlag for norske virk-somheter framover.

Min forening har kritisert Televerk-ets visjon for 1992-95, fordi vi

mener at Norge allerede er blant defremste teleland. For å være fram-tidsrettet må en ny visjon ikke være istrid med den tekniske utvikling fortelekommunikasjon.

Hva kan vi lære her på Bolkesjø somgjør oss i stand til å ta utfordringeneframover? Dette er først og fremst enanledning til å få oversikt og inn-blikk i viktige emner som vi ikkesteller med til daglig, men som er avbetydning for vårt arbeid. Alle har vien travel hverdag. Vi mangler tid tilå sette oss godt inn i nytt informa-sjonsmateriale. Oversikt er allikevelnødvendig for å kunne bidra til godebeslutninger og strategier. Gjennomarrangement som NTIM kan vi for-lenge datostempelet på vår kompet-anse.

Vi vil få et historisk perspektiv vedet tilbakeblikk. Det blir ogsåbeskrivelser av situasjon, mulig-heter, utfordringer, rammebeting-elser og konkurranseforhold nasjon-alt og internasjonalt. Temaene vil blibelyst av personer, ikke bare ingeni-ører, som står sentralt i Samferdsels-departementet, Statens Teleforvalt-ning, Televerket og andre teleopera-tører samt industri nasjonalt oginternasjonalt. Håper at jeg meddette har dekket noenlunde pro-grammets tverrfaglighet og mang-fold.

Ingeniører er ikke særlig rammet avarbeidsløshet, spesielt ikke innentelekommunikasjon. Det norske sam-funn er imidlertid inne i en negativutvikling når det gjelder antallarbeidsplasser. Det er grunn til åfrykte utviklingen også for ingeni-ører. La oss bruke NTIM til å snuden negative utviklingen. Telekom-munikasjonssektoren går inn i enspennende tid med store utfordr-inger.

Jeg støtter selvfølgelig de som harslått til lyd for at ingeniøren måkomme til makt og verdighet igjen,og regner med at jeg har mange medmeg om det! Det må skapes pro-dukter og verdier for at vi skal hanoe å tilby et marked. For ingeniørervil kvalitet, ikke mengde, være detviktigste. Samarbeid med markeds-førere og utvikling av personer medbåde teknisk og merkantil kompet-anse er nødvendig for å overleve.Stikkord i denne sammenheng er

totalkvalitet og kvalitetssikring dvskvalitet i hele produksjonsforløpetog hos alle medarbeiderne.

Dette er et møte som samler menn-esker som betyr mye for telekom-munikasjoner i Norge. Vi er imidler-tid også konkurrenter på tele-mark-edet. I USA, som jeg oppfatter somkonkurransens høyborg, er det etabl-ert samarbeid mellom konkurrenter.Slik søker man å unngå uheldigeutslag av konkurranse for brukere,samfunn og egen virksomhet. Somkontaktskapende forum kan NTIMvære en katalysator for positivt sam-arbeid, også mellom konkurrenter iNorge.

NTIM er både nasjonalt og faglig avstor betydning. Televerket bør fort-satt støtte dette arrangementet.Assosiering med NTIM markereretatens seriøse interesse for å ståsentralt når det gjelder telekommun-ikasjon.

Med dette ønsker jeg hjertelig vel-kommen, og erklærer herved NTIMTelekommunikasjon ’92 for åpent!

7

ÅpningK J E L L P K A R L S E N

621.395(481)(06)

1 Inngang i en epoke

Arven fra den 2. verdenskrig

Ved frigjøringen i 1945 overtok Tele-grafverket et telenett som - bortsett fraNord-Norge - var i driftsmessig stand,men som ikke tilfredsstilte samfunnetsbehov. I løpet av de fem okkupasjons-årene var all teleteknisk utbygging blittbasert på militærtekniske behov, menssivile krav og behov var skjøvet til side. INord-Norge stod man dessuten overfor etstort gjenreisningsarbeid på grunn avødeleggelsene fra krigsårenes siste fase.

En 5-års plan for å bringe telenettet iakseptabel stand strandet på manglendetildeling av budsjettmidler fra Staten. Nåmåtte “rasjonering på telefon” innføres,og situasjonen “telefon-nød” gjorde seggjeldende i sterkere og sterkere grad.

Status ved epokens begynnelse

I 1952 leverte Telegrafverket følgendehovedtjenester:

- Telefon

- Telegraf/teleks

- Sjømobile tjenester

- Utleide samband

- Teknisk kringkastingstjeneste for NRK

- Radiosikringstjeneste for luftfarten.

Telefontjenesten

87 % av Telegrafverkets inntekter komfra telefontjenesten. Allerede da var detca 580 000 telefonapparater i landet. 84% av disse var knyttet til Telegrafverketslokaltelefontjeneste. De resterende vardels knyttet til private telefonselskaperog dels til såkalte tilknytningsnett, hvorabonnenten selv sørget for abonnentlinjefram til tilknytningspunkt i en av Tele-grafverkets stasjoner. Litt over 60 % avtelefonabonnentene var koplet til auto-matiske telefonsentraler, - de resterendetil manuelle, og det var ca 75 000 tele-fontingere på venteliste. Alle rikstelefon-samtaler ble ekspedert manuelt. Samtal-ene måtte bestilles, og det var langeventetider på mange rikstelefonstrek-ninger. Norge hadde telefontjeneste med27 land i Europa og 73 land utenomEuropa.

Telegraf/teleks

I 1952 var telegrafi/teleks Telegrafverk-ets nest største tjeneste og inntektskilde.Den gamle Morse-telegrafen var faktiskogså i live på det tidspunktet. På enkeltevanskelige radioforbindelser - når allannen kommunikasjon var umulig -kunne det likevel være mulig å nå frammed morse-signaler. Men det var tele-gramtjenesten og teleks som betød noe iden store sammenhengen. Telegramtjen-esten hadde sin store betydning for demange som ikke hadde telefon, mens tel-ekstjenesten fortrinnsvis ble brukt av red-ere, meklere, aviser og banker, somgjerne valgte teleks framfor rikstelefon.

Sjømobile tjenester, utleide samband,Radiosikringstjenesten og Kringkastings-tjenesten for NRK var alle viktige tjen-ester, men jeg rekker ikke å gå inn pådisse i dette foredraget.

Fjernnettet

Med den teknologi som eksisterte i tele-foniens tidlige år, var naturlig nok rekke-vidden et betydelig problem, og lang-linje-telefoni ble et spesialisert tekniskfelt i forhold til lokaltelefon. Opprinneligvar alle lang-linjene luftlinjer av jern-eller koppertråd. For å få ned dempingenpå riktig lange linjer, måtte tråddimen-sjonen økes. Tråddimensjoner på 5,0 mmkopper var ikke uvanlig. I 1919 kom deførste forsterkere i bruk på langlinjer. Debåde bedret kvaliteten og økte rekke-vidden. På kabel kunne en øke rekke-vidden ved å pupinisere kabelpar. Deførste bærefrekvens-systemene - BF -kom i 1925. Fram mot 2. verdenskrig vardet hovedsakelig 3-kanal-systemer. Fra1940 kom de såkalte mange-kanal-sys-temene som brukte enda høyerefrekvenser (12-kanal-grupper), og frabegynnelsen av 50-årene kom BF-sys-temer for opptil 60 kanaler (Super-grupper). I løpet av etterkrigsårene var enrekke punkt-til-punkt radiolinjer i VHF-båndet blitt tatt i bruk mellom fastlandetog øy-samfunn. Disse radiolinjene kunneha opptil 8 kanaler. I begynnelsen av 50-årene skjedde en utvikling av radiolinjer iSHF-båndet (centimenter-bølger) i regiav FFI og NERA. En slik radiolinje varkommet i drift mellom Bergen og Hauge-sund i 1951. Det eksisterte også sjøkablerog radiosamband til utlandet.

Dette var grovt skissert situasjonen fortelekommunikasjonene i Norge i 1952.

De 6. olympiske vinterleker iOslo i 1952

En av de store begivenhetene i Norge i1952 var de 6. olympiske vinterleker,som ble arrangert i Oslo. For Telegraf-verket var dette den største utfordringman hadde hatt noensinne i forbindelsemed et enkelt arrangement. Rundt regnetet halvt tusen utenlandske journalister,kringkastingsreportere og pressefoto-grafer skulle da omgående ha framreferat og bilde-stoff på omtrent sammetid fra ulike arenaer, i tillegg til Norgesegne presse- og kringkastingsfolk.

Et pressesenter ble etablert i vestibylenpå Hotell Viking. Antall sambandslinjerfor telefon til utlandet ble økt med 50 %til totalt 72 linjer. “Amerikatelefonen” -med 2 radiosamband AM og FM - blemodifisert så den kunne snus både motTokyo og New York. En ny “Bilde-tele-graf” - faksimile - ble innkjøpt for anled-ningen og ble satt i drift på radiosambandtil Hamburg og New York. Også Tokyomottok bilder fra denne, og var megetimponert over kvaliteten. Oslo stasjonhadde ekstra driftsbemanning døgnetrundt, og det ble i det hele tatt gjort enkjempeinnsats både i forberedelser og idrift.

Ifølge uttalelser både fra utland og inn-land klarte Telegrafverket oppgaven medglans. I en av uttalelsene fra utlandetheter det: “Vi som kom i daglig forbind-else med Telegrafverkets ledere og funk-sjonærer i olympiadagene, kan ikke fåfullrose alle for fortreffelig planleggingog ypperlig service.”

Norsk Telefoningeniørmøte1952 - det første i rekken

I 1952 ble Norsk Telefoningeniørmøteavviklet for første gang. Emnevalget imøtene gir et bilde av hvilke problem-stillinger man har vært opptatt av i deforskjellige tidsepokene i dette forum.Emnene i det første Telefoningeniør-møtet dreide seg om telefonnettplanlegg-ing, transmisjonsforhold i forbindelsemed telefonlinjer med høy kapasitet, pro-blemstillinger i forbindelse med fjernvalgsamt prinsipper for ny generasjon tele-fonsentraler med koordinatvelgere.

I forbindelse med omtale av hver av defire 10-års periodene i det etterfølgende,vil jeg komme tilbake til tendenser iemnevalgene for hver periode.

Norsk telekommunikasjon i 40 årO L E J O H A N H A G A

Manuskriptet er i hovedsak utarbeidet av overingeniør Kjell Lyster

8

2 Det første 10-året: 1952 - 1962

“Telefon-nød” i Norge

Det aller største problemet i dette 10-åreter de lange ventelistene på telefon. Inn-koplingen av nye sentraler er ikkeengang tilstrekkelig til å holde tritt medde nye telefontingerne, og telefonkøenbare vokser. Mellom 1955 og 1956 ertelefonkøen på sitt aller høyeste med nær78 000 tingere på venteliste.

For Telegrafverket arter denne periodenseg som en kamp for flere investerings-midler til telefonutbyggingen. Selv omdriftsoverskuddet er betydelig, er Tele-grafverket langt fra selvfinansierende.Finansiering ved låneopptak kan ikkeDepartement og Storting akseptere, slikat størstedelen av investeringsbehovet mådekkes ved tildeling av midler fra Stateni forbindelse med statsbudsjettet. I dennekampen trekker Telegrafverket stadig detkorteste strået, og utbyggings-tempoetblir deretter.

Fra og med budsjettåret 1958/59 skjer deten viss bedring, og det blir skapt finansi-elt grunnlag for økt utbyggingstempo.Men etterspørselen er så stor at ventelist-ene avtar bare langsomt. Selv om Tele-grafverket stadig kan skylde på politik-erne, vokser misnøyen med verkets evnetil å takle situasjonen.

I begynnelsen av 1961 går sivilingeniørOlav Selvaag, som hadde hatt stor suk-sess i å revolusjonere boligbyggebran-sjen, ut med sterk avis-kritikk av Tele-grafverket, og han lanserer sin egen opp-skrift på hvorledes telefonproblemenekan løses. Det utspinner seg en krassavis-polemikk mellom Selvaag og tele-grafdirektør Rynning Tønnesen utoveråret.

18 mars 1961 stifter siviløkonom JohnGiæver “Telefonsøkendes Landsforeningav 1961”. Foreningen legger i oktobersamme år fram sin “Telefonplan 1961”som tar sikte på å sette fart i den videretelefonutbyggingen.

Riksautomatiseringen

Dette 10-året blir også preget av startenpå automatisering av rikstelefon-trafikken. De første ekspedientfjernvalg-ene er riktignok blitt innført allerede i1951 fra en rekke byer i østlandsområdet- og inn til Oslo, men det aller første

abonnentfjernvalg blir åpnet 22 mai1954. Det skjer når Ski automatsentralblir satt i drift og nær-trafikken til Osloblir automatisert fra sentralene Ski ogBoger i Ski kommune, fra Neset i Ås ogfra Svartskog i Oppegård kommune.Trafikken fra Oslo til disse fire sentral-ene kan imidlertid ikke automatiseres førflere år senere, etter at en rekke sentraleri Oslo er blitt bygget om. 3 juli 1955 blirdet åpnet abonnentfjernvalg i begge ret-ninger mellom Gjøvik og Lena. Det erstarten, ikke bare på en ny epoke for tele-fonbrukere, men også på en dramatiskperiode for mange ansatte i Telegraf-verket. På dette tidspunktet arbeidernemlig hele 7 300 ekspedienter i manuelltelefonekspedisjon i Norge, og disse skaletter hvert få merke at brorparten avarbeidsplassene deres blir “automatisertbort”.

Fart på riksautomatiseringen blir det førstfra begynnelsen av 1960-årene. Telegraf-verket får i løpet av det neste 10-året etstort personalproblem å hanskes med.

Automatisering av teleks

I 1955 er ca 350 teleksabonnenter til-knyttet det norske teleksnettet, men allekspedisjon av telekstrafikk er manuell.Den første automatiske telekssentralenblir åpnet i Oslo i juni 1957 med 500abonnentnummer og 200 samband tilandre telekssentraler. Sentralen skaldekke hele Østlands-området. Fraoktober 1959 får abonnenter tilknyttetdenne sentralen fjernvalg til Danmark,Sverige og Vest-Tyskland. Fra 1961 ogårene som følger, kommer det automat-iske telekssentraler i Bergen, Stavangerog Trondheim, slik at hele landet blirdekket. Fjernvalg til utlandet dekkersnart det meste av kloden.

Ny teknologi og utbyggingmed nye systemer

Fra mekanisk/roterende automat-systemer til ME og KV

Fram til nå er all sentralutbygging utførtmed mekaniske systemer bygget oppmed releer og roterende velgere. Fraslutten av 50-årene begynner en ny gen-erasjon av automatsystemer å overtaarenaen. Disse systemene går under fell-esbetegnelsen ME-systemer, sombetegnet en kombinasjon av mekanikk ogelektronikk. Fortsatt er releene viktigekomponenter i systemene, men stryingenblir i større grad overtatt av elektroniske

kretser. Den mest markerte endringen erlikevel at de roterende velgerne erstattesmed koordinatvelgere. L M Ericssonssystem går populært bare under betegn-elsen KV, som henspeiler på den lillekoordinatvelgeren som etter hvert skal fåverdensry. STKs nye system betegnes8B, og er mest kjent for den store 100-punkts koordinatvelgeren som er system-ets hovedkomponent.

Koaksialkabelens inntog

1953 er et merkeår for fjernkabel-teknikken. Da blir den første koaksial-kabelen lagt i det norske telenettet påstrekningen mellom Oslo og Gjøvik. BFpå de nye koaksialkablene gir mulighetfor overføring av inntil 300 - og noe sen-ere hele 900 - telefonsamtaler på ettkoaksialkabel-par, og gir dessuten mulig-het for overføring av fjernsynskanaler,som krever stor båndbredde. I 1954 erdet installert 60 kanaler på kabelen Oslo-Gjøvik. I årene som følger blir koaksial-kabelen videreført i to retninger fraGjøvik, den ene til Bergen og den andretil Trondheim.

Norsk fjernsynssending for førstegang

I januar 1955 starter forsøk med fjern-synssendinger i Norge fra et provisoriskstudio på Tryvasshøgda radio.

Radiolinjeutbyggingen

Forkjemperne for radiolinjeutbyggingkjempet i begynnelsen av 50-årene i mot-bør. Dette var et nytt overføringsmediumsom få tradisjonsbundne telefolk haddetro på. Snart skulle imidlertid radiolinj-ene bevise sin soleklare eksistensberett-igelse i det norske telenettet. Stortingetsvedtak i 1957 om å innføre fjernsyn iNorge, skaper behov for et landsomfatt-ende radiolinjenett med stor båndbredde.Det er også behov for et lydprogram-nettsom ikke kan dekkes over det eksister-ende luftlinje- og kabelnett. Riksauto-matiseringen krever også langt størresambandskapasitet i landsnettet enn tid-ligere, og stiller dessuten økte krav tilsambandenes overføringskvalitet og sta-bilitet. Disse behovene er grunnlaget foren landsplan for et bredbånds radio-linjenett, som blir utarbeidet av Radio-linjekontoret og vedtatt for perioden1959-1965. Dette blir den virkeligestarten på radiolinjeutbygging i stormålestokk i Norge.

9

Telefoningeniørmøtene det første 10-året

Emnene i Telefoningeniørmøtene detførste 10-året er i vesentlig grad tekniskeog systemorienterte og handler om over-gangen til koordinatvelgersentraler ogmekanisk/elektroniske automatsystemer,radiolinjeutbygging, strømforsyning ogtransistor-/halvleder-elektronikk i nyetelesystemer.

Emnene er også viet generell nett-pro-blematikk og transmisjonsforhold inettet. Riksautomatiseringen er viet storoppmerksomhet og telepolitikk er såvidtberørt.

3 Det andre 10-året: 1962 - 1972

Telefonproblemenes verste 10-år

“Bort med ventelistene”

I 1962 blir Leif Larsen tilsatt som nytelegrafdirektør. Han lanserer slagordet“Bort med ventelistene”, og en spesiellhandlingsplan for å innfri målsetningen istørst mulig grad i løpet av neste 4-årsperiode blir lansert. For Oslo distriktsvedkommende er man likevel klar over atdet må ta noe lengre tid. Satsingen -sammen med økte investeringsrammer -fører til en drastisk reduksjon på vente-listene fram mot slutten av 60-årene. IOslo distrikt er faktisk også ventelistenlik “null” sommeren 1968, - men bar fornoen uker. Forskjellige forhold - mednummermangel i en del sentraler - gjør atventelistene for telefon tar seg opp igjen,men når likevel aldri de høyder denhadde i slutten av 50-årene. Først i sistehalvdel av 80-årene blir ventelistene fortelefon helt borte i Oslo teledistrikt.

Når det i enkelte sentraler ikke finnesledige nummer, kan ventetiden på å fåflyttet en telefon også bli ganske lang. Enliten solskinnshistorie fra 1966 kanbeskrive forholdene. Fra en abonnentsom ønsker flytting av en telefon, får datelegrafdirektøren følgende søknad påvers:

“Kjære snilde herr Telefondirektør -jeg vet godt at man ikke bør -skrive direkte til Dem -men det gjælder et lite hjem -nogen meget søte unge venner -som, selvsagt, De ikke kjenner.De flyttet glædestrålende til Refstadsvingenmed unger, pikk og pakk, men akk!

deres nyervervede telefon står igjen -Nu lurte jeg sånn på om det kunne nytte - om De, herr direktør, telefonen kunne flytte.Det er nemlig så håbløst - å få dette løst -Undskyld meg, at jeg var så freidig, å fandt på dette -men jeg vilde så gjerne, nå den rette.”

Telegrafdirektøren sender søknaden overtil Oslo distrikt, og der sadler bestyrerBestorp sin Pegasus og lager følgendesvar til abonnenten:

“Kjære fru Jervell, jeg takker for brevetog ønsker oppriktig vi kunne ha skrevetat saken er ordnet og “luren” på plass,men dessverre, vi må nok melde pass.Saken er den at Refstadsvingen hvorDeres kjære unge venner borhører til nummertomme sentral Åsenog ikke til den nye automat på Tåsen.Derfor, kjære frue, må vi be om tålda køen er lang for Per og for Pål,ja, selv Espen Askeladd i full aksjonmå nok vente en vinter og vår på telefon.Det er jo ikke bare 10 og ikke 100 som venter,men mer enn attenhundre abonnenter.Og mer enn 1100 av dem står i køen foran Hagensom alle presser på for å få telefon på dagen!Til Deres unge venner blir det neppe muligå skaffe telefon før neste år i juli.Det er nok langt fra slik i våre dagersom i Schønberg Ercken’s at man bare “tager”.Men stol på det: Fra yngstemann tilVerkets direktørvi strir og strever som aldri før,for kurs er satt, og farten øker fremmot målet: Telefon til alle norske hjem!”

Etter at fru Jervell har fått svaret, senderhun omgående følgende svar til telegraf-direktør Larsen: “Jeg har moret mig, jeghar moret mine, jeg har moret mange,med Deres fantastisk morsomme brev tilmeg. Jeg bøyer meg dypt i støvet ogtakker Dem ydmykt. Tenk at mitt brevikke gikk like i papirkurven.”

Hvor ble det av summetonen?

Men det var såvisst ikke bare solskinns-historier som preger tiden. Når det påtross av begrensede investeringsmidlerblir satset så sterkt på innkopling av nyenummer som tilfellet er - for å få bortventelistene for telefon -, fører det til enfor svak prioritering av trafikk-kapasitet isentraler og sambandsnett. Dermed opp-står helt nye problemer - som utvilsomter aller størst i Oslo-området. Inntilsommeren 1968 hadde man hvert år hattstore trafikkavviklingsproblemer frarundt pinse-tider og fram til St. Hans,samt i korte perioder i jule-rushet og førpåske. Fra og med sommeren 1968 opp-

lever man at trafikkpresset fra mai/junifortsetter året rundt, et trafikkpress somdet daværende telenettet ikke har mulig-het for å få unna. At abonnentfjernvalgetpå denne tiden er i rask utvikling, med-virker til å forsterke trafikkpåtrykket.Strukturen i Oslos nærnett er slik at“kork” i en av trafikkveiene kan for-plante seg til mange av - eller alle - deandre, noe som også skjer. Trafikkpro-blemene forplanter seg til tider også langtut i landsnettet.

De store avisoppslagene dreier seg nåikke lenger om ventelister, men ommangel på summetone. Problemene iOslo-telefonen blir tatt opp i bystyret, ogi september 1969 også i Stortingetsspørretime.

Men det mangler heller ikke på humorist-iske innslag om summetoneproblemet.Aller best kan dette illustreres med entegning hentet fra VG, hvor tegnerenPedro er ute med sin kjente strek.Teksten under tegningen taler for segselv.

Ny teknologi, nye systemer ogutbygging

10-året er sterkt preget av riksautomati-seringen. En viktig milepæl rundes daførste byggetrinn av Oslo Fjernsentralåpner i 1964. Sentralen er av typen 8B, etsystem som er meget tungt både å install-ere og å endre på. I de neste 20 årene erOslo 8B Fjernsentral nærmest kontinuer-lig under utvidelse og/eller modifisering,og sentralens totale levealder blir 27 år.

På teknologisiden er 10-året preget avutviklingen av elektroniske komponenterog kretser og prosessorteknikk. Datamas-kinstyrte analoge sentralsystemer erunder utvikling, men ennå ikke tatt i bruki nettet. De aller første PCM-systemenerepresenterer de første spede trinn motdigitalisering. Det første PCM-systemetvi kjenner til i nettet vårt, kommer i driftmellom Kolbotn og Oslo i 1969. Men deter først i neste 10-år at PCM-utbyggingbegynner for alvor.

Telefoningeniørmøtene detandre 10-året

Foredragsemnene dette 10-året er ogsåhovedsakelig system- og teknologi-ori-entert. Maser-/laser-teknikk, integrertekretser og datamaskinteknikk medanvendelse i sentral- og sambandssys-temer er viktige emner. I dette 10-året

10

kommer også emner som har med drifts-kontroll, trafikk- og kvalitetsmålinger ågjøre, inn i møtene. For første gang ser viogså innvalg nevnt.

4 Det tredje 10-året:1972 - 1982

Store investeringer og økendegjeld

Dette 10-året er en meget ekspansiv peri-ode når det gjelder utbygging avtelenettet. Samfunnet har innsett hvilkenbetydning telekommunikasjonene har forlandet, og at det er god økonomi å satsepå utbygging av telenettet. Investerings-volumet vokser derfor dramatisk i peri-oden. Selv om størstedelen av invester-ingsmidlene kommer som bevilgninger istatsbudsjettet, skjer det på ingen måtegratis for Televerket. Bevilgningene fraStaten ytes som lån, og Televerketslangsiktige gjeld til Staten vokser i til-svarende tempo som investeringene øker.

Nye tjenester og bruksområder- Nye krav til tjenester

De primære telefonproblemene i form avmanglende summetone og liten fram-kommelighet, er nå i hovedsak løst. Oslo,landets hovedstad, henger imidlertidigjen på grunn av tradisjonell norsk for-delingspolitikk når det gjelder invester-ingsmidler. Ulønnsomme utkantstrøk måbygges ut først, - lønnsomme sentralestrøk sist.

Nye tjenester og bruksområder for tele-tjenester er i emning. Det aller viktigsteer dataoverføringer over Televerketssamband. Dataoverføringer skjer bådeover oppringte telefonsamband, men istørre og større grad over utleide sam-band. Utleide samband til spesielle for-mål begynner å bli et viktig salgsproduktfor Televerket. Av nye tjenester skal ogsånevnes den manuelle mobiltelefonen somblir svært utbredt dette 10-året. Trafikkenvokser så mye at dette systemet snart måbli sprengt.

De nye bruksområdene stiller nye ogstrengere krav til tjenestekvalitet og ser-vice. Spesielt dataoverføringene er med-virkende til dette. Feiltypen “kortebrudd” - som til da hadde vært et ukjentbegrep - blir et viktig satsingsområde forå tilfredsstille tidens krav. Kontaktut-valget for næringslivet oppstår i dennetiden, - et samarbeidsorgan som skal

sikre at satsing skjer på de riktige stedenefor å bedre kommunikasjonene for nær-ingslivet. Satsingsområder er: Kortereeffektueringstider, bedring av fram-kommelighet, tilpassing av anleggenesvekst og tekniske fasiliteter til nærings-livets behov.

Satellitt - Norge først ut

Satellittkommunikasjon skal i senere 10-år vise seg å bli et viktig verktøy både fornæringslivet og til andre formål. Norgekommer til å være blant de fremste land iEuropa når det gjelder satellittkommun-ikasjon. I 1976 er Norge det første land iEuropa med satellitt i det nasjonaletelenettet, via telekommunikasjonssatell-itten NORSAT-A. Norge er en av hoved-pådriverne i etablering av det maritimemobile systemet INMARSAT.

Ny teknologi og nye systemer

PCM-utbygging og koaksialkabler inærnettet

Utover i 70-årene blir det fart i PCM-utbyggingen, men ennå bare i nærnettet.Prisene på utstyret gjør det ikke økonom-isk gunstig å ta i bruk PCM på lengrestrekninger. Ved å etablere PCM på eks-isterende kabelpar, kan kapasiteten økesuten å legge nye kabler. Den største for-

delen får en likevel ved å bygge uthovedtraseene i nærnettet med koaksial-kabel, og etablere høyere ordens PCM-systemer på disse. Denne utbyggingenfører ikke bare til billigere utbygging,men også til samband/overføringer medlangt bedre kvalitet enn tidligere.

Utskifting av store by-sentraler -og gjentatt telling på lokalsamtaler

I 1974 starter utskiftingen av de stor by-telefonsentralene med roterende velgere -som har gjort sin trofaste tjeneste i merenn femti år. De store 10 000 nummerssentralene Centrum 1 og Øst 1 i Oslo blirskiftet ut dette året. Samme året kommeren annen “nyskapning” - som ikke er likepopulær, nemlig gjentatt telling på tele-fonsamtaler innen eget lokalområde. Attaksering av fjernvalgsamtaler takseresved gjentatt telling, er kundene fortroligmed, men at man ikke lenger kan snakkeså lenge man vil lokalt for ett tellerskritt,er noe nytt.

Utbygging i fjern-nettet

Overføringsmediene som fjernnettet-utbyggingen baserer seg på, er nå entenkoaksialkabel eller radiolinje, som beggekan være bærere av sambandssystemermed stor båndbredde. Digitaliseringenhar ikke nådd fjernnettet ennå. Overfør-

11

Pinsefesten var for hånden ...- Hurra jeg fikk summetonen!- For all del, bruk den ikke, du får den aldri igjen!

ingssystemene er analoge - det vil si BF-systemer - men trafikk-kapasiteten kanvære høy - eksempelvis 900 kanaler,1800 kanaler eller opp til 2700 telefonka-naler.

Den første DMS-sentralen

I februar 1975 rundes en viktig milepæl.Da settes Norges første datamaskinstyrteabonnentsentral i drift i Oslo underbetegnelsen Nord 3. Den leveres avStandard Telefon og Kabelfabrik og er avtypen 10C. Som transittsentral harimidlertid datamaskin-styrte automat-sentraler allerede vært i drift en tid,utstyrt med L M Ericssons automatsys-tem AKE13.

I de neste årene skjer all sentralutbygginghovedsakelig med DMS-sentraler. Menpå tross av prosessorstyring er dette ana-loge sentraler som ikke kommer til å til-fredsstille kundenes krav like lenge somde gamle sentralsystemene hadde gjort.Levetiden for den nye Nord 3 sentralenskulle vise seg å bli bare 16 år. Tilsammenlikning ble levetiden for degamle “roterende” sentralene 50 år ogmer, mens levetiden for en 8B-sentralkunne være 30 år.

Slutten av 10-året:Digitale sentraler gjør sitt inntog

Helt mot slutten av det tredje 10-åretskjer mye nytt i retning mot digitaliseringav telenettet, - især på sentralsiden. Athel-digitale sentraler da først blir realisertfor datatjenester og teleks, er ikke så rart,i og med at den typen trafikk allerede iutgangspunktet er digitale signaler.

1980: Det nordiske datanettet -Datex

Fra slutten av 70-årene hadde et “prøve-datanett” for svitsjet datatjeneste vært idrift. Fra begynnelsen av 1980 blir detteen offentlig tjeneste, i og med at Data-nett-sentralen i Munchsgate 4 i Osloåpner. Dette er den første digitalesvitsjing-sentral som settes i drift i detnorske telenettet. Sentralsystemet harbetegnelsen AXB30, og tjenesten - somer en linjesvitsjet datatjeneste - kommer istand gjennom et nordisk samarbeid.Tjenesten får senere navnet Datex.

1980: Telekstjenesten - i sin glans-periode - får ny digital sentral

For teleks-tjenesten er 70-årene påmange måter en “glansperiode”. I mot-setning til telefontjenesten - som ennå

sliter med service- og framkommelig-hetsproblemer - ikke minst for trafikkmot utlandet, har telekstjenesten klart åbygge ut nettet i forkant av trafikkutvikl-ingen. Tjenesten har praktisk talt ingensperre, framkommeligheten til utlandet ermeget god og den service som ytes erkundene meget tilfreds med.

Samme året som Datex får sin nyedigitale sentral - men først i novemberdette året - blir en ny digital sentral åpneti teleks-nettet, også denne sentralenbeliggende i Munchsgate 4 i Oslo. Dettesentralsystemet får betegnelsen AXB20.Med den nye sentralen får teleks-kund-ene enda flere muligheter og fasiliteter tilsin rådighet.

1981: NMT - Nordisk automatiskMobiltelefonnett

En viktig ny epoke for norsk telekom-munikasjon starter i 1981. Da innføresautomatisk mobiltelefontjeneste - ogsådette gjennom et nordisk samarbeid.Hjertet - og hjernen - i systemet, denførste MTX-sentralen i landet, er også endigital sentral. Den er beslektet med sen-tralsystemene AXB30 og AXB20 ogplasseres i samme bygning, nærmerebestemt Munchsgate 4 i Oslo, men i ogmed at dette er en “telefon-sentral”,regnes den å tilhøre AXE-familien.Denne tjenesten, som har radiokanalerbeliggende i 450 MHz-båndet, får senerenavnet NMT450.

Telefoningeniørmøtet det tredje 10-året

Også dette 10-året er emnene i stor gradsystem- og teknologiorientert, blant annetom PCM, datamaskinstyrte telefon-sentraler, digitale telefonsentraler og hus-sentraler. Flere emner er viet utviklingenav nye tjenester, slik som datatjenester ogdatanett, satellittkommunikasjon, faksim-ile, alarmoverføring og et kommendeISDN. Spesielt for dette 10-året er enrekke foredrag som har med driftskon-troll å gjøre. Det siste møtet i 10-års peri-oden har også flere foredrag om telepolit-iske emner og næringslivets krav til 80-årenes teletjenester. Dette markerer enbegynnende dreining mot mer kunde- ogmarkedsrettede emner i møtene.

5 Det fjerde 10-året: 1982- 1992

En ny økonomisk situasjon forTeleverket

Høye driftsoverskudd, full selvfi-nansiering og nedbetaling på gjeld

Televerkets driftsoverskudd er høye heleperioden, og selv om investeringsbehovetfortsatt er meget høyt, går det mot fullselvfinansiering av investeringene. Fraog med året 1987 er alle investeringerselvfinansiert, og Televerket kan i peri-oden begynne å betale ned på sin høyegjeld.

Fra midten av perioden er telenettet godtutbygget - til dels med overkapasitet isambandsnettet. Etter 1988 kan tempoet inettutbyggingen reduseres sterkt oginvesteringsbehovet avtar. Tilgang påinvesteringsmidler er ikke lenger noenbegrensende faktor for nettutbyggingen.Televerkets langsiktige gjeld, som påmidten av 80-tallet er oppe i over 17milliarder kroner, blir i løpet av de sisteårene i 10-året nedbetalt med nærmere 6milliarder.

Digitalisering av telenettet

I dette 10-året skyter arbeidet meddigitalisering av telenettet fart for alvor.De første fiberoptiske kablene legges i1983 og videre utbygging fortsetter i heleperioden. Det legges fiber både i jord-,sjø- og luftkabel og både i fjern-, nær- ogden øvre del av abonnentnettet.

Alcatel, som ble vinneren av den førstestor-kontrakten for leveranse av digitaletelefonsentraler til Televerket, skullelevere de første system-1240-sentralene i1986. På grunn av forsinkelse i lever-ansen, får vi en “prøvestart” med midler-tidige AXE-sentraler på leasing-kontrakt,en midlertidighet som skulle vise seg åbli ganske “permanent”.

Den første S12-sentralen blir satt i drift iTrondheim i 1987, og Lillestrøm og Oslofjernsentral følger kort tid etter.

Radikal forbedring av fram-kommelighet og driftsservice

Telefontjenestens kvalitet og servicebedres radikalt i løpet av dette 10-året.

Framkommeligheten - den store “hode-pinen” i 60-årene - som ble vesentligbedret i 70-årene - er ved begynnelsen avdette fjerde 10-året ikke svært mye over

12

80 %. Sterk satsing fra driftsmiljøenekombinert med ny teknologi og merdriftsikkert utstyr, fører til at fram-kommeligheten ved 10-årets utgang erover 98 %.

Antall kundemeldte feil pr 100 tele-fontilknytninger pr år, som gjøres til etannet hovedsatsingsområde, bedres iløpet av 10-året fra ca 45 til 17.

Leveringstid for telefon reduseres i løpetav de siste fem årene fra ca 20 til 7,5dager.

Leveringspresisjon for tidsbestilte opp-drag bedres i løpet av de samme sistefem årene fra 86 % til 99 %.

Begynnende konkurranse i tele-markedet

I dette 10-året skjer de første skritt i ret-ning av oppløsning av det 130 år gamletelemonopolet i Norge. Televerket opp-retter i 1984 prosjekt TBK med egne fag-områder i distriktene, for å forberede segtil konkurranse på terminalmarkedet. I1988 åpnes dette markedet for konkurr-anse. Da omgjøres TBK til aksjeselskap,for å ivareta denne delen av Televerketsvirksomhet i konkurranse med andre lev-erandører.

Fra 1991 er det åpnet for konkurranse påmobiltelefon. En konsesjonær i tillegg tilTeleverket - NetCom A/S - skal bygge utnett for og selge GSM-tjenester. Annenkonkurranse oppstår både i form avbedriftsnett basert på linjer leid fra Tele-verket - såkalt “by-pass” av offentligesentraler - og videresalg av kapasitet leidfra Televerket - såkalt “tredjeparts-tra-fikk”. Sistnevnte er til nå bare tillatt i for-bindelse med verdiøkende tjenester, menvil fra 1993 bli tillatt uten restriksjoner.Utviklingen går mot konkurranse på alletelekommunikasjonsområder.

Press på prisene

Den nye konkurransen vil presse prisenepå telekommunikasjonstjenester nedover.Televerket har forlengst innsett dette, oghar de siste årene i dette 10-året gjenn-omført store prisreduksjoner, og flere vilfølge de nærmeste årene. Fra 1989 til1992 reduseres prisnivået for teletjen-ester generelt med over 20 %, og for for-retningsabonnement på telefon har tele-fonkostnadene i samme periode gått nedmed ca 41 %, beregnet ut fra gjennom-snittsbetraktninger for typiske kunder.

Ved 10-årets utgang viser beregninger atprisnivået for telefon for nærings-livskunder i Norge er kommet langt nedmot de laveste i Europa, mens det ennå eret stykke igjen for privatkundene.

Nett og tjenester

I 1984 blir et nytt datanett etablert, mednavnet Datapak. Den er mer internasjon-alt orientert enn Datex, er pakkesvitsjetog baserer seg på den internasjonalestandard X25.

Digital-tjenesten er også en datatjeneste,men er basert på permanente forbindelsermellom to eller flere termineringssteder,og står til brukernes disposisjon 24 timeri døgnet. Tjenesten kan derfor ogsåregnes som en spesiell form for “Leidesamband”. Digitaltjenesten er godt egnetfor overføring av store datamengder.

I 1986 blir en ny mobiltelefontjenesteetablert, med betegnelsen NMT900.Radiokanalene er plassert i 900 MHz-båndet, og dette nettet har langt høyerekapasitet enn det “gamle” NMT450-nettet.

Personsøkertjenesten - PS - er også nydette 10-året. I tjenestene Mobitex fra1990 og Radiotex fra 1991 tilbys tekst-overføring i tillegg.

I 1990 startes prøvetjeneste med ISDN,og den første ISDN-sentralen settes idrift.

Situasjonen ved 10-årets utgang

Ved utgangen av det fjerde 10-året hartelenettet i Norge - og i særdeleshet i desentrale tettstedene - en godt utbygdinfrastruktur med høy pålitelighet, og haren teknisk standard, funksjonalitet ogkapasitet som er på høyde med de bestetettstedene i Europa. Nærnettene ermoderne fiberoptiske nett med fysiskdublerte reserveveier og god kapasitet.Samme infrastruktur er planlagt for lok-alnettene, hvor det også bygges “fiber-ringer” med desentrale svitsjemuligheter.

Det tilbys et mangfoldig spekter av tjen-ester i form av telefoni med tilleggstjen-ester - f eks Grønne nummer, Teletorg,Telefonmøte og Viderekopling, videreteksttjenester, datatjenester, mobileradiotjenester og satellittjenester. Nyetjenester skal tilbys kommersielt i ISDNfra 1993, og det arbeides med å kunnetilby kommunikasjon med spesielle hast-igheter ved bruk av fiber og terminer-ingsutstyr. Det foregår stadig oppgrader-

ing av funksjonaliteten i sentralene, slikat nye tjenester vil bli tilbudt.

Både i Datapak- og Datex-nettene finnesdet store kapasitetsreserver. Norge er etav de fremste mobiltelefon-land iEuropa. Våre satellitt-jordstasjoner er“tele-porter” mot Europa og resten avverden, og vil kunne være en strategiskfordel for næringslivet i Norge.

Telefoningeniørmøtene det fjerde 10-året

Emnene er i dette 10-året langt mer tjen-esteorientert enn de tidligere. De flesteforedragene dreier seg om nye tjenesterog nettløsninger. I siste halvdel av 10-året kommer også mer markedsorienterteemner til behandling.

6 Maslows behovshierarkifor telefonbrukere

Å tilfredsstille teletjenestebrukeres behover en dynamisk prosess. Brukernes behover ikke statiske, men endrer seg etterhvert som de grunnleggende behov bliroppfylt og ny teknologisk utvikling åpnerfor nye muligheter. En av vår tids kjenteorganisasjonsteoretikere, psykologenMaslow, lanserte for noen ti-år tilbakemenneskenes behovshierarki, sombeskriver hvorledes det alltid vil oppstånye behov når et menneske får tilfreds-stilt de behovene som gjør seg gjeldendei øyeblikket, inntil det når den høyestebehovsoppfyllelse som Maslow kaller“selvrealisering”.

Jeg kan tenke meg Maslows modell ogsåbenyttet til å beskrive teletjenestebruk-eres behov. I figur 2 har jeg forsøkt åframstille telefonbrukernes behovshier-arki etter en slik modell, slik jeg menerbehovene har utviklet seg over den 40-års-perioden som mitt foredrag omfatter.Jeg kan ikke se noe endelig behov i ret-ning av “selvrealisering” til å avsluttepyramiden, og velger å avslutte den medet spørsmålstegn: “Hva blir det neste?”

7 Televerkets invester-inger, gjeld, inntekterog priser i 40 år

Telekommunikasjonenes utvikling iNorge i de 40 årene som foredragetomfatter, har dels vært betinget av denteknologiske utviklingen som har skjeddi disse årene, dels av politikernes vilje til

13

å prioritere teletjenestene og dels avTeleverkets evne til å forvalte de midlenesom har vært til rådighet til telebrukernesbeste. Figur 3 viser hvilke investeringersom er gjort i telenettet i 40-års-periodenog hvorledes investeringene er finansiert.For å få et riktig sammenlikningsgrunn-lag, er alle beløp omregnet til 1991kronenivå ved hjelp av konsumprisin-deksen.

Den nederste sorte delen av søylene ifigur 3 er den andelen som er finansiertgjennom lån fra Staten, mens den øverstehvite delen er egenfinansiering. Figurenviser at egenfinansieringen har vært 100% fra og med året 1987.

Investeringsvolumet var høyest i årene1977 - 1980, har vært stabilt i årene 1981- 1988 og er kraftig redusert de siste treårene.

Den gjeldsbyrden Televerket trekker medseg på grunn av tunge investeringer iårene som er gått, har stor betydning forTeleverkets mulighet til å hevde seg i denkommende konkurransesituasjonen i tele-markedet. Figur 4 framstiller utviklingenav Televerkets langsiktige gjeld i 40-års-perioden.

Figur 5 framstiller Televerkets inntekterfordelt på tjenester i årene 1974 - 1991.Telefontjenesten er fortsatt den størstetjenesten, men tendensen er at andre tjen-ester vokser på bekostning av denne.Figuren viser grovt det relative størr-elsesforholdet tjenestene imellom, målt

14

1

PCN

VØT

Flere eksotisketjenester

God service

Lite sperr

Fjernvalg

Mindre ventetid

Summetone

Egen telefon

Tilgang til telegrafstasjonen

?

Eksotiske tjenester

Behovet for

selvrealisering

Behovet for

respekt/aktelse

Behovet for

tilknytning/kjærlighet

Behovet for

trygghet

Basale fysiologiske

behov som mat mm

5

4

3

2

1

Figur 2 Menneskets behovshierarki etter Abraham Maslow, 1954, omskrevet tilTelefonbrukerens behovshierarki

1952 1956 1960 1964 1968 19761972 1980 1984 1988

6 000

5 000

4 000

3 000

2 000

1 000

0

Mkr

Lånefinans

Egenfinans

19761972

Figur 3 Finansiering av Televerkets investeringer i årene 1952 - 1992, omregnet til 1991 kronenivå etter konsumprisindeksen

15

Figur 4 Televerkets langsiktige gjeld pr 31.12.91 - i hovedsak gjeld til staten

Figur 5 Televerkets inntekter prosentvis fordelt på tjenester

Figur 6 Utviklingen i pris pr tellerskritt, øre

1962 1966 1970 1974 1982 1986 1990

18 000

0

Mkr

1978

14 000

10 000

16 000

12 000

8 000

6 000

4 000

2 000

1974 1976 1978 1980 1982 1984 1986 1988 1990

20

0

40

60

80

100 Andre inntekter

Satellittjenester

Mobiltjenester

Datex/Datapak/Digital

Leide samband

Telegraf/teleks

Telefon

%

1952

I årets verdi

Omregnet til 1992-nivå etter konsumprisindeksen

1956 1960 1964 1968 1972 1976 1980 1984 1988 1992

250

200

150

100

50

0

etter Televerkets inntekter. En forholds-vis betydelig datatrafikk - og noe annentrafikk - går imidlertid utenom Televerk-ets tjenester. Selv om tall for dette ikkeforeligger, kan en anta at datadelen i dia-grammet er dobbelt så stor som vist for1991, mens de øvrige er stort sett somvist, hvis en ser på summen av Tele-verket og andre aktører det året. Figurenviser for øvrig ikke utviklingen av tjen-estene helt korrekt. Eksempelvis er inn-tektene fra mobil-tjenestene en del avtelefontjenesten i år 1987 og tidligere.

Tidligere er de senere årenes prisreduk-sjoner omtalt. Det kan også være avinteresse å se hvorledes tellerskritt-prisenhar utviklet seg i den siste 40-års-peri-oden. Dette er framstilt i figur 6. Desvarte søylene er tellerskrittprisen inominell kroneverdi, mens de hvitesøylene er den samme tellerskrittprisenomregnet til 1992 kronenivå ved hjelp avkonsumprisindeksen. Figuren viser attellerskrittprisen var høyest i 1974. Iårene siden er prisen gått ned hverteneste år, bortsett fra et hopp oppover i1982.

8 Inn i en ny tid

Telemarkedet fra monopol tilkonkurransemarked

Norsk Telefoningeniørmøte 1992 - det21. i rekken - markerer klart inngangen ien ny tid. Dette møtet er nesten i sin hel-het orientert mot markedet - spesielt detinternasjonale markedet, og mot mulig-heter, trusler og utviklingstendenser i etåpent europeisk marked. De faktorenesom først og fremst vil påvirke utvikl-ingen, er

- Ny teknologi

- Standardiseringer

- Liberalisering

- Reregulering

- Internasjonalisering.

Dette er ikke emner for mitt foredrag idag, men vil komme med stor tyngde ietterfølgende foredrag.

De 17. olympiske vinterleker påLillehammer i 1994

De olympiske vinterlekene i 1952 inn-ledet den tidsepoken mitt foredragomfatter. Det er derfor interessant atNorge nå igjen er i gang med forbered-elsene til å arrangere olympiske vinter-

leker. En kort sammenlikning mellomstørrelsen av telekommunikasjonene idisse to arrangementene gjenspeiler ogsålitt av utviklingen på 40 år. Det kan væreen passende avslutning på foredraget.

OL Oslo 1952

- Pressesenter i vestibylen på HotellViking

- 72 sambandslinjer for telefon tilutlandet (50 % økning fra tidligere)

- “Amerikatelefonen” (2 radiosambandAM/FM), brukt både mot New York -og snudd mot Tokyo

- “Billed-telegrafen” (faksimile) overradio til Hamburg og New York. (Ettpapirbilde overføres i løpet av noenminutter)

OL Lillehammer 1994

- Hovedpressesenter, 15 000 m2 / 80Mkr, med plass til 1 100 journalistersamtidig. I tillegg radio/TV-senter på25 000 m2 / 530 Mkr.

- Lokale pressesentre ute på hver arena

- 6 500 offentlige tilknytninger for tele-fon og telefaks

- 10 000 interne linjer i PABX-nett

- 2 OL-telefonsentraler

- 2 300 mobiltelefonkanaler i OL-området

- 12 000 mobiltelefoner (tilreisende)

- 50 lokale TV-samband

- 20 TV-samband mot utlandet

- 24 Kabel-TV kanaler

- 250 lydprogramsamband mot utlandet

- 550 lydprogramsamband internt iområdet

16

The subject on which I have been askedto speak is Products and Services for theInternational Market. I would like toapproach this subject by first of alldiscussing who are the customers andwhat are their needs we are trying toserve with these products and services.

I would then like to put these needs intobroad context, as requirements and trendsthat are being set for the telecoms indus-try and indicate some of the ways mycompany’s future is being governed bythese trends.

Before I begin, I would like to put mycontribution into perspective. I am not anindustry “guru” who has spent a lifetimeevaluating this subject. Nor am I acorporate strategist from one of the bigcarriers. I am a line executive for a smallbut, nevertheless, important part of theworld for the Sprint Corporation.

As many of you may know, Sprint is thethird largest long distance andinternational carrier in the United States.It also operates as a local TelephoneCompany in the United States in muchthe same way as the R Bocs. Itscombined revenues are around $9 billion.Sprint captured the public eye in the mid-80s when it deployed 37,000 kilometersof fibre optic cable in the USA to chall-enge the near monopoly of AT&T forlong distance traffic. Subsequently, in thelate 80s, it extended its fibre optic reachby deploying, in partnership with Cable& Wireless, the first private transatlanticfibre cable PTAT1. These moves havemarked the way for Sprint into thenineties but perhaps I could return to thatlater.

The area of my responsibility for Sprintis the UK, the Republic of Ireland, theBenelux and, I am happy to say, theNordic Countries. Sprint has been veryactive in Norway. In 1989 we formed ajoint venture company with theNorwegian Consulting firm EB, whichwas at that time called EB-Telenet. Thecompany, based in Oslo, was verysuccessful in implementing some majordata communications systems with somemajor Norwegian customers like NTA,Fellesdata, Uni-Storebrand. Sprintacquired full ownership of that Companyin 1990 and has since promoted the saleand support of all our products and ser-vices through this Company. Today we

have one of our international switchingnodes at our premises in Oslo.

So, it may be that my contribution mayhave a regional perspective and I makeno apology for that as it may reflect moreaccurately the international requirementsand aspirations of users.

One thing that we are all agreed on is thatfuture trends will be increasingly dictatedby the users needs. Technology,regulation, legislation and the suppliersthemselves will all be subservient tomeeting the needs of the users - theCustomer - the people here today. So itwould be an appropriate place to start bydetermining who are these customers -that have need of these internationaltelecommunication products and services- and what do they require to satisfy theirneeds?

It is my assumption that one of the majordriving forces behind the telecommuni-cations industry is the big multinationalcorporation or organisation. They havethe most sophisticated needs and becauseof the critical importance to theirbusiness, it makes commercial sense forthem to have these needs satisfied. Theinteresting question arises - Do theseusers really know what they want or arethey so conditioned by what has beenoffered in the past, that their expressedneeds fall far short of what, in a wellordered world, they could get.

In very broad terms they have expressedvery clearly what they want. “They wantcommunications to play whatever rolewill maximise the efficiency of theirbusiness.” Obviously, the interpretationdifferent following would be important.

- They would want a range of servicesthat meet their business needs. Theywould not want their business inhibitedby the lack of a service. Neither dothey particularly want to have to adaptto available services that do not fullymeet their business needs.

- They would certainly want servicequality that was consistent or betterthan their own operational require-ments. Quality of service would appearat the top of most users list.

- They would want the availability ofservices to match their businessdevelopment needs. Both in terms ofnew services and geographic reach. As

their business expands they want theirsuppliers to be there waiting for themto assist in the expansion. Often theseroles seem to be reversed.

- They would view cost within the over-all business context. Obviously, itwould have to be cost-effective and allother things being equal, price wouldbe a consideration, but it would besecondary to other criteria.

These requirements are self evidentespecially if you are operating multi-nationally. Consider for one moment ourimmediate area of the globe. In recentyears we have seen the emergence of thesingle European market, the newdemocracies in Central and EasternEurope, the Unification of Germany andthe disintegration of the Soviet Union.Large corporations are reacting to therealities of these regional and globalmarkets. They are moving beyond cen-tralized decision-making to distributedintelligence - be it in product manage-ment, finance, research, development ormanufacturing. That intelligence is distri-buted throughout the organisation acrossdivisional and geographic boundaries.They are moving towards a situationwhere it is the market that is importantand not the country.

What does this tell us about trends in thetelecommunications industry? Well, ifyou were to ask the senior officials or topstrategists in major corporations whatthey believed were the biggest obstaclesto becoming truly multinational, it islikely that two issues would appear at thetop of their list. One would be learning towork with the cultural differences inher-ent in any multinational organisation andthe other would be the need to communi-cate effectively. In defining the latterpoint, they would mean communicationsin the broadest possible sense but nevert-heless I am sure they would all acceptthat telecommunications should be a vitalpart of the solution and not an extensionof their problems.

It is this user requirement to operatemultinationally in a cohesive andeffective fashion that will dictatetelecommunication strategy in the com-ing years. It is a need that has not beenfully met by the telecommunicationsindustry in the past. Traditionally, the

17

Products and services for the international marketV I N C E N T G A R G A R O

industry has been bilateral. Strong in-country monopolies have providednational communication services withvarying degrees of effectiveness. Theyhave also provided service on a directbasis to countries around the world, butwhat has not been addressed is servicefrom a second country to a third country.This, of course, has allowed differingtechnologies and standards to grow upand thrive. In the main, these techno-logies are good but they are all different.Attempts to introduce internationallyaccepted and implemented standardshave not always been successful andhave tended to have a retarding effect.(Here I believe I am being kind.)

This whole situation has been exacer-bated by regulation which, dare I say it,seems to be designed to protect the sup-plier and not the user. In short, we seemto have too much regulation and techno-logy and too little attention to the usersneeds.

In Sprint, we have found that the appealof products and services are greatlyenhanced once you can give them amultilateral dimension. This is truewhether the product is a simple telephonecalling card or a sophisticated servicelike a virtual private network. The GlobalPhone products that we have developedjointly with Cable & Wireless movetowards this multilateral dimension. Forexample, Virtual Private Networks thatwere pioneered domestically in the USAby Sprint have now been offered bySprint between a number of countriesaround the world.

Initially, the service was available be-tween the USA, UK and Hong Kong. Wehave since been joined by Unitel andTeleGlobal in Canada and PTT Nether-lands and others will follow in the future.

It is clear that foremost among majorusers demands of the telecommuni-cations industry is the ability to deployand deliver services, wherever they arerequired around the world. This impliesthe need to deliver services not just toevery country but to major industrial andcommercial centres. This may meansignificant presence in a national sense.But this is only “the tip of the iceberg”. Ifthese services are to be of real value tothe user, they have to be fully supportedlocally. The user on a local level willwant to understand how the corporatetelecommunication strategy relates to

their needs, how they can deploycorporate defined applications in theirterritory through consistent communi-cation interfaces. It is important to theuser to understand the tariffing basis ofthese services and how they will bebilled. It really helps if one can trulyidentify a bill with a service and not haveit viewed as a cross-charge based onsome arbitrary apportionment of “an outof control corporate cost”. It also followsthat consistent and acceptable levels ofquality and reliability should not only bemaintained but should be monitored andrecorded. The need for operational datato predict usage requirements, bottl-enecks, wasted capacity, are all importantto ensure that services once deployed,and available, are used and continue tobe used effectively. Equally theavailability of capacity for new and forexisting services must be there to meetuser demand and must not lag behinduser demand as seems to have happenedall too frequently in the past. It is thesesupport services that are increasinglyimportant to these major corporations,each vying with each other for a competi-tive edge whilst trying to control bothstaff and communication costs.

Last year Sprint was awarded a majorcontract with the Unilever Group ofCompanies. Unilever, as you will knowis a $28 billion turnover Anglo DutchCorporation with around 150 differentcompanies operating in Europe. The con-tract was to provide service to meet theirmultinational data communications needsthroughout Europe and subsequently theUSA. The basis on which Unilever madethe decision was that the supportinfrastructure that Sprint was able todemonstrate was better than that of itscompetitors and thus they were morelikely to be able to develop with Unileverat Corporate and local level the type ofrelationship that would lead to the imple-mentation of Unilever’s telecommuni-cations strategies.

I will not pretend that Sprint’sinfrastructure is as well developed as wewould like it to be, but we do recognisethat it is these aspects of support to theprimary service that will receive moreand more attention from the successfulsupplier.

To date this is a need that is largelyunmet by any of the suppliers but it isrecognised by all as the goal that has to

be achieved. Because of the investmentsrequired, it is a goal that will only befully achieved by some form of partners-hip among selected suppliers.

This is why within our industry there areso many mating dances going on. Iwould, however, observe that thereseems to be much more dancing thanmating! The reasons are not hard to see,all the major players want to address theglobal market and, of course, it makes agreat deal of sense if their huge supportorganisations could be harnessed to giveconsistent service and support in themarkets they currently serve and theirinvestments combined in those marketsthat they do not currently serve.

Why then has it not happened? Is itbecause there is a need to share theirdomestic markets? Is it because theconcept of true account management andcontrol of large multinational companieswould stretch the partnership to breakingpoint? Or is it just that it would rock the“status quo” so much that “now” neverseems the right time?

Minds immeasurably superior to my ownhave failed to come up with the answer,however, I would offer two comments.

The first is that the answer may lie withthe smaller suppliers who see the mult-inational or multilateral opportunity asmore of a level playing field where thereis no incumbent supplier. They do nothave the same interest in protecting orcontrolling the “status quo”. Their sphereof interest is much smaller so there is farless for them to be protective about. Onthe other hand, they do have the skillsand experience comparable with thelarger suppliers and do have the geo-graphic presence to understand themarket and deploy services.

The second point I would make is thatour customers in the main, have not gottheir acts together. Multinational organ-isations will be critical of their suppliersfor not speaking with one voice aroundthe world, of not offering single points ofcontact, of not offering uniform serviceand availability. But perhaps we shouldnot be surprised to find that within theirown organisations, within their owndivisional and subsidiary structure, thecorporate message is not always heard orwhen heard, is irrelevant or ignored. We

18

19

have all heard the expression: “I’m fromCorporate and I am here to help.” Aremark that is seen by many to combinetwo mutually exclusive ideas in a singlesentence. Nevertheless, the telecommuni-cation suppliers that succeed will be theones that meet this issue head on and areable to work with the multinational at alllevels to agree and successfully imple-ment global strategies locally.

To summarise the points I am making, Iwould first observe that the major mult-inational companies will be the drivingforce behind many of the new servicesand products. Secondly, these serviceswill be truly multinational and multi-lateral - that is they will be increasinglyavailable around the world at all majorcentres of industry and commerce andavailable between these centres not justto these centres. Thirdly, these primaryservices, whatever they are - whethervoice, data or image oriented or somecombination of all three - will have to befully supported by management and sup-port information systems and by localsupport organisations around the world ifthey are going to be of maximum benefitto the users.

It is also a fact that today such ubiquitoussupport systems and services are notavailable. The more far-sighted compa-nies are beginning to deploy such organ-isations either through organic growth orthrough partnerships. It is like building ajigsaw. As you put the first piecestogether the picture is not very obvious.However, as more and more pieces of thejigsaw go together the picture becomesmore obvious and it is easier and easierto find more pieces that go into place. SoI believe it will be with multilateral ser-vices and support, eventually they willhave a momentum of their own but likethe jigsaw if you have the picture on thebox it helps you to determine what youare aiming for.

These trends will, in turn, give addedweight to the ever-increasing demand formore bandwidth. Today, our ability todeliver virtually unlimited bandwidthseems more constrained by regulationand market access than by technologies.

Within the multilateral environments,this demand for more and morebandwidth is fuelled by user applicationneeds. EDI, Virtual Private Networks,High Definition TV, FAX, Video Imag-

ing, Multi-Media Applications - the listof applications is large and continues togrow, especially when one extends theseapplications to broadcasting. This in turnleads to a demand for improved WideArea Networks that provide cost-effective access, dynamic bandwidthmanagement and increased addressflexibility.

To illustrate this point, I would like totell you a little about some work we arecurrently conducting in the UK. Inresponse to the British Government’sliberalization policy, we are evaluatingthe idea of laying a high-quality, high-performance fibre trunk network alongthe canal infrastructure in England.

Obviously, it has been very important toestablish the demand for such a service.Our research showed that by extra-polating current practices there would bea growth in demand for bandwidth ofbetween 3 and 4 times the current levelsby the end of the decade. However, thereally interesting piece of informationthat emerged from this research was that,given the availability of cost-effectivebandwidth, certain applications like LANto LAN applications, file transferCAD/CAM applications, imaging appli-cation could increase 50 fold over a fiveyear period. The overall impact of thistype of demand is very hard to assess butthere is undoubtedly a demand there.

In this context, I cannot forget my earlydays in the computer industry when 8Kor 16K bytes of memory was considerednormal and seemingly huge applicationscould be implemented on these comput-ers. 32K or 64K was considered luxuri-ous to the point of extravagance. Today,even the most junior member of my staffwould look pitifully at me if I askhim/her to work on a personal computerwith less than 2 megabytes of memoryand then he would require 40 megabytesof disc back-up.

There is a direct parallel with bandwidth.We shall see this same seeminglyinsatiable demand for bandwidth spread-ing from local area networks where it hasalready taken hold, to Global Wide AreaNetworks.

As the suppliers progressively respond tothese requirements, the more confidenceusers will have in deploying these appli-cations around their organisational globe.

This process is inter-active, in that themore bandwidth that is available, themore widely applications demandingbandwidth will be deployed. It wouldseem that the process is unstoppable andit probably is but it can certainly beslowed down. It will slow down if theservices and support offered are not ofthe highest quality and reliability.Nobody takes “bet your company decis-ions” lightly and users will abandoncorporate telecommunication strategies ifthere is any suggestion that their businesswill be put in danger by failure to meetcommitted quality levels.

There are many diverse but inter-relatedtechnologies driving Wide AreaNetworks today - SONET, FASTPACKET, SDH, FRAME RELAY, OSI,C7 SIGNALLING, BROADBANDISDN, CELL RELAY and many otherstoo numerous to mention, all of whichwill make more effective use ofbandwidth and encourage both itsdeployment and use. But it is up to theservice suppliers to translate thesetechnologies into user benefits.

Provision of these services will be invest-ment and market issues - they areunlikely to be technology issues. At theend of the day, it will be the users whopay. Recognising this, the suppliers who-ever they are, will be very sure that theyaddress the needs of their paymasters.

To put this all into context as we pro-gress through this decade into the 21stCentury, the major users, who willincreasingly be the drivers of thetelecommunications industry, are adjust-ing themselves to the new global marketspresented by the new political landscapesand economies. Fundamental to theirsuccess is their ability to communicatemulti-laterally. The communication ser-vices on which their survival will dependmust be of the highest quality and sup-ported locally around the globe. Theseservices will be ever demanding onbandwidth - the availability of which willfurther transform the way those compa-nies operate.

Within Sprint during the eighties wedeveloped in the USA a highly sophisti-cated long distance trunk network, wehad even prior to the availability of thatnetwork, offered to the users the servicesof the largest public data network in theworld. Onto these networks we have off-ered an increasing array of services

20

including X25, Messaging, X400, VPN,Frame Relay, Video Conferencing andmany others, but since the late eightieswith the deployment and acquisition offibre capacity around the world, we havebeen extending these services by our ownefforts and, in partnership with others, toall parts of the globe. In Europe we havebuilt a very comprehensive extension ofour data network and have extended itsreach nationally with a number ofpartners. This network now extends tomost European countries with multiplemodes in many countries offering abroad range of services.

In collaboration with other carriers, wehave developed our global virtual privatenetwork. Our Meeting Channel Service,available world-wide, allows over 1,000video conference rooms to interconnectwith one another. We introduced ourGlobal Fax service in Europe and wecontinue to work on major initiatives likeour project in the UK to deploy a highcapacity fibre trunk network nationallyand our participation on the Hermes pro-ject which is an ongoing relationshipwith a number of the European railwaycompanies. The trade press has spentmuch of its time speculating on the longterm possibilities that an upgraded Her-mes railway community network couldbe the prototype for a pan-European fibreoptic digital voice and data network. No-one knows what direction Hermes mighttake in the future. There are too manyvariables even to speculate but Sprint isinvolved because it believes it may proveto be one way of more fully respondingto users requirements.

But let me not restrict my remarks toEurope, around the world in the Far Eastand the Pacific Rim, Latin and SouthAmerica and Canada, Sprint is extendingthe reach of these multilateral servicesand the all important support. In the Mid-dle East Sprint has an increasingly strongpresence which was boosted by a majorreconstruction project in Kuwait wheretoday via our own earth station we offera range of services, like fax, X400, EDIfrom a number of business centres. In theEastern European markets and in the newRepublic of the old Soviet Union, we areactively establishing our presence andhave for some time been operatingswitching centres in both Moscow and St

Petersburg and through our Russian jointventure offering service to Russiancustomers and multinationals establis-hing business in the area.

In conclusion, let me say thatInternational telecommunications pro-ducts and services will be vital to allcompanies as they grow their businessaround the world. These requirementswill be no respectors of technologies,national boundaries or legislation. Theserequirements will be there to be met. Thejob of the Telecommunications Industryis to be there to meet them.

21

Teleindustrien i forandringK A R I B R O B E R G

Spesielt hos nye operatører medbegrenset kompetanse vil kravene til hel-hetsløsninger fra leverandørene værehøye.

Dette vil for mange innebære lokal nisje-utvikling for det globale markedet, og ethelhetssyn på det nasjonale.

Eksemplet fra vårt tekniske miljø påhovedsentraler er at over 10 % avarbeidsstyrken til enhver tid befinner segi utlandet hos våre søsterbedrifter.

Samtidig som industrien vil oppleve kon-kurranse fra internasjonale leverandører

Teknologiskemuligheter

Avmonopolisering

Standardi-sering

Internasjonali-seringØkt

konkurranse

Markeds-behov

Figur 1 Drivkrefter for endring

La oss starte med å se på hvilke sektorersom driver fram endringene for telekom-munikasjonsbransjen. Det er ikke slik atdisse virker i en bestemt rekkefølge, deter gjensidig påvirkning mellom dem.Dette kan illustreres ved sirkelen i figur1.

1 Drivkrefter for endring

Avmonopolisering

Europa får en overgang fra nasjonale tilinternasjonale nettverk med krav til åpentilgang for ulike brukere gjennom de for-skjellige direktivene i EF.

Disse direktivene kan deles opp på følg-ende måte:

Europa får dermed et åpent kontinentaltinfrastruktur-nettverk for tele- og dataut-veksling. Dette vil tvinge fram storestrukturelle endringer. Telemonopolenevil avvikles og konkurranse etableresinnen stadig større områder.

For industrien vil dette innebære interna-sjonale forespørsler og åpning av tidlig-ere lukkede markeder, samt flere opera-tører eller rettere kunder.

Standardisering

Standardisering har pågått mellom tele-operatørene i en årrekke og er dermedikke noe nytt i bransjen.

For å muliggjøre avmonopolisering, kost-effektivisering og konkurransedyktighetoverfor USA og Japan, er det vedtatt etbetydelig standardiseringsarbeid som nåpågår for fullt. Av Fellesmarkedets mål-setning for kosteffektiviseringen innentelekommunikasjon som er satt til 20 - 30milliarder kroner, skal standardiseringutgjøre 5 - 7 milliarder. Teleindustrien må bæreden største andelen av dette, noe som vilkreve restrukturering på tvers av geograf-iske grenser, færre leverandører og færreansatte. Samtidig vil det bli mulig fortradisjonelle dataleverandører å konkurr-ere med teleindustrien innen visse mark-edssegmenter.

Internasjonalisering

Strukturendringene og krav til rasjonali-sering vil medføre behov for interna-sjonal arbeidsdeling. Og det er tegn på atindustrikonsernene vil bevege seg mot ettkompetansesenter på hvert geografiskested.

Økt mobilitet for å opparbeide kompet-anse på helhetsløsninger vil være avgjør-ende for suksess på hjemmemarkedet.

Annet:SikkerhetFjernstyrt viatelenettet

Server-tjenesterVideotexE-post

Tjenesterfor mobileabonnenter

CENTREXetc

INbaserte

Verdiøkende tjenester f eks

"Vanlig"telefontjeneste

Data-tjenesteri ISDN

Data-tjenesterBredbåndstjenester(Mobile) radiotjenester

Telefonsentraler (inkl. ISDN)tilhørende offentlige operatører

Datanett-sentraler

Bredbånds-sentraler

Hus-sentraler

Telefon-sentralerfor nye op.

Overføringsnett tilhørendeoffentlige teleoperatører

Overføringsnett tilhørendeprivate og nye teleoperatører

Tilgang til Network Management

Figur 2 EFs direktiverTelekommunikasjoner i 1994/1995

22

på hjemmemarkedet, vil det åpne seg nyemuligheter i andre markeder.

Økt konkurranse

Avmonopoliseringen vil også føre til øktkonkurranse mellom operatørene, noesom vil sette fokus på driftskostnader oginntjeningstid på ny funksjonalitet.

For industrien vil det bety mer vekt påpris/ytelse, og det vil bli flere aktører.

Markedsbehov

Det vil i større grad enn tidligere bli lagtvekt på markedets behov og tilbakebetal-ingstid ved investering i ny teknologi.

Teknologiske muligheter

Teknologi er ikke i dag en begrensetfaktor i utviklingen innen telekommun-ikasjon, men vil påvirke videre utviklingbåde på brukersiden og innen industrien.

Ser vi på utviklingen innen maskinvarehar omfanget blitt betydelig redusert. Jeghar også tatt med en illustrasjon på dette.Direkte lønn i forbindelse med produk-sjon av kretskort er i dag nede i 5 % mot50 % tidligere, mens andelen program-vare har økt betydelig og nye tjenesterrealiseres i stor grad bare ved hjelp av nyprogramvare. Her beveger teleindustrienseg i rask takt inn mot dataindustrien.

Ved hjelp av fiberteknologi har det ogsåskjedd store forbedringer, og på dagens2,5 Gbits kabler kan man på 8 fibrer sende 160 000 telefonsamtalersamtidig. Transportkostnadene er blittubetydelige i forhold til andre invester-inger i nettet.

Denne utviklingen medfører at det måvurderes hvorvidt besparelsene skalbenyttes til nye tjenester eller å gjøre eks-isterende tjenester billigere.

2 Drivkrefter mot endr-inger

Selv om det er sterke krefter som virkerfor endring, er det også krefter somvirker mot endringene.

Proteksjonisme

Proteksjonisme har preget telemonopol-ene og den nasjonale industrien i mangeårtier. Når rasjonaliseringen medførerstørre arbeidsledighet og nedlegging av

nasjonal industri, vil enkelte landbeskytte sin industri. Dette ser vi i dagved inngåelse av langsiktige kontrakterog fortsatt bruk av nasjonale spesifika-sjoner.

Tidsgap

Det kan oppstå et gap i overgangen frateknisk drevet til markedsdrevet bransje.På mange områder er i dag teknologienforan brukerne (ISDN), men dette kanfort forandres når nye brukergruppermelder seg.

Utrygghet

De fleste mennesker har en innebyggetmotstand mot forandringer, og det vilvære krefter i enhver organisasjon somforsinker endringsprosessene. Dettebunner ofte i utrygghet og posisjon i dengamle strukturen.

Kompetanse

Generelt sett er det en høy teknisk kom-petanse i bransjen, men nye strukturer,ny teknologi og samarbeidsformer vilkreve en annen kompetansesammenset-ning enn i dag, og denne vil det ta tid åbygge opp. Vår bransje vil nok få størreinnslag av samfunns- og atferdsvitere,jurister og kanskje også psykologer ogsosiologer.

For teleindustrien vil forandringene med-føre følgende prosesser:

- Fra maskinvare- til softwareprodusent

- Fra produkt- til løsningsleverandør

- Fra ordremottaker til markedsfører

- Fra teknologi- til markedsorientering

- Fra nasjonal til internasjonal konkurr-anse.

Samlet innebærerer dette at vi bevegeross fra de kjente hierarkiske systemene i1970-årene og over til organisasjonersom vil ha helt andre krav til funksjons-oppbygging og ledelse. Vi vil få kunn-skapsorienterte bedrifter i sin fulle betyd-ning.

Nye muligheter

Det som preger store deler av norsk tele-industri i dag er nettopp overgangen fratradisjonelle produksjonsbedrifter tilkompetansebedrifter, med høyt utdannetpersonale og nye verdinormer. For debedrifter som makter dette skifte i tenke-

Proteksjonisme

Kompetanse

Utrygghet

Tidsgap

Figur 4 Drivkrefter mot endring

8B - 10C

SYSTEM 12 - E

ALCATEL 1000 SYSTEM 12

Figur 3 Teknologiutvikling hovedsentraler

og væremåte, er det mange muligheter iet marked i vekst, både hjemme og ute.

Nærliggende er det å utnytte det høytteknologiske miljøet for å eksportere våreløsninger til land i vekst, og her erbehovet for telekommunikasjonerenormt. Det er nok å nevne at verdensmest folkerike land Kina, med 1,2 milli-arder innbyggere, har en telefontetthet på1 %, dvs de er ca 116 innbyggere omhver telefon.

Vi må heller ikke glemme alle områdenesom åpnes i Øst-Europa.

Samtidig er det mange nisjer som stårledig for avanserte løsninger også i denindustrielt utviklede del av verden.Eksempler kan være sikkerhetsløsninger,og andre bedrifts- og ved-likeholdssystemer. Dette kan kreve nyesamarbeidsformer og utfordringer avstrategisk art. Hvorvidt vi vil lykkes,kommer an på oss.

23

Ledelse

Kunnskap

Produksjon

1970 1990

Figur 5

Framtidens telenett - svitsjing eller transmisjonN I L S T O L L E S H A U G

24

Framtidens transmisjonsnettKravene til framtidens transmisjonsnettkan oppsummeres slik:

- Hurtig etablering og nedkopling avdigitale forbindelser

- Kontinuerlig monitorering av kvalitetpå digitale samband

- Rask omkopling ved feil på linker inettet

- Bedre utnyttelsesgrad av overførings-linker med høy bitrate

- Økt kapasitet for bredbåndsoverføring.

Opprustning av transmisjonsnettet, for åtilfredsstille disse kravene, blir et viktigmål for teleadministrasjonene i årenesom kommer. Økt etterspørsel etter høy-kapasitets overføring av bildeinformasjon(video, grafikk og tegninger) og sterkerekonkurranse mellom teleadministrasjonerog internasjonale nettverksoperatører, ertypiske trender i utviklingen. En viktigfaktor er økt konkurranseevne gjennombedret utnyttelse av installert transmi-sjonskapasitet.

Ved endringer i nett med PlesiokroneDigitale Hierarki (PDH), må omkopl-ingen utføres manuelt, noe som er enarbeidsintensiv prosess. Ut fra framtidenskrav gir PDH en for stiv nettstruktur medfor lav utnyttelsesgrad. I høyere ordensPDH-systemer utnyttes i middel bare ca30 % av kapasiteten. PDH-teknikken harderfor nådd sin grense teknisk og øko-nomisk.

Framtidens telenett skal tilby nye, avans-erte teletjenester for taleoverføring,mobilkommunikasjon, billedoverføring,ISDN og B-ISDN. Dette er noen av tjen-estene som bygger på transmisjonsnettet.Både Asynkron Transfer Modus (ATM)og Synkront Digitalt Hierarki (SDH) erkandidater for å overta for PDH. Spørs-

målet er nå hvilke av de nye transmi-sjonsteknikkene som vil bli basis for detnye, moderne transmisjonsnettet?

I foredraget vil jeg fokusere på hva SDH-teknikken betyr markedsmessig ogteknologisk for teleadministrasjoner ognettoperatører, og se på behovet for ogbruken av SDH og ATM. Overgangen fraPDH til SDH er en like stor revolusjon itransmisjonsnettet som overgangen fraelektromekaniske til digitale sentraler vari telefonnettet og fører til et teknologiskgenerasjonsskifte de neste 5 år.

Utviklingen av SDH cross-connect utstyri Siemens startet med planene for innfør-ing av Node-2000 hos DBP Telecom.Målet med Node-2000 konseptet er årealisere fleksible nettverksarkitekturersom gir bedre utnyttelse av kapasiteten itransmisjonsnettet og mer effektiv nett-administrasjon. Node-2000 er grunn-stammen i det framtidige SDH-nettet iTyskland og realiserer visjonene som blepresentert i (1).

Fra PDH til SDHPDH er fellesbetegnelsen på det førstesett av anbefalinger fra CCITT for PCM-nett, og ble opprinnelig spesifisert forradiolinjer og koaksialkabler. PDH harfølgende begrensninger:

- Liten fleksibilitet pga manuell kryss-kopling

- Mangler tjenestekanaler for drifts-overvåking

- Mangler innebygd kvalitetsovervåking

- Spesifiserer bare elektriske grensesnittog ikke optiske

- Mangler standarder for grensesnittover 140 Mbit/s.

Årsaken til dette er blant annet at PDHikke anvender synkron overføring overførste ordens nivå (2048 kbit/s). I PDHanvendes plesiokron synkronisering forhøyere ordens signaler. Ved krysskoplingmå PDH-signalet demultiplekses for å fåtilgang til lavere ordens signaler, og der-for egner ikke PDH seg for elektroniskkrysskopling. Populært kan en si det slikat PDH-signalene er flettet sammen etteren metode som gjør det vanskelig å leggeinn eller fjerne lavere ordens signaleruten å anvende en komplisert teknisk løs-ning.

Egenskaper ved SDH

SDH er spesifisert for optisk fiber og er iutgangspunktet et sett med nye stand-arder for overføring av lavere ordensPDH-signaler fra US (1,5 M) og CEPT(2,0 M) hierarki i en felles synkron STM-1 ramme med bithastighet 155 Mbit/s.Internasjonale standardiserte grensesnittover 155 Mbit/s betyr at nettoperatørenekan kjøpe utstyr på det internasjonalemarked som kan anvendes både forCEPT og/eller US standard.

En STM-1 ramme er et synkront signalsom gir utstyret tilgang til lavere ordenssignaler dersom disse er kodet etter regl-ene for SDH. Synkroniseringen av STM-1 rammen på 155 Mbit/s er nøkkelen tilelektronisk krysskopling på høyere trans-misjonshastigheter. SDH-utstyret kan,sammenliknet med PDH-utstyr, myeenklere flytte et lavere ordens signal fraen STM-1 ramme til en annen STM-1ramme. Enkelt framstilt kan elektroniskkrysskopling forklares som å flytte etPDH-signal fra en STM-1 container til en annen.

SDH spesifiserer optiske grensesnitt forhastigheter over 140 Mbit/s. I PDH-nettmå en ha utstyr fra samme leverandør i

Figur 1 Hva er PDH - Plesiokront Digitalt Hierarki? Figur 2 Lagdeling av SDH-nett

PCM30

2/8

8/34

34/140 OLTS

Nasjonalt nett

Regionalt nett

Lokalt nett

25

i (2) gir mer teknisk informasjon omSDH.

Nye nettstrukturer med SDH

Krysskopling av kanaler i PDH utføresved å demultiplekse signalet ned tilønsket kanal i hierarkiet, deretterkrysskople signalet med kabel og mul-tiplekse signalet opp til opprinnelig nivå ihierarkiet. I SDH utføres krysskoplingenelektronisk, og eliminerer fullstendigmanuell krysskopling med kabel. SDH-nett har en lagdelt nettverksarkitektur.Elektronisk krysskopling benyttes for åkople forbindelser internt i lagene ogmellom lagene. SDH-nettet består avfølgende tre lag:

- Nasjonalt maskenett med SDH

- Regionalt nett med ringstruktur ellertrestrukturer

- Abonnentnett eller lokal distribusjon.

Det øverste laget er et nasjonalt hovedn-ett med maskestruktur bygget på noderav typen DXC 4/4 (CCM 155) somkrysskopler signaler på STM-1 nivå.Utstyret kalles DXC 4/4 fordi det kanflytte virtuelle VC-4 containere mellomSTM-1-rammer. Nodene er bundetsammen med 622 Mbit/s eller 2,5 Gbit/s optiske for-bindelser. Maskenettet gir mulighet til åvelge korteste vei mellom to noder inettet og gir valg mellom flere alternativeveier ved utfall av en forbindelse. Brukenav elektronisk krysskopling øker utnytt-elsesgraden, samtidig som en beholder enforsvarlig reservekapasitet for omkoplingved feil på en optisk link. Nodene harutganger til det regionale nettverk.

I aksesspunktene til de regionale nettenebrukes DXC 4/1 (CCM2) som kankrysskople første og tredje ordens for-bindelser på 2048 kbit/s og 34 Mbit/s. Utstyret kalles DXC 4/1 fordidet kan utføre flytting av virtuelle VC-1containere mellom virtuelle containereVC-4 i STM-1. Et regionalt nett på

140/155 Mbit/s nivå med SDH, kan f eksdekke et byområde og bygges opp som etringnett med add/drop-multipleksere.Ringstrukturen utnytter fiberegenskapeneog er effektiv til fordeling av transmi-sjonskapasitet innen et urbant område.Dessuten kan trafikken ved bruk avringer omrutes ved brudd i ringen. DXC4/1 (CCM2) brukes som aksessnoder tilhovednettet i ringstrukturen og har somoppgave å distribuere kapasitet ut til delokale ringnettene. Regionale ringnettmed optisk fiber kan også realiseres somet maskenett basert på DXC 4/1 (CCM2)for direkte høyhastighetsforbindelser inni det nasjonale nett.

Lokale SDH distribusjonsnett realiserestilsvarende som PDH abonnentnett.Alternativt kan abonnentdistribusjonenrealiseres som et lokalt SDH ringnett, etprivat distribusjonsnett eller et optiskfibernett til overføring av video, data ogtale. Når fiber blir benyttet i abonnentn-ettet for overføring av høyhastighetsfor-bindelser, vil behovet for kapasitet økesterkt i de overliggende lagene.

Begrensninger og kompromisser i SDH

Arbeidet med standardisering av SDHstartet i CCITT med SONETT-forslagetfra USA. SDH er nå en internasjonalstandard for hastighetene 155/622 Mbit/sog 2,5 Gbit/s, som kan overføre både US-og CEPT-hierarki. Opprinnelige forslagtil struktur for SDH tok med alle nivåer iCEPT- og US-hierarkiene. Med tanke påutstyrets kompleksitet ble det nødvendigå inngå kompromisser i standardiserings-prosessen. Vi skal se litt på konsekvens-ene av disse kompromisser.

US-standardiserte 1,5 Mbit kanaler kanføres fram til bruker i Europa og tilsvar-ende CEPT 2,0 M kanaler kan føres framtil bruker i USA. Med SDH kan sammeutstyr brukes for begge hierarkier, menSDH spesifiserer ikke hvordankonverteringen mellom US- og CEPT-hierarkiet skal utføres. Dessuten kan ikke

begge ender av en optisk fiber fordi opt-iske linjesignaler ikke er standardisert. ISDH kan utstyr fra forskjellige lever-andører koples sammen over en optiskfiber og optisk terminering kan derforvære en integrert del av utstyret.

STM-1 rammen inneholder tjenesteka-naler som anvendes for overføring avalarm- og vedlikeholdsinformasjonmellom termineringspunkter. Eksemp-elvis anvendes “Repeater Section Over-Head” (RSOH) mellom repeatere på enfiberstrekning og “Multiplekser SectionOverHead” (MSOH) overføres sominformasjon mellom multiplekser ende-punkter. Ved konfigurering, nett-administrasjon og overvåking overføresover tjenestekanalene (Embedded Con-trol Channels - ECC) informasjonmellom nettelementer og administra-sjonssystem.

Utstyrsenhetene i SDH er multipleksereog linjeterminering som i PDH. Imidler-tid brukes i SDH kombinasjoner av utstyrslik at linjetermineringen kan væreintegrert i en multiplekser, eller en mul-tiplekser kan utføre elektroniskkrysskopling. Utstyrsbegrepene er derforikke så klart definert som i PDH. Mul-tipleksere i SDH deles vanligvis i togrupper: terminalmultiplekser ogadd/drop-multiplekser. En add/drop-mul-tiplekser brukes til avgrening i en optiskringstruktur. En add/drop-multiplekserkan som før nevnt utføre elektroniskkrysskopling og i tillegg ha innebyggetoptisk linjeterminering.

Utstyr for elektronisk krysskoplingbenyttes for å krysskople forbindelsermellom hovedstrømmene i SDH. Enviktig egenskap i krysskoplingsutstyret ermuligheten til å demultiplekse høyereordens PDH-signaler til synkrone 2048kbit/s signaler og føre disse inn i STM-1rammene, slik at 2048 kbit/s-kanalenekan krysskoples i SDH-utstyret. I nesteavsnitt skal vi se nærmere på hvordandisse komponentene brukes til å byggeopp ny nettstruktur. En artikkel om SDH

Figur 4 Hybridnett med SDH/PDH

140

34

2

140

34

2

Figur 3 Integrasjon av PDH og SDH

Hybridnett med SDH/PDH

Nasjonalt SDH nett

PDH → SDH PDH → SDHS

D

HPDH PDH

26

CEPT-hierarkiet utnytte deler av tjen-estekanalkapasiteten i SDH, fordi den erreservert for SONETT.

SDH har både elektriske og optiskegrensesnitt for STM-1. For høyere hast-igheter er bare optiske grensesnitt stand-ardisert. Utstyr med optiske grensesnittfra to forskjellige leverandører kan derfortilkoples over en fiber og optiskegrensesnitt benyttes også internt i trans-misjonsstasjonen. En mangel ved SDH erat elektriske grensesnitt for høyere hast-igheter enn 155 Mbit/s ikke er spesifisert.

SDH spesifiserer hvordan 63 første ord-ens systemer (2048 kbit/s) kodes syn-kront inn i en STM-1 ramme. Med 63 x 2Mbit/s kanaler kodet i STM-1 hastighet155 Mbit/s, utnyttes bare ca 84 % avgrunnhastigheten. i PDH kan 140 Mbit/sinneholde 64 første ordens systemer ogutnytte 94 % av grunnhastigheten. Enannen ulempe er at en STM-1 rammebare har plass til 3 x 34 Mbit/s kanaler.Ikke utnyttet kapasitet i dette tilfellet erca 53 Mbit/s og nyttesignalet utgjør bare65 % av grunnhastigheten. I CCITTarbeides med problemet og løsninger kanbli en egen struktur for 4 x 34 Mbit/seller at CEPT tar i bruk 45 Mbit/s USstandard for transparent overføring forvideokodere etc.

Et 140 Mbit/s PDH-signal overførestransparent gjennom SDH. Et transmi-sjonsnett som skal inneholde både PDHog SDH bør planlegges slik at PDH-signalet ved overgang til SDH demul-tiplekses og legges inn som første ordenssignal i STM-1 rammen. Derved kanSDH-utstyrets muligheter til elektroniskkrysskopling utnyttes. Det samme er til-felle for 34 Mbit/s PDH-signaler. Vedplanlegging av et hybrid nett med bådePDH og SDH må kravet om PDH- tilSDH-konvertering tas med slik at fleksi-biliteten i SDH kan utnyttes.

TMN er nødvendig for SDH

Selv om administrasjon av et SDH-nettkan utføres fra lokale terminaler, får enikke utnyttet egenskapene til SDH-utstyret uten SDH management system.Hovedoppgavene til SDH managementer: sentralisert drift og vedlikehold, opp-kopling og nedkopling av forbindelser ogutstyrskonfigurering. I feilsituasjonerutfører SDH management ogsårestrukturering og omkopling av transmi-sjonsnettet. Dette er beskrevet i TMN-

rekommandasjonen M.30 fra CCITT fornettadministrasjon som beskriver følg-ende hovedfunksjoner:

- Configuration management (kopling,omkopling, restoration)

- Fault management (alarmer, feilsøk-ing, feilretting)

- Performance management (kvalitet,ytelse, utnyttelse)

- Security management (operatør,adgang og sikkerhet)

- Accounting management (administra-sjon av brukerdata, avregning).

Standardiseringen av SDH presset framstandardiseringen av nettadministrasjonog grensesnitt for kommunikasjon mednettverkselementer. Standardisering avtjenestekanaler for overvåking og admin-istrasjon er en del av denne prosessen.Målsettingen med TMN er å realisereåpne standardiserte grensesnitt slik atadministrasjonssystem og nettelementerkan kjøpes fra forskjellige leverandører.Standardiseringsprosessen for TMN erimidlertid ikke gått hurtig nok, og på kortsikt må teleadministrasjoner og nettop-eratører anskaffe nettverkselementer forSDH og management systemer meddelvis proprietære grensesnitt.

SDH management etter mønster av TMNblir det første eksempel på sentralisertstyring og overvåking av transmisjons-nett. Neste trinn i standardiseringspro-sessen er service management og admin-istrasjon av tjenester. Imidlertid vedstandardisering av tjenester vil i størregrad forhistorien til de enkelte teleadmin-istrasjonene påvirke prosessen, fordi enmå ta hensyn til allerede operativeadministrasjonssystemer. Med standardi-sering av service management beveger enseg inn på et konkurransefølsomtområde, hvor en av konkurransefordeleneer effektiv administrasjon av tjenester ogtilbud av nye tjenester. Derfor kan stand-ardisering av tjenestene ta lengre tid.

Situasjonen for de fleste administrasjonerer at PDH-overvåking blir et undersys-tem for SDH management. I et hybridnett med SDH og PDH må overvåking avPDH med registrering av utstyrsalarmerog måling av kvaliteten integreres i SDH.Network management systemet for SDH

må ha tilgang på komplett ende-til-endedriftsinformasjon for samband som gårbåde i PDH og SDH.

Status for SDH-utstyr

Land som er kommet langt med SDH-planer i Europa er Holland, Danmark ogTyskland. I løpet av 1992 settes i drift iTyskland et nasjonalt pilotnett medCCM2 (DXC 4/1) og CCM155 (DXC4/4) hvor tre tyske leverandører haransvaret for å installere utstyr i nodene.DBP Telecom skal også sette i drift etPROTotyp OS-system (PROTOS) forNode-2000. PROTOS skal demonstrereat et overordnet uavhengig SDH manage-ment system kan operere et nett medutstyr fra tre leverandører. Et prøvenettfor regional distribusjon med add/drop-multipleksere, levert av Siemens, er idrift i Düsseldorf. Holland og Danmarkhar hatt forespørsler ute på SDH-utstyr.TELECOM Australia har innhentetanbud på levering av SDH-prøvenettberegnet for nasjonalt landsnett og regi-onale nett.

De fleste leverandører har ferdig ellerunder utvikling utstyr for SDH, bådelinjeutstyr og krysskoplingsutstyr. Mangeleverandører har allerede utstyr ferdig i1992. Dette er en kostbar produktutvikl-ing som krever store ressurser til utstyr-og programvareutvikling. I løpet av få årvil komplette utstyrsgenerasjoner forSDH være på markedet. I Norge skalSDH optiske linjetermineringer benyttesunder OL-94, hvor SDH-utstyret skal anvendesfor transparent overføring av 140 Mbit/s PDH-signaler. Etter OL-94skal dette utstyret gjenbrukes i detnasjonale transmisjonsnettet. Innføringav 2,5 Gbit/s optisk linjeterminering erbare første trinn i utviklingen, fordinytteverdien av SDH får en først framnår krysskoplingsutstyret settes inn inettet.

Nettoperatørene og SDH

SDH integreres med PDH-nett

Teleadministrasjoner må i flere år oper-ere hybridnett bestående av PDH- ogSDH-teknologi. Introduksjonen av SDHmå foregå gjennom en gradvis overgangfra PDH til ny teknologi hvor en tar medi betraktningen at PDH-utstyret skal for-midle trafikk i mange år sammen medSDH. Overgangen må derfor planlegges

27

slik at investeringene i PDH-nettet kanutnyttes.

Ved innføring av SDH er følgende trefaser hensiktsmessig:

1 Innføring av SDH nasjonalt transportn-ett med overordnet styring

Først introduseres et overliggendenasjonalt nett for SDH med hovedfor-bindelser med hastighetene 622 Mbit/s eller 2,5 Gbit/s. Det nasjon-ale nettet utstyres med kryss-koplingsenheter i nodene for aksesstil/fra de regionale nettene. SLA4 ogSLA16 brukes som overliggende nett-innganger for STM-1 (155 Mbit/s). Etter-spørselen etter høyhastighetsforbind-elser gjør denne utbyggingen nød-vendig.

2 Tilkopling av regionale PDH-nett medkonvertering inn i SDH

PDH-nettet vil eksistere i mange år ogfungere som tilbringernett til detnasjonale SDH-nett. Omkoplingen ogutfasingen av PDH kan skje gradvisnår gamle forbindelser ved omkopl-ing/endring flyttes over SDH. Områderkan bevares med PDH-nett, men måplanlegges slik at hovedforbindelsenepå 140 og 34 Mbit/s termineres i krysskop-lingsutstyr som kan konvertere PDHinn i SDH.

3 Etablering av regionale SDH ringnettmed add/drop

I regionale nett hvor behovet for bred-båndstjenester er størst eller det eksist-erende PDH-nett må opprustes, vil detvære naturlig å installere regionaleringnett for optisk fiber med add/drop-multipleksere. I områder med myefiber installert kan add/drop-mul-tipleksere med fordel erstatte PDH. Iområder hvor de regionale nettene mårustes opp er det også naturlig å inn-føre SDH.

Innføringen av administrasjonssys-temer kan foregå gradvis gjennomførst å bygge ut SDH management fordet nasjonale nettet, deretter realisereSDH management for regionale nett.PDH-nettet tas vare på gjennom PDHog overvåkingssystemer, med koplingtil SDH management, som overføreralarmer og registrerer kvalitet i PDH.

Effektivitetsgevinster ved SDH

Innføringen av den synkrone STM-1 medoppdeling ned til 2048 kbit/s fjerner

PDH-hastighetene 8, 34 og 140 Mbit/s internt i stasjonene. SDHbetyr at store enheter med svitsjing-utstyrplasseres i transmisjonssalen. Derved for-svinner hele krysskoplingen for lavereordens systemer sammen med PDH-utstyret. SDH-utstyret leveres som ferd-ige enheter med prefabrikert kabling, noesom betyr mindre arbeid med installasjonog innmåling i stasjonen.

Innsparingspotensialet ved innføring avSDH ligger for en stor del på driftssiden.Gjennom sentralisert overvåking av bådealarmer, brudd og kvalitet kan bemann-inger på den enkelte stasjon reduseres,slik som en har sett ved innføring avdriftssentra i telefonnettet. SDH gir somfør nevnt bedre mulighet til å utnyttereservekapasiteten i nettet.

Fremdeles vil mye av transmisjonsut-styret befinne seg utenfor transmisjons-stasjonen. Med ny teknologi for overvåk-ingskontroll vil en få bedre grunnlag til åfinne ut hvor feilen er lokalisert i nettet. Iframtiden må teknikeren lese utskriftenpå driftsterminalen for å registrere feilen,og SDH management systemet fortellerover driftsterminalen hvilket kort somskal skiftes. Her ligger utfordringen vedinnføring av sentralisert drift og ved attransmisjonsteknikeren må lære seg til åutnytte verktøyet som SDH tilbyr forvedlikehold av nettet.

Behovet for nye tjenester

Brukerens behov er til en gitt pris å fåoverført en informasjonsmengde, med enforventet overføringshastighet og kvalitetpå overføringen. Teleadministrasjoneneog nettoperatørene tilbyr denne overfør-ingen til en markedspris som nå også måvære konkurransedyktig. For lever-andøren av teletjenester er det viktig medbasis i eksisterende teknologi å tilby pro-dukter/tjenester med varierende egen-skaper og med varierende overføringska-pasitet, oppkoplingstid og overførtinformasjonsmengde pr tidsenhet.

Eksempler på slike tjenester er leidelinjer, semipermanente forbindelser,linjesvitsjet datanett og pakkesvitsjetdatanett. Forskjellen mellom tjenesteneer i hovedsak at det for leide linjerbetrales en fast sum for linjen uansettbruk, mens i det svitsjede tilfellet betalesfor oppkoplingen og oppkoplingstiden. Inoen tjenester betales også for overførtinformasjonsmengde. Leveringstid og

kvalitet er også egenskaper ved produktetsom får betydning. Med kvalitet forstårvi oppkopling til avtalt tid for kunden, ogkontroll med leveringssikkerhet, dvs bit-feil og utfallshyppighet.

Universelle tjenester basert på ny tekno-logi som kan erstatte andre tjenester erofte ønsket fra teleadministrasjonene.Pakkesvitsjet datatjeneste (X.25) ble feks lansert som framtidens system fordataoverføring. Tilsvarende i forbindelsemed innføringen av ISDN møtte man imange år argumentet som at ISDN erframtidens system som vil erstatte alleandre tjenester. Verken X.25 eller ISDNble et felles system for alle tjenester. Enårsak kan være at ISDN er en av mangetjenester i gruppen linjesvitsjede dataov-erføringer som bare dekker en sektor inn-enfor den totale massen av brukerbehov.ISDN er imidlertid grunnlaget for tilbudpå nye tjenester basert på digitale 2 x 64kbit/s svitsjede kanaler og intelligentenett. Derfor blir ISDN et viktig funda-ment for nye tjenestetilbud.

Ser man tjenestetilbud og utviklingen avteknologien i sammenheng, vil en opp-dage at ny teknologi og nye tjenester somoftest skaper nye behov og blir et supple-ment til andre eksisterende tjenester.Dette henger sammen med den teknolog-iske utvikling hvor pris-/ytelsesforholdetstadig forbedres og at kunden tilpasserseg dette forholdet. Når brukerutstyret,prisen på tjenesten og behovet er tilstede, får en nye varianter av brukertjen-ester. Det er således mange faktorer sombestemmer behovet hos kunden ogbruken av en ny teletjeneste.

Semipermanente forbindelser

Televerket har allerede tatt i bruk DACS-utstyr (Digital Access Crossconnect Sys-tem) for elektronisk krysskopling av fasteog semipermanente forbindelser iDIGITAL-tjenesten. På kommando frastyresystemet for nettet kopler DACSelektronisk 64 kbit/s eller N x 64 kbit/sforbindelser mellom to brukersteder iløpet av minutter.

SDH-teknikken kan tilsvarende etablereog kople semipermanente forbindelserfor høyere overføringshastighet.Omkopling mellom dag- og natt-drift kanrealiseres i SDH. Antall samband tilbedrifter er som oftest dimensjonert ettertrafikken i travel time, og på natten er

28

telefonlinjene ikke i bruk. Kapasiteten erderfor ledig på natten for høyhastighetsdataoverføring. Tilsvarende kan kundenefå anledning til å omdisponere egne leidesamband fra egen terminal. Dette setterselvsagt store krav til både terminalut-styret og nettstyringen.

ATM-teknikken og SDH

Asynchronous Transfer Mode (ATM),eller mer populært “fast packetsvitsjing”, er en teknologi som er til-passet utstyr med varierende behov foroverføringskapasitet. Typisk eksempel eren videokoder som sender lite data nårbildet står stille på skjermen, men sendermye data når bildet på skjermen bevegerseg og må oppdateres hurtig. ATM erogså aktuell ved bruk av full-grafiskebilder på arbeidsstasjoner hvor opera-tøren må ha hurtig oppdatering av bildetetter hver endring. ATM-teknikken liknerpå pakkesvitsjet dataoverføring, men harlangt høyere hastighet og er beregnet forbredbånds-ISDN.

I et scenario hevdes at ATM-teknikkenvil ta over og fase ut SDH, og et sentraltspørsmål er derfor om ATM vil erstatteSDH. Kunden vil ikke merke om for-bindelsen er realisert gjennom SDH ellerATM. I motsetning til ATM er SDH-teknikken nå tilgjengelig. Konkurransenom kundene er allerede i gang, og idenne situasjonen kan SDH dra fordel avå kunne utnytte investeringer i eksister-ende 2048 kbit/s PDH-terminering hoskunden.

Både SDH og ATM er teknikker someffektiviserer transmisjonsnett. Det ernaturlig å sammenlikne SDH med etlinjesvitsjet system som Datex og ISDN.ATM kan sammenliknes med pakkes-vitsjet tjeneste. ATM vil være en nød-vendig forutsetning for å ta i bruk video-overføring. Sammenlikner vi SDH ogATM vil vi oppdage at ATM forutsetterbruk av eget termineringsutstyr og egnenoder. SDH kan med basis i eksisterendenett også tilby høyhastighets faste ellersemipermanente forbindelser.

Svitsjing eller transmisjon?SDH er ikke bare en ny standard for opt-iske høyhastighetsforbindelser, men ethelt nytt systemkonsept som vil endrebåde strukturen og driften av transmi-sjonsnettet. Elektronisk krysskopling i

SDH gir en ny svitsjedimensjon i trans-misjonsnettet som gir teleadministra-sjoner og nettoperatører et bedre utgangs-punkt i et konkurranseutsatt marked. Iframtiden må en ta hensyn til følgendefaktorer:- Redusert pris pr overført informasjons-

mengde

- Bedre utnyttelse av installert transmi-sjonskapasitet

- Etablering av semipermanente forbind-elser etter behov

- Garantert tilgjengelighet og kvalitet

- Levering på kort tid og brukerkon-figurering

- Lavere kostnad for vedlikehold.

For teleadministrasjonenes tjenester, medbasis i interne forbindelser i transmi-sjonsnettet, betyr dette at transmisjonska-pasiteten raskt kan tilpasses tjenestensbehov. Tilsvarende kan SDH gi et tilbudtil kundene som kan være differensiert utfra tilgjengelighet og kvalitet. Kundenekan abonnere på kapasitet i nettet og selvetter behov omkonfigurere denne kapasi-teten.

Transmisjonspersonalet får store utfordr-inger ved overgangen til SDH og senereATM. Utfordringen kan sammenliknesmed utfordringen svitsjepersonalet fikknår elektromagnetiske sentraler bleskiftet til digitale sentraler. Tilsvarendeutfordringer kommer på driftssiden vedat vedlikeholdet i SDH utføres fra endriftsterminal og innføringen av SDHmanagement medfører mindre vedlike-hold i transmisjonsstasjonene.

Det er to forutsetninger for å kunneutnytte fordelene i SDH:- Første forutsetning er at SDH manage-

ment innføres samtidig med SDH.Uten nettstyring kan ikke transmi-sjonskapasiteten i SDH utnyttes effek-tivt. Tilsvarende får ikke nettoperatørkontroll over kvaliteten. Med SDHmanagement kan nettet opereres medmindre reservekapasitet og samtidigtilfredsstille tilgjengelighetskravene frakundene.

- Andre forutsetning er at PDH integr-eres i SDH ved at digitale signaler fraPDH konverteres inn i SDH slik at enfår mulighet til å krysskople på laverenivå enn 140 Mbit/s. Televerket, i lik-het med mange andre administrasjoner,har gjort store investeringer i PDH-utstyr. Uten denne muligheten vil PDH

bli transparent gjennomkoplet i SDHuten å utnytte elektronisk krysskoplingi SDH.

I 1992 realiserte universitetene et høy-hastighetsnett med 34 Mbit/s basert påleie av reservekapasitet i telenettet. Uni-versitetene i Norge er raske med å ta ibruk ny teknologi og viser nå at tekno-logien for interaktiv databehandling ogvideo er tilgjengelig. Bruken av teletjen-ester med høy overføringshastighet erogså på full fart inn i flere sektorer i nær-ingslivet, f eks aviser og nyhetsformidl-ing. Det vil imidlertid ta tid før prisenefor høyhastighetssamband er på et nivåslik at vanlige forbrukere eller bedrifterøkonomisk kan forsvare å ta i bruk høy-hastighetsoverføring. SDH kan redusereomkostningene noe ved at nye tjenesterfor semipermanente høyhastighetsfor-bindelser kan realiseres. Disse semiper-manente forbindelsene kan koples vedhjelp av eksisterende utstyr i abonnentn-ettet.

Realisering av ATM-nett vil ta lengre tid,blant annet fordi kunden må investere inytt brukerutstyr som kan utnytte ATM.Spesielt på området billledoverføring,grafikk og video vil ATM skape grunn-lag for nye bredbåndstjenester som til-fredsstiller nye behov hos kundene. Herer svaret på spørsmålet i tittelen i fore-draget. Vi har ikke et enten-eller valgmellom SDH og ATM, men en situasjonhvor ATM og SDH utfyller hverandregjennom å være komplementære sys-temer. Når både SDH og ATM blirrealisert får vi også et svitsjet transmi-sjonsnett.

I bedriftsøkonomisk sammenheng betyrATM og SDH at teleadministrasjonenekan forbedre lønnsomheten ved å redus-ere produksjonsomkostningene for tele-tjenestene. I framtiden vil effektiv utnytt-else av infrastrukturen i nettet og install-ert transmisjonskapasitet bli en nøkkel-faktor. Gjennom å tilby et bedre produkt-utvalg basert på SDH og ATM vil telead-ministrasjonene stå bedre rustet til kon-kurransen på et liberalt telemarked.

Referanser1 Tolleshaug, N. Bedre utnyttelse av

transmisjonsnettet. Telektronikk, 84,281-290,1988.

2 Amdal, G. Synkront digitalt hierarki:SDH. TLT Rapport, (4), 1991.

29

Kommunikasjonsløsninger i 90-åreneB J Ø R N L Ø K E N

1 InnledningTilbudet av kommunikasjonsløsningerhar aldri vært så stort som nå. Den rasketeknologiske utviklingen og brukerneskortsiktige behov har ført til at dissekommunikasjonsløsningene er teknisksprikende og kan i begrenset grad knyttessammen. Vi har altså fått en kommunika-sjonsverden bestående av alt fra stand-ardiserte løsninger til helt spesielle pro-prietære løsninger.

Hva er ikke mer naturlig enn ved et 40-års jubileum å stoppe opp og se etter omdet i denne floraen av tekniske løsningerfinnes undertoner av fellestrekk som kandanne grunnlag for en nettverksstrategisom fyller 90-årenes kommunikasjonsbe-hov.

2 Strukturelle endringer ibruk av kommunikasjon

Riktig bruk av kommunikasjon er et kon-kurransefortrinn. Dette er opplest og ved-tatt, men hvorfor er det det?

Kommunikasjon gjør det mulig å lokal-isere datakraft og personer på hensikts-messige steder. Det er ikke lenger noekrav om at datamaskiner og personer måbefinne seg på samme sted. Alle kan fåtilgang til superdatamaskiner, elektroniskkonstruksjon og elektronisk handel. Kon-torrutiner og saksgang forenkles. Kom-munikasjon kan integreres i en forret-nings totale virksomhet.

Internasjonalisering er et nøkkelord i dagdersom industrien skal kunne overleve.Den internasjonale konkurransen kreverdette. Kommunikasjon er en nødvendig-het for å kunne internasjonalisere seg.Dette setter igjen krav til kommunika-sjonsløsninger og standarder.

3 Utvikling av privatekommunikasjons-løsninger

En kan litt unyansert si at tradisjonelt harkommunikasjonsløsninger i det offentligetelenettet blitt utviklet ved at en har settpå nett og brukerutstyr under ett. Nettethar tilbudt tjenester til brukerutstyretover et standardisert grensesnitt og medbruk av et sett av standardiserte proto-koller. Dette er jo et naturlig utgangs-punkt for utvikling av nett og tjenester.

Dataverdenen har imidlertid ikke utvikletseg fra et slikt utgangspunkt hvor det har

vært de kommunikasjonstekniskeaspekter som har stått i fokus. Det er der-for ikke gitt at datautstyr like enkelt kanknyttes til det offentlige nettet.Eksempler på slike problemer er tilknytt-ing av brukerutstyr i form av lokalnett,terminaler og servere med sine helt spesi-elle tekniske løsninger. Dersom en tilmedikke er påpasselig kan også sammen-knytting av ulike lokalnett vise seg åvære kommunikasjonsteknisk vanskelig.Ikke lettere blir det da dersom lokalnettskal knyttes sammen over lengreavstander via det offentlige telenettet.

I mange tilfeller har det derfor vært tekn-isk enklere å knytte sammen lokalnettved bruk av faste samband enn å brukeoffentlige svitsjede tjenester. Andremomenter som også har spilt en rolle vedvalg av løsning er naturlig nok pris,ytelse, kontroll av eget nett, sikkerhetosv, men mitt utgangspunkt er at denkommunikasjonstekniske virkelighetenikke har vært lagt tilstrekkelig til rette forbruk av offentlige tjenester.

4 Nye krav til bruker-løsninger

Prisen på kommunikasjon synker ogbrukernes krav til ytelse og funksjonalitetøker. Når pris som faktor i valg av kom-munikasjonsløsning blir redusert, vil detvære de andre kravene som blir avgjør-ende for valg av løsning.

At prisene synker skyldes både liberali-sering og bruk av ny teknologi (SDH,frame relay, ISDN, ATM, B-ISDN).

Nye tjenester som multimedia kreverhøye båndbredder. Høye båndbredder iprivate nett er kostbart relativt sett, danettet må dimensjoneres etter maksimaltrafikk. I multimedia anvendelser vil detvære naturlig med et krav om variabelbåndbredde. Det vil slik sett kunne væreøkonomisk mer gunstig å kjøpe bånd-bredde “on demand” fra Televerket.

Bruk av faste samband for å knyttesammen lokalnett er teknisk enkeltmellom to eller noen få nett, men dersomantallet blir stort, kreves det avansertnettverksdrift.

Det er heller ikke slik at bare store bruk-ere snakker med andre store brukere.Små brukere har også behov for å snakkemed store brukere. I et moderne samfunngår kommunikasjonen på tvers mellomalle.

Disse to utviklingslinjene, sammenknytt-ing av stadig flere lokalnett og krav tilåpen kommunikasjon, fører til etterspør-sel etter helhetsløsninger med funksjon-alitet som

- driftsovervåking

- ruting

- protokollkonvertering

- katalogtjenester

- brukerstøtte

- adgangskontroll

- avregning

- sikkerhet

- mobilitet.

5 Krav til ny nettstruktur

5.1 Funksjonell modell

Det kan være hensiktsmessig å skillemellom selve kommunikasjonen, sam-talen/utvekslingen av informasjon når enforbindelse først er satt opp, og funksjon-aliteten som skal til for oppsetting av for-bindelse, ruting, adgangskontroll, osv.

Både brukernes behov for helhetligekommunikasjonsløsninger og krav omåpen kommunikasjon ved siden av dengenerelle prisutviklingen på kommunika-sjonsutstyr leder til at det i 90-årene vilbli stadig mer rasjonelt å produsere deønskede tjenestene i et felles nett. Vi vilaltså få en utvikling bort fra at brukernebygger sine egne nett og tar driften avdisse selv, til at de blir kunder hos nett-verksleverandørene.

På figur 1 er det vist en modell avhvordan framtidens nettarkitektur funk-

Figur 1 Funksjonell nettarkitektur

Transmisjon

Funksjonalitet

VØT

VPN

VØ

TSvitsjing

30

sjonelt kan bygges opp. De ulike tjen-ester realiseres ved å sette sammen ele-menter eller byggeklosser fra de enkeltelagene. I en slik modell er det ingenting iveien for at Televerket leverer tjenester iet konkurransemarked hvor også andrekan benytte de samme grunnmodulenesom Televerket. I de tilfeller hvor Tele-verket både er en underleverandør til segselv og andre VØT-leverandører på desamme tjenestene i markedet, kan Tele-verket beholde sin troverdighet som und-erleverandør ved å skille ut de konkurr-anseutsatte tjenestene i egne selskaper.Disse selskapene kjøper leveranser fraTeleverket på samme vilkår som sinekonkurrenter.

I slutten av 90-årene vil det ventelig havokst fram et marked for bredbåndstjen-ester. I den funksjonelle nettmodellen ifigur 2 er dette vist ved at transmisjonenrealiseres med SDH/ATM og svitsjingenmed B-ISDN. Dette er i denne sammenheng ettenkt mål, hovedformålet med figuren erå framheve den funksjonelle arkitekturenfor framtidens nett.

5.2 Nettutvikling

Dersom vi har et bredbåndsnett sommålnett, hvordan skal vi så gå fram for årealisere dette og hvordan skal vi for-holde oss til de ulike eksisterende offent-lige og private nettene? Det er ikke nok åanta at ISDN vil gli glatt over i B-ISDNeller at MAN-løsninger vil utvikle segharmonisk mot ATM. Vi trenger en prin-sipiell holdning til hvordan nett skalknyttes sammen og hvordan tjenesterskal tilbys på tvers av nett.

Jeg tror ikke at det er mulig å skifte fraen kommunikasjonsplattform til en annenover natten. Eksisterende plattformer vilfortsette å utvikle seg samtidig som denye vokser fram. Vi kan heller ikke for-vente at vi på forhånd kan definere alle

egenskaper som en ny plattform skal ha.Vi må bygge inn rom for fleksibilitet.Denne fleksibiliteten bør i minst muliggrad begrenses av løsninger i eksister-ende plattformer.

Vi ønsker altså en gradvis overgangmellom tekniske generasjoner samtidigsom vi ønsker å la neste generasjonutvikle seg mest mulig på egne pre-misser. Dette er i utgangspunktet to mot-stridende hensyn, men kan løses gjennomfølgende resonnement:

Brukerne vil av mange grunner velge til-knytning til det nett som best dekkerderes behov. I motsatt fall ville de valgten annen nettilknytning. Tjenester somde måtte ha bruk for og som dekkes bestav tjenester i andre tjenestenett, kan der-for ses på som et supplement, selv om deriktignok kan være viktige nok for bruk-erne. Tjenester som tilbys i nye netttrenger derfor ikke nødvendigvis å reali-seres i eksisterende nett med alle de sam-trafikkproblemene som dette måtte med-føre. Tilgang til tjenester i et annet nettkan realiseres ved at eget nett defineressom et aksessnett hvor oppsetting til detandre nettet gjøres mest mulig transpar-ent. Dermed får brukerne tilgang til nyetjenester i nye nett begrenset bare avaksessnettets fysiske egenskaper,eksempelvis båndbredde. Siden alle tjen-ester ikke nødvendigvis må realiseres ialle nett, vil Televerket få færre begrens-

ninger i sin nettutvikling og dermedkunne svare raskere i et stadig mer krev-ende marked.

I figur 3 er det vist eksempler påaksessnett og tjenestenett. ISDN vil væreet nett som dekker de fleste behov formange brukere. ISDN vil likevel ikketilby X.25 som en tjeneste i ISDN, mengjennom aksess til X.25 nettet. Aksess tilet frame relay nett kan også tenkes. Påtilsvarende måte vil de som har egne lok-alnett og behov for bredbåndskommun-ikasjon kunne knytte seg opp mot entjeneste ved aksess gjennom eget lokal-nett.

6 OppsummeringDet er i dette foredraget forsøkt å gå oppnye og utradisjonelle veier i den framtid-ige nettutviklingen. Både brukerne ogTeleverket er tjent med løsninger somåpner for hurtig innføring av nye tjen-ester og med få begrensninger med hen-syn til bytte av teknologi. En konsekvensav dette er at en ikke innfører alle nyetjenester i eksisterende nett, men lar hist-orie være historie under den antakelsen atbrukerne vil velge det nett og degrensesnitt de er best tjent med til enhvertid. Utviklingen har vist at brukerne nett-opp foretar slike valg. Dersom det ernødvendig med trafikk på tvers av nettbør bruk av aksessteknikk med færrestmulige tekniske inngrep vurderes.

SDH

ATM

Funksjonalitet

VØT

VPN

VØ

TB-ISDN

Figur 2 Funksjonell arkitektur for bredbånds-nett

Bruker

ISDN X.25

Aksessnett Tjenestenett

LANFramerelay

LAN/MAN SDH/ATM

ISDN B-ISDN

Figur 3 Eksempler på bruk av eget nett som aksessnett til tjenester i andre nett

31

Datatjenester i GSMS I R I E G G E S B Ø

1 InnledningSelv om vi i første omgang forbinderGSM-nettet med mobil telefoni, skal iprinsippet alle bære- og teletjenester somallerede blir tilbudt sluttbrukeren i dag,kunne tilbys over GSM. Det finnes tekn-iske begrensninger på grunn av radioka-nalens lave båndbredde som kun mulig-gjør datatrafikk opp til 9600 bit/s. I ETSI er det i dag spesifisertca 23 bæretjenester og 6 teletjenester(hvorav den ene er telefoni).

Datatrafikk i GSM har vist seg å by påmange tekniske utfordringer, sidenmange av tjenestene opprinnelig er spesi-fisert for et dedikert nett. En del forutset-ninger for at tjenesten skal lykkes, medtanke på tidsforsinkelse, hastighet,signalering, feilrate, etc, er laget medtanke på det faste nettet. Det er også sattkrav til at man skal kunne bruke sammeterminal i GSM som i det faste nettet.Siden det ikke er tillatt å endre på termin-alen, må det utvikles til dels avanserteterminaladaptere for å tilpasse terminalentil GSM.

Det er i hovedsak tre faktorer sompåvirker valg av datatjenester og utform-ingen av dem: radiosnittet, mobilitet(roaming) og samtrafikk.

2 SamtrafikkGSM er i praksis et mobilt digitalt tjene-steintegrert aksessnett. Det skal dekkealle de varianter av lavhastighets data-trafikk som er definert innen telekom-munikasjon i dag. Begrensningen setteskun av den lave båndbredden på radio-grensesnittet.

Datatrafikk finnes i dag i alle nett;PSPDN (Packet Switched Public DataNetwork), CSPDN (Circuit SwitchedPublic Data Network), PSTN (PublicSwitched Telephony Network) og ISDN(Integrated Services Digital Network).En abonnent i GSM vil gjerne ha aksesstil abonnenter i disse nettene, eller selvkunne bli aksessert. Mengden av data-trafikk mellom to GSM-abonnenter ernærmest neglisjerbar. Det betyr at nettetteknisk er optimalisert til å håndtere data-trafikk mellom GSM og de faste nettene.Det er fremdeles mulig å kjøre data-trafikk internt mellom to abonnenter iGSM, eller mellom to forskjellige GSM-nett, men det kan gi utslag på oppkopl-ingstider, dårligere kvalitet, og en ikkeoptimal utnyttelse av nettressursene. Deter også mulig å kjøre trafikk mellom toGSM-nett. Samtrafikk med CSPDN erforutsatt løst ved bruk av transittnett, f

eks PSPDN. Samtrafikk med teleks erikke definert for GSM.

Krav til samtrafikk mellom nett for over-føring av data er ikke noe nytt. Det finnesi dag nettkomponenter som løser dette.Eksempler på dette er PAD (PacketAssembler Disassembler) og PH (PacketHandler). Det er de samme nettkompon-entene som vil bli brukt i GSM, men i til-legg finnes det helt nye krav, i hovedsakpå grunn av radiosnittet.

I GSM er det definert tre forskjelligemobilterminaler (MT). MT0 er GSM-spesifikke terminaler, som blir utvikletkun for GSM. MT1 har et S-grensesnittsom gjør det mulig for ISDN-terminalerå tilkople seg. MT2 har et R-grensesnittsom lar lavhastighets asynkrone ellersynkrone terminaler bli tilkoplet. Detbetyr at en kan ta med seg terminalen sinfra det faste nettet til GSM, ved valg avriktig MT.

3 Modem-trafikk til PSTNEn modem-abonnent i det analoge tele-fonnettet kjører enten asynkron eller syn-kron karakterorientert trafikk på en gitthastighet (300 - 9600 bps) mot en annenmodem-abonnent. Hvis vi flytter denneabonnenten til GSM vil terminal-

NT

MT2 BSC

MSC/IWF

BSC

R

MT1

S

MT0

GSM

X.28

PAD

PSTN

PHI

PH

X.25

X.75

PSPDN

ISDN

PAD

PH

M

M

V.24

V.24

X.25

S

NT

TARS

X.28

X.25

X.75

PHI

2 MbitPCM

POTS

Figur 1

32

grensesnittet være identisk. I mobilter-minalen (MT) vil det skje en hastighets-tilpasning av datatrafikken til radio-grensesnittet. Videre i basestasjonen(BSC - Base Station Controller) vil detskje en ytterligere tilpasning til 2 MbitPCM-grensesnittet mellom BSC ogsentralen. I sentralen vil det finnes funk-sjoner for å fjerne de tilpasningene somMT og BSC har gjort, slik at terminal-grensesnittet gjenvinnes. Internt isentralen vil det derfor også finnes et ter-minalgrensesnitt.

Det er ikke mulig å overføremodemsignaler over koderen på radio-grensesnittet. Det betyr at modemet måsitte internt i nettet på grensesnittetmellom GSM og PSTN. Trafikken somblir overført via modemet i nettet vilvære identisk med om det hadde sittet enterminal rett på modemet. De fleste funk-sjonene i GSM går ut på å tilpasse til

GSM for så å gjenvinne det originale.GSM gir abonnenten på denne måten enfjerntilknyttet aksess til det faste nettet.

Når et anrop initieres vil det først skje enoppkopling ved hjelp av utenombåndssignalering. Over radioen finnes det enegen signaleringskanal. Aksessproto-kollen i GSM heter 04.08, men er ihovedsak identisk med aksessprotokolleni ISDN (Q.931). Den er utvidet betrakte-lig for å ivareta det store informasjonsbe-hovet som finnes innen GSM. Pågrensesnittet mot PSTN vil sentralenbenytte signaleringssystem nummer 7.

Etter at trafikkanalen over radioen eroppkoplet vil det skje en synkronisering iGSM-nettet. Det er nødvendig, da alldatainformasjon i GSM blir overført irammer (V.110/V-110”) og alle nettkom-ponentene må være faset inn slik at degjenkjenner rammestrukturen. Etter atGSM-nettet er synkronisert vil IWF(Interworking Function) funksjonen isentralen sette opp modemet, slik atmodemforbindelsen kan oppkoples. Førstnå kan IWF gjennomkople for overføringav datatrafikk.

4 Transparent/Ikke-transparent

Det finnes to overføringsmodi i GSM;transparent og ikke-transparent. Overradioen er det en høy bitfeilrate. Feilopptrer ofte slik at en lengre bitsekvensblir feil. Det vil derfor ikke være til-strekkelig med feilkorrigeringsmekan-ismen som finnes på radiosnittet, FEC(Forward Error Correction), siden dennekun tar enkelte bit.

Ved en transparent overføring vil feilsom har inntruffet på radiosnittet gåtransparent gjennom helt til endetermin-alen. Brukeren vil få en kjent overfør-ingshastighet av sine data, men kvalitetenvil bli ukjent. Dette vil ikke være noeproblem hvis det f eks finnes en overligg-ende applikasjon som benytter en proto-koll med feildeteksjon og retransmi-sjoner.

I de tilfeller der dette ikke er akseptabeltfor brukeren, kan han be om ikke-trans-parent overføring. Da vil GSM selv leggepå en protokoll med retransmisjon (lag2). Protokollen vil gå mellom MT ogIWF, og vil kreve ytterligere funksjonerfor hastighetstilpasning, da dataformatet irammene endres. Ved ikke-transparenteoverføringer vil brukeren få en kjentkvalitet men en ukjent overføringshastig-het på sine data.

5 Faks-trafikk til PSTNDet er kun definert Faks Gr. 3 apparaterfor bruk i GSM.

I PSTN kan abonnenter kjøre fakstrafikktransparent gjennom nettet ved bruk avfaksmodem. I GSM er dette ikke mulig,fordi faksprotokollen ikke kan overførestransparent over radiosnittet. Det er der-for behov for en faksadapter i MT somkonverterer mellom faksprotokollen T.30til en intern GSM-protokoll T.30’. Enmotsvarende funksjon må finnes i IWF-en i sentralen som konverterer T.30’ til-bake til T.30.

I tillegg er faksprotokollen optimalisertfor det faste nettet, og vil ikke fungeremed f eks midlertidige brudd. I dette til-felle må faksadapterne på hver sidesimulere den andre terminalen, slik at detror at nettet er oppe og synkronisert.

Når et faksapparat detekterer at kvali-teten på overføringen er for dårlig, vilden signalisere til modemene om å gåned i hastighet, for på den måten å bedrekvaliteten. Dette er ikke mulig i GSM,siden radiogrensesnittet er satt opp på engitt hastighet. Det er derfor definert enprosedyre for å kunne endre karakterist-ikken til radiokanalen (Channel ModeModify). Faksadapteren i IWFen må lyttepå datastrømmen og gjenkjenne kom-mandoen om å endre hastighet. Veddeteksjon vil faksadapteren simulere ter-minalen, som tidligere nevnt, og initieresignalering mellom MSC og BSC.

M

MT BSC MSC/IWF PSTN M

RA RA RA M

V.21, V.22,V22bis,

V.23, V.32

Signalering 04.08 TUP

Synkronisering

Oppkobling av trafikkanalen over radioen

Oppkobling av modemene

Datatrafikk

Figur 2 Modemtrafikk

MT BSC MSC/IWF

RANT RA

Lag 2 protokoll

NTRA

Figur 3 - Transparent (T): Kjent kapasitetUkjent kvalitet

- Ikke-Transparent (NT): Kjent kvalitetUkjent kapasitet

33

Basestasjonen setter opp trafikkanalenover radioen på nytt.

En faksterminal i dag har ofte modemetintegrert i utstyret. Ved tilkopling av etvanlig Gr. 3 faksapparat til GSM må det itillegg finnes et modem i MT for åavslutte modemet i faksapparatet. Det erderfor å forvente at det vil bli tilbudtegne faksapparater for GSM.

6 PAD-trafikk til PSPDNSamtrafikk med PSPDN ved bruk avPAD er i GSM delt inn i 2 kategorier:Basic og Dedicated PAD.

Basic PAD krever ikke noen ytterligerefunksjon av nettet enn det vanlig modem-trafikk innebærer. Sett fra PSTN sin sideså henger PAD-en på nettet som en van-lig abonnent, og PSTN er uvitende om atdet finnes en PAD-funksjon bakmodemet i PAD-en. Basic PAD kan enderfor se på som vanlig modemtrafikk.PAD-protokollen X.28 går transparentgjennom nettet. Abonnenten må væreabonnent i PSPDN og overfører sin pri-vate NUI direkte til PAD-en i X.28.

Dedicated PAD er definert for å forenkleroaming for abonnentene. Det innebærerat GSM selv påtar seg å være abonnentensett fra PSPDN. IWF vil sende GSM-nettet sin NUI ved oppkopling. På dennemåten trenger ikke brukeren å væreabonnent i det PSPDN-nettet sombefinner seg der han har roamet. GSM vilfå regningen og må kunne takseremobilabonnenten videre.

En ser i dag to mulige løsninger på dette.Hvis pakkenettet i sine takseringsdatakan inkludere A-nummeret til GSM-abonnenten, kan GSM viderefaktureredirekte. Dette krever imidlertid at A-nummeret blir overført i X.28, noe somikke er mulig i dag. Det blir derfor egneGSM-spesifikke PAD-er for å håndteredette. PAD-en kan selvsagt også integr-eres i MSC/IWF. Da kan GSM selvregistrere hva takseringen vil bli, i ogmed at X.25-protokollen vil ligge isentralen. Taksering i PSPDN er basertbåde på tid og antall segmenter som bliroverført i X.25.

Dedicated PAD har også definert 5 kort-koder, som hver direkte kan assosieresmed en gitt brukerprofil (X.3-parametre).Det vil bety at brukeren vil være garant-

ert å få den samme profil uansett hvilketPSPDN-nett han blir tilkoplet. Kortkodenblir signalert til IWF under oppkoplingfra terminalen, som konverterer den tilX.3-parametre, som videre blir signalertved X.28 til PAD-en. X.28-protokollenvil for Dedicated PAD gå mellom IWFog PAD-en, ikke mellom terminalen ogPAD-en som for Basic PAD.

7 Pakketrafikk til PSPDNPakketrafikk i GSM er også delt inn i tokategorier: Basic og Dedicated Packet,hvor Dedicated Packet er spesielt til-passet roaming.

Pakketrafikk i GSM er basert på desamme prinsipper som pakketrafikk i

RA0

RA1"

FEC FEC RA2 RA2

RA0

RA1RA1"/RA1

V.24

D

S

V.24

D

S

MT-BSCI/F

BSC-MSC/IWFI/FAsynkron

Transparent

Figur 5 Hastighetstilpassing (Rate Adaptation - RA)RA0 = Asynkron > Synkron (addering av stop bit til nx600 bit/s)RA1” = Konvertering til radiosnittet (9600 > 12.0 bit/s, 4800 > 6.0 bit/s, <= 2400 > 3.6 bit/s)RA1”/RA1 = Konverterer fra radiosnittet til CCITT V.110RA2 = Konverterer til 64 kbit/sRA1 = Konverterer fra V.110 rammer til synkron trafikk

Figur 6 Faxtrafikk- Fax Gr. 3- T.30”/T.30 Protokollkonvertering- Faxapparat eksempel på MT0- V21, V.27ter, V.29- Channel Mode Modify

Okt

ett

Bit nummer

0

1

2

3

4

5

6

7

8

9

1

0

1

1

1

1

1

1

1

1

1

2

0

D

D

D

D

E

D

D

D

D

3

0

D

D

D

D

E

D

D

D

D

4

0

D

D

D

D

E

D

D

D

D

5

0

D

D

D

D

E

D

D

D

D

6

0

D

D

D

D

E

D

D

D

D

7

0

D

D

D

D

E

D

D

D

D

8

0

S

X

S

S

E

S

X

S

S

Figur 4 CCITT V.110 Rammestruktur(80 bit)Radiosnittet:Bit/s Ramme1200 60600 60360 36

M

RA M

MT BSC MSC/IWF PSTN M

MFARARAFA

RA MMFARARAFAM

antas at antall mobilterminerte anrop fralokal PSPDN til en abonnent som roamerer neglisjerbar.

8 Trafikk til ISDNAsynkron og synkron lavhastighets-trafikk kan overføres ved bruk av V.110 iISDN i dag. Ved samtrafikk med ISDNvil IWF-en synkronisere seg både motV.110 i BSC og mot V.110-terminalen iISDN. IWF kan ikke starte aktivitetermot det faste nettet før radioen er ferdigoppkoplet.

V.110 må termineres i IWF siden det erforskjell på GSM V.110 og ISDN V.110.Network Independent Clock blirduplisert i GSM for redundans. Dette ernødvendig da det er så høy feilrate påradiogrensesnittet. I ISDN består dennefunksjonen kun av én bit. Hvis biten erendret betyr det at klokken driver, og detresulterer i at datainnholdet i rammenskal leses annerledes.

9 ForkortelserCSPDN Circuit Switched Public Data

Network

BSC Base Station Controller

GSM Global System Mobile

IWF Interworking Function

MSC Mobile Switching Centre

MT Mobile Terminal

NIC Network Independent Clock

PH Packet Handler

PHI Packet Handler Interface

PSPDN Packet Switched Public DataNetwork

PSTN Public Switched TelephonyNetwork

34

ISDN, men det er ikke mulig å kjørepakketrafikk på signaleringskanalen.

Ved Basic Packet vil abonnenten høregeografisk til en gitt PH (home PH).Dette er nødvendig for å kunne rute inn-kommende anrop fra pakkenettet tilGSM-abonnenten. I tillegg kan brukerenha lagret spesielle data i PH ved behov.Abonnenten kan kople seg til PH medbåde Case A og Case B prosedyre. Vedbruk av Case A vil abonnenten signalerecircuit mode og angi adressen til PH selv.Ved bruk av Case B vil abonnentensignalere packet mode og IWF vilinkludere adressen til geografisknærmeste PH.

Hvis abonnenten er ute og roamer, slik atIWF legger inn en annen PH-adresse enntil sin Home PH, kalles dette DedicatedPacket. Denne tjenesten muliggjør atabonnenten kan kople seg til lokalePSPDN der han er, og ikke må rute seginn i pakkenettet via Home PH. Hvisabonnenten han vil nå befinner seg lok-alt, vil dette bety kortere oppkoplingsveiog lavere tariff. Det er også pekt på atpakketrafikk bør nå pakkenettet ved kort-este vei, da pakketrafikk i sin natur erbedre tilpasset ett pakkenett enn detsvitsjede 64 kbit nettet.

Dedicated Packet har noen begrens-ninger. Brukeren vil få en standard profil,siden abonnenten ikke er registrert i PH.Dette antas å ikke ha noen større betyd-ning i og med at de aller fleste brukere idag kjører lik profil. Det er allikevelunder diskusjon å innføre kortkoder for åangi profil, på lik linje som for PAD.Abonnenten kan selvsagt også benytteBasic PAD for å nå sin Home PH ved åangi adressen til PH.

Dedicated Packet vil kun fungere formobiloriginerte anrop. Alle innkomm-ende anrop vil gå via Home PH. Det

HomePH

PSPDNHomeGSM

PHI X.75

HomePH

PSPDNVisitingGSM

PHI X.75

X.75

Figur 7 Pakketrafikk i GSM - Basic Packet- Dedicated Packet

35

to reach an entry point to the network,the Base Transceiver Station. It isassumed that the network will need toauthenticate the users and not really beconcerned with terminal identities.

Several references have given a system-atic listing of the threats to a communi-cation network (8, 6). Examples of gen-eric threats are:- masquerading entities- illegitimate access to information- disclosure of data- modification of information- denial of service, etc.

The generic threats also apply to mobilenetworks. The nature of mobile networkswill in fact make some of these threatsparticularly relevant.

User needs for security can relate tokeeping privacy or to protecting againstillegitimate use of their resources. Illegi-timate use includes protection againstimpersonation of a user and againstutilisation of stolen equipment. Securityservices and mechanisms will be addedto the network to fulfil user needs andcounter security threats.

The brief list below shows possible useof the security services in ISO’s refer-ence model (8). The security services aregeneric by nature and can implementuser requirements for security as well assecuring management and operation ofthe network.

Authentication: The user terminal mustprove its identity when it will access thenetwork. In addition there can also existmethods implemented locally in the ter-minal equipment that prevent use of theterminal by unauthorised persons.Authentication is an essential require-ment for protection against fraudulentuse and to ensure correct billing. Theauthentication procedure can be eitherone-way or two-way where the user ter-minal also verifies the authenticity of thenetwork. Peer-entity authentication is inmany cases also a fundamental re-quirement for management of a network.The network element that is to bemanaged, may need to verify that theaccess request originates from a validoperations system.

Access control: The user should at sub-scription time get access to a set ofactions and services. The network mustensure that the subscriber gets access to

what he is entitled to, while attempts ofunauthorised actions must be rejected.The network can also provide incomingaccess control; protecting users fromgetting unwanted calls.

Data confidentiality: Relevant aspects ofconfidentiality are:

a Confidentiality of a user’s subscriptiondata and service profile

b Confidentiality of a user’s actualphysical location

c Confidentiality of user informationsent over open radio links

d Confidentiality of security parameterstransferred over the managementnetwork.

Data integrity: Data integrity servicescan be applied to management data,signalling information and to user data toprevent, detect or take recovery fromunauthorised or unintended modification.

Non-repudiation: Non-repudiation ser-vices can be useful for billing purposesand for resolving disputes between sub-scribers, service providers and networkoperators.

Pervasive mechanisms: In addition tothese services the network will need tooperate pervasive mechanisms for eventhandling and logging. Examples are:

a A way to handle security relevantevents in the network and possiblytake immediate actions against sub-scribers, service providers or networkoperators.

b Provision of a security audit trail forstorage of event records defined assecurity relevant.

Network providers and subscribers arelikely to stress different service require-ments. A good security system shouldcater for the needs of both groups. Inaddition to these service related require-ments, the security solution of a mobilenetwork shall also fulfil the followinggeneric properties:

a It should as far as possible be basedupon international standards and draftsfor security. Use of standard mechan-isms and methods open for compe-tition between vendors. A practicalconcern here, however, is that many ofthe most well-known algorithms arecovered by patents or exportregulations.

Sikkerhetskrav og realisering av disse i mobile nettverkR U N E H A G E N

Denne artikkelen er en del av et samar-beid der også Alcatel-enheter i andreland har deltatt. Den er derfor på eng-elsk.

1 IntroductionMobility of users and their equipmentwill imply new security requirements inaddition to the ones existing for ordinarynetwork services. The users must be pro-tected against each other and againstillegal operations of the network. Experi-ence also shows that mobile equipment isexposed to theft. The network operatorsand service providers will like to ensurethat only legitimate customers get accessto their services, and that the right personis billed for use of the services. Thiscauses an obvious need for authenticationof users and their terminals that want toaccess the network. The users and thenetwork must exchange security relatedinformation when a network connectionis established. This requires in turn thatthere must exist a way to personalise userequipment with e.g. a smart card, and todistribute and maintain security para-meters in the network. Reliable operationof mobile networks will require a certainlevel of security management to controland distribute security parameters. Thissecurity management must support rulesfor operation and storage of secret keysand algorithms.

2 Security ConsiderationsThis paper will only discuss mobile ser-vices where users and terminals movearound and not look at services withmobile users accessing terminals at fixedlocations (7).

The terminals in a mobile network maybe able to prove the identity of the user.As seen from the network different levelsof binding between user and terminal canbe thought of:

- The user is to be authenticated; the ter-minal-id entity unknown to thenetwork

- The terminal is authenticated; a user-idis assumed implicitly from terminal id

- The terminal and the user are two inde-pendent entities, both to be auth-enticated by the network.

The European GSM network is anexample of a mobile network where theuser terminal must use radio transmission

36

b The security solution must reflect asecurity policy.

c The security system should be robustand be designed without trap doors.Important security values should neverappear in cleartext and preferably bestored in a tamper-proof environment.

d The overhead added by introducingsecurity should not be felt annoying tothe user and degrade the experiencedspeed and availability significantly.

e The security system must be con-figurable and manageable. It must bepossible to add new subscribers or ser-vice providers, and to manage thesecurity parameters and mechanisms.

3 The Need for SecurityParameters

The last requirement of the previoussection points out the need for securitymanagement. Security management isdefined (9) as functions that support theapplication of security policies, includ-ing:- the creation, deletion and control of

security services and mechanisms

- the distribution of security-relevantinformation

- the reporting of security-relevantevents.

Management aspects of OSI security issaid (8) to be concerned with thoseoperations that are outside normalinstances of communication, but whichare used to support and control thesecurity aspects of those communi-cations. Such management requires dis-tribution of management information toOSI security services and mechanisms aswell as collection of informationconcerning the operations of these ser-vices. Examples of information to be dis-tributed are:- cryptographic keys

- parameters telling the securitymechanisms which way to operate in

- parameters to event forwardingdiscriminators concerning alarm gener-ation and logging

- data that makes an entity verify theidentity of another entity

- access control information (policyrules or control attributes).

Information concerning operations of thesecurity services can be:

- Event-reports on change of value insecurity related objects and attributes

- Alarms on possible security breeches

- Service reports from security relatedservices.

An essential issue is the network nodes’ability to verify the identity of a user (ora user terminal). The user needs tocontact the network for:- accessing the network to make calls

- informing the network of his physicallocation for routing of incoming calls.

The user must therefore have a uniqueidentity that can be presented to thenetwork. If the user can roam betweenthe domains of several network provid-ers, the identity has to be unique withinall these. Most security policies will alsorequire that the user terminal is able togenerate some kind of authenticationinformation claiming to prove itsidentity.

The nodes in the network must be able toverify this claimant authenticationinformation to accept access from a ter-minal. Claimant authenticationinformation should either be generated ina way that prevents replay attacks or becryptographically protected. There existsseveral methods for generating non-repeating unique authenticationinformation (13). This information canbe based on various techniques likedynamic passwords, smart cards or zeroknowledge protocols.

A mobile network must be able to distri-bute its operating parameters. Securitymanagement must consider the possi-bility that a user will need to access thenetwork from another domain than theone holding his subscription data (hisHLR, Home Location Register).

The user terminal generates authenti-cation information from unique paramet-ers. The network must have correspond-ing information that enables it to verifythe authentication information. Sincesubscribers can move between domainsof the network, one of the following mustapply:

- authentication information can be veri-fied everywhere in the network withuse of external parameters

- the network will always have access toan authentication server containingauthentication parameters for the sub-scriber

- the subscriber belongs to one domainand has his authentication parametersstored there, the network can then askthis domain for a user authenticationvalue when needed. These values canfor instance be pre-processed or storedat the domain from where the usermade the last access.

The third approach is the one used byGSM. It has several advantages. It doesfor instance not require that othernetwork domains know the algorithmsfor a specific domain, since it deals withGSM authentication values generatedand provided by the user’s domain.

Security parameters must therefore betransferred from the location where thesubscriber equipment is personalised tothe user terminal and to the networkentity that will produce authenticationparameters. The distributed authenti-cation procedure also requires that theseparameters can be transferred in areliable way from the entity generatingthem to the ones that are actually goingto perform the authentication. GSMapplies authentication parameters thatmake replay attacks from an interceptingunit unfeasible.

This personalization can also be used toensure that only the legitimate user isable to access the terminal. If a smartcard is used to make the terminals uni-que, the same card can also demand thatthe user enters a PIN code to utilise theterminal. After a number of false entries,the card will block itself and hencedisable the whole device.

Management of cryptographic keys isneeded for two purposes:

- Encipherment of user data on radiocommunication that otherwise couldhave been intercepted.

- Integrity controls or encipherment ofsecurity parameters transferredbetween network nodes and networkdomains.

Access to different services will bedecided by an access decision function.This function takes user parameters(privileges) as input and compares themwith rules and control information. The

37

decision will be enforced by an accessenforcement function. Nothing is said inthe standards about location of thesefunctions. They should however bedesigned in a simple way that minimisesthe amount of data transferred and over-head generated.

The security policy of a network mustspecify what kind of events that areconsidered security relevant and willresult in an alarm or an event report. Thecriteria should be configurable throughmanagement operations. For inter-network traffic or management of visi-ting subscribers there should also exist asecure interaction policy specifyingreports to be routed.

Security management is needed to takecare of both networking needs and userrequirements. Protocols for networkmanagement (ISO 9596) can be used tocreate, delete, read and set values or initi-ate actions of these security related para-meters. The same protocol can also beused for generating event reports. Manyof these security related parameters arethemselves security sensitive and shouldnot be available for outsiders. It shall forinstance not be possible to read or derivecryptographic keys from cleartext data.This will again pose requirements to themanagement itself, and to security ofmanagement.

ISO has also identified these possiblevulnerabilities of management protocols(8) and says that managementinformation shall be protected such thatsecurity protection provided for usualinstances of communication is not weak-ened. This applies to network manage-ment in general, and in particular whenthe management system is used for trans-mission of security related information.A more detailed description of require-ments to security of management will beproduced by the NM/Forum. Section 4shows concepts for how securitymanagement can be realised in mobilenetworks.

4 Security in a GSM Network

Security features for subscribers in amobile communication network accord-ing to GSM are explicitly specified (1),mainly:

- Subscriber identity authentication

- Subscriber identity confidentiality

- User data and signalling informationconfidentiality on radio path.

The implementation of these features andthe associated security management andits implementation is specified in prin-cipal by GSM (2), (4). However, accord-ing to GSM it is up to the Public LandMobile Network (PLMN) operator todecide and specify to what extent and onwhat security mechanisms securitymanagement is to be implemented, toprovide security of access to and usage ofthe TMN (3). Such functions on theoperations side protect sensitive or confi-dential PLMN data.

An increasing need is recognised to pro-tect the network and subscriber identitiesagainst fraudulent use and so to providethe integrity of the service for the benefitof the subscribers and of the networkoperator itself. To meet such require-ments exceeding GSM Recomm-endations, security management conceptswill be outlined in the following.

4.1 Security Concepts for TMNin GSM

Subscriber authentication data and cip-hering key for user data and signallinginformation encryption on the radio pathare generated in an Authentication Centre(AUC). On request of the telecommuni-cations system, the AUC generates, for agiven and registered International MobileSubscriber Identity (IMSI) challenge andresponse for authentication and cipheringKey (Kc). For this operation secretalgorithms and a secret subscriber indiv-idual Key (Ki) are used.

On subscribers side, Ki and secretalgorithms for calculation of authenti-cation response and Kc are contained inthe Subscriber Identity Module (SIM),which is a smart card and used in theMobile Station (MS). A SIM containsIMSI, Ki, and the secret algorithms tocorrespondingly generate the authenti-cation response and Kc for a given chall-enge RAND. Authentication is validatedin a Visitor Location Register (VLR),which holds sets of authentication dataand Kc for subscribers in its area pro-vided by an AUC on request.

SIMs are personalised in a Person-alization Centre (PCS), where IMSI andKi are generated and are loaded in SIMs,along with other data, such as registered

services. Both Authentication Centresand the Personalization Centre are highlysecurity-sensitive nodes of the TMN,where the access to Ki and secret algorit-hms have to be protected. This includesconsequently the communication on linksbetween PCS and the AUCs.

The following security concepts dis-tinguish between two major approaches.The first serves basic needs for smallnetworks and is comparatively simple,whereas the second makes broader use ofsecure TMN functions.

4.1.1 Small System without Security Management Centre

In general, security is based on logical,physical and administrative securitymeasures. Logical security must be basedon physically secured locations, e.g. forstorage of, and operations with, secretkeys. In this case it is proposed to put thewhole network nodes in protected roomswith restricted admission for personnel.This allows to significantly limit securityrequirements for computer equipment,hardware, and software so that standardavailable functionalities can be used to alarger extent. That is no additional pro-tection of algorithms. However, it is pro-posed to encrypt keys Ki within the data-base. Operator access should berestricted by standard password authenti-cation and carefully defined accessrights, especially the cipher key forencryption of Ki has to be hidden. How-ever, there remains a risk of insiderattacks, which should be lowered byadministrative and logical measures. Thisincludes usage of security clearance ofstaff, usage of trusted hard- and software,and the provision of audit trails whichincrease the likelihood of detection ofsuch attacks.

Keys Ki shall also be protected on trans-fer between PCS and AUC to preventeavesdropping for impersonation of sub-scribers. Here and for the Ki encryptionon databases the DES-algorithm is wellsuited. DES (Data Encryption Standard)(14) is a symmetric block cipher andconsidered safe for commercial appli-cations. However, DES could be replacedby another compatible algorithm,depending on the PLMN operatorssecurity requirements. While the encrypt-ion key for the Ki database may be fixed,it is proposed to generate a new session

38

key for each transfer using the Diffie-Hellman scheme.

The Diffie-Hellman scheme (5) is a“public-key” technique and considered tobe one of the best methods for secretlysharing pairwise symmetric keys. Ashortcoming is that non-repudiation isnot possible without using a third party.As non-repudiation of origin is found tobe necessary to prevent attacks by send-ing falsified subscriber parameters to theAUC database, it is proposed to solvethis shortcoming by dedicated point-to-point links between PCS and AUCs.Figure 1 shows a block diagram.

Such an implementation is considered tobe reasonably safe and comparably easyto realise. This concept is not outlinedany further, however, some of thefunctions described below are appropri-ately applicable.

4.1.2 Extended System with Security Management Centre

This second concept provides moreflexibility and security, while needingmore resources. It assumes a more distri-buted TMN with several AUCs and onePCS, requiring enhanced security andsecurity management capabilities likekey management, authentication manage-ment, and security event handling. Cen-tral security instance in such a system isa Security Management Centre (SMC),which is the security-related instance of aNetwork Management Centre (NMC).Among others and as outlined below, theSMC will be responsible for keymanagement, provision of authenticationparameters for operators, and evaluationof security alarms and security eventreports.

Figure 2 shows a block diagram of theTMN network and of security relatednodes with the inclusion of a MobileStation (MS) with SIM and a MobileSwitching Centre / Visitor LocationRegister (MSC/VLR) where subscriberidentities are validated.

Such an approach allows the use of theRivest-Shamir-Adleman (RSA)algorithm (15), the most commonly usedand usable Public Key Crypto system.Since RSA with a key length of appro-ximately 500 bits, which is consideredsafe for all practical purposes, needs acomparatively long time for data en-cryption, it should only be used to en-crypt the DES session keys. The DESkey itself, needed for the encryption ofsubscriber keys, has to be generated bythe sender. In its encrypted form it willbe part of the message. Besides encrypt-ion of session keys, RSA is well suitedfor generation of digital signatures.

Flexibility also implies that physicallysecured locations should be small, i.e.only parts of the computing equipmentshould be physically secured. This couldbe provided by a special unit, wheresecret algorithms, DES, and RSA keysare stored and secret operations provided.Such a security box unit and its function-ality for a distinct AUC application isdescribed in section 4.4.

SMC, PCS, and AUCs have beenrecognised as the most security-sensitivenodes, which implies that securitymanagement transfers between themshould be based on secure communi-cation.

Among others, the following securityservices and mechanisms should be used

for secure communication, provided bysecurity services in the application layer,as described in chapter 4.3; some of thesecurity mechanisms shall also be locallyused within nodes:

- Authentication:⋅ of network peer-entities by use of

RSA crypto scheme keys

⋅ of operators, by passwords or betterby smart cards

- Data integrity by use of signatureswith the secret RSA key of the ori-ginator over the hash value of the data

- Data confidentiality by symmetricencipherment:⋅ for communication, data are encip-

hered with DES; the DES sessionkey is transferred with the enciphe-red data, asymmetrically encryptedwith the public RSA key of therecipient

⋅ within a node, by DES encryption ofkeys (Ki)

- Key encryption by asymmetric encip-herment:⋅ DES keys and new secret RSA keys

are encrypted with the till then validpublic RSA key of the recipient

- Non-repudiation with proof of originby checking that the data are signedwith the secret RSA key of the ori-ginator.

AUC1

AUC2

PCS1

Figure 1 Small System

AUC1

AUC2

AUCnPCS

MSC/VLR

MS SIM

SMC NMC

Figure 2 Extended System with SMC

39

4.2 Security Management Functions

Security mechanisms managementfunctions as discussed in chapter 3 shallinclude mainly:

Key Management for generation, distri-bution and updating of RSA keys; ini-tiation of periodical updates of DES keyfor IMSI-Ki database encryption, includ-ing its re-encryption.

Authentication Management for operatoraccess to highly security-sensitive nodesshould be based on smart cards, withone-way authentication. Authenticationparameters provided by the SMC.

Authorisation and Access ControlManagement of operators providedlocally with security event records onany change; remote barring of operators.

Security Reporting and Auditing securityalarms on events where securityfunctions are affected like manual accessto security box; security records onnormal and abnormal security events ofminor importance, collected in the nodesand transferred in a file to SMC on itsrequest.

4.3 Secure CommunicationFunctionality

GSM relies on the OSI framework fornetwork management which is a prere-quisite for a flexible and openarchitecture, allowing the interworking ofnetwork entities from different manu-facturers. It provides also the freedom forsupplementary additions (12.00).Additions in the application layer will benecessary until ongoing OSI standardsfor secure network management havebeen developed.

Security management as part of systemsmanagement shall provide services andprotocols for security-related manage-ment information transfer. This should besupported by enhancements to the ISOprotocol stack. It is proposed to introducespecific Security Management Appli-cation Service Elements which shall pro-vide services using the above mentionedsecurity mechanisms. The security-ASEis still only a working document in ISOand it will probably not reach IS-statusbefore 1994-95. For the time being itmay be necessary to add security servicesin a sub-layer to the applications. It shallitself use the Common Management

Information Service Element (CMISE)(12), ACSE (11) and ROSE (16).

The following security services arerecognised and will be used by the secureTMN functions:

Secure Management Information Ser-vices, providing:

- Authenticated Association Establish-ment and Authenticated Release,authentication parameters sent as userinformation

- Secure Operation Service to interact byinitiating actions with reply

- Secure Notification Service for trans-fer of events with reply.

The latter two services shall provide dataintegrity (signature over hashed data) andmake use of the confirmed M-ACTIONand M-EVENT services of CMISE in theconfirmed mode.

Secure File Transfer Service, providing:

- File transfer with FTAM (10) en-hanced with security mechanisms fordata integrity and non-repudiation.This will require the use of ACSE andof M-ACTION for association estab-lishments and for transfer of filenameand control information.

Secure communication functions makeuse of operations which deal with secretkeys, e.g. for provision of signatures ordata encryption. Such functions will be

supported by the security box describedbelow.

4.4 Implementation of theSecurity Box in AUC

The Security Box (SB) is a dedicatedhardware for process intensive crypto-graphic computations. It is a server,located within the system hardware ofe.g. AUC, and supports the clients i.e.security applications. This is donethrough a functional cryptographiclibrary, which translates the functioncalls of the client system to parameterblocks that are transferred to the SB.Communication interface to the SB is theSCSI bus, which allows the use of morethan one SB for redundancy and/or forload sharing.

The SB can handle cryptographic sess-ions in parallel and supports crypto-graphic functions on dedicated hardware.It includes a smart card reader for load-ing of RSA keys for node initialisationand for key update, if not done by com-munication. The secret RSA key is storedin non-volatile memory of the SB, otherkeys are backed up on disk of the host ina signed form, where the secret DES keyfor Ki encryption on database isencrypted. These measures allow recov-ery after power down without externallyloading keys. Fig. 3 shows the block dia-gram of the SB and its interface to a host.The SB is physically protected in a separ-ate metal cabinet. Any attempt to open it

Figure 3 Security Box Block Diagram

Functional"C" lib

SCSIdevicedriver

SCSIdriver

BoardSW

CryptoHW

Smartcardreader

SCSI

bus

Host Computer Security Box

References

1 Security aspects. GSM Recomm-endation 02.09.

2 Security related network functions.GSM Recommendation 03.20.

3 Common aspects of GSM networkmanagement (4.1.2). GSM Recomm-endation 12.01.

4 Security management. GSMRecommendation 12.03.

5 Diffie, W, Hellman, M. Privacy andauthentication: an introduction tocryptography. Proceedings of theIEEE, 67, 397-427, 1979.

6 Security in open systems: a securityframework. ECMA TR/46, July1988.

7 Universal Personal Telecommuni-cations: ETSI/NA7. Reference Docu-ment on UPT Service Aspects, Vers-ion 3, Jan. 1991.

8 ISO/IEC - Open Systems Inter-connection - Basic Reference Model.Part 2: Security Architecture, 1988.

9 ISO/IEC - Open Systems Inter-connection - Basic Reference Model.Part 4: Management Framework,1989.

10 ISO, Information Processing Sys-tems, Open System Interconnection,File Transfer, Access and Manage-ment, 1988 (ISO 8571).

11 ISO, Information Processing Sys-tems, Information Systems Inter-connection, Association Control Ser-vice Element (ISO 8649).

12 ISO/IEC, Information technology -Open Systems Interconnection -Common management informationservice definition, 1990 (ISO 9595).

13 ISO/IEC - Information Technology -Authentication Framework for OpenSystems, May 1991.

14 Bureau of Standards. Data Encrypt-ion Standard (DES). FIPS PUB 46,1977.

15 Rivest, R, Shamir, A, Adleman, L. A method for obtaining digital signa-tures and public-key crypto systems.Communications of the ACM, 21,120-126, 1978.

16 CCITT X.219. Remote operations:model, notation and service defini-tion: recommendation X.219. In: CCITT Blue Book, vol VIII - fascicleVIII.4, 465-502.

40

will result in the erasure of all secret keysand generation of an alarm to the SMC.

The SB supports security functions suchas:

- Generation of authentication paramet-ers and encryption key Kc for sub-scribers using GSM algorithms

- DES key generation

- DES and RSA data encryption anddecryption

- RSA key exchange

- Hash function (X.509)

- Generation of digital signatures

- Test functions.

(Usage of DES and RSA algorithms needa licence of governmental security aut-horities. Where necessary, they could besubstituted by other algorithms.)

5 ConclusionIn a mobile communication network,security management is implicitlynecessary and the need is recognised toincrease the degree of implementation tomeet the security requirements of sub-scribers and network operators.

Parts of the good moral from the firstsections indicate that the operator of amobile network shall define a securitypolicy implementing a set of security ser-vices and mechanisms in a consistentmanner. A TMN security concept shouldfulfil the recognised security require-ments and allow system evolution in thefuture.

Security measures are cost effective atprocurement and during operations.These additional costs have to be judgedby taking into account, among otherthings, the trust in the protection ofprivacy. It is expected that enhanced con-fidentiality results in an increaseddemand from additional subscribers.

41

Dette foredraget tar for seg en del stoffomkring markedet, litt om teknikken samtanvendelse for nye digitale trådløse tele-fonsystemer. Grunnfilosofien bak ideenom “trådløs kommunikasjon” er atbegrepet mobilitet får en ny og viktigmening for folk flest.

Trådløs telefon er ikke noe nytt her iNorge. I lengre tid har vi sett, trolig tilbekymring både for Televerket og Stat-ens Teleforvaltning, at det ulovlig blirinnført og benyttet ikke-typegodkjentetrådløse telefoner her i landet. Telefon-ene arbeider på radiofrekvenser somingen har gitt konsesjon for, og samtal-ene de er ment å føre kan ikke gis noengrad av sikkerhet. I visse tilfeller kan deforstyrre andre tjenester også. Men de ertrådløse, og det fascinerer mange - meden slik i hånden kan du øke din frihet oggraden av mobilitet øker.

For en del år tilbake ble det derfor sattfortgang i arbeidet med å komme fram tilen CEPT-anbefaling for trådløs analogtelefon. STF har således godkjent enrekke apparater som arbeider på 40kanaler i frekvensbåndet 900 MHz. Forfagfolk har disse blitt kalt CT-1 genera-sjonen, mens de ovennevnte “ulovlige”omtales som CT-0. CT står for CordlessTelephone, og trådløse telefonapplika-sjoner er tema for denne seansen underNorsk Telefoningeniørmøte.

Man skal spesielt merke seg det faktumat trådløse telefoner tidligere har værtbasert på husstandsmarkedet og kanskje ibeskjeden grad på bedriftsmarkedet. Denye digitale systemene vil høyst sannsyn-lig bli å finne i bedriftsmarkedet for sen-ere å ekspandere i tettsteder med storfolketetthet, hvor det er stort behov foroffentlig kommunikasjon. Grunnen til atbedriftsmarkedet er interessent, er at deter her det finnes mange telefoner og dervi bruker telefonen mest. Det tredjevekstområdet er i og rundt våre egnehjem.

I England testet man ut et “enveis sys-tem”, eller Telepoint/Callpoint, med noeblandet erfaring. Dette CT-2 systemetbenytter digital forbindelse mellom baseog håndsett men led av vesentligemangler: det kan kun benyttes til å ringeut med.

Planer finnes for et toveis system (CT-2-plus), men hittil har ingen sett dette pro-duktet kommersielt tilgjengelig. En lev-erandør hevder at de vil komme med et

Bedriftsintern trådløs kommunikasjon og personlig telefoniK N U T E H E I M D A L

Figur 3 Wireless PBX: overlay

Figur 2 MD110 Wireless Intelligent Network

Figur 1 MD110 Wireless PBX

Tru

nks

11

11

11

11

00 12 10

Pico Cell

11

11

11

11

00 12 10

MD

SS

Ra

dio

exc

ha

ng

e

PB

X

2 Mb/s

HLR&

VLR RE

HLR&

VLRRE

HLR&

VLRRE

MD110 MD110

MD110

Tru

nks

11

11

11

11

00 12 10

Pico Cell

11

11

11

11

00 12 10

MD

110

PB

X

Ra

dio

exc

ha

ng

e

42

produkt som følger CT-2 CAI (CommonAir Interface). Vi skal senere se at CT-2systemet bl a har langt mindre kapasitetenn det system bl a Ericsson supporterer:nemlig CT-3 eller som mange kaller det:pre-DECT.

Det er bare slik: det er markedet sombestemmer om et produkt er levedyktigeller ikke. Og forretningsområder er detpenger i; ikke bare er det her det er størstkonsentrasjon av mennesker, det er ogsåher man bruker telefonen mest og harstørst behov for å forflytte seg. I så hen-seende vil det være vanskelig å forestilleseg et mer uvennlig område for radiobas-ert kommunikasjon. Bruker-tettheten erdirekte relatert til systemkapasiteten ogfølgende tabell gir en pekepinn:

analoge CT-1-konseptet max. 2 500 brukere pr km2

digitale CT-2-konseptet max. 5 000 brukere pr km2

digitale CT-3/pre-DECT over 50 000 brukere pr km2

I forbindelse med picocelle-teknikk harman et annet problem av tredimensjonalart å hanskes med, så som høye hus, etc.Ikke desto mindre er fordelene med tråd-løs kommunikasjon mange ogudiskutable; - det er en kjensgjerning foralle operative televerk i verden at bare entredjedel av innkomne forretningssam-taler lykkes å komme fram til rett person.Årsaken er bl a at folk kort og godt ikkeer i nærheten av sin telefon. Resultatetkan bli frustrerte kunder og andre medar-beidere. Tenk på det neste gang du ringeren bedrift (eller internt for den saksskyld); det er statistisk bevist at det er 71% sjanse for at den du skal ha tak i ikkesvarer! - selv om vedkommende er ibedriften.

En annen undersøkelse viser at nøkkel-personer i lederstillinger bare tilbringerca 30 % av arbeidstiden bak skrive-bordet, der hvor de likevel har sin fastetelefon.

I Los Angeles viste en undersøkelse at avtotale mobiltelefonbrukere var det 95 %firmatelefoner. Mest uventet var likevelat av disse ble hele 18 % brukt som kon-tor-telefon (lommetelefon). Dette fordidet ikke fantes noe mobilt alternativ.Mobiltelefonen er i utgangspunktet ikkeberegnet til bruk innendørs i bedrifts-miljø, - den er kostbar å bruke og enkeltenorske sykehus og spesielle bedrifter harsatt forbud mot å benytte NMT innendørs

pga mulighet for uønsket innstråling iannet elektronisk utstyr. Av og til kanman også se at lukket radionett (PMR)blir brukt som trådløs telefon fordi det påinvesteringstidspunktet ikke fantesalternativer.

Dette var utfordringen som CEPT så i1985 da man i Europa gikk ut og invit-erte både produsenter og systemopera-tører til tekniske løsninger for “businesscordless communications”.

Man ønsket å finne en grundig og vel-fundert teknisk løsning på problemeneved implementering av en større trådløsPABX. Men man siktet også mot en tråd-løs telefon som ikke bare kunne brukesute i storsteder, men også i hjemmet,kanskje i bilen og utendørs. Alt medsamme telefonrør.

Denne teknologiske nyvinning av trådløstelefon har blitt døpt DECT - DigitalEuropean Cordless Telephony, og som imars 1992 ble standarden for framtidenstrådløse digitale telefon. Spesifikasjons-arbeidet ble utført ved ETSI i Frankrikeog i 4 år var om lag 40 produsenter, lev-erandører og televerk involvert i arbeidet.DECT er en standard for et trådløst kom-munikasjonssystem hvorav trådløs hus-sentral er en av applikasjonene. De andreer telepoint, residential, local loop ogtrådløs LAN. Ratifisering er altså utførtved ETSI Technical Assembly 1992 og ijuni i år skal det foretas nasjonal god-kjennelse (National voting). 18 CEPT-land godkjenner standarden.

Typegodkjenning skal starte sommeren92 og de første DECT-produkter er påmarkedet i løpet av året.

DECT benytter multi-channel, TDMA/TDD (Time Division Multiple Access /Time Division Duplex) til kommunika-sjonen mellom små portable håndsett ogradio basestasoner (RFP). Det vil oppta1728 MHz båndbredde i frekvensbåndet1,88 til 1,9 GHz.

Denne løsningen er basert på forslag frasvenske Televerket og Ericsson. Det varen hard debatt før flere land sluttet seg tilrekommandasjonen. (Det andre alternativkunne være FDMA, som bl a benyttes iCT-2-konseptet. CT-2/CAI er av ETSIgodkjent som interim EuropeanTelecoms Standard i mars 92.)

Uavhengig av standardiseringsarbeidetfortsatte Ericsson med videreutvikling avTDMA-systemer for trådløs PABX-for-

mål. Resultater ser man i denpresserelease og lansering firmaet gjordeallerede februar 1990 under navnet DCT900. Det er en tredje generasjon cordless,derfor omtalt som CT-3 (pre-DECT).TDMA er den fundamentale teknikk somogså benyttes i morgendagens nyeeuropeiske mobiltelefonsystem: GSM.

DECT-liknende løsninger ...CT-3 er altså en forløper til DECT ogbenytter TDMA/TDD. Forskjellen påTDMA og FDMA er vist på figuren.Imidlertid bruker CT-3 frekvenser i 900MHz båndet, mens DECT vil arbeide i1,88 til 1,9 GHz. Av denne grunn er DCT900 annerledes med hensyn til total bit-hastighet og kapasitet.

Innen Europa er CT-3 av systemopera-tører og sluttbrukere blitt karakterisertsom en “ønskedrøm” for å bli kjent medhvorledes DECT vil arbeide.

Leverandører av utstyr som er basert påCT-3 forventes å få større forretningsfor-deler med virkelig trådløs PABX tidlig;fordi de lett vil ha muligheten til åkonvertere til DECT-system. Figurenviser forskjellen mellom parametrene i deto systemene.

Pr i dag er det i Europa kun Sverige somfår tillatelse til å selge CT-3 (DCT 900)telefonene som arbeider på 862 - 866MHz.

Og utenfor Europa, hvor ETSI/DECTikke har noen relevans, ser man resultatav at CT-3 er fullverdig godkjent somtrådløs digital kommunikasjon på frittgrunnlag.

Den største utfordringen enhver trådløshussentral vil møte er dens begrensningeri kapasitet. Dette var nettopp problemetmed de tidligere beskrevne analoge tråd-løse telefoner (CT-1) for hjemmebruk,osv. De hadde eksempelvis bare seksfrekvenser i et smalbåndet bånd. Interfer-ens og ingen grad av avlyttingsfrihetkjennetegnet utstyret. Hvis enhver nord-mann hadde slik trådløs telefon, villeingen kunne bruke dem.

FDMA vs. TDMA: kapasitetsproblemetDet er åpenbart at et system sombeskrevet ovenfor ville være ubrukelig istørre kontormiljøer. FDMA (FrequencyDivision Multiple Access) systemer, ja

43

sogar digitaliserte, slik som CT-2, delerbåndbredden inn i kanaler i frekvensom-rådet. Eneste metode for å øke kapasi-teten er å øke den totale båndbredden.Dette forbruker en ellers knapp ressurs,nemlig båndbredden, på en alarmerendemåte. Dessuten gjør det systemet unød-vendig kostbart og komplekst.

CT-2-systemet benytter 4 MHz bånd-bredde og har 40 kanaler, dvs 100 kHzseparasjon og time division duplex. Åunngå interferens mellom to anrop påsamme kanal, er kun mulig med enomtenksom frekvensallokering mellombasestasjoner som grenser til hverandre.

I CT-3-systemet, som brukerTDMA/TDD, benyttes 8 MHz bånd-bredde, inndelt i 1 MHz kanaler. Taleka-nalene blir opprettet ved bruk av timedivision, slik at hver 1 MHz kanal inn-deles i 16 smale segmenter; dette omtalessom time slots.

Disse 16 time slots utgjør 8 duplex-kanaler; en time slot brukes til samtalefra basestasjon til håndsett, mens enannen time slot brukes for kommunika-sjon i motsatt retning. Til sammen utgjørdisse 8 duplex-kanalene (16 time slots)en time frame. En time slot er 1 ms(millisekund) i lengde, slik at total timeframe lengde er 16 ms. Et komplett CT-3-system muliggjør tilgang til 64 full-verdige duplex-kanaler pr celle (8kanaler x 8 MHz).

Hovedforskjellen mellom FDMA ogTDMA er at et FDMA trådløst håndsettsender og mottar radiosignaler hele tidennår en samtale skal iverksettes. EtTDMA håndsett sender og mottarimidlertid i bare 1/8 av tiden. Resten avtiden kan det gjøre andre ting, bl a kandet lete etter bedre samtalekanaler. 14 msav hver 16 ms er “fri” til f eks nettopp å

forbedre talekvaliteten ved å foreta cell-to-cell handover. FDMA-systemet brukeren form for kanalallokering; håndsettetsøker over båndet for å finne en ledigkanal. Her låses den til kanalen for helesamtalen. Siden nabocellene i et FDMA-nettverk benytter ulike kanaler finnes detingen mulighet for brukeren til å flytteseg fra celle til celle under en samtale. Iet bedriftsmiljø hvor brukertettheten vilbegrense celle-størrelse til noen få tidelsmeter i diameter, må man kunne slå fastat dette er en alvorlig begrensning.

I TDMA-systemet sier vi at kanalalloker-ingen er dynamisk, både ved opprettelseog varighet av en samtale: overføring tilannen basestasjon skjer ubemerket hosbrukeren. Hvis et bedre signal er til-gjengelig på en annen kanal (fordi bruk-eren har forflyttet seg) kan “sømløs”overføring skje.

Slike handovers er høyst nødvendige,selv under korte samtaler i ethvert mikro-celledimensjonert system. Multi-channelmulti-users system er den eneste rett-messige investering en norsk bedrift børgjøre hvis man ønsker trådløs PABX-sys-tem.

Et operativt pre-DECT systemHittil er det kun Ericsson som offisielthar lansert et CT-3-system, som deomtaler som DCT 900. Firmaet startetfaktisk som et “top secret”-prosjekt forpersonlig telefonutvikling i 1982. Vi skalnå se på virkemåten av systemet, og pågrunn av den grunnleggende teknolog-iske likhet mellom CT-3 og DECT vil detvære nyttig å bruke den som en guidelineved senere implementering av den ende-lige DECT-standard.

DCT 900 er et picocelle trådløst telefon-system utviklet for tilknytting tilPABX/hussentraler eller PSTN. Detbestår av tre blokker:

- Radiosentralen (RE), inkl eventuellcelle-controller

- Basestasjon (RFP)

- Håndsettene, portable sett (CPP).

Radiosentralene utgjør det sentrale kon-trollutstyr i systemet, herfra tilknyttesogså PABX. Et antall basestasjoner kantilknyttes sentralen. Hver basestasjondekker en celle i mikrocellesystemet.

Håndsettet er et intelligent, portabelt“telefonrør” på under 190 gram. Man sierintelligent fordi i motsetning til f eks NMT er det ved DCT/DECTanordnet slik at all intelligens i systemetligger i selve håndsettet. Dette muliggjøren meget høy grad av fleksibilitet.

All transmisjon/sending i systemet erdigital; talekoding og dekoding er gjort ihåndsettet og radiosentralen. Manbenytter 32 kbit/s ADPCM (Adaptiv Dif-ferensial Puls Kode Modulasjon). Avhensyn til sikkerhet og krav om privacyer all tale kryptert. Videre utfører et kom-plett system full roaming i alle cellersamt handover av pågående samtaler fraen celle til en annen eller fra en kanal tilen annen kanal.

Tidsrammen (time frame) i DCT 900-systemet er 16 ms. Rammen er inndelt ito like deler; første halvdel for sendingfra base til håndsett, andre halvdel formotsatt retning. Hver del består av 8 timeslots på hver 0,963 ms etterfulgt av enguard space på 0,037 ms (pga ramp-up,ramp-down, kabelforsinkelse, etc).

Datahastigheten er 640 kbit/s, slik at hvertime slot inneholder 616 bits. 32 bitsbenyttes til synkronisering mellom baseog håndsett. Deretter følger 56 bits,hvorav 32 er for identifikasjon og kon-troll av radiokanal og 24 bits til høy-nivåsignalering. Hver time slot eravsluttet med en 16 bits check (CRC)som kun brukes til kvalitetskontroll.Således er det 512 bits pr slot til overfør-ing av taledata (tale datarate er 32 kbit/s).

Dynamisk kanalallokeringDCT 900 benytter som nevnt dynamicchannel allocations (DCA) prinsippet,

Base-station → Handset

1 2 3 4 5 6 7 8

Handset → Base-station

1 2 3 4 5 6 7 8

Base 1 Portable Base 2

Figur 4 Handover in CT3Handover can be made without interruption of the speech since the portablecan communicate with the old base on one slot, while building up communi-cation to the new base on another slot.

44

som tillater at alle mulige kanaler (alletime slots) kan benyttes i enhver celle.Nettopp dette er forskjellig fra systemersom benytter en fast kanalplan. I DCT900 er det i prinsippet mulig å benyttesamme kanal (time slot) for ulike anrop,forutsatt at forholdet mellom signalstyrkecarrier og styrke interferens er over etvisst minimum.

Håndsettet søker kontinuerlig over allekanaler, og dets egen interne logikkbestemmer hvilken som er optimalt bestå bruke til enhver tid. Systemet er såintelligent at håndsettet alltid finner bestkanal og derved unngår interferens.

Basestasjonene inneholder bare ensender/mottaker, men denne er altså istand til å skifte fra en carrier til en annenmellom tilhørende time slots. Når enkanal er i bruk kan ikke basestasjonenbrukes på de andre kanalene på sammetime slot; men den har likevel et utvalgav kanaler tilgjengelig for andre anrop.

En enkel basestasjon er derfor i stand tilå håndtere 8 samtidige samtaler, og inntil8 basestasjoner DCT 900 kan være i ganginnenfor et område, slik at totalt 64 kansnakke samtidig (i ett 8 MHz system).

Dette er åpenbart kostnadsbesparendesett i relasjon til systemer der det er énbase (sender/mottaker) pr samtale. Enbasestasjon sender alltid på minst énkanal, uavhengig av om den håndterertrafikk. På den måten tilkjennegir den sittnærvær til eventuelle portable håndsettsom måtte være i nærheten. Til gjengjeldvil et håndsett som ikke er i bruk, regel-messig søke over de tilgjengelige timeslots og løse seg til den basestasjon somhar sterkest signal.

Anropsprosedyre og cell-to-cell handoverEt innkommende anrop til et håndsett blirsignalisert på signalkanal til alle aktivetime slots. Hvis håndsettet låses til enbase som ikke fører samtaler, sender denet svar til basestasjon i tilhørende timeslot i andre halvdel av TDMA-rammen.Samtalen settes så opp ved å benyttesamme time slot.

Hvis et innkommende anrop derimot sig-naliseres på en opptatt kanal, vil hånd-settet gripe den optimale tilgjengeligetime slot i første halvdel av rammen.Samtidig ber den om oppkopling av sam-

tale på tilhørende slot i andre halvdel avtidsrammen.

Så snart base og håndsett har blitt enigeom hvilken samtalekanal som skalbrukes, vil radiosentralen (RE) dirigeresamtalen til rett basestasjon og time slot.Framgangsmåten for utgående anrop ertilsvarende; etter at håndsett og base harblitt enige om kanal, vil radiosentralenåpne for en samtalekanal mot PABX ogbesørge oppringing.

Overføring (handover) av samtalermellom celler oppnås på samme måte.Håndsettet overvåker signalstyrken påalle kanaler, både i “egen celle” og i“nabocelle”. Når det oppdager en megetsterk kanal gjør det et anropsforsøk til til-hørende basestasjon og kopler opp til nykanal mens det fortsatt fører samtale påden gamle kanalen.

Nå skjer det virkelig en “sømløs overfør-ing”! Bare hør her; håndsettet forteller nåvia basestasjonen til radiosentralen atførst skal den sette opp en ny talekanal iparallell med den eksisterende, deretterskal den stenge av den opprinnelige.Selve “handover” er en realitet fra entidsramme til den neste; dvs innen 16 ms.Brukeren vil overhodet ikke høre noe avden tekniske overføringen under sam-talen.

Fleksibel dimensjoneringVi har hørt at CT-3/DCT 900 pga brukav dynamisk kanaltildeling fullstendigeliminerer behovet for en tidkrevende ogkostbar celleplanering.

Kapasiteten øker og resultatet er en flek-sibel løsning. Dette er særs velkomment iPABX-miljø, noe som planleggere avcellesystemer er godt kjent med. Celle-planlegging i todimensjonale omgivelserkan være problematisk. Hva skal man dasi om tredimensjonale forhold someksempelvis business-miljø i kontor-blokker?

Nettopp friheten til å kunne plasserebasestasjonene hvor som helst i bygning-ene er en meget kostbesparende måte åfremme infrastrukturen i kontormiljø.

Vi har sett at en DCT 900-base kanhåndtere åtte samtaler samtidig. Trafikk-simulering i tredimensjonale omgivelser,når vi tar hensyn til signaldemping pgavegger og gulv, viser at en basestasjonkan klare

- 0,6 Erl hvis 16 kanaler er tilgjengelig(2 MHz)

- 1,5 Erl hvis 24 kanaler er tilgjengelig(3 MHz)

- 2,4 Erl hvis 32 kanaler er tilgjengelig(4 MHz).

Disse tall er basert på et trafikknivå på150 mErl pr håndsett, som må sies å værenormalt i et business-telefonmiljø, samten GOS (grade of service) på 0,5 % (dvs995 av 1000 anrop lykkes).

Videre har vi hørt at radiosentralen kanhåndtere hele 64 samtaler samtidig,hvilket er ensbetydende med en trafikk-håndteringskapasitet på mer enn 48Erlang og GOS 0,5 %. Det optimale

Figur 5 TechnologyMobile Business Communications

OfficeEnvironment

Macro - Micro - Pico Cells

45

antall basestasjoner som kan tilknyttes enradiosentral, er i prinsippet barebegrenset av kapasiteten som kreves prcelle.

Det finnes en utvidet versjon av radio-sentralen som har en kapasitet på merenn 200 Erlang. Ønsker man større sys-temkonfigurasjon enn dette koples flereradiosentraler til en PABX. Såledesbrukes PABXs interne svitsj-mulighet forå integrere systemene.

Har din organisasjon flere kontorer påulike plasser og er forbundet med enavansert hussentral med LIM, eksemp-elvis MD110, vil man i framtiden hamulighet for at ansatte lettvint kan ta medseg håndsettet fra sin arbeidsplass til enannen ved besøk. Uansett hvor man er ibedriften kan man nå og bli nådd. Hvisbedriften har en ikke-Ericsson produsertPABX kan man plassere en MDSS(Mobile Distribution Switching System)mellom denne og cordless-radio-exchange dersom man ønsker 2 Mbit/seller ISDN tilknytting på interface-siden.PABX kan også ha trådløse telefonerknyttet opp i intelligente nettverk.

Videreutvikling av produktetEricsson regner med at hovedmarkedetfor pre-DECT trådløs telefon vil være iforbindelse med tilknytting og oppgrad-ering av eksisterende PABX på en slikmåte at bedriftens nøkkelpersoner virke-lig blir tilgjengelige, mao. økt mobilitet.Det er to hovedgrupper for PABX-til-knytting som Ericsson nå konsentrererseg om. Det første produktet er alleredepå markedet, og består av et standard 2-tråds analogt interface. Begrensningen ibruk med denne løsningen er at detkreves en analog linje pr håndsett. Tilgjengjeld kan det koples til enhver typePABX, uansett fabrikat eller modell. Selvom dette interface til PABX er analogt oghåndsettene har all den funksjonalitetsom analoge trådforbundne telefoner har,så er all radiosignalering digital, full-stendig kryptert og praktisk talt avlytt-ingsfri.

Det er dette grensesnitt som en tid ertestet av ulike telemyndigheter over heleverden, og som er kommersielt tilgjenge-lig. Selges i 8 land i verden i dag.

TBK Ericsson AS har etablert et samar-beidsprosjekt med Televerket, Midt-Norge distrikt, vedrørende uttesting av

konseptet trådløs hussentral, og STF hargitt konsesjon for frekvensbruk. STF harogså gitt TBK Ericsson tillatelse til åsamarbeide med et fåtall storbrukere forå få erfaring med CT-3, mot at disseanlegg oppgraderes til DECT senere.

Et 2 Mb digitalt interface er utviklet, menimidlertid vil man først ved introduk-sjonen av et nytt ISDN-basert 30 B+Dinterface mellom MD110 hussentral ogDCT 900, som forventes klart i 1992,oppnå komplett digital forbindelse frahåndsett til sentralen og med økt kapasi-tet. Også funksjonaliteten i håndsettenevil dermed utvides.

Utviklingen av dette interface er lagt tilEricsson i Norge og prosjektet startet påNesbru ved Oslo en alfatest i januar1992. Det er 14 basestasjoner og om lag70 håndportable, lette telefonrør i bruk.Systemet er demonstrert for en rekkekunder og har vist seg meget driftssikk-ert. (Det er tilknyttet MD110 med 3 stkTLU 20-kort.)

30 B+D interface vil realisere mulighetenfor intelligent signalisering mellom DCT900 radiosentral og PABX. Dette åpnerfor roaming mellom ulike steder til-knyttet et nettverk PABX: det rette hånd-sett vil alltid bli anropt uansett hvor deter i nettverket.

I et separat prosjekt vil Ericsson Busines-sPhone BCS 150, en digital hussentralfor opp til 200 linjer, også bli tilpassetDCT 900-konseptet. Selve grensesnittetintegreres i sentralen, og resultatet blir enfullstendig trådløs hussentral.

Eksperter hevder at kapitalkostnadene forCT-3/DCT 900 system initielt vil væreomtrent dobbelt så store som for konven-sjonelle trådbundne nett. Men med tråd-løs hussentral kan man spare tid ogpenger på unødvendig oppkopling avlinjer til hver arbeidsplass. Et moment erogså at man vil stå meget friere ved inn-byrdes bytte av arbeidsplass i bedriften:man tar jo bare telefonen med seg.

En rasjonell produksjon vil imidlertidbringe kostnadene ned mot bare 30 pro-sent over tradisjonelle kostnader. Manskal også huske på at behov for ompro-grammering og omkabling senere kan blieliminert. Ikke minst skal man ta ibetraktning den reelle effektiviseringsge-vinst som ligger i at man kan få tak imedarbeidere. I dag er dette effektivt settbare mulig ved bruk av interne per-sonsøkeranlegg. Tidligere hevdet bran-

1 1 1 1

1 1 1 1

00 12 10

RFP

1 1 1 1

1 1 1 1

00 12 10

RFP

1 1 1 1

1 1 1 1

00 12 10

RFP

Radio Control

Telephone Network

RadioBase

Station

Radio Control

Telephone Network

1 1 1 1

1 1 1 1

00 12 10

1 1 1 1

1 1 1 1

00 12 10

Area Covered by the Radio Base Station

1 1 1 1

1 1 1 1

00 12 10

RFP

Telephone Network

Radio Control

RFP

RFP

Radio Control

RFP

Intrasystem

Roaming1 1 1 1

1 1 1 1

00 12 10

1 1 1 1

1 1 1 1

00 12 10

Intersystem

Roaming

Figur 6 Multi-Cell Multi-User Cordless Telephone System

Figur 7 Basic Cordless (Wireless) System

Figur 8 Roaming

46

sjefolk at med bruk av telefonanleggeteller callinganlegg som kommunika-sjonsmiddel i en bedrift, kom du i kon-takt med et apparat, mens ved bruk avpersonsøker traff du en person. Med inn-føring av nye digitale trådløse hus-sentraler vil dette bli en sannhet medvisse modifikasjoner.

KonklusjonCT-3, pre-DECT, oppfattes av mangesom det eneste rettmessige trådløse hus-sentral-konseptet. Takket være bruk avTDMA/TDD-teknikk og dynamiskkanalallokering, samt bruk av intelligensi håndsettene framtoner systemet segmed brukerfordeler og tjenester intetannet trådløst system kan vise til. Full-stendig roaming; og med det mulighetentil å motta og iverksette samtaler innen-for dekningsområdet til basestasjonene,samt automatiske ikke-hørbare overfør-inger (sømløse) til annen bedre basesta-sjon, og friheten til å installere “uten enplan” er virkelig tunge argumenter til for-del for trådløs PABX.

Og markedet for mobilkommunikasjon erenormt: bare i Europa ventes om 8 åromtrent 30 millioner (inklusivemobiltelefoni) håndsett å være i bruk. Iverdenssammenheng omtrent 100 milli-oner. Eksperter hevder at cordless-mark-edet på sikt er nesten 10 ganger størreenn mobiltelefonmarkedet. Foreløpig serdet ut til at Ericssons nye fabrikk i Ned-erland kan produsere om lag en kvartmillion håndsett pr år pr skift. Flere rap-porter konkluderer med at ved år 2000 vilom lag 30 % av alle verdens 175 milli-oner trådbundne PABX-linjer være tråd-løse.

Framtiden vil sikkert også bringe trådløsdatatransmisjon, mulige telepoint-

anvendelser for private, svitsjede nett-verk, tilkoplinger til GSM (de nyeeuropeiske mobiltelefonene) og kanskjeogså private kommunikasjonsnettverk.

Med nye trådløse telefonløsninger skalikke bevegelige snorer eller faste led-ningstråder sette en stopper for vår ivertil utfoldelse og bevegelse i framtidenssamfunn. For hvem vil være bundet oppmed tråder når man kan få samme gradav tjenester trådløst?

PABX cordless

Telepoints

Residential

Price

Volume

Figur 9 Prisutvikling trådløs telefon

HistorikkTeleverket startet arbeidet med spesifika-sjoner for telefonsentraler for 90-årastelenett høsten 1988. Spesifikasjonenesatte krav til tjenester og funksjoner somkrevdes for 90-åras nettløsninger. IN bleogså beskrevet, med blant annet endetaljert protokoll for signalering mellomsentralene og IN-nodene. Spesifikasjonenfor IN-delen ble basert på flere kilder,hvorav Bellcores dokumenter om IN 1+var den viktigste kilde. Anbud med spesi-fikasjoner ble sendt til Alcatel, Ericssonog Siemens den 1 juni 1989.

Leverandørene måtte gi punkt-til-punktsvar i spesifikasjonen av sine tilbud. Til-budene ble levert til Televerket inovember 1989. Televerket startet vurd-eringen av tilbudene og hadde en rekkeoppklaringsrunder med leverandørene førbeslutningen ble tatt i juni 1990: Ericssonble valgt til ny hovedleverandør av tele-fonsentraler i Norge.

TrinndelingHøsten 1990 kunne Ericsson fortelle atførste trinn av innføringen av IN måttebli en kombinert SSP (Service SwitchingPoint) og SCP (Service Control Point).Ericsson kalte denne løsningen for SSCP(Service Switching and Control Point).Sentraler med separat SSP vil levereshøsten -92. Det norske nettet har godtover 200 “System 12”-telefonsentralerfra Alcatel. Disse vil oppgraderes medSSP, som vil benytte SCP fra Ericsson.SSP-er til System 12 vil leveres til Tele-verket i slutten av mai 1992.

Trinnene for innføring av IN i Norge serdermed ut som i figur 1.

Trinn 1: Oslo SSCP

Dette trinnet er tegnet i figuren som etlite trinn, fordi dette egentlig er en “intel-ligent” transittsentral. I nettsammenhengblir den lik dagens AXE-sentral forgrønne nummer og teletorg. Fordelenmed den nye sentralen vil være størrekapasitet og fleksibilitet for tjenestenegrønne nummer og teletorg. Område-avhengig ruting vil være en ny mulighet idette trinnet.

Figur 2 viser hvordan et anrop til f eksgrønne nummer vil settes opp gjennomnettet. SSCP-sentralen vil plasseres påtopp i netthierarkiet og vil bli en av destørste transittsentralene.

Trinn 2: Den virkelige IN-løsningen

Dette trinnet kalles “intelligent nett”,fordi den enkelte sentral er smart nok tilå hente informasjon fra andre omhvordan enkelte anrop skal behandles.Både AXE- og System 12-sentraler vilbli i stand til dette, men fordi det i dagikke finnes noen standard måte å gjøredette på, vil Norge få en “ERICSSON”-protokoll og en “ALCATEL”-protokoll.

Figur 3 viser de to forskjellige protokoll-ene i det norske nettet. En tilpasnings-funksjon skal utvikles av Ericsson, slik atERICSSONs SCP kan dekke både AXEsog System 12s forespørsler om anropsbe-handling. IWF står for “InterworkingFunction”.

Begge protokollene vil benytte TCAP(Transaction Capabilities) som er spesi-fisert av CCITT i “Blue Book”-rekom-mandasjonene fra 1988. TCAP bæres avsignaleringsnettet (CCITT #7).

Test av trinn 2

Dette vil være det høyeste trinnet i IN-trappa og krever en grundig uttesting.Alcatel vil levere SSP i System 12 i mai1992.

Leveransen fra Ericsson er splittet i for-skjellige faser med overlevering til Tele-verket fra høsten 1992.

Trinn 1 (Oslo SSCP) vil på dette tids-punkt være i drift og kan følgelig ikkebrukes til test. Testen av dette trinnet vilderfor legges til Televerkets testanlegg.Dette er et eget nett av sentraler som kunbenyttes til test og opplæring. Nettetbestår av 9 System 12-sentraler og 4AXE-sentraler.

Introduksjonen av trinn 2 vil skje sam-tidig med overgang fra takseringstellere(eng.: pulse metering) til anropspost-bas-ert avregning (eng.: detailed billing,AXE: Toll Ticketing). Ethvert anrop inettet skal generere en anropspost somsamles opp via et “takseringsnett” til“billing processors”, sombehandler/komprimerer anropsinforma-sjonen før regningsutskrift.

Figur 4 viser hvordan et IN-anropbehandles i nettet: Anropet rutes tilnærmeste SSP (eller til den tjeneste-spesifikke SSP). Denne SSP-en spør SCPog får svar om videre anropsbehandling.På dette stadium bygges IN-noden nedog vil til slutt stå igjen med bare signaler-ingstrafikk (ingen transitt-trafikk).

47

Introduksjon av IN (Intelligent Networks) i NorgeG U N N A R A A S V A N G E N

SSCP

A C

IWF

AXESCP

AXE System 12

ERICSSON • • ALCATEL

Figur 1 Trinnene for innføring av IN iNorge

Figur 2

Figur 3

Figur 5 viser nettet etter år 2000. Allesentraler har SSP, men alle har ikke nød-vendigvis de samme tjenestene. Noentjenester er samlet i sentraler som erspesielt utstyrt med talemaskinkapasitetog/eller tekstbehandlingskapasitet forISDN.

Trinn 3: Ericsson SSP med ISDN-støtte

AXE-sentraler med ISDN vil introdus-eres etter spredning av SSP-er i et egettrinn. Dette vil ikke være noe høyt trinn,men krever en ekstra test- og introduk-sjonsrunde.

Generelle tjenesterHvilke tjenester nettet kan yte vilavhenge først og fremst av mulighetenetil den enkelte sentral.

På figur 6 finner vi hovedfunksjonene tilen sentral. IN-funksjonaliteten påvirkeralle disse funksjonene ved at parametresendt fra SCP over IN-protokollen skalsettes inn i signaleringsmeldinger, velgeriktig tale/tekst-beskjed, sette en bestemttakstklasse eller endre funksjoner i en til-leggstjeneste.

De generelle IN-tjenestene har følgendekrav:

1 Den enkelte sentral må kunne identi-fisere tjenesten.

2 Tjenesten må kunne takseres riktig.

3 Samspill med andre tjenester måavklares.

4 Tilstrekkelig med ressurser for tjen-esten må finnes.

Identifisering av tjenesten

Sentraler med SSP kan starte IN-behandling på grunnlag av abonnentenskategori (originerende eller terminer-ende) eller på grunnlag av det slåttesifferet. For tjenester som benytter detslåtte sifferet som inngang til IN-behandling, kreves en områdeuavhengignummerserie. Innføring av slike tjenestervil kreve definisjon av en nummerplan ialle landets sentraler. Det vil her væremulig å definere inn reserve nummer-serie, som IN-noden vil avvise dersomdette er en ubrukt nummerserie. Slikereserver vil senere gjøre introduksjon aven ny tjeneste enkelt - kun endring i IN-noden.

Et eksempel på tjeneste med IN-abonnentkategori kan være henvisningstjenesten

(eng.: Interception). Abonnentens termin-erende kategori settes til IN-behandling.SCP bestemmer videre behandling ut fraabonnentens nummer (B-nummeret) ogbeordrer SRF til å gi meldingen:“Abonnenten har byttet nummer. Det nyenummeret er trettien femten elleve nitti-sju. De blir nå viderekoplet.” Etter atmeldingen (talt og/eller tekst) er gitt, vilSCP beordre SSP til anropsoppsett motdet nye nummeret.

Taksering

Takseringsfunksjonen ligger i hver enkeltsentral og taksten for et anrop kanbestemmes lokalt i sentralen eller SCPkan sette en bestemt takstklasse og even-tuelt gi et fast påslag pr anrop.

For “Credit Calling” og “Credit CardCalling” skal SCP kunne sende en kredittpr anrop til SSP. Kreditten skalbehandles av takseringsfunksjonen, somderetter vil sende en tillatt anropslengdetil “call control”. Dersom kredittenbrukes opp koples anropet ned. Vedanropsslutt sendes anropspris til SCPsom trekker dette beløpet fra gjenståendekreditt for “credit calling”, mens for“credit card calling” sendes anropsin-formasjon med pris og kontonummer tilavregningssystemene.

SCP er i stand til å sette hvilket nummersom skal benyttes som nøkkel foravregning: A-nummer, B-nummer (deslåtte siffer), C-nummer (rutingsnumm-eret) eller D-nummeret (som kan værekontonummer).

Samspill med andre tjenester

Kø-tjenesten (engelsk: Queue-service)kan løses på 3 forskjellige måter isentralene:

- Lokal kø

- Lokal kø med reruting til annen kø(IN-støttet)

- IN-kø.

For lokal kø med IN-støtte vil det værekø-funksjonen i sentralen som sender enIN-forespørsel om et annet ruting-nummer når egen kø er full. Her starterIN-behandlingen fra en tjenestefunksjon isentralen.

For “IN-kø” vil køen koples sammenmed en annen IN-tjeneste.

48

SCP

A C

SSP

SSP

SCP

A C

SSP

SSP

SSP SSP SSP

SSP

SSP

SSP SSP SSP

SSP

SSP

SSP

Figur 4

Figur 5

Taksering

Tale-maskiner

SSF

Anrops-behandling

Signallering

Analogline

#7(NTUP)

Kanalassosiert

ISDN(ISUP)

ISDN(DSS1)

Figur 6

Nødvendige ressurser for tjenestebehandling

SRF - Special Resource Function - inne-holder utstyr for å kommunisere medbrukeren av tjenesten. For analogeabonnentlinjer vil dette være sending avtalte meldinger og mottak av tonekode-signaler fra telefonapparatet. For ISDNvil det i tillegg kunne være tekstmeld-inger og “keypad info elements”.

Talemaskinene må dimensjoneres bådemed tanke på trafikk og meldingslengdefor kodet tale. For tjenester med stortbehov for meldinger vil slike sentrali-seres på et høyere nivå i signalerings-nettet.

Tjenester - problemer og muligheter

Kombinasjon av tjenester byr på mangeinteressante problemstillinger. Tjenestengrønne nummer (B-abonnenten betaler)skal ikke kunne kombineres med tjen-esten “fullføring av anrop”. Signalerings-systemene må kunne bære informasjonom behandling av slike situasjoner. Fortjenestene “Calling Line IdentificationPresentation” (CLIP) og “ConnectedLine Identification Presentation” (COLP)finnes tilsvarende problemstillinger.

Televerket forhandler med leverandøreneom løsninger på slikt samspill mellomtjenester og bidrar internasjonalt for å fåinn disse løsningene som standarder.Mange av mulighetene - og problemene -er, som jeg har vist noen eksempler på,knyttet til sentralenes funksjoner for til-leggstjenester, taksering og signalering.

49

Dataindustriens rolleDen flom av applikasjoner og ulike, oftemotstridende, teknologier som foreliggeri dagens marked gjør at bedriftene harproblemer med å velge det som passerbest til dagens og framtidens forretnings-strategier. Applikasjoner og teknologi erså tett bundet at det ene valget har storinnflytelse på valget i tilsynelatende ure-laterte andre områder. Dette forhold kanbli enda verre etter hvert som ny transmi-sjonsteknologi blir tilgjengelig, og detkan også hindre at ny teknologi kan tas ibruk.

Den prinsipielle løsningen på å fjernebindingene er å frigjøre alle applikasjon-ene fra den underliggende teknologi, somkan være både selve maskinplattformen,operativsystemet eller nettverket. Fram-veksten av generelle, offentlige pro-grammeringsgrensesnitt har til hensikt åskjule underliggende teknologi fra selveapplikasjonen. En fil-overføringsapplikasjon er jo i virkelig-heten den samme enten den benytterUNIX og TCP/IP FTP over X.25 ellerOS/2 og OSI FTAM over lokalnett.

Bedriftene må også stå fritt til å velge ogkombinere både ny og gammel nettverks-teknologi i et integrert system forinformasjonsbehandling som passer deresforretningsstrategi. Dette er meget van-skelig, og et ledd i dette er generelle pro-grammeringsgrensesnitt mellom opera-tivsystemet og de forskjellige nettverks-teknologiene og protokollene. Men detviktigste elementet er at nettverksnodene(routere) må inneholde spesialiserteapplikasjoner for datakommunikasjon

som utnytter og tilpasser alle transmi-sjonsteknologier til brukernes applika-sjoner, og dermed deres forretningsmess-ige behov.

Nye teknologier som Frame Relay ogCell Relay vil både nødvendiggjøre oglette implementeringen av slike “intellig-ente nettverk av kommunikasjonsutstyr”som er tilpasset brukernes forretnings-messige problemstillinger.

MetodeOm oppgaven er å fremme en bestemtteknologi kan man bruke “kontrollert for-søk og feiling” med forskjelligebrukerapplikasjoner. Dette er f eks til enviss grad tilfelle for prøveprosjektet forISDN i Norge.

Om oppgaven derimot er å sette bedrift-ene i stand til å velge den teknologi sombest tilfredsstiller deres behov for ens-artet informasjonsbehandling, er mannødt til å følge en bestemt arkitektur ellerblåbok. Bedrifter forlanger i stadig størregrad at leverandørene av data- og nett-verksutstyr skal tilpasse dette til bedrift-enes kjernevirksomhet, og dette kan ikkegjøres uten en form for tilpasnings-systemer.

Alle i bransjen er enige om at ATM-teknologi vil komme en gang i denærmeste 10 årene, og at denne vil væreden mest avanserte. Denne teknologienvil derfor sette premissene for hvordanen kombinert løsning vil se ut. ATM erimplementert i hardware og er foreløpigmer eller mindre på forskningsstadiet.

Likevel er det et faktum at dataindustrienhar adgang til reelle ATM-svitsjer, og atman stort sett vet hvilke protokoller sommå til for å utnytte teknologien på bestemåte. Man vil derfor lage software-bas-erte mellomløsninger for mellomliggendeteknologier (f eks Frame Relay over E3)som ikke binder de framtidige hardware-baserte løsningene.

Dette vil også sikre at brukerne utenomfattende endringer i sin infrastruktureller applikasjonsportefølje vil kunnevelge den teknologi som passer best tiloppgaven, eller som er økonomisk mestfordelaktig. Man må altså støtte alt fraanaloge linjer via GSM til ATM.

En annerledes OSI referansemodellReferansemodellen for både Frame Relayog ATM, og for så vidt også vanligISDN, er delt i to plan, brukerplanet ogkontrollplanet. I tillegg kommer LayerManagement planet. Kontrollplanet inne-holder signaleringsfunksjoner og defunksjonene som vanligvis forbindesmed et “intelligent nett”, mens bruker-planet representerer de diskrete tjenest-ene som tilbys kundene. Dette kan væreren datatransport eller andre tjenester.

En god illustrasjon på dette er vanligISDN der D-kanalen primært brukes tilsignaleringsfunksjoner, mens B-kanalenetransporterer brukerdata ifølge brukerde-finert protokoll.

Oppdelingen i to plan må også gjelde fordet brukerutstyret (DTE-siden, routerne,nettverksprosessoren) som skal utnytteteknologien. Brukerfunksjonen som berom en forbindelse gjennom operatørenesnettverk ligger i kontrollplanet, og mankan også sende brukerrelatert data tilpartnerens kontrollplan i en vanligSETUP kommando. Slik informasjon kanbrukes til å tilpasse brukernes utstyr tilden funksjonen som forbindelsen skalbrukes til.

Kontrollplanet inneholder altså spesiali-serte applikasjoner for system- og nett-verkskontroll, og brukernes kommunika-sjonsutstyr danner et “brukerorientertintelligent nett”.

Om man forutsetter at kontrollapplika-sjonene har et generisk programmerings-grensesnitt mot de underliggende nivå-ene, vil man kunne velge de protokollene

Transportnett for multiple protokollerH A N S P E T T E R T R O N S T A D

50

Applikasjon

Maskinvareog

operativ-systemer

Multiplenettverks-teknologier

Multipleprotokoller

ApplikasjonInformasjonsbehandling

Figur 1 Dataindustriens rolle

51

(dialogene) som er nødvendige for denunderliggende nettverksteknologi.

Brukernes kommunikasjonsutstyr vilaltså også ha 2 plan. Man må her leggemerke til at det ikke er noe fysisk skillemellom planene. Kontrollplanet brukerandre protokoller i et slags logisk systemfor sidebåndssignalering.

DCE-funksjoner i brukerutstyrEt integrert system for informasjonsbe-handling må kunne kombinere enhverform for informasjon som utvekslesinternt i bedriften eller eksternt motkunder og leverandører.

En nettverksprosessor må virke som enslags DCE-funksjon mot det brukerut-styret som lagrer og behandler informa-sjon. Slikt utstyr kan være store verts-maskiner, databaser, telefonsentraler,osv, og være tilkoplet nettverkspro-sessoren via lokalnett, linjer, kanaler ellerannet. Nettverksprosessoren må være istand til å støtte mediets egen hastighetfullt ut, og dette innebærer at den i noentilfeller må inneholde svitsjefunksjonerav samme typer man finner i operatørensinfrastruktur, f eks ATM-svitsjing.

I kontrollplanet vil altså nettverkspro-sessoren kommunisere mot telekom-operatørenes nettverk via åpne proto-koller. Mot datautstyret vil nettverkspro-sessoren bruke både åpne, proprietære ogindustristandard protokoll. Nettverkspro-sessorene vil seg imellom bruke spesiali-serte protokoller, som oftest representertav proprietæreprotokoller fra forskjelligedataleverandører.

I brukerplanet vil man så transporterealle typer av informasjon, inkludert sann-tids video og tale, og datautstyret kanfritt velge den transportprotokoll som detanser nødvendig for de individuelleapplikasjonene.

Nettverksprosessorens firehovedoppgaverBåde ATM og Frame Relay teknologiforutsetter at brukernes kommunikasjons-utstyr oppfører seg i henhold til oppsatteregler og protokoller for at teknologienskal yte maksimalt. Datautstyret ogapplikasjonene bruker et flertall av trans-misjonsteknologier og protokoller, ogman kan ikke forvente at slike funksjoner

Dialog 1

(APPC)

Dialog 1

(APPC)

Applikasjoner og tjenesteelementer

Dialog 1

(APPC)

Dialog 1

(APPC)

Dialog 1

(APPC)

Dialog 1

(APPC)Dialog 2

(OSI)

Dialog 1

(APPC)

Dialog 1

(APPC)Dialog 1

(APPC)

Dialog 3

(TCP/IP)

Sambandsnivåer (Lokalnett og fjernnett)

OSI: System Management Application Entity (SMAE)

Nettstyringsdialoger SNA Mgmnt. Services OSI CMISE/P TCP/IP SNMP

Signaleringssystemer ognettverksfunksjoner

Kontrollrplan

System- og nettstyringsapplikasjoner

Brukerplan

Figur 2 En annerledes OSI referansemodell

Figur 3 DCE-funksjoner i brukerutstyr

Svitsj

OSI: (SMAE)

Applikasjoner og

tjenesteelementer

D1 D3

Dx

D2

Nettverksenhet

Klient/tjener

D1 D3D2

Nettverksenhet

SNM funksjonerOSI: SMAE

Dx

Nettverksenhet

System- og nettstyringsapplikasjoner

OSI: (SMAE)

OSI mellomnode (IS) RelefunksjonerOSI endenode (ES)

UNI

ISO 8802.X

Svitsj

Setup

DTE DCEUNI

KP

BP

DCE

LANLinkerDatakanalMicrokanalSeriell opt. kanal

52

finnes for alle teknologier. Nettverkspro-sessoren må altså overta denne oppgavenpå vegne av datautstyret via applika-sjoner i kontrollplanet.

Bredbåndsteknologi forutsetter også atbrukerutstyret ufører ende-til-endefeiloppdaging og feilretting. Protokollenefor dette vil variere og måtte endresdynamisk i henhold til brukernes Class ofService og valgt transmisjonsteknologi.

Brukernes utstyr og applikasjoner kan tamange former og benytte forskjelliginfrastruktur. Nettverksprosessoren måsørge for at den lokale infrastruktur(datautstyr, lokalnett, PABX, osv)

utnytter operatørenes tilbud på denoptimale måten ved å foreta tilpasningermot det offentlige tilbud. Dette kan f eksvære ATM-svitsjeutstyr for å koplePABX-er eller fysiske databaser tiloperatørens brukergrensesnitt (UNI).Generelt kan man si at en nettverkspro-sessor isolerer brukernes egen infra-struktur fra operatørenes bruker-grensesnitt, og foretar de nødvendige til-pasninger på brukernes premisser.

Disse tilpasningene i nettverksprosessor-ene kan betraktes som et “brukertilpassetintelligent nett” som iverksettes ved hjelpav system- og nettverksstyringsapplika-sjoner i kontrollplanet.

Intelligente private nettKonseptet intelligente bredbåndsnett haraltså en annen betydning for brukerne avbredbåndsteknologi enn for leverandør-ene av bredbåndsteknologi. Et intelligentprivat nett er egentlig en videreføring avbegrepet virtuelle private nett (VPN) somgår ut på at deler av den offentlige infra-struktur settes av til bedriftenes eksklu-sive bruk. Et intelligent privat nettverk eregentlig å sette VPN inn i bedriftenesforretningsmessige strategier på bruker-nes premisser, og ikke på teknologilever-andørens premisser.

Et flerprotokoll nettverk har i seg selvingen betydning om det ikke kan støtte

Figur 5 Intelligente private nett

Figur 4 Nettverksprosessorens fire hovedoppgaver

OSI: (SMAE)

Applikasjoner og

tjenesteelementer

D1 D3

Dx

D2

Nettverksenhet

Klient/tjener

D1 D3D2

Nettverksenhet

SNM funksjonerOSI: SMAE

Nettverksenhet

System- og nettstyringsapplikasjoner

OSI: (SMAE)

OSI mellomnode (IS) RelefunksjonerOSI endenode (ES)

UNI

ISO 8802.X

OSI: (SMAE)

Applikasjoner og

tjenesteelementer

D1 D3D2

Nettverksenhet

Dy

Nettverksenhet

SNM funksjonerOSI: SMAE

Nettverksenhet

System- og nettstyringsapplikasjoner

OSI: (SMAE)

OSI mellomnode (IS)Relefunksjoner OSI endenode (ES)

UNI

ISO 8802.X

Klient/tjener

D1 D3D2

Privat nettverk

TransmisjonsteknologidatelISDN

datapakFrame relay

ATM osv(virtuelt privat nettverk)

Lokal infrastruktur Lokal infrastruktur

Dx

Brukerutstyr

Nettverksprosessor

Nybredbåndsteknologi

LAN LAN

Nettverksprosessor

Brukerutstyr

Nye protokoller

Lokale protokoller Lokale protokoller

opp om brukernes valg av (multimedia)applikasjoner og infrastruktur. Dennestøtten kan gis av dataindustrien eller avnettverksindustrien, og grensen mellomintelligente private nett og virtuelle pri-vate nett er egentlig flytende. Basistekno-logien er kjent av både dataindustrien ognettverksindustrien, og den som går seir-ende ut av konkurransen er den som kanlage de beste tilpasningsapplikasjonene ikontrollplanet.

Multiprotokoll nettverkFigur 6 viser hvor de forskjellige proto-kollene i et flerprotokoll nettverk hengersammen, og hvilke funksjoner de har.

53

OSI: (SMAE)

Applikasjoner og

tjenesteelementer

D1 D3

Dx

D2

Nettverksenhet

Klient/tjener

D1 D3D2

Nettverksenhet

SNM funksjonerOSI: SMAE

Nettverksenhet

System- og nettstyringsapplikasjoner

OSI: (SMAE)

OSI mellomnode (IS) RelefunksjonerOSI endenode (ES)

UNI

ISO 8802.X

OSI: (SMAE)

Applikasjoner og

tjenesteelementer

D1 D3D2

Nettverksenhet

Dy

Nettverksenhet

SNM funksjonerOSI: SMAE

Nettverksenhet

System- og nettstyringsapplikasjoner

OSI: (SMAE)

OSI mellomnode (IS)Relefunksjoner OSI endenode (ES)

UNI

ISO 8802.X

Klient/tjener

D1 D3D2

Privat nettverk

TransmisjonsteknologidatelISDN

datapakFrame relay

ATM osv(virtuelt privat nettverk)

Lokal infrastruktur Lokal infrastruktur

Dx

Lokale protokoller Offentlige protokoller for fjernnett Lokale protokoller

Interne nettverksprotokoller(industristandard)

(åpne)(proprietære)

Multiple brukerprotokoller(APPC, OSI, TCP/IP, IPX, XNS osv)

Figur 6 Multiprotokoll nettverk

Fra smalbånds ISDN til B-ISDNC A R L - E D W A R D J O Y S

54

Dette foredraget vil ta for seg noen av defaktorer som vil påvirke utviklingen frasmalbånds ISDN slik vi tror vi kjennerdet, og til et mulig framtidig bredbåndsISDN (B-ISDN).

FaktaCCITT har definert at framtidens B-ISDN skal være basert på ATM-tekno-logi. ATM står for Asynchronous Trans-fer Mode og er en form for ultra-raskpakkesvitsjing med fast pakkelengde. Iog med at det er basert på pakker kanhvilken som helst overføringsrate reali-seres, også tjenester som i dag er syn-krone.

Når CCITT nå har gått i gang med fram-tidens nett, så må det være tillatt å se pådagens nett, og se hvilken erfaring vi kantrekke ut av dette.

ISDN i dagens nett kan ikke kalles ensuksess. Noen vil påstå at det er endundrende fiasko, men vi skal huske påat seriøs markedsføring ennå ikke harstartet i Norge. I Europa har ISDN slåtttil i enkelte kundesegmenter og land,mens det ikke er kommet av bakken iandre land. En vesentlig erfaring er like-vel at prisen betyr uhyre meget, og at til-gang på terminaler også er viktig.

Selv om bedrifter har begynt å opereremed interne overføringshastigheter på 2 -10 Mbit/s i sine lokale datanettverk, så eretterspørselen etter den slags hastighetersom offentlig tjeneste heller liten.

Når det gjelder produkter for bredbåndss-vitsjing, så er det ingen kommersielleprodukter basert på ATM på markedetennå. Det er kun til forsøksformål atATM hittil har vist seg, selv om ordrermed leveringstid innen de neste 2 år ermottatt bl a hos oss i Alcatel.

De produktene som kan leveres i dag erprodukter basert på proprietære eller merad-hoc standarder. Eksempler på dette erFDDI-løsninger, Metropolitan AreaNetworks (MAN) basert på IEEE 802.6,og proprietære Frame Relay løsninger for2 Mbit/s systemer.

Utviklingen av ATM-svitsjer for alleISDN-tjenester lar vente på seg. Det ersvære investeringer som er gjort blant destore leverandørene for å utvikle ISDN,og det er ingen som vil gå i gang med envidereutvikling hvis de ikke kan se ensjanse for tilbakebetaling på invester-ingen sin innen rimelig tid.

Leverandørene leter derfor etter løs-ninger som kan minimalisere investering-ene. Dette medfører for en stor del åfinne ut hvordan en kan bruke det somallerede er utviklet for ISDN.

MarkedsbehovSer vi på hva som etterspørres i dag for åbasere våre prognoser på dette, så må viha én ting helt klart for oss. Etterspør-selen er helt avhengig av prisen.Bedrifter er lite villige til å etterspørretjenester som de ikke vet pris på, ellerhvor prisen for øyeblikket gjør det liteattraktivt. Det er dermed vanskelig ågjøre markedsundersøkelser før prisni-vået er bestemt, eller i alle fall antydet.

I dag så er det relativt få som leier 2 Mbit/s forbindelser, og etterspørselenetter leide linjer på høyere hastigheter erenda mindre. Eksempel på dette er Sup-ernettet som Televerket nettopp har satt idrift, hvor utnyttelsen foreløpig erminimal.

Et annet forhold som også må tas med ibetraktningen er at de fleste har behovfor punkt-til-punkt-forbindelse, defærreste egentlig for svitsjede tjenester.

Egenskaper ved svitsjede tjenester

Her må vi gjøre et lite sideskritt for å selitt på egenskapene ved svitsjede tjen-ester kontra faste forbindelser.

Det er to forhold som blir trukket framnår det gjelder fordelene med svitsjedetjenester. Det ene er muligheten til åkommunisere med flere, det andre er aten bare behøver å betale for den tidenforbindelsen virkelig er oppkoplet.

Det siste momentet er bra for kunden,men ikke så bra for en operatør. I praksisbetyr dette at operatøren må ha mangekunder for å få lønnsom utnyttelse av deforbindelsene som må reserveres tildenne tjenesten.

Ser vi på de ulempene dette fører medseg, så er det mye mer komplisert å reali-sere svitsjede tjenester enn faste forbind-elser. Det krever også en viss minimumetterspørsel før det lønner seg for enoperatør, og den tilbudte trafikk skal haen viss statistisk uavhengighet for atutnyttelsen av forbindelsene skal blieffektiv.

Et annet moment er også at dersom enpakkebasert tilkopling blir brukt, så erdet mulig å definere faste forbindelser tilflere andre. Dette vil da redusere behovetfor fulle svitsjede tjenester.

FiberløsningerNår det snakkes om bredbåndstjenesterså må tilkoplingsmetoden for abonnentenogså omtales. Ved hastigheter opp til 2Mbit/s går det an å bruke vanligparkabel, men over det må det brukesfiber eller radiolinje-tilknytting.

Mengden av optisk fiber i abonnentnettetvil dermed være en vesentlig del avhvilken potensiell abonnentmengde somkan nås. Slik strategien er i dag, er detvesentlig til større bedrifter eller industri-områder hvor det i dag er lagt eller plan-legges lagt fiber fram til abonnenten.

Det er imidlertid klart at et B-ISDN bas-ert på ATM også kan overføre TV-signaler, eller andre former for kringkast-ingsfunksjoner. I Norge er Televerket forøyeblikket forhindret fra å drive kabel-TV, men dette kan endre seg.

Dessverre er det slik i dag at topologien idet nettet av fiber som blir lagt ut vilvariere fra land til land etter hvilke krit-erier som lå til grunn for avgjørelsen omå legge fiber. Det vil derfor være heltandre topologier som blir brukt dersomen skal bygge ut på rent kommersieltgrunnlag enn dersom en tar sikte på åskifte ut dagens abonnentnett med etbredbåndsnett. Dessverre så egner ikkealle topologiene seg like godt for morg-endagens ATM-nett, så faren for ikke åkunne gjenbruke den fiberen som alle-rede er lagt er absolutt til stede.

Utbyggings-scenarioerI prinsippet ser jeg for meg tre utbygg-ingsscenarioer for et B-ISDN. Disse er:

- Etterspørseldrevet

- Konkurransedrevet

- Kvantespranget.

Et etterspørseldrevet scenario baserer segpå at det er kundenes etterspørsel etterteletjenester som bestemmer takten ogutbyggingsgraden. Dette vil være denmest økonomiske løsningen med minstrisiko for feilinvestering. Samtidig er detden som gir dårligst tjenestetilbud når vi

55

tar tidspunkt for introduksjon med ibildet.

Et konkurransedrevet scenario tar hensyntil at flere konkurrerer om å gi det bestetilbudet til kundene, utbyggerne er villigetil å ta større risikoer, og nye tjenester vilbli innført tidligere enn i det andre til-fellet.

Kvantespranget kan også kalles nasjonalsatsing-alternativet. Utbygging her vilvære del av et større program, med siktepå å oppnå varige fordeler for norsk nær-ingsliv, og kan ses på som en forsert ver-sjon av de andre alternativene.

Etterspørseldrevet scenario

I dette scenarioet vil utbyggingen tilenhver tid tilpasse seg det som etter-spørres av kundene, med relativt litenrisiko for utbyggeren (i hvert fall samm-enliknet med de andre scenarioene).

Vi har vel allerede sett starten på dettescenarioet, med utbyggingen av Sup-ernettet for universitetsmiljøene. Grunn-tanken for økonomisk utbygging her eroverlay-teknikken, inntil etterspørselener blitt så stor at det lønner seg å leggedet inn som en integrert tjeneste i de van-lige svitsjesystemene.

Første trinn her kan da være tilbud tilabonnement i FDDI eller MAN-løs-ninger. De behov som dekkes her er joførst og fremst høyhastighets datatrafikk,dvs LAN-LAN forbindelser. Veienegjennom nettverket er basert på semi-per-manente (forhåndsdefinerte) forbindelser.Det er mulig å bruke ATM cross-connectsom en del av disse nettene, spesielt forforbindelser mellom de ulike subnett.

Når antallet abonnenter her øker slik atbehovet for ikke forhåndsdefinerte for-bindelser øker, kommer vi over til SMDSeller CBDS tjenester. Dette er svitsjetjen-ester for forbindelsesløse overføringer.Dette vil si at hver pakke informasjon eruavhengig av den forrige, og hver pakkeinneholder fullstendig adresse slik at denkan rutes i nettet. En server for slike for-bindelsesløse overføringer kan settes inni det ATM-nettet som allerede er etablerti forrige trinn, og tjenestene kan dermedtilbys.

For å få et komplett tjenestetilbud er dasiste skritt å innføre en enhet som girvanlige svitsjede bredbåndsforbindelser.I Alcatel er dette en felles bredbåndsmo-

dul som kan legges til både System 12 ogE10. Denne modulen vil da ta seg avbredbåndstjenestene, smalbåndstjenest-ene vil bli håndtert av den System 12eller E10 sentralen den tilhører. Denneløsningen medfører gjenbruk av all pro-gramvare som er utviklet for smalbåndsISDN, bare de nye tjenestene er imple-mentert i bredbåndsmodulene. Eneste til-lemping til forskjell fra en ren bred-båndssvitsj med alle tjenester er at ter-minalene må operere med to logiskesignaleringskanaler, en mot smalbånds-delen og en mot bredbåndsdelen. Detteanses ikke som å være noe vesentligminus ved løsningen.

Siste trinn er en full ATM-svitsj med allefasiliteter.

Konkurransedrevet scenario

Det konkurransedrevne scenarioet eretter min mening det mest sannsynlige. Idette scenarioet er den prinsipielle fram-driften som i det forrige, men en av kon-kurrentene vil kanskje hoppe over et avtrinnene for å skaffe seg konkurranse-for-deler framfor den andre. Riktignok er detikke så mange som har meldt seg på iNorge ennå, men noe sabelrasling høresfra kabel-TV-selskapene. Dersom det erkabel-TV-selskapene som blir konkurr-enten, vil de ha helt andre nett å bygge utfra, slik at nettstrukturen vil bli helt ann-erledes. Tjenestetilbudet derimot blirsannsynligvis det samme.

Kvantespranget

Dersom det skal bli noe kvantesprang såkommer det på linje med Nord-Norge-banen, og skal konkurrere om penger frasentrale myndigheter. Hittil har ikke desentrale myndigheter vist noen særligvilje til nasjonal satsing på teknologi, detgreier seg med å nevne IT-satsingen.

En annen mulighet er hvis Televerketklarte å overbevise departementet at ensatsing var fornuftig i stedet for at Tele-verket skal betale pengene tilbake tilstatskassa. Gjelden må jo skrives nedlikevel når de skal privatiseres. En sliksatsing måtte da også omfatte kabel-TVfor å få stor nok dekning og stor nokpolitisk appell.

KonklusjonVed Telecom-messen i Genève i fjor høstble teknologien for å realisere B-ISDN basert på ATM demonstrert.

Foreløpig er etterspørselen etter bred-båndstjenester så liten at det er vanskeligå vurdere hvordan utviklingen vil bli.Leverandørene vil i hvert fall unngå åinvestere i noe som det ikke er etterspør-sel etter, så gjenbruk og aggressiv mark-edsføring overfor sluttbrukere blir ves-entlige elementer i en videre utviklingmot et B-ISDN.

Mot 90-årenes intelligente bredbåndsnettI N G E G R Ø N B Æ K

56

1 Nettarkitekturer

1.1 ISDN

Den sene introduksjonen av ISDN har tohovedårsaker:

1 Manglende standarder for brukerutstyrog tjenester

2 Liten etterspørsel i markedet.

Standardiseringen av anvendelser gårfortsatt sent. Når det gjelder den laveetterspørselen så skyldes denne at tjenest-ene som i dag kan tilbys i ISDN alleredeer tilgjengelige, ofte til lavere pris, i eks-isterende nett. Med den utviklingen vi seri dag er det ikke å vente noen særlig

utbredelse av ISDN-tilknyttinger basertpå grunnaksess før omkring 1995. Forbedriftsmarkedet vil nok første ordensISDN-tilknytting av PABX-er være denvanligste ved alle PABX nyanskaffelser.Dette må betraktes som en del avbedriftsmarkedets sikring av investering-ers levetid.

1.2 ATM-basert B-ISDN målarkitektur

Når det gjelder bredbånds-ISDN (B-ISDN) har Japan kommet svært langt.Nippon Telegraph and Telephones(NTT) planer for B-ISDN er derfor valgttil å representere den forventede nettut-

viklingen innen inneværende dekade.Figur 1a viser NTTs planlagte nettarki-tektur som fullt ut er basert på ATM.Siemens er for øvrig den eneste europe-iske leverandør som skal levere ATM-utstyr til NTTs pilotprosjekt. Leveransenbestår av utstyr for abonnenttilknyttingsom vist i figur 1b. NTT vil gjennomførelaboratorieforsøk i 1993 og planleggerintroduksjon av en kommersiell tjenestefor leide linjer medio 1994. Nettutbygg-ingen gjennomføres ved at det etablereset ATM-overlay nettverk. Nettet vil iutgangspunktet tilby bredbåndstjenester,men vil på sikt også integrere smalbånds-tjenester.

I NTTs nettarkitektur har det vært disku-tert å skille ut det regionale fjernnettetsom et eget plan basert på ATM AddDropp Multipleksere. Trenden ser nå uttil å gå bort fra dette, slik at vi står igjenmed et tre-nivåers netthierarki sombeskrevet nedenfor. (Beskrivelsen skillerikke mellom rene ATM-egenskaper ogegenskaper som stammer fra nettele-menter og nettarkitektur.)

1.2.1 Brukerplanet (privat del)

Alt brukerutstyr, som terminaler og pri-vate (lokale) nett, tilknyttes med ATMover 155 Mb/s SDH (STM-1) forbind-elser. Dette gir følgende fordeler:

- Overføringskapasiteten opp til 155Mb/s kan utnyttes for å imøtekommeframtidige behov uten at noen deler avden fysiske nett-tilknyttingen måendres eller skiftes ut.

- Abonnenten kan utnytte den overfør-ingskapasitet som til enhver tid trengsinnenfor rammene av hva som er avtaltmed nettoperatøren. Dette kan spareoverføringskostnader f eks ved over-føring av variabel bitrate video (bareoverføring av endringer i bildet).

- Nettet er i stand til å overføre alle tjen-estetyper via en og samme tilknytting.

1.2.2 Abonnentaksessplanet

Tilknytting og konsentrasjon av abonn-enttrafikken foretas, som vist i figur 1b, iet aksessnett basert på ATM mul-tipleksere (SLU) og adaptive høyhastig-hetsringer basert på ATM Add DroppMultipleksere. Fordelene ved dette er:

ADM ring

ADM ring

NT

LAN

NT

PBX

Privateinstallasjoner

NT NT

Private nett (Bedriftsinterne)

Abonnentnett(Gb/s)

Nasjonalt og regionaltfjernnett

AEX AEX

ACC

ACC ACC

Høyhastighettransmisjon

(Gb/s) ACC

Virtual path

ACC:AEX:ADM:NT:

ATM Cross ConnectATM Svitsj med cross connectATM Add Dropp MultiplekserNett Terminering (STM-1)

Figur 1a NTT ATM nettarkitektur

57

- Flere virtuelle forbindelser kan etabl-eres mot forskjellige adressater over enog samme nettilknytting.

- Enkel realisering av virtuelle privatenett (VPN) basert på ATMs virtualpath konsept.

- Utnytter ATMs muligheter til statistiskmultipleksing for konsentrasjon avtrafikken.

- God utnyttelse av tilgjengelig transmi-sjonskapasitet ved lastdeling på ATM-nivå.

- Meget høy tilgjengelighet ved auto-matisk omdirigering av ATM-celler ifeilsituasjoner.

- Enkel (organisering av) drift og ved-likehold ved klar funksjonell og re-gional oppdeling.

1.2.3 Svitsjeplanet

Det er ikke planlagt noen form forsvitsje-hierarki. Dette er mulig ved atsamtlige ATM-svitsjer (som svitsjerVirtual Circuits) har høy kapasitet og erdirekte forbundet, basert på VirtualPaths, via det nasjonale og regionalefjernnettet. Tverrforbindelser motfjernnettet og abonnentnett er realisertved 155/600 Gb/s (STM-1/STM-4) for-bindelser med redundans.

Fordelene med bare ett nivå i nettet er:

- Lav forsinkelse og korte oppkop-lingstider

- Enkel nettadministrasjon og ruting vedat henholdsvis abonnentnettet ogfjernnett automatisk reetablerer for-bindelser ved brudd og andre feilsitua-sjoner.

Ulemper med ett nivå er:

- Lav trafikk i deler av nettet kan føre tildårligere utnyttelse av transmisjonska-pasiteten.

1.2.4 Fjernplanet

Det nasjonale og regionale fjernnettet errealisert med ATM Cross Connectenheter sammenknyttet med 2,4 Gb/s(STM-16) forbindelser, med nødvendigoverkapasitet og redundans, til et fulltlogisk Virtual Path maskenett.

Fordelene med konfigurasjonen er:

- Overflødiggjør håndtering av enkeltan-rop i det enkelte nettelement

- Automatisk rekonfigurering ved feil-situasjoner

- Enkel drift og vedlikehold ved atfjernnettet er klart atskilt fra øvrigedeler av nettet.

1.2.5 Administrasjon av transmisjonsnettet

Et “Virtual Path Operation System” harfull oversikt over tildelte nettressurser og

kan dermed foreta ruting av Virtual Pathsgjennom nettet uten å involvere det enk-elte nettelement. Endelig ruteinformasjonblir i ettertid distribuert til involvertenettelementer uten spesifikasjon avbitrater. Dette gjør det mulig for opera-sjonssystemet fritt å endre bitratene foren Path, innen rammen av den totale

NT1ATM

PABX(NT2)

150 Mb/s optisk forbindelsemed redundans

Fiberoptisk forbindelse

•••

ATMMUX(SLU)

NT1

•••

ADM

ADM

ADM

AEX

ATMMUX(SLU)

150 Mb/s

150 Mb/s 150 Mb/s

150M

b/s

2.5 Gb/s

STMLE

Fiberoptisk transmisjon

Linjesvitsjet lokalsentral

CC155

CC155

CCM2

LAN/MAN

Leide linjer

Opp til 2.5 Gb/s

Analog/ISDN

Leid linjefor data

STM LE

Figur 1b NTT brukeraksess

Figur 2 Tillegg til eksisterende nett

58

kapasitet, uten at betjenende nettele-menter involveres.

NTT tenker seg for øvrig en oppsplittingav drift og vedlikeholdsfunksjonene i trenivåer relatert til henholdsvis:

- Svitsjefunksjoner relatert til VirtualCircuits

- Cross Connect funksjoner relatert tilVirtual Path nettet

- Transmisjonsfunksjoner relatert tillinjetermineringer og fiberkabler.

1.3 Optimalisert nettutviklingmot ATM-målarkitektur

1.3.1 Oppgradering av eksister-ende nett til bærer av B-ISDN

Innføringen av SDH transmisjonssys-temer danner grunnlaget for realiseringav et fleksibelt høykapasitetsnett.Redundans i form av ringstrukturer ogalternative ruter sikrer at de strengestekrav til tilgjengelighet kan imøte-kommes. SDH-nettet konfigureres i hen-hold til figur 1 i et fjernnett og i etabonnentnett. Nettelementene som inngårer vist logisk i figur 2.

Nettets funksjonalitet utvikles ved inn-føring av:

- SDH multipleksere, cross-connectorsog transmisjonssystemer

- Metropolitan Area Networks (MAN)for initiell sammenknytting av lokalenett

- Fiber i abonnentnettet (FITL). Førstfram til frittstående fordelere (FTTC) inærheten av abonnentene, deretter heltut til abonnent (FTTH). Her eksistererflere løsninger, f eks med samtrafikkmot eksisterende kabel-TV-anlegg,eller basert på separat fiber med optiskpassiv splitting for videodistribusjon.

- Radio i abonnentnettet (RITL) er ogsået alternativ dersom det er problemerforbundet med å strekke fiber.

- Intelligente Nettelementer introduseresfor rask dekking av behov for avans-erte teletjenester med mulighet forbrukerstyring.

- Driftsstøttesystemer (TMN) opprettesfor kostnadseffektiv drift og vedlike-hold av alle tjeneste- ognettnivåer/områder. Dette innbefatter

STMLE

CC155

CC155

CCM2

LAN/MAN

Leide linjer

Opp til 2.5 Gb/s

Analog/ISDN

Leid linjefor data

ACC

CLS

AMUXHøyhastighet data

STMLE

CC155

CC155

CCM2

LAN/MAN

Leide linjer

Opp til 2.5 Gb/s

Analog/ISDN

Leid linje for data

ACC

CLS

Høyhastighet data

AMX/SLU

AEX

IWUFra 2.5 Gb/s opp

Bredbånd applikasjon(Multimedia)

Figur 3 Overlagret ATM-nett for leide linjer

Figur 4 Hybrid med STM og ATM svitsjing

59

funksjonalitet for abonnenters egnebehov, f eks ved drift av Virtuelle Pri-vate Nett (VPN) og Centrex (hus-sentralfunksjon i offentlig sentral).

1.3.2 Etablering av tynt overlagretnett ved innføring av ATMcross-connect

Etter hvert som antall MAN øker ogbehovet for fleksibel tildeling av overfør-ingskapasitet blir framtredende, reali-seres et tynt landsdekkende ATM-nett forleide linjer.

Nettet etableres logisk som vist i figur 3ved innføring av:

- ATM multipleksere (AMUX/ADM)som konsentrerer trafikken

- ATM cross-connectors (ACC)

- Connection-Less Server (CLS) forrealisering av forbindelsesløse tjen-ester (SMDS/CBDS). Innføringen avCLS representerer realisering avMAN-funksjonalitet i nettet.

1.3.3 Innføring av ATM-svitsjermed cross-connect

For å tilfredsstille trafikkbehov som opp-trer i B-ISDN som et resultat av generellutbredelse av terminaler for multi-mediaanvendelser, utstrakt overføring av videoog tale osv, vil det ikke lenger være nokmed faste leide forbindelser.

For å realisere svitsjede B-ISDN forbind-elser supplementeres nettet med følgendeelementer som vist i figur 4:

- ATM-svitsj og cross-connect(AEX/CC) som logsik sett er en ACCmed utvidet programvarefunksjonalitet

- Samtrafikkenhet (IWU) mellomsvitsjede tjenester i ISDN og B-ISDN.

All tilknytting av smalbåndstjenesterskjer fortsatt via ISDN.

1.3.4 Integrasjon av smalbånds-tjenester i det universelle B-ISDN

Etter hvert som transmisjonskapasiteten iATM-nettet bygges ut med 5 og 10 Gb/ssystemer vil det oppstå rikelig kapasitettil å integrere all trafikk i ATM-nettet.Dette gjennomføres ved at frittstående ogintegrerte ATM-abonnentenheter (SLU)forsynes med ISDN- og analogegrensesnitt. På denne måten oppnåsende-til-ende ATM-forbindelser uten for-

styrrende forsinkelser introdusert vedgjentatte inn- og utpakkinger av signalet iATM-celler. Denne prosessen forventesstartet i løpet av perioden 1997-1999.Figur 5 anskueliggjør denne utviklingen.

1.4 Drift og vedlikehold (TMN)

Utviklingen går mot en sammensmeltingmellom intelligente nett (IN) og TMN.Dette er ikke begrenset til TMN for intel-ligente nett, men innbefatter IntelligenteTMN-tjenester (trafikkmålinger osv).Graden av brukerstyring av nettfunk-sjoner, for eksempel i forbindelse medPrivate Virtuelle Nett, forventes å økeradikalt, men dette stiller nye krav tilsikkerheten i de anvendte TMN drifts-støttesystemer. Bundespost er den førsteeuropeiske nettoperatør som gjennom-fører et TMN-prosjekt for SDH.

2 Nett-teknologi

2.1 Fiberoptiske transmisjons-systemer

Innføringen av fiberoptiske transmisjons-systemer danner grunnlaget for en ny æra

innen telekommunikasjoner. Det er alle-rede tilgjengelig kommersielt utstyr medoverføringskapasiteter på 2,5 Gb/s. Dettefører til at en på lang sikt vil oppleve ensterk dreining av kostnadsforholdene fraoverføringskostnader til kostnaderrelatert til tjenesteyting. Hovedtyngdenav all framtidig telekommunikasjon vilvære basert på fiberoptisk transmisjon.Andre løsninger vil bare forekomme forspesielle (nisje) anvendelser og for mobilkommunikasjon. Fiberoptiske overfør-ingstjenester er karakterisert ved:

- at de er billigst for framtidige bred-båndsanvendelser

- akseptanse hos de fleste nettoperatørerfor anvendelse i fjern- og nærnettet

- prisnivået synker raskt. Utviklingen avfotonteknologi og bølgelengde- ogtidsmultipleksing forventes på noe siktå gjøre fiberbaserte systemer konkurr-ansedyktige også i abonnentnettet. Vednyanlegg er fiber ofte vurdert somkonkurransedyktig ut fra en total leve-tids-/nyttevurdering.

STMLE

CC155

CC155

CCM2

LAN/MAN

Leide linjer

Opp til 2.5 Gb/s

Analog/ISDN

Leid linje fordata

AEX

CLS

Høyhastighet data

AMX/SLU

AEX

IWUFra 2.5 Gb/s opp

Bredbånd applikasjon(Multimedia)

ACC

Figur 5 Integrasjon av smalbånd og bredbånd

- selve fiberen er billigere å legge ennkopper, men skjøting og optoelektron-ikk gjør at kopper fremdeles gir denlaveste anleggskostnaden

- fiber kan danne ryggraden i et nett somintegrerer radio, video og kabel-TV.Dette kan danne viktige nye forret-ningsområder for televerkene og andrenettoperatører ved at det etableres int-eraktiv bredbåndskommunikasjon.

2.2 Radio

Et generelt problem med radiobasertekommunikasjonssystemer er frekvenstil-delingen. Enkelte anvendelser kan derforhelt eller delvis blokkeres av de reguler-ende myndigheter.

2.2.1 Radiolinjer

Radiolinjer vil på kort sikt opprettholdeen viss betydning. Dette gjelder spesieltved rask etablering av private nett f eks iforbindelse med deregulering. Det finnes

i dag kommersielle systemer med enoverføringskapasitet på opp til 600 Mb/s.

Kostnadene for radiolinjesystemer erfortsatt fallende, slik at denne tekno-logien representerer et godt alternativ foralle anvendelser hvor det er vanskelig itide å etablere fiberoptisk transmisjon.Dette gjelder også kortdistanse anvend-elser f eks i byområder.

2.2.2 Mobile radiosystemer

I kjølvannet av GSM må det forventes enoppblomstring av laveffekt mikrocelleradiosystemer. Disse vil være en krys-ning mellom dagens mobiltelefon (GSM)og telepoint (radiobasert PABX). Ved atslike løsninger også gjøres i stand til åkommunisere via nettverk dannet avbevegelige (ikke geostasjonære) lavtflyv-ende satellitter, etableres personligemobile tjenester hvor en abonnent via ettbærbart håndsett (mobilstasjon), kan

kommunisere uansett oppholdssted, detvære seg på kontoret, i bilen, i båten,eller innerst i en avsides fjelldal. Slikesystemer vil imidlertid ikke spille noenvesentlig rolle før etter år 2000. Den gen-erelle utviklingen er anskueliggjort ifigur 6.

Bruken av Personlige håndportablemobilstasjoner (“cordless telephones”)mot private basestasjoner, f eks i form avradiobaserte PABX-er, i såkalte “tele-points”, vil bli viktig for anvendelser påflyplasser, i fly, i kjøpesentra, i kontor-bygninger og i det private.

Det pågår et intenst arbeid for å stand-ardisere radiogrensesnitt for slike Person-lige håndportable, slik at samme apparatkan benyttes uavhengig av sted og sys-tem (satellitt, telepoint, radiopaging eller“cellular”). Grensesnittet vil muligens blibasert på adaptiv bruk av alternativer ut

60

PS

PS

PS

PS

PS

CS

Piko

PSPS MS

150 m Mikro 2 km Makro 30 km Hypercelle

BYOMRÅDE

KONTOR

BOLIG ogTETTSTED

RSBS

MS

BSBS

CS

CS

ISDN

MS

MS ES

PS

GLOBALT

CSMES

MESCS

BS:CS:ES:MS:MES:PS:RS:

Base StationPrivat BSJordstasjonMobilstasjonMobil jordstasjonPersonlig håndportabel MSRelestasjon

Figur 6 Mobil kommunikasjon mot år 2000

fra forholdene ved bruk. Grensesnittetforventes å bli et ATM-kompatibelt sub-set med fulle ISDN-64 (2B+D) egen-skaper. Etablering av en slik standardkalt “Universal Mobile Telecommuni-cation System” (UMTS) vil være avgjør-ende for suksessen for telepoints og forsåkalt “Universal Personal Telecom-munication” (UPT). Det forventes atstandarden kan etableres innenårhundreskiftet. En UPT-abonnent vilgjennom hele sitt liv, uavhengig avreiser, flytting osv, nås via det sammeUPT-nummer enten kontakten etableresinnen UMTS eller B-ISDN. Den forventede nettutviklingener anskueliggjort i figur 7.

Tankene rundt UPT videreføres i etabl-erte ETSI og CCITT arbeidsgrupper,mens UMTS-arbeidet nylig er initiert avETSI. Det kan også nevnes at det innenRACE foregår langsiktig arbeid for reali-sering av mobile bredbåndsnett (“MobileBroadband System” - MBS).

2.2.3 Abonnentlinjer

Radiobaserte abonnentlinjer kan spille enviss rolle ved etablering av hyttetelefon ol. Det er imidlertid tvilsomt om denneanvendelsen får noen særlig betydningetter at mobile tjenester er gjort lands-dekkende.

2.3 Satellitt

Det er vanskelig å forutsi betydningen avsatellittkommunikasjon for framtidigeteletjenester. Tjenesten vil spille en rollefor spesielle anvendelser som interna-sjonale forbindelser, kommunikasjon motfjerntliggende strøk og installasjoner, ogved dekking av områder med meget lavbefolkningstetthet. Den eldste C-båndteknologien krever antennespeil med endiameter på ca 2 m, mens de nyedirektesendende satellittene i Ku-båndetbare krever en antennediameter på mot-takersiden på i underkant av 1 m.

Den største ulempen med tradisjonellsatellittbasert overføring er den langetidsforsinkelsen (125 ms ganger to).Dette begrenser muligheten for bruk avsatellitt for interaktive tjenester.

Det er i gang en nye og spennendeutvikling basert på nett av lavtflyvendesatellitter (“Low Earth-Orbit” - LEO)som opererer i Ka-båndet. Nettet dannes,for enkelte av de foreslåtte systemene,ved direkte kommunikasjon mellomsatellitter. Dette kan sammenliknes medet mobilt nett hvor basestasjonenesbevegelse bidrar til den relative hastighetmellom mobil og nettinfrastruktur. Dissesystemene, som blant annet utvikles avNASA, kan gi verdensomspennendehøykvalitet toveis forbindelser.

Tjenestene som tilbys satellittbasert(“Mobile Satellite Services” - MSS) ertypisk:

- Posisjonsbestemming

- Lokalisering

- Meldingsformidling(alfanumerisk/tale)

- Alarmer

- Tale.

2.4 Datakommunikasjon

Behovene for sikker overføring av datamed fleksibel bitrate er en hoveddrivkraftfor videreutviklingen av telenettet. Deteksisterer flere alternative teknologier forrealisering av slike datatjenester. De vikt-igste tjenestene og aktuelle bærertekno-logier som kan tenkes anvendt i (forbind-else med) offentlige nett er skissert ned-enfor.

2.4.1 SDMS og CBDS

Switched Multi-megabit Data Service(SMDS), som spesifisert av Bellcore iUSA, tilbyr de samme tjenesterepertoarsom i dagens lokalnett, men over et stortgeografisk område. Tjenesten vil i første

omgang bli benyttet til sammenknyttingav lokale nett. Det har vært gjennomførtpilotprosjekt med tjenesten fra omkringårsskiftet 1991/92. Annen generasjonutstyr, som fullt følger de spesifisertestandarder, forventes i 1993. Bellcore vildefinere ATM som bærer av SMDS pålinje med IEEE 802.6 MAN, som erspesifisert i dag.

Det er dannet en Europeisk SMDS Inter-essegruppe (ESIG), bestående av med-lemmer fra 25 sentrale nettoperatører ogleverandører, som definerer et subset avSMDS for bruk i Europa. Dette arbeideter på det nærmeste ferdig.

Connectionless Broadband Data Service(CBDS) som spesifiseres i Europa avETSI ser ut til å bli definert som enpraktisk utvidelse av SMDS. ETSI harsom målsetting å fullføre de nødvendigespesifikasjoner i tide for å realisere enMAN-basert tjeneste medio 1993, og entjeneste basert på ATM som bærer i løpetav 1994.

2.4.2 MAN (DQDB/IEEE 802.6)

DQDB Metropolitan Area Network(MAN) dekker typisk et område på opptil50 km i diameter. Flere nett kan samm-enknyttes for å tilby landsdekkende tjen-ester.

Tjenestekarakteristikk:

- Bærer av SMDS/CBDS

- Tilbyr båndbredde ved behov ogerstatter leide linjer (typisk opp til 140Mb/s)

- Integrerer asynkron forbindelsesløs ogplesiokron bærertjeneste.

2.4.3 Frame Relay

Frame Relaying er en enkel standardisertHDLC-basert bærertjeneste som er viststor interesse i USA og i Europa. Tjen-esten kan tilbys svitsjet over ISDN, mener foreløpig bare tilgjengelig i dedikertenett som semipermanente forbindelser.Hovedanvendelsen ser ut til å bli samm-enknytting av lokale nett.

Tjenestekarakteristikk:

- Tilbyr båndbredde ved behov ogerstatter leide linjer (typisk 2 Mb/s ogmax. ca 50 Mb/s?)

- Realiserer asynkron forbindelses-orientert tjeneste.

61

UMTS

Telepoint, CT

Mobiltelefon *

Dig. telefoni

#7IN

VPN

UPT

TMN

ISDN B-ISDN

* NMT, GSM, DCS 1800

Datanett

1980 1985 1990 1995 2000

Nytteverdi

Mobilitet

Individualitet

Tjenestetilbud

Driftsegenskaper

Båndbredde

Funksjonalitet

Figur 7 Nettevolusjon

2.4.4 FDDI og FDDI-II

Fiber Distributed Data Interface (FDDI)er et høyhastighets lokalnett med en typ-isk utbredelse på opptil 30 km i diameter. Det finnes alleredekompatibelt nettutstyr fra de fleste storeleverandører, og tilknyttingskort fra lev-erandører av datasystemer og arbeidssta-sjoner.

Tjenestekarakteristikk:

- Tilbyr båndbredde ved behov (typiskopp til 100 Mb/s) i to asynkrone for-bindelsesløse modi (med øvre grensefor responstiden som opsjonsmodus)

- Avanserte lokalnett-tjenester.

FDDI-II skal som en utvidelse av FDDItilby en plesiokron bærertjeneste for taleog video. FDDI-II spås ingen videre suk-sess pga inkompatibilitet med dagensFDDI-standard. (Det blir ikke mulig åoppgradere eksisterende FDDI nettseg-menter ved innføring av nye FDDI-II sta-sjoner med den plesiokrone tjenesten.)

Det er i gang et arbeid med å standardi-sere et “FDDI Follow-On LAN” (FFOL)med det samme tjenesterepertoaret somFDDI-II, men med betydelig høyere hast-ighet (fra 600 Mb/s til ca 3 Gb/s). FFOLvil være tilpasset enkel tilknytting til B-ISDN, og vil få en datarate som passer iSDH-hierarkiet. Standardene forventes iperioden 1993 til 1995.

2.4.5 Integrasjon av forbindelsesløsdatatjeneste i B-ISDN

Figur 8 viser B-ISDN som ryggraden iframtidens forbindelsesløse datatjeneste.En “Connectionless Server” (CLS) reali-serer SMDS/CBDS som en verdiøkendetjeneste til B-ISDN. LAN og MAN somknyttes sammen over B-ISDN kan enten kommunisere viaCLS, eller direkte over en virtual path inettet.

3 Tjenesteutvikling

3.1 Bærertjenester

Når det gjelder bærertjenester på fysisklag indikerer figur 9 den forventedeutviklingen. SDH vil også i framtidenvære den aktuelle bærer av ATM, menSDH multipleks- og cross-connect utstyrvil bli avløst av tilsvarende utstyr basertpå ATM. De ATM-baserte enheteneerstatter SDH-enhetene funksjonelt i til-legg til at de blant annet kan konsentrereog omfordele trafikk svært effektivt.

62

Figur 9 Innføring av SDH og ATM nettkomponenter

Figur 8 Forbindelsesløs datatjeneste i B-ISDN

1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000

ATM

SDH

PDH TMN

Integrerte drift-støttesystemerSeparate drift-støttesystemer

Overvåkingsystemer

PrivatMAN

1

B-ISDNnode

B-ISDNnode

CLS LAN

1

B-ISDNnode

OffentligMAN

2

23

LAN

2

LAN

2B-NT1

B-NT2

B-TE B-TE B-NT1 B-TE B-TE••• •••

63

Bredbånds ISDN (B-ISDN) er betegn-elsen på det kommende høykapasitets-nettet. Det vil ha en radikal økning ioverføringskapasitet i forhold til dagensnett og vil gi rom for nye tjenester, spesi-elt høykvalitets bildeoverføringer oghøykapasitets dataoverføringer. ATM(Asynchronous Transfer Mode) ble avCCITT valgt som overføringsprinsipp iB-ISDN. B-ISDN vil basere seg på enhurtig form for pakkesvitsjing i motset-ning til dagens nett som er basert pålinjesvitsjing.

Denne nye teknikken skaper en rekkeproblemstillinger som man i dag har småkunnskaper om, for eksempel innen tra-fikk, signalering, intelligente nettkon-septet med flere. I samarbeid med Teledi-rektoratets forskningsavdeling og Senterfor Industriforskning (SI), er NTH ogSINTEF DELAB i ferd med å spesifisereog utvikle en testsvitsj for ATM. Hen-sikten er å bruke testsvitsjen for å vinneerfaringer med ulike aspekter innen B-ISDN og derved å kunne bidra sterkere iutviklings- og standardiseringsarbeid.

1 Trafikkrelaterte problemstillinger i ATM-nett

CCITT valgte i 1987 ATM(Asynchronous Transfer Mode) somoverføringsprinsipp for B-ISDN. ATM eren hurtig form for pakkesvitsjing medminimalt med funksjoner i selve nettet.Feilkontroll på brukerinformasjonenutføres for eksempel kun i brukertermin-alene, ikke i nettet. Selve navnet ATM ervalgt på grunn av at det tillates asynkronoperasjon mellom sender og mottaker.Det vil si at informasjonen sendes i celler(pakker med fast lengde på 53 oktetter)når avsender har informasjon å sende,uten at mottaker vet akkurat når informa-sjonen kommer.

Definisjonen av ATM bidrar med enrekke nye problemstillinger. I forbindelsemed trafikk er det spesielt tap avinformasjon og tidsforsinkelser avinformasjonen i nettet som karakteriserernettets ytelse og kvaliteten.

1.1 Tap av informasjon i ATM-nett

Med tap av informasjon i nettet menesnettets evne til å transportere informasjonfra senderterminal til mottakerterminalmed et begrenset (akseptabelt) antall feil.I et ATM-nett vil tap av informasjon

være forårsaket av feil under transmi-sjonen og i forbindelse medsvitsjing/multipleksing. Informasjonenkan tapes på grunn av følgende årsaker:

- Tap av bit eller feilaktige bit i informa-sjonsfeltet i cellen på grunn av trans-misjonsfeil

- Tap av celler i svitsjen på grunn avoverflyt i køene

- Tap eller uriktig mottak av celler pågrunn av feilruting av celler forårsaketav feiltolking av rutingsinformasjoneni hodet i cellen.

Beskyttelse mot tap av informasjon måeventuelt gjøres i brukerterminalene.Tjenester uten strenge sanntidskrav kanfor eksempel benytte retransmisjon avinformasjonen. Tjenester som har strengekrav til sann tid må for eksempel benyttefeildetekterende og eventuelt feilrettendemetoder.

Tap av informasjon i nettet kan beskrivesmed følgende parametre: Bit Error Rate,Packet Loss Rate og Packet InsertionRate.

Bit Error Rate

BER er definert som antall bit somankommer med feil dividert med det tot-ale antall bit som er sendt over en repre-sentativ tidsperiode.

BER = Antall bitfeil/Totalt sendte bit (1.1)

Packet Loss Rate

Celler som er tapt i nettet på grunn avfeilruting eller overflyt av køen i svitsjen.Parameteren er definert som antall tapteceller dividert på antall celler som ersendt.

PLR = Antall tapte celler/Antall sendteceller (1.2)

Packet Insertion Rate

Celler som ankommer en mottaker somden ikke er sendt til, og mottakerenaksepterer cellen. Parameteren er definertsom antall feilsendte celler dividert medantall celler som er sendt.

PIR = Antall feilsendte celler/Antallsendte celler (1.3)

1.2 Tidsforsinkelser i ATM-nett

Med tidsforsinkelse i nettet menes nettetsevne til å transportere informasjongjennom nettet, fra sender til mottaker,med minimal tidsforsinkelse. Det vil sien forsinkelse som er akseptabel for tjen-

esten. Dette tidsforbruket kan beskrivesgjennom to parametre:

- Tidsforsinkelse. Forsinkelsen er defin-ert som tidsdifferansen mellom send-ing av informasjon fra en brukerter-minal til mottak av informasjon hosmottakers brukerterminal.

- Variasjoner i forsinkelse (også kaltjitter). Jitteret er tidsdifferansenmellom den lengste tidsforsinkelsen ogden minste tidsforsinkelsen avinformasjonen.

De ulike delene i et ATM-nett bidrar tilden totale tidsforsinkelsen mellom send-erterminalen og mottakerterminalen.Tidsforsinkelsene er vist i figur 1.1.

Transmisjonsforsinkelsen (TF) angir for-sinkelsen over transmisjonslinjen. Den eravhengig av lengden mellom endepunkt-ene.

Forsinkelsen i en ATM-svitsj kan delesopp i en fast forsinkelse (FF) forårsaketav prosessering av cellen gjennomsvitsjen, og en variabel forsinkelse (VF)forårsaket av køing av celler i svitsjen.

Jitteret i nettet forekommer på grunn avat celler innen samme forbindelse(mellom brukerterminalene) oppleverulike kølengder i svitsjene i nettet. Detteskyldes at trafikkbildet i ATM-nettet ermeget komplekst og vil endre seg kon-tinuerlig.

For å kunne håndtere forsinkelsen i nettetmå mottakerterminalen lagre oppinformasjonen og synkronisere den tilegen klokketakt. For å kunne håndterejitter må mottakerterminalen forsinkeinformasjonen ytterligere.

2 Bredbåndslaboratorietved Teledirektoratetsforskningsavdeling

Teledirektoratets forskningsavdeling(TF) er i ferd med å bygge opp et bred-båndslaboratorium (B-lab) som skal væreen plattform for kompetanseoppbygginginnen ulike B-ISDN-aktiviteter: Trafikk-

Testsvitsj for bredbånds ISDNT R O N D M Y R S T A D

ATMsvitsj

ATMnett

ATMsvitsj

TF1

TF2

TF3

TF4

FF1+VF

1FF

2+VF

2

Figur 1.1 Tidsforsinkelser i ATM-nett

64

målinger, signalering, intelligente nettmed flere. Laboratoriet skal harmoniseresmed relevante internasjonale standardersom er under utarbeiding. TF ser for segen stegvis oppbygging av B-lab medøkende antall funksjonelle enheter.

Første versjon av B-lab er skissert i figur2.1. Testsvitsjen som TF utvikler i sam-arbeid med SI, NTH og SINTEF DELABvil være en av hovedkomponentene ilaboratoriet og ha funksjon som B-LEX(Local Exchange).

B-NT2 er abonnentens lokale tilknytt-ingsnett for tilkopling til B-ISDN. Den erlaget som en buss basert på DQDB (Dis-tributed Queue Dual Bus) metoden,utviklet i samarbeid mellom TF, NTH ogSINTEF DELAB.

Testgeneratoren er en ATM-trafikk-gen-erator som er under utvikling i RACE-prosjektet PARASOL, hvor blant andreTF og SINTEF DELAB deltar.

B-TE er enkle ATM-terminaler som harfunksjoner for oppsetting av anrop og ell-ers er en plattform for påbygg av lavka-pasitets datatjenester, for eksempel filov-erføringer. Mer avanserte terminaler for-utsettes utviklet som en del av aktivitetermed forsøk knyttet til B-lab.

3 Beskrivelse av testsvitsjen

I tillegg til å svitsje ATM-celler er tests-vitsjen konstruert spesielt for å kunneutføre trafikkmålinger.

- Sannsynligheten for tap av celler pågrunn av sperre på utgangene i svitsjen(bufferen på utgangene er full)

- Momentan kølengde når en celleankommer køen på en utgang i svitsjen

- Tidsforsinkelsen på informasjonen frainngangene til utgangene av svitsjen

- Variasjoner i informasjonens forsink-else gjennom svitsjen (jitter).

Testsvitsjen utvikles i et samarbeidspro-sjekt mellom TF, SI, NTH og SINTEF DELAB. NTH og SINTEFDELAB utvikler maskinvaren i tests-vitsjen og programvaregrensesnittet motmaskinvaren. TF utvikler kontrollfunk-sjoner i programvare for konfigurasjonog monitorering av svitsjen. SI utviklerbrukergrensesnittet mot testsvitsjen. Deetterfølgende avsnittene beskriver kunNTH og SINTEF DELAB sitt arbeid.

3.1 Funksjonell beskrivelse

Testsvitsjen er en hurtig pakkesvitsj med8 innganger og 8 utganger. Svitsjen oper-erer med egen klokketakt uavhengig avbittakten på inngangene og utgangene.Inngangene og utgangene i testsvitsjenhar et såkalt 8 + 2 grensesnitt som bestårav 8 parallelle datalinjer med en linje foroktettakt og en linje for celletakt. Celle-taktsignalet indikerer første oktett i cellenog oktettakten indikerer hver enkeltoktett i cellen. Bittakten pågrensesnittene er 19,440 Mbit/s(155,520/8 Mbit/s).

Funksjonell oppbygging av testsvitsjen ervist i figur 3.1. Testsvitsjen er utvikletrundt to grunnleggende prinsipper:

1 Alle inngangene tidsmultiplekses ut påen kringkastingsbuss hvor alle utgang-ene er tilknyttet.

2 Celler som ankommer i samme celle-periode og skal til samme utgang, køesi den aktuelle utgangen (utgangsmo-dulen).

Inngangsmodulene, omformeren, ruting-tabellen og utgangsmodulene er realiserti maskinvare og håndterer i hovedsakfølgende funksjoner: Tidsmultipleksingav celler fra inngangen til kringkastings-bussen, endring av rutingsinformasjon ihodet på cellene, innsetting av lokalrutingsinformasjon, ruting og køing avceller.

3.1.1 Inngangsmodulene

Cellene fra ATM-linken ankommer tests-vitsjen i inngangsmodulene. Inngangs-modulene konverterer cellene til interntcelleformat og synkroniserer cellene tilsvitsjens egen interne klokketakt. Cellenesendes parallelt fra alle inngangsmodul-ene til omformeren på en intern 8 bitsbuss fra hver inngangsmodul.

3.1.2 Omformeren

Omformeren tidsmultiplekser cellenesom kommer fra inngangene ut på en ser-iell 64 bits buss som går til rutingtab-ellen. Denne bussen har 8 ganger så storkapasitet som ATM-linkene, slik at iløpet av en celleperiode sendes det 8celler på denne interne bussen.

3.1.3 Rutingtabellen

For hver celle som ankommer rutingtab-ellen, utfører den et oppslag. På grunnlagav fysisk inngangsnummer og rutingsin-formasjon i hodet på cellen, skrivermodulen inn ny rutingsinformasjon i

SB

Kontroll

B-TE

Kontroll

B-TE

Test

gene-

rator

Kontroll Kontroll

Kontroll

B-TEB-

NT1LT

B-NT1

LT

SB

TB U V

SB/TB U V

QL

QL QL QL

QLEX

V

V

V

QNT2

B-NT2

LAN for direktekommunikasjonmellom kontroll-entiteter

B-LEX

Cellebasertgrensesnitt

Figur 2.1 Skisse over TFs bredbåndslaboratorium

65

ATM-cellens hode samt en lokal adressei et internt hode. Adressen i det internehodet bestemmer hvilken utgang ellerutganger (multikasting/kringkasting)cellen skal til. Modulen sender så cellenvidere ut på den 64 bits brede kringkast-ingsbussen.

3.1.4 Utgangsmodulene

Alle utgangsmodulene mottar samtligeceller som kommer på kringkastings-bussen. Utgangsmodulene filtrerer ut kunde cellene som er adressert til seg. Cell-ene konverteres til ATM-celleformat ogsendes ut på ATM-linken i samme rekke-følge som de ankom modulen.Ankommer flere celler utgangsmodulen iløpet av en ATM-celleperiode, må disselagres i en buffer i modulen.

Bufferne på utgangene inneholder tonivåer. Opp til første nivå lagres cellermed både høy og lav prioritet. Mellomførste og andre nivå lagres bare cellermed høy prioritet. Over nivå 2 forkastesbegge typer celler.

Er utgangsbufferen tom for celler, gener-erer modulen “tomme” celler som sendesut på ATM-linken. Dette er celler somhar en spesiell rutingsinformasjon og etspesielt mønster i informasjonsfeltet.

3.2 Trafikkfunksjoner

Med trafikkfunksjoner menes spesiellefunksjoner som er implementert i svitsjenmed det for øye å generere og samle inntrafikkdata. Disse funksjonene erbeskrevet i de etterfølgende avsnittene.

3.2.1 Tidsstempling av celler

Alle celler som ankommer testsvitsjentidsstemples for å angi ankomsttids-punktet til svitsjen. Tidsstemplingenutføres i omformeren. Tidsstempeletlegges i hodet i det interne celleformatetfor å unngå å ødelegge ATM-cellen(dette hodet blir fjernet i utgangsmo-dulen). I tillegg kan man også velge ålegge tidsstempelet i informasjonsfeltet iATM-cellen. På den måten vil tidsstemp-elet følge cellen rundt i nettet og kansamle inn data fra flere testsvitsjer.

3.2.2 Nivåene i bufferne i utgangene kan varieres

Bufferne på utgangene har to nivåer,omtalt i avsnitt 3.1.4. Begge nivåene kanvarieres fritt. Størrelsen på bufferen vil

påvirke celletapet i svitsjen. Maksimaltkan det lagres 100 celler i hver utgang.

3.2.3 Registrering av momentankølengde

Når en celle ankommer bufferen i enutgangsmodul, kan momentan kølengderegistreres og legges i informasjonsfelteti cellen. I ettertid kan cellen tas ut avcellestrømmen og kølengden leses av.

3.2.4 Samle opp celler som flyterover i bufferen i utgangene

Til hver utgangsmodul kan man kon-figurere en naboutgangsmodul til å væreet målepunkt for innsamling av trafikk-data. Hver gang en celle må “kastes” pågrunn av at bufferen i en utgangsmoduler fullt, gir den beskjed om dette til måle-punktet som vil motta cellen. Måle-punktet fjerner unødvendig informasjon icellen og sender trafikkdataene til pro-sessering i en PC eller arbeidsstasjon.

3.2.5 Ta ut testceller fra cellestrømmen

Celler som har samlet inn trafikkdata fraflere svitsjer i nettet, kan tas ut fra celles-trømmen ved å la en utgangsmodul sendealle cellene den mottar til en PC ellerarbeidsstasjon. Utgangsmodulen vilfjerne undøvendig informasjon i celleneog før de sendes til prosessering.

3.3 Status på prosjektet

Funksjonene i inngangsmodulene, ruting-tabellen og utgangsmodulene er realisertved hjelp av kundeprogrammerbare port-matriser (brikker fra ACTEL). Omform-ermodulen er realisert med en fullkundespesifisert integrert krets (ASIC).

Det skal benyttes kretskort av typenDobbel Europa. Modulene vil være for-delt på følgende måte: To inngangsmo-duler pr kretskort, omformer og ruting-tabell på et kretskort og en utgangsmodulpr kretskort. Kretskortene er under spesi-fikasjon og prosessering.

Programvaregrensesnittet mot maskin-varen er under utvikling.

En prototyp av testsvitsjen vil væreferdig i løpet av siste halvdel av 1992.

A*

Om

form

erA A

1

2

8

•••

Celle

A

A*

Utgangs-modul

•••

1

A

8

Kring-kastings-

buss

Inn

ga

ng

smo

du

len

e

Ru

tin

gta

be

ll

Figur 3.1 Funksjonelt blokkdiagram over testsvitsjen

66

Når vi nå skriver 1992, kan vi konklud-ere med at fiberoptikk er blitt en veletablert teknologi innen telekommunika-sjon. Faktisk er det i størrelsesorden 20år siden man oppnådde å framstille opt-iske fibrer som var rene nok til å holdelystapene nede på et tilstrekkelig lavtnivå, slik at de kunne anvendes til prakt-iske formål, og i tiden som har gått erstore deler av telenettene verden overkablet med fiberoptiske kabler.

Det er vel kjent at en optisk fiber er etutmerket transmisjonsmedium, som påmange områder er kopperlederen over-legen: Svært lave tap muliggjør transmi-sjon over lange avstander uten at regen-erering av signalene er nødvendig. Vid-ere har en fiber en meget høy transmi-sjonskapasitet; for singelmodus fibrer såhøy at den for alle praktiske formål kanbetraktes som ubegrenset. I tillegg kan vinevne små dimensjoner, liten vekt,immunitet mot elektromagnetisk støy mm. På grunnlag av alle disse gode egen-skapene har fiberoptikken helt siden densspede begynnelse blitt betraktet somframtidens teknologi. Helt siden startenhar de mer entusiastisk anlagte innen fag-feltet sett for seg at det gamle kopper-baserte telenettet med alle sine begrens-ninger skulle erstattes med fibertekno-logi. Hver husstand skulle få koplet sinfiberkabel til veggen, og gjennom den fåtilført allehånde teletjenester, som tele-fon, kabel-TV, toveis video, dataoverfør-ing, osv, osv. Teknologisk har dette fakt-isk vært mulig i mange år, men pro-blemet er at kostnadene ved et sliktfiberoptisk abonnentnett har vært så store

at også i dag, i 1992, er de aller allerfleste av oss fortsatt koplet til telenettetvia de gode gamle kopperkablene.

Så langt har således fiberteknologien blittutnyttet i de delene av telenettet der denhar vært konkurransedyktig med kopper-teknologi, først i fjernnettet, og etterhvert også i en viss grad i nærnettet.Imidlertid er situasjonen i ferd med åendre seg, og de senere årene har vi settfiberoptikken rykke stadig nærmereabonnentene. Interessen for fiberoptiskeabonnentnett er svært stor. Rundt om iverden foregår det for tida en høy aktiv-itet med teknologiutvikling og igangkjør-ing av prøvesystemer, og i flere land stårman ved terskelen til å installerefiberoptiske abonnentnett også for kom-mersiell drift.

Drivkreftene i denne prosessen er natur-lig nok teknologisk utvikling og mark-edskrefter. For å nyansere dette noe mer,kan vi først ta for oss den historiskeutviklingen av telekommunikasjons-teknologien som sådan. Ser vi på dentrådbaserte delen, hadde vi først tele-grafen og morsealfabetet. Siden komtelefonen til. Så fikk vi i tur og orden tel-eks, dataoverføring, telefaks og kabel-TV. Som vi ser blir tilbudet av teletjen-ester stadig større. Stadig mer informa-sjon skal overføres, og kravet til overfør-ingskapasitet øker. Denne utviklingenfortsetter ved at flere teletjenester slåssammen og overføres samtidig på sammenett. For eksempel er man i dag i ferdmed å introdusere det tjenesteintegrertenettet (ISDN) her i landet, som sammen-smelter telefoni og datatransmisjon. Sen-ere vil et bredbåndsnett være aktuelt, somvil formidle en større mengde av teletjen-ester. Dette stadig økende behovet foroverføringskapasitet motiverer til øktbruk av fiberoptikk, også i abonnentn-ettet. Kapasiteten til det tradisjonellekoppernettet er begrenset, og man risi-kerer at det en gang i framtiden vil repre-sentere en flaskehals. Det viser seg ogsåat når en større informasjonsmengde skaloverføres via telenettet, blir fibertekno-logi et økonomisk gunstigere alternativenn kopperbasert teknologi.

En annen pådriver er utviklingen avutstyrs- og komponentsiden av tekno-logien. Erfaring viser at den kostnads-messige utviklingen av en ny teknologiofte vil følge en lærekurve, der kostnad-ene pr enhet i starten vil være høye. Medtiden vil man imidlertid vinne erfaringer

som fører til forbedrede konstruksjonerog produksjonsprosesser, som igjenreduserer kostnadene. Dette vil igjenkunne føre til økt etterspørsel og økteproduksjonsvolumer, noe som gir ytter-ligere kostnadsreduksjon.

Dersom vi for et øyeblikk glemmer inn-føring av flere teletjenester i telenettet,og kun konsentrerer oss om tradisjonelltelefoni, ser vi at kostnadene vedfiberoptiske abonnentnett også kan for-ventes å ha en slik utvikling. Det er utar-beidet et større antall scenarioer overkostnadsutviklingen til ulike teknologierfor abonnentnettet rundt omkring i denindustrialiserte verden, og alle visersamme tendens. Dette er illustrert i figur1. Her er vist hvordan de totale installa-sjonsutgiftene til 3 ulike teknologier forabonnentnettet forventes å utvikle segmed tiden: For tradisjonell kopperbasertteknologi har man i flere år registrert enkostnadsøking, og denne er forventet åfortsette jevnt i tida framover. De tofiberoptiske alternativene viser imidlertidbegge et fall i kostnader, relativt raskt istarten, og utflatende etter hvert. Beggeforventes først å oppnå kostnadsparitetmed kopperteknologi, og deretter bli bill-igere. Tidspunktet for når dette vil skje erimidlertid fortsatt usikkert, og vil varierefra land til land. Det er forventet at FTTC(= Fibre To The Curb) er den tekno-logien som først vil være konkurranse-dyktig med kopper. Dette er en hybridteknologi, der det legges fiber fra ende-sentralen ut til et forgreningspunkt i nær-heten av abonnentene, mens den sistebiten herfra til abonnentene fortsatt bas-eres på kopper. Leverandører av slikesystemer hevder at disse allerede i dag erøkonomisk konkurransedyktige medkopperteknologi, mens mer objektiveinstanser forventer at man i større indus-trialiserte land som f eks USA eller Tysk-land vil ha kostnadsparitet en gangmellom inneværende år og 1995. Fiber-teknologi nummer 2 er Fibre To TheHome (FTTH), og som navnet antyder,er fiber her ført helt fram til abonnentene.Denne forventes ikke å være konkurr-ansedyktig med kopper før rundt tusen-årsskiftet, og mange mener at telefonialene ikke vil være nok til å motivere foret fullstendig fiberbasert nett.

Markedskreftene er den største pådriv-eren for det fiberoptiske abonnentnettet. Idag ser man tegn til at introduksjonen av

Optiske fibrer i abonnentnettetJ A N E R I K L E I S T A D

Kostnader

Tid

FTTH

FTTC

Kobber

Figur 1 Scenario over kostnadsutviklingen til ulikeabonnentnett-teknologier for telefoni alene

67

nye teletjenester er i ferd med å akseler-ere. Nye teletjenester representerer nyemuligheter til inntekter for formidlerneav disse, og telefon- og kabel-TV sel-skaper er aktivt opptatt av å legge for-holdene til rette for dette. For lever-andører av utstyr, som for eksempel enkabelprodusent, representerer abonnentn-ettet et enormt marked, i og med at detstore antallet abonnenter representerer etkolossalt potensielt utstyrsbehov. Øktkonkurranse bidrar ytterligere. Det inter-nasjonale markedet vil i de nærmesteårene preges av deregulering. Opphevingav monopoler vil tillate flere å konkurr-ere om de samme markedsandelene, ogmuligheten til å kunne tilby flere teletjen-ester blir betraktet som et viktig våpen idenne kampen. Alle disse faktorene vilkunne bidra til at kostnadsparitet mellomfiberteknologiene og kopperteknologioppstår på et tidligere tidspunkt.

Generelle krav til opto-kabler for abonnentnettetI noen land, som for eksempel Japan ogFrankrike, har man gjort politiske vedtakpå å bygge ut fiberoptiske abonnentnett.De fleste steder vil det imidlertid væreøkonomi som bestemmer om man skal tai bruk slik teknologi, og når dette eventu-elt skal gjøres. Flere teletjenester enntelefoni over samme nettet ville i mangetilfeller umiddelbart favoriserefiberoptikken. Behovet for dette erimidlertid jevnt over fortsatt ikke stortnok, og man kan foreløpig ikke si noesikkert om når det vil være det. Dersominstallasjon av fiberoptikk i abonnentn-ettet skal være motivert av økonomiskegrunner, er derfor en av de viktigste krit-eriene til den teknologiske løsningen manvelger at den skal være konkurranse-dyktig med dagens kopperteknologi, ogsåfor vanlig telefoni alene. Imidlertid for-venter man at flere teletjenester vilkomme til etter hvert, og et kriteriumnummer to er at dette må kunne gjøresmed et minimum av ekstrakostnader. Enmå derfor sørge for å unngå teknologiskeløsninger som vil kunne representereflaskehalser etter hvert som kravet tiloverføringskapasitet øker.

Disse to kriteriene bør en kabelprodusentogså legge vekt på når han skal planleggehvordan fiberoptiske kabler for abonn-entnettet skal se ut. Et primært mål erkostnadseffektive løsninger. For å oppnå

dette, bør man ikke være for opphengt itradisjonelle designfilosofier, men istedet forsøke å identifisere særpreg vedabonnentnettet som kan utnyttes på enfordelaktig måte. Tradisjonelt er kablerfor telenettet konstruert for transmisjonover lange avstander. Således er kon-struksjonen preget av lav pakketetthet forfibrene, på grunn av krav til godfiberoverlengde og klaring til omslutt-ende lag, samt av store og kostbarestrekkelementer (se figur 2). I abonnentn-ettet vil imidlertid overføringsavstandenevære korte, typisk noen hundre opp til etpar tusen meter, noe som betyr at man imange tilfeller vil kunne tillate seg åvære mindre kritisk med hensyn tildempingskrav. Slik vil man kunne velgeenklere og rimeligere konstruksjoner,med tettere pakking av fibrer og medmindre og/eller billigere komponenter.Valg av lavkostnadsmaterialer og mindrematerialforbruk, kombinert med enkle,effektive og feilfrie produksjonsprosesserer viktige elementer for reduksjon avkabelkostnadene.

Vesentlige bidragsytere til totalkostnad-ene for et fiberoptisk abonnentnett erinstallasjon og vedlikehold. Genereltpreges kablingsstrukturen av en høy gradav forgrening. Dette betyr ofte mye grav-ing og annet anleggsarbeid, noe somkompliseres ytterligere av at dette oftemå foregå i tettbygde, trafikkerteområder. Et større omfang av skjøting vilogså være vanskelig å komme unna, selvom kablingsnettet planlegges med spesi-ell vekt på å unngå dette i størst muligutstrekning. Ettersom en kabel ofte vilinneholde et større antall fibrer, vilskjøting kunne bli et tidkrevende og kost-bart arbeid. Kabelprodusenten vilimidlertid kunne bidra til en vesentligreduksjon av disse kostnadsbidrageneved fornuftige valg av kabelkonstruk-sjoner. Kabler med små diametre vilkunne tillate utnyttelse av alleredeinstallerte kabelkanaler, slik at mengdenav graving kan reduseres. Der hvor nyan-legg likevel vil være nødvendig, kan manfå plass til flere kabler i hver kanal. For-enklet fiberhåndtering og enkel identi-fikasjon av enkeltfibrer er også faktorersom må vektlegges. For kabler medstørre fiberantall vil teknologier sommuliggjør skjøting av flere fibrer sam-tidig være effektive bidragsytere til kost-nadsreduksjon.

Når det gjelder valg av fibertype, stodman lenge ved problemstillingen multi-

modus kontra singelmodus. Multimodus-fibrer har lenge hatt den fordelen at degav enklere skjøting, noe som kan væregunstig ved en betydelig mengdeskjøting, som en i motsetning til ifjernnettet ikke kan forvente vil bli utførtav eksperter. Imidlertid er utviklingen avskjøteteknologien for singelmodusfibreretter hvert kommet så langt at man ikkelenger ser noen forskjell av betydningved skjøting av de to fibertypene. Deri-mot er man usikker på om multimodus-fibrer vil ha tilstrekkelig overføringska-pasitet til å kunne håndtere framtidensbredbåndstjenester, og singelmodusfibrerblir derfor betraktet som det mest for-nuftige valget. Ettersom det er snakk omoverføringer over kortere avstander, vil ide aller fleste tilfeller standard SM-fiber,optimalisert for 1300 nm bølgelengde, blibrukt.

KablingstopologierEn viktig faktor som er bestemmende forutseendet til abonnentkabler, er hvilkenkablingstopologi som benyttes. Fordenne finnes en rekke alternativer,bestemt av faktorer som befolkningstett-het, anvendelse (telefoni, kabel-TV),typen abonnent (næringsdrivende, pri-vate), topografiske forhold, politiske for-hold, m m. Den optimale løsningen for ettettbygd storbyområde vil sannsynligvisikke være det for mer grisgrendte strøk,og kablingsstrukturen kan således for-ventes å ville variere fra land til land. Vivil i det følgende se litt nærmere på demest aktuelle alternativene, og på grunn-lag av dette vurdere ulike kabelkonstruk-sjoner.

Figur 3a viser en enkel stjerneløsning,der abonnent er tilknyttet endesentralenmed en egen fiberforbindelse. For toveisoverføring kan det velges mellom en løs-ning der det benyttes to fibrer pr abonn-ent, en for hver overføringsretning, elleren én-fibers løsning, der f eks ulike

a) b)

Figur 2 “Klassiske” kabelteknologier, a) rørteknologi, b) sporteknologi

68

bølgelengder benyttes for å skille mellomde to retningene. De to alternativene harbegge sine fordeler og ulemper, men tot-alkostnadene vurderes for å være noksålike.

Enkel stjerne topologien betyr nullkapasitetsproblemer og billig sender-/mottakerutstyr. Imidlertid kreves detmye utstyr, og en stor mengdefiber/kabel. Japanerne med sitt tettebosetningsmønster vurderer denne topo-logien som den rimeligste, mens områdersom USA og Vest-Europa ser på distri-buert stjerne topologi (figur 3b) som meroptimal. Her plasseres forgrenings-punkter ute i nettet i nærheten av abonn-entene, der kablene/signalene fra flere

abonnenter samles og multipleksessammen for transmisjon på en felles fiberfram til endesentral. Tilsvarende vilsignaler i motsatt retning splittes i for-greningspunktet og fordeles på de enkelteabonnentene. På denne måten sparesutstyr og fiber/kabel i den øvre delen avnettet. Innsparingene her vil imidlertidmotvirkes av at det til gjengjeld krevesmer komplisert og kostbar elektronikk,slik at det generelt vil være en minsteav-stand mellom endesentral og abonnentfor at reduserte kabelkostnader skal opp-veie de økte utgiftene til elektroniskutstyr.

En tredje løsning er busstopologien,skissert i figur 3c. Her betjener en fiber-buss et abonnentområde. Signalene tilabonnentene overføres på samme fiber,og tappes av eller koples innpå bussen ikoplingspunkter fordelt langsetterbussen. For toveis transmisjon kan detenten benyttes separate busser for hverretning, eller overføre alt på en ogsamme fiber, for eksempel ved bruk av toulike bølgelengder. Bussløsningen harden fordelen at den krever litefiber/kabel, og er sannsynligvis den rime-ligste å installere av topologialternativ-ene for fiberoptiske abonnentnett i dag.En ulempe er imidlertid sårbarhet, i ogmed at en feil i systemet vil kunne berøreet stort antall abonnenter. Dette setterspesielt strenge krav til overvåking ogettersyn, og en ekstra reservebuss vilvære fornuftig. En enda større ulempe erat et større antall abonnenter vil konkurr-ere om samme sender-/mottakerutstyr i

sentralen, noe som kan skape kapasitets-problemer ved innføring av nye teletjen-ester. Dette er den viktigste grunnen til atdenne topologien i dag ser ut til å væremindre attraktiv enn for et par år siden,ettersom ekstrautgiftene ved framtidigoppgradering sannsynligvis vil kunneoverskygge fordelen ved lave installa-sjonsutgifter i utgangspunktet.

Noen eksempler på kabel-konstruksjoner for abonn-entnettetDe ulike topologialternativene byr på etvell av variasjonsmuligheter for kabel-konstruksjoner, og et bredt spekter avslike har sett dagens lys opp gjennomårene. Generelt kan man snakke omkabler for større antall fibrer, middelsantall, og få fibrer. Vi vil i det følgendegi noen eksempler på konsepter for slike.

Det japanske abonnentnettet, basert påenkel stjerne topologien, er den løs-ningen som sannsynligvis byr på destørste utfordringene for en kabelprodus-ent. Nettet inneholder en stor mengdefibrer, og japanerne har valgt en løsningder et større antall av dem pakkes inn isamme kabel. Dette betyr i praksis kablersom kan inneholde mer enn 1000 fibrer.Figur 4 viser et forslag til en slik multi-fiberkabel, basert på tradisjonell rør-teknologi med opptil 10 enkeltfibrer prrør. En ting er at en slik kabel blir volum-inøs. Et annet, og vesentlig større pro-blem oppstår når to slike skal skjøtessammen, der man skal lete seg fram til deenkelte fibrene og sørge for å skjøte deriktige fibrene med hverandre. Det viserseg at en enkelt skjøt av 1000-fiberskabler basert på tradisjonell sveise-skjøting vil kreve 3 - 4 uker. Dette erselvsagt ikke akseptabelt, spesielt ikkeved reparasjoner i forbindelse med kabel-brudd. Følgelig kreves det enklere ogmer rasjonell håndtering av fibrene,enklere identifikasjon av den enkeltefiber, og skjøteteknikker som gir raskereskjøting, for eksempel ved å kunne skjøteflere fibrer samtidig.

Den japanske løsningen på denne pro-blemstillingen er fiberbåndet (figur 5).Dette er i korthet fibrer som er lagt vedsiden av hverandre, og “limt” sammenmed et UV-herdende akrylat, slik at dedanner et flatt bånd. Prinsippet ble lansertbåde i USA og i Japan uavhengig av

EX EX

EX

a)

c)

b)

Figur 3 Kablingstopologier, a) enkel stjerne, b) distribuert stjerne, c) buss

Figur 4 Multifiberkabel basert på rørteknologi

69

hverandre så tidlig som i 70-årene, mener utviklet til et kommersielt produktførst som følge av japanernes satsing påfiberoptiske abonnentnett gjennom desiste 10 årene. Fiberbåndet representereren effektiv måte å organisere fibrene igrupper, slik at både fiberhåndtering ogidentifikasjon blir enklere. Det er ogsåutviklet utstyr og teknikker for skjøtingav slike bånd, noe som muliggjørskjøting av flere fibrer samtidig. Båndmed opptil 12 fibrer finnes på markedet,og ettersom skjøting av to fiberbånd ikketar nevneverdig lengre tid enn skjøting avto enkeltfibrer, kan man på denne måtenoppnå å redusere tidsforbruket vedskjøting med en faktor 10.

Figur 6 viser en typisk fiberbånd-basertkabel for flere hundre opptil 1000 fibrer.Kabelen består av sporelementer, som ersylindriske plaststaver inneholdendespiraliserte spor langsetter staven. I hvertspor kan man legge flere fiberbånd oppåhverandre, og på den måten oppnås deten høy pakketetthet for fibrene og mindredimensjoner på kabelen. Videre kan manså bygge opp en multifiberkabel ved åsno flere slike sporelementer rundt etsenterelement, og til slutt legge en kappeutenpå det hele.

1000-fibers kabler kan betraktes som etytterpunkt når det gjelder kabelkonstruk-sjoner for det fiberoptiske abonnentn-ettet, og har vel pr i dag liten aktualitetutenfor Japan. Ikke desto mindre kan ele-menter fra den japanske multifibertekno-logien med fordel anvendes også forkabler med noe lavere fiberantall. Ieuropeiske og amerikanske abonnentnettregner man med at maksimale fiberantalli en kabel vil være rundt et par hundre.Dette er likevel såpass mye at fiber-håndtering, identifikasjon og multifiber-skjøting også her er faktorer å legge vektpå. Således vil fiberbånd være velegnetogså i slike kabler. Eksempelvis kan mantenke seg en kabelkonstruksjon bestå-ende av et enkelt sporelement, tilsvar-ende det som vist på figur 6. Et alternativsom er i ferd med å bli svært aktuelt er“unitube”-prinsippet. Som navnet indik-erer, baserer disse konstruksjonene segpå et enkelt rør av et plastmateriale, meddiameter typisk opptil rundt 1 cm. Avhengig av fiberantall kan røretinneholde en pakke med fiberbånd ellerbunter med enkeltfibrer som holdessammen med fargede bånd for å gjørefiberidentifikasjon enklere. Sistnevnte

konsept markedsføres av AT&T, undervaremerket “Lightpack”. Eksempler påslike kabelkonstruksjoner er vist på figur7. For å motvirke ytre påkjenninger, somfor eksempel temperaturvariasjoner,klem- og strekk-krefter, omgis røretgjerne av ulike former for strekkele-menter og armering, med en polyetylen-kappe ytterst. For å motvirke vanninn-trenging er røret gjerne fylt med fett.

I stjernetopologier vil fibrene i den delenav nettet som ligger nærmest abonnent-ene ofte være forgrenet ut over et størreområde, og være fordelt på et størreantall kabler med få fibrer i hver, fraen/to til et par titalls. Et viktig kriteriumfor slike kabler bør være på en enkelmåte å kunne avgrene individuelle fibrertil de enkelte abonnentene. Skjøting måogså kunne utføres på en rask og enkelmåte. Ofte vil det være ønskelig å kunneta opp skjøtene igjen senere, i forbindelsemed reparasjoner, ombygging etc, noesom gjør bruk av demonterbare mekan-

iske skjøter eller kontakter aktuelt. Tildette er fibrer med fast kledningvelegnet, det vil si fibrer belagt med et 0,9 mm diameters nylonbelegg, som girgod beskyttelse og enkel håndtering ifelten. Egnede kabelkonstruksjoner kanvære som den på figur 8a, der fibrenesnos rundt et strekkelement og omsluttesav f eks glassgarn og en ytterkappe.Alternativt vil unitube-konstruksjonermed få-fibers fiberbånd også kunne væreen mulighet. Fiberbånd kan ogsåbetraktes som en form for fast kledning,og mekaniske skjøter og kontakter forslik teknologi finnes på markedet. Figur8b viser en konstruksjon basert på båndmed to fibrer.

Figur 5 Fiberbånd

Figur 7 Unitube-kabler for midlere fiberantall

Figur 6 Multifiberkabel basert på fiberbånd i spor

Buss-topologien stiller spesielle krav tilkablene. Her bør det velges en konstruk-sjon som gjør det mulig å få tilgang tilden enkelte fiber, uten å måtte kutte kab-elen. Dette er spesielt viktig dersom inn-og utkoplingen av signaler mellom bussog abonnent skal skje på passiv måte,noe som i dag anses som en bedre løs-ning enn elektronisk avtapping. Dettegjøres ganske enkelt ved å bøye fiberen,slik at noe av lyset stråler ut av den.Dette utstrålte lyset kan samles opp aven annen fiber eller en detektor, ogsendes videre til abonnenten. I motsattretning kan lyssignaler fra abonnenten påtilsvarende måte koples inn i bussfiberen.Denne metoden medfører at man ikkebehøver å kutte fiberen, men den kreverat fiberbelegget er transparent, slik atlyset slipper igjennom. En sporkjerne-konstruksjon vil kunne være velegnet forslike kabler. Brukes SZ-formede spor, vilman kunne få tilgang til en fiber, uten atman behøver å kutte verken den ellerstrekkelementet i kabelen. For beskytt-else mot vanninntrenging ser vannab-sorberende tape ut til å foretrekkes fram-for fettfylling, for i størst mulig grad åredusere nødvendigheten av rengjøringav fibrene, og dermed også risikoen for åskade dem.

Kabler for en overgangs-faseDet ser ut til å være allment akseptert atman om noen år vil finne fiberoptikk iabonnentnettene over hele den industrial-iserte verden. Noen land er allerede i dagi ferd med å ta i bruk teknologien, mensdet andre steder fortsatt er usikkert nårdette er aktuelt. Imidlertid vil det ogsåher installeres kabel i abonnentnettene imellomtiden, men da basert på tradisjon-ell kopperteknologi. Spørsmålet er omman ikke risikerer å måtte grave disseopp igjen om relativt få år, for å erstattedem med fiberkabler. I så fall er mannødt til å gjøre det samme grave- oginstallasjonsarbeidet to ganger, med der-til hørende kostnader. En måte å unngådette på er å installere kombikabler.Dette er kabler som inneholder bådekopperpar og optiske fibrer, og hensiktener at man først bruker parene, og nårkapasitetsbehovet øker og fiberoptikkblir et aktuelt alternativ, så har man alle-rede fibrene liggende klare til bruk. Dettekan gi betydelige besparelser ved opp-gradering av abonnentnettet. Eksemplerpå slike kabler er vist på figur 9. Disse erutviklet av ABB Norsk Kabel i henholdtil spesifikasjoner fra Televerket, og er

ment for bruk i “den siste biten” avnettet, mellom hovedfordeler og abonn-ent. Kablene er konstruert for å tåle tøffbehandling under installasjon, da detteofte vil kunne bli utført av uerfarne per-soner, til og med abonnenten selv.Hovedkriteriet er således at egenskapeneskal være minst like gode som hos til-svarende kopperkabler av tradisjonelltype. Viktige faktorer i så måte er mot-standsdyktighet mot klem og strekk-styrke. I tillegg må typiske norsketemperaturvariasjoner kunne tåles uten attilleggsdemping i fibrene oppstår. Kabl-ene inneholder 5 kopperpar og 2 singel-modus optiske fibrer. Figur 9a viser enkabel med faste kledningsfibrer. Kablerav denne typen er installert av Televerketi et prøvesystem for fiberoptisk abonn-entnett. Vi har også utviklet en prototypbasert på fibrer i rør (figur 9b).

KonklusjonI løpet av de siste årene har vi sett enstadig økende aktivitet med utvikling avkommersielt konkurransedyktigefiberoptiske teknologier for abonnentn-ettet. Kabelprodusenter har også værtengasjert i denne prosessen, noe som hargitt ikke bare et stort utvalg av nye kabel-konstruksjoner, men også helt nye tekno-logier, som kan være svært ulike de“tradisjonelle”. Nøkkelbegrepet er lavekostnader, både med hensyn til selvekablene og til installasjon og vedlike-hold.

I flere land har det allerede i noen tidvært begrenset bruk av fiberoptikk iabonnentnettet, og land som Japan, Tysk-land og Finland planlegger i nær framtidå ta i bruk teknologien for kommersielldrift i større målestokk. Man forventer atstørre installasjonsvolum vil akselerereutviklingen både av utstyr og produk-sjonsprosesser, noe som vil medføre bådebedre produkter og lavere kostnader.Dette vil øke motivasjonen for å ta i brukteknologien også andre steder, og en raskøkning i installasjonstakten rundtomkring i den industrialiserte delen avverden er ventet i løpet av de nærmesteårene.

70

Figur 9 Kombikabler, a) med fast kledningsfiber, b) med fibrer i rør

Figur 8 Fordelingskabler for lavere fiberantall, a) fast kledningskonstruksjon, b)unitube-konstruksjon med fiberbånd

kappe

båndering

lederisolasjon

0,6mm Cu-leder

SM fiber

fast sekundærbelegg

fiberrør

a) b)

b)a)

71

LOS - Lange Optiske SjøkabelsystemerEn nasjonal satsing med internasjonal suksessG U N N A R B E R T H E L S E N

LOS er et samarbeidsprosjekt mellomAlcatel Kabel, Televerket og Industri-fondet og representerer således ennasjonal satsing på et område hvor vi haret nasjonalt fortrinn i Norge på grunn avlange tradisjoner på sjøkabel, og som haret stort markedspotensiale ute oghjemme. Prosjektet har allerede resulterti flere eksportkontrakter, og kan såledesbetraktes som en internasjonal suksess.Televerket har spilt en viktig rolle igjennomføringen av prosjektet ogfinansiering fra Industrifondet har værtavgjørende.

FOS-prosjektetI den vestlige tele-verden har nye pro-dukter med eksportsuksess ofte blitt tattfram mot et betydelig nasjonalt marked isamarbeid med en nasjonal teleadmin-istrasjon. I Norge er generelt sett tele-markedet lite og det har heller ikke værtnoe utbredt samarbeid om utviklingmellom Televerket og den nasjonaleindustrien. Derfor har det heller ikke værtså mange norske tele-produkter medinternasjonal suksess.

Vi har imidlertid ett område der Norge erspesielt og med et nasjonalt marked somhar vært (og er) større enn i de flestevestlige land. Dette området er sjøkabler,og i Norge har det i løpet av de siste 40år blitt installert over 3000 enkeltlengdermed tele sjøkabel.

Denne erfaringen fra kopperkabel-sidenble viktig da FOT-planen (Fiber OptiskTransmisjon) ble utformet rundt 1985, ogsom går ut på at alle FS II-sentraler iNorge skal knyttes sammen med optiskefibrer. I FOT-planen ble det således lagttil grunn at en stor del av dette nye lands-nettet skulle installeres med fiberoptisksjøkabel.

Televerket iverksatte derfor det såkalteFOS-prosjektet (Fiber Optisk Sjøkabel)med sikte på å utvikle utstyr og kompet-anse for å planlegge, installere og ved-likeholde et fiberoptisk sjøkabelnett. Somdel av dette prosjektet fikk Alcatel Kabeli oppdrag å utvikle sjøkabel.

FOS-prosjektet ble en suksess, og Tele-verket har i dag installert ca 1200 kmfiberoptisk sjøkabel, hvorav AlcatelKabel har levert ca 1000 km. Kablene erhovedsakelig installert av Televerketsmoderne kabelskip “Nordkabel”.

Fra FOS til LOSInternasjonalt har det i mange år vært etmarked for transoseaniske sjøkabelsys-temer, med overføringsavstander oppmot 10 000 km, dyp ned til 7000 m ogundervannsforsterkere.

Etter hvert som fiberteknologien utvikletseg i 80-årene og overføringsavstandenepasserte 100 km, åpnet det seg et nyttinternasjonalt marked for forsterkerfriesjøkabelsystemer. Slike anlegg blir sattbort som “turn key” oppdrag, og AlcatelKabel så denne nisjen som en stor mulig-het med utgangspunkt i FOS, vår omfatt-ende kompetanse på installasjon avhøyspent sjøkabel, og vår aktivitet påtransmisjonssiden.

Nasjonal satsingDet var tidlig klart at selv om forsterker-løse sjøkabelsystemer var en stor mulig-het som vi i Norge hadde gode forutset-ninger for å satse på, ville den nødvend-ige utviklingen beløpe seg til mange ti-talls millioner kroner.

Imidlertid hadde Televerket behov forelementer i programmet relatert tilreparasjonsmetoder og nedgravingsme-toder for eget bruk i FOS-sammenheng. Itillegg stilte Televerket seg positivt til åprøve ut de nye metodene.

Industrifondet bidro med finansieringunder programmet for statlige FoU-kon-trakter.

LOS-prosjektet ble således etablert i1989 med målsetning å utvikle metoderog utstyr for å kunne prosjektere, produs-ere, installere og vedlikeholde et kabel-system som kan overføre 565 Mbit/s over 200 km.

LOS utviklingsprosjektetUtviklingsprosjektet var konsentrert omfibervalg, hydrogenbeskyttelse, armering,skjøtemetoder, håndtering av langelengder, nøyaktig legging, nedgraving,simultan legging og graving, optiske for-sterkere og kvalitetssikring.

Et meget omfattende arbeid medhydrogenproblematikk resulterte i atAlcatel Kabel er først i verden til å ta ibruk hermetiske fibrer kommersielt.

Det ble også utviklet metoder for å kunneskjøte kabel på alle stadier i produksjonslik at det i prinsippet er mulig å produs-ere “uendelig” lange kabler. Alle disseskjøtene skal tåle de samme belastningersom en uskjøtt kabel.

I tillegg er det utviklet en familie medreparasjonsskjøter både for FOS og LOS.

Som et resultat av arbeidet har AlcatelKabel nå en omfattende “familie” medkvalifiserte sjøkabler, som vist i figur 1.

For å kunne kontrollere at en lett fiber-kabel legger seg etter havbunnen medminimalt strekk i den forutbestemtetraseen ble det nødvendig å utvikle en nyfjernstyrt enhet som fulgte “touch down”på kabelen, som vist i figur 2.

Alcatel Kabels maskin for å spyle nedhøyspentkabel (CapJet) måtte bygges omfor å kunne ta hånd om tynne og lettefiberkabler, og for å spyle i harderemasse enn tidligere.

Det ble lagt stor vekt på at legging ognedgraving skulle kunne gjøres samtidigog fra samme fartøy for å gjennomføredette så effektivt som mulig, og på kort-est mulig tid. Dette arbeidet ble ikkeavsluttet på grunn av manglende sluttfi-nansiering.

På transmisjonssiden var det meste avarbeidet rettet mot de optiske elementenei transmisjonsutstyret samt utprøving ogoptimalisering av optiske forsterkere.

I 1991 ble det på laboratoriet demonstrertoverføring av 565 Mbit/s over 214 kmfiber med bruk av en optisk forsterker.

Det ble også vist overføring av 4 digitalevideokanaler over den samme 214 km lange fiberen.

Internasjonal suksessPå bakgrunn av arbeidet med FOS ogLOS har Alcatel Kabel allerede oppnåddkontrakter på sjøkabelanlegg i Europa,Asia, Amerika og Oceania med en totalverdi på ca 200 MNOK inkludert ca 1000km kabel.

Den kanskje viktigste kontrakten for å fåtroverdighet i utlandet er Danmark -Norge Nr 6 med det norske Televerket.Dette er en forbindelse mellom Kristian-sand og Thisted. Sjøkabelen er 120 kmlang levert i en sammenhengende lengde,og er lagt ut med c/s Skagerrak. Traseenkrysser Norskerenna på et maksimalt dypav 530 m, og hele kabelen er gravd ned isjøbunnen med CapJet. Kabelen har 6hermetiske fibrer og er bestykket med565 Mbit/s systemer.

72

Det lengste systemet til nå er installertmellom Iran og de Forenede ArabiskeEmirater. Kabelen som ble levert var 185km lang i en sammenhengende lengde,og den er vist i figur 3 før lasting ombordi kabelskipet. Kabelen har 12 hermetiskefibrer og er bestykket med 140 Mbit/ssystemer.

Bekreftelsen på det internasjonale gjenn-ombruddet for den norske teknologienkom imidlertid med kontrakten på TAT10 segment D prosjektet. Dette er en for-lengelse av TAT 10 (mellom USA ogTyskland), fra landtaket i Tyskland tilHolland, og kunden for segment D er densamme som for den transatlantiske delen:ATT, Deutsche Bundespost og PTTTelecom i Holland. Det inngår 290 km

kabel (i to seksjoner) med 12 hermetiskefibrer som skal bestykkes med 565Mbit/s. Installasjonen skal begynne i juni92.

Det skal også legges til at arbeidet medFOS og LOS har gitt Alcatel Kabel ensentral Posisjon i Alcatel-konsernet, sommedeier i markedsføringsorganisajonenAlcatel Submarcom og med spesieltansvar for forsterkerfrie systemer. Detteåpner for markedsmuligheter som AlcatelKabel ikke ville hatt tilgang til på egenhånd.

Snublende offentlig støtteProsjektet har hatt en ramme på 50MNOK finansiert av Alcatel Kabel, Tele-verket og Industrifondet. Televerketsbidrag, både teknisk og økonomisk, harvært av uvurderlig nytte for prosjektet.

Industrifondet har støttet prosjektet med12 MNOK for årene 1989 og 1990, oguten denne støtten hadde ikke prosjektetsett dagens lys. På søknaden for 1991,som skulle være det siste året, ble detimidlertid avslag fordi bidraget fra Indus-trifondet ikke lenger var vurdert å være“utløsende” for prosjektet.

Dette bortfallet av et bidrag på 4 MNOK i ett år virket imidlertid termin-erende på en av hovedelementene i pro-sjektet. Utvikling og utprøving av simul-tan legging og nedgraving fra samme far-tøy, som hadde tatt mer tid enn opprinne-lig planlagt, fordi både legge- og ned-gravingsteknikkene hver for seg måtteutvikles først, måtte således stoppes.

LOS ble altså enda et offer for norskemyndigheters mangel på utholdenhet nårdet gjelder utviklingskontrakter. Det serstadig ut til at det er politisk bedre å sprelitt penger på mange små prosjekter enn åsatse på noen få store som kan bety noe iinternasjonal sammenheng.

KonklusjonTil tross for at noe av finansieringen faltbort i sluttfasen, har LOS-prosjektet værtet utmerket eksempel på hvordan vi børsamarbeide i Norge om å utvikle denasjonale fordeler vi har til internasjonalenisjeprodukter.

Norge trenger flere LOS-prosjekter!!!

Figur 3 185 km kabel til Iran - UAE

Figur 1 Kvalifiserte sjøkabler

Figur 2 Utstyr for kontroll av “touch down”

73

Bedriftsintern kommunikasjon - samspill med offentlige nettJ A N S A U G E N

1 InnledningAvgjørende for kvaliteten på en bedriftstelekommunikasjonsløsning er samspilletmellom det bedriftsinterne - og de offent-lige nett. Totalløsninger vil i framtidenkunne bli mye mer integrert i hverandreenn tidligere. Ved å kombinere det bestefra begge verdener kan man oppnå mereffektive tjenester og løsninger. Samspillmellom to parter krever gjensidigetilpasninger mht tekniske spesifikasjonerog tidplaner for implementering av disse.

Omfattende standardiseringsarbeid,utviklinger av nye konsept samt deregul-ering av telemonopolene influerer sterktpå grensesnittet mellom offentlige nett ogbedriftsinterne nett. Begrep og konseptvil etter hvert være felles. I store bedrifts-interne nett vil det f eks være naturlig åbygge videre på konseptene for IN ogTMN.

Med bedriftsinterne nett menes heretterhussentralnett, nett bygget opp av pri-vate, digitale hussentraler. Foredrags-holder har i flere år arbeidet med anskaff-elser og realisering av noen av de størsteprivate hussentralnett i Norge, foredragetvinkles ut fra dette. Det betyr at verden“observeres” fra innsiden av det bedrifts-interne nettet.

Foredraget begenses til:- gjennomgang av to bedriftsinterne

netts infrastruktur/oppbygging

- gjennomgang av dagens tekniske ogfunksjonelle løsninger mot offentligenett

- gjennomgang av framtidige løsninger.

Forholdet til teknologiens mange fram-tidige muligheter holdes på et svært nøkt-ernt nivå. Det tas utgangspunkt i tjen-ester og funksjoner som kan realiseres idag eller i nær framtid.

2 Gjennomgang av tobedriftsinterne nettsinfrastruktur

La oss innledningsvis starte med å be-skrive to av de største nettene i Norge.Dette gjelder NSBs nett basert påDigimat-2000 sentraler fra Alcatel STKog Oslo kommunes nett basert påMeridian SL-1 sentraler fra NT og TBK.Disse nettene ligger teknologisk langtfremme og det antas at løsninger realiserti disse nettene er representative for hvasom er teknisk mulig/forsvarlig å reali-sere i dag.

2.3 Kort om teknikken

Sentralutstyret består av autonomeenheter konfigurert og utbygget i for-skjellige størrelser. Nettene er kopletsammen med digitale tverrsamband.Signaleringssystemet i NSB-nett er lever-andørspesifikt, det samme gjelder forOslo-nettet som benytter en utvidet ISDN- D kanalprotokoll. Alle vanlige over-dragskort for telefoni og data finnes til-gjengelig. Noe spesialutvikling er gjortfor tilpasning av radiosystemer. Utstyretoppdateres kontinuerlig teknisk ogminsker stadig i fysisk størrelse. Av nyeprodukter i den forbindelse nevnes Nort-hern Telcoms Meridian 1 Option 11 ogAlcatel STKs NSU.

Apparater tilkoplet de bedriftsinterne netter i hovedsak analoge, vanlige telefoner.For å utnytte funksjonaliteten i nettet,kreves utstrakt bruk av lite brukervenn-

lige kommandoer, som noen gangeravviker fra kommandooppsett for tilsvar-ende tjenester i offentlige nett (avhengerav om CEPT-koder er benyttet).

Hussentralene har systemavhengigedigitale spesialapparat. Apparatene errelativt enkle å benytte, men er foreløpigdyre (denne trenden er i ferd med å snu).Apparatene gir en meget bra funksjonal-itet.

Alle tjenester fungerer i nett. Antall tjen-ester er meget omfattende. Prioritertbruk:- direkte ring

- tilbakering ved opptatt

- viderekopling

- medflytting.

Av de mer avanserte tjenestene kannevnes A-nummeroverføring med navne-

2.1 Nøkkeltall for NSB-nettAntall telefonabonnenter i dag: 5000

Planlagt antall telefonabonnenter: 12 000

Antall digitale spesialapparater: 820

Faste punkt-til-punkt dataforbindelser: 75

Oppringt data via spesialapparat: 750

Antall databrukere i dag - pakkesvitsjet: 1000

Antall sentraler i dag: 80 (autonome svitsjer)

Geografisk spredning: 30 steder over hele landet

Tilkopling mot radiosystemer: NSB - VLR - radioNSB - Togradio

Samspill med offentlig nett: direkte innvalg fra offentlig tele & datanett

Tverrsamband: Egne kabler

2.2 Nøkkeltall for Oslo-nettAntall telefonabonnenter i dag: 8500

Planlagt antall telefonabonnenter: 11 000

Antall digitale spesialapparater: 700

Faste punkt-til-punkt dataforbindelser:

Oppringt data via spesialapparat:

Antall databrukere i dag - pakkesvitsjet: -

Antall sentraler i dag: 20

Geografisk spredning: 20 steder i Oslo

Tilkopling mot radiosystemer: VLR - radio

Samspill med offentlig nett: direkte innvalg fra offentlig tele & datanett

Tverrsamband: Egne kabler / Televerkets

74

informasjon. For data tilbys bl a linjes-vitsjet asynkron forbindelse opptil 19,2kbit/s og synkront opptil 64 kbit/s.

3 Dagens løsninger ogfunksjoner

Dagens løsninger og funksjoner bærerlite preg av utstrakt bruk av “spisstekno-logi” mellom offentlig og bedriftsinternenett. Man benytter relativt konvensjonellteknikk med fokus på at “ting” skal virkeog være rimelig driftssikkert.

3.1 Fysisk kopling mellom nettene

Det finnes i dag et utall tilgjengeligegrensesnitt mot offentlig nett. De aktuellenettene er betydelige i størrelse og er blittrealisert i en tidsperiode hvor bl a til-gjengelig innvalgsfunksjon og numm-erserier har vært sterkt knyttet til antallabonnenter tilkoplet hussentralutstyr/nett.Inngående bylinjer er stort sett realisertsom digitale PCM-bunter fra offentlignett direkte terminert i hussentral. Linje-termineringsenhet, LTU, er fysiskutplassert nær hussentral. I begrensetomfang benyttes abonnentmultiplekserbak LTU for tilkopling på kanalbasis.

Utgående bylinjer er realisert som ana-loge linjer med abonnentmultiplekser ogLTU utplassert nær hussentral.

3.2 Nummerplaner

Nummerplanene i nettene er meget bruk-ervennlige og lett tilgjengelige. De er etresultat av et relativt komplekst arbeidmed å oppfylle flere til dels motstridendekrav. De viktigste av disse har vært:

- Nummerplan skal være fleksibel, enkelå administrere

- Enkel å forstå og bruke

- Nummerplan skal være i takt medframtidig utvikling og vekst

- Det skal være mest mulig samsvarmellom innvalgsnummer og interntnummer. Det vil si at internnummerskal tilpasses innvalgsserie som entener tildelt eller reservert i framtiden.Dette gjelder både for telefoni og data-kommunikasjon.

I Oslo-nettet har alle telefoniabonnenteret 5-sifret internnummer som tilsvarer de5 siste sifrene fra Televerkets innvalg.Nummerplanen er “flat”, det betyr ingenretningssiffer. Alle brukere av systemap-parater, spesialapparater, har også til-koplingsmuligheter for datautstyr viaegen dataadapter. Disse er tildelt et 7-sifret nummer som tilsvarer internt tele-fonnummer med 92 foran.

I NSB-nett er nummerplanen for telefonilik den i Oslo-nettet, 5-siffer uten ret-ningsnummer og tilpasset innvalgsserierfra Televerket. Databrukere tilkoplet sys-temapparat er tildelt egen 5-sifret nummerserie.

NSB-nett har også samtrafikk med Tele-verkets Datapak. Nummerplanen er til-passet nummerplanene i Datapak (X.121)og gir mulighet for automatisk innvalg.Dette gjøres bl a ved bruk av subadress-ering for å kunne aksessere NSB-interntdatautstyr tilkoplet PAD-utstyr.

3.3 Funksjoner

Realiserte funksjoner mellom nettenebegrenses i dag til muligheter for auto-matisk innvalg, utveksling av debiter-ingsinformasjon samt diverse drift ogvedlikeholdsinformasjonsutveksling. ForNSB-nett benyttes avanserte funksjoner iDatapak for adressering mellom nettene.

Videre optimalisering på bruk av funk-sjoner mellom nettene på dagens tekno-logiske plattform er begrenset av tele-politiske gråsoneområder. Det ville bl avært naturlig å se på funksjoner som:

- sentralisert ekspedientfunksjoner/svarested

- realisering av bedriftsinterne 050-nummer ved at kundene ringer tilbedriftens nærmeste tilknyttingspunkt,for deretter å bli rutet automatiskinternt i nettet, gjerne over store geo-grafiske avstander

- innvalg i nett.

3.4 Drift & vedlikehold

For eieren av det bedriftsinterne nettetrepresenterer leverandørene av detbedriftsinterne nettet sammen med Tele-verket to parter man må forholde seg til. Idrift og vedlikeholdssammenheng vil toparter ofte gjensidig skyve feil/manglerover på den annen part. Dette betyr atbedriften selv må ta aktivt del i klargjør-ing av feil og mangler.

I Norge har man en litt spesiell situasjonpå leverandørsiden for/av hussentraler.Dette kan bl a oppleves ved at “datteren”genererer aktivitet til “moren” ogomvendt. Begges aktiviteter kan gi fak-tura til kunden.

4 Framtidige løsninger ogmuligheter med fokuspå “de nære ting”

Alle leverandører med respekt for segselv ønsker å være kompatible med detfremste i offentlige nett. Utviklingen påområdet styres nå av aktiviteter på ISDN.

Jeg skal ikke trette forsamlingen med engenerell gjennomgang av ISDN og kon-septet rundt dette. Følgende erkjennelserfinnes imidlertid innen området:

- ISDN har levd lenge og godt på foilsog transparenter

- Televerkets ISDN-prøveprosjekt harennå ikke avstedkommet overgang tilkommersiell drift (høst -93)

- entydige europeiske standarder innenområdet ISDN har vært svært tidkrev-ende å framskaffe.

4.1 ISDN-standarder

Figur 1 viser hvilke hussentraler som idag er godkjent for tilkopling til offentligISDN-nett i Norge.

Sentralene gir noe forskjellig funksjonal-itet, felles er A- og B-nummeroverføring.Det er klare begrensninger i det offent-lige nett. ISDN-prøveprosjekt er etablertbare mellom de fire største byene ilandet. Tilkopling utover dette vurderes ihvert enkelt tilfelle.

De forskjellige leverandører har en noeforskjellig tidplan for implementering avnye funksjoner.

Stabile spesifikasjoner som er omforentepå europeisk basis er ennå ikke imple-mentert. Dette betyr at den enkelte hus-

Typebetegnelse Produsent Leverandør

MD 110 Ericsson TBK

INTEGRAL 333 Telenorma Sønnico

MERIDIAN SL-1 Northern Telecom TBK

DIGIMAT-2000 Alcatel STK Alcatel STK

Figur 1

75

sentral-leverandør må implementere flerenasjonale varianter.

Av nasjonale tilpasninger / de facto nettkan nevnes:

Tyskland - 1 TR6

England - DASS2

Frankrike - Numeris

Norge - Q.931

Sveits - Swissnet

Japan - D70

4.2 Grensesnitt

ISDN-tilkopling finnes i to varianter,PRA (Primary rate access) og BRA(Basic rate access). PRA er grensesnittetsom er mest aktuelt ved tilkopling avstore nett og hussentraler. Grensesnittetdistribueres via konvensjonell PCM-teknikk ut til abonnenten lik med dagensdirekte PCM-tilkopling fra offentlig nett.Dagens overdragskort i hussentral kan inoen tilfeller beholdes.

Når det gjelder BRA grensesnitt på hus-sentraler gjelder spesielle forhold. Ved åtilby standardiserte grensesnitt åpner hus-sentralleverandøren seg for annet kon-kurrerende utstyr og sluttbrukeren tilbysdårligere funksjonalitet. Signalerings-protokoll mot sentralutstyret fra dagensspesialapparater er leverandørspesifikk,relativt kompleks og inneholder ele-menter for komplekse funksjoner. Insita-mentet for å kunne tilby, eventuelt etter-spørre standard 2 B+D tilkopling internt ien bedrift er i liten utstrekning til stede iNorge.

4.3 Funksjoner

Overgangen fra dagens løsninger tilframtidens avanserte ISDN-løsninger, vilvære en langvarig og kontinuerlig pro-sess. Dette gjenspeiles i aktuelle løs-ninger og funksjoner.

4.3.1 Interimsløsninger

ISDN-konseptet har eksistert lenge. Stad-ige forsinkelser har gjort at både lever-andører og kunder har “stresset” framtak-else av interimsløsninger med ISDN-funksjonalitet basert på allerede tilstede-værende teknologi.

Virtuelt Nettverk realisert etter dennemodellen er et eksempel på dette. Medfaste punkt-til-punkt datakommunika-sjonsforbindelser mellom to hussentraler

over offentlig nett for etablering av fell-essignaleringskanal, konvensjonelt inn-valg og digitale utgående bylinjer kan detetableres et virtuelt nett. Nettet allokererressurser dynamisk etter behov fraoffentlig nett.

4.3.2 Kortsiktige løsninger

Bruk av 30 B+D for bedriftsinterne netter attraktivt. I første rekke vil avansertbruk av toveis digitale bylinjer væreinsitamentet. Tjenesten vil etter hvertfinnes i to varianter med statisk ellerdynamisk belegning av linjene. Etter-spørselen reguleres av Televerkets pris-ing av tjenesten. Potensiale finnes tilbesparelser både på hussentralside og ioffentlig nett.

Bruk av 2 B+D mot offentlige nett vilikke få noen utbredelse før mer avansertefunksjoner tilbys. Dette avhenger av bl avidereutvikling av programvare i offent-lige sentraler og ligger noen år fram i tid(1994?).

I første fase av en felles europeisk stand-ard for ISDN legges det opp til et megetlite utvalg av tjenester med overføring avA- og B-nummer som de viktigste. Dettehar allerede ført til en spennende utvikl-ing for framtakelse av dataapplikasjonersom kombinerer bruk av datautstyr, hus-sentraler og informasjon fra offentlignett.

Hussentralleverandørene er også i ferdmed å åpne sin verden. Foreløpig skjerdette på leverandørenes premisser. Merintelligente grensesnitt tilbys eksterneapplikasjonsutviklere, bl a Meridian Linkpå Meridian SL-1 hussentraler fra TBKog Northern Telecom.

Et sentralt begrep fra arbeidet med utar-beidelse av standarder for offentlige netter ONA (open network architecture).Begrepet stammer fra en utredning,Computer Enquiry 3, foretatt av FederalCommunications (FCC) i USA.

Prinsippene var i hovedtrekk å legge for-holdene til rette for å hindre basistjen-esteleverandører i misbruk av sin posi-sjon, skape konkurranse på like vilkår oghindre kryss-subsidiering. Utviklingenmot dette er et meget langsiktig mål medmange tekniske og politiske spørsmål som måavklares/løses underveis.

Standardisering på dette området skjer iECSA (European Carrier StandardsAssociation) og av ECMA (European

Computer Manufacturers). Foreløpig erdette et grensesnitt som spesifiseres ogvidereutvikles av hussentralleverandøren.Utviklingen har allerede medført mangespennende bransjerettede løsninger medavansert samspill mellom bedriftens tele-kommunikasjonsutstyr og dataapplika-sjoner. Hussentralleverandørene velgerstrategiske allianser. Store datafirma somHP, DEC og IBM er allerede på banen.Vi ser allerede konturene av framtidensbehov - komplette løsninger, og ikkeenkeltstående bokser.

Mange av disse applikasjonene eravhengig av informasjon fra offentligenett. Dette gjelder foreløpig A- og B-nummeroverføring.

Anvendelsene kan f eks være:

- Ved innkommende anrop til en bedriftskundesenter mottas kundens telefon-nummer. Dette danner basis for søk ien database hos bedriften. Allerelevante data om innringer present-eres på en skjerm ved svarested sam-tidig med at telefon besvares.

- Telefonorienterte operasjoner utføresfra datautstyr, f eks utgående anrop.

4.3.3 Langsiktige løsninger

To funksjoner er spesielt aktuelle i denneforbindelse, nemlig Centrex (både lokalog Wide Area) og VPN (virtuelle privatenett).

CentrexDette er en tjeneste som vil tilbys i detoffentlige nett. Brukerne/bedriftene vil fåtilbud om tjenester som i dag bare finnesi hussentraler uten å ha eget sentralutstyr.Dette kan gjøres ved at det utplasseresegne enheter fra det offentlige nettet utehos bedriftene, f eks RSU-er som er endel av en System-12-sentral. Tjenestersom vil kunne tilbys er bl a:

- felles nummerplan

- homogene tjenester

- sentralisert ekspedient

- sentralisert drift & vedlikehold.

Tjenesten vil tilbys både lokalt og medgeografisk spredning (Wide Area Cen-trex).

VPN (Virtuelle Private Nett)Virtuelle private nett vil gjøre det mulig åknytte sammen geografisk spredteenheter til ett og samme interne “nett”.

76

Brukerne vil oppleve dette som ethomogent bedriftsinternt nett. Ved slikeløsninger kombineres bruk av Centrex ogISDN-hussentraler (ISPBX). Tjenester iet slikt nett vil for totalnettet kunne være:

- dynamisk allokering av ressurser i deoffentlige nett

- kundekontroll av nettet

- uniform nummerplan

- A- og B-nummeroverføring.

4.4 Framtidige konsept

Ser man videre på utviklingen i deoffentlige nett er implementering av IN-konseptet viktig.

Tankene i IN bygger på at et stort antalltjenester kan bygges opp av et begrensetsett med autonome funksjoner, såkaltefunctional components (FC). Det somskiller en tjeneste fra en annen, er hvilkeFC-er som benyttes, rekkefølge på disseog hvilke parametre som benyttes. Entjeneste defineres av en tjenestebeskriv-else, Service Script.

Det vil være nærliggende for storebedriftsinterne nett å dra nytte av ogeventuelt implementere hele eller delerav denne arkitektur og tjeneste-implementering.

Tenker man seg IN-ideen applisert i etbedriftsinternt nett, kan begrepet Tjen-este-Server introduseres. Sammen medutviklingstrender innen interne signaler-ingssystem, med muligheter for transak-sjonsorienterte moduler, analogt tilTCAP i signaleringssystem nr 7, blirdette attraktivt. Nye tjenester kan leggesinn i en tjenesteserver og sentralens pro-gramvare holdes mye mer statisk enn idag.

Med en eller flere tjenesteservere i etbedriftsinternt nett og tilhørende verktøyfor vedlikehold og introduksjon av tjen-ester, vil det være mulig å lage egne tjen-ester mer uavhengig av leverandøreneenn i dag.

Samspill med offentlig nett vil etter dettekunne gjøres dynamisk og tilpasset denspesifikke bedrifts aktuelle krav til kom-munikasjonsløsninger og funksjoner.

5 AvslutningJeg har i dette foredraget gitt en megetkortfattet oversikt over status/trender forområdet offentlige nett / bedriftsinternenett. Fokus har vært på funksjoner ogløsninger som allerede er implementerteller vil bli implementert i nær framtid.Videreutvikling av nye konsept og stand-arder i offentlig nett, sammen med stand-ardisering av signaleringsprotokoller forinter-hussentralkommunikasjon (f eksECMAs QSIG) vil styre den videreutvikling. Både leverandørenes og kund-enes hverdag vil i overskuelig tidframover være preget av dette.

Innen offentlige nett vil telemonopolenesrolle, eventuelt forandring i tillegg tilteknikken, legge rammebetingelsene forhva som vil være mulig i framtiden.

Kumbels tre T-er gjelder også innen detteområdet:

TING TAR TID.

77

VPN - BedriftskommunikasjonF R O D E S A A S T A D

1 InnledningBedriftsinterne PABX-nett kan etableressom rene private nett med kun bruk avsambandskapasitet i det offentlige netteteller som virtuelle private nett (VPN)hvor det offentlige svitsjede nettet bidrari ruting av den bedriftsinterne trafikken.

Opp til i dag har private PABX-nett værtden eneste mulighet, bl a på grunn av

- manglende standarder

- leverandørene av utstyr har levert pro-prietære løsninger

- mer avansert og moderne teknologi iprivate systemer og utstyr enn i offent-lig nett

- politiske rammevilkår.

Dette bildet er nå endret ved at

- internasjonale standarder blir tilgjenge-lige

- økt interesse hos leverandørene foråpne løsninger

- samme teknologi i offentlige og pri-vate nett

- endrede rammevilkår.

I dette foredraget sammenliknes egen-skaper ved rene private PABX-nett ogPABX-nett basert på VPN. Det gis enbeskrivelse av hvordan VPN kan reali-seres i det offentlige nettet, samt realiser-ing og funksjonalitet i Televerketskommende VPN-tilbud. Forventet mark-edsutvikling for VPN presenteres.

2 Private PABX-nett

2.1 Sammenkopling av PABX-er

Ved sammenkopling av PABX-er må detetableres forbindelser både forbruker/tale- og signaleringsinformasjon.Tradisjonelt bygges bedriftsinternePABX-nett med faste samband. Bådeanaloge og digitale samband blirbenyttet.

I figur 1 vises eksempel på et nett basertpå faste samband. Nettstrukturen kanvariere i ulike nett avhengig av trafikk-mønster og krav til sikkerhet. I tillegg tilsamband for sammenkopling av PABX-er vil normalt hver PABX ha egneaksesser mot offentlig nett. For bedriftermedfører dette store sambandskostnader,samt at drift og administrasjon av nettet

blir ressurskrevende. For Televerketmedfører slike løsninger at store res-surser bindes opp i sambandsnettet.

Med introduksjon av ISDN-teknologi idet offentlige nettet gis det større fleksi-bilitet mhp sammenkopling av ISDN-baserte PABX-er. ISDN gir mulighet forflere typer forbindelser mellom PABX-er:

- 64 kbit/s linjesvitsjet forbindelse

- pakkesvitsjet forbindelse

- bruker-til-bruker forbindelse

- 64 kbit/s semipermanent forbindelse.

Linjesvitsjede og semipermanente for-bindelser gir transparente 64 kbit/s ende-til-ende-forbindelser og kan benyttesbåde for bruker- og signaleringsinforma-sjon. Pakkesvitsjing og bruker-til-bruker-forbindelser kan bare benyttes til å bæresignaleringsinformasjonen. Bruker-til-bruker-forbindelse som en egen bærer-tjeneste vil bli tilbudt fra Televerket nårETSI-standard for dette foreligger.

Når svitsjede tjenester benyttes, trengerforbindelsene bare stå oppkoplet nårdette er nødvendig og gir dermed en mereffektiv utnyttelse av sambandskapasi-teten enn ved faste og semipermanenteforbindelser. Når linjesvitsjede forbind-elser benyttes til brukerinformasjon, kani prinsippet brukerkanalene koples oppog ned for hvert internanrop. Signaler-ingsforbindelsene bør koples opp forlengre perioder. Ved bruk av pakke-

svitsjede og bruker-til-bruker-forbind-elser for overføring av signaleringsin-formasjon er trafikkavgiften i hovedsakknyttet til trafikkvolumet, slik at forbind-elsene kan stå oppkoplet nærmest per-manent.

Bruk av linjesvitsjede forbindelser kreverat det i anropsoppsettet fra originerendePABX sendes med informasjon somidentifiserer forbindelsen til terminerendePABX. Denne informasjonen kan f ekssendes i en bruker-til-bruker-meldingknyttet til anropet, men det finnes ingenstandard for dette som er nødvendig for åknytte sammen PABX-er fra ulike lever-andører. For å støtte denne bruken avISDN arbeider ETSI for tiden med en

PABX PABX PABX PABX PABX

PABX PABX

PABX

PABX PABX

Tilknytning til offentlig nett

Faste samband for bedriftsinternkommunikasjon

Figur 1 Eksempel på PABX-nett med fastesamband

Brukerinformasjon

Signaleringsinformasjon

ISDN

PABX

ISDN

PABX

ISDN

64 kbit/s semipermanent

64 kbit/s linjesvitsjet

Bruker til bruker informasjon

PakkesvitsjetPH PH

Figur 2 Sammenkopling av ISDN PABX-er via ISDN

78

egen teletjeneste kalt “Inter PTNXConnection (IPC) teleservice” (4).

De semipermanente forbindelsene kanenten brukerstyres slik at de kan koplesopp og ned etter behov eller de kan allok-eres fast fra Televerket. Fordelen medsemipermanente forbindelser framforfaste samband er at semipermanente for-bindelser kan koples opp enklere og rask-ere. I tillegg kan samme aksess til detoffentlige nettet benyttes både for nett-interne forbindelser og ekstern trafikk.Sett i forhold til svitsjede forbindelser girbrukerstyrte semipermanente forbind-elser mulighet for automatisk reetabler-ing ved feil i nettet, samt at det er mulig åbenytte spesielle tariff-strukturer på slikeforbindelser.

2.2 Signalering

Sammenkopling av PABX-er krever atdet benyttes en felles signaleringsproto-koll. Signalering mellom PABX-er fore-går normalt ende-til-ende mellomPABX-ene, og signalerings- og bruker-informasjon benytter separate kanaler.Som beskrevet over kan både faste ogsvitsjede forbindelser mellom PABX-enebenyttes til å overføre signalerings- ogbrukerinformasjon.

Det finnes i dag ikke kommersielt til-gjengelige PABX-er med standardisertnettsignalering. De fleste større PABX-leverandører har utviklet egne proprie-tære signaleringsprotokoller. Slike proto-koller har ofte høy funksjonalitet i detbedriftsinterne nettet og støtter i stor gradde samme funksjonene i nett som lokaltinnenfor en PABX. I nett hvor proprie-tære protokoller benyttes må en benyttePABX-er fra samme leverandør.

En del PABX-leverandører har i samar-beid med British Telecom utviklet enfelles nettsignaleringsprotokoll forPABX-er - Digital Private NetworkSignalling System (DPNSS). DPNSS er idag kommersielt tilgjengelig, og det eretablert en del PABX-nett med DPNSS,spesielt i Storbritannia. Implementeringav protokollen kan imidlertid variere fraleverandør til leverandør, både mhphvordan en tjeneste er implementert oghvilket tjenesterepertoar som er utviklet.En er derfor ikke garantert at tjenesterfungerer mellom ulike PABX-er selv ombegge i utgangspunktet støtter DPNSS.

ECMA utvikler for tiden en standard forISDN-basert PABX-signalering - QSIG.QSIG vil bli adoptert som ETSI-stand-ard. Hittil omfatter QSIG bare “Basiccall”, dvs enkle anrop mellom to brukerei et PABX-nett. Det vil trolig ta noen årfør standardiserte tilleggstjenester blirferdige i ECMA slik at QSIG kan god-kjennes som en ETSI-standard. En delPABX-leverandører har derfor i IPNSForum gått sammen for å utvikle tilleggs-tjenester på en QSIG-plattform for å fåfram tjenester før standard foreligger iECMA.

3 Virtuelle private nett

3.1 VPN-konseptet

Virtuelle private nett (VPN) bygges oppved å benytte svitsjede tjenester i detoffentlige nett, slik at det for brukerne inettet oppfattes som om de er tilkoplet eteget privat nett. Nettet kan bestå av bådePABX-er og Centrex. Centrex er hus-sentralfunksjon realisert i det offentligenettet. Slike løsninger kalles også integr-erte løsninger (Integrated scenario). Eteksempel på et VPN er vist i figur 3.

I VPN sørger det offentlige nettet forruting av intern trafikk i det private nettetmellom ulike noder. Dette i motsetningtil når transparente ISDN-forbindelserbenyttes ende-til-ende som beskrevet iforrige kapittel. Da må all ruting avintern trafikk gjøres i det private nettet,og det offentlige nettet benyttes bare fortransport av ende-til-ende-informasjonmellom PABX-er. VPN realiseres i detoffentlige nettet ofte ved å støtte internnummerplan og ved å benytte nettdata-baser for ruting. VPN gir mulighet for åbenytte egne tariffer for den internetrafikken og for spesiell håndtering avregningsproduktet.

Funksjonaliteten i VPN-tilbudet fra ulikeoperatører kan variere fra bare å støtteintern nummerplan til å støtte en rekkePABX-tjenester. VPN kan være basert påtjenestene i det offentlige nettet, eller detoffentlige nettet kan støtte PABX-spesifikke protokoller, slik som QSIG ogDPNSS. Støtte av PABX-spesifikkeprotokoller vil kreve at det i det offent-lige nettet må implementeres mangeparallelle protokoller som delvis dekkerden samme funksjonaliteten. Sett ifraoffentlige nettoperatører er dette liteønskelig. Derfor arbeider Televerket forat det i ETSI skal utvikles felles stand-arder for tjenester for private og offent-lige nett.

3.2 Fordeler med VPN

Bedrifter oppnår flere fordeler ved åetablere bedriftsinterne nett ved å benytteVPN-løsninger framfor bruk av fastesamband. VPN gir mulighet for sammen-kopling av PABX-er fra ulike lever-andører fordi alle PABX-ene benytter detsamme grensesnittet mot det offentligenettet. Bedrifter står derfor friere mhpvalg av PABX-leverandører til ulike geo-grafiske enheter.

VPN-løsninger er ofte det mest kostnads-effektive. Bedriftene slipper utgifter tilsambandsleie og betaler for trafikkenetter bruk. Sambandsressursene i PABX-ene utnyttes bedre ved at de samme til-knyttingene til det offentlige nettet kanbenyttes mot alle andre PABX-er i detbedriftsinterne nettet og for ekstern tra-fikk.

VPN etableres ved å benytte infrastruk-turen i det offentlige nettet, og all rutinggjøres av det offentlige nettet. Drift avnettet kan i stor grad overlates til nettop-eratøren for VPN. Dette gir bedrifteneforenklet drift og administrasjon av egetnett, noe som gir reduserte kostnader forbedriftene.

Kravene til sikkerhet i det offentligenettet er svært høye, og reserveveier ogalternativ ruting benyttes ved feil i nettet.For kunder med spesielt krav til sikkerhetkan PABX-ene tilknyttes flere offentligeendesentraler, slik at det bedriftsinternenettet kan opprettholdes selv ved feil i enav endesentralene. Et privat nett med til-svarende sikkerhet vil kreve ekstrasambandskapasitet som ved normal-trafikk vil være overflødig.

VPN gir fleksible løsninger hvorredimensjonering og omstrukturering avnettet forenkles fordi det benyttes en

PBAX

PBAXPBAX

PBAX

PBAX

PBAX

Offentlig nett

NETTDATA-BASE

CENTREX CENTREX

PABX

PABXPABX

PABX

PABX

PABX

Management

Figur 3 Eksempel på virtuelt privat nett

79

felles aksess mot alle andre PABX-er ogved at all ruting gjøres ved hjelp av enfelles nettdatabase. Dette muliggjør f eksat ansatte kan ta med seg sittinternnummer ved flytting fra ett sted tilet annet. For bedrifter som ønsker det girnettoperatørene adgang til drift og ved-likehold av egne konfigurasjonsdata i detoffentlige nettet slik at en slipper å gå vianettoperatøren for å gjøre endringer i detbedriftsinterne nettet.

Fleksible regnings- og statistikk-mulig-heter i VPN gjør det mulig for bedrifterpå en bedre måte å holde oversikt oversine telekommunikasjonskostnader ogfordele kostnadene for den internetrafikken til ulike brukere og bruker-grupper. Det kan f eks produseres regn-inger samlet for hele nettet eller for hvertkostnadssted i en bedrift.

3.3 Realisering av VPN

Televerkets VPN-løsninger vil blirealisert som en integrert del av detoffentlige ISDN og vil relativt rasktkunne tilby VPN-funksjonalitet på lands-basis. ISDN vil i Norge ha svært høyfunksjonalitet og er basert på ISUPsignalering i signaleringssystem nr 7 ogintelligente nett. Dette er de viktigstefundamentene for å realisere VPN iNorge.

I en del andre europeiske land benyttesoverlagrede nett. Dette skyldes blantannet at funksjonaliteten i det ordinæretelefonnettet ikke har vært høy nok, bl amed lang oppkoplingstid. Overlagredenett kan realiseres ved å benytte sentralersom er utviklet for dette formålet slik atfunksjonaliteten vil kunne være høyereenn i integrerte nett.

Overlagrede løsninger fører imidlertid tildårligere utnyttelse av det offentligenettet ved at parallelle nett må byggesopp og vedlikeholdes, både mhp utstyrog funksjonalitet. Overlagrede løsningermedfører at kundene må ha separate til-knyttinger til VPN, og det kan bli merkostbart for operatørene å gi et lands-dekkende tilbud enn ved en integrert løs-ning.

4 Televerkets VPN-tilbudTeleverket har i dag et VPN-tilbud forinternasjonal bedriftskommunikasjon -VIP-net international. Dette er realisertmed løsninger i det offentlige tele-fonnettet. Det er også etablert enkle løs-ninger for noen kunder som gir VPN-funksjonalitet også nasjonalt. Televerketskal lansere et nasjonalt VPN-tilbud bas-ert på ISDN i slutten av 1993. Funksjon-aliteten i dette nasjonale VPN-tilbudet vilbli beskrevet nærmere videre i doku-mentet.

I Televerkets VPN kan PABX-er ogISDN Centrex-er knyttes sammen tilbedriftsinternt nett. For å kunne utnytteall funksjonalitet i VPN bør PABX-eneha ISDN-funksjonalitet. Dette gir bl amulighet for integrasjon av tale, data ogbilde i samme nett. Televerket vil støtteen felles internnummerplan for bedrifts-nettet og sørge for ruting av intern trafikkmellom ulike noder. Med node menes herenten en PABX eller en Centrex. Rutingav intern trafikk vil være basert på brukav en sentral Intelligent Nett-node i detoffentlige nettet.

4.1 Nummerering

Det må benyttes en uniform nummerplanfor hvert VPN med like mange siffer iinternnumrene (2 - 7 siffer) i hele nettet.Internnumrene kan være stedsavhengigeeller stedsuavhengige.

For stedsavhengige internnummer må detallokeres en eller flere fortløpendeinternnummerserier for hver node. I til-legg kan det for hver node allokeresoffentlige nummerserier (innvalg) somkan være samordnet med internnumm-erseriene. Internnumrene vil da være desiste sifrene i de offentlige numrene.Interne og offentlige nummerserier kanogså etableres uavhengig av hverandre.Televerket vil i den grad det er mulig ogønskelig sørge for at internnummerserierog offentlige nummerserier er samordnet.

Stedsuavhengige internnummer kanflyttes mellom ulike noder i nettet slik aten bruker kan beholde internnummeretved flytting. For å kunne beholde detoffentlige nummeret må brukeren i til-legg benytte et stedsuavhengig offentlignummer. Normalt vil deler avinternnummerserien avsettes til stedsuav-hengige nummer. De stedsuavhengigenumrene kan f eks benyttes av ansattesom flytter ofte mellom ulike steder inettet.

4.2 ISDN Centrex

ISDN Centrex er en oppgradert versjonav dagens analoge Centrex med høyfunksjonalitetsheving. ISDN Centrex kantilknyttes både analoge linjer og ISDNgrunntilknytting. Størrelsen på ulike Cen-trex-er kan variere fra én linje til mangetusen linjer. Tjenestetilbudet i Centrex erbasert på det samme tjenestetilbudet somfor offentlige abonnenter, men med endel tilleggsfunksjonalitet. Tjenester for

IN-node

ISDN

S

Ekspedient

S

ISDN

Analog

IN-node

Lokalsentral

CENTREX

Ekspedient

Spesial-apparat

ISDN

PABX

Lokalsentral

AnalogISDN

S

Figur 4 Komponenter i VPN i Norge

Fra det offentlige nettets side girgrensesnittet mot ISDN PABX mulighetfor tilnærmet den samme funksjonal-iteten som i ISDN Centrex. VPN støtternoen ekspedienttjenester mot ISDNPABX-er slik at ekspedientene i en ISDNPABX kan betjene brukere i andre noder.For eksempel kan tjenester som parker-ing mot opptatt og påkopling benyttes.

Funksjonaliteten vil være avhengig av ihvilken grad de ulike tjenestene støttesav ISDN PABX-ene, men respons fraPABX-leverandørene tyder på at de alle-rede fra starten vil støtte en del tjenester iVPN, slik som f eks viderekopling, over-setting, presentasjon av A- og B-nummerog enkelte ekspedienttjenester.

5 Marked for VPNVPN har hittil hatt størst suksess i USAhvor VPN ble lansert i 1985. Erfaringerfra USA viser at mange bedrifter går overfra nett med faste samband til VPN. Allede største bedriftene i USA benytter i dagVPN i tillegg til en lang rekke mindrebedrifter. I 1997 forventes nasjonaleVPN å utgjøre 17 % (1) av inntektene tilde offentlige operatørene i USA.

I Europa er det i dag få land med nasjon-ale VPN-tilbud, men det forventes enrask utvikling videre framover. Anslagfor 1997 viser at 8 % av inntektene tileuropeiske operatører vil komme franasjonale VPN. For Norge utgjør dette etmarked på 500 mill kroner.

I Norge forventes VPN å være interess-ant for de fleste bedrifter som er geograf-isk spredt. Spesielt for store bedriftermed mange lokasjoner vil VPN gi flek-sible og kostnadseffektive løsninger.Beregninger foretatt på Televerkets egetPABX-nett med anslagsvis 300 loka-sjoner med varierende størrelse viser atVPN-løsninger gir store besparelser i for-hold til et nett basert på faste samband.

En del bedrifter som i dag har etablertnett basert på faste samband vil se fordel-ene ved reduserte sambandskostnader ogforenklet drift og vil velge å gå over tilVPN-løsninger. Centrex gir en enkel ogeffektiv måte å knytte enheter utenforeksisterende bedriftsnett og nye bedrifts-enheter inn i bedriftsnettet. Forenkletetablering og drift av det bedriftsinternenettet med VPN vil trolig også føre til atnye kundegrupper velger å etablere egnenett. Antall bedriftsinterne nett vil derforøke i årene framover.

Det er viktig at bedriftene ser gevinsteneved etablering av nett i sammenheng medorganisering av virksomheten. Bedrifts-interne nett vil gi en mer effektiv internkommunikasjon og vil gjøre bedriftene istørre grad uavhengig av geografisk lok-alisering av ulike enheter. For eksempelkan enkelte funksjoner sentraliseres for åfå mer rasjonelle enheter, slik som f ekssalgskontorer. Disse enhetene kan ut ifratekniske muligheter være lokalisert hvorsom helst i bedriften. Bedriftsinterne nettgir også mulighet for i større grad ådesentralisere funksjoner fordi mer effek-tive telekommunikasjoner medfører atgeografisk spredning får mindre betyd-ning.

Referanser

1 VPN: market strategies.London, Ovum, 1992.

2 Hanssen, B L. Bedriftskommunika-sjon i ISDN. Telektronikk, 84, 197-202, 1988.

3 Heywood, P. European PBXnetworks. Data Communications,21(3), 70-75, 1992.

4 Inter PTNX Connection teleservice.ETSI DE/BT1003, 1992.

5 Private telecommunications network,integrated scenario for business com-munications.ETSI DTR/BT1001, 1992.

80

ISDN-tilknyttinger er basert på ETSI-standard der standard finnes. I tillegg erdet spesifisert en del nasjonale tjenestersom realiseres ved å benytte standardprotokollmekanismer i ISDN.

Tjenestetilbudet innbefatter de mestbrukte tjenestene i PABX-er, slik somviderekopling, overføring, tilbakeringingved opptatt / ikke svar og innhenting avanrop. For ISDN-apparater vil tjenestersom visning av A- og B-nummer, bruker-til-bruker-meldinger og prisopplysningvære tilgjengelige. Alle tjenester fungereruavhengig om de benyttes i nett ellerikke. For brukere som har behov for detvil tjenestene også kunne benyttes moteksterne brukere, slik som viderekoplingog tilbakeringing ved opptatt / ikke svar.

Ekspedientfunksjonen i ISDN Centrex erbasert på ISDN grunntilknytting medutvidet funksjonalitet. Ekspedientappar-atet kan være et avansert apparat realiserti en PC eller et standard ISDN-apparat.Det PC-baserte apparatet gir noe høyerefunksjonalitet og vil være mer bruker-vennlig enn et ISDN-apparat. Blant annetgir det PC-baserte apparatet tilgang tilekspedientstøttesystem. Alle ekspedient-tjenester støttes i nett for begge apparat-typer. Dette gjelder f eks parkering motopptatt internbruker, påkopling og til-bakenarop ved ikke svar.

ISDN Centrex gir mulighet for fleksibelutnyttelse av ekspedientene i det bedrifts-interne nettet. Ekspedientene kan sen-traliseres i nettet slik at all innkommendetrafikk betjenes fra ett sted. Det er ogsåmulig å benytte et felles anropsnummerfor en bedrift med distribuerte ekspedi-enter og fordele trafikk til ulike ekspedi-enter avhengig av f eks hvor det ringesfra og tid på døgnet. En annen muligheter å benytte ett anropsnummer for hvernode i nettet og fordele innkommendetrafikk videre til ekspedienter i andredeler av nettet ved stor trafikk.

4.3 PABX-er i VPN

Det vil være mulig å knytte flere typerPABX-er til VPN. For å kunne få tilgangtil all funksjonalitet bør PABX-er i VPNha ISDN-funksjonalitet og må oppgrad-eres i forhold til ISDN PABX-er som er idrift i Norge i dag. Televerket har inn-ledet samarbeid med de største PABX-leverandørene i Norge for å få fram funk-sjonalitet i PABX-er som støtter VPN.ISDN PABX-er for VPN skal etterplanen være tilgjengelige til VPNlanseres i Norge.

81

Fjernarbeid - en teleteknisk utfordring?J O H N W I L L Y B A K K E

1 InnledningFjernarbeid inngår som et sentralt ele-ment i mange av visjonene om framtid-ens arbeidsliv. Vurderingene av hva dettevil bety varierer imidlertid: Entusiasteneframstiller det som en løsning på såvelindividuelle behov som på samfunns-messige problemer, kritikerne som etsteg mot et arbeidsliv som blir mer frag-mentert og dekvalifisert. Ser en nærmerepå innholdet i visjonene, vil en ogsåfinne at det er stor uenighet med hensyntil selve begrepet og hva som børomfattes av det, samt hvilke områder avsamfunnslivet som i hovedsak vil blipåvirket.

Det er derimot stor enighet om at fjernar-beid i dag kun praktiseres i et relativt liteomfang. Det lille antallet fjernarbeidendeviser seg også i litteraturen ved at desamme eksemplene på fjernarbeid brukespå nytt og på nytt. Den langsommeutbredelsen kan synes merkelig, da fjern-arbeid i lengre tid har vært forutsagt somen løsning som var rett rundt hjørnet, bl apå bakgrunn av nyvinninger i tele- ogdatateknologi. Kanskje mer forunderliger den affekt som debatten om fjernarbeidvekker - ikke minst sett på bakgrunn avden lave utbredelsen.

Sett i historisk perspektiv, var utvikl-ingen av kommunikasjonsteknologier oginfrastruktur av avgjørende betydning forarbeidsdelingen og den økonomiskevekst under industrialismen (jf Chandler1977). Tilsvarende har utviklingen avteleteknologi og informasjonsteknologifått en sentral plass i diskusjonen omfjernarbeid, da disse teknologiene kangjøre en rekke aktiviteter steds-uavhengige, og at de dermed legger for-holdene til rette for fjernarbeid.

Det er åpenbart at utviklingen av nyeteletjenester, som billedtelefoni ellerdatastøttet samarbeide, har stor betydningfor såvel muligheten for som utform-ingen av fjernarbeidsordninger. Det erimidlertid ikke gitt at den mulighetensom åpnes gjennom utformingen av nyeteknologiske løsninger, automatisk førermed seg en utbredelse av fjernarbeid. Deter dermed heller ikke sikkert at det ermest fruktbart å analysere fjernarbeid vedå starte med en analyse av de aktuelleteknologiene. I stedet synes det viktig åanalysere de ønsker og de mål som søkesoppnådd gjennom fjernarbeidsordninger.

Det er lett å konstatere at mange av forut-sigelsene om hvor utbredt fjernarbeidville bli, ikke har slått til. Mer interessanter det å stille spørsmålet om hvordan enoverhodet kan undersøke et fenomen somfjernarbeid - noe som fremdeles i storgrad er å betrakte som planer for fram-tiden. Hensikten med denne artikkelen erderfor å drøfte teorier, tilnærminger,hendelser og fakta med det formål åutvikle en ramme for videre forskningom fjernarbeid.

2 Begrepsmessige avklaringer

Som antydet innledningsvis, er det enviss uenighet om definisjoner, både mhtbegrepet, og hva som bør omfattes avdet. Ifølge en definisjon som er myebrukt i Norge, innebærer fjernarbeid at:

- arbeidet utføres i et lokale geografiskatskilt fra arbeidsgiver/oppdragsgiver

- i stedet for personlig kontakt påarbeidsplassen benyttes telekommun-ikasjon og post

- fjernarbeideren benytter datateknologifor bearbeiding og eventuelt overfør-ing av informasjon (Lie 1985).

Det er mange typer arbeid som faller inn-enfor rammene av en slik, relativt viddefinisjon. I mange konkrete studier vilinnretting og fokus variere: Noen inn-skrenker sin definisjon til kun å omfattearbeidstakere, ikke selvstendige nærings-drivende, andre vektlegger hjemmearbeid(jf Hoksnes og Norli-Mathisen 1991),atter andre ser hovedsakelig på arbeids-forhold som erstatter reiser, det som erkalt telependling (jf Nilles 1988).

En kan hevde at begrepsfestingen kun eret spørsmål om konvensjoner som ikkefortjener noen omfattende behandling,men spesielt i forbindelse med et nytt felter det fruktbart å legge noe arbeid i enbegrepsmessig avklaring. Det er viktig åbruke begreper som har en umiddelbarbetydning og som gir klare assosiasjoner,samtidig som en sørger for at en ikkeender opp i sirkelresonnementer.Begreper og definisjoner er heller ikketilfeldige merkelapper: Gjennom debegrepsmessige definisjoner en foretar,er en også med på å forme hva “fjernar-beid” er.

Med hensyn til selve uttrykket, synesfjernarbeid å være bedre enn bådehjemmearbeid og telearbeid. “Hjemme-arbeid” vil være så snevert at det bl a ute-lukker “telestuene”, som er fjernarbeids-plasser i lokalsamfunnet, men utenforhjemmet (jf Qvortrup 1989 om telestu-ene). “Fjernarbeid” synes også å værebedre enn “telearbeid”, dels fordi “tele”betyr “fjern”, dels fordi begrepet “telear-beid” kan antyde at telekommunikasjonerer et nødvendig element, noe som er enunødig innsnevring av begrepet. Detargumenteres med andre ord her for ågjøre definisjonen på fjernarbeid endamer omfattende:

“Fjernarbeid er inntektsgivendearbeid som utføres i et lokale geograf-isk atskilt fra arbeidsgiver eller opp-dragsgiver, men som også kunne værtutført i deres lokaler.”

Den siste delen av definisjonen er tatt innfor å utelukke arbeidsoppgaver som erstedsbundne; eksempler på dette erarbeidsoppgaver i primærnæringene, oghåndverk som må gjøres hos en opp-dragsgiver. De andre aspektene som ernevnt over mht informasjonsarbeid ogtelekommunikasjoner, bør først kommeinn i forhold til den avgrensing somsynes mest interessant og fruktbar forvidere forskning.

3 Utbredelsen av fjernarbeid

Sett i forhold til utformingen av et forsk-ningsprosjekt på området, er en defini-sjon kun et første steg på veien. Likeviktig er en analytisk tilnærming tilhvilke dimensjoner som er av interesse iforhold til fenomenet, og hvilke mekan-ismer som er i virksomhet. I det følgendevil dette bli drøftet rundt noen hoved-inndelinger, som angår

- Rammen for fjernarbeid

- Arbeidsoppgaven

- Begrunnelser for fjernarbeid

- Utilsiktede og uønskede konsekvenserav fjernarbeid.

Disse punktene har som hensikt dels åutdype begrepet, dels å skissere noenantakelser og hypoteser som synessentrale. Mange av punktene vil derfornærmest være å betrakte som opplegg tilforskningsprosjekter.

82

Med hensyn til det første hovedpunktet,rammen, har fjernarbeid en regionaldimensjon, som har å gjøre med at det erarbeid et annet sted enn hos arbeidsgivereller oppdragsgiver, og at det er arbeidsom finner sted i nærhet til hjemmet.Fjernarbeid har også en tidsmessigdimensjon, som har å gjøre med hvorvidtdet praktiseres en eller flere dager i uken,og om det er å betrakte som et avgrensetprosjekt eller som en mer permanentordning. Det tidsmessige refererer ogsåtil historikken bak etableringen. En viktigside ved dette er den måte fjernarbeids-ordningen er etablert, siden denne eravhengig av aksept fra såvel fjernar-beider som oppdrags- eller arbeidsgiverfor å lykkes (jf Gustavsen 1990).

Arbeidsoppgaven har flere dimensjoner:Dels er det oppgavens art, som må væreslik at den lar seg gjøre som fjernarbeid.Her står informasjonsarbeid i en særstill-ing, siden informasjon er så lett å flytte.Videre er det en teknologisk dimensjon,som svært ofte antas å ha å gjøre medinformasjons- og teleteknologi. Det erimidlertid gode grunner for å ha et meromfattende begrep om fjernarbeid: Detvirker ikke overbevisende f eks å skullebetrakte skrivearbeid som fjernarbeiddersom teksten overføres over et telenett,men ikke regne det med, dersom tekstensendes i posten. Spørsmålet om hvorvidtinformasjons- og teleteknologi benyttes,og hvordan disse redskapene kanutformes på en bedre og mer hensikts-messig måte, er viktige temaer for forsk-nings- og utviklingsarbeid, men er ikkedet mest fruktbare utgangspunktet for åforstå utbredelsen av fjernarbeid.

Sentralt er også den sosiale og organisa-toriske utforming av arbeidet. Detteangår forholdet såvel til kolleger som tiloppdrags- eller arbeidsgiver. Også pådette punktet kan det argumenteres for envid definisjon av fjernarbeid. Det eringen overbevisende grunn til f eks å inkludere et arbeidsforhold somfjernarbeid dersom arbeideren er ansatt,men ekskludere det, dersom han er selv-stendig sysselsatt med samme typen opp-gave. Derimot synes det rimelig å kuninkludere arbeidsformer der det fore-ligger en form for avtale, slik at det å taarbeidsoppgaver med hjem om kveldeneller i helgene ikke blir regnet med. Her,som så mange andre steder, ser en hvor

vanskelig det er å lage en avgrensing sombåde er klar og fruktbar.

Punktet om begrunnelser for fjernarbeidblir ofte glemt i drøftingene, eller kanskjemer presist: Ofte har begrunnelsen forfjernarbeid blitt regnet som en så storselvfølgelighet, at den ikke blir tatt opptil drøfting. I tidligere bidrag ser en sværtstore forskjeller med hensyn til hvilkemotiver som framheves. Til ulike tiderhar debatten fokusert på stikkord som åredusere reiser og reisetid (Nilles 1988),å oppnå det gode liv (Toffler 1981) ellerlikestilling og det gode liv (Lie 1984), åoppnå desentralisering og regionalutvikling (Hetland m fl 1989), eller åredusere forurensning (Sletto 1991).

Siden det er en rekke ulike muligemotiver for å iverksette fjernarbeids-ordninger, er det nærliggende å anta atulike aktører har ulike formål og forvent-ninger, og at de dermed kan søke å formefjernarbeidet på svært ulike måter:

- Om en starter med de individuellemotiver og ønsker, kan det bl a omfattepersonlig fleksibilitet i tid og rom, åredusere reisetid, å få et kvalifisertarbeid, å få eller beholde arbeid over-hodet, eller i nærhet til ektefelle ellersamboer. Andre mål kan være å oppnåhelhet i livet, eller å kombinere arbeidmed omsorg og familieliv.

- For en bedrift eller organisasjon (opp-dragsgiver og arbeidsgiver) må en antaat et primært mål er å oppnå lønnsom-het, f eks ved å oppnå nærhet, ellerkanskje avstandsuavhengighet tilkunder. Andre grunner kan være åtrekke til seg ønskede arbeidere; hvaenten dette betyr kvalifisert, lojal ellerbillig arbeidskraft, innenlands eller iutlandet. Atter andre grunner til åinngå avanserte fleksi-tids- og fleksi-roms-løsninger kan være å redusereantallet fast ansatte, å klare seg medrimelige lokaler eller å utnytte maskin-eri bedre.

- På et samfunnsmessig nivå kan detvære et mål å oppnå større samfunns-messig lønnsomhet, å sysselsette litemobile arbeidstakere, å fremme miljø-vern og minske forurensning, åfremme desentralisering og regionalutvikling, eller likestilling mellomkjønnene. I så fall kan det være et målfor relevante aktører å bistå til utvikl-ingen av fjernarbeidsformer og til

infrastrukturen for dette. Også andreaktørgrupper kan være interessert i enutvikling henimot fjernarbeids-løsninger; enten de ser nye markederfor tekniske løsninger, økt bruk avteletjenester, eller konsulentbistand foretablering og støtte til fjernarbeidere.

Med hensyn til hvor viktige de ulike for-mål er, må en anta at de formål somangår de direkte aktørene - altså fjernar-beidere og arbeids- eller oppdragsgivere -vil ha størst innvirkning på såvel utbred-else som utforming av fjernarbeids-ordninger. Andre formål, f eks på et sam-funnsmessig nivå, kan ikke så lett reali-seres direkte, men er avhengige av å bliakseptert av de direkte aktørene for å blirealisert.

Mens entusiastene framhever de godesider som argumenter for at fjernarbeidbør eller må komme, legger kritikerne istørre grad vekt på de uønskede, ogkanskje spesielt på de utilsiktede kon-sekvenser av fjernarbeid som de regnermed kan komme på kort eller lang sikt.

For den enkelte kan en tenke på faktorersom forvitring av ferdigheter og arbeids-tilknytting ved å være “fjern” i forhold tilarbeid og kolleger. Videre er det risikofor reduserte avansementsmuligheter,eller dårligere arbeidsmiljø ved at en feks ikke har tilgang til fasilitetene på enarbeidsplass. Lov- og avtaleverket erheller ikke utviklet med tanke på dennetype arbeidsforhold. Dessuten kan detvære vansker av mer privat art, som pro-blemer med tidsrytme, med arbeidsdel-ingen i hjemmet, eller med å skillemellom arbeid og fritid. Alt dette kanvære med på å innstifte eller forsterke etskille mellom et A-lag og et B-lag iarbeidslivet.

Organisasjonen på sin side kan risikere åmiste styringsmuligheter overfor sinearbeids- eller oppdragstakere, eller åmiste arbeidskraften. Videre kan organ-isasjonenes identitet og tillit forvitre, ogkunder kan forsvinne, dersom den f eksblir oppfattet som allesteds- eller kanskjeingenstedsnærværende.

På et samfunnsmessig plan kan en bl atrekke fram risikoen for økede skiller iarbeidsmarkedet, f eks mellom høyt oglavt kvalifiserte arbeidstakere ellermellom kvinner og menn. Både offent-lige myndigheter, arbeidstaker- og

83

arbeidsgiverorganisasjoner er aktørersom kan ha interesse av å innvirke påutbredelse og utforming av fjernarbeid.

En slik opplisting illustrerer mangfoldet ifenomenet “fjernarbeid”, mangfoldet iuavklarte sammenhenger (og tilhørendeforskningsprosjekter), samt det pro-blematiske i å se på “fjernarbeid” som ethomogent hele. Her er det også på sinplass å føye til at hvorvidt fjernarbeid blirå betrakte som et levedyktig alternativ, eravhengig av hvilken målestokk sombrukes for å vurdere om noe er vellykket.En kan f eks tenke seg at fjernarbeid kan være ensuksess ut fra et mål om bedrifts-økonomisk lønnsomhet eller personligfleksibilitet, uten at dette går hånd i håndmed et mål om redusert bruk av privatbileller redusert forurensning. Dess fleremål som skal realiseres, dess størreutfordring blir det å få det til å lykkes.

4 Utforming av fjernarbeid

Drøftingen har så langt kretset ommekanismer bak utbredelsen av fjernar-beidsordninger, og i liten grad fokusertpå de aktuelle teknologier. Denne ned-toningen kan synes noe paradoksal påbakgrunn av hvor viktig informasjons- ogteleteknologi synes å være for fjern-arbeid. Nye teletjenester og nytt termin-alutstyr gir tilgang til raskere og bedreoverføring av tale, bilde, tekst og data; tilbearbeiding av denne informasjonen; ogtil samarbeid via disse mediene. Dermedåpnes det også for nye arbeids- ogsamarbeidsformer. En kan forsvare dennenedtoningen ved å henvise til at de tekno-logidrevne visjonene har dominert myeav debatten, men viktigere er argument-ene om at målene en ønsker å oppnågjennom fjernarbeid, og de organisa-toriske faktorer synes å ha større betyd-ning for å forstå fenomenet, enn de rentteknologiske: Fjernarbeid er mer etspørsmål om organisasjon enn om tekno-logi. Dette understøttes også av at mangeaktuelle teknologier for fjernarbeid, somtelefon, telefaks og utstyr for data-kommunikasjon, har vært tilgjengelige ilang tid. Også dette gir sterke indika-sjoner på at teknologien alene ikkebestemmer arbeidsorganiseringen - detsynes også derfor lite plausibelt at det erutviklingen av én ny teknologi til somskal være avgjørende for utbredelsen.

Om en ser nærmere på utformingen avfjernarbeid, kan en rent analytisk skillemellom de arbeidsoppgaver som skalutføres, og den arbeidsdeling og de sam-arbeidsforhold som disse oppgavene inn-går i - selv om det i konkrete arbeidsfor-hold vil være glidende overganger.

Både med hensyn til selve arbeidsopp-gavene og til de oppgavene som utføres iforhold til arbeidsdeling og samarbeid,vil utformingen av teletjenester og ter-minaler være av stor betydning. Det erviktig at disse fungerer godt, er drifts-sikre og brukervennlige. Det er imidlertidi samspillet med omverdenen detavgjøres hvorvidt arbeidet er å betraktesom fjernarbeid eller ikke. Det spesiellemed fjernarbeid er jo nettopp den sosialeorganiseringen - fjernt fra arbeids- elleroppdragsgiver. Selv om f eks strømmenav oppdrag og resultater kan overføresover telenettet, er det ikke sikkert at allede andre kontaktene kan det. Og for atarbeidsordninger skal kunne etableressom rendyrket fjernarbeid, må alle disseforbindelseslinjene ivaretas som “fjerne”ordninger.

Noen av sammenhengene mellom fjern-arbeideren og omgivelsene er søkt illustr-ert i figur 1. En figur som denne illustr-erer hvor mange kontakter med omgiv-elsene som må ivaretas. Den antyderogså at det kan finne sted en “substitu-sjon” mellom ulike teletjenester og andremedier med hensyn til denne kontakten.

All forskning på arbeidsliv og arbeids-oppgaver viser at arbeid innebærer merenn kun oppgaveløsing, og at f eks uformelt samvær kan være svært

viktig også for utførelsen av arbeidet.Noen anser at den uformelle kontaktenkun kan skje ansikt til ansikt, og trekkerden konklusjon at fjernarbeidsformer måføre til et isolert og dekvalifisert arbeid.Det er imidlertid en rekke menneskersom samarbeider over avstand, og somklarer å ivareta mangfoldet av sosialerelasjoner i arbeidssituasjonen (jf Sproullog Kiesler 1991). Det er derfor viktigeforskningsoppgaver i å finne ut hvordansamarbeid på avstand faktisk gjøres; feks ved å undersøke hvordan kontaktenmed omgivelsene ivaretas og hvordanavstand oppleves. Ulike måter å ivaretadet mangefasetterte behovet for kontaktmed omverdenen kan være - foruten tele-kommunikasjoner - å veksle mellom åvære fjernarbeidende og på arbeids-plassen, det kan være ordninger som tele-stuer og fjernarbeidssentraler, og det kanvære å supplere fjernarbeid med person-lige møter. Det vil her være forskjellerfra fjernarbeider til fjernarbeider, og fraoppgave til oppgave hvilke ordningersom velges.

Bruk av telekommunikasjoner kan føretil forskyvninger mellom hvor viktige deenkelte kontaktflater og former anses åvære. Antakelig vil det også være for-skjeller med hensyn til hvor lett de enk-elte typer oppgaver lar seg erstatte avtelebaserte løsninger.

Siden arbeidsoppgaver kan gjøresstedsuavhengige, er regionalutvikling enav visjonene for fjernarbeid. En kanimidlertid også tenke seg at et firma vilfinne det lettere å foreta informasjons-behandling og informasjonsoverføringved hjelp av data- og teleteknikk, enn detvil være å erstatte det personlige nett-verket rundt f eks inngåelse av kon-trakter. I så fall kan kanskje utviklingenav nye teknologier begrunne en endastørre sentralisering framfor desentrali-sering. Hvis de viktige beslutninger tas iOslo eller Brussel, kan fjernarbeideren -takket være bedre telekommunikasjoner -like så godt være plassert der som i regi-onale områder.

Uansett hvilke formål som ønskes opp-nådd ved fjernarbeid, er det store forsk-nings- og utviklingsoppgaver forbundetmed å utforme utstyr som er egnet tildenne typen arbeid. Dessuten er detviktig å få erfaringer med hvordan bruk-erne opplever de nye teknologier ogarbeidssituasjoner. Det er flere grunnertil at dette bør gjøres ved brukerforsøk,

Arbeids-

oppgaver

Oppdrag

Resultater

Oppdragsgiver

Myndigheter

Arbeidsgiver

Kolleger

Figur 1 Noen kontaktpunkter mellomfjernarbeideren og omgivels-ene

84

med “konkrete visjoner” om hvordanfjernarbeid kan utformes1): Det er fjernar-beiderne og deres oppdrags- og arbeids-givere som i siste instans er brukere, såderes vurderinger vil være av svært storbetydning for hvor vellykket fjernar-beidsformen blir. Siden det er nærligg-ende å anta at brukerne er mer interesserti anvendelsen enn i selve teknologien, vilde representere et viktig korrektiv til desom utvikler de aktuelle teknologier.Brukerne bør trekkes inn i forsøk, sidende ikke kan vite hva de ønsker av noesom ennå ikke foreligger, og som de der-for heller ikke kan kjenne til.

Slike forsøk må altså omfatte såvel bruk-ervennlighet som erfaringer med endredesamarbeidsformer. Forsøkene vil riktig-nok kun favne enkelte aspekter av enfjernarbeidssituasjon, dels fordi en delaktuelle teknologier ennå er uferdige,dels fordi det som regel vil være enkelt-teknologier som utprøves. Forsøkene vilallikevel gi erfaringer som kan inngå somelementer eller byggestener i en forstå-else av fjernarbeid og andre former forsamarbeid over avstand. Denne typenforsøk vil også være en form for “labora-torium” for samarbeid over avstand. - Ogdet representerer den beste og mest real-istiske form for erfaring og tilbakemeld-ing en kan få.

5 Avsluttende kommentarer

Utgangspunktet for denne drøftingen harvært at fjernarbeid i første rekke er å for-stå som arbeid - det å utføre en inntekts-givende aktivitet. Hvorvidt dette sågjøres som fjernarbeid eller ikke, vilavhenge av en rekke faktorer sompåvirker både muligheten til, og ønsketom å gjøre dette som fjernarbeid. Opp-summeringsvis har drøftingen ledet tilfølgende implikasjoner:

- Informasjons- og teleteknologi gir nyemuligheter for fjernarbeid, gjennom ågjøre visse former for aktiviteterstedsuavhengige.

- Mange andre faktorer enn informa-sjons- og teleteknologi inngår i utvikl-ingen fra mulighet til realitet.

- Utbredelse må forstås i lys av formåletmed fjernarbeid. Fjernarbeid er mer åforstå som et middel enn som et mål iseg selv.

- Formål på aktørnivå må antas å væreviktigere for utbredelsen enn formål pået samfunnsmessig nivå.

- Det er viktig med teknologi- og tjen-esteutvikling som tar utgangspunkt ibrukerne og i brukssituasjoner.

Denne tilnærmingen kan betraktes somen markedsdrevet tilnærming, siden denså sterkt vektlegger de umiddelbareaktørenes begrunnelser for og ønsker omfjernarbeid. Dette representerer dermeden skepsis til en rent teknologidreveteller tilbudssidedrevet forståelse av fjern-arbeid. I dette ligger det ingen neglisjer-ing av teknologielementet. Ny teknologiog nye tjenester er viktige, kanskje nød-vendige betingelser for utviklingen avlivskraftige fjernarbeidsformer. Detdenne tilnærmingen uttrykker, er enskepsis til at dette er tilstrekkelige beting-elser.

Ei heller representerer denne tilnærm-ingen en nedprioritering av forskning ogutvikling om teknologi og tjenester -snarere tvert imot. Men insisteringen påhvor viktig det er med brukererfaringerog brukerforsøk, bygger også på enerkjennelse av at teknologien er så “flek-sibel og tilpasningsdyktig”, at den kon-krete utformingen mot ønsker og behovblir stadig mer avgjørende.

Det er imidlertid problemer med å lamarkedet alene foreta denne tilpasningen.Grunnen til dette er dels at kundene ikkeså lett kan vite hva de ønsker med hensyntil tjenester og tilbud som ennå ikkefinnes, dels at det rene markedet manglermekanismer for å viderebringe ønskerom det som ennå ikke finnes som tilbud.Det er derfor kanskje riktigere å kalledette for en brukerrettet tilnærming.

Litteratur

Chandler, A D. The visible hand. Cam-bridge, Mass., Harvard University Press,1977.

Gustavsen, B. Strategier for utvikling iarbeidslivet, Oslo, TANO, 1990.

Hetland, P et al. Nært, men likevel fjernt:telematikk og lokal utvikling. Stavanger,Rogalandsforskning, 1989.

Hoksnes, A , Norli-Mathisen, V. Egenjobb i eget hjem. Marcus Forlag, 1991.

Lie, M. Er fjernarbeid veien til likestill-ing og “det gode liv?”. Arbeidsnotat,Trondheim, Institutt for industriell miljø-forskning, 1984.

Lie, M. Fjernarbeid: vegen til det godeliv?, Trondheim, Institutt for industriellmiljøforskning, 1985.

Mathisen, K O, et al. Nye nettverk: tele-kommunikasjon i samfunnet, Oslo, Gyld-endal, 1991.

Nilles, J M. Traffic reduction bytelecommuting: a status review andselected bibliography. Transportation re-search, Part A, 22A, (4), 1988.

Norman, D A. The design of everydaythings. New York, Doubleday, 1990.

Qvortrup, L. The Nordic ‘telecottages’.Telecommunications Policy, 13, 59-68,1989.

Sletto, B. Fjernarbeid i USA. Verk &Virke, 41, (5), 1991.

Sproull, L, Kiesler, S. Connections: newways of working in the networked organ-ization. Cambridge, Mass., MIT Press,1991.

Toffler, A. The third wave. London, PanBooks, 1981.

85

Mobilitet - nye utfordringer og muligheterS T E I N A R T V E I T

SammendragUtviklingen innenfor telekommunika-sjonssektoren beskrives gjerne i evolu-sjonære termer. For mobilkommunika-sjon har imidlertid utviklingen værtrevolusjonerende. I Europa og USA erdet nå tilknyttet ca 9 millioner abonn-enter til mobiltelefonnettet til tross for atteknikken var i sin spede begynnelse forbare 10 år siden.

En viktig fordel med mobiltelefoni er atden gir mulighet for brukerne til å kom-munisere mens man beveger seg, men detneste store målet er full mobilitet og detsom kalles personlig telefoni (PCN).Kommunikasjonsløsninger som tillatermobilitet gir større frihet, - frihet til å for-flytte seg dit man vil og allikevel beholdekontakten med venner, slekt og arbeids-kolleger.

De fundamentale sluttbrukerkravene sommå oppfylles for at personlig telefoniskal bli attraktivt er:

- telefonene må være små, lette og enklei bruk

- lave kostnader ved kjøp og bruk

- god radiodekning og talekvalitet.

Full mobilitet og personlig telefoni vil blirealisert gjennom innføringen av intellig-ente nettløsninger, forbedringer av funk-sjonalitet og økt tjenesterepertoar i deeksisterende telesystemene.

Utviklingstrender innenmobilkommunikasjonI løpet av 80-tallet har vi sett en revolu-sjonerende utvikling innen mobilkom-munikasjonssektoren, og antallet tilknytt-ede abonnenter i Europa og USA harallerede passert 9 millioner.

Mobilkommunikasjon gir brukerne frihetog uavhengighet. De kan opprettholdekontakten med venner, familie og kol-leger uavhengig av hvor de befinner seg.Utviklingen innen mobilkommunikasjonhar utvidet begrepet telefoni og gitt deten helt ny dimensjon.

Gjennom introduksjonen av digitalecellulære mobilkommunikasjonssystemerer det mulig å tidoble kapasiteten meddet samme antallet basestasjoner. I til-legg er det aktuelt å benytte såkalt micro-og pico-celler og dermed er vi i stand tilå øke trafikk-kapasiteten med flerehundre prosent.

Et viktig krav for å videreutvikle mark-edet er nettopp knyttet til mulighetene forå øke kapasiteten og introduksjonen avlavere og mer differensierte abonnent- ogsamtaleavgifter. Operatøren kan f ekskreve en høyere avgift for en bruker somvil ha full mobilitet over store områderog flere land enn for abonnenter somkrever meget begrenset mobilitet, f ekskun området rundt hjemmeadressen.

Markedsutsiktene formobile kommunikasjons-løsningerVed 90-årenes begynnelse er det ca 3mill. brukere av mobiltelefon i Europa.Av disse finner vi ca 1 mill. i Stor-britannia, 1 mill. i Norden og 1 mill. for-delt på resten av Europa. Dette er enbetydelig brukergruppe, men sammen-liknet med USA er det klart at abonnentt-ettheten i USA er mye større med sine 6mill. brukere.

En av vanskelighetene i Europa erknyttet til mangelen på en felles standardfor cellulær mobiltelefoni. GSM-stand-arden vil derfor skape et større markedfor mobilkommunikasjon, og dereguler-ingen vil stimulere konkurransen mellomsåvel operatørene som systemleverandør-ene.

Storbritannia leder an i liberaliseringenav telemarkedet. Vi finner her flerelandsdekkende operatører, to drivercellulære mobilnett, to driver PCN (Per-sonal Communication Network) og fireoperatører driver innen telepoint-sekt-oren. Dessuten finnes det flere operatørersom tilbyr leide linjer og mobildata.

Et nytt marked for mobilkommunika-sjonen er Øst-Europa, inkludertrepublikkene i tidligere Sovjetunionen.Det er imidlertid interessant å konstatereat deregulering ikke betyr det samme iØst- og Vest-Europa. De vest-europeisketeleoperatørene er store og sterke i mark-edet og dermed i stand til å sikre seg for-deler i forhold til konkurrentene. Mynd-ighetene innfører derfor reguleringer slikat nye operatører har rimelige konkurr-ansemuligheter.

I Øst-Europa derimot hvor teleoperatør-ene verken har penger eller makt, ser detut til at dereguleringen virkelig medførerstor frihet for aktørene. Imidlertid betyrinvesteringer i Øst-Europa stor økonom-isk og politisk risiko.

På verdensbasis forventes det at antalletmobilabonnenter kan bli så høyt som 60mill. i 1995, hvorav ca 20 mill. i USA ogca 18 mill. i Europa.

Andre mobile kommun-ikasjonsløsningerFør vi går videre og ser på mulighetenefor full mobilitet og personlig telefonibasert på cellulære nettløsninger, skal vise litt nærmere på andre mobile kom-munikasjonsløsninger.

Personsøkertjenesten har en årlig vekstpå ca 20 %. Hovedfordelen med tjenestener lave kostnader og at den er enkel ibruk. Trenden går i retning av personsøk-ere med muligheter for alfanumeriskemeldinger. Ved innføringen av neste gen-erasjon digitale mobiltelefoner vil pris-forskjellen mellom personsøkere ogmobiltelefoner bli mindre.

Mobildata er en relativt ny tjeneste.Nettet er optimalisert for datatransmisjonog utnytter frekvens-spekteret megeteffektivt. Overføringer er basert påpakkesvitsjing. Brukerne av tjenesten erofte forskjellige typer transportselskaper.

Trådløs telefon er en ny teknologi medpotensiale innen trådløse PABX-er,offentlige mobile tjenester og radio iabonnentnettet. I Europa er DECT understandardisering i ETSI.

Landmobile radiosystemer (LMR) er deneldste mobiltelefontjenesten. Det ergjerne politi og andre med sikkerhets-funksjoner (brannvesen, vaktselskaperetc) som fortsatt benytter dette systemet.LMR har konkurranse fra både cellulærenettløsninger og mobildata. LMR-sys-temer vil allikevel være et aktuelt altern-ativ for flere brukergrupper i flere årframover.

Personlig telefoni - plattformen er klarEn viktig fordel med mobiltelefoni er atdet gir brukerne frihet til å bevege seg ditman vil og allikevel beholde kontaktenmed venner, arbeidskolleger og andreman ønsker å komme i kontakt med.

Det neste målet er full mobilitet og per-sonlig telefoni (PCN).

86

Brukerkravene som stilles i forbindelsemed realiseringen av løsninger for per-sonlig telefoni er:- små, lette og billige telefoner- enkel og billig i bruk- god tilgjengelighet og talekvalitet.

Det er tre nøkkelområder innenfor tele-kommunikasjon som gjør personlig tele-foni mulig. Det første området er trådløsetelefonsystemer som har sin styrkegjennom små telefoner og stor trafikk-kapasitet. Det er billig å bruke fordibrukeren selv eier systemet og hanslipper dermed å betale en “airtime”avgift til operatøren. Ulempen med sys-temet er kort rekkevidde og at det eruegnet til å dekke større geografiskeområder.

Det andre området er cellulære nettløs-ninger som har sin styrke i stort dek-ningsområde. Systemet ble utviklet forbruk i biler med et stort bevegelsesom-råde. Ulempen med de cellulære telefon-ene er at de er noe større enn de trådløsetelefonene, noe dyrere og at det betaleshøyere avgifter til operatøren.

Den tredje nettløsningen som bidrar til åvirkeliggjøre personlig telefoni er detfaste, kablede telenettet. Hovedfordelenmed denne løsningen er det faktum atinfrastrukturen allerede er på plass ogabonnentbasen er meget stor. Mulighetenligger i å oppgradere det faste telenettetmed mobilitet gjennom personlig telefon-nummer og intelligente nett (IN). Invest-eringsbehovet er begrenset.

Disse tre løsningene vil delvis konkurrereog delvis komplettere hverandre. Dettekan vi illustrere ved følgende treeksempler:

- De cellulære nettløsningene kanstyrkes ved å ta inn nye ideer fraDECT-standarden. Det vil bli utvikletprodukter som kombinerer stort dek-ningsområde og høy trafikk-kapasitet.

- I Europa og USA diskuterer man åbenytte radioforbindelser i abonnentn-ettet og benytte løsninger fra trådløsetelefoner som et middel for å reduserekostnadene i telefonnettet.

- Gjennom en kombinasjon av alle trenettløsningene kan man så realisereuniversell personlig telekommunika-sjon (UPT) og det blir mulig å nå enbruker på et personlig telefonnummervia en av de tre nettløsninger.

UPT - hva menes med det?I mellomtiden blir de cellulærelommetelefonene mindre og mindre ogdet ser ut til at de cellulære nettløsning-ene i første omgang er det beste utgangs-punktet for å realisere personlig telefoni.

Universell Personlig Telekommunikasjoner et tjenestekonsept som gir personligmobilitet til UPT-brukere. Etter en “log-on” prosedyre på en terminal vil andrefinne deg for innkommende samtale. Vedutgående samtale er det deg som UPT-abonnent som blir belastet.

En UPT-bruker har et UPT-abonnementhos en UPT-operatør og får et unikt per-sonlig nummer som er nett-uavhengig.UPT-operatøren står for tjenestetilbudettil UPT-brukerne og er ikke nødvendigvisden samme som opererer nettet.

UPT baserer seg på det IntelligenteNettet - med databaser som UPT-opera-tøren oppdaterer for å kunne lokalisereUPT-brukerne og for å kunne tilby dempersonlige UPT-tjenester. Kravet blir atterminalen og nettet kan identifisere aten UPT-prosedyre er igangsatt og sam-tidig kan håndtere UPT-brukeren medhans tjenester til forskjell fra en ikke-UPT-bruker.

Når en UPT-bruker igangsetter en UPT-prosedyre, kreves det en autorisasjons-kontroll. Dette kan gjøres manuelt vedsending av siffer tilsvarende en PIN-kodeeller ved hjelp av intelligente kort: SmartCard.

GSM, et nett for mobile abonnenter, er isin natur et intelligent nett og har sinSubscriber Identity Module i form av atsmartkort og er dermed en klar kandidatfor realisering av UPT.

Utfordringene i 1990-åreneTil tross for telefoniens alle fordeler erdet fortsatt stort rom for forbedringer. Idag lykkes bare ett av fram anropsforsøk,ikke pga feil i telenettet, men fordi dendu ringer enten er opptatt eller fravær-ende. Omtrent halvparten av de samtal-ene som lykkes avbryter et arbeid som erviktigere enn telefonsamtalen. Vi kanderfor si at kun ett av to anrop øker pro-duktiviteten.

Utviklingen framover må konsentreresom å gjøre telefoni enda mer produktivfor forretningslivet. Mobiltelefoni har gitt

et bra bidrag, men det er langt igjen. Vimå videreutvikle den plattformen demobile kommunikasjonssystemene i dagrepresenterer for å øke nytteverdien forbrukerne og operatørene. Det må satsespå å forbedre systemenes tjenestetilbudog funksjonalitet. En enkel, men viktigforbedring vil være å overføre A-nummerslik at B-abonnenten kan velge om hanvil besvare anropet eller ei.

Mobildata kan videreutvikles ved atportable personlige datamaskiner utstyresmed et innebygd cellulært modem slik atmaskinen kan adresseres fra lokalnettetpå arbeidsplassen.

Vi må få fram nye ideer og vi må få til etnært samarbeid mellom operatører ogleverandører basert på en åpen dialog oget felles mål om å bedre utnyttelsen avinvesteringer. Forbedringer i produktiv-itet bør være i alles interesse; lever-andører, operatører og sluttbrukerne.

87

Norge - en god plattform for eksport av telekommunikasjonsutstyrA S B J Ø R N B I R K E L A N D

“Vi er ikke lenger en industrinasjon. Vihar forsømt å fornye norsk industri heltfra begynnelsen av 70-åra” - sier finans-minister Sigbjørn Johnsen ifølge Dag-bladet 9 mai i år. Nå ligger regningen påbordet i form av arbeidsløshet og et stortunderskudd på statsbudsjettet.

“Norge på bunn før EF”, skriver DagensNæringsliv av 6 mai 1992 - og viser engrafisk oversikt (figur 1) over industrienskonkurranseevne i EF- og EFTA-landenefør EFs indre marked åpnes til nyttår.Telemateriell inngår i oversikten. Ana-lysen forutsetter at det er symmetri ihandelshindringene, dvs at norske reglerstenger utlendingene ute like mye somderes regler stenger oss ute.

Forutsetningen om symmetri stemmerikke for teleutstyr, fordi: I realiteten erstrategisk viktig telemateriell som tele-fonsentraler og transmisjonsutstyr påkabel og radio forbeholdt nasjonale lev-erandører i Tyskland, Frankrike og Italia.Disse store leverandørene dominerermarkedet også i nabolandene. Etter opp-hevelse av telemonopolet i England ermarkedet der blitt mer tilgjengelig.

Det norske markedet har vært åpent forutenlandsk konkurranse i alle år. “Norgeer den flinkeste gutten i klassen til åfølge GATT-regler.” NERA har påpektskjevhetene i dette forholdet til myndig-hetene, men har enten blitt oppfordret tilå skaffe bevis, deretter blitt fortalt at hen-

synet til skipsfarten er viktigere. I densenere tid er vi blitt forsikret om at når vikommer inn i EØS/EF blir regelverket såstrengt at da får vi sjansen til å konkurr-ere på like vilkår.

Kjennere av telemarkedet i EF har ingenillusjoner om at det åpnes opp for reellkonkurranse før tidligst i 1995, kanskjeikke før etter år 2000. Oppløsningen avtele-monopolene, og dannelsen av kon-kurrerende operatører vil sannsynligvisbidra til en raskere nedbygging av hand-elshindrene.

Apropos arbeidsledigheten, som nevnt iinnledningen, vil vi gjerne referere tilparagraf 5 i “Forskrifter for kjøp av varerog tjenester til staten”:

120

100

80

60

40

20

0

-20

-40

Tysk

land

Italia

Danm

ark

Portu

gal

Sver

ige

Belg

ia

Fran

krik

e

Nede

rland

Irlan

d

Øst

errik

e

Isla

nd

Hella

s

Span

ia

Stor

brita

nnia

Finl

and

Norg

e

6000

5000

4000

3000

2000

1000

0

Mill. NOK.

1984 1985 1986 1987 1988 1989 1990 1991

ComputersConsumerComponentsProf. electronicsTelecom.

Figur 1 Industriens konkurranseevneIndikator for hvor sterkt den delen av industrien som påvirkes av EFs indre marked står rustet. Høy tallverdi betyr sterkkonkurranseposisjon. Forutsetter symmetri i de nåværende handelshindringene.Kilde: EFTA-sekretariatet og EF-kommisjonen19©92 Dagens Næringsliv / Bjørn H Smedal

Figur 2 Exports - Norwegian Electronics/IT

88

“Dersom det må antas å ville være avsærlig betydning for opprettholdelse avstabil sysselsetting, distriktsutbygging,eller for utviklingen av konkurranse-dyktig industri, kan Næringsdeparte-mentet bestemme at konkurransen omleveranser skal begrenses dersom detteikke strider mot forpliktelser i interna-sjonale avtaler.”

Vi vil i denne sammenheng minne om atTelekom-sektoren er unntatt fra GATT-reglene. Hvorfor paragraf 5 ikke har blittbrukt i den vanskelige situasjon Norge eroppe i, er uforståelig sett med eksportin-dustriøyne, men forståelig i lys av dagenstilstand med en svak norsk industripolit-ikk og en meget oppegående Riksrevi-sjon.

Vi i NERA er ikke i tvil om at vi er kon-kurransedyktige på våre hovedområder:Satellittkommunikasjon og Radiolinjer.Vi har erfart at våre priser på hjemme-markedet i Norge har ligget 40 - 50 %lavere enn prisene i beskyttede hjemme-markeder i Sentral-Europa. EØS/EF erderfor ingen trussel for NERA. En åpn-ing av telekom-markedet gir bare nyemuligheter, konkurransen utenfra har vialltid hatt.

Figur 2 viser ITFs statistikk for eksportfra Norge i årene 1984 til 1992. Tele-kom-bransjen har øket sin eksport fra522,4 MNOK til 1577,5 MNOK. Hoved-poenget er den gamle sannhet at eksporter vanskelig uten et godt hjemmemarked,men absolutt mulig når dette fungerer.

Vi tror det kan være av interesse å se pånoen hovedtrekk i NERAs utvikling for åfå en forståelse av hvilke faktorer somhar gitt grobunn for en god industri- ogeksportutvikling.

RadiolinjevirksomhetenNERA i Bergen ble startet i 1951 medformål å produsere radiolinjer for For-svaret. NATO-alliansen krevde at detmåtte bygges et kommunikasjonssystemfra Sør-Norge til Nord-Norge for å kunnevarsle et eventuelt angrep fra nord-øst.

Televerket kunne på den tid ikke tilfreds-stille de kravene som ble stilt. ForsvaretsForskningsinstitutt med Helmer Dahl ispissen var på den tiden lokalisert iBergen. Han og hans medspillere haddearbeidet med mikrobølge radarutvikling iEngland under krigen, og hadde en idéom at klystronene som ble brukt i radar

kunne brukes i mikrobølgesendere ogmottakere for telekommunikasjonsfor-mål. De satte ideen ut i livet ved å utvikleutstyr for en prøvelinje Bergen - Hauge-sund. NERA i Bergen ble startet ved atNERA i Oslo, som var en aktiv skipsra-diobedrift, påtok seg å bygge en fabrikk iBergen for å produsere utstyret. BergenIndustri-investering, et finansieringssel-skap basert på kapitalen som ble frigjortved at Bergen Telefonselskap ble overtattav Staten, investerte i den nystartedebedriften.

I de nærmeste årene produserte bedriftenradiolinjeutstyr for Forsvarets sambands-linjer. Forsvarets Fellessamband (i dagFTD) ble dannet for å drive disse mili-tære sambandslinjene. Eksport kom etterhvert i gang med et krevende hjemme-marked som forutsetning og basis i alleår.

I dag, 40 år senere, er radiolinjeområdethøyst oppegående, og er et eksempel påat samspill mellom forskningsinstitutt,industri, kapital, Forsvaret, Televerket ogpositiv politisk vilje kan gi resultaterlangt utover de opprinnelige målsetning-ene. Radiolinjer fra NERA er blitt, ogblir fortsatt, eksportert til alle verdens-deler hvor det er åpne markeder, på trossav handikap med lite og relativt ube-skyttet hjemmemarked, og intens kon-kurranse fra de store telegigantene medsine store og beskyttede hjemmemark-eder. Eksportandelen av omsetningen ernærmere 80 %.

MilitærvirksomhetenNERA har i årenes løp overtatt en delnye produkter fra Forsvarets Forsknings-institutt for industrialisering og leveransetil Forsvaret. Det har alltid vært pro-dukter basert på mikrobølgeteknologi,som helt siden starten har vært kjerne-teknologi for bedriften. Her kan nevnesRadarvarslingsutstyr som ble utviklet forå dekke Marinens behov. Radarvarslings-utstyret var det mest effektive og kom-pakte i hele NATO-flåten. De norske fre-gattene ble alltid gitt ansvaret for rada-rovervåking under fellesøvelser.

Dette utstyret ble eksportert til den tyskemarine, og med noen leveranser til densvenske. Eksport til den amerikanskemarine ble forsøkt. Amerikanerne haddeeget utstyr som var tungvint og ekstremtplasskrevende i forhold til det norske.Her fikk vi for første gang oppleve hvor

effektivt amerikanerne beskyttet sin egenindustri. Ti tross for interesse fra bruker-nes side, var det ikke mulig å få levert tilUSA. Markedsføringsmessig uerfarenhetmå tilskrives at vi ikke gikk i kompani-skap med et amerikansk firma for å selgeutstyret “innenfra”.

Gjenkjøpsavtalen ved kjøpet av F16-flyene som ble forhandlet med politiskhjelp i slutten av 70-årene, ble for NERAen suksess. Vi fikk ansvaret for produk-sjon av bl a radar trussel-varsler. Tekno-logisk gav det oss automater for presi-sjonsbearbeiding av aluminium for mik-robølgeutstyr, og innføring av kvalitets-sikringssystemet AQAP 1 og AQAP 4.Kontrakten skulle egentlig dekke lever-ansene knyttet til NATO-kjøpet og varforventet å løpe i 5 år. Amerikanerne varimidlertid fornøyd med kvalitet, pris ogleveringspresisjon, slik at US Air Forcehar fortsatt å kjøpe i omtrent sammeomfang helt til i dag, 15 år etterpå.

Vår erfaring er at klarer vi først å kommeinn i vanskelig tilgjengelige og oftedelvis beskyttede markeder, slik at refer-anser etableres, vil norsk ingeniørkom-petanse kunne konkurrere med hvem somhelst i verden.

Forsvaret kjøper årlig utstyr fra utenland-ske leverandører for ca 3 milliarderkroner. Gjenkjøpsavtaler blir inngått,men ikke for kontraktfestede bestemteprodukter. Resultatet er at leveranser avsivile produkter som ville blitt solgt uan-sett, blir avregnet som gjenkjøp. Vimener Forsvaret her kunne bidra endabedre med salg av teknologiske norskeprodukter, f eks telekommunikasjonsut-styr eller annen elektronikk.

SatellittkommunikasjonNERA startet sin satellittkommunika-sjonsvirksomhet ved å delta i tidlige eks-perimentprosjekter i 70-årene, forderetter å satse på utvikling og produk-sjon av INMARSAT skipsterminaler, ognoe senere ved å påta seg utviklingen oglevering av jordstasjonen forINMARSAT på Eik. Disse aktiviteteneble utført i samarbeid med ELAB ogTeleverket, og utnyttet teknisk kompet-anse og ideer fra forskningsinstituttene iTrondheim og på Kjeller. Det ble byggetopp en sterk programvarekompetansesom nå utgjør en del av NERA i Oslo.

Satellittkommunikasjon er for tidenNERAs sterkeste kort med hensyn tilomsetning og lønnsomhet, og gir bak-grunn for mye av omsetningen i NERAsutenlandske selskaper.

Tele-X prosjektet som var et samarbeids-prosjekt mellom Norge og Sverige, bleforretningsmessig en fiasko, men denteknologiske kompetansen som blebygget opp er senere kommet til nytte iforbindelse med Norsat B og utviklingenav Aeronautiske jordstasjoner iINMARSAT-systemet, der NERA i dager eneleverandør. Videreutviklingen avINMARSAT-systemet med B&M ter-minaler og jordstasjoner ville neppe værtmulig uten den kontinuerlige oppbygg-ingen av kompetanse siden starten av 70-årene.

Suksessen med norsk satellittkommun-ikasjon er et resultat av industriell satsingmed bakgrunn i behov for maritim kom-munikasjon, Televerkets satsing påINMARSAT-systemet, den offentligesatsingen på romfartvirksomhet og detgenerelle maritime miljø som eksisterer iNorge. Politisk vilje til satsing må ikkeglemmes.

Nasjonal beskyttelse av satellittkommun-ikasjonsfirmaer i andre land er ikke såutpreget som nevnt i forbindelse medradiolinjer, sannsynligvis fordi satellitt-kommunikasjon er en nisje av interessefor land med maritim tilknytting.

NERA er i dag verdens ledende produs-ent av INMARSAT-produkter.

KonklusjonFor å summere opp hva som kreves for atNorge skal være en god plattform foreksport av telekommunikasjonsutstyr:

- Avanserte hjemlige brukere som ervillige til å bruke norske miljøer (For-svaret, Televerket, Maritime bruker-interesser)

- Tidlig satsing på nye områder

- Komplette miljøer med internasjonalselvstendighet (forskning, produkt-utvikling, produksjon, markedsføring)

- Politiske rammevilkår på linje medutenlandske konkurrenter (sym-metriske handelshindringer)

- Utnytte de nasjonale behov og fortrinnfor å utvikle industri

- Tålmodige eiere

- Samarbeid innen industrien i Norge

- Samarbeid mellom industrien og Tele-verket.

Adm. direktør Tormod Hermansensinvitasjon på NRFs høstkongress 1991om at Televerket vil være et industrieltlokomotiv i 90-årene hilses velkommenfra industriens side, og vi ønsker å deltabåde teknisk og merkantilt på hjemme-markedet og i internasjonal satsing.

Skal vi lykkes på eksportmarkedet iframtiden, må både industrien, forsk-ningsinstituttene og staten samarbeide.All erfaring viser at våre største suk-sesser oppnår vi når dette trekantsamar-beidet virker over lang tid. Da formes enkonkret nasjonal strategi.

89

90

I årene 1989 til 1991 opplevde vi denpolitisk mest omfattende revolusjon iverdenshistorien med et absolutt mini-mum av blodsutgytelser. Betydningen avdenne revolusjonen er ennå ikke full-stendig oppfattet, ei heller mulig full-stendig å vurdere. Revolusjonen er nem-lig en demokratisk prosess, og i et demo-krati er det ingen absolutte sannheter.Den mest fryktede utviklingstendens ertilbakefall til det politiske diktatur desentrale og øst-europeiske land nettopphar forlatt.

Vestens oppgave må derfor være å for-søke å hjelpe disse landene i sin utviklingmot et demokratisk samfunn, styrt ettermarkedsøkonomiske prinsipp, og medprivat initiativ og verdiskaping som sam-funnets grunnpillarer.

I sin streben etter reform og markeds-orientert økonomi er de sentrale og øst-europeiske land i en situasjon hvor devestlige konkurrentene forlengst harstartet løpet, og de selv ikke en gang harrukket å kjøpe sine joggesko. De flestehar ikke en gang penger til å kjøpe jogge-sko.

En barbent løper vil ikke holde ut lenge,og vil snart sakke akterut i konkurransenmot de bedre utrustede aktører på deskarpe stener og knuste glass-slott somutgjør markedsøkonomiens løype.

Uten telekommunikasjoner er konkurr-ansemulighetene meget begrensede. Selvmed billig arbeidskraft, er det liten sann-synlighet for at disse nye deltakerne i detinternasjonale kommersielle samfunn kanvinne fram med sine industrivarer og sinetjenester. Selv de råmaterialer de måttebesitte er ikke tilstrekkelig til å finansiereden oppbyggingen av det industrielle,kommersielle og det handelsorientertesamfunn som skal til for å skape et vel-ferdssamfunn. Uten dette velferdssam-funn er det stor fare for politisk sammen-brudd.

Det er store forskjeller på telekommun-ikasjonsutviklingen i disse land som tid-ligere befant seg bak jernteppet. Etgrunnleggende fellestrekk er dog at tele-sektoren gjennom en årrekke har hatt lavprioritet. Telekommunikasjoner var enluksus. Kun de politiske myndigheterhadde behov for slike arbeidsredskaper.

Et mål på teleutvikling i et land er tele-fonlinjetettheten. Men det viser seg atdette mål er misvisende. Variasjonene er

store med Albania på 1,7 % i den eneenden og Bulgaria og de baltiske statermed 24 % i den andre (figur 1). Likeveler vanskelighetene med å komme frampå telefon nesten like store. Det er ikkebare telefontettheten det kommer an på,men nettets beskaffenhet.

Markedet i disse land er enormt. Behov-ene for utvikling er ikke mindre. Like-ledes er behovet for finansiering størreenn noen enkelt organisasjon kan hamulighet til å påta seg. En indikasjon påstørrelsesorden er vist i figur 2.

Behovene over de neste 15 - 20 år forinvesteringer kan vises innenfor for-skjellige kategorier, og er for enkelthet-ens skyld delt inn i kategoriene sentralut-styr, transmisjonsutstyr, kabelutstyr ogkonstruksjonsarbeider.

Tidsaspektet i denne sammenheng erviktig. De markeder som i dag er mestinteressante, vil om få år være vel på veitil å være utviklede og etablerte, og vil istor grad kunne finansiere seg selv. Deleverandører som har klart å etablere seg,vil i stor grad ha et leveransefortrinn ilang tid framover. Mye av markedsfør-ingen i disse land må derfor betraktessom en langsiktig investering i et voks-ende marked.

Uten en tidlig start vil konkurransen blistadig skarpere, og inngangsbilletten imarkedet stadig dyrere. Konkurransefor-trinn vil være like mye preget av eksister-ende tidligere leveranser og etablert ser-viceapparat, som teknisk og prismessigfortrinn.

I en del vestlige land er instrument for åskaffe egne bedrifter en slik markedsad-gang allerede vel etablert. Be-talingsrisikoen ved salg til de sentrale ogøst-europeiske land er dekket av eksport-garantier. Dette gjør finansiering av slikeleveranser mulig og interessante for enk-eltstående bedrifter som selv ikke kunnedekke slike risikoer uten samtidig å priseseg ut av konkurransen.

EBRD spiller en annen rolle i dettefinansieringsspillet. Ved å ha en AAAkreditt-rating, er EBRD konkurranse-dyktig selv i forhold til eksportkredittfinansiert gjennom nasjonale garantifond.Den høye kreditt-ratingen sammen medgode tilbakebetalingsbetingelser oghurtig saksbehandling gjør EBRD til enattraktiv finansieringsinstitusjon. Denrisiko EBRD tar ved å gi lån til de

sentrale og øst-europeiske land er gjenn-omvurdert og nøye evaluert.

Når EBRD først går inn med et lån ellerannen form for finansiering, er det likemye for å starte en utvikling, som for åtiltrekke seg finansiering også fra andrekilder. Det har aldri vært EBRDs policy åalene finansiere utviklingen i dissesentrale og øst-europeiske land. Dette vilkreve langt større midler enn banken hareller kunne skaffe. EBRD skal virke somen brekkstang, eller som et frø som fårfinansieringsorgan til å utvikle seg i disseland, og vestlige finansieringsorgan til åinvestere midler i utviklingen av dissestatene.

Sentral- og Øst-Europa er et nytt mark-edsområde, men det er langt fra et ens-artet marked. Forutsetningene i de enk-elte land er svært forskjellige. Finansier-ingsmulighetene varierer sterkt. Behov-ene for telekommunikasjoner er sværtulike, og likeledes er behovene for høy-teknologi. Abonnentenes betalingsevnevarierer sterkt og minst like mye somderes servicekrav.

Dessverre er utviklingen i disse landsterkt teknologidrevet. Kun med få unn-tak er det bare topp moderne teknologisom duger. De få unntak som kommer tilsyne, er de hvor abonnenten har rukketfram med sine krav. Stort sett er dette etenkelt krav. De ønsker telefon somvirker, og som gir framkommelighet tildit de selv ønsker å telefonere.

Kun de avanserte forretningsbrukere, ogda gjerne de med utenlandsforretninger,ønsker seg et avansert digitalt nett. Polit-ikerne vil gjerne også ha et digitalt nett,av hensyn til prestisje mer enn behov.

Når man så kan tenke seg dagens situa-sjon med en dårlig eksisterende service,som tilfredsstiller grunnleggende behov,men på langt nær har kapasitet til den tra-fikkmengde man allerede har, må noegjøres. Hva gjør politikerne? De, ogmange ferske tjenestemenn i det nybaktebyråkratiet forsøker å løse problemeneover natten.

Hvilke alternativer har man? Skal man laen utenlandsk effektiv operatør få ta segav det hele? Skal man inngå samarbeidmed en slik operatør? Skal man umiddel-bart åpne for konkurranse? Skal man gibort det hele for en viss tid, for så å krevedet hele tilbake etter noen år? Skal mansatse på samarbeid på teknisk plan, og en

Telekommunikasjoner i Sentral- og Øst-EuropaMarked, behov og finansieringO D D H A U G A N

91

utviklingskontrakt for sitt eget televerk?For de fleste er det utenkelig å løse heleoppgaven alene.

Stilt overfor disse mange muligheter, erdet lett å bedømme feil. Det er bare det aten slik feilbedømming kan få katastrofalefølger.

Når tilbudene om hjelp kommer inn, erde så gjerne ikke alle like objektive ogseriøse. Noen kan sågar være rett og slettuanstendige. Er presset på myndighetenefor å få i gang bedringer stort nok, er detfristende å ta det første tilbudet somkommer. Det viser seg ofte at dette er detminst seriøse og kanskje det dårligste.

I ettertid har det vist seg det mange ikkeville trodd i utgangspunktet, at de bestetilbudene ofte har kommet fra de minsteaktørene. Det er så langt ikke tegn somtyder på at størst er best.

Det viktigste for televerkene i dissesentral- og øst-europeiske land vil væreseriøsiteten til samarbeidspartneren,investeringsviljen og viljen til å stå heleløpet ut, uten å nødvendigvis ha et mono-pol, reguleringsmyndighet og skattefrihethele veien.

Selvfølgelig er det viktig å ha visse gar-antier for at investeringene er rentebær-ende, og at en rimelig profittmargin ernoenlunde sikret. Men å be om all maktog myndighet i 15 år minner svært liteom tro på egen kompetanse, og betyrabsolutt ingen ting om landet skulle gåinne i en lengre periode med hyperinfla-sjon. Da er selv en slik avtale lite verd.

En tids monopol og garantert tariffutvikl-ing er forståelig. En påfølgende tids ene-rett på sentrale tjenester kan muligensforsvares. En tids rett til å operere detkonstruerte nettet er fornuftig.

Men dersom det forlanges enerett i langtid, er det vanskelig å finne gyldig argu-ment for dette. Klarer ikke en operatør åfå det til å bære seg, er det svært lite tro-lig at en annen vil prøve seg. Dersomdenne andre operatøren tror dette er etlønnsomt marked, må det være noe galtmed den første, som ikke har klart å gjøredet lønnsomt, eller manglende vurder-ingsevne hos den andre som ikke serfaren.

Selvfølgelig er det variasjoner i vurder-ingsmåter og variasjoner i framgangs-måter, som kan gi forskjellige svar, mendisse vil stort sett gi seg utslag i varier-

ende investeringstakter og varierendeforutsetninger som takten i tarifføk-ningen eller andre former for økonom-iske betingelser. Disse betingelser er iprinsippet uavhengige av hvorvidt det erkonkurranse eller ikke. Er det så litemargin i økonomien at det er fare påferde dersom det kommer en konkurrent,er det svært lite trolig at noen vil satsestore summer på å trenge seg inn påmarkedet der en operatør allerede har etlangt forsprang.

Det er derfor i hovedsak konkurransebe-tingelser man bør bry seg om, slik at mankan hindre fløteskumming. I stedet for åbe om monopol, bør man be om garantierfor like og forsvarlige konkurransebe-tingelser.

EBRD har som prinsipp å fremme kon-kurranse. Dette er et så grunnleggendeprinsipp at det skal mye til av megetvektige argumenter før vi aksepterer enmonopolsituasjon over lengre tid. Selv-følgelig forlanger vi ikke en umiddelbar

overgang fra telemonopol i statlig regi tilfri konkurranse, men vi godtar ikke iprinsippet en overgang fra et statlig til etprivat monopol. Det er kun der det klarter et for lite marked at vi er villige til å sepå et tidsbegrenset privat monopol for åfå det hele i gang.

I prinsippet er EBRD ikke her for å tjenestore penger, men kun for å gi sikre lånmed den nødvendige fortjeneste til åkunne sikre kontinuerlig drift med enrimelig fortjeneste.

Er et prosjekt for profitabelt, er det ingengrunn til å komme til EBRD. Da børmange andre finansinstitusjoner med sinehøyere risikomarginer kunne ha rom forå tilby sine tjenester. Skulle EBRD gåinn i et slikt prosjekt, ville det kun væremed en mindre finansandel for å sikreseg deltakervilje fra andre finansinstitu-sjoner, og kun dersom fortjenesten falt etteller flere av C&EE-landene til gode. Vier klart ikke opprettet for å gi vestligebedrifter en høy fortjenestemargin.

40

35

30

25

20

25

20

5

0

Exc

hang

elin

espe

r10

0in

habi

tant

s

Ave

r.E

ur.

La

tvia

Lit

hu

an

ia

Bu

lga

ria

Est

on

ia

Bye

loru

ssia

Yu

go

sla

via

Ukr

ain

e

CS

FR

Ru

ssia

Hu

ng

ary

Ru

me

nia

Po

lan

d

Alb

an

ia

Ecu

.m

ill.

over

5ye

ars

35000

30000

25000

20000

15000

10000

5000

0

1991 - 1995

1996 - 2000

2001 - 2005

2006 - 2010

Total Central E East E Far East E

Figur 1 Telephone Penetration Rates

Figur 1 Telephone Penetration Rates

92

The European Bank for Reconstruction and Development

Formål, oppgaver og medlem-skap

Formål

Ved å bidra til økonomisk framgang oggjenoppbygging skal Bankens formålvære å framskynde overgangen til enåpen markedsorientert økonomi og åfremme privat initiativ og foretaksomheti de sentral- og øst-europeiske landenesom er forpliktet til og anvender prin-sippene for flerpartidemokrati, plural-isme og markedsøkonomi.

Oppgaver

1 For på lang sikt å oppnå sitt formål åframskynde de sentral- og øst-europe-iske landenes overgang til en åpenmarkedsorientert økonomi og åfremme privat initiativ foretaksomhet,skal Banken bistå mottakerlandenemed å gjennomføre strukturelle ogbransjemessige økonomiske reformer,herunder avmonopolisering, desentrali-sering og privatisering, for å hjelpederes økonomier til å bli fullt integrerti den internasjonale økonomien ved til-tak for:

(i) å fremme, gjennom private ogandre interesserte investorer,opprettelsen, forbedringen ogutvidelsen av verdiskapende kon-kurransedyktig og privat virk-somhet, i særdeleshet små ogmellomstore foretak;

(ii) å skaffe til veie innen- og uten-landsk kapital og erfarne lederetil det formål som er beskrevetunder (i);

(iii) å framhjelpe produktive invester-inger, også i den tjenesteytendesektor og finanssektoren, og i denbeslektede infrastruktur hvordette er nødvendig for å støtteprivat initiativ og foretaksomhetfor derved å bistå i å skape etkonkurransedyktig miljø ogbedre produktivitet, leve-standarden og arbeidsforholdene;

(iv) å sørge for faglig bistand ved for-beredelsen, finansieringen oggjennomføringen av passendeprosjekter, enten på individuellbasis eller i sammenheng medsærskilte investeringspro-grammer;

(v) å stimulere og oppmundre utvikl-ingen av kapitalmarkeder;

(vi) å gi støtte til sunne og økonomisklevedyktige prosjekter hvor flereenn ett mottakerland er involvert;

(vii) å fremme, i hele sin virksomhet,en miljømessig sunn og bære-kraftig utvikling, og;

(viii) å påta seg slik annen virksomhetog yte slike andre tjenester somkan fremme disse oppgaver.

2 Når Banken utfører de oppgavene somer nevnt i punkt 1 i denne Artikkel,skal det skje i nært samarbeid med alledens medlemmer og, på den måte somden måtte anse formålstjenlig innenforrammen av bestemmelsene i denneavtale, med Det Internasjonale Valuta-fond, Den Internasjonale Bank forGjenoppbygging og Utvikling, DetInternasjonale Finansieringsinstitutt,Det Multilaterale Garantiinstitutt forInvesteringer og Organisasjonen forØkonomisk Samarbeid og Utvikling,og i samarbeid med De ForenedeNasjoner og dets særorganisasjoner ogandre berørte organisasjoner og enhvilken som helst offentlig eller privatinstitusjon som er engasjert i den øko-nomiske utviklingen av og invester-inger i de sentral- og øst-europeiskelandene.

Ref. St.prp. nr 35 (1990-91). Utdrag fraside 9:

4 Grunner for norsk deltakelse i EBRD

“... har norsk industri mye å bidra med,og EBRD vil kunne bli et viktig red-skap for norsk næringslivs eksportvirk-somhet på det sentral- og øst-europe-iske marked. Det er i den forbindelseviktig med aktiv innsats også fra norsknæringslivs side for å utnytte de mulig-heter Banken gir....

En annen viktig følge av norsk med-lemskap i Banken er de muligheter dengir norsk industri for økt satsing i desentral- og øst-europeiske land. Bank-ens bedrifts- og prosjektrettede virk-somhet betyr at den også har en klarnærings- og eksportpolitisk side somdet er viktig for Norge å utnytte. Norskindustri må aktivt trekkes med ogengasjere seg i prosjekter og samfore-tak etablert gjennom EBRD. Regjer-ingen vil bl a søke å fremme en slikutvikling ved informasjon om EBRDsvirksomhet til næringslivet.

93

IntroductionIn the coming years telecommunicationswill make significant advances mainly intwo areas : mobile and personalised com-munications on the one hand and broad-band communications on the other hand.It is clear that the introduction of theGSM standard is a milestone for mobilecommunications. The standard is trulyfuture oriented and will permit the evo-lution towards microcell networks suchas PCN. In addition the service is so fea-ture rich that a mobile subscriber willhave access to all the network facilitiesavailable to a fixed subscriber. A mobileterminal hence becomes just one way ofaccessing a high performance network.

There is a general agreement that in theyears to come mobile communicationswill continue to see strong growth.

Why do we need broadband?

There is less agreement on the evolutionof broadband communications. TheISDN experience makes many peoplebelieve that subscriber demand for suchservices will develop relatively slowly.

In this presentation I would like to giveyou some of my ideas on this questionand present to you the developments ofAlcatel in this field. Today the telecom-munications network is very inho-mogeneous from a bitrate point of view.On Company premises, we find LAN’sinterconnecting computers at terminals atbitrates of 10 to 100 Mbit/s.

The public network however is far fromthese speeds. Digital switches areoperating at 64 kbit/s (although internallyat 2 Mbit/s). The access network consist-ing of copper pairs is generally limited toISDN speeds (144 Kbit/s) or 2 Mbit/s onselected pairs.

Only in transmission do we see a con-tinuous increase in bitrate, now reaching2.4 Gbit/s and going up.

It is clear that with the increasing powerof PC’s, the decreasing cost of memoryand the increased use of graphics, thebitrates passing between computers andterminals will further increase.

So there will be a strong pressure forincreasing available bandwidth in

telecom networks due to the needs ofdata transmission.

As large companies are usually spreadover multiple geographical locations,there is a need to interconnect the LAN’soperating on the various premises.Solutions for such LAN interlinking existto-day. Their efficiency and speed ishowever too low.

Ideally interconnection speeds should beabove LAN speeds in order to give thesame quality of service across inter-connected LAN’s as within a singleLAN.

The trend towards higher bitrates for datatransmission does not stop here though.Many applications exist already forwhich the appropriate speed for datatransfer among computers or betweencomputer and workstation goes up to tensof Mbit/s or even beyond 100 Mbit/s.Examples abound - just think of remoteprinting of newspapers or meteorologicaland seismological research. Already inthe US., the National Research and Edu-cation Network project is aiming for theintroduction of a 1000 Mbit/s networklinking universities and research insti-tutes by 1996.

Further applications for which broadbandcommunications may bring great impro-vement are in general those involving thetransmission of high resolution graphicsand images as well as motion videotransmission either for interactive or dis-tributive purposes. Specific exampleshere are high quality images for remotemedical and technical diagnoses, imagebanks, remote fingerprint checking,desktop publishing and video transmiss-ion for educational purposes. Multi-media applications, which may includethe simultaneous use of sound, text,graphics, still and motion video, are alsoexpected to find a wide range of appli-cations.

We all know that high quality motionvideo requires broadband bitrates. Whatis often not realised, however, is thatuser-friendly access to high resolutiongraphics also requires broadband trans-mission speeds. As long as the time tofill a screen is not of importance, one cantransmit the picture at arbitrarily lowspeed, no matter what the requiredresolution is. User friendliness, however,dictates that one should be able to fill ascreen in at most 0.5 seconds and this

brings the required bitrate immediately inthe range of 10 Mbit/s. For motion video,dependent on the amount of compress-ion, we may need from below 1 Mbit/s all the way up to over 100 Mbit/s (HDTV).

The recent adventures of analogueHDTV in Europe reinforce the tendencyto digital HDTV. This brings us back tothe idea of the RACE program: to pro-vide all services (voice, data and video)on a single broadband network.

This obviously requires the introductionof Fibre in the Loop. Before discussingthis point however I would like todescribe to you the products Alcatel isdeveloping for the introduction of broad-band networks.

Alcatel broadband product rangeIn mid-1991 Alcatel Network Systemsannounced its Alcatel 1000 Series (Table1), a complete range of compatible build-ing blocks which allows to incrementallyevolve telecommunication networks tothe networks of the future.

The Alcatel 1000 Series contains thefollowing categories of broadband ori-ented products:

- Synchronous transmission products

- Metropolitan Area Networks

- ATM based switching products

- Fibre in the Loop.

Such a family concept encompassingboth switching and transmission productsis necessary due to the similarities intechnologies and the steep increase insoftware content.

Therefore from a supplier point of view itis necessary to exploit to a maximumsynergies between products. From anoperator point of view the interest is equ-ally great as advantages in terms ofoperations and maintenance are fairlyobvious.

Alcatel’s Synchronous Trans-mission Products (Table 2)

This family covers products of both theSDH and SONET variety and includesadd/drop multiplexers for access andtransport, a range of cross-connect sys-tems, fibre optic line systems andnetwork management systems.

Key trends in telecommunicationsAlcatel strategy towards broadbandJ O Z E F C O R N U

94

This wide range of synchronous productsallows to build up complete local regi-onal and backbone transmissionnetworks.

These systems are compatible with theirplesiochronous counterparts and are initi-ally introduced into networks for handl-ing narrowband traffic. At a furtherstage, when broadband services are gra-dually introduced, the same synchronousinfrastructure will be able to handle amix of narrow and broadband traffic.

The Alcatel 1190 MAN

The first step in the introduction ofbroadband switching is the AlcatelMAN. The MAN is a typical data com-munication product.

It is a high speed communicationsnetwork able to handle both connection-less service and isochronous traffic (e.g.voice, video). Its operation is based on adistributed switch architecture developedby QPSX in Australia and sold and furt-her developed by Alcatel under license.Its major initial application is for inter-connection of LANs of the Ethernet andToken Ring type. Also FDDI, FrameRelay and X.25 interfaces are being offe-red.

For metropolitan areas, normally loopedconfigurations are used which allow forself-healing rings in case of fault. Trans-mission interfaces to the network mayoperate at 34, 45, 140 and 155 Mbit/s.

In Europe alone, Alcatel so far hashanded over or is in the process of deliv-ering Alcatel 1190’s to 10 customers in 7countries. A total of 118 nodes areinvolved spread over 11 MAN networks.Transmission speeds used are 34 and 140Mbit/s. The interfaces provided are pre-dominantly for Ethernet, Token Ring and2 Mb/s isochronous traffic. Apart fromthe LAN traffic, applications include filetransfer, 2 Mb/s video, linking of a uni-versity computer network, access to sup-ercomputers, medical X-ray image trans-fer, medical database access, CAD, fullmotion video for tele-education, bankingapplications and PABX interconnect.

ATM Based Switching Products

In a second step Alcatel is introducingtwo products which are also aimed atdata communications applications butprovide the necessary elements for gra-

dual evolution from initial to full fledgedbroadband networks. These are theA1010 ATM virtual path switch and theA1191 connectionless server.

The Alcatel 1010 Virtual Path Switch

The A1010 comes in three configura-tions: service multiplexers, network mul-tiplexers and ATM cross connects.

These configurations allow the mul-tiplexing of various services on semi-per-manent ATM virtual paths. A1010networks provide dedicated lines forbusiness networks, with the ability tohandle speeds ranging from a few bits upto several hundreds of Mbit/s.

The Alcatel 1191 Connectionless Server

The A1191 provides connectionless highspeed packet service over a connection-oriented ATM network. Two importantstandards for connectionless service areSMDS (Bellcore) and its Europeancounterpart CBDS (ETSI). The A1191provides SMDS and CBDS service withinterfaces for IEEE 802.6 MAN andATM.

The Alcatel 1000 ATM Switching Unit

The move from the present narrowbanddigital switches to broadband switches isalso covered by our product plans.

The A1000 ATM Switching unit is anactual broadband exchange providingswitched service on a per call basis. Itmay be deployed as either a standaloneATM switch for initial ATM broadbandnetworks or as a broadband extension tothe A1000 E10 and A1000 S12 narrow-band switches.

Broadband user access in the A1000 maybe provided at either 150 or 600 Mbit/sindependent for each direction to andfrom the user. The following servicesare provided by the A1000 at this time:

- High speed data switching (LAN inter-connection)

- High quality video-telephony

- TV distribution

- Standard narrowband ISDN services

- Interconnection to the narrow andpublic network voice, ISDN.

The functionality of the A1000 ATMswitching unit will evolve to include pro-gressively narrowband functionality so asto be able to offer a broadband exchangewhich will also be competitive fornarrowband services.

The Alcatel 1570 Fibre in the Loop (FITL) System

Fibre in the Loop is a difficult problemfrom many points of view. First of all itis clear that from an economic point ofview introducing Fibre in the Loop forresidential subscribers is only interestingif one can combine telephony and CATVon a single cable. Due to regulatoryconstraints this scenario is at thismoment impossible to realise in anumber of countries. As a consequencetendencies exist to introduce Fibre in theLoop for telephony only. To reduce thecost however tendencies exist to usenetwork architectures which are notfuture safe i.e. which do not permit along evolution to integrated broadbandnetworks. This choice between shortterm cost and long term network strategyobviously also affects the developmentsof suppliers. Alcatel is introducing a firstproduct for Fibre in the Loop called theA1570.

The A1570 consists of a number ofoptical fibre-based product configura-tions which may be used as accessnetwork between a telecom wire centreor CATV distribution centre (or acombination of both) and the end users.FITL is a generic name for a number ofdifferent configurations, viz. FTTC(Fibre to the Curb), FTTB (Fibre to theBuilding) and FTTH (Fibre to theHome). Because of the economics ofsome of the componentry involved,FTTC and FTTB will be the first ones tobe deployed. In these configurations, thelast part of the path to the end user, i.e.from the so-called Optical Network Ter-mination (ONT) to the end user equip-ment consists of twisted pair coppercable for telecom services and coaxialcable for TV/HIFI distribution.

The part of the access network betweenthe wire centre and/or distribution centreand the ONT consists of a PassiveOptical Network (PON), involving onlyfibre and passive optical splitters. Thislimits the need for electrical power toboth end points of the PON, i.e. thewire/distribution centre and the ONT. In

95

its initial configuration, the A1570 usesseparate fibres for telecom and distri-butive services.

Also, the initial applications will be fornarrowband telecom services (voice,ISDN BA and PRA) and analogue stand-ard TV/HIFI/Digital radio.

Erbium doped fibre amplifiers areinserted at the originating end of the fibrefor the TV/HIFI distribution part (35channels). At a later stage, ATM-basedtransmission will be introduced togetherwith a gradual transition to FTTH, whenbroadband telecom services are required.Also digital TV distribution will beadded at a later stage.

The A1570 may be used either as a puretelecom services or CATV distributionsystem or as a combined CATV andtelecom services access network.

Broadband: Scenarios of evolution and Alcatel’s product strategy

Transmission

It is clear that SDH will revolutionisetransmission networks. Such a revolutionis necessary as with higher and higherbitrates the consequences of a single linkfailure can be extremely important. SDHprovides the possibilities, through ringstructures and rerouting possibilities, toreduce these effects. At the same time amuch wider range of bitrates means moreand more multiplexing and demulti-plexing. The use of virtual containers inSDH allows to have an add/dropfunctionality. Finally much more power-ful network management capabilitiesallow a much better management of thenetwork resources.

It is clear however that the situation ofthe network is quite different in the vari-ous countries and that as a consequencethe strategy of introduction is different.In any case compatibility withplexichronous products is a requirementto allow incremental introduction intoexisting networks. In presenting a fullfamily of products Alcatel is able to meetthe constraints of the various networks.

Broadband Switching

In general Alcatel expects four distinctphases in the evolution of present-daynetworks to a full broadband ISDN.

Phase 1: Introduction of MetropolitanArea Networks to meet the demand forearly broadband services. This phase has

already started in Europe and the US.Some details on this phase were givenearlier in the section on the A1190 MAN.

Phase 2: At this point, early ATM pro-ducts i.e. the A1010 Multiplexers/Crossconnects and A1191 Connection-less Servers, are introduced. These ele-ments can be deployed for networkoptimisation of high-speed point-to-pointand connectionless server traffic. Speci-fically they can be used for efficientinterlinking of MANs and for fullyATM-based high-speed leased line andconnectionless services offerings.Alcatel already has a commitment inFrance to provide a high-speed leased-line data network (IRLE) with a pilot in1993 and commercial operation in 1994.

Phase 3: At this point, switched ATMbroadband services are introduced, basedon A1000 ATM switching units either asbroadband extension to A1000 S12/E10narrowband exchanges or in stand aloneconfiguration. Where an initial broad-band infrastructure (A1190, A1010,A1191) is already in place, it may beincorporated in this new structure.Obviously, the broadband A1000 ATMswitching units will be linked to theexisting narrowband network for com-patible services.

Phase 4: During the latter part of thisdecade, full ATM-based Alcatel 1000switches will become available handlingboth narrowband and broadband servicescompetitively in a single ATM switch.

Fibre in the Loop

As mentioned before Fibre in the Loop isa necessity for a general introduction ofbroadband services.

At the same time operators are beginningto reason that new outside plant invest-ments must be “future-safe” and henceshould be for fibre instead of copperwires.

This is particularly the case in East-Germany where the needs for newinfrastructure are very important.

Nevertheless the danger remains thatinvestments will not be future-safe due toshort term cost considerations orregulatory limitations.

ConclusionAs you have been able to see at TelecomGeneva 1991 Alcatel is in the process ofintroducing to the market all productsrequired for the construction of broad-band ISDN networks.

The success of B-ISDN will be deter-mined by a number of factors.

- The ability of the standardisationbodies, in particular ETSI, to keep upwith the market needs.

- The availability of Fibre in the Loop

- The availability of terminals

- The introduction of basic services andinternational connectivity

- The right tariff policy.

On all of these points the ISDN experi-ence has been disappointing. We need amuch closer co-operation betweenoperators and suppliers for the intro-duction of broadband to avoid a repe-tition of the ISDN experience.

96

The creativity andentrepreneurial factorsNew technology and new markets are notjust out there waiting for us. They will bethe result of our collective efforts.

At a “Telefoningeniørmøte” I find it isessential to emphasise the very importantrole the engineers play in all the sectorsof our industry, the engineers who createthe new market possibilities and who byvisionary entrepreneurship set a newmarket segment in motion by creationand exploitation of technology.

In our industry we have been remarkablysuccessful using new technology tocreate more efficient and more economictelecommunications systems andnetworks. And we will succeed to do thisalso in the coming broadband era bycreating and using extremely advancedtechnologies.

But the challenge in front of us is not ontechnology only, but rather on thecreation of new telecommunications ser-vices of real value for the end users; ser-vices that will generate the future eco-nomic growth of our telecommunicationsindustry. Our industry must be muchbetter in creating the services from theusers point of view and not only from anetwork or from a technology point ofview.

When we create these valuable serviceswe must look much more for ways tomake the services easier to use. Smartcards, menu driven dialogues, voicerecognition and synthesis technology, etcwill be increasingly important to assistthe end users.

Those of us who are able to combinecompetencies and technologies frommany different areas will be the success-ful creators of the future market expans-ion in telecommunications.

We at Ericsson see very clearly theenormous creative and entrepreneurialpossibilities that are generated when wecombine our end user applicationsknowledge with our technologicalstrengths in public switching, businesscommunications and cellular mobileradio systems, into complete solutionsfor attractive services for the end users.

Society evolution andtelecommunicationsTechnology and social change are inter-dependent.

Telecommunications have a wide anddeep impact on various aspects of thesociety and on our way of living. Theprospects for the future are that we willsee an expanding social and economicrole of telecommunications.

We are working in a world where work isbeing done in teams and groups andcommittees. We are toiling for ever inmeetings, conferences, seminars. Is thiswell-spent time? Could we reach betterdecisions with the aid of more suitable,potent and convivial tools inside and out-side of the meeting rooms, and therebywith the aid of telecommunications bringin colleagues and experts from any-where?

“Computer and TelecommunicationsSupport for Collaboratory Work” is afascinating subject that will have a pro-found impact on the society, the compa-nies and the individuals.

At present, many industries are undergo-ing a major shift, from labour-intensivestructures to knowledge-intensivestructures. Companies with businessactivities spread over a wide or evenglobal geographical area are becomingheavily dependent on telecommuni-cations.

The increasing flow of information andthe pressure of time on decision-makingprocesses mean that more and moreefficient communications systems areneeded in order to have the requiredinformation available anywhere at anytime.

But telecommunications must not onlyfocus on a more efficient society. Wemust also use telecommunications to thebenefit of the individual human being.Telecommunications put individuals inclose contact. The free flow ofinformation is a corner stone for thedemocracies. And in recent years wehave all witnessed the power of telecom-munications as a crucial factor in open-ing closed countries to democracy. Indiv-iduals use telecommunications for enter-tainment, for education, for security, forgossiping etc and we do this more andmore.

One important area which we as en-gineers and industry leaders should pay

more attention to is the growing amountof elderly and disabled people. We cansurely create more telecommunicationssolutions to make life easier for them.Sometimes good telecommunicationssolutions could be the key for betterparticipation and integration of elderlyand disabled people in the society.

The dynamics of thetelecommunicationsmarketThe regulatory authorities in the world’sthree main trading blocks, NorthAmerica, Pacific Rim and the EC arefavouring the liberalisation of telecom-munications. Although they have appro-ached the issue from differentperspectives, substantial efforts havebeen made to support competition aimedat encouraging the development of newand innovative services to the benefit ofend-users.

These changes have led to profoundchanges in the telecom market andthereby to the framework for applicationsand exploitation of technology. And it isinteresting to note that it is new techno-logy and its opportunities that have beenthe underlying force that has initiatedthese fundamental changes in the market.

The established national operators arefacing threats from regulatory changes,new bypass alternatives and new compe-titors. Private networks, niche operatorsand global operators compete aggress-ively with the established operators.

But the established operators with theirbroad range of networks, services andcompetencies have an exciting challengeto use modern network managementtools to please the end-users. This meansrapid response to new service requests,availability and protection of servicesand on-demand network configuration.

The new dynamics of the telecommuni-cations market implies that market andcustomer segmentation must play a fund-amental role in defining the telecom-munications strategies. Strategies basedon technology only will not lead tosuccessful business for any of the playersin the telecommunications market, notfor the operators and the suppliers andnot for the end users.

The established operators and the largesuppliers have historically demonstrated

New technology and marketsK A R L A A L S M A R

97

a willingness to support largeinfrastructure projects with long pay backtime. With competition and the resultingbusiness orientation there is an increasedpressure for a closer coupling betweeninvestments and the revenues they create.However, it is important that our industryalso in the future is prepared to financethe heavy investments needed to buildthe next generations of infrastructurese.g. for the broadband era.

For us as an equipment supplier, theincreasing competition in the telecom-munications markets means that we needto be proactive when it comes to provis-ion of solutions. Especially in the valueadded market, we cannot wait for specifi-cations or standards to start development.The solutions must be available on themarket place when demand takes off.

But still, we must in our industry agreeon standards if we want to be able togrow into new, large market segmentsand mature services. We must ensurecompatibility, consistency, reliability andsecurity. Users will not use our newtelecommunications services if these aretoo complex or restricted to small niches.

The evolving multi-operator situationmeans that more attention has to be givento facilitating network-to-network access.Users in one network will want to beassured access to other networks, eitherprivate or public, and customers of oneservice provider will want to communi-cate with customers of another serviceprovider under well-defined terms.

New technologies - new opportunitiesNew technologies have an impact on allstages of the idea-to-market process.

We have to understand and address theentire information and telecommuni-cations technology spectrum; hardwareand software, systems and networks andprotocols, applications and services, andof course standards.

Enhancement of the basictelephone network

In line with my previous stated opinion, Iwill not start this part discussingfascinating new technologies but ratheraddress technologies for the mainbusiness of our industry, namely telep-hony.

The basic telephone network representsan enormous asset that could and shouldbe further exploited. My opinion is thatthere are still lots of opportunities toincrease the revenues; also from userswith the present analogue wired access.

Of special interest is increased revenuesby means of raising the ratio of success-ful call completions on one hand, andenhancing the basic telephone servicewith value added supplements like voicemessaging, intercept assistance on theother.

The enhancement of the telephonenetwork with capable signallingprotocols and service control nodes to-gether with efficient communicationswith a variety of service providers are thetechnology base for significant morerevenue generating telephone traffic.

Mobile radio and cordlesstelephones

The rapid progress in radio technology,digital microelectronics and communi-cations software very soon results in amass market for mobile radio and cord-less telephones. Inexpensive pockettelephones and small and cheap basestations for microcells which are sup-ported by powerful software functional-ity in switching and service controlnodes, are now in the market introductionphase.

Both terminals based on GSM (GroupSpecial Mobile) and based on DECT(Digital European Cordless Telecom-munications) will penetrate Europe invery large quantities during the 1990s.And there will be dramatic growth in theuse of wireless, notebook computersequipped with radio modems for easyaccess to data networks and informationbases.

Integration of mobility in different radioand fixed networks puts heavy require-ments on networking intelligence andprotocols and on network management.

We at Ericsson are very proud of beingthe leaders in this fascinating develop-ment.

Personal telecommunications

Radio technology in the form of pocketphones represents freedom to the users,

leading the way to personal communi-cations. The progress in softwarearchitecture and advanced protocols nowgive us the opportunity to create a marketfor universal personal telecommuni-cations and for personal mobility. Per-sonal mobility implies that a user has theability to make and receive calls fromanywhere and independent of the ter-minal used. Personal mobility fullnetwork transparency of services acrossmultiple networks which may be private,public, wired or wireless.

From a technical point of view we atEricsson base our solutions for universalpersonal telecommunications on theintelligent network architecture. We havefor this purpose developed our ServiceScript Concept. This concept is based onthe principle of services being builtthrough combinations of service inde-pendent building blocks or logicalmodules. The services can be tailored tovery specific user needs through a ser-vice script that specifies a combination ofthe modules. The service script alsodefines the software or service logicneeded to execute the service in thenetwork.

Transparency of services across multiplenetworks puts new types of requirementson network management systems andtheir communications with the differentnetworks. One critical aspect, that we atEricsson are specifically working on, istechnical solutions for the charging andbilling mechanisms involved with theUPT (universal personal telecommunica-tions) service, and the necessaryinformation transfer required betweenUPT service providers and network oper-ators.

Innovations in smart card applicationswill be an important element in a user-friendly total solution.

Broadband

The principal technical attraction ofbroadband ATM systems is the ability tovary the bandwidth according to needsthat may change momentarily.

From the network operator’s viewpointthe attraction of the broadband concept isa network infrastructure that will supporttelecommunications transport and serviceneeds for decades to come. In our broad-band development, we at Ericsson emp-hasise efficient use of the broadband

98

networks by inherent capabilities forrapid traffic growth, fast service and fea-ture provisioning as well as cost-effectivemanagement and operation of the ser-vices and networks.

Video/image and multi-mediainformation require a tremendous amountof transmission capacity, if the users areto have high resolution images, shortresponse time and interactive capabili-ties.

Achieving the vision of the broadbandnetwork calls for significant developmentin switching, transmission and networkmanagement. Broadband capabilities willnot arrive in a single step, however, butrather be introduced gradually intoexisting networks to meet new customerneeds.

For the business sector, data transfer ser-vices, e.g. LAN interconnect, will be thefirst broadband services of commercialsignificance. This includes multimediaservices that will play an increasinglyimportant role with advanced workstations as a driving source of traffic.

For the residential sector entertainmenttypes of services are in focus. The jointuse of the same access network forinteractive and distributive services couldaccelerate the development of the hugepotential for residential broadband users.But the introduction is price sensitive andis hampered by regulations, traditions,practical aspects, etc. My estimation isthat during the second half of this decadewe will start building these broadbandnetworks at an accelerating speed.

Broadband ATM technology will revo-lutionise the service potential in thefuture networks; a potential that will betransformed into real businessopportunities and market growth by crea-tive engineers and entrepreneurial com-panies. We at Ericsson are committed tomake this happen.

What will life be like inthe next century?We in the telecommunications industrywill in many aspects set the stage for theway of living in the next century.

“Being present” may in the next centuryno longer require physical presence inthe traditional sense. Many workers will,thanks to multimedia telecommuni-cations and artificial intelligence-based

support systems, have jobs that are inde-pendent of location, providing moreflexibility to the use of time and space. Aperson will be able to sit at his or herdesk and attend several simultaneousmeetings in remote locations, pickingand choosing which meetings to join byflipping channels.

The language barrier between people indifferent parts of the world may nolonger be a major problem, even thoughthe culture depending context of a speci-fic language never will disappear. Speechin one language would be automaticallytranslated in real time into anotherlanguage, which then might besynthesised with the voice characteristicsof the original speaker.

The user of telecommunications will bemobile in many aspects. The user will beclosely connected to his services and hisinformation network, with littleassociation or restrictions being imposedby physical networks as we know themtoday.

At home we may have a networkconnecting a number of units includingmachines with artificial intelligence toassist in housework, shopping, homesecurity and maintenance.

The home network will also take care ofexternal communication through multi-media workstations, high-definition TV,colour facsimile, etc. These devices willbe integrated rather than stand-alone, andwill provide homes and individuals withan intelligent port to the outside world.

Widespread interactive broadbandtelecommunications and entertainmentwill enable people to indirectly andremotely experience a place or an eventwith a broad range of their senses andfeelings.

The creation of these markets and thetechnology needed have already passedthe first milestones. But this is only thebeginning. We need lots of creativity,entrepreneurship, standards, financingand co-operation in our industry to arriveat this vision.

Some may feel that this scenario isthreatening and too technology oriented.My answer to that is to refer back to myinitial remarks on the importance of hav-ing end user needs driving the appli-cation of new technology. Because thenwe will not only secure that our efforts

result in sound business but also that newtechnology is applied through the wishesof ourselves as individuals.

ConclusionsWe have lots of opportunities to createnew business in telecommunications.

I am convinced that all of you at thisNorsk Telefoningeniørmøte agree withme that we are working in a fascinatingindustry with a promising future.

99

1 InnledningSom tittelen på foredraget indikerer erTeleverket ikke lenger i en monopol-situasjon - vi er nå en av flere operatøreri et konkurransemarked. I dette fore-draget vil jeg først gjøre rede for Tele-verkets samfunns- og forretningsansvar iet konkurransemarked. Jeg vil så kommeinn på den konkurransesituasjon somTeleverket befinner seg i og den utvikl-ing vi kan vente utover i 90-årene.Deretter vil jeg gjøre rede for hvilke kon-sekvenser denne konkurransen får forTeleverket, og hvilke tiltak som er nød-vendig for å møte de utfordringene Tele-verket står overfor.

2 Televerkets samfunns-og forretningsansvar

Televerket er en hjørnesteinsbedrift iNorge, og et industrielt lokomotiv fornorsk næringsliv. Televerkets omsetningstår alene for over to prosent av Norgesbruttonasjonalprodukt. Televerketsinvesteringer står for en betydelig del avNorges samlede investeringer i ny tekno-logi.

Televerket er en samfunnsbedrift som ereid og overordnet styrt av staten. Tele-verket er ett av statens redskaper til ågjøre Norge til et av de ledende teleland iEuropa. I midten av 1990-årene skalNorge være blant de land i Europa hvormarkedet for teletjenester fungerer best,mht tjenestetilbud, kvalitet og service, oghvor prisene er så lave at de kan med-virke til å skape internasjonale konkurr-ansefortrinn for norsk næringsliv.- For norske bedrifter vil utnyttelse av

avanserte og rimelige telekommunika-sjonsløsninger bidra til å sikre bedrift-enes konkurransedyktighet, og dermedtrygge arbeidsplasser. Spesielt vileffektiv bruk av teletjenester væreviktig for distriktenes næringsutvikl-ing.

- For offentlig virksomhet vil utnyttelseav telekommunikasjoner bidra til åkompensere for geografiske avstander(f eks ved hjelp av telemedisin, fjern-undervisning, fjernarbeid og telekon-feranser) og til å redusere transport- ogadministrasjonskostnader.

- For privatpersoner betyr telekommun-ikasjoner bedre muligheter for kontaktog informasjon. De bidrar også sterkttil å gjøre det mulig å skape sin egennye arbeidsplass i hjemmet.

Realiseringen av visjonen om Norge somet av de ledende teleland, må bygge på etnært samspill mellom de telepolitiskemyndigheter og aktørene på telemarked-ets leverandør- og kundeside.

Når Televerket skal bidra til å realiserede samfunnsmessige visjoner og mål fortelesektoren, vil det være på fire hoved-måter:

1 Å virke som bedrift i markedet fortele- og telematikkprodukter, med til-stedeværelse over hele landet, og medlandsdekkende tilbud på moderne pro-dukter og avanserte løsninger. Degrunnleggende tjenestene skal tilbys tilkostnadsrelaterte, like priser over helelandet. Televerket skal hevde segkvalitets- og prismessig i forhold tilbåde nasjonale og internasjonale kon-kurrenter, for å kunne møte alle kund-ers behov.

2 Å bidra til at det norske tele- og tele-matikkmarkedet utvikles rasjonelt ogfungerer effektivt, både internt i Norgeog i forhold til det internasjonalemarkedet.

3 Å ivareta sosial- og distriktspolitiskehensyn, og også sikre løsningen av pri-oriterte tele- og telematikkoppgaversom det ikke er markedsmessig grunn-lag for.

4 Å stimulere og medvirke til å utvikledet norske forsknings- og industri-miljøet på tele- og datateknologiom-rådet.

Samtidig vil Televerket ha bedrifts-messig ansvar for sin egen konkurranse-dyktighet, lønnsomhet og økonomi.

Utfordringen ligger i å kombinere løs-ningen av disse oppgavene. Dette forut-setter en balanse mellom

- den overordnede politiske styring somer nødvendig for at de sektorpolitiskemål og hensyn skal bli ivaretatt, og

- den forretningsmessige frihet som ernødvendig for å sikre det økonomiskeog organisatoriske grunnlaget for åivareta oppgaver av samfunnsmessigbetydning.

Det har vokst fram en bred erkjennelse inæringslivets og arbeidslivets organisa-sjoner, i norsk teleindustri og inneninformasjons-teknologisk virksomhet, aten sterk og konkurransedyktig nasjonalteleoperatør som Televerket er en forut-setning for å opprettholde og videreut-

vikle avanserte telekommunikasjoner iNorge, samt for å sikre at Televerketsettes i stand til å ivareta sine samfunns-pålagte oppgaver.

3 Televerkets konkurransesituasjon

Televerkets hovedutfordring i 90-åreneer å tilpasse Televerket som bedrift fra åvære et monopol med ansvar for å for-syne landet med teletjenester, til å væreen aktør i et konkurransemarked. Det erden teknologiske utvikling som i stadigstørre grad i de senere årene har tatt bortgrunnlaget for det tradisjonelle telemono-polet. Det er verd å merke seg at de polit-iske beslutningene om liberalisering erkommet som en konsekvens av de tekno-logiske endringene.

Allerede i dag er Televerket i en faktiskkonkurransesituasjon, som gjelder allelønnsomme teletjenester, telefon inklud-ert. Televerket står i reell fare for å mistede lønnsomme markedene og bli sittendeigjen med forpliktelser overfor de minstlønnsomme kundene, dersom Televerketikke iverksetter nødvendige tiltak for åtilpasse seg den nye situasjonen.

Televerket er særlig konkurranseutsattnår det gjelder bedriftskommunikasjonog internasjonal teletrafikk. Det er etgjennomgående trekk at nasjonale tele-verk takserer utenlandssamtaler langthøyere enn kostnadene tilsier. Det erimidlertid nå en økende reaksjon på dehøye prisene, og man må regne med etbetydelig prisfall de nærmeste årene. Enrekke internasjonale nett og tjenestelev-erandører er allerede etablert i Oslo, ogflere vurderer etablering.

Myndighetenes svar på de nye mulighet-ene som er skapt av den teknologiskeutvikling, har i de aller fleste land vært åderegulere telekommunikasjonene. Ogsåi Norge er telekommunikasjonene blittderegulert, men bare et stykke på vei. Idag omfatter den formelt definerte kon-kurransedelen

- terminaler

- bedriftsinterne nett

- verdiøkende datatjenester

- mobiltelefon

- personsøking.

Televerket som en av flere operatører- muligheter og utfordringerT O R M O D H E R M A N S E N

100

Monopoldelen omfatter

- offentlig svitsjet datanett og telefonnett

- linjeinfrastrukturen

- toveis satellittforbindelser.

På grunnlag av Stortingets behandling avSt.meld. nr 8 (1991-92) Om televirksom-heten i Norge, vil dataoverføringstjenest-ene bli liberalisert fra 1 januar 1993. Frasamme dato fjernes restriksjonene på vid-eresalg av kapasitet i leide samband.

Vi vil få en omfattende liberalisering avsatellittjenester i løpet av de nærmesteårene.

Tilbake står det formelle monopolet på

- telefontjenesten

- nettinfrastrukturen.

Jeg bruker med vilje uttrykket formeltmonopol, fordi det i praksis ikke blirmulig å håndheve et monpol på telefon-tjenester når en tillater konkurranse pådatatjenester.

Vi har i Norge i dag en legal og en illegalkonkurranse på talekommunikasjon. Denøkende konkurransen på verdiøkendetjenester basert på dataoverføring, senereogså basert på taleoverføring, vilsammen med liberaliseringen av dataov-erføring fra 1993, ytterligere forsterkedenne utviklingen. Dette innebærer ateneretten på telefontjenesten uthules og istigende utstrekning blir en rent formellbestemmelse fordi eneretten i praksisikke lar seg håndheve.

Signalene fra EF tyder på at levetiden påde gjenværende formelle monopolene vilbli kort. Allerede i år vil deres eksistens-berettigelse bli tatt opp til vurdering.

Televerket må i sin videre planlegginglegge til grunn at vi på midten av 1990-tallet vil ha konkurranse på alle lønn-somme områder.

Under EØS-forhandlingene har Norgeikke krevet unntak eller overgangsordn-inger for teleområdet. Gjennom EØS-avtalen forplikter Norge seg til å har-monisere norsk regelverk med alleredeeksisterende EF-regler innen teleom-rådet. Norge har på viktige områderligget i forkant av utviklingen i EF påtelesektoren. Det gjelder liberalisering avteleterminaler (f eks telefonterminaler,hussentraler) og utskilling av forvalt-

ningsmyndighet, som f eks typegod-kjenning, fra teleadministrasjonen.

Televerket må oppfylle kravene om åpennett-tilgang, de såkalte Open Networkprovision-reglene, ONP-kravene. Andreleverandører skal ha rett til å knytte segtil Televerkets nett på vilkår som erobjektive, gjennomsiktige og ikke-dis-kriminerende. Televerket vil således

- dels være underleverandør av nærmeredefinerte basistjenester til andre nett-og tjenesteleverandører

- dels konkurrere med noen av desamme leverandører når det gjeldersluttbrukertjenester.

4 Konsekvenser som konkurransemarkedetfår for Televerket

Konkurransemarkedet fører til

- lavere priser på teletjenester

- reduserte markedsandeler for Tele-verket.

Det er tvilsomt om det voksende total-markedet vil kompensere for den inn-tektsreduksjon som forårsakes av laverepriser og reduserte maredsandeler.

Televerket står i reell fare for å miste delønnsomme markedene, og bli sittendeigjen med forpliktelser overfor de minstlønnsomme kundene; forpliktelser somikke lenger kan finansieres gjennomoverskudd fra annen virksomhet.Bedriftsmarkedet i store byer, særligOslo, og utenlandstrafikken mellom Osloog utlandet, er de mest lønnsomme mark-edene. Det er derfor her den nye mark-edssituasjonen allerede nå og i framtidenvil gjøre seg gjeldende med størst tyngde.

Det er Televerkets totale kostnader somer avgjørende for evnen til å møte kon-kurransen. Televerkets hovedutfordringvil være å redusere kostnadene til detnivå som bestemmes av inntektene.

Dette betyr

- lavere bemanning

- lavere materialkostnader

- mindre gjeldsbyrde.

5 Tiltak for å møte utfordringene

5.1 Betydelige prisreduksjoner

Ved fastsetting av prisene på Televerketstjenester ble det tidligere lagt vekt på atprisene skulle dekke driftskostnadene oggi en normal forrentning av kapitalen,samtidig som Televerket ble i stand til åivareta de sosiale oppgaver og samfunns-forpliktelser det er pålagt ansvaret for.

I det konkurransemarked vi nå møter vilprisene være bestemt av markedet på enhelt annen måte enn før. Markedsprisenvil reflektere kostnadsnivået til den mesteffektive operatør i markedet.

Vi vil gå fra kostnadsbaserte priser tilprisbaserte kostnader.

Prisene på teletjenester er de senere åreneredusert vesentlig, også i forhold til detilsvarende prisene i de fleste land iEuropa. Målet om et prisnivå på ellerunder europeisk gjennomsnitt vil langt påvei være nådd allerede i år for de viktig-ste bedriftsmarkedstjenestene. Prisnivåetpå teletjenester ble i 1991 redusert med 8,4 %, tilsvarende en årlig inntektsvirk-ning på 1220 mill. kroner. I 1992 bleprisene redusert videre med gjennom-snittlig 4,2 %, tilsvarende en årlig inn-tekstvirkning på 600 mill. kroner.

Televerket vil også i framtiden innta enoffensiv holdning til fortsatte prisreduk-sjoner. Det tas sikte på betydelige prisre-duksjoner også i årene 1993-95, og viforventer et nominelt prisnivå som ligger35 - 40 % lavere enn ved inngangen til90-årene.

5.2 Ny markedsforankret organisasjon

Det er nødvendig med en ytterligeremarkedsorientering av Televerketsorganisasjon for å sikre:

- Økt sammenheng mellom Televerketsmarkeds- og produktmessige satsingog de krav til inntjening og ressursfor-bruk denne satsingen innebærer

- En entydig profil i markedet på tversav geografiske grenser

- En produktutvikling som styres avbåde nasjonale og internasjonale krav

101

- Bedre koordinering av ressursene motde produkter og markedssegmentersom er av største betydning for Tele-verket totalt

- En ansvarsdeling i organisasjonen somgjør det mulig å hente ut produktiv-itetsgevinster

- En størst mulig desentralisering avoperative oppgaver for å sikre nærhettil kundene og utnytting av muligheteri de lokale markeder.

Televerkets nye organisasjon foreslåsbasert på en gjennomgående divisjonali-sering på tvers av geografiske grenser,kombinert med en regional samordning.Følgende divisjoner foreslås:

Nettdivisjon

- Ansvar for produktplattform, nett ognett-tjenester med leveranse til Tele-verkets markedsdivisjoner og andre.

Privatmarkedsdivisjonen

- Ansvar for produkter, salg og serviceoverfor hjem- og fritidsmarkedet

- Servicefunksjoner overfor kundenemed utgangspunkt i et vidtgåendeansvar for abonnentnettet.

Bedriftsmarkedsdivisjonen

- Ansvar for det samlede televerks pro-dukter og service overfor bedrifter ogoffentlig forvaltning

- Samordning av tilbud og produkter fratelenettets produktplattform (nett-tjen-ester) og fra ulike selskaper, særlig iTBK-systemet.

De regionale enheter, med et operativtansvar innenfor et geografisk område, vilvære basert på dagens distrikter, syv i alt.

Regionen skal, med basis i de divisjonalestrategier og krav til kvalitet, service oglønnsomhet, forestå den praktiskeutbygging og drift av telenettet, tilfreds-stille kundenes behov for og krav til tele-kommunikasjon, og sikre og utvikleTeleverkets posisjon i markedet.

Regionen har det forretningsmessigeansvar for all kundekontakt og operativtansvar for utbygging og drift av nettet.

Regionen har arbeidsgiveransvaret for altpersonale i regionen.

Regionen har ansvar for å utnytte res-surser og kompetanse på tvers av divi-sjonsgrenser på en mest mulig kostnads-effektiv og rasjonell måte.

5.3 Kostnadsreduksjoner

Som nevnt foran må Televerket reduserekostnadene til det nivå som bestemmesav inntektene. Dette betyr bl a atbemanningen i Televerket må reduseres.Televerket har kommet til at antall års-verk må reduseres med 4 100 fram til utgangen av 1995. Detteinnebærer at Televerket ved utgangen av1995 skal være nede i ca 10 700 årsverkmot ca 14 800 i dag. Disse tallene er eks-klusive bl a opplysningstjenesten, TBKog Tele-mobil.

5.4 Televerket som totalleverandør

Televerkets produkter er underlagt ulikekonkurransebetingelser:

1 Pålagt enerett

2 Konsesjonert konkurranse

3 Åpen konkurranse.

Produkter under disse betingelsene skalsom hovedregel tilbys gjennom atskilteaksjeselskaper, eller behandles regn-skapsmessig atskilt fra produkter underenerettsbetingelser.

Bedriftskundene krever i økende grad atleverandører skal tilby spesialtilpassedehelhetsløsninger, som omfatter termin-aler, utstyr, applikasjoner og nett forbedriftsintern kommunikasjon oginformasjonsbehandling.

St.meld. nr 8 gir Televerket grunnlag forå styre datterselskaper innen konkurr-anseområdene og enheter innen forvalt-ningsbedriften som sammenhengendevirksomheter. Dette gir Televerket etgrunnlag for å organisere og koordinereaktivitetene på bedriftsmarkedet på enbedre måte.

Den organisasjonsløsning som foreslåsinnebærer en felles samordning og styr-ing av de deler av Televerkets og TBKsvirksomhetsområder som framstår somklart komplementære for kundene.

5.5 Økt handlefrihet overformyndighetene

Konkurransesituasjonen stiller økte kravtil Televerkets forretningsmessigehandlefrihet og handlekraft. De flestevest-europeiske land har i løpet av de

siste 3 - 4 årene tatt konsekvensen avdette. De har gitt sine televerk ny statusmed større avstand og større frihet i for-hold til statsforvaltningen. Man har valgtulike former for fristilling:

- aksjeselskapsformen, enten heleidstatsaksjeselskap, eller

- aksjeselskap med både statlige og pri-vate eiere

- autonome stasforetak, en form somlikner den norske statsforetaksmod-ellen, bl a med den virkning at bedrift-ens budsjett ikke er en del av statsbud-sjettet.

Av EF/EFTA-landene er det nå bareNorge, Island og Østerrike som fortsatt errene forvaltningsbedrifter, integrert i stat-ens budsjettordning med de bindingerdette medfører.

Televerkets styre fremmet i 1990 forslagom at Televerket skulle organiseres somet statsaksjeselskap. Etter at den nye sel-skapsmodellen - statsforetak - er intro-dusert, har styret som en subsidiær løs-ning foreslått at denne modellen tas ibruk. Ved behandling av St.meld. nr 8har Stortinget gått inn for at Televerketfortsatt skal organiseres som en forvalt-ningsbedrift, men har åpnet for at Tele-verkets tilknyttingsform skal underkastesen løpende vurdering og etterprøving.

5.6 Økt satsing på forskning ogutvikling

Teledirektoratets forskningsavdeling(TF) skal legge grunnlaget for utvikl-ingen av et pålitelig og moderne telenettog for markedsrettet produktutvikling,slik at Televerkets kunder får gode tele-tjenester til gunstig pris.

Forskningen skal også medvirke til å

- styrke landets telemiljø

- skape grunnlag for norsk produksjonav utstyr og tjenester.

Forskningsavdelingens driftsutgifterutgjorde i 1991 1,6 % av Televerkets tot-ale inntekter. Styret for Televerket hartidligere gått inn for at forskningsbud-sjettet skal vokse til 2 % av Televerketsinntekter innen 1995. I St.meld. nr 8uttaler Samferdselsdepartementet at enytterligere opptrapping av forskningsinn-satsen er meget viktig for utviklingen avbåde Televerkets infrastruktur og dengenerelle kompetanse i informasjons-teknologi i Norge.

102

6 Avslutning1990-årenes store utfordring blir å møteog mestre konkurransen på stadig flereområder. Ved å sette kunder og lønnsom-het i fokus for vårt arbeid på alle plan iorganisasjonen vil Televerket gjøre sittytterste for å nå sine mål. Forutsetningenfor at vi skal lykkes, er at Televerket blirgitt arbeidsbetingelser som ikke er dårlig-ere med hensyn til handlefrihet i interneog forretningsmessige forhold enn demsom tilsvarende teleoperatører i andreland blir gitt.

103

Tittelen på mitt foredrag her i dag“Rammebetingelser for teleoperatørene iNorge i 90-årene” kan angripes på fleremåter. En mulighet er å ta utgangspunkti den konkurransevirksomhet på teleom-rådet som det er åpnet for i Norge og i derammebetingelser som er fastlagt for desom er operatører her. Et annet utgangs-punkt er det forhold at vi fremdeles har -og vil ha - et omfattende telemonopol inni 1990-årene i Norge, og det derfor erhensiktsmessig først å fokusere på denneoperatørs rammevilkår i årene framover.

Jeg har valgt sistnevnte innfallsvinkel, bla fordi svært mye av rammebetingelseneslik vi ser dem, bygger på at Televerketer den udelt største operatøren og at delerav konkurransevirksomheten vil forut-sette infrastrukturleveranser fra Tele-verket.

Jeg vil videre velge å dele opp framstill-ingen i to hoveddeler:

- For det første har vi de rammebeting-elser som allerede er fastlagt og som vimå anta vil fortsette å gjelde framover.Framstillingen her bygger i stor gradpå diverse stortingsmeldinger og pro-posisjoner og Stortingets behandlingav disse. Det siste vi har å holde oss til,er St.meld. nr 8 (1991-92) Om tele-virksomheten i Norge, som ble drøfteti Stortinget 7 april i år.

- For det annet har vi mer eller mindrekvalifisert gjetning om utviklingen påteleområdet og hvilke endringer vi vilse i teleoperatørenes rammebetingelseri årene framover.

Uttrykket “teleoperatørene i Norge”angir et vekstområde med etter hvertmange interessenter og potensielle opera-tører.

- Først og fremst har vi Televerket somden fortsatt dominerende aktør.

- Dernest har vi Netcom og Tele-mobil ikonsesjonert konkurranse på mobil-kommunikasjonssiden.

- Vi har videre leverandører av verdi-økende tjenester, og

- fra 1993 leverandører av dataover-føringstjenester.

- Vi har også utenlandske operatørersom presser på for å etablere seg i detnorske markedet.

Fastlagte ramme-betingelserJeg vil begynne med de overordnede,fastlagte rammebetingelsene for televirk-somheten. Framstillingen her byggerlangt på vei på Telemeldingen ogStortingets behandling av denne.

Formålet med meldingen var å gi enoversikt over dagens situasjon på tele-sektoren i Norge og å trekke opp utvikl-ingslinjer for de nærmeste år, samt skiss-ere en sannsynlig utvikling også utoverplanperioden.

Televerkets enerett

Utviklingen innen området telekommun-ikasjon er preget av stadige endringer. Viser økende grad av konkurranse ogmindre monopol.

Meldingen foretok en nærmere drøftingav spørsmål om ytterligere endringer iTeleverkets enerett og foreslo en utvid-else av konkurranseområdet fra 1 januar1993. Dette har Stortinget sluttet seg tilog vil selvfølgelig bli fulgt opp.

Televerket skal imidlertid fortsatt ha ene-rett til utbygging og drift av selvetelenettet og den offentlige telefontjen-esten. Med en slik enerett håper vi best åkunne sikre et landsdekkende tjenestetil-bud. Like vilkår over hele landet bidrartil å opprettholde bosettingsmønster ognæringsvirksomhet også i distriktene.

Eneretten på dataoverføringstjenesteneDatex og Datapak vil bli opphevet fra1.1.93. Dette vil gi en utvidet konkurr-anse på tjenesteområdet. Fra samme datovil det også bli tillatt med videresalg avkapasitet i leide samband.

Televerket skal likevel fortsatt ha etlandsomfattende tilbud av Datex ogDatapak. Dette fordi Televerket gjennommonopol på nettet og den offentlige tele-fontjenesten har en sterk stilling. Dagenssystem med enhetstakster vil imidlertidbli opphevet. Televerket kan altså mark-edstilpasse takstene i konkurranseutsatteområder, noe som kan være svært viktigfor framtidige kundeforhold og inntjen-ing.

Disse endringene i rammebetingelsene eri full overensstemmelse med det som ervedtatt for EF på området og dekker ogsåinnholdet i EØS-avtalen. Norge har somkjent på flere områder ligget i forkant av

utviklingen mht deregulering. Dettegjelder f eks markedet for terminalutstyrog etableringen av klare skiller mellomregulatør- og operatørvirksomheten.

Innføring av konkurranse på dataoverfør-ingstjenestene Datex og Datapak ogalminnelig tillatelse til videresalg avkapasitet i leide samband fra 1 januar1993, er et krav som stilles i EFs tje-nestedirektiv. At det nå er fastlagt at detsamme skal gjelde i Norge, skyldes like-vel ikke en passiv tilpasning til EFsdirektiv, men en selvstendig vurdering avnødvendige tiltak for å sikre et best muligteletjenestetilbud i Norge.

ONP

Det er på dette punkt i framstillingennødvendig å stoppe litt opp ved detsåkalte ONP-direktivet (Open NetworkProvisions) til EF-kommisjonen, eller pånorsk direktivet om vilkår for bruk og til-veiebringelse av åpne nett. Dette vil - nårdet blir gitt anvendelse for Norge - giregler om hvordan og på hvilke vilkår(takstprinsipper, grensesnitt m v) nettop-eratørene skal stille sine nett til rådighetfor brukere og andre tjenestelever-andører. ONP er et generelt rammedirek-tiv som etter hvert vil bli utfylt av spesi-elle regler for tilknytting til de forskjell-ige tjenester, leide linjer og ISDN-til-knyttinger. ONP inneholder også reglerfor samtrafikk mellom de forskjelligetjenesteleverandører og nettoperatørenesnett/tjenester.

Hovedprinsippene er at vilkår for til-knytting til nettoperatørens nett og mono-poltjenester skal være åpne, transparenteog ikke-diskrimerende. I likhet med hvasom tidligere er slått fast for Norges ved-kommende, skal etter ONP monopolvirk-somhetene ikke subsidiere konkurranse-virksomhetene og en dominerende still-ing skal ikke misbrukes. Også det sistekrav er først og fremst rettet mot de somhar et monopol eller er blitt tildelt særligerettigheter.

Televerkets konkurranse-virksomhet

Det er også stilt opp krav til Televerketskonkurransevirksomhet.- Konkurransevirksomhet organisert

som aksjeselskap forutsettes å gi for-valtningsbedriften forsvarlig utbytte påegenkapitalen som skytes inn.

Rammebetingelser for teleoperatørene i Norge i 90-åreneK A R I N M B R U Z E L I U S

104

- Konkurransevirksomhet som drivesinnenfor utskilte regnskapsenheter iforvaltningsbedriften, må behandlesregnskapsmessig atskilt fra monopol-virksomheten.

- For begge organisasjonsformenegjelder at relevante kostnader måavregnes og belastes tjenestene, slik atdet ikke skjer noen form for kryss-sub-sidiering fra monopolvirksomheten.

Disse krav til Televerkets konkurranse-virksomhet sikrer private operatører mestmulig like vilkår med Televerkets kon-kurransevirksomhet.

ForvaltningsoppgaverReduksjonen i eneretten og større kon-kurranse fører til nye forvaltningsopp-gaver. Den økte konkurransen medførerstørre arbeidsbelastning for de myndig-hetsorgan som skal regulere og føre til-syn med televirksomheten. Oppgavenevil i større grad enn tidligere gå ut på ålegge til rette for et effektivt samvirkemellom de ulike operatørers nett og tjen-ester. Dette må skje gjennom standardi-sering av tjenester og utstyr - både i nettog hos telebrukeren - og ved å se til atmarkedet fungerer som forutsatt.

Økt konkurranse fører ikke til mindrebehov for regulering og tilsyn med mark-edsaktørene, snarere tvert imot. Skulle vivære presise i ordbruken burde vi snakkeom reregulering, dvs at dagens reguler-ing erstattes med en ny form for reguler-ing tilpasset de nye monopol- og kon-kurranseforholdene. Mens Televerket haransvar for håndheving og drift av mono-polet, vil de økte forvaltningsoppgavenepå konkurranseområdet måtte ivaretas avSamferdselsdepartementet og Statensteleforvaltning. Pris- og konkurranse-myndighetene vil også ha en rolle,kanskje spesielt hva gjelder tilsyn med atfastsatte regler om pris og vilkår etter-leves av nettleverandøren.

Ny telelovEndringene i forholdet mellom monopolog konkurranseområdet gjør det nød-vendig med en ny telelov som er tilpassetutviklingen, og som skal avløse eksister-ende telelovgivning.

Televerkets tilknyttingsform -fullmakterStortinget har sluttet seg til at Televerketfortsatt bør være forvaltningsbedrift, menmed utvidede og spesialtilpassede full-makter.

Televerket har nå fått fullmakter til å fra-vike drifts- og investeringsbudsjettet,uten at saken må legges fram forStortinget.

Videre har Televerket fått fullmakt tilselv å opprette aksjeselskap, tegne aksjeri andre selskap og selge virksomhet, inn-enfor en ramme som fastsettes i det enk-elte års budsjett.

Televerket har også fått generell fullmakttil å gi volumrabatter o l for tjenester somblir tilbudt, med unntak av leide sam-band.

En viktig premiss for Regjeringens valgav fortsatt forvaltningsbedriftsmodell erat det skjer en aktiv videreutvikling avmodellen og av styringsformene innenforden. Tilknyttingsformen er vurdert, ogmå også i framtiden vurderes i forhold tilden reelle konkurransesituasjonen.

Stortinget har forutsatt at modellen fortilknyttingsformen og fullmaktene under-kastes en løpende vurdering. Forslag omfullmaktsendringer og endringer i ene-retten kan legges fram i de årlige bud-sjettproposisjoner.

Fra Regjeringens side var det i meld-ingen forutsatt at forvaltningsbedrifts-modellen for Televerket skulle revurd-eres etter en 3-års periode.

GSM - konsesjonert konkurr-anseSom kjent er det gitt konsesjon til enmobiltelefonoperatør i tillegg til Tele-verkets nett. Televerkets telemobiltjen-este er nå skilt ut fra Teletjenesteavdel-ingen i Teledirektoratet som en egenresultatenhet, for å ivareta det sentraleforretningsmessige ansvar for Televerk-ets mobiltjenester i den nye konkurranse-situasjonen. Tele-mobil vil om ikke altforlenge bli foreslått omdannet til et egetaksjeselskap.

Tele-mobil er nå tildelt konsesjoner tildrift av NMT-450, NMT-900 og GSM-systemet.

Begge operatører er pålagt en landsdekk-ende utbygging og begge vil stå overforde samme vilkår når det gjelder tilknytt-ing til Televerkets nett. I konsesjonene erdet også satt andre vilkår som angirrammene for driften.

Framtidige ramme-betingelserGår vi så over til de rammebetingelsersom ikke allerede er skissert for tele-

operatørene i Norge i 90-årene, har vi -som allerede nevnt - å gjøre med mereller mindre kvalifisert gjetning omutviklingen på teleområdet og hvilkeendringer vi vil se i årene framover.

Televirksomheten er i stadig endring. Deter liten tvil om at forholdet mellommonopol og konkurranse er i stadigbevegelse mot økt konkurranse ogmindre monopol. At monopolet opphevespå stadig flere områder betyr likevel ikkeat konkurrenter fritt kan etablere seg imarkedet. Det vil snarere - som f eks iGSM-saken - være aktuelt å etablerekonkurranse som et duopol, eller kon-kurranse mellom et lite antall aktører,gjennom utstedelse av konsesjoner.Utviklingen her vil bl a avhenge avhvordan en stiller seg til satellittkom-munikasjon. Departementet er for sittvedkommende varsom med uttalelser omtakten i denne utviklingen, utover de allernærmeste årene. At vi for tiden er inne ien liberaliseringstrend, er det likevel litentvil om. Hvor langt den vil føre oss er detimidlertid for tidlig å si noe om.

På denne bakgrunn fant vi i meldingenikke grunnlag for å ta standpunkt tilverken konkurransevilkårene eller til-knyttingsformene for mer enn denærmeste årene.

EF-kommisjonen skal imidlertid i løpetav 1992 foreta en samlet vurdering avforholdene i telesektoren. Bakgrunnen erden målsetting om liberalisering av tele-sektoren som EF-kommisjonen tidligerehar fastlagt. Vurderingen vil ogsåomfatte forholdet mellom monopol ogkonkurranse sett i forhold til den tekniskeutvikling.

Oppfatningene om hva som vil skje erforskjellige. Noen mener at utviklingenmot en omfattende deregulering av tele-området innen EF vil skyte fart. Andrehevder at det fortsatt vil ta mange år føren har full konkurranse på hele området.Tiden får vise hvem som har rett.

Uansett utvikling på dette området ogframtidige løsninger har departementetvisse hovedmålsettinger for politikkut-formingen framover. Det vil fortsatt væreen viktig oppgave å sørge for at helelandet har en god tilgjengelighet til nettetog den vanlige telefontjenesten, ikkeminst ut fra distriktspolitiske og sosialpo-litiske hensyn.

Takk for oppmerksomheten!

105

Utfordringer i VØT-markedetK N U T O T T E M

La meg starte med å gratulere NorskTelefoningeniørmøte med 40-års jubileetog takke for invitasjonen. I disse 40årene har det skjedd en rivende utviklingbåde innen telekommunikasjon og data-behandling. I Statens Datasentral (SDS)er datakommunikasjon avgjørende fordistribusjon av våre tjenester til kundernasjonalt og internasjonalt.

I tillegg representerer skjæringspunktetmellom databehandling og telekommun-ikasjon nye forretningsmuligheter forSDS. Det er denne utviklingen som harfått betegnelsen verdiøkende tjenestereller VØT.

VØT er en viktig underliggende faktor irealiseringen av vår forretningsidé. Vårekunder er lokalisert over hele landet, ogIT-verktøyet de benytter daglig inne-bærer samspill mellom lokale løsninger,våre tjenester produsert i Oslo eller Mo iRana og tjenester som SDS gjør til-gjengelig fra andre VØT-leverandører.

Internasjonalisering er også en viktig sidei konkurransen om kunder og markeder.Når vi leverer tjenester til den nederland-ske forsikringsgiganten NCM, spillerverdiøkende nettverkstjenester en viktigrolle.

I våre hovedstrategier er betydningen avVØT enda mer markert. Markedet etter-spør i økende grad leverandører som kanta totalansvar og integrere produkter ogtjenester fra ulike aktører med kundenesegne lokale anvendelser.

Et slikt “one stop shopping” konsept ersærlig viktig i forbindelse med informa-sjon fra databaser. SDS er Norges led-ende leverandør av databaseinformasjon.Vi er dermed en betydningsfull lever-andør av VØT-tjenester til næringsliv ogoffentlig forvaltning.

For å kunne fylle rollen som totallever-andør har SDS siden 1989 også levertTeleverkets datakommunikasjons-tjen-ester som en integrert del av vårt Mult-iNett-tilbud. Vi var først ute i Norge meddenne typen samarbeid og er fremdelesstørst i markedet.

Vi betrakter dette samarbeidet med Tele-verket som strategisk viktig både for våreVØT-tjenester og datasentertjenester.

Som programvarehus for offentlig sektorer samspillet mellom lokale løsninger hoskunden og sentrale tjenester hos SDS ogandre VØT-leverandører vesentlig.

Teknologien er i ferd med å muliggjøresåkalte klient-tjener løsninger ogsåmellom våre Bull og Amdahl stor-maskiner og kundenes arbeidsstasjoner.

Vi installerer i disse dager UNIX på vårAmdahl-maskin. Dette vil legge grunn-laget for at denne kan benyttes som f eksen filtjener for kunder som satser påUNIX-miljø for alle sine anvendelser.

Vår strategiske rolle er bindeleddetmellom offentlig forvaltning og nærings-liv. Innen VØT-området er våre kunder idag omtrent jevnt fordelt mellom disse tosektorer. Vi regner imidlertid med at pri-vat sektor vil bli størst i løpet av 1992.

For å kunne fylle vår strategiske rolle, erdet nødvendig med samarbeid. Tele-verket er et viktig eksempel innenverdiøkende nettverk. Vi samarbeidermed alle VØT-leverandører om gjensidigvidereformidling av hverandres tjenester,for å sikre kundene “one stop shopping”og åpne løsninger.

Vi samarbeider dessuten med utstyrslev-erandørene, programvarehus og konsul-entselskaper for å kunne gjennomføretotalleveranser som inkluderer de flesteaspekter av IT.

VØT-tjenester er nært integrert med nett-tjenester. Sammen skal disse bidra til atkundene får økt effektivitet, konkurranse-dyktighet og lønnsomhet innen sitt forret-ningsområde. I dag bidrar nett-tjenestenemest til en slik målsetting.

Den viktigste utfordringen i VØT-mark-edet i årene framover vil være å kom-mersialisere de nye VØT-tjenestene påen slik måte at de i vesentlig grad girkundene gevinster både av lønnsomhets-messig og strategisk betydning. Skal visom VØT-leverandør makte denne opp-gaven, vil det være nødvendig med etenda nærmere samarbeid med vårekunder, slik at våre tjenester integreres ideres anvendelser på en slik måte atbruken blir enkel. Stikkord i denne for-bindelse er vindusbaserte bruker-grensesnitt, program-til-program kom-munikasjon og sammenknytting av lokal-nett, såkalte LAN, over større avstander.

En forutsetning for en slik utvikling erogså at prisene på datakommunikasjonreduseres ytterligere.

Utvikling av VØT-tjenester forutsetterinfrastruktur innen kommunikasjon, data-utstyr, programvare og standardisertetjenester fra datasentraler.

Norge har tilgjengelig de fleste av ele-mentene i en slik infrastruktur. Det erdisse byggeklossene som gjør det mulig åkommersialisere de viktigste VØT-tjen-estene som databaser, elektronisk betal-ingsformidling, elektronisk post, elek-tronisk utveksling av forretningsdoku-menter (EDI) og verdiøkende nett.

En viktig utfordring for oss blir å sørgefor at disse VØT-tjenestene spillersammen på en slik måte at effektiv ogbrukervennlig elektronisk handel kanrealiseres for store deler av næringsliv ogoffentlig forvaltning. Gevinstene somkan hentes ut gjennom en slik bruk avVØT vil være meget store for Norge tot-alt sett og ha en stor betydning for nær-ingslivets konkurransedyktighet ogoffentlig forvaltnings effektivitet.

VØT-tjenester vil som jeg antydet, bli etstadig viktigere verktøy for servicegrad,konkurransedyktighet og effektivitet. Servi på Norge sammenliknet med andreland, er bildet at vi ennå er i startfasen.Vi har tatt i bruk databaser, verdiøkendenett og elektronisk betalingsformidling iomtrent samme omfang som våre hand-elspartnere.

EDI og elektronisk handel representererde største framtidige vekstområdene, ogher ligger Norge etter. SDS gjennomførernå en betydelig satsing på denne typenVØT-tjenester. Vårt mål er å være envesentlig aktør innen elektronisk handel.

Den nære sammenhengen mellom VØTog telekommunikasjon understrekes ogsågjennom en slik sammenlikning. Det erstørst utvikling av VØT-markedet i deland som fører en liberal telepolitikk.

Når det gjelder EF-landene skiller Stor-britannia og Frankrike seg ut, mens f eksTyskland som inntil nylig hadde et tradi-sjonelt telemonopol, lå etter i utnyttelsenav VØT.

Den ytterligere liberalisering som Sam-ferdselsdepartementet har foreslått gjenn-omført for datakommunikasjon og vider-esalg av kapasitet i leide linjer 1 januar1993, vil derfor være en viktig milepælfor utviklingen innen VØT-markedet.

106

Det norske VØT-markedet er i dag påomkring 400 mill. kroner målt i omset-ningsverdi og vil kunne vokse til nær 900mill. kroner i 1996.

Åpningen av EØS-markedet vil også fåbetydning for VØT-markedet. Vi måregne med at internasjonale VØT-aktørervil gjøre seg sterkere gjeldende i det nor-ske markedet. Utfordringen for oss blir åsørge for at VØT-tjenester produsert iNorge kan bli etterspurt innen det storeeuropeiske VØT-markedet som i dag haren omsetningsverdi på omkring 20 milli-arder kroner.

Med konkurransedyktige priser på inter-nasjonal kommunikasjon, kan både data-sentertjenester og databaser tilbys fraNorge, uten at distribusjonskostnadeneblir prohibitive.

VØT-området er preget av store endr-inger. Dette gjelder både kundene som iøkende grad etterspør konkurranse, ogintegrasjon av tjenester. Dette fører til atde fleste VØT-kontrakter har en varighetpå ett år eller mindre. Det har også ført tilat VØT-leverandørene både må konkurr-ere og samarbeide. Dette er et klart tegnpå at markedet er i ferd med å profesjon-aliseres.

Det er fremdeles en sterk utvikling avbåde tele- og datateknologien mot størrekapasitet, lavere priser og økt bruker-vennlighet.

Sammen med den internasjonale stand-ardiseringen både innen databehandlingog kommunikasjon gir dette grunnlag foren antatt vekst på 20 % i omsetninginnen VØT-området de nærmeste år.

De statlige rammebetingelsene endres ialle land, utviklingen innen EF er detspesielt viktig for Norge å være på høydemed.

Som for telekommunikasjon har VØT-og datasenter-tjenester vesentlige stor-driftsfordeler. Det vil derfor være nød-vendig å vokse raskere enn markeds-veksten, dersom VØT-aktørene skal værekonkurransedyktige i framtiden. Dette vilføre til en ytterligere reduksjon av aktør-ene på det norske markedet, og nye alli-anser også internasjonalt.

Gjennom vårt InfoTorg er SDS markeds-leder på databaser. Vi omsetter for nærm-ere 50 mill. kroner årlig. I all hovedsak erdette faktainformasjon. Mer enn 50 %brukes av næringslivet.

Vår utfordring er både å øke tilfanget avfaktainformasjon og såkalte kunnskaps-databaser hvor informasjonen er bear-beidet og foredlet, gjerne kundetilpasset.

Vi har i dette året gjort den elektronisketelefonkatalogen, bedrifts- og foretaksre-gistrene tilgjengelig for våre kunder. Vier i ferd med å gjøre NTB-basen ogoljeindeksen tilgjengelig på vårt InfoT-org. Disse representerer kunnskapsdata-baser hvor SDS’ fulltekst-søkesystembenyttes.

I samarbeid med NHO og NIT har vi lagtgrunnlaget for en elektronisk nærings-livsdatabase hvor også søking i fulltekster av vesentlig betydning for enkel bruk.

Vi er i ferd med å utvikle vindusbasertebrukergrensesnitt for bruk mot vårt Info-Torg. Dette vil i vesentlig grad forenklebruken av disse tjenestene. Innen detteområdet ligger det viktige utfordringersom forutsetning for økt bruk.

Jeg nevnte tidligere at SDS har innledeten betydelig satsing på EDI og elektron-isk handel. Vi ser at markedet for dennetypen løsninger er i ferd med å utvikleseg både innen offentlig og privat sektor.Denne satsingen vil gå over flere år ogomfatter produkter og tjenester som gjøross i stand til å ta ansvaret for alle typerhandelsdokumenter i logistikksirkelen.

En handelstransaksjon starter med til-gang til produktinformasjon som selgerog kjøper må være enige om og ha til-gang til elektronisk. Gjennom Trade Pro-duktbank som SDS har rettighetene til iNorge, kan selger fra sin egen PC slå oppi produktbanken, velge varer og foreta enbestilling via EDI eller telefaks dersomselgeren ikke skulle ha EDI-tilknytting.

Vi har kunder på Trade Produktbankinnen helsesektoren, byggevarer og VVS,og arbeider med konkrete prosjekterinnen dagligvare, papirrekvisita og jern-vare.

SDS ønsker å satse på åpne løsningermed sterk vekt på internasjonale stand-arder. Det betyr at vi for kunder som ikkehar tatt EDI i bruk, anbefaler løsningerbasert på EDIFACT for handelsdoku-mentene og X.400 som elektroniskkonvolutt.

En slik satsing på internasjonale stand-arder vil sikre at den samme løsning ogsåkan benyttes for internasjonal handel.

Bruk av X.400 er fremdeles noe merkostbar enn tradisjonelle lever-andørspesifikke løsninger. En viktigutfordring vil derfor være å få volumersom gir lavere priser.

I vårt toale EDI-tilbud inngår lokal pro-gramvare for produktbank og EDI-over-setter for tilpasning til kundens eksister-ende ordre- og fakturasystem, i tillegg tildistribusjon av meldinger nasjonalt oginternasjonalt.

Vi har valgt å satse på TBK Nett / Tele-post Communication som leverandør avX.400 distribusjonstjenester og er hoved-forhandler for Telepost-tjenestene.

I vårt konsept inngår også nødvendig til-pasning til mer tradisjonelle proprietæreløsninger, og konvertering/clearingmellom disse og andre VØT-aktørers til-bud. Våre EDI clearingtjenester vil bliintrodusert når etterspørselen i markedettilsier det, trolig rundt årsskiftet.

Vi står nå foran leveranse av de femtiførste systemer av denne typen til fiskeri-næringen. Denne vil i første omgangautomatisere fangstmeldinger, såkalteelektroniske sluttsedler, men løsningenvil kunne utvides med alle typer elek-troniske handelsdokumenter mellomsalgslag, oppdrettere, eksportører og opp-kjøpere.

I skarp konkurranse med en rekke aktørerinnen EDI har SDS vunnet en kontraktmed Vegetaten. Vegetaten har 28 000store og små leverandører over helelandet og ønsker en gradvis overgang tilEDI. Kravene til løsningen var bruk avEDIFACT og X.400.

Vi har nylig installert første del av denneleveransen som omfatter en UNIX-basertEDI-tjener tilknyttet Vegdirektoratetseksisterende datasystemer via LAN ogTCP/IP-kommunikasjon. Ordre og fak-turaer legges ut på en fil-tjener i detformat Vegetaten bruker. EDI-tjenerensørger for konvertering til EDIFACT,pakking i X.400 konvolutt og distribu-sjon til mottaker via Telepost.

Ute hos Vegetatens leverandører vil detfinnes tilsvarende løsninger eller enklereutgaver for bruk i PC-er. På denne måtenvil det være mulig å tilby EDI-løsningogså til små leverandører.

107

Innenfor datamarkedet er VØT det hurt-igst voksende markedet. Det er et spenn-ende og viktig marked for oss lever-andører. Det er videre et område somkundene i liten grad har tatt i bruk, menetter at de tradisjonelle gevinstene vedbruk av databehandling er tatt, mener jegat dette er det området der kundene kanhente de store gevinstene framover.

Takk for oppmerksomheten.

British Telecom - strategi och tjänster i SkandinavienT H O M A S A H L B E R G

108

BT’s Nordic operationsSince the end of 1989, BT’s Nordicoperation is based in Stockholm withadditional service sites in Gothenburg,Copenhagen, Oslo and Helsinki. During1992 a second service site is planned forboth Denmark, Norway and Finland.

At present, the company has about 30employees for the Nordic operation,mainly located at the head office inStockholm with additional local technicalsupport in each Nordic country.

The primary objective for BT in theNordic region is to provide Network Ser-vices for large and communicationintensive companies and organisations.

From a product and service viewpoint,the current emphasis in the Nordic regionis to offer Managed Network Servicesand Value-Added Services, such as GNS(Global Network Services), InternationalPrivate Circuits and Financial TradingSystems.

Next phase for BT’s offerings will be tointroduce other services for Businesscommunication such as Satellite com-munication and Video-conferencing, aswell as providing outsourcing support toall or part of the business communi-cations’ needs.

BergenOslo Stockholm

Tampere

Helsinki

Göteborg

CopenhagenÅrhus

Existing

Planned

Under study

4

3

1

GNS End-to-End Service Availability - Nordic Region

109

Televerkets internasjonale satellitt-tjenesterK R I S T E N F O L K E S T A D

1 InnledningI Televerket omtaler vi fra tid til annenNorge som “satellittlandet i Europa”.Dette er ikke bare skryt. Satellittkom-munikasjon har en mer framskutt plass iTeleverkets virksomhet og tilbud enn til-fellet er i de fleste andre lands admin-istrasjoner.

Det er flere grunner til at dette er blittslik. Vår noe eiendommelige topografi,med fjell og fjorder og en spredt ogglissen folkesetnad, ishavsøyene våre,oljeplattformene utenfor kysten og vårrolle som sjøfartsnasjon, med skip på allehav, og med satellitt som et hendig kom-munikasjonsmedium, gir mye av forklar-ingen. I tillegg bør det føyes til at Tele-verket har hatt en entusiastisk og dyktigforskerstab ved sin utviklingsavdelingsom tidlig tok initiativet til en bredanvending av satellitt-teknologien innenTeleverket og som har bidratt til at delerav norsk industri i dag står sterkt på detteområdet.

2 Organisering innen Televerket

Satellittarbeidet innen Televerket er i dagorganisert som en del av NTI, som vist ifigur 1. Virksomheten omfatter ogsånasjonale oppgaver som signaloverføringtil kringkastingsinstallasjoner rundt ilandet (TV2), trafikk til og fra ishavssta-sjonene, satellittkringkasting, planlegg-ing og drift av nasjonale satellittbasertebedriftsnett. Men hovedtyngden av opp-gavene har et klart internasjonalt tilsnitt.Dette er forklaringen på at satellittge-skjeften i dag er en del av NTI. Alterna-tivet ville ha vært å splitte et lite menkraftfullt miljø, noe vi anser som uheldig.

3 De internasjonale organisasjonene

De satellittene som Televerket nytter forsine tjenester, tilhører alle de tre store ogveletablerte operatørselskapene somNorge er medlem av: INTELSAT,INMARSAT og EUTELSAT. Et betyde-lig arbeid går med hvert år til å skjøtteTeleverkets deltaking i styrende organ ogfagkomiteer i disse organisasjonene.

Av omfattende internasjonale satellitt-organisasjoner ellers kan nevnesINTERSPUTNIK, bestående av de flestetidligere østblokkland. Norge har ikke sålangt nyttet satellitter i dette systemet.Etter hvert finnes det også flere private

operatørselskap som tilbyr satellitt-tjen-ester i forskjellige deler av verden. IEuropa er Astra det dominerende privateoperatørselskap, kjent som formidler avTV-program.

De grunnleggende regelverkene somgjelder for “våre” tre operatørorganisa-sjoner ble utformet for 10 - 20 år siden,mens teleadministrasjonene ennå vartrygt forankret i monopoltradisjonen. Påen del punkt er “konvensjonene” i dagikke helt tilpasset den utvikling som harforegått og dagens deregulerte situasjon.Det pågår nå en diskusjon i alle disseoperatørselskapene og en viss oppmyk-ing av regelverkene må ventes, først ogfremst i de klausulene som bestemmer

hvilke spilleregler som skal gjelde for“aksessering” av romsegmentene og denrolle teleadministrasjonene som“signatarer” skal ha i den sammenheng. IEuropa er EF-kommisjonen en aktivpådriver i liberaliseringsarbeidet.

4 En oversikt over Tele-verkets internasjonalesatellitt-tjenester

4.1 INMARSAT-tjenester

Både i omfang og inntjening er detINMARSAT-tjenestene som utgjørtyngden i Televerkets satellittengasje-ment. Nettofortjenesten her for 1991 varrundt 80 MNOK.

NTI

NTI-M NTI-F

NTI-N NTI-E

MarkedStrategi

ØkonomiAdministrasjon

Internasjonaleteletjenester

Øst-Europa

NTI-E

Satellitt-tjenester

Internasjonalvirksomhet

Nasjonalvirksomhet

• Mobil kommunikasjon• Bedriftskommunikasjon• VSAT

• Tale, data og video• VSAT• Satellittkringkasting

AORE IOR

Figur 1

Figur 2

110

INMARSAT startet som et selskap medformål å skaffe til veie satellittkapasitetfor en forbedring av maritim telekom-munikasjon. Ønsket om å få et merpålitelig system for formidling av nød-trafikk til sjøs spilte en framtredenderolle.

Mot slutten av 80-åra ble det klart atsatellittkommunikasjon til fly, særlig iegner hvor flyene er utenfor rekkeviddeav ordinære VHF-samband, i første rekkeover de store havområdene, ville bli enframtidig sambandsteknikk. Likeså vardet klart at satellitt etter hvert vil bli tatt ibruk i noen utstrekning for kommunika-sjon med landmobile enheter, større bilerog tog. Spørsmålet om en utviding av“Konvensjonen” ble tatt opp og aeronaut-isk satellittkommunikasjon er i dag fullthjemlet i INMARSATs regelverk. Enkonvensjonsendring som utvider avtale-verket til å omfatte landmobil kommun-ikasjon, avventer ennå påtegning av desiste signatarene, men INMARSAT-sys-temet er alt i dag åpnet for slik kommun-ikasjon på “prøvebasis”.

Televerkets INMARSAT-anlegg på Eik iRogaland var den første fullautomatiserte“kystjordstasjonen” i dette systemet iEuropa. Den startet sin virksomhet i 1982i et trekantsamarbeid med BritishTelecom og Singapore Telecom. Eik for-midlet trafikk ved hjelp av en såkaltINMARSAT A-stasjon til skip i det Ind-iske hav, mens Goonhilly i UK haddeansvaret for tilsvarende trafikk i Atlanter-havsregionen. Skip i Stillehavet kunnekommunisere via en jordstasjon iSingapore.

I 1990 ble INMARSATs dekning avAtlanterhavet delt i to og Eik kunnebegynne å formidle trafikk til mobileenheter i dette havområdet via en satellitti den østlige del av AOR. Trafikken overEik, med et betydelig bidrag fra “tredje-lands” skip, økte kraftig. I 1991 kunneEik notere større trafikkmengder, såvel iAOR som i IOR, enn noen annen jordsta-sjon som formidler trafikk i disse toområdene. Den østlige Atlanterhavssa-tellitten har et dekningsområde som vist ifigur 2, omfattende Det Karibiske hav ogØstkysten av USA. Rundt 700 norskeskip er i dag utstyrt med såkalt “skips-jordstasjon” for overføring av tale- ogteleks-trafikk.

Også på det maritime området er digital-teknologien på vei inn. Televerket harinngått kontrakt med ABB Nera om

leveranse av en digital stasjon,INMARSAT B, på Eik i 1993. På lengresikt ventes denne å avløse analog-stand-arden INMARSAT A.

I løpet av de siste par åra er et nytt sys-tem, INMARSAT C, tatt i bruk. Dettenytter små og robuste terminaler og erberegnet på toveis data- og teksttrafikkved 600 bit/s mellom stasjonære abonn-enter på land og mindre skip, samt land-mobile enheter som tog og trailere. I dager om lag 200 norske skip utstyrt medINMARSAT C-terminal.

Televerket og Sties Termo-Transport A/Sdriver for tida et pilotprosjekt hvor brukav INMARSAT C for landveis kommun-ikasjon blir utprøvd ved hjelp av etmindre antall trailere som frakter frossen-fisk fra Norge til Kontinentet. Tre avkjøretøyene har utrustning for satellittbe-stemt stedsbestemmelse. Alternativesatellittsystem for landmobil kommun-ikasjon tilbys på markedet i dag. Ikampen om kundene må det legges storvekt på å kunne tilby potensielle brukereanvendingsprogram som er tilpassetbrukernes spesielle behov.

Også Televerkets aeronautiske tjeneste,Skyphone, er basert på et trekantsamar-beid med BT og Singapore Telecom,hvor Televerket befordrer data- og tale-trafikk til og fra fly innen dekningsom-rådet for satellitten i IOR. Tjenestenomfatter passasjertrafikk og kommunika-sjon mellom flyets cockpit og administra-sjonen på bakken. Skyphone er i en opp-byggingsfase. Så langt er det private for-retningsfly som utgjør tyngden av bruk-erne.

Et nytt system, INMARSAT M, beregnetpå dataoverføring ved midlere hastig-heter, 2400 bit/s, og med mulighet fortaleoverføring ved noe høyere hastig-heter, ventes å bli tatt i bruk, i UK ogUSA i første omgang, mot slutten av1992.

4.2 Trafikk via INTELSAT

Televerket startet allerede i 1976 å for-midle telefontrafikk til Ekofisk-platt-formen i Nordsjøen via INTELSAT. Sys-temet fikk navnet NORSAT-A. Dette ersenere utvidet til å omfatte flere platt-former, samt Svalbard-regionen. Sam-bandene nytter frekvenser i det såkalte C-båndet, ved 4/6 MHz.

I flere år har Televerket disponert tre Ku-bånds transpondere (11/14 MHz) iINTELSAT i 1o vest. Disse blir i dag i

stor utstrekning brukt til formidling avprivate fjernsyns- og radioprogram og desvenske riksprogrammene. Men en del avkapasiteten er reservert Televerkets held-igitale system for svitsjet bedriftskom-munikasjon via satellitt, kalt NORSATB, utviklet av Televerket og ABB Nera ifellesskap og levert av sistnevnte bedrift.NORSAT B ble satt i drift mot slutten av1989. Den omfatter to standarder, A ogB, med antennestørrelse henholdsvis 1,8m og 3,3 m, og med kapasitet 64 kbit/s og 2 Mbit/s. I dag finnes det NORSAT B-stasjoner i Sverige, Tyskland, Nederland,Polen, Frankrike, Litauen, SUS og Øster-rike. Alle blir styrt av en kontrollstasjon(DAMA) på Eik.

To samband er i dag i drift for trans-atlantisk datatrafikk, ved 64 kbit/s og 128kbit/s, via INTELSATs IBS-system(International Business Communication).

I åra 1973 til 1990 var Televerket med iet samarbeid hvor en betydelig del avtelefontrafikken til USA ble rutet via enINTELSAT A-stasjon i Tanum i Sverige,eid og drevet av de nordiske televerk ifellesskap. Televerket har nå trukket segut av dette samarbeidet og har bygget sinegen jordstasjon i Nittedal for såvel dentransatlantiske trafikken som trafikk tilbrukere i Asia. Trafikken i østlig retningble tidligere rutet over en jordstasjon iBurum, Nederland. De nye stasjonene iNittedal vil få en nøkkelrolle ved avvikl-ingen av de tallrike TV-overføringeneunder OL-94 på Lillehammer.

Den siste tilvekst til Televerketsrepertoar av satellittsystem bærer navnet“NORSAT Plus”. Dette er et interaktivtVSAT-system, levert av GTE. Det viltilby transmisjonsløsninger via vårINTELSAT-kapasitet i 1o vest til industriog næringsliv i inn- og utland. Hovedsta-sjonen vil bli levert og installert iNittedal senere i år. Den første lever-ansen vil omfatte 10 utestasjoner. Sys-temet er teknisk meget avansert og vilkunne betjene kunder med forskjelligebruker-grensesnitt og hastighetsbehov.Det vil også kunne overføre signaler medTV-kvalitet, samtidig med dataoverfør-ingene og uten å innvirke på disse.

4.3 EUTELSAT-tjenester

En mindre del av Televerktes telefon-trafikk i Europa blir overført i EUTEL-SATs digitale system, TDMA. Trafikkenblir rutet via den svenske stasjonen i

111

ekspeditt og god service og blir nyttetogså av mange skip heimehørende i landutenfor Norden, noe som gir ekstra tra-fikkinntekter.

Eik vil i løpet av året bli utvidet med enny stasjon, oppført på Sætra, 7 - 8 km fradet nåværende Eik-anlegget.

Anlegget i Nittedal er av nyere dato.Byggingen ble her påbegynt i 1985. Sta-sjonen har fått en kraftig tilvekst i løpetav de to siste åra, med installasjon av to16 meters antenner og én 18 metersantenne for oversjøisk telefon-, video- ogdata-trafikk. Nittedal-anlegget har i dagen lang rekke oppgaver som formidler avulike satellitt-tjenester.

6 Satellitt som markeringseffekt

NTI ser det som én av sine hovedopp-gaver å bidra til en internasjonaliseringav Televerket i tida som kommer. I dettevil det være naturlig at NTI særlig søkerå markere seg, og “vise flagget”, påområder hvor Televerket med rette kanpåberope seg å være blant de fremste i ogutenfor Europa.

På satellittfeltet har Televerket gjennomåra opparbeidd en kompetanse og tilegnetseg en innsikt og innflytelse det stårrespekt av. NTI ser det som en utfordringå kunne utnytte denne unike posisjonen imarkeringsøyemed internasjonalt.

Ågesta, utenfor Stockholm. Den uunn-gåelige forsinkelsen som hefter seg vedsignaltransmisjon via geostasjonæresatellitter, oppfattes av de fleste som enulempe. Erfaringen viser at brukerneforetrekker jordforbindelser i fall slikekan etableres. Vi må vente, derfor, atsatellittformidlet telefontrafikk i fram-tiden først og fremst vil bli nyttet iområder med svakt utbygget telenett ogsom reserveløsning i områder hvor jordn-ettet er særlig utsatt, f eks over de storehavstrekningene.

EUTELSATs system for internasjonalbedriftskommunikasjon kalles SMS(Satellite Multiservice Systems). Tele-verkets SMS-stasjoner befinner seg iNittedal og i Stavanger, fjernstasjonene iland som Libanon, SUS og flere land iEuropa. Sambandene som er i drift i dag,har overføringshastigheter i området 64kbit/s til 512 kbit/s.

4.4 Satellittkringkasting

Som kjent mottas i dag en rekke privatesatellittkringkastingskanaler av kabelsel-skap og private husholdninger i Norge.Bortsett fra et fåtall kanaler, omfattendede svenske riksprogrammene, NRK,TVNorge og norsk TV4 (senere ogsåTV2), som opplinkes her i landet, harTeleverket i dag ingen befatning meddisse overføringene.

Et nydannet Televerkseid aksjeselskap,Tele-TV, har tilgangskontroll av satellitt-TV som sitt sentrale forretningskonseptog kan tenkes å få til oppgave å autori-sere/administrere mottakingen av en delav de utenlandske programmene, i tilleggtil å utøve denne funksjonen for flestmulig nasjonale program.

Televerket driver på vegne av NRK enEBU-stasjon i Nittedal (EBU: EuropeanBroadcasting Union).

5 Televerkets tungejordstasjonsanlegg

Det meste av Televerkets rent operativesatellittvirksomhet foregår ved stasjonenepå Eik og i Nittedal, nevnt gjentatteganger tidligere i denne presentasjonen.

Det meste av virksomheten ved Eik-sta-sjonen), på Moi i Rogaland, er knyttet tilden mobile satellitt-trafikken.INMARSAT-delen av Eik-anlegget blirdrevet av de nordiske administrasjonene ifellesskap. Stasjonen er kjent for å yte

Resymé av replikkvekslinger etter de respektive foredragK A R L H A M U N D S E N

112

Myskja roste Haga for et instruktivt,oversiktlig og greit foredrag. Til stati-stikken bemerket han at mobiltjenestenvar skilt ut. Dette er jo også telefoni, ogbringer telefoniens bidrag opp til ca 90%. Myskja etterlyste tall for Oslos tap tilskjulte konkurrenter.

Haga repliserte at mobiltrafikken heltkorrekt hørte inn under telefoni. Trafikk-tap fra det offentlige nett erkjennes, mener vanskelig å kartlegge. Ennå er det ikkeplagsomt! Han anslo Oslos tap til 100 -200 mill. kroner i året av en total inntektpå ca 2,5 mrd. kroner.

Hansen/TOP korrigerte fra salen noentall for OL-94 fra Hagas jamføring avOL-52 og OL-94.

Grimstad mente Haga var for bastant ikritikken av fordelingen av investerings-midler fra 70-tallet og utover mellom delønnsomme byområder og de ulønn-somme utkantområder.

Haga innrømmet å ha satt saken litt påspissen, men gjentok at mer satsing påOslo ville gitt en bedre start.

Som kommentar til den noe motstreb-ende start på bruken av radiolinjer i Tele-verket nevnte Jensløkken Forsvarets sats-ing først i 50-årene, som også Televerkethadde nytt godt av.

Etter Gargaros foredrag kom Halsaa innpå risikoen ved investeringer i det inter-nasjonale marked - ofte må det satsesbetydelig før det finnes kunder.

Gargaro bekreftet dette for US Sprintsvedkommende, idet det i USA var satset3,5 mrd. USD før en fikk én cent iutbytte, og i UK ble det satset flerehundre millioner pund før inntekter. Til-svarende forhold vil en ha i Sentral- ogØst-Europa.

Folkestad spurte om framtiden i Afrika,og hva med Europa?

Gargaro mente Europa hadde overtattnoe av den tidligere rollen til Stillehavs-området de siste årene. En må oppsøkeog følge kundene!

Folkestad kom videre inn på den økendeetterspørsel etter båndbredde, og Gargaronevnte begrensende reguleringer. Menteknologien er der, og markedet kommer!

Fra salen ble nevnt stikkordet Skandi-navia?!

Gargaro: Where do your customers wantto operate? Important!

Brataas etterlyste betydningen for reise-virksomheten, og Gargaro mente detteville komme på sikt. Båndbredde tilhjemmet vil ha betydning med blantannet positiv utvikling for forurensning.

Til Broberg ville Voll vite om en haddenoen direkte kontakt med brukerne fraprodusenthold - de nye tilleggstjenesteneer kompliserte i bruk og tunge å selge.

Broberg svarte at enklere løsningerkommer, men en må også regne med atnye brukere synes det ikke er så kom-plisert. Dette er likevel en utfordringbåde for leverandør og operatør!

Kommentar fra Folkestad: Behovet er istadig sterkere grad gitt av det interna-sjonale marked!

Kommentar til Tolleshaug: Dagenstransmisjon med manuell krysskopling erstrikketøy med mye opprekking! Løs-ningen ligger i SDH og et svitsjet trans-misjonsnett!

Dahl nevnte polemikkentransmisjon/svitsjing i Sverige, menTolleshaug mente konflikten ikke villevære stor, idet en ville få nye tjenester ogbehov på transmisjonssiden og en utvikl-ing parallelt med svitsjing.

Etter Eikesets foredrag kom Folkestadinn på VPN-tilbudet og avtale Tele-verket-VISA. Det er behov for videreutvikling, blant annet i CCITT. Når kanen vente realisering?

Eikeset var enig i at dette i utgangs-punktet er en global internasjonal tjenesteog avhengig av internasjonal standardi-sering. Deler er realisert, men endeligløsning kan kanskje antydes til 1995 -1996. Det er sprik i brukerbehov/mark-edsbehov og ulike signaler i ulike land.

Løken konkluderte med at det er funda-mentale utviklingstrekk som kan leggestil grunn for valg av kommunikasjonsløs-ninger i 90-årene. Ingenspørsmål/kommentarer fra salen.

Fra sesjon B

Brataas spurte Aasvangen om indika-sjoner på markedet for IN-tjenester.

Aasvangen nevnte dagens grønnenummer og teletorg. Etter at anrop tilgrønne nummer ble gratis har det værtsterk vekst - “snøballeffekt”.

Steffensen nevnte “Voting-systemer” ogmuligheter for bedring (NRK).

Aasvangen svarte at dette hadde værtoppe inneværende uke, og at en vil fåstørre filtre ute i nettet når ny sentralsettes inn med det første.

På et spørsmål fra salen ble det bekreftetat nødnummer er gratis - dette er forøvrig ikke en IN-tjeneste.

Til Tronstads foredrag ingen komment-arer.

Til Joys spurte Dahl om hans personligesyn på utbyggingen.

Joys svarte at passive optiske nett eravhengig av geografien, og at en ikkekan regne med én nettløsning. Det vilvære flere scenarioer, og kombinasjonenmed kabel-TV spiller inn.

Folkestad spurte om optisk svitsjing iATM og Joys svarte at en foreløpig harkonvensjonell svitsjing, grunnet kravet tilhastighet.

Aasvangen påpekte at Grønbæk ikkehadde nevnt svitsjens rolle og spurte omstatus for Siemens i IN/CCITT.

Grønbæk svarte at Siemens fullt ut støtterinternasjonal standardisering.

Aasvangen etterlyste også tidplaner fraSiemens, og Grønbæk kunne ikke gi eks-akte opplysninger. Han opplyste imidler-tid at IN-elementer er en del av Siemens’produktspekter.

Berthelsen nevnte som kommentar atNTT lå langt framme - også med fiber iabonnentnettet. Oppbygging skjedde medenkel stjerne.

Til Myrstads foredrag ingen komment-arer.

Brataas spurte Landeide om tilknytt-ingen til EØS/EF ville gi endring i Tele-verkets anledning til å bruke FoU-kon-trakter.

Landeide svarte at dette er behandlet iEF, og en kan ikke bruke penger framonopolet til å finansiere FoU innenkonkurranseområdet.

Tolleshaug ville vite om STF vil få i opp-gave å ivareta regelverket - jfr. “Oftel” iUK.

Landeide ventet sterkere styring av regel-verket, men at STFs myndighet ennå ikkeer helt avklart. Som i EF må en venteomfattende konkurranselov i Norge, ogdette er under utforming.

Ingen kommentarer til Tveits foredrag.

Ingen kommentarer til Skarsgårds fore-drag.

113

Ingen kommentarer til Birkelands fore-drag.

Til Haugan spurte Eggen om en må væredel av et internasjonalt konsern for å gåinn i Øst-Europa.

Haugan svarte benektende på dette, ogmente at det ofte var skepsis til de storekonsern.

Grimstad viste til Hagas tidligere fore-drag og til utviklingen i Nord teledistrikt.Han nevnte også distriktets engasjement iMurmansk.

Ingen kommentarer til Bessebergs fore-drag.

Ingen kommentarer til Cornus foredrag.

Alsmars foredrag ble framført av GöranRassmusson. Ingen kommentar.

Torp kom etter Hermansens foredraginn på utviklingen på markedet for storehussentraler fra et rent televerkmonopolfor få år siden via en liberalisering og tilTBKs dominerende stilling med nærmestde facto monopol i dag. Han ville vite omdette var et ledd i Televerkets strategi.

Hermansen avviste kontant en slikinsinuasjon. TBK står på egne ben og harvært igjennom en tøff utvikling. Det erdefinitivt “markedets domstol” som rår!

Eggen spurte Bruzelius om den nye tele-loven ville være i forkant av utviklingen.

Bruzelius opplyste at loven skrives somfullmaktslov - det vil være frihet til brukav egne virkemidler. Med hensyn til detframtidsrettede er Jon Bing engasjert somekspert, og det er han jo - også på sciencefiction!!

Falck nevnte at det ikke bare i Tele-verket, men også i departementene, fore-går omstrukturering. Det kan væregrunner som taler for at en overfører tele-spørsmål til et utvidet Næringsdeparte-ment? Bør Televerket vurderes i viderenæringspolitisk sammenheng?

Bruzelius hadde spurt seg selv om det erriktig at samme departement skalbehandle regulerings- og næringssaker.Til sammenlikning nevnte hun at Sam-ferdselsdepartementet representerer stat-ens eierinteresser i DNL og samtidig erregulator for luftfartsspørsmål. Det eråpenbart at saken må vurderes!

Hermansen kommenterte at Televerkettror at når videre debatt om Televerketstilknyttingsform snart tas opp igjen måFalcks spørsmål vurderes. Det er viktig athensynet til Televerkets alminnelige tillitsom aktør i markedet opprettholdes, ogdet kan være en fordel med deling på tomyndigheter.

Anders Renolens foredrag ble erstattetav tilsvarende av John Hurlen. Det varingen kommentarer.

Til Ottems foredrag var det heller ingenkommentarer.

Fra BT ble Thomas Ahlberg erstattet avBirger Ekengren.

Ottem spurte etter oppgave over BTsomsetning fordelt på UK og øvrigeområder, og tilsvarende for fordeling avfortjenesten.

Ekengren svarte at en ikke har delte opp-gaver, men nevnte sterk vekst både i ogutenfor UK, og at det ikke var skille ilønnsomheten for forretningstelefon ogprivattelefon.

Folkestads innlegg avstedkom ingenkommentarer.

Tamburstuen og Gustad avsluttet etvellykket 40-års jubileumsmøte i fullfordragelighet. De var skjønt enige om atTeleverkets linjeleie og trafikkavgiftermåtte reduseres drastisk og hadde etabl-ert en positiv tone, kamphaner imellom.

Gustad ytret takk for å ha fått “siste ord”.