Individuell vurdering

- Forskriftsendringen høst 2009

Høringen

• 165 høringsuttalelser på forslag til endringer av forskriften om vurdering

• Høringsinstansene var gjennomgående positive til at læringsperspektivet styrkes i Udirs forslag til ny forskrift

• Et viktig virkemiddel for å kunne oppnå en mer rettferdig og likeverdig vurdering

Bakgrunn for endringene• St.meld. nr 16 (2006-2007)

– Hevder at ”i norsk skole har manglende evalueringskultur ført til utilstrekkelig oppfølging av elevene og redusert deres faglige utviklingsmuligheter” (side 77)

– Trekker opp 4 hovedutfordringer knyttet til individvurdering. En av disse er knyttet til at regelverket ikke er klart nok

• Oppdragsbrev nr. 6-07 ”Tiltak knyttet til individvurdering i skole og fag- og yrkesopplæring”– Ett større oppdragsbrev hvor ett deloppdrag var å forenkle

bestemmelsene om individuell vurdering og evt foreslå felles bestemmelser for grunnskolen og videregående opplæring

– Vektlegge at individuell vurdering skal bidra til motivasjon og læring

Hovedprinsipper i arbeidet

• Klarere, tydeligere og mer brukervennlig regelverk

• Tydeliggjøring av elevens, lærlingens og lærekandidatens:– medvirking og medansvar i vurderingsarbeidet– rettssikkerhet

• Regelverk som støtter opp om en vurderingskultur som bidrar til læring – Styrking av læringsperspektivet

• Kunnskapsbaserte endringer

Direktoratets kunnskapsgrunnlag• Norsk og internasjonal forskning og litteratur om

vurderingspraksis, særlig om formativ vurdering• Erfaringer fra og følgeevalueringen til

utprøvingen av kjennetegn på måloppnåelse i prosjekt Bedre vurderingspraksis

• Utdanningsspeilet • Elevundersøkelsen 2007 og 2008

– Stabile resultater 2007-2009

• Henvendelser fra og kommunikasjon med sektoren

Vurdering og læring

                        

Hva lærer elevene av en slik tilbakemelding?

Noen prinsipper1. Elevene skal forstå hva de skal lære og hva

som forventes av dem (tydelige mål og kriterier)

2. Elevene skal ha tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen

3. Elevene skal få råd om hvordan de kan forbedre seg

4. Elevene skal være involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og egen faglig utvikling

Hva er endret?

Strukturelle endringer• Ett felles kapittel for individuell vurdering i

grunnskole og i videregående opplæring– Generelle føresegner– Underveisvurdering – Sluttvurdering– Fritak fra vurdering – Eksamen– Dokumentasjon

• I grunnskolen• I videregående opplæring

– Særskilte regler om fag- og yrkesopplæring

• Eget kapittel for grunnopplæring for voksne

Sentrale endringer• Formålet med vurderingen er tydeliggjort • Tydelige krav til en underveisvurdering som har

læring som mål • Halvårsvurdering i hele grunnopplæringen for å

styrke det systematiske vurderingsarbeidet. – På 1.-7. trinn kan dette blant annet være et viktig verktøy for

tidlig innsats. 

• Planmessig samtale med eleven/lærlingen/lærekandidaten minst hvert halvår– også i grunnskolen

• Tydelige krav til elevens, lærlingens og lærekandidatens medvirkning i vurderingsarbeidet i skolen

I Generelle føresegner

Rett til vurdering § 3-1• Fastslår at elever, lærlinger og lærekandidater

har rett til både underveis- og sluttvurdering og til å få opplæringen dokumentert (vitnemål, fag-/svennebrev eller kompetansebevis)

• Det skal være kjent for eleven, lærlingen og lærekandidaten hva som er målene for opplæringen og hva som vektlegges i vurderingen av kompetanse (nytt at dette står eksplisitt)

• For orden og oppførsel gjelder at grunnlaget skal være kjent + hva som vektlegges i vurderingen

• Skoleeier har ansvaret for at retten til vurdering oppfylles

Formålet med vurdering • Er tydeliggjort i en egen

”formålsbestemmelse” - § 3-2• Vurdering har to formål:

– Fremme læring– Uttrykke kompetanse

• Vurderingen skal gi god tilbakemelding og veiledning til eleven/lærlingen/lærekandidaten

• Underveisvurdering: fremme læring, grunnlag for tilpasset opplæring og bidra til å øke kompetansen i faget

• Sluttvurdering: gi informasjon om elevens/lærlingens/lærekandidatens kompetanse ved avslutningen av opplæringen i faget

Forts. formålet

• Orden og oppførsel: nytt at formålet med dette er presisert. Vurderingen i orden og i oppførsel settes inn i en større sammenheng, skal:– Bidra i sosialiseringsprosessen, skape et

godt psykososialt arbeidsmiljø og gi informasjon om elevens orden og oppførsel

Grunnlaget for vurdering i fag• § 3-3

• De samlede kompetansemålene i læreplanen for faget i LK06 – Forholdet mellom høy måloppnåelse og

god kompetanse i faget– Eleven/lærlingen/lærekandidaten skal

kjenne til målene for opplæringen og hva som blir vektlagt i vurderingen av hans/hennes kompetanse (§ 3-1 (4))

Mål(kriterie)relatert vurdering

For å få 2 i faget kreves kompetanse på flg nivå:

Osv.

For å få 3 i faget kreves kompetanse på flg nivå:

Osv.

Osv.

Prestasjonen verdsettes i forhold til faste faglige kriterier/standarder

-Sier noe om kvaliteten på kompetansen kreves f eks for å oppnå de ulike karakterene

Individrelatert vurdering underveis

• Eleven, lærlingen eller lærekandidaten vurderes ift egen fremgang underveis– Egnet i noen tilfeller for å motivere ved å

peke på fremgang selv om ikke måloppnåelsen ift kompetansemålene i læreplanverket er spesielt høy

– Viktig å ikke miste kompetansemålene av syne, spesielt med tanke på tidlig innsats og for å vurdere om det er behov for ekstra opplæringstiltak

Norm(gruppe)relatert vurdering

• Prestasjonen verdsettes i forhold til hvordan de andre elevene har gjort det (eks 6’erne er brukt opp….)– Sier ikke noe om kvaliteten på kompetanse, dvs hvor god

er egentlig en middels prestasjon?– Ikke i tråd med forskriften å benytte dette prinsippet

§ 3-3 (2)

• Hva skal vektlegges (og hva skal ikke vektlegges)? – Særlig om forutsetninger, fravær, orden og

oppførsel– Innsats og aktivitet

Inst

itutt

for

lære

rutd

anni

ng o

g sk

oleu

tvik

ling

UiO

Lærernes syn på vurdering

enig nøytral uenig

Sammenlikning mellom elever bør ligge til grunn for vurderingen av den enkelte elev.

9 23 68

Elevenes innsats og aktivitet i klasserommet bør telle med som en viktig del av den faglige vurderingen av eleven.

59 20 20

Et godt vurderingssystem skiller klart mellom elevenes arbeidsprosess og deres faglige kompetanse.

48 36 16

Det er bare elever som har kompetanse på høyt nivå i et fag, som har mestring i faget.

2 6 92

Høy måloppnåelse i et fag kjennetegnes ved at eleven viser stor interesse for faget.

14 27 58

Kroppsøving

• Uendret vurderingsgrunnlag– I grunnskolen: kompetansemål + elevens

forutsetninger– I vgo: kun kompetansemålene. Det er ikke adgang

til å vektlegge elevens forutsetninger!

• Veiledning til læreplan i kroppsøving publisert 17.8.2009– www.skolenettet.no/veiledninger

• Udir har foreslått en total gjennomgang av faget.

Ansvaret for å skaffe vurderingsgrunnlag?

• Lærerens/instruktørens ansvar for å skaffe tilstrekkelig grunnlag for vurdering - § 3-3 (3)– Betydningen av fravær – Forholdet mellom lærerens ansvar og

elevens/lærlingens/lærekandidatens ansvar/rett til vurdering, jf. § 3-1 (5)

Grunnlaget for vurdering i orden og i oppførsel

• § 3-5 • Eleven skal ha halvårsvurdering i orden og

oppførsel uten karakter fra 1. årstrinn, med og uten karakter fra 8. årstrinn

• Grunnlaget for vurderingen er skolens ordensreglement

• Forskjellen på orden og oppførsel – Orden: forberedt til opplæringen, arbeidsvaner og

arbeidsinnsats– Oppførsel: hvordan eleven oppfører seg overfor

andre ”i og utenfor opplæringen”– Må holdes adskilt fra vurderingen i fag.

– Betydningen av enkelthendelser• Forholdet mellom vurdering i orden/oppførsel

og sanksjonering• Unntak fra varslingsregelen i § 3-7 ved grove

enkelthendelser som fører til nedsatt karakter

• Betydningen av elevens forutsetninger

• Det gis ikke fritak fra vurdering med karakter i orden og i oppførsel

II Undervegsvurdering

Underveisvurdering • §§ 3-1, 3-2, 3-3 og 3-11 flg. • Hensikten med underveisvurderingen• Skal gis løpende og systematisk• Kan være skriftlig og/eller muntlig• Forskriftsfestet at underveisvurdering har to

elementer – Skal inneholde begrunnet informasjon om

elevens/lærlingens/lærekandidatens kompetanse – Skal gis som meldinger med sikte på faglig utvikling

• Bruk av kompetansemål, § 3-1 (4) • Skal vurdere om eleven har tilfredsstillende utbytte av

opplæringen, jf. oppll. § 5-4• Elever som er fritatt for vurdering med karakter i faget

etter §§ 3-20 til 3-24 skal ha vurdering uten karakter i faget, jf. § 3-11 (6)

Forskriftsfestede element i underveisvurderingen

• Løpende og systematiske tilbakemeldinger; skriftlig og/eller muntlige

• Minst 1 samtale hvert halvår med eleven/lærlingen/lærekandidaten

• Egenvurdering• Halvårsvurdering• (Dialog om anna utvikling) • (Foreldresamtaler i gso)

Samtaler med eleven/lærlingen/lærekandidaten • § 3-11 (3)• Samtale med eleven fra 1. årstrinn

– Formulert som en rettighet – Nytt for grunnskolen – har eksistert i vgo lenge– Hvert ½ år (er et minimumskrav)– Kontaktlærer/instruktøren har ansvaret – kan

delegeres – Skal drøfte elevens/lærlingens/lærekandidatens

utvikling ift. kompetansemålene i fagene– Ingen formkrav– Kan ses i sammenheng med samtalen med

foreldrene og halvårsvurderingen

Egenvurdering

• § 3-12• Eleven/lærlingen/lærekandidaten skal delta

aktivt i vurderingen av egen kompetanse, eget arbeid og egen faglig utvikling

• Gjeldende både for underveisvurdering med og uten karakter

• Kan være et viktig hjelpemiddel ift dokumentering av underveisvurderingen

Halvårsvurdering• § 3-13• Begrepet erstatter terminkarakter • Med og uten karakter • Innføres i hele grunnopplæringen

• Skal ha halvårsvurdering uten karakter fra 1.årstrinn

• Skal gi informasjon om elevens kompetanse i faget – ift hva som er forventet på tidspunktet for

vurderingen• Skal gi veiledning om hvordan eleven kan

øke kompetansen sin i fag. – Ikke krav om at halvårsvurderingen uten karakter

er skriftlig

• Kan ses i sammenheng med samtalen med eleven og foreldresamtalen i grunnskolen

• Halvårsvurdering uten karakter for elever som er fritatt fra vurdering med karakter

• Mrk! § 6-26 halvårsvurdering med karakter skal telle med ift inntaket til Vg2 og Vg3.

Dialog om anna utvikling

• § 3-8• Gjelder for elever i hele grunnopplæringen og

lærlinger/lærekandidater• Jevnlig dialog• Utvikling i lys av opplæringsloven § 1-1,

generell del og prinsipper for opplæringen i LK06

• Ikke en del av vurderingen i fag eller en del av vurderingen i orden og i oppførsel

Faglig og ikke-faglig utvikling

Vurdere faglig kompetanse

Vurdere ordenog oppførsel

Ha dialog omannen utvikling

Kontakten med hjemmet • § 3-9• Forskriftsfestet kontakt med hjemmet

gjennom hele året • Halvårlige foreldresamtaler

– Planlagt og strukturert samtale om:• hvordan eleven arbeider daglig• elevens kompetanse i faget• elevens utvikling i lys av oppl. § 1-1 og generell del og

prinsipper for opplæringen i LK06– Skal klargjøre hvordan eleven, skolen og

foreldrene skal samarbeide for å legge til rette for elevens læring og utvikling

– Eleven har fra 12 år rett til å delta. Før 12 år kan eleven delta.

Særlig om underveisvurdering for lærlinger og lærekandidater

• Lærlinger/lærekandidater skal ha: – Løpende og systematisk underveisvurdering, jf. §

3-11 – Minst en samtale i halvåret med instruktøren, jf. §

3-11 (3) – Egenvurdering, jf. § 3-12 – Halvårsvurdering uten karakter, jf. § 3-14– Jevnlig dialog om ”anna utvikling”

• Kravet til dokumentering av at underveisvurderingen er gitt gjelder også for opplæring i bedrift, jf. § 3-16

Dokumentering av underveisvurdering

• Presisering av kravet til dokumentering av underveisvurdering – Som før: det skal kunne dokumenteres at

vurdering er gitt – Skriftlig? – Form, innhold og omfang?

• Må avveies bla. ift hva som er nødvendig, pedagogisk nyttig og arbeidsbyrden det innebærer.

• Hvem har ansvaret?

III Sluttvurdering

Standpunktkarakter • § 3-18, men se også § 3-17• Uttrykker elevens kompetanse ved avslutningen av

opplæringen i faget. – Mulighet til å forebedre kompetansen i faget inntil

standpunktkarakter i faget er fastsatt– Skal baseres på et bredt grunnlag

• Eleven skal bli gjort kjent med hva som vektlegges i fastsettelsen av hans/hennes standpunktkarakter – Dette gir ikke eleven en rett til egenvurdering ift fastsettingen

av standpunktkarakterer. • Klarere kobling til vitnemålet

– Kun høyeste nivå som er en standpunktkarakter• Ved manglende grunnlag for karakter i gso. skal ikke

lenger siste (terminkarakter) halvårsvurdering føres, jf. § 3-18 (6) if.

Relasjonen mellom underveisvurdering og

sluttvurdering

• Underveisvurderingen og sluttvurdering skal sees i sammenheng (§ 3-2)– Bidra til å forbedre opplæringen– Kunnskap som læreren har fått gjennom

underveisvurderingen om elevens/lærlingens/lærekandidatens utvikling i fag, orden og oppførsel gir læreren grunnlag for å fastsette standpunktkarakter

• Automatisk gjennomsnitt?• Prøver ved årets slutt?• Periodisering og bolkorganisering?

Voksne – kap. 4

• Realkompetansevurdering og voksne– § 4-13 (1) if regulerer

realkompetansevurdering som sluttvurdering

– Ikke adgang til å realkompetansevurdere som sluttvurdering på Vg3

– Realkompetansevurdering og ”restopplæring”

IV Fritak frå vurdering

Fritak fra vurdering med karakter • Uttømmende regulert i §§ 3-20 til 3-24 • Det gis ikke fritak fra vurdering uten karakter • Skoleeiers veiledningsplikt er understreket i

§§ 3-20 (2) og 3-21 (2) • § 3-22 – skriftlig sidemål

– Knyttet til læreplanen for grunnleggende norsk – ”anna morsmål” som fritaksgrunn er borte– Skoleeier skal stryke sluttvurdering i skriftlig

sidemål dersom en elev som er innvilget fritak etter § 3-22, likevel har fått vurdering med karakter.

Videregående opplæring og fritak fra vurdering med karakter

• I videregående er det kun fritak fra vurdering med karakter i – Skriftlig sidemål, jf. § 3-22– Den praktiske delen av KRØ, jf. § 3-23– Evt. fritak fra eksamen dersom eleven har

vært fritatt fra VMK jf. over – Det er ikke fritak fra VMK pga IOP!

V Eksamen

Eksamen

• § 3-25 flg.• Eksamen skal organiseres slik at eleven

kan få vist kompetansen i faget, jf. § 3-25

• Karakteren fastsettes på individuelt grunnlag og gi uttrykk for kompetanse slik denne fremkommer på eksamen– Om gruppeeksamen

Lokalt gitt eksamen

• §§ 3-29 og 3-30• Tidspunktet for kunngjøring av

eksamenskarakteren ved lokaltgitt muntlig eksamen

• Om forberedelsesdelen• Eksamineringen skal ”gi elevane høve til å å

syne kompetanse i så stor del av faget som mogleg”

• Ved uenighet er det ekstern sensor som avgjør hva kandidaten skal prøves i

Særskilt tilrettelegging av eksamen, jf. § 3-32

– Hvor langt strekker denne adgangen seg? • Elever med behov for særskilt tilrettelegging skal få

lagt forholdene til rette slik at de kan få vist kompetansen sin ift kompetansemålene. Tilpasset så langt råd er.

• Tiltaket må ikke føre til at eleven for fordeler fremfor andre elever

• Må se på læreplanen – ikke så omfattende at elevene ikke blir prøvd i kompetansemålene

– Skriftlige, muntlig og praktiske ferdigheter ift eksamensformen

– Enkeltvedtak – kan påklages til fylkesmannen

VI Dokumentasjon

Dokumentasjon • § 3-39 – forsvarlig system for føring av

karakterer og fravær– Hva med protokollene? – Rektor kan ikke omgjøre standpunktkarakterer

som er ført inn i systemet. Klage. § 3-39.• Fravær i grunnskolen, jf. § 3-40

– Alt fravær skal føres– Eleven/foreldrene kan kreve at årsaken til fraværet

føres på et vedlegg til vitnemålet. Må dokumenteres

– Inntil 14 skoledager kan kreves ikke ført på vitnemålet

• Dokumentert fravær pga helsegrunner• Innvilget permisjon etter opplæringsloven § 2-11

– innføringstakt

Særlig om elever med IOP

Elever med IOP • Grunnlaget for vurdering?

– § 3-3 er utgangspunktet. – Elever skal vurderes på grunnlag av de samlede

kompetansemålene i læreplanen for faget.

• Fastsetting av standpunktkarakterer– § 3-17 (6) grunnlaget for vurdering for elever med IOP

er presisert. – Standpunktkarakteren skal ikke settes på grunnlag av

målene i IOP’en!

• Underveisvurdering – § 3-11 (5) særlige regler om underveisvurdering. – § 3-13 (6) if – halvårsvurdering med karakter

Føring av dokumentasjon for elever med IOP

• Gso:– Elever i grunnskolen har rett til vitnemål. – Dersom eleven ikke er fritatt fra vurdering med karakter og det

ikke er grunnlag for å sette standpunktkarakter, skal det ikke føres standpunktkarakter i faget på vitnemålet, jf. § 3-40 (5)

– § 3-40 – Dersom eleven/foreldrene ønsker det, skal det føres på vitnemålet av eleven har hatt en IOP

• Vgo:– Dersom eleven ikke oppfyller kravene til vitnemål, jf. § 3-42, har

eleven rett til kompetansebevis. – §3-46 (7) - Dersom det ikke er grunnlag for å fastsette en

standpunktkarakter for en elev med IOP skal elevens kompetanse dokumenteres på kompetansebeviset

Hva er viktig?Hva er viktig?”For lærerne er det avgjørende at de får et godt verktøy til hjelp i elevvurderingen. All erfaring tyder på at ingen forskrifter i seg selv er tilstrekkelig til å skape en god og enhetlig vurderingskultur, siden et slikt dokument alltid vil være gjenstand for ulik fortolkning og ulike subkulturer. Bare gjennom eksempler, veiledning, praktisering, samarbeid og tilbakemelding er det mulig å oppnå et godt tolkningsfellesskap”

(Throndsen, Hopfenbeck, Lie og Dale 2009: 114)

Den videre satsingen på vurdering

Viktige elementer i satsingen• En forskrift som tydeligere vektlegger

læringsaspektet i underveisvurderingen• Tiltak for at intensjonene i forskriften realiseres

– Rundskriv – Informasjon og opplæring hos FM høst 2009– Informasjonsbrosjyrer, idébank, materiellpakke

• Udir har foreslått en fireårig satsing på kompetansebygging i vurdering og læring

• Udir har foreslått å forsterke en målrelatert vurderingspraksis gjennom å innføre veiledende nasjonale kjennetegn på måloppnåelse i noen fag

• Udir har foreslått forskning på vurdering og læring

Kompetansebygging i vurdering

• Udir foreslår en bred nasjonal satsing på vurdering og læring- I løpet av en fireårsperiode deltar skoleeiere,

skoler, voksenopplæringssentre, lærebedrifter, lærere og instruktører i et opplegg for praksisutvikling i 14-16 mnd i samarbeid med universitet og høyskoler

- Skal bidra til en styrket vurderingskultur og en vurderingspraksis som har læring som mål

Kompetansebygging fortsEtterutdanning 2009• 150 mill til fylkesmennene for fordeling til

skoleeiere etter søknad i 2009• Fem prioriterte områder; lesing, regning,

elevvurdering, rådgiving og IKT• 10 universitet – og høgskoleinstitusjoner har

fått i oppdrag fra staten å utvikle etterutdanningstilbud for lærere i elevvurdering med oppstart høst 2009

• Mer info på www.skolenettet.no/kompetanseutvikling

Kompetansebygging forts

• Styrke vurdering som tema i UH-sektoren slik at institusjonene kan - bidra i den fireårige satsingen- utdanne lærere med kompetanse i

vurderingsarbeid- tilby etter- og videreutdanning i elev- og

lærlingvurdering også etter 2009

Her finner dere mer informasjon om

Udirs sluttrapport 2009 med vedleggEndringsforlag i forskriften om vurderingudir.no

Utprøving av kjennetegn på måloppnåelsewww.skolenettet.no/vurdering

Etterutdanning i elev- og lærlingvurderingwww.skolenettet.no/kompetanseutvikling

Har dere spørsmål, ta kontakt med Fylkesmannen