hverdagslig uformelt - UiO
Transcript of hverdagslig uformelt - UiO
1. Nolliplan: planen viser hvordan ”de off entlige” forholdene er rundt Tullinløkka. Selve plassen er omringet av off entlige bygg, men i omegn er det mye privat. Derfor er det fi nt å kunne lage et anlegg som passer til både private og off entlige sammenhenger.
2. Potensielle ganglinjer: analysen viser ganglinjene som mest sannsynlig ville blitt brukt mest om plassen hadde vært tom. Dette kunne jeg bruke til å legge til rette for gjennomfart i anlegget. De viktigste ganglinjene er å komme seg diagonalt over plassen, langs fasadene og gatene, samt forbindelsen mellom Det Kulturhistoriske Museum og Nasjonalgalleriet.
3. Sol-/skyggeanalyse: en enkel sol-/skyggeanalyse viser at det er best morgensol ved Nasjonalgalleriet, og best kveldssol ved Det Kulturhistoriske Museum. Dette kan brukes bevisst med tanke på utforming av plassen. Analysen viser plassen på samme dag og årstid, men ulikt tidspunkt.
En enkel undersøkelse jeg utførte på bekjente viste at ”hverdagslige anlegg” ble blant annet assosiert med multifunksjonelle elementer, avslappet formspråk og naturlig vegetasjon, samt at det ikke trenger å se perfekt ut. I tillegg utviklet jeg personas i form av en familie for å veilede og begrunne mine valg.
T U L L I N L Ø K K A- hverdagslig uformelt -
Tullinløkkas historie begynner allerede i 1827, og er blitt brukt til litt av hvert opp i gjennom årene. Fra demonstrasjoner, velicopedsykling og skøytebane, til parkeringsplass og bensinstasjon. De siste årene har Tullinløkka vært preget av midlertidige anlegg, særlig i kunstneriske former. Det er dermed ingen klar identitet på Tullinløkka, og det har det heller aldri vært.
Også i dag er Tullinløkka et midlertidig anlegg, som mest blir brukt til gjennomfart. Det er på tide at plassen får den identiteten den fortjener og sette sitt unike preg på Oslos byrom.
Konseptet ”hverdagslig uformelt” handler om å bryte formelle elementer til noe som passer til hverdags. Det ble inspirert av fasadene som omringer Tullinløkka. Hvordan kunne jeg lage et anlegg som passer til alle, uten at det ble for mektig og formelt, og samtidig få det til å passe inn i rommet? Elementer jeg så for meg å bryte eller modifi sere var f.eks. akser, plasser, søyler, formspråk og vannelementer. Etter hvert begynte jeg å se det i større sammenheng enn kun enkelte elementer, og brukte konseptet til å tenke mer i anleggets helhet og utforming.
Bensinstasjon på Tullinløkka Tullinløkka i dagUtstilling ”Kyss Frosken”
Nolliplan over området rundt Tullinløkka
Eksempel kveldssol
Eksempel morgensol
Potensielle ganglinjer
Karl Johans gate
Oslo Sentralstasjon
Henrik Ibsens gate
Rådhuset
Tullinløkka
St. Olavs plass
Det juridiske
fakultet (UIO)Det
Kon
gelig
e Slo
tt
Slottsparken
Tullinløkka før og nå
Analyser
1 32
Om konseptet
n
Silje Strøm - LAA215 - 2021
Illustrasjonsplan
Tanken bak utforming og bruk
Dette er et anlegg som lages for å kunne brukes til litt av hvert. Derfor er det store og romslige former, som gjør at man får litt plass og dermed kan tilrettelegge for ulike arrangementer, som f.eks. minikonserter, food-trucks eller marked. Ellers er det tilrettelagt for bruk for alle aldre med blant annet lekeplass, solplener og sitteområder i ulik skala.
De ulike grepene
Det største grepet jeg har gjort er å senke terrenget ned til de to kjellerinngangene til kulturhistorisk museum og nasjonalgalleriet. Utformingen er blitt som en dal mellom de to inngangene. De største høydeforskjellene tas opp ved hjelp av trapp og mur, ellers er det jevnet ut og fallforhold overstiger ikke 1:15. For å kunne bryte et stramt og formelt formspråk, er det meste utformet med organiske, myke linjer.
Tanken bak vegetasjon
Vegetasjonsmessig ønsker jeg å hovedsaklig bruke arter som folk kan kjenne igjen fra Norges natur. Det er f.eks. trær som selje, hegg og lind, og busker som tindved og einer. I tillegg er det lagt opp til noen staudefelt med blomstring hele året, inkludert løker og knoller, samt et par felt med naturlig blomstereng. Jeg vil også bruke en del prydgress. Det er også et regnbed kombinert med naturlik dam som samler overvann, og her vil det selvsagt være arter som passer til dette formålet. De eksisterende hestekastanjene på sørsiden er tatt vare på.
Tanken bak møblering
Det er lagt opp til fl eksibelt bruk og møblering. Langs fasadene er det for eksempel god plass til cafemøbler og blomsterkasser om det er ønskelig. Det er masse benkeplass i ulike former så man skal slippe å lete etter plasser å sitte. Det samme gjelder avfallshåndtering, det skal være synlig og lett tilgjengelig. Plattingen er hovedsaklig møblert med benker og bord til hverdagslik bruk, men kan ved f.eks. arrangementer eller utstillinger fl yttes på.
1
4
2
5
6
1
2
3
4
5
6
Kultu
rhist
orisk
mus
eum
Nasjonalgalleriet
3
1:250 / A1
Kristians IVs gate
Silje Strøm - LAA215 - 2021
Kristians Augusts gate
1:250 / A1
Detalj 3
Detalj 2
Detalj 1
Detalj 4
Teknisk plan1:250 / A1
Kultu
rhist
orisk
mus
eum
Kristians IVs gate
Kristians Augusts gate
Nasjonalgalleriet
Universell utforming
Selv med en vesentlig terrengendring, er hele området tilpasset funksjonshemmede. Ingen fall er brattere enn 1:15. Ved ”obs-felt” som
trapper og innganger er det benyttet varsel-/oppmerksomhetsfelt i form av taktile heller med visuell kontrast.
Hovedmaterialene
Materialer
Materialene jeg ønsker å bruke er gjenkjennelige, hverdagslige og relativt rimelige. Eksempler på dette er blant annet mørkt treverk, betong,
dekkbark, murstein, og selvfølgelig mye plen.
Teglstein
Betong
Treverk
Frisk plen
Eng
Dekkbark
1:250 / A1
området tilpasset 15. Ved ”obs-felt” som pmerksomhetsfelt i
ontrast.
Silje Strøm - LAA215 - 2021
Detalj 1: teglsteinsmur med benk
Detalj 2: trapp
Detalj 3: pergola Detalj 4: dekke stier og plasser
Eksempelillustrasjon fra ASAK:mønster med kantstein
Eksempelillustrasjon fra ASAK: Snap Edge
Eksempelillustrasjon fra ASAK:utseende gangbaneheller
Det skal være kantstein på hver sin side av veien. Den første raden legges i motsatt lengderetning enn resten for å skape en ”ramme”, ellers er mønsteret vanlig forbandt. Der hvor belegg og tilstøtende områder er i lik høyde, benyttes Snap Edge fra Asak.
Gangbanehellene legges i vanlig forbandt mønster.
Synlig materiale veier og plasserKantstein granitt (ASAK)1000 x 80 x 200 mm
Belegningsstein ’Akershus’, helstein (ASAK)200 x 135 x 50 mm
Belegninsstein ’Akershus’, halvstein (ASAK)100 x 135 x 500 mm
Gangbaneheller, lys grå (ASAK)900 x 600 x 100 mm
Figur 8: oppbygging av vei med kantstein
Figur 9: oppbygging av vei med Snap Edge
Synlig materiale mur med benk
Synlig materiale trapp
Figur 1: oppbygging av forblendet mur med integrert benk
Synlig materialeArmert betong, svart (søyler)Armert betong, grå (fundament)StålvaierRoyalimpregnert treverk, brunKlatreplanter
Teglstein, rustikk (rød-brun)298 x 108 x 62 mm
Terrassebord, royalimpregnert brun28 x 120 mm
Rekkverk, pulverlakkert stål (svart)
Armert betong, grå
Granittheller, lys granitt340 x 50 mm
Taktile heller, mørk granitt (beersten)300 x 300 x 70 mm
Håndløper, pulverlakkert stål (svart)
Figur 5: oppbygging av betongpergola
Levegg bygges mellom betongsøylene til pergolaen, og følger den samme organiske formen.
Konstruksjonen avstives med stålvaiere, og fungerer også som klatrestativ for klatreplantene.
1:15
1:10
1:15
Figur 6: mønster belegningsstein
Figur 7: overgang mellom sti og plass
5 mm fugesand
5 mm fugesand
5 mm fugesand
vis 50 mm
i fl ukt
Snap Edge
150 mm vekstjord, plen
eksisterende masser
jernplugger
XPS 100 mm
forsterkningslag 2100 mm
XPS 1700 mm
200 mm
300 mm
betongfundament 1300 mm
4,9 m
300 mm
240 mm over bakken
300 mmplantefelt
300 mmplantefelt3,6 m bred vei
oppbygging egen detalj
Merknad:Betongfundamentet er plasstøpt på stedet. Søylene er prefabrikerte og blir plassert oppå det sammenhengende fundamentet.
prefabrikert betongsøyle 300 x 300 x 2610 mm
5,1 m
80 mm
200 mm
tåler lett kjøringgangbaneheller
kun gangtrafi kkbelegningsstein
70 mm gangbaneheller
70 mm gangbaneheller
70 mm gangbaneheller
50 mm settelag (2-4mm)
50 mm settelag (2-4mm)
50 mm settelag (2-4mm)
200 mm bærelag (20-60mm)
100 mm bærelag (20-60mm)
100 mm bærelag (20-60mm)
200 mm forsterkningslag (20-120mm)
200 mm forsterkningslag (20-120mm)
200 mm forsterkningslag (20-120mm)
Figur 4: illustrasjon med mål
Prinsipp: forbindelse mellom pergola og levegg Prinsipp: avstiving av kontruksjon
Figur 3: nærdetalj av trapp Figur 2: snitt trapp med håndløper
1:10
1:10
1:15
1:10
1:25
• • • • • • • • • • • • • •
pukk (20-120mm)
250 mm pukk (20-120mm)
eksisterende masser /fyllmasse
250mm
350 mm180 mm
armert betong
armert betong
royalimpregnert terrassebord, brun
100 mm XPS
100 mmdreneringsrør
100 mm dreneringsrør
200 mm730 mm
200 mm
300 mm
50 mm
rekkverk, pulverlakkert stål900 mm
helning mur
28x120 mm
forblendet benk400x400 mm
L. 6 m
forblendet teglsteinsmur1 m
gangbanehellerse egen detalj
100 mm
500 mm
fi berduk kl.3
fi berduk kl.3
fi berduk kl.3
+ 10
+ 11,4340 mm
håndløper, pulverlakkert stål
armert betong
granitthelle
oppmerksomhetsfelttaktil helle
gangbanehelle, egen detalj
varselfelttaktil helle
D 45 mm
50 mm XPS
900 mm10 mm
340 mm
150 mm
50 mm
XPS
150 mmvekstjord, plen
1-1,5 m buskfelt
500 mmvekstjord, sur
Silje Strøm - LAA215 - 2021
1
4
2
5
3
Ved stedsregistrering var det om å oppfatte og prøve å forstå stedet og området rundt mest mulig. Jeg så på blant annet på romfølelse, akser,
ganglinjer, fasader, solforhold, lyd og brukte fl ere sanser til hjelp. Å beskrive plassen med ord var også god hjelp til å virkelig forstå dagens Tullinløkka,
både kvaliteter og mangler.
Modellarbeider
PROSESS
Utforming
Stedsregistrering Ordskyer Konseptutvikling
Konseptet og utformingen endte opp med å bli noe helt annet enn de første tankene jeg hadde om prosjektet. I starten var jeg så interessert i de fl otte
fasadene, og begynte å tenke i de greske baner, før jeg klarte å vende blikket mot selve Tullinløkka. De første skissene var formelle og stramme, en lett felle å gå i. Etter hvert klarte jeg å se litt bort fra det, og begynte å bevege
meg mer og mer i en avslappet retning.
Det ble en del runder mellom skissing og 3D-arbeider, for å kunne skisse raske planer, for så kunne teste ut romfølelser og terrengendringer. 3D-modell var
kjempenyttig til å se om noe manglet eller om noe ikke stemte.
HVERDAGSLIG UFORMELT
Bryte
Silje Strøm - LAA215 - 2021
BrBrytytee
Utforming
Blande funksjoner