Hvordan kan arbeid med barnelitteratur bidra til

matematikklæring?Eli Haug

Faglærer matematikk i STM, USN Drammen.

Barns læring:

Barn skal lære i meningsfulle og lekpregede situasjoner. Da er det også i barnehagen behov for oppsummeringer, utvidelse, ta opp igjen, legge ut spor, planlegge arbeid videre osv.

Romforståelse og bildebokens muligheter for arbeid med romforståelse

Romforståelse.

• Romforståelse handler om å oppfatte rommets ulike egenskaper - og være i stand til å orientere seg i det - og mentalt forestille seg endringer i det.

• Orientering, lokalisering og plassering

• Motorisk utvikling og fysisk aktivitet sentralt

• Født sånn og blitt sånn!

Romforståelse og ulike typer leke-aktiviteter.

• Det gjelder å utforske avstand horisontalt og vertikalt – samt utvide sine perspektiver og muligheter til å utforske gjennom leke-aktiviteter.

• For å få erfaring med å finne fram, er det alltid en risiko for å ikke finne fram.

Eventyr

• Stimulerer til barnas fantasi. Går fra «her og nå» virkeligheten til fantasiverden.

• Fremmer språkutvikling

• Stimulerer kreativitet – dermed også barnas evner til problemløsning

Hva innebærer matematisk kompetanse?

Matematikkompetanse innebærer:

• Faktakunnskap og ferdigheter samt problemløsning.

Følgende spørsmål dermed viktig for barnehagelærere å stille:

• Hvordan lærer barn matematikk?

• Hvordan legge til rette for barns læring?

Matematikk i barnehagen bygger i stor grad på tenkningen om matematikk som et kulturelt fenomen – basert på Alan Bishops seks fundamentale matematikkaktiviteter. Matematikklæring skal derfor skje med utgangspunkt i en kulturell forståelse.

Alan Bishops tenkning (1988) – om matematikk for barn.Bishops seks fundamentale matematikkaktiviteter som ligger til grunn for fagområdet: «Antall, rom og form» i rammeplanen. Rekkefølgen er ikke matematisk ordnet. De ulike aktivitetene beskriver nøkkelområder som er av like stor betydning.

1. Counting – Tall og telling (Tallforståelse)

2. Location - Lokalisering og orientering (Romforståelse)

3. Measuring – Måling (Måleforståelse)

4. Designing – Former og mønster (Formforståelse)

5. Playing - Lek og spill (Overordnet aktivitet).

6. Explaining – Forklaring og argumentasjon (Overordnet aktivitet).

Hvilken matematikk inneholder eventyr?

• Klassifisering (de snille og de slemme, …)

• Tall og telling (tre brødre – Per, Pål og Espen Askeladd, tre bukkene Bruse, De tre små grisene, …)

• Måltallsbegrepet. Ofte blir gamle måleenheter brukt (Kjerringa med staven, ...)

• Geometriske begreper (Pannekaka «trillet og trillet», ….Bukkene Bruse: «Trollet hadde øyne så store som tinntallerker», … )

• … og flere ….

Hulmål -volum

«Kjerringa med staven»

«… åtte potter rømme,

fire merker smør…»

Merker er flertallsformen for mark som var ca. 250 g.

Masse

Hjelperen som kunne løpe like fort til lands

som til vanns hadde 7 skippundslodd rundt

den ene foten.

(fra «Askeladden og de gode hjelperne»)

• oppdage • utforske • undre• erfare • leke• dele• spille• telle• samtale• problemløsning

Noen stikkord

Hvilke bøker kan gi gode matematikksamtaler?

• En god historie som engasjerer barna – og tilfredsstiller krav som norskfaget setter til gode bøker

• Inneholder matematiske begrep både visuelt og verbalt.

• Bedre med bøker med mange mulige innfall til matematikk, enn de kjente tellebøkene/”Lær formene”

Til ettertanke …

• En engstelig mor skal en gang ha oppsøkt Albert Einstein for å få råd om hvordan hun skulle hjelpe sønnen sin til å bli flink i matematikk. Hva skulle hun lese for ham for at han skulle utvikle seg til en fremstående vitenskapsmann?

• «Eventyr» svarte Einstein. «Godt» sa mora, «og etterpå da?» – «Mer eventyr», sa Einstein. «Og etter det?» spurte moren. «Enda mer eventyr» svarte Einstein (ifølge R. Lindø: Eventyrskolen, 1988)

• Takk for meg!

Litteratur:

• Bishop, A.J. (1988): Mathematical Enculturation. A Cultural Perspective on Mathematics Education. Dordrecht: Kluwer AcademicPublisher.

• Kunnskapsdepartementet (2017). Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Oslo: Kunnskapsdepartementet

• Lindø, R. (1988): Eventyrskolen. Landslaget for norskundervisning (LNU) og Cappelen. Oslo