Infrastrukturdagene 2011 magnar danielsen

Ledningsdata i grunnen

Seniorrådgiver Magnar Danielsen

Miljøverndepartementet

Innlegg under Infrastrukturdagene 2011Vei, asfalt, rør og kabler …. i veien for hverandre

Gardermoen, 8. og 9. februar 2011

2 Miljøverndepartementet

Disposisjon

• To hovedutfordringer• De sentrale myndighetene• Status ledningsdata• Grøfta - en særlig krevende utfordring• Runddansen• Hvordan komme videre på geodataområdet • Forslag til hovedstrategi, og litt om konkrete

oppgaver som må løses


To hovedutfordringer


To hovedutfordringer(som er ettertrykkelig ”kartlagt”)

a) Mangler et koordinert og standardisert nasjonalt opplegg for registrering, utveksling og samordning av ledningsdata.

b) Mangler nasjonale bestemmelser for samordning når det gjelder planlegging, bygging og drift av ledninger i grunnen og kostnadsdeling mellom aktørene.

• Det er etablert en tverrsektoriell strategigruppe som jobber med disse problemstillingene. (Deltakere er Miljøverndep., Kartverket, Norsk Vann, Energi Norge, RIF, GBL, og BA-nettverket. Det er ønskelig å få med veimyndighet og kommunene)


De sentrale myndighetene


Samferdselsdepartementet, fylkeskommunene og kommunene

• Er både vegmyndighet og vegeier. Gir tillatelser etter vegloven § 32 om legging av

nye ledninger i grunnen. Gir tillatelse etter vegloven § 57 om graving i

veggrunn Gir samtidig privatrettslig tillatelse som vegeier. Gir pålegg om flytting av ledninger i veggrunn

• Vegdirektoratet har så langt ment at samordningsbehovet for ledninger i grunnen ikke skal ivaretas med grunnlag i vegloven § 32, men må ivaretas på annen måte.

• Spørsmålet ligger nå til vurdering i Samferdselsdepartementet.


Kommunal- og regionaldepartementet

• Er nasjonal samordningsmyndighet i forhold til byggesak. • Nye anlegg i grunnen er i prinsippet søknadspliktig etter

pbl. § 20-1, enten i seg selv eller som en del av tiltaket. • Men det eksisterer mange unntak.

Det er bl.a. gjort unntak for anlegg for fordeling av elektrisk energi som bygges med hjemmel i områdekonsesjon samt fjernvarmeanlegg som er gitt fjernvarmekonsesjon.

Det er også gjort unntak for arbeider knyttet til reparasjon, utbedring og oppgradering.

• En svært stor del av ledningsarbeidene skjer derfor i praksis uten koordinering eller samordning fra byggesaksmyndighetens side.

• I den grad ledninger er søknadspliktige, vil det være krav om dokumentasjon for plasseringen.

• De tekniske kravene til ledninger etter TEK kap. 3 gjelder uansett om tiltaket er søknadspliktig eller ikke.


Miljøverndepartementet

• Er nasjonal samordningsmyndighet på geodata området, dels gjennom plan- og bygningsloven (plandelen) og dels gjennom geodataloven.

• Ledninger i veggrunn vil normalt ikke være i strid med arealformålet. I andre områder kan det være mer uklart og det må da foretas en konkret vurdering. Større ledningsanlegg kan dessuten utløse plankrav.

• Departementet har i forskrift etablert ”Trasé for teknisk infrastruktur” som egne arealformål.

• Det er ikke gitt generelle regler om krav til stedfesting av ledninger i grunnen.


Status ledningsdata


Status – ledningseiers data

• Det eksisterer mange gode GIS-løsninger i markedet i Norge som håndterer registrering og forvaltning. Stort sett tilfredsstiller disse behovet til den enkelt ledningseier.

• De fleste ledningseiere har (sine egne) rutiner for registrering og forvaltning av sine ledningsdata.

• Hver enkelt infrastruktureier leverer ut utdrag av datasett for detaljert planlegging og prosjektering til byggherrer og rådgivende ingeniører. (3 ledningseiere har overlatt jobben til Geomatikk as).

• Z-verdi måles i noen grad inn, men blir i liten grad lagret i GIS-løsninger hos ledningseierne.

• 3D data og objektinformasjon mangler for planlegging, bygging og drift.

• Hensynet til sikkerhet og forretningshemmeligheter innskrenker adgangen og viljen til å dele data med andre.


Status – tilgang nasjonale ledningsdata

• Det finnes gode basiskart (kart- og eiendomsinformasjon) og tematiske data gjennom Norge digitalt, men ikke noe angående ledninger i grunnen.

• Regelverk for dokumentasjon, standardisert innmåling, forvaltning og utveksling av ledningsdata mangler eller er for dårlig.

• Dagens versjon av SOSI-standarden for ledninger har ikke holdt tritt med utviklingen og behovet. Pga. mangelfull standard velger hver enkelt infrastruktureier litt sin egen måte å gjøre tingene på.

• Miljøverndepartementet har gitt Statens kartverk i oppdrag å vurdere behovet for utvidelse av datagrunnlaget i det offentlige kartgrunnlaget etter plan- og bygningsloven. Skal bl.a. vurdere om ledningsdata bør med. Rapporten skal foreligge i november 2011.


Grøfta - en særlig krevende utfordring


Status - samordning i grøfta

• Det mangler utpekt nasjonal og lokal samordningsmyndighet som tar ansvar for å sikre bedre koordinering i av ledningsarbeider i veggrunn (planlegging og utførelse)

• Det mangler omforente spilleregler for å unngå uenighet og konflikter.

• Det eksisterer ikke et system med kjøp og salg av ledig kapasitet i trekkerør og kulverter i dag.

• Vegmyndigheten praktiserer i noen grad karantenetid for nye anlegg, men det mangler andre incitamenter for å sikre god og langsiktig planlegging.

• Prinsippene for kostnadsdeling mellom ledningseiere er ulike i ulike deler av landet og fra prosjekt til prosjekt.

• Det mangler klassifisering av gater i forhold til krav til kvalitet på ledningsanlegg.


Runddansen(som er enklest å danse når alle danser den etter

samme melodi)


Runddansen(Alle må kunne trinnene og melodien!)

Nøyaktig innregistrering av ledningsdata

(x, y og z)

God forvaltning av ledningsdata

Enkel, men regulert tilgang til korrekte data

God samordnet prosjekt-

planlegging

God samordning og utførelse i

grøfta


Om å danse på geodataområdet


Geodataloven = deling av data

Mål• bidra til god og effektiv tilgang til offentlig

geografisk informasjon (geodata) for offentlige og private formål

• befeste samarbeidet om deling av geodata mellom virksomheter med offentlige oppgaver

• sikre videre utvikling og drift av den nasjonale infrastrukturen for geografisk informasjon

• bidra til deling av geodata i Europa• gjennomføre INSPIRE-direktivet


INSPIRE datasett (34 tema)

Vedlegg 3• Statistiske enheter• Bygninger• Jordarter• Arealbruk• Menneskers helse og sikkerhet• Allmennyttige og offentlige tjenester• Anlegg for miljøovervåking• Produksjons- og industrianlegg• Anlegg for landbruk og akvakultur• Befolkningsfordeling - demografi• Områder med særskilt forvaltning,

restriksjoner eller regulering samt rapporteringsenheter

• Områder med naturbetingede farer• Atmosfæriske forhold• Meteorologisk-geografiske forhold• Oseanografiske geografiske forhold• Havområder• Biogeografiske områder• Habitater og biotoper• Artsfordeling• Energiressurser• Mineralressurser

Vedlegg 1• Koordinatbasert

referansesystem• Geografiske rutenettsystemer• Stedsnavn• Administrative enheter• Adresser• Eiendomsteiger• Transportnett• Hydrografi• Vernede områder

Vedlegg 2• Høyde• Arealdekke• Ortofoto• Geologi


Geodataloven viderefører samarbeidet Norge digitalt

• Kommunale og statlige myndigheter skal– etablere og operere et felles nettverk av

geodatatjenester– gjøre data tilgjengelig på harmonisert form– etablere og holde metadata à jour

• Loven forutsetter en videreføring av Norge digitalt som et frivillig avtaleregulert samarbeid

Prop. 121 L (2009 – 2010)– Norge digitalt er et samarbeid mellom kommuner, statlige etater, store

offentlige brukere av geodata og andre virksomheter som leverer data til den geografiske infrastrukturen. Målet for samarbeidet er å gi deltakerne enkel og effektiv tilgang til geodata gjennom samarbeid om finansiering, organisering, drift og utvikling av en felles geografisk infrastruktur.


Registre

Applikasjoner, Geoportaler

Geodata

Nettjenester

Metadataom

geodata

Metadataom

tjenester

Rettighetshåndteringslag

Internett

Visnings-tjenester

Søke-tjenester

Nedlastings-tjenester

Register-tjenester

Omformings-tjenester

Aktiverings-tjenester


Plan- og bygningsloven

§ 2-1. Kart og stedfestet informasjon• Kommunen skal sørge for at det foreligger et

oppdatert offentlig kartgrunnlag for de formål som omhandles i loven. Staten skal stille til rådighet nasjonale kartdata for alle kommuner.

• …• Departementet kan gi forskrift om kart og

stedfestet informasjon.– Slike bestemmelser er i dag gitt i kart- og

planforskriften, men kun for basis geodata og plankart


Dagens SOSI ledning

• Spesifikasjonen gjelder for utvendig ledningsnett innenfor vann/avløp, telekommunikasjon, elektrisitet og kabeltv.

• Spesifikasjonene for ledningsinformasjon er lagt på to detaljeringsnivå. a) Et nivå som ivaretar distribusjon av de dataene

som er lett tilgjengelige i en registreringsprosess (f.eks. innmåling i felt, fotogrammetri,..).

b) Et nivå som ivaretar distribusjon av data iht. en komplett ledningsdatamodell.


Forslag til hovedstrategi, og litt om konkrete oppgaver som må løses


Det finnes en enkel strategi:

Bygge videre på gode erfaringer fra andre temaområder enn ledningssektoren

Gode erfaringer er det mye av på geodataområdet!


Hva må konkret gjøres?

Det må fastsettes bestemmelser om • at informasjon om ledningsdata skal inngå i det offentlige

kartgrunnlaget• registrering og stedfesting av ledninger i grunnen• ledningseiers forvaltning av data (krav)• utlevering av data og tilgangskontroll

Det må lages• et (moderne) standard utvekslingsformat (SOSI/GML?)• en standard for elektronisk samhandling via private og

offentlige geodatatjenester (GeoIntegrasjon)• et regime for bærekraftig vedlikehold av standardene


Takk for oppmerksomheten!

[email protected]

Infrastrukturdagene 2011 magnar danielsen

Presentations & Public Speaking

Transcript of Infrastrukturdagene 2011 magnar danielsen