HELE DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET ...doc.mediaplanet.com › all_projects ›...

FORNYELSE AV HELSESEKTOREN

Nr. 7 / September 2009

5TIPS

TIL EN MER EFFEKTIVHELSESEKTOR

FOTO: HELSEBYGG MIDT-NORGE/BAKGRUNN: CAP53/ISTOCK

DiagnostiseringOppdag sykdommer tidligere med MR

ForskningOrganiser operasjons-stuene mer effektivt

HELE DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET

FLYTTER TJENESTENE TIL PASIENTENToralf Hasvold, Senterleder for Nasjo-nalt senter for samhandling og teleme-disin

ProduktivitetReduser vente-tiden med ny teknologi og oppdatert utstyr

Informasjonsfl ytSørg for bedre ressursbruk med elektronisk pasientjournal

IKTOppnå et bedre pasienttilbud med telemedisin

FOTO: HELSEBYGG MIDT-NORGE/BAKGRUNN: CAP53/ISTOCK

St. Olavs Hospital: Slik bygges et av Europas mest pasientvennlige sykehus, med Johan Arnt Vatnan,

adm. dir. for Helsebygg Midt-Norge, i spissen.

St. Olavs Hospital: Slik bygges et av Europasmest pasientvennlige sykehus med JohanArnt Vatnan

HEV PASIENT-FOKUSET MED NY

TEKNOLOGI

plenum - paneldebatt - sesjoner - utsti l l ing - utsti l lerseminar

Send <NOKIOS> til 2242 www.nokios.no twitter: NOKIOS09

Norsk konferanse for IKT i offentlig sektor -Trondheim 13-15 oktober

2 · SEPTEMBER ’09 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET

UTFORDRINGER

Hvordan få innovasjon fra samhandling + fornying?

Norge har svært høye kostnader per innbygger innen helse- og omsorg, og kostnadene vokser mer enn hos land vi sammenlikner oss med. Nå må det mobiliseres til innovasjon og fornying – med aktiv medvirkning fra pasientene.

Norge er i verdenstop-pen på fl ere områ-der innen medisin og helse, og under-søkelser viser også at innbyggerne of-te er fornøyd. Det er

noe kø, noe uenighet om hvem som best gjør hva og vi bruker mer mid-ler per innbygger enn land vi sam-menlikner oss med. Norge har dess-uten hatt en årlig gjennomsnitts-vekst i helseutgifter per innbygger på 5,2 prosent de siste ti årene, mens Sverige og USA har hatt 4,1 prosents vekst (se http://www.who.int/who-sis/en/). Økningen i bruk av midler er altså stor, så innovative løsninger som kan garantere en nedgang i res-sursbruken må til.

Fra regjeringens side er nå hel-se- og omsorgssektoren et priori-tert område for innovasjon og for-nying. Helseministerens melding om en egen ”Samhandlingsre-form” bærer bud om dette. Nye el-ler forbedrede helsetjenester er og-så et av regjeringens fem prioriter-te forskningsområder i henhold til vårens ”Forskningsmelding”.

Hvordan gå frem?

1Mye tung kompetanse har vært satt inn på dette området tidli-

gere. Man har likevel ikke lyktes helt i å trekke sammen til alles beste innenfor de ressursene som selv rike Norge har til rådighet. Hvordan kan man få til innovasjon i de komplekse helse- og omsorgstjenestene?

Det medisinske innovasjonssys-temet er komplekst, men her har vi lyktes godt med innovasjon. Det er internasjonalt i sin struktur og har sterke drivkrefter innen uni-versitetssykehus og i andre prak-tiserende medisinske miljøer, som hos den farmasøytiske industri-en og blant leverandører av medi-sinsk teknologi.

Lovreguleringer og internasjona-le avtaler legger i tillegg meget nøye spesifi serte rammer for hvordan ting skal gjøres. Norge har lite tradi-sjonell farmasøytisk industri. Like-vel kan vi være stolte av at vi faktisk har fagmiljøer som markerer seg sterkt både innen medisinsktekno-logisk forskning og på leverandør-siden, som for eksempel partnerne i ”Fremtidens operasjonsrom” ved St. Olavs Hospital (se egen artikkel).

Nye krav til organisering

2I den senere tid har fokuset økt når det gjelder behovet for inn-

ovasjon og fornyelse innen helse- og omsorgstjenestene. Det skjer end-ringer i livsstil og type lidelser, men også i mulighetene for diagnose og behandling. Dette stiller nye krav til hvordan tjenestene organiseres og hvor ressursene bør settes inn.

Mengden tilgjengelige ressurser er også vesentlig for graden av suk-sess. Når diagnostiseringen blir en-klere og raskere, bør helsepersonell og pasienter kunne spare mye på forenklede rutiner og mindre tids-tap. Men omlegging av rutinene føl-

ger ikke automatisk av innføring av ny teknologi og nye metoder. Det-te vet vi fra andre bransjer, som for eksempel bank og nå musikkbran-sjen. Nå er imidlertid elektroniske pasientjournalløsninger på vei inn for alvor etter mange år (se egen artikkel). Blant annet dette må ut-nyttes til endringer i rutiner i og på tvers av organisasjoner.

Aktiv medvirkning må til

3Tjenesteinnovasjon er nødven-dig, og her er det ikke tvil om at

kompleksiteten er stor. Her kreves tverrfaglighet og samarbeid mellom folk med kompetanse innen tekno-logi og folk med erfaring innenfor tjenesteinnovasjon. Uten aktiv med-virkning fra pasientene kan fornyel-ses- og innovasjonsprosesser neppe gjennomføres med suksess. Dette forteller nyere forskning om innova-sjonsprosesser i tjenester oss.

I Forskningsrådet er vi nå opp-tatt av utvikling av tjenesteinn-ovasjon der brukerperspektivet inngår. Kunnskap fra andre servi-cebransjer, mobilisering av bruke-re og ikke minst egen nytenkning hos helse- og omsorgsprofesjone-ne må til for å fornye og samord-ne helse- og omsorgstjenestene til beste for både pasienter og alle oss som er med på å betale.

Fornying krever innovasjon. Vi vet hvordan. Det gjelder bare å få med de med relevant, god og opp-datert kunnskap. Det lønner seg i lengde n.

“Moderne utstyr re-duserer faren for feil, gir større effektivitet i pasientforløpet og kan ved riktig bruk bidra til reduserte personalkostnader.”

Hartvig Munthe-KaasVisegeneralsekre-tær i Leverandør-foreningen for Helsesektoren

VI ANBEFALER

SIDE 18

Ekspertene svarer s. 161. Hvilke fordeler og ulemper fører samhandlingsreformen med seg?

Operasjoner i HD s. 172. Verdens første direktoverførte opera-sjon til Nova Kino i Trondheim.

Lars Espen AukrustDivisjonsdirektør, divisjon for innovasjon hos Forskningsrådet

Mobiliser til fornying

1 Norge har svært høye kost-nader per innbygger innen

helse- og omsorg, og kostnadene vokser mer enn hos land vi sam-menlikner oss med. Derfor må det mobiliseres til innovasjon og for-nying. Vi har fagmiljøer som kan mye om dette, noe som blant an-net vises i de omtalte prosjektene om ”Fremtidens operasjonsrom” og ”Elektronisk pasientjournal”.

Vær aktiv og bidra

2Nå gjelder det innovasjon innen helse- og omsorgstje-

nestene. Her må aktiv medvirk-ning fra pasientene til. Kunnskap fra brukere, nytenkning hos helse- og omsorgsprofesjonene og erfa-ring fra andre servicebransjer må til for å innovere til beste for både pasienter og skattebetalere.

MINE BESTE TIPS

FORNYELSE AV HELSESEKTOREN,7. UTGAVE, SEPTEMBER 2009

Adm.Dir.: Thomas A. BergeRedaksjonssjef: Karl Olav G. SørensenRedigerer: Erlend Lans Pedersen, Tonje Robertsen, Merete AskildsenProsjektleder: Janne AalborgTelefon: 22593021E-post: [email protected]

Distribueres med: Dagens Næringsliv

Trykk: Dagblad-trykk

Kontakt Mediaplanet: Telefon: 22593000Faks: 22593001E-post: [email protected]

Vi hjelper våre lesere å lykkes!

Mediaplanets mål er å skape nye kunder for våre annonsører ved å tilby lesere som gjennom faglig høyt redaksjonellt innhold blir motivert til å handle.

Curato Røntgen er landets største aktør innen privat bildediagnostikk. Vi har 12 moderne røntgeninstitutter fordelt over hele Norge, 37 fast ansatte røntgenleger og avtale med de regionale helseforetakene. Vi tilbyr også våre tjenester til forsikringsselskaper og privatbetalende kunder.

Vi har kort ventetid for privatbetalende pasienter.

Du fi nner oss i Oslo (2), Lillestrøm, Sandvika, Porsgrunn, Gjøvik, Stavanger, Haugesund, Bergen, Trondheim, Bodø og Tromsø. Mer info: www.curato.no

Bredest kompetanse innen bildediagnostikkMR – CT – Røntgen – Ultralyd - Mammografi - Benskjørhetsmålinger

Advanced EndoAlpha – den nye standarden for integrerte stuer!Advanced EndoAlpha er et modulbasert konsept for både medisinske og kirurgiske avdelinger.

Advanced EndoAlpha konseptet legger stor vekt på:

- Integrasjon og �eksibilitet- Kvalitetskontroll- Økt effektivitet- Brukervennlighet og tilpasset arbeids�yt- Dokumentasjon og informasjons�yt- Bedre utdannelsesmuligheter - Bedre arbeidsmiljø- Tilpasses til LESS - Laporo-Endoscopic Single-Site-surgery EndoAlpha er fremtidsrettet og gir utviklingsmuligheter for både leger og sykepleiere. For mer informasjon se www.olympus.no, www.less-surgery..eu eller kontakt vår produktansvarlig for EndoAlpha Mette Dahl, tlf: 23 00 50 50.


– Jeg blir veldig søvnig og sliten etter dialysebehandlingen. Det er derfor en lettelse å slippe fl y-reisen og ventingen på fl yplas-sen. Nå kan jeg dra rett hjem til sofaen eller sengen etterpå, for-teller en dialysepasient på hjem-mesidene til NST (Nasjonalt sen-ter for telemedisin). Via bredbånd i et lukket nett, har nyrespesia-listen – som fysisk befi nner seg milevis unna pasienten – gjen-nomført legevisitt.

Telemedisin dreier seg i hoved-sak om bruk av ulike former for te-le- og kommunikasjonsteknologi som telefon, videokonferanser og overføring av stillbilder til medi-sinske formål. Fordelene er man-ge. Helsevesenet unngår mange reiser og sparer derfor tid og pen-ger, mens teknologiske hjelpemid-ler kan gjøre det enklere for me-disinsk fagpersonell å utveksle kunnskap og erfaringer.

– Vi har gjennom pilotprosjek-ter mange eksempler på at tele-medisin har fungert veldig bra, nettopp fordi vi får fl yttet tjenes-ten til pasienten i stedet for at pasienten må dra til tjenesteyt-

eren, forteller Toralf Hasvold, le-der for NST.

Benytt muligheteneIfølge tall fra Norsk Helsenett, det sikre nettverket for elektronisk samhandling i helse- og sosialsek-toren, er bortimot 90 prosent av all-mennlegekontorene nå tilknyttet helsenettet. Men kun 184 av lan-dets 430 kommuner er koblet på.

– Hovedproblemet er at vi ikke får innført telemedisin i stor skala, sier Hasvold. – Før vi har fastlege, kommunehelse og sykehus koblet opp på samme lukkede nett, får vi det ikke til. Det er som å si at man vil satse på tog, men ikke investere i skinner.

Utfordringene går på organise-ring av helsetjenestene, lovgivning og økonomi. – For det første har vi et fragmentert helsevesen, hvilket betyr at grunnsystemene som skal håndtere journaler ikke kommu-niserer med hverandre på tvers av for eksempel sykehus og kommu-

nale helsetjenester, sier han.Men i all hovedsak er det et

spørsmål om penger, siden de som legger inn tid og ressurser ikke tjener direkte på investeringene. Hvis en primærlege skal bruke tekniske løsninger for å få råd og kliniske vurderinger fra f.eks. spe-sialist på hud, må legen bruke ek-stra tid på å ta bilder som sendes til sykehuset. Sykehuset som tar imot bildene får heller ikke betalt, ettersom de belønnes for hver pa-sient som fysisk er innom og ikke de som behandles via telefon eller videokonferanse.

Vær en pådriver– Beslutningen om å løse disse fun-damentale problemene må kom-me fra høyere nivå. Vi syns at Stor-tingsmelding 47 (Samhandlings-reformen, jour.anm.) sender spen-nende signaler, men at den er litt for lite konkret når det gjelder IKT og telemedisin, sier Hasvold.

– Det er viktig at også kommu-nene ser potensialet i telemedi-sin og selv blir pådrivere overfor de som fordeler pengene på depar-tementsnivå. Pilotprosjektene vi-ser at telemedisin bidrar til en be-dre og mer rasjonell helsetjeneste. Men det må en nasjonal satsing til for å få det til, avslutter han. Toralf Hasvold

Senterleder Na-sjonalt senter for samhandling og telemedisin (NST)

HEV PASIENT-TILBUDET MED TELEMEDISIN

TONJE LINDRUP ROBERTSEN

[email protected]

Spørsmål: ■ Hvordan be-handle fl ere pasienter lokalt og dermed kutte reisekostnader samt effektivisere pasient-behandlingen?

Svar: ■ Bruk telemedisin.

NYHETER

INNFØR TELEMEDISIN

T

INNNFNFNFØØRØRTELEMEDISIN

1TIPS

SEPTEMBER ’09 · 5DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET

SPARER TID OG RESSURSERSunnaas sykehus HF har tatt i bruk videokonferanse som ar-beidsverktøy i rehabiliterings-forløpet. - På denne måten får vi gitt all informasjon til alle invol-verte samtidig, og sparer både tid og ressursbruk, sier Bodil Bach (på skjermen), ved Nasjo-nalt senter for samhandling og telemedisin.FOTO: SUNNAAS SYKEHUS HF

Sunnaas er Norges største spesi-alsykehus innen rehabilitering. De behandler pasienter med funk-sjonstap etter sykdom og skade. Pasientene kommer fra hele lan-det, og har som regel redusert mo-bilitet og behov for spesialtran-sport. Derfor har sykehuset siden 1990 arbeidet med utprøving og etablering av telemedisin.

– På Sunnaas gjøres dette veldig systematisk. Kommunikasjons-verktøyene kommer ikke bare frem når Guri eller Trine er på jobb, men de blir en del av prosedyrene. Her skal videokonferanse brukes konsekvent der man ser nytte av det, og ikke bare som en del av et prosjekt, sier Bach.

Spar tid og ressursbrukSunnaas tilbyr nå pasienter opp-følging gjennom konsultasjoner og veiledning via videokonferanse. Møter knyttet til innleggelse, opp-følging og utskrivning foregår og-så på skjermen.

Når pasienter skrives ut, er det mange som trenger informasjon. – Ved gjennomføring av utskriv-ningsmøter kan det være så mange som 30 personer til stede, og perso-

nellet på Sunnaas får gitt all infor-masjon til alle involverte samtidig. Dermed slipper Sunnaas å gi sam-me informasjon i mange telefon-samtaler, forklarer Bach.

På den måten kan pasienter, på-rørende og helse- og sosialperso-nell delta lokalt, og man sparer alles tid og ressursbruk. Per i dag planlegges også tettere oppfølging i hjemmet med telemedisin. – Der-med kan man få støtte og veiled-ning også hjemme når man skal tilbake etter en tragisk ulykke og starte et nytt liv, forteller Bach.

Forankre tiltakeneHun har fl ere tips til andre som er i startgropen for innføring av tele-medisin: – Det viktigste er å tenke telemedisin mens man endrer or-ganisasjoner i helsesektoren. Ikke tenk: ”Nå omorganiserer vi, så tar vi litt telemedisin etterpå.” Det er viktig å gjøre det systematisk, og sette av ressurser for å få det for-ankret i organisasjonen. Opplæ-ring er også et viktig område for å få folk til bruke de nye systemene, sier hun.

Bach understreker også viktig-heten av å sørge for god tilgjenge-lighet til utstyret, og forteller om et nytt samarbeid med NAV IKT. NAV har et prosjekt der de innen 2010 skal ha installert videokon-feranseutstyr på 80 prosent av al-le sine kontorer. – Vi har nå inngått en avtale med dem, og kjører et pi-lotprosjekt som går ut på at vi får tilgang til alt deres utstyr i Helse Sør-Øst, sier hun.

Langt fremme med telemedisin på Sunnaas


[email protected]

– Sunnaas sykehus HF har utmerket seg som et fore-gangssykehus i Helse Sør-Øst når det gjelder bruk av videokonferanse som ar-beidsverktøy i rehabilite-ringsforløpet, mener Bodil Bach, prosjektleder for ”Te-lemedisin i rehabilitering” på Sunnaas ved Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin.

NYHETSGLIMT

IKT-LØSNINGER

Skal øke livskvaliteten for eldre

The Ambient Assisted Living ■Joint Programme (AAL) er et EU-basert research- og utviklings-program som skal fremme livs-kvaliteten for eldre mennesker samt styrke Europas industriel-le plattformer gjennom bruk av IKT. Norge deltar i programmet som en ”associated state”, på lik linje med Israel og Sveits. AAL fi -nansieres av disse tre statene og EU-landene.

Motivasjonen bak opprettel-sen av programmet er aldringen av befolkningen i Europa, hvil-ket man antar vil innebære både utfordringer og muligheter for Europas innbyggere, landenes helse- og sosialsystemer samt industri og handelsmarkeder. Blant annet ønsker man at inn-byggerne skal kunne leve len-gre i kjente, hjemlige omgivelser gjennom å øke deres kommuni-kasjonsmuligheter, selvtillit, au-tonomi og mobilitet.

AAL mottok i mai i år 104 søk-nader om støtte til prosjekter som skal fremme sosial inter-aksjon blant eldre. Seks av disse søknadene involverte norske ak-tører. Ifølge Forskningsrådet er det søkt om støtte på totalt 163 millioner euro, og beslutningen om hvilke prosjekter som får fi -nansiering gjennom AAL vil fat-tes i oktober.

!Les mer påInternett:

www.aal-europe.euwww.ntnu.no/midgardwww.itfunk.org

Jo

bb

no

rge

.no

F

oto

: T

ryg

ve

Rin

da

l

Kontakt oss: Telefon 73 59 52 19

E-post: [email protected]

Masterprogram i helseinformatikkBli en brobygger mellom IT- og helsesektorenTilpasset deg som er i arbeid 30 + 30 + 60 studiepoeng.For deg som har IT- eller helsefaglig bakgrunn. Problem- og forsknings-basert læring i flerfaglige grupper. Problemstillinger fra eget arbeidssted kan være «case». To samlinger pr semester og nettbasert veiledning.

Kursstart 10. januar 2010Søknadsfrist 15. november 2009

Se: www.ntnu.no/videre/helseinformatikk/

NTNU VIDERE Hent ny kunnskap der den skapes


■ Gjennomsnittsalderen for det medisinsktekniske utstyret (MTU) ved Rikshospitalet og Ra-diumhospitalet er nå hele 10,7 år.

Alderen har de ■ siste årene økt med om lag 0,6 år per år grun-net lave investeringer. For å opp-rettholde en alder på 10 år, må det årlig investeres nærmere 160 mil-lioner kroner.

Figur 2 viser ■ fordelingen av utstyr forutsatt at det investeres i nytt MTU for 80 millioner i 2008 og 2009. En relativt stor del vil da overstige den gjennomsnitt-lige økonomiske levealderen. Fi-gur 1 viser utstyrsparken per 24. september 2008.

FAKTA

– Norske høyteknologiske syke-hus er i dag helt avhengig av avan-sert medisinskteknisk utstyr. Skal utstyret være i topp stand, må sta-ten investere mer enn 1,1 milliar-der kroner årlig på landsbasis. Hel-seforetakene prioriterer ikke i dag å investere i nytt utstyr, noe som fø-rer til stadig eldre utstyr. Dette dri-ver vedlikeholdskostnadene oppo-ver og tilgjengelighet og eff ektivitet nedover, sier Øystein Jensen, medi-sinskteknisk sjef ved Oslo universi-tetssykehus, Rikshospitalet (OUS).

En fersk undersøkelse fra alle helseforetakene i landet viser at utstyrsparken ved norske sykehus er utdatert. 25 prosent av det medi-sinsktekniske utstyret er over ti år gammelt, og burde etter europeisk bransjenorm vært byttet ut.

– Utstyr som er mer enn ti år gam-melt har i utgangspunktet overskre-det sin faglige og økonomiske leve-tid, sier Jensen, som har samlet inn data til undersøkelsen på vegne av Medisinsk Teknisk Forening i sam-arbeid med seksjonsleder André Ny-gård ved OUS.

– Undersøkelsen viser at sykehu-sene bare investerer i halvparten av det utstyret som moderne sykehus trenger, og dette er bekymringsfullt, forklarer Jensen.

Prioriter riktigSosial- og helsedepartementet over-fører i dag tilskudd til de regionale helseforetakene for å kunne hånd-

tere utgiftene som påløper ved å av-skrive og erstatte en ti år gammel utstyrspark.

– Hvordan de regionale helsefor-etakene fordeler denne inntekts-strømmen, er et annet spørsmål. Den kan jo brukes til hva som helst, som å reise nye sykehusbygg. I alle

fall blir en for liten andel av tilskud-dene fordelt til de lokale helsefore-takene, mener Jensen.

Trenden gjelder også i stor grad for sykehusene i Oslo. ”Situasjonen er kritisk for OUS, og per dags dato er det ikke lenger midler til å erstat-te ødelagt medisinskteknisk utstyr

verken ved Rikshospitalet eller Ul-levål,” står det å lese i et notat av 18. juni fra Jan Eirik Thoresen, som da var konstituert direktør for OUS.

Videre står det: ”Manglende in-vesteringer i MTU kan føre til pasi-entskader, manglende utrednings-/behandlingskapasitet som fører til økende ventelister og manglende inntekter, økte driftskostnader på grunn av ineff ektiv drift (… ) Det er en betydelig påkjenning på perso-nalet å måtte bruke utdatert utstyr eller avlyse utredning/behandling på grunn av manglende utstyr.”

Se viktighetenFra og med 2008 har investerings-budsjettet for Rikshospitalet og Ullevål vært så lavt at det ikke har vært mulig å investere i annet enn utskiftning etter sammenbrudd. Likevel ble investeringsbudsjet-tet for 2009 fra Helse Sør-Øst halv-ert i forhold til 2008 for alle foretak, uten at det i forkant ble gjort noen grundig vurdering av behov.

– En konklusjon i rapporten er at viktigheten av høyteknologisk medisinskteknisk utstyr for et ef-fektivt helsevesen ikke må under-vurderes. De regionale helseforeta-kene må derfor prioritere å inves-tere i utstyr, sier Jensen.

Han understreker at det ikke skal være farlig å bli behandlet ved norske sykehus: – Utgangspunk-tet er at ingen pasienter skal utset-tes for noe risikofylt. Og det gjør vi heller ikke. Vi tar utstyr ut av bruk hvis vi har mistanke om det. Men det betyr at det blir lengre køer for de som venter på å bli undersøkt.

Tjen på å ha en oppdatert utstyrspark

STADIG ELDRE. Gammelt utstyr driver vedlikeholdskostnadene oppover og effek-tiviteten nedover, mener Øystein Jensen, medisinskteknisk sjef ved Rikshospita-let (til høyre). Her sammen med seksjonsleder André Nygård. FOTO: RIKSHOSPITALET

NYHETER

ERLEND LANS PEDERSEN

[email protected]

■ Spørsmål: Hvordan øke produktiviteten i Helse-Norge?

Svar: ■ Å investere i ny teknolo-gi og avansert medisinskteknisk utstyr vil effektivisere helsevese-net og redusere ventetiden.

INVESTÉR I UTSTYR

EDIAPLANET

INVEVESTSSTÉÉÉRÉR IUTSTYR

2TIPS

STRATEGI

Få større handlingsrom Med begrenset likviditet i helseforetakene kan ope-rasjonell leie være en løs-ning for å dekke behovet for ny medisinsk tekno-logi.

– Med operasjonell leie er det en-klere å få ut gammelt utstyr og tenke mer langsiktig i stedet for fra år til år. Det gir større forut-sigbarhet på kostnadene, noe som fører til at man kan planleg-ge bedre. I tillegg får man lavere vedlikeholdskostnader, forkla-rer fi nansieringsrådgiver i PMC Norge, Nina Bratlie.

Operasjonell leie er det enes-te fi nansielle virkemiddelet som er tillatt brukt i sykehusene, i til-legg til midler som bevilges eller lånes av staten. Operasjonell leie kan brukes som et fi nansielt og strategisk virkemiddel for å bi-dra til optimalisert kapitalbruk og økt kontroll.

– Man fordeler kostnadene over den tiden man bruker utstyret, og man kan etablere en god inn- og utfasingsstrategi som gir stør-re fl eksibilitet, sier Bratlie.

Tenk nytt– En av fordelene med operasjo-nell leie er at man kan anskaff e ny teknologi over driftsbudsjet-tet, og ikke over investerings-budsjettet, forklarer Bratlie.

Hun tror at mange i bransjen rett og slett er usikre på hva de kan og ikke kan gjøre, og at man-ge bare sitter på gjerdet og ven-ter på hva som bestemmes på le-delsesmøtene. – Det å kjøpe inn medisinsk utstyr er ofte basert på tradisjoner og sedvane. Hvor-for ikke forsøke å tenke litt nytt, oppfordrer Bratlie.


[email protected]

Yngre enn fem år

Yngre enn fem år

Mellom fem og ti år

Mellom fem og ti år

Eldre enn ti år

Eldre enn ti år

KILDE: RIKSHOSPITALET HF

Figur 2: Aldersfordeling 2009

Figur 1: Aldersfordeling 2008

19%

38%

47%

29%

34%

33%

MISTET PCMISTET PC STJÅLET PCSTJÅLET PC

Er virksomhetens IKT-utstyr merket hos IKT-revisjon, er det sansynlig at det fortsetter å være virksomhetens

“LÅNT” PC

MERKET PCMERKET PC

IKT-revisjon Økernveien 121 N-0579 OSLO tlf 815 66 355 www.iktrevisjon.no

En forsvunnet datamaskin kan bety katastrofe.

Forsikringen dekker bare selve maskinen – arbeid

og data som går tapt, kan ikke erstattes. For ikke å

snakke om sensitive data som havner i feil hender...

Merket utstyr er uattraktivt tyvegodsRisikoen for tyveri senkes enkelt

og rimelig ved merking. Merkene

kan ikke fjernes uten å ødelegge maskinen. Dermed

synker annenhåndsverdien og utstyret blir mindre

interessant for tyver.

Preventiv effekt internt - og større oversiktAnsatte “glemmer” i langt mindre grad å bringe

tilbake lånt utstyr som er merket. Dessuten har

administrator nøyaktig oversikt over hvilke maskiner

som disponeres av hver enkelt medarbeider.

Større håp om du misterFor ærlige fi nnere er det svært lettvint å kontakte

IKT-revisjons vaktsentral. Og en merket maskin

frister lite for uærlige fi nnere. I dag sitter politiet

og hittegodskontor på store lagere av beslaglagte

verdier som de ikke fi nner eiere til.

Utstyret spores, men IKKE til din virksomhetEn fi rmatilknyttet PC, Palm eller lignende inne-

holder oftest informasjon som ikke bør komme i

feil hender. Derfor spores det merkede utstyret kun

til IKT-revisjon. Vårt vaktsenter er alltid bemannet

- og viderekontakter straks eier.

Det er for sent å angre når utstyret

er borte! Kontakt IKT-revisjon i dag

på telefon 815 66 355!


Få bedre fl yt med el-pasientjournaler

– Det er to hovedgrunner til at det er viktig å forbedre informasjons-fl yten i helsetjenesten, og det er bedre pasientsikkerhet og mer ef-fektiv utnyttelse av ressurser og kompetanse, sier Anders Grims-mo. Han er professor og leder ved Norsk senter for elektronisk pa-sientjournal, et tverrfaglig fors-kningsmiljø ved NTNU som for-sker på utvikling, bruk og nytte av EPJ.

– Når det gjelder pasientsikker-het, må vi skille mellom planlagte tjenester og akutte behov, forkla-rer han. – For planlagte tjenester er det ikke vanskelig å sende med in-fo fra sykehus som kan følge pasi-enten. Men informasjonsbehovet ved uplanlagte tjenester blir noe annet, som for eksempel om noen plutselig blir syk andre steder enn på hjemstedet og det er et stort be-hov for helsetjenester raskt.

Den nye samhandlingsrefor-men vektlegger viktigheten av IT som verktøy i helsesektoren. EPJ, et datasystem som inneholder alle opplysninger som normalt fi nnes i

en pasientjournal, er en viktig del av dette. Norge var blant de første i verden som innførte EPJ hos bort-imot 100 prosent av fastleger og sykehus, men fortsatt er det store muligheter for videre utvikling.

Flere muligheterGrimsmo har selv vært med på et prosjekt for å utrede potensielle gevinster ved såkalte kjernejour-naler. – Vi var til stede ved to store mottak ved sykehus i Norge, og så på hvordan informasjon om nye pasienter ble samlet. Vi så ofte at pasienten måtte endre den infor-

masjonen som var medsendt el-ler tilgjengelig på sykehuset. An-dre kunne ikke gjøre godt nok re-de for seg.

Basert på denne utredningen, ønsker han at kjernejournaler innføres. – Det er tenkt at alle de viktige opplysningene om en pa-sient, som allergier, innopererte implantater (som pacemaker) og faste medisiner, skal fi nnes her, forklarer Grimsmo. – Med pasien-tens samtykke kan folk i akuttje-nesten raskt få tak i kritiske opp-lysninger.

Helse- og omsorgsdepartemen-

tet er nå i gang med utredningen av et system for kjernejournaler, samt tilhørende behov for teknis-ke løsninger og lovendringer.

– Vi savner også at pasienten kan få en større rolle i utviklingen av sin egen journal, sier Grimsmo. – Det er viktig at også pasienten kan legge inn viktige opplysninger, som ønsker rundt organdonasjon eller hvem som skal varsles om noe skulle skje med dem.

Sentral sikkerhetDet stilles fortsatt spørsmål ved om elektronisk pasientjournal virkelig er en sikker måte å dele og oppbe-vare informasjon på. – Før man går løs på den diskusjonen, bør man huske på at det største problemet rundt taushetsplikt og konfi densi-alitet som regel ikke ligger i syste-met, men i den menneskelige fak-toren. Det er gjerne der lekkasjene skjer, mener Grimsmo.

– Men når det er sagt: Det man ofte er redd for er at alt samles, slik at den som eventuelt bryter gjennom får tak i veldig mye in-formasjon på én gang. Paradokset her er at når du samler opplysnin-ger i en større sentral database, så kan du også opprette bedre sik-kerhet enn når informasjonen er spredt utover.

VIL INNFØRE KJERNEJOURNALERAnders Grimsmo, professor og leder ved Norsk senter for elektronisk pasi-entjournal, ønsker at kjernejournaler innføres. - Det er tenkt at alle de vikti-ge opplysningene om en pasient, som allergier, innopererte implantater og faste medisiner, skal finnes her, for-klarer han.FOTO: CATHRINE DILLNER HAGEN

NYHETER


[email protected]

Spørsmål: ■ Hvordan bedre informasjonsfl yten i det norske helsevesen?

Svar: ■ Utnytt mulighetene som ligger i elektronisk pasi-entjournal (EPJ).

TRENDER

FORBEDREINFORMASJONS-

FLYTEN

MEDIAPLANET

FORBBRBEDEDEDRREINFORMASJONS-

3TIPS

SPØRSMÅL & SVAR

Når og hvordan innførte ■dere EPJ?

!Vi har brukt EPJ siden 1990, da mange legekontor i

Trondheim gikk sammen om å kjøpe. Innføringen gikk veldig bra, fordi det systemet vi bruker er utviklet av leger som vet nøy-aktig hva som trengs. Allmenn-praksis er det området i helsetje-nesten som var først ute med EPJ. Sykehusene har vært mye senere ute, men et allmennlege-kontor er mer oversiktlig enn et sykehus, så det er lettere å inn-føre nye systemer der.

Hvordan jobber dere ■med EPJ i dag?

!For at EPJ skal bli et best mu-lig verktøy, er det viktig at

legene bruker noe tid på å legge inn riktig data samt å holde dem løpende oppdatert, spesielt når det gjelder tidligere sykdommer og oversikt over medikamenter. Med EPJ fornyer vi resepter og la-ger andre dokumenter enkelt og raskt med få tastetrykk. Men re-septer og sykemeldinger må fort-satt printes ut, siden mottaker som oftest ikke har elektronisk mottak for dem. På hjemmesiden vår kan pasienter sende inn spørsmål på e-post eller sms og få svar. Dette gjelder for eksempel fornying av resept og sykemel-ding og timebestilling, men ikke medisinske spørsmål. Vi har også planer om å legge ut timeboka på hjemmesiden.

Hvordan ser morgen- ■dagen ut for EPJ?

!Det har tatt veldig lang tid å utvikle samhandling mel-

lom de ulike helsetjenestene. Ja, vi har Norsk Helsenett, og det fungerer raskt og fi nt, men det hjelper ikke hvis systemene hos henholdsvis fastlegene og syke-husene ikke snakker sammen. I Midt-Norge er vi ganske fornøy-de, men vi sliter med at St. Olavs ikke kan ta imot elektronisk post. De sender epikriser og lab-svar ut, men kan ikke ta imot noe.

Et av mine ønsker for fremti-dens EPJ er at det skal bli lettere å hente ut statistikk, rapporter og brukerdata, slik som alders- og kjønnsstatistikk, type kon-sultasjoner, medikamentbruk, prosedyrer og bruk av lab. Jeg syns også at staten har vært litt passiv og burde ha gitt mye mer i støtte til de som faktisk utvi-kler programmene. Manglende fi nansiering er hovedgrunnen til at det tar så lang tid, så her må nok det off entlige ta mye av skylden.

Torgeir FjermestadSpesialist i all-mennmedisin og samfunnsmedisin

FAKTA

E t datasystem ■ som innehol-der alle opplysninger som nor-malt fi nnes i en pasientjournal. Dette omfatter fortløpende no-tater og legemiddelopplysnin-ger, men også prøvesvar, spe-sialundersøkelser, arbeidsdo-kumenter og andre dokumenter knyttet til en pasient.

Ved de fleste ■ sykehus har man nå både elektronisk pasi-entjournal og papirjournal i på-vente av at den elektroniske skal oppleves trygg nok og dekke al-le behov.

Det er mange fordeler ■ med EPJ, og i allmennpraksis har slike systemer lenge vært i ut-

strakt bruk. På sykehus har ut-viklingen gått noe langsomme-re, men nå har også alle sykehus tatt i bruk EPJ.

Etableringen av ■ et sikkert, høyhastighets bredbåndsnett mellom sykehus, legekontorer og andre helsetjenester (Norsk Helsenett) har satt fart i utvik-lingen av den elektroniske kom-munikasjonen.

KILDE: LARS AABAKKEN/STORE NORSKE LEKSIKON

OG ANDERS GRIMSMO

!Les mer påinternett:

www.nsep.nowww.nasjonalikt.no

Elektronisk pasientjournal (EPJ)

Gjennom 10 års erfaring har Norsk Personalpleie spesialisert seg på verdiskapende helsetiltak i norske bedrifter. Våre tjenester skaper økt lønnsomhet for våre kunder. Ikke bare når det gjelder direkte kostnader, men også gjennom økt trivsel og livskvalitet. Og det er verdt å merke seg, i et samfunn med så høy levestandard – så synker livskvaliteten tilsvarende.

Hva kan Norsk Personalpleie bidra med?Våre tjenester reduserer sykefraværet i din bedrift. Vi har utarbeidet et resultatstyrt helsetiltak, et helhetsfungerende program for private og offentlige virksomheter som du med letthet kan måle virkningen av i hele prosessen. Et tiltak som vil øke lønnsomheten, senke sykefraværet, og dermed øke arbeidsgleden og livskvaliteten hos dine ansatte. Fordi det er: • Mer pålitelig• Mer tilpasset den enkelte medarbeider

Massasje på arbeidsplassenEr den mest effektive behandlingen for å dempe arbeidsrelatert stress som forårsaker smerte og nedsatt konsentrasjonsevne. De fysiske spenningene fjernes. Behandlingen gir umiddelbar virkning og langsiktig effekt – mht å redusere sykefraværet, og virker også konfl iktdempende.

Massasje i bedriften i praksisVi kommer til din arbeidsplass og masserer de ansatte. Massasjen forgår på spesialstol med klær på.

... der medarbeiderne betyr nó!Gode folk vokser ikke på trær. Du tilbringer hverdagen med å ta del i andre menneskers liv, og de blir

en del av ditt. Deltakelsen kan være av forskjellig art, og få svært ulike virkninger. Det stilles større

krav i dagens arbeidsliv og det påvirker arbeidsmiljøet – og fører til stress og andre helseplager.

tlf: 33 80 17 32 • 47 26 47 98www.npp.no • [email protected]

Hva med å investere i å gjøre folk friske heller enn å betale dem for å være syke?

Burde ikke leger få gjøre det leger gjør best?

Snakk med IT-selskapet som kan gi helsepersonellet tiden tilbake.

Gjennom blant annet klinisk-arbeidsflate prosjektet i Helse Midt-Norge og Nasjonal Pasientöversikt i Sverige har Tieto gitt helsepersonellet bedre tid til pasientene. Tieto Healthcare leverer løsninger som støtter arbeidsprosesser uavhengig av journal-system og sikrer effektiv pasientbehandling. Tieto er en profesjonell servicebedrift som gjennom IT-tjenester, programvareutvikling og konsulentvirksomhet skaper innovative løsninger for fremtidens marked. Les mer på www.tieto.no

Knowledge. Passion. Results.

Besøk

oss

på HelsIT,

22.-2

4.09

, på stan

d nr. 8


”Nå har vi heldigvis fått mulig-heten til å bygge et universi-tetssykehus i verdens-klasse. Den oppga-ven skal vi greie”Johan Arnt VatnanAdm. dir for Helse-bygg Midt-Norge

Spørsmål: Hvordan gjennomfører du store prosjekter på en smart måte, med sluttbrukeren i fokus?Svar: Lær av Helsebygg Midt-Norge og deres K5-modell.

– Med K5 signaliserer vi først og fremst at kompetanse skal inn langt tidligere enn i fase 1 og i byggebransjen for øvrig. Når gjenstående beslutninger skal tas, skal våre entreprenører og andre partnere involveres så fort som mulig. De skal ha eierskap til prosjektet, til tegninger, til tekniske beskrivelser og alt som er nød-vendig for god gjennomføring, forklarer Johan Arnt Vatnan, administrerende di-rektør for Helsebygg Midt-Norge.

K5 er navnet på den forpliktende samspillsmodellen byggingen av nye St. Olavs Hospital gjennomføres etter i byg-gefase 2. Modellen omfatter alle samar-beidspartnere og legger opp til at de skal sikre fremdrift og kvalitet, kutte kostna-der, redusere byggefeil, dempe konfl ikt-nivået og trygge sykehusdriften mens det bygges. K5 legger opp til:

Kompaniskap ■ – for ærlig, åpent og forpliktende samarbeid.

Kompetanse ■ – for den kunnskap og erfaring som trengs.

Kommunikasjon ■ – for dialog, in-formasjon og involvering.

Koordinering ■ – for å utføre riktige oppgaver når de skal gjøres.

Kreativitet ■ – for oppfi nnsomme løsninger.

– Med alle samlet rundt bordet oppnår vi langt bedre kontroll og eff ektivitet, ikke minst på grensesnitt. K5-modellen er unik. Ingen store byggeprosjekter i Norge er bygd ut etter den modellen vi har valgt på Øya, sier Vatnan.

Stol på kompetansenEt viktig eksempel på hva K5-modellen har ført til, er det som kalles ”Trimmet bygging” (Lean Construction). I uttryk-ket ligger det økt myndighet til de som faktisk utfører arbeidet på byggeplas-sen, og er betegnelsen på den praktis-ke byggemetoden som fra nyåret 2007 er blitt benyttet med suksess for å op-timalisere arbeidet: Man slanker topp-tung byggemåte.

Målet er å sørge for at jobben blir ut-ført mer presist og eff ektivt i et tryg-gere arbeidsmiljø. Man sparer tid og penger, samtidig som man sikrer kva-litet. Det hele er innlemmet i kontrak-tene mellom Helsebygg og entrepre-nørene.

Vatnan forteller at hans rolle er å sør-ge for at det som settes ned på papiret i form av planer og strategier faktisk blir gjennomført. – Min hovedoppgave blir å

tilføre lederskap og kraft. K5-strategien må omsettes til operativ handling, ellers blir den bare en papirmodell. Vi må unn-gå ”sånn har vi gjort det før”-magneten, som det er så lett å trekkes til hvis ikke fø-ringene er tydelige nok, påpeker han.

Ta sluttbrukerne på alvorNye St. Olavs Hospital har som mål å bli blant Europas beste og mest pasient-vennlige universitetssykehus. Meste-parten av sykehuset tas i bruk i år og neste år, og hele sykehusanlegget skal stå klart i 2013. Grunnlaget for all plan-legging av sykehuset er pasientens eget perspektiv.

Dette har resultert i at sykehuset bygges med enerom, samtidig som man har fokusert på å innlemme en rekke positive elementer som dags-lys, oversikt, utsikt, gode møbler, fl otte grøntarealer og bruk av robuste mate-rialer. Man har brukt en vesentlig sum på kunst og utsmykking.

Søk nye og effektive løsningerDet nye universitetssykehuset får et areal på 223 500 kvadratmeter, og er et av landets største og mest komplekse byggeprosjekt. I perioden 2006–2009 oppføres 108 000 kvadratmeter.

Oppgaven omfatter både bygging av nye sykehussentre, rehabilitering av ek-sisterende bygninger og riving av deler av det gamle sykehuset. Andre sentrale oppgaver er utstyrsanskaff elser, tekno-logiutvikling og infrastruktur. Ambisjo-nen er å eff ektivisere vesentlige deler av sykehusdriften, slik at St. Olavs Hospital kan tilby bedre og fl ere sykehustjenes-ter til lavere kostnader. Stikkord er ny-vinninger, moderne informasjonstek-nologi og økt omstilling.

Vatnan innrømmer at fase 2 har vært en kompleks oppgave, og vanskeligere å gjennomføre enn fase 1.

– Helt klart. Denne delen av utbyg-gingen er dimensjonert knappere og prosjektert rimeligere. Dessuten byg-ger vi enda nærmere et sykehus i full drift. Og ikke minst er byggemarkedet langt mer krevende i dag enn da vi satte i gang fase 1. Både material- og lønns-kostnader har steget betydelig. Men la oss ikke overdrive problemene – nå har vi heldigvis fått muligheten til å bygge et universitetssykehus i verdensklas-se. Den oppgaven skal vi greie, avslut-ter Vatnan.

Hev pasientfokuset med helhetlig tenkning


[email protected]

LEDER TIL LEDER

TRONDHEIM

INSPIRASJON

VERDEN BLIR MINDRE. OG DIN AVDELING STØRRE

CLÍNICA MADRILEÑAEL PRADO


Storsatsning på IKT og logistikkMan har innført effektive rutiner for innsamling, lagring og spredning av elektronisk informasjon. Målet er å kunne stille hurtigere diagnoser og redusere liggetiden. Samtidig er det innført effektive stransport-metoder, slik som modernisert rørpost og robottraller.

Innovasjon og nyvinnninger Både medisinske og ikke-medisinske nyvinninger skal inn i det nye sykehuset, for å sikre kostandseffektiv drift og optimal utnyttelse av ressurser. Framtidens operasjonsstuer og en rekke effekter av den nye sykehusindustrien har allerede blitt sentrale nyvinninger (se s. 12).

Kunst og utsmykkingMan har lagt ned mye arbeid for å tilpasse sykehuset til brukerne. Det har resultert i enkeltrom i såkalte sengetun, som er åtte rom rundt en arbeidsstasjon. Lys, oversikt, materialvalg og ’visuelle vitaminer’ i form av kunst og utsmykking skaper positive elementer.

MER HELSE FOR HVER KRONENye St. Olavs Hospital har som ambisjon å levere flere og bedre tjenester til lavere kostnader. ALLE FOTO: HELSEBYGG MIDT-NORGE

Vi gir helsevesenet

IT-løsninger som fungerer!

www.profdoc.no


INSPIRASJON

Få tryggere behandling i fremtidens operasjonsrom

SKÅNSOM KIRURGIEt av satsningområdene er kikkhullskirurgi. Slik type kirurgi er mer skånsom for pasienten enn tradisjonell kirurgi.FOTO: WWW.STOLAV.NO/FOR

– Vi ville se på infrastruktur, lo-gistikk og arbeidsfl yt, forklarer Jan Gunnar Skogås, daglig leder for prosjektet Fremtidens operasjons-rom (FOR).

Utgangspunktet for prosjektet FOR var at det skulle bygges et nytt universitetssykehus i Trondheim, St. Olavs Hospital HF, med 40 nye operasjonsstuer. For å få best mu-lig fasiliteter, erfaringer og kompe-tanse til disse, ville man se på mu-ligheten for å organisere opera-sjonsstuene på en ny måte.

– De operasjonsstuene vi har hatt, har vært veldig statiske og lite fl ek-sible. I takt med utviklingen av de medisinske fagfeltene og medisinsk teknologi har det vært behov for re-gelmessig omgjøring, noe som har medført at man har måttet stenge operasjonsstuene over lengre tid når man skulle utføre forbedringer og installere nytt utstyr, sier Skogås.

Utvikle kompetanseForskning for å sikre en bedre og tryggere pasientbehandling, mer eff ektiv logistikk og arkitektur, er de viktigste formålene med FOR. Samtidig er det en arena for indus-trien, forklarer Skogås: – Fremti-dens operasjonsrom er et lærings-

rom hvor vi kan utvikle kompetan-se. Den internasjonale industrien som leverer høyteknologisk utstyr ser prosjektet som et utstillings-vindu. Mange nyvinninger testes ut her før de havner på markedet, sier Skogås.

Per i dag er satsingsområdene ”kikkhullskirurgi” i bukhulen (la-

paroskopisk kirurgi) og endovas-kulær terapi i blodåresystemet. Slik type kirurgi er mer skånsom enn tradisjonell kirurgi, og kommer til å få en stadig større plass i pasient-behandlingen fremover. Blant an-net gjøres studier som kombinerer kirurgi og røntgenteknikk, og det er mulig å stille diagnose og foreta be-

handling i samme rom. Det forskes på fremstilling av tredimensjonale bilder, bruk av holografi er og navi-gasjon i kroppen. I tillegg ser man på nye, eff ektive metoder for vide-ooverføring fra operasjonsstuen til sentre over hele verden.

– Operatøren kan eksempelvis ringe en kollega i Japan som kan se bilder fra operasjonsrommet, mens man diskuterer problemstillinger. Samtidig er det mulig å tegne i mot-partens HD-videobilde. Dette gir trygghet, påpeker Skogås.

Utvides til seks FOR-stuer– FOR er også en unik arena for opp-læring av helsepersonell, klinike-re og studenter, sier Skogås, med et eget, defi nert areal til dette. I tillegg har de hatt besøk av nesten 2500 per-soner av 40 ulike nasjonaliteter, som har kommet dit for å se på hvordan FOR er organisert. Dette har vært alt fra studenter og lærere, forskere, ar-kitekter, politikere og sykehusplan-leggere, for å nevne noen.

Driften i dagens FOR-stuer opp-rettholdes frem til henholdsvis 15. og 30. april 2010. Deretter går pro-sjektet over i en desentralisert løs-ning, med en FOR-stue i alle opera-tive klinikker. – FOR skal viderefø-res inn i nye St. Olavs Hospital HF i løpet av 2010, og man utvider til seks operative fagfelt. Man bygger nye sykehusbygg med en FOR-stue i hvert av disse, dedikert til hvert av disse fagfeltene, avslutter Skogås.

”FOR er en unik arena for opplæ-ring av helseper-sonell, klinikere og studenter.”

Jan Gunnar SkogåsDaglig leder for Fremtidens operasjonsrom

■ Spørsmål: Hvordan sikre bedre pasientbehandling ved operasjoner?

Svar: ■ Ved å organisere ope-rasjonsstuene på en ny måte.


[email protected]

FORSKNING

TRONDHEIM

FAKTA

■ Fremtidens operasjonsrom ved St. Olavs Hospital i Trond-heim ble offi sielt åpnet 20. mai 2005.

Ideen om å etablere ■ Fremti-dens operasjonsrom startet al-lerede i 1998, og var i stor grad et resultat av et tett og fruktbart faglig samarbeid mellom det faglige miljøet på datidens Re-gionsykehus i Trondheim (nå St. Olavs Hospital HF), Norges tek-nisk-naturvitenskapelige univer-sitet (NTNU) og SINTEF.

FOR er en tverrfaglig ■ satsing og en arena for klinisk forskning og medisinsk teknologiutvikling

som er internasjonalt i forkant.Satsingsområdene er ■ kikk-

hullskirurgi i bukhulen og karkirur-gi. Dette har resultert i to separate operasjonsstuer – en for hver av de to operative inngrepene. I til-legg fi nnes det et velutstyrt audi-torium i etasjen over, der studen-ter/kandidater kan sitte ved sin PC og følge det som skjer i ope-rasjonsrommet. I tillegg til god bil-dekvalitet, er det toveis kommu-nikasjon mellom de i auditoriet og kirurg/radiolog.

Prosjektet drives av ■ St. Olavs Hospital HF, Universitets-sykehuset i Trondheim og NTNU.

FORSKNING OG UTVIKLING

MEDIAPLANET

FORSSKNKNININGG OGUTVIKLING

4TIPS

Forskning i verdensklasse

”Institutt for kreftforskning ■er allerede en forskningsinsti-tusjon i verdensklasse. Med det nye forskningsbygget vil jeg driste meg til å si at insti-tuttet hever seg enda noen hakk. Bygget huser topp mo-derne utrustning og skal bidra til forskning av høy kvalitet. Et tett samvirke mellom den kli-niske virkelighet, forskning og utdanning håper vi skal legge grunnlaget for morgendagens kreftbehandling.”

Helse- og omsorgsminister

Bjarne Håkon Hanssen under åpningen

av det nye forskningsbygget ved

Radiumhospitalet i Oslo.

Reduser utgifter med ny teknologi

”Løsningen på de store hel- ■semessige oppgavene vi står overfor, krever økt innova-sjonstakt innen området me-disinsk teknologi og kortere tid mellom ferdig utviklet pro-dukt/prosedyre til full imple-mentering i helsevesenet. Et nært samarbeid mellom hel-sepersonell og leverandører av medisinsk teknisk utstyr om produktutvikling og opp-læring er helt avgjørende for å øke produktiviteten i Helse-Norge.”

Knut Løvdal, generalsekretær i

Leverandørforeningen for Helsesektoren

Opplæring er nødvendig

”Fornyelse av medisinsk ■teknologi er en forutsetning for gode helsetjenester. Hel-seteknologi omsettes i dag for milliarder av kroner. Men for at nye instrumenter og metoder skal gi økt kvalitet og effektivi-tet i sektoren, er det ikke nok å ha godt vedlikeholdte, moder-ne fasiliteter og utstyr. Utsty-ret må også brukes på riktig måte. En stor andel av dagens helsearbeidere har sin utdan-ning fra fl ere tiår tilbake, før dagens metoder og teknologi var utviklet. Det er derfor stort behov for tilrettelagt opplæ-ring og trening av personell i alle lag av sektoren.”

Toril A. Nagelhus Hernes,

professor ved NTNU og forskningssjef

for Medisinsk teknologi ved SINTEF

i en kronikk i HMT nr. 2 - 2008

SAGT OM FORSKNING

FOTO: BJØRN SIGURDSØN/SCANPIX

[email protected]

The New Way of WorkingDo more with less


NYHETER

BEDRE FREMSTILLINGFlere sykdommer og lidel-ser kan vurderes bedre ved bruk av MR.FOTO: THOSIBA

Det pågår nå en debatt rundt hvor-vidt bruken av MR er overdrevet. Det er viktig å ta i betraktning hvilke områder man anser at over-forbruket ligger. Det ser ut til at den vanligste meningen er at det

brukes for mye MR til utredning av hodepine og vonde knær.

– Det brukes altfor lite MR i ut-redning og diagnostikk av alvorli-ge sykdommer, sier overlege Knut Håkon Hole, Onkologisk seksjon, Bilde- og intervensjonsklinikken ved Radiumhospitalet.

Han opplever det han beskriver som en kritisk mangel på tid og maskiner som det største proble-met innenfor hans felt. I 2008 var 3600 pasienter gjennom 6000 un-dersøkelsesregioner ved Radium-hospitalet, sier Hole.

– Det er jo et generelt ønske om

å undersøke med MR de gangene man mener det er nyttig. Det kan være vanskelig å vite på forhånd, og vil man ikke risikere at man un-dersøker for lite, ja, så må man jo akseptere at man undersøker litt for mye, sier han.

– Samtidig fører ny og forbedret teknologi til at vi kan avdekke så mye mer, og da må man jo også gjøre fl ere og bedre undersøkelser, sier Hole.

Få bedre informasjonMR supplerer andre metoder som CT, røntgen og ultralyd, og viser særlig bløtdeler i kroppen på en

måte som de andre metodene ikke kan. Visse typer kreftforandringer som tidligere ikke var lette å frem-stille i god detalj kan med MR nå vurderes på en bedre og mer pre-sis måte.

Også sykdommer i ledd, ryggs-øyle, ryggmarg og hjerne kan av-bildes på måter som gir god infor-masjon om tilstanden, og bedret fremstilling kan bedre forståelsen av sykdommer og behandlingen av disse.

Oppnå bedre diagnostisering med MR

JANNE AALBORG

[email protected]

■ Spørmål: Hvordan få bedre diagnostisering?

Svar: ■ MR kan på ingen måte erstatte røntgen eller CT, men riktig bruk av MR kan være med på å bedre diagnostiserin-gen betraktelig hos mange pa-sienter. Spesielt ser man dette ved tilfeller av MS og kreft.

BRUK RIKTIG VERKTØY

MEDIAPLANET

BRUKUK RR RIIKIKTTIG VERKTØY

5TIPS

UTVIKLING

Bivirkninger tvinger frem nye løsninger På grunn av enkelte alvor-lige bivirkninger utvikles MR-maskiner med mindre behov for kontrastmiddel.

MR-kontrastmiddel brukes for å gi klarere MR-bilder. Væsken for-sterker forskjellen i magnetiske egenskaper i vevet, for å gi en be-dre fremstilling av blant annet blodårer og blodgjennomstrøm-ning. Det fi nnes fl ere forskjellige typer kontrastmidler fra ulike le-verandører, og det er radiologen som tolker resultatene. Alvorli-ge bivirkninger ved bruk av kon-trastmidler har vært sjeldne, men i 2006 ble man oppmerksomme på et alvorlig problem.

– Det viste seg at nefrogen syste-misk fi brose kunne oppstå hos pa-sienter med moderat eller alvor-lig nedsatt nyrefunksjon, forteller Jarl Jakobsen, klinikksjef og pro-fessor ved Bilde- og intervensjons-klinikken ved Rikshospitalet.

Tilstanden er en svært smer-tefull hud- og bindevevssykdom. Cirka 5 prosent av de rammede pa-sientene døde, og så godt som in-gen av de som overlevde ble sene-re friske.

Tok lærdommen– Man prøver fortsatt å forstå me-kanismene bak dette, men det vi vet er at sykdommen ikke fore-kommer hos pasienter med nor-mal nyrefunksjon, sier Jakobsen.

Allikevel unngår man nå ofte-re enn før å gi kontrastmiddel til nyrepasienter. – Dette stiller også krav til leverandørene av maski-nene, som må lage MR-maskiner som tar gode bilder av blodårer og vev uten behov for kontrast-middel. De som har fulgt med, er nå i gang med å utvikle den ty-pen maskiner, sier Jakobsen.

www.mebi.no - 32 24 28 00

MR angio uten bruk av kontrastmidler

Snakk med oss!

Regionale eHelse-seminarer:

Lær om muligheter og utfordringer med elektronisk samhandling av dem som allerede er i gang!

Finn sted og dato som passer for deg:

* Bergen 14-15 oktober* Gardermoen 26-27 oktober* Kristiansand 3-4 november* Trondheim 17-18 november* Tromsø 24-25 november

Er du forberedt på Samhandlingsreformen?

Målgruppe:

* helsepersonell* fastleger* enhetsledere* IT-ansvarlige* beslutningstakere ... i kommuner, fylkeskommuner og helseforetak

Mer informasjon og påmelding: www.telemed.no/roadshow

Aktuelt!

Kjøp bøkene i bokhandelen eller bestill fra • [email protected] • Telefon: 23 32 76 61 • www.gyldendal.no/akademisk

Nye faktabøker for deg som vil følge med i tiden:

Grethe NordhelleManipulasjon – Forståelse og håndteringI denne boken analyserer forfatter-en manipulasjon, viser hvordan man kan avsløre den, og peker påhvilke mottiltak man kan sette inn. • Kr 335,–

Per Fugelli, Benedicte IngstadHelse på norsk – god helse slik folk ser detHva er god helse for det norskefolk? I 10 år har Fugelli og Ingstadforsket på folks oppfatninger av hva som ligger i begrepet god helse. Nå foreligger folkets egenhelsemelding.• Kr 495,–

Sophie D. Fosså, Jon Håvard Logeog Alv A. Dahl (red.)Kreftoverlevere – ny kunnskap og nye mulig-heter i et langtidsperspektivOmtrent 60 prosent av de som får kreft, er i live etter fem år.Denne boken gjennomgår det viidag vet om kreftoverlevere og deres situasjon.• Kr 325,–

Peder Kjøs og Hanne Weie OddliVi må snakkesammen!Ordene «vi må snakke sammen»kan oppleves som skremmende.Gjerne fordi vi tror at nå er opp-gjørets time kommet. Men må detvære slik? Disse ordene kan ogsåvære starten på en bedre dialog iparforholdet. Vi må snakke sammen!er for deg som vil kommuniserebedre med partneren din og finne mer plass til de gode, varme følelsene.• Kr 249,–

Elisabeth ArnetTerapi – hva passer for meg?Står du fast i livet ditt? Vurderer du å oppsøke en terapeut?Du er ikke alene: Hver fjerde nord-mann vil en eller annen gang i livetsøke hjelp for psykiske problemer.Denne boken er din oppdaterte guide i terapijungelen. • Kr 295,–

Guro ØiestadSelvfølelsenHvordan kan vi utvikle og styrke selvtilliten vår?Den gode selvfølelsen fungerersom psykens immunforsvar. Men hvordan kan vi best utvikle og styrke selvtilliten vår? Denne nye boka tar oss gjennomselvfølelsens kjerneområder ogviser hvordan vi håndterer bådelykke og lidelse. • Kr 295,–

Aslak Syse, Marianne HotvedtBarn ventes Rettigheter for småbarnsforeldreDenne boken gir svar på spørsmålom rettigheter i forbindelse medsvangerskap, fødsel, adopsjon,permisjon og de første årene medsmåbarn. • Kr 320,–

Sverre HoemApe 2.0

– En liten bok om å finnetilbake til seg selv

Mennesket er en modifisertsjimpanse som har gått segvill i det urbane informasjons-samfunnet, en ulykkelig ogmistilpasset skapning somsliter med å finne veien hjem.Ape 2.0 er en bok om hvordanvi kan leve best mulig i etsamfunn vi ikke passer særliggodt inn i. En annerledes bok om selvutvikling og selvinnsikt.• Kr 279,–

ILIO

S ko

mm

unik

asjo

n A

S


EKSPERTPANEL

Samhandlingsreformen har som målsetting å gjøre noe med en viktig svakhet i dagens helsevesen, nemlig det forhold at vi har en fragmentert helsetje-neste. I dag lider pasientene av fragmen-tering av ansvar, fragmentering av oppga-ver og fragmentering som oppstår i spen-ningen mellom ulike forvaltningsnivåer. Ved å sette krav til samhandling, vil man både synliggjøre fl askehalser i behand-lingskjeden og dermed forhåpentligvis kunne åpne opp for en mer smidig be-handlingskjede.

Tydelig plassering av ansvarslinjer og myndighetsområder. Spesielt bør det innføres virkemidler som gjør at den som får et ansvar også får myndighet – spe-sielt utover egen institusjon/forvalt-ningsnivå. Det betyr ikke å bevilge mer penger – det er det nok av(!). Målsettingen må være å få sam-svar mellom handlingsrom og mulighetsrom.

Den største muligheten ved reformen er at det er lett å bli enige om at samhand-ling er bra for at pasientene ikke skal bli kasteball mellom forvaltningsnivåene. Vi ønsker alle at ressursene i helsevese-net blir utnyttet bedre, både mellom pri-mærhelsetjenesten og spesialisthelsetje-nesten, samt mellom off entlig og privat virksomhet. Ideelt sett gir det-te synergi. Hovedgevinsten ligger i troen på at dette blir så mye bedre.

For at dette skal bli en vellyk-ket reform, må det på forhånd fore-

ligge avtaler om hvilke kommuner som skal samarbeide. Eierne må også

vise evne og vilje til å styre.

De største mulighetene ved reformen ligger i at helsevesenet innrettes mer personlig og forpliktende og at pasien-ten selv har det endelige ordet enten det gjelder forebygging, behandling, rehabi-litering eller omsorg. Pasienten skal være i sentrum, med fastlegen som ansvarlig rådgiver og koordinator i samhandlings-

kjeden uten hinder av grenser mellom de forskjellige deler av helsetjenes-

ten. Overføring av ansvar og kompetanse til kommune-

helsetjenesten kan medfø-re bedre tjenester for lave-re kostnad.

Internasjonal forskning som ensidig viser at en personlig kommunal helsetje-neste gir høyest kvalitet til lavest mulig pris, må tas på alvor i de politiske priorite-ringene. Pasientenes behov og autonomi må settes i sentrum. Helsepersonell må lede de mange og koordinerte prosjekter som må gjennomføres for å gi nødven-dig IT-støtte til nødvendig samhandling blant tjenesteytere og mottakere i et per-sonlig helsevesen. Politisk mot med lang-siktighet er avgjørende. Pasientrettighe-tene må styrkes.

Det å få alle aktørene til å se helhe-ten i et behandlingsløp og ta ansvar for at det skal være mulig for andre instanser i behandlingskjeden å nyttiggjøre seg de tiltak man selv er ansvarlig for. Her gjel-der de samme regler som i lagidretten: Det gjelder å gjøre de andre gode. Utfor-dringen blir derfor å se utover egne profe-sjonsgrenser og forvaltningsnivå.

Reformen forutsetter økt innsats i kommune-

helsetjenesten før og etter behandling i spesialisthel-

setjenesten, noe som medfø-rer økte overføringer på bekost-

ning av spesialisthelsetjenesten. Det må derfor inn betydelige friske midler til helse- og omsorgssektoren, og incentiver til at kompetanseoverføring gjennomfø-res. Pengene må ikke gå til nye bygg, men til økte tjenester av høy kvalitet. Økt fore-bygging og rehabilitering krever målret-tet langsiktig innsats med nøye evalue-ring av eff ektene.

Spørsmål 1:Samhandlingsreformen ble presentert i juni i år og byr på muligheter til store endringer. Hva anser du som de største mulighetene ved reformen?

Spørsmål 2:Hvilke umiddelbare utfor-dringer ser du?

Spørsmål 3:Hva må gjøres for at sam-handlingsreformen skal bli en suksess?

Dr. VIdar ArnulfMedisinsk direktør i Verti-kal Helseassistanse AS

Hans Olav AlmaasAministrerende direktør i Curato AS

Tom ChristensenDirektør ved KITH

Reføkt

helsebehan

setjenes

kjeden uten hindde forskjellig

ten. Ovekompe

helsere bere ko

rer økte ovning av spesiali

må derfor inn bety

t sett gir det-gevinsten dette

LYKKESMED SAMHANDLINGS-

REFORMEN

SLIK KAN MAN

Visjonen er en-kel, men kom-munestrukturen og manglende incen-tiver vil medføre økte kostnader og større byrå-krati. En stor utfordring blir å ivareta de grunnleggende pasientrettig-hetene, herunder pasientens mulighet for selv å kunne velge.

Dräger Carina - innovation in non-invasive ventilationThe clever-compact Carina is a high-performance NIV ventilator. With its advanced SyncPlus function-ality, ease of operation and portability the Carina will help you put your patients on the road to recovery - quickly and comfortably.

The road to recovery

CONTACT YOUR LOCAL SALES VIA WWW.DRAEGER.COM FOR A PRODUCT DEMONSTRATION

R


MANGE MULIGHETER1. Gjennom store vinduer kan en fra auditoriet over FOR se direkte ned på ope-rasjonsrommene. Man kan følge det som skjer på egen pc-skjerm eller på store skjermer med høyoppløselig (HD) kvalitet.2. Uvanlig filmvisning på No-va Kino i Trondheim.3. Over 200 leger fra hele verden deltok på seminaret.FOTO 1: WWW.STOLAV.NO/FOR

FOTO 2 & 3: MIDGARD MEDIALAB

TIPS

2

1

3

I 2006 gjennomførte Midgard Media Lab og Fremtidens operasjonsrom, sammen

med fl ere industripartnere, verdens første direkteoverførte operasjon i HD til Nova Kino i Trondheim. Bildene ble projisert på et 12 x 5 meter stort lerret, etter å ha blitt transportert gjennom en fem km lang fi berkabel fra syke-huset til kinoen. Senere har dette blitt gjort fl ere ganger i Trondheim. Teknologien bru-kes også til å dele levende bilder og informa-sjon med medisinske sentra over hele verden – og på den måten å knytte kompetanse sammen.

TEKNIKK

Live-overføring av operasjoner i high defenition

INSPIRASJON


FAGLIG INNSIKT

Dyr sparing i Helse-Norge

Norske sykehus sparer seg til fant og gambler med folks helse gjennom å ikke investere i nytt medisinsk utstyr. Bruk av moderne medisinsk utstyr vil gi mer eff ektiv behandling og lavere personalkostnader.

Dagens Nærings-liv er blant de me-dier som i fl ere ar-tikler har påpekt behovet for bedre ressursutnyttelse i helsesektoren.

Der går det frem at billigere løsnin-ger og manglende investeringer i medisinsk utstyr kan gi økte per-sonalkostnader og dårligere eff ek-tivitet, og kan dessuten true pasi-entsikkerheten. I verste fall kan det på sikt gi medisinsk dårlige-re og samfunnsøkonomisk dyrere løsninger.

”Ikke bærekraftig”Nylig tilsatt administrerende di-rektør for Oslo Universitetssyke-hus (OUS), Siri Hatlen, beskriver ifølge Dagens Næringsliv situasjo-nen for medisinskteknisk utstyr i helseforetaket som ”ikke bære-kraftig”.

Alvoret i situasjonen ved lan-dets største sykehus ble også po-engtert av hennes forgjenger Jan Erik Thoresen, som i et notat til sitt styre advarte om at ”Situasjo-nen er kritisk for OUS, og per dato er det ikke lenger midler til å er-statte ødelagt medisinskteknisk utstyr hverken ved Ullevål eller Rikshospitalet.”

Foreldet utstyr ved RikshospitaletI oktober 2008 fi kk styret ved Rikshospitalet en rapport om den foruroligende situasjonen for me-disinskteknisk utstyr (MTU) ved sykehuset. Den slo fast at gjen-nomsnittsalderen på utstyrspar-ken, som er verdsatt til 1,56 milli-arder kroner, er hele 10,3 år. Vide-re ble det konkludert med at nær halvparten av utstyrsparken i lø-pet av 2009 ville være eldre enn gjennomsnittlig økonomisk leve-tid for slikt utstyr. Bare for å opp-rettholde en gjennomsnittsalder for utstyret på 10,3 år, er det iføl-ge styrerapporten nødvendig med årlige investeringer på 160 millio-ner kroner. Rikshospitalets totale investeringsbudsjett for 2009 er på 80 millioner.

Det foreligger en betydelig ska-derisiko for pasienter ved OUS og Rikshospitalet som følge av un-derinvesteringer i MTU og for-eldet utstyrspark. Utstyr som er livsviktig for pasienter har for lengst gått ut av produksjon, og leverandører har i enkelte tilfel-ler måttet reservere seg for servi-ceansvar på grunn av langt over-skredet levetid for utstyret. Det er i tillegg mange eksempler på at ny og ressurssparende tekno-

logier ikke gjøres tilgjengelig for norske pasienter.

Raskere behandling og reduserte helsekøerModerne utstyr reduserer faren for feil, gir større eff ektivitet i pasient-forløpet og kan ved riktig bruk bi-dra til reduserte personalkostna-der. Ved bruk av avansert teknisk utstyr får pasienter raskere til-gang til behandling, og får derved økt livskvalitet og kommer raskere tilbake i arbeid. Flere pasienter kan behandles på kortere tid, og medi-sinsk utstyr bidrar derved også til å redusere helsekøen. Riktig og pre-sis diagnostisering samt eff ektiv behandling bidrar til kortere pasi-entforløp og bedre samfunnsøko-nomi.

Fordi utgiftene til personell og lønn utgjør en vesentlig andel av de totale helseutgiftene, gir bruk av avansert medisinsk utstyr rom for betydelige innsparinger. Det-te perspektivet bør gjennomsyre det fremtidige helsevesenet i langt større grad enn det som er tilfelle i dag. Det rimeligste og mest rasjo-nelle på sikt er at utgangspunktet for hvert innkjøp er hvor mye tid den enkelte helsearbeider kan spa-re på bruk av dette produktet frem-for et annet.

“Moderne utstyr reduserer faren for feil, og gir større effektivitet i pasientforlø-pet.”

Hartvig Munthe-KaasVisegeneralsekretær i Leverandør-foreningen for Helsesektoren (LFH).

OPPRUSTNING

Litt, men ikke nokOslo Universitetssykehus (OUS) fikk 729 millioner

kroner i 2008 til investeringer, hvilket ifølge ledelsen kun var tilstrekkelig til utskiftning av medisinsk utstyr etter sammen-brudd.

Fikk halvert budsjettFor 2009 er investerings-budsjettet til OUS mer enn

halvert til 294 millioner kroner.

7 av 10Hele syv av ti nyvinninger innen helse- og omsorgs-

sektoren de siste tiårene kom-mer fra utstyrsleverandørene.

Dårlig utstyrssatsningMindre enn 5 prosent av helseforetakenes utgifter

går til medisinsk utstyr.

Store lønnsutgifter70 prosent av helseforeta-kenes utgifter går til lønn.

Øker omfangHelse Sør-Øst står for mer enn 50 prosent av alt for-

bruk av medisinsk forbruksma-teriell i Norge.

FAKTA OM MEDISINSKUTSTYR

teriell i Norge.

www.zonare.com

Forhandles av:

-en teknologi for alle!Medical Systems

Tlf 02273, innvalg 2

[email protected]

Softwarebasert

Pasientspesifi kk bildekvalitet uavhengig av bruker

Høyeste kvalitet, lavere kostnad

Miljøvennlig

>>>>

>>

>>

z.one ultra system

Fremtidens ultralyd for alle?

Overskudd til livetFo

to: S

CANP

IX

Fresubin® 2 kcal DrinkEkstra energirik næringsdrikk når matinntaket er vanskelig og mangelfullt.

Velg mellom flere gode smaker som kan gi overskudd til å mestre hver dag.

Fresubin Drink fåes i flere varianter på apotek og hos bandagist.Næringsmiddel til spesielle medisinske formål. Skal ikke benyttes til barn under 1 år. Skal benyttes med forsiktighet til barn mellom 1-6 år.

Helsevirksomheter møter o�e en del felles IT ufordringer: • Usikkert om virksomheten og dagens IT-leverandør �lfredss�ller “Norm for informasjonssikkerhet i helsesektoren”. • Uforutsigbare IT-kostnader og et uforutsigbart servicenivå på IT. • Hvordan fungerer backup systemet? • Hvordan har bedri�en sørget for beredskap for gjenoppre�ng av datasystemene når katastrofe er erklært?

For å løse disse IT u�ordringene leverer Norsk Data Senter i samarbeid med The Online Backup Company og Acento tjenesten

Kontroll IT helse.

De�e er en IT dri� løsning som gir helsevirksomheter kontroll på informasjonssikkerhet og kostnader. Når vi i NDS tegner avtale med en virksomhet, starter vi først med en gjennomgang og status av IT-løsningen. Da merker vi oss avvik som vi re�er gjennom å installere en ny og op�malisert løsning. Ny maskinvare, programvare og konsulen�jenester �nansieres over en leieavtale.

Dere�er overtar NDS dri�sansvaret for datasystemene, gjennom å levere en �erndri� tjeneste �l en fast pris pr måned med garantert respons�d ved feilsituasjon. Kunde har serveren og andre komponenter plassert i sine lokaler. Vi har en overvåkings-agent i systemet som gir melding �l oss når tjenester i IT-systemet er i ferd med å feile, eller det oppstår andre uforutse�e hendelser. Kunde får dermed levert følgende proak�ve IT dri� tjeneste:

• Maskinvare overvåking • Kontroll på Backup / sikkerhetskopier (Automa�sk backup hver na� gjennom Helsene� �l sikre lokasjoner) • Systemoppdateringer • An�virus kontroll • Overvåking av tjenester

Samarbeidsavtale med Norsk Helsene�NDS har tegnet partneravtale med Norsk Helsene�, og er dermed en fysisk del av helsene�et. Dermed kan virksomheter med �lknytning �l det nasjonale helsene�et endelig �nne en partner, som allerede er ekspert på helsebransjens særegne databehov.

Mer informasjonMer informasjon om Kontroll IT helse �nner du på www.nds.no/KITHelseØnsker du et uforpliktende �lbud på Kontroll IT Helse, kontakt Lars Gunnar Fledsberg (NDS) på [email protected] eller 928 41 040.

Sikker IT dri� for helsevirksomheter!

HELE DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET ...doc.mediaplanet.com › all_projects ›...

Documents

Transcript of HELE DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET ...doc.mediaplanet.com › all_projects ›...