Hvordan foregår

bibelundervisningen i

trosopplæringen

i Den norske kirke?

Heid Leganger-Krogstad

2

3

Heid Leganger-Krogstad

Hvordan foregår bibelundervisningen i

trosopplæringen i Den norske kirke?

MF-rapport 4:2018

4

MF-rapport 4:2018 Foto omslag: MF-arkiv Rapporten er utgitt av: MF – Vitenskapelig høyskole teologi, religion og samfunn Postboks 5144 Majorstuen, 0302 Oslo ISBN 978-82-8404 000-4 www.mf.no post@mf.no

mailto:post@mf.no

5

Forord

Det teologiske menighetsfakultet (MF) har i mars 2015, etter en åpen anbudskonkurranse, inngått

en tre års rammeavtale med Kirkerådet. Avtalen omfattet forskning på Trosopplæringsreformen i

Den norske kirke i ordinær driftsfase. I rammeavtalen for 2015-2018 inngikk det tre større

prosjekter: Samarbeid i stab, Teologier som blir praktisert i trosopplæringen og Bibelen i

trosopplæringen – barns og unges læring (BIT)

Foreliggende rapport Hvordan foregår bibelundervisningen i trosopplæringen er en oppsummering av

delprosjekt 2 innenfor Bibelen i trosopplæringen – barns og unges læring (BIT) ledet av

professor i religionspedagogikk Heid Leganger-Krogstad.

BIT-prosjektet har vært tredelt, og hver del blir redegjort for i egne rapporter.

1. Bibelen i et utvalg lokale trosopplæringsplaner.

2. Hvordan foregår bibelundervisningen i trosopplæringen i Den norske kirke?

3. Barns og unges respons på bibelundervisning i Den norske kirke?

Oppdraget med forskning på Bibelens rolle og funksjon i trosopplæringen uttrykker Kirkerådets behov for å se på hvilke tekster som inngår i trosopplæringen, hvordan det undervises i Bibelen og hvilken respons barn og unge gir.

Delprosjekt 1, Bibelen i utvalgte trosopplæringsplaner i Den norske kirke er utført av:

 Førstelektor i religionsvitenskap og avdelingsleder for Religion og pedagogikk Ann

Midttun

 Universitetslektor i NT Hanne Birgitte Sødal Tveito

 Professor i GT Kristin Joachimsen

Forskningen foreligger som MF-rapport 1: 2018 Jfr.: (Midttun, Tveito, & Joachimsen, 2018):

https://www.mf.no/sites/mf/files/users/Dokumenter/Forskning/Trosopplaring/bibelen_i_utv

algte_lokale_trosopplaeringsplaner_i_den_norske_kirke.pdf

Delprosjekt 2 om undervisningen og delprosjekt 3 om responsen på denne er innholdsmessig

nært relatert og har i hovedsak vært arbeidet med parallelt av samme forskergruppe i tiden 2016

til 2018. Denne forskningen kommer etter en periode med vekt på den organisatoriske

tilretteleggingen av reformen, planarbeid, samarbeid, tiltak, tilbud og oppslutning og på selve

læringsprosessen. Her ser vi empirisk på trosopplæringens kjernevirksomhet, nemlig

bibelundervisningen. Hvordan er hovedkilden til kristendom, Bibelen, i bruk i trosopplæringen,

og hvordan responderer barn og unge på denne undervisningen? Vi opererer med et vidt

https://www.mf.no/sites/mf/files/users/Dokumenter/Forskning/Trosopplaring/bibelen_i_utvalgte_lokale_trosopplaeringsplaner_i_den_norske_kirke.pdf https://www.mf.no/sites/mf/files/users/Dokumenter/Forskning/Trosopplaring/bibelen_i_utvalgte_lokale_trosopplaeringsplaner_i_den_norske_kirke.pdf

6

undervisningsbegrep. Både verbal formidling av Bibelens innhold og alle tilhørende aktiviteter

inngår i undervisningsbegrepet her.

Forskergruppen i delprosjekt 2 og 3 har bestått av:

 Professor i religionspedagogikk Heid Leganger-Krogstad

 Førstelektor i gresk Glenn Øystein Wehus

 Kateket Asbjørn Gutubø Håkonseth

 Forskningsassistent/masterstudent i kirkelig undervisning Elise Frøyen

 Forskningsassistent/kateket/masterstudent i kirkelig undervisning Caroline Vesterberg

Elise Frøyen og Caroline Vesterberg har deltatt som forskningsassistenter i prosjektet og har levert

masteravhandlinger innenfor prosjektet under veiledning av Heid Leganger-Krogstad. Elise Frøyen

har deltatt i flere deler av feltarbeidet og skriver om ferieklubb som trosopplæringstiltak i rammen

av delprosjekt 2. Vesterberg har drevet aksjonsforskning på egen konfirmantundervisning om

påsketekstene og har analysert konfirmantenes respons. I tillegg har hun deltatt i noe feltarbeid.

Hennes bidrag inngår både i delprosjekt 2 og 3.

Avhandlingene er direkte skriftlige resultater av forskningen:

Frøyen, Elise. (2017). Klatring som trusopplæring? Ein empirisk studie av aktivitetar i ein ferieklubb i trusopplæringa. (Master i kirkelig undervisning AVH 5040 30 ETCS), Det teologiske menighetsfakultet, Oslo. Retrieved from http://hdl.handle.net/11250/2447725

Vesterberg, Caroline. (2017). Hvordan responderer konfirmanter på kirkens påskefortelling?: en kvalitativ studie av en konfirmasjonsundervisning med vekt på hvilke følger konfirmantenes respons kan ha for undervisningens innhold og metoder. (Master i kirkelig undervisning AVH 5040 30 ECTS), Det teologiske menighetsfakultet, Oslo. Retrieved from http://hdl.handle.net/11250/2447717

Vesterberg, Caroline. (2018). Hvordan responderer konfirmanter på kirkens påskefortelling? Prismet, 69(4), 303-318.

doi:https://journals.uio.no/index.php/prismet/article/view/6589/5609

Takk til

- Kirkerådet for oppdrag med økonomisk støtte til et bibeldidaktisk prosjekt.

- menighetene som har sluppet oss inn i sin praksis fortjener takk og ros for raushet og

åpenhet.

- foreldre /foresatte har gitt oss tillit til å snakke med deres barn.

- mine medarbeidere i prosjektet. Det har vært en stor glede å samarbeide med dere.

- til Sverre D. Mogstad for nyttige tilbakemeldinger.

Oslo, 31. desember 2018 Heid Leganger-Krogstad, prosjektleder

http://hdl.handle.net/11250/2447725 http://hdl.handle.net/11250/2447717

7

Sammendrag

Prosjektet Hvordan foregår undervisning av Bibelen i trosopplæringen? er formativ evalueringsforskning.

Det vil si at det er følgeforskning som ikke bare skal empirisk beskrive hvordan

bibelundervisningen i 2015-2018 foregår, men gi konstruktive innspill til Den norske kirkes arbeid

med Bibelen i trosopplæringen.

Faglig inngår dette bidraget i menighetspedagogisk forskning med vekt på kirkelig undervisning. I

rapporten inngår en relativt omfattende presentasjon av bibeldidaktisk teori som kan danne

grunnlag for å gjennomtenke og fornye bibelundervisningen i Den norske kirke. Teorien brukes

for å reflektere videre basert på den empirien vi har etablert fra bibelundervisning for ulike

aldersgrupper og i svært ulike menighetstyper over hele landet. Empirien omfatter observasjoner

og/eller video-materiale fra kortere og lengre besøk, fra noen timer opptil fire hele dager, med

trosopplæring fra i alt 13 menigheter.

Hovedfunn i studien som helhet er gitt under overskriften Bibelundervisning sett undere ett i kapittel 4.

Deretter presenterer vi et nærstudium av noen undervisningssekvenser i den hensikt å kunne

forklare bedre hvordan bibelundervisning skjer og alle valgene som må tas. Nærstudiene omfatter

svært sentrale tekster som skapelse, syndefall og Noah. To av tekstene har vi parallelle

undervisningsforløp fra for ulike aldersgrupper. Disse tekstene danner begynnelsen av Den store

fortellingen og forklarer menneskehetens grunnvilkår i jødisk, kristen og islamsk

virkelighetsforståelse. Vi presenterer også nærstudium av Den gyldne regel og Den barmhjertige

samaritan, altså sentrale etiske tekster fra NT. Nærstudier presenteres av undervisningssekvenser

vi mener representerer noen etablerte praksiser i bibelundervisning og derfor ikke enkeltstående

tilfeller. De representerer en etablert kultur for undervisning som er preget av reformen, samtiden,

samtidens barn og unge, forventninger fra foreldre, syn på læring, dominerende teologi og

kirkeforståelse. Hensikten med nærstudiene er å gi undervisere1 i trosopplæringen mulighet for å

oppøve et pedagogisk og didaktisk skjønn til nytte for egen undervisning. Veiledning i undervisning

består ikke i instruksjoner om hvordan ting skal gjøres. Andres vei blir ikke uten videre ens egen

vei. Ingen lar seg veilede lenger enn det de selv forstår, innser og aksepterer. Etablering av endrede

praksisvaner bygger på innsikt og læring fra erfaring med egen og andres undervisningspraksis og

1 Begrepet underviser brukes om alle som underviser i kirkelig sammenheng og omfatter barne- og

ungdomsarbeidere, menighetspedagoger, kateketer, prester, kantorer, diakoner og innleide lærere. Begrepet

brukes for å kunne omfatte alle grupper i et begrep. Frivillig undervisere i kirken blir betegnet som frivillige

undervisere uavhengig av deres yrkesprofesjon. De kan være pedagoger i andre samfunnssektorer.

8

et ønske om forbedring. Ønske om forbedring bygger igjen på et ønske om å gi barn og unge den

undervisning de fortjener.

De fortjener kjennska