INFORMASJONSBLAD FOR VERNEPLIKTIGE I FORSVARET · i Belgia, Nederland og Tyskland. Les mer om...

INFORMASJONSBLAD FOR VERNEPLIKTIGE I FORSVARET Nr. 1 - 2017 38. årgang

VERNEPLIKTIGE I UTLANDET22 US MARINES PÅ NORSK JORD20ISBADING UNDER VINTER-FOS16

I

II

2 SOLDATNYTT februar 2017

Denne siden disponeres av Vernepliktsrådet (VPR), og er ikke et redaksjonelt produkt fra Soldatnytt

TVO RÅDET RÅR

............

............

............

............

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Hvem er vi?

Hva har vi gjort siden sist?............

Veien videre

Camilla Kolsrud Hansen

Kristoffer Niemi-Olsen

Anna Mohaugen

Sigurd Svensen

Jens Kristian Øvstebø

Nettside:

http://soldaten.no

Facebook:

Tillitsvalgtordningen i

Forsvaret

Twitter/Instagram:

@TVO_VPR

#TVOforsvaret

2017 har foreløpig vært hektisk, men konstruktivt. Det første offisielle møtet hadde VPR med Forsvarssjefen. Der snakket vi blant annet om militær utdanning og soldativaretagelse i et større bilde. Forsvarssjefen var svært interessert i å høre på våre innspill.

TVO tok opp også soldativaretagelse i møte med Forsvarsministeren i desember. VPR kan nå melde at vi har blitt lovet en «ministudie» fra Forsvarsdepartementet som skal se på det utenomtjenstlige tilbudet til soldatene. Snart venter «stabiliseringsfasen» i kjølvannet av HR-omstillingen og TVO/VPR følger

utviklingen nøye.

Siden forrige LS på Setermoen leir har det vært innrykk. VPR vil gjerne takke de tillitsvalgte og soldatene som stilte opp og gjorde sitt beste for at rekruttene skulle få en god start på førstegangstjenesten.De fleste spørsmålene på innrykk gikk om selve tjenesten, «hvilke stillinger kan jeg søke på», «når får jeg uniformen»- og klassikeren - «hvordan er mestringsøvelsen?». Inntrykket er altså at mange har forventninger om å få en meningsfylt tjeneste og hva slags militær utdanning som en kunne få.

Vernepliktsrådet er det øverste organet i Tillitsvalgtordningen i Forsvaret. Vi består av fem landstillitsvalgte i tillegg til sjef TVO og en administrativ koordinator. Vi landstillits-valgte velges for ett år om gangen av TVOs

landsstyre. Vernepliktsrådet har som hovedoppgaver å representere ordningen sentralt opp mot politisk og militær ledelse, samt oppfølging av ord-ningen.

VPR har hatt en spørreundersøkelse om PBU. VPR ønsker at soldatene mottar PBU allerede på innrykk og at sko- og hodestørrelse blir målt på sesjon. Alle i Forsvaret har den felles interesse i at soldatene får ordentlig tilpasset utstyr for å komme i gang med tjenesten så fort som mulig – ikke hvorvidt de likte den grønne uniformen eller ikke.

Som om ikke det er nok har VPR en annen spørreundersøkelse. Den andre handler om nivået på velferd og hva avdelingene tenker om den militære utdanningen som de hadde fått siden rekrutten. Funnene tar vi i dialog med grenstabene/ledelsen. Takk til de tillitsvalgte som har lagt ned en innsats i tilbakemeldingene– uten dere hadde det «stoppet opp».

Hensikten med spørreundersøkelsen er også å se tilbudet hos Forsvarets kompetanse- og utdanningssenter (FOKUS) og få en oversikt over velferdstilbudet til soldatene. I forbindelsemed Forsvarets HR-omstilling og FDs langtidsplan for forsvarssektoren, har soldatenes utenomtjenstlige tilbud blitt

redusert. Det ser vi fra den ovennevnte spørreundersøkelsen.

Ellers er VPR opptatt med møter og ikke minst planlegging av møter. Snart er AU og HU ferdig. Når dette skrives er det snart LS i Bodø 15.-16. februar. Saker som skal opp er blant annet evaluering av tillitsvalgt-strukturen i FS, omdisponering i regelverket, økonomiske stønader i regelverket og evaluering av Soldataksjonens lengde. Årsrapportene kommer også opp, hvor vi ser tilbake på TVO-året 2016. Det som har fungert bra – kan alltids bli bedre.

VPR er også i gang med Soldataksjonen, «Makker sjekk makker». Se plakaten på trykk lenger bak i bladet! Husk at fokuset skal være på holdningsskapende arbeid, nemlig god makkertjeneste. Det kan være alt fra at ingen skal sitte alene i messa, at en gjør en innsats i «sjekk makker» på skytebanen. Spør gjerne – og lytt til – befalet når de snakker om makkertjeneste, fordi det handler om de nære og praktiske tingene som en ellers møter i rekrutten.

Soldatnytt ynskjer å følgje god presseskikk nedfelt i Ver Varsom-plakaten. Den som meiner seg ramma av urettvis omtale i bladet vert oppmoda til å kontakte redaksjonen. Ein kan også klage til Pressens Faglige Utvalg.

Adresse: Rådhusgt 17. Pb. 46 Sentrum 0101 OsloTelefon: 22 40 50 40

Likere vilkår for begge kjønn

Simen Saxebøl

Fax: 22 40 50 55Epost: [email protected]

REDAKSJONELT

Prinsippvedtaket om innføring av allmenn verneplikt ble fattet av Stortinget våren 2013. Helt siden da har TVO minnet Forsvarets militære og politiske ledelse på at tilpasninger må til for at kvinner skal ha like tjenestevilkår som menn. Tilgangen på toalett og dusj for en økt kvinneandel og bekledning og utstyr som passer har vært de viktigste punktene.

Tross TVOs gjentatte påpekninger har ting tatt tid. Sommeren 2016 kom det første store innrykket med kvinner som har verneplikt. Med det økte kvinneandelen med om lag 10 prosentpoeng, til ca. 23 prosent. Mangelen på sanitæranlegg ble prekær i enkelte avdelinger. Badstuer måtte ombygges til dusjrom. Og det var mangel på de minste klesstørrelsene, noe som ikke kunne komme som noen overraskelse at det ville være mer behov for. Sikkerhetsbekledning tilpasset kvinnekroppen mangler også stadig.

Forsvarssektoren besto sånn sett etter vårt skjønn ikke testen med å ta imot kvinner på like vilkår. Men bildet er ikke helt svart. Forsvaret har igangsatt strakstiltak på bygningssiden som nå begynner å komme på plass. Når Forsvarsdepartementet nå iverksetter den nye langtidsplanen for forsvarssektoren, er det med et klart krav til både Forsvaret og Forsvarsbygg om at alle kaserner skal være tilpasset allmenn verneplikt innen 2020. Det følger også med øremerkede midler, noe som ikke har blitt satt av før. Det skulle selvsagt gjerne vært mer, men det er en begynnelse.

Også på beklednings- og utstyrssiden skjer det ting. Forsvaret tester nå ut hvordan de kan ta opp flere kroppsmål på sesjon, så de kan treffe bedre med bestilling og utlevering til den enkelte. Og også på dette området har Forsvarsdepartementet stilt klare krav til sektoren om at tilpasset bekledning og utstyr skal på plass. Vi i TVO er derfor forsiktige optimister med tanke på at vi en gang vil komme dit at kvinner og menn tjenestegjør på like vilkår.

JournalistEva Yasmin ErlendsdottirMobil: 995 00 094 Mail: [email protected]

JournalistHelene Sørvik StavlandMobil: 948 61825 Mail: [email protected]

SOLDATNYTT februar 2017 3

Forsidefoto: Helene Sørvik StavlandSoldatnytt er et reportasje- og informasjonsblad for de vernepliktige inne til førstegangstjeneste – utgitt av Vernepliktsrådet for Tillitsvalgtordningen i Forsvaret.

Trykk: Aktietrykkeriet a.s Bilag til F, nummer 1 , 2017

I januar kom 300 amerikanske Marines til Værnes. Hvordan har det vært for de norske vakt- og sikringssoldatene å stå vakt for dem?

ANSVARLIG REDAKTØR: Simen Saxebøl – [email protected] – telefon: 23 09 72 40

ADRESSE: Soldatnytt, FPVS/TVO, Postboks 1550 sentrum 0015 Oslo

TELEFON: 23 09 72 47

INNHOLD FEBRUAR

Gjennom en tøff seleksjon blir de best egnede aspirantene utvalgt. Se fotoreportasjen fra feltuka på Sessvollmoen.

Til sammen tolv norske vernepliktige tjenestegjør i Belgia, Nederland og Tyskland. Les mer om hvordan en europeisk førstegangstjeneste ser ut.

Foto: Eirik Evjen/Monster Scripted

22-27 Unik førstegangstjeneste

20-21 Passer på amerikanerne

16-19 Krevende opptak

GUTTA KRUTT

Artilleribataljonen klargjør til vedlikehold av de gamle 75 mm

kanonene i forbindelse med Santa Barbara feiringen 4. desember.

Tekst & foto: Helene Sørvik Stavland


INSTAGRAM@SOLDATNYTT

Avtakking - Fredrik Lien

Ny journalist - Helene Sørvik Stavland

Hvordan har din tid i Soldatnytt vært? – Det startet helt forferdelig. Jeg ble sendt til Oslo helt alene, jeg kjente ingen og alt var helt håpløst. Det var hardt å være bonde-gutt og så bli sendt til "storbyen". I løpet av den første uka skal jeg inrømme at det kom noen små-tårer, der jeg savnet livet på landsbygda. I dag er situasjonen en annen, nå elsker jeg Oslo.

Hvilke erfaringer tar du med deg videre? – Forsvaret er mye større enn man skulle tro. Det allmennheten ser av oss er bare toppen av isberget. Under overflata ligger mye hardt arbeid, dedikerte mennesker og ildsjeler som gjør Forsvaret til den solide etaten den er i dag. Det de mest spisse-endene av Forsvaret som får annerkjennelse, vi må likevel ikke glemme at de på "gulvet" også bør få oppmerksomhet. Disse arbeiderne er selve grunnlaget for at folka i den spisse enden får gjort jobben sin.

Hva skal du bruke tiden på videre? – Jeg var i et jobbintervju hos Dagbladet før jul som gikk veldig bra. Videre har jeg tanker om Politihøgskolen, inntil videre er jeg freelancer i Trøndelag. Samtidig som jeg går inn i turnus hos Shell 7-Eleven Kvål fra februar. Det er mye som er litt uavklart enda, og tenker å ta ting litt som det kommer. Det blir også litt arbeid hjemme på bondegården, og kjøring med snowboard.

Noen tips du vil dele med andre? – Ta vare på hverandre i Forsvaret. Militær-tilværelsen som førstegangstjenestegjørende er garantert en erfaring du vil vokse på. Du vil komme litt utenfor komfortsonen, og det er det som vil være med på å bygge deg til et mer erfaringsrikt menneske.

Kvifor ynskte du teneste som journalist for Soldatnytt?-Eg har alltid vore interessert i journalistikk og er glad i å skrive. Som journalist i Soldatnytt får du ein fot innen mediebransjen og ei unik arbeidserfaring. Dette kjem godt med, då draumen er ei framtid i mediebransjen.

Kva er styrkane dine som journalist?-Mine styrkar som journalist er at eg ynskjer å lære og utvikle meg mest mogleg dette året. Eg kjem til å stå på og jobbe hardt for å møte alle forventingane som stillest til meg. I tillegg er eg veldig nysgjerrig, noko som kjem godt med som journalist.

Korleis opplever du livet i grønt?-Eg trivst veldig godt i grønt og ser fram til dette året. Rekruttida gjekk over all forventning og eg har knytta sterke band med menneske som eg veit kjem til å vare livet ut.

Kva ser du mest fram til med tenesta i Soldatnytt?-Eg ser fram til å reise rundt i Noreg og møte mange interessante menneske og sjå nye plassar. Eg ser og fram til å ta tak i nye utfordringar som Forsvaret har å by på, vel å merke med ein penn i handa og ikkje ein HK-416.

FACEBOOKFACEBOOK.NO/SOLDATNYTT

FØLG OSS!


AKTUELT PERSONER

Tekst: Sigurd Svensen

Forsvaret har utviklet en app som skal bidra til å gjøre det lettere for å rapportere uhell. Denne appen kalles Forsvarets RAPP, og kan lastes ned på alle smarttelefoner. I appen kan man rapporter mobbing, trakassering, ulykker og nestenulykker, rett og slett alt som ikke er gradert. Hensikten med å rapportere er å forhindre at tilsvarende hendelser skal oppstå i fremtiden. Der er derfor viktig å høste erfaringer fra tidligere uhell.

Ved å rapportere kan også fremtidige uhell og ulykker unngås.

Ny journalist - Helene Sørvik Stavland

FACEBOOKFACEBOOK.NO/SOLDATNYTT

Skråblikket

Ein av dei tinga eg tenkte kom til å bli lett i Forsvaret var å spare pengar. Dei fem tusen kronene som kom inn på kontoen kvar månad skulle rett inn på sparekontoen. Klede, mat og husrom skulle eg jo få av Forsvaret, så det skulle bli minimalt med utgifter dette året.

For det første så forsvann jo pengane før dei hadde kome inn på konto. Pengane gjekk til tonnevis med hårspray for å få den «flotte» rekrutt-sleiken, nye hårstrikkar og hårspenner fordi dei forsvann jo heile tida. Det gjekk og overraskande mykje pengar på nylonstrømper, som vi på rommet ble avhengig av for å få godkjent inspeksjon. Viss du lurer, så funker nylonstrømper og antibac suverent for å ta knekken på hybelkaninene på rommet.

Når endelig landlovsnekten var over bevegde vi oss ut av leiren og inn i byen. Der rulla pengane ut endå fortare. Helga ble tilbrakt rundt på hotell i Stavanger sentrum, og når natta kom var det sikkert fleire rekruttar enn sivile på dei ulike uteplassane i sentrum. Morgenen etter var det tilbake igjen til leiren. Sjølv om me får 90 % rabatt på transport, hjelper ikkje det når går ein buss i døgnet, og den går jo sjølvsagt aldri når du må tilbake til leiren. Har aldri tatt så mye taxi som eg gjorde i rekrutten.

Feltveka nærma seg, og eg fant ut av at det kanskje var litt lurt å ha med seg litt nødproviant (sjokolade). Så klart tenkte eg på dette søndag kveld, når alle matbutikkane var stengde. Så løysinga var og ta seg ein tur i kiosken i velferden. Kjeks og sjokolade måtte eg ha for å overleve feltveka, uansett kor mykje det kosta meg. Sjølv om lommeboka ble tom trur eg det er det smartaste eg har brukt pengane mine på ei god stund.

Endelig kom lønningsdagen som eg hadde lengta etter ganske lenge. Når pengane hadde kome inn på konto skjønte eg ingenting. Minst fem hundre kroner hadde jo blitt trekt fra lønninga. Forsvaret er virkelig ikkje for folk som er rotekoppar, og kanskje litt uheldige. Eg var ein av dei som måtte skrive ein del taps- og skademeldingar. Det var ikkje alltid like lett å ha kontroll på tinga dine når du rulla rundt i gjørma under feltveka. Eller vaska klede for den saks skyld.

Vel, det var kanskje litt naivt av meg å tru at eg kom til å spare pengar i militæret, men når dimmepengane kjem, då skjer det. Sparekontoen skal bli full. Problemet er berre at eg kanskje har brukt opp kvar mynt før dei er komen innpå konto.

Tekst: Helene Sørvik Stavland

Forsvarets RAPP, en viktig soldat-app

ILLUSTRASJONSBILDE: Lars Skjegstad/ForsvaretFULL STORSEKK OG TOM LOMMEBOK


REPORTASJE SANTA BARBARA


Rundt de første dagene i desember markerer artillerister over hele verden skytshelgenen Santa Barbara. Artilleribataljonen i Brigade Nord på Setermoen gjorde det på sin helt spesielle måte.

Dagen startet ved at soldatene i Artilleribataljonen ble vekket før revelje med varm drikke og boller.

- Det var en veldig fin start på dagen, sier artillerist August Wade.

Denne hyggelige overraskelsen ble etterfulgt av en annerledes bataljonsoppstilling enn det soldatene er vant til. Under oppstillingen marsjerte en uventet gruppe mennesker inn i hallen. Dette var befal som hadde kledd seg ut i artige kostymer, og skulle iscenesette legenden om Santa Barbara.

Spesiell bataljonsoppstillingOverraskelsene lot ikke vente på seg. Midt under oppstillingen kjørte en M113 inn i hallen. Ut av stridsvognen tuslet det ut et ugjenkjennelig menneske kledd i mange lag med klær. Sjef for artilleribataljonen, oberstløytnant Huse presenterte vedkommende, og avduket henne plagg for plagg. Etter litt gjenkjente menig Kristian Bonden Nysveen (21) kjæresten sin igjen, og kom opp på den lille scenen for å motta premien. Huse forklarte at Nysveen var en fremragende soldat, og dermed fortjente et hotellopphold sammen med Agata Pawlukiewicz (21).

- Jeg trodde det var en drøm fram til langt utpå kvelden. Agata hadde bare sagt at hun skulle ha en presentasjon på høgskolen, så jeg trodde hun var i Vestfold. Men det var hun ikke, da. Det var ganske uvirkelig, egentlig, forteller Nysveen.

I tillegg mottok det unge kjæresteparet flere bunker med sedler som en del av gaven.

- Det var mer enn en månedslønn, humrer Nysveen.

For resten av artilleristene gikk turen videre til Polar Park i Bardufoss. Der hadde de muligheten til å besøke ulver på nært hold i en stor innhegning. De som ikke ønsket dette deltok på en guidet tur rundt i parken der de fikk se bjørn, gaupe, elg og moskus. Helt til slutt deltok soldatene på en filmvisning av «Kongens nei» på Setermoen kino.

Tradisjonsrik feiringDa artilleribataljonen ble etablert på Setermoen leir i 1953 ble det bestemt at man skulle opprettholde tradisjonen med dyrefest fra Tysklandsbrigaden, som bataljonen sprang ut fra. I 1954 ble den første dyrefesten holdt, og det

Kakao og «Kongens nei»UTKLEDD: Skuespillerne i stykket som ble fremført foran hele artilleribataljonen var befal. Flere av dem ble gjenkjent av artilleristene.

SANTA BARBARA


REPORTASJE

AVDUKET: Plagg for plagg blir Agata Pawlukiewicz presentert foran hele artilleribataljonen, under ledelse av sjef ArtBn, oberstløytnant Randi Huse.

SEDDELBUNKE: Kristian Bonden Nysveen og Agata Pawlukiewicz fikk flere tusen kroner å bruke i helgen.

Tekst & foto: Eva Yasmin Erlendsdottir

ble videre avgjort at en bankett skulle holdes til ære for Santa Barbara. Den 4. desember 1955 ble den første banketten holdt i artillerimessa på Setermoen leir.

Tradisjonen med at en mannlig soldat får overraskelsesbesøk startet i 1977. Ved at en soldat fikk besøk av sin

kjære, så var det «bataljonens bidrag med tanke på legenden og kvinnens betydning på jord,» som det står skrevet i artilleribataljonens eget Santa Barbara-reglement.

- Feiringen av Santa Barbara har lange og dype tradisjoner hos oss, forteller sjef

artilleribataljonen, oberstløytnant Randi Huse.

At soldatene får delta i denne tradisjonsrike feiringen og får et avbrekk fra soldathverdagen, er alle fornøyd med.

VENTING: Rekruttene må beregne en del venting, og i kjent Madla stil viser vestlandsværet seg fram.

VELFERDEN: Velferdssoldatene Erika Lothe og Una Igeland Eilertsen synes det er spennende med nye rekrutter. Foto: Eva Yasmin Erlendsdottir

Innrykk på MadlaHvert kvartal ankommer det mange spente rekrutter til Madla (KNM Harald Haarfagre). Både Luftforsvaret og Sjøforsvaret får inn nye rekrutter som skal igjennom den grunnleggende soldatutdanningen i førstegangstjenesten.

Det er rett på sak for rekruttene. Når de kommer inn porten blir bagasjen deres sjekket av vakt og sikrings soldatene. Dette er det første møte med Forsvaret sin strenge sikkerhetskontroll for mange. Etter vakta får rekruttene boller og saft mens de venter på at et befal skal komme å hente de.

Rutinert på innrykkKaptein Løytnant Christian Hedegaard-Friis forteller at de er klar for å ta imot over tusen soldater fra Sjøforsvaret og Luftforsvaret- Dette er noe vi kan og har gjort mange

ganger. Det er innrykk fire ganger i året og det pleier å gli smertefritt forteller Hedegaard.

Venting i velferden De nye rekruttene må forberede seg på mange timers venting. Velferdssoldatene Erika Lothe (20) og Una Igeland Eilertsen (19) tilbyr brettspill, filmer

og playstation spill til de ventende rekruttene.

- Vi synes det er veldig gøy å få inn nye rekrutter. Fra november og fram til nå har det vært veldig rolig her, så nå kommer vi til å få det mer travelt. Rekruttene kommer til å oppholde seg mye på velferden, så det blir veldig


AKTUELT INNRYKK 1701

AKTUELTINNRYKK 1701


NARKO SØR: En søkshund er i full gang med å lukte etter narkotiske stoffer.

DEPOT: Ivrige rekrutter fyller opp handlevognen med militært utstyr.

Lange dager Etter å ha vært gjennom mange ulike poster står depotet for tur. Der får rekruttene hentet ut alt utstyret de skal ha i tjenesten sin. Det å hente ut utstyr er en lang prosess, først skal alt prøves, så skal alt bli hentet ut på depotet. Etter at rekruttene er ferdige må alt utstyret bli mønstret, dette blir gjort for å sjekke at alle har hentet ut det nødvendige.

Rekrutt Per Sigurd Westgaard (20) forteller at dagen har vært ganske lang og kjedelig. Han er på siste post for

dagen som er depotet. - Det skal bli godt å få endelig komme i uniform avslutter Per Sigurd.

Alt i alt er årets rekrutter motiverte og positivt innstilte. Forsvaret kan velge blant de beste ungdommene i Norge, og det vises godt på resultater og kvaliteten på menneskene som er i Forsvaret.

gøy med litt mer liv her forteller Erika smilende.

Velferdssoldatene hjelper mye til på innrykk, og er en god støtte for de ferske soldatene. Alt fra å ta imot rekrutter til å underholde dem.

- Senere på dagen skal vi arrangere en playstation turnering for rekruttene. Det viktigste vi gjør er å vise at vi er her, og at vi kan hjelpe dem hvis de lurer på noe, sier Erika.

Viktig jobbMilitærpolitiet bistår med hjelp til Narko Sør som gjennomfører narkotika-søket som rekruttene må gjennom. Bagasjen til rekruttene blir sjekket for gjenstander som alkohol, kosttilskudd og piller. Eline Åsland (19) og Andreas Bergsvik (20) som er militærpoliti forteller at det er første innrykket som de er med på.

- Det går veldig greit, det er alltid spennende å møte nye rekrutter. Noen er veldig stille og nervøse, mens andre er veldig nysgjerrige og synest det er interessant å høre om våre erfaringer. Vi prøver å roe ned dem som er nervøse eller stresset, forteller Eline.

Narko Sør har med seg søkshunder som søker etter narkotika. Rekruttene blir bedt om å stille seg på linje og se rett fram mens hundene gjør jobben sin. Viss hunden gjør en markering, må militærpolitiet utføre tester, blant annet hårprøve.

- Jeg synest det er litt rart å ta hårprøve viss en rekrutt ikke har hår på hodewt, for da må vi ta under armene, forklarer Andreas.

- Når vi tar hårprøver så prøver vi å være litt snille, sånn at det ikke blir en tydelig flekk. Vi tar det sånn at det kan skjules, legger Eline til.

Positivt innstiltSalvatore Matias Messina (20) er Avdelingstillitsvalgt for KNM Tordenskjold. Han er på besøk under innrykket for å møte og snakke med nye rekrutter.

- Årets rekrutter er veldig imøtekommende og positivt innstilt. Vi ser generelt at folk er motiverte for Forsvaret, spesielt jentene. Vi ser også at færre jenter dropper ut, prosentandelen er lavere enn hos guttene forteller Salvatore.

BRETTSPILL: Velferden drar i gang morsomme brettspill og turneringer.


AKTUELT FIRE PÅ INNRYKK

Er du motivert til å være i førstegangstjeneste?- Ja, har alltid vært interessert i militæret, så jeg tenkte at det er en fin opplevelse å ha i livet.

Hva er forventningene dine til dette året?- At det blir lærerikt og gøy.

Hva er inntrykket ditt av Forsvaret så langt?- Har et inntrykk av at det er veldig strengt og ryddig.

Hva tror du kommer til å bli det gøyeste med rekrutten?- Jeg tror det gøyeste kommer til å bli skyting. Jeg vet ikke helt hva annet som venter meg, så jeg gleder meg bare generelt til å se hva som skjer videre.

Er du motivert til å være i førstegangstjeneste?- Ja, pappa har skrytt veldig av militæret og har motivert meg mye.

Hva er forventningene dine til dette året?- Det kan bli hardt, men det kommer an på hva du gjør det til selv.

Hva er inntrykket ditt av Forsvaret så langt?-Mange forskjellige inntrykk egentlig, bare at det er mest strengt. Det er en stor forandring fra hverdagen jeg allerede har.

Hva tror du kommer til å bli det gøyeste med rekrutten?-Jeg gleder meg til å møte nye folk, og til å være med på noe helt annerledes, noe helt nytt.

Er du motivert til å være i førstegangstjeneste?-Ja, jeg ville inn så fort så mulig, så det ble januar.

Hva er forventningene dine til dette året?-Jeg håper at jeg kommer inn der jeg vil, men hvis ikke så tar jeg det på sparket og så regner jeg med at det blir bra uansett hva det blir.

Hva er inntrykket ditt av Forsvaret så langt?- Jeg har et inntrykk av at man får mange gode muligheter til å utfordre seg på ulike måter, både fysisk og mentalt. Det er noe jeg gjerne vil erfare. Og jeg har hørt at mange har hatt det veldig bra. Selv om det kanskje blir litt vanskelig gjennom året, så blir det så bra til slutt at folk blir ganske lei seg når de dimmer.

Hva tror du kommer til å bli det gøyeste med rekrutten?- Det blir å være ute i felt, for det har jeg aldri prøvd før. Det blir spennende å se hvordan jeg takler det.

Er du motivert til å være i førstegangstjeneste?- Ja, veldig.

Hva er forventningene dine til dette året?- Jeg gleder meg til å se hvor mye jeg kan presse meg selv, se hvor mye jeg klarer, og om jeg kan nå nye lengder. Jeg vil bare gjøre noe helt nytt, prøve noe annet.

Hva er inntrykket ditt av Forsvaret så langt?- Godt, har veldig mange venner som har vært i militæret så jeg har fått et godt inntrykk gjennom de.

Hva tror du kommer til å bli det gøyeste med rekrutten?- Det gøyeste med rekrutten blir å være i felt, så håper det blir en del skyting og action. Håper òg at jeg kommer sammen med en gøy gjeng.

FIR

E P

Å I

NN

RY

KK

Iver Nerland, 19 årSjøforsvaret

Ida Antonett Opdahl, 19 årLuftforsvaret

Elisabeth Nordin, 26 årLuftforsvaret

Henrik Bøhm-Nilssen, 20 årSjøforsvaret



AKTUELTLANDSSTYREMØTET PÅ SETERMOEN

Tekst: Eva Yasmin Erlendsdottir

DEBATT: Saksbehandlingen fortonet seg uten store uenigheter, men det er alltid rom for diskusjon. Foto: Helene Sørvik Stavland

TVO slår ring rundt velferdenUnder årets siste landsstyremøte i TVO, avholdt på Setermoen leir, var nivået for velferdstilbudet et av de viktigste temaene.

Under saksbehandlingsdelen av landsstyremøtet, ble blant annet det akseptable nivået for velferd diskutert. Følgende punkt ble vedtatt:«Landsstyret for Tillitsvalgtordningen i Forsvaret krever at velferdstilbudet til førstegangstjenestegjørende soldater minimum må samsvare med ambisjonsnivået i dagens Tjenestereglement for Forsvaret. Dette må Forsvaret følge nøye opp i forbindelse med omorganiseringen av velferdstjenesten.»

I tillegg ble det vedtatt at neste revisjon av Tjenestereglementet skal inneholde en konkret beskrivelse av hva et akseptabelt velferdsnivå innebærer. Det ble også vedtatt at alle førstegangstjenestegjørende skal få tilgang på en sosialsaksbehandler som ikke er i kommandolinjen over dem.

Andre saker som ble behandlet var blant annet tema for Soldataksjonen 2017-2018, og innspill til nytt permisjonsdirektiv. Landsstyret diskuterte også at det er en del usikkerhet rundt hendelsesrapportering, og at Forsvaret burde ha klarere retningslinjer for hva som skal rapporteres og hvordan.

LS ble åpnet av nestkommanderende stabssjef Brigade Nord, oberst Fred Arne Jacobsen. Han ga grunnleggende informasjon om Brigade Nord og beskrev hvordan året har gått i lys av allmenn verneplikt.

NETTVERK: Pausene ble brukt til å bygge nettverk mellom de tillitsvalgte. Foto: Eva Yasmin Erlendsdottir


UFORSVARLIGE FORHOLD PÅ RYGGESoldatene ved Rygge flystasjon har lenge slitt med dårlige kaserneforhold. Mannskapskaserna de vanligvis er forlagt på har lenge hatt store utfordringer, særlig med de sanitære forholdene. Mens denne kaserna pusses opp, må basetroppen bo på en minst like uholdbar befalskaserne.

Forferdelig lukt av muggMed én gang du åpner døren på befalskaserne 7 på Rygge, blir du slått av en kraftig lukt av mugg. Jo høyere opp i bygget du går, desto sterkere blir lukten. For Soldatnytts journalister er det vanskelig å forstå hvordan en tropp kan leve under slike forhold.

- Det var enda verre da vi først kom hit, for da hadde ikke kaserna vært luftet på lenge, forteller basetillitsvalgt Renate Melhus.

Siden 26. januar har troppen vært forlagt på befalskaserne 7. Kaserna har stått her siden Rygge flystasjon ble opprettet i 1952-53, og brukes årlig som forlegning til aspirantene på opptaket til Luftforsvarets navigatør- og flygerutdanning.

OppussingBakgrunnen for at troppen forlegges her, er at mannskapskaserne 2 på Rygge renoveres kraftig. Her slet de med mus i kjelleren om vinteren, samt store sanitære utfordringer. Toalettene tettet seg ofte, sluket i dusjene var også tett, og alt så rett og slett ekkelt ut.

- I tillegg var det problemer med vinduene på rommet. Jeg sov rett ved et vindu, og kjente ikke forskjell på om det var åpent eller lukket, fordi det var så mye trekk, flirer Melhus.

Midlertidig løsningDet er antatt at de vernepliktige skal bo på befalskaserne 7 i omtrent fire måneder. Derfor blir det ikke satt av midler til å gjøre boforholdene bedre, ettersom det ikke kommer til å bo noen der over lengre tid. Siden førstegangstjenestegjørende ikke kan bo på samme kaserne som befal, finnes det ikke noe annet alternativ.

Hovedutfordringene med kaserna er både den sterke lukten av mugg, og synlig mugg i dusjene. Vaskerommet er ikke godt nok utstyrt, og soldatene har dårlige muligheter for å tørke klær. Det er også et rot av vaskeutstyr i gangen, fordi det ikke finnes noe rom for oppbevaring av utstyret.

Heldigvis er ikke lukten like kraftig inne på rommene, der soldatene har mulighet for å lufte.

SERIE KASERNESTANDARDER


KASERNESTANDARD

UFORSVARLIGE FORHOLD PÅ RYGGE- Forferdelig lukt av mugg i omtrent hele kaserna.- Mugg i dusjen og på toalettet. Jentene må bruke dusj og toalett i etasjen under.- Kun to vaskemaskiner og én tørketrommel fungerer. - Tørketrommelen går på et sekstimersprogram, og må ofte kjøres to ganger for å få klærne tørre. - Ingen andre steder å tørke klær etter vask. - Manglende rom til vaskeutstyr, slik at moppeskaft og svabre blir stående i gangen.

- Det er mange som er misfornøyde med kaserna, og jeg merker at stemninga allerede er litt dårligere. Men hadde det luktet vondt inne på rommene hadde det vært enda verre, sier Renate Melhus.

Hun forteller at troppsbefalet også synes forholdene er uakseptable, og at de gjør så godt de kan for å gjøre det bedre for soldatene. Men slik det ser ut nå, er det ikke så mye å få gjort — soldatene må bare vente til mannskapskaserne 2 er ferdig oppusset.

Prioriteringer hos ForsvarsbyggForsvarsbygg, representert ved leder for fag og prosjekt Stein Egil Nylén, beklager at soldatene må bo under slike forhold. - Det er synd at vi ikke har bedre fasiliteter å tilby soldatene. Vi var nødt til å prioritere mannskapskaserna. Etter renoveringen har soldatene et vesentlig

bedre tilbud enn det de har hatt før, og har nå. Det er vår begrunnelse for prioriteringen, forteller Nylén.

Mannskapskaserna soldatene egentlig bor på skal totalrenoveres. Det skal fjernes råte og mugg i tak og gulv, vinduer skal byttes ut, varmekabler skal legges på bad, og toaletter og dusjer skal byttes ut. Forsvarsbygg forventer at soldatene kan flytte inn i den nyoppussede kaserna i månedsskiftet april-mai.

Bedring i sikte?Basetillitsvalgt Melhus tok opp boforholdene under Hovedutvalget for Tillitsvalgtordningen i Luftforsvaret rett før Soldatnytt gikk i trykken. Ledelsen tok saken på alvor, og lovte å følge det opp i verneorganisasjonen. Melhus håper derfor at det kanskje kan bli en snarlig bedring at situasjonen.

ELENDIGE DUSJER: Mugg og slitasje i dusjene gjør hverdagen ubehagelig for soldatene.

Foto: Helene Sørvik StavlandTekst: Eva Yasmin Erlendsdottir

Utfordringene med kaserna


SERIE


REPORTASJE VINTER-FOS

450 kandidater skal bli til 200. Velkommen til vinteropptaket til

Forsvarets lederutdanning.


TUNGT: Aspirantene blir utsatt for fysisk og psykisk tunge utfordringer gjennom opptaket.

REPORTASJEVINTER-FOS

Tøff kampDet er en tøff kamp om skoleplassene under Forsvarets opptak og seleksjon (FOS) på Sessvollmoen. Kandidatene må først gjennom legesjekk, fysiske tester og et intervju. Etter dette bli de som ikke er egnet selektert ut. 346 kandidater har blitt tatt opp som aspiranter og starter på feltøvelsen, der blir aspirantene testet i ulike caser under krevende forhold. Alle skal få prøve seg som lagfører under øvelsene. Selektørene ser hvordan hver enkelte av aspirantene er som leder.

Personlige egenskaperForsvaret er ute etter de som er mest motivert og skikket for å bli en god leder. Selv om det fysiske er viktig, er det motivasjon, robusthet og personlige egenskaper som spiller størst rolle. Selektørene sørger for at alle får et likt utgangspunkt, og at alle blir vurdert etter samme kriterier.

- Det var en tøff første dag. Resten av dagene har egentlig vært helt greie. Har fått inn litt rutiner nå, det har vært to ganske like dager, vi har gått til sengs og stått opp til samme tid. Jeg har ikke noe erfaring fra før, så dette er helt nytt for meg. Det er mange som har vært i førstegangstjeneste her, så det er en tøff konkurranse, forteller Ole Rømen (19).


KuldesjokkEn av øvelsene aspirantene må gjennom er isbading. Hensikten med isbadingen er at aspirantene får kjenne på hvordan kroppen reagerer på det iskalde vannet. Under oppdrag og øvelser på vintertid kan det være nødvendig og krysse et islagt område. Da er det livsviktig å

KONTROLLERT: Aspirantene må roe ned pusten før de får lov til å komme opp.

ha kunnskap om hvordan kroppen og vurderingsevnen blir påvirket av kulden.

Etterpå skal Ole Rømen ut på i isen og hoppe uti det isbelagte vannet

-Har ikke sett frem til det, men det må gjennomføres. Nå som jeg har kommet

så langt, er det ikke et bad som kommer til å stoppe meg.

Jens Nossum (19) var flysoldat på Ørlandet før han kom til Sessvollmoen for å kjempe om en plass på befalskolen for Luftforsvaret.

-Det var kaldt! Det var greit å gjennomføre under kontrollerte forhold med veiledning. Hvis det faktisk hender en gang, så har jeg fått verdifull kompetanse og forståelse for hvordan kroppen reagerer forteller han.

SikkerhetstiltakAspirantene er festet med en livline rundt midjen når de hopper uti vannet. Etter å ha kommet seg opp av vannet er det rett inn i varmeteltet. Det er personell på stedet som tar seg av aspirantene sin trygghet dersom det skulle oppstå en uønsket hendelse.

- Jeg bare hoppet uti før jeg rakk å tenke, så det ble et stort sjokk. Det tok litt tid før jeg rakk å puste ordentlig, men det gikk greit sier Line Fosheim (19).

SIKKERHET: Isbading i råk skal alltid foregå under tilsyn av sanitetsutdannet personell, og aspirantene er sikret med tau.


REPORTASJE VINTER-FOS

SAMARBEID: Problemløsning og samarbeid står i fokus når aspirantene skal vise frem sine beste egenskaper.


REPORTASJEVINTER-FOS


AKTUELT US MARINES PÅ VÆRNES

Den 2. januar ankom 51 US Marines til Værnes garnison, og to uker etter kom 249 nye. At 300 amerikanske soldater inntar Midt-Norge har ikke gått stille for seg, men både de norske vaktsoldatene og de amerikanske Marines-soldatene Soldatnytt har snakket med, har vært svært fornøyde.

24 norske vakt- og sikringssoldater som fullførte førstegangstjenesten ved årsskiftet har blitt overført til Heimevernet for å stå vakt for de amerikanske soldatene på Værnes. De har frivillig sagt ja til seks måneder lengre førstegangstjeneste. Overgangen fra vanlig førstegangstjeneste til å tjenestegjøre på en leir som ikke har vært i drift på lenge, har vært noe utfordrende.

- Da vi kom hit var det ingenting her. Vi måtte omtrent starte fra bunnen. Så det var litt styr i begynnelsen, men nå går det veldig greit. Selve hovedoppgaven vår er jo den samme - å beskytte basen, konstaterer Benedicte Mathisen.

Det er mye arbeid som foregår inne på vaktlokalet for å tilpasse seg de nye soldatene. Det hamres og spikres og settes opp internettkabler for at vaktsoldatene skal få tilgang til alt de trenger.

Vennlige gjesterGenerelt synes vaktsoldatene det er stas å få forlenget tjeneste på grunn av rotasjonsstyrkene fra USA.

- Det føles veldig spesielt, for det er jo derfor vi er her. Det kan man være litt stolt av, smiler Mathisen.

Hun har ikke opplevd noe negativt i forbindelse med de amerikanske soldatene. Vaktsoldaten mener tvert imot at de er høflige og vennlige, og har ingenting vondt å si om dem.

- Amerikanerne er veldig åpne, og nå

NYE FERDIGHETER: US Marines-soldatene skal blant annet lære å gå på ski, noe mange av dem aldri har prøvd før. Foto: Helene Sørvik Stavland

FRIVILLIG FORLENGET TJENESTE: Benedicte Mathisen trives på Værnes. Foto: Eva Yasmin Erlendsdottir

Marines i gode hender

SOLDATNYTT februar 2017

21

AKTUELTUS MARINES PÅ VÆRNES

som de bor på vår kaserne kommer de opp og ser film med oss, prater med oss, og stopper oss i gangen. En på troppen var på trening her om dagen, og mens hun jogget hadde hun blitt stoppet av en Marine som kom og sa «I’m sorry, but you’re so beautiful!» Det er koselig at de er så åpne, og de har veldig lyst til å snakke med oss, forteller Mathisen.

En myte om at kvinnelige norske soldater blir utsatt for uønsket seksuell oppmerksomhet kan hun i dette tilfellet avkrefte med én gang.

- Jeg har ikke opplevd noe sånt, og ikke noen andre heller så vidt jeg vet. Jeg tror at hvis det hadde skjedd noe uønska ville det blitt nevnt, og det er ingenting som har blitt nevnt, sier Mathisen.

Tar avstand fra demonstrasjoneneDemonstrasjonene rundt ankomsten til de amerikanske soldatene har de norske vaktsoldatene forståelse for, men er uenige i budskapet.

- Det kommer alltid til å være forskjellige meninger hos alle, men rotasjonsstyrkene er et samarbeid som har vært lenge. Det er alltid noen som kommer til å ha noe å si imot det, og for all del, det skal de ha lov til. Men jeg synes bare det er bra at de er her. For det er et godt samarbeid, og det er viktig å ha samarbeid med andre land, smiler Mathisen.

Lance corporal Victoria Ross jobber med «public affairs» og var med i teamet på tre som sørget for at Soldatnytt kun stilte upolitiske spørsmål og at Jenkins svarte «riktig». Hun legger vekt på at de alle er svært takknemlige.

- Jeg vil bare si tusen takk til vertsnasjonen for å få oss til å føle oss så velkomne. De gjør mye for å kunne ha oss her - øke antall ansatte for å ta vare på oss. Og tilpasse seg til antallet Marines som er her. Tusen takk for vennligheten, smiler Ross.

- Det er kanskje litt rart for folk at det plutselig kommer en haug amerikanske soldater til en leir som ikke har vært aktiv på lenge. Så jeg skjønner at det blir litt usikkerhet. Men så lenge det ikke skjer noe spesielt tror jeg det kommer til å gå helt fint, legger vaktsoldat Thomas Iversen til.

Takknemlige for velkomstenDe amerikanske soldatene Soldatnytt fikk snakke med, føler seg velkomne og tatt godt vare på i Norge. De er sværtfornøyde med oppholdet sitt.

- Det har vært veldig bra så langt. Deter utrolig vakkert her, innbyggerenehar vært snille, og de norskevaktsoldatene også. De er vennlige, de sørger for at vihar det bra og spør oss omvi trenger noe. Gjestfriheten her er helt fantastisk, sier corporal WilliamJenkins.


TAKKNEMLIG: William Jenkins føler seg velkommen og godt mottatt i Norge. Foto: Eva Yasmin Erlendsdottir

SPENNENDE: Selv om jobben vakt- og sikringssoldatene er den samme som før, er det stas å stå vakt for de amerikanske soldatene. Foto: Helene Sørvik Stavland

-182 000 i aktiv tjeneste og 38 500 i reservetjeneste (2016)-Motto: Semper Fidelis, ofte forkortet til «Semper Fi», latin for «alltid trofast»-De fleste vervede er på alder med norske vernepliktige, mellom 18-20 år-Rotasjonsstyrkene skal styrke samarbeidet mellom de allierte NATO-landene-På Værnes akklimatiserer soldatene seg, og forbereder seg til øvelse Joint Viking i Nord-Norge. De lærer blant annet å gå på ski og truger, og venner seg til kaldere klima.

UNITED STATES MARINE CORPS

De er få, de er heldige, og de færreste vet om dem. De har kanskje de mest prestisjefylte stillingene en vernepliktig kan få.

De tolv norske vernepliktige i Belgia, Nederland og Tyskland er ikke hvem som helst. De har blitt håndplukket blant flere hundre søkere på rekruttskolen, og den strenge seleksjonen er viktig for at arbeidet skal ligge i trygge hender. Felles for dem alle er at de har erfaring med å bo i utlandet, eller mestrer språket i landet der de skal tjenestegjøre. Personlige egenskaper som selvstendighet og modenhet har også vært avgjørende.

- Her kreves det at du tenker selv og er selvstendig, at du greier å organisere ting og være strukturert, sier Malin Mørseth, administrasjonsassistent og

sjåfør på MMB i Brussel.

Til tross for at de jobber på ulike arbeidsplasser, dreier mye av tjenesten til de vernepliktige her nede seg om å assistere offiserene på forskjellige måter. Eksempler på arbeidsoppgaver kan være å skrive fakturaer, organisere arrangementer, sørge for at fellesarealer ser ordentlige ut, samt kjøreoppdrag.

Å kjøre offiserene til viktige møter og middager er en del av manges hverdag. Bilkjøring i en europeisk storby kan være en utfordring for folk som ikke er vant med kjørestilen. - De kjører jo helt forferdelig her, ler Maria Lid fra NORDEL i Brussel.

I tillegg har de vernepliktige arbeidsoppgaver som er unike for sin arbeidsplass. På NORDEL i Brussel har de blant annet arkivtjeneste og jobber

med samband, og Nicolai Sivertsen på SHAPE sør i Belgia jobber med levering av teknisk utstyr og opprettholdelse av graderte nettverk.

Viktig arbeidDet ligger mye ansvar på de vernepliktige at de gjør jobben sin godt, fordi arbeidsplassene er avhengige av at alt er på stell.

- Diplomatene forventer at de kun skal se på sin jobb, og forventer at alt rundt skal gå av seg selv, sier Leif Hindersland fra NORDEL i Brussel.

- Da må vi hjelpe til der det trengs. Noen må komme og åpne og stenge, og sørge for at saksbehandlerne får de dokumentene de skal ha. Det er det vi som gjør, så det er absolutt viktig for at delegasjonen skal gå rundt, legger kollega Kristina Kjær til.

Se faktaboksene på side 27 for hjelp til forkortelser og forklaring av avdelingene.

NATO HEADQUARTERS: Fra venstre: Peder Rørvig, Maria Lid, Malin Mørseth, Kristina Kjær og Leif Hindersland.


REPORTASJE VERNEPLIKTIGE I UTLANDET

Kontinental førstegangstjeneste

Generelt sett føler de vernepliktige at den jobben de gjør er nyttig og meningsfull.

- Jeg føler vi er en del av et stort sjakkbrett, hvor vi er støttebrikker for offiserene sånn at de får gjort det de skal, uten å måtte tenke på hvordan de kommer seg dit. Vi hjelper dem med ulike ting, så de slipper å bruke tid på det, og så de får gjort det de skal gjøre, sier Lars Sebastian Bjerke fra SHAPE.

Ikke en vanlig leirDet er ikke mange fellestrekk mellom en vanlig førstegangstjeneste i Norge og det livet de vernepliktige lever lenger sør i Europa. De fem vernepliktige fra NATO HQ og de to fra Brunssum og Geilenkirchen bor i store hus der de selv har ansvar for matlaging. De har egne rom og bad, og har inspeksjon én gang i uken.

Huset til de vernepliktige fra NATO HQ i Brussel kalles ULMehuset, der ULM står for utskrevet ledende menig, den gamle betegnelsen for visekonstabel. De vernepliktige gis denne graden av praktiske årsaker. Her har de vernepliktige innredet rommet som

de selv vil, og de deler et kjøkken der de lager felles middager på rullering. Huset er romslig og pent møblert, og de fem heldige er svært fornøyde med standarden.

- Dette er litt av vår velferd, sier Malin Mørseth. De vernepliktige fra Brunssum og

Geilenkirchen har også et stort hus - nesten litt for stort til at det kun er to som skal bo der.

- Det er plass til åtte vernepliktige i huset, men siden vi er så få kan det føles litt tomt. Vi får jo heller ikke lov til å ha besøk av venner her, så det er sjelden flere enn oss to i huset, forteller Katrine Horn, som tjenestegjør i Geilenkirchen.

JOBBER I HVERT SITT LAND, BOR I SAMME HUS: Katrine Horn (t.v.) jobber i Geilenkirchen i Tyskland, og Ludvik Sæther (t.h.) jobber i Brunssum i Nederland. Huset deres, Trollhaugen, ligger i Tyskland.

SHAPE: Fra venstre: Erlend Gjestrum, Anders Høy Dypvik, Lars Sebastian Bjerke, og Nicolai Steckmest Sivertsen. Ikke til stede: Lars Cassel, som var på et kjøreoppdrag.


REPORTASJEVERNEPLIKTIGE I UTLANDET

De har også eget kjøkken, og Forsvaret leier inn en vaskehjelp slik at det ikke blir for mye å vaske for de to vernepliktige.

- Men vi må vaske rommet vårt og badet selv, legger Ludvik Sæther fra Brunssum til.

På SHAPE i byen Mons sør i Belgia, bor de fem vernepliktige på kaserne, riktignok på hvert sitt rom. Kaserna deler de med italienere og spanjoler, men synes det er veldig trivelige boforhold likevel. I tillegg har de stor frihet til å møblere rommene sine som de vil, og de har et felles kjøkken og et oppholdsrom.

Noe som skiller SHAPE fra de andre avdelingene er den store tax free-butikken de har inne på leir. Grunnen til at de kan ha en slik butikk er at ulike lands skattereglement ikke gjelder inne på SHAPE. Det regnes nemlig som internasjonalt territorium. I tillegg kan de vernepliktige høre på den amerikanske radioen AFN Eagle (American Forces Network) mens de kjører rundt på SHAPE, og flere av nasjonene har egne barer inne på leir.

- Da vi først så barene ble vi også ganske overrasket, men amerikanerne er enda mer overrasket over at vi ikke har det, sier Erlend Gjestrum.

Noe de vernepliktige i utlandet derimot ikke har, er et fysisk velferdsbygg. I stedet får de et betydelig økonomisk tillegg de kan bruke på mat og velferd. De kan for eksempel bruke pengene på å reise rundt i Europa.

- Vi har ikke egentlig noen velferd her. Så vi får dra på en weekendtur som Forsvaret dekker, og vi kan velge hvor vi skal dra. Vi kan dra til en by i Europa, og så må vi dra på museum for å gjøre det litt kulturelt, forteller Peder Rørvig fra NATO HQ.

I tillegg har noen av dem på eget initiativ reist til Paris og London, og det planlegges også en tur til USA.

Lite militærtDa Peder Rørvig først begynte å jobbe for MMB på NATO HQ, syntes han det var spesielt å være en del av en så stor organisasjon som NATO er. Det var litt overveldende i starten, men jeg ble vant til det etter hvert. Det er jo som en vanlig arbeidsplass, forteller han.

Allerede den første dagen i tjeneste deltok han på «boot camp», et organisert treningsopplegg for ansatte og vernepliktige på NATO HQ i Brussel. Der trente han side om side med generalsekretæren i NATO, Jens Stoltenberg.

- Det satte lista for hvor «casual» man tar det her. Det går på fornavn med de fleste, og det er god stemning og godt arbeidsmiljø her, sier Rørvig.

En gjenganger blant de vernepliktige her nede, og som også gjelder for Rørvig, er at tjenesten ikke alltid føles så militær.

- Jeg var på kurs hjemme i Norge på Sessvollmoen i høst, og da var det annerledes å skulle gå i US (Sjøforsvarets arbeidsuniform, journ.anm.) og beret og hilse på befal. Alt det hadde jeg jo nesten glemt. Jeg føler jeg er en del av Forsvaret, men at NATO er mer som en bedrift og en arbeidsplass enn en militærleir, forklarer han.

For ham er likevel ikke dette nødvendigvis et problem.

- Jeg trives godt med hvordan det er her uansett.

Videre belyser han samholdet blant de norske offiserene og vernepliktige, et samhold som alle Soldatnytt har snakket med opplever. Han føler heller ikke at Norge eller Forsvaret har glemt ham selv

om de ikke tjenestegjør i hjemlandet.

- Jeg føler vi blir prioritert ganske høyt i forhold til de vernepliktige i Norge. Det er bildet jeg har fått for meg. Vi får mye midler her nede, så økonomien er god. Vi får gjøre mye av det vi har lyst til på fritiden. Vi kjører fine biler i tjenesten og får av og til dratt på arrangementer, fine julebord, så man føler seg ikke glemt i det hele tatt, sier Rørvig.

Mangelfull informasjonAlt ligger til rette for at de vernepliktige skal kunne ha det best mulig, og at de trives godt er det ingen tvil om. Likevel er det et par utfordringer å ta tak i.

I flere stadier av prosessen for å komme hit har de vernepliktige støtt på problemer hva gjelder innhenting av informasjon om stillingen. Både før de skulle søke og etter at stillingen hadde blitt tildelt dem, slet de med å forstå hva de egentlig skulle begi seg ut på. Mye av årsaken til det er at informasjonen de blir gitt har vært knapp, mangelfull, eller til og med misvisende.

- Før jeg fikk stillingen, fikk jeg blant annet høre at vi skulle ha grønn tjeneste. Senere fikk jeg nesten ikke levere inn storsekken engang, for jeg skulle jo ut i felt. Men dette var helt feil, forteller Kristina Kjær på NATO HQ.

Kollega Maria Lid er enig i at de vernepliktige får for lite informasjon.

REPRESENTANTER FOR NORGE: Peder Rørvig mener at måten de vernepliktige utfører jobben sin på er viktig for Norges integritet i internasjonal sammenheng.



- Selv etter å ha fått stillingen fikk vi ikke spesielt mye informasjon. Jeg skulle ønske de hadde tatt mer kontakt med oss da vi fikk stillingen, mener hun.

På grunn av det økte trusselbildet i Belgia som følge av terrorangrepet i mars 2016, er det uniformsforbud utenfor leir. Det vil si at nye vernepliktige som drar ned til Belgia for første gang, ikke kan reise i uniform.

- Det var ingen som sa til oss at det var uniformsforbud. Den eneste grunnen til at jeg visste det var at faren min jobber i Brunssum. Malin tenkte at vi kunne reise ned i uniform sammen, men det kunne vi jo ikke. Hvis ikke jeg hadde visst det på forhånd hadde vi satt oss selv i en veldig farlig posisjon, forteller Lid.

Ludvik Sæther fra Brunssum mener også at mengden og kvaliteten på informasjon de får kan forbedres.

- Det mangler litt informasjon om hva vi har krav på. Siden vi er så få er det også vanskeligere å utveksle informasjon. Det hadde vært greit med mer felles informasjon til alle de vernepliktige i utlandet, sier han.

Lite grøntBlant de vernepliktige er det blandede følelser om den åpenbare mangelen på grønn tjeneste. Nicolai Sivertsen fra SHAPE trives godt med at det ikke er så mye grønt, mens blant andre Malin Mørseth og Kristina Kjær fra NATO HQ føler de kunne hatt godt av å være litt i felt.

- Det er kanskje ikke noe man får bruk for i tjenesten, men det er en del kunnskap man forventer å ha etter et år som vernepliktig. Det føles ikke som førstegangstjeneste når vi bare går her i høye hæler og skjørt. Det å ha noe til felles med andre som er i førstegangstjeneste kunne kanskje vært nyttig, sier Malin Mørseth.

Kapteinløytnant Gisle Uthaug fra Brunssum er enig i at grønn tjeneste er viktig, men mener også at de vernepliktige må akseptere at de ikke får like mye grønt som vernepliktige i Norge.- Sånn er det bare — når du har tjeneste i utlandet får du mye andre ikke får, men du kan ikke få alt det de andre får, sier han.

Utfordringer med kurs og utdanningDa de vernepliktige som skulle tjenestegjøre på NORDEL og MMB på NATO HQ i Brussel var ferdig med rekruttperioden, ble de først sendt på et kurs i MIF på Kjevik. MIF står for Meldingstjenesten i Forsvaret, og spesielt de vernepliktige på NORDEL har stor nytte av dette i sin daglige tjeneste. Anders Høy Dypvik på SHAPE savner kursing.

- Da sammenlikner jeg oss med de i Brussel. De gjør mye av den samme jobben. Men rett fra rekruttskolen dro de på MIF-kurs. Det gjorde ikke vi, vi kom rett hit. I tillegg har sjåførene blitt sendt på VIP-sjåførkurs, men ikke vi, sier Dypvik.

Ellers har de vernepliktige fått undervisning i etikk og militærmakt sammen, og de var svært fornøyde med opplegget presten hadde.

- Vi hadde undervisning like før jul, og har mulighet til å ta eksamen. Presten har sagt at han kan følge oss opp med det vi trenger, forteller Dypvik.

TINGENES TILSTAND: Under besøket fikk de vernepliktige mulighet til å ta opp utfordringer og ønsker med landstillitsvalgte fra Tillitsvalgtordningen i Forsvaret. F.v.: Lars Sebastian Bjerke, Nicolai Steckmest Sivertsen, Anders Høy Dypvik og landstillitsvalgt Camilla Hansen.


REPORTASJEVERNEPLIKTIGE I UTLANDET

Godt arbeidsmiljøDen generelle trivselen blant de vernepliktige på de ulike avdelingene i utlandet er stor. Mye av dette er takket være den gode tonen mellom dem.

- Jeg tror vi er veldig heldige nå, for det har mye å si at man trives sammen med de som er her. Det har ikke alltid vært sånn - du putter jo fem personer inni ett hus, det er ingen selvfølge at det klaffer. Sånn er det også på en tropp, det at alle kommer overens avhenger av flaks, sier Malin Mørseth fra NATO HQ.

Maria Lid fra NORDEL er enig i at miljøet innad i gruppen er viktig for trivselen.

- Vi er jo bare fem stykker her, så vi er avhengige av at vi klarer å skape et godt miljø oss imellom. De man jobber og bor med blir de eneste vennene dine her nede, og det blir helt annerledes enn hvis du er på en tropp i Norge. Da har du mange flere å velge mellom. Men vi er bare oss fem, så når vi klarer å ha god stemning oss imellom er det veldig koselig å være her, forteller Lid.

I tillegg til at de fungerer godt sammen på jobb, mener Lid at det de gjør sammen på fritiden er minst like viktig for samholdet i gruppen.

- Vi drar på turer sammen i helgene, og det er utrolig koselig. Det at vi har sånne erfaringer sammen bidrar til et hyggelig miljø både hjemme og på jobb, smiler Lid.

Det gode arbeidsmiljøet strekker seg utenfor bare de vernepliktige. At offiserene de jobber med behandler dem ordentlig, er også avgjørende.

- Da vi først kom hit ble vi tatt godt imot av de norske offiserene. De var veldig imøtekommende og hjelpsomme i overgangsfasen, forteller Lars Cassel fra SHAPE.

De positive opplevelsene er gjensidige. Brigader Jan Ødegaard ved SHAPE er en av mange offiserer som er fornøyd med de vernepliktige.

- De er kjempedyktige folk, svært

selvstendige alle sammen. De er oppe og går med én gang, humrer Ødegaard.

Skutt gullfuglenAlt i alt er de vernepliktige Soldatnytt har snakket med svært fornøyde med tjenesten sin. De føler at de har fått en uvurderlig mulighet til å skaffe seg gode erfaringer, og de kjenner seg veldig heldige.

- Jeg føler virkelig vi har skutt gullfuglen ved å ende opp her. Det vil jeg si. Men det er ikke for alle. Du må like å jobbe mye og hardt, sier Kristina Kjær fra NORDEL.

- Du må like å ta ansvar, og kunne lære fort. Sette deg inn i ting veldig kjapt, og være moden og selvstendig, fortsetter kollega Maria Lid.

Tatt i betraktning hvor mye som har blitt gjort for at de vernepliktige skal trives her, er utfordringene de opplever bagateller i forhold.

- Som dere ser har vi det veldig bra her nede, det er ikke egentlig så mye å klage på. Vi kunne ikke hatt det så mye bedre, avslutter Malin Mørseth fra NATO HQ.

HOLDER DELEGASJONEN GÅENDE: De vernepliktige på NORDEL trives med det harde arbeidet. Fra venstre: Leif Hindersland, Maria Lid og Kristina Kjær.




FORAN AWACS-FLYET: Fra venstre: Katrine Horn, LTV Jens Kristian Øvstebø, Tactical Director oblt. Stig Krone, sjef TVO Simen Saxebøl, LTV Camilla Hansen og Ludvik Sæther.


FAKTAVERNEPLIKTIGE I UTLANDET

Tekst & grafikk: Eva Yasmin Erlendsdottir

NATO HQNorth Atlantic Treaty Organization Headquarters

Hvor?Brüssel, Belgia

Avdelinger med vernepliktige:Militærmisjonen i Brüssel (MMB)The Norwegian Delegation to NATO (NORDEL)

Hva skjer her?NATO HQ er det politiske og administrative senteret til NATO. Her møtes representanter fra alle NATO-land for å diskutere ulike vedtak. Genera i NATO, Jens Stoltenberg sitter også her.

Militærmisjonen i Brüssel (MMB) MMB er den norske regjeringens militære representasjon ved NATO HQ. De vernepliktige bistår offiserene med kjøreoppdrag og annet administrativt.

NORDEL er den norske delegasjonen til NATO. Delegasjonen ligger under Utenriksdepartementet, og de vernepliktige er utlånt til UD. De vernepliktige åpner og stenger delegasjonen, har arkivtjeneste, og utfører kjøreoppdrag.

Hvor mange vernepliktige?Vanligvis én på MMB og tre i NORDEL, men nå er det to vernepliktige på MMB.

JFCAllied Joint Force Command

Hvor?Brunssum, Nederland

Avdelinger med vernepliktige: Norwegian Support Unit / Norsk støtteenhet i utlandet (NOSU)

Hva skjer her?JFC er NATOs fellesoperative kommandosenter. NOSU støtter norske offiserer som tjenestegjør i ulike oppdrag i store deler av Europa.Den vernepliktige bistår offiserene fra NOSU med administrativt arbeid, og bor sammen med den vernepliktige fra Geilenkirchen.

Hvor mange vernepliktige?Én.

NATO Air Base GeilenkirchenHvor?Geilenkirchen, Tyskland

Avdelinger med vernepliktige: Norwegian Support Unit / Norsk støtteenhet i utlandet (NOSU)

Hva skjer her?Dette er flystasjonen for NATOs AWACS-fly. NOSU har et kontor her i tillegg til kontoret på JFC. Den vernepliktige bistår offiserene med administrativt arbeid.

Hvor mange vernepliktige?Én.

SHAPESupreme Headquarters Allied Powers Europe

Hvor?Mons, Belgia

Avdelinger med vernepliktige:National Military Representative(s) (NMR)Military Partnership Directorate (MPD)NATO Special Operations Headquarters (NSHQ)

Hva skjer her?SHAPE er NATOs sentrale militære kommando, og er hovedkvarter for alle NATO-operasjoner på verdensplan.På NMR-kontoret sitter de militære representantene fra Norge til NATO. De vernepliktige bistår offiserene med administrativt arbeid.NSHQ er ikke en del av NATO, men er spesialstyrker drevet av USA. Den vernepliktige jobber med bemanning, planlegging av øvelser og organisering.

Hvor mange vernepliktige?To på NMR, to på MPD og én på NSHQ.

På Jørstadmoen leir ved Lillehammer hører blant annet Cyberforsvaret (CYFOR) og Forsvarets ingeniørhøgskole (FIH) hjemme. Som på de fleste andre av Forsvarets baser, har Jørstadmoen et idrettstilbud inne på leir. Idrettsanlegget består av et styrkerom, en gymsal, og et stort uteområde.

Trangt, men godt utvalgIdrettsassistent Bendik Blix viser først Soldatnytt rundt på styrkerommet. Rent arealmessig er det ikke særlig romslig, og store speil er strategisk plassert for å få rommet til å virke større. Mange titalls ulike apparater og maskiner står tett i tett: tredemøller, spinningsykler, benker, frivekter og kabler. Selv om det er litt trangt, er det mye man kan boltre seg i på dette rommet.

- Personlig har jeg alt jeg trenger her. Folk har ulike framgangsmåter for treningen sin, forskjellige mål. Noen er mer utholdenhetsbasert, noen er mer eksplosive og trener bare styrke. Noen vil bare bli større, mens andre vil bli seige, bedre soldater, rett og slett, forteller Blix.Han mener idretten er tilrettelagt for alle typer trening.

- Det er lagt opp sånn at alle kan få gjort

VARIERT: Styrkerommet (t.v.) har svært mye utstyr, og god variasjon i apparatene. Gymsalen (t.h.) har også mye å by på. Foto: Helene Sørvik Stavland

sitt, lage den beste versjonen av seg selv, flirer han.

GymsalenEt lite stykke unna styrkerommet finner vi gymsalen. Den inneholder alt en god gymsal skal: ribbevegger, mål, basketkurv, tjukkaser, og en klatrevegg. Gulvet er nyoppusset, og i tillegg har de en hangup-stang med TRX-ringer.

- Det er veldig fint for folk som er skadet, som skal bygge seg opp igjen. Da har de forsatt armene til å støtte seg med hvis de er skadet. Det er en type trening for å komme i gang effektivt uten å gjøre skaden verre, forklarer Bendik Blix.

På lagerrommet har de medisinballer, strikker, matter, bukker, og utstyr til mange forskjellige idretter.

- Her har vi innebandy to ganger i uka, og så har vi et eget fotballag for de ansatte som egentlig hvem som helst kan bli med på. Som oftest er det bare de ansatte. Ingeniørelevene og vaktsoldatene har ikke så mye tid, så derfor er det som oftest bare assistentene som er med. Ellers har vi kampsport på torsdager, svømming på den lokale barneskolen, og klatring er alltid mulig, forteller den engasjerte

idrettsassistenten.

Et hav av muligheterIdretten på Jørstadmoen leir kan tilby mange utendørsaktiviteter både om sommeren og om vinteren. Den store hinderløypa bak gymsalen brukes flittig(…) Frisbeegolf er en populær vår- og sommeraktivitet for både sivile og militære like ved leiren. Likevel er det vinteraktivitetene Jørstadmoen er sterkest på. Rundt hinderløypa er det en ferdig preparert lysløype. Og utenfor leir er aktivitetstilbudet enda større.

- Vi er jo rett ved Lillehammer, så det er mange typer vintersport å drive med- alt fra hockey til curling. Det er veldig mange muligheter. Selv om ikke absolutt alt er her, så er det i nærheten. Så har vi jo Hafjell og Kvitfjell hvis noen vil stå på slalåm eller snowboard, opplyser Blix.

Ifølge ham er det veldig mange som benytter seg av de ulike eksterne tilbudene. Militært ansatte får rabatt på blant annet heiskort, og man kan låne skiutstyr i velferden. På Jørstadmoen har idretten og velferden et tett samarbeid, og det arrangeres jevnlige turer til Hafjell i regi av både velferden og idretten.

Test: Idretten på Jørstadmoen


TEST IDRETTEN VED JØRSTADMOEN LEIR

FORNØYD: Idrettsassistent Bendik Blix er svært fornøyd med idrettsanlegget på Jørstadmoen leir. Foto: Eva Yasmin Erlendsdottir

Idrettens fremtidI løpet av våren skal en ny utendørs treningspark etableres. Den skal inneholde Strongman-utstyr, blant annet dekk og vektstenger. Selv om Bendik Blix selv ikke får oppleve treningsparken, mener han det er noe de yngre kontingentene kan glede seg til. -Den er ikke ferdig bygd før min tid på Jørstadmoen er over, men det kommer til å bli veldig bra for de nyeste, smiler han.

Videre opplyser idrettsoffiser kaptein Håvard Engelien at gymsalen ønskes byttet ut på lengre sikt, fordi kapasiteten er for liten. Noe mer om når en eventuell utskiftning vil skje, er vanskelig å si, og inntil videre må de ta til takke med det de har.

KonklusjonAlt i alt er idrettstilbudet på Jørstadmoen leir mer enn brukbart. Med mange ulike muligheter til fysisk aktivitet mener

idrettsassistent Bendik Blix det ikke er noe å klage på.

-Personlig så har jeg alt jeg trenger for den treningsformen jeg driver med, og det vet jeg at mange andre. Så jeg er veldig fornøyd, avslutter Bendik Blix.

UTENDØRS: Hinderløypa bak gymsalen er en av mange uteaktiviteter Jørstadmoen leir tilbyr. Foto: Helene Sørvik Stavland



TESTIDRETTEN VED JØRSTADMOEN LEIR

Tore Strømøy er et kjent fjes for mange, i hvertfall for foreldrene dine, kanskje spesielt for ho mor. Han er mest kjent for å ha gjenforenet mange familier i tv-programmet «Tore på sporet». Det som kanskje ikke så mange vet om, er at han har vunnet 12 gullmedaljer i NM i kappgang.

- Jeg ble innkalt til Hysnes fort som ligg i Sør-Trønderlag og var en del av kystartilleriet. (Det ble nedlagt i 1998,

journ.anm.) Der var jeg på rekruttskolen i tre måneder. Etter rekrutten skulle jeg egentlig til Løding i Nord-Norge, men jeg klarte å lure meg til å komme til Persaunet leir i Trondheim. Jeg drev jo med den rare idretten kappgang, og det eneste som stod i hodet på meg var å få trene ordentlig forteller Strømøy.

Treningsår- Jeg var veldig fornøyd med stillingen min, men jeg slapp jo unna felt. Først ble jeg plassert på et personell kontor til å begynne med, det ble litt kjedelig

med åtte timers kontordager, så jeg fikk byttet til sjåfør. Da fikk jeg kjøre litt bil, men jeg trente for det meste. Av og til klippet jeg plen, plenklipperkompaniet

kallet vi det. Hvis jeg klippet hele plenen på Persaunet så brukte sjefen og gi med to til tre dager ekstra fri, for det

Reiste til Mexico underførstegangstjenesten

"Det eneste som stod i hodet på meg var å få trene ordentlig"


PORTRETT MIN TID I FORSVARET

PÅ SPORET: Tore Strømøy er kjent i fra NRK-serien, "Tore på sporet". Foto: Torgrim Melhuus

Tekst: Helene Sørvik Stavland

var ingen som orket å gjøre det forteller Strømøy. Strømøy var redd for at ett år i Forsvaret skulle ødelegge for idrettskarrieren hans. - Jeg var jo bare opptatt av idretten på den tiden, så ett år i Forsvaret såg jeg mørkt på. Det viste seg at det ble et kjempebra treningsår for meg. Fikk lønn samtidig som jeg trente, så det var ikke så aller verst forteller Strømøy.

KjempeformStrømøy var i toppform da han kom i militæret. Den fysiske treningen i rekrutten ble ikke noe problem. Leirrekorden for 3000m på Hysnes satt

Tore under rekrutten.- Det var litt synd at jeg ikke fikk gått tremilen. Jeg gikk jo 50 km kappgang på den tiden, så tre mil hadde jo bare vært en treningstur for meg forteller Strømøy.

Godt forhold til kapteinen- Det var en kommandør kaptein som het Johnson på Persaunet. Han var så snill at du kunne sikkert lure han med det meste, med det hadde jeg ikke hjerte til, forteller Strømøy.

- Jeg hadde planer om å komme meg til Moskva OL i 1980, så jeg trengte to til tre måneder fri for å reise til Mexico for å trene. Forsvaret sa jo selvfølgelig nei først. Så jeg gikk til Johnson og fortalte at de kom til å ødelegge hele idrettskarrieren min, og da slo han i bordet og sa «Selvfølgelig skal du ha permisjon» og så reiste jeg til Mexico humrer Strømøy.

UmotivertI likhet med mange andre på den tida var ikke Strømøy motivert for Forsvaret.- Selv så prøvde jeg å komme med unna ved å late som jeg hørte dårlig. Jeg skulle egentlig til Regionsykehuset på en undersøkelsemen så fikk jeg vite at jeg fikk tjenestegjøre på Persaunet droppet jeg det, det var ganske sleipt gjort sier Strømøy.

På den tiden jeg skulle inn i Forsvaret var det mange folk som ikke ønsket å være der. Folk var umotiverte og gjorde alt mulig for å komme seg vekk, forteller Strømøy.- Den første dagen jeg kom til rekrutten, slo en kar hånden gjennom et glassvindu for å skade seg selv og bli sent hjem. Det var mye rart som skjedde legger Strømøy til.

Videre påker Strømøy at tidene har forandret seg i Forsvaret. - Det virker som at folk ikke blir tvunget inn lengre, folk er motivert og klare for Forsvaret. Og så klart hadde det vært mye artigere med jenter der. På min tid var det bare gutter, og å snakke med dem hele året er jo ikke så veldig interessant. Så jeg synest allmenn verneplikt virker veldig fint forteller Strømøy.


PORTRETTMIN TID I FORSVARET

1. Ikke begynn å tenk på dimming dag 1. Ta en dag av gangen og la dimmedag komme som en overraskelse.2. Vær positiv. Se på året som en premie. Du kan få venner for livet.

3. Tren eller ha andre hobbyer på fritiden.4. Husk at dama i kiosken bare blir penere og penere etter som tiden går. 5. Bruk tiden til å lære deg noe nytt. Det er mange gode tilbud du kan benytte deg av.

Fem tips fra Tore Strømøy

IKKE VÆR ENEN DRITTSEKK

Hvis det er noen som lurte, så har vi seksuell trakassering i Forsvaret. Ingen behøver heller å lure på hva som er definisjonen på seksuell trakassering:

«Med seksuell trakassering menes uønsket atferd av seksuell karakter, ellerannen uønsket atferd basert på kjønn, som krenker din integritet i tjenesten». Såda legger vi den debatten død.

Vernepliktsundersøkelsen fra 2015 viser at 18 % av jentene, og 6 % av guttene iførstegangstjenesten har blitt seksuelt trakassert. Disse tallene er reelle, de erogså ganske stabile over flere år. Det er skammelig å tenke at noen av mine«egne» har en forskrudd forestilling om at det å kommentere sine kollegaers

utseende er ok. Nei, det er ikke ok, ikke for et lite sekund engang, og bare for ågjøre det klart og tydelig; Vi kødder ikke med det heller.

Det irriterer meg noe så grundig når jeg hører soldater i forsvaret kommentereutseendet på sine medsoldater. Jeg forstår ikke det behovet noen har for åkommentere hvor store pupper, eller hvor stor rumpe din kollega har? For nårdet brenner på dass, og landet vårt skal forsvares, så har vel ikke det en dritt åsi!?

Forsvaret er ikke et sted hvor man bruker tiden på å jakte sin neste sexpartner, vi skal utdannes til å ta, og å redde liv. Vernepliktsundersøkelsen sier at 79 % av all seksuell trakassering kommer i form av uønskede verbale kommentarer (for eksempel kommentarer om kropp, utseende, bruk av kjønnslige ord/ uttrykk, forslag/ krav om seksuelle tjenester etc.) Altså, hvem får seg til å tro at en kan foreslå eller kreve seksuelle tjenester? Som om det å ha sex er en menneskerett? Det er så latterlig at jeg nesten ikke får puste.

Jeg har opplevd holdninger hos medsoldater som sjokkerer meg, og det er trist. Er Forsvaret for dårlige til å skape gode holdninger? Ja, vi er kanskje det. Jeg har selv vært vitne til hva som skjer når slike holdninger fritt får vokse. Det blir som en kreftsvulst, som sprer seg raskt, men hva er det som forårsaker slike dårlige holdninger?

For en som forsøker å unngå å være en seksuelt trakasserende drittsekk, så er det vanskelig å fortelle hvorfor. Det kan tenkes at isoleringen fra den sivileverdenen gjør at ukulturer raskere kan oppstå, de får være i fred, uten innsyn.Det kan også tenkes at noen soldater tar med seg russetiden hele veien inn iForsvaret, og de dårlige holdningene som oppstår under forholdene der.Jeg har derfor en formaning til alle dere flotte soldater som frivillig (og ufrivillig) tjener for fedrelandet; ikke vær en drittsekk. Vær så snill, ta tak i deg selv og holdningene dine. Spre kjærlighet, og ikke nedsettende og trakasserende ord mot medsoldaten din. Den du trakasserte i går, kan være soldaten som redder livet ditt i morgen. Tenk litt på den, du.


SEKSUELL TRAKASSERING DEBATT

ANDREAS GJØSÆTER

HTV Forsvaretsfellestjenester


Har du et morsomt, fint eller beskrivende bilde av din tjeneste i Forsvaret?Tagg bildet med hashtaggen #soldatnytt og følg @soldatnytt på instagram, og delta i vår konkurranse om å vinne et GoPro-kamera!

INSTAGRAM-KONKURRANSE

Kryssord

1. Synonym for "styrke"

2. Varehus for militært utstyr

3. Fargen på bereten til FSK/HJK

4. Bokstaven "F" i det fonetiske alfabetet

5. Det på uniformen som viser hvilken grad du har

6. Når noe kiler seg fast i våpenet

1.

2.

3.

4.

5.

6.

Vi gratulerer Kjell Kristiansen som vinner av kryssordkonkurransen i forrige nummer. Han fant løsningen: SKITUR.

Løsninger: SUDOKU: Svar på ”Finn fem feil” i forrige blad:

Løsningen på ”kryssord” i forrige utgave:

1. Frost, 2. Kakebu, 3. Fenrik, 4. Trondenes, 5.Høybuktmoen, 6. Rosenborg

Løsningsordet ble dermed: SKITUR

x

x

x

x

x


Finn fem feil

Greier du å finne fem feil på det nederste bildet av sanitetsbataljonens mønstring?

Send en e-post der du nevner feilene punktvis eller et bilde med markerte feil. En heldig vinner kan vinne en kul premie. Send ditt svar innen 1. april med fullt navn og adresse til:

[email protected] gratulerer forrige måneds vinner, Sondre Pettersen med seieren – en premie er på vei.

VINN

kule premier!


Sivilt: 23 09 72 41Militært: 0510 7241Internett: www.soldaten.noE-post: [email protected]:SoldatnyttFPVS/TVOPostboks 1550 sentrum0015 Oslo

Sigurd Svensen

Jens Kristian Øvstebø

FørstekonsulentHANNE T. BØRTER

LANDSTILLITSVALGTE:

Telefon:23 09 72 43

Mobil:98 41 80 28

Telefon:23 09 72 46

Mobil:45 88 51 32

Telefon:23 09 72 41

Mobil:67 53 12 92

Sjef TVOSIMEN SAXEBØL

Telefon:23 09 72 40

Mobil:48 05 77 88

Sistesidesoldaten

Kristoffer Niemi-OlsenTelefon:23 09 72 42

Mobil:90 53 34 21

Anna MohaugenTelefon:23 09 72 45

Mobil:95 76 65 46

Camilla Kolsrud HansenTelefon:23 09 72 44

Mobil:48 99 72 44

Hva gjør du i din daglige tjeneste?- Akkurat nå er det mye venting, for vi må vente til vi har øvelse. Når vi har øvelse er det mye forberedelse: vi setter opp dronene og tester at alt går som det skal. I tillegg styrer vi ganske mye med launcheren, så da setter vi den opp og tester at den fungerer. Så pakker vi det sammen og transporterer det dit vi skal. Og når det er øvelse kan hva som helst skje. Det er ganske mye teknisk, så du må kunne sette ting sammen og fikle litt, og det liker jeg godt.

Trives du?- Ja, veldig. Jeg koser meg skikkelig! Det er ganske tett, du jobber med bare to andre - én kollega og én sjef, og snart kommer det to nye. Så jeg har det veldig gøy.

Hva er det morsomste du har opplevd i Forsvaret hittil? - Vi var på en øvelse med Sjøforsvaret for ikke så lenge siden. Da ble vi vekket klokken tre om natta og ble hentet med en Sjøbjørn (lettbåt, journ. anm.) fra Kystvakten. Vi sto nede på kaia og ventet, og plutselig kom en Sjøbjørn ut av mørket - ut av ingenting! Så kjørte vi i kanskje 50 knop (omtrent 90 km/t, journ.anm.) i mørket til Kystvakten, og ble heist opp, og det var veldig kult. Så jeg har opplevd veldig mye gøy!

Har dere mye grønn tjeneste?- Nei, ikke så veldig. Her på Madla har det ikke vært så mye grønn tjeneste. Troppen min består av folk med mange ulike stillinger, og vi er sjelden samlet i arbeidstiden. Dermed blir det ikke så mye tid til å ha felles grønn tjeneste. Vi har noen utdanningsdager på skytebanen, men ikke så mye utover det.

Hvordan fikk du stillinga?- Jeg søkte, rett og slett. Jeg var egentlig veldig usikker på om jeg kom til å få stillingen siden det var så få plasser. Jeg var veldig interessert i det, og hadde litt kompetanse fra før. Egentlig var det bare å håpe på det beste!

Hva er planen etter militæret?- Jeg skal studere droneteknologi på Universitetet i Tromsø, for det er uten tvil lidenskapen min!

Robert Saunderson, droneflyger/målflyoperatør, 132LV avd Sola

ADMINISTRASJONEN:


INFORMASJONSBLAD FOR VERNEPLIKTIGE I FORSVARET · i Belgia, Nederland og Tyskland. Les mer om...

Documents

Transcript of INFORMASJONSBLAD FOR VERNEPLIKTIGE I FORSVARET · i Belgia, Nederland og Tyskland. Les mer om...