1

IKT-opplæringens variasjoner i den norske grunnskole

~ Digital kompetanse og LK06 ~

Vitenskapsteoretisk eksamensartikkel i faget ”Vitenskapsteori og forskningsmetode”

Siri Fyksen, masterstudent i ”IKT-støttet læring” ved HiOA

Oktober 2011

Innholdsfortegnelse Innledning ................................................................................................................................... 2

Problemområde for masteroppgaven...................................................................................... 3

Vitenskapelig ståsted for etablering av kunnskap ...................................................................... 4

Det vitenskapelige ståstedet og dets utfordringer................................................................... 7

Metodevalg ................................................................................................................................. 8

Kvalitativt forskningsintervju ................................................................................................ 8

Kvalitativ dokumentanalyse ................................................................................................. 10

Det kvalitative forskningsintervjuet og dets utfordringer: ................................................... 11

Oppsummering ......................................................................................................................... 14

Referanseliste ........................................................................................................................... 15

2

Innledning I artikkelen ”IKT-opplæringens variasjoner i den norske grunnskole” vil jeg ta for meg

vitenskapelig ståsted- og metodevalg for forskningsarbeid knyttet til kommende

masteroppgave. Temaet i masteroppgaven er rettet mot utvalgte skolers tilnærming til digital

kompetanse i undervisningen.

Masteroppgaven tar utgangspunkt i skolers tilrettelegging for digital kompetanse ut fra

Kunnskapsløftet (LK06), lærerplan for grunn- og videregående skole, utarbeidet i 2006.

Hovedfokus er å avdekke hvordan de utvalgte skolene har tolket målsetningene i læreplanen,

og videre hvordan de tilrettelegger for den grunnleggende ferdigheten “å kunne bruke digitale

verktøy” i undervisningen i forhold til dette.

Kvalitative variasjoner i tolking og tilrettelegging hos et lite utvalg av skoler vil være av

interesse i masteroppgaven, noe som taler for bruk av kvalitativ forskningsmetodikk. (Asbjørn

Johannessen, 2006) omtaler kvalitativ forskning og dens utvalg som;

- .. .en metode for generering av kunnskap hvor man undersøker hvilken mening

hendelser og erfaringer har for de som opplever dem, og hvordan de kan fortolkes

eller forstås også av andre. Heller enn å undersøke et stort antall forekomster ved

bruk av statistikk, som ved kvantitativ metode, vil kvalitativ metode typisk bli brukt

på noen få forekomster (s. 80).

I første del av artikkelen utdypes problemområde i masteroppgaven, vitenskapelige ståsted i

forhold til dette defineres og potensielle konsekvenser ståstedet vil ha for det videre

forskningsarbeidet skisseres.

Med utgangspunkt i ståstedet vil artikkelens andre del gjøre rede for foretrukne kvalitative

forskningsmetoder valgt for å avdekke potensielle forskjeller på innhold i, og organisering av,

IKT-opplæring i norske grunnskoler (problemstilling i masteroppgaven). Avslutningsvis blir

utfordringer knyttet til den dominerende av disse metodene diskutert.

Problemstillingen for artikkelen “IKT-opplæringens variasjoner i den norske grunnskole” er

som følger:

Hvordan kan kvalitativ forskning bidra til å avdekke potensielle ulikheter mellom skolers

tolking av, og tilrettelegging for, lærerplanens krav “å kunne bruke digitale verktøy” som

grunnleggende ferdighet?

3

Problemområde for masteroppgaven Vitenskapelig ståsted i forhold til problemområdet vil ha betydning for perspektivet

problemstillingen blir sett ut fra og sammenhengen den blir satt inn i. Når målet er å

produsere og begrunne ny vitenskapelig kunnskap, vil foretrukne vitenskapelige

forklaringsmodeller nødvendigvis styre forskningsarbeidet.

- Ingen av oss møter verden forutsetningsløst, og vår bakgrunn - både personlig og

faglig - vil være en del av prosessen med å etablere kunnskap. Noe kan formuleres

språklig, men mye er intuitiv kunnskap som virker styrende på forskningsprosessen

uten at vi er klar over det (Asbjørn Johannessen, 2011, s. 55).

Bakgrunnen for masteroppgavens tema er oppfatning av digital kompetanse som nødvendig i

det digitale nettverkssamfunn. Med læreplanverket for Kunnskapsløftet av 2006 (LK06) ble,

som tidligere nevnt, basisferdigheten “å kunne bruke digitale verktøy” innført i grunn- og

videregående skole i Norge (Udir, 2011). Digitale verktøy skal brukes i fag på lik linje med å

kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig og å kunne lese- og regne. IKT er dermed ikke angitt

som eget fag i grunnskolen, bruk av digitale verktøy er en ferdighet som i prinsippet skal

integreres i alle fag på samme måte som de andre basisferdighetene.

Når skoler står fritt til å bearbeide læringsmålene i LK06, blir en naturlig konsekvens variabel

tilnærming til digital kompetanseheving. I artikkelen “Den femte grunnleggende ferdighet –

noen grunnlagsproblemer” omtaler (Erstad, 2007) fenomenet slik:

- Skoler er ofte usikre i sin bruk av IKT, og på hvordan dette kan integreres i

læringsarbeidet. Dette betyr igjen at skoler orienterer seg mot utviklingsarbeid når

det gjelder IKT på svært ulike måter”(s.1).

(Leikny Øgrim, 2009) stiller spørsmålstegn til om dette i praksis fører til ansvars-

pulverisering som igjen gjør at elever får lite systematisk IKT-opplæring basert på manglende

gjennomtenkt progresjon (s. 174-190).

Digital kompetanse er et forholdsvis nytt begrep, og tolking av begrepet synes å variere.

Denne tolkingsvariasjonen kan medføre usikkerhet rundt hva IKT i skolen egentlig skal bestå

av, og dette vil naturlig nok kunne påvirke innholdet i undervisningen. Det synes som om

skolers tilrettelegging for undervisning varierer, enkelte praktiserer egen opplæring av IKT

med tids- og lærerressurs avsatt til formålet, mens andre integrer bruk av digitale verktøy i

fag.

4

Med visshet om at mennesker og skoler er forskjellige, og at de er gitt metodefrihet i LK06, er

det naturlig å tenke seg variabel tilnærming til læringsmålene og dermed ulik tilbud til

elevene. Det er imidlertid av stor interesse interessant å søke svar på hvordan- og hvorfor

skoler har tolket lærerplanen ulikt.

Vitenskapelig ståsted for etablering av kunnskap Det vitenskapelige utgangspunkt for masteroppgaven er dermed å søke årsakssammenhenger

for hvordan skoler og lærere tolker- og tilrettelegger for læreplanverkets grunnleggende

ferdighet “å kunne bruke digitale verktøy” ulikt. Gjennom forskningsprosessen vil jeg søke å

tilegne meg kunnskap om aktuelle aktørers unike syn på, og forhold til, digital kompetanse,

og hvordan deres virkelighetsoppfatning i så måte kan ha påvirket tolkingen av, og

tilrettelegging for, læreplanens målsetninger. Det fundamentale spørsmål blir hvordan man

kan gå fram for å sikre denne kunnskapen, hvordan man i prinsippet kan sortere ut kunnskap

som gir et realistisk bilde av virkeligheten. (Grenness, 2001) uttrykker det slik:

- Hvordan kunnskapen om problemstillingen tilegnes (epistemologi) må ses i tråd

med hvordan virkeligheten oppfattes (ontologiske forutsetninger) (s. 62).

Med hensyn til forklaringsmodeller for vitenskapelig forskning har man tradisjonelt skilt

mellom positivistisk og hermeneutisk posisjon (Asbjørn Johannessen, 2011). Positivismen tar

utgangspunkt i en virkelighet som er absolutt og objektiv og foreligger uavhengig av det

erkjennende subjekt. Det positivistiske perspektiv baserer seg dermed på nøytralitet i

forskningsarbeidet og objektivitet hos forskeren.

I tillegg til å søke forklaring på hvordan den grunnleggende ferdigheten bruke digitale verktøy

praktisk er tilrettelagt for i undervisningen, vil kjernen av kunnskap om virkeligheten i dette

prosjektet også sentreres rundt bakgrunnen for de subjektive tolkninger, syn og

tilrettelegginger.

- “Menneskelig adferd er avhengig av aktørenes begrep om hva de gjør, og det er

disse begrepene forskeren må få tak i for å få tilgang til sosiale fenomener”

(Thomassen, 2006, s. 153).

Når de involverte aktørenes unike opplevelse av digital kompetanse generelt, og av

lærerplanen spesielt, er utgangspunktet for arbeidet, vil positivistisk filosofi, som baserer seg

på naturlovmessighet og det mekaniske, framstå som utilstrekkelig. Slik argumenterer

(Thomassen, 2006) for denne tankegangen:

5

- Mennesker som subjekt overskrider natursammenhengene ved evne til

selvrefleksjon, vilje og frihet til å handle nytt og annerledes (s. 153).

Menneskets sosiale egenskaper er heller preget av kultur enn natur. Hermeneutisk filosofi

bygger på forståelse av en virkelighet som ikke kan identifiseres gjennom den umiddelbare

oppfatning av den, men at forståelsen er gjenstand for fortolkning i henhold til kunnskap,

erfaring og meninger mennesker allerede innehar. I gjeldende forskningsprosjekt vil

meningsbærernes erkjennelse og erfaring rundt digital kompetanse være sentrale

forklaringsfaktorer for deres forhold til LK06, utarbeidelse av lokale fagplaner og integrering-

og praktisering av planene i skolehverdagen. Slik tankegangen er således forenelig med

hermeneutisk filosofi, der man bygger på et erkjennende subjekt som i utgangspunktet har

tilegnet seg kunnskap om verden, og der et reelt bilde av virkeligheten kun kan avdekkes som

sum av forklaringsfaktorer fra ulike og relevante kontekster.

Fenomenologi er en nyere form for erkjennelsesteori som tar utgangspunkt i hermeneutikken.

Særtrekk ved hermeneutikken ligger som kjent i fortolkning rundt tilnærming til kunnskap,

mens fenomenologi heller søker forståelse. (Kvale og Brinkmann, 2009) uttrykker skillet

mellom hermeneutikk og fenomenologi på følgende måte:

- Mens fenomenologer typisk er interessert i å illustrere hvordan mennesker

opplever fenomener i sin livsverden, er hermeneutikere opptatt av fortolkningen av

mening (s. 33).

I fenomenologi danner forskerens førforståelse rammer for arbeidet, og det foreligger en

underliggende antakelse om at ”realiteten er slik folk oppfatter den” (Kvale i Thagaard, 2009,

s. 38). Når jeg har erfaringer fra, og meninger om, planarbeid og undervisning i digital

kompetanse i grunnskolen, foreligger det i forkant av undersøkelsen en sterk førforståelse hos

forskeren. Fra et fenomenologisk perspektiv vil det være av særlig interesse å kunne fokusere

denne førforståelsen mot avdekking av bakgrunn for, og nyanser i, aktørenes unike

virkelighetsforståelser i forhold til problemstilling og tema. Førforståelsen kan bidra til at jeg

som forsker enklere kan oppnå dypere forståelse av de ulike variasjonene i meningsbærernes

fenomenverden. Fra et førstehåndsperspektiv vil jeg kunne betrakte en idealisert og sosial

konstruert virkelighet ved å identifisere fenomenets vesen, fra det allmenne til det spesielle,

for deretter å løfte de subjektive opplevelsene til allmenn forståelse og danne ny kunnskap

(Asbjørn Johannessen, 2006; Thagaard, 2009).

6

Valg av metode skal ta sikte på å gi gode svar i forhold til problemstillingen og tema. Hva

som er skrevet om emnet tidligere spiller en vesentlig rolle før valget tas. Dette prosjektet tar

utgangspunktet i eksisterende teori om digital kompetanse i skolen for sammenlikning med

virkeligheten, og dette kalles deduktiv metode (Mats Alvesson, 2008; Ragin, 1994; Thagaard,

2009; Thomassen, 2006). Fra et deduktivt perspektiv vil man forsøke ”å resonnere seg fram

til enkeltkonsekvenser fra en generell antakelse i form av teori” (Grenness, 2001, s. 220) i en

ovenfra og ned-metode, fra teori til dataene, for så å sjekke om de stemmer overens. Metoden

deduksjon er forenelig med den hermeneutiske meningsfortolkningen, fordi man der tar

utgangspunkt i generell førforståelse før man graver i stoffet for deretter å justerer

utgangspunktet (Kvale og Brinkmann, 2009, s. 216).

Det har gått år siden bruk av digitale verktøy ble introdusert som grunnleggende ferdighet i

læreplan for grunnskolen, og det er naturlig å tenke seg stadig endring i formen på

tilrettelegging for den grunnleggende ferdigheten i undervisningen ved en skole. Endringene

kan være resultat av oppdatert teknisk infrastruktur, ny kunnskap hos lærere og elever og

reviderte lokale planer for IKT. Virkelighetssynet, og dermed førforståelsen, hos

meningsbærere i prosjektet vil med andre ord ha vært gjenstand for utvikling, og det vil være

nyttig å studere problemområde og meningsbærere i form av IKT-planer og lærere i en

kontinuerlig bevegelse mellom helhet og del, mellom det som skal fortolkes og konteksten det

skal fortolkes i og mellom det som skal fortolkes og førforståelse. Den hermeneutiske sirkel er

en filosofisk modell som kan brukes for å tilegne seg kunnskap som sum av kontinuerlig

bevegelse mellom problemområdet, kontekst for fortolkning og de involverte aktørenes

førforståelse. (Kvale og Brinkmann, 2009) uttaler følgende om vitenskapsidealet:

- Den hermeneutiske sirkel betraktes som en ”circulus fructuosus”, eller en spiral,

som åpner for en stadig dypere forståelse av meningen (s. 216-217).

I søken etter svar på hvordan en skole har tilrettelagt for den grunnleggende ferdigheten i

undervisningen, sett fra hermeneutisk sirkels perspektiv, blir også min rolle som forsker, som

innehar intuitiv forståelse av tematikken i forkant, å søke å forstå, fortolke og finne mening i

mangfoldet av føringer, oppfatninger og tolkinger hos meningsbærere i prosjektet. De ulike

delene av innhentet informasjon vil bli gjenstand for refleksjon og evaluering i henhold til de

eksisterende erfaringene for deretter å settes sammen til ny forståelse.

7

Vi ser et nært forhold mellom forståelse i hermeneutikk og førforståelse i fenomenologi, og i

gjeldende prosjekt vil det framstå som naturlig å basere forskningen på en kombinasjon av

hermeneutisk og fenomenologisk pedagogisk filosofi. Videre vil anvendelse av kritiske teori i

form av den hermeneutiske sirkel og deduktiv metode være egnet i fortolkningsarbeidet på

veien fra teori, til søken om å avdekke “hvordan folk tolker seg selv, sin situasjon og sine

handlinger” (Thomassen, 2006, s. 153) og for deretter å justere teorien fra utgangspunktet.

Det vitenskapelige ståstedet og dets utfordringer

Hva jeg som forskeren tror på, og om sannheten er observerbar, er nødvendige spørsmål å

stille før valg av metode i den utførende del av forskningen. I forskningsarbeidet vil som kjent

kunnskap om skolers tilrettelegging for IKT i undervisningen bli realisert ut fra

meningsbæreres førforståelse og subjektive virkelighetsoppfatning, og data vil bli fortolket og

bearbeidet med utgangspunkt i den foreliggende førforståelsen hos meg som forsker. Man vil

således;

- ….. søke å løfte de subjektive opplevelsene til allmenn forståelse og danne ny

kunnskap (Asbjørn Johannessen, 2011; Thagaard, 2009).

En vitenskapsteoretisk retning eller skole stiller krav til vitenskapelig virksomhet, slik at man

har særskilte kriterier å forholde seg til for å ivareta målesikkerhet (reliabilitet) og

konklusjoner basert på sanne premisser (validitet) i forskningsprosessen. Man velger en

metode (av greske methodos) for å kunne ”følge en bestemt vei mot et mål”(Asbjørn

Johannessen, 2011, s. 29). Målet er med andre ord å produsere bekreftbar kunnskap, og dette

kan “måles” i øyeblikket kunnskapen er “tilstrekkelig kvalitativ” for å kunne overføres til

liknende fenomener og gi tilnærmet likt utfall.

Store utfordringer i forskningsarbeid ligger i å sikre en arbeidsprosess som bidrar til

utforming av et troverdig virkelighetsbilde. Tidligere i artikkelen ble det vist til positivistisk

vitenskapelig ståsted som utilstrekkelig for dette prosjektet, der begrunnelsen var manglende

mulighet til å nå i dybden på meningsbæreres samhandling og bakgrunn for deres unike

føringer, synspunkter, vurderinger og meninger. Gjennom fenomenologi og hermeneutisk

filosofi, som typisk støtter forskning på subjektivitet hos få enheter, vil utfordringer være

knyttet til tilstrekkelighet ved arbeidet. Hvordan blir det mulig å utføre denne type,

tilsynelatende overflatiske, forskning og samtidig ivareta tillit til gjennomføring og resultat?

8

Reliabilitet og validitet er kjernebegreper i samfunnsvitenskapelig forskning i så måte, de

viser til behov for sikring av alle prosesser i forskningsarbeidet gjennom bruk av egnede

teknikker og modeller. Reliabilitet handler som tidligere nevnt om behov for sannhet og

konsistens ved forskningsresultatene, ved at kriterier for innhenting av data blir fulgt på en

troverdig måte. Validitet viser til at data som framkommer i undersøkelsen blir gjenstand for

kritisk fortolkning i forhold til problemområde og dernest vil gi et reelt bilde av virkeligheten

som studeres.

I gjeldende forskningsprosjekt blir det min øverste oppgave som forsker å utforme,

gjennomføre og fortolke på en overbevisende sannferdig måte, samtidig som jeg bevisst

dokumenterer og argumenterer for ulike tolkninger og valg gjennom hele prosessen for å

ivareta gjennomsiktigheten i arbeidet.

Metodevalg

I dette kapittelet blir foretrukne metoder for bruk i den utførende delen av forskningsprosjekt

avklart, og egenskaper ved disse blir identifisert som bidrag til svar på problemstilling i

artikkelen. Videre blir spørsmål rundt intervjuforskningen og objektivitet satt under lupen,

som også for metoder og bidrag for å styrke reliabilitet i prosess og validitet ved resultat i

denne avsluttende delen av intervjuforskningen.

Kvalitativt forskningsintervju

Kvalitativt forskningsintervju er egnet metode ved et vitenskapelig ståsted der hermeneutikk,

fenomenologi og deduksjon utgjør vitenskapsideal, slik som også i gjeldende

forskningsprosjekt. Idet man søker svar på læreres subjektive forståelse av et fenomen, er det

hensiktsmessig å snakke med folk for å avdekke nyanser. (Asbjørn Johannessen, 2011)

argumenterer for intervjuet som en fleksibel og godt egnet metode for innhenting av

kvalitative data i fyldig og detaljert form (s. 135).

Ved innsamling av datamateriale i kvalitative studier er intervju også den dominerende

metoden, og formålet med et forskningsintervju er i følge (Ryen i Thagaard, 2009, s. 88) å

produsere kunnskap via empiri. (Kvale og Brinkmann, 2009) hevder et intervju er “en

utveksling av synspunkter mellom to personer om et tema som opptar dem begge” (s. 22). Slik

sett er intervjuet god verktøy i dette prosjektet, der jeg som forskeren vil være tett på

mennesker som nærmest vil ha medforsker-roller med sin erfaringsbaserte kunnskap som

utgangspunkt for utarbeidelse av ny teori.

9

I gjeldende forskningsprosjekt er som kjent kunnskap om virkeligheten forenelig med

meningsbærernes subjektive innstillinger til digital kompetanse og dernest til måten skolen

tilrettelegger for den grunnleggende ferdigheten “å kunne bruke digitale verktøy” i

undervisningen. Jeg søker med andre ord å slutte erfaringsbasert fakta og tilpasse teori med

utgangpunkt i individer, sosiale fenomen og sosiale sammenhenger i et sterkt

antiobjektiviserende subjekt-subjekt-forhold. Skal data som framkommer i undersøkelsen

representere et reliabelt bilde av bakgrunnen for variasjoner i tilrettelegging av den

grunnleggende ferdigheten, må spørsmål tildels tilpasses den enkelte. Slike data er dermed

ikke målbare, og en slik bevissthet understøtter bruk av kvalitativ forskningsmetode

(Grenness, 2001, s. 192).

Hussler mener vi kan nå fram til menneskers erfaring via fenomenisk tilnærming. Han har tro

på at mennesker i bevisstheten alltid er på vei mot noe eller rettet mot noe, og at

- ”de opplevde, meningsbærende og ikkereduserbare helhetene som utgjør personers

erfaringer skal settes i sentrum for forskningen” (Hussler iThomassen, 2006, s. 85).

Fenomenologien er dermed først og fremst opptatt av menneskers erkjennelse uten å ta

hensyn til erkjennelsesobjektet, som i dette tilfellet er måten den grunnleggende ferdigheten er

tilrettelagt for i undervisningen. Med dette som utgangpunkt anses forskning som deskriptiv

vitenskap, der den enkelte meningsbærers subjektive opplevelse skal beskrives. Dermed

understrekes behovet for tilpasset tilnærming til den enkeltes bæring av mening, og dette taler

også for bruk av forskningsintervju som metode.

Intervjuet må også kunne støtte et eksplorativt design, om det skal kunne avdekke det unike i

hver subjektive virkelighet, men samtidig må det åpnes for mulighet til sammenlikning av

variasjoner mellom de subjektive opplevelsene og mellom ulike skoler. Intervjuet må derfor

delvis være planlagt, slik at de ulike aktørene kan forholder seg til tilnærmet lik struktur som

grunnlag for sammenlikningen. I tillegg må designet støtte tilfeldige spørringer, slik at det

åpnes for mulighet til å gå i dybden på gitte temaer for å få tak på essensen i den enkeltes

virkelighetsoppfatning. Slik sett er det semistrukturert forskningsintervjuet godt egnet, der

hovedpunkter for intervjuet er nedtegnet i en intervjuguide, mens spørsmål under hvert tema

blir formulert intuitivt gjennom intervjuprosessen.

Observasjon er også en utbredt kvalitativ metode for innhenting av data, men i dette tilfellet,

der man søker unike forståelser hos meningsbærere, vil observasjon utenfra være et svakt

utgangspunkt for å få tak på nødvendige nyanser og detaljer.

10

Dokumentanalyse vil derimot være egnet- og svært sentral kvalitativ metode for innsamling i

gjeldende prosjekt, i tillegg til intervju, fordi fagplaner der IKT inngår nødvendigvis må være

gjenstand for vurdering.

Kvalitativ dokumentanalyse Triangulering av flere metoder inn i studiet er som tidligere nevnt god validitets- og

kvalitetssikring. Dersom ulike kilder bekrefter og understøtter beskrivelsen av

forskningsfeltet, vil dette styrke studien. Som supplement til dybdeintervjuet vil derfor

strategiske planer, fagplaner og progresjonsplaner der digital kompetanse inngår være

”relevante kilder for samfunnsvitenskapelige analyser” (Thagaard, 2009, s. 13).

Med dokument som forskningskilde, uten støtte av observasjon eller samtale, kalles det

dokumentanalyse. Analysen preges ikke av forskerens nærvær, innflytelse kommer heller til

sin rett ved transformeringen av data. Likevel er det en typisk kvalitativ metode, der

fortolkningen har sentral plass, og der målsetningen er forståelse av fenomen som studeres.

I dette prosjektet kan man likevel tenke seg behov for støtte av forskningsintervjuet i arbeidet

med å hente ut relevant data fra dokumentene. For å kunne fange årsaksforhold til de ulike

føringene vil det ideelle være å støtte prosessen gjennom delvis strukturert samtale

(semistrukturert forskningsintervju) med personen eller personene som har deltatt i utforming

av dokumentene basert på tolking av LK06’ målsetninger vedrørende digital kompetanse.

Uavhengig av behov for støtte gjennom samtale eller observasjon ved bearbeiding av

dokumenter hevder (Thagaard, 2009) at kvalitativ tilnærming til dokumentene som sagt vil

kunne knyttes til den fortolkende teorien fenomenologi, fordi data som framkommer er

utarbeidet med annet formål enn for ”feltdata” som i kvantitativ metode. Det sentrale under

tolking av dokumentene blir, som også for det resterende nettverket av teori knyttet til

forskningen, å ”vurdere kilden i forhold til konteksten den er utformet” (s. 62-63).

I kvalitative studier er det nødvendig å studere bestanddeler i datamaterialet fra flere

perspektiv og synsvinkler for å sikre reliabilitet og validitet. Kritisk for tolkningsarbeidet i

denne delen av forskningsprosjektet blir således søken etter forklaringsmodeller og

sannsynlige sammenhenger i dokumentets datagrunnlag “målt mot” forståelse av

virkeligheten hos den eller de som har utformet teorien. Virkeligheten dokumentene

representerer ligger således i krysningspunktet mellom data i dokumentet og sentrale aktørers

synspunkt.

11

I fortsettelsen vil vi se nærmere på utfordringer i tråd med forskningsintervjuet som kvalitativ

metode og påpeke kriterier og virkemidler for sikring av sannhet og konsistens i forskningen

knyttet til denne metoden. Enkelte av poengene vil også være forenelige i arbeid med

dokumenter, med begrunnelse i at dokumentene som inneholder tidligere innhentet data også

må valideres.

Det kvalitative forskningsintervjuet og dets utfordringer:

Objektivitet, overførbarhet, reliabilitet og validitet

- En utfordring for kvalitative metoder blir å godtgjøre at det er mulig å komme fram til

resultater som kan kalles vitenskapelige, selv om man avviser kravet om forskerens

objektivitet (Grenness, 2001, s. 193).

Kvalitative intervjuer innehar en viktig posisjon i forskning, og man har bevissthet om at

objektivitet ideelt sett er krav innen alle dimensjoner av forskningen. I fasen av

forskningsprosessen der data skal bearbeides og gi svar på problemstillingen, og der hensikten

er å utforme, rydde og sammenfatte data, peker sitatet over mot en sentral utfordring:

“Hvordan skal man kunne sikre sannhet og konsistens ved resultat i et arbeid, når kjernen er

grunnet på subjektivitet?”

I en intervjusituasjon vil det tidvis oppstå manglende samsvar mellom intervjuobjektets

uttrykk og intervjuerens fortolkning. Det vil dermed oppleves som utilstrekkelig og nærmest

umulig kun å ta høyde for objektets perspektiv i intervjuprosessen, opplevelsen vil

nødvendigvis tolkes ut fra min, som forskers, forståelse.

Det eksisterer derimot syn som heller mot at intervjuforskning og objektivitet i

utgangspunktet er motstridende “enheter” og ikke kan forsvares som forenelige. (Kvale og

Brinkmann, 2009) sammenlikner intervjukunnskap med tolkning av litterær tekst fra Bibelen,

når de argumenterer for mulighet av flere sett av fortolkninger i et “legitimert

fortolkningsmangfold”:

- Hvis vi godtar at intervjuanalysen åpner for et legitimt fortolkningsmangfold, blir det

meningsløst å stille strenge krav om forskningskonsensus (s. 219).

Fra dette perspektiv vil det ikke eksisterer kun ett sant svar, men heller mening som resultat i

synergi av meningsytringer i et sosialt samspill. Et slikt samspill kan innvirke positivt på

intervjuprosessen; forutsatt at man frastår fra å avdekke egne synspunkt og heller fokuserer på

12

å oppmuntre intervjuobjektet til å utvikle egne synspunkt underveis.

Utfordringen i dette prosjektet ligger således i klare og presise formuleringer i alle ledd av

fortolkningsarbeidet, slik at fortolkninger blir tilstrekkelig validert for å kunne testes av andre

lesere som oppnår samme utfall (Kvale og Brinkmann, 2009, s. 219).

(Thagaard, 2009, s. 211) peker mot en utbredt oppfatning av at forsker i kvalitative studier,

som har stor grad av innflytelse på utvikling av teori, også har stort ansvar i forhold til

tolkningen. Et utgangspunkt for dette arbeidet ligger dermed i en analyse av de kvalitative

dataene gjennom forberedelse og etterprøving gjennom gitte kriterier for valgt metode og

teknikk, slik at dataene kan gi reelt svar på særegenheter og årsakssammenhenger. (Lofland i

Aadland, 1997) har sammenfattet spørsmål som er naturlig å stille seg i en slik prosess:

- Hva er karakteristisk for et sosialt fenomen; hvilke former antar det, hvilke

variasjoner finnes? Hva er årsakene til et sosialt fenomen; hvilke former antar de, og

hvilke variasjoner finnes? Hva er konsekvensene av et sosialt fenomen; hvilke former

antar de og hvilke variasjoner finnes? (s. 250).

Fenomenologi, som er et av de vitenskapelige utgangspunktene for dette prosjektet, er som

kjent antiobjektiviserende og tar utgangspunkt i førstehåndsperspektivet, noe som understøtter

bruk av kritisk teori som ved den hermeneutiske sirkel for å sikre et troverdig resultat

gjennom konsekvens rettferdig behandling av datamateriell. Kritisk teori er sterkt verdibasert

og viser til at det er meningsløst å skille faktaverdier, det eksisterer heller en nedtoning av

skillet mellom forskning og handling. Som forsker i dette prosjektet, med min bakgrunn og

kompetanse innen fagområdet IKT, blir jeg å anse som aktiv aktør i handlinger - i en slags

“frigjørende forskning som danner utgangspunkt for frigjørende handling”. I den fortolkende

delen av forskningen vil derfor bruk av metodetriangulering være med på å sikre validiteten

under fortolkning av datagrunnlaget.

Det første og fremste kriteriet for sannhet og konsistens i forskningen blir å sannsynliggjøre at

funn kan generaliseres, eller har god overførbarhet til liknende fenomen som man heller kaller

det i kvalitativ forskning. Med det menes at forskningen vil utgjøre grunnlag for forståelse av

fenomen utover materialet vi har fått vite noe om. Utfordringen kan møtes, i følge (Thagaard,

2009), ved at:

- Forskeren må argumentere for de betingelser som bidrar til at en tolkning basert på

studier i en sammenheng også kan ha relevans i andre sammenhenger (s. 190).

13

Videre vil kriterier for intervjuet være innhenting av data i en prosess som forsvarer høy grad

av reliabilitet. (Kvale og Brinkmann, 2009) argumenterer for vektlegging på formen på

spørsmål uttrykkes i følgende sitat:

- Det er en pågående diskusjon om kvalitativ intervjustudier kan kalles forskning, og

virkningen av ledende spørsmål er mest vektlagt (s. 178-185).

En hermeneutisk utfordring mener (Thagaard, 2009) blant annet består i å være en god

analytiker og menneskekjenner, slik at man stiller relevante spørsmål under intervjuet, med

begrunnelse i at data som framkommer er avhengig av fokus, forforståelse og reliabilitet.

Hvordan spørsmål blir formulert, og settingen de stilles i, er dermed betydningsfullt i denne

sammenheng. Jeg som forsker må frastå fra partisk subjektivitet gjennom ledende

spørsmålsstillinger i søken på svar som kun støtter egne meninger, og der tolkninger kun

begrunner egne konklusjoner.

- Subjektivitet i denne betydningen, som er et mangfold av perspektiviske fortolkninger,

er nettopp intervjuforskningens styrke (Kvale og Brinkmann, 2009, s. 219).

I prosjektet er som kjent førforståelsen sentralt utgangspunkt for forskningen. Selv om man

vet hva som skal sees etter, er det likevel nødvendig å ta høyde for eksplisitt formulering av

spørsmål i teksten for å oppnå perspektivisk subjektivitet. Slik vil jeg som forsker stille ulike

spørsmål til den samme teksten, og målet blir å komme fram til ulike tolkninger og

konklusjoner. Like fullt vil det være heldig å støtte for endringer underveis i arbeidet, slik at

man intuitivt kan følge nye “spor” i analysearbeidet.

Det blir også sentralt i valideringsarbeidet å unngå partsforskning, der jeg i forskerrollen kun

ser etter data som underbygger oppfatningen av osloskolens digital kompetansehevingsplan

for elever som en uheldig løsning. (Grenness, 2001) mener at forskerens målsetning må være;

- …..å frigjøre seg fullstendig fra tanker, følelser eller oppfatninger om den problem-

stillingen som utforskes, og den eller de individer som inngår i undersøkelsen s. 193).

I dette kvalitative prosjektet vil man kunne oppnå tilsvarende resultat som i påstanden ovenfor

gjennom å uttrykke eget ståsted i forhold til tema og problemområde i forkant av forskningen.

Åpenhet i form av selverkjennelse og argumentasjon for egen selvforståelse og er dermed

stikkord.

14

Oppsummering I framtidig forskningsprosjekt skal det avklares potensielle ulikheter ved norske grunnskolers

tilrettelegging for den grunnleggende ferdigheten “å kunne bruke digitale verktøy”.

Problemstillingen i denne artikkelen, “IKT-opplæringens variasjoner i den norske

grunnskole”, søker å avdekke typer av, og egenskaper ved, kvalitativ forskning som er

forsvarlig og passende i bruk for avdekking av de mulige forskjellene ved skolers

tilrettelegging for digital kompetanse i undervisningen.

I kvalitativ samfunnsvitenskapelig forskning er det kritisk å basere arbeidet på modeller og

teknikker for å sikre reliabilitet og validitet for å unngå en prosess merket av ensidighet og

subjektivitet. Gjennom artikkelen er deduksjon, hermeneutikk og fenomenologi definert som

styrende vitenskapelige forklaringsmodeller i søken på å danne ny kunnskap. Hermeneutikk

perspirerer fortolkning som essensielt i forskningsprosessen, og fenomenologi utfyller

gjennom sterk fokusering på førforståelse og forståelse rundt fenomenenes vesen hos de

medvirkende i prosjektet. Deduksjon tar utgangspunkt i allerede eksisterende teoris betydning

for førforståelse og forståelse.

Den hermeneutiske sirkel blir her definert som modell for bruk ved kunnskapssortering og

utarbeidelse av konklusjoner, slik at bildet av virkeligheten baseres på sanne premisser og gir

et realistisk bilde av virkeligheten. Bakgrunnen for bruk av denne kritiske modellen er dermed

behov for å se virkeligheten fra flere perspektiv som støtte for troverdigheten ved dette

samfunnsvitenskapelige forskningsprosjektet. Likeledes vil reliabilitet og validitet forsvares

ved at jeg som forsker unngår å styre prosessen gjennom egen forståelse av virkeligheten.

I dette tilfellet, der kunnskap skal tilegnes ut fra flere menneskers unike syn på gitte fenomen,

blir forskningsintervjuet utpekt som godt egnet til å innhente data for å kunne avdekke

potensielle ulikheter mellom skolers tolking av, og tilrettelegging for LK06’ krav om “å

kunne bruke digitale verktøy”. Intervjuet blir utgangspunkt for å avdekke nyanser ved mening

og synspunkt. Fordi intervjuet må åpne for intuitive tilpasninger i gitt retning underveis, er det

semistrukturerte, eller delvis strukturerte, intervjuet foretrukket. Formen har som hensikt å

åpne for “spontanitet innenfor gitte rammer”.

Dokumenter som fagplaner og strategiske planer, der digital kompetanse inngår, vil også

måtte tolkes og vurderes etter ulike kriterier og teknikker underlagt den hermeneutiske sirkel.

15

Når de over nevnte forskningsmetoder og teknikker er anbefalt utgangspunkt i søken på å lage

ny teori om eventuelle ulikheter ved skolers tilrettelegging for digital kompetanse i

undervisningen, blir fortolkningsarbeidet i tråd med den hermeneutiske sirkel essensielt. Det

må for eksempel åpnes for godt forberedte, klare og presise formuleringer i alle ledd, og

resultatene, som skal hige etter flere deskriptive “rette svar ” heller enn én fasitløsning, må

etterprøves for særegenheter og årsakssammenhenger. Overførbarhet til liknende fenomen er

“lakmustesten” for kvaliteten på arbeidet i denne kvalitative forskningsprosessen.

Referanseliste

Aadland, E. (1997). g eg ser på deg vitenskapsteori og metode i helse- og sosialfag. Oslo:

Tano Aschehoug.

Asbjørn Johannessen, P. A. T., Line Christoffersen. (2011). Introduksjon til

samfunnsvitenskapelig metode (4 utg.). Otta: abstrakt forlag.

Asbjørn Johannessen, P. A. T., Line Kristoffersen. (2006). Introduksjon til

samfunnsvitenskapelig metode (3 utg.). Otta: abstrakt forlag.

Erstad, O. (2007). Den femte grunnleggende ferdighet - noen grunnlagsproblemer (Vol. 91): Norsk pedagogisk tidsskrift.

Grenness, T. (2001). Innføring i vitenskapsteori og metode (2 utg.). Oslo: Universitetsforlaget.

Kvale, S. og Brinkmann, S. (2009). Det kvalitative forskningsintervju (2 utg.). Oslo:

Gyldendal akademisk.

Leikny Øgrim, E. E. B., Svein Østerud. (2009). Enter, veien mot en IKT-didiktikk. Oslo:

Gyldendal Akademiske.

Mats Alvesson, K. S. (2008). Tolkning och reflektion: vetenskapsfilosofi och kvalitativ metod.

Lund: Studentlitteratur.

Ragin, C. (1994). Constructing social research. California: Pine Forge Press.

Thagaard, T. (2009). Systematikk og innlevelse-en innføring i kvalitativ metode (3 utg.).

Bergen: Fagbokforlaget.

Thomassen, M. (2006). Vitenskap, kunnskap og praksis. Oslo: Gyldendal akademisk.

Udir. (2011). Kunnskapsløftet-fag og læreplaner. Lastet ned, 2011, fra

http://www.udir.no/grep