Hovedrapport studentundersøkelsen 2014

©TNS 2014

Studentundersøkelse 2014

Studentsamskipnaden i Agder

Hovedrapport

©TNS 2014

Studentundersøkelsen 2014

2

Tilfredshet med og relasjonen til Studentsamskipnaden i Agder

Fortsatt høy tilfredshet med SiA totalt og de fleste leveranseområdene.

Kapasitet i en del avdelinger synes å vokse fram som en økende utfordring.

Markedsposisjonen til bokhandelen er under press i forhold til konkurransen fra nettbokhandlene.

God informasjon om hva man har av tilbud, hvor de er, hva de omfatter og hva som eventuelt er ledig, vil være avgjørende for fremtidig suksess.

©TNS 2014

Oppsummering

3

Innsikt

Tilfredsheten med SiA øker svakt og studentene i Agder er som i 2011 blant de som er mest fornøyd med sin studentsamskipnad. Det er bare blant studentene i Bergen at vi finner tilsvarende tilfredshetsnivå. Den totale KTI for SiA øker fra 70 til 71 poeng. Som i foregående undersøkelse er tilfredsheten med informasjonen som gis fra samskipnaden den viktigste driveren av KTI og det viktigste forbedringsområdet for SiA i forhold til å øke den totale KTI. Tilfredsheten med informasjon ligger uforandret på 59 poeng sammenliknet med undersøkelsen i 2011. Tilfredsheten med bokhandelen og kaféene er også viktige drivere av KTI, men disse utgjør ikke forbedringsområder, men heller områder der man bør etterstrebe å opprettholde de tilfredshetsnivåene man har. Sammenlikner man tilfredsheten med disse to områdene i hhv 2011 og 2014, ser vi at mens tilfredsheten med kaféene går litt opp, går tilfredsheten med bokhandelen tilbake fra 77 til 73 poeng. Dette er det samme nivået som i 2008. Både i denne undersøkelsen og i tilsvarende undersøkelser for blant annet SiV finner vi det samme. I begge tilfeller synes bokhandlene å ha en noe svekket markedsposisjon sammenliknet med tidligere målinger. Vi ser at en lavere andel av bøkene kjøpes i studentbokhandelen og at en høyere andel kjøpes på nett, og det er en lavere andel av studentene som oppgir samskipnadens bokhandel som en av de stedene de oftest anskaffer seg faglitteratur. Det har tidligere blitt påpekt at tilfredsheten med prisene i bokhandelen har vært lav. Årets måling viser at den synker ytterligere, og spørsmålet er om tilfredsheten med prisene nå har gjort pris til en barriere mot å bruke studentbokhandelen. En grundig gjennomgang av hvordan bokhandelen vil og skal møte den økende konkurransen fra nettbokhandelene er derfor på sin plass.

©TNS 2014

Oppsummering

4

Innsikt

Et annet område hvor det er på sin plass å kommentere litt særskilt, er i forhold til idrett. Gjennom måleperioden har tilfredsheten med idrettstilbudet til SiA gjennomgående vært høy totalt sett. Imidlertid har andelen av studentene som oppgir at de bruker treningstilbudet sunket fra måling til måling. Mens halvparten av studentene oppga at de benyttet treningstilbudet til SiA i 2006, er denne andelen nå redusert til 30% i årets måling. Parallelt med denne utviklingen ser vi at tilfredsheten med kapasiteten i SiA sitt treningstilbud stadig går nedover. Det er en fare her for at denne utviklingen kan utvikle seg, ikke til nødvendig vis et tilfredshetsproblem for Studentidretten, men heller et omdømmeproblem for SiA. Som allerede nevnt er tilfredsheten med studentkaféene fortsatt høy og en viktig driver av KTI. Også i forhold til studentkaféene ser vi imidlertid at kapasitet i form av tilfredsheten med antall bord/sitteplasser går tilbake. I sum utgjør derfor trolig kapasitet en av de viktigste utfordringene for SiA. Per i dag synes det å være et problem som forhåpentligvis kan håndteres av de enkelte avdelinger, men det er viktig å ha i bakhode at dersom denne typen utvikling får fortsette kan dette smitte over på oppfatningen av SiA totalt sett og dermed i større grad utgjøre en omdømmeutfordring for hele SiA som ikke er like lett å håndtere. Dårlig kapasitet og/eller mangelen på kapasitet kan bli en «snakkis» i studentmassen som kan være ødeleggende for SiA. Det vil være avgjørende for SiA sine avdelinger å synliggjøre om det finnes kapasitet på andre tidspunkt, når er det eventuelt mer ledig. Gjennom å etablere systemer for å kommunisere denne typen informasjon, synliggjør man overfor brukerne at man er klar over utfordringen, samtidig som man forsøker å hjelpe til med å opplyse om når det eventuelt er mer ledig.

©TNS 2014

Oppsummering

5

Innsikt

Per i dag er relasjonen mellom SiA og studentene klart sterkere enn hva vi finner både i Vestfold og Tromsø/Finnmark. Dette er en fordel for SiA i forhold til å kunne møte eventuelle omdømmeutfordringer. For å fortsette å opprettholde og aller helst styrke denne relasjonen er det viktig at man gjennom informasjon arbeider aktivt for å skape forståelse for og kunnskap om hvordan den enkelte student kan påvirke SiA og hvordan og hvorfor SiA er en viktig premissleverandør for studentene og for studentvelferden. Tilfredsheten med informasjonen fra SiA er stabil sammenliknet med foregående måling, og ligger fortsatt på 59 poeng. Dette er relativt høyt sammenliknet med de fleste andre samskipnader. Imidlertid er det flere forhold ti undersøkelsen som peker i retning av at det er tilbud og forhold som studentene svært gjerne vil ha mer informasjon om. Det er kun 32% som svarer ja på spørsmålet om man har fått tilstrekkelig informasjon om de virksomhetene SiA driver. Dette gjelder spesielt i forhold til helsetilbudene, men også til en viss grad i forhold til kulturhusene og studentidretten. Hele 94% av de som er misfornøyde med informasjonen fra SiA begrunner dette med at de har fått vite for lite om SiA sine tilbud. Dette er ikke nødvendigvis ikke SiA sin feil, for det samtidig er det 31% av studentene totalt som sier at de ikke har vært inne på SiA sine nettsider i det hele tatt dette semesteret, og 46% oppgir at de har beskt sidene 1 – 5 ganger. Studentene er med andre ord ikke involvert nok til at de selv oppsøker informasjon, den må gis til dem. 67% av studentene oppgir at de foretrekker å motta informasjon gjennom sosiale medier, Facebook eller liknende. Trolig er dette noe av løsningen for SiA i forhold til den kommunikasjons- og informasjonsutfordringen man har. Jevnlige postinger av tilbud, gode historier og kampanjer på sosiale medier, vil gi tilgang til en kommunikasjonskanal som studentene selv ønsker å bruke. Man bør derfor gjennom mer tradisjonell kommunikasjon, nettsider, plakater og skjermer, og eventuelle kampanjer/konkurranser forsøke å få flest mulig «følgere» på de plattformene man ønsker å satse på. Gi studentene muligheten til å følge enkeltavdelinger og presenter dem for tilbud, tjenester og informasjon med jevne mellomrom. De viktigste fokusområdene for SiA bør i tiden fremover være arbeid med informasjon generelt og forventningsstyring gjennom informasjon mer spesielt, da hovedsakelig knyttet til kapasitet.

©TNS 2014

Oppsummering

6

Innsikt

Avsluningsvis er det på sin plass å understreke at SiA på mange områder har et luksusproblem. Med unntak av for bokhandel, ligger samskipnadens utfordringer hovedsakelig i at tilbudene er så populære atman ikke klarer å ta unna alle kundene. Dette er det bare å gratulere med og ønske lykke til videre.

1Om undersøkelsen

©TNS 2014

Om undersøkelsen

8

Den foreliggende undersøkelsen er gjennomført som en internettundersøkelse blant studenter påUniversitetet i Agder (Kristiansand og Grimstad), Handelshøgskolen BI, Mediehøskolen og Ansgarskolen.Datainnsamlingen er gjennomført i perioden 17.mars til 1.april 2014, av Studentsamskipnaden i Agderved bruk av QuestBack. Det ble gjennomført 1 purring per e-post.

Det ble sendt ut link til skjema til alle studenter ved Universitetet i Agder, Mediehøgskolen,Ansgarskolen og BI. Totalt er det 2376 studenter som har besvart undersøkelsen. Dette gir ensvarprosent på 25. Dette er noe lavere enn i 2011, men fortsatt innenfor det man forventer på dennetypen undersøkelser.

Som tidligere kartlegger undersøkelsen studentenes tilfredshet med SiA totalt, og med sentralevirksomhetsområder. Studentene er spurt om hvilke tilbud og tjenester de bruker, hvor fornøyde de ermed tjenestene som benyttes og hva som er viktigst å forbedre.

Resultater sammenlignes mot tilsvarende undersøkelser som er gjennomført for andrestudentsamskipnader, og på totalnivå mot SiAs undersøkelse fra 2006, 2008 og 2011.

Merk at betegnelser i rapporten gjerne er forkortet eller omskrevet ift. formuleringene som er bruktunder intervjuene. Nøyaktige formuleringer kan leses ut av spørreskjemaet.

Grethe Broen er ansvarlig for gjennomføring av undersøkelsen hos SiA.

Ansvarlig hos TNS Gallup er Jarle Hersvik.

©TNS 2014

41

36

3230

2826

24

2119

2123

28 27

45

33 34

2826

30

38

33

23

31

25 25 25

45

21 20

29

26

37

34

29

25

31

2119

43

23

26

22

27

18

25

0

10

20

30

40

50

60

1998 2000/2001 2002/2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014

T S

B O

Tø SiA

oa .

sfs SiV

Studentundersøkelser og svarandeler

9

= omlegging til web.Alle SiO og SiV-målingene er på web.

SiB gjennomførte en måling i mars 2009, ved å legge ut lenke til skjema på nettsiden, og i 2011 ved en kombinasjon av utsending og tilgjengeliggjøring på nettsiden. Svarandeler kan ikke beregnes, men antall intervju tilsvarer om lag 10‐11% av studentpopulasjonen.

Svarprosenten hos SiA er noe lavere enn i 2011 men ligger fortsatt innenfordet som er forventet for denne typen undersøkelser.Det er verdt å merke at det kun er hos SiV, SiA og SiTo at invitasjon omdeltakelse går ut til alle studenter. Hos de øvrige samskipnadene går invitasjontil undersøkelsen kun til et utvalg av studentene.

©TNS 2014

Hovedinnholdet i undersøkelsen

10

REFLEKTERT TOTALOPPFATNING

OPPFYLLELSE AV. FORVENTINGER

Kundetilfredshetsindeks (KTI)KafeerBoligforholdBokhandlerHelsetjenesteInformasjonBarnehage

KvalitetsområderSpm. om kafeene og andre serveringssteder

Spm. om boligforholdene

Spm. om bokhandler

Attributter

Spm. om helsetj. ulike deler

Osv.

Hoveddelen av skjemaet består av spørsmål der kundene vurderer tilbudene de bruker, både totalt sett og ift. ulike sider ved tilbudene.

Kundetilfredshetsindeksen (KTI) er et overordnet mål på studentenes totale tilfredshet med SiA.

Undersøkelsen omfatter også andre spørsmål, som oppfatning av Kristiansand og Grimstad som studiesteder m.m. Se spørreskjemaet for en fullstendig oversikt.

©TNS 2014

Intervjufordeling i undergrupper

11

Antall intervju varierer i ulike undergrupper.

Dette betyr at nedbrytninger i enkelte undergrupper må tolkes som indikasjoner.

I rapporten er studenter som studerer ved NLA Mediehøyskolen, Ansgarskolen og BI slått sammen til en rapporteringsenhet.

Alle spurte

Antall

Alle spurte Alle 2376

Kvinne 1553

Mann 796

18 - 20 år 275

21 - 25 år 1340

26 - 30 år 317

31 - 35 år 147

Over 35 år 266

Gift/samboer/partner 1097

Enslig 1256

Nei, bodde i Kristiansand 456

Nei, bodde i Grimstad 111

Ja, fra en annen kommune på Sørlandet 433

Ja, fra et annet fylke i Norge 1195

Ja, fra et annet land 45

1 - 2 semester 530

3 - 4 semester 573

5 - 6 semester 576

7 eller flere 677

Kristiansand 1735

Grimstad 641

UiA Kristiansand 1558

UiA Grimstad 641

NLA - Mediehøyskolen 68

Ansgarskolen 61

BI 47

Bruker ingen tilbud 49

Bruker 1 tilbud 113

Bruker 2 tilbud 642

Bruker 3 tilbud 806

Bruker 4 tilbud 558

Bruker 5 eller flere tilbud 208

Studieby

Hvor studerer du?

Antall tilbud benyttet

Hvilken aldersgruppe er du i?

Er du kvinne eller mann?

Hva er din sivilstatus, er du ...?

Har du flyttet fra en annen hjemkommune i forbindelse med de nåværende studiene?

Hvor mange semestre har du til nå studert ved høyskole eller universitetet. (inkl dette)

©TNS 2014

Hvordan lese skårenivået?

12

Resultatene presenteres dels i form av prosentandeler, og dels som gjennomsnitt på en skala fra 0 til 100.

Figuren til høyre viser hvordan omregningen fra den opprinnelige 6-punkts skalaen er foretatt. Figurene nederst eksemplifiserer hvilke svarfordelinger som kan ligge til grunn for lave og høye gjennomsnittsskårer.

©TNS 2014

Kommentar måle- og tilfredshetsnivå

13

Årsaken til at KTI måles ved 2 spørsmål er dels at de måler ulike sider ved totaloppfatningen av SiA, og dels for å gjøre målet mest mulig robust i forhold til tilfeldig variasjon i datamaterialet på måletidspunktet og over tid.

Tilfredsheten med enkeltforhold presenteres i form av skalagjennomsnittet for de enkelte spørsmålene. For noen enkeltspørsmål vises også den faktiske svarfordelingen. Dette er gjort for å konkretisere hva gjennomsnittsskåren innebærer mht. andelen hhv. misfornøyde og fornøyde, og fordi gjennomsnittstall kan tilsløre interessante forskjeller i spredningen på svarene.

Man kan ikke forvente samme tilfredshetsnivå på alle områder. Særlig når det gjelder priser, men også til dels ift. spørsmål om informasjon, er det en generell tendens til at tilfredsheten ligger på et lavere nivå enn på andre områder. Dette skyldes dels at det relativt sett skal mye til for at kunder sier seg direkte fornøyde med disse forholdene, og dels at noen avgir strategiske svar.

Det er derfor lagt vekt på å sammenligne svarene mot referansetall fra andre samskipnader som har gjennomført slike undersøkelser og mot tilsvarende undersøkelse for Studentsamskipnaden i Agder fra 2011 og tidligere.

©TNS 2014

Sammenhengen mellom KTI og relasjon

14

Enhver bedrift ønsker så gode relasjoner til kundene som mulig, i form av høy lojalitet, kjøpsandel, gjenkjøpsgrad, gode samarbeidsforhold og at kundene fungerer som ambassadører for bedriften. Kundetilfredshet er et svært viktig forhold som påvirker disse kunderelasjonene. Dette reiser spørsmålet om hvordan sammenhengen mellom tilfredshet og relasjon er, samt om hva som er et tilfredsstillende tilfredshetsnivå.

Det finnes ikke et absolutt svar på disse spørsmålene. SiA etablerer sin egen norm og egne måltall basert på undersøkelsen, og dels gjennom sammenligninger mot andre studentsamskipnader.

Uansett så har tiltak iverksatt på basis av tilfredshetsundersøkelsene en kostnads-, kompetanse- og organisatorisk side, som Studentsamskipnaden i Agder må inkludere i tiltaksvurderingen.

Figuren til venstre illustrerer at sammenhengen mellom tilfredshet og kunderelasjon neppe er lineær, men heller s-formet (i høyinvolverings-marked som for eksempel biler og barnehager -kunden må begeistres for at det skal oppstå en relasjon) eller degressiv (for markeder uten svært høy involvering - som for eksempel kaféer? - grensenytten av økt tilfredshet er fallende).

Dette innebærer at effekten av økt tilfredshet er størst når utgangspunktet er lavt (og at relasjonene svekkes sterkere jo lavere tilfredsheten blir), og - motsatt - at det finnes et nivå der økt tilfredshet i liten grad bidrar til styrket relasjon. Hvor dette nivået ligger er ikke nøyaktig kjent.

I tillegg bør SiA fokusere på den faktiske andelen som er direkte misfornøyde med samskipnaden. Det er selvsagt svært uheldig å ha en stor andel direkte misfornøyde kunder som i stor grad fungerer som renomméødeleggere og som i liten grad vil bruke tilbudene.

Brukerandeler SiA service- og tjenesteområder

©TNS 2014 16

Kjennskap til ulike service- og tjenesteområderSom tidligere stabilt høy kjennskapen til tjenesteområdene bolig, kafé og bokhandel blant studentene i Agder

94

84

82

78

75

71

71

67

66

57

53

48

47

44

36

31

93

83

82

80

74

69

75

55

62

53

41

27

26

94

85

81

82

67

68

59

55

24

16

24

Utleie av studentboliger

Drift av Kafé Kampus

Drift av Sørbok

Drift av kulturhuset Østsia

Drift av Hokus Pokus barnehage

Drift av Spicheren Treningssenter

Drift av kulturhuset Pir 6

Studentprest

Drift av kulturhuset Bluebox i Grimstad

Økonomisk støtte til kultursatsninger

Økonomisk støtte til studentaktiviteter

Psykolog

Helsekasse

Psykososialt lavterskeltilbud

Økonomisk støtte fraKulturfondet/Sørbok kulturfond

Juridisk assistanse2014 2011 2008

Kjennskapen varierer som i de to foregående målingene fortsatt mye mellom de ulike tjenesteområdene.

Merk at det er flere av de mer marginale tilbudene som har en noe sterkere kjennskapsposisjon enn i foregående måling. Dette gjelder spesielt i forhold til Helsekassen og den økonomiske støtten fra Kulturfondet.

Prosent

©TNS 2014 17

94

84

82

78

75

71

71

67

66

57

53

48

47

44

36

31

93

84

81

85

76

73

76

67

60

58

53

51

48

47

36

32

97

83

87

60

73

65

55

66

83

56

53

39

45

38

34

27

0 25 50 75 100


Drift av Kafe Kampus

Drift av Sørbok

Drift av kulturhuset Østsia

Drift av Hokus Pokus

Drift av Spicheren Treningssenter

Drift av kulturhuset Pir 6

Studentprest

Drift av kulturhuset Bluebox

Økonomisk støtte til kultursatsinger


Psykolog

Helsekasse


Sørbok kulturfond

Juridisk assistanse når det gjelderutleieboliger

Alle

Kristiansand

Grimstad

Kjennskap til ulike service- og tjenesteområderSom i tidligere målinger er det lokale forskjeller i kjennskapen

Kjennskapen til at SiA er ansvarlig for ulike tilbud varierer mindre mellom Kristiansand og Grimstad enn tidligere, men det er fortsatt enkelte geografiske forskjeller.

Som tidligere er forskjellen er naturlig nok størst i forhold til drift av de ulike kulturhusene.

©TNS 2014 18

Brukerandeler ulike service- og tjenesteområderKafeer/serveringssteder og Sørbok er som tidligere mest brukt. Om lag halvparten av studentene oppgir at de har besøkt kulturhusene.

94

91

52

30

19

12

1

2

94

92

48

36

13

9

2

2

95

86

65

41

12

13

2

1

89

89

31

50

10

32

2

2

Bruker bokhandel

Bruker kafé

Bruker kulturhus

Bruker trening

Bruker bolig

Bruker helse

Brukerbarnehage

Bruker ingen

2014 2011 2008 2006

Det er en noe høyere andel av studentene som oppgir at de bor i en studentbolig. Mens 13% oppga dette i 2011, oppgir 19% det samme i 2014.

Andelen som oppgir at de benytter treningstilbudet fra samskipnaden går igjen noe tilbake. 30% oppgir at de bruker treningstilbudet i 2014.

Prosent

©TNS 2014 19

Brukerandeler ulike service- og tjenesteområderSom i 2008 og 2011 er det en høyere andel av studentene i Kristiansand som benytter treningstilbudet, mens studentene i Grimstad i større grad benytter kulturhusene.

94

91

52

30

19

12

1

2

94

91

47

38

17

12

1

2

96

92

65

9

26

10

1

1

Bruker bokhandel

Bruker kafé

Bruker kulturhus

Bruker idrett

Bruker bolig

Bruker helse

Brukerbarnehage

Bruker ingentilbud

Alle spurte Kristiansand Grimstad

Som i 2011 er boligandelen i Grimstad klart høyere enn i Kristiansand.

Bruken av helsetilbudene, kaféene og bokhandelen er om lag på samme nivå på de to ulike studiestedene.

Om lag 2% av studentene oppgir at de ikke benytter noen av samskipnadens tilbud. Dette er samme andel som i 2011.

Prosent

©TNS 2014 20

Service- og tjenesteområdenes viktighetSom sist kun mindre endringer i studentenes prioritering av ulike service- og tjenesteområder.

94

84

82

81

81

80

80

79

77

77

75

64

58

95

84

79

83

83

80

80

79

78

76

71

58

57

94

85

80

83

82

80

75

75

73

77

64


Drift av Kafé Kampus

Helsekasse

Drift av studentbarnehager

Drift av Sørbok

Psykologitjeneste


Psykososial helsetjeneste

Drift av Spicheren

Økonomisk støtte til kultursatsninger

Drift av kulturhus

Kulturfondet/Sørbok kulturfond

Studentprest

2014201120082006

På spørsmål av denne typen er det naturlig at svært mange av tjeneste oppleves som viktige.

Som i de foregående undersøkelsene er det de tunge tilbudene, som bolig, helse, kafé og barnehage som oppleves som de viktigste.

Skalagjennomsnitt

©TNS 2014 21

Service- og tjenesteområdenes viktighetSom i 2008 og 2011 er det bare marginale forskjeller i oppfatning av de ulike tilbudenes viktighet mellom studenter i Grimstad og Kristiansand.

94

84

82

81

81

80

80

79

77

77

75

64

58

94

84

82

81

81

81

79

79

79

76

75

64

59

94

81

81

81

81

78

80

78

69

78

77

63

55


Drift av Kafe Kampus

Helsekasse

Drift av Hokus Pokus barnehagene

Drift av Sørbok

Psykolog

Økonomisk støtte til studentaktivitetene


Drift av Spiceren treningssenter

Økonomisk støtte tilStudiestartfestivalen, UGA og Sørlys

Drift av kulturhusene

Sørbok kulturfond

Studentprest

Alle spurte

Kristiansand

Grimstad

Som i 2008 og 2011 er det bare marginale forskjeller i vurderingen av de ulike tilbudenes viktighet mellom studenter i Kristiansand og Grimstad.

Det er i realiteten bare studentpresttilbudet og Sørbokkulturfond, som skiller seg ut med lavere opplevd viktighet.

Skalagjennomsnitt

3Total tilfredshet med SiA

©TNS 2014 23

68

66

67

67

68

67

70

70

70

71

72

71

Reflektert

Oppfylteforventninger

KTI

2014 2011 2008 2006 0

1

7

37

47

8

2

7

35

47

9

1 Sværtmisfornøyd

2

3

4

5

6 Sværtfornøyd

20142011

Reflektert totaloppfatning:

%

Skalagjennomsnitt

Kundetilfredshetsindeksen (KTI) øker fra 70 til 71 poeng av 100 mulige. Mindre enn 3% av studentene oppgir noen grad av direkte misnøye og hele 47% oppgir at de er ganske godt fornøyde.

Som tidligere er dette svært bra og siden 2011 er det bare SiB som har oppnådd en tilsvarende skåre.

Gjennomgående høy kvalitet på alle tjenester og en god relasjon til studentene over tid er den viktigste forklaringen på både skårenivået og at man klarer å opprettholde en så høy skåre over tid.

Kundetilfredshetsindeks (KTI) SiA 2014Tilfredsheten med SiA øker igjen, til en ny bestenotering.

©TNS 2014 24

KTI i undergrupper hos SiAStudenter ved UiA er mest fornøyd

Som i foregående målinger er studenter ved UiA i Kristiansand mer fornøyde med SiA enn studenter ved UiA i Gramstad og studenter ved andre høyskoler.

Som tidligere er fortsatt kvinner noe mer fornøyde enn menn.

Studieansiennitet har derimot liten betydning. Dette i kombinasjon med at tilfredsheten med SiA totalt øker med antall tilbud som benyttes, er som tidligere en sterk indikasjon om at grunnleveransen fra SiAoppfattes som svært god.

Skalagjennomsnitt71

7269

7170717173

7271

697173

7170

71717071

7368

63

7268

5959

6971

7375

N= 2150

N= 1392N= 741

N= 256N= 1269N= 288N= 124N= 193

N= 397N= 95N= 397N= 1135N= 38

N= 963N= 1175

N= 468N= 521N= 537N= 613

N= 1441N= 570N= 138

N= 1580N= 570

N= 28N= 79N= 531N= 764N= 543N= 205

Alle

KvinneMann

18 - 20 år21 - 25 år26 - 30 år31 - 35 år

Over 35 år

Fra Kristans.Fra Grimst.

Annen kommune på SørlandetAnnet fylke i Norge

Annet land

Gift/samboer/partnerEnslig

1 - 2 semester3 - 4 semester5 - 6 semester

7 eller flere

UiA KristiansandUiA Grimstad

Mindre høyskole

KristiansandGrimstad

Bruker ingen tilbudBruker 1 tilbudBruker 2 tilbudBruker 3 tilbudBruker 4 tilbud

Bruker 5 eller flere tilbud

Sivilstatus

Kommer fra

Kjønn

Alder

Ansiennitet

Studiested

Studieby

Antall tilbud benyttet

©TNS 2014 25

68

6962

68

71

62

67

68

71

63SiO 2010SfS 2014SiT 2013SiB 2013SiTø 2013SIV 2013SiA 2014OAS 2010SiS 2014SOPP 2011SiÅs 2003SiF 2013

• Det er en generell positiv tendens, i kombinasjon med stabilitet.

• Utviklingen av kundetilfredsheten i SfS i 2010 representerte et unntak fra

dette. SfS er mye opp, til samme nivå som SiTo og SIV, i 2014.

• 70-poengsgrensa ble brutt av SiA i 2011, mens SiB har tidenes beste

resultat i 2013. SiA tangerer SiB med ny måling i 2014.

Historisk utvikling 1998 - 2014:

62

Studentsamskipnader1998 - 2014 56

63

6162

50

53

60

5857

6364

67

71

49

52

59 59

6263 63

64

67

6566 66

67

58

62

66

63

6768

57 57

61

63 63

67 67

7071

62

64

68

6162

60

54

62

68

56

40

45

50

55

60

65

70

75

1998 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014

SiO OAS SiB SiT SiS SiTo SiA SOPP SIV SfS SiÅs SiF

©TNS 2014 26

KTI avhengig av antall tjenester som benyttesSom tidligere er det en relativt klar sammenheng mellom antall tilbud som benyttes og KTI. Merk at det er relativt få intervju i gruppen som ikke bruker noen tilbud. Antallet som bruker mange tilbud har imidlertid økt, i målingene i 2011 og 2014, sammenliknet med tidligere målinger.

N= 28 N= 79 N= 531 N= 764 N= 543 N= 205

71

59 59

69 7173 75

0

10

20

30

40

50

60

70

80

Bruker ingen tilbud 1 2 3 4 5 eller flere

Gjennomsnitt SiA2014

Grafikken viser hvordan KTI øker sterkt med antall tilbud som benyttes.

4Hva driver KTI?

©TNS 2014 28

Driveranalyse SiA

Informasjon

Bokhandel

Kafé

KulturhusHelse (brukere)

BoligIdrett

0

0,1

0,2

0,3

0,4

0,5

30 40 50 60 70 80 90 100

Effe

kt p

å to

tal t

ilfre

dshe

t

Tilfredshetsskåre

Høy skåre og høy effekt

Høy skåre, men lav effekt

Lav skåre, men høy effekt

Lav skåre og lav effekt

Modellens forklaringskraft = 39% Analysen viser hvordan tilfredsheten med de ulike

tilbudene samskipnaden har, påvirker den totale tilfredsheten med SiA (KTI).

Områdene i den øvre venstre kvadranten er områder som har stor effekt på total tilfredshet, men hvor tilfredsheten med området i seg selv er lavere enn gjennomsnittet. Informasjon faller i denne kvadranten, og det er i forhold til dette området man sannsynligvis vil oppnå størst effekt på KTI, dersom man klarer å heve tilfredsheten fra nåværende nivå. Det samme var også tilfelle i 2011

Områdene i den øvre høyre kvadranten er områder hvor man også bør ha fokus, og fokusere på å opprettholde skårene på det nåværende nivået eller aller helst øke den.

Områdene som plasserer seg nedenfor den horisontale linjen har generelt lav effekt på total tilfredshet.

NB! Kun signifikante drivere av den totale tilfredsheten vises i grafikken

Virksomhetsområdene som plasserer seg i den nedre høyre kvadranten kan omtales som hygienefaktorer. Felles for disse områdene er at tilfredsheten er høy, mens effekten de har på total tilfredshet er lav. Disse områdene har imidlertid potensial til å få økt betydning dersom tilfredsheten går ned.

I kvadranten nederst i den venstre finner vi områder som har relativt lav tilfredshet og som har liten effekt på KTI. Dette er områder hvor forbedring i liten grad vil medføre en økning i KTI.

5Tilfredshet med virksomhetsområdene

©TNS 2014 30

Referansetall – Kafé/Studentkantine

62

5758

5657

58

54

56

52

50

52

56

59

46

50

5758

59

56

59

6162

6059

57

6059

60

62

59

63

66

57

50

5857

61

74

7273

74

63

67

70

64

70

66

50

59

6261

40

45

50

55

60

65

70

75

80

1998 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014

SiO OAS SiB SiT SiS SiTø SiA SOPP SIV SfS SiÅs SiF

©TNS 2014 31

Referansetall – Bokhandel

73

71

75

72

75

81

72

63

67

7473

72

70 70

7374

7576

7576

74

71

66

68 68

70

6766

70

7675

77 77

75

73

77

73

75 75

79

81

6869

68

66

73

64

55

60

65

70

75

80

85

1998 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014


©TNS 2014 32

Referansetall – Idrett

75 7574

71

80

6970

76

72 72

69

66

61

65

72

74

72

70

64

66

7170

79

84

86

65 6566 66

70

7576

7776

77

66

74

71

73

53

50

55

60

65

70

75

80

85

90

1998 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014

SiO OAS SiB SiT SiS SiTø SiA SIV SfS SiÅs SiF

©TNS 2014

Referansetall – Treningssenter

73 73

70

72

66

72

62

71

66

72

76

7170

7170 70

75

67

79

7172

7677

66

86 86

7374

77 77

53 53

50

55

60

65

70

75

80

85

90

Totaltilfredshet

SiT SiB SiÅs SfS SiTø SiO SiA SiS SiV SiF

Skalagjennomsnitt

SiT SiB SfSSiS SiÅs SiToSOPPSiO SiA SiS OAS

Lehmkuhlhallen

Fantoft

Sentrum

Vektertorget

Gløshaugen

Dragvoll KraftGG-hallenÅlesund

Volda

Domus Ath.

Centrum Ath.

Nydalen Ath.

Blindern Ath.

Grimstadhallen

Spicheren

Stud.s.

Årstad

SiS s.

Portalen

Campus Arena

SiV

Styrkerom på Campus

SiF

SfS har samarbeidsavtale med Stamina

©TNS 2014 34

Referansetall – Bolig

6665

66

55

65

72

63

59

55

59

61

70

64

67

69

6665

6768

66

7069

71

73

75

67

72 72

64 64

69

60

5758

61

63

7069

70

72

68

65

72

77

71

6667 67

76

60

50

55

60

65

70

75

80

1998 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014


©TNS 2014 35

Referansetall – Psykolog/rådgivning

55

57

65

74

6970

72

67

71

74

72

67

70

74

68

73

6463

64

6970

55

65

72

76

79

7675

71

76

78

73

7675

68

71

79

68

777778

74

50

55

60

65

70

75

80

85

1998 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014

SiO OAS SiB SiT SiS SiTø SiA SOPP SIV SfS SiF

Innholdet i disse tjenestene er dels ulik mellom samskipnadene (gjelder psykososial helsetjeneste separat for noen og ‘rådgivningstjeneste totalt’ for andre).Noen av samskipnadene stiller ikke direkte spørsmål om brukertilfredshet, og er derfor ikke med i oversikten.

Merk at det er lav N for SiF i 2013 (N=19)

Kun psykologtjenesten i SfSPsykolog/sosionom i SiS

©TNS 2014 36

Referansetall – Barnehage

88

81

90

73

84

78

81

8886

85

88 88

85

82

8887

7775

81 81

87 8785

87

79

82

9190 90

88

84

75

81

85 8583

9493

92

8687

9292

88

83

59

100

78

67

50

55

60

65

70

75

80

85

90

95

100

1998 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014


Små baser i SfS (n=7 i 2004, n=10 i 2010 og n=4 i 2014),i SOPP (n=11 i 2008 og n=5 i 2011) hos SiV ( n= 9 i 2008 og n= 10 i 2013)hos SiF (N=3 i 2013)

©TNS 2014 37

Referansetall – Kulturhus

62 62 62

64 6463 63

64

67

54

65

71

61

40

45

50

55

60

65

70

75

80

1998 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014


©TNS 2014 38

74

70

63

7269

63

7370

64

7472

67

45

50

55

60

65

70

75

80

85

90

Hov

edka

fé

Bol

ig

Kul

turh

us

Studentenes generelle tilfredshet med samskipnadenes virksomhetsområder

SkalagjennomsnittSiA 2008 SiA 2011 SiA 2006 SiA 2014

©TNS 2014 39

75

85

75

50

76

94

73

52

77

93

77

59

76

92

73

59

45

50

55

60

65

70

75

80

85

90

95

Idre

tt

Bar

neha

ger

Bok

hand

el

Info

rmas

jons

flyt


SiA 2008 SiA 2011 SiA 2006 SiA 2014

©TNS 2014 40

68 68

60 59

68

63

71

64

45

50

55

60

65

70

75

80

85

90

95

Tota

l tilf

reds

het

med

hel

setil

bude

t

Tilfr

edsh

et m

edde

t gen

erel

lehe

lset

ilbud

et ti

lst

uden

ter


SiA 2008 SiA 2011 SiA 2006 SiA 2014

6Tilfredshet med studiebySamskipnadens betydning for trivsel

©TNS 2014 42

65

70

75

72

73

72

76

64

69

75

71

73

73

75

64

67

76

68

72

71

73

63

66

79

67

69

70

72

Måten kommunen ivaretar dine interesser

Muligheten for å delta i organisert forenings-og kulturliv

Muligheten til å drive idrett, mosjon ogfriluftsliv

Tilbudet av sosiale arrangementer ogtilstelninger

Det sosiale miljøet ved lærestedet

Det faglige innholdet ved lærestedet

Hvor fornøyd er du TOTALT SETT medKristiansand/ Grimstad som studieby?

2014 2011 2008 2006

Tilfredshet med Kristiansand/Grimstad som studiebyerSvakt økende med Kristiansand/Grimstad som studiebyer. Stabil opplevelse av de ulike sidene av studiebyene.

Gjennom måleperioden er tilfredsheten med de fleste parameterne knyttet til Kristiansand og Grimstad som studiebyer, stabil og på et høyt nivå.

Sammenliknet med foregående måling er tilfredsheten i de fleste tilfeller stabil.

Totalt sett fortsetter tilfredsheten med Kristiansand/Grimstad som studiebyer å øke.

Hvor fornøyd er du med …Skalagjennomsnitt

©TNS 2014 43

65

70

75

72

73

72

76

65

70

77

72

73

72

78

63

68

70

70

73

72

71

Måten kommunen ivaretar dine interessersom student på.

Muligheten for å delta i organisert forenings-og kulturliv

Muligheten til å drive idrett, mosjon ogfriluftsliv

Tilbudet av sosiale arrangementer ogtilstelninger

Det sosiale miljøet ved lærestedet

Det faglige innholdet ved lærestedet

Hvor fornøyd er du totalt sett medKristiansand/Grimstad som studieby?

Alle spurte Kristiansand Grimstad

Tilfredshet med Kristiansand/Grimstad som studiebyerSom tidligere er studenter i Kristiansand noe mer fornøyd med sin studiebyenn studenter i Grimstad, men forskjellene minker noe

Det primært på et område at studentene i Kristiansand er mer fornøyd:

Muligheten for å driver idrett/mosjon og friluftsliv

På områdene «Måten kommunen tar vare på studentenes interesser» og «Muligheten for å delta i organisert forenings- og kulturliv» er forskjellene mindre enn før.

Som i 2011 er det både i Kristiansand og Grimstad det sosiale miljøet ved lærestedet den viktigste driveren av den totale tilfredsheten med lærestedet.

Hvor fornøyd er du med …Skalagjennomsnitt

©TNS 2014 44

65

6761

6965646362

6565

6567

636565

6563

6766

6363

4555

6465

6865

Alle spurte

KvinneMann

18 - 20 år21 - 25 år26 - 30 år31 - 35 år

Over 35 år


Fra KristiansandFra Grimstad

Fra annen kommune på SørlandetFra annet fylke i Norge

Fra et annet land



7 eller flere

Bruker ingen tilbudBruker 1 tilbud

234


Tilfredshet med Kristiansand/Grimstad som studiebyerDe yngste er mest fornøyde med måten kommunen ivaretar deres interesser som studenter.

Det er generelt bare mindre forskjeller i oppfatningen av hvordan kommunen ivaretar studentenes interesser.

Det er imidlertid en sammenheng med antall samskipnadstilbud som benyttes og opplevelsen av hvordan kommunen ivaretar deres interesser. Dette kan henge sammen hvordan og i hvilken grad studentene i det hele tatt involverer seg i studentmiljøet.

Kjønn

Sivilstatus

Alder

Studieby

Studieansiennitet

Kommer fra

Antall tilbud som benyttes

Skalagjennomsnitt

©TNS 2014 45

Tilfredshet med Kristiansand/Grimstad som studiebyerGenerelt små forskjeller i hvordan studentene opplever muligheten til å delta i organisert forenings- og kulturliv.

Det er i denne målingen mindre systematiske forskjeller i hvordan studentene opplever muligheten til å delta i et organisert forenings- og kulturliv.

Igjen er det studenter som tilsynelatende er mindre involvert i studentmiljøet som er minst fornøyde.

70

7168

7370

6869

66

6970

6865

6971

69

7068

71706969

5354

6769

7374

Alle spurte

KvinneMann

18 - 20 år21 - 25 år26 - 30 år31 - 35 år

Over 35 år




Fra et annet land



7 eller flere


234


Kjønn

Sivilstatus

Alder

Studieby

Studieansiennitet

Kommer fra


Skalagjennomsnitt

©TNS 2014 46

Tilfredshet med Kristiansand/Grimstad som studiebyerKvinnlige studenter og de yngste er noe mer fornøyde med tilbudet av sosialeaktiviteter og tilstelninger.

Forskjellen mellom kvinnelige og mannlige studenter som har blitt avdekket i tidligere målinger, består om enn i noe mindre grad også i denne målingen.

Forskjellene mellom de ulike undergruppene er gjennomgående små.

72

7369

7572

706970

7272

7072

7073

71

7270

73717172

5458

7072

7572

Alle spurte

KvinneMann

18 - 20 år21 - 25 år26 - 30 år31 - 35 år

Over 35 år




Fra et annet land



7 eller flere


234


Kjønn

Sivilstatus

Alder

Studieby

Studieansiennitet

Kommer fra


Skalagjennomsnitt

©TNS 2014 47

Tilfredshet med Kristiansand/Grimstad som studiebyerEn viss sammenheng mellom opplevelsen av det sosiale miljøet på lærestedet og alder.

Det er en viss sammenheng mellom tilfredsheten med det sosiale miljøet ved lærestedet og alder i denne målingen .

Igjen er det gruppen med studenter som ikke benytter eller kun benytter ett tilbud fra SiA som er minst fornøyd med det sosiale miljøet ved lærestedet.

73

7471

767373

7171

7373

7273

7174

72

7373

74737373

6259

717576

71

Alle spurte

KvinneMann

18 - 20 år21 - 25 år26 - 30 år31 - 35 år

Over 35 år




Fra et annet land



7 eller flere


234


Kjønn

Sivilstatus

Alder

Studieby

Studieansiennitet

Kommer fra


Skalagjennomsnitt

©TNS 2014 48

Tilfredshet med Kristiansand/Grimstad som studiebyerMerk at det er en svak, negativ sammenheng mellom opplevelsen av detfaglige innholdet på lærestedet og studieannsienitet.

Det er for øvrig lite systematiske forskjeller mellom de ulike undergruppene.

72

7469

7771727274

7372

7275

727274

7272

7573

7171

6364

737373

71

Alle spurte

KvinneMann

18 - 20 år21 - 25 år26 - 30 år31 - 35 år

Over 35 år




Fra et annet land



7 eller flere


234


Kjønn

Sivilstatus

Alder

Studieby

Studieansiennitet

Kommer fra


Skalagjennomsnitt

©TNS 2014 49

Tilfredshet med Kristiansand/Grimstad som studiebyerSom tidligere er det høy tilfredshet med muligheten til å drive idrett, mosjonog friluftsliv

Som tidligere er tilfredsheten med mulighetene for å drive idrett, mosjon og friluftsliv høy, spesielt i blant studenter i Kristiansand.

Merk at studenter fra lokalmiljøet er noe mindre fornøyde enn studenter som har kommet flyttende til Kristiansand og Grimstad fra andre fylker enn Agderfylkene.

75

7773

777675

6975

7675

737173

7774

7770

74767577

6161

7375

7979

Alle spurte

KvinneMann

18 - 20 år21 - 25 år26 - 30 år31 - 35 år

Over 35 år




Fra et annet land



7 eller flere


234


Kjønn

Sivilstatus

Alder

Studieby

Studieansiennitet

Kommer fra


Skalagjennomsnitt

©TNS 2014 50

Tilfredshet med Kristiansand/Grimstad som studiebyerStudentene i Kristiansand er som i 2006, 2008 og 2011 mest fornøyd med sin studieby

Tilfredsheten med Kristiansand som studieby er noe høyere enn Grimstad. Dette er det samme mønsteret som vi så i 2006, 2008 og 2011.

Som tidligere er kvinner fortsatt mest fornøyd, og vi finner igjen en svak sammenheng i forhold til alder.

76

7872

77767574

78

7676

76747476

73

7871

75767576

6771

757678

75

Alle spurte

KvinneMann

18 - 20 år21 - 25 år26 - 30 år31 - 35 år

Over 35 år




Fra et annet land



7 eller flere


234


Kjønn

Sivilstatus

Alder

Studieby

Studieansiennitet

Kommer fra


Skalagjennomsnitt

©TNS 2014 51

Studentenes tilfredshet med ulike studiebyer/-steder

78

818283

82

67

63

70

60

76

65

8281

7778 78

66

6870

71

57

45

52

7273

7576

74 7476

78

6870 69

71

45

50

55

60

65

70

75

80

85

1998 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014

SiT SiBSfS Volda

SiS SiÅs SiTøSOPP GjøvikSfS Ålesund SOPP Lillehammer

Skalagjennomsnitt

OAS SiA

LILLESTRØM(OAS)

OSLO(OAS)

MERK!Dette spørsmålet benyttes ikke lenger av alle samskipnadene vi gjør målinger for.

Kr.sand(SiA)

Gr.stad(SiA)

©TNS 2014

Grimstad

2

8

12

30

31

16

1 Svært liteviktig

2

3

4

5

6 Svært viktig %

52

Samskipnadens betydning for studentenes trivselOpplevelsen av samskipnadens viktighet for trivsel øker i Kristiansand. Dettespørsmålet ble ikke stilt til studenter i Grimstad i 2011.

Kristiansand

4

7

13

31

30

15

4

6

11

27

34

19

1 Svært liteviktig

2

3

4

5

6 Svært viktig %

Andelen som opplever at studentsamskipnaden er svært viktig for deres trivsel i Kristiansand fortsetter å øke svakt. Både i Kristiansand og Grimstad oppgir om lag 60% at samskipnaden er litt eller ganske viktig for deres trivsel.

Spm.: Hvor viktig er tjenestene og produktene SiA tilbyr for din trivsel som student i …?

©TNS 2014 53

Samskipnadens betydning for studentenes trivsel - KristiansandSom i 2011 er det en klar sammenheng mellom antall tilbud som benyttes og vurderingen av samskipnadens betydning for trivsel

Det er en klar sammenheng mellom antall SiA-tilbud som benyttes og vurderingen av studentsamskipnadens betydning for trivsel blant studentene i både Kristiansand og Grimstad.

Som tidligere er det også en klar sammenheng i forhold til hvor studentene kommer fra og dette spørsmålet. Vi finner også denne gang en korrelasjon mellom antall tilbud som benyttes og hvor man kommer fra. Jo lenger unna Kristiansand studentene kommer fra, jo flere tilbud benytter de i gjennomsnitt.

Skalagjennomsnitt67

6964

7368

636062

6668

6360

6769

76

696667

65

3943

5968

7480

6965

5046

56

N= 2162

N= 1406N= 743

N= 255N= 1262N= 292N= 125N= 213

N= 986N= 1168

N= 402N= 99N= 396N= 1138N= 36

N= 478N= 526N= 540N= 611

N= 32N= 89N= 547N= 754N= 533N= 207

N= 1435N= 572N= 61N= 47N= 46

Alle spurte

KvinneMann

18 - 20 år21 - 25 år26 - 30 år31 - 35 år

Over 35 år




Fra et annet land


7 eller flere


234



MediehøyskolenAnsgarskolen

BI

Sivilstatus

Kommer fra

Kjønn

Alder

Studieansiennitet


Utdanningsinstitusjon

©TNS 2014 54

Referansetall – Betydning for trivsel

63

6766

50

53

60

5857

62

67

69

72

43

47

56

60

6263 63

66 66 66 6665 64

57

52

57

55

61

68

57

60

6263

64

59

6364

68

55

6968

61

59

5758

64

74

57

40

45

50

55

60

65

70

75

80

1998 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014


7Informasjon

©TNS 2014 56

Informasjon fra SiAStabil tilfredshet med informasjonen som gis fra SiA. Det er fortsatt et klart flertall som er fornøyde med den informasjonen de mottar, men det er rom for forbedringer fortsatt.

Hvor fornøyd er du totalt sett med informasjonen fra SiA dvs. at SiA gir god informasjon om hva SiA gjør og tilbyr? (%)

5

11

27

38

18

2

5

8

19

36

26

7

4

10

17

37

24

8

1 Svært misfornøyd

2

3

4

5

6 Svært fornøyd

201420112008

Som tidligere må tallene må tolkes i lys av at det skal mye til før respondenter gir uttrykk for at de føler seg godt nok informert.

Etter å ha oppnådd en relativt lav skåre i både 2006 og 2008, økte tilfredsheten med informasjonen kraftig i målingen i 2011, før den stabiliserte seg i målingen i 2014.

Det er en klar sammenheng mellom tilfredsheten med informasjonen man som student mottar fra samskipnaden og tilfredsheten med samskipnaden totalt.

©TNS 2014 57

59

6057

595959

5558

5859

5753

5660

68

6056

56595960

4443

5358

6569

6156

4849

45

N= 1981

N= 1286N= 685

N= 244N= 1194N= 270N= 110N= 151

N= 868N= 1108

N= 356N= 87N= 364N= 1076N= 36

N= 1464N= 517

N= 439N= 481N= 512N= 545

N= 24N= 75N= 458N= 703N= 525N= 196

N= 1332N= 517N= 56N= 40N= 35

Alle spurte

KvinneMann

18 - 20 år21 - 25 år26 - 30 år31 - 35 år

Over 35 år




Fra et annet land



7 eller flere


234



MediehøyskolenAnsgarskolen

BI

Skalagjennomsnitt

Sivilstatus

Kommer fra

Kjønn

Alder

Tilfredshet med informasjon i undergrupper Studentene ved UiA Kristiansand er klart mer fornøyd med informasjonen de mottar enn studenter ved de andre studieinstitusjonene. Som i 2011 er det en klar sammenheng

mellom tilfredsheten med informasjon og antall tilbud som benyttes. Det er også en viss sammenheng i forhold til studieansiennitet.

Hvor studentene kommer fra synes også å spille en viss rolle. Dette kan henge sammen med at studenter som kommer flyttende til Kristiansand/Grimstad nok er tettere integrert i studentmiljøet og mer mottakelig for den informasjonen som gis enn de studentene som har sitt opphav i Kristiansand/Grimstad.

Studieby

Studieansiennitet


Studieinstitusjon

©TNS 2014 58

Referansetall – Informasjon

59

6261

52 52

57

50

5455

58

61

42

52 52

57

61

57

60

63

5960

6263

49

52

5756

54

5152 52

56

50

52

59 59

54

60

63

54

51

48

43

49

60

51

40

45

50

55

60

65

1998 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014

SiO OAS SiB SiT SiS SiTø SiA SOPP SIV SfS SiÅs Sif

©TNS 2014 59

Årsaker til misnøye med informasjon fra SiASom tidligere oppgir 9 av 10 av de som ikke er fornøyd med informasjonen at de mener de har fått vite for lite om SiA sine tilbud.

Stilt til de som er misfornøyde med informasjonen fra SiA:Hva er de viktigste årsakene til at du ikke var fornøyd med informasjonen? (N=262 (%))

7

8

28

52

93

7

9

31

50

94

Annet

SiA har fordårlige nettsider

Har fått vite forlite om hvordanjeg kan påvirke

SiA

Har fått vite forlite om SiAs mål

og oppgaver

Har fått vite forlite om SiAs tilbud

2014 2011

Om lag halvparten av de misfornøyde oppgi at de har fått vite for lite om SiA sine mål og oppgaver.

Antall studenter som er misfornøyde og har svart 1 eller 2 på spørsmålet som total tilfredshet med informasjon er som i 2011 lavt (n=262) slik at nedbrytning i undergrupper ikke blir meningsfylt.

Andre kommentarer VISTE IKKE OM SIA SINE NETTSIDER VET LITE OM HELSETILDBUDENE GJENNOM GENERELL INFORMASJON NETTSIDEN ER ROTETE OG VANSKELIG Å ORIENTERE SEG PÅ MYE ROT, DE TENKER BARE PENGER, PENGER. BARE MYE INNAVEL. LITEN FORSTÅELSE FOR AT DERE

SKAL HJELPE STUDENTENE OG IKKE TENE PENGER PÅ DE LETER STORT SETT ETTER INFO PÅ WWW.UIA.NO KVALITETEN PÅ FRITIDSTILBUDENE, DA SPESIELT UTFORMING AV BLUEBOX SOM IKKE ER EN PLASS

HVOR DET ER LETT Å BARE SETTE SEG NED OG PRATE MED VENNENE SINE PÅ KVELDENE. DETTE GÅRPÅ ORGANISERING AV OMRÅDET, SELV ETTER "OPPUSSINGEN".

JEG ER EKSTERNSTUDENT OG BOR IKKE PÅ STUDIESTEDET INFORMASJONEN HAR IKKE NÅDD MEG. I UNDERSØKELSEN FIKK JEG ENDEL INFORMASJON JEG IKKE KUNNE HUSKE Å HA FÅTT FØR, ELLER DET

KAN HENDE AT JEG HAR HØRT DET, MEN IKKE TRENGT Å HUSKE DET FORDI JEG IKKE HAR BENYTTETMEG NOE SÆRLIG AV DET.

HAR IKKE KONTAKTET HALD STUDENTER HADDE ALDRI HØRT OM SIA FØR NÅ FØLER IKKE SIA DRIVER DET, DET ER UNDERORGANISASJONER SOM GJØR DETTE. FØLER DE KUN

DELER UT PENGER OM VI SØKER OM DET. THAT'S IT. FØLER DET ER FOR LITE FOKUS PÅ Å GI INFORMASJON, BARE KANSKJE ET INFORMASJONSMØTE I

STARTEN AV STUDIETIDEN HVOR HODET ALLEREDE VAR FYLT MED ALT ANNET AV NY INFORMASJON OGNYE ERFARINGER. OPPDATERE OG PÅMINNE KAN VÆRE EN LØSNING.

FØLER AT SIA I ALL HOVEDSAK ER STASJONERT I KRISTIANSAND. REPRESENTATER DERFRA ER BAREINNOM PÅ SVIPPTUR I GRIMSTAD, OG PRIORITERER GRIMSTAD LATTERLIG DÅRLIG. HAR EN VELDIGSVAK GJENNOMFØRINGSEVNE, DERSOM MAN IKKE PUSHER PÅ HELE TIDEN. KREVER MYE Å FÅ TINGGJORT VIA SIA, NOE SOM OGSÅ VISES GJENNOM AT SIA ER DÅRLIG REPRESENTERT AV STUDENTENEHER I GRIMSTAD. USIKKER PÅ SITUASJON I KRISTIANSAND, MEN I GRIMSTAD ER SIA USYNLIGESAMMENLIGNET MED DE ANDRE FORENINGENE SOM ER HER.

ER DEN ENDELIG FERDIG? EG ER NETTSTUDENT. HAR INGEN KONTAKT MED UIA ELLER SIA I DET HEILE TATT EGENTLIG! DET VIRKER SOM OM SIA DRIVER PÅ MED MYE BRA OG NYTTIG FOR STUDENTENE, MEN

INFORMASJONENE MÅ KOMME FREM OGSÅ.

©TNS 2014 60

32

32

26

26

31

34

35

29

19

18

17

33

29

51

50

59

58

52

49

49

53

57

59

70

50

53

17

18

15

16

18

17

16

18

24

23

13

17

18

2014

2011

2008

2006

Kvinne

Mann

UiA Kristiansand

UiA Grimstad

Mediehøyskolen

Ansgarskolen

BI

Kristiansand

Grimstad

Ja Nei Vet ikke

Tilstrekkelig informasjon fra samskipnaden Andelen som mener de har fått tilstrekkelig informasjon fra samskipnaden er stabil sammenliknet med målingen i 2011 Mens andelen som opplevde de

hadde fått tilstrekkelig informasjon fra samskipnaden økte mellom 2008 og 2011, holder den seg stabil mellom 2011 og 2014.

Det er fortsatt studentene ved UiA, og da spesielt i Kristiansand, som i størst grad opplever at de får tilstrekkelig informasjon.

Synes du at SiA har gitt deg tilstrekkelig informasjon om virksomheten de driver for studentene? %

©TNS 2014 61

Foretrukne informasjonskanaler Sosiale medier foretrekkes i økende grad som informasjonskanal

Både i 2006 og 2008 var oppslagstavler den foretrukne informasjonskanalen, sammen med e-post og brosjyrer.

I årets måling oppgir 2 av 3 at de foretrekker informasjon om SiA gjennom sosiale medier som Facebook og liknende, opp fra om lag halvparten i 2011.

Det er også en økende andel som oppgir at de foretrekker informasjon på SiA sine nettsider.

Gitt at disse to kanalene øker relativt kraftig, er det ikke unaturlig at det er færre som oppgir mange av de øvrige kanalene.

8

8

21

20

42

43

46

38

52

9

9

15

21

36

39

40

42

49

67

SMS

På egneinformasjonsmøter

Gjennomstudentmedier

Muntlig orientering iklassen

E-post fra SiA

Brosjyrer

Oppslag påinformasjonsskje…

Oppslag påinfo.tavler o.l.

Gjennom SiAsInternettsider

Sosiale medier(Facebook eller…

20142011

Hvilke kanaler foretrekker du å motta informasjon om SiA gjennom? %

©TNS 2014 62

Samskipnadens hjemmesider – SiA.noAndelen som oppgir at de bruker SiA sine nettsider øker igjen.

66% oppgir at de har besøkt SiA sine nettsider i løpet av semesteret. I 2008 oppga 68% at de hadde besøkt SiAshjemmesider, mens 61% oppga det samme i 2011.

6

26

45

24

6

34

44

17

5

29

44

22

Vet ikke

Ingen/Aldri

1-5 ganger

6 ganger ellermer

2014

2011

2008

Hvor mange ganger i løpet av semesteret har du besøkt SiA sine hjemmesider? %

©TNS 2014 63

Samskipnadens hjemmesider – SiA.noSom tidligere er studenter som bruker mange av samskipnadens tilbud de flittigste brukerne av nettsidene

Som i 2008 og 2011 er det studenter som bruker mange tilbud og yngre studenter som i noe større grad oppgir at de bruker samskipnadens hjemmesider.

Som i tidligere målinger er det også en tendens til at personer som kommer flyttende til Kristiansand/Grimstad i større grad bruker nettsidene til SiAfor å skaffe seg informasjon.

3134

2632

3131

2624

3346

59

4650

3520

13

2735

47

2935

3428

2534

6161

5131

112

4644

4542

4549

4849

4543

32

4238

4251

51

4647

44

4647

4451

4941

3737

4253

4934

2317

2419

2520

252722

118

1311

2330

36

2718

9

2518

2120

2624

23

716

4064

2014201120082006

KvinneMann

18 - 20 år21 - 25 år26 - 30 år31 - 35 år

Over 35 år



Fra et annet land


Andre høyskoler



7 eller flere


234

Bruker 5 eller flere tilbudIngen 1 - 5 ganger 6 ganger eller mer


©TNS 2014 64

Samskipnadens hjemmesider – m.sia.no7 av 10 oppgir at de ikke har besøkt sia.no på mobil

Det er bare 7 prosent som oppgir at de har besøkt sia.no fra mobiltelefon 6 ganger eller mer.

Utfordringen både i forhold til nettsidene via PC og mobil, synes å være knyttet til relevans. Er det slik at det dukker opp ny informasjon som det verdt å oppsøke for studentene, eller er informasjonen relativt statisk? Dersom informasjonen endres sjelden eller aldri, er det ikke noe poeng å gå inn ofte. Da holder det kanskje med en gang eller to i semesteret? 70

22

7

Vet ikke

Ingen/Aldri

1-5 ganger

6 ganger ellermer

2014

Hvor mange ganger i løpet av semesteret har du besøkt SiA sine hjemmesider med mobil? %

©TNS 2014 65

Samskipnadens hjemmesider – m.sia.noMønsteret i forhold til hvilke grupper det er som bruker nettsidene på mobil er mye det samme som i forhold til bruk av nettsidene på PC.

Nettsidene brukes oftest på mobil av studenter som bruker mange av samskipnadens tilbud, yngre studenter og studenter som har kommet flyttende til Kristiansand og Grimstad.

70

6777

6466

7581

91

8185

7063

80

657983

6779

72696872

9193

8672

5540

23

2519

2726

1816

6

1313

2428

13

261714

2517

2125

2420

77

1222

3341

7

94

98733

52

697

943

84

7687

202

612

19

2014

KvinneMann

18 - 20 år21 - 25 år26 - 30 år31 - 35 år

Over 35 år



Fra et annet land


Andre høyskoler



7 eller flere


234


Ingen 1 - 5 ganger 6 ganger eller mer


8Relasjonstypologier

©TNS 2014

Relasjonen til SiANesten hver fjerde student kan karakteriseres som involvert i SiA sin virksomhet. Dette er klart høyere enn tilsvarende hos for eksempel SiV.

67

Uberørte68%

Involverte23%

Distanserte10%

13

21

29

28

7

2

I meget liten grad

2

3

4

5

I meget stor grad

9

11

20

28

22

11

I meget liten grad

2

3

4

5

I meget stor grad

I hvor stor grad tror du at du kan påvirke SiA? (%)

I hvor stor grad føler du at du blir personlig berørt av det SiA foretar seg? (%)

Segmenteringen er foretatt ved å gruppere de studentene som har svart 4 til og med 6 på begge spørsmål. Disse er betegnet involverte. De som har svart 1 eller 2 på begge spørsmål betegnes som distanserte. Øvrige er kategorisert som uberørte.

©TNS 2014

Betydning av relasjonen til samskipnaden

68

Distanserte Uberørte InvolverteN= 230 1604 542

KTI 59 70 77Reflektert totaloppfatning 59 70 76I forhold til forventninger 59 71 78

Tilfredshet kafé 67 73 78Tilfredshet bolig 56 69 77Tilfredshet bokhandel 67 73 76Tilfredshet kulturhus 58 66 72Tilfredshet idrett 71 76 76Tilfredshet barnehage 80 92 94Tilfredshet helse (brukere) 63 71 75Tilfredshet helsetilbud generelt 51 64 69Tilfredshet informasjon 40 58 68

Tilfredshet studieby 68 75 80Betydning for trivsel 43 66 77

% % %

Bruker ingen tilbud 6 2

Bruker 1 tilbud 15 5 1




Bruker 5 eller flere tilbud 3 7 16

Relasjonstypologier Tabellen til venstre viser hovedresultatene fra undersøkelsen brutt på de tre relasjonssegmentene.

Det er en klar tendens til at personer som har et distansert forhold til studentsamskipnaden gjennomgående er mindre fornøyde med SiAtotalt og de ulike tilbudene.

Det er også tydelig at de distanserte i klart mindre grad bruker tilbudene fra SiA, enn spesielt de involverte.

Retningen på årsakssammenhengen mellom relasjonssegmentene og tilfredshet er ikke kartlagt, men der er likevel tydelig at det er en sammenheng mellom de ulike forholdene.

Hovedrapport studentundersøkelsen 2014

Documents

Transcript of Hovedrapport studentundersøkelsen 2014