Hva er vanskelig i norsk (sett fra dari, russisk)
-
Upload
olaf-husby -
Category
Education
-
view
1.486 -
download
3
description
Transcript of Hva er vanskelig i norsk (sett fra dari, russisk)
Hva er vanskelig i norsk?
Olaf Husby
Inst. for språk- og kommunikasjonsstudier, NTNU
Hva er vanskelig?
• Fonologi– Språklyder– Stavelser– Ord
• Grammatikk– Ord– Bøyning– Fraser– Setninger– Tekst
• Ortografi• Talemål
русский язык/ˈrusk̡ɪj jɪˈzɨk/
Russisk 3
Dari
Dari 4
Indoeuropeiske språk
Russisk 5
Dari
Fonologi
• Vokaler
ʉ
ɑ
Ɑ
o
u
Fonologi
• Konsonanter
Fonologi
• Konsonanter
Fonotaks
V iKV siVK is
KVK matKKV kli
KKKV skliVKK ostVKKK elsk
…KKKVKKKK sprelskt
Fonotaks
V
S ptk
rlVj
e …………… ………… …… …
Stavelsesstruktur - dari
V /u/ den, det
KV /tɒ/ (inn)til
KV /xat/ brev
KVKK /mɒst/ jogurt
VK /ɒʃ/ stuing
VKK /aks/ bilde
KVG /ɡɒw/ ku
KVNG /raŋɡ/ farge, maling
http://people.ku.edu/~mmth/Sample_Phonology_I_Term_Paper_Dari_2008.pdfDari 11
Assimilasjoner
“Har” /hɑr/
“du” /dʉ/
“Har du” - /hɑr/+ /dʉ/ = /hɑɖʉ/
Han vil ha den / h̍ɑ d̍n̩/
Han har den / h̍ɑ ɖ̍ɳ ̩/
Trykk
• EN• KAFFe, kaFE• Eplene, ruMENer, eleFANT• DISkosene, beVISene, bioLOGen, matemaTIKK• pumPETerMOS• beVERPelsen
• BUSStaSJON, BUSSjåFØR• sjokoLADeKAKeBAKerMESterSKAP
Lengde
• Lit, litt
• Hat, hatt
• I ALLE stavelser i norsk som bærer trykk måtaleren bestemme om vokalen er lang ellerkort.
• I ALLE stavelser i norsk som ikke bærer trykker vokalen kort.
Tone
• 1loven (lov+en)
• 2låven (låve+en)
• Mange tusen slike par i norsk
• Alle ord med strukturen ST+sv har en tone
– STsv, svSTsv, svsvSTsv
RYTME
• X-X-X-X-X-X-X-X-X-X-X
xxx xxx
Det var beSTYReren som TOK BILen til REKtor
xx x
Norsk har varierende talehastigehet. Noen ganger artikuleres mange lyder pr sekund, andre ganger færre. Nordmenn er vant til å lytte etter sterkeog svake stavelser. Dette er en ”nøkkel” som gjør det enklere.
Ord
• En stavelse
• To, tre, fire etc
• “Russisk lærer” vs “russisklærer”
• Prosesser inne i ord:– Det var Sørensen som sa det
– /de vɑr s̍øˈrensensom s̍ɑˈ de/ (20 lyder)
– /dvɑ s̍ø ɳ̍ʃɳ s̍ɑˈ de/ (14 lyder (-30%)
Grammatikk
• Setninger– Jeg liker mat Jeg mat liker Liker jeg mat
SVO SOV VSO
• Fraser– stor bil bil stor
• Bøyning– Analytisk gutt > gutt-en-e-s
– Syntetisk gå > gikk
Substantiv
• Kjønn
– artikler
• Bestemthet
• Tall
• Kasus
Substantiv
• Kongruens
• hus, -et
et stort hus
nøytrum Hvorfor?
Nødvendig?
Bestemthet
Den store bilen
Verb
• Tempus
– Hvordan uttrykkes TID: nåtid, fortid, fremtid
– Hvor brukes TEMPUS: presens, preteritum …
Nåtid
• Jeg spiser
• Jeg holder på med å spise
• Spis!
Fortid
• Klokka var fem. Jeg satt og så på TV
• Klokka var fem. Jeg satt og så på TV. Plutselig banker det på døra …
Framtid
Norsk har ingen egen framtidsform
• Jeg henter den nå
• Jeg henter den i morgen
• Jeg skal hente den
• Jeg kommer til å hente den
Tempus
• Presens:
– Jeg henter den nå/i morgen
– To pluss er fire
• Preteritum
– Jeg spiste for en time siden
• Presens perfektum
– Jeg har spist
Tempus
• Preteritum perfektum
– Jeg hadde spist da de kom
• Presens futurum
– Jeg skal spise
– Kan jeg få sitte på hos deg?
• Preteritum futurum
– Jeg skulle spise
– Kunne jeg få sitte på hos deg
Tempus
• Presens futurum perfektum
– Jeg må ha gjort dette før klokka fem
– Han skal ha vært der
• Preteritum futurum perfektum
– Jeg skulle ha malt hus før jeg dro på ferie, men ..
– Jeg skulle ha malt hus før jeg dra på ferie, men ..
Hjelpeverbene
• Spesiell relasjon sammensatte tider –hjelpeverb
• ”vil” nøytralt, vilje
• ”skal” nøytralt, plikt
Verb
• Sammensetning– Alltid løs koke over
– Alltid fast vantrives
– Løs=fast gi ut/utgi
– Løs≠fast dra opp/oppdra
– Han er sagt opp/oppsagt
– Han har sagt opp/*oppsagt
– Den oppsagte læreren/*den sagt opp(e?) læreren
Russisk 30
Verb
• Aspekt
– Tempus er ikke det viktigste, men heller handlingens karakter
• Avsluttet, uavsluttet
• En gang, gjentatt
• Bakgrunn, forgrunn
Verb - dari
• Formene lages ved hjelp av affikser
• Kharidan - kjøpe
• Kharidom - jeg kjøpte (jf. “bought”)
• Bokharom - jeg kan (komme til å) kjøpe
• Mēkharom - jeg kommer til å kjøpe/kjøper
• Mēkharidom - jeg kjøpte (jf. “was buying”)
Dari 32
Verb
Entall Flertall
1 -am/-om -ēn
2 -i -ēd
3 (-ad/-a) -an(d)
Presens
1 mēkharom mēkharēm
2 mēkhari mēkharēd
3 mēkhara mēkharan
Preteritum
1 kharidom kharidēm
2 kharidi kharidēd
3 kharid kharidan
Dari 33
Verb - russisk
Russisk 34
Adjektiv
• Samsvarsbøyning– Predikativ, attributiv
• Huset er stort > Det store huset
• *Huset er store > *Det stort huset
– Tall
– Bestemthet
– Dobbelt bestemt
• Gradbøyning
Adverb
• Rot, avledning
– Til sted, på sted
• Han går opp. Hun går oppe.
• Gradbøyning
Pronomen
• Person (tall, kasus)
• Refleksive
• Eiendomspronomen
– “sin”
Personlige pronomen - russisk
Russisk 38
Tallord
• Enkelt
• To tellemåter
– Tjuesju (tiere – enere)
– Syvogtyve (enere – tiere)
• Brøk
– Grunntall (en femdel)
– Ordenstall (en femtedel)
Preposisjoner
• Uklare regler
• Inngår som deler av verb
– Legge til/på/ned/opp/ etc
Subjunksjoner
• Stort sett enkelt
– “Hvis, når, at, om” etc
• Norsk har to setningsstrukturer,
– Hovedsetninger, leddsetninger
• Ingen inversjon i leddsetninger, alle ledd har en fastplass
• “Ikke” foran finitt verbal
Setninger
• Hovedsetninger
• Leddsetninger
• Inversjon
Subjekt
• Obligatorisk i norsk
• Plassering før eller etter det finitte verbet
– Jeg kommer nå.
– Nå kommer jeg.
Verbal
• V2
• Obligatorisk
• Finitt (presens, preteritum, imperativ)
Setningsadverbial
• Plasseringen varierer (HS, LS)
• Kan flyttes fram
• Nekting
Objekter
• Indirekte, direkte
• Plassering
• Verbet
– Hvilke roller krever verbet
• Jeg går
• Jeg kjøpte … (IO)
• Jeg gav … … (IO DO)
Omstendighetsdverbialer
• Tid, sted, måte
Spørsmål
• Ja/nei
• Svar: Ja/jo/nei
• Spørreordspørsmål
Tekst
• Tekstbinding– Lokal– Oppbygning av tekst– Paratakse (… og … og … og )
• Han kom og så tok han bilen og så kjørte han hjem og der hentet han barna og så kjørte han dem på trening)
– Hypotakse (… hvis … at … som … )• Hvis du mener at det er bedre å låne bilen som står der, så er
det greit for meg.
• Overordnet struktur (god tekst)– Hva er en god tekst?
Ortografi
• Prinsipper for skrift
– Ortofoni
– Konsonantbasert
• Norsk er ikke unntaksfritt
– skal – skall, vil – vill, man – mann,
– et vann, en *kamm
Talemålsformer
• Norske dialekter
– Hva gjør nordmenn flest > dialekt
– Hva gjør lærere for voksne innvandrere > bokmål
– Kan nordmenn flest snakke bokmål?
Fonologi
• Konsonanter