4  fredag 6. januar 2012 • PLUSS •

InnhoLd 

PLuSSUkemagaSIn fra Stavanger aftenbLad

Sjefredaktør: tom hetlandMagaSinanSvarLig: Ludvig Lorentzen

fredag 6. januar 2012

ba

rn

aS

PL

an

et

rud

eb

jer/

leven

go

od

/lin

dell

Send dittgullkorn til

lars@rudebjer.no

redakSJon:Line noer Borrevikl.n.borrevik@aftenbladet.notommas torgersen Skrettingtommas.t.skretting@aftenbladet.noOla fintlandola.intland@aftenbladet.noreidun gudmestadreidun.gudmestad @aftenbladet.no

deSIgn:geir vestregeir.vestre@aftenbladet.no elisabeth Helberg Lundelisabeth.lund@aftenbladet.no

kommentarer og tIPS:pluss@aftenbladet.noludvig.lorentzen@aftenbladet.no

annonSekontakt:storby@aftenposten.noLokalkontakt: Magnus arnesenmagnus.arnesen@aftenbladet.notlf. 92 68 09 47abonnent:tlf. 05150 abonnement@aftenbladet.notrYkk:aftenbladet trykk aS

følg oss på facebook:www.facebook.com/aftenbladetpluss

5 akkUrat n� Blakk på nyåret 6 UnYtt 7 P� SkoLebenken janne M. Sukka 8 aktUeLt Skøyting på ski10 Portrett Lars Helle14 hovedSaken Mattevansker20 mat klippisk22 heLge-tUren jubileum26 taLentet kine Lise Hansen27 SnaCkS28 vIten29 SPaLtISt torinn espedal30 ÆrLIg taLt Per inge torkelsen31 QUIZ32 tv-Program39 børreS dagbok40 krYSSord42 tegneSerIe

i4 i regnbuen barnehage på forus er tallene leketøy. (foto: jonas Haarr friestad)

vI tenker SJeLden over at matematikken er overalt. Matematikk trengs for at vi skal kunne ta avgjørelser i et moderne samfunn. enten vi handler i butikken, betaler regninger eller gjør investeringer i bolig, bil eller hytte, anvender vi mate-matikk i større eller mindre grad. når matematikk er av så stor betydning, er det vel også viktig at den er forståelig for oss? i denne ukens hovedsak går vi i dybden for å inne i det

minste noen svar på hvorfor så mange unge og voksne har store og ofte unødvendige matematikkvansker.

14  fredag 6. januar 2012 • PLUSS •

HovedSaken utdanning

når tallene går i surr

Mange sliter tungt med matematikken. Slik trenger det ikke å være.

det e� tidlig morgen og frokosttid i avdeling Rød, i Regnbuen barnehage på Forus. Ved et langbord sitter en gruppe pludrende og matfo-kuserte ett og toåringer.

– Hvor gammel er du Maya? Kan du vise meg? spør pedagogisk leder Vibeke Fløysvik en liten mørkhåret, blid jente med strikkegen-ser og smekke rundt halsen.

Maya løfter én inger, så én til. Hun viser for-nøyd fram to ingre.

– Riktig! To år er du, svarer Fløysvik.

at matematikk er en del av samtalene ved bordet, merkes ikke med det samme. Hører en etter, oppdager en at barna oppmuntres til å forstå og bruke matematiske ord og uttrykk, til å tenke logisk og løse problemer. Hør nå bare her: De vurderer om de skal ha et halvt eller helt knekkebrød, eller det største eller det minste stykket. De legger maten på tallerken og setter glasset, som er tomt eller fullt, ved siden av tal-lerkenen. Sangen de synger før maten handler om to grønne slangekosedyr som henger over bordet, Ormen Lille og Ormen Lange. De an-satte bruker alle disse begrepene aktivt og be-visst i samtalene med de små. Og barna viser at de forstår gjennom å svare eller peke.

Er dette matematikk, tenker du kanskje? Ja, det er akkurat hva det er. Matematikk for små barn handler nemlig ikke om pugging av tall og lange regnestykker, men om å stimulere til nysgjerrighet og læring i den daglige aktivite-ten, og på den måten utvikle barnas matema-tiske kompetanse.

– vi gjø� det på vår egen, lekne måte. Det skal være kjekt, og det skal gi mening og ha nytteverdi for barna. Vi skal ikke belære, men hjelpe dem på vei, slik at de kjenner gleden av å lære selv. Slik drives de til selv å inne ut av ting og knekke koder, sier Siri Kverneland, daglig leder i Regnbuen barnehage.

Omgivelsene i barnehagen er ment å stimu-lere til dette. Her er blant annet klatrestativ med lapper der det står skrevet: «krype un-der», «klatre opp» eller «krype igjennom», samt en «antall, rom og form»- hylle, med klokke, timeglass, terninger, stablebokser, brikker og igurer som oppmuntrer barna til å leke med og utforske tall, former, tid, størrel-ser og mønstre, og til å telle, sortere, plassere og sammenlikne.

Det brukes også «språkposer» i samlings-

«når klokken er ti, skal vi ha samlingsstund.» de ansatte viser gjerne barna tidspunktet på klokken.

Vi gjør det på vår egen lekne måte. det skal være kjekt, og det skal gi mening og ha nytteverdi for barna.

stundene. Disse inneholder sanger eller aktivi-teter, og leker som kan kobles til matematiske begreper. Eksempelvis inneholder en av pose-ne sangen «Vi er en familie på fem» og fem myke, små og store pinnsvinkosedyr.

– eventy�ene «De tre bukkene Bruse» og «Gullhår og de tre bjørnene», er også lotte eksempler på historier som inneholder mate-matikk, påpeker Fløysvik.

I bunn og grunn bidrar personalet til å for-berede barna til matematikk som fag i skolen og til en hverdagsforståelse.

– Vi kaller det sirkel og ikke «runding», og barna klarer like lett å lære at det heter en rom-be som at det heter en irkant. Vi er blitt linke-re til å bade dem i uttrykk som rektangel, rom-be, kvadrat osv. Det er ikke sikkert at de forstår alt med en gang, men når de begynner på sko-len, har de i det minste hørt begrepene før, og det kan bidra til at forståelsen faller lettere på plass. Det er jo ikke nødvendig å ha ett språk i barnehagen og ett når de begynner på skolen, påpeker Fløysvik.

– Det er ikke så viktig at de vet at 2+2=4. Derimot er det bra at de lærer å resonnere, ten-ke litt logisk og se sammenhenger; når det reg-ner, tar vi på oss regntøy, en hammer trengs for å slå i en spiker, og vi deler likt med en venn, legger Kverneland til.

det matematiSke språket kan barnehagen gjøre mye med, men problemløsning er også et viktig aspekt.

– Vi utfordrer gjerne barna og spør dem: «Jeg har tre klistermerker, men jeg skal ha fem. Hvor mange trenger vi da?» I stedet for å si «her har du fem klistermerker», så lar du bar-net inne ut sammen med deg hvor mange som mangler, forklarer Fløysvik.

Siden 2006 har matematikk, med fokus på antall, rom og form, vært et av temaene bar-nehagene skal jobbe med. I Kunnskapsdepar-tementets «Rammeplan for barnehagens inn-hold og oppgaver 2011», står det at personalet skal «være lyttende og oppmerksomme på matematikken barnet uttrykker gjennom lek, samtaler og hverdagsaktiviteter».

Lokalt har dette blitt tatt på alvor. Siden 2007 har Regnbuen barnehage og 85 andre kommunale og private barnehager deltatt i en studie av barns utvikling. «Stavangerprosjek-tet - Det lærende barnet» er et samarbeid mel-

• PLUSS • fredag 6. januar 2012  15

Kristin Høiland tekst •Jonas Haarr Friestad foto•

➳

Maya (2) er så ivrig at hun viser hvor gammel hun er med to hender samtidig.

16  fredag 6. januar 2012 • PLUSS •

HovedSaken 

lom Universitetet i Stavanger og Stavanger kom-mune, og ble igangsatt fordi noen gjerne ville vite hvorfor enkelte barn i skolealder strever med å lese, skrive og regne, og andre ikke.

eLin ReikeRåS� matematiker og førsteamanuen-sis på Lesesenteret ved Universitetet i Stavanger, er med i gruppen som leder prosjektet.

– Målet er økt kunnskap om barns utvikling fra 2 ½ til 10 år innenfor og mellom område-ne språk, matematikk, motorikk og sosial kom-petanse i førskolealder, samt lesing, skriving og regning i skolealder.

For å identiisere tidlige utviklingsfakto-rer, som kan fremme eller hemme tilegnelse av grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving og regning, blir barna fulgt over tid. Dessuten skal de ansattes kompetanse heves. Derfor har alle deltakende barnehagers personell blitt kurset om barns utvikling i barnehagealder, innenfor blant annet matematikk.

– Veldig mange strever med matematikken i skolen, og har gjort det siden de var små. Alle-rede ved toårsalderen er spredningen stor i hva

barn mestrer. Barn som for eksempel ikke mes-trer telling, holder seg unna aktiviteter der telling er involvert, for eksempel å spille spill. Dermed får de ikke samme stimuleringen som de andre, og det blir en ond sirkel. Det kan få store konse-kvenser hvis de voksne ikke er oppmerksomme og griper fatt i det. Derfor er det viktig at barne-hagepersonell og foreldre prøver å inne lystbe-tonte aktiviteter som samtidig stimulerer mate-matikkutviklingen, påpeker Reikerås.

StavangeRPRoSjektet har som mål å oppda-ge barn som strever så tidlig som mulig, slik at de kan få god hjelp. For grunnskolelærer «Maria» (34) kom hjelpen for sent. Hun ikk proble-mer i 4. klasse på barne-skolen, og måtte etter to tiår med lite hjelp, strev og skamfølelse på egen-hånd kreve seg utredet ved et senter for lære-vansker. Maria ønsker å være anonym av frykt

for fordommer knyttet til hennes jobb som lærer i grunnskolen.

– I barneskolen, da jeg var rundt 10–11 år, be-gynte nivået så smått å ta seg opp. Jeg klarte ikke å følge med, og det ble i sin tur ikke tatt alvorlig, forteller hun.

Maria opplever at hun ikk halvhjertet hjelp gjennom grunnskolen og videregående. Nivået ble høyere og høyere, og uten et grunnlag i bunn hadde hun ingen mulighet for å gå videre.

– Lærerne mobbet meg ikke, men de ble opp-gitt, himlet med øynene og sa ting som «har du virkelig ikke forstått dette ennå», eller «nå vet ikke jeg hvordan jeg skal forklare det bedre, alle

du blir sett på som gløgg hvis du forstår matte, og dum hvis ikke. dette er en vanlig oppfatning, men den er feil.

assistent janne Marit ullestad spør Maya (2) om hvilken del av knekkebrødet hun vil ha. det store eller det lille stykket?

• PLUSS • fredag 6. januar 2012  17

andre forstår det jo.» På ungdomsskolen startet diverse ekstraundervisning, men det endte som regel med noe i retning av «nå har vi lært deg det vi kan, og gått gjennom det veldig sakte, så hvis det ikke sitter nå må du nesten snakke med noen andre.» Hvem da, hvis ikke lærerne?

VENKE HELENE THORSEN, rådgiver ved Stavan-ger Pedagogisk Psykologisk Tjeneste (PPT), me-ner at de aller leste kan lære, og oppleve mest-ring. Hun jobber mye forebyggende i skolen gjennom å kurse lærere i hvordan de kan under-vise, men også praktisk med å få på plass den elementære tallforståelsen hos elever som sliter alvorlig med matte.

– Skolen kunne ha taklet mange av disse elev-ene i løpet av de første skoleårene. Da hadde pro-blemene ikke fått utvikle seg, og elevene hadde aldri kommet til oss. I stedet går det for langt, de begynner på ungdomsskolen og alt går i vrang-lås. I de aller leste tilfellene handler det om mis-oppfatninger, ja, at de ikke har forstått. Mange læremetoder tar ikke utgangspunkt i dette. Hvis de ikke lærer av måtene det undervises på, med

pugging og allslags framgangsmåter, må meto-dene endres. Det er ikke elevene det er noe galt med. Lærerne må stoppe opp og sjekke at alle har forstått før de går videre, sier hun.

Thorsen har tidligere jobbet med mattevan-sker hos voksne. Også da begynte hun med å lære dem de grunnleggende ferdighetene de had-de gått glipp av.

– Jeg så at de lærte i voksen alder. Det var som om de ikk en ny identitet, fra «dum til link», når de opplevde mestring, forteller hun.

OLAV LUNDE har lenge undret seg over hvorfor matematikk kan bli så vanskelig for noen. Han har jobbet som skolepsykolog og senere som se-niorrådgiver innen matematikkvansker. Nå er han pensjonist, men holder fremdeles kurs, del-tar på forskningskonferanser, utvikler testsys-temer og skriver faglitteratur om matematikk-vansker, som han kaller «lærevansken skolen glemte». Noen av bøkene er også utgitt i Dan-mark og Sverige.

– I skolen regner vi med at rundt 15 prosent av elevene har relativt store, og i høy grad unødven-

dige vansker med matematikken. Dette hemmer dem i skolearbeidet, og også i dagliglivet. Nye-re forskning tyder på at rundt halvparten av dis-se kunne vært hjulpet i skolen med relativt enkle midler, sier Lunde.

Fenomenet «ikke å forstå matematikk» har fått mange ulike betegnelser, og fagområdet ma-tematikkvansker er mangfoldig og komplekst.

– VANLIGVIS snakker vi om matematikkvansker som et samlebegrep, noe i retning av det å ha lese- og skrivevansker. Eleven har vansker med å behandle tall og tallinformasjon, ja det går i surr med den grunnleggende tallforståelsen. Dette kan avdekkes allerede i 4-5 årsalderen.

Det er vanlig å skille mellom generelle og spe-siikke matematikkvansker. Førstnevnte gruppe vil, av ulike årsaker, jevnt over ha svake resulta-ter i matte så vel som andre fag. Andre mestrer de andre fagene helt int, men det stokker seg i matte. Sistnevnte har det som kalles spesiikke vansker, og de utgjør rundt 4-6 prosent. Ofte blir dette kalt dyskalkuli.

– Kanskje er det kun de med omfattende

I «språkposene» som henger på veggen bak agnes (2), ligger det sanger, aktiviteter og leker som kan kobles til matematiske begreper.

«antall, rom og form»- hyllen innbyr til utforskning av matematiske fenomener.

➳

det er ikke så viktig at de vet at 2+2=4. derimot er det bra at de lærer å resonnere, tenke litt logisk og se sammenhenger.

18  fredag 6. januar 2012 • PLUSS •

HovedSaken 

Kasper (2) er fascinert av sanden som renner i timeglasset.

matematikkvansker, og som ikke har hatt ut-bytte av tiltakene som settes i gang, som bør komme til PPT. De leste kan hjelpes i skolen med de rette framgangsmåtene. Det viktige er å få på plass helt elementær tallforståelse, mot-ivasjon og elevens tro på egne muligheter til å mestre. Men dette må gjøres med en gang en ser begynnende matematikkvansker hos eleven, påpeker Lunde.

ÅrSaken til vanskene kan være sammensatt, og det kan være vanskelig å avgjøre dette bare ut fra feilene. Det er her PP- tjenesten kommer inn i bildet. Den tester og kartlegger for å inne

ut av hvilken av de ire faktorene som er hoved-årsaken; medisinske eller psykologiske egenska-per hos eleven, egenskaper ved omgivelsene og miljøet, eller ved skolens utforming av tilpasset opplæring. Det er viktig at utformingen av tilta-kene fokuserer på det en tror er årsaksforholde-ne bak vanskene, forklarer Lunde.

– Matematikken er veldig følelsesladet. De leste har mer følelser knyttet til matte enn de har til andre fag. Du blir sett på som gløgg hvis du forstår matte, og dum hvis ikke. Dette er en vanlig oppfatning, men den er feil.

Lunde påpeker at de leste elevene som stre-ver med matematikk, har evner til å gjøre det

langt bedre. – Det er dette potensialet

det er viktig å få fram gjen-nom tilpasset opplæring og spesialpedagogiske tiltak, og hvor PPT har en sentral rolle.

«Når matematikk er så viktig, er det et samfunns-problem at så mange sliter

med matematikk», skriver Kunnskapsdeparte-mentet i en oversikt over tiltak som skal styrke matematikkundervisningen, «Fra matteskrekk til mattemestring». Oversikten ble presentert i august 2011, og vektlegger tidlig innsats i bar-nehagen, høyere lærerkompetanse, bedre elev-oppfølging, en mer yrkesrettet matteopplæring og bedret voksenopplæring. Mange av tiltake-ne bygger på anbefalinger fra «Matematikk for alle»- utvalget.

– vi kan teste barna sønder og sammen, men det sentrale er jo hva vi gjør, hvilke tiltak vi setter inn. Det legges for stor vekt på utredning, testing og dokumentasjon av vanskene, framfor hva som må til for at barna opplever mestring. Forskning i Norge og USA tyder på at vi kan redusere om-fanget av disse vanskene med opptil 70 prosent, dersom vi oppdager dem tidlig, raskt setter inn presise tiltak og tenker forebyggende. Store res-surser blir satt inn for å hjelpe elever med lese- og skrivevansker, men matematikkvansker blir i stor grad oversett og bagatellisert i skolen, me-ner Lunde.

jeg så at de lærte i voksen alder. det var som om de ikk en ny identitet, fra «dum til link».

• PLUSS • fredag 6. januar 2012  19

Sivert (5) og Henrik (5) bygger «det skjeve tårn i Paris».

«Det kommer seg nok, la oss vente og se», el-ler «gi henne en kalkulator», har ofte vært læ-rernes reaksjoner. Holdningen må være at vi må gjøre noe straks, understreker han.

FOR «MARIA» kom hjelpen for sent. Hun ikk aldri noen formell utredning i skoletiden, ingen tilrettelagte tiltak ble igangsatt, annet enn noen samtaler med pedagoger. I voksen alder gikk hun til privatlærer og på voksenopplæring for å ta igjen kunnskapene, men det nyttet ikke.

– I dag kan jeg enkel ganging, deling, og pluss og minus. Hverdagsmatte, som rabatter i bu-tikker og husholdningsbudsjett, går greit. Jeg har lært meg noen triks, for eksempel for raskt å regne ut pris før jeg betaler i butikk, noe jeg har forstått er vanlig hos «slike som meg». Jeg bruker også kalkulator. Alt utover enkel matte til husholdningsbruk, holder jeg meg unna privat og i undervisning i skolen, fra 3.-4. klasse og opp-over. «Maria» hadde alltid ambisjoner om høye-re utdannelse, men det bød på problemer at hun ikke klarte å komme gjennom helt grunnleggen-de matematikk.

– Til slutt ikk jeg, på eget initiativ, utredning, og det ble slått fast at jeg hadde spesiikke van-sker i matematikk. Da kom jeg meg endelig inn på et universitet, riktignok på særskilt grunnlag. Her var de svært velvillig innstilt. Jeg ikk bruke den tiden jeg trengte på å fullføre matten, sier hun, og trekker fram at hun likevel er noe bitter.

– Vanskene har kostet meg mye, både i tid, penger og følelser. Jeg kan ikke unngå å tenke på hvor jeg, utdanningsmessig sett, kunne vært i dag hvis jeg hadde blitt sett og fått tidlig hjelp.

I REGNBUEN barnehage i avdeling Grønn, for barn i alderen 3-5 år, sorterer en gruppe jenter brikker med tall og symboler og plasserer dem i rekkefølge på et brett. Ei jente har sortert etter tall og like symboler.

– Hvor mange åttetall har du? spør vi.– 1,2,3,4,5,6,7, teller hun stolt og peker på brik-

kene. Like bortenfor bygger Sivert (5) et høyt tårn

av klosser. Det har rast to ganger allerede, og igjen bygger han det skeivt.

– Kom bort hit og se det fra denne vinkelen, Si-

vert. Da ser du hvorfor det velter, påpeker Kver-neland.

– Ja, det er skeivt, svarer han. – Det er det, og da blir det så tungt på den ene

siden at det faller, forklarer den voksne.– Ja, men det er det skeive tårnet i Paris, sva-

rer gutten resolutt. For Sivert er veldig bevisst på at det er ak-

kurat slik han skal bygge tårnet. Kverneland tar seg selv i det hun kaller en typisk voksen inn-blanding.

– Der ikk jeg høre det. Glemte jeg å si at en al-dri skal undervurdere barna? Jeg trodde jo at jeg lærte ham noe jeg, ler hun.

Kilder: matematikk.org, statped.no,

lesesenteret.uis.no/, ssb.no, pisa.no/, udir.no,

uv.uio.no/, matematikksenteret.no/, regjeringen.no,

Rammeplan for barnehagens

innhold og oppgaver 2011.

Temahefte om antall, rom og form i barnehagen.

«Fra matteskrekk til mattemestring.»

Diverse faglitteratur av Olav Lunde

og Venke Helene Thorsen.

MaTTeVanSKer

ELEVER: I skoleåret 2010/11 var det registrert 614 000 elever i ordinære grunnskole (SSB). Rundt 52 000 elever i grunnskolen får i dag spesialundervisning. Det er 13 000 mer enn i 2007. Det er tre ganger så mye spesialundervisning på 10. trinn som på 1. trinn.

REGNER: Vi tenker i snitt 1000 mate-matiske tanker i timen. Derfor må elementær tallforståelse («number sense») mestres: Telling, antallsforståelse, sammen-likning av tall, plassverdi (ener/tier), enkel utregning (eksempelvis at 2+3=5 er automatisert), overslagsregning.

TEST: PISA-undersøkelsen fra 2009 viser at sammenlignet med de andre nordiske landene, så er de norske elevene svakest på oppgaver som handler om rom, form og tallforståelse. (SSB, Kunnskaps-departementet, Olav Lunde)