Vang kommune

AleksAnder T. HArAldsenBelte

Jeg fikk beltet for kanskje ett år siden,

men beltets historie er lenger enn som

så. Jeg tror det var min mor eller onkel

som hadde beltet før meg.

Beltets merke er diesel, det er laget av lær og det er brunt. Beltet har også metallbiter festet på seg, i tillegg til at spen-nen er av metall. Jeg bruker beltet hele tiden fordi jeg syns det er behagelig å bruke. Jeg har tolv andre belter, men jeg valgte å skrive om dette beltet fordi det er finere enn de an-dre beltene mine. Jeg syns dette beltet er finere enn de andre beltene mine fordi det er av lær, fordi det har en fin farge og fordi det er behagelig å bruke. Jeg vet ikke noe om hvor mye beltet kostet da det ble kjøpt, hvem som kjøpte det eller hvor mye det kostet. Men jeg vet jo at det var min onkel eller mor som hadde beltet før meg, så det var kanskje en av dem som kjøpte det. det kan også hende at noen har hatt beltet før dem, for beltet ser ganske gammelt og slitt ut.

et belte blir brukt for å holde buksa på plass, eller rett og slett som pynt på for eksempel en kjole. Belte brukes også av for eksempel fjellklatrere og montører som må klatre i stolper, for de må ha det for å henge sikkerhetstauet sitt i.

Jeg har valgt å skrive om beltet fordi jeg syns det er et bra kulturminne. det er et bra kulturminne fordi det er ganske gammelt. Jeg syns at et belte kan bli kalt gammelt når det kommer fra minst en generasjon før deg. Man ser også at beltet er gammelt fordi det er litt ødelagt og slitt. Jeg har ikke funnet ut noe om når belter ble vanlig å bruke, men på bilder ser det ut som det kan stamme helt fra Jesus sin tid, da de brukte tøybiter som de knyttet rundt magen.

Jeg så krok og king første gang da jeg var

cirka fem år, tror jeg. Den var på fjøset på

stølen vår, på Helin.

den er lett å bruke. Jeg må minst ha brukt den 400–500 ganger. kroken er lagd av jern. Jern kommer fra myr. Man fant jernmalm, så brente man det i en mile, fortalte tante. da kom det flytende jern ut. så måtte de avkjøle jernet med kald vatn. siden tok de jernet inn i smia. etter det la de den inn i en esse. så banka de den til det den skulle bli. det kunne være hestesko, spiker, krok og king, slik som denne.

I Vang i dag er det mange som låser dørene sine, men ikke alle gjør det. siden vi bor i ei bygd, tror folk det er trygt, og mange låser ikke dørene sine. derfor er det garantert at de låser dørene i byene, for der er det jo flere folk. Og flere av dem kan være kriminelle. Man låser også inn ting man er redd for, som kan være viktige for familien.

denne kroken og kingen er laget av en gårdsgutt som jobbet på gården til min tippoldefar, da han drev gården. den er lagd tidlig på 1900-tallet. I dag tror jeg ikke det er noen som går i smia for å lage ting. de går i butikken for å kjøpe det de trenger. I dag er det nok ikke mange som har krok på dørene sine. de er nok helst på vinduer, gamle utedoer, fjøsdører, gamle hytter.

Jeg valgte krok og king som kulturminne fordi jeg synes det er viktig å ta vare på det gamle.

Krok og king

Vang kommune

AndreA HAugen

Øystre slidre kommune

Eg fekk interesse for Volvo for fem år

sidan, og grunnen til det er at dei er

solide og at eg likar fart og spenning. Det

er ingen ting som er så moro som å ta ein

skikkeleg sladd!

Bilen min er ein 83-modell og har gått cirka 343 000 km. eg kjøpte han for 2500 kr av ein kompis på Beitostølen i som-mar. Han hadde rust berre på dei vanlege plassane, og det er ganske bra til å vere ein 26 år gamal bil.

eg har bygd opp ein B 21a Turbo Intercooler som skal setjast inn i det nylakkerte motorrommet, og då får han om lag 200 hestekrefter. eg køyrer på jordet vårt. det går nokre kroner i bensin, men det skal koste å more seg! det blir mange kveldar med skruing i garasjen!

Volvo vart grunnlagt i 1924 av gustav larsen og Assar ga-brielsen. ”Biler kjøres av mennesker, derfor er sikkerheten det grunnleggende i alt vi gjør her i Volvo”, sa Assar og gustav i 1927. den fyrste bilen som Volvo laga, heitte Volvo ÖV4 med klengenamnet ”Jakob”. denne bilen var ferdig i 1927, og like etter kom den overbygde PV4. I 1998 blei personbildivisjo-nen i Volvo-konsernet kjøpt av Ford Motor Company.

Volvo 245 TIC

AndreAs Olsen

IdA MArIe rØn

Stølen min

Vestre slidre kommune

Far min overtok garden med støl etter bestefar og bestemor i 1993, bestefar hadde drive garden sidan 1959. når familien min er på stølen, kjem det ofte besøk. det verkar som alle likar seg der. det er utsikt over både fjell og fjord, dei besøkjande skryt veldig, og eg kjenner at eg blir rørt og stolt!

På fritida finn vi på mykje artig: ski, sykling, båttur, jakting, bærplukking og bading eller rett og slett berre slappar av og nyt livet. På stølen har eg mange naboar, det er både bygde-folk og byfolk. Alle kjenner alle, og vi hyggar oss saman. Alle vernar og passar godt på husa sine i stølslaget. ein kan sjå at alle trivst her oppe.

Om hausten når skulen startar opp att etter ein lang og god ferie, tek eg og dei ti syskena mine bussen heim dei to mila ned til bygda. Vi dreg klokka 07.15 og er attende 16.10, så dagen blir lang nok. Men det å kome oppatt på stølen, når mamma sine kjøttkaker står klare på bordet, er berre så herleg. Ja, då er livet fantastisk.

At eg og syskena mine får vidareføre denne tradisjonen er flott. eg har mange gonger tenkt på kor heldige vi eigentleg er som får vekse opp på ein gard med støl. Alt vi lærer og opplever med dei gode gamle tradisjonane og samspelet med dyra, er topp. stølen er mi perle, eg er så utruleg stolt av den!

På stølslaget Buodden i Vestre Slidre ligg

ein støl så fin. Der finn eg ei heilt spesiell

form for ro. Det er så stille og fint der,

du kan høyre bekken bruse og du kan sjå

dei vakre fjella spegle seg i Storfjorden.

Mange med meg meiner at det er den

finaste plassen på jord. Ja, nettopp. Her

ligg stølen til familien min.

Vi er der i over to månader om sumaren, då har vi med dei fleste av dyra våre. Oksane får ikkje bli med, dei må passe på heime, brukar eg å seie. det er så triveleg når kyrne ruslar rundt tunet på stølen, eg ser at dei storkosar seg. eg kan òg høyre at dei kosar seg når dei ligg og kviler ute i terrenget, lyden dei lagar då er berre heilt nydeleg.

Vi er der i vinterferien og i påska òg, dersom vi har avløysar til å passe dyra på garden heime. Fjøset og gamleselet vart bygd på 1900-talet. I låven lagrar vi turrfôret. Før i tida henta dei fôr heim om vinteren med hest. Fjøset og låven er ein stor raud bygning, der inne mjølkar vi kyrne om sumaren.

Jeg har valgt å skrive om klær fordi det vi

har på oss, sier noe om hvem vi er. Om vi

er gothere, emoer eller hippier, ser man

det via klærne. Og jeg har lyst til å vise

fremtiden hva vi har på oss nå.

Jeans, eller olabukser som det også kalles, er det mest brukt plagget av alle. Alle må ha jeans, det er derfor alle i klassa mi har et par. det finnes mange typer: lave jeans, høye jeans, trange jeans, vide jeans, fargede jeans, mønstrete jeans, alle slag du kan tenke deg! Jeans er et must. Hele verden har blitt gal etter jeans. dersom du nå tenker med deg selv at du ikke har et par gode, gamle olabukser, så synes jeg at du burde dra til nærmeste butikk og kjøpe deg noen. For det går ikke an å leve i det 21. århundre og ikke ha et par jeans, men du må huske på at de må sitte perfekt, se perfekt ut og sist, men ikke minst, vise litt av akkurat deg. den mest vanlige fargen på olabukser er den opprinelige fargen, blå eller indigo. Prisen på et par jeans kan variere fra cirka 50 kroner til cirka 2000–3000 kroner.

Jeans kom, slik jeg har forstått det, på 1600-tallet, laget for den genovesiske marinen som trengte bukser som skulle tåle det meste. disse buksene ble laget av et grovt bomullsstoff som heter dongeri og denim.

det er med hettegensere som det er med jeans. du er litt rar hvis du ikke har en hettegenser. når jeg teller i klasserommet, er det 12 av 15 elever som har på seg hettegenser, inkludert meg selv. det er mange typer hettegensere, det er de med glidelås, det er de uten glidelås, det er de som er korte, de som er med trykk (mønster) og de uten. dette er et plagg både gutter og jenter, menn og kvinner kan bruke uten å få et rart blikk. Jeg vet ikke når, hvor eller av hvem hettegenseren er laget, men jeg vet at den som laget hettegenseren, må ha blitt ganske rik. en hettegenser kan koste alt fra 100 kroner, men ikke ofte over 1000 kroner. det spørs hvor god kvalitet den har, eller om du vil ha merkeklær.

Klede frå 2000-tallet

JOseFIne HOrnØystre slidre kommune

Min mor vant hunden til meg et år før jeg ble født. Hun var da på glyngøre byfest. Mammaen min gjemte den til jeg ble født. nå mangler den et øre og litt farge. den er brun og har en hvit prikk på halen. Hodet er hvitt med svarte flekker på begge sider. den er cirka 50 cm lang og 20-30 cm høy. den er så gammel at den kan ikke vaskes, ellers ville den blitt ødelagt med det samme. den er cirka 14 år gammel. nå ligger den bare i sengen min og samler støv fordi den ikke kan vaskes.

Min Hund

sør-Aurdal kommune

JØrgen HØg

sør-Aurdal kommune

lArs FØnHus

Dopapir

For ikke så altfor lenge siden brukte

folk mose til å tørke seg bak. Etter hvert

skulle det komme en oppfinnelse som

revolusjonerte hygienen. Hygienen for

150 år siden var noe helt annet enn i

dag. Folk skiftet kanskje ikke undertøy

oftere enn en gang i måneden. I tillegg

var det ingen som hadde vannklosett. De

fleste hadde utedo. Dermed ble det ofte

luktende vondt i hjemmet. Den dårlige

hygienen førte òg til lavere levealder.

Før dopapiret kom, benyttet mennesker alt fra mose til gam-melt avispapir. dopapir er en myk type papir som ligner veldig på kjøkkenpapir og har en svært absorberende evne. dopapir blir først brukt på toalettet, men også til andre hygieniske formål. Fordelen med dopapir er at det er enkelt og lett å bruke og kan skylles ned i doen de fleste steder der det er vannklosett.

dopapir blir produsert i små ruller med en pappsylinder i midten, og papirene har som regel flere lag. Papirene kan ofte ha påtrykt dekor. dopapir er svært billig å produsere på grunn av at det er laget av helt vanlig papir. I tillegg er dopapir miljø-vennlig. en åttepakning med dopapir koster i dag rundt 12 kr.

dorullen er et viktig kulturminne som er noe som alle har bruk for, men det er egentlig utrolig få som faktisk har tenkt over hvor nyttig det er i vår hverdag. I u-land, for eksempel i Afrika, har de ikke råd til dopapir. der bruker de rett og slett venstrehånda til å tørke seg. dette sier noe om forskjellen mellom rike og fattige i verden.

Jeg begynte å spille trommer da jeg var

seks år gammel. Det var pappa som fikk

meg interessert i trommer, og det var

også han som lærte meg ting i starten.

Da jeg ble tolv år, kom jeg inn i kultursko-

len og fikk Simen Motrøen som lærer. Det

var da jeg startet å spille trommer for al-

vor, før hadde det bare vært litt nå og da.

Jeg synes trommesettet representerer noe av de viktigste elementene i musikken, puls og rytme. dette har en veldig energigivende og suggererende effekt som tiltrekker meg og gir meg livsglede. Jeg tror mange andre føler dette på samme måte, selv om de ikke nødvendigvis spiller trommer.

Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal forklare trommer som et kulturminne, men trommer finnes i alle land. I flere land er dette et viktig stammeinstrument som har vært i bruk helt tilbake til cirka 6000 år f.kr. Menneskene som lagde de første trommene, fikk ideen fra apene. Apene slo på hule trestokker for å kom-munisere, som en slags ”jungeltelefon”. det var bare stammens leder og høvding som fikk lov til å bruke trommene, slik at trommer ble et viktig symbol for stammens overhode. I mange ulike kulturer har trommene nettopp en symbolsk funksjon, og de er ofte brukt i religiøse og militære seremonier.

Trommesettet kom mye senere. det ble utviklet i usA på be-gynnelsen av 1900-tallet. da den tidlige jazzen vokste fram, ble basstromma satt ned på gulvet for å kunne spilles på med foten, mens skarptromma og cymbalene ble satt på stativ. Før trengte man flere mann til å spille på ”orkestertrom-mesettet” fordi alle trommene sto side om side. etter at trommesettet ble laget, kunne man spille på alt dette alene og samtidig! ”low boy” er et sett symbaler som ble montert på et lavt stativ og styrt med en pedal. dette var en av de viktigste utviklingene for trommesettet i nyere tid. denne oppfinnelsen har utviklet seg til dagens ”hihat”.

Trommer er veldig sentrale i det meste av musikken som lages i vår tid. nesten all musikk innholder en type tromme, men jeg tror ikke at trommer som fenomen er knyttet til en spesiell plass eller land, fordi det er så utbredt over hele ver-den. siden de er så viktige i nåtidens musikk, og er grunnfes-tet i urmusikken til menneskets historie, synes jeg at trommer er et viktig kulturminne. det finnes mange hundre forskjellige produsenter å velge mellom, når du skal kjøpe et trommesett, og tusen spennende kombinasjoner å sette det sammen. Trommesettet mitt er satt sammen av mange forskjellige deler fra ulike produsenter. Jeg har til og med trommer som er 20-30 år gamle, og som er reparert, så en pris er vanskelig å sette på mitt trommesett.

Trommer

nord-Aurdal kommune

MIkkel glIMsdAl

Vestre slidre kommune

sHArOn HOFsTede

IPod’n min

Eg er veldig glad i iPod’n min. Eg kan ta

bilder med han, den har videoar, spel,

notat og mykje anna rart. Eg kjøpte han i

2008. I starten var det litt vanskeleg å få

musikk på han, for Itunes (eit program ein

må bruke for å laste ned musikk frå inter-

nett til iPod) verka ikkje like bra heile tida.

no har eg fått det til, og eg har mange songar på iPod’n. eg brukar han kvar dag. Høyrer på musikk medan eg trenar, er på skulen osb. eg elskar musikk. når eg har tid, høyrer eg på musikk. eg syng og eg har spelt fleire ulike instrument sidan eg var fem år.

når ein skal reise langt, med fly eller noko liknande, kan ein høyre på musikk, sjå på film, spela spel og sjå på rare bilete av vener og seg sjølv. det går også an, for dei som har dei nyaste bilane, å høyre på musikk som står på iPod’n i bilen.

eg har cirka 1300 songar og 803 bilete på iPod’n min. sidan eg har så mykje personleg materiale på han, vil eg ikkje miste han. eg har ein gamal iPod òg, ein iPod Classic. Han er svart. det er sikkert mykje kulare med ein iPhone eller ein iPod Touch. Men eg klarar ikkje å seie ”ha det” til classicen min. den har 80 gB minne, altså plass til kjempemykje, nok for meg i alle fall.

Til å begynne med brukte folk vinylplater, sidan lP-plater, kassettar, discman, minidisk, Mp3, og no har iPod blitt eit fenomen blant ungdom og vaksne. ein iPod er ikkje typisk norsk, den kjem nok frå Amerika. IPod har blitt brukt mykje over heile verda og vi kan vel nesten kalle han eit globalt kulturminne…

Øystre slidre kommune

Hardingfela mi

ØyVInd lIe

låtane eg spelar mest, er smågutspringaren, Hanse-gardspringaren, Makaløysa, eg er liten eg, men eg vågar meg/gammal bonde, Munnhørpespringar, røtnheimsknut og Valdresguten.

Til dette prosjektet valde eg fela mi fordi fela er noko eg brukar kvar dag, og det er det eg likar å drive med på fritida mi. eg vil bli ein av dei beste i landet. eg vil vise at hardingfele ikkje berre er for gamle folk, men at det faktisk er ganske kult, sjølv om mange ikkje synest det. eg likar å setje mitt preg på låtane, så eg sett inn litt andre tonar og vriar. det aller beste eg veit, er å spele til dans. når eg spelar til dans, er det artig å sjå andre danse og høyre på det eg spelar. eg har også vore på ein del konsertar i området og høyrt på nokre av dei beste spelemennene i landet.

Hardingfela mi er ei gammal fele, den

vart laga i 1923 og restaurert av Ola Vi-

ken rundt 1970. Før eg begynte å spele,

hadde både far min og bror min den. Bror

min slutta etter to år, men pappa spelar

endå. Far min fekk denne fela av beste-

far mår han var liten. Eg trur ei slik fele

kostar rundt 20 000 kr.

no har eg spelt i to og eit halvt år. eg begynte å spele med far min i eit halvt år, men no spelar eg hjå Jan Beitohaugen granli, han er noregs beste spelemann. eg spelar ofte til dans. når eg spelar til dans, spelar eg mest springarar, og nokre gongar spelar eg ein halling.