Hjerterehabilitering i Helse Sør-Øst

2007/2008 versus 2012/2013

Kartlegging av hjerterehabiliteringstilbudene i Helse Sør-Øst

Tilbudsoversikt

Utviklingstrekk

Fremtidsbetraktninger

Photo: Shutterstock

Kartleggingsprosessen og utarbeidelse av kartleggingsrapporten er utført av

Ressurssenter for Hjerterehabilitering i Helse Sør-Øst.

Hanne Aandstad

LHL-klinikkene Feiring

2

Innhold 1.0 Forord ..................................................................................................................................... 3

2.0 Innledning ............................................................................................................................... 4

3.0 Bakgrunn ................................................................................................................................ 4

3.1 Faseinndeling i hjerterehabilitering ...................................................................................... 5

3.2 Hvorfor hjerterehabilitering? ............................................................................................... 5

4.0 Metode .................................................................................................................................... 6

5.0 Resultat ................................................................................................................................... 6

5.1. Private rehabiliteringsinstitusjoner ....................................................................................... 6

5.1.1. Endringer relatert til behandlingsfasene........................................................................ 6

5.1.2. De viktigste endringene relatert til de private rehabiliteringsinstitusjonene i perioden

2007/2008-2012/2013 .................................................................................................. 7

5.2. Helseforetak/Private sykehus ............................................................................................... 8

5.2.1 De viktigste endringene relatert til helseforetakene/private sykehus i perioden

2007/2008-2012/2013 .................................................................................................. 8

6.0 De største utfordringene .......................................................................................................... 9

6.1. Store forskjeller på helseforetaksnivå................................................................................... 9

6.1.1. Oslo-området ............................................................................................................... 9

6.2. Ingen satsning på hjerterehabilitering................................................................................. 10

7.0 Tjenestetilbydernes rollefordeling innen hjerterehabilitering .................................................. 10

7.1. Kommunenes rolle i hjerterehabilitering ............................................................................ 11

7.2. Spesialisthelsetjenestens rolle i hjerterehabilitering ............................................................ 12

8.0 Ressurssenterets bidrag fremover .......................................................................................... 13

8.1. Bedre oversikt over rehabiliteringstilbud til hjertepasienter i kommunene .......................... 13

8.2. Behov for nasjonale retningslinjer for hjerterehabilitering .................................................. 13

9.0 Litteraturliste......................................................................................................................... 15

3

1.0 Forord

Hjerterehabilitering er et fagfelt som på lik linje med andre fagområder, endrer seg i takt med den

konteksten vi forholder oss til.

Ressurssenter for hjerterehabilitering i Helse Sør-Øst gjennomførte i 2007/2008 en kartlegging av alle

helseforetak, private ideelle sykehus og private rehabiliteringsinstitusjoner relatert til deres

hjerterehabiliteringstilbud. Mye har skjedd siden 2007/2008, og som en oppfølging ble tilsvarende

kartlegging gjennomført i 2012/2013.

Dette er en rapport som forsøker å peke på det vi mener er de viktigste utviklingstrekkene innen

hjerterehabiliteringsfeltet i Helse Sør-Øst i den angitte perioden, og hva vi tenker om den videre

utviklingen av fagfeltet.

Med rapporten ønsker vi å synliggjøre den faktiske statusen innen hjerterehabiliteringsfeltet i regionen

og peke på elementer hvor behovet for utvikling, endring eller økt satsning er nødvendig.

Følgende punkter oppfattes som de viktigste funnene og vurderingene:

Vi kan ikke se at utviklingen innen hjerterehabilitering i Helse Sør-Øst i perioden 2007/2008-

2012/2013 gjenspeiler den satsningen på rehabilitering som er kommunisert på nasjonalt nivå.

Ressurssenteret mener at tilbudene til hjertepasienter i spesialisthelsetjenesten (de private

institusjonene og helseforetakene/sykehusene) er redusert, mer enn satset på.

Det er utfordrende å få en tydelig oversikt over status av rehabiliteringstilbudene til

hjertepasienter i kommunene, men vi har inntrykk av at de varierer mye i omfang og

utforming.

Det er uheldig at tilbud i spesialisthelsetjenesten legges ned før kommunene er klare til å

overta ansvaret for tjenesten, og før solide kommunale tilbud er etablert.

Det er viktig at tilbudene i spesialisthelsetjenesten ikke blir svekket for de pasientene som

fortsatt har behov for spesialisert rehabilitering. For bestemte grupper av hjertepasientene er

behovet for behandling/rehabilitering i spesialisthelsetjenesten fortsatt nødvendig.

De kommunale rehabiliteringstilbudene til hjertepasienter bør utvikles og synliggjøres.

Utviklingen bør skje gjennom et samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten og

kommunehelsetjenesten, og omfatte kompetanseutveksling i tillegg til utvikling av gode

organiseringsmodeller og solide helhetlige pasientforløp.

Ressurssenteret mener det trengs mer forskning på måtene å organisere

hjerterehabiliteringstilbudet på i Norge, slik at vi kan få mer kunnskap om hva som er mest

gunstig og effektivt.

Ressurssenteret mener at behovet for utvikling av nasjonale retningslinjer innen

hjerterehabilitering er mer nødvendig enn noen gang.

Feiring 01.07.14

Hanne Aandstad

4

2.0 Innledning

Helse Sør-Øst inngikk i 2007 en avtale med LHL-klinikkene Feiring (daværende Feiringklinikken AS)

om funksjonen som Ressurssenter for hjerterehabilitering i Helse Sør-Øst. Avtalen innebærer blant

annet oppgaver innen fagutvikling, nettverksbygging og faglig rådgivning.

For å kunne fungere optimalt som et Ressurssenter innen hjerterehabilitering i Helse Sør-Øst ble det

ved oppstart i 2007 vurdert som nødvendig å gjøre seg kjent i regionen. Vårt ønske var å utvikle

kjennskap til både de ulike tilbudene i regionen og til helsepersonellet tilknyttet tilbudene ved de ulike

institusjonene, helseforetakene og de private sykehusene. I tillegg var det viktig å skape en arena hvor

vi kunne informere om Ressurssenterets funksjon og oppgaver. Vi så det som verdifullt å komme i

dialog med helsepersonellet i regionen og lytte til deres behov og vurderinger relatert til fagfeltet. Med

dette som grunnlag ble det gjennomført kartleggingsmøter med rehabiliteringsinstitusjonene som

Helse Sør-Øst har avtale om hjerterehabilitering med, samt alle helseforetak og private sykehus i

regionen.

Kartleggingen forgikk i perioden oktober 2007 til april 2008. Alle de aktuelle sykehusene og

institusjonen ble besøkt, og rehabiliteringstilbudet ble kartlagt.

I etterkant av samarbeidsmøtene ble det utarbeidet en kartleggingsrapport (18). Rapporten ble

ferdigstilt i juli 2008, og kan lastes ned fra www.hjerterehab.no.

Mye har skjedd siden 2007/2008. I både Nasjonal Helseplan 2007-2011 og 2012-2016 og Soria Moria

I og II blir rehabilitering nevnt som et viktig satsningsområde. I 2012 ble Samhandlingsreformen

innført. I forbindelse med Samhandlingsreformen er ansvars- og oppgavefordelingen mellom

spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten aktualisert, også innen hjerterehabilitering. Sett i

lys av den kommuniserte satsningen og de aktuelle endringene innen organisering og ansvarsforhold

ønsket Ressurssentret å utvikle kunnskap om hvordan dette har påvirket tilbudene innen

hjerterehabilitering i Helse Sør-Øst, og hva dette betyr for hjertepasientene. For å få komme nærmere

disse svarene så Ressurssenteret behov for å kartlegge hjerterehabiliteringstilbudet i regionen på nytt.

3.0 Bakgrunn

Det finnes ulike definisjoner av hjerterehabilitering som behandlingstilbud. I følge Mæland skal

rehabilitering av hjertepasienter bygge på en helhetlig forståelse, hvor ulike komponenter samvirker:

kroppslige funksjoner, mentale prosesser, følelsesmessige reaksjoner og sosiale samspill.

Rehabilitering skal være et lagarbeid, hvor ulike profesjoner har sine roller: sykepleier, lege,

fysioterapeut, sosionom, fysioterapeut og psykolog (1). I lys av denne definisjonen mener

Ressurssenteret det er viktig å være bevisste på at når vi snakker om hjerterehabilitering er det mer enn

et enkelttiltak. The American Heart Association er tydelige på denne delingen: "Cardiac

Rehabilitation programs should offer a multifaceted and multidisciplinary approach to overall

cardiovascular-risk reduction and that programs that consist of exercise training alone are not

considered Cardiac Rehabilitation" (2).

5

3.1 Faseinndeling i hjerterehabilitering

I USA er det en tre-delt faseinndeling innen hjerterehabilitering (16). Med utgangspunkt i den

amerikanske faseinndelingen for hjerterehabilitering ble det i 2009 utviklet en norsk versjon (3).

I denne rapporten tar vi utgangspunkt i denne sistnevnte faseinndelingen som vist nedenfor. I tillegg til

inndelingen av hjerterehabiliteringsfasene for helseforetak og sykehus er det vanlig å dele tilbudene

ved de private rehabiliteringsinstitusjonene opp i fase 1 (i direkte forlengelse av sykehusopphold) og

fase 2 (Tidligst 4-6 uker etter hendelse/behandling).

Ressurssenteret mener det er på tide å se på denne norske faseinndelingen på nytt. Hovedsakelig for å

innlemme alle de aktuelle tjenestetilbydere og rehabiliteringselementer i samme definisjon og

beskrivelse. I tillegg er det viktig med tanke på de endringene relatert til ansvarsfordeling som har

kommet i forbindelse med samhandlingsreformen (17). Videre er det en voksende enighet i fagfeltet

om at man ikke lenger kategorisk anbefaler arbeidsbelastningstest med EKG før oppstart av trening

(6).

Faseinndeling for hjerterehabilitering i Norge – helseforetak/private sykehus

Fase I

Rehabilitering på sykehus av inneliggende pasienter. Mobilisering og informasjon om risikofaktorer

og verdien av fysisk aktivitet. Til opererte hjertepasienter i form av pre-operativ informasjon og

postoperativ lungefysioterapi og mobilisering.

Fase IIa

Tidlig-rehabilitering med hjerteskole (undervisning og veiledning) som bør inkludere strukturert

trening på lav/middels intensitet, Borg skala 11-13*.

Fase IIb

Rehabilitering som bør inkludere trening med høyere intensitet, Borg skala 15-17*.

Det anbefales arbeidsbelastningstest med EKG før oppstart av trening i denne fasen, både for å

vurdere risiko og for å gi best mulig grunnlag for å beregne riktig treningsintensitet.

Fase III

Vedlikeholdstrening/ frisktrening i privat regi, idrettslag, egentrening.

*Borg skala (15); se vedlegg 1.

3.2 Hvorfor hjerterehabilitering?

Behovet for hjerterehabilitering er stort og dokumentasjonen på effekten er god. I Norge rammes cirka

15 000 mennesker av hjerteinfarkt årlig (4). Omlag 2000 blir ACB-operert og 11000 blir PCI-

behandlet (5). Dette kommer i tillegg til den store gruppen som lever med hjertesvikt (om lag 50.000-

100.000 pasienter) (20), samt klaffeopererte, aneurismeopererte, hjertetransplanterte, pasienter med

forhøyet trykk i lungekretsløpet (PAH) og personer med medfødt hjertelidelse (GUCH). Mange av

6

disse opplever sammensatte utfordringer relatert både til helse (fysisk og psykisk), skole/utdanning og

arbeidsliv.

Henvisning til rehabilitering for koronarpasienter og hjertesviktpasienter er definert som en klasse 1-

indikasjon (2). Dette betyr at behandlingen er forskningsmessig ansett å være "nyttig og effektiv". En

av grunnene til denne indikasjonen kan være at oppsummert forskning viser at deltakelse i

treningsbasert hjerterehabilitering reduserer både generell dødelighet (13-26 %) og kardiovaskulær

dødelighet (26-36 %) (7). Til tross for god dokumentasjon på effekten av hjerterehabilitering, finnes

det ingen nasjonale retningslinjer for dette fagområdet Norge.

4.0 Metode

"Kartlegging del II" ble definert i Ressurssenterets handlingsplan for 2012 og 2013. Kartleggingen ble

gjennomført over telefon ved hjelp av et kartleggingsskjema (vedlegg 2) av to medarbeidere ved

Ressurssenteret. E-post ble sendt til de vi ikke fikk tak i på telefon. Kartleggingsrunden pågikk

hovedsakelig i perioden 01.11.12 – 01.03.13. Supplerende informasjon om ytterligere endringer ble

tatt med frem til 31.12.13.

5.0 Resultat

Resultatet av de to kartleggingene viser flere utviklingsaspekter ved hjerterehabiliteringstilbudet i

Helse Sør-Øst fra 2007 til og med 2013. Kartleggingen viser at det er skjedd mange små og noen store

endringer i tilbudene til hjertepasienter i regionen siden 2007. Det er fortsatt svært stor variasjon i

tilbudene både når det gjelder innhold og omfang, spesielt på helseforetaksnivå. En satsning på

rehabilitering til hjertepasienter kan vi ikke se at det har vært.

For detaljer om de ulike tjenestetilbyderne og deres tilbud, se tabell 1, vedlegg 3

5.1. Private rehabiliteringsinstitusjoner

Helse Sør-Øst hadde avtale om H-ytelse (Hjertesykdommer) på rehabilitering med åtte private

rehabiliteringsinstitusjoner i 2007/2008 og åtte i 2012/2013. Rehabiliteringstilbudene ved LHL-

klinikkene Feiring og Telemark Rehabiliteringssenter er innlemmet i henholdsvis et privat sykehus og

et helseforetak. Siden de tilbyr institusjonsbasert hjerterehabilitering er de tatt med i dette punktet

sammen med de andre tilbyderne av institusjonsbasert hjerterehabilitering.

7

5.1.1. Endringer relatert til behandlingsfasene

Døgnrehabilitering i fase 1 / 2a

2007: 7 tilbydere Jeløy Kurbad

Landaasen Rehabiliteringssenter

Ringen Rehabiliteringssenter

Grande Rehabiliteringssenter

Skogli Helse- og rehabiliteringssenter

Godthaab Helse og rehabilitering

Telemark rehabiliteringssenter

2013: 4 tilbydere Jeløy Kurbad

Ringen Rehabiliteringssenter

Grande Rehabiliteringssenter

Skogli Helse- og rehabiliteringssenter

Døgnrehabilitering i fase 2 / 2b

2007: 3 tilbydere Jeløy Kurbad

Landaasen Rehabiliteringssenter

LHL-klinikkene Feiring

2013: 4 tilbydere Jeløy Kurbad

Landaasen Rehabiliteringssenter

Skogli Helse- og rehabiliteringssenter

LHL-klinikkene Feiring

Poliklinisk dagrehabilitering i fase 2b

2007: 0 tilbydere

2013: 4 tilbydere Jeløy Kurbad

Ringen Rehabiliteringssenter

Oppfølgingsenheten Frisk

NIMI Ullevål

5.1.2. De viktigste endringene relatert til de private rehabiliteringsinstitusjonene i perioden

2007/2008-2012/2013

1 institusjon har endret tilbudet fra et fase 2a-tilbud (individuelt) til fase 2b-tilbud (gruppe).

Telemark rehabiliteringssenter og Godthaab har ikke lenger rehabiliteringstilbud til

hjertepasienter. Tilbudet ved Telemark er flyttet til Sykehuset Telemark HF Kragerø.

2 institusjoner melder om at de fyller kvotene sine på 2a-tilbudene (tidlig-rehabilitering), men

at det er vanskeligere å fylle 2b-kvotene.

LHL-klinikkene Feiring har fra 2013 avtale med Helse Sør-Øst på såkalte avklaringsopphold

(5 dager).

Det er etablert 4 aktører som tilbyr poliklinisk dagrehabilitering for hjertepasienter.

8

5.2. Helseforetak/Private sykehus

Det er store forskjeller på tilbudene som gis på helseforetaksnivå. Tilbudene som gis varierer i både

innhold og omfang. Forskjellene i tilbudene var store i 2007/2008, og de er fortsatt store i 2012/2013.

5.2.1 De viktigste endringene relatert til helseforetakene/private sykehus i perioden

2007/2008-2012/2013

Oslo Universitetssykehus HF har lagt ned alle sine polikliniske hjerterehabiliteringstilbud,

både ved Aker, Ullevål og Rikshospitalet.

Innenfor to helseforetak har de utvidet sitt hjerterehabiliteringstilbud

o Sykehuset Telemark HF Skien har lagt til en helsesamtale 14 dager etter utskrivelse.

o Sykehuset Innlandet HF Kongsvinger har økt tilbudet ved hjerteskolen fra 4 til 5

ganger.

o Sykehuset Innlandet HF Hamar har startet Mestringskurs for hjertepasienter

2 dagers kurs 2 ganger i året

o Sykehuset Innlandet HF Elverum har startet Hjerteskole

2 dagers Hjerteskole 3 ganger i året

Ett helseforetak har redusert hjerterehabiliteringstilbudet.

o Omfanget på hjerteskolen ved Akershus Universitetssykehus HF er redusert fra 9 til 6

uker.

o Sykehuset Telemark HF Skien

Tilbudet ved Lærings- og mestringssenteret er redusert fra 1 dag i uken i tre

uker til 1 dag i uken i to uker.

I tillegg ser vi at flere helseforetak/private sykehus har lagt ned sine hjerterehabiliteringstilbud i fase

2b, alternativt endret tilbudet fra et fase 2b-tilbud til et fase 2a-tilbud. Dette gjelder Lovisenberg

Diakonale Sykehus, Vestre Viken HF Ringerike og Drammen, samt Sørlandet Sykehus HF

Kristiansand. Disse endringene er signalisert å være en direkte konsekvens av innføring av

Samhandlingsreformen.

Ressurssenteret har forsøkt å evaluere og definere den enkelte tjenestetilbyder på helseforetaksnivå

med tanke på innhold. Ressurssenteret mener å kunne se at i 2012/2013 har kun cirka 60 % av

tilbyderne på helseforetaksnivå et tverrfaglig tilbud som inneholder både undervisning, veiledning og

trening. Dette tallet er tilnærmet likt som i 2007/2008. At det fortsatt er flere helseforetak som mener å

tilby hjerterehabilitering, men i realiteten kun har en enkel treningsgruppe eller en samtalegruppe er en

utfordring med tanke på definisjon av hjerterehabilitering Ressurssenteret mener det er riktig å

forholde oss til (1,2).

9

6.0 De største utfordringene

Nedenfor presenteres hovedutfordringene Ressurssenteret ser for hjerterehabiliteringspasientene og

hjerterehabiliteringsfagfeltet i Helse Sør-Øst. Bakgrunnen er de kommuniserte signalene og ønskene

for rehabiliteringsfeltet generelt, og videre de endringene vi har sett i innen

hjerterehabiliteringstilbudene fra 2007/2008, spesielt.

6.1. Store forskjeller på helseforetaksnivå

Resultatet av kartleggingene viser at det er store forskjeller på hvilke tilbud de ulike helseforetakene

gir innen hjerterehabilitering. Spennet strekker seg fra fravær av polikliniske

hjerterehabiliteringstilbud (for eksempel på Sykehuset Innlandet Tynset og Oslo Universitetssykehus

HF) til stabile, solide helhetlige tilbud (for eksempel Sykehuset Vestfold HF og Vestre Viken HF

Ringerike).

Ressurssenteret har inntrykk av at flere av tilbudene fortsatt er avhengig av offensive enkeltpersoner

for å ivaretas og utvikles. Slike forutsetninger gjør tilbudene svært sårbare. Ressurssenteret mener at

retningslinjer for hva de polikliniske hjerterehabiliteringstilbudene bør inneholde av både aktivitet,

undervisning og veiledning bør standardiseres. Ser vi til de nasjonale retningslinjene for KOLS,

anbefales det at "alle helseforetak med spesialistkompetanse innen lungesykdommer bør tilby

rehabilitering" (8). En tilsvarende anbefaling innen hjerterehabiliteringsfeltet vil kunne gi økt trygghet

og forutsigbarhet. I tillegg vil det sørge for at anbefalingene fra Helsedirektoratet om at tidlig-

rehabilitering for hjertepasientene skal ivaretas i spesialisthelsetjenesten, etterleves.

De store geografiske forskjellene på helseforetaksnivå styrker også behovet for å opprettholde

muligheten til institusjonsbasert hjerterehabilitering. Norge er et langstrakt land med til dels store

reiseavstander. Både for pasienter som bor for langt unna det polikliniske tilbudet på helseforetaksnivå

eller for hjertepasienter tilhørende et helseforetak uten et poliklinisk hjerterehabiliteringstilbud, vil

opphold på en rehabiliteringsinstitusjon kunne være et viktig alternativ (9).

6.1.1. Oslo-området

Når det gjelder Oslo-området finnes det fortsatt veletablerte hjerterehabiliteringstilbud ved de to

private ideelle sykehusene Lovisenberg Diakonale sykehus og Diakonhjemmet sykehus. Dette er

tilbud primært rettet mot innbyggerne i de definerte bydelene disse to sykehusene har ansvar for. Det

finnes også poliklinisk dagtilbud ved NIMI Ullevål. Utover disse tilbudene står Oslos befolkning uten

hjerterehabiliteringstilbud i spesialisthelsetjenesten. Som en konsekvens av dette har for eksempel

LHL-klinikkene Feiring hatt en økning av søknader fra pasienter behandlet på Oslo

Universitetssykehus HF med om lag 40 % i 2013.

10

6.2. Ingen satsning på hjerterehabilitering

Med bakgrunn i de to gjennomførte kartleggingene kan vi ikke se at det er noen økt satsning på

hjerterehabilitering i spesialisthelsetjenesten. Som i 2007/2008 er det fortsatt flere helseforetak som

ikke tilbyr hjerterehabilitering, eller har svært marginale tilbud. Verken fagfeltet selv eller

myndighetene har klart å sette fokus på felles innholds- og organiseringskriterier for

hjerterehabiliteringstilbudene i perioden. Oslo-området er en selvstendig utfordring, siden vi ikke er

overbevist om at de tidligere hjerterehabiliteringstilbudene ved Oslo Universitetssykehus HF nå blir

ivaretatt i bydelene.

Det er i tillegg en svært uoversiktlig status i kommunehelsetjenesten, med tanke på ivaretakelsen av

hjerterehabiliteringspasientene lokalt. Når tilbud avvikles i spesialisthelsetjenesten uten at tilsvarende

tilbud tilbys i lokalt, mister hjertepasientene først og fremst et viktig medisinsk tilbud. I tillegg

svekkes fagmiljøet i spesialisthelsetjenesten. Dette er uheldig da den viktige kompetanseoverføringen

mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten som trengs til utvikling av

rehabiliteringstilbud for hjertepasienter lokalt blir vanskeliggjort.

Ressurssenteret er, på bakgrunn av de overnevnte argumentene, bekymret for at rehabiliteringstilbudet

til hjertepasientene i Helse Sør-Øst er i ferd med å svekkes, mer enn å styrkes.

Det er positivt at Helse- og omsorgsdepartementet i oppdragsdokumentet til Helse Sør-Øst RHF er

tydelige på at det nå ligger føringer om at "omstilling av tjenester innen somatikk, psykisk helsevern,

rusbehandling og rehabilitering som berører kommunene skal synkroniseres slik at de ikke

gjennomføres før kommunene er i stand til å håndtere de nye oppgavene. Det er en forutsetning at

omstillingene gir brukerne et kontinuerlig og like godt eller bedre tjenestetilbud enn tidligere" (19).

Det som allikevel er utfordrende med en slik føring, er hva et slikt ansvar betyr med tanke på

ivaretakelse av tilbudet til hjertepasienter lokalt? Hvilke kriterier skal være oppfylt for at vi mener

tilbudet lokalt er "like godt eller bedre"?

Ressurssenteret mener at utvikling av Nasjonale retningslinjer for hjerterehabilitering kan bidra til en

felles forståelse og forankring i fagfeltet med tanke på hvor vi skal legge standarden for

hjerterehabiliteringstilbudene i Norge.

7.0 Tjenestetilbydernes rollefordeling innen hjerterehabilitering

Anbefalingene fra Helsedirektoratets rapport IS 1947 er tydelige på at rehabiliteringstiltak skal gis

enten i kommunehelsetjenesten alene, eller fra kommune og spesialisthelsetjenesten i fellesskap (10). I

tillegg brukes vektskålen i samme rapport som et veiledningsverktøy med tanke på hvilke pasienter

som skal ha rehabilitering hvor.

11

Helsedirektoratet, 2012. IS-1947: «Avklaring av ansvars- og oppgavefordeling mellom kommunene og

spesialisthelsetjenesten på rehabiliteringsområdet»

I tillegg til de tidligere nevnte utfordringene, mener Ressurssenteret det fortsatt er nødvendig med en

tydeligere avklaring på hvilken rollefordeling det skal være mellom spesialisthelsetjenesten og

kommunehelsetjenesten når det gjelder tilbud til hjertepasienter. Hjertepasienter er som andre

pasientgrupper, en svært heterogen gruppe og de ulike menneskene vil ha forskjellige behov utfra

diagnose, funksjonsnivå og eventuelt spesielle utfordringer.

7.1. Kommunenes rolle i hjerterehabilitering

Samhandlingsreformen ble innført fra 2012. Reformen er tydelig på at rehabiliteringen skal styrkes i

helse- og omsorgstjenesten, og kommunene får et tydeligere ansvar. Dette gjelder dermed også deler

av hjerterehabiliteringsansvaret. Beste effektive omsorgs nivå (BEON)-prinsippet står sterkt i det

norske helsevesenet. Prinsippet innebærer i praksis at dersom den kommunale helse – og

omsorgstjenesten kan yte tilstrekkelig og forsvarlig helsehjelp til en pasient skal ikke pasienten

henvises til spesialisthelsetjenesten (11).

For noen hjertepasienter vil rehabiliteringstilbud lokalt være riktig. Fagfeltet bør allikevel utvikle en

enighet om hva som menes med "tilstrekkelig og forsvarlig helsehjelp" (11). Som tidligere nevnt,

mener Ressurssenteret at utvikling av retningslinjer for hjerterehabiliteringsfeltet vil være verdifullt.

Fagfeltet bør enes om bruk av én definisjon av hjerterehabilitering, og om tilbudsinnhold og

prioriteringer for denne pasientgruppen. På denne måten vil vi på en enklere måte kunne navigere i et

landskap under utvikling, og veilede pasientene til de riktige tilbudene for den enkelte.

Kommunene vil være avhengig av både ressurser og lokal kompetanse for å utvikle og drifte

rehabiliteringstilbud til hjertepasienter. Denne utviklingen forutsetter godt samarbeid mellom

spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten (kommunale frisklivssentraler, kommunale og

private fysioterapeuter, Lærings- og Mestringssentre, NAV og kommunale sykehjem).

Nettverkssamlinger i regi av Ressurssenteret er eksempel på en arena hvor dette samarbeidet kan

utvikles og styrkes.

12

Ressurssenteret mener de kommunale frisklivssentralene vil kunne bli en sentral aktør for

ivaretakelsen av rehabiliteringsansvaret i kommunene. I utgangspunktet var frisklivssentralene tenkt å

være diagnose-uspesifikke, og fokuset var primært forebygging (12). Vi ser med glede på nyheten fra

Helsedirektoratet om at kommuner nå kan søke på tilskudd til forebyggende tjenester, tidlig innsats,

friskliv, lærings- og mestringstilbud i frisklivssentraler for personer med kroniske lidelser (13).

7.2. Spesialisthelsetjenestens rolle i hjerterehabilitering

I tillegg til å utvikle tilbudene lokalt, mener Ressurssenteret at fagfeltet hjerterehabilitering trenger

både gode polikliniske og institusjonsbaserte rehabiliteringstilbud i spesialisthelsetjenesten.

Ressurssenteret er enig i Helsedirektoratets IS 1947-rapports anbefalinger om at "Tidlig rehabilitering

av for eksempel hjerte (…)fortsatt skal ligge i spesialisthelsetjenesten, men mye av den senere

rehabiliteringen skal økes/styrkes i helse- og omsorgstjenesten i kommunen" (10).

Ressurssenteret tror at gjennom solide polikliniske hjerterehabiliteringstilbud i fase 2a (tidlig-

rehabilitering) på helseforetaksnivå vil det legges en god basis for videre oppfølging lokalt. Pasientene

opplever økt trygghet og de får gjort medisinske avklaringer som er relevante ikke minst i forhold til

jobb. Personalet kan i tillegg benytte det "utløsende øyeblikk for handling" til dialog rundt aktuell

livsstilsendring (14).

Et grunnleggende mål i Samhandlingsreformen er at veksten i bruk av spesialisthelsetjenester skal

reduseres, ved at en større del av tjenestene ytes av den kommunale helse- og omsorgstjenesten.

Ressurssenteret mener at dette målet ikke bør være absolutt innen hjerterehabilitering.

For bestemte grupper av hjertepasientene er behovet for rehabilitering i spesialisthelsetjenesten fortsatt

nødvendig. Dette omfatter pasienter med ustabil hjertesykdom og klinisk ustabile hjertesviktpasienter,

pasienter som har hatt komplikasjoner etter infarkt, operasjon eller PCI, pasienter som har

gjennomgått hjertetransplantasjon og pasienter som er skrevet ut veldig tidlig etter akutt hendelse (9).

I tillegg mener Ressurssenteret at spesialisthelsetjenesten fortsatt er best egnet til å ta hånd om

pasienter med uavklart medisinsk status, uavklart jobbsituasjon, og /eller uttalte psykiske og mentale

utfordringer. Erfaringsmessig ser vi dette behovet spesielt hos hjertesviktpasienter (spesielt såkalte

"svingsdørspasienter"), personer med medfødt hjertesykdom (GUCH), hjertetransplanterte og personer

forhøyet trykk i lungekretsløpet (PAH). For disse pasientene mener vi at solide institusjonsbaserte

rehabiliteringstilbud (både fase 2a og 2b) med høy medisinsk kompetanse og relevant

medisinskteknisk utstyr er viktig. Tilbudene bør omfatte blant annet spesialisert, individuelt tilpassede

treningsopplegg og god overføring til den enkeltes hjemmesituasjon gjennom solid samhandling om

videre oppfølging lokalt.

Enkelte pasienter sokner til sykehus der det ikke finnes tidlig-rehabiliteringstilbud eller der

reiseavstandene er for store til at det er praktisk mulig å benytte seg av tilbudet. For disse pasientene

kan de private rehabiliteringsinstitusjonene være viktige behandlingsalternativer gjennom

institusjonsbaserte tilbud også innen tidlig-rehabilitering.

13

8.0 Ressurssenterets bidrag fremover

8.1. Bedre oversikt over rehabiliteringstilbud til hjertepasienter i kommunene

Ressurssenteret har mottatt innspill fra både Helse Sør-Øst RHF og nettverket vårt i regionen som

ønsker seg en bedre oversikt over kommunehelsetjenestetilbudet til hjertepasienter i en

rehabiliteringsfase. Rehabiliteringstilbudene til hjertepasienter i kommunene oppleves i dag som

uklare. Det er nok flere grunner til dette. Tilbudene varierer i omfang, innhold og organisering. I

tillegg gjør nok kommunens diagnose-uspesifikke vinkling det utfordrende for både fagpersonell og

pasienter å finne frem til tilbud som passer for den enkelte.

Ressurssenteret vil starte en kartlegging av hjerterehabiliteringstilbudene i samtlige kommuner i Helse

Sør-Øst i 2014. Hensikten med kartleggingen er å utvikle en bedre oversikt over ivaretakelsen og

synliggjøringen av tilbud til denne pasientgruppen i kommunehelsetjenesten i vår region.

Alle kommuner har plikt til å inngå samarbeidsavtaler med foretak i helseregionen (22). Avtalepartene

skal koordinere sine tjenester slik at alle pasienter og brukere som har behov for tjenester fra både den

kommunale helse- og omsorgstjenesten og spesialisthelsetjenesten får tilbud om en helhetlig og

sammenhengende tjeneste. Dette gjelder alle fagområder, også innen hjerterehabilitering.

Ressurssenteret tror at en bedre tilbudsoversikt lokalt vil kunne gjøre det enklere å samarbeide om

utvikling av gode tilbud til hjertepasientene. Bedre samarbeid mellom kommune og sykehus vil gi

pasienter og brukere bedre tjenester.

Vi er spente på hva vår kommende kartlegging vil avdekke av eksisterende tilbud, planer, ivaretakelse

og kompetanse relatert til rehabilitering av hjertepasienter.

8.2. Behov for nasjonale retningslinjer for hjerterehabilitering

Ressurssenter for hjerterehabilitering ønsker å tydeliggjøre behovet for nasjonale retningslinjer for

hjerterehabilitering i Norge.

Det finnes allerede ulike føringer, anbefalinger, avklaringer, aktuelle lover og europeiske retningslinjer

relatert til diverse elementer knyttet til hjerterehabilitering. Eksempler på dette er retten til (prioritert)

helsehjelp, takstregler for poliklinisk rehabilitering, forslag på en felles faseinndeling for

hjerterehabilitering, anbefalinger fra Helsedirektoratet om hvem som generelt sett bør ha behandling

på hvilket helsetjenestenivå. I tillegg har de norske medisinskfag miljøene, gjennom Norsk

Cardiologisk Selskap, sluttet seg til de europeiske retningslinjene for primær- og sekundærforebygging

av hjerte- og karsykdom utarbeidet av European Society of Cardiology (ESC).

Vi mener allikevel at hjerterehabiliteringsfeltet i Norge har et positivt utviklingspotensiale og mye å

hente på felles nasjonale retningslinjer. Ser vi til Helsedirektoratets KOLS- retningslinjer defineres

disse som et verktøy til å bidra til å løse samhandlingsutfordringer og til å sikre helhetlige

pasientforløp. Retningslinjene er ment som et hjelpemiddel ved de avveininger tjenesteytere må gjøre

14

for å oppnå forsvarlighet og god kvalitet i tjenesten (8). Også innen vårt fagfelt kan tilsvarende

retningslinjer bli et viktig virkemiddel for å sikre høy kvalitet, riktige prioriteringer og for å hindre

uønsket variasjon i behandlingstilbudet for hjerterehabiliteringspasientene i Norge. Hvis ønskelig er

Ressurssenteret positive til å bidra i dette arbeidet.

15

9.0 Litteraturliste

1. Mæland JG. Helhetlig hjerterehabilitering. Kristiansand: høyskoleforlaget AS; 2006

2. AHA/AACVPR. Scientific Statement Core Components of Cardiac Rehabilitation/Secondary

Prevention Programs: 2007 Update. Kan lastes ned fra

http://circ.ahajournals.org/content/115/20/2675.full

3. Peersen K, Nilsson B.B. NFFs faggruppe for hjerte- og lungefysioterapi sine anbefalinger for

fysioterapeutenes faseinndeling av hjerterehabilitering. Innlegg i Hjertesukket 2009

4. Tall for Folkehelseinstituttet. Kan lastes ned fra

http://www.fhi.no/eway/default.aspx?pid=239&trg=List_6212&Main_6157=6263:0:25,6067

&MainContent_6263=6464:0:25,6068&List_6212=6218:0:25,8089:1:0:0:::0:0

5. Tall fra presentasjon av Jan Svennevig i Thoraxkirurgisk forening

6. Muntlig meddelelse Jostein Grimsmo via foredrag på ReHab 2014, Trondheim 2014

7. Heran et al. Exercise-based cardiac rehabilitation for coronary heart disease 2011. Kan lastes

ned fra http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/21735386?dopt=Abstract

8. Helsedirektoratet 2009; Kols. Nasjonal faglig retningslinje og veileder for forebygging,

diagnostisering og oppfølging. Lastes ned fra:

http://www.helsedirektoratet.no/publikasjoner/nasjonal-faglig-retningslinje-og-veileder-for-

forebygging-diagnostisering-og-oppfolging-av-personer-med-kols/Documents/IS-

2029Revidert.pdf

9. Massimo Francesco Piepoli et al. Secondary prevention through cardiac rehabilitation: from

knowledge to implementation. A position paper from the Cardiac Rehabilitation Section of the

European Association of Cardiovascular Prevention and Rehabilitation. European Journal of

Cardiovascular prevention and rehabilitation 2010, 17, 1-17

10. Helsedirektoratet, 2012. IS-1947. Avklaring av ansvars- og oppgavefordeling mellom

kommunene og spesialisthelsetjenesten på rehabiliteringsområdet

11. Helse- og Omsorgsdepartementet. I - 3/2013. Rundskriv. SHT veiledningsplikt overfor den

kommunale helse – og omsorgstjenesten

12. Helsedirektoratet, 2011. IS-1896. Veileder for kommunale frisklivssentraler – Etablering og

organisering. Kan lastes ned fra http://helsedirektoratet.no/publikasjoner/veileder-for-

kommunale-frisklivssentraler-etablering-og-organisering-

/Publikasjoner/Frisklivsveileder%20siste%20utgave%2027.05.13.pdf

13. Helsedirektoratet. Regelverk for tilskuddsordning. Kan lastes ned fra

http://helsedirektoratet.no/tilskudd/Documents/regelverk-kronikere-hverdagsrehabilitering.pdf

16

14. Mæland JG. Forebyggende helsearbeid – i teori og praksis: Tano Aschehoug; 1999

15. Borg GA. Psychophysical bases of perceived exertion. Med Sci Sports Exerc. 1982;14:377-

81.

16. Gonzalez P, Cuccurullo S, Iqbal J, Cardiac rehabilitation. Kan lastes ned fra

http://www.ncbi.nlm.nih.gov/books/NBK27286/

17. Helse- og omsorgsdepartementet. St.meld. nr. 47 (2008-2009) Samhandlingsreformen Rett

behandling – på rett sted – til rett tid. Helse- og Omsorgsdepartementet, editor Oslo 2009

18. Aandstad H, Myhr NE, Hjerterehabilitering i Helse Sør-Øst 2007/2008. Kartlegging av

hjerterehabiliteringtilbudene i Helse Sør-Øst Status i perioden 04.10.07 - 04.03.08. Kan lastes

ned fra

http://www2.lhl.no/Global/PROSJEKT/hjerterehab/Dokumenter/kartleggingsrapphelseso2008

.pdf

19. Helse- og omsorgsdepartementets oppdragsdokumenter til de regionale helseforetakene. Kan

lastes ned fra http://www.regjeringen.no/upload/HOD/SHA/OppdragsdokumentHSO.pdf

20. Veronika Barrabés i Dagens Medisin 07.05.14. Kan lastes ned fra

http://www.dagensmedisin.no/blogg/veronika-barrabes/det-du-ikke-vet/

21. Grimsmo J. Moderne aktivitetsbasert 4-ukers hjerterehabilitering med vekt på tilbakeføring til

arbeidslivet. Hjerteforum. 2009; 22

22. http://www.regjeringen.no/upload/HOD/Dokumenter%20SAM/Nasjonal-Veileder-

samarbeidsavtaler-mellom-kommuner.pdf

17

Vedlegg 1. Borg skala

2. Kartleggingsskjema

3. Tabell 1 Hjerterehabiliteringstilbud i HSØ 2007/2008 versus 2012/2013

18

Vedlegg 1

Borg skala

19

Vedlegg 2

Kartleggingsskjema – hjerterehabiliteringstilbudet i SHT, HSØ

Navn: _____________________________________ Helseforetak □ Privat sykehus □ Privat rehabiliteringsinstitusjon □ Hvordan er tilbudet organisert? Poliklinisk □ Institusjonsbasert □ Annet □ ____________________________________ Pasientgrupper: Hjerteinfarkt □ PCI □ ACB-opererte □ Klaffe-opererte □ Hjertesvikt □ Hjertetransplanterte □ Voksne med medfødt hjertefeil □ Barn med medfødt hjertefeil □ Andre □: _____________________________________ Når får pasienten tilbud:

Fase 1 □ Fase 2a □ Fase 2b □ Fase 3 □ Annet: ________________________________________________________________ Beskrivelse av tilbudet: Innhold: Varighet:

20

Vedlegg 3

Tabell 1

Hjerterehabiliteringstilbud i HSØ 2007/2008 versus 2012/2013

Informasjonen i tabellen gir et bilde på hvordan tilbudene var organisert på tidspunktet

informasjonen ble innhentet. Tilbud kan ha blitt endret etter 2012/2013. NB! Med forbehold om feil.

Tilbyder 2007/2008

Tilbud 2007/2008

Tilbyder 2012/2013

Tilbud 2012/2013

Viktigste endringer

Akershus Universitetssykehus HF

Poliklinisk tilbud i fase 2b

Målgruppe: AMI, PCI, ACB, hjertesvikt.

Innhold 2b:

Tverrfaglig organisert hjerteskole 1 dag i uken i 9

uker med samtaler, undervisning og trening.

Over 65 år: 1 x i uken i 4

uker.

Akershus Universitetssykehus HF

Poliklinisk tilbud i fase 2b og 3.

Målgruppe: AMI, PCI, ACB, (hjertesvikt).

Innhold 2b:

Tverrfaglig organisert hjerteskole 1 dag i uken i 6

uker med samtaler, undervisning og trening.

(Fortløpende opptak).

Over 65 år: 1 x i uken i 3 uker

(gruppeopptak).

Fase 3: Gruppebasert treningstilbud

ved fysikalsk avdeling i 6 måneder etter avsluttet

Hjerteskole.

Reduksjon i tilbudet for begge grupper.

Under 65 år; fra 9 til 6 ganger.

Over 65 år; fra 4 til 3

ganger.

Fase 3 treningstilbud via fysikalskavdeling er nytt.

Ullevål

Universitetssykehus

Poliklinisk tilbud i fase 2a og

2b

Målgruppe:

AMI, PCI, ACB, hjertesvikt pasienter.

Tverrfaglig organisert

hjerteskole 1 dag hver 3. uke for pasienter og pårørende.

Hjertetrimsgruppe via

fysikalsk avdeling

Fase 2a: 1 x per uke (16 ganger)

Fase 2b: 2 x per uke

Hjertesviktgruppe: 2 x per

uke.

Oslo

Universitetssykehus HF

Ikke tilbud om

hjerterehabilitering

All hjerterehabilitering er

lagt ned ved Oslo

Universitetssykehus HF

Rikshospitalet HF

Rehabilitering kun for TX-

pasienter. Opptrening (kondisjon,

Oslo

Universitetssykehus HF

Ikke tilbud om

hjerterehabilitering

21

styrke og bevegelighet) starter uke 2 på sengepost og

fortsetter under oppholdet på pasienthotellet.

Poliklinisk gruppetrening for

lokale pasienter.

Aker Universitetssykehus

Poliklinisk tilbud i fase 2a

Målgruppe: AMI, PCI og ACB, angina

og hjertesvikt, samt høyrisikopasienter.

Innhold:

Gruppebasert tilbud bestående av trening,

undervisning og

erfaringsutveksling. Eget pårørendemøte.

Telefonoppfølging etter 3 uker og 6 måneder.

Varighet:

2 x i uken i 5 uker. Seniorgruppe 2 x per uke i 3

uker.

Oslo Universitetssykehus HF

Ikke tilbud om hjerterehabilitering

Sykehuset Østfold HF,

Moss og Fredrikstad

Fredrikstad:

Tverrfaglig poliklinisk tilbud i fase 2a.

Varighet:

2 x i uken i 6 uker.

Innhold: Annenhver mandag:

undervisning, samtaler og

trening. Øvrige dager kun trening.

Treningen ledes gjennom fysikalsk avdeling.

Moss:

Tilbyr samtale med sykepleier 3 uker etter utreise

og med lege 6 uker etter utreise.

Sykehuset Østfold HF,

Moss og Fredrikstad

Moss:

Tverrfaglig poliklinisk tilbud i fase 2a (cirka 3 uker etter

AMI/operasjon) og 2b (cirka 6 uker etter AMI og operasjon.).

Målgruppe:

AMI, PCI og ACB, klaffeopererte.

Innhold: Fase 2a:

Tilbys ved hjertepoliklinikken og inneholder gruppebasert

fysisk aktivitet, undervisning og samtalegrupper.

Varighet:

2 x i uken i 6 uker.

Fase 2b:

Trening på høyere intensitet, ledet av fysikalsk avdeling.

Varighet:

2 x i uken i 6 uker.

Hele tilbudet ble høsten

2013 flyttet fra Fredrikstad til Moss.

Tilbudet er der utvidet til både 2a og 2b tilbud.

Ikke lenger tilbud i Fredrikstad.

Sykehuset Innlandet HF Hamar

Medisinsk hjertepost har tilbud om 1 t individuell

informasjon til

hjertepasienter ved sykehuset.

Sykehuset Innlandet HF Hamar

Poliklinisk tverrfaglig undervisningstilbud hver 3.

uke.

Målgruppe:

AMI, PCI og ACB og

Varigheten på undervisningstilbud ved

medisinsk hjertepost har økt

fra 1 til 3 timer for inneliggende/nettopp

utskrevede pasienter.

22

klaffeopererte, samt pårørende.

Innhold: Tverrfaglig undervisningstilbud

hver 3. uke for inneliggende pasienter.

Varighet: 3 t

Mestringskurs (2 x per år)

Målgruppe: AMI, PCI og ACB og

klaffeopererte, samt pårørende.

Innhold: Tverrfaglig undervisningstilbud

med fokus på dialog og erfaringsutveksling.

Varighet: 2 dager (Kl. 10-14.30)

Utvidet tilbudet med 2-

dagers mestringskurs 2 x i året.

Sykehuset Innlandet HF Elverum

Finnes ikke hjerte-rehabiliteringstilbud ved

sykehuset.

Sykehuset Innlandet HF Elverum

Poliklinisk Hjerteskole 3 ganger i året.

Målgruppe:

AMI, PCI og ACB, atrieflimmerpasienter samt

pårørende.

Innhold:

Gruppeundervisning, fokus på dialog og erfaringsutveksling.

Egen atrieflimmerundervisning dag 2 av Hjerteskolen.

Varighet:

2 dager. Arrangeres kun 3 x i året.

Tidligere ikke tilbud til hjertepasienter. Nå 2 dagers

Hjerteskole 3 x i året.

Sykehuset Innlandet HF

Lillehammer

Tilbud 1:

Tverrfaglig dagskurs for hjertepasienter.

Pasienter (og pårørende) 2-4 uker etter innleggelse.

Innhold:

Undervisning, film og HLR-kurs

Tilbud 2: Poliklinisk treningstilbud

Målgruppe:

AMI og ACB/Klaffeopererte.

Varighet: 2 ganger per uke, totalt 18 ganger.

Tilbud 3:

Fase 3, treningsgruppe via

LHL. Trening 1 gang per uke.

Sykehuset Innlandet HF

Lillehammer

Tverrfaglig poliklinisk tilbud i

fase 2b.

Målgruppe: AMI, PCI og ACB,

klaffeopererte. og hjertesviktpasienter.

Innhold:

Tilbud 1 - Hjerteskole:

Individuell undersøkelse/samtale med lege,

samt tverrfaglig gruppeundervisning

Varighet: 1 dag

Tilbud 2 - Hjertetrening:

1t 2 x i uken ledet av fysioterapeut. Tilbud om totalt

18 (evt. 24) ganger.

23

Sykehuset Innlandet HF

Gjøvik

Poliklinisk fase 2b:

Tverrfaglig 1 dags kurs over totalt 4 uker.

Innhold:

Undervisning og individuell

samtale med lege.

Fase 2b: Etter endt kurs kan

pasientene delta på trening via fysikalsk avdeling 2

ganger per uke, totalt 20 ganger.

Sykehuset Innlandet HF

Gjøvik

Tverrfaglig poliklinisk tilbud i

fase 2a og 2b.

Målgruppe: AMI, PCI og ACB,

klaffeopererte. Egen

sviktpoliklinikk, også for TX-pasienter.

Innhold:

2a: 4 kursdager (08.30-13.30) med trening og undervisning,

dialog og erfaringsutveksling.

2b: Fortsettelse av 2a-tilbudet. 24 treninger på høyere

intensitet via fysikalsk avdeling.

Tilnærmet uendret tilbud.

Redusert mulighet for trening i fase 2b (fra 24 til

20 ganger).

Sykehuset Innlandet HF Kongsvinger

Poliklinisk tilbud en gang i uken i 4 uker.

Undervisning og trening.

Hjertetrim etter endt deltakelse på

hjertepoliklinikken kan pasientene trene via fysikalsk

avdeling 16 ganger.

Sykehuset Innlandet HF Kongsvinger

Tverrfaglig poliklinisk tilbud i fase 2b.

Målgruppe:

AMI, PCI og ACB, klaffeopererte.

Innhold:

Trening og undervisning,

dialog og erfaringsutveksling.

Varighet: 1 dag per uke i 5 uker.

Kontinuerlig mulighet for

deltakelse på trening via fysikalsk avdeling, totalt 16

ganger.

Tilbudet er økt med 1 gang på hjerterehabiliterings-

tilbudet.

Sykehuset Innlandet HF Tynset

Det finnes hjertepoliklinikk ved Sykehuset Innlandet HF,

Tynset, men ellers ikke annet tilbud til hjertepasienter ved

sykehuset.

Sykehuset Innlandet HF Tynset

Kun medisinsk poliklinikk hvor hjertepasienter kommer til

kontroll. Ingen hjerterehabilitering.

Sykehuset Telemark HF

Skien

Det finnes to tilbud til

hjertepasienter ved Sykehuset Telemark HF,

Skien.

På sykehuset: Informasjon

til inneliggende pasienter på sengepost, samt undervisning

1 gang pr. uke på Hjertepoliklinikken før

hjemreise.

Tilbud om gruppebasert informasjon (2 t) cirka 14

dager etter utskrivelsen.

Pårørende inviteres med.

Sykehuset Telemark HF

Skien

Det finnes 3 tilbud til

hjertepasienter ved Sykehuset Telemark HF Skien.

På sykehuset: Informasjon til inneliggende pasienter om

tiden hjemme før de skal tilbake på helsesamtale 2 uker

etter hjemreise.

Helsesamtale: Gis til alle pasienter under 70

år 2 uker etter utskrivelse fra sykehuset.

Innhold: Samtale om medisinsk

oppfølgning (justering av

Nytt er helsesamtale for

pasienter under 70 år.

Tilbudet ved LMS er redusert fra 1 dagssamling i

tre uker til to uker.

24

LMS: Hjerteskole 1 dag i uken i 3

uker.

Innhold: Undervisning og fysisk

aktivitet. Undervisning også

til pårørende.

medisiner, måling av BT og lipider).

I tillegg gis her henvisning til trening ved fysikalsk avdeling.

Hjertetrim:

Hjertetrening via fysikalsk

avdeling. 2 x per uke (1 t), 12 ganger.

Dette er tidlig-rehabilitering og tilbys fra cirka 2 uker etter

hendelse.

LMS: Hjerteskole 1 dag i uken (6t) i 2

uker.

Innhold: Undervisning - også til

pårørende.

Sykehuset Telemark HF Kragerø

Generell rehabiliteringsavdelingen ved

sykehuset 25 plasser.

Hjertepoliklinikk hvor det utføres hjerteutredninger

som: Ecco-Doppler, 24-timers BT-måling,

EKG/AKG etc. Poliklinikken

har i tillegg kurs for diabetes- og hypertensjonspasienter.

Sykehuset Telemark HF Kragerø

Målgruppe: Tilbud til fase 2a-pasienter

knyttet til medisinsk avdeling. 1-2 uker etter hendelse.

Innhold:

Individuelt opplegg med trening, samtaler og

undervisning Samtalene

gjennomføres ved innkomst, midt i perioden og ved avreise.

Fortløpende inntak.

Nyopprettet tilbud i fase 2a, knyttet til medisinsk

avdeling.

Blefjell Sykehus HF

Notodden/ Kongsberg

Notodden:

LMS har tilbud i fase 2a.

Målgruppe: AMI, opererte eller PCI-

pasienter

Varighet:

2 x pr. uke i 6 uker.

Innhold: Gruppebasert fysisk aktivitet,

veiledning/undervisning i grupper. Individuell samtale

ved fysioterapeut ved oppstart, evt. med andre

yrkesgrupper ved behov.

Sykehuset Telemark HF

Notodden/Rjukan

Tverrfaglig gruppebasert

rehabilitering i regi av LMS.

Målgruppe: AMI, PCI, ACB-pasienter.

Fase 2a: Gruppesamling 2 x i uken i 5

uker. Totalt 10 timer fysisk aktivitet og 10 timer

temasamlinger.

Egen samling for pårørende.

Hjertetrening Fase 2b: Gruppebasert treningstilbud

ved fysikalsk avdeling. 2 x per

uke totalt 24 ganger.

Kongsberg:

Poliklinisk tilbud i fase 2b. Trening 24 ganger.

«Hjertemøte» 1 gang i mnd.

Vestre Viken HF

Kongsberg

Poliklinisk tilbud i fase 2b via

fysikalsk avdeling.

Målgruppe: AMI, PCI og ACB.

Innhold:

Trening (60 min) 2 x i uken i

12 uker. Pasientene gjennomgår AKG før

deltakelse.

Ingen endring av tilbudet.

Kongsberg og Drammen har gjort en intern fordeling

av tilbudet. 2a tilbys i Drammen, 2b tilbys på

Kongsberg.

25

Sykehuset Buskerud HF Drammen

Poliklinisk tilbud i fase 2b via fysioterapiavdelingen.

Målgruppe: AMI, PCI og ACB.

Innhold:

Trening ledet av fysioterapeut. Pasientene

gjennomgår AKG før deltakelse.

Varighet:

12 ganger.

LMS tilbyr i tillegg

hjerteundervisning 1 x i uken for hjertepasienter med

pårørende, samt et oppfølgingsmøte i etterkant.

(1. mandag i mnd.)

Vestre Viken HF Drammen

Poliklinisk tilbud i fase 2a via fysioterapiavdelingen.

Målgruppe: AMI, PCI og ACB.

Innhold:

Trening i 60 min. 15 min med info/dialog etterpå.

Innkomst og avslutningssamtale.

Varighet:

2 dager per uke i 6 uker.

LMS tilbyr i tillegg

hjerteundervisning 1 x i uken for hjertepasienter med

pårørende, samt et oppfølgingsmøte i etterkant. (1.

mandag i mnd.)

Sykehuset har endret målgruppe fra fase 2b til 2a.

Fase 2b-tilbudet er overlatt til omkringliggende

kommuner

Ringerike Sykehus HF

Poliklinisk tilbud i fase 2b.

Tverrfaglig organisert hjerteskole.

Målgruppe: Sykemeldte hjertepasienter

etter akutt innleggelse.

Innhold: Undervisning, samtaler og

trening. Treningen ledes av

fysioterapeut og er for pasienter 4-6 uker etter

hjertehendelse. 2 x per uke.

Totalt 18 ganger.

Varighet; 2 ganger per uke i 5 uker

Tilbudet er

organisert/finansiert gjennom «raskere tilbake»-midler.

Andre tilbud:

LMS arrangerer

hjertesviktkurs.

KOLS/Hjertesviktgruppe; treningsgruppe ledet av

fysioterapeut 2 ganger per uke.

Vestre Viken HF

Ringerike

Poliklinisk tilbud i fase 2a.

Tverrfaglig organisert hjerteskole.

Målgruppe: AMI, PCI og ACB og

klaffeopererte.

Innhold: Undervisning og trening.

Varighet:

2 dager per uke i 6 uker.

Tilbudet i fase 2b er nedlagt

i forbindelse med SHR. Overtatt av kommunen,

ivaretas av en privat

fysioterapeut.

Sykehuset Asker og Bærum

Polikliniske tilbud

Tilbud 1

Kartleggingssamtale på hjertemedisinsk poliklinikk

Vestre Viken HF Bærum

Tverrfaglig poliklinisk tilbud i fase 2a (hjerteskole).

Kartleggingssamtale på hjertemedisinskpoliklinikk,

ledet av sykepleier.

26

Tilbud 2 Hjerteskole 1 gang i uken i 3

uker. Trening og undervisning.

Tverrfaglig organisert.

Tilbud 3

Trening med fysioterapeut 21 x etter gjennomført

hjerteskole.

Tilbud 4 Hjertetreningsgrupper på

kveldstid på sykehuset.

Målgruppe:

AMI, PCI og ACB, (klaffeopererte).

Innhold:

Individuelle samtaler, trening 3

ganger og undervisning i gruppe.

Varighet:

1 dag per uke i 3 uker

Hjertetrimmen 2b Trening med fysioterapeut 20

ganger etter gjennomført hjerteskole.

Hjertetreningsgrupper på

kveldstid på sykehuset.

Sykehuset Vestfold HF

Tønsberg

Poliklinisk tilbud i fase 2a og

2b.

Målgruppe: AMI, PCI, ACB,

klaffeopererte, (Hjertesvikt). Egen

pacemaker/atrieflimmer-

gruppe.

Innhold 2a: Tverrfaglig organisert

hjerteskole med gruppebasert trening, undervisning,

informasjon og erfaringsutveksling.

Individuelle samtaler i forkant.

Varighet: 2 x per uke i 5 uker

(juniorer). (Egen seniorgruppe, over 65

år.)

Innhold 2b: Trening ledet av

fysioterapeut i 5 mnd. etter avsluttet hjerteskole.

Atrieflimmer-/pacemakergruppe:

Pasientopplæringstilbud 1 gang i mnd., samt trening.

Ledes av sykepleier.

Sykehuset Vestfold HF

Tønsberg

Poliklinisk tilbud i fase 2a og

2b.

Målgruppe: AMI, PCI, ACB, klaffeopererte

og ICD. (Hjertesvikt).

Innhold 2a:

Hjerteskole med gruppebasert trening, undervisning,

informasjon og erfaringsutveksling, samt

individuelle samtaler.

Varighet: 2 x per uke i 5 uker (juniorer).

1 x per uke i 8 uker (seniorer).

Innhold 2b:

Trening med høyere intensitet i 5 mnd. etter avsluttet

hjerteskole. Oppfølgingsmøte i gruppe 6

mnd. etter avsluttet hjerteskole

Informasjonsmøter for pårørende hver 6 uke.

Hjertesviktpasienter tilbys

konsultasjon hos sykepleier.

Sykehuset Vestfold HF

Larvik

Poliklinisk tilbud i fase 2a og

2b.

Målgruppe: AMI, PCI,

ACB, klaffeopererte., (Hjertesvikt).

Egen

Sykehuset Vestfold HF

Larvik

Poliklinisk tilbud i fase 2a og

2b.

Målgruppe: AMI, PCI, ACB,

klaffeopererte og ICD. (Hjertesvikt).

27

pacemaker/atrieflimmer gruppe.

Innhold 2a:

Tverrfaglig organisert hjerteskole med gruppebasert

trening, undervisning,

informasjon og erfaringsutveksling.

Individuelle samtaler i for- og etterkant.

Varighet: 2 ganger per uke i

5 uker (juniorer).

Seniorgruppe (over 65 år) 1 gang i uken i 8 uker.

Innhold 2b:

Trening ledet av

fysioterapeut 2 ganger i uken i 5 mnd. etter avsluttet

hjerteskole.

Innhold 2a: Hjerteskole med gruppebasert

trening, undervisning, informasjon og

erfaringsutveksling, samt individuelle samtaler.

Varighet: 2 ganger per uke i 5 uker (juniorer).

1 gang per uke i 8 uker for (seniorer).

Innhold 2b:

Trening med høyere intensitet i 5 mnd. etter avsluttet

hjerteskole. Oppfølgingsmøte i gruppe 6

mnd. etter avsluttet hjerteskole

Informasjonsmøter for

pårørende hver 6 uke.

Hjertesviktpasienter tilbys konsultasjon hos sykepleier.

Sørlandet Sykehus HF Kristiansand

Poliklinisk tilbud i fase 2a og 2b.

Målgruppe: AMI, PCI,

ACB, klaffeopererte.,

(Hjertesvikt). Egen

pacemaker/atrieflimmer gruppe.

Innhold 2a:

Tverrfaglig organisert hjerteskole med gruppebasert

trening, undervisning, informasjon og

erfaringsutveksling.

Individuelle samtaler i for- og etterkant.

Varighet:

2 ganger per uke i 5 uker (juniorer).

Seniorgruppe (over 65 år) 1

gang i uken i 8 uker.

Innhold 2b:

Trening ledet av fysioterapeut 2 ganger i uken

i 5 mnd. etter avsluttet hjerteskole.

Sørlandet Sykehus HF Kristiansand

På Medisinsk poliklinikk er det tilbud til eldre pasienter.

Informasjon 2-3 timer 3 påfølgende dager. Ingen

hjertetrening.

På Serviceavdelingen (fysio.-,

ergo.- og sosionom-tjeneste) er det hjertetreningstilbud fase 2b

til eldre og til hjertesviktpasienter.

Innlemmet i Kongsgård

rehabilitering, avdeling Eeg er det poliklinisk

dagrehabilitering for

hjertepasienter med behov for livsstilsendring.

Omfang/Varighet:

4 dager i uken i to påfølgende uker. 4 timer per dag bestående

av 2 t teori og 2 t trening.

Halvdags oppfølgingsmøte etter 6 uker og 6 mnd.

Individuell samtale

Sørlandet Sykehus HF

Arendal

Hjertesviktpoliklinikken ved

sykehuset har individuell oppfølging av hjertepasienter

(AMI, hjertesviktpasienter,

ACB-opererte).

Innhold:

Sørlandet Sykehus HF

Arendal

Ved fysikalsk avdeling tilbys

hjertetrim fase 2a.

Innhold:

Trening 60 min (45 min trening + 10-15 min til spørsmål)

28

Konsultasjon med sykepleier (1t), samt tilbud om å delta

på hjertetrim ved fysikalsk avdeling 24 ganger.

Ved poliklinikken ivaretas

også BT-måling, EKG/AKG,

Holter-monitorering, medikamentell justering etc.

Varighet: 1 gang i uken i 8 uker.

Sørlandet Sykehus HF

Flekkefjord

Det finnes

Hjertesviktpoliklinikk ved sykehuset

Innhold:

Medikament justering, BT-måling, Holter-registrering,

EKG etc.).

I tillegg finnes

treningsgrupper via Fysikalsk avdeling. Tilbudet er åpent

for astma-, slag-, systemsykdom-, diabetes- og

hjertepasienter.

Omfang:

18 x à 60 min. to ganger i

uken.

Sørlandet Sykehus HF

Flekkefjord

Tverrfaglig Hjerteskole 2x per

halvår (usikkert). For både pasienter i fase 2a og 2b.

Innhold:

undervisning, fysisk aktivitet, individuelle konsultasjoner og

målsettingsarbeid.

Omfang:

2 dager + 3 timers møte etter én måned.

Treningsgruppe ledet av

fysikalsk avdeling.

Omfang: 2 ganger per uke á 45 min.

Ubegrenset antall ganger (?).

Henvises fra fastlege.

Lovisenberg Diakonale Sykehus

Tilbudene er hovedsakelig knyttet til LMS og sykehuset

består av:

Fysikalsk behandling på post til inneliggende pasienter.

Hjerteseminar; Fase 2b x 2 pr uke.

Undervisning og Trening (1t). Tverrfaglig.

Hjertesvikt-seminar

Fase 2b x 2 pr uke. Undervisning og trening (1t).

Tverrfaglig organisert.

I tillegg;

OSAS-kurs Livsstilskurs

Diabetes kurs.

Lovisenberg Diakonale Sykehus

Poliklinisk tilbud i både fase 2a og 2b

Målgruppe:

AMI, PCI, ACB, Klaffeopererte, hjertesvikt.

Innhold 2a: Gruppetrening 2 ganger per

uke i 8 uker

Innhold 2b: Gruppetrening 1 gang i uken.

Alle hjertepasienter får tilbud

om poliklinisk oppfølging via LMS. Tilbudet omfatter

gruppebasert undervisning. Det

gis også tilbud om individuell oppfølging.

Tilbudet 2b er signalisert flyttet ut i Sagene bydel ved

Frisklivssentralen.

Diakonhjemmet Sykehus

Ikke kartlagt

Diakonhjemmet Sykehus

Poliklinisk tilbud i både fase 2a, 2b og 3

Målgruppe:

AMI, PCI, ACB,

Klaffeopererte, hjertesvikt.

Innhold 2a:

29

Gruppetrening 2 dager per uke i 16 uker. 45 min trening, 15

min til dialog/spørsmål.

Innhold 2b: Bassengtrening (45 min): 12

ganger (+ evt 12 ganger til).

Innhold 3:

Frisktrening i gruppe.

I tillegg tilbys via LMS:

Kurs for

hjertesviktpasienter 2

ganger i året.

Hjertesykdomskurs 8

x i året.

Ukentlig

hjerteinformasjons-møte.

Feiringklinikken A/S

Feiringklinikken er et privat sykehus som tilbyr

tverrfaglig institusjonsbasert rehabilitering til voksne

hjertepasienter i Fase 2/2b. Cirka 30 pasienter inne til

enhver tid.

Målgruppe:

AMI, AP, ACB- eller klaffe-operasjon, PCI, TX og

GUCH.

Varighet: 4 uker + 1-års

oppfølgingsprogram.

Tilbudsinnhold:

Gruppebasert (15 pasienter i hver gruppe)

FA og undervisning. Individuelle samtaler (lege,

fysioterapeut/idrettspedagog, sykepleier og

attføringskonsulent). Særlig fokus på tilbakeføring

til arbeidslivet.

Omfattende medisinsk oppfølging etter behov:

(Belastningstest, 24t-EKG,

Ecco-Cor, 24t-BT og angiografi.)

Pårørende har mulighet til å

delta på egen pårørendedag.

I 2007 har det også vært rehabiliteringstilbud med

varighet på 2 uker, dette har hovedsakelig vært rettet mot

pasienter som har en avsluttet

arbeidssituasjon gjennom AFP, alderspensjon eller

uføretrygd.

LHL-Helse Feiringklinikken

Institusjonsbasert helhetlig rehabilitering til voksne

hjertepasienter i Fase 2b. Kontinuerlig Cirka 40 pasienter

inne til rehabilitering.

Målgruppe:

AMI, AP, ACB- eller klaffe-operasjon, PCI, TX, PAH,

GUCH-pasienter.

Varighet: 4 uker + 6 mnd

oppfølgingsprogram.

Tilbudsinnhold:

Gruppebasert (20 pasienter i

hver gruppe) og tverrfaglig rehabilitering med fysisk

aktivitet og undervisning.

Flere individuelle samtaler med lege, fysioterapeut, sykepleier,

psykolog og attføringskonsulent.

Særlig fokus på tilbakeføring

til arbeidslivet.

Alle pasientene gjennomgår

arbeidsbelastningstest med EKG ved ankomst.

Omfattende medisinsk

oppfølging etter behov: Belastningstest ved avreise,

24t-EKG, Ecco-Cor, 24t-BT og angiografi.

Avklaringsopphold:

5 dagers opphold for pasienter

med behov for medisinsk avklaring og vurdering av

videre rehabiliteringsbehov.

30

Stor pågang av pasienter.

Inneholder:

Fysisk aktivitet, undervisning og samtaler med tverrfaglig

helsepersonell.

Alle pasientene gjennomgår

arbeidsbelastningstest med EKG ved ankomst.

Omfattende medisinsk

oppfølging etter behov: Belastningstest ved avreise,

24t-EKG, Ecco-Cor, 24t-BT og angiografi.

Landaasen

rehabiliteringssenter

Institusjonsbasert tilbud til

både i fase 1 og 2.

Fase 1:

Innhold: Samtaler, blodprøvetaking,

gruppesamlinger, sår-oppfølging, lett fysisk

aktivitet i grupper. Tilbudsvarighet: cirka 2-3

uker.

Fase 2:

Innhold: Fysisk aktivitet i gruppe,

undervisning.

Varigheten: 4 uker+ 2 ukers

oppfølgingsopphold etter cirka 6 mnd.

Landaasen

rehabiliteringssenter

Hovedsakelig tilbud i fase 2b.

Målgruppe: AMI, PCI, ACB,

Klaffeopererte, hjertesviktpasienter.

Innhold:

Medisinsk oppfølging, trening og undervisning i 3 uker

Tilbudet er dreiet fra å være

et tilbud i fase 2a

(individuelt) til hovedsakelig fase 2b

(gruppe).

Opptreningssenteret

Jeløy Kurbad

Tilbudet ved senteret er

organisert som en livsstilsgruppe. Tverrfaglig

organisert.

Målgruppe: AMI, ACB, AP, samt

personer som befinner seg i en risikosone for å utvikle

hjertesykdom.

Livsstilsgruppen er på cirka

10 pasienter, med hjertepasientene

hovedsakelig i Fase 2.

Innhold: Fysisk aktivitet og

mestringsskole inneholdende sykdomslære,

stress/stressmestring, kosthold, egenkontroll etc.

Varighet: 4 uker.

Kontroll av blodverdier etter

Jeløy Kurbad

JK har tre ytelser innen hjerte.

2a (døgn)

Målgruppe: ACB, PCI og klaffeopererte

direkte fra sykehus.

Innhold: Tverrfaglig rehabilitering med

individuell fysikalsk behandling og gruppetrening.

Varighet: 3-4 uker.

Dagtilbud Målgruppe:

Pasienter i risikosone for utvikling av HKS, og

rehabilitering av ACB-, PCI-behandlede og klaffeopererte.

Omfang:

Dagtilbud på 1-3 timer 3 dager

i uken for grupper.

Innhold:

31

3 mnd. og én ukes oppfølgingsopphold etter 6

mnd.

Individuell undersøkelse av lege og fysioterapeut,

kondisjonstest, fysisk aktivitet, mestringsgrupper for

motivasjon og livsstilsendring.

2b (døgn):

Målgruppe: Primærforebyggings-pasienter

og ACB, PCI og klaffeopererte, hjertetransplanterte, pasienter

med angina og hjertesviktpasienter i stabil

fase.

Innhold: Tverrfaglig tilbud med fysisk

aktivitet, kostveiledning, røykeslutt.

Varighet: 4+1 uke

Grande

rehabiliteringssenter

Institusjonsbasert

rehabilitering for pasienter direkte fra sykehus (fase 1)

Målgruppe:

AMI, hjertesvikt, ACB/Klaff-opererte., PCI-

behandlede.

Innhold:

Individuell målsamtale med sykepleier og fysioterapeut.

Medisinsk oppfølging (EKG, puls og BT, medikamentell

justering etc.) Undervisning og

fellesaktiviteter, samt individuell behandling av

fysioterapeut 5 x pr. uke.

Oppfølging av sosionom, ergoterapeut og lege etter

behov.

Grande

rehabiliteringssenter

Tilbud i fase 1, for pasienter i

direkte forlengelse av sykehusopphold.

Målgruppe:

AMI, PCI, ACB, Klaffeopererte, hjertesvikt.

Innhold: Individuelt medisinsk

oppfølging med deltakelse i gruppeaktiviteter og på

undervisning.

Ringen

rehabiliteringssenter

Institusjonsbasert

rehabilitering for pasienter direkte fra sykehus (fase 1)

Målgruppe:

ACB, klaffe-operasjon, AMI,

PCI eller hjertesvikt.

Varighet: Gjennomsnittlig

oppholdsvarighet er 20 dager. Rullerende inntak.

Innhold:

Individuelle samtaler (lege, sykepleier og fysioterapeut)

Fysisk aktivitet og

undervisning/ informasjon.

Ringen

rehabiliteringssenter

Tilbud i fase 1.

Målgruppe:

AMI, PCI, ACB og klaffeopererte., GUCH-

pasienter (ASD og VSD) og

aneurismeopererte.

Innhold: Individuell medisinsk

oppfølging og rådgivning. Trening og undervisning i

gruppe

32

Skogli Helse – og Rehabiliteringssenter

Institusjonsbasert rehabilitering for pasienter

direkte fra sykehus (fase 1)

Målgruppe: Opererte pasienter i Fase 1(/2a).

Rullerende inntak.

Har delytelse på 6 pas.

Tverrfaglig organisert tilbud:

Behandling både individuelt og i gruppe.

Undervisning og fysisk aktivitet, samt individuell

behandling av fysioterapeut 3 x pr. uke.

Gjennomsnittlig oppholdstid:

3-4 uker.

Skogli Helse – og Rehabiliteringssenter

Tilbud i fase 2a og 2b.

Målgruppe: AMI, PCI, ACB,

Klaffeopererte, hjertesvikt.

Innhold:

Hovedsakelig individuell oppfølging gjennom

undervisning, turgåing, medisinsk oppfølging og

fysikalsk undersøkelse/ behandling.

Oppholdslengde: 4 uker

Har nå også tilbud i fase 2b.

Godthaab

Ikke kartlagt

Godthaab

Ikke kartlagt. Har ikke tilbud til hjertepasienter, men avtale på

raskere tilbake.

Oppfølgingsenheten

Frisk, Hamar og Moelv

Ikke tilbud

Oppfølgingsenheten Frisk,

Hamar og Moelv

Gruppebasert dagtilbud i fase

2b.

Målgruppe:

Hjertepasienter i stabil fase. AMI, PCI, ACB,

Klaffeopererte, hjertesvikt og kardiomyopati.

Innhold:

Medisinsk kontroll og oppfølging, trening, samtaler

og undervisning.

Varighet: 5 t per dag, 3 dager

per uke i 4 (+4) uker.

Nyopprettet tilbud fra 2010.

NIMI Ullevål

Ikke tilbud

NIMI Ullevål

Dagtilbud i fase 2b.

Målgruppe:

AMI, PCI, ACB, Klaffeopererte, hjertesvikt og

anginapasienter i stabil fase.

Innhold:

Gruppetrening og individuell veiledet trening og

undervisning.

Varighet: Gruppetrening 2 dager per uke i 12 uker

Nyopprettet tilbud fra 2010.

Telemark rehabiliteringssenter

Senteret ligger under Rikshospitalet, og er en

offentlig

rehabiliteringsinstitusjon og en del av

spesialisthelsetjenesten.

Ikke tilbud

Ikke lenger tilbud til hjertepasienter

33

Tilbudet retter seg mot

hjertepasienter i Fase 1.

Omfang/Varighet: 6-8 hjertepasienter inne

fortløpende.

Cirka 60 pasienter pr år. Oppholdsvarighet er 2-3

uker.

Innhold: Fysisk aktivitet i grupper,

avspenning, samt individuell behandling ved behov.

Undervisning og samtaler.