i Polen - European Commissionec.europa.eu/employment_social/empl_portal/SSRinEU/Your... · 2013. 4....

i Polen

Dine trygderettigheter

Sysselsetting, sosialpolitikk og inkludering

Dine trygderettigheter i Polen

Juli 2012 2

Informasjonen i denne veiledningen er utarbeidet og oppdatert i nært samarbeid med

de nasjonale representantene som er tilknyttet MISSOC (Mutual Information System

on Social Protection). Du finner mer informasjon om MISSOC-nettverket på følgende

adresse: http://ec.europa.eu/social/main.jsp?langId=en&catId=815

Denne veiledningen gir en generell beskrivelse av trygdeordningene i de respektive

landene. Nærmere informasjon er tilgjengelig via andre MISSOC-publikasjoner, som

alle er tilgjengelige på den ovennevnte nettadressen. Du kan også kontakte de

relevante myndighetene og institusjonene som står oppført i vedlegg til denne

veiledningen.

Verken Europakommisjonen eller noen person som handler på vegne av Kommisjonen,

kan holdes ansvarlig for bruken av informasjonen i denne publikasjonen.

© Den europeiske union, 2012

Gjengivelse er tillatt med kildeangivelse.

http://ec.europa.eu/social/main.jsp?langId=en&catId=815



Juli 2012 3

Innholdsfortegnelse

Kapittel I: Innledning, organisering og finansiering ................................................ 4 Innledning ..................................................................................................... 4 Organisering av sosialomsorgen ....................................................................... 4 Finansiering ................................................................................................... 5

Kapittel II: Helsetjenester ................................................................................... 6 Når har du rett til helsetjenester? ..................................................................... 6 Hva dekkes? .................................................................................................. 6 Hvordan får du tilgang til helsetjenester? ........................................................... 7

Kapittel III: Kontantytelser ved sykdom ............................................................... 8 Når har du rett til kontantytelser ved sykdom? ................................................... 8 Hva dekkes? .................................................................................................. 9 Hvordan får du tilgang til kontantytelser ved sykdom?........................................10

Kapittel IV: Ytelser ved svangerskap/fødsel/adopsjon ...........................................11 Når har du rett til ytelser ved svangerskap/fødsel/adopsjon? ...............................11 Hva dekkes? .................................................................................................11 Hvordan får du tilgang til ytelser ved svangerskap/fødsel/adopsjon? ....................12

Kapittel V: Ytelser ved uførhet ...........................................................................13 Når har du rett til ytelser ved uførhet? .............................................................13 Hva dekkes? .................................................................................................14 Hvordan får du tilgang til ytelser ved uførhet? ...................................................15

Kapittel VI: Alderspensjon og -ytelser .................................................................16 Når har du rett til aldersytelser? ......................................................................16 Hva dekkes? .................................................................................................17 Hvordan får du tilgang til aldersytelser? ............................................................18

Kapittel VII: Etterlatteytelser .............................................................................20 Når har du rett til etterlatteytelser? ..................................................................20 Hva dekkes? .................................................................................................21 Hvordan får du tilgang til etterlatteytelser? .......................................................21

Kapittel VIII: Ytelser ved arbeidsulykker og yrkessykdommer ................................22 Når har du rett til ytelser ved arbeidsulykker og yrkessykdommer? ......................22 Hva dekkes? .................................................................................................23 Hvordan får du tilgang til ytelser ved en arbeidsulykke eller yrkessykdom? ...........23

Kapittel IX: Familieytelser ..................................................................................24 Når har du rett til familieytelser? .....................................................................24 Hva dekkes? .................................................................................................24 Hvordan får du tilgang til familieytelser? ...........................................................25

Kapittel X: Arbeidsløshet ...................................................................................26 Når har du rett til ytelser ved arbeidsløshet? .....................................................26 Hva dekkes? .................................................................................................26 Hvordan får du tilgang til ytelser ved arbeidsløshet? ..........................................27

Kapittel XI: Garantert minsteinntekt ...................................................................28 Når har du rett til ytelser knyttet til garantert minsteinntekt? ..............................28 Hva dekkes? .................................................................................................28 Hvordan får du tilgang til ytelser knyttet til garantert minsteinntekt? ...................28

Kapittel XII: Langtidspleie .................................................................................29 Når har du rett til langtidspleie?.......................................................................29 Hva dekkes? .................................................................................................29 Hvordan får du tilgang til langtidspleie? ............................................................30

Vedlegg : Nyttige adresser og nettsteder .............................................................31



Juli 2012 4

Kapittel I: Innledning, organisering og finansiering

Innledning

Sosialforsikringsordningen i Polen er delt inn i

alderspensjon,

uførepensjon,

forsikring i forbindelse med sykdom og fødselspermisjon,

forsikring som dekker arbeidsulykker og yrkessykdommer,

helseforsikring.

I tillegg har Polen ulike familie-, sosial- og arbeidsløshetsytelser.

Så godt som alle personer som er i yrkesaktivitet, dvs. arbeidstakere og selvstendig

næringsdrivende samt deres familier, omfattes av den polske

sosialforsikringsordningen.

Sosialforsikringen kan være obligatorisk eller frivillig. Alle som er i yrkesaktivitet, dvs.

arbeidstakere, selvstendig næringsdrivende og jordbrukere, omfattes av en

obligatorisk forsikring. For arbeidstakerne er det den som betaler avgiften, dvs.

arbeidsgiveren, som har plikt til å melde dem inn i sosialforsikringsordningen, mens

selvstendig næringsdrivende og geistlige selv må sørge for dette.

Organisering av sosialomsorgen

Sosialforsikringssystemet er underlagt arbeids- og sosialdepartementet (Ministerstwo

Pracy i Polityki Społecznej) og helsedepartementet (Ministerstwo Zdrowia), men den

rettslige, administrative og økonomiske organiseringen av systemet er uavhengig av

departementene.

Følgende institusjoner forvalter sosialforsikringsordningene:

Sosialforsikringsinstituttet (Zakład Ubezpieczeń Społecznych, ZUS) og dets

regionalkontorer forvalter kontantytelser ved sykdom og fødselspermisjoner,

alderspensjoner, uførepensjoner, etterlattepensjoner og pensjoner i forbindelse med

arbeidsulykker og yrkessykdommer. Sosialforsikringsinstituttet krever inn alle

avgifter og overfører dem til de relevante organisasjonene. Samtidig omfatter den

generelle obligatoriske pensjonsordningen i Polen også åpne pensjonskasser som

forvaltes av private finansinstitutter. Disse er imidlertid strengt underlagt statlig

kontroll og tilsyn. De forsikrede betaler ikke avgifter direkte til pensjonskassene,

men til ZUS, sammen med de øvrige sosialforsikringsavgifter. ZUS er ansvarlig for å

overføre en del av pensjonsforsikringsavgiftene til pensjonskassen som den

forsikrede har valgt.

Regionale sykekasser som er ansvarlige for sykehjelp i forbindelse med sykdom og

svangerskap.

Lokale sosialsentre som er ansvarlige for familieytelser.

Lokale og regionale arbeidskontorer som er ansvarlige for arbeidsløshetstrygd.



Juli 2012 5

Det nasjonale fondet for rehabilitering av funksjonshemmede (Państwowy Fundusz

Rehabilitacji Osób Niepełnosprawnych, PFRON), som forvalter funksjonshemmedes

tilgang til arbeid og rehabilitering. Alle rehabiliterings- og arbeidsprogrammer,

herunder vernede bedrifter, finansieres via avgifter som pålegges arbeidsgivere som

ikke oppfyller sin kvote av funksjonshemmede.

I Polen har det nasjonale helsefondet (Narodowy Fundusz Zdrowia – NFZ) og dets

lokalavdelinger ansvar for å forvalte helsesystemet under sykeforsikringen. NFZ inngår

avtale med en rekke tjenesteytere på helseområdet og har slik et nettverk av

tilgjengelige enheter som leverer helsetjenester. NFZ finansierer også helseytelsene

og refunderer utgifter til legemidler fra eget budsjett.

Finansiering

Sosialforsikringsinstituttet (Zakład Ubezpieczeń Społecznych – ZUS) er normalt den

instansen som krever inn sosialforsikringsavgiftene (alderspensjonsforsikring,

uførepensjonsforsikring, sykeforsikring, arbeidsulykkesforsikring og helseforsikring)

fra personer som arbeider utenfor landbrukssektoren. Det har også ansvar for

utbetaling av ytelser.

Bidragene utgjør den viktigste kilden til finansieringen av ytelsene. Avgiftsnivået er

det samme for alle forsikrede og fastsettes i samsvar med det følgende:

19,52 % av beregningsgrunnlaget for alderspensjon,

8,00 % av beregningsgrunnlaget for uførepensjon,

2,45 % av beregningsgrunnlaget for sykeforsikring,

0,67-3,33 % av beregningsgrunnlaget for ulykkesforsikring,

9,00 % for helseforsikring,

2,45 % for arbeidsfondet.

Avgiftene til alderspensjonen betales både av den forsikrede og arbeidsgiveren, dvs.

at hver av de to gruppene betaler inn 9,76 % av beregningsgrunnlaget, som utgjør til

sammen 19,52 %. Avgiftene til uførepensjon betales av den forsikrede (1,5 % av

beregningsgrunnlaget) og av arbeidsgiveren (6,5 % av beregningsgrunnlaget).

Avgiftene til sykeforsikring og helseforsikring betales av den forsikrede alene.

Avgiftene til ulykkesforsikring og arbeidsfond betales av arbeidsgiveren alene.

Arbeidstakernes avgifter beregnes på grunnlag av arbeidsinntekten i henhold til

bestemmelsene om personlig inntektsskatt.

Det er også mulig å melde seg inn i åpne pensjonskasser som forvaltes av private

finansinstitutter innenfor rammene av arbeidstakernes generelle og obligatoriske

alderspensjonsordning. ZUS er ansvarlig for å overføre en del av avgiftene til

aldersforsikringen (dvs. 2,3 % i 2012, som øker til 2,8 % i 2013, 3,1 % i 2014, 3,3 %

i 2015 og 3,8 % i 2017) til den åpne pensjonskassen som den forsikrede har valgt. For

forsikrede som ikke har meldt seg inn i en åpen pensjonskasse, blir hele avgiften

overført til ZUS, som finansierer alderspensjoner, uførepensjoner samt sykdoms- og

ulykkesytelser.



Juli 2012 6

Kapittel II: Helsetjenester

Når har du rett til helsetjenester?

Følgende personer har rett til gratis helsetjenester i Polen:

personer som omfattes av en generell helseforsikring (obligatorisk eller valgfri

forsikring),

ikke-forsikrede personer som oppfyller inntektskravene fastsatt i loven om

sosialhjelp, og som er polske statsborgere.

Tilgang til sykehjelp ved midlertidig opphold i Polen

Berettigede personer som oppholder seg midlertidig i Polen, har tilgang til samme

helsetjenester som polske statsborgere. Alle berettigede som oppholder seg

midlertidig i Polen, har rett til helsetjenester innenfor følgende kategorier:

primære helsetjenester,

polikliniske tjenester,

behandling på sykehus,

tannbehandling, og

nød- og redningstjenester.

Hva dekkes?

Retten til gratis helsetjenester omfatter tilgang til tjenester fra tilbyderne som har

inngått avtale med NFZ, og som derfor har plikt til å yte slike tjenester.

Ytere av helsetjenester omfatter praktiserende leger innenfor helseforsikringen

(allmennleger, tannleger), helseinstitusjoner (sykehus, førstehjelpstjenester,

helsesentre, poliklinikker osv.) og private legepraksiser (med én eller flere leger og

spesialleger).

Primære helsetjenester

Primære helsetjenester omfatter undersøkelser og rådgivning hos allmennlege.

Allmennleger kan også henvise pasienter til en spesialist eller sykehus for videre

undersøkelser.

Tannbehandling

Størstedelen av utgiftene til tannbehandling som utføres av tannleger som har inngått

avtale med NFZ, må dekkes direkte av pasienten.

Gratis tannbehandling innenfor den allmenne helseforsikringsordningen forekommer

kun i de tilfellene som er nevnt i helsedepartementets forskrift. Alle andre tjenester og

materiell må pasienten betale for selv.



Juli 2012 7

Sykehusbehandling

Under innleggelsen er behandling, undersøkelser og legemidler gratis.

Legemidler og medisinske hjelpemidler

En forsikret har rett til å få legemidler eller medisinske hjelpemidler på resept fra en

lege som deltar i helseforsikringsordningen, eller av en lege som ikke deltar i denne

ordningen men som har inngått en avtale med NFZ som gir vedkommende rett til å

utstede resepter.

Den offisielle legemiddelfortegnelsen deler legemidler inn i tre kategorier:

for basislegemidler betaler pasientene en fast sats (PLN 3,25 (EUR 0,77) eller

PLN 5,00 (EUR 1,18)), som fastsatt av helsedepartementet (Minister Zdrowia), og

som ikke kan overstige 0,5 % av minstelønnen,

for særskilte tilleggslegemidler betaler den forsikrede 30–50 % av kostnaden,

for andre legemidler betaler den forsikrede 100 % av kostnaden.

Ved sykehusinnleggelse er legemidler gratis.

Hvordan får du tilgang til helsetjenester?

Pasientene kan registrere seg hos en allmennlege de velger selv.

Poliklinikker (apotek) er åpne mandag til fredag fra kl. 8.00 til 18.00. Etter kl. 18.00

på hverdager og lørdager, søndager og helligdager har virksomheter som har inngått

avtale om døgnåpent, plikt til å yte denne tjenesten. Her gis poliklinisk behandling og

hjemmebesøk i tilfeller der pasienten ikke er i stand å møte opp selv. Adresse og

telefonnummer til de døgnåpne virksomhetene er tilgjengelig hos yterne av primære

helsetjenester.

Pasienter som har behov for spesialist, må vanligvis ha henvisning fra en lege som

deltar i helseforsikringsordningen (allmennlege). Det er ikke nødvendig med

henvisning til følgende spesialister: gynekologer, fødselsleger, tannleger, hudleger,

venerologer, onkologer, øyeleger og psykiatere. Det kreves heller ikke henvisning for

personer med tuberkulose, hiv, krigsskader, som er offer for politisk forfølgelse samt

alkohol- og narkotikaavhengige og de som er avhengige av psykoaktive stoffer, når de

er under avvenning. Ved ulykke, skade, forgiftning eller livsfare gis legebehandling

uten at vedkommende må fremvise en henvisning.

Pasienter som har behov for sykehusbehandling, må ha henvisning fra lege.



Juli 2012 8

Kapittel III: Kontantytelser ved sykdom

Når har du rett til kontantytelser ved sykdom?

Sykeforsikringen garanterer at en forsikret eller et familiemedlem kan få

kontantytelser ved sykdom eller svangerskap/fødsel.

Sykeforsikringsfondet utbetaler følgende ytelser: sykepenger, rehabiliteringsytelser,

kompensasjonsytelser, fødselspenger og kontantstøtte.

Sykepenger (Zasiłek chorobowy)

Sykepenger er en basisytelse som utbetales av sykeforsikringen. Enhver forsikret som

blir syk mens sykeforsikringen er gjeldende, har rett til sykepenger fra 34. sykedag

(eller fra 15. sykedag hvis vedkommende er fylt 50 år). Den forsikrede har rett til

sykepenger etter å ha vært forsikret i 30 sammenhengende dager hvis vedkommende

har obligatorisk forsikring, eller etter 90 sammenhengende dager hvis vedkommende

har valgfri forsikring.

Følgende forsikrede har rett til sykepenger fra første dag de er forsikret:

elever som har gjennomført videregående eller høyere utdannelse, og som omfattes

av en sykeforsikring, eller som har tegnet en sykeforsikring senest 90 dager etter

endt utdannelse,

personer hvis arbeidsuførhet skyldes en ulykke på vei til eller fra arbeid,

personer som har hatt en obligatorisk sykeforsikring i minst 10 år,

parlamentsmedlemmer og senatorer som har tegnet sykeforsikring senest 90 dager

etter parlamentsperioden.

Sykepenger innvilges på grunnlag av en legeerklæring som bekrefter den midlertidige

arbeidsuførheten. Legeerklæringen skal utfylles på ZUS’ ZLA-blankett.

Kontantstøtte (Zasiłek opiekuńczy)

Kontantstøtte utbetales til alle forsikrede som er fritatt fra å arbeide fordi de tar seg

av et friskt barn under 8 år, et sykt barn under 14 år eller et annet sykt

familiemedlem. Følgende regnes som barn: arbeidstakerens egne barn eller

hans/hennes ektefelles barn, adopterte barn samt andre barn som arbeidstakeren

eller hans/hennes ektefelle oppdrar eller forsørger. Med «familiemedlem» menes

følgende personer: ektefelle, foreldre, svigerforeldre, besteforeldre, barnebarn, søsken

og barn over 14 år hvis de bor i samme husstand som den forsikrede i løpet av

omsorgsperioden.

Barnets mor og far har samme rett til ytelsen, men den kan bare betales til én av

foreldrene, dvs. den som fremmer søknad om betaling for den gitte perioden. Ytelsen

betales bare hvis det ikke finnes andre personer i husstanden som kan ta seg av

barnet eller det syke familiemedlemmet. «Andre personer i husstanden» omfatter

blant annet ikke følgende personer: helt uføre, syke, personer som er fysisk eller

psykisk funksjonshemmet på grunn av alder, personer som driver en gård eller

økonomisk aktivitet utenfor landbruket og som ikke fritt kan regulere arbeidstiden.



Juli 2012 9

Rehabiliteringsytelse (Zasiłek rehabilitacyjny)

Forsikrede som ikke lengre har rett til sykepenger men som fremdeles er arbeidsufør,

kan få rehabiliteringsytelse. Rehabiliteringsytelsen utbetales den tiden personen

trenger for å få tilbake arbeidsevnen, men ikke lengre enn 12 måneder. Beslutning om

tildeling av rehabiliteringsytelse treffes av relevant ZUS-avdeling på grunnlag av

vurdering fra en ZUS-godkjent lege.

Kompensasjonsytelse (Zasiłek wyrównawczy)

Kompensasjonsytelse utbetales bare til forsikrede som har ansettelse. Den utbetales

til personer som har fått månedslønnen redusert fordi de er under omskolering.

Behovet for omskolering vurderes av yrkesmedisinsk senter for vedkommende region

(voivodship) eller av en ZUS-godkjent lege.

Hva dekkes?

Sykepenger

I de første 33 dagene mottar arbeidstakeren lønn fra arbeidsgiveren. Ytelsen betales

for hver dag de ikke kan arbeide, inkludert helligdager. Den beregnes på grunnlag av

1/30 av månedslønnen. Denne perioden kan ikke overstige 182 dager, eller 270 dager

hvis arbeidsuførheten skyldes tuberkulose eller oppstår under svangerskap.

Sykepengene kan utgjøre inntil 80 % av beregningsgrunnlaget, og inntil 70 % av

beregningsgrunnlaget ved sykehusopphold. Hvis arbeidsuførheten skyldes en

arbeidsulykke eller yrkessykdom, hvis den oppstår under svangerskap, eller hvis den

skyldes behov for helseundersøkelser eller prosedyrer i forbindelse med celle-, vevs-

eller organdonasjon, utgjør ytelsen 100 % av beregningsgrunnlaget (også under

sykehusoppholdet).

Kontantstøtte

Kontantstøtten utbetales i hele perioden den forsikrede tar seg av barnet selv, dog

høyst 60 dager per kalenderår for et barn under 8 år eller et sykt barn under 14 år, og

høyst 14 dager per kalenderår for et barn over 14 år eller et annet sykt

familiemedlem. Den samlede ytelsesperioden for pleie av barn eller andre

familiemedlemmer av ulike årsaker, uansett hvor mange familiemedlemmer som har

behov for slik pleie, kan ikke overstige 60 dager (eller 14 dager) per kalenderår.

Ytelsen utgjør 80 % av beregningsgrunnlaget. For arbeidstakere tilsvarer ytelsen

gjennomsnittslønnen i de siste 12 månedene før arbeidsuførheten oppsto.

Rehabiliteringsytelse

Rehabiliteringsytelsen utgjør maksimalt 90 % av beregningsgrunnlaget de 90 første

dagene, og 75 % av beregningsgrunnlaget i resten av perioden. Hvis arbeidsuførheten

skyldes en arbeidsulykke eller yrkessykdom eller oppstår under svangerskap, utgjør

ytelsen 100 % av beregningsgrunnlaget for sykepenger.

Kompensasjonsytelser

Kompensasjonsytelsen utbetales i perioden vedkommende er under omskolering, dog

høyst i 24 måneder. Ytelsens størrelse tilsvarer forskjellen mellom den



Juli 2012 10

gjennomsnittlige månedslønnen 12 måneder før omskoleringens start og den nedsatte

månedslønnen.

Hvordan får du tilgang til kontantytelser ved sykdom?

En lege med avtale attesterer arbeidsuførheten fra første sykedag. I noen tilfeller vil

det måtte foretas en ny undersøkelse av en ZUS-godkjent lege.

Den forsikrede skal i henhold til loven levere inn en legeattest til avgiftsbetaleren

senest syv dager fra datoen da attesten ble mottatt. Hvis dette kravet ikke

overholdes, nedsettes sykepengene og pleieytelsen med 25 % fra og med den åttende

dagen etter at attesten ble mottatt.



Juli 2012 11

Kapittel IV: Ytelser ved svangerskap/fødsel/adopsjon

Når har du rett til ytelser ved svangerskap/fødsel/adopsjon?

Fødselspenger (zasiłek macierzyński) utbetales til alle forsikrede som under

sykeforsikringens eller fødselspermisjonens gyldighetstid,

føder et barn,

tar hånd om et barn under 7 år for å oppdra det og sender inn en søknad om å få

adoptere barnet,

tar hånd om et barn under 7 år for å oppdra det som en fosterfamilie.

Fødselspenger kan også gis til barnets far hvis han er forsikret og barnets mor har

brukt minst 14 uker av fødselspermisjonen. I så fall kan hun overføre resten av

fødselspermisjonen til barnets far såfremt han har rett på fødselspermisjon, eller om

han har avbrutt sin yrkesaktivitet for å passe barnet. Hvis barnets far ikke ønsker å

benytte resten av fødselspermisjonen, kan moren ikke forkorte sin permisjon, men har

plikt til å bruke den opp.

Fødselspenger kan også gis til barnets far hvis han er forsikret, eller til et annet

forsikret familiemedlem hvis

barnets mor er død eller har gitt fra seg barnet, og/eller

disse personene avbryter sitt arbeid eller annen inntektsbringende aktivitet for å ta

seg av barnet.

Hva dekkes?

Det utbetales fødselspenger under fødselspermisjonen. Utbetalingsperioden avhenger

av antallet av barn som fødes under en forløsning, og utgjør

20 uker ved fødsel av ett barn,

31 uker ved fødsel av tvillinger,

33 uker ved fødsel av trillinger,

35 uker ved fødsel av firlinger,

37 uker ved fødsel av fem eller flere barn i samme forløsning.

Per januar 2010 har en forsikret kvinne etter barnefødsel også rett til fødselspenger i

perioden som arbeidsloven fastsetter som en periode med ytterligere

fødselspermisjon, av følgende varighet:

ved fødsel av ett barn: høyst to uker,

ved flerbarnsfødsel: høyst tre uker.

Ytelsen utgjør 100 % av beregningsgrunnlaget. For arbeidstakere tilsvarer dette

gjennomsnittslønnen de siste 12 månedene før personen måtte slutte i arbeidet.



Juli 2012 12

Hvordan får du tilgang til ytelser ved svangerskap/fødsel/adopsjon?

Fødselspenger utbetales av ZUS eller av arbeidsgiveren og finansieres av

sosialforsikringsfondet.

Fødselspenger utbetales på grunnlag av en attest som bekrefter forventet termin for

perioden før fødselen, og på grunnlag av fødselsattesten for perioden etter fødselen.

Hvis fødselspengene utbetales av ZUS, skal blankett Z-3 brukes.



Juli 2012 13

Kapittel V: Ytelser ved uførhet

Når har du rett til ytelser ved uførhet?

Uførepensjon (renta) gir rett til utbetaling av en kontantytelse ved tap av

arbeidsinntekt som følge av arbeidsuførhet. I slike tilfeller får personer som omfattes

av denne forsikringen, uførepensjon som kompensasjon for tapt arbeidsinntekt.

Følgende ytelser utbetales av uførepensjonsforsikringen:

uførepensjon som følge av arbeidsuførhet (renta z tytułu niezdolności do pracy),

omskoleringspensjon (renta szkoleniowa),

etterlattepensjon (renta rodzinna).

Uførepensjon som følge av arbeidsuførhet gis til personer som er erklært helt eller

delvis arbeidsufør pga. nedsatt helsetilstand. En person erklæres å være helt

arbeidsufør hvis han eller hun har tapt evnen til å utføre enhver form for arbeid. En

person erklæres delvis arbeidsufør hvis han eller hun i stor grad har tapt evnen til å

utføre arbeid som tilsvarer vedkommendes yrkeskvalifikasjoner.

Grunnkriteriet for å ha rett til uførepensjon er at du helt eller delvis er ute av stand til

å fungere i et yrke pga. redusert fysikk eller psyke og en prognose at du ikke kommer

til å gjenvinne arbeidsførheten etter omskolering. Arbeidsuførheten vurderes for en

periode på inntil 5 år, unntatt i tilfeller der den medisinske vurderingen utelukker at

tilstanden kan forbedres før utgangen av slik periode. I slike tilfeller vurderes

arbeidsuførheten for en lengre periode.

Uførepensjon pga. arbeidsuførhet utbetales til personer som oppfyller følgende

betingelser:

Vedkommende må være arbeidsufør.

Vedkommende må kunne dokumentere perioder med og uten pliktig

avgiftsinnbetaling.

Arbeidsuførheten må være oppstått i perioder som uttrykkelig er nevnt i

lovgivningen, f.eks. under en forsikringsperiode eller en periode med lønnet arbeid,

ved mottak av arbeidsløshetstrygd eller sosiale ytelser (sykepenger eller

pleieytelser) og høyst 18 måneder etter disse perioders opphør.

Lengden på periodene med og uten pliktige avgiftsinnbetalinger varierer alt etter i

hvilken alder den forsikrede er blitt arbeidsufør:

1 år hvis arbeidsuførheten inntrådte før den forsikrede fylte 20 år,

2 år hvis arbeidsuførheten inntrådte når den forsikrede var mellom 20 og 22 år,



5 år hvis arbeidsuførheten inntrådte etter at den forsikrede fylte 30 år.



Juli 2012 14

For personer som blir arbeidsufør etter fylte 30 år, må den påkrevde femårsperioden

falle innenfor de siste ti årene før søknad om uførepensjon ble sendt inn eller før

arbeidsuførheten oppsto.

Omskoleringspensjon (Renta szkoleniowa)

Retten til omskoleringspensjon gis til personer som oppfyller betingelsene for å få

uførepensjon, og som har en vurderingsattest som bekrefter at det er hensiktsmessig

å skifte yrke pga. manglende evne til å utføre sitt nåværende yrke. Når

omskoleringspensjonen er godkjent, vil pensjonskassen henvise vedkommende til

arbeidsformidlingen i distriktet (poviat), slik at han/hun kan ta en utdannelse som gjør

vedkommende i stand til å utføre et nytt yrke. Omskoleringspensjon innvilges for en

periode på 6 måneder, som kan forkortes eller forlengs.

Perioden forkortes hvis ansvarlig for distriktet (starost) informerer pensjonskassen om

at

personen ikke kan omskoleres til et nytt arbeid,

personen ikke ønsker omskolering.

Den angitte perioden kan forlenges så lenge som kreves for at personen skal kunne

omskolere seg til et nytt yrke, men høyst 30 måneder. Det betyr at

omskoleringspensjonen kan mottas i inntil 36 måneder.

Hva dekkes?

Uførepensjonens størrelse beregnes slik:

Uførepensjon som følge av full arbeidsuførhet:

I. 24 % av grunnbeløpet

II. 1,3 % av beregningsgrunnlaget for hvert år i periodene med

avgiftsinnbetaling

III. 0,7 % av beregningsgrunnlaget for hvert år i periodene uten

avgiftsinnbetaling

IV. 0,7 % av beregningsgrunnlaget for hvert år i den resterende perioden for å

oppnå 25 år i tjeneste, regnet fra den dag søknaden om uførepensjon ble

sendt inn, til den dag vedkommende fyller 60 år.

Uførepensjon som følge av delvis nedsatt arbeidsevne: 75 % av uførepensjonen

som følge av arbeidsuførhet.

Uførepensjon som følge av full arbeidsuførhet og manglende evne til klare seg selv,

med ytterligere pleieytelse.

Omskoleringspensjon: 75 % av beregningsgrunnlaget for uførepensjon. Beløpet kan

imidlertid ikke være lavere enn laveste uførepensjon som gis som følge av delvis

nedsatt arbeidsevne.



Juli 2012 15

Hvordan får du tilgang til ytelser ved uførhet?

Arbeidsuførheten vurderes av en lege som er godkjent av Sosialforsikringsinstituttet

(ZUS), i form av et offisielt dokument eller en offisiell vurdering. Legen gir en

vurdering som gjør det mulig for relevant pensjonskasse å treffe beslutning om

ytelsens størrelse, som avhenger av graden av arbeidsuførhet.

Du kan påklage legens vurdering. Klagen sendes til vurderingsgruppen i ZUS senest

14 dager etter at du har mottatt vurderingen. Klagen skal sendes til vedkommende

ZUS-enhet som har ansvar for området der du er bosatt.



Juli 2012 16

Kapittel VI: Alderspensjon og -ytelser

Når har du rett til aldersytelser?

Under reformen av den polske sykeforsikringsordningen i 1999 ble det innført ulike

kriterier for rett til alderspensjon (emerytura), alt etter den forsikredes alder. Av

denne grunn gjelder ulike bestemmelser for følgende tre aldersgrupper:

personer født før 1. januar 1949

personer født mellom 1. januar 1949 og 31. desember 1968

personer født etter 31. desember 1968

Personer født før 1. januar 1949 har rett til alderspensjon hvis følgende betingelser er

oppfylt:

Vedkommende har nådd pensjonsalderen, dvs. 60 år for kvinner og 65 år for menn.

Vedkommende kan dokumentere å ha vært forsikret den tiden som kreves, dvs. 20

år for kvinner og 25 år for menn.

Per 1. januar 2013 vil pensjonsalderen øke gradvis med en måned per tre måneder for

hvert årskull, fram til den når 67 for både menn og kvinner. De første personene som

berøres av denne økningen, er dem som født i 1953 (kvinner) og 1949 (menn).

Rett til alderspensjon kan også oppnås etter en forsikringsperiode på 15 år for kvinner

og 20 år for menn. Hvis alderspensjonen for disse personer er lavere enn

minstepensjonen som garanteres av ZUS, vil beløpet imidlertid ikke økes til

minstepensjonen.

Personer født før 1. januar 1949 kan også ha rett til førtidspensjon hvis følgende

betingelser er oppfylt:

Kvinner: har fylt 55 år og kan dokumentere at hun har vært innmeldt i

forsikringsordningen i minst 30 år med og uten pliktig avgiftsinnbetaling, eller minst

20 år med og uten pliktig avgiftsinnbetaling hvis hun er erklært helt arbeidsufør.

Menn: har fylt 60 år og kan dokumentere at han har vært innmeldt i

forsikringsordningen i minst 35 år med og uten pliktig avgiftsinnbetaling eller minst

25 år med og uten avgiftsinnbetaling, hvis han er erklært helt arbeidsufør.

Førtidspensjon kan også gis til personer som kan dokumentere at de har vært

innmeldt i forsikringsordningen i 20 år (kvinner) eller 25 år (menn), hvis de i minst 15

år (i visse tilfeller 10 år) har arbeidet under særskilte omstendigheter eller har hatt en

viss type tjeneste. Personer som oppfyller disse betingelsene, kan gå av med pensjon

når de når aldersgrensen for sine respektive yrkesgrupper som fastsatt i reglene for

pensjonsalder for arbeidstakere som arbeider under særskilte omstendigheter eller

som har hatt en viss type tjeneste.

Betingelsene for å oppnå alderspensjon er også gunstigere for visse kategorier av

forsikrede, f.eks. krigsinvalide eller soldater, offentlig ansatte, lærere, gruvearbeidere

og jernbanearbeidere.



Juli 2012 17

Personer født mellom 1. januar 1949 og 31. desember 1968 kan pensjonere seg

tidligere på samme betingelser som nevnt ovenfor, forutsatt at de oppfyller følgende

to betingelser:

Vedkommende har ikke vært innmeldt i en åpen pensjonskasse.

Vedkommende oppfyller betingelsene for å få alderspensjon per 31. desember

2008.

Forsikrede personer som er født etter 31. desember 1948, og som innen 31. desember

2008 ikke har nådd den påkrevde pensjonsalderen for å få alderspensjon (fordi

arbeidet ble utført under særskilte omstendigheter eller de har hatt en viss type

tjeneste eller et kreativt eller kunstnerisk yrke), alderspensjon for gruvearbeidere,

alderspensjon pga. gruvearbeid i visse perioder eller alderspensjon for

jernbanearbeidere, kan gå av med pensjon før de fyller 60 år (for kvinner) eller 65 år

(for menn) hvis de den 1. januar 1999 kunne dokumentere at

de i en viss periode har arbeidet under særskilte omstendigheter eller har hatt en

viss type tjeneste og dermed har oppnådd rett til alderspensjon før fylte 60 år

(kvinner) og 65 år (menn),

periodene med og uten pliktig avgiftsinnbetaling utgjør minst 20 år (kvinner) og 25

år (menn).

Per 2009 har enkelte arbeidstakere som er blitt ansatt før 1. januar 1999 og/eller

etter den 31. desember 2008 og som har arbeidet under særskilte omstendigheter

eller har hatt en viss type tjeneste, rett til overgangspensjon (emerytura pomostowa).

Overgangspensjon kan gis til personer som bl.a. er fylt 55 år (kvinner) eller 60 år

(menn), og som har en forsikringsperiode på minst 20 år (kvinner) og 25 år (menn),

herunder minst 15 års arbeid under særskilte omstendigheter eller i en viss type

tjeneste. At ansettelsesforholdet er opphørt er en annen betingelse for at pensjonen

skal gis. Pensjonsbeløpet beregnes på samme måte som beløpet for den «nye»

pensjonsordningen. Men uavhengig av en viss persons pensjonsalder tas alltid

gjennomsnittlig forventet levetid for personer på 60 år i betraktning. Retten til

overgangspensjon utløper dagen før en person får rett til alderspensjon, eller dagen

før lovfestet pensjonsalder hvis vedkommende ikke har rett til alderspensjon.

Personer født etter 31. desember 1968 har rett på alderspensjon når de fyller 60 år

(kvinner) eller 65 år (menn). Her foreligger ingen krav om minste forsikringsperiode

for å ha rett til pensjon. For denne kategorien av forsikrede fastsettes

alderspensjonsbeløpet ved å dividere beregningsgrunnlaget med gjennomsnittlig

forventet levealder for personer i samme alder som den forsikrede på

pensjonstidspunktet.

Hva dekkes?

Alderspensjonens størrelse avhenger av følgende faktorer:

størrelsen på beregningsgrunnlaget,

antall dokumenterte perioder med og uten pliktige avgiftsinnbetalinger,

det faktiske beregningsgrunnlaget på tidspunktet for oppnåelsen av pensjonsrett.



Juli 2012 18

Alderspensjon beregnes på grunnlag av avgifter til sosial- eller

alderspensjonforsikringen i samsvar med bestemmelsene i polsk lovgivning og som

betales inn i løpet av 10 sammenhengende kalenderår i løpet av de siste 20 årene før

søknaden om pensjon sendes inn.

Den forsikrede kan også be om at gjennomsnittlig avgiftsinnbetaling til

sosialforsikringen i 20 valgfrie kalenderår i løpet av hele forsikringsperioden, legges til

grunn for alderspensjonen.

Beregningsgrunnlaget for alderspensjonen fastsettes ved å multiplisere

beregningsgrunnlagets individuelle koeffisient med grunnbeløpet.

Grunnbeløpet svarer til 100 % av gjennomsnittslønnen minus avgiftene til

sosialforsikringen som er innbetalt i det foregående kalenderåret. Grunnbeløpet

fastsettes på årsbasis og gjelder fra 1. mars hvert kalenderår til slutten av februar det

påfølgende kalenderår.

Alderspensjonen beløper seg til

24 % av grunnbeløpet som fastsatt i samsvar med det overstående,

1,3 % av beregningsgrunnlaget for hvert år i perioder med innbetaling av avgifter,

0,7 % av beregningsgrunnlaget for hvert år i perioder uten innbetaling av avgifter,

med forbehold om særregler

Den laveste lovfestede pensjonen er PLN 799,18 (EUR 189), og den høyeste er 100 %

av referanselønnen.

Antallet perioder uten innbetaling av avgifter som tas med i beregningen, er begrenset

til 1/3 av periodene med innbetaling av avgifter.

For personer født etter 31. desember 1968 svarer pensjonsberegningsgrunnlaget til

summen av avgiftene som den forsikrede har betalt inntil slutten av måneden før

måneden da han eller hun oppnår rett til alderspensjonen. I dette beløpet inngår

avgifter til alderspensjonsforsikring, årlig indeksering og indeksert startkapital (hvis

den forsikrede var innmeldt i forsikringsordningen før 1. januar 1999).

Den forsikredes alder på pensjonstidspunktet uttrykkes i år og måneder.

Gjennomsnittlig forventet levealder er et statistisk tall som benyttes til å bestemme

hvor mange måneder en alderspensjon i gjennomsnitt skal utbetales. Selv om dette

antallet måneder overskrides, påvirker det ikke beløpet eller prinsippet om indeksering

av den fremtidige pensjonen.

Hvordan får du tilgang til aldersytelser?

Alle som betaler avgifter skal senest sju dager etter at kravet om forsikring oppstår

(dvs. ved inngåelse av arbeidskontrakt for arbeidstakere eller ved opprettelse av egen

virksomhet som selvstendig næringsdrivende), sende inn en søknad om medlemskap i

en sosialforsikringsordning. Alle som er pålagt å ha en obligatorisk alderspensjons-

eller uføreforsikring, må sende inn slik søknad.

Personer som har en frivillig trygdeordning, kan sende inn søknad når de ønsker det.

Søknader om sosialforsikring må sendes til ZUS på en særskilt elektronisk blankett



Juli 2012 19

som er utarbeidet av ZUS og gjort tilgjengelig for den forsikrede. En utskrift kan også

brukes om den er av god kvalitet.



Juli 2012 20

Kapittel VII: Etterlatteytelser

Når har du rett til etterlatteytelser?

Etterlattepensjon (renta rodzinna) utbetales til familiemedlemmer som overlever en

forsikret som på dødstidspunktet mottok alders- eller uførepensjon som følge av

arbeidsuførhet, eller familiemedlemmer til en forsikret som oppfylte betingelsene for å

søke om alders- eller uførepensjon som følge av arbeidsuførhet. Ved vurdering av

retten til etterlattepensjon antas det at den avdøde var helt arbeidsufør.

Følgende personer har rett til etterlattepensjon:

Barn, herunder den forsikredes og ektefellens barn samt adoptivbarn som ikke er

fylt 16 år, eller 25 år, hvis det er under utdannelse. Pensjonen utbetales uten

hensyn til alderen på barn som er erklært helt arbeidsufør innen det er fylt 16 år,

eller 25 år, hvis det fremdeles var under utdannelse.

Barnebarn, søsken og andre barn som er oppvokst hos den forsikrede, før de blir

myndige, hvis de oppfyller følgende to betingelser:

I. de er blitt innlemmet i familien senest ett år før den forsikredes eller

pensjonistens død, med mindre dødsfallet skyldes en ulykke

II. de har ikke rett til noen form for pensjon hvis de overlever sine foreldre, hvis

deres foreldre er ute av stand til å forsørge dem, eller hvis arbeidstakeren,

pensjonisten eller dennes ektefelle er utpekt til verge.

Enken/enkemannen hvis hun/han på tidspunktet for ektefelles død har fylt 50 år

eller er arbeidsufør. Hvis han/hun ikke har nådd denne alderen, men forsørger minst

ett barn, barnebarn eller søsken som er under 16 år, og som har rett til

etterlattepensjon etter den avdøde, har han/hun på samme måte rett til pensjon.

Hvis avdødes barn, barnebarn eller søsken er under utdannelse, har

enken/enkemannen på samme måte rett til etterlattepensjon inntil barnet fyller 18

år. Enken/enkemannen har også rett til pensjon hvis han/hun forsørger et barn som

er helt arbeidsufør. En enke/enkemann som har fylt 50 år og som blir arbeidsufør

mindre enn 5 år etter ektefellens død eller etter at han/hun ikke lenger forsørger et

barn under 16 år (18 år, hvis barnet er under utdannelse) eller et barn som er

erklært helt arbeidsufør, har også rett til etterlattepensjon. Skilte, enker/enkemenn

som på tidspunktet for ektefellens død ikke bodde sammen med ektefellen, har rett

til etterlattepensjon hvis vedkommende utover å oppfylle betingelsene om å være

enke/enkemann på tidspunktet for ektefellens død, fikk underholdsbidrag som følge

av en dom eller en rettslig avtale.

Foreldre har rett til etterlattepensjon hvis de oppfyller de samme betingelser som

enken/enkemannen, eller hvis det avdøde barnet bidro vesentlig til underholdet.

En enke, enkemann eller et barn mister ikke retten til etterlattepensjon selv om de

gifter seg (på nytt).

Gravferdsstønad (Zasiłek pogrzebowy)

Gravferdsstønad ytes om avdød er

en forsikret person,

en person som mottar alderspensjon eller uførepensjon,



Juli 2012 21

en person som ved sin død ikke mottok alderspensjon eller uførepensjon, men som

oppfyller betingelsene for å få slik pensjon,

et familiemedlem til slik person som angis i punkt 1 og 2 over.

Hva dekkes?

Etterlattepensjonen beløper seg til

hvis det er én ytelsesberettiget: 85 % av pensjonen som avdøde forsikrede hadde

rett til,

hvis det er to ytelsesberettigede: 90 % av pensjonen som avdøde forsikrede hadde

rett til,

hvis det er tre eller flere berettigede: 95 % av pensjonen som avdøde forsikrede

hadde rett til.

Den laveste pensjonen er PLN 799,18 (EUR 189). Alle familiemedlemmer som har rett

til etterlattepensjon, får en felles etterlattepensjon som om nødvendig fordeles likt

mellom dem.

Gravferdsstønad er et engangsbeløp. Hjelpen kan ytes til vedkommende som har

betalt gravferdsutgiftene, eller til arbeidsgiveren, sosialsenteret, kommunen, distriktet

(poviat) eller tjenestemannen i den katolske kirken eller i annen trosretning hvis de

har betalt gravferdsutgiftene. Ytelsens størrelse er et fast beløp på PLN 4 000 (EUR

948). Retten til ytelsen bortfaller hvis søknaden leveres senere enn 12 måneder etter

dødstidspunktet for personen ytelsen gjelder.

Hvordan får du tilgang til etterlatteytelser?

Beslutning om å innvilge alders- eller etterlattepensjon treffes av vedkommende

pensjonskasse der søkeren er bosatt. Fremgangsmåten for tildeling av pensjon

begynner med at vedkommende sender inn en søknad. Pensjonskassen treffer

beslutning senest 30 dager etter at den siste betingelsen for tildeling av pensjon er

oppfylt.

En søker kan klage inn pensjonskassens avgjørelse. Alle som ikke godtar avgjørelsen,

kan klage avgjørelsen inn for arbeids- og sosialforsikringsdomstolen i distriktet senest

én måned etter at avgjørelsen ble kjent. Anken må leveres via pensjonskassen som

har truffet avgjørelsen.



Juli 2012 22

Kapittel VIII: Ytelser ved arbeidsulykker og yrkessykdommer

Når har du rett til ytelser ved arbeidsulykker og yrkessykdommer?

De fleste som er i arbeid, må melde seg inn i en obligatorisk forsikring mot

arbeidsulykker og yrkessykdommer. Du kan ikke tegne en slik forsikring på en frivillig

basis.

Sykepenger, uførepensjon og erstatning i forbindelse med en arbeidsulykke eller

yrkessykdom betales av ulykkesforsikringen.

Sykepenger

Sykepenger (zasiłek chorobowy) utbetales til en forsikret som er blitt arbeidsufør

pga. en arbeidsulykke eller yrkessykdom. Ytelsen er ikke avhengig av hvor lenge du

har vært medlem av ordningen, og utbetales fra første dag du er arbeidsufør som

følge av en arbeidsulykke eller yrkessykdom.

Rehabiliteringsytelser (świadczenie rehabilitacyjne) utbetales til en forsikret som

ikke lengre har rett til sykepenger men som fremdeles er arbeidsufør, hvis det

forventes at arbeidsførheten kan gjenvinnes vha. terapeutisk behandling eller

rehabilitering. Ytelsen utbetales i inntil 12 måneder.

Kompensasjonsytelser (zasiłek wyrównawczy) utbetales til en forsikret hvis lønn

reduseres pga. permanent eller langvarig uførhet.

Du kan se delen om kontantytelser ved sykdom for flere opplysninger om dette.

Uførepensjon (Renta)

Omskoleringspensjon (renta szkoleniowa) og etterlattepensjon (renta rodzinna)

betales til familiemedlemmene til en forsikret person eller person som mottar en

uførepensjon etter en arbeidsulykke eller yrkessykdom. Du finner nærmere

informasjon under delen om etterlatteytelser.

Uførepensjon grunnet arbeidsuførhet (renta ztytułu niezdolnosci do pracy) utbetales

til en forsikret som er blitt arbeidsufør som følge av en arbeidsulykke eller

yrkessykdom.

Ytelser (zasiłki)

Et engangsbeløp (jednorazowe odszkodowanie) som utbetales til en forsikret som er

blitt permanent eller langvarig invalid som følge av en arbeidsulykke eller

yrkessykdom.

Et engangsbeløp (jednorazowe odszkodowanie) som utbetales til de pårørende til en

forsikret som er død som følge av en arbeidsulykke eller yrkessykdom, eller en

person som har fått uførepensjon som følge av en arbeidsulykke eller yrkessykdom.

Dekning av alle utgifter til tannbehandling, vaksiner samt utgifter til ortopedisk

utstyr innenfor lovens rammer.



Juli 2012 23

Hva dekkes?

Uførepensjonen som utbetales som følge av arbeidsuførhet utgjør

24 % av grunnbeløpet,

1,3 % av beregningsgrunnlaget for hvert år i perioder med innbetaling av avgifter,

0,7 % av beregningsgrunnlaget for hvert år i perioder uten innbetaling av avgifter,

0,7 % av beregningsgrunnlaget for hvert år i den resterende perioden for å oppnå

25, år i tjeneste, regnet fra den dagen søknad om uførepensjon ble sendt inn, til

den dag vedkommende fyller 60 år (”hypotetisk innbetaling”).

Uførepensjon som følge av arbeidsuførhet og omskoleringspensjon etter en

arbeidsulykke eller yrkessykdom beløper seg minimum til

60 % av uførepensjonens beregningsgrunnlag når det gjelder en person som er

delvis arbeidsufør,

80 % av uførepensjonens beregningsgrunnlag når det gjelder en person som er helt

arbeidsufør,

100 % av uførepensjonens beregningsgrunnlag når det gjelder en person som

mottar omskoleringspensjon.

Hvordan får du tilgang til ytelser ved en arbeidsulykke eller

yrkessykdom?

I tilfelle yrkessykdom, sykdom forårsaket av arbeidsulykke eller sykdom under

graviditet betaler Sosialforsikringsinstituttet 100 % av referanselønnen. Hvis personen

som er rammet av yrkessykdommen, har vært eksponert for risiko hos mer enn én

arbeidsgiver, betales ytelsen av den siste arbeidsgiveren.



Juli 2012 24

Kapittel IX: Familieytelser

Når har du rett til familieytelser?

Personer som oppfyller følgende betingelser, kan søke om familieytelser:

Vedkommende er bosatt i Polen i hele ytelsesperioden, dvs. perioden da det skal

mottas ytelser.

Familiens månedlige inntekt er ikke høyere enn PLN 504 (EUR 119) per person eller

PLN 583 (EUR 138) hvis familien forsørger et funksjonshemmet barn.

Hva dekkes?

Grunnytelsene omfatter barnetrygd (zasiłek rodzinny) og tilleggsytelser (dodatki).

Det utbetales barnetrygd fra dagen barnet blir født til det fyller 18 år eller til det

avslutter utdannelsen, dog ikke lengre enn til det har fylt 21 år, eller 24 år hvis barnet

under utdannelse har en moderat eller alvorlig funksjonshemning. Barnetrygden

utbetales månedlig. Parallelt med barnetrygd kan det også innvilges visse

tilleggsytelser:

En engangsytelse ved fødsel (dodatek z tytułu urodzenia dziecka) som den

berettigede må søke om før barnet fyller ett år.

Barnepasstilskudd som utbetales til en person som har foreldrepermisjon (dodatek z

tytułu opieki nad dzieckiem w okresie korzystania z urlopu wychowawczego)

forutsatt at denne har arbeidet i minst seks måneder før vedkommende fikk rett til

foreldrepermisjon. Denne tilleggsytelsen kan utbetales i høyst 24 måneder eller 36

måneder hvis personen forsørger flere barn som ble født samtidig, eller 72 måneder

hvis barnet er funksjonshemmet.

Støtte til enslig forsørger (dodatek z tytułu samotnego wychowywania dziecka) gis

til enslig mor eller far til et barn, til faktisk forsørger eller foresatt med mindre det

foreligger en rettsavgjørelse som pålegger barnets andre forelder å betale bidrag på

grunn av denne forelders død eller fordi barnets far er ukjent. Denne tilleggsytelsen

kan gis til en person under utdannelse hvis begge foreldrene er døde.

Tilleggsytelsen økes hvis familien forsørger et funksjonshemmet barn, eller hvis

inntekten per familiemedlem ikke overstiger 50 % av det fastsatte taket.

Tilskudd til barnerike familier (dodatek z tytułu wychowywania dziecka w rodzinie

wielodzietnej), som utbetales månedlig for det tredje barnet og for hvert

etterfølgende barn som har rett til barnetrygd.

Ytelse til utdannelse og rehabilitering av et funksjonshemmet barn på inntil 16 år

(dodatek z tytułu kształcenia i rehabilitacji dziecka niepełnosprawnego), hvis

funksjonshemningen er bekreftet i et offisielt dokument eller hvis barnet er 16–24

år og i henhold til et offisielt dokument har en funksjonshemning som regnes som

moderat eller alvorlig.

Ytelse til barn som begynner på skolen (dodatek z tytułu rozpoczęcia roku

szkolnego), som utbetales én gang i året i begynnelsen av hvert skoleår.



Juli 2012 25

Ytelse til undervisning på et annet sted enn der barnet bor (dodatek z tytułu

podjęcia przez dziecko nauki poza miejscem zamieszkania), som dekker kostnader

til kost, losji og transport til utdannelsesstedet. Denne tilleggsytelsen utbetales i 10

måneder per år.

Familieytelsene omfatter også ytelser til dekning av hjemmepleie, dvs. utgifter til

legehjelp og pleieytelser.

Ytelse til legehjelp (zasiłek pielęgnacyjny)

Blant ytelsesberettigede er funksjonshemmede barn under 16 år og personer over 16

år med moderat eller alvorlig funksjonshemning, hvis funksjonshemning er bekreftet i

et offisielt dokument og oppsto før personen fylte 21 år. Ytelsen kan også gis til

personer over 75 år som ikke har rett til stønader utover alders- eller uførepensjon.

Ytelsen gis uavhengig av familiens inntekt.

Pleietillegg (świadczenie pielęgnacyjne)

Ytelsen gis når et barn har behov for pleie og personen som er ansvarlig for pleien, er

nødt til å slutte i sitt arbeid. Ytelsen kan gis til barnets mor, far eller faktisk forsørger,

hvis denne personen ikke er i arbeid eller har sluttet i sitt arbeid eller med annen

yrkesaktivitet for å pleie et funksjonshemmet barn som

har en funksjonshemning som er bekreftet i et offisielt dokument som attesterer at

barnet trenger konstant pleie, langtidspleie eller bistand fra en annen person på

grunn av barnets betydelig nedsatte evne til å klare seg selv, og at det trenger

konstant daglig støtte fra barnets forsørger til behandling, rehabilitering og

undervisning, eller

har en offisiell attest som bekrefter alvorlig funksjonshemning.

Ytelsen innvilges uavhengig av familiens inntekt.

Hvordan får du tilgang til familieytelser?

Følgende personer kan søke om familieytelser:

begge foreldrene,

en av foreldrene,

barnets verge,

den som faktisk har ansvar for barnet, dvs. vedkommende som forsørger barnet, og

som har søkt myndighetene om å få adoptere barnet,

enhver myndig person som er under utdannelse men som ikke blir forsørget av sine

foreldre fordi disse er døde, eller som mottar underholdsbidrag fra foreldrene i

henhold til en juridisk avgjørelse, forutsatt at kjennelsen om underholdsbidrag er

avsagt, innen personen under utdannelse er blitt myndig.



Juli 2012 26

Kapittel X: Arbeidsløshet

Når har du rett til ytelser ved arbeidsløshet?

I Polen må alle være tilsluttet den offentlige forsikringsordningen for arbeidsløshet.

Forsikringen omfatter både arbeidstakere og selvstendig næringsdrivende. Selvstendig

næringsdrivende betaler selv avgiftene til arbeidsfondet mens arbeidstakernes avgifter

betales i sin helhet av arbeidsgiver. For å omfattes av arbeidsløshetsforsikringen må

du ha en månedslønn som minst tilsvarer minstelønn.

Du oppnår rett til arbeidsløshetstrygd sju kalenderdager etter at du er registrert som

arbeidsledig hos arbeidsformidlingen i distriktet (poviat) hvis

det ikke finnes noe jobb- eller undervisningstilbud, tilbud om praksis- eller

lærlingeplass hos en arbeidsgiver eller i forbindelse med offentlig arbeid som passer

for deg som er arbeidsledig, og

du har arbeidet i minst 365 dager i løpet av de 18 månedene forut for registreringen

som arbeidsledig, og du fikk en lønn som er høyere enn minstelønnen som det

innbetales avgifter til arbeidsfondet av, eller du oppfyller betingelsene ved å

dokumentere en annen periode som gir deg rett til arbeidsløshetstrygd (zasiłek dla

bezrobotnych).

Førtidspensjon (świadczenie przedemerytalne)

Førtidspensjon ytes til personer som er blitt avskjediget og ikke oppfyller betingelsene

til å få pensjon. Alle personer som er nær pensjonsalderen og som er blitt avskjediget

fra sitt arbeid av arbeidsgiverrelaterte årsaker, har rett til førtidspensjon. Det kan

også gis førtidspensjon til en arbeidsledig som

har fått arbeidsløshetstrygd i minst 6 måneder og fremdeles er registrert som

arbeidsledig ved utløpet av denne perioden,

mens vedkommende fikk arbeidsløshetstrygd ikke uten gyldig grunn avslo

jobbtilbud, tilbud om annen yrkesaktivitet, arbeid med lønnstilskudd eller arbeid i

offentlig sektor, og

sender inn en søknad om førtidspensjon innenfor den lovbestemte fristen.

Hva dekkes?

Brutto grunnbeløp for arbeidsløshetsytelser er for tiden PLN 794,20 (EUR 188) per

måned i en periode på tre måneder, og deretter PLN 623,60 (EUR 148). En ledig som

kun kan dokumentere en periode på under fem år som gir rett til

arbeidsløshetsytelser, har rett til en ytelse på 80 % av grunnbeløpet. En ledig som kan

dokumentere en periode på minst 20 år som gir rett til arbeidsløshetstrygd, har rett til

en ytelse på 120 % av grunnbeløpet.

Hvor lenge det utbetales arbeidsløshetstrygd, avhenger av andelen arbeidsledige i

området der du bor, og kan være enten 6 eller 12 måneder.



Juli 2012 27

6 måneder i områder med en ledighet på mindre enn 150 % av

landsgjennomsnittet,

12 måneder i områder med en arbeidsløshet på over 150 % av

landsgjennomsnittet, eller hvis søkeren har opptjeningstid på 20 år og er over 50

år, eller hvis søkerens ektefelle er arbeidsledig og ikke har rett til trygd og minst ett

barn under 15 år å forsørge.

Hvordan får du tilgang til ytelser ved arbeidsløshet?

Søkeren må registrere seg som arbeidsledig hos arbeidsformidlingen. Loven krever en

karenstid på sju kalenderdager. Arbeidsledige som ikke er enige i en avgjørelse

vedrørende tildeling av arbeidsløshetsytelser, kan sende inn en klage til en høyere

rettsinstans senest 14 dager etter at vedkommende fikk informasjon om avgjørelsen.

Førtidspensjon innvilges på grunnlag av den innsendte søknaden. Søknaden må

sendes til ZUS-avdelingen der du er bosatt. Du kan anke pensjonskassens avgjørelse

på samme måte som ved anke på avgjørelse om alders- og uførepensjon.



Juli 2012 28

Kapittel XI: Garantert minsteinntekt

Når har du rett til ytelser knyttet til garantert minsteinntekt?

Loven om sosialhjelp gir deg rett til spesielle ikke-avgiftsbaserte ytelser for

enkeltpersoner og familier med inntekt på under minsteinntekten.

Hva dekkes?

Tilbudet om sosialhjelp omfatter bl.a. kontantytelser, naturalytelser og sosialt arbeid.

Sosialhjelpens grunnytelser omfatter

en permanent ytelse (zasiłek stały) som skal supplere inntekten til personer som er

helt arbeidsufør som følge av alder eller funksjonshemning,

en midlertidig ytelse (zasiłek okresowy) til enkeltpersoner eller familier uten inntekt

eller hvis inntekt er lavere enn lovkravet og hvis kontante ressurser er for lave til å

oppfylle grunnleggende behov. Enkeltpersoner og familier har rett til å beholde

andre ytelser fra andre trygdeordninger ved kronisk sykdom, funksjonshemming

eller ledighet,

ytelser ved spesielle behov (zasiłek celowy) og særskilte personlige ytelser og

engangsytelser til enkeltpersoner eller familier som utbetales for å dekke spesifikke

grunnleggende behov,

ytelse og lån for å oppnå økonomisk uavhengighet,

hjelp til fosterfamilier,

hjelp til å oppnå selvstendighet og fortsette utdannelsen,

kontantytelse til flyktninger for å dekke leveomkostninger og utgifter til polsk

språkundervisning.

Sosialhjelp omfatter også naturalytelser i form av rimeligere billetter, avgifter til

sykeforsikring, gravferdsstønad og særskilt rådgivning.

Hvordan får du tilgang til ytelser knyttet til garantert minsteinntekt?

Naturalytelser forvaltes av sentrale og lokale institusjoner i samarbeid med

organisasjoner, f.eks. stiftelser, sammenslutninger, Den katolske kirken, andre kirker

og religiøse grupperinger, fagforeninger, arbeidsgivere samt fysiske og juridiske

personer. Kontantytelser forvaltes og utbetales via de lokale sosialhjelpssentrene.



Juli 2012 29

Kapittel XII: Langtidspleie

Når har du rett til langtidspleie?

Innenfor rammen av helseforsikringen ytes langtidspleie til sengeliggende og kronisk

syke pasienter som ikke behøver sykehusinnleggelse, men som ikke kan klare seg selv

og har bruk for profesjonell og intensiv døgnpleie samt fortsatt behandling.

Alle aldersgrupper (både barn og voksne) har rett til ytelser i forbindelse med

langtidspleie. Det viktigste kriteriet for å innvilge denne type ytelse, er

vedkommendes helsetilstanden, som kan skyldes tap av yrkesevne, uførhet eller

alder.

Sosialpensjon (renta socjalna) utbetales til voksne som vurderes som helt ute av

stand til å arbeide på grunn av fysisk funksjonsnedsettelse som inntraff

før vedkommende fylte 18 år, eller

i løpet av studier ved en skole eller institusjon for høyere utdanning før

vedkommende fylte 25 år, eller

i løpet av doktorgradsstudier eller mastergradsprogrammer (aspirantura).

Hva dekkes?

Langtidspleien omfatter en rekke individuelle naturalytelser og kontantytelser gjennom

lovgivningen vedrørende et antall andre risikoer (herunder alders-, uføre-, etterlatte-

og helsetjenester) samt gjennom lovgivning om sosialhjelp.

Kontantytelser avhenger av inntektsnivå (lønn, pensjoner, andre ytelser og bidrag).

Som hovedregel gis det valg mellom kontantstøtte og naturalytelser. Likevel vil

kontantytelsene vanligvis ikke inkludere muligheten til å motta naturalytelser.

Disse formene for økonomisk støtte betales direkte til personer med behov for

langtidspleie:

ytelse til legehjelp,

tillegg til legehjelp: for å ha rett til dette tillegget må en person vurderes som helt

ute av stand til å arbeide og til å klare seg selv (uansett alder) samt være over 75

år,

pleietillegg.

En person som trenger langtidspleie og befinner seg i en vanskelig økonomisk

situasjon, kan også få økonomisk støtte innenfor sosialhjelpssystemet, nemlig

permanent ytelse, midlertidig ytelse og ytelse ved spesielle behov.

Sosialpensjonen gis som et fast beløp og utgjør 84 % av minimumsbeløpet for

uførepensjon.



Juli 2012 30

Hvordan får du tilgang til langtidspleie?

For uførepensjon gjøres evalueringen av en lege som er godkjent av

Sosialforsikringsinstituttet. For andre ytelser er det poviat- eller voivodship-organene

som vurderer graden av funksjonshemming.



Juli 2012 31

Vedlegg : Nyttige adresser og nettsteder

Når det gjelder trygdesaker som vedrører mer enn ett EU-land, kan du søke etter de

relevante europeiske institusjonene i institusjonsoversikten til Europakommisjonen,

som finnes på følgende adresse: http://ec.europa.eu/social-security-directory.

Spørsmål om hvordan ytelsene påvirkes hvis man er forsikret i to eller flere

medlemsstater, bør rettes til:

Departementet for arbeid og sosialpolitikk

Ministerstwo Pracy i Polityki Społecznej

ul. Nowogrodzka 1/3/5

00-513 Warszawa

http://ww.mpips.gov.pl

Helsedepartementet

Ministerstwo Zdrowia

ul. Miodowa 15

00-952 Warszawa

http://www.mz.gov.pl

Sosialforsikringsinstituttet

Zakład Ubezpieczeń Społecznych (ZUS)

ul. Szamocka 3,5

01-748 Warszawa

http://www.zus.pl

Det nasjonale fondet for rehabilitering av funksjonshemmede

Państwowy Fundusz Rehabilitacji Osób Niepełnosprawnych (PFRON)

ul. J. Pawła II 13

00-828 Warszawa

http://www.pfron.org.pl

Det nasjonale helsefondet

National Health Fund

ul. Grójecka 186

02-390 Warszawa

http://www.nfz.gov.pl

http://ec.europa.eu/social-security-directory

http://ww.mpips.gov.pl/

http://www.mz.gov.pl/

http://www.zus.pl/

http://www.pfron.org.pl/

http://www.nfz.gov.pl/

i Polen - European Commissionec.europa.eu/employment_social/empl_portal/SSRinEU/Your... · 2013. 4....

Documents

Transcript of i Polen - European Commissionec.europa.eu/employment_social/empl_portal/SSRinEU/Your... · 2013. 4....