Infeksjon hos idrettsutøvere

Idrettsmedisinsk kurs Trinn II NIMI 2015

Ola Sand, BestHelse/Idrettens Helsesenter

Disposisjon

!  Mikrober og immunforsvaret !  Infeksjonsrisiko blant utøvere !  Hvordan forebygge sykdom !  Anbefalinger når du er syk !  Praktiske rutiner på reise !  Mononukleose og trening !  Selv-evaluering…

Hvordan oppstår infeksjoner?

" via dråper i luften som vi puster inn " ved kontakt mot hud og slimhinner " gjennom inntak av mat og drikke

Invasjon av fremmede mikrober i kroppen

Infeksjonsforsvaret har 3 �forsvarslinjer�

1. linje forsvaret •  Fysiske og kjemiske barrierer

2. linje forsvaret •  Uspesifikke immunreaksjoner

3. Linje forsvaret •  Spesifikke immunreaksjoner

Mikrobe

Microbe

1.line of defence:

2.line of defence:

Microbe

Phagocyte Microbe

Complement factors

NK-cell

Microbe

Microbe Microbe

Surface antigens

3.line of defence: T- lymphocyte

B-cell Antibodies

Virus infected

cell l

Skin Mucosa Hvordan påvirker fysiske anstrengelser immunforsvaret ?

Mekanismer for hvordan trening kan påvirke immunsystemet

IMMUNREAKSJON

Økt kroppstemperatur

Dehydrering

Økt blodsirkulasjon

Psykologisk stress Næringstap / lave glykogenlagre

Muskulær belastning

Moderat trening

NK-celle antall+aktiv.

Immunreaksjon

Neutrocyt funksjon

Infeksjonsrisiko

Immunreaksjon: �Aktivering�

T-celle funksjon

Makrofag aktivitet

Moderat trening reduserer infeksjonsrisiko

1,00 0,87

0,77

Matthews et al 2002

Incidence Rate ratio Self-reported URTI- symptoms

Metabolic equivalents =METs / hour / day

0,88

0-3,9 7,1-11,9 >12 4-7,1

Hard fysisk trening

NK-celle kons+ cyttox

T-celle kons+prolif.

Neut+ Mak fagocytose

Risiko for Infektion

IgA kons. i slimhinner

�Immune-suppresjon�

? ? ? ?

Hard trening øker infeksjonsrisiko

33

15 13

2

Nieman et al 1990 Peters et al 1983

Prosent selvrapport ØLI - symptom Løpere

Løpere Kontroll

Kontroll

2 uker etter maraton

1 uke etter maraton

Trening og Infeksjoner

Treningsbelastning

Infek

sjons

risiko

J-kurven

LAV MODERAT STOR

HØY

Infeksjonsrisiko i befolkningen

Incidence, etiology, and symptomatology of upper respiratory illness in elite athletes. Spence L, Brown WJ, Pyne DB, Nissen MD, Sloots TP, McCormack JG, Locke AS, Fricker PA.

Abstract

PURPOSE: Upper respiratory illness (URI) is the most common medical condition affecting elite athletes. The aims of this study were to identify and evaluate the incidence, pathogenic etiology, and symptomatology of acute

URI during a 5-month training and competition period. METHODS:

Thirty-two elite and 31 recreationally competitive triathletes and cyclists, and 20 sedentary controls (age range 18.0-34.1 yr) participated in a prospective surveillance study. Nasopharyngeal and throat swabs were

collected from subjects presenting with two or more defined upper respiratory symptoms. Swabs were analyzed using microscopy, culture, and PCR testing for typical and atypical respiratory pathogens. The

Wisconsin Upper Respiratory Symptom Survey (WURSS-44) was used to assess symptomatology and functional impairment.

RESULTS: Thirty-seven URI episodes were reported in 28 subjects. Incidence rate ratios for illness were higher in

both the control subjects (1.93, 95% CI: 0.72-5.18) and elite athletes (4.50, 1.91-10.59) than in the recreationally competitive athletes. Infectious agents were identified in only 11 (two control, three

recreationally competitive, and six elite) out of 37 illness episodes. Rhinovirus was the most common respiratory pathogen isolated. Symptom and functional impairment severity scores were higher in subjects

with an infectious pathogen episode, particularly on illness days 3-4. CONCLUSION:

The results confirm a higher rate of URI among elite athletes than recreationally competitive athletes during this training and competition season. However, because pathogens were isolated in fewer than 30%

of URI cases, further study is required to uncover the causes of unidentified but symptomatic URI in athletes. Despite the common perception that all URI are infections, physicians should consider both

infectious and noninfectious causes when athletes present with symptoms.

Med Sci Sports Exerc. 2007 Apr;39(4):577-86.

Frisk eller syk : En utfordrende balansegang

Angrep fra fremmede mikrober som trenger

inn i kroppen

Kroppens ytre barrierer og indre immunforsvar som bekjemper mikrober

Hva bidrar til økt infeksjonsrisk blant idrettsutøvere?

Økt smittekontakt

Redusert smittemotstand

Tett fysisk kontakt med hverandre

Økt kontakt med fremmede mikrober

Redusert beskyttelse hud/slimhinner

Redusert immunforsvar etter trening

1. Gjennomfør fornuftig periodisering av trening 2. Praktiser gode rutiner på restitusjon og kosthold 3. Vær oppdatert på nødvendige vaksiner 4. Unngå unødig kontakt med smittekilder og

praktiser gode hygienerutiner 5. Treff raske tiltak ved begynnende sykdomstegn 6. Praktiser gradvis treningsprogresjon etter sykdom

Hvordan forebygge sykdom og holde seg frisk?

1. Balansert treningsbelastning:

Pass på behovet for: "  periodisering av trening "  variasjon i type trening "  individuell tilpasning av trening i perioder

2. Optimal restitusjon "  Sikre deg tilstrekkelig hvile og søvn "  Unngå ekstra varme og kulde utenom trening "  Innta rikelig med karbohydrat og saltholdig drikke "  Tilstrekkelig kaloriinntak med høyt karbohydrat

innhold "  Tilstrekkelig vitamin- og mineral inntak "  Massasje og lokal muskulær avspenning "  Tilstrekkelig trivselsaktiviteter og avkobling "  Minimalt negativt livsstress

3. Fullverdig vaksinasjon:

"  Skaff deg oversikt over din egen vaksinestatus "  Vurder behovet for årlig influensavaksine "  Oppdater polio/stivkrampe/difteri/kikhoste-vaksine

hvert 10.år. Boostrix P "  Vurder hepatitt A og B vaksine for enkelte reisemål "  Undersøk behovet for spesielle tilleggsvaksiner og

malariaprofylakse ved reiser utenfor Europa og Nord-Amerika

4. Begrens kontakt med smittekilder:

"  Smittede / syke personer •  Dråpesmitte/luftbåren smitte;

infisert sekret, sår, blod, urin og avføring

"  Infiserte matvarer "  Dårlig drikkevann "  Smittebærende objekter

•  inventar, spisebestikk, drikkeflasker…. "  Egne hender !!

A: Luftbåren smitte

Hvor kommer den ifra? "  Fra direkte hoste og nysing i lufta "  ”Aerosol” fra oppkast "  Fra kontakt mellom munn/nese og egne hender "  Gjennom ventilasjonsanlegg og aircondition "  Luftfukter, badstu, boblebad..

A: Luftbåren smitte

Tiltak mot luftbåren smitte:

"  Unngå personer som hoster og nyser "  Obs oppkast aerosol "  Ikke host og nys i hendene "  Bruk papirlommetørkle "  Saltvannskylling av nese Sjekk ventilasjon/aircondition/ luftfukter "  Vær nøye med renhold av tepper og �støvflater�

"  Minimaliser �uteliv� i tette lokaler

NEI!

JA!

B: Kontaktsmitte

Hvor kommer den ifra? "  Egen hånd til munn kontakt

•  egen bakterieflora, annen person, objekter "  Direkte hud til hud eller objekt til hud kontakt

•  personer, dyr og gjenstander "  Slimhinne mot slimhinne kontakt

•  munn og kjønnsorganer

Tiltak mot kontaktsmitte "  Vask hendene ofte og alltid før hvert måltid "  Begrens håndhilsing og klemming "  Isoler syke personer med forkjølelse og diarè "  Rens og tildekk alle åpne sår "  Bruk hansker ved sår –og blodbehandling "  Bruk kondom ved samleie med ny partner "  Ikke bruk andres håndklær og treningstøy "  Daglig kroppsvask med mild såpe

C: Matbåren smitte

Hvor kommer den ifra? " rått kjøtt, fisk, skalldyr, frukt, grønnsaker,

egg, … " obs hygiene, holdbarhet, temperatur " obs tallerken og bestikk

Tiltak mot matbåren smitte

" Unngå retter med rått kjøtt, fisk og skalldyr " Pass på at kjøtt, fisk, egg er godt stekt el. kokt " Unngå re-oppvarmet mat " Vurder melk-, fløte -og majonesbasert mat " Lagre egen mat kaldt og innpakket " Skyll og rens/skrell grønnsaker og frukt " Vurder kvaliteten på spisesteder

ute på reise

D: Vannbåren smitte

Hvor kommer den ifra?

" springvann og isbiter " melk og melkeprodukter " urene sportsdrikkeflasker og belter " glass og flasker " badevann

Tiltak mot vannbåren smitte:

"  Sjekk drikkevannskilden på nye steder "  Bruk flaskevann hvis du er i tvil om

vannkvaliteten "  Ikke bruk isbiter hvis dårlig vannkvalitet "  Ikke drikk av andres flasker eller glass "  Ikke bad i innsjøer med dårlig vannkvalitet "  Unngå å svelge vann fra bassenger

Forebygging av luftveissykdom

" Unngå å trene/konk ute i sterk kulde ( >-18 C) " Unngå å trene hardt i moderat kulde ( >-12 C)

" bruk Jonas-maske, høy krage, skjerf, el. lign. " Unngå å trene i kulde rett etter en

luftveisinfeksjon (utvikling av astma) " Unngå uttørring av slimhinnene og dehydrering " Unngå å trene i sterkt forurensede områder " Unngå å trene i pollenrike områder hvis du har

allergi

Rutiner ved luftveisinfeksjoner :

1.  OK med lett trening hvis bare lokalsymptomer �over snippen� (tett nese, rennende nese, litt sår hals,..)

2.  Kutt ut treningen den første dagen hvis du merker generelle infeksjonstegn som:

"  Feber og/eller slapphet "  Hodepine og/eller verking i kroppen "  Hoste og/eller pustebesvær ved anstrengelse

3.  Hvis plagene ikke er forverret og ingen feber dagen etter, tren lett i 30-40 min (innendørs, alene)

4.  Hvis plagene er forverret: Ikke tren neste dag 5.  Hvis temp >38o neste dag: Obligatorisk treningsfri

Rutiner ved luftveisinfeksjoner:

6.  Ikke tren neste dag hvis forverring av symptomer 7.  Drikk mye, hold deg inne, stress minimalt, bruk

eventuelt nesespray og halstabletter 8.  Ta kontakt med lege straks ved alvorlig sykdom 9.  Ta kontakt med lege hvis syk i mer enn 3-4 dager 10.  Gjennomfør medikamentell behandling som

foreskrevet

Rutiner ved oppstart av trening etter sykdom:

•  Du bør ha ett døgn uten feber før du starter lett trening

•  Start helst treningen inne om vinteren •  Observer reaksjonen på denne treningen før du

tar neste dags økt •  Bruk samme antall dager som du har hatt feber/

vært syk til gradvis opptrapping av treningen. •  Stopp treningen og søk lege hvis forverring

Egentiltak ved lette forkjølelser •  Skyll nesen med saltvann • Få ut sekretet ved å snyte deg • Bruk og kast engangs tørk • Bruke avsvellende nesespray, + atrovent

inh. og nesespray? • Drikke mye og ofte • Gurgle halsen med munnskyllevann • Prøv råmelk/solhatt-sugetabletter ved

begynnende sår hals??

Er idrettsutøvere mer utsatt for infeksjonssykdommer?

Undersøkelse blant 70 Olympiske utøvere

•  Sykkel: 13 utøvere (7 kvinner og 6 menn) •  Seiling: 7 utøvere (2 kvinner og 5 menn) •  Roing: 6 utøvere (bare menn) •  Kampsport: 4 utøvere (1 kvinne og 3 menn) •  Sandvolleyball: 6 utøvere (2 kvinner og 4 menn) •  Håndball: 11 utøvere (bare kvinner) •  Langrenn 18 utøvere (11 kvinner og 7 menn) •  Kombinert: 5 utøvere (bare menn)

Resultater fra sykdomsregistrering gjennom en sesong

" Antall utøvere som var syke: 68 utøvere " Antall sykdomsepisoder 262 episoder " Antall sykdomsepisoder 4 pr utøver

" Varighet pr sykdomsepisode: 6 dager

" Tapte treningsdager pga sykdom 15 dager

" Tapte konkurranser pga sykdom 1 konk.

Totalt: 169 episodes

SYKDOM

Antall

episoder

Varighet

1-3 dg

3-6 dg

1-2 u

2-4 u

> 4 u

Allergier

5

4

0

1

0

0

Vanlige forkjølelser

123

36

60

18

4

5

Bihulebetennelser

18

5

3

9

0

1

Halsbetennelser

12

1

1

8

1

1

Bronkitter

5

0

3

1

0

1

Astmaplager

6

3

0

0

0

3

Mest luftveissykdommer

Tapte trenings/konkurransedager p.g.a. sykdom og skader

SYKDOM SKADER

Idrett Antall utøvere

intervjuet Antall

registrert svar

Mistet trening

Snitt pr utøver

Mistet konkur

Antall registrert

svar Mistet trening

Snitt pr utøver

Mistet konkur

Seil 7 6 102 17 1 6 43 7 5 Håndball 11 11 65 6 7 11 495 45 20 Roing 6 6 137 23 11 5 62 12 2 Sykkel 14 13 143 11 18 7 18 2,5 3 Kampsport 4 4 53 13 0 4 69 17 3 Volleyball 6 4 14 3,5 0 4 155 39 7 Langrenn 18 18 361 20 34 15 83 5,5 3 Kombinert 5 4 126 31 16 3 39 13 3 Totalt 70 66 1001 15 87 55 964 15 46

Handball'

0 % 5 % 10 % 15 % 20 % 25 % 30 %

Illness prevalence OL London 2012

Summer sports Winter sports

0 % 5 % 10 % 15 % 20 % 25 % 30 %

Handball Curling

PL Wheelchair curling Beach Volleyball

Ice hockey Ski jumping

Kayak Athletics

Paralympics London Sailing

Swimming Cycling

Alpine skiing PL Cross-country skiing

Rowing Nordic combined

Biathlon Cross-country skiing

PL Ice sledge hockey Speed skating

Illness prevalence

Summer sports Winter sports

CONFIDENTIAL Er utøverne fornøyd med sine egne rutiner for sykdomsforebygging ?

Sykdomsforebyggende tiltak ER GOD NOK

BØR BLI BEDRE

Oppdatering av vaksiner 41 29

Unngå kontakt med smittekilder 37 33

Egne hygienetiltak som hyppig håndvask 51 19

Felles hygienetiltak som isolasjon ved sykdom etc 40 30

Gode tøyrutiner ved utetrening (luer, tørt skift, etc) 44 26

Beskyttelse av slimhinner/luftveier i kulde 45 25

Ha et godt inneklima (luftfukter, renhold, etc) 51 19

Kontroll på mat og drikkevann på utenlandsreiser 49 21

Ikke bruke andres drikkeflasker 53 17

Gjennomføre optimale restitusjonsregimer 18 52

Gjennomføre treningsstopp ved tidlige symptomer 26 44

Komme raskt til behandling ved tidlige symptomer 26 44

Ikke starte trening for tidlig etter sykdom 24 46

Mononukleose og trening

•  Hvor utbredt er sykdommen? •  Hvilke symptomer kan gi mistanke om

mononukleose? •  Hvordan stilles diagnosen? •  Hvilke behandling hjelper? •  Hvor lenge vil sykdommen vare? •  Når kan man starte fysisk aktivitet og trening?

Se eget dokument på www.olympiatoppen.no for mer informasjon og svar

Mononukleose

•  Forårsaket av Epstein Barr virus •  Ca 10 000 tilfeller pr år blir diagnostisert •  Asymptom. eller lett virusinfeksjon hos barn •  Mer aggressiv hos ungdom •  Inkubasjonstid 4-6 uker •  Sykdomsvarighet 3uker-3mnd hos unge/voksne •  Symptomer hos de som er syke >3 mnd

•  Generalisert tretthet •  Spesifikke muskel plager •  Hjerterytmeforstyrrelse

Kriteria for oppstart av trening etter mononukleose

A.  God allmenntilstand og fravær av symptomer som feber, generell slapphet, muskelsmerter osv.

B.  Normalisering/reduksjon av forhøyede blodverdier (EBV-antistofftiter, lymfocytose, leverenzymer etc)

C.  Normalisering av evt miltforstørrelse hos personer som kan få støt mot magen eller stort indre trykk i magen under trening eller konkurranse/kamp

Ingen enkeltstående måling eller test kan si når den �hyperreaktive� fasen er over og aktivitetsforbudet kan opphøre, men følgende forhold bør være tilstede:

Råd om treningsprogresjon etter gjennomgått mononukleose

1.  La treningen være så lett at du ikke blir betydelig anstrengt i pusten og/eller at pulsen ikke går over 120 slag pr min.

2.  Begynn med treningsøkter som varer kun 20-30 min, gjerne vekselvis lett styrke og utholdenhetstrening, og øk varigheten med ca 5 min for hver treningsøkt

3.  Ha en restitusjon/hviledag mellom hver treningsdag, dvs trening 2.hver dag første uka.

4.  Observer nøye hvordan du tolererer treningen underveis og hvor godt du henter deg inn etter trening før du gjennomfører neste treningsøkt.

Råd om treningsprogresjon etter gjennomgått mononukleose

5.  Ta en pause på 2-3 dager, evt konferer med legen din hvis du opplever tilbakefall av symptomer fra sykdomsperioden.

6.  Hvis de første 3-4 treningene (6-8 dager) har gått uten problemer kan du fortsette med en forsiktig progresjon av intensiteten i treningen og antall treningsøkter pr uke i tillegg til varigheten på øktene.

7.  Beregn like lang tid på opptrapping til normale treningsdoser som den tiden du var syk og hadde vedvarende symptomer. Se forslag til mer detaljert program i avsnittet nedenfor.

Infeksjonssykdom

•  Kasus • 20 år gammel volleyballspiller • Feber, slapphet og vondt i halsen i 4-5 dager • Mulig diagnoser ? • Hva gjør du for å finne den riktig diagnosen? • Hvilke råd gir du utøveren?

17. september 2010 50 © Olympiatoppen

- Arrogante og hysteriskeOSLO/BODØ (VG Nett) Den tidligere NRK-profilen Unni Anisdahl mener håndballjentene rett før EM på hjemmebaneisolerer seg til fant.* Får nesten ikke skrive autografer* Vil sette munnbind på journalister* Skjermer spillerne fra familie

Av Morten Ulekleiv , Jostein Overvik

- De må stikke fingeren i jorda og forstå at de lever av publikum, sier Anisdahl til VG Nett.

I dag kunne VG melde at landslagsledelsen har bestemt seg for å innføre et strengt regime under håndball-EM på hjemmebane,som starter 7. desember.

Sammenligner seg med Northug

Karoline Dyhre Breivang, Ida Alstad og resten av landslaget får nesten ikke skrive autografer, de får restriksjoner på omgangmed venner og familie - og journalister som skal intervjue jentene vil bli bedt om å påføre seg munnbind dersom landslagslegenfår nyss om at de kan bære på smitte.

- Det er litt det samme for oss som for Petter Northug. Det erdokumentert at utøvere har et svekket immunforsvar den første timen etter en anstrengelse. Det må vi ta hensyn til for å unngåforkjølelse eller mage og tarmsykdommer, sier landslagslege Ola Sand til VG i dag.

Jentene kommer til å ha med seg egne, ferdigutfylte autografkort, og det vil bli en tøff kamp for å sikre seg ferskvare påmedbrakte trøyer eller andre effekter etter kampene.

De aller største stjernene, som skal innom TV 2s studio etter kampen, får enkelte kvelder ikke tid til autografskriving i det hele

http://www.vg.no/nyheter/utskriftsvennlig/?artId=10011865

1 av 3 22.02.11 22.01

17. september 2010 51 © Olympiatoppen

Keeper-Katrine har slitt med magekrampeLILLEHAMMER (VG Nett) (Nederland-Norge 13-35) Her er en av håndballjentenes godt bevarte hemmeligheter densiste uken: Katrine Lunde Haraldsen har heller ikke sluppet unna sykdom.... men har levert kamper til «godkjent» likevel

Av Anders K. Christiansen

Det var søndag morgen at Heidi Løke, Kari Mette Johansen og Tine Stange ble slått ut av omgangssyken. Bare timer etter atnyheten sprakk, tapte de norske håndballjentene for Sverige på Lillehammer.

I formiddag ble VG Nett kjent med at ytterliggere tre spillere har kjent symptomer på at noe har vært galt. Landslagslege OlaSand ønsket imidlertid ikke å gå ut med navnene på noen av de tre.

Men én av dem sto frem etter overkjøringen av Nederland: Katrine Lunde Haraldsen.

- Jeg har slitt med magekramper, sier stjernekeeperen.

Les også:Semifinaleklare: Nå venter Danmark!

Vil ikke hause det opp

Hun omtaler det hele som «ingen big deal», men innrømmer samtidig at det tidvis har tappet henne for energi. Symptomeneoppsto ikke så lenge etter at Løke, Johansen og Stange ble syke.

- Jeg mistet lysten på mat, sier Lunde Haraldsen - som helt åpenbart ikke ønsket å hause opp teamet «sykdom» i møte med norske journalister i kveld.

- Forhåpentligvis er jeg ferdig med dette nå. Det er ikke store saken, men jeg har liksom ikke fått den rytmen og søvnen jeggjerne skulle hatt.

VG LIVE:Referat fra Norge-Nederland

Hun ble belønnet med karakteren 5 på VG-børsen etter Sverige-kampen. Deretter fikk hun en 7-er mot Ukraina og en ny 5-er motNederland onsdag kveld. Det er karakterer som bør gi karakteren «godkjent», men likevel hakket under det nivået keeperen kan

http://www.vg.no/nyheter/utskriftsvennlig/?artId=10028121

1 av 2 22.02.11 22.22

17. september 2010 52 © Olympiatoppen

Jeg gjorde en tabbe. Alle syke eller ”syke” skal isoleres til en vet noe mer.

• Uvelhet/kvalme kan være jetlag, men også sykdom. • Oppkast kan være matforgiftning, men som regel ikke.

• Vi hadde flaks. Egentlig skulle nesten halve laget, hele trenerteamet og halve medisinsk team vært isolert. • Tok en sjanse da fekal-oral smitte er mindre smittsomt enn spy-aerosol.

Husk'stø-eapparatet' Takk for oppmerksomheten