SINTEF Teknologi og samfunn 

Postadresse: Postboks 4760 Sluppen 7465 Trondheim 

Sentralbord: 73593000 Telefaks: 93270500 

ts@sintef.no www.sintef.no Foretaksregister: NO 948 007 029 MVA 

 

Rapport 

Det kjønnsdelte arbeidsmarkedet og kvinners arbeidshelse En gjennomgang av forskningen 

EMNEORD:  

Kjønn 

Kvinner 

Arbeidshelse 

Arbeidsmarked 

Horisontal og vertikal kjønnssegregering 

Sykefravær 

Sosial ulikhet 

Familieliv 

Arbeidsmiljø 

Arbeidsbelastning 

 

  

DATO 

2014‐04‐03 

FORFATTERE 

Solveig Ose, Lin Jiang og Brita Bungum 

OPPDRAGSGIVER 

Unio 

OPPDRAGSGIVERS REF. 

Jon Olav Bjergene 

PROSJEKTNR 

102005678 

ANTALL SIDER OG VEDLEGG: 

146 

Sammendrag 

I denne  rapporten har  vi  samlet  forskningsfunn om det  kjønnsdelte  arbeidsmarkedet og  kvinners arbeidshelse.  Rapporten  inneholder  mange  referanser  til  publiserte  forskningsartikler  fra internasjonal  litteratur og  fra Norge. Rapporten  inneholder også en del statistikk og  faktagrunnlag om  det  norske  arbeidsmarkedet.  Vi  har  sortert  litteraturen  etter  hvilken  arena  eller  nivå  som studeres: individ, familie, arbeidsplass, arbeidsmarked og samfunn. 

 Vi  konkluderer med  at  årsaken  til  at  kvinner har høyere  sykefravær enn menn  kan  finnes på  alle nivåene.  Kvinner  har  annen  helse  og  får  andre  sykdommer  enn  menn.  Kvinner  mestrer  stress, smerter og sykdom på en annen måte enn menn. Kvinner gjør fortsatt mest husarbeid, og har i stor grad hovedoppgaven  rundt barna. Menn har  i større grad kommet på banen når det gjelder barn, men det har ikke skjedd så mye med fordelingen av husarbeid. Kvinner med høy utdannelse og lang arbeidstid gjør mindre husarbeid, både  fordi da bidrar mannen med mer, og  fordi  familien  i større grad kan kjøpe hjelp i hjemmet. I arbeidsmarkedet er hovedstrukturen helt tydelig, kvinner jobber i omsorgsarbeid og menn jobber med teknologi – kvinneyrkene verdsettes lavere enn mannsyrkene.  

 

Kvinner  har  sterke  insentiver  til  å  bevege  seg  over  i mannsdominerte  yrker, mens menn  har  få insentiver til å gå inn i typiske kvinneyrker. Kvinnedominerte yrker gir generelt større belastning enn i mannsdominerte yrker, både fysisk og psykisk. 

 

Bak kjønnsforskjellene i de enkle sykefraværstallene som jevnlig presenteres, ligger det et komplekst bilde  av  biologiske  kjønnsforskjeller,  stereotype  rollemodeller,  samfunnsstrukturer  og  et  sterkt kjønnssegregert arbeidsmarkedet.  

PROSJEKTLEDER 

Solveig Osborg Ose, seniorforsker 

SIGNATUR 

KONTROLLERT AV 

Marian Ådnanes, forskningsleder 

SIGNATUR 

GODKJENT AV 

Randi E. Reinertsen, forskningssjef 

SIGNATUR 

RAPPORTNR 

SINTEF A26056 ISBN 

978‐82‐14‐05678‐5 GRADERING 

Åpen 

GRADERING DENNE SIDE 

Åpen 

Forord

Bakkjønnsforskjelleneideenklesykefraværstallenesomjevnligpresenteres,liggerdetet komplekst bilde av biologiske kjønnsforskjeller, stereotype kjønnsroller, sosialestrukturerogetsterktkjønnssegregertarbeidsmarkedet.

Kunnskapen som er nødvendig for å forstå kvinners arbeidshelse og dermed noe avkjønnsforskjellenisykefraværet,kommerfraenrekkefagfeltogforskningstradisjoner.Idennerapportenharvisamletkunnskapfraulikefagfeltoggruppertlitteraturenetterhvilken dimensjon vi studerer (individ, familie, arbeidsplass, arbeidsmarked og sam‐funn).Pådennemåtenharvioppdagetnyesammenhengerogkonstruksjoner.

Viharhåpomatrapportenblirnyttigividereforskningforåforståsykefraværogtil‐knytningtilarbeidslivetbådeforkvinnerogmenn.Vihåperogsåatrapportenkanbidratilatdebattenrundtkvinnersarbeidstilbudogsykefraværblirmerkunnskapsbasertoglittmindrepregetavsynsing.

Uniohartattinitiativtilprosjektet,ogskaffetmidlerfraNAVFarve.Vitakkerforetgodtsamarbeidmed de involverte i Unio. Fagsjef/advokat Jon Olav Bjergene har vært vårkontaktperson.

Visomharskrevetrapportenharkompetanseinnenfysiologi,sosiologiogsamfunns‐økonomi.ViharogsåfåttgodhjelpavseniorforskeriSintef,SisselSteihaugsomerall‐mennlegemeddoktorgradirehabilitering.

SolveigOsborgOseSeniorforsker,samfunnsøkonom

Trondheim7.april2014

 

3

Sammendragogkonklusjoner

I dag er 47 prosent av de sysselsatte i Norge kvinner. Den sterke økningen i kvinnesyssel-settingen fra 1970-tallet til i dag, er et av de viktigste sosiale endringene i nyere tid. Bare de siste ti årene, tilsvarer dette en økning i antall kvinnelige sysselsatte på flere hundre millioner personer på verdensbasis. I Norge har sysselsettingsandelen blant menn gått ned med nesten 6 prosentpoeng siden begynnelsen av 1970-tallet, mens sysselsettingsandelen blant kvinner samme periode økte med 22 prosentpoeng. Dette er formidable endringer over relativt kort tid, og politikere og forskere har hatt problemer med å følge med på ut-viklingen.

Forskning på arbeidsliv i Norge, både fra arbeidsmedisin og andre forskningstradisjoner har i stor grad vært konsentrert rundt industriarbeidsplasser. Hele arbeidsmiljøloven er basert på forskning på industriarbeidsplasser på 60-og 70-tallet. Foreløpig er det gjort lite for å undersøke om loven gir tilstrekkelig vern for kvinnedominerte yrkesgrupper som barne- og ungdomsarbeidere (86 prosent kvinner), hjelpepleiere og omsorgsarbeidere (90 prosent kvinner), sykepleiere (92 prosent kvinner) og førskolelærere (93 prosent kvinner). Nesten hver fjerde sysselsatte kvinne i Norge arbeider i ett av disse yrkene.

At vi ikke har gode forklaringsmodeller for å forstå årsaken til at kvinner har høyere syke-fravær enn menn, handler delvis om manglende forskning på typiske kvinnearbeidsplasser og kvinneyrker. Det handler også om evnen til å forstå ulike mekanismer ut fra et flerfag-lig perspektiv. Kunnskap om kvinners arbeidshelse og det kjønnsdelte arbeidsmarkedet er nødvendig for å forstå hvorfor kvinner har høyere sykefravær enn menn. Det finnes ikke enkle forklaringsmodeller på slike komplekse problemstillinger, og jakten på enkelthypo-teser som kan forklare kjønnsforskjeller i sykefraværet blir ofte preget av synsing.

Vi har samlet forskning fra et bredt forskningsgrunnlag både fra medisin, sosiologi, biolo-gi, fysiologi og arbeidsmarkedsøkonomi. For å systematisere litteraturen har vi studert følgende nivå eller arenaer; individ, familie, arbeidsplass, arbeidsmarked og samfunn. Vi har beveget oss fra mikro til makro og gjort systematiske litteratursøk. I det følgende gjengis oppsummeringen fra de ulike kapitlene, før vi avslutter med en konklusjon.

4

Forhold på individnivå

Kvinnerharbetydeligmeryrkesrelatertehelseplagerennmenn.Noekanforklaresmedstørrebelastningavarbeidet,mendeterogsåbetydeligekjønnsforskjeller ihelseuav‐hengigavarbeidsbetingelser.

Kvinneropplevergenereltmersmerteimusklerogkropp,ogkvinnerrammesavandresykdommerogplagerennmenn.Itilleggtilstørrerisikoforåutviklemuskel‐ogskjel‐ettsykdommer og smerter, har kvinner mer hodepine og migrene. Kvinner oppleverogså i størregradåblikroniskutmattetogutbrent.Kvinnekroppengjennomgårstoreendringerover relativtkort tidvedsvangerskapog fødsel,ogsmerter, sykdommerogplagerknyttettilreproduksjonssystemetrammermangekvinner.

Fleremennennkvinnerfårsykdomsdiagnoser;detmedisinskediagnosesystemetsynesåpassebedreformennsplagerennforkvinners.Plagerlegenikkefinnernoenforkla‐ringpå,betegnesgjernesom”subjektive”,”ubestemte”eller”uforklarte”ogdetteindike‐reratdettradisjonellemedisinskesykdomsbegrepetikkeutgjørettilfredsstillendefor‐klaringsgrunnlagveddisseplagene.Slikeplagergisenrekkeulikemedisinskebetegnel‐ser som for eksempel fibromyalgi, kroniske muskelsmerter, kronisk utmattelsessyn‐drom etc. og kvinners helseproblemer gis oftere slike medisinske betegnelser ennmenns.Detteerdiagnosersomsiermeromsymptomeneennomsykdomsårsakene,ogblirmerkelapperfortilstandermedlavmedisinskstatus.

Hosmangeerplageneknyttettilbelastningsforholdpåjobbenellerhjemme,ogtåleev‐nener svært forskjellig. Individuelle forskjeller erhelt naturlig fordi sykdomoghelseutformes spesifikt hos hvert individ innen deres sosiokulturelle sammenheng. Når de”ubestemte” tilstandeneskalutforskesog forstås, erdetnødvendigå sepåbiologiske,psykologiskeogsosiokulturuelleaspektersomdeleravenhelhet.

De siste 10‐20 årene har det vært stor forskningsaktivitet i berøringsflatene mellompsykologi, immunologi, endokrinologi, mikrobiologi og nevrovitenskap. Nye modellerutviklesoghargjortdetmuligåforståsammensattebilderavfeilogmanglersomtidli‐gereharværtoppfattetsomulikesykdommer.Gradenavhelseskadeligstress,somtapavkontroll ogmanglende innflytelse over egen tilværelse anses å økemedavtagenderangietsosialthierarki.Denyemodellenekantroligbidratilåforstådesosialegradien‐teneisykelighetogdødelighet.

Forskningenviserogsåatkvinnerogmennharulikemestringsstrategierbådeiforholdtilstressoghelse.Kvinnerbrukertroligfleremestringsstrategierennmenn,ogdeseruttilåværemerfølelsesmessigorientertennmennsmestringsstrategier.Dettekanføretilatkvinnertrenger lengerfraværfra jobb.Mennsmestringsstrategiergårmer iretningavavkoblingmedalkohologgjenopptakelseavarbeidsårasktsommulig.Hvorvidtuli‐kemestringsstrategierhandlerombiologiskeforskjeller,elleromviinntarsosialtlærteroller,kanforeløpigikkeforskningensvarepå.

5

Forhold i familien

Belastningen ihjemmeterklart større forkvinnerennmenn.Kvinnermedhøyereut‐danning,harrelativt laverearbeidsinnsatshjemme.Årsakenerbådeatmannenbidrarmer om kvinnen har høy utdanning, og fordi høyere inntektmuliggjør kjøp av privathjelpihjemmet.

Dobbeltrollehypotesen sier at kvinner har høyere sykefravær ennmenn fordi de harstørrebelastningpåhjemmebane.Sannsynligvisermenneskersåtilpasningsdyktig,ogharmulighettilåværedetienvelferdsstat,atbelastningenhjemmeikkepåvirkerkvin‐nerssykefraværdirekte.Desomfårproblemermedåmestrebådearbeidoghjemmear‐beid,gårhellernedistillingsandeldersomøkonomienogandreforholdtillaterdet.

Det er likevel en gruppe arbeidstakere som ikkehar de sammemulighetene.Dette ertroligkvinnermedrelativlavlønnsomikkeharrådtilågånedideltidsstillingselvombelastningenblir forstor.Nårvi i tilleggvetatarbeidsdelingenihjemihusholdningermed lavere sosioøkonomisk statusklart tilsier størrebelastningpåkvinnen,da erdetikkesåvanskeligåforståstatistikkensomviseratlavtløntekvinneripleieogomsorgs‐yrkerogirenholderblantyrkesgruppenemedhøyestsykefravær.

Enmotsatttanke,somharstørrestøtteiempirienenndobbeltrollehypotesen,erentypeekspansjonsteoriavkjønn,arbeidogfamilie.Denneteorienbyggerhellerpåatflererol‐ler er en fordel heller enn en ulempe. Det er sannsynligvis en myte at rollene mor‐hustru‐sysselsatt er en belastning, også når det tas hensyn til at det typisk er friskekvinnersommestreråhaflereroller(healthyworkereffect).

Forhold på arbeidsplassen

Vikonkluderermedat arbeidsmiljøetharbetydning for sykefraværet.Det trengs ikkeflerestudierforåpåviseensliksammenheng,mendeterbehovforåfinneuthvadetermer spesifikt i arbeidsmiljøet sompåvirker helsen til ansatte.Dette vil variere fra ar‐beidsplasstilarbeidsplass,menogsåmellomulikeyrkesgrupper.Deterbehovformerforskning som eksplisitt kartlegger utfordringene og som utforskermulighetene for åreduserenegativeksponeringensærligikvinneyrkene.Dentradisjonelleforskningentarilitengradhensyntildeulikeutfordringenekvinnermøterisineyrker.Foreksempelerikkevoldogtrusler,sterktlyspåarbeidsplassenogøyebelastning,myestemmebrukogstemmeproblematikk,medidestandardisertemålingenesomgjøres,selvomdetteerendelavhverdagentilmangeansatteidestorenæringeneinnenhelse,omsorgogsosialetjenester.

Mobbebegrepet iNorgeer for snevert til ådekkeviktige elementer i detpsykososialearbeidsmiljøetpåarbeidsplassene.Nyebegrepsomdetåblihersamed,ellerutilbørligsosialdominans(professorKjellUnderlid)ersannsynligvismyemerdekkende,ogdettebørutforskes videre. Særlig viktig erdet å fåmerkunnskapomkvinnearbeidsplassersomtilnåharfåttliteplassiforskningslitteraturenomarbeidsmiljøoghelse.

6

Påtrossavhøytsykefravær,hardetværtlitesatsningpåmerkunnskapomarbeidsmiljøogtiltakpåkvinnearbeidsplassene.Fortsatterdetstortpotensialforforebyggingavsy‐kefravær på typiske kvinnearbeidsplasser. Det er godtmulig at det er behov for heltandretiltakder,enndetforeksempelarbeidsmiljølovenleggervektpå.Kvinnerrappor‐terer om betydelig større fysisk og psykisk belastninger av yrkeslivet, enn det menngjør.Forskningentyderogsåpåatdetpsykososialearbeidsmiljøetharendastørrebe‐tydningforkvinnershelseennformennshelse,menhvilkepsykososialeelementersomerviktigst,erforeløpiguklart.

Forhold i arbeidsmarkedet

47prosentavallesysselsatteiNorgeerkvinner.Kvinnerarbeideriyrkerknyttettilom‐sorgogmennarbeideriyrkerknyttettilteknologi.Omsorgsyrkeneervesentligdårlige‐rebetaltennteknologiyrkene.Etkjønnssegregerthorisontaltarbeidsmarkedervedva‐rende,ogtilogmedøkendevedatutdanningsvalgfortsetteråværesværttradisjonelleforstoredeleravbefolkningen.

Bådekvinnerogmennmedlavutdanningharbetydelighøyeresykefraværenndemedhøyereutdanning.Dettekanbådeskyldesseleksjonseffekter inn iutdanningen(laveresosioøkonomiskklassevelgermertradisjonelt,ogdehardårligerehelse),ogatyrkenesombådekvinnerogmennmed lavutdanning får tilgangpå,ermer fysiskogpsykiskkrevende.

At kvinner jobber deltid, særlig i offentlig sektor, handler både om atmange kvinnerønskeråjobbedeltid,menogsåatdetinoenyrkesgruppererfordårligtilrettelagtforheltidsstillinger (hjelpepleiere,omsorgsarbeidere,assistenter, renholdereetc).Detkanogsåværeatmangeavkvinneyrkeneer for tunge tilatalleklarerå jobbeheltid,mendetteerdetliteforsketpå.

Hvormyehverenkeltønskeråarbeide,handleromenrekkeforholdbådepåindividni‐vå (evne,motivasjon,helse),på familienivåog iarbeidsmarkedet.SannsynligviserdetriktigatdeterliklønnforliktarbeidiNorgeidag,mendeterikkeliklønnforlikelangutdanning.Dettehandleromhvamarkedetervilligtilåbetalefor.Omdetblirmangelpåarbeidskraft i for eksempel omsorgstjenestene, kommer arbeidsinnvandrere og tilbyrarbeidskraftogdermedholdeslønningenenede.Slikemekanismeridennedredelenavarbeidsmarkedet (renhold, omsorgsoppgaver utenbehov for fagutdanning, assistenteretc),vedatinngangenerrelativtåpengjørtilbudssidenerfleksibel.Atkvinneribetyde‐liggraderplassertidennedelenavarbeidsmarkedet,gjøratlønnsforskjellenemellomkvinnerogmennvedvarer.Detgjørdeogsåfordikvinnerogmennvelgerjobberogut‐danningderarbeidsmarkedettilsieratdeterbehovfordem.

Kvinnerharsterkeinsentivertilåvelgeågåinnimannsdominerteyrker,menmennharfåinsentivertilågåinnikvinnedominerteutdanningerogyrker,oggjørdethellerikkeivesentliggrad.

7

Samfunnets strukturer og rammer

Institusjonalisering av omsorgsoppgaver knyttet til barn og eldre, gjorde at kvinnerkunnegåut i arbeidslivet. Samtidigvardetderkvinner i storgradbegynteåarbeide,fordidetvarderdetvaretterspørseletterderesarbeidskraft.Detteharforsterketsegmedøktsysselsettingipleie,omsorgogsosialetjenesterforkvinner.ArbeidsmarkedetiNorgeerblantdeallermestkjønnssegregerteiverden,dermennjobberiteknologiskeyrkerogenstorandelkvinnerjobberiomsorgsyrker.Dettemønstereterogsåvanligiandreland,menvelferdsstatenkanhabidratttilenendasterkeresegregeringideskan‐dinaviske landene. Da er det den høye andelen yrkesaktive kvinner som skaper detkjønnssegregertearbeidsmarkedet.Kvinnerskaptemedsittøktearbeidstilbud,høyet‐terspørselettertypiskekvinnearbeidsplasser–somdeselvmåttedekke.

Kvinnermed lang utdanning arbeider ofte ikke selv i typiske kvinnedominerte yrker,meneravhengigavrimeligeomsorgstjenesterforselvåkunnefåhøyavkastningavut‐danningensin.Dettekanbidratilatkvinnersomharplassertsegienannendelavar‐beidsmarkedet, vil gi lite støtte til økte lønninger forkvinner i offentligehelseogvel‐ferdstjenester.Dettekanbidratiløktsosialulikhetblantkvinnerogtilåopprettholderelativelavelønningeriomsorgsyrkerogtypiskekvinneyrker.

Fedrekvotenharvistsegåværeeffektiv forat farskal tastørredel iomsorgsarbeidetmedbarna,menforstorfleksibilitetkanbetymakttilarbeidsgiverehellerennvalgfrihetforfamilien.

Kjønnskvoteringibedriftsstyrerogdesterkesanksjonenesomliggerbaklovendringenfra2006,harhattintenderteffekt.Måletom40prosentkvinneristyreriAllmennaksje‐selskap(ASA)blenåddtoåretterlovenkom.OgsåiprivateAksjeselskap(AS),erdetenøkendetrendmedstørreandelkvinneristyrene,menutviklingenermyesvakereennforASA‐styrer.

Hvordandagensungevilvelgeåinnrettesineliv,kanværeendomoverfortidenogenerklæringomfremtiden.Valgenesomgjøresavdagensungeharspesieltviktigekonse‐kvenserfordidetteerbarnavdenstore"kjønnsrevolusjonen".ForskningfraUSAomdeungesplanerog forventningerstemmer ialle falldårligmeddetmedieskaptebildeav"cup‐cake bakende hjemmeværende mødre." De fleste kvinner vil sannsynligvis ogsåfremovervelgeåtautdannelseogværeyrkesaktive,foråkunnehaegeninntektogleveliviøkonomiskuavhengighet.

Enkanlikeveltenkesegensituasjonderkvinneyrkeneblirsåbelastende,harlavstatusogbetaler seg sådårlig, atenda flerevelgerå jobbedeltidellerå trekke segut avar‐beidslivet og heller selv ta helansvar for omsorgsoppgavene i familien. Etterspørselenetteromsorgstjenestervildagåned,ogfærrekvinnerblirsysselsatt.

Politikkensomførespådetteområdetoghvaparteneiarbeidslivetklareråfåtil,vilkanskjeværeavgjørendeforåopprettholdedagensvelferdsstatogdenhøyekvinnesys‐selsettingen.

8

Konklusjoner

De vanligste årsakene til sykefravær blant både kvinner og menn er muskel‐skjelettlidelser og psykiske lidelser. Kvinner har større risiko for å utvikle muskel‐skjelettplager, sykdommerog smerter ennmenn.Angst, depresjonerog andre relativtvanlige psykiske lidelser er også konsistent funnet å ramme kvinner hyppigere ennmenn.Ulikhelseogulikrisikoforåutviklesykdommerogplager,forklarersannsynlig‐vis detmeste av kjønnsforskjellene i sykefraværet.Det er generelt godt samsvarmedrisikoforulikehelsetilstanderogdetkvinnerogmennersykemeldtfor.

Kjønnsforskjeller i sykefraværet som ikke forklares av ulik helse mellom kvinner ogmenn, forklares med at kvinner og menn arbeider i ulike deler av arbeidsmarkedet.Kvinner jobber istørregradiyrkersomgir fysiskogpsykiskbelastningennmenn.Atkvinnerogmennmestrersykdom,smerteogdårligarbeidsmiljøulikt,bidrarogsåtilåforklareatkvinnertrengerlengertidforåblifriskettersykdom.

Dårlige holdninger, lav arbeidsmoral, dobbeltroller eller formange krav eller forvent‐ningertilkvinner‐serilitengraduttilåværedetsomforklarerkjønnsforskjellerisy‐kefraværet.

9

Innhold

SAMMENDRAG OG KONKLUSJONER  3 

1  INNLEDNING  13 

1.1  FORMÅL  13 

1.2  METODE FOR LITTERATURSØK  13 

1.3  FORSKNING FRA NORGE  14 

1.4  KVALITATIV VERSUS KVANTITATIV FORSKNING  15 

1.5  RAPPORTENS STRUKTUR  15 

2  FRA KVINNEFORSKNING TIL KJØNNSFORSKNING – KJØNN SOM VARIABEL OG KJØNN SOM 

PERSPEKTIV  17 

2.1  INNLEDNING  17 

2.2  UTVIKLING I FORSTÅELSER AV KJØNN  17 

2.3  DET KJØNNSDELTE ARBEIDSLIVET  19 

2.4  BARN OG UNGES FORSTÅELSE AV DET KJØNNA ARBEIDSLIVET  20 

2.5  ET "MØDREVENNLIG" ARBEIDSLIV  21 

2.6  FEMINISME OG MASKULISME  22 

3  FORHOLD PÅ INDIVIDNIVÅ  23 

3.1  INNLEDNING  23 

3.2  YRKESRELATERTE HELSEPLAGER  23 

3.1  KVINNERS HELSE  25 

3.2.1  BIOLOGISKE OG FYSIOLOGISKE FORSKJELLER  25 

3.2  SYKDOMMER SOM HYPPIGST RAMMER KVINNER  26 

3.2.2  INNLEDNING  26 

3.2.3  MUSKEL‐ OG SKJELETTPLAGER OG LIDELSER  27 

3.2.4  REPRODUKSJONSSYSTEMET  29 

3.2.5  PSYKISKE LIDELSER  32 

3.2.6  HODEPINE  35 

3.2.7  LUFTVEISSYKDOMMER  36 

3.2.8  HÅNDEKSEM  37 

3.2.9  KREFT  37 

3.2.10  KRONISK UTMATTELSESSYNDROM (CFS)  38 

3.2.11  UTBRENTHET  39 

3.2.12  ANNET  40 

3.3  SUBJEKTIVE SYMPTOMER UTEN OBJEKTIVE FUNN  45 

10

3.4  MESTRINGSSTRATEGIER  47 

3.4.1  MESTRING AV STRESS  47 

3.4.2  MESTRING AV SYKDOMMER  48 

3.4.3  MESTRING AV SMERTER  50 

3.5  KJØNNSFORSKJELLER I BRUK AV HELSETJENESTER  51 

3.6  KVINNER OG MENNS KOMMUNIKASJON MED HELSEVESENET  51 

3.7  OPPSUMMERING  52 

4  FORHOLD I FAMILIEN  55 

4.1  INNLEDNING  55 

4.2  ARBEIDSDELING I FAMILIEN  55 

4.3  FORELDREROLLEN  58 

4.4  ARBEIDSTID  58 

4.5  DOBBELTROLLEHYPOTESEN  59 

4.6  BETYDNING AV SOSIALT NETTVERK  61 

4.7  VOLD I NÆRE RELASJONER  61 

4.8  OPPSUMMERING  62 

5  FORHOLD PÅ ARBEIDSPLASSEN  63 

5.1  INNLEDNING  63 

5.2  HAR ARBEIDSMILJØ BETYDNING FOR SYKEFRAVÆRET?  63 

5.3  KJØNN ELLER YRKE?  66 

5.4  FORSKNING PÅ KVINNEDOMINERTE YRKESGRUPPER  68 

5.4.1  HELSEPERSONELL  70 

5.4.2  FØRSKOLELÆRERE/BARNEHAGELÆRERE  73 

5.4.3  BARNE‐ OG UNGDOMSARBEIDERE, BARNEVERNSPEDAGOGER OG ANDRE  74 

5.4.4  FRISØRER  75 

5.4.5  LÆRERE  76 

5.5  KVINNER I MANNSDOMINERTE YRKER  77 

5.5.1  INDUSTRI  77 

5.5.2  POLITIET  78 

5.5.3  KVINNER SOM LEDERE  79 

5.6  MOBBING OG UTILBØRLIG SOSIAL DOMINANS PÅ ARBEIDSPLASSEN  79 

5.6.1  MOBBING  79 

5.6.2  SEKSUELL TRAKASSERING  81 

5.7  FOREBYGGING  82 

5.7.1  FOREBYGGING AV STRESS  84 

5.7.2  FOREBYGGING AV MOBBING OG TRAKASSERING  86 

5.7.3  REHABILITERING OG INTERVENSJONER PÅ ARBEIDSPLASSEN  86 

5.8  OPPSUMMERING  88 

6  FORHOLD I ARBEIDSMARKEDET  89 

11

6.1  INNLEDNING  89 

6.2  KVINNERS YRKESDELTAKELSE  89 

6.3  DET KJØNNSSEGREGERTE ARBEIDSMARKEDET  89 

6.3.1  HORISONTAL KJØNNSSEGREGERING  90 

6.3.2  VERTIKAL KJØNNSSEGREGERING  91 

6.4  SYKEFRAVÆR OG UTDANNING  92 

6.5  UTDANNING‐ OG YRKESVALG SKAPER DET KJØNNSSEGREGERTE ARBEIDSLIVET  96 

6.6  SYSSELSETTING, UTDANNING OG KJØNN  98 

6.7  KVINNER OG MENNS ARBEIDSTID  100 

6.7.1  DELTIDSARBEID  100 

6.7.2  SKIFTARBEID OG TURNUSARBEID  102 

6.8  LØNNSFORSKJELLER MELLOM KVINNER OG MENN  104 

6.9  OPPSUMMERING  104 

7  SAMFUNNETS STRUKTURER OG RAMMER  107 

7.1  INNLEDNING  107 

7.2  LOVGIVNING  107 

7.2.1  LIKESTILLINGSLOVEN  107 

7.2.2  KVOTERINGSREGLER I OFFENTLIGE STYRER  107 

7.2.3  KJØNNSBALANSE I BEDRIFTSSTYRENE I NORGE  108 

7.2.4  FEDREKVOTEN  110 

7.3  KJØNN OG SOSIAL ULIKHET  111 

7.4  HVA SIER NESTE GENERASJON?  112 

7.5  MENN SIN DOMINANS HINDRER UTVIKLING FOR KVINNER?  114 

7.6  OPPSUMMERING  114 

12

13

1 Innledning

1.1 FormålProsjektets formål er å samle all vitalkunnskap om det kjønnssegregerte ar‐beidsmarkedet og kvinners arbeidshelsegjennomensystematiskgjennomgangavforskningslitteraturen.

Vi starter med et mikroperspektiv ogender opp med et makroperspektiv. Påveienmøterviforskningfrabiologi,fysi‐ologi, medisin, sosiologi, psykologi ogøkonomi.Temasomdekkeservistifeltettilhøyre.

Rapportensikterikkeinnmotenforenk‐let forklaringsmodell for kjønnsforskjel‐ler isykefravær,menvibelyserulikete‐ma som kan bidra til å forstå mer ommekanismenebakdeobserverteforskjel‐lene. Utgangspunktet vårt er at kvinnerogmennbådeerbiologiskforskjellig,harulikehelseproblemogjobberistorgradiulike yrker. Med dette utgangspunktetgjennomførervietbredtlitteratursøkpåjakt etter ny nasjonal og internasjonalforskningsomkangiossnyinnsiktihvasom ligger bak kjønnsforskjellene somobserveres i det norske arbeidsmarke‐det.

1.2 MetodeforlitteratursøkForåfinneframtilrelevantinternasjonalforskning, har vi søkt i ulike internasjo‐nale litteraturdatabaser. Hoveddelen avlitteraturen er fremskaffet gjennom sys‐tematiske søk i "ISIWeb of Science" ogPubMed.

Mangeulikesøkeord,imangeulikekom‐binasjonererbenyttet.Søkingenergjortiflererundergjennomprosjektperioden.Vi startetmed å søke etter artikler somsystematisk hadde gått gjennom littera‐turpåulikeområdenevistihøyrespaltepåforrigeside(systematicreviews).

Rapportendekkerfølgendetema:Forholdpåindividnivå

Biologiske og fysiologiske forskjellermellomkvinnerogmenn

Sykdommer Diagnosesystemogdiffuselidelser Mestringsstrategier (smerte, sykdom,

dårligarbeidsmiljø)Forholdifamilien

Arbeidsdelingmellommennogkvinner Foreldrerollen Dobbeltrollehypotesen Voldinærerelasjoner

Forholdpåarbeidsplassen

Arbeidsmiljøoghelse Kvinneyrker og kvinner i mannsdomi‐

nerteyrker Mobbingogutilbørligsosialdominans Forebygging

Forholdiarbeidsmarkedet

Kvinnersyrkesdeltakelse Horisontalogvertikalsegregering Arbeidstilbudogarbeidstid Lønnsforskjeller

Samfunnetsstrukturerogrammer

Lovgivning (likestillingslovverk, fedre‐kvoteogkvoteringistyrer)

Velferdsstatenogkjønnssegregering Mennsdominansoverkvinner? Hvasiernestegenerasjon?

14

Om vi ikke fant systematiske gjennom‐ganger eller andre artikler som samletforskningpåetområde,gikkvivideretilsøk av enkeltartikler. Rapporten byggerderfor i utgangspunktet på systematiskelitteratursøk, men vi har supplert medusystematiskesøkunderveis.

1.3 ForskningfraNorgeNårforskereiNorgepublisereriinterna‐sjonale tidsskrift, fanges de opp i de in‐ternasjonale litteraturdatabasene.Vi fin‐nerdedermed i søkeprosessenogdeermed i rapporten. I tillegg produseres endelrapporterfraulikeforskningsmiljø.Vihar gått gjennom nettsidene til de rele‐vanteforskningsmiljøene,ogtattmeddetviharfunnetsomviharvurdertsomre‐levant.Rapportersomikkeertilgjengeligfornedlastning,erikketattmed.

Deterogsånoentidsskriftsomerfinan‐siert av Norges forskningsråd,men somvi likevelmåbetale for tilgangtil.Viharikke tatt med litteratur som ikke SintefellerNTNUharhatttilgangtil.Utvikling‐enmotfritilgangtilforskningsresultatervil kunne øke tverrfagligheten på noentema,mensforandretemakandetværebehov for syntetisering og integrasjoninnenfordet enkelte fagfeltet (Raasch etal. 2013). Kvinners arbeidshelse og detkjønnsdeltearbeidslivetseruttilåværeet forskningsområde som krever beggedeler,menproblemstillingeneblirlettsåstoreatdeerumuligåsvaregodtpåkunvedbrukavkunnskapfraettfagfelt.

Vi finner ingen forskning fraNorge somhar forsøkt å forstå de observertekjønnsforskjeller i arbeidslivet, gjennombredeogtverrfagligeforskningsprosjekt.

Detfinneslikevelnoensentraleenkeltar‐tiklerogsåfraNorge,menstortsett inn‐gårkjønnkunsomenforklaringsvariabeli analysene, uten at interaksjonseffekterstuderes.

Sykefraværsprogrammet i Norges for‐skningsrådfinansierernåflerepågåendeprosjekter som ser på kvinners sykefra‐vær, så ny kunnskap kan etter hvert blitilgjengelig.

Inoen tilfeller fungereroffentligeutred‐ninger som gode kunnskapsoppsumme‐ringeravforskningogfaktafrastatistikk.

Almlid‐utvalget1 samlet for eksempel endel statistikk, men tok ikke med særligmye funn fra forskningen og kunne gåttbetydelig dypere til verks for å finnebedre forklaringsmodeller for hvorfordet er høyt sykefravær i pleie‐ og om‐sorgstjenester. De konkluderte enkeltmed at det er høyt sykefravær i dennedelen av det norske arbeidsmarkedet,fordi en så stor andel av de ansatte varkvinner.

Kvinnehelseutvalget fra 1999 gjorde engrundig jobb, og har gitt oss et godt ut‐gangspunktforåforståkjønnsforskjellerihelse.Deviserblantannet:

Kvinnen er forskjellig fra mannen, helt ned påcellenivå. Kvinner er gjennomgåendemindre ennmenn,harmindremuskelmasse,brederebekkenogstørrebryst.Kjønnsorganene,bådeinniogutenpå,erulike.Kvinnerharensykliskhormonproduksjonsom er ganske forskjellig framannens. Ikke bareprodusererhunandrehormoner,menmønstereterforskjellig.Kvinnensbiologiharetnoeannerledesoppbygd forsvars‐ (immun‐) system.Man tror atkvinnen alt i alt har et bedre immunsystem ennmannen, og et bedre smitteforsvar.Men det gjør

1NOU2010:13Arbeid forhelse: Sykefraværogutstøtingihelse‐ogomsorgssektoren.

15

henneogsåmersårbar forsykdommerder immu‐nologi er en del av sykdomsmekanismen, for ek‐sempel giktsykdommene. Dessuten kan kvinnersimmunsystem endre seg, noe som er viktig for åkunne gjennomgå et svangerskap uten å avstøtefosteret.Likevel er ikkebiologien så forskjelligatman ikke kan transplantere etmannshjerte inn ienkvinnekropp,elleratdet ikke finneskortvokstemennoghøyreistekvinnerblantoss.

FrarapportfraKvinnehelseutvalget,1999.

Vi kommer tilbake til denne rapporten ikapittel3.

Hvorvidtforskningenpublisertiinterna‐sjonal litteratur er overførbar til detnorskearbeidslivet,ervanskeligåvurde‐regenerelt.Vidiskutererdetteunderveisirapporten.

1.4 Kvalitativversuskvantitativforskning

Mangemeneratkvantitativforskninggirsikrereresultaterennresultaterfrakva‐litativ forskning. Dette kommer til ut‐trykk på mange måter, både gjennomfinansiering av forskning, medieoppslagav forskningsresultat osv. Jo større ut‐valg, jo mer robuste resultater er lett åtenke.

Innenarbeidslivsforskningharrenkvan‐titativforskninggenereltstoresvakheter.Standardiserte målinger av arbeidsbe‐tingelser,foreksempelfrakrav‐kontroll‐støtte teorien, gir generelle forsknings‐funnsomviserat storekravog lavkon‐troll over eget arbeid, gir større belast‐ningfordeansatteoghøyeresykefravær.Utenåvitedetaljerthvilkebestemtekravogkontrollelementerdetersnakkompåulike arbeidsplasser og i ulike yrker, erdet vanskelig for arbeidsgivere og ar‐beidstakereånyttiggjøresegdisseforsk‐ningsfunnene.

Enkvalitativstudieavengruppeansattesom logger situasjoner der de oppleverforstorbelastningiarbeidshverdagenpåen bestemt arbeidsplass, vil sannsynlig‐vishastørrepotensialforfraværsreduk‐sjon enn å vite at høyekravog lav kon‐trollgirmyesykefravær.

Omfattende registerdataanalyser forkla‐rerofteen litendelavvariasjonen idenavhengige variabelen. Resultatene avanalysenebrukeslikevelganskeukritisk,utenataltdetsomikkekanforklaresavmodellene diskuteres. Dette kan ogsåhandle om at slike analyser er impone‐rende, men uforståelige for mange avmottakerne.

Registerdataanalyser kan blant annetbrukes til å testeuthypoteser somopp‐står i den kvalitative delen av forsk‐ningen.Forå fremskaffegodehypotesersomkantestesmedkvantitativedata,måogså den kvalitative forskningen priori‐teres.

1.5 RapportensstrukturI neste kapittel ser vi på utviklingen iforståelse av kjønn i et arbeidslivsper‐spektiv. Hvorvidt observerte kjønnsfor‐skjeller skyldes sosiale eller biologiskeforhold, er et tilbakevendende temagjennomhelerapporten.

Vi har strukturert rapporten etter inn‐holdet i boksen på side 10, slik at hvertnivå eller arenahar fåtthvert sitt kapit‐tel.

Kapittel 3, der vi tar for oss forhold påindividnivå, harblitt det største kapitte‐let. Hovedårsaken er at helse ligger påindividnivå og at vi har gått grundiggjennomkjønnsforskjellene ihelse, fordihelse antas å være den viktigste forkla‐

16

ringsvariabelen for sykefravær, både forkvinnerogmenn.Deterforenkeltåsiatdet ikkeerkjønnsforskjeller ihelse somforklarer sykefraværsforskjellen uten ågå grundig inn i forskningen som kanfortelleossnoeomdette.Inestekapittelservipåforholdrundtfamilien,ogderet‐terpåforholdpåarbeidsplassen(kapittel5). Deretter beveger vi oss over til ar‐beidsmarkedet (kapittel 6) og avsluttermednoensentraleforholdpåsamfunns‐nivå (kapittel7).Dermedbevegerviossfrakvinnersarbeidshelse,viadetkjønns‐segregertearbeidslivetogoverisamfun‐netsstruktureroghvordanvikanforven‐te at kjønnsstrukturene i arbeidslivetendresfremover.

17

2 Frakvinneforskningtilkjønns‐forskning–kjønnsomvariabelogkjønnsomperspektiv

2.1 InnledningForå fåenbedre forståelseavproblem‐stillingene i forhold til det kjønnsdeltearbeidslivet og kvinners arbeidshelse,startervimedengjennomgangomhvor‐dan kjønn forstås betydning av kjønn iulikeperspektiver.

2.2 Utvikling i forståelser avkjønn

Innenforkvinne‐ogkjønnsforskninghardetforegåttengradvisutviklingiforstå‐elsenavkjønn.Fraåopereremedkjønnsomnoeentydigogklart,envariabelpålik linje med alder eller bosted, til ogsåinkludere forståelser av kjønn som noekomplisertogflertydig.

I den tidlige fasen i den norske og nor‐diske kvinneforskningen, var det å syn‐liggjøre kvinners liv og erfaringer detmest sentrale prosjektet. Den tidlige fa‐sen var preget av sosialfilosofisk tenk‐ning som fokuserte på kvinners rettig‐hetskravogpålikestilling,ogpååmode‐rere forestillingerom forskjellermellomkvinnerogmenn(Holter1977).Motslut‐tenav1970talletbleetmerkritiskkvin‐neperspektiv utviklet. Denne fasen varogså mer empirisk orientert. Kvinnersegenart var ikke noe som skulle nedto‐nes,tvertimot.Likeverdmellomkvinnerog menn måtte ta utgangspunkt i kvin‐nerserfaringer.Etsentraltinternasjonalt

bidrag var boka "In a different voice"(1982)avCarolGilligan,derhunidentifi‐serer to forskjellige system for moralsktenkning, en rettighetstankegang sompregerguttene,ogenomsorgstankegang,sompregerjentene(Gilligan1982).

Gjennomdetkritiskekvinneperspektivet,kom flere sentrale bidrag som har hattstor betydning for kunnskapsutviklingomkvinnersarbeidslivoghelse.Sosiolo‐gen Kari Værness gjorde pionerarbeidved å kartlegge kvinners ulønna om‐sorgsarbeid, og utviklet begrepet om‐sorgsrasjonalitet, et begrep som fangeropp vesentlige sider ved omsorgsarbeid(Værness1987).

Arbeidslivsforskeren Bjørg Aase Søren‐senvar,ilikhetmedVærness,opptattavaten ikkebareskullebelyse"elendighe‐ten" i kvinners liv og erfaringer. Hunoppfordrettilågjøreforskningbasertpåkvinners verdighet (Sørensen 1977). Utfra dette verdighetsperspektivet utviklethun begrepet ansvarsrasjonalitet(Sørensen 1982). Ansvarsrasjonalitet(kvinner) betyr at man tenker over hvaslags konsekvenser ulike virkemidler vilkunneskapeforomgivelsene.Motsatsen,tekniskbegrensenderasjonalitet(menn),er at man blir så teknisk målrettet, atman velger å ikke ta hensyn til hvilkekonsekvenser virkemidlene skaper for

18

andre. Oghvis virkemidleneviser seg åfånegative konsekvenser for andre,me‐ner man seg uskyldig, så lenge kon‐sekvenseneikkevarintendert(ibid).

Den feministiske kvinneforskningen haralltid vært opptatt av å fokuserepå for‐skjellermellommenn og kvinner, og avhvordan kjønn kan forstås. Dette harsamtidigbetyddatenharutvikletbegrepfor å analysere akkurat dette forholdet.Kvinnerer forskjellige framenn,de ten‐ker annerledes, har andre verdier og enannen typerasjonalitet. Idensamfunns‐vitenskapelige forskningstradisjonenharderfor ikke kjønnsforskjellene blitt for‐ståttbiologisk,menenharlagtvektpåatkjønn er sosialt konstruert. Derfor harbegrepet "sosialt kjønn" blitt brukt, ogdenneforståelsenvarogsåkarakteristiskfordetkritiskekvinneperspektivet.

Fra midten av 1980‐tallet og fremover,tok flere feministisk orienterte forskeretil orde for enmer kompleks ogmindrestatisk forståelse av hva kjønn betyr(Wideberg 1992, Kvande og Rasmussen1992,Haavind1992,Lundgren1993).

Bakgrunnen for dette, var at man så athvadetbetyråværekvinneogmann,ernoesomendrersegkontinuerlig.Kvinnerkunneikkeforståssomenensartetgrup‐pe,ogenblemeropptattavatforskjelle‐nemellomkvinnerøkte.

Det kritiskekvinneperspektivet ogdet åensidigforståkjønnsomenvariabel,somforskjell mellom kvinner og menn, bleproblematisert. Herunder kom det somgjerneblirkalt"essensialismekritikken",som pekte på farene ved at "sosialtkjønn" kunne bli like determinert som"biologiskkjønn".Hvisdetmannligeblir

noeallemennharogdetkvinneligeblirnoeallekvinnerhar,kandettelettføretiletessensialistisksynpåkvinnerogmenn(KvandeogRasmussen1992).

Dersomenikkebareskullestuderekjønnsom en entydig dikotomi, var det behovfornyebegreper,ogbegrepenekvinneligog mannlig ble tatt i bruk for å forståkjønnsomnoemerdifferensiertenntid‐ligere.Hellerennåkunstudereforskjel‐lermellomkvinnerogmenn,kunneendaogsåstuderebetydningenavkjønniulikesammenhenger. Da ble kjønn forståttsom et perspektiv, og dette gamulighetfor problematisering av tilsynelatendekjønnsnøytraleområder(Bungum1994).

JoanAcker viste hvordan "Skill has gen‐dered meanings" gjennom sin studie avlønnssystemerbygdpåarbeidsvurdering(Acker 1993, 1990) og Cockburn vistehvordan teknologiogsåblir forstått somkjønnet(Cockburn1985).Idenneforstå‐elsenvar ikkekjønnnoestatisksomvargitt en gang for alle, men som noe somstadigskapesogomdannes.

West og Zimmerman så på kjønn somikkenoevibareer,mennoesomskapeshver dag, vi "gjør" kjønn gjennom vårdaglige interaksjon og posisjonering isamfunnet(WestogZimmerman1987)

Gjennom disse perspektivene, om atkjønnbådeernoevihar,noevierognoevigjørogathvasomerkvinneligoghvasom er mannlig i stor grad er en sosialkonstruksjon, kan den sterke kjønns‐segregeringen i det norske arbeidslivetogmekanismene rundt dette settes i enkontekst.

Dakvinneneinntokarbeidsmarkedet,vardetistorgradiyrkersomvarenforleng‐

19

elseavderesarbeidihjemmet,somom‐sorgs‐ og servicearbeid (Forseth 2002).Slik ble "kvinnearbeid" tett forbundetmed ferdigheter som ble betraktet somnoe kvinner har, i egenskap av å værekvinner.Sentraleemosjonelleogrelasjo‐nellejobbkravbledermedtettknyttettilstereotypetrekkvedkvinner.Slikehisto‐riske forhold bidrar til å "kjønnskode"yrker og posisjoner, og bidrar til repro‐duksjonen av den eksisterende kjønns‐segregeringen av arbeidsmarkedet (For‐seth2002:336).

Videre har det i nyere perspektiver påkjønnværtfokuspåhvordanvirksomhe‐ter bidrar til å definere jobber på kjøn‐nedemåter slikatansatte,uavhengigavkjønn,spillerutdissekjønnsstereotypie‐ne(Forseth2002).Kjønnsettsommøns‐ter av ulikheter innebærer vanligviskvinners underordning, enten konkreteller symbolsk, og kjønn blir dermed etmaktsymbol (Forseth 2002:336). Kjønnogmakt knyttes sammengjennomkjøn‐nede prosesser som gjør at ”fordeler ogulemper,handlingogfølelse,betydningogidentitet danner mønstre som opptrergjennomog vedhjelpav et skillemellommannlig og kvinnelig,maskulint og femi‐nint” (Acker1993).Disseprosessene fo‐regår på flere nivå: symbolske, struktu‐relle, interaksjonelle og individuelle, ogtil sammenutgjørdesentralestrukturersom opprettholder og reproduserer detkjønnssegregertearbeidslivet.

Deterenfarevedatenforensidigvekt‐leggingavdifferensiering,førertil forsk‐ningsomblirufarligiforholdtildemakt‐forholdenesomfinnesogstadigvedlike‐holdes.

Kjønnsperspektivetåpnetformerkomp‐lekse og differensierte forståelser avkjønn, men vi må hele tiden være opp‐merksompåat i iverenetterånyansereog differensiere betydninger av kjønn,kanmønstre og sammenhenger forsvin‐ner. Manglende oppmerksomhet ogforskning på det kjønnssegregerte ar‐beidslivetdeseinereårene,kanværeenmuligkonsekvensavdette.

2.3 DetkjønnsdeltearbeidslivetIenartikkel iTidsskrift forkjønnsforsk‐ning diskuteres det kjønnssegregertearbeidslivet i Skandinavia kombinertmed den høye yrkesdeltakelsen blantkvinner(SolheimogTeigen2006).Dettehar blitt fremstilt som et likestillingspa‐radoks, men forfatterne mener at heledettespørsmåletkansnus,vedatenkanforstå det kjønnsdelte arbeidsmarkedetsom et resultat av kvinners høye yrkes‐deltakelse.Fordet førstegjennomdelta‐kelse i arbeid som tidligere ble gjortulønnetiprivatsfærenogsomnåutføressom lønnsarbeid som følge av oppbyg‐gingen av velferdsstaten og behovet forarbeidskraft til dette. Solheim og Teigesier også at det kan tenkes at arbeids‐markedene i andre land med mindrekjønnssegregeringharensterkeremann‐lig norm som holder kvinner borte fraarbeidslivet, og da i særlig grad mødre.Dersomen forstårdetkjønnsdeltenors‐ke arbeidsmarkedet på denne måten,fremstårikkedenhøyeandelenyrkesak‐tivekvinnersomet likestillingsparadoksmen snarere som et resultat av at kvin‐ners tidligere ulønna omsorgsarbeid erblittenoffentligoppgaveivelferdsstaten(SolheimogTeige2006:8).

Det er også slik at de nordiske landeneutmerker seg i forhold til velferdsord‐

20

ninger for arbeidstakere med små barnogatdenordiskearbeidsmarkedeneder‐forharenhøyereandelyrkesaktivemød‐reennhvasomer tilfelle imangeandresammenliknbareland(Brandth,Bungum,ogKvande2005).Godevelferdsordning‐erforyrkesaktivemødrekombinertmedhøykvalitetpåtilsynsordningerforbarn,stimulerer mødre til lønnet arbeid ogdette også kanmotvirke barnefattigdom(Andersen‐Espingetal.2002).Densent‐rale kjønnssegregeringsdimensjoneninnen det norske arbeidslivet har ogsåhandletomdenkjønnsbestemtearbeids‐delingen innen familien – og at dette"familiepremisset" har strukturert kvin‐ners yrkestilpasning (Solheim og Teigen2006).Vikommertilbaketildetteinestekapittel.

Selv om de nordiske landene har nåddlangt i forhold til kvinnersutdanningogyrkesaktivitet, så gjenstår problemetmed det kjønnssegregerte arbeidsmar‐kedet som nærmest uløst. Kjønnssegre‐geringen i det norske arbeidslivet førertil store ulikheter i arbeidsvilkår og ar‐beidshelsemellomkvinnerogmennsomvi skal se videre i rapporten. Det para‐doksaleifølgeSolheimogTeige,erateninorsk likestillingspolitikk, samfunnsde‐battogforskningikkeharværtmeropp‐tatt av det kjønnsdelte arbeidslivet somsamfunnsmessig problemområde de se‐nere år. De mener at dette må sees isammenhengmed at norsk likestillings‐politikk stadig tydeligere er blitt pregetav ad‐hoc løsningerogmangelpå syste‐matisk prioritering (Skjeie og Teigen2003). Kjønnssegregeringen fremstårlangtpåveisometgittfenomen–sometfaktum så velkjent at det ikke påkallersærligoppmerksomhet,ognettoppdette

at det er så velkjent og gitt, ser ut til åstenge for en dypere forståelse av hvadettehandlerom,sierSolheimogTeigen(2006:7).

KjønnsdelingiutdanningogyrkeriNor‐geerimidlertidblittdokumentertogtall‐festet av norsk samfunnsforskning desiste årene (Teigen 2006, Jensberg,Mandal, og Solheim 2012, Mathiesen,Buland, og Bungum 2010, Vagle ogMøller 2013) og gjennom likestillingsut‐valgets utredning (NOU 2011: 18 , NOU2012:15).

En av hovedutfordringene handler omungdoms kjønnsdelte utdanningsvalg,mendethandlerogsåomkjønnstradisjo‐nelle kulturer på arbeidsplassene(Mathiesen, Buland, og Bungum 2010).Teigen (2006) peker på at det er behovfor "ågåbak" tallene ideneksisterendestatistikkenmed kvalitative studier somkan gi mer innsikt i kvinner og mennsutdanningsvalg. Det er også behov forforskning på organisasjonsnivå, for å fåkunnskapomhvordanrekrutteringspro‐sesser og andre seleksjonsprosesserfungerer.Spørsmåletomrekrutteringmåværesentralt,menvivilpresisereatlikeviktig i arbeidslivet er spørsmålet omhvordanenskalklareåbeholdearbeids‐takeresomharvalgtutradisjonelt.

2.4 Barnogunges forståelseavdetkjønnaarbeidslivet

Myetyderpåatrelativtsmåbarnfangeropp dimensjonene som ligger i detkjønnsdelte arbeidsmarkedet og somrydder ulike arbeidsoppgaver i noksårigide feminineogmaskulinekategorier.I en undersøkelse der barn og unge bleintervjuet om sine foreldres jobber ogarbeidsliv,komdettydeligfremhvordan

21

barn snakker ut fra erfaringsbasertkunnskap om kjønnsulikhet (Bungum2008a).Barnfangertidligoppforskjelle‐ne i det kjønnsdelte arbeidslivet og for‐står hvordan ulikt arbeid verdsettes iform av penger og status. I intervjuenemed barn som hadde mødre i typiskekvinneyrker og fedre i typiske manns‐yrker, kom det eksempelvis fram hvor‐danlønn‐ogstatusforskjellermellomfarogmorsyrkegabarnaenklarvurderingavatfarhaddeenbedreogviktigerejobbennmor(Bungum2008b).

Det kjønnsdelte arbeidsmarkedet bådeivaretar og reproduserer tradisjonelleforestillinger om kjønn, om hva som ermannlig og hva som er kvinnelig. Disseforestillingene formes gjerne i tidligbarndom og er basert på de kjønnedestrukturene som finnes i samfunnetrundtoss.INorgeoppdrasgjernebarntillikestilling på et slags ideologisk plansomhandleromrettferdighetoglikemu‐ligheterforjenteroggutter.Mensenkel‐te foreldregrupperingermedambisjonerometkjønnsrettferdigsamfunnpå70og80tallet iherdigforsøkteåfåguttertilålekemeddukkerogjentertilålekemedbiler, kandet synes somomdagens for‐eldre har resignert i forhold til dette.Samtidig kan det synes som om denkommersielle delen av barnekulturentilbyr stadig mer kjønnssegregerte pro‐dukter.

Nårenung jenteellerguttskalvelgeut‐danningogyrkeidag,sågjøresikkedis‐se valgene i et vakuum, men de foretasinnenfor utdanningssystemet og ar‐beidsmarkedets segregerte kjønnsstruk‐turer.Desterkekjønnedestruktureneviseriarbeidogutdanningermønstresomikke bare kan forstås som resultater av

individuelle og personlige valg. Dersommålsettingen er å endrede kjønnsstruk‐turenesomfinnes,erdetbehovforåvitemeromhvasomstrukturerervalgene.Vikommertilbaketildetteinestekapittel.

2.5 Et "mødrevennlig" arbeids‐liv

Medenaldrendebefolkningogetstigen‐debehov for "flerehender iarbeid",harvi flere utfordringer for utformingen avfremtidensvelferdsstat.Etmer"inklude‐rende arbeidsliv" har lenge vært en delav svaret. I boka ”Why we need a NewWelfare State” peker Gøsta Esping‐Andersen på at den mest forebyggendestrategien mot sosial ekskludering ifremtideneråinvestereibarnshverdagidag (Andersen‐Esping et al. 2002). Re‐produksjonavsosialulikhetskjer forenstor del gjennom familien. Barn i fattigeogressurssvakefamilierhardedårligsteforutsetningeneforåklaresegienfrem‐tidig kunnskapsbasert økonomi. Gjen‐nomenstatistiskanalyseavbarnefattig‐dom i europeiske land, konkluderer hanbl.a.medat;”Firstandforemost,itallbe‐gins in early childhood” (Esping‐Andersen,2002:49).Vedsidenavderentgrunnleggende materielle behov vilbarnsmulighetertilkognitivutviklingogsosiale ferdigheter være avgjørende forhvordan de vil kunne klare seg i detfremtidige kunnskapssamfunnet, hevderEsping‐Andersen.

Nånårdenmannligeforsørgermodelleniall hovedsak er forlatt, avhenger barnsvelferdforenstørredelavmødrenesmu‐lighetertilenjobbsomkantryggebarnasoppvekst.Esping‐Andersenargumentererfordetsomkanbetegnessom"etmødre‐vennlig arbeidsliv". Et mødrevennlig

22

arbeidsliv som en del av en barneorien‐tertog fremtidsrettet strategimotennyvelferdsstat. Dersom både mødrene ogfedrene skal jobbe, krever dette også atdet finnestilsynsløsningermedhøykva‐litetforbarna.Åsørgeforatforeldrefårtidnoktilomsorgforbarnkanogsåværeen fremtidsrettet strategi. Samtidig sierEsping‐Andersenat,hviskognitivstimu‐leringernøkkelen,måvitenkenyttifor‐holdtilpolitikken;”Wecannotpasslawsthat force parents to read to their child‐ren, but we can compensate” (Esping‐Andersen, 2002:49). Ut fra dette argu‐menterer han også for at barnehager ogskolermåhahøykvalitettilminstmuligkostnad for foreldrene, slik at alle barnfår de utviklingsmulighetene de trengerforåbli inkludert idet fremtidigekunn‐skapssamfunnet.

2.6 FeminismeogmaskulismeFeminismen/maskulinismens ulike poli‐tiske/ideologiske retninger. Kvinne‐ ogkjønnsforskningen som vi har gått gjen‐nom over, er selvsagt tett knyttet til fe‐minismenoghvasomharskjeddpolitiskpå området. Det er vanlig å snakke omfeministisk forskning og feministiskeperspektiver, tilsvarende er det blitt enøkende interesse formannsforskning ogmaskulinitet innenfor samfunnsforsk‐ningen.

Selv om vi ikke dekker endringer imannsrollen i særlig grad i denne rapp‐orten,finnervilitteratursomviseratdetåvokseoppsommannidagnaturlignokikke er det samme som å vokse opp for30årsiden.Gutterkanoppleveåfådobleforventningermot seg på grunn avmerlikestilling mellom kjønnene. Selv omkvinnene forventer at menn skal forståhennes følelser, forventer de også atmennskalkunnerepareretingihusetogtalikestortansvarforbarnasgarderobe.Warren Farrell, som er sentral imasku‐lismenstankegang,sieratmennharblittdiskriminert av nyere tids feminismeogtartilordeforfrigjøringavmenn.

INorgebledeti2007sattnedetmanns‐panel for å skape offentlig debatt ommannensrettigheteroglikestilling.Pane‐let kommedmange forslag, blant annetfiredeling av svangerskapspermisjon,regelmessig kontroll av menns helse oglandsdekkende kampanje for å endremannsidealer.

Det kjønnsdelte arbeidsmarkedet hand‐ler også om hvilke valg menn gjør, oghvordanmennvelgeråfordelearbeidogfritid.Dahandlerdetogsåomhvilkefor‐ventningerarbeidslivethartilbådemennog kvinner og hvilke stereotyper ogkjønnsroller som ligger i beslutnings‐grunnlagetpåulikenivå.

23

3 Forholdpåindividnivå

3.1 InnledningLevekårsundersøkelsen til SSB, viser atkvinnerogmennharulikeyrkesrelatertehelseplager.Deterogsåtydeligeforskjel‐ler på hva kvinner og menn typisk blirsykmeldt for, jf. NAVs sykefraværssta‐tistikk. I dette kapittelet undersøker viom mønstrene som observeres i disseindikatorene, kan forklares av helsefor‐skjellermellomkvinnerogmenn(kapit‐tel3.2).

På slutten av kapittelet har vi gått gjen‐nom forskning på mestringsstrategier,foråfinneutomkvinnerogmennmest‐rersykdomogsmertepåulikemåter.

3.2 YrkesrelatertehelseplagerFra levekårsundersøkelsen med ar‐beidsmiljøsomtema,vetviatbådekvin‐nerogmennharyrkesrelatertehelsepla‐ger.Frafigurentilhøyreserviatkvinneri større grad oppgir å være plaget ennmenninnenforalledekartlagtekategori‐ene.

Enstørreandelavkvinneligesysselsatteennmannligesysselsatte,følersegfysiskogpsykiskutmattetnårdekommerhjemfrajobb,sefigur.Enstørreandelkvinnerenn menn har smerter i nakke, skuldreeller øvre del av ryggen som skyldesjobb,ogogsåofterevanskermedå sovefordi de tenker på jobb. De er betydeligvanligere forkvinnerenn formennåhahodepineellermigrenesomskyldesjobb.

Figur 3.1. Prosent av sysselsatte som oppleverulike yrkesrelaterte helseplager. Kilde: Arbeids‐miljø,levekårsundersøkelsen,SSB.

0 10 20 30 40

Føler seg fysisk utmattetnår de kommer hjem fra

arbeid, ukentlig

Føler seg psykiskutmattet når de kommerhjem fra arbeid, ukentlig

Smerter i nakke, skuldreeller øvre del av ryggen

som skyldes jobb

Har vansker med å sovefordi de tenker på jobb,

ukentlig

Smerter i nedre del avryggen som skyldes jobb

Smerter i armer,handledd eller hender

som skyldes jobb

Smerter i hofter, bein,kne eller føter som

skyldes jobb

Hodepine eller migrenesom skyldes jobb

Plaget av angst somskyldes jobb

Øyeplager med kløe,rødhet, rennende øyne

som skyldes jobb

Plaget av depresjon ellerkjenner seg nedtryktsom skyldes jobb

Tetthet i brystet, piping ibrystet som skyldes jobb

Eksem eller allergiskeutslett som skyldes jobb

Nedsatt hørsel ellerøresus, som skyldes jobb

Kvinner Menn

24

Deteringenavdekartlagteyrkesrelater‐te helseplagene som menn rapportererhyppigere om enn kvinner. Forskjellenehandleromatkvinnerogmennarbeideriulikeyrker,menogsåatdeharulikrisi‐koforåutvikleulikesykdommerogpla‐ger.

Figur3.2.Sykefraværsprosent,egenmeldtog lege‐meldt, kvinner ogmenn (2001‐2013). Kilde: SSB,nasjonalsykefraværsstatistikk.

Sykefraværet blant kvinner er stabilthøyereennformenn,sefigur3.2.Detertendenser til økte kjønnsforskjeller i sy‐kefraværet,ogdettekommervitilbaketilikapittel6.

Her er vi opptatt av hvorfor kvinner ogmennersykmeldte,ogfigur3visesantalltapte dagsverk for kvinner ogmenn i 3.kvartal 2013 fordelt på diagnoser. Bådeblant menn og kvinner er muskel‐ ogskjelettlidelser den klart største diagno‐segruppen og psykiske lidelser er klartdenneststørste.

Figur 3.3 undervurderer kjønnsforskjel‐len, fordi selv om kvinner nå utgjør 47prosentavallesysselsatte,erdetmangekvinner som jobber deltid. Dermed harkvinner færre dager de kan være syk‐meldt på. Kjønnsforskjellene i sykefra‐væretkommervitilbaketilikapittel5og6.Hererviopptattavrenehelseforskjel‐lerogrisikoforsykdommer.

Figur3.3.Antallsykefraværsdagsverketterdiagnose,kvinnerogmenn.3.kvartal2012.

0

1

2

3

4

5

6

7

8

9

10

2001

2002

2003

2004

2005

2006

2007

2008

2009

2010

2011

2012

2013

Egenmeldt menn Egenmeldt kvinner

Legemeldt menn Legemeldt kvinner

0 500 000 1 000 000 1 500 000

Hjertekar sykdommer

Sykdommer i luftveiene

Sykdom nervesystemet

Svangerskaps‐sykdommer

Sykdom i fordøyelsesorganene

Allment og uspesifisert

Andre lidelser

Psykiske lidelser

Muskel/skjelett‐lidelser

Menn

Kvinner

25

3.1 KvinnershelseRegjeringen oppnevnte 19. september1997etutvalgforåutredekvinnershel‐seiNorge.Utgangspunktetvarenerkjentmangel på kjønnsspesifikk kunnskap imedisinsk, sosialfaglig og trygdefagligpraksis.Kvinnehelseutvalget2konkluder‐temedatkvinnerharenannenanatomiog biologi enn menn, opplever andresymptomer og snakker annerledes omsykdom enn menn. Kvinner har noenandre sykdommer ennmenn, ogmangesykdommer arter seg ulikt hos kvinnerogmenn. Kvinner bruker helsetjenestenpåenannenmåteennmennoggiroftereuttrykk forathelsevesenet ikke tardempå alvor.Kvinner, også fordi det er flestavdemblantdegamleiNorge,levermedflerekroniskesykdommer.

Utvalgetkonkludertemedat i forholdtilarbeidshelse, er det behov for en rekkehelse‐,miljø‐ogsikkerhetstiltaksomtarutgangspunkt i kvinners arbeidssitua‐sjon.DeanbefalteatdaværendeTrygde‐etatmåtteskoleres ikjønnsforståelseoggenerelt at det var nødvendig å bedreoffentlige og private etaters kunnskapomkjønnsulikheterihelse

I St.meld.nr.16 (2002‐2003)Resept foret sunnere Norge, kom oppfølging avkvinnehelseutvalget, ogmeldingen inne‐holdt en egen kvinnestrategi. Basert påkunnskapsmanglenesombleavdekketavKvinnehelseutvalget la meldingen vektpå en satsning for å styrke forskningenpåenrekkeområder.Regjeringenønsketspesielt å satse på kunnskapsutviklingom sykdommer som særlig rammerkvinner.

2NOU1999:13KvinnershelseiNorge

I 2005 utarbeidet Forskningsrådet enoversiktoverforskningsaktivitetenrundtkvinnehelse.De fant svakdekning avdehelsespørsmålenesomtradisjonellmedi‐sin har dårligst kunnskap om, og denevntedamuskelsmertesyndrom/fibro‐myalgi oghelseblantminoritetskvinner.Dekonkludertemedatlitevarskjeddpåtross avKvinnehelseutvalget og St.meld.nr.16(2002‐2003).

Dette kapitlet har tatt utgangspunkt irelevante funn fra Kvinnehelseutvalgetsrapport,ogitilleggerdetgjortnyelitte‐ratursøk.

Fordi rapporten handler om kvinnersarbeidshelse,fokuserervipåsykdommersomer vanlig blant kvinner i yrkesaktivalderogsomkanværemedpååforklarekjønnsforskjellerisykefraværet.

Vi har tatt med muskel‐skjelettlidelser,helsemessigeforholdknyttettilkvinnersreproduksjonssystem, psykiske lidelser,hodepine, luftveissykdommer, eksem,noen krefttyper, utmattelse og utbrent‐het. Vi starter med å vise noen viktigebiologiske forskjellermellomkvinnerogmenn.

3.2.1 Biologiske og fysiologiske for‐skjeller

Den største biologiske forskjellen erknyttet til reproduksjonssystemet. Kvin‐ner har menstruasjon, kan bli gravide,føde barn og kommer i menopause.Hormonproduksjonen er forskjellig hoskvinnerogmenn.Kvinnerharensykliskhormonproduksjon, og de produsererandre hormoner enn menn (Steiner,Dunn,ogBorn2003,NOU1999). I løpetav menstruasjon, svangerskap ogmenopause endres kvinners hormon‐

26

produksjon i eggstokkene dramatisk.Disseendringeneutløserreguleringeravadrenalinhormoner i for eksempelstressrespons, og kan derfor bidra til atkvinner har høyere risiko for psykiskeproblemer ennmenn (Steiner, Dunn, ogBorn2003,Nolen‐Hoeksema2001).

Kjønnshormoner påvirker kvinners ogmenns kropper ulikt, fra beinvev tilmuskler til nevralstruktur, og dette kanbidra til å forklare hvorfor kvinner harhøyere forekomst enn menn av noensmerte‐betingede sykdommer som mig‐rene og fibromyalgi etter puberteten(Fillingimetal.2009).

Fra et genetisk perspektiv er menn ogkvinner forskjellige fordi de har ulikekromosomer. Hver celle er ulik mellomkvinnerogmennogf.eks.harkvinnerogmenn ulike hudceller og leverceller(Gesensway 2001). Hormonelle forskjel‐lermellomkvinnerogmennforklarerendel av ulikhetene i genuttrykk(Naganathan et al. 2002). En kombinertpåvirkning av hormoner og gener girkjønnsforskjeller i immunforsvar og in‐flammasjon, hjerte‐/karfunksjon, hjerne,nervesystem, lungefunksjon, og bentett‐het (Naganathan et al. 2002, Bouman,Heineman, og Faas 2005, Berkley,Zalcman,ogSimon2006,MendelsohnogKaras2005,Steiner,Dunn,ogBorn2003,Davies og Wilkinson 2006, Rossouw2002,Careyetal.2007).

Inoenyrkerblirarbeidstakereeksponertfor ulike kjemiske stoffer i arbeidspro‐sessene.Kvinnerogmennharulikefysio‐logiske funksjoner for absorpsjon avkjemiske stoffer (Vahter et al. 2007,Arbuckle 2006, NOU 1999). Kvinnerslungekapasitet er mindre, og huden er

tynnere og lettere gjennomtrengelig forstoffdefårhudkontaktmed(NOU1999).Itilleggvariereropptakavkjemiskestof‐fer i blodet mellom kvinner og menn(ibid). Forskjeller i kroppsbygning, ve‐vets fordeling og egenskaper bidrar tilkjønnsforskjellene for opptak av kjemis‐ke stoffer mellom kvinner og menn(ibid).Mengdenavkjemiskestofferiblo‐detpåvirkesvedatslikestofferomforde‐les i underhudsfettet, som kvinner harrelativt større mengde av enn menn(ibid). Dessuten har kvinner mindreplasmavolum og lavere gjennomsnittligorganblodstrøm,ogdetteredusererhas‐tigheten og øker omfanget av distribu‐sjonavkjemiskestofferikvinnekroppen(Arbuckle2006).

Disse kjønnsforskjellene i fysiologiskefunksjoner, kan bidra til høyere fore‐komstavsykdommersomastmaoghån‐deksem blant kvinner som er utsatt forkronisk kontakt med vann og kjemiskestoffer(Vahteretal.2007).

3.2 Sykdommer som hyppigstrammerkvinner

3.2.2 InnledningBiologiske kjønnsforskjeller er en av år‐sakene til at kvinner og menn utviklerforskjellige sykdommer. Noen sykdom‐mer rammer bare kvinner, noen fore‐kommer hyppigere hos kvinner ennmennognoen forløperog/ellerbehand‐lesulikthosmennogkvinner.

Det er også noen sykdommer som harøktmerblantkvinnerennmenndesisteårene, og dette viser at biologiske for‐skjellerikkeforklarerallekjønnsforskjel‐ler i sykdommers forekomst, forløp ogbehandling (Bird og Rieker 1999,

27

Denton,Prus,ogWalters2004).Forskerepåpekeratsosiale,strukturelleogpsyko‐sosialefaktorerogsåspillerviktigerollerikvinnershelse,ogvimåsenærmerepåsammenheng mellom biologi, fysiologi,fysiskmiljøogsosialeforholdforbedreåforstå kvinners helse (Denton, Prus, ogWalters2004)

3.2.3 Muskel‐ og skjelettplager oglidelser

I Norge er muskel‐ og skjelettplagersvært vanlig (se figur side 10), og detteomfatter et bredt spekter av tilstander ‐fravanlige”vondter”somfolkharfratidtilannen,tilulikelidelserogsykdommer.Muskel‐ogskjelettlidelsererdenstørstediagnosegruppen i sykmeldingsstatistik‐kenforbådekvinnerogmenn,ogmangeharlangtidssykefraværfrajobbpågrunnavsykdommerellerplagerimuskelskjel‐ettsystemet (Borg, Hensing, ogAlexanderson 2001). Ofte finner legeningen fysiologiske endringer eller vevs‐forandringersomkanforklaresmertene,og det antas at det finnesmange indivi‐duelle og komplekse årsakssammen‐henger(Ihlebæketal.2010).

Kvinner rapporterer hyppigere smerterennmenn, og angir symptomer fra fleresteder på kroppen (Natvig et al. 1995,Sirnesetal.2003,Wijnhoven,DeVet,ogPicavet 2006). Antall smerteområder erassosiert med mer nedsatt funksjon,høyere sykefravær og større uføregrad(Ihlebæk et al. 2010). Flere kvinner ennmennbliruførenårdeeryngreenn50årpga.muskel‐ogskjelettetplager(Gjesdal,Bratberg,ogMæland2011).Lav inntekt,plager somhardårligprognoseog lang‐varigeplagersomharblittkroniskiungalder, gir høyere sannsynlighet for å bliarbeidsufør(ibid).Deteraltsåpersoneri

yrker somgir lav inntektogde somharstore helseproblemer som blir ufør. Fo‐rekomstavmuskel‐ogskjelettlidelsererfor eksempel funnet å være svært høyblant hjelpepleiere i Norge (Eriksen2003).

Vi ser nærmere på de vanligstemuskel‐skjelettplagene, som er ryggplager, nak‐keproblemer ogmer utbredte smertetil‐stander,somistørregradrammerkvin‐nerennmenn.

RyggplagerKorsryggsmerterersværtvanligiNorge;60‐80prosentavbefolkningenvilopple‐vekorsryggsmerterenellerfleregangeriløpetavlivet(Lærumetal.2007).Deteriinternasjonallitteraturomdisku‐tert om det er kjønnskjønnsforskjellermht. ryggplager (Hooftman et al. 2004,Wijnhoven,DeVet,ogPicavet2006).80‐90 prosent av akutte korsryggplager(varighetunder6uker) finnermanvan‐ligvis ikke årsaker til, og de går nestenalltidoveravsegselv.Prognosenerbestfor dem som kommer seg raskt i aktivi‐tet, selv om de fortsatt har ryggsmerter(Ihlebæk et al. 2010).Det er godt doku‐mentert at fysisk aktivitet er effektivtbåde forå redusereplageneog forå re‐dusererisikoenfortilbakefallogrisikoenfor å utvikle kroniske smerter (Nilsen,Holtermann,ogMork2011,NHI2013b).Risikofaktorer for økt sykefravær pågrunnavryggplagererspesifikke,utstrå‐lende smerter, større funksjonell be‐grensning,høyalder,åværekvinne,mersosial dysfunksjon og sosial isolasjon,tungarbeidoghøyerekompensasjonvedfravær(Steenstraetal.2005).

28

I den store epidemiologiske HUNT‐studien fra Nord‐Trøndelag fylke fra1990‐1997,bledet funnetat21prosentav kvinner og 26 prosent av mennenehaddekroniskekorsryggsmerter (Heuchetal.2010).Selvomdeterusikkertomprevalensavryggplager er høyere blant kvinner ennmenn, ser det ut til at sannsynlighetenforåblisykmeldtforryggplagererhøye‐reforkvinner.NakkesmerterSmertenekan stråleut i skulderoghelearmen i form av nerverotsmerter, oftestpågrunnavskiveprolapsellertrangner‐verotkanal og forekommer hos 30‐50prosentavdenvoksnebefolkningiløpetavettår(Nygaardetal.2010).

Nakkesmertererenvanligårsaktilbådesykefravær og uføreytelser (Brage et al.2010).

Kvinner plages mer med nakke‐skuldersmerter ennmenn (Hooftman etal. 2004, Treaster og Burr 2004,Paksaicholetal.2012)

Nakkeplagerbetegnessombelastningsli‐delser, som belastninger i arbeidet (sta‐tisk arbeid, repeterende armbevegelser,tunge løft, liten mulighet til å påvirkeegenarbeidssituasjon, tidspress, lite iva‐retakende arbeidsmiljø, arbeidskonflik‐ter osv.) tungt omsorgsansvar, belasten‐de livssituasjon(vold inærerelasjoner),tidligeretraumer(overgrep,vanskjøtsel)erviktigeårsaker(Nygaardetal.2010).

I noen kvinnedominerte yrker, som sy‐kepleie, er det ganske høy forekomst avnakkeplager, og 4‐5 prosent av de som

harnakkeplagerharopplevdbegrensingpåjobbpågrunnavnakkeplagerhvertår(Cote 2012). Cote gir en systematisk lit‐teraturgjennomgang og finner at mangemednakkeplager fortsetterå jobbe, selvomdeermyeplaget,ogdekanderforhahøyere risiko for å få kroniske plager(ibid).

Kvinner har høyere risiko for nakkepla‐ger enn menn, og det kan bl.a. ha sam‐menhengmedatkvinner leverandre livenn menn (mer ufaglært arbeid medmindre frihet, mer omsorgsansvar etc.).Detteermedpåå forklarehvorforkvin‐ner i større grad enn menn blir uføre‐trygdet pga nakkeplager og har høyeresykefravær på grunn av nakkeplager(Gjesdal,Bratberg,ogMæland2011).

Fibromyalgi (kronisk muskelsmertesyn‐drom)Mangeharkroniskesmerteristoredelerav muskel‐ og skjelettsystemet, og detkankarakteriseressomkroniskutbredtemuskelsmerter eller diagnostiseres somfibromyalgi (FS) (Wolfeetal.2010).Deter fortsattomdiskuterthvorvidtFSeretklart avgrenset syndrom eller generali‐serte muskelsmerter (Tore Gran 2003).Vanligvis er fibromyalgi definert somutbredtesmerteroguttalttretthet,dårligsøvnkvalitet, manglende uthvilthet ogstivhet i kroppen om morgenen, samt"tender‐points" (smertefulle punkter påsener og muskulatur) (Forseth 2008).Kjennetegnetvedfibromyalgiersmerteriminst3avkroppens4kvadrantermedvarighet iminst3måneder(NOU1999).Årsaken er omdiskutert og uavklart.Fibromyalgi var årsaken til 5,4 prosentavallenyeuføreytelser i2006og fleste‐partenerkvinner(Brageetal.2010).

29

Norgeerblantlandenemedhøyestfore‐komstmedFS,ogover90prosentavFS‐pasientene er kvinner (Forseth 2008).Deter isamsvarmedresultater imangeinternasjonale studier fra USA, Canada,JapanogItaliasomogsåvisermyehøye‐re risiko for FS blant kvinner (Hooten,Townsend, og Decker 2007). De flestepasientene er i 40‐50 årsalderen(Ihlebæketal.2010).De fleste som får diagnosen, harmerketenstadigforverringavtilstandenogopp‐lever at det er blitt tungt å leve medsmertene(Forseth2008).Overvekt, lav sosioøkonomisk status,langvarig psykisk og/eller fysisk stress,langtidssmerter, ryggsmerter, mangeuspesifikke symptomer og vekslendehardog løsmageerrapportertsomvik‐tigerisikofaktorerforFS(Forseth2008).Ennystudieviseratdetåværeiarbeid,hahøyutdanningoginntekterassosiertmed lavere symptom av FS (Rakovski,Zettel‐Watson,ogRutledge2012).

Det er funnet en tydelig sammenhengmellom antall smerteområder i kroppenogsannsynlighet foruførepensjonering inyere forskning fra Norge (Kamaleri etal.2009).Blantfolksomfortsatterijobb,trenger mange tilrettelegging eller måskifte arbeid (Rakovski, Zettel‐Watson,ogRutledge2012).Å fortsette iarbeids‐livet gir reduserte symptom og bedrelivskvalitet for folk med fibromyalgi, ogbedre tilrettelegging på arbeidsplassenerderforviktig(ibid).

3.2.4 ReproduksjonssystemetReproduktiv helse er en sentral del avkvinners helse og omfatter blant annetgraviditet, infertilitet, spontanabort, fød‐

sel(NOU1999).Viserførstpåsvangers‐kapsplagerogkonsekvenserforarbeids‐deltakelse.

SvangerskapsplagerDet å være gravid er en normal fysiolo‐gisk tilstand for kvinner, men kvinnengjennomgår store endringer i løpet avrelativtkorttidmedforandringeriblod,hjerte‐kar, respirasjon, nyrer oggastrointestinalsystem (Bergsjø et al.2004).Detkanmedføreenrekkeplager,som økt blodtrykk, bekkenløsning, kval‐me,ryggsmerterogtretthet(ibid).Andreplager i svangerskapet er kløe, prikkingeller hevelse i bena, søvnløshet, sureoppstøt, hyppig vannlatning, treg mage,slitenhet og smerter i ben, rygg, hoftereller bekken. Endringer i svangerskapetkanogsåføretilattidligeresykdom,ska‐deellerlyteforverres,ellerblirvanskeli‐gere å kombinere med dagliglivets ogarbeidslivetskrav(NOU1999).Smerter i bekkenet og bekkenløsningskyldesathormoner i svangerskapetgirøktstrekkbarhetavmuskulatur,båndogsener i bekkene og fører til økt bevege‐lighet i bekkenleddene. Man finner kli‐niskhoventogsmertefulltvevibløtdele‐nerundtbekkenet,seteoglår.Smerteneerdyptsittende,tildelsbråttinnsettendeog stikkende, lokalisert til symfysen(kjønnsbeinet) og/eller begge sider avkorsbenet. Bekkensmerteropptrerhyp‐pig sammen med smerter i korsryggen(NOU1999).Symptomgivendebekkenløsningrammerca.15til50prosentavallegravidekvin‐ner i Norge, hvorav 20 prosent trengerhjelp i formavbehandling (Stuge,Hilde,og Vøllestad 2003, NOU 1999). For de

30

fleste vil smertene gå over av seg selv iløpetav1‐3månederetterfødselen,menfor noen kan plagene bli langvarige ogalvorlige(Robinsonetal.2006).Bekken‐løsning gir flere depresjonssymptomerogharoftereharpasientenetegnpåkli‐niskdepresjon(VanDePoletal.2007).KonsekvenserforarbeidsdeltakelseSykefraværblantgravidehariNorgeøktbetydeligfrastartenav90‐talletogframtil i dag (Størdal 2012, Rieck og Telle2013). Kvalme, bekkenplager og rygg‐smerterertrevanligesvangerskaperpla‐ger som er knyttet til sykefravær blantgravidekvinner,ogsykefraværeterhøy‐ere i siste periode av svangerskapet(Kærlevetal.2004).Omtrent en tredjedel av alle sykefraværblantkvinner i alderen20‐39år skyldesplager i svangerskapet, hvorav rygg‐ ogbekkenleddplager klart dominerer(WergelandogSolvberg2004).Enstudie fraSverigevisteat37prosentav kvinnene som er sykmeldt pga. rygg‐smerter,vargravide(Sydsjöetal.2003).Biologi forklarer ikke alt av kvinnerssvangerskapsrelatertesykefravær.Andrefaktorer fraarbeidslivogsosiale forholdmå vurderes. Svangerskapskvalme fore‐kommerhyppigerehoskvinnersomharsamlivsproblemer eller har hatt psykisksykdom eller tidligere spiseforstyrrelser(NOU 1999). Blant de yngste kvinnenesomergravide, jobberdeflestesombu‐tikkmedarbeidere, pleie‐ og omsorgsar‐beidereogbarne‐ogungdomsarbeidere,derforkantyperyrkerungekvinnervel‐ger, forklare en del høyere sykefraværblantdem(Størdal2012).

Tungarbeid og psykososiale faktorer erfunnet å være to viktige risikofaktorerfor å få bekkenløsning og ryggsmerter(Albert,Korsholm,ogWestergaard2006,Wu et al. 2004, Steenstra et al. 2005).Kombinasjonavflerefysiskeogpsykoso‐siale faktorer er viktig i utviklingen avbekkenløsning (Albert, Korsholm, ogWestergaard2006).Itilleggvartidligereetnisitet antatt å være en risikofaktor,mennåantasdethelleråværeenkultu‐rell forskjell (Bjorklund og Bergstrom2000).Studierviserogsåatarbeidsgiverogkol‐legaerspilleravgjørenderoller forhvor‐dan gravide kvinner føler segmøtt, for‐stått og verdsatt på arbeidsplassen, ogdermedmotivert for å gå på jobb (Brun2011).Holdningsendringerhosdegravi‐de,arbeidsgiver,kollegaeroglegenekanforklare en del hvorfor flere gravidekvinner er sykemeldt enn før (Størdal,2012).Enannenforklaringpåatsykefra‐været har økt blant gravide, kan ogsåværeatarbeidslivetistørregradtarvarepå gravide kvinner nå enn tidligere, slikatfærreslutteråjobbenårdeblirgravi‐de.Deterbehovformerkvalitativkunnskapom hvorfor gravide kvinner blir syk‐meldt,oghvilkentilretteleggingsomgjø‐respåarbeidsplassenebørevalueres.SpontanabortoginfertilitetSpontanabortdefineressomsvangerskapsomspontantgår tilgrunne før fullgåtte22uker(WollenogVeddeng2009).Om‐trent 50 prosent av alle graviditeter og15 prosent av alle erkjente kliniske

31

svangerskap i Norge, ender i spontana‐bort(WollenogVeddeng2009).Selvommangekvinnerkanfåbarnsene‐re i livet, er spontanabort assosiertmedsorg,angst,fryktforframtidiginfertilitetogvanskeligheterimøtemedandregra‐videellervennermedbabyer (Robinson2011). Ved komplett abort kreves ingenbehandling,men detmå tas en utskrap‐ningavlivmorenvedufullstendigavstøt‐ning (Maltau 2010, Wollen og Veddeng2009,Kutteh2006).Det finnes en rekke risikofaktorer forspontanabort slik som genetiske, fakto‐rer relatert til morkaken, infeksjoner,livmormisdannelser, endokrinologiskefaktorer eller immunologiske årsaker(Maltau2010,WollenogVeddeng2009,Kutteh2006).Høyalder,assistertfertili‐sering, flere tidligere aborter, flerlings‐vangerskap, muskelknuter i livmor(myoma uteri), inneliggende spiral, kro‐mosomavvik hos foreldre eller sykdomhosmor,økerogsårisikoenforspontan‐abort (Wollen og Veddeng 2009,Maltau2010).

Deflestesomspontanabortereropplevernormalgraviditetnestegangdeforsøker,men gjentatte spontanaborter kan ogsåøkerisikoenforinfertilitet(ibid).Inferti‐litet defineres som ett års regelmessigsamliv uten graviditet (NOU1999). Pre‐valens av infertilitet er 10‐15 prosentblant norske kvinner, og andelen somforblirbarnløseerca.femprosentiNor‐ge(DurinogHentemann2009).

Både spontanabort og infertilitet kan hapsykososiale konsekvenser, som depre‐sjon og angst (Frost og Condon 1996,Khademietal.2005,Noble2005).

Mangeparsomopplever infertilitetøns‐ker å få egne barn, og andelen som fårbarnettergjennomgått InVitro fertilise‐ringsbehandlinger50prosent(DurinogHentemann 2009). I tillegg vil omtrenthalvparten av de ufrivillig infertile førellersenereadoptere(NOU1999).

For ufrivillige barnløse kan dårlig sædhosmannenværeenårsak,dårligfunge‐rende eller manglende eggledere hoskvinner, manglende eggceller eller egg‐løsning,ellerproblemermedlivmorellerlivmorhalssekret (Durin og Hentemann2009).Noenavrisikofaktoreneforinfer‐tilitethengersammenmedkvinnerslivs‐stil, slik som røyking, alkohol, kaffedrik‐king, stress, yrkeseksponering som svei‐sing og arbeid med enkelte farmakolo‐giske produkter, seksuelt overførte syk‐dommer og ekstrem slanking (NOU1999).FunnfranyelitteratursøkeristorgradisamsvarmedfunneneiNOU‐en.

Nyteknologikanhjelpeparsomikkekanfå egne barn til å få barn,men ikke allelykkes.Forskningviseratbådespontan‐abortog infertilitet er signifikant stress‐fremkallende hendelser for kvinner, ogdetkanværenødvendigmedpsykososialstøtte under utredning og behandling(Jordan og Revenson 1999, Frost ogCondon 1996). Hvordan arbeidsgivertilretteleggerforansattiensliksituasjon,kanderforhabetydningforomdeansat‐teblirsykemeldtellerikke.

For yrkesaktive kvinner har arbeidsmil‐jøfaktorer som kjemiske eksponering,ergonomiske faktorer og psykososialtstress betydning for kvinners reproduk‐tive helse (Figà‐Talamanca 2006). Slikeksponering kan gi problemer i gravidi‐

32

teten,medfortidligfødsel,spontanabort,fosterdødogmedfødteskaderpåbarnet(ibid).

MenstruasjonsplagerMenstruasjon er ingen sykdom, menkvinner har større eller mindre plagernår demenstruerer, slik sommenstrua‐sjonssmerter, sterk menstruasjonsblød‐ningellerhyppigmenstruasjon(Kjerulff,Erickson, og Langenberg 1996). Humør‐svingningermedøkt sårbarhet førmen‐struasjon, såkalt premenstruell tensjon,er også noe mange kvinner opplever(NOU1999).Det finnes ikke dokumentert forekomstavmenstruasjonsplageriNorge,selvommangeantasåværeplaget. Inoeninter‐nasjonalestudierantasdetatomtrent90prosent av kvinnene som er i fruktbaralder har menstruasjonsplager.(Kirkpatrick, Brewer, og Stocks 1990,Braverman2007).De fleste plagene forsvinner etter men‐struasjon, og legemidler kan dempe defleste plagene. Hormoner, blødningsstil‐lendemidler,hormonspiralogp‐pillerervanligebehandlingsmåter (Rapkin2003,NOU1999). Blant kvinnermedpremen‐struell tensjon, er det påvist at kognitivavslapningsterapi, aerobictrening samtinntakavkalsium,magnesiumogvitaminB6 tilskudd kan redusere symptomene(Rapkin2003).

Det er dokumentert at genetiske fakto‐rer,røykingsamtarbeidsrelevantefakto‐rer slik som arbeidsstress, skiftarbeid,arbeidsbelastning, passiv tobakksekspo‐neringogkaldtarbeidsmiljø,erhovedri‐sikofaktorer for menstruasjonssmerter(Smith2008).

Menstruasjonsplager som kan forårsakesykefravær(DeanogBorenstein2004).Itillegg opplever mange kvinner rygg‐smerter mens de menstruerer (Smith2008).

3.2.5 PsykiskelidelserKvinner har høyere forekomst av angst‐lidelserogdepressive lidelserennmenn(Kringlen, Torgersen, og Cramer 2001,Eaton et al. 2007). Rusrelaterte lidelserer imidlertid mer enn dobbelt så vanligblantmennsomblantkvinner(Kringlen,Torgersen, og Cramer 2001). Spisefor‐styrrelsene anoreksi og bulimi forekom‐mer hovedsakelig blant kvinner, og ernestenfraværendeblantmenn(Kringlen,Torgersen,ogCramer2006,2001).Det er også noen kjønnsforskjeller mel‐lom de ulike typene personlighetsfor‐styrrelser. Kvinner har oftere personlig‐hetsforstyrrelseravdenengsteligetypen,foreksempelunnvikendeelleravhengig,mensmennoftereharschizoidelleranti‐sosial personlighetsforstyrrelse(Torgersen, Kringlen, og Cramer 2001,Lenzenweger2008,Coidetal.2006).Det er omdiskutert om det eksistererkjønnsforskjeller i risiko for schizofreni.Noenfinneratdetikkeerkjønnsforskjel‐ler(Sahaetal.2005),mensandrefinneren overvekt blant menn (McGrath ogSasser2009).Detteer lidelsersomrela‐tivt få rammesav,ogdeutgjørensværtlitenandelavdettotalesykefraværet.Psykiske lidelser en viktig risikofaktorfor å bli ufør (Kivimäki, Ferrie, et al.2007).

Angstogdepresjon

33

Angstogdepresjonrammerflerekvinnerennmenn og forekommer ofte samtidig(Cerdá, Sagdeo, og Galea 2008). Angstli‐delser er en samlebetegnelse for tilstan‐der hvor hovedsymptomet er angst, en‐ten forbundet med bestemte objektereller situasjoner (fobiske angstlidelser)eller i en mer ubestemt form preget avvedvarende bekymringer, motoriskespenninger og påvirkning av kroppsligefunksjoner (generalisert angst) (ibid).Depresjonerentilstandsomerkarakte‐risertavsenketstemningsleie,interesse‐og gledesløshet og energitap eller økttretthet. I tillegg kommer ofte svekketselvfølelse, selvbebreidelser og skyldfø‐lelser (Verdens Hesleorganisasjon 1999,Association1994).

Svangerskapogfødselerviktigelivshen‐delser for kvinner, men dette kan ogsåvære årsaken til økende forekomst avangst og depresjon (Gavin et al. 2005,LeungogKaplan2009).

Angstogdepresjonervanligdiagnosefori legemeldte sykmeldinger (Kivimäki,Ferrie, et al. 2007). Flere kvinner harlangvarigesykefraværpågrunnavangstogdepresjonmensfleremennfåruføre‐ytelser på grunn av psykiske problemer(Bratberg,Gjesdal,ogMæland2009).

I Norge er omtrent en fjerdedel av be‐folkningen rammet av en angstlidelse iløpetavlivet,ogca,15prosentiløpetavet år (Mykletun, Knudsen, ogMathiesen2009a). Depresjon rammer en av fem idennorskebefolkning i løpetav livetogenavtiiløpetav12måneder(ibid).Stu‐dierviseringenklarøkningavforekomstav angst og depresjon i vestlige land desiste ti årene,mennoen studier rappor‐tertatdeterengenerelløkningidepre‐

sjon,spesieltblantmiddelaldrendekvin‐ner (Compton et al. 2006, Eaton et al.2007).

Omdetteskyldesatflereidagfårende‐presjonsdiagnosesomikkevillefåttnoendiagnosefornoenårsiden,elleratdeterfordiflereblirundersøkt,elleromdeterflere tilfeller somblirkroniske, finnerviikkesvarpåiforskningslitteraturen.

Både akutt stress og kronisk stress erviktige risikofaktor for angst og depre‐sjon (Hammen 2005). Kvinner oppleveroftere enn menn alvorlig og kroniskstress, men har også flere daglige små‐stressende situasjoner enn menn(Almeida og Kessler 1998, McDonoughogWalters 2001,Miller ogKirsch 1987,Matud 2004). I tillegg er det funnet atkvinner er mer sårbare for gjentattstresseksponering enn menn (Schmauset al. 2008, Penley, Tomaka, og Wiebe2002).

Flere kvinner enn menn har langvarigsykefraværpå grunnav angst og depre‐sjon (Bratberg, Gjesdal, og Mæland2009). Iperioden fra1994 til2000øktesykefraværet grunnet psykiske lidelsermest blant middeladrende og kvinner,mensdetfra2001til2008varenkraftigøkning i sykefravær for lettere psykiskelidelser, spesielt blant menn (Hensing,Andersson, og Brage 2006, NAV 2009).Detantasatmeråpenhetisamfunnetompsykiskeproblemerharøktantallperso‐ner,særligmenn,somharsøkthelsehjelpde siste årene (Hensing, Andersson, ogBrage2006). I tilleggharmangepasien‐ter med langvarige muskel‐ og skjelett‐plager depresjon som tilleggesymptom(ibid).Determuligatflereidagfårpsy‐

34

kisk diagnose som før ville ha fått enmuskel‐ogskjellettdiagnose(ibid).

Sykemelding er ikke en god løsning forpersoner med psykiske problemer fordidet kan øke sosial isolasjon, forverresymptomer og gi mer alvorlige kompli‐kasjoner (Mykletun, Knudsen, ogMathiesen2009b).

Inflasjonipsykiskediagnoser?I perioden 2000–2011 var det en sterkøkningisykefraværetpågrunnavletterepsykiske lidelser (NAV, 2012). Andrepsykiskelidelservariheleperiodensjel‐dentårsaktilsykefravær,ogvistenesteningenendring(ibid).

Følgendediagnoser ermest brukt i syk‐meldinger:

P76Depressivlidelse(32%) P02 Psykisk ubalanse situasjonsbe‐

tinget(23%) P29Psykiskesymptomer/plagerIKA

(17%) P03Depresjonsfølelse(7%) P74Angstlidelse(5%)

Talletiparentesviserhvorstorandelavtapte dagsverk diagnosen utgjør av fra‐væretsomskyldes”psykiskelidelser".

Rapporter fra Folkehelseinstituttet viserat det er ingenting som tyder på at denpsykiske helsen i befolkningen har blittforverret (FHI‐rapport 2011:2, FHI‐rapport2009:8).Deterderforgrunntilåspørreomøkningisykefraværoguføre‐trygdinggrunnetpsykiske lidelserhand‐leromnoeannetennpsykiskelidelser.

SINTEF holder for tiden på med interv‐jueriNAVkontorerderviforsøkeråfin‐

neuthvordanNAVogandrejobbermedunge mennesker som har falt utenforskole og arbeidsliv. Vi hører hyppig atNAV veiledere sier "det er noe psykisk"når de snakker om utfordringene deungehar.Vi finneratskilletmellomhvasomersosialeproblemeroghvasomerpsykiske problemer kanskje har blittvanskeligere. Sosiale utfordringer sommistolkessompsykiskelidelser,kangjø‐reatsykdomsfokusetfårstørreplassenndet kanskje burde. Samtidig kan manutvikle en psykisk lidelse omman går ilang tid i dårlige sosiale forhold (penge‐problemer, boligproblemer, familie‐ ognettverksproblemeretc).

En god del av de som er sykmeldt medpsykiske diagnoser, har ikke en psykisksykdomsdiagnosemenensymptomdiag‐nose(selistenover).Sannsynligvisliggerdet sosiale forhold bak mange av dissesykmeldingene,ogvimenerdetergrunntilåspørreomdeterriktigatsosialefor‐hold ikke gir rett til sykepenger slik atfolk "presses" inn i en diagnose hellerennatdefårhjelptilåløseproblemerdeståri.Deterhellerikkefullenighetblantpsykiatereog psykologer ombetydning‐en av en psykiatrisk diagnose, hvordanden kan forstås eller hvilken betydningden har som grunnlag for handling. Enmedisinsk modell for psykiske lidelserinnebærer at sykdommer oppfattes somuniverselleenhetermedspesifikkesymptomer, tegnogårsaker,atdetkanutvik‐les en spesifikk terapi for spesifikke en‐heter(diagnoser)ogatdiagnosenpredi‐kererbehandling.

Mangevilmeneatenpsykiatriskdiagno‐seeravenannenkarakterennenmedi‐sinsk diagnose, som for eksempel lår‐halsbrudd. Ved lårhalsbrudd finnes det

35

en uttalt enighet om hva som er riktigoperasjonsteknikk gitt bruddets art ogpasientens alder, uavhengig av hva somvar årsaken til bruddet. Ved en psykia‐triskdiagnoseerbakenforliggendefakto‐rer avgjørende for behandlingstilnær‐ming. Man må kjenne pasientens unikesituasjon og historie ‐ vite hva som erproblemetog årsakene til problemet forå kunne tilby terapi. Derfor kan en psy‐kiatrisk diagnose alene ikke forutsi hvasomergodbehandling.

En diagnose fremkommer som resultatav samhandling mellom den som dia‐gnostiserer og den som diagnostiseres.Legens diagnostikk baserer seg påhans/hennes fortolkning av hva pasien‐ten forteller og hvordan vedkommendefremstårogformidlersegisamhandling‐en.Ådiagnostisereeråbrukesanseneogskape klarhet gjennom kunnskap. Le‐gens/psykologens forståelse avhvapsy‐kiske lidelserer,vilværeavgjørendeforhans/hennesfortolkningogforomvans‐kene blir oppfattet som psykisk syk‐dom/vansker/lidelse eller som normale(ogtilogmedhensiktsmessigeogsunne)reaksjoner på spesielle utfordring‐er/problemer/belastningerilivet.

3.2.6 HodepineHodepinerammer flestkvinnerogde tovanligste formene er migrene og spen‐ningshodepine (NHI 2013c). Migrene eranfallmedensidig, pulserendehodepinesom varer 4‐72 timer. Smertene er ofteledsaget av kvalme og brekninger, lys‐skyhet og lysfølsomhet (ibid). Kvinnersomharhyppigeanfall,kanværebetyde‐lig plaget. Mange kan ha plager mellomanfallene og bekymre segmye for nesteanfallogklarerikkeådeltaiarbeidellersosial aktiviteter (ibid). I tillegg vilmig‐

rene øke risikoen for slag, og mangekvinnersomharmigrene,harogsåhøye‐re risiko til å ha angst og depresjon(Etminan et al. 2005, Lipton et al. 2000,Oedegaardetal.2006).

Spenningshodepine eller tensjonshode‐pineerepisodiskellerkroniskhodepinesom gjerne setter inn i forbindelsemedstress (NHI 2013d). 10 prosent av pasi‐entene som lider av spenningshodepine,harogsåmigrene(ibid).Somnavnetan‐tyder,antasdennehodepineformenåhasammenhengmedmuskulære spenning‐er(ibid).

Hodepineforekommerdobbeltsåhyppighos kvinner som hosmenn, både ut franorske studier og internasjonale studier(Berry2007).

Spenningshodepinen kan vare fra timertildager(MilleaogBrodie2002).Mangekvinner har flere anfall av migrene imenstruasjonstiden, og noen blir verreav p‐piller eller østrogenbehandling iovergangsalderen (NOU 1999). Undergraviditet blir de fleste bedre. I åreneframmot overgangsalderen blir hodepi‐nenofteverreforsååavtaetterpå(ibid).Spenningshodepine kan behandles medsmertestillende medisin (Millea ogBrodie2002).Desenereårharmanblittmer oppmerksom på medikamentav‐hengighet, og at det å behandle en kro‐nisk spenningshodepinemed smertestil‐lende medisin ikke nødvendigvis er engodløsning(Hagenetal.2012)

Psykososiale faktorer er viktig for bådespenningshodepine og migrene (NOU1999). Kvinner med migrene har ofterepsykiske tilleggslidelser enn menn medmigrenehar(Berry2007).Hvitekvinner

36

og personer med lav sosioøkonomiskstatus har høyere risiko for migrene(ibid). Akutt overforbruk av medisiner,koffein overforbruk, stressende livshen‐delser, depresjon og søvnforstyrrelserkan også framprovosere migreneanfall(BigalogLipton2006).

KonsekvenserforarbeidsdeltakelseFlerekvinnerennmennharhodepine,oghodepine er assosiert med sykefraværblantyrkesaktivekvinner (Stovneret al.2006, Fiane et al. 2006, Rasmussen,Jensen,ogOlesen1992)

Kvinner somharhodepine,har redusertarbeids‐ogsosialkapasitet,oghodepineerenbelastningbådeforkvinnenselvogfor partneren (Stovner et al. 2006). Enstudie fra Norge viser at pasienter medmigrene i gjennomsnitt har 4,4 dagersykefraværfrajobbhvertår(Fianeetal.2006). En dansk studie viste at spen‐ningshodepine gir like høyt sykefraværfra jobb som migrene (Rasmussen,Jensen,ogOlesen1992).

3.2.7 LuftveissykdommerAstma og kronisk obstruktiv lungesyke‐dom (KOLS) er to luftveissykdommersomrammermangeyrkesaktivekvinner.Medøkenderøykingblantkvinner,erdetøkende forekomst av disse to sykdom‐mene(NOU1999).Astmaantassomdenhyppigest arbeidsbetingete lungesyk‐dommenidenvestligeverdenogkanøkerisiko for KOLS (Leynaert et al. 2012).Både KOLS og astma er assosiert medsykefravær og gir stor belastning på in‐dividnivå og for samfunnsøkonomien(Kauppietal.2010,Bootetal.2005).

AstmaFør trodde man at fysisk aktivitet økerastma, men nå anbefales det moderatfysisk aktivitet som forebygging for ast‐ma(Strongetal.2005).

Astmaantas somenviktig årsake til sy‐kefravær og blir underrapportert(Nathelletal.2000).Ansattemedastmahar10dagermersykefravær i året, ennfolkutenastma(Kauppietal.2010).

Studier viser at psykososiale faktorerspiller en viktig rolle for om folk medastma blir sykemeldt (Boot et al. 2004).Kvinnerblir letterepåvirketavpsykoso‐siale faktorer ogharderfor større sann‐synlighet for sykefravær enn menn nårde plages med astma (ibid). I tillegg erkvinnermersensitiveforrøyking,kulde,støv og stress på arbeidsplassen(Leynaert et al. 2012). Det kan antas atkvinner får mer alvorlig astmasympto‐mer og høyere sykefravær enn menn(ibid).Ennorskstudieviseratyrkesrele‐vant eksponering er undervurdert forastma,særligforkvinner(Leira,Bratt,ogSlåstad2005,Sørheimetal.2010).

Kroniskobstruktivlungesykdom(KOLS)KOLS er et samlebegrep for tilstandermedøktmotstand for luftstrømmingen ilungene (NHI 2013a). KOLS utvikler segovermangeår,ogdeflestesomfårKOLSer eldre enn40 år (ibid). Pasientermedastma har økt risiko for å utvikle KOLS(ibid).Røykingantas somdenviktigesterisikofaktoren(NOU1999).Flerekvinnerrøyker nå enn tidligere, derfor får flerekvinnerKOLS(ibid).

En nyere, omfattende studie, hvor 12landdeltok,visteat forekomstavmode‐rattilalvorligKOLSvar11.8prosent for

37

mennog8.5prosentforkvinner(Buistetal. 2007). Mange pasientermed kroniskobstruktiv lungesykdom får astmadiag‐noseelleringendiagnoseoggårforlengeutenriktigetiltak(Hvidstenetal.2010).Deterogså funnetatkvinnermedKOLShar høyere risiko for angst og depresjo‐ner enn menn med sykdommen (DiMarcoetal.2006).

Røykingoghøyalderertoviktigerisiko‐faktorer (Salvi og Barnes 2009). Menandrefaktorersominneklima,yrkesrele‐vant eksponering, behandling av tuber‐kulose, uteklima, lav sosialøkonomiskstatus, særlig lav utdanning er regnetsomviktigepåvirkningsfaktorer(ibid).

3.2.8 Håndeksem 

Håndeksemerdenmestvanligehudsyk‐dommen med kløende betennelse påhendene(Thyssenetal.2010).Tørrhudogtidligereepisodermedatopiskeksemer to viktige risikofaktorer (Coenraads2007) Langtids eksponering i vått miljøog kontakt med hudirriterende stoffer,f.eks. desinfeksjonsmidler, kan irriterehudenogøkeforekomstenavhåndeksem(Skoet,Olsen,etal.2004).

Flere kvinner rammes av håndeksem,særligkvinnersomjobberikvinnedomi‐nerte yrker, som frisører, helse og om‐sorgsarbeidere eller renholder (Diepgenet al. 2007). Håndeksem kan øke syke‐fraværog føre til jobbtapblantyrkesak‐tivekvinner(Cvetkovskietal.2005).

En studie fra Sverige viser at mange avpasientenemedhåndeksemmåtte skiftearbeid eller arbeidsmiljø (Meding et al.2005).

Itilleggkandetåhahåndeksemværeenstor psykisk belastning særlig for kvin‐

ner, fordi eksem på hendene er veldigsynligforandre(Cvetkovskietal.2005).Det begrenser kvinners sosiale aktivitet,ogmangeharpsykososialeproblemerogdårliglivskvalitet(ibid).

3.2.9 KreftBrystkreft er den hyppigest forekom‐mende kreftformeren og har store kon‐sekvenser for kvinners yrkesaktivitet oglivskvalitet(Franco2012).Lungekrefterdenkreftformensomharøktmestblantkvinner de siste årene, og etter år 2000hardødelighetenavlungekreftværthøy‐ereennavbrystkreftforkvinneriNorge(FHI2013).

BrystkreftBrystkreft er en ondartet svulst somoppståribrystet(Franco2012).Omtrent2500 kvinner i Norge får diagnosenbrystkreft årlig, og antall nye tilfellerøker raskt, ca. 4‐5 prosent per år(Schlichting 2003). Halvparten av demsomrammeseriyrkesaktivalder(ibid).Prognosen er bedret det siste tiåret, ogomlag80prosenterilivefemåretteratdiagnosen ble stilt (Schlichting 2003).Behandlingener i førsterekkekirurgisk,med fjerning av kreftsvulsten eller helebrystet. I noen tilfeller suppleres denkirurgiske behandlingen med cellegifteller stråling. Mange kvinner blir slitneog får økte depresjonssymptomer etteroperasjon og cellegift ogmange kvinnerklarer ikkeå fortsetteå jobbeetterope‐rasjonogblirsykmeldtelleruføretrygdet(Kennedyetal.2007).I Norge gjennomføres mammografi påalle kvinner over 50 år nå (Schlichting2003).Brystkreftkanderforoppdagessåtidligsommulig(ibid).Dessutenharinn‐

38

føringen av mammografiscreening med‐ført økendemulighet til å tilby brystbe‐varende inngrep til stadig flere kvinner(ibid).

Risiko for brystkreft er nært knyttet tilkvinners hormoner, kjønnsmodning ogreproduksjon(NOU1999).Tidlig innset‐tendemenstruasjon, sen overgangsalderogå fødedetførstebarnet ienalderse‐nereenn30årgirøktrisiko(ibid).Åhaen nær sletning med brystkreft er ogsåen klar risikofaktor (Snedeker 2006). Itillegg er østrogenbruk etter overgangs‐alderen, P‐piller, overvekt og fedme iovergangsalder, alkoholbruk, ekspone‐ring for ioniserende stråling funnet åvære risikofaktorerer for brystkreft.(Franco2012).

Desisteårenehardetkommetnoennyestudier med fokus på arbeidsrelevantrisikoforbrystkreftblantkvinner.Deterfunnetatdetåarbeidenattskiftogenkel‐te organiske løsemidler kan påvirke fo‐rekomst av brystkreft, særlig kvinnersomjobberihelsevesenet(Franco2012,Hansen2006,Megdaletal.2005).

Med tidligere diagnostikk og bedre be‐handling for brystkreft de siste årene,har prognosen for brystkreft blitt bedreog flere kvinner kan fortsette å jobbe.(Schlichting 2003). Det er lite fokus påhvaslagshjelpogtilretteleggingkvinnermedbrystkreftharbehovforforåkunnekomme tilbake på jobb (Kennedy et al.2007).

LungekreftLungekreft er en av de vanligste kreft‐formene vi har. I 2011 fikk 2842 men‐nesker diagnosen, 1618 menn og 1224kvinner.Deteromlag10%avsamtlige

krefttilfelleriNorge(LHL).Insidensenavlungekrefthoskvinnerharøktitaktmedat flere kvinner røyker (Rostad et al.2002).

Deterfunnetatkvinnerharhøyeregene‐tisk mottakelighet for lungekreft ennmenn og at de tåler røyking dårligere(Mollerupetal.2006).

Lungekreft kan i stor grad forebyggesvedåredusererøyking(NOU1999).Per‐sonermedlavsosioøkonomiskestatuserkraftig overrepresentert blant røykerne(Lund,Lund,ogRise2005).

3.2.10 Kronisk utmattelsessyndrom(CFS)

Kroniskutmattelsessyndromomfatterenrekke symptomer og kjennetegnes førstog fremst av en langvarig og intens ut‐slitthet (Ranjith 2005, Wyller 2007,Norheim, Jonsson, ogOmdal 2011, Afariog Buchwald 2003). Det er ikke enighetom definisjoner, etiologiske modeller(årsaker) og behandlingsmetoder forCFS. Flere studier viser at kvinner ram‐mes oftere enn menn (Wyller 2007,Reynoldsetal.2004).

ImangestudierogkliniskpraksiserCFSdefinertsomendypt invalidiserendeut‐mattelse,somvareriminstseksmånedermedenrekketilleggsymptomersomho‐depine,sårhals,muskel‐ogskjelettsmer‐ter, atman ikke er uthvilt nårman våk‐ner, hukommelsestap og konsentra‐sjonsproblemer (Ranjith 2005, Afari ogBuchwald2003,Fernándezetal.2009).

På grunn av forskjellige definisjoner påCFS og begrenset epidemiologiske stu‐dier av den generelle befolkingen, angissvært variererende forekomst av CFS,mende fleste studier viser at forekomst

39

avCFS er rundt tre gangerhøyereblantkvinner enn menn (Wyller 2007,Reynoldsetal.2004).DeterogsåvistenhøyereforekomstavCFSiutvikledelandenn i utviklingsland (ibid). En studie fraNederland viser at forekomst av CFS erunderrapportert blant yrkesaktive(Huibersetal.2004).

CFS er kronisk og plagsom (Larun ogMalterud2007).Det finnes ingen forkla‐ring på hvorfor man får CFS og ingenmedisin har god effekt (Wyller 2007).Det er stor belastning, både fysisk ogpsykisk, for folksomrammesavCFS,ogmangepasienterfårproblemermedegenidentitet(LarunogMalterud2007)..

På grunn av økende symptomer, blirmange pasienter med CFS langtidssyk‐meldte (Knudsen et al. 2011). En studiefraUSAviseratca.25prosentavpasien‐termedCFS slutter å arbeide (Reynoldsetal.2004).Flerekvinnerennmennmis‐terarbeidskapasitet,bådehjemmeogpåarbeidsplassen (42prosentvs4prosentpå hjemmebane; 63 prosent vs 32 pro‐sentpåarbeidsplassen)(ibid).

Det er ikke funnet effektive legemidlerfor å helbrede CFS, men kognitiv terapiogfysisktreningseruttilåkunnebedreplagene hos noen (Wyller 2007). Det erogsåfunnetatlegermåtahensyntilkog‐nitiveogemosjonellefaktorernårdebe‐handler pasienter med CFS, og væreoppmerksomme på at pasienters identi‐tet kan trues (LarunogMalterud2007).For å motivere pasienter med CFS til åkomme tilbake i jobb, er det viktig å tahensyn til pasienters kognitive og emo‐sjonellereaksjoneretteratdeerdiagno‐sert med sykdommen (Knudsen et al.2011).

3.2.11 UtbrenthetUtbrenthet brukes på en rekke sympto‐mermedemosjonellutmattelsesomdensentrale komponenten; depersonalise‐ringogredusertpersonligytelseerogsåviktige symptomer (Soares, Grossi, ogSundin 2007, Khamisa, Peltzer, ogOldenburg 2013). Sykdommen antas åvære et psykologisk resultat av kroniskstress (Maslach, Schaufeli, og Leiter2001). Selv om det finnes utbrenthet ihele befolkingen, fokuserer mange stu‐dier på utbrenthet blant yrkesaktivemennesker, fordi jobberenviktigårsaktil utbrenthet (Soares, Grossi, og Sundin2007).Forekomstavutbrentheteruklar.

En gjennomgang av litteraturen viser atnoenstudierfinneratflerekvinnererfa‐rer utbrenthet,mens andre studier ikkeviser noen kjønnsforskjell eller finnerbareen liten forskjell (Soares,Grossi,ogSundin2007).

Det ble tidlig funnet at forekomst av ut‐brentheterganskehøyblantmenneskersom jobber med mennesker (Maslach,Jackson, og Leiter 1986). Flere kvinnerjobber som sykepleiere, førskolelærere,barne‐ og ungdomsarbeidere ennmenn.Deopplevermangestressendehendelserpå arbeidsplassen; for eksempel, noenblir alvorlig syke eller dør, barna er ut‐satt forvoldellerovergrep.Derforerdemer utsatt for emosjonell utslitthet.Mange studier viser at forekomst av ut‐brentheterhøy idissekvinnedominerteyrkene (Barford og Whelton 2010,Kokkinos 2007, Khamisa, Peltzer, ogOldenburg2013).

Forskere fra Sverige har funnet at fore‐komstavutbrentheterganskehøyiSve‐rige og flere kvinner enn menn er ut‐brent, uansett hvilke yrker de jobber

40

med(Norlundetal.2010,Soares,Grossi,ogSundin2007).Depåpekerogsåat la‐vere alder, lav utdanning, lav sosialøko‐nomisk status, lang arbeidstid, høye ar‐beidskravoglavarbeidskontrollervikti‐ge risikofaktorer. Negativt arbeidsmiljøog dårlig livssituasjon gir også høyererisiko(ibid).Andrefinneratpersonlighetspiller en viktig rolle og at personlighetforklareristorgradhvorfornoenlettereblirutbrentennandrenårmanerutsattfor stress på arbeidsplassen (Kokkinos2007).

Folksomerutbrenteharlavereeffektivi‐tet,dårligejobbpresentasjonerogkanblislitne med depresjon og angst, få søvn‐problemer og andre helseproblemer(Soares, Grossi, og Sundin 2007).Det erstor belastning for både personen somrammes og gir samfunnsøkonomiskekostnader pga. sykefravær (Ahola et al.2008).Blantkvinnerkan lett tilstandavutbrenthetøkesykefravær,mensalvorligutbrenthet harmer betydning formenn(ibid).

Det er ikke noen gode legemidler motutbrenthet(IsakssonRøetal.2010).Menimangetilfellererdetfunnetinteraksjo‐nen mellom arbeidsstress, personlighetog tilstand av utbrenthet (Kokkinos2007). Derfor må forebygging på ar‐beidsplassenfokuspåtrivselogpsykoso‐sialstøtte,særligblantkvinner(Røetal.2008).Itilleggviserforskningatkognitivterapi med fokus på å hjelpe folk til åbedremestre situasjonenog tenkeposi‐tivt, samt fysisk trening, har god effekt(ibid).

3.2.12 AnnetDet er også noen tabubelagte sykdom‐mer som rammer flest kvinner, og somgirpsykososialbelastning.Eksemplerpå

slike plager er irritabel tarm, urininfek‐sjon(NOU1999).Detteerplagerkvinnerofteertauseom.

IrritabeltarmMankan ikkepåviseobjektivesykdoms‐tegn, men diagnostiser irritabel tarmgjennom symptomene. Vanlig sympto‐merermagesmerterellerubehagsomerforbundet med uregelmessig avføring(Longstreth et al. 2006). Flere kvinnerennmennrammes(ibid).Forståelsenavlidelsene er ufullstendig og tiltak motpsykososial belastning i arbeidslivet ogprivat kan trolig virke forebyggende(NOU1999).Det finnes ingen klar årsak til irritabeltarm,menstressantassomviktig faktor(Longstrethetal.2006).Akuttukomplisertblærekatarr(Urinveis‐infeksjon)Blærekatarr er en plagsom, men ufarligsykdomsomforekommernestenuteluk‐kendehoskvinnerogoppmothverfem‐te av alle voksne kvinner rammes (NOU1999). Diagnosen og behandlingen erenkelogenkortkurmedetegnetantibi‐otikumvirkerogenkvinnesomharhattblærekatarr en gang, vil sjelden være itvilvedsenereepisoder(ibid).De fleste tilfellene skyldes bakterien E.coli,mendeterlitekunnskapomhvorfornoen kvinner har hyppig blærekatarr(NHI2010).

UrininkontinensUrininkontinens (urinlekkasje) er defi‐nertsomufrivilliglekkasjeavurinogdeter flere typer urininkontinens somstressinkontinens, hasteinkontines (urgeinkontinence) og kombinert inkontinens

41

(Hannestad et al. 2000). Forekomst avurininkontinensermellom26og38pro‐sent blant nordmenn (NOU 1999) ogdobbeltsåmangekvinnersommennhardenneplagen(ibid).Svekket bekkenbunnsmuskulatur er denvanligsteårsaken.Detteskyldesmedfødtsvaktbindevevibekkenbunnen.

Fødsler, både vanlige fødsler og kompli‐serte fødsler, overvekt og høy alder errisikofaktorer for tilstanden (Wennbergetal.2009).Enannennorskstudieviseratgenetiskefaktorerkanøkerisikoenforurininkontinens(Hannestadetal.2004).

KroniskleddgiktKroniskleddgikt(revmatoidartritt)førertil betennelse i ledd og en gradvis øde‐leggelse av ben, brusk og leddkapsel(NOU 1999). Smerter, stivhet og funk‐sjonsproblemer i dagliglivet er hoved‐symptomer og behandling forverrersymptomeneseggradvisogdetkanføretilnedsattlivskvalitetogredusertlevetid(ibid). Mange studier bekrefter at syk‐dommenrammerflerekvinnerennmenn(Uhlig og Kvien 2005, Boonen ogSeverens 2011, Kvien et al. 2006, Kvienet al. 1997). Kvinner med har mindreeffektavmedisinmotleddgiktennmenn(Kvienetal.2006).Detervistenøkningav leddgiktpåver‐densbasisdesisteårene,ogdetantasat25‐50 per 100 000 mennesker får dia‐gnosenleddgiktårligiNorge(GabrielogMichaud2009,UhligogKvien2005).

To nyere studier fra Sverige og Neder‐landviseratlavutdanningbidrartilhøy‐ere risiko for å rammes av leddgikt(Neovius, Simard, og Askling 2011,

Detailleetal.2009).Baremennharhøy‐ere risiko for leddgikt ved røyking,mendet er usikkert om samme effekten forkvinnereksisterer(Kvienetal.2006).

Sykefraværet blant pasienter med tidligleddgikt er høyt (Kvien et al. 2006).Leddgikt øker også risikoen for variguførhet, ogmer enn hver tredje pasientmistet jobben i de første to årene etterdiagnose på grunn av sykdommen selveller pga depresjon (ibid). Kvinneligepasienter er vist å ha mer redusert ar‐beidsproduktivitet og høyere sjanse foruførhetpågrunnavsykdommen,ogdet‐tekanhasammenhengmedhvilkenjobbkvinnerogmennhar(ibid).

OsteoporoseogbruddOsteoporose (benskjørhet) defineressom at benmassen tapes gradvis (NOU,1999).Dettekanøkerisikoforbrudd,ogde viktigste er hoftebrudd, ryggvirvel‐bruddoghåndleddsbrudd(ibid).Kvinnerhar ca. dobbel så høy risiko som mennfor å få osteoporose (Hånes, Meyer, ogSøgaard 2009). Andre risikofaktor forbrudderhøyalder,fall,tidligerebrudd,åvære hvit europeisk eller nord‐amerikansk kvinne, røyking, lav fysiskaktivitetoglavkroppsvekt.(ibid).

Hoftebrudd skjer ofte blant eldre kvin‐ner, mens håndleddsbrudd og ryggvir‐velbrudd kan skje blant yrkesaktivekvinner. Norge ligger, sammen med deandre skandinaviske land, på verdens‐toppeniforekomstavdissebruddene,oghyppighetenharøktovertid(ibid).

PlageriforbindelsemedovergangsalderMenopause er definert som dagen forsistemenstruasjonogsluttenpådenpe‐

42

riodenavlivethvorenkvinneerfruktbar(Soulesetal.2001).I en ny norsk studie definerer forskerehetetokter som hovedsymptom påmenopauseplagerblantkvinner(Gjelsviketal.2011).Gjennomåfølgeetutvalgavkvinneroverflereår,fantdeat2prosentavnorskekvinnerialderen41til42opp‐levdedagligehetetokter,andelenstegtil22prosentialderen53‐54ogavtokigjentil20prosentialderen55‐57(ibid).Menopauseplagerstarternoenårtidlige‐re, og plagene varer ofte en del år bådefør og etter menopausen (StatensLegemilddelverk2010).Hormonbehand‐ling ble tidligere benyttet av sværtmange,menøstrogenbehandlingharvistseg å øke risiko for brystkreft, hjerte‐/karsykdommer som blodpropp, angina,hjerteinfarkt og hjerneslag (ibid). Detfinnes noen typer alternative behand‐lingermotmenopauseplager,meneffektav behandlingene er ikke dokumentert(ibid).

Gelsvikogkollegaer(2011)viseratrøy‐kingoglavutdanningertoviktigerisiko‐faktorer for menopauseplager blantkvinner.Deterogsåvistatstressogbe‐lastninger påvirker symptomene avmenopauseplager (Alexander et al.2007).

Kvinner lever lengre og jobber lengreenn før. Det viser at andelen kvinner ialderen mellom 55 og 64 i arbeidsmar‐kedetharøktframindreenn40prosenti1990 til nesten 50 prosent i 2004(Ghosheh, Lee, ogMcCann2006).Deterlite kunnskap om hvordan kvinners ar‐beidshelseoglivskvaliteterpåvirketvedmenopausestatus (ibid). Stress på ar‐

beidsplassenforverrermenopauseplagerblantkvinner,ogbidrar tiløkendesyke‐fraværellertidligerepensjonblantkvin‐ner i overgangsalderen (Alexander et al.2007). Det mangler forskning om ar‐beidshelse blant kvinner i overgangsal‐deren(ibid).

FedmeogdiabetesIfølge definisjonen av WHO, er fedmedefinert som en kroppsmasseindeks på30 kg/m2 eller mer (World HealthOrganisation 2008). Diabetes er en til‐standmedøktmengdeglukose(sukker)iblodogdeles i to typer: diabetes type1(insulinavhengig) og typer 2 (ikke‐insulinavhengig)(NOU1999).Enkombi‐nasjonavarveligeanleggogukjentmiljø‐faktorer er årsaken til type 1 diabetes(Folkhelseinstituttet 2011). Overvekt,usunt kosthold og lite fysisk aktivitet erviktigeårsakertildiabetestype2(Legatoet al. 2006, Low, Chin, og Deurenberg‐Yap2009).

Kvinnerkanfåredusertblodsukkerregu‐leringundergraviditetognoenfåralvor‐ligeresymptomerogutviklertype2dia‐betes senere (ibid). Det er vist at fedmeogdiabeteserrisikofaktorerforsykefra‐vær, særlig langvarig sykefravær(Neoviusetal.2009,VanDuijvenbodeetal. 2009, Škerjanc 2001, Kivimäki,Vahtera,etal.2007).Forekomst av både fedme og diabeteshar økt de siste årene på verdensbasisinkludert Norge (Low, Chin, ogDeurenberg‐Yap 2009, Lam og LeRoith2012, Helsedirektoratet 2006). Det erstoregeografiskevariasjoneriforekomstog det er også uklart om det er kjønns‐forskjell i forekomst (Berghöfer et al.2008, Low, Chin, og Deurenberg‐Yap

43

2009, Legato et al. 2006).Mendet visersegatdiabetestype2økerraskestblanteldre minoritetskvinner (Legato et al.2006).

Lavsosialøkonomiskstatuserviktigrisi‐kofaktor for overvekt og diabetes 2 hosbåde menn og kvinner (Agardh et al.2011,Giskesetal.2010).EnEngelskstu‐dieviserathøyereyrkesstatusbidrar tillavererisikoforfedmehoskvinner, ikkehos menn (Wardle, Waller, og Jarvis2002).Detkanforklaresmedatmennogkvinnervelgerforskjelligetyperyrker,ogkvinner i høyere yrkesstatus opplevermerulempermedfedmeogermeropp‐tatt av kroppsform (ibid). Derfor kanforebyggingstiltak for fedme bli kjønns‐forskjellige i forskjellige typer yrker ogyrkesstatus(ibid).

Selvomkjønnsforskjell for forekomstavfedmeogdiabeteseruklar,erdetvistatdisse to sykdommene gir forskjelligekonsekvenser for kvinner enn menn(McCollumetal.2005,Legatoetal.2006,Puhl og Heuer 2009, Metwally, Li, ogLedger 2007,McElroy et al. 2004). Fed‐me øker risiko for infertilitet, spontana‐bort og svangerskapskomplikasjoner oger funnet å henge sammenmed alvorligdepressiv lidelse blant kvinner(Metwally,Li,ogLedger2007,McElroyetal. 2004). Forekomst av diskrimineringpga.vektpåamerikanskearbeidsplasserer særlig funnet blant kvinner (Puhl ogHeuer2009).Kvinnermeddiabetestype2harhøyereforekomstavfedme,høyererisiko for koronarsykdom og hyperten‐sjon,meralvorligdyslipidemi(abnormalamount of lipids in the blood, dyslipide‐mia), dårligere prognose etter hjertein‐farktoghøyererisikofordødpga.hjerte‐

ogkarsykdommerennmennmeddiabe‐testype2(Legatoetal.2006).

I tillegg rapporterer kvinnermeddiabe‐testype2merfysiskogkognitivbegren‐sing, og det kan påvirke oppfatning avsykdommenhoskvinner(McCollumetal.2005).Kvinnerkanmøteflereproblemermed å regulere sin sykdom enn menn(ibid).Derforerdetnødvendigforhelse‐personell å behandle kvinnelige pasien‐ter forskjellig fra mannlige pasienter oggi kvinnelige pasienter mer spesifikkeforslag om egentrening og regulering avkosthold som tilpasser kvinnekropper(Legatoetal.2006).

Fordikonsekvenserformennogkvinneravdiabetesogfedmeerulik,erdetmuligatsykefraværetblantkvinnerblirhøyereenn blant menn (McCollum et al. 2005,Legato et al. 2006, Puhl og Heuer 2009,Metwally,Li,ogLedger2007,McElroyetal.2004).

LivsstilDet finnes lite forskning med fokus påkjønnsforskjellerilivstilsomrisikofaktorfor sykefravær. Vi finner en studie omkjønnsforskjell i langvarigsykefraværogkobling til røyking, og denne viser atrøyking gir høyere sykefravær blantkvinner enn menn (Christensen et al.2007). Kvinner har mindre forbruk avalkohol enn menn, og alkoholforbruketer ikke et kvinneproblem (Veenstra,LIMA,ogDAATLAND2009).Andrelivss‐tilsfaktorer har betydning for kvinnershelse, for eksempel, inaktivitet, usuntkosthold, overvekt, fedme, og tobakks‐røykingfordideerviktigerisikofaktorerfor depresjon, lungekreft og COPD,(Legato et al. 2006, Low, Chin, ogDeurenberg‐Yap 2009, Bernaards et al.

44

2006, NOU 1999). Livsstilsfaktorene re‐levante for kvinners helse,men selvsagtogsåformenn.

Ensvenskundersøkelsesåpåkjønnsfor‐skjeller i livsstil mellom studenter (vonBothmer og Fridlund 2005). De fant atkvinnelige studenter hadde en sunnerelivsstil knyttet til alkoholbruk og kost‐hold enn mannlige studenter, men varmerstresset(ibid).

I både internasjonale og norske studierer kvinner funnet å være mindre fysiskaktive, særlig i anstrengende fysiskakti‐vitetpåfritidaennmenn(Azevedoetal.2007,BurtonogTurrell2000,RüttenogAbu‐Omar 2004, Vaage 2000). Muligeårsaker er at kvinner brukermer tid påhusarbeid og mangler motivasjon forfysiskaktivitet(Azevedoetal.2007).Deter også funnet noen kjønnsforskjeller isammenheng mellom fysisk aktivitet ogarbeidsbetingelser(Lallukkaetal.2004).Kvinnermedgodbalansemellomarbeidogfamilieogdrivermedfysiskbelasten‐dearbeid,harmerfysiskaktivitetpåfri‐tida enn kvinnene som opplever at deblir utslitt av jobben, mens det ikke erfunnetnoen sammenhengmellom fysiskaktivitet og arbeidsbetingelser blantmenn(ibid).Derforerdetmuligatfysiskaktivitetpåvirkersykefraværblantkvin‐nerforskjelligennmenn.

I tillegg er det funnet noen kjønnsfor‐skjellerispisevaneriforholdtilarbeids‐betingelser (Lallukka et al. 2004). Kvin‐nermedetpsykiskanstrengendearbeidoghøykontrolloveregetarbeid,harvan‐ligvis et suntkosthold,mens ingensam‐menheng mellom arbeidsbetingelser ogkostholderfunnetblantmenn(ibid).

Det er likevel omdiskutert om overvekter en risikofaktor for sykefravær (VanDuijvenbode et al. 2009, Sanz‐de‐Galdeano 2005). Årsaken er at sykefra‐værpga.overvektikkekandifferensieresfra annet sykefravær, og annet sykefra‐værbrukes forådekkeover sykefraværsomskyldesovervekt(Sanz‐de‐Galdeano2005).Mendet rapporteres flere skaderpåarbeidsplassenblantovervektige(Oseetal.2006).Fedmeerogsåfunnetåværeen risikofaktor for sykefravær, særliglangvarig sykefravær og uførhet(Neoviusetal.2009,VanDuijvenbodeetal. 2009, Schmier, Jones, og Halpern2006).

Vifinnerforskningsomviseratovervektogfedmegirulikehelsekonsekvenserforkvinner enn menn. Fordi overvektigekvinner har økt risiko for infertilitet,spontanabort, svangerskapskomplika‐sjoner og alvorlig depresjonslidelse, kansykefraværetblant kvinner værehøyereennformennpga.overvekt(Metwally,Li,og Ledger 2007, McElroy et al. 2004). Itillegg er det påvist mer diskrimineringpga. fedme blant kvinner enn menn påamerikanske arbeidsplasser (Puhl ogHeuer 2009),men vi finner ikke studierfraNorgeellerSkandinavia.Determuligat yrkesaktive kvinner opplever merpsykososialt stress på arbeidsplassenennmenngrunnet fedme,ogatdettebi‐drar tilhøyeresykefraværblantkvinner(ibid).

Røyking er en viktig risikofaktor formange sykdommer blant kvinner somluftveissykdom, KOLS, lungekreft, lavfødselsvekt(Akletal.2010).INorgebe‐gynte kvinner å røyke senere ennmennog andelen kvinnelige røykere er nåkommet opp på sammen nivå som for

45

menn de siste årene og øker forekomstav kroniske luftveisplager blant kvinner(NOU1999).

Røyking øker risiko for langvarige syke‐fravær og tidlig uførepensjon for bådemennogkvinner(Laaksonenetal.2009,Lundborg 2007, Christensen et al. 2007,Husemoenetal.2004).

Røykingerfunnetågimeralvorligekon‐sekvenser for kvinner enn menn fordikvinnersomereks‐røykerogstorrøykerharhøyererisikoforåbli langvarigsyk‐meldt enn menn (Christensen et al.2007). Blant ansatte i helsevesenet, erdet særlig vist at røyking er assosiertmed økt risiko for sykefraværet somskyldes ryggsmerter (Lana et al. 2005).Mulige årsaker er at røyking bidrar tilpatofysiologisk endering imellomvirvel‐skiver og sammenhenger med osteopo‐rose(ibid).

Studier viser at noen livsfaktorer sominaktivitet, tobakksrøyking, alkoholbruk,overvektogfedmeerviktigerisikofakto‐rer for sykefravær og uførepensjon(Neoviusetal.2009,VanDuijvenbodeetal. 2009, Škerjanc 2001, Kivimäki,Vahtera, et al. 2007, Bernaards et al.2006,Bjørngaardet al. 2009,Vingårdetal.2005).

Livsstilsfaktorer kan altså ha ulik effektpåkvinnerogmennssykefravær,selvomdet ikkeerbetydeligekjønnsforskjeller ilivsstil mellom kvinner og menn. Hvor‐vidt dette bidrar til å forklare hvorforkvinner har høyere sykefravær ennmenn,eretliteutforsketfelt.

3.3 Subjektive symptomer utenobjektivefunn

Oftekommerpasientertillegenmedpla‐gersomlegenikkeforstårogikkefinnernoen forklaringpå, selvetter full kliniskundersøkelse og diverse tester. For atpasienten skal få en diagnose, må syke‐historieogfunnstemmeoverensmedensykdom legenkjenner.Hvis ikke, regnesikke tilstanden som sykdom, og pasien‐tenfåringendiagnoseelleribestefallensymptomdiagnose, i stedet for en syk‐domsdiagnose. Flere menn enn kvinnerfår sykdomsdiagnoser; det medisinskediagnosesystemet synes å passe bedreformennsplagerennforkvinners.Plagerlegen ikke finnernoen forklaringpå,be‐tegnes gjerne som ”subjektive”, ”ube‐stemte” eller ”uforklarte”. Det indikereratdettradisjonellemedisinskesykdoms‐begrepet ikke utgjør et tilfredsstillendeforklaringsgrunnlag ved disse plagene.Slikeplagergisenrekkeulikemedisins‐ke betegnelser som for eksempelfibromyalgi, kroniske muskelsmerter,kronisk utmattelsessyndrom, irritabeltarm, spenningshodepine og kroniskeunderlivssmerter (Malterud 2006).Kvinnershelseproblemergisoftereslikemedisinske betegnelser ennmenns. Fel‐lesfordissediagnoseneeratdesiermerom symptomene enn om sykdomsårsa‐kene, og at de blir merkelapper for til‐standermed lavmedisinsk status. Dettedreiersegomtilstandersomgirkronisklidelse og funksjonshemming. Vi vet engoddelomårsaken til slikeplager,menslikeplagerkanhaulikeårsakerhosuli‐kepasienter.

Kvinner lever andre liv enn menn, ogmangeharstortomsorgsansvar.Behovetforalltidåværeklartilinnsatskanbidra

46

tilen”kroppsligeberedskap”,kroppsligevanermedspentemusklerogholdtpust.Detkanmedføreatnoenkvinnerutviklerkroniskemuskelspenningerog–smerter,mensandreserut tilå tåle liknendepå‐kjenninger. Hosmange er plagene knyt‐tet til belastningsforholdpå jobbenellerhjemme,ogogsåherserdetuttilattåle‐evnenersværtforskjellig.

Individuelle forskjeller er helt naturligfordisykdomoghelseutformesspesifikthoshvertindividinnenderessosiokultu‐relle sammenheng. Når de ”ubestemte”tilstandene skal utforskes og forstås, erdetnødvendigåsepåbiologiske,psyko‐logiskeogsosiokulturuelleaspektersomdeler av en helhet. Et sentralt poeng in‐nen dette perspektivet er å forstå men‐nesket som selvreflekterende, et individsom selv forstår og fortolker sine erfa‐ringerogharevnetilåutformemodellerog kategorier ved hjelp av sin forestil‐lingsevne. Getz ogmedarbeidere (2011)beskriver hvordan forskningsresultaterfradetsistetiåretviseraterfaring–deninformasjonen et individ gjennom sittlivsløperververseggjennomsansningoghandling–ersærdelesrelevantforhelseog sykdom. Epigenetikk handler omhvordan arvematerialet ”tilpasses” deaktuelle omgivelsene. Hvilke deler avarvemareriale som kommer til uttrykkunderhvilkeforhold,avhengeraverfarteog fortolkende inntrykk. Mye litteraturhandler om endringer i arvematerialet ifosterlivetogtidligbarndom,mendetserut til at slikpåvirkningkanvarehele li‐vet.

De siste 10‐20 årene har det vært storforskningsaktivitet i berøringsflatenemellom psykologi, immunologi, endokri‐nologi, mikrobiologi og nevrovitenskap.

Resultatene bidrar til å vise hvordanmennesketserfaringogtolkningpåvirkerdets biologi (Getz, Kirkengen, og E.2011).Foreksempelviserflerestudieratdet å ha omsorgsansvar man ikke kankommebortfra(omsorgforkronisksyktbarn eller pårørende med Alzheimerssykdom) kan føre til endringer i det ge‐netiskeuttrykketsomtolkessomfortid‐lig celledød. Konfliktfylte relasjoner ervist å kunne lede til nedsatt immunolo‐gisk respons på vaksine. Sterke og/ellervedvarendetruslermotetindividseksis‐tensog integritetkanetterhvert føre tilutmattelse av kroppens fleksibilitet – etfenomen som kalles allostatisk overbe‐lastning. Fysiske påkjenninger, som un‐der‐/over‐/feilernæring, forurensning,søvnmangel infeksjoner, virker via desamme fysiologiske mekanismene sompsykiske belastninger, som trusler, neg‐lekt, krenkelser eller overveldende om‐sorgsbyrder. Slike kroniske forstyrrelserav biologiske funksjoner bidrar, troligogså gjennom epigenetiskemekanismer,til våre store folkesykdommer: hjerte‐kar‐sykdom, overvekt, diabetes, kroniskobstruktivlungesykdom,andreimmuno‐logiske sykdommer, osteoporose, depre‐sjon, angst og andre psykiske lidelser,smertesyndromerogkroniskutmattelse.

Erfarne klinikere har lenge erkjent be‐tyndingen av grunnleggende, eksistensi‐ellelivsvilkårforsykdomogplager,menmedisinen har manglet faglige begrepersomhargjortdetmuligåforholdesegtildisse sammenhengene på en konsistentmåte. En integrert teori om menneskettar utgangspunkt i at ethvert individ erfødtmed visse biologiske forutsetningerog blir formet av erfaring, forståelse,tolkningoghandling,påvirketav fysiske

47

miljøfaktorer og vevd inn i relasjonermed andre i et samfunn med kultureltkonstituerteverdier(Getz,Kirkengen,ogE. 2011). Med dette som utgangspunktblirbiografiskedatarelevanteforlegensmøtemedpasienten,forlegensforståelseav kroppslige plager og for diagnostikkogbehandling.

Modellen for allostatisk overbelastningmuliggjør en helt ny forståelse av sam‐mensatte bilder av feil og mangler somtidligere har vært oppfattet som ulikesykdommer. Graden av helseskadeligstress,somtapavkontrollogmanglendeinnflytelse over egen tilværelse anses åøkemedavtagende rang i et sosialthie‐rarki. Slik kan epigenetikken og allo‐stasemodellen sammen trolig bidra tilogsååforstådesosialegradienteneisy‐kelighetogdødlighet.

3.4 MestringsstrategierNårvihargått gjennomdenmedisinskelitteraturen,finnervibådeatsosialefor‐hold påvirker helsen,men også at kvin‐nerogmennkanhaulikemestringsstra‐tegier.Viharderfor foretatt et systema‐tisk litteratursøk for å finne ut mer omforskningensieromdette.

Vi finner forskning somviser kjønnsfor‐skjeller imestringsstrategier,bådeknyt‐tet til mestring av smerter, sykdom ogarbeidsrelatertstress.

Mestringsstrategierhandleromspesifikkadferdogpsykologisk innsats sommen‐neskerbruker foråmestre, tolerere,eli‐minere og minimere stressende hendel‐ser eller virkningen av disse (Mazzola,Schonfeld,ogSpector2011).

Innen klinisk psykologi er det også fun‐netatkvinner istørregradbrukeremo‐

sjonelle reguleringsstrategier enn menn(Nolen‐Hoeksema 2001). Forfatterenmeneratkvinnerstendensertilgrublingogemosjonelletankerkanbidratilåfor‐klare hvorfor kvinner har mer angst ogdepresjonslidelser enn menn. Menn hartendens til i størregradåbrukealkoholforåmestre,ogdettekandelvisforklarehvorfor menn i større grad misbrukeralkoholennkvinner(ibid).

Ulike mestringsstrategier mellom kvin‐ner og menn kan være en viktig faktorfor å forståhvorfor kvinnerharmer sy‐kefraværennmenn.

3.4.1 MestringavstressI en systematisk gjennomgang av denkvalitative litteraturen om arbeidsrela‐tert stress,konkluderesdetmedatopp‐levde stressfaktorer varierer både medyrke, nasjon, ansiennitet og kjønn(Mazzola, Schonfeld, og Spector 2011).De fant også at det er noen universellestressfaktorer, som for høy arbeidsbe‐lastningogmellommenneskeligekonflik‐ter.Litteraturenviserogsåatkvinnerogmenn reagerer ulikt på ulike stressorerog har ulikemestringsstrategier. De fin‐ner blant annet at kvinner i større gradrapporterer mer stress knyttet til mel‐lommenneskelige forhold enn menn(Mazzola,Schonfeld,ogSpector2011).

I gjennomgangenav forskningen fantdeogså at kvinner i større grad ennmennopplever personlige negative hendelserpå arbeidsplassen, for eksempel kritikkfra kolleger (Mazzola, Schonfeld, ogSpector2011).

Definnervidereatkvinneropplevermeremosjonelt stress enn menn knyttet tilansvar for andre, mens menn er mer

48

opptatt av hvordan stress påvirker demselv fysisk. I en studie som involvertefokusgruppeintervjuer, fant de atmann‐lige ledere har tendens til å snakke omseg selv i intervjuene, mens kvinner istørre grad responderte ut i fra omsorgforandre(ibid).

De viser også til forskning som viser atmensmenniakademiaistressedesitua‐sjoner "take action", snakker kvinner istørregradmedkollegaerogfamilienårde blir stresset (Mazzola, Schonfeld, ogSpector2011).

I en stor befolkningsundersøkelse i Ca‐nadakonkluderesdetatdeterstorefor‐skjeller i mestringsstrategier mellomkvinnerogmennmedpsykiskesykdom‐mer(Wangetal.2009).Kvinnersnakketi større grad med andre og spistemer/mindre, mens menn i større gradunngikkfolkogdrakkalkoholforåmest‐redagligstress(ibid).

3.4.2 MestringavsykdommerEt selv‐reguleringsperspektiv ansermennesker som aktive problemløsere,somermotivertavmål,konstantsøken‐de etter mål‐relevant informasjon, ogsomintegrererdettemedegenkunnskapfor å forme sine subjektive vurderingerav sin egen situasjon (Benyamini 2009).Dennevurderingenbrukessomenguidei mestringsinnsatsen, ny informasjoninnhentes og oppdaterte vurderingergjøresosv.Detteerdaendynamiskselv‐regulerende prosess som intensiveresnårmanutsettesforstress,foreksempelatmanoppleverethelseproblem(ibid).

Det er stor usikkerhet i denne litteratu‐ren omdet er kjønn i seg selv, eller omdet er kjønnsroller og interaksjonene

med biologiske forskjeller som påvirkermestring og helseutfall (Benyamini2009).

Enmetaanalyse avmestring av infertili‐tetvisteatdetvarflerelikheterennulik‐heterimestringsstrategienmellomkvin‐ner ogmenn i par (Jordan og Revenson1999).Ulikhetenedefant,varatkvinneri størregradbrukte strategier som fluktog unngåelse, men også at de i størregrad ennmenn hadde en positiv tilnær‐mingtilsituasjonenogatdeistørregradsøktesosialstøtte(ibid).

Somflerekommerinnpånårdetgjelderkjønnsforskjelleriuliketema,kanfunne‐ne også her kunne forklares med ulikesosialiseringsprosesserforgutterogjen‐ter, der jenter i større grad blir sosiali‐sert til å blimer følelsesmessig sensitiv,tilåkommeikontaktmedindrefølelseroguttrykkefølelsenesine(ibid).

En gjennomgang av litteraturen om parsomoppleveratenavdemfårkreft,visteatdet individuellenivåetpåopplevdbe‐kymring,varmeravhengigavkjønnennav rollen de hadde (den som får krefteller er partner til den som får kreft(Hagedoornetal.2008).Kvinneropplev‐de klart større bekymring enn menn,uavhengig av hvilken rolle de hadde isituasjonen(ibid).

Enannenstudieommennsomfårkreft,konkluderer med at menn i større gradenn kvinner prøver å gå videre i livetetter at de får en diagnose (McCaughanogMcKenna2007).Detåfortsetteålevesomvanligkanværeenmestringsstrate‐giforåslippeåtenkepåsykdommenvedå fylle oppdagenemed vanlige aktivite‐ter(ibid).

49

En annen studie blant kreftpasienter,fantatmennhadde likestorsannsynlig‐het for å fortelle om sykdommen tilandre som kvinner (Harrison, Maguire,ogPitceathly1995).Mende fantogsåatkvinner betrodde seg til en mye størresirkelavmennesker,somfamilie,vennerogpartnere–mensmenntypiskbetrod‐desegtilenperson,oftestpartner(ibid).Forfatterne er opptatt av at dette medsosialt nettverk er svært viktig når folkblirsyke,mendethartypiskværtstudertblant kvinner. At menn ser ut i mindregrad å bruke det sosiale nettverket nårde blir syke, har blant annet betydningfor hvordan helsepersonell bidrar medinformasjon (McCaughan og McKenna2007).

En studie blant personer med leddgikt,viste at kvinner brukte et bredere spek‐ter av mestringsstrategier enn menn(Englbrechtetal.2012).Kvinneligepasi‐enter bruktemer kognitiv omstrukture‐ring,emosjonelleuttrykk,aktivproblem‐løsning ennmannlige leddgiktspasientergjorde.Forskerneforeslåratdetatkvin‐ner bruker flere strategier, kan bety atkvinner har større behov for å oppnåmestringenndetmennhar(ibid).

Kanskje noen mestringsstrategier hellerkrever en pause fra daglige aktivitetersom jobb, og kanskje kvinner i størregradbrukerdennetypemestringsstrate‐gi.

Enstudie fraSverigekankanskjebelysedette.Blantpasientersomharhatthjer‐teinfarkt fant de at kvinner minimerervirkningen av sykdommen, de ventetmed å oppsøke behandling og ville ikkeplage andre med deres helseproblem.(Kristofferzon, Lofmark, og Carlsson

2003). Husarbeidsaktivitetervarviktigefor dem i rekonvalesensperioden. Mennhaddestørresannsynlighetforåinvolve‐reektefellen,og fordemvardetviktigågjenopptaarbeidogholde seg fysiskak‐tiv(ibid).

Enlitteraturgjennomgangavmestringavkreftitykktarmellerendetarm(kolorek‐tal kreft), konkluderte med at det ikkefinnes nok forskning og gode nok fellesbegreperogdefinisjonertilatmankansiat det er kjønnsforskjeller i blant annetulike mestringsstrategier i denne pasi‐entgruppen (McCaughan, Prue, ogParahoo2009).

Enstudieavpasientermeddepresjonsli‐delser,visteatoppfatningenomhvade‐presjon er, påvirker valg av mestrings‐strategi og at det er tydelige kjønnsfor‐skjeller i flere dimensjoner (Kelly et al.2007).Førstogfremstatkvinnerbrukermer følelsesfokuserte mestringsstrate‐gier (ibid). Det samme er funnet omangstlidelseriUSA(Xuetal.2012).

Følelsesfokusertemestringsstrategierforfolk med brystsmerter er funnet å hasammenhengmedlengertidførbehand‐lingoppsøkesogdetargumenteresforatintervensjoner bør forsøke å reduserefølelsesfokuserte mestringsstrategiersom distraksjon, fornektelse og ignore‐ring av symptom (Baxter og Allmark2013).

I forhold til diabetes type 2 er det ogsåfunnet atmennbruker færremestrings‐metoder, er mindre følelsesfokusert ogmer problemløsningsorientert enn kvin‐ner(DeCosterogCummings2005).

Det er også undersøkt om betydningenav sosial klasse påvirker hvilke mest‐

50

ringsstrategiersomvelges.Endanskstu‐die av kvinner og menn med muskel‐skjelettsmerter, viste at det mellomkvinnerikkevarnoensammenhengmel‐lomenunnvikendemestringsstrategi ogsosial klasse,men at lavere sosioøkono‐misk status hang sammen med mindreproblemorientert mestringsstrategier(Christensenetal.2006).Defantatblantmennvardetingensammenhengmellomklasseogdetåhaproblemløsningsorien‐tertmestringstilnærming,menat unnvi‐kendestrategiervarvanligereblantlave‐resosialeklasser(ibid).

Flerestudierpåpekeraltsåatproblemfo‐kuserte mestringsstrategier (aktiv oginstrumentell) gir bedre helse enn følel‐sesmessige strategier (affektive, unnvi‐kende, lindrende), og at kvinner i størregrad velger den siste (Ninot et al. 2006,Keogh og Denford 2009). Det er likevelikke sikkert at dette er reelle kjønnsfor‐skjeller,ellerommennogkvinnerhand‐ler ut i fra hvordan de som stereotypekvinner og menn forventes å handle(KeoghogDenford2009).

3.4.3 MestringavsmerterEn gjennomgang av forskningslitteratu‐renpåkjønnogsmerte,konkluderermedatepidemiologiskestudierviseratkvin‐nerharbetydeligstørrerisikoformangekliniske smertetilstander enn menn(Fillingimetal.2009).De finneratulikeeksperimentharvistatkvinnerharstør‐re følsomhet for smerte i (varme, kulde,trykk,osv.),mendeterogså funnet storvariasjonmellomindividhellerennmel‐lomkjønn(ibid).

Ensvenskstudiesåpåsosioøkonomiskefaktorer og smertetilstander (Bingeforsog Isacson2004).Bådeblantkvinnerog

menn fant de at folk med lavere sosio‐økonomisk status i større gradoppleversmerte, men at utdanning og arbeidsle‐dighet var viktig bareblantmenn,mensøkonomiske problem, deltidsarbeid ogdetåværegiftvarassosiertmedsmerteblantkvinner(ibid).Overvekt, tidligpen‐sjonering, langtidssykefravær ogmangelpåfysisktrening,hangsammenmedøktsmertebådeforkvinnerogmenn(ibid).

Denneartikkelenkonkluderermedatdestorekjønnsforskjelleneismerteogpre‐valensen av alvorligheten i selvrappor‐tert helse, har sammenheng med biolo‐giske forskjeller (gener og hormoner),men at den viktigste forklaringen sann‐synligvis er kjønnsforskjeller i arbeid,økonomi,daglig liv,sosial livogforvent‐ninger mellom kvinner og menn(BingeforsogIsacson2004).

Dekonkluderermedatdetikkeernokåbarefokuserepåarbeidsmiljøforbedring,det må også sosiale endringer til for åreduserer kjønnsforskjellene i smertemellomkvinnerogmenn(ibid).

En studie av unge mennesker med kro‐niske smerter, viste at både gutter ogjentersøktesosialstøtteforåmestredekroniske smertene, men jenter i størregradenngutter(Hechleretal.2010).Defant at en reduksjon i det å søke støtte,falt sammenmed redusert smerteinten‐sitetkunforjenter.Bådegutterogjenterendret mestringsadferden når behand‐lingene gav effekt. Forfatterne sier ogsåat forskjellene som observeres mellomgutterogjenterimåtenåmestresmertepå,kanskjekanforklaresmedkjønnsrol‐leforventninger og familieinteraksjoner(ibid).

51

Smerteforskning er komplisert, og sam‐menhengen mellom virkninger avkjønnshormoner, endogene opiodfunk‐sjoner,genetiskefaktorer,mestringsstra‐tegier og stereotype kjønnsroller er sålangt ikke forstått (Bartley og Fillingim2013).

3.5 Kjønnsforskjeller i bruk avhelsetjenester

En rapport fra SSB konkluderer på føl‐gendemåte(Sandnes2007):

Kvinner står for over halvparten av oppholdenepå somatiske sykehus. Overrepresentasjonenskyldesatkvinner i reproduktivaldermåpåsy‐kehus i forbindelsemed svangerskapog fødsler,og at kvinner har høyere levealder enn menn.Fleremennennkvinnererpåsykehusmedhjer‐te‐ og karsykdommer. Forskjellene er ikke såstoreforandrediagnoser.Framtil15‐årsalderener det flere gutter enn jenter som legges inn påsykehus.Kvinnerfårflestdagbehandlingerogharflestpolikliniskekonsultasjoner.Menneriflertallblantdesomfårdialysebehandlingvednyresvikt.Kvinnerfårutførtflereundersøkelserogbehand‐lingerforøyesykdommer.

Statistisksentralbyrå2007

I internasjonale studier finner vi ingenklare sammenhenger mellom kjønn ogbrukavhelsetjenester,ogdetspekulerespå om kjønnsforskjeller i rapportertehelseproblemer egentligmest skyldes atkvinner har lavere sosioøkonomisk sta‐tus (Ladwiget al. 2000, Joling,Groot, ogJanssen 2003). Ny forskning viser atkjønnsforskjellene i sannsynlighet for åoppsøke fastlegen, i stor grad reduseresnår det kontrolleres for samme sykdom(Wangetal.2013).

3.6 Kvinner ogmenns kommu‐nikasjonmedhelsevesenet

Deterøktfokuspååutvikleenmerbru‐kerorientert helse‐ og omsorgstjeneste i

Norge.3 Begrepet "brukerorientering"innebærerblantannetenmerlikeverdigvektingavbrukerkunnskapogerfaringerpådenenesiden,ogfagkunnskappådenandresiden.

Forskning på kvinnelige ogmannlige le‐ger viser at de har ulike kommunika‐sjonsstiler. Både i Storbritannia, Neder‐land og i USA er det funnet atmannligelegersnakkerpåenmerautoritærmåte,gir kommandoer til pasienter, avbrytermerogbrukermindretidpåpasientene,smiler og nikker mindre (Kristofferzon,Lofmark,ogCarlsson2003).Særligkvin‐ner kan bli passive, føyelige og mindreaktiveisamtalen(ibid).Annenforskningtyderderimotpåatdet ikkefinnesnoenkjønnsspesifikk kommunikasjonsstilblant leger,menatdetkanskjeheller erkjønnsrollemønsteret og stereotyper forkvinnerogmennsomfargerdesubjekti‐ve vurderingene til pasientene(Kilminsteretal.2007,ShielsogGabbay2006, Street Jr 2002, Henderson ogWeisman2001).

Litteraturen viser at det er gjennomførtulike tiltak for å bedre kommunikasjonmellom pasient og behandler. Systema‐tiske litteraturgjennomganger konklude‐rer med at ulike intervensjoner kanbedrekommunikasjonenmellom legeogpasient (Rao et al. 2007, Haywood,Marshall, og Fitzpatrick 2006,Harrington,Noble,ogNewman2004).

Hvilken kontakt de sykmeldte har medhelsetjenesten,kanhastorbetydningforhvorrasktdeblirfriskmeldt.Ienunder‐søkelseiSverigemottok10000personer

3Meld.St.10(2012–2013)Godkvalitet– tryggetjenester

52

som hadde vært sykmeldt de siste 6‐8månedeneetspørreskjemaommøterdehadde hatt med helsevesenet (Upmark,Borg, ogAlexanderson2007).De fant aten tredjedelavkvinneneogen fjerdedelavmennenehaddeopplevdnegativemø‐termedhelsepersonell.De vanligste ne‐gativeopplevelsenehandletomåblibe‐handlet med likegyldighet, mangel pårespekt,at ikke fagpersonentokseggodnok tid, ikke lyttet, ikke trodde på ellertviltepådetpasientensa.Nårdejustertefor alder, etnisitet og utdanning, varkjønnsforskjellene fortsatt betydelige iandelsomopplevdenegativemøter.For‐fatterne foreslår at de subjektive opple‐velsenekvinnerharmedhelsetjenesteneerviktige faktorerå ta tak iomsykefra‐væretskalreduseres.Deforeslårogsåathelsepersonell bør skifte fokusmotmermyndiggjøring av pasientene, heller ennågjøredemusikre‐foråfåtilbedremø‐ter, jf. empowermentheller ennbelittle‐ment(WernerogMalterud2005).

En norsk studie som ser på fastlegensvurderingavpasientermedsubjektiveogsammensatte helseplager gjennom fo‐kusgruppeintervjumed leger, konklude‐rer med at fastlegene opplever at dissetilfelleneerspesieltvanskeligeogopple‐ves sompasientdrevet, ogutfallet er av‐hengig av legens holdninger, overbevis‐ningogpersonlighet(Nilsenetal.2011).

3.7 OppsummeringKvinnerharbetydeligmeryrkesrelatertehelseplagerennmenn.Noekanforklaresmed større belastning av arbeidet, mendeterogsåbetydeligekjønnsforskjellerihelseuavhengigavarbeidsbetingelser.

Kvinner opplever generelt mer smerte imusklerogkropp,ogkvinnerrammesav

andresykdommerogplagerennmenn.Itillegg til størrerisiko foråutviklemus‐kel‐ og skjelettsykdommer og smerter,har kvinner mer hodepine og migrene.Kvinneroppleverogsåistørregradåblikronisk utmattet og utbrent. Kvinne‐kroppen gjennomgår store endringeroverrelativtkorttidvedsvangerskapogfødsel,ogsmerter,sykdommerogplagerknyttet til reproduksjonssystemet ram‐mermangekvinner.

Fleremennennkvinnerfårsykdomsdia‐gnoser; det medisinske diagnosesyste‐met synes å passe bedre formenns pla‐ger enn for kvinners. Plager legen ikkefinnernoen forklaringpå,betegnesgjer‐ne som ”subjektive”, ”ubestemte” eller”uforklarte”ogdetteindikereratdettra‐disjonelle medisinske sykdomsbegrepetikke utgjør et tilfredsstillende forkla‐ringsgrunnlag ved disse plagene. Slikeplagergisenrekkeulikemedisinskebe‐tegnelser som for eksempel fibromyalgi,kroniskemuskelsmerter, kronisk utmat‐telsessyndrometc.ogkvinnershelsepro‐blemergisoftereslikemedisinskebeteg‐nelser enn menns. Dette er diagnosersom sier mer om symptomene enn omsykdomsårsakene, og blir merkelapperfortilstandermedlavmedisinskstatus.

Hosmange erplageneknyttet til belast‐ningsforhold på jobben eller hjemme ogtåleevnenersværtforskjellig.Individuel‐le forskjeller er helt naturlig fordi syk‐dom og helse utformes spesifikt hoshvertindividinnenderessosiokulturellesammenheng. Når de ”ubestemte” til‐standeneskalutforskesogforstås,erdetnødvendig å se på biologiske, psykolo‐giske og sosiokulturuelle aspekter somdeleravenhelhet.

53

De siste 10‐20 årene har det vært storforskningsaktivitet i berøringsflatenemellom psykologi, immunologi, endokri‐nologi, mikrobiologi og nevrovitenskap.Nyemodeller utvikles og harmuliggjortforståelse av sammensatte bilder av feilogmangler som tidligere har vært opp‐fattet som ulike sykdommer. Graden avhelseskadeligstress,somtapavkontrollog manglende innflytelse over egen til‐værelseansesåøkemedavtagenderangi et sosialt hierarki. De nye modellenekan trolig bidra til å forstå de sosialegradienteneisykelighetogdødelighet.

Forskningen viser også at kvinner ogmenn har ulik mestringsstrategi både iforholdtilstressoghelseforhold.Kvinnerbruker trolig flere mestringsstrategierenn menn, og de ser ut til å være merfølelsesmessig orientert enn mennsmestringsstrategier.Dette kan føre til atkvinner trenger lenger fravær fra jobb.Mennsmestringsstrategiergårmeriret‐ning av avkobling med alkohol og gjen‐opptakelseavarbeidsårasktsommulig.Hvorvidtulikemestringsstrategierhand‐ler ombiologiske forskjeller, eller omviinntar sosialt lærte roller, kan foreløpigikkeforskningensvarepå.

54

55

4 Forholdifamilien

4.1 InnledningGjennom den industrielle revolusjonensomstartetpå1700‐tallet,skjeddedetentydelig arbeidsdelingmellomkvinnerogmenn. Kvinner fikk rollen med å gjørejobben i hjemmet og være omsorgsper‐sonen i familien (ubetalt arbeid), mensmannen gikk ut i betalt arbeid. At kvin‐nergradvisbegynteibetaltarbeid, førteikke at de sluttet med å gjøre jobbenhjemme.

Mens hjemmet tradisjonelt har værtmannens sted for rekreasjon, har detværtkvinnersarbeidsplass.

Horisontal segregering i arbeidsmarke‐detgjøratkvinnerogmennbefinnersegi stor grad i ulike segmenter avmarke‐det,ogvertikalsegregeringmedatmennsitter ihøyereposisjoner,forsterkerdenhorisontale segregeringen. Kvinner ar‐beider i stor grad i helse og omsorgs‐yrker, og har dermed en yrkesrolle somer en fortsettelse eller en forlenging avarbeidet ihjemmet.Detteer jobber somer dårligere betalt enn jobbene menntypiskhar.

Vikanlettseensituasjondermannenermer verdsatt i arbeidsmarkedet, og atfamiliensøkonomisketilpasningtilsieratkvinnen skal gjøre mest hjemme, fordialternativinntektentilmannenerhøyere.

Kvinnens rolle i familien kan påvirkekvinnens yrkesdeltakelse og hvor myearbeidskraft hun ønsker å tilby i ar‐beidsmarkedet. Ønske om deltidsarbeid

er styrt av en rekke forhold, og som viviser i kapittel 6, handler dette i størregrad om familiesituasjonen for kvinnerennformenn.

I tillegg til å påvirke kvinnens tilbud avarbeidskraft, kan kvinnens rolle i hjem‐metogsåhabetydningforsykefraværet.

Viharidettekapitteletprimærtstiltossfølgendespørsmål:

Er belastningen i hjemmet størreforkvinnerennmenn?

Påvirker belastningen i hjemmetsykefraværet?

Kandette forklarenoeavkjønns‐forskjelleneisykefraværet?

Vi starter med å se på arbeidsdelingenmellomkvinnerogmennihjemmet.For‐eldrepermisjonogeffektenavulikeregu‐leringer,diskuteresikapittel7.

4.2 ArbeidsdelingifamilienLikestillingsutvalget har i sin utredning(NOU 2012: 15 Politikk for likestilling),blant annet samlet forskning om ar‐beidsdelingifamilien.Vihenviserditforreferanser og en grundigere gjennom‐gang.

Vi ser her nærmere på tidsbruksunder‐søkelsene somgjøres i SSB.Data samlesinn ved at representativt utvalg av be‐folkningenregistrererhvordandebrukertiden sin, ogundersøkelsen er gjennom‐ført i 1971, 1980, 1990, 2000 og 2010.Hvilke aktiviteter kvinner ogmenn bru‐kertidpåi2010,ervistpånesteside.

56

Figur4.1Tidsbrukkvinnerogmenn.TidsbruksundersøkelsenSSB,2010.

0.00 2.00 4.00 6.00 8.00 10.00 12.00

Inntektsgivende arbeid i alt

Inntektsgivende arbeid

Arbeidsreiser

Husholdsarbeid i alt

Husarbeid

Vedlikeholdsarbeid

Omsorgsarbeid

Kjøp av varer og tjeneste

Annet husholdsarbeid

Reiser i samband med husholdsarbeid

Utdanning i alt

Personlig behov i alt

Nattesøvn

Annen personlig pleie

Måltider

Fritid i alt

Idrett og friluftsliv

Underholdning og kulturbruk

Sosialt samvær

Lesing

Fjernsynsseing

Annen fritid i alt

Reiser i samband med fritid

Uoppgitt

Inntektsgiven

de

arbeid

Husholdsarbeid

Utda

nning

Personlig beh

ov

Fritid

Annet

Menn

Kvinner

57

Kvinner brukte 28 prosent mer tid ennmenn til husholdsarbeid i 2010.Det varomvendt for inntektsarbeid;mennbruk‐te38prosentmertidpådetteennkvin‐nergjorde.

Deteraltsåikkeslikatkvinnerogmenngjør likemyetidpåhusarbeid.Mennsermer TV enn kvinner og kvinner brukerlittmertidpåsosialtsamværennmenn.Menutviklingengåriretningavatmenngjørmerhjemme.

SSBharsettpåutviklingenfradenførstekartleggingen for 40 år siden, og de fin‐nerstoreendringer(Vaage2011).Ande‐len menn som utfører inntektsgivendearbeid en gjennomsnittsdag, har sunketfra64prosenttil48prosentfra1971til2010.Blantkvinnerhardet vært enøk‐ning fra 32 prosent til 39 prosent i densammeperioden(ibid).

Totaltsettbruktemenn47minuttermertil husholdsarbeid per dag i 2010 enn i1971. Blant kvinnene har det vært ennedgang på 2 timer og 5 minutter. Formenneneskyldesøkningeniførsterekkeatdeter fleresomtardel idennetypenarbeid, ikke at de som gjør det brukermertid(ibid).

Mellom 1971 og 1980 var det også enbetydelig økning i andelen menn somutfører omsorgsarbeid. De siste 20 årahardenneandelenflatetutpåioverkantav30prosent.Blantkvinnervardetogsåenøkningiomsorgsarbeidetfra1971til1990. Deretter har både andelen somgjør slikt arbeid, og tiden de bruker tildet,sunketnoe.

En annen undersøkelse i Norge, viser atbareettavfirepardelerhusarbeidetliktmellomseg

I en rapport fraNovapresenteres resul‐tatene fra prosjektet "Likestilling hjem‐me" som de har gjort i samarbeid medInstitutt for samfunnsforskning (HansenogSlagsvold2012).

Definneratdelingavhusarbeidvarierermed sosioøkonomisk status, men at deterhennesmerennhanssosioøkonomis‐ke status som har betydning: jo høyereutdanning, inntekt og yrkesklasse hunhar,jovanligereerdetådelelikt.Defin‐neratmannensyrkesklasseikkeharno‐en sammenheng med deling av husar‐beid,oghansutdanningharbareensvakbetydning.De finnerogsåat i forhold tildelingavbarneomsorg,ersammenheng‐enmedsosialklassesvakere,oghansoghennes sosioøkonomiske status har om‐trentsammeeffekt.Enannenkonklusjonfra denne rapporten er at barneomsorgermer likt fordeltmellommennogkvi‐nerennhusarbeid(ibid).

En annen studie fra Norge, viser at 40prosent av parenehar en relativt lik ar‐beidsdelingihjemmet,ogatlikfordelingvarmestvanligomforeldrenehaddehøyutdanning og hadde regulær arbeidstid,og at faren er ansatt i offentlig sektor(KitterødogLappegard2012).Defantaten mer tradisjonell arbeidsdeling derkvinnengjordemestihjemmet,varvan‐ligerenårparenehar lavutdanning,nårmor har et helseproblem og når far ar‐beideriprivatsektor(ibid).

I en tidsbrukstudie fraAustraliakonklu‐deresdetmedat husholdmeduniversi‐tetsutdannede foreldre brukermer dag‐lig tid med barna enn andre hushold‐ninger (Craig 2006). De finner at bådefedre og mødre med universitetsutdan‐ning brukermer tid på barna, inkludert

58

tid alene med barna, enn foreldre medlavereutdanning(Craig2006).

Enstudie fraTysklandkonkluderermedathøyereutdannendekvinnerutsetteråfå barn ved jobbusikkerhet (målt medledighetsrate og subjektiv opplevd usik‐kerhetomøkonomisksituasjonog jobb‐situasjonen), mens kvinner med lav ut‐danningrespondererpåensliksituasjonmedåblimødre(Kreyenfeld2010).

Konklusjonen etter dette er at kvinnergenerelt gjørmer husarbeid,men at deterlikerefordelingmellomparmedhøye‐resosioøkonomiskstatusenndemedlavsosioøkonomiskstatus.Omhusarbeideren belastning eller et gode, sier ikkeforskningenviharsettpåtilnånoeom.

4.3 ForeldrerollenNår vi diskuterer foreldrerollen bevegerviossetstedmellompolitikk,vitenskap,naturogkultur(Madsen2013).

I internasjonal litteraturerdet funnetatdetåhabarnikkenødvendigvisbetyratforeldrene får det bedre, mange finnerogsåennegativsammenheng(UmbersonogGove1989).Andre finnerat foreldre,og spesielt fedre, er mer lykkelige, harflerepositive følelserogopplever størremeningmedlivetenndesomikkeerfor‐eldre(Nelsonetal.2013).

Enlitteraturgjennomgangvisteatfolkerlykkeligereogmertilfredseutenbarn,ogatdetertypiskhjemmeboendebarnsomreduserervelværet,særligblantkvinner,enslige og i lavere sosioøkonomiskegrupper (Hansen 2012). Forskeren fantat dette bildet ikke stemmer i Norden,herviserforskningenhelleratbarnikkehar en negativ påvirkning for lykke ogtilfredshet, men heller en nøytral eller

positivvirkning(forkvinner).Detåværeensligelleråha lavsosioøkonomisksta‐tusbetyddeheller ikkeatdesomhaddebarn var mindre lykkelige (ibid). Dettekanhasammenhengmedatdenordiskelandene har bedre ordninger for barne‐familierogatdeterenlikerefordelingpåforeldreoppgavene mellom kvinner ogmennivelferdsstatene(ibid).

Ut i fra dette kan vi kanskje konkluderemedatbarnerenmindrebelastningforforeldreneiNorgeogiandrevelferdssta‐ter, fordivihargodeordninger forsmå‐barnsforeldre.

Hvorvidt ordningene knyttet til ungdomsomiøkendegradfallerutenforskoleogarbeidslivogsåblirkompensertforivel‐ferdsstaten, kan bli et viktig forsknings‐spørsmålfremover.

4.4 ArbeidstidDetkjønnsdeltearbeidslivetgirogsåfor‐skjelleriarbeidstidsordninger.

Fleremennennkvinnerhar jobbermedfleksibel arbeidstid, mens i de typiskekvinnejobbene innenfor service og om‐sorg er arbeidstiden standardisert(Lohne 2006). Mange av de tradisjoneltmaskuline yrkene innenfor håndverk ogindustri har også standardisert arbeids‐tid,men i de typiskemannsjobbene fin‐nesingentradisjonellerkulturforåjob‐be deltid. De tunge deltidskulturene fin‐nes i all hovedsak i de arbeidsorganisa‐sjonene der kvinner utgjør et flertall avde ansatte. Barn og familie øker ogsåsannsynligheten for at norske kvinnerarbeiderdeltid,selvomflereoppgiratdegjerne skulle jobbet mer (Kjeldstad2006).

59

DeallerflestesomjobberdeltidiNorge,kanskjesåmyesom80prosent,arbeiderfrivillig deltid (Nicolaisen og Bråthen2012).

IenheltnyrapportomfrivilligdeltidfraAFI, finner de at kvinners deltidsvalghandler om familieøkonomi, opplevelseav egen helse, mestringsstrategier og etkulturelt mandat som legitimerer ar‐beidstidsreduksjonogtilbaketrekningfraarbeidsmarkedetforkvinner(EgelandogDrange2014).

4.5 DobbeltrollehypotesenEn del av forskningslitteraturen går iretningavatdetåbådeværearbeidsta‐kerogdetåværemor,girstorbelastningfor kvinner og at dette både kan gå utover barna og tilstedeværelsen på jobb(dobbeltrolle).

Detergenereltfunnetlitestøttetilhypo‐tesenomatkvinnerharhøyeresykefra‐værennmennfordideharstørrebelast‐ningifamilielivetennmenn.

En sentral og grundig norsk artikkelkonkluderte med at assosiasjonen mel‐lombarnogsykefraværvarsvak,spesieltblant gifte (Mastekaasa 2000). At giftepersonermed barn harmer fravær enngifte par uten barn, handler i stor gradom luftveissykdommer. Analysene viseringen klar effekt av utdanning på sam‐menhengen mellom barn og sykefravær(Mastekaasa2000).

En flernasjonal studie som brukte tids‐dagbokdatafranesten25000giftemød‐re og fedre i Canada, Tyskland, Italia ogNorge,visteathøyereutdannedekvinnerbruker mer tid med barna enn kvinnermed lavere utdanning i alle fire landene(Sayer, Gauthier, og Furstenberg 2004).

De foreslo at dette kan skyldes at høytutdannede kvinner har andre foreldre‐verdier enn kvinner med lavere utdan‐ning. Blant menn fant de at utdanningikkehaddenoensammenhengmedhvormyetiddebruktemedbarnaiNorgeogbare en svak sammenheng i Tyskland(Sayer, Gauthier, og Furstenberg 2004).Datagrunnlagetfordenneforskningenerfra 80‐ og 90‐tallet, og disse resultateneerkanskjeikkelengerergyldige.

Det finnes også forskning som sier athøyere utdannede kvinner kompensererformer tid borte fra barna på grunn avarbeid, ved å prioritere tid med barnahellerennfritidsaktiviteterogtidtilsøvn(Kitterød2002).

En studie basert på norske registerdataviser at høyere utdanning og det og habarnunder7år,reduserersannsynlighe‐ten for å gå fra langtidssykmelding tiluføretrygd (Gjesdal og Bratberg 2002).Den "beskyttende effekten" av å ha småbarngjaldtbareforkvinner(ibid).

EnstudiefraSverigekonkluderermedatkvinner ogmenn i høye stillinger ser uttil å dele husholdningsoppgavene merlikt,ogdeharogsårådtilåleieinnnoenfor å delta i husholdningsoppgavene(KrantzogLundberg2006).

En forklaring på at dobbeltrollehypote‐sen har fått lite empirisk støtte, kan hasammenheng med den store andelenkvinner som jobber deltid i Norge. Nårover40prosentavkvinnene jobberdel‐tid,kandetværeatkvinnenesomopple‐veratfull jobbitilleggtilfamilieblirforkrevende,harjustertarbeidstilbudetsitt.

Analyser fra SSB viser at familier derbeggeforeldreneharenukentligarbeids‐

60

tid på minst 40 timer, har hver fjerderengjøringshjelp(Kitterød2012).

Det er fåmødre som jobber veldigmye,ogensliktilpasningervanligstblantdemmed lang utdanning. Kitterød skriver atettersomnyegenerasjoneravkvinnertarstadig mer utdanning, vil vi kanskje seflere med lang arbeidstid i tiden fram‐over, noe som kan gi økt etterspørseletter hjelp til husarbeidet utover detpartneren bidrarmed. Hun skriver ogsåatdetkanblimersosialtakseptertåkjø‐pe rengjøringstjenester i tiden framover(ibid).

Ut i fra dette kan vi si at kvinner somjobber fulltid og har høy utdanning, harbedre økonomi enn deltidsarbeidendekvinner som ofte har lav utdanning, ogkan i større gradkjøpe seg fri forhjem‐meoppgaver som vasking. Dette kanhandle om sosial ulikhet, heller ennkjønnsforskjeller. Eller kanskje sosialulikhetinnensammekjønn,sidenmennsarbeidstilbud ikke i særlig grad synes åværepåvirketavkvinnensarbeidstilbud.

Innen politisk sosiologi er slått fast atklasseskillererblantdeallerviktigsteogrobuste forskjellene i samfunnet. Det ermangeanalyserogsåfraNorgesomviserat fordeling av befolkningen i ulike so‐sioøkonomiske klasser, er relativt stabilovertid.Viserherpåhvadettebetyrforfamilienogkjønnsrollene.

Særlig i skandinaviske velferdsøkono‐mier,erdetfunnetstoreklasseforskjeller(Svallfors2006).Personerilaveresosio‐økonomiske klasser (særlig sterk i for‐hold til lavutdanning), er betydeligmertradisjonell i kvinnesynet enn ansattehøyereklasserogatsvenskerogtyskere

ermer egalitære enn britiske og ameri‐kanskearbeidstakere(ibid).

At ikke dobbeltrollehypotesen har be‐kreftet en generell konflikt mellom ar‐beidogfamilieliv,betyrikkeatendelavårsakene til sykefraværet, nettopp skyl‐desforholdihjemmet.Ienundersøkelseblant 300 sykmeldte i Trondheim kom‐mune, fant vi at 26 prosent av de syk‐meldte (27 prosent av kvinnene og 18prosent av mennene) svarte at det helteller delvis var forhold på hjemmebanesom var årsak til sykefraværet. Utvalgetvarnaturlignoksværtkjønnsskjevtfordidet arbeider flest kvinner i kommuneneog fordi kvinner ermer sykmeldt. Vi barespondentene svare på et åpent spørs‐målomårsaken,ogvifinneratdethand‐leromfølgendeforhold:

Alvorligsykeforeldre Alvorligsykeektefeller Alvorligellerkronisksykebarn Samlivs‐

brudd/ekteskapsproblemer Svangerskap

Dette er typisk familierelaterte årsaker,og i dette utvalget av sykmeldte var detflerekvinnerennmennsomhaddesyke‐fraværavdennetypen.

Dissefunnenetyderpåatantallbarnik‐ke er en tilstrekkelig indikator for testedobbeltrollehypotesen,oghypotesenkanforeløpigikkesiesåværeforkastet.

En annen tanke, somkanskje har størrestøtte i empirien enn dobbeltrollehypo‐tesen, er en type ekspansjonsteori avkjønn, arbeid og familie (Barnett 2004).Denne teorien bygger heller på at flereroller er en fordel heller enn enulempe

61

ogempirisk forskningstøtterdenneteo‐rien. Det er sannsynligvis en myte atmor‐hustru‐sysselsatt er en belastning,også når det tas hensyn til at det typisker friskekvinner sommestreråha flereroller(healthyworkereffect)(ibid).

4.6 Betydning av sosialt nett‐verk

Enkan tenke seg at yrkesaktivekvinnerutvikleretstørrenettverkrundtsegennkvinner som velger å være hjemme ogoppdrabarn.Deflesteisammealdersomdenhjemme,eryrkesaktiv.Mendetkangodt være lokal variasjon der mangeunge kvinner velger å være hjemmevæ‐rende.

Det finnes endel forskning somviser atsosial støtte ognettverkharbetydning iforhold til å utvikle flere somatiske syk‐dommer (Uchino 2006, Smith ogChristakis2008),ogredusererrisiko fordød (Holt‐Lunstad, Smith, og Layton2010).Liteavdennelitteraturenhandlerom kjønnsforskjeller i effekten av ulikenettverk på helse,men det å ha et stortogheterogentnettverkkangjøreatmanutvikler en omfattende kvalitetssikringfor eksempel rundt egne helsebeslut‐ninger.

At yrkesaktivitet gir et større sosialtnettverk,erkanskjesærligviktigforinn‐vandrerkvinner.

4.7 VoldinærerelasjonerEnnyrapport"VoldogvoldtektiNorge"fremlagt av Nasjonalt kunnskapssenteromvoldog traumatisk stress, byggerpådata fra undersøkelsen "Trygghet, voldog livskvalitet i Norge" (Thoresen ogHjemdal 2014). Undersøkelsen inngårsom en del av Regjeringens handlings‐

planmot vold i nære relasjoner 2008 –2011 «Vendepunkt», og er finansiert avJustis‐ogberedskapsdepartementet.Ialt2435 kvinner og 2092menn har deltattgjennomtelefonintervjuer(ibid).

De finner at kvinner er betydelig merutsatt for seksuelle overgrep ennmenn,uansett alder, og uansett hva slags sek‐suelt overgrep det er snakk om. Det ernesten utelukkende menn som er over‐griper. De finner at menn og kvinnerrapporterte omtrent like ofte mindrealvorlig partnervold, mens det i all ho‐vedsak var kvinner som var utsatt fordenalvorligepartnervolden.

Definnerogsåatkvinnermerennmennutsettes for voldog seksuelleovergrep inærerelasjoner,mensmennoftereutset‐tesforvoldfrafremmede.

Samtidig er det like mange menn somkvinner som rapporterte kontrollerendeatferdfrapartner.Avdesomsvartejapåalvorlig partnervold, var det likemangemennsomkvinnersomogsårapportertekontrollerendeatferd(ibid).

Detatmennharenmaskulinitetsomgirdemdetfysiskeovertaket,resultereriatflerekvinnerennmennutsettesforvoldinære relasjoner. Kanskje kan fremtidigforskning også inkludere psykisk domi‐nans i par, der kontrollerende adferdbelyses i større grad. Hvorvidt det ermennellerkvinnersomermestkontrol‐lerende, og hvilke konsekvenser det harfor ham og henne, er kanskje fremdelesetåpentspørsmål.Kvinnerharmyemakti et parforhold, særlig om det er barninvolvert. De fleste barna bor fast hosmoretteretsamlivsbrudd.Hvadettegjørmedmannens sårbarhet i dagnårmenn

62

ermyemerinvolvertiomsorgenforbar‐na fra fødselen av, har vi ikke funnetforskningpå.

4.8 OppsummeringIdettekapitteletharvi funnetatbelast‐ningen i hjemmet klart er større forkvinner ennmenn. Kvinnermed høyereutdanning, har lavere arbeidsinnsatshjemme,bådefordimannenbidrarmerislikefamilierogfordihøyereinntektmu‐liggjørkjøpavprivathjelpihjemmet.

Sannsynligvis er mennesker så tilpas‐ningsdyktig, og har mulighet til å væredet i en velferdsstat, at belastningenhjemme ikke påvirker kvinners sykefra‐værdirekte.Desomfårproblemermedåmestre både arbeid og hjemmearbeid,

går heller ned i stilling dersom økono‐mienogandreforholdtillaterdet.

Det er likevel en gruppe arbeidstakeresom ikke har de samme mulighetene.Detteertroligturnusarbeidendekvinnermedrelativlavlønnsomikkeharrådtilågå ned i lavere stilling selv om belast‐ningenblirforstor.Nårviitilleggvetatarbeidsdelingen i hjem i husholdningermed lavere sosioøkonomisk status klarttilsierstørrebelastningpåkvinnen,daerdetikkesåvanskeligåforståstatistikkensomviseratlavtløntekvinnerihelsesek‐torenogirenholderblantyrkesgruppe‐nemedhøyestsykefravær.

63

5 Forholdpåarbeidsplassen

5.1 InnledningBådekvinnerogmennfårmyepositivtutav det å arbeide.Dette handler om å haselvstendig inntekt, det gir mestringsfø‐lelse,nettverkogenrekkeandrepositivefordeler. I tillegg har arbeid i seg selvfunnetåhaenpositiveffektpåhelsavår(vanderNoordtetal.2014).

Detkan likevelvære forholdpåarbeids‐plassen som gir belastning, som organi‐satoriske, psykososiale og fysiske ar‐beidsmiljøforhold.

Somviså ikapittel3.2oppleverbetyde‐lig flerekvinnerennmennåvære fysiskogpsykiskutmattetnårdekomhjemfrajobb. Det er også mange flere kvinnerennmennsomoppleversmerteriarmer,nakke, skuldre, rygg,hofter,hodeogøy‐nesomskyldesjobb.

Arbeidslivsforskningen har i liten gradhatt fokus på kjønnsforskjeller i ar‐beidsmiljø når sammenhengen mellomhelseogarbeidsmiljøstuderes(Artazcozet al. 2007, Messing og Mager Stellman2006).

Idettekapitteletundersøkervifølgende:

Har arbeidsmiljøet betydning forsykefraværet?

Hva vet vi omde typiske kvinne‐yrkene?

Tar dagens forklaringsmodellermed kunnskap fra forskning påtypiskekvinneyrker?

5.2 Har arbeidsmiljø betydningforsykefraværet?

Deflesteerenigeiatarbeidsmiljøetvitildaglig er en del av, vil påvirke vår til‐bøyelighettilåhabehovforåværebortefrajobb.

Det kanbåde væredirekte skadelige ar‐beidsforhold som gjør at vi blir syke ogtrengertidbortefraeksponeringen,ellerindirekte ved at forholdene på arbeids‐plassengjøratvimåvære friskere foråfaktisk kunne være på jobb. For eksem‐pel pleie ‐og omsorgsarbeidere som ar‐beidermedpasientermeddårligimmun‐forsvar, eller der arbeidet er så tungt atetmarginalt helseproblem gir behov foråværeborte.Åarbeidenærtandremen‐nesker (pasienter, brukere, barn, ung‐domog andre), gir sannsynligvis høyerepsykiskbelastningennåjobbepåetkon‐toroghaselvstendigeoppgaverdermankantapausernårmanvilogjobbemerisitt eget tempo. Å jobbe i farlige ar‐beidsmiljø for eksempel stilasarbeid,krever også bedre helsetilstand enn detsomkrevesforågåpåjobbpåetkontor.

For å vise hvor komplekse forklarings‐modeller som er nødvendig for å forståsykefravær, tar vi med en modell somStamiharutviklet,senesteside.

64

Figur5.1.Biopsykososialsykefraværsmodell,utvikletavProfessorSteinKnardahl,vedStatensarbeidsmiljø‐institutt

Viskalikkegågrundiginnpådennemo‐dellen,mendenviseratdeteren rekkefaktorer som på ulike måter påvirkersykefraværet og beslutningen om syke‐fravær.

Deterikkestorekjønnsforskjelleriandelsomoppgiratdeharstorrisikoforandreyrkesrelaterte helseplager enn de sombletattmedikapittel3,sefigurpånesteside.

Kvinner har høyere risiko for å utviklebelastningsskader som følge av jobben,mens flere menn enn kvinner har storrisikoforarbeidsulykker.

En noe større andel av kvinner ennmenn, svarer at deofte gårpå jobb selvom de var syke, og flere kvinner enn

mennsvareratårsaktilsykefraværetvarhelseplagersomskyldesjobb.

I tråd med den nasjonale fraværssta‐tistikken, er det også betydelig mangeflere kvinner enn menn som har hattlangtidsfraværfrajobben.

Rundt 9 prosent av kvinnene og 6 pro‐sentavmenneneibefolkningensvareratdeharhatt sykefravær somskyldeshel‐seplagerdehaddefåttpåjobb.

Deterogsågjortstudiersomharbereg‐net hvor stor del av sykefraværet somskyldesforholdpåarbeidsplassen.

I levekårsundersøkelsen i 2006 rappor‐terte18prosentåhahattminstettsam‐menhengendesykefraværpåmerenn14dager det siste året (Tynes, Eiken, og

HELSEPROBLEM-sykdom-plager

Vurdering arbeidsevne

Faktorer som bestemmer sykefravær

Vurdering jobb situasjon:Hensyn til medarbeidere

Hensyn til bedriften

Motivasjon

Forventninger hvordan jobben bør være

Skole Massemedia

Beslutning

Masse-media

Helse-vesenet

Arbeidengasjementtilfredshet, etc

Arbeid- kontroll- variasjon- oppgave betydning- feedback- urettferdighet etc

Informasjon om bedriftens økonomiske situasjon

Vurdering av plagene

Lege

Lege

Personligøkonomi

FRAVÆR

ARBEID

Arbeidsforhold- krav/kontroll- innsats/belønning- lav sosial støtte- urettferdighet- lang arbeidstid- skiftarbeid- søvnmangel- mekaniske ekspon.- kjemiske ekspon.

Nedbemanning

65

Grimsrud2008).Avdissesvarteca.40%at årsaken til fraværet var helseproble‐mersomheltellerdelvisskyldtesjobben(ibid).

Figur 5.2. Prosent av sysselsatte som oppleverulike yrkesrelaterte helseplager. Kilde: Arbeids‐miljø,levekårsundersøkelsen,SSB.

I Danmark fant de også at 40 prosentsykefraværet som varer mer enn seksdager,kantilskrivesarbeidsmiljøfaktorer(Labriola,Lund,ogBurr2006).

I enundersøkelseblant300sykmeldte iTrondheim kommune, fant vi liknendetall (Ose og Slettebak2013). 46prosentavdesykmeldtesvarteat forholdpåar‐beidsplassen var årsak til sykefraværet.Deterfåmenniutvalget,menvifinnerat

35prosentavdesykmeldtemenneneog47 prosent av de sykmeldte kvinnenesvarer at årsaken til at de er sykmeldthelt eller delvis skyldes forhold på ar‐beidsplassen.Gjennometåpentspørsmålba vi respondentene som svarte at for‐hold på arbeidsplassen helt eller delvisvarårsak til sykefraværet,beskrivemedegne ordhvaden konkrete årsaken var:Detsomgikkigjenvarfølgendeforhold:

Dårligarbeidsmiljø Manglendetilrettelegging Mye sykefravær blant kolleger og stor

belastning Arbeidskonflikt Tungtarbeidisvangerskap Formangeoppgaversomskalgjørespa‐

rallelt Dårliginneklima Mobbing Formangebrukereperansatt Barniskoleogbarnehagermedspesielle

behov og lite ressurser/går ut over an‐satteshelse

Forlitepausermellomhardearbeidsøk‐tergjennomdagen

Detteerdetsammesomviharobservertimange kommuner. Årsakene er nestenutelukkende relatert til brudd på §4 iarbeidsmiljøloven.

I en systematisk gjennomgang av deninternasjonale forskningslitteraturen omsykefravær og kjønn, konkluderes detmedatkvinnerharhyppigerefraværfraarbeidennmenn,menatkjønnsforskjel‐lene varierer mellom land, mellom al‐dersgrupper og yrkesgrupper (Bekker,Rutte,ogVanRijswijk2009).Deetterly‐ser kontekst‐sensitiv forskning mer fo‐kus på forskjellen mellom korttids‐ oglangtidsfravær. De foreslår også at detbørforskesmerpåeffektenavorganisa‐sjonelle og psykososiale kjønnsrelaterte

0 10 20 30

Hatt sammenhengendesykefravær på mer enn14 dagar, siste 12 mnd

Antallsykefraværsperioder på

mer enn 14 dager,gjennomsnitt

Årsak til sykefraværetvar helseplager som

skyldtes jobb

Gått på jobb selv omman var syk fire ganger

eller mer siste år

Stor risiko forarbeidsulykker

Stor risiko forbelastningsskader

Stor risiko for andrehelseplager

Kvinner Menn

66

arbeidsforhold, kjønnsskeivheter idiagnostiseringogbehandlingogkjønns‐forskjeller i spesifikke personrelatertefaktorer i interaksjonmedkjønnog iar‐beidsrelatertehverdagsforhold(ibid).

Deterstoreforskjellerisykefraværetmellomulikeyrkesgrupper.Detkanpri‐mærtværetoårsakertildette:

effekt av seleksjon inn i ulike yr‐ker(helse,personlighetetc.)

effektavselvearbeidet

Krav‐kontroll‐støtte teorienhar fått storplass i forskningen som handler om ar‐beidsmiljøoghelse.Modellenbleutvikletav R. Karasek med kolleger på 1980‐tallet og bygger på at arbeidet har trepsykososialedimensjoner:krav,kontrollogstøtte.Modellenantaratarbeidstake‐re i jobber med høye krav, lav beslut‐ningsmyndighet og lav sosial støtte harhøyere risiko for både sykefravær. Ka‐rasek‐modellen har dominert forsk‐ningenomarbeidsrelatertstressi30år.

Enavkritikkenemotdennemodellen,eratdenantaratsammenhengeneerstabi‐lepåtversavulikeyrkesgrupper.Deterheller ikke sikkert at variablene sombrukes for å kartlegge krav, kontroll ogstøtteerdekkendeialleyrkerslikatdetvarierer hva som fanges opp fra ulikeyrker. En annen kritikk er at sammen‐hengene mellom psykososialt arbeids‐miljø og andre variabler (motivasjon,belønning, karriereplaner etc), også kanvarieremellomulikeyrkesgrupper.

Denne litteraturenhar i litengrad fokuspåkjønnsforskjeller,menantaraltså im‐plisittatteoriengjelderpåtversavulikeyrker.

5.3 Kjønnelleryrke?Det finnes foreløpig ikke en god samletstatistikk forsykefravær forulikeyrkes‐grupper. Men vi vet at det er en delmannsdominerteyrkersomiallefalltid‐ligereharhatthøyesykefraværstall sombuss/sporvognførere, støpere, stilasbyg‐gereogandre.Frahelse‐ogomsorgssek‐toren,vetviatlegerharlavtsykefravær,sykepleiereharmiddelshøytsykefravær,men sosialfaglige yrker (sosionomer,vernepleiere og barnevernspedagoger)harhøyeresykefraværennsykepleierne,Pleie‐ogomsorgsarbeidereogrenholde‐re har høyest sykefravær. Innenfor allesektorer, næringer og kanskje også alleyrkesgrupper, har kvinner betydelighøyeresykefraværennmenn.

Vi vet at arbeidsmarkedet er sterktkjønnssegregertibådehorisontalogver‐tikalretning.Denvertikalesegregeringeninnebærer at kvinner ogmenn innenforulike sektorer, næringer og yrker befin‐ner seg i ulike stillinger og posisjoner.Dette gjør at det ikke er tilstrekkelig åbare se på yrke og studere kjønnsfor‐skjeller ut i fra dette,manmå også vitehvilkenstillingogstatusdenenkeltehariyrketsitt.

Etter en systematisk gjennomgang avlitteraturen rundt kvinner ogmenns ar‐beidshelse, konkluderes det med at deterbetydeligekjønnsforskjeller iarbeids‐betingelsertilkvinnerogmenn(Campos‐Sernaetal.2013).Definneratkvinneligesysselsatte generelt opplever mer jobb‐usikkerhetoglaverekontroll,dehardår‐ligere kontraktbetingelser og dårligereselvopplevd fysisk og psykisk helse ennmenn.Mennharistørregradfysiskkre‐vendeoppgaver, laverestøtte,oghøyereubalanse mellom innsats og belønning,

67

har høyere jobbstatus, ermer utsatt forstøy og har lenger arbeidstid enn kvin‐ner. Ulike arbeidsbetingelser kan liggebak forskjeller i arbeidshelse mellomkvinner og menn (ibid). Om funnene eroverførbare til det norske kjønnssegre‐gertearbeidsmarkedet,erusikkert.

En epidemiologisk studie av psykiskelidelser i Nederland, viser at ulike ar‐beidsbetingelser ikke kunne forklarekjønnsforskjelleriforekomstavangstogdepresjonslidelser blant kvinnelige ogmannlige ansatte (Plaisier et al. 2007).De studerte et utvalg av hele befolk‐ningenogfinnerenbetydelighøyerean‐del kvinner ennmenn har angst‐ og de‐presjonslidelser. De konkluderermed atdette ikke kan forklares med ulike ar‐beidsbetingelser mellom kvinner ogmenn,menatdetåopplevehøyepsyko‐logiske jobbkrav er en viktig arbeidsbe‐tingelse som kan gi depressive lidelserbåde blant kvinner og menn, som ikkekanmotvirkeskunavemosjonellstøtteijobben(ibid).

Enannen studie fraNederlandundersø‐ker om det er kjønnsforskjeller i ekspo‐nering av arbeidsmiljøfaktorer og risikoformuskel ‐og skjelettplager og relatertsykefravær (Hooftman et al. 2009). Dekunne ikke forklare kjønnsforskjellene iandelmedmuskel‐ogskjelettplagermedeksponering av ulike arbeidsbetingelser,ogfantatimangetilfellervarmennmersårbareennkvinner.

En omfattende systematisk litteratur‐gjennomgangavbetydningenavfleksibi‐litet i jobben på helse og velvære, kon‐kluderermedatendringersomøkerdenansatteskontrollogvalgmuligheter(sominnflytelsepåarbeidstidoggradvisover‐

gangtilpensjon),sannsynligvisharposi‐tivehelseeffekterfordeansatte(Joyceetal. 2010). De konkluderer med at end‐ringer som er styrt av organisasjonensbehov som fast arbeidstid og ufrivilligdeltid, sannsynligvis har negative helse‐effekterpådeansatte(Joyceetal.2010).

Minstfleksibilitetogmestufrivilligdeltiderdet i døgnkontinuerligepleie ‐ogom‐sorgstjenester,ogdeternettoppher sy‐kefraværet blant noen yrkesgrupper erhøyestiNorge.Såøktfleksibilitetogmerselvbestemmelsepåarbeidstid,kanværeet tiltak for å redusere sykefraværet isektoren.

RapportenArbeidforhelse–sykefraværogutstøtingihelse‐ogomsorgssektoren(NOU2010:13)ble lagt fremidesember2010. Det konkluderte blant annet medatsykefraværet ihelse‐ogomsorgssekt‐oren først og fremst var høyt fordi detvarmangekvinnersomarbeidetder.Deforeslo følgende tiltak forå reduseresy‐kefraværetisektoren:

1.Styrkekunnskapogkompetanse Bedre og mer meningsfull sykefraværssta‐

tistikk Forskning på årsaker til sykefravær og ut‐

støting Satsingpåsystematiskutprøvingogevalue‐

ringavtiltak Forbedre systemene for å formidle kunn‐

skapomeffektivetiltak

2. Forbedre arbeidsmiljø og arbeidsinn‐hold Prosjektmedforsterketpartssamarbeid Systematiskutviklingsarbeid Styrkingavledelsesfunksjonen Kompetanseenhetforåforebyggetruslerog

vold Kompetanseenhetfortekniskehjelpemidler Utviklingavmedarbeiderneskompetanse Godeomstillingsprosesser Forsøkmed nye turnus‐ og arbeidstidsord‐

ninger

68

3.Bedretilretteleggingforgravide Informasjontilgravideog ledereomarbeid

oggraviditet Forsøk med oppfølging av gravide på ar‐

beidsplassen Styrke arbeidslivskompetanse i jordmor

utdanningenog andre relevantehelefagsut‐danninger

4.Bedreseniorpolitikk Planleggingavsenkarrieregjennomkartleg‐

gingogindividuelttilpassedetiltak Langsiktig holdningsarbeid i helse‐ og om‐

sorgssektoren

5.Tettereoppfølgingavsykemeldte Styrings‐ogoppfølgingssystemer Styrkingavtilretteleggingstilskuddet Forsøkmed365‐dagersegenmelding Individuelloppfølgingavsykemeldte Utredeendringerilønnstilskuddsordningen Brukavvelferdspermisjoner

Viharikkeundersøkthvorvidtdissefor‐slageneer fulgtopp,mensykefraværet isektorenharistorgradfulgtutviklingeni ellers i arbeidsmarkedet, og nivåfor‐skjellenemellomulikesektorererstabi‐le.

Enomfattendestudieav36000kommu‐nale arbeidstakere i Helsinki konklude‐rer med at yrker som kvinner ogmennhar,istorgradforklarerhvorforkvinnerhar høyere sykefravær enn menn(Laaksonen et al. 2010). Både psykiskeog atferdsrelaterte lidelser og muskel‐skjelettlidelserbidroistorgradtildenneforklaringen(ibid).Dennestudienskillersegfradenederlandskestudienerefererttil over, fordi de kun ser på ansatte ikommunalsektor.

Vifinnergenereltfåstudiersomharmeden kjønnsdimensjon i analyser av helse‐konsekvenser og effekter av arbeidsmil‐jøforhold.

Det er behov for flere studier av ar‐beidsmiljø, kjønn og ulike yrkesgrupperforå forstågenerelle forskjeller iekspo‐neringikvinneyrkene.

Vi har foretatt spesifikke artikkelsøk påulike kvinnedominerte yrkesgrupper foråkommenærmereenforståelseavhvil‐keneksponeringansatteitypiskkvinne‐dominerteyrkererutsattfor.Vivilførstogfremstundersøkeomdeterdesammeforholdenesomkartleggesiforeksempelkrav‐kontroll‐støttelitteraturen.

5.4 Forskning på kvinnedomi‐nerteyrkesgrupper

Yrkerderkvinnerutgjørmerenn80pro‐sent av de sysselsatte, kan vi si er eks‐tremtkvinnedominerteyrker.Destørsteavdisseyrkene,målt etter antall syssel‐satte i Norge, er barne‐ og ungdomsar‐beidere (86%kvinnerog 92000 syssel‐satte), hjelpepleiere/omsorgsarbeidere(90% kvinner og 87 000 sysselsatte),sykepleiere(92%kvinnerog78000sys‐selsatte), førskolelærere (93% kvinnerog 28 000 sysselsatte) og frisører (95%kvinnerog20000sysselsatte).

Omsorgsoppgavene i samfunnet utføresaltsåistorgradavkvinner.Dethargrad‐vis vært enprofesjonaliseringavoppga‐verpåulikenivå,ogflerefagutdanningerhar blitt etablert og nye yrkesgrupperharoppstått.

Det er flere årsaker til at disse yrkene ilitengradharværtgjenstandforsammekunnskapsbaserte utvikling som mermannsdominerte næringer, og da særligindustrinæringene:

Arbeidsmedisinsk forskning har typiskvært innrettet mot støv, støy og farlige

69

kjemikalier i industrisektoren. Forsk‐ningstradisjon og status på forsknings‐temapåvirkerhvadetforskespå.

Helse, miljø og sikkerhetsarbeid (HMS)har lange tradisjoner innenfor manns‐dominerte næringer som industri, olje‐oggassogbygge‐oganleggsvirksomhet.Innen for de typiske kvinnedominerteyrkene har HMS kort tradisjon, og utensamme trykk på forskning og kunn‐skapsutvikling,hardetskjeddrelativtlitepådetteområdetdesiste20årene.HMSer fortsatt lite systematiskdiskutert vedfor eksempel sykehus, sykehjem oghjemmetjenesterogmangesomarbeiderderhar ikkeet forhold tilbegrepet (Oseetal.,2011).Sikkerhetogdasærliggjen‐nom pasientsikkerhet er unntaket, mendette er koblet til kvalitetssystem hellerenntilHMSsystem.

Verneorganisasjonen i virksomhetenegjennomverneombudogarbeidsmiljøut‐valg,harogsåheltulike tradisjoner i ty‐piske kvinnedominerte og mannsdomi‐nerte næringer. I industrien er dette ensværtviktigdelavorganisasjonenogdeter utviklet stor kompetanse og effektivearenaer.Ihelse‐ogomsorgstjenesteneerdetteoftedårligeutvikledeområdersomfungererrelativttilfeldig.Detersannsyn‐ligvisforskjellpåsykehusogkommunalepleie‐ogomsorgstjenester,mendetteerdetliteforsketpå.

Tillitsvalgtapparatet har sannsynligvisogsåenannenrolleitypiskkvinnedomi‐nerteyrker,mendetfinnesforeløpiglitesystematisertkunnskapomdette.

Disseogandreforholdkanbidratilatdethar blitt mindre fokus på kvinners ar‐beidshelse enn på menns arbeidshelse.

Manglende kunnskap om hvordan syke‐fraværet forebygges i disse yrkene, kanderforbidratilhøyeresykefravær.

Viharsøktetterlitteratursomkansinoeom jobbtilfredshet i ulike yrker mellomkvinnerogmenn,menvifinnerliterele‐vant. En studie konkluderer med at iakademiske yrker har kvinner laverejobbtilfredshet enn menn, mens utenfordenakademiskesektorenerdetkvinnersom er mest tilfredse med jobben(Bender og Heywood 2006). En annenstudie konkluderer omtrent motsatt(SabharwalogCorley2009).

Enartikkelfradanskeogsvenskeforske‐reserpåsammenhengenmellompsyko‐sosiale faktorer og ryggsmerter (Nielsenet al.2009).Dehar inkludert fireyrkes‐grupper: sykepleiere, hjelpepleiere, ren‐holdere og industriarbeidere. De fant aten gruppesensitivmodell var bedre ennen generellmodell, og konkludertemedatkrav‐kontroll‐støtteforskningenbørtahensyntilforskjellermellomulikeyrkes‐grupper. De fant for eksempel at sam‐menhengenmellompåvirkningogstøttevar mye sterkere (enkel korrelasjon)blant hjelpepleiere enn blant de andreyrkesgruppene. Forskerne antyder atmer teamarbeid i helsesektoren økerkontrollog sosial støtte forhjelpepleier‐ne. Dette er interessant fordi denne yr‐kesgruppen opplever høyt sykefravær,ogkanskjeerårsakenlavkontrolloglavopplevd støtte når arbeidet organiseresettertradisjoneltdesignhellerennteam‐organisering.ArtikkelenhenviserogsåtilDanmark, der det i den senere tid harblittmer vanligmed teamorganisering ihelsesektoren (Nielsen et al. 2009). Vistartermedåsenærmerepåkvinnedom‐inertyrkesgrupperihelsearbeidere.

70

5.4.1 HelsepersonellEnnystudiefraSverige inkludererbådehjelpepleiere,sykepleiere,legerogannethelsepersonellnårdestuderersymptomog sykefravær knyttet til luftsveispro‐blematikk (Kim et al. 2013). De konklu‐derermedatenstørreandelhelseperso‐nellhar luftveisproblemerenndenøvri‐ge befolkningen (hhv 4,3 prosent og 3prosent), og at det særlig arbeidet sominkluderervaskingsomgirrisiko(ibid).

EnstudiefraStorbritanniaviseratmob‐bingpåarbeidsplasseneretvedvarendeproblem i helsesektoren (Carter et al.2013).Mannligeansatterapportertemermobbing på de fleste indikatorene, medunntak av det som handler om sosialekskludering og mer skjult mobbing(ibid). Vi kjenner ikke til at det er gjortslikestudierblantnorskhelsepersonell.

5.4.1.1 Sykepleiere

Av alle yrkesgrupper vi har tatt med ivåre søk, finner vi klart mest forskningpåsykepleiere.Årsakentilatdeterfors‐ketmye på disse, kan være at det er enyrkesgruppesomdetkrevesautorisasjonfor å utøve, og at den dermed er lett åidentifisere og sammenlikne på tvers avstudierogland.

En studie av søvn og helse blant 150norskesykepleiereansattiintensivavde‐lingerpåsykehus,visteatdesoverdårli‐gere, er trøttere,mer utslitt og harmerangstogdepresjonerenngjennomsnittetibefolkningen(Bjorvatnetal.2012).

En annen studie, basert på informasjonfraovertotusennorskesykepleiereinn‐samletgjennomspørreskjemaiperioden2008‐2010, finner at både psykisk ogsomatisk helsefungeringmedierer effek‐

ten mellom psykososiale jobbkrav ogsykefravær(Roelenetal.2013).

Sykepleiere er i flere studier funnet istørre grad å oppleve stressrelatert ut‐brenthet enn annet helsepersonell. Ensystematiskgjennomgangavlitteraturenom hva som påvirker utbrenthet blantsykepleiere, konkluderer med at dissestudienei litengradfokusererpåkausa‐liteten mellom ulike faktorer, og sam‐menhengen mellom arbeidsrelatertstress, utbrenthet, jobbtilfredshet og ge‐nerellhelse,erderforfortsattilitengradforstått (Khamisa, Peltzer, ogOldenburg2013).

En studie fra USA tar utgangspunkt iproblemer med å få rekrutterte og be‐holdt sykepleiere på sykehjem, og harsettpåhvasomkangjøresforåøkejobb‐tilfredshet på slike arbeidsplasser (Choi,Flynn, og Aiken 2012). De finner at etstøttende arbeidsmiljø, involvering avsykepleiere i driftsspørsmål, støttendeledelse og tilstrekkelige ressurser, girhøyere jobbtilfredshet (ibid). Dette kanvære universelle resultater som kanoverførestilnorskesykehjem.

En annenamerikansk studie som serpåkvinnelige sykepleieres belastning påarbeidsplassen og belastning hjemme,finneratbeggedelerharbetydningifor‐hold til blodtrykk (Portela et al. 2013).De fant ingen systematisk sammenhengmellom jobb‐belastning og blodtrykk,mende fantatkvinnenesomvarekspo‐nertforbådeoverbelastningihjemmesi‐tuasjonenogiarbeidssituasjonen,haddehøyereblodtrykknårdehaddefri(ibid).Utvalget er lite, men det illustrerer at iforskning på kvinners arbeidshelse bør

71

inkludere informasjon om hjemmesitua‐sjonen.

Deterforsketendelpåreproduktivhel‐se og yrkesbetinget eksponering blantkvinnersomvivar innepå ikapittel3. I2010 komen systematisk litteraturgjen‐nomgang som samlet alle tilgjengeligeepidemiologiske funnom sykepleiereogsvangerskapsproblematikk (Quansah ogJaakkola 2010).De finner evidens for atsykepleiereharøkt risiko forproblemerrundt svangerskap (spontanabort, med‐fødteskaderpåbarnet)pgaanestesigas‐ser, kreftbehandling og skiftarbeid, menat styrken i sammenhengen ble svakerejo høyere kvalitet studiene hadde. Dekonkluderermedatdeter for fåstudierog at studiene er for heterogene til å sihvorsikreogsterkedissesammenheng‐ene er (ibid). En studie om prematurefødslerblantetstortutvalgamerikanskesykepleiere, konkluderer med at nattar‐beidkanværerelaterttiltidligprematurfødsel,menikketilprematurfødselsene‐re i svangerskapet (Lawsonet al.2009).De fant ikke at belastende arbeid gene‐reltpredikerterisikoforprematurfødsel(ibid). I en annen studie basert på detsamme datagrunnlaget, fant forskere atnoenavdeyrkesmessigeeksponeringenesykepleiere har, som steriliseringsmid‐del, kan øke risikoen for spontanabortsentisvangerskapet,meningenforhøyetrisiko tidlig i svangerskapet (Lawson etal.2012).

Enstudieomarbeidsmiljøiamerikanskesykehusblantetstortutvalgsykepleierei som svarte på spørreskjema to tids‐punkt (besvart av 42000 sykepleiere i1999og25000sykepleierei2006),fantforskere at bedring i arbeidsmiljøet påsykehusnivå, gir redusert utbrenthet,

lavere turnover og øker jobbtilfredshet(Kutney‐Leeetal.2013).

Sykepleiere arbeider i stor grad turnusog det er derfor forsket en del på hvaslikt skiftarbeid og hvilke konsekvenserdetgir.Deterfunnetatfolksomarbeiderturnusharmer søvnproblemenn restenavbefolkningen (Härmä,2010).Vi kom‐mertilbaketilmergenerellforskningpåhelsekonsekvenserav turnusarbeid ika‐pittel6.7.

En studie om søvnproblematikk blantnesten 1600 norske sykepleiere, fant athvilketypeturnusdearbeidetvarviktig(Flo et al. 2013). De fant blant annet atnattevakterogroterendeturnusvarspe‐sielt problematisk i forhold til å få sove(insomnia). De fant ikke noen økt risikofor dagskift‐insomnia blant de som ar‐beidet turnus (todelt‐ eller tredelt tur‐nus)i forholdtildesomarbeidetdagtid,men de fant at faste nattevakter haddehøyererisikoforåikkefåsovedagendehadde fri (hviledag‐insomnia), sammen‐liknet med både med de som arbeidettodelt‐ og tredelt turnus (ibid). I dettedatagrunnlageter90prosentavutvalgetkvinner,menmennsomharsvartpåun‐dersøkelsen hadde høyere risiko forsøvnproblemer enn kvinner (Flo et al.2012).

De har også undersøkt om antall barn ihusholdningen har sammenheng medsøvnforstyrrelser,mende finner ikkeenslik sammenheng for sykepleiere (ibid).Basert på det samme datagrunnlaget ersammenhengenmellomnattarbeid,angstog depresjoner, insomnia, trøtthet ogutslitthetstudert(Øyaneetal.2013).Definner der at sykepleiere som arbeiderkun nattevakter, rapporterte om mer

72

søvnvansker enn sykepleiere som ikkearbeidet nattevakter. De fant også enkorrelasjon mellom nattarbeid og kro‐nisk utmattelse. Angst, depresjoner ogtrøtthet var ikke assosiert med nattar‐beidogdefantingenkumulativeffektavnattarbeiddesiste12månedenepånoenavparameterne(ibid).

Detteersannsynligvisennaturligeffekt,fordi de sykepleierne som ikke makternattevaktene og får helseproblemer, gårover i en annen turnusordning. Resulta‐tene fra denne forskningen kan derforbety at det er de sykepleierne som ermestegnettilåarbeidenattevakter,somgjør det –men at det uansett er en på‐kjenning å arbeide nattevakt. Man kankanskje også si at påkjenningen dempesavgodseleksjonavsykepleiereinninat‐tevaktene.

Sammedatagrunnlagerogsåbenyttetforå se nærmere på de med kort hviletidmellomskiftene,ogdefinneratdetteharhelseeffekter (Eldevik et al. 2013). Definner at det å komme raskt tilbake tilarbeidet etter et skift, er korrelert medbåde insomnia, trøtthet, utslitthet ogandreturnusrelatertelidelser(ibid).

Hvordanmiljøetrundtosseriarbeidsti‐den,kanogsåhabetydningforsøvnkvali‐tet. En undersøkelse blant turnusarbei‐dende sykepleiere i Iran finner at ar‐beidsmiljøet(foreksempelsterktlyssomgir øyetrøtthet), påvirker søvnkvalitetentil nattevaktene (Azmoon et al. 2013).Dettekantydepåatdeterbehovforåsenærmere på fysiske forhold med ar‐beidsmiljøet til sykepleiere og helsear‐beidere.Ikkestøyogstøvsomerdettra‐disjonelle fra industrien, men kanskje

heller lysstyrke, øyeproblematikkog an‐net.Vifinnerliteomdetteilitteraturen.

Fra levekårsundersøkelsen iNorge(SSB,2010), vet vi at sykepleiere er en utsattgruppe,bådefortruslerogvold.Toavtisykepleiere svarer i 2009 at de er blittutsattforvoldiløpetavdesistetolvmå‐nedene.

Detteerogsåhyppigbekreftet i interna‐sjonal litteratur, og årsaken til at detskjer liteendringerovertid,blir forklartmed blant annet underrapportering avdenne typen arbeidsmiljøproblemer(TaylorogRew2011)

5.4.1.2 Hjelpepleiere, omsorgsarbei‐

dereoghelsefagarbeidere

Dette er en stor gruppe ansatte,men vifinner ikkesværtmye forskningpåden‐neyrkesgruppen.Deharogsåuliketitleriulikeland.

Endelav litteraturenvi finner,omhand‐ler som for sykepleiere, vold og volds‐trusler blant ansatte ved sykehjem. Enamerikansk studie finner at 34 prosentavhjelpepleiernerapporterteatde idetsisteårethaddeopplevdefysiskeskaderfraaggressivebeboere(Taketal.2010).Det var mest vanlig i avdelinger medAlzheimerpasienter.

Kvinner i enkelte yrkesgrupper er altsåeksponerttilmyevoldogtrusleriarbei‐det. Fafohar skrevet flere rapporter omdette,ogdekonkludererblantannetmedatvoldenkommersomfølgeavsykdom,avmakt og kommunikasjonsmuligheterhospasienterogbrukere(Hagen2010).

INorgeersammenhengenmellomsosialstøttepåarbeidsplassenstudertforhjel‐pepleiere (Eriksen 2003). De arbeids‐

73

plassene som oppgir høyest nivå av so‐sial støttepå jobben, erpsykiatriskeen‐heter etterfulgt av hjemmesykepleien.Hjelpepleiere som arbeidet på sykehjemvistesegidenneundersøkelsenåopple‐ve lavest nivå av sosial støtte på arbeid.Resultateneviseratnivåetavsosialstøt‐te også varierer innenfor sektoren, hvorforklaringenpådettekanværeforskjellistruktur i organisasjonen, personalres‐surser,ogulikearbeidsoppgaver(ibid).

Detergenereltblittutførtmyeforskningpå turnus‐/skriftarbeidog arbeidstakershelse, og blant hjelpepleiere, se Eriksen(2006). Funnene støtter hypotesen omennegativsammenhengmellomarbeids‐takers helse og turnus‐/skiftarbeid(ibid).

En nyere studie sammenlikner sykefra‐vær mellom norske og danske ansatte ikommunalehelse‐ogomsorgstjenester ito kommuner (Kristiansand og Aarhus)(Krane et al. 2013). De fant at kvinnerssykefraværsprosent var 11,3 i Kristian‐sandog7 iAarhus,menatdet iAarhusvarnoehyppigere,menkorterefraværs‐lengde enn i Kristiansand. De foreslårderforathyppigere,menkortere fraværkanskje kan forebygge langvarige syk‐meldinger(ibid).

5.4.2 Førskolelære‐re/barnehagelærere

Høsten2013bleutdanningenendret fraførskolelærer‐utdanningen til barneha‐gelærerutdanningiNorge.

Barnehageansatte,bådedemedførskole‐lærerutdanning og assistenter er utsattformye støy ogmå bruke stemmen sinmye(Söderstenetal.2002).

Det er funnet gjennom kliniske testerutført av spesialister at førskolelærere,sammenliknetmedsykepleiere,harhyp‐pigere stemmeproblemer (Sala et al.2001). Stemmebruk og støyeksponeringer nært relatert og det er vanlig å økestemmestyrkenmed økende bakgrunns‐støy for å overdøve støyen (Lombard‐effekten). Dette er vanlig i restauranterogbarer,menforekommerogsåiskoler,barnehagerogandrestederderfolkmø‐tes.

Enobservasjonsstudie av13 førskolelæ‐rere i Sverige, viste at noen økte stem‐menmedøktstøy,mensandreikkegjor‐dedet(Lindstrometal.2011).Dekonk‐luderte med at den store individuellespredning indikerer at det er betydeligeindividuelle forskjeller ihvordanførsko‐lelærernereagererpåstøy(ibid).

I studie sammenlignerkvinneligebarne‐hagelærereog sykepleiere iHellas, foråidentifisere risikofaktorer for å utviklestemmeproblemer(Helidonietal.2012).Defantatbarnehagelærernesangoftere,snakketmedhøystemmeofterepå jobboghaddemer infeksjoner i deøvre luft‐veiene enn sykepleierne. Barnehagelæ‐rerne snakker også sjeldnere i telefonenn sykepleierne, de drikkermindre al‐kohologvannogrøykermindreennsy‐kepleiere iHellas. På enmålt indeks forstemmeproblem (Voice Handicap Index,VHI‐G) lå barnehagelærerne signifikanthøyereennsykepleierne.Dekonkluderermed at stemmeproblematikk for barne‐hagelærere skyldes stemmebelastendefaktorer i arbeidet,mens for sykepleier‐ne var stemmeproblematikk oftere rela‐terttillivsstil(ibid).

74

En kvalitativ studie fra Frankrike basertpåintervjuermedåttekvinneligeførsko‐lelærere i femti‐årene, konkluderermedatdentettekoblingenmellomrollensomkvinnelig førskolelærer og mor fører tiltidligere avgang fra arbeidslivet (Cau‐Bareille 2011). De antyder at den men‐neskelige kostnaden av jobben som før‐skolelærer øker med alderen, og atmenopausen forsterker arbeidsrelatertutmattelse.

Vi finner ikkemyeforskningpåarbeids‐miljø, helse og arbeidsbetingelser blantførskolelærere og barnehageansatte. Yr‐kesgruppen har økt betydelig de senereår,ogenstorandelerkvinner.Dettebe‐krefter manglende forskning på "nyere"kvinneyrker.Deterbetydeligeforskjelleriarbeidsmiljøienindustribedriftogienbarnehage, selv omdet også er likheter.Det er den sektorspesifikke og den yr‐kesspesifikke anvendte forskningen sommangler. En kvalitativ studie fraAustra‐lia kan synliggjøre dette. De har latt 8barnehageansatte registrere stressedesituasjoner. De fant blant annet at tids‐press og foreldrekontakt gav negativestressopplevelser (Kelly og Berthelsen1995). Å studere arbeidsplassene merkvalitativt forå fåmeranvendbar forsk‐ning,kanhastorverdiforyrkesgruppen.

5.4.3 Barne‐ og ungdomsarbeidere,barnevernspedagogerogandre

Arbeidstakeresomarbeidermedvanske‐ligstiltebarnogungeisværtsårbarelivs‐faser,harhøyrisikoforemosjonellover‐belastning (Krueger, 2002). En annenstudie viser derimot at sannsynlighetenforåbliutbrentavjobbenilitengraderknyttet til enkelte jobber og at det ikkefinnes typiskerisikoyrker forutbrenthet(Savicki2003).Enanalyseavutbrenthet

blantdesomarbeidermedbarnogunge,viser at det er kombinasjonen av ar‐beidsmiljø, personlighet og sosial støttesom predikerer utbrenthet (Barford ogWhelton 2010). Her er vi inne på de toeffektene som dette kapittelet startetmed.Mennesker som søker seg til vissetyper utdanninger og jobber, kan haegenskapersomgjøratdeermersårba‐re for eksponeringen på arbeidsplassenenn mennesker med andre egenskaper.Foreksempeltoungekvinnersomvelgerutdanningogyrker:

Ungkvinne1 Ungkvinne2Egenskaper Føler stor om‐

sorgforandre,erfølsom og em‐patiskogopptattavåhjelpeandre

Er rasjonell,systematisk oganalytisk

Utdan‐ningsvalg

Barnevernspe‐dagog

Økonomi

Yrkesvalg Jobber i barne‐vernet

Bankansatt

Ungkvinne1haregenskapersomgjøratjobben kan oppleves som emosjoneltbelastende, og kanskje ha større sann‐synlighet for sykefravær. De egenskape‐ne som personen har og som bestemteyrkesvalget,kanværemedpååøkerisi‐koen for arbeidsrelatert fravær. Vi harikke funnetnoe forskningpådette,mendersomungevelgeryrker"etterhjertet",med den konsekvensen at jobben blirveldig belastende, kan dette kanskjeværemedpåå forklarehvorforsykefra‐væretkanbli høyt i slikeyrker.Kanskjehadde de optimale egenskapene for enslik jobbheller vært å finnehos en somhar valgt å studere økonomi nettoppfordi egenskapene de har gjør at de ermer robuste for emosjonell påvirkning.Noeavsykefraværetkankanskje forkla‐res av slike matching‐problem mellom

75

utdanningsvalg og egenskaper for åmestre jobbenoptimalt.Detteerdet litekunnskapom.

Vi finner ikke såmye forskningavkvin‐nersogmennsvalgavyrker,men iUSAerdetfunnetatkvinnerverdsetterjobb‐fleksibilitet høyere enn menn, mensmenn er mer opptatt av pekunær ellerpengemessig belønning (Bender,Donohue,ogHeywood2005).Denstabilehorisontale kjønnssegregeringen i om‐sorg‐teknologidimensjonen, samsvarerkanskjemeddette.

5.4.4 FrisørerDet finnes også noe forskning på frisø‐rers arbeidshelse. Frisører kommer ikontakt med en rekke kjemiske stoffergjennom hårvask, farging, bleking, sty‐ling, spraying og å sette permanenter(Peters et al. 2010). En del av forsk‐ningenpåfrisørerhandleromfertilitets‐og svangerskapsproblemer, uten at deter funnet tydelige sammenhenger(Rylander et al. 2002, Zhu et al. 2006,Hougaard et al. 2006). I en systematiskgjennomgang av litteraturen, konklude‐resdetmedatdetikkekanavvisesatdeterensammenhengmellomomfertilitets‐og svangerskapsproblemer og ekspone‐ring,menatevidensenfordennerisikoenersvak(Petersetal.2010).Deetterlysermerforskning,fordidetteharstorinter‐esseogsåietfolkehelseperspektiv.

Håndeksem er vanlig i frisøryrket, ogdette skyldes at arbeidet i stor grad ermanuelt kombinert med lange periodermed eksponering av våte elementer ogkjemiske produkter (Lind et al. 2007).Denne store studien blant flere tusenfrisører i Sverige, konkluderte med atbare 10 prosent av håndeksemtilfellene

blantfrisørenekunneunngåsvedating‐enmed atopi (tilbøyelighet til å reagereallergisk) ble frisører (ibid). En eldrestudie fra Finland viste at frisører medatopiskelidelserhaddestørrerisikoforåutviklehud‐ogåndedrettslidelser(Leinoet al. 1998). Forskning på åndedretts‐problemerblantfrisørerpåNewZealand,viste at årsakene til høyere prevalensblant frisører enn blant kontoransatte,kunne forklaresmedatenstorandelavfrisørene i landet var røykere (Slater etal.2000).

En annen undersøkelse sammenliknerselvrapporterte arbeidsrelaterte sym‐ptomietutvalgpå147frisører(86pro‐sentkvinner)og67kvinnersomikkeerfrisører (Bradshaw et al. 2011). De fantat frisørene rapporterte systematiskhøyerenivåpåmuskel‐skjelettproblemer(skuldersmerter,smerterivristoghånd,ryggsmerterogsmerteribeinogføtter).De fant ikke forskjeller i andel som rap‐porterteomastma,brystsmerterogdetåværetungpustet.De fant likevelat frisø‐renehostetmer(dehaddekontrollertforrøykingmm)ennkvinneneisammenlig‐ningsgruppen (ibid). Artikkelen konklu‐derermed at det er behov for å utvikleutdanningen og opplæringen, slik at fri‐sørene blirmer oppmerksomme på hel‐serisikoeniyrket.

Enstudieblant frisører iTyrkia,konklu‐dertederimotmedatfrisørerharhøyererisiko for yrkesrelatert astma og risiko‐faktorervar særlighøyarbeidsintensivi‐tetogatopi(Akpinar‐Elci,Cimrin,ogElci2002).

Enstudieblantnesten100frisøreriBer‐genognesten100kontoransatte, fantatprevalensen av opplevd åndedrettssym‐

76

ptomer siste år ikke var forskjelligmel‐lomde to yrkesgruppene etter å ha jus‐tert for alder, røyking og atopi (Hollundet al. 2001). De finner likevel at eldrefrisører hadde mer astmaliknende sym‐ptom enn sammenligningsgruppen(ibid).

En ergonomisk studie blant frisører iTaiwanviseratkvinneligefrisørerhaddestørreanstrengelseroghøyerehastighetpå håndleddsbevegelsene enn mannligefrisører (Chen et al. 2010). Utvalget erlite og overføringsverdien til norske fri‐sører er usikker, men det kan værekjønnsforskjeller i hvilken belastningkvinnerogmennharidetsammeyrke–sannsynligvisbådefysiskogpsykisk.Hermangler det mye forskning, men det erstoremuligheterforergonomiskestudierder kvinnelige og mannlige frisørersammenliknesforålæremeromkjønns‐forskjeller i arbeidshelse i denne yrkes‐gruppen. En ergonomisk studie av 20frisører fra Sverige er interessant, menhererdetbarekvinnersomerundersøkt(Wahlströmetal.2010).Definneratfri‐sørene har varierte oppgaver og at detkanskje ikke eksisterer en "typisk ar‐beidsdag".Demeneratyrketbørkanskjeikke bør klassifiseres som et høyrisi‐koyrke forskulder‐ognakkeskadersomfølge av arbeidmed hånden høyt hevet,fordipauserogkontaktmedkundergjø‐resutenhevetarmogdettekanseuttilåginødvendigvariasjon(ibid).

5.4.5 LærereIgrunnskolener75prosentavdeansat‐tekvinner(Oseetal.2011).Forskningenvifinnerpålærere,fokusererilitengradpå kjønnsdimensjonen, og det ermangeartikler som handler om stemmeproble‐mer, utbrenthet, stress og andre belast‐

ninger av læreryrket (Bermúdez deAlvear, Barón, og Martínez‐Arquero2010,deMedeiros,Barreto,ogAssunção2008,SkaalvikogSkaalvik2009,FahieogDevine2012).

En studie om stemmerelaterte lidelserblantspanske lærere,viste foreksempelatkvinnerhaddestørresannsynlighetfororganiske skader, mens menn haddestørresannsynlighetforåfåstrupekatarrog andre stemmelidelser (Preciado‐Lópezetal.2008).

Fra Finland er det funnet stemmepro‐blematikk blant lærere økte i perioden1988 til 2001 (Simberg et al. 2005).Forskerne foreslår at dette kan ha sam‐menhengmedøkningiandelelevermeddårligoppførsel(ibid).

Deterliteforskningpåsykefraværblantlærere,menengjennomgangfraArbeids‐tilsynet(Arbeidstilsynet2010),visteat:

Enavtrebesøkteskolermanglerruti‐nersomkartleggerogrisikovurdererutfordringerknyttettilmellommen‐neskeligeforholdoghvordanarbeideterorganisertogtilrettelagt.

Enavtrebesøkteskolermanglerskift‐ligerutinerforåmeldefraomoghåndtereuønskedehendelser.Detvi‐sersegogsåatansatteiskoleneifleretilfellerharmanglendekjennskaptilbrukenavdissesystemene.

Halvpartenavdebesøkteskolenemanglerrutinerforåhåndtereeventu‐ellekonflikter,klagerfraeleverogfor‐eldre,vold,truslerogomstillinger.

Vi har tidligere observert en betydeligkvartalsvariasjon isykefraværet tilkvin‐nelige lærere i grunnskolen, men finnerikkesammemønsteret formenn(Oseetal.2011).Kvinnenehartypisk lavtsyke‐

77

fravær i begynnelsen av skoleåret (rettettersommeren),mensåstigerfraværetoppmotjulogerhøyest i førstekvartal.Derettergår fraværetnedutovervåren,og altså lavest tredje kvartal (ibid).Grunnskolelærere er en interessant yr‐kesgruppe, fordi kvinner og menn stortsettgjørsamme jobben.Vihar ikke fun‐netnoeforskningpådette.

5.5 Kvinner i mannsdominerteyrker

Forskningpåkvinner imannsdominerteyrker, har vist at disse kvinnene typiskfølersegisolertogoppleverhøytpresta‐sjonspress både som deltakere i enmannsdominert arbeidsgruppe, og nårde skal lede en slik gruppe (McDonald,Toussaint, og Schweiger 2004). Mennopplevdedetikkeisærliggradsomnega‐tivtåværeiundertall(ibid).

EnstudieavsykefraværiSverige,visteatkvinner i mannsdominerte yrker haddeflest tilfeller og lengst varighet på syke‐fravær som skyldes muskel‐skjelettlidelser (Leijon, Hensing, ogAlexanderson 2004). Lavest sykefraværble funnet imer kjønnsbalanserte yrker(ibid).Andrestudierviser liknendefunn(EvansogSteptoe2002).

Ennorsk studiepå sykefravær i kvinne‐og mannsdominerte yrker og arbeids‐plasser, viser at sykefraværet tilmenn ilitengradharsammenhengmedkjønns‐balansen på arbeidsplassen, mens kvin‐ners sykefravær var høyere på kvinne‐dominerte arbeidsplasser (Mastekaasa2005). Sammenhengene var svake, ogresultatenestøtter ikkehypotesenomatdetkjønnetsomeriminoritet,harhøye‐re sykefravær. Det er heller støtte til atkvinnedominertearbeidsplasserutvikler

normersomermertolerantforsykefra‐vær(ibid).Nårdeserpåkjønnssammen‐setningen i yrker og sykefravær, finnerdeensvak,menU‐formetsammenheng–med høyest sykefravær både i sterktmannsdominerte yrker og i sterkt‐kvinnedominerteyrker(ibid).

5.5.1 IndustriStoredeleravdenprivateindustrisekto‐ren,ermannsdominert.

Enmetaanalyse undersøker om kvinnerermerutsattennmenniindustriderdeansatte utsettes for organisk støv(Schachter et al. 2009). De har sett påtekstilindustri, matprosessindustri (kaf‐fe, te, krydder, tørket frukt,mel, soya) itillegg til jordbruk.Deansatte idisse in‐dustriene hadde forhøyet forekomst avluftveisplager som kronisk hoste, myeslim, kortpusthet og nesekatarr. De fantatkvinnerhaddestørresannsynlighetforå utvikle symptomer i øvre luftveier(munnen, nesen, bihulene, svelget ogstrupehodet), mens menn hadde størresannsynlighet forå fåplager idetnedreluftveissystemet (luftrøret og alle luft‐rørsforgreiningene). De konkluderermed at det ikke er nødvendig med enspesiell beskyttelse for kvinner i disseindustriene, men at det trengs merforskningpåirritasjonerogsykdommerideøvreluftveienegenerelt(Schachteretal.2009).

En annen meta‐analyse på det sammetemaet, konkluderer derimot med at erkvinnerhaddestørresannsynlighetforåutvikle luftveisproblemer og astma ennmenn i slik industri (Dimich‐Ward et al.2012).

78

Deteraltsåuklartomdeterkvinnerellermenn som er mest utsatt, men funnenekan tyde på at det ikke er svært storekjønnsforskjeller i risikoen for å utvikleluftveisymptomomenutsettes fororga‐nisk støv i produksjon. Risikoen er storbådeforkvinnerogmenn.

Beggemetaanalysenebeskrevetoverharmetodiskesvakheter,ikkevedatdeikkekontrollerer for røyking og annet på in‐dividnivå, men for at de ikke ser på defaktiske arbeidsoppgavene kvinner ogmennharidisseindustriene.

Ienfinskstudieavansatteiprivatindu‐stri,undersøkesforskjellermellommennog kvinner i kjennetegn ved jobben, fy‐siskeogpsykiskesymptomogsosialstøt‐te og tidligere sykefravær (Väänänen etal.2003).De finneratkvinnerhadde la‐verejobbautonomi,jobbkompleksitetogsosialstøtteennmenn.Dejobbertypiskistillinger der det er mye repeterendearbeid (for eksempel som sekretærer)og/eller er i stillinger som duplisererhusarbeid (for eksempel vasking). Definner også at kvinner i ledelsen typiskjobber med ledelse på lavere nivå ennmenn.Dermederdetmangestrukturelleogorganisasjonsmessigebegrensningerikvinnersoppgaverogkarrieremuligheteri mange private virksomheter. De fantvidereatjobbautonomiogsymptompre‐dikertesykefraværbådeblantkvinnerogmenn(ibid).Nåerviinnepådenvertika‐le kjønnssegregeringen i arbeidslivet, ogdette bidrar til at det er vanskelig åsammenlikne ulike yrkesgrupper uten åkjennetilfaktiskearbeidsoppgaver.

5.5.2 PolitietINorgeer42prosentavde14300ansat‐te i politiet kvinner (Prop. 1 S (2013–

2014)). Kvinnersandelavgjennomsnitt‐lig månedsfortjeneste er om lag 96 pst.av menns lønn, og det er flere kvinnerennmennsomhardeltidsjobb(hhv8og3 prosent) (ibid). Andelen kvinneligeledere i 2012 var 23 prosent totalt og ipolititjenestemannsstillinger 18 pst., 26pst.kvinnelige ledere i juriststillingerog57pst.kvinneligeledereiadministrativestillinger (ibid). Sykefraværet ligger pårundt femprosentogdetersærligkvin‐ner i administrative stillinger som overtid har hatt høyest fravær i etaten, ogPolitidirektoratet opplyses at det jobbesaktivtog forebyggendemotdennegrup‐penisamarbeidmedbedriftshelsetjenes‐tenogNAVarbeidslivssenter(ibid).

Det er noen studier om politiyrket ogkjønnsforskjeller i internasjonal forsk‐ning,menvifinneringenfraNorge.

En systematisk gjennomgang av littera‐turen om sykefravær blant kvinner ogmenn blant polititjenestemenn og kvin‐ner, fant frem til 21 relevante studier(Korlin, Alexanderson, og Svedberg2009).Fireavdisseartiklenevistesyke‐fraværsraterforkvinnerogmenn.Treavdemvisteatkvinnerhaddehøyeresyke‐fraværennmenn,mensdensistevisteatkvinnerogmennhaddeganskelikesyke‐fraværsrater(ibid).

Analyser har også vist at politikvinnerbruker andre mestringsstrategier forstress enn politimenn (He, Zhao, ogArchbold2002).Mensamerikanskepoli‐tikvinner ber til gud, snakkermed ekte‐felle, slektninger og venner, gjør politi‐menn dette i mindre grad. Forfatterneforeslår at mestringstiltak rettet motjobb‐familie konflikter bør involvere fa‐milie og andre (ibid). Andre foreslår at

79

arbeidsmiljøtiltak ipolitieternødvendigfor å redusere stress (Morash, Kwak, ogHaarr2006).Andreharfunnetatdet ik‐ke er særlige kjønnsforskjeller i politietnår det gjelder utbrenthet (McCarty ogGarland2007).

5.5.3 KvinnersomledereKvinner og ledelse er et stort tema ogforskningsfelteterganskeuoversiktlig.Vihar fåttet inntrykkavenoverordnetut‐viklingutenatvierheltsikrepåomdet‐teerrett.Forskningfratidlig90‐tallviseratkvinneligelederevarmerdemokratiskenn menn, mens det senere ble mersnakkomtransformasjonell(kvinner)ogtrasaksjonell(menn).Senerebledetfun‐net at selvvurdering av hvilken lederstildehadde,hellerhandlet omhvordandeideeltsettvillevære.Ognåransattevur‐derte ledere, så de det de forventet ut ifrakjønnettil lederen.Lederenoppleverseggenereltsommereffektivenndetdeansattemener,ogdettehandleromatdeansatte ikke vet alt lederne gjør. Noenstudier viser at ansatte er mer fornøydmed kvinnelige ledere, mens andre fin‐ner at de ansatte helst vil ha mannligeledere. Hvorvidt funnene er overførbaretilNorgeerhøystusikkert,ogviharder‐for ikke med noen referanser fra dissestudiene.

Dersommåleterå få flerekvinnelige le‐dereinniarbeidslivetog ikkeomhvilkevalgkvinnerogmenngjør i forhold til åønske lederstillinger, kan dette være etviktigforskningsområde.

Den vertikale kjønnssegregeringen i ar‐beidslivet tilsier at kvinner er ledere pålaverenivåennmenn,uansettyrke,sek‐torognæring.

5.6 Mobbingogutilbørligsosialdominanspåarbeidsplassen

5.6.1 MobbingMobbing på arbeidsplassen er mer ennen enkel konflikt mellom to individ(Johnson 2009). Det er et komplekst fe‐nomen som bare kan forstås ved å un‐dersøkebåde individuelle, sosialeogor‐ganisasjonsmessigefaktorer.Mobbingpåarbeidsplassenharienrekkestudiervistseg å påvirke både den psykiske og denfysiskehelsentilofrene,itilleggtilatdetpåvirker arbeidsprestasjonene (BartlettogBartlett2011).

Det er problematisk å oversette "work‐place bullying" til "mobbing på arbeids‐plassen" fordi det ligger mye mer i detengelske begrepet "bullying" enn i detnorskeordet "mobbing".Viharord sombølle og pøbel,men det er ofte ikke be‐grepersombrukes i relasjon tilarbeids‐plassen.Pånorskkunnevi inkludertbe‐grepersom"hersing"ogbrukavherske‐teknikker.

Ennynorskbokviseratvikanskjetilnåhar manglet begrepet som er dekkendefordet vi snakkerom.Bokaheter "Åblihersamed:Utilbørligsosialdominanspåjobben" og er skrevet av spesialist i kli‐niskpsykologiogprofessorvedHøgsku‐len i Bergen Kjell Underlid (Underlid2013). Intervjuobjektene er 13 fagligefasteansattepåenhøyskole somutdan‐ner fremtidige helse‐ og sosialarbeidere,de flestevarkvinnerogallevarover50år.Forfatterenforklareratmedutilbørligsosial dominans mener en type sosialdominans som oppleves som urimelig,unødvendig, illegitim, uønsket og plag‐somog somkjennes viktigpersonlig fordendominerte,seside17iboka.Forfat‐

80

teren skriver at han forventet at blantdissegodtvoksnekvinnene,somvarso‐sialisert inn ienkvinnekulturmedvekt‐legging av myke verdier som omsorg åsolidaritet, ikke var særlig grobunn forutilbørlig sosial dominans. De haddemobbeundersøkelser fra arbeidsplassensomgavholdepunktforatdetpåtrossavdetmanskulletro,kunneforegåslikutil‐børligsosialdominans.Dennebokenan‐befalestilallesomeropptattavdemel‐lommenneskeligeforholdenepåarbeids‐plassen og er svær relevant for temaetkvinners arbeidshelse. For å kommenærmereviktigetemainnenpsykososialtarbeidsmiljø, bør trolig begrepet "util‐børlig sosial dominans" få spesiell opp‐merksomhetifremtidigforskning.

En systematisk litteraturgjennomgangom forskning på "bullying" blant syke‐pleiere,viseratdetogsåforegårmobbingogsåblantsykepleiere,menatdeterbe‐hov for mer yrkesspesifikk tilnærming(Johnson2009).Deterbehovforenmeranvendt forskningstilnærming, der manogsåleteretterløsningerpåproblemene,heller enn å bare kartlegge og beskriveutfordringene som finnes. En annen ar‐tikkel som har studert mobbing blanttyrkiskesykepleiere,konkluderermedat21 prosent av sykepleierne hadde værtutsatt for mobbeadferd på arbeidsplas‐sen de siste 12 månedene (Yıldırım2009). De som ble mobbet var ofteredeprimerte,haddelaverearbeidsmotiva‐sjon, konsentrasjonsproblemer, lavereproduktivitet, lavere engasjement i job‐ben og dårligere relasjon til pasientene,ledereogkolleger(ibid).

Hvordanman skal identifisere og hånd‐teremobbing på arbeidsplassen er ogsåstudert gjennom forskningpå sykepleie‐

re (Cleary et al. 2009).Ofte kanmobbe‐adferdellermobbeaktiviteterværevans‐keligåoppdageforandre.Ensystematiskgjennomgangavforskningenpåmobbingpåarbeidsplassen,henviser til forskningsom har kartlagt hva som er de vanligemobbetemaene blant sykepleiere og harsattoppfølgendeliste(ibid):

få allokert en uoverkommelig ar‐beidsmengde

bliignorertellerekskludert fårykterspredtomdeg fåordreomågjørearbeidsomer

underdittkompetansenivå få din profesjonellemening igno‐

rert at noen holder tilbake informa‐

sjon som er relevant for ditt ar‐beid

fåumuligemålellerfrister bliydmyketeller latterliggjort for

dittarbeid

Itillegghandlerdetomatnoenoverkon‐trollererarbeidet,ikkesnakkermeddeg,opptrernedsettende,kritisererogskapersyndebukker, saboterer og blir beskyltfor forhold som er utenfor din kontroll(ibid).

Selvomdetteertrivielleforholdsomalleavossoppleverfratidtilannen,handlerdette om at om du gjentagende gangerutsettes for slik adferd, påvirker dettetroenpåsegselv,selvtillitogevnentilågjørejobben.Itilleggpåvirkerslikadferdhelsen og vår følelse av å ha det godt ilivet.

Listen over illustrerer at det norske or‐det "mobbing" ikke er dekkende for detvisnakkerom.

81

Mobbing på arbeidsplassen er også stu‐dert blant barnehagelærere. I en studieblantbarnehagelærere i Istanbul,Tyrkiafinnerdeblantannetatmannligebarne‐hagelærere ermer utsatt for emosjonellmobbing enn kvinner, og at lærere somarbeider med kvinnelige ledere er merutsattforåopplevemobbingpåarbeids‐plassen(GülşenogKılıç).Utvalgeter lite(200personerhardeltattispørreunder‐søkelse),mendetharbruktstandardiser‐te spørsmål (NegativeActionsQuestion‐naire og Organizational Behavior Scale).Vikjennerikketillignendekartleggingeri norskebarnehager.Generelt serdet uttilatforskningenfrabarnehageriNorgeistor grad dreier seg om pedagogiskeproblemstillinger, og i liten grad om deansattesmestringoghelse.Vivetatsyke‐fraværet ibarnehageneharøktgjennomhele2000tallet(dautbyggingenihoved‐sak foregikk), og at det nå er på høydemed sykefraværet i sykehjem og hjem‐metjenester. Det synes viktig å koblesammenarbeidslivsforskningogpedago‐gisk forskning foråvidereutviklebarne‐hagetjenestene.

Ennorskstudievisteatmannligehjelpe‐pleiere var mer utsatt for mobbing ennderes kvinnelige kolleger. (Einarsen,Eriksen,ogMatthiesen2004)

Deterliteforskningogmangeubesvartespørsmålrundtdetsomhandlerommel‐lommenneskelige forhold på arbeids‐plassen. Når vi skal diskutere hvorforkvinner har høyere sykefravær ennmenn,måvihakvalitative,menkvantifi‐serbare resultater. Om begrepet til pro‐fessorKjellUnderlidbleoperasjonalisertslik at det kan gjøres en epidemiologiskkartlegging, kan vi sette opp følgendeforskningsspørsmål:

Erdetvanligeremedutilbørligsosialdominansitypiskekvinneyrkerennitypiskemannsdominerteyrker?

Er kvinner mer utsatt for utilbørligsosialdominansennmenn?

Utføres utilbørlig sosial dominansuliktmot kvinner ogmenn i sammeyrke?

Mestrermenn bedre å bli utsatt forutilbørlig sosial dominans enn kvin‐ner?

Kandette forklarenoeavkjønnsfor‐skjelleneisykefraværet?

Vi finner lite forsking på kjønnsforskjel‐lerihvordanforeksempeldetåoppleveså bli frystut av kollegerpå arbeidsplas‐sen. Noen studier har vist at menn tardette tyngst, fordi de har et sterkerebånd til arbeidsplassen og arbeidslivetenn det kvinner har (Hitlan, Cliffton, ogDeSoto 2006). Mens andre studier harvistatkvinnerblirmestpåvirketavdår‐lige mellommenneskelige relasjoner påarbeidsplassen (Mazzola, Schonfeld, ogSpector2011).

Mobbingerikkeetbegrepiarbeidsmiljø‐loven,men§4‐3,3.punktsieratarbeids‐taker skal ikke utsettes for trakasseringeller annen utilbørlig opptreden. Begre‐pet er ikke videre definert i loven, menomfatter sannsynligvismye av det sam‐mesomutilbørligsosialdominans.

Trakassering er et ordmange forbindermedganske alvorlige tilfeller avutilbør‐ligopptreden,ogkanskjespesielt seksu‐elltrakassering.

5.6.2 SeksuelltrakasseringEn undersøkelse fra STAMI ogUniversi‐tetet iBergenviserathversjettenorskearbeidstaker, av begge kjønn, har blitt

82

utsatt forseksuell trakassering ienellerannen form på arbeidsplassen (Nielsenog Einarsen 2012) De finner at kvinnerer mest utsatt for psykiske plager somfølgeavseksuelltrakassering.

Seksuell trakassering på arbeidsplassenkan variere fra slengbemerkninger tilfysiske tilnærminger og overgrep, mendet klare flertall av dem som oppleverseksuell trakassering blir utsatt foruønskede verbale kommentarer angåen‐de kropp, klesdrakt eller livsstil, ellermedannetinnhold(ibid).

Funneneviser,ogbekreftermyeavdetvihar funnet tidligere i rapporten,atkvin‐nerimyestørregradennmennoppleversterkgradavubehagogstress,ogenbe‐tydelig psykisk helsefare for kvinner(ibid). Menn får i liten eller ingen gradpsykiske helseplager, selv om de er likeutsatt.

Internasjonale studier viser også at an‐satte somutsettes for seksuell trakasse‐ringavnoenihøyerestilling,erdetsær‐ligblantkvinnerfunnetøktstress,inten‐sjonomåslutte i jobbenog lavere jobb‐tilfredshet(O'ConnellogKorabik2000).

En gjennomgang av den internasjonaleforskningslitteraturen om seksuell tra‐kassering på arbeidsplassen, konklude‐rermedatdetpåtrossav lovgivning,ersærlig mange kvinner som utsettes forseksuell trakassering på arbeidsplassen(McDonald 2012). Det etterlyses tiltakrettet mot arbeidsplassen i tillegg tilstrenglovgivningforåforebyggeogres‐ponderetilseksuelltrakassering(ibid).

Det å oppleveulike former fordiskrimi‐nering er også funnet å påvirke bådepsykisk og psykisk helse (Pascoe og

SmartRichman2009),menvi finner liteforskningomkjønnsforskjellerpådennesammenhengen.

5.7 ForebyggingForebygging reduserer ikke sykefravæ‐ret,ogingenvetomrehabiliteringvirker,hevdetprofessorHolgerUrsintilmedia.4Han ble skuffet over resultatet da hanselv kjørte forebyggende tiltak i bedrif‐ter,ogmeneratforebygginghjelperbaredesomfraførharbesthelse.

Sannsynligvis er dette riktig om en ten‐ker forebygging som et tiltak – for ek‐sempeltreningiarbeidstiden,kostholds‐veiledning på jobb etc. Men det er kan‐skjemulig å definere forebyggingpå ar‐beidsplassen som noe større og kanskjeviktigere.Potensialetforåforebyggehel‐seproblemer i ulike yrker antas å værebetydelig. Sannsynligvis kan generellkunnskapomhva som forårsaker helse‐problemer være et viktig utgangspunkt,menforåfåforebyggingenmålrettetnok– bør tiltakene være tilpasset arbeids‐plassenogutfordringenedeulikeyrkes‐gruppenestårovenfor.

I forhold til pasientvold på sykehjem erdet for eksempel foreslått at en reduk‐sjon i pålagt overtid vil kunne reduserepasientvold og at innsatsen bør rettesmotavdelingermedpasientermedsvek‐kede kognitive evner som demente til‐standerogAlzheimer(Taketal.2010).

Enstudieforeslåratreduksjoniarbeids‐kravene (job demands) og bedre tilpas‐ningfordesomharhøyestrisikoforåbliutsatt formobbing, kan forebyggemob‐

4 http://e24.no/makro‐og‐politikk/forebygging‐reduserer‐ikke‐sykefravaeret/3495377

83

bing blant helsearbeidere (Ariza‐Montesetal.,2013).

Generelleforebyggingstiltaksomforeslåsfornoenyrkesgrupper,kankanskjeværegode tiltak for flere yrkesgrupper somarbeider tett med mennesker og derforer emosjonelt belastende yrker. Beskyt‐tende faktorer som institusjonell støtte,veiledning og videreutdanning finnes åvære effektivt i mange studier (Decker,Bailey, og Westergaard 2002, Krueger2007)

Det er stor usikkerhet knyttet til hvoroverførbare forskningsresultat på ar‐beidslivgenereltermellomland.Enstu‐die som sammenliknet fransk‐ og eng‐elsktalendebarne‐ogungdomsarbeiderei Quebec i Canada, fant for eksempel atfor å forebygge utbrenthet blant defransktalende ansatte var det behov forkollektiveorganisasjoner,merformalitet,mer relasjonsfokusering,mer spesialise‐ringog lengererfaring.Deengelsktalen‐de barne‐ og ungdomsarbeidere haddepåsinsidemerbehovformindreforma‐litet,merindividfokusogkarrierefokuse‐rende organisasjoner (Mann‐Feder ogSavicki2003).

Ensystematisklitteraturgjennomgangavintervensjonsprogrammer for å forebyg‐ge utbrenthet, konkluderer med at 80prosent av de 25 programmene førte tilreduksjon i utbrenthet (Awa, Plaumann,og Walter 2010). Personrettede inter‐vensjoner reduserte utbrenthet på kortsikt (seks måneder eller mindre), menskombinasjon av både personrettede ogorganisasjonsrettede tiltak hadde effektsomvartelenger(12månederogmer).Ialle programmene avtok effekten overtid, og de foreslår at effekten kan for‐

lenges gjennom oppfriskningstiltak(ibid). Tilsvarende effekter er funnet itiltak for å redusere arbeidsrelatertstress(LaMontagneetal.2007).

En amerikansk studie ser på hvordan etprogram på arbeidsplassen "Mindful‐ness‐Based Stress Reduction Program"påvirkerhelseogvelværeblantsykeplei‐ere (Bazarko et al. 2013). De finner atsykepleierne som deltok i programmetbegynteågjørebrukavandrestrategieride mellommenneskelige relasjonene,noenbruktemeditasjonsommekanismeforåfådeansatteiteamforåfåmeref‐fektiv dialog. Sykepleierne som klarte åanvende teknikkene over tid, haddebedre nytte av programmet og flere avdeltakernegikksammenomåvidereføreen type programsamlinger etter at pro‐grammetvargjennomførtogavsluttetpåarbeidsplassen(ibid).

I Norge ble det i perioden 2004‐2006gjennomførtetliknendeprogrampåRes‐surssenteret for helsepersonell Villa Sa‐na, for å fremme helse‐ og livskvalitetblant sykepleiere og for å forebygge ut‐brenthet, med elementer blant annetmindfullness‐teknikken (Isaksson Rø etal. 2010). Deltakerne var med på et 5‐dagers kurs med daglige foredrag oggruppesamlinger, der deltakerne delteerfaringermedhverandre.Deoppnåddesignifikantredusertemosjonellutslitthet,målt ett år etter intervensjonen medunntakavdesomstoienkonfliktpåar‐beidsplassen(ibid).

Gravide kvinner har fått mye oppmerk‐somhet isykefraværsdebatten, ikkebareiNorge. IStorbritanniahardegåttgjen‐nom litteraturen for å se om det ergrunnlag for å sykmelde friske gravide

84

kvinner fordi de har lange arbeidstimer,arbeider skift, løfter mye og har fysiskbelastning (Palmer, Bonzini, og Bonde2013).Dekonkluderermedatfriskegra‐vide kvinner med et uproblematisksvangerskap,kanforsikresomatforelig‐gendeevidensikketilsieratdeikkeskalarbeideomdehar et slikt yrke.Dersomkvinnen har andre risikoer i tillegg, foreksempel vanskelige svangerskap tidli‐gere ellerdet foreliggermedisinske risi‐kofaktorer, må det gjøres andre vurde‐ringer. De sier at dersom kvinnen rådestilåikkegåpåjobbomdeellerserfriskog har et ukomplisert svangerskap, kanet slikt råd føre til engstelseogusikker‐het hos den gravide. Gravide bør ogsåoppfordres tilmer fysisk aktivitet.Disseretningslinjeneerdesammesomtidlige‐re,mendemeneratdatagrunnlagetbakretningslinjene nå er bedre. I forhold tilanbefalinger rundt løfting som gravideutføreriarbeidet,erdetbehovforåopp‐datere retningslinjene for hva som børunngås(MacDonaldetal.2013).

Enstudieblantamerikanskehjelpepleie‐re konkluderer med at godt løfteutstyr,godopplæringogtilstrekkeligmedtidtilåutføreoppgavenkan forebyggeskader(D’Arcy,Sasai,ogStearns2012).

Fysiskaktivitetpåarbeidsplassen finnesikkeåhanoentydeligeffektpåulikeut‐fallsmål,menårsakenkanværeatstudi‐eneersåforskjelligeogharsvakedesignsomgjøratfunnfraulikeforsøkikkekansammenliknes(Connetal.2009).Denneforskningenharilitengradetkjønnsper‐spektiv. En metaanalyse konkluderermed at arbeidsplassen er en god arenaforågjøresmåendringer i fysiskaktivi‐tet, ernæring og helse for de ansatte(HutchinsonogWilson2012)

En systematisk gjennomgang av forsk‐ning på intervensjoner for å forebyggearbeidsuførhet (Cochrane review), kon‐kluderermed at det ermoderat‐kvalitetevidens til støtte for arbeidsplassinter‐vensjoner for å redusere sykefraværblant de med muskel‐skjelettlidelsersammenliknet med "usual care" (vanOostrom et al. 2009). Det er først ogfremstmangel på forskning som gjør atde ikke kan trekke noen sikker konklu‐sjon om arbeidsplassintervensjoner hareffekt eller ikke – uansett hvilken typearbeidsuførhetdetersnakkom(ibid).

5.7.1 ForebyggingavstressI 2013 publiserte Kunnskapssenteret ensystematisk litteraturgjennomgang aveffekteravarbeidslivsbasertetiltakforåfremme ansattes psykiske (Dalsbø TK2013).

Konklusjonenblesomfølger:

Arbeidslivsbaserte tiltak som individret‐tet stresshåndtering reduserer muligensrisikoenforangsthoshelsepersonell.Deter muligens en positiv korttidseffekt påutfallene stress og utbrenthet hos helse‐personell som fikk individrettet stress‐håndtering. Vi graderte kvaliteten på do‐kumentasjonentilåværelav.Deterusik‐kert om arbeidslivsbaserte tiltak som”mentalimagetraining”,fysisktreningel‐ler stresshåndteringsprogram påvirkerangst, depresjon, post‐traumatisk stress,stressogutbrenthethosansatteipolitiet.Vi graderte kvaliteten på dokumentasjo‐nen til å være svært lav. Det er usikkertomfleksiblearbeidsordninger, somgrad‐vis pensjonering og ufrivillig deltidsar‐beidpåvirkeransattespsykiskehelse.Deterogsåusikkertomfleksiblearbeidstids‐ordninger reduserer stress, psykisk be‐lastning,uroellerbedrerlivskvalitet,res‐tituering, selvbilde, søvnkvalitet og årvå‐

85

kenhet til ansatte. Vi graderte kvalitetenpådokumentasjonentilåværesvært lav.Vifantikkedokumentasjonogkanderforikke besvare spørsmålet om arbeidslivs‐baserte tiltak for ansattes psykiske helsehar effekt på andre utfall som mestring,daglig fungering, jobbfungering, produk‐tivitet, fravær, arbeidsuførhet, sykefra‐vær,uheldigehendelserogkostnader.Deterbehovforflere,ogmeroppdatertesys‐tematiskeoversikteroverenkeltstudier.

Konklusjonen er ikke at tiltakene ikkehareffekt,menatdokumentasjonsgrunn‐lagetervurderttilåværeavlavogsværtlavkvalitet.Deskrivervidere:

Lav kvalitet på dokumentasjonen betyrikke at tiltaket er uten effekt. Når doku‐mentasjonsgrunnlaget er av svært lavkvalitet, betyr det at det er stor usikker‐het knyttet til effektestimateneogomdeviserdenfaktiskeeffektenavtiltaket.Medforbehold kan vi si at det er flere funn ifavør av de arbeidslivsbaserte tiltakenepå enkelte hovedutfall og for enkeltegrupper av ansatte. For eksempel fant viatstresshåndteringreduserterisikoenforangst hos helsepersonell sammenlignetmedingenintervensjon.Fysisktreningogpsykologiske tiltakreduserte risikoen fordepresjon hos ansatte i politiet sammen‐lignetmedingentiltakelleråståpåven‐teliste for å få tiltaket. Fleksibel arbeids‐start førtetilbedret livskvalitetsammen‐lignetmedfastoppstartstid.Detersværtfåenkeltsudierforhveravdissesammen‐ligningene. Nyere enkeltstudier kan hakommet til uten at disse er fanget opp ivårrapport, somerenoversiktoversys‐tematiskeoversikter.

Dette er i trådmedenomfattende gjen‐nomgang av samme tema som ble gjortnoenårtidligere(Gravelingetal.2008).

Sykefravær kan være et virkemiddel åforebyggemeralvorligehelseproblemer.Selvomforskningenharvistatmennes‐kermedryggsmerterbørværeiaktivitet,erdetikkesikkertdetsammegjelderforde med psykiske lidelser og problemer.Vifinnerikkeforskningsomserpåårsa‐kentil fraværsbehovetog tilhørendean‐befalingerforfraværfraellernærværpåjobb.

En studie ser på ulike psykiske lidelser,varighet på sykemelding og tilfriskning(Trittetal.2005).Definneratpasientermed depressive lidelser og langvarigsykmelding hadde tendenser til størresymptom bedring, mens pasienter medangstlidelser og langvarig sykdom ten‐derte til å ha økende psykiatriske sym‐ptom(ibid).Forfatternemenerdeterenkompleks interaksjonmellom ulike psy‐kiatriske diagnoser, varighet på sykmel‐dingenogretningenesymptomeneutvik‐ler seg (ibid). Litteraturen sier lite omkjønnsforskjeller,mendetseriallefalluttil å være viktig å differensiere mellomulike lidelser når sykmeldingsbeslut‐ningengjøres.Dette taler foreksempel imotatalle sykmeldinger iutgangspunk‐tetbørværegraderte.

Sykefraværsforskningen består i dag istorgradavobservasjonsstudier.Mangelpå RCT studier og eksperimenter, førertil storusikkerhet ipolitikkensomføres(Axelsson og Marnetoft 2010). Slikefremtidigestudierbørsannsynligvisink‐luderekjønnsperspektiverbådeiforholdtil arbeidsliv og kjønnsroller i et sam‐funnsperspektiv, ifølge forfatterne. Årandomisere sykmeldte til ulike tiltakkanværemeretiskforsvarligennåikkegjøredet(AxelssonogMarnetoft2010).

86

5.7.2 Forebygging av mobbing ogtrakassering

Stami har gjennom prosjektet "Jobbingutenmobbing"kommetmednoenrådforåforebyggemobbingogtrakassering:

1.Arbeidsystematiskforåskapeetgodtpsykososialtarbeidsmiljø2.Utarbeidenpolicy/prosedyrerforhvor‐dantrakassering,mobbingellerannenutil‐børligatferdskalforebygges,ogrutinerforhvordanslikesakerskalhåndteresomdeoppstår3.Hajevnligemøteforaderarbeidsmiljøetdiskuteres4.Gilederekompetanseikonflikthåndteringsådetørogevneråfølgeoppuakseptabelatferd.5.Skapenkultursomakseptereruenighetogdiskusjonomsak,menikkepersonangrepellerlatterliggjøringavandresargumenter6.Utarbeidgodeinformasjonsrutinermedåpenhetomledelsensintensjoner.Dettekanredusereryktespredningognegativefor‐tolkninger7.Opparbeidgodesamarbeidsrelasjonermellomledelsenogansattesrepresentanter.Detbidrartilåpenhet,trygghetogerfaringiåhåndterekonflikterpåenkonstruktivmåte8.Arbeidforeninkluderendekultursomakseptereratmenneskererulike,harulikesynspunkter,evnerogarbeidskapasitet9.Unngåstressovertid.Detvirkernegativtpåvårtoleranseevne10.Følgrutinerforsykefraværsoppfølging

5.7.3 Rehabilitering og intervensjo‐nerpåarbeidsplassen

Detåkommetilbaketilarbeidettersyk‐domogskadekallesi internasjonallitte‐raturforReturn‐to‐Work(RTW).INorgehar noen brukt begrepet tilbakevendingtil arbeid, men vi bruker her RTW‐begrepet.

De siste 25 årene har det vært forsketmye på RTW og dette har ført til myebedre kunnskap om hva som påvirkerRTW‐prosessene og utfallet (Pransky etal.2005).RTWlitteraturenhandlersær‐lig om uspesifiserte ryggsmerter. Fradennelitteraturenvetviforeksempelatjo lenger folk er borte fra jobben pågrunn av korsryggsmerter, jo mindresannsynligerdetatdekommertilbaketiljobb etter skade eller sykdom (Du Bois,Szpalski,ogDonceel2009).

Litteraturenharover tidbevegetseg framedisinskemodellertilåhellerfokuserepå arbeidsplass, kulturelle, økonomiskeog sosiale faktorer i RTWprosessen. Engjennomgangav litteraturen, finnerover4500artiklerpådetteområdetogrundt1 100 av disse kommer fra Europa ogforskningen kommer særlig fra Sverige,Nederland, Finland og Danmark (Rollinog Gehanno 2012). Vi finner mange eropptatt av de demografiske variablenesom alder, kjønn, sivilstatus og utdan‐ning, og trenden er kanskje at utfalletetter for eksempel en skade er mer av‐hengig av dette enn av renemedisinskefaktorer

Mye av forskningen handler om nedreryggsmerter,jf.funnikapittel3.

I2011komengrundigsystematisklitte‐raturgjennomgang som inkluderte 83randomiserte forsøk rundt ikke‐spesifikkesmerter inedredelavryggen(vanMiddelkoopetal.2011).Dekonklu‐derte med at evidensene for det mestefortsattvar svake.Dettegjelderbådeef‐fektavtreningsterapisammenliknetmedvanligbehandlingogeffektavadferdste‐rapi sammenliknet med behandling.Tverrfagligbehandlingharstørrestøttei

87

forskningen, og de finnermoderate evi‐densforattverrfagligbehandlingermereffektivtennannenbehandling.Detfore‐ligger ikkenok forskning til atdekansinoeomdenkliniskeeffektenavryggsko‐ler,laserterapi,pasientutdanning,massa‐sje, traksjon, varme og kuldeterapi ogkorsryggstøtte for kroniske smerter ikorsryggen(vanMiddelkoopetal.2011).

En tidligere litteraturgjennomgang, visteogså at det er verifiserte vitenskapeligbevisforattverrfagligintervensjonøkersannsynligheten for å komme tilbake tilarbeidettersykmeldingfordemedrygg‐smerter inedredelavryggensomvartemer enn fire uker (Norlund, Ropponen,og Alexanderson 2009). Tverrfaglig in‐tervensjondefineres somat det er ulikefagdisipliner for yrkesrettet behandlingsom er involvert. Denne artikkelen sierhellerikkenoeomuliktutfallforkvinnerogmenn.

Detseruttilåværegodtbevistataktivi‐tetereffektivtmedkroniskeryggsmerterinedredelav ryggen. I engjennomgangav39 randomisertekontrollerte studier,visteatdetvarsterkevidensforstøttetilrådetomåforbliaktivogforågjennom‐føre spesifikke fysiske øvelser (Liddle,Gracey,ogBaxter2007).Kjønnerhellerikke sentral i disse gjennomgangene,men utvalgene består stort sett av bådekvinnerogmenn.Deterderfornaturligåantaataktivitetvedryggsmerterinedredelavryggen,erbraforbådekvinnerogmenn.

Hvor godt disse anbefalingene er innar‐beidethosnorskefastleger,erusikkert.

En systematisk litteraturgjennomgangfra 2005 konkluderer med at menn re‐

turnerer til jobben signifikant raskereennkvinnervedryggsmerterinedredelavryggen(Steenstraetal.2005).Defantogså følgende faktorer gav lengre varig‐het på sykmeldingen: høyere invalidise‐ringsnivå, høyere alder, mer sosial dys‐funksjon og mer sosial isolasjon, tyngrearbeid og høyere kompensasjonsgradved fravær. Faktorer som ikke haddesammenheng med lengden på sykefra‐været, var historikk med ryggsmerter,jobbtilfredshet, utdanningsnivå, sivilsta‐tus, antall personer man forsørger, røy‐king,arbeidemerenn8timersskift,yrkeog størrelse på næringen og virksomhe‐ten(ibid).

En RCT studie fra Sverige konkluderermedattverrfagligprogramforåreduse‐resykefraværsomskyldesrygg‐ognak‐kesmerter, varmer effektivt for kvinnerennformenn(Jensenetal.2005).

Ut i fra dette, ser det ut til at spesifikkekorsryggsmerter forekommer istorede‐ler av befolkningen, at aktivitet er bra,menatkvinnerkanskjebrukerlengertidpååkommetilbaketiljobbettersykmel‐ding.

EnRCTstudiefraNederlandundersøkteom intervensjoner for å redusere varig‐het på sykefravær som skyldes emosjo‐nelt stress ogmindre alvorlige psykiskelidelser(Brouwersetal.2006).Definneringen effekt, men konkluderer med atslike program trolig har større effekt påde med mer alvorlige emosjonelle pro‐blem. De sier ingenting om kjønns‐forskjelleripotensielleffekt(ibid).

SpecificLBP,higherdisabilitylevels,old‐er age, female gender, more social dys‐functionandmoresocialisolation,heavi‐

88

erwork,andreceivinghighercompensa‐tion were identified as predictors for alongerdurationofsickleave.AhistoryofLBP, job satisfaction, educational level,marital status, number of dependants,smoking, working more than 8 hourshifts,occupation,andsizeofindustryorcompany do not influence duration ofsick leave due to LBP. Many differentconstructs were measured to identifypsychosocialpredictorsoflongtermsickleave, which made it impossible to de‐terminetheroleofthesefactors.

En av de få studiene fra Norge, finneringenkjønnsforskjellerisannsynlighetenfor å komme tilbake til jobb blant lang‐tidssykmeldte pga psykiske lidelser ogmuskel‐skjelettlidelser og andre indika‐torer (Landstad, Wendelborg, ogHedlund 2009, Braathen et al. 2013).Ingen av de studiene vi finner har somformål å undersøke kjønnsforskjeller,men kjønn er typiskmed som en varia‐bel.

5.8 OppsummeringVikonkluderermedatarbeidsmiljøetharbetydning for sykefraværet. Det trengsikke flere studier for å påvise en sliksammenheng, men det er behov for åfinne ut hva det er mer spesifikt i ar‐beidsmiljøet som påvirker helsen til an‐satte.Dettevilvarierefraarbeidsplasstilarbeidsplass,menogsåmellomulikeyr‐kesgrupper.Det erbehov former forsk‐ning som eksplisitt kartlegger utford‐ringene og som utforsker mulighetenefor å redusere negativ eksponeringensærlig i kvinneyrkene. Den tradisjonelle

forskningentar i litengradhensyntildeulikeutfordringenekvinnermøter i sineyrker.Foreksempelerikkevoldogtrus‐ler, sterkt lys på arbeidsplassen og øye‐belastning, mye stemmebruk og stem‐meproblematikk,medidestandardisertemålingene som gjøres, selv om dette eren del av hverdagen tilmange ansatte ide store næringene innenhelse, omsorgogsosialetjenester.

MobbebegrepetiNorgeerforsneverttilådekkeviktigeelementeridetpsykoso‐siale arbeidsmiljøet på arbeidsplassene.Nyebegrepsomdetåblihersamed,ellerutilbørlig sosial dominans (professorKjellUnderlid)ersannsynligvismyemerdekkende,ogdettebørutforskesvidere.Særlig viktig er det å få mer kunnskapom kvinnearbeidsplasser som til nå harfått liteplass i forskningslitteraturenomarbeidsmiljøoghelse.

Påtrossavhøytsykefravær,hardetværtlite satsning på mer kunnskap om ar‐beidsmiljø og tiltak på kvinnearbeids‐plassene. Fortsatt er det stort potensialforforebyggingavsykefraværpåtypiskekvinnearbeidsplasser. Det er godt muligatdeterbehov forheltandre tiltakder,enn det for eksempel arbeidsmiljølovenlegger vekt på. Kvinner rapporterer ombetydeligstørrefysiskogpsykiskbelast‐ninger av yrkeslivet, enn detmenn gjør.Forskningen tyderogsåpåatdetpsyko‐sosiale arbeidsmiljøet har enda størrebetydning for kvinners helse enn formenns helse, men hvilke psykososialeelementer som er viktigst, er foreløpiguklart.

89

6 Forholdiarbeidsmarkedet

6.1 InnledningNorge og resten av Skandinavia er demest kjønnsdelte arbeidsmarkedeneblant de industrialiserte landene i ver‐den. Samtidig regnes vi som pionerer ilikestillingmellom kvinner og menn, oghar en av verdens høyeste sysselset‐tingsandelerblantkvinner.Dettebliroftekalt likestillingsparadokset, se mer iSt.meld.nr.8(2008‐2009).

I dette kapittelet skal vi se på forhold iarbeidsmarkedet for å forstå mekanis‐mene ietkjønnsperspektiv.Vibeskriverdet sterkt kjønnssegregerte arbeidsmar‐kedetiNorgeoghvadetteinnebærer.

Viserogsåpåutviklingenisykefraværetog ser dette i sammenheng med utvik‐lingen i sysselsetting og utdanning.Kjønnsforskjeller i arbeidstilbud og ar‐beidstid, diskuteres i eget delkapittel ogviavsluttermedåsepåutviklingilønns‐forskjellermellomkvinnerogmenn.

6.2 KvinnersyrkesdeltakelseFigur 6.1 viser utviklingen i sysselset‐tingsandelen forkvinnerogmenn iNor‐ge. Totalt har sysselsettingsandelen øktmedlittover8prosentpoengfra1972til2013. For menn er det en nedgang påseks prosentpoeng i perioden, mens forkvinner har sysselsettingsandelen øktmedover22prosentpoeng.

Figur6.1Andelavkvinnerogmennsomersyssel‐satt.Kilde:SSB.

Figur6.2påneste side,viseratarbeids‐ledigheteniheleperiodenerrelativtlav,både blant kvinner og menn. Det erøkende tendenser til atmennerutenforarbeidsstyrken,menskvinneristørreogstørregraderinnenfor.

6.3 Det kjønnssegregerte ar‐beidsmarkedet

Somviharvært innepåtidligereirapp‐orten, betyr horisontal kjønnssegrege‐ring i arbeidslivet at det er tydelige for‐skjellerihvorkvinnerogmennersyssel‐satt (næringer, sektorer og yrker). I til‐legg harmenn og kvinner ulike posisjo‐nerellerstillinger iarbeidslivetogdettekallesvertikalkjønnssegregering.

Forskjellene er av flere funnet å væresværtstabileover tid(Jensberg,Mandal,ogSolheim2012,ReiselogBrekke2013).

0

10

20

30

40

50

60

70

80

90

100

1972

1973

1974

1975

1976

1977

1978

1979

1980

1981

1982

1983

1984

1985

1986

1987

1988

1989

1990

1991

1992

1993

1994

1995

1996

1997

1998

1999

2000

2001

2002

2003

2004

2005

2006

2007

2008

2009

2010

2011

2012

2013

Begge kjønn Menn Kvinner

90

Figur6.2KvinnerogmennsyrkesdeltakelseiNorge.Kilde:AKU,SSB.

6.3.1 HorisontalkjønnssegregeringOmvifordelerdenærmere2,6millionersysselsatte i Norge (47 prosent er kvin‐ner) på ulike yrker, finner vi at det ermye større variasjon i yrker for mennennforkvinner.Mensdetistørsteyrke‐neblantmenndekker35prosentavallesysselsatte menn, dekker de ti størsteyrkene blant kvinner nesten 60 prosentavallesysselsattekvinner.Deteraltsåenmyestørrebredde ivanligemannsyrkerennblantkvinner.

Forå fåmed80prosentavdemannligesysselsatte, må vi ta med hele 57 ulike

yrkesgrupper.Foråfåmed80prosentavdekvinnelige sysselsatte, erdet tilstrek‐keligåtamed30yrkesgrupper.Hvorvidtdettereflektereretmerfinmasketyrkes‐kodeverk i yrker formenn, eller omdetbetyr at kvinner generelt vurderer yr‐kesmuligheter snevrere ennmenn, er viusikrepå.

Omviserpådetistørsteyrkesgruppeneblantmannlige sysselsatte (over 20 000ansatte), er dette typiske yrkermed lavkvinneandel,mednoenunntak, se tabell6.1.

02

04

06

08

0

1970 1980 1990 2000 2010 1970 1980 1990 2000 2010

Kvinner Menn

Arbeidsstyrken i alt Sysselsatte

Arbeidsledige Personer utenfor arbeidsstyrken

91

Mensdenstørsteyrkesgruppenformenner "Ingeniører mv" som omfatter seksprosent av allemannlige ansatte, er denallerstørsteyrkesgruppenblantkvinner"Helsefagarbeidere mv." og utgjør 11prosentavallesysselsattekvinner.

Tabell6.1Tistørsteyrkerblantmennmåltiantallsysselsattemenn,2012.Kilde:SSB,registerdatasta‐tistikk.

Andel av alle sysselsatte menn i Norge 

Andel kvinner i yrket 

Ingeniører mv.  6  14

Ledere for vareproduksjon og tjenesteyting  5  37

Butikkmedarbeidere mv.  5  65

Tømrere og snekkere  4  2

IKT‐yrker  3  20

Sivilingeniører mv.  3  21

Salgskonsulenter  3  27

Bønder, avløsere, mv.  2  26

Ledere av administrative enheter, salg og forskning  2  38

Lastebil‐ og trailersjåfører  2  3

Totalt  35  13

Tabell 6.2 Ti største yrker blant kvinner målt iantallsysselsattemenn,2012.Kilde:SSB,register‐datastatistikk.

 

Andel av alle sysselsatte kvinner 

Andel kvinner i yrket 

Helsefagarbeidere mv.  11  85

Butikkmedarbeidere mv.  10  65

Barnehage‐ og skolefritids‐assistenter mv.  7  85

Sykepleiere mv.  7  90

Kontormedarbeidere mv.  5  79

Grunnskolelærere  5  74

Renholdere  4  77

Ledere for vareproduksjon og tjenesteyting  4  37

Høyere saksbehandlere i offentlig og privat virksom‐het  3  60

Førskolelærere  2  93

Totalt  57  77

Nesten hver tredje sysselsatte kvinnejobber enten som helsefagarbeider, bu‐tikkmedarbeider, barnehage‐ og SFO‐assistentellerrenholder.5Denne"fortet‐ningen"avkvinneritypiskekvinneyrker,tilsvaresaltsåikkeavsammetypefortet‐ningformenn.

Denne fordelingen på ulike yrkesgrup‐per,betyratkvinnerogmennistorgradjobber i ulike næringer og sektorer, sevedleggirapporten(Oseetal.2012).Denhorisontale kjønnssegregeringen er der‐for svært tydelig i det norske arbeids‐markedet.

6.3.2 VertikalkjønnssegregeringVertikalkjønnssegregeringvilsiatmennog kvinner har ulike posisjoner og stil‐linger i arbeidsmarkedet, og da også in‐nensammeyrke.Eksempelvisharmennistørre grad ledende stillinger enn kvin‐ner. I neste figur vises sysselsatte etteryrke fra Arbeidskraftsundersøkelsen(AKU)iSSB.

5Hererdetkunantall sysselsatteog ikkeantallårsverk.Fordimangekvinnerjobberdeltidihel‐sesektoren,erandelenavdetreellearbeidstilbu‐detpåyrker littuliktfordeltenndetfordelingenblantsysselsatteviser,særligblantkvinner.

92

Figur 6.3 Sysselsatte 15‐74 år, etter kjønn, yrke.Kilde:AKU,SSB.

Reglene om kjønnsbalanse i styrer forprivat eide allmennaksjeselskap trådte ikraft 1. januar 2006. Vi kommer tilbaketil hva dette har betydd for kjønnssam‐mensetningenisistekapittel.Deterfunnetatmenn,tilogmedikvin‐nedominerte yrker, avanserer raskereennkvinner(EaglyogCarli2007).Deterlikevelusikkertomvertikalkjønnssegre‐geringmest handler om at kvinner ikkeønsker å være ledere, eller om de harvanskeligereforåkommeilederposisjo‐ner.

6.4 SykefraværogutdanningEnstudieavsykefraværetiNorge,utførtav forskere i SSB, viser at sykefraværetblant kvinner har økt dramatisk sidensluttenav1970‐tallettil idag(KostølogTelle2011).Demeneratforskningslitte‐raturen synes å være blind for denneutviklingenogatmerkunnskapomsyke‐fraværblantkvinnerkanværenøkkelentilredusertsykefraværiNorge.

Dette inntrykket korrigeres i en artikkelsom viser at en stor del av økningen ikjønnsforskjellen i sykefraværet,skyldesatkvinnerogmennerannerledesfordeltpå yrker nå enn på 1970‐tallet(Mastekaasa 2012). Han finner også atøkningen i kjønnsforskjellen som ikkekan tilskrives endret yrkesfordeling, fo‐regikk i det alt vesentligepå1980‐talletog avviserdermedat kjønnsforskjellen isykefravær er kontinuerlig økende(Mastekaasa2012).

En annen artikkel fra SSB viser også atsiden2001,harsykefraværetforkvinnerligget mellom 50 og 60 prosent høyereenn for menn, men at kvinner i alle al‐dersgrupper har høyere sykefravær ennmenn(Berge2010).

Figur 6.4 Sykefraværsprosent kvinner og menn,egenmeldtoglegemeldt,2001‐2013.Kilde:SSB

Figuren over viser en noe sterkere ned‐gangisykefraværetdesisteåreneisyke‐fraværetformennennforkvinner.

8

21

19

5

12

3

17

11

4

5

33

14

8

31

1

1

2

5

0 10 20 30 40

Ledere

Akademiske yrker

Høyskoleyrker

Kontoryrker

Salgs‐ og serviceyrker

Bønder, fiskere mv.

Håndverkere

Prosess‐ og…

Andre yrker

Menn Kvinner

0

1

2

3

4

5

6

7

8

9

10

2001

2002

2003

2004

2005

2006

2007

2008

2009

2010

2011

2012

2013

Egenmeldt menn

Egenmeldt kvinner

Legemeldt menn

Legemeldt kvinner

93

Analyser av sykefraværet i perioden1999‐2003 viste at økningen i sykefra‐været ikke kunne forklares med at be‐folkningengenerelthaddemerhelsepro‐blemer, men at det heller kan skyldesendringeriarbeidslivetogendredetolk‐ninger, toleranse og holdninger rundtsubjektive plager (Ihlebaek, Brage, ogEriksen2007).

Hvor høy sannsynlighet den enkelte ar‐beidstaker har for å ha sykefravær, ersomvistifigurenfraStamiibegynnelsenavkapittel5,sammensattogkomplekst.

Påaggregertnivåblirbildetveldig tyde‐lig.Johøyereutdanningmanhar,jolave‐re er sannsynligheten for å ha sykefra‐vær.Detteskyldesigjenflereforhold:

Seleksjoninniutdanningsnivå Hvilke jobber man får med gitt

utdanningsnivå.

Frafigurenunder,serviatmønstereterakkurat det samme for kvinner som formenn, men at kvinner systematisk harhøyere legemeldt sykefravær på alle ut‐danningsnivå.

Figur6.5Legemeldtsykefraværforkvinnerogmenn,etternivåpåutdanningen.2000‐2011.

0

1

2

3

4

5

6

7

8

9

10

2000

_2

2001

_2

2002

_2

2003

_2

2004

_2

2005

_2

2006

_2

2007

_2

2008

_2

2009

_2

2010

_2

2011

_2

2000

_2

2001

_2

2002

_2

2003

_2

2004

_2

2005

_2

2006

_2

2007

_2

2008

_2

2009

_2

2010

_2

2011

_2

Menn Kvinner

Grunnskole Videregående skole

Uni/høysk lavere nivå Uni/høysk høyere nivå

94

Årsaken til at demed høyere utdanningharlaveresykefraværenndemedlavereutdanning,kanskyldesmangeforhold:

Jo bedre utdanning, jo bedre jobb (merfleksibilitet, høyere lønn, mindre fysiskkrevende arbeid, bedre arbeidsmiljøetc)

Jo høyere utdanning, jo større valgmu‐ligheterpåarbeidsmarkedetogkanfåtilbedrematchmellomjobbkravoghelse

Jobedreutdanning,jobedrehelseo Deterlettereåtautdanningomhelsa

ergodo Jo høyere utdanning, jo mindre risi‐

kofylt helseadferd (utdanning påvir‐ker tenkning og beslutningsmønster,investerermerihelsefordifremtidenermerverdt–øktnåverdiavfremti‐diglivsløpsnytte)

o Høyere status i samfunnet gir bedrehelse (lavere status, lavere kontrolloveregetliv)

o Bedrenettverkgirbedrehelse (høytutdannet, bedre nettverk som gir fi‐nansiell,fysiskogemosjonellstøtte)

o Høyere inntekt gir bedre helse (kankjøpe innovative helsetjenester tidli‐gere)

Denfundamentalehypotesenomsykdomogutdanning, er at utdanning tilfører etindivid en rekke viktige ressurser sompenger,kunnskap,prestisje,maktogfor‐delaktige sosiale betingelser som kanbrukes for å oppnå en helsefordel (LinkogPhelan1995).

Idet følgendeservipå forskningensomfinnes på dette området, for å se hvilkeavdissesammenhengenesomerbekref‐tetfraforskningen.

Kvinners økteutdanning gjør at kvinnerer eldre før de føder barn, og at bedreutdannede kvinner har større sannsyn‐

lighetforåforfølgekarrierermedbratte‐rekarrierestige(Millsetal.2011).

Både i Norge, Sverige og Finland er detfunnet at lavere utdanning gir høyererisiko for å bli uføretrygdet både forkvinner og menn (Samuelsson et al.2012, Bruusgaard, Smeby, og Claussen2010,Ropponenetal.2011).

En annen norsk studie av uføre konklu‐derermedatdeterhøydødelighetblantdesomeruføretrygdet,ogatmedisinskebetingelserhaddestørrebetydningblantkvinners dødelighet,mens lav sosioøko‐nomisk status var viktigere blant menn(Gjesdaletal.2008).

INorgeerdet ogsåundersøkt om sann‐synlighet foråbliuføretrygdethar sam‐menhengmed familiesituasjon, selvopp‐levd helse og arbeidsforhold (Haukeneset al. 2012). Forfatterne konkluderermed at slike faktorer ikke kan forklarehvorfor kvinner har høyere sannsynlig‐hetforåbliuføretrygdet,mennårdetarhensyn til utdanning, finner de at dissefaktorene forklarer kjønnsforskjelleneblantdemedhøyereutdanning,menikkeblant de med lavere utdanning(Haukenesetal.2012).

Fordi kvinner har dårligere sosioøkono‐miskstatusennmenn(kvinnerhargene‐reltdårligerebetaltejobber),somerinn‐satsfaktorer i helse, kan helsen til kvin‐ner avhenge mer av utdanning enn hosmenn.Forskningpådetteviseratjohøy‐ere utdanning, jo bedre helse – bådeblantkvinnerogmenn(Ross,Masters,ogHummer 2012). De har sett på bådeegenvurdert helse og på dødelighet, ogfinnerat effektenavutdanningpåegen‐vurdert helse er størst blant kvinner,

95

menateffektenavutdanningpådødelig‐heterstørstblantmenn.Mennharhøye‐re dødelighet, men forskjellen mellommenn og kvinner avtar med økt utdan‐ning. Kjønnsforskjellene i både egenvur‐derthelseogidødelighetbliraltsåbety‐deligmindre johøyereutdanning (Ross,Masters,ogHummer2012).

En studie fra Sverige, som har fulgt enkohorti27år,finnerathøyereutdanningreduserer sannsynligheten for å ha hel‐seskadelig adferd (røyking, drikking,snus og inaktivitet) gjennom livet(Brannlund, Hammarstrom, og Strandh2013).Dengenerelleutdanningseffektenpåhelseadferdvarsterkereformennennkvinner. At helseskadelig adferd blantmenn forekommer dobbelt så hyppigsomhoskvinner,kanpåvirkeresultatenefordi utvalget av kvinner med risikofylthelseadferdblirlavt.Forfatterneforeslårat sosiale faktorer knyttet til kjønn ogulikheter i belønning fra arbeid mellomkvinnerogmennkanhabetydning,menatdetikkeerforsketpådette(ibid).

Forskning fraNederland på store utvalgsom undersøker ansattes behov for re‐konvalesensetterarbeid(måltmedNeedfor Recovery after Work scale (NFR)),viseratdeterhøyNFRblanthøytutdan‐nedekvinnerogsærligdemellom50og64 år i forhold til menn (Verdonk et al.2010).Dennekjønnsforskjellentolkerdesomarbeidkostermerellerkreverstør‐re innsats for høyt utdannede kvinner,ennforhøytutdannedemenn(ibid).

En studie fra Finland på et stort utvalgkommunaltansatteiHelsinkivisteatlavutdanning, yrkesgruppe og individuellinntektførtetil2‐3gangerhøyeresyke‐fraværbådeblantkvinnerogmenn(Piha

et al. 2007). De fant at det var særlig iperiodenmedavtagendearbeidsledighetogoppbemanningikommunendesosio‐økonomiske forskjellene i sykefraværetoppsto ved at de med lavere sosioøko‐nomisk status da fikk en sterk økning isykefraværet.Dettekan indikereatend‐rede arbeidsmarkedsbetingelser og se‐leksjonharugunstigeffektigruppermedlaveresosioøkonomiskstatus(ibid). Iensenere studie konkluderte de sammeforskerne med at det var særlig utdan‐ning og yrkesgruppe sompredikerte sy‐kefravær, og ikke inntekt (Piha et al.2010).

Vi finner ikke forskning som kan si noeom kjønnsforskjellene i sykefraværetøkerelleravtarmedhøyereutdannings‐nivå. Nasjonal fraværsstatistikk fra SSB,viseratmennsittlegemeldtesykefraværutgjør omtrent 60 prosent av kvinnerslegemeldtefravær.Ifigurenunderharvidividert menns fravær på kvinners fra‐vær (tallene i forrige figur). 0,5 på Y‐aksenbetyrdaatmenns fraværerhalv‐parten av kvinners fravær i samme ut‐danningsgruppe,mens 1 på Y‐aksen be‐tyr at sykefraværet er liktmellom kvin‐nerogmenn.

Noeoverraskendefinnerviatdenrelati‐ve kjønnsforskjellen i sykefraværet erstørst i blant demed høyere utdanning.Selvomklartfraværettotaltermyelave‐reblantdemedhøyereutdanning,utgjørhermennsittfraværgodtunderhalvpar‐ten av kvinners fravær, målt etter lege‐meldtsykefraværsprosent.

96

Figur 6.6 Menns andel av kvinners legemeldtesykefraværetterutdanning,SSB.

Hva dette skyldes, er umulig å finne utgjennomåstuderedenstatistikkensomidagertilgjengelig.

Dette er i tråd med funnene fra Neder‐landbeskrevetover,omatarbeidkostermer eller krever større innsats for høytutdannede kvinner, enn for høyt utdan‐nedemenn(Verdonketal.2010).

6.5 Utdanning‐ og yrkesvalgskaperdetkjønnssegregertearbeidslivet

Frihettilågjøreegnevalgblirgjernebe‐traktetsometminimumhvisvivilviseatvi har innflytelse over egne liv. I følgesosiologenNicolasRose(1999)leverviien tid der ”frihet” er blitt prinsippet forsværtmangeulikedrømmerogprosjekt(Rose 1999). Frihetsbegrepet har storappell og kobles derfor sammen medandre positive ladede begreper somselvbestemmelse og ansvarliggjøring. Påbakgrunn av dette, er det grunn til åspørrehvorforsåmangejenteroggutterfølger tradisjonelle kjønnede mønstre

hvaangårutdanningogyrkesvalg iNor‐ge?Detfinnesmangeulikeforståelseroginnfallsvinkler til dette. Og det er storuenighet. Biologiske forklaringer kanvektlegge kjønnsulikhet i valg av utdan‐ningsometresultatavjentersogguttersmedfødteegenskaper,menssosiologiskeforklaringer i større grad vektlegger detsosiale miljø, sosiale forventninger oginternalisering av etablerte normer omhvasompasserbestforgutterogjenter.

Uavhengigavhvavi velger å leggemestvekt på av ”født sånn" eller "blitt sånn”,har en i norsk sammenheng en politiskoverordnet målsetting om likestillingmellomkvinnerogmenn.FortsatterdetslikatkvinnertjenermindreennmenniNorge,ogdetforklaresihovedsakmedatkvinner ogmenn arbeider i ulike yrker,se kapittel 6.8. De typiske kvinneyrkeneerlaverelønnetogmangekvinnerarbei‐der dessuten deltid. En måte å få buktmeddestorekjønnsforskjelleneilønn,erselvsagt å heve lønnen i typiske kvinne‐dominerte yrker, en annen og samtidigstrategi,kanværeåendre jenteroggut‐tersutdanningsvalg.

Valgavyrkerogutdanningerensentraldelavungemenneskersveimotvoksen‐livet. Valgene som tas er særlig viktigefordide leggersterke føringerpå indivi‐denes livssituasjoner, sosiale status ogøkonomi senere i livet (Karlsen Bæck2006) At ungdom gjør bevisste utdan‐nings‐ogyrkesvalg,måderfor sees somet viktigmål, både for ungdommen somenkeltindivid, men også for samfunnet.Kjønn serut til å være en avde viktigstindividuellemarkørene somsystematiskpåvirker hvordan ungdom gjør sine yr‐kesvalg (Mathiesen, Buland, og Bungum2010).

0

0.1

0.2

0.3

0.4

0.5

0.6

0.7

0.8

0.9

Grunnskole

Videregående skole

Universitets‐og høyskole_kort

Universitets‐og høyskole_lang

97

Norskungdomsforskningharilitengradstudert skolen som arena for identitets‐bygging (Andreassen 2008). Samtidigviser forskning at ungdom i stor gradoppfatter skolen som viktig i livet(Heggen og Øia 2005, Osborne 2003).Skolenerviktigforungdom,ogoppfattessom en institusjon som er sentral i for‐hold til det "å bli noe”. Forskning fraStorbritanniaviserimidlertidatdetåblinoe,oghvamanønskeråbli,kanvariereavhengig de unges sosiale bakgrunn(FurlongogCartmel2007).Klasse,kjønnogetnisitetermedpååpåvirkedeungesveimotidentitetogvoksenlivet.

Flere studier har sett på hvordan kjønnpåvirkerungesvalg,oghvasomkangjø‐res forå stimulere tilmerutradisjonellevalg.Noenharværtinnepåatdettekre‐ver en helhetlig tenkning mht tiltak ogtilrettelegging, fra skole til arbeidsliv. Idenne tiltakskjeden spiller skolens råd‐givertjeneste en sentral rolle (Vagle ogMøller 2013, Buland 2011). Flere harogsåvært innepåatdet ernødvendigåstarte informasjons‐ og rådgivningsar‐beid systematisk og tidlig, om en skaloppnå resultater på dette området(Buland 2011, Mathiesen, Buland, ogBungum2010,BulandogHavn2001).

Evalueringen av rådgivertjenesten inorsk skole (Buland,mfl 2011), viste atkjønnikkevarettemaellerproblemstil‐lingforetflertallavutdanning‐ogyrkesrådgivere i skolen, gjennomgående varsvært lite fokuspåkjønnogutdannings‐valgiskolen(ibid).

Deterogsåfunnetatjenterienalderav14 år som går på skolermed høy andeljenter, gjør mer utradisjonelle utdan‐ningsvalg enn jenter i sammealder som

går på skole med flere gutter(SchneeweisogZweimüller2012).

Nårdetgjelderfagfelt,nærmerkvinnenesegmennenevedatenhøyandelkvinnernå velger utdanninger som jus, medisinog økonomi. Mennene nærmer seg imindre grad kvinnenes tradisjonelle fagsomsykepleie(Bakken2009).Dette er også i tråd med internasjonalforskning. Generelt går kvinner i størregrad enn tidligere inn i typiske manns‐yrker,men fordi dendevaluerteverdienav kvinners arbeid endres lite over tid,har kun kvinner insentiver til å gå inn itypiske mannsyrker, mens menn har fåinsentivertilågåinnitypiskekvinneyr‐ker (England2010).Kvinner framiddel‐klassen gjør i større grad utdannings ogkarrierevalg som gir gjør at de bevegerseg oppover i systemet, mens arbeider‐klasse kvinner velger trygge, typiskekvinneyrkerforåfåøkonomiskstabilitet(ibid).Mønsteret er overraskende stabilt mel‐lom land, og en studie av 8 europeiskeland, inkludert Norge, viste at kjønns‐segregeringen tydelig går i to retninger.(Barone2011).Forfatternefinnertydeli‐ge skiller i alle landene mellom kjønn iretningomsorg for kvinnerog teknologifor menn og at utviklingen synes å hastoppetoppellerstabilisertsegpåetni‐vå som er relativt likt mellom landene(ibid). Samme stabilitet og avtakendeendring også blant kvinner, finner Eng‐land, 2010. Barone (2011) finner at di‐mensjonen omsorg‐teknologi forklarermer enn 90 prosent av kjønnssegrege‐ringenidelandenesomvarstudert(Ita‐

98

lia, Spania, Norge, Tyskland, Østerrike,Nederland,FinlandogTsjekkia).

6.6 Sysselsetting, utdanning ogkjønn

I dette delkapittelet ser vi på sysselset‐tingsutviklingen for kvinner og mennettertypeutdanning.

Figur6.7Andelkvinnerogmennmeduniversitets‐oghøyskoleutdanning.

Figur 6.7 viser at allerede ved tusen‐årsskiftet,haddeflerekvinnerennmennuniversitetsoghøyskoleutdanning.

Idetfølgendebrukervitallfrasysselset‐tingsstatistikk fra registerdata med in‐formasjon om utdanning og fagretning(SSB).

Detfølgernåtrefigurer:

Sysselsetting etter kjønn og fagretning,videregåendeskolenivå(figur6.8)

Sysselsetting etter kjønn og fagretning,kort høgskole eller universitetsnivå (fi‐gur6.9).

Sysselsetting etter kjønn og fagretning,lang høgskole eller universitetsnivå (fi‐gur6.10)

I 2006 ble det endringer i statistikken,vedataldersgrensenforåbliregnetsomsysselsattesenketfra16til15år.

Fra figur 6.8 ser vi at det er tydeligkjønnsforskjeller i hvilken utdanning desomersysselsattmedutdanningpåvide‐regående skolenivå.6 Det er tydelig ned‐gang i sysselsettingen blant kvinner iallmennefag,menenøkningikvinneligesysselsatte med helse og sosialfagligevideregående utdanning. Sysselsattemennøker jevnt innennaturvitenskapli‐gefag,håndverksfagogtekniskefag.An‐tall kvinner somvelgerdenne retningenpådettenivået,errelativtstabil.

Denestefigureneviserogsåensterkøk‐ning i helse‐ og sosialfaglig retning forkvinner, men også at kvinnelige syssel‐sattemedlærerutdanningogpedagogiskutdanning øker. Det er også en økningblantmennmedhelse‐,sosial‐ogidretts‐fag,mendeterfåmenniforholdtilkvin‐ner. Sysselsatte med økonomisk og ad‐ministrativefagmedkorthøgskole‐elleruniversitetsutdanning, fordeler seg rela‐tivtliktpåmenn.Densterkesteøkningenblant menn, er igjen innen naturviten‐skaplige fag, håndverksfag og tekniskefag.

Kjønnsforskjellene blant de med lengerhøgskole og universitetsutdanning, be‐stårogsåsærlig iatmennersysselsatt ijobber som krever utdanning i naturvi‐tenskapelige fag, håndverksfag og tek‐niskefag,menskvinnererspredtpåflerefagområder. Kvinnelige sysselsatte medlang høgskoleutdanning eller universi‐tetsutdanningisamfunnsfagogjuridiskefag, har nå passert menn i antall (figur6.10).

05

10

15

20

25

30

35

197

0

197

2

197

4

197

6

197

8

198

0

198

2

198

4

198

6

198

8

199

0

199

2

199

4

199

6

199

8

200

0

200

2

200

4

200

6

200

8

201

0

201

2

Menn Kvinner

99

Figur 6.8 Antall sysselsatte etter utdanning, kjønn og retning, 2000‐2012. Videregåendeskolenivå.

Figur6.9Antallsysselsatteetterutdanning,kjønnogretning,2000‐2012.Korthøgskoleoguniversitetsnivå.

0

100000

200000

300000

400000

0

100000

200000

300000

400000

0

100000

200000

300000

400000

Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn

Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn

Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn

Allmenne fag Helse-, sosial- og idrettsfag Humanistiske og estetiske fag

Lærerutd. og utdanninger i pedagogikk Naturvitensk. fag, håndverksfag og tekniske fag Primærnæringsfag

Samferd.- og sikkerh.fag og andre servicefag Samfunnsfag og juridiske fag Økonomiske og administrative fag

0

100000

150000

50000

0

100000

150000

50000

0

100000

150000

50000

Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn

Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn

Kvinner Menn Kvinner Menn

Helse-, sosial- og idrettsfag Humanistiske og estetiske fag Lærerutdanninger og utdanninger i pedagogikk

Naturvit. fag, håndverksfag og tekniske fag Primærnæringsfag Samferds.- og sikkerhetsf. og andre servicefag

Samfunnsfag og juridiske fag Økonomiske og administrative fag

100

Figur6.10Antallsysselsatteetterutdanning,kjønnogretning,2000‐2012.Langhøgskoleoguniversitetsnivå.

6.7 Kvinner ogmenns arbeids‐tid

I dette delkapittelet ser vi på deltidsar‐beid,skiftarbeidogturnusarbeid.

6.7.1 Deltidsarbeid41 prosent av kvinner arbeider deltid,mot 13 prosent menn (Næsheim ogVillund2013).

Figur6.11viserattrendeneratkvinneristørre grad jobber deltid, mens menn imindregradjobberdeltid.

Hvorforkvinnerogmennvelgerå jobbedeltidergjennomgåttavienrapportfraSSB (Kjeldstad 2004). Vi tar med Kjeld‐stadsinbeskrivelseavfunnene:

Idengradmennjobberdeltid,erdetoverveiendeselvvalgt kort deltid, oftest blant ungdom underutdanningelleritidligalderdomsomsupplementtilpensjonsinntekter.Rapportenviseratprosess‐

enebakkvinnersdeltidsarbeidskillersegmindreentydig fra prosessene bak heltidsarbeid enntilfelleterformenn.Selvvalgtlangdeltiderkvin‐netilpasningen fremfor noen, og det er særliggifte kvinner med barn som jobber lang deltid.Videre er de undersysselsatte, det vil si de somjobber deltid, men ønsker mer arbeid, ofte lavtutdannetekvinner.Deltidsarbeideterforenstordel,både forkvinnerogmenn,konsentrert ibe‐stemteyrkerogsektoreravarbeidsmarkedet.Deter aller mest deltid i yrker uten krav til utdan‐ning,ismåbedrifterogblantmidlertidigansatte.Særlig gjelder dette ufrivillig del‐tid/undersysselsetting.Men formennerdeltids‐arbeidsmarkedet i langt størregradaldersstruk‐turertenntilfelleterforkvinner.Detgjelderbådetilbud og etterspørsel, det vil si at menn somønsker deltid er enten unge eller gamle, og fir‐maersometterspørmennideltidsarbeid,ersær‐ligorientertmotårekrutteredesammegruppe‐ne.

Kvinners deltid ermer sammensatt og vanskeli‐gere å forklare ennmenns deltidsarbeid. I mot‐setning til for menn, har omsorgsrelasjoner ogomsorgsforpliktelser stor betydning for valget

0

20000

40000

60000

0

20000

40000

60000

0

20000

40000

60000

Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn

Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn

Kvinner Menn Kvinner Menn

Helse-, sosial- og idrettsfag Humanistiske og estetiske fag Lærerutdanninger og utdanninger i pedagogikk

Natuturvitsk. fag, håndverksfag og tekniske fag Primærnæringsfag Samferds.- og sikkerhetsfag og andre servicef.

Samfunnsfag og juridiske fag Økonomiske og administrative fag

101

mellomheltidogdeltid forkvinner.Og imotset‐ning til for gifte menn, er dessuten ektefellensarbeidstid av stor betydning for arbeidstiden tilgiftekvinner.Forbefolkningensomhelhet,menisærdeleshet for personer med familieforpliktel‐ser,stårbetydningenavkjønnisærstillingnårviskal forklare deltidsarbeidet. Til tross for at vifinnerenvisspositivsammenhengmellomekte‐fellersarbeidstid,detvilsientendensiretningavlik arbeidstid ektefeller imellom, viser analysenat for de parene som praktiserer forskjellig ar‐beidstid ektefellene imellom, er det et systema‐tisk kjønnsdelt mønster. Å ha barn under 16 årmer enn dobler deltidstilbøyeligheten for kvin‐ner.Formenn innebærersamliv redusertdeltid,menellershar familiekjennetegn litenbetydningforderesarbeidstid.Forkvinnerharutdannings‐nivået stor betydning for arbeidstiden. De medlavest utdanning jobber i størst grad deltid.

Det gjelder også i noen grad formenn,men forgiftemennharutdanningsnivået litenbetydning.For gifte kvinner øker deltidstilbøyeligheten nårektefellenharhøyinntekt,mensgiftemennstortsettjobberheltiduansettektefellensøkonomiskebidrag.Fordelingavarbeidstidenektefellerimel‐lom ser i liten grad ut til å være et resultat avøkonomisk begrunnede forhandlinger i hushol‐det.

Omrapporten:Kvinnerogmennideltidsar‐beid‐Fordelingogforklaringer,SSB.(Kjeld‐stad,2004).

Vi savner informasjon om helse, mendette ligger sannsynligvis ikke i data‐grunnlaget. Vi har indikasjoner på at enstor del av kvinner som arbeider deltid,harjustertarbeidstidenpågrunnavhel‐seforhold.

Figur6.11Andelarbeidstakere16‐74åretterarbeidstid,1990‐2012.

Vi savner informasjon om helse, mendette ligger sannsynligvis ikke i data‐grunnlaget. Vi har indikasjoner på at enstor del av kvinner som arbeider deltid,harjustertarbeidstidenpågrunnavhel‐seforhold.

Gjennom en spørreundersøkelse medsvarfranesten10000hjelpepleiere,fantviat24prosentavdesomarbeiderdel‐tidgjørdetfordideikkefårstørrestilling(ufrivilligdeltid),mens17prosentsvarerat jobben er for slitsom til at demakterstørre stilling. 11 prosent jobber deltidfordi de har omsorg for barn (Ose et al.

020

4060

8010

0

1990

1992

1994

1996

1998

2000

2002

2004

2006

2008

2010

2012

1990

1992

1994

1996

1998

2000

2002

2004

2006

2008

2010

2012

Kvinner Menn

arbtid 4-19 timer arbtid 20-29 timer

arbtid 30 timer eller mer Tidsseriebrudd

102

2011). Det er mange som oppgir flereårsaker til at de jobber deltid, og det erderforetganskesammensattbilde, iallefall blant hjelpepleiere ansatt i norskekommuner.

EnrapportfraFafosominneholderana‐lyser av paneldata fra Arbeidskraftsun‐dersøkelsen, viser at flere kvinner ennmennerundersysselsattogharufrivilligdeltid (Svalund2011).De finnerogså atkvinneristørregraderfastlåstiufrivilligdeltid enn menn. Typiske kvinnedomi‐nerte yrkesgrupper som hjelpepleiere,omsorgsarbeidere,assistenter,renholde‐re, kantine ‐og serveringsansatte,barne‐og ungdomsarbeidere er i større gradundersysselsattellerufrivilligdeltidssys‐selsattilengerperioder(ibid).

Vivetogsåat flerekvinnerennmennermidlertidigansatte.

Figur 6.12 Midlertidig ansatte, etter kjønn og alder

6.7.2 SkiftarbeidogturnusarbeidI2013vardet28prosentavdesysselsat‐te kvinnene og 21 prosent av de syssel‐satte mennene som arbeiderskift/turnus,sefigur6.13.

71prosentavskiftarbeidereermennog88 prosent av disse arbeider heltid. 74prosentavturnusarbeidereerkvinnerog

51 prosent av disse arbeider deltid(Andersen,Køber,ogRønning2008).

Somviså ikapittel5.4 finnesdetendelforskning på sykepleiere og skiftarbeid,mendet finnesogså enmergenerell lit‐teratur.Denneviserblantannetatskift‐arbeiderkorrelertmedenrekkenegati‐ve helseeffekter og konsekvenser forpsykososialvelvære;arbeid/familiekon‐flikt,økttretthet/fatigue,problemermedå adapting og re‐adapting til nattarbeid,øktriskforhjerte‐karsykdommer,mage‐tarm problemer og kreft (Merkus et al.2012).

Deserogsåpå forholdetmellomskiftar‐beidogsykefravær,ogkonkluderermedatdetteeravhengigavtypeskiftordning.Forskerne konkluderer med at typeskiftordning må være med i analysenesomgjørespåskiftordningerogsykefra‐vær(ibid).

En systematisk litteraturgjennomgangfraforskereiBergentarforsegindividu‐elle forskjeller i toleransen for skiftar‐beid(Saksviketal.2011).Etteratdehartatt for seg 60 relevante artikler, finnerde høyere skifttoleranse (evnen til å til‐passe seg skiftarbeid)blantunge,menn,de som får lav skår på "morningsness"(mestopplagtommorgenen),høyfleksi‐bilitet, lav skår på matthet, lav skår påneurotisisme (angst, sinne, misunnelse,depressiv), høy skåre på ekstroverte ogintern lokasjon av kontroll i tillegg tilnoen genetiske disposisjoner (ibid). Dekonkluderermedatdeter lite forskningpåpersonlighetogtoleransesforskiftar‐beid.

Ensystematisklitteraturgjennomgangaveffekten på nattarbeid på kvinners re‐

05

10

15

20

199

6

199

7

199

8

199

9

200

0

200

1

200

2

200

3

200

4

200

5

200

6

200

7

200

8

200

9

201

0

201

1

201

2

201

3

Begge kjønn Menn Kvinner

103

produktive helse, konkluderer med atforskningenforeløpigikkekankonklude‐re på dette (Chau, West, ogMapedzahama2013).

Det har lenge vært spekulert på om deterensammenhengmellombrystkreftognattarbeid,menetteren systematisk lit‐teraturgjennomgang, konkluderes detmed at det ikke foreligger tilstrekkeligbevis forensliksammenheng(Ijazetal.2013). En annen systematisk gjennom‐gangavdettetemaet,konkluderteatdetvarsvakebevis forensliksammenheng.(Kamdar et al. 2013). En tredje littera‐turgjennomgangkonkludertemedatdeterensammenhengmellomnattarbeidogbrystkreft i vestlige land,menatdetmåmer forskning til for å forståhvilkebio‐

molekulære mekanismer som er invol‐vert i patogenesen i kreften som er dia‐gnostisert ipasientersomarbeidernatt‐arbeid(Leonardietal.2012).

Ensystematisklitteraturgjennomgangavskiftarbeid og risiko for tidlig fødsel oglav fødselsvekt konkluderermed at risi‐koener lav (Bonzinietal.2011).Depå‐peker også at risikoen, selv om den erliten,kanværeoverestimertpgapublika‐sjonsskjevheter (at funn som viser øktrisiko har større sannsynlighet for å blipublisert enn de som ikke finner ensammenheng) og at de store studienefinner ikke‐positive sammenhenger istørre grad enn de mindre studiene(Bonzinietal.2011).

Figur6.13Ansatteihovedarbeidsforhold,etterarbeidstidsordning

02

04

06

08

0

200

12

002

200

32

004

200

52

006

200

72

008

200

92

010

201

12

012

201

3

200

12

002

200

32

004

200

52

006

200

72

008

200

92

010

201

12

012

201

3

200

12

002

200

32

004

200

52

006

200

72

008

200

92

010

201

12

012

201

3

Ordinær dagtidUtenom ordinær dagtid,

skift/turnusUtenom ordinær dagtid,

ikke skift/turnus

Menn Kvinner

104

6.8 LønnsforskjellermellomkvinnerogmennDetertrehovedforklaringersomantasåliggebak lønnsforskjellenemellomkvin‐nerogmenn(BarthogDale‐Olsen2004):

At kvinner og menn har ulik ar‐beidstid

Avlønning i kvinneyrker er klartlavere enn avlønninger i manns‐yrker

Menn har høyere stillinger, selvinnenforsammeyrke

Deterfunnetatdetbareersmåforskjel‐lermellomkvinnerogmennmedsammekvalifikasjonerisammestillingogatdetetter1985 ikkehar foregått noen syste‐matiskreduksjonitimelønnsforskjellenemellomkvinnerogmenn(ibid).

Figur6.14Gjennomsnittligmånedslønnforheltidsekvivalenter,etterkjønn,sektor.Kilde:SSB.

Figuren over viser månedslønn regnetomtilheltidsekvivalenter7forkvinnerogmennioffentligogprivatsektor.

Vikansetendensertiløktelønnsforskjel‐ler mellom kvinner og menn både i of‐

7 Istatistikkenbliransattemedenarbeidstidpåmindreenn33timerperukeellermedstillings‐andel på mindre enn 100 prosent definert somdeltidsansatte. For å kunne sammenligne lønnmellomhel‐ogdeltidsansatteomregneslønnatilde deltidsansatte til hva den ville vært hvis dejobbet heltid. Månedslønn omfatter avtalt lønn,uregelmessige tillegg og bonuser. Overtidsgodt‐gjørelsererikkemedregnetimånedslønnen

fentlig og privat sektor. Dette skyldes istorgradatkvinnerogmennvelgerulikeutdanninger og yrker og at bevegelsengår i retningavendatydeligereomsorg‐teknologidifferensieringjf.kapittel6.6.

6.9 Oppsummering47prosentavalle sysselsatte iNorgeerkvinner.Kvinnerarbeideriyrkerknyttettilomsorgogmennarbeideriyrkerknyt‐tet til teknologi. Omsorgsyrkene er ve‐sentlig dårligere betalt enn teknologiyr‐kene. Et kjønnssegregert horisontalt ar‐beidsmarkedervedvarendeogtilogmed

20000

25000

30000

35000

40000

20000

25000

30000

35000

40000

1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012

1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012

Alle Offentlig sektor

Privat sektor

KvinnerMenn

År

105

økende ved at utdanningsvalg fortsetteråværesværttradisjonelleforstoredeleravbefolkningen.

Både kvinner og menn med lav utdan‐ning har betydelig høyere sykefraværenndemedhøyereutdanning.Dettekanbåde skyldes seleksjonseffekter inn i ut‐danningen (lavere sosioøkonomisk klas‐sevelgermer tradisjonelt), ogatyrkenesom både kvinner ogmennmed lav ut‐danning får tilgang på, ermer fysisk ogpsykiskkrevende.

Atkvinnerjobberdeltid,særligioffentligsektor, handler både omatmange kvin‐ner ønsker å jobbe deltid, men også atdet inoenyrkesgrupperer fordårligtil‐rettelagt for heltidsstillinger (hjelpeplei‐ere, omsorgsarbeidere, assistenter, ren‐holdereetc).Detkanogsåværeatmangeav kvinneyrkene er for tunge til at alleklareråjobbeheltid,mendetteerdetliteforsketpå.

Hvilketilbudavarbeidskraftdenenkelteavossviltilby,handleromenrekkefor‐hold både på individnivå (evne,motiva‐sjon, helse), på familienivå og i arbeids‐markedet. Sannsynligvis er det riktig atdet er lik lønn for likt arbeid i Norge idag,mendeterikkeliklønnforlikelangutdanning.Dettehandleromhvamarke‐det er villig til å betale for. Om det blirmangel på arbeidskraft i for eksempel

omsorgstjenestene, kommer arbeidsinn‐vandrere som holder lønningene nede.Slike mekanismer i den nedre delen avarbeidsmarkedet, ved at inngangen errelativt åpen slik at tilbudssidener flek‐sibel, gjør at lønnsforskjellene mellomkvinner og menn vedvarer. Det gjør deogsåfordikvinnerogmennvelgerjobberogutdanningderarbeidsmarkedettilsieratdeterbehovfordem.

Kvinnerharsterkeinsentivertilåvelgeågå inn i mannsdominerte yrker, menmenn har ingen insentiver til å gå inn ikvinnedominerte utdanninger og yrker,oggjørdethellerikkeivesentliggrad.

106

107

7 Samfunnetsstrukturerogrammer

7.1 InnledningStrukturerisamfunnetgirmuligheterforindividuelle beslutninger, men setterogså noen grenser for individenes valg.Atviharetkjønnssegregertarbeidsmar‐kedet, der kvinner og menn arbeider iulike sektorerogyrker, er et resultat avforhold både på individnivå og sam‐funnsnivå.

I dette kapittelet starter vimed å se påhva lovgivningen har bidratt med for åoppnåmerlikestillingiarbeidslivet.Kvo‐teringsordninger har vært et mye bruktvirkemiddel i norsk likestillingspolitikk,ogvisernærmerepåeffektenavdisse.

7.2 LovgivningLikestillingsbegrepet er sterkt utvidet iforhold til hva likestilling handlet omtidligere, og likestillings‐ og diskrimine‐ringslovgivningen omhandler i dag føl‐gendelover:

Kjønnslikestilling(1978) Lovometniskdiskrimineringm.v.

(2005) Diskriminerings‐ og tilgjengelig‐

hetsloven(2008) Lov om forbud mot diskrimine‐

ringpågrunnavseksuelloriente‐ring, kjønnsidentitet og kjønnsut‐trykk(2013)

Ivårsammenhengerdetsærligkjønnsli‐kestillingslovenfra1978somerrelevant.

7.2.1 LikestillingslovenLov om likestillingmellom kjønnene (li‐kestillingsloven) fra 1978 trådte i kraftden15.mars1979.Lovenvaretresultataventohundreårigrettighetskamp,godthjulpet av en generell liberalisering avøkonomien (Danielsen, Larsen, ogOwesen 2013). Vi skal ikke gå nærmereinn på denne historien her, men denneboken gir en samlet framstillingen avnorsklikestillingshistorie(ibid).

I løpet av 1970‐årene fikk likestillingmellomkjønneneenplassipolitikkenogi tillegg til likestillingsloven kom andreviktige lover som lov om selvbestemtabort(1978),lovombarnehager(1975),lovomarbeidsmiljø (1977),derkvinnerblant annet fikk utvidet adgangen tilpermisjonvedsvangerskapogfødsel.

Likestillingsloven skulle også sikre atkvinnerogmennblegitt likemulighetertil utdanning, arbeid og faglig utvikling.Etter mye diskusjon fikk denne lovenform som en kjønnsnøytral forbudslov,heller enn en lov for særlig å fremmekvinnersstilling.

7.2.2 Kvoteringsregler i offentligestyrer

I 1981 fikk loven for første gang en be‐stemmelse med kvoteringsregler forsammensetningen av offentlige styrer,råd og utvalg. Bestemmelsen ble endretog skjerpet flere ganger og i 1988 bleregelen endret til minst 40 prosent avhvertkjønn(§21ilikestillingsloven).

108

Lovforslagetomkravtilkjønnsrepresen‐tasjon i bedriftsstyrer ble første gangfremmet i forbindelsemed en større re‐visjon av likestillingsloven i 1999, ogplanlagt som en utvidelse av § 21. Bak‐grunnen for denne diskusjonen var detsterke fokuset kvinner og ledelse haddehatt i den likestillingspolitiske debatten(Teigen2011).

Bondevik I‐regjeringen fremmet forsla‐get i 1999, Stoltenberg I‐regjeringentrakk forslaget fordi det var behov formerutredningi2000ogsendteutetnyttforslag om kjønnsbalanse i styrene tilallmennaksjeselskapet på høring i 2001.Nåbledetforeslåttathvertkjønnskulleværerepresentertmedminst40prosent,ikke 25 som tidligere for å harmoniseremed kravet stilt i paragraf 21 i likestil‐lingsloven.

Det nye lovforslaget var nå koblet fralikestillingslovgivningenogforeslåttsomennyparagraf iselskapslovenog forsla‐getvarnååbegrensekravet tilprivatei‐de allmennaksjeselskaper. Private aksje‐selskaper ville ikke bli regulert, som til‐felletvillehaværtmeddet førstekvote‐ringsforslagetfra1999.

BondevikII‐regjeringenlafremforslagetijuni2003(Ot.prp.nr.97(2002‐2003)).Idesember2003blevedtaketomkravtilkjønnsbalanseiallmennaksjeselskapenes(ASA) styrer, samt i styrene for statligeoginterkommunaleselskap,vedtattavetbredt flertall i Stortinget (Teigen2009:94, 101). I 2008 og 2009 ble hhvsamvirkeforetakogkommunaleaksjesel‐skap også omfattet av lovgivningen.

Dermed gjelder kravet om 40 prosentkvinneristyrenetilsvarendeforoffentli‐ge heleide foretak (statsforetak), inter‐kommunale selskaper, store samvirkefo‐retak og aksjeselskaper somermer enn2/3‐delerkommunalteid.

Reglene om kjønnskvotering i ASA‐styrene vekker stor internasjonal inter‐esse. Flere land i EU som Frankrike ogBelgiaogdelvisSpaniagår i sammeret‐ning som Norge, med kjønnskvoterings‐lover foråøkekvinneandelen ibedrifts‐styrer.

7.2.3 KjønnsbalanseibedriftsstyreneiNorge

SSB produserer og publiserer statistik‐ken "Styre og ledelse". Statistikken byg‐ger på Bedrifts‐ og foretaksregisteret(BoF), rolleopplysningene i Enhetsregis‐teret (ER), befolknings‐statistikksystemet (BeReg), Nasjonaludanningsdatabase (NUDB) og Arbeids‐giver‐arbeidstakerregisteret(Aa‐reg).

Gjennom denne statistikken kan mandermedenkeltfølgeutviklingenikjønns‐sammensetningen i styrene i de ulikeselskapsformene.

Figuren viser tydelig en sterk effekt avkvoteringsreglene iASA‐selskapene.DenmermarginaleøkningeniAS‐selskapene,impliserer tydelig at det i stor grad erkvoteringsreglene for ASA‐selskapene,somharpåvirketutviklingen.

109

Figur7.1Andelkvinneretterrolleogselskapsform,2004‐2013.SSB.

I ASA‐ene ble målet om 40 prosent avbeggekjønnnåddi2008,mendeterogsåenjevnvekstiandelkvinneriAS.

Forskningen omkring kjønnsmangfold ibedriftsstyrer har i hovedsak tatt virk‐somhetens perspektiv, et eierstyrings‐perspektiv (Corporate Governance)(Terjesen,Sealy,ogSingh2009).Manharsett på effekter av økende kvinneandelpå styrets arbeid og beslutninger(NielsenogHuse2010),ogpåbedriftensresultater, som for eksempel markeds‐verdi (Nygaard 2011) eller innovasjon(MillerogTriana2009).Studierinnenfordette perspektivet fokuserer oftest på åregistrere forskjellermellomvirksomhe‐ter somhar en eller flere kvinner i sinestyrer(AdamsogFerreira2009),evt.enkritiskmasse (Torchia,Calabro,ogHuse

2011, Elstad og Ladegard 2012), og desom ikke har noen kvinner. Tanken bakeratkvinnerbidrarmednoespesielt tilstyrene ogderigjennom til virksomhete‐ne. Funnene her er ikke konsistente(Terjesen, Sealy, og Singh 2009, Fanto,Solan,ogDarley2011,Lawal2012),menøktkjønnsbalanseietstyrekanhaposi‐tive effekter på beslutningsprosesser ogklima i styret (Miller og Triana 2009,NielsenogHuse2012).

Ennystudiefinnerblantannetatnorskefirmasomeromfattetavkvoteringsrege‐len og har minst 40 prosent kvinner istyret, foretar færre nedbemanningerenn sammenliknbare bedrifter, men deharhøyerelønnskostnaderoglaverepro‐fittpåkortsikt(MatsaogMiller2013).

01

02

03

04

05

00

10

20

30

40

50

200

4

200

5

200

6

200

7

200

8

200

9

201

0

201

1

201

2

201

3

200

4

200

5

200

6

200

7

200

8

200

9

201

0

201

1

201

2

201

3

Daglig leder Nestleder

Styreleder Styremedlemmer

Aksjeselskap (AS) Allment aksjeselskap (ASA)

110

Nårdetgjeldereffekterisamfunnet,næ‐ringslivet somhelhet, ogkvinnersdelta‐kelseiøkonomiskebeslutningsprosessergenerelt,finnerviliteempiriskforskning.Vifinnerimidlertidklaretrekkpåatdennorske kvoteringsloven har skapt end‐ringer i diskusjoner og lovgivning om‐kring eierstyring, særlig i europeiskeland, men også i andre vestlige økono‐mier(Branson2012).Sliksettharrefor‐men åpenbart skapt politiske endringersom kan bidra til å øke kvinneandelen istyrerytterligere.

7.2.4 FedrekvotenAlleredei1978bledetinnførtlikretttilforeldrepermisjon forbåde farogmor. Ipraksis vardet likevel vanlig at kvinnentok ut hele fødselspermisjonen. I 1993ble foreldrepengeperioden utvidet medfireuker forbeholdt fedre.Begrunnelsenvarønskeomatfleremennskulletadeliforeldrepermisjonen. Utviklingen harværtsomfølger

1993:Fedrekvotenpå fireukerble inn‐ført

2005: Fedrekvoten økte fra fire til femuker

2006:Fedrekvotenøkte fra fem til seksuker

2009: Fedrekvoten økte fra seks til tiuker

2011:Fedrekvotenøktfratitiltolvuker 2013:Foreldrepermisjonenøktemedto

uker,slikatfedrekvotener14uker 2014:Dagens regjering foreslår å redu‐

sere fedrekvoten fra14 til tiuker fra1.juli2014.

Fedrekvoten i 1993 ble lansert som etvirkemiddel for at far skulle fåmulighe‐tertilåtidligåknyttebåndtilsinebarn,og en underliggende antakelse var at

mødre og ferde var like gode omsorgs‐personer(Madsen2013).Analyser som sammenlikner fedre somhar barn som er født før og etter end‐ringer i lengdenpå foreldrepermisjonen,viser at fedre mottar foreldrepenger ieksaktdetantallukersomer forbeholdtfar (Fougner 2012). Ved hver utvidelseavfedrekvotenharfedrenesuttakavfor‐eldrepengerøkttilsvarende(ibid).Analysene viste også at når fedrekvotenøkte, ble kvoten ofte delt opp og dettekan skyldes både at det er vanskelig åvære lenge borte fra arbeidet sammen‐hengende, og/eller at det er hensikts‐messigforfamilienålafartautforeldre‐penger når mor har ferie og fridager(ibid).Fleksibiliteteni fedrekvotenbleinnført i2007.Fraatpermisjonsommåttetasutsammenhengende i fulltid, ga den nyeordningenmangekombinasjonsmulighe‐ter.Farkanjobbedeltid,tapermisjonendagiuka,ellernoentimerhverdag.DesomharforsketmyepådetteiNorge,konkluderermedatdennefleksibilitetenikkenødvendigviseretgode(BrandthogKvande 2013). De fant at fedre som be‐nyttet seg av fleksibiliteten og utsatteeller tok deltidspermisjon, ikke følte atdemestret farsrollenog ikkefikksågodkontaktmed barnet. De fant også at detofteerarbeidsgiverensomnytergodtavfleksibiliteten, fordi den er en invitasjontilforhandlingmedarbeidsgiver(ibid).En stor studie fra Storbritannia har vistatdersom far tarut farspermisjonogerhjemmemedbarnet, erdet større sann‐

111

synlighetforatdesenereersterktinvol‐vert i barnets oppdragelse (Tanaka ogWaldfogel2007).Hvorvidtdetteerenkausaleffektellerenseleksjonseffekt ved at fedre som tar utpermisjonermerinteressertibarnasineenndesomikkegjørdet,harviikkefun‐netnoenforskningpå.Flereer innepådenklassedelingensomkanskjeharblittforsterketmellomkvin‐nergjennomkvinnerssterktøktesyssel‐settingsgrad.Kvinnermedhøyutdanningharsværthøyarbeidsmarkedsdeltakelseog har reelle valgmuligheter, uavhengigav likestillingspolitikken som føres(Korpi,Ferrarini,ogEnglund2013).Denstørsteeffektenav likestillingspolitikkenkommerblantkvinnerutenuniversitets‐utdanning(ibid).Somvisåikapittel4,erdet mest likestilling i hjem der foreldreharhøyutdanning.Debatten i Norge rundt fedrekvotenhandler stadig om hva som er best forbarnet(Madsen2013).Noenmedisinereogpsykologeradvarermotat ideologisklikestillingspolitikkskalgåutoverbarna(amming og emosjonell trygghet fås hosmor), mens mer progressivt tenkendepsykologer og kjønnsforskere argumen‐tererforatbarnasbesteeratfarogsåertilstedeitidligalder(ibid).Analysene fra Norge tyder på at fedre‐kvoten generelt er et treffsikkert virke‐middel forat farskalkunnetaenstørredelavomsorgsoppgaveneforbarna.Kvo‐teneristorgradtattut,menenforflek‐sibelordninggjøratdetblirvanskeligereå prioritere permisjonene for mennene.Endamer fleksibilitet, vil kunne bety at

detblirfærremennsomtarutfedrekvo‐ten.

7.3 KjønnogsosialulikhetInnen politisk sosiologi er slått fast atklasseskillererblantdeallerviktigsteogrobuste forskjellene i samfunnet (Svall‐fors,2006).

Særlig i skandinaviske velferdsøkono‐mier, er det funnet store klasseforskjel‐ler.

En svensk studie tar for seg både sosio‐økonomiske faktorer, livsstilsfaktorernår de ser på kvinner ogmenns selvur‐derte helse (Molarius et al. 2007). Degjennomførte en stor befolkningsunder‐søkelsederover46000menneskerfylteut et spørreskjemaomblant annet selv‐opplevd helse. De fant at 7 prosent avmenneneog9prosent av kvinnenevur‐dertesinegenhelsetilåværedårlig.Detvar høyest forekomst av dårlig helseblantdesomhaddeopplevdøkonomiskeproblemer(problemermedåbetalereg‐ninger),somhaddelavsosialstøtterundtsegogblantdesomhaddepensjonertsegfraarbeidslivettidlig.Defantogsåatlavutdanningvarkorrelertmeddårligselv‐vurderthelseblantmenn,menikkeblantkvinner. De som var fysisk inaktiv, un‐dervektigellerovervektig,haddedårlige‐re helse og viktige arbeidsbetingelsersom hadde sammenheng med dårligselvvurdert helse var misfornøyd medjobben, lav jobbkontroll og bekymringfor å miste jobben. Fordi dette er entverrsnittsstudie kan de ikke si noe omhvasomerdeterminanterfordårlighel‐seoghvasomerkonsekvenseravdårlighelse(ibid).

112

Personer i lavere sosioøkonomiske klas‐ser (særlig sterk i forhold til lav utdan‐ning), er betydelig mer tradisjonell ikvinnesynet enn ansatte høyere klasser(Svallfors,2006).

Gjennomarbeidetmeddennerapporten,har det blitt mer og mer tydelig at densosioøkonomiske statusenkvinnerhar, istorgradstyrerderesmulighettilådeltai arbeidsmarkedet på like vilkår sommenn. Kvinner fra lavere sosioøkono‐miskeklasserplasseressegilavinntekts‐delen av arbeidslivet, mens kvinner frahøyerelagisamfunnetplasserersegmerliktmedmenn.

Deterogsåflereiinternasjonallitteratursomharbegyntåsepåatvelferdsstatenikke har samme positiv effekt for allekvinner. I en analyse av lønnsforskjellerstuderes lønnsgapet mellom kvinner ogmenn i yrker somkreverhøyutdanningog yrker fra lav utdanning (Mandel2012). Politikk for å få kvinner ut i ar‐beid, kan ha bidratt til lavere lønn forkvinnerennmenn(ibid).

Årsaken er at når kvinner gikk ut i ar‐beidslivet, økte etterspørselen etter ar‐beidskraftsomkunnegjøreomsorgsopp‐gavene. I velferdsstatenbledetteoffent‐ligoppgaver.Slikeoffentligeomsorgstje‐nesterhardermedendobbelpåvirkningpå kvinner, både fordi de muliggjordedeltakelseiarbeidslivetforkvinner,menogsåatdenneøkteetterspørselengjordeatkvinnerbegyntenettoppidissejobbe‐ne(ibid).

Langepermisjonstiderogmyedeltidsar‐beidforkvinner,girogsåenkostnadsompåvirker muligheten til å komme inn i

bedre karrierer som gir høyere inntekt(ibid).

I landderdetervanskelig forkvinneråjobbefordidetikkeergodevelferdsord‐ninger,blirdetenliteneksklusivgruppekvinnersommakterdette,oglønnsgapetmellom kvinner og menn blir mindretydelig. Når statlig politikk støtter atkvinnerskalutiarbeidjf.velferdsstaten,økergruppenkvinneriarbeidogkvalite‐ten av jobbene reduseres slik at kjønns‐gapet økes. Dette kalles av noen for in‐klusjon‐ulikhet dilemmaet (Pettit ogHook2009).

En kan også tenke seg at siden en delkvinnerarbeiderutenfortypiskekvinne‐yrker, vil kvinneyrkene ha relativt litenstøttefraandreyrkesaktivekvinnerfordidedaselvvilmåttekunnebetalemerfortjenestenedeeravhengigavforåkunnevære i jobb(omsorgogaktivitet foreld‐re).

Pådennemåtenkanutbyggingenavvel‐ferdsstaten og offentlig politikk ha bi‐dratt til at kvinner i stor grad fått desamme omsorgsoppgaver i yrkeslivet,som kvinner tidligere hadde i hjemmetogifamilien.

7.4 Hvasiernestegenerasjon?I dagens moderne samfunn med to yr‐kesaktive heller enn en i hver familie,fleresomboralenemedellerutenbarn,flereparavsamekjønn‐bevegervibortfraden typiske"homemaker/breadwin‐ner"familien(Gerson2009).

Kathleen Gerson, en amerikansk profes‐sor i sosiologi, påpeker i artikkelen atselv om det har vært store endringer ifamilielivet, henger det igjen gammel‐dagsekjønnsrollerbådeiarbeidslivetog

113

ifamilielivet.Arbeidsgiverepremiererdesom kan gimest av tiden sin til jobben,og kvinnermøter store forventninger tilen sterk foreldrerolle og troen på etpermanentekteskapstårsterkt(ibid).

Gerson beskriver at spenningenmellomendringeneifolkslivogmotstandsdykti‐ge institusjoner, har skapt personligedilemmaer både for kvinner og menn.Selv ombarn i økende grad er avhengigav mors inntekt, er det kvinner som erhovedansvarlig for omsorgen for barna.Og uansett hvor mye menn ønsker åvære involverende fedre, vil deres suk‐sess i arbeidsmarkedet være det somgjørdemattraktivesomektefelleogsomdefinererderessosialestatus(ibid).

Professoren skriver videre at det er da‐gens unge som kan endre dilemmaenesombåde kvinner ogmenn i dag opple‐ver. Hver generasjons valg reflektererbådeendomover fortidenogenerklæ‐ring om fremtiden, men at valgene somgjøresavdagensungeharspesieltviktigekonsekvenser fordidetteerbarnavdenstore "kjønnsrevolusjonen". Hun og kol‐legerharintervjuet120ungemennesker,somutgjøretbredtutvalgungesomharvokst opp i ulike familiekonstellasjoner.Hun finner blant annet at halvparten avde som har vokst oppmed enmor somikke er yrkesaktiv, hadde ønsket atmorvaryrkesaktiv.Åtteavtiungesomhaddevokst opp med yrkesaktiv mor, synesdettevardetbestealternativet.Atbeggeforeldrenevariarbeid,varingengarantiforatfamilielivetfungertegodtforbarna,mendetserutsomatbedreøkonomiogstørre nettverk kan være klare fordelermedatmorjobber.

Dette er en kvalitativ studie som på engodmåte studererdeungesopplevelserav å vokseopp i ulike familiestrukturer.Nårdeblirspurtomhvilkeplanerdeselvharforfremtiden,erdethele95prosentsomønskeret livslangt intimtbåndmedsamme partner. Dette på tross av at deharvokstoppientidmedhøyeskilsmis‐serater.Treavfireavdesomvoksteoppifamilierderbeggeforeldrevaryrkesak‐tiv,ønskeratderesektefellebådeskalhainntekt og ha omsorgsoppgaver. To avtreunge somharvokstopp imer tradi‐sjonellehjemmedmorhjemmeværende,ønsketogsåatbeggeskulledelepåopp‐gavenenårdeetablerteseg,ogheleniavtisomharvokstoppmedaleneforsørgerønsket at begge skulle jobbe (ibid). Deungeønskeraltsåatbeggeskal jobbeogfordele hjemmeoppgavene likt mellomseg,ogungekvinnervilhellerværetryggbasert på egen inntekt, enn avhengig avenmannsomforsørgerseg.

Som forfatteren også er inne på, er ikkedetteitrådmeddesomfremstillerungekvinner som "cup‐cake bakende" glans‐bilder av hjemmeværende mødre. Deunge kvinnene som har vokst opp medendredefamiliesammensetningerogsomhar sett ustabile ekteskap, vil i størregradskapesegenuavhengighetavekte‐mannenmedåhaegetarbeid.

Omdette er stemmer for de unge gene‐relt, vil utviklingenvihar sett særlig fra1970‐tallettil idagfortsetteiårenesomkommer og flere kvinner tilbyr sin ar‐beidskraft for å være økonomisk uav‐hengig.

Vi finner ikke tilsvarende studier fraNorge eller fra Skandinavia, men sann‐synligviserdetlikheter.

114

7.5 Mennsindominanshindrerutviklingforkvinner?

Flereharhevdetatmennsomgruppevilforsøke å hindre at kvinner skal få like‐verdigplass iarbeidslivet,ogatdetder‐for er nødvendig med politisk innsats åøke statusen på kvinneyrker (Reskin1988). Årsaken er at de privilegertegruppenealltidvil kjempe foråbeholdesine privilegier, i denne sammenhengmennene(ibid).

Andre sier at på tross av atmenn, gjen‐nomsineulikeroller,harlagthindringeri veien for kvinner til å få en likeverdigrolle,gårvimotetmerlikestiltsamfunnderkvinnerfåren likeverdigrolle iøko‐nomien (Jackson 1998). Mannlige ar‐beidsgivere har hindret kvinner godejobber og høye lønninger, mannlige an‐satte har lagt hindringer for at kvinnerskal innta deres yrker, ektemenn harhindretkvinneriåhaenkarriereogfed‐reundergraverambisiøsedøtre(ibid).

Situasjonenidagerhellerer ifølgeJack‐son(1998)atøkonomiskeinteresserharblitt løsrevet fra mannens makt, ved atarbeidsgiversøkonomiske interessergårforaninteressenomåbevareendomine‐rendemannsrolle,mennfårmindreøko‐nomiskmaktoversinektefelle,ogdeharogsåmindre interesse av dennemaktenfordibeggefårdetbedreavhøyerefami‐lieinntekt. Menn har altså mistet mulig‐heten, viljenogønsketomåholdekvin‐nerutenforarbeidslivet,ogderforgårviifølge forfatteren mot et mer likestiltsamfunn(ibid).

Andre igjen, har vært mer opptatt avhvorfor kvinner ikke i større grad harlederstillingerogtoppstillingeriarbeids‐livetennde faktiskhar.En forklaringer

at "glasstaket"8 utgjørbarriererpåulikenivå i organisasjonenpåveimot toppen(EaglyogCarli2007).Etensidigfokuspådette toppskiktet, kan ifølge forfatterne,gjøre at fokuset forsvinner på veggenesomhindrerkvinneriånåopp.Desieratetbedrebegrepennglasstakerlabyrint,som metafor for den komplekse veienkvinnermågå for ånåmåletde strevermotforåbliledere(ibid).

7.6 OppsummeringInstitusjonalisering av omsorgsoppgaverknyttet til barn og eldre, gjorde at kvin‐ner kunne gå ut i arbeidslivet. Samtidigvardetderkvinneristorgradbegynteåjobbefordetvarderdetvaretterspørseletter deres arbeidskraft. Dette har for‐sterket seg, og arbeidsmarkedet vårt erblant de aller mest kjønnssegregerte iverden, der menn jobber i teknologiskeyrker og en stor andel kvinner jobber iomsorgsyrker. Dette mønsteret er ogsåvanlig i andre land, men velferdsstatenkanhabidratttilenendasterkeresegre‐gering i de skandinaviske landene ennellers.Daerdetdenhøyeandelenyrkes‐aktive kvinner som skaper det kjønns‐segregerte arbeidsmarkedet. Kvinnerskapte med sitt økte arbeidstilbud, høyetterspørselettertypiskekvinnearbeids‐plasser–somdeselvmåttedekke.

Kvinner med lang utdanning arbeiderofte ikke selv i typiskekvinnedominerteyrker,men er avhengig av rimelige om‐sorgstjenester for å selv kunne få høyavkastningavutdanningensin.Dettekanbidratilatkvinnersomharplassertsegien annen del av arbeidsmarkedet, vil gi

8 Det mye brukte begrepet i litteraturen "glassceiling"henvisertilbarrierenforkvinnerforåfåtoppstillingeneistorevirksomheter.

115

litestøttetiløktelønningerforkvinnerioffentlige velferdstjenester. Dette kanbidra til økt sosial ulikhet blant kvinnerog til å opprettholde relative lave løn‐ningeriomsorgsyrker.

Fedrekvotenharvist segåværeeffektivfor at far skal ta størredel i omsorgsar‐beidetmedbarna,menforstorfleksibili‐tetkanbetymakttilarbeidsgiverehellerennvalgfrihetforfamilien.

Kjønnskvotering i bedriftsstyrer og desterke sanksjonene som ligger bak lov‐endringen i 2006, har hatt intendert ef‐fekt.Målet om40prosent kvinner i sty‐rer i Allmenn aksjeselskap (ASA) blenådd bare to år etter loven kom. Også iprivate Aksjeselskap (AS), er det enøkendetrendmedstørreandelkvinneristyrene,menutviklingenermyesvakereenniASA‐styrer.

Hvordandagensungevilvelgeåinnrettesine liv, kan være en dom over fortidenog en erklæring om fremtiden. Valgenesom gjøres av dagens unge har spesielt

viktigekonsekvenser fordidetteerbarnav den store "kjønnsrevolusjonen".ForskningfraUSAomdeungesplanerogforventninger stemmer i alle fall dårligmeddetmedieskaptebildeav"cup‐cakebakende hjemmeværende mødre." Defleste kvinner vil sannsynligvis ogsåfremover velge å ta utdannelse og væreyrkesaktive, foråkunnehaegen inntektogleveliviøkonomiskuavhengighet.

Enkanlikeveltenkesegensituasjonderkvinneyrkene blir så belastende, har lavstatusogbetalersegdårlig,atendaflerevelgeråjobbedeltidelleråtrekkesegutav arbeidslivet og heller selv ta helom‐sorg for omsorgsoppgavene i familien.Etterspørselenetteromsorgstjenestervilda gå ned, og færre kvinner blir syssel‐satt.

Politikkensomførespådetteområdetoghva partene i arbeidslivet klarer å få til,vil kanskje være avgjørende for å opp‐rettholde dagens velferdsstat og denhøyekvinnesysselsettingen.

116

117

Referanser

Acker, Joan. 1990. "Hierarchies, jobs, bodies: A theory of gendered organizations."Gender&societynr.5:390‐407.

Acker,Joan.1993.Åkjønneorganisasjonsteori.I:Nyttomkvinneforskning.Oslo:1/93.Adams, R. B., og D. Ferreira. 2009. "Women in the boardroom and their impact on

governanceandperformance."JournalofFinancialEconomicsnr.94(2):291‐309.doi:10.1016/j.jfineco.2008.10.007.

Afari, Niloofar, og Dedra Buchwald. 2003. "Chronic fatigue syndrome: a review."AmericanJournalofPsychiatrynr.160(2):221‐236.

Agardh, Emilie, Peter Allebeck, Johan Hallqvist, Tahereh Moradi, og Anna Sidorchuk.2011. "Type 2 diabetes incidence and socio‐economic position: a systematicreviewandmeta‐analysis."InternationalJournalofEpidemiologynr.40(3):804‐818.

Ahola,Kirsi,MikaKivimäki,TeijaHonkonen,MariannaVirtanen,SeppoKoskinen, JussiVahtera,ogJoukoLönnqvist.2008."Occupationalburnoutandmedicallycertifiedsickness absence: A population‐based study of Finnish employees." Journal ofPsychosomatic Research nr. 64 (2):185‐193. doi:http://dx.doi.org/10.1016/j.jpsychores.2007.06.022.

Akl,ElieA,SwarnaGaddam,SameerKGunukula,RolandHoneine,PhilippeAbouJaoude,og Jihad Irani. 2010. "The effects of waterpipe tobacco smoking on healthoutcomes: a systematic review." International Journal of Epidemiology nr. 39(3):834‐857.

Akpinar‐Elci,Muge,ArifHikmetCimrin,ogOmurCinarElci.2002."PrevalenceandRiskFactors of Occupational Asthma Among Hairdressers in Turkey." Journal ofOccupationalandEnvironmentalMedicinenr.44(6):585‐590.

Albert,HanneB,LarsKorsholm,ogJesGWestergaard.2006."Riskfactorsindevelopingpregnancy‐related pelvic girdle pain." Acta obstetricia et gynecologicaScandinavicanr.85(5):539‐544.

Alexander, Jeanne Leventhal, Lorraine Dennerstein, Nancy Fugate Woods, Bruce SMcEwen, Uriel Halbreich, Krista Kotz, og Gregg Richardson. 2007. "Role ofstressfullifeeventsandmenopausalstageinwellbeingandhealth."

Almeida, David M, og Ronald C Kessler. 1998. "Everyday stressors and genderdifferences indailydistress." Journalofpersonalityand socialpsychology nr.75(3):670.

Andersen‐Esping, G, D Gallie, A.C Hemerijck, og J Myles. 2002.Why we need a newwelfarestate:OxfordUniversityPress.

Andersen,Arne,TonjeKøber,ogElisabethRønning.2008.Skiftogturnus–omfangogmønster.,Rapporter2008/28.:Statistisksentralbyrå.

Andreassen, I.H., Hovdenak, S.S. &. Swahn, E. 2008. Utdanningsvalg – identitet ogkarriereveiledning.Oslo:Fagbokforlaget.

Arbeidstilsynet.2010.STATUSRAPPORT2009.Arbeidstilsynetprosjektiskolesektoren.Arbuckle, Tye E. 2006. "Are there sex and gender differences in acute exposure to

chemicalsinthesamesetting?"Environmentalresearchnr.101(2):195‐204.Artazcoz,Lucía,CarmeBorrell, ImmaCortàs,VicentaEscribà‐Agüir,ogLorenaCascant.

2007. "Occupational epidemiology and work related inequalities in health: agender perspective for two complementary approaches to work and healthresearch." Journal of epidemiology and community health nr. 61 (Suppl 2):ii39‐ii45.

118

Association, American Psychiatric. 1994. "Diagnostic And StatisticalManual OfMentalDisordersDSM‐IVAuthor:AmericanPsychiatricAssociation,Publisher:America."

Awa,WendyL.,MartinaPlaumann,ogUllaWalter.2010."Burnoutprevention:Areviewofinterventionprograms."PatientEducationandCounselingnr.78(2):184‐190.doi:http://dx.doi.org/10.1016/j.pec.2009.04.008.

Axelsson, I., og S. U. Marnetoft. 2010. "Benefits and harms of sick leave: lack ofrandomized,controlledtrials."InternationalJournalofRehabilitationResearchnr.33(1):1‐3.doi:10.1097/MRR.0b013e32833638b9.

Azevedo, Mario Renato, Cora Luiza Pavin Araújo, Felipe Fossati Reichert, FernandoVinholesSiqueira,MarceloCozzensadaSilva,ogPedroCuriHallal.2007."Genderdifferences in leisure‐time physical activity." International Journal of PublicHealthnr.52(1):8‐15.

Azmoon,Hiva,HabibollahDehghan,JafarAkbari,ogShivaSouri.2013."TheRelationshipbetween Thermal Comfort and Light Intensity with Sleep Quality and EyeTiredness in ShiftWorkNurses." Journalofenvironmentalandpublichealth nr.2013.

Bakken,Frøydis.2009."DetkjønnsdeltearbeidsmarkedetiNorge."Arbeidogvelferdnr.Nr4//2009.

Barford,SeanW,ogWilliamJWhelton.2010."UnderstandingBurnoutinChildandYouthCare Workers." Child & Youth Care Forum nr. 39 (4):271‐287. doi:10.1007/s10566‐010‐9104‐8.

Barnett,R.C.2004."Womenandmultipleroles:Mythsandreality."HarvardReviewofPsychiatrynr.12(3):158‐164.doi:10.1080/106732204904702418.

Barone, Carlo. 2011. "Some Things Never Change: Gender Segregation in HigherEducationacrossEightNationsandThreeDecades."SociologyofEducationnr.84(2):157‐176.doi:10.1177/0038040711402099.

Barth,Erling,ogHaraldDale‐Olsen.2004."Lønnsforskjellenemellomkvinnerogmenniet30årsperspektiv."Søkelyspåarbeidsmarkedet(21(2004)).

Bartlett, James E., og Michelle E. Bartlett. 2011. "Workplace Bullying: An IntegrativeLiterature Review."Advances inDevelopingHumanResources nr. 13 (1):69‐84.doi:10.1177/1523422311410651.

Bartley,EJ,ogRBFillingim.2013."Sexdifferencesinpain:abriefreviewofclinicalandexperimentalfindings."Britishjournalofanaesthesianr.111(1):52‐58.

Baxter,S.K.,ogP.Allmark.2013."Reducingthetime‐lagbetweenonsetofchestpainandseekingprofessionalmedicalhelp:atheory‐basedreview."BmcMedicalResearchMethodologynr.13.doi:1510.1186/1471‐2288‐13‐15.

Bazarko, Dawn, Rebecca A Cate, Francisca Azocar, og Mary Jo Kreitzer. 2013. "TheImpact of an Innovative Mindfulness‐Based Stress Reduction Program on theHealth andWell‐Being of Nurses Employed in a Corporate Setting." Journal ofworkplacebehavioralhealthnr.28(2):107‐133.

Bekker, M. H. J., C. G. Rutte, og K. Van Rijswijk. 2009. "Sickness absence: A gender‐focused review." Psychology Health & Medicine nr. 14 (4):405‐418. doi:10.1080/13548500903012830.

Bender, Keith A, Susan M Donohue, og John S Heywood. 2005. "Job satisfaction andgendersegregation."Oxfordeconomicpapersnr.57(3):479‐496.

Bender,KeithA,ogJohnSHeywood.2006."Jobsatisfactionofthehighlyeducated:Therole of gender, academic tenure, and earnings." Scottish Journal of PoliticalEconomynr.53(2):253‐279.

119

Benyamini, Y. 2009. "StressandCopingwithWomen'sHealth IssuesAReview fromaSelf‐Regulation Perspective." European Psychologist nr. 14 (1):63‐71. doi:10.1027/1016‐9040.14.1.63.

Berge, Christoffer. 2010. "Uendret sykefravær siden 2001: sykefravær, egen‐oglegemeldt."

Berghöfer,Anne,TobiasPischon,ThomasReinhold,CarolineMApovian,AryaMSharma,og StefanNWillich. 2008. "Obesity prevalence from a European perspective: asystematicreview."BMCPublicHealthnr.8(1):200.

Bergsjø,Per,JanMartinMaltau,KåreMolne,ogBritt‐IngjerdNesheim.2004.Obstetrikkoggynekologi:GyldendalAkademisk.

Berkley, Karen J, Steven S Zalcman, og Viviana R Simon. 2006. "Sex and genderdifferencesinpainandinflammation:arapidlymaturingfield."AmericanJournalof Physiology‐Regulatory, Integrative and Comparative Physiology nr. 291(2):R241‐R244.

BermúdezdeAlvear, RM, Francisco JavierBarón, ogAntonioGinésMartínez‐Arquero.2010. "School teachers’ vocal use, risk factors, and voice disorder prevalence:guidelines todetect teacherswith currentvoiceproblems."FoliaPhoniatricaetLogopaedicanr.63(4):209‐215.

Bernaards,CM,MPJans,SGVandenHeuvel,IJHendriksen,ILHoutman,ogPMBongers.2006. "Can strenuous leisure time physical activity prevent psychologicalcomplaints inaworkingpopulation?"Occupationalandenvironmentalmedicinenr.63(1):10‐16.

Berry,PeggyA.2007."Migrainedisorder:workplaceimplicationsandsolutions."AAOHNjournal:officialjournaloftheAmericanAssociationofOccupationalHealthNursesnr.55(2):51‐6.

Bigal, Marcelo E., og Richard B. Lipton. 2006. "Modifiable Risk Factors for MigraineProgression."Headache:TheJournalofHeadandFacePainnr.46(9):1334‐1343.doi:10.1111/j.1526‐4610.2006.00577.x.

Bingefors,K., ogD. Isacson.2004. "Epidemiology, co‐morbidity, and impactonhealth‐related quality of life of self‐reported headache and musculoskeletal pain‐‐agender perspective." Eur J Pain nr. 8 (5):435‐50. doi:10.1016/j.ejpain.2004.01.005S1090‐3801(04)00019‐9[pii].

Bird, Chloe E., og Patricia P. Rieker. 1999. "Gender matters: an integrated model forunderstanding men's and women's health." Social Science & Medicine nr. 48(6):745‐755.doi:http://dx.doi.org/10.1016/S0277‐9536(98)00402‐X.

Bjorklund,K,ogSBergstrom.2000."Ispelvicpaininpregnancyawelfarecomplaint?"ActaObstet.Gynecol.Scand.nr.79:24.

Bjorvatn,Bjørn,SandraDale,RuthHogstad‐Erikstein,EldbjørgFiske,StålePallesen,ogSiri Waage. 2012. "Self‐reported sleep and health among Norwegian hospitalnurses in intensive careunits."Nursing inCriticalCare nr. 17 (4):180‐188.doi:10.1111/j.1478‐5153.2012.00504.x.

Bjørngaard,JohanHåkon,SteinarKrokstad,RoarJohnsen,AnitaOxaasKarlsen,KristinePape, Morten Støver, Erik Sund, og Steinar Westin. 2009. "EpidemiologiskforskningomufèrepensjoniNorden."Norskepidemiologinr.19(2).

Bonzini,M.,K.T.Palmer,D.Coggon,M.Carugno,A.Cromi,ogM.M.Ferrario.2011."Shiftwork and pregnancy outcomes: a systematic review with meta‐analysis ofcurrentlyavailableepidemiologicalstudies."BJOGnr.118(12):1429‐37.

Boonen, Annelies, og Johan L Severens. 2011. "The burden of illness of rheumatoidarthritis."Clinicalrheumatologynr.30(1):3‐8.

120

Boot,CécileR, JanHVercoulen, JoostWvanderGulden,BartvandenBorne,KarinHOrbon,ChrisvanWeel,ogHansThFolgering.2005."SickleaveinworkerswithasthmaandCOPD:theroleofattitudes,perceivedsocialnormsandselfefficacy."PatientEducationandCounselingnr.58(2):192‐198.

Boot,CRL,JWJvanderGulden,KHOrbon,JHMMVercoulen,RAkkermans,CVanWeel,og HTM Folgering. 2004. "Asthma and chronic obstructive pulmonary disease:differencesbetweenworkerswithandwithoutsickleave."InternationalArchivesofOccupationalandEnvironmentalHealthnr.77(5):357‐362.

Borg, Karin, Gunnel Hensing, og Kristina Alexanderson. 2001. "Predictive factors fordisabilitypension—an11‐year followupofyoungpersonsonsick leavedue toneck, shoulder,orbackdiagnoses."Scandinavian JournalofPublicHealthnr.29(2):104‐112.

Bouman,Annechien,MaasJanHeineman,ogMarijkeMFaas.2005."Sexhormonesandthe immune response in humans."HumanReproductionUpdate nr. 11 (4):411‐423.

Braathen,T.N.,S.Brage,G.Tellnes,ogM.Eftedal.2013."Psychometricpropertiesofthereadiness for return to work scale in inpatient occupational rehabilitation inNorway."JOccupRehabilnr.23(3):371‐80.doi:10.1007/s10926‐012‐9414‐9.

Bradshaw,L, JHarris‐Roberts, JBowen,SRahman,ogDFishwick.2011."Self‐reportedwork‐related symptoms inhairdressers."OccupationalMedicine nr. 61 (5):328‐334.

Brage, Søren, Camilla Ihlebæk, Bård Natvig, og Dag Bruusgaard. 2010. "Muskel‐ogskjelettlidelser som årsak til sykefravær og uføreytelser." Tidsskrift for Dennorskelegeforeningnr.130(23):2369.

Brandth, B, og E Kvande. 2013. Fedrekvoten og den farsvennlige velferdsstaten, :Universitetsforlaget2013.

Brandth, Berit, BritaBungum, og ElinKvande. 2005.Valgfrihetens tid:omsorgspolitikkforbarnmøterdetfleksiblearbeidslivet:GyldendalNorskForlag.

Brannlund,A.,A.Hammarstrom,ogM.Strandh.2013."Educationandhealth‐behaviouramong men and women in Sweden: A 27‐year prospective cohort study."Scandinavian Journal of Public Health nr. 41 (3):284‐292. doi:10.1177/1403494813475531.

Branson, Douglas M. 2012. "An Australian perspective on a global phenomenon:Initiativestoplacewomenoncorporateboardsofdirectors."SSRN‐id2064087.

Bratberg,Espen,SturlaGjesdal,ogJohnGunnarMæland.2009."Sicknessabsencewithpsychiatric diagnoses: Individual and contextual predictors of permanentdisability." Health & Place nr. 15 (1):308‐314. doi:http://dx.doi.org/10.1016/j.healthplace.2008.06.004.

Braverman, Paula K. 2007. "Premenstrual syndrome and premenstrual dysphoricdisorder."Journalofpediatricandadolescentgynecologynr.20(1):3‐12.

Brouwers, Evelien PM, Bea G Tiemens, Berend Terluin, og Peter FM Verhaak. 2006."Effectiveness of an intervention to reduce sickness absence in patients withemotional distress or minor mental disorders: a randomized controlledeffectivenesstrial."GeneralHospitalPsychiatrynr.28(3):223‐229.

Brun, Liv Settli. 2011. "Vi er jo ikke syke: Gravide, yrkesaktive kvinners virkelighet ispennetmellommedisinskdiagnoseoglevderfaring."

Bruusgaard,Dag,LisbethSmeby,ogBjørgulfClaussen.2010. "Educationanddisabilitypension:Astrongerassociation thanpreviously found."Scandinavian JournalofPublicHealthnr.38(7):686‐690.doi:10.1177/1403494810378916.

121

Buist,ASonia,MaryAnnMcBurnie,WilliamMVollmer,SuzanneGillespie,PeterBurney,DavidMMannino,AnaMenezes,SeanDSullivan,ToddALee,ogKevinBWeiss.2007. "International variation in the prevalence of COPD (the BOLD Study): apopulation‐basedprevalencestudy."TheLancetnr.370(9589):741‐750.

Buland, T, og V Havn. 2001. «Du trenger ikke være så steintøff for å velgeutradisjonelt…» Sluttrapport fra evalueringen av «Bevisste utdanningsvalg». . ISINTEF‐rapportSTF38A01503.Trondheim:SINTEFTeknomogiledelse,IFIM.

Buland, Trond, Ida Holth Mathiesen, Bjørg Eva Aaslid, Halvdan Haugsbakken, BritaBungumogSiriMordal.2011.”Påveimotframtida–meniulikfart?Sluttrapportfra evaluering av skolens rådgivning” redigert av SINTEF‐rapport A18112.Trondheim.

Bungum,Brita.2008a.Barndommenstidogforeldresarbeidsliv:Ensosiologiskstudieavbarnogyrkesaktivemødreog fedresperspektivpåarbeids‐og familieliv, Instituttforsosiologiogstatsvitenskap,NTNU.

Bungum, Brita. 2008b. "Med nøkkelen rundt halsen–barns opplevelser av mødres ogfedresarbeidsliv."SosiologiskTidsskriftnr.2.

Bungum, Brita 1994. Effektivisering av omsorg Kjønnsperspektiv på omstilling avoffentlig omsorgsarbeid. En rapport fra LOS prosjektet: Mulighetsstrukturer ioffentlige og private foretak. Institutt for sosiologi og statsvitenskap,UniversitetetiTrondheim

Burton,NicolaW,ogGavinTurrell.2000."Occupation,hoursworked,andleisure‐timephysicalactivity."Preventivemedicinenr.31(6):673‐681.

Campos‐Serna, J., E. Ronda‐Perez, L. Artazcoz, B. E. Moen, og F. G. Benavides. 2013."Genderinequalitiesinoccupationalhealthrelatedtotheunequaldistributionofworkingandemploymentconditions:asystematicreview."Internationaljournalforequityinhealthnr.12.doi:5710.1186/1475‐9276‐12‐57.

Carey,MichelleA, JeffreyWCard, JamesWVoltz, Samuel JArbes Jr,DoriRGermolec,Kenneth S Korach, og Darryl C Zeldin. 2007. "It's all about sex: gender, lungdevelopment and lung disease." Trends in Endocrinology &Metabolism nr. 18(8):308‐313.

Carter,Madeline,NeillThompson,PaulCrampton,GillMorrow,BryanBurford,JanIlling,ogChristopherGray.2013."Workplacebullying intheUKNHS:aquestionnaireandinterviewstudyonprevalence, impactandbarrierstoreporting."BMJOpennr.3(6).

Cau‐Bareille, Dominique. 2011. "Factors influencing early retirement in a female‐dominated profession: Kindergarten teacher in France." Work: A Journal ofPrevention,AssessmentandRehabilitationnr.40:15‐30.

Cerdá, Magdalena, Aditi Sagdeo, og Sandro Galea. 2008. "Comorbid forms ofpsychopathology: key patterns and future research directions." EpidemiologicReviewsnr.30(1):155‐177.

Chau, Y. M., S. West, og V. Mapedzahama. 2013. "Night Work and the ReproductiveHealthofWomen:AnIntegratedLiteratureReview."JMidwiferyWomensHealthnr.17(10):12052.

Chen,Hsieh‐Ching,Cha‐MeiChang,Yung‐PingLiu,ogChih‐YongChen.2010."Ergonomicriskfactorsforthewristsofhairdressers."AppliedErgonomicsnr.41(1):98‐105.

Choi, JiSun, Linda Flynn, og Linda H Aiken. 2012. "Nursing practice environment andregistered nurses’ job satisfaction in nursing homes." The Gerontologist nr. 52(4):484‐492.

122

Christensen, Karl B, Thomas Lund,Merete Labriola, Ute Bültmann, og EbbeVilladsen.2007. "The impact of health behaviour on long term sickness absence: resultsfromDWECS/DREAM."IndHealthnr.45(2):348‐51.

Christensen, U., L. Schmidt, C. O. Hougaard, M. Kriegbaum, og B. E. Holstein. 2006."Socioeconomic position and variations in coping strategies inmusculoskeletalpain: a cross‐sectional study of 1,287 40‐ and 50‐year‐oldmen andwomen." JRehabilMednr.38(5):316‐21.doi:10.1080/16501970600766467.

Cleary,M., G. E.Hunt, G.Walter, ogM. Robertson. 2009. "Dealingwith bullying in theworkplace: toward zero tolerance." J Psychosoc NursMent Health Serv nr. 47(12):34‐41.doi:10.3928/02793695‐20091103‐03.

Cockburn,Cynthia.1985.Machineryofdominance.London:PlutoPress.Coid, Jeremy, Min Yang, Peter Tyrer, Amanda Roberts, og Simone Ullrich. 2006.

"Prevalenceandcorrelatesofpersonalitydisorder inGreatBritain."TheBritishJournalofPsychiatrynr.188(5):423‐431.

Compton,Wilson,KevinConway,FrederickStinson,ogBridgetGrant.2006."ChangesintheprevalenceofmajordepressionandcomorbidsubstanceusedisordersintheUnited States between 1991–1992 and 2001–2002." American Journal ofPsychiatrynr.163(12):2141‐2147.

Conn,VickiS,AdamRHafdahl,PamelaSCooper,LoriMBrown,ogSallyLLusk.2009."Meta‐analysisofworkplacephysicalactivityinterventions."AmericanJournalofPreventiveMedicinenr.37(4):330‐339.

Cote,J.N.2012."Acriticalreviewonphysicalfactorsandfunctionalcharacteristicsthatmayexplaina sex/genderdifference inwork‐relatedneck/shoulderdisorders."Ergonomicsnr.55(2):173‐182.doi:10.1080/00140139.2011.586061.

Craig, Lyn. 2006. "Parental education, time in paid work and time with children: anAustralian time‐diary analysis."TheBritish journal of sociology nr. 57 (4):553‐575.

Cvetkovski,RS,KJRothman,JørnOlsen,BMathiesen,LIversen,JDJohansen,ogTAgner.2005."Relationbetweendiagnosesonseverity,sickleaveandlossofjobamongpatientswithoccupationalhandeczema."BritishJournalofDermatologynr.152(1):93‐98.

D’Arcy,LauraP.,YasukoSasai,ogSallyC.Stearns.2012."Doassistivedevices,training,andworkloadaffect injury incidence?Preventioneffortsbynursinghomesandback injuries among nursing assistants." Journal of Advanced Nursing nr. 68(4):836‐845.doi:10.1111/j.1365‐2648.2011.05785.x.

DalsbøTK,DahmKT,Austvoll‐DahlgrenA,KnapstadM,GundersenM,ReinarLM2013.Arbeidslivsbasertetiltakforpsykiskhelsehosansatte.IKunnskapssenteret.

Danielsen,Hilde,EirinnLarsen,ogIngeborgW.Owesen.2013.Norsklikestillingshistorie1814‐2013.RedigertavFagbokforlaget.

Davies, William, og Lawrence S Wilkinson. 2006. "It is not all hormones: alternativeexplanations for sexual differentiation of the brain." Brain research nr. 1126(1):36‐45.

de Medeiros, Adriane Mesquita, Sandhi Maria Barreto, og Ada Ávila Assunção. 2008."VoiceDisorders(Dysphonia)inPublicSchoolFemaleTeachersWorkinginBeloHorizonte: Prevalence andAssociated Factors." JournalofVoice nr. 22 (6):676‐687.doi:http://dx.doi.org/10.1016/j.jvoice.2007.03.008.

Dean,BonnieB,ogJeffEBorenstein.2004."Aprospectiveassessmentinvestigatingtherelationship between work productivity and impairment with premenstrual

123

syndrome." Journalof occupationaland environmentalmedicine nr. 46 (7):649‐656.

Decker, James T, Tammy Lynn Bailey, og Nikki Westergaard. 2002. "Burnout amongchildcareworkers."ResidentialTreatmentforChildren&Youthnr.19(4):61‐77.

DeCoster,VaughnA,ogSherryCummings.2005."Copingwithtype2diabetes:Doraceandgendermatter?"SocialWorkinHealthCarenr.40(2):37‐53.

Denton,Margaret,StevenPrus,ogVivienneWalters.2004."Genderdifferencesinhealth:aCanadianstudyofthepsychosocial,structuralandbehaviouraldeterminantsofhealth."SocialScience&Medicinenr.58(12):2585‐2600.

Detaille,S.I.,Y.F.Heerkens,J.A.Engels,J.W.J.vanderGulden,ogF.J.H.vanDijk.2009."Commonprognosticfactorsofworkdisabilityamongemployeeswithachronicsomaticdisease:asystematicreviewofcohortstudies."Scandinavian JournalofWorkEnvironment&Healthnr.35(4):261‐281.

Di Marco, Fabiano, Massimo Verga, Manuela Reggente, Francesca Maria Casanova,Pierachille Santus, Francesco Blasi, Luigi Allegra, og Stefano Centanni. 2006."Anxiety and depression in COPD patients: The roles of gender and diseaseseverity."Respiratorymedicinenr.100(10):1767‐1774.

Diepgen,ThomasL,ToveAgner,WernerAberer,JohnBerth‐Jones,FredericCambazard,Peter Elsner, John McFadden, og Pieter Jan Coenraads. 2007. "Management ofchronichandeczema."Contactdermatitisnr.57(4):203‐210.

Dimich‐Ward, Helen, Kris Beking, Anne DyBuncio, Moira Chan‐Yeung, Weiwei Du,BarbaraKarlen,PatGCamp,ogSusanMKennedy.2012."Occupationalexposureinfluencesongenderdifferencesinrespiratoryhealth."Lungnr.190(2):147‐154.

DuBois,M.,M.Szpalski,ogP.Donceel.2009. "Patientsat risk for long‐termsick leavebecause of low back pain." Spine J nr. 9 (5):350‐9. doi:10.1016/j.spinee.2008.07.003S1529‐9430(08)00726‐2[pii].

Durin,VV,ogMAHentemann.Generellveileder igynekologi:Infertilitet.Legeforeningen2009. Tilgjengelig fra http://legeforeningen.no/Fagmed/Norsk‐gynekologisk‐forening/Veiledere/veileder‐i‐generell‐gynekologi‐2009/infertilitet/.

Eagly,A.H.,ogL.L.Carli.2007."Womenandthelabyrinthofleadership."HarvBusRevnr.85(9):62‐71,146.

Eaton,WW, A Kalaydjian, DO Scharfstein, BMezuk, og Y Ding. 2007. "Prevalence andincidenceofdepressivedisorder:theBaltimoreECAfollow‐up,1981–2004."ActaPsychiatricaScandinavicanr.116(3):182‐188.

Egeland, C, og I Drange. 2014. Frivillig deltid ‐ kun et spørsmål om tid?, AFI‐rapport4/2014.

Einarsen,S.,W.B.Eriksen,ogS.B.Matthiesen.2004."Genderminorityasariskfactorforexposure tobullyingatwork." International JournalofPsychologynr.39(5‐6):393‐393.

Eldevik,MariaFagerbakke,ElisabethFlo,BenteElisabethMoen,StålePallesen,ogBjørnBjorvatn. 2013. "Insomnia, Excessive Sleepiness, Excessive Fatigue, Anxiety,Depression and ShiftWork Disorder in Nurses Having Less than 11 Hours in‐BetweenShifts."PLoSOnenr.8(8):e70882.

Elstad,Beate,ogGroLadegard.2012."Womenoncorporateboards:keyinfluencersortokens?"JournalofManagement&Governancenr.16(4):595‐615.

England,Paula.2010."TheGenderRevolution:UnevenandStalled."Gender&Societynr.24(2):149‐166.doi:10.1177/0891243210361475.

Englbrecht,Matthias,LaureGossec,AnitaDeLongis,MariekeScholte‐Voshaar,TuulikkiSokka,ToreK.Kvien,ogGeorgSchett.2012."TheImpactofCopingStrategieson

124

MentalandPhysicalWell‐BeinginPatientswithRheumatoidArthritis."Seminarsin Arthritis and Rheumatism nr. 41 (4):545‐555. doi:http://dx.doi.org/10.1016/j.semarthrit.2011.07.009.

Eriksen, Willy. 2003. "The prevalence of musculoskeletal pain in Norwegian nurses’aides." International archives of occupational and environmental health nr. 76(8):625‐630.

Etminan,Mahyar,BahiTakkouche,FranciscoCaamañoIsorna,ogAliSamii.2005."Riskofischaemicstrokeinpeoplewithmigraine:systematicreviewandmeta‐analysisofobservationalstudies."Bmjnr.330(7482):63.

Evans, Olga, og Andrew Steptoe. 2002. "The contribution of gender‐role orientation,work factors and home stressors to psychological well‐being and sicknessabsence in male‐and female‐dominated occupational groups." Social Science &Medicinenr.54(4):481‐492.

Fahie,Declan,ogDympnaDevine.2012."TheImpactofWorkplaceBullyingonPrimarySchool Teachers and Principals." Scandinavian Journal of Educational Research(ahead‐of‐print):1‐18.

Fanto, James A., Lawrence M. Solan, og John M. Darley. 2011. "Justifying BoardDiversity."NorthCarolinaLawReviewnr.89:901‐936.

Fernández,AlfredoAvellaneda,ÁlvaroPérezMartín,MaravillasIzquierdoMartínez,MarArruti Bustillo, Francisco JavierBarbadoHernández, Javier de laCruz Labrado,RafaelDíaz‐DelgadoPeñas,EduardoGutiérrezRivas,CeciliaPalacínDelgado,ogJavierRiveraRedondo.2009."Chronicfatiguesyndrome:aetiology,diagnosisandtreatment."BMCpsychiatrynr.9(Suppl1):S1.

FHI. Fakta om kreft‐forekomst og dødelighet 2013. Tilgjengelig frahttp://www.fhi.no/eway/default.aspx?pid=239&trg=List_6212&Main_6157=6263:0:25,6183&MainContent_6263=6464:0:25,6188&List_6212=6218:0:25,6185:1:0:0:::0:0.

Fiane,I,MEHaugland,LJStovner, J‐AZwart,GBovim,ogKHagen.2006."Sickleaveisrelated to frequencies of migraine and non‐migrainous headache—The HUNTStudy."Cephalalgianr.26(8):960‐967.

Figà‐Talamanca, Irene. 2006. "Occupational risk factors and reproductive health ofwomen."OccupationalMedicinenr.56(8):521‐531.

Fillingim, Roger B, Christopher D King, Margarete C Ribeiro‐Dasilva, Bridgett Rahim‐Williams,og JosephLRiley III.2009. "Sex,gender,andpain:a reviewof recentclinicalandexperimentalfindings."TheJournalofPainnr.10(5):447‐485.

Flo, Elisabeth, Ståle Pallesen,NilsMagerøy, Bente ElisabethMoen, JanneGrønli, IngerHilde Nordhus, og Bjørn Bjorvatn. 2012. "Shift work disorder in nurses–assessment,prevalenceandrelatedhealthproblems."PLoSOnenr.7(4):e33981.

Flo,Elisabeth,StålePallesen,TorbjørnÅkerstedt,NilsMagerøy,BenteElisabethMoen,JanneGrønli, IngerHildeNordhus,ogBjørnBjorvatn.2013. "Shift‐relatedsleepproblems vary according to work schedule." Occupational and EnvironmentalMedicinenr.70(4):238‐245.

Folkhelseinstituttet. 2011. Fakta og helsestatistikk om diabetes‐Type 1 diabetes.Forlkhelseinstituttet 2011 [cited 08.07 2011]. Tilgjengelig frahttp://www.fhi.no/eway/default.aspx?pid=239&trg=List_6212&Main_6157=6263:0:25,5862&MainContent_6263=6464:0:25,5863&List_6212=6218:0:25,7330:1:0:0:::0:0.

Forseth,KarinØien.2008."Fibromyalgi."Norskepidemiologinr.18(1).

125

Forseth,Ulla.2002.Maktspill imoderneservicearbeid,EllingsæterALog J.Solheim,red:Denusynligehånd.Kjønnsmaktogmodernearbeidsliv.Oslo:Gyldendalakademiskforlag.

Fougner, E. 2012. "Fedre tar ut hele fedrekvoten – også etter at den ble utvidet til tiuker."Arbeidogvelferdnr.Nr2//2012.

Franco,Giuliano.2012."Occupationandbreastcancer:fitnessforworkisanaspectthatneedstobeaddressed."LaMedicinadellavoronr.104(2):87‐92.

Frost, Mary, og John T Condon. 1996. "The psychological sequelae of miscarriage: acriticalreviewoftheliterature."AustralasianPsychiatrynr.30(1):54‐62.

Furlong,A,ogFCartmel.2007.YoungPeopleandSocialChange:NewPerspectives.Secondedition.Berkshire:McGrawHill.

Gabriel, Sherine E, og Kaleb Michaud. 2009. "Epidemiological studies in incidence,prevalence,mortality, and comorbidityof the rheumaticdiseases."ArthritisResThernr.11(3):229.

Gavin, Norma I, Bradley N Gaynes, Kathleen N Lohr, SamanthaMeltzer‐Brody, GeraldGartlehner, og Tammeka Swinson. 2005. "Perinatal depression: a systematicreview of prevalence and incidence." Obstetrics & Gynecology nr. 106 (5, Part1):1071‐1083.

Gerson, Kathleen. 2009. "Changing Lives, Resistant Institutions: A New GenerationNegotiatesGender,Work,andFamilyChange."SociologicalForumnr.24(4).

Gesensway,Deborah.2001."Reasonsforsex‐specificandgender‐specificstudyofhealthtopics."AnnalsofInternalMedicinenr.135(10):935‐938.

Getz, Linn , A.L. Kirkengen, og Ulvestad E. 2011. "Menneskets biologi – mettet medmening"TidsskrNorLegeforen(131):683‐7.

Ghosheh,NS,SLee,ogDMcCann.2006.ConditionofworkandEmployment forolderworkersinindustrialisedcountries:Undstandingtheissues.ConditionsofworkprogrammeseriesNo.15.Geneva,Switzerland:Internationallabouroffice.

Gilligan,Carol.1982.Inadifferentvoice:HarvardUniversityPress,Cambridge,Mass.Giskes,Katrina,MauricioAvendaňo,JBrug,ogAEKunst.2010."Asystematicreviewof

studiesonsocioeconomic inequalities indietary intakesassociatedwithweightgainandoverweight/obesityconductedamongEuropeanadults."Obesityreviewsnr.11(6):413‐429.

Gjelsvik, Bjørn, Elin O. Rosvold, Jørund Straand, Ingvild Dalen, og Steinar Hunskaar.2011. "Symptom prevalence during menopause and factors associated withsymptomsandmenopausalage.ResultsfromtheNorwegianHordalandWomen'sCohort study." Maturitas nr. 70 (4):383‐390. doi:http://dx.doi.org/10.1016/j.maturitas.2011.09.011.

Gjesdal, Sturla, og Espen Bratberg. 2002. "The role of gender in long‐term sicknessabsence and transition to permanent disability benefits Results from amultiregister based, prospective study in Norway 1990–1995." The EuropeanJournalofPublicHealthnr.12(3):180‐186.

Gjesdal, Sturla, Espen Bratberg, og John G Mæland. 2011. "Gender differences indisability after sickness absence with musculoskeletal disorders: five‐yearprospective study of 37,942 women and 26,307 men." BMC musculoskeletaldisordersnr.12(1):37.

Gjesdal, Sturla, John Gunnar Mæland, Pia Svedberg, Jan Hagberg, og KristinaAlexanderson. 2008. "Role of diagnoses and socioeconomic status in mortalityamongdisabilitypensionersinNorway–apopulation‐basedcohortstudy."ScandJWorkEnvironHealthnr.34(6):479‐82.

126

Graveling,RA,JOCrawford,HCowie,CAmati,ogSVohra.2008."Areviewofworkplaceinterventions that promote mental wellbeing in the workplace." Edinburgh,Scotland,InstituteofOccupationalMedicine.

Gülşen, Ass Prof Dr Celal, og Merve Akyol Kılıç. "PERCEPTION OF PRE‐SCHOOLTEACHERS TO MOBBING IN TERMS OF EFFECT ON ORGANIZATIONALBEHAVIOR."

Haavind, Hanne. 1992. Kvinners utviklingsmuligheter i verden i forandring. I 1/92SkriftserieSenterforkvinneforskningOslo.

Hagedoorn,M.,R.Sanderman,H.N.Bolks, J.Tuinstra,ogJ.C.Coyne.2008."Distressincouples coping with cancer: A meta‐analysis and critical review of role andgender effects." Psychological Bulletin nr. 134 (1):1‐30. doi: 10.1037/0033‐2909.134.1.1.

Hagen,IngerMarie.2010.VoldogtrusleromvoldioffentligsektorII.MellomkallsetikkogHMS–enintervjuundersøkelse.,Fafo‐rapport2010/37.

Hagen, K., M. Linde, T. J. Steiner, L. J. Stovner, og J. A. Zwart. 2012. "Risk factors formedication‐overuseheadache:an11‐year follow‐upstudy.TheNord‐TrondelagHealth Studies."Pain nr. 153 (1):56‐61. doi: 10.1016/j.pain.2011.08.018S0304‐3959(11)00511‐2[pii].

Hammen,Constance.2005."Stressanddepression."Annu.Rev.Clin.Psychol.nr.1:293‐319.

Hannestad,YngvildS,RolvTerjeLie,GuriRortveit,ogSteinarHunskaar.2004."Familialriskofurinaryincontinenceinwomen:populationbasedcrosssectionalstudy."BMJ:BritishMedicalJournalnr.329(7471):889.

Hannestad, Yngvild S, Guri Rortveit, Hogne Sandvik, og Steinar Hunskaar. 2000. "Acommunity‐based epidemiological survey of female urinary incontinence:: TheNorwegianEPINCONTStudy." Journalofclinicalepidemiologynr.53 (11):1150‐1157.

Hansen,J.2006."Riskofbreastcancerafternight‐andshiftwork:currentevidenceandongoingstudiesinDenmark."CancerCausesControlnr.17(4):531‐7.

Hansen,Thomas.2012. "ParenthoodandHappiness:aReviewofFolkTheoriesVersusEmpirical Evidence." Social Indicators Research nr. 108 (1):29‐64. doi:10.1007/s11205‐011‐9865‐y.

Hansen, Thomas , og Britt Slagsvold. 2012. (red) Likestilling hjemme,NOVA Rapport8/2012.

Harrington,J.,L.M.Noble,ogS.P.Newman.2004."Improvingpatients'communicationwithdoctors:asystematicreviewofinterventionstudies."PatientEducCounsnr.52(1):7‐16.doi:S073839910300017X[pii].

Harrison, Judy,PeterMaguire,ogCarolynPitceathly.1995."Confiding incrisis:genderdifferences in pattern of confiding among cancer patients." Social Science &Medicinenr.41(9):1255‐1260.

Haukenes, Inger, Sturla Gjesdal, Guri Rortveit, Trond Riise, og John G Mæland. 2012."Women’shigher likelihoodofdisabilitypension: the roleofhealth, family andwork.A5–7years follow‐upoftheHordalandHealthStudy."BmcPublicHealthnr.12(1):720.

Haywood, K., S. Marshall, og R. Fitzpatrick. 2006. "Patient participation in theconsultation process: a structured review of intervention strategies." PatientEducCounsnr.63(1‐2):12‐23.doi:S0738‐3991(05)00314‐9[pii]

10.1016/j.pec.2005.10.005.

127

He, Ni, Jihong Zhao, og Carol A Archbold. 2002. "Gender and police stress: Theconvergentanddivergentimpactofworkenvironment,work‐familyconflict,andstress coping mechanisms of female and male police officers." Policing: AnInternationalJournalofPoliceStrategies&Managementnr.25(4):687‐708.

Hechler,Tanja,JoachimKosfelder,SiljaVocks,TheresaMönninger,MarkusBlankenburg,Michael Dobe, Alexander L. Gerlach, Heide Denecke, og Boris Zernikow. 2010."ChangesinPain‐RelatedCopingStrategiesandTheirImportanceforTreatmentOutcome Following Multimodal Inpatient Treatment: Does Sex Matter?" TheJournal of Pain nr. 11 (5):472‐483. doi:http://dx.doi.org/10.1016/j.jpain.2009.09.002.

Heggen, K. , og T. Øia. 2005. Ungdom i endring. Mestring og marginalisering. Oslo:AbstraktforlagAS.

Helidoni,M.,T.Murry,G.Chlouverakis,A.Okalidou,ogG.Velegrakis.2012."VoiceRiskFactorsinKindergartenTeachersinGreece."FoliaPhoniatricaetLogopaedicanr.64(5):211‐216.

Helsedirektoratet. 2006. Utviklingstrekk i helse‐ og sosialsektoren 2006. Oslo, Norge:Sosial‐oghelsedirektoratet.

Henderson, J. T., og C. S. Weisman. 2001. "Physician gender effects on preventivescreening and counseling: an analysis ofmale and female patients' health careexperiences."MedCarenr.39(12):1281‐92.

Hensing,Gunnel,LenaAndersson,ogSörenBrage.2006."Increase insicknessabsencewithpsychiatricdiagnosisinNorway:ageneralpopulation‐basedepidemiologicstudyofage,genderandregionaldistribution."BMCmedicinenr.4(1):19.

Heuch, Ingrid, Knut Hagen, Ivar Heuch, Øystein Nygaard, og John‐Anker Zwart. 2010."The impactofbodymass indexon theprevalenceof lowbackpain: theHUNTstudy."Spinenr.35(7):764‐768.

Hitlan,RobertT,RebeccaJCliffton,ogMCatherineDeSoto.2006."PerceivedExclusionin theWorkplace:TheModeratingEffectsofGenderonWork‐RelatedAttitudesandPsychologicalHealth."NorthAmericanJournalofPsychologynr.8(2).

Hollund,BE,BEMoen,SHLygre,EFlorvaag,ogEOmenaas.2001."Prevalenceofairwaysymptoms among hairdressers in Bergen, Norway." Occupational andEnvironmentalMedicinenr.58(12):780‐785.

Holt‐Lunstad,Julianne,TimothyBSmith,ogJBradleyLayton.2010."Socialrelationshipsandmortalityrisk:ameta‐analyticreview."PLoSmedicinenr.7(7):e1000316.

Holter, Harriet. 1977. Kvinneforskning: Historisk utvikling og aktuelle motsetninger IBerg,A.M.m.fl.,red.,Ikvinnersbilde.Oslo:Paxforlag

Hooftman,W.E.,A.J.vanderBeek,P.M.Bongers,ogW.vanMechelen.2009."Istherea

gender difference in the effect of work‐related physical and psychosocial riskfactors on musculoskeletal symptoms and related sickness absence?" Scand JWorkEnvironHealthnr.35(2):85‐95.doi:1316[pii].

Hooftman, W. E., M. N. M. van Poppel, A. J. van der Beek, P. M. Bongers, og W. vanMechelen. 2004. "Gender differences in the relations between work‐relatedphysical and psychosocial risk factors and musculoskeletal complaints."ScandinavianJournalofWorkEnvironment&Healthnr.30(4):261‐278.

Hooten,WMichael,CynthiaOTownsend,ogPaulADecker.2007. "Genderdifferencesamong patients with fibromyalgia undergoing multidisciplinary painrehabilitation."Painmedicinenr.8(8):624‐632.

128

Hougaard, KS, H Hannerz, Jens Peter Bonde, H Feveile, og H Burr. 2006. "The risk ofinfertility among hairdressers. Five‐year follow‐up of female hairdressers in aDanishnationalregistry."HumanReproductionnr.21(12):3122‐3126.

Huibers, MJH, IJ Kant, GMH Swaen, og SV Kasl. 2004. "Prevalence of chronic fatiguesyndrome‐like caseness in theworkingpopulation: results from theMaastrichtcohortstudy."Occupationalandenvironmentalmedicinenr.61(5):464‐466.

Husemoen, Lise Lotte N, Merete Osler, Nina S Godtfredsen, og Eva Prescott. 2004."Smokingandsubsequentriskofearlyretirementduetopermanentdisability."TheEuropeanjournalofpublichealthnr.14(1):86‐92.

Hutchinson,A.D.,ogC.Wilson.2012."Improvingnutritionandphysicalactivity intheworkplace: a meta‐analysis of intervention studies." Health Promot Int nr. 27(2):238‐49.doi:10.1093/heapro/dar035dar035[pii].

Hvidsten, Sophie Charlotte, Lene Storesund, ToreWentzel‐Larsen, Amund Gulsvik, ogSverre Lehmann. 2010. "Prevalence and predictors of undiagnosed chronicobstructive pulmonary disease in a Norwegian adult general population." Theclinicalrespiratoryjournalnr.4(1):13‐21.

Hånes,Hanna,HaakonEMeyer, ogAnne Johanne Søgaard.håndleddsbrudderofteenfølgeavbeinskjørhetkombinertmedfall.Hvertårerdetanslagsvis15000voksnenordmenn som brekker håndleddet. 2009. Tilgjengelig frahttp://www.fhi.no/eway/default.aspx?pid=239&trg=List_6212&Main_6157=6261:0:25,5840&MainContent_6261=6464:0:25,5841&List_6212=6218:0:25,5850:1:0:0:::0:0.

Ihlebaek, Camilla, Soren Brage, og Hege R Eriksen. 2007. "Health complaints andsickness absence inNorway, 1996–2003."OccupationalMedicine nr. 57 (1):43‐49.

Ihlebæk, Camilla, Søren Brage, Bård Natvig, og Dag Bruusgaard. 2010. "Forekomst avmuskelogskjelettlidelser iNorge."Tidsskrift fordenNorske legeforeningnr.130(23):2365.

Ijaz, S., J. Verbeek, A. Seidler, M. L. Lindbohm, A. Ojajarvi, N. Orsini, G. Costa, og K.Neuvonen. 2013. "Night‐shiftwork andbreast cancer‐‐a systematic reviewandmeta‐analysis."ScandJWorkEnvironHealthnr.39(5):431‐47.

IsakssonRø,KarinE,ToreGude,ReidarTyssen,ogOlafGAasland.2010."Aself‐referralpreventive intervention forburnoutamongNorwegiannurses:one‐yearfollow‐upstudy."PatientEducationandCounselingnr.78(2):191‐197.

Jackson,RobertMax.1998.DestinedforEquality:TheInevitableRiseofWomen'sStatus.Cambridge:HarvardUniversityPress.

Jensberg, Heidi, Roland Mandal, og Erling Solheim. 2012. Det kjønnsdeltearbeidsmarkedet 1990‐2010. Kontinuitet eller endring? I Sintef. Teknologi ogsamfunn.Trondheim.

Jensen, IreneB,GunnarBergström,ThereseLjungquist, ogLennartBodin.2005. "A3‐yearfollow‐upofamultidisciplinaryrehabilitationprogrammeforbackandneckpain."Painnr.115(3):273‐283.

Johnson,S.L.2009."Internationalperspectivesonworkplacebullyingamongnurses:areview." International Nursing Review nr. 56 (1):34‐40. doi: 10.1111/j.1466‐7657.2008.00679.x.

Joling,Catelijne,WimGroot,ogPeterPMJanssen.2003."Waitingforthedoctor:genderdifferences in the timing of an intervention by the occupational physician."JournalofOccupationalRehabilitationnr.13(1):45‐61.

129

Jordan, Caren, og Tracey A Revenson. 1999. "Gender differences in coping withinfertility:ameta‐analysis."Journalofbehavioralmedicinenr.22(4):341‐358.

Joyce,K.,R.Pabayo,J.A.Critchley,ogC.Bambra.2010."Flexibleworkingconditionsandtheireffectsonemployeehealthandwellbeing."CochraneDatabaseofSystematicReviews(2).doi:Cd00800910.1002/14651858.CD008009.pub2.

Kamaleri,Yusman,BårdNatvig,CamillaMIhlebaek,ogDagBruusgaard.2009."Doesthenumber of musculoskeletal pain sites predict work disability? A 14‐yearprospectivestudy."EuropeanJournalofPainnr.13(4):426‐430.

Kamdar,BirenB,AnaITergas,FarrahJMateen,NeilHBhayani,ogJiwonOh.2013."Night‐shift work and risk of breast cancer: a systematic review and meta‐analysis."Breast Cancer Research and Treatment nr. 138 (1):291‐301. doi:10.1007/s10549‐013‐2433‐1.

Karlsen Bæck, Unn Doris. 2006. "Kjønnsforskjeller og yrkespreferanser.Opprettholdelsenavkvinnerskulturellemandat."Tidsskriftforungdomsforskningnr.6(1):47‐66.

Kauppi, Paula, Paula Salo, Riina Hakola, Jaana Pentti, Tuula Oksanen, Mika Kivimäki,JussiVahtera, ogTariHaahtela. 2010. "Allergic rhinitis aloneorwith asthma isassociatedwithanincreasedriskofsicknessabsences."Respiratorymedicinenr.104(11):1654‐1658.

Kelly, Alison L., og Donna C. Berthelsen. 1995. "Preschool teachers' experiences ofstress." Teaching and Teacher Education nr. 11 (4):345‐357. doi:http://dx.doi.org/10.1016/0742‐051X(94)00038‐8.

Kelly,M.A.,S.M.Sereika,D.R.Battista,ogC.Brown.2007. "Therelationshipbetweenbeliefs about depression and coping strategies: gender differences." Br J ClinPsycholnr.46(Pt3):315‐32.doi:10.1348/014466506x173070.

Kennedy,Fehmidah,CherylHaslam,FMunir,ogJoannaPryce.2007."Returningtoworkfollowingcancer:aqualitativeexploratorystudyintotheexperienceofreturningtoworkfollowingcancer."Europeanjournalofcancercarenr.16(1):17‐25.

Keogh,Edmund,ogSarahDenford.2009."Sexdifferencesinperceptionsofpaincopingstrategy usage." European Journal of Pain nr. 13 (6):629‐634. doi:http://dx.doi.org/10.1016/j.ejpain.2008.07.002.

Khademi,Afsaneh,AshrafAlleyassin,MarziehAghahosseini,FatemehRamezanzadeh,ogAli A Abhari. 2005. "Pretreatment Beck Depression Inventory score is animportantpredictor forpost‐treatmentscore ininfertilepatients:abefore‐afterstudy."BMCpsychiatrynr.5(1):25.

Khamisa, Natasha, Karl Peltzer, og Brian Oldenburg. 2013. "Burnout in Relation toSpecificContributingFactorsandHealthOutcomesamongNurses:ASystematicReview."Internationaljournalofenvironmentalresearchandpublichealthnr.10(6):2214‐2240.

Kilminster,S., J.Downes,B.Gough,D.Murdoch‐Eaton,ogT.Roberts.2007."Womeninmedicine ‐ is there a problem? A literature review of the changing gendercomposition, structures and occupational cultures in medicine." MedicalEducationnr.41(1):39‐49.doi:10.1111/j.1365‐2929.2006.02645.x.

Kim,Jeong‐Lim,KjellTorén,SusannaLohman,LindaEkerljung,JanLötvall,BoLundbäck,og Eva Andersson. 2013. "Respiratory Symptoms and Respiratory‐RelatedAbsencefromWorkamongHealthCareWorkers inSweden." JournalofAsthmanr.50(2):174‐179.

130

Kirkpatrick, Mary K, Jo Ann Brewer, og Barbara Stocks. 1990. "Efficacy of self‐caremeasuresforperimenstrualsyndrome(PMS)."JournalofAdvancedNursingnr.15(3):281‐285.

Kitterød,R.H.2012."Rengjøringshjelpsomavlastningibarnefamilier‐Fortsattfåsomtarsegrådtilvaskehjelp."Samfunnsspeilet,2012/4.

Kitterød, R. H., og T. Lappegard. 2012. "A Typology of Work‐Family ArrangementsAmongDual‐EarnerCouplesinNorway."FamilyRelationsnr.61(4):671‐685.doi:DOI10.1111/j.1741‐3729.2012.00725.x.

Kitterød,RagniHege.2002."Mothers'HouseworkandChildcare:GrowingSimilaritiesorStableInequalities?"ActaSociologica200245:127.

Kivimäki, M, J Vahtera, J Pentti, M Virtanen, M Elovainio, og H Hemingway. 2007."Increasedsicknessabsenceindiabeticemployees:whatistheroleofco‐morbidconditions?"DiabeticMedicinenr.24(9):1043‐1048.

Kivimäki,Mika,JaneEFerrie,JanHagberg,JennyHead,HugoWesterlund,JussiVahtera,og Kristina Alexanderson. 2007. "Diagnosis‐specific sick leave as a riskmarkerfor disability pension in a Swedish population." Journal of Epidemiology andCommunityHealthnr.61(10):915‐920.

Kjeldstad,R.2006."Hvorfordeltid?"Tidsskriftforsamfunnsforskning2006‐4.Kjeldstad,RandiogErikNymoen.2004."Kvinnerogmennjobberdeltidavforskjellige

årsaker."SSBrapportnr.2004/29.Kjerulff, Kristen H, Beth A Erickson, og Patricia W Langenberg. 1996. "Chronic

gynecological conditions reported by US women: findings from the NationalHealthInterviewSurvey,1984to1992."AmericanJournalofPublicHealthnr.86(2):195‐199.

Knudsen, Ann Kristin, Max Henderson, Samuel B Harvey, og Trudie Chalder. 2011."Long‐term sickness absence among patients with chronic fatigue syndrome."TheBritishJournalofPsychiatrynr.199(5):430‐431.

Kokkinos, Constantinos M. 2007. "Job stressors, personality and burnout in primaryschool teachers." British Journal of Educational Psychology nr. 77 (1):229‐243.doi:10.1348/000709905X90344.

Korlin, J.,K.Alexanderson,ogP.Svedberg.2009."Sicknessabsenceamongwomenandmeninthepolice:Asystematicliteraturereview."ScandinavianJournalofPublicHealthnr.37(3):310‐319.doi:10.1177/1403494808098508.

Korpi, Walter, Tommy Ferrarini, og Stefan Englund. 2013. "Women's Opportunitiesunder Different Family Policy Constellations: Gender, Class, and InequalityTradeoffs in Western Countries Re‐examined." Social Politics: InternationalStudiesinGender,State&Societynr.20(1):1‐40.doi:10.1093/sp/jxs028.

Kostøl, AndreasRavndal, ogKjetil Telle. 2011. "Sykefraværet iNorge de siste tiårene.Dethandleromkvinnene."

Krane,L.,N.Fleten,C.M.Stapelfeldt,C.V.Nielsen,C. Jensen,R. Johnsen,ogT.Braaten.2013. "Comparisonofsick leavepatternsbetweenNorwayandDenmark in thehealthandcaresector:Aregisterstudy."ScandinavianJournalofPublicHealthnr.41(7):684‐691.doi:Doi10.1177/1403494813491030.

Krantz, G., og U. Lundberg. 2006. "Workload, work stress, and sickness absence inSwedishmaleandfemalewhite‐collaremployees."ScandinavianJournalofPublicHealthnr.34(3):238‐246.doi:10.1080/14034940500327372.

Kreyenfeld, Michaela. 2010. "Uncertainties in female employment careers and thepostponementofparenthood inGermany."EuropeanSociologicalReview nr. 26(3):351‐366.

131

Kringlen, Einar, SvennTorgersen, ogVictoriaCramer.2001. "ANorwegianpsychiatricepidemiologicalstudy."Americanjournalofpsychiatrynr.158(7):1091‐1098.

Kringlen, Einar, SvennTorgersen, og Victoria Cramer. 2006. "Mental illness in a ruralarea."Socialpsychiatryandpsychiatricepidemiologynr.41(9):713‐719.

Kristofferzon, M. L., R. Lofmark, og M. Carlsson. 2003. "Myocardial infarction: genderdifferences in coping and social support." Journal of Advanced Nursing nr. 44(4):360‐374.doi:10.1046/j.0309‐2402.2003.02815.x.

Krueger,Mark.2007."Fourareasofsupportforchildandyouthcareworkers."FamiliesinSociety:TheJournalofContemporarySocialServicesnr.88(2):233‐240.

Kutney‐Lee,Ann,EvanS.Wu,DouglasM.Sloane,ogLindaH.Aiken.2013."Changes inhospitalnurseworkenvironmentsandnursejoboutcomes:Ananalysisofpaneldata." International Journal of Nursing Studies nr. 50 (2):195‐201. doi:http://dx.doi.org/10.1016/j.ijnurstu.2012.07.014.

Kutteh,WilliamH. 2006. Recurrent pregnancy loss. Paper presentert ved Seminars inReproductiveMedicine.

Kvande, E, og B Rasmussen. 1992. Fra kvinner og ledelse til kjønn og organisasjoner.KvinneperspektivpåLOS‐forskningenLOSnotat:3.

Kvien, Tore K, Anne Glennas, Ole G Knudsrød, LivM Smedstad, PetterMowinckel, ogØystein Forre. 1997. "The prevalence and severity of rheumatoid arthritis inOslo."Scandinavianjournalofrheumatologynr.26(6):412‐418.

Kvien,ToreK,TillUhlig,SIGRIDØDEGÅRD,ogMarteSHeiberg.2006."EpidemiologicalAspectsofRheumatoidArthritis."AnnalsoftheNewYorkacademyofSciencesnr.1069(1):212‐222.

Kærlev,Linda,LeneBJacobsen,JørnOlsen,ogJensPeterBonde.2004."Long‐termsickleaveand its risk factorsduringpregnancyamongDanishhospital employees."ScandinavianJournalofPublicHealthnr.32(2):111‐117.

Laaksonen,M,KPiha,PMartikainen,ORahkonen,ogELahelma.2009."Health‐relatedbehaviours and sickness absence from work." Occupational and environmentalmedicinenr.66(12):840‐847.

Laaksonen,Mikko,AmeMastekaasa,PekkaMartikainen,OssiRahkonen,KustaaPiha,ogEeroLahelma.2010."Genderdifferencesinsicknessabsence‐thecontributionofoccupation and workplace." Scandinavian journal of work, environment &health:394‐403.

Labriola,M.,T.Lund,ogH.Burr.2006."Prospectivestudyofphysicalandpsychosocialrisk factors for sickness absence." Occup Med (Lond) nr. 56 (7):469‐74. doi:kql058[pii]10.1093/occmed/kql058.

Ladwig, Karl‐Heinz, Birgitt Marten‐Mittag, Bertold Formanek, og Gerhard Dammann.2000. "Gender differences of symptom reporting and medical health careutilization in the German population."European JournalofEpidemiology nr. 16(6):511‐518.doi:10.1023/A:1007629920752.

Lallukka,Tea,SirpaSarlio‐Lähteenkorva,EvaRoos,MikkoLaaksonen,OssiRahkonen,ogEero Lahelma. 2004. "Working conditions and health behaviours amongemployedwomenandmen:theHelsinkiHealthStudy."Preventivemedicinenr.38(1):48‐56.

Lam, David W, og Derek LeRoith. 2012. "The worldwide diabetes epidemic." CurrentOpinioninEndocrinology,DiabetesandObesitynr.19(2):93‐96.

LaMontagne, Anthony D, Tessa Keegel, Amber M Louie, Aleck Ostry, og Paul ALandsbergis.2007."Asystematicreviewofthejob‐stressinterventionevaluation

132

literature,1990–2005."International JournalofOccupationalandEnvironmentalHealthnr.13(3):268‐280.

Lana,ATorres,ACabreradeLeón,MTGarcia,ogAAguirreJaime.2005."Smokingandsickness absence among public healthworkers."Publichealth nr. 119 (2):144‐149.

Landstad,B.J.,C.Wendelborg,ogM.Hedlund.2009."Factorsexplainingreturntoworkforlong‐termsickworkersinNorway."DisabilRehabilnr.31(15):1215‐26.doi:10.1080/09638280802510999909461622[pii].

Larun,Lillebeth,ogKirstiMalterud.2007. "Identityandcopingexperiences inChronicFatigue Syndrome: A synthesis of qualitative studies." Patient education andcounselingnr.69(1):20‐28.

Lawal, Bello. 2012. "Boarddynamics and corporate performance: reviewof literature,and empirical challenges." International JournalofEconomicsandFinance nr. 4(1):22‐35.

Lawson, Christina C., Carissa M. Rocheleau, Elizabeth A. Whelan, Eileen N. LividotiHibert,BarbaraGrajewski,DonnaSpiegelman,og JanetW.Rich‐Edwards.2012."Occupational exposures among nurses and risk of spontaneous abortion."American Journal of Obstetrics and Gynecology nr. 206 (4):327.e1‐327.e8. doi:http://dx.doi.org/10.1016/j.ajog.2011.12.030.

Lawson, ChristinaC., ElizabethA.Whelan, EileenN.Hibert,BarbaraGrajewski,DonnaSpiegelman, og JanetW. Rich‐Edwards. 2009. "Occupational factors and risk ofpretermbirth innurses."American JournalofObstetricsandGynecologynr.200(1):51.e1‐51.e8.doi:http://dx.doi.org/10.1016/j.ajog.2008.08.006.

Legato,MarianneJ,AndreaGelzer,RobinGoland,SusanaAEbner,SabithaRajan,VictorVillagra, og Mark Kosowski. 2006. "Gender‐specific care of the patient withdiabetes:reviewandrecommendations."GenderMedicinenr.3(2):131‐158.

Leijon,Margareta,GunnelHensing, ogKristinaAlexanderson. 2004. "Sickness absencedue to musculoskeletal diagnoses: association with occupational gendersegregation."ScandinavianJournalofPublicHealthnr.32(2):94‐101.

Leino,Timo,LauriTammilehto,MaijaHytönen,EevaSala,HarriPaakkulainen,ogLasseKanerva.1998."Occupationalskinandrespiratorydiseasesamonghairdressers."Scandinavianjournalofwork,environment&health:398‐406.

Leira, Håkon Lasse, Unni Bratt, og Siri Slåstad. 2005. "Notified cases of occupationalasthmainNorway:exposureandconsequencesforhealthandincome."Americanjournalofindustrialmedicinenr.48(5):359‐364.

Lenzenweger,MarkF.2008."Epidemiologyofpersonalitydisorders."PsychiatricClinicsofNorthAmericanr.31(3):395‐403.

Leonardi,G.C.,V.Rapisarda,A.Marconi,A.Scalisi,F.Catalano,L.Proietti,S.Travali,M.Libra,ogC.Fenga.2012."Correlationoftheriskofbreastcanceranddisruptionofthecircadianrhythm(Review)."OncolRepnr.28(2):418‐28.

Leung,BrendaM.Y.,ogBonnieJ.Kaplan.2009."PerinatalDepression:Prevalence,Risks,and the Nutrition Link—A Review of the Literature." Journal of the AmericanDietetic Association nr. 109 (9):1566‐1575. doi:http://dx.doi.org/10.1016/j.jada.2009.06.368.

Leynaert,Bénédicte,JordiSunyer,RaquelGarcia‐Esteban,CecilieSvanes,DeborahJarvis,Isa Cerveri, Julia Dratva, Thorarinn Gislason, Joachim Heinrich, og ChristerJanson. 2012. "Gender differences in prevalence, diagnosis and incidence ofallergic and non‐allergic asthma: a population‐based cohort." Thorax nr. 67(7):625‐631.

133

Liddle,S.D.,J.H.Gracey,ogG.D.Baxter.2007."Adviceforthemanagementoflowbackpain: a systematic review of randomised controlled trials." Man Ther nr. 12(4):310‐27.doi:S1356‐689X(07)00035‐5[pii]

10.1016/j.math.2006.12.009.Lind, Marie‐Louise, Maria Albin, Jonas Brisman, Kerstin Kronholm Diab, Linnéa

Lillienberg, Zoli Mikoczy, Jörn Nielsen, Lars Rylander, Kjell Torén, og BirgittaMeding. 2007. "Incidence of hand eczema in female Swedish hairdressers."OccupationalandEnvironmentalMedicinenr.64(3):191‐195.

Lindstrom, Fredric, Kerstin PerssonWaye,Maria Södersten, AnitaMcAllister, og StenTernström.2011."Observationsoftherelationshipbetweennoiseexposureandpreschoolteachervoiceusageinday‐carecenterenvironments."JournalofVoicenr.25(2):166‐172.

Link, B. G., og J. Phelan. 1995. "Social Conditions as Fundamental Causes of Disease."JournalofHealthandSocialBehavior:80‐94.

Lipton, RB, SW Hamelsky, KB Kolodner, TJ Steiner, og WF Stewart. 2000. "Migraine,qualityoflife,anddepressionApopulation‐basedcase–controlstudy."neurologynr.55(5):629‐635.

Lohne, Y. 2006. "Lettere for fedre å ta seg fri fra jobb." SSB‐magasinet, Omsorg ogarbeidsliv.

Longstreth,GeorgeF,WGrantThompson,WilliamDChey,LesleyAHoughton,FerminMearin,ogRobinCSpiller.2006."Functionalboweldisorders."Gastroenterologynr.130(5):1480‐1491.

Low,Serena,MienChewChin,ogMabelDeurenberg‐Yap.2009."Reviewonepidemicofobesity."AnnalsAcademyofMedicineSingaporenr.38(1):57.

Lund,Marianne,KarlErikLund,ogJosteinRise.2005."MEDISINOGVITENSKAP‐Sosialeulikheterog roykesluttblantvoksne."Tidsskrift forDennorske lægeforening nr.125(5):564‐570.

Lundborg,Petter.2007."Doessmokingincreasesickleave?EvidenceusingregisterdataonSwedishworkers."Tobaccocontrolnr.16(2):114‐118.

Lundgren,Eva. 1993.Det fårda vaeregrenser forkjønn:Voldeligempiriog feministiskteori:Universitetsforlaget.

Lærum, E, JI Brox, K Storheim, A Espeland, EH Haldorsen, J Munch‐Ellingsen, og EWerner. 2007. "Nasjonale kliniske retningslinjer for korsryggsmerter med ogutennerverotaffeksjon."BookNasjonalekliniskeretningslinjer.Korsryggsmerter–medogutennerverotaffeksjon.

MacDonald, Leslie A., Thomas R. Waters, Peter G. Napolitano, Donald E. Goddard,MargaretA.Ryan,PeterNielsen,ogStephenD.Hudock.2013."Clinicalguidelinesfor occupational lifting in pregnancy: evidence summary and provisionalrecommendations."AmericanJournalofObstetricsandGynecologynr.209(2):80‐88.doi:10.1016/j.ajog.2013.02.047.

Madsen, OleJacob. 2013. "Parenthood in Norway: Between Politics and Science." IChallengingPopularMythsofSex,GenderandBiology,redigertavMalinAh‐King,89‐99.SpringerInternationalPublishing.

Maltau,JM.2010."Spontanabortogektopiskgraviditet."BergsjøP.,MaltauJM,MolneKogNesheimB.I,(red).Obstetrikkoggynekologinr.2.

Malterud, Kirsti. . 2006. "Subjektive symptomer uten objektive funn." I Legekunst ipraksis.,redigertavMalterud.Oslo:Universitetsforlaget.

134

Mandel,Hadas.2012."WinnersandLosers:TheConsequencesofWelfareStatePoliciesfor GenderWage Inequality."European SociologicalReview nr. 28 (2):241‐262.doi:10.1093/esr/jcq061.

Mann‐Feder,Varda,ogVictorSavicki.2003."Burnout inAnglophoneandFrancophoneChild and Youth Workers in Canada: A Cross‐Cultural Comparison." Child andYouth Care Forum nr. 32 (6):337‐354. doi:10.1023/B:CCAR.0000004506.61091.f3.

Maslach, Christina, Susan E Jackson, og Michael P Leiter. 1986. "Maslach burnoutinventory."

Maslach,Christina,WilmarBSchaufeli,ogMichaelPLeiter.2001."Jobburnout."Annualreviewofpsychologynr.52(1):397‐422.

Mastekaasa, Arne. 2000. "Parenthood, gender and sickness absence." Social Science&Medicine nr. 50 (12):1827‐1842. doi: http://dx.doi.org/10.1016/S0277‐9536(99)00420‐7.

Mastekaasa,Arne.2005. "Sicknessabsence in female‐andmale‐dominatedoccupationsandworkplaces."SocialScience&Medicinenr.60(10):2261‐2272.

Mastekaasa,Arne.2012."Kvinnersogmennssykefravær‐enstadigøkendeforskjell?"Søkelyspåarbeidslivetnr.01‐02/2012:10.

Mathiesen, I.H., T. Buland, ogBBungum.2010.Kjønn i skolens rådgivning–etglemttema?,SINTEF‐rapportA13924.Trondeheim.

Matsa, David A., og Amalia R.Miller. 2013. "A Female Style in Corporate Leadership?Evidence from Quotas." American Economic Journal: Applied Economics nr. 5(3):136‐69.doi:doi:10.1257/app.5.3.136.

Matud,M.Pilar.2004."Genderdifferencesinstressandcopingstyles."PersonalityandIndividual Differences nr. 37 (7):1401‐1415. doi:http://dx.doi.org/10.1016/j.paid.2004.01.010.

Mazzola, Joseph J., Irvin Sam Schonfeld, og Paul E. Spector. 2011. "What QualitativeResearch has Taught us about Occupational Stress." Stress and Health nr. 27(2):93‐110.doi:10.1002/smi.1386.

McCarty,WilliamP,ogBrettEGarland.2007."Occupationalstressandburnoutbetweenmaleand femalepoliceofficers: are thereanygenderdifferences?"Policing:AnInternationalJournalofPoliceStrategies&Managementnr.30(4):672‐691.

McCaughan, Eilis, og Hugh McKenna. 2007. "Information‐seeking behaviour of mennewlydiagnosedwithcancer:aqualitativestudy."JournalofClinicalNursingnr.16(11):2105‐2113.

McCaughan, Eilis, Gillian Prue, og Kader Parahoo. 2009. "A systematic review ofquantitative studies reporting selected patient experienced outcomes, with aspecific focusongenderdifferences inpeoplewithcolorectalcancer."EuropeanJournal of Oncology Nursing nr. 13 (5):376‐385. doi:http://dx.doi.org/10.1016/j.ejon.2009.04.001.

McCollum,Marianne, Laura B. Hansen, Lisa Lu, og PatrickW. Sullivan. 2005. "Genderdifferencesindiabetesmellitusandeffectsonself‐careactivity."GenderMedicinenr.2(4):246‐254.doi:http://dx.doi.org/10.1016/S1550‐8579(05)80054‐3.

McDonald, P. 2012. "Workplace Sexual Harassment 30 Years on: A Review of theLiterature." International Journal ofManagement Reviews nr. 14 (1):1‐17. doi:10.1111/j.1468‐2370.2011.00300.x.

McDonald, Theodore W, Loren L Toussaint, og Jennifer A Schweiger. 2004. "Theinfluence of social status on token women leaders' expectations about leadingmale‐dominatedgroups."SexRolesnr.50(5‐6):401‐409.

135

McDonough,Peggy,ogVivienneWalters.2001."Genderandhealth:reassessingpatternsandexplanations."SocialScience&Medicinenr.52(4):547‐559.

McElroy, Susan L, Renu Kotwal, Shishuka Malhotra, Erik B Nelson, Paul E Keck, ogCharlesBNemeroff.2004."Aremooddisordersandobesityrelated?Areviewforthementalhealthprofessional."JClinPsychiatrynr.65(5):634‐651.

McGrath, John J, og Ezra S Sasser. 2009. "New directions in the epidemiology ofschizophrenia."MedicalJournalofAustralianr.190(4):S7.

Meding,B,RLantto,GLindahl,KWrangsjö, ogBBengtsson.2005. "Occupational skindiseaseinSweden–a12‐yearfollow‐up."ContactDermatitisnr.53(6):308‐313.

Megdal, Sarah P., Candyce H. Kroenke, Francine Laden, Eero Pukkala, og Eva S.Schernhammer.2005. "Nightworkandbreast cancer risk:A systematic reviewand meta‐analysis." European Journal of Cancer nr. 41 (13):2023‐2032. doi:http://dx.doi.org/10.1016/j.ejca.2005.05.010.

Mendelsohn, Michael E, og Richard H Karas. 2005. "Molecular and cellular basis ofcardiovasculargenderdifferences."Sciencenr.308(5728):1583‐1587.

Merkus,S.L.,A.vanDrongelen,K.A.Holte,M.Labriola,T.Lund,W.vanMechelen,ogA.J.van der Beek. 2012. "The association between shift work and sick leave: asystematic review."Occupational and EnvironmentalMedicine nr. 69 (10):701‐712.doi:10.1136/oemed‐2011‐100488.

Messing, Karen, og Jeanne Mager Stellman. 2006. "Sex, gender and women'soccupationalhealth:The importanceofconsideringmechanism."EnvironmentalResearch nr. 101 (2):149‐162. doi:http://dx.doi.org/10.1016/j.envres.2005.03.015.

Metwally,M,TCLi,ogWLLedger.2007."Theimpactofobesityonfemalereproductivefunction."ObesityReviewsnr.8(6):515‐523.

Millea, Paul J, og Jonathan J Brodie. 2002. "Tension‐type headache." American familyphysiciannr.66(5):797‐806.

Miller, SuzanneM, ogNicholasKirsch. 1987. "Sexdifferences in cognitive copingwithstress."

Miller,T.,ogM.D.Triana.2009."DemographicDiversityintheBoardroom:Mediatorsofthe Board Diversity‐Firm Performance Relationship." Journal of ManagementStudiesnr.46(5):755‐786.doi:10.1111/j.1467‐6486.2009.00839.x.

Mills,Melinda,RonaldRRindfuss,PeterMcDonald,ogEgbert teVelde.2011. "Whydopeople postpone parenthood? Reasons and social policy incentives." HumanReproductionUpdatenr.17(6):848‐860.

Molarius,Anu,KennethBerglund,CharliEriksson,MatsLambe,EvaNordström,HansGEriksson, og Inna Feldman. 2007. "Socioeconomic conditions, lifestyle factors,andself‐ratedhealthamongmenandwomeninSweden."TheEuropeanJournalofPublicHealthnr.17(2):125‐133.

Mollerup, Steen, Gisle Berge, Rita Bæra, Vidar Skaug, Alan Hewer, David H Phillips,LodveStangeland,ogAageHaugen.2006."Sexdifferencesinriskoflungcancer:expressionofgenesinthePAHbioactivationpathwayinrelationtosmokingandbulkyDNAadducts."Internationaljournalofcancernr.119(4):741‐744.

Morash, Merry, Dae‐Hoon Kwak, og Robin Haarr. 2006. "Gender differences in thepredictorsofpolicestress."Policing:AnInternationalJournalofPoliceStrategies&Managementnr.29(3):541‐563.

Mykletun, Arnstein, Ann Kristin Knudsen, og Kristin Schjelderup Mathiesen. 2009a."Psykiske lidelser i Norge: Et folkehelseperspektiv." Oslo: Nasjonaltfolkehelseinstitutt.

136

Mykletun, Arnstein, Ann Kristin Knudsen, og Kristin Schjelderup Mathiesen. 2009b."PsykiskelidelseriNorge:Etfolkehelseperspektiv."

Naganathan,Vasi,AlexMacgregor,HaroldSnieder,TuanNguyen,TimSpector,ogPhilipSambrook. 2002. "Gender differences in the genetic factors responsible forvariationinbonedensityandultrasound."JournalofBoneandMineralResearchnr.17(4):725‐733.

Nathell,L.,P.Malmberg,B.LundbÄCk,ogÅNygren.2000."Isasthmaunderestimatedasa cause of sick leave?" Respiratory Medicine nr. 94 (10):977‐982. doi:http://dx.doi.org/10.1053/rmed.2000.0870.

Natvig, Bård, Inge Nessiøy, Dag Bruusgaard, og Olav Rutle. 1995. "Musculoskeletalsymptoms in a local community." European Journal of General Practice nr. 1(1):25‐28.

NAV.2009.Utviklingenisykefravær,4.kvartal2008,NAV,Editor.redigertavArbeids‐ogvelferdsdirektoratet/Statistikkogutredning:Oslo.Oslo,Norge.

Nelson, S. Katherine, Kostadin Kushlev, Tammy English, ElizabethW. Dunn, og SonjaLyubomirsky. 2013. "In Defense of Parenthood: Children Are Associated WithMore Joy Than Misery." Psychological Science nr. 24 (1):3‐10. doi:10.1177/0956797612447798.

Neovius, Kristian, K Johansson,MKark, ogMNeovius. 2009. "Obesity status and sickleave:asystematicreview."Obesityreviewsnr.10(1):17‐27.

Neovius, Martin, Julia F Simard, og Johan Askling. 2011. "Nationwide prevalence ofrheumatoid arthritis and penetration of disease‐modifying drugs in Sweden."Annalsoftherheumaticdiseasesnr.70(4):624‐629.

NHI. Urinveisinfeksjon hos kvinner 2010. Tilgjengelig frahttp://nhi.no/sykdommer/nyrer‐urinveier/urinveisinfeksjoner/urinveisinfeksjon‐hos‐kvinner‐2604.html?page=2.

NHI. Kols 2013a. Tilgjengelig fra http://nhi.no/sykdommer/lunger/kols/kols‐2138.html?page=2.

NHI. Lave ryggsmerter 2013b. Tilgjengelig fra http://nhi.no/sykdommer/muskel‐skjelett/rygg‐nakke‐bryst/lave‐ryggsmerter‐2721.html.

NHI. Migrene 2013c. Tilgjengelig fra http://nhi.no/foreldre‐og‐barn/ungdom/sykdommer/migrene‐oversikt‐2443.html.

NHI. Spenningshodepine 2013d. Tilgjengelig fra http://nhi.no/foreldre‐og‐barn/ungdom/sykdommer/spenningshodepine‐2461.html.

Nicolaisen, Heidi, og Kjetil Bråthen. 2012. Frivillig deltid ‐ en privatsak?, Fafo‐rapport2012/49

Nielsen, Karina, Karen Albertsen, Sten‐Olof Brenner, Lars Smith‐Hansen, og ChristianRoepsdorff. 2009. "Comparing working conditions and physical andpsychologicalhealthcomplaints in fouroccupationalgroupsworking in female‐dominated workplaces." International Archives of Occupational andEnvironmentalHealthnr.82(10):1229‐1239.doi:10.1007/s00420‐009‐0464‐z.

Nielsen, M. B., og S. Einarsen. 2012. "Prospective relationships between workplacesexualharassmentandpsychologicaldistress."OccupationalMedicine‐Oxfordnr.62(3):226‐228.doi:DOI10.1093/occmed/kqs010.

Nielsen,S.,ogM.Huse.2010."Womendirector'scontributiontoboarddecision‐makingand strategic involvement: The role of equality perception." EuropeanManagementReviewnr.7(1):16‐29.

137

Nielsen,S.,ogM.Huse.2012."TheContributionofWomenonBoardsofDirectors:Goingbeyond the Surface." Corporate Governance‐an International Review nr. 18(2):136‐148.

Nilsen, Stein, Erik LønnmarkWerner, SiljeMaeland,HegeRandiEriksen, ogLivHeideMagnussen. 2011. "Considerations made by the general practitioner whendealing with sick‐listing of patients suffering from subjective and compositehealthcomplaints."Scandinavianjournalofprimaryhealthcarenr.29(1):7‐12.

Nilsen,Tom IvarLund,AndreasHoltermann,ogPaul JMork.2011. "Physical exercise,bodymass index,andriskof chronicpain in the lowbackandneck/shoulders:longitudinal data from the Nord‐Trøndelag Health Study." American journal ofepidemiologynr.174(3):267‐273.

Ninot, G., M. Fortes, M. Poulain, A. Brun, J. Desplan, C. Prefaut, og A. Varray. 2006."Genderdifference incoping strategiesamongpatientsenrolled inan inpatientrehabilitation program." Heart & Lung nr. 35 (2):130‐136. doi: DOI10.1016/j.hrtlng.2005.09.004.

Noble,RudolfE.2005. "Depression inwomen."Metabolismnr.54(5,Supplement):49‐52.doi:http://dx.doi.org/10.1016/j.metabol.2005.01.014.

Nolen‐Hoeksema,Susan.2001."Genderdifferencesindepression."Currentdirectionsinpsychologicalsciencenr.10(5):173‐176.

Norheim, Katrine B, Grete Jonsson, og Roald Omdal. 2011. "Biologicalmechanisms ofchronicfatigue."Rheumatologynr.50(6):1009‐1018.

Norlund,Anders,AnninaRopponen,ogKristinaAlexanderson.2009."Multidisciplinaryinterventions: review of studies of return to work after rehabilitation for lowbackpain."JournalofRehabilitationMedicinenr.41(3):115‐121.

Norlund, Sofia, Christina Reuterwall, Jonas Höög, Bernt Lindahl, Urban Janlert, ogLisbethSBirgander.2010."Burnout,workingconditionsandgender‐resultsfromthenorthernSwedenMONICAStudy."BmcPublicHealthnr.10(1):326.

NOU 2011: 18. Struktur for likestilling Barne‐, likestillings‐ oginkluderingsdepartementet.

NOU 2012:15. Politikk for likestilling Barne‐, likestillings‐ oginkluderingsdepartementet.

NOU.1999.KvinnershelseiNorge.redigertavSosial‐oghelsedepartementet.Oslo:Oslo:Statensforvaltningstjeneste,Statenstrykning.

Nygaard, Knut. 2011. "Forced board changes: Evidence fromNorway."Department ofEconomics,NHHnr.SamDiscussionpapers(5).

Nygaard, Øystein P, Magne Rø, Tor Inge Andersen, og John‐Anker Zwart. 2010."Nakkesmerter med og uten nerverotsaffeksjon." Tidsskrift for den Norskelegeforeningnr.130(22):2252.

Næsheim, Helge, og Ole Villund. 2013. "Sysselsetting – deltid blant kvinner ogmenn.Deltidsarbeid–blirforskjelleneutjevnet?"Samfunnsspeilet2/2013.

O'Connell,ColleenE.,ogKarenKorabik.2000."SexualHarassment:TheRelationshipofPersonal Vulnerability, Work Context, Perpetrator Status, and Type ofHarassmenttoOutcomes."JournalofVocationalBehaviornr.56(3):299‐329.doi:http://dx.doi.org/10.1006/jvbe.1999.1717.

Oedegaard,KJ,DNeckelmann,AMykletun,AADahl, JAZwart,KHagen,ogOBFasmer.2006."Migrainewithandwithoutaura:associationwithdepressionandanxietydisorderinapopulation‐basedstudy.TheHUNTStudy."Cephalalgianr.26(1):1‐6.

138

Osborne,M.m.fl. 2003.Aworldofdifference?Comparing learnersacrossEurope:OpenUniversityPress.

Ose,S.O.,S.L.Kaspersen,S.Haus‐Reve,R.Mandal,H.Jensberg,ogLippestadJ.W.2012.Sykefravær–graderingogtilrettelegging,SINTEFA22397.

Ose, S.O., og R. Slettebak. 2013. Trondheim kommunes arbeid med oppfølging avsykmeldte:Etfølgeforskningsprosjekt.IRapportA25013.Trondheim:SINTEF.

Ose, SO, H Jensberg, R E Reinertsen, M Sandsund, og JM Dyrstad. 2006. Sykefravær.Kunnskapsstatusogproblemstillinger.Trondheim,Norge:SINTEFRapporta325.

Ose, Solveig Osborg, Ingunn Brattlid, Silje Haus‐Reve, Roland Mandal, og Anne MetteBjerkan.2011.Inkluderendearbeidslivikommunene‐Etforskningsprosjektomsysselsettingsforhold,sykefravær,samarbeid,ledelseogarbeidsmiljøisykehjemoghjemmetjenester.IRapportA18235.Trondheim:SINTEF.

Paksaichol, A., P. Janwantanakul, N. Purepong, P. Pensri, og A. J. van der Beek. 2012."Office workers' risk factors for the development of non‐specific neck pain: asystematic review of prospective cohort studies." Occupational andEnvironmentalMedicinenr.69(9):610‐618.doi:10.1136/oemed‐2011‐100459.

Palmer, K. T., M. Bonzini, og J. P. Bonde. 2013. "Pregnancy: occupational aspects ofmanagement:conciseguidance."ClinMednr.13(1):75‐9.

Pascoe, Elizabeth A, og Laura Smart Richman. 2009. "Perceived discrimination andhealth:ameta‐analyticreview."Psychologicalbulletinnr.135(4):531.

Penley, Julie A, Joe Tomaka, og John S Wiebe. 2002. "The association of coping tophysicalandpsychologicalhealthoutcomes:Ameta‐analyticreview." Journalofbehavioralmedicinenr.25(6):551‐603.

Peters,C.,M.Harling,M.Dulon,A.Schablon,J.T.Costa,ogA.Nienhaus.2010."Fertilitydisorders and pregnancy complications in hairdressers ‐ a systematic review."Journal of Occupational Medicine and Toxicology nr. 5. doi: 2410.1186/1745‐6673‐5‐24.

Pettit, B. , og J.L. Hook. 2009.Gendered tradeoffs: Family, social policy, and economicinequalityintwenty‐onecountries.NewYork:RussellSageFoundation.

Piha, Kustaa, Mikko Laaksonen, PekkaMartikainen, Ossi Rahkonen, og Eero Lahelma.2010. "Interrelationships between education, occupational class, income andsicknessabsence."TheEuropeanJournalofPublicHealthnr.20(3):276‐280.

Piha, Kustaa, Pekka Martikainen, Ossi Rahkonen, Eva Roos, og Eero Lahelma. 2007."Trends in socioeconomic differences in sickness absence among Finnishmunicipal employees 1990—99." Scandinavian Journal of Public Health nr. 35(4):348‐355.

Plaisier, Inger, Jeanne G.M. de Bruijn, Ron de Graaf,Margreet tenHave, Aartjan T. F.Beekman, og Brenda W. J. H. Penninx. 2007. "The contribution of workingconditions and social support to the onset of depressive and anxiety disordersamongmaleandfemaleemployees."SocialScience&Medicinenr.64(2):401‐410.doi:http://dx.doi.org/10.1016/j.socscimed.2006.09.008.

Portela, Luciana Fernandes, Lucia Rotenberg, Ana Luiza Pereira Almeida, PaulLandsbergis,ogRosaneHarterGriep.2013."TheInfluenceofDomesticOverloadon the Association between Job Strain and Ambulatory Blood Pressure amongFemale NursingWorkers." International journal of environmental research andpublichealthnr.10(12):6397‐6408.

Pransky, G., R. Gatchel, S. J. Linton, og P. Loisel. 2005. "Improving return to workresearch."JOccupRehabilnr.15(4):453‐7.doi:10.1007/s10926‐005‐8027‐y.

139

Preciado‐López, Julián, Carmen Pérez‐Fernández, Miguel Calzada‐Uriondo, og PilarPreciado‐Ruiz.2008."EpidemiologicalStudyofVoiceDisordersAmongTeachingProfessionals of La Rioja, Spain." Journal of Voice nr. 22 (4):489‐508. doi:http://dx.doi.org/10.1016/j.jvoice.2006.11.008.

Prop. 1 S (2013–2014). Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) FORBUDSJETTÅRET 2014. I Tilråding fra Justis‐ beredskapsdepartementet 27.september2013,godkjentistatsrådsammedag.(RegjeringenStoltenbergII).Oslo:Justis‐ogberedskapsdepartementet.

Puhl, Rebecca M., og Chelsea A. Heuer. 2009. "The Stigma of Obesity: A Review andUpdate."Obesitynr.17(5):941‐964.doi:10.1038/oby.2008.636.

Quansah, R., og J. J. Jaakkola. 2010. "Occupational Exposures and Adverse PregnancyOutcomes Among Nurses: A Systematic Review and Meta‐Analysis." Journal ofWomensHealthnr.19(10):1851‐1862.doi:10.1089/jwh.2009.1876.

Raasch,C.,V.Lee,S.Spaeth,ogC.Herstatt.2013."Theriseandfallof interdisciplinaryresearch:Thecaseofopensource innovation."ResearchPolicynr.42(5):1138‐1151.doi:DOI10.1016/j.respol.2013.01.010.

Rakovski, Carter, Laura Zettel‐Watson, og Dana Rutledge. 2012. "Association ofemploymentandworkingconditionswithphysicalandmentalhealthsymptomsfor people with fibromyalgia." Disability and Rehabilitation nr. 34 (15):1277‐1283.

Ranjith,G.2005."Epidemiologyofchronicfatiguesyndrome."OccupationalMedicinenr.55(1):13‐19.

Rao,J.K.,L.A.Anderson,T.S.Inui,ogR.M.Frankel.2007."Communicationinterventionsmakeadifferenceinconversationsbetweenphysiciansandpatients:asystematicreview of the evidence." Med Care nr. 45 (4):340‐9. doi:10.1097/01.mlr.0000254516.04961.d500005650‐200704000‐00011[pii].

Rapkin, Andrea. 2003. "A review of treatment of premenstrual syndrome &premenstrualdysphoricdisorder."Psychoneuroendocrinologynr.28,Supplement3(0):39‐53.doi:http://dx.doi.org/10.1016/S0306‐4530(03)00096‐9.

Rasmussen,BirtheKrogh,Rigmor Jensen,og JesOlesen.1992. "Impactofheadacheonsicknessabsenceandutilisationofmedicalservices:aDanishpopulationstudy."Journalofepidemiologyandcommunityhealthnr.46(4):443‐446.

Reisel,Liza,ogIdunnBrekke.2013.Kjønnssegregering iutdanningogarbeidslivStatusogårsaker.RedigertavInstituttforsamfunnsforskning,Rapport(2013:004).

Reskin,B.F.1988."Bringingthemenbackin:Sexdifferentiationandthedevaluationofwomen'swork."Gender&Societynr.2(1):58‐81.

Reynolds, Kenneth J, Suzanne D Vernon, Ellen Bouchery, ogWilliam C Reeves. 2004."The economic impact of chronic fatigue syndrome." Cost effectiveness andresourceallocationnr.2(1):4.

Rieck,KarstenMarshallElseth,ogKjetilTelle.2013."Sickleavebefore,duringandafterpregnancy."ActaSociologicanr.56(2):117‐137.

Robinson,GailErlick.2011."Dilemmasrelatedtopregnancyloss."TheJournalofnervousandmentaldiseasenr.199(8):571‐574.

Robinson, Hilde Stendal, Anne Eskild, Eli Heiberg, og Malin Eberhard‐Gran. 2006."Pelvic girdle pain in pregnancy: the impact on function." Acta obstetricia etgynecologicaScandinavicanr.85(2):160‐164.

Roelen,Corné,WillemRhenen,WilmarSchaufeli, JacKlink,NilsMagerøy,BenteMoen,Bjørn Bjorvatn, og Ståle Pallesen. 2013. "Mental and physical health‐related

140

functioningmediatesbetweenpsychological jobdemandsandsicknessabsenceamongnurses."JournalofAdvancedNursing.

Rollin, L., og J. F. Gehanno. 2012. "Research on return to work in European Unioncountries." Occup Med (Lond) nr. 62 (3):210‐5. doi:10.1093/occmed/kqr207kqr207[pii].

Ropponen, Annina, Karri Silventoinen, Pia Svedberg, Kristina Alexanderson, KaroliinaKoskenvuo,AnttiHuunan‐Seppälä,MarkkuKoskenvuo, og JaakkoKaprio. 2011."Health‐related risk factors for disability pensions due to musculoskeletaldiagnoses:A30‐yearFinnish twincohort study."Scandinavian JournalofPublicHealthnr.39(8):839‐848.

Rose, Nikolas. 1999. Governing the soul: the shaping of the private self. London: FreeAssociationsBooks.

Ross, CatherineE, RyanK Masters, og RobertA Hummer. 2012. "Education and theGender Gaps in Health andMortality."Demography nr. 49 (4):1157‐1183. doi:10.1007/s13524‐012‐0130‐z.

Rossouw, Jacques E. 2002. "Hormones, genetic factors, and gender differences incardiovasculardisease."Cardiovascularresearchnr.53(3):550‐557.

Rostad,Hans,AnneNaalsund,JarleNorstein,RandiJacobsen,ogTMAalokken.2002."Erbehandlingen av lungekreft i Norge god nok?" TIDSSKRIFT‐NORSKELAEGEFORENINGnr.122(23):2258‐2262.

Rylander,L,AAxmon,KToren,ogMAlbin.2002."Reproductiveoutcomeamongfemalehairdressers."OccupationalandEnvironmentalMedicinenr.59(8):517‐522.

Rütten, Alfred, og Karim Abu‐Omar. 2004. "Prevalence of physical activity in theEuropean Union." Sozial‐ und Präventivmedizin nr. 49 (4):281‐289. doi:10.1007/s00038‐004‐3100‐4.

Rø,KarinE Isaksson,ToreGude,ReidarTyssen,ogOlafGAasland.2008. "Counsellingforburnout inNorwegiandoctors:oneyearcohort study."BMJ:BritishMedicalJournalnr.337.

Sabharwal,Meghna,ogElizabethA.Corley.2009."Facultyjobsatisfactionacrossgenderand discipline." The Social Science Journal nr. 46 (3):539‐556. doi:http://dx.doi.org/10.1016/j.soscij.2009.04.015.

Saha,Sukanta,DavidChant,JoyWelham,ogJohnMcGrath.2005."Asystematicreviewoftheprevalenceofschizophrenia."PLoSmedicinenr.2(5):e141.

Saksvik, I. B., B. Bjorvatn, H. Hetland, G. M. Sandal, og S. Pallesen. 2011. "Individualdifferences in tolerance to shift work ‐ A systematic review." Sleep MedicineReviewsnr.15(4):221‐235.doi:10.1016/j.smrv.2010.07.002.

Sala,Eeva,AnneliLaine,SusannaSimberg, JaanaPentti,og JoukoSuonpää.2001. "ThePrevalenceofVoiceDisordersAmongDayCareCenterTeachersComparedwithNurses:AQuestionnaireandClinicalStudy."JournalofVoicenr.15(3):413‐423.doi:http://dx.doi.org/10.1016/S0892‐1997(01)00042‐X.

Salvi, Sundeep S, og Peter J Barnes. 2009. "Chronic obstructive pulmonary disease innon‐smokers."Thelancetnr.374(9691):733‐743.

Samuelsson, Åsa, K Alexanderson, A Ropponen, P Lichtenstein, og P Svedberg. 2012."Incidenceofdisabilitypensionandassociationswithsocio‐demographicfactorsinaSwedish twincohort."Socialpsychiatryandpsychiatricepidemiologynr.47(12):1999‐2009.

Sandnes,T.2007.Helseogbrukavhelsetjenester–forskjellermellomkvinnerogmenn.IRapporter2007/37:Statistisksentralbyrå2007.

Sanz‐de‐Galdeano,Anna.2005.TheobesityepidemicinEurope.IZADiscussionPapers.

141

Savicki,Victor.2003."ACross‐culturalStudyofBurnoutandJobRoles."SOCIALWORKINEUROPEnr.10(1):41‐48.

Sayer,LianaC,AnneHGauthier,ogFrankFFurstenberg.2004."Educationaldifferencesinparents’timewithchildren:Cross‐nationalvariations."JournalofMarriageandFamilynr.66(5):1152‐1169.

Schachter, E. N., E. Zuskin, E. L. Moshier, J. Godbold, J. Mustajbegovic, J. Pucarin‐Cvetkovic, og A. Chiarelli. 2009. "Gender and respiratory findings in workersoccupationallyexposedtoorganicaerosols:Ametaanalysisof12cross‐sectionalstudies."EnvironmentalHealthnr.8.doi:110.1186/1476‐069x‐8‐1.

Schlichting, Ellen. 2003. "Moderne brystkreftbehandling." TIDSSKRIFT‐NORSKELAEGEFORENINGnr.123(12):1651‐1651.

Schmaus, Brian J., Kimberly K. Laubmeier, Virginia M. Boquiren, Michele Herzer, ogSandraG. Zakowski. 2008. "Gender and stress:Differential psychophysiologicalreactivity to stress reexposure in the laboratory." International Journal ofPsychophysiology nr. 69 (2):101‐106. doi:http://dx.doi.org/10.1016/j.ijpsycho.2008.03.006.

Schmier,JordanaK,MechelleLJones,ogMichaelTHalpern.2006."Costofobesityintheworkplace."Scandinavianjournalofwork,environment&healthnr.32(1):5‐11.

Schneeweis,Nicole,ogMartinaZweimüller.2012."Girls,girls,girls:Gendercompositionandfemaleschoolchoice."EconomicsofEducationReviewnr.31(4):482‐500.doi:http://dx.doi.org/10.1016/j.econedurev.2011.11.002.

Shiels, Christopher, og Mark Gabbay. 2006. "The influence of GP and patient genderinteractiononthedurationofcertifiedsicknessabsence."Familypracticenr.23(2):246‐252.

Simberg, Susanna, Eeva Sala, Kirsti Vehmas, og Anneli Laine. 2005. "Changes in thePrevalenceofVocal SymptomsAmongTeachersDuring aTwelve‐YearPeriod."Journal of Voice nr. 19 (1):95‐102. doi:http://dx.doi.org/10.1016/j.jvoice.2004.02.009.

Sirnes, Eivind, Erlend Sodal, Eha Nurk, og GS Tell. 2003. "Forekomst av muskelogskjelettplager i Hordaland." TIDSSKRIFT‐NORSKE LAEGEFORENING nr. 123(20):2855‐2860.

Skaalvik,EinarM.,ogSidselSkaalvik.2009."Doesschoolcontextmatter?Relationswithteacher burnout and job satisfaction." Teaching and Teacher Education nr. 25(3):518‐524.doi:http://dx.doi.org/10.1016/j.tate.2008.12.006.

Škerjanc, Alenka. 2001. "Sickness absence in diabetic employees." Occupational andenvironmentalmedicinenr.58(7):432‐436.

Skjeie, Hege , og Mari Teigen. 2003. Menn i mellom. Mannsdominans oglikestillingspolitikk.:GyldendalAkademisk,Oslo.

Slater,T,LBradshaw,DFishwick,SCheng,MKimbell‐Dunn,RErkinjuntti‐Pekkanen, JDouwes,ogNPearce.2000."OccupationalrespiratorysymptomsinNewZealandhairdressers."OccupationalMedicinenr.50(8):586‐590.

Smith, D. R. 2008. "Menstrual disorders and their adverse symptoms at work: Anemergingoccupationalhealthissueinthenursingprofession."Nursing&HealthSciencesnr.10(3):222‐228.doi:10.1111/j.1442‐2018.2008.00391.x.

Smith,KirstenP,ogNicholasAChristakis.2008."Socialnetworksandhealth."Annu.Rev.Sociolnr.34:405‐429.

Snedeker, Suzanne M. 2006. "Chemical exposures in the workplace: effect on breastcancer risk among women." AAOHN journal : official journal of the AmericanAssociationofOccupationalHealthNursesnr.54(6):270‐9;quiz280‐1.

142

Soares,JJF,GGrossi,ogÖrjanSundin.2007."Burnoutamongwomen:associationswithdemographic/socio‐economic, work, life‐style and health factors." Archives ofwomen'smentalhealthnr.10(2):61‐71.

Solheim, J. , og M. Teigen. 2006. Det kjønnssegregerte arbeidslivet – likestillingenssnublestein?I:Tidsskriftforkjønnsforskning.I

Oslo:Kilden informasjons‐ og dokumentasjonssenter for kvinne‐ og kjønnsforskning iNorge.

Soules,MichaelR,SherrySherman,EstellaParrott,RobertRebar,NanetteSantoro,WulfUtian,ogNancyWoods.2001."Executivesummary:stagesofreproductiveagingworkshop(STRAW)."Climactericnr.4(4):267‐272.

Statens Legemilddelverk. Østrogens used in themenopause (G03C and G03F). StatensLegemiddelverk 2010. Tilgjengelig fra http://www.legemiddelforbruk/no/15.03.2010.

Steenstra,I.A.,J.H.Verbeek,M.W.Heymans,ogP.M.Bongers.2005."Prognosticfactorsfor duration of sick leave in patients sick listed with acute low back pain: asystematicreviewoftheliterature."OccupationalandEnvironmentalMedicinenr.62(12):851‐860.doi:10.1136/oem.2004.01.015842.

Steiner,Meir,EdwardDunn,ogLeslieBorn.2003."Hormonesandmood:frommenarchetomenopause andbeyond." JournalofAffectiveDisorders nr. 74 (1):67‐83. doi:http://dx.doi.org/10.1016/S0165‐0327(02)00432‐9.

Stovner, Lars Jacob, J‐A Zwart, Knut Hagen, GM Terwindt, og J Pascual. 2006."Epidemiology of headache in Europe." European journal of neurology nr. 13(4):333‐345.

Street Jr, Richard L. 2002. "Gender differences in health care provider–patientcommunication:are theydue to style, stereotypes,oraccommodation?"PatientEducation and Counseling nr. 48 (3):201‐206. doi:http://dx.doi.org/10.1016/S0738‐3991(02)00171‐4.

Strong,WilliamB,RobertMMalina,CameronJRBlimkie,StephenRDaniels,RodneyKDishman,BernardGutin,AlbertCHergenroeder,AvivaMust,PatriciaANixon,ogJamesMPivarnik.2005."Evidencebasedphysicalactivityforschool‐ageyouth."TheJournalofpediatricsnr.146(6):732‐737.

Stuge, Britt, Gunvor Hilde, og Nina Vøllestad. 2003. "Physical therapy for pregnancy‐related low back and pelvic pain: a systematic review." Acta obstetricia etgynecologicaScandinavicanr.82(11):983‐990.

Størdal, IngvildMadland. 2012. "Utviklingen i sykefraværet blant gravide fra 1985 ogfremtilidag."

Svallfors, Stefan.2006.Themoraleconomyofclass :classandattitudes incomparativeperspective,Studiesinsocialinequality.Stanford,Calif.:StanfordUniversityPress.

Svalund, J. 2011.Undersysselsetting og ufrivillig deltid. Varighet og veien videre: Fafo‐rapport2011:34.

Sydsjö,Adam,KristinaAlexanderson,MonirDastserri,ogGunillaSydsjö.2003."Genderdifferencesinsickleaverelatedtobackpaindiagnoses:influenceofpregnancy."Spinenr.28(4):385‐389.

Södersten,Maria,SvanteGranqvist,BrittaHammarberg,ogAnnikaSzabo.2002."VocalBehaviorandVocalLoadingFactorsforPreschoolTeachersatWorkStudiedwithBinaural DAT Recordings." Journal of Voice nr. 16 (3):356‐371. doi:http://dx.doi.org/10.1016/S0892‐1997(02)00107‐8.

Sørensen,BjørgAase1977.ArbeidskvinnerogverdighetIBerg,A.M.m.fl.(red.)IKvinnersbilde.Oslo:Universitetsforlaget.

143

Sørensen, Bjørg Aase 1982. Ansvarsrasjonalitet_: Om mål og midddel tenking blantkvinnerIHolter,H.(red.)Kvinnerifelleskap.Oslo:Universitetsforlaget.

Sørheim, Inga‐Cecilie, Ane Johannessen, Amund Gulsvik, Per S Bakke, Edwin KSilverman, og Dawn L DeMeo. 2010. "Gender differences in COPD: arewomenmoresusceptibletosmokingeffectsthanmen?"Thoraxnr.65(6):480‐485.

Tak, SangWoo, Marie Haring Sweeney, Toni Alterman, Sherry Baron, og Geoffrey MCalvert.2010."WorkplaceassaultsonnursingassistantsinUSnursinghomes:Amultilevelanalysis."JournalInformationnr.100(10).

Tanaka,Sakiko,og JaneWaldfogel.2007. "EFFECTSOFPARENTALLEAVEANDWORKHOURSONFATHERS’INVOLVEMENTWITHTHEIRBABIES."Community,Work&Familynr.10(4):409‐426.doi:10.1080/13668800701575069.

Taylor,J.L.,ogL.Rew.2011."Asystematicreviewoftheliterature:workplaceviolencein the emergency department." Journal of Clinical Nursing nr. 20 (7‐8):1072‐1085.doi:DOI10.1111/j.1365‐2702.2010.03342.x.

Teigen,Mari.2006.Detkjønnsdeltearbeidslivet.IEnkunnskapsoversikt..RapportISF.Teigen, Mari. 2011. "Kvoteringstradisjon og styringsekspansjon." t idsskrift for

kjønnsforskningnr.Årgang35,nr2/2011,s84–101.Terjesen, S., R. Sealy, og V. Singh. 2009. "Women Directors on Corporate Boards: A

ReviewandResearchAgenda."CorporateGovernance‐anInternationalReviewnr.17(3):320‐337.doi:10.1111/j.1467‐8683.2009.00742.x.

Thoresen, S., og O.K. Hjemdal. 2014. Vold og voldtekt i Norge, Rapport nr 1/2014:NasjonaltkunnskapssenteromvoldogtraumatiskstressA/S.

Thyssen, Jacob P, Jeanne D Johansen, Allan Linneberg, og Torkil Menné. 2010. "Theepidemiology of hand eczema in the general population–prevalence and mainfindings*."ContactDermatitisnr.62(2):75‐87.

Torchia,M.,A.Calabro,ogM.Huse.2011."WomenDirectorsonCorporateBoards:FromTokenism to CriticalMass." JournalofBusinessEthics nr. 102 (2):299‐317. doi:10.1007/s10551‐011‐0815‐z.

ToreGran, Jan.2003. "Theepidemiologyofchronicgeneralizedmusculoskeletalpain."BestPractice&ResearchClinicalRheumatologynr.17(4):547‐561.

Torgersen, Svenn, Einar Kringlen, og Victoria Cramer. 2001. "The prevalence ofpersonalitydisordersinacommunitysample."Archivesofgeneralpsychiatrynr.58(6):590‐596.

Treaster,D.E.,ogD.Burr.2004. "Genderdifferences inprevalenceofupperextremitymusculoskeletal disorders." Ergonomics nr. 47 (5):495‐526. doi:10.1080/00140130310001638171.

Tritt, Karin, Helen Schneider, Robert K Bidmon, Marius Nickel, Peter Leiberich, PeterJoraschky, og Thomas H Loew. 2005. "Do patients with different psychiatricdiagnoses require different strategies for certifying sick leave?‐first indicationsfromaprospectivestudy."CroatMedJnr.46(2):308‐314.

Tynes, T, T Eiken, og TK et al Grimsrud. 2008. Arbeidsmiljø og helse – slik norskeyrkesaktive opplever det. Resultater fra Statistisk sentralbyråslevekårsundersøkelse for 2006. I STAMI‐rapport Oslo: Statensarbeidsmiljøinstitutt.

Uchino, Bert N. 2006. "Social support and health: a review of physiological processespotentiallyunderlyinglinkstodiseaseoutcomes."Journalofbehavioralmedicinenr.29(4):377‐387.

Uhlig,Till,ogToreKKvien.2005."Isrheumatoidarthritisdisappearing?"Annalsoftherheumaticdiseasesnr.64(1):7‐10.

144

Umberson,Debra,ogWalterR.Gove.1989."ParenthoodandPsychologicalWell‐Being:Theory, Measurement, and Stage in the Family Life Course." Journal of FamilyIssuesnr.10(4):440‐462.doi:10.1177/019251389010004002.

Underlid, Kjell. 2013. Å bli hersa med: utilbørleg sosial dominans på arbeidsplassen:Gyldendalakademisk.

Upmark, M., K. Borg, og K. Alexanderson. 2007. "Gender differences in experiencingnegative encounterswith healthcare: a study of long‐term sickness absentees."Scand J Public Health nr. 35 (6):577‐84. doi: 779795711[pii]10.1080/14034940701362194.

Vaage,OddFrank.2000."Kultur‐ogfritidsaktiviteter."Omidrett.Vaage, Odd Frank. 2011. Tidene skifter: Tidsbruk 1971‐2010, Statistiske analyser:

Statistisksentralbyrå.Vagle, I, og E Møller. 2013. Jenter i Bil og Elektro 2008 – 2012– Et

bedriftsutviklingsprosjektVahter, Marie, Michael Gochfeld, Barbara Casati, Mona Thiruchelvam, Agneta Falk‐

Filippson, Robert Kavlock, Erminio Marafante, og Deborah Cory‐Slechta. 2007."Implications of gender differences for human health risk assessment andtoxicology." Environmental Research nr. 104 (1):70‐84. doi:http://dx.doi.org/10.1016/j.envres.2006.10.001.

VanDePol,Geerte,HJorienVanBrummen,HeinWBruinse,APeterMHeintz,ogCVANDER VAART. 2007. "Pregnancy‐related pelvic girdle pain in the Netherlands."ActaobstetriciaetgynecologicaScandinavicanr.86(4):416‐422.

vanderNoordt,M.,H.Ijzelenberg,M.Droomers,ogK.I.Proper.2014."Healtheffectsofemployment: a systematic review of prospective studies." Occup EnvironMed.doi:10.1136/oemed‐2013‐101891oemed‐2013‐101891[pii].

Van Duijvenbode, DC, MJM Hoozemans, MNM Van Poppel, og KI Proper. 2009. "Therelationship between overweight and obesity, and sick leave: a systematicreview."InternationalJournalofObesitynr.33(8):807‐816.

van Middelkoop, Marienke, Sidney M Rubinstein, Ton Kuijpers, Arianne P Verhagen,Raymond Ostelo, Bart W Koes, og Maurits W van Tulder. 2011. "A systematicreview on the effectiveness of physical and rehabilitation interventions forchronicnon‐specificlowbackpain."EuropeanSpineJournalnr.20(1):19‐39.

van Oostrom, Sandra H, Maurice T Driessen, HC De Vet, Renée‐Louise Franche, EvaSchonstein, Patrick Loisel, Willem van Mechelen, og Johannes R Anema. 2009."Workplace interventions for preventing work disability." Cochrane DatabaseSystRevnr.2.

Veenstra, Marijke, IVAR ANDREAS LIMA, og SVEIN OLAV DAATLAND. 2009. Helse,helseatferdoglivsløp.Oslo:NOVA.

Verdens Hesleorganisasjon. 1999. ICD‐10 Psykiske lideslser og afterdsforstyrrelser.:GyldendalAkademisk.

Verdonk,Petra,WendelaEHooftman,MarcJPMvanVeldhoven,LouiseRMBoelens,ogLando LJ Koppes. 2010. "Work‐related fatigue: the specific case of highlyeducatedwomenintheNetherlands."InternationalArchivesofOccupationalandEnvironmentalHealthnr.83(3):309‐321.

Vingård, Eva, Per Lindberg, Malin Josephson, Margaretha Voss, Bodil Heijbel, LarsAlfredsson, Stefan Stark, og Åke Nygren. 2005. "Long‐term sick‐listing amongwomen in the public sector and its associations with age, social situation,lifestyle,andworkfactors:athree‐yearfollow‐upstudy."Scandinavianjournalofpublichealthnr.33(5):370‐375.

145

von Bothmer, M. I., og B. Fridlund. 2005. "Gender differences in health habits and inmotivation for a healthy lifestyle among Swedish university students." NursHealthScinr.7(2):107‐18.doi:NHS227[pii]10.1111/j.1442‐2018.2005.00227.x.

Værness,K.1987.Ontherationalityofcaring.I:A.ShowstackSasson(red.)Womenandthe State. The shifting boundaries of public and the private. London: UnwinHyman.

Väänänen, Ari, Salla Toppinen‐Tanner, Raija Kalimo, PerttiMutanen, Jussi Vahtera, ogJoséM Peiró. 2003. "Job characteristics, physical and psychological symptoms,andsocialsupportasantecedentsofsicknessabsenceamongmenandwomenintheprivateindustrialsector."SocialScience&Medicinenr.57(5):807‐824.

Wahlström,Jens,SvendErikMathiassen,PerLiv,PernillaHedlund,ChristinaAhlgren,ogMikael Forsman. 2010. "Upper arm postures and movements in femalehairdressersacrossfourfullworkingdays."Annalsofoccupationalhygienenr.54(5):584‐594.

Wang, JianLi, Leslie‐Anne Keown, Scott B Patten, Jeanne AWilliams, Shawn R Currie,CynthiaABeck, Colleen JMaxwell, ogNadyAEl‐Guebaly. 2009. "Apopulation‐basedstudyonwaysofdealingwithdailystress:comparisonsamongindividualswithmental disorders, with long‐term general medical conditions and healthypeople."Socialpsychiatryandpsychiatricepidemiologynr.44(8):666‐674.

Wang,Y.,K.Hunt,I.Nazareth,N.Freemantle,ogI.Petersen.2013."Domenconsultlessthanwomen?An analysis of routinely collectedUK general practice data."BMJOpen nr. 3 (8):e003320. doi: 10.1136/bmjopen‐2013‐003320bmjopen‐2013‐003320[pii].

Wardle, Jane, JoWaller, ogMartin J Jarvis. 2002. "Sexdifferences in the associationofsocioeconomic status with obesity." American journal of public health nr. 92(8):1299‐1304.

Wennberg, Anna‐Lena, UllaMolander,Magnus Fall, Christer Edlund, Ralph Peeker, ogIan Milsom. 2009. "A Longitudinal Population‐based Survey of UrinaryIncontinence,OveractiveBladder, andOtherLowerUrinaryTract Symptoms inWomen." European Urology nr. 55 (4):783‐791. doi:http://dx.doi.org/10.1016/j.eururo.2009.01.007.

Wergeland, E, og T Solvberg. 2004. Fraværsbehov i graviditeten: er dagens bruk avtrygdemidler og regelverk den beste. Oslo, Norge: Institutt for allmen ogsamfunnsmedisin.

Werner,A.,ogK.Malterud.2005.""Thepainisn'tasdisablingasitusedtobe":howcanthe patient experience empowerment instead of vulnerability in theconsultation?"ScandJPublicHealthSupplnr.66:41‐6.doi:K7X03M05HJ3G6071[pii]10.1080/14034950510033363.

West, Candace, og Don H Zimmerman. 1987. "Doing gender." Gender & society nr. 1(2):125‐151.

Wideberg,Karin1992.Teoretiskverktøykasse–angrepsmåterogmetoder I:TaksdalogWideberg(red.)Forståelseravkjønn isamfunnsvitenspensfagogkvinneforskningAdNotam.

Wijnhoven,HannekeAH,HenrikaCWDeVet,ogHSusanJPicavet.2006."Prevalenceofmusculoskeletaldisorders is systematicallyhigher inwomen than inmen."TheClinicaljournalofpainnr.22(8):717‐724.

Wolfe,Frederick,DanielJClauw,Mary‐AnnFitzcharles,DonLGoldenberg,RobertSKatz,PhilipMease,AnthonySRussell,IJonRussell,JohnBWinfield,ogMuhammadBYunus. 2010. "The American College of Rheumatology preliminary diagnostic

146

criteriaforfibromyalgiaandmeasurementofsymptomseverity."Arthritiscare&researchnr.62(5):600‐610.

Wollen,AL,ogAVeddeng.Generellveilederigynekologi:Spontanabort.Legeforeningen2009.Tilgjengeligfrahttp://www.legeforeningen.no/id/157786.0.

WorldHealthOrganisation.2008.Factsheet:obesityandoverweight.2008[cited11June2008]. Tilgjengelig frahttp://www.who.int/bmi/index.jsp?introPage=intro_3.html.

Wu,WH,OGMeijer,KUegaki,JMAMens,JHVanDieen,PIJMWuisman,ogHCÖstgaard.2004. "Pregnancy‐related pelvic girdle pain (PPP), I: Terminology, clinicalpresentation,andprevalence."EuropeanSpineJournalnr.13(7):575‐589.

Wyller, Vegard Bruun. 2007. "The chronic fatigue syndrome–an update." ActaNeurologicaScandinavicanr.115(s187):7‐14.

Xu,Y.,F.Schneier,R.G.Heimberg,K.Princisvalle,M.R.Liebowitz,S.Wang,ogC.Blanco.2012. "Gender differences in social anxiety disorder: results from the nationalepidemiologicsampleonalcoholandrelatedconditions."JAnxietyDisordnr.26(1):12‐9.doi:10.1016/j.janxdis.2011.08.006S0887‐6185(11)00141‐1[pii].

Yıldırım,D.2009."Bullyingamongnursesanditseffects."InternationalNursingReviewnr.56(4):504‐511.doi:10.1111/j.1466‐7657.2009.00745.x.

Zhu, Jin Liang, Mogens Vestergaard, Niels Henrik Hjollund, og Jørn Olsen. 2006."PregnancyoutcomesamongfemalehairdresserswhoparticipatedintheDanishNationalBirthCohort."Scandinavianjournalofwork,environment&health:61‐66.

Øyane,NicolasMF,StålePallesen,BenteElisabethMoen,TorbjörnÅkerstedt,ogBjørnBjorvatn. 2013. "Associations between night work and anxiety, depression,insomnia,sleepinessandfatigueinasampleofNorwegiannurses."PLoSOnenr.8(8):e70228.

Bak kjønnsforskjellene i de enkle sykefraværstallene som jevnlig presenteres, ligger det etkomplekst bilde av biologiske kjønnsforskjeller, samfunnsstrukturer og et sterkt kjønnssegregertarbeidsmarked.

Kunnskapen som er nødvendig for å forstå kvinners arbeidshelse og dermed noe avkjønnsforskjellen i sykefraværet, kommer fra en rekke fagfelt og forskningstradisjoner.I denne rapporten har vi samlet kunnskap fra ulike fagfelt og gruppert litteraturen etter hvilkendimensjon vi studerer (individ, familie, arbeidsplass, arbeidsmarked og samfunn).dimensjon vi studerer (individ, familie, arbeidsplass, arbeidsmarked og samfunn).

De vanligste årsakene til sykefravær blant både kvinner og menn er muskel-/skjelettlidelser ogpsykiske lidelser. Kvinner har større risiko for å utvikle muskel- og skjelettplager, sykdommer ogsmerter enn menn. Angst, depresjoner og andre relativt vanlige psykiske lidelser er ogsåkonsistent funnet å ramme kvinner hyppigere enn menn. Ulik helse og ulik risiko for å utviklesykdommer og plager, forklarer sannsynligvis det meste av kjønnsforskjellene i sykefraværet.Det er generelt godt samsvar med risiko for ulike helsetilstander og det kvinner og menn ersykemeldt for. sykemeldt for.

Kjønnsforskjeller i sykefraværet som ikke forklares av ulik helse mellom kvinner og menn,forklares med at kvinner og menn arbeider i ulike deler av arbeidsmarkedet. Kvinner jobber istørre grad i yrker som gir fysisk og psykisk belastning enn menn. At kvinner og menn mestrersykdom, smerte og dårlig arbeidsmiljø ulikt, bidrar også til å forklare at kvinner trengerlenger tid for å bli frisk etter sykdom.