HVORDAN GJØRE KLASSEROMMET OG UNDERVISNINGEN DYSLEKSIVENNLIG?

Folldal skole, 15-08.2012

Dysleksi Norge ÅMA

Dysleksi Norge ÅMA

3

KRISE!KRISE!

Høien og Lundberg har i sin bok: Dysleksi: Fra teori til praksis (2012) følgende definisjon:

”Dysleksi er en forstyrrelse i visse språklige funksjoner som er viktige for å kunne utnytte skriftens prinsipper ved koding av språket. Forstyrrelsen gir seg i første omgang til kjenne som vansker med å oppnå en automatisert ord-avkoding ved lesing. Forstyrrelsen kommer også tydelig fram i dårlig rettskriving. Den dyslektiske forstyrrelsen går som regel igjen i familien, og en kan anta at en genetisk disposisjon ligger til grunn. Karakteristisk for dysleksi er også at en forstyrrelse er vedvarende. Selv om lesingen etter hvert kan bli akseptabel, vedvarer som oftest rettskrivingsvanskene. Ved mer grundig kartlegging av de fonologiske ferdighetene finner en at svikten på dette området også ofte vedvarer opp i voksen alder.”

Dysleksi Norge ÅMA

Dysleksi er en språkbasert lærevanske som ofte har en arvelig komponent, og som hos noen elever også omfatter flere språklige områder enn de som angår lesing og skriving.

Dysleksi betyr direkte oversatt fra gresk ”å ha vansker med ord”. Ofte brukes begrepet dysleksi synonymt med ”spesifikke lese og skrivevansker”. Undersøkelser, både i Norge og internasjonalt, viser at ca 20 % av elevene i skolen strever med å lese og skrive. Av disse er det ca 3-5 % som har dysleksi. Kjerneproblemet ved dysleksi er knyttet til evnen til å oppfatte og skille de minste enhetene i språket; språklydene eller fonemene. Symptomene på dysleksi vil ofte endre seg med elevens alder og utviklingsnivå. Et tidlig tegn kan være problemer med å forstå rim eller lytte ut første og siste lyd i ord. Ved skolestart vil elever med dysleksi ha problemer med å lære bokstavene og knytte bokstavene til lyder. Leseutviklingen vil være forsinket og på senere klassetrinn er symptomene ofte dårlig leseflyt og dårlig leseforståelse. Elever med dysleksi vil også få problemer med å skrive. Her vises vanskene både ved formuleringsevne og ved problemer med rettskriving både av lydrette ord og ord med ikke lydrett oppbygging.

Dysleksi Norge ÅMA

De som har dysleksi har: vansker med å oppfatte, huske og bearbeide språklyder vansker med å analysere ordene i enkeltlyder vansker med å huske hvilken lyd som hører til bokstaven vansker med å trekke lyder sammen til ord vansker med å stave ord riktig

KonsekvenserDysleksi eller spesifikke lese- skrivevansker er et skjult handikap som kanføre til problemer i skole og arbeidsliv

vise seg psykisk og sosialt på ulike måter, som for eksempel gjennom lav selvfølelse og motløshet i forhold til skolearbeidet.

Elever med dysleksi trenger tilpasset undervising og spesiell tilrettelegging i skolen og det er viktig at omverdenen viser forståelse, aksept og fleksibilitet i forhold til vanskene.

Dysleksi Norge ÅMA

- andre språkvansker• mangelfull opplæring• feil metodebruk• fysiske skader, syn, hørsel, nevrologiske skader

• problemer i oppveksten• generelle lærevansker

Uansett så skal eleven ha hjelp!

Dysleksi Norge ÅMA

Problemer med retningssansen Problemer med å lære klokka Grovmotoriske vansker( klossethet) Finmotoriske vansker uleselig håndskrift Problemer med ordenssansen Konsentrasjonsproblemer Mangelfull begrepsinnlæring Bruker mer energi, MR-undersøkelse Psykiske vansker på sikt - ”livsvansker”. 

Dysleksi Norge ÅMA

Sett dere sammen teamvis. Diskuter følgende: Har dere noen elever

med ”følgevansker”? Hva kan dere gjøre for å støtte disse i å

overvinne disse vanskene?

Dysleksi Norge ÅMA

MÅLET er å favne dem alleMÅLET er å favne dem alle

10

”Dårlig arbeidsminne er ensbetydende med at mye av undervisningen går eleven hus forbi. Problemer med arbeidsminnet kan se ut som spesifikke fagvansker uten nødvendigvis å være det. Slike problemer kan føre til fagvansker, fordi eleven akkumulerer faglige hull i kunnskapen sin. Det vil i neste omgang gjøre at han/hun mangler det nivået som trengs for å forstå ny kunnskap” s. 138, Rønhovde

Dysleksi Norge ÅMA

”Samarbeidet mellom ulike områder i hjernen er en god grunn til at lærere bør drive variert undervisning som ivaretar ulike måter å tilegne seg og huske stoffet på. For det første har forskjellige elever ulike læringsstiler, noen fungerer bedre med praktiske innlæringsstrategier og andre med mer teoretiske. For det andre viser studier at hukommelsen for fagstoff for de fleste elever blir bedre i læringssituasjoner hvor teoretiske emner er knyttet sammen med utprøving i praksis.”s.57 Sitat Rønhovde

Dysleksi Norge ÅMA

De har ofte utviklet strategier som forenkler oppgavene i en grad som hindrer bearbeidelse på semantisk nivå, slik at det huskes.

Det er nettopp i møte med det som er nytt vi har mest nytte av et velfungerende arbeidsminne. Disse elevene trenger følgelig ekstra støtte for å overkomme slike barrierer. Den støtten kan gis i form av eksplisitt trening i bruk av hjelpemidler og hensiktsmessige strategier.

Det er viktig at dette blir utredet! For elever med redusert arbeidsminne er

automatisering særlig viktig. Ferdigheter som er automatisert avlaster arbeidsminnet. Men barn med redusert arbeidsminne vil som regel streve mer enn andre med å få lese-/skrive- og/eller regneferdigheter automatisert.

Barn og voksne med arbeidsminneproblemer får lite ut av prøving og feiling, fordi det blir for mye feiling. Disse elevene trenger tiltak som sikrer at de lykkes i en grad som gjør det mulig for dem å lagre læringserfaringen i langtidshukommelsen, i likhet med elever med normal kapasitet i forhold til arbeidsminne”

Sitat: Færøy s.

Dysleksi Norge ÅMA

At en venter på at de skal vokse problemene av seg.

At en bare gir ekstra oppmerksomhet og psykoterapi.

Straff og trusler. Nedsettende merknader, for eksempel ”dum”, ”lat”, ”mistilpasset”.

Fortsatt Høien og Lundberg!

Dysleksi Norge ÅMA

1. Undervisning bygd på grundig diagnostisering.

2. Tidlig identifisering og tidlig hjelp.3. Fonologisk Grunnarbeid.4. Direkte undervisning.5. Multisensorisk stimulering.6. Mestring, overlæring og automatisering.7. Godt læringsmiljø.

Dysleksi Norge ÅMA

16

AALLTT

FFOORR

MMAANNGGEE

HHAARR

DDEETT

SSLILIKK

Hjelpen eleven har fått tidligere. Effekten av hjelpeundervisningen. Om lesevanskene finnes hos andre

familiemedlemmer. Helsemessige faktorer som kan påvirke

leselæringen. Emosjonelle og motivasjonelle faktorer. Foreldrenes involvering og engasjement

når det gjelder elvenes skolearbeid

Dysleksi Norge ÅMA

Bygger undervsiningsopplegget på en grundig diagnostisering av lesevanskene?

Tar undervisningen utgangspunkt i elevens leseprofil?

Hvordan er strukturen i undervsningsmetoden?

Har støtteundervisningen tilstrekkelig intensitet?

Har eleven fått tilstrekkelig hjelp? Er organiseringen av undervisningen

tilpasset den enkelte elevs behov? Fremmer leseundervisningen leselyst hos

eleven?

Dysleksi Norge ÅMA

”MATTEUS-EFFEKTEN”: De rike blir rikere, og de fattige blir fattigere….

Tidlig innsats, Turid Helland Høien: 1-2.trinn: 80%, 3.trinn: 50%, 5.trinn:10-

15%, komme inn i en god lese- og skriveutvikling.

Starte i barnehagen, gode overganger. Planer for kartlegging, hver skole må ha klar

tiltaksplan når kritisk grense/bekymring nærmer seg.

Diagnostisering. Logos, 2.klasse. Raske til å sette inn tiltak, før eleven er meldt

opp. For eksempel First step.Dysleksi Norge ÅMA

SYSTEMATISK JOBBING MED:•Rim og regler•”analysere setninger”, klappe ord, telle ord, og markere ord.

•Morfemer•Siste og første lyd•Lundberg.•Hagtvedt,Frost og Refsdal

”Lyd-fargemetoden”, Maike Wisser.

Dysleksi Norge ÅMA

Elever med dysleksi trenger ofte en voksen som gir direkte rettledning, forklarer, peker ut, fester oppmerksomheten, opprettholder interesse og konsentrasjonen.

Elever med dysleksi trenger mye direkte veiledning og mye tid for sin læring. Organiseringen må være fleksibel, tilpasset den enkelte elev.

Vi snakker her om lese- og skriveopplæringen!!

Dysleksi Norge ÅMA

Bruke flere sansekanaler, auditive, visuelle, kinestetiske og taktile.

Sette i gang og styrke assosiasjonene. Hvordan lærer barnet mest effektivt? Læringsstiler Læringsstrategier

Ny bok: MILL, Bunting/Scharning Lund

Dysleksi Norge ÅMA

Mestring avgjørende for læring, motivasjon og psykisk helse.

Intensiv og strukturert undervisning som er tilpasset den enkelte elev ned lesevansker.

Dysleksi Norge ÅMA

1. Rikelig med lesestoff i klasserommet (mange bøker med ulik vanskegrad)

2. Vektlegging av både ferdighetstrening(for eksempel fonologisk bevissthet, fonologisk syntese etc.) og mye lesing av barnebøker.

3. Varierte former for lesing (repetert lesing, korlesing,stillelesing)4. Variert lesemateriell (fortellinger, fagtekster, lyrikk, lettleste

bøker)5. Eksplesitt undervisning i skriveprosessen (prosessorientert

skriving)6. Samme elementer i undervisningen både for lesesvake og for

de med god leseferdighet. (De lesesvake trenger imidlertid mer eksplisitt trening av fonologiske ferdigheter og mer lærerstyrt undervisning)

7. Lystbetont leselæring (motivert lesing) og mye positiv feedback.

8. Skriving, kartlegginger og bruk av portifolios (utvalg av elevarbeid som gjennomgås med lærer under konferansetimer)

Dysleksi Norge ÅMA

Leseopplæringen skal vare hele grunnskolen, ja helt ut videregående. Alle lærere skal være leselærere. Hva slags utfordringer gir det i din hverdag, og på deres trinn!

Hvordan kan dere kvalitetssikre leseopplæringen på hvert trinn?

Dysleksi Norge ÅMA

BEGYNNEROPPLÆRINGA:• Språktrening + motorisk trening• Visuell trening (Kims lek)• Auditiv trening (lytteleker)• Trigg ”krysset i kroppen”• Rim og regler• Speilvendt bokstav kan stå til vår år 2.• I dette arbeidet knekkes lesekoden, alle

røde lamper lyser høsten i 2.klasse!• First Step, for elever med vansker.

Dysleksi Norge ÅMA

All utredning skal være ferdig. Tekniske hjelpemidler på plass. Lese- og skrivekurs på rett nivå. Start opp med utprøving av lydbok. Tilpass ukeplaner hvis nødvendig. Minimer gruppearbeid. Ved retting: en feiltype av gangen! Vurder fritak for vurdering i sidemål.

Dysleksi Norge ÅMA

28

Da klarer de:Da klarer de:• å forstå informasjonenå forstå informasjonen• å redusere informasjonen å redusere informasjonen (for å få den håndterbar)(for å få den håndterbar)

29

Tett oppfølging Tett oppfølging og differensiert og differensiert opplæring som opplæring som

erertilpasset den tilpasset den

enkelte.enkelte.

Med andre Med andre ord:ord:

akkurat akkurat det det

samme samme som alle som alle

andre andre eleverelever

30

1.1. Å være nøye med overgangen ungd.skolen/v.g skoleÅ være nøye med overgangen ungd.skolen/v.g skole2.2. Realitetsorientering av 10.klassinger inkl. foresatteRealitetsorientering av 10.klassinger inkl. foresatte3.3. Kontinuerlig kurstilbud (alminneliggjøring) Kontinuerlig kurstilbud (alminneliggjøring) 4.4. A – klasser – ”fra koma til aktivitet” (for teorisvake/-trøtte A – klasser – ”fra koma til aktivitet” (for teorisvake/-trøtte

elever) med håndplukka lærere/assistenterelever) med håndplukka lærere/assistenter5.5. Enhetlig klasseledelse – sett standarden!Enhetlig klasseledelse – sett standarden!6.6. Jakten på 2-eren – reduksjonsplaner for de som vilJakten på 2-eren – reduksjonsplaner for de som vil7.7. Kortkurs hele året for personalet (obligatorisk) Kortkurs hele året for personalet (obligatorisk) 8.8. Rask tilgang til støttetimer ved behov (pool)Rask tilgang til støttetimer ved behov (pool)9.9. Systemplan for lese – og skrivevansker Systemplan for lese – og skrivevansker

31

å undervise strukturert og ryddig å undervise strukturert og ryddig å angi timens innhold ved oppstart å angi timens innhold ved oppstart

(forkunnskap) (forkunnskap) å forstørre skrift/formatere til tale (en å forstørre skrift/formatere til tale (en

selvfølgelighet) selvfølgelighet) å dele ut kopier (ev. bruk av å dele ut kopier (ev. bruk av

minnepenn/plattform)minnepenn/plattform) å bruke dataskrift – ikke håndskrift å bruke dataskrift – ikke håndskrift å lære elevene strategier for å lære å lære elevene strategier for å lære

(varierte metoder)(varierte metoder) å bruke illustrasjoner i tillegg til tekst å bruke illustrasjoner i tillegg til tekst å bruke tekniske hjelpemidler aktivt i å bruke tekniske hjelpemidler aktivt i

undervisningenundervisningen å bestille lydbok ved behov (elevens å bestille lydbok ved behov (elevens

valg)valg) å gi beskjeder både skriftlig og muntligå gi beskjeder både skriftlig og muntlig å tilrettelegge prøver hele året å tilrettelegge prøver hele året (tid, (tid,

muntlig, hj.midler)muntlig, hj.midler) NB! Du skal finne ut hva de kan – NB! Du skal finne ut hva de kan – IKKE hva de ikke kanIKKE hva de ikke kan

MÅ HA et romslig læringsmiljøMÅ HA et romslig læringsmiljø MÅ HA trygge forutsigbare voksneMÅ HA trygge forutsigbare voksne MÅ HA få voksne (jo ”verre” jo færre)MÅ HA få voksne (jo ”verre” jo færre) MÅ HA kompenserende hjelp hele tidenMÅ HA kompenserende hjelp hele tiden MÅ HA vinger/armkroker å søke ly hosMÅ HA vinger/armkroker å søke ly hos MÅ HA strukturert klasseledelseMÅ HA strukturert klasseledelse MÅ HA voksne som bryr seg om dem og MÅ HA voksne som bryr seg om dem og

som ser dem hver dagsom ser dem hver dag

32

Nivået MÅ ligge der eleven er! Eleven må ikke gå videre til neste nivå

før mestring er oppnådd på et nivå. Viktig: Drilling av nye begreper hver dag! Eleven må beherske 90% av en tekst for

å kunne bruke den til lesetrening. Vær tålmodig! Unngå mas. Leksejobbing: intensivt 30 min.hver dag.

Dysleksi Norge ÅMA

Skaff deg kunnskap om elevens kapasitet (kan kartlegges av PPT).

Jobb ut fra den kunnskapen du har om elevens minnespenn/arbeidsminnekapasitet.

Ikke overskrid denne kapasiteten, da husker ikke eleven noe. Lær eleven effektive hjelpeteknikker: som f.eks: å dele opp

ord/tall Gi visuell støtte når informasjon gis muntlig. (gjerne på høyre

side øverst på tavla) Bruk muntlig gjennomgang som støtte til skriftlige oppgaver. Ha flere ”knagger” å henge stoffet på. Del opp informasjonen slik at den hele tiden er innenfor

elevenes kapasitet. ”Fatt deg i korthet”. Pugg som ”enheter” så mye som mulig av det som skal læres.

Eks. telefonnr. 3-5-0-1-3-9-4-0- som 35 01 39 40 Studieteknikk og læringsstrategier er avgjørende for denne

gruppe elever!

Dysleksi Norge ÅMA

Ikke undersøker om eleven er moden for å lære en ny ferdighet.

Bruker for vanskelig materiell. Underviser for fort til at eleven kan følge med. Overser uvaner i elevens leseadferd helt til de har

grodd fast. Gir lite ros og oppmuntring. Uttrykker misnøye og sarkasme når eleven svarer feil. Tillater, eller til og med oppmuntrer, andre elever til å

uttrykke forakt for medelevers prestasjoner. Venter dårlig resultat av en elev fordi søsken ikke var

så flinke. Bruker bare en metode i begynnerundervisningen

som ikke passer for alle.

Dysleksi Norge ÅMA

Starter timen med å forklare hva som skal læres og hvordan en skal jobbe.

Bruker korte setninger. Gjentar viktige utsagn. Forklarer nye ord/begreper. Forklarer ting på flere måter Sjekker forståelsen ved å la elevene

gjenfortelle. Hjelper elevene med å få strukturert

hverdagen sin.

Dysleksi Norge ÅMA

Lærere med kompetanse Dysleksiproblemet tidlig identifisert Foreldre som var støttende Kjente sin egen måte å lære på-metakunnskap Selvregulert læring Andre sterke områder God selvtillit Fellestrekk hos en gruppe dyslektiske

studenter som hadde suksess på universitet. (Barbara Riddick i Mossige 2

Dysleksi Norge ÅMA

Fritak for karakter i sidemål, IKKE engelsk.

Prøver, muntlig/skriftlig. Datatekniske hjelpemidler. Tilrettelegging i klasserommet. Lekser og arbeidsplaner. Samarbeid med foreldrene.

Dysleksi Norge ÅMA

Hva slags tilrettelegging har vi innarbeidet på trinnet vårt?

Hva kan vi gjøre for å gi et enda bedre tilbud?

Dysleksi Norge ÅMA

40

Dysleksi Norge ÅMA

Lettere å gi bedre tilpassa undervisningsopplegg

Kan gi eleven betydningsfull mestring Bli selvstendig Leselyst, skrivelyst og lærelyst

(motivasjon) Gi en sjanse til å få gode produkter

God utredning om behov for utstyr og programvare

Aktiv deltakelse av lærere, PPT og foreldre Gode rutiner for opplæringen Forankring i den individuelle planen. Rutiner for overganger mellom skoleslag,

og når læreren slutter. Ansvarsforankring for tiltak på skolen Rutiner for oppdatering av programvare

og utstyr Gode samarbeidsrutiner Skogseth,2002

Dysleksi Norge ÅMA

HJELPEPROGRAMMER:•CD-ORD, som alle elever kan bruke. Hva med kompetansen hos lærerne? Vet elevene om dette programmet?

•LINGDYS,LINGRIGHT,LINGDYS PÅ TYSK, fortsatt å få fra NAV. Best på engelsk. www.lingit.no

•TEXTPILOT, www.include.no, •CLAROREAD,www.tretac.no, kan brukes på Mac.

Dysleksi Norge ÅMA 43

Oppdateringer Kompetanse i personalet Gratis prøvelisenser Lage rutiner for at det tekniske fungerer Ha kompetanse om hva som skjer på

området Skolen bør ha en god IKT plan der den

spesialpedagogiske bruken ligger inne

Dysleksi Norge ÅMA 44

BOKSCANNER, www.activium.no SCANNERMOUSE, www.tretac.no Nye scannerpenner, mye har skjedd! Smartbok Lydbøker! www.skoleipraksis.no Aski Raski Relemo Forlagenes sider.

Dysleksi Norge ÅMA 45

Høien/Lundberg: Dysleksi - fra teori til praksis.

Lyster: Elever med lese- og skrivevansker.

Roe: Lesedidaktikk – etter den første leseopplæringen.

Frost: Språk og leseveiledning Rønhovde: …og noen går det trill rundt

for!

Dysleksi Norge ÅMA 46

Hva er våre utfordringer på hjelpemiddelsiden?

Dysleksi Norge ÅMA

KVALITETSSTEMPEL SØKE SERTIFISERING

Dysleksi Norge ÅMA

• FOREBYGGER• OPPDAGER• SETTER INN TILTAK• FØLGER MED PÅ NY FORSKNING

Dysleksi Norge ÅMA

INDIVIDUELL SØKNAD PLANER, RUTINER,SYSTEMATIKK KUNNSKAP OM EMNET HVORDAN FORELDRENE OPPLEVER DET BRUKEN AV HJELPEMIDLER HVA SKOLEN SELV TENKER DE ER GODE

PÅ

Dysleksi Norge ÅMA

1. Skoleledelsen og lærere har drøftet hva skolen kan gjøre for elever med lese- og skrivevansker og har bestemt at skolen skal ha som målsetning å fylle kriteriene for å være en dysleksivennlig skole.2. Skolen har planer som sikrer kompetanseheving av lærerne.3. Skolen har et læremiddeltilbud til elever med lese- og skrivevansker for eksempel: klasseromsbibliotek, datamaskiner med tekst til tale programmer.

Dysleksi Norge ÅMA

4. Skolen arbeider aktivt for å skape et godt læringsmiljø. I arbeidet benyttes ett av flere tilgjengelige og anerkjente programmer, eller ett som skolen selv har utviklet.5. Skolen har innført en rutine for kartlegging av elevene som gjør at elevenes leseutvikling eller mangel på utvikling kan overvåkes.6. Skolen setter ved behov i gang passende tiltak for elever som ligger etter i lese- og skriveutvikling. For eksempel tiltak rettet motleseteknikk, studieteknikk, dataferdigheter.

Dysleksi Norge ÅMA

7. Skolen bruker følgende dysleksivennlige metoder. Med dysleksivennlige metoder mener vi:

Metoder som sikrer forståelseHøytlesing etter avtale mellom lærer og elevUndervisningen er preget av fast struktur og mange og oppsummeringer

Bruker flere sansekanaler jfr. læringsstiler

8. På prøver og eksamener gis dyslektikere muligheter til å få vist sine evner gjennom mulighet for bruk av retteprogram, ved at oppgaver blir lest opp osv. Tilretteleggingene tilpasses behovene til den enkelte elev.

Dyslekorge ÅMA

9. Skolen og dens lærere ønsker at alle elever skal oppleve seg forstått og respektert. Elever som trenger det, får en samtaler om sin skolesituasjon etter mønster av ’medarbeidersamtale’. I samtalen er det et viktig fokus å planlegge hvordan sterke sider og ressurser kan styrkes gjennom skolegangen. Videre vil det å lytte til elevene være en viktig kilde til kunnskap om elevenes vansker og hvordan de kan avhjelpes. En kan for eksempel benytte ”Elevens selvrapport” i slike samtaler.

Dysleksi Norge ÅMA

10. Foreldre får informasjon om hva som er skolens plan for oppfølging av eleven. Skolen har også en rutine for å fange opp ideer hos foresatte og lærere til hvordan skolen kan forbedres.

Dysleksi Norge ÅMA

Ellen Nesset Mælan, leder Else Grete Næss, kont.pers. i Os og Tolga Else Marit Framnes Vingelen, sekretær,

kont.pers. Tynset Gunn Randi Finstad, kont.pers. i Rendalen

og Stor-Elvdal Mona Stubsveen, kont.pers. i Alvdal og

Folldal Morten Kuraas, kont.pers. i Røros

Dysleksi Norge ÅMA

Vi har planlagt et sosialt arrangement for voksne,ungdom og familier i september, og kommer til å reklamere for det i lokalpressen. Ellers ønsker vi gjerne innspill fra lærer, foreldre og ungdommer på hva lokallaget bør prioritere å jobbe med. Vi ønsker et tett samarbeid med PPT og med skoler i regionen.

Dysleksi Norge ÅMA

Åsne Midtbø Aas Pedagog, Dysleksi Norge

40435701

aasne@dysleksinorge.no

Følg oss på facebook! www.dysleksinorge.no

Dysleksi Norge ÅMA