Hvorfor perioderegnskap og effektiv bruk?...• Hva kjennetegner gode og dårlige prestasjoner?...
39
Hvorfor perioderegnskap og effektiv bruk?
Transcript of Hvorfor perioderegnskap og effektiv bruk?...• Hva kjennetegner gode og dårlige prestasjoner?...
Hvorfor perioderegnskap og effektiv bruk?
Agenda
• Innledning
– Økonomistyring, mer relevant enn noen gang!
• Perioderegnskap – hvorfor viktig?
• Perioderegnskapet viser periodens reelle inntekter og kostnader
– MEN dette krever mer enn bokføringslovens MIN krav, og er IKKE «gratis»
– Nærmere om periodisering av inntekter og kostnader i perioderegnskapet
• IKKE så enkelt som mange skulle tro, samt lever i tide!
• Perioderegnskapet viser ikke alt, men et godt utgangspunkt
– Vurder å supplere med måltall (KPIer)
• Må sammenlikne med noe
– MEN tradisjonell budsjettoppfølgning er også problematisk, …
• IKKE bruk for mye tid på noe som ikke brukes og/eller utdatert …
• Sammenlikn med dine konkurrenter
Økonomistyring
• Tjener vi penger?
• Hvor tjener vi penger?
• Hva med fremtiden?
Se bakover for å lære, MEN
se fremover for å beslutte
BESLUTNINGER ANGÅR
FREMTIDEN
Ønsker vi det slik?
Målsetningen bør være å gi
STYRINGSRELEVANT INFORMASJON
Men for mange er imidlertid for opptatt av
regler og formalia – fremfor økonomisk realitet!
Fremtidens fokus – mer relevant
rapportering
• Sentrale spørsmål
– Hva er «dagens» lønnsomhet?
• Perioderegnskap
– Inntekter og kostnader
• Kritiske prestasjonsindikatorer (KPIer) og budsjett
– Hvem er kundene og konkurrentene?
– Hvilke faktorer kan forklare lønnsomhetsforskjeller?
– Hvilke lønnsomhetsfaktorer forventes å bli vesentlige i fremtiden?
Bar hjelpen: Hva kan vi lære?
En verden i sterk endring: Nye utfordringer
• Global konkurransesituasjon og økt informasjonstilgang
– Gjør det stadig vanskeligere å skape og ikke minst bevare et
konkurransefortrinn
Men også muligheter til lettere adgang til nye markeder
• «Outsourcing» – vanskelig eller ikke mulig å være en kostnadsleder i Norge!
En nødvendighet med mer fokus på kjerneområder
• Økt fokus på kunder og innovasjon
– Kundetilfredshet er ikke nok!
• Økende grad av forventninger til stadig økt funksjonalitet og kvalitet
Bør derfor motivere til kreativitet, nyskapning og innovasjon
• INFORMASJONSTEKNOLOGIEN gir økt muligheter for automatisering / digitalisering
Større mulighet til å fokusere på det som reelt sett gir verdiskapning og sett
kundens behov i fokus – da blir du en bedre rådgiver enn dine konkurrenter
Alle må tenke nytt
Kilde: https://www.google.no/search?hl=nn&source=hp&ei=sM13W-TtLeGmrgTRlIzADQ&q=bilde+av+roboter&oq=bilde+av+roboter&gs_l=psy-ab.3...1818.3958.0.4103.0.0.0.0.0.0.0.0..0.0....0...1c.1.64.psy-ab..0.0.0....0.cMipD87etik
Økonomistyring: Innvendinger og
problemer
• For mye tid brukes på ekstern rapportering!
– Driftsregnskapets formål er mest mulig styringsrelevant informasjon
• Vet ikke godt nok hvor vi tjener penger!
– Nødvendig med perioderegnskap, kalkyler mv.
• Styringssystemene er ikke dynamiske nok, og informasjonen kommer for sent!
– Detaljerte rapporter er lite til nytte når den ikke kommer i tide
• Man ser ikke faresignalene raskt nok og nødvendige grep blir tatt for
sent
– MEN husk, suppler oppfølgningen etter behov med måltall (KPIer)
• Vet ikke godt nok om man realiserer strategi!
– Man kan ikke planlegge seg til suksess
• For stort fokus rettes mot avvik og korreksjoner, fremfor å identifisere nye
muligheter!
– «What you measure is what you get!»
Finans- vs. driftsregnskap – hvorfor?
• Utarbeidelse av finansregnskap skal følge regnskapsloven og andre relevante
lover (krever at vi også følger bokføringsloven inkl. bokføringsforskriften), mens
formålet med driftsregnskapet er mest mulig relevant informasjon
– Driftsregnskapet er relevant fordi finansregnskapet knyttet til enkelte
poster «lyver», dvs. viser IKKE det reelle kostnadsbilde
• Kalkulatoriske kostnader – f.eks.:
– Husleie
– Eierlønn
– Avskrivninger
– Renter
• Hva med inntekter?
– Konservativ inntektsføring
FINANSREGNSKAP
DRIFTSREGNSKAP
KALKYLER
Omvurderinger
Kalkulatoriske kostnader
• Husleie
– Som følge av prisstigning, belastes finansregnskapet med for lav ”husleiekostnad”
• Kalkulatorisk husleie: Antatt markedsleie
• Eierlønn
– I enmannsforetak kostnadsføres ikke lønn til eieren i finansregnskapet, og
i aksjeselskap settes lønnen gjerne ut fra skattemessige motiver
• Kalkulatorisk eierlønn: Eieren kunne fått ved alternativ arbeidsinnsats
Kalkulatoriske kostnader (forts.)
• Avskrivninger
– Ifølge regnskapsloven skal man basere avskrivningene på historisk
kostpriser
• Uttrykker ikke den «virkelige» verdiforringelsen, gitt gjenanskaffelse
• Kalkulatorisk avskrivninger
– Baser avskrivningene på gjenanskaffelsespriser, pga. de fleste
anleggsmidler må før eller siden gjennanskaffes, men teknologisk
utvikling kan også føre til at det blir billigere å reinvestere …
• Renter
– Egenkapital – ingen rentekostnad
• Kalkulatorisk rente: Avkastning på alternativ plassering
Case: Kalkulatoriske kostnader –
hvordan?
Kilde: Boye, Heskestad og Holm (2017)
• Anta følgende:
– Eieren administrerer
selskapet på fritiden og
arbeidsinnsatsen vurderes til
300 000
– Tap på fordringer 100 000 er
konservativt – mer reelt er
forventet tap kr 30 000
– Anleggsmidlene kan
gjennanskaffes til MNOK 1 og
forventet levetid er 10 år
– Selskapet er ikke 100 %
lånefinansiert (med pant i fast
eiendom) – Hva med EK?
Case: Kalkulatoriske kostnader –
løsning?
Viktig
informasjonssignal
Agenda
• Innledning
– Økonomistyring, mer relevant enn noen gang!
• Perioderegnskap – hvorfor viktig?
• Perioderegnskapet viser periodens reelle inntekter og kostnader
– MEN dette krever mer enn bokføringslovens MIN krav, og er IKKE «gratis»
– Nærmere om periodisering av inntekter og kostnader i perioderegnskapet
• IKKE så enkelt som mange skulle tro, samt lever i tide!
• Perioderegnskapet viser ikke alt, men et godt utgangspunkt
– Vurder å supplere med måltall (KPIer)
• Må sammenlikne med noe
– MEN tradisjonell budsjettoppfølgning er også problematisk, …
• IKKE bruk for mye tid på noe som ikke brukes og/eller utdatert …
• Sammenlikn med dine konkurrenter
Periodisk rapportering – hvordan?
• Perioderapporten bør vise den reelle verdiskapningen i perioden
– Hva er periodens reelle inntekter?
• Transaksjonsprinsippet
– Risiko og kontroll
– Hva er periodens reelle kostnader?
• Sammenstillingsprinsippet og beste estimat
• Ta urealiserte tap i den riktige perioden (forsiktighetsprinsippet), men rapporter resultatvirkningen på egen linje (gitt vesentlig)
• Bokføringslovens krav er IKKE tilstrekkelig for perioderapporter av høy kvalitet
– Retter nemlig fokuset mot offentlige myndigheters informasjonsbehov. IKKE det som virkelig «teller», nemlig styringsrelevant informasjon
• Velg rapporteringsperiode og vesentlighet etter behov – avklar på forhånd
– Utgangspunkt i «normalsituasjonen»
• Likviditetsproblemer …
Inntekter i perioderegnskapet
• Varehandel
– Returrett?
– Krav på ny vare?
– Salgsinsentiver?
• Tjenesteleverandører
– Antall fakturerte timer lik periodens inntekt?
– Prosjektleveranse med fast pris?
• Sammensatt transaksjon?
• Garantiavsetninger
– Tilstrekkelig?
• Ikke pålitelige estimater tilsier ingen inntektsføring
Inntekten i riktig periode, ellers har perioderegnskapet liten eller ingen verdi
Case: Salgsprovisjon
• Anta følgende
– Et foretak tilbyr i 2018 følgende rabattordning basert på salg til hver
enkelt kunde
• Inntil 1 000 enheter: Rabatt 1 % av salgsprisen
• Inntil 2 000 enheter: Rabatt 2 % av salgsprisen
• Mer enn 2 000 enheter: Rabatt 4 % av salgsprisen
– Vanligvis er salget klart størst i november og desember
• Hvordan vil du behandle dette i april-regnskapet?
– Hva er spesielt viktig å vurdere?
Case: Salgsprovisjon – løsning
• Må vurdere hva som er forventet totalsalg i 2018. Anta at det forventes et salg
til en kunde på 1 800 enheter (dvs. rabatt 2 %). En tilsvarende vurdering må
gjøres knyttet til samtlige kunder.
– Samlet vurdering av alle kunder?
• Vurder vesentlighet
• Når bør man bruke maksimal rabatt på 4 %?
Byggeprosjekter
• Anleggskontrakter går normalt over flere regnskapsperioder
– Hvordan fordele inntekter og kostnader på disse periodene?
Prosjektstart Prosjektslutt
30.0630.0330.09 31.1230.06
Case: Byggeprosjekt
Periode 1 Periode 2 Periode 3
Senere opplysninger:
Påløpte kostnader 100 200 400
Anslåtte restkostnader 300 200 0
Salgsinntekter 0 0 500
Beholdningsendring -100 -100 200
Ulike driftskostnader 100 100 200
Driftsresultat 0 0 100
Varer under tilvirkning 100 200 0
• Anta følgende
– Inngått avtale
– Kontraktsinntekter
500
– Kontraktskostnader
400
– Betaling ved levering i
periode 3
Case: Byggeprosjekt – periodisk
Periode 1 Periode 2 Periode 3
Påløpte kostnader 100 200 400
Anslåtte restkostnader 300 200 0
Fullføringsgrad 25 % 50 % 100 %
Resultat:
Salgsinntekter 125 125 250
Beholdningsendring 0 0 0
Ulike driftskostnader 100 100 200
Driftsresultat 25 25 50
Balanse:
Kundefordring 125 250 0
Bank 0 0 500
Case: IT-prosjekt med fast kontraktspris
• Anta følgende
– Et prosjekt er solgt for MNOK 2. Oppstart er 1. september, og ferdigstillelse
1. juli (neste år), dvs. løpetid 10 måneder
• Kunden betaler kr 200 000 hver måned
– Totalt estimert tidsforbruk: 1 000 timer
• Pr. 31. desember er det registrert 500 timer
– Ferdigstillelse 50 % (500 timer / 1000 timer)?
– Løsning? Er det noen viktige spørsmål som bør stilles i forbindelse med
periodeavslutningen? Hva er konsekvensen av eventuelle vesentlige avvik?
Case: IT-prosjekt med fast kontraktspris
(forts.)
• Estimert «timepris» 1. sept.: kr 2 000 (MNOK 2 / 1 000 timer)
– Er inntekten MNOK 1 (2000 * 500 timer) det første året?
• Spørsmål – utgangspunkt i kontrakten:
– Pålitelige estimater?
– Oppfølging av prosjektet
• Kostnadskontroll?
• Overraskelser?
– Påløpte timer er lik forventet tidsforbruk?
• Antall timer nødvendig for å sluttføre prosjektet?
Case: IT-prosjekt og økt timeforbruk –
løsning
• Anta følgende
– Totalt estimert tidsforbruk 1 250 timer – konsekvens:
• Redusert ferdigstillelse: 40 % (500 timer / 1250 timer)
– Inntekt første året er kr 800 000 (MNOK 2 * 0,40)?
» Krever pålitelige estimater
– Avsetning?
Kostnader i perioderegnskapet
• Tap på fordringer
– Følge opp kundefordringene løpende
• Varekostnad
– Følge opp varelageret
• En forutsetning for en meningsfylt bruttofortjeneste
• Lønnskostnader
– Få med alle kostnader
• Husleie
• Avskrivninger – ev. avskrevet «til null»
• Andre driftskostnader
– Få med alle vesentlige kostnader i riktig periode
Kostnaden i riktig periode, ellers har perioderegnskapet liten eller ingen verdi
Case: Reklamasjon – konsekvens?
• Anta følgende
– En snekker driver Hytt AS som har spesialisert seg på å sette opp
«fjellhytter» som leveres som «byggesett» fra utlandet. Erfaringsmessig er
det «plunder og heft» med omkring 10 % av byggesettene. Dette oppdages
vanligvis en tid etter at hytten er tatt i bruk, og det har vist seg nytteløst å
få leverandøren i Latvia til å dekke dette tapet.
• Hvordan vil du behandle dette i regnskapet for september?
– Hva er spesielt viktig å vurdere?
Case: Reklamasjon … – løsning
• Må vurdere de økonomiske konsekvensene for Hytt AS. Hvis dette vurderes vesentlig, bør det foretas løpende avsetninger hver måned i perioderegnskapet. Dette er for å vise periodens reelle kostnader og ikke minst perioderesultat.
– Anta estimert fremtidig reklamasjonskostnader utgjør 100
– Alternativet er ikke å avsette, og kostnadsføre når reklamasjonsarbeidet utføres
• Mulige konsekvenser – spesielt i «dårlige» tider?
100
Reklamasjonskostnader
100
Avsetning
Agenda
• Innledning
– Økonomistyring, mer relevant enn noen gang!
• Perioderegnskap – hvorfor viktig?
• Perioderegnskapet viser periodens reelle inntekter og kostnader
– MEN dette krever mer enn bokføringslovens MIN krav, og er IKKE «gratis»
– Nærmere om periodisering av inntekter og kostnader i perioderegnskapet
• IKKE så enkelt som mange skulle tro, samt lever i tide!
• Perioderegnskapet viser ikke alt, men et godt utgangspunkt
– Vurder å supplere med måltall (KPIer)
• Må sammenlikne med noe
– MEN tradisjonell budsjettoppfølgning er også problematisk, …
• IKKE bruk for mye tid på noe som ikke brukes og/eller utdatert …
• Sammenlikn med dine konkurrenter
Evaluering – hvordan?
• Finansielle nøkkeltall
– Bruttofortjeneste og dekningsbidrag
– Driftsresultat og driftsmargin
• Andre nøkkeltall – hvorfor?
– Kundetilfredshet
• Antall klager mv.
• Leveringsdyktighet
– VELG INDIKATORER ETTER BEHOV
Mest mulig «helhetlig» evaluering av virksomheten – IKKE alt er målbart!
Prestasjoner
• Hva kjennetegner gode og dårlige prestasjoner?
– Et tilfredsstillende resultat er IKKE nødvendigvis en god prestasjon
– Et dårlig resultat er IKKE nødvendigvis en dårlig prestasjon
• Feil bruk av nøkkeltall og andre indikatorer, kan gi kortsiktig adferd
– MAN FÅR DET MAN MÅLER
RELATIV PRESTASJONSMÅLING – HVORDAN GJØR DINE KONKURRENTER DET?
Agenda
• Innledning
– Økonomistyring, mer relevant enn noen gang!
• Perioderegnskap – hvorfor viktig?
• Perioderegnskapet viser periodens reelle inntekter og kostnader
– MEN dette krever mer enn bokføringslovens MIN krav, og er IKKE «gratis»
– Nærmere om periodisering av inntekter og kostnader i perioderegnskapet
• IKKE så enkelt som mange skulle tro, samt lever i tide!
• Perioderegnskapet viser ikke alt, men et godt utgangspunkt
– Vurder å supplere med måltall (KPIer)
• Må sammenlikne med noe
– MEN tradisjonell budsjettoppfølgning er også problematisk, …
• IKKE bruk for mye tid på noe som ikke brukes og/eller utdatert …
• Sammenlikn med dine konkurrenter
Kilde: https://amestogroup.wordpress.com/2013/11/15/aldri-mer-budsjett/
«Problemet med tradisjonelle
budsjetter er at de stjeler tid og fokus
fra nøkkelpersoner. Våre viktigste folk
skal konsentrere seg om vår
kjernevirksomhet (…). I tillegg er
tradisjonelle budsjetter ubrukelig som
styringsverktøy, både for operativ
ledelse og styre, fordi organisasjonen
og markedet er i konstant endring»
«(…) viser at budsjettprosessen tar 4-5
måneder og sløser 20-30 % av tiden til
toppledelsen og økonomiledelsen».
Hva sier forskningen om norske
bedrifter?
• Johanson og Madsen (2013):
• Bjørnenak (2013):
– 81 norske sparebanker (svarprosent 69 %)
– Resultater:
• Budsjettet er signifikant negativt assosiert med lønnsomhet
– «Jo mer man bruker budsjettet til planlegging, koordinering og
resultatallokering, jo lavere lønnsomhet. Årsaksforholdene er
imidlertid heller ikke her klare.» (s. 35)
MODELL Antall %
Årlig budsjettering 16 24 %
Fleksibel budsjettering 48 71 %
Ikke-budsjettering 4 6 %
68 100 %
Verden har endret seg, men mange har
ikke tatt dette tilstrekkelig innover seg
når det gjelder «troen» på «The King of
Management Accounting» - nemlig
BUDSJETT!
Anbefalt styring i moderne organisasjoner
• Konklusjonen er at det faste årsbudsjettet bør «brennes» og erstattes med
– Ambisiøse mål (målstyring)
– Rullerende prognoser (mest sannsynlige utfall)
• Det som er rimelig sikkert, går raskt å budsjettere
– Ressurser fordeles etter behov – ikke faste rammer
– Relative og mest mulig helhetlige prestasjonsvurderinger
• Interne og eksterne «benchmarking»
Budsjettet fanger IKKE opp dynamikken i markedet og
fører til LAVE prestasjoner! Økt detaljeringsgrad bidrar
IKKE til bedre styring med usikre omgivelser.
Kritikk til tradisjonell budsjettbruk
• Tidsbruken
– Mer tid på å budsjettere enn å planlegge
– Altfor stor detaljeringsgrad: Detaljbudsjetter blir ofte mindre troverdige
(”ser ikke skogen for bare trær”)
– Ikke tid til å analysere
• Overforbruk av ressurser
– Ved for høye rammer: BRUK!
– Ved reelle behov: Økte ressurser
• Men viktigst: Dårlig styringsinformasjon
– Tror, eller tvinges til å tro, at historien gjentar seg
• For lite fokus på å forstå de faktorene som påvirker fremtiden
– Lite fleksibilitet i ressurstildelingene
– Stor usikkerhet og dårlig diagnose
Hva har vi lært?
• Perioderegnskapet
– Vise periodens reelle inntekter og kostnader
• KREVER PERIODISERING
– Kan ikke bare ta utgangspunkt i fakturaer
• Perioderegnskapet er viktig, men det forteller IKKE alt!
– Super med alternative styringsmål
– Bruk tradisjonelle budsjetter med «vet»
• Unngå fallgruver
Takk for oppmerksomheten!
Kontaktdetaljer:
Navn: Terje Heskestad
Epost: [email protected]
Mobil: 414 36 110
